Innholdsfortegnelse

Ideologisk grunnlag .................................................................................................................. 2

Fremskrittspartiets prinsipper ................................................................................................... 2
Markedskonomi for fritt nringsliv og velstand ...................................................................... 3
Demokrati ................................................................................................................................. 4
Toleranse .............................................................................................................................. 4
Frihet ..................................................................................................................................... 4
Personlig frihet og personvern .............................................................................................. 4
Eiendomsrett ......................................................................................................................... 5
Ytringsfrihet ........................................................................................................................... 5
Religionsfrihet ....................................................................................................................... 5
Valgfrihet ............................................................................................................................... 5
Statsstyret ............................................................................................................................. 5
Lokalt selvstyre ..................................................................................................................... 6
Folkeavstemning ................................................................................................................... 6
Likestilling ............................................................................................................................. 6
Kirke og stat .......................................................................................................................... 6
Frivillige organisasjoner ........................................................................................................ 6
Energi ....................................................................................................................................... 7
Milj og klima ........................................................................................................................... 7
Trygghet for liv og eiendom ...................................................................................................... 7
Norge og verden ....................................................................................................................... 8
Forsvar og sikkerhet ............................................................................................................... 10
Familiepolitikk ......................................................................................................................... 10
Helse og omsorg .................................................................................................................... 11
Arbeid og velferd .................................................................................................................... 11
Utdanning og forskning .......................................................................................................... 11
Transport og kommunikasjon ................................................................................................. 12
Kultur og idrett ........................................................................................................................ 13

2
Ideologisk grunnlag

Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn
politikerne til bestemme hva som er best for seg og sine. Vi tror ikke at formynderi og sentraldirigering
er egnet til skape velstand eller lykke for enkeltmennesket. Ettersom ethvert menneske er unikt, kan man
ikke finne n fellesskapslsning som passer alle. Vi nsker derfor mer individuell frihet og ansvar for
enkeltmennesket.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i strre grad tar ansvaret for seg selv og sine
egne handlinger. Vrt menneskesyn baserer seg p en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til
styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. Generelt sett er det ogs viktig at den enkelte har en
flelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest br f en strre anledning til ta
vare p seg selv og sin familie med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebrer ogs at gale
valg, som kriminell virksomhet, vil f strre konsekvenser enn i dag.

Et liberalt menneskesyn bygger p at alle mennesker er forskjellige og skal vises verdighet. Dette m ogs
gjenspeiles i behandlingen av mennesker som mottar offentlige tjenester. Den beste mten ivareta
menneskers ulike behov p er ved la dem f valgfrihet til avgjre hvem som skal yte tjenester de fr
innvilget. Dette betyr blant annet at alle mennesker som mottar offentlige tjenester, skal f respekt for sine
individuelle valg, og ikke umyndiggjres.

Fremtidens velferd er avhengig av nytenkning og vilje til arbeide for produsere verdier. Dette kan kun
virkeliggjres ved at enkeltmenneskers skaperevne slippes fri. Uten arbeidstakere og arbeidsgivere, de som
fremstiller varer og tjenester, ville det heller ikke vrt noe fordele eller forbruke. Det politiske ansvaret
for ke velstandsnivet i samfunnet br derfor ligge nettopp i srge for ikke legge hindringer i veien
for grndere, bedrifter og andre som skaper arbeidsplasser.

Vi nsker grenser for politikk. Statens rolle er i vrt idealsamfunn begrenset. Statlig makt er n svrt
konsentrert p f hender. Dette er en trussel for mangfoldet og maktfordelingen i samfunnet.
Maktkonsentrasjon i det offentlige gjr det ogs mer attraktivt skaffe seg posisjoner i statsapparatet enn
selv jobbe for skape verdier. Makt br overfres fra politikerne til folk flest. Dette vil vi gjre ved la
innbyggerne beholde mer av sine egne skattepenger, og gjennom overlate flere av det offentliges
oppgaver til enkeltmennesker, privat virksomhet og frivillige organisasjoner. Bare slik kan man skape et
samfunn som sikrer valgfrihet, respekt og muligheter for alle mennesker.




Fremskrittspartiets prinsipper

Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger p Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon
og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier.

Hovedmlet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det fundamentale i vrt
samfunnssyn er troen p, og respekten for, det enkelte menneskets egenart og retten til bestemme over
eget liv og konomi. Enkeltmennesket er, sammen med familien og eiendomsretten, det grunnleggende i
samfunnet.

Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert p kjnn, religion eller etnisk
opprinnelse, og vi vil verne om de rettighetene som Grunnloven legger opp til; som eiendomsrett,
nringsfrihet, den personlige frihet, ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet.

Det offentliges makt m begrenses, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige
skal ikke ta p seg oppgaver som like godt kan lses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner.



3
Vi vil bruke statlig differensiert stykkprisfinansiering av offentlig finansierte tjenester som et viktig
virkemiddel for flytte makt fra politikere og byrkrati til innbyggerne.

Vi tar avstand fra enhver form for totalitr og autoritr statsmakt eller ideologier som sikter mot dette, og
stiller oss svrt kritiske til enhver overfring av myndighet fra borgerne til det offentlige.

Vr politikk bygger p folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjrelse i folkevalgte organer, samt
lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vrt konstitusjonelle system. De politiske niver
begrenses til kommune og stat.




Markedskonomi for velstand og et fritt nringsliv

Fremskrittspartiet bygger sin konomiske politikk p markedskonomi. Forutsetningene for
markedskonomi er et fritt og uavhengig nringsliv som har fri flyt av varer og tjenester, fri tilgang til
markedene og ingen srbehandling eller konkurransehindrende avtaler. For vre et attraktivt land for
nringsetablering m Norge ha stabile rammebetingelser med minst mulig byrkrati og skjemavelde.

Markedskonomi forutsetter ogs frihandel mellom landene. Fremskrittspartiet vil fjerne import- og
eksportrestriksjoner og andre handelsbarrierer. Frihandel og markedskonomi er forutsetninger for
fjerne fattigdom gjennom konomisk vekst, utnytte ressursene optimalt samt holde pris- og
kostnadsveksten lav.

Vi nsker premiere innsats og arbeidsvilje. Lavere skatter og avgifter er, sammen med et mer fleksibelt
arbeidsliv, de beste virkemidlene for f et effektivt og velfungerende arbeidsmarked. Vi nsker et
effektivt, sosialt sikkerhetsnett for dem som ikke har mulighet til leve av egen inntekt, men det m alltid
lnne seg arbeide fremfor motta offentlige ytelser. Det m innfres et skattesystem som skal vre
enkelt forst, stimulere til innsats og bidra til mindre byrkrati. Ideelt sett br skattesystemet best av et
hyt bunnfradrag og en flat prosentsats over dette. Det totale skattetrykket m vre lavest mulig og
sravgifter m fjernes dersom de ikke har en spesiell begrunnelse og er remerket.

Fremskrittspartiet vil vurdere effekter og konsekvenser av dagen arbeidsgiveravgift. En eventuell
reduksjon i arbeidsgiveravgiften vil kunne bidra til kt sysselsetting og kt verdiskaping.

Bedrifter og virksomheter eies og drives best av private og profesjonelle, og det m legges til rette for
privat eierskap. Det offentliges eierskap m enten ha en finansiell eller politisk begrunnelse, og eierskapet
m organiseres slik at det blir et skille mellom politikk og profesjonell eierskapsforvaltning. Statens rolle
som lovgiver, kunde, eier, regulator, skattlegger og dmmende makt kan fort sammenblandes dersom
disse rollene ikke er klart atskilt.

Bedrifter og nringsvirksomhet skal behandles likt og klare seg selv uten subsidier eller
forskjellsbehandling. Regler, rammer og skattesystem m vre forutsigbare og ukompliserte.
I tillegg m hensyn til forsyningssikkerhet og beredskap legges til grunn for enkeltnringer.

Et lands velstand er hovedsakelig et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet.
Arbeid er ogs et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det frst og fremst er
den enkeltes oppgave skaffe seg arbeid, basert p egne forutsetninger og utdanning, samt markedets
behov for arbeidskraft.

Arbeids-, lnns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppns ved enighet mellom
arbeidstakerne og arbeidsgiverne i de enkelte bedrifter. Et slikt system vil bidra til at bedrifter bedre
tilpasses opp- og nedgangstider. Det vil ogs vre i de ansattes interesse bidra til sikring av
arbeidsplasser i Norge gjennom midlertidige endringer av lnns- og arbeidsbetingelser. Gjennom
bedriftsmessige oppgjr vil lnningene i strre grad tilpasses bedriftenes inntjeningsevne og fre til en


4
bedre risikofordeling mellom arbeid og kapital.

Sysselsettingen m i hovedsak konsentreres om verdiskapende arbeid, noe som best ivaretas i et liberalt
arbeidsmarked. Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt s lenge monopollignende
organisasjoner inngr avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi gr inn for full
organisasjonsfrihet, hvor retten til vre organisert skal st like sterkt som retten til vre uorganisert. Vi
vil bevare streikeretten og lockoutretten som virkemidler i konflikter mellom arbeidstakere og
arbeidsgivere.




Demokrati

Toleranse
Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er fdt frie og likeverdige og skal ha like rettigheter.

Mennesker m vurderes ut fra hva de gjr, snarere enn ut fra hvem de er, eller hvilken bakgrunn de har.
Alle mennesker er fdt forskjellige, og i et samfunn som bygger p likeverd, m vi respektere menneskers
unike egenart.

Partiets medlemmer stilles fritt i sprsml av religis og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes
av prinsipp- eller handlingsprogram, herunder sprsml om adopsjonsmuligheter for homofile,
ekteskapslovens innretning og assistert befruktning.


Frihet
Fremskrittspartiets politikk bygger p den liberalistiske ideologi som gir alle mennesker rett til leve som
frie og selvstendige individer, s lenge de ikke uberettiget griper inn i andre menneskers rett til fri og
selvstendig livsutfoldelse.

Min frihet slutter der din begynner er for oss en leveregel. Dette betyr at vi nsker tillate mennesker
leve sitt eget liv, s lenge det ikke gr ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er samtidig
innskrenkende. Vi aksepterer ikke at man kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfrer overgrep
mot andre mennesker. Det m alltid vre hensynet til det enkelte mennesket, og dets frihet og rettigheter,
som m vre avgjrende for den politikk som fres.

Den demokratiske rettsstaten forutsetter bde et demokratisk statsstyre og et markedskonomisk system.
Bare markedskonomi kan sikre den spredning av makt som en demokratisk rettsstat er avhengig av.

Det stadig voksende, offentlige byrkratiet er en trussel mot enkeltmenneskets mulighet for utfoldelse.
Det offentlige m st i et tjenerforhold til innbyggerne.

Enkeltmennesket har visse grunnleggende rettigheter, og disse rettighetene er:


Personlig frihet og personvern
Mennesker eksisterer frst og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte
har forstand og fri vilje, og m derfor ha styringsrett over sitt eget liv.

Frihet til bestemme over eget liv, betyr ogs at man br sikres retten til en verdig avslutning av livet.
Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv ddshjelp regulert av et strengt lovverk.



5
Som en del av den personlige friheten er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og
personlig integritet m respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravr av overvkning er vesentlig i
den enkeltes velferd. Lovgivningen m i sterk grad ivareta personvernet.

Retten for den enkelte til kunne leve i trygghet og sikkerhet, og retten til lik behandling av myndigheter,
politi og rettsvesen er grunnleggende rettigheter.


Eiendomsrett
Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp, og motsetter seg inngrep i den
private eiendomsretten. Ekspropriasjon kan kun aksepteres dersom det er absolutt ndvendig for sikre
vesentlige samfunnsinteresser, og der det ikke er mulig oppn enighet med grunneier p noen annen
mte. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomfres mot full erstatning, slik at den private
eiendomsbesitter ikke lider tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne bringes inn for domstolene til
overprvelse, ogs for fastsette erstatningens strrelse.

Eiendommer skal ikke vre skatteobjekter. Dette er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av
betalingsevne. Vi vil arbeide for fjerne lov om eiendomsskatt.


Ytringsfrihet
Fremskrittspartiet er en sterk forsvarer av ytringsfriheten, og mener at enhver har rett til ytre seg fritt. Vi
vil forsvare ytringsfriheten som en av grunnpilarene i demokratiet.

Vi vil fremheve den ndvendige sammenhengen mellom ndsfrihet og kulturell og materiell fremgang.
Ytringsfriheten br likevel avgrenses slik at den ikke skader personvernet og rikets sikkerhet.


Religionsfrihet
Fremskrittspartiet forsvarer retten til selv velge livssyn eller religion, og organisere sitt liv i samsvar
med dette, og vil arbeide mot diskriminering p religist grunnlag. Vi aksepterer imidlertid ikke at
lovbrudd, tvang, vold eller trussel mot rikets sikkerhet begrunnes med tro eller religionsfrihet.


Valgfrihet
Den frie markedskonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie
rett til velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer sikrer enkeltmenneskets frihet.
Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor ulselig
knyttet til hverandre.


Statsstyret
Norge skal fortsatt vre et grunnlovsfestet monarki, der regenten skal vre nasjonens samlende symbol
og statsoverhode. Stortinget skal vre den lovgivende og bevilgende myndighet. Regjeringen skal vre det
utvende organ, men den m g av nr den ikke lenger har Stortingets tillit. Domstolene skal sikre at loven
ikke anvendes i strid med Grunnloven, og at regjeringen og offentlig forvaltning ikke gir plegg uten
hjemmel i lov.

Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet m ha stemmerett med lik verdi og betydning nr det
gjelder sammensetningen av Stortinget. Stemmeretten skal vre alminnelig og ikke begrenset til bestemte
etniske grupper.

Det br innfres opplsningsrett for Stortinget, men dette forutsetter innfring av krav om
flertallsvotering for etablering av en ny regjering.



6
Vi vil at utnevnelser av dommere til Hyesterett skal godkjennes av Stortinget med to tredjedels flertall.
Dommere i lavere rettsinstanser utnevnes av et kollegium administrert av Hyesterett.


Lokalt selvstyre
Fremskrittspartiet vil styrke det kommunale selvstyret i kombinasjon med kt brukermedvirkning og
delegering av makt ned til lokale politiske organer. Kommunene m f strre mulighet til kontrollere sine
inntekter og utgifter, og strre frihet til organisere sine tilbud p den mten de mener innbyggerne har
strst utbytte av. I tillegg skal grunnleggende velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og
utdanning sikres befolkningen, uavhengig av kommunal konomi, gjennom statlig differensiert
stykkprisfinansiering.

Innbyggerne i en kommune har rett til styre seg selv i saker som primrt er av lokal interesse, og som
ikke ved annen lov er lagt til andre.


Folkeavstemning
Fremskrittspartiet ser svakheter ved vrt demokrati. Det br derfor innfres et system der velgerne,
gjennom folkeavstemninger, fr direkte avgjrende beslutningsrett.

Vre representanter skal alltid flge resultatet av en folkeavstemning.


Likestilling
Fremskrittspartiet anser alle mennesker som likeverdige. Forholdet mellom kjnn, grupperinger og
enkeltmennesker br derfor tilpasse seg naturlig i arbeidsliv, fritid og privatliv, uten innblanding av
offentlige organer. Vi vil fremme likeverd og sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse
for alle, uavhengig av funksjonsevne. Konkurranse gjr bedriftene interessert i sikre seg s dyktige
medarbeidere som mulig, uten hensyn til kjnn eller gruppetilhrighet. Konkurranse innenfor et fritt
markedskonomisk system er derfor den beste garanti mot diskriminering.


Kirke og stat
Fremskrittspartiet ser p den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skille mellom religion og
politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Religionsfrihet er en grunnleggende
rettighet for den enkelte.

Alle trossamfunn br vre uavhengige og selv rde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse,
forutsatt at det ikke medfrer krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger
som bryter med norsk lov og regelverk. Bde samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom
kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin ndvendige legitimitet.

Vre folkevalgte representanter stilles fritt i sprsml av religis og livssynsmessig karakter som ikke
entydig dekkes av prinsipp- eller handlingsprogram.


Frivillige organisasjoner
Frivillige organisasjoner er en viktig del av samfunnet og bidrar til mangfold gjennom personlig
engasjement. Velferdssamfunnet er avhengig av innsatsen til frivillige organisasjoner. Fremskrittspartiet vil
legge til rette for at organisasjonene fr flere inntektsmuligheter og anledning til lse flere
samfunnsoppgaver.





7
Energi

Myndighetene har et overordnet ansvar for sikre forsyning av energi, inkludert et effektivt strmnett og
nettkoblinger mot utlandet. I energipolitikken skal det legges vekt p at natur og milj ikke utsettes for
uhensiktsmessige belastninger.

Konkurranse i energinringen stimulerer til best mulig ressursbruk og lavest mulig priser til forbrukerne.
Samtidig vil vi sikre at verdiskapingen fra naturressurser kommer fellesskapet til gode gjennom
konsesjonslovene og srskilte skatte- og avgiftsregler.

Vi vil ha nasjonal kontroll over energiressursene, og sikre at verdiskapingen kommer det norske folk til
gode gjennom robuste konsesjons- og skatteregler.





Milj og klima

Miljvernlovgivningen m bygge p sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og
eiendom mot krenkelser.

konomisk vekst m skje p en brekraftig mte, blant annet gjennom teknologiutvikling. I den grad det
skal brukes offentlige midler til tiltak som begrenser forurensning, s skal de benyttes der de gir best
resultat. Vrt prinsipp er at den som forurenser, skal betale. Forurensning kjenner ingen landegrenser og
derfor br Norge arbeide for internasjonale avtaler som begrenser forurensning. Norge br ikke innfre
srregler og sravgifter for norsk nringsliv, noe som svekker vr konkurranseevne internasjonalt og
setter arbeidsplasser i fare.

Vi er tilhengere av allemannsretten og positive til opprettelse av naturreservater, naturparker og lignende,
sfremt prinsippet om vern gjennom bruk legges til grunn. Ved bndlegging av privat eiendom skal det
gis full erstatning.

Fremskrittspartiet skal fre en ansvarlig og fremtidsrettet klimapolitikk basert p fakta. Vi vil gjennomfre
fornuftige tiltak for redusere globale utslipp av klimagasser, og legger vekt p tiltak som vil ha generell
god miljeffekt, fremfor dyre symboltiltak. Vi vil kutte utslipp av klimagasser der hvor man fr strst
effekt.

En realistisk klimapolitikk m erkjenne at velstandsveksten globalt vil fortsette, noe som innebrer bde
kt energiforbruk og kt transportbehov.

Vi nsker klimaavtaler som er globalt forankret, slik at de ikke frer til ulike rammebetingelser, og bidrar
til at industri finner det attraktivt flytte til land som str utenfor slike avtaler.




Trygghet for liv og eiendom

Det norske samfunnet er gjennomregulert av lover og forskrifter, noe som gjr det vanskelig for
innbyggerne holde seg orientert om hva som er lovlig og ulovlig.

Det er behov for en gjennomgang av lover og forskrifter for forenkle og fjerne urimelige og utdaterte
lover og regler. De lover og regler som gjelder, skal hndheves slik at de har allmennpreventiv virkning og
sikrer individet.


8
Politiet har ikke ressurser til kunne hndheve hele det omfattende lovverket som eksisterer. Spesielt har
hverdags- og vinningskriminaliteten blitt nedprioritert, noe som gjr at innbyggerne mister tilliten til
politiet.

Tiden som gr fra en person har utfrt en straffbar handling, til tiltale og dom, m vre kortest mulig,
bde av hensyn til offeret og for sikre at den kriminelle fr gjre opp for seg. Det offentlige skal ta
ansvar for gi sttte og bistand til ofrene for kriminalitet, slik at hovedfokus ikke blir hjelpe
gjerningsmannen.

Det er behov for innfre strengere straffer for de fleste typer lovbrudd. Spesielt er det ndvendig ke
strafferammene for alvorlig kriminalitet. Utenlandske statsborgere som blir dmt til mer enn tre mneders
ubetinget fengsel, skal utvises.

Det er den enkelte innbyggers ansvar overholde det gjeldende lovverket og srge for at hans/hennes
handlinger ikke er til skade eller gr ut over andre mennesker.





Norge og verden

Fremskrittspartiet vil vektlegge norske interesser i utenrikspolitikken, bde politisk og sikkerhetsmessig.
Dette ivaretas best gjennom satsing p fri handel, menneskerettigheter og bygging av allianser med
demokratiske stater som deler vrt verdigrunnlag.

Tradisjonell utviklingspolitikk har ikke fungert tilfredsstillende. Vi mener at statlig konomisk bistand br
begrenses og effektiviseres. Norge br i stedet arbeide for utvikling av markedskonomi og sikring av
fattige lands adgang til vestlige markeder. Vi vil imidlertid opprettholde den humanitre ndhjelpen.
Norge br videre ha en pen og positiv holdning til de muligheter globaliseringen bringer med seg.

Mellomstatlige organisasjoner kan vre et positivt bidrag for sikre stabile internasjonale spilleregler.
Enkelte organisasjoner har imidlertid utviklet omfattende byrkratiske strukturer. Derfor br det arbeides
for reformer, blant annet av FN. Nr det gjelder sprsmlet om norsk EU-medlemskap, vil
Fremskrittspartiet respektere folkets vilje gjennom folkeavstemninger.

P prinsipielt grunnlag burde det ideelt sett vre en friest mulig bevegelse over landegrensene; av varer,
tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at mennesker som bosetter seg i Norge ikke
automatisk fr velferdsrettigheter som belaster norske skattebetalere. Flere tir med en sosialdemokratisk
integreringspolitikk som passiviserer og ikke stiller krav til mennesker som kommer til Norge, har skapt
sosiale problemer og uheldige kulturelle spenninger i samfunnet. P grunn av dette kan man ikke
viderefre dagens naive og uansvarlige innvandringspolitikk. Norsk innvandringspolitikk m legges om, og
man m srge for at innvandrere integreres i det norske samfunnet, og at de respekterer de grunnleggende
frihetsverdier Norge bygger p.

Hensynet til integrering m i enkelte tilfeller gis forrang i situasjoner der dette anses komme i konflikt
med hensynet til valgfrihet.

Norsk innvandringspolitikk m bygge p at man stiller krav til innvandrere som bosetter seg i landet.
Arbeidsdeltakelse, sprkopplring og respekt for norske lover er sentrale elementer i en vellykket
integreringspolitikk. Likebehandling av nordmenn og innvandrere er avgjrende for forebygge
konflikter, noe som betyr at srskilte ordninger for innvandrere m avvikles.

Ved mottak av flyktninger br man ogs ta hensyn til menneskers evne og vilje til integrering.
Kvoteflyktninger fra FN skal prioriteres. Nr behov for beskyttelse er over, m vedkommende reise
hjem.


9



10
Forsvar og sikkerhet

Fremskrittspartiet vil ha et sterkt forsvar. Vi vil sikre Norges tilknytningen til NATO som en likeverdig
alliert i NATO-alliansen, samt med NATOs samarbeidspartnere. NATO er hjrnesteinen i vr sikkerhets-
og forsvarspolitikk, og USA er Norges viktigste allierte. Dette m komme klart til uttrykk gjennom
lpende samarbeid og overordnede strategivalg.

Det norske forsvaret skal vre troverdig og effektivt i forhold til det enhver tid gjeldende trusselbilde.
Forsvaret m ha en struktur og utrustning som er tidsmessig og hensiktsmessig, og som setter Norge i
stand til reagere raskt og effektivt i krisesituasjoner.

Vi vil opprettholde den grunnlovsfestede verneplikten, samt pne for vervede styrker i tillegg der dette er
hensiktsmessig for lse konkrete oppgaver.

Formlet med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk m vre sikre norske interesser.

Norge br bidra aktivt med styrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner i utlandet. Primrt br
slike operasjoner baseres p vedtak i FNs sikkerhetsrd. Humanitre hensyn kan imidlertid tilsi at Norge
ogs br delta i operasjoner ledet av NATO eller koalisjonsstyrker, selv om disse p grunn av vetoretten
ikke er godkjent av FNs sikkerhetsrd. Slike operasjoner skal ikke finansieres over forsvarsbudsjettet.




Familiepolitikk

Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at foreldrene er best i stand til velge for sine barn. Vi vil
derfor redusere det offentliges muligheter til regulere den private sfren.

Vi vil styrke familiens handlefrihet gjennom reduksjon av skatter og avgifter, og vi vil at barnefamilier i
strst mulig grad skal likebehandles nr det gjelder konomiske sttteordninger. Dette vil gi foreldre reelle
valgmuligheter til velge den omsorgsform de nsker for sine barn.

Familien har i en rrekke vrt i endring nr det gjelder sammensetning. Ekteskapet anses for vre den
mest stabile rammen for familien, og vil derfor ha konomiske og juridiske fordeler knyttet til seg, men
alle mennesker har en klar rett til innrette seg p den mten de selv finner best.

Alle barn har rett til vite hvem deres biologiske foreldre er.

Det er ingen menneskerett f barn, men alle barn har rett til en god og omsorgsfull oppvekst. Endringer i
familiens sammensetning skal ikke g p bekostning av foreldrenes plikt til oppdra sine barn, og begge
foreldrene skal stille likt nr det gjelder foreldreansvar og omsorgsrett og -plikt for felles barn ved
samlivsbrudd.

Samfunnsutviklingen de senere r har medfrt et strre behov for beskyttelse av barn, og har bidratt til at
enkelte foreldre trenger hjelp i sin omsorgsrolle. I denne situasjonen er det viktig arbeide for et effektivt
og forebyggende barnevern som frst og fremst tar hensyn til barna, men som i tillegg ogs ivaretar
foreldrenes rettssikkerhet p en god mte.

Det er en offentlig oppgave legge til rette for at det finnes tilstrekkelig tilbud av barnehager og
skolefritidsordninger, samt fre tilsyn slik at god kvalitet og trygghet ivaretas, men det er ikke
ndvendigvis en offentlig oppgave drifte disse.



11
Helse og omsorg

Det er et offentlig ansvar at alle fr tilgang til ndvendige helse- og omsorgstjenester.
Fremskrittspartiet vil ha en varm, verdig og valgfri eldreomsorg der den enkelte selv skal bestemme over
sitt eget liv. Det er ikke hvem som yter tjenestene som er viktig, men at mottakerne er fornyd med det
tilbudet de selv velger.

Innbyggerne har krav p f ndvendige helsetjenester nr behovet oppstr. Vi nsker derfor lovfeste
retten til ndvendige omsorgstjenester. Det er uverdig med lange ventelister for f behandling p
sykehus, rehabiliteringsinstitusjon eller i rusomsorg. Det er samfunnskonomisk irrasjonelt at mange i
perioder m leve p overfringer fra det offentlige fordi det er k for f behandling.

Vi anser ogs tannhelsetjenesten for vre en integrert del av helsevesenet.

Staten skal primrt ha ansvaret for finansiere ndvendige helse- og omsorgstjenester for innbyggerne,
basert p stykkprisfinansiering. Vi nsker at egenandelene skal holdes p et moderat niv. Imidlertid skal
den enkelte selv kunne velge mellom ulike behandlingssteder og omsorgstjenester, bde offentlige og
private. Innbyggerne m gis makt til kunne velge bort tilbud de er misfornyd med.





Arbeid og velferd

Enkeltmennesket har selv hovedansvaret for srge for seg og sine nrmeste. Det offentlige skal ha et
sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til greie seg selv. konomisk sosialhjelp skal vre en
kortvarig hjelp for mennesker i en vanskelig livssituasjon. Den konomiske sosialhjelpen skal vre statlig
finansiert og forvaltet av NAV. Det skal stilles strenge krav for utbetaling av offentlige midler. Hensikten
med kravene skal vre srge for at flere blir konomisk selvhjulpne. Vi mener arbeidet for avslre de
som misbruker velferdsordningene, og som sledes bidrar til undergrave det velferdssystemet som er
bygget opp i Norge, m intensiveres.

Pensjon skal srge for muligheten til en verdig pensjonisttilvrelse og konomisk trygghet i alderdommen.
Pensjonssystemet m vre langsiktig og forutsigbart, og kommende pensjonister m til enhver tid kunne
skaffe seg oversikt over fremtidig pensjon.

Det br vre adgang til bygge opp private pensjonsordninger i tillegg til den offentlige. Innskudd til slike
ordninger br vre skattefrie, mens uttak beskattes.

Sosiale sttteordninger m innrettes slik at de motiverer til ta ansvar for eget liv og helse.




Utdanning og forskning

Fremskrittspartiet vil sette kunnskap i sentrum for den norske utdanningen, der den enkelte elevs evner og
muligheter ivaretas. Det offentlige skal ha ansvaret for at vi fr et utdanningssystem i verdensklasse. Alle
skal ha lik rett til grunnutdanning og hyere utdanning uavhengig av foreldrenes ressurser.



12
Det offentlige skal ha ansvar for at kvaliteten er god og for finansiering av utdanningen. FrP vil pne for
strre grad av private aktrer innen utdanningssystemet. Det m vre penhet om resultatene i skolen, og
det m legges til rette for at skoler skal kunne sammenligne resultater og utveksle erfaringer, med sikte p
bli enda bedre.

Utdanningssystemet m ta utgangspunkt i at det er foreldrene som primrt har ansvaret for at barna fr et
utdanningslp. FrP er kritisk til en utvikling der det offentlige gjennom barnehage, SFO og skole tar
over en stadig strre andel av barneoppdragelsen.

Kunnskap og dannelse skal vre mlsetningen for utdanningssystemet vrt. FrP er opptatt av at kvaliteten
i skolen m bli bedre, og nsker prioritere innholdet i grunnopplringen fremfor plegge skoleeier
ke timetallet.

FrP mener at hijab, niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg. Disse skal derfor ikke brukes i
grunnskolen.

FrP nsker et sterkt offentlig engasjement innen hyere utdanning. Foreldrenes konomi skal ikke vre
avgjrende for hvem som fr mulighet til realisere sine evner gjennom hyere utdanning. Det er likevel
viktig understreke at studenten selv har ansvar for ta en utdanning man kan nyttegjre seg senere, og
det er viktig at det blir satt krav til gjennomfring ved fastsettelse av studiesttte.

Vi mener det offentlige m ta strre ansvar for forsking. Forsking innen omrder der Norge har fortrinn
er spesielt viktig for hevde oss i den globale konkurransen. Det er derfor viktig at basisbevilgningene til
forskingsinstitusjonene kes, og at det i tillegg etableres gode offentlige incentivordninger for
bedriftsrettet forsking.





Transport og kommunikasjon

Transport av varer, tjenester, kapital, informasjon og mennesker er en forutsetning for samfunnets vekst
og utvikling.

Fremskrittspartiet mener at staten skal ha et overordnet ansvar for infrastrukturen i Norge, og for at
transport og kommunikasjon fungerer p en effektiv og sikker mte. Med infrastruktur mener vi alt som er
ndvendig for frakte personer, gods, informasjon og energi; det vil si riksveinettet inkludert ferge, bane,
luft- og bthavner, terminalbygninger, nettverk for IKT og energitransport. Det er en offentlig oppgave
srge for at landet til enhver tid har et effektivt, sikkert og miljvennlig transport- og kommunikasjonsnett
som er tilpasset de behov samfunnet har.

Brukerne av infrastrukturen skal sikres tilgang p like vilkr slik at konkurransen mellom de forskjellige
transportrene likestilles.

Det er viktig at det satses p de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de
transportoppgavene som skal lses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser, og i
tillegg fre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.

Et fullt utbygd riksveinett som binder landet sammen p en effektiv, sikker og miljvennlig mte, vil
utgjre grunnstammen i landets totale infrastruktur for person- og godstransport, supplert med jernbane,
kyst-/skipsfart og luftfart. En sammenhengende plan for riksveinettet m omfatte knutepunkter for tettest
mulig integrasjon mellom alle transportformer.



13
I Norge vil vei fortsatt vre den viktigste del av infrastrukturen for transport av personer og gods. Det er
derfor viktig understreke det offentliges ansvar for finansiering av veinettet i Norge, og det srlige
ansvaret staten har for finansiere og investere i et effektivt, sikkert og miljvennlig riksveinett.

Staten skal ha finansieringsansvaret for en hensiktsmessig veiutbygging i landet, og all bruk av bompenger,
veiprising eller annen direkte trafikantbetaling er en ytterligere beskatning av trafikantene.

Prinsipielt br avgifter reduseres og deretter vris over mot forbruk.

Fremskrittspartiet nsker at jernbanenettet pnes for fri konkurranse, slik at skinnegende transport kan
bli mer konkurransedyktig. Vi vil sette jernbanenettet i stand til mte dagens og fremtidens
transportbehov, og mener at det offentlige har ansvar for skinnegang og vrig infrastruktur.

Konkurranse om persontransporten vil, i likhet med godstransporten, gi bedre kvalitet. Ogs andre enn
staten kan finansiere, bygge, eie og drive nye jernbanesystemer eller nye jernbanelinjer.

I Norge er luftfart et viktig kollektivnett. Vi vil opprettholde et godt flyrutenett rundt om i landet, og
tilbudet m basere seg p konkurranse og tilpasses det reelle behovet for flytransport. Dersom
ulnnsomme flyplasser skal opprettholdes, skal dette gjres ved bevilgninger over statsbudsjettet.

Vi mener at Norge trenger sjtransport som settes i stand til utfre sin oppgave p en
effektiv, sikker og miljvennlig mte. Sjtransporten er vesentlig for etablere effektive knutepunkter for
store godsmengder p tvers av transportformene. Offentlige og private havner skal vre likestilte, og det
m etableres konkurransedyktige rammebetingelser som tilsvarer de internasjonale betingelsene for
sjtransport.
Fergene som er en del av riksveinettet, m vre gratis benytte for brukerne.

Dersom det brukes avgifter for finansiere infrastruktur, vil Fremskrittspartiet at det skal vre samsvar
mellom avgifter og kostnader knyttet til investering, drift og sikkerhetstiltak. Vi avviser bruk av avgift for
regulere bruk av transportformer.

Vi mener at staten skal ha ansvaret for finansiering av investeringer i det nasjonale energitransportnettet
og sikre at de er pne for operatrer og brukere. Staten m sikre at dominerende eierskap ikke urimelig
rammer operatrer og brukere.

Staten skal ogs ha et overordnet ansvar for at nettverk som gir sikker og rask datatransport, dekker alle
deler av landet, og er pne for operatrer og brukere.

Drift av transportnett for personer, gods, data og energi m omfatte sikring mot ulykker og unskede
hendelser. Vi mener at staten skal ha ansvaret for rammeverk, finansiering og tilsyn vedrrende
transportsikkerhet.





Kultur og idrett
Fremskrittspartiet nsker et levende kulturliv basert p personlig engasjement og frivillighet, fritt for politisk
styring. Kulturpolitikken bygger p prinsippene om ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet fungerer best
uten politisk styring og kontroll. FrP vil derfor at kulturutvikling skal skje mest mulig uavhengig av
offentlig finansiering og inngripen.

Der det offentlige bruker penger p kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode. Midler
rettet mot barn og ungdom m prioriteres.



14
Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den norske kulturen er
resultatet av de valg og verdier man har samlet seg om, ndelige og materielle. Det er en viktig oppgave
verne om vr norske kulturarv.

Det er en forutsetning for vekst innenfor kultursektoren at det satses p samhandling mellom frivillig sektor
og profesjonelle aktrer. Dette vil p sikt gi de beste varige ringvirkningene bde for kulturen og for
samfunnet for vrig.

Forholdene m legges til rette for idrettsorganisasjonene, slik at de i s stor grad som mulig baserer sin drift
p egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene.

Den ideelle virksomheten til frivillige lag og organisasjoner skal vre momsfri.

Et lands presse er ikke uavhengig dersom den er avhengig av sttte fra staten. Etter hvert som pressen blir
mer og mer avhengig av statssttte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for nringspolitiske forsk p
sikre mer sttte. Fremskrittspartiet ser en fare i at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet p
grunn av statlige subsidier.

Pressesttten skaper ogs uheldige konkurranseforhold mellom mediene, siden kun n utvalgt gruppe av
aviser blir tildelt denne sttten. FrP mener det er feil at aviser med statlig sttte skal konkurrere med andre
mediebedrifter som driver etter bedriftskonomiske prinsipper. Vi nsker en fri konkurranse uten
konomisk bidrag fra staten.

Vi nsker skape langsiktige og forutsigbare vilkr for dem som m ske konsesjon for TV- eller
radiodrift. Vi mener at det m legges til rette for egne dgnkontinuerlige frekvenser for alle lokalradioer
som har behov for det.