Download as pdf or txt
Download as pdf or txt
You are on page 1of 19

Nr 1/2013, 7.

rgang

TEMA :

Kultur
fyller 25 r!

Informasjonsmagasin fra Tynset kommune

Rolf Norsen ble ansatt som kor og teaterinstruktr p Tynset p slutten av 70-tallet. Han var sentral i teamet som startet planleggingen av kulturhuset p Tynset. Norsen ble siden leder for Hedmark Teater p Hamar. Hedmark Teater hadde avdelinger p Kongsvinger, Elverum og Tynset. Norsen kom til Tynset og ledet avdelingen her til han gikk av med pensjon for to r siden. Hedmark teater ble omorganisert, skiftet navn til Teater Innlandet og det ble kjempet med nebb og klr for beholde avdelinga p Tynset. Koblingen mellom profesjonelle og amatrer som er selve kjernen i teateret p Tynset ville ledelsen p Hamar g bort i fra. Dette gikk ikke nordsterdalskommunene med p. For gjre en lang historie kort ble det vedtatt i fylkeskommunen at teateret i Fjellregionen skulle best. Det fikk navnet Ttrafo, en forkortelse for samarbeidende kommuner Tynset, Tolga, Rendalen, Alvdal, Folldal og Os. Dette ble en egen enhet fra 1. januar 2010. Betine Fiskaa Johannessen fra Oslo fikk jobben som ny leder av teateret. Hun er dramapedagog og instruktr, og tok med mann og barn og flyttet til Tynset. Det sto i annonsen at det var en fordel om man hadde en tilknytting til regionen, men jeg tok sjansen likevel. Rolf Norsen hadde opparbeidet et enormt nettverk, hvilket jeg drar nytte av. Til tider kan det ikke ha lokal tilknytting vre en ulempe. Det sette sammen prosjektgrupper tar lengre tid for meg, jeg kjenner ikke folk, det tar tid bygge opp nye nettverk, men heldigvis er Kai her som bindeleddet mellom da og n. Kai Findal er poteten i teateret. Kai har med alt av teknikk gjre, og ellers alt annet. Det er veldig kjekt ha en p lnnslista som kan s mange ting, roser Betine. Det er kanskje letter ramse opp hva denne mannen ikke gjr. I oppsettingen Caf Noir som har premiere p Savalen 24. mars, har Kai gjort alt fra oversettelse av stykket til rigge lys, vre regiassistent og vikarierende skuespiller. Og selvflgelig er det han som skal rigge ned igjen ogs, kommenterer sjefen. En dag i uka er billedkunstner Kjell Akeren med i teamet. Akeren er billedkunstner med bakgrunn fra Statens kunsthndverk og designskole og som maler og grafiker fra vestlandske kunstakademi. Akeren jobber med scenografi , kulissemaler har ansvar for det visuelle utrykket. Teaterets arbeidsoppgaver kan i flge Betine deles p fire ulike omrder: Egne produksjoner, bistand til eksterne produksjoner, kursing og nettverksbygging. Vi fr jevnlig henvendelser fra teatergrupper, skoler eller andre som allerede har produksjonen p plass, men som nsker vrt bidrag i produksjonsplanlegging og gjennomfring, enten det gjelder skoleforestillinger, revyer og konserter. Vi kan bidra med instruksjon, regi, teknisk kompetanse, scenografi, hjelp til sknadsskriving, vi har tilbud om verkstedplass og gir bistand til lage rekvisitter. Ttrafo tar ogs initiativ til egne produksjoner. Mlet med disse produksjonene er skape aktivitet i regionen, bde for amatrer og profesjonelle innen teater. Blant disse kan nevnes Gruva musikkspillet om Rstvangen Gruver og den kommende Mord p Caf Noir. Vi kurser eksempelvis innen fortellerkunst, teaterimprovisasjon og maskelaging. Kursaktivitet er noe vi nsker gjre mer av framover, sier Betine. En gang i ret arrangerer Ttrafo nettverkssamling som skal vre et mtested for teaterinteresserte i regionen. Her fr man faglig input, og det er mingling, samtaler og teater. Det skal vre en blanding av bde faglig og sosialt innhold, hvilket er nyttig for bli kjent med folk i regionen. Betine benytter anledningen til oppfordre folk til komme p disse samlingene. Teateret har ogs et fagrd som mtes fire ganger i ret. I fagrdet mter representanter fra alle medlemskommunene, som regel kultursjefene. For et teater med tre ansatte er dette rdet viktig som samtale organ og noen kaste ball med, ppeker Betine. 24. mars er det alts premiere p stykket Caf Noir p Savalen. Foruten denne egenproduksjonen er Ttrafo for yeblikket involvert i et prosjekt med kulturskolen p Os og et filmprosjekt i Rendalen. Kommunen bruker oss og det er vi glade for. For oss er de viktigste arbeidsverktyene kunnskap, erfaring og engasjement. Disse verktyene skal brukes til utforske, utfordre og utvikle teaterlivet i regionen, poengterer Betine Fiskaa Johannessen.

Teateret for regionen

Hedmark Teater er Rolf Norsens livsverk. Jeg er fristet til si at det sammen med kulturhuset, har betydd alt for kulturlivet p Tynset, sier Kai Findal, som er den eneste av dagens tre ansatte som har vrt med siden starten.

PORTRETTET
Nr. 1/2013

Tekst og foto : Ingrid Eide

02

Nr. 1/2013

03

Klimaspalten

Endelig! Snart pske igjen!


Informasjonsmagasin Tynset kommune Nr. 1/2013, 7. rgang
Utgiver Tynset kommune 2500 Tynset Redaksjonen Arild Einar Tren (rdmann og ansv. redaktr) Morten Often (ass. rdmann) Bersvend Salbu (ordfrer) Beate Hjertager (kultursjef ) Mary Anne Bakos (helse- og omsorgssjef ) Per John Valle (teknisk sjef ) Bent Kvisle (utdanningssjef ) Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj) Inger Stubsjen (leder for plan, bygg og geodata) Kari Skjulhaug (avd.leder Servicetorget) Ingrid Eide (fotograf og journalist) Kontakt Telefon: 62 48 50 00 Epost: postmottak@tynset.kommune.no Annonsering i informasjonsmagasinet Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og bistand med utforming av annonsemateriell. Kontakt vedrrende annonsering og priser INGRAFO 2540 Tolga Telefon 62 11 71 99 Epost post@ingrafo.no

Tidlig pske, med sol over kritthvite vidder, appelsin og kvikklunsj, kan det bli finere?
Vi tar grdig i mot sola, etter mneder med mrketid, sn og kulde. For kaldt har det vrt i vinter ogs, skikkelig nordsterdalsvinter med minus 30 p gradestokken. Ikke s lenge, men lenge nok for oss, og for fltten! Fltt, dette ekle dyret som kommer snikende inn p oss, og suger seg fast, og vokser seg stor fr vi oppdager den. Som oftest gr det bra, men Lars Monsen ble skikkelig syk av det han mener var et flttbitt. Fltt er eksempel p et dyr som sprer seg innover landet ettersom gjennomsnittstemperaturen stiger, men noen skikkelige kalddager holder den p avstand. Det er bra. Da er vel klimaendringene avlyst igjen, da? Neida, de lever i beste velgende. Havisen smelter, og dyr som lever i havet vokser seg strre p grunn av hyere havtemperatur. Det er langt borte, og betyr lite for oss. Verre er det nr NRK viser mennesker p sydhavsyer som allerede har mistet dyrkingsjorda, og som n bygger flomvoller for forske berge ya fra bli slukt av havet. Men det blir liksom ikke vr kamp det heller. EU har satt seg ambisise klimaml, 20-20-20. Innen 2020 skal EU-landene redusere sine klimagassutslipp med 20 %, spare 20 % energi, og ha 20 % fornybar energi. Politikken baserer seg p tre hovedprinsipper: Energisikkerhet, kt konkurranseevne og brekraftig utvikling. EUs satsing p fornybar energi vil bidra til skape nye jobber, konomisk vekst, bedret konkurranseevne og utvikling i distriktene. EU sliter i dag, men satsingen p fornybar energi er i gang i flere land. Tyskland har gtt enda lengre og vil ha 80 % fornybar energi innen 2050. Solenergi er kommet ned p et prisniv som gjr det aktuelt for mange benytte denne energikilden, og antall paneler p taket vokser voldsomt. NHOs rskonferanse i januar i r slo fast at det er viktig satse p vannkraft som kan eksporteres til EU i perioder med lite vind og sol, for supplere markedet med fornybar energi. Samtidig er det et ml for Norge produsere gass til Europa, som erstatning for kullkraftverk. Gass produsert p norsk sokkel er den mest miljvennlige gassproduksjonen, og vil redusere klimagassutslippene. Dette betyr igjen at det i overskuelig fremtid vil vre behov for produsere alternativ ren og fornybar energi lokalt ogs. Holmen Biovarme utvider sin produksjon av energi basert p lokal flis til fjernvarme i de nye sentrumsbyggene som er under planlegging og oppfring. Tynset kommune skal utfre prveregistreringer med solceller p taket av rdhuset, mellom elgene. Kaldt og klart vr med forholdsvis mye solinnstrling allerede fra februar til mars kan vre veldig positivt. Energisparing er likevel like viktig. Tynset kommune skal gjennomg hele sin bygningsmasse for se hvor man kan sette inn sttet for spare energi; isolering, skifte av vinduer, drer, ventilasjonsstyring, lys. Det nye byggefeltet har ftt nye og fine gatelys med LED-lysprer. Disse sparer inntil 80 % av energien sammenlignet med tradisjonelle lysprer, inneholder ingen skadelige miljgasser, og skal spare vedlikeholdskostnader. 23. mars er det Earth Hour igjen, denne rlige begivenheten nr vi slr av lyset i en time fra kl 20.30. Initiativet til dette kom fra WWF i Australia, som p denne mten satte skelyset p verdens miljutfordringer. Siden har aksjonen bredt seg, og i fjor deltok over 130 land over hele kontinentet. Nord-sterdal kraftlag mler den enkelte kommunes strmreduksjon i denne perioden, og da er det som vanlig viktig at vi p lokalt plan i alle fall slr nabokommunene! Sttt opp, sl av lyset, inviter naboen p et glass rdvin (fairtrade, de har det p vinmonopolet, miljfyrtrnet) og en miljquiz, eller ta med deg og ungene ut p ski eller aking det er nesten fullmne! Kilder: Cicero (Senter for klimaforskning: www.cicero.uio.no) og NHOs rskonferanse 2013

Fotomontasje 1. omslagsside Myldrehuset Ingrafo Grafisk utforming 2013 INGRAFO www.ingrafo.no Opplag 3.600 Trykk Flisa Trykkeri AS

04

Nr. 1/2013

Ordfrerens side
Kultur for alle!

Kultur, idrett og fellesskap er noe av det som virkelig gir mening her i livet

Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

Vi kan med rette fastsl at vi har et meget godt og variert kulturliv i kommunen vr. Det myldrer av liv ret rundt i ulike foreninger og lag, idrettsmiljet, og i store og sm samfunnshus. Vre anlegg og den lett tilgjengelige naturen gir ogs stimulans til utve og nyte kultur av alle slag og former. Kulturhuset vrt har forsterket og gitt oss enda flere arenaer for utve og nyte kulturtilbud. 25-rsjubilanten fortjener virkelig et trefoldig hurra! Da kulturhuset ble pnet for 25 r siden var det ganske enestende i sitt slag her til lands. Modellen med et allaktivitetshus med store saler i et regionsenter var ikke s vanlig. Fr denne tiden var det samfunnshusene og grendehusene som regjerte rundt omkring, mens det kun var de store byene som hadde kulturhus. Det tenke p denne mten for et regionsenter var nettopp for gi enda en dimensjon til det lokale og regionale kulturlivet. Det var ogs et yrende kulturliv fr kulturhuset kom p plass, men kulturhuset ble en arena for enda strre arrangement og et videre spekter av tilbud. Tilreisende og lokale profesjonelle aktrer fikk mulighet vise seg frem i strre grad og i full blomst, og ikke minst samspillet mellom amatrer og profesjonelle aktrer og instruktrer har gitt oss mange store og sterke opplevelser etter at kulturhuset ble pnet.

Plasseringen og modellen for kulturhuset vrt er en av de viktigste suksess-faktorene; midt i sentrum i tilknytning til rdhuset. Dette har frt til at det hele tiden er aktiviteter og folk innom i ulike rend. Videre er plassering av kafeen som et hjerte og mteplass i bygget genial, med lett tilgang til galleri, bibliotek og ymse mterom og saler like ved. Legekontoret, helsestasjon og servicetorget fyller ut p de andre sidene. Alle disse forskjellige funksjonene og virksomhetene, sammen med kulturaktivitetene, skaper liv og rre i bygget fra tidlig om morgenen til sent p kveld, og gir den viktige pulsen og det dynamiske livet i bygget. Og hva har vi ikke ftt oppleve og deltatt p av ulike oppsetninger i alle sjangre og strrelser gjennom disse 25 rene? Blandingen og totaliteten av de minste aktiviteter for amatrer og de sreste uttrykk fra tilreisende profesjonelle, samt den jevne pulsen av folk fra hele regionen p scene eller i sal, har resultert i suksessen Tynset kulturhus. Kultur og foreningslivet fr, og sammen med kulturhuset blomstrer ogs i kommunen vr. Det er et av vre varemerker at vi deltar i et utall av aktiviteter bde nr det gjelder kultur og idrett, det blomstrer rett og slett hele ret p den fronten. Her ligger fortjenesten hos vre egne innbyggere, som driver lag og foreninger, stiller opp p dugnad, bygger lokaler, og engasjerer seg helhjertet som driftere og

deltagere. Alle disse fortjener en stor takk, og det gr ikke an sette stor nok pris p deres innsats for lokalsamfunn i hele Tynset kommune; dere er viktige! Som kommune skulle vi gjerne hatt mer midler vi kunne bruke for sttte opp under slik god aktivitet av alle slag, og vi prver etter beste evne der vi kan. Kulturfondet og idrettsfondet er godt mottatt, og kan gi noe stimulans, og vi har n bestemt oss for vekke opp igjen Kulturprisen. Vi hper den ogs kan inspirere til innsats. Men hvorfor er vi s glad i vrt mangfoldige kultur- og idrettsliv, foreningsliv, friluftsliv? Trenger vi egentlig kultur, er det noen som har spurt seg. Er det ikke nok med ha midler til dekke de mest basale behov, s som hus, mat og klr? Da er kanskje svaret noe i retning av at kultur og idrett og fellesskap er noe av det som virkelig gir mening her i livet, og som skaper tilhrighet og livsglede. Derfor er vrt rike kultur- og idrettsliv s avgjrende viktig for vr kommunes og regionens ntid og fremtid. Vrlig hilsen Ordfrer Bersvend Salbu

Nr. 1/2013

05

Et hus

tre kultursjefer
Da Turid hrn ble kultursjef i 1977 gikk det ikke lang tid fr hun blste liv i de gamle kulturhusplanene p Tynset. Rambu hadde fram til da hatt rollen som kulturhuset p Tynset.
Tekst: Ingrid Eide

Turid hrn ble kultursjef i 1977. Foto: Ingrid Eide / Ingrafo

I Rambu hadde kultursjefen selv mang en gang ligget med blselampe tint frossent vann og utstyr. N ville Turid hrn og hennes nrmeste medarbeidere, kor- og teaterinstruktr Rolf Norsen og biblioteksjef Jon Ole Hokstad bygge for framtida. De la fram planen for davrende ordfrer Per N. Hagen som tente p ideen. I 1981 ble det nedsatt en komite som skulle st for utredning av nytt kulturhus. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, og lokaliseringsdebatten var i gang. Lokaliseringsdebatter ligger dypt forankret i den norske folkementaliteten, kommenterer Turid hrn trt. Dette ble en debatt som bde

engasjerte og provoserte i tynsetsamfunnet. Fra 1983 og fram mot pningen av kulturhuset i 1988 ble det skrevet spaltemetere med artikler og leserbrev i lokalavisene. Kulturhussaken var oppe flere ganger i bde formannskap og kommunestyre. Der satt biblioteksjef og senere kultursjef Jon Ole Hokstad. Spennende tid og harde diskusjoner Jeg hadde flere hatter ta vare p, men det var ikke snakk om habilitet p samme mte som i dag, kommenterer han. Hokstad ser tilbake p denne perioden som en utrolig spennende tid. Det var en fest, egentlig. Vi jobbet sammen i et

kjempeteam for noe vi trodde p. Kulturhuset var gjenstand for politiske tffe diskusjoner, og debatten engasjerte hele tynsetsamfunnet, forteller Hokstad, som tok over som kultursjef etter Turid hrn i 1993. Han vil bermme venneforeninga ledet av Ellef Re som gjorde en kjempejobb med innsamling av penger til kulturhuset. Til sammen samlet de inn 1,3 millioner kroner. Entusiasmen for kulturhuset var overraskende nok strre ute i grenden. Innbyggerne der ga i gjennomsnitt mer enn sentrumsbefolkningen. De dro p studieturer til andre kommuner i landet som hadde bygget kulturhus. De to tidligere kultursjefene mener at Tynset likevel var en pionerkommune ved tenke funksjon og innhold. Jon Ole ppeker at ingen norsk kommune, stor eller liten, hadde brukt s mye penger p kulturhus som Tynset. Ikke det de klarte finne ut. Det var i en startfase tenkt bygge idrettshall og kulturhus sammen, men etter disse studieturene trakk idrettsforeninga seg ut og med et ln p to millioner bygde de Tynsethallen. Dette ble et lykkelig valg for begge parter. pne drs politikk Kulturhuset skulle vre et samlingsted, et hus for alle og hvor folk skulle fle seg hjemme. Gunn Hvamstad som kulturhusleder la inn en stor og visjonr innsats, ppeker Turid. Den pne drs politikk med stor tilgjengelighet og billig leie for barn og ungdom var et viktig prinsipp. Det er med stor glede jeg ser at dette prinsipper fortsatt etterleves, sier hrn.

Fra byggingen av kulturhuset. Foto: Tynset kommune (arkivfoto)

06

Nr. 1/2013

Da kommunen overtok lokalene etter Domus ble de eksisterende romlsningene frende for utformingen av kulturhuset. Det ble ogs bevilget 10 millioner ut over de 43 millionene som kulturhuset kostet for bygge helsesenter vegg i vegg. Kulturhuset skulle ha mange funksjoner. Det ble en krevende prosess f optimale lsninger til alle tiltenkte funksjoner. I etterpklokskapens lys ser rhn at det var behov for strre lager og plass til produksjon av teaterkulisser. Det lses n ved leie lokaler til dette formlet utenfor huset. Biblioteket skulle vre hjertet i huset og slik ble det! Et galleri skulle ogs ha sin plass. Det handler om vre modig og tenke hyt og stort, men begynne smtt. Det er noe med holde p en ide og ikke slippe den av syne. At funksjonene endres over tid er jo helt naturlig, sier hrn ettertenksomt. Opplevelser og kompetanseheving Hokstad mener det i hovedsak er to viktige konsekvenser av at Kulturhuset ble reist. Bde tynsetingen og regionens befolkning ville ellers aldri ftt de kulturelle opplevelsene. Det er noe annet sitte i en gymsal hre konserter eller se teater. Det andre er kompetansen som er bygget opp om det tekniske rundt oppsettinger som lyd, lys, regi og teaterkunnskapen for vrig. Samarbeid mellom profesjonelle og amatrer, mellom skole og etableringer som Nor-Dst og Consertenensemblet hadde vi nok heller ikke ftt. Beate Hjertager tok over som kultursjef etter Hokstad som pensjonerte seg sommeren 2007. Det skjer veldig mye p kulturfronten i Tynset kommune, og jeg er imponert over hvor mange dyktige ressurspersoner som finnes her. Store lokale produksjoner er mulig med de profesjonelle rammene kulturhuset gir. Hedmark teaters lokalavdeling p Tynset, n Ttrafo, har nok spilt en viktig rolle for nivet, mener Beate. Hus for alt Det er en gjennomgende trd for aktiviteten i huset at her skal det vre plass bde for oppleve og utve, plass for profesjonelle og amatrer. Det gjelder ikke bare scenen, men ogs galleriet. En gang Beate hjalp en kunstner med henge opp kunst til ny utstilling i Galleri Elgen, kom et par elever fra Tylldalen skole innom Galleriet. Har dere vrt i et galleri fr da? spurte kunstneren. Ja, vi har stilt ut her sjl vi, svarte barna.

Fra tilreisende samarbeidspartnere har kultursjefen ftt mange tilbakemeldinger p hvor flott det er med et s levende kulturhus. Her er det liv hele tiden. Det er kamp om plassen. Vi har mange ganger nsket oss et ekstra rom over Smea. Veslesalen er tatt i bruk som kinosal igjen. Det finnes mange eksempler p kulturhus som str p stas mesteparten av uka, og bare tas i bruk i forbindelse med konserter og forestillinger, sier Hjertager. Skolene bruker kulturhuset mye, spesielt skolene i Tynset sentrum, men ogs grendeskolene har hatt sine forestillinger her. Barnehager og skoler har hatt utstilling, og kulturskolen har sine lokaler her. Barna fr oppleve en profesjonell ramme, og de fr et nrt forhold til huset fra de er sm. Kultursjefenes hydepunkter Av hydepunkter i sin tid som kultursjef fra 1977 til 1993 velger Turid blant veldig mange trekke fram konserten med Arja Sayonma i 1991. Kong Olav var nettopp dd og Irak-krigen var nettopp i gang. Salen var stapp full og det var elektrisk stemning i Tynset kulturhus. Hokstad trekker fram egenproduksjonen Hulda og Garborg. Men det mest overraskende og kanskje morsomste i min tid er etableringen av Dansekompaniet som engasjerer s sterkt og n har mellom 130 og 150 dansere. All re til Ingunn Roaldset, Torhild Mlen Storli, Daniel Strand, Tanja Korban for det, sier Hokstad. Beate Hjertager mener at Barnas Verdensdager representerer det vi vil kulturhuset skal vre. Et hus for alle uansett alder eller bakgrunn, et sted for utfolde seg vise fram ulike kunstneriske uttrykk, et sted lre noe nytt, et sted for et mangfold av sjangre og uttrykk, et sted for den gode opplevelsen. Fokus i jubileumsret Kulturhuset er avhengig av ansatte fra flere tjenesteomrder for gi folk som kommer til huset en best mulig opplevelse: renholdere, vaktmestere, kafansatte, billettselgere, bibliotekansatte, servicetorg, kinomedarbeidere, ansatte ved kulturkontoret og Ttrafo. Alle har vi hver vre oppgaver med et felles ml. Dette har vi satt litt ekstra fokus p i forbindelse med jubileumsret, og vi har s langt arrangert to inspirasjonssamlinger for ansatte der vi sammen ser p hvordan vi kan forbedre rutinene vre og yte enda bedre service utad: gi de som besker kulturhuset en god opplevelse, avslutter Beate Hjertager.

Politiske mter
Mars - juni 2013
19.03. 09:00 Formannskapet 21.03. 18:00 Kommunestyret 04.04. 09:00 Formannskapet 18.04. 09:00 Formannskapet 16.05. 09:00 Politikerdag 23.05. 09:00 Formannskapet 06.06. 09:00 Formannskapet 11.06. 18:00 Kommunestyret 20.06. 09:00 Formannskapet Se forvrig ajourfrt kalender p www.tynset.kommune.no

Lrdagspent
Tynset gjenvinningsstasjon Lrdag 4. mai, 1. juni, 22. juni, 13. juli, 3. august, 24. august og 5. oktober kl. 1114
Ordinr pningstid tirs og fre kl. 1119

Kvikne mobile gjenv.stasjon Lrdag 11. mai kl. 912


Mandag 3. juni, 1. juli, 5. august og 2. september kl. 1418

Ta vare p miljet bruk gjenvinningsstasjonen!

Nr. 1/2013

07

Tynset bibliotek

en livskraftig 125-ring
Tynset bibliotek har faktisk 125-rsjubileum i r og samtidig feirer vi bibliotekets 25 r i Kulturhuset!

Tekst : Tone Thorsen Strte

I 1987 var Tynset bibliotek pakket ned i containere. Biblioteksjef Jon Ole Hokstad i forgrunnen

Selve grunnleggeren av Tynset folkebibliotek er Olaf Rst. Han testamenterte sin private boksamling p om lag 800 bind til Tynset kommune. I 1888 ble disse bkene satt sammen med tidligere bker, plassert i Rambu og kalt Olaf Rsts Mindes folkeboksamling. Gr vi enda lenger tilbake i tid, vil en finne at forlperen til folkebiblioteket var leseforeningen Selskapet for religise skrifters forening. Foreningen startet opp p grden Nebye 3. februar 1833 av 12 menn. Leseselskapene var et resultat av opplysningstidens ideer om utbredelse av kunnskap og kultur. Allerede den gang kjempet de for et fritt utln. Videre fikk Tynset sogneselskap i 1842, med bakgrunn i Formannskapslovene og kommunalt selvstyre i Norge, organisert et almuebibliotek for hele prestegjeldet. Etter 2. verdenskrig eksisterte det fire bibliotekenheter i Tynset: Olaf Rsts Mindes folkeboksamling og boksamlingene i Brydalen, Fset og Tylldalen. Enhetene fikk et formelt samarbeid. I 1959/1960 ble Olaf Rsts Mindes folkeboksamling flyttet til Stamnesgrden i Parkveien, og biblioteket tok da over lokalet etter gamle Grnn bakeri.

19. oktober 1987 i lokalene i det gamle Domus-bygget, som var kjpt opp av Tynset kommune. Det l i tilknytning til Rdhuset. P grunn av store stvplager mtte biblioteket holde stengt en periode, og biblioteklokalet mtte vaskes ned. Brydalen, Fset og Tylldalen filialer ble lagt ned i tidsrommet 1989 og 1993. Kvikne filial er foresltt nedlagt mange ganger, men flyttet hsten 2011 inn i skolen, og kombinasjonsbiblioteket Kvikne bygdebibliotek ble etablert. Tynset har de siste 25 rene hatt et veldrevet bibliotek med bde hyt utln og stort besk. Biblioteket var tidlig ute med registrere samlingen i en database, og har ivret etter flge med i bibliotekutviklingen. Et pulserende hjerte i kulturhuset og lokalsamfunnet Tynset bibliotek bestr i dag av hovedbiblioteket i Rdhuset og Kvikne bygdebibliotek. Hovedbiblioteket er en del av Kulturhuset og ligger sentralt plassert ved hovedinngangen til Tynset rdhus/kulturhus. Slik blir biblioteket Kulturhusets og Rdhusets utstillingsvindu. Biblioteket har utviklet seg til et mtested for innbyggere og tilflyttere. Ved at vi har mange lnere og beskende fra nabokommunene, merker vi at Tynset er regionsenter. Med sine godt og vel 1150 besk i uka ligger biblioteket i toppskiktet nr det gjelder antall besk. Det br ogs nevnes at Tynset bibliotek lner ut det dobbelte av gjennomsnittlig utln p landsbasis. I trd med revidering av Bibliotekloven, har Tynset bibliotek som mlsetting sette bde formidling og opplevelse hyt. Vi er derfor stolte over ha etablert bokbad for voksne og fortellerstunder for barn. Det tette og gode samarbeidet med Kulturkontoret og Ttrafo gjr det mulig for oss gjennomfre disse arrangementene. Ved bruke tid p lage utstillinger, fr vi trukket fram ulike sider av den innholdsrike mediesamlingen. En god utstilling er bde opplevelse og formidling. I tillegg kommer folkebibliotekets tradisjonelle oppgaver, som er tilby bker og annet materiale for lesing og kunnskapsinnhenting. Formidling foregr ikke bare i bibliotekrommet, men ogs p nett. Der har biblioteket en webskside og en Facebook-side. Tynset bibliotek initierte hsten 2011 et samarbeid mellom bibliotekene i regionen, nemlig Kortreiste lesetips p nett. Der finner du en ny bokanbefaling hver uke. I fjor ble Tynset bibliotek tildelt Bibliotekprisen for Hedmark 2011.

Kjellaug Kotte Fiskvik p jobb i biblioteket i Stamnesgrden i Parkveien

Like fr jul i 1974 flyttet biblioteket inn i forelpige lokaler i Rdhuset. Biblioteket l der Veslesalen ligger i dag, men fordelt p 2 etasjer. Fr flyttingen til dagens lokaler, ble tynsetingene bedt om lne flest mulig bker, mens resten av bkene ble pakket ned i containere. Biblioteket var da stengt i flere mneder. Med Jon Ole Hokstad som biblioteksjef, pnet nye Tynset bibliotek

08

Nr. 1/2013

Et myldrende liv
Tynsetingene er ivrige brukere av folkebiblioteket viser statistikken. Ikke minst gjelder det antall besk. Vr besksteller p hovedbiblioteket viste 60 000 beskende p biblioteket i fjor det utgjr 10,8 besk pr innbygger. Tynset bibliotek, inkludert Kvikne bygdebibliotek, lnte ut 49 250 bker, filmer, tidsskrifter og lydbker til barn og voksne (fjernln er inkludert). Dette utgjr i gjennomsnitt 8,9 utln pr. innbygger. Utln ved skolebibliotekene er ikke medregnet. De rlige utlnstallene viser en moderat kning. Her er noen tall for hovedbiblioteket: Gjennomsnitt 33 utln pr time i pningstiden Gjennomsnitt 45 besk pr time i pningstiden (dvs nrmere 1 besk pr minutt)

Suksess med Ordfrerkaf


Ordfrer Bersvend Salbu og rdmann Arild Einar Tren var nylig ute for teste kafkulturen p Tynset!

Kilder: Grndalen, Kristin Kleppo: Tynset folkebibliotek 1888-1994. Oslo 1995. Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Bind 3: Topografi, geologi og historie. Trondheim 1978. Tynset biblioteks rsmeldinger

Areal- og landbrukspolitikk ble naturlig nok hovedtema da ordfrer og rdmann p Landbrukets hus kantine under sin kafrunde nylig.
Tekst og foto: Ingrid Eide

Glade mottakere av Bibliotekprisen for Hedmark 2011. Tone Thorsen Strte (t.v.) og Ellen Lie. Foto: Inger Marie Bergene

Nyttige lenker
Bibliotekets hjemmeside http://www.tynset.kommune. no/3432.4054.Bibliotek.html

Bibliotekets webskside http://asp.bibits.no/tynset.fb

Kortreiste lesetips http://kortreistelesetips.blogspot.no/

Dette var annonserte kafmter, som et ledd i bygge terskelen for ta kontakt med kommunen enda mere ned. Denne terskelen er i utgangspunktet lav, men ute i andre miljer sitter praten kanskje lsere og diskusjonen sammen med andre bringer fram ideer og innspill, sier Bersvend som med dette nsker mte folk der hvor folk mtes og diskuterer, nemlig p kaf. Domuskafen, Waagan, Landbrukets hus og butikken i Tylldalen og Kvikne var steder de beskte og hvor sentrumsutvikling, strukturering av reiselivssatsingen, ris og ros rundt rundkjringer, arealutnytting, setertilskudd og landbruksutvikling ble diskutert. Et gjennomgende tema var ogs nringsutvikling og hvordan ledige nringslokaler kan fylles. Med seg tilbake til Rdhuset fikk ogs ordfrer og rdmann innspill om bidra til et hugg skogen prosjekt for pne utsynet mot bygda og Glomma fra innfartsveiene. Nr det gjaldt andre direkte foresprsler om arbeidskraft gjennom rekrutteringsprosjektet Placement kunne rdmann henvise til Vingelen Utvikling som har oppflgingsarbeidet etter den store rekrutteringsmessa i Nederland i januar hvor alle kommunene i regionen deltok. Vi har gjennomfrt kafrunde en gang tidligere med stor suksess, det ble det n ogs. Dette er noe vi hper kunne gjre et par ganger i ret. Vi fr god respons nr vi er ute, mye skryt, mange innspill og faktisk lite skjenn, sier en fornyd Salbu som i en hektisk ordfrerhverdag nsker prioritere slike mter.

Nr. 1/2013

09

i Tynset bibliotek Torsdag 18. april kl. 19.00


Ordfrer Bergsvend Salbu nsker velkommen. Bokbader er se Ingeborg Borgos. Arrangementet er en markering av Tynset biblioteks 25 r i Kulturhuset.

Bokbad

Torbjrn Frvik : KINA


Kveldens bokbad er viet Kina. Dette veldige rikets eksistens kan spores 4000 r tilbake, og Midtens rike er sledes verdens eldste eksisterende sivilisasjon. Landets befolkning p over en milliard utgjr en femtedel av jordens befolkning. Med sin rike historie og kultur slutter Kina aldri fascinere. Kina er i dag en fremadstormende nasjon, som konomisk puster Vesten i nakken. Torbjrn Frvik er forfatter, tredobbel vinner av Brageprisen og vinner av Cappelenprisen. Han har skrevet 9 bker, og jeg vil tro forfatteren og hans stemme er godt kjent for de fleste. Det blir et interessant bildeforedrag hvor Frvik tar utgangspunkt i disse tre bkene: Kina: En reise p livets elv Midtens rike: En vandring i Kinas historie Maos rike: En lidelseshistorie

Fortellerstunder for barn


Snipp, snapp, snute p en pute

Hsten 2011 startet TTRAFO og Tynset bibliotek et samarbeid om fortellerstunder for barn. Vi har hatt som ml gjennomfre fem fortellerstunder i lpet av et r, p lrdager i biblioteket. Fortellerne har vrt lokale krefter. Muntlig fortellerkunst er en slags minimalisert teater, hvor fortelleren bruker f rekvisitter. Det er vanlig at fortelleren inkluderer barna i fortelling p et eller annet vis, henvender seg direkte til sitt publikum, inkluderer dem i sang, bevegelse eller lignende. En fortelling skal bde hres og oppleves. Etter fortellerstundene har vi hatt formingsaktiviteter for barna i biblioteket. Fortellingen er et godt utgangspunkt for en formingsaktivitet med tema hentet fra historien. Fortellerstundene har blitt populre, etter hvert s populre at vi har vokst ut av vrt opprinnelige lokale. Det er ogs moro se at fortellerstundene har spredt seg til nabokommunene. Vi nsker alle velkommen p neste fortellerstund p biblioteket! Ikke glem ta med din egen eventyrlige favorittpute!

10

Nr. 1/2013

Arrangementer i jubileumsret

En festival for teaterforestillinger p under 10 minutter

20. mars 24. mars 26. mars 13. april 16. april 18. april 25. april 27. april 1. juni 1. juni 20. sept. 4. okt. 11. nov. 16. nov. 29. nov. 4. des.

Myldredag kulturskolen Palmesndagskonsert Pskelabyrint med Alvdal/Tynset janitsjarkorps Bli med p sykkeltur fra Hirtshals til Gibraltar! Inger Helene og Peder Hodl viser en billedkavalkade fra sin reise srover langs Europas vestkyst vren 2012. Konsert med mannskoret LJOM Konsert Mambo Compagneros Bokbad: Frvik (om Kina) Show med Eldar Vgan + Bjrn Kleiven Barnas Verdensdag Vrkonsert Tynset pensjonistkor Rockekonsert (Dave Evans, frste vokalist i AC/DC, med bandet Barbed Wire) + bandet 30 Below (fra Trysil / Hamar) + oppvarming av noen band fra kultuskoler, Tynset og omegn Jazzkonsert med Rita Haugseggen (voc), Bjrn Alterhaug (bass), Bjrn Andor Drage (tangenter), Finn Sletten (dr) Martnskonsert Riksteatret: Vildanden Forestilling ttrafo Concerten-Ensemblet: Juleforestilling Riksteatret: Dr. Proktors prompepulver

Ttrafo planlegger kortspillfestival p Tynset


Dette handler ikke om kortspill som vi vanligvis forbinder med ordet, men en kulturfestival hvor scenekunsten str i fokus, og hvor alle forestillinger skal ha en varighet under 10 minutter. Kortspillfestivaler er allerede blitt en trend som n brer om seg i Europa. Det braker ls i mars i 2014 og festivalen er pen for alle; profesjonelle og amatrer, unge og gamle, nordsterdler og andre dler. Vi tror at dette kan vre en spennende mte ke teateraktiviteten p i regionen, sier Betine Fiskaa Johannessen. Mlet med festivalen er gjre scenekunst mer tilgjengelig bde for publikum og utvende. Det er ogs en arena for forene amatrer og profesjonelle innen scenekunsten. Vi hper ogs at dette kan gjre kortteaterformen til vrt srtegn og ikke minst bidra til synligjre regionen vr som kulturregion, poengterer Betine. starte arbeide med skape en totimersforestilling er noe de frreste gjr. lage en ti minutterforestilling eller kortere, senker terskelen for sette i gang. Kanskje kan kortspillfestivalen bidra til rekruttering til oppsettinger og produksjon av teaterstykker, revyer og scenekunst i vid forstand. Skuespillere, teaterlag, teaterinteresserte og andre i Nord-sterdalregionen som kan tenke seg vre en del av dette kan melde seg til ttrafio@tynset.kommune.no

UTSTILLINGER Delvis ansvarlig: Helga Storbekken 16. mars - 3. april Kulturskolens utstilling - Myldredag den 21 mars 6. april - 24. april Kristin Skrivervik , Tegning Mari Skrivervik, Tegning 27. april Barnas Verdensdag 27. april - 22. mai Barnehagens utstilling 25. mai - 18. juni Jubileumsutstilling for Brukshndverkerne i Hedmark Utspring - Jubileumsutstilling for Brukshndverkerne i Hedmark en vandreutstilling. Deltagere p utstillingen: Evelyn Refshal, filting Mlfrid Persson, keramikk Iren Langseth, sm/lappeteknikk Kari Rudi, naturdekorering 22. juni - 4. aug Sommerutstillinga Arr: Tynset kunstlag: Rolf Nerli

Nr. 1/2013

11

Kommunen informerer pningstider i psken


Tynset bibliotek
Hovedbiblioteket Mandag 25. mars, tirsdag 26. mars og onsdag 27. mars: 11.00 -15.00 Pskeaften stengt Kvikne bygdebibliotek holder stengt i psken Vi ses igjen tirsdag 2. april! BOKSALG Tynset bibliotek rydder i hyllene og starter stort boksalg torsdag 21. mars. Du vil finne mange godbiter bde fagbker og romaner! For bde barn og voksne! Vi nsker alle vre bibliotekbrukere en riktig god pske!

BLI KULTURVERT!
Vrt ml er gi alle som kommer til kulturhuset en best mulig opplevelse.
For kunne yte enda bedre service rundt arrangementer i kulturhuset, nsker vi starte en ordning med frivillige kulturverter. Kulturvertene kan ha ulike oppgaver fr, under og etter et arrangement. Det kan vre hente personer som ikke selv kan komme seg til kulturarrangementene, det kan vre hjelpe til med rigging og rydding, vre garderobevert, brannvakt, dele ut program, henge opp plakater, dele ut lpesedler, markedsfring til eget nettverk osv. Kulturvertene skal vre med p oppfylle vrt ml om gi alle som kommer til kulturhuset en best mulig opplevelse. Kulturvertene vil bli del av et sosialt nettverk, vil f opplring i oppgavene, og vil f en fribillett til et annet arrangement for hvert arrangement en har jobbet for. Kulturvertene blir ogs en del av et nettverk med mulighet til bidra med innspill og utviklingsideer. Hvem kan bli kulturvert? Alle som har lyst, og kan tenke seg bidra med en eller flere av oppgavene som er listet opp her, eller kanskje har andre ideer til noe de nsker bidra med. Vi trenger folk i alle aldre. Kulturvertene vil bli forespurt om oppgaver til ulike arrangementer der det er behov, og binder seg ikke til noe. Ved melde deg gir du oss ganske enkelt et signal om at du er en vi kan sprre ved behov. Hvis dette er noe for deg, eller du har sprsml fr du bestemmer deg, kan du kontakte kulturkontoret: Telefon 62 48 50 00 Epost postmottak@tynset.kommune.no

Tynset legekontor
Legekontoret tar kun i mot yeblikkelig hjelp Ingen medisinbestilling Mandag 25. mars og tirsdag 26. mars: 08.00 - 15.00 Telefontid: 08.00 11.00 og 13.00 14.00 Onsdag 27.mars: 08.00 11.00 Telefontid: 08.00 11.00 Vi nsker alle en riktig god pske. yeblikkelig hjelp utenom kontortid Legevaktsentralen telefon 62 48 22 11

Helsestasjonen
Mandag 25. mars og tirsdag 26. mars: Vanlige pningstider Onsdag 27.mars: Stengt

Servicetorget
Mandag 25. mars og tirsdag 26. mars: Vanlig pningstid 09.00 - 15.30 Onsdag 27.mars: 09.00 - 12.00

Mekkekvelder for ungdom


Tynset MX- klubb og Norsk Motorklubb (NMK) Tynset tilbyr mekkekvelder for ungdom i Stholens lokaler i Glmveien 3 (industriomrdet) onsdager kl. 17-20. Allerede i fjor startet de ombygging av en bilcrossbil for NMK Tynset som skal bli klubbens bil, denne har de planer om f ferdig til sesongstart i r. Har du en moped, lett motorsykkel eller en trsykkel som skulle vrt pusset p, ta det med! Er du bare interessert i en prat og sosialt samvr? KOM INNOM! Vi er s heldig f hjelp av mekkelrere fra NVGS ogs. AKKURAT DU ER VELKOMMEN! Noe du lurer p? Kontakt Harald Hansen tlf. 911 13162 eller Knut Willgohs tlf. 913 79120

12

Nr. 1/2013

Kommunen informerer
De utrolige rene
Relasjon og samspill mellom foreldre og barn De utrolige rene er et gratis foreldreveiledningsprogram som kan vre til god hjelp i hverdagen. Det kan til tider vre en utfordring vre foreldre og dette kurset kan vre med bedre samspillet mellom deg som forelder og ditt barn. Du trenger ikke ha barn med adferdsvansker for delta. Program fra DU brukes i helsestasjoner, familiesenter, Familiens Hus, PP-tjenesten, pedagogiske ressursteam, skoler, SFO, barnehager, familievern, barnevernstjeneste, BUP-klinikker, Bufetat etc. Ta kontakt med din faste helsesster dersom du nsker mer informasjon om kurset. Mer informasjon www.deutroligearene.no

Vekk med gjengrodde stier


Sti-faddergruppa er en undergruppe av Tynset Turlag som har som forml utvikle og tilrettelegge for aktiv bruk av eksisterende stier og gamle ferdselsrer i nromrdene til Tynset sentrum. Gruppa vil arrangere en dugnad for rydde stier som er i ferd med gro igjen. Arbeidet starter sommeren 2013. Aksjonsdag og verving begynner lrdag 6. april. Prosjektgruppa bestr av Tore Stubbe, Marit Eggen Nys og Kristin Siksj med flgende kontaktdata: t-stubbe@online.no kristin.siksjo@fias.no mariteggen_nyaas@hotmail.com tlf. 901 02884 tlf. 416 93847 tlf. 913 46881

Foresl kandidater til kulturpris


Tynset kommune har igjen ftt en kulturpris. Kommunen hadde en egen kulturpris tidlig p 90-tallet som gikk ut i forbindelse med budsjettkutt. Vedtekter for kulturprisen ble vedtatt i formannskapet den 21. februar i r. Tynset kommunes kulturpris har flgende vedtekter: 1. Tynset kommune kan hvert r dele ut en kulturpris. Prisen deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner som har srlig tilknytning til kulturlivet i Tynset kommune. 2. Formlet med prisen er stimulere kulturlivet i Tynset kommune ved gi honnr for srlig fortjenestefull innsats innenfor rammen av det utvidede kulturbegrep. Samme person kan unntaksvis motta prisen mer enn en gang. 3. Lokalbefolkningen oppfordres til sende inn forslag p aktuelle kandidater. Oppfordringen bekjentgjres p en hensiktsmessig mte. Kommunen kan ogs selv fremme kandidater. 4. Kulturprisen er p kr 10 000. I tillegg vil det utdeles en kunstgjenstand som skal vre til varig minne om at prisen er mottatt. 5. Oppdraget med lage minnegjenstanden skal hvert r g til en kunstner med tilknytning til kommunen. Tynset formannskap, etter innstilling fra kulturkontoret, velger ut hvem som skal f oppdraget med utarbeide minnegjenstanden. 6. Tildelingen av prisen avgjres av Tynset formannskap. Kandidater og votering offentliggjres ikke. Avgjrelsen er endelig. 7. Offentliggjring og overrekkelse av prisen br finne sted ved en passende kulturell/hytidelig anledning. 8. Den rlige utdelingen kan utelates dersom kommunen ikke finner en passende kandidat. Frist for foresl kandidater til rets kulturpris er 1. mai 2013. Forslag fremmes skriftlig, og forslag med begrunnelse sendes til: postmottak@tynset.kommune.no eller til Tynset kommune, Rdhuset, 2500 Tynset. Forslagene p kandidater er unntatt offentlighet.

nsker du bidra som sti-fadder? Kontakt prosjektgruppa! Har du en sti som du nsker bringe fram i lyset? Kontakt prosjektgruppa! Har du arbeidslyst? Kontakt prosjektgruppa!

nsker forslag til adresseprosjekt


Tynset kommune er n i gang med arbeidet der vi navnsetter veg og gater i kommunen. Nr prosjektet er ferdig, skal alle hus, hytter, setrer og bedrifter ha ftt sin veiadresse. Kommunen har cirka 230 vegparseller som enn ikke har navn. Oversikt og kartlsning over disse finnes p vre hjemmesider. Navnekomiteen oppfordrer privatpersoner, lag og foreninger til komme med flere ideer til vegnavn. Vegnavnene skal vre lette skrive, lese og uttale. De skal ikke vre tilknyttet tidsbegrensede eller politiske forhold. Personnavn og navn p nlevende personer skal ikke brukes. Frist for komme med navneforslag er 8. april 2013. Forslag til navn sendes Tynset kommune, Rdhuset, 2500 Tynset eller epost til postmottak@tynset.kommune.no Kontaktperson Finn Mortensen Telefon 62 48 52 26

Nr. 1/2013

13

Rdmannens side
Alle trenger et spark sjelen!
Ordet kultur kommer fra latin colere eller cultura, som betyr dyrke, bearbeide eller kultivere. Uttrykket er et mye brukt, men det kan vre vanskelig definere.
Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

En enkel definisjon av kultur kan vre at kultur bestr av fem deler: Holdninger, sedvaner, ferdigheter, kunnskaper og ting, herunder natur, landskap og dyr. En slik definisjon gjr det noks enkelt fastsl hva som er innenfor og utenfor en kultur, spesielt nr det er snakk om delkulturer eller bindestreks-kulturer, og s videre. Kultur brukes spesielt for betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur i den sammenhengen er kort sagt resultatene av en gruppe eller et samfunns ndelige og materielle virksomhet. Det kan vre resultatet av holdninger, verdier og normer i samfunnet. Kultur brukes i mange ord og sammenhenger som kan gi en rekke ulike betydninger. Ved dyrking av jord, skog, planter eller vann finnes ordet igjen som en del i mange ord som eksempelvis kulturlandskap, kulturbeite, skogkultur, plantekultur og akvakultur. Eller ved definering av subkulturer som fotballkultur, kafkultur, bykultur bondekultur, kystkultur, fiskerkultur, ungdomskultur, drikkekultur eller embetsmannskultur. Og kulturmelk! Det utvidede kulturbegrep ble introdusert i norsk kulturpolitikk gjennom to kulturmeldinger lagt fram for flere tir siden. Begrepet omfatter bde det tradisjonelle

omrdet med litteratur, kunst og kulturvern, i tillegg til ungdomsarbeid, idrett og skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser. Begrepet har blitt bde kritisert og bermmet for sin intensjon om behandle skapende kunst, idrett og amatrvirksomhet likt. Hva som er kultur i en mer snever forstand er ikke folk alltid enige om. Er idrett kultur? Det noen liker og ser p som hyverdig kultur kan betegnes som ukultur av andre. Det snakkes ogs om hykultur og finkultur i motsetning til lavkultur eller mer folkelig kultur p den andre siden. Det dreier seg mest om smak og behag, og alle avskygninger finner du i kulturhuset vrt. Kulturaktiviteter Kulturhuset p Tynset fyller 25 r i 2013. Det ligger sentralt p Tynset i tilknytning til rdhuset og fylles ret rundt opp med et vell av ulike kulturaktiviteter. Foruten kaf, flere mterom og kommunens servicetorg, finner du galleri Elgen, to kinosaler, bibliotek og kulturskole. Det hele fungerer takket vre engasjerte ansatte som ikke har ordet nei i sitt vokabular. Ansatte som str p og gir av seg selv langt over det som med rimelighet kan forventes.

Kulturhuset er en pulserende arena med et yrende liv og spennende opptredener og forestillinger. I kulturhuset finner du et mangfold av forestillinger, konserter, teateroppsetninger, fortellerstunder og film for barn og voksne i alle aldre. Kulturhuset p Tynset er en av mange bortebaner for Riksteateret og Rikskonsertene og en av flere hjemmebaner for teater i fjellregion (ttrafo). Her mter du profesjonelle aktrer og amatrer i skjnn forening. Her fr du ta del i mord og mysterier, sang og dans. Du fr til og med hre om leting etter rumpemelk i Afrika. Alle trenger et spark i sjelen. Ta del i aktivitetene og mangfoldet p kulturhuset og du er garantert et solid spark. Det kommer til gjre deg godt!

Med hilsen Arild Einar Tren Rdmann

14

Nr. 1/2013

Verdens strste familiefestival til Tynset


Tynset kommune gjentar suksessen fra i fjor og 27. april arrangeres Barnas Verdensdager for andre gang.
Tekst: rjan Lnningen Arkivfoto: Ingrid Eide / Ingrafo

Barnas Verdensdager er et barn av Oslo World Music Festival, og har vrt arrangert av Rikskonsertene i samarbeid med Oslo World Music festival i 14 r. I mangfoldret 2008 ble festivalen for frste gang etablert andre steder i landet. De gode erfaringene ble viderefrt til stadig nye steder og arrangrer. S endelig i 2012 ble Barnas Verdensdager arrangert for frste gang p Tynset. Med beskende fordelt p verksteder verdensscenen og matlaging var arrangementet en stor suksess bde for liten og stor. Og n i r, den 27. april, braker det ls igjen med Norges strste internasjonale familiefestival p Tynset. Barnas Verdensdager skal vre en mteplass med musikk- og kulturuttrykk fra ulike steder i verden, med verksteder, forestillinger, konserter, mat og

utstillinger for barn i alle aldre. P Barnas Verdensdager mter publikum et program med kulturuttrykk fra mange verdenshjrner. Verdensmusikken str sentralt, men konseptet innlemmer ogs utvere innenfor andre kunstformer. Familietilbudet skal pne for nye publikumsgrupper, ikke minst fra det flerkulturelle Norge. Det legges vekt p et variert program, med tilbud for flere aldersgrupper og deltakelse i aktiviteter som barn og voksne kan gjre sammen. Dekor og sanseinntrykk bidrar til en helhetsopplevelse av de ulike kulturene. Og alt er gratis. I forkant av arrangementet arrangerer vi en barnehageturn. Tone Hulbkmo og Hans Fredrik Jacobsen skal inspirere barnehagebarn p Tynset og i Alvdal til skape kunst av sine egne inntrykk av mangfoldet de ser rundt

seg. Alle verkene vil s samles i Galleri Elgen med pning av utstillingen under Barnas Verdensdager. Utstillingen vil bli stende i 14 dager for alle som nsker se. Vi vil ogs holde et matlagingskurs i forkant av Barnas Verdensdager. Kvelden fr arrangementet er det anledning for alle som liker mat til lre seg matlaging fra alle verdenshjrner og det blir tveksling av erfaringer og oppskrifter. Til slutt vil vi nevne at vi trenger fler frivillige for gjre rets Barnas Verdensdager like spennende som forrige gang. Derfor hper vi at s mange som mulig kan stille som kulturverter denne lrdagen. Alle som nsker melde seg kan ta direkte kontakt p e-post orjan.lonningen@tynset.kommune.no, eller ring p mobil 944 98 114.

Kulturskolen et arnested for kreativ utfoldelse


Tekst: Mali Haugen

Tynset musikkskole startet offisielt i 1990, da som Tynset kommunale musikkskole. Kulturskolen har holdt til i kulturhuset fra starten av. Vi har i dag to rom drive undervisning p, samt saler og Smea. Kulturhuset har gitt gode rammer til undervisningen i kulturskolen og elever fr tidlig st p ei stor og profesjonell scene eller stille ut i et ordentlig galleri. Fra vre et tilbud til ganske f har kulturskolen n 255 elever. Vi har 4,5 rsverk fordelt p 16 lrere og samarbeider med bde videregende skole og andre kommuner. Vi har ogs gtt fra tilhre skolesektoren til n ligge under kultursektoren. Kulturskolen har et ben i begge leirene og samarbeider veldig

bra med skolene i kommunen. N foregr det meste av undervisningen p dagtid og vi opplever at vi er viktig for skolehverdagen til mange barn i Tynset kommune. Kulturskolen gir undervisning p de fleste instrumenter og innen bildeuttrykk og dans. Vi jobber ogs med prosjekt rettet mot skolene og frivillig kulturliv. I et bildekunstprosjekt Ord og Bilde som tilbys skolene fr elevene prve seg bde som forfatter og illustratr. Her stimuleres bde skrive- og leselyst, tegne- og maleglede! Sluttresultatet presenteres i ei bok. Kvikne fr dette tilbudet i vr. Et korpsrekrutteringsprosjekt i samarbeid med elever og lrere ved musikklinjen ved Nord-sterdal videregende skole (NVGS)

har ftt korpset til blomstre. Elever bde innen sang og instrumental var sentrale i jubileumsforestillingen Askepott som hadde premier 9. mars i r. Dette var en stor forestilling hvor aktrer fra hele regionen var involvert og som ble satt opp i samarbeid med Den Norske Opera og Ballett. Deler av forestillingen ble ogs p Rros. Kulturskolens store er Myldredagen hver vr, hvor vi fyller alle rom i kulturhuset med sang, musikk, dans og bilde og hvor publikum kan g fra konsert til konsert. I r er denne dagen 20. mars. Billedkunstutstillingen pnet lrdag 16. mars.

Nr. 1/2013

15

Imponerende aktivitet i kulturhuset gjennom 25 r

Gjennom Tynset kulturhus 25 r er det blitt et utall av strre og mindre arrangementer. I flge tidligere kultursjef Ole Jon Hokstad er dette kulturopplevelsene som bde tynsetinger og regionens innbyggere har ftt hadde ikke vrt mulig uten dette huset.
Tekst og arkivfoto: Ingrid Eide

Filosofien har vrt gi regionens befolkning et mangfold av kulturaktiviteter og sjangre. I tillegg til lokale og regionale musikere, har kjente artister som Moskva Radioorkester, Eva Knardal, CC Cowboys, Jan Garbarek, Kari Bremnes, Secret Garden og Arja Sayonma opptrdt her. P teatersiden har det vrt stort mangfold, fra Teateret i Fjellregionens egne oppsettinger og seniorteater til danseforestillinger som 20-rsjubileets Trst. Ikke minst viktig er det at Tynset har en scene for Rikskonsertene og Riksteateret vrt en viktig profesjonell konsert- og teaterformidler ved siden av alle sm og store egenproduksjoner hvor nettopp samspillet mellom amatrer og profesjonelle krefter har vrt en suksessfaktor. Mange lovende talenter fra Nordsterdalen har hatt sine frste opptredner p scena i Kulturhuset og det har vrt

utslagsgivende for yrkeskarrieren til flere. Som en liten kuriositet har vi talt opp alle arrangementer gjennom disse 25 ra. Fra pningsarrangementet i 12. mars 1988 til rskiftet 2012/2013 har det vrt satt opp ca 1550 strre og mindre arrangementer, konserter, teateroppsettinger, revyer med mer i Tynset Kulturhus! Et rlig gjennomsnitt p mellom 110 og 120 arrangementer viser et imponerende aktivitetsniv. Biblioteket som sammen med kafeen utgjr husets hjerte, har hye beskstall med nrmere 60 000 rlig. Arrangementer og kino har omtrent 30 000 beskende til sammen. Tar en med alle som ver i huset, kulturskole, korps, barneteater, janitsjar, alle mter, seminarer, kafbesk, galleribesk og besk p helsestasjon, legesenter og kommunehuset, kommer en langt over 100 000 beskende rlig.

16

Nr. 1/2013

Jordmor takker av

Hvordan bruker Tynset og regiones befolkning kulturhuset?


Gullet Rusten og Ruth Johanne Nyheim, Tynset Kulturhuset har betydd mye for Tynset. Det var beste som kunne skje for bygda at dette ble bygget! Vi husker begge hva som var fr Kulturhuset. Rambu hadde utspilt sin rolle. Bare det kunne ha en scene for Riksteatret og Rikskonsertene betyr mye for oss i distriktet, samtidig som det er vingslokaler for kor, korps og kulturskole. Samlokaliseringen med legesenter, helsestasjon, kommuneadministrasjon og bibliotek gjr alt s lettvint nr man skal til sentrum gjre noen render. Da gr vi ogs gjerne p kafe samtidig. Meskano driver kafeen, det er bra! Erlend Oldertren, Tynset I skolesammenheng bruker vi kulturhuset mye. At det ligger s sentralt til gjr det veldig lettvint. Biblioteket beskte jeg mer fr, n benytter jeg meg oftere av skolebiblioteket. Jeg synes det er bra at vi har et skikkelig galleri som bde skoler og amatrer foruten profesjonelle kan bruke. Her er jeg ofte og kikker innom, og jeg har sjl vrt med stille ut da jeg deltok p bildekunstgruppa ved kulturskolen. Jrn Kildal, Tolga Jeg bosatte meg i regionen for et og et halvt r siden, s forelpig har jeg faktisk ikke benyttet meg av tilbudene p Kulturhuset. At kulturhusfolderen ogs distribueres p Tolga er veldig bra. Vi leser den og planlegger stadig g p kino eller f med oss en konsert. Forelpig er det blitt nedprioritert i hverdagens gjreml med smbarn og jobb.

Tekst og foto: Ingrid Eide

Elisabet Motren har jobbet som jordmor i Tynset kommune i 16 r. I 1995 ble alle kommuner lovplagt ha en jordmortjeneste. N pensjonerer hun seg som kommunejordmor, en ny etterflger vil vre p plass i lpet av mars. Som kommunejordmor jobber hun ogs p fdestua p Tynset. Fdestua p Tynset er jordmorstyrt. Dette er en svrt god modell for ivareta kvinnens behov under svangerskap, fdsel og barseltid. Alle kommuner fra Os til Koppang kjper jordmortjeneste fra fdestua. Med denne lsningen fr de gravide mte jordmor i sin egen kommune. N pensjonerer hun seg fra jordmortjenesten og fortsetter i redusert stilling ved fdestua. Det har vrt en trivelig arbeidsplass med tett og godt helsesstersamarbeid, understreker Elisabeth. Hun fler seg privilegert som har ftt flge de flotte kvinnene og parene underveis mens barnet vokser seg til. Samlokaliseringen med helse- og legesenter er viktig. Her gr den gravide annenhver gang til jordmor og lege, samlokaliseringen betyr mye for det gode tverrfaglig samarbeidet vi har her, mellom jordmortjeneste, helsestasjon og legesenter. Dette er rett og slett en storstue for helse og forebyggende arbeid, mener jordmora. At helsestasjonen er lokalisert i kulturhuset gjr at vi ogs treffer p kvinner og babyene i mer uformelle settinger. Barselgrupper gr sammen p kafe etter helsekontroller, det sosiale nettverket med andre mdre og foreldre er viktig. Her kan de ogs g p babykino hver onsdag formiddag. I lpet av de 16 ra Elisabeth har jobbet som kommunejordmor har tallet p antall fdende i Tynset holdt seg forholdsvis stabilt, mellom 60 og 70 nye gravide hvert r. Den strste endringen siden Elisabeth startet for 16 r siden, er den enorme mengden informasjon gravide kan hente p nett. Min oppgave er foruten svangerskapsomsorgen forberede parene til foreldrerollen. Tilgjengelig informasjon skaper nye sprsml som gravide vil ha svar p. God tid til samtale med den gravide er derfor veldig viktig, fastslr Elisabet Motren.

Saraya Tadjik, Afganistan/Tolga Jeg gr p skole p Tynset og benytter meg ofte av biblioteket. De tilbudene biblioteket har er viktige for oss som gr p norskopplring. Biblioteket og kafeen er en viktig sosial mteplass. Noen ganger mtes vi p kafeen etter skoletid. Jeg tar ogs barna ofte med p kino og gr p teater. Sammen med folk fra voksenopplringen gr jeg p konserter. Jeg savner et slikt mtested som kulturhuset er p Tolga!

Nr. 1/2013

17

Mord p Savalen

Disse lser mordgter p Savalen i pska. F.v. Helge Sten, Bill Joar Vasskog, Siri Beate Fossum, Turid Rivertz Vatne, Embret Nordseth og Lars Eggen

Ingen pske uten krim. Ttrafo srger for kriminell spenning p Savalen i psken.
Tekst og foto: Ingrid Eide

Mordet p Caf Noir er inspirert av 40-tallets film noir, med vakre damer, kjeltringer, elskere, svikere og lure privatdetektiver. I ekte Poirot-stil har alle involverte - femmefatales med hy glamourfaktor og dresskledde unge menn med bryl i hret og mord i blikket - et motiv for drepe. Fire forestillinger spilles p Cafe Noir, eller rettere sagt Vinterhagen p Savalen Hyfjellshotell og Spa som for anledningen er omgjort til en brun kaf i sorthvitt p slutten av 1940-tallet. Dette blir i flge leder for Ttrafo, Betine Fiskaa Johannessen, et interaktivt intimteater. Publikum er kafgjester som skuespillerne ogs innlemmer i forestillingen ved ulike anledninger for f hjelp til lse mordmysteriet, som det sikkert blir flere av. Scenografien har Ttrafo sjl ansvaret for og er inspirert av Humphrey Bogarts klassiske sorthvitt filmer. Publikum tas med inn i en annen verden, en annen tidsepoke.

Folk m gjerne kle seg tidsriktig i sorthvitt, gjerne med hatt, og slik bli med sette den rette stemningen p Caf Noir, oppfordrer Ttrafolederen. Vi jobber mye med assistere andre oppsettinger, men dette er Trafos egen oppsetting og de str selv for prosjektledelsen. I denne forestillingen har vi basert oss p lokale skuespillere, som vi har spurt direkte om bli med eller gjennom audition, forteller Betine. Kun n langveisfarende har vi med oss, Turid Rivertz Vatne fra Oslo. De vrige skuespillerne er Bill Joar Vasskog fra Folldal, Heidi Hagesveen Hagen fra Alvdal, Siri Beate Fossum, Embret Nordseth og Helge Sten fra Kvikne, Lars Eggen fra Tylldalen og Eva Fosnes p piano. Forestillingene gr lrdag 23. mars og palmesndag 24. mars, samt onsdag 27. mars og langfredag 29. mars. Pskekrimmen er et samarbeid mellom Ttrafo og Savalen Arrangement.

18

Nr. 1/2013

Det skjer mye i Tynset, kommunen er i vekst og stasjonsbyen i endring!

Rammsmoen terrasse - miljvennlig bygg med fokus p fornybar energi NK Energi Eiendom AS er regulant og utbygger av den gamle Essotomta, som n blir Ramsmoen terrasse. Dette er en regulering som legger til rette for kombinerte forml bolig, kontor og forretning. I andre og tredje etasje blir det leiligheter, 21 er for salg og 7 er for utleie. P nedre plan legges til rette for hybler. Hele bygget vil bli tilrettelagt med miljvennlig energilsninger med blant annet solfangere p vegger og tak. Bygget varmes opp gjennom en kombinasjon av jord-varmepumper og solfangere. Fjernvarme fra NK Holmen biovarme blir reservelsning for sikre varme til en hver tid. Bygget vil bli regionens frste bygg i denne kategorien som faktisk gr lenger enn kravet til energiklasse A. Det betyr at det vil vre svrt lave energikostnader for oppvarming av lokalene. Oppvarmingskostnadene vil bli omtrent halvparten av det dagens tekniske setter krav om. I vrt distrikt, med lang og kald vinter vil den hye energistandarden vre et av de store fortrinnene med Rammsmoen Terrasse, noe som br gjre det attraktivt bde for de som nsker leilighet her og de som nsker leie forretningslokaler. Anbudsfristen gikk ut 11. mars. Nord-sterdal videregende skole Sjukehuset Arkiv Reguleringsplan for omrdet er vedtatt og Nord-sterdal videregende skole fremstr allerede som et flott bygg! Som et ledd i gjennomfringen av denne planen jobber n Tynset kommune, Hedmark Fylkeskommune og Statsbygg med f p plass utbyggingsavtale som skal avklare rammer og prinsipp i forhold til finansiering og kostnadsfordeling vedrrende teknisk infrastruktur i omrdet. Utbyggingsavtalen omhandler: 1. Oppgradering av vann- og avlpsnett i omrdet 2. Fylkesvei, ny rundkjring inkludert gang- og sykkelvei 3. Ny sykehusvei med tilhrende fortau og krysninger, gang- og sykkelvei 4. Bygging av nytt kollektivknutepunkt med tilhrende gang- og sykkelareal 5. Bygging av nytt park- og parkeringsomrde med tilhrende grntomrde og gang- og sykkelvei

Boligutvikling i bygdene
Krullhaugen hytte- og boligomrde p Kvikne. Planen legger til rette for bolig- og hytteetablering p Yset. Resgrenda boligomrde i Tylldalen. Planen legger til rette for boligbygging i Resgrenda. Dette er kommunale reguleringsplaner hvor planomrdene ligger sentralt til i hver sin bygd i henhold til sentrumsfunksjoner som skole, barnehage og butikk. Begge planene er underlagt en grundig prosess og utbyggingsomrdene er kommet fram p bakgrunn av analyser og vurderinger i samrd med bygdeutvalg og lokalbefolkningen. Planene har vrt behandlet i formannskapet og senere ute til hring. Fylkesmannen i Hedmark har fremmet innsigelse til begge planforslagene av hensynet til jordvern. Landbruksdirektren har siden vrt i mte i formannskapet, og ftt saken bedre belyst. Formannskapet er av den oppfatning at det jordbruksarealet som inngr i planene er av marginal karakter, og at betydningen av tilrettelegge for sentrumsnre boliger som stimulerer tilflytting og tilbakeflytting er viktig. Omrdene hvor det er tilrettelagt for utbygging ligger ogs gunstig til med gangavstand til skole, barnehage og butikk. Tynset kommune avventer n Fylkesmannens tilbakemelding i begge sakene. dalen grustak Dette er en reguleringsplan som legger til rette for grusuttak nederst i Strupen, cirka 5 kilometer nord for sentrum i Tylldalsbygda. Planens forml er kunne forsyne Tylldalen med grusmasser. Maskinentreprenr Vidar Fiskvik har utarbeidet forslag til regulerings-plan og grunneier er Norvald Aas Solvang, Tylldalen. Formannskapet har vedtatt at planforslaget kan legges ut til hring og offentlig ettersyn. Frist for innspill til planen er satt til 15. april.

Reguleringsplan for Tjnnmoen Terasse

Kommunal planstrategi Utkast til kommunal planstrategi 2013-2016 ble behandlet i formannskapet 10. januar i r og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut p hring. Hringen skjer i samsvar med planlovens 10-1 der kommunen er plagt innhente synspunkter fra statlige og regionale myndigheter, samt nabokommunene. Formannskapet har pekt p en rekke mlomrder som skal flges opp med konkrete planer i perioden 20132016. Interkommunal kommunedelplan for avfall og milj Fjellregionen interkommunale avfallsselskap (FIAS) har utarbeidet forslag til ny firerig avfallsplan for Fjellregionen for perioden 20142017. Avfallsplanen fastsetter tiltak som skal bidra til videreutvikling og forbedring av dagens renovasjonsordning, til nytte bde for folk og milj. Det er ei mlsetting n nasjonale og lokale ml om reduserte utslipp av klimagasser, knyttet til transport og behandling. stfoldsforskning AS har utarbeidet et klimaregnskap som viser at det er mulig redusere de totale utslippene dersom man innfrer ordninger som gir kt materialgjenvinning. Dette er positivt, og i trd med Tynset kommunes overordnede klimamlsetting.

Planen inneholder en rekke utredninger, som vil gi ytterligere svar p valg av lsninger fremover. Planen har vrt oppe til frstegangsbehandling i formannskapet, og vil bli lagt ut til hring og offentlig ettersyn. Frist for innspill til planen er satt til 15. april.

Reguleringsplaner som legger til rette for sentrumsutvikling


Tjnnbakken Terrasse Tjnnbakken Terasse er en privat regulering i regi av SK-bygg AS. Planen omfatter omrdet mellom Brugata, jernbanen, Stasjonstjnna, og inkluderer ogs Tynset hotell. Planens forml er legge til rette for utviklingsmuligheter for eiendommene innenfor plangrensa. Arealene er foresltt regulert til ulike sentrumsforml; hotell, kontor, forretning, bolig og parkering. Blant annet er omrdet mellom Stasjonstjnna og Sparebankbygget planlagt for terrasseleiligheter med parkeringsmuligheter under bakkeniv. Planforslaget blir behandlet i formannskapet i mars for deretter bli lagt ut til hring i seks uker.

Tekst: Inger Stubbsjen

Returadresse: Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset

KINOTILBUD I PSKEN
Vi viser film hele 7 dager i psken! Se ogs programmet p tynsetkino.no, plakater, i kulturfolderen og i aviser. Billettsalget starter en time fr forestilling. Telefon billettsalg: 62 48 52 59 Lrdag 23. mars 14:00 The Croods 2D 14:15 Pitch Perfect Palmesndag 24. mars 17:30 The Croods 3D 19:30 Oz: The Great and Powerful Onsdag 27. mars 16:00 The Croods 3D 16:15 Karsten og Petra 18:00 Oz: The Great and Powerful 3D 18:15 Pitch Perfect 20:30 G.I. Joe: Retaliation 3D 20:45 Victoria Skjrtorsdag 28. mars 16:00 The Croods 3D 16:15 Karsten og Petra 18:00 Oz: The Great and Powerful 3D 18:15 Pitch Perfect 20:30 G.I. Joe: Retaliation 3D 20:45 Victoria Langfredag 29. mars 16:00 The Croods 3D 16:15 Karsten og Petra 18:00 Oz: The Great and Powerful 3D 18:15 Pitch Perfect 20:30 G.I. Joe: Retaliation 3D 20:45 Victoria 1. pskedag 31. mars 16:00 The Croods 3D 16:15 Karsten og Petra 18:00 Oz: The Great and Powerful 3D 18:15 Pitch Perfect 20:30 G.I. Joe: Retaliation 3D 20:45 Victoria 2. pskedag 1. april 16:00 The Croods 2D 16:15 Karsten og Petra 18:00 Oz: The Great and Powerful 3D 18:15 Pitch Perfect 20:30 G.I. Joe: Retaliation 3D 20:45 Victoria

Tynset kommune
Romslighet Mot Humr
Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset Servicetorget har pent hverdager kl. 09:00 15:30 Telefon Telefaks Internett E-post 62 48 50 00 62 48 50 11 www.tynset.kommune.no postmottak@tynset.kommune.no
Foto: Ingrid Eide

Turistinformasjon Telefon 62 48 03 11 Kulturkafen og billettbestillinger Telefon 62 48 52 03 Kulturtjenesten Telefon Biblioteket Telefon 62 48 50 00 62 48 52 18 (Tynset og Kvikne)

Gudbrandsdalen krisesenter, Lillehammer Telefon 61 27 92 20 Tjenesten for funksjonshemmede Telefon 62 48 58 80 Tjnnmosenteret Telefon 62 47 10 00 Furumoen Pensjonrhjem Telefon 62 48 51 89 Enan Trygdesenter Telefon 62 48 41 93 Tronstua barnehage Telefon 62 48 50 67 Skogstua barnehage Telefon 62 48 50 65 Haverslia barnehage Telefon 62 48 50 62 Tynset opplringssenter Telefon 62 48 58 90 Internett www.tynset.kommune.no Tynset barneskole Telefon 62 48 50 70 Internett www.tynset.kommune.no Tynset Ungdomsskole Telefon: 62 48 51 10 Internett www.tynset-ungdomsskole.no Tylldalen skole Telefon: Internett 62 47 16 60 www.tynset.kommune.no

Landbruk og milj Telefon 62 48 90 00 Tekniske tjenester Telefon 62 48 50 00 Ved akutte feil p kommunale vei-, vann- og avlpsanlegg utenom kontortid meldes dette til kommunens tekniske vakt: Telefon 911 25 533 PP-tjenesten Telefon 62 48 50 00

Barneverntjenesten Telefon 62 48 50 00 Hjemmesykepleien og hjemmehjelp Telefon 62 47 10 35 Tynset legekontor Telefon 62 48 51 60 pningstider Mandagtorsdag Fredag Telefontider Mandagtorsdag Fredag 08:00 15:00 10:00 15:00 08:00 11:00 og 13:00 14:00 10:00 12:00 og 13:00 14:00

Legevaktsentralen Telefon 62 48 22 11 Helsestasjonen Telefon 62 48 51 53

Kvikne skole og barnehage Telefon: 62 48 55 20 / 988 27 942 Internett www.tynset.kommune.no Fset skole og barnehage Telefon: 62 48 58 50 Internett www.tynset.kommune.no

You might also like