Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 02/2009 kr.

79,-

Krigen mot
taliban
Krigen i Afghanistan har satt
sikkerheten i Pakistan på spill.
Nå trappes konflikten opp.

ISSN 1891-2230
land Profilen fotoreportasje

Nord-Korea Thorvald Hellas

– mer enn Stoltenberg – et tøft møte
raketter – fredskrigeren med Europa
 LOS&CO / GETTY IMAGES
www.nrcfadder.no

Innhold 0209
PERSPEKTIV – ET utenriksMAGASIN FRA fLYKTNINGHJELPen

06 KRONIKK
John Holmes, som leder og
koordinerer FNs nødhjelps-
operasjoner, fordømmer blo-
kaden av Gaza og advarer mot
at nødhjelp bli et forhand-
lingskort i en konflikt.

26 DE GLEMTE KONFLIKTENE
Mange konflikter i verden
kommer aldri i medienes og
det internasjonale samfun-
nets søkelys. Her er listen
over de ti mest neglisjerte
konfliktene.

28 FREDSBARNA
I Liberia har mange unge kvin-
ner fått barn med FN-soldater.
PERSPEKTIV har truffet noen av
barna, som går en ukjent fram-
tid i møte.

38 PROFILEN:
THORVALD STOLTENBERG
Den tidligere diplomaten,
politikeren og fredsmegle-
ren har invitert PERSPEK-
TIV på frokost. Han serverer
spennende og for noen av oss
ukjente historier.

46 nord-korea

Foto: UNHCR/H. Caux

Nord-Korea rasler med atom-
våpen og hisser på seg ver-
denssamfunnet, men Nord-
Korea er mer enn raketter?

54 intervju:
BILJANA PLAVSIC
Hun er dømt til elleve års
fengsel for krigsforbrytel-
ser under krigen på Balkan i
90-årene, men innrømmer
ikke at hun har gjort noe feil.
10 KAMPEN MOT TALIBAN
Kampen mot Taliban har drevet millioner på flukt i Pakistan,
skriver Perspektiv-redaktør Roald Høvring. Nå trappes kampen
opp for å stoppe Taliban, som har vunnet stadig større terreng de
siste årene – både i Pakistan og Afghanistan.

Perspektiv
NR. 02.2009 3

Leder
Regnskapet
n I Pakistan opplever vi den største
strømmen av mennesker på flukt fra krig
og konflikt siden 2. verdenskrig med over
2,5 millioner på flukt. På Filippinene ble
mer enn 600 000 mennesker fordrevet
som følge av kamphandlingene i fjor, og
i Afghanistan er over tre millioner frem-
deles flyktninger eller internt fordrevne.
Slike tall er en forutsetning for å forstå
omfanget av vår tids konflikter.
n Hvert år gjør FN og Flyktninghjelpen
opp status på verdens flyktningsituasjon
og i Norge publiseres rapporten Flyktning-
regnskapet. I år som i fjor et dette nedslå-
ende lesning. Ved inngangen av dette året
ser vi at det totale antallet mennesker på
flukt i verden ikke er nevneverdig mindre
enn året før: Mer enn 41 millioner men-
nesker er på flukt fra krig og konflikt – de
aller fleste, 26 millioner, på flukt i eget
land.
Mange befinner seg i en ekstremt van-
skelig situasjon. Bare i Somalia trenger
nesten halvparten av befolkningen nød-
hjelp. Graden av overgrep og villigheten
til å begå dem er et slående trekk ved fle-
re konflikter.
Vi ser også at overgrep mot sivile er en
stadig vanligere del av krigsstrategien.
Denne situasjonen er både et politisk og
moralsk nederlag for nasjonale myndig-
heter og det internasjonale samfunnet.
n Vi ser også at hjelpeorganisasjonenes
tilgang til ofre for krig og konflikt blir van-
skeligere. I 2008 var tallet på drepte og
skadede hjelpearbeidere nesten fire gan-
ger høyere enn for ti år siden. I mange
tilfeller erklærer de stridende partene
offentlig at de ser på hjelpeorganisasjo-
ner som legitime militære mål. Dette har
redusert det humanitære rom FN og or-
4 Perspektiv
NR. 02.2009
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.
Perspektiv er et utenriks-
magasin fra Flykninghjelpen. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
Flyktninghjelpen ble stiftet i
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
1946 og er i dag Norges største
humanitære organisasjon med er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
2600 ansatte i over 20 land. hva samfunnet trenger.
Utgiver
Flyktninghjelpen På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer
Postboks 6758 St. Olavs Plass tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
0130 Oslo både på kort og lang sikt.
www.flyktninghjelpen.no
ganisasjonene opererer i. På Sri Lanka Ansvarlig redaktør
og i Gaza er hjelpeorganisasjoner bevisst Erik Giercksky Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
holdt utenfor krigssonene og borte fra rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 400 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
Redaktør
den trengende sivilbefolkningen. Ressur- på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
Roald Høvring
sene, utstyret og kapasiteten er der, men og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
roald.hovring@nrc.no
tilgang er blokkert.
Redaksjonssjef
n I sin kronikk på side 6 fordømmer John Erik Tresse
Holmes, FNs nødhjelpskoordinator, blo- Redaksjon
kaden av Gaza. Han viser til at livsviktig Eirik Christophersen
hjelp og grunnleggende gjenoppbyggings- Richard Skretteberg
behov må skilles fra sikkerhetsmessige og Siri Elverland
politiske agendaer, og at nødhjelp aldri Truls Brekke
må bli et forhandlingskort i en konflikt. Patrik Ekløf
Humanitære aktører kan ikke aksep- Rolf A. Vestvik
tere at politiske og militære mål over- Terese Aalborg
skygger og styrer de humanitære. Det er
Distribusjonsansvarlig:
et internasjonalt akseptert prinsipp at
Naweed Ahmed
humanitær hjelp skal være nøytral, uav-
naweed.ahmed@nrc.no
hengig og upartisk. Nødhjelpen skal ute-
lukkende være styrt av de behov og ret- Annonsesalg
tigheter som sivile i krig har. Solfrid Granaas
Skal sivilbefolkningens lidelser i kon- Tlf.nr. 22 60 46 51
fliktområder reduseres, må FNs rolle Mob: 918 34 449
styrkes. Det er FNs mandat å fremme
Design
fred, utvikling og sikkerhet på verdens-
Teft Design as
samfunnets vegne. Derfor er det avgjø-
rende at reformarbeidet skyter fart og Trykk
løftes for å sikre et relevant og handle- Gamlebyen Grafiske
kraftig FN. Opplag
20 000
Forsidebilde
■ ■  Humanitære Scanpix
For spørsmål om Flyktning-
aktører kan ikke hjelpens arbeid, kontakt
akseptere at politiske kommunikasjonssjef Rolf A.
Vestvik rolf.vestvik@nrc.no
og militære mål over-
skygger og styrer de
humanitære.
Perspektiv
NR. 02.2009 5
Kronikk
Et halvt år etter at bombingen av Gaza stanset, blir det
mer tydelig for hver dag at innbyggernes enorme behov ikke
blir møtt, og ­g jenoppbyggingen står på stedet hvil.
Hjelp uten betingelser
Mange donorer, blant annet EU som var
den største giveren til det okkuperte pales-
tinske området i 2008 og til gjenoppbyg-
gingen av Gaza, har lovet penger til huma-
nitær hjelp. Men på bakken er vareflyten
helt utilstrekkelig i forhold til behovene,
og gjenoppbygging er i praksis umulig.
Rundt 75 prosent av de 1,5 millioner
innbyggerne i Gaza trenger en eller annen
form for hjelp. Men selv import av livsvik-
tige varer blir strengt begrenset av de isra-
elske myndighetene. Kun mat og noen få
andre varer er lov å ta inn til Gaza. Bygge-
materialer og viktige reservedeler av alle
mulige slag er forbudt. Et totalt eksport-
forbud, bortsett fra på noen få lastebiler
med blomster, har også forverret situa-
sjonen og knust næringslivets muligheter
i Gaza.
Kollektiv straff
Jeg ble selv øyenvitne til sivilbefolknin-
gens lidelser i Gaza i februar 2008, og
igjen da jeg besøkte området noen få da-
ger etter at militæroperasjonen tok slutt i
januar 2009. Det kan virke som om Israel
ser på ødeleggelsen av livet og livsgrunn-
laget for hundre tusener som den kollek-
tive prisen Gazas sivilbefolkning må be-
tale for handlinger utført av noen svært
få av dem.
Mens Israel har det primære ansvaret
for denne forferdelige krisen i Gaza, må
Hamas også ta sin del av skylden på grunn
av de meningsløse rakettangrepene de
gjennomførte, og tillot, fra Gaza over så
lang tid. Hamas var fullstendig klar over
de mulige konsekvensene, både av disse
6 Perspektiv
NR. 02.2009
leder av OCHA, FNs kontor for
koordinering av humanitær nødhjelp
handlingene og av den tre år lange stillhe-
ten om skjebnen til den israelske soldaten
Gilad Shalit. Men de fortsatte uansett. Der-
med ble deres påstand om kun å handle i
interesse av det palestinske folk svekket.
Ofre til evig tid
Virkeligheten på bakken er at Gazas inn-
byggere, som sårbare folk ellers i verden,
mye heller vil kjøpe det de trenger enn å
være avhengige av veldedighet. Men et-
tersom jobbtilbudet er spinkelt, har man-
ge familier ingen inntekt. Dette varsler
om et sammenbrudd hvor nesten et helt
samfunn ender opp med å bli avhengig
av bistand. I dag har antall mennesker
som har behov for matvarehjelp steget til
et rekordhøyt nivå, til tross for at mat er
tilgjengelig på markedene. På grunn av
ødeleggelsene på vann- og sanitæranlegg,
der mye ikke kan bli reparert under nå-
værende forhold, har både tilgang til og
kvaliteten på vannet blitt forverret. Dette
resulterer igjen i en økning av vannbårne
sykdommer og behov for flere vann­
tanker.
For at den humanitære situasjonen på
Gaza skal bli bedre, må livsviktig hjelp og
grunnleggende gjenoppbyggingsbehov
skilles fra sikkerhetsmessige og politiske
agendaer. Hvis den israelsk-palestinske
freden man har etterspurt i mer enn 60
år, og mer nylig den inter-palestinske for-
soningen, fortsetter å være forutsetninger
for å forbedre levestandarden, risikerer
Gaza-stripen å være avhengig av hjelp i
årevis – med alt det medfører for palesti-
nerne i Gaza og deres fremtidshåp.
John Holmes,
Grensene må åpnes
Et godt utgangspunkt vil være å gjenåpne
grenseovergangene for alle essensielle hu-
manitære varer og byggematerialer. Dette
bør skje, ikke fordi Hamas ønsker det eller
kan dra fordel av det eller fordi enkelte po-
litiske mål er nådd, men helt enkelt fordi
Gazas befolkning desperat trenger det.
Hjelpearbeidere som nå søker om tillatelse
for å arbeide i Gaza må også bli anerkjent
og respektert av Hamas og Israel som selv-
stendige og uavhengige aktører. Humani-
tær hjelp er nøytral og upartisk, og Gazas
givere bør forsterke dette budskapet ved
enhver anledning. Dette vil være forbere-
dende steg som vil bringe dagliglivet i Gaza
til et minstemål av verdighet, uten verken
å fremskynde eller forhindre de politiske
målene til noen av sidene i konflikten.
I dag har menneskeligheten i Gaza kom-
met helt i bakgrunnen av politikken. En
miserabel liten vareforsyning er alt verden
makter å gi en sivilbefolkning som har blitt
fanget i en politisk stillstand de selv ikke
har makt over. Arbeidet med å gjenopp-
bygge den ødelagte infrastrukturen, etter
invasjonen og nesten to år med isolasjon,
i tillegg til å sørge for Gazas mest sårbare –
barn og eldre – må løftes opp fra ettertanke
til å bli høyeste prioritet.
Beskyttelse, mat, vann, tilgang til helse-
tjenester og husly er grunnleggende men-
neskelige behov, ikke forhandlingskort.
Det er på høy tid at disse kjensgjerninge-
ne blir anerkjent av alle partene som er
ansvarlige for den menneskelige lidelsen i
Gaza i dag. n
Oversatt av: Terese Aalborg og Erik Tresse
Perspektiv
NR. 02.2009 7
 Brennpunkt
Filippinene:
1 Muslimsk opprør
Iran: Valgopptøyer
2 3
Peru: Indianernes krav
3
4 Jemen: Separatister
filippinene
Harde kamper på
Mindanao
Rundt 50 000 mennesker har måttet
flykte på grunn av harde kamper mel-
lom militæret og muslimske opprø-
rere. Landets største muslimske opp-
rørsgruppe, Moro Islamic Liberation
Front (MILF), blir beskyldt for angrep
mot flere katolskdominerte byer på
øya Mindanao. Filippinske soldater tok
nylig kontroll over en opprørbase, og
skal ha drept over 30 opprørere.
MILF har slåss for eget landområde
i flere tiår. I fjor ble det skissert en av-
tale som kunne ha sikret en muslimsk
region på øya. Men parlamentet blok-
kerte avtalen, da den kristne majorite-
ten ikke var godt nok konsultert.
Flere hundre har blitt drept og man-
ge har måttet flykte etter at fredssam-
taler mislyktes i august i fjor.
Foto: Scanpix
8 Perspektiv
NR. 02.2009
36
land har væpnede konflikter.
Etter et bunnivå i 2003 har antallet land med væpnede
konflikter økt sakte men sikkert viser tall fra Univer-
ØKER
fra 29 til 36
2
sitetet i Uppsala og Institutt for fredsforskning (PRIO). på 5 år
4 1
2003: 2004: 2005: 2006: 2007: 2008:
29 32 32 33 35 36
PERU
Kjemper for
regnskogen
Indianere har den siste tiden demon-
strert mot regjeringens planer om å
slippe til olje- og gasselskaper i regn-
skogen i Amazonas. Over hele landet
har det vært flere sammenstøt mellom
indianere og politi. I tillegg har myn-
dighetene åpnet opp for tømmerdrift,
som av indianerne blir sett på som et
angrep på deres rettigheter som ur-
folk. Menneskerettighetsforkjempere
og fagforeninger har i mange byer slått
seg sammen i støttedemonstrasjoner
for indianernes krav. Et titalls politi-
menn og indianere er blitt drept i sam-
Foto: Scanpix
menstøtene.
IRAN
Masseopptøyer
etter valget
Foto: Scanpix
Situasjonen i Iran er eksplosiv
etter at president Mahmoud
Ahmadinejad vant valget 12.
juni. Teherans gater var i da- jemen
gene etter preget av kraftige
Separatister
opptøyer hvor motkandida-
ten Mir Hossein Mousavis til- demonstrerer
hengere protesterte mot det Demonstranter deltar i begravelsen til to mennesker
de kaller valgfusk. Demon- som ble drept i sammenstøt med sikkerhetsstyrker i
strantene satte fyr på bildekk Sør-Jemen 8. juni. Demonstrantene ønsker å løsrive
og busser for å uttrykke sin- seg fra Nord-Jemen. Økonomisk krise og høye mat-
ne over at Ahmadinejad skal varepriser har ført til økt støtte til separatistene, som
styre landet i ytterligere fire også får støtte fra al-Qaida sympatisører i Saudi-Ara-
år. Iranske sikkerhetsstyrker bia. Jemen importerer 90 prosent av maten fra utlan-
Foto: Scanpix
ble mobilisert og skal ha skutt det. Landets 21 millioner innbyggere er blant de fat-
flere demonstranter. Mousavi tigste i verden. Sør- og Nord-Jemen ble slått sammen
krever at valget blir annullert. til ett land i 1990.
Perspektiv
NR. 02.2009 9
■  tema  Kampen mot Taliban – Pakistan

millioner PÅ FLUKT: Den pakistanske regjeringshærens offensiv i Swat-dalen har så langt drevet 2,5 millioner mennesker på flukt. Om lag 200 000 har endt opp i leirer hvor de er avhengig av hjelp for å overleve. Foto: Reuters/Adrees Latif/AlertNet

Felles front
26. april satte den pakistanske hæren i
gang omfattende militæroperasjoner mot
Taliban-styrkene i Swat-dalen i grenseom-
rådene nordvest i Pakistan. Så langt ser
det ut som om regjeringshæren, som er en
brukt sine friområder på pakistansk side PAKISTAN
til å rette angrep mot de NATO-ledede styr- FOLKETALL:
kene i Afghanistan og deres våpenlagre og 167 mill.
transporter i Pakistan. Da regjeringen ble FORVENTET
tvunget til å inngå en våpenhvile med Ta- LEVEALDER:

mot Taliban
av verdens største, i stor grad har lykkes.
Prisen betaler nå mer enn 2,5 millioner si-
vile som har flyktet fra kamphandlingene.
Pakistanske myndigheter har så langt ikke
kommet med tall på hvor mange sivile som
er drept eller såret.
USA, NATO og Pakistan setter nå inn alt de har av styrker for å knuse Taliban, Regjeringen ga lillefingeren
som har vunnet stadig større terreng på begge sider av grensen mellom I forkant av den militære offensiven had-
de landets svake regjering, som ledes av
Afghanistan og Pakistan. Pakistans offensiv har så langt drevet om lag 2,5 president Asif Ali Zardari, gitt etter for
millioner mennesker på flukt. Taliban, som hadde vunnet stadig større
terreng. Taliban-milits hadde i lengre tid
Tekst: Roald Høvring
liban i februar, og tillot at de talibanstyrte 64,6 ÅR
områdene innførte sharialover, var dette AREAL:
dråpen som fikk begeret til å flyte over for 803 940 km2
Washington, som ikke lenger kunne sitte FLYKTNINGER FRA
stille og se på at USAs hovedfiende num- PAKISTAN:
mer én tok seg til rette på denne måten. 32 249
President Obama nærmest krevde at regje-
ringen i Islamabad ryddet opp i eget hus.
INTERNT FORDREVNE:
Nærmere 3 millioner
– Dette var helt i tråd med strategien FLYKTNINGER
som Obama lanserte i mars: Al-Qaida og I PAKISTAN
Taliban kan ikke knuses uten at en styrket FRA ANDRE LAND:
pakistansk regjering stiller seg hundre pro- 1 780 935
sent bak og stopper Talibans ekspansjon,

10 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 11
■  tema  Kampen mot Taliban – Pakistan

samtidig som NATOs innsats i Afghanistan

trappes opp, sier forsker Laila Bokhari ved
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
En vaklende stat og atomvåpen er hel-
ler ingen god kombinasjon. Tanken om
at Pakistans atomvåpen skulle komme
i hendene på islamistiske terrorister
skremte de aller fleste.
«Kamp for landets eksistens»
Etter press fra USA opphevet regjeringen
til slutt våpenhvilen da Taliban hadde gått
inn med væpnede grupper i Bunerom-
rådet, bare knappe hundre kilometer fra
hovedstaden Islamabad. Regjeringen gikk
så til et massivt motangrep.
Regjeringen i Islamabad har lagt vekt
på å framstille de militære operasjoner
som «vår krig» for å vise at offensiven
ikke er igangsatt av USA, som tradisjonelt
har svært liten tillit i den pakistanske be-
folkningen. En fersk meningsmåling viser
imidlertid at over 60 prosent av pakista-
nerne nå ønsker å samarbeide med USA
for å bekjempe terrorisme.
President Asif Ali Zardari har kalt of-
fensiven mot Taliban en kamp for Pakis-
tans eksistens. «Kommende generasjoner
vil aldri tilgi oss om vi mislykkes. Vi har
ikke råd til å tape. Nederlag er ikke et al-
ternativ for oss», uttalte han til Financial
Times 5. juni i år.
Store deler av opinionen og mediene
vender nå ryggen til Taliban, som hadde
opparbeidet seg en viss sympati. En rekke
selvmordsaksjoner, som i stor grad har
rammet uskyldige pakistanere og andre
grusomheter fra Talibans side, har snudd
sympatien til harme. Folk ble også skremt
TALIBAN i pakistan
■■ De fleste pakistanske talibansoldatene er
etniske pashtunere fra de nordvestre regionene
mot grensen til Afghanistan. De støtter afghanske
Taliban, som også er pashtuner og som flyktet i tu-
sentall etter den USA-ledede invasjonen i 2001.
■■ Tretten ulike fraksjoner med tilhold nordvest
i Pakistan har gått sammen i en løs allianse kalt
Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) eller Paksitans
talibanbevegelse. Bevegelsens leder heter Me-
hsud og har sitt tilhold i Sør-Waziristan nær den
afganske grensen. Mehsud anklages for å være
i allianse med al-Qaida og for å skjule ettersøk-
te al-Qaida-ledere.
■■ USA har lovet en dusør på fem millioner dol-
lar for den som kan gi opplysninger som fører til
at Mehsud blir arrestert eller drept. Mehsud har
blitt anklaget for å stå bak en rekke selvmords-
angrep i tillegg til mordet på tidligere statsminis-
ter Benasir Bhutto. Nå er det enkemannen hen-
nes og nåværende president, Asif Ali Zardari,
som leder an i jakten på Mehsud.
■■ Taliban i Swat, som ledes av en kommandant
kalt Fazlullah og som har sloss med regjerings-
styrkene de siste månedene, er en del av TTP.
Fazlullah er svigersønn til en kjent militsleder
som etter 2001 ledet tusenvis av pakistanske
talibankrigere til Afghanistan for å sloss mot de
USA-ledede styrkene.
■■ En stor del av de pakistanske talibansolda-
får tøffere motstand: Verken USA eller den pakistanske regjeringen vil lenger sitte stille og se på at Taliban vinner stadig større oppslutning og terreng i Pakistan. Foto: Scanpix
rer. Om lag 30 000 sivile har allerede flyk-
n n  Da de sovjetiske tet fra Sør-Waziristan.
en stor innsats fra regjeringen og hæren,
men internflyktningene utgjør også en
på dagtid stiger over 40 grader, forteller
seksjonsleder Mads Almaas i Flyktning-
okkupasjonsstyrkene Mange regner med at dette vil bli en
langt vanskeligere oppgave, som det vil
politisk risiko. De aller fleste pakistanere
er glad for at regjeringen fjerner Taliban-
hjelpen, som besøkte området i mai.
tene har erfaring fra Afghanistan. De har klart å
rekruttere nye tilhengere ved å utnytte den mis-
nøyen som råder på grunn av fattigdom, sinne
mot lokale ledere og antiamerikanske følelser.
De blir også anklaget for å presse familier til å
sende sine sønner i krigen.
■■ TTP sverger troskap til Mullah Omar, som
leder Taliban i Afghanistan, og sender solda-
ter over grensen for å sloss sammen med sine
afghanske brødre. Afghanske Taliban kjemper
mot det de kaller vestlige okkupasjonsstyrker.
Pakistanske Taliban støtter denne kampen, men
ønsker i tillegg å innføre et islamistisk styre i
Pakistan. Det har vært ulikt syn på hvorvidt man
skulle konsentrere kampen om motstanden i
Afghanistan, men ledere som Meshud og Faz-
lullah har argumentert med at det er legitimt å
kjempe mot pakistanske regjeringsstyrker, så
lenge Pakistan støtter USAs kampanje mot al-
Qaida og afghansk Taliban.
■■ Flere hevder at Taliban har lykkes med å
forene flere islamistiske militante grupper i Pa-
kistan, som ikke kun er begrenset til område-
ne nordvest i landet. En av disse er Lashkar-e-
Jhangvi, en sunnimuslimsk militant gruppe som
regnes for å være en av al-Qaida sterkeste al-
lierte i Pakistan.
Kilde: Reuters/AlertNet
de NATO-ledede styrkene i Afghanistan.
Mange av disse gruppene har sitt tilhold
på den pakistanske siden av grensen.

da Taliban hevdet at Pakisitans grunnlov,
lovgivning, sivilsamfunn, demokrati, valg-
system og personlige- og institusjonelle
frihet er anti-islamsk, og måtte fjernes.
Majoriteten av befolkningen i det sekulæ-
re Pakistan vil ikke lenger sitte stille og se
på at staten forvitrer og splittes.
Langvarig kamp
Regjeringshæren har nå i stor grad ned-
kjempet Taliban i Swat-dalen og tatt kon-
troll over byen Mingora, som var Talibans
hovedbase. Men regjeringen vil ikke er-
klære operasjonene for avsluttet før de
sentrale Taliban-lederne er drept.
En regjeringshær på offensiven med
USA i ryggen vil trolig utvide operasjo-
nene til andre deler av grenseområdene
mot Afghanistan og Sør-Waziristan, der
både al-Qaida og Taliban fremdeles regje-
trakk seg ut av Afg- ta lang tid å løse. Sør-Waziristans om lag styret i Swat-dalen og andre steder, men Taliban-støtte Maktvakum
430 000 innbyggere lever fremdeles etter stemningen kan lett snu seg til Talibans Spørsmålet mange stiller seg er hvordan – Det finnes mange årsaker til at Tali-
hanistan i 1989 sloss gamle tradisjoner og lover, der blodhevn fordel igjen om regjeringen ikke klarer Taliban har klart å styrke seg militært og ban ble, og fremdeles utgjør, en så viktig
mange afghanske frak- fremdeles praktiseres. Dette er stammer
med stolte krigstradisjoner som aldri vil
å ta vare på de sivile og gi de som har
flyktet muligheten til å vende hjem før
politisk.
– Skal man forstå det som nå skjer i Pa-
maktfaktor i denne regionen. Da de sov-
jetiske okkupasjonsstyrkene trakk seg ut
sjoner seg imellom for godta at en fremmed makt trenger seg inn. vinteren. Mange har også anklaget myn- kistan, må vi gjøre oss kjent med både av Afghanistan i 1989 sloss mange afghan-
De ulike stammene har nå lagt bak seg dighetene, fordi planen om å sette i verk historien og de menneskene som befol- ske fraksjoner seg imellom for å sikre seg
å sikre seg kontrollen gamle stridigheter og utgjør en felles front. militæroperasjoner burde ha inneholdt ker dette området på begge sider av gren- kontrollen over landet. Taliban vokste
over landet. Taliban – Regjeringshæren vil møte langt krafti-
gere motstand her. Vi snakker nå om ho-
detaljerte planer om hvordan man skulle
ta seg av flyktningene.
sen mellom Afghanistan og Pakistan, for-
klarer Bokhari.
fram i dette maktvakumet og styrket seg
også på pakistansk side av grensen. I dis-
vokste fram i dette vedsetet til Taliban-lederne. Hæren har – De aller fleste er tatt imot og bor hos De siste årene har hun studert hvor- se grenseområdene har sentralmyndighe-
prøvd gjentatte ganger å få kontroll over familie eller gjestfrie landsmenn. Noen dan Taliban-bevegelsen vokste fram fra tene i hovedstaden Islamabad aldri hatt
maktvakumet og styr- dette området, men uten hell, understre- har også penger til å leie seg et rom å være en religiøs studentbevegelse i Pa- full kontroll, forteller Bokhari.
ket seg også på pakis- ker Bokhari. mens andre er innlosjert på skoler og of-
fentlige bygninger. Om lag ti prosent, el-
kistan på begynnelsen av 1990-tallet, til å
utgjøre en politisk og militær enhet som
Hun viser også til at general Muham-
mad Zia-ul-Haq, som kom til makten et-
tansk side av grensen. 2,5 millioner på flukt ler 200 000, er likevel henvist til leirer. kontrollerte 90 prosent av Afghanistan ter et kupp i 1977, var med på å legge

L aila Bokhari, 
forsker ved Norsk
Dette kan i så fall utløse enda større flykt-
ningstrømmer. Til nå er om lag 2,5 mil-
Våre om lag 50 ansatte jobber på spreng
med å skaffe folk tak over hodet og nød-
fra 1996 til 2001. Etter at Taliban-regimet
ble styrtet i oktober 2001, har Taliban, i
grunnlaget for framveksten av Taliban
– og andre militante grupper i Pakistan –
Utenrikspolitisk lioner på flukt etter den siste militære of- hjelpsartikler. Det største problemet for samarbeid med al-Qaida og andre mili- gjennom sin islamiseringspolitikk og inn-
Institutt (NUPI) fensiven. Den humanitære krisen krever de som bor i telt er heten. Temperaturen tante islamistgrupper, ført geriljakrig mot føring av religiøse lover.

12 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 13
■  tema  Kampen mot Taliban – Afghanistan

Pakistan er «arkitekten» Snart åtte år etter at USA og NATO bombet

Pakistan kan sees på som arkitekten av Taliban-regimet ut av regjeringslokalene
Talibanbevegelsen. Mange av de afgha-
nerne som sluttet seg til Taliban ble ut- i Kabul har Taliban reorganisert seg og
dannet på de religiøse skolene, madrasa- truer med å påføre USA et nytt Vietnam.
ene, i Pakistan.
– Pakistan var også ett av kun tre land,

Et nytt
sammen med Saudi Arabia og De forente
arabiske emirater, som anerkjente Tali-
ban-regimet i Afghanistan. Pakistan var
også det siste landet som brøt de diplo-
matiske forbindelsene med Taliban, etter

Vietnam?
kraftig press fra USA. Et Pakistan-vennlig
regime i Kabul har alltid vært viktig for
det pakistanske lederskapet, understre-
ker Bokhari.
– Vi må huske på at Taliban i all hoved-
sak er pashthunere. I Afghanistan utgjør Tekst: Roald Høvring
denne folkegruppen flertallet av befolk-
ningen og pashtunerne utgjør også fler-
tallet av innbyggerne i grenseområdene Da Obama overtok som USAs nye presi-
på pakistansk side, forklarer hun. dent i vår var noe av det første han gjorde
Tradisjonelt er det klare og sterke bånd å love flere amerikanske soldater og økt
mellom Taliban på afghansk og pakis- støtte til kampen mot al-Qaida og Taliban
tansk side, men de siste årene har det ut- i Afghanistan. Taliban truet umiddelbart
viklet seg et skille. med å påføre USA et nytt Vietnam.
– Det afghanske Taliban utkjemper først Hittil i år skal 125 utenlandske soldater
og fremst en motstandskamp mot NATO- være drept og om lag 2000 siden invasjo-
styrkene og regjeringen i Kabul. På pa- nen i 2001. Om lag halvparten av disse er
kistansk side har Taliban flere og andre amerikanere. Så langt er fire norske sol-
kampsaker. Her er Taliban en paraplyor- dater drept i tjeneste. De sivile tapene er
ganisasjon over en rekke ulike lokale og større. HISTORIKK
til dels rivaliserende grupper som kan ha AFGHANISTAN Regjeringsstyrkene til president Hamid
1973: Republikansk kupp,
ulike mål. I tillegg driver Taliban en mot- Karzai kontrollerer i dag mindre enn en
kongedømmet
standskamp mot pakistanske styresmak- tredel av Afghanistan, som er om lag dob- avskaffes.
FOLKETALL:
ter, sier Bokhari. 28,2 mill. belt så stort som Norge, og Taliban er ope- 1978: Kommunistene
FORVENTET LEVEAL- rative så å si over hele landet. til makten.
Parallelle samfunn DER: 1979: Sovjetisk invasjon.
– En annen årsak er at den pakistanske 42,9 år Nytt Vietnam? 1989: Sovjetisk tilbaketog
identiteten er svært uklar. Den vingler AREAL: Påtroppende direktør Kristian Berg Harp- 1992: Kommunistregimet
mellom det moderate og det sterkt religi- 647 500 km2 viken ved fredsforskningsinstituttet PRIO, faller.
FLYKTNINGER FRA 1993: Geriljafraksjoner i
øse. Vi må huske på at Pakistan alltid har tror at det er langt fram til at Afghanistan
AFGHANISTAN: innbyrdes maktkamp.
levd med parallelle samfunn. 2 831 951
skal bli et nytt Vietnam. 1996: Taliban-militsen tar
En svak statsmakt med manglende – For det første er dette en krig de fleste makten. Strenge
INTERNT FORDREVNE:
evne og vilje til å prioritere velstand og Minst 235 000 amerikanere støtter. I den grad det finnes sharialover
økonomisk vekst i de utsatte områdene ETNISKE GRUPPER: en hjemmelig opposisjon, er den svært li- 2001: USA fjerner Taliban fra
har også bidratt til å styrke religiøse auto- Pashtunere (42 %), ten. Holdningen er at USA må kjempe for makten og innsetter en
riteter og grupper. tadsjiker (27 %), haza- sin sikkerhet, sier Berg Harpviken midlertidig
– Hele den pakistanske staten er basert rer (9 %), usbekere (9 – For det andre kan man ikke sammen- regjering med Hamid
%) og mindre etniske Karzai som regjerings-
på et fiendebilde der naboen India utgjør grupper (13 %). ligne konsekvensene av krigen. Kostna-
sjef.
enhver trussel. Verken militære eller an- RELIGION: dene ved Vietnamkrigen var formidable, 2002: ISAF etablerer seg
dre er lært opp til at trusselen også kan Sunnimuslimer (80 både med hensyn til bruk av penger og 2004: Første demokratiske
komme innenfra, poengter hun. %), shiamuslimer (19 tap av egne soldater. valg og Hamid Karzai
Bokhari minner også om at talibanerne %) og andre (1 %). Berg Harpviken tror imidlertid at krigen innsettes som presi-
er pakistanere. SPRÅK: mot al-Qaida og Taliban på afghansk jord dent. Får ny grunnlov.
Dari (50 %), pashtu 2005: Første lovgivende
– Det er lett å forstå at det er vanskelig å (35 %), tyrkiske språk
vil bli langvarig.
må kjenne forholdene: Norske soldater forsøker å kombinere en regjering siden 1973
sloss mot sine egne brødre og søstre. Og (11 %) pluss om lag – NATOs lederskap har snakket om både
væpnet kamp mot Taliban, samtidig som de skal ivareta et godt og blir valgt.
dette har vært et stort dilemma for myn- 30 forskjellige minori- ti og 30 år. Vi vil nok se en viss nedtrap-
tetsspråk (4 %). vennskaplig forhold til sivilbefolkningen. Foto: Arild Nilsen
dighetene og de pakistanske styrkene. n ping om tiårs tid eller før det. Alt avhenger

14 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 15
■  tema  Kampen mot Taliban – Afghanistan
jobber på grasrota: ISAF og de norske soldatene skal vinne «hearts and minds». Da må de også ut av forlegningen og forsøke og holde en lav profil.
av hva som skjer på bakken og hvordan
den pakistanske staten lykkes med å be-
kjempe de samme kreftene på sitt territo-
rium, poengterer han.
En annen viktig faktor er hvorvidt NATO
klarer å opptre samlet eller om alliansen
vil slå sprekker.
– Jeg blir ikke overrasket om enkelte
medlemsland velger å trekke ut sine sol-
dater, mens Storbritannia og USA vil ut-
gjøre ryggraden i en fremtidig styrke, sier
Berg Harpviken. Han har ingen tro på at
FN vil kunne ivareta sikkerheten med mi-
litær makt i uoverskuelig framtid.
Dystre utsikter
– Sikkerhetssituasjonen blir verre og ver-
re. Vi har sett en midlertidig bedring i helt
begrensede områder, men ingen tror den
vil vare. Det er ingen tvil om at Taliban
har forberedt seg godt på den amerikan-
ske opptrappingen, sier han.
Berg Harpviken var selv i Afghanis-
tan i vår, der han konstaterte at Taliban-
opprøret har spredt seg til områder som
tidligere var relativt trygge. Han tror at
16 Perspektiv
NR. 02.2009
NATO-styrkene, inkludert de norske, vil
møte hardere motstand.
– Det er svært sannsynlig at også de
norske soldatene vil få det langt tøffere
framover. Generelt er Taliban i større
grad i stand til å gjennomføre militære
angrep. I tillegg er de norske styrkenes
operasjonsområde utvidet til også å gjel-
de Ghwormach-distriktet. Her er det et
betydelig nærvær av Taliban-styrker. Om-
rådet grenser opp til Faryab-provinsen,
som så langt har vært kjerneområdet til
de norske styrkene.
ISAF møter motstand
– Til tross for en betydelig sivil innsats,
som bygging av skoler og brønner, er
ISAF i større grad sett på som en okkupa-
sjonsmakt, og situasjonen har forverret
seg betraktelig etter 2005. Motstands-
kraften fra Taliban har økt og angrepene
på ISAF har skutt i været, sier en norsk
ISAF-veteran til Perspektiv. Han ønsket
ikke å oppgi navnet sitt. Han forteller
også at Taliban forsøker å ramme ISAFs
sivile innsats.
Foto: Arild Nilsen
– Vi prøver å skape og opprettholde et
positivt forhold til sivilbefolkningen, men
dette forsøker Taliban å sabotere. I ett til-
felle hadde vi nettopp bygget en ny skole
for både gutter og jenter. Like etter åp-
ningen ble skolen brent ned.
Farlige områder
Situasjonen er også blitt farligere for hjel-
peorganisasjonene.
Ifølge FN ble 2100 sivile drept i Afgha-
nistan i 2008, en økning på 40 prosent
fra 2007. I tilegg ble 1100 afghanske po-
litifolk og 530 afghanske soldater drept.
Også det humanitære miljøet ble hardt
angrepet i 2008; 33 hjelpearbeidere ble
drept i fjor. I tillegg er tilgang til dem som
trenger beskyttelse og nødhjelp svært
vanskelig. Nesten halve landet er util-
gjengelig for hjelpearbeid.
Folk er lei av at det ikke blir noen be-
dring i Afghanistan, som er blant de fat-
tigste landene i verden. Over halve landet
lider under en humanitær krise, i tillegg
er det omfattende behov for utviklings-
hjelp.
brutalt: De internasjonale styrkene og især OEF blir beskyldt for å ta for lite hensyn til sivile liv, mens de tar i bruk det som er av høyteknologisk materiell
for å unngå tap av egne soldater.
– Karzai vinner valget
20. august er det valg i Afghanistan. Det
knytter seg stor spenning til selve gjennom-
føringen, men resultatet er så godt som
gitt på forhånd: Hamid Karzai blir etter all
sannsynlighet sittende som president.
Taliban har advart velgerne mot å delta
i valget og at de vil bli sett på som Quis-
linger og drept. Sikkerheten er skjer-
pet, men Organisasjonen for sikkerhet
og samarbeid i Europa (OSSE), som skal
overvåke valget, vil ha permanent tilste-
deværelse i hovedstaden Kabul. En fersk
OSSE-rapport fastslår at sikkerheten er
betydelig forverret siden valgene i 2005.
– Det er liten tvil om at Karzai vil gå av
med seieren. Gjennom utstrakt hestehan-
del og splitt og hersk har han i stor grad
lykkes med å passivisere sine motstande-
re. I dag finnes det ingen reell utfordrer
til presidentembedet, fastslår Berg Harp-
viken.
Berg Harpviken tviler på at valget vil gi
en ny regjering som er i stand til å bringe
landet nærmere fred, demokrati og utvik-
ling.
– Den nye regjeringen vil trolig innehol-
de flere av de gamle krigsherrene enn det
som er tilfelle i dag. Dette er klart nega-
tivt, fastslår han.
Han viser også til Obama, som i mars
sa at man måtte nedjustere ambisjonene
og slutte å tro at man kan bygge et demo-
kratisk paradis i Afghanistan. Den viktig-
ste målsettingen var ifølge ham å hindre
at landet blir utgangspunkt for nye ter-
rorangrep mot USA og dets allierte.
Korrupsjon
FNs spesialutsending, nordmannen Kai
Eide, har ingen lett oppgave foran seg.
Han mener imidlertid at både amerika-
nerne og europeerne selv må ta på seg
mye av skylden for elendigheten. Han
har også advart mot en for sterk ameri-
kanisering av innsatsen i det krigsherje-
de landet. Han viser til at USA kanalise-
rer halvparten av sin bistand gjennom
de fem største amerikanske kontraktø-
rene.
FN-sjefen i Afghanistan retter også
kraftig kritikk mot det internasjonale
MILITÆRE
OPERASJONER
ISAF
(International Security Assistance
Force) ble opprettet 6. desember 2001
etter et vedtak i FNs sikkerhetsråd og er
i dag under NATO-kommando. ISAF er i
Afghanistan etter anmodning fra afghan-
ske myndigheter. Til sammen deltar 41 na-
sjoner med i overkant av 56 000 solda-
ter. Norge har 600 soldater i Afghanistan.
De norske soldatenes hovedoppgave er å
bidra til å stabilisere området. Dette skal
oppnås ved å bekjempe narkotika, lære
opp afghanske hær- og politistyrker og
avvæpne uønskede grupper.
OEF
(Operation Enduring Freedom) er det
offisielle navnet på USAs krig i Afghanis-
tan og har blant annet som mål å ødelegge
Al Qaida og Taliban. Norge støttet opera-
sjonen frem til 2005. Da den nåværende
Stoltenberg-regjeringen overtok, trakk man
soldatene ut. OEF er blitt kritisert for å ha
forsårsaket store sivile tap. I oktober 2006
tok NATO offisielt over kontrollen av OEF.
Foto: Aril Nilsen
samfunnet for å se mellom fingrene med
korrupsjon. I et intervju med Dagsavisen
26. mai gikk han langt i å antyde at det
internasjonale samfunnet ikke bare unn-
later å ta et oppgjør med korrupsjonen,
men også er en del av den.
Laila Bokhari stiller spørsmål ved om
Vesten har urealistiske forventninger.
– Antallet internasjonale militærstyr-
ker har økt fra år til år. FN har vokst, bi-
standsbudsjettene har økt. Men spørsmå-
lene og frustrasjonen har også økt i takt
med innsatsen. Tapstallene likeså. Mange
spørsmål stilles, deriblant: Er det sentra-
liserte og institusjonelt moderne styre-
settet man har forsøkt å opprette i Afgha-
nistan overhodet realistisk, spør Bokhari.
– Å drive Taliban fra makten var et mid-
del for å bekjempe al-Qaida. I dag er det
lett å være etterpåklok, men Vesten sy-
nes å ha malt seg opp i et hjørne. Styrter
man ett regime, har man også ansvar for
stabilitet og gjenopprettelsen av et alter-
nativt og akseptabelt styresett. Dette an-
svaret har vi i vesten gradvis akseptert,
sier Bokhari. n
Perspektiv
NR. 02.2009 17
■  fotodokumentar  Venterom

Løper for livet

Tusenvis av unge menn fra alle verdenshjørner bruker
Hellas som en inngangsport til Europa. Men i tråd med
Dublin II-avtalen blir de sendt tilbake til Hellas når de søker
asyl i andre europeiske land. For mange ender drømmen
om et bedre liv i den provisoriske flyktningleiren i Patra.

Håpløse forsøk
Deres eneste håp om å slippe ut av Hellas er å
reise som blindpassasjerer på trailere som skal
med fergen til Italia. De løper etter bilene, åpner
bagasjedøren og gjemmer seg der de kan. De
fleste blir tatt av politiet før de kommer om bord
i fergen. For mange venter juling, fengsel eller
deportasjon.
Patra, Hellas, januar 2009

18 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 19
■  fotodokumentar  Venterom

Den norske fotografen Linda Bournane

Engelberth har dokumentert livet til
noen av disse unge mennene. Bildene er
også å finne på Nobel Fredssenter i Oslo.
Med utstillingen «Venterom» ønsker
fotografen, Nobels Fredssenter og Den
norske Helsingforskomité å skape
større bevissthet om forholdene for asyl-
søkere i Norge og Europa.

DUBLIN II
■■ Dublin II-forordningen er en del av EUs pro-
sess for å etablere et felles europeisk asylsys-
tem. Forordningen har som hensikt å få på plass
en praktisk og rettferdig metode for å fordele an-
svaret for asylsaksbehandlingen mellom de ulike
landene. Dersom en person søker beskyttelse i
flere europeiske land, vil det landet som asylsø-
keren først kom til være ansvarlig for behandlin-
gen av søknaden.
■■ I tillegg til alle EU-land , har Norge Island og
Sveits sluttet seg til regulativet som kalles Du-
blin II, og som har som hensikt å forbedre viktige
punkter i Dublin avtalen fra 1990.
■■ I begynnelsen av 2008 stanset Norge tilba-
kesending av asylsøkere til Hellas. Grunnen var
at det forelå ulike rapporter om mangelfulle asyl-
prosedyrer, i tillegg til informasjon om at greske
myndigheter sendte søkere ut av landet uten å
forsikre seg om at livene deres ikke var i fare.
■■ Norge har i år gjenopptatt retur til Hellas. For
noen grupper, som enslige mindreårige asylsø-
ker og familier, opprettsholdes stansen, først og
fremst på grunn av utilfredsstillende forhold på
mottakene i landet.

12 år og alene
Gutten i leiren er ett av mange barn som er på
flukt uten voksent reisefølge. Den yngste som var
på reise i Europa på egen hånd, var åtte år. Før
Leger uten grenser kom, fantes ingen mulighet
for legehjelp i denne leiren.
Patra, Hellas, januar 2009

20 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 21
■  fotodokumentar  Venterom
Resignert
Etter mange forsøk gjennom flere måneder gir
de fleste opp å komme seg til andre europeiske
land. Deres eneste mulighet er å bli i leiren. De
kan prøve å søke om asyl, men nesten ingen
får innvilget asyl i Hellas. Noen av dem som
returneres fra andre europeiske land, blant annet
Norge, havner her.
Patra, Hellas, januar 2009
22 Perspektiv
NR. 02.2009
verden i dag  ■
NY AMNESTY RAPPORT
å verdensbasis sto G20-landene for 78 prosent
Disse landene Pakistan 10 626
av alle registrerte henrettelser i 2008. - Verdens
ledere er i dag opptatt av å revitalisere verdensø-
bidrar med flest Bangladesh 9 220
konomien, men neglisjerer blodige konflikter som styrker til FNs India 8 617
forårsaker massive menneskerettighetsbrudd.
Dette er et av hovedbudskapene i den ferske fredsbevarende Nigeria 5 792
årsrapporten fra Amnesty.
operasjoner Nepal 3 856
SRI LANKA
278 000 bor
fortsatt i leirer
Skjebnen er fortsatt usikker for
de mange tusen sivil som fortsatt
befinner seg i regjeringskontrol-
lerte leirer i Sri Lanka.
18. mai kunne regjeringen i Colombo, et-
ter 25 års borgerkrig, erklære seier over
den tamilske frigjøringshæren LTTE. I
den siste fasen av krigen ble tusenvis av
sivile internert i leirer kontrollert av re-
gjeringssoldater. I følge FN befinner det
seg fortsatt om lag 278 000 i 40 ulike lei-
rer nord i landet.
Menneskerettighetsorganisasjonen Hu-
man Right Watch hevder at mange av be-
boerne holdes i leirene mot sin vilje og
krever at regjeringen gir de sivile tamilene
den samme friheten som landets øvrige
befolkning, slik at de som ønsker det kan
forlate leirene.
Etter internasjonalt press har myndig-
hetene lovet å gjenbosette 80 prosent av
de fordrevne innen utganget av året. Hu-
man Right Watch stoler ikke på myndighe-
tenes lovnader og frykter at mange vil bli internert: Sivile tamiler bak piggtråden som omgir flyktningleiren Manik Farm i utkanten av byen
boende i leirene i årevis. Vavuniya nord på øya. Foto: Reuters/ David Gray/AlertNet
PAKISTAN FN-soldater
EU tilbyr hjelp Vil øke kvinneandelen
EU har tilbudt Pakistan Euro i første omgang. I tillegg Det er i dag 113 000 ner er høyere, 30 prosent.
hjelp til å ta hånd om de ber EU-parlamentet om at EU- fredsbevarende FN-solda- FNs generalsekretær Ban
over to millioner flykt- landene gir ytterligere 45 milli- ter i 18 FN-operasjoner på Ki-moon ønsker å øke kvinne-
ninger fra krigshandlin- oner Euro fra EUs reservefond. fire kontinenter. andelen. 29. mai oppfordret
gene nordvest i landet. De 27 EU-landene og USA Dette inkluderer også 90 000 han medlemslandene til å re-
EU avviser imidlertid å gi ønsker å styrke båndene til militære og politifolk. Kvin- kruttere flere kvinner i FNs
Pakistan mer fordelaktige han- atommakten Pakistan, som ner utgjør imidlertid kun 8 fredsbevarende styrker.
delsavtaler slik regjeringen i er blitt ytterligere destabili- prosent av politistyrken og 2 I fjor ble totalt 132 personer
Islamabad har bedt om. sert av sosial og politisk uro, prosent av soldatene. Andelen drept mens de tjenestegjorde i
EU-parlamentet vedtok 16. kampen mot Taliban og store kvinner i den sivile deltagel- FNs fredsbevarende operasjo-
juni å bevilge 20 millioner flyktningstrømmer. sen i fredsbevarende operasjo- ner, av disse var 10 kvinner.
Perspektiv
NR. 02.2009 23
■  verden i dag

n n  Jeg er kommet hit fordi jeg ønsker Antall mennesker på flukt i verden i 2008

41 200 000
VERSTINGlisten
sudan 5 319 000
en ny start mellom USA og muslimer i hele NED palestina 5 128 000
800 000
verden, basert på gjensidig respekt.

FOTO: Scanpix
fra 2007
irak 4 747 000
USAs president Barack Obama i sin tale 4. juni på universitetet i Kairo. Han hilste de frammøtte, Det rekordhøye antallet holder seg noenlunde
de fleste muslimer med ordene «SALAAM ’ALAYKUM» – Gud velsigne deg på arabisk. konstant viser Flyktninghjelpens årlige rapport. afghanistan  4 734 000

ZIMBABWE SOMALIA

Norge gjen- Akutt krise

opptar bistand I begynnelsen av mai blusset So-
malias langvarige konflikt opp på
Norge besluttet å øke bistanden til ny. Harde kamper mellom islamis-
det kriserammete landet 42 millio- tiske opprørere og regjeringsstyr-
ner kroner til totalt 200 millioner ker, har drevet ytterligere 60 000
kroner i år. mennesker på flukt.

Men så lenge gjennomgripende sosiale
og økonomiske reformer fra den nye
samlingsregjeringen uteblir, vil den nor-
ske støtten ikke gå via den zimbabwiske
statens finanssystemer. Isteden vil mid-
lene bli kanalisert gjennom frivillige or-
ganisasjoner, FN-systemet og Verdens-
banken.
- Når de som har risikert livet for demo-
krati i Zimbabwe ber om hjelp, har vi en
forpliktelse til å gi det. Hvis vi ikke støtter
de som kjemper for endring nå, kan Zim-
babwe blir et nytt Somalia. Den sjansen
kan verken Zimbabwe eller resten av ver-
den ta. Hvis den nye regjeringen klarer å
fungere, kan Zimbabwe bli et eksempel
på ett unngått statssammenbrudd, sa Erik
Solheim da den økte norske støtten ble an-
nonsert i mai.
Brorparten av de nye midlene skal gå til
Bærer vann: En gutt har nettopp hentet matrasjonen sin i Chirumanzi, 250 km sør-vest for hoved- to nøkkelfunksjoner innenfor sosial sektor
staden Harare. Om lag hver fjerde innbygger er avhengig av matvarehjelp. Foto: Reuters/AlertNet - utdanning og helse.
–  Det er stor utrygghet og frykt blant be-
folkningen, og den humanitære situasjo-
nen har forverret seg betraktelig etter at
partene igjen har rustet seg til krig, fortel-
ler Hassan A. Khaire, Flyktninghjelpens
landdirektør for Somalia og Kenya.
– Vi regner med at antallet internt for-
drevne vil øke med enda titusener i løpet
av kort tid. Vi ser også en økning i antall
flyktninger som kommer over grensen til
leiren i Dadaab i Kenya, fortsetter han.
Etter 20 år med krig og ødeleggelser er
situasjonen i Somalia akutt. 3,2 millioner
mennesker – over 40 prosent av befolknin-
gen – trenger nødhjelp, og rundt 1,3 millio-
ner er på flukt internt. Rundt 500 000 so-
maliere har flyktet til andre land.
– Vi har lenge arbeidet med å dele ut
nødhjelpsutstyr i Mogadishu og områdene
rundt, forteller Khaire. Flyktninghjelpen
har som mål å utvide hjelpen til én million VAKTHOLD: Somaliske opprørere vokter en buss med sivile i hovedstaden Mogadishu.
mennesker i Somalia og Kenya. Foto: Reuters/AlertNet

KLIMA afrika ENERGI who

400 naturkatastrofer i 2008
Over 20 millioner men-
nesker ble drevet på flukt
av klimarelaterte natur-
katastrofer i 2008.
Det viser en studie fra Flykt-
ninghjelpens Internal Displa-
cement Monitoring Centre
(IDMC) og FNs koordinator for
humanitære saker (OCHA).
For eksempel ble opp mot
800 000 mennesker hjemløse
da syklonen Nargis rammet
Myanmar. Mange av dem kan
fortsatt ikke vende hjem.
De siste 20 årene er antallet
registrerte naturkatastrofer
fordoblet, til over 400 per år.
Millioner av mennesker som
drives på flukt av langvarig
tørke, stadige oversvømmel-
ser og ekstremvær er spesielt
sårbare og trenger hjelp.
Finanskrisen rammer
Finanskrisen har stanset
den økonomiske veksten i
afrikanske land.
Den afrikanske handelsorgani-
sasjonen COMESAs medlems-
land har derfor besluttet å ha
de samme tollsatsene på varer
utenfra. Det skal bidra til å øke
antall investeringer og styrke
de økonomiske båndene mel-
lom ulike afrikanske land.
U-landene bruker mest
COMESAs leder, Swazilands For første gang i histo-
konge Mswati, uttalte nylig rien bruker utviklings-
at dersom landene ikke sam- landene mer energi enn
arbeider kan det komme til å industrilandene.
knuse Afrika. De industrialiserte landene i
Afrikanske land regner med OECD, som i dag består i av
færre direkte investeringer fra 30 land som kjennetegnes
utenlandske selskaper fram- ved velutviklet markedsøko-
over, samtidig som kontinen- nomi og demokrati samt et
tet rammes hardt av synkende relativt høyt inntektsnivå, ble
råvarepriser. i fjor forbigått av land utenfor
OECD i forbruk av primær-
energi, inkludert olje, natur-
gass, kull, atom- og vannkraft.
Samtidig er energiforbruket
per innbygger fortsatt langt la-
vere i utviklingslandene enn i
industrilandene.
Verdens totale energifor-
bruk økte med 1,4 prosent i
fjor. Det viser en fersk rapport
fra oljeselskapet BP.
FNs matvareprogram
FNs matvareprogram
(FAO) sier at mennesker i
utviklingsland nå er min-
dre sårbare for svingnin-
ger i matvareprisene.
Våren 2008 opplevde man
enorme prisøkninger på basis-
varer som førte til matmangel
og opptøyer. FAO mener at
matvarehandelen nå har stabi-
lisert seg og at kun uforutsette
katastrofer vil rokke ved dette
i nærmeste fremtid. Dagens
priser er likevel høye nok for
mange fattige land.
Fjorårets rekordpriser ble
begrunnet med blant annet
uforutsett etterspørsel fra bi-
odiesel-industrien, spekula-
sjon i markedet og eksport-
begrensninger fra enkelte
produsentland.

24 Perspektiv
NR. 01.2009
Perspektiv
NR. 01.2009 25
■  FLYKTNNINGREGNSKAPET 2009

De glemte konfliktene
Mange konflikter i verden når
aldri frem i medienes og det in- FLYKTNING 2009

ternasjonale samfunnets søke-

lys. Her er listen over de 10 mest
REGNSKAPET 5

ALT om mENNESKER På FLuKT ovER hELE vERdEN

neglisjerte konfliktene i 2008.
2
Relativt få av verdens internt fordrevne og flykt-
8
ninger kommer fra godt kjente konfliktområder
der verdenssamfunnet setter inn store ressurser 6 1
på å løse de humanitære utfordringene. De fleste
10 4
er jaget på flukt uten at de får den oppmerksom-
heten de har krav på. Og uten oppmerksomhet får
7
de sjelden den beskyttelsen eller assistansen de er
avhengig av. 9
DE 10 «GLEMTE»
Flyktningregnskapet 2009:
Det finnes flere kriterier som definerer neglisje- ■■ Temaartikler
ring av mennesker på flukt. Noen av disse er man- ■■ 81 landprofiler
glende tilgang til informasjon, manglende regis-
trering og finansielle ressurser, politisk sensitive
■■ Analyse av globale og regionale trender
■■ Statistikk over verdens flyktningsituasjon 3
■■ Oversikt over begreper, konvensjoner og
situasjoner, samt situasjoner der folk har måttet regelverk
flykte på nytt.
Flyktninghjelpens oppgave er å sette søkelyset For bestilling ring 23 10 98 00 eller les rap-
på de hvite flekkene på kartet. porten på www.flyktninghjelpen.no

1 FILIPPINENE
Filippinene er det
landet som hadde
2 INDIA
India er godt
kjent som «verdens
det største antallet største demokrati»,
nye internflyktninger i men få vet at landet
2008. 600 000 men- huser mange hundre
nesker ble drevet på tusen internt fordrevne.
flukt i fjor. Bakgrunnen Det er minst 500 000
er konflikten mellom mennesker på flukt.
regjeringsstyrkene og Internt fordrevne mus-
muslimske opprørere limer i Gujrat har svært
sør på øya Mindanao, dårlige levekår, kristne
som har pågått i over i Orissa blir tvunget til
40 år. Siden 2000 har å konvertere til hinduis-
over to millioner filip- men om de returnerer
pinere blitt drevet på hjem, fordrevne kvinner
flukt. i Assam og Manipur
må ofte ty til prostitu-
sjon for å få penger til
mat og klær til famili-
ene sine.
3 ZIMBABWE
Zimbabwe har
nå mellom 570 000
og én million internt
fordrevne. I tillegg er
hundretusener på flukt
utenfor landets gren-
ser. Den største grup-
pen av internt fordrev-
ne flyktet i forbindelse
med en regjerings-
kampanje i 2005, da
hus og hytter i slums-
trøkene i de større
byene ble jevnet med
jorden. Over 500 000
av de fattigste ble
hjemløse. En landre-
form i 2000 og politisk
vold, har også drevet
mange på flukt.
4 ETIOPIA
I Etiopia er 200
- 300 000 på flukt i
5 IRAK Ved utgangen
av 2008 hadde Irak
6 JEMENFlyktningene i
Jemen er hovedsake-
7 SOMALIA
Somalia er ett av
landene som hadde
8 SØR-SUDAN
Sudan er det
landet i verden med
9 COLOMBIA
Tallet på internt
fordrevne i Colombia
10 SAR Den sentral-
afrikanske republikk
eget land på grunn av over 2,8 millioner in- lig somaliere som har den største veksten flest internt fordre- har nå steget til over
mangeårige konflik- ternflyktninger. Dette tatt seg over Aden- i antall internflyktnin- vene, totalt 4,9 mil- 4,3 millioner mennes- Situasjonen for men-
ter. I de senere årene er nesten ti prosent bukta. Men antallet ger i forhold til befolk- lioner. Darfur får mye ker. Det at antallet in- nesker på flukt i SAR
er det grensestriden av landets befolkning internt fordrevne på ningstall i 2008. Over oppmerksomhet, fordi ternt fordrevne igjen har vært neglisjert
med Eritrea, stridig- og den tredje stør- grunn av konflikter og 1,3 millioner mennes- over halvparten av lan- stiger viser at overgre- siden konflikten star-
heter mellom utlike et- ste gruppen internt naturkatastrofer er ker - 13 prosent av dets internflyktninger pene mot sivilbefolk- tet i 2005. Etter flere
niske grupper og kon- fordrevne i verden. I enda høyere. I 2008 befolkningen - er på befinner seg i denne ningen fortsetter, og år med politisk uro,
flikter knyttet til den tillegg har rundt 1,9 ble mellom 70 000 flukt i eget land. I til- regionen. Situasjonen at myndighetenes mi- statskupp og kamper
nomadiske befolknin- millioner mennesker og 100 000 drevet legg har over en halv for internt fordrevne litære strategi - som mellom regjeringsstyr-
gen som har drevet flyktet ut av landet. på flukt på grunn av million flyktet ut av lan- i Sør- og Øst-Sudan, var ment å forebygge ker og opprørere er
mennesker på flukt. I Ulike minoritetsgrup- den væpnede konflik- det. Hovedårsaken er samt for de rundt 1,2 - i stedet fører til økt det nå over 100 000
2008 ble det rappor- per er utsatt for trusler ten i nordområdene. den meget vanskelige millionene som har fordrivelse. Brudd på internt fordrevne, og
tert om fordrivelser i og overgrep. Barn og Omtrent halvparten sikkerhetssituasjonen søkt tilflukt i Khartoum, menneskerettighetene omtrent like mange
Somali- og Oromiya- kvinner utsettes for re- har trolig søkt tilflukt i der væpnede grup- får mindre oppmerk- og internasjonal hu- har flyktet ut av landet.
regionene sørøst i lan- kruttering til væpnede hovedstaden Sana’a, per holder landet i en somhet. I Sør-Sudan manitær rett begås av Levekårene er blant de
det, på grensen mot grupper, kjønnsba- men bare et mindretall jernhånd. Mogadishu ble 187 000 drevet på de paramilitære grup- dårligste i verden. 67
Somalia og Kenya. serte overgrep og ut- har fått noen form for er i dag verdens farlig- flukt i 2008 på grunn pene, geriljabevegel- prosent lever på min-
nyttelse av deres ar- assistanse eller be- ste by. av konflikter mellom sene og den colombi- dre enn én amerikansk
beidskraft. skyttelse. ulike grupper. anske hæren. dollar om dagen.

26 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 27
■  tett på  FN-barna
Fredsbarnet
Liberia, mars 2004: Den unge enken og to-
barnsmoren Nana selger appelsiner ved
en av FNs militærbaser, nær grenseom-
rådene til Sierra Leone. En dag står han
plutselig foran henne. Tomas. FN-sol-
daten fra Namibia. Han flørter åpenlyst.
Snart spør han:
– Kan jeg komme hjem til deg i morgen?
Nana sier nei.
I august året før, etter 14 år med nesten
sammenhengende borgerkrig, ble det en-
delig fred i Liberia. En skjør fred, som To-
mas og flere tusen andre utenlandske FN-
soldater har kommet for å bevare.
Nana og ungene har nylig kommet til-
bake til landsbyen, etter å ha tilbrakt
krigens siste år i en flyktningleir i nabo-
landet Sierra Leone. De unnslapp krigs-
28 Perspektiv
NR. 02.2009
Hun heter Peace, fordi
hun er barn av en FN-soldat.
I Liberia finnes det et ukjent
antall fredsbarn som går en
usikker framtid i møte.
Tekst: Hanne Eide Andersen  Foto: Ken Opprann
handlingene. Men Haji, Nanas ektemann
og pappaen til lille Isaac og Musu, tapte
kampen mot malariaen. Han døde i flykt-
ningleiren, bare 38 år gammel.
Tapet er ennå ferskt, og Nana vil ikke
involvere seg med en mann som vil forla-
te henne når tjenestetiden er over.
Men Tomas kommer tilbake. Hver dag
den neste uken står han ved Nanas ap-
pelsinbod. Kameratene hans stikker også
innom og legger inn et godt ord for ham.
Og Nana liker ham bedre og bedre. Etter
to uker inviterer hun ham hjem.
To måneder senere blir Nana gravid.
Tomas sier han er glad for barnet, og vil
støtte dem økonomisk. Nana er tre må-
neder på vei da tjenestetiden til Tomas er
over, og han må dra tilbake til Namibia.
I februar 2005 føder Nana en liten jente.
Tomas står ved løftet sitt. Men verken
utviklingslandet Namibia eller krigsher-
jede Liberia har banksystemer som kan
overføre penger mellom privatperso-
ner. Så Tomas sender penger med søste-
ren sin og noen kamerater som drar til
Liberia som FN-soldater like etter ham.
For pengene kjøper de 25 kilo matvarer
til Nana og barna. De gir henne også litt
penger.
I mange vestafrikanske samfunn er det
tradisjon at faren navngir barnet. I To-
mas fravær gir søsteren og kameratene
hans den lille jenta et navn. De vil at nav-
net skal minne om hvorfor faren hennes
kom til Liberia. Tomas’ datter skal hete
Peace Maker. Fredsskaper. PAPPA HAR REIST HJEM: Nana fikk datteren Peace med en namibisk FN-soldat i Liberia. Det siste året har FN innrømmet sitt ansvar for de såkalte «FN-barna».
Perspektiv
NR. 02.2009 29
■  tett på  FN-barna

FN-barna
■■ Ingen vet hvor mange de er,
hvordan de lever og hva de selv
tenker om opphavet sitt. Snart er
den første generasjonen FN-barn,
født på 80- og 90-tallet, voksne.
■■ FN leder og støtter i dag 18
fredsbevarende operasjoner, med
totalt 113 000 militære og sivile
personell.
■■ Problemene rundt såkalte «FN-
barn» og SEA-tematikk har vært
omtalte i FN og offentligheten si-
■ SIERRA LEONE den midten av 1990-tallet. Først de
siste årene har FN satt problemene
■ LIBERIA på dagsorden i organisasjonen.
■■ – Det skjer etter en rekke rap-
Namibia ■
porter om omfattende utnytting og
overgrep mot kvinner og barn be-
gått av FN-personell i land som;
Den demokratiske republikken
Kongo, Liberia, Sierra Leone og
Liberia Haiti. Disse sakene har vært en stor
FOLKETALL: belastning på FNs omdømme og
3,9 mill. integritet, sier PRIO-forsker Torunn
Tryggestad.
FORVENTET
LEVEALDER: ■■ På nyåret 2008 offentliggjorde
44,7 år FN en ny strategi for støtte og as-
sistanse til SEA-ofre og FN-barn,
AREAL: som innebærer:
111 370 km2
■■ Det skal ikke skilles mellom
FLYKTNINGER barn født etter voldtekt og utnyt-
FRA LIBERIA ting, og barn født i såkalte gjen-
I 2O08: sidige forhold. Alle barn av inn-
75 194 byggere i et FN-operasjonsland
og FN-personell får nå samme
INTERNT FORDREVNE: status.
Ukjent
■■ FN forplikter seg til å utar-
FLYKTNINGER I LIBERIA beide retningslinjer og avsette
FRA ANDRE LAND: ressurser for å assistere mødre
Om lag 10 224 og barn som vil oppspore en på-
KVINNEFAMILIE: Nana og Peace bor sammen med Nanas mor, søstre, og deres barn. De er én av mange rene kvinne familier i Liberia. Bestem oren mater spedbarnet Musu, som har fått navnet etter moren som døde under fødselen.
stått far.
■■ FN kan avkreve DNA-test
fra personell mens de er i tje-
neste. Dersom personellet har
forlatt landet da farskapssaken
rapporteres, skal FN aktivt bidra
De nye soldatbarna Liberia. Tomas representerte FN. Freds- beskyttelsen til kvinner i det krigsher- fra UNMIL om barnetematikken. Etter det mentasjon på sin henvendelse til Child til at myndighetene i vedkom-
– Vi kaller henne bare Peace. bevareren. Men hele verdens gode hjel- jede landet, og ble tidlig klar over pro- jeg vet, har ikke UNMIL etterforsket noen Protection Unit. mendes hjemland behandler sa-
Nana (32) nikker mot datteren som sit- per har også skapt en helt ny generasjon blemet med de etterlatte soldatbarna. I av de fire konkrete sakene, sier Monika – Jeg har ikke hørt fra ham på over ett ken etter landets gjeldende lov-
ter i en kurvstol i den lille stuen. Peace er farløse barn, FN-babyer, født som resul- november 2007 rapporterte Flyktning- Olsen, og UNMILs manglende respons år nå, sier Nana. verk og rutiner.
blitt to år og ni måneder gammel når vi tat av flyktige forhold mellom lokale kvin- hjelpens Liberia-kontor fire FN-baby-sa- svekker tilliten til FN i lokalbefolkningen. Nanas yngre søster, Musu (29), døde ■■ Tryggestad er kritisk til det hun
mener er FNs begrensning av sin
møter henne. En liten trekk fra vinduet ner og utenlandsk FN-personell i interna- ker til UNMIL, via Unit for Child Protecti- Ved UNMILs hovedkvarter i Monrovia, av komplikasjoner da hun fødte en liten egen rolle:
svaler rommet i varmen. Ute leker sto- sjonale, fredsbevarende operasjoner. on. I disse sakene oppgav kvinnene fullt er Roselyn Odera leder for avdeling for jente for to uker siden. Nå tar Nana seg av – FN påtar seg her en rolle som
rebror Isaac (8) og storesøster Musu (9) navn på de påståtte fedrene. Tilsammen adferd og disiplin (CDU). Odera vet ikke søsterens fire barn, i tillegg til sine egne formidler, tilrettelegger og koor-
med søskenbarn og nabounger. UNMIL har Flyktninghjelpen utredet 20 barne- nøyaktig hvor mange farskapssaker som tre. Den nyfødte gråter og gråter. dinator, men vil ikke innføre noen
form for økonomisk bistand el-
– Vi møttes alltid her, sier Nana. FNs fredsbevarende operasjon i Liberia saker. er rapportert det siste året. – Vi har ikke penger til morsmelkerstat- ler kompensasjon. Dette ansvaret
– Jeg kunne ikke besøke ham på mili- (UNMIL), er blant de største i FNs histo- – Antall barn er sannsynligvis mye høy- – Kanskje tre eller fire, sier Odera. ning. Hun har bare fått vann siden fødse- overlates til den enkelte ansatt og
tærbasen. Sånn er reglene. rie, og består i april 2009 av 11 242 unifor- ere, sier Monika Olsen, som ledet Flykt- Og etter gjentatte henvendelser med len. Ved den lokale helsestasjonen sa de hans hjemlands myndigheter, sier
Historien er gammel: Utenlandske sol- mert personell, hvorav rundt 9890 er mi- ninghjelpens beskyttelsesprogram i den spørsmål om nøyaktig antall, svarer UN- at hun må på sykehus. Men jeg kan ikke hun, og etterlyser også tiltak for å
kartlegge omfanget av barn av FN-
dater innleder forhold til lokale kvinner, litære tropper, 1212 politi og 140 militære aktuelle perioden. MILs pressetalsmann Ben Malor i mail: bare dra fra alle barna, sier Nana. personell og deres levekår.
og forlater både kvinnene og eventuelle observatører. I tillegg kommer 1200 sivile Alle de påståtte fedrene, skal ha tjenes- – I 2007 mottak UNMIL ingen formelle
barn etter at tjenestetiden i landet er over. personell. Blant UNMILs personell i dag, tegjort i kontingenter fra de namibiske rapporter eller anklager om barn som Uklare grenser
– Jeg er helt åpen om hvem faren hen- er også en politistyrke på ni norske poli- UNMIL-styrkene i perioden 2003 til 2007. skal ha bli født som et resultat av forhold FNs reglement innebærer totaltforbud
nes er. Det er ingen skam å ha barn med tifolk, som blant annet jobber med å lage – Vi vet ikke hva som har skjedd med sa- mellom lokale kvinner og UNMILs freds- mot å tilby gaver og tjenester mot sex, og
en FN-soldat hos oss, sier Nana. egne mottakssentre for kvinner og barn. kene vi rapporterte. Helt fra begynnelsen bevarende personell. å ha sex med mindreårige etter FNs defini-
For pappaen til Peace var velkommen i Flyktninghjelpen jobber med å sikre har det vært vanskelig å få informasjon Flyktninghjelpen har skriftlig doku- sjon på 18 år, og med prostituerte. Seksuel-

30 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 31
■  tett på  FN-barna
n n  Han sa han het
Ousman. Jeg vet ikke mer.
Kula (18)
le forhold til lokale voksne er ikke forbudt,
men frarådes på det sterkeste. Norsk politi
i Liberia har, som norske militære i uten-
rikstjeneste, også forbud mot å inngå per-
sonlige forhold med lokale voksne.
– Norge arbeider for at det samme skal
gjelde FN-personell og vil fortsette å støt-
te arbeidet i FN også sentralt i New York,
sier Solheim, men understreker:
– Det er en vesentlig forskjell på seksu-
elt overgrep og et frivillig forhold. Vi kan
vanskelig kriminalisere sistnevnte.
Monika Olsen påpeker at det i en post-
konfliktsituasjon, er vanskelig å trekke
klare grenser mellom utnytting og et li-
keverdig, frivillig forhold når det oppstår
seksuelle relasjoner mellom fattige, trau-
matiserte kvinner og militært eller sivilt
hjelpepersonell.
– Det er utelukkende den ressurssterke
parten, i dette tilfellet FN-soldater, som
har ansvaret for å unngå at slike forhold
innledes, sier Olsen.
Barnefond nedstemt
I 2004 nedsatte daværende generalsekre-
tær Kofi Annan, et utvalg ledet av prins
Zeid av Jordan. Året etter la utvalget frem
en omfattende rapport om problemer knyt-
tet til seksuelle overgrep og utnytting (SEA)
i FNs rekker. Flere av Zeid-rapportens for-
slag ble vedtatt i FNs generalforsamling,
som nulltoleranse for kjøp av sex og sex
med mindreårige under 18 år. Men forslaget
om et fond for «FN-barna» ble nedstemt.
– Innvendingene går på praktiske ut-
fordringer rundt administrering og orga-
nisering. Støtteordninger kan også føre
til at flere fattige kvinner vil prøve å bli
gravide med FN-personell, eller flere fal-
ske anklager om overgrep, sier leder for
UNMILs avdeling for adferd og disiplin
(CDU), Roselyn Odera.
Moralsk ansvar
PRIO-forsker Torunn Lise Tryggestad me-
ner at motstanden også styres av andre
faktorer:
– Det blir fort en kostbar affære om
32 Perspektiv
NR. 02.2009
barna skal følges opp til de blir voksne,
sier hun.
De landene som bidrar med mest per-
sonell til FNs fredsoperasjoner, er fattige
nasjoner der deltakelse i FN-operasjoner
er en viktig inntektskilde – både for mili-
tære myndigheter og for den enkelte sol-
dat og offiser.
– Disse landene er også de som har
størst problemer med SEA og barnetema-
tikken. Dersom de selv ikke evner å be-
tale, vil de rike landene bli presentert for
regningen, og velstående og innflytelses-
rike medlemsland som USA hevder at de
allerede betaler mer enn nok av FNs ut-
gifter, sier Tryggestad.
– Diskusjonene rundt ordninger for
barna, bunnet i en erkjennelse av at man
hadde et visst moralsk ansvar for skjeb-
nen deres. Men jeg er redd hensynet til
eget omdømme og integritet var mer ut-
løsende, enn bekymringen for disse kvin-
nene og barnas rettigheter og skjebner,
sier PRIO-forskeren.
Fikk penger hver måned
Våren 2004: Musu er på vei til markedet,
da FN-soldaten tar kontakt. Han fortel-
ler at han heter Kamantee, og nylig har
ankommet Liberia. Han følger henne
til boden og kjøper flere av varene hen-
nes. Så spør han om de kan møtes igjen.
Musu syns han er kjekk og sjarmerende,
og inviterer ham hjem til huset hun bor i
sammen med faren sin.
– Vi møttes alltid i huset vårt, for kvinner
får ikke gå til militærbasen, sier Musu (34).
Etter to måneder ble hun gravid.
– Det virket som om han ble glad. Jeg
fikk et telefonnummer å kontakte ham på
i Namibia. Siste gangen jeg så ham, kom
han til huset vårt mens jeg stod i bakgår-
den og dusjet. Jeg bad ham komme tilba-
ke senere. Etter det har jeg ikke sett ham.
Jeg fikk aldri svar på det telefonnumme-
ret han gav meg.
Musu kjenner ikke soldatens etternavn.
Men sønnen har fått farens fornavn.
– Ga han deg noen gang penger?
– Han gav meg litt penger hver måned
da han fikk lønn. Nå har jeg ingen penger
og ingen jobb. Vi bor hos søsteren min.
Jeg elsker sønnen min, og tenker bare på
å ta meg av ham. Men alt er vanskelig.
Huset Musu og sønnen bor i, har bare ett
rom og taket lekker. Det ligger rett bak ki-
osken som søsteren hennes driver.
– Hun pleier å passe Kamantee når jeg
er ved elven og vasker klær. Hun forsør-
ger oss begge, sier Musu. Varsomt klem-
mer hun den lille, trette sønnen som
klamrer seg til hoften hennes. Han er tett
i brystet og hoster stygt. Musus tre andre
barn på 5, 10 og 12 år bor hos faren sin i
Monrovia.
– Kamantee har konstant diaré. Han er
veldig svak, jeg aldri har kjøtt og grønnsa-
ker å gi ham. Bare ris.
– Kvinnene driver utpressing
Ifølge CDU-leder Roselyn Odera, er de fles-
te SEA-anklagene mot UNMIL-personell
gjensidige forhold som avbrytes da den
UNMIL-ansatte skal til å forlate landet. KJENNER IKKE FAR: Musu og sønnen Kamantee bor hos Musus søster. De lever på søsterens inntekter fra en kiosk. Musu vet bare fornavnet på Kamantees far.
– Vi er mennesker, og noen gifter seg
mens de er i FN-operasjoner. Men når et
forhold til en lokal kvinne tar slutt, eller
det nærmer seg avreisetid for FN-perso-
nellet, kan kvinnen hevde at det var ut-
nytting. Da har du gjort deg selv sårbar Kula har aldri hatt kjæreste før. Hun Kula var mindreårig da forholdet fant – Jeg vil tilbake til skolen for å bli i stand
for utpressing. nøler. Men den sjarmerende FN-soldaten sted. Da er det i henhold til FNs defini- til å ta vare på Vivian, sier Kula. Drøm-
– Men er det ikke vanskelig å definere gir seg ikke, og den unge jenta går til slutt sjoner et overgrep og klart brudd på FNs men er å bli lege eller sykepleier.
dette skillet mellom forhold og utnytting med på å ta imot ham hjemme hos søste- atferdsreglement. Og i liberiansk lovgiv- – Jeg er glad for datteren min. Jeg vil
under disse omstendighetene? ren hennes. I mars 2007 er Kula tre må- ning er sex med mindreårige nå definert- ikke ha flere forhold nå. Jeg vil bare ta
– Jo, og derfor er det bedre å unngå det. neder på vei da han drar. som voldtekt, så fremt det ikke skjer i ek- meg av Vivian. Hun er frisk og utvikler
– Han sa han het Ousman. Jeg vet ikke teskap. Men så langt er heller ikke Kulas seg normalt foreløpig.
Mindreårig og mor mer, sier Kula. sak etterforsket av UNMIL. Kula smiler stolt.
– Han fortalte meg ikke at han skulle dra. Kula og Vivian bor sammen med Kulas – Men jeg har nesten ikke melk til hen-
Plutselig var han bare borte, sier 18 år søsken, bestemor og flere andre slektnin- Måtte slutte på skolen ne selv, og må snart kjøpe morsmelker-
gamle Kula. Ved brystet hennes ligger den ger i et stort langhus like utenfor hoved- Kulas bestemor, Yatta (59), slår seg på lå- statning.
tre måneder gamle datteren, Vivian. staden Monrovia. ret og utbryter: Som majoriteten av befolkningen,
Høsten 2006 er Kula på besøk hos sin – Vi møttes alltid i huset til søsteren – Jeg ble så sint da hun ble gravid! Hun lever de fremdeles på et eksistensmi-
eldre søster, som bor med mann og barn min. Noen ganger overnattet han. Han måtte jo slutte på skolen, og jeg hadde al- nimum. Kula tjener mellom 70 og 140
i grenseområdene mot Sierra Leone. Hun ville aldri gå ut sammen med meg. Jeg lerede betalt skolepenger for henne, sier kroner i måneden på å selge mat til skole-
går langs veien da han kommer bort til ville egentlig ikke ha dette forholdet. hun bestemt, men legger mildere til: barn i nabolaget. Yatta selger kull, og kan
henne. Jeg gikk inn i det på grunn av måten han – Jeg liker ikke det som har skjedd med tjene 90–180 kroner i måneden. Sammen
–  Jeg vil gjerne komme hjem til deg, snakket på, hva han sa, og hvordan han Kula. Men når barnet er født, må jeg bare med flere slektninger, leier de fire rom i
sier han. oppførte seg. Han var veldig kjekk. akseptere det. dette brakkelignende huset. Til sammen
Perspektiv
NR. 02.2009 33
■  tett på  FN-barna

NY KUNNSKAP: Flyktningehjelpens medarbeider

i monitoreringsprogrammet, Austin (t.h.) har samlet
informasjon om flere mulige FN-barnesaker.

n n  Det virket som

om han ble glad. Jeg
fikk aldri svar på det
telefonnummeret
han gav meg.
Musu (34)

betaler de 400 kroner i månedsleie. Ta-

ket lekker, veggene er fulle av kulehull.
– Ga Vivians far deg penger?
– Av og til, men ikke regelmessig.
Kula har ikke noe bilde av Ousman.
– Men jeg kunne ha identifisert ham om
jeg fikk se et bilde av ham, sier hun be-
stemt.
– Har du tenkt på at de få opplysninge-
ne gjør det vanskelig å bevise at du snak-
ker sant?
– Jeg finner ikke på dette. Jeg hadde al-
dri vært sammen med noen før jeg møtte
Ousman.

Kristen oppdragelse
På trammen utenfor Nanas mintgrønne
hus sitter Nanas mor omringet av barne-
barn, inkludert Peace. Inne i huset fikler
Nana med dåpsregisteringsskjemaet.
– Tomas er kristen, og ville at Peace
skulle døpes, forklarer hun.
Hver søndag kler Nana datteren i en
pen kjole, og tar henne med til den lokale
kirken. Der overlater hun Peace til menig-
heten under gudstjenesten. Selv venter
hun utenfor.
– Som muslim kan jeg ikke delta i en
kristen gudstjeneste. Men Peace skal få
OVERGREP: Kula var mindreårig da hun skal ha blitt gravid og fikk datteren Vivian med en FN-soldat. Da er det brudd på FNs adferdsreglement, men UNMIL har så langt ikke etterforsket saken. Til høyre bestemor Yatta, som mater et annet barnebarn. lære om sin fars tro. n

34 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 35
■  NORGE I VERDEN 

4,2 milliarder
n n  Norge er per definisjon i krig 2008: 4,2 mrd kr
2007: 3,6 mrd kr
med Taliban. Da er det skremmende NÆRMERE
2006: 3,5 mrd kr
at så mange får opphold her i landet. I fjor solgte Norge våpen for 4,2 milliarder kroner.
100% 2005: 2,9 mrd kr
økning på
Det er nesten dobbelt så mye som for fire år siden.
FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen til Aftenposten 11. juni, 4 år 2004: 2,3 mrd kr
Kilde: Eksportmeldingen
etter at det ble avslørt at 33 tidligere Taliban-aktivister hadde fått opphold i Norge.

NY STORTINGSMELDING:
Vil styrke
Norges
humanitære
innsats
I slutten av mai la regjeringen
frem en ny stortingsmelding
om norsk humanitær politikk,
der det slås fast at Norge skal
være en ledende og finansiell
partner for å sikre at huma-
nitær bistand når fram til de
nødlidende. I flere konflikter
den siste tiden, som i Gaza og
på Sri Lanka, har hjelpear-
beidere blitt nektet adgang til
sivile.
– De sivile betaler den høy-
este prisen i væpnede konflik-
ter når humanitærretten set-
tes til side. Vi ønsker å styrke
beskyttelsen av sivile og re-
spekten for humanitærretten,
sier utenriksminister Jonas
Gahr Støre.
LIBANON:
Hizbollah tapte valget
Den vestligorienterte koalisjonen
vant den 7. juni valget mot Hizbol-
lah og deres allierte.
Den anti-syriske koalisjonen vant et klart
flertall av de 128 plassene i nasjonalfor-
samlingen. Koalisjonen, som ledes av
Saad Hariri, har fått 71 plasser. Hizbollah
og deres allierte har fått til sammen 57
plasser.
Hizbollah ble stiftet i 1982 for å bekjem-
pe Israel i Libanon. Den sjiamuslimske
gruppen, med en politisk og en militær
gren, sier de respekterer valget, men ad-
varer mot de som vil avvæpne dem.
Midt i seiersrusen ba valgvinner Saad
Hariri tilhengerne om å feire med måte.
Veien fram til en styringsdyktig regjering
i Libanon er fortsatt lang. Nå venter tøffe
forhandlinger både vinnerne og taperne.
Libanon var herjet av en femten år lang
borgerkrig som brøt ut i 1975. I mai i fjor
forbruk: I juni 2008 demonstrerte Changemaker utenfor Regjeringskvartalet i Oslo for økt kontroll av norsk libanon: Tilhengerene til Saad Hariri feirer valgseieren. Hariri selv ønsket å dempeseiersrusen. Han var det regulære gatekamper i Beirut. I
våpeneksport. Foto: Scanpix ønsker ikke å provosere Hizbollah og han vet at det gjenstår harde forhandlinger om hvem som skal dag hersker en skjør våpenhvileavtale.
styre de neste årene. Foto: Scanpix
våpeneksport:

Norsk våpeneksport doblet

– Det er viktig at Norge i in-
ternasjonale sammenhenger
fremholder at humanitære
hjelpearbeidere får adgang, at
de sikres beskyttelse og deres
rett til ikke å bli angrepet blir
respektert. Dette er viktige
prinsipper vi vil fortsette å
hevde, sier Gahr Støre.
Regjeringen ønsker også
å ta ansvar i forebyggingen
av humanitære kriser. Norge
skal være en pådriver inter-
nasjonalt for å styrke ram-
mede land og humanitære
aktører i å møte fremtidens
utfordringer.
Meldingen skal behandles i
Stortinget til høsten.
Tekst: Terese Aalborg
I fjor solgte Norge våpen
for 4,2 milliarder kroner.
Det er nesten dobbelt så
mye som for fire år siden.
Tallene som viser at norsk vå-
peneksport har mer enn for-
doblet seg i løpet av de fire
siste årene.
Det er i hovedsak medlems-
land i forsvarsalliansen Nato,
de nordiske landene og andre
samarbeidsland Norge selger
til, viser Stortingsmeldingen
om eksport av forsvarsmateriell
som ble offentliggjort 6. juni.
USA er den største kunden,
men også Egypt, Luxembourg,
Malaysia og Saudi-Arabia
handlet mer våpen fra Norge i
2008 enn året før.
En stor del av eksporten -
hele 72 prosent - er deler og
del-systemer. 15 prosent er
elektronisk utstyr og sju pro-
sent er ammunisjon og spreng-
stoff. Missilsystem, bomber og
raketter utgjør en liten del av
den samlede eksporten.
Bare 25 håndvåpen ble ek-
sportert i fjor. Norske bedrif-
ter produserer ikke militære
håndvåpen. Det er derfor kon-
kurransevåpen, jaktvåpen og
historiske våpen som ekspor-
teres.
Bedrifter som vil selge vå-
pen og utstyr må ha lisens.
Utenriksdepartementet til-
delte 1602 lisenser fjor, men ti
bedrifter fikk avslag på søknad
om eksportlisens.
Avslagene gjaldt salg til Al-
gerie, Colombia, Georgia,
Guinea Ecuatorial, Indone-
sia, Israel, Libya, Kasakhstan
og Syria. Disse landene ville
kjøpe elektroniske sensorer,
styringssystemer for våpen,
kommunikasjonssystemer og
skuddsikre plater.
FNs MENNESKERETTIGHETSRÅD:
Norge blir nytt medlem
Den 12. mai ble Norge
valgt inn som medlem
i FNs menneskerettig-
hetsråd.
I Menneskerettighetsrådet er
det i alt 47 plasser, og denne
gang sto 18 av dem på valg i
FNs hovedforsamling i New
York. Av de 18 plassene var tre
avsatt til vestlige land, og Bel-
gia og USA kapret de to andre
plassene. Andre medlemsland i
rådet er blant annet Saudi-Ara-
bia, Kina, Russland og Cuba.
Medlemmene velges av FNs
hovedforsamling for tre år av
gangen, fordelt på geografiske
regioner etter en bestemt for-
delingsnøkkel, og kan bare sit-
te i rådet i to perioder på rad.
Menneskerettighetsrådet
har som oppgave å vurdere
menneskerettighetssituasjo-
nen i FNs medlemsland, og
har sete i Genève.
- Vi vil bruke vår stemme i
rådet til å påtale grove brudd
på menneskerettighetene i un-
dertrykkende regimer som ikke
viser vilje til samarbeid eller
forbedring, sa utenriksminis-
ter Jonas Gahr Støre like etter
at det var klart at Norge var tatt
opp som medlem.
NRK TV-aksjonen:
Flyktninghjelpen får
NRK TV-aksjonen 2010
Flyktninghjelpen er til-
delt NRKs TV-aksjon i
2010. Inntektene vil gå
til nødhjelpsarbeid i
områder med humani-
tære kriser.
– Dette er en enorm aner-
kjennelse av det arbeidet Flykt-
ninghjelpen gjør for mennes-
ker på flukt fra krig og konflikt
over hele verden, sier Elisabeth
Rasmusson, generalsekretær i
Flyktninghjelpen.
De innsamlede midlene vil
gå til nødhjelp til mennesker
på flukt i områder hvor det er
akutt krise.
– Gjennom TV-aksjonen gjør
det norske folk hvert år en
unik innsats for medmennes-
ker verden over. I 2010 blir det
dugnad for mennesker på flukt
i noen av verdens verste kri-
seområder. Vi er takknemlige
for muligheten til å vise frem
Flyktninghjelpens arbeid, sier
Rasmusson.
Flyktninghjelpen har hatt TV-
aksjonen fire ganger tidligere, i
1974, 1979, 1988 og 1998.

36 Perspektiv
NR. 01.2009
Perspektiv
NR. 01.2009 37
■  Profilen  Thorvald Stoltenberg
Først blir han rød i nakken. Så i ansiktet.
Så blir han stille, før håndflaten smeller i bordet.
Joda, også fredsmannen Thorvald Stoltenberg kan
bli forbannet. Skikkelig forbannet.
Thorvald
Fredskrigeren
Tekst: Marianne Alfsen Foto: Fredrik Naumann
Du har ikke smakt på julekaken, nøder Thorvald Stoltenberg og
gestikulerer mot fatet på bordet.
– Jeg har funnet verdens beste.
Kaffekrusene står i kontrast til det sirlige serviset og det varme
interiøret i stuen på Frogner forøvrig: De er av kontortypen. Med
Røde Kors-logo på. Det er syv måneder siden Stoltenberg gikk av
som president i organisasjonen – som hans hjerte har banket for
helt siden Røde Kors ga guttungen Thorvald en livlinje til faren i
tysk fangenskap. Men tro ikke det er vemod og nostalgi som har
brakt krusene ut.
– Om jeg savner Røde Kors? Nei. Jeg går ikke rundt og savner
ting. Men det var en fantastisk tid. Det gikk ikke en dag uten at
jeg var med på noe som var viktig for mennesker, sier Thorvald.
– Jeg sa nei til gjenvalg. Noen ganger tenker jeg at jeg burde
sagt ja, for jeg trivdes jo så voldsomt. Men jeg har en ambisjon
om å slutte mens noen mennesker er lei for at jeg slutter, og
ikke vente til at alle blir glade for det, fortsetter han.
Pensjonisten
Skjønt «slutter» er et relativt begrep. Kanskje er han for første
gang uten formell tittel siden han var russepresident i 1950 – men
siden 78-åringen forlot Røde Kors i oktober, har han på oppdrag
fra de fem nordiske regjeringene skrevet rapport om mulighetene
for tettere nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk –
så kort og konsis at «ingen har noen unnskyldning for ikke å lese
den». I mars ble han oppnevnt som leder av et utvalg som skal
utrede tiltak for rusmisbrukerne. Og i september kommer doku-
mentarbiografien Fredskrigeren – ført i pennen av NRK-journalist
38 Perspektiv
NR. 02.2009
Kjell Erik Møgster Moen. Så ble han også noe ironisk omtalt som
pensjonist – i gåseøyne – i mediene da han gikk av i Røde Kors.
Riktig nok er han i ferd med å redusere sitt engasjement i interna-
sjonale styrer og råd. Han har rett og slett ikke tid.
– Jeg håper ikke det, svarer han spontant på spørsmålet om
han noen gang blir pensjonist uten gåseøyne.
– Jeg har lyst til å bli gammel, jeg, men jeg håper jeg alltid kan ha
noe å pusle med.
Det er en opplevelse å se en mann på snart 80 år, trampe
rundt på stuegulvet, med påtatt lut rygg – i en gjengivelse av
hvordan eldre mennesker med Bekhterev ser ut – for å forklare
journalisten hvorfor han er så glad for at sønnen Jens, statsmi-
nisteren vår, denne maidagen er på sykkeltur i marka.
– Du visste kanskje ikke at han hadde Bekhterevs? Han må holde
seg i form. Det har han skjønt, sier Thorvald, før han dumper den
lange, ranke kroppen ned i den sennepsgule lenestolen, og slen-
ger beinet over armlenet på hengslete tenåringsvis.
Men noe mer enn det vil han ikke snakke om Jens. Ingen gode
råd fra gubbestolen.
– Nei, jeg holder kjeft. Jeg husker selv da jeg var midt oppi re-
gjeringsarbeid og gamlinger ringte meg med gode råd, som var
godt ment, men litt på siden. Når man står midt oppi noe, er
det mange sider av saken de på utsiden ikke er klar over.
Motvillig megler
Han har drag på mennesker, skrev en journalist for noen år si-
den om Thorvald Stoltenberg. I møtet med ham er det lett å MENNESKEKJENNEREN: – Jeg har i grunn ikke følt meg som en spesielt talentfull megler. Men jeg er glad i mennesker. Det gjør at jeg blir kjent med folk
skjønne hvorfor. Han samtaler på likeverdig nivå. Med alle. fort, og det er en viktig egenskap, sier Thorvald Stoltenberg.
Perspektiv
NR. 02.2009 39
■  Profilen  Thorvald Stoltenberg

Thorvald Stoltenberg
Født: 8. juli 1931 Nigeria og det tidligere i LO, medlem av Oslos
Gift: Med Karin Jugoslavia, vært am- Bystyre og Formann-
bassadør i København, skap og president i
Tre barn: statssekretær i tre Røde Kors.
Camilla, Jens og Nini.
departementer, samt ■■ Han har vært
Utdanning: Jurist forsvarminister og FN-ambassadør,
Karriere: utenriksminister. FNs høykommissær
■■ Har tjenestegjort ■■ Han har også vært for flyktninger og FNs
ved ambassadene i internasjonal sekretær fredsmegler på Balkan.

FREDSMEGLEREN: FNs fredsmegler Thorvald Stoltenberg i samtale med den UTENRIKSMINISTEREN: Thorvald Stoltenberg, her som norsk utenriksminis- KJØKKENDIPLOMATEN: Da Sør-Afrikas nye president Nelson Mandela kom på statsbesøk til Norge i 1992, ba han selv om å få komme på frokost til
serbiske presidenten Slobodan Milosevic i Beograd i 1995. Foto: Scanpix ter, i samtale med PLOs formann Yassir Arafat i 1989. Foto: Scanpix Thorvald Stoltenberg. Foto: Scanpix

Der enkelte maktmennesker tyr til name-dropping og starter
annenhver setning med «som-du-sikkert-vet» – i et forsøk på å
markere sin viten i kontrast til din uvitenhet – kjører Stoltenberg
motsatt taktikk. Ethvert navn som kommer opp i samtalen, plas-
serer han diskret på kartet. Et par konsonanttunge navn fra Bal-
kan staver han sågar. Han avvæpner. Både seg selv og samtale-
partneren. Den fødte diplomat og megler – i
evner, kanskje, men ikke alltid i vilje. Jobben
som FNs fredsmegler på Balkan – der han for
n n  Slobodan
alvor plantet sine fotspor i historien – ville Milosevic var grei
han ikke ha.
– Jeg jobbet med Oslo-prosessen (freds- å snakke med, til
prosessen mellom Israel og Palestina, red.
anm.), og ville være med den til slutten. Der- dels hyggelig. Men
for sa jeg nei til meglerjobben. To ganger, for-
teller Stoltenberg.
han ville aldri
FNs generalsekretær Boutros Boutros Ghali
ba ham komme til New York for å snakke om
snakke om Kosovo.
det. Ansikt til ansikt var svaret fortsatt nei. Da sprakk han.
– Journalistene som dekker FN la merke
til at jeg hadde en lang samtale med Ghali. Da jeg landet på For-
nebu var overskriftene i franske Le Monde og i norske aviser, at
jeg hadde overtatt som fredsmegler. Da kom jeg mer på defen-
siven. Jeg måtte forklare hvorfor jeg ikke ville. Og spørsmålet
kom med en gang: Hvis både FNs generalsekretær og partene
på Balkan vil ha deg, er det da moralsk riktig å si nei? Jeg re-
sponderte på det moralske. Jeg har dyp følelse av moralsk for-
pliktelse, men må ofte ha hjelp av andre for å bli klar over det.
En dialogens mann
Han har beskrevet meglerjobben som «en eneste lang motbakke»,
«utvilsomt den tyngste oppgaven jeg har tatt på
meg» og «den vanskeligste perioden i mitt liv».
– Angret? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg an-
grer sjelden på ting jeg har gjort. Jeg går al-
dri tilbake, svarer han, i et ekko av avgjørel-
sen om å tre ut av Røde Kors.
Men det er på Balkan Stoltenberg er blitt
mest forbannet.
– Slobodan Milosevic var grei å snakke
med, til dels hyggelig. Problemet var at du
følte han alltid hadde en agenda som vi måt-
te finne ut av. Det gjorde forhandlingene
vanskelige. Og så ville han aldri snakke om
Kosovo. Da sprakk han. Da ble jeg ganske
forbannet også, forteller Stoltenberg, og beskriver det typiske
sinneforløp for en ellers sindig fredsmegler:
– Først blir jeg rød i nakken. Så blir jeg rød i hele ansiktet. Så
blir jeg stille. Så kan jeg slå i bordet. Det gjorde jeg med Milose-
vic, forteller han.
– Men la meg ikke gi inntrykk av at det er sånn jeg forhandler,
korrigerer han.
For enten det er blitzere som skremmer livskiten ut av Oslo-
politikerne ved å fire seg ned fra galleriet i bystyresalen, eller
det er krigsherrene Milosevic i Bosnia, Tudjman i Kroatia og
Izetbegovic i Bosnia som herjer Balkan – Stoltenberg tror på
«det stille diplomati» og samtaler mellom
mennesker.
Mens kollegene i bystyresalen ropte på
n n  Forskjellen
politiet, prøvde Stoltenberg å finne ut hva mellom Lord
blitzerne med blodrødt hår ville. Etter litt
forhandling, fikk de holde appell fra taler- Owens og mitt
stolen – til en tom sal.
Krigsherrene med blodrøde hender sam- fredsforslag og
let han i et rom og sa: «Jeg vil gjøre mitt yt-
terste for å bidra til at vi får en fred som re-
Dayton-avtalen
sultat av forhandlinger, ikke som følge av
seire på slagmarken».
finner du på kirke-
Da klappet de. Men da Stoltenberg fortsat- gårdene i Bosnia.
te: «Jeg vil gjøre alt som står i min makt for å
være upartisk», fikk han intet bifall. Verken fra krigsherrene el-
ler NATOs ledelse. Det kostet ham sannsynligvis sjansen til å bli
NATOs generalsekretær.
– Holdningen var at man skulle være for bosnierne uansett, så
skulle du lukke øynene for det kroatene gjorde og være mot ser-
berne. Det greide jeg ikke å følge. Det ble jeg upopulær på, både
internasjonalt og i Norge, forteller Stoltenberg.
Mislykket avtale
Som FNs fredsmegler la Stoltenberg hele sin prestisje i å få på
plass en fredsavtale – sammen med EUs utsending, Lord Owen.
Allerede i 1993 var en avtale klar.
– Først gikk partene med på avtalen. Så
ringte bosnierne og sa at de trakk seg, etter
råd fra amerikanerne, forteller Stoltenberg.
– Begrunnelsen var at avtalen var umo-
ralsk, fordi den godtok land erobret med
makt. Og det gjorde den. Fordi den delte
opp Bosnia. Og det gjorde den. Og fordi bos-
nierne fikk et for lite landområde, 33,3 pro-
sent, forteller Stoltenberg.
Nå rykket amerikanerne inn og tok over
hovedforhandlingene. To år senere var Day-
ton-avtalen på plass.
– Forskjellen mellom Lord Owens og mitt
fredsforslag og Dayton-avtalen finner du på kirkegårdene i Bos-
nia og blant de 150 til 200 000 nye flyktningene, sier Stoltenberg:
– Dayton-avtalen godtok land erobret med makt, den delte
Bosnia i to og den ga bosnierne kontroll over mindre landområ-
der, mellom 26 og 28 prosent.

40 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 41
■  Profilen  Thorvald Stoltenberg
– Jeg spurte amerikanerne hvorfor de ikke gikk for vår. De var
ærlige og svarte at det var først da de selv satt ved bordet at de
skjønte at det viktigste var å få slutt på at de drepte hverandre.
De sa at en perfekt avtale betyr lang krig, og det er jeg helt enig
i. Det triste var at de trengte to år på den voksenopplæringen,
bemerker Stoltenberg.
Et eventuelt personlig nederlag skjuler han godt. Han lener
den høye, ranke kroppen fremover, hviler albuene på knærne
og gestikulerer engasjert med hendene:
– Jeg støtter Dayton-avtalen fullt ut. Den fungerer ikke, det er
ikke slik at kroater, serbere og bosniere har kommet hverandre
nærmere. Men den fikk stanset dem i å drepe hverandre.
Stoltenberg og verstingene
I tomrommet mellom de to avtalene fikk Stoltenberg og Owen
gjennomgå for at de snakket fred med krigsforbrytere.
– Det er avgjørende å snakke med alle parter. Jeg er opptatt av
å få til avtaler som kan spare menneskeliv og
bidra til fred, ikke av å gjøre en moralsk vur-
dering av dem på andre siden av bordet, sier n n  Alle snakker
Stoltenberg.
– Men jeg vet for mye om dem til å greie å om behov for en
like dem. Det betyr ikke at jeg ikke kan være
hyggelige mot dem. Milosevic var jo hygge- ny verdensorden,
lig, med sans for humor. Han hadde ikke
hoggtenner. Tudjman var også hyggelig.
det er fint. Men
Izetbegovic var meget hyggelig, en bestefars- det ubehagelige
type. Det var ikke vanskelig å være i samme
rom som dem, påpeker han. er at alle ordener
Men det er ikke krigsherrene på Balkan
som får æren for å være den mest utilnær- vi har hatt i ver-
melige lederen Stoltenberg har stått overfor:
– Det var den tidligere statsministeren i
den har vært re-
Malaysia, Mahathir Bin Mohamad, som jeg
møtte da jeg var FNs høykommissær for
sultat av en krig.
flyktninger i 1990, sier han uten å nøle.
– Da jeg sa han måtte slutte å skyve båtflyktninger ut på havet
igjen, fordi det var den sanne død for dem, sa han at flyktninger
ikke fortjente noe annet. Han var meget opphisset og arrogant,
forteller Stoltenberg. Men han klarte å besinne seg, og smalt
ikke håndflaten i bordet.
– Jeg blir helt hengt opp i det jeg driver med. Det å gi opp lig-
ger fjernt for meg. Og så er jeg født med innebygget håp om at
dette skal vi få til, sier Stoltenberg om hvordan han forholder
seg til tilsynelatende umuliuser. Enten det er statsledere – eller
kona Karin.
For da kvinnen han elsket dro til Canada, tok han hyre på båt
over dammen for å få henne tilbake. Med freidig mot hadde han
på forhånd ordnet hyre til dem begge hjem igjen. Han ankom
dagen før Karin skulle gifte seg. Med en annen. Tre år senere
kom hun til Norge igjen. Og Thorvald fikk det som han ville. I
1956 stod bryllupet.
Frokostdiplomati
– Nå må jeg fortelle deg noe jeg er stolt av: Jeg traff Nelson Man-
dela da jeg var høykommissær for flyktninger. Han kom til frok-
ost i Geneve. Da jeg var utenriksminister kom han til frokost i
42 Perspektiv
NR. 02.2009
Oslo. Så ble han president og var gjest hos kongen. Da ringte UD
og sa at Mandela hadde spurt om jeg hadde sluttet med frok-
ostene mine. Det er nok den største triumfen jeg har hatt som
frokostvert, humrer Stoltenberg.
Hans kjøkkendiplomati er for lengst blitt legendarisk.
– Å sitte ved et bord med skilt der det står «Norway, The Nether-
lands, Luxembourg», med en stab rundt deg, inviterer ikke til for-
trolighet og nærhet, forklarer Stoltenberg om hvorfor han første
gang på 70-tallet slapp verdens ledere inn i kjøkkenet sitt.
– Det er vanskelig å si om jeg har oppnådd resultater ved kjøk-
kenbordet jeg ellers ikke ville oppnådd. Men i en formell setting
ville det vært vanskeligere og tatt lengre tid, mener han.
– Du får tid til å forklare, gå igjennom problemstillingene, for-
klarer Stoltenberg om kjøkkendiplomatiet.
– Men én ting vil jeg ha sagt: Noen skrev at Karin laget frokos-
ten før hun selv gikk på jobb. Det stemmer ikke! Jeg laget frokos-
ten selv. Det var en prestisjesak, det, at de så meg koke kaffe og
sette frem makrell i tomat, geitost og sylte-
tøy. Det var bare da Mandela kom at hun la-
get frokost. Og det skjønner jeg at hun ville,
sier Stoltenberg – som aldri har fått nei til en
frokostinvitasjon.
Verdensdiktator
– Milosevic sa en gang at han beundret ameri-
kanske bankfolk. Han hadde vært bankmann
i USA selv, og snakket flytende engelsk. Jeg
lurer på hvordan han ville opplevd ameri-
kansk «banking» anno 2009, humrer Stol-
tenberg.
– Alle snakker om behov for en ny ver-
densorden, det er fint. Men det ubehageli-
ge er at alle ordener vi har hatt i verden har
vært resultat av en krig, sier han, og henvi-
ser til 30-årskrigen, Napoelonskrigene, 1. og
2. verdenskrig.
– Siden den kalde krigen har vi ikke hatt noen orden i verden.
Men stille og udramatisk vokser det frem en ny – basert på to pi-
larer: Integrasjon, ikke bare i EU, men i Sentral- og Sør-Amerika
og i Afrika. Den andre pilaren er regionalt samarbeid. Det som
ligger nærmest oss er samarbeidet i Barentsregionen, Baltikum
og på Balkan. Jeg tror vi i øyeblikket kan skimte en ny orden,
som må til for å forhindre nye kriger, sier Stoltenberg.
Han mener det opprinnelige FN ikke passer inn i denne nye
verdensordenen.
– FN greide ikke det stifterne håpet på, å være den store ster-
ke verdensorganisasjonen. FN kan bli mer virksom gjennom
delegering av myndighet. Det viser seg at det er mer effektivt å
arbeide lokalt enn globalt, men legger hastig til:
– Men FN har ikke spilt fallitt, er du gæern! Vi er alle avhen-
gige av FN. Hvis FN faller fra hverandre, da ville jeg blitt pes-
simist. Men jeg skulle gjerne sett at FN var mer effektiv og
sterkere. Hvis jeg var verdensdiktator, ville jeg nedlagt FN og
gjenoppbygget det neste dag. I ny form.
Kilder: Perspektivs intervju med Thorvald Stoltenberg i hans hjem,
30. mai 2009, erindringsboken Det handler om mennesker og artikler PRATMAKEREN: Thorvald Stoltenberg høstet storm da han i 1995, under et seminar i Flyktninghjelpen (den gang Flyktningrådet), sa om de krigførende på Balkan
fra Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende. at: «De er alle serbere». Hadde Thorvald slått krøll på tunga? – Det var ikke en glipp. Det jeg mente var at de er mye likere enn de selv ønsker å gi inntrykk av.
Perspektiv
NR. 02.2009 43
 fredsfotografen  ■
Jahn Otto Johansen var i mange år kor- Harald Henden er Norges mest erfarne utenriksfotograf. Etter at han besøkte Afghanistan første gang for 20 år siden har

Slugger’n
respondent for NRK. Han har også vært
sjefredaktør i Dagbladet. Han har utgitt en
rekke bøker og er fremdeles en svært aktiv
skribent og debattant. Han har særlig en-
gasjert seg for Europas roma-befolkning.
han reist verden rundt og dekket konflikter og naturkatastrofer. Han er også en av Norges mest prisbelønte fotografer med
flere førstepriser i World Press Photo, to ganger vinner av Årets bilde og den første fotograf er tildelt Den store journalistpri-
sen, den mest prestisjetunge utmerkelse for norske journalister. Han er knyttet til byrået Black Star i New York, og hans bil-
der fra krig og konflikter har vært publisert i de mest prestisjeunge amerikanske og europeiske magasiner.

Vi møter stadig primitive holdninger overfor utlendinger – også fra de politisk

korrekte. Slike motsetninger og problemer blir ikke borte, selv om mennesker
fra ulike kulturer lærer hverandre å kjenne, men det hjelper.

Respekt for andre kulturer

Jeg og hele min store familie har i mange år opp-
levd en multikulturell virkelighet, selv om vi er
skeptiske til teoretiserende allvitere som skal på-
tvinge oss «multikulturalitet». Det multikulturel-
le er ikke noe som akademikere kan konstruere
for oss, ei heller noe politikere kan diktere. Vår
familie er et religiøst og kulturelt mangfold – fra
romersk-katolsk og evangelisk-luthersk via hu-
manetikere og agnostikere til russiskortodoks og
zen-budhisme. Dette, pluss det forhold at vi har
levd og reist i forskjellige land, har skapt en helt
naturlig innstilling til det multikulturelle.
I Moskva ble barna fortrolig med russernes em-
pati, blant annet deres skikker med å gå til kirke-
gården på påskedag med vodka, saltagurker, sort
surbrød og røkt fisk og flesk. Etter å ha nytt det
medbrakte og samtalt med hverandre og den som
ligger under torva, går de hver til sitt. Det gjorde
så sterkt inntrykk på vår lille datter at hun gråt da
vi kom hjem: «Jeg vil ikke hjem til Norge, for der
kommer ikke mine venner til min grav med vod-
ka, saltagurker og zakuski (fingermat)!»
Hun hadde opplevd nærkontakt med det rus-
siske og fikk en livslang motvekt til de primitive
antirussiske holdninger som ble dyrket under den
kalde krig og som vi ser på nytt når den russiske
fanden skal males på veggen. I vår familie reagerer
alle, ikke bare min russiske svigerdatter, på tenden-
sen til å fremstille russerinner som prostituerte og
lykkejegere som er ute etter å kapre en ektemann.
asylsøkere. Selv blant ellers opplyste nordmenn
har jeg registrert store fordommer overfor både
■■  
jøder og muslimer, to grupper som i Europa er Selv blant
blitt møtte med større mistro etter 9/11. Terroran-
grepene i New York førte til større fremmedfrykt ellers opp-
enn vi hadde selv under den kalde krigen.  
Slik holdninger er ikke bare begrenset til popu- lyste nord-
lister i Frp og Arbeiderpartiet. Jeg har også møtt
det på den intellektuelle venstresiden, blant de
menn har
såkalte politisk korrekte. Norske palestinavenner jeg registrert
oppsøkte i sin tid mine arabiske samtalepartnere
og venner i bare sandaler, skitne t-skjorter og hul- store fordom-
lete jeans, uten å skjønne at det kunne bli oppfat-
tet som en fornærmelse. Mer eller mindre beruse- mer overfor
de nordmenn omfavner og kysser på japanere og
asiater som har helt andre skikker. 
både jøder og
muslimer Sierra Leone 1999
Alle motsetninger og problemer blir ikke borte «Kjærtegn»
selv om mennesker fra ulike kulturer lærer hver-
andre å kjenne, men det hjelper. Det gjorde inn- I hele første halvdel av 1999 var verdens øyne rettet mot konflikten i Kosovo. Sammen med resten av den lille tette gruppen av krigs-
trykk på meg da jeg hørte om hvordan en ung fotografer jeg vanligvis arbeider med tilbrakte jeg mesteparten av vinteren og våren på Balkan. De fleste andre konflikter i verden fikk
jente, et barnebarn i den kjente pinsevennfami- ingen oppmerksomhet. En av de aller blodigste borgerkrigene foregikk denne vinteren i det Vest-Afrikanske landet Sierra Leone.
lien Kornmo, fikk både kristen og muslimsk un- Sivilbefolkningen ble utsatt for de mest brutale overgrep uten at uavhengige øyevitner var tilstede. Opprørernes «spesialitet» var
dervisning til sin konfirmasjon; hun hadde kristen amputering av hender og føtter. Vinteren 2000 fikk jeg anledning til å reise med Flyktningehjelpen til Sierra Leone. Allerede før vi
far og muslimsk mor. Pastor Morgan Kornmo og reiste visste jeg at det var EN oppgave som var viktigere enn noen annen. Å formidle skjebnen til de over 3000 menneskene som var
den muslimske pater familias hadde ingen proble- blitt rammet av denne bestialiteten. Jeg tilbrakte mange og lange dager i en leir for disse menneskene i utkanten av hovedstaden
mer med å møtes i gjensidig respekt og kjærlighet. Freetown. En dag så jeg en liten jente søke mot en mann med to stålproteser. Kjærlig la hun armene rundt bena hans, mens mannen
Slikt gir meg håp.    kjærtegnet håret hennes med protesene. Det er en av de mest rørende scener jeg noen gang har opplevd under mine mange år i kon-
fliktområder. For meg ble bildet «Kjærtegn» symbolet på uforbeholden kjærlighet, helt uavhengig av ytre omstendigheter. Et bilde på
at det kanskje likevel kan være håp i en brutal mørk verden. Og derved en inspirasjon til å videreføre mitt arbeid i konfliktområder.

Slike primitive holdninger  møter vi stadig i for-

hold til utlendinger, enten de er innvandrere eller

44 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 45
■  NORD-KOREA

Mens myndighetene
i Pyongyang rasler
med atomvåpen og
hisser på seg resten
av verden, går fire
av ti nordkoreanere
sultne til sengs.
Tekst: Richard Skretteberg 
Foto: Tomas van Houtryve/Panos Pictures /Felix Features

46 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 47
■  NORD-KOREA

NORD-KOREA
FOLKETALL:23,9 MILL
AREAL:120 540 KM2
FORVENTET LEVEALDER: 66,8
FLYKTNINGER FRA
NORD-KOREA I 2O08:886
Styresett: Kommunistisk
ettpartistat

■■ Landets autoritære leder ■■ Nord-Korea erklærte

Kim Jong-il er sønn av den
forrige lederen Kim Il-Sung
som styrte landet fra 1948.
■■ Koreakrigen mellom
kommunistene i Nord-Korea
og det vestligstøttede Sør-
Korea kostet i årene 1950 til
n n Sommeren og høsten 53 rundt 2,5 millioner men-
neskeliv.
seg som atomvåpenmakt i
2005 og hevdet året etter å
ha gjennomført en vellykket
atomprøvesprengning.
■■ Gjennom de såkalte
sekslandssamtalene med
Sør-Korea, Japan, Kina, USA
og Russland har landet har
fått tilbud om omfattende bi-

2008 delte WFP ut mat til ■■ Krigen endte med våpen-

hvile, men ingen fredsavtale.
stand og sikkerhetsgarantier
mot å skrinlegge sitt atom-
program.
4,2 millioner nordkoreanere Lavtlønnet: På fabrikkene får de dårligst betalte kun 30 USD i måneden. propaganda: Propagandamosaikk av Kim Jong il and Kim Il-Sung pryder
utkanten av Pyongyang.

I desember 2008 meldte Verdens matva-
reprogram (WFP) at 40 prosent av befolk-
ningen i Nord- Korea, det vil si 8,7 millioner
mennesker, ville trenge matforsyninger de
nærmeste månedene. I mars i år fikk like-
vel kun to millioner nordkoreanere assis-
tanse, og WFP hadde bare mottatt penger
tilsvarende fem prosent av det de hadde
bedt om. Igjen er den nordkoreanske si-
vilbefolkning ofre for neglisjering, både av
egne myndigheter og resten av verden.
Sommeren har endelig kommet til
Nord-Korea. Varmen siver inn i iskalde
hus etter nok en hard vinter. Men selv om
sola får tankene på den akutte energibris-
ten noe på avstand, er matmangelen kri-
tisk på denne årstiden. Rasjonene er siden
i fjor sommer kuttet fra 500 gram til 150
gram per person. Landet er ute av stand
til å produsere nok mat til egen befolk-
ning. Hjelpen fra det internasjonale sam-
funn er svært begrenset og det er mange
måneder til bøndene kan høste nye avlin-
ger. Situasjonen blir heller ikke bedre av
økte matvarepriser internasjonalt, noe
som har påvirket matimporten fra Kina.
Sulter i hjel
Nord-Koreas humanitære krise har vært
smertefull og langvarig. Det begynte med
en feilslått økonomisk politikk og en serie
naturkatastrofer på 1990-tallet, da det an-
slås at over én million mennesker døde av
sult. Oppløsningen av Sovjetunionen bi-
dro også betydelig til å svekke Nord-Kor-
eas økonomi, og landet er i dag ett av ver-
dens mest isolerte.
Jordbruket er svekket på grunn av forel-
det teknologi, utslitt utstyr og stor mangel
på kunstgjødsel. Dessuten har landet lite
matjord, og bare 16 prosent av landarea-
let egner seg for oppdyrking. I Nord-Korea
drives jordbruket etter to modeller: Noen
bønder må levere alt de produserer til sta-
ten og får deretter sin rasjon på lik linje
med alle andre. Bønder som driver kollek-
tivt jordbruk må produsere en gitt kvote
til staten. Det man eventuelt produserer i
tillegg kan gå til eget forbruk.
Mat fra FN
Årsakene til den nye krisen er ettervirk-
ningene av en svært ødeleggende flom i
2007 og høyere priser på olje og matva-
rer. Sommeren og høsten 2008 delte WFP
ut mat til 4,2 millioner nordkoreanere
– den største operasjonen i FN-organisa-
sjonens historie, hvis man ser på antallet
mottakere. De mest sårbare gruppene er
barn, eldre og gravide. Et alvorlig resultat
av den langvarige krisen er vekstforstyr-
relser blant barn.
Også medisiner og medisinsk utstyr er
stor mangelvare. For å kompensere dette,
er helsearbeidere pålagt å samle 20 kilo
urter til alternativ medisin, og bare for et
par år tilbake var nesten tre firedeler av
medisinene egenproduserte. Paradok-
set er at legene er velutdannet og oppof-
rende - så de menneskelige ressursene er
der. Problemet er at hjelpemidler og mo-
derne utstyr er nesten fraværende.
Billig arbeidskraft som eksportartikkel
Det er lett å få sympati for den nordko-
reanske sivilbefolkningen. De er vant til
hardt fysisk arbeid og er disiplinerte. Men
de mangler nesten alt. Likevel er det de-
res beinharde slit som holder landet på
fote. Få vet noe om historien til de nord-
koreanske tømmerhoggerne som i flere
tiår har slitt på den russiske taiga i Øst-
Russland. Russerne ønsket raske, billige
og disiplinerte arbeidere som avbetaling
på gammel gjeld. Etter at nordkoreansk
arbeidskraft hadde blitt rekruttert til rus-
siske fiskeforedlingsfabrikker på 1950-tal-
let, ble tømmerhoggere den viktigste
arbeidskraften på 1960-tallet. Denne
praksisen fortsatte også etter Sovjetunio-
nens fall. President Putin avviste i møter
med sin nordkoreanske kollega Kim Jong-
il å slette den nordkoreanske gjelden. 10
000 nordkoreanere reiser derfor hvert år
inn i Russland for å bidra til å nedbetale
landets gjeld gjennom tungt fysisk arbeid.
Tømmerhoggerne lever i nærmest luk-
kede arbeidsleire og utnyttes kynisk som
billig arbeidskraft. De har ferie én uke i
året, inkludert nyttår og bursdagene til
Kim il-Sung og Kim Jong-il.
Flykter
Å forlate landet uten statens godkjen-
ning, er ifølge nordkoreansk lov for-
ræderi. Likevel bor det nordkorean-
ske flyktninger langs hele den kinesiske
grensen mot Nord-Korea. Ved siden av
den kritiske matmangelen er den poli-
tiske undertrykkingen hovedgrunnen til
at folk flykter. Det finnes ikke organisert
politisk opposisjon i Nord-Korea. Inn-
byggernes dagligliv er strengt regulert,
og de får ikke ha kontakt med verden
utenfor. Såkalt anti-statlig virksomhet,
herunder å stjele mat, medfører svært
strenge staffer, inkludert dødsstraff.
Ifølge øyenvitner som har rømt landet,
foregår avstraffelsene til offentlig skue
for å gi en preventiv effekt.
Antallet som har krysset grensen til Kina
er høyst usikkert, blant annet fordi FN ikke
har tillatelse til å overvåke situasjonen. An-
slagene varierer mellom 30 000 og 300
000. De lever i konstant frykt for å bli opp-
daget av kinesiske myndigheter. Mange
skjuler seg i de kinesiske grensebyene og
livnærer seg som billig arbeidskraft. Andre
forsøker å ta seg videre til Mongolia, Russ-
land eller til land i Sørøst-Asia.
Tvangsretur fra Kina
Flyktninger i utlandet blir forsøkt sporet
opp, og det er harde straffer for å ha hatt
kontakt med folk fra vestlige land eller
sørkoreanere, spesielt misjonærer. Kina
har undertegnet FNs flyktningkonvensjon
som forbyr tvangsretur av personer som
risikerer forfølgelse i hjemlandet. Men ki-
nesiske myndigheter tar ikke slike hensyn
i praksis. De referer konsekvent til nord-
koreanerne som økonomiske migranter,
og tvangsreturnerer dem uten å gi sjanse
til å søke om asyl. I Nord-Korea risikerer
flyktningene fengsel, isolasjon i arbeids-
leire eller dødsstraff.
Høsten 2007 startet kineserne å bygge
et gjerde langs grensen, og i 2008 ble det
satt i gang omfattende sikkerhetstiltak i
forbindelse med avviklingen av de olym-
piske leker i Kina. Nord-Korea økte også
straffene for dem som ble tatt i å forsøke
å flykte etter at lederen Kim Jong-il ble
rammet av slag i august i fjor. Alle rykter
om et eventuelt maktvakuum i Nord-Ko-
rea skulle stanses. Når så mange likevel
krysser grensen til Kina, er det fordi den
er lang og vanskelig å kontrollere fullt ut.
Grenseområdet mot Sør- Korea, som iro-
nisk nok går under navnet den demilita-
riserte sone, er verdens mest militariser-
te og overvåkede grenseområde og det er
svært sjelden at noen klarer å ta seg over.
Den kalde krigen lever
Korea ble i 1910 annektert av Japan, men
ble så frigjort av allierte styrker under den
andre verdenskrig. Landet ble delt i to ok-
kupasjonssoner. Sovjetunionen tok kon-
troll over den nordlige delen og USA over
den sørlige. Denne delingen befestet seg
senere, og de to koreanske statene ble eta-
blert i 1948. Spørsmålet om en samling
av landet til én stat har siden stått på den
nasjonale og internasjonale dagsorden.
Korea-krigen endte i juli 1953, men noen
fred er aldri formelt blitt sluttet. Bortsett
fra en kort periode med tøvær i 2000 da
den sørkoreanske presidenten, Kim Dae
Jung, besøkte Nord-Korea, må konflikten
på den koreanske halvøya kunne beteg-
nes som den kalde krigens siste skanse. Da
New York-filharmonikerne for en tid tilba-
ke holdt en historisk konsert i Pyongyang,
uttalte CNN i forkant – «nordkoreanerne
liker ikke våre ord, men vi får håpe de liker
vår musikk.» Den svært negative, politiske
utviklingen i etterkant tyder ikke på det.
Men Korea har en 2000 år gammel lang
historie bak seg forut for de siste 56 årenes
splittelse – og koreanere flest håper på for-
soning og - på lenger sikt – gjenforening. n

48 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 49
■  NORD-KOREA

Analyse
HISTORIKK
1945 Slutten av andre verdenskrig betyr slutten Gunnar Westberg er styremedlem og
på japansk okkupasjon. Sovjetiske trop- tidligere president for den internasjonale le-
per rykker inn i nord mens amerikanske georganisasjonen mot atomvåpen, IPPNW
tropper besetter sør.
1946 Nord-Koreas kommunistparti innstiftes
(Koreas Arbeiderparti). Kim il-sung (som
har erfaring fra Den røde arme) kommer
til makten med støtte fra Sovjetunionen. Under Korea-krigen, for et halvt århundre siden, ble Nord-Korea truet av USAs
1948 Koreas demokratiske folkerepublikk prokla-
meres og sovjetiske styrker trekker seg ut. sjefsgeneral MacArtur med kjernevåpen. Siden den gang har regjeringen i Den
1950 Sør-Korea erklærer selvstendighet og ut-
løser krig med Nord-Korea.
demokratiske folkerepublikken Korea hatt planer om utvikling av atomvåpen.
1953 En våpenhvile avslutter Korea-krigen som
koster to millioner mennesker livet.

Den gode fiende

sparebluss: Kampen for tilværelsen har hard i Nord-Korea. Generasjoner med nøysomhet har lært
folk å overleve til tross for nøden.
Tomme matvarelagre
- Situasjonen var svært alvorlig da jeg kom ned. Matvarelagrene hadde
vært tomme i flere måneder, og det var mange tilfeller av underernærte
barn. Folk manglet alt av mat, og mange var avhengige av slektninger for
å overleve, forteller Karen Elisabeth Heskja.
Fra juli til okto-
ber i fjor, jobbet
Heskja for Verdens
matvareprogram
(WFP) med dis-
tribusjon av mat
til 4,2 millioner
mennesker i Nord- Karen Elisabeth
Heskja
Korea, den stør-
ste operasjonen i
WFPs historie.
I følge Heskja kunne det ikke garante-
res for at maten kom fram til de som vir-
kelig trengte den. WFPs hjelpearbeidere
fikk tillatelse til å være tilstede ved over-
leveringen, som myndighetene selv ville
ha ansvaret for.
– Det var vanskelig å si noe om omfan-
get av hungersnøden, hvilke områder
som var hardest rammet og eventuelle
endringer. Vi hadde også begrenset til-
gang til markedet, for å sjekke eventuelle
prisjusteringer på mais og hvete, som vi
vanligvis bruker som indikator på matut-
delingen, forteller hun.
Mangel på mat sees først hos de mest
sårbare som barn, eldre og gravide. Et al-
vorlig resultat av hungersnøden er vekst-
forstyrrelser hos barn som følge av under-
ernæring. Heskja besøkte flere klinikker
hvor underernærte barn var innlagt.
– Vi observerte mange underernærte
barn, men de verste tilfellene antar vi ble
skjult for oss. Vi så ikke barn som døde.
Vi snakket med sykepleiere og leger, og
på bakgrunn av informasjonen vi fikk
forstod vi at antallet underernærte barn
hadde økt.
Ifølge Heskja var folk desperate og spis-
te det de kunne få tak i eller dyrke selv,
som grønnsaker, urter og gress. De som
bodde ved kysten eller i nærheten av inn-
sjøer og elver, fanget fisk. Fugler og inn-
sekter stod også på menyen. n
Tekst: Terese Aalborg
1960 Sterk industriell vekst
1972 Innleder hemmelige samtaler der begge
parter søker dialog for gjenforening.
1991 Både Nord- og Sør-Korea blir medlem-
mer av FN.
1992 Nord-Korea tillater inspeksjon fra Det in-
ternasjonale atomenergibyrået (IAEA),
men nekter de neste to årene inspeksjon
Denne våren har Nord-Korea igjen lykkes med å hisse førstnevnte, hardt på sin «rett» til å holde hele men-
av mulig atomvåpenproduksjon.
1994 Kim il-sung dør. Sønnen Kim Jong-il overtar på seg sine tradisjonelle fiender og naboer. Forsøk neskeheten som gisler ved å ha sine atomvåpen i
n n 
som landets leder, men tar ikke president-
tittel. Nord-Korea går med på å fryse sitt
med utskytning av raketter og sprengning av kjerne-
våpen har igjen skapt frykt og debatt. Mange spør seg
konstant avfyringsberedskap. Er ikke det den største
trusselen mot den internasjonale sikkerheten i dag?
Millitæret,
atomprogram i bytte for olje og to atomre-
aktorer til en verdi av 5 milliarder USD.
1995 USA går formelt med på å forsyne landet
hvor stor og hvor overhengende trusselen fra Pyon- Nord-Korea er et brutalt diktatur med få mot- har vir-
gyang er: For øyeblikket har ikke Nord-Korea en kjer- stykker i verden. Det er vi alle enige om. Militært
med to moderne atomreaktorer som ikke
utgjør noen våpentrussel.
nevåpenbærende rakett som kan nå USA eller Japan. representerer landet en mulig trussel mot Sør-Ko- kelig en
1996 Hungerskatastrofe som følge av utstrakt
flom. Pyongyang opphever våpenhvileav- Hva vil Nord-Korea?
rea. Nord-Koreas artilleri antas å kunne ødelegge
hovedstaden Seoul ved å beskyte byen fra eget om- sterk tiltro
talen fra 1953 og sender soldater til den
demilitariserte sonen.
1998 Avdøde Kim Il-song blir erklært som «pre-
sident for all evighet», mens sønnen Kim
Hva er det da Nord-Korea bråker for hele tiden? Jo,
fordi det lønner seg. Nord-Korea, og først og fremst
deres eiendommelige diktator, kommer igjen på
råde. Den store armeen, med over en million solda-
ter, er visstnok dårlig utrustet, men ville kanskje ha
kommet langt inn i Sør-Korea før den ville bli stop-
til sine
egne res-
Jong-il utropes til landets øverste leder. FN verdens førstesider. Det styrker Kim Jong-il blant pet av sørkoreanske og amerikanske fly – som ikke
sender mat for å avhjelpe hungersnøden.
2000 Kim Jong-il og Sør-Koreas president Kim
befolkningen og internt i den styrende gruppen. behøver atomvåpen til det oppdraget. Men hvorfor surser.
At han trosser Sikkerhetsrådet og stormaktene gir skulle Nord-Korea begå et slikt selvmord?
Dae-jung møtes for samtaler i Pyongyang.
Forholdet mellom de to landene bedres og ham ytterligere status. Videre har kjernevåpenpro-
kontakten gjenopptas på flere områder. grammet blitt brukt som utpressingsmetode for å Demonstrerer styrke
2001 Sveriges statsminister Goran Persson av- skaffe leveranser av olje og ris. Her har man den virkelig store faren når det gjel-
legger et besøk for å sette igang en for-
Er ikke da Nord-Korea en særdeles stor skurk i det der Nord-Korea: Vi vet så lite om den politiske situ-
soningsprosess. Nord-Korea rammes av
historiens verste tørke. internasjonale samfunnet? Jo, hvis man ser på den asjonen i landet. Man kan tolke den senere tids ut-
2002 USAs president George W. Bush stempler forferdelige undertrykkingen i landet, er de det. vikling som at «haukene» har vunnet over «duene».
Nord-Korea som en del av ”axis of evil” og Men når det gjelder brudd på internasjonale avta- Det viser den dramatiske opptrappingen den siste
anklager landet for å ha et hemmelig atom-
ler, er ikke Nord-Korea verre enn mange andre land. tiden, der Nord-Korea har sagt opp våpenhvileav-
våpenprogram. Pyongyang svarer med å
kaste ut alle internasjonale inspektører. Hva Nord-Korea gjør, er ikke på langt nær så alvorlig talen. Militæret, som lever isolert fra omverdenen,
2003 Seks-parts-samtalene mellan begge de som hva Israel, India og Pakistan gjør eller har gjort har virkelig en sterk tiltro til sine egne ressurser.
koreanska statene, USA, Kina, Japan og når det gjelder atomvåpen. Israel har dessuten tros- Man tror ikke at raslingen med kjernevåpen utgjør
Russland innledes i Peking.
set et stort antall resolusjoner fra Sikkerhetsrådet. en reell trussel mot USA og Sør-Korea, men kanskje
2005 Nord-Korea sier at landet har kjernevå-
pen og ønsker å trekke seg fra Seks- Forskjellen ligger i holdningen fra stormaktene. Is- ikke alle innser faren for feil eller hva opptrappin-
parts-samtalene. Vender tilbake til for- rael blir ikke utsatt for sanksjoner. Om Nord-Korea gen kan medføre på sikt. Slik det ser ut i dag, kan
handlingsbordet igjen i juli og ønsker en virkelig vil ha fred med USA, som landet per dags det virke som om det er Kim Jong-il sitt behov for å
fredsavtale om Koreakrigen fra 1959-53.
2006 Nord-Korea gjennomfører i juli sju prøve-
dato rent tekninsk er i krig med, burde dette tas opp demonstrere egen styrke overfor omverdenen og
oppskytinger. FNs sikkerhetsråd vedtar i seriøse forhandlinger mellom partene. Har begge sitt eget folk som teller mest.
sanksjoner. I oktober gjennomfører Nord- landene behov for hverandre som fiender? Det finnes imidlertid mange gode grunner for
Korea sin første prøvesprengning. USA, Japan og Kina til å opptre med forsiktighet.
2007 Nord-Korea inngår formellt avtale om å
legge ned sine plutoniumsfabrikker. Sam-
Den virkelige trusselen For egentlig forstår vi ikke hva som pågår i Den de-
me år prøveskyter Nord-Korea kortdis- De fem «gamle» atomvåpenmaktene Russland, USA, mokratiske folkerepublikken Korea. ■
tanseraketter. Frankrike, Kina og Storbritannia bryter i virkelig-
2008 Hungersnød rammer 40 prosent av be- heten mye mer med inngåtte avtaler enn hva Nord-
folkningen. Matvarehjelp fra FN. Nord-
Korea kastar ut IAEAs våpeninspektører. Korea gjør. De har alle inngått avtaler om å ruste ned
2009 Ny test av Taepodong-2 i mars. Ny kjer- sine atomvåpenlagre, noe de nekter å etterfølge.
nevåpentest i mai. Tvert i mot holder disse landene, i alle fall de tre

50 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 51
■  afghanistan
Hjelpeorganisasjonene i Afghanistan har i lang tid kritisert NATO for
å blande sammen militær og humanitær innsats. Nå har de vunnet
fram med sine krav om at NATOs ISAF-styrke ikke lenger får lov til å
bruke hvite biler.
Nei til hvite NATO-biler
Tekst: Bente Bakken
Etter påtrykk fra Flyktninghjelpen og
andre hjelpeorganisasjoner, ga NATO in-
struks om at ISAF-styrken fra juni måtte
slutte med å bruke hvite biler. At ISAF be-
nyttet hvite kjøretøy, bidro til at hjelpe-
arbeidere lett kunne forveksles med mi-
litært personell. Hele 33 hjelpearbeidere
ble drept i Afghanistan i fjor.
– Vi er veldig fornøyde med at NATO
velger å lakkere sine kjøretøy i andre
farger. Det er et viktig skritt mot å skille
tydeligere mellom militær og humani-
tær identitet, sier Elisabeth Rasmusson,
generalsekretær i Flyktninghjelpen, som
mener at det fortsatt er en vei å gå før det
er ryddet opp i den militære-humanitære
sammenblandingen.
Hun forteller at Flykninghjelpen har
fått innskrenket sitt operasjonsrom i Afg-
hanistan med førti prosent det siste året.
– Hovedårsaken er at sikkerhetssituasjo-
nen er blitt forverret. Men sammenblan-
dingen av militære operasjoner og huma-
nitære aktiviteter er også et element som
har gjort arbeidet vårt vanskeligere, sier
hun, og påpeker at det finnes retningslin-
jer for hvordan man skal skille mellom mi-
litære aksjoner og humanitært arbeid.
– I fjor var vi gjennom en prosess hvor
NATO, FN og de frivillige organisasjone-
ne ble enige om regler for militært-sivilt
samarbeid i Afghanistan. De ble vedtatt av
afghanske myndigheter. Det slås også fast
i NATOs note til PRT-ene (Provincial Re-
construction Teams) hva disse skal og ikke
skal gjøre. I tillegg har EU-landene vedtatt
en egen avtale: European Consensus on
Humanitarian Aid. Her beskrives det i klar-
tekst hvordan humanitær hjelp skal gis.
Likevel driver ISAF fortsatt en sam-
menblanding av roller, ved å tilby huma-
nitær hjelp parallelt med militære ope-
rasjoner. Ofte fører det til sløsing med
52 Perspektiv
NR. 02.2009
Omlakkering: Den Norske ISAF-styrken må endre fargen på sine ombygde Landcruisere.
ressurser, siden hjelpen ikke koordine-
res og sjelden gis på langsiktig basis, og i
tillegg setter den lokalbefolkningen i fare.
– Anti-regjeringsstyrker kan fort opp-
fatte sivile som en part i konflikten der-
som de benytter seg av humanitære til-
bud fra ISAF, sier Rasmusson.
Røde Kors og kommunikasjonssjef Bernt
G. Apeland påpeker også at den manglen-
de rolleavklaringen i Afghanistan gjør det
vanskelig å drive humanitært arbeid.
– Samtidig skjer det positive ting. I fjor
la regjeringen frem en humanitær stra-
tegi. Den er nå blitt en stortingsmelding.
Forhåpentligvis bidrar det til en vektleg-
ging av rolleavklaring heller enn samvir-
ke, sier han.
Ekspedisjonssjef Geir O. Pedersen i
Utenriksdepartementets avdeling for FN,
fred og humanitære spørsmål, opplyser
Foto: Scanpix
at stortingsmeldingen inneholder klare
prinsipper for et tydelig skille mellom mi-
litære og humanitære aktører.
– De militære er ikke i konfliktområder
for å drive med humanitær bistand. De-
res jobb er å skape sikkerhet og stabilitet,
sier Pedersen.
På spørsmål om de humanitære prin-
sippene eller forsvars- og NATO-politik-
ken skal veie tyngst når den humanitære
strategien blir offentlig norsk politikk,
svarer Pedersen:
– Vi erkjenner at det er dilemmaer og
gråsoner her, men det er ikke slik at det
ene må gå på bekostning av det andre. Vi
jobber med disse spørsmålene hver dag,
gjennom god dialog med Forsvarsdepar-
tementet og det militære, og har sett at
det er mulig å utvikle prinsipper og prak-
sis som er i alles interesse. n
I denne lederartikkelen bringer The Sunday Leader kritiske
perspektiver på alle sider av konflikten på Sri Lanka, så vel som
vestlige lands rolle. Lederen sto på trykk 24. mai, få dager etter
at regjeringen hadde erklært seier over LTTE.
Dagen etter
Et tretti år langt mareritt er over. Akkurat
som da de slo ned opprøret fra JVP (det
marxistiske partiet Folkets frigjørings-
front, red. anm.) på slutten av 80-tallet,
viste ikke Sri Lankas regjeringshær noen
nåde, men utraderte hele ledelsen i LTTE.
Hærens plan var tydeligvis ikke bare å
drepe Prabakharan og hans nestkomman-
derende, men hele ledersjiktet, for å være
sikre på at LTTE ikke gjenoppsto med en
ny leder. I praksis er LTTE tilintetgjort.
LEvende skjold
Akkurat som da JVP ble knust, vil meto-
denes legitimitet bli debattert i årevis. Og
igjen vil debatten forbli akademisk. Både
JVP og LTTE mistet all sympati for sin
sak på grunn av de blodige metodene de
brukte for å oppnå sine mål. For alle som
likevel fortsatt trodde at LTTE kjempet
for tamilenes rettigheter, burde synet av
250 000 sivile gisler i krigssonen overbe-
vise om det motsatte.
I krigens siste fase la noen få vestlige
land press på regjeringen for å få en stans
i krigshandlingene. Hensikten var ikke,
som noen hardnakket påstår, å redde
Prabakharan, men å demme opp for det
gryende raseriet i de tamilske miljøene i
hjemlandet. Selv om myndighetene i disse
landene offentlig hevdet at deres bekym-
ring var for sivilbefolkningen i krigssonen,
var deres egentlige motivasjon den tamil-
ske diasporaens politiske innflytelse - altså
deres stemmer - særlig i land som Storbri-
tannia, Canada, Frankrike og Norge.
indisk valg
Ironisk nok var det likevel dette økende
presset utenfra - og valget i India - som
tvang regjeringen til å drive frem det av-
gjørende slaget. Forventningen om et in-
disk parlament hvor de to alliansene fra
THE SUNDAY LEADER er en uavhengig uke-
avis og ett av de mest frittalende og maktkritiske
medier i Sri Lanka. I januar ble redaktøren, La-
santha Wickrematunge, drept, trolig på grunn av
sin uredde journalistikk. Han mottok UNESCO/
Guillermo Cano World Press Freedom prize post-
humt. Ifølge ytringsfrihetsorganisasjoner er Sri
Lanka ett av verdens farligste land for journalister.
■ ■  For alle som likevel
fortsatt trodde at LTTE
kjempet for tamilenes
rettigheter, burde synet
av 250 000 sivile gisler
i krigssonen overbevise
om det motsatte.
fra utsiden  ■
Tamil Nadu (delstat sør i India hvor ma-
joriteten av befolkningen er tamiler, red.
anm.) ville få enorm innflytelse på regje-
ringsdannelsen, skapte en nesten kuns-
tig tidsfrist for å avslutte krigen. Ingen vil
noen sinne få vite hvor mange sivile som
ble drept i krigens siste fase, og hvor man-
ge som ville blitt drept hvis en slik tidsfrist
ikke hadde eksistert.
Krigen som tappet dette landet for blod i
tre tiår er over. Alle deler av samfunnet har
betalt en kolossal pris – 100 000 mennes-
ker drept, tusenvis lemlestet, og nærmere
en halv million mennesker i flyktningleirer.
Må se fremover
Utfordringen nå er å se fremover. Det er
forståelig at det vil ta tid for tamilene å
forsone seg med den nye virkeligheten. Vi
må huske at LTTE har hatt et jerngrep på
tamilsk politikk i lang tid. Vakuumet som
oppstår med deres nederlag vil ikke bli
fylt umiddelbart. Men jo før tamilene for-
mulerer sine forventninger til et trover-
dig, fremtidsrettet og moderat lederskap,
jo bedre for Sri Lanka. Singaleserne tren-
ger på sin side ikke lenger være redde for
at LTTE vil bruke et begrenset lokalt selv-
styre som springbrett til å danne en selv-
stendig stat. President Rajapakse har au-
toritet til å overføre akkurat så mye makt
fra sentralregjeringen til lokale myndig-
heter som han ønsker. Den singalesiske
befolkningen vil uansett stole på at han
tar den riktige beslutningen.
Det finnes nå en enestående mulighet
til å skape et mer rettferdig samfunn, et
forent land og et sterkt demokrati. Men
muligheten må gripes nå. n
Artikkelen er noe forkortet. Oversatt til norsk av
Erik Tresse og Siri Elverland.
Perspektiv
NR. 02.2009 53
■  Biljana Plavsic

SONER HER: I 2003 ble Biljana Plavsic dømt til 11 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Hun soner sin straff på denne cella i kvinnefengslet FUNNET SKYLDIG: Den tidligere bosniske presidenten Biljana Plavsic i rettslokalet i Haag før fengslingen i krigsforbryterrettsaken mot det tidligere Jugoslavia.
Hinseberg utenfor Örebro i Sverige. Foto:AP 72-årigen ble dømt til 11 år i fengsel for forbrytelser begått mot menneskeheten i krigen i Bosnia fra 1992 til 1995. Foto: ANP/Reuters

– Jeg har ikke gjort noe galt

Biljana Plavsic (79) var president i Bosnia. I dag er hun straffedømt krig  sforbryter, og soner en dom på 11 år i Sverige. Men hun angrer ingenting.
Tekst: Margaretha Nordgren 

54 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 55
■  Biljana Plavsic
Kvinnefengselet Hinseberg utenfor Öre-
bro, Sverige: – Nå kommer den snart. For-
nedringen. Biljana Plavsic lar først den
grå V-genseren falle. Så går T-skjorten og
anstaltens svarte joggebukser, BH og tru-
ser. Snart 79 år gammel står hun naken i
skinnet fra lysrørene. Alle kroppsåpnin-
ger visiteres. Dette, forteller hun, er pri-
sen hun må betale for mitt besøk.
Biljana Plavsic? De fleste her i Skandina-
via har glemt hvem hun er, men i det tid-
ligere Jugoslavia vekker hun fortsatt vold-
somme følelser. Hva de mener om henne
kommer an på om de er bosniske musli-
mer, serbere eller kroater.
Biljana Plavasic er utdannet biolog.
Hun er professor emeritus og internasjo-
nalt anerkjent forsker. Men det er de tre
årene som bosnisk-serbisk president som
forseglet hennes plass i historien.
11 års fengsel
Radovan Karadzic var hennes forgjenger
som president. De stod sammen på tilta-
lebenken, anklaget blant annet for Sre-
brenica-massakren i 1995 – der 8000 gut-
ter og menn ble ofre for etnisk rensning.
Selv hevdet den bosnisk-serbiske «jern-
kvinnen» at hun ikke kjente til hva kol-
legene, de serbiske krigsherrene, hadde
foretatt seg. FNs krigsforbryterdomstol
i Haag trodde henne ikke. Hun ble dømt
til 11 års fengsel for forbrytelser mot men-
neskeheten.
Krigsforbryterdomstolen bestemte at
straffen skulle sones utenfor det tidligere
Jugoslavia, i ett av landene som hadde
sagt seg villige til å ta imot dømte krigsfor-
brytere. Plavsic valgte Sverige.
I dag hater hun det meste som er
svensk. Kriminalomsorgen, likestillings-
synet, offentlighetsprinsippet. To ganger
har hun søkt om benådning, men den
svenske regjeringen har avslått søkna-
dene.
I seks år har svenske journalister for-
søkt å få henne i tale. Uten hell. Journalist
Margaretha Nordgren i magasinet Vi er
den første som har sluppet til.
– Jeg har det verre her på Hinseberg enn
nazisten Albert Speer hadde det i Span-
daufengselet. Han hadde i det minste
egen hage, sier Plavsic.
Vi sitter i hver vår turkise lenestol i ett
av Hinsebergs besøksrom. Jeg hadde fun-
dert på hva åpningsreplikken ville bli.
«Nice to meet you»? Men det ble det spon-
tane følelsesutbruddet om Hinseberg.
Persiennene er dratt ned. Vannkoke-
56 Perspektiv
NR. 02.2009
n n  Jeg har
det verre her på
Hinseberg enn
nazisten Albert
Speer hadde det i
Spandaufengselet.
Han hadde i det
minste egen hage.
TETTE BÅND: Den tidligere bosnisk-serbiske
lederen Radovan Karadzic og tidligere president
Plavsic til stede sammen på et møte i parlamen-
tet i Bosanski Samac i 1995. Foto: Reuters
ren bobler. Hun gir meg en te-pose og byr
på kjeks.
– Ingen av de andre fangene har lest en
eneste bok. Likevel behandles vi likt. Lan-
det deres har virkelig ingenting å slå seg
på brystet for, sier Plavsic.
Det ble bråk fra første dag
På kriminalomsorgens hjemmesider kan
vi fortsatt lese hva Karl-Anders Lönnberg,
mannen som forberedte Plavsics soning
på Hinseberg, mente om henne etter de-
res første møte: – Mitt inntrykk er at dette
er en lavmælt kvinne, som ikke kommer
til å forårsake noen problemer.
Så feil kan man ta. Det ble bråk fra før-
ste dag.
«Det finnes mange fanger av islamsk
herkomst, men de er født i Sverige», skri-
ver hun i sin første benådningssøknad til
svenske myndigheter.
«To (truet meg) konstant med al-Qaida,
som skulle drepe meg, ettersom ‘Allah var
stor’. De fikk instruksjoner utenfra, og de
forpestet livet mitt også på andre måter.
Da jeg meldte fra til min kontaktvakt (en
muslim, og ytterligere to vakter var musli-
mer fra mitt land) sa han att de var unge,
noe som var riktig, og at de ikke visste hva
de sa, noe som ikke var riktig. Den 4. ok-
tober 2004 meldte jeg skriftelig fra til for-
standeren Herr Lönnberg, men fikk ikke
noe svar. Trakasseringen fortsatte. Den
25. november skjedde det igjen utenfor
bygningen. Foruten trusler om al-Qaida,
skrek de, nå på arabisk, og gestikulerte
slik man gjør i islamske land. Og alt dette
var rettet mot meg, med et ønske om at
jeg skulle fjerne meg, rømme. Jeg falt og
brakk armen.»
Frivillig isolasjon
Siden den gang har Biljana Plavsic frivillig
isolert seg. Hun lager og spiser mat alene.
– Jeg er et gammelt menneske. Jeg lever
med mine minner. Jeg er konstant inne-
stengt i en verden som var for 15-20 år si-
den. Jeg har mine nedtegnelser og dagbø-
ker. Nuet kommer bare til meg når jeg må
gå ut i korridoren, der muslimene er, sva-
rer hun da jeg spør om det ikke blir mye
tid alene på cellen.
Hun har også hatt konflikter med per-
sonalet. Hun forventet seg en human kri-
minalomsorg i Sverige. Problemet er at
hennes fortolkning av human er en an-
nen. Parolen «lik for alle, uansett alder og
bakgrunn» var ikke det hun forventet seg.
«(...) Hvordan har jeg havnet i fengsel
(...) blant prostituerte, mordere, narko-
tikalangere, narkomane, ranere, tyver,
bedragere. (...) Alle metoder som på Hin-
seberg benyttes mot dette klientellet,
benyttes også mot meg. (...) Selv om vi
ikke er like. Jeg har avlagt lisenseksamen,
doktorert, spesialisert meg ved kjente
institutter ute i verden. Jeg har vært Full-
bright-stipendiat, universitetsprofessor
og dekanus ved fakultetet for naturviten-
skap. (...) Rett før ankomsten til Hinseberg
skrev svenske medier at Biljana Plavsic,
krigsforbryter, skulle avtjene sin straff på
Hinseberg. (...) Jeg skiller meg altså fra de
øvrige på minst to punkter: Bakgrunn og
utdannelse, samt kunngjøringen av min
forbrytelse før min ankomst (...). Man har
fornedret meg, samt fornedrer meg i dette
svenske fengselet. Det er det verste som
kunne skje meg. Derfor er min straff ikke
11 år, men mye, mye lengre», skriver Plav-
sic videre i benådningssøknaden.
20 år er gått siden Berlinmuren falt, og
med den kommunismen i Øst-Europa.
Det tidligere Jugoslavia er et av de tydelig-
ste eksemplene på hva som skjedde med
en del land som skulle utnytte demokra-
tiske friheter og rettigheter. Den nye tiden
førte med seg krig mellom serbere, kroa-
ter, muslimer. Alle mot alle – med masse-
henrettelser, fordrivelse, tortur og vold-
tekt som følge. De verste overgrepene i
Europa siden andre verdenskrig.
Biljana Plavsic var en av de mest hard-
barkede serbiske politikerne. I sin na-
sjonalistiske retorikk beskrev hun mus-
limene i Bosnia, bosniakkene, som en
«genetisk defekt» i den serbiske kroppen.
Ingen nedbrutt kvinne
Seks år i fengsel har satt sine spor, men det
er ingen synlig nedbrutt kvinne som sitter
ved siden av meg i besøksrommet. Biljana
Plavsic tar fortsatt vare på sitt ytre – leppe-
stift i varm rustrød tone, velfrissert, Car-
tierklokke i gull, sølvfargede briller. Hun
ser ut som den professoren i Sarajevo hun
en gang var. Som politiker var hun alltid
uklanderlig kledd – mønstret Chanel-jakke,
beige trenchcoat, en bluse i sterke farger.
Nå er ytterplagget jeansjakke.
Plavsic har skrevet to memoarer i feng-
selet – dedikert til det serbiske folket, som
bøker de kan «lære fra». Høsten 2008 lan-
det del én av «My Testimony» – «Mitt vit-
nesbyrd» – på mitt bord. Trykket i 2000
eksemplarer, oversatt fra serbokroatisk
til engelsk av en venn av den serbisk-orto-
dokse presten Vladisav Rafailovic.
Biljana Plavsic sukker.
– Fader Rafailovic ville vel, men mye av
oversettelsen er ikke korrekt. Jeg har ikke
kunnet kontrollere arbeidet. Dessuten
mangler et kapittel. Kanskje er det gjort
med vilje, sier hun.
Den som leter etter anger i boken, om
krigens konsekvenser og Plavsics egne
handlinger, leter forgjeves. Til tross for at
hun foran krigsforbryterdomstolen i Haag
uttrykte skyld og anger. I løpet av de tre
timene intervjuet varer, viser hun heller
ingen medfølelse for dem som ble ofre for
etnisk rensing.
Men hendene dirrer og stemmen bris-
ter da vi kommer inn på hennes egen fa-
milie. Den eldre broren i Beograd, som
har besøkt henne én gang. Hans syke
kone. Nevøen med familie i Canada. Ekte-
mannen hun giftet seg med på 1960-tal-
let. Hun tørker raskt tårene.
Tre serbiske aviser hver dag
Følger hun med på hva som skjer i politik-
ken, eller har hun sluttet å bry seg?
– Min bror kjøper tre serbiske dagsavi-
ser til meg hver dag. Blant annet Nezavis-
ne Novine, som har publisert begge mine
bøker som føljetong. Etter en uke bun-
ter han sammen avisene og sender dem.
Dessuten ser jeg på tv, mest CNN. Fra ser-
biske venner i både Sverige og hjemme
får jeg bøker. Jeg har omlag 50, et helt lite
bibliotek, forteller hun.
Det er også til broren hun ringer for å få
hjelp når hun opplever at hun blir motar-
beidet eller oversett av så vel personalet
som ledelsen ved Hinseberg. Så kontakter
hun pressen i Serbia.
– En eller to dager etter at de har skre-
vet om min situasjon, pleier det å bli be-
dre her. Da er personalet mer imøtekom-
mende og jeg får det som jeg vil.
Arkan var en av Balkan-konfliktens
mest notoriske krigsforbrytere. Han le-
det den paramilitære gruppen Arkans Ti-
gre. Plavsics kontakt med ham var med
å forsegle hennes skjebne i krigsforbry-
FØRSTE MØTE: Plavic sammen med den tidligere
britiske statsministeren Tony Blair i Banja Luka
november 1997. Dette var Blairs første besøk til
Bosnia etter at han i mai samme år ble valgt som
statsminister. Foto: AP
n n De anklaget
meg for å kjenne
Arkan fra før, bare
fordi jeg kysset
ham. Jeg kysset
ham fordi han
hadde sluppet løs
tre fanger.
terdomstolen i Haag. Et avgjørende bevis
mot henne var et bilde der hun skritter
over en død muslims kropp for å gi Arkan
et kyss – bare timer etter at hans gruppe
drepte 48 mennesker.
– De anklaget meg for å kjenne Arkan
fra før, bare fordi jeg kysset ham. Men jeg
hadde aldri hørt om ham engang. Han var
en fremmed mann. Jeg kysset ham fordi
han hadde sluppet løs tre fanger. Det var
det jeg takket ham for når jeg sa «That’s
our man», sier Plavsic selv.
Plavsic vurderte først å be om å få sone
i Spania, men valgte Sverige fordi hun
ikke tåler varmen så godt.
– Jeg ville til et fengsel som lå på lands-
bygden, ikke i byen. Jeg liker naturen.
Ofte titter jeg på måkene som flyr nede
ved sjøen utenfor vinduet mitt.
Mannen døde i fjor
Hun vrir på sine smale gifteringer i hvitt
gull. I ett av brevene til meg fortalte hun
at mannen døde i fjor sommer. Til per-
sonalet sa hun ingenting om dødsfallet.
I stedet søkte hun trøst i religionen. Hun
har alltid vært dypt troende.
– Jeg bærer alltid dette trekorset med
meg, sier hun, og trekker frem et mørke-
brunt, utskåret kors som henger innenfor
T-skjorten.
– Under rettssaken i Haag bar jeg ett i
gull. Det kommer fra Jerusalem og går an
å åpne. Inni ligger en liten trebit fra kor-
set Jesus ble spikret opp på.
– Når jeg blir fri skal jeg vende tilbake
til leiligheten min i Serbia, i Beograd der
jeg bor. Den står og venter på meg, sier
Plvasic.
Beograd er byen der hun satt i hus-
arrest mens hun ventet på å komme til
Haag. Er det trygt for henne å returnere?
– Absolutt, svarer hun,
Ikke før en måned etter intervjuet – da
jeg treffer en kilde med stor innsikt i Plav-
sics sak – innser jeg hvor feil det spørsmå-
let er.
Men først en passasje fra hennes første
benådningssøknad; en passasje jeg tidli-
gere ikke hadde forstått betydningen av:
«I følge fengselsforskriftene (har jeg),
etter å ha tilbrakt to år i dette fengselet,
rett til, under oppsyn, å være fire timer
utenfor fengselsområdet. (...) Min søknad
ble avslått. Det opplyste jeg om muntlig,
med henvisning til årsaken, nemlig at det
finnes mange muslimer i Örebro. (...) Jeg
ble overrasket, ikke over at jeg fikk avslag,
men over årsaken til avslaget.»
Perspektiv
NR. 02.2009 57
■  Biljana Plavsic
n n Vi kristne skulle
myrdes til en minor-
itet. Det var sånn
krigen startet, det
var planlagt av mus-
limene.
TALER TIL TILHENGERE: Den bosnisk-serbiske lederen Biljana Plavsic holder tale for rundt 5000 til-
hengere i Banja Luka, 20 mil nord for Sarajevo, 4. juli 1997 Foto: EPA
Hvorfor fikk ikke Plavsic permisjon, slik
de andre innsatte fikk? For at hun skulle
straffes hardere enn sine medfanger? Nei.
For at det var risiko for at hun ville røm-
me? Nei. Jeg gikk, helt feilaktig, ut fra at
hennes tilværelse i Sverige var tryggere
enn i Serbia. Men sannheten er at det fin-
nes et trusselbilde mot henne også i Sve-
rige. Folk som er ute etter hevn.
Sverige har påtatt seg å beskytte Plavsic,
og det vil skade landets anseelse om noe
skjer med henne, ifølge min kilde. Derfor
er hun heller ikke flyttet til en mer åpen
anstalt – til tross for hennes høye alder.
Erklærte seg skyldig
Plavsic meldte seg selv for krigsforbry-
terdomstolen i Haag i 2001. Tiltalen var
på åtte punkter, blant annet folkemord,
forbrytelser mot menneskeheten og
krigsforbrytelser. Hun erkjente seg ikke
skyldig. Mot slutten av 2002 tok saken en
sensasjonell vending. Plutselig sa Plav-
sic seg skyldig i tiltalen om forbrytelser
mot menneskeheten. I sitt korte innlegg
ga hun et oppriktig, ydmykt og angrende
inntrykk. Serberne stemplet henne umid-
delbart som forræder.
Det blir spekulert mye i hvorfor Biljana
Plavsic gjorde helomvending.
– Jeg ofret meg selv, skriver hun i et brev
til meg. Hva betyr det? Hvem ofret hun
seg for?
I boken «Ikke en flue fortred», som
handler om rettssaken i Haag, spekulerer
den kroatiske forfatteren og journalisten
Slavenka Drakulic i om det var Plavsics re-
ligiøse tro eller hennes forskerbakgrunn
som fikk henne til å endre seg. Drakulic
mener Plavsic gjorde helomvending fordi
hun ble forelagt uomtvistelige bevis.
«Jeg mener Madame Plavsic er anner-
58 Perspektiv
NR. 02.2009
ledes enn andre krigsforbrytere, siden
hun angret seg. Hun har sagt at hun er
lei for det hun har gjort, for de beslut-
ningene hun fattet og den hatfulle pole-
mikken som preget politikken hennes.
Anger betyr innsikt om at man har be-
gått feil. Det er ikke mange forbrytere
fra Balkan som har vist anger. (...) Ikke
mange krigsforbrytere har fulgt hennes
eksempel. Det kreves mot av en person
å se tilbake og erkjenne feil. Vi må ihver-
tfall anerkjenne det», har Drakulic uttalt
til Expressen.
– Jeg ofret meg
Men hva skjedde egentlig?
– Jeg ville at min mann skulle forsvare
meg i Haag. Han var strafferettsadvokat,
men var nesten blind, så det gikk ikke. I
stedet hadde jeg en serbisk advokat, Kr-
stan Simic fra Canada. Han var forret-
ningsadvokat, noe jeg ikke visste fra star-
ten. I motsetning til ham, ville min mann
absolutt ha lykkes i å bevise min uskyld,
sier Plavsic.
Anser hun seg fortsatt som uskyldig?
– Ja, jeg ofret meg. Jeg har ikke gjort noe
feil, men advokaten min rådet meg til å
erkjenne tiltalepunktet om forbrytelser
mot menneskeheten, for å kunne heste-
handle om de andre tiltalepunktene. Hvis
ikke hadde rettssaken pågått i tre, tre og
et halvt år. Det var for lang tid, med tanke
på hvor gammel jeg er.
Aktoratet svarte akkurat som forsvaret
hadde håpet. De sju andre tiltalepunkte-
ne ble strøket, blant annet folkemord. Re-
sultat: 11 år istedenfor anslagsvis 20 – 25
års fengsel.
Hun lovet også å vitne mot Slobodan
Milosevic. Da den tid kom, holdt hun ikke
sitt løfte – til sjefanklager Carla Del Pontes
høylytte sinne.
Hater muslimer
I dag hater Biljana Plavsic fortsatt musli-
mene. Åpent og tydelig. I en grønn apo-
tekposen har Plavsic to bøker. Den ene er
en engelsk oversettelse av sin selvbiografi.
Den andre er Unholy Terror av den ame-
rikanske professoren John R. Schindler.
I den hevder han at det var al-Qaida som
stod bak krigen i det tidligere Jugoslavia.
At Bosnia fungerte som base for terro-
ristangrep over hele verden, til og med 11.
september 2001.
I brevene hun skrev til meg før inter-
vjuet, oppfordret hun meg flere ganger til
å lese Schindlers bok. Nok en gang under-
streker hun hvor viktig den er.
Det var Alija Izetbegovic, president og
medpresident i Bosnia-Hercegovina fra
1990 til 2000, som på begynnelsen av
1990-tallet fyret opp under Biljana Plav-
sics raseri. Før hevder hun at hun i det
flerkulturelle Sarajevo behandlet både
kroatiske og muslimske naboer og kolle-
ger vennlig og med respekt. Men nå for-
stod hun at Izetbegovic hadde en plan:
Når muslimene utgjorde 51 prosent av
Bosnia-Hercegovina, skulle republikken
bli muslimsk.
– 20 000 mujahediner, al-Qaida, skulle
sørge for at det ble virkelighet. Ytterlige-
re 80 000 soldater stod klare. Vi kristne
skulle myrdes til en minoritet. Det var
sånn krigen startet, det var planlagt av
muslimene, hevder Plavsic.
Jernkvinnen
Hvordan kom hun med i storpolitikken?
Hun elsket jobben ved universitetet. Kol-
legene kalte henne “jernkvinnen”, fordi
hun aldri ga opp.
Etter kommunismens fall, ble de fleste
posisjoner i de nye partiene besatt av ju-
rister, professorer og gamle, ofte uutdan-
nede, kommunistpamper.
Da en av Biljana Plavsics venner begyn-
te å engasjere seg, fulgte hun med på po-
litiske møter. Med sin erfaringsbakgrunn
ble hun snart en ledende skikkelse i det
serbiske nasjonalistpartiet SDS.
I Haag sa Plavsic at hun ikke visste hva
de andre serbiske lederne gjorde i felt –
blant dem Radovan Karadzic, som ble tatt
først i juli 2008.
– Karadzic er en feiging. Han og hans li-
kemenn var røverpakk. De benyttet rene
gangstermetodene. Det kommer til å
komme frem, sier hun under vårt møte.
I sin bok beskriver hun Radovan Kara-
dzic – at han var fascinert av mennesker
som ikke bryr seg om lover, som brukte
krigen og folkets tragedie til å smugle hu-
manitær hjelp og bli millionærer. Hun
skriver at hun selv lurte på om han var
klar over hva som skjedde at mennesker
døde. Hvorfor samarbeidet hun da med
ham?
– Jeg var så naiv, så naiv, sier hun og ris-
ter på hodet.
Kun gallionsfigur?
Hvor mye makt hadde egentelig Biljana
Plavsic? I hvor stor grad manipulerte hun
Slobodan Milosevic og Radovan Karadzic
– som var president i Republika Srpska
før henne? Var hun bare en slags galli-
onsfigur, som ble farlig først mot slutten
av krigen, da hun begynte å samarbeide
med FN? Da Karadzic hadde satt en pris
på hennes hode?
Sveriges tidligere utenriksminister Carl
Bildt, som var FNs sendebud til Bosnia,
tror det:
«Hun fikk aldri delta i de forhandlin-
ger, beslutninger eller noen av møtene
som hadde med avgjørende spørsmål om
krig, fred og makt», sa han i sitt vitnemål
i Haag. Bildt mente at hennes arbeid for
å muliggjøre Dayton-avtalen, som lå til
grunn for freden, var modig.
«Plavsic ble fremstilt som en eldre, grå-
nende fredsdue og ikke en krigsforbry-
ter», kommenterte to journalister i ny-
hetsbyrået TT, i forbindelse med hennes
første benådningssøknad i 2006. Bildt hil-
ste på Plavsic da hun satt to uker i Krono-
berg-fengselet i Stockholm i 2003, før hun
ble overført til Hinseberg. Han sørget for
at hun fikk tilgang til dagsaviser, en sær-
behandling de ansatte reagerte på. Da jeg
ba Bildt om en kommentar, er svaret at
han ikke har noen.
Ber igjen om benådning
I fjor sommer søkte Plavsic igjen om be-
nådning – bare ett år etter den første.
Denne gang hovedsakelig på helsemessig
grunnlag. Hvorfor så tett?
– Det er som å springe maraton, sier
hun om straffen.
– Det blir verre og verre for hvert år. Jeg
er på grensen til å ikke orke å leve mer.
I benådningssøknaden skriver hennes
advokat Peter Althin: «at hun har uttrykt
en tiltagende depresjon over sin situasjon
og har beskrevet fortvilelse over og red-
sel for at hun ikke skal klare den gjenstå-
ende straffetiden». Han skriver at hennes
dødsangst må tas på alvor og at «hun føler
en stadig mer uutholdelig og tærende en-
somhet».
Men den mest tungtveiende årsaken til
å søke om nåde var at tiden var inne, for-
di to tredeler av straffen var avtjent.
Hva er din kommentar til at også den
andre benådningssøknaden ble avslått?
– Det er dystert og overraskende, sier
Peter Althin.
– Legger man sammen den tiden min
klient har sittet i husarrest med tiden
i fengslet, har hun sonet to tredeler av Fakta om
straffen. Da skal man i følge svensk lov Balkan-krigene
prøveløslates, påpeker Althin. ■■ Sterke indre motsetninger førte
Men allerede da regjeringen kunngjor- til oppløsning av Jugoslavia på be-
de at Plavsic skulle sone i Sverige, skrev gynnelsen av 1990-tallet.
Justisdepartementet at soningen kunne ■■ I 1991 erklærte republikkene
bli lengre enn normalt, fordi regjeringen Slovenia og Kroatia seg som uav-
kan fravike reglene om prøveløslatelse. hengige stater, og i 1992 ble Bos-
– Vi kommer til å gå videre med saken. nia-Hercegovina uavhengig.
Hvordan vil jeg ikke oppgi nå, sier Althin. ■■ Rundt 100 000 mennesker ble
Mitt møte med Biljana Plavsic er over. drept i løpet av krigen i Bosnia-Her-
cegovina, inkludert de savnede.
Teen og kaffen er drukket, og det er nes-
ten tomt for vaniljekjeks. Det rasler i nø- ■■ Den største og mest kjente
massakren fant sted mellom 11. –
kler. Vakten tar meg med til garderoben,
28. juli 1995, da bosnisk-serbiske
der jeg får tilbake håndvesken, skoene og styrker drepte nær 8 000 bosnisk-
ytterklærne. Jeg legger tilbake innetøflene muslimske gutter og menn etter å
merket «kriminalomsorgen» i en plast- ha inntatt byen Srebrenica.
boks og går ut i den friske luften. ■■ Over 2 millioner mennesker ble
Biljana Plavsic vil ha sonet hele straffen ofre for etnisk rensing, halvparten
10. januar 2012. Da er hun 82 år gammel. som flyktninger, halvparten som in-
ternt fordrevne.
Nå skriver en av Sveriges eldste fanger på
del tre av sine memoarer – som skal hand- ■■ I november 1995 inngikk Ser-
bia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina
le om tiden i Haag og Hinseberg.
Dayton-fredsavtalen etter forhand-
Straks skal hun stå foran vakten og linger i den amerikanske delsta-
igjen la plagg etter plagg falle. n ten Ohio.
Margaretha Nordgren er redaksjonssekretær i
det svenske magasinet Vi.
Oversettelse og bearbeidelse:
Marianne Alfsen/Felix Features
n n Jeg ville til et
fengsel som lå på
landsbygden. Ofte
titter jeg på måkene
som flyr nede ved
sjøen utenfor vin-
duet mitt.
HAAG, NEDERLAND: Biljana Plavsic blir sjekket av FNs sikkerhetsvakt i forbindelse med krigsforbryter-
saken mot det tidligere Jugoslavia den 11. januar 2000. Plavsic sa seg ikke skyldig i krigsforbrytelser
og folkemord. FOTO: AP
Perspektiv
NR. 02.2009 59
■ Etterspillet  Berlin
■  Hva kan Norge bidra med i FNs menneskerettighetsråd?  Duellen  ■

Norge og USA skal som nybakte medlem-

mer av FNs menneskerettighetsråd bidra til
å fremme og styrke menneskerettighetene.
Blant rådets 47 medlemsland finner man også
land som Egypt, Kina, Cuba og Saudi-Arabia,
som i stor grad har brukt rådet til å trenere
rådets formål. Mange er usikre på hva Norge
kan bidra med i rådet. Utenriksminister
Jonas Gahr Støre møter FrPs
utenrikspolitiske talsmann
Morten Høglund til duell.

Foto: Scanpix
Vi bidrar best ved å engasjere oss og dermed
ta den globale menneskerettighetsarenaen på
alvor. Ved å delta kan vi sammen med likesin-
nede land dreie menneskerettighetsrådet i den
retning vi ønsker. Ved å stå utenfor har vi ingen
innflytelse på rådets arbeid og kan følgelig hel-
ler ikke påvirke.
Hvordan kan Norge må være de grunnleggende menneske-
Norge gjøre en rettighetenes siste skanse og benytte enhver an-
forskjell i FNs ledning til å ta opp brudd på disse rettighetene.
menneskerettig- Det er sentralt at eventuelle politiske kompro-
hetsråd? misser som Norge inngår ikke går på akkord
med disse rettighetene. Norge må gjennom ak-
tiv alliansebygging sørge for at rådet retter et
rettmessig søkelys på verdens glemte konflikter,
samtidig som det må arbeides aktivt for å stanse
det urettmessige fokuset på Israel.

Nei. Jeg vil ikke la vårt engasjement for mennes- Risikerer Norge Det er en stor utfordring for Norge at flertallet
kerettighetsarbeid styres av redsel for å møte å bli et gissel for av medlemslandene i rådet ikke er demokrati-
holdninger vi tar avstand fra. de landene som er. Erfaringene fra FNs diskrediterte menneske-
bruker rådet til å rettighetskommisjon og det faktum at det nye
trenere mennes- rådets struktur inneholder mange av de samme
kerettighetsar- svakhetene, tilsier at dette ofte kan skje. Det er
beidet og fremme ikke galt at land fremmer egne interesser, men
egne interesser? i den grad disse bidrar til å undergrave arbeidet
for menneskerettighetene, må Norge kommuni-
sere våre grenser for dialog og unnfallenhet ved
aktivt å påtale disse bruddene.
øst møter vest: 10. november i år er det 20 år siden Berlinmurens fall. Tusenvis av mennesker tok seg over muren ved Brandenburger Tor i Vest-Berlin.
Foto: SCANPIX
Menneskerettighetene er universelle. De gjelder Norge og vestlige De grunnleggende menneskerettighetene er og
Berlinmuren: Gjennom sommeren og Berlinmurens fall i 1989 markerte starten på en ny æra i his- alle mennesker. Overalt. Det er ikke regler som land er blitt an- burde være universelle. Forslag fra Organisa-
torien. Den kalde krigen ble avsluttet, Europa ble gjenforent er påtvunget andre land, men rettigheter ved- klaget for å ha en sjonen av islamske stater om å gjøre det ulovlig
høsten 1989 var det økende flukt fra – murens fall ble et symbol på at forandring lar seg gjennom- tatt i FN. Kjernen i de sivile og politiske interna- dobbel standard å kritisere religion vil først og fremst gå utover
Øst-Tyskland og omfattende masse- føre på en fredelig vis, selv i en tid og på et sted hvor nettopp sjonalt anerkjente menneskerettighetene, som på menneskeret- religiøse og etniske minoriteter i disse landene.
demonstrasjoner. 9. november åpnet dét kunne virke nesten utenkelig. I løpet av 1990 ble muren er nedfelt i FNs konvensjon, er med andre ord tigheter. Burde Universal Periodic Review bidrar til at alle land
fjernet, bortsett fra noen få deler som skulle bevares som histo- ufravikelige. Samtidig er det slik at ulike kultu- ikke Norge aksep- blir undersøkt, men systemet inneholder alvor-
myndighetene for fri utreise med øye­ riske minner. rer og samfunn har ulike tradisjoner. Det må vi tere at andre land lige institusjonelle svakheter. Alle forhandlin-
blikkelig virkning. Natt til 10. november Samlingen av Tyskland og Berlin markerte den endelige av- respektere, men det er ikke å gå på akkord med har et annet syn? gene og revideringene må offentliggjøres og pu-
ble grenseovergangene i Berlin åpnet, og slutningen på den andre verdenskrigen. I alt 77 mennesker ble menneskerettighetene. bliseres på internett. Dette vil kunne bidra til et
drept på eller ved muren i forbindelse med fluktforsøk. I dag er sterkere søkelys på menneskerettighetene i land
hundretusener av østberlinere besøkte det knapt mulig å finne rester av muren i Berlin. Enkelte steder som tidligere har kunne skjule sin virksomhet.
Vest-Berlin i dagene som fulgte. er det lagt ned brosteiner for å markere hvor muren gikk. n

60 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 61
 KULTUR OG MEDIA  ■

20 spørsmål
Henrik Thune statsviter og
forsker ved Norsk Utenriks-
politisk Institutt (NUPI)
n n  «Med ham kan Amerika føle seg «normal» igjen, etter åtte
lange år med et katastrofalt lederskap, både hjemme og ute. Med
Bush bak roret er utrolig mange unødvendige liv gått tapt».
Rockestjernen Bruce Springsteen (59) kommenterte president Obama under sin konsert i Bergen 8. juni.

innlegg FILM OG LITTERATUR

Hvem kan redde Barnesoldater
utenriksjournalistikken? forteller
En bekymringsmelding: Utenriksjournalis- I forrige nummer av Perspek-
tikken er det norske samfunnets lyttepost i tiv kunne du lese den rystende
verden. Nå er denne lytteposten truet. historien om tre unge jenter
som ble rekruttert som bar-
Den norske utenriksjournalistiske tradisjonen, der sen- nesoldater i Uganda. Her er
trale norske nyhetsmedier, uten avgjørende hensyn til to historier til som kan være
NORD-KOREA Hva heter TV-serien fra Korea-krigen? inntjening, lar en gruppe journalister få fordype seg og verdt å få med seg, fortalt av
bli betydelige fagpersoner på sine utenrikspolitiske om- barnesoldatene selv.
Mennesker på flukt råder, er truet. Midt i en tid da livene våre leves mer og
1.  Hvor mange mennesker var på flukt i verden i 2008? mer globalt, akkurat da, er det at mange viktige norske DVD
2.  Hvor mange av dem var på flukt i eget land? mediebedrifter er i ferd med å vinke sitt utenriksjour- WAR Child
3.  Hvilket land har flest fordrevne?  mmanuel Jal var
E
4.  Hvilket FN-organ har mandat for beskyttelse av flyktninger? nalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør 7 år da han ble sol-
5.  Hva heter Høykommissæren? når penger skal spares i media. Man ber journalistene dat i den sør-sudan­
sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra interna- esiske frigjørings-
Europas grenser sjonale nyhetsbyråer. Man kutter reiser og korrespon- bevegelsen SPLA.
6.  26 land er med i Schengen-samarbeidet. Men i hvilket land ligger Under borgerkrigen
byen avtalen er oppkalt etter? denter. Og man kjøper hele nyhetssaker av Washington VAKTHOLD: Internasjonale medier ble stengt ute fra Gaza under Israels militæroffensiv i januar og i Sudan i 1983 ble
7.  Hvor mange asylsøkere kom det til Europa i 2008? Post eller El Pais, og nedbemanner utenriksredaksjone- journalistene måtte rapportere fra avstand og gjengi hva andre øyenvitner og kilder meldte. to millioner drept og
8.  Hvor mange av dem kom til Norge? Foto: Reuters/AlertNet nærmere 4 millioner
ne. I grunnen er det ganske oppsiktsvekkende: I Norge
9.  Asylsøkere som søker asyl i et annet land enn det første de kom til i har vi i dag i praksis bare to brede, selvstendige uten- mennesker drevet
Europa, må sendes tilbake for å behandle søknaden der. Hva heter på flukt. Over 10
avtalen? riksredaksjoner igjen, NRK og Aftenposten. 000 barn ble brukt
10.  I fjor stanset Norge retur av asylsøkere til et europeisk land pga man- I forbindelse med et forskningsprosjekt har jeg in- Gaza og Sri Lanka
som barnesoldater.

Media i konflikt
gelfull asylprosess. Retur ble gjenopptatt i år, til tross for at situasjo- tervjuet flere tiltalls utenriksjournalister. De fleste Emmanuel Jal var en
nen fremdeles er uavklart. Hvilket land snakker vi om? sier det samme; at det er vanskeligere å gjøre en til- av dem. Fire år sene-
re ble han reddet av en hjelpearbeider. I dag
Nord-Korea fredsstillende jobb, og at rommet for fordypning og er Emmanuel Jal en hip-hop artist som fortel-
11.  Hva heter hovedstaden i Nord-Korea? faglig spesialisering, for den neste generasjonen, er ler sin historie gjennom musikken. War-Child
12.  Hva heter diktatoren i Nord-Korea? minimalt. I Utenriksdepartementet opplever man en Journalister ble utestengt og krigen fra utsiden. Hun mener Israel had- vant prisen for beste dokumentar i Bergen
13.  Hva heter sønnen som skal overta makten? ­internasjonale filmfestival og Film fra Sør.
14.  Hvilken breddegrad deler Korea i to?
liknende utvikling: Knapt noen journalister følger media drev selvsensur under de tre hovedbudskap som journalister i
15.  Hva heter TV-serien fra Korea-krigen? forvaltningen av norsk utenrikspolitikk systematisk. krigen på Gaza og Sri Lanka. svært liten grad etterprøvde: For det før-
BOK
Avdøde dagbladjournalist Carsten Thomassen gjorde ste, at det var Hamas som brøt våpenhvi- En bedre dag i morgen
Torvald Stoltenberg det, og også noen få andre. Men det var før. Nå er det – Kritiske medier på Sri Lanka kan miste len; for det andre, at Israels mål var å be- En barnesoldat forteller
16.  Stoltenberg har en lang karriere i diplomatiet, men hvor var han ­ I shmael Beah ble
ingen i de store mediene. Ingen norske journalister både lesere og annonseinntekter hvis de skytte egen befolkning; og for det tredje,
ambassadør? født i 1980 i Sierra
17.  Han har vært statsråd tre ganger. Hvilke departement? som jobber fulltid med å dekke (og etterprøve) Nor- blir oppfattet som «upatriotiske». Det at Hamas er en terrororganisasjon.
Leone. Dette er hans
18.  I 1993 fremforhandlet han en fredsavtale for det tidligere Jugoslavia. ges politiske forhold til omverdenen. Dét må da være fører til en meget effektiv selvsensur, sa – Israel vant propagandakrigen. Må- historie. I 1993 blir
Hvem arbeidet han sammen med? et demokratisk problem? Utenriksjournalistikken ser Raknish Sava Wijewardene fra ukeavisen let var ikke å få verdens sympati, men landsbyen hans an-
19.  I 1990 ledet han for en kort periode en av FNs organisasjoner. grepet av opprørere,
ut til å ha blitt Medie-Norges stebarn, akkurat når vi The Sunday Leader (se også sak side 53) en form for aksept, sa Eliassen, som har
Hvilken? og Ishmael blir tvun-
20. Han var president for en norsk humanitær organisasjon i tre perioder. trenger den som mest. Dessverre. n under Verdenskonferansen for ytrings- skrevet rapporten «Getting away with
get til å leve i skjul
Hvilken? frihet i Oslo tidligere i juni. Han påpekte murder» om Israels mediestrategi i Gaza- i jungelen. Til slutt
at krigen og regjeringshærens seier over offensiven. – Folk satt igjen med inntryk- kommer han til en by
n n I Norge har vi i dag LTTE er svært populær blant store deler ket: «Det er ikke fint det israelerne gjør som er beskyttet av
regjeringshæren. Her
av befolkningen. mot palestinerne i Gaza. Men de har ikke
i praksis bare to brede,
for flyktninger 20. Norges Røde Kors (1993-2008)
får han beskjed om
Uavhengige journalister ble utestengt mange alternativer».
utenriksminister (1987–89 og 1990-93) 18. Lord Owen 19. FNs Høykommissær
å bli soldat på deres
selvstendige utenriks-
Torvald Stoltenberg 16. Danmark (1996-99) 17. Forsvarsminister (1979-81) og
14. 38. breddegrad 15. M.A.S.H. fra krigssonen nord på Sri Lanka. Det side, eller komme seg
Nord-Korea 11. Pyongyang 12. Kim Jong-il 13. Kim Jong-un (hans tredje sønn) samme skjedde under Israels invasjon av The Global Forum on Freedom of Expres- ut i jungelen igjen. Valget er enkelt. Han får ut-

redaksjoner igjen, NRK delt en AK-47 og kraftige doser kokain. Han er

Europas grenser 6. Luxembourg 7. 289 790 8. 14 431 9. Dubin 2 10. Hellas
Gaza i vinter. Ingeborg Eliassen fra Sta- sion: www.expressionforum.org
5. Antonio Guterrez 13 år. I denne boken, som kom på Spartacus
vanger Aftenblad var en av mange uten- forlag i 2007, kan du lese hans historie.
og Aftenposten.
3. Sudan (5,3 millioner) 4. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
Mennesker på flukt 1. 41,2 millioner mennesker 2. 26 millioner mennesker
landske journalister som måtte dekke Tekst: Siri Elverland

62 Perspektiv
NR. 02.2009
Perspektiv
NR. 02.2009 63

Skuespillere: Johannes Joner utveksler erfaringer med ­kongolesiske
teater­folk. Foto: Kirkens Nødhjelp.
KONGO
Norsk teater i Kongo
Nylig gikk Kirkens Nød-
hjelp og Oslo Nye Teater
sammen for å starte opp
med teatervirksomhet i
Den demokratiske repu-
blikken Kongo.
Flere av Kirkens Nødhjelps
partnere i Øst-Kongo bruker
teater i sitt psykososiale ar-
beid, både blant kvinner som
har overlevd seksualisert vold,
og blant barn som har vært ut-
nyttet som soldater.
– Vi ønsker å skape entusi-
asme blant spirende regissø-
rer og skuespillere blant våre
partnere i Øst-Kongo. Det vil
bety mye for dem å få sam-
arbeide med et profesjonelt
teatermiljø fra Norge, sier ut-
landssjef Anne Kristin Sydnes
i Kirkens Nødhjelp.
Fra og med neste år og tre
UTSTILLING
Drømmen om Europa
Du har fremdeles mulighet til
å oppleve Rune Erakers gri-
pende svart-hvit-fotografier om
ungdommers drøm om et be-
dre liv. Utstillingen tar for seg
livene til unge mennesker i uli-
ke deler av verden. Motivasjo-
nen, konsekvensene og hand-
lingene deres er forskjellige,
men drømmen er den samme.
Utstillingen kan sees på No-
bels Fredssenter frem til 6.
september.
64 Perspektiv
NR. 02.2009
år framover skal teateret stille
med avlagt utstyr for enkel tea-
terdrift, bistå med ekspertise
og inspirere til teaterdrift blant
Kirkens Nødhjelps partnere.
Skuespiller og regissør Jo-
hannes Joner ved Oslo Nye Tea-
ter besøkte Øst-Kongo sammen
med Kirkens Nødhjelp i slutten
av april. Her fikk han en møte
kongolesiske teatertalenter og
ikke minst se hvordan teater er
med på å skape forandring for
folk i Kongo.
– Det gjorde inntrykk å se
tidligere barnesoldatene spille
skuespill om det å være bar-
nesoldat. Jeg møtte dessuten
en meget dyktig kvinnelig re-
gissør. Forholdene teater-
arbeiderne jobber under er
svært enkle. Det er så lite som
skal til for å løfte nivået, sier
Joner.
URIX FOR DUMMIES
– saker du lurer på, men ikke tør spørre om
Persona non grata betyr «uønsket person» og er et diplo-
matisk uttrykk som benyttes når en ansatt ved en ambassade
eller konsulat blir nektet opphold i landet av myndighetene.
Dette er en rett vertslandet har i henhold til Wien-konvensjo-
nen om diplomatiske relasjoner, og må sees i sammenheng
med at en diplomat ikke kan straffeforfølges i det landet han
tjenestegjør. Det er imidlertid mange eksempler på at diplo-
mater blir erklært ‘persona non grata’ uten at det foreligger
noen kriminell handling, og at det i stedet brukes som en måte
å protestere overfor landet diplomaten kommer fra.
Overføringsflyktninger er personer som er valgt ut av
FNs høykommissær for flyktninger for å gjenbosettes i et an-
net land enn det de har flyktet til. Grunnen er at det anses som
umulig å vende tilbake til hjemlandet og at det landet de flyk-
tet til har mottatt så mange flyktninger at de har vanskeligheter
med å integrere alle i sitt eget land. Norge var en av 13 industri-
land som tok imot overføringsflyktninger i 2008. Norge har for
tiden en kvote på 1200 overføringsflyktninger per år.
Afrikas horn er halvøyen helt øst i Afrika som består av
landene Eritrea, Djibouti, Etiopia og Somalia. Regionen har
over lang tid vært et av verdens mest konfliktfylte med både
borgerkriger og konflikter mellom landene. I tillegg er om-
rådet ekstremt utsatt for tørke, noe som har resultert i gjen­
tagende hungerskatastrofer.
Jingoisme betyr ekstrem patriotisme i form av aggres-
siv utenrikspolitikk. Uttrykket stammer fra Storbritannia på
1870-tallet da landet hadde et anstrengt forhold til Russland.
En jingoist mener at hans eget land har en høyere status enn
alle andre og derfor har rett til å bruke makt for å forsvare
sine interesser.
Den demokratiske republikken Kongo er landet
som het Zaire fram til 1997. For ikke å forveksle med nabolandet
Republikken Kongo, blir landene også omtalt som henholdsvis
Kongo-Kinshasa og Kongo-Brazzaville etter hovedstedene.
FNs menneskerettighetsråd er et FN-organ som har
som oppgave å ta opp spørsmål om brudd på menneskerettig-
hetene i medlemsland. Rådet ble opprettet i 2006 og erstattet
FNs menneskerettighetskommisjon. I mai i år ble Norge valgt
inn som ett av 19 medlemmer (sjekk antall) i rådet for de neste
tre årene.
Ban Ki-moon er du ikke alene om ikke å vite hvem er. Til
tross for at han har sittet i sjefsstolen i FN siden januar 2007 har
han ikke rukket å markere seg på samme måte som forgjenge-
ren, Kofi Annan. Ban (som er «etternavnet» selv om det skrives
først, i koreansk tradisjon) er født i 1947 og var utenriksminis-
ter i Sør-Korea før han fikk den prestisjefylte jobben i FN.
Stemmen utenfra
Seks måneder etter Gaza-kampene undres jeg fremdeles
over hvordan vi forholder oss til Israel i dette landet.
Hva er det som
egentlig forventes?
De voldsomme følelsene og råskapen som ble
vist under demonstrasjonene her i Oslo ble en
vekker. De mange debattene om hva antisemittis-
me og antisionisme er eller ikke er, fikk en uven-
tet vri da Jerusalem Post skrev kritikk av Norge på
akkurat samme måte mediene i Norge har pleid å
skrive om Israel: svart-hvitt, bare halve historien
og blytungt av følelser.
Men det er ikke vi her i Norge som er ofrene, det
er palestinske og israelske barn. Barnas erfaringer
under Gaza-krigen rokket ved alt vi som enkelt-
mennesker og samfunn ønsker å stå for. Uskyldige
barn ble mål, skjold, unnskyldning og begrun-
nelse i en krig der alt vi ellers tror på ble avkledd.
Den humanitære konsekvensen er fullstendig øde-
leggende og ikke minst uforutsigbar. Reaksjonen
ble en tsunami av følelser i det norske folk som i
all hovedsak gikk i én retning.
Kravet om at vi som norske jøder måtte fordøm-
me, mene, analysere, ta avstand fra og forene oss i
den retningen bølgen gikk, var formidabel. Det er
forståelig at mediene søker mot oss, men kreven-
de for dem å forstå når vi ønsker å fronte norskhe-
ten, jødiskheten eller Israel-solidariteten.
Jeg har lenge forsøkt å akseptere at for mange
nordmenn er en konflikt der Israel er involvert
verre enn andre. Lidelsen og ondskapen større.
Empatien mindre. Konspirasjonene sannere, både
for motstanderne og forsvarerne. Som om krig er
bedre andre steder. Det kan være tankevekken-
de å sammenligne Gaza-krigen med krigen på Sri
Lanka, som var vel så grusom og hvor langt flere
ble drept: Den ene vekker reaksjoner det nesten
er umulig å fatte, den andre forbigås i total stillhet
av nordmenn flest.
I Israel-Palestina-konflikten har man valgt side så
konsekvent over lang tid, at det er først de siste fem
årene det gis aksept for å si: «Jeg vet faktisk ikke nok
Anne Sender 
er forstander
i Det Mosaiske
Trossamfund i Oslo.
til å ta bastant stilling, jeg vil lære mer uten å måtte
peke ut en helt eller fiende. Jeg ønsker å debattere
uten å føle at jeg svikter menneskerettigheter, inter-
nasjonal folkerett eller fagforeningen min».
I dag bør samvittigheten gå i mange retninger, til
et palestinsk folk som først ble neglisjert, deret-
■■
ter misbrukt – så valgte feil strategi og tilslutt igjen Vi er mange
brukt som skjold. Dårlig samvittighet har da også
mange jøder rundt i verden for den retningen po- som døyver
litikken har tatt mot høyre i Israel. Vi er mange
som døyver vår uro med taushet for at gamle jø- vår uro med
diske verdier drukner i maktspråk og intoleran-
se. Når årsak, virkning, frykt og skam sprenger på
taushet for
med forvirrende virkelighetsbilder er det at gamle
også lett å velge seg ett forståelsesfilter som vi så
tviholder på. Det er vi selvsagt ikke alene om. jødiske ver-
I Europa og Norge, ble det mye oppdemmet hat dier drukner
som fant sitt «legitime» utspring disse ukene gjen-
nom gamle velbrukte filtre av aggressiv jøde-
i maktspråk
konspirasjoner – spesielt blant unge muslimer.
Fredsaktivisten Fredrik Heffermehl satt kanskje
og intoler-
fingeren rett på det mange faktisk mener da han anse.
skrev i Aftenposten at «i den grad jøder over hele
verden unnlater å protestere mot Israels politikk
bidrar de til å skape motvilje mot jøder». Mener
han at all verdens jøder er ansvarlig for jødehatet,
hvis de unnlater å kritisere Israels politikk?
Neida, jødehaterne har greid seg selv alltid – de
trenger ikke engang jøder for å hate og bruke som
syndebukker.
Hvis fokuset på jødene ble mindre og engasje-
mentet for å finne løsninger større – kanskje resul-
tatet kom fortere. n
Perspektiv
NR. 02.2009 65
 Jentesoldater i Uganda  tema  ■

Vi støtter flyktninghjelpen

Flyktninghjelpens overordnede mål er å jobbe for Ved å kjøpe lodd i

bedre internasjonal beskyttelse og gi humanitær Flyktninghjelpens Reiselotteri
hjelp til flyktninger og mennesker på flukt i eget land. støtter du vårt viktige arbeid!
Flyktninghjelpen er den eneste norske humitære
organisasjon som har spesialisert seg på beskyttelse
og hjelp til mennesker på flukt.

Thon Hotel Terminus

virksomhet flyktning

Reiselivsutvikling AS

Vinn drømmereisen til

kr. 100.000
HURTIGSVARSPREMIE 56.379 gevinster med en samlet verdi kr 6.250.000
JA TAKK, jeg ønsker å motta velkomstpakken med 3 lodd fra
Vinsett Reiselotteriet (verdi kr 150,-). Jeg betaler kr 0,-. I tillegg mottar jeg
i børstet hurtigsvarspremien som avkrysset under til en verdi á kr. 248,-.
aluminium, Deretter starter mitt prøveabonnement som har en varighet på
4 deler 3 måneder. Hver måned i denne perioden vil jeg portofritt motta
3 lodd á kr 50,- pr lodd. Etter prøveperioden kan jeg stoppe de
Verdi månedlige forsendelsene når jeg selv måtte ønske.

kr. 248,- Jeg ønsker å motta smykkesett som hurtigsvarspremie.

Jeg ønsker å motta vinsett som hurtigsvarspremie. Flyktninghjelpens
Landsorganisasjonen
BRUK BLOKKBOKSTAV ER Reiselotteri
Postboks 92 Alnabru,
i Norge støtter
Gyldig frem til 31.12.2009

NAVN: .....................................................................................................................................................................................................................................................................

ADR: ............................................................................................................................................................................................................................................................................
0614 Oslo
Svarsending 3070
Flyktningehjelpens arbeid
Elegant smykkesett
POSTNR:/STED: ................................................................................................................................................................................................................................
bestående av halskjede,
armbånd og to sett TLF: ................................................................................................. E-post: ...............................................................................................................................................
øredobber (nikkelfritt). Signatur av person over 18 år* Perspektiv
NR. 01.2009 67
Audi A4-allroad_4f_1-1s Ensjø:Audi A4-Avant_4f_1/1s Skøyen 29-04-09 09:49 Side 1

Nye Audi A4 allroad quattro® er her.

Se den hos Møller Bil Ensjø nå!

Nye Audi A4 allroad quattro® er en verdensnyhet. Dette er en bil som vil overbevise like mye på veien som
utenfor veien. Den er romslig og praktisk, samtidig som den er elegant og uttrykksfull. Nye Audi A4 allroad
quattro® ser du hos oss nå.

Nye Audi A4 allroad quattro® fra kr. 504.300,-*

Ensjø
Grenseveien 65, 0663 Oslo
Tlf. 24 03 22 00
mollerbil.no/ensjo
Forspranget ligger i teknikken www.audi.no

* Veiledende pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringssomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk 0,62-0,81 l/mil ved blandet kjøring.
CO2-utslipp 169-189 g/km. Tallene gjelder samtlige motorer som tilbys. Finansiering ved Møller BilFinans AS. Bildene kan avvike fra tilbudet.