Ferdaminne Fr sommaren 1985

Vi har ftt rom i 2. etasje. Da er det vel ingen vits i ta heisen? Sei ikkje det. Vi tar alltid heisen, opp og ned. Innestengde i den vesle boksen blir vi med eitt s inderleg to-eine at vi alltid m kysse kvarandre s snart heisen set seg i gang. Korleis det er inni deg den blunken det varer veit eg ikkje. Men inni meg boblar kvar gong ei lita spenning: Rekk vi det? Rekk vi det fr heisen stansar og vi m ut? Og jammen rekk vi det gong etter gong etter gong. Vi tar alltid heisen.
(Haldis Moren Vesaas: Livshus, H. Aschehoug & Co 1995)

Forord Forord

FORORD
NBBL ga i 2000 ut en rapport om heisdekningen i boligsamvirkets lavblokkbebyggelse, NBBL Rapport 2000:2. NBBLs kartlegging viste at nrmere 90 prosent av lavblokkboligene mangler heis. Borettslagsstyrene som var med i underskelsen, etterlyste informasjon om mulighetene for etterinstallering av heis i lavblokker med 3 - 5 etasjer. Med sttte fra Husbanken har NBBL utarbeidet dette informasjonsheftet rettet mot styrene i borettslag, forvaltningsfaglig og teknisk personell i boligbyggelag, samt kommunenes politiske og administrative ledelse. Heftet presenterer 12 borettslag som med gode resultater har etterinstallert heis. Dette er referanseprosjekter som illustrerer en bredde i ulike heislsninger og erfaringer. Vi har valgt referanseprosjekter fra flere deler av landet. Dette gjr det mulig for borettslag, boligbyggelag og kommuner dra p befaring og ta heisanleggene nrmere i yesyn, og utveksle erfaringer med borettslagene og boligbyggelagene som har gjennomfrt prosjektene. Heftet gir ogs fakta og rd om planleggingen av prosjekter av denne art. Informasjonsheftet er utarbeidet av prosjektleder Roar Vigdal og journalist Hanne Isdal, NBBL med faglig assistanse fra sivilarkitektene Brd Isdahl, USBL og Erlend Lvstakken. En referansegruppe bestende av Randi Red Andersen, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret, Odd-Arne Pram, Otis AS, Jon Christophersen, Byggforsk, Sigurd Gjnnes, Brubakken borettslag, Olav Andreassen, Hamar og Omegn Boligbyggelag og Anne Berit Gransjen, Norges Blindeforbund, har bisttt med rd og dd i prosessen.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Postboks 452 Sentrum, 0104 OSLO Telefon: 22 40 38 50 Telefaks: 22 40 39 20 E-post: nbbl@nbbl.no Internett: http://boligsamvirket.no November 2002, Opplag: 2000 Utgivelsen er stttet av Husbanken. Redaksjon: Roar Vigdal, Brd Isdahl, Hanne Isdal. Tegninger: Erlend Lvstakken Foto: Marianne Otterdahl-Jensen, Ann-Kristin Hanssen, Ebba T. Jenssen, Margunn vers, Hanne Isdal, Verdal BBL, Sandnes BBL, Gjengangeren, Otis AS. Grafisk utforming: Hanne Isdal Trykk: AKTIV TRYKK AS

ISBN: 82-90615-29-9

INNHOLD

Kapittel 1 Hvorfor heis 1.1 Fornyelse - en kontinuerlig prosess 1.2 Hvem trenger heis? 1.3 90 % uten heis 1.4 Folk i borettslag med heis Kapittel 2 Mulighet for heis i blokken vr? 2.1 Trappetyper 2.2 Heis i opprinnelig trapperom (smalheis) 2.3 Heis utenfor opprinnelig trapperom 2.4 Styreledere som grep muligheten Kapittel 3 Kroner og re... 3.1 Kostnader - mer enn heisen 3.2 Ln 3.3 Tilskudd 3.4 Driftskostnader 3.5 konomiske utveier Kapittel 4 Hvordan gr vi fram? 4.1 Kontakt boligbyggelaget 4.2 Heisprosjektets innledende fase 4.3 Skissefase 4.4 Forprosjektfase 4.5 Anbudsfase 4.6 Erfaringer fra Hamar, Horten og Verdal Kapittel 5 Kort om kvalitetssikring 5.1 Sjekkliste for styret 5.2 Sjekkliste for konsulenter 5.3 Ordliste 5.4 Kilder 5.5 Atkomst for syns- og bevegelseshemmede Kapittel 6 Vi har ftt det til! 6.1 Tolv eksempler p heis i lavblokker 6.2 Heis uten tilskudd 6.3 Fremtiden?

Innhold

Innhold

5 5 5 8

10 11 14 16 18 19 19 20 21 22

24 26 28 28 29 30

33 34 35 36 37

40 59 60

4
Milepler

Milepler

MILEPLER
Alle heiser er basert p prinsippet om vekt og motvekt. Prinsippet ble kjent langt tilbake i sivilisasjonens historie. For eksempel kan lfteutstyr med motvekt vre forklaringen p hvordan egypterne fikk bygget pyramidene. Moderne heishistorie begynner frst rundt 150 r siden.

1854

1857

1878

1883

1887

1896

Amerikaneren Elisha Graves Otis oppfinner fangapparatet. Apparatet forhindrer at heisen faller ned. Frste heis for offentlig bruk installeres av Otis: Lftehyde 5 etasjer. Farten var 0,2 meter per sekund. Heisen ble drevet av dampmaskin. Otis bygger verdens frste hydrauliske heis i New York. Hydrauliske heiser gjorde det mulig bygge hus hyere enn 5-6 etasjer. Den frste generasjonen hydrauliske heiser gikk p vannkraft la vannmlle. Paternosterheis frste gang brukt til personfrakt. Paternosterheisen har mange kupeer, som henger p et bevegelig kjede. Du hopper p og av i fart, omtrent som p Londons dobbeltdekkerbusser. William Baxter monterer verdens frste elektriske heis i Baltimore. Norges frste registrerte heisanlegg i Kristiania. De frste heisene i Norge var hydrauliske. Heisfreren fikk heisen til starte og stoppe i riktig etasje ved hjelp av et stltau, som var montert til vannkraner oppetter. Vannet kom fra det vanlige ledningsnettet og ble sluppet ut i nrmeste avlpskum.

1897

1900-

1905 1920-

19801987

19901995

1998

Wisbech leverer den frste elektriske heisen med norskprodusert utstyr. Elektriske heiser utkonkurrerer de hydrauliske. Wireheis blir dominerende. Wisbech leverer den frste automatiske trykknappheisen. De automatiske heisene fr finesser, blant annet Duplex (= samkjring av to heiser) og likestrmsanlegg som gjorde at heisen gikk fortere og jevnere. Svenskene lanserer begrepet "smalheis". Landsomfattende heiskontrollordning. Heisforskriftene inkludert i byggeforskriften. Norske utredninger om smalheis fra Byggforsk og NiBR. Tilskuddsordninger er p plass og smalheis tar av i Norge. Heisene lftes av kjede eller skrue. Maskinromslse wireheiser overtar markedet. Maskin, motor og elektrisk utstyr bygges inn i heissjakten. Den nye motortypen med vekselstrmkrets gir heiser med lavere strmforbruk enn hydrauliske. Kilder: Lreplan for heismontrfaget Heismontr og lrebokforfatter Vidar Nordb (m) Heismontren, div. art. www.heis.no

Hvorfor heis

1. HVORFOR HEIS?
Ingen ting varer evig: Rundt om i landets mange borettslag og sameier investeres det rlig millioner p fornyelse og opppussing, bde i den enkelte leilighet og i bygninger og anlegg. For hvert nytt r som legges til bygningens alder, flger behov for vedlikehold og opprustning. 1.1 FORNYELSE EN KONTINUERLIG PROSESS Det er ikke bare slitasje og elde som ker behovet for fornying. Vre krav til hva som er en god bolig endres med tiden. Har du tenkt p at svrt mange av de hus som vi bor i i dag opprinnelig var bygget uten bad? S sent som i 1965 manglet fortsatt halvparten av alle norske boliger et baderom. Baderommet ble omtalt som det glemte rom. (Grytli og Sta 1998). Nr disse husene i dag har bad er det fordi eierne har sett behovet for sette inn et bad. I dag er ikke bad et luksusgode men en selvflgelig kvalitet ved en god bolig. Nr vi velger fornye vtrom, skifter vinduer, etterisolerer, utvider balkonger, gjr vi dette dels fordi elde og slitasje krever det, dels fordi vi nsker en bedre og hyere bostandard. Vi nsker ogs ta vare p de verdier vi eier og at investeringene skal gi oss avkastning i form av kt verdi p boligene. 1.2 HVEM TRENGER HEIS? Er det ndvendig med heis her hos oss? Jeg kan jo g i trapp og har klart meg bra fram til n. Vi har dessuten ingen som sitter i rullestol. Nei, heis trenger vi ikke! Denne eksempelsamlingen viser til gode eksempler fra borettslag som har etterinstallert heis i sine lavblokker. Borettslag som har funnet ut at: Heis, det trenger vi.
Venstre: Elisha Graves Otis demonstrerer at fangapparatet virker. Fra Otis AS arkiver

Hvorfor heis

Heisen har gitt kt tilgjengelighet for beboere og beskende, for folk flest. Foreldrene med barnevogn, den travle yrkesaktive med handleposer, naboen med Multipel Sklerose, barnet med trehjulsykkelen, pensjonisten med rullator. Alle har de opplevd hverdagen ble litt lettere etter at de fikk heis. Heisen er et "gode" som alle nyter godt av. En god bolig er ogs en tilgjengelig bolig. 1.3 90 % UTEN HEIS Hele 90 prosent av lavblokkene i boligsamvirket er uten heis, viser en underskelse gjort av NBBL i 2000. Installering av heis kan bidra til gjre denne boligmassen til tilgjengelige og gode boliger for unge og gamle.

Hva er en god bolig?

Bolig = investering. Ta vare p den!

kt tilgjengelighet

Lettere hverdag

90 % har ikke heis

Du trenger ikke vre gammel og skral for ha nytte av heis.

Kapittel 1.3

SLIK?

Kapittel 1.3

Upaktet ressurs

Boligsamvirket har en boligressurs som i liten grad er paktet. Lavblokker, bolighus i fra tre til fem etasjer. Du finner dem over hele landet. Dette den vanligste boligtypen i boligsamvirket, leiligheter p ett plan, men uten heis. Dette er ofte boliger som folk kan bo i livet ut, med mindre tilpasninger. Byggelovgivningen her til lands stiller frst krav om heis der det bygges blokker med 5 eller flere etasjer. Trapp er regelen heis er unntaket Norske Boligbyggelags Landsforbund har gjennomfrt en kartlegging av heisdekning i boligsamvirkets lavblokker og tilgjengelighet til og fra heis i hyblokker. Kartleggingsunderskelsen presenteres i rapporten: Fysisk tilgjengelighet i boligsamvirkets blokkbebyggelse (NBBL Rapport 2000:2). Utvalget i underskelsen omfatter over 100 000 boliger, 88 000 i lavblokk og 13 000 i hyblokk. 90 prosent av lavblokkboligene mangler heis, mens kun 10 prosent

Krav om heis fra 5. etasje

har heis med trinnfri atkomst. Vel 74 prosent av hyblokkboligene har heis med trinnfri atkomst, mens en fjerdedel har ufullstendige heislsninger, heis uten trinnfri atkomst og heis til halvplan. Kartleggingsunderskelsen har ikke vurdert hvor det er teknisk mulig f til en heislsning. Underskelsen har kun sett p tilgjengelighet i trapperom/fellesareal, og ikke p leiligheter eller utomhusomrder. F nye heiser siste 10 r Det er kun installert 79 heiser i eksisterende lavblokkbebyggelse de siste 10 r, melder boligbyggelagene som er med i vr underskelse. Heisene har gitt bedre tilgjengelighet for 1772 boliger. Det er de sm og mellomstore boligbyggelagene som frst og fremst har satset p heisinstallering. Boligbyggelagene selv eller borettslagets styre tar som oftest initiativet til heisinstalleringen. Lavblokkbebyggelsen representerer en rekke trappe- og atkomstlsninger. Mens n heis i Hammerfest ga 124 boliger

NBBL-rapport 2000:2 OBOS, NBBLs strste medlemslag med ca 49 000 forvaltede lav- og hyblokkboliger, var ikke med i underskelsen.

10 % har trinnfri atkomst

Under 100 nye heiser siste tir

Kapittel 1.3

Kapittel 1.3

ELLER SLIK?

bedre tilgjengelighet, mtte det to heiser til for oppn det samme for 16 boliger i Svolvr. Hva stopper oss? Borettslagene ser i frste rekke manglende kunnskap og informasjon om lneog tilskuddsordninger og om tekniske muligheter som hindringer for et vedtak om heisinstallering i generalforsamlingen. Hele 73 av 100 styreledere i borettslag kjente ikke til de offentlige tilskuddsordningene til formlet. Vi har ftt det til Om landsgjennomsnittet for heisinstallering er lavt, s finnes det lyspunkt som viser at det nytter arbeide for bedre tilgjengelighet. Denne eksempelsamlingen gir fakta fra vellykket heisinstallering i tte kommuner spredt over hele landet. Dette er referanseprosjekter som boligbyggelag og borettslag kan dra p befaring til. I flere av disse prosjektene er det installert smalheiser, en lsning hvor man tar deler av eksisterende trapperom til

heisen. Tradisjonelle heislsninger med egen heissjakt er installert der dette har vrt ndvendig. Borettslagene og boligbyggelagene har gjort et grundig forarbeid nr nye heisprosjekt legges fram for besluttende organ, borettslagets generalforsamling. Her ligger noen av kriteriene for lykkes i et slikt prosjekt, hevder boligbyggelaget. Stimulr til handling Vi nsker med denne eksempelsamlingen vise de gode eksemplene. Mange boligbyggelag, borettslag og andelseiere har vist at det er mulig etterinstallere heis. Vi trenger flere heiser og mer fokus p tilgjengelighet i vre boliger. Til dette lftet trenger boligsamvirket drahjelp fra staten og kommunene. konomiske og juridiske virkemidler m stimulere til handling - til at flere blokker blir tilgjengelige med heis. Heisbransjen kan ogs bidra til ke interessen for heis. Hvordan kan vi f ned kostnadene p etterinstallering av heis?

Antall leiligheter per etasje

73 % styreledere kjente ikke tilskuddsordningene

8 steder se heis

Grundig forarbeid

Offentlige virkemidler trengs

Kostnader stopper

8
Folk & heis

Folk & heis

1.4 PRESSET SEG FREM

Hamar har satt seg fore bli den mest attraktive kommunen bo i p indre stland. Boligbyggelagets bidrag er en vellykket kampanje for tilgjengelige lavblokker. De mange nye heisene er allerede et trekkplaster - ogs for flytting innen kommunen. - Jeg ville stemt nei p generalforsamlingen om jeg hadde bodd her da, sier Trond Myrvoll i frste etasje, Langenga borettslag. Friske unge folk trenger ikke heis nr de ikke har tungt bre, mener han. - Men heisen drar opp prisa. Det er fint for de som fr mulighet til selge upraktiske eneboliger. Inger yen i fjerde har bodd i Langenga fra lenge fr borettslaget ble attraktivt for hus-trtte. Hun hadde ikke trbbel med trappa, selv om hun ikke burde bre s mye. Heisen kom som en bonus, en giv til legge om nkterne vaner. - Veldig kjekt! Fr, nr jeg hadde vrt p butikken, satte jeg noe i kjelleren og tok en tur til senere, sier damen som har "tenkt bo i Langenga s lenge hun bor". Pdrivere Langenga borettslag ligger p samme sletta som Nordenga, stenga, Vestenga, Midtenga og Srenga. Dette er borettslag som er s smittet av heisbasillen at beboerne har vedtatt heis selv uten tilskudd. Det mtte foregangseksempler til, forteller Astrid Rdseth i Srenga. - Det tok elleve r fra jeg begynte jobbe for heis til vi fikk det. Jeg prvde alt! Beskte heisleverandren, skrev brev til borettslaget og kommunen! Srenga plasserte heisen i de tidligere sppelrommene og har ftt en romslig og kjapp DeLuxe-versjon. Inngangspartiene ble rustet opp med steinsatt rampe, rekkverk og beplantninger. Det eneste som mangler p full rullestolatkomst er elektriske drpnere og terskellst skille mellom trapp og etasjegangene. I og med at borettslaget finansierte alt selv, hadde de full valgfrihet til det. - N angrer jeg p at jeg flyttet ned til annen etasje, sier Rdseth. - Jeg hadde utrolig utsikt over Mjsa med Helgya og alt. Dessuten kostet det mye penger flytte og pusse opp nytt. Bodde p hotell Litt lenger st p Hamar ligger nok en samling borettslag, blant annet heispioneren Knaggen. Utenfor finner vi styreleder Hilde Hauge Olsen, Sverre Myrvold og Ingebjrg Skreden. Alle bor i tredje. - Ja det er forskjell kan du skjnne! Jeg stemte for!, sier Myrvold, som ogs bermmer styrets hndtering av heisprosjektet. - Ikke minst mten dem ordnet s vi fikk bo - en fantastisk ordning, selv om det var litt rart bo p hotell i sin egen hjemby, supplerer Skreden. - Det er bde unge og gamle som kjper her i borettslaget n, forteller styreleder Hauge Olsen. - Prisen steg minst 100 000. Leilighetene ble attraktive Prisen skremte ikke Jon Arne Tandberg og Inger Marie Skjenald. De flyttet til fjerde etasje i Knaggen i mars 2002, med snnen Christopher. - Vi hadde ikke titta i fjerde uten heis, fastslr Tandberg. - Uten barn hadde det vrt greit, mener Skjenald. Skjenald og Tandberg er glad heisen ikke sto da de flyttet inn. Fordi trapperommet er absolutt minimumsstrrelse for indre heis, er vre del av hvert trappelp snevret inn til 70 centimeter. Du fr ikke en familiesofa gjennom der. Snn sett var det greiere der de bodde fr, Tommelstadhagan, der smalheisen fikk plass i et strre trappeye. - Men der bodde vi i frste og tok heisen bare for at Christopher synes det var gy, forteller Tandberg.

Trond Myrvoll

Inger yen

Astrid Rdseth

Folk & heis

Familien Tandberg/ Skjenald.

Folk & heis

- Her har vi alltids med oss noe - men vi bruker ikke heis uansett. Skal vi ut og g p tur eller bare ned i postkassen, tar vi trappa, sier Skjenald. - Det hender vi gr den opp ogs, med Christopher. Baktanken er f siste biten av energi ut av ham for dagen, ler Tandberg. Heftig i heisen Apropos energi: gutta vi treffer i Brubakken borettslag bruker heisen bare p gy. Heis betyr ikke noe hverken fra eller til for Robin Aasbrand, Emil Gudjonsson og Lasse Larsen. - Bare han der! Han driver og leker i den, trykker p pipeknappen og stopper den, erter Robin. Vi skal ikke avslre synderen her - men han har ikke blitt tatt enn alts... Ikke har han blla med heisen i dag heller - en hel gjeng beboere har kommet trygt ned p uteplassen. Sittegruppene p inngangssiden ble rustet opp samtidig med senking av fortauskanten og andre tiltak for fri vei fra bilplass til bolig. Rolf N. Johnsen spiller "Djevelens advokat". - Nja det gikk ikke helt glatt. Det var en del diskusjon. Vi i frste hadde ikke mye tjene p heis og resultatet er en smal trapp opp, hvor du ikke kan bre poser i begge hender. - Du tok heisen ned i vaskekjelleren du og da du var nyoperert, repliserer Anne Brit Grans. - Hvis du blir invalid, spiller det ingen rolle om du bor i frste eller fjerde! Kjennemerke Grans og Berit Nilsen satt i styret mens heissaken pgikk. Heisen presset seg frem, bde av beboernes behov og kapp-

lpet til Husbanken for f tilskudd mens heismidlene varte. Det var bare styrelederen som bala med det, forteller de. Resten av styret tok mest styten for fargevalget p fasadesiden av heissjakta. - Bor du der med de gule heisa, spr folk meg, humrer Odd Sberg. - Alle klaga - men det var ikke s lett vurdere, utfra en liten fargeprve, forsvarer Nilsen. Tross en omgangsform med hy temperatur, er vennene fornyd med heisen. Srlig med vinduene i drene, som gjr at man ikke fler seg s innestengt. De to siste leilighetene som ble solgt, gikk for 1.1 millioner kroner. Det er 250 prosent prisstigning siden Grans kjpte leilighet. - Jeg var deppa ved tanken p mtte flytte herfra, for jo eldre du blir, jo strre er behovet. Det skulle ikke vrt lov bygge uten! konkluderer hun.

Gjengen i Brubakken

Sverre Myrvold

Ingeborg Skreden

Robin, Emil & Lasse

10
Kapittel 2

Kapittel 2

2. MULIGHET FOR HEIS

Det vil vre teknisk mulig etterinstallere heis i mange boligblokker bygd de siste 70 rene. Heis kan installeres i eller utenfor trapperommet. Vi skal her se p hvilken heislsning som kan vre mulig i ditt borettslag. Nr man skal vurdere mulighetene for etterinstallere heis i en boligblokk vil bygningens planlsning vre avgjrende for om heisen kan monteres i eller utenfor trapperommet og for hvilken heislsning borettslaget kan velge. I mange borettslag gir bygningens arkitektur flere muligheter. Da kommer det an p andelseiernes behov - og investeringsvilje. Smalheis er billigst men innebrer kompromisser. Utvendig heis vil tilfredsstille alle men koster per 2002 omlag en halv million kroner mer. 2.1PLANPRINSIPPER OG TRAPPETYPER Trappen i lavblokken er hovedferdselsren som gir atkomst til/fra leiligheter. Hovedtrappen skal fungere som rmniningsvei. Det stilles krav til hovedtrappens utforming, strrelse og sikkerhet. Atkomst og hovedtrapp og plasseringen av disse vil vre sentrale elementer i blokkens planlsning. Hvordan er trapperommet plassert i forhold til gatedr, inngangsparti og yttervegg? Hvilken trappetype (se figurene nedenfor) har blokken? Finnes det boder eller andre birom i tilknytning til trapperommet som kan benyttes til heissjakt?

Figur 1: Tegningen viser en 180 graders trapp med to rette lp og repos. Pilen peker opp trappen. Avstanden mellom de to trappelpene vil variere. Kilde: Byggforskserien, blad 532.212 Innvendige trapper av betong, tolpstrapp med repos, NBI 2001.

Figur 2: Tegningen viser en trapp med ett rett lp i hele etasjehyden. Trappen kan ogs ha et repos. Pilen peker opp trappen. Kilde: Byggforskserien, blad 532.212 Innvendige trapper av betong, trapp med ett rett lp, NBI 2001.

Figur 3: Tegningen viser en 180 graders trapp med tre rette lp og repos. Pilen peker opp trappen. Trappeyet, det vil si pningen mellom trappelp og repos, vil her kunne ligge til rette for montere heis. Kilde: Byggforskserien, blad 532.212 Innvendige trapper av betong, trelpstrapp, NBI 2001.

Smalheis

11

I BLOKKEN VR?

Smalheis

Kan det bygges p en heissjakt p yttervegg og med atkomst til etasjer eller trapperepos? Br det bygges p et nytt trapperom og ta deler av det gamle trapperommet til heis? Det finnes mange tekniske lsninger for etterinstallere heis i lavblokker, alt avhengig av bygningens planlsning. 2.2 HEIS I OPPRINNELIG TRAPPEROM (SMALHEIS) I blokker der heisen kan monteres i opprinnelig trapperom benyttes ofte en smalheis. Smalheisen er en personheis som kan tilpasses bygningen. Smalheisen ble utviklet i Sverige p 1980-tallet, nettopp som svar p behovet for en rimelig lsning uten inngrep utover det som gjres i trapperommet.

I de fleste tilfeller m det ogs gjres bygningsmessige endringer i trapperommet der heisen skal st. Behovet for bygningsmessige endringer avhenger i frste rekke av trappetype, trapperommet strrelse (lengde og bredde) og fri trappebredde. I en vanlig trappeoppgang med rette trappelp og repos, skaffes det plass til heisen mellom trappelpene, i trappeyet (se ordliste). Er trappeyet trangt, skjres det av trappelpene slik at de blir smalere - dog minst 70 cm brede. De fleste trappelp er i utgangspunktet mellom 90 og 120 cm brede. Ved beskjring av trapper, m tiltaket godkjennes av brannvesenet. Det kreves avbtende tiltak for bedre brannsikkerheten der brannvesenet anser trappen som for smal til rmningsvei.

Lsning A1 finner du i Snippen borettslag i Halden (se eksempelsamling, kapittel 6.1)

12
Heis i tolpstrapp

Smalheis
Lsning A2 finner du i de seks oppgangene som har smalheis i Langenga borettslag p Hamar (se eksempelsamling)

Hvor mye bredere heissjakten er enn heisens innvendige ml, varierer heisleverandrene i mellom. Mlene i teksten som flger er basert p 10 cm sjaktvegger. Ml for rullestol gjelder vanlig rullestol, ikke elektrisk. De oppgitte mlene er forholdsvis grove ml, myntet p den frste strategiske vurderingen av installasjonsmulighetene. Minimumsmlene referer dessuten til en smalheis, som krever mindre plass enn den tradisjonelle wireheisen, s vel for sjakten som for inngrep i kjeller og p loft. A1 Heisen plasseres i trappeyet i tolps trapp Eksemplet p tegningen har inngangsplan mellom etasjene. Men inngang kan ogs ligge i underetasje eller frste etasje. I dette tilfellet m heiskupen ha dr i begge ender.

Borettslagene Brubakken p Hamar og bde Herjangsveien og Lindsethjrnet i Narvik valgte heis etter lsning A3.

I en heis med en slik plassering vil det vre dybde nok til en rullestol, mens det ofte vil knipe p bredden: Er pningen mellom trappelpene smalere enn 120 cm, m trappelpenes bredde minskes ved at trinnene beskjres. Gjeldende forskrifter krever her at hele trapperommet har en minimumsbredde p 300 cm (to trappelp 90 pluss heis med utvendig ml 120). Et smalere trapperom vil kreve dispensasjon fra bl.a. brannrmmingsbestemmelsene.

Kapittel 2.3

13

Flere smalheiser

A2 Heisen plasseres i trappeyet i trelps trapp Eksemplet p tegningen har en tverrstilt heis med dybde stor nok til at rullestolen fr snudd inne i kupen. Heislsningen vil variere med trappens proporsjoner og ml. I en trelps trapp kan det knipe bde for heisens bredde og dybde, slik at trappetrinn eventuelt m beskjres. Hvis rullestolen m snu inne i heisen, krever sjakten minimumsml p ca 180 x 180 cm. Uten behov for snuplass kan bredden reduseres til et minimum p 120 cm. A3 Heisen erstatter ett av lpene i tolps trapp, ny trapp i tillegg Eksemplet p tegningen viser trolig den vanligste situasjonen i blokker fra etterkrigstiden: Et trapperom med bredde under 280 cm med planet/ reposet mellom etasjene ut mot ytterveggen. Nr

hovedinngangen ligger p planet mellom etasjene (som p tegningen), m heiskupen utstyres med dr i begge ender. Det ene trappelpet fjernes og omdannes til heissjakt. Den nye trappen som installeres i et tilbygg og koples til planet mellom etasjene, kan utformes p ulike mter. NB! Byggeforskriften tilsier at hovedtrapp skal ha rette lp. Det betyr at for trappelp i kurve m det dokumenteres like god rmningssikkerhet som med rette lp. En spiraltrapp vil i utgangspunktet kreve minst plass - men iflge Husbanken br den aller mest arealbesparende typen spiraltrapp unngs. A4 Heisen plasseres i trapperommet. Trapp med ett rett lp Trappen har ett rett lp i hele etasjehyden, med hvilerepos. For gi rom for heissjakten m betongdekket og eventuelt deler av trappelpet beskjres.

Pionrborettslaget Knaggen p Hamar er et eksempel av typen A4. Samme lsning finner du i Sentro borettslag i Horten.

14
Utenfor trapperom

Kapittel 2.3

Sppelrommet ble byttet i heis med lsning B2 i Langenga borettslag p Hamar

2.3 HEIS UTENFOR OPPRINNELIG TRAPPEROM B1 Heisen plasseres utenfor yttervegg Trappen p tegningen har ett lp, men her er bde to- og trelps trapp mulig. Trappen kan dessuten ligge ulikt orientert mot yttervegg. Heissjakten bygges som et eget tilbygg. B2 Heisen plasseres utenfor yttervegg, inngangsparti utvides Eksemplet p tegningen har en tolps trapp og et sppelrom p inngangsplanet. Sppelrommet m flyttes. Heisen krever en dr i hver ende fordi inngangsplanet ligger mellom etasjene. Men her finnes ulike varianter av trappeformer og inngangssituasjoner. Fellestrekk for denne grunntypen er en heis installert utenfor yttervegg i eget tilbygg som utvides p inngangsplanet for gi tilstrekkelig plass foran heisen. B3 Heisen innpasses i birom I eksemplet p tegningen er heisen innpasset i to boder. Her finnes mange muligheter. Forutsetningen er at birommene lar seg fjerne, redusere eller erstatte uten at viktige bokvaliteter gr tapt.

Lsning B1 er brukt i borettslagene Idyllen, Oslo Lkenvegen, Molde samt Verdalsblokkene Frydenlund, Mikvold stre og Mikvold Vestre

Kapittel 2.3

15

Heis i birom

De aktuelle birommene m ligge ut mot felleskorridor eller trapperom og ligge over hverandre. Nr heissjakten skjres ut i etasjeskillene, kan det bli ndvendig med forsterkning av gulvkonstruksjonen. Ekstra lydisolasjon av sjaktveggene kan bli pkrevd for en heis som er installert tett innp beboelses- eller bruksrom. Atkomstforholdene er ikke alltid like enkle som p illustrasjonene ovenfor. Hvis det

er umulig bevege seg til og fra heisen med rullestol, mister selv den beste heislsning sin berettigelse. I slike tilfeller m man vurdere inngangspartiets ombyggingsmuligheter sammen med heisinstallasjonen: Kan eventuelle trinn erstattes av en rampe? Kan korridoren utvides dersom den er for trang for en rullestol? Og s videre...

Mindre boder men bedre tilgjengelighet med lsning B3 i Nordrn borettslag i Narvik

16
Styreleder

Styreleder

2.4 ENTUSIASTEN
Uansett hvor engasjert styret er, trengs det en person som flger hele lpet. En som gr i bresjen overfor andelseierne, holder dialogen med boligbyggelaget og flger entreprisen gjennom byggemtene. I de fleste tilfelle faller jobben p styreleder. I 1996 hadde borettslaget Sentro i Horten nettopp rehabilitert blokkene utvendig for 3,5 millioner kroner. S sto styreleder Kjell Brun opp p generalforsamlingen og foreslo heis. En modig mann! Det skulle ta nesten fem r fr heisene sto klare til bruk, desember 2000. Valeurgaten fulgte opp vren etter, med styreleder Ragnar Sand Pedersen som pdriver. I Brubakken borettslag p Hamar ville noen beboere ha heis, andre higet mer etter porttelefon eller nye inngangsdrer til leilighetene. Fordi styreleder Sigurd Gjnnes tok seg tid til spille diplomat halvannet rs tid, gikk alle nskene i oppfyllelse. - Grunnen til at vi lykkes var en grundig presentasjon p forhnd og at vi samlet alle behovene i en pakkelsning, mener Gjnnes. Skjr i sjen Ventetiden i Horten skyldes at smalere trapp brt med brannforskriftene. Bde Sand Pedersen og Brun er oppgitt over at kommunen ikke kunne adoptere dispensasjonen Hamar kommune allerede hadde gitt. - Resultatet var at vi tapte mye penger. Vi var igang p den tiden Husbanken ga opptil 80 prosent tilskudd. Det vi til slutt fikk, gikk til momsen, forteller Sand Pedersen. Smalheis og trapp innsnevret til 70 centimeter mtte p hring bde hos Horten brannvesen og Rde Kors. Det viste seg at kommunens nyeste bretyper, der hodeenden kan vippes opp, gr greit inn i heisen p 1,7 x 1 meter. Snn sett er en rektangulr heis bedre enn en kvadratisk med samme flateml. - Oppgangene er atskillig mer brannsikre enn fr, da vi ikke hadde alarmer eller noen ting. N har vi rykluke i taket, ndlys i trappen, ndtelefon i heisen og brannklokker i hver leilighet som ringer ved branntillp i trappen. Hvis det brenner skal man vente p balkongen, oppsummerer Brun. Informasjon Generalforsamlingen er et selvflgelig punkt man m gjennom men er ikke stedet lansere ideer til avstemming samme dag, understreker Sand Pedersen. Et godt forarbeid med argumenter og opplysninger er alfa og omega. Hortenlagene fikk sitt fraspark p frstesiden i lokalpressen. - Jeg og Kjell Brun startet snakke om heis. Det ble det en del avisskriverier av. S kom styrebehandlingen, forteller han. Sentro benyttet kun skriftlig informasjon og har ftt ros for klare og fyllestgjrende meldinger. Valeurgaten satset p skriv i postkassene, samt munn til munn-metoden. Informasjon gikk ut i forkant av hvert nytt trinn. Brubakken satset p Gjnnes overtalelsesevner. Han var rundt hos hver eneste andelseier, forklarte og forsvarte. - P generalforsamlingen presenterte vi hele prosjektet i farger og fikk 80 prosent ja, sier Gjnnes. - Den jobben styret gjr p forhnd kan f veldig mange tvilende til si ja. Skepsis Brun hadde misjonert for heis utenfor styreposisjon noen r, da han ble gjenvalgt

Styreleder i Sentro Kjell Brun

Kapittel 2.4

17

Styreledere vren 2000. Samtidig hadde Teknisk etat endelig innvilget dispensasjonen fra brannforskriftene. Fortsatt var det krefter blant beboerne som ville utsette heisen. - Da sa jeg stopp! Vi hadde folk i frste etasje i rullestol som ikke kom ut. De mtte inn fra garasjen og bokstavelig talt sette seg p rumpa og dra rullestolen etter seg! I Valeurgaten var en 95 r gammel dame en av de strste skeptikerne. Hun likte bruke trappen til daglig mosjon. - Men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bret handleposene hennes, smiler Sand Pedersen. - Vi sa: G gjerne trappen du men sett varene i heisen. Det var et argument hun falt for. Entreprisen Nr det nrmer seg byggefasen, er det viktig at borettslaget har stabile representanter, ppeker Gjnnes. Underveis kan det passere generalforsamling og kanskje halve styret blir byttet ut. Brubakken valgte honorert byggeledelse og Gjnnes engasjerte seg p fulltid. Dermed hadde boligbyggelaget og entreprenren n person forholde seg til. - Teknisk var jeg blank men det viste seg at jeg trengte ikke kunne mye p forhnd. I og med byggemtene annenhver uke fikk jeg ndvendig innsikt etterhvert, husker Gjnnes. I kjelleren p Sentro var det asbestplater. Asbestfjerning er underlagt sikkerhetsregler men de strengeste kravene gjelder bare for yrkesoppdrag. Privatpersoner har mindre sjanse til bli utsatt for mengder over toleransegrensen. Dette benyttet styret i Sentro seg av - og sparte endel tid og penger ved fjerne asbestplatene p dugnad. - Av andre kjellerarbeider fikk vi kledd inn garasjer, kuttet ut to branndrer og str igjen med en dr som rullestolbrukerne kan pne elektrisk, forteller Brun.

Styreleder i Brubakken Sigurd Gjnnes

I Valeurgata gikk alt som smurt, forteller Sand Pedersen. Han hadde det gode samarbeidet med Horten Boligbyggelag i bakhnd og fulgte selv opp p stedet. Entreprenren la frem lpende fremdriftsplaner p byggemtene. - Det var lite divergens i forhold til vre synspunkter. Entreprenren viste seg frsteklasses og helt undvendig holde i rene! Bonus Under Brubakken ligger garasjekjelleren. Taket var en asfaltert plass mellom blokkene. Heldig, mener Gjnnes, fordi "brakkebyen" helt opplagt kunne plasseres der. Entreprenren trenger areal til spise- og kontorbrakker, avfalls- og materiallager, parkering... Styret br velge riggplass der det sjenerer minst og ikke avfinne seg med at utomhusomrdet fr varige skader. - Det er viktig f med i entreprisen en klausul om at alt settes i orden igjen. Vi var veldig fornyd med en hovedentreprise, der reklamasjoner, etterarbeid og service var avtalt p forhnd. Et av etterarbeidene var gjre 1000 kvadratmeter asfalt-tak til grntareal. Der samles beboerne nr kirsebrene modnes, smbarna kan tumle p gresset og det er fortsatt nok hardt dekke igjen til at guttegjengen kan st skateboard. - Det har blitt en veldig fin park som brukes mye, sier Gjnnes fornyd.

Styreleder i Valeurgata Ragnar Sand Pedersen Foto: Gjengangeren, Horten

Verdier

18
konomi

3. KRONER OG RE...
Hva koster det etterinstallere heis? Hvordan skal vi f finansiert dette? Dette vil vre sentrale sprsml for borettslag som vil kartlegge mulighetene for heis i sine blokker. Det er ikke bare et sprsml om kostnader! Hva tjener vi p skaffe oss heis? er et like relevant sprsml. konomien str sentralt nr et borettslag vurderer installere heis. Dels handler det om borettslagets finansielle situasjon, dels om hvilke kostnader man kan vente men ogs om hvilken fortjeneste det ligger i f heisen i hus. Om heisprosjektet er gjennomfrbart vil blant annet avhenge av flgende: Hvor mye vil husleien ke med pr. mned og hva er andelseierne villig til betale? Er borettslagets ln nedbetalt eller i ferd med bli nedbetalt? Den finansielle situasjonen vil henge sammen med borettslaget alder og eventuelle annet rehabiliteringsarbeid som er gjennomfrt med hjelp av nye lneopptak. Hvor mange leiligheter har trappeoppgangen: Antall leiligheter pr oppgang/heis blir for mange borettslag avgjrende for om man har muligheter til gjennomfre heisprosjektet. Hvor mange leiligheter skal kostnadene fordeles p? Hvilke trappe-/atkomstlsninger har blokken? Dette har betydning for hvilken heislsning man kan velge og hvilke inngrep som m gjres i blokken. Det skal lnne seg Borettslag som har fornyelsestiltak p trappene vil mtte vurdere nytten, ndvendigheten og lnnsomheten i planlagte investeringer i bygninger og anlegg. Ofte er det flere fornyelsestiltak som konkurrerer om oppmerksomheten samtidig. Borettslagets styre og generalforsamling m prioritere hvilke tiltak man skal satse p. Installering av heis konkurrerer med en rekke velbegrunnede og viktige fornyelsestiltak i borettslag. Tiltak for bedring av tilgjengeligheten i borettslaget savner kanskje noen av de gode bygningstekniske begrunnelsene som ligger i vtroms-, fasade- eller balkongfornyelse? Erfaringer fra flere boligbyggelag viser at ogs de tre sistnevnte fornyelsestiltakene kan det til tider vre vanskelige f gjennomslag for i generalforsamlingene. Hamar og Omegn Boligbyggelag ppeker at jo strre erfaringsgrunnlag og jo flere konkrete eksempler boligbyggelaget kan vise til innen samme fornyelsesomrde, jo lettere er det f gjennomslag i generalforsamlinger. gjre tilgjengelighetsutbedringer til et naturlig fornyelsesomrde vil ta tid. Mange boligbyggelag og
Smalt trappeye = smal heis eller heis utenfor opprinnelig trapperom.

Husleiekning?

Fellesgjeld?

Boliger/ oppgang

Planlsning

Prioritere fornyelsestiltak

Vis til konkrete eksempler

Verdikning

Kaittepl 3.1

19

Kapittel 3.2

borettslag trenger mer informasjon, kunnskap, og konomiske virkemidler. Flere borettslag som har etterinstallert heis rapporterer om en betydelig verdikning av boligene etter heisinstalleringen. 3.1 KOSTNADER MER ENN HEISEN Nr borettslaget har vedtatt vurdere mulighetene for etterinstallere heis, m rdgivende ingenir/arkitekt sette i gang med forunderskelser. Forunderskelsene gir svar p hvilke bygningstekniske og estetiske lsninger en heis vil medfre. Nr resultatet av dem er behandlet og klarsignal er gitt, skal det utarbeides en sknad om byggetillatelse og sknadsprosessen overfor den lokale kommunen skal flges opp. Prosjektkostnadene utgjr hoveddelen av kostnadene til installering. Dette omfatter: Byggearbeider, dvs. klargjring eller bygging av heissjakt, samt heisen og monteringen av denne. 3.1.1 Hvor mange skal dele p kostnadene? Lavblokker med 3 - 5 etasjer er mest aktuelle for etterinstallering av heis. Avhengig av blokkens planlsning vil antall leiligheter per etasje kunne variere. De vanligste planlsningene har fra 2 - 4 leiligheter per etasje. Om oppgangen har 6 eller 20 leiligheter vil derfor ha avgjrende betydning for kostnaden per leilig-

Smalheis er den rimeligste typen etterinstallere. MEN; komfort, fart og romslige lsninger kan vre verdt kostnadene. Generalforsamlingen bestemmer.

het. Hvordan kostnadene fordeles per leiligheter vil kunne avhenge av hvilken fordelingsnkkel borettslaget har tradisjoner for. En sosial fordeling av kostnadene er den vanligste, det vil si at alle betaler likt. 3.2 LN Ln til etterinstallering av heis kan gis av Husbanken eller andre lneinstitusjoner som borettslaget har et kundeforhold til. Husbankens utbedringsln skal stimulere til fornyelse av boliger og bomilj for fremme bolig- og miljkvalitet. Bedre tilgjengelighet gjennom installering av heis er ett av flere gode tiltak som kan finansieres gjennom Husbankens utbedringsln.

Forunderskelse

Prosjektkostnader

Fordelingsnkkel

Borettslagets faste bankforbindelse

Husbankens utbedringsln

20
Tilskudd

Tilskudd Utbedringsln skal ogs legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale hensyn. Borettslag, sameier og andre boligselskaper hrer til mlgruppen for denne lneordningen. Boligbyggelaget vil kunne gi informasjon om aktuelle lneordninger og bist borettslaget med lnesknader. 3.3 TILSKUDD Borettslaget kan ogs ske om tilskudd til etterinstallering av heis. Det er frst og fremst Husbanken som har etablert tilskuddsordninger for bedre tilgjengelighet, men ogs noen kommuner har tilskuddsordninger til dette formlet. Borettslag som nsker f vurdert mulighetene for heis kan ske Husbankens tilskudd til tilstandsvurdering. Tilskuddet skal bidra til kartlegge tilstanden p bygninger og uteareal og at borettslaget skal kunne gjennomfre en helhetlig planlegging av arbeidet. Husbanken krever at borettslaget bestr av minst 10 leiligheter. Tilstandsvurderingen skal utfres av fagkyndige i samarbeid med representanter for beboerne. Fagkyndige kan vre teknisk fagpersonell fra boligbyggelaget. Det kan gis tilskudd til enkel og utvidet tilstandsvurdering, trinn 1 og trinn 2.

Lnesknad

> 10 leiligheter?

Trinn 2 P bakgrunn av resultatene fra trinn I kan det gis tilskudd til gjennomfring av en eller flere delanalyser. Det kan ogs gis tilskudd til konkret planlegging av boligog miljfornyelse. For oppn tilskudd til planlegging, m dette begrunnes srskilt. Behov for tiltak av funksjonell karakter, som muligheter for installasjon av heis, er eksempel p tiltak som kan oppn tilskudd. Gjennom tilstandsvurdering trinn 2 kan det gis tilskudd p inntil 80 prosent av kostnadene, begrenset oppover til 70 000 kroner pr. sknad. (Der det er mulig bruke "enkel metode", som beskrevet i kapittel 4, er resultatet av tilstandsvurdering 1 og 2 et bortimot ferdig planlagt heisprosjekt. Kilde: HOBBL) Tilskudd til boligkvalitet Husbankens tilskudd til boligkvalitet skal stimulere bolig- og miljfornyelse som er viktig ut fra samfunnsmessige hensyn. Tilskudd skal fortrinnsvis gis ved tiltak som normalt ikke ville blitt gjennomfrt i boligmarkedet. Tilskudd til boligkvalitet ved fornyelse og fortetting er i frste rekke rettet mot bymessige omrder. Tiltak som bedrer tilgjengelighet og legger til rette for hjemmebasert omsorg er ett av tiltakene denne tilskuddsordningen retter seg mot. Installasjon av heis og tilrettelegging av atkomstforhold og sanitrforhold for bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede og eldre, er eksempler p slike tiltak. Tilskudd kan gis til borettslag, sameier og andre boligselskaper. En tidlig kontakt med Husbanken vil ofte vre ndvendig for avklare om tiltaket er prioritert og faller inn under ordningen. Ogs her vil boligbyggelaget kunne bist med veiledning og sknader.

Tilstandsvurdering

Boligkvalitet

Tilgjengelighet

Kommunalt fond?

Husbanken er opptatt av boligkvalitet og tilgjengelighet - her med eksempler p god adkomst.

Trinn 1 Tilskuddene kan gis til visuell tilstandsregistrering og kontroll, og enkle underskelser av bygninger, tekniske anlegg og utearealer. Til trinn I kan det gis tilskudd p inntil 50 prosent av kostnadene, begrenset oppover til 20 000 kroner pr. sknad.

Kapittel 3.3

21

Kapittel 3.4 Tilskuddets strrelse vil bli vurdert i hver enkelt sak. For vrig kan Husbanken ogs bidra med arkitektfaglig og konomisk rd og veiledning, uansett om banken gir ln/ og eller tilskudd. Det er verdt merke seg at det ikke er garantert av borettslaget vil oppn et tilskudd i Husbanken selv om prosjektet det skes for fyller alle kriterier for en slik sknad. Husbankens tilskudds- og lneordninger er til enhver tid avhengig av de rammer og prioriteringer som gis av regjeringen. Har kommunen tilskuddsordninger? Som et ledd i arbeidet med finansiere et heisprosjekt br det ogs avklares om kommunen disponerer eller har planer om tilby lne- eller tilskuddsordninger for tiltak som bidrar til bedre tilgjengelighet i boligmassen. Kommunal sttte kan bygge p ulike forutsetninger, som at det er mulig ruste opp leilighetene (bad) til livslpsstandard eller at en viss andel beboere har helsemessig behov for heis. 3.4 Driftskostnader S langt har vi sett p finansiering som knytter seg til kjp og installering av heis. Nr heisen er klar til bruk m det settes av midler p borettslagets budsjett til drift av heisen. Sikkerhet og stabilitet vil alltid st i hysetet nr borettslaget har skaffet seg heis. Det m etableres gode rutiner for sikker drift, ettersyn og vedlikehold. Borettslaget kan inng en serviceavtale med heisleverandren hvor oppflging av drift- og sikkerhet ivaretas. Driften av heisen vil derfor ogs vre en del av borettslagets driftsbudsjett. Normalt vil driftskostnadene for et heisanlegg kunne omfatte : rlig serviceavtale strmforbruk alarmtelefon

Flere av borettslagene i dette heftet viser til at driftskostnadene - med serviceavtale, strmforbruk og alarmtelefon - belper seg fra ca 10 000 til vel 13 000 kroner (data innhentet i 2001). For flere detaljer, se eksemplene i kapittel 6. Ved etterinstallering av heis kan plan- og bygningsmyndigheten i gitte tilfeller stille srskilte krav til oppgradering av brannsikkerheten. For noen borettslag betyr det at man ogs m montere brannsikkerhetsutstyr i trapperommet. Forunderskelsen vil avdekke behovet for eventuelle forbedringer i brannsikkerheten. I de borettslag der man har mttet installere brannsikkerhetsutstyr i trapperommet m det ogs pregnes kostnader til drift av disse installasjonene.
Driftskostnader

Brannsikkerhet

22
Borettslagets

konomi

3.5 FLERE UTVEIER TIL

Borettslagene vi presenterer i dette heftet, har dratt nytte av gunstig husbankfinansiering og tilskudd. Selv om Husbanken kan gi viktig drahjelp, br borettslaget ogs se konomien helhetlig og benytte alle muligheter lokalt. Erfaringene bak dette heftet, tyder p at det er lettest f gjennomslag for strre opprustning nr borettslagets fellesgjeld er helt eller nesten nedbetalt. Det har ogs mye si hvilken husleiepolitikk styrene har gtt inn for. Lever borettslaget fra hnd til munn? Det vil si setter husleien ned s fort det lar seg gjre - og blir avhengig av nye lneopptak hver gang borettslaget trenger tiltak utover vanlig vedlikehold? Det er mye vanskeligere sette leien opp, nr andelseierne frst er innstilt p at den stadig synker. Hver generalforsamling blir en kamp. Styreleder Kjell Brun er glad andelseierne i Sentro borettslag, Horten, ikke er s knipne. - Jeg roser stadig folk for sett-i-gang-viljen da vi vedtok heis. P det tidspunktet s det ut til at husbanken ikke ville gi noe tilskudd. De 5-6 som var imot fr vi aldri omvendt - men generalforsamlingens flertall stttet styret i husleiekning p 530 kroner for 4-roms og 250 for 2-romsleilighetene. Vedlikeholdsfond Boligbyggelaget kan hjelpe borettslagene se fremover. G over bygningene og sette opp et vedlikeholds- og fornyelsesprogram for de neste 10-20 r. Det er p tide n, siden store deler av boligsamvirkets boligmasse ble bygget p 1970-tallet. Det er nevnt andre steder i heftet at heis ker salgsverdien p boliger. For alle standardhevinger i vedlikeholdsplanen fr styret et ekstra argument for hyere husleieniv. Ikke vent til siste liten! En rekke fremsynte borettslag velger sette opp husleien straks de kjenner omfanget av opprustingsbehovet. Overskuddet av husleien, det vil si pengene som ikke gr med til driften, settes av i et eget fond. Nr planene skal realiseres, trenger ikke borettslaget like stort nytt ln. - Vi lrte en lekse da vi ikke sto hardt nok imot boligbyggelagets anbefaling om senke husleien. N har vi satt den opp igjen for hndtere bde vindus- og takarbeid ved loftsleilighetene og kommende opprusting p fellesarealet, forteller Kari Holthe i Grnnegrden borettslag i Oslo, som lover beboerne en flott vannskulptur som "plaster p sret lommebok". Overfldige lokaler? Vaktmester som bor i borettslaget begynner bli luksus. I endel tilfelle kan de normale oppgavene lses ved leie et vaktmesterfirma - som ogs stiller med vikar nr den faste er p ferie eller syk. Hvis s er tilfelle, kan styret selge vaktmesterleiligheten. I attraktive nabolag kan dette innbringe nok til betale minst en av de ndvendige heisene. Tyenhus borettslag har gtt enda litt lenger: solgt portnerboligen og vurderer n fremtiden for vaktmesterleiligheten og velferdslokalet ingen bruker. - Netto salgsgevinst kan bedre likviditeten til borettslaget med tre millioner kroner og ke husleieinntektene med 70 000 i ret, anslr styreleder Egil Eide. - Plass til arrangere generalforsamling kan vi leie andre steder. P topp og i bunn Mange borettslag eier ogs nringslokaler. Samtidig sentraliseres handelsnringen til sentra. Ligger borettslaget i et strk der folk ikke handler, kan det vre vanskelig finne stabile leietakere til lokalene. Nringslokaler finnes i overskudd, - det er boliger som mangler. Nringslokalene kan bli en ressurs ved ombygging til leiligheter. Selvsagt er det en investering - men med dagens bolig-

Kapittel 3.5

23

FINANSIERING

Kapittel 3.5

priser br borettslaget sitte igjen med et overskudd som kan settes av. Noen f borettslag har jaktet p muligheten for enda strre overskudd. Det handler om bygge p taket. Ikke bare loftsleiligheter men fulle ekstra etasjer. Vren 2002 hersket det stor optimisme i Skrerlia borettslag p Lrenskog. Selv barnefamiliene hadde vrt sterkt stemt for heis p generalforsamling. - Det generalforsamlingen vedtok var lage en forhndskalkyle, forklarer tidligere styreleder Eidis Winnje. - Omrdet er regulert for fire etasjer, s n ligger prosjektet hos Lrenskog boligbyggelag med tanke p omregulering. Vi har ikke kommet til konkret konomisk og bygningsmessig detaljniv enn, utdyper styremedlem Morten Olsen.

i mneden f heis. Derfor ble det med utredningen, forteller prosjektleder Sigmund Aas. - Smertegrensen for husleiekning ser ut til ligge mellom 300 og 500 kroner. Selvflgelig kommer det an p hvor hy husleien er fra fr, sier Aas. Bo i riktig kommune Sigmund Aas har et hp igjen for etterinstallering av heis. Leilighetene i Kjerrheia skulle bygges som omsorgsboliger - uten at det skulle gjre dem dyrere enn vanlig. Kristiansand kommune var samarbeidspartner i prosjektet men ikke konomisk bidragsyter. Det kan forandre seg, n som Kristiansand har ftt en tilgjengelighetspris leve opp til. Det er p hy tid at kommunen oppretter et heisfond. Blant annet Hamar, Oslo og Brum tilbyr tilskuddsmidler fra slike fond. - Nr alt handler om skole tar det tid i kommunen. Du m jobbe politisk hvis du skal f til noe. P de tekniske avdelingene ker kravet til inntjening, s andre i boligbyggelagene m dra den ballen, oppfordrer Aas.

...kanskje vil det g bde vinter og vr... fr lokalet til hyre blir leid ut. Leiligheten i den gr frsteetasjen til venstre huset tidligere en lsesmed.

Teknisk avdeling i Kristiansand og Omegn boligbyggelag utredet vekst i hyden for Kjerrheia borettslag. Utgangspunktet var 2000 kroner per kvadratmeter i overskudd. Kjerrheia hadde regnet med husbanktilskudd. Da Husbanken falt fra, ville det koste hver andelseier 500 kroner mer

24
Trinn for trinn

Kapittel 4

4. FRAMGANGSMTEN
Vi tar utgangspunkt i at borettslagsstyret skal vurdere installasjon av heis, enten p oppdrag fra generalforsamlingen eller p eget initiativ. Til dette trenger styret faglig bistand.

BBL har teknisk kompetanse

Framdriftsplan fra dag 1

4.1 KONTAKT BOLIGBYGGELAGET Drft iden om heis med boligbyggelagets tekniske avdeling. Hvis boligbyggelagets representant synes at iden om installere heis virker realistisk: Be boligbyggelaget om pris p prosjektledelse for jobben. Boligbyggelaget har fagpersonell som kan bist borettslaget gjennom planlegging og eventuelt bygging, representere borettslaget overfor rdgivende og utfrende firma, myndigheter og lneinstitusjoner. I selve byggefasen kan boligbyggelaget ogs st for byggeledelse. Og ikke minst: Boligbyggelaget tar ansvar for sette opp en framdriftsplan fra frste dag og flge opp denne. Der boligbyggelaget har kompetanse for ulike heisprosjekter, kan BBL enkelt ansl strrelse p prosjektlederjobben utfra mulighetene og borettslagets nsker for type heis. Hamar og Omegn BBL f.eks. har utviklet en totalpakke for prosjektledelse, som tilbys borettslaget til fastpris. Er det store avvik mellom borettslagets arkitektur og typene som er beskrevet i dette heftet, kan borettslaget sikre seg med en mer detaljert - men dermed ogs mer kostbar - prosess. Be da boligbyggelaget om dele tilbudet opp i definerte arbeidsoperasjoner med en antatt tidsramme for hver operasjon. Gjennomg tilbudet grundig med boligbyggelagets representant fr styret inngr en avtale om prosjektledelse med bolig-

Pakkepris p prosjektledelse

byggelaget. (Norsk Standard NS 8401 regulerer slike avtaler, og kontraktsformularet heter NBR 8401.) Beskrivelse av oppdraget i avtalen br deles opp i faser med tilhrende budsjettrammer, f.eks: Innledende fase, skissefase og anbudsfase. G ikke lenger enn forprosjektfasen i denne omgang. Forprosjektet avsluttes med generalforsamlingen beslutning. Felles: Boligbyggelaget ker styrets kompetanse Boligbyggelagene har tradisjonelt hatt en sentral rolle som rdgiver og pdriver i fornyelsesarbeid i borettslagene. Heisprosjekter er ikke et unntak i s mte. Gjennom god informasjon fra boligbyggelagets personell har styrene i borettslagene blitt oppmerksom p mulighetene for etterinstallere heis. Styrene har sett nytten av heis og har satt bedre tilgjengelighet p listen over prioriterte tiltak i borettlaget. Et gjennomgende suksesskriterium for heisprosjektene i dette heftet har vrt at boligbyggelaget og borettslagets styre har forberedt seg godt p spre informasjon og til kunne svare p sprsml. De fleste heisprosjektene som er vist til her, har kommet til p initiativ fra boligbyggelagets tekniske avdeling. Enten initiativet kommer fra boligbyggelaget, borettslaget eller en gruppe beboere: For lykkes med et heisprosjekt er man avhengig av en pen og god informasjonsspredning fra boligbyggelagene til borettslagenes styrer og fra styrene til borettslagets andelseiere.

Fasedelt prosjekt etter NS 8401

Suksesskriterier

ENKEL METODE

DETALJERT METODE

Kapittel 4.1

25

Trinn for trinn

Husk informasjons-spredning krever forberedelse og tar tid! Styret trenger ndvendig dokumentasjon av forhold som er relevante nr et heisprosjekt forberedes. Styret m st rustet til kunne svare p tenkelige og utenkelige sprsml og gi ut ndvendig informasjon knyttet til heisprosjektet. Styret br f rd om hvilke relevante beboerdata (f.eks. alderssammensetning) som br hentes inn i forberedelsen av heissaken. Boligbyggelagets fagpersonell kan veilede styret her. Felles: Styret informerer beboerne Det er viktig at styret og andelseierne fr eierskap til forslaget om heis. Det er andelseierne som gjennom generalforsamlingen skal ta beslutningen om

borettslaget skal installere heis eller ikke. Husk at behovet for informasjon er tilnrmet ubegrenset. Ikke ndvendigvis all informasjon p en gang... Beboerne trenger oversikt - samt detaljinformasjon om forandringer som vil berre dem i nrmeste fremtid. Det vil ofte vre ndvendig informere bde skriftlig og muntlig. Informasjonsmter for andelseiere og beboere kan egne seg godt for spre informasjon i plenum om forslaget til etterinstallering av heis. G heller ikke av veien for gi individuell informasjon. Noen av styrene i denne eksempelsamlingen har gode erfaringer med g fra dr til dr for informere andelseierne. P denne mten har mange misforstelser blitt oppklart og andelseierne har ftt svar p sine sprsml.

Godt forberedt til viktige valg og effektiv info

Beboerdata

Skap eierflelser

Hva berrer meg?

Allmter & dr-til-dr

NOEN AV TJENESTENE ET BOLIGBYGGELAG KAN TILBY OG FORMIDLE: Avholde mter / befaringer med borettslagets styre for kartlegge omfang av tiltak Delta p beboermte / generalforsamling Utrede forslag til lsninger med kostnadsoverslag/ anleggsbudsjett Utarbeide tilbudsbeskrivelse for innhenting av konkurrerende tilbud Forberede og utarbeide kontrakter med konsulenter og utfrende firma Utarbeide prosjektbudsjetter med utredning av husleiekonsekvenser Sknad byggeln, Husbankln og eventuelle tilskudd Ivareta offentlige krav Foreta teknisk, konomisk og fremdriftsmessig oppflging av arbeidene Forest ferdig- og garantibefaringer Kilde: Lars O. Tveit, Gjvik Boligbyggelag

26
Trinn for trinn

Kapittel 4.1

Befaring

Avlaste styret

Dra ut og se! Finnes det en tilsvarende etterinstallert heis i nrheten, vil en befaring dit, inklusive utsprring av heisens daglige brukere, ofte virke avklarende p den interne debatten i borettslaget. Hvilke tjenester kan boligbyggelaget bist oss med? Boligbyggelaget vil vre en naturlig samarbeidspartner for borettslag som vurderer etterinstallere heis i blokkbebyg-

gelse. Boligbyggelaget kan bist med fagpersonell som sammen med borettslagets styre kartlegger og utreder mulighetene for heis. 4.2 HEISPROSJEKTETS INNLEDENDE FASE Trenger styret avlastning? Hvis styret ikke har kapasitet til flge opp planleggingen selv, m det f avlastning. P grunnlag av den totale arbeidsmeng-

4.2 > DETALJERT METODE

ENKEL METODE

1. Boligbyggelaget og borettslagsstyret gjennomfrer felles befaring med oppmling av trapperom. Utfra byggets rammer og styrets nsker, avgjres prinsipiell heislsning: om heisen skal legges innvendig eller i tilbygg, om det skal bygges smalheis, rullestolsheis eller standard heis. 2. Boligbyggelaget utarbeider to kravspesifikasjoner. Den ene dekker heisentreprisen og beskriver antall etasjer, plassering i bygg og hovedtype heis. Heisteknikk beskrives ikke, fordi resultatet borettslaget vil ha - en driftssikker heis i strrelse X - ikke er avhengig av om heisen gr p skrue, wire, kjede o.s.v. Den andre kravspesifikasjonen favner hele byggentreprisen: elektrisk anlegg, ventilasjon, branntiltak, bring, forsterking, rekkverk, avslutning i topp evt. riving og betongsaging et.c. Igjen beskrives kun nsket resultat. Entreprenrene str for beregninger og ndvendig detaljprosjektering for lse oppgaven. 3. Kontrakten mellom borettslag og boligbyggelag omfatter kravspesifikasjonene, prosjektledelse og byggeledelse. Nr heis er vedtatt p generalforsamling, skriver styret under en full-

makt. Det vil si at boligbyggelaget fr styre prosjektet innenfor de budsjettrammer generalforsamlingen vedtok. Dette er ikke bare for at boligbyggelaget skal f arbeidsro - men for frita styremedlemmer fra personlig konomisk ansvar. Det handler ogs om tid. Med fullmakt til boligbyggelaget, er man sikret mot at uforutsette hendelser setter ellers kompetente styremedlemmer ut av stand til flge opp prosjektet. Styrets ansvar begrenses til representasjon/bisittelse, samt informasjon til beboerne. 4. Kravspesifikasjonene lyses ut som anbud til aktuelle heis- og bygg-entreprenrer. Enten brukes 2-delt entreprise der to hovedentreprenrer gjres felles ansvarlig for en fastsatt ferdigdato. Eller det lyses ut totalentreprise med byggefirma som hovedentreprenr. Dersom heisen skal bygges utvendig, kreves arkitekt. Etter denne metoden, er det hovedentreprenr som hyrer arkitekt og srger for byggemelding/rammetillatelse.

Kilde: Olav Andreassen, Hamar og Omegn Boligbyggelag

Kapittel 4.2

27

Trinn for trinn

den br styret vurdere utvidelse med et underutvalg. Utvalgets oppgave trenger imidlertid ikke vre planlegging av heis. Prosjektlederen skaffer konsulenter Prosjektlederen vurderer heisprosjektet og skaffer de ndvendige konsulenttjenester etter behov. Dersom prosjektlederen vurderer prosjektet som enkelt og entydig kan borettslaget klare seg med en heiskonsulent og legge opp til en fastpriskontrakt med denne. Vil jobben derimot medfre bygningsmessige endringer, som f.eks. fjerning av deler av trapp og bygging av ny trapp, m en arkitekt eller bygningsingenir inn i tillegg til heiskonsulenten. Pristilbud og kontrakt br ogs her vre delt opp i tydelige arbeidsoperasjoner og faser og i frste omgang ikke gjelde lenger enn t.o.m. forprosjekt. Har borettslaget ider om flere utbedrings- eller ombygningsarbeider enn heisinstallasjon, kan man ofte spare bde tid og penger p planlegge og eventuelt gjennomfre alt samtidig. Dette gjelder spesielt der de andre arbeidene har direkte forbindelse med heisinstallasjonen, for eksempel :

Borettslagene i kapittel 6 benyttet anledningen: i tillegg til nye heiser, finner du oppfriskede oppganger, rehabiliterte fasader, utvidete balkonger, sykkelskur, oppgraderte uteomrder og kildesortering

Dersom styret nsker bruke samme konsulent p flere slike oppgaver, br konsulenten i sitt tilbud skille klart mellom selve heisutredningen og eventuelle tilleggsutredninger. Viktig beslutning Nr prosjektleder i samarbeid med styret har definert ett eller flere konsulentoppdrag og deretter innhentet tilbud, helst fra flere konkurrerende konsulenter, velger styret konsulent(er) og undertegner kontrakt. Kontrakten forberedes av prosjektleder og konsulent i fellesskap. Dette gjelder f.eks sm boligbyggelag uten kapasitet p teknisk avdeling til utarbeide kravspesifikasjoner selv.

Konsulenter?

M trapp fjernes?

Utberde flere ting i samme slengen?

Utbedring av tilgjengeligheten i atkomstarealet utomhus Utbedring av trapperom og/eller inngangsparti (overflater, drer, vinduer rekkverk, elektriske installasjoner osv.) Utbedring av yttervegg Pbygging av en ekstra etasje

Kontrakt

28
Trinn for trinn

Kap. 4.3-4.4

konomi

Konflikter med lov og regelverk

Prinsipplsning

4.3 SKISSEFASE Vurdr mulighetene for tilskudd S snart planleggingsjobbens omfang er definert, br prosjektleder kartlegge hvilke muligheter som finnes for ske om konomisk tilskudd til prosjektet. Husbanken, enkelte kommuner og boligbyggelag har egne tilskuddsordninger. Strrelsen p alle tilskudd vil variere fra r til r, avhengig av konomiske totalrammer, av faglig-politisk prioritering, av antall og type sknader m.m. Forhndskontakt med bygningsmyndighetene er ndvendig! Det hender at en heisinstallasjon vil komme i konflikt med gjeldende plan- og bygningslov eller annen relevant lovgivning, bestemmelser om minste tillatte trappebredde, brannrmningsveier eller liknende. Slike konflikter br avdekkes p et tidlig tidspunkt, s prosjektleder / konsulent kan avklare sprsmlet med angjeldende myndighet (bygningskontroll, brannvesen eller andre) og innhente evt. dispensasjon fr planleggingen tar til for alvor. Viktige beslutninger P dette stadiet i prosessen utreder konsulenten(e) prinsipplsning for heis og trapp. Grunntypen er oftest gitt (jfr. kap. 2). Men en prinsipplsning bestr av flere delbeslutninger: Skal heisen g til kjeller og/ eller loft? Blir det ndvendig endre /

bygge ut inngangspartiet til trappa? Hvilken kupstrrelse og konstruksjon ligger det til rette for? Noen av beslutningene m styret gjre i samarbeid med konsulenten, mens andre faglige beslutninger vil det vre naturlig overlate til prosjektleder og konsulent. 4.4 FORPROSJEKTFASE Forprosjektrapporten er todelt Beregning og uttegning av heis, eventuelt ogs av endret trapp og inngangsparti blir n utdypet og detaljert. Konsulenten(e) utarbeider en rapport som inneholder mlsatte tegninger, beskrivelser samt overslag over prosjektkostnader og driftskostnader. P grunnlag av kostnadsoverslaget setter prosjektlederen opp en finansieringsplan. Strrelsen p eventuelle tilskudd til gjennomfringen utgjr finansieringsplanens mest usikre element. Finansieringsplanen skal konkludere med rlig husleiebelastning for hver av de leilighetene som skal betale heisinstallasjon og -drift. Dersom leiligheter av forskjellig strrelse deler samme heis, m styret velge mellom en lik fordeling av utgiftene eller en fordeling etter eierbrk. Viktig beslutning Rapporten legges fram for generalforsamlingen med forslag til vedtak som inkluderer en totalramme for prosjektkost-

Konsekvenser for inngangsparti

Finansieringsplan

Husleiekning

Lik fordeling eller vektet betaling etter strrelsen p boligen

Kapittel 4.5

29

Trinn for trinn

Byggeprosessen i Verdal. Det store bildet viser den provisoriske gangbrua, som gjorde at beboerne slapp flytte selv om arbeid p heissjakt og trapp pgikk.

nadene (prosjektering, anlegg/bygg, off. gebyrer, administrasjon m.m.). Et vedtak om g videre m ha minst 2/3 flertall. 4.5 ANBUDSFASE Inng nye kontrakter Borettslaget inngr n nye kontrakter med prosjektleder og konsulent(er). Be dem om kontraktsforslag. Prosjekteringens omfang framover br vre s oversiktelig at kontrakten kan baseres p fastpris. Send inn flere sknader Konsulenten(e) sender n inn sknad om rammetillatelse (tidligere kalt byggemelding) til bygningsmyndighetene. Senere vil det vre heisleverandrens oppgave srge for godkjenning fra heiskontrollen. Prosjektlederen sker om ln og eventuelle tilskudd til gjennomfringen. Lnesummens strrelse avhenger av borettslagets egenandel og av eventuelle tilskudd. Anbudsfasen er innspurtfasen Konsulenten(e) utarbeider et anbudsmateriale, dvs. tegninger og beskrivelse med juridiske bestemmelser som skal vre entydige og detaljerte nok til at utfrende firmaer kan beregne en pris, dvs. anbudssum. Anbudsmaterialets form reguleres av Norsk Standard.

Dersom den rene heisinstallasjonen skal suppleres av bygningsmessige arbeider (f.eks. omlegging av trapp), kreves et bygningsfirma (byggmester eller entreprenr) i tillegg til firmaet som monterer heisen. Anbudsmaterialet vil da vre delt opp i tilsvarende fag-kapitler. Borettslaget kan velge mellom to kontraktsmessige lsninger: Hovedentreprise og delt entreprise. Konsulent og prosjektleder gir rd her. Anbudsmaterialet sendes til relevante firma. Disse leverer inn sine anbud innen en oppsatt frist. Konsulenten(e) og prosjektleder sammenlikner anbudene med hverandre og innstiller deretter p ett eller flere firma, avhengig av entrepriseformen. Borettslaget er fortsatt oppdragsgiver (juridisk betegnelse: tiltakshaver) - med makt til beslutte om det vil inng kontrakt. Viktig beslutning N setter prosjektlederen opp et fullstendig budsjett, der de vrige kostnadene ogs er medtatt. Dersom totalsummen ikke overstiger den summen som generalforsamlingen aksepterte i sin tid, tar styret beslutningen om kontraktsinngelse. Hvis den konomiske rammen ser ut til sprekke, m styret sende saken tilbake til generalforsamlingen. Er styret i tvil om budsjettoverskridelsen er vesentlig: Sammenlign forventet sprekk med summen som allerede er satt av til ta hyde for uforutsette utgifter - og sk rd hos boligbyggelaget.

2/3 flertall p generalforsamling

Rammetillatelse

Ske ln og evt. tilskudd

Anbudspapirer

Entrepriseform

Borettslaget er tiltakshaver

Holder budsjettet?

30
Heisplanlegging

Rd fra BBL

4.6 BBL I BRESJEN

Med erfaringene fra etterinstallering av heis, har boligbyggelagene skaffet seg kunnskapsmessig forsprang som samarbeidspartner for borettslag som vil oppruste standarden. I Sverige er det etterinstallert flere tusen heiser siden 1980-tallet. Det var NBBLs studieturer dit, som inspirerte Hamar og Omegn Boligbyggelag (HOBBL) til bli heispionerer, forteller teknisk sjef Olav Andreassen. I frste omgang avslo kommunen gi tilskudd fordi det var for f med behov for hjemmetjeneste i lavblokkene. - Det ble for dyrt men Husbanken mente vi burde utrede muligheten. Vi la en modell basert p 30 prosent egenandel, 30 prosent kommunalt tilskudd og resten fra Husbanken. Enerdende? P Hamar fikk staben raskt s bred erfaring at HOBBL ble eneste naturlige samarbeidspartner for borettslagene. Andre innspill kommer som postkasse-reklame fra heisleverandrer men folk velger alts boligbyggelaget. Snn som forholdene er i Horten, ville det vrt utenkelig at borettslagene oppskte andre byggetekniske konsulenter enn oss, mener disponent Rolf Mikaelsen i Horten Boligbyggelag (HBBL). Tillit hos styrene er opparbeidet gjennom hele forvaltningen, gjennom personlig kontakt og klokskap. - Du m behandle folk etter hvem de er. Noen er skjemaryttere, andre kan lse ting ved snakke sammen. Hvis borettslagene hadde valgt en konsulent fra Tnsberg mtte vi virkelig tatt oss i nakken! Samarbeid med styret HOBBL konsentrerer seg frst om styret. Er det konflikt mellom de tillitsvalgte, prver boligbyggelaget finne en "pakke" hele styret er med p. Styret blir gitt bakgrunnsstoff og fr grundig gjennomgang av malen for den heislsningen som er mulig i bygningene. Fr beboerne blir informert, er styret gjennom et rollespill med boligbyggelaget som djevelens advokat. - Min erfaring er at denne briefingen p forhnd er helt ndvendig, understreker Andreassen. - I generalforsamlingen er det styret som legger fram saken mens boligbyggelaget bistr ved den tekniske gjennomgangen. Allmannamter er en grei anledning til f orientert flest mulig beboere. Styret m presentere ideen. Boligbyggelaget er der for informere. Til nd oppfordre med supplerende argumenter nr debatten er i gang. Allmannamter er bedre enn korridorsnakk om rundskriv, selv om skriftlig informasjon ogs er ndvendig. - Det gjelder ikke gi seg i frste omgang om du fr nei fra styre eller beboerne. Klarer du dokumentere behov og verdistigning har du kommet langt, rder Lasse Johnson i Verdal Boligbyggelags tekniske avdeling. Hold trden Borettslagene m ikke p noe tidspunkt f flelsen av f ting tredd nedover hodet. Det kan hjelpe visualisere. Som nr HOBBL bygger prvevegger i trappene for vise folk akkurat hvor smalt 70 centimeter er. Mye diskusjon og undvendig misnye p grunn av eventuelle misforstelser unngs p denne mten, forteller Andreassen.

Rd fra BBL

31

Heisplanlegging

Gjennom byggeprosessen trengs det minst ukentlig, av og til daglig kontakt mellom boligbyggelag og styre. I Horten var den tette, uformelle dialogen p plass lenge fr heisprosjektet. - Styrelederne har vrt fantastiske og gjort en i utgangspunktet tung konsulentjobb enkel og morsom, understreker Mikaelsen. Mens Hamar og Horten forholdt seg til styreleder, valgte Verdal opprette et byggestyre i hvert borettslag. Byggestyrene hadde siste ord i avgjrende sprsml fra fargevalg til godkjente avvik og var representert p byggemtene. - Byggestyrene besto til dels av pensjonister, som hadde god tid. Det var ikke vanskelig plukke ut folk! Vi endte med mange som hadde peiling p bygning, sier Johnson. Spennende og spiselig HOBBL har vrt opptatt av ke romflelsen i smalheisene. Derfor er drene gjennombrutt av store vindusfelt. Underveis har kravene til heisdrer blitt skjerpet: smalheiser m i dag installeres med doble drer. Heisen trenger ikke virke trang og tett likevel - lysinngang kan ogs oppns med glass i sjaktveggen. Det blir dyrere men er fullt teknisk mulig, opplyser Andreassen. Verdal BBL, kunne p sin side g ned i pris, p at tre borettslag med 14 blokker ble samlet i ett anbud. - Vi sparte ogs en del utgifter til arkitekthonorar p at bygningene er identiske, forteller Johnson. Verdal fikk erfaring med et par nytenkende lsninger: Mens trappearbeidet pgikk, ble det satt opp en provisorisk bru i strekkmetall. Brua ble flyttet oppover i

etasjene etterhvert som hndverkerne murte seg opp fra bakken. Heisene ble skrudd sammen p Hamar og fraktet til Verdal. Der sto heissjakten ferdig - uten tak. Da var det bare fire heisene ned fra toppen. - Det gikk kjempefort med en til to heiser p plass per dag. Innen det var gjort var taket ferdig bygget og kunne bare heises p plass til sist, avslrer Johnson. Smitteeffekt P Hamar har heis nrmest blitt normalen. Borettslagene i nabolaget til Langenga blser i om de fr Husbanktilskudd - heis skal de ha! I Verdal bestemte samtlige tre borettslag med lavblokker seg samme sesong. De fleste steder likner mer p Horten. Der har det ikke vrt noen smitteeffekt. Offentlige tilskudd er fortsatt en forutsetning for f realisert heis. - P Hamar drar vi nytte av at folk kjenner hverandre, at det blir stadig flere eldre samt at det er oppgangstider. Noen steder har vi mttet g omveier, som i Tommelstadhagan der det var interessekonflikt mellom balkong og heis. N har borettslaget begge deler, forteller Andreassen. Gevinst Heisprosjekter er ikke en melkeku for boligbyggelagene - det er knapt s konsulentoppdragene har gtt i balanse. Horten BBL ligger bevisst lavt p rehabiliteringsoppdrag. Heis var spesielt viktig og da nytter det ikke med pinlig nyaktig timeskriving eller inntjeningskrav i klasse med resten av BBLs virksomhet.

32

Heisplanlegging

Kapittel 4.6

RD FRA BOLIGBYGGELAGENE:
Gjr en god faglig jobb i forkant, bde teknisk og konomisk Styret m overbevises Oppretthold en pen og grei dialog med styre og beboere Borettslagets styre m "selge" prosjektet Start i god tid - prosjektet trenger modnes Orienter med rundskriv Allmter Snakk mye om tilgjengelighet, attraktivitet og at leilighetene stiger i pris Bygg "bro" mellom forskjellige grupperinger Pse at dine meningsfeller er tilstede p generalforsamling Benytt fullmakter Forbered styret p aktuelle sprsml

Offentlig melkeku? Det er stat og kommune som tjener mest p heis. Kommunen sparer sykehjemsplasser. Behovet for hjemmetjenester kan ogs synke med frre eldre i kronglete boliger. Staten drar inn merverdiavgift p en aktivitet installering av heis - som neppe ville oppsttt uten statlig tilskudd. Da er det ikke mye skryte av nr Husbanktilskuddet blir s lavt at hele belpet gr tilbake til staten i moms, ppeker boligbyggelagslederne. Det er et tankekors at man ikke har greid beholde tilgjengelighetstilskudd i statsbudsjettene; at livslpsstandard i eksisterende boligmasse har oddsene mot seg mens finansieringen av omsorgsboliger fortonte seg uten grenser. Skammelig! mener Mikaelsen. - Vi har markedsfrt overfor Husbanken at det m skilles mellom full tilgjengelighet og tiltak som forlenger botiden. Det har vi ikke ftt gjennomslag for enn, avslutter Andreassen.

Kvalitet

33

5. KVALITETSSIKRING
Kapittel 5 er beregnet p borettslagsstyrer som er p vei inn i et heisprosjekt. Her finner du huskelister, begrepsforklaring og anbefalt litteratur. Listene er tenkt som et kontrollverkty, som styret kan bruke til kvalitetssikre prosjektet underveis. 5.1 STYRETS VALG Denne sjekklisten rommer sprsml styret br ta stilling til - og kan ta stilling til uavhengig av heisteknisk innsikt. Gjennomtenkte valg p disse punktene er del av ndvendig forberedelse til generalforsamling. Befaring med oppmling: Er trapperommet romslig nok til smalheis? Muligheter for heis i bygget ellers? (f.eks. sppelrom og boder) Hvis ny heissjakt legges i tilbygg, vil heisen f pning til etasjene eller er trappelpet slik at utvendig heis bare fr kontakt med halvplan? Innebrer heis beskjring av trapp? Innebrer heis fjerning av trapp, slik at det m bygges ny utvendig trapp? Grad av tilgjengelighet: Inkludere kjeller og loft - eller bare bebodde etasjer? Hvor er trinnfri atkomst enklest oppn, fra kjeller eller eksisterende inngangsparti? Skal/kan heisen vre tilgjengelig for ambulansepersonell med bre? Pris/komfort: Hvor viktig er heisens fart? Er det behov for annen fornyelse i borettslaget, som kan gjennomfres mest rasjonelt om det skjer samtidig med heisprosjektet? Hvilke rehabiliteringstiltak kan ke sjansen for positivt generalforsamlingsvedtak om de presenteres som "pakkelsning" tilknyttet forslag om heis?

Sjekkliste for styret

Heiskupeen: Skal heisen ha hndlist? I hvilken grad skal betjeningspanel/knappetabl tilgodese synshemmede? Skal heisen opplyse hvilken etasje du kommer til med tekst eller lydsignal? nskes speil eller glassvegg for ke romflelsen i heisen? Skal heisen utsmykkes - f.eks med kunst eller bilder fra borettslaget? Trapperommet : Hvordan lette synshemmedes orientering frem til heisen? Skal heisdren ha automatisk drpner? Skal brukerne kunne se fra heisdren hvilken etasje de er kommet til? (fargevalg, skilt, evt. blindeskrift) Skal borettslagets oppslagstavle flyttes nr heisen p atkomstplanet? Inngangsparti : Skal inngangsdr ha elektrisk drpner? Er det trinnfri atkomst frem til inngangen? Skal gangareal fra parkering til heis ha varmekabler/vre under tak? Skal standarden utendrs rundt inngangen heves ved omleggingen til trinnfri atkomst?

Kvalitet

34
Teknisk sjekkliste

5.2 TEKNISK
SJEKKLISTE FOR KONSULENTER OG PROSJEKTLEDER Denne sjekklisten vedrrende utforming av heis og omgivelser er beregnet p prosjektleder og konsulenter:

Grunnleggende: Hvilke(n) hovedlsning(er), i / utenfor trapperom er aktuelle? Hvor mange oppganger har bygget? Hvor mange heiser trengs? Skal heisen g til kjeller og / eller loft? Ved eventuelle behov for tilbygg for heis eller ny trapp: Ta hensyn til husets eksterir, naboer, fortau, gate og liknende. Hvilken heistype egner seg? Konstruksjon: Skrueheis / wireheis / hydraulisk heis - med varierende plassering av heismaskineri, anleggskostnader, driftsutgifter, driftssikkerhet, topphastighet, sty og vibrasjoner osv. Kupens dimensjon: Plass til rullestol / bre (Se Byggforsks byggdetaljblad A 320.212 + A 324.501) Skyvedr eller sidehengslet dr. Automatisk eller manuell pning. Utforming av heisfront og interir: Materialer og farger Belysning i heisen Paneler: Hyde og detaljer tilpasset barn, rullestolbrukere, svaksynte og blinde. Hndlist NS 3800: sitteplass, refleksfri veggkledning, sklisikkert belegg, lydsignal, etasjeindikator.

Utforming av inngangsparti fram til heisen og atkomst videre fram til leilighetsdr: Trinnfri atkomst Belysning Automatisk drpner og snuplass for rullestolbrukere. Beskyttelse av hjrner og veggpartier mot slitasje fra rullestol. Tilrettelagt for blinde og svaksynte: Klar belysning, kontrastfarger, ledestripe i gulv, tydelig markerte knapper og tall m.m. Brannkrav: Dersom trappelpets frie bredde m innsnevres, er trappen fremdeles lovlig brannrmningsvei? Vil det vre ndvendig med dispensasjon fra byggeforskriftene? Dispensasjon skes hos den kommunale plan- og bygningsmyndighet. Eventuelt utstikkende, nytt trappehus: Dersom avstand fra sidevinduer til nrmeste leilighetsvindu er mindre enn 8 m, trenger trapperomsvinduene brannsikkert glass. Tekniske forutsetninger: Innfesting av heiskonstruksjon, fundamentering m.m. Forhold for installering: Atkomst, plassering av eventuell kran m.m.

Venstre: Ved etterinstallering av heis kan brannvesenet kreve ekstra sikring. Her er den gamle sppelsjakten omgjort til sjakt for vannrr - med uttak for brannslange i hver etasje.

Ordliste

35

5.3 BEGREPER OG ML
Bre i heisen: For frakte ut en person som ligger helt utstrakt p bre, kreves en innvendig kupedybde p 2,1 meter. I de relativt f skadetilfelle der pasienten ikke m bye rygg eller ben, m man for smalheiser stedvis basere seg p at bre bres ned trappen. Det er stor variasjon i strrelser og typer av brer, s nyaktige dybdeml til heisplanlegging br innhentes lokalt. Drivsystemer for heis: Kjedeheis: Kan benyttes som drivsystem til smalheis. Kjedet drives av elektromotor. Kjedeheis i store anlegg vil kreve maskinrom. Wireheis: Den hurtigste drivsystemet med hastighet fra 1,0 til 1,6 meter i sekundet. Kan monteres bde med og uten maskinrom. Hydraulisk heis: Kan brukes som drivsystem i anlegg med opp til 5-6 etasjer. Hastighet: 0,6 meter i sekundet. M ha eget heismaskinrom. Skruheis: Kan benyttes som drivsystem til smalheis. Egner i anlegg med opp til 3-4 etasjer. Hastighet 0,5 meter i sekundet. Kan bygges uten heismaskinrom. Entreprise: Kontraktsfestet, definert bygge- eller anleggsoppdrag. De tre mest aktuelle entrepriseformene for borettslag som skal etterinstallere heis er: Totalentreprise: Ett firma (for etterinstallering av heis; byggentreprenren) utfrer detaljprosjektering. Firmaet er ogs borettslagets kontraktsmessige motpart, som i hovedentreprise. Hovedentreprise: Ett av firmaene utgjr borettslagets kontraktsmessige motpart, administrerer de vrige og tar risikoen ved dette. Delt entreprise: Hvert firma inngr hver sin kontrakt med borettslaget. Borettslaget m st for administrasjon, det vil si kjpe denne tjenesten srskilt. El-30-dr: Dr som motstr brann i 30 minutter Heis til halvplan: Heis med pning til repos eller fellesgang for flere etasjer. Det vil si: Heisen stopper mellom etasjer og har trappeatkomst det siste stykket frem til leilighetene. Honorarformer: Fastpriskontrakt: En nrmere definert arbeidsoppgave honoreres etter en fast pris, basert p et ansltt maksimalt timetall multiplisert med en timepris. Bruker den som utfrer oppdraget, lengre tid enn ansltt, m vedkommende bre tapet selv.

Begreper og ml

Omvendt vil mer effektiv tidsbruk gi hyere fortjeneste. Timehonorar med kostnadsrammer: En nrmere definert arbeidsoppgave honoreres etter den faktisk medgtte tiden innenfor et ansltt maksimalt timetall multiplisert med en fast timepris. Dersom tidsbruken truer med overstige rammen, skal den utfrende varsle oppdragsgiveren i god tid, slik at man kan framforhandle en utvidelse av honoraret og/ eller omdefinering av oppdraget. Konsulenter: En heiskonsulent planlegger selve heisinstallasjonen med oppheng, heiskup og maskin. Dersom installasjonen krever endringer av bygningen rundt heisen, vil en arkitekt vanligvis planlegge disse. En bygningsingenir trenger man til beregne de nye bygningsdelenes konstruksjon. Konsulenten skal opptre faglig ubundet, uavhengig av konomiske interesser knyttet til spesielle produkter eller lsninger. Utfrende firma (heisinstallatrer, byggmestre og entreprenrer) kan ha slike interesser. Bruker man et slikt firma som konsulent, kan man risikere at vurderingene er farget av disse interessene. Ledelinje: Markering i kontrastfarge og/eller avvikende materiale som hjelper blinde/svaksynte til orientere seg. Livslpsstandard: Planlsning og fast innredning som gjr det mulig bo, selv med svekket funksjonsevne. Aktuelle tiltak: trinnfri atkomst, strre rom - srlig bad, brede drpninger, terskelfrie overganger mellom rom. Maskinromslse heiser: All teknikk integrert i sjaktveggene som omgir heiskupeen. Norsk Standard for heis: NS 3800 Vertikale heiser for person- og sengetransport, sist oppdatert 1982. Inkluderer ikke produktutviklingen innen smalheis. Et norsk heisfirma laget i sin tid heisknapper ut i fra NS 3800 -spesifikasjon for utforming av betjeningspanel men dette produktet har i dag gtt ut av produksjon. Delene til en heis produseres i rekke land med ulike standarder og krav til produktene. Dette har betydning for hvordan heiskupen utformes og gjr det vanskeligere ha en egen norsk standard p dette. (kilde: Odd-Arne Pram, Otis) Repos: Hviletrinn i trapp.

Ordliste fortsatt
Smalheis: Personheis som tilpasses eksisterende bygning og etterinstalleres i trapperom. Trappeye: pningen mellom repos og trappelp(ene). Trinnfri atkomst: Atkomst som ikke begrenses av trapper eller terskler. Vendesirkel: Det arealet som m til for at en rullestol skal kunne snu. En regulr rullestol krever 1,4 x 1,4 meter snuplass. Iflge Veiledning til Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven, skal heiskup med snumulighet mle minst 1,4 x 1,6 meter. Utsparingsml: Heissjaktens ytre ml. Med 10 cm sjaktvegger og heis med snuplass for rullestol, blir minimum sjaktbredde 1,6 meter, minimum sjaktdybde 1,8 meter. For heis uten snuplass er minste sjaktbredde 1,2 meter.

Kvalitet

36

5.4 KILDER
Aslaksen, Finn og Ellen Haug:
Tilgjengelige uteomrder Norges handicapforbund 1998 ISBN 82-7651-011-6

Norges Blindeforbund:
Orienteringshemmet Brosjyre, udatert

Norsk Standard NS 3800: Bjrneboe, Jens og Jon Christophersen:

Trinnfri adkomst Husbanken 1995. HB-3062 Vertikale heiser for person- og sengetransport. ISO 4190-1:1980 modifisert) Norges Standardiseringsforbund 1982.

Nygrd, Bjrn(red): Byggforsk:

Byggforskserien p CD. NBI 2001 Teksten - slik vi vil ha den Norges Blindeforbund, udatert

Grytli, Eir og Sta, Eli (red.):

Fra restue til smarthus. Norsk Arkitekturforlag, 1998 ISBN 82-7532-010-0

Plan og Bygningslov av 14. juni nr. 77. 1985 Red, Kristian

Etterinstallering av smalheis i eksisterende boligblokker Hovedoppgave hsten 2000. Institutt for bygg- og anleggsteknikk, NTNU

Gunnestad, Tordis:
Boliger for alle. Universelle og globale prinsipper for rom og folk Kommuneforlaget 2001 ISBN 82-446-0847-1

Sveen, Cesilie(red)
Rehabiliteringsmodeller for vtrom og heisadkomst OBOS Prosjekt 1999

Gunnestad, Tordis:
Tilgjengelighetsmal Deltasenteret, Sosial- og helsedir. 2001

Vevadresser: NBBL Rapport 2000:2

Fysisk tilgjengelighet i boligsamvirkets blokkbebyggelse ISBN 82-90615-18-3 www.blindeforbundet.no www.boligsamvirket.no www.heis.no www.husbanken.no www.ssb.no www.nhf.no http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html

Norges Blindeforbund:
Innvendige kommunikasjonsveier Brosjyre, udatert

Universelt

37

5.5 FRAM TIL HEISEN

Universell utforming handler om utforme bomiljene slik at de i strst mulig grad kan brukes av alle, uansett alder og ferdigheter. Med litt omtanke er det fullt mulig skape god nok atkomst for alle som trenger litt hjelp p veien. Etterinstallering av heis lses ulikt utfra trapperom. P samme mte blir veien fra parkeringsplass til heis avhengig av tomtetype og areal. Noen har innkjring i parkeringskjeller med trinnfri vei til heisens underjordiske stopp. Andre har plass og terrengforhold til bygge fri vei utendrs. Borettslagene i denne samlingen har lst atkomst for bevegelseshemmede p ulike mter men ett har de felles: det er ikke for bratt, trangt eller tungt pne drer. Alt det lure du kan gjre for synshemmede er ikke like fullt utnyttet. Fra bilvei Synshemmede vil ta alle sanser i bruk for orientere seg, forteller Ellen Jyhne i Forbruker og Miljavdelingen av Norges Blindeforbund. Lyden av vind gjennom smijernsporter eller raslende lv, foten som kjenner p underlaget, lukten av blomster ved inngangen, hendene som finner frem til uthevet skrift... Ikke alle er helt blinde heller. - Jo sterkere markering jo bedre. Belysning og kontrastfarger hjelper - men kontrasten trenger ikke vre svart mot gult. Du kan ha samme farge med forskjellig metningsgrad, det vil si at du kan finne kontraster som passer inn i ethvert milj, sier Jyhne. Nr det er et stykke g, blir det desto viktigere at synshemmede lett kan orientere seg. - Avvikende materialvalg er en god mte markere veien frem til inngangen. Det kan settes en ruglete ledelinje, for eksempel i brostein. Legges hele bredden med betongbelegg m det ikke vre for store heller - de er ikke forskjellige nok fra asfalt, forklarer Jyhne. Brede soner med brostein br unngs. Strre ruglefelt gjr ferdsel med rullator og rullestol vanskelig og svrt ubehagelig. Kontrastfarget rekkverk er et hjelpemiddel for bde svaksynte og folk med gang- eller balansebesvr. Man kan ogs med fordel bruke markerte farger p hndlist i heis og trapp.
Kontrastfarger og ledelinje i trapp.

Syn & bevegelse

Flatt og bredt Bevegelseshemmede har noe ulike behov avhengig av funksjonsproblem og hjelpemidler: om de bruker stokk, rullator, vanlig eller elektrisk rullestol. For atkomstvei gjelder at den skal vre trinnfri og mest mulig horisontal. Stigningen br ikke vre brattere enn 1:20. For at to rullestoler skal kunne mtes, m veien vre 1.8 meter bred. 1.4 meter bred vei kan godtas p kortere strekninger.

38
Syn & bevegelse

Gode lsninger i borettslagene Brubakken (V) og Srenga p Hamar

Kapittel 5.5 Hele veibredden m kunne holdes fri for sn og is. Hvis dette lses med varmekabler, er det viktig forlenge anlegget ut i flatt terreng, s det ikke danner seg tine/fryse-soner med isholker i endene av stigningen. Av samme grunn, br veien ha god avrenning til sidene med tosidig fall fra midten. Unng hinder Er veien fra parkering til inngangsdren lang, kan det vre godt med en benk eller to underveis, anslagsvis hver 50. meter. Det er viktig for synshemmede at benker ikke str s nr at "ben og barnevogner" stikker ut i gangsonen. Frti centimeter p hver side av veien br vre fri for skilt, splebtter, overfylte sykkel-oppstillingsareal, utstikkende grener o.l. sier Jyhne. Endel borettslag har naturlike eller uformelle uteomrder der det kan virke logisk legge pent buktende gangveier. Organiske former er mindre ideellt for synshemmede, fastslr Jyhne. - I buer og p skr blir det vanskelig beregne avstand og lett miste retningssansen. S rette vinkler som mulig er det beste for synshemmede, fastslr Jyhne.

Her er det! En kant p tvers kan gi blinde et hint om vre fremme. For bevegelseshemmede er terskel-lst inne og ute idealet, s en ruglet tverrmarkering m ikke stikke for hyt opp. Av tekniske hjelpemidler, anbefaler Blindeforbundet et lydfyr. Det er en liten boks som gir fra seg en lavfrekvent kneppelyd. - Den str og knepper hele dgnet, men spass dempet at den ikke vil sjenere, mener Jyhne. Det beste er skyvedr med fotocelle men Norges Blindeforbund har innsett at det er umulig i de fleste boligblokker. Blinde er ikke glad i elektriske drpnere, sier Jyhne. Du vet aldri om det str noen p innsiden - og s kommer dren rett i fleisen. Nr man frst er henvist til en dr som pnes utover, er det i alle fall viktig at pnels/knapp er plassert ved samme drkarm som drhndtaket. Hvor er det? All skriftlig informasjon br ogs finnes nr drhndtak. Riktig "lesehyde" for synshemmede er 1,6 meter over bakken. Kravet kan innfris for alt annet enn panelet i heisen. Av hensyn til rullestolbrukere, br alle knappene henge mellom 0.9 og

Kapittel 5.5

39

Syn & bevegelse

1.1 meter hyt. Denne hyden er ogs ideell for barn som bruker heisen alene. En kompromisslsning er skrstille knappetablet, slik at knappene vender oppover. Da kan de lettere ses av stende - og berres med fingrene. Stor skrift for svaksynte sier seg selv. Viktigere er det velge hevet skrift - ikke bokstaver frest ned i flaten. Suppler gjerne med et stykke blindeskrift! Men; det blindeforbundet aller mest etterlyser i forbindelse med heis, er etasjeskilt. - kunne vre i heisen og kjenne rundt hjrnet hvor hyt man har kommet er viktig. Noen kan ha trykket p knappen for en helt annen etasje enn den du skulle til, sier Jyhne. - Her i blindeforbundet har vi tilrettelagt for dvblinde, med vibrering for markere etasjen, i tillegg til lydsignal for de som bare er synshemmede. S omfattende tiltak trenger de frreste borettslag. Lydsignalene kan for eksempel vre helt enkle; et klemt for frste etasje, to for andre... Det er bare bestille heisen med lyd fra leverandren. Som Norges Blindeforbund minner om: Det er mye dyrere legge inn tiltak i etterkant enn tenke p funksjonshemmede mens man likevel skal bygge!

FAKTA Statistisk Sentralbyrs underskelse om helsemessige levekr og sosiale relasjoner (1998) viser at av Norges befolkning har 6 % redusert mobilitet 2 % redusert evne til lfte eller bre 2 % redusert syn I aldersgruppen 67-79 r, er 16 % menn og 24 % kvinner mindre rrlige. 16 % av kvinnene og 4 % av mennene har problemer med bre en handlepose. Synshemming rammer 5 % menn og 9 % kvinner i denne aldersgruppen. Blant folk over 80 r har en til fire av ti personer ulike problemer som fordrer bedre tilgjengelighet. SSBs Folke- og boligtelling 2001 viser at 84.000 av beboerne i borettslag er over 67 r. Hele 28.000 av disse har fylt 80. NOU 2001:22 Fra bruker til borger, knyttet funksjonshemming til utforming av omgivelsene: Funksjonshemmede er personer som fr sin praktiske livsutfoldelse begrenset p grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljets/samfunnets krav.

40
Eksempelsamling

Pioneren

6. VI HAR FTT DET TIL!

Her kan du lese nrmere om 12 borettslag som har etterinstallert heis. Eksemplene er hentet fra ulike deler av landet og representerer en bredde i heislsninger. Samtlige borettslag bestr av lavblokker fra tre til fem etasjer, med brekonstruksjoner i betong. 6.1 TOLV EKSEMPLER P HEIS I LAVBLOKKER Det finnes selvflgelig flere gode eksempler p etterinstallering av heis enn disse 12. Boligbyggelagene og heisleverandrene vil ha oversikt over flere aktuelle heisprosjekter. Dra gjerne ogs p befaring og se hvordan disse boligbyggelagene og borettslagene har ftt det til. Merk at tegningene som illustrerer eksemplene nedenfor viser prinsippene for ulike trappetyper og heislsninger. Det vil innen hver trappetype forekomme variasjoner.

Adresse: O. Melvoldsgate 76 - 78 og Fr. Hardersgate 42 Kommune: Hamar Fylke: Hedmark Kontakt: Hamar og Omegn Boligbyggelag v/teknisk avdeling

1 Knaggen borettslag, Hamar

BLOKKEN Bygger: 1967 Antall etasjer: 4 Antall oppganger per blokk: 1 (3 blokker) Antall leiligheter per etasje: 6 Type trappelp: Trapp med 1 rett lp i hele etasjehyden Trapperomsbredde: 250 cm Trapperomsdybde: 775 cm HEISEN Heislsning: Smalheis i trapperommet - midtplassert i trappeye. A4 (jmf. kapittel 2) Type: Skruheis Dekningsomrde: Beboelsesetasjene og kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): Hver heis betjener 24 leiligheter. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Trinnfri atkomst fra parkeringsplass til heis ved inngang i kjelleretasje. Tilgjengelighet for synshemmede? Panelet i heiskabinen har uthevet skrift som kan lette orienteringen noe for synshemmede. Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Ja. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leiligheten? JA BYGGING Installert r: 1997 Byggetid for installering av heis: 6 uker Bodde folk i blokka under arbeidet? Ja, med unntak av tre dgn hvor beboerne bodde p hotell mens betongskjring av trappen pgikk. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Leilighetsdrene til trapperom ble skiftet ut til EI-30 drer slik at de oppfyller forskriftsmessige krav til brannsikkerhet. FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 073 000,(med tilskudd: kr 307 200) Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: kr 42 400,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken som dekket totalt 70 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader pr. heis: Kr 7000,per r. Inkluderer strm og alarmtelefonabonnement. Serviceavtale belper seg til ca kr 4000 per r.

Kapittel 6.1

41

Eksempelsamling HVORDAN FIKK VI DET TIL? Knaggen Borettslag er pilotprosjektet for etterinstallering av smalheis i boligblokker her til lands. Heisene ble installert i 1997. Hamar og Omegn Boligbyggelag var initiativtaker og sammen med styreleder i borettslaget pdriver til pilotprosjektet. HOBBL har spilt en sentral rolle i sette heisen p dagsorden i boligsamvirket. Boligbyggelaget har ogs vrt en aktiv pdriver for spre kunnskap om etterinstallering av heis til egne borettslag og til de mange boligbyggelag og borettslag som har vrt p heisbefaring p Hamar. Siden man manglet referanseprosjekter p etterinstallering av heis i Norge, dro styret i Knaggen borettslag sammen med representanter fra boligbyggelaget. kommunen og heisleverandrer p befaring til Sverige. Her har det siden 1980-tallet blitt installert smalheiser i over 6000 lavblokker. Forut for vedtaket i generalforsamlingen arbeidet borettslagets styre aktivt med forberede saken, spre informasjon og svare p sprsml om heisprosjektet til andelseierne. Det ble blant annet arrangerte orienteringsmter for andelseierne. Styrets iherdige motiveringsarbeid forut for vedtaket, var helt ndvendig for f gjennomslag hos andelseierne. Boligbyggelaget oppsummerer de tre viktigste grunnene til at Knaggen borettslag gikk inn for heis: 1. Borettslaget fikk et tilsagn om tilskudd til etterinstallering av heis fra Husbanken. 2. Flere av andelseierne hadde behov for bedre tilgjengelighet. 3. Heis ville ke verdien p boligene. Styret fikk god sttte og rdgivning fra boligbyggelagets tekniske avdeling under hele prosessen fra selge inn iden til andelseierne, til prosjektering, prosjektog byggeledelse.

Boligbyggelaget har utarbeidet en evalueringsrapport etter pilotprosjektet i Knaggen. Installering av smalheis i trapperommet frte til at bredden p trappelpet p det smaleste ble redusert til 0,7 meter. En slik reduksjon krever en dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften til plan- og bygningsloven. Evalueringsrapporten dokumenterer det grundige forarbeidet og saksbehandlingen i boligbyggelaget, kommunen og hos Statens bygningstekniske etat. Boligbyggelaget gjennomfrte ogs en brukerunderskelse blant andelseierne etter at borettslaget fikk heis. Et flertall av beboerne vurderer reduksjonen i trappebredden av liten eller ingen betydning. Andelseierne stiller seg svrt positive til heisen. Heisen betyr at de kan bli boende lenger, at tilgjengeligheten er bedret og at hverdagen har blitt tryggere og lettere. Kun 2 av 50 beboere vurderer flytte p grunn av konomisk gevinst.

42
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

2 Brubakken borettslag, Hamar

BLOKKEN Bygger: 1981 Antall etasjer: 4 Antall oppganger per blokk: 3 (2 blokker) Antall leiligheter per etasje: 2 Type trappelp: 180 trapp med 2 rette lp og repos. Trapperomsbredde: 250 cm Trapperomsdybde: 430 cm HEISEN Heislsning: Heis i trapperommet kombinert med nytt utvendig trappehus. A3 (jmf. kap 2) Type: Kjedeheis Dekningsomrde: Beboelsesetasjene og kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): Hver heis betjener 8 leiligheter. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Trinnfri atkomst fra parkeringsplass til heis. Tilgjengelighet for synshemmede? Panelet i heiskabinen har uthevet skrift som kan lette orienteringen noe for synshemmede. Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Ja. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? JA BYGGING Installert r: 1999 Byggetid for installering av heis: 6 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Leilighetsdrene til trapperom ble skiftet ut til El-30 drer slik at de oppfyller forskriftsmessige krav til brannsikkerhet. FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 405 000,-. (med tilskudd: kr 422 000) Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: kr 175 600,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken som dekket totalt 70 prosent av kostnadene. I tillegg ga Hamar Kommunes heisfond et rentefritt ln p 400 000 kroner. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader per heis: Kr 7000,per r. Inkluderer strm og abonnement p alarmtelefon. Serviceavtale belper seg til ca kr 4000 per r.

Adresse: O. Melvoldsgate 63 - 65 Kommune: Hamar Fylke: Hedmark Kontakt: Hamar og Omegn Boligbyggelag v/Teknisk avdeling

Eksempel

43

Kommunalt fond HVORDAN FIKK VI DET TIL? P bakgrunn av de gode erfaringene med heis i naboborettslaget Knaggen, se eksempel 3, tok styret i Brubakken borettslag initiativet til utrede mulighetene for heis i sine lavblokker. 70 prosent av beboerne i borettslaget er over 60 r. Som for naboborettslaget ble tilsagn om tilskudd til heis, andelseiernes behov for bedre tilgjengelighet og mulighetene for kt verdi p boligene, trukket frem som grunner til at Brubakkens beboere gikk inn for heis. Men i tillegg kom et viktig argument: Naboen hadde gjennomfrt sitt heisprosjekt og dermed vist at det gr an. Forut for vedtaket i generalforsamlingen hadde borettslagets styre, med god veiledning og sttte fra boligbyggelagets tekniske avdeling arbeidet aktivt med spre informasjon om heisprosjektet og imteg sprsml fra beboerne. Stor motstand mot heis i n oppgang, krevde imidlertid omfattende jobbing fra styret i Brubakken. Borettslagets styreleder banket p hos alle andelseierne og svarte p sprsml om heisprosjektet. Dette var en tidkrevende men svrt positiv informasjonsspredning. I tillegg srget styret for informere andelseierne bde skriftlig og i felles beboermter. 80 prosent av beboerne stemte ja til heis p generalforsamlingen. 60 prosent av andelseierne med leilighet i 1. etasje, hvor motstanden var strst, stemte for heis. I flge boligbyggelaget gir andelseierne i Brubakken svrt positive tilbakemeldinger p heisen og den bedrede tilgjengeligheten i borettslaget. Her er en utvalg av tilbakemeldinger: Lett transportere varer Lettvint bruke vaskeriet i kjelleren Ingen problemer med frakt av mbler i trappehus og heis Hadde mttet flytte hvis ikke heisen hadde kommet (beboer med MS)

HVA KUNNE VRT BEDRE? Brubakken har blitt kjent som borettslaget med "de gule heisa". Styret klarte ikke forutsi hvilken virkning fargevalget hadde p borettslagets fasade. I dag har beboerne avfunnet seg med fargen.

44
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

3 Langenga borettslag, Hamar

BLOKKEN Bygger: 1970 Antall etasjer: 4 Antall oppganger per blokk: 1 blokk m/ 1 oppgang, 1 blokk m/ 2 oppganger, 2 blokker m/ 3 oppganger Antall leiligheter per etasje: 3 og 4 Type trappelp: 180 trapp med 3 rette lp og repos. 6 oppganger har heisen plassert i trappeyet Trapperomsbredde: 345 cm Trapperomsdybde: 430 cm HEISEN Heislsning: Smalheis i trappeyet i 6 oppganger (trelpstrapp) A2. Heis i tilknytning til trapperommet utenfor bygning i 3 oppganger. B2. Type: Skruheis Dekningsomrde: Beboelsesetasjene og kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): Hver heis betjener 12 - 16 leiligheter. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Trinnfri atkomst fra parkeringsplass til heis. Tilgjengelighet for synshemmede? Panelet i heiskabinen har uthevet skrift som kan lette orienteringen noe for synshemmede. Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Ja. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? JA BYGGING Installert r: 1998 - 1999 Byggetid for installering av heis: 6 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Nei FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 950 000,-. u/tilskudd, (med tilskudd: kr 300 000) Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: kr 79 100,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken som dekket totalt 70 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader per heis: Kr 7000,per r. Inkluderer strm og alarmtelefonabonnement. Serviceavtale belper seg til ca kr 4000 per r

Adresse: Kr. Bakkens vei 1 3 og 12 - 14 Kommune: Hamar Fylke: Hedmark Kontakt: Hamar og Omegn Boligbyggelag v/Teknisk avdeling

Kapittel 6.1

45

Eksempelsamling

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Ogs Langenga borettslag hadde fordelen av at Knaggen, se eksempel 1, hadde gtt foran med heis. Men jobben er allikevel ikke gjort med dette. Andelseierne hadde et stort behov for saklig og tilrettelagt informasjon fra styret i borettslaget. Som for borettslagsstyrer flest satt heller ikke styret i Langenga p egen fagkompetanse p etterinstallering av heis. Hamar Boligbyggelags fagpersonell ble ogs her uvurderlige stttespiller og rdgivere for styret i forberedelsen og gjennomfringen av prosjektet. f til et vedtak i generalforsamlingen om etterinstallering av heis krever et betydelig arbeid fra styrets side i forberede saken og informere beboerne.

46
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

4 Idyllen borettslag, Oslo

BLOKKEN Bygger: 1957 Antall etasjer: 5 etasjer + kjeller og loft Antall oppganger per blokk: 2 oppganger Antall leiligheter per etasje: 1. etg: 8, 2. - 5. etasje: 18 Type trappelp: Rettlpstrapp i hele etasjehyden HEISEN Heislsning: Heis i tilknytning til trapperommet (utenfor bygningen). B1. Type: Skruheis Dekningsomrde: Heisen dekker ikke 1. etasje Dekker 1/2parten av kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 72 leiligheter TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Det ble stpt ramper v/inngang. Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Ja Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? NEI BYGGING Installert r: 1999 Byggetid for installering av heis: 16 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Fornyelse av korridorer og trapperom. Nye entredrer. Nytt el-anlegg. Utvidelse av avfallsrom med tanke p kildesortering. Bygging av stort sykkelskur. Oppussing av fasader FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 300 000 Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 18 000 Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 50 prosent og Oslo kommunes heisfond 30 prosent. Med andre ord tilskuddene dekket totalt 80 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader per heis: Ca 10 000 kroner

Adresse: Kristiansandsgata 5 Kommune: Oslo Fylke: Oslo Kontakt: USBL v/teknisk avdeling

Kapittel 6.1

47

Eksempelsamling

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Initiativet til heisprosjektet kom ogs her fra boligbyggelaget. Det ble gjennomfrt et grundig forprosjekt som ogs la fram en et forslag til finansieringsplan. Gunstige tilskudd bde til heis og til det vrige fornyelsesarbeidet ser boligbyggelaget som den viktigste grunnen til at man fikk til dette prosjektet. Styret i borettslaget og en egen komit jobbet aktivt, srlig i den viktige utrednings- og forprosjektfasen. Informasjonsarbeidet sto svrt sentralt i prosjektet. Styret fungerte som et aktivt bindeledd mellom beboere og prosjektledelsen.

48
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

5 Snippen borettslag, Halden

BLOKKEN Bygger: 1959 Antall etasjer: 5. Blokken har 5 etasjer og er delt i 10 halvplan. Antall oppganger per blokk: 1 Antall leiligheter per etasje: 2 pr. halvplan Type trappelp: 180 trapp med 2 rette lp og repos Trapperomsbredde: 316 cm Trapperomsdybde: 445 cm HEISEN Heislsning: Smalheis i trapperommet - midtplassert i trappeye. A1. Type: Skruheis Dekningsomrde: Beboelsesetasjene Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): To heiser betjener 32 leiligheter. Borettslaget bestr ogs av rekkehusboliger, det er derfor totalt 44 boliger som deler kostnadene til installering av heis i borettslagets to blokker. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Trinnfri atkomst fra parkeringsplass til heis. Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak. Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Utearealene var tilrettelagt fra fr. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? JA BYGGING Installert r: 2000 Byggetid for installering av heis: 9 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Delvis. Beboerne bodde p hotell n uke mens betongsaging av trappen pgikk. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Nei FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 200 000,-. Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: kr 55 000,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken som dekket totalt 42 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader pr. heis: Ikke oppgitt

Adresse: Forstrmsvei 3A-3B Kommune: Halden Fylke: stfold Kontakt: Halden Boligbyggelag v/disponent

Kapittel 6.1

49

Eksempelsamling HVORDAN FIKK VI DET TIL? Det var Halden Boligbyggelag som frst fremmet forslaget om heis for borettslagets styre. Boligbyggelaget har hatt ansvaret for sknader og byggeledelse av heisprosjektet. P et mte i boligbyggelaget fikk styremedlemmene i Snippen hre om mulighetene for ske Husbanken om tilskudd til installering av heis. Noen av styremedlemmene dro p befaring til heispioneren Hamar Boligbyggelag. Her fikk styret fra Snippen se p vellykkete heisprosjekt i flere Hamarborettslag. Forut for generalforsamlingen arbeidet styret iherdig med informere beboerne om mulighetene for heis, blant annet gjennom et orienteringsmte for beboerne. Generalforsamlingen vedtok heisprosjektet mot n stemme. Blokkene i Snippen borettslag hadde i utgangspunktet en solid trappebredde som gjorde at man etter installeringen av smalheisen fortsatt hadde over 90 cm bredde p trappelpet. Borettslaget slapp derfor ske om dispensasjon fra rmningsveinormen i plan- og bygningsloven. Med en gjennomsnittsalder p 73 r er det lett skjnne at beboerne i Snippen Borettslag flte behovet for heis. Som en av beboerne uttrykker det "Dette er det beste som har hendt meg siden frigjringa!" Med heis og bedre tilgjengelighet kan flere bli boende hjemme. HVA KUNNE VRT BEDRE? Bedre tilgjengelighet for synshemmede

50
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

6 Sentro borettslag, Horten

BLOKKEN Bygger:1974 Antall etasjer: 4 Antall oppganger per blokk: 2 Antall leiligheter per etasje: 6 - 4 Type trappelp: Trapp med 1 rett lp i hele etasjehyden og med hvilerepos. Merk at illustrasjonen under ikke viser hvilerepos. Trapperomsbredde: 240 cm Minste trappebredde etter heis: 70 cm HEISEN Heislsning: Smalheis i trapperommet - midtplassert type A4 Type: Kjedeheis Dekningsomrde: Beboelsesetasjer og kjeller Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 72 leiligheter fordelt p 4 heiser. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Trinnfri atkomst fra parkeringsplass til heis i kjeller. Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak. Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? JA Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? JA BYGGING Installert r: 2000 Byggetid for installering av heis: 13 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Delvis. Bodde borte n uke. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Skiftet ut lysarmatur i trappegang FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 300 000,-. Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: kr 71 000,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken som dekket totalt 11 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader pr. heis: Serviceavtale: Borettslaget har inngtt en serviceavtale med leverandren. Diverse avtaler: Kone Service 36.265 Heis = kr 9 066,Kone Xion 9.151 Alarmsentral = kr 2 287,X-pert 11.544 Brannvarslingsanlegg = kr 2 886,Bramo 4.898 Rykventilasjon = kr 1 224,Telenor 4.000 Telefonlinje = kr 1 000,Sum pr heis = kr 16 463,Delsummene er for 4 stk heisanlegg i 2 blokker.

Adresse: Sentroveien 27A, 27B, 29A, 29B Kommune: Borre Fylke: Vestfold Kontakt: Horten Boligbyggelag v/disponent

Kapittel 6.1

51

Eksempelsamling HVORDAN FIKK VI DET TIL? Beboerene i Sentro borettslag har en gjennomsnittsalder p ca 70 r. Med heis og bedre tilgjengelighet kan flere n bli boende. Dette har vrt et samarbeidsprosjekt mellom beboere, borettslag og boligbyggelag. Boligbyggelaget bisto styret i borettslaget med forberedelsene til heisprosjektet, blant annet til utarbeiding av sknader til offentlige instanser og organisering av befaring til andre heisprosjekter. Fr generalforsamlingen vedtok installere heiser, hadde borettslagets styre og boligbyggelaget gjennom flere r arbeidet med forberedelser. Det mest tidkrevende var prosessen med ske dispensasjon fra bestemmelsene i teknisk forskrift i plan- og bygningsloven om minste tillatte trappebredde. Etter installeringen av heisen i trappelpet ville trappebredden bli redusert til 70 cm mens i plan- og bygningsloven er det generelle kravet til fri bredde i rmmingstrapp 90 cm. For Sentro borettslag tok det hele 4 r f plan- og bygningsmyndighetenes godkjennelse til trappelpsbredde p 70 cm. Dispensasjonen ble gitt p flgende vilkr: At det installeres ledelys og markeringslys i trapperom At det monteres brannslange i 2. og 4. etasje At det monteres rykavtrekk i trappegang At det monteres rykdetektorer i trappegang med varsling til leiligheter HVA KUNNE VRT BEDRE? Heisene kunne hatt bedre tilgjengelighet for synshemmede. Sentro borettslag er svrt fornyd med heisprosjektet. P vrt sprsml om hva som kunne vrt gjort bedre etterlyser bde boligbyggelaget og borettslaget strre vilje hos sentrale og lokale myndigheter til stimulere til heisprosjekter. Hvorfor skal den enkelte kommune behandle dispensasjon for minste trappebredd? "Kan en trapp p 70 cm (etter heisinstallasjon) brukes p Hamar s burde det ogs vre mulig ellers i landet" sier disponent Rolf Mikaelsen i Horten Boligbyggelag. Behandlingen av dispensasjonen tok 4 r selv om det i sknader ble vist til at Hamar kommune hadde godkjent trappebredde p 70 cm ved etterinstallering av heis. Et annet hjertesukk fra borettslaget og boligbyggelaget er heller magre tilskuddsordninger til heis. Tilskuddet fra Husbanken dekket i dette tilfellet 11 prosent av kostnadene til heisinstallasjon. Et annet prosjekt i samme kommune fikk dekket 22 prosent av kostnadene som Husbanktilskudd. "Det burde vre en strre likhet i tilskuddsutmling" sier boligbyggelagets disponent.

52
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

7 sveien borettslag, Sandnes

BLOKKEN Bygger: 1981 Antall etasjer: 4 - 6 etasjer Antall oppganger per blokk: 1 Antall leiligheter per etasje: 8 Type trappelp: 2 rette lp med repos HEISEN Heislsning: Heis i tilknytning til trapperommet (utenfor bygningen). B2. Type: Hydraulisk Dekningsomrde: Heisen dekker alle beboelsesetasjer Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 194 leiligheter fordelt p 6 blokker (n heis pr blokk) TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Ja, trinnfri atkomst til alle blokkene Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Ja. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? Det er utarbeidet er forslag for eventuell fremtidig tilrettelegging for alle leilighetstyper. BYGGING Installert r: 1997/98 Byggetid for installering av heis: 8 mneder Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Trapperommet ble malt. Det ble gjennomfrt noe oppgradering av utomhusareal. FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 728 508 uten tilskudd. Kr 10 371 053 for alle heisene Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 53 459 Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 60 prosent av kostnadene (kr 5 875 000). DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader pr. heis: Driftskostnadene for heisen inngr i kostnadene for borettslaget totale fellesanlegg. Abonnement p alarmtelefon: ca kr 1 600, per heis per r. Vaktfirma: ca kr 1 500,- pr. heis/r Serviceavtale: ca kr 7 000,- pr. heis/r Strm: Ikke spesifisert.

Adresse: sveien Kommune: Sandnes Fylke: Rogaland Kontakt: Sandnes Boligbyggelag v/teknisk avdeling

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Initiativet til heisprosjektet kom bde fra borettslaget og boligbyggelaget. Borettslagets styre og styreleder spilte en aktiv rolle i hele prosessen. Boligbyggelaget oppgir tilskuddet fra Husbanken som viktigste grunn til at man fikk vedtatt heisprosjektet i generalforsamlingen. Fr borettslagets generalforsamling fattet vedtaket om installere heis ble det utarbeidet kostnadsoppsett og gjennomfrt kontraktsforhandlinger med entreprenrer.

Kapittel 6.1

53

8 Lkenvegen borettslag, Molde

BLOKKEN Bygger: 1973 Antall etasjer: 5 etasjer Antall oppganger per blokk: 1 Antall leiligheter per etasje: 4 Type trappelp: Rettlpstrapp i hele etasjehyden HEISEN Heislsning: Heis i tilknytning til trapperommet (utenfor bygningen med repos inntil hver etasje). B1. Type: Hydraulisk Dekningsomrde: Heisen dekker alle beboelsesetasjer og kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 36 leiligheter fordelt p 2 blokker (n heis pr blokk). 18 leiligheter pr. heis. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Ja, trinnfri atkomst til alle blokkene Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Ja det ble anlagt rullestolramper med varmekabler ved inngang. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? ubesvart???? BYGGING Installert r: 1998 Byggetid for installering av heis: 24 uker (inkluderer ogs utvidelse av balkonger) Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Balkongene ble utvidet. FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 564 152,Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 86 897,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 56 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader pr. heis: kr 3 030,Serviceavtale: kr 3 659,50 per heis per r

Eksempelsamling

Adresse: Lkenvn 19 og 21 Kommune: Molde Fylke: Mre og Romsdal Kontakt: Mre og Romsdal Boligbyggelag v/teknisk avdeling

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Initiativet til heisprosjektet kom fra boligbyggelaget som ogs hadde prosjekt- og byggeledelse. Boligbyggelaget utarbeidet et forprosjekt med kostnadskalkyler og tegninger som ble presentert p et boboermte. Borettslagets styre stilte p vegne av andelseierne krav til utfrelse og funksjonalitet i heisprosjektet, men hadde ingen aktiv rolle i selve byggetiden.

54
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

9 Borettslagene Frydenlund, Mikvold stre og Vestre, Verdal

BLOKKEN Bygger: 1970 - 74 Antall etasjer: 3 etasjer Antall oppganger per blokk: 1 Antall leiligheter per etasje: 3 eller 4 Type trappelp: Rettlpstrapp i hele etasjehyden HEISEN Heislsning: Heis i tilknytning til trapperommet (utenfor bygningen). B1. Type: Skruheis Dekningsomrde: Heisen dekker alle beboelsesetasjer Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 156 leiligheter fordelt p 14 blokker (n heis pr blokk). 9 - 12 leiligheter per heis. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Ja, trinnfri atkomst til alle blokkene Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Ja det ble anlagt rullestolramper med varmekabler ved inngang. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? Nei BYGGING Installert r: 1998 Byggetid for installering av heis: 14 heiser - 9 mneder Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Felleskorridorer ble malt. Gulv i 1. etasje ble flislagt. FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 890 000 (inkl. mva) Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 79 000 (inkl. mva) Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 70 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader per heis: 5 700,Serviceavtale per heis, rlig: kr 3 375, Annet per heis per r: 2 325,-.

Adresse: Garpa Kommune: Verdal Fylke: Nord-Trndelag Kontakt: Verdal Boligbyggelag v/teknisk avdeling

Kapittel 6.1

55

Eksempelsamling

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Initiativet til heisprosjektet kom fra boligbyggelaget som har vrt en pdriver gjennom hele det omfattende prosjektet. Boligbyggelaget hadde byggeledelse, prosjektledelse og regnskap. Hvert av de tre borettslagene oppnevnte et byggestyre. Representanter fra byggestyrene deltok p alle byggemter. Det ble gjort et grundig forarbeid hvor lne- og tilskuddsmuligheter ble kartlagt. Ved hjelp av tilskuddet kunne de tre borettslagene gjennomfre heisprosjektene med kun mindre kninger i husleien. Det opprinnelige oppfringslnet for de tre 70-talls borettslagene var nettopp nedbetalt eller ble nedbetalt i nr fremtid.

Ved at trappelpene var uberrt av heisinstallasjonen slapp man ske om dispensasjon fra gjeldende byggeforskrifter, som for eksempel redusert trappebredde. Boligbyggelaget ppeker at leilighetene i tre borettslagene steg med gjennomsnittlig 150 000 kroner etter heisinstallering. HVA KUNNE VRT BEDRE? I ettertid borettslaget gjort en del erfaringer over hva som kunne vrt gjort bedre: Det burde vrt brukt litt mer tid vurdere muligheten for fremfre heisen til kjelleretasjen. Til den nye heissjakten ble det benyttet Leca isoblokk (25 cm). Denne kledningen har i ettertid ftt en del horisontale sprekker.

56
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

10 Nordrn borettslag, Narvik

BLOKKEN Bygger: 1975 Antall etasjer: 4 etasjer Antall oppganger per blokk: 1 Antall leiligheter per etasje: 3. 1 leil. i 1. Type trappelp: 180 gr. trapp med 2 rette lp og repos HEISEN Heislsning: Heis i bodareal i tilknytning til korridor. B3. Type: Kjedeheis Dekningsomrde: Heisen dekker alle beboelsesetasjer og kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 13 leiligheter. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Ja, trinnfri atkomst til alle blokkene Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Utearealet hadde i utgangspunktet god tilgjengelighet, det var derfor ikke ndvendig gjennomfre endringer utomhus. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene?JA BYGGING Installert r: 1998 Byggetid for installering av heis: 16 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Fasadene ble rehabilitert. FINANSIERING Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 047 000,Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 80 539,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 70 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader pr. heis: Alarmtelefon: kr 2 100,- per heis per r Serviceavtale: kr 7 440,- per heis per r

Adresse: Kirkegata 44 Kommune: Narvik Fylke: Nordland Kontakt: Narvik Boligbyggelag v/teknisk avdeling

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Initiativet til heisprosjektet kom fra boligbyggelaget som ogs hadde prosjekt- og byggeledelse. Boligbyggelaget kontaktet borettslagets styre og utarbeidet et forprosjekt med kostnadskalkyler. Det ble ogs skt og gitt tilsagn om tilskudd fra Husbanken fr heisprosjektet ble vedtatt av borettslagets generalforsamling. Tilsagnet om tilskudd fra Husbanken var forutsetningen for at heisprosjektet ble realisert. Det var en lpende og god dialog mellom boligbyggelaget, borettslagets styre og den enkelte beboer. Beboere i Nordrn borettslag er svrt fornyde med ha ftt heis og bedre tilgjengelighet. HVA KUNNE VRT BEDRE? Heisen kunne i strre grad vrt tilrettelagt for synshemmede Heisen gr sakte, noe mange beboere reagerer p

Kapittel 6.1

57

11 Herjangsveien borettslag, Narvik

BLOKKEN Bygger: 1980 Antall etasjer: 4 etasjer Antall oppganger per blokk: 1 oppgang Antall leiligheter per etasje: 3 Type trappelp: 180 gr. med 2 rette lp og repos HEISEN Heislsning: Heis i trapperommet kombinert med nytt utvendig trappehus. A3. Type: Kjedeheis Dekningsomrde: Heisen dekker alle beboelsesetasjer og kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 13 leiligheter. TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Ja, trinnfri atkomst til alle blokkene Tilgjengelighet for synshemmede? Ingen srskilte tiltak Ble utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? Utearealet hadde i utgangspunktet god tilgjengelighet, det var derfor ikke ndvendig gjennomfre endringer utomhus. Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? JA BYGGING Installert r: 1998 Byggetid for installering av heis: 24 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja. Ble det gjennomfrt annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Fasadene ble rehabilitert. Finansiering Totale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 047 000,Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 80 539,Ble det gitt tilskudd til prosjektet? Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 70 prosent av kostnadene. DRIFT AV HEIS rlige driftskostnader pr. heis: Alarmtelefon: kr 2 100,- per heis per r Serviceavtale: kr 7 440,- per heis per r

Eksempelsamling

Adresse: Frydenlundsgt 33 Kommune: Narvik Fylke: Nordland Kontakt: Narvik Boligbyggelag v/teknisk avdeling

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Narvik Boligbyggelag var ogs idskaperen til heisprosjektet i Herjangsveien borettslag. Styret i borettslaget hadde god nytte av samarbeidet med fagpersonellet boligbyggelaget. Styret srget for gi skriftlig og muntlig informasjon til andelseierne under hele prosessen. Som for Nordrn , se eksempel 10, hadde boligbyggelaget ogs prosjekt- og byggeledelsen i dette prosjektet. Boligbyggelaget utarbeidet et forprosjekt med tegninger og kostnadsoverslag.

I tillegg til flge opp med informasjon til enkeltbeboere og fellesskapet, deltok borettslagets styre p byggemtene for heisprosjektet. Det ble gitt tilsagn om tilskudd fra Husbanken, noe boligbyggelaget vurderer som et avgjrende kriterium for at heisen i Herjangsveien kunne realiseres. HVA KUNNE VRT BEDRE? Heisen kunne i strre grad vrt tilrettelagt for synshemmede Heisen gr sakte, noe mange beboere reagerer p

58
Eksempelsamling

Kapittel 6.1

12 Lindsethjrnet borettslag, Narvik

Prosjektet er enn ikke ferdigstilt: Borettslaget har vedtatt installere heis. Venter p en nyutviklet heistype. Dekningsomrde: Heisen dekker alle beboelsesetasjer og kjeller. Hvor mange leiligheter betjener heisen(e): 18 leiligheter. Tilgjengelighet Tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Ja, trinnfri atkomst til alle blokkene Tilgjengelighet for synshemmede? Delvis. Heispanel m/uthevet skrift Blir utearealet tilrettelagt for trinnfri atkomst? JA Ligger det til rette for bedre tilgjengeligheten til baderom i leilighetene? JA Bygging Installeres r: Antatt byggetid for installering av heis: 16 -20 uker Skal beboerne bo i blokka under arbeidet? Ja Kommer annet fornyelsesarbeid i tillegg til heis? Det planlegges skifting av alle entrdrer. FINANSIERING Ukjent DRIFT AV HEIS Ukjent

Adresse: Kongensgate 12 Kommune: Narvik Fylke: Nordland Kontakt: Narvik Boligbyggelag v/teknisk avdeling

BLOKKEN Bygger: 1966 Antall etasjer: 6 etasjer Antall oppganger per blokk: 1 Antall leiligheter per etasje: 4 Type trappelp: 180 gr. med 2 rette lp og repos HEISEN Heislsning: Heis i trapperommet kombinert med nytt utvendig trappehus. A3. Type: Wireheis Her satses ogs p en ny heistype med en hastighet p 0,6 meter i sekundet. Hastigheten for en ordinr heis ligger p ca 1,0 meter i sekundet mens en smalheis normalt har en hastig p ca 0,3 meter i sekundet.

gets styre p befaringer til gjennomfrte heisprosjekter. Styret i borettslag ga deretter boligbyggelaget i oppdrag kartlegge mulighetene for heis. Styret srger for skriftlig og muntlig informasjonspredning om prosjektforslaget og fremdriften til andelseierne. I juni 2002 fattet generalforsamlingen i borettslaget vedtaket om etterinstallering av heis. Boligbyggelaget skal ha prosjekt- og byggeledelsen. Det er ogs skt og gitt tilsagn om tilskudd fra Husbanken. Boligbyggelaget opplyser at behovet for bedre tilgjengelighet sammen med tilsagnet om tilskudd er forutsetningene for at dette heisprosjektet lar seg realisere.

HVORDAN FIKK VI DET TIL? Lindsethjrnet borettslag har ved avslutning av redaksjonen for denne eksempelsamlingen (september 2002) enn ikke ftt installert heis. Vi har allikevel tatt med dette eksempelet fordi det illustrerer godt de borettslag som er i gang med heisprosessen men som enn ikke er ferdigstilt. Initiativet til heisprosjektet har ogs her kommet fra boligbyggelaget. P anbefalinger fra boligbyggelaget dro borettsla-

6.2 UTEN TILSKUDD

Hva om det ikke gis tilskudd til heisprosjektet, lar det seg likevel gjennomfre? De 12 heisprosjektene som du kan lese om her har alle skt om og ftt et tilskudd til etterinstalleringen fra Husbanken. Tilskuddets strrelse varierer sterkt som man vil se av eksemplene. Det kom en opptur for etterinstallering av heis etter omleggingen av Husbanken med statsbudsjettet 1996. BARE P HAMAR Til n er det kun Hamar har oppndd en slik kraft i smitte-effekten - at nabolag til borettslag med nye heiser oppgraderer tilgjengeligheten uavhengig av tilskudd. I resten av landet har ikke satsningen vrt sterk nok og vart lenge nok til at Husbankens tilskudd har ftt den nskede katalysator-virkningen overfor privat initiativ. Heisentreprisene er aktivitet som ikke ville oppsttt uten statlig tilskudd, konkluderer boligbyggelagene utfra det jevne borettslags breevne for kt gjeld. Hamar og Omegn Boligbyggelag har gjennomfrt heisprosjekt uten tilskudd. Ett av borettslagene som har realisert heis uten offentlig sttte, er Torggata 103. Heislsningen i Torggata 103 p Hamar er smalheis i eksisterende trapperom. Heis ble etterinstallert i 2000. Kostnaden ble da 1,3 millioner kroner per heis. rsaken til at borettslaget gikk inn for heis uavhengig av tilskudd, var et akutt behov for bedre tilgjengelighet. Gjennomsnittsalderen var hy og de mange eldre nsket heisen. Det spilte ogs en vesentlig rolle at borettslagets fellesgjeld var nedbetalt.
Drmmeheisen kan vre uoppnelig selv med tilskudd. Uten tilskudd skal det sterk borettslagskonomi og vektige grunner til overbevise beboerne. Arkivfoto Otis AS.

FULL FRIHET Ett annet borettslag som har betalt heisen selv, er Srenga p Hamar. Heisen er innpasset i tidligere sppelrom. Det var plass nok til bde heis i regulr strrelse - og en ventesone utenom trappeoppgangen. Borettslaget har ogs tilrettelagt atkomsten med kontrastfarget steinsatt rampe. Imidlertid er det ikke gjort andre endringer i bygget: Ikke fjernet terskler inn mot fellesgangen for leilighetene, ingen markering for synshemmede i oppgangen. Siden prosjektet ikke fikk tilskudd, hadde borettslaget full frihet til utelate alle tiltak som ikke omfattes av sikkerhetsforskriftene for rmningsvei og selve heisen, opplyser Olav Andreassen i Hamar og Omegn Boligbyggelag.

Smitte?

59

Egenfinansiert

60
Fellesentreprise

Heis & bad

6.3 DOBBEL GLEDE

Hvorfor tvre seg gjennom den ene sommeren etter den andre med blokka som byggeplass, hvis du kan utbedre flere goder ved boligene parallelt? OBOS-prosjekt har tekniske lsninger for bad og heis p en gang. Plantegningene har ligget klare siden 1999 - godt forklart i rapporten "Rehabiliteringsmodeller for vtrom og heisadkomst". bygge heis og bad i tilbygg ved inngangspartiet er lurt fordi borettslaget fr mer ut av hver investerte krone. Grunnlaget for OBOS kombiide var en rekke borettslag som mtte ruste opp bad og rrsystemer uansett. - Vi s p hvor veldig dyrt det ble og synes det var drlig utnyttelse av pengene nr beboerne fortsatt satt med det knttlille badet sitt, sier avdelingssjef Bjarne Bredviken. Parallelt arbeidet OBOS Prosjekt med utarbeide prinsipper for etterinstallering av heis i lavblokker. Resultatet er ikke teoretisk - men basert p hvor god plass det faktisk er i trapperommene til OBOS lavblokker uten heis. I alt ble 3200 oppganger registrert med ml og trappelpstype. I mange blokker er tilbygg eneste mten innpasse heis. Med det akutte behovet for vtromsrehabilitering i mente, ligger tilbygg med bde bad og heis nrmest i dagen. VOKSE I FRONT Over en tredjedel av de registrerte 3200 oppgangene har muligheten til f strre bad, samtidig med heis. Blant annet hele Lambertseter og annen tidlig drabantbybebyggelse som ikke er tilpasset botid livet ut. Forutsetningene er at trappen er for trang til f inn smalheis, slik at det uansett m bygges ny trapp i tilbygg. Pluss at vinduene nrmest oppgangen ligger "en badebredde unna", s folk ikke mister lyspning til stue eller soverom. De nye badene legges alts p vingene av nytt trapperom. - spise seg inn p en fasade kan mte motstand men mange steder ligger det til rette for strre utbygg. Gevinsten med bygge nye bad og trappehus i ett ligger i at det ikke koster dobbelt s mye bygge dobbelt s stort, forklarer Bredviken. FORDELER UNDERVEIS I og med at badene bygges i tilbygg, kan beboerne beholde sitt gamle bad i hele utbyggingsperioden. Du slipper dusje p jobben, tisse i vasken eller flytte til svigermor i ukevis. Ny trapp kan bygges ferdig fr entreprenren beskjrer den gamle. Dermed unngr borettslaget kostnadene til provisorisk atkomst. En annen fordel med nytt separat trappelp, er at de som vil g trapp slipper lange omveier forbi entrdrene i hver etasje, mener Bredviken. Det handler om hyde for alle behov . - Ett av argumentene for tilbyggsmodellen er kunne snu med rullestol i badet. Det er feil tro at alle klarer seg bare de kommer seg inn i leiligheten. De eldre planlsningene er ganske godt knadd - det vil si at mye av boligmassen er for trangt

Kapittel 6.3

61

Framsynt lsning

bygget til oppn livslpsstandard uten pbygg, fastslr Bredviken. FOR HYT LFT? Selv om OBOS Prosjekt avdekket oppganger der 70 % av beboerne hadde behov for heis, ble rene heisprosjekter nedstemt p generalforsamlingene. Neste skudd for baugen var Husbankens nedtrapping av tilskudd remerket for heis. Utfra mottakelsen av forprosjekter for heis, kunne ikke OBOS Prosjekt satse energi p virkelig selge inn heis og badideen til borettslagene. Ikke at tanken er helt skrinlagt: - Vi kan bli flinkere til bruke tilstandsvurderinger som innspillskanal. En tilstandsvurdering berrer vanligvis bare det som allerede er - men her har boligbyggelaget

en god sjanse til fremme bedre tilgjengelighet, mener Bredviken. Dersom borettslagene m bre hele kostnaden selv, ser det ikke lyst ut for bad og heis-kombinasjonen. Kostnadene ble beregnet til 3-400 000 kroner i 1999 - og man m regne inn prisstigning siden utredningen. Enten m Husbanken tilbake p banen eller kommunene m begynne se livslpsstandard i sammenheng. I dag er det for tette skott mellom midler til generell utbedring av eksisterende boligmasse og personrettede helse- og sosialtiltak. - Tenk hvor mange som kunne bodd videre om dagens boliger ble bedre! oppfordrer Bredviken.

62
Parallell

Fremtid?

ROMHEISEN

God id - konomisk uforsvarlig?

Satelitter i en bestemt hyde over bakken, 35 000 kilometer, gr i bane, helt i takt med jordens egen rotasjon. De kalles geosynkroniserte satelitter og brukes blant annet til kommunikasjon - formidle signalene du mottar p parabol. Hvorfor ikke bruke en slik satelitt som verste stoppested i en heis? Ideen om en heis til rommet, ble frste gang drftet av den sovejtiske vitenskapsmannen Y.N. Arsutanov, i en artikkel i Pravda i 1960. Hans landsmann, astronauten og kunstneren Alexei Leonov, malte en romheis i bruk i 1967, to r fr det frste mennesket p mnen. Akkurat som Jules Verne p 1800-tallet s for seg ubter, hadde 1900-tallets science fiction-forfattere forprang p teknologien. Arthur C. Clarke skrev om geosynkroniserte kommunikasjonssatelitter i oktoberutgaven av Wireless World allerede i 1945. I 1963 drodlet Clarke rundt tanken om slippe ned kabel fra satelittene - som en metode til heise flere satelitter opp til synkron banehyde. Samme tanke ble beskrevet av A.R. Collar og J.W. Flower i 1969 og med Jerome Pearsons "Orbital Tower" i 1975. Clarke videreutviklet ideen om heis til verdensrommet i romanen The Fountains of Paradise. Charles Sheffield gr ett skritt videre med se for seg en ring av romheiser over Ekvator i sitt Science Fiction-verk The Web Between the Worlds. OPPSKRIFTEN Du trenger en geosynkronisert satelitt og en 35 000 kilometer lang kabel slippe ned fra satelitten. Kabelen m vre eksepsjonelt sterk. S sterke kabler finnes ikke enn - men laboratorieforskene med nanorr i karbon virker lovende. Kostnadene ved konstruere en heis oppetter en slik kabel vil vre enorme, men har du frst bygget heisen, kan du frakte hva du vil ut av jordens gravitasjonsfelt. Dessverre vil romheis kreve like mye energi som sende opp materialene med en vanlig rakett. Den virkelige gevinsten med romheisen kommer nemlig ikke fr du begynner sende ting ned: for eksempel mineraler og metaller fra gruvedrift p mnen. Straks trafikken er like stor nedover som oppover, er driften av heisen gratis. Det er fordi alt materiale som befinner seg 35 000 kilometer over bakken har hyere stillingsenergi enn alt P bakken. Ved frakten nedover overfres stillingsenergien til bevegelsesenergi - s du kan si at materialene som "mister hyde" gir romheisen energien til lfte noe annet opp. NEDBETALES OVER TID Alt vi sender opp, "lner" energi, som s blir "betalt tilbake" p nedfart. Dette er ikke annerledes enn Egypternes vekt/motvekt-prinsipp, som vi nevnte p side 4. I motsetning til en rakett, som bruker opp drivstoff, er romheisen en evighetsmaskin s snart trafikken er i gang. Dermed kan romheisen vre vel verdt investeringen. I likhet med etterinstallerte heiser i lavblokker, er driftskostnadene minimale og nytten enorm - bare vi finner det verdt det frste store lftet...

INDEKS
Indeks dekker fagdelen av heftet (ikke eksemplene). Vi har skt velge ut den/de mest relevante plasseringen(e) av begrep som ikke gr igjen gjennom hele heftet. Se i tillegg sjekklistene, samt ordlisten i kapittel 5.
A alarmtelefon, side 20 anbud, side 29 asbest, side 17 B beboerdata, side 25 belysning, side 37 (fra) bilplass til bolig, sidene 9 og 37 bostandard, side 5 bo p hotell, side 8 boligkvalitet, side 20 brann/rmningsvei sidene 10, 12, 16, 20 og 28 budsjett, side 29 byggeledelse, side 17 byggemte, side 17 byggestyre, side 31 bygge p en etasje, side 23 D doble drer, side 31 driftskostnader, side 20 E elektriske drpnere, side 38 entrepriseformer, side 29 ettlpstrapp, side 13 F fellesgjeld, sidene 18 og 22 forprosjekt, sidene 24 og 28 forunderskelse, side 19 framdriftsplan, side 24 Fysisk tilgjengelighet i boligsamvirkets blokkbebyggelse, side 6 G generalforsamling sidene 16, 17, 18, 22, 28 og 30 gangsone, side 38 H hovedtrapp, side 13 husleie, sidene 18 og 22 hndlist, side 37 I informasjonsmter, side 25 innsnevret trapp, sidene 8, 11 og 16 K kommunalt tilskudd, sidene 21 og 33 konsulenter, sidene 27 og 30 kontraster for synshemmede, side 37 L lesehyde, side 38 lydsignal, side 39 M moms, side 32 N nringslokaler, side22 P Plan og bygningsloven, side 28 prosjektledelse, side 24 R riggplass, side 17 romflelse, side 31 S serviceavtale, side 20 sppelrom, side 8 sjaktvegg, side 12 skrift for synshemmede, side 39 sosial fordeling av husleiekning, side 19 stigningskrav, side 37 strmforbruk, side 20 snu med rullestol, side 13 snfritt, side 38 suksesskriterier, side 24 T tilstandsvurdering, sidene 20 og 61 trinnfri atkomst, sidene 6 og 37 tolpstrapp, side 12 trelpstrapp, side 13 tverrmarkering for synshemmede, side 38 V vaktmester, side 22 vedlikeholds og fornyelsesprogram, side 22 verdikning sidene, 8, 9, 18 og 19 U universell utforming, side 37 utbedringsplan, side 19