YRKESFISKE ETTER PELAGISKE FISKEARTER I

TELEMARK
Av Atle Hesmyr
Sett i lys av de store forekomstene av pelagiske fiskearter (primrt rye og sik) i Telemarks
innsjer, og det svrt s uutnyttede potensialet vedrrende fangst av disse i vr moderne tid
da oppdrettslaks og importert regnbuerret for en stor del forsyner markedet med
laksefiskprodukter er det etter undertegnedes oppfatning svrt betimelig med en
revurdering av mulighetene for kommersiell utnyttelse p dette omrdet. All den stund FNs
matvareorganisasjoner har gtt ut og advart mot en aksellererende matforsyningskrise
gjennom innevrende rhundre, tilsier ogs reint etiske vurderinger at matressursene i vre
innsjer og vassdrag br utnyttes p en helt annen, og mer fornuftig mte enn i dag, da store
ressurser ganske enkelt gr til spille ved at de ufiskede bestandene av sik og rye (for ordens
skyld: begge tilhrer laksefamilien) kun resulterer i overbefolka bestander av smfallen og lite
matnyttig fisk. I enkelte innsjer, som for eksempel Norsj, kan det vre pkrevd med
hyavansert trleutstyr for f en pning i bestandsutnyttelsen slik at snittstrrelsen kan
komme opp p et anstendig niv. I andre innsjer vil et utstrakt flytegarnfiske noks hurtig gi
fangster av utmerket matkvalitet, enten som direkte konsumvare i form av fersk rundfisk eller
som fileter. Filetering er nok pkrevd hva siken angr, da den har en fettrand med noks
utpreget transmak. For vrig kan bein og finner fra den fileterte fisken utmerket godt kunne
anvendes til suppekraft for produksjon av frsteklasses fiskesuppe, enten til lokalt, nasjonalt
eller internasjonalt konsum alt avhengig av tilgang p rvarer og ettersprsel etter det
ferdige produktet. De frste tynningsfangstene kan ogs utmerket vel egnes til fiskekraft og
suppeproduksjon i liten eller stor skala.
Hva ryebestandene angr er det store mengder av denne delikate laksefisken rundt om i hele
fylket. Den vil mest effektivt kunne fiskes med flytegarn som senkes ned til det aktuelle dypet
hvor denne arktiske fisken til enhver tid befinner seg i store stimer stimer som lett kan
lokaliseres ved hjelp av ekkolodd. Undertegnede har sjl bedrevet bde bunngarnfiske etter
sik (som sjlsagt ogs kan fiskes med flytegarn p riktig dyp til ulike tider av ret, inkludert i
sommermnedene da den er av best kvalitet) s vel som flytegarnfiske etter rye. Begge deler
har vrt svrt innbringende bde hva angr direkte sjlberging med frsteklasses
fiskeprodukter, og nr det gjelder salg av ferdige (varmrykede) produkter. Erfaringsmessig
har det imidlertid vrt slik at kun et ftall mennesker har vrt klar over den gode
matkvaliteten p disse fiskeslagene fra enkelte vann og vassdrag i vrt eget fylke, og det har
ofte vrt innflyttere og mennesker av utenlandsk opprinnelse som har utgjort
kundegrunnlaget. Her har alts mediene og lokale/nasjonale ernringsrdgivere en stor jobb
gjre. Framfor oppdrettlaksen og den importerte, oppdrettede regnbuerret, som ales fram p
en mte som krever enorme ressurser og dessuten store mengder antibiotika for holde fisken
frisk -- hvilket knapt kan tas helt p alvor har villfisk-bestandene av sik og rye den doble
fordel av vre frisk fra naturens side, og dessuten er de langt p vei fri for tungmetaller da
de vandrer pelagisk i de frie vannmassene og henter langt p vei sin fde der i form av
dyreplankton produsert gjennom fotosyntesen, som planteplanktonet anvender til utnytte

solenergien direkte til i sin basisproduksjon av nringssemner, og som igjen er fde for
dyreplanktonet. En kommersiell utnyttelse av disse fiskeslaga ville sledes representere en
autentisk kologisk matvareproduksjon, som kun vil representere et fornuftig supplement til
den lokale, regionale, nasjonale og internasjonale matforsyning. All fornuft p denne sida av
mnen tilsier derfor at de nevnte ressurser utnyttes p en bedre mte enn i dag, og det vil
dessuten innebre en ivaretakelse av lange kulturhistoriske tradisjoner i vrt fylke, og bringe
det opp p hyde med Hedemark, hvor et kommersielt innlandsfiskeri fremdeles foregr i
noks utstrakt grad.
Nr det gjelder aktuelle produkter som kunne foredles fram av sik og rye, kan det nevnes at
frstnevnte enkelt kan utnyttes p samme mte som silda, i forhold til speke den og legge
den ned som sursik, tomatsik, et cetera. Den kan sjlsagt ogs, som nevnt, rykes (bde
kald- og varmrykt); den kan foredles til fiskefarse med pflgende fiskekakeproduksjon uten
andre tilsetninger enn litt stivelse i form av poteter, samt lk og persille og sjlsagt
aromatiske urter for vrig (hvitlk, etc.); eller den kan anvendes til den overnevnte fiskekraft.
Med fiskekraft av siken, og eventuelt fine fiskestykker av rye, pluss de ndvendige
grnnsaks- og urteingredienser, gir dette en frsteklasses fiskesuppe som enten kan serveres
klar eller kremet, etter som det skal vre et daglidags mltid eller en mer luksuris variant til
festbruk. Den fineste kvaliteten av rye kan forvrig leveres hel eller filetert til steking og
koking, p samme vis som oppdrettfisken blir anvendt til i dag, men penbart med et helt
annet og bedre nringsinnhold.
De viktigste hindringene for sette i gang med kommersiell utnyttelse av disse
ferskvannsfiskbestandene vil ofte vre grunneiere som gjr krav p ha monopol p
utnyttelse av disse ressursene. Det er imidlertid et faktum at dette gjr de ikke i en mlestokk
som kreves for at populasjonene av disse hurtig ynglende fiskebestandene blir holdt innafor
kologisk forsvarlige rammer, og det er her ansvarlige myndigheter m gripe inn for gi
allmennheten tilgang p beskatte ressursene, slik De Grnne i Sauherad foreslo i sitt
program ved lokalvalget i 1995. Den gang hsta programmet fra De Grnne bifall fra
kandidatene til Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mens for eksempel Hyre ikke fant p
noe bedre enn stemple initiativet som stalinisme, av den enkle grunn at det blei foresltt
kooperativer som et middel til dra i gang en slik fornuftig ressursutnyttelse. At disse
kooperativene sjlsagt skulle baseres p frivillig grunnlag, og at det ville st enhver fritt til
drive p sjlstendig, individuell basis, hadde gtt Hyre-representanten hus forbi. Nok om det.
Fiskeressursene i Norsj, og i de andre strre innsjene og vassdraga i Telemark fylke vandrer
fremdeles rundt langt p vei uutnytta av mennskehnd, hjerne og mage og det ville vre p
hy tid om det blei satt i gang en fornuftig beskatning av disse, i tillegg til den som allerede
finnes, primrt i Vest-Telemark (Fyresdal), og som gir livsutkomme for en hndfull
mennesker i de traktene.