ET UTENRIKSMAGASIN FRA

FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-

HOPE?
Generalsekretær
Ban Ki-moon ville
reformere FN.
– Men det nye led-
erskapet har ikke
innfridd de store
forventningene,
sier Raymond
– FN TRENGER EN OBAMA Johansen.

ISSN 1891-2230
TEMA PROFILEN AKTUELT

Narkotika som Åsne Seierstad Sri Lanka

drivkraft i krig – Historien mellom tiger
og konflikt skrives nå og løve

Adelard er én av 20 millioner grunner
til at vi ber om din hjelp
I dag er det 42 millioner mennesker på flukt fra
krig og konflikt i verden. Bare i Kongo er 1.4
millioner mennesker på flukt i eget land. Halv-
parten er barn. Adelard er en av dem. Under et
angrep fra opprørshæren i 2007 forsvant moren
mens faren ble drept foran øynene på gutten.
I dag bor han sammen med en annen familie
og går på en av våre skoler i Øst-Kongo.
BLI FADDER.
RING 08009 ELLER REGISTRER DEG PÅ WWW.NRCFADDER.NO
Innhold 0109
PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
06 SIVILE RAMMES
Sivile er i ferd med å bli legi-
time mål i krigføringen og
humanitære organisasjoner
stenges ute, skriver Elisabeth
Rasmusson i sin kronikk.
20 FN SVAKE LEDER
S
I et åpenhjertig intervju
tilkjennegir Raymond Johan-
sen sin skuffelse over Ban
Ki-moon og sier at det er på
tide at FN får sin Obama.
28 BARNEKRIGERNE
Perspektiv har truffet Christi-
ne, Evelyn og Josefine i Nord-
Uganda. De forteller hvordan
de ble kidnappet og tvunget
til å drepe. Nå har de fått nytt
håp for framtiden.
Her driver Flyktninghjelpen ni flyktningleire med
med mer enn 100 000 internflyktninger. Siden
november i fjor har vi også bygget 18 skoler,
36 PROFILEN:
ÅSNE SEIERSTAD
Journalisten og forfatteren
noe som gir flere tusen barn et nytt håp Åsne Seierstad har i en år-
for fremtiden. Din støtte hjelper. rekke rapportert om livet og
døden bak krigens frontlinjer.
I møtet med Perspektiv re-
Vi trenger å hjelpe flere. flekterer hun over fortiden og
FOTO: Jesus Abad Noruega
snakker om tilværelsen i dag.
48 26 000 000
26 millioner er på flukt i eget
land viser ferske tall fra Flykt-
10 TEMA: NARKO-OFRENE
ninghjelpen.
50 TAMILTIGRENE KNUSES
Sri Lankas 26. år lange bor-
gerkrig går mot slutten. Veien
Seniorrådgiver Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen skriver
at narkotika ikke kun rammer ofrene i vår del av verden, men
at narkotikaen også blir en svøpe for befolkningen i de landene
mot fred og forsoning kan bli som produserer den. Politisk ustabilitet, kriminalitet, korrup-
både lang og smertefull. sjon og flyktninger preger disse landene.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 3

Leder
Velkommen til
et nytt Perspektiv
n Det er få organisasjoner i Norge som
har så mange ansatte i konfliktsoner
rundt i verden som Flyktninghjelpen.
Hver dag får vi inn rapporter, nyheter,
historier, politiske kommentarer og ana-
lyser fra våre 2600 ansatte. Det er sum-
men av denne kunnskapen magasinet
Perspektiv representerer. Sammen med
inviterte skribenter ønsker vi å sette en-
kelthistorier og internasjonale humanitæ-
re spørsmål i relasjon til verdens politiske
og økonomiske utfordringer.
n Situasjonen på bakken i for eksem-
pel Myanmar og Georgia preges også av
finanskrisen, presidentvalget i USA og
klimaendringer, men på forskjellige må-
ter. Dette magasinet vil sette enkeltmen-
neskers utfordringer i sammenheng med
våre felles globale utfordringer.
n 42 millioner mennesker er på flukt, de
fleste av disse i eget land og over halv-
parten er barn. Vår tids verste humani-
tære konflikter utspiller seg i disse dager
i DR Kongo, Somalia, Afghanistan og Sri
Lanka. Vi er øyenvitner til dagens katas-
trofer, vi gjør hva vi kan for å hjelpe til.
Samtidig ser vi at det å forstå konfliktene,
forstå historien og sette hendelser i sam-
menheng, er forutsetninger for å kunne
yte mer til rett tid. Vår viktigste kompe-
tanse i Somalia for eksempel er unge og
handlekraftige norsk-somaliere som kan
4 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.
Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
Perspektiv er et utenriks-
hva samfunnet trenger.
magasin fra Flykninghjelpen.
Flyktninghjelpen ble stiftet i
1946 og er i dag Norges største På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer
humanitære organisasjon med tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
2600 ansatte i over 20 land. både på kort og lang sikt.
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs Plass Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
0130 Oslo rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 400 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
www.flyktninghjelpen.no på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
Ansvarlig redaktør
Erik Giercksky
Redaktør
Roald Høvring
området, som forstår hvordan man kan få roald.hovring@nrc.no
tilgang til de som trenger hjelpen mest. Redaksjonssjef
Erik Tresse
n I dette nummeret av Perspektiv ser vi
Redaksjon
nærmere på hvordan ulike opprørsbeve-
Eirik Christophersen
gelser tar over kontrollen av narkotika-
Richard Skretteberg
nettverk for å finansiere krigføring, fra
Siri Elverland
Afghanistan til Colombia. Vi har også pra-
Truls Brekke
tet med tre jenter som har vært gjennom
Patrik Ekløf
et helvete som barnesoldater i Uganda,
Rolf A. Vestvik
men som nå prøver å komme på beina
igjen i ett av våre program i landet. Barne- Annonsesalg
soldater og narkotika er to store fremtidi- Solfrid Granaas
ge sikkerhetspolitiske utfordringer. Tlf.nr. 22 60 46 51
Mange og ulike synspunkter skal prege Mob: 918 34 449
vårt nye magasin, det er dette som kan
Design
skape ny forståelse og kompetanse.
Teft Design as
n Velkommen til vårt nye magasin Per- Trykk
spektiv – et magasin vi er stolte av å kun- Gamlebyen Grafiske
ne dele med alle som er opptatt av inter- Opplag
nasjonale spørsmål. 45 000
Forsideillustrasjon
Arild Sæther
■ ■  Vi ser at det å For spørsmål om Flyktning-
hjelpens arbeid, kontakt
forstå konfliktene, forstå kommunikasjonssjef Rolf A.
historien og sette hen- Vestvik rolf.vestvik@nrc.no
delser i sammenheng,
er forutsetninger for å
kunne yte mer til rett tid.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 5
Kronikk
Vi har sett det igjen og igjen de siste årene – nå sist
ELISABETH RASMUSSON,
generalsekretær
i Flyktninghjelpen

på Sri Lanka: Sivilbefolkningen blir fanger midt i krigssonen,

og utsatt for uholdbare og stadig mer overlagte overgrep i væpnede
konflikter. Overgrep mot sivile er blitt en del av strategien.

Mennesker
som deg og meg
Krig har alltid rammet mennesker hardt,
og sivilbefolkningen har alltid vært skade-
lidende. De typiske overgrepene har vært
fordrivelse der de krigførende partene
ser seg tjent med å flytte hele eller deler
av befolkningen fra et område. Videre
har krigførende parter alltid ødelagt sivil
infrastruktur av militær interesse, som
broer, jernbanelinjer og veier. I tillegg
har sivile alltid havnet i kryssilden og blitt
uskyldige ofre.
Det som imidlertid er nytt de siste åre-
ne, er at sivile oftere og oftere blir direkte
mål og viktige strategiske brikker for de
stridende partene.
NYE OVERGREP
Mange kaller det en fattigmannsstrategi,
eller rett og slett desperasjon – å bruke
sivile som gisler, skjold eller mål. Vi i
Flyktninghjelpen er vitne til dette hver
dag – på alle nivåer. Tydeligst kommer
dette frem ved en hyppigere ødeleggelse
av sivil infrastruktur som ikke har militær
relevans. I Pakistan og Afghanistan har
ødeleggelser av skoler økt dramatisk. Her
føres det krig mot sivilbefolkningen ved
at stridførende grupper ødelegger sko-
ler der jenter gis undervisning. Skolene,
med sine elever og lærer er militære mål
i seg selv.
Andre eksempler på sivile mål i kon-
vensjonell krig, er Israels krigføring i
Gaza i januar i år, der den israelske krigs-
maskinen angrep skoler, sykehus og pri-
vatboliger. Vanlige palestinere på Gaza
ble dermed ofrene.
Noe av grunnen til dette, og en utfor-
dring i seg selv, er at ulike militære grup-
per ofte angriper motparten fra rene si-
vile områder. Vi så det i Gaza og nå ikke
minst på Sri Lanka. Det samme skjer i
Irak, hvor amerikanske styrker ofte an-
gripes fra privatboliger. Når amerikaner-
ne skyter tilbake, går det derfor ut over
vanlige menneskers hus.
RAMMER SIVILE
Terrorister og selvmordsbombere angri-
per bevisst mål hvor sivile vil rammes i
størst mulig grad. New York, Madrid og
London huskes best, men det skjer nær-
mest daglig i Irak og Afghanistan. I Øst-
Kongo er 30 000 kvinner voldtatt som
en del av borgerkrigen. Hensikten er å
straffe og ydmyke fiendens kvinner og
barn. Og det skjer ikke bare i det mørke
Afrika. Det samme opplevde vi i krigene
på Balkan.
En ytterligere trussel mot sivile, er
at de sperres inne i områder og brukes
som levende skjold mot angrep uten-
fra. I konflikten på Sri Lanka var mellom
100 000 og 200 000 mennesker fanget av
LTTE-geriljaen og brukt som skjold mot
angrep fra Sri Lankas hær. Hvor mange
som har omkommet på grunn av dette,
vil det ta lang tid å få klarhet i.
Konklusjonen er at sivile har blitt en
strategisk komponent for de stridende
partene. Gamle regler for krig blir satt
til side, og siviles lidelser er blitt et mål i
seg selv.
HUMANITÆRE ROM
Flyktninghjelpen har som mandat å hjel-
pe mennesker på flukt fra krig og kon-
flikt. Vår største utfordring er imidlertid
tilgang til de menneskene som har behov
for hjelp. Som nødhjelpsorganisasjon
opplever vi stadig oftere at vi ikke kom-
mer inn i de områdene hvor det er nød-
lidende mennesker. Lidelse er omvendt
proporsjonalt med tilgangen på humani-
tær hjelp. Dette legger et klart ansvar på
partene som hindrer tilgang.
Begrepet det humanitære rom er man-
getydig, men brukes først og fremst om
sivile organisasjoners evne og mulighet
til å få tilgang til utsatte befolkningsgrup-
per i krevende sikkerhetssituasjoner. Det
handler imidlertid også om sivilbefolk-
ningens mulighet til selv å få tilgang til
basistjenester eller nødhjelp, samt om
respekten for sivile områder hvor kamp-
handlinger ikke skal foregå. Det som
skjer i dag er at det humanitære rom blir
mindre og mindre. Mat, vann, medisiner
og andre livsnødvendige nødhjelpsarti-
kler blir stanset på frontlinjen. Dette er et
overgrep mot den uforskyldt skadeliden-
de sivilbefolkningen.
UAVHENGIGHET OG KOMPETANSE
Derfor jobber nødhjelpsorganisasjone-
ne iherdig med å forhandle om tilgang
til mennesker som trenger hjelp, og slik
skape humanitære rom. For Flyktning-
hjelpens del baserer vi oss på lokal kom-
petanse og ansetter mennesker som kjen-
ner virkeligheten i de områdene vi jobber.
Uten grunnleggende lokalkunnskap vil vi
som organisasjon bli hjelpeløse tilskuere
i stedet for aktive hjelpere. Kunnskap er
avgjørende for å forstå den politiske kon-
teksten vi jobber i, slik at vi kan forutse
endringer. Dernest er det viktig at vi som
aktør har en sterk responskapasitet slik
at vi kan operere uavhengige av donorer
som kan ha en politisk agenda. Den uav-
hengigheten vi som nøytral nødhjelpsor-
ganisasjon har, er avgjørende både for at
vi får tilgang, og for at vi kan drive nød-
hjelpsarbeidet uten at noen av partene i
konflikten kan mistenke oss for å ha an-
dre agendaer.
Når vi nå opplever at sivile i så sterk
grad blir en del av de krigførende parters
strategi, blir vi alvorlig bekymret. Ikke
bare vanskeliggjør dette vårt arbeid, men
det undergraver fullstendig grunnvollene
verdenssamfunnet bygger på, som Gene-
vekonvensjonene og menneskerettighe-
tene. Det innebærer en gradvis utvisking
av respekten for mennesker rett til et ver-
dig liv. Dette burde bekymre noen og en-
hver her i Norge. For det vi snakker om
er helt vanlig mennesker – mennesker
som deg og meg. n

6 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 7
 Brennpunkt 122
hjelpearbeidere ble drept på jobb i 2008.

Det gjør det farligere å jobbe som hjelpearbeider

enn å delta i militære FN-operasjoner. Til sammen ble
400%
1 ØKNING PÅ
2 260 humanitære hjelpearbeidere angrepet i 2008. 10 ÅR

1 Nord-Korea: Provoserer med rakettoppskyting VERSTING 1: SOMALIA VERSTING 2: AFGHANISTAN VERSTING 3: SUDAN VERSTING 4: PAKISTAN
4 3

45 33 19 5

2 Pakistan: Taliban på fremmarsj

3 Sri Lanka: Siste kapittel
4 Somalia: Klanskrig

NORD-KOREA SRI LANKA

NORD-KORA TAMILTIGRENE
PROVOSERER NEDKJEMPES
Temperaturen på forhol-
det mellom Nord-Korea Regjeringshæren på Sri Lanka er i
og resten av verden sank ferd med å nedkjempe Tamiltigrene.
ytterligere etter at myn- Den mer enn 25 år gamle konflikten
dighetene i landet, mot har tatt livet av over 70 000 mennes-
store internasjonale pro- ker – de aller fleste sivile. Nærmere
tester, skjøt opp en prø- en halv million, flesteparten tamiler,

FOTO: Scanpix
verakett i april. Her fra er på flukt i eget land.
demonstrasjoner i nabo-
landet Sør-Korea.

PAKISTAN
TRUES AV
TALIBAN
Taliban vinner stadig ter-
reng i Pakistan. Swat-dalen i
Nordvest-Pakistan er blitt et
fristed for Taliban og Al-Qaida.
Sharia-domstoler er innført,
og området er avskåret fra
journalister og internasjonale

hjelpeorganisasjoner. Nå har
Taliban utvidet sitt område og
har også tatt kontrollen over
Buner-distriktet sør for Swat
og kun ti mil fra hovedstaden
Islamabad. Regjeringen har
sendt militære forsterkninger
til Buner, men mange er svært
urolige over det som skjer. Pa-
kistan har atomvåpen og nes-
ten ingen tør tenke på hva som
kan skje hvis disse kommer i
hendene på Taliban eller Al-
Qaida, som også har fått fot-
feste. Å få kontroll over Swat
FOTO: Scanpix
FOTO: Scanpix
SOMALIA
VERDENS
FARLIGSTE LAND
Somalia regnes for verdens far-
ligste sted. FNs generlsekretær,
Ban Ki-moon, regner det som for
farlig å gå inn med fredsstyrker. I
fjor ble 45 hjelpearbeidere drept
på jobb i Somalia. Hver tredje
innbygger har flyktet fra landet

FOTO: Scanpix
har mange sett på som en for- og én million er på flukt i eget
utsetning for å snu utviklingen land. Pirater herjer farvannet
i Afghanistan. utenfor kysten.

8 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 9
 ■  TEMA  Narkotikaens ofre

I verdens tre største produsentland

av narkotika, Afghanistan, Colombia og
Myanmar, er det mellom åtte og ni mil-
lioner flyktninger og internt fordrevne.
Her i vesten liker vi å tenke på oss selv
som narkotikaens eneste ofre.
TEKST: Richard Skretteberg
ILLUSTRASJONSFOTO: Teft Design

10 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 11
■  TEMA  Narkotikaens ofre

AFGHANISTAN
FOLKETALL: 27 100 000
AREAL: 647 500 km2
FLYKTNINGER: 3 057 400
INTERNT FORDREVNE: Minst 235 000
■■ I Afghanistan finansierer opi-
umsproduksjonen krigføringen til
Taliban, slik den finansierte mot-
standskampen mot Sovjetunio-
nen. Det var under CIAs største
operasjon mot Sovjetunionen på
1980-tallet at Afghanistan utvi-
klet seg fra å være en ubetydelig
produsent til å bli verdens ledende
opiumsprodusent. Sivilbefolkningen
har blitt de store taperne. De har
kommet i skvis mellom ulike væp-
nede gruppene og må forholde seg
til korrupte statlige institusjoner. I
2000 og 2001 hadde Taliban prak-
tisk talt stoppet opiumsproduksjo-
nen. Bare 185 tonn ble produsert,
i hovedsak i områder utenfor Tali-
bans kontroll. Ifølge FNs kontor for
narkotika og kriminalitet (UNODC)
steg produksjonen til 3600 tonn i
2003 og hele 8200 tonn i 2007.
■■ I februar i år gikk britiske NATO-
soldater for første gang til angrep
på narkolaboratorier i det krigsher-
jede landet. Den årlige produksjo-
nen av opium i Afghanistan antas
å ha en gateverdi på 25 milliarder
kroner og hovedhensikten til NATO
er å bremse pengestrømmen til Ta-
liban. Den sørlige delen av landet
kan stå overfor en kollaps som føl-
ge av krig, narkotrafikk, kriminalitet
og korrupsjon. I 2009 håper likevel
UNODC at produksjonen vil gå noe
OPIUMSPRODUSENT: Det afghanske nasjonalpolitiet (ANP) jobber hardt for å destruere opiumsvalmuene før de kan   høstes, men Afghnistan står likevel for over 90 prosent av verdens samlede produksjon av opium.
n n  Narkopenger har gjort at politiske om narkotiske stoffer ble holdt i Shanghai
i 1909. Denne banet vei for Den interna-
grupperinger og kriminelle bander har sjonale opiumskonvensjonen som ble sig-
nert i Haag i 1912.
kunnet tilby medlemmene livsopphold, Snart hundre år etter er kampen mot
status, våpen og kjøp av tjenester fra internasjonal narkohandel mer aktuell
enn noen gang.
korrupte statlige institusjoner. Spørsmålet er på hvilke måter og på
hvilke premisser den skal føres.
Narkotikahandelen er nemlig flettet
Foto: Jared Moossy/Redux/Felix Features
Om vi ser litt på pengene, er tallene
overveldende. Ifølge United Nations Of-
fice on Drugs and Crime (UNODC) utgjør
verdien av den årlige globale narkotika-
handelen rundt 320 milliarder dollar.
Narkopenger har gjort at både politiske
grupperinger og kriminelle bander har
kunnet tilby medlemmene livsopphold,
status, våpen og kjøp av tjenester fra kor-
rupte statlige institusjoner. Hos noen
OPIUM OG HEROIN
■■ Opiumsvalmuen er en ettårig
plante som blir opptil 1,5 meter. I
Sørøst-Asia blomstrer den i tørketi-
den november/desember og høstes
i januar/februar. Opium, eller valmu-
esaften, utvinnes ved å snitte i kap-
selen. Den melkehvite saften får en
brun farge når den tørker. Av hver
frøkapsel får man om lag 0,06 gram
råopium. Opium inneholder 25 alka-
loider, hvorav morfin er den viktigste.
■■ Heroin lages av morfin. Dette
foregår i raffinerier hvor man tilset-
ter ni forskjellige kjemikalier
Det er først og fremst blant fjell-
stammene som lever i det nordlige
Myanmar, Thailand og Laos at
man kan si at opium har vært en
innarbeidet del av kulturen som ny-
telsesmiddel og til medisinsk bruk.
KOKA OG KOKAIN
■■ Bladene fra buskplanten
erythroxylon coca – Kokabusken -
har vært kjent i århundrer og dens
oppkvikkende og sultdempende
effekt var en innarbeidet del av den
indianske kulturen i Sør-Amerika.
Under inkaimperiets ekspansjon fikk
kokaen en sentral plass i religionen.
Samtidig ble den brukt som medisin
mot magesmerter, tannpine, høy-
desyke og for å dempe sultfornem-
melser.
■■ Da spanjolene kom stemplet de
kokabusken som djevelens plante
på et kirkemøte i 1551. De foran-
dret imidlertid syn da de oppdaget
de store fortjenestemulighetene,
og i 1573 vedtok de en lov som be-
skyttet kokabøndene. Fordi koka-
blader effektivt dempet sulten og
trettheten hos de indianske gruve-
arbeiderne, brukte de også koka-
blader som betalingsmiddel.
■■ Kokain ble skapt av tyske for-
skere på 1850-tallet da de klarte å
isolere ett av de atten aktive alka-
loidene i kokabladene. For å frem-
stille kokain blir kokablader malt og
blandet med parafin og natron. Da
får man kokapasta som deretter

I  
ned. Det er interessant at hovedar-
Vesten har det vært en utbredt hold-
gumentet ikke er at dette vil være
et resultat av militære aksjoner, ning at narkotikaproblemene har
men at prisen på opium har gått vært et onde, påført dem av produ-
ned, mens prisen på hvete har økt. sentlandene. Dette gjenspeiler en
lite konstruktiv holdning og sperrer for å
se problemene i en dypere sosial, økono-
misk og politisk sammenheng.
Ser man på antall dødsfall knyttet til
bruk av narkotika på verdensbasis, er det-
te kanskje 200 000 i året. Alkoholrelaterte
dødsfall er ti ganger høyere. Legger vi hele
regningen for narkotikaproduksjon og
handel på bordet, er det sivilsamfunnet i
produsentlandene som må betale mest.
Krig, korrupsjon, konflikt om jord,
økt kriminalitet, fordrivelse av mennes-
ker, grov vold og tragedier rammer flere
produsentland med full styrke. I de tre
største produsentlandene, Afghanistan,
Colombia og Myanmar, er det nå mellom
åtte og ni millioner flyktninger og internt
fordrevne. Det er nesten en fjerdedel av
alle som er på flukt i verden.
Narkotikatrafikken kjenner ingen na-
sjonale grenser og ble det første problem-
området som ble definert som en global
utfordring på 1900-tallet.
Den første internasjonale konferansen
inn i komplekse sosiale, økonomiske og
politiske sammenhenger. Både kriminelle
bander, opprørsbevegelser, samt korrup-
te statlige institusjoner og etterretnings-
vesen er involvert.
«FOLLOW THE MONEY»
2007 var et rekordår for opiums- og ko-
kaproduksjonen. Afghanistan produserte
8200 tonn opium, noe som tilsvarte 92
prosent av verdens samlede produksjon.
Samtidig økte produksjonen i Myanmar,
og avlingene av kokablad i Colombia,
Peru og Bolivia steg med 16 prosent.
grupper har «forretningsinteressene»
blitt så sterke at deres politiske dagsor-
den har blitt et skalkeskjul.
Ser vi på de tre største produsentlan-
dene, er både Afghanistan, Colombia og
Myanmar preget av langvarige væpne-
de konflikter. Kokabusken i Colombia og
opiumsvalmuen i Afghanistan og Myan-
mar har fungert som bensin på bålet i
disse konfliktene og er en hovedinntekts-
kilde for illegale organisasjoner og krimi-
nelle bander. I alle tre landene har illega-
le grupper kontrollert store områder der
nasjonale myndigheter er fraværende el-
behandles med svovelsyre og ka-
lium for å fremstille kokabase. Den-
ne basen blir tilsatt eter og aceton.
Resultatet blir kokainklorid - et fint,
hvitt krystallisk pulver.
■■ Kokain ble populært i enkelte
overklassemiljøer i Europa etter at
Sigmund Freud lovpriste stoffets virk-
ninger i avhandlingen «Über Coca» i
1884. Bruken var lite utbredt i første
halvdel av 1900-tallet. Oppmerksom-
heten økte kraftig da kokain spredte
seg for alvor i USA på 1970-tallet.
■■ To andre store produsentland er
Bolivia og Peru. De største kartel-
lene har imidlertid hele tiden hatt til-
hold i Colombia.

12 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 13
■  TEMA  Narkotikaens ofre

COLOMBIA
FOLKETALL: 45 644 023
AREAL: 1 138 910
FLYKTNINGER: 551 740
INTERNT FORDREVNE:
2 650 000 – 4 360 000
(ulike kilder gjør tallene variable)

■■ Monopolenes og kartellenes tid

på 1980-tallet fikk vidtrekkende
følger for den allerede eksisteren-
de væpnede konflikten i Colombia.
Smuglerrutene med utgangspunkt i
det nordlige Colombia hadde lenge PARAMILITÆRE: Paramilitær tilstedeværelse har i årevis skapt redsel blant befolkningen i Colombia.
vært de mest lukrative i hele Latin- Foto: Jesús Abad
Amerika. Trafikken av tobakk, sprit,
smaragder og etter hvert marihuana
var stor på 1960- og begynnelsen
av 1970-tallet, men fortjenesten var
liten mot hva den skulle bli tiåret et-
ter. Kokainen økte fortjenesten dra-
matisk, og 80-tallet ble en tid hvor
kartellvirksomheten vokste frem.
n n  De store Medellin- og Calikartellene ble
■■ De mektige narkobaronene i nedkjempet i løpet av 1990-tallet. Dette makt-
Medellin- og Calikartellene oppret-
tet også de første «moderne para- vakuumet ble umiddelbart utnyttet av de para-
militære gruppene» MAS (Muerte a
Secuestradores) på begynnelsen av
1980-tallet. Disse gruppene vokste
militære gruppene og deler av geriljaen.
raskt og ble en viktig maktfaktor i
den væpnede konflikten som skjøt
fart i årene som kom.
■■ Vold, straffefrihet gjennom be- ler til stede i svært begrenset grad. ofte mindre. Ulent terreng, isolerte om-
stikkelser og fordrivelse gjennom
overtakelse av jord skjerpet den Ustabilitet og manglende statlig tilste- råder og dårlige veier gjør det mye lettere
politiske spenningen og bidro til at deværelse er en forutsetning for «busi- å frakte 50 kilo opium eller koka enn fem
stadig flere ble drevet på flukt. ness as usual». I disse landene utvikles tonn poteter. Profitten havner imidlertid
■■ Den største geriljabevegelsen, det derfor en sterk interesse for at kon- helt andre steder enn hos dem som har
FARC, ble i løpet av 1990-tallet en fliktene skal fortsette. jord under neglene.
stor aktør innen narkohandelen, og Uten integrerte løsninger som blant an-
har blitt kalt verdens rikeste geril-
jabevegelse. Inntektene fra koka- DEN ENES DØD, DEN ANNENS BRØD net sørger for at bøndene får priser på al-
inproduksjonen muliggjør store vå- I ingen annen industri, bortsett fra i vå- ternative jordbruksprodukter som sikrer
peninnkjøp og lokal støtte. penindustrien, er vel dette utsagnet mer deres livsgrunnlag, blir det ingen forand-
■■ Colombianske myndigheters treffende. Men det er også nøkkelen til å ring. Dette viser tydelig erfaringene fra
forsøk på få ned kokaproduksjo- forstå problematikken, og kanskje også Thailand og Laos, tidligere storprodusen-
nen med makt og undertrykkende
nøkkelen til løsningen. ter av opium, men der det i dag kun er en
metoder har ikke vært spesielt vel-
lykket. Sprøyting med plantegift fra Bøndene er nederste ledd i narkotika- minimal produksjon.
fly har møtt sterk lokal motstand og produksjonen og tjener ikke mer enn at Småbøndene er med andre ord ofte selv
plantegiften glyfosat dreper, i følge de akkurat kan brødfø seg og familien. ofre, og hvis strategiene for å bekjempe
bøndene, ikke bare kokabusken,
De dyrker koka og opium rett og slett for- narkoproduksjonen ikke tar nok hensyn
men skader også andre matavlin-
ger og utsetter befolkningen for di de får mer for dette produktet enn for til de sosiale, økonomiske og kulturelle år- NEDKJEMPET NARKOKARTELLENE: De store Medellin- og Calikartellene ble nedkjempet i løpet av 1990-tallet. Bildet viser en av hærens informanter som blir
helserisiko. andre jordbruksvarer. I tillegg veier det sakene, er man dømt til å mislykkes. eskortert gjennom gatene i bydel 13 i Medellín. Mange lokale ledere og andre sivile er pågrepet som resultat av informantnettverket. Foto: Jesús Abad

14 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 15
■  TEMA  Narkotikaens ofre
MYANMAR (BURMA)
FOLKETALL: 48 137 741
AREAL: 678 500
FLYKTNINGER: 191 310
INTERNT FORDREVNE: Minst 451 000
■■ Myanmar har i årevis toppet sta-
tistikkene over opiumsprodusen-
ter i det Gyldne Triangel (der hvor
Myanmar, Laos og Thailand møtes).
Mens den politiske situasjonen i
Laos og Thailand er stabil og de
tidligere væpnede konfliktene er bi-
lagt, er situasjonen i Myanmar langt
mer uoversiktlig.
■■ Siden uavhengigheten fra bri-
tene i 1948 har landet vært preget
av borgerkrig. Opiumsvalmuen som
hvert år i november og desember
fargelegger åskammene i det nord-
lige og nordøstlige Myanmar, har
vært en viktig inntektskilde både for
de militære og for diverse opprørs-
grupper i en årrekke.
■■ I 1998 sto Myanmar for over
80 prosent av opiumsproduksjonen
i det Gyldne Triangel. I følge UN-
DCP produserte landet da 1300
tonn opium. Dette var omtrent ak-
kurat i de årene da Taliban nesten
fikk stoppet opiumsproduksjonen i
Afghanistan.
■■ Siden toppen i 1998 har valmue-
produksjonen sakte, men sikkert
gått nedover. Ifølge tall fra UNODC
minsket arealet brukt til opiumsdyr-
king med over 80 prosent i denne
perioden. I dag har Afghanistan tatt
over tronen som topp-produsent i
verden.
16 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PARAMILITÆR NARKO-BARON: Medellin- og Calikartellenes fall åpnet for paramilitære grupper som så enorme fortjene stemuligheter i kokainproduksjon. Tidligere i vår ble den
tidligere paramilitære lederen, Rendon «Don Mario» Herrera, arrestert for narkotikahandel i stor stil.
KARTELLVIRKSOMHET OG KORRUPSJON
Colombia er et svært godt eksempel på
den negative innvirkningen narkotikatra-
fikken kan ha på et samfunn, hvor volden
har både et politisk og kriminelt ansikt.
I Colombia har narkotikapengene fra kri-
minelle organisasjoner i mange år korrum-
pert både statlige institusjoner og organisa-
sjoner som krever å ha en politisk agenda.
For å forstå kompleksiteten, må vi til-
bake til 1980-tallet. Mens 1970-årene var
entreprenørenes tid i kokainhandelen, ble
1980-tallet monopolenes og kartellenes
tid. Det var da etterspørselen i Vesten vir-
kelig tok av og det ble store penger av det.
De største kartellene var vertikalt opp-
bygde organisasjoner som kontrollerte alt
fra produksjon og transport i hjemlandet
til detaljhandelen på gatene i New York.
Mye av den eventyrlige fortjenesten ble
hvitvasket og brukt til å bygge en legal fa-
sade. Korrupsjonen brøt ned det colombi-
anske samfunnet. Journalister, dommere,
politikere, militære og andre i maktposisjo-
ner havnet raskt på kartellenes lønningslis-
ter. Hvitvasking av penger ble brukt blant
annet til oppkjøp av store jordeiendommer
og til samarbeid med den etablerte lokale
eliten mange steder. I flere av de rikeste
jordbruksområdene i Colombia sørget en
allianse mellom kvegeiere, narkohandlere
og paramilitære grupper for fordrivelse av
småbønder og drap på ledere for folkelige
bevegelser. Dette var med på å øke motset-
ningene i samfunnet og førte til økt kon-
sentrasjon av jord på få hender.
Foto: Reuters/Scanpix
Kriminell virksomhet og politikk ble
viklet sammen og narkobaronene dan-
net til og med politiske partier. Dette var
imidlertid ikke videre populært, og med
inntreden på den politiske arenaen ble
sameksistensen mellom narkobarone-
ne og den colombianske eliten brutt. De
store Medellin- og Calikartellene ble ned-
kjempet i løpet av 1990-tallet.
Dette maktvakuumet ble umiddelbart
utnyttet av de paramilitære gruppene
og deler av geriljaen. De så de enorme
fortjenestemulighetene som lå i kokain-
trafikken. Samtidig fikk de paramilitære
også nye arbeidsgivere og innledet allian-
ser med deler av hæren og politiet, noe
blant andre Amnesty International av-
dekket i en rapport i 1989.
HISTORIEN
Narkotika brukt i storpolitisk spill
Da spanjolene kom til Latin-Amerika, ble
de fort klar over kokaens betydning for
indianerne og de utnyttet dette både for
å sikre seg kontroll og for å trekke øko-
nomiske fordeler av det. Koka ble etter
hvert introdusert som betalingsmiddel for
innkreving av skatt til den spanske tronen,
noe som førte til at dyrkingen og bruk av
koka spredte seg. Det ble også delt ut
rasjoner av kokablader til tvangsutskrev-
ne indianske gruvearbeidere for å presse
maksimalt ut av arbeidskraften.
OPIUMSKRIGENE
I Asia er opiumskrigene, den første fra
1839 til1842 og den andre fra 1856
til1860, eksempler på vestlige staters for-
søk på å ekspandere til oversjøiske mar-
keder og etablere nye kolonier.
Britene krevde at Kina ble tilgjengelig for
britiske handelsmenn med tollfritak på im-
portvarer og legalisering av opiumshan-
delen. Vesten ønsket kinesiske varer, men
Kina ønsket få vestlige varer. For å skape
en handelsbalanse ville engelskmennene
presse kineserne til å kjøpe opium. Da ki-
neserne nektet, angrep britene militært og
tok over Hong Kong. Deretter sørget de
for at Kina måtte betale krigserstatning.
  Etter den andre opiumskrig ble han-
delen med opium legalisert. Den britiske
regjeringen tvang Kina til å åpne dørene
for opium fra det britiske India og påførte
dermed Kina sin narkotikaavhengighet
med makt.
VIETNAM
Da Frankrike forsøkte å gjenerobre den
tidligere kolonien Vietnam etter andre ver-
denskrig, satte den franske fagbevegel-
sen seg som mål å stoppe våpenstrøm-
men til de franske styrkene. CIA påtok
seg oppgaven å splitte den franske arbei-
derbevegelsen. Mafiaen var leverandør av
streikebrytere og muskelmenn, og fikk i
gjengjeld lov til å gjenetablere den ulovlige
heroinhandelen, den såkalte French Con-
nection, som dominerte narkohandelen
frem til 1960- tallet.
  Indokina ble midtpunktet for narkoti-
katrafikken under Vietnamkrigen. Da re-
gjeringsstyrkene i Laos kom under kraftig
press fra den kommunistiske Pathet Lao
Opiumskrigene
bevegelsen, arbeidet amerikansk etter-
retning under høytrykk for å finne allierte.
De lyktes med å knytte til seg ledere for
hmongene - en av de største minorite-
tene i Laos. Haken ved det hele var at
hmongene var de største opiumsdyrkerne
i Sørøst-Asia og stilte spesielle betingel-
ser for å la seg verve. Det hele endte med
at det CIA-drevne Air America fraktet vå-
pen inn og opium ut av Laos. Den første
storstilte GIDO-operasjonen (Guns in,
drugs out) så dagens lys. Denne alliansen
førte til at hmongene fikk store proble-
mer da kommunistene kom til makten i
1975. 350 000 laotere, i hovedsak hmon-
ger, flyktet fra Laos. De aller fleste krysset
grensen til Thailand og oppholdt seg i åre-
vis i flyktningleirer der. Frem til 2000 ble
325 000 gjenbosatt i et tredje land, mens
25 000 reiste tilbake til Laos. Så sent som
i 2005 krysset imidlertid 8000 hmonger
grensen til Thailand. De har siden levd i
midlertidige leirer.
AFGHANISTAN
På 1980-tallet spilte narkoproduksjon
og -handel en stadig viktigere rolle i den
afghanske konflikten og i dag er dette en
av de viktigste hindrene for stabilitet. Et
eksempel på hvordan narkotikainteresser
mer enn politikk blir bestemmende for alli-
anser er den militante islamistiske lederen
Gulbuddin Hekmatyar som på 1980-tal-
let, under kampen mot Sovjetunionen, var
en sentral leverandør av opium og mottok
flere hundre millioner dollar fra USA.
NICARAGUA
I den hemmelige krigen mot sandiniste-
ne i Nicaragua på 1980-tallet ble en ny
GIDO-operasjon satt i gang. Fly med vå-
pen til opprørsbevegelsen Contras fraktet
narkotika tilbake til USA. Dette viser den
nære forbindelsen det ofte har vært og er
mellom illegal narkohandel og væpnede
grupper, men også med etterretnings-
organisasjoner.
KILDER: UNODC (United Nations Office
on Drugs and Crime), World drug report
2008. Myanmar Opium Survey 2005.
Rusmiddeldirektoratet 1991, Kokainkri-
gen i Columbia.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 17
■  TEMA  Narkotikaens ofre
Lån penger på
n n  I Guinea Bissau blir kokainen fløyet inn fra Sør-Amerika og Lån
dine penger
Lånegne
penger påpå
verdier!
delt opp i mindre leveranser til Europa. Både den svake staten og dine egne
dine egne verdier!
verdier!
Vi kan gi deg kortsiktig lån mot pant i gullsmykker,
den utbredte fattigdommen har gitt kartellene innpass, trolig med norsk
Vi kansølvtøy, bunader
gi deg kortsiktig og eksklusive
lån mot klokker m.m.
pant i gullsmykker,
innblanding fra de militære. ViVibelåner ogsåkortsiktig
norskgisølvtøy, kunst iog
bunader form av malerier,
eksklusive klokker gjenstander o.l.
m.m.
kan deg lån mot pant i gullsmykker,
Vi belåner også kunst i form av malerier, gjenstander o.l.
norsk sølvtøy, bunader
Vi og eksklusive
holder til i klokker m.m.
Vi holder til i
Vi belåner også kunst i form av malerier, gjenstander o.l.
Prinsens
Prinsens gate
gate 12, 0152
12, 0152 Oslo Oslo
Vi holder
Telefon:
Telefon: 2284til
22 33 3360i84 60
Prinsens gate 12, 0152 Oslo
I dag ser man ser konturene av et sam- DE KARIBISKE ØYER
funn der narkotikapenger gjennomsyrer Øyene i det karibiske hav ligger også Telefon: 22 33: 84 60
Åpningstider
Åpningstider :
svært mange ledd og hvor det blir umulig svært strategisk plassert, og her har kar- Mandag - fredag 09.00 - 15.30
å fordele moralsk skyld. Under alt dette tellenes lange armer for lengst festet gre- Mandag
Torsdag - fredag 09.00 - 15.30
09.00 - 16.30
ligger den strukturelle volden i det colom- pet. Et eksempel er Haiti, det fattigste
bianske samfunnet som gjør at store deler landet på det amerikanske kontinentet.
Torsdag Åpningstider :
Sommertid i perioden 15. mai - 31. august
09.00 - 16.30
av befolkningen lever under uholdbare Landet har en lang historie med vold, Mandag
Mandag--fredag
fredag 09.00 09.00
- 15.00 - 15.30
forhold. Samtidig er denne volden med diktatur, politisk ustabilitet, flyktning- Sommertid
Torsdag
Torsdag
i perioden 15. mai - 31. august
09.00 09.00
- 16.00 - 16.30
på å øke rekrutteringen til både narkoti- strømmer og økonomisk kaos. Da vol- Mandag - fredag 09.00 - 15.00
katrafikken og illegale væpnede grupper. den var på det verste, flyktet tusenvis av
På tolv år fra 1992 til 2004 ble antallet mennesker, mange i små båter, i retning Sommertid
Torsdag i perioden 15. mai
Du finner også informasjon på: - 31. august
09.00 - 16.00
mennesker drevet på flukt, tidoblet, fra USA. Haiti strever hardt med å komme Mandag - fredag
www.lanekontoret.no 09.00 - 15.00
300 000 til tre millioner. I dag er tallet på fote, og en av deres viktigste utfor-
Torsdag
over fire millioner. dringer er å slå ned på de kriminelle ban-
Joaquin «Shorty» Guzman
Du finner også informasjon09.00 på:- 16.00
dene og få skikk på et korrupt rettsve-
SVAKE STATER SKAPER GODE TRANSITTLAND sen. Begge deler kan i stor grad relateres
Narkobaron www.lanekontoret.no

For å nå de viktigste markedene er de
kriminelle organisasjonene avhengige av
transittland. Disse må ha en strategisk
beliggenhet og statlige institusjoner og
politikere som enkelt lar seg bestikke.
Den enorme pengestrømmen knyttet til
narkotikatrafikken skaper kaos og lovløs-
til narkokartellenes makt.
VEST-AFRIKA
Et annet stadig viktigere transitt-område
for narkosmugling er Vest-Afrika. Over 25
prosent, over 40 tonn, av alle kokain som
smugles fra Sør-Amerika til Europa kom-
Master-
Du finner også informasjon på:
blant verdens www.lanekontoret.no
rikeste
Mexicos mest ettersøkte mann,
Joaquin «Shorty» Guzman, be-
skyldt for tusenvis av drap i den
pågående narkokrigen i landet,

het i mange av disse landene og får svake
stater helt i kne.
MEXICO
Dette ser vi særlig tydelig i Mexico. Narko-
krigen her har fått stor plass i internasjo-
nale medier. På slutten av 1990-tallet ble
de kriminelle nettverkene i Mexico et vik-
tig ledd i transporten av colombiansk ko-
mer via Vest-Afrika. Utover selve smuglin-
gen er dette svært bekymringsfullt også
fordi situasjonen i hele denne regionen er
svært ustabil. Store strømmer av mennes-
ker på flukt dominerte det humanitære
bildet inntil for kort tid siden. Sierra Le-
one og Liberia har knapt kommet på fote
etter brutale borgerkriger, og situasjo-
nen i Guinea og Elfenbenkysten er svært
studier
har klart å komme inn på Forbes
Magazines liste over verdens
rikeste mennesker.
Guzmann, som bare er litt over 155
høy, har en antatt formue på en mil-
liard dollar. Det brakte ham inn på
701. plass på listen, ifølge Reuters.
Det er imidlertid ikke første gang
en narkobaron kommer inn på den-
ne listen. I 1989 ble den beryktede

i fred og konflikt eller

kain til det nordamerikanske markedet.
Hurtiggående motorbåter og miniubå-
ter viste seg å være en effektiv transport-
spent. Dette er svake stater der narkopen-
ger lett kan få en svært destabiliserende
effekt. Etter drapene på presidenten og
narkobaronen Pablo Escobar plas-
sert som den syvende rikeste man-
nen i verden.
  Siden starten av 2008 har over

måte på den korte strekningen til USA.
Etter Medellin- og Calikartellets fall ble
hele kartellvirksomheten desentralisert.
De meksikanske nettverkene dro nytte av
dette, og deres makt vokste raskt. I dag
rammer lovløshet og korrupsjon Mexico
med full styrke og soldater er satt inn i de
verste områdene. Over 5000 mennesker
ble drept bare i 2008 – det dobbelte av
året før.
forsvarssjefen i det lille vestafrikanske
landet Guinea Bissau i mars, er spekula-
sjonene i gang om dette er nok et eksem-
pel på narkotrafikkens ødeleggende kraft.
I Guinea Bissau blir kokainen fløyet inn
fra Sør-Amerika og delt opp i mindre leve-
ranser til Europa. Både den svake staten
og den utbredte fattigdommen har gitt
kartellene innpass, trolig med innblan-
ding fra de militære. n
internasjonale studier?
7000 mennesker blitt drept som
følge av narkokrigen mellom riva-
liserende gjenger og Mexicos sik-
kerhetsstyrker. Ifølge Forbes har
mexikanske og colombianske smu-
glere hvitvasket mellom 18 og 39
milliarder dollar fra salget av narko- Ta kurs utviklet av PRIO i Oslo, www.prio.no/education
tika til USA i 2008. Rundt 90 pro-
sent av all kokainen som blir solgt i fullfør graden i Sør-Afrika Tlf 23 23 38 20
USA, kommer gjennom Mexico. hege@prio.no
KILDE: Reuters
eller Australia!
Bjørknes Høyskole – gode muligHeter Både i norge og utlandet!

18 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
■  FNs UTFORDRING

ILLUSTRASJON: Arild Sæther

TRENGER VISJONER: Mange med Raymond Johan-

sen stiller spørsmål ved FNs lederskap siden Ban
Ki-moon tok over som generalsekretær i 2007.

FN trenger
sin Obama
FNs styrke og anseelse er blitt svekket de
siste to årene, mener Raymond Johansen.
– Det FN trenger, er en Obama ved roret,
sier han til Perspektiv.
TEKST: Marianne Alfsen og Erik Giercksky

– Ideologisk er Norge FNs beste venn. Men
vi må også være blant organisasjonens
største kritikere. Vi kritiserer fordi vi øn-
sker et sterkt FN, sier Raymond Johansen.
Den tidligere statssekretæren i Uten-
riksdepartementet og nyslåtte partisekre-
tæren i Arbeiderpartiet snakker rett fra
levra i dette intervjuet med Perspektiv.
Om en verdensorganisasjon han mener
har bevist sin verdi gjennom mer enn 60
år, som møteplass der verdens nasjoner
kan ta et felles ansvar for globale utfor-
dringer – men som er blitt gammel, har
vokst seg stor og kronglete, og trenger en
skikkelig oppussing. Fra topp til bunn.
– Det finnes ikke noe alternativ til FN.
Verden trenger FN, sier Johansen, som er
tydelig på hva han mener er en vesent-
lig suksessfaktor for verdensorganisasjo-
nens reformevne og posisjon i fremtiden:
– FN trenger en sterk leder, understre-
ker han.
NYTT LEDERSKAP?
Ban Ki-moon snakket mye om å reforme- RAYMOND JOHANSEN (48) var generalsekretær i Flyktninghjelp     en fra 2003 til 2005. Siden den gang har han vært statssekretær for Stoltenberg-regjeringen i Utenriksdepartementet. I april tok han over etter Martin Kolberg som
re FN gjennom den lange valgprosessen i partisekretær i Arbeiderpartiet. Før han overtar partipisken i AP    langer han ut mot FNs lederskap.

20 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 21
■  FNs UTFORDRING
n n  Det reform-
arbeidet Kofi Annan
startet er ikke løftet
godt nok videre.
Verdensorganisa-
sjonen kunne trenge
«en Obama».
RAYMOND JOHANSEN
2006, og om hvordan organisasjonen må
love mindre og levere mer.
– Men det nye lederskapet i FN har
ikke innfridd de store forventningene så
langt. Bortsett fra den humanitære re-
formen, er ikke det reformarbeidet Kofi
Annan startet løftet godt nok videre. Den
styrken og anseelsen FN bygde opp un-
der Annan er ikke videreført, påpeker
Johansen.
En situasjon han mener har vært en
gavepakke til de nasjoner som ønsker et
svakt og vingeklippet FN. Som USA under
Bush.
– Nå er det andre toner.
Johansen mener toppledelsen i FN må
ha mer visjoner og større gjennomslags-
kraft, være en ledelse som sørger for at
verden ikke kan overse FN:
– Verdensorganisasjonen kunne trenge
en Obama, legger Johansen til.
FN VIKTIGST
Signaler fra Utenriksdepartementet tyder
på at norske myndigheter i større grad
anser regionale organisasjoner – som EU
og NATO – som mer effektive og handle-
kraftige enn FN. Og dermed viktigere for
Norge.
– Det er bra med sterke, regionale orga-
nisasjoner. At for eksempel Den afrikan-
ske union ønsker å ta vare på egen sik-
kerhet. Mange løsninger må man finne i
regional sammenheng. Derfor er jeg en
sterk tilhenger av EU. Men det er negativt
hvis FN bare er en observatør når rike
land snakker sammen i EU eller G20. Jeg
vil at FN skal være den viktigste organisa-
sjonen, sier Johansen.
22 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
TOPPMØTE: I motsetning til FNs generalsekretær Ban Ki-moon har USAs president Barack Obama
vist stor handlekraft i sin nye jobb. Mange mener at tiden er inne for at FN får sin «Obama».
SIKKERHETSRÅDET MÅ REFORMERES
Han understreker at den vesentligste
endringen som må til for å sikre et hand-
lekraftig og relevant FN, er reform av
Sikkerhetsrådet.
– Sikkerhetsrådet er sammensatt av vin-
nerne fra Annen verdenskrig. Store, vik-
tige land som Japan, Tyskland og India er
ikke med. Flere land må inn og vetoret-
ten må avvikles, mener Johansen.
Han påpeker at når de faste medlem-
menes vetorett hindrer at FN aksjonerer i
situasjoner der verdensopinionen krever
handling, undergraves rådets autoritet.
Til tross for svakhetene, mener Johansen
Sikkerhetsrådet er den viktigste stabilise-
rende kraften i verdenssamfunnet.
– Det er et unikt organ, det eneste som
kan legitimere vår kollektive bruk av makt
i ekstreme situasjoner. USA brant seg på
det da de gikk inn i Irak i 2003 uten man-
dat fra Sikkerhetsrådet. Det viser hvor vik-
tig det er at mektige nasjoner som USA går
til Sikkerhetsrådet for å få ryggdekning for
sine operasjoner, understreker han.
OSS OG DEM
– FN er summen av verdenssamfunnet, på
godt og vondt, sier Johansen. Han er be-
kymret for at en stadig sterkere «Vesten
mot resten»-retorikk vil svekke verdens-
samfunnets evne til å ta tak i internasjo-
nale kriser. Fordi ethvert fremstøt stran-
der i en verdidiskusjon, om «våre verdier»
satt opp mot «deres verdier». Om vikari-
erende motiver.
– Derfor er det så viktig at FN oppfat-
tes som en nøytral organisasjon, avslut-
ter han. n
Foto: Scanpix
SJEFSHOGGESTABBEN
■■ Da nordmannen Trygve Lie reiste til New
York for å bli FNs første generalsekretær i 1946,
var forventningene lave. Generalsekretærens
rolle var å være byråkraten som fikk hjulene til å
gå rundt. Det tok ikke lang tid før FNs general-
sekretær ble en av verdens mest profilerte leder-
skikkelser – med stor innflytelse.  I dag er den
allmenne oppfatningen at en sterk generalse-
kretær er vesentlig for et velfungerende FN. Ge-
neralsekretæren har på mange måter fått rollen
som sjefshoggestabbe og sjefssamvittighet når
nasjonale interesser er på kollisjonskurs med fel-
lesskapets.
■■ Sør-koreaneren Ban Ki-moon er den første
asiat på mer enn 30 år som sitter ved roret i FN.
Han tok over etter ghaneseren Kofi Annan i ja-
nuar 2007. Allerede før Ki-moon var på plass, ble
det mumlet i korridorene om den lavmælte og
milde mannen hadde det som skulle til for å styre
en FN-skute med slagside.
■■ Generalsekretæren velges av alle FNs 192
medlemmer, etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet.
Stillingen er en åremålsstilling på fem år, og be-
grenset til to perioder. Den eneste generalsekre-
tæren som ikke har sittet i to perioder, er egyp-
teren Boutros Boutros Ghali. Han ble effektivt
fjernet fra posten før første periode utløp, etter
å ha vært i tottene på Clinton-administrasjonen
i USA på en rekke områder. Ban Ki-moons før-
ste periode utløper først i 2012. Da må han igjen
gjennom en valgprosess.
KILDER: BBC og The Guardian
Obama forlater
Bush-linjen i FN
På høyresiden i USA brukes UN (FN) som et myte-
omspunnet skjellsord i amerikansk politikk. Det
dreier seg om et spekter av paranoide og jingois-
tiske oppfatninger. Svarte helikoptre i luften betyr
i denne forskrudde verdensoppfatning at FN har
tatt kommandoen over USA. En annen versjon går
ut på at FN driver systematisk massedrap på barn
fordi FN administrerer programmer med befolk-
ningskontroll der man tillater abort.
Under George W. Bush red den amerikanske
administrasjon på deler av denne bølgen, blant
annet ved å nekte bevilgning til programmer for
familieplanlegging. Men språkbruken kunne være
særdeles brutal. John Bolton, som president Bush
gjorde til sin FN-ambassadør mens Senatet var på
ferie, sa offentlig at det ikke ville gjøre noen for-
skjell om man med en gang fjernet de ti øverste av
de 38 etasjene i FN-bygningen.
KLIMASKIFTE
Under president Barack Obama er den FN-fiendt-
lige linjen betydelig dempet. Obama har foretatt
et sporskifte, der deler av Bush-administrasjonens
restriktive holdninger er fjernet. Det gjelder blant
annet støtte til familieplanlegging og støtte til en
resolusjon som krever internasjonal avkriminalise-
ring av homofili. Det betyr likevel ikke at president
Obama har gjort en helomvending. USA holdt seg
borte fra annen del av Durban-konferansen om ra-
sisme i Geneve på grunn av den anti-israelske og
antisemittiske retorikken fra en rekke medlems-
land i FN.
USAs utenrikspolitikk er i den grad i støpeskjeen
at man vanskelig kan følge alle retningsvisere eller
vite hvor det bærer hen. I regionale sammenhen-
ger har det helt klart funnet sted et klimaskifte i
forhold til Latin-Amerika, der signalene om en opp-
myking av Cuba-embargoen stikker seg frem som
det mest utslagsgivende på de politiske barometre.
FNs UTFORDRING  ■
TEKST: Bjørn Hansen,
tidligere journalist og
korrespondent i NRK
TÅLMODIG DIPLOMATI
Det hersker ingen tvil om at mange land ønsker å
teste USAs nye president, ikke minst i FN-sammen-
heng. Nord-Koreas (mislykkede) oppskytning av
en romrakett (eller atombombemissil?) satte USAs
nye administrasjon på prøve. I første omgang mak-
tet ikke den nye FN-ambassadøren Susan Rice å få
FNs sikkerhetsråd med på noen fordømmelse av
Nord-Koreas klare brudd på tidligere vedtak. Kina
motsatte seg en krass resolusjon, og ville kunne
legge ned veto. Men med tid og diplomati mak- n n 
tet USA likevel å få gjennom et enstemmig vedtak
som tar avstand fra Nord-Koreas handling, selv om President
ordlyden var en del rundere i kantene enn i det
opprinnelige utkastet. Det er ikke alltid standpunk-
Obama har
tene avviker fra den tidligere administrasjon, men forsikret at
fremgangsmåten og modus operandi er definitivt
annerledes.
han ønsker
å involvere
STERKERE ENGASJEMENT
President Obama har både under valgkampen og USA sterkere
som president forsikret at han ønsker å involve- i FNs arbeid.
re USA sterkere i FNs arbeid. Blant annet forsøker
USA nå å komme med i FNs menneskerettskomité,
der noen av de mest antihumanitære regimer i ver-
den lammer arbeidet.
Forventningene til Sikkerhetsrådet bør ikke
spennes for høyt. Det er kun i relativt korte pe-
rioder siden opprettelsen av FN at Sikkerhetsrå-
det har kunnet samle seg om en noenlunde sam-
stemmig linje. Både Kina og Russland har både
historisk og i dag egne politiske interesser som
går på tvers av USAs. Og så lenge vetoretten ek-
sisterer for fem av Sikkerhetsrådets medlemmer,
kan den bli brukt til å lamme FNs handlekraft.
Det vi kan vente oss er et mer utholdende diplo-
mati, trolig også uten Bush-administrasjonens
ambisjoner om å bruke FN som et underkontor i
Det Hvite Hus. n
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 23
■  VERDEN I DAG

14 000 000 000
n n  Vi har vist at vi kan få til fram- KINA VIKTIGERE ENN G20
Det viktigste som skjedde på G20-møtet i
gang når vi er villige til å avslutte London i april, var trolig møtet mellom presiden-
tene Barack Obama og Kinas Hu Jintao. USA er
gamle ideologiske motsetninger. sterkt svekket av den økonomiske krisen og Kina
framstår i stadig sterkere grad som en utfordrer.
USAS PRESIDENT BARACK OBAMA etter å ha håndhilst på blant andre Venezuelas president
KULER TIL HÅNDVÅPEN PRODUSERES HVERT ÅR. DISSE KULENE DREPER 1000 Slik oppsummerer The Economist hva det mener
Hugo Chávez under toppmøtet i Organisasjonen av amerikanske stater i april. MENNESKER HVER DAG, MELDER AMNESTY INTERNATIONAL. er de nye, reelle maktforhold i dagens verden.

DR KONGO GEORGIA

Fortsatt kritisk Kruttønne i

Mer enn 100 000 internflyktnin- Sør-Kaukasus
ger i Lubero-distriktet i Øst-Kongo
er havnet i kryssilden mellom I august 2008 flyktet nesten
regjeringsstyrkene og opprørs- 130 000 mennesker fra krigshand-
grupper fra Rwanda. lingene i Georgia.

Menneskerettighetsorganisasjonen Hu- De aller fleste har reist tilbake, men om lag

man Right Watch har bedt FNs fredstyrke
MONUC om å gripe inn samtidig som hjel-
peorganisasjonene må gjøre det de kan for
å ivareta sikkerheten til sivilbefolkningen.
– Vi gjør alt vi kan for å beskytte de si-
vile og Flyktninghjelpen driver i dag ni
leirer med mer enn 90 000 mennesker
i Goma og Masisi. Her bidrar vi med å gi
beskyttelse, mat, rent vann, tak over ho-
det, informasjon og helsetilbud. Det er
særlig viktig å ta vare på barna og kvin-
nene, som er de mest utsatte i en fluktsi-
tuasjon, sier Astrid Arne, som jobber for
Flyktninghjelpen i Kongo.
Arne forteller at situasjonen fortsatt er
svært kritisk og uoversiktlig. Selv om den
fryktede opprørslederen Laurent Nkunda
er arrestert, er usikkerheten stor blant
den krigsherjede befolkningen. Frontene
mellom opprørsgruppene og regjerings-
BÆRER VANN: Hundretusener av kongolesere har blitt fordrevet etter måneder med vold og usikker- hæren skifter og er til tider umulige å
het i det krigsherjede landet. Foto: Reuters/AlertNet fastslå.
20 000 er fortsatt forhindret fra å vende
hjem. I dag er nærmere en kvart million
mennesker flyktninger i eget land som
følge av den langvarige konflikten mellom
Georgia og de to utbryterrepublikkene Ab-
khasia og Sør-Ossetia.
Den tidligere Sovjetrepublikken Geor-
gia er blitt en regional og internasjonal
kruttønne. Krigen mellom Russland og
Georgia i fjor sommer skjerpet motset-
ningene både mellom de ulike etniske
gruppene i Georgia og mellom Russland
og Georgia. I tillegg kjemper både Russ-
land og USA om innflytelsen i Sør-Kauka-
sus. USA vil gjerne ha Georgia inn i Nato,
men det blir vanskelig samtidig som man
ønsker å bedre forholdet til Russland.
Den hurtig voksende opposisjonen kre-
ver at det utlyses nyvalg og massedemon-
strasjoner i hovedstaden Tbilisi i april
krevde president Mikhail Saakasjvilis’ BÆRER VANN: Da krigen brøt ut i Georgia i august i fjor måtte over 100 000 mennesker flykte.
avgang. Foto: Reuters/AlertNet

ETIOPIA AFGHANISTAN MOLDOVA

10 000 flyktninger fra Somalia
Siden januar har omlag
10 000 somaliere krysset
grensen og søkt tilflykt i
Dolo Ado i Etiopia.
Området ligger i det sørøst-
lige hjørnet av Etiopia og har
tradisjonelt vært befolket av
somaliere. De fleste har flyktet
fra usikkerheten som spredte
seg etter at de etiopiske styr-
kene trakk seg ut av det sørlige
og sentrale Somalia og ulike
opprørsstyrker overtok kon-
trollen. FNs høykommisær for
flyktninger (UNHCR) har satt
opp og driver et mottakssen-
ter i Dolo Ado og distribuerer
nødhjelp sammen med ulike
hjelpeorganisasjoner. Svært få
tør å vende hjem med det før-
ste og ender opp i flyktninglei-
ren som nå er under bygging.
Innfører Talibanlover
President Hamid Karzai
har fått store proble-
mer med å forklare
berettigelsen av den nye
familieloven i landet.
Ifølge loven, som skal gjelde
for den sjia-muslimske befolk-
ningen, godtas voldtekt i ek-
teskapet samt barneekteskap.
Kvinner må også ha tillatelse
fra sine ektemenn for å kunne
forlate hjemmet, ta seg lønnet
arbeid eller utdanning. Lo-
ven fjerner også kvinners rett
til arv og barn ved mannens
bortgang.
Da USA og NATO innledet
krigen mot Taliban, var en av
begrunnelsene at man skulle
innføre demokrati og sikre
kvinners rettigheter i Afgha-
nistan.
Kommunistregime for fall
Anklager om valgfusk
førte til voldsomme de-
monstrasjoner i Moldovas
hovedstad Chisinau i
April.
Opposisjonen, som tradisjo-
nelt har vært splittet, er nå
enige og krever at kommunist-
regimet må gå. Svært mange
KREVER NYVALG: Anti-kommunister, for det meste studenter, demonstrerte moldovere ønsker en oriente-
og krevde nyvalg i Moldova. Foto: Scanpix ring mot EU, mot medlems-
landet, og naboen Romania,
som hadde størsteparten av
Moldovas landområde før det
ble sovjetrepublikk etter
2. verdenskrig. Mange tror
at en av Europas siste kom-
muniststater står for fall.
Moldova er i dag Europas
fattigste land og mange unge
søker statsborgerskap i nabo-
landet Romania.

24 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 25
■  VERDEN I DAG 

Folkestad & Co 08
®

MADONNA FÅR IKKE ADOPTERE
Popstjernen Madonna (50)
får ikke adoptere sitt andre
barn fra Malawi. Regjeringen i
landet ga først sin tilslutning til
at popstjernen skulle få lov til
å adoptere nok et barn fra det
fattige afrikanske landet, men
8 700 000
en domstol unnslo senere å
gi henne en midlertidig adop-
sjonstillatelse under henvis-
ning til at bare personer som
har bodd i en sørafrikansk stat MENNESKER I NORD-KOREA SULTER OG VIL TRENGE MAT-
i 18-24 måneder har rett til å FORSYNINGER DE NÆRMESTE MÅNEDENE, MELDTE VERDENS
adoptere. (Reuters) MATVAREPROGRAM (WFP) I DESEMBER I FJOR. Helt Opplagt® på jobben

GAZA-STRIPEN

Lunsj
JOURNALISTER

Status Quo i Gaza

DREPT PÅ JOBB

17
SÅ LANGT I ÅR:

PAKISTAN.............4
SOMALIA...............2
SRI LANKA............2
AFGHANISTAN.......1
GAZA.....................2
IRAK .....................2
KENYA....................1
MADAGASKAR.......1
RUSSLAND............1
VENEZUELA...........1
I fjor ble 60
journalister
drept. Det var en
nedgang fra 2007
da 87 ble drept,
ifølge Reporters
Without Borders.
FLYKTNINGER OG
INTERNT FOR-
DREVNE I SOMALIA:
Fra 5 - 150
personer.
Fra ca kr 20,- per
Tid er penger,
Snart fire måneder etter vå-
penhvilen er det fremdeles pers/dag.
umulig å få inn materialer
og utstyr til gjenoppbyggin-
gen på Gaza-stripen.
la oss servere lunsjen
til ditt spiserom hver dag før kl. 11.00
FN, internasjonale hjelpeorgani-
sasjoner og befolkningen på Gaza-
stripen fortviler over situasjonen.
– Israelske soldater hindrer fort-
satt innførsel av sement og stål.
Det betyr at omlag 20 000 fami-
lier, eller 140 000 mennesker, er
forhindret fra å gjenoppbygge
sine liv, forteller utlandssjef Jens
Mjaugedal i Flyktninghjelpen.
BOR FREMDELES I TELT
Han forteller at mange fremdeles
bor i telt eller midlertidige skur la-
get av murstein og plastikk. Flykt-
ninghjelpen er en av flere hjelpeor-

4 mill.
Ifølge FN er en
tredjedel av So-
malias 9 millioner
innbyggere nå
flyktninger, og over
1 million er internt
fordrevet som følge
av volden som har
herjet landet de to
siste årene.
SRI LANKA ER PÅ
ganisasjoner som er klar til å bistå
med gjenoppbyggingsarbeidet.
– Vi har penger og fagfolk som
står klar til å sette i gang, men vi
får ikke gjort noen verdens ting, så LÆRELYST: Palestinske barn forsøker å gjøre litt skolearbeid utenfor den sønder-
bombede skolen sin i Rafah by sør på Gaza-stripen.
lenge vi ikke får materiell og utstyr
Foto: Reuters/Ibraheem Abu-Mustafa/www.alertnet.org.
fram, sier en fortvilet Mjaugedal.
Flyktninghjelpen mener at si-
tuasjonen er uholdbar og at det foran partenes politiske priorite- men mange medisiner er umulige
internasjonale samfunnet inklu- ringer. Jo mer man forlenger folks å få tak i inne på Gaza-stripen.
dert EU må gjøre mer for å stoppe lidelser, jo vanskeligere blir det å I tillegg kommer heller ingen va-
Israels blokade. Sammen med en finne fram til varig fred og utvikling rer ut av Gaza. Folk kjemper en

165.
PLASS
av 173 land når det
gjelder ytringsfrihet,
ifølge Reporters
Without Borders.
rekke andre internasjonale og na-
sjonale hjelpeorganisasjoner har
Flyktninghjelpen bedt EU om å
styrke båndene til Israel og løse
opp i floken som nå blokkerer all
gjenoppbygging.
HUMANITÆRE BEHOV FØRST
– Nå må humanitære behov komme
i dette området, fastslår han.
35 000 mennesker er fremde-
les uten vann i kranen eller funge-
rende kloakksystem. Heller ikke
ødelagte skoler, universiteter,
sykehus, klinikker og annen in-
frastruktur er reparert eller gjen-
oppbygget. De fleste matvarer og
en del medisiner har kommet inn,
daglig kamp for å overleve øko-
nomisk. I følge FNs utviklingspro-
gram (UNDP) var arbeidsledighe-
ten på 36 prosent før den tre uker Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis!
lange krigen som endte 28. januar.
Nå har ledigheten steget til 43 pro-
sent. Også fattigdommen har økt: Ring 0 23 46
fra 56 prosent til 66 prosent i sam-
me periode. n

26 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
■  TEMA  Jentesoldater i Uganda

Christine Akongo (18) Evelyn Laker (18) Josefine Anyeko (19)

B  ARNEKRIGERNE
Christine, Evelyn og Josefine var barnesoldater. De har drept babyer,
skolebarn og familiemedlemmer. I Guds navn.
TEKST: Ane Høyem  FOTO: Truls brekke

28 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 29
■  TEMA  Jentesoldater i Uganda
TILFLUKT: På det meste var 1,5 millioner mennesker tvunget KUNNSKAP: På Fyktninghjelpens skoler lærer de tidligere barnesoldatene å skrive
til å søke tilflukt i trange og helsefarlige leirer. og lese samt et håndverk.
■ ■ Vi lærte å sikte på fienden og skyte for å drepe. Etter tre         dagers trening ble vi sendt tilbake for å ligge i bakhold.
– Vi var sju jenter som sov under et mangotre. Månen
var full og skinte ned på oss.
Slik begynner Josefine Anyeko (19) historien om
hva som skjedde ei natt i april 2002. Stemmen er me-
lodisk, ordene legger seg oppe under taket. Med ven-
stre hånd peker hun ut av vinduet, og forteller at jen-
tene sov i skogen. De fryktet at de ville bli kidnappet
av opprørssoldatene i Herrens motstandshær (Lords
Resistance Army – LRA) hvis de sov hjemme i jord-
hyttene sine. I årene 2002 – 2005 var Herrens mot-
UGANDA standshær, som ville innføre et styre etter de ti bud i
FOLKETALL: Nord-Uganda, spesielt aktive. De raidet landsbyene
30 900 000 på jakt etter barn. Flyktninghjelpen anslår at så man-
AREAL:
ge som 12 000 barn ble kidnappet og ført inn i junge-
236 040 km2 len for å trenes opp til å bli soldater i disse årene.
Mens verdens øyne er rettet mot Kongo, er vi på
FLYKTNINGER en skole i Nord-Uganda. Grensa mot Sudan er en
FRA UGANDA: av LRA består av tidli-
21340 drøy time unna på en forferdelig dårlig grusvei. Sko-
len ligger i utkanten av en flyktningleir. Mange av
INTERNT FORDREVNE: ungdommene, som går på denne skolen drevet av
869 000
Flyktninghjelpen, er tidligere barnesoldater. Her læ-
FLYKTNINGER I UGANDA rer de et yrke slik at de kan brødfø seg selv og barna
FRA ANDRE LAND: sine. I tillegg lærer de hvordan de skal løse konflikter
228 960
uten å ta flere liv enn de allerede har gjort.
FRIVILLIGE TILBAKE-
VENDINGER TIL UGANDA ET UMULIG VALG
I 2007: 0
Det er varmt, sola skinner, men det er en stillhet i
lufta som bærer bud om regn og uvær. Skoddene er
ASYLSØKERE FRA
UGANDA TIL NORGE trukket fra vinduene i klasserommet. Et tjuetalls pul-
I 2007:19 ter står langs veggene med symaskiner på. På veg-
gene henger underlige kjoler i papir. Kjolene har vide
skjørt og er i barnestørrelser.
Josefine Anyeko (19) kommer inn i rommet. Hun
30 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
hilser med en slapp hånd, den ene foten bak den an-
dre og et kort kniks. Josefine setter seg på en pinne-
stol. Hun har på seg skoleuniform, ei blå t-skjorte og
svart skjørt. Tærne krøller seg i de svarte gummisan-
dalene på føttene. Hendene ligger rolig i fanget. Det
er stille i rommet.
Josefine forteller at akkurat denne natten, for
om lag seks år siden, var geriljaen på tokt i hennes
landsby. Da soldatene kom over jentene som sov un-
der treet, hadde de allerede tatt en mann til fange.
Mannen var Josefines far.
– Faren min ble spurt om han kjente noen av oss
jentene, og da pekte han på meg.
Josefine klapper seg med høyre hånd øverst på
brystet - like over hjertet, og forteller om hvordan
geriljasoldatene tok henne ut av gruppen. Komman-
danten ga henne ordre om å drepe faren.
– Jeg nektet, men da ble en veldig ung soldat - han
var bare et barn, beordret til å drepe meg. Han kom
mot meg. Jeg var livredd og tok pangaen fra soldaten.
Panga er en stor kniv med et langt skarpt blad,
ikke ulik en machete. I flyktningleirene i Kitgum-pro-
vinsen nord i Uganda brukes pangaen blant annet
til å skjære opp kjøtt. Josefine forteller at hun hadde
pangaen i hånden, og at hun fryktet for sitt liv. Hun
var bare 13 år gammel.
– Jeg var redd de skulle drepe meg. Derfor brukte
jeg pangaen på faren min. Jeg hugget han i hjel.
Josefine stryker seg over armene.
–  Jeg drepte han, og forlot han der, sier hun og
unngår øyekontakt. Blikket er vendt ut i rommet,
men det virker ikke som om hun ser tegningene eller
papirkjolene på veggen.
HÅNDVERK OG MESTRING: Christine (18) får nå muligheten til å ta igjen tapt PAPIRARBEID: Skolen har dårlig råd, og modellene
skolegang og lærer å bli skredder. må elevene lage i papir.
CHRISTINE AKONGO (18) forteller om natten hun og de andre barna i landsbyen ble tatt til fange .
Josefine forteller at soldatene deretter tok med seg fange starter Christine denne natten ferden mot Su- HERRENS MOT-
jentene, og at flere barn ble tatt til fange etter hvert dan. Da de kommer til treningsleiren i Sudan, blir STANDSHÆR
som de kom inn i andre landsbyer: barna bedt om å gå inn i ei hytte og kle av seg klær- ■■ Herrens mot-
Tidlig på morgenen stopper følget opp. Det blir satt ne. Soldatene gir barna vann til å vaske seg med. standshær, eller Lords
Resistance Army
opp en slags leir i en grønnkledd åsside rett ved gren- Vannet er ifølge soldatene hellig. Etter dette rensel- (LRA), har siden 1986
sa. Ti av jentene som er tatt til fange skilles fra de an- sesritualet får barna beskjed om at de ikke lenger er kjempet mot regje-
dre barna. De er alle tidlig i tenåra. Soldatene legger sivile. Første skritt på veien mot å bli soldat er be- ringen for å innføre
t-skjorter i forskjellige størrelser og farger på bakken. gynt. Christine og de andre barna lærer å gjøre opp et regime som skal
styre Uganda etter de
Jentene blir bedt om å velge en, og ta den på seg. Jose- bål uten å lage røyk. De lærer å spionere på regje- ti bud. Opprørshæren
fine velger ei svart og hvit t-skjorte. T-skjorta, som er ringshæren. De lærer å skyte med gevær. De lærer å ble opprettet og ledes
sjakkmønstret, tilhører en soldat. Josefine får beskjed bruke den lange kniven. av Joseph Kony.
om at hun må bli med mannen. – Vi lærte å sikte på fienden, og skyte for å drepe. ■■ Gruppen har gjort
– Voldtekt. Det er ordet Josefine bruker for å be- Etter tre dagers trening ble vi sendt tilbake for å ligge seg beryktet på grunn
av massedrap på sivile,
skrive det som så skjedde. Josefine blir denne solda- i bakhold. og på grunn av den
tens sexslave i alle årene som barnesoldat. I Kitgum-provinsen i Nord-Uganda strekker savan- hensynsløse rekrutte-
nen seg milevis. Landskapet er frodig. Et tett og høyt ringen av barnesolda-
EN ÅRSTID FOR Å TA LIVET AV BARN gress vokser helt inntil veiene som binder sammen ter. Om lag 80 prosent
Christine Akongo (18) sitter ved symaskinen. Beina de små byene og flyktningleirene i området. Christi- gere kidnappede barn.
når ikke ned til bakken, de dingler i lufta. Christine ne forteller hvordan barnesoldatene skjulte seg i det
■■ Etter fredssam-
forteller at da hun ble tatt til fange, var hun for syk til tette gresset og ventet på noen skulle komme forbi taler i juni har LRA
å sove under åpen himmel. Dette var ei natt for snart på veien. Måten å drepe på avhang av hvem som trukket seg tilbake fra
fire år siden, og hun var helt slått ut av malaria: kom forbi, om det var soldater eller sivile. Uganda og har gått
i skjul i nabolandene
Feberen herjer i kroppen, mens hun ligger på ei mat- - Vi lærte at vi ikke skulle skyte sivilbefolkningen.
DR Kongo og Sør-
te i jordhytta og sover. Christine våkner av et sterkt lys Dette for å spare ammunisjonen. For å ta livet av si- Sudan, hvor de har
mot ansiktet. Det er lyset fra ei lommelykt som blender vile brukte vi andre metoder, enten kniven eller ei fortsatt å plyndre og
henne fullstendig. Hun får beskjed om å reise seg opp. klubbe som ser ut som en morter, sier hun. terrorisere lokalbefolk-
ningen. Partene har
Christine tror det er to unge gutter fra leiren som dri- Måten å drepe på var også avhengig av dagsfor-
ikke lykkes med å un-
ver gjøn med henne. Rasende ber hun dem om å holde men til kommandanten. Én årstid likte kommandan- dertegne en fredsav-
opp. Til svar blir hun sparket hardt i hodet. Fortumlet tene å gi barnesoldatene ordre om å ta livet av små tale og Den internasjo-
kommer hun seg på beina. Nå ser hun at mennene bæ- barn i landsbyene, andre årstider var oppdraget å nale straffedomstolen
(ICC) tok i fjor ut tiltale
rer våpen. De spør henne om hvor gammel hun er. «15 drepe kvinner eller eldre menn. mot opprørslederen
år», svarer Christine. «Ok, la oss gå», sier soldatene. Christine har snakket sammenhengende i over Kony og hans nær-
Sammen med mange andre barn som er tatt til tretti minutter. Det er som om en kran er skrudd meste kommandanter.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 31
■  TEMA  Jentesoldater i Uganda
■ ■  Jeg var redd de
skulle drepe meg. Derfor
brukte jeg pangaen på
faren min. Jeg hugget ham
i hjel og forlot ham der.
JOSEFINE ANYEKO (19) forteller om
da opprørssoldater tvang henne til
å drepe faren sin som trettenåring.
32 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
opp. Ordene flommer ut av henne. Toneleiet er mo-
notont mens hun beskriver hva som skjedde da hun
og de andre barnesoldatene kom til en skole. Lære-
ren sto ved tavla, og undervisningen var i full gang.
Da de angrep, hoppet skolebarna ut av vinduene i
redsel. Christine løp etter ei lita jente som forsøkte
flykte. Hun tror jenta var i 12 årsalderen, ikke mye
yngre enn henne selv. Det endte med at Christine
tok igjen jenta, og drepte henne.
–Det var helt forferdelig, men jeg måtte adlyde.
Mens jeg drepte henne, ba jeg Gud om tilgivelse.
Hva tenker du om dette i dag?
– Jeg synes det er grusomt. Nå innser jeg hva jeg
har gjort, men på samme tid kan jeg ikke klandre
meg selv. Jeg hadde ordre om å drepe, og jeg gjorde
det slik at jeg kunne få se mora mi igjen.
Christine sitter med føttene i kryss. Hun gestikule-
rer med den venstre armen. Rundt håndleddet har
hun fire svarte armbånd i gummi. Det er vanskelig å
få tak i øynene hennes mens hun forteller. Unntaket
er de to gangene hun smiler. Begge gangene ansiktet
lyser opp, handler det om kjærligheten til mora. Det
var tanken på å komme tilbake til henne som gjorde
at hun ikke ga opp der ute i jungelen.
– Min mor har vært min eneste venn, sier Christine
Akongo enkelt.
ET SÅR SOM MINNE
Regnet som har ligget som dårlig nytt i horisonten
hele formiddagen, har nådd oss. Dråpene trommer
mot blikktaket på skolebygningen. Tordenen kom-
mer nærmere. Tida mellom hvert drønn blir kortere
og kortere. Skolegården er tom.
Evelyn Laker (18) har fått fri fra undervisningen i
matlaging. Hun vil fortelle om de lange årene i tjenes-
te hos Herrens motstandshær og om den dagen for
åtte år siden da livet hennes ble forandret for alltid:
Klokka er ti om morgenen. To menn ligger på bak-
ken. De ligger på magen med hendene bundet bak
på ryggen. Rundt dem står en flokk mennesker. De er
mennenes naboer og familie. Soldater går mot menne-
ne som ligger der med ansiktene ned i jorda. I hendene
har soldatene klubber. Soldatene begynner å slå de to
mennene både i hodet og kroppen med klubbene. De
blør. Det tar tid før de dør, men de dør.
–  De drepte dem mens vi sto og så på uten at vi
kunne gjøre noe, sier Evelyn. Den ene mannen var
hennes far, den andre var en onkel.
Evelyn forteller at en soldat bandt hendene hen-
nes før hun ble tjoret sammen med 15 andre barn. Så
ble de ført ut av landsbyen. Reisen mot Sudan og tre-
ningsleirene var begynt.
– Jeg tenkte på å rømme, men jeg var bundet til de
andre. Da jeg skjønte at det ikke var mulig å rømme,
ga jeg opp. Jeg bestemte meg for å gjøre alt de ba om.
Evelyn er 18, men ser ut som en fjortenåring. Hun
har smale håndledd, og pannen er rett. Fortvilelsen
hennes er tydeligere enn hos de andre jentene. Sor-
gen ligger like under overflaten. Tårene renner ned-
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 33
■  TEMA  Jentesoldater i Uganda
LIVSGLEDE: Gjennom dans og sang tar Evelyn (18) hver dag et nytt steg mot et verdig liv.
over kinnene mens hun forteller om de seks årene
som barnesoldat. Knappe ti år gammel var hun da
hun ble tatt til fange.
– Volden startet da jeg kom fram til treningsleiren.
Jeg ble slått i koma, men det mest smertefulle var da
jeg ble voldtatt av fem menn i løpet av en dag.
Etter ett år i fangenskap føder hun et barn. Noen
år senere får Evelyn et barn til. Det er en gutt. Evelyn
forteller om hvordan barna blir igjen i treningslei-
ren når hun og de andre barnesoldatene sendes over
grensa for å slåss mot regjeringssoldatene. Ifølge
Evelyn drukner mange av de små soldatene i elver,
mens andre dør i kamp. Evelyn kjemper, og overle-
ver. Gang på gang kommer hun seg levende tilbake
til leiren der barna hennes venter.
Barnesoldatene får ikke lov til å utvikle vennskaps-
bånd, men Evelyn får likevel etter hvert ei venninne.
Evelyn overtaler venninna til å rømme. Med seg på
flukten tar hun Evelyns eldste barn. Neste gang Eve-
lyn blir sendt ut i kamp bærer hun den yngste søn-
nen i et tørkle på ryggen.
Det er midt på dagen. Sola står høyt på himmelen
da fella lukker seg rundt barnesoldatene fra LRA. Re-
gjeringshæren har lurt dem i et bakhold. Evelyn slåss
34 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
med babyen på ryggen. Hele dagen kjemper barnesol-
datene. Utover ettermiddagen blir det tydelig at over-
makten er for stor. Opprørerne tvinges til å trekke seg
tilbake. Det er tungt for Evelyn å flykte med sønnen på
ryggen. Likevel løper hun. En tanke formes i hodet.
Hun ber til Gud om at dette er dagen da hun klarer å
rømme. Evelyn løper for livet.
I kaoset som følger av tilbaketrekningen klarer
hun å bryte ut. Seks år som barnesoldat går mot slut-
ten. På venstre underarm bærer Evelyn et minne fra
soldatårene. Et lite rundt skuddsår som nå er grodd.
Det er verre med det som er inni jenta.
Evelyn har grått gjennom store deler av fortellingen
sin. Hun gråter da hun forteller om sine egne barn.
Hun gråter også mens hun forteller om alle barna hun
har tatt livet av. Evelyn bærer på groteske historier om
hvordan hun har tatt livet av små barn ved å ta dem i
føttene og slå hodene deres mot trestammer til de dør.
– Jeg vet ikke hvor mange jeg har drept. Jeg har
ikke tall på hvor mange barn jeg har tatt livet av. Det
føles forferdelig å ha drept uskyldige, sier Evelyn.
INGEN LETT VEI HJEM
Kjolestoffet er ferskenfarget. Christine Akongo holder
DYPE SÅR: Hver gang Evelyn (18) må gjenta sin historie, åpner hun et verkende sår.
det mellom fingrene og legger det til rette på symaski-
nen. Christine forteller at hun skal bli en flink syerske.
– Målet er å kunne åpne ei systue slik at jeg kan for-
sørge meg selv og moren min, sier hun.
Det er nå to år siden Christine klarte å rømme fra
Herrens motstandshær. Hun er i dag gjenforent med
moren. Christine sier gjensynet var sterkt.
– Moren min gråt og gråt. Hun sa: «Min datter, min
datter! Du er tilbake».
Christine smiler, og forteller om hvordan moren
løftet henne opp fra bakken, og holdt rundt henne.
Josefine Anyekos gjensyn med sin mor ble ikke
like lykkelig. Etter tre år som barnesoldat trodde mo-
ren datteren var kommet for å ta livet av henne, slik
Josefine hadde gjort med faren. Det tok lang tid før
moren og Josefines sju søsken sluttet å være redde
for henne.
– Er du tilgitt nå?
– Ja, jeg er tilgitt. Familien min forstår at jeg var
tvunget til å ta livet av faren min.
Josefine tar seg til ansiktet, stryker høyre hånd
over panna, og tenker seg om før hun fortsetter:
– Jeg har også tilgitt meg selv. Jeg gjorde det ikke
med vilje.
■ ■  Jeg vet ikke hvor mange jeg har
drept. Jeg har ikke tall på hvor mange
barn jeg har tatt livet av.
EVELYN LAKER (18)
Regnet er i ferd med å gi seg. Bare et sjeldent tapp
høres nå på blikktaket over klasserommet. Skolen,
der de tre jentene går, ligger like i utkanten av en stor
flyktningleir. Mange tusen bor i Padibe West, som
denne leiren heter. Små jordhytter med gresstak står
tett i tett. Her bor Evelyn sammen med barna sine.
Begge barna hun fikk i fangenskap er sammen med
henne. I tillegg har hun fått ett barn til.
- Min drøm er at jeg klarer å ta vare på barna mine.
Jeg håper at det jeg lærer her på skolen vil gjøre
framtida lysere, men jeg er ikke sikker på om det er
nok, sier Evelyn Laker. n
Siden i januar har det ikke vært krigshandlinger i Nord-
Uganda. LRA har flyttet virksomheten videre til DR Kongo.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 35
■  PROFILEN  Åsne Seierstad
Åsne Seierstad planla aldri å rapportere fra krigens front-
linjer. Men da hun satt som ung frilanser i Moskva og krigen
i Tsjetsjenia brøt ut, bare måtte hun reise for å se selv.
TEKST: Siri Elverland  FOTO: Espen Rasmussen
Nuets historiker
EGENTLIG VAR DET TILFELDIGHETER som gjorde Åsne Seierstad til
krigsreporter. Det fantes ingen nøye uttenkt plan eller ambisjon
om å rapportere fra krigssoner. Men snart 15 år etter at hun som
ung og uerfaren frilanser reiste til krigens Tsjetsjenia, er Seier-
stad en av Norges mest kjente krigsreportere.
– Jeg tror det å skulle reise til en krig var like fjernt for meg som
for alle andre, før jeg faktisk gjorde det selv.
Åsne Seierstad hadde nok heller sett for seg
at interessen for reising skulle føre til en frem-
n n  Da det
tid innen diplomatiet eller FN. Men da hun plutselig var krig
tidlig på 90-tallet studerte russisk språk og
litteratur i Moskva, dumpet hun borti journa- jeg skulle dekke,
listikken og begynte som frilanser for Arbei-
derbladet. Uten journalistfaglig bakgrunn dro
visste jeg ikke
Åsne ut på gaten i Moskva og rundt på kol-
lektivbruk, snakket med folk og sendte saker
helt hvordan jeg
hjem til Oslo. Så brøt det ut krig i Tsjetsjenia. skulle gjøre det.
– Da det plutselig var krig jeg skulle dekke,
visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle gjøre
det. Det var jo ikke slik den gangen at jeg hadde tilgang til internett
eller telegrambyråer. Etter hvert forstod jeg at jeg bare måtte reise
dit. Det var den eneste måten jeg kunne skrive om krigen på.
Egne redsler, velmente råd og stadige overveielser ble trengt
til side. Men da det russiske militærflyet landet på flyplassen i
Groznyj, vurderte Åsne å bli med tilbake.
– Da jeg først bestemte meg for å dra inn til byen var det ingen vei
tilbake. Enten tenker man «dette er ikke noe for meg», eller så blir
man fanget av situasjonen og trangen til å finne ut av hva som skjer.
ETTER DEN FØRSTE REISEN til krigen i Tsjetsjenia i 1995 ble det ene
brennpunktet raskt etterfulgt av det andre. Balkan, Afghanistan,
36 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
Irak. Tilbake til Balkan og Tsjetsjenia. Og det ble like mange bøker.
Rett før påske 1999 sendte Dagsrevyen Åsne til Balkan hvor
hun rapporterte om flyktningstrømmene fra Kosovo. Hun ble
nysgjerrig på samfunnet på den andre siden av konflikten. Bo-
ken fra Serbia, Med ryggen mot verden, kom ut i 2000. Så endret
11. september Åsnes kurs igjen. Denne gang ble det Nord-Afgha-
nistan.
– Jeg hadde aldri kommet meg rundt i Afg-
hanistan hvis jeg ikke hadde vært i Tsjetsje-
nia. Jeg ville ikke visst at det i det hele tatt er
mulig å reise til en krig.
Under invasjonen av Kabul i 2001 var det
en risiko for å havne i kryssild, men vestlige
borgere var ikke spesielt utsatt for målrette-
de angrep eller kidnappinger, slik som i dag.
Ureddhet og en kanskje litt naiv optimisme
gjorde reisene til krigens frontlinjer mulig å
gjennomføre.
– Det er vanskelig å forestille seg hvis man
aldri har gjort det, innrømmer Åsne. Men man må stole på folk.
Og være tålmodig. Ta ting litt som de kommer og ha tid til å la
seg lede av begivenhetene. Jeg har alltid tenkt at «jeg regner
med at det går bra».
I dag går 600 jenter på en egen skole bygd med støtte fra
Åsne i Afghanistan.
– Historiene er ikke mine historier. Man kan gi noe tilbake i et-
terkant. Derfor går noen av pengene jeg har tjent tilbake til Afg-
hanistan.
Nå skal skolen få nytt bibliotek.
– Utdanning er viktigst av alt. Man trenger mat og klær. Men
det må noe mer til for å føre samfunnet videre.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 37
■  PROFILEN  Åsne Seierstad
IRAK: I 2003 reiste Åsne til Saddam Husseins Irak. Hun ble i Bagdad under
den USA-ledede invasjonen og skrev boken Hundre og én dag om opple-
velsene som krigskorrespondent.
KRIG KORRUMPERER. Etter flere møter med samfunn brutalisert av
krig, står dette igjen som et hovedtema. Brutaliseringen av barn
og møter med døden har etterlatt sterke inntrykk.
– Når man går rundt på likhusene i Bagdad blant mennesker som
er kommet for å lete etter sine egne, da er krigen tilstede. Man ser
ofrene som enkeltpersoner. Synet av en barnekropp uten hode,
med kortbukser og skrubbsår på kneet. Da ut-
vikler man en egen evne til å beskytte seg selv.
Man går med et slags panser. Det du ser går
n n  Jeg har
ikke rett inn i deg. levd et ganske
Gjensynet med Tsjetsjenia ti år etter det før-
ste oppholdet som krigsreporter og utgivelsen omflakkende liv
av boken «De krenkede» var som å slutte en
sirkel for Åsne.
de siste 15 årene,
– Tsjetsjenia hadde alltid ligget der litt som
en dårlig samvittighet og det føltes bra å vende
og nå er kanskje
tilbake. «Dette kan jeg noe om», tenkte jeg. tiden for å ta det
Observasjon over ulike etapper og på for-
skjellige tidspunkt er viktig for å forstå en kon- litt med ro.
flikt.
– Men vi var nok ikke forberedt på den forferdelige splittelsen i
det tsjetsjenske folket. På 90-tallet var de samlet om den nasjona-
listiske frigjøringsideen. Nå utfører de selv de mest grufulle hand-
linger mot hverandre.
Åsne forteller om grotesk tortur i dagens Tsjetsjenia. Avkuttede
lemmer, utstukne øyne og æresdrap på kvinner.
– Jeg tror folk selv også er veldig overrasket: «Hvordan kan vi
som hadde samme utgangspunkt mot undertrykking, være så
utrolig grusomme mot hverandre?», spør de.
Å VÆRE REPORTER ER Å SKRIVE NUETS HISTORIE, heter det. Slik ser
38 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
AFGHANISTAN: Åsne sender reportasjer hjem til Oslo høsten 2002, sammen
med tidligere Taliban-soldater. - Jeg hadde aldri kommet meg rundt i
Afghanistan hvis jeg ikke hadde vært i Tsjetsjenia.
Seierstad sin rolle som reporter og forfatter. Å oppsøke farlige
krigsområder har aldri vært en drivkraft i seg selv.
– Det er noe med å være tilstede i samtiden. Jeg har ønsket å
skrive om de store hendelsene som preger vår tid og rappor-
tere fra der hvor det skjer. I bunn ligger vel et ønske om å være
til stede der hvor verdens skjebne gis en retning, eller blir be-
stemt.
Åsne er likevel svært forsiktig med å opp-
fordre unge og uerfarne frilansere til å reise
til krigsområder.
– Jeg vil gjerne inspirere unge journalister
til å tørre å gjøre ting på egen hånd, selv om
det ikke nødvendigvis er å reise til en krig.
– Unge journalister bør være mindre opp-
tatt av fast jobb, mener Åsne. Da jeg begynte
å skrive, var det uten forsikringer om inn-
tekter. Hvis man vil ut i verden kan man ikke
være redd for å gå med underskudd.
I dag er ikke Åsne så opptatt av om og når
det blir flere reiser til krigsområder.
– Jeg vet ikke helt hva det neste blir. Jeg har levd et ganske om-
flakkende liv de siste 15 årene, og nå er kanskje tiden for å ta det
litt med ro. ÅSNE SEIERSTAD
Som småbarnsmor blir det også tid til å dyrke interessen for
■■ Åsne Seierstad (født 1970) er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med leren i Kabul (2002), Hundre og én dag (2003), Med ryggen mot
språk og skriving. fagene russisk, spansk og idéhistorie. verden - fremdeles (2004) og De krenkede (2007).
– Endelig har jeg tid til å lese hva andre har skrevet. Jeg er
■■ Som krigskorrespondent dekket hun konflikten i Irak (2003) og Afgha- ■■ Hun har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser for sitt
nokså altetende, men ikke spesielt opptatt av krigslitteratur nistan (2001) for skandinavisk media. journalistiske virke og for sine bokutgivelser.
akkurat nå. Man må holde på med andre ting og rense hodet ■■ Fra 1998 til 2000 jobbet hun i NRK Dagsrevyen, og dekket blant annet ■■ Seierstads bøker er oversatt til 41 språk og har solgt rundt 3 millioner
iblant. krigen i Kosovo i 1999. Hun var korrespondent for Arbeiderbladet i Kina eksemplarer.
– Jeg er blitt mer opptatt av kulturkonflikter, og kunne godt 1997, og i Russland fra 1993 til 1996.
tenke meg å reise inn i dem. n ■■ Seierstad har utgitt bøkene Med ryggen mot verden (2000), Bokhand- KILDE: Cappelen Damm
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 39
■  BHUTAN
Sanjay, fra
Shangri-la
til Skien
På 90-tallet måtte en sjettedel av Bhutans befolkning flykte. Siden
den gang har over 100 000 lhotsampaer drømt om å vende tilbake
til sitt drømmeland – sitt Shangri-La . Sanjay er en av de som må
nøye seg med Norge.
Tolv minusgrader og en meter snø på bakken. Mor,
far og fem brødre holder seg tett sammen. De trekker
skuldrene oppover. Det er fem døgn siden de forlot
leirene i det østlige Nepal. Nå står de på Gardermoen
med sine tre bagger og kikker etter kontaktpersonen
sin. De har akkurat opplevd sin første flytur.
– Jeg blir jo iskald i hele kroppen av å puste inn
luften her, sier Om Badahur, den eldste sønnen.
Høyden er det neste han legger merke til. Nordmen-
nene er som elefanter, tenker han. Snart skal de få
vite navnet på deres nye hjemby. Alt de vet akkurat
nå er at livet i flyktningleiren er over. Men historien
begynner ikke her. Den begynte i et lite land mellom
India og Kina for snart 20 år siden.
100 000 HISTORIER
Militærbilene stoppet utenfor landsbyen og soldater
stormet inn i husene. De tok mennene med seg. Fant
de ikke mennene, ble kvinnene torturert og vold-
tatt. Verdisaker ble stjålet og folk fikk ordre om å for-
late landet innen 24 timer. De som nektet ble kastet i
fengsel og husene deres ble brent ned til grunnen.
– Vi levde et godt liv, et lykkelig liv, før militæret
kom og tok alt fra oss, sier den tidligere bonden Pa-
dam Bahadur Rauth (57). Han sitter på sengekanten
i den lille bambushytta han deler med familien i sek-
tor E2 av flyktningleiren Beldangi III. Fem brødre,
en mor og en far lever på 18 kvadratmeter. Slekten
hans hadde bodd halvannet århundre i Bhutan da de
i 1992 brått måtte forlate gården sin.
40 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
– Det var et sjokk for oss da vi fikk ordre om å flytte.
Vi måtte flykte om natten og i løpet av et døgn var
livene våre totalt forandret, forteller Padam. Solen
er i ferd med å bli rød og stor over flyktningleirene
på Terai-sletten i det østlige Nepal. Fra Sikkim og
Bhutan i øst siger kveldsdisen inn. Duften brer seg
fra de mange tesjappene. Ved barneklinikken spil-
les høye hindurytmer i et bryllup som akkurat har
startet. Men stemningen er betraktelig roligere enn
for noen timer siden. Da hang mennene i FN-bilen
opp listen over hvem som skulle få reise fra leiren
med neste busslast. De fleste gikk skuffet hjem. Men
familien Rauth var blant de heldige utvalgte. Om tre
dager setter de seg på flyet til Norge. Sønnen, Om
Badahur, var 10 år da de kom til Nepal. Nå er han 27.
– Å være flyktning er et helvete. Vi har hender og
øyne, men vi mangler alt som skal gi oss et verdig liv.
Vi mangler alt, gjentar han. Av en befolkning på mel-
lom 600 000 og 700 000 bhutanere var over 200
000 lhotsampaer, en nepalskspråklig hinduminori-
tet. Av disse ble halvparten presset til å flyktet. Ingen n n  Identiteten min vil alltid
har fått vende hjem igjen.
være bhutansk, men jeg vil
NORGE VENTER
Klokken er 06.15 og familien Rauth har pakket sa-
være norsk nå. Jeg bor jo her i
kene sine. Tre bagger og noen sekker. Litt klær, litt
kjøkkenutstyr, et par fotoalbum og en bunke papirer.
dette landet. SINJAY (12)
Deriblant et identitetskort datert 16. mars 1986 som
forteller at faren er bhutansk statsborger.
– Jeg ønsker å bli norsk. Jeg har mistet landet- og FØREFORHOLD: 12 år gamle Sanjay trives i uvante omgivelser i Skien. På Terai-sletten i Nepal snør det aldri, forteller han.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 41
■  BHUTAN
SPENNING: Flere ganger i uken kjører de hvite bilene fra FNs flyktningorganisasjon
inn i leirene for å henge opp listen over hvem som skal få reise med neste busslast.
Trengselen er stor og de fleste må gå skuffet hjem.
n n I natt var jeg veldig nervøs,
men nå er jeg bare trist. Det er jo
dette huset jeg har vokst opp i.
OM BADHUR RAUTH (26)
statsborgerskap mitt, og jeg skal ikke lenger bo der.
Selv om jeg aldri vil glemme den bhutanske naturen,
vil jeg i fremtiden se på meg selv som nordmann, sa
Om Badahur Rauth kvelden i forveien. Nå står han i
stuen og gjennom mørket ser han på tikaen som blir
smurt på pannen til Sanjay, den yngste broren hans.
Den røde risblandingen skal bringe lykke på den
lange reisen. Utenfor står en av Sanjays venner og
gråter. Faren har begynt å demontere familiens ene
skur. En nabo plukker opp bitene. Han skal bruke
dem til brensel. Om Badahurs beste venn, Dumpa
42 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
BUSSEN VENTER: Avskjedens time er kommet. Nå venter
Norge, Canada, USA…
Monger (26), er en av mange som har stått tidlig opp
for å si adjø. Selv håper han å dra til Canada, men
han vet ikke når det blir mulig.
– I natt var jeg veldig nervøs, men nå er jeg bare
trist. Det er jo dette huset jeg har vokst opp i. Jeg og
Dumpa var ti år da vi kom hit og vi har vært beste-
venner siden. Alt har vi opplevd sammen. Nå tror jeg
aldri jeg kommer til å se ham igjen, sier Om Badahur.
Dumpa Monger tar tak i baggen. Sammen forlater de
huset og går mot parkeringsplassen hvor de første
bussene allerede har etterlatt seg en brun støvsky.
Litt etter litt tømmes Beldangi-leirene for folk.
– Jeg må gå meg en tur, sier Om Badahur. Sanjay
sitter på huk og leker med vennene sine. Bussene
som skal ta dem til flyplassen i Biratnagar er forsin-
ket. Men mannen i den grå dressen fra IOM (Inter-
national organization for Migration) sier at alt snart
er klart. Om Badahur kommer tilbake og forsikrer
seg om at bagasjelappene sitter som de skal. Hender
trykkes og klemmene sitter løst. Det nærmer seg nå.
Mannen i den grå dressen roper og folk begynner
å gråte. Sammen med familie og venner bærer Om
Badahur baggene mot bussen. Folkemengden skyver
dem forover. Klemmingen blir enda mer intens. Fa-
milien Rauth går inn i den hvite bussen og kommer
ikke ut igjen. De kjører av gårde og Dumpa Monger
står igjen sammen med et par hundre andre, som
ser etter bussen mens den forsvinner.
– Min tid vil også komme, sier han og drar på skolen.
PÅ SKI I SKIEN
Med et stort sverd i hånden løper Arnold Schwarzen-
egger halvnaken rundt i stua til familien Rauth. Et
sort Grundig-apparat med innebygd VHS-spiller har
blitt deres første fjernsyn. Det er fire uker siden de
kom til Norge og familien sitter andektige i sofaen.
En av dem er ekstra spent. I morgen skal nemlig San-
jay begynne på skolen, i velkomstklassen. Han hen-
ter skolesekken og sjekker innholdet. Penal, linjal,
blokk og fargeblyanter.
– Jeg er ikke redd, men spent, sier han før han går
og legger seg.
Neste morgen er det tidlig opp. Et kvarter før det
ringer inn sitter han ved pulten sin under Telemark-
kartet bakerst i klasserommet. Med spente hender
holder han seg godt fast til stolen.
– Hvilken dag er det i dag, spør lærerinnen, Britt
Holtan, fra kateteret. Hendene rekkes i været og
Britt skriver mandag på tavlen.
– Hva slags vær har vi i dag, spør Britt.
– Trist vær, roper en jente fra Angola.
Sanjay ser på. Prøver å forstå de norske lydene.
Blikket hans følger stemmene i rommet og han hol-
der seg ikke lenger fast til stolen. Elevene introduse-
rer seg selv. De er fra Litauen, Irak, Somalia og man-
ge andre land.
– Hvor kommer du fra, blir Sanjay spurt om.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 43
■  BHUTAN
BHUTAN
AREAL: 47 000 km²
INNBYGGERE: 635 000 (folketelling
fra 2005)
FLYKTNINGER: ca. 108 000 i leirer
i Nepal, 10 000 til 15 000 utenfor
leirene. Mellom 15 000 og 30 000
i India.
HOVEDSTAD: Thimphu
GEOGRAFI: Himalayakjeden i nord,
fjellandskap i midtlandet og tropisk
lavland i det sørlige beltet
STYRESETT: monarki siden 1907.
Kong Jigme Khesar Namgyal
Wangchuck overtok tronen i 2006
som verdens yngste statsoverhode.
ØKONOMI: i hovedsak jordbruk, tu-
risme og vannkraft
SPRÅK: 24 språk i bruk. Viktigste
språk er dzongkha (nasjonalspråk),
nepali, sharchopkha og bumthang-
kha
LESE- OG SKRIVEKYNDIGHET: 54%
eller 60 % (ifølge henholdsvis UNI-
CEF Bhutan og bhutanske myn-
digheter)
HOVEDRELIGIONER: buddhisme og
hinduisme
STØRSTE ETNISKE GRUPPER: nga-
long, sharchop og lhotshampa
■MYNTENHET: ngultrum (én ngul-
trum er lik én indisk rupee)
«LYKKELANDET»
Bhutan, et lite, isolert kongedømme mel-
lom gigantene Kina og India, har mørke
skygger hengende over sin nyere histo-
rie. Til tross for omfattende overgrep mot
egen befolkning har landet stort sett unn-
gått å bli kritisert i internasjonale medier.
Tvert om har mediene i stor grad dyrket
bildet av et lite, eksotisk lykkeland blant
Himalayas majestetiske fjell.
BHUTAN I DAG
I mars 2008 ble de første valgene i landets
historie gjennomført. Det kongevennlige
Bhutan Harmony Party vant 44 av i alt 47
seter i parlamentet. De resterende tre se-
44 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
MIDDAGSTID: Moren i familien, Tika Devi, var bekymret for at hun ikke skulle få lov å ta med seg
kasserollen hun koker dall i til Norge. Heldigvis gikk det i orden. Bahadur, Sanjay, Inndra og Tika Devi
spiser dall og ris hver dag.
Han flakker med blikket.
– Where do you come from?
– Nepal, utbryter han. Nepal.
Hjemme i leiligheten koker moren
ris og dall. Et sted å bo, penger og snart
norskkurs. Ting begynner å falle på
plass. Men tiden kan bli litt lang.
– Om natten drømmer jeg at jeg besø-
ker vennen min, Dumpa. Han sier jeg
ikke må glemme ham. Da tror jeg at jeg
er tilbake i leirene, men når jeg våkner
ligger jeg i sengen min her i Norge. Jeg
prøver å ikke tenke på dem altfor mye.
Det gjør meg bare trist, sier Om Badahur
Rauth. Men han savner ikke forholdene
i leiren. Nå har han det bedre enn han
hadde drømt om, både materielt og so-
sialt. Advarslene om at nordmenn ville
være kjølige og avvisende har han heldig-
vis ikke merket noe til.
tene gikk til et annet kongevennlig parti.
Men opptakten til valgene var ikke like har-
moniske. En serie eksplosjoner rammet
landet i forkant av valget og myndighete-
ne la raskt skylden på militante grupper
med utspring i flyktningleirene i Nepal. I
november 2008 ble Jigme Khesar Namgyel
Wangchuck kronet til ny konge. Hans far
Jigme Singye Wangchuck hadde da sittet
ved makten som eneveldig monark i over
30 år. Av de 108 000 flyktningene som be-
fant seg i leirene i 2007, ble 5000 gjenbo-
satt i et tredjeland i løpet av 2008.
KONFLIKTEN
Bhutan er fremdeles et av verdens mest
isolerte land. Landet har siden 1907 og
frem til i dag vært et absolutt monarki
– Livet i seg selv består av problemer. Også
her i Norge vil vi møte mange problemer.
Men i forhold til problemene vi hadde i
Nepal har vi ingen problemer her. Jeg tri-
ves faktisk så godt at til og med lengselen
etter hjemlandet mitt, Bhutan, er mindre
enn før. Identiteten min vil alltid være
bhutansk, men nå har jeg bestemt meg for
å være norsk. Det er jo her jeg bor.
Sanjay er tilbake fra skolen og henter
ut langrennsskiene fra skapet. I dag lar
han akebrettet ligge. Etter en runde i par-
ken staker han seg oppover snøfonnene
langs fortauskantene og krysser Ole Vigs
gate uten å ta av seg skiene.
– Klisterføre i dag, humrer en forbipas-
serende. n
TEKST OG FOTO: Thomas Kleiven
med en strengt hierarkisk føydalstruktur.
Selv om Bhutan er et multietnisk sam-
funn, har det vært ngalongene, en budd-
histisk folkegruppe med røtter i Tibet,
som har hatt den dominerende makten i
samfunnet. Dette er den samme gruppen
som kongefamilien tilhører og de utgjør
mellom 15 og 20 prosent av befolknin-
gen. Konflikten startet på 1980-tallet da
kongen innførte lover for å styrke, det
myndighetene anså som, landets egent-
lige, genuine kultur – drukpaenes verdier
og identitet. Drukpa betyr egentlig «folk
fra Bhutan», men i realiteten represente-
rer begrepet de buddhistiske gruppene i
nord, det vil si ngalongene.
Lovene omfattet strenge og detaljerte
forordninger og forbud, som påbudet om
– Dette er etnisk rensning
– Selvfølgelig var dette etnisk rensning.
Hva ellers skal man kalle det, spør lhot-
sampaen Ratan Gazmere retorisk. Han
sitter på en plaststol i en hage i Kath-
mandu. På tross av alvoret frembringer
han nok et smil bak det ustussede skjeg-
get. Om to dager flytter han til Australia
for å gi sønnen et bedre liv, langt unna
de ukentlige rasjonene fra FNs flyktnin-
gorganisasjon. Få kjenner situasjonen til
lhotsampaene bedre enn Gazmere. Han
har kjent den på kroppen. I 1986 kom han
tilbake til Bhutan fra lærerstudier i Eng-
land. Da hadde ngalongene, folkegrup-
pen som kongen tilhører, lenge vært be-
kymret for at lhotsampaene skulle få for
mye innflytelse. De hadde sett hva som
hadde skjedd med nabostaten Sikkim et-
ter at hinduene fikk for mye makt. Staten
hadde blitt en del av India. Bhutan inn-
førte strenge statsborgerskapslover. Blant
annet måtte man kunne lese og skrive
dzongkha for å bli bhutansk statsborger.
Språket var helt fremmed for lhotsampa-
ene og mange av dem var analfabeter.
ÉN NASJON, ETT FOLK
Fra 1985 ble lovene skjerpet og man måtte
vise kvittering for betalt jordbruksskatt
fra 1958 for å bli definert som en genuin
bhutaner. Den styrende elitens kultur, na-
å kle seg i drukpa-inspirerte klær. Ifølge
kongen og regjeringen er kulturelt mang-
fold en trussel mot harmoni og sikkerhet
i et så lite land som Bhutan. Regjeringens
politikk innebar en regelrett tvangsassimi-
lering og undertrykking av alle andre et-
niske grupper, og lovene ble fulgt opp med
arrestasjoner og overgrep. Forfølgelsen
rammet spesielt de nepalskspråklige hin-
duene, lhotsampaene, i Sør-Bhutan. Gjen-
nom en ny lov om statsborgerskap mistet
mange av lhotsampaene også statsborger-
skapet sitt og ble fratatt sine eiendommer.
I valget mellom tvangsassimilering,
diskriminering eller flukt, forlot over 130
000 lhotsampaer Bhutan på begynnelsen
av 1990-tallet. Dette utgjorde halvparten
av den samlede lhotsampabefolkningen i
BORTEBOER  Siden han flyktet fra hjemlandet har
Gazmere jobbet for at lhotsampaene skal få ven-
de hjem, så langt uten resultat.
sjonaldrakt og språk ble definert som det
bhutanske og gjennom myndighetens nye
slagord «én nasjon, ett folk» ble lhotsam-
paenes stilling stadig mer undertrykt. Et-
ter å ha argumentert for at det ville være
skadelig å favorisere et folkeslag i et mul-
tietnisk samfunn, ble Raten Gazmere i
landet. I en periode kom det opptil 1000
flyktninger hver dag til leirene i Nepal.
FLYKTNINGENE
Siden 1993 har skjebnen til flyktningene
vært gjenstand for bilaterale forhandlin-
ger mellom den bhutanske regjeringen
og regjeringen i Nepal. Det hele har vært
resultatløst – ikke én flyktning har fått
vende hjem. I leirene økte frustrasjonen
blant flyktningene ettersom tiden bare
gikk uten at noe skjedde. I tillegg begynte
den internasjonale støtten til flyktnin-
gene å avta. I 2002 stanset utdelingen av
klær, og i 2005 stoppet FNs høykommis-
sær for flyktninger, UNHCR, tilførselen av
parafin til matlaging. Dette var med på å
øke konfliktene med lokalbefolkningen
1989 hentet av et titalls soldater. Uten å
få forsvare seg ble han dømt til døden.
Gazmere hadde gjort noe man ikke gjør
ustraffet i Bhutan, han hadde kritisert
Tsha Washum, Bhutans hellige treenighet
bestående av kongen, landet og regjerin-
gen. Straffen ble i grevens tid omgjort til
livsvarig fengsel. Etter 27 måneder med
både håndjern og fotjern ble han, etter
press fra Amnesty, flyttet til husarrest, og
derfra flyktet han til leirene i Nepal. Siden
har han jobbet for at lhotsampaene skal få
vende hjem.
BRUTTO NASJONALLYKKE
Bhutanske myndigheter påstår selv de er
verdens lykkeligste land og opererer med
brutto nasjonal glede istedenfor brutto
nasjonal produkt. Inntil 2003 påsto myn-
dighetene at ikke flere enn 10 prosent av
flyktningene i leirene stammet fra Bhutan.
– Det internasjonale samfunnet bryr
seg ikke om oss. Vi har ikke olje, vi er in-
gen økonomisk stormakt og vår kamp
har ikke vært særlig blodig. Når Bhu-
tan lykkes med å markedsføre seg som
«Shangri-La» – lykkelandet, og India i til-
legg støtter Bhutan er det ingen som vil
hjelpe oss. 100 000 lhotsampaer betyr
ingenting for det internasjonale samfun-
net, mener Gazmere. n
da flyktningene måtte hente inn ressurser
utenfor leirene på egen hånd. De ble split-
tet i to grupper; de som ønsket å bli gjen-
bosatt og de som insisterte på sin rett til å
vende tilbake til Bhutan.
DET INTERNASJONALE SAMFUNN
Siden volden stadig utviklet seg og Bhutan
stadig nektet å la FN komme inn for å bi-
dra til å finne en løsning, annonserte USA
og flere andre land på slutten av 2006 at
de var villige til å ta imot til sammen 85
000 flyktninger. Siden november 2007
har 5000 forlatt leirene og slått seg ned i
et tredjeland, de aller fleste i USA. Norge
innvilget i 2008 arbeids- og oppholdstil-
latelse til 149 bhutanske flyktninger. For
2009 er kvoten fastsatt til 150 personer. n
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 45
■  SOMALIA
FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, advarer mot å sende
FN-styrker til Somalia nå. Han foreslår imidlertid å bygge opp
egne somaliske styrker med støtte fra Den afrikanske unionen.
Ban Ki-moon tør ikke
sende FN-styrker til Somalia
FNs generalsekretær advarer mot å sende
FN-styrker til det lovløse Somalia med det
første. Han ser på en slik operasjon som
svært risikofylt. I stedet foreslår han at
Den afrikanske union (AU), som allerede
har fredsstyrker i Somalia, blir styrket
slik at man kan bygge opp egne somaliske
styrker.
Sikkerhetsrådet haar etter langvarig
press fra afrikanske stater om å sende
FN-styrker til Afrikas horn, ennå ikke
klart å ta en avgjørelse. Saken skal på
nytt opp første juni.
FRYKTER YTTERLIGERE DESTABILISERING
Ban Ki-moon, som alltid har vært skep-
tisk til en slik plan, er redd for at en FN-
ledet fredsoperasjon kan destabilisere
det krigsherjede landet ytterligere. han er
også bekymret for at de gruppene som er
imot internasjonal innblanding vil erklæ-
re FN som sin hovedfiende, noe som kan
resultere i angrep på soldatene fra FN og
dra hele fredsstyrken inn i den pågående
konflikten. Likevel mener han at FN-styr-
ker til Somalia bør være et realistisk mål
for fremtiden, men at sikkerhetssituasjo-
nen i landet ikke tillater det nå.
Forslaget fra FNs generalsekretær går
ut på å utvide den eksisterende fredstyr-
ken på 4300 mann (AMISOM), slik at den
teller 8000 soldater. Dagens styrke be-
står hovedsakelig av soldater fra Uganda
og Burundi. Mandatet blir å bistå den so-
maliske interimregjeringen med å bygge
opp sin egen styrke.
FN PERSONELL TIL MOGADISHU
Som et neste skritt i planen ønsker Ban
Ki-moon å sende FN-personell til hoved-
staden Mogadishu for å gi politisk støtte,
bistå fredsoperasjonen og sikre humani-
tær hjel. Dette er sammenfallende med
den strategien Obama-administrasjonen
46 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
AFRIKANSKE STYRKER: En sanitetssoldat fra Den afrikanske unionen (AU) hjelper en samalisk mann
i hovedstaden Mogadishu. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, foreslår at AUs fredsstyrker i Somalia
blir styrket.
har utviklet for Somalia. En stabilisering
av Somalia er nøkkelen for å få slutt på pi-
ratvirksomheten som lammer store deler
av skipstrafikken sør for Afrikas horn.
Internasjonale donorer bevilget nylig
250 millioner dollar for stabilisere Soma-
lia og stopp piratvirksomheten. Somalia
har vært et totalt anarki siden diktatoren
Siad Barre ble styrtet i 1991. Store deler
av der sørlige og sentrale Somalia er i dag
kontrollert av ulike opprørsgrupper.
OPPOSISJONEN AVVISER AU
Somalias kompromissløse opposisjonsle-
der Sheik Hassan Dahir Awey avviser
Foto: Reuters/AlertNet
fredssamtaler med regjeringen før AU har
trukket ut alle sine fredsstyrker fra Afri-
kas horn. Awey, som er på USAs terrorlis-
te, er nå tilbake i hovedstaden Mogadishu
og har mange tilhengere. Sammen med
nåværende president Sheik Sharif Ahmed
ledet Awey De islamske domstolene som
kontrollerte Mogadishu og store deler av
de sørlige områdene før de ble drevet ut
av etiopiske styrker i 2006. Mange stiller
nå spørsmål om Awey vil bidra til en fre-
delig løsning eller svekke og eventuelle
felle det nåværende regimet. n
KILDE: Reuters/Alertnet
Kronikk
Verdenssamfunnet er nå nesten utelukkende opptatt av piratfenomenet
i Somalia. I stedet burde en være betydelig mer bekymret over kjernen til
problemet og årsaken til piratvirksomheten som ikke er på sjøen, men på land.
Piratproblemet
må løses på land
Norske myndigheter vil ikke stille med soldater til
en FN-styrke i Somalia. Det er forståelig. Men det
har dessverre heller ikke kommet noen signaler
om at regjeringen vil støtte en slik FN styrke øko-
nomisk. Vi stiller derimot straks opp med både
penger og mannskap når norske sjøfartsinteresser
utenfor Somalias kyst er truet. Vesten svikter nok
en gang Somalias befolkning og vil sikkert felle sine
krokodilletårer hvis islamistene i al-Shabaab igjen
skulle ta full kontroll over Mogadishu.
NY KOALISJONSREGJERING
I januar ble det framforhandlet en avtale om makt-
deling mellom den somaliske overgangsregjerin-
gen og moderate islamister. For første gang på
lenge er Presidenten og Parlamentet tilbake i Mo-
gadishu, og de trenger nå støtte fra de interna-
sjonale samfunn for å lykkes. Norske diplomater
har spilt en lite kjent, men sentral og viktig rolle
i forhandlingene i Djibouti som førte frem til en
ny koalisjonsregjering. Norge har også støttet FN
sin spesialutsending med økonomiske midler til
fredsprosessen for å få en ny overgangsregjering
på plass. Nå har vi også hjulpet de med å sikre ret-
tighetene til kontinentalsokkelen. Da er det synd
og lite konsistent at man ikke ser ut til å være villig
til å følge opp med støtte til en FN-styrke som kan
hjelpe den nye regjeringen.
EGENINTERESSER
Norge har altså ikke vært villig til å bidra til en FN-
styrke i Somalia. Det haster med en politisk og
sikkerhetsmessig løsning i Somalia. Britisk etter-
retning sier at terroristnettverk i Storbritannia fi-
nansierer og hjelper folk til treningsleirer i Soma-
lia. Uten en sikkerhetspolitisk løsning, kan Somalia
ØISTEIN MJÆRUM, spesialrådgiver
på Oslosenteret for fred og
menneskerettigheter
bli den nye «sikre havnen», slik Afghanistan var
under Taliban. Dette kan på sikt vise seg å bli en
langt større fare for verdenssamfunnet enn de pi-
ratene som herjer langs Somalias kyst.
NY HUMANITÆR KATASTROFE
Over 3 millioner somaliere, eller 43 prosent av
befolkningen, trenger akutt hjelp for å overleve
den humanitære katastrofen i landet, i følge FN.
I skrivende stund er det svært krevende å få frem SOMALIA
nødvendig humanitær hjelp og bistand på grunn Hver tredje innbyger
av sikkerhetssituasjonen. Somalias nye president har flyktet fra landet.
Sheikh Sharif Ahmed har en vanskelig oppgave ■■ Av landets 9 millioner
med å bedre sikkerheten. Det er stadig kamper i innbyggere er 1 million
landet. Å få kontroll over sikkerhetssituasjonen i internt fordrevet.
landet er avgjørende for å nå fram med nødhjelp. ■■ Tallet på somaliere som
søker asyl i andre land, økte
Det internasjonale samfunn må stille til rådighet med 77 prosent i fjor sam-
en troverdig FN-styrke som kan få lokalbefolknin- menlignet med året før.
gens respekt. Det holder ikke lenger å bare kriti-
sere Etiopia og USA for deres innblanding i landet.
En FN-styrke må selvsagt ha en fred å bevare, el-
lers blir den lett sett på som en ny okkupasjons-
styrke. Den nye føderale koalisjonsregjeringen er
skjør, men den utgjør en internasjonalt anerkjent
plattform for å gjenvinne fred og stabilitet i lan-
det. Oslosenteret bidrar nå med råd og trening
til den nye koalisjonsregjeringen. Etter tiår med
konflikt kan vi ikke nå tillate oss å ignorere en unik
mulighet til å støtte opp om en mulig Somalisk løs-
ning på konflikten. ■
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 47
■  IDP  På flukt i eget land
26 000 000
– mennesker drevet på flukt i eget land
Et antall tilsvarende Norges befolkning ble drevet
på flukt i eget land i 2008. Men det finnes lyspunk-
ter. I flere land var det mulig å vende tilbake etter år
på flukt. Den årlige rapporten fra Flyktninghjelpens
kontor i Geneve (Internal Displacement Monitoring
Centre) viser at tallet på internt fordrevne, som følge
av krig og konflikt, ligger på et historisk høyt nivå.
Kun en periode på første halvdel av nittitallet var det
enda flere mennesker på flukt i eget land enn i dag.
Etter noen år med kraftig nedgang på slutten av nit-
titallet har det vært en jevn stigning fram til i dag.
DRAMATISK UTVIKLING I FLERE LAND
Selv om totaltallet på 26 millioner i 2008 er det sam-
me som året før, har det likevel vært en dramatiske
utvikling i en rekke land. Filippinene topper listen
over flest nye internt fordrevne i 2008. 600 000 ble
fordrevet etter kamper på øya Mindanao mellom re-
gjeringshæren og muslimske opprørsgrupper, som
kjemper for en selvstendig stat for Moro-folket. Nær
halvparten har senere kunnet vende hjem, men fort-
satt er over 300 000 fordrevet. Filippinene er ett av
ti land hvor mer enn 200 000 mennesker ble drevet
på flukt foregående år.
NOEN LYSPUNKTER
I fem land har mer enn 200 000 mennesker kunnet
vende tilbake (Uganda, DR Kongo, Sudan, Kenya og
Filippinene). Dessverre finner man igjen alle disse
landene, bortsett fra Uganda, på listen over land
med størst antall nye internt fordrevne i 2008.
Uganda er på mange måter lyspunktet det siste
året. 400 000 har flyttet tilbake til hjemstedet i
2008 etter å ha opphold seg i årevis i leirer. Ved
utgangen av året var det nesten én million færre
internt fordrevne enn i toppåret 2005. En viktig år-
sak til dette er våpenhvilen som ble undertegnet
med Lord’s Resistance Army (LRA) i 2006. Likevel
er det fortsatt 869 000 internt fordrevne i landet
og utfordringen både for disse og de som har kun-
net returnere er enorme. Mange har oppholdt seg i
48 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
leirer i 20 år og må kjempe for å få tilbake eiendom
TOTALT INTERNT
FORDREVNE: for igjen å kunne leve som bønder. Mange eldre og
AIDS-syke har ikke krefter og ressurser til å starte et
26 000 000 nytt liv og blir værende i leirene.
(DOBBELT SÅ MANGE
Et annet land med positiv utvikling er Øst-Ti-
SOM TRADISJONELLE
FLYKTNINGER) mor. I 2006 var 150 000 internt fordrevet, hele 13
prosent av landets befolkning. Med en tilbakeven-
ding på 80 000 i 2008 er Øst-Timor det landet med
VERDENSDEL MED
FLEST INTERNT størst tilbakevending i forhold til folketall.
FORDREVENE: Afrika er fortsatt den verdensdelen med flest in-
AFRIKA ternt fordrevne med totalt 11,7 millioner. Likevel
er Afrika, med en nedgang på ni prosent fra 2007
11 700 000 til 2008, den eneste regionen hvor tallet på internt
fordrevne har gått ned. Sør- og Sørøst-Asia kunne
(TIL TROSS FOR
registrere den største økningen med en oppgang på
NEDGANG PÅ 9%)
13 prosent, mens Midtøsten og Amerika har hatt en
oppgang på henholdsvis 11 og 7 prosent.
FLEST NYE INTERNT
FORDREVENE:
EN UTSATT GRUPPE
FILIPPINENENE De siste årene har det vært nesten dobbelt så mange
600 000
(300 000 FORTSATT
på flukt i eget land i forhold til de som krysser en
landegrense. Det har vært en klar trend det siste tiå-
FORDREVET) ret at de fleste flykter som resultat av interne kon-
flikter og ikke på grunn av kriger mellom land. Den-
ne trenden fortsatte også i 2008.
UTVIKLING I 2008
PER REGION: Internt fordrevne har ofte en enda vanskeligere
AFRIKA
situasjon enn tradisjonelle flyktninger. Det er det
enkelte lands myndigheter som er ansvarlig for å
9%
beskytte sin egen befolkning, men i mange tilfeller
er det de samme myndighetene som står bak over-
SØR- OG SØR-ØST ASIA grepene eller stilletiende aksepterer at de fortsetter.
13%
Et illustrerende eksempel er situasjonen i Darfur-
regionen i Sudan, hvor den Internasjonale straffe-
domstolen har tatt ut tiltalte med Sudans president
MIDTØSTEN for krigsforbrytelser mot egen befolkning.
11%
I andre tilfeller befinner internt fordrevne seg
i områder hvor verken landets myndigheter eller
AMERIKA internasjonale hjelpeorganisasjoner har tilgang
på grunn av krig og konflikt. Dette har blant annet
7%
vært situasjonen i de tamilkontrollerte områdene
av Sri Lanka.
HJEMME: Barbara er en av mange tusen barn som har kunnet venne hjem. FOTO: Roald Høvring
Uganda
Utfordringene internt fordrevne står overfor, gjen-
speiler seg også i mangel på pålitelig informa-
sjon om deres situasjon. Ofte har myndighetene
en egeninteresse i å skjule overgrepene mot egen
befolkning. I tilegg er det vanskelig for utenfor-
stående å få tilgang til områder internt fordrevne
befinner seg for å gjennomføre uavhengige kart-
– et lyspunkt i Afrika
legginger. I følge IDMC finnes det om lag fire mil-
lioner internt fordrevne som ikke blir anerkjent Barbara (7) er vokst opp i en leir for internflyktnin-
av sitt lands myndigheter. Disse befinner seg blant ger i Nord-Uganda. Sammen med 400 000 andre
kunne hun i fjor endelig flytte hjem.
annet i Israel, Sudan, Myanmar og Zimbabwe.
KILDE: Tallene er fra rap-
porten Internal Displace- Endelig smiler livet til syvåringen. Hun har flyttet tilbake til
TEKST: Eirik Christophersen landsbyen, her bor hun sammen med moren og fem søsken.
ment: Global Overview
of Trends and Develop- De har flyttet inn i nytt hus, som en hjelpeorganisasjon har
ments in 2008. Den er bygget. For første gang føler hun seg trygg på vei til skolen.
«VERSTINGLISTA» utviklet av Internal Dis- – I leiren var vi sultne og redde hele tiden. Vi fryktet at opp-
Her er oversikten over de 10 landene med flest rørshæren skulle kidnappe oss, slik de har gjort med så
placement Monitoring
internflyktninger i 2008: mange andre barn, forteller Barbara.
Centre (IDMC). IDMC
ble etablert i 1998 av Barbara gleder seg hver dag til å ta på seg den nystrøkne
Sudan 4 900 000 hvite uniformsskjorten og begi seg ut på den tre kilometer
Flyktninghjelpen. Det er
Colombia
Irak
2 650 000 – 4 360 000
2 840 000 den ledende internasjo- lange veien til skolen.
– Vi er ikke fattige lenger. Nå kan vi dyrke noen grønnsaker
DR Kongo 1 400 000 nale institusjonen for
overvåking av konfliktre- som mor selger på markedet. For pengene kjøper hun salt
Somalia 1 300 000 og såpe. Det som er til overs bruker hun til skoleuniformer
latert intern fordrivelse
Tyrkia 954 000 – 1201 000
Uganda
Zimbabwe
869 000
570 000 – 1 000 000
av mennesker. til oss barna, sier Barbara og smiler blygt.
Barbara er blant de heldige. Fremdeles er 26 millioner men-
Rapporten kan lastes nesker flyktninger i eget land og forhindret fra å vende hjem.
Elfenbenskysten 621 000 Og selv om enkelte kunne vende hjem ble et antall tilsvaren-
India 500 000 ned fra www.internal-
displacement.org de Norges befolkning drevet på flukt i eget land bare i 2008.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 49

Slugger’n
Det går et spøkelse gjennom Norge: radikal islam. Dette er en trussel som
vi må tilbake til den kalde krigen og kommunismens tid for å finne maken til.
Hvem skal vi være redde for?
BRUK AV HIJAB, tvangsekteskap, æresdrap og ter-
rorisme sidestilles. Gjennom snikislamisering skal
Norges demokrati, uavhengighet og kristne arv for-
svinne. Og snart er muslimene i flertall her i landet
– selv om Statistisk sentralbyrå sier noe helt annet.
Vår hjemlige islamdebatt har begynt å gå over
støvelskaftene. Stikkord er ikke bare fremmed-
frykt og islamofobi, men også begrepsforvirring.
Politiets sikkerhetstjeneste, PST, definerer til-
hengere av radikal islam som grupperinger som er
villige til å benytte voldelige metoder for å nå sine
mål. Dette begrepet er i ferd med å bli rotfestet,
både i politikken og i samfunnsdebatten forøvrig.
Det er uheldig.
Islam er en religion. Islamisme er en ideologi.
Da burde man i hvert fall bruke uttrykket radikal
islamisme. Et raskt søk på Google.no gir 117 000
treff på radikal islam, men bare 15 100 på radikal
islamisme.
MEN HVA BETYR SÅ RADIKAL? Ifølge Aschehoug og
Gyldendals Store norske ordbok er det å være ra-
dikal det samme som at man ønsker en gjennom-
gripende forandring av det bestående, i motset-
ning til å være konservativ. Det står ingenting om
at disse forandringene skal skje ved bruk av vold.
En norsk radikaler blir stort sett ikke sett på
som en voldelig terrorist, selv om PSTs forløper,
Politiets overvåkingstjeneste (POT), i den kalde
krigens dager av og til satte likhetstegn mellom ra-
dikalisme og kommunisme. Men den tid er heldig-
vis forbi. Men nå er det altså nye radikale elemen-
ter man er ute etter.
Islamisme defineres som en ideologi der de is-
lamske sharialovene må være basis for lovverket.
Det finns radikale islamistgrupper, moderate is-
lamistgrupper og ekstreme islamistgrupper. Ra-
dikalismen kan gå på teologiske oppfatninger og
meninger. Et flertall av verdens islamister tilhører
50 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
JAN-ERIK SMILDEN er man-
geårig utenriksmedarbeider i
Dagbladet med Midtøsten som
spesialområde. Han er også til-
knyttet Universitetet i Oslo som
foreleser og seminarlærer.
de mer moderate gruppene, som regjeringspartiet
AKP i Tyrkia. Osama bin Laden har sine tilhenge-
re, men vi står ikke overfor en hær av muslimske
terrorister som vil ta over Norge og resten av den
vestlige verden.
HVEM SKAL VI SÅ VÆRE REDDE FOR? Man må selv-
følgelig ta ekstreme voldelige islamistgrupper på
alvor, på samme måte som man må beskytte seg
mot og bekjempe andre grupper som har terror
på dagsordenen. Men en islamist er altså ikke nød-
vendigvis det samme som en potensiell terrorist
– like lite som en kvinne som bruker hijab per defi-
nisjon er en islamist.
«Liberalism is communism», slo en sint og ar-
rogant immigrasjonsoffiser i det daværende Rho-
desia, nå Zimbabwe, fast overfor meg da jeg som
relativt fersk utenriksreporter i Dagbladet ble
arrestert ved ankomst til landet på midten av
1970-tallet. Statsminister Trygve Brattli hadde
nettopp besøkt nabolandene Zambia og Tanzania
og brukt relativt sterke ord mot det hvite rasist-
regimet til Ian Smith i Rhodesia. Som nordmann
var jeg medskyldig i Brattlies verbale overgrep, og
mitt forsøk på å mildne stemningen ved å si at jeg
representerte en liberal avis, fikk altså den stikk
motsatte virkningen. Begreper skal brukes, ikke
misbrukes.
Og før skråsikre forståsegpåere kommer med
enda flere skremsler om den snikende religiøse un-
dergravingen av vårt kjære fedreland, kan det være
greit å vite at muslimer som lever utenfor Dar al-Is-
lam (den islamske verden) gjennom sin religion er
forpliktet til å innrette seg etter lokale lover og re-
gler. Snikislamisering av Norge er altså synd. n
FREDSFOTOGRAFEN  ■
ESPEN RASMUSSEN er en av Norges mest prisbelønte fotografer, med blant annet utmerkelser i World Press Photo,
Picture of the Year og 21 priser i Årets Bilde Norge. Han er for tiden i permisjon fra sin jobb som bildesjef i VG Helg,
for å jobbe med sitt prosjekt om flyktninger og fordrevne. Hans bilder har vært publisert i en rekke magasiner og aviser,
som Time, The Economist, Der Spiegel, New York Times og Sunday Telegraph. Nettside: www.espenrasmussen.com
■■  
Islam er en
religion.
Islamisme er
en ideologi.
Da burde
man i hvert
fall bruke
uttrykket
radikal
BOGOTA, COLOMBIA, 2007
islamisme. SOACHA-SLUMMEN
«En varm dag i slummen Soacha i Colombias hovedstad Bogota. Jeg har allerede tilbragt nesten to uker i landet i forbindelse med
mitt prosjekt om fordrevne og flyktninger. Om to dager skal jeg reise hjem. Jeg er i slumområdet for å snakke med menneskene som
bor der, fotografere deres liv og høre deres historier. I det jeg går forbi en falleferdig brakke, får jeg øye på en liten kiste som står
alene i et rom. Tolken som jobber med meg, får vite at det skal være begravelse for en fem år gammel gutt. Morens historie er for-
tvilende og opprørende: En kveld var hun i nabobrakken, hennes to barn hadde lagt seg. Da hun kommer tilbake ved midtnatt, fin-
ner hun sin 8 år gamle utviklingshemmede datter kvalt i sengen. Hennes sønn er borte. De finner han noen dager senere. Slått i hjel
og dumpet i en skråning. Nå skal moren ta farvel med sitt andre og siste barn i løpet av et par dager. Hun og barna flyktet året før fra
landsbygden, fordi hennes mann ble drept av de paramilitære. Men flukten brakte ikke den lille familien til trygghet. For i slumme-
ne rundt storbyene i Colombia er råskapen og de paramilitæres metoder like voldsomme som på landsbygden.
Jeg har de siste årene reist til en rekke konfliktområder og land med humanitære katatstrofer, både i forbindelse med mitt eget
prosjekt om flyktninger og fordrevne, og som fotograf i VG. Og hver reise er en beretning om mennesklige lidelser, om foreldre
som mister sine barn, om overgrep, voldtekter, drap og flukt fra krig og naturkatastrofer. Historien som denne fra Colombia setter
varige spor i meg som fotograf. Det er en historie som må fortelles – om og om igjen.»
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 51
■  SRI LANKA

TAMILTIGRENE KNUST
Tamiltigrene på Sri Lanka
er i ferd med å bli knust
militært. Den 26. år lange og
blodige borgerkrigen ser ut
til å være over, men veien
mot fred og forsoning kan
bli både lang og smertefull.
TEKST: Erik Selmer, tidl. journalist i Dagsavisen

Til tross for flere iherdige forsøk fra internasjonale

aktører, Norge inkludert, klarte ikke partene å finne
fram til en fredelig løsning på konflikten. Regjerin-
gen i Colombo valgte til slutt å gå for en militær løs-
ning. Resultatet har vært katastrofalt for sivilbefolk-
ningen som havnet i kryssilden mellom de stridende
partene. Siden kampene ble intensivert i midten av
januar har om lag 5000 sivile, inkludert minst 500
barn, blitt drept, og mer enn 10 000 er skadet. I løpet
av den 26 år lange borgerkrigen er nærmere 80 000
mennesker drept.
FNs sikkerhetsråd og ulike menneskerettighetsor-
ganisasjoner har anklaget Tamiltigrene for å bruke
sivilbefolkningen som militære skjold mot regje-
ringsstyrkene, som på sin side er blitt anklaget for
ikke å ta hensyn til de sivile i sin krigføring. Mange
spør seg hvordan verdenssamfunnet kunne sitte stil-
le og se på at krigens drama fikk utspille seg så fritt.
Lidelsene for sivilbefolkningen har vært enorme.

HUMANITÆR KRISE
Regjeringens krigsoffensiv har skapt en humanitær
krise. Hundretusener av sivile er rammet.
Områdene i nord og nordøst som ble kontrollert av
Tamiltigrene var også befolket med sivile. Disse hav-
net i kryssilden og har vært utsatt for store lidelser.
– Vi gjør alt vi kan for å hjelpe de mange tusen sivi-
le som havnet i kryssilden mellom de stridende par-
tene. Mange har vært på flukt siden myndighetene
innledet sin militære offensiv sent i fjor høst, fortel-

FOTO: Scanpix
ler Toril Brekke, som leder Flyktninghjelpens arbeid
i Sri Lanka.

52 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 53
■  SRI LANKA

Tiden etter
Tamiltigrene
Som en sammenhengende tsunami har det
siste kapittelet av den blodige borgerkrigen
SRI LANKA herjet nordlige deler av Sri Lanka. Få har
sluppet unna herjingene og alt må bygges
FOLKETALL: opp igjen.
21 millioner
HOVEDSTAD: Colombo Borgerkrigen på Sri Lanka blir forklart med lokal
AREAL: Ca. én og én misnøye mot hvordan myndighetene behandlet
halv gang så stor som tamilene. Nord og øst på Sri Lanka var det dårlig
Danmark MØTE: Fredsforhandler Erik Solheim møtte tamillederen Velu-
pillai Prebhakaran i januar 2006 for å redde det som var igjen tilgang på grunnleggende offentlige tjenester, folk
ETNISKE GRUPPER: av våpenhvilen. Foto: Erik R. Selmer ble forskjellig behandlet, dårligere betalt og det
Buddhistiske singa- var få håp om endringer gjennom demokratiske og
lesere (70 prosent),
fredlige metoder. Det var dette LTTE sa de kjempet
mens hinduistiske ta-
miler (18 prosent) og for. Tamiltigrene har vært det eneste alternative for
muslimer (7 prosent) n n  Når kruttrøyken legger den tamilske befolkningen i en årrekke. Nå venter en
utgjør de største mino- ukjent politisk hverdag for den tamilske lokalbefolk-
ritetsgruppene. seg og skrikene har stilnet, ningen.
INTERNT
FORDREVNE TOTALT:
vil noen nyte seierens frukter STÅR RIBBET TILBAKE
485 000 siden 1983 mens andre vil slikke sine sår Da jeg for et par år siden besøkte Tamiltigrenes om-
råder så jeg hvordan LTTE drev egne skoler, sykehus,
NYE INTERNT
FORDREVNE I 2008: og sørge over sine døde. Veien politi og lokale domstoler. Selv om kvaliteten og om-
230 000
mot fred og forsoning kan bli fanget var begrenset, var dette et viktig symbol på hva
ANTALL HJEMVENDTE de hadde som mål. Den gang reiste vi som jobbet med
I 2008: 126 000 både lang og smertefull. UTE: Skrekkslagne og forkomne sivile unslipper krigssonen etter måneder på     flukt. Foto: Reuters/Alertnet fredsforhandlingene i skytteltrafikk og partene var
svært nær en endelig politisk løsning gjennom freds-
■■ Den 26 år lange forhandlingene. Men partene lyktes ikke med dette
borgerkrigen har tatt – De er nå samlet opp i regjeringskontrollerte lei- Regjeringen må også løse oppgaven med å gjen-
HISTORIKK og i dag står lokalbefolkningene ribbet tilbake.
livet av nærmere 80 1948 Uavhengighet fra Storbritannia
rer i Vavunja-området. Her jobber vi på spreng med bosette nærmere 200 000 sivile som har flyktet fra
000 mennesker. 1976  Liberation Tamil Tigers of Eelam (LTTE) blir dannet
å skaffe folk tak over hodet og det aller nødvendigste de tidligere LTTE-kontrollerte områdene i nord. TIDEN ER KNAPP
■■ Siden april 2006 de trenger for å overleve. Så langt har vi bistått om- Mange befinner seg i dag i leirer, som kontrolleres av 1983  Opprør og blodige sammenstøt mellom singalesere og tamiler Utfordringene for myndighetene og den tamilske be-
er over 4000 mennes- resulterer i tusenvis av drepte og flere hundre tusen drives på flukt.
ker drept som følge av lag 50 000 personer. Vi bygger midlertidige hus og regjeringshæren. folkningen står i kø og tiden er knapp. Statsminister
1985  Fredssamtaler innledes
krigshandlinger. distribuerer nødhjelpsartikler, sier Brekke. Når kruttrøyken legger seg og skrikene har stilnet, Rajapakse har en gyllen mulighet til å vise godt stats-
1987  India går inn med fredsstyrker på Jaffnahalvøya. Disse havner snart
■■ Om lag 3800 barn vil noen nyte seierens frukter mens andre vil slikke mannsskap ved å raskt inkludere tamilene i gjenopp-
i kamp med tamilske styrker fra LTTE.
er kidnappet og tvun- PORTFORBUD sine sår og sørge over sine døde. Veien mot fred og bygging og igangsette forsoningsarbeidet. I maktva-
get til å tjenestegjøre 1990  LTTE fordriver muslimene på Jaffnahaløya
Brekke og de andre hjelpeorganisasjonene er bekym- forsoning kan bli både lang og smertefull. kumet etter LTTE er det veldig uklart om tamilene
som barnesoldater. 1991  Indias statsminister, Rajiv Ghandi, blir drept i ev en selvmords-
ret for den manglende respekten myndighetene har bomber, angivelig en kvinnelig LTTE-soldat. En rekke bombeattentat vil kunne samles rundt en eller annen form for leder-
■■ I underkant av
800 000 flyktninger
for de siviles rettigheter. NASJONAL SPLITTELSE følger utover på 90-tallet. skap.
fra Sri Lanka opphol- – De sivile befinner seg bak høye piggtrådgjerder Problemet etter avkoloniseringen i 1948 har hele ti- 1997  USA stempler LTTE som terrorister. LTTE utfører en bombeaksjon
der seg i dag i eksil. og vaktposter, og de får ikke lov til å forlate leirene. den vært om to nasjonalismer kan eksistere innen én mot World Trade Center i Colombo. TAMILENE MÅ INKLUDERES
Mange bor i flyktning- Vi vet heller ikke hvilke planer myndighetene har for stat. LTTE har ved ulike anledninger sagt de er villige 2000  Norge innleder fredssamtaler Mange vil nok bli svært skuffet hvis den tidligere
leirer i India, med dår-
lige levekår og uten denne befolkningen i framtiden. Hjelpeorganisasjo- til å vurdere et akseptabelt alternativ til en egen stat, 2002  Partene undertegner en våpenhvileavtale og legger grunnlaget LTTE-toppen Karuna får en slik rolle. Han hoppet
mulighet for integra- nene er derfor tilbakeholdne med å involvere seg i men problemet for de singalesiske partiene har alltid for faktiske fredssamtaler av LTTE med sin fraksjon og er nå i Rajapakses re-
sjon. langsiktige tiltak, forteller Brekke. Hun frykter at det vært om de kunne gå med på et alternativ, slik som 2004  Tsunamien 26. desember tar livet av 35 000 mennesker gjering. Den tamilske misnøye forsvinner ikke med
kan ta lang tid før folk får vende tilbake til hjemmene en konføderasjon, uten å begå politisk selvmord. 2006  Stadig flere brudd på våpenhvilen. EU erklærer LTTE for terrorister Tamiltigrene, den må lyttes til og inkluderes i proses-
sine. Disse områdene er nå fullstendig tømt for folk. Tamilsk nasjonalisme utviklet seg som et forsvar og trekker seg ut av SLMM. Tusenvis drives på flukt som følge av sene videre.
militær offensiv i nordøst og øst.
og reaksjon på ytre hendelser. Om det singalesiske Hvis Rajapakse er klok så inviterer han inn tami-
STORE UTFORDRINGER lederskapet hadde vært imøtekommende, er det de 2007  Regjeringen tar kontroll over tidligere LTTE-kontrollerte områder lene til dialog og internasjonale observatører for å
på østkysten. Voldsspiralen skrus ytterligere opp.
Selv om LTTE knuses militært vil de fremdeles være som mener tamilsk nasjonalisme hadde nøyd seg overvåke gjenoppbyggingen og forsoningsarbeidet.
2008  Regjeringen opphever våpenhvilen og SLMM må forlate landet
i stand til å kjempe videre med bruk av terror og ge- med føderalisme. i januar. Bare da kan han håpe om å få rettet opp sitt eget om-
riljaangrep. Myndighetene i landet står også overfor dømme etter den brutale krigføringen i sluttfasen. n
2009 Siden januar har regjeringsstyrker tatt kontroll over stadig større
store utfordringer med å identifisere og uskadeliggjø- POLITISKE FORHANDLINGER LTTE-kontrollerte områder i nord. Store militære tap på begge sider.
re gamle våpenlagre og rydde landminer. En forhandlingsløsning ville nødvendigvis ha inne- Mange sivile drept og skadet. TEKST: Erik Giercksky

54 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 55
■  SRI LANKA
Tamiltigrene (Tamil Tigers of Tamil
Eelam eller LTTE) så dagens lys i 1976.
Den væpnede kampen startet i 1983.
Men tamilsk nasjonalisme og kampen
for en uavhengig tamilsk stat må vi langt
tilbake i tid for å se begynnelsen på.
Tamilsk nasjonalisme – en gammel historie
OFFERE: De sivile lidelsene er enorme. Mer enn 10 000 er Helt siden starten på det britis-
skadet siden starten på den militære offensiven i januar. ke herredømmet i 1796 hadde
Foto: Reuters/Alertnet tamilene på Ceylon sin egen
identitet og var et samfunn for
seg selv. Før britene kom, var
de maritime tamilske område-
holdt en føderal eller konføderal struktur innen en ne i øst og nord okkupert, først
enhetlig stat. Dette ikke minst fordi Sri Lankas mekti- av portugiserne og deretter av
ge nabostat India har gjort det klart at Delhi ikke kan hollenderne. Både portugisere
godta noe annet, ettersom en tostatsløsning med en og hollendere administrerte
separat tamilsk stat ville gi næring til lignende sepa- de tamilske områdene som se-
ratistiske ambisjoner i India. parate enheter. Det gjorde ikke
Det har vært perioder da LTTE var villig til en fø- britene, som sentraliserte alt
deral løsning. Problemet før de siste to, tre årenes styre i Colombo. Men tamilene
krigføring, har vært at sentralregjeringen aldri helt beholdt sin separate identitet,
har trodd på LTTE. Tamiltigrenes imøtekommenhet selv når mange av dem emi-
ble sett på som et skalkeskjul for å bygge seg opp mi- grerte til singalesiske områder
litært. I dag er ikke LTTE lenger i en situasjon der de i Sør-Ceylon.
kan kreve noe. På den annen side vil en ny konflikt
med stor sannsynlighet blusse opp igjen en gang i NASJONAL BEVISSTHET
framtida om ikke tamilene får et tilbud de i det lange Tamilene ønsket ikke å bli as-
løp kan leve med. similert, og opprettholdt en
egen gruppebevissthet med
ØKONOMISK RUIN eget språk, kultur og territo-
Den lange bergerkrigen har også påført Sri Lanka sto- rium, og sin egen tro, hinduis-
re økonomiske tap. Landet sliter med enorme økono- men, som egne karaktertrekk.
miske problemer, som det vil ta år for å løse. Statens Det var ikke så vanskelig å
krigsmaskin har kostet sitt, samtidig har turistin- opprettholde denne nasjonale
dustrien krympet inn til det minimale. Prisen på te, bevisstheten så lenge britene
som er landets største eksportartikkel, har sunket styrte. For britene oppmuntret
kraftig. Regjeringen har nå bedt Det internasjonale til skille mellom de ulike etnis-
pengefondet (IMF) om et lån på nærmere to milliar- ke gruppene, blant annet ved
der amerikanske dollar. representasjon til landets lovgi-
LTTE har imidlertid truet med utføre geriljaan- vende forsamling. Først senere
grep på økonomiske mål, slik Tamiltigrene har gjort kom kravet om territorial re-
tidligere. Regjeringen i Colombo har utropt seg selv presentasjon, og med det økte
til seierherre. Nå gjenstår det å se om den kun gjel- motsetninger fordi det automa-
der på den åpne slagmarken eller om den også gjel- tisk ga flertall til singaleserne,
der for andre områder. n som er landets flertallsbefolk-
56 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
ning. Disse motsetningene ble
forsterket da allmenn stemme-
rett ble innført i 1931, og brite-
ne innførte maktdeling med en
singalesisk regjering.
I 1948 får Ceylon sin uav-
hengighet, med en grunnlov
som sikrer singaleserne nær-
mest maktmonopol. Mens ta-
milene i årene 1938-48 søkte
«balansert representasjon»,
det vil si at halvparten av plas-
sene i regjering og nasjonal-
forsamling skulle bli gitt til mi-
noritetene, dreide agitasjonen
i perioden 1949-76 seg om en
føderal grunnlov.
DRØMMEN BLE BORTE
Men drømmen om å finne en
løsning innen grensene av én
enkelt stat forsvant, både med
singalesisk kolonisering av ta-
milske områder, og med be-
slutningen i 1956 om å gjøre
singalesisk språk til landets
eneste offisielle. I 1972 endrer
landet navn til Sri Lanka, og
buddhismen får forrang som
landets religion. Det øker mot-
viljen fra tamilene.
De utenomparlamentariske
protestene fra tamilene hjel-
per ikke, og i 1976 kommer
militante yngre tamiler med
krav om en egen suveren stat,
«Tamil Eelam», som omfatter
provinsene i nord og øst, der
flertallet er tamilskspråklige.
Med dette var det ingen vei til-
bake for tamilsk nasjonalisme.
Terningen var kastet. Tanken
om en egen uavhengig nasjo-
nalstat var kommet for å bli.
TIGRENE KOMMER
De unge, militante tamile-
nes viktigste organisasjon blir
LTTE, under ledelse av Velupil-
lai Prabhakaran. I 1983 starter
så den første «Eelam-krigen»,
etter bakholdsangrep på regje-
ringssoldater, og opptøyer i Co-
lombo der flere hundre tamiler
blir drept i det som nærmest
var progromer. Den andre be-
gynner i 1990, den tredje i 1995,
etter at president Chandrika
Kumaratunga startet fredssam-
taler med LTTE året før.
Krigen raser i nord og øst
fram til Norge i februar 2002
mekler fram en våpenhvileav-
tale. I mellomtiden har budd-
histenes største helligdom
blitt bombet, president Kuma-
ratunga mistet et øye i et bom-
beangrep, og halvparten av
alle flyene til Sri Lankan Air-
lines blitt ødelagt i et bombe-
angrep på den internasjonale
flyplassen i Colombo.
DRØMMEN OM EGEN STAT
LTTE bygde etter hvert opp
en tamilsk stat i staten, med
Kilinochchi som administra-
sjonssenter. Om dette var kon-
Universitetet for
miljø- og biovitenskap
Tilbyr 2-årige masterstudier innen disse
fagområdene
turene av det forjettede Tamil
Eelam, så var det preget av ett- • Bioinformatikk og anvendt statistikk
partistatens diktatoriske makt,
• Biologi
der all kritikk utenfra, av kid-
• Bioteknologi
napping av barn, bruk av bar-
nesoldater eller drap på poli- • Eiendomsutvikling
tiske motstandere, nærmest • Entrepenørskap og innovasjon
prellet av som vann på gåsa. • Folkehelsevitenskap
Den gjensidige tilliten har Husdyrvitenskap
alltid vært på et lavmål mel-
•
lom Colombo og Kilinochc- • Kjemi
hi. Det kom fram ikke minst i • Matematiske realfag
forbindelse med hjelpearbei- • Matvitenskap
det etter tsunami-katastrofen i
• Matvitenskap - mat og helse
jula 2004, da 30 000 mennes-
• Mikrobiologi
ker mistet livet på øya.
Vendepunktet, det som har • Miljø- og naturressurser
muliggjort den militære utvik- • Naturbasert reiseliv
lingen vi ser i dag, kom utvil- • Naturforvaltning
somt da LTTEs sjef i øst, oberst Plantevitenskap
Karuna, hoppet av i mars 2004
•
og tok med seg sine menn og • Samfunnsøkonomi
sin kunnskap om LTTEs mili- • Skogfag
tære kapasitet og strategi. • Økonomi og administrasjon (Siviløkonom)
Deretter gikk det skritt for
skritt mot ny krig. Verken de Søknadsfrist 1. juni.
nordiske våpenhvileobserva-
Kontakt Studentenes informasjonstorg
tørene eller det internasjo-
nale samfunn kunne stanse for mer informasjon sit@umb.no
utviklingen. I februar 2006
kom Erik Solheim til landet, i
det verden så på som et siste
avgjørende forsøk på å redde
stumpene. Denne gangen lyk-
tes han ikke. I januar 2008
trekker regjeringen seg fra vå-
penhvileavtalen Norge hadde
stått fadder til. Fra da av har
det bare gått utfor for LTTE. n
Mer informasjon, se umb.no
eller send SMS kodeord UMB til 1960 for Studieguide
■  ICC  Den internasjonale straffedomstolen
FARGEBLINDE?: Elizabeth Odio Benito, Adrian Fulford og René Blattmann er dommere i Den internasjonale straffedomstolens sak mot Thomas Lubanga.
I mars ble Sudans president Omar Al-Bashir siktet for krigsforbrytelser – den 12. svarte afrikaneren i rekken. Den syv år gamle dom-
stolen er på tynn is allerede. Mange stiller nå spørsmål om den internasjonale str affedomstolen bare er et sted der svarte kan dømmes?
Negerdomstol en i Haag
Den permanente internasjonale straf-
fedomstolen i Haag (ICC) ble opprettet i
2002. Målet var å bringe verdens verste
forbrytere til doms – de som står bak fol-
kemord, krigsforbrytelser og forbrytelser
mot menneskeheten. Uansett hvor i ver-
den de befinner seg.
Så langt ser det ut som ICC mener de
alle befinner seg i Afrika. Sudans presi-
dent, Omar Al-Bashir, skiller seg ut. Han
er den eneste sittende president noensin-
ne som er blitt tiltalt for krigsforbrytelser.
For øvrig er han som de andre. Samtlige
av de 12 som står tiltalt i løpet av de syv
årene domstolen har virket, er svarte,
afrikanske menn i alderen 30 til 70 år.
Tiltalene omfatter voldtekter, masse-
drap, tvangsrekruttering av barnesolda-
ter, landsbybrenning, fordrivelser og sla-
58 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
vehandel. Når det ene overgrepet legges
til det andre, blir de samlet til krigsfor-
brytelser og folkemord.
HVORFOR BARE SVARTE MENN?
Dette er klodens verste overgripere i føl-
ge Den internasjonale straffedomstolen.
Men hvorfor er det bare svarte menn fra
et relativt begrenset geografisk område
på listen? Perspektiv har spurt en toppdi-
plomat og en folkerettsekspert.
– Anklagen mot Bashir er et usedvan-
lig høyt spill fra ICC og sjefsanklager Jose
Moreno Ocampo. Dersom Bashir faktisk
stilles for en domstol i løpet av de neste
tre år, vil det bli en triumf for domstolen.
Dersom han fortsatt sitter ved makten
og reiser fritt rundt i Midt-Østen og Af-
rika om tre år, får hele domstolen et lat-
terlighetens skjær. Det siste er det mest
sannsynlige. Derfor er det neppe klokt å
plukke ut en sittende statssjef i oseanet
av mulige drapsmenn og torturister så
tidlig i domstolens historie, sier direk-
tør Jan Egeland ved Norsk Utenrikspoli-
tisk Institutt (NUPI). Egeland var tidligere
vise-generalsekretær i FN, der han hadde
ansvaret for å koordinere FNs nødhjelps-
innsats. Han har truffet flere av de som
nå er tiltalt av ICC.
Folkerettsekspert Gro Nystuen mener
det var riktig å tiltale Al-Bashir, men sier
samtidig at tiltalen er vanskelig.
– Ser man på de direkte konsekven-
FOTO: Scanpix
sene, at en rekke humanitære organi-
sasjoner er blitt kastet ut av landet, må
man selvsagt spørre om tiltalebeslutnin-
gen var klok. Men jeg tror den var riktig.
I et lengre perspektiv er det avgjørende
at domstolen tar ut tiltale mot dem den
mener står bak svært alvorlige overgrep.
Det er viktig å individualisere skyld, slik
at enkeltpersoner – og ikke for eksempel
hele etniske grupper eller folkeslag – blir
betraktet som «skyldige», sier Nystuen.
Hun er i dag 1. amanuensis dr.juris ved
Senter for Menneskerettigheter ved Uni-
n n Anklagen mot Bashir er
et used-vanlig høyt spill fra ICC
og sjefsanklager Jose Moreno
Ocampo.  JAN EGELAND direktør NUPI
Omar Al-Bashir
Foto: Scanpix
versitetet i Oslo. Hun har også i flere år
tjenestegjort som juridisk rådgiver for
Thorvald Stoltenberg og Carl Bildt under
fredsprosessen i det tidligere Jugoslavia.
LEGITIMITETEN SVEKKES
At domstolen har blinket ut Afrika, kan
svekke den viktige domstolens legitimitet.
– Det er et økende problem for dom-
ICC
– DEN INTERNASJONALE
STRAFFEDOMSTOLEN
■■ Den internasjonale straffe-
domstolen i Haag (ICC) er om-
stridt og kun 108 land, inklusive
Norge, har så langt forpliktet seg
til å samarbeide med domstolen.
■■ Her er noen av landene som
ikke har godkjent ICC: USA, Russ-
land, Kina, Israel, India, Pakistan,
Indonesia, Tyrkia, Iran og Japan.
Det eneste arabiske landet som
har sluttet seg til avtalen er Jordan.
■■ Det er landene som har god-
kjent ICC som selv betaler for
domstolens virke beregnet ut fra
landenes nasjonale økonomi. Et-
tersom både USA og Japan står
utenfor blir regningen tilsvarende
større for de øvrige landene.
■■ USA vegrer seg mot å god-
kjenne ICC av frykt for at ameri-
kanske soldater i internasjonale
operasjoner skal bli anklaget for
krigsforbrytelser.
■■ Domstolen skal tiltale og døm-
me de som er ansvarlige for folke-
mord, forbrytelser mot menneske-
heten og krigsforbrytelser over alt
i verden. Domstolen skal kun in-
tervenere når ikke nasjonale myn-
digheter kan eller ønsker å tiltale
de antatt skyldige.
■■ Det finnes også andre interna-
sjonale domstoler: Den internasjo-
nale straffedomstolen for det tid-
ligere Jugoslavia og for Rwanda
anklager enkeltpersoner som har
begått forbrytelser mot mennes-
keheten, men disse domstolene er
begrenset i tid og territorium.
■■ ICC har ingen tilbakevirken-
de kraft og kan kun tiltale perso-
ner for kriminalitet begått etter
1. juli 2002 da Romastatutten av
1998 trådte i virksomhet. I tillegg
har domstolen kun anledning til å
straffe forbrytelser begått i et land
som har godkjent domstolen el-
ler dømme en borger som tilhører
denne staten eller når FNs sikker-
hetsråd bestemmer å reise en sak.
■■ Den første og eneste perso-
nen som er brakt inn for ICC er
Thomas Lubanga, en tidligere
geriljaleder i Den demokratiske
republikken Kongo. Han står til-
talt for krigsforbrytelser relatert
til bruk av barnesoldater i landet
borgerkrig.
■■ De 12 andre som er tiltalt er
ennå ikke arrestert.
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 59
■  ICC  Den internasjonale straffedomstolen
stolens legitimitet at stormaktene og de-
res interesseområder synes skjermet for
domstolens oppmerksomhet, og vi der-
med ender opp med bare saker fra Afri-
ka, sier Egeland.
108 land har sluttet seg til avtalen. Kun
disse landene er bundet av domstolens
avgjørelser. Men FNs sikkerhetsråd har
adgang til å melde inn saker, selv om ver-
ken tiltalte eller landet der forbrytelsen
skal ha funnet sted er medlem. Slik de
gjorde i tilfellet Omar Al-Bashir.
Sudan har ikke ratifisert Roma-statut-
tene, som er ICCs vedtekter. Det var der-
for Sikkerhetsrådet for tre år siden ba
ICC vurdere rettsforfølgelse av mistenk-
te krigsforbrytere i Darfur. Så langt har
ICC utstedt arrestordrer mot tidligere
minister for humanitære saker, Ahmad
Muhammad Harun, militsleder Ali Mu-
hammad Ali Abd-Al-Rahman, og nå altså
president Omar Al-Bashir.
DOBBEL STANDARD
Paradoksalt nok har kun to av de fem fas-
te medlemmene i Sikkerhetsrådet ratifi-
sert Roma-statuttene.
En gjennomgang av de store krigene
det siste drøye tiåret viser at de tre sik-
kerhetsrådsmedlemmene som ikke har
tilsluttet seg til avtalen om ICC, har vært
dypt involvert i konflikter hvor det trolig
er begått forbrytelser. Ettersom ICC ikke
har tilbakevirkende kraft, kan ikke dom-
stolen reise tiltale mot forbrytelser begått
etter 1. juli 2002.
– Det som skjer i Gaza, i Tsjetsjenia, i
Irak, på Guantánamo, i Kashmir eller i
Tibet vil neppe noen gang få domstolens
oppmerksomhet. Dette forholdet vil bare
øke afrikanernes følelse av at til og med
meget velunderbygde anklager mot deres
banditter er del av et spill mellom stor-
maktenes hovedsteder, sier Egeland.
KINA, RUSSLAND OG USA
Kina okkuperer i dag Tibet. Enhver op-
posisjon slås ned med brutal maktbruk.
Hvor mange som er fordrevet eller drept
hersker det stor usikkerhet omkring, men
eksperter mener tallene er svært høye.
I tillegg har kinesiske myndigheter gjen-
nomført ulovlige deportasjoner, og landet
tvangsreturnerer nordkoreanere i strid
med FNs flyktningkonvensjon. Kina kriti-
seres også for å støtte både regimer, som
det sundanesiske, og geriljagrupper med
militær trening og våpen.
I forhold til Russland er det særlig kri-
60 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
«SVARTELISTEN»
Dette er listen over alle som er blitt tiltalt
siden Den internasjonale straffedomstolen
ble opprettet 1. juli 2002.
1 Joseph Kony – Uganda
2 Vincent Otti – Uganda
3 Okot Odhiambo – Uganda
4 Dominic Ongwen – Uganda
5 Jean-Pierre Bemba Gombo
– Den Sentral Afrikanske Republikk
6 Thomas Lubanga Dyilo – DR Kongo
7 Bosco Ntaganda – DR Kongo
8 Germain Katanga – DR Kongo
9 Mathieu Ngudjolo Chui – Dr Kongo
10 Ahmad Muhammad Harun
(«Ahmad Harun») – Sudan
11 Ali Muhammad Ali Abd-Al-Rahman
(«Ali Kushayb») – Sudan
12 Omar Al- Bashir – Sudan
FRA NURNBERG TIL ICC
1945 Nurnbergdomstolen
(avsluttet i 1949)
1994 Spesialdomstolen for Sierra Leone
(pågående)
1995 Den internasjonale straffedomstolen lens legitimitet, men er likevel et lite akk
for Rwanda (pågående)
1995 Den internasjonale straffedomstolen
for Jugoslavia (pågående)
2002 Den internasjonale straffedomstolen, har mye å si for legitimiteten. Jeg tror
ICC (global og permanent)
gen i Tsjetsjenia som burde vært nær-
mere undersøkt av domstolen. Mennes-
kerettighetsorganisasjoner hevder at så
mange som 30-40 prosent av hele det
tsjetsjenske folket ble drept eller drevet
på flukt i krigene i Tsjetsjenia på 1990-tal-
let. Russiske styrker og deres medhjelpe-
re har bevisst gjennomført overgrep mot
en sivilbefolkningen. De samlede over-
grep er så massive at mange mener det
er begått krigsforbrytelser. Men foreløpig
er svært få stilt for retten for forbrytelser
under krigen i Tsjetsjenia.
Rett etter at president Obama var valgt,
dukket spørsmål om mulig rettsforfølgel-
se av president Bush opp i amerikanske
medier. Den nye presidentens stab avviste
hele spørsmålsstillingen med at Obama
ville fokusere all sin energi inn mot fremti-
dens utfordringer og ikke grave i historiske
feilgrep. Problemet er at «feilgrepene» har
vært ekstremt kostbare. Mer en 99 000 si-
vile har mistet livet som følge av den ame-
rikansk-ledede krigføringen i Irak og over
3 millioner mennesker er drevet på flukt.
At amerikanske styrker står bak ulike over-
grep i Irak ble bevist da bildene fra Abu
Grahib-fengselet ble publisert. Men spørs-
målet om amerikanerne har begått krigs-
forbrytelser er uavklart. Slik vil det forbli
så lenge USA ikke er part i avtalen om ICC,
I tillegg sitter USA i FNs sikkerhetsråd og
kan legge ned veto mot alle forslag derfra
om å stevne amerikanske borgere.
NY KURS MED OBAMA
– Vårt lille Norge må klart, tydelig og of-
fentlig oppfordre stormaktene til å slutte
seg til ICC. Med Obama som president
og demokratene i klart flertall i Senatet
kan det være håp om å få med USA. USA
som støtter ICCs virksomhet i Afrika, men
utrolig nok ikke vil ha samme søkelys på
egne borgere. Dersom amerikanske le-
dere nå også gir et reelt amnesti til sine
egne, etter at det er avdekket mange års
torturbruk i amerikanske forhørsrom un-
der «krigen mot terror», framstår hykleri-
et som fullkomment i afrikanernes øyne,
sier Egeland.
Også Nystuen er bekymret for domsto-
mer optimistisk enn Egeland:
– Jeg tror ikke manglende tilslutning
de som er imot domstolen ville vært det
også om alle sikkerhetsrådsmedlemmene
hadde tilsluttet seg avtalen, sier Nystuen
som er mest fornøyd med at USA nå bru-
ker domstolen og ikke bare demonstre-
rer mot den.
GADAFFI KRITISERER
– Det er viktig å se på domstolen som et
dynamisk instrument som kan brukes
mot stater som ikke har tilsluttet seg avta-
len. Det er det bare sikkerhetsrådet som
har mulighet til. Det kan selvsagt oppfat-
tes som dobbeltmoralsk at stater i sik-
kerhetsrådet bruker domstolen uten å
selv ha tilsluttet seg. Men det viktigste er
at man har fått på plass det instrumentet
som ICC er.
Den legitimiteten som Egeland og Ny-
stuen etterlyser ropes det også etter fra
landene i sør. Mange stiller seg bak spørs-
målene Libyas leder Muammar Gaddafi
stilte i sin tale da han ble valgt til resident
i den Afrikanske Union:
«If ICC always targets only the Africans,
does it mean that you have nothing in
Gaza? Does it mean you have nothing Cau-
casus? Does it mean that you have nothing
in Colombia? There is nothing in Iraq? We
are raising this type of question because
we don’t want the double standard.» n
TEKST: Rolf A. Vestvik
I en lengre artikkel stiller det ugandiske
ukemagasinet The Independent spørs-
mål ved president Yoweri Musevenis
pengebruk. Med tillatelse fra redak-
tøren bringer vi her et utdrag av ar-
tikkelen som ble publisert 1. april i år.
Offer eller priviligert?
I sin tiltredelsestale, da han ble tatt i ed
som president i Uganda 29. Januar 1986,
gjorde Yoweri Museveni narr av andre
afrikanske ledere. «Vi vil at befolkningen
skal ha råd til sko», sa han til den opp-
merksomt lyttende folkemassen. «Den
høytstående statsmann som drar uten-
lands til FN i privat jetfly, mens 90 pro-
sent av befolkningen hjemme mangler
sko, er en patetisk mann», fortsatte han.
I GULU 12. MARS SAMME ÅR ga Museveni
enda et stikk til lokale eldre ledere på
hotell Achioli Inn. «Opp igjennom har vi
hatt alle disse store menn; Obote, Amin,
Okello og nå Museveni!» sa presidenten.
«Disse menneskene har flydd til FN under
vårt flagg, mens 90 prosent av befolknin-
gen de representerer ikke har hatt sko.
En mann som Okello kjøper møbler verdt
500 000 britiske pund til ett hus. Uheldig-
vis har denne bakvendte situasjonen nå
blitt en normal del av vårt samfunn.»
I alle sine tidlige år som president,
gjentok president Museveni kritikken av
den skamløse pengebruken til Afrikanske
ledere, mens folket led nød. Tjue år sene-
re undersøker vår avis hvorvidt Museveni
har latt ordene sine følge av handling.
Hovedkilden til informasjonen er nasjo-
nalbudsjettet.
I 2007 BRUKTE UGANDA 93 MILLIONER USD til
å pusse opp presidentboligen i Entebbe.
Møblene alene kostet skattebetalerne 12
millioner USD – noe som gjør Tito Okel-
los 500 000 pund til en vits. Hans kritikk
av bruken av private jetfly, har heller ikke
fått ham til å unngå den samme praksi-
FRA UTSIDEN  ■
Issue 53 Mar 27 - Apr 2, 2009
INtERvIEW
Museveni is deceitful
- Miria Matembe
Ushs 3000, Kshs 180, RWF 1200
BUSINESS
Reduced economic growth
will hit revenue targets
THE INDEPENDENT er et uavhengig og kri-
tisk ukemagasin, som siden oppstarten for to år
siden har avdekket en rekke korrupsjonssaker
og skandaler knyttet til politikere og myndigheter
i Uganda. Redaktøren Andrew Mwenda har vært
arrestert av myndighetene en rekke ganger blant
annet for anklager om oppvigleri. Redaksjonen i
Kampala er også blitt ransaket av militære, som
Sacrifice or privilege? har beslaglagt pc-er og annet utstyr. I fjor var re-
daktør Mwenda invitert til FrPs landsmøte, der
The ever-growing cost of State House on taxpayers
han sterkt kritiserte norsk bistand til Uganda.
sen. I 1998 kjøpte regjeringen et privat barnskole har syv klasserom med 50 elev-
jetfly til presidenten. En Gulf Stream 4 er per klasse. Utgiftene til flyet kunne ha
som skulle erstatte den tidligere Gulf blitt brukt til å få plass til over en million
Stream 3, som ble donert til Idi Amin av elever. I fjor godkjente regjeringen enda et
den israelske regjeringen. kjøp av et nytt jetfly til 60 millioner USD.
Gulf Stream 4 koster Ugandas utarme-
de skattebetalere 40 millioner ugandiske KONGEDØMMET NEDERLAND er et land med
shilling (tilsvarende nærmere 130 tusen et brutto nasjonalprodukt (BNP) på 900
norske kroner red. anm.) hver dag bare i milliarder USD. Her kjøpte regjeringen et
vedlikehold. Ifølge beregninger gjort av brukt Gulf Stream 4 jetfly som statsminis-
Utdanningsdepartementet, koster det til teren kunne bruke på reiser. Musevenis
sammenligning i gjennomsnitt åtte mil- Uganda er på den annen side et land med
lioner ugandiske shilling (tilsvarende et BNP på 12 milliarder USD – kun 1,3 pro-
25 000 norske kroner) å bygge et klasse- sent av Nederland sitt BNP. Likevel kjøper
rom i Uganda. Det betyr at siden flyet ble altså vår president et dyrere fly enn stats-
kjøpt i 1998, kunne utgiftene til flyet alene ministeren i Nederland – et land Uganda
ha bygget 20 000 klasserom til Musevenis er avhengig av å få pengestøtte fra. n
lutfattige befolkning som i dag studerer
ute under mangotrær. En typisk ugandisk Saken er oversatt av Erik Tresse
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 61
■  ETTERSPILLET  Kosovo
■ Norske bistandspenger  DUELLEN  ■

I generasjoner strikket norske misjonskvinner

strømper til fattige i Afrika. De siste tiårene
har den norske staten overtatt dette ansvaret,
og strømpene er blitt erstattet med milliard-
overføringer av norske skattepenger til gamle
koloniland i Afrika. PERSPEKTIV
stiller spørsmål om hvordan den
norske hjelpen har virket. Miljø- og
utviklingsminister Erik Solheim
møter partiformann Siv Jensen

FOTO: Scanpix

FOTO: Scanpix
i Fremskrittspartiet til duell.

Jeg er full av respekt for sokkestrikkende Sokkene hjalp Bistand er blitt en moderne form for avlats-
misjonskvinner. Sammen med solidaritets- godt på godhets- handel hvor velmenende mennesker i Vesten
bevegelsen har de lagt grunnlaget for norsk følelsen til de som kjøper seg god samvittighet ved å gi almisser til
utviklingspolitikk. Og lista ble lagt høyt, vårt en- strikket. Har de «fattige afrikanere». I denne godhetsindustrien
gasjement har vært og er stort. Men det er klart norske milliardene er økte budsjettrammer viktigere enn konkrete
at en bieffekt av bistanden er at den gir Norge virket på samme resultater. Regjeringens 1-prosent mål til bi-
høy internasjonal profil. Det er bare positivt, måte overfor nor- stand er et tydelig eksempel på dette. Afrikan-
men det har viktig for meg å understreke at ut- ske politikere og i ske land har mottatt bistand tilsvarende over
viklingspolitikken skal være styrt av resultater mindre grad redu- 3000 milliarder kroner de siste 30 årene. Man-
og ikke gode intensjoner. sert fattigdommen ge av disse landene er nå fattigere enn hva de
FLUKTEN LANGS SPORET: I løpet av to dramatiske døgn, i den ellers så fredfulle påsken, ble titusener av kosovoalbanere fordrevet ut av sitt hjemland langs i Afrika? var ved uavhengighet. Gode intensjoner vil aldri
jernbanesporet ved grenseovergangen Blace, mellom Kosovo og Makedonia. Bare hundre meter fra ingenmannslandet og sikkerheten, orker ikke den få Afrika ut av fattigdom.
gamle kvinnen mere. Foto: Aleksander Nordahl/Dagbladet/All Over Press

Norske bistandspenger er vel anvendt i Uganda, Ugandas president Uganda mottar nå opp mot 50 prosent av sine
men flykjøpet illustrer ett av bistandens mange kjøpte nylig et pri- inntekter fra bistand. Det medfører en svekkel-
dilemmaer. Vi må huske at vi samarbeider med vatfly til 335 mil- se av demokratiet når landets politikere på den-
Kosovo 10 år etter: 24. mars 1999 gikk NATO til styrken KFOR. I februar 2002 ble Ibrahim selvstendige nasjoner. Størstedelen av Ugandas lioner kroner. Det ne måten blir ansvarlige overfor de internasjo-
Rugova valgt til president. I februar 2008 statsbudsjett er finansiert av landet selv. Vårt bi- tilsvarer fem års nale donorene og ikke overfor egen befolkning.
krig mot Jugoslavia for å tvinge president Slobodan erklærte Kosovo uavhengighet. Serbia be- drag, budsjettstøtten, utgjør 0,4 prosent. Vi har budsjettstøtte fra Argumentet bak den norske budsjettstøtten har
Milosevic til å gi fra seg kontrollen over Kosovo og tegnet erklæringen som ugyldig mens Nor- ved flere anledninger kuttet i budsjettstøtten for å Norge. Er de nor- vært ønsket om dialog mellom donor og motta-
ge, USA og de største landene i EU godtok markere misnøye med landets politikk. Flykjøpet ske bistandspen- ker. I tilfellet Uganda har dette vært en monolog
hindre overgrep mot sivile kosovoalbanere. Slobodan uavhengighetserklæringen. ble gjennomført etter stor offentlig debatt. Det gene vel anvendt i hvor president Museveni har gjort som han vil,
Milosevic svarte med å fordrive om lag 800 000 KFOR står fortsatt med omlag 15 000 var nasjonalforsamlingen som sto for vedtaket. Uganda? mens Norge stilltiende har akseptert.
soldater i Kosovo, men det blir gradvis Prosessen var åpen, og det er i hvert fall positivt.
kosovoalbanere og minst 10 000 ble drept av serbiske færre. I tillegg er det også om lag 2000
styrker og paramilitære. Etter 78 dager med intens politifolk fra EU. Spania er i ferd med å
bombing kapitulerte Jugoslavia og de serbiske styrkene trekke ut sine vel 600 soldater, og Nor- Ett av mine hovedbudskap har vært å realitets- I Afrika har vi sett Norsk bistand har indirekte vært med på å hol-
ge har kun en mindre kontingent igjen. orientere bistanden og hva den kan bidra til. at den ene stats- de afrikanske diktatorer ved makten. At norsk
trakk seg ut av Kosovo. Det samme gjorde 200 000 Samtidig overtar EU flere av FNs oppga- Det er mange andre forhold som er mer avgjø- lederen etter den bistand har vært med på å bidra til en korrup-
serbiske sivile som fryktet kosovoalbanernes hevn. ver som politi og rettsvesen. rende for utvikling – som naturressurser, ulov- andre har gjort sjonskultur i afrikanske land er for meg åpen-
Den selvproklamerte staten er ikke lige pengestrømmer, handel og klimaendrin- seg til president bart. Spørsmålet er om man har tatt lærdom
Ti år etter kunne kosovoalbanerne feire majoriteten og de om lag 120 000 serberne anerkjent av FN og veien videre kan bli ger. Lykkes vi med å bruke bistanden strategisk på livstid. I hvilken av dette. For meg er svaret et like åpenbart nei.
ettårsdagen som selvstendig stat. Det er som har valgt å bli værende, er fiendtlig. I både lang og tung. Norge, og et femtitalls slik at vi kan påvirke forhold som hemmer eller grad har norske Norge var ett av de siste landene som trakk seg
ikke bare grunn til å feire. Problemene står praksis er Kosovo delt i to, og med enkelte andre land, har så langt anerkjent Koso- fremmer utvikling, har vi kommet langt. Derfor bistandsmilliarder ut av Zimbabwe, lenge etter at Mugabe var blitt
i kø for den unge staten: utbredt fattigdom, enklaver for serbiske og andre minoriteter. vo som en selvstendig stat. Flere EU- og bruker vi bistanden til å bekjempe korrupsjon, bidratt til å forhin- en diktator. Nå er Norge i ferd med å gjøre den
høy arbeidsledighet, korrupsjon, et man- Dette har ført til utvikling av parallelle sam- NATO-land, som Spania og Hellas, har ve- fremme demokrati, fremme handel og fram- dre eller forsterke samme feilen ved å være først ute med å gjen-
gelfullt rettsvesen, få utenlandske inves- funn med lite kontakt på tvers. gret seg. Dermed stikker de kjepper i hju- vekst av en middelklasse – kort sagt alt det som dette? oppta samarbeidet.
teringer og et svært splittet samfunn. For- Kosovo er fremdeles administrert av let for et mulig framtidig EU- og NATO- gjør det vanskeligere å være «livstidspresident».
holdet mellom den store kosovoalbanske FN og beskyttet av den NATO-ledede freds- medlemskap for Kosovo. n

62 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 63
Schindlers
lister funnet
Den originale Schindlers liste er funnet på
et australsk bibliotek, skriver den danske
avisen Politiken. Listen utgjør 13 A4-sider
med navnet på 801 jøder som den tsjek-
kiske industrilederen Oskar Schindler red-
det fra nazistenes gasskamre ved å la dem
arbeide på sin fabrikk i den polske byen
Kraków. Papirene ble funnet i en kasse som
tilhørte Thomas Keneally, forfatteren av
Schindlers Ark – boken bak filmen Schind-
lers List regissert av Steven Spielberg.
GRENSESPRENGERE: Jødiske Achinoam «Noa»
Niri (t.v.) og arabiske Mira Awad skal represente-
re Israel i Melodi Grand Prix-finalen i Moskva 16.
mai. Foto: Dan Balilty/Reuters
GPs fredsduer
Georgias bidrag til årets Melodi Grand
Prix ble stemplet som politisk propagan-
da og avvist av arrangøren. 16. mai repre-
senterer jødiske Achinoam «Noa» Niri og
arabiske Mira Awad Israel i finalen.
Den mangeårige fredsaktivisten Noa
ble bedt om å delta i Melodi Grand Prix.
Før hun svarte ja, satte hun som betingel-
se at hun fikk opptre sammen med ven-
ninnen Mira.
Sangen, som har fått navnet Det må fin-
nes en annen måte, har de skrevet i felles-
skap. Mira Awad er kristen araber. Noa
Niri er jøde. Begge er israelske statsbor-
gere. Og etter at de fikk i oppdrag å re-
presentere sitt hjemland i Moskva, har de
kommet under heftige angrep fra nasjo-
nalister på begge sider.
64 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
20 SPØRSMÅL URIX FOR DUMMIES
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
FOTO: iStockphoto
1. Hvor mange mennesker dør hvert år globalt som følge av bruk av
lette håndvåpen: 1100, 55 000 eller 500 000?
2. Hvilket land ble sist medlem av NATO: Tsjekkia, Ukraina eller Hellas?
3. Hvilket land tilhører Darfur: Tsjad, Sudan eller Etiopia?
FOTO: iStockphoto
4. Hva betyr Apartheid?
5. Hva betyr Bruttonasjonalprodukt (BNP)?
6. Hva er G8/G7?
7. Hva er Genevekonvensjonene?
8. Hva er føderasjon?
9. Hva er islamister?
MYANMAR er ikke å finne i gamle skoleatlas for 80-tallet og fortsatt er landet bedre
1
10. Hva er unipolar?
11. Hva er oligarki? kjent som Burma. Det offisielle navnet har imidlertid vært Myanmar helt siden
12. Hva er Irredentisme? 1989 da generalene som styrer landet vedtok å endre navnet. Samtidig byttet
13. I hvilket land opererer separatistorganisasjonen ETA? hovedstaden navn fra Rangoon til Yangoon. Til glede for mange quiz-makere valgte gene-
14. I hvilket område i Russland finner vi terroråstedet Beslan? ralene i 2005 å flytte hovedstaden til en ny by inne i landet som har fått navnet Naypyidaw.
15. Hva er borgerkrig?
16. Hvor mange EU-institusjoner (organer) finnes?
17. Hva er Det internasjonale pengefondet (IMF)? NGO er en forkortelse for non-governmental organi- GUIDING PRINCIPLES eller «Guiding Principles on
18.
19.
Hva er IAEA (International Atomic Energy Agency)?
Hva er multilateralisme?
2 sation og betyr ikke-statlig organisasjon. Den engel-
ske forkortelsen har også sneket seg inn i norsk språk 5 Internal Displacement» som er den fullstendige be-
tegnelsen, er det viktigste beskyttelsesinstrumentet
20. Hva er en rettsstat? og brukes særlig om organisasjoner som arbeider for internt fordrevne og ble vedtatt av FNs generalfor-
med internasjonal nødhjelp, bistand og miljøspørsmål. samling i 1998. Bakgrunnen for at de ble laget var mangelen på in-
KILDE: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) ternasjonale konvensjoner spesielt rettet mot mennesker som er
CHARGÉ D’AFFAIRES er en «ambassadør light». Det på flukt i eget land. Tradisjonelle flyktninger, som har krysset en
3
styre. De kan ikke styre etter hva de måtte finne for godt til enhver tid.
mål gjennom internasjonal samhandling og samråd. 20. En stat med klare grenser for hvordan de styrende kan
kjernekraft blir brukt til militære formål. 19. En utenrikspolitisk tilnærming som vektlegger å nå utenrikspolitiske
kan enten være en person som leder en ambassade i landegrense, har Flyktningkonvensjonen av 1951 og Protokollen
statlig organisasjon innenfor FN-systemet som skal fremme fredelig bruk av atomenergi og forhindre at bruk av påvente av at ambassadøren kan begynne, eller det av 1967 som ivaretar deres rettigheter, men noe tilsvarende fan-
jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid og yte økonomisk bistand til land. 18.En uavhengig mellom- kan være at Utenriksdepartementet, av en eller an- tes ikke for internt fordrevne. Guiding Principles har ikke samme
nen grunn, ønsker å signalisere at de har en representasjon i status som en konvensjon, men er en samling og sammenstiling
og EF-domstolen. 17.International Monetary Fund (IMF) ble etablert i 1964 og består av 185 medlemsland som
per og regjeringsstyrker. 16.Totalt 5: Det europeiske råd, Ministerrådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet
Ossetia 15. Krig mellom ulike samfunnsgrupper i ett og samme land, eller mellom en eller flere samfunnsgrup- landet på et lavere nivå enn ambassadør. av prinsipper fra andre konvensjoner som er relevante for beskyt-
telse av internt fordrevne.
nasjonalisme som har som mål å samle alle som tilhører samme folkegruppe i samme land. 13. Spania 14.Nord-
11.Fåmannsvelde. En oligark vil i Russland gjerne si den økonomiske eliten med noen få styrtrike. 12.En form for
FOLKEFORBUNDET var forgjengeren til FN og ble
4
lov, sharia. 10.I et unipolart internasjonalt system av stater dominerer én stat - en supermakt - de andre statene.
ter (oftest delstater) 9. Folk og organisasjoner som ønsker å la hele samfunnssystemet gjennomsyres av islamsk etablert i 1919, som et resultat av første verdenskrig.
NON-REFOULEMENT er et folkerettslig sedvane-
beskyttelse av sårede, syke og sivile i krig. 8.En stat som er sammensatt av relativt selvstendige politiske enhe-
Organisasjonen klarte ikke å forhindre en ny ver-
6
pen av sju rikeste land i verden pluss Russland (opprinnelig G7) 7. Genèvekonvensjonene (4 i alt) gir regler for
gen i et land - den totale mengden av varer og tjenester som blir skapt i et land i løpet av et år. 6. G8/G7: grup- denskrig og ble erstattet av FN i 1945. Flere av under- rettsprinsipp som innebærer at ingen må sendes til et
organene i Folkeforbundet ble videreført av FN. område hvor liv eller sikkerhet er i fare.
1. 500 000 2. Tjekkia 3. Sudan 4. Apartheid betyr: atskilthet, atskillelse, separasjon 5. Den samlede verdiskapnin-
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 65
 Uni Økonomi V3 Regnskap
Styringsinformasjon til ledelse
Uni Økonomi V3 Lønn

Vi støtter flyktninghjelpen
Uni Contracting
Mosoft Timeregistrering
Leverandører
Andre
Contracting gir rask og oppdatert informasjon Jentesoldater i Uganda  TEMA  ■

Prosjektoppfølging
Varer i arbeid (VIA) Dekningsbidrag Ullensvang Sagstad
innvandrarsenter
Kassefabrikk
Tilbud/kalkyle
Ordre Utgående faktura Prosjektregnskap Finansregnskap og asylmottak
Anbud
Kristiansund kommune Innvandresenteret i Flora Kommune www.ullensvang.herad.no

Mosoft Inngående
Komponentvarer Bestilling Autofakt Delfakturering faktura legges

CRUISE
Vareposter Timeregistrering automatisktil bokføring/betaling
Moduler Innkjøp kan legges
A konto
direkte
Gjør kalkyle enklere inn på ordre
TANK OG TØRRLAST
Varekataloger: EIENDOM

Handyman

Håndholdt
NELFO Leverandører
FINANSFORVALTNING

terminal
ePocket
RSKALK Lønn
NOBB Inngående bestilling
Med oppdaterte priser Retur av elektronisk faktura
for hver leverandør
Uni Contracting for prosjektarbeid

ni Micro AS har nå utviklet 3. ver- Gjennom 20 års drift, er det utviklet et spen- informasjonsflyt som oppstår i prosjekter blir

U
sjon av Uni Økonomi®, bygget på nende og innholdsrikt utvalg av løsninger som ivaretatt. Hovedmålsetningen for utviklingen av
den nyeste tilgjengelige teknolo- retter seg mot flere bransjer, noe som understre- Uni Contracting har i følge Hans Jørgen Neset,
Awilhelmsen Management AS
Landsorganisasjonen
gi. Programmet er modulbasert,
og har en moderne trelags arki-
ker fleksibiliteten i løsningene. Siste nytt er Uni daglig leder og gründer, vært å gjøre styringsin-
Beddingen 8, Aker Brygge
Contracting utviklet for virksomheter som arbei- formasjon for prosjektleder og selskapsledelse
tektur, og kjører på en SQL database. For deg som
Postboks 1583 Vika, 0118 Oslo
der prosjektstyrt. Den gir bedre kostnads- og tilgjengelig på et tidligst mulig tidspunkt. E
i Norge støtter
bruker betyr dette at programmet fungerer ypper-
lig sammen med andre Microsoft produkter.
materiellkontroll i prosjektfasen, og forenkler de
administrative oppgavene ved at behovet for

Flyktningehjelpens arbeid Tlf.: 22 01 42 00 - Fax: 22 01 43 74

ARC-ESS
Sivilarkitekter AS

GAMLEBYEN
GRAFISKE

45

Norges speiderforbund
www.speiding.no

w w w. m i l l s . n o

66 PERSPEKTIV
NR. 01.2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2009 67
 stolt partner

DnB NOR – en solid støttespiller for

idrett, kultur og humanitære organisasjoner

www.dnbnor.no / Telefon person 04800 / bedrift 07700