Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-23010300 Fax: 47-23010301 fokus@fokuskvinner.no http://www.fokuskvinner.

no

Oslo, 18. april 2013

Hringsnotat til Utenriks- og forsvarskomiteens hring vedrrende Meld. St. 25 (20122013) Dele for skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingssprsml - er et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnesprsml med vekt p informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid. FOKUS bestr av 75 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner. FOKUS er nasjonalkomit for FNs kvinneorganisasjon UN Women. Dele for skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken er et viktig dokument som tar oss forbi en utviklingspolitisk debatt som ofte framstr som polarisert og som tilsynelatende er en kamp om skape konomisk vekst eller fordele godene. Gjennom stortingsmeldingen evner man lfte blikket og peke p noen av de viktigste utfordringene, og ikke minst lsningene, for skape bde mer rettferdig vekst og fordeling, mellom land og innad i land. Innledningsvis i meldingen stilles sprsmlet Hvem er de fattige?. For identifisere og ta i bruk de riktige virkemidlene for fattigdomsreduksjon og omfordeling m vi vite hvem som er mlgruppen. Meldingen peker blant annet p at en stadig strre del av verdens fattige bor i mellominntektsland. Et annet, helt sentralt utviklingstrekk, nemlig det vi kaller en feminisering av fattigdommen, er imidlertid utelatt. 70 prosent av verdens fattige bor i dag i mellominntektsland. Samtidig er 70 prosent av verdens aller fattigste kvinner. Dette er en faktor som ikke kan utelates hvis rettferdig fordeling skal kunne oppns og som ogs m gjenspeiles dersom man skal f til en helhetlig norsk bistands- og utviklingspolitikk hvor ogs de store budsjettpostene brukes til fremme kvinners rettigheter og deltakelse. Kvinner kan ikke bare vre en mlgruppe for kvinnespesifikke programmer og budsjettposter, som for eksempel den skalte Kvinnebevilgningen. Da ender norsk bistandspolitikk opp med bidra til opprettholde og forsterke de skjevhetene vi har bestemt at norske bistandsmidler skal utjevne, mens vi bruker smpengene til utjevne. Kvinners politiske deltakelse Fordeling handler om politikk. Innfring av minstelnn og betingede kontantoverfringer i ulike land i Latin-Amerika kom som et resultat av flere partiers politiske prioriteringer. Hvem som er med p utforme politikken fr konsekvenser for politikkens innhold. Vi vet for eksempel fra Rwanda at da halvparten av setene i parlamentet ble besatt av kvinner ble det gjennomfrt lovendringer knyttet til vold og jord som endelig sikret kvinner deres formelle rettigheter. Arbeidet for fremme kvinners politiske deltakelse gr sakte. I 1975 var knapt elleve prosent av verdens parlamentarikere kvinner. I 2013, nesten frti r seinere er tallet i underkant av tjue prosent. Fortsatt finnes det land hvor kvinner ikke har stemmerett eller ikke er representert i landets lovgivende organ. Det er positivt at det i meldingen sls fast at likestilling vil vre et sentralt element i arbeidet med demokrati. Under Regjeringen vil i kapitelet om demokrati nevnes det ogs at

arbeidet for kvinners politiske deltakelse vil vre srlig sentralt nr man sttter opp om demokratiske stttespillere og menneskerettighetsforkjempere innenfor sivilsamfunn, akademia og media. FOKUS vil imidlertid understreke at arbeidet ogs m rettes inn mot rekruttere kvinner inn i folkevalgte organer, som parlament og valgte politiske forsamlinger p lokalt niv. Under den arabiske vren var kvinner svrt aktive for fremme politisk endring, men n nr nyvalgte parlamenter settes sammen er kvinner fravrende. Det har blant annet vist seg at mange egyptiske kvinner ikke engang hadde identitetskort som er ndvendig for kunne delta i valg. Kvinners tilstedevrelse i parlamentene er viktig ettersom det er her lover og budsjett skal vedtas. Som nevnt i meldingen, er Kvinnekonvensjonen ratifisert av alle FNs medlemsland, med unntak av seks. Konvensjonen sier blant annet at Konvensjonspartene skal treffe alle egnete tiltak for avskaffe diskriminering av kvinner i landets politiske og offentlige liv. Flere land har reservert seg mot deler av konvensjon, men veldig f av disse reservasjonene er knyttet til politisk deltakelse. Norge br derfor, bde med utgangspunkt i andre lands egne forpliktelser og erfaringene knyttet til det vre et av de landene i verden med hyest politisk deltakelse for kvinner, spille en mer aktiv rolle for ke kvinners politiske deltakelse enn hva vi oppfatter at meldingen legger opp til. Vi vil i denne sammenhengen understreke at det er positivt at meldingen klargjr hvilke former for bistand som vil vre aktuell overfor ulike land, avhengig av styreform og konomisk utvikling. Vi vil imidlertid poengtere viktigheten av ogs se p kvinners reelle muligheter for deltakelse nr man vurderer graden av demokratisk utvikling for et land. Kvinners konomiske deltakelse Til tross for at jenter stadig fr hyere utdannelse, sliter mange kvinner med f innpass i yrkeslivet, srlig det formelle arbeidslivet. P verdensbasis er under halvparten av kvinnene i arbeid, sammenlignet med nesten fire femtedeler for menn. Derfor er det viktig at regjeringen understreker at den vil fremme kvinners mulighet til delta i arbeidslivet i alle relevante sammenhenger. Et av regjeringens virkemidler er legge vekt p integrering av likestillings- og menneskerettighetshensyn i bevilgninger til norske arbeidslivsorganisasjoner og Norfund. Dette er for s vidt positivt, men i realiteten stilles slike krav allerede, blant annet til Norfund. Vi etterlyser tydeligere rapporteringskrav som gir et reelt bilde av i hvilken grad norsk sttte til nringsutvikling har fremmet likestilling og kvinners konomiske deltakelse. Kravene om inkludering av kvinner og likestilling som stilles gjennom statsbudsjett og tildelingsbrev m flges opp gjennom tilsvarende krav i rapportering. Flere steder i stortingsmeldingen vises det til positive, norske erfaringer med hvordan man ker kvinners yrkesdeltakelse. Norske erfaringer tilsier at innsatsen m rettes inn mot flere fronter. Likestillingen i Norge kom som en konsekvens av kvinners tilgang til utdanning, men ogs prevensjon og abort. Vi ser det derfor som svrt positivt at meldingen setter seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i sammenheng med kvinners vrige rettigheter, blant annet konomiske. Kvinners omsorgsoppgaver for barn, syke og eldre er en annen viktig bremsekloss for kvinners yrkesdeltakelse. Offentlig tilbud som barnehager frigjr tid for kvinner til ta lnnet arbeid, samtidig som det skaper arbeidsplasser. Vi nsker konomisk selvstendige kvinner, men ikke dobbeltarbeidende kvinner. Derfor mener FOKUS at norske erfaringer knyttet til offentlige omsorgstjenester, pappapermisjon og fedrekvoter m vre et viktig perspektiv nr regjeringen vil fremme kvinners mulighet til delta i yrkeslivet. Likestilling for utvikling Basert p norske erfaringer og kompetanse har Norge etablert programmene Olje for utvikling og Skatt for utvikling. N etterlyser vi Likestilling for utvikling. Betydningen av norske kvinners innpass i arbeidslivet for landets konomi blir understreket i meldingen, og det blir gjerne sagt at kvinners yrkesdeltakelse har hatt mer si for den konomiske utviklingen enn oljen. Nr vi i dag internasjonalt ser en feminisering av fattigdommen og at

kvinner fortsatt sliter med f innpass i arbeidslivet, br det ligge erfaringer og kompetanse i Norge som kan vre relevant for andre land. Regjeringen vil etablere et norsk nettverk som kan dele erfaringer med fordelings- og velferdspolitikk med land som etterspr det. Vi bde hper og forventer at kjnn og likestilling blir et viktig aspekt innen dette nettverket. Samtidig etterlyser vi et lignende nettverk som har likestilling og kvinners rettigheter som sitt kunnskapsfelt og som kan bidra med innspill til land som etterspr kompetanse p for eksempel kvinners deltakelse innen utdanning, yrkesliv, politikk og s videre. FOKUS er en paraplyorganisasjon bestende av 75 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg fra ulike deler av samfunnet og som gjerne kan bidra inn i et nettverk eller program av denne typen. Oljefondet Avslutningsvis vil FOKUS gjerne ppeke at det utelate Statens pensjonsfond utland fra en stortingsmelding som omhandler rettferdig fordeling og vekst, framstr som merkelig. Oljefondet har potensialet til vre Norges viktigste virkemiddel for bidra til mer rettferdig vekst og fordeling i verden uten at dette trenger bryte med fondets krav knyttet til fortjeneste og risiko. Vi mener ogs at fravret av oljefondet i meldingen bryter med prinsippet om norsk samstemt politikk for utvikling.