Innlevering nr.

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

Innlevering nr. 2 !
For alle oppgaver gjelder den vanlige regelen - FigVeReHvaHvaFo! Tegn gur, velg retning (hvis hensiktsmessig), skriv ned all informasjon, skriv deretter ned hva du skal nne og velg riktig formel (henvis til formelen). !

Oppgave 1!
Vi antar at Novak Djokovich mottar en serve fra Rafael Nadal. Nadal gir ballen en fart p 144 km/h og Djokovich returnerer tilbake i motsatt retning, med 15% mindre kinetisk " energi. Tennisballen har masse 59g og stttiden med racketen er t = 0,015s.! A. Bestem ballens fart i returen fra Djokovich! Bruk informasjonen om at ballen har mistet noe av energien i sttet med racketen.!

Ek ,etter = 0,85 ! Ek , fr
1 2 2 mvetter 2 = 0,85 ! 1 2 mv fr

vetter = 0,85 ! v fr 2 vetter = 0,85 ! (40 m s )2 = 36,88 m s

Ballen returneres med en fart p 36,88 m/s.! B. Bestem Impulsen verdi og retning.!

! ! ! ! ! !

v fr

!+

vetter
I

Vi velger positiv retning mot venstre - Samme retningen som racketen slr (i dette tilfellet). Impulsen p et objekt er lik endringen i bevegelsesmengde.!

!I = ! p

I = mvetter " mv fr = m(vetter " v fr ) I = 0,059 kg(36,88 m s " ("40 m s ) I = 4,536 kgm s

Impulsen er p 4,536 Ns, mot venstre (tilbake mot Nadal).!

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

C. Bestem kraften fra racketen Novak slr med.! Bruker impulsloven for nne kraften.!

! ! ! !
!

! ! I = Ft ! ! I 4,536 kgm s F= = = 302, 4 N t 0,015 s

Kraften fra racketen p ballen er 302,4N!

Se for deg at Novak istedenfor slr ballen rett opp!

D. Hvor hyt vil ballen n? (se bort i fra luftmotstand)! Her er det ere muligheter. Du kan enten bruke loven om energibevaring i tyngdefeltet, eller lse oppgaven med bevegelsesligning 4 (Den tidlse). Disse gir det samme svaret.! I) Energibevaring:!

E p = Ek
2 mgh = 1 2 mv

v 2 36,88 m s 2 h= = = 69, 32 m 2 g 2 ! 9,81 m s2

II) Bevegelsesligning 4. Den tidlse!

v 2 ! v0 2 = 2 as v 2 ! v0 2 2a ! v0 2 !36,88 m s 2 h= = = 69, 32 m 2(! g ) 2 " !9,81 m s2 s=

Ballen kommer ca 70 meter opp i lufta fr den stopper og snur.!

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

Oppgave 2 - Fysikk i vsker og gasser!

A. Skriv termodynamikkens 1. lov og beskriv den med egne ord.!

!
! !

!U = Q +W
Endringen i den indre energien til et system, "U, er lik summen av varmen Q som er tilfrt og arbeidet W som er utfrt p gassen.!

For ke den indre energien til f. eks en gass kan du enten tilfre varme, eller gjre et arbeid p gassen. Du kan bruke en kokeplate eller et varmeelement for varme den opp, eller du kan komprimere gassen i et lukket kammer. Dette betyr ogs at gassen kan avgi noe av sin indre energi i form av varme til omgivelsene eller den kan gjre et arbeid. ! B. Hva er en adiabatisk prosess? Gi eksempler p en slik prosess! En adiabatisk prosess er en prosess der det ikke foregr noen varmeutveksling med omgivelsene. Adiabatisk betyr uten varme. Vi kan se et eksempel p dette nr vi pner en brus- eller laske. Gassen (vanndampen) inne i toppen av aska utvider seg veldig mye, veldig fort nr vi spretter av korken. Gassen gjr et arbeid p omgivelsene (gassen presser seg ut av aska. Dette skjer alts uten tilfring av varme fra omgivelsene. Dermed m gassen ta noe av sin indre energi for gjre arbeidet.!

!U = W

Den indre energien minker og gassen fr lavere temperatur. Temperaturen blir s lav at vi kan se at vanndampen kondenserer og blir til drper (tke) i toppen av aska. ! Det motsatte skjer nr vi komprimerer luft med en sykkelpumpe. Hvis du pumper hardt mange ganger vil du etterhvert kjenne at sykkelpumpa fr svrt hy temperatur. Det er fordi gassen blir komprimert uten at noe av varmen gr til omgivelsene (i hvertfall ikke i frste omgang).!
! "

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

Vi har 2 liter vann med temperaturen 80C i en aluminiumskjele. Kjelen har massen 500g og har i utgangspunktet samme temperatur som vannet. Vi slipper s en isklump med temperaturen -18C opp i vannet. Etter en tid har blanding stemperaturen stabilisert seg p 40C. Se bort i fra varmetap til omgivelsene.!

C.!

Hvor mye veier isklumpen?!

! ! ! !
Vann (varmt)
Starttemp: 80C Sluttemp.: 40C cv = 4180J/kgK m = 2 kg

Kjele
Starttemp: 80C Sluttemp.: 40C cal = 900J/kgK m = 0,5 kg

Isbit
Starttemp.: -18C Sluttemp.: 40C cis = 2100J/kgK m=?

Isbit
#Tis =18K #Tisvann =40K lis =334kJ/kg (smeltevarme)

Det er tilfeldig at #T(isvann)=#T(vann,kjele), isvannet blir varmet opp fra 0 grader til 40 grader, mens kjelen og vannet blir avkjlt, fra 80 grader til 40 grader.! Som alltid setter vi opp ligningene for varmestrmmene. ! ! Varme avgitt = Varme mottatt!

Qv + Qk = Qis + Qsmelt + Qisvann cv mv !Tv + ck mk !Tk = cis mis !Tis + lis mis + cv mis !Tisvann cv mv !Tv + ck mk !Tk = mis (cis !Tis + lis + cv !Tisvann ) c m !T + c m !T mis = v v v k k k cis !Tis + lis + cv !Tisvann 4180 J / kgK " 2 kg " 40 K + 900 J / kgK " 0,5 kg " 40 K mis = = 0,6538 kg 2100 J / kgK " 18 K + 334000 J + 4180 J / kgK " 40 K mis # 0,65 kg
Vann og kjele 80 60 40 20 0 -20 T-start T-slutt 80 60 40 20 0 -20 T-start T-slutt Isbit

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

Vi setter opp samme forsk en gang til, men denne gangen bruker vi en isklump som veier 125 gr. Dessuten regner vi n med 10% varmetap til omgivelsene.!

D.!

Hva blir sluttemperaturen? !

Vann (varmt)
Starttemp: 80C Sluttemp.: ?C cv = 4180J/kgK m = 2 kg

Kjele
Starttemp: 80C Sluttemp.: ?C cal = 900J/kgK m = 0,5 kg

Isbit
Starttemp.: -18C Sluttemp.: ?C cis = 2100J/kgK m = 0,125 kg

Isbit
#Tis =18K #Tisvann = (Tslutt -0C) lis =334kJ/kg (smeltevarme)

Samme oppsett og gur som i C, med med en ukjent sluttemperatur. Varmetapet er 10%, det betyr at 10% av varmen gr til omgivelsene og at det kun er de resterende 90% av varmen fra vannet og kjelen som gr med til smelte og varme opp isen.! Varme mottatt = 90% av Varme avgitt!

0,9(Qv + Qk ) = Qis + Qsmelt + Qisvann 0,9 ! cv mv "Tv + 0,9 ! ck mk "Tk = cis mis "Tis + lis mis + cv mis "Tisvann 0,9 ! cv mv (T0 # Ts ) + 0,9 ! ck mk (T0 # Ts ) = cis mis "Tis + lis mis + cv mis (Ts # T0,isvann ) Samler alleledd med Ts p n side. T0,isvann er 0C 0,9 ! cv mvT0 + 0,9 ! ck mkT0 # cis mis "Tis # lis mis = cv misTs + 0,9 ! ck mkTs + 0,9 ! ck mkTs 0,9 ! cv mvT0 + 0,9 ! ck mkT0 # cis mis "Tis # lis mis = Ts (cv mis + 0,9 ! ck mk + 0,9 ! ck mk ) 0,9 ! cv mvT0 + 0,9 ! ck mkT0 # cis mis "Tis # lis mis = Ts (cv mis + 0,9 ! ck mk + 0,9 ! ck mk )
$ Ts =
0,9 ! 4180 J / kgK ! 2 kg ! 80C + 0,9 ! 900 J / kgK ! 0,5 kg ! 80C " 2100 J / kgK ! 0,125 kg ! 18 K " 334 kJ / kg ! 0,125 kg ! 4180 J / kgK ! 0,125 kg + 0,9 ! 4180 J / kgK ! 2 kg + 0,9 ! 900 J / kgK ! 0,5 kg Ts # 69,5C

Sluttemperaturen blir 69,5C. Dette svaret virker rimelig. Med ca 4 ganger mindre is blir endringen i temperatur 4 ganger mindre (i forhold til endringen i oppgave C).! I de to siste oppgavene (C og D) er det viktigst at du setter opp oppgaven riktig. Det vil si at du m tegne gur og skrive opp utagangspunktet for ligningene p riktig mte. Det er lett g seg bort i de lange utregningene.%

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

Oppgave 3!
A.! Hva skyldest oppdrift? Formuler Arkimedes lov. !

Oppdrift skyldes trykket fra en vske som presser p et legeme som er helt, eller delvis nedsunket i vann. Kraften, oppdriften, tilsvarer vekten av vannet som fortrenges. Oppdriften som virker p en and for eksempel, er like stor som vekten av vannet den fortrenger. Som du ser p bildet er bare en liten del av anden under vann. Oppdriften og tyngdekraften utligner hverandre. Hadde anda veid litt mer, eller ftt et lite lodd p ryggen s hadde den ligget lavere i vannet. Objekter som synker har fortrenger ikke nok vann til utligne tyngdekraften.! $ OA = mv g = ! vVA g !
Et glasskar med vann str p en vekt som da viser 2kg. Vi fester en liten aluminiumssylinder med volum p 0,2 liter i en snor og senker den helt ned i vannet. S holder vi den i ro. (Se bort i fra massen og volumet til snora)

B.!

Hva viser vekta n?!

For nne ut hva vekta viser m vi tegne alle kreftene som virker i systemet. En slik vekt som dette gir oss et ml p hvor stor normalkraften til glasskarsystemet er. Kreftene som virker p glass og kar er: ! Normalkraft, fra vekt p kar. Vekten kjenner/mle motkraften til Normalkraften. Alts N*.! Tyngdekraft p glasskar, vann og p sylinderen! Snorkraft fra snor p sylinder! Oppdrift fra vann p sylinder. Denne oppdriften har en motkraft, " som er like stor og motsatt rettet. Nr det virker en kraft fra vannet " p sylinderen, virker det ogs en kraft fra sylinderen p vannet.! Systemet er i ro, vi setter derfor opp Newtons 1. lov:! N* Gv,k N S ! ! ! ! Gal ! O ! ! O*

$ N " G " O* = 0 ! N = G +O* Vi m alts nne oppdriften p aluminiumssylinderen for kunne regne ut oppdriften.!

!F = 0

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs Aluminium

O = mv g = ! vValu g O =1
kg dm 3

! 0,2 dm ! 9,81 m s2 = 1,962 N

3

V = 0,2 dm 3

Oppdriften p aluminiumssylinderen er 1,962N.! Da kan vi regne ut normalkraften: (fortsetter der vi slapp)!

! = 2, 7 kg / dm 3
m = V !! m = 0,54 kg

N = G +O* N = mv , k g + O * N = 2 kg ! 9,81 m s2 + 1,962 N = 21,582 N N " 21,6 N

Normalkraften p karet er 21,6N. Det betyr at vekta viser:!

N = mg N 21,582 N m= = = 2,2 kg g 9,81 m s2

Vekta viser 2,2kg. Vi ser dermed at vekta ker med s mye vann som sylinderen fortrenger. Som er helt i trd med Arkimedes lov.! C.! Beregn snorkrafta!

Det blir n enkelt beregne snorkrafta, da vi har all ndvendig informasjon. Vi kan bruke samme gur som i B). Setter opp Newtons 1. lov for kreftene p sylinderen.!

!F = 0
$

S +O"G = 0 ! S = G "O S = 0,54 kg # 9,81 m s2 " 1,962 N = 3, 3354 N

Snordraget er ca 3,33N. (Det vil si ca 37% mindre enn om sylinderen hadde hengt fritt.)%

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

En tynn plastpose p 6 liter fylles med luft med temperaturen 25C en varm sommerdag. Trykket i posen er 1 atm. En dykker tar med seg posen ned p 15 meters dyp der temperaturen kun er 5C.

D.! Hva er posens oppdrift p denne dybden? !

Hint: Hva er volumet til posen?!

Her m vi gjre noen antagelser, som kanskje ikke str i teksten. Posen er en vanlig pose - det vil si at volumet kan endres uten at vi m gjre noe arbeid. Vi antar ogs at temperaturen til lufta inne i posen endres ettersom omgivelsene (vannet) endrer tem peratur. Frst m vi tegne en gur og skrive ned all informasjonen vi har.! ! 1 - Fr # (p overaten) 0m 6dm& 25' = 298 K 1 atm = 101kPa 2 - Etter # (i vannet) 15m 2) 2,28dm& 5' = 278 K 1) 248,2kPa

Tilstander Dybde h= 15m O Volum Temperatur

!
1)!

Trykk

For nne oppdriften m vi vite volumet til posen. Den blir presset sammen av

trykket fra vannet. For kunne nne volumet ut i fra Tilstandsligningen m vi aller frst nne trykket p 15m. For nne trykket bruker vi formelen for hydrostatisk trykk.!

p = p0 + ! gh
$ p = 101kPa + 1000 kg m 3 ! 9,81 m s2 ! 15 m !

p = 248150 Pa " 248,2 kPa

2)! N har vi trykket, da kan vi sette opp tilstandsligningen og nne volumet til posen.!

P1V1 P2V2 = T1 T2 T P $ V2 = V1 2 1 ! T1 P2 278 K 101kPa V2 = 6 dm 3 ! ! = 2,28 dm 3 298 K 248,15 kPa

Volumet til posen p 15 meters dyp er 2,28dm&.!

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

Oppgaven n er nne oppdriften p posen. Vi har all informasjon vi trenger og setter opp formelen for oppdrift til et legeme nedsenket i vann.! $

O = mv g = ! vVpose g O = 1 kg dm 3 ! 2,28 dm 3 ! 9,81 m s2 = 22, 34 N

Oppdriften som virker p posen, som benner seg p 15 meters dyp er 22,34N!

Oppgave 4!
A. Hva er totalreeksjon? Hva skjer og hvorfor?! Totalreeksjon er nr alt lyset i en lysstrle blir reektert tilbake inn i et stoff. Det er ikke noe av strlen som gr gjennom overgangen og blir brutt. Totalreeksjon oppstr nr en lysstrle treffer en overgang mellom to stoffer og vinkelen p strlen er strre enn grensevinkelen til stoffet. Grensevinkelen er den innfalssvinkelen som gir en brytningsvinkel p 90. Alle innfallsvinkler strre enn denne gir totalreeksjon.! B. Hvorfor nnes det ingen grensevinkel for luft?! For at vi skal f totalreeksjon m stoffet stlen g fra et stoff med hyere brytningsindeks enn stoffet den skal g til. Hvis ikke dette er oppfylt vil brytningsvinkelen blir mindre enn innfallsvinkelen. Da vil vi aldri kunne f totalreeksjon.!

!
En lysstrle gr fra luft inn i et stoff X, som vist p guren. # En innfallsvinkel p 50 gir en brytningsvinkel p 30 inne i X.!

C. Bestem brytningsindeksen til stoffet X.! Setter opp Snells lov for nne brytningsindeksen n !2

n1 n2

Luft X (Glass)

n1 sin(! 1 ) = n2 sin(! 2 ) $ ! sin(! 1 ) sin(50) n2 = n1 = 1! = 1,532 sin(! 2 ) sin(30)

Brytningsvinkelen til stoffet er 1,532.! D. Bestem grensevinkelen for stoffet X. ! Grensevinkelen er den innfallsvinkelen som gir en brytningsvinkel p 90.! Strlen gr n fra stoffet X og treffer overgangen til luft. Vi

Innlevering nr. 2

Lsningsforslag

Fysikk forkurs

skal nne ut hvor stor innfallsvinkelen er nr vi vet at brytningsvinkelen er 90.!

n1 sin(! g ) = n2 sin(! 2 ) n2 1 sin(! 2 ) = sin(90) n1 1,532 $ ! 1 sin(! g ) = 1,532 sin(! g ) =

! g = sin !1 (0,652) = 40, 75

Grensevinkelen for stoffet er 40,75.! E. Tegn og beregn videre strlegang i stoffet X! Strlen gr fra punkt A og fortsetter inn i glasset og treffer hyre kant. Ettersom glasset er rektangulrt og brytningsvinkelen i punkt A var 30 er innfallsvinkelen i punkt B 60. 60 er en strre vinkel enn grensevinkelen du fant i oppgave D. Det betyr at vi fr totalreeksjon i punkt B. Innfallsvinkelen er lik reeksjonsvinkelen og strlen fortsetter ned til punkt C. Her blir innfallsvinkelen 30. Setter vi opp Snells lov ser vi fort at dette blir det samme regnestykket som i oppgave C. Brytningsvinkelen i punkt C, etter overgangen fra glass til luft blir 50.!
Hvilket stoff kan det vre?!

Det kan vre kronglass, eller noe annet. Det kan vi ikke vite helt sikkert. Det er mange stoffer som har nesten lik brytningsindeks.