ARBEIDSMILJNYTT

Nr 7 Ferdig: uke 25 2012 10. rgang Stoffklipper: Hovedverneombud Brit Lindebrekke Innhold. o Stor kvalitetsforskjell p sjefene o Hy tillit, lavt o Lnn er ikke viktigst for karriere o Sitter seg syke p jobben o Angrer yrkesretning vil heller bli o App-en som redder liv o Handling som behandling Klipp fra Ukeavisen Ledelse 12.04.12 s s s s s s 1 4 5 6 7 8

Men nr du neste dag blir spurt om bli med p klassetur med eldstemann sin klasse er dette en oppgave du godt kan si nei til. Det er dessuten viktig sneke standarden, du m vite hva som er godt nok. Du vil ikke f til alt perfekt, men du kan f til alt godt nok. 21.05.12

Stor kvalitetsforskjell p sjefene

Det er stor kvalitetsforskjell p norske sjefer, mener norske ansatte. 34 Prosent gir nrmeste leder toppkarakter. Like mange gir imidlertid sjefen strykkarakter. Det viser den rlige European Employee Index, en underskelse som i Norge gjennomfres i samarbeid med HR Norge. De norske sjefene gjr det iflge underskelsen drlig p omrder som overordnet ledelse og prestasjonsledelse. Innenfor omrdet prestasjonsledelse scorer de eksempelvis lavt p evnen til sette klare ml (59 poeng), prestasjonsvurdering (58 poeng) og oppflging (60 poeng). Til sammenligning scorer de desto hyere p relasjonsledelse og evnen til gi tillit (72 poeng), oppbakking av ansatte (74 poeng) og involvering (73 poeng). HR Norge og Ennova skriver i rapporten til underskelsen at det er bemerkelsesverdig at det er s mange som er kritiske til sin nrmeste leder. De mener imidlertid at det som verre er, er at det preger hverdagen deres og lysten til bli vrende i virksomheten. Underskelsen viser at medarbeidere med svak leder har en arbeidsglede som er helt nede p 56 poeng i snitt. Til sammenligning har medarbeidere med gode ledere en arbeidsglede p hele 81 prosent. For feminint? Nr det kommer til den mye siden av ledelse, er det ingen som slr de norske sjefene. Ingen andre ledere i Europa er like flinke til involvere medarbeidere, vise dem tillit og gi sttte. Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, har uttalt til Aftenposten at mlet m vre at norske ledere lrer seg beherske bde de mellommenneskelige og de mer konkurransepregede aspektene ved vre leder. Han mener det er grunn til sprre seg om ikke de feminine sidene ved lederrollen er blitt tillagt for stor vekt i Norge, p bekostning av det maskuline. Ledere misfornyde med sjefen Det viser sjef for vrig at ledelseskvaliteten ikke ker markant nr man beveger seg oppover i hierarkiet. Tre av ti ledere mener at deres egen leder har utilstrekkelig ledelseskompetanse. Iflge HR Norge og Ennova str det drlig til med ledelseskompetansen til mellomledere som har personalansvar for andre ledere. Deres resonnement er at dette kan vre n av forklaringene p at s mange ansatte er kritiske til lederen sin: Mange ledere har

Fr deg som sjef

Et par tips om hvordan du kan ve p den tilstedevrelsen som gjerne kjennetegner gode ledere. Ledere har gjerne en noe diffus evne til f oppmerksomhet nr de er i rommet. De har en naturlig evne til ta plass p den rette mten. Dette er noe som kan lres over tid, skriver lederkonsulent Johs Ehrlich i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Her er et par av hans tips: Vr rolig og fokusert vre rolig er selve fundamentet i tilvrelsen. Bruk pusten som et hjelpemiddel nr du kjenner at du stresser og er i ferd med miste fokus. Vit hvordan du oppfattes Hvis du skal endre egen atferd, er det en fordel vite hvordan du blir sett p av andre. Flg med p hvordan mannesker reagerer p deg og be om tilbakemelding fra folk du stoler p. 21.05.12

Finn balansen
En god balanse mellom jobb og privatliv er avgjrende, spesielt for arbeidende foreldre. Det er en ting som er avgjrende for klare balansere jobb og fritid, og det er si nei, skriver About.com. Ved si nei til mye og ja til noe, fr du automatisk prioritert oppgavene dine. Det er viktig at du klarer si ja til de avgjrende oppgavene og nei til de som ikke er viktige. Det gjelder i privatlivet s vel som p jobb. Som forelder vil du alltid havne i uforutsette situasjoner som tar mye tid du ikke foruts. Nr yngstemann har hatt mareritt og er redd for sovne m men bare ta seg et kvarter ekstra ved leggetid, selv om du er midt i en rapport som skal vre ferdig neste morgen. 1

ikke vrt i mesterlre og opplevd og lrt hva god ledelse er. Alt i alt viser resultatene fra European Employee Index at det har skjedd lite i det norske arbeidsmarkedet de siste rene fr 2011. Arbeidsgleden har tidligere vrt fallende, men ser n ut til ha stabilisert seg p 2006 niv. (P i underkant av 69 av 100 mulige poeng). 5900 personer Underskelsen European Employee Index gjres i 25 land i ulike deler av verden. Svar fra 30 000 medarbeidere blir analysert. I Norge har 5900 personer deltatt i underskelsen. Svarene ble samlet inn i januar 2012. 25.05.12

La folk f vite at du er opptatt av kontinuerlig forbedring. Da er det mer sannsynlig at de gir deg nyttig tilbakemeldinger om den jobben du gjr. 31.05.12

Hy tillit, lavt sykefravr

Nr medarbeidere opplever tillit, stolthet og fellesskap p jobben, er sykefravret lavere, viser norsk arbeidsplassunderskelse. Rdgivingsselskapet Great Place to Work Norge utarbeider hvert r en arbeidsplasskring. Det skjer p bakgrunn av medarbeiderunderskelser og kulturanalyser de gjr hos virksomheter som melder seg p og betaler for vre med. I r omfattet underskelsene 40 000 medarbeidere i 49 norske virksomheter av ulik strrelse, og en analyse rdgivingsselskapet har gjort av tallene de har hentet inn, viser at de beste arbeidsplassene har lavere sykefravr enn andre bedrifter. De 20 selskapene som gjr det best p listen over bedrifter med over 50 ansatte, hadde gjennomsnittlig sykefravr p 2,9 prosent i 2011. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 6,7 prosent, og det laveste gjennomsnittet for none nrlig i Norge l p 4,5 prosent, skriver Great Place to Work Norge i en pressemelding. - Der hvor medarbeidere opplever tillit, stolthet og fellesskap, er det betydelig lavere sykefravr. Gode relasjoner mellom ledere og medarbeidere gjr at de ansatte i mindre grad er borte fra arbeid p grunn av psykososiale faktorer i arbeidsmiljet, sier Jannik Krohn Falck, administrerende direktr i Great Place to Work Norge, i meldingen. Han viser blant annet til at de beste arbeidsplassene legger til rette for sttte medarbeiderne ved private og personlige utfordringer. Medarbeiderne sees p som hele mennesker. De ansatte p de beste arbeidsplassene jobber i virksomheter som er i sterk konkurranse og krever mye. Likevel er de alts sjeldnere syke enn gjennomsnittarbeidstakeren. 29.05.12

Pumper lyd ut i kontorlandskapene

Spesialtilpasset lyd tas i bruk mot sty i kontorlandskap. Noe av hensikten med pne kontorlandskap, i tillegg til spare plass og penger, er skape et kontorlandskap som fremmer kommunikasjon, innovasjon og samarbeid. Det kan imidlertid bli for mye av det gode. Over halvparten av arbeidstakerne som jobber i pne landskap er misfornyde med at samtaler foregr i offentligheten p kontoret, skriver The New York Times, som viser til underskelser Berkley-forskere har gjort blant 65 000 personer i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Australia. For ikke bli forstyrret av kolleger, velger mange ta p seg hretelefoner og hre p musikk eller radio p jobben. I New York Times kaller en kontoransatt hretelefonene for de nye kontorveggene. Kontordesignere har begynt ta tak i problemet med sty i landskalp, og en av de nye tjenestene som er kommet p markedet er lydmaskering av kontorer. En spesialtilpasset lyd pumpes da ut i rommet. Den lyder etter sigende som et vindpust eller en vifte, og er satt sammen slik at den maskerer stemmelyd, Dette skal blant annet fre til at du ikke hrer samtaler klart nr de finner stad p litt avstand.

Yngre enn medarbeiderne dine?

3 tips for lede folk som er eldre enn deg ha medarbeidere med langt mer erfaring enn du selv har, kan vre ne utfordring. Kommunikasjonsekspert Jodi Glickman skriver om dette i et blogginnlegg hos Harvard Business Review, og gir blant annet disse tre tipsene: 1: Vr trygg og sterk Snakk med overbevisning og ha som utgangspunkt at ideene dine er gode. 2: Ha et pent sinn Presenter dine egne forslag, men be ogs om meninger og ideer. Gi kollegene dine en stemme. 3: Be om tilbakemelding

Kvinner blir syke av hjemmet

Mens menn blir syke av jobben, blir kvinner syke av hjemmet, viser en ny, norsk underskelse. Underskelsen viser at det er store forskjeller p hvorfor kvinner og menn blir sykmeldt p grunn av mentale lidelser. For kvinner er familie og privatliv hovedrsaken, skriver Vrt Land - Kvinner forteller om problematiske familierelasjoner, stort omsorgsansvar for barn eller egne foreldre som rsaker til en sykmelding. Menn legger vekt p press, konflikter eller omorgansiseringer p jobben, sier Kari Batt-Rawden ved stlandsforskning. 2

I underskelsen har hun intervjuet 30 sykmeldte kvinner og menn om hvorfor de ble syke. Studien er en del av et norsk-svensk forskningsprosjekt om sosiale rsaker til sykdomsfravr, finansiert av Norsk forskningsrd. (NTB) 29.05.12

Godtroende norske ledere?

Norske selskaper sjekker ikke sine samarbeidspartnere, viser ny lederunderskelse. Norske selskaper sjekker i mye mindre grad enn bedrifter ellers i Europa sine leverandrer, agenter og andre samarbeidspartnere. Bare 12 prosent av de norske selskapene bryr seg med finne ut av eierskapet bak slike tredjeparter, mens 50 prosent av selskapene i Europa for vrig foretar slike bakgrunnsunderskelser. Det byr srlig p problemer nr selskapene satser utenlands. Det viser svarene fra Ernst & Youngs Global Fraud Survay 2012, der over 1750 ledere i konomifunksjoner i 43 land verden over er intervjuet om deres syn p korrupsjon og bestikkelser. Dette skriver Ernst & Young p konsulentselskapets hjemmesider. Frykter ikke korrupsjon i Norge Sammenlignet med internasjonalt er det relativt f ledere i norske selskaper som tror at korrupsjon er utbredt i hjemlandet. 14 prosent av norske ledere tror korrupsjon og bestikkelser er et stort problem, mens det er nr 40 prosent av lederne p global basis som mener dette er et stort problem i deres land. 14 prosent er likevel et ganske hyt tall som kan signalisere et ikke uvesentlig problem ogs i Norge. Drlige rutiner Samtidig viser resultatene at norske selskaper i langt mindre grad enn selskaper i andre land har en systematisk tilnrming til foreta bakgrunnsunderskelser nr de inngr et samarbeid med samarbeidspartnere, agenter og andre tredjeparter. - Nesten 50 prosent av de spurte lederne i Norge er enige i at investeringer i nye markeder innebrer ny og kt risiko. Dette er en langt hyere andel enn for bde Vest- Europa og resten av verden. Det er da oppsiktsvekkende at bare 29 prosent av de norske lederne rapporterer ha rutiner og prosedyrer for bakgrunnsunderskelser, mot 51 prosent i Vest Europa og 56 prosent p verdensbasis, sier Elisabeth Roscher, partner og leder for Ernst & Youngs norske granskningsenhet.

Krav til HMS og internkontroll

Sprsml: Bedriften vr bestr av ca 100 ansatte. Vi produserer avansert elektronikk til oljeindustrien og har hyt kvalifiserte medarbeidere som stiller store krav til organisering av virksomheten vr.[] N har tillitsvalgte for ingenirene tatt opp sprsmlet om vi har oppfylt helse-, milj- og sikkerhetskravene innenfor det psykososiale arbeidsmiljet. Han har etterlyst skriftlig dokumentasjon p rutiner som han har listet opp som flger: saksbehandling av arbeidskonflikter (mobbing/ trakassering), regulering av arbeidstiden (bl.a. oversikt over stillinger som faller utenfor arbeidsreglene), regler for varsling av kritikkverdige forhold, regler for bruk av IT-utstyr, samt behandling av personalopplysninger. Han mener det kan vre flere aktuelle omrder vi skal ha skriftlige rutiner p. Er vi pliktige til innfre skriftlige rutiner p disse omrdene, hva sier loven? Svar: Det flger av arbeidsmiljloven og forskriftene (spesielt Internkontrollforskriften) at virksomheten skal oppfylle kravene til forsvarlig helse-, milj- og sikkerhet. Innen omrdene som den tillitsvalgte har listen opp, skal virksomheten ha interne regler for, som ogs er plagt i lov/forskrift. Det flger bl.a. av personopplysningsloven at arbeidsgiver skal srge for systematisk internkontroll med behandling av personopplysninger. Med visse unntak gjelder det en alminnelig plikt til ha rutiner for varsling, jf arbeidsmiljlovens 3-6. Arbeidstilsynet plegger bedrifter innfre rutiner for behandling av mobbing/trakassering, med hjemmel i internkontrollforskriften. Det blir stadig strre fokus p HMS og kravene til systematisk internkontroll. Og et godt, systematisk HMS-arbeid vil p sikt gi positive konomiske resultater, slik at det ikke bare gjelder oppfylle lovens krav, men dette er i aller hyeste grad til beste ogs for bedriften. SBDL v/advokat Nils H. Storeng

29.05.12

Kunsten delegere
delegere kan vre en kunst. Det kan skje p ulike niver og det er viktig at medarbeideren som fr oppgaven kjenner omfanget og hvilken myndighet han eller hun har. Det svenske magasinet Chef har imidlertid gtt helt konkret til verks, og har laget en lang liste over administrative oppgaver du kan delegere. Dette er noen av deres forslag: Arrangere interne evenementer

Vi har ansvar for det vi gjr og for det vi lar vre gjre.

Opprett en arbeidsgruppe eller festkomite. Sannsynligvis vil du se kreativiteten blomstre 3 lede mter bytte om p rollene p et mte ker respekten deltakerne imellom. I tillegg vil du lre noe om hvordan menneskene i organisasjonen din fungerer. Avtale mter Dette er ogs rollerullering. Den som har booket mtet blir antakelig ogs litt ekstra nrvrende i mtet. Utarbeide grunnlagsinfo til mter, prosjekter eller prestasjoner Medarbeidere er eksperter p sine omrder. La ekspertisen snakke. Skrive referater dokumentere hva som har skjedd i et mte er viktig, men stjeler tankekraft. Bruk i stedet tankene dine til drive mtet framover. 06.06

stifte familie, noen har ftt barn og da vil lnnen vre viktig, sier Bolstad. 4 - Man ser ogs p lnnsstatistikken at lnnen flater ut etter at man fyller 40, og da er det kanskje ansvar og ledelse som er viktigere. 06.06.12

Ildsjeler viktigere kommunale planer

for

suksess

enn

Lnn er ikke viktigst for karriere

Viser nye underskelse fra Econa. Norske konomer mener det f mer ansvar p jobb har en sammenheng med at man klatrer p karrierestigen. Det viser interesseorganisasjonen Econas nyeste underskelse. - Vr hypotese var at lnn var den viktigste delen av begrepet gjre karriere. Derfor ble vi overrasket over at lnn havnet p en femteplass nr de spurte svarte p hva de mener kjennetegner en karrierestige, sier administrerende direktr Tom Bolstad i Econa til E24. Ipsos MMI har p vegne av Econa spurt over 4000 personer om hva som er den viktigste bidragsyteren til en karriere. kt ansvar De fleste svarer mer ansvar er det viktigste bidraget: - Det de responderer p er at kt ansvar er et tegn p at man gjr en karriere. kt ansvar er ogs tegn p at man gjr en god jobb, en anerkjennelse p det man har gjort. Derfor er mer ansvar den viktigste indikatoren p at det gr riktig vei, sammen med andreplass som er f lederstillinger som igjen innebrer personalansvar, sier Bolstad til E24. Lnn kommer p 5. plass nr det gjelder hva konomer legger i det gjre karriere. Lnn kommer langt lavere ned enn hva vrig befolkning legger i det gjre karriere. N er vel heller ikke konomene blant dem som kommer drligst ut i lnnsforhandlinger her i landet. Lnn viktig for de unge Iflge underskelsen er det viktigste for de under 40 r. - De unge er mer opptatt av lnn. Det henger sammen med at man er i en etableringsfase. Man skal kanskje

Distriktskommuner kan ikke kjpe eller planlegge seg til suksess. Studien Suksessrike distriktkommuner tar for seg 15 distriktkommuner som har hatt god utvikling i sysselsetting og bosetting de siste ti rene. Rapporten forsker finne fellestrekk som kan forklare suksessen. Noe av det mest overraskende er at faktorer som beliggenhet, inntekter og kommunal planlegging ser ut til spille liten rolle for nringsutvikling og befolkningsutvikling i kommunene. Det er for eksempel f kommuner med store kraftinntekter p suksesslisten. Gode improvisasjoner Suksesskommunene skiller seg heller ikke ut med ha spesielt gode planer. Eller som en ordfrer sier det: Planer kan ofte komme i veien for gode improvisasjoner. Lokal utviklingskultur og ildsjeler kombinert med fleksible og pne organisasjoner som evner gripe muligheten som dukker opp, ser ut til vre viktigere enn penger og planer. Studien er laget i regi av Distriktsenteret, et offentlig kompetansesenter for distriktsutvikling. - Mens den offentlige debatten om distriktsutvikling nesten utelukkende handler om penger, er det helt andre ting som gjr at distriktskommuner lykkes. Denne studien br vre en tankevekker for bde sentrale og lokale politikere, sier Halvor Holmli, direktr i Distriktssenteret. Smdriftsfordeler Studien viser ogs at flere av kommunene utnytter det de kaller smdriftsfordeler. Det er kort vei mellom ideer og beslutninger i sm organisasjoner. Alle snakker med alle. Det gir kunnskapsdeling og tillit p tvers av fag- og sektorgrenser. Suksesskommunene legger mer vekt p tilpasning og fleksibilitet enn p regler og kontroll. De har en kultur som gjr dem i stand til gripe muligheter som oppstr, skriver forskerne. Ildsjeler Lokale ildsjeler er ogs for skape positiv utvikling i en distriktskommune. Men de fr ikke til stort alene, de er avhengige av samarbeidspartnere og medspillere i kommunen. Kanskje trengs det en lokal ildsjelspolitikk skriver forskerne.

Studien er gjort av Telemarksforskning i samarbeid med SINTEF og Menon. Arbeidet er basert p statistiske data, nettverksanalyser og fokusintervjuer med representanter for 15 suksessrike distriktskommuner. Kommunene som er omtalt i studien er Mely, Trna, Vikna, Frya, Hitra, Sandy, Austevold, Bykle, Sirdal, Lyngdal, Evje og Hornnes, Seljord, Fl, Gol og Hemsedal. (NTB) 14.06.12

resten av mitt liv.

Nytt fra Arbeidstilsynet 14.06.12

Ny rapport arbeidsliv

om

mobbing

norsk

Sitter seg syke p jobben

By og strekk og gode ergonomiske vaner kan hjelpe. Noen av de typiske kontorplagene er smerter i rygg, nakke, skuldre, samt det som gjerne kalles musearm. Selv om de fleste bedrifter har investert i moderne ergonomiske kontormbler, er det fortsatt altfor mange som sitter seg selv syke. Verste konsekvens av drlige vaner og feil sittestilling p jobb er langtidssykemelding, sier fysioterapeut Jarle Marheim i Storebrand Helseforsikring i en pressemelding. Fysioterapeuten mener at de tre vanligste tabbene blant kontoransatte er gal innstilling p bord og pult, drlig planlegging av arbeidsdagen og at arbeidet sluker alt av oppmerksomhet. Han sier det er viktig ta kroppens signaler p alvor, selv om plagene ikke alltid oppleves som alvorlige i starten, og viser til at det er mye lettere forebygge enn behandle denne typen plager. P en gratis nettside lansert av Storebrand Helseforsikring gir Jarle Marheim tips om hvordan man kan forebygge muskel- og skjelettplager gjennom Jarles jobbstrekk. P siden finner du rd om ergonomi og riktig sittestilling, pluss en instruksjonsfilm med velser som kan spilles av p egen pc. Jobbstrekkvelsene motvirker og forebygger de negative effektene av stillesittende kontorarbeid. Dessuten er de fine fordi du blir bevisst kroppen din og den belastningen du selv pfrer den gjennom arbeidsdagen, forklarer Jarle i pressemeldingen.

07.06.2012 Mobbing p arbeidsplassen er en del av hverdagen for mange norske arbeidstakere. Forskning ved STAMI viser langtidssammenhenger mellom mobbing, helseproblemer og frafall fra arbeidslivet. Arbeidslivsrelatert mobbing omfatter situasjoner p arbeidsplassen der en person over lengre tid fler seg systematisk utsatt for negativ behandling av en eller flere andre personer p en slik mte at han eller hun ikke klarer forsvare seg mot disse handlingene. I motsetning til andre former for trakassering, for eksempel seksuell trakassering og rasisme, dreier mobbing seg ikke om enkeltstende episoder, men derimot om en vedvarende situasjon der utilbrlige eller krenkende handlinger systematisk er rettet mot en eller flere arbeidstakere. Mobbebegrepet er dermed nyttig for vise at handlinger som kan vre bde subtile og alminnelig forkommende, kan oppleves som dypt krenkende dersom de utfres mange nok ganger over tid. P landsbasis utsettes nesten 15 prosent av norske arbeidstakere for gjentatte mobbehandlinger fra ledere og kolleger i lpet av en vanlig arbeidsuke. En femtedel av disse utsatte arbeidstakerne rammes av s alvorlig grad av mobbing at de finner det vanskelig hndtere situasjonen de befinner seg i. Les mer om rapporten her

Utsett ikke til i morgen det som kan glede deg i dag

Klipp fra Ukeavisen Ledelse 08.06.12

Karriere = ansvar
gjre karriere er et begrep vi stadig omgir oss med. Men hva legger vi i det? Noen tror kanskje at karriere betyr hyere lnn. Det er ikke tilfallet nr Econa har stilt sprsmlet til over 4000 personer. Flest svarer at mer ansvar er det viktigste bidrag til karrierestigen. Deretter kommer at man lykkes og trives i sitt arbeid og hyere lnn.

Jeg er interessert i fremtiden, for der skal jeg tilbringe

- Karriere mles ikke i kroner og re, sier administrerende direktr Tom Bolstad i Econa i en pressemelding. Tallene er hentet fra Econas samfunnsbarometer, blant 2.199 medlemmer og 2.098 fra vrige befolkning. 5 Flere klipp fra Ukeavisen Ledelse 08.06.12

Angrer yrkesretning vil heller bli ingenir

Halvparten av norske arbeidstakere angrer p valg av utdanning. Mange ville valgt ingenirstudier hadde de kunnet velge p nytt. 17 prosent ville studert til bli ingenir i stedet for ta den utdannelsen de har i dag. Ingen andre studieretninger er like populre. Det viser en landsdekkende underskelse blant 16 000 ledere og 1000 arbeidstakere som Respons Analyse gjorde for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice i april og mai 2012. Blant menn er det 28 prosent som ville valgt ingenirutdanning, mens kvinnedelen er p 8 prosent. P andreplass kommer konomiutdanning med 9 prosent, p tredje hndverkerutdanning med 8 prosent. Radikalt jobbskifte Underskelsen viser at spesielt unge arbeidstakere under 35 r har annet arbeid enn de har utdannet seg til. Hvorvidt det er frivilling at man ikke jobber med noe som er relatert til utdannelsen, eller om det er fordi man fortsatt venter p drmmejobben vites ikke. - Tallet er uansett hyt sier direktr Stein Andr Haugerud i Proffice. Nr vi samtidig vet at halvparten av alle ansatte gjerne hadde studert noe annet hadde de kunnet velge p nytt, er det ogs sannsynlig at en god del rett og slett har forlatt den yrkesretningen de pekte ut for seg selv i sin tid, tilfyer han. Studievalgene ble likevel ikke tatt helt i blinde i sin tid. De aller fleste, 75 prosent, begrunner det med interesse for fagfeltet. Deretter kommer trygg jobb grunnet behovet for arbeidskraft innen dette feltet (30prosent), og p tredjeplass muligheter for hy lnn (19prosent). President i Norges Ingenir og Teknologorganisasjon (NITO), Marit Stykket, synes tallene er gledelige. Samtidig skulle hun nske at unge mennesker fikk den ndvendige innsikten i realfag p et tidligere tidspunkt, slik at de slapp angre senere i livet. - Nr vi vet at det er et behov for tusen ingenirer i Norge, er det klart at det er synd at s mange skulle nske de valgte ingenirutdanning. Det forteller meg at vi m gjre noe med holdningene til realfagene blant unge mennesker, sier Stykket. Kompetansemangel Underskelsen viser at nr halvparten av norske ledere er bekymret for at virksomheten ikke vil f tilgang til ansatte med nok og riktig kompetanse de neste rene. En tredjedel mangler en strategi for hvordan de skal lse denne utfordringen.

44 prosent er bekymret. Innen olje og gass er hele 58 prosent redd for at det blir en kompetansebrist i nringen. Denne bekymringen gjenspeiler arbeidsmarkedet slik vi opplever det, sier Haugerud. Underskelsen viser at mange norske virksomheter allerede er godt i gang med rekruttere fra utlandet. 20 prosent av lederne har aktivt hentet inn arbeidskraft fra utlandet, mens 28 prosent har rekruttert arbeidsinnvandrere som allerede er i Norge. Olje- og gassbransjen er de ivrigste, her svarer 58 prosent av lederne at de allerede har hentet folk fra utlandet. Det finnes flere tiltak en virksomhet kan iverksette for forbedre seg p en eventuell kompetansebrist. Underskelsen viser at 54 prosent har en strategi for dette, og det mest populre tiltaket gr p kompetanseheving av den arbeidskraften man allerede besitter. Det kan vre i form av omskolering, kursing og videreutdanning. Rekruttering fra utlandet kommer frst p fjerdeplassen, med 17 prosent. Vender blikket innover Andre populre tiltak som nevnes er se p andre rekrutteringskanaler i rekrutteringsarbeidet, samt vurdere lnnsstruktur og bonusordninger for f tak i riktig kompetanse. - vende blikket innover kan vre vel s viktig som hige etter helt ny arbeidskraft. Ansatte som allerede kjenner virksomheten har definert et fortrinn. Dessuten, at arbeidsgiver investerer i ansatte i form av etterutdanning kan ogs gi kt motivasjon og lojalitet til arbeidsplassen. Bare srg for lage avtaler som gjr at kompetansen forblir i virksomheten ogs etter endte kurs og studier, sier Haugerud. Brits kommentar: Har sett mange annonser og innslag om at det er skort p ingenirer. Dette kan vre med p ke interessen for dette faget. Hva m vi gjre for f lreryrket til bli like interessant og populrt? For behovet for lrere/pedagoger blir stort det ogs, og der er det vanskeligere rekruttere via arbeidsinnvandring. 08.06.12

Fremdeles f kvinner i ledelse

Kvinneandelen i konsernledelsen i ASA-er der staten er inne som dominerende eier har gtt ned, melder Kapital. Bladet Kapital har i en strre artikkel tatt for seg kjnnsbalansen i norsk samfunns- og nringsliv. Oversikten de presenterer er bred og omfattende, og for nringslivets del viser den blant annet at kvinneandelen blant daglige ledere i ASA-selskaper ligger p 6,5 prosent. Til sammenligning er kvinneandelen blant daglige ledere i vanlige aksjeselskap 14 prosent. Gr man over til statlig eide selskaper, s viser opptellingen at kvinneandelen blant administrerende direktrer er 15 prosent. I ledergruppene i de samme

selskapene er det 27 prosent kvinner, i styrene er kvinneandelen 41 prosent. Mens kvinneandelen i styrene har gtt opp, har kvinneandelen i konsernledelsen i ASA-er hvor staten er dominerende eier gtt ned, konstaterer Kapital, som viser til at kvinneandelen i konsernledelsen i disse 6 selskapene ligger p ti prosent, mens den i 2003 l p 16 prosent. Nina Johannessen, seniorrdgiver ved Likestillingssenteret, sier til Kapital at tallene de presenterer generelt sett er nedslende. Spesielt tankevekkende synes hun det er at det ikke er flere kvinner i ledelsen i de statlig eide selskapene. 11.06.12

som kjennetegner det gode arbeidsmiljet. Hver ansatt noterer ned sine egne fem kjennetegn. Alle ansattes forslag danner grunnlaget for stemme over hvilke fem om dagen vr virksomhet skal ha. Fem om dagen er en nyttig velse for lfte arbeidsmiljet i bedriften! (Rdet for psykisk helse)

E-postsjekk distraherer
ta en pause fra innboksen gjr oss mindre stresset, og vi konsentrerer oss bedre om jobben, skriver forskning.no. Mange av oss tar stadig en titt p eposten for se om det er kommet noe nytt, men den stadige skiftingen mellom vinduene p skjermen frer til at vi fr jevnt hy hjertefrekvens. Iflge forskerne bak en amerikansk studie er slik hjertefrekvens et tegn p at kroppen er i hy beredskapsmodus. Hjerteslagene til mindre stressede mennesker vil heller vre mer varierte. Vi konsentrerer oss ogs bedre uten e-post, og vi utfrer jobben vr grundigere. (forskning.no) Tema frstehjelp

Lykkelig utvikling p jobben

Helse, stabil privatkonomi og muligheten til utvikle seg selv p jobben. Dette er faktorene som topper en svensk lykkeunderskelse. En lykkeunderskelse blant 5000 svensker gjort p oppdrag fra HR-konsernet Wise group, viser at utvikling p jobben kommer svrt hyt opp, melder Svenska Dagbladet. Muligheten til f utvikle seg p jobb havner p tredje plass, etter helse og stabil privatkonomi. Stefan Rossi, administrerende direktr hos Wise, er overrasket over at de finner en tettere sammenheng mellom faktorer som utvikling p jobb/ det ha det gy p jobben og lykke enn mellom familie og lykke. Familiesituasjonen kommer frst p 13.plass, etter en lang rekke jobbfaktorer. Utgangspunktet for underskelsen, var at Wise group nsket et grunnlag for si noe om hvilke jobbfaktorer som driver lykke. Den jobbfaktoren som korrelerte mest med lykkeflelsen var utvikling. Nest viktigst av jobbparametrene var det vre stolt av arbeidsgiveren sin.

App-en som redder liv

N kan du laste ned en frstehjelpsapp p smarttelefon. App-en kan ke sjansen for redde liv nr ulykken er ute. Det er frstehjelpsleverandren Sngg utenfor Kristiansand som har utviklet frstehjelpsapp-en: - Vi har hatt en visjon for iPhone ute et dryt r allerede, men android-utgaven er helt ny, opplyser salgssjef Asle Farestad i Sngg. 66 000 personer har lastet ned iPhone-utgaven, og n venter vi spent p se hvor mange som vil ha androidversjonen. Vi registrerer et jevnt tilsig p mellom 500 og 1000 nedlastninger pr mned, opplyser Farestad. Frsteversjonen av app-en er utviklet videre p basis av tilbakemeldinger fra brukerne: - For at hjelpemidlet skal bli brukt og oppleves nyttig, m vi ha en pen dialog med brukerne slik at app-en stadig blir bedre, mener han. Gratis frstehjelp Frstehjelpsapp-en kan lastes ned gratis: - Vi vil ikke kommersialisere frstehjelp, understreker Farestad, og legger til at mlet er gjre det enkelt hjelpe. Frstehjelp kan utgjre forskjellen mellom liv og dd for et menneske i en livstruende situasjon. Vi nsker kort og godt gi brukerne noe i tillegg til produktene vre, sier han. Risikoanalyser Nytt er ogs at frstehjelpleverandren oppdaterer sin forhandler til foreta risikoanalyser ute hos sine kunder: - Vi har knyttet til oss en rekke forhandlere p landsbasis, forhandlere som satser p verneutstyr i full bredde inkludert frstehjelp og vi vil bidra til gi dem en bedre kompetanse til gjennomfre

Les mer om underskelsen og se hele lykkelisten hos Svenska Dagbladet.

Klipp fra HMS-magasinet nr 3/12

Fem om dagen for et godt arbeidsmilj

Her er Rdet for psykisk helses fem om dagen for et godt psykososialt arbeidsmilj: Hils nr du kommer p jobb og gr hjem fra jobb. Ros andre og motta ros. Mest mulig pen informasjon skaper et godt arbeidsmilj. Felles tidspunkt for lunsj. Vr til hjelp for dine kolleger. Lag virksomhetens egne fem om dagen for et godt arbeidsmilj. Sett dere ned sammen og diskuter hva

risikoanalyser. P basis av risikovurderingene kan brukerne lettere definere sine behov. - Dette er ikke noe hokus-pokus. Vi prver rett og slett hjelpe forhandlerne vre med tenke tankerekka: Hva kan g galt? Hvilken skade kan oppst? Er det strst fare for sr og kuttskader, kjemikalie- og yenskader, brannskader eller bruddskader? Sier Farestad. 7 Frstehjelpskontrollen Risikoanalyser er en viderefring av Frstehjelpskontrollen. Nr noe har skjedd, er det for seint kjpe og etterfylle kompresser og forbindingssaker. Frstehjelpsutstyret m vre p plass og komplett til enhver tid, og selv om de fleste arbeidsplasser har anskaffet seg utstyret, er det ogs mange som mangler et system for regelmessig etterfylling og kontroll, iflge Farestad. - Det er her frstehjelpskontrollen kommer inn i bildet, forklarer han. Vre forhandlere srger kort og godt for kontrollere og etterfylle frstehjelpsutstyret ditt, sier Asle Farestad i Sngg AS. Skrblikk p arbeidslivet ved Peter Chr. Koren, bedriftsrdgiver og foredragsholder:

- Hun sluttet i 2010, svarte driftssjefen. Hun var i gruppen vi sa opp fr polakkene kom. Hadde hun vrt her, hadde du ikke sluppet unna med aldri ha AMUmter. Det siste var vel i 2010? - Jeg trodde at hun endelig skjnte at de mtene var bortkastet tid, sa daglig leder. Vi trenger HMS i praksis. Gode rutiner, s tilsynet ikke klager. Han snudde seg mot BHT-konsulenten. - Hva lnner vi forresten dere for? Burde ikke dere bde ha fortalt oss at vi mangler verneombud og foresltt rutiner p det som er viktig her? - Du krevde minimumskontrakt, svarer HMSkonsulenten. Og da vi ppekte noen mangler i rapporten i fjor, sa du at om vi maste, fikk kontrakten g til noen annen. - Da m jeg alts gjre det ogs, brummet daglig leder. Alt m jeg gjre selv. Det er for galt at dere ikke tar HMS-ansvaret mer p alvor. Det er ikke lenge jeg kan lukke ynene, fr alt blir galt. Kanskje visste han ikke engang selv hvor rett han hadde. Denne artikkelen er skrevet av Olav Kvernes for Idbanken Inkluderende Arbeidsliv. Du kan finne gode virksomhetseksempler p www.idebanken.org

Frstehjelp nskes
Et folkeeventyr, nesten fra virkeligheten. - Frstehjelp, takk, ropte daglig leder. Han satt med en liste. Inspektren som akkurat gikk, la igjen en liste over prosedyrer som manglet eller mtte forbedres i HMS-systemet, og varsel om plegg. - Hvorfor er ikke dette p plass, ropte daglig leder. Det haster, og de neste ukene m vi ha fokus p neste store ordre. - Hvorfor ordnet ikke du dette fr han kom, spr han driftssjefen. Jeg har jo sagt at HMS-oppgavene er delegert til deg. - Ja, men du sier alltid at andre oppgaver haster, sa driftssjefen. Jeg har hatt for mye gjre lenge. Men da du ropte frstehjelp, trodde jeg du var drlig, s jeg tok med hjertestarter. Han smilte innfult. - Kan noen bruke en slik? Jeg lrte frstehjelp p HMS-kurs i 1980, men da fantes det ikke slike. - Hadde sykepleieren vr vrt her, hadde hun kunnet det, sa HMS-konsulenten fra BHT. Han var i beredskap under tilsynet for sprsml om tilknytning og BHT. Daglig leder hadde sagt ja til betale for n time, pluss reisetid fra nabobyen. Har dere en slik, br alle her kunne bruke den. Men det er ikke tid til snt i HMS-kurset som dere har kuttet til 15 timer. - Men verneombudet, da? N var daglig leder fortvilet. Hun m da kunne ta prosedyrene i en fei? - Verneombud, sa driftssjefen. Vi har da ikke verneombud. - Tys! Daglig leder lot seg ikke pille p nesen. Det str jo der, hovedverneombud er Lise Krangnes. Da Arbeidstilsynet spurte hvorfor hun ikke var med, sa jeg at hun var p nattskift. Hun er vel det, siden hun ikke kom?

Handling som behandling

Sykmeldte p Voss mtes for gi hverandre bedre selvflelse. De ver p bli modigere. De vil finne tilbake til arbeid de kan trives i og f bedre helse av. Det kan vre en stor utfordring si fra til kolleger og ledere om hvordan du nsker bli mtt etter et lengre sykefravr. - Du kan lett fle deg lavere p rangstigen nr du blir sykmeldt lenge. En del av identiteten din blir borte, sier Ann Karin Atters. Hun har deltatt p kurset Handling som behandling. - Det er lett tape kontakten med arbeidsplassen, uten at du egentlig merker det. Derfor blir det s viktig ikke fle seg alene nr du er sykmeldt, sier hun. Fr skape selv Liv Jorun Solstad og Lars Skorpen hadde ideen til kurset. De arbeider i konsulentfirmaet Aktrene. De understreker at deres rolle er vre tilretteleggere. Her ligger poenget: Det er deltakerne selv som i stor grad skaper innholdet. - Mye handler om f tilbake kontrollen over egen situasjon, og bli i stand til legge planer. Derfor er dette et opplegg der det er naturlig at kurslederne er tilbakeholdne. Mer ansvar overlates til dem som deltar. Det har vist seg vre vellykket, forteller Solstad. Hospitanten overbevist Astri Remme er HMS-sjef i Voss kommune. Hun har hospitert p hele kurset. Hun nsker at det etter hvert skal bli et fast tilbud til langtidssykemeldte. Bde forskere og andre har vist stor interesse for opplegget. Remme mener det vil vre interessant om ogs andre vil bruke metoden.

- Det er avgjrende oppleve at man er i en sammenheng ogs som sykmeldt. Her har sykmeldte ftt en sterk stemme, som vi alle kan lre av. Det viser hvor viktig denne typen kurs er, sier hun. Mestring skapte flere ideen De som deltar forteller at opplegget var svrt vellykket. De ble utfordret p mange ting. Til gjengjeld fikk de gode opplevelser av mestre utfordringene, kt selvtillit og egne ideer til gode lsninger. 8 - Hadde jeg kommet p dette kurset fr, hadde jeg vrt tilbake p jobb et halvt r tidligere, sier Atters. Ogs Ingeborg Dugstad Tn og Gudrun Nes er fornyde deltakere. De tviler p om de hadde ftt til like god tilrettelegging p arbeidsplassen uten dette kurset. - Vi snakket bare om muligheter, og hva vi mtte gjre for lykkes. - Tenk deg alle lederne som sitter p tilbudssiden. Men hvordan kan de hjelpe folk som ikke vet hva de vil? Det er det deltakerne har kommet fram til: De vet hva de vil, og de vet hva som skal til, sier Solstad. - Mitt rd til sykmeldte kolleger er i alle fall helt klart, sier Gudrun Nes: Bli med p kurset hvis du kan! LO sttter Tor Idar Halvorsen i LO har beskt deltakerne p Handling som behandling. Han er svrt positiv til opplegget: - Dette prosjektet er interessant fordi det har en ny tilnrming, sier han. - Det er veldig bra at de som sliter, fr mulighet til mtes jevnlig og bygge hverandre opp og lage konkrete planer. Det er i gods, sosialdemokratisk nd. Handling som behandling Det frste kurset hadde tte deltakere Deltakerne mtes n dag i uka. De er langtidssykmeldte, enten helt eller gradert. En tredjedel av kurset er satt av til fysisk og mental trening, resten til kulturtema og tema som deltakerne selv foreslr. Deltakerne selv informerer interesserte om tilbudet. Kurslederne har frst og fremst rollen som tilretteleggere. Mlet er at oppstarten i arbeidet etter sykefravr skal bli god, og hindre nye sykefravr.

Sl et slag for vernetjenesten Vernetjenesten ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lrenskog skaper blest om sine verneombud. Med Verneombudets dag og heldagsseminar forteller de hvem de er og hva de gjr. I vr rykket vernetjenesten ved Ahus ut med stand i Glassgata i det nye sykehuset. Her vanket det informasjon, kaffe og boller:

- Mlet vrt med Verneombudets dag er informere alle ansatte om vernetjenesten ved sykehuset, hvordan vi er organisert og hva vi gjr, forteller hovedverneombudet Finn W Halvorsen. Vi nsker profilere tjenesten og gjre den mer kjent for sykehusets folk, understreker han. Verneombudets dag ble arrangert for frste gang i r, men hvert halvr holder vernetjenesten ogs et heldagsseminar: - Mlet med verneombuds-seminaret er faglig pfyll, ke kompetansen i vernetjenesten, styrke samholdet og diskutere strategier, planer og felles utfordringer, forklarer Halvorsen. Stor arbeidsplass Ahus er en stor organisasjon og arbeidsplass for over 9000 mennesker. Vernetjenesten er organisert i trd med organisasjonskartet for sykehuset. - Snn har det ikke vrt alltid, sier Halvorsen. Men han mener at en slik organisering er avgjrende for at tjenesten skal f innflytelse p viktige beslutninger som tas og som vedrrer de ansattes arbeidsmilj. - Vi er finne bde p sykehusets internett- og intranettsider. Her legger vi ut nyhetsbrev fem seks ganger i ret. Kvalitet og HMS Selv sitter Halvorsen i vervet som foretakets hoververneombud. Med seg har han assisterende foretakshovedverneombud Morten Grnlie, seks divisjonsverneombud og koordinerende verneombud for forskjellige avdelinger, i tillegg til de lokale verneombudene. Til sammen er de i alt ca.170 verneombud. - Det er en sammenheng mellom kvaliteten p det arbeidet vi utfrer og HMS, mener, mener Morten Grnlie. Derfor jobber vi for at HMS-arbeidet skal vre en selvsagt del av lederansvaret i foretaket. Dette betyr at HMS skal prioriteres p lik linje med vrige driftsoppgaver, kvalitetsarbeid og konomi. - Vi mener dette er viktig fordi godt forebyggende HMS-arbeid er god konomi, og fordi godt HMSarbeid gir fornyde medarbeidere som trives p jobb og som yter gode helsetjenester, understreker han. Tffe omstillinger 2011 var preget av tffe omstillinger og krevende utfordringer for Ahus. Sykehuset gikk med underskudd i fjor, og skuta er enn ikke kommet p rett kjl. - En krevende konomi er energitappende og tar oppmerksomheten bort fra de oppgaver som ledere og ansatte er satt til utfre, nemlig tilby gode helsetjenester til befolkningen, sier Halvorsen. Osloprosessen Sykehuset overtok mange funksjoner- og oppgaver for Oslo i lpet av fjorret. I denne omstillingsprosessen befant Ahus seg i en annen situasjon enn Oslo. 9 - Sykehusene var ikke synkrone. Ahus fikk oppgaver og ansvar fra Oslo, men manglet folk. Dette var krevende for alle parter, ogs for vernetjenesten, sier Halvorsen.

Han mener imidlertid at organisasjonen har gtt seg til i r: - Nye rutiner er p plass, n str det p en del arealer og utstyr, legger han til. - Men det har vrt spennende ogs, understreker han. Vi har ftt nye kolleger og nye enheter, blant annet fra Follo og Ski. - Fr dere folk til stille som verneombud i slike tider? - Ja, vi har ftt flere gladmeldninger i forbindelse med valg av verneombud. Flere ganger har valget faktisk gtt til votering. Dette vitner om engasjement, konstaterer Finn Halvorsen fornyd. 9 Klipp fra HMS-magasinet nr 3/12

Grnne jobbvinnere

arbeidstakere

blir

App for personlig verneutstyr

N kan en app for Iphone eller iPad hjelpe deg med finne riktig verneutstyr i jobben. Med denne app-en kan du bla deg gjennom et tusentalls artikler p norsk, svensk, dansk, estisk eller engelsk. Hele sortimentet finnes tilgjengelig med produktbilder og tilhrende informasjon, opplyser leverandren Skydda. Favoritter og viktige dokumenter kan lagres eller sendes p e-post. Gjennom funksjonen butikkfinner, finner du nrmeste forhandler av produktene. App-en skal utfylle den tradisjonelle papirkatalogen og finnes gratis p App Store. Du kan ogs f vist bilder p skjermen og f informasjon som produkttekster, sertifiseringer og teknisk informasjon. Ved se p kartet, kan du s ske opp nrmeste forhandler av produktene. For ytterligere opplysninger, g inn p nettsiden http://www.skydda.no

Ny datamus
En ny svensk datamus kan brukes vekselvis i bde hyre og venstre hnd i fem forskjellige posisjoner som tilpasses av brukeren. Datamusen Oyster Mouse har ti ulike arbeidsvinkler, fem for hyre og fem for venstre. Med et klikk endrer du musens arbeidsvinkel for mindre muskelbelastning i en ellers statisk arbeidsposisjon. Datamusen leveres bde med USBkabel og i en oppladbar trdls versjon. Den har ti programmrbare knapper for forenklet og effektiv arbeidsflyt, som for eksempel klipp og lim med tekst og bilder. For ytterligere informasjon, g inn p nettstedet www.norlink.no

Grnne arbeidstakere, og da ikke grnn i betydningen uerfaren, men jobbskere med miljfaglig kompetanse, kan bli framtidens vinnere p arbeidsmarkedet. En av fem norske ledere sier i en underskelse at de vil rekruttere medarbeidere med miljfaglig bakgrunn i lpet av de neste par rene. Innenfor olje- og gassbransjen svarer hele 41 prosent av lederne at de vil ha grnne medarbeidere i sine selskaper. I bygg- og anleggsbransjen sier 35 prosent av lederne at dette kan bli aktuelt i nr framtid. - At spass mange vil rekruttere grnn arbeidskraft synes vi er positivt. Det gjenspeiler det vi opplever hos vre kunder, nemlig et kt miljengasjement og vektlegging p brekreftig utvikling, ofte som en del av bedriftens samfunnsansvar, sier Per Bergerud, prosjektleder for konseptet Proffice Green jobs. Ingenirer og konomer Bergerud understreker at kandidatene ikke ndvendigvis trenger ha en ren miljfaglig utdanning, men at de like gjerne kan vre ingenirer og konomer som p grunn av sitt miljengasjement har tilegnet seg miljfaglig kompetanse etter endt utdannelse. Underskelsen kartlegger ogs hva som er rsaken til at bedriftene vil rekruttere medarbeidere med skalt grnn kompetanse. 45 prosent svarer at bedriftens strategi for samfunnsansvar krever det, mens 32 prosent mener det vil gi bedriften et konkurransefortrinn. ker inntjening Srlig i privat sektor mener rekrutteringsselskapene at dette er viktig. I denne sektoren er det mange som mener at en slik satsing bidrar til ke inntjeningen og kutte kostnader for bedriften. Underskelsen er gjennomfrt av Respons Analyse AS, p oppdrag av bemanningsog rekrutteringsselskapet Proffice. Grunnlaget bestr av 1.650 norske bedriftsledere. (NTB)

15.06.12

Sladder per e-post

1 av 7 bedriftsmailer var sladder, viser studie. En analyse av 600 000 e-post ble gjort etter Enonkollapsen viste at en av syv e-poster inneholdt lite annet enn sladder. Analysen er gjort av Eric Gilbert, assistant professor ved Georgia Techs School of Interactive Computing, og han sier til Management Issues at det er liten grunn til tro at mnsteret er annerledes i andre store selskaper. Det hres ikke bra ut at det flyter spass mye sladder rundt i e-postkommunikasjonen i bedrifter, men

Klipp fra Ukeavisen Ledelse 11.06.12

Gilbert minner om at sladder er en viktig form for kommunikasjon. Han sier at sladder gjerne er den mten vi lrer hverandre kjenne p, og at de i denne studien har sett p sladder som en mte dele sosial informasjon p. Forskernes utgangspunkt er med andre ord positivt. Analysen hans viser imidlertid at negativ sladder var tre ganger mer vanlig enn positiv sladder.

10