ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR VANNBASERTE BRANNBEKJEMPELSESSYSTEMER

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 2

INNHOLD 1 INNLEDNING ................................................................................................................... 3 1.1 Bakgrunn ......................................................................................................................... 3 1.2 Avgrensning av prosjektet................................................................................................. 3 1.3 Vurdering av de anbefalte lsninger.................................................................................... 3 2 DE AKTUELLE PROBLEMSTILLINGENE...................................................................... 3 2.1 Generelt ........................................................................................................................... 3 2.2 Korrosjon........................................................................................................................ 3 2.3 Marin groe....................................................................................................................... 5 2.4 Fremmedlegemer.............................................................................................................. 5 3 Standarder og regelverk ....................................................................................................... 5 4 ANBEFALINGER FOR DRIFT ,VEDLIKEHOLD, MODIFIKASJONER OG DESIGN AV NYE ANLEGG..................................................................................................................... 7 4.1 Generelt ........................................................................................................................... 7 4.2 Materialvalg ..................................................................................................................... 7 4.3 Drenering, rengjring og preservering............................................................................... 10 4.4 Anbefalt design for modifikasjoner og nye anlegg............................................................. 11 4.5 Ferdigstillelse.................................................................................................................. 14 4.6 Reparasjonsmetoder....................................................................................................... 14 5 INSPEKSJON OG TESTING .......................................................................................... 15 5.1 Generelt ......................................................................................................................... 15 5.2 Inspeksjon ..................................................................................................................... 15 5.3 Testing........................................................................................................................... 16 5.4 Testintervall for delugesystem.......................................................................................... 18 6 REFERANSER ................................................................................................................. 19

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 1 Gjeldende fra dato: 24.4.02 INNLEDNING Revisjon nr: Rev. dato: Side: 3

1.1

Bakgrunn

Med bakgrunn i at det i de siste rene har oppsttt alvorlig svikt i vannbasert brannbekjempelsesutstyr p norsk sokkel ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat om lage et OLF dokument for : Utarbeide anbefalinger for testing, vedlikehold, inspeksjon og design Etablere ytelseskrav og akseptkriterier

Noen anbefalinger er allerede helt eller til dels dekket av Norsok., men likevel inkludert for helhetens del.

1.2

Avgrensning av prosjektet

Fokus i arbeidet ble lagt p problematikken rundt korrosjon og groe i brannvanssystemer som har vrt de mest akutte problemene. I tillegg har fremmedlegemer i brannvannssystemene blitt behandlet i studiet. Omfanget av studiet dekker hele brannvannssystemet fra og med brannpumper til og med dyser. Sprinkleranlegg har ikke blitt behandlet.

1.3

Vurdering av de anbefalte lsninger

Vurderingen av de anbefalte lsningene er dokumentert og fastsatt i et eget arbeidsdokument som er utarbeidet av OLF arbeidsgruppen, ref. /i/.

2 2.1

DE AKTUELLE PROBLEMSTILLINGENE Generelt

Dette dokumentet konsentrerer seg om problemer ifm. korrosjon og groe, samt fremmedlegemer i brannvannsrrsystemene som vil kunne forrsake tetting/blokkering av dyser. Dette vil kunne forringe pliteligheten ut over det som er akseptabelt for brannvanssystemet. En kort beskrivelse av problemene flger i de pflgende kapitler.

2.2

Korrosjon

Flgende korrosjonsmekanismer er erfart:

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 4

Vanlig eller generell korrosjon gir et jevn korrosjonsangrep over hele overflaten og dermed et jevnt korrosjonbelegg. Det er spesielt karbonstl uten overflatebelegg som er utsatt for denne korrosjonstypen. Karbonstl med overflatebelegg som er trt vekk vil ogs bli utsatt for denne type korrosjon. Korrosjon p karbonstl gir volumise korrosjonsprodukter som resulterer i dysetetting og innsnevring av rr. Erfaringsmessig vil korrosjonsproduktet vre 10 ganger tykkere enn veggtykkelsestapet . Groptringskorrosjon, som er korrosjonsangrep lokalisert til meget sm omrder. Disse sm omrdene har av en eller annen grunn blitt anodiske i forhold til resten av metalloverflaten. Rustbestandige stltyper som austenitiske stltyper (eks. 316 stl), super austenitiske stltyper (6Mo stl) og stltyper av duplextype vil kunne bli angrepet av denne korrosjonsformen. En lignende mekanisme har og vrt observert p karbonstl. Spaltkorrosjon er lokalisert til sprekker i overflaten eller til spalter ifm. koblinger som f. eks. flenser etc. Mekanismen er av omtrent samme art som groptring. Materialet nede i spalter og sprekker har lett for bli anodisk iforhold til overflaten. Spaltkorrosjon kan ogs betraktes som korrosjon p grunn av konsentrasjonsforskjeller. De materialene som er utsatt for groptringskorrosjon vil ogs vre utsatt for spaltkorrosjon. Galvanisk korrosjon, som oppstr hvis et metall korroderer fordi det str i elektrisk kontakt med et edlere metall i et vannholdig korrosivt milj. Som en tommelfingerregel vil en potensialforskjell >0.2V kunne fre til galvanisk korrosjon. Erosjonskorrosjon, som kan arte seg som en ren korrosjon pga. turbulens, eller som kan opptre som en kombinert effekt av korrosjon og mekanisk forringelse. Turbulent vskestrm, kavitasjon og partikler i vsken er alle faktorer som kan forrsake erosjonskorrosjon. Karbonstl og kobbernikkel legeringer er materialer som kan vre spesielt utsatt for erososjonskorrosjon. Interkrystallinsk korrosjon, som ytrer seg ved at materialet tres og sprekker opp langs korngrensene. Interkystallinsk korrosjon skyldes oftest at sekundrfaser som er edlere enn grunnmaterialet, er blitt felt ut p korngrensene. De rustbestandige stltypene kan vre utsatt for denne korrosjonsformen. Bakteriell eller mikrobiologisk korrosjon, som skyldes produkter utskilt fra mikroorganismer.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 2.3 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Marin groe Revisjon nr: Rev. dato: Side: 5

Systemer ifm. sjvann vil kunne bli utsatt for marin groe som for eksempel sjgress og blskjell.

Blskjell vokser naturlig ned til ca. 10 meters dybde delvis i symbiose med andre organismer. De filtrerer planteplankton som fde og planteplankton lever kun s langt ned i vannet at de har nok lys for fotosyntesen. M.a.o. vanninntak som ligger dypt (>20m) vil vre mindre utsatt enn inntak som ligger grunnere. Blskjell m ha et substrat feste seg til og det kan de gjre nesten til alle typer underlag

2.4 Fremmedlegemer Fremmedlegemer, dvs. isolasjonssvamper, sveiseelektroder, transportplugger, gjenglemte blindspader, etc., som blokkerer vannstrmmen i brannvanssystemet er erfaringsmessig et problem ved bygging/modifisering/"hook-up".

STANDARDER OG REGELVERK

Det er flere forskrifter og standarder som regulerer design og testing av brannvannssystemene. Her flger referanser til relevante standarder og regelverk som omhandler design, vedlikehold og testing av delugeanlegg. Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten De overordnede myndighetskrav til oljevirksomheten er nedfelt i lovverk om petroleumsvirksomhet. Videre er Oljedirektoratets forskrifter i Bind II i regelverkssamlingen styrende. Oljedirektoratet stiller i "Forskrift om eksplosjon og brannbeskyttelse av innretninger" kapittel IV6 Brannbekjempelse, krav til testing/funksjonsprving av anlegg for brannbekjempelse. Utkast til nye forskrifter 2001: Innretningsforskriften 32 fastmonterte anlegg for brannbekjempelse, ref. /ii/, som gir krav til delugeanlegg og henviser til Norsok S-001 og ISO 13702 for oppfylle krav til fastmonterte anlegg. Aktivitetsforskriften 73 Vedlikehold , ref. /iii/, som gir krav til at den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like slik at de er i stand til utfre sine tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 6

Norsok, Technical safety S-001, ref. /iv/ Norsok gir spesifikke krav til anlegg for brannbekjempelse. Det henvises videre til ISO 13702 og NFPA. Norsok benyttes stort sett til design og har derfor kun krav til fullskalatest ved commissioning. ISO 13702, Petroleum and natural gas Industries -Control and mitigation of fires and explosion on offshore production installations -Requirements and guidelines 1999, ref. /v/. Her er klare krav til deluge fuksjonstest p minimum 6 mneders intervaller og minimum en fullskaltest en gang i ret. Det antydes i standarden at delugesystem som er utsatt for plugging skal ha program for verifisere at anlegget skal fungere ihht. design (inspeksjon og testing) NFPA 25, Standard for the Inspection, Testing, and Maintenance of Water-Based Fire Protection Systems, 1998 ed., ref. /vi/. Standarden omhandler krav til testing og har krav til rlig test av dyser. API RP 14G, Fire Prevention and Control on Open Type Offshore Production Platforms, ref. /vii/. Standarden gir fringer for hvordan brannvanssystemer br inspiseres, vedlikeholdes og testes. I tillegg gis det fringer for design av disse anleggene. Design: Designkodene for delugeanlegg er hovedsakelig dekket av flgende standarder: NFPA 13, Standard for the Installation of Sprinkler Systems, ref. /viii/ NFPA 15, Water Spray Fixed Sprinkler and Foam-water Spray Systems, ref. /ix/ NFPA 16, Deluge Foam-Water Sprinkler and Foam-Water Spray Systems, ref. /x/ NFPA 20, Standard for the Installation of Centrifugal Fire Pumps, ref. /xi/ NFPA 25: Standard for the Inspection, Testing, and Maintenance of Water-Based Fire Protection Systems, 1998 ed., ref. /vi/ I tillegg regulerer Norsoks materialstandarder materialvalget i rrsystemene. Disse er hovedsakelig dekket av flgende standarder: M-001, "Material selection", ref. /xii/ M-630, "Material data sheets for piping", ref. /xiii/

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 4 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 7 ANBEFALINGER FOR DRIFT ,VEDLIKEHOLD, MODIFIKASJONER OG DESIGN AV NYE ANLEGG

4.1 Generelt Anbefalingene gitt i de pflgende kapitler er basert p erfaringer fra driftsorganisasjonene p norsk sokkel.

4.2

Materialvalg

Akseptable materialer Her flger en beskrivelse av materialene som er funnet vre teknisk akseptable for benyttelse i brannvanssystemet. Titan

Titan har meget god korrosjonsbestandighet. Hyt styrke/vektforhold gir sm veggtykkelser p rr og lav vekt. Grunnet hy duktilitet egner materialet seg til kaldbyning og utkraging av rrender for flenser. Dette reduserer antall sveiser og sikrer derved jevn materialkvalitet. Lav elastisitetsmodul gir fleksible rrsystemer, men ogs risiko for vibrasjonsproblemer og tilhrende utmatning.
Det er viktig at det spesifiseres riktig grad av titan, samt at denne leveres i henhold til spesifikasjon. Det har forekommet leveranser av titan som ikke har vrt i trd med den kvalitet som har vrt spesifisert, noe som har resultert i bde mangelfull sveisbarhet og mekanisk styrke. Titan som materiale kan anbefales bde i ringledning inkl. seksjoneringsventiler og flenser, fordelingssystem, delugesystem, delugeventil og dyser. "Rustfrie" stltyper, da primrt super duplex (25Cr) Super duplex (25Cr) stl har hy styrke og meget god resistens mot de fleste former for korrosjon. 25Cr har vist seg ha god resistens mot spaltkorrosjon i sjvann ved temperaturer under 25oC. Super duplex (25Cr) stl kan anbefales bde i ringledning inkl. seksjoneringsventiler og flenser, fordelingssystem, delugesystem og delugeventil s lenge temperaturen i anleggene ikke overskrider 20oC. Cu-Ni legeringer (CuNi 90:10) Cu-Ni legeringer har god resistens mot de fleste former for korrosjon. I tillegg har disse legeringene god resistens mot groe, siden de inneholder komponentene kobber. Disse legeringene har imidlertid svakheter mhp. mekanisk styrke som kan knyttes til trykkstttsproblemer og erosjonsproblemer. I tillegg kan de vre utsatt for spalt-problemer ved stagnante forhold. Det er

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 8

og en usikkerhet knyttet til loddede forbindelser ved hye temperaturer, spesielt for "trre" systemer. Loddede forbindelser har og gitt lekkasjer da det ikke er egnede NDT metoder for disse typer forbindelser. Vulkanisert varmebestandig rrsystem i gummi (for eksempel type Elastopipe) Den vulkaniserte varmebestandige gummien er armert med metalliske komponenter for styrkeog trykkbestandighet. Rrsystemet er fleksibelt og kan byes rundt hjrner og eventuelle hindringer. Ved skjting, avgreninger, reduksjoner, endestykker og ved dysetilkoblinger brukes metalldeler av titan som innlegg. Skjtene m brannisoleres.

Rrsystemet ser ut til vre egnet for anvendelse for ringledning og fordelingssystemet samt delugesystemet. GRP rr Det er registrert relativ god erfaring med rrene for strre dimensjoner. Rrene er imidlertid lite robuste ved sjokkbelastning, dvs. problem med slagstyrke slik at materialet sprekker og forrsaker lekkasje. Det kreves derfor ogs varsom behandling under montasje. Det kreves passiv brannbeskyttelse for trre GRP rr. Design og installasjon samt kvalifisering av installasjonen krever spesialkunnskap og nye oppflging. Dersom dette oppfylles kan materialet benyttes i ringledning/fordelingssystem og for de strste rrene i delugesystemet. Ikke akseptable materialer Her flger en beskrivelse av materialene som ikke er anbefalt bruke i brannvannsystemene. Karbonstlrr med eller uten galvanisering Karbonstlrr med eller uten galvanisering anbefales ikke da rustangrep og korrosjonsprodukter forhindrer funksjonalitet pga. tette rr og dyser. Erfaringen viser at det er svrt ressurskrevende opprettholde sikkerhetsnivet. Galvaniseringen av rrene har erfaringsmessig blitt vesentlig degradert etter ca. 5-10 rs drift i forbindelse med hyppig fullskalatesting. Helgalvaniserte karbonstlrr br kun brukes ved sm modifikasjoner/utskifninger i eksisterende anlegg som allerede er galvanisert og dersom restlevetid for plattformen er kort. Austenittiske stltyper, for eksempel 6Mo og 316 Austenittsik stl har erfaringsmessig vrt befengt med store problemer mhp. spaltkorrosjon og groptring selv ved relativt lave temperaturer. Mange av spaltkorrosjonsproblemene skyldes bruk av feil pakninger og mangelfull tiltrekking av flenser. Korrosjonsskadene har oppsttt etter relativt kort tids bruk.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 9

Austenittisk stl av minimum 6 Mo kvalitetet br kun brukes ved sm modifikasjoner i eksisterende anlegg som allerede er bygd i austenittisk stl kvalitet. Alternativt kan med fordel edlere materialer benyttes. NiAl bronze og kobber legeringer i pumpehus og impellere Det er erfaringsmessig kort levetid p impellere konstruert av NiAl bronze legeringer og kobber legeringer som flge av erosjons-/kavitasjons-/korrosjonsproblemer. Det anbefales derfor at det benyttes andre materialer for disse komponentene. Grafittpakninger i brannvanssystemet Grafittpakninger m ikke brukes i sjvannsfrende systemer bygd av metalliske materialer, fordi dette gir lett opphav til spaltkorrosjon. Dette gjelder for samtlige materialkvaliteter. Istedenfor bruke grafittpakninger br det benyttes glassfiber- eller aramidarmert gummipakning e.l.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 4.3 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 10

Drenering, rengjring og preservering

Regelmessig sjvannsspyling av ringledningen uten kjemikalier ved bruk av brannvanssystemet Det anbefales at metoden blir gjennomfrt spesielt for ringledninger bygd av karbonstl med eller uten galvanisering for fjerne eller holde kontroll p korrosjonsproduktene, men ogs generelt for nyere rrsystemer for fjerne groe. Metoden kan gjennomfres p flere mter avhengig av dumpefasiliteter. Den enkleste metoden er kjre alle brannavnnspumpene og dumpe rett til sj via dumpelinje, eller i forbindelse med fullskalatesting. En annen mer avansert metode er kjre alle brannvannspumpene og pne avgreninger som f. eks. til delugesystemer, hydranter, brannkanoner, eller til dumpelinjer i en bestemt rekkeflge for kunne spyle i forskjellige retninger. Dette m planlegges og designes slik at vannstrmmen kan kjres i forskjellige retninger i ringledningen. Dette vil kunne rense ut alt lst som er i ringledningen. I tillegg m det ogs pnes opp og spyles gjennom avgreiningene til brannkanoner, hydranter og delugesystem ved pne opp for dumpelinjer eller spyle gjennom utstyret. rsaken er unng blokkering av utstyret av fragmentene som er lsnet i ringledningen. Hver av metodene br gjennomfres med relativt korte tidsintervaller. Materialkvalitet, rust i rrene og funn ved gjennomspyling vil vre bestemmende for fastleggelse av intervaller for de enkelte anlegg. Metodene br kombineres med inspeksjon av videokamera for verifisere/kartlegge tilstanden p rrene etter spyleoperasjonene. Dette skal ligge som en del av inspeksjonsprogrammet. Videoinspeksjon kan gjres ved at man splitter flensene. En enklere metode for verifikasjon av renheten i rrene kan gjres ved inspisere filteret oppstrms delugeventilen. Full drenering av delugesystemet etter hver fullskalatesting Det anbefales spesielt at rrsystemer dreneres fullstendig for forhindre korrosjon (generell, grop, spalt) som flge av at sjvann blir stende i rrene og korroderer stlet, men dette er ogs viktig generelt for forhindre frostplugger som kan blokkere delugesystemet. Det m fokuseres p relevante testprosedyrene som omhandler dette.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 11

Hytrykksspyling av rr i delugesystemet Det anbefales at metoden gjennomfres for delugesystem bygd av karbonstl med eller uten galvanisering for fjerne korrosjonsproduktene (rust) i delugesystemet (spredenettet) dersom rustangrepet innvendig i rrene er meget omfattende. Rustpartikler vil kunne redusere eller blokkere vannstrmmen, samt tette dyser. Metoden br kombineres med inspeksjon av videokamera for verifisere/kartlegge tilstanden p rrene etter rengjringen. Ferskvannsspyling av delugerrene etter fullskalatesting Det anbefales at metoden gjennomfres for alle typer av rrsystemer i alle aktuelle materialer for kunne fjerne eventuelle saltavleiringer som igjen vil kunne tette dyser. Metoden har mest effekt for rrsystemer som ikke allerede er sterkt angrepet av rust innvendig. I samme anledning br man vurdere inkludere korrosjonsinhibitor. 4.4 Anbefalt design for modifikasjoner og nye anlegg

Installering av injeksjonsuttyr for klor Det anbefales at injeksjon av klorinering foretas i inntaksseksjonen for forhindre marin groe. Det er imidlertid viktig at klorineringskonsentrasjonen ikke blir for hy da dette vil kunne fre til korrosjon av stlet. Injeksjon av klorinering anbefales som et mimimum i sommerhalvret. Pfring av groe-hindrende stoff p inntakssil Det anbefales at inntakssilen pfres et groe-hindrende stoff dersom ikke inntakssilen er beskyttet ved hjelp av klorinjeksjon for forhindre marin groe. Pse tilstrekkelig dybde p vanninntaket for begrense mulighetene for marin groe Ved design av nye anlegg br man pse at man har tilstrekkelig dybde p vanninntaket for forhindre marin groe. Generelt br vanninntaket vre dypere enn 20 m, men spesifikke feltforhold m underskes for bestemme eksakt grense for dette. Et aspekt er imidlertid at det faktisk kan vre vanskelig srge for tilstrekkelig dybde p enkelte installasjoner som for eksempel flytende plattformer og produksjonsskip.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 12

Installering av spylepunkter p ringledningen Det anbefales at det installeres spylepunkter med eventuelt blindflens eller ventil i hovedbrannvannsringledning for ha strre muligheter for spyle i flere retninger for fjerne avsetninger som for eksempel korrosjonsprodukter (rust)/bakteriebelegg/groe. Installering av sil (strainer) oppstrms delugeventilen Det anbefales at det installeres sil for hindre at korrosjonsprodukter (rustpartikler), skjell og fremmedlegemer fra inntaksseksjonen og ringledningen tilfres delugesystemet (spredenettet) og tetter til dysene. Installering av dyser uten filter Det anbefales ikke filter i selve dysen da filteret har maskevidde med langt mindre pninger enn dysen. Filtrene vil derfor lett g tett. Dersom filtre er montert m disse kontrolleres/rengjres etter hver test. Installering av dumpelinje nedstrms delugeventilen Det anbefales at det installeres dumpelinje nedstrms delugevebtilen for hindre at man tilfrer delugesystemet (trr del) brannvann (sjvann) ved funksjonstest av delugeventilen. Rr bygd av karbonstl med eller uten galvanisering m i strst mulig grad hindres i vre i kontakt med sjvann. I tillegg br man i strst mulig grad hindre at prosessutstyret blir eksponert for sjvann. Installering av spylepunkter nedstrms delugeventilen Det anbefales at man implementerer spylepunkter nedstrms delugeventilen slik at man lettere vil kunne spyle vekk rustpartiklene eller fremmedlegemene som blokkerer rrene spesielt i rrbend. Boring av dreneringshull i delugesystemet p lave punkter Det anbefales at det bores dreneringshull p lave punkter i delugesystemet for drenere ut vannet i slike ddleggere slik at korrosjon forhindres. Dette er mest aktuelt for rrsystemer bygd av karbonstl med eller uten galvanisering, men er ogs viktig generelt for alle typer av delugesystemer for forhindre at det oppstr frostplugger i systemet. Anbefalt diameter p hullet vil vre minimum 8 mm. En alternativ metode til bare bore hull, som er mindre attraktiv fra et driftsststed, er installere ventiler ved de lave punktene. I s tilfelle m operasjonen av disse ventilene beskrives i testprosedyrene. Hydrauliske beregninger br utfres i forkant av tiltaket for verifisere de hydrauliske egenskapene til systemet.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 13

Installering av anoder p stigerr Det anbefales at det installeres anoder p stigerr for forhindre galvanisk korrosjon av stigerr og pumpe. Dersom det ved inspeksjon viser seg at korrosjon av caissonen er et problem, br det vurderes fjerne ev. maling p caissonen innvendig for ke anodearealet (fordele korrosjonen) og male katoden, dvs. pumpe inkl. stigerr for redusere katoden. Malingen br vre av type antigroe. Installering av innvendige anoder oppstrms delugeventilen Det anbefales at det installeres innvendige anoder oppstrms delugeventilen (vt del) dersom materialet i tilgrensende system er i et annet type materiale med > 0,2V potensialforskjell for forhindre galvanisk korrosjon av delugeventilen. Tilstrebing av rrdesign med minimum trykkfall i rrbend Det anbefales at det tilstrebes et design som vil best av rrbend som vil hindre at rustpartikler, fremmedlegemer eller skjellrester setter seg fast og blokkerer/reduserer vannstrmmen i delugesystemet. Tiltaket er spesielt viktig for delugesystemer bygd av karbonstl med eller uten galvanisering og for dimesjoner under 2". Utskiftning av bend i Cu-Ni legering til bend i duplex kvalitet dersom man har installert strupeskiver som gir erosjonsproblemer Det anbefales at det skiftes ut rrbend i Cu-Ni legeringer til rrbend i duplex kvalitet dersom man har problem med erosjon som vil kunne skade/tre p rrmaterialet. Bytte til dyser med strre pning Det anbefales at det byttes til dyser med strre pning dersom man har problem med tilstopping av dysene som flge av rustpartikler, fremmedlegemer eller skjellrester. Hydrauliske beregninger br utfres i forkant av tiltaket for verifisere de hydrauliske egenskapene til systemet.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 14

Pse riktig/tilstrekkelig helning mot lavpunktuttak og dyser Det anbefales at delugesystemet blir designet med riktig/tilstrekkelig helning mot lavpunktuttak og dyser for hindre at vann blir stende i systemet etter drenering, som igjen vil kunne fre til betydelige korrosjonsproblemer og/eller frostproblemer. En helning p 1:50 som er en dobling i forhold til dagens praksis er anbefale. 4.5 Ferdigstillelse

Under bygging/"hook-up" er det viktig fokusere p arbeidsprosedyrene for forhindre fremmedlegemer i systemet Det er veldig viktig at man fokuserer p arbeidsprosedyrene ved ferdigstillelse. Ved ferdigstillelse br det sjekkes for gjenglemte blindspader, feil stilte blokkventiler, etc. 4.6 Reparasjonsmetoder

Tetting av lekkasjer i ringledning med skjte-/tetningsmuffer, laminerring etc. Som en lsning inntil man har skiftet ut rrstykkene hvor det har oppsttt lekkasjer som flge av korrosjon, kan man benytte seg av skjte-/tetningsmuffer, psveising av lasker (doblingsplater) eller laminering med f.eks. GRP. Bortsett fra lasking m metodene normalt sett kun benyttes som temporre lsninger og permanent utskifting av rrdelene m planlegges

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 5 5.1 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 15

INSPEKSJON OG TESTING Generelt

Det er viktig understreke at selv om de nedenstende anbefalinger for testing og inspeksjon flges skal likevel ikke de forebyggende vedlikeholdsprogrammene overses. Dette skal kun vre et supplement til disse forebyggende vedlikeholdsprogrammene.

5.2

Inspeksjon

Regelmessig ROV inspeksjon av inntaksseksjon/caisson med muligheter for spyling. Det anbefales at det legges opp til regelmessig ROV inspeksjon av inntaksseksjon/caisson med muligheter for spyling. Inspeksjonsintervallet br i utgangspunktet vre rlig. Dersom tilstand p inntakssil eller tilstand p caisson er tilfredsstillende etter 3 pflgende inspeksjoner kan inspeksjonsintervallet kes. Regelmessig videoinspeksjon p innsiden av caissonen. Dersom man benytter seg av caisson anbefales det at det legges opp til regelmessig videoinspeksjon p innsiden av caissonen. Etter at stigerr og pumpe har blitt trukket opp, senker man ned utstyr for videoinspeksjon og korrosjonsmling for kontrollere korrosjonsangrepet p caissonen. Inspeksjonsintervallet br ligge i omrdet 3-4 r. Regelmessig kontroll og inspeksjon av ringledningen Ringledningen inkludert flenser og support skal kontrolleres og inspiseres regelmessig. For ringledninger bygd av karbonstl eller eldre ringledninger bygd av galvanisert karbonstl er det aktuelt monitonere enkelte deler av ringledningen for overvke generell korrosjon (lekkasje) og oppbygging av rustbelegg. Metode for monitonering av ringledingen m vre opp til selskapet bestemme. Vedlikeholdsprogram og plan for monitonering av ringledningen m etableres. Inspeksjonsintervallene br vre innenfor 1 - 3 r, avhengig av materialkvalitet.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 16

Regelmessig kontroll av stilling p seksjoneringsventilene Stillingen p seksjoneringsventilene i ringledningen skal regelmessig kontrolleres. Regelmessig videoinspeksjon av delugesystemet (trr del) Regelmessig videoinspkesjon av delugesystemet (trr del) br gjennomfres som et supplement til fullskalatestingene for kartlegge tilstanden til rrsystemet innvendig. Metoden er spesielt aktuelt for karbonstlrr med eller uten galvanisering. Imidlertid kan metoden ogs med fordel benyttes for korrosjonsbestandige systemer, men lengden p inspeksjonsintervallene kan kes i forhold til intervallene for karbonstl med eller uten galvanisering. Metoden er bare aktuell nr testintervallet er 12 mneder eller over. Under 12 mneder er det lite aktuelt med et slikt omfattende program.

5.3

Testing

Regelmessig funksjontest og kapasitetstest av pumper Det er viktig at pumpene har et etablert vedlikeholdsprogram og inspeksjonsprogram. Systemet br funksjonstestes (start-test) og kapasiteststestes regelmessig. Intervaller m baseres p erfart plitelighet av pumpesystemet. For kapasitetstesten skal strmningsmengde og utlpstrykk sjekkes mot etablert pumpekurve. Avvik fra systemkravet m underskes. Hvis resultatene ikke er akseptable m korrektive tiltak iverksettes. Funksjonstesten og kapasitetstesten br vre maksimalt rlig, men testintervaller for funksjonstesten br vre lavere enn for kapasitetstesten. Regelmessig sjvannsspyling av ringledningen Ringledningen br spyles regelmessig for fjerne, eller holde kontroll p korrosjonsproduktene. Hvor ofte ringledningen br spyles er avhengig av tilstand.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 17

Regelmessig funksjonstest av seksjoneringsventiler i ringledning Seksjoneringsventilene i ringledningen br regelmessig funksjonstestes (pne/lukke funksjon). Testintervallet br i utgangspunktet vre maksimum rlig. Regelmessig lekkasjetest av seksjoneringsventiler i ringledning Seksjoneringsventilene i ringledningen br regelmessig lekkasjetestes for intern lekkasje. Testingen br skje i forkant av revisjonsstansen. Regelmessig test av delugeventilen Delugeventilen br funksjonstestes for pne-/lukkefunksjon regelmessig ved kjre vannet til dumpelinje. Anbefalt testintervall vil vre hver 3. mnd. Regelmessig testing av delugesystemet Det br foretas fullskalatesting av delugesystemet regelmessig. Ved fullskalatestingen skal delugesystemet gi full strmningsrate til dysene. Ytelsesverdiene for delugesystemet vil vre basert p antall observerte tette dyser under testingen, samtidig m spredemnsteret for hver dyse verifiseres. Enkelte selskaper benytter ferskvann til testen og strmningsratene vil typisk vre 25% av full rate. Dersom en slik metode benyttes br hydrauliske beregninger gjennomfres for bestemme ekvivalente verdiene for strmningsrate og trykk ved dedikerte dyser ved full strmningsrate. Ved tette dyser br korrektive tiltak iverksettes. Grenseverdiene som er gjengitt nedenfor er basert p sikkerhetsvurderinger og tidligere etablert praksis i industrien. Flgende aksjoner foresls basert p de ulike scenariene pr. delugesystem (et delugesystem defineres som trr del av rrsystem koblet opp mot en delugeventil) : < 1% tette dyser. Rengjr de tette dysene og vurder rsaken til tettingen. Vurder om ny test er ndvendig. Ny test skal normalt ikke vre ndvendig. 1 - 3% tette dyser eller max. 1 tett dyse i hver gren/slyfe: Rengjr tette dyser og vurder om ny test skal foretas. 3% - 10% tette dyser eller max. 3 stk. tette dyser i hver gren/slyfe: Rengjr tette dyser og foreta ny test. Korrektive tiltak skal iverksettes. Testintervall vurderes. > 10% tette dyser: Rengjr tette dyser. Permanente korrektive tiltak iverksettes. Disse korrektive tiltakene vil best av rengjring/oppgradering/utskiftning. Kompenserende tiltak eller stengning av produksjon i gjeldende modul br vurderes fram til situasjonen er utbedret. Vurderingen m baseres p kritikaliteten av utstyret/omrdet og risiko. Testintervall vurderes reduseres.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 Gjeldende fra dato: 24.4.02 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 18

5.4

Testintervall for delugesystem

Testintervall for karbonstlsystemer og galvaniserte karbonstlsystemer: Nr anlegget er nytt br testintevallet vre 12. mnd. Basert p historikk, dvs. funn av antall tette dyser ved testene samt resultat av andre typer tester/inspeksjon, kan testintervallene vurderes endret. Metoder for drenering, inspeksjon og eventuelt preservering mellom hver testing implementeres. Som preserveringsmetode kan ferskvannsspyling etter utlsning benyttes (fullskaltesting eller utilsiktet utlsning) eller eventuelt andre metoder benyttes, se kapittel nedenfor. Testintervall for korrosjonsbestandige systemer: Nr anlegget er nytt br testintervallet vre 12. mnd. Basert p historikk og verifikasjoner med alternative metoder (f.eks. visuell inspeksjon, redusert fullskalatesting med ferskvann, preservering, videoinspeksjon, referansemoduler, etc.) kan testintervallene vurderes kt. Som et eksempel har flgende vrt praktisert: Frste test etter 12. mnd. Basert p tilfredsstillende testhistorikk, verifikasjoner og visuelle inspeksjoner har testintervallet blitt kt til 5 - 6 r, men enkeltmoduler har blitt testet hvert r i syklus p 6 r. Referansemodul har blitt testet rlig.

OLF Anbefalte Retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelsessystemer Nr.: 075 6

/i/

Gjeldende fra dato: 24.4.02 REFERANSER

Revisjon nr:

Rev. dato:

Side: 19

Scanpower A/S: "Vannbaserte brannbekjempelsessystemer- Retningslinjer for test, vedlikehold og design". rapport no. 21.211.005/R1, desember 2001. Oljedirektoratet: Forskrift om Utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten, utkast 2.4.2001. Oljedirektoratet: Forskrift om utfring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten, utkast 2.4.2001. Norsok: "Technical Safety" S-001, rev. 3. jan. 2000. The International Organization for Standardization (ISO): "Petroleum and natural gas Industries -Control and mitigation of fires and explosion on offshore production installations -Requirements and guidelines, 15. mars 1999. NFPA: "NFPA 25 -Standard for the Inspection, Testing, and Maintenance of WaterBased Fire Protection Systems, 1998 ed." American Petroleum Institute: "Fire Prevention and Control on Open Type Offshore Production Platforms, API RP 14G.

/ii/

/iii/

/iv/ /v/

/vi/

/vii/

/viii/ NFPA: "NFPA 13 -Standard for the Installation of Sprinkler Systems, 1998 ed." /ix/ NFPA: "NFPA 15 -Water Spray Fixed Sprinkler and Foam-water Spray Systems, 1998 ed." NFPA: "NFPA 16 -Deluge Foam-Water Sprinkler and Foam-Water Spray Systems, 1998 ed." NFPA: "NFPA 20 -Standard for the Installation of Centrifugal Fire Pumps, 1998 ed." Norsok: "Material selection" M-001, rev. 2. nov. 1997.

/x/

/xi/ /xii/

/xiii/ Norsok: "Material data sheets for piping" M-630, rev. 2 nov. 1997.