JULIE OG SNKULEN

Anette Lken Jahr

illustrert av Jan Willem Middag

 Luther Forlag AS, 2010 Omslagsdesign: Jan Willem Middag og Brdr. Fossum AS Sats: Brdr. Fossum AS Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN 978-82-531-4638-6 www.lutherforlag.no

Til Kaja Hermine, Hedda Othilie og Ellen Kristiane

JUliE oG snKUlEn

Anette Lken Jahr Illustrert av Jan Willem Middag

Luther

Det er bitte-bitte lille julaften. Julie gr langsomt hjem fra skolen. Hun tenker p hva hun kan gi mamma til jul. Det er s vanskelig, og n er det bare mammas gave hun har igjen. Hva fr hun egentlig for 150 kroner n for tiden? Ikke en cd en gang. Det sier skvulp i den ene gummistvelen hennes nr hun gr. S teit plumpe i den sledammen, tenker hun. Det skulle ikke vrt mulig gjre det p denne rstiden. Tenk om det ikke blir sn til julaften i det hele tatt. Mannen med det rare slipset p tv har lovt at det kommer sn til jul, men det ser ikke akkurat snn ut n.

Hun stanser opp og kniper ynene igjen. Prver med hele seg kjenne p den gode juleflelsen. Den som pleier komme lurende p denne tiden. Men, nei, hun kjenner ikke annet enn en vt sokk i en skvulpete stvel. I r kan det visst vre det samme med hele julen. En regndrpe faller ned p den fregnete nesen hennes, og hun skjeler med begge ynene for se. S trker hun den vekk med et par ngre og gr sakte bortover mot Skibakkeveien.

Julie. Hei! Marte kommer mot henne og smiler stort. Julie kjenner ingen i verden med strre smil enn Marte. Hun er en snn type som smiler med hele kroppen. Hun kan smile og sl hjul tre ganger etter hverandre. Tenk det! Julie glemmer den skvulpete stvelen og lper mot venninnen. En gutt med lua trdd nesten ned over ynene kommer ogs mot henne. Daniel, er du her ogs? sier hun overrasket. Daniel er broren til Marte, og han er utrolig morsom. M ut og se p livet, vet du, svarer han, smiler skjevt og gjr et lite nikk med lua til to damer som gr forbi. Har du sett

for en veloppdragen gutt, hvisker den ene mens de vagger forbi han med handleposene sine. Vrt p skolen helt til n? spr Marte. Ja, vi ver p julespillet. Har avslutning i morgen, sier Julie. Hva handler det om da? Du vet, juleting, det julen handler om. Som hva da? avbryter Daniel. Neeei.Vi skal synge musevisa og spille et stykke om Teskjekjerringas jul. Jeg skal vre en hest. Jeg syns du hadde passet bedre som teskjekjerringa, jeg. Daniel dytter Julie p skulderen. Du som er s liten og st.

 Oj, se der dere. Julie sakker farten. Mot dem kommer Sivert, den slemmeste gutten p skolen. Hun snakker lavt og rister p hodet. Dere vet at han stjal mobiltelefonen til en gutt i 3. klasse? Han mtte snakke med rektor. Det er ingen som liker han. Han har

nesten ingen venner. Skjnner det godt, jeg. Lat som dere ikke ser han, sier Daniel, og idet de gr forbi han ser alle en annen vei. Julie kikker p Sivert etter at de har gtt forbi. S han litt lei seg ut?

Butikken med juleutstillingen lyser opp hele gaten, og midt i vinduet str det en skjeggete nisse med en stor sekk p ryggen. Julie stopper. Hun str helt stille og slutter nesten puste et kort yeblikk.Ved siden av et lite juletre med glitter p ser hun noe helt spesielt. Hun ser en snkule, en snn som man rister p, og hvor glitteret sakte faller ned i en glasskule fylt med vann.

Hva ser du p? sier Marte og klemmer nesa at mot vinduet. Julie svarer sakte og rart. Den snkulen der. Den er s julete og n. Skikkelig st. Hva er det inni den egentlig? Hun lener seg nrmere vinduet. Hm, inni den der? Det er en snn julekrybbe tror jeg.

En dame med forkle kommer ut av butikken. Hret hennes er det hyeste Julie noen gang har sett. Hun setter fra seg en lykt utenfor dren. Julie lener seg enda nrmere utstillingsvinduet for se prisen. Hva str det der? sier hun og myser med ynene. Er det 250 kroner? Jo, det stemmer. Er det ikke rimelig? utbryter damen og rister av litt regnvann fra forkleet sitt. Denne nydelige snkulen med julemotiv inni er noe av det otteste vi noen gang har hatt. Daniel str bak damen og gjr de samme bevegelsene som henne. Han lfter lua hyt p hodet for f samme hrhyde og beveger munnen i takt med damens. Bde Marte og Julie smiler, men mest inni seg, s ikke damen skal lure p hva som skjer. Ekte tysk porselen er gurene i, og snur

du den p hodet daler glitteret s ott. 250 kroner er jo ingenting. Det er nesten som gi den bort, ikke sant? Den hyhrete er helt andpusten. Som gi den bort? Ikke akkurat, mumler Julie lavt og ser ned i bakken. For dyrt. S dumt. Det hadde jo vrt den perfekte gaven til mamma, tenker Julie. Den er kjempen. Med de dyrene, og det lille barnet som ligger der, og den otte stjernen over taket. Mamma hadde blitt s glad. S kjedelig at hun ikke har penger til den. Marte og Daniel har allerede gtt videre. Det plasker enda i stvelen nr hun lper etter dem. Det er siste dag i dag fr julaften at butikken holder pent. God jul da barn, roper damen etter henne. Julie svarer ikke. Dumme, dumme regn, tenker hun. Dumme, dumme jul.


10

Rundt svingen ved Baker Greff gr de rett p mammaen til Julie og lillebror. Hei jenta mi. Er du her du? sier mamma og lfter lillebror lenger opp p hofta. Hei mamma. Ja, jeg var egentlig p vei hjem til deg, s hva gjr du her? Tror du ikke Martin har feber igjen. Jeg m ta han med til legen. Julie ser p lillebror. Han har masse snrr under nesa, og kinnene er knallrde. Det str klar middag som du kan varme

i mikroen, fortsetter mamma. Vi fr forte oss. Ha det. Og med det haster hun videre nedover gaten. Julie str lenge og ser etter dem. Middag alene i dag ogs, tenker hun. Nr hun kommer p at hun fremdeles mangler en gave til mamma, er det som om hun har en lavastein i magen. Mamma som er s grei, og som gjr alt for at Julie og lillebror skal ha det bra. Julie ser at hun er sliten. Jeg vil s gjerne gjre mammaen min glad med noe nt til jul, tenker hun.

11

12

Mot dem p veien kommer en gammel mann. Han drar det ene beinet etter seg og har tydeligvis vondt. Julie kjenner han igjen med en gang. Hei Abelsen, sier hun hyt, for hun vet han hrer drlig. Har du sett, er det ikke lille frken Madsen som er ute og gr da! Abelsen snakker med hes stemme. Han er gammel, veldig gammel, tror Julie. Hun tenker at han godt kunne ftt litt hr av damen i butikken, for hodet hans er helt skallet. Bare noen fjoner i bakhodet. Men i neseborene og i rene, der er det masse hr. Og s har Abelsen bart. Han lener seg fremover og gnir den ene hndaten mot kneet. Buksen har ftt en liten revne der. Han akker seg nr han tar p beinet. Har du sltt deg Abelsen? spr hun.

Abelsen ser p henne med det rynkete ansiktet sitt. Tror du ikke jeg var s dum her borte og var uforsiktig og falt. Jeg har forsltt kneet mitt fryktelig. Og s n rett fr jul, sier han og rister p hodet. Uff da, er det vondt? spr Julie. Nja, den verste smerten har gitt seg i beinet, n kjenner jeg det i hjertet mitt isteden. Abelsen tar en hnd opp og holder den over brystet. I hjertet ditt? Julie sperrer opp ynene. Ja, jeg blir s stresset vet du, skulle rukket over s mye. Etter at Anna dde, har det ikke blitt noe srlig ordning p meg. Skulle jo ha pyntet litt, men n blir det sitte p en stol med beinet hyt frem til julaften. Det hrtes veldig kjedelig ut, tenker Julie.

 Jeg kan bre posen din for deg. Vi skal jo samme vei. Julie lfter opp den hvite plastposen som str ved siden av Abelsen. Den er tung. Du Marte, jeg kk en id, sier hun lavt. Hun lener seg mot venninnen og hvisker noe inn i ret hennes. Marte smiler med

hele ansiktet og hvisker videre til Daniel. De gliser lurt begge to, og s gr de oppover veien. Vi sees, sier Julie til dem og vinker. Deretter tar hun Abelsen i armen, og flger han over veien.

13

14

Leiligheten til Abelsen lukter svisker. Han har alltid vannglass fylt med svisker stende p kjkkenbenken. Julie hjelper han av med frakken, og han setter seg i godstolen. Takk skal du ha, Julie. Tenk om alle gamle var s heldige ha en nabo som deg. Han ser p henne og smiler. Julie smiler tilbake. Hun gr gjennom rommet og ser p bildene p veggene. Du Abelsen?

Ja, lille venn. Jeg lurer p om det er greit at jeg lager litt julestemning her, jeg? Julestemning, sier du? Da tror jeg du har en stor jobb foran deg, for her er det ikke mye jul, nei. Abelsen ser seg rundt og rister p hodet. Hm, kan jeg prve da? Ja, det er klart du kan. Det hadde vrt ordentlig trivelig f inn litt jul i denne gamle stuen, sier Abelsen.

Julie tenner tre telys p bordet ved siden av gyngestolen. Lysene gjr det koselig i det mrke rommet, og skyggene som danser p veggen er morsomme. Julie holder opp begge hendene, legger det ene hndleddet over det andre og beveger ngrene opp og ned. Skyggebildet p veggen ser akkurat ut som en fugl som yr med store vinger. Abelsen smiler. G og se i esken der borte, du, jeg tror det ligger noe der. Ved siden av kommoden nner Julie en

stor, rd eske som hun drar frem. Hun brster bort et stvlag og pner den. h, den var n. Hun drar opp en vakker engel. Det er akkurat snn en engel skal vre, tenker hun. S blser hun bort litt stv p vingene og prvehenger den i vinduet. Abelsen ser p den. Ja, den som hadde hatt vinger, Julie. Han ser p bildet av Anna p veggen. De er stille et yeblikk. Julie kan hre lysene sprake der borte p bordet.

15

16

Ikke fr har hun ftt nesen ned i den spennende esken, s ringer det p dren. To korte ring. Abelsen skvetter litt der han sitter i stolen. Ringer det p noen til meg n da? Han reiser seg sakte fra lenestolen, drar det vonde beinet med seg bortover mot dren og vrir lsen om. Han har s vidt glttet p dren, s springer bde Marte og Daniel inn i gangen. Heisan, sier Marte. Vi hrte det trengtes julepyntere her, s vi tenkte vi kunne hjelpe til. De svinser inn i stuen begge to og glemmer helt ta av seg skoene. De lager spor av vann og sle hele veien inn til sofaen. Men Abelsen ser det ikke. Daniel brer en pose. Marte lper bort til esken som Julie sitter p kne ved siden av, og tar til rote opp pynt og julepapir. N skal det bli jul, Abelsen, sier Daniel, og lfter opp en stor boks med ferdigpepperkaker fra posen. Pepperkaker, du. Det var det koselig at dere kom med. Abelsen stikker en senete hnd ned i boksen og tar opp en liten kake formet som en julegris. Kan jeg sette denne her? Marte str med et stt lite reinsdyr i papp, og holder det i vinduskarmen. Abelsen nikker, og svarer med munnen full av en pepperkakejulegris: Sett pynten hvor dere vil, barn. Det er uansett hyggelig at det kommer frem. Julie, Marte og Daniel drar opp all pynten fra esken. Her er nissefruer i tre, et

Rudolf-reinsdyr i porselen, ettede julekurver, et heklet veggteppe av julenissen, og sm glgg-kopper. Marte setter koppene p stuebordet. De nner juletrelysene i esken ogs, og de surrer de rundt geviret som henger hyt p den innerste veggen i stuen. Nr Daniel setter i kontakten, lyser det opp den mrke kroken. Det er nesten s stuen til Abelsen ligner et eneste stort juletre! Nei, har du sett. N kan julen bare komme. Abelsen ser seg rundt og ler litt. N ble det stemning ja. Det er lenge siden Julie har sett Abelsen smile med ynene, men det gjr han n. Det knases hyt fra alle munnene. Det store vegguret slr ett slag. Klokken er halv fem. Marte og Daniel ser p den, og reiser seg fort opp fra sofaen. Vi m hjem, sier Marte og knasker p sin tiende pepperkake. Mamma lurer nok p hvor vi blir av. Julie kjenner seg med ett litt trist. Mamma ja. Min er nesten aldri hjemme. Ingen som venter p meg. Hun kikker ned i gulvet og ser sporene etter en stvel i teppet. God jul Abelsen. Daniel tar den gamle hytidelig i hnden, og s sniker bde Marte og Daniel seg ut dren. Julie gr en liten runde i stuen, og det er igjen helt stille.

17

 Du Julie, du Julie. Du fr det til du. Abelsen snakker lavt, reiser seg tungt fra lenestolen, og drar det vonde beinet med seg bort til kommoden. S tar han ut en liten konvolutt. Jeg skulle s gjerne gitt deg noe stort og ott siden du er s god mot meg, men har dessverre ikke s mye. Se her.

Han rekker frem konvolutten til Julie. Takk for hjelpen, kjre venn. Nei, jeg trenger da ingen ting. Det var bare koselig hjelpe til. Julie rister p hodet. Abelsen holder fremdeles konvolutten mot henne. Hun rekker sakte ut hnden og tar den.

18

Hva er dette? sier hun lavt og trekker opp en 100-kroneseddel. Hun syns det er litt aut. Du Abelsen, jeg mente det jeg sa alts. Jeg trenger ingenting. Jeg syns det er koselig hjelpe til.

Ja, jeg vet det, Julie. Men la n en gammel mann f gleden av gi deg det. Kjp deg noe nt.Vent til over jul kanskje, s kan du se om det er noe du ikke kk som du nsket deg.

Julie legger hodet litt p skakke og ser oppover, liksom forbi taket. Hun tenker. Vet du hva Abelsen? N kan jeg kjpe den julegaven til mamma som jeg nsket. Den er litt dyr, s jeg hadde ikke nok

penger, men n ... Hun hever seg p tspissene og legger armene forsiktig rundt halsen p Abelsen. Tusen takk, da lser det seg alt sammen. Hun gir han en lang og god klem.

19

20

S ott at vi kan hjelpe hverandre da. Abelsen klyper Julie lett i kinnet. Hva er det du har sett deg ut som gave til mamma da? h, du skulle sett den, Abelsen. Det er en snn nydelig ... Julie har glemt ordet. En snn nydelig julestemnings... En snkule med noe som heter julekrybbe inni. Julie lager en stor runding i luften for vise hvordan den ser ut. Og inni den igjen, der ligger det en baby. Du mener Jesusbarnet, sier Abelsen. Ja, Jesus. Han er skikkelig uheldig som er fdt akkurat p julaften da. Herman i klassen har bursdag p 1. juledag, og han sier alltid at han fr mindre pakker enn meg i bursdagen sin. Abelsen klr seg p reippen, og den er s lang at den nesten subber ned p skulderen. Julaften feirer vi p grunn av nettopp Jesus, sier han. Julie holder blikket p reippen. Det er

som om den beveger seg litt frem og tilbake. Abelsen drar ut en brun bok i skinn fra hyllen bak stolen, og s faller han tungt tilbake i lenestolen sin. S hvorfor kjper vi gaver til hverandre da, og ikke til Jesus? sier Julie og ser litt strengt p Abelsen. Han slr lett p den lave skammelen som str foran stolen. Sett deg her du, Julie, s skal jeg fortelle deg en historie som p bare n natt forandret hele verden. Han smiler lurt, som om han skal fortelle henne verdens strste hemmelighet. Oj, forandret verden? Julie setter seg. Han blser barten bort og pner den gamle, brune skinnboken. S tar han p brillene fra det lille bordet ved stolen. Julie ser at sidene i boken er veldig tynne. De ser ut som snne mellomleggspapir som hun har mellom skivene i matpakken.

 Det du og vennene dine gjorde for meg n i dag, det var utrolig snilt, sier han. Men vet du hva? Gud har gjort noe enda strre for oss mennesker. Han sendte snnen sin til jorden. Abelsen stopper opp et yeblikk og ser ut i luften. S legger han brillene fra seg igjen og lukker boken. Han vil visst fortelle det p en annen mte. Visste du at det for over 2000 r siden var noen menn som fant en spesiell stjerne p himmelen? Han ser lurt p henne. Hun bare rister p hodet. Nei, tror ikke det. Abelsen tar begge hendene opp, krummer ngrene og holder de foran ynene akkurat som en kikkert. S ser han opp i taket. De var s smarte de mennene at de kunne navnene p alle stjernebildene p himmelen.

Han slr armene ut for vise hvor stor himmelen er. Julie ler, reippene hans danser, og han blser p barten igjen. Og vet du? En kveld de satt snn og speidet opp p himmelen s oppdaget de noe. De s en helt ny stjerne som skinte sterkere enn de andre stjernene, og da visste de det. Visste hva? De visste at en kongesnn hadde blitt fdt, fortsatte Abelsen. Derfor pakket de utstyr og mat p kamelene sine, og s dro de ut p en reise i den retningen stjernen var og hpet at de skulle klare nne landet og byen det hadde skjedd i. Julie tenker p det hun hrte p skolen for en stund siden; at det er like mange stjerner der ute i verdensrommet, som det er sandkorn p jorden.

21

22

 De reiste langt, kjempelangt, og stjernen p himmelen viste seg sterkere og sterkere. Jeg tror at de var helt sikre p at stjernen var plassert over et kjempepalass, og derfor ble de veldig overrasket da de oppdaget at den stoppet over en liten stall i en liten by kalt Betlehem. I en stall? Julie lyser opp. S koselig. Jeg elsker hester.

Abelsens munn rykker litt oppover. Det er nesten s han begynner le. Men Julie, fortsetter han, det er ikke p snne steder at kongelige pleier bli fdt, er det vel? De har litt mer luksus, ikke sant? Abelsen nikker mens han snakker. Julie nikker ogs, mest fordi det virker riktig nikke sammen med Abelsen.
23

24

Vet du hva jeg har tenkt p, Julie? Det gjr jo ikke noe med et hotell med bare n stjerne, nr stjernen er s ott. Han begynner humre godt og han holder p helt til han starter hoste og harke. Han henter seg inn igjen, og fortsetter. De tre smarte karene skjnte i alle fall at det

mtte vre noe spesielt med den stallen, og da de gikk inn, fant de en liten gutt der. En snn kongesnn? Julie holder seg p den ene reippen, og kjenner etter om den er lang eller kort. Den kjennes kort ut.

 Ja, det var en kongesnn der, men han l ikke i en varm, deilig seng med dundyne over seg. Han var ikke en slik kongesnn som de trodde han skulle vre. Han var jo ikke snnen til kongen i landet, men til Gud. Han l pakket inn i hy i en krybbe.

Og de lure mennene hadde med ne gaver til babyen for feire at han var fdt. Jesus, kalte foreldrene han, og det var et ganske vanlig navn p den tiden. Men gutten selv var uvanlig.
25

26

Du Abelsen? Julie klr seg i hodet. Dette er bare et eventyr, ikke sant? Eventyr? Abelsen snakker plutselig litt hyere. Nei, hva er det dere lrer p skolen n for tiden? Vet du Julie, at dette har skjedd p ordentlig. Tidsregningen ble forandret da denne guttebabyen ble fdt. Og Betlehemstjernen, den kan fortsatt sees p himmelen. At Jesus har levd, det vet vi. Men om han virkelig er Guds snn det m du bestemme deg for om du tror, her. Abelsen tar en hnd opp og holder over der hjertet er. Gud gav alle mennesker en gave. Som julenissen da, p en mte? Julie ser p Abelsen, og en rynke mellom ynene kommer frem. Nei, julenissen? Han gir bare gaver til de snille barna han, vet du. Gud, derimot, han ga alle mennesker den frste og strste julepresangen noensinne, Jesusbarnet.

Alle mennesker? gjentar Julie. Ikke snne som Sivert, vel? Han gjr slemme ting og det er ingen som liker han. Abelsen stopper opp. Vet du hva? Sivert har ftt gaven akkurat som deg og meg. Prv vre snill med han, s kanskje han blir snill tilbake. Julie rynker litt p nesen. N falt hun visst ut av hele greia. Plutselig hres det store vegguret. Det slr fem slag. Oj, n stenger butikken. Julie spretter opp. Hun gir Abelsen en rask klem og forter seg ut i gangen. Jeg m lpe, jeg. Takk for pengene, Abelsen. Hun hrer den gamle rope etter henne mens hun forter seg ut dren: God jul, lille engel.

27

28

Julie lper alt hun kan. Skjerfet henger skjevt rundt halsen, og jakken har hun ikke engang kneppet. Den rde stvelen er enda litt vt, og nr hun springer hres det ut som om det kommer prompelyder fra den. Julie har ikke tid til kjenne etter om det er kaldt. Hun runder hjrnet ved Skibakkeveien igjen og ser butikken langt der fremme. Men rekker hun det? Damen med det hye hret har hengt opp skiltet STENGT

p innsiden av dren. Julie kan se at hun har slukket lysene i utstillingsvinduet. Hva n? Julie lper s fort beina kan bre henne med blikket festet p butikken der fremme. Hun m rekke det! Hun hper dren ikke er lst. Hun tar i den. Men nei, det er ikke mulig komme inn. Den er stengt, butikken er mrklagt, og damen med det hye hret er ikke se noe sted der inne.

Julie kjenner grten komme og setter seg ned p fortauskanten. Hun begraver hodet i hendene. Lavasteinen i magen ligger og koker. Det kjennes i alle fall snn ut. Hun har jo pengene, men

allikevel blir det ingen gave til mamma i r. Julie, som pleide glede seg snn til julaften, kjenner n at det kunne vre det samme med hele dagen, hele feiringen.

29

Hun ser opp, og til sin store overraskelse oppdager hun at det snr. Lyset fra lyktestolpen henger som en lampeskjerm ned i mrket og lager en gul ring i snen under. Fnuggene som daler ned, danser seg vei i lyset fr de legger seg tilrette som sm hvite lommetrkler p bakken. Julie tenker seg at det er sukkerspinnskyer som kommer ygende, og hun fr lyst til prvesmake. Hun legger hodet bakover og pner munnen, men plutselig hrer hun en lyd bak seg. Hun snur seg fort, og til sin overraskelse s stikker

damen med det store hret hodet ut av dren. Hun kommer nrmere. Var det du som tok i dren her istad? sier hun og klapper Julie forsiktig p ryggen. Det var du som s p den snkulen, var det ikke? Julie nikker alvorlig. Jeg har egentlig stengt butikken n, men ti minutter overtid kan jeg vel klare. Hun smiler og gjr et nikk med hodet. Julie spretter opp og gr bak henne inn i butikken.

30

Vel inne skrur damen p lysbryteren, og butikken er igjen lys og n. Julie tar hnden opp til ansiktet og holder seg for munnen. S mye ott det er her inne. Julenisser, englepynt og sm snmenn i porselen.Ved disken er det en kurv stappfull med brente mandler, ste drops og skum-nisser. Nam! Julie kjenner at lavasteinen har forsvunnet, og at det eventuelt hadde vrt plass til litt godteri der nede i magesekken. Men det er bare et veldig kort yeblikk, for n stopper blikket p snkulen i vinduet. Den er enda ottere enn tidligere p dagen. Fargene er klarere, og glitteret glitrer liksom enda mer. Hun peker.

Den skal jeg ha, ja. Hun smiler lykkelig. Damen med det hye hret lener seg ut over vindusutstillingen og lfter forsiktig opp kulen. Vil du at jeg pakker den inn for deg? sier hun mens hun gr bort og setter den p disken. Julie nikker. Ja, det er julegave til mammaen min, sier hun glad. Jeg gleder meg veldig til gi den til henne. Den hyhrete ser granskende p henne, og mens hun drar frem innpakningspapir og bnd, sier hun hyt: Da har du forsttt noe viktig, m jeg si. Julie tar frem pengene for betale.

31

32

Hun danser bortover veien. Snen m ha gjort veien om til en trampoline, for den er s lett bevege seg p n. Snen daler ned rundt henne. Akkurat slik glitteret daler rundt gurene inni snkulen. N ligger den godt innpakket nede i en pose, og Julie holder s hardt hun kan i den som om den var en kostbar diamant. N kan julen bare komme. Hun gleder seg snn til gi bort gaven at hun nesten, ja, hun kan kjenne at hjertet nesten

eksploderer. Tenk s glad mamma kommer til bli! Men ikke s glad som jeg er, tenker hun, mens hun vender ansiktet mot himmelen og kjenner snfnuggene treffer huden, myke og kalde. Hun skjeler igjen og ser et stort bomullslignende snfnugg smelte over fregnene p nesa. Hun smiler som Marte. God jul, roper hun oppover mot himmelen, og gratulerer med dagen!

33

ISBN 978-82-531-4638-6

En nydelig fortelling om hvordan en jente oppdager hvorfor vi feirer jul. Gjennom en snkule og en gammel mann fr lille Julie hjelp til forst mer av tidenes strste julepresang. En fortelling med sn, julepynt og masse stemning. For barn i alderen 6-10 r.