Den vesle bygda som glemte at det var jul - av Alf Prysen

Hgt oppi sen l det ei lita bygd for seg sjl. Folk som bodde der var akkurat slik som andre folk i andre bygder. Noen var store, og noen var sm; noen var flinke, og noen var late; og noen likte fiskeboller bedre enn kjttkaker, og noen likte kjttkaker bedre enn fiskeboller. S de var noks forskjellig, men nr det gjaldt en ting, var de helt like alle sammen. e var s f!le til glmme. "g da glmte de de merkeliste ting, alle p en gang# $n gang glmte de ta p seg sko. et hadde v!rt veldig varmt hele sommer%n, s alle hadde gtt barbeint. "g da det ble hst. glmte de ta p seg sko. & u verdens rike s kaldt det er n da#& sa de til hverandre. &'a, jeg skjnner ikke ssen det skal g hvis det blir kaldere enn det er n,& sa de. & et blir verst nr snen kommer.& "g da snen kom, gikk de barbeint ut og sa( &), n m det v!re mange kuldegrader#& "g slik gikk de og fraus. *en s var det en dag det sto to kjerringer p et vegkryss og prata med hverandre og fraus p beina. a fikk de se en guttunge som spurte smeden om hvorfor han skodde hesten, og da skjnte kjerringene at de hadde glmt ta p seg sko. S sprang kjerringene hjem og tok p seg sko, og etterp gikk den ene kjerringa i st og den andre kjerringa i vest og fortalte folk hvorfor de fraus p beina. "g s tok de p seg sko alle sammen. $n annen gang hadde de glmt spise. e gikk flere dager uten mat, og til slutt ble de sjuke alle sammen og mtte g og legge seg og ringe etter doktor%n. *en han kunne ikke komme, for han hadde ogs glmt spise, s han var like sjuk som de andre. *en en dag doktor%n var p beina, kom det fram en musunge med en ostebit i munnen, og da skjnte doktor%n hva det var de hadde glmt. "g s sto han opp og spiste, og etterp reiste han rundt p sjukebesk i hele bygda ig sa at de bare hadde glmt spise. "g s sto alle opp og spiste, og s ble de friske igjen. *en verst var det den gangen de glmte at det snart var jul. a det ble lille julaften, var det ingen som hadde gjort reint i huset og hengt opp reine gardiner, og ingen hadde funnet juletre, og i butikkvinduene var det ikke s mye som ei julenissemaske engang. Skoleungene sto p skolen og sang &+om mai, du skjnne milde&, og det fantes ikke s mye som en smultring i en eneste kakeboks i hele bygda. , ei lita stue aller verst i bygda, like ved skaubrynet, gikk det ei lita jente og tenkte og tenkte. Hu var bare fem r, og ellers s brukte hu hoppe og danse og leke og ha det moro, men n gikk hu bare og tenkte. Hu gikk inn i skauen og sto og s p de sm granbuskene. & et er noe vi har glmt n igjen,& sa veslejenta til seg sjl, &det er noe med ei lita gran, men jeg husker ikke hva det er.& S gikk jenta inn i stua og fant ei saks og litt grpapir. & et er noe med ei saks ogs,& tenkte jenta, &men jeg kan ikke huske hva det er.& S gikk jenta inn p lven, og der fikk hu se et kornband som far hennes hadde hengt hgt under en takbjelke s ikke musa skulle f tak i det. & et er noe med dette kornbandet ogs,& tenkte jenta, og s sto hu der og s seg omkring, og s fikk hu se den lange stanga som de brukte ha juleneket p. "g da husket den vesle jenta at det snart var jul#