Filosofiens Historie I Den Nyere Tid Av Anathon Aall

>
I!
!!!
905D02589
s
/
FILOSOFIENS HISTORIE
I DEN NYERE TID
ANATHON AALL
FILOSOFIENS HISTORIE
NATIONALTRYKKERIET OSLO
<3^
o
3
D
CO
o
<
co
o
id
ir:
o
33
r?
3
3K
Forord.
Nar niBtorien til tiloBotien i den nvere tid blir nevnt, nar
en i tanke det veiBtvkke i utviklingen Bom tsrer i ben linje
krem til der vi nu star, ndelig sett. lôr den Bom studerer
et emne Bom dette er oppaven noe dobbelt. L^n Bkal ta et klart
billede av fremBtaende tenkerpelBonligneter, og en Bkal Bkjsnne
gangen i den ndelige vekBt pa tankelivets grunn,
ulempe
melder sig, BtrakB en gir Big inn pa et Badant Btudium: det
Btore tall pa mere eller mindre tiioBotiske lNrerpersonligneter
Bom nar tatt tilorde. Mennesket nar, med Bine to srer, bare
en Bjel a gjemme det nsrte i; det er grenBer for nvad den kan
ta ap. Ln kan tsle det, Bom om den ene vi3domBl<9Bt rna dsive
virkningen til den andre. Iôr ikke a tale om at de ulike BVBte
mer kan komme til a ga i vaBe kor en. L^n lar dertor trekke
grenBer, i Bkildringen ta en del tenkere med og la andre tare.
tter Bkal nevneB noen BvnBpunkter nar en velger og vraker
i Badant nsve.
Llader en i niBtorienB bok, 8a opdager en, at gang og annen
kan Blekten notere et fremBkritt 8a penbart, at det kan tales
om en reel landvinning for tanken, ve Ivrere Bom Btar bak
i sdanne tilfelle, de iNrdommer det da dreier Big om, nar
BelvBagt en torgrunsplass i matarien og rna BkvteB trem i
Bkildringen. ttelt klar av vanBkelignetene er man jo ikke
kommet ved a tsre op denne regel. Nar kan det trygt Blaes
l2Bt, at et Btort verk er gjort og fremBkritt er tornanden?
I moralen, eBtetiken, 808ialtil3otien kan det i mangt et Btvkke
med grunn BtrideB, om Blekten overnode, etterBom tiden er
gatt, nar klovet op til Btsrre nsider.
pk ett punkt er det
dog ikke rom kor nogen tvil: l IolBtandBljvet er vekBten apen
bar; intellektuelt noper kapitalen sig op uten BtanB. lîlo-
FORORD
80iien8 NiBtori6 kar blandt annet clen opgave 2 dvele ved 82

danne tilfeller, 6a de prinBiper logiBk modnet, Bom nar tsrt
til at tanken Bkred trem; en neBte Bak blir det 8a a viBe, nvor
lecleB med tankelivet kulturlivet utvikler 3ig, ialtall tildelB i
82mme rytme.
I Bammenneng mcci dette Btar elet nenBvn Bom Bkildringen
nar a ta til det en kunde kalle den BpeBielle niBtoriBke ikjedning.
vet er Bkje66 merkelige forandringer i maten a optatte tiloBotiBke emner pa. Oamle poBiB^'oner er opFitt. I>lar elet BpsrreB
om a ver6Bette elet Fivne, er tilclelB nve Btvrencle i6eer apen
bare. Var ticlB menneBker Btrever mccl 6e kiloBotiBke problemer
pa annen viB enn i ?latonB, InomaB
og l<antB 6ager.
I elet Btille blir Bwtt et iremgangBverk tulltsrt. Og ner Btar
til en gracl menneBkekn6en Bamlet bak. fremgangen er ikke
et enkelt verk av Bomme navngjetne tenkere; ogB2 mindre
trem3taen6e pelBonljgneter nar Bin 6el i arbeidet mccl a torme
emnet ut og gi elet vekt. I elet tulle niBtoriBke billede nsrer
cle BiBte mccl 8a goclt Bom cle tsrBte.
Necl dette Bkritt er torBsket pk k gi en kort tremBtilling
2V den 82mlede niztorie kor den tiloBotiBke tenkning tsrt til
ende. tidligere 2rbeider over 82mme emne N2r vZeret mig til
njelp. 3tor nytte N2l jeg, tor flere 2VBnittB vedkommende,
natt av ?i. ?io'ttdingB ven nvere filoBotiB niBtorie i 4 bind.
3om tillegg tslger i NXrvXrende tremBtilling et utBvn over
den norBke filoBoti i denB niBtoriBke utvikling, studenter Bom
vil gjere bruk av NcervXrende Bkritt Bom lZerebok, br ikke
86 pa det Btvkke, Bom var det ment a Bkulle veere endel av
leBeBtottet til den forberedende prsve i iiloBoti.
0810 i mai 1931.
Forfatteren.
Inholdsoversyn.
Inledende oversyn. Filosofiske emner og retninger
I. Den ndelige gjenfdning. Gjennembruddet for kun
skapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet.
1. Humanismen, dens forutsetninger og flger
2. Religist og naturfilosofisk tankeliv under reforma
sjonen og den nrmeste tid etter, Jakob Lonme,
Kopernicus, Giordano Bruno, Galilei og Kepler .. .
3. Nyorientering innen rettsvitenskapen. Machiavelli,
Jean Bodin, Johannes Althusius, Hugo Grotius . . .
4. Kritisk tenkning over kirkelige trosemner. Fransk
skepsis. De Montaigne
5. Francis Bacon
11. Den nye filosofiske systemvitenskap.
1. Descartes
2. Hobbes
3. Spinoza
4. Leibniz
111. Den engelske erfaringslre. Brytninger mcd rasjo
nalistisk systemfilosofi.
1. John Locke, Newton
2. Engelske filosofers lre om tankevirkeligheten og
tenkningen. Berkeley og assosiasjonspsykologene . . .
3. Deismen og de engelske moralister. Herbert of Cher
bury, Shaftesbury, Mandeville, Hutcheson
4. David Hume
IV. Oplysningsfilosofien.
1. I Tyskland. Chr. Wolff . . .
2. Filosofien i Frankrike i oplysningstiden. De Montes
quieu, Voltaire, Jean Jaques Rousseau, Conciillac,
La Mettrie, Helvetius, Holbach
V. Nytidens filosofi.
1. Immanuel Kant. Hans holdning overfor de filoso
fiske problemer i tiden. Utviklingsgang og kritiske
grunsyn. Teori om moralen og om dmmeevnen . . .
2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder
a. Romantiken
b. Fichte
Side
9139 13
14 30
15
16
26
26
27 30
31
3135
3540
40 44
4448
49 63
4954
57
59
5963
6471
6466
6671
7299
72 81
8199
81
8384
INHOLDSOVERSYN
c. Schelling
d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere, a e
gel. p L. Feuerbach. y Karl Marx. o* Stirner.
s Beneke. Sren Kierkegaard. vj A. Schopenhauer
VI. Nutidens filosofi.
1. Gjenreisning p naturvitenskapens grunn. lment
oversyn. Materialistisk-energetisk monisme
2. Den positivistiske filosofi.
a. Auguste Comte
b. Stuart Mill
3. Utviklingsfilosofien.
2. En norsk prdarwinist
b. Charles Darwin
c. Herbert Spencer og agnostisismen
d. Ernst Hckel
4. Biologisk positivistiske retninger.
2. R. Avenarius
b. Ernst IVWct,
c. W. James
d. Pragmatismen
e. Behaviorismen
f. Vaihinger's fiksjonsfilosofi
5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson
6. Personlighetsfilosofi. Fr. Nietzsche
7. Nye metoder i granskningen av sjelelivet
a. G. Th. Fechner og psykofysiken
b. Wilhelm Wundt
8. Brytninger og nye optak
2. O. Kiilpe og Wurzburgerskolen
b. Logister. Ed. Husserl
c. Marburgerskolen og den badiske skole
d. Mystik og Psykisk forskning
e. Gestaltpsykologi
f. Psykoanalyse
g. Sosialpsykologisk problemopfatning
VII. Tillegg. Norske filosofer.
1. Oversyn. Eldste representering. Gunnerus, Ludvig
Holberg
2. Eklektisk filosofi. (18131840) Georg Sverdrup,
Poul Mller, N. Treschow, J. Welhaven
3. Hegelsk skole hire linje (18401900). M. J.
Monrad, G. V. Lyng, W. Dons, Pontus Wikner . . .
4. Brytninger mellem spekulativ og erfaringsfilosofi.
Mourly Vold, H. C. Hansen, A. M. Schweigaard . .
5. Kritisk realisme. Ernst Sars, G. Th. Mejdell, G. A.
Bjerknes, Arne Lchen, Kr. Birch-Reichenwald Aars.
Side
8485
8599
100142
100102
102 109
102106
106109
109118
109 111
111114
114 117
117118
118 126
119120
120122
122123
123125
125 126
126
126132
132 136
136 138
136137
138
139 142
139
139140
140
140 141
141
141142
142
143158
143144
145148
148151
151153
153158
Inledende oversyn.
Filosofiske emner og retninger.
vet islBte Bkritt inn i motorlen kar anden tatt med det
at den nar formet nogen BprBmal. pa 8pl8mal Bkal det komme
Byar. vern kan man nu leBe om i filoBofienB m'Btolie. l^siere
Bett er det to sider ved denne sak, og det vil paBBe a
en
indeling.
far skille mellem 6en Vl>/com/let a tiloBotere, 03
6et in/w/ti Bom bvcleB, elet tiloBotiBke lNr6omB- eller 6iBku3ônB
innol6.
3ett tra vl>^so/n/leie/lH Bi6e blir noên krav 2 nev6e i BpsrFerenB navn. 3kal et Byar cluê, rna 6et dl. 2. i det kvile en
Bta6ieBtninA av, at BprBmalet var tonnet Bom 6et burcle,
eller 6et rna i Bvaret liê et vink om, at 6et er noe 2 rette pk
i Bpsrretormen.
betv6ninz N2r i 6enne Bammenken^
elet perBpektiv Bom Btar kor tanken, kôr at et emne skal nsre
njemme i clen tiloBotiBke intereBB6Btkere, rna elet na ve 6Bi^ noe
lment, oz 6et rna vZere noe Btort ve66et; elet rna rekke lanzt,
Illê clvpt eller raê nsit op. k^kte tiloBotiBke problemer er
Bacianne 8om: I-lv2cl blir tilreBt, nar en oplsBer tindene til
6et vtterBte? l-iva6 Fir beBte utsikt til fremân^ kor 6et Bom
er Zoclt, rett oz BkMnt? ttvor faller lvBet fra Banneten? l-ivacl
lover meBt Ivkke for menneBket? l^vorlecleB f2l livet Bitt
edlere uttrykk?
Med dette er grensen overskredet for virksomhetsproblemet,

og vi er ndd til sprsmlet om in/wickei, det filosofiske lrdoms
og diskusjonsinhold. Inholdet som filosofien arbeider med kan
bli samlet under en tredobbelt synsvinkel: Filosofien er en
kunskapslre, den stiler p en livsopfatning og utvikler et
vest/e/lssyn. Den her optegnede ramme lar sig bruke, vil man
overskue stillingen for tenkningen. Som kunskapslre om
10
INLEDENDE OVERSYN
fatter filosofien sprsmlet om hvorledes lovrett forstands

virkomnet blir av. I det prinsipielle Bvn p den sak har ten
kerne gtt skilte veier. Overfor det positive standpunkt str
det negative eller det skeptiske. Rasjonalismen tilkjenner
menneskene en umiddelbar opfatning ved hjelp av fornuft.
Retningen har mistet feste ved hver ny vinning som gjres ved
enkelt erfaringsarbeide. Men ogs p annet vis er grunnen
blitt undradd under den filosofi som bygger p fornuften og
dens spekulasjoner: l den eldste periode for tenkningen blev
alt fremskritt i Kunkap helt enkelt rezitreret under filosofien.
Tiden har frt til en forandring i det stykke. Emne p emne
er blitt skilt ut fra filosofien og blitt en sak for spesielle fag
kunskaper. Disse har i voksende grad gjort sig fri fra alt som
kunde g for vre et formynden fra filosofisk hold. P en
rekke omrder arbeider ikke-filosofiske fagmenn efter metoder
som er egne for emnet, og konstruerer systemer efter selvsten
dige prinsiper. Frst nr man p disse omrder gjr dypere
spadestikk eller man opfatter et emne i strre sammenheng,
kan den filosofiske gransker igjen finne en oppave for sig.
For somme tenkere er sprsmlet om kunskapens vesen og
visshetens grunn innerlig forenet med det om realiteten i til
vret. Her blir nevne den skalte projeksjonsteori eller feno
menalisme, som nekter at verden byr p nogen annen virke
lighet enn de faktisk forekommende forestillinger. Av samme
nd er ny-êa/l's/Tlen eller ioFlsismen.- En har sl fast, at det
er noe ikke-energetisk tilstede ved somme foreganger, som
fra fysisk side sett er foreteelser i nerveorganismen. Det gis
realiteter i ulike lag ndelige realitetsverdier; tildels ter de
sig som ideale kvaliteter. Sdanne som logiske priniper,
ndsverdier som rettferd og skjnhet. Med slike synsmter
glir lren over fra vre ren kunskapsteori og kommer inn
under den annen del av den filosofihistoriske ramme. Om det
punkt skal det nu tales.
I'!! Kunkapevnen Blutter Big Bom en ny tunkôn av 6e
mennekelige anlegg 6ritten til a torme verdiclommer. I tiloBotien kommer trangen til en /l'vso/?/ai/ll'nF tilmNle. vet blir
trematt Bvnmater om nva6 Bom er Bkjsnt, rett og go6t.
banken Bker a greie ut om grunetninger og verdier innen
logik, 68tetik og etik. 3vlingen med denne opgave lar en
FILOSOFISKE EMNER OG RETNINGER
tINF komme Bterkt krem, nemlig nva6 kor en central pla i

ver6iVtemet noB tilootene 6et tilkaller mennekeperonli3>
keten.
Med disse ord er det allerede rrt ved det tredje hoved
omrde for den filosofiske tanke. Filosofien stiler p forme
ut et verdenssyn, en lre om tilvret. I frstningen fallt den
her berrte opgave sammen med spekulasjoner om universet,
dets bygning og historie (skalt kosmologi). Forsvidt tanken
i vr tid har noe von om grunne ut kosmologiske sprsml,
tar den dem fore under samme kategori som andre emner
for vitenskapelig granskning av alheimen. Mere spesielt p
filosofisk grunn beveger tanken sig, nr den sysler med onto
logien, som mener sprsmlet om gruntoet i det som er til,
om realitet og vesen i det som fyller naturens og livets hi
storie. Med nogen grunn kan det bli hevdet, at filosofien
har sett sin hovedopgave i lse det ontologiske problem,
eller mere spesielt i rede ut menneskets stilling i universet
eller universets karakter i dets forhold til mennesket. Dis
kusjonen har dradd efter sig flere teorier. Her skal nogen
av dem skildres.
l.
Qruntoet i tilvXret melcier Bi^ konkret
tor BanBene, 6et vZere Bi^ Bom 3ubBtanBiel M3BBe eller Bom
enerzi. NekaniBke enneter tar Btvre om alt 6et vergen inne
nolcler. 3jel, an6, meclvit er bare noe Bom le6BaF6l 6e ma
terielle tilânzer.
er Ba^t om an6enB virkeliznet nar 6en
KalleB en tunkBion av kjernen.
2. 5/)l>l'iua/l.3men. I nl3torien oZBa kjent Bom i6ealiB
men. Orunnarten i tilvret er av ikke-materiel natur. Fea
litetene er grunnet pa an6Bkvalitetene. Naterie er bare noe
Bekun<iNlt, et BlaF3 miBlvkket eller torulvkket 2nclB-vare.
Lomme BpiritualiBter Ber Bann virkeliFnet bare i 6en ermet
80m neter perBonli^net. Fetninên kan OFBa na en reliîsB
teoloziBk form oz optre Bom en metafvBlBk lZere om
men Bom en Bkapende vel6en3makt (teiBme), eller om vergen
80M noe Fu66ommeli^ (panteiBme).
I. Oua/ismen. L^n nar a Bkille Frant mellem to riker av
virkeliZnet; 6et tsrer inên bro tra an6en ver6en over til
materien. 3jel 03 legeme er uten mstepunkter.
innolcl utvikler Biz lanz3 linjer Bvm ikke BkjXrer ninannen
12
INLEDENDE OVERSYN
nogetsteds. Standpunktet frer ved denne som ved de

andre teorier til sropfatninger av endel sprsml, som reiser
sig naturlig nr en sker et helhetssyn over verdens og livets
historie. Det sprsml blir t. eks. flittig drftet: Er verden,
helt ned til sin grunn og i alle sine fremtoningssystemer, me
kanisk ordnet; eller skal den forklares teleologisk, som det
heter? Er alt resultat av det blinde tilfelle? Eller gir tilvret
rom for plan og forml? Til de ontologiske teorier i strengere
mening slutter sig nogen retninger som tar sitt utgangspunkt
mere spesielt i det biologiske og gjr en egen metodisk bruk
av de sjelelige erfarinînnolcl.
4. Avgjort biologisk farvet er pragmatismen. Tilvret har
sitt siste ml i livet, og livet opfatter en rettest som en brutt
kjede med hendinger. Blandt disse hendinger skiller nogen
hiere former sig ut, sdanne nemlig som srkjenner den
menneskelige personlighet. Samlet utgjr de vrt skalte
torBtan6B- og kjensleliv. Men de sjelelige inhold vi sikter til
med disse begreper vil forklares efter samme prinsip som de
mere elementre former av organisk livsutfolding: De er
frukten av en gjennemfrt tilpassning til livets opgaver, eller
de er frukten av de prver som omstendighetene frer en
inn i. De hiere ndelige evner er blitt til som redskaper for
greie livskampen under de stadig mere inviklede forhold.
Logisk nr iBlekt med denne retning er behaviorismen, yrkes
filosofien, som dog nrmest er en psykologisk teori. Den in
skrenker den filosofiske opgave til gjre rede for den aktive op
frsel og ferd hos de levende vesener. I skiftende former reagerer
de levende individer p de givne forhold. Nr toppen i ut
viklingen er ndd, blir svaret p den oplevde pvirkning led
saget 2V en indre opmerksomhetstilstand hos det reagerende
individ. Vanlig taler man da om bevissthet, ndsliv 0. lign.
5.
/)/11/-a/-/-ea/l'sil's/c ilr/ê om iiivceêi. ven Bsker en ls
ninss ved 2 tv til den umiddeld2re ertaring, nemliz gjennem
2 rekontruere de t2ktik Fivne Bielelige oplevinzer. 7'eoretik
li2r M2n derunder sic tor, 2t vkrt 82N8e2pp2l2t melder om
tlere kvalitative oplevninzer enn dem Bom Far inn under Kate
gorien energi. Vi ertarer ikke alene virkninger av vme tormer
av levende energi, men og2 82dant Bom rom, tid, bevegede.
Og Bkal man tegne verdendilledet tullt op, 8a er det ikke nok
FILOSOFISKE EMNER OG RETNINGER
13
fre i ligningen de fysikalske enheter og fysiologiske faktorer,

ogs nden med dens liv, ogs erfaringsinhold med en ikke
mekanisk karakter vil tas med. Virkelighet er sdanne kjens
gjerninger, som at Jupiter har et visst tall mner. Men vir
kelighet er ogs det faktum, at det skrikende barn fler sult,
eller at en interesseret leser glad flger en tankegang. Med
andre ord: en fullstendig tilvre-teori har foruten den onto
logiske ogs regne med en livshistorisk virkelighet.
venne BkitB6 Bkul6e zi Bom et loFiBk ut6ra^ av 6et Boni
niBtorien i 6e ulike perioder 03 ikke minBt i 6en nveBte dyr
pa. De motBetninêl Bom er nevnt, tviler bladene i nZervNrenê
matarie, eller kan 3jel6e for 2 Fi 088 Btreitblikk inn i en prodlemBtillinF, 80M ticlen lar ane 03 Bom ezentliz en62 venter pk Bin
niBtorie.
I. Den ndelige gjenfdning. Gjennembruddet

for kunskapskritiken, rettsmedvitet og
erfaringsprinsipet .
1. Humanismen, dens forutsetninger og flger.
I-litorik fant mellemalêren Bin opls3ninz i 6en an6eliê
beveêle Bom er blitt kalt renXanen.
menn
fslte, at an6re oppaver ventet pa Bine 6vrkere enn 6e Bom
kirken tok over fra Xtt til Xtt. Veentliz for 6en almene be
vessele i ti6en var et prinip i retning av 6itterenierinF 03
clecentralierinz. Kjennelig ba6e innen politiken 0^ innen 6et
almin6elize an6Bliv. I plaen kor et univeralrike trengte
i6een om N3Bjonalamtunn, enkeltriker me 6Bine BNre^ne ret
ti^neter oz idealer. Iêttnu var 6et manê Bom 6et anselige
cjepoti fra 6en pavelige Kurie Bi6e
inn pa. Ve Btrev6e
mezt 6e Kun6e tor afa en ny Bkikk pa tindene. ?a vme punkter
tok cia o^B2 6en kirkelige centralautoritet til 2 veikne. ZZerBkilt
klagene BiF lv6cl pa 6e folketevner Bom fant Bte6.
minie Bkapte Bi^ luft i refolmkonilerne i fsrte nalv
clel av 15 arn., me 66ere krav pk en refolM2Bjon pk no6e
o^ lemmer. Uen re2k^'onen zikk visere en62. ven nsicle
Bi^ ikke me 6a Kritiere Kirken Btvre; 6en Btilet dent pa 2
kue relizionen M2kt over Binnene. Kunt 03 poei tok til 2
IBrive Bi^ fra kirkelig tilvn. Vitenkapen BVBlet me 6emner
utenom 6e
Bvm var trukket op av kirken, F benancl
lingen Bk^'e66e i en nittil unort toneart. 'sil 6ette kom fiakoen
innen Bkolatiken.
na66e alet op en motBtan6er innen eên mi6te. ven nomjnalitike tenkning vil6e
bare Bamle Binnene om 6e praktike flomnet-i6ealel, 03
clerfor billig k^sp pa troen3 loFike krav. L^n utvei for folket
til 2 falle tilro Bvnte 2 by Bi^ i 6et l
4
03 l 5km. i mvtiken,
80M oplev6e en ny blomtrinz i clenne Bkolatiken forfallticl,
1. HUMANISMEN
15
og Bom BkM det til fslelene a avgjsre Bps>rmalene.

a
Bkape nogen vending innen andlivet mattet mvtiken dog
ikke. I-litorien krevje Bterkere kurmidler. Og ikke Btort
mere var det om de reiormkon^ler zom det var tale om oven
for. De var uten evne til a tvinge Bine mal igjennem. lôm
vite Bnart a nytte dem for Bin egen politik. ven makt var
enda ikke kommet tilvne, Bom Bkulde vrite Btvret over ndene
ut av pavekirken nand.
Da lysnet det av dag i Italia. Frelsen ut av det nde

lige mrke kom fra en uanet kant. Den gammelgreske nd
vknet op igjen. I Syditalia levde det greske sprk; det brt
sig nu vei til andre steder, fant dyrkere s her, 8a der. Pny
hadde den klassiske kultur sin inferd i en verden som var
nr ved skulle glemme den. vet var ved denne renssanse
dikterne som gikk i brodden. Dnte (f 1321) beveget sig (i
sin Guddommelige Komedie) i samme begrepsverden som
den hos skolastikeren Thomas fra Aquino. Men merkelig er
det, at en helteskikkelse i Dantes religise drama er Virgil,
den klassiske oldtidsdikter. Og andre skrifter av ham vitner
om, at vante har sagt sig helt fri fra trosformler og herre
velde hos kirken. Varme mlsmenn hadde klassikene frem
deles i Petrarca (f 1374) og Boccaccio (f 1375). I det 15 rh.
skjer s det avgjrende historiske gjennembrudd. Grekere
kommer og lrer fra sig, s deres sprk blir kjent. Mediceene
sttter den nye nd og grunlegger et mtested for humanistisk
granskerliv i Platonakademiet i Florens. Det pner sig i Italia
en hittil ukjent mulighet for den individuelle personlighet til
utfolde sig, slik som J. Burckhardt s malende har pvist.
En kjensgjerning m vekke opmerksomhet. Det skjer med
renssansen et helt skifte i ndslivet; og p hvad mte?
Hvorledes br denne forandring av, historisk sett? Formelt
for en ikke ringe del som en vending i dommen om to greske
tenkere, om Platon og Aristoteles. Hadde til da Aristoteles
rdd grunnen, s kom nu turen helst til Platon. Interessant
er i dette stykke holdningen hos reformasjonens hvdinger.
Deres hu stod mere til st sig p den hispente idealisme
hos Platon enn til a vandre i samme faret som skolastikene
og hos Aristoteles lne logisk hjelp ut av den metafysiske
klemme tiden var kommet i.
16
I. DEN NDELIGE GJENFDNING
2. Religist og naturfilosofisk tankeliv i reformasjonstiden

og den nrmeste tid etter.
lieformaBjonen, 6et or 6 lecler tanken fsrst og fremst
pk en krise innen religionsnistorien.
Uen elet fallt ve6
bevegelsen 033 ameget av for 6en filosofiske tenkning.
Lutner kom et velclig tilfang for personlig religissitet. kôr et
moderne menneske stkr nan Bom en forgrunsfigur i en reli
giss konflikt, nemlig i Btri6en om in6jvi6etB rett til a tale 6et
2VFM6n6e or 6i sitt eêt in6re livB 82K.
Bett tra en be
ztemt Bi6e mente nanB
tillike et kaptak me 6ariBtote
liBmen.
er tiloBotiniBtorien intereBBeret i op^sret pa en
BpeBiel mate. 0^ kjernen i 6en prote3tantiBme Bom i Btor mon
er niBtoriBk nanB verk, er av ekteBte filmatiske BlaFet, nemlig
prinBipet om per3onliz Bannet. dfar 6en interne m'Btorie tor
beveFelBen veBentliF tikk formen av brvtninêr om relizisB tro
03 teolo^ke bekjennelser, 32 skal det ikke zlemmeB at 6e
meBt in6jvi6uelle tenkerperBonlizneter Bto6 utenfor 6en pro
teBt2ntiBke 6ozmeBtri6. vet Bto6 frem en myil's/c-ieoso/i^ de
vezelB6. VenB merkeli^te repreBentant er
2)
6s/lme (fr 2Oorlitx -Z- 1624). ?t2n Bkrev et verk,
H.uror2 o6er 6ie
im
fullt 2V en relizion
metafvik, 80M V2r bvêt over en let N2N selv K2666 I2êt
Bi^. 3oli6ere Kunkaper vil6e 6et vZere lakenet i 6ette tilfelle
2 vente, ven Bom Btu6erer
for ri2NB re3onnement i
^lorzenrote 03 i 2n6re Bkritter 2V Lokme Btster pk litt 2V
nvert, nNrmLt pk et 82mmen8urium 2V forestillinger, nentet
fr 2 bibelen, 6en teologiske 6ogM2tik, 2stsologiske og my
stiske Bkrifter.
6et er nos N2M en viss Btornet i t2nken,
og N2N gkr egne veier. Lent imot et intoler2nt troVtem nos
oltocloke plotest2ntel fsrer N2N frem sine origin2le svns
mater. 3itt utgangspunkt tok Lonme i mennesket til3vne
laten6e ringe plass i universet og dernest i problemet om 6et
on6e og ciet fornol6 til lXren om gu6. L!r elet overno6e 3k,
at ermet og Bamling nviler pk mangfold og mot6tninger, sa
gjelder 6et fremfor2lt 6et nsieste i6e2lbegrep. Iôgen 2V Lonmes
iNlsommer: I 82nneten er dk6e elet poitive og 6et neg2tive,
bkcle ja og nei. Qu6 er en evig stilnet uten bestemte kvali
teter.
gu66ommen Bamler alt i Big. Vet rommes clerfor
2. RELIGIST OG NATURFILOSOFISK TANKELIV
17
i kam de inbvrdes mezt mottridende egenskaper. I gud dor

oga msrke, men det forandres til lv. l alle ting er ondt og
godt. Uten Att 03 ondkap vilde det ikke VNle noget liv eller
nogen rsrele, neller ikke vilde det vZere farve, dyd, tykt eller
tynt. Iôr en ting Bom er dre god og ikke nar noe Bom piner
(len, begjrer intet. vet gode blir i det onde til noget Bom
fornemmer, vil og virker. I tanker Bom die utvikler Lonme
Bin mening om tilvret, Bom ikke blir rett plattet Bom et
produkt av et ioleret guddomveen og enda minclre 3om en
motsetning ti! dette veen. l-lan vil na tilvseret torstatt zom
nettop clenne guddommelige realitet 3elv. Lonme rna kor
3tae ut tra striden med ortodoki6n i den lutnerke kirke.
De reformerte Kirkeamtunn nvte i tlere mater en mere tri
tenkning og ga bedre vilkr kor numanistisk grankning enn
tilfellet var blandt lutneranene.
devi3 pa trinetBanden noB
de reformerte plotetanter er det faktum, at pa denne grunn
er l/eismen nistolik fotret.
b.
forinnen den siBt nevnte retning fikk utfolde Big,
dadde Btriden mellem det gamle og det nve grunBvn pa til
vZeret VNlt utkjempet pa et annet omrde. IîcolauB CuBanuB'
trang til a vinne en mere rommelig BVNBring for tanken var
vilkBom i det Btille. l Badan Bammenneng blir fremforalle en
mann a nevne, elter nvem det moderne aBtronomiBk6 verdensBvn kar Bitt navn,
/<o/?e/-nlclls, den tvBke domkerre
som i sitt verk fra aret 1543 plantet solen inn i verdenscentret
og pekte pa bevegelBer med jorden Bom mulig forklaring pa,
nvor!edeB rlimmellegemeneB inbvrdeB Btilling tok Big ut til de
forskjellige tider i dsgnet og aret. ttan3 grunn til 2 tenke Big
saken slik er den simple, at alt pa den maten gar for sig sa
meget enklere, ttvad det liele nenger i, kommer klart frem
allerede kos KopernjcuB: Nar en iakttager og en gjenBtand
intar en Bkittende plaBB til ninannen, 8a kan det Bom rsrer
pa Big vZere likegodt det ene 3om det andre, likegodt iakt
tageren Bom den iakttagne gjenBtand (det KinetiBke relativitet^
prinsip).
c. vet djerveste inlegg for det nve syn pa verdenbvgget
kom fra en italiener, t/ioîiano
I^ra fsr3t av tilnsrte
nan dominikanerordenen, men brot ut av den og flakket om
fra Bted til sted, i 'lvskland, England og Frankrike. I apen
2
18
Btricl mccl clen trance kirkelige Isere toreclro^ kan overalt gitt
verdenvn med zlsdende varme, va nan kom tilbake til sitt
fedreland blev kan ten^let av Bine klerikale tortslêre 03 i
aret 1600 brent Bom kjetter i Iôm. ?a Oampo dei lîori i den
verdenbv nar etterlekten reit et minne merke over
denne tritenkeriet martyr. Lruno ndde Btuderet Bine KlaBikere, men var iBXI optatt av det verdenbillede Bom tremBtiller Bi^, om man tar Kopernicu' atronomi kor 306, bare at
Lruno folwrrer det Kopernikanke billede i det endelse.
ttan metatvike lZere om tilvZeret nar Bitt Kove6trekk i elet
nan vtrer om 6en Bakalte monalie, et begrep Bom Benere blev
tatt op OF normere utviklet av I<eidni2.
mona6er eller
minima mener Lruno betemte
eviê elementer
Bom alle tinz er dvêt op av eller Bamler Biz i. k^ra 6en sverje
mona6e,
er alt fremsatt i trinvi Belvut>
tolciinF; Zu66ommen 6rar BiF 6erfor
alt Bom til er.
LrunB ver66NoptatninF er panteitik, av Bamme type Bom
6en Benere IZere noB 3pinoxa om 6en ene o^ Bamme Budtan.
<lucl6om3veenet er apenbaret 0332 i materien 03 rommet.
Uen llerme6 er 6et Fitt en<lelBe mal til virkeli^neten. ttvad
border kor at
til 6et vi optatter kaller Bammen mcci
til 6et Bom er? Intet
en rett til pa noêt punkt
2 tenke Bi^, at en nar na66 vtterte le6li i univeret. Utenom
vart BolVtem, mni6e tiktjernenimlen langer BiF an6re BYBtemer, rekker nve rom. Lruno Bkvter ner utover t2nkenoriBonten noB en Kopernicu3 oz Kepler. lntettell er noe en
Kun6e la
03
Bom midtpunktet i verden. Ver6en
legemene K2N d2re merke 2V i rel2Bôn til nver2n6re indvr6e.
Dette prinip om /-eiaiiviieien Ijennemwrer Lruno Btren^t.
rna bli opkattet i tornold til noe annet. 3amme reêl Fjelger
innen etiken 03. Intet kan Kalle abvlut on6t, paktar Lruno
me 6I-leraklit. ?olkjellen mellem 6et on6e 03 6et Fo6e Btar
frem, nar man Better tinF i kornolcl til nveranclre. Det kan
eller Bkje pa manze Bett. I maten 2 ver6Bette tindene pa Far
incliviclene Bkilte veier. 0m Bomme peronliFneter er 6et Bvn
bart at 6e Better BiF 6e nsie3te mal. Vere Bjel er Btvret av 6e
e6lete, met nsittrevencle nuFrsrler.
6enne l^re om cle
neroi3ke attekter intar Lruno pla blan6t 6e i 6vpere me
nin^ moderne ander.
2. RELIGIST OG NATUR FILOSOFISK TANKELIV
19
ck. Ved Biden av oiord2no Lruno Btkr en l2ndBM2nn til

kam, den mann Bom egentlig nar grunl2gt det nvere zvn pk
tilvleret 03 vist, Kv2d metode en rna arbeide etter i vitenskapen
om naturen, 6a/i/eo 6ail'/ei (1- 1642). 3om grunregel inBkjerpet
nan :
male det Bom er mklelig 03 gjsre M mklelig Bom en6a
ikke er det.
Bine underskelser om fallovene g2
nan dsdsBwtet til den 2riBtotelBke maner a Ire om naturen iBtedetior
a la Big lNre av clen, 2 ra6Bpsrre en autoritet iBte6ettor 2 32
i Bkole noB erfaringen 03 bruke tanken. Det nvtter ikke 2
wre op nogen regel om, at Bomme ting faller fortere til
enn an6re, 6erBom virkeligneten viser at alle ting beveger Big
mot tvngciecentret gjennem Bamme rom me 6Bamme farten
eller me6Bamme skning i farten. Levnet for clette, likeBom
i nove6B2ken for tregnetsloven g 2
02lilei 26 6kBperim6ntel vei.
V2r clette 2llere6e overr2Bken6e nok, 82 fikk 82mti6en en or
sentlig Btskk i Big vecl 6et neste Bom nen6te. I 1610 opcwget
02lilei
og ennver Bom vil6e 86 gjennem nanB
kikkert kuncle overbevjB6 sig om, 2t 6et V2r uriktig mccl
BtoteleB 2 no!6e zor6en for elet centrum Bvm 2lle nimmellege
mer (ireicle Big om. Ln ting er BNregen for (len nve Kn6Bom
kom op i llen Iker6e verclen: 02lilei gjsr 2lti<i re6e for cle me
to6er N2N gkr etter nkr N2N tenker og gr2NBker. I noveclB2ken
giB (let to veier til KunBk2p og inBikt. k^n t2r f2tt me62 i2ktt2
og gjsre ekBperimenter; det er den anaiM^-incluktive metode
for 2 finne det en K2N bvgge clom og beviB pk. 82 kommer
neBte Bkritt; en utwrer en 5)//liee.- 6r2r Bine Blutninger og
gjor imenB bruk 2V alle tankens KritiBke og KonBtruktive micller.
'lil (3alilei navn knvtter Big en Bregen epiode i an(l8
frineten8 matarie, tidlig fikk nan merke at nan stod i men
syn noB de klerikale. Og det blev vZerre med det, etterBom
tiden gikk og det Bivet ut nv2d N2N vkget 2 tenke. I-l2n N2dde
t2tt Big fore 2 drsfte det 28tronomi8ke verdenbillede, og det
blev 82 2t den kopernik2Nke BvnM2te fikk overwket i den
diskusjon N2N fremstillet. Dette fsrte til 2t inkvisisjonen
k2Btet Big over N2M. ven 2ldertegne M2nn lot Big tvinge til
2 P2Bt2, 2t det V2l i Bin orden med den g2mle lZeren: 2t solen
gikk rundt jorden, mens jorden Btod Btille, Blik Bom det V2r
forut2tt i bibelen. Mr Q2lilei kom til i Bitt for3kerliv 2 yte
det utmerkede, 82 er det fordi N2N kjente 2ndre kilder 2 SBe
20
Kunkap av enn nan formsrkede plagender.

Kunkap
kritiker vil
fruktbart verk i Bamme mon Bom nan for
nolder Biz fost26nde overtar pvkoloFien. ?a det omrde
nar Oalilei utksrt en gagnlig dad.
arbeide av nam, Qull
vekten kallet, drsfter de mennekelige 82N8eintrvkk, nvad de
nar Bom Frunlaz. lân taler om de Banelize kvaliteter: Bmak,
lukt, farve ob. oz Bier om 6em: vet vi fornemmer er noe
rent sllb/ekiivi. ?a nelt annen mate fornolêr elet Biz me6an6re
intrvkk, Blike Bom vi mener me 6begrepene Btrrele, form,
nvile, bevezele. ttvor Btore tindene er, nva6 form cle nar,
03 om 6e flytter Bi^ eller Btar Btille ... alt Ba6ant er ob/e/ciivi
Fjel6en6e 6Fenkaper eller refererer Biz til legemer i omver
6enen. 0z 6e kvantitative betemmeler, Bom er innenol6t i
de Bitnevnte begreper, Fir uncierlazet 0332 til 6e Bubêktive
fornemmeler, alt2 til Ba6ant Bom Bmak, lukt, toner, farver.
3amme Bvnmate nac!6e allerede atomiten vemokrit fore
c!ra66 2000 ar tidligere. I lXren liêr 6en mekanitike natur
opfatnin^ i Bvspet.
e.
gjorde viktige fremBte^ i nine 6azer, 03
filoBofien 80M ver6enBanBkuelB6 oz metodelre fikk Bin lut av
den ndelige avl. L^n frBteran^B naturFran3ker, ved Biden
av Qalilei eide tiden i tvBkeren /o/lan /<e/?ie/- (-Z- 1630). ttan
var aBtronom 03 deBtemte banen til planeten NarB pa
av iakttazelBer Fjort av 'lvcno Lrane. l<epler er oâ filoBofiBk
intereB3elet. l-lan IZerer om verdenBkarmonien 03 neller i
WlBten endel til mvBtiBke foreBtillinz6l, nvllet BaledeB teorien
om planetêler; men nan arbeider Biz mednvert frem til BtrenBvnBmater. Virkelig zreid op om nozet i naturenB rike,
nar en Bier l<epler bare A'ort, BalanFt Bom en fsrer
frem forklarin^zrunner Bom Belv er naturlig, verK cauBX.
3. Nyorientering innen rettsvitenskapen.

De lrdommer Bom naturen
ptvinger Biz med nsd
vendiz makt. 3lik er det ikke med de lover Bom folkene bvzBitt etike livvn oz Bitt rettVtem pa. ve far fete i
folk6Bêlen frt Bom fslze av en ndelig modning, vet nindrer
ikke, at det er et vit 83M8var mellem det fvike oz det mo
lalke nelnetvn. Q^r per3pektivene i naturen rike mere
3. NYORIENTERING INNEN RETTSVITENSKAPEN
21
rommelig, mere renset kor fordommer, og det faller noe av for rett
og moral; vei blir rvddet, og plass dlir vunnet tor mere trie
og stortenkte prinsiper. l-listorisk nar vi 6a ogs ner, om
ikke lenge, a konstatere en utviklingsprosess Bom gar parallell
med clen pk naturkunskapens omrde. Overgangen til den
nvere ticl viser et viktig opsving innen rettsvitenskapen. De
band bri3ter Bom kirkemakten ndde bundet. L^t nytt rett
medvit kommer pa flere punkter tilorde, eller gamle rett
idealer blir redigeret om uncler patrvkk av clen vaknencie
clikujon.
a. L^n ekte renXane-Bkikkele, Kla3ik, antikolatik
itslê Bin dannelse, in6iviclualitik jfslze intinkter 03 liclen
skaper er italieneren
venne nsiNttede 03
Nlêrrize retttiloof, en Bamticiinz til Iêonardo 6a Vinci 03
levcle i 6et republikanske k^loren F var i
noên ti 6Btatstjener cier, men nan tapte borgernes tillit ve6
2 na
til me6iceene, o^ 6a 6et blev en6e pa 6eres ve!6e
i 1527, var Nacniavelli politisk en fer6i^ mann; nan 6s6e i
mismot 83MM6 ar. Nacniavelli nsrer til 6e detv6eliê menn
i nitorien. ttan virkomnet som diplomat Fôr6e nam for
troliz me6statsstyrets metoder; sin menneskekunnskap na66e
nan nsve til 2 ske ve 6a akte pa renkespillet ved pavekurien
oz pa nvorledes 6et bar til i nans tedrenebv. vet var ikke tor
intet at ltalia kom til a fostre 6et merkeligste inlegg for 6en
individualiserende Btatkikk, som Bkul6e aviste 6en kirke
politike universalisme og fa op tanken om naônalstaten i
plassen for et kirkelig verdenssamfunn. t-ler, pa italiensk
grunn, utviklet sig centrer for verdenshandelen, ner blev de
store banknuser grunlagt. I-lerfra blev folkene gjenfsdt ved
den nve kunst og ved det studium av antiken som atter kom
op. Levisstneten om en utmerket kulturnasjon matte skape
en egen sinnets stemning, ven blev nos Nacniavelli enn vtter
ligere skjerpet ved fslelser nan som florentiner matte na. I^lo
rens var omgitt av stormakter rundt omkring; slik som det
spansk-tvske og det franske rike strakte nendene ut etter den
blomstrende bystat i
nerjet og plvndret den, V2r det
ikke fred 2 fa. 3adan var de fornold Bom lokket
inn pa forfatterbanen. 3ine politiske og Btatrettlige ideer ut
viklet nan i et par skrifter, i viscorsi, som innenolder avnand
22
l. DEN NDELIGE GJENFDNING
linger over Livius, og fremforalt i skriftet II Principe i 1515.

Titelordet Principe har en noget elastisk mening. Det kan
betegne fyrsten, men ogs senatet, ja det suverne folk. Mest
tenker M. dog p et enkelt individ, p en fyrste. Qrunvnet
j det verk det som er blitt kalt Uacniavellkme, har gtt
over i historien som en teori om beste styremakt. At det be
grep: en alrdig hvdingskikkelse er blitt modelleret, skyldes
sansynlig Machiavelli. Hans Fyrsten er et verk av en patriot,
opgldd av harme over det vanstell som den rdende opklving
og planlshet innen de politiske smstater i Italia hadde til
flge. Hans fremste nske er gjre Italia enig og sterkt, og
han viser djervt til nye veier ut av ufret. I bunnen av sin
sjel er M. republikaner; det fremgr av hans ord i Discorsi.
Men i Italia l forholdene ikke tilrette for den republikanske
statsform. Han prver derfor andre politiske idealer. M.s'
ideer er skret til for sdanne som stiler p noe stort og sterkt.
Livet har 3in mening i M2ktvinninz og m2ktutsvninF. Det
syn har gjort M. til den teoretiske apostel for den politiske
enevoldsmakt. Han legger et energisk ord inn for den enkelt
stende mlsikre individualitet; herreveldet legger han i en
slik personlighets hnd; til grunne og reformere en stat skal
man vre alene. Et statsoverhode har fremfor alt syte
for at han berger makten. Om det kommer noe p, mk han
sl til og aldri blyges. Bedre vre fryktet enn vre elsket.
En fr ikke vre redd for, om s er, sette 2lt p ett. Det
gjelder om ha hell med sig. Pbelen holder sig bare til det
yttre skinn og dmmer om en sak etter utgangen. Men nu
er det i verden ikke stort annet enn pbel. En fr se til
komme av med menneskene slik som de er. Om de midler en
bruker er gode eller onde, det fr en sl av tankene, bare vite
om de virker. En klok hersker vil ikke sky sdant som vold
og svik, al den stunn slik adferd frer bent til mlet; han
br bare av taktiske grunner ha som en ir p sig k f
alle grusomheter gjort, om mulig, pk engang. Det gjelder om
sette redsel i folk og ikke late tilbake en eneste rival eller
motstander som kunde se likt til ta igjen eller snu op og
ned pk tingene.
pk elet bersmte Bkrift av Nacniavelli Fkr tilbake en6el
blocliê optrin 03 ville teorier i ver6enni3torien. L2ltnole
23
mNUnatten i 1572 03 k2Nkje OFB2 3tocknolm d106b26 i

1520,
overmenneke-f2nt2Bi 03 6en F2mmelpreu
siske kriFstilosofi kar 82mmennenF me 6Awcnwvellis ll ?rin
cipe. wu mk en tinF me6Fi. Den virkning en tanke nar
kan Blk ut i annen retning enn villet av 6en Bom fostret tanken.
Ikke uten tzrunn kuncle man minne om (len 82nnet ner. ttelt
Foclt tra elet Blipper
likevel ikke. ttan kan ikke
ta kri kor en viBB mor2lsk frivolitet. Isser Bteiler en noe over
clen Bvmpati nan vier en mann Bom p2vessnnen Ceare LorFia.
Nen 6et er noêt Bom ikke Bkul6e
N. Bkrev i en ti6,
62 kirken Belv, moralen Belvkal!te vokter, sv6e 6e nar6ete
FlUomneter, brente en ttu 03 erklXlte en Iûtner for fre6'
ls. l)euten nar U. ikke ment 2
for 6enne erkeb2n6it,
som Bkjen6te 0F mvrciet, nerjet 03 lsi uten BK2M. vet U.
N2r roB for noB oe2re Lorzi2 er N2NB rkcjN2rnet, viljetvrke
F Beiervinet. N. er rent yr 2V elsk til 6et frie Bterke men
neke> motorlens neltekikkeler, Blik som 6e Bvner Biz i o!6
ticlen. I 6et Bom N. skriver kommer nan beun6rin^ tor 6em
varmt tilorde. ttan siner rytmen i nistorien 03 teiner op en
parallell innen psvkolotzien. vet neie Far av Bi^ Bom en runcl
82NF gjennem begrepene: ns6, Kr2ft, ro, 82mmenbru6cl,
rekning. Vecl N2ns ti6r266e, Bom N2N mente, 82mmenbru66et.
menn er meten6el Blinzer, nverken 306 eller oncl
til 82FN8. vet blir me 6re66e tiltak 03 Bma Bkan6aler. N.
reiBer Bpsrmalet om nvorle6e 6et kan na Biz Blik, 03 mener
nan nar funnet Bvaret: Kirken nacl6e tatt Biz M2kt over Bin
nene, oz 821e6e8 V2r mennekene i ti6en kommet til 2 bli op
clr26cl torkjert; fslFen er /?oilils/c et Btell Bom er Btueli^, 0F
/)/'l>ai et siv i V2nmakt 03 feionet. Ne6lenêl Bkuer nan ut
mot en ti 66a 6e Famle enkle 03 rene priniper blir opnvet.
L^n i6eal tanke bever Aennem 6e il^fulle inleFF fra lienne
italjenke 3tatrettlNrel 03 filosof. I^remforalt nar Nacniavelli
fortjen6Bten av 2 N 2fsrt Btri6en om politike teorier over pa
konkret Frunn. I-l2n nar lZert efterlekten 2 8e pk politiken
Bom et spill 2V positivt tilstedevrende krefter, Fivne me6
6en sêleliFe N2tur 03 me 66e sosi2le fornol6 som rkr bl2n6t
folkene.
b. L!n Kl2r linje i clen rettsfilosofiske utvikling kom elter
ticl frem i en 6ikusjon som blev wrt. ven clrei6e
24
sig om Btat33Vtemet distone 03 prinsipielle grunlag (l(on

traktleren), 03 om nvor Btvrem2kten i staten var koncen
treret, rettlig zett (BuverXnitetpsrmalet). teoretisk nar en
2 Bkil!e mellem to Btrsmninger. I mellem2lderen lerte man,
at BuvNreniteten nvilte noB ivrsten (jamvel om den var noe
inkrenket ved naturretten). Uen elet utelukket ikke at tolket
tikk en vi3 del i statsmakten zom overdr2ger, det vil 8i: fordi
det var tolket som naclcle overdradd suverZenitetsretten. Imid
lerticl meldte Big en opgave, skubbet frem av de nve politiske
fornold kos folkene, som var kommet op i uro ved protestan
tismens frembrudd. 3taten skulde fortsette sitt liv unemmet
av cle brvtninzer, som kunde reise si^ pa religionens og kir
kens
sosialpolitiske problemer var ner floket inn i
rent logiske. Hlot teorien om en 6elt og blandet statsmakt
rettet den franske rettslZerde
i annen nalvdel av
l 6arn. et skarpt angrep. I Bin bok om 3taten 1577 nar nan
klart redet ut BuverNniteten begrep. I^ra Lodin nar vi l^ren
om den udelte og uminkelige BuverXnitetslett. Der som en
gang den monarkiske statsform rar er al statsmakt Bamlet i
monarken, og nan nar ansvar overfor gud alene. Ned det
Bite er det alvor for Lodin, som talte et vektig ord tor talBomnet i den offentlige fremgangsmte overfor de ulike tros
svstemer innen staten.
c. Uot 2 tilkjenne fyrsten absolut suverenitet og dermed
gi rent undersatlige vilkr til statsborgerne satte en motorisk
reaksjon inn; den fant serskilt jordbunn i tyske protestan
tiske Kreter. ttovedinlegget kom fra tvskeren /o/lannes >îi
/lUHIUS i skriftet politik fra 1603. Nan gjengir novedtrekkene
i Lodins BuverXnitetlXre, men njemwrer dem pa folket; all
statsmakt (den fulle majestet) kviler i siste grunn nos
det. 3amfunnet er bvgget pa en overenskomst, en pakt
som kan vere Bluttet Btiltiende; svrigneten nar fatt Big
Btvremakten overdradd gjennem en kontrakt. I en ordnet
Btat Bkulde det altid vere et eget organ for tilvnet med
Btvret.
kaller statens tilsynsmenn etorer og gir
dem utstrakt rderett.
Kongen er insatt i sitt embede, nan
og, ved en overenskomst, ttan er nmeste statstjener og
star under folket overtilsyn, fyller nan ikke sine plikter,
misbruker nan sin makt, sa drar nan straff over sitt node.
25
Nan kan avsettes.^ ve samme ideer som blev utviklet av

mster en nos senere statsrettsteoretikere, som nos
lôcke o^ isser merkelig nos kousseau.
ck. historisk kom i nozen tid den rettsfilosofiske utvikling
til a tslê i et nozet annet far; fsrst vF fremst i det rettsviten
skapelige verk av nollenderen //F0 6/-t)illl5 (f 1645). Ned
skrittet Om retten i kri^ 03 fred (de jure belli et pacis) er nan
blitt
til 6en moderne folkerett. >lv var ner for 6et
fsrste lXren om at retten na6cle et ord med, nar Kri^Btiltan6
var intradt o^ 6e band var slitt over, Bom ellers forenet 6et
ene folk moralk me 66et andre,
man oza i kriz pliktet
a ta nen3vn til numanitetens bucl, var en
som til
da var vannsrt; oz enda folkeretten i ttuô Orotius' dazer
80M nu Btod 3vakt, nar det Bprre om den bindende
sanksjon som Krev6B ved all rett, 8a var doz med det nevnte
verk et Zrunlaz Bkapt Bom Benere tider nar kunnet dvê pa.
Qrotiu' fortjeneste av rettsvitenskapen zar videre. I ett punkt
er nan mindre fremskreden i sin tanke enn
IZeren
om at BUverXniteten tilla folket oz ikke i nozet tilfelle de reBamtvkket nan ikke i. I Bitt Bvn pa den sak Btod
nan normere til ttobbe enn til forfatteren av ?olitica, Bom
nan polemierer mot. Uen andre emner nar nan benandlet
pa en mere dvptzaende mate enn nozen forênFer. ?ra
Btoa ndde de romerke rettlXrde tatt op lNren om det som
fornuft 03 billenet tiwer; 03 ut fra begrepene fornuft 03
billenet Kon3truerte de frem en naturrett, forkielliF fra romer
retten, l-iuô Qrotius utviklet dette emne rettsfilosofisk. Den
positive rett, Bier nan, er nistorisk betinget 03 skifter med
tidene.
er det med den naturlige rett, en rett Bom
nevder det Bom ssjelder alleteds 03 altids.
man f. eks.
rna kunne lite pa overenskomster, den zrunreêl kan utledes
av menneskets natur som fornuftvesen. tt. Orotius er ikke
1 I sine gruntrekk er lren om folkesuvereniteten allerede blitt fremsatt av munken Manegold fra Lauterbach il l rh. Nrmere om hele dette
kapitel av statsrettsfilosofien i A. Aall og N. Gjelsvik, Die norwegischschwedische Union, ihr Bestehen und ihre Ldsung, Abhandlungen aus dem
Staats- und Verwaltungsrecht herausgegeben von S. Brie u. Max Fleischmann 26 Heft 1912. 2 Teil, 4 Abschn. Das Problem der Furstenverantwortlichkeit. S, 313 ff.
26
tri for 2 dl2n6e 82MM6N folkerett OF naturrett, rett 03 moral.

VZerre er at fornuften noB kam tar et innolcl Att en kor alle
g2ng. 3om om 6et gave nogen abzolut clommer i Bprmklet
retturett! Nen mccl Bitt grunvn nar 0. mektig fremmet
elet mennekelige Bkjsnn pk flinet 03 rett. Hett 03 moral fridde
nan ut av elet religise formvn6eri, Bom la 82 meget av
mennekelivet i msrke. Ikke engang gucl kuncle enclre natur
retten, pktocl nan. I Btratteretten fsrer nan inn moclerne
tanker. 3amfunnet forflger moralk et betemt mal mccl
Bin Btl2ff.
Det mal er ikke gjengjeld eller nevn, men
alene 2 Bkremme fr 2lovbrudcl og verne Big Belv, trvê ekiBtenen for cle lovlvîê borgere. 3om 6et net, mccl en venckn^
lknt fr 23enec2: Det blir Btl2ttet ior 2 nin6re at 6et Bvncle
(ne peccetur), ikke forcli elet er Bvn6et (quia peccatum et).
3itt frilvn6e lezêr ttuô Qrotiu for claên 332 i Bitt Bvn pk
religionen og veci 8p013M2l om retttillingen for 6e ulike tro
82mfunn.
4. Kritisk tenkning om kirkelige trosemner.

Fransk skepsis.
l^rj^srinFen for peronlignet6n i 6enne nvbrottticl fikk en
BNrkilt nsi tone, nar elet Bpurte om tlo-problemer. ?a flere
Bte6er gjorcle Big talen om en Bterkt forenklet religion lvclcl;
man Vlte til en Bakalt naturlig religion. Om kort Bkulcle clenne
devegele, navnlig i
ta formen av en urovekkende
retning i ticlen, cleime dlev 6et navn clen gikk uncler. l nove6Baken er cle religiBe grunetninger Bom 62 Bk^st i vatret 2lle
recle pekt pk 2V Loclin, 2v ttugo Qrotiu og, mccl BNrkilt
virkning, 2V l-lerbert of (^nerburv i Bkriftet Om 82nneten (cle
verit2te) 1624.
ilekt mccl elet Kritike re6ukion
2lbeicle i religionen er detemte rsreker i k^r2nkrike, cler k2Mpen
mot aritotelimen var Btkencle. Levegelen gkr ner nkncl i
nkncl mccl en viBB Bkeptiime. I forgrunnen Btkr en filo3of,
tie
(-Z- 1592), en ver6enmann Bom uttrykker Big
me 6Btor eleg2Ne. Oe
nar, mccl Bine eBBaiB, tjent
Bom mnter for cle Benere Bkkalte franke moraliser. l<unten
er noB clem k forme korte fvnclorcl om vme Bpsrmkl i livet;
clere aforitike fremforing er 6et i nvere ticl flere Bom N2r
4. KRITISK TENKNING OM KIRKELIGE TROSEMNER
27
tatt efter; sledes f. ek. Nietzsche. Man har kalt de Mon

taigne den frste franskmann som vget a tenke. Det ord
markerer metoden hos denne uredde talsmann for individua
lismen. Han har djerve nugg til den gamle metafysik og fr
hve til i mange virkningsfulle vendinger gjre re p den
frie tanke. Det som tidens vitenskap, med sin filosofiske
fernis, positivt bd p, hadde mest hverken rot eller fot og
skulde sledes ikke hjelpe nogen langt p vei. Hvad kunde
mennesket overhode tilsist si sig ha p det visse? Sansningen
er ikke mere lite p enn tanken. Den som alene vet hvor
han str er, nr det kommer til stykke, tvileren. Mest har en
igjen av lytte til rsten i ens eget indre. Til det kommer
enda nogen visdom hos de gamle klassikere; de Montaigne
studerte dem med flid. Det han lrte av dem utfyllte han
med selviakttagelser og stttet av den menneskekunskap, som
han hadde lagt sig til med utskt talent. Han er en ivrig mls
mann for toleranse i religionen og er ikke med p kirkens syn
vedrrende moralanlegget hos menneskene. Mennesket er ikke av
natur anlagt p synd og ondskap, men p et rent og sedelig liv.
FêMslsmen nar flere tilnenêre i Frankrike i clen ticl Bom
fslêr pa. 7'il6elB Bwtter clen Big til filosofien noB VeBcarteB,
80M elet Bkal bli tale om lenger fremp, ven meBt navngjetne
av cliBB6 Bkeptikere er
forfatteren til victionaire niBto
rique et critique (-j- 1705). kvilen er noB nam ogBa rettet mot
cle religisBe overleveringer. ?k Kn6Blivet i l 8km. sv6e clenne
mann Bterk inflvtelBe. L^n merker 6et ogB2 pk vkr l.u6vig
l-lolberg.
5. Francis Bacon.
Nen Kritike menn i Frankrike unclerminerte 6et gamle
filoofike BVBtem, 3teg i Tnglancl en tenker frem Bom gjorcle
mere:
6acon ikke dre vite nvor napwt elet var a
ga cle nittil brukte veier, men opfattet klart cle metocler Bom
matte til. ttan er 6erfor en forgrunfigur vecl ingangen til 6en
nve ticl. k^ranci Lacon of Verulam (-Z- 1626) var en Bamti6ing
til 3nakep6are og levcie i en Btor ticl, j 2tok Belv me 6nell,
om enn ikke mccl full Zere, 6el i clen politike gjsremkl. l<ruttet
blev p 2clen ticl opfunnet og boktrvkkerkunten, nve geogl2
28
tiske opd2gelsel g 2f2ntasi og virkedritt sket spenning. ?a

BNskilt mate blev Bvnringen videt ut ved den 2stroNomisk6
teori 80M nu trengte krem kot for kot, Iveren kos Kopernicus
om jordens plass i verdensVtemet rart nok forreven ndde
Lacon ikke nogen fortaele for den teori.
Slik var stillingen, da Bacon forfattet sitt Novum organum

og andre skrifter, og i dem med ildhu legger et ord inn for
erfaringen som den store lremester. Slenge tanken arbeidet
elter en formert plan, tedde det lite etter den; det gamle
system mtte rugges. Alt den var god for f frem bar op i
tufs. Klassisismen, sa Bacon, er ufruktbar p verker, fruktbar
p stridssprsml. Den evige grubling over de siste grunner
til tingene er spilt mie. Derimot er det annet det kan svare
sig akte p. For frste gang blir det prinsip klart uttalt,
at nrmeste opgaven for menneskene er kjenne virkelig
heten slik som den ligger pen for dem i naturen. Selve de
forhold i verden som menneskene er satt i, m egge dem til
granske efter rsakssammenhengen, for friste komme
efter hvorledes det hele henger inop. Den frste grunn til
studere naturen er at man vil rde over den. Makt vinner en
ved legge sig etter kunskap. Men med den sak gr det som
tidest bde seint og beint. For n bene veien til kunskap
m en hylle en riktig logik. Det skorter imidlertid p denne;
isteden er man p alle kanter kringsatt av villedende tanke
vaner. Bacon skildrer p sin billedrike mte nogen hoved
former av fordommer, idoler som han kaller dem. 1. Idola
tribus, slektsillusjoner. Hele slekten er utsatt for nogen tv
piske mistak. Vi bruker jamt og samt en menneskelig mle
stokk. Ting som er av en helt annen orden, blir laget om
eller lempet til efter menneskepersonlighetens eller menneske
livets billede. Vi tenker teleologisk. 2. Idola specus, hule
illusjoner. Man hyller en rang mening, som flge av at ens
individualitet rr for dommen. Kjernen i saken blir tilgrodd
med subjektive elementer. Med hulen (specus) sikter Bacon
til et bermt billede hos Platon i skriftet Republiken: De
ting en iakttar sanselig er bare som hildrende skygger til
det som i sanhet er. Holder vi det sanselige for noe realt,
s er det jamgodt med t2 skyggebilleder for tingene selv.
Vi ser tingene just under den synsvinkel som er oss medfdt;
5. FRANC IS BACON
29
vi likner urette ting med tiverandre, og det blir kverken mon

eller gagn av alt strevet. 3. Idola fori, to^pe/H ii/115/'one/-. Ued
dem gikter Lacon til den villedende rolle som spraket kan
overta. Vi tror for sterkt pa ord. Lre det at emnene nar et
uforandret lederne i sprakets faste form, er nok til at ord kan
<lra tanken bort fra saken, og en kan komme til a tape teften
av den realitet det spsrres om. Ord er bare som mvnter som
er blitt gangbare under vart inbvrdes samkvem; mens cle er
uten noen verdi, straks en Far utenom det som er fastsatt
rent konvensjonelt, tter angriper Lacon realismen. 4. Idola
tneatri, 5/cue/iiasFens ii/uF/one^. 3omme misvisninger skriver
sig fra teorier som er nedarvet. Nar en skal si som det er til,
sa nar alskens teologiske dogmer og range filosofiske beviser
skapt et rent rot for tanken. Lacon nolder serskilt avregning
med aristotelismen. visse ndelige svnkvervinger (idola
mentis) ndde skapt en vrimmel med falske utgangspunkter
for tanken. De rdde grunnen i andens rike; kritiken gjorde
ikke noe der. vet var ikke roken av noe slikt som empirisk
gransking. Uan deduserer og deduserer; men ved deduksjon
kommer en aldri ut av det ndelige ufsre, sier Lacon. I dette
punkt skater nan noget over malet. I^lan er overnode ikke
kommet til rettes med den opgave som tilfaller deduksjonen
innen kunskapslivet; det vil nenge sammen med, at mate
matiken kommer tilkort i nans metodelre, ttan kan legge
imot, at nan nar utviklet l'nliu^s/t)nen med mesternand. Om
nvorledes den skal brukes som vitenskapelig arbeidsmetode,
derom gir nan flere kritiske vink. vet er ikke nok gjort med
bare a regne sammen noen fakta,
rna ense ogs det som
kunde tale imot, overnode merke sig de negative sa godt som
de positive forekomster; ikke rna en neller overse gradsfor
skjeller nos de ulike fenomener, vet gjelder om a skille enkelt
foreteelsene fra ninannen. vern rna en folge i faret, til en nar
frem til den almene regel som skimtes bak. Induksjonen
er fremtoralt granskerens vei til kunskap; den gjsr en for
trolig med naturen. Naturen kan en forresten ogs studere
slik at en griper direkte inn. Lr lvkken god, sa kan en pa den
maten gjsre opdagelser, opfinnelser. 3kade at det var slik
utid pa dem i nine dager. Iôr de nar mere pa sig enn logiske
beviser. Lacon anbefaler a ga ivei med eksperimenter, 'lil a
30
gjsre nogen selv kadde kan rettnok personlig kverken kug

eller dug.
kan siner klart, at eksperimentet er beste
middel til a dli kjent med naiuên, og det mal taper kan aldri
avsvne. torste rezel er ner a ta Bi^ tore a analêre 6en. lôr
naturen er over al mate zammenzatt. Lre kelt enkelt a tzi
BiF til a orclne naturfenomenene eiter bestemte kjennemerker
fsrer ikke til noe. Lacon kar tzitt Bamti6 o^ etterslekt go6e
ra6, uten at en just kan si kan var viclere tlink til a vise, kan
selv, Kva 66e 6uzer til: kans verk er nrmest en dialektisk
vtelse. I<ikefullt kar kan A'ort si^ ksit fortjent av tenkningen,
lôr elet er nve svnsmater kan Kev6er, og kan gjsr 6et sa 6et
merkes. L^n K2N optatte Lacon kistorisk som et slags parallell
til solistene i olclti6en. Ogs 6e inleclet et nytt skilte i an6s
kistorien. ve gjorde (let ved sin kritik og sine nve metodiske
lrdommer, mindre kanskje ved selv a yte noget varende til
positivt fremme tar tenkningens vitenskap.
11. Den nye filosofiske systemvitenskap.

1. Descartes.
Ved overgangen til det 17 ark. var det lment fslt, at med
de Famle BvnBmater 03 ardeidBM6toder kunde tanken ikke
Bla Big tilro. 'Nden var nu inne til 2 Bkape en ny grunvoll for
en verdenB- og liv3opfatning Bom kunde nolde mal for ndelig
kritik og gi rom tar de nyvunne KunBkaper. k^n tranBl<mann
prv6e 2 ta et nytt filo3oriBk 3V3tem til 2 avlsBe lZerclommene
NOB BkolaBtil(ene, o^ i et veBentliF punkt mk N2n BieB 2 N2
nkclcl
Bitt mal.
nam nar tiloBofien Fjennemwrt 6en clobbelte
rezel, 2 forklare naturen ve 6kategorier lnt tra naturen, vF
la 6e incire faktorer i Bêlen Belv klarlene an6en3 liv.
kêne Vecarte (1596 1650) var i Bitt peronlige liv et
tvpik ekempel pa en tenkerekiten; nan trakk BiF unna fra
parierlivet, og Bskte 2 fly gnkl og gn2g fr 2Klerik2le motBtanclere Bicle ve 62 boette Big pk vme Bte6er i ttollancl,
tilit i Ltocknolm, cler nan clscle aret elter at nan var kommet.
tt2n var op6ra66 i en jeuitelkol6, tok Big meclnvert ulike
ting fore, Bkrev bl. a. om fektekunten, dlev Belv militler, men
glemte ikke over alt (lette Bine filoofike og matematike
intereer. Bin filoofike proclukjon pnet nan mcci Oicour
Bur Ia metkocle 1637. 3enere kom Ne6itajonen6 og lîloofien
priniper, alt fremtillet i msntergvlclig form. I mekaniken
Kappe 3 nan mccl Qalilei, og i matematiken nar nan virket
epokegjsrencle. Necl Bin analvtike geometri nar nan Bkapt
(len matematike metode 2 gi 2ritmeti3ke verdier geometrik
uttrykk. vet M2tem2tike BVNBpunkt N2l N2tt virkning og2
P 2N2NB filoofike f2nt2Bi. tt2n mener at 6e filoofike lXr
dommer K2N utlede rent deduktivt 2V fornuften. 3om i kvBiken og geometrien. Metoden er etter Vec2rte3 blitt kalt
32
11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP
den geometriske demonstrasjon. Orunsvnet nos dam er etter

dette rasjonalistisk. Descartes inleder den filosofiske rasjona
lisme; den kom til a avlsse den tidligere teologiske. Det
er for den moderne opfatning noe ved denne sak som over
rasker. Det stvrende prinip ved all tenkning nos vescartes
var el!er den tvil nan nrmet sig sprsmlene med. ven
syner sig bl. a. i den vane kan ndde a forelegge Bine tanker,
fr de blev offentliggjort til kritisk prsve med eventuelle
motinlegg for sine motstandere og kritikere, spesielt for
ttoddes og Oassenck. 3tillingen var kunskapsteoretisk, ifslge
oecarte, 6enne: De innol6 som stammer fra sansning og
tenkning, lar oss i fsrste omgang bli uviss. Det far en sta veci;
6et blir 6a ingen annen ra6enn a 6ra alt i tvil.
a6
6en
vei kan en na ut over tro og meninger til sann kunskap: kar
teianenes meto6ike tvil.
mi6t i clenne logike oplBning blir 6et tilbake ett
sikkert noldepunkt: Det at en tviler er en Kjengjerning, og
det beviser at 6en som tenker tvilstanken er til.
tenker,
alts er jeg. Cogito ergo sum.
er et tenkende vesen, res
cogitan. Nu ligger veien for Decarte apen til a nytte 6en
vunne po3isjoN ut. I elet faktum, at jeg nelt tvillsst vet eller
intuitivt forstr at jeg er til, i 6et kviler en viktig sanket,
nemlig denne: Det som jeg kan erkjenne kelt klart og tydelig,
det gjelder som visst,
denne Kunkaplov utledet v.
arsakssetningen. rsaken til noget kan ikke ligge i intet, og
i virkningen kan ikke stikke mere enn i araken; for eller
matte jo denne rest skrive sig fra intet. ?a den maten blir
arsaksideen nam en ledetrd til a finne rede i virkeligheten.
tenke er a referere sig til bestemte innold; tanken nar sine
emner. De blir fsrt til 088 fra omverdenen. Usigelig rna og3a
verden vXle en realitet. 3amme logik moter 088 og3a i guds
leeren nos Decarte. banken kan ikke innenolde mere enn
tingen Belv er. Nu gis det en klar og tvdelig tanke: gud. ?ra
oss Belv dar vi den ikke. Den rna na Bitt opnav i gud. Idet
0. felger denne foretilling videre, far lian den dom frem,
at gud er ziste rsak til alt det vi fornemmer og opfatter. Uen,
kunde en invende, det at det utenom oss selv gis en siste almen
rsak til alt i vart indre, det borger jo ikke for, at vi er pa
sannets vei og opfatter tingene eller fornoldene som de i vir
1. DESCARTES
33
keligneten er. Klot en Blik mulignet av 2 bli villedt taler den

tullkommenket Bom BXrkienner gudveenet. fornuften nv
menneket er en gave tra gud. 3om den fullkomne kan gud
ikke na l2get det 82, at fornuftg2ven tra nam til 088 Bviker
og narrer 088. (iud 82ndrunet border kor at det er 32nt, Bom
vi opkatter og Bom Btar klart og tvdelig tor 088. L^n kan ikke
godt lrita Ve3carte for i Bin gudlNre a gi et cirkelbevi: Oud
er til; for vi nar om nam et klart og Bant begrep. 0g videre:
l<lare 03 Banne begreper nar vi; kor det gi en
et Bvikeli^
OPN2V til fornuften NOB 088.
Ut fl 2 Bitt raBjonaliBtiBke Bvn lZerte OeBcarteB, at men
neBket na66e (let rette tak pa 6e emner Bom 6et za Biz av
me 6i tanken; men 6enne BvnBmate far en inBkrenkninF ut
fra pBvkoloFien noB VeBcarteB, Bom pa 6ette punkt fsrer irem
en avkort fremBkre<ên lNl6om.
inBa 2t Kv2liteter
Blike 80M t2rver, toner, lukt 08d. ikke bor i tindene 3elv,
men fsrBt mel6er Biz nkr tindene blir emne for medvitet. ?a
en leererik mate far v., Bom i (lette punkt msteB med Qalilei,
(lermed nevdet (len rolle i opfatninênB pBvkoloBi Bom tilfaller
(len Bubjektive faktor. ?08itivt zitt var, ifslê v., bare 6e
eFenBkaper utBtrekninz, deleli^net o^ beveêli^net.
(liBB6 eênBkaper blir opfattet, at vi overnode nar et objek
tivt Bkjnn pa 6e Fivne emner oz verdier, BkvldeB det faktum
at vi av natur er fornuftveBener. v. taler om medfsdte foreBtillinFer, et begrep 3om nar
tilwre til mezen diBkuBjon
blandt filoBofene. 3elv mener O. med medfsdt en foreBtil
linF 80M vi av naturen nar fatt evne til a forme ut.
vet nenner, trot alt, noe av Bkolatiken ved filoofien nv
V6Bcart6B. lân begreper er tildel Btive 03 kan fsle fremmed
for dem Bom nar la;rt aldri 2 tape relativiteten ved begrepene
avvne. fremtoningene i virkeligneten kar, elter den maten v.
dommer pa, ulike vekt for tanken. 3omme er bare BekundXre
egenkaper, Bpeielle uttrvkformer Bom kan Bkifte om. v.
bruker om dem ordet moî.
i^jen er grunnegenk2per,
82kalte primer, rotbezreper, o^ blir opfattet Blik de Belv er
(per 8e). vet er attîbuiene.
er ikke noe ls^'orc
for BiA men predikater til noe felle, nemliz til bsianse/'.
terminologien nar natt betvdning for den Benere filoofike
dikuôn f. ek. NOB 3pinoxa. Egentlig er det bare en Bubtan
3
34
til. Men den tanken blir frst strengt gjennemfrt av Spinoza

Hos D. gis det, foruten guddommen som den absolute, ogs
substanser i en mere rommelig mening. De samler sig i to:
Tanke og utstrekning. Den tenkende substans er ndene, den
skalte intellektuelle verden. Den penbarer sig i opfatningr
vilje og i alle funksjonene (alle modi) til disse Kn6B2nlegg. Den
utstrakte substans er legemsverdenen; materien eier ingen
annen grunnegenkap enn utstrekning og modi av denne ut
strekning, sdan som tredimensjonal strrelse, figur, bevegelse,
delelighet; nogen indre krefter huser den ikke. Trykk og stt
forklarer alle foreteelser i legemsverdenen. Forvrig er det
en for alle ganger gitt, hvormeget materie og hvormeget be
vegelse det skal vre i verden. D. har hevdet med styrke,
at en ikke fr noên reel forklaring p naturen ved vise til
mystiske faktorer. Han har som han selv sier beskrevet
jorden og al verden, som var den en maskine. Spesielt livets
verden har han skt forst og forklare under den synsvinkel.
Dyrene har ingen sjel; de er bare etslags levende maskiner.
P hans tid kom den opsiktsvekkende opdagelse av Harvey
om blodomlpet. D. arbeider i samme linje ved skildre og
analysere refleksbevegelsene. Ypperlige tilskudd til den me
kanisk orienterte vitenskap har D. gitt i lren om musiken
og om lyset. Men Galileis skjebne skremte ham, og sine studier
i fliken lot han hvile. Med desto strre brennhug samlet
han sine tanker om metafysiken. De to verdener, ndens og
fysikens, lar sig ikke forene. Selvmedvit og utstrekning er to
absolut skilte strrelser. Med andre ord, Descartes tenker
dualistisk. Man taler om den cartesianske dualisme. For
holdet med sjelsprosessene blev opfattet p efternevnte mte:
Om sanseerfaringen og om bevegelsene hyllet man en teori,
som finnes nrmere utviklet allerede hos Avicenna (f 1037):
lren om livsndene, spiritus animales. Man trodde det eksi
sterte nogen fine materielle deler i menneskelegemet. Blodet
frte dem med sig som en varm strm til hjernens hulrom.
Her ndde de, efter det Descartes mente, til en enslig kjertel
som er ophengt der, glans pinealis, konglekjertelen. Den gir
mtestedet for nd og legeme; den tar imot livsndene ; det
volder at en sanseopleving blir skapt; nr det er skjedd,
sender denne kjertel strmmen langs nervebanene tilbake igjen
1. DESCARTES.
35
ut mot musklene. ?a clen maten bill lezemzbeveFelzene til.

vette er ren tv3ik alt tilnope. Det Bamme nvacl Bom timeg
livan6ene, en nar ikke mccl annet enn leFemproeer a
Imicllerti6 netter elet ve6torklarinFen noB v. en ulempe Bom
6et ikke er lett a komme B6t itra. Vecarte nev6er Belv 6en
lov, at Bummen av bevezeler innen et BVBtem ikke kan Ke
eller minke; elet er alta inên ra6me6a tsre et nytt bevege
moment inn i Bpillet. teorien torutetter, at noget virker pa
bevegelen n8 livan6ene, pa nvor Bterk clenne bevezel3e er,
eller pa nva6 retning (len tar.
nvorlec!e 6ette Kinetike
tilku66 Blipper til, ciet Bpsrmal dlir ulst. Bale6e 3tran6er
metafviken noB Decarte3 pa elet zamle BkiXrr: tornolclet
mellem tviken oz tanken verclen.
KarteBianene tolte, at ner var et vekt punkt i meBterenB
tankeânF, oz elet la pa clem a tenke ut ezne teoretiske ut
veier, ven meBt kjente bZer i niBtorien navn av o/c/cas/'o/?aii
men, Bom nar tatt Bin meBt tremBtaencle malBmann i 6eu/inx
(-Z- 1669). ttan Bier:
rsrer nan6en; men nvorlecles elet
bler til at nanclen r<3reB, vet jeF ikke. Tn ny makt rna vsere
mccl i Bpillet: zu6 6en almektiê. Wtt viljeBvecltak 03 6e
lezemliFe reakBioner noB mi^ er tiltsre, occaBione3 (til6rittB
arBaker) tor zucl til a volcle, at
fornemmer eller rsrer mi^.
vet liFêr nelt til
Lnten er 6et orclnet 8a en tor
alle ZanZ. Lller elet Bkjer ve 6en eên akt nverzan^. ven
Kart6BianBk6 ti!oBoti tant tilnenzere ikke bare i tiloBotenB eêt
lancl, men viclen om. lôlBtaeliB nok! ve problemer Bom
BkolaBtiken ikke na6cle makt til a IsBe, blev tslt dobbelt Bterkt
i en ticl, cia clen tremBkri6encle naturvitenBkap vakte BanBen
tor nve oppaver 0F intereBBen tor an6re metocler enn clem
man nittil nacl6e mattet nsie Bi^ mccl. Lt Bp6Bielt moment kom
til. VeBcarteB naclcle viBt varBomnet overtar 6e relizisBe lZer
6ommer i tiden. ?or en ikke rinze part vil elet forklare clen
kjenBêrninF, at nanB BVBtem, mere enn cle an6re Bom me6>
nvert kom op, pa lanz ti 6blev zocltatt til bruk ve 6clen al
mene Bkoleop!XlinT i tiloBoti.
2. Hodde.
ven tilootike utvikling til 6enne en^len6er er Bkje6cl
un6er pvirkning av trem3krittene i naturvitenkapen i elet
36
17 krk. ttodbe kar Bt2tt i peronlig forkolcl til Qalilei, til

Ve3c2rte og anclre franske filoofer; de nar katt mere a 8i
for nam enn ?ranci Lacon, Bom kan og2 k2dde nogen om
g2ng med.
//obbes dsde 1679 i en 2lder av over 9l) ar. I ox
ford fikk nan WrBt en NXrmeBt Bkol2BtiBk oplZering; men det
utpreget nomin2liBtiBke grunBvn KOB nam drev utviklingen
i retning av kritik over den tenkeart og lZeremetode Bom
var overtatt fra mellemalderen. ttanB and er av den KonBtruk
tive art. vet er nam om 2 gjsre 2 dvgge tankene op i go6
orcien og ver6Bette tilvZeret efter faBte prin3iper. L^nglan6 op
lev6e i nanB ti 6Btore politiBke omkverv. De vakte N2NB miBN2g. ttan Bkrev mot 6en engelBke levoluBjon, og nol6t til
kongemakten; i nogen ti6var dan IZerer til Karl 2. 3ine tan
ker necll2 kan i Bkritter, avfattet clelB pa latin, 6elB pa engel3k,
un6er et omflakkende liv, Bom ga rik KsBt for KanB an6, men
ogB2 bs6 utrvgge vilkkr for K2NB perBon. L^n un6erBkelBe
2v 6e filoBofiBke kovecibegreper ikke medregnet, er 6et Bom
K2N bekan6ler fvBik, antropologi og politik.
ven BiBte
6iBciplin Ka6cle K2NB kjerte, ve viktigBte verker 2V ttobdeB
er
of 1.2 W164l); Om legemet 1655; og 6e Bt2tBfiloBofiBke Bkrifter: 0m borgerne 1642 og L6viatk2n 1651. (vet
fra bibelen lnte navn pa et Bjsukvre tjener for lôbbeB Bom
et Bvmbol pa Btaten.)
Ber Bin opgave i a na frem til Bann Kunkap.
Iîl 6et sieme6 Vil 6en ka a goclta nogen grunpriniper, en6a
6ie ikke kan bevie; eie rna ga pa noe avgrenet, ikke pk
<le Bite grunner til alt. 0g 6e rna tjene til 2 gi en konkret
utredning. M fra 6et ker nevnte prinip vil tanken vNre
rettet pa 2 oplse et betemt forkolli mellem tingene, Blik
Bom 6e er tilorclnet Kver2n6re i tilvret, vette forkolcl er
uttrykt i begrepene 2182kog virkning, lôr ttobbe blir 6et
i fsrte linje Bpsrmal om ar2kforkl2rjngen; N2N k2r cler
me6 funnet Kove6Bvnpunktet for Bin filoofi. Ut Kertl2 t2l
K2N f2tt pa 6en opgave 2 2N2lvere tilvZeret, 6en objektive
og 6en Budjektive verden. Egentlig V2r problemene alle tilBit objektive til mkten.
02lilei K2666 fliken, Btu6iet
av naturen rike, fatt et nytt inkold, raclikalt forkjellig fra
<len metafvik Bom kadcie optatt Binnene fr i tiden. >l2r
2. HOBBES
37
l-lobbes tok overvn over nva6 zom na66e beinet Big innen
virkeligneten etter clen store kritiske oprvdning, fant nan to
emner, ieême 03 bevegede. Ut fra clenne opfatning utvikler
nan en mekanitik filosofi, logisk fremstillet under svns
vinklen av fornolclet rsak, virkning, vet Bom virker er ma
terielt givne kretter. ttvordan virker cle? L!n virkning lXrer
en bare a forst av rsakene til clen. visse rsaker kan en
fslge lender 03 lender tilbake.
kommer 6e minte be
vegelsesstsrrelser, 6em en finner vecl clifferensialregningen.
l-lobbes Blutter av 6et, at naturforeteeler Bvm varme, Iv
08b. bare er bevegelse, rsaken, kraften er elet Bom beveger,
beveger ciet bevegelige, nemlig Bubtaner, legemer.
noB ttobbe er en lsere om legemer 03 om bevegelser iO5 me6
(lem. ttan Bkiller mellem naturlige o^ kunstige legemer,
cle Kuntige legemer er Btaten 6en viktigte. Ogs elet
som Bkjer i mennesket eller Bom Bkêr mcci 6et rna forklare
ut fra prinipet om bevegelen. vet gis en vttre bevegele
og en bevegede mccl 82N8eorganet Bom reagerer. lêakônen
foretiller ttodbe Big uncler form av lZeren om !ivan6er Bom
6rar lang nervebanene til nierne og kjerte. ?a clen maten
fremtar farver, lv, varme, toner, nugrsrsler, affekter, kort
alt elet Bom et menneke 83N8er og f!er. l-lobbe er, like fullt
Bom (ialilei, opmerkom pa 6et Bubjektive i vare intrvkop
levinger; nan nar sic for, at cle inclre billecler bare er noe
Bom ter sig for 088 pa en eller annen mate, og nan finner i
elet faktum netop elet forunderligste vecl nele Baken,- men
nan pvkologi er nolclt i en gjennem materialitik ancl; og
salecl6B Btaner nan op vecl elet punkt, ttan nar ikke avett
noe kapitel til a gjsre nZermere re6e for, nvorlecles 6et
kan nenge sammen mccl clette, at noe ter sig for oss som et
fenomen.
ner, nos I-lobbes, blir clen svnsmate strengt gjen
nemfsrt, at dele ciet mangslungne spill i naturen, alle livsfore
teelsene, skal forklares, uten at en kaller prinsipet om elet for
malstjenlige, eller nensiktsmessige tilnjelp. Mennesket er en
maskine, som clvret. Mellem cle to er elet bare en graclsior
skjel. Tvnen til a tale nar jo mennesket fremfor clvret. Uen
nogen Btsrre nemmelignet gjemmer ikke clette anlegg, om en
tar elet fore til analv6. 3praket er et BVBtem me 6tegn Bom
38
vi gitter inne med 03 80M ska! meddele. Den rolle diBB6 tegn
tar kor vkrt medvit vok3er pk efterom vi utvikler lilit
kommer ordene til 2 gjelde likt med det de Bkal uttrykke,
vet 2 tenke blir pk den mkten k arbeide mccl iate Btsrreler.
senkning er regning.
03 tenkning mste i, begge k VNre
former for bevegeler, den ene bevegele en vttre, den andre
en indre. Ved all bevegede ogk ved tanken Bpsrre3
det om et mkl. vet mal menne3ket forflger me 6k tenke
er k kunne nev6e Biz. ttobde 3tu6erer clette emne til i 6et
tinete avkvzninzer. Llir vkr op6ritt 03 Belvkjen3le tremmet,
8k tsler vi lv8t; og lvten trkr vi av natur etter. Llir vi BtaFFst
eller nin6ret pk noên mate i vart lvt- 03 livbe^Nr, 82 Btrir
vi mot F Bikr tra 088.
pk 6ette grunBvn dvgger ttobbeB Bin etik. ttan er 6eter
miniBt. ttobbeB' inle^F i Btri6en om viljeBirineten er blitt
3runleên6e tor 6en Benere 6iBkuBjon. Viljen er bundet i en
Kje6e av in6re bevegelBer; PBvkoloziBk er 6en ikke annet enn
BlutninzBle66et i denne kjede,
verclidommer, all var me
ninF om nvad Bom er zodt oz ondt er tra WlBt av et produkt
av de 808iale kkr. 3amiunnet beBtemmer verdien. Intet er
bent krem
eller dkrliz. vet er tornoldBviB
nyttig.
nenBiktBBvarende, vakkert og dertor godt.
omvendt og
dertor dkrlig. l-tvad Bom dertor Bkal nete godt lar Big bare
f2BtBette tor det BNrBkilte tiltelle, tor et deBtemt individ, under
BpeBielle omBtendigneter, til en viBB tid. ve etiBke BVNB
mkter tsrer ttobbeB over pk det omrkde, nvor N2N BNlBkilt
torsvrig ikke nelt med rette N2r nkdd rv Bom tiloBot.
vette omrkde er politiken, Bt2tBrettBlXren.
I retttilo3otien ni3tolie gi det to tvper Bkk2lt N2turrett.
wogen Botiter i Qrekenl2nd og nogen romerke rettlNlde ut
viklet en returrett grunnet pk num2nitettlel6. Ut 2V den
vokte trem en 2lmen folkerett, ju gentium. ?k l-iobbe' tid
N2dde den en tremtkende mklM2nn i ttugo 6rotiu.
lede Ber den 2ndre linjen 2V naturretten ut; det en ner tar
nsre er en individualitik lXre om retten noB den Bom nar
makten, venne naturrett er, efter Bom tiden nar gatt, blitt
formet noe forskjellig, fsr3t noB de yngre Bofiter, tilit NOB
I^liet2Bcne; noB
blev den til en lovprising av
depotiet, KoB l-lodbe til en IZere om Bt2ten 2lrkdignet. vet
2. HOBBES
39
oplvte enevelde i det 18 ark. kunde lne sin teoretiske modell

noB lôbbes. Dette er N2NB lXre: Nenneket er drevet av et
ndelswt devler etter a nevde Big Belv. vet volder, at Bklenge
den enkle N2turtilt2nd rkr, tarmer livet i 82mtunnet Big Bom
et villt kaplsp. vet ene individ kjrer Big ikke om nv2d lodd
det 2ndre tar; tvertom, nvermann mk nNlmet tsle det, zom
om den 2ndre stkr nam iveien og kan Bka6e nam pk M2nge
vi. vertor nar tolk gjenidig trykt tor nver2ndre.
trenger
et vern mot 6en indvr6e tare, mot 6enne alle kri^ mot alle.
ikke nozen poitiv Bamnu, men
mitro 03 nsk
tern optatnin^ av eêt za^n er 6e faktorer Bom Btar bak Bam
tunnet orâni2Bjon. ven enkelte BkMnner. at tar 2 vsere trv^
pa tregen rna nan
avkall pa kelt buncien trinet. lôrutatt
blir <set cia, at alle cle an6re Fjsr Bom nan.
avnenzer av
at dette vilkr blir tvllt. I 6et siemecl Blutter man en FjenBi6iZ overenkomt, en kontrakt i Bamtunmeize tormer. Vet
gir Bom reultat Btaten. 3taten mk N
2
et tat maktcentrum.
Ltvreren tenker lôbbe Bi^ lielt som monark; men et rkcl,
en tolamlin^ kan overta Bamme
vet liêr til
zuvelXnen 2 2VFMre, NV26 Bom Bk2l Fêl6e Bom rett, nva6 Bom
urett, ven enkelte mk ikke lstte Bin rst mot Btatt/reren
eller Btattvret. 3uverNnitetM2kten K2N ikke klsves op;
32 en lut av clen Bkul6e nvile noB Btvreren, en annen lut til
talle folkevalgte repreentanter eller lignencle. 3kal elet vZere
nogen orclen i Bamtunnet, mk 6et veere en vilê Bom ver en
abolut mvn6ignet. Overtar den mk 6en enkelte ikke pukke
pk Bin 82mvittignet. tilmed rent knclelige Bpsrmkl kommer
under den ner nevnte regel. LuverZenen pkbvder, nvorlede
gud Bk2l dvrke. Ingen priv2t overbevisning mk komme pk
tverke 2V det givne Bt^re.
vet kndelige tremkritt noB tolkene N2r Bkjedd etter prin
siper 80M er 2V en 2nnen knd enn dem i Bt2ttilootien nos
ttobbe. L^n mann som nenner 2 gi det individuelle retts
krav slik nkdelss medterd, kunde ved tsrste syn stk tor en
som den mest uttalte motst2nder til trilvndt tenkemkte.
vil en gMe N2M rett, mk en t2med i regningen den tid nan
levde i, ug den misnsie Bom vantvre av torkjellig slag matte
vekke NOB en nsibkren natur, l virkeligneten er det kirkelig
maktsvke og Klaeovergrep N2N re2gerer imot og etter evne
40
Bker 2 Btagge. vet var msrkemennene j tiden kan vilde til

liv.
dem rettet kan steile angrep,
det kunde lett
mitvdninger komme til a kveikes.
3. Spinoza.
Det er en eksistens av de sjeldne man studerer i denne

filosof. Knapt er det i hans livshistorie noget trekk som ikke
har sammenheng med en helt enkel side ved hans personlig
het. Denne side ved ham er et ukuelig begjr efter sanheten
og glede ved tjene den i troskap og som fri mann. Hans
elsk til filosofens gjerning vil i nogen grad forstes ut fra per
spektivene for vitenskapelig tenkning i 17 rh.; men i hoved
saken l nklen til hans personlige livshistorie gjemt i hans
egen individualitet. Baruch de Spinoza (16321677) var av
jdisk herkomst og studerte grundig bde sitt folks og d
kristnes tro, men blev snart fritenkersk og fikk lide meget
for sine kjetterske meninger. Han levde i Holland, holdt sig
der helst for sig selv og skrev i det stille sine tanker ned; i
avskrifter blev de utbredt innen en krets av unge elever; som
regel gikk disse meget varsomt tilverks; det var ingenledes
hvermans sak a bli kjent med det Spinoza hadde skrevet.
Han hadde personlig ikke mange krav til livet. Det var ikke
mere enn s kan kunde nre sig ved slipe optiske glass, i
hin tid et levebrd like usunnt som ulnsomt.
'lenkninên KO3 Lpinoxa er 5a5/'onaiiFtls/l!, etter tormen ikke
lite merket av den Bkolatike terminologi, etter Bitt inkold
nNrmet en videre uttsrin^ av filootien KoB Vecarte. 'lil
denne tiloot kolder 3pino22 Biz Bttt, Bamtvkker eller dikut
terer med kam; BNrli^ blir a tremkeve, at kan godtar Ve
carte' mekanik-matematike bekandling3mate og Kan be
grepteknik, men torkater kans dualjtike dom om tilvret.
3pino2a gjor et Btrengt gjennemtsrt torsk pa a demontrere
de tilootike lrdommer matemati3k. Under den Bvnvinkel
gar alt Bom tilootien legger Big borti eller tar op til prove,
lôr keie tilvret er ordnet og Btvret med Btreng nodvendigket.
lôe Keniktbegrep, noget Bom Bkulde VNre teleologi3k i an
legget gir tilvret ikke rom tor. ve Bamme Betninger Bom gjelder
innen geometrien med dens tlater og linjer kan mate til tor alle
3. SPINOZA
41
gransknings-emner. Metoden i vitenskapen er rent deduktiv,

som hos Euklid i hans geometri. En gr ut fra bestemte be
greper og utleder s alt av dem. For metafysiken hos Spinoza
vil dette si smeget, som at tilvret og den forstende optat
ning hos tenkeren svarer nie sammen. Kan noget tenkes
uten motsies, s m det ogs vre virkelig. Spinoza er,
som det alt blev sagt, rasjonalist. Hans hele arbeidsmetode
mtte, efter det som alt er nevnt, bli formel logisk. Vi defi
nerer begreper; det gir rede p saken selv; det ene lar sig
simpelthen tankerett utlede av det andre. Med mnstergyldig
klarhet gjennemfrer S. metoden i sin etik fremstillet efter
geometrisk metode. Han gir frst definisjoner og zrunet
ninger (aksioner eller postulater) og utleder av dem nozen
lresetninger, som han 82 gir bevis for. Med det er siste rest
av mulig tvil gjort til intet. Vet en noe for sant slik som
nr en har bevis for saken s er tingen absolut p det rene;
det kan ikke vanke noe motlegg mere. Veritas norma svi et falsi.
ve M2nzfol6ize tinz er ordnet til nin2nnen etter t23t reêl.
venne rezel er uttrykt i 2rB2kBfornol6et. lôr 3pino22 er kr
32ken enBdetv6en6e me 6 vet
jo tor wnken noêt
Bom tjener til lo^k 2 nol6e KrB2k OF
ut tl2 W'n2nnen.
vet BpeBltiBeren6e moment er ti6en. Hlen 6et begrep, ti6en,
t2ller ner bort. ttele mkten 8. dvzêr sitt ver6enBdille6e pk
meciksrer 6ette. kôr tilvret er inrettet etter M2tem2tiBke
i M2tem2tiken nsrer ti6en ikke pk nozet
viB nêmme. 0^ pk 82mme wzet er elet me66en tenkning Bom
er M2tem2tiBk orienteret. ?or 6en Bom tenker tiloBotiBk er
2lt 82mticli^. l-I2N Ber virkelizneten Bom et eviznetB-bille6e
(Bub Bpecie Xterni).
ikke 2lti6 er clenne eviznetBform tor
opfatninFen virkBom. ve Kn6eliê elementer noB tenkende
inciivicler ordner BiF kor 3. i en trinrekke. lian tar for en clel
BvnBmkter NOB V6BcarteB op oz taler om tre Blike trin. vet
FiB: l) Vaze, forvirrecle, ufullbkrne (Bakalte ina6Xkv2te) foreBtillinêr. 3om ekBempler K2N nevneB 82N8ninFer, 2bBtr2kte
bezreper, minnebilleder 03 2ttekter. 2) Iôrnuttiz opf2tnin^, et
knclelig 2rbeicle Bom Bk2per loîBk Bammennen^ mellem emnene.
I)
intuitiv tilezninz av KunBkap Bom noB 6en Fuclclomme
lize forBtan6.
den blir oMtninzen nelt fu!lBten6iF, 26 NKv2t. vet BiBte wrer til mysii/cen noB 3pinox2.
42
Kjernen i 3pinoxaB mvBtik er nanB teori om foreningB

punktet for and 03 tilvere. De mstez i den metafvBik nan
foredrar; denne ser Blik ut: lôr det fsrste er noe til Bom er
nelt selvstendig, subsianen, et begrep, Bom 3. ssker 2 gjsre
tvdelig ved 2 Bi, at det er 2lBak til Big Belv (cauB2 Bui) og kor
staeB ut fra Big selv. 3pinoxa samler all verden inn under dette
begrep, clen ene BudBtanB. 3ubBtan3en er det samme Bom na
turen, det Bamme Bom gud. 3. bruker de to navn omnverandre.
3vBtemet til 6enne tiltok er 6ertor en kullenet panteiBme. Oe
to BudBtanBer noB VeBcarteB: tanke oz utBtrekninF, Bmelter
Bamm6n til en. ogB2 M2terien blev vevet inn i
noêt 3pino22 Bkul6e tk nsre M2nê von6e or 6kor. 3pr en
nu om nvorle6eB tilvalet mere i det enkelte Bkul6e opI2tteB, 82 rykker vtterliêre et p2r dezreper op pk Bi6en
av 6et 2lt nevnte Frunbezrep. 3pinox2 lNrer 2t til BubBt2NBen
nsrer noên attîbuie^; 6e blir k2NBkje beBt
me6ordet
apenb2rin^Btormel. 3udBt2NBen N2r viBBe objektive tarmer Bom
6en ter Bi^ i.
pk clem er en6el3t; 6et vil 8i: Blik er 6et
for en uendeliz torBt2n6. NenneBket opk2tter bare to: tenk
nintz 03 utstrekning. 3ubBtanBen me 66enB attributer er
noe betinget. Overtor 6en Btar 6et betingede, mocii eller
akBidenBer.
er Badant som nar et annet begrep til torut
setning,
eksempel er: vet levende dyr og livet, vet le
vende individ er en moduB av livet,
modi er tilstander
som med tiden gar tilgrunne.
vet tingene i verden kan ga tor 2 VNre, Bkitter med det
synspunkt som gjelder for tilfellet. Ln kan mene noget ut
strakt eller en kan mene tanker, vet gir to skilte rekker med
realemner. legemlig kan bare na legemlig til rsak, tanker
b2re VNre virkning av tenkning. Uen av dette fslger ikke,
at det rar nogen spenningstilstand eller nogen reel ulikskap
mellem legems- og tankeverdenen, ve to er 2 kolde for sider
2V en eneste 2lmen virkelignet. 3pinoxas l^re er llienil'ieis
/l'ioso/i. vet som ter sig som funksjoner av fysiske komplekser
er fra en annen side sett et fornold mellem tankeverdenens
enneter. ven nvere teori om palallelliBmen mellem sjelelige
og legemlige livsytringer er spinoxisme og intet annet.
ttos mennesket er anden bundet til et legemlig organ;
dette Bvnpunkt er fruktbart for det 3pinoxa la^rer i sin eii/c.
3. SPINOZA
43
Det er en trilvnclt og Btorinnet mann en der IZerer a kjenne.

?ilootik er oppaven, iwlge 3., ikke clen a torme en clom om
nvor galt eller nvor riktig 6ette eller nint er; en nar trt og
tremt a prove a torta elet taktum, at et menneke Mer 82
3 Ba. I analven rna en ga ut fra Belvopnolcltrangen.
Den Btormen6e pvirkning utentra Better menneket i attekt.
vet blir 6a meclvitet Bak a kevcle Big mot taket, stetter
som elet Ivkke eller ikke blir vi tilmote. Vi toler 088 opniet
eller rolig, necltrvkt, gla6, trvktom eller tull av nap.
attekt kan bare Btagge ve 6at en annen attekt tar makten
fra 6en.
et tint pvkolozik dlikk tsrer 3. op pa Bi6en
av 6e liclelevansre attekter, pasjonene, 0332 8262nne
attekter Bom er av 6en aktive type oz Bom 6river til nancl
ling. Ln livlig aktivitet Bkriver Big tra var trang til 2 nev6e
V2r etike peronlignet. Uenneket k2n i Krien Btunn ut
vikle en 2n6Bkratt (tortitu6o), Bom Beirer over tiencien og tsrer
<ien peronlige trinet trelt gjennem alle tarer,
novecipro
blem i etiken knvtter Big til Bpsrmalet om vilzen. 3. no!6er
6en ikke tor nogen egen B^'elelig evne. vet vi kaller vilje er
bare Bummen av cle enkelte Bakalte viljeakter, cl. v. 8. gjer
ningsr, uttsrt mccl bevit torett. Negen lov nar 3. tor et
Kultiveret tankeliv.
vite meget gir viljen et rikt innolcl,
oker menn6Bket anclelige ra6emakt og gjsr 6et tri og glacl.
I tilvXret er alt nclven6ig Blik Bom 6et er. 3. Benker Big
me 6nele Bin Bjel i 6enne tanke, katter en dette tilbunB, 8a
vinner en kjXllignet til gu6 (amor intellectualiB 6ei). Dette
nenger elet Blik Bammen me6: Qu6 er tilBtecle overalt i 6et
80M er, ogB2 i 088. Qleclen over tilvret, 6en lvkkelige KjenBle
2V viBclommen i tilvret, blir altBa et BlagB gu6clommelig Belv
tslelBe. vet er egentlig pa clen maten gucl Bom elBker Big Belv,
bare 82 2t tIelB6N incliviclu2liBerer Big noB menneBket.
ven tilooti 80M 3. nar bvgget op, er tilpaet til et ut
valg av menn6Bker, til Bacianne in6ivi6er nemlig Bom tinner
Uvet mal og mccl i et tanken liv. l-lvorclan nan er metatvik
intillet, kommer trettencle trem i en Betning av nam Bom clen,
at av en viman Bjel er en Btsrre 6el evig enn av claren.
nan ikke kuncle na trem til nvermann, matte VNre klart tor
nam Belv Bom vite, at alt opnsiet er like vankelig Bvm elet
er Bjelclent. ttan clagverk blev en go6 Btunn i novecl-
44
Baken uenet. Ninnen6e om Baclanne nifjellvann, Bom lizzer

82 lanzt borte tra fer6Belveien, at elet pk lenze er fa eller inên
80M vet om clem. Vttert fien^tli^ var nol6ninên fra cle
troen66B Bi6e til clenne fre6lvn6te viM2nn. I-lan blev lvt i
bann av Bine i'clike trobrs6re. ?ian bibelkritike Btu6ier o^
N2NB fritenkerke Bvn pa cle kirkelige 6o^mer
nam for
natt av cle Kritne teolozer. o^B2 etter nan cls6 3kapte 6e
Bom racl6e for nan3 reliîse eftermXle uro omkring Kan navn.
vet formelig Frute i folk nar 6e fornam clen talen Bom var
kommet fra elet no!6. l<enze var 6et ikke muliz a 8i noe vZerre
p
2
et menneke, enn at 6et nvllet Bpino2ime. 3a kom et omBlaF i 6ommen om Lpinoxa. vet blev inle6et me 6en ezen
epio6e i clen tvke tenkning nitorie. 3nart efter at I_ein^
var cis6 i 1785, tok man til 2 Btri6e om nan forliol6 til Bpino
2lmen. I<6BBinz Ka6c!e BaFt Bi^ eni^ me66en js6ike filoof i
nozen teoloFike 8psl8mal; oz nu 6ikutterte man, nvor
meêt en Bkul6e leFFe i 6et. vet neie Bpsrmal om 3pinoxa
reliîs6 Bvn fikk nu et annet la^.
tok Btan6punkt
for nam. Iîl nan beundrere nsrer menn Bom Ootne, Iêrcier,
tteêl. I-ler6er far en6oss ut at 3pinoxa var en troencle teit.
4. Leibniz.
Qottfrie6 Wilhelm von Leibniz (f 1716) hrer blandt de

filosofer som lrte, at en kunde gripe Banneten ved enkel bruk
av fornuften. Det dype underlag til hans system danner stu
dier i unge r over filosofien hos Aristoteles og Descartes.
Ogs fra Spinoza har han mere enn han selv gad vre ved.
Med alt dette er det ved ham smeget originalt, at N2N ikke
uten grunn i nogen tid kunde gjelde som Tysklands lrer i
filosofi. Lenge holdt han sig jo ikke. Det spr ved filosofisk
tenkning efter fast sammenheng; Leibniz spredte sig og inlot
sig p for mange ting. Det hindret ham dog ikke fra i mange
stykker ve en vismanns verk. Leibniz str der som en av
de siste som det ord kan passe p, at han i sin person forenet
noenr all sin tids viten. Hvad han visste og tenkte, det har
man, fraregnet brev fra ham til hitstende personer, ske
i endel leilighetsskrifter. De viktigste er Discours de mta
4. LEIBNIZ
45
physique, Systme nouveau og Monadologie. Spr man efter

hans personlige gjerning, s hadde den sitt midtpunkt i ar
beidet som bibliotekar i Hannover. Men han er dessuten
virksom som teolog, historiker, politiker og matematiker. Ved
siden av Newton har han opfunnet differensialregningen, som
er blitt et hovedmiddel til granske naturen. Metoden, fluk
sjonsaritmetiken som Newton kalte den, gjr det mulig
flge naturvirkninger eller tankeoverganger i brutt rekke,
holde p kontinuiteten, regne med sammenhengen trots i al
tilsynelatende stans eller brudd p linjen. For Leibniz hvet
metoden bra til utvikle en sregen teori, nemlig den om
kraftens konstans, en teori bestemt til avlse den efter Des
carte3 lment godkjente lre om den uforandrede bevege
kvantitet. Leibniz viser til at i fysiken m en ta hensyn ogs
til overgangen tra bevegelse til stilstand. Han frte derfor
inn kraften som den store tilvre konstans, tok p den
mte op i teorien en faktor som i sig rommet bde bevegelse
og hvile. Med det er han blitt forlper til de tenkere som har
skapt lren om energiens konstans.
ven tanke
na66e om kratten utvikler nan nZer
mere i Bammennen^ mcci en lZere nan BanBvnli^ nar tra l-lobbeB,

0F Bom
ut pa at Bma6elene i lezemene eier en brutt ten
clenB til a rsre BiF; Den Bak greier nan nZermere ut om i teorien
om monaliene, ciet merkelige i metatvBiken til lêibnix. 1)68
carte8' tiloBoti var 6ualiBtiBk; me 6ciet Btan6punkt er 6et 6en
nake, at var tranF til a la tanken BtanBe op ve 6et ennetB
icleal blir unsici. Zpinoxa lXrte moniBtiBk, 0F ic!entitetBBvnet
NOB 6enne tiloBot 6eler Iêibnix pa en mate me 6kam; men
Lpinoxa na6cie Bkruclci alt tilbake pa en eneBte naturBubBtanB;
mccl det rak en ikke kelt trem; elet Bto6 pa 6ette. at 6et ikke
blev greiet op om man^tolclet i tilvseret.
Bin lZere om
monaclene var
ment pa a bste pa teilen noB deê cle
ner nevnte tiloBoter. vet FlB tallsBe mona6er, inên av 6em,
etter Bin grunnart, tremmecl overtar cle anclre. ve Bvarer til
trinrekken noB cle ulike tinF o^ er Belv3ten6iê BubBtanBer
tillike, ve er uten utBtrekninz; etBlaFB metatvBiBke punkter,
kaller L. dem, uten a nuBke pa at et punkt uten uMreknin^
Ar intet nolcldart emne tor tanken, ikke enânF om en Better
elet inni metatv3iBke klammer.
46
I<lar BelvBtendigneten kar BubBtanBiel form, taler vi om en

individualitet. Ned Bin monadelZere er Leibniz blitt en malB
mann for den individuali3tiBke opfatning av tilvret. Den
evige bevegetendenB, Bom wnlig arbeider i nver ting og Bom
repreBenterer den Btore forandringen lov, driver i retning av
individuali3tiBke Btrukturer. Ikke to blad i naturen er lik
nverandre.
Bom monadene er i nam 03 natt, er
de utruBtet med ulike kratt,
kjennemerke pa BudBtanBen
er at den virker. Virker nvorledeB? ?or a rede ut denne Bak
tyr L. til analozimeto6en. Qruntoet noB mona6ene rna en
Bke i analogi me 66et Bom mster en i 6en menneBkelize Bjel.
I 6et BjeleliFe er 6et avFiren6e en BelvpavirkninF Aennem
tenkning,
Bamme mo6ell er mona6ene dvFzet. De er
ulik nveran6re juBt i 6en tor3kjellize mate 6e tenker pa. Iêibnix
er intellektualiBt. Oruntoet i tilvret penbarer BiF i tanken.
Uen tankene da, nva6 skiller 6e Biss fra nveran6re i? I at 6e
begreper Bom tenkeB er ulike klare 03 tvdeliê; 3omme tullBten6iê, an6re ikke; Bomme laêt mi6clelbart, an6re direkte
vecl intuiôn. ver en me6i6t torBtan6 arbeider, opkatter en
tindene Blik cle objektivt er. Om en type med begreper kan
det BieB at de Btar frem med nsdvendi^net. vet er Blike Bom
det tilvZerende, BubBtanB, identitet, det Banne 03
3tand
punktet noB lêibnix er BpiritualiBtiBk 03 aprioriBk. Overtar
LockeB lXre om ertarinzen tremkever nan. at det BkvldeB indre
anleFF i Bjelen, at overnode ertarinz blir av: vet er intet i
forstanden Bom ikke nar vatret i BanBninFen, pa ett nXI, nemlig
formanden Belv (I^linil 68t in intellectu, quod non fuerit in
86N8U, niBi ipBe intellectuB).
ven leibni2Bke metafvik topper Big, Bom ventelig, i en
iXre om guddommen. 6ud er wrste og sverste monade i ver
denVtemet. ve andre monader er fremgtt av nam, ordnet
i trin. Om nam vet 1.. 2 oplve, at nan bare nar adekvate
tanker og opfatter alt intuitivt. 3a kommer vesener med
ringere tankeutrutning, menneskene og dvrene, med legemer
Bom er et Bammenatt mangfold av monader. ?a lavete trin
Btar plantene og mineralene rike. Iêibnix taler ner om blun
dende monader. 3a Btor Bkil det er pa monadene, er nver av
dem en liten verden for Big. vet neie univer Bpeiler 3itt in>
nold i dem. l-lver monade gir da et Badant billede Bom Bvarer
4. LEIBNIZ
47
til den natur. storparten av de billeder Bom kommer frem

er dunkle, og bare et utvalg av emnene penbarer Big Bom
fullbarne tanker, blir det I^. kaller appersepsjoner. vet som
vanlig neter fornemmelser er et Blags insvspte forstillinger
(persepsjoner), venne skilnad mellem appersepsjoner og per
sepsjoner (petites perceptions) nar, med en lett forandring i
bruken, gatt over i psykologien. k^t spesielt emne som L.
med sin monadeteori overtar fra cle forutgende filoofer er
elet om stokverdenen, nvad den er efter sin art, nvad rom den
gir for krefter som virker i den. ttan mener at clen bare gir
et forvirret intrvkk av universet. 3tofmonadene sledes
lyder talen i nans metafvsik nar aldri Balangt Bom til en
bevisst forestilling. Egentlig er det vi kaller legeme et skinn;
alt som nar real virkelignet er monader og forestillinger nos
monader. Uen i naturen er en lov flettet inn som det nele
gar etter. I^. vil na alle ting i deres objektive inbvrdes kornold
forklaret mekanisk, vet som Qalilei, Vecarte, Mobbes ndde
vunnet inn for den vitenskapelige opfatning, kunde ikke ga
tilspille. ven mekanistiske tvdning av naturforeteelsene gjorde
dog intet skar i troen pa en guddommelig narmoni mellem
de enkelte deler i verdensstrukturen. 3alede forenet I^. lZeren
om naturnsdvendignet med troen pa et forsyn. ttans natur
opfatning er teleologisk,
det formlstjenlige griper nos
nam ikke inn i utviklingsgangen i det enkelte, k^srst nar L.
skal Bamle intrvkkene av nelneten i en dom, far formalprin
sipet sin plass det og.
kra VMB6 sider ssker L. a vise de spor som fornuften nar
satt sig i verdenssystemet. Mangslungent er dens yrke med a
ordne monadene. Iû er verden sammensatt av ulike monader;
sledes reiser sig ner et problem, hvorledes kan samkvemmet
mellem monadene bli av? Og sledes fornuften i dens ulike
funksjoner penbare sig? Monadene nar ikke nogen vinduer
som tingene utenfor kunde komme inn eller ga ut gjennem.
vet samvirke det spsr om rna tenke a na mekanik form.
vet dreier Big om bevegeler innen de Bakalte materielle (de
sovende) monaders rekke og samstundes om omskiftninger i
tankens liv. lysningen rna en sske nos guddommen. Oud
nar laget det sa. ven mekaniske bevegelse og tankens beve
gelse eier en vis konformitet. Oud nar i forveien fastBatt et
48
samspill, en harmonia prstabilita. Hos mennesket samsvarer

foreteelsene i sjel og legeme, likesom to urer som har ftt like
gang. Sin harmoniseringsmetode tillempet L. til oppaver
ogs p det religise, etiske og kirkelige omrde. Hans verdens
anskuelse er oplagt optimisme. Det er den beste av alle mulige
verdener vi lever i. Ogs pinen og det onde i verden trster
han sig til forklare bort, s alt blir bare til det gode. Leibniz
har skrevet en retferdiggjring av gudsstyret, skalt teodike,
som kom i stort ry. Det er problemet hos Hiob tatt opatt.
Guddommelige ml viser til et rike som er ophiet over den
mekanisk inrettede verden. Gud har Aermemtsrt en harmoni
uten brist og lyte.
3-
111. Den engelske erfaringslre. Brytninger mcd

rasjonalistisk systemfilosofi.
1. John Locke.
Problemet om hvor langt kunskapen rakk, og hvor men
neBket hadde sin visdom fra, hadde optatt sinnene i det 17
rh., og mens tvilen undergrov de gamle lrdommer, tydde
man til fornuften som en kilde til nv lrdom. Men frst ens
tanker gikk i den leiden, mtte det sprsml melde sig: Hvad
vei str pen for fornuften til meddele sig p? Det svar som
englenderen John Locke fant, har gitt basis for nele den senere
diskusjon om det emnet: Vr dom om tingene er avhengig
av fornuften; men inholdet i det vi tenker rinner av erfaring;
det vil si, det kommer til oss fra den vttre verden eller fyller
var sjel som personlige oplevinger i vrt indre. John Locke
(1632 1704) studerte i Oxford og reagerte livlig mot den
skolastiske oplring og det religise trangsyn som rdde i
den gamle engelske universitetsby. Livlig tilskynding fant
han i lese Descartes, likesom en hos ham kan spore nogen
pvirkning fra ttobbeB og i noget mindre grad fra Bacon.
Noen utdannelse eide Locke som lge; men srlig blir fra
hans privatliv a omtale, at han hadde en betroet stilling som
ven og huslrer hos jarlen av BnafteBdurv, som det ogs
skyldes at Locke for nogen tid trdte inn i statstjenesten.
Locke fulgte livlig med i tidens politiske strid, skrev om reli
gise emner, om toleranse og om politiske sprsml; men
hans stordd som filosof er fremfor alt det verk som kom ut
i 1690 under titelen En studie over den menneskelige forstand
(An essay concerning human understanding).
Zkriftet er blitt til Bom en tenkerB individuelle verk, ut
ssatt av transsen til a finne rede i den menneBkelisse optatninssB4
50
111. DEN ENGELSKE ERFARINGSLRE
tenke- og dsmme-evne, denB rekkevidde og denB grenBer.

det Bom kom ut av diBBe overlegninger tant nan grunlag
for et prinBlpielt syn i etik og religion. Nogen ting mener vi
a vite, vi arbeider med endel foreBtillinger (ideas) i var sjel.
ttvol nar vi dem tra? Lomme tar dem kor en visdom Bom
mennesket nar tra tsdselen; de mener vi eier nogen med
tsdte ideer. (Eksempler i gudstorestillingen og i noen logiBke
og etiske grunsetninger).
elet er a pkstk kor meget. Om
mennesker med et modnet domsliv Bamtvkker i endel grunsvn
og grunBetninger, nvad beviBer sa (let? Det beviser at 6e er
naturlig, 6isse grunsvn og grunsetninger, men ikke at 6e er
me6w6t just. forresten er elet ikke sa tarlig me 6enigneten.
?a 6et etiske omr26e !v6er reglene nos 6e ymse tolk kor en
stor clel ulik. k^srst nkr en akter pa somme in6re anlegg, mster
trekk som er patallencle like.
nar samme attra etter lykken,
alle tlvr 6et som er vonclt og leit. Det vi mener me 6vettet
er noe som ticlen tsrst skaper. Bmatt om senn dlir et virkelig
innol6 tsrt inn i torstanclen, likesom skritt pa nvi6t papir.
vet blir klart nok etter (lette, 2t 2lt 6et elet stkr om er k vinne
ert2linger. Det er to tvper 2V clem. Det gis en vttre ert2ling,
82nsning (BenB2tion), og en inclre erwring (retlection).
82N8ningen bNI elet til meBt p2BBivt. Intrvkkene tl2 omverdenen
N2l vi b2re 2 t2imot, nkr cle kommer, kiecl 6e in6re ert2ringer
Biktes elet til 6et som skjer devisst i Bjelen, nkr vi 2rbei6er
aktivt me682N8ning8innol6et. 3klecleB nkr vi tenker, 82mmen
ligner, nkr minnet 2rbeicler, nkr vi begjrer eller vil noe.
cliBB6 to noveclgrupper i I.ockeB pBvkologi, 3enB2tion og re
tlection, kom to retninger i tilosotien til k knytte sig. ssr2NBkM2nnen Oon6ill2c lXlte, mccl Bttte i l.ocke, 2t 2lt i sjelen
er vokBet trem 2V 82nsningens rot; mens Lerkelev tok sitt
utg2ngspunkt i clen indre bevistnetsprosess og lot 82nseemnene
rinne ut 2v clen kilclen.
Innentor elet ner Bkilclre6e grunriBB tegner Iôcke op et
omt2tten6e billecle 2V toreteelene og virkomnetene i Bjelen.
Der V2r nu tor elet tsrte 6e nelt enkle produkter 2V vttre
82N8eert2ringer, elet Iôcke k2lte im/iie /o/-estiiilNFes. ?k dette
punkt nar nan gjort en viktig indeling, torsvrig med torgjen
gere i vemokrit, Qalilei, Vecarte og ttobbe.
av de
Bimple toretillinger taller Bammen med objektive egenkaper
I. JOHN LOCKE
51
hos tingene. Locke kaller dem primre kvaliteter og regner

til dem sdant som soliditet, utstrekning, figur, bevegelighet.
De srkjennes alle ved en ting: For hver av dem er det flere
sanser om vekke intrykket. Overfor dem str en annen
type, de skalte sekundre kvaliteter. De er rent subjektive
verdier, som pa givne vilkr melder sig, nr et individ er p
virket av et emne av den primre kvalitetsorden. Eksempler
har en i farver, toner, lukt, smak, varme, kulde, det hrde,
det blte.
(le simple forestillinger er ikke (let neie. sjelen ikke
bare tar imot intrvkk; (len
o^Ba et Bkapen(le arbeid,
me66et at (len laêr ammensatte /o/'esil/il'nFe/' (complex i(lea8).
er rom, ti6, mangfold, kraft, beveêlBe. L^n plaB3
for Bi^ blan6t 6e BammenBatte forstillinger tilfaller foreBtil
lingen om subsianse/'. Ve 6(lem gar tanken ikke dre pa 6e
enkeltfaktorer (le er bvgget op av, den klamrer Big til 6en icle,
at det OFB2 er et viBBt ekBtra noe fornknden Bom bZerer 6et
nele.
over et Blikt reBonnement V2r det ikke lett for nogen
2 Isfte Big i en tid, Bom ikke kjente til den kjemkke 2N2lvBe
og Bom ikke brst Bin njerne med 2 l2ge Big fvBik2lBk en modell
80M K2N forene bslge- og KorpuBkel-teori6n. k^t 3kritt videre
i den pBvkologiBke KonBtrukBjon fsrte t<ocke til efternevnte
IZere: ve givne 82N8efore8tiIIinger k2n en sii//e i /o^/10/ti til
nverandre. Vi iakttar ved noe Bom er gitt, at nytt kommer
til. ?a den maten BkapeB forstillingen om arBak og virk
ning, om identitet og forBkjel. ndelig fsrer Locke op,
pa Biden av de BammenBatte og fornoldBfor6Btillingene, en
tredje type; den er produktet av vkr evne til 2 nolde f2Bt i
t2nken Bamme trekk Bom gar igjen i flere nummer, med 2ndre
ord den er produktet 2v V2r evne til a lage absi/'a/c5/'one/'.
l^sie forenet med Bprmalet om opnavet til forestillingene
er et annet, nemlig om de gjelder, kealitetskarakteren er
penbar ved de Bimple forstillinger, vet er et konstant for
nold mellem den vttre pvirkning og det Byar Bom 82N8ean
legget gir. 82 l2ngt skulde 82ken vZere klar nok. problemet
star frem, nar det Bpsrre om de andre forstillinger, slike
som vi selv nar skapt ved a danne komplekser, bestemme
et fornold mellem ymse forestillinger, eller lage abstrakte
forestillinger, tter far det noe a si, i nvad mening en tar ordet
52
virkelignet eller real gvllignet. ve Belvlagele begreper nollet

vi ikke kor ett mel ting i len omgivenle verlen; vi bruker
lem Bom mntrer for 2 orlne tindene for tanken. 3omms
av clem er 83nn, enten let 8a tin noget Bom Bvarer til lem
eller ikke i virkeligheten; for ekempel le M2tem2tike dom
mer, le moralke grunetninger. l 2nlre tilfeller Btkr Baken
mere tvilzom. 3Klele nkr en Bpsr etter len virkelignet Bom
faller pk 3ub3tan6n. Oet vi erfarer vel tindene er jo bare
<lere egenkaper. l^n6a Iôcke iner tvilmalet, nolcler nan
for at Bubtanen nar virkelignet. Qucl er for nam en Budtan.
I flere punkter kom Iôcke til a Btikke op banen for 6en
86nere
OF for clen filoBofiBke arbei6Bmeto6e i njem
lan6 03 utlan6. fruktbart blev nanz Bvn pa 6e loFiBke vilkr
for KunBkapen. KunBkap er, Bier 1.0ck6, 6et 2 opfatte nva6
for foreBtillinêr Bom 82M8tave8 0^ nvor 6et rar motBetninF
mellem foreBtillinêr en BvnBmkte Bom bl. 2. fikk betvcl
nin^ for BVBtemet noB Lerkelev. I Bomme BpsrBmal glapp
6et for Iôcke Belv 2 gjennemfsre elet prinBip N2n fremkaller.
l^2n nevrer for BubBt2NBbegrepet en virkelignet Bom erf2ringen
ikke gkr go6 for. OuciB ekBiBtenB Blutter N2n Biz til ut fra kr
82k88etningen.
overfor 6enne Betning er nanB nollning
vimrencle. Engang Ber nan 6en i lvB av oplev6e erfaringer;
82 igjen gjeller den for N2M Bom noe en opf2tter intuitivt.
Iôcke nele tankeliv bZer Btempel av en fribren an6me6
Bikre Kulturintinkter og Bterk numanitetflele. Ojennem Bin
religise rajonalime pvirket nan fremtaen6e peronligneter
i Bamticl og eftertil (f. ek. krelrik clen Btore og Voltaire).
peclagogiken fikk Bterke tilkvnclinger fra lôcke
om
opcir2gelen. lôr fsrte g2ng blir ner et orcl l2gt inn for in
cliviciu2liteten noB b2rn2. 3kolen N2r bare 62 rett til 2 komme
mel Bine Kr2v til b2rn2 om 2 2lbeicle, nkr clen K2N fk lem
til 2 gjsre let mel lvt. lôue2u kunle for Bine opfotring
ilealer lne meget fra len engelke filoof. ?olitik ut
viklet Iôcke len engelke liberalime i 82mme knl Bom Wlton
og 2nlre. l-ivert menneke N2r rett til 2 leve fritt. Ztaten
verner om frineten og sver pk 82mme til tv2ngM2kt. 3t2tBuverleniteten nviler noB lovgivningmakten. lôver Bkal bli
gitt av repreent2nter Bom velge.
til 2 gi lover Bkulle
Bkille fr 2 retpleien og rik3Btvret. VerBom konge, regjering
I. JOHN LOCKE
53
eller cle folkev2lFte representanter misbruker Bitt mandat, sa

faller suverXniteten tilbake pa tolket, 03 det er rett at den
skvldiFe blir avgtt. lôcke kar der Fitt Fruntrekkene i en
forfatninFsrett, som senere blev normere utviklet av de
tesquieu 0F salenes kom til 2 omforme det politiske liv i kul
tursamfunnene.
*
Iôcke kom l^nFland til 2 inta en wrende pI2BB innen
filosofien, landsmenn til denne tenker sluttet siF til med
mektige tilskudd. I 1687 ottentliFFjorde /saac
(-Z- 1727)
sitt bersmte verk Iâturfiloofj6N matematiske prinsiper.
Qalilei 03 Kepler ndde A'ennemfsrt metocien med 2 iaktta
OF male nsie beveêlene i rommet. Newton Fa en Kaual
forklaring pa 6em, ut fra en teori som nan utviklet Btrengt
vitenkapeliss. tta66e wr or6et gatt om skjulte kvaliteter, sa
fsrte >lewton isteclet op matem2tisk formede lover. ?2 samme
ticl ga nan verden en I^re om metoden en naclcle 2 Fa etter,
et arbeide bade med analvse OF deduksjon. I-I2N eksperimen
terte oF reznet ut; OF N2ns utreFninFer viste siF 2 bli st2d
festet 2v kjensFjerninFene. rôrnoldet mellem leFemsmasser
samlet kan under en felles synsvinkel ved a fsre op den sk
k2lte tvnFdelov. ttobbes N2dde satt op som ideal, at verdens
billedet skulde forklares rent mekanisk. Newton Fjorde virke
liFnet av tanken. lalfall tilnZermende. I^loFet blev tilbake,
som tvnFdeloven ikke Freide ut: t-lvor det fsrste stst til
deveFelsen nos mmmelleFemene kom fra. Uklar blev oFsk
tvnFdekraktens natur eller som Newton uttrykte siF
rsaken til den.^ 0m beFFe disse spsrsmal Fjorde l>l. siF meta
fvsik-teoloFik6 t2nker, islekt med den lssninF M2N til d 2
1 Den nu rdende teori om tyngde er ikke, efter arten, en kausal
teori. Den bare konstaterer en lov for tingenes mte optsre sig p. Loven
gjelder fenomener p jorden, og den gjelder stjernenes og planetenes bevegelser. Einstein har revolusjonert det hele verdensbillede; under pvirkning av ham kan den moderne fysik sies ha opgitt begrepet tiltrekningskraft. Det en kan iaktta er, at legemene i sine bevegelser strever efter
holde sig langs linjen til det minste energi-opbud. Ser en hen til det faktum,
at et legeme faller mot jordcentret, straks det kommer innenfor jordens
skalte gravitasjonsfelt, s er de forklarende faktorer 2 ske i arten av det
vi kaller legeme og i arten av det tireclimensjonale ticl-rum-kontinuum, som
omgir jorden.
54
ill.
DEN ENGELSKE ERFARINGSLRE
N2dcle nsicl 3ig med. Nen geniet taler til 088 gjennem N2NB
28tronomi8k-M2tem2tike tenkning. nan tvikalke tunn. lôreBtillingen om verden, om naturen og den mekani3ke grun
tornold er etter I>lewton blitt noe nelt torkjellig tra det den
var i tiden tsr. 'lilvZeret pk jorden tikk tor tenkende men
neker nu en ny Bkikkele.
2. Engelske filosofers lre om tankevirkeligheten og tanke

virksomheten. Berkeley og assosiasjonspsykologene.
Lockes filosofi blev frt videre av Berkeley i en retning
som historisk gr under navn av idealisme; ment er da idea
lisme i en betydning Bom ligger nrmere til ordet ide enn til
ordet ideal. Berkeley (f 1753) er en irsk biskop med en ut
preget religist orienteret personlighet, p samme tid strengt
logisk i sin tenkning og vel hjemme i naturvitenskapen s
langt den dengang rakk. I sitt verk, ATreatise concerning
the PrincipleB of Human Knowle^Fe tok han sig fore gjen
drive den materialistiske naturopfatning. Med det i tanke ga
han erfaringsfilosofien hos Locke en egen utformning. En
ting Locke hadde godtgjort, i motsetning til fornuftfilosofien,
var dette: Det rr ikke noe ndvendig samsvar mellem det
som blir tenkt og det som er. Om noe er sant, fr en rede
p gjennem det vitneml som erfaringen gir. Tanker kan en
gjre sig, uten at det stikker noen virkelighet bak. Det er jo
ikke annet enn hvad den almindelige mann har visst noks
lenge, kunde en Bi. Men i filosofien stpte man et problem
over det emne; dette problem gjaldt det s om siden det
nu engang var der lse ad syllogistisk vei. Locke reson
nerte da sledes: Det falske i en opfatning penbarer sig,
nr en frer forestilling op mot forestilling og finner de mot
sier hverandre. Dette utelukker dog ikke, 2t det gis tilfeller
da forestillinger av ymse slag vekkes og forener sig glatt, uten
at noen mulighet for motsigelse er forhnden. Mennesket har
for en del objektive kjenninger av tingene. Lren om de pri
mre egenskaper gikk ut p det. Selve fornemmelsene gir
visshet for at ting i omverdenen eksisterer.
Lerkelev Bmtarer denne l^re noB Iôcke, og nan tar noget
annet ut. De Bakalte primre egenkaper er et 3kinn og ikke
2. BERKELEY OG ASSOSIASJONSPSYKOLOGENE
55
annet. Ikke dre varme, BM2K, karver etc. er noe rent BudMtivt, men og2 uttrekning, bevegede, uigjennemtrengeligket.
De er innol6 i vart meclvit, elet er elet nele. L. gjennemtsrer
in BvnMate Bpeielt pa et begrep: utklekningen.
lingen om Btrrel36, mal, clvbcle o. l. Bkul6e itslge lôcke lXre
88 a kjenne noe virkelig. Lerkelev patar, zlike intrvkk kviler
pa retlection, ikke pa Benation. Det er ianken Bom torer
<zie tor6Btillinger i marken, Bom et 3lag uttvlning til an6re
82N8ninger me 62lment anerkjent Bubjektiv K2l2kter, 82k2lte
HekundXle Kv2liteter. ve er ikke objektive torne mmelL
elementer, l Bin New 'lneorv ot Viion utvikler L. 6ette 03
Fjennemtsrer en empirltik lZere om nvorle6e rommet blir
opt2ttet. Iôm er ikke noe vi 82N8er, men b2re noe t2nken
3tsper pk Brunl2B 2V tin^, Bom en virkelig tornemmer og 8o m
er 2V en 2nnen or6en, nemlig 8262nt 8m t2rve, bersring og
bevegele. 32mme veien Bom rommet gkr 6e legemer Bom
rommet Bie 2 vZere tvllt me6. De oplser Big i et intet, vet
enete Bom overno6e ekiterer er enneter av bevi3Bt 2rt. Det
gi ikke 2nnet enn 2n6er og tore3tillinger, t2nker. Der3om
legemene V2r noget, mktte elet pk Bett og vi kunne Bie 3nvacl
6ette noget er; men 2lt 6et en Btrever me62 ordlegge emnet,
82 rekker en ikke lenger enn til oplev6e innol6 noB beviste
veener. Oe ting Bom ikke Belv tenker N2l ingen 2nnen 6el
i tilvZeret enn clen 2t cle K2N tenke. Dere eBBe er percipi.
Oe kommer un6er tilvNret k2tegori b2re tor2vi6t Bom cle
blir tol6Btillet 2V kneler. k^r Bale6e legemene ikke tilvNrencie,
Fa er snclene elet tilg2gn.
kncl K2N VNre virkom og2 i
2nclre kneler. vet gi en nel vercien me 6individuelle Kn6B
veener. 3trvker en 6et lnclivicluelle 2V begrepet, blir elet
tomt og intetigencle.
Lerkelev tsrte 6en engelke nominalisme ut i vtten. Locke
N2clcle lZert om noen 2lmentoretillinger, begreper Bom t2nken
tikk trem gjennem 2 adtranere. Lerkelev nektet at elet over
nocle var mulig 2 tenke i 2btl2kjonen tonn; 2lmentore
stillinger blir ikke tenkt,
i6eer er enkelttoretillinger.
ven mening 2t vi noenBinne virkelig tenker et almenbegrep
Bkvlcle et logik Belvbeclrag; 6et er Bproget en kan takke
tor Blikt.
prsve t. ek. 2 tenke pk en trek2nt, 2lticl blir
<let til et BXreget tri2ngel, et rettvinklet eller Bkjevvinklet,
56
2ldri et abstrakt 2lmendegrep triangel. Uen som det ikke

gi nogen foretilling med lment innold, Balede gis det neller
ikke noe lment til. vet enete som er til er, som nevnt, ander
og ndelige komplekser, det vi kaller forestillinger. lêson
nementet bragte et omtvistet almenbegrep til tall, nemlig
materien, teorien nos Lerkelev nar imidlertid ikke lost Bin
opgave med dre a rydde op med Blett funderte filosofiske
forclommer; den nar a mste en tvil som dlir tilbake, om saM
mennenzen me 66e zrunstsrrelser nan lar Fjelcle. L. Far inn
pa sprsmlet om 6et troverciiê i forestillingslivet icletnele.
ttan nevcler frt 03 fremt, at 6et er en typisk forskjel pa
fantaiforetillinFer og
Zanseforestillingene er
n6ven6ige 6ata. ve trer lrem strengt or6net, rna cierfor na
en rsak som er uavnengig av var vilê. Qu6 vol6er at 6e
byr sig; 6e er 6er pa skaperens bu6. Lerkelevs filosofi nar
en sterk teologisk retning. Virkeligheten er et tankenes og
antlenes svstem me 6sitt toppunkt i gu6 som indegrepet av
vis6um og fornuft, l^ra 6en guddommelige fornuft nar njelpen
ogs til oss menneker. vet alene gM 6et mulig for 088 a
pfatte sammennengen i tilvret, lôrstanên sanser intet,
sansene forstr intet. I nistorien nar Lerkelevs tenkning
satt rett clvpe rstter. filosofien nos Leibnix og Glente, cien
immanente filosofi kos flere tenkere i 6en nvere ti 6er islekt
mccl lienne iclealisme, rettnok uten 2 overta clens teologiske
forutetninger.
*
Fra diskusjonen om ophavet og grunlaget til tanke- og

sjelslivet vendte en gruppe engelske filosofer opmerkom
heten til sprsmlet om hvorledes tankelivet faktisk utfolder
Big. En retning str frem som har ftt navnet: assosiasjons
psykologien. Den blev grunlagt av Hartley (f 1757) og Pristley
(1- 1804), opdageren til surstoffet. Et tredje navn i raden er
Erasmus Darwin (f 1802), bermt som forfatter til skriftet
Zoonomia. De skte 2 gi en ren sjelelivets mekanik. Alt som
skjer med sjelen er avhengig av bevegelser i nerveapparat og
hjerne. Det ene kjeder sig her i det andre; av det kommer
alt bevisst liv frem, helt til de hieste ytringer av nden. Disse
englendere er sterkt optatt av godtgjre, at deslike tanker
2. BERKELEY OG ASSOSIASJONSPSYKOLOGENE
57
godt lar sig korene med kristen tro. Deres mekanistiske PBV
kologi nar yd stor virkning pk det moderne Bvn pa, nvorlede
anden liv nar utviklet Big.
3. Deismen og de engelske moralister.

I tiden tar erfaringfiloofien frembrudd nendte det, reli
giBt Bett, noe lignende til det Bom Bkjedde mot Blutten av
mellemalderen, 6a grunnen tok til a vakle uncler Bkolatiken.
ven gamle tro maktet ikke a binde tanken, Bom kom i A'X
rende uro over de nve optak. vet Bpurte etter et bredere
grunlag, Bkulde religionen kvile trvggt i sinnene,
kadde
alet op en ny Kritik Bans for, nvad Bom kuncle ga for a VNre
fornuftig, og nvor grensene for fornuftig no!6ning gikk. venne
nverobring for tanken dlev virksom ogs nar religionen blev
tatt op til prsve. Oplvste tenkere 3kte a grunlegge religionen
pa fornuften priniper. vet er clette Bom neter lieizmen. Nan
skal ikke blande Bammen cieime og teime.
er en som
tror pk en peronlig gucl, pa en gu6 Bom nar apenbaret Big i
naturen og i folkene3 liv. veist er et notorisk begrep Bom
er noe annerle6e orienteret. Notetningen til teisten er pan
teisten eller ateiten. ?a 6eitene blev fsrst or6et fritenker
brukt. veismen er fra fsrst av et fenomen i England. 3om
grunlegger blir gjerne nevnt //eê/'/ o/
(-j- 1648),
forfatter til traktaten Om sanneten. lnnol6et i 6ette skrift
suppleret mcci inlegg fra andre, er clette: Mennesket eier av
naturen et indre Ivs. vet fsrer til a forst visse sanneter.
kôr a kjenne cle religisse sandeter trenges ingen annen apen
daring enn den i njertet. vet kristne evangelium bare stad
tester den indre penbaring gjennem en SXrskilt vttre. ve
sandeter som det blir tale om i religionen og som alle men
nesker igrunnen zamtvkker i er snart talt: vet er en gud.
k^n skal gjsre sin plikt, vet venter en et regnskapsopgjsr i
det ninsidige.
annet som blir preket i de ymse positive
religioner star under fornuftens kritik. Ut fra dette grunsvn
rettet deistene angrep pa kirke- og prestelNren, og bokverdenen
blev fvllt med stridsinlegg om gud og bibel, veisten forfulgte
med sine ideer et sosialpolitisk ideal: Dersom menneskene
kunde komme sig til a samles om de nevnte religisse grun
58
111.
sanketer, 82 vilde det bli slutt pk den evige Btrid om religisse

iXldommer. ttistorisk kar bevegelsen Batt sig spor i radi
kaie rsrelser pk politiske og Zosiale omrkder i England, k^rank
rike og annet3ted. bildels fant den ingang 82mmen med
filosofien kos lôcke, Bom avgjort nullet et rajonalitik Bvn
i religionen.
cle religise forestillinger vil i mange f2ll de teoretiske
svnM2ter nenge 82mmen Bom Kevde i mor2len. ven tid
som ner skildres, dsd pk en i flere punkter origin2l retning i
<len engelske /nosai/l'ioso/i. Ll2n6t 6e fremmeligste moral
teoretikere blir k nevne 6e ne6entor omt2lte: F/la/^bu^y
(-Z- 17 13); utclannet uncler veiledning 2V Locke utviklet N2N
mccl fin Kl2Bisk BM2K sin egen teori om narmonien i tilvZeret.
L^tisk tv6et, gir N2rmonipsinsip6t liver 6rift og nver li6en
sk2p Bin rette pI2BB i livet nelnet. ve Belviske tilskvn6inger
eller begjZer fkr sin mor2lske 82nksôn like fullt som 6e soBi2le. Ltiken kviler pk et meclfs6t estetisk rmturinstinkt.
Kristendommen miskjenner 6et N2turlige grunwg og (let en
(ielige mkl for morfen, med 6et 2t 6en gir lsite om lsn.
L^gne toner kom frem i mor2ltilosofien KoB lNgen
(1- 1733), Bom Bkrev kabelen om biene eller vet g2gn 6et of
fentlige d2r 2V 6e priv2te l2ster. ttv26 fkr menneskene til k
gjsre elet 6e gjor? 3v2r: selvelsk og egensk2per i samme kncl,
slike som misunning, forfengelignet, navesvke, slsselvst. Og
6et er pk en mkte br2 2t sk er. Iôr, med 21l nonnsr for 6e
Bk^nne clvcler, sk er 6et som 82mfunnet N2r bruk ior, 6e sterke
egoistiske egensk2per.
clem trives og blomstrer 6et. I
virkeligneten er elet ogsk clem som styrer menneskets sinn.
Ln stvgges imicllertici ved synet 2v 6em; clen enkelte clslger
clertor sine positive formkl sk godt N2N K2N, dekker ussel
dommen til med kloke rdgjerder. Mennesket N2r lXrt k vekke
skinnet 2V dvder som det ikke sver. ven keie svindel mildnes
noe 2v det f2ktum, 2t den enkelte tilsist kommer til selv k
tro pk den skinkelligket kan pr2ktiserer. IViedkvert ut
viklet den engelske moralfilosofi en Kl2rt utarbeidet teori om
et dobbelt sett tilbmeligketer, de velvillige og de egoistiske,
//u/c/lezon (-j- 1747) f2nt kos mennesket en medfsdt velvilje,
et instinktivt 82mtvkke i det Bom er godt. vet binder indi
videne til Kver2ndre og Blkr ut i en kelt annen retning enn
3. DEISMEN OG DE ENGELSKE MORALISTER

Belvelk.
59
ele tenkemten NOB nam blir 2 Kar2kterj3ere 80M
en egen /slelses/iioso/i. vet som clriver en til all gjerning er

rsrelser i en indre, fornuften kommer wrst i annen linje.
Tn kan spore kos sig Belv en Btille tranF til noe.
en kan
kolde pa a gk for det av degjZer. Det gir to grunforskjellige
sjelelige instillinger. klan rna Bkille mellem de stormende lidenBkaper og (le varige, rolig tilmatede tildsieligketer Bom kviler
i Binnet. Legge disse punkter i ttutckesons filosofi nar ttume
tatt op i Bin lsere.
4. David Hume.
Davicl Nume, ts6t i 3kotlan6 1711, 656 1776, er britenes
me3t betv6en6e Bkritt utover Locke i Bamme empiriBke ret
nin^.
kan ikke ta annet for 30(lt enn sasant som en er
tarer Aennem tornemmelBer en nar 03 kslelser en oplever.
bv33e pa 82kalt metafvBiBk visdom er 2 l 2BiF N2rre. l^kr
ttumeB Bt2n6punkt er blitt kalt Bkeptisk, sa er 6et me 6noe
tvilsom rett. Det er en positiv tilosotisk 6a6 2 rense filosofien
kor sdan lZerckom Bom ikke N2r fullgod Frunn tor si^.
kjent er I-lume kor sin reliîonspsvkoloFi 03 kor 2 N2
Kullk2stet
to nove^stvkker i kunskapstilosotien : arsaksteorien 03 lZeren
om substansen.
Nume, som i sitt liv skiftevis var optatt me6statstjenesten,
nistorien 03 filosofien, var meêt pa reise, l 25 arsalderen
ottentli^j orde kan i Paris sitt fsrste novedverk
'lreatise
on l-luman Iâture. I tsrstninên var (let ikke manze som
aktet stsrre pa 6et. l^lere ar senere skrev nan verket om som
en rekke essavs. Den fsrste clel av 'lreatise tikk i 6enne om
arbeidene form titelen Tnquirv concerninF numan under
standinF 03 blev nan filoofike novedverk.
kommer
den engelske nominalisme tilorde.
kverver
bort, som kos Lerkelev.
empirien kos ttume star la;ren
kos lôcke mere nZer enn idealismen kos Lerkelev
Det
vi vet kar sin rot i sansning; 03 sansningen er var mate a
reagere pa overtar en omverden som er objektivt gitt. Nar
l-lume analyserer sjelelivet, i2l kan ut 2t det vtrer sig i fore
stillinger vi kar (perceptions).
dem gis det to klasser. De
er enten sanseinnold (impressions). Tller de er tanker (ideas,
60
tnougkts). ve siste er de mere svake perceptions. Impressions

direkte sjelelige oplevinger (intr^kk) er hos l-lume sanse
fornemmelser; dessuten vttringer av attektlivet, sdant som
kjrlighet, nat, begjr, vilje. Ideas (tanker) tviler var fantasi
og hukommelse. ttvad makter sa tenkningen a gjsre? ven
forener de emner vi nar fatt gjennem erfaringsintrvkk (alts
gjennem impressions). ve svakere forestillinger (ideas) er
bleke kopier av sanseerfaringen. lôr eksempel nar gudsideen
til grunlag elet vi sanselig nar oplevd av godket og praktisk
visdom i menneskelivet.
forestillingene kjeder sig sammen efter lover, ttume er
en av de fsrende assosiasjonspsvkologer.
hovedform for
assosiasjonen er den efter arsaksnensvn. vet assosiative ar
beicle kan i vart meclvit samle sig om to novedtvper: Vi setter
tankeinnold, eller vi setter saker, ting, i forbindelse me 6lun
annen. k!n forbincielse mellem tanker foreligger ve 6setninger
i geometrien og matematiken. visse setninger, sier ttume, er
analytisk, predikatet legger ikke noget nytt til, bare frem
never noe som alt fsr er tilstede nos subjektet. Banneten i
slike setninger blir opfattet intuitivt, eller en kan fsre bindende
bevis for dem. plogen rot i virkelighetens verden nar de der
imot ikke, og de byr ikke pa nogen real kunskap. vet nar
ikke noe pa sig, om det i virkeligheten forekommer noe sdant
som cirkler og triangler. Hlen var forbindende virksomhet
gar ikke bare pa tanker; vi sambinder ogs ting, kjensgjer
ninger, alts emner vi oplever ved a fornemme dem. Og da
vil det annet til. Ued dem kan en ikke demonstrere at det
ene er nsdvendig forenet med det andre, pstander som en
setter frem i slikt kove kan ikke bli gjort inlvsende ved bruk
av motsigningssetningen. vet er intet logisk motsigende i
en tale som den, at solen stod op idag, men ikke vil sta op
imorgen. Nar en lar kjensgjerninger sta i loviast forhold til
hinannen, sa er formen for dette forhold logisk uttrykt i dob
beltbegrepet a>sak og vl>/cninF. ttvad ligger i rsaks- og virk
ningstanken?
sikter med den ikke til et kompleks som
tanken lager for egen regning, men gar videre. Tn forener
sak med sak pa en bindende mate. Meningen er, at nar ckei
er der som kalles virkning, sa rna det andre, rsaken, ndvendig
vre gatt i forveien. Nen det er a la tanken overskride grensen
4. DAVID HUME
61
kor Bitt rkclvelcle. kôr 6et tanken makter er alene a ga ana

lvtik tilverkz, optvkke og forene elet Bom alt er gitt. Det
er ingen rk6 mccl a la clen Bkape ny Kunkap. 3vntetik lZer
clom far en alene gjennem erfaring. ttva6 Bier 82 erfaringen?
Ikke annet enn at Bomme foreteel3er tretter 82mmen, fslger
pk ninannen. pk fornkn6 (a priori) vet vi intet om arten i
virkningen, om elet nsclvenclige i forbinclelen. l-Ivorle66B bZer
6et 6a til at Krakbegrepet kommer fore? Iôe av elet met
originale noB I-lume ligger i clen maten lian ner er tilval pk:
Vi bvgger i t2nken elet viclere ut, Bom vi nar merket i erfaringen;
vi Ber ting gjentagencle wlge pa ninannen. vermecl vekke i
088 en forventning, vet er va/len 8m virker, vet Bkape i
033 et intrvkk av en kraft Bom gjsr forbin6el6n mellem tingene
uforanderlig.
anclre or6, vi i505 pa en ns6ven6ig Kaual
82mmenneng. 'lroen er icletnele i ttume filoofi et viktig
begrep, vet er troen Bom pvkologik lser problemet ner.
'lroen lar regelen om en fat Bammenneng Bta ve 6lag. Nen
at elet en tror ogza motvare av et objektivt fornolcl, mccl
andre orcl, at elet gi noe Ba6ant Bom en araklov, 6et nar en
ikke clerfor rett til 2 Bla fat. ven Bannet ttume vinner ut av
Bin analve, gjsr N2N Kl2r og2 pk omra6et for moralfilo3ofien
og religionen. Lanclet mellem leclclene, 2rakb2nclet, iner vi
ingenBinne.
ela nar araklNren neller ingen aclkomt til
clen mor2lke eller religise tankeverclen. ttvergang vi vil
Blutte 088 til noget Bom ligger m'nicle erfaringen, rna elet
glippe for logiken. Vi N2r ingen rett til 2 p2Btk, 2t 6et mk
vsere en gucl til, 2t Bjelen er uclsclelig ob.
I Bin Ire2tle N2<icle Iûme un6erskt begrepet subsians
efter 82mme Kritike metocle. vet er ikke 2nnet enn et pro
clukt 2V vkr inbilningkr2ft. L^n Bker en ermet for 6e egenBkaper Bom mste i Bamme gjentancl, og en blir Btkencle vecl
Bubtanen Bom noe Bom bNrer elet nele.
begrepet BubBtan kommer ikke uimotigelig frem, nkr en forbincler tanker,
og neller ikke blir Bubtanen opfattet av Banene. ven er
clerfor tilit ikke 2nnet enn et Bkinbegrep. Vecl Bin kritik
kom ttume til k rette et grunwt mot 6en nittil goclwtte IZere
om tilvNret. Vkr Kunk2p om N2turen blir gjort Bikker, nkr
en rokker ve 6clen forstilling, at elet rkr en Krak2mmen
neng mellem tingene Belv. vodbelt Ist tor clen N2ive op
62
111.
fatning mtte billedet av tingene i den yttre verden bli, nr

de enkelte deler i disse ting ikke lenger for tanken stod sam
bundet omkring en fast kjerne, substansen. ttume hadde
for sin kritik bde av arsakslXren og av substansbegrepet
delvis en forgjenger i den franske filosof Malebranche. Men i
substansproblemet forflger han sporet videre enn innenfor
den fysiske verden. Sjelen blir regnet for en substans. Hvad
rett har en til det? Man tror p en sjel, fordi oplevingene i
ens indre henger inbyrdes sammen og byr p gradvise over
ganger. I virkeligheten er sjelen en bundt med tilstander
som glir over i hverandre. Den sammenhengende enhet som
vi tenker forhnden eller endog mener oss 2 fle er ikke annet
enn refleksen av den kjensgjerning, at vi eier hukommelse,
og at den evnen ogs kan spille p emner for vrt skalte
mere personlige liv.
l sin eii/c ser ttume dvpere enn de tyske filosofer. Ikke
forstanden bestemmer det en gjsr, /siekene er det som styrer
en F avA'r utfallet. Oe nar to Frunrormer, lyst 03 ulyst.
>^lle sinsrsrelser 03 lidenskaper er bare videre utformninger
av disse to. Ltundom bslzer i vart sinn striden mellem rolige
fslelser 03 nete lidenskaper; far de rolige overtaket, sa seirer
fornuften, sier vi. ?or a fremme gaFnliê formal helder det
om 2 rsre ved de rette fslelser. IsXl en fslelse virker som en
mektig lsitestang, sympatien, den menneskelige kammerat
fslelse. Den vttrer sig som en kelt naturlig glede over andres
velferd, smerte ved deres nd og pine.
I religionsfilosofien nar ttume vZeret en sann rydningsmann;
nan fsrte ner diskusjonen et skritt utover rasjonalismen, som
dengang rdde grunnen. Deismen, med dens lsere om den
skalte naturlige religion vilde konstruere de religwse motiver
frem av fornuften, l-lume tar emnet fore fra en kelt ny side.
ttan vil, i sin Naturlige religionshistorie, forklare religionen
psykologisk, ven er fremsttt av menneskenes fslelser. trykket
av naturen og av livets tilskikkelser kar virket, kslelsen av
angst og vanmakt drev individet til a soke kjelp kos ksiere
vesener. Uangegude-lXren er fsrste naturlige religionsform.
ven kistoriske monoteisme med alle dens dogmer er ikke noe
avgjort fremskritt, ttume kritiserer lZeren om undere og den
teleologiske verdensforklaring. Ellers driver kan, i sin vialogues
4. DAVID HUME
63
on natura! Religion, en viBB gjemmelek me 6leeren. ven

utklX^ning nan bruker tjener nam til 6elvi k Bkjule nan
religise raclikalime.
De kritisk oplsende inlegg fra Hume kallte frem en be

vegelse i motsatt retning: den skotske filosofi, en filosofi for
vanlig folkevet. Tanken har noen utgangspunkter som er
med ndvendighet gitt den p forhnd, skal den overhode
bli av. Mennesket lever ndelig p tro. De mest fremstende
filosofer innen retningen er Thomas Reid (f 1796) og W. Ha
milton (f 1856). Skolen virket trstende p mange sjeler som
var kommet i uro over den siste gren av den engelske erfarings
filosofi. Humes verk var dog for veldig til kunne sige i rys p det
vis. Han hadde pekt p mistak i tenkningen; og han hadde selv
rrt ved alvorlige positive problemer. De var ikke til omg.
Den frste til ta dem op var en tysker som, nettop pvirket
av Humes kritik, arbeidet ut et filosofisk lresystem med
virkning for de nu flgende slektsaldrer. vet er Kant.
IV. Oplysningsfilosofien.
1. I Tyskland. Christian Wolff.
pa kontinentet Btar filoBofjen nu nogen tl6 fremefter under
l2Bjon2liBmenB tegn. OenB Btore malBmann i
er
(-j- 1754). ven filoBofi kan foredrar er 6en noB
Iêibnix, dre mccl nogen Bma tillempninger. I lZeren om men
neBket gam an ut fra begrepet kratt, Bom kan 6etinerer Bom
evnen til 2 virke. I Bje!en uttol6er 6enne virkBomnet Big ut
fra to grunnaniegg, nemlig tra anlegget til 2 torBta og anlegget
til 2 begjre. Bvaren6e til 6et kaller filoBotien i to 6eler: tev
retiBk tiloBoti (eller metatvBik) og praktiBk filo8ofi; en in6eling
3om ennu pa Bomme nol6 tjener til 2 gi Bkjem2et tor faget.
I clen praktiBke filoBofi dlir (let BpsrBmal om 6e avgjren6e
krefter, ve engelBke filoBofer na66e viBt til fslelBen. >Volff
motBier clem. fornuften alene rar for 6en moralBke nol6ning
noB elet frie menneBke. lôgen Btstte fra fslelBen trenger 6et
ikke om.
Oen virkning Bom kraften i Bjelen ter Big i, er et arbeide
mccl foretjllingel, me 66unkle, forvirrede tanker eller mcci
klare begreper, ve klare begreper Bkal en gi et klart uttrykk.
>Volff nolclt 6ette for overlag viktig og nar nan i Btort mal
Bkapt clen filoofike terminologi i I^klanc!. I-lan tykte, filaBofien matte en nan6tere Blik, at clen var gocl for ciet Bamme
Bom alt fornuftig Btrev, nemlig 2 gjsre mennekene lvkkelig.
I'!! 6et bruk gjalclt elet om 2 gjsre 6en kwr, det bete en vite,
mate clen til for vanlig folkevett, fremroralt Byte for, at elet
Bom lXrclommen ga av Big Kun6e en vXre fullt Btci pa. ?a
litencle er clen Kunkap Bom bXr merke av elet nclven6ige.
Metoden for filoofien var 6ermecl Blatt fat. >Volff wrer op
l.
I TYSKLAND. CHRISTIAN WOLFF
65
80M sverte prinzip motiFnin3BetninF6n. ven tjente nam

Bom ledetrkd til 2 utvikle et 2ltompennende BVBtem. Lt av
N3NB verker nar titelen
tanker om
verden,
mennekejelen o^ overnode alle tinz.
Bom de ner nevnte ba?r det inn i en
tidB2lder Bom nar latt Bin etikette i ordet o/?lysNMFen/ noB
fleBtal!e tenkere merker en atmoBtXren de arbeider i. oplvB
ninz er navnet pa en nelt beBtemt retning bortimot Blutten
av l 8arn.; ner OZ der tvter den krem allereie ved det arn.'B
midte eller fr. LeveêlBen trengte ikke bare inn nvB 6e clan
ne6e i almindeliFnet, men blev o^B2 BXrBkilt nu^lazt av tiloBotene. ven la inn i 6ereB verker et viBBt (ira^ av numanitetB
d6FeiBtrin^ 03 BkjsnliterNr folkelivet. L^n Bkul6e bruke tanken
til 2
BtorveieB
Bpre6e 6annelBe, vekke e6le fslelBer,
Bkape
blankt menneBkene 03 pa 6en maten lremme
in6ivicietB iriFMinZ, op6ra Blekten, IZere 6en 2 tinne Bin lykke
i a 6vrke Bin forBtan6. vet kunde altsammen vZere Focit nok
Bale6eB; men 6et Bkapte naturlig ikke Btemnin3 kor a inlate
BiA pa 6et en kunde kalle tekniBke enkeltproblemer i tiloBotien,
for a
noen dvpere BpadeBtikk i loziken eller vaze noe
Bwrre i den Bpekulative KunBt. ViBBe untak nar en dvF 2 Fjre:
vet var mode a Bnerte borti pBvkolozien. vertil kom nozen
nve tremleg^ i rettBlNren, nvor menn Bom 3.
(-Z- 1694)
0F Cnr.
(f 1728) talte numanitetBtlelBenB oz den
BUNN6 menneBketorBtandB Bak. IêvneB kan o^Ba et viBBt Bver
meri kor filoBofien i
tor Locke oz deltene,
lov tikk BpeBielt de enzelBke moralfiloBofel o^ de franBke natur
filoBofer. Leve3elBen ndde zodt for 2 fk en brodd mot kirkelig
reliîsBitet.
BkM Fjenveier utenom kirketroen til reli
pionen, fornuften V2r lNremeBter 0Z nj2lp menneBkene frem
til noen FlunBetninzer de kunde 82mle BiF om: til tro p2
pk BêlenB udsdeli^net, pk pliktenB nelliê kr2VBrett.
3lik IZerte M2n med deiBtene. v2nnede 03 tenkende menn
pliktet 2 njelpe 2ndre frem til dette nvBvn. ttittil N2dde det
likeBom ikke dkret ivei med filoBofien Bom en Bak for men
neskene.
bare vente! I>lu Bkulde det komme, nu da 82N8en
V2r vkknet for denB Btore miBjon. venne miBjon tillk /)<?/?
ia?5/iio5o/l'en, Bom N2dde tidenB sre 03 talte med tidenB tunze.
oplvninên Btrekker Bi^ over neie Europa; men det er
5
66
IV. OPLYSNINGS FILOSOFIEN
sarskilt Flunn til a dvele ved den rolle som bevegelsen spillte
i 7'vkl2nd. Den skalte
blev i det land et knds
strsmning Bom rev alle med sig; met 82 2t >Volffs filooli
za tonen 2N. blinke tolk die wndets kndsksvdinger! Ll2ndt
tilnengerne til retningen stkr 0332 preusserkongen Fredrik clen
Btore, en 2V de gjZeveste 2v dem 2lle.
N2vn er Noses
03 Lessing; desuten repreent2nter for (len 32
k2lte trotilooti, menn Bom l-lerder og
2. Filosofien i Frankrike i oplysningstiden.

Ordet oplvsninz Bom N2vn pk en tidbolk i 2nclBlivet3
niBtolie nsver ikke tullt 82 go6t for Frankrike Bvm for
l2N(l. l k'l2nkrike var 6et innen Belve oplvBnin^BmenneneB
rekker krefter forkanten 2V tildelB motBt2en6e 2lt. lôuB3e2u
f. eks. t2lte Kv2BBt imot 2t en ventet Bi^ for meêt 2v clen
rene folBt2n6Bkultur. I 6et l 8km. N2r 6en fl2NBke filosofi
(let meBt tl2velt me62 omplante o^ videre utvikle 6en engelske
filoBofj. Det V2l i noveclB2ken tre-fire kilder 6e fr2NBke sste
av. l) >lewtonB mekanistiske forkwrinF pk veldensbvFFet. ve
fr2nske 32 lrdommene noB l^lewton en BpeBiel drodd mot den
teoloîBke verdenBopf2tninF. 2) Iôck6B empirisme 0F poli
tiske frinetslZere. ven enêlBke erfarinAsfilosoii formet man i
Frankrike ut til en senBualiBme, Bom avledet alt kndsliv av
elementre 82nseoplevinêr. ve rettsfilosofiske tanker nos
Locke dlev til en forfatnin^sfilosofi som revolusjonerte nele
statsretten. 3) ven engelske deiBme. sammen med kritiken
noB Lavle i N2NB victionnmre fsrte den til den reliîsBe opIvBnin^ 0F frie tenkning i l^r2nkrike. L^nd2 k2n 4) en kilde
nevnes til omslaget i Frankrike; den er 2V en mere lokal ka
rakter. vet er folkets skonomiske vilkkr F sosiale fornold i
nin tid. vet klerikale formvnderi, et absolutist^k konêdsmme
N2dde noldt folket nede kndeli^, skonomisk o^ politisk, vet
ezzet tidens menn, 03 folden blev ikke d2re den fr2nske revo
lusjon, men oFsk noen vidtrekkende foreteelser 2V teoretisk
art. 3om planlagte boterkd mot tidens feilgrep 0F V2nstvre
kom ende! nve bevegelser i d2ên. L^n k2n BXrBkilt nevne:
L^n reliFionBfiendBk M2teri2liBme, IÔUBBe2UB frinetslNre o^ f
lelsesfilosofi, Norellis kommunistiske teori o^ det skonomiske
fri^srinFsverk KoB de Bkk2lte tvBiokr2tel.
2. FILOSOFIEN l FRANKRIKE I OPLYSNINGSTIDEN
67
Infl^telse fra Iôcke er det springende punkt i det nve

teoretiske liv.
kadde <ie
(-j- 1755) lZert,
grunleggeren til den nve statsrett: forfatning og strafferett
rna vXre slik, at borgeren fsler sig tr^gg. Det mk bvdes stats
rettslige garantier for at makten ikke blir misbrukt. Tn slik
trygd ligger i at domsmvndigneten er absolut lsst fra den
utsvende og lovgivende makt. folkeforsamlingen skal gi lover.
Llandt 6ati6ens store raêr
Vottal>e (-j- 1778) frem.
betv6ninF for nam fikk et trerig opnoM i L^ng
lan6, som nan beundret for nvor urecl6 6et talte 6et frie or6;
kan studerte Locke, forcivpet sig i Nentons naturforklaring
og fristet a fremme 6en religisse oplvsning i 6eistisk retning,
vet sto6om a fa inplantet rent enkle etiske livsgrunsetninger
i folket. Voltaire naner 6en rettroende dogmatisme; nans liv
var en evig kamp mot klerikalismen. I-tan sa i 6en en stvgge
(lom, noe som var fiendsk mot oplvsningen. lêcl med 6en,
roper nan. Igrunnen en skeptiker, fslte nan mere og mere
sterkt nvor vanskelig det var a nolde papa, troen pa, at men
nesket var individuelt udsdelig.
uten troen pa en gud
dom fikk nan ikke det nele til a rime sammen i verden, (ver
som gud ikke eksisterte, matte man opfinne nam.)
tid
var nan noks optimistisk. 3enere slo nan om og spottet
Iêibnix og verdenssvnet i 1..s
jordskjelvet i Iîssa
bon i 175 l satte Voltaire pa andre tanker, og nan skrev sitt
dersmte Candide, deri nan tok avstand fra optimismen. Bterkt
optatt er nan av, nvorledes det nve kjenskap til universets
lover matte utvide det astronomiske verdensbillede. ?anv
forte en astronomisk granskerdad til en omveltning i den
religisse tro. Bom i Qiordano Lrunos dager, ven nve natur
vitenskapelige and etter Nenton blev i tenkernjerner som
Voltaires mvntet om til religiss liberalisme.
Lt oplvsningsarbeide, mere omfattende enn verdenslitera
turen nittil ndde kjent, foreligger i den 6nsMoMl som blev
utgitt pa fransk av O/lieôi og ck'^/embe/-l; flere av tidens
fsrste lZerde og tenkere skrev artikler i dette samlerverk, som
ga unildet oversyn over tidens vitenskapelige erobringer og
filosofiske tanker.
motsette sig alt som ikke ndde annet for sig enn det
faktum, at det nu engang var ved makten, er et srkjenne
68
IV. OP^VSNINQZ? 11.050?
p en revolusjonr individualitet. Samme trekk er kanskje

det mest fremtredende hos Jean Jacques Rousseau (17121778).
Personlig skulde han, med sin flsomme innadvendte natur
helst villet gjemme sig av i sine drmmer. Men nr nan s,
hvorledes folkets lrere hadde tuklet med livets dype sprs
ml, kunde han ikke dy sig for snakke fra. Han blev for
fatter og som sdan en av de sjeldne; f har ndd bedre frem
med sine ord. Sin virksomhet som skribent pnet han med
de bermte avhandlinger svar p akademiske prisopgaver
det ene fra 1749: Om fornyelsen av vitenskapene og kunsten
har hjulpet til skape renere seder, og en neste, fire r senere:
En underskelse om ophavet og grunlaget til ulikheten blandt
menneskene. Av de verker han skrev senere m srlig tre
nevnes: 1) La nouvelle Hloise, et arbeide til kjrlighetens
pris, mile, om den ideale opdragelse og den skalte naturlige
religion (den savoiske vikars trosbekjennelse), og 3) Du Contrat
Boci2l, deri R. utvikler sin rettsfilosofiske teori. I noen tid
arbeidet Rousseau ogs med p den franske ensyklopedi, men
kom snart fr2 det. De rent intellektuelle ml utgiverne hadde
satt sig, pekte i annen retning enn de idealer han gikk og grunnet
p. For Rousseau var personligheten det brenpunkt som alle
filosofiske verdier samlet sig i. Det personlige tar fatt der det
rene stoff slutter. Stoffet er gitt dels i den livlse natur, dels
i historien. R. gjr ikke noe med naturvitenskapen; den fikk
ikke ta op tiden for nam. Og det bd ham imot se, hvad
makt historien hadde over sinnene. Som senere Nietzsche p
stod nan, at historien ga en mest gagnlse ting dras med;
at det var lite rd med hente sig veiledning fra det hold.
g i sig selv, akte p sin individuelle natur var det eneste
som lnnet sig. Kulturen var en utarting; eneste boterd
overfor dens vkdeverk var ske tilbake til naturen. R. vil
ikke just ha tryllet frem igjen de primitive forhold blandt
menneskene; men han priser tilstandene, fr livet er blitt over
grodd av Konvenjonel tvang og Bkjemmet ved overforfineê
av enhver sort. Slik som menneskene nu nar stelt sig, spiller
de lykken for sig selv. Det tragiske ved saken er, at det s
godt kunde vre p annen mte. Av art er mennesket
igrunnen godt. Likesom naturen altid er uskyldig, altid
skjn. Det er livet sammen med de andre som forderver
2. FILOSOFIEN I FRANKRIKE I OPLYSNINGSTIDEN
69
den enkelte, vet aler op de onde egenkaper: Belvelk og

Bkitten beregning.
Det gjelder om ikke a domme etter det vttre, men a trenge
innentor skallet med Bitt Bvn, for a finne ut kvad som bor
under. 3etter en sig fore a granske ut menneBketB natur, 82
Bkal en ikke nette sig ved tanken, men akte pa fslelBen kos
det. ve wlelser Bom det er noe ved folder Big bare ut der fri
keten rar. Iôr friketens goder nar kousseau funnet toner
Bom knapt noen wr nam. Nektig kommer dette frem i kans
skrift Lmil, om opdragelsen.
merker at l^. nar lZert av
Locke. Nen 6et meBte nar kan SBt av ezen rike Bjel. Larne
livet er 6et blitt lettere a leve etter at IôUBBeau nar talt eie
8M23 Bak. 3terkt o^ ch'ervt Blar I^. fast, at barn rna fa utvikle
Bi^ ut fra sine eMe torutsetninFer. Altfor meêt nar op6ranittil Bett pa 6en lille som en min^reutâve av et vokBen
inciivi6. vermecl er man miclt oppi 6et
BVBtem me 6a
leê nemBko pa fantaBi- ^ fslelBeBlivet.
Bamme frinetBmal matte en etle for staten. Lorêren rna
fa iFjen viBBneten om Bin frie rett. vet ZiB intet pa jor6 eller
i nimmel som binner borgeren til a nol6e pa bestemte poli
tiske eller Btatsrettslize tilstander,
formen er elet oftent
liê liv fastsatt ve 6en overenskomst, (zjennem en Btiltien6e
eller pent kunAort kontrakt nar borgeren godkjent livet i
BtatBBamfunnet. vet er nanB rett a kontrollere, om 6e re^je
rencie nolcier Bin clel av oV6l6NBkoMBten. LuverZeniteten kan
rettelig bare kvile nos folket. I elet samtvkker li. med
nusius. Om alt zar pa skakke, kan folket A'sre forfatningen
om. I'!! folkeforsamlingens opgaver nsrer ogs clen a tenke pa
clen materielle velfercl for alle. ven skal gjennem lovgivningen
ssrge for at ikke enkelte stender eller lag skatter sig fordeler
til skade for andre; den skal nolde sic med at motsetningene
i livsvilkrene blir jevnet ut. Ojennem folket far staten, som
b^rer av almenviljen, tilmlt sig en ovstor makt. Nen F.
vet om en inskrenkning, Bom setter grenser for den bindende
virkning nos alle kontrakter. L^t menneske kan aldri kelt gi
op sin frinet, bare sameget av den, som lar sig forene med at
menneskerettighetene ennu blir ved makt. Dem kan en aldri
gi kjsp pa, og ingen ta fra en.
6runetninger Bom disse blev merkeord i den franke revo
70
IV. OPLYSNINGSFILOSOFIEN
lusjon, tjente som feltrop for dens frere. Men det er mere
si. Rousseau var ikke bare en lrer for Robespierre og Samt
Just. Ogs til menn som Kant, Gothe, Fichte hadde han et
ord si. Hans ry overlevde den krise som heter den franske
revolusjon. Flere av hans ideer kan ennu f en gjerning
gjre.
Lren hos Locke om erfaringen fant en avlegger i den
franske sensualisme. Condillac (f 1780) str tremmeBt bl2n6t
sensualistene: Alt som finnes i medvitet er fremgtt av sanse
fornemmelser. Standpunktet vant slik tilslutning i Frank
rike, at det trengte cartesianismen tilbake. Det vokste ut
til materialisme hos hans landsmann La Mettrie, forfatteren
til Sjelens naturhistorie og til Maskinen menneske, dd 1751
som fremragende medlem av Berliner akademiet. Han kom i
unge r inn p en materialistisk tankegang ved noe han per
sonlig oplevde. Han var teberB^k og la da merke til, hvor
ledes uroen i blodet virket p hans mte tenke og fle p.
Alt i sjelen m vre funksjoner 2V legemlige tilstander, s
sluttet han. La Mettrie viser til flere ting som peker i den ret
ning, og argumenterer sledes: Det sjelelige og det legemlige
samflges skritt for Bkritt. Sjelen fremstr, utvikles, kues og
gr tilgrunne sammen med legemet. Samme lre fr en, om
en ser hen til inholdet i sjelen. Det er gitt med den rent mate
rielle berring med omverdenen. Uten sanseintrykk ingen
tanke! Jamvel innen etiken er alene samme grunsyn likt til
kunne fre frem. En gjr vel i k holde sig til den nakne
virkelighet, nyte ieblikket, til det er slutt pk livets husk
om-nei. For somme mennesker kommer intet op mot de
ndelige gleder. Men de skalte lavere sanselige nytelser ut
gjr all lykke for det ringere folk. Hvad annet skulde almues
mannen syte om? Der det ikke er forhnden personlige behov
for ndelig eksistens, skulde en heller ikke ske nd.
Oen M2teri2liBtiBke etik blev normere utviklet 2V fl2NBkM2NN6N //eiveiiuF (1 1771), 3om i eôiBmen 32 clrivfjXren til
2l! Fjerning, men ved k inksre opclr2FelBen Bom en virkBom
f2ktor
Bin lsere et 2VFjolt etiBk perBpektiv.
Meget av det som tiden gikk og grunnet p kom ut i et

fransk skrift fra kr 1770, skrevet av en tysker, baron von Hol
bach; titelen V2l Systme de la nature. En skjebnesvanger
2. FILOSOFIEN l FRANKRIKE l OPLYSNINGSTIDEN
71
clualisme er trenat inn i tenkemten nos menneskene. Uan

skiller mellem stoff 03 ancl, legeme 03 sjel. I virkeligheten
gis 6et ikke annet enn atomer, fornemmelsen ligger til grunn
kor al tenkning 03 vilje, klen fornemmelsen er ikke annet
enn en speziel tarm for beveêlze. o^B2 til 6e etiske begreper
rna en sske samme nskle. l 6en fvikalke verden nar vi 2
Fjsre me6kreftene tiltrekning og traststning. Det er tie samme
vi moter i moralen, bare at 6e cler neter kjZerlignet 03 nat.
l<jNrliFneten, 6et er selvelsk. Det sedelige samiunn kan for
staes uten at en tyr til metafysiske grunsetninger av en nsiere
orclen. vet rna Kontruere frem av prinsipet om clen vel
forstatte selvinteresse. Den skorter 6et riktignok otte pa.
Det meste ugaZn i livet skriver sig fra 6e religisse fslelser
som nar tatt slikt overtak.
v. Nytidens filosofi.
1. Immanuel Kant.
a. Ue6 en viBB rett kan 6et BieB at clen nvere filoBofi tok
fatt ineci Kant. I
Bturm- unci vranzperioê repreBenterer nan elet friôrte tenker-inBtinkt, oz omkring flere av
nanB lZerômmer vokBte elet op et nytt filoBofiBk liv. L^nnu
er 6et bruk a viB6 til KanB navn, nar talen er om de Btore lrere
i tankenB rike. l-lvacl kan 82 BieB a vZere blitt izjen ekter nam?
Ue6 Kant er alvorlige Btuclier innen kunBkapBlNren o^ etiken
kommet pa
I pBvkoloBien virker nan zom en etterlizzer,
83mmenIiFnet me 6enzelBke 03 tranBke tenkere. Uen 0332
innen etiken Btar elet for et moclerne Binn nu meBt om an6re
problemer enn 6em Kant korclvpet BiF i; oz 6et er noB nam
en tsleliz briBt pa zenetiBk benan^lin^metocle. Kant er mere
opBatt pa 2 fa emnene alle i Berm un6er loziBk or6ne6e Bkjemaer
enn a utleie BVNBmater av 6e levende rstter i tilvret,
lyte Bom netter vecl neie BVBtemet i nanB filoBofi.
Dette BVBtem, clen Bakalte KantBke KritiBiBme, er produktet
av en lanF utvikling mccl M2nê omBla^. Iôr a forBta karak
teren i nanB filoBofi er 6et nvtti^ a nol6e Biz noen perBonliê
ljvBfornol6 NO3 nam for ie. ttan er utzatt fra en
bor
zerli^ KretB. lâren, en Ba6elmaker av BkotBk Xtt, na66e lite
racl; anclen i njemmet var BtrenFt pietiBtiBk; livBvilkarene
30M 6en unê Kant vokBte op un6er, var trvkken6e og trance,
Blett ikke lik til a Bkape filoBofiBke verclen3menn av typen
3nafteBburv eller ttume i
/mmanuei /(ant (wclt
1724, 66 80M plofe3Bor i filoofi 1804) var tvker.
er
omtrent all nan lenin^, tvk nan op6razele. I-lan er ikke
i nele Bitt liv kommet utenfor GBtpreuen, ja nan nar over
nocle alclri VXret manê mil borte fra Koni^ber^, 6er nan
1. IMMANUEL KANT
fikk Bin univeritetutdannele.
73
iransk filoofi nar kan ikke
gitt Big Bvnderlig av med; et untak nar kan gjort med IôUeau,
3om Kant beundret for nan frinetidealer 05 nan preken
om f9lelene.
britike filo3ofer, 3nafte3durv, Locke,
fremforalt ttume Bpiller en rolle for nam. l<ritiken noB ttume
egger Kant til a Bette krem noen av Bine gruntanker. Nen
noe dvpere i Bkriftene til I-tume nar Kant ikke tittet. Veto
mere tate band korener nam med tenkningen i nan nêmland.
I Konigberg var nan Belv blitt oplNlt i filooti av en Woltkianer,
Nartin Knutxen. /^v 6en Leibni7->Volttk6 tilooti lner nan
elet mete av 6e emner nan 6rstter, Btrak3 nan tar utenom 6e
Btore problemer noB enzlen6erne. Iêonnementet noB Kant
dser otte Btempel av tvk Bkolefiloofi.
Nere enn Bamtvkket nar 6oz tillutt uenizneten mccl de
tvke torênFere natt a 8i for Kant. 3itt grunvn nar nan
Batt frem, iclet nan nar nol6t opzjsr me 6clen filosofi Bom wrte
orclet i njemlize 03 fremmede Kreter i nin ti6. ve av^srende
tanker nedla nan i Bitt bersmte Bkrift fra 1781, Kritik 6er
reinen Vernunft. Di3ku3jonen i 6et verk dreier 3iz om bXre
vidden, rollen o^ kildene til det vi kaller Kunkap. 3kriftet
vil gi Byar pa det Bpsrmal: l-ivad grunn nviler var dom pa,
nar vi Bier om noe, vi vet det? Kant Btod midt mellem to vtter
ligneter, en dogmatik fornuftfiloofi, og erfaringfilo3ofien; og
nan grep inn i Btriden mellem die motsetninger. lâôna
litene eller Bpiritualitene lZerte: Vi er fornuftveener og Bitter
derfor pa fornand (a priori) inne med noen almene grunet
ninger. Ned bruk av dem kan en rent geometrik demontrere
et BVBtem av Banneter. Den annen teori, den empiriske, lsd
Balede: 3anneten opfatter vi alene gjennem fornemmelen.
lkke tanken, men Ban3eerfaring er kilden til all Kun3kap. ttvem
ndde rett og nvem tok feil? Kant nar dette a 8i pa erfaring
filoofien NOB Locke og andre empiriter: ven forklarer ikke
det ndvendige ved en Bak.
noe er 8a eller 32, kan Banene
VXre god for a vitne om; men ikke at det nsdvendig rna vNre
83lede8 og ikke annerledes 3tandpunktet rna derfor ende i
Bkepi.
en far bare frem rene Banvnlignetdommer,
ikke en Kunkap Bom nolder. Ikke Btar Baken bedre over i
den annen leir, med den Bakalte fornuitfilo^fi. 3tandpunktet
lover matematik vie, klare og tvdelige dommer. Nen nvad
74
V. NYTIDENS FILOSOFI
far en i virlceligneten?
Bamling pstander, clen ene i Btri6
mccl 6en annen. >^v fornuttfiloofien var fremsatt panteismen
NOB Lpinoxa, incliviciualimen noB
vet rna nette en feil ve6metoden, Bielen 6et pk degge nol6
flipper, nar 6et Bkal gjreB recle kor grunwget til KunBk2pen.
UetafvBilcen Bom for en clel juBt nar clenne oppave, er clen
IkkeBte av alle vitenBk2per. l.iketullt nviler 6et pa Binnet a
IsBe 6en M6tafvBiBl<e knute. l<ant prver <let me 6a ta et
mellemBtanclpunkt mellem empiriBme 03 l2BjonaliBme.
cle
empiriBtiBl<e tillater nevrer nan: Vi kan bare vite 8a meget
Bom vi ertarer.
Kant gir problem6iBkuBjonen en vi6ere
ramme; nan fsrer inn et KomplekB av BtrrelBer Bom elet nitti!
var nrt lite til, nemlig noen tvpiBke virkeformer nos 6et
82N8encle og tenkende Bubjekt, noB in6ivi6et Bom gjsr cliBBe
erfaringer altB3. KunBkapBernvervet nviler, fra en Bi6e Bett,
pa et givet Btott, fra en annen Bicle Bett er elet avnengig av
noen funkBjonelle former. l<antB teori nar etter 6ette a gjsre
recle for et Btott og for noen former, og nan gar utwrlig inn
pa opgaven. stoffet er elet innolcl Bom bv6eB gjennem 82N8
ninger av vmBe art. >^v formene Bkiller Kant mellem et
clodbelt Bett, nemlig formene for 82N8ning (eller for anBkuelBen,
Bom nan kaller 82N8ningen) og formene for tenkning. K2nt
neller en cle! til clu2liBmen og trekker en tvclelig Bkillelinje
mellem cle to k2tegorier: 32N8ningen N2r p2BBivt 2 t 2imot
elet Bom kommer innenfor BubiektetB opf2tningBBfa;re; menB
forBt2n6en orclner og fordincler 82N8ning88toffet, 32 en be
griper cle tilwrte erf2linger. ?k 82N8ningen8 Bom pk forBt2n6B
livetB omrkcle moter en 21t82 eienclommelige virkeformer. ve
Btkr cler Bom Btrukturelle cleler 2v elet knclelige inventar noB
perBonligneten, pa fornancl recle til 2 i2nge op og 2lbeicle me 6
et innolcl. Nkr Bjelen blir pkvirket av 82N8eemnet, 82 funk
3jonerer cliBB6 former 2V Big Belv.
l<2nt N2clcle 82lecle8 me 6Bin form-met2fvik bvgget et
n^'elpe2pp2r2t inn i Bin filoofike kritik. vet tjente N2M til
2 legge Iv over et Bprmkl, Bom clikujonen mellem filoofene
N2clcle I2tt kpent. ttvi en Bkricler utover erf2ringen, er elet
cl 2rkcl mccl 2 vite noge? Vet vi noe Bom ikke Wrt erf2ring
N2r iNrt 088? 0g er Blik Kunk2p binclencle?
Bom Kant
uttrykte Bpsrmalet: 6i3 elet en nsclvenclig gjelclencle, ikke
1. IMMANUEL KANT
75
empirik Kunkap av s^ntetigk (03 alt2 ikke bare analvtik)

art? ttume naclcle paztatt at all var kunskap, 828ant 6en ikke
dre Mk ut pa 2 oplse 03 utvikle et pa fornknd tat2tt
t2nkeemne (Bom i M2tem2tiken), V2r avledet av vare 83N8e
erfaringer. Oet nektet fornuftfiloofene. 52N8ningen, 82 cle,
V2r ikke til 2 lite pk. l^ra clen Bkrev Big bare uklare, forvirrede
forstillinger. 3trak 6et dreide Big om a vite noe, var det
fortan6en eller fornuften Bom Btod bak. l<ant tar i denne
Btricl et Btan6punkt for Big. Lacle den enidige empirime 03
cien enidige l2B^'on2lime N2r urett, lenker uten 2NBkuelig
innold er tom, 2NBkueler uten begreper er blind. ttB em
piritene mk noe legge til, noB r2Bjonalitene noe trekke fra,
Bkal billedet av Kunkaplivet bli rett rekontrueret. Kunkap
nsrer bare n^jemme 6er Bom ert2ling er mulig. Uen forkjellig
fr2Kunkap er evnen til 2 fk Kunk2p. Og 6en evnen (eller ciet
2nlegget) innenolder noe Bom ikke frt f6e av erfaringer.
d. I gruntrekk er KantB Btilling til 6e metafvBiBke 8pr8
mal BkitBeret i elet Bom Btar ovenfor. I filoBofenB utvikling er
elet flere intereBBante Bvingninger. k^rBt elter at nan i li ar
naclcle kjempet me 6BkeptiBiBmen noB ttume, naclcle nan til
6en l3Bning Bom nan fremBtillet i Bin Kritik 6er reinen Ver
nunft. ve gruntanker 8m nan utviklet i (lette Bkrift fra 1781
mccl annen noe fran6recle utgave i 1787 trekker Big
nokBa BkjematiBk gjennem cle to an6re verker, Bom Bammen
mccl (let fsrBtnevnte i doveciB2ken repreBenterer N2NB filoBofi.
l)l88e to er Kritik cler pl2ktiBcnen Vernunft fl 21788 (inne
kol(ler N2NB mor2l- og religionBfiioBofi) og Kritik cler
Kl2ft fr 2 1790, cleri emnet er eBtetiBk og form2lBproblemet
(muligneten for 2 clsmme om noe er Bkjsnt og nenBiktBmeBBig).
3om 2lt nevnt kommer K2nt Kritike icleer til gjennem
druclcl i N2NB Kritik cler reinen Vernunft, og elet er til elet
Bkrift clen viclere utvikling i filoofien nitorie 82er8kilt N2r
knvttet Big. Vil en Bske recle i, nvor l2ngt menneket kommer
og nvor trygt elet beveger Big i Bitt tankeliv, 8a melder elet
Bprmal Big: L^r vi gitt i pavirkningen nancl eller legger
mennekeperonligneten, ut fra Bin natur, noe til fra egen
Bicle? K2nt gkr ut fr2, 2t menneket er utrutet me6tre grunn
anleg: 82N8eevnen, fortan6en og fornuften. Lyr 6e, nver
iBXr, pa noen Belvtenclige elementer, noe Bom ikke er av
76
leciet fra annet nol6, noe Bom gêlcler pk forkant, nkr 6et
Bprre om k ernverve Kunkap? I Kant Kritik blir 82N8
ningproblemet ben2n6let i frte 6el av drittet (6en tran
cenclentale etetik); fortan6Bevnen benancllez i annen clel (clen
Bakalte trancenclentale analvtik), og fornuftclommene prsve i en
trech'6 6el (6ialektiken). Det Btan6punkt l<ant kommer til er, at
vi nister Blike vZerencle, Kunkap-Bkapen6e elementer pa cle to
frte omracler, men ikke pa 6et treHe. Vi vinner Kunl<ap
a Bane o^
a bruke vettet, men ikke
nem a tornsre 088 noB fornukten. ve partier cieri Kant 6rskter
6ie 8pl8mal Fir kjernen i nan tiloofi. >loen enkeltneter
Bkal 6erfor Fjenzi ner.
I sansm'nFen Fi3 6et to Bt<3rreler kall 6et to virketormer
av eên art: rom oz ti6. Vi nar ikke tilegnet 088 6em
erfaringer, ve rna VNre
pa tornan6, vZere a priori tiltecle
NOB 6en Bom oplever Banepavirkningen. L^t ne3te Bpsrmal
ve6rsrer /oîanlien, nva6 6en byr pa. Nennezket Btar overtor
vilkeligneten, kar a komme av 6et me 6naturen, vet Ael6er
a opkatte 6en. 0z 6et lvkke, tor6i vi i Bjelen eier noen grunBtsrreler. Kant kaller 6em tor rene tortan(jbeFreper, Kate
gorier. ve lar Big ikke !se op i annet og er virkom, Btrak
en gir Big til a tenke over noe. Ve 6njelp av en noe Kuntig
tankeoperajon iar Kant ut, at tallet pa 6i886 tortanclbe
greper er 12. ve kan 6og tilit reciuere pa to tvper: clen
matematike, Btslrelekategolien (ektenitet eller intenitet)
og clen 6vnamike kategori. Ue6 6en Bite nar Kant Bp6Bielt
ar3kfornol6et i tanke. ViBB6 kategorier rna VXre apriorike;
cle melcler Big tor tanken umi66elbart og ns6ven6ig.
ela
kan eie ikke rinne av ertaring. Iôr erfaringen gir bare 6et
tilfellige; Blik reonnerer Kant ut fra en metafvik i ti6en
an6. vet neie Bane- og tankeliv blir clerme6 plantet pa
en ny grunn. I_ln6ersker man f. ek. tornol6et mccl clen rene
og lovbundne tenkning i matematiken, 82 gjsr lZeren om cle
apriorike former (rom og ticl) 6et mulig a forta Bammen
nengen.
kan legge frem Bine begreper pa en
mate Bom er penbar for Banene. vermecl far 6e matematike
Betninger karakteren av noe urokkelig. ?a Bamme mate Btar
Baken, nar grunetningene til fortan6Blivet blir bvgget op pa cle
apriorik givne tankekategorier.
blir ela
1. IMMANUEL KANT
77
et uttrykk kor det lovrette, det ndvendig givne. l-lume ndde

vist, at arsaksopfatningen var noe subjektivt,
det sluttet
kan, at clen er vitenskapelig sett grunlss eller uvi. Nen av
samme kjensgjerning Blutter Kant, at arsakstanken er noe
nsdvendig.
tenkende opfatning i rsaksbegrepet form rna
VXre gitt forut for all erfaring; uten det var, vilde ikke noen
erfaring bli av. I dette fornold Btikker 0332 forklaringen til
et annet viktig faktum, nemlig til det, at formene, og 6a
fsrst og fremt foltandkategosiene, ikke er bare noen Iss
revne anlegg nos 088, men er integrerende deler av et peronlig
Bjelliv.
de far betvdning for Kunkapproeen skvldes
(len kjensgjerning, at de brukes etter grunetninger som gjelder
lor clem.
kunde Bpsrre, nvaci det Btikker i, at die former
spiller en Blik rolle Bom den ner Bkildrede. Kant Bvarer med<
a Vle til den faste Bammenneng i vart indre liv. Dette er det !
PBvkologik Bterkete punkt i nan kunkaplNre, nans tale
om det nan kaller enneten i appersepônen.
de apriorike
former rna tilkjennes slik avgjsrende rolle, for det finner Kant
beviset i etternevnte omstendignet: Om en var uten disse
former, sa vilde det vNre ute med all erfaring og med alt det
forstandsarbeide som nu faktisk er fornanden. 3itt syn pa
saken uttrykker Kant sledes: forstanden er naturens lov
giver, ven far Bine lover a priori og ikke ved lan fra naturen,
ttvad Bom mere er, den forekriver naturen dens lover. Uan
nar nittil lsert, at fontanden rna rette sig efter gjenstanden.
Nen det er omvendt; gjenstandene rna rette Big etter for
standen,
BVNBmater Bom diBB6 grodde senere retninger i
'svskland frem. Kant mener i disse ord a na uttalt en Bannet
med de met vidtrekkende wlger. ven rna, mener nan, volde
ikke ringere omveltning innen filoofien enn la^ren noB Koper
niku fremkalte innen atronomien. subjektet rvkker inn til
a bli midtpunktet for Kunkaplivet.
vet 80M er sagt ovenfor refererer Big til de to fsrte deler
av elementNrlZeren.
nv flokk med problemer tar Kant
for Big i en tredje del. 3anningen og forstanden nar det vZert
tale om; nu kommer /o/-nu/ien for tur. Kant kaller denne del
cliaie/cii/cen. ven gar pa det oversanselige. Vet vi noe om
sdant? vet vi vet uttaler vi i en dom, og kunskapen var
former vi ved a legge emnene inn under kategoriene. Nen
78
me 6clie kategorier er elet pk en egen mate. ve Fjelger bare,

nar 6et Btar om a opfatte naturen.
6et nenner 6et Bam
men, at var Kunkap er avgren6t pa en dobbelt mate. kôr
6et frte fenner vi av naturen bare 8a manê Bi6er Bom
penbarer Big for 6e Baner vi nar; vi Hermer bare fenomener,
lingen Bom clen er i virkeligneten, 6a ving an Bicn, er ukjent.
Iôr 6et annet kan vi intet vite om clen verclen (clen 83kalt6
intellegible vergen), Bom faller utenom naturen enemerker.
lXrte, at man kuncle Blutte Big oga til <iet
Bom er betinget, ven mennekeliê fornuft penbarer 83
en6el tin^ utover 6et vi erfarer; vi Bitter inne mccl noen
fornufti6eer. vet er BNrli^ Ba6anne nelnetvn Bom er ut
talt i IZeren om Bjelen, verclen o^
l<ant vier klart:
0m Blike Btsrreler A'sr vi 088 nok vare tanker; men vite noe
om clem A'sr vi ikke. ve blir tatt for
o^ 6e virker rezu
leren6e pa vart liv; oFBa vart Kunkapliv Btar un6er pavirk
nin^ av clem. Uen a komme trem me 6noe om clem i vitenBkapen navn er a sve BkinloM; o^ Kant peker, i Bine de
rsmte antinomier, pa 6e manê Belvmotiêler Bom netter
ve 6cli6 i6eer.
Ikke forcli Kant vil forkate clem. IVertom! Bale6e nolcler
nan Belv for, at Bjelen er et Belvtencli^ bv^zet an6eli^ veen,
en Bubtan. 0^ nan Bvn pa arten i mennekeveenet er av
82MML an680M NOB ra^'onalitene. vet kommer klart frem
i clen teori nan nar om frineten. ttan IZerer ner 8alec!e8: Uenneket rna Fjsre Bom 6et
nar elet er Blik Bom elet er. Uen
6et trenger ikke vZere Bom elet er. vet tilnsrer pa 6en ene
Bielen Baneverclenen o^ Btar foraviclt uncler nsclvencliZneten.
pa 83mme ticl er elet fornuftveen, et vin^ an Bicn. Bom
Baclant er elet fritt 03 kommer ikke uncler betemmeler, lknt
lr2 encleli^neten BfXre. I li^nenê poitive retning F2r cle orcl
l<2nt N2l om Fuclicleen. Inên vitenk2p K2N vi6 2t zucl er
til; beviFrunnene briter 2lletilnope. Mn elet er ikke noe
bevi mot Zu6B tilvr. 0^ pl2ktike grunner t2ler Bterkt for
2t elet er en Sucl. K2nt formulerer Bitt Bt2nclpunkt 82lecle8:
<Vi er nsclt til 2 8e pa verclen Balecle, Bom om clen var et verk
av clen nsiete fortancl 03 vilje, vette Bom om, (alB ob),
ier blitt 3om et Isen for tvke tilnenêre av clen Kritike meta
fvik. ven teoletike filoofi nv Kant BtenFer clsren for
I. IMMANUEL KANT
79
fornuftfiloofike nimmeltormere, men Vler 82M8tunde8 til en

annen port 2 Bmutte inn iênnem. koller Bom Kant uttrykker
saken:
matte rive ned Kunkapen kor a ka pla kor troen,
kôr a tsre en ekiten i Bedeli^net rna vi tro, at cket er for
nanden Bom Hsr Bedeli^ ferd mulig, f. ek. at vi er tri og kan
gjsre det vi vil. koralen krever at vi3e grunverdier godKjenne; Kant fsrer clem op 3om poztulater; de er: gud,
frinet, udsdelignet. I Bine gruntrekk er alta BVNBmaten
NOB Kant denne: Om overanelige tin^ vet vi ikke noe, nar
ikke noen fate begreper,
krefter o^ lover fra 6en overBaneliFe verclen erfarer vi i vart peronlize liv. 0^ av 6et
Blutter vi, at prinsipene for clen overaneliê vergen er Bann
! 03 virkelig helder. L^mnet Belv ciriver Kant pa 6en maten
til a utfylle Bitt frte dove6verk mccl et annet:
c. /Oiilk eke/- /)sa/c/l'sc/len
Kant opfatter menN6Bket Bom Bkapt me 6elet mal 2 Fjsre 6et Bom er opnsiet,
rett 0F godt. Den praktike fornuft Btar ideelt Bett, over clen
teoretike, Bom Kant naclcle benancllet i clen fsrte kritik.
tter moter i^jen 6e Bamme
Bom i kunkaplNren.
er 6ualimen et Karakteritik trekk. Likea IZeren om
elet apriosjke.
nar Banelige tilbsieli^neter pa clen
ene Bielen, 03 Btar, pa 6en anclre Bielen, uncler tornuftloven.
vet Zir en Bterk spenning, en uforonli^ motetninF.
derinner av Banelisneten. 'lil moral rna et annet
clen nviler pa et BXlkilt Becleli^ medvit no 3083. Kant er mot
en empilitik moralteori. fornuften Bkaper Bi^ Be!v Bine
lover; clen er, Bom elet neter, autonom. Den Beclelize lov mk
forme 80M et imperativ; clen rna lvcle om et pabucl. Iôrcli
elet blir reit mottancl fra Baneli^neten Bicle. Imperativet er
/caleFosl's/c, elet
betinget, koralen er alta uttrykt i et
katezorkk imperativ. Det lyder nelt enkelt: Du 8kal! Dette
clv 8kal nar et fornuftig innolcl; elet kan uttrvkke i denne
reêl: Ojsr elet clv Fjsr Blik, at
for elin vilje
kunde til ennver tid tillike Helde Bom prinip for en almen
lovîvninF! Det er menneker, BedeliFneten krav blir rettet
til, frie BubMter Bom nar Bitt veen i et indre liv. koralen
er noB Kant nelt grunnet pa pelonlinetbesrepet. vet Bede
liê kan, etter dette, alene referere BiF til nndelaget noB indi
videt,
ord av Kant Bier: vet er overalt i verden, ja over
80
hode ogs utenfor denne verden, ikke mulig tenke sig noe
som uten inskrenkning kunde holdes for godt uten alene en
god vilje. Det er noe svrt uttenkt som her blev satt frem
som etisk grunsetning. Nr kan noe kalles godt? Nr det er
gjort fordi det var plikt, fordi en hiaktet sedelighetens bud.
Det frst gir moral. Med en lre som denne mtte man nenne
fre op en kunstig motsetning mellem plikten og det som
et fritt menneske, helt naturlig, er glad ved gjre. Kjent
er de spottende ord hos Schiller over en moralisme av den
typen: Han hadde hug til gjre noe godt mot sine venner,
men han m vedg, han vilde selv ha glede av gjre
det. Hvordan skal han s bre sig ad? Du musst suchen
sie zu verachten, und mit Abscheu alsdann tun was die Pflicht
dir gebeut.
ttvacl N2r 82 plikten til innold? Den Btore ver6i i tilvret
er menn6Bket. vet perBonliê iBlett
Bom vi ksrte, KOB Kant
moralen 6enB karakter. 1M elet Bvarer, at 6et fornemBte mal
for moral3k Aernin^ er perBonli^neter. l-lenBvnet til 6em er
nelliF. 3e(leliznetenB lov kan Kant derfor zi efternevnte form:
OM det 6u
Blik, at clv til nver tid bruker menneBkeliz
deten i 6in ezen oz i nver annenB perBon Bom mal, aldri Bom
middel.
d. Kant kritik dlev fsrt tilende med en underskele
over et andanle^, Bom i mennekeêlen N2dde Bin pla
mellem fort2nden oz fornuften eller viljen; det er lismme
evnen. K2nt ben2ndler den i Bitt tredje novedverk: /<^lii/c
lic/'
o^B2 i dsmmeevnen finner nan noe Bubjek
tivt Bk2pende, noe apriorik. ven forer 088 til Frenen for
vkr teoretik6 0^ vkr pr2ktike inikt. Vkr dsmmeevne peker
i retning 2V, 2t de teoretike motetninFer Bom tanken Bt2Ner
op ved, mk jevnes ut. vet mk vsere et muliz 82M8V2r mellem
fenomenene 03 det K2nt k2ller den intellezidle verden. Uot
det mkl peker viBB6 dommer i etetiken om det 5/c/snne oz
0/1/lFletie/ dertil noen intrvkk en vinner ved 2 8e nsie pk livet,
intrvkk 2V biolozik 2lt. vet begrep Bom moter 088 tier er det
/lenslk/smessl'Fe. vet sub/e/ctl'vt neniktmeize er det Bkjsnne.
I^kr Fjelder noe Bom Bkjont? I^lkr vi merker en N2rmoni mellem
Bjel3kreftene Bom BVBler med emnet. InbilninFkr2ften, Bom er
kommen pk F2NA med 82N8eintrvkket, 2rbeider 82mmen med
1. IMMANUEL KANT
81
fornuften. Det vekker i 088 en glad fslelse, et uintereeret

benag. Denne opleving pner et filoofik perspektiv, ven
peker mot en virkelignet Bom forener den vttre verden med
tanken rike, det objektive med det Bubjektive.
lieal eller obMtiv nenBiktBmeBBignet foreligger, nkr en ting
svarer til det Bom er meningen med tingen. Kant kaller dsmme
evnen i denne tarm for /eieoioFls/c. I en teleologisk betrakt
ning blir en fort inn allerede ved a tenke tilvXre-problemet
logisk tilencle. Vi nar teoretiBk clen oppave a gjsre recle for
noen former vi moter. Vi kan cia ikke gjsre 038 fri lor a tenke
som 82: Det mk Btikke skmeget i forklaringsgrunnen, at det
blir forstkelig, at tingen tikk Bin form. klen pa ett omrde
rna denne reflekôn noB 088 vekke en forestilling om noe i
liknet med en plan: Oei o/-Fanis/ce iiv Btiller 088 overtor et
problem av en egen art, problemet om delene 03 det nele.
ttvorledeB kan det nele vZere
til at delene blir Bom de
blir? Og nvorledes omvendt nelneten komme frem, fordi om
det er de oz de deler tilstede? Vi vet at alt nar sin arBak:
men vi far intrvkk av at det ogs er formal tornanden, at det
er en fint uttenkt plan virksom. Det gir en motsigning, som
vi med var diskursive tenkning ikke makter 2 fa bort. klen
vi rna nolde den mulignet apen, at for et intuitivt syn vilde
knuten l868. 3lik som vi er ndelig situert, stkr 82ken for
88 82lede8: Naturen rna vi Bske a forklare mekaniBk. Nen
det blir en rest tilovers. ?or a forst den rna vi tv til en tele
logisk tankegang.
parallell til denne komplikasjon
forlegger i sedelignetens verden. Kant var den store motstander
til den gamle metafvsik. Nen nan Blutter Bitt verk med 2 tyde
pa, at kannende gis det en metafysisk forklaring pa den store
gate i tilvXret. Kanskje natur og knd N2l nopelag i en ermet
2V oversanselig art. ven tanke nos Kant skulde bli tatt op
av efterwlgere.
2. Speculativ filosofi i romantikens tidsalder.
a. lioinantilleii.
ven andsstrsmning som efter de stormfulle kr kring kr

liundredeskiftet 1800 rev alle med sig i kunst, religion og tenke
inkte, gar under navn av romantiken. ven kom, etter en na
6 6,a11.
82
turlig rvtmen lov, 80M en 2vl3ning pk den forutgende tid

2lder Bpenning og uro, og fortonet Big Bom en motetning,
del 3 til intellektu2limen noB oplvningen fsrere, del 3 til
den politike og 808i2le nyorientering Bom var inledet med
den franke revolujon. I-tadde man fsr med megen virkning
drevet pa med analven og dermed revet mange av overleve
ringen bvgverker overende, 8a var IBenet nu a grave frem
Bolide enneter der de var gjemt, og grunlegge dem cler det
var rom for clem. Og virkelig dlev pa den maten til6el reelle
verdier berget og fruktbare tilkvndinger Bkapt. I diktning,
i tenkning, i grankning og religion. Nen andre trekk i roman
tiken3 nitorie gjsr billedet av denne retning mindre lvt.
hvordan vanntanden er i filoofien, ndelig talt, om det er
flod eller fjZere B^'s for tankelivet, det kan en male noka nsie
pa den Bamwling Bom til ennver tid rar med naturvidenkapen
og den metoder. Nen ner ndde romantiken Bitt Bare punkt,
vet Bkortet den fsrere pa et poitivt Bamvirke med den frem
3kridende grankning pa det omrde, ve filozoferte over pro
blemer Bom de avledet av et fritt opkontruert naturideal, og
mente trokvldig dermed a na fatt tak pa naturen Belv. Nin
nende om m'n afrikanke folketamme Bom tror, at derBom en
krokodil Bnapper elter billedet av et menneke Bom gar lang
elvebredden, 82 nar dyret dermed fatt menneket i Bin makt.
Kant overkvgget ennu alle andre Bom vidomlNrer. prodle
mene dlev i Btor mon tatt op i den form de ndde fatt noB nam,
og jevnlig fikk leerne nsre en forikring om, at nu Bkulde
Kant lXrdommer, ved en BXregen tvdning, komme i rette
Iv. Nen opfvllelzen Bvarte drlig til tilsagnet. Net er det
noB romantikene 82, at nettop det noB Kant Bom med rette
bNr navn av kritik, fallt under bordet. Imidlertid blev den
akademiske dikujon fvllt med vendinger, lnt fra nans
filoofike ordbok. Lt centralbegrep noB Kant er tingen
j og for Big. L^n kan Bi, 2t i det N2lve nundredkr nrmest
ekter denne Ko'njgbergprofeor bortgang var den tvke
filoofi i Btor mon varjajonel over det emne.
koder var like opatt pa a demakere das ving an Bicn,
som i en noe Benere tid tilnengere av evoluônslXren
var pk 2 kunne identifiere tne miing link mellem menN6Bket og 2pen.
2. SPECULATIV FILOSOFI
83
b. Fichte.
lîcnteB tiloBoti fornalder Big til KantB omtrent Bom LerKelevB til Iôclces. Det dreier Big om en tankeretning med et
avkort etlBk grundrag.
6ott/ieb /îc/lie, Bom levde til
1814 og i novedBaken virket Bom prot6BBor i filoBofi i
og
Lerlin, var et utpreget vilje3menneBke, en varm talBmann for
idealer Bom Bannet, trinet, fedreland. 7'vBke fedrelandBvenn6l vil
altid minneB nam tor nanB ildfulle Reelen an die deutBcne kation.
l l<ant kilooti var et Bvakt punkt. ttvorlede Kun6e
tingene i virkeligheten (6ie vinge an Bicn) fa noe a 8i tor 088;
vi bvgger
vare erfaringer alene pa fenomenene? ven rette
lining pa clenne knute vil ikke vZere 6en a ga ut tra en almin
(lelig realitet, noe objektivt VNren6e; tor 6et begrep, ciet
vXren6e, lXrer 088 ikke noe om clen virkelignet a tenke. Tn
dar a ga clen omvendte vei: l_lt fra tenkning a utvikle be
grepet om a vZere til. Kant Bier, at tarmene er Bubjektiv
og bare nsrer njemme i medvitet, lîcnte gar videre:
Btammer fra vart medvit; oga Btottet nar Bin kilde der.
(>Viencnattlenre 1794.) Objekter, gjentander, nvad er de?
Ikke annet enn innold ien tanke.
pata annet er den BkjNre
dogmatime. banken igjen blir realieret i et jeg; dog Ba
lede at dette jeg ikke er Big bevist nele innoldet i Big Belv,
enda en BNregen jeg-tslele bruker ga paraliellt med nver
tenkeakt. 7'ilit blir en Btaende ved et rent eller et uendelig
jeg Bom vtterte grunn til alt tilvere. lîcnt6B tenkning er en
gjennemtsrt jeg-tilooti. ttan tremtiller den i tre trin, Bom
nan tsrer op med et Blag logik rytme gjennem nele BVBtemet.
C76Be, antitee og Bvntee.) k^srte grunetning:
tsrer
Big Belv op 80M gruntsrrele, Better Big 8elv.
er. Tn
Betning Bom nar til innold:
nandler; det vil igjen 8i:
realierer Big Bom bevit veen.
grunetning:
jeget Btar et nete noe. vet tar Bin virkelign6t3karakter,
det med, tra et tornold til jeget.
tsrer et Ikke-jeg op Bvm
motetning til jeget. Vie to grunetninger rna jevne ut.
Ingen av verdiene
og Ikke-jeg kan gjelde abolut.
blir begren3et ved et Ikke-jeg, Bom 3elv er begrenet. vette
er det Bom den tredje grunetning, Bvnteen, uttrykker. vet
individuelle jeg er omluttet av et uendelig jeg. Og denne
Btsrrele repreenterer tillutt al-tilvZeret. I motetningtor
84
holdet ligger prinsipet for verdensprosessen; motsetningen blir

avspent gjennem personlig aktivitet, gjennem den gjerning en
ver. Systematisk sett gir jeget, som inkrenket ved Ikke
jeget, grunlaget til den teoretiske filosofi; Ikke-jeget, bestemt
ved jeget gir grunlaget til den praktiske filosofi. Ikke-jeget,
eller som vi vilde si: tingene, har sitt ml i gi emner til vr
gjerning; al gjerning kommer under synsvinkelen av moral.
Navnet p den sedelige verdensorden er gud. Den vanlige
definisjon av guddommen lyder jo annerledes. Det kan da
heller ikke overraske at Fichte blev skyldt for ateisme. Like
som han selv var en ukuelig tilhenger av det frie ord, sledes
stillet han i sin samfunslre frihetsbegrepet i spissen. Han
ga det ideal en spesiel moralsk ramme ved fre op etter
nevnte almene rettsgrunsetning: Inskrenk din frihet sledes,
at ved siden av 6iF ogs andre kan vre fri! I sin Geschlos
sener Handelsstaat (1800) behandler han forskjellige emner
tildels i sosialistisk nd. Staten skulde vre den store drifts
herre og holde inseende med, at den konomiske utvikling
for folket holder sig i et sdant far, som retferdighet og klok
skap tilsier. At eiendomsretten skal anerkjennes er et krav
som alene da hviler p rettslig grunn, nr staten av al makt
sker syte for at hvermann har noe tileie. Det phviler
staten gi hver borger hve til arbeide, og ve tilsyn med
at hvermann utfrer sin arbeidsplikt.
Den romantiske skole i Tyskland har mottat pvirkninger
fra filosofien hos Fichte. Srlig fortjener nevnes det forsk,
Fr. Schlegel (f 1829) utfrte p godtgjre, at kjernen i livets
filosofi penbarer sig i kunsten, og at det rene jeg hos Fichte
hadde en legemliggjring i geniet. En omdanning av Fichtes
standpunkt og dermed en viderefring av filosofien hos Kant
foreligger i Schellings filosofi.
c. Fr. W. J. Schelling.
Fr. W. J. Schelling dde r 1854 i en hi alder som

professor i Berlin. For en tid overstrlte han alle; men be
vegelsen omkring ham stod snggt av; hans verk var sterkt
tilsatt med fantasterier og hjemfallt tidlig glemselen. Han er
ikke nid med filosofien hos Fichte, enda han lnte metoden
for sitt system fra den kilde. Det nan hadde invende mot
FR. W. J. SCHELLING
85
Fichte var srlig dette: Naturen er ikke bare et Ikke-jeg;

den er en selvstendig del av det absolute. Det absolute om
slutter alt. Med en ekte romantisk tankegang fester Schelling
synet ved helheten, mens de enkeltheter som gir ver6en
billedet dets konkrete trekk, blir holdt utenfor opmerkom
heten. Helheten er et naturobjekt, som har sitt centrale ka
raktermerke i livets prinsip. Schellings filosofi er i hoved
saken en lre om emnet naturen, fremgtt av nden. Et felles
element drar sig Aennem alt tilvret, i grunnen det samme
i alle faser av verdens- og jordhistorien. Det som her bydes
er en identitetsfilosofi, med perspektiver ut mot en poetisk
verdensopfatning. Et indre bnd knytter den uorganiske og
den organiske natur sammen. De ymse enheter i verden danner
en potensrekke; hver foreteelse har sin spesielle strrelseverdi
eller potens. I det vi kaller natur skjuler sig en opdrift; steg
for steg arbeider nden sig frem. Bak denne lre ligger et
slags utviklingstanke. Schelling fattet den ikke i dens natur
historiske form; for romantikene kom all historie mere under
synsvinkelen av et ferdig foreliggende hele enn av et i tid
leddelt kompleks. De ulike former som tilvret utfolder sig i,
stod for Schelling som parallelle yttringer i samtidig penbaring.
Videre: Mens Darwins evolusjonslre er en rent biologisk
teori, er den brende ide hos 3cnelling teleologisk. Likevel
m denne romantikens filosofiske apostel sies ha ytet sitt
til at utviklingstanken brt igjennem. Schelling har idethele
virket vekkende p datidens ndsliv.
I'!! KretBen om 3cnelling nsrer vFBa nordmannen sie//en
(-Z- 1845), profeBBor i lâlle og Lerlin. 3om nero!6 for clen ro
mantiBke verclenBopfatninF og Bom en intereBBant malBmann
for et inciiviclualiBtiBk Bvn pa livet nar nan sv 6en viBB virk
ning pa Bin norBke og clanBke Bamti6.
d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere
a ltegei.
Qeorg >Vilnelm l^rieciricn //eêi, cl 6 183 l 3vm profeor
i filoofj i Lerlin, er grunneren 2v tredje BVBtem 2V 6en K2ntike
icle2lime. Oet problem K2nt N266e l2tt ulst V2r 6ette:
I-1V26 rkr elet for et fornolcl mellem elet Budjektivt-icle2le og
elet obêktivt-1621e? ttegel Bsker en logik lining. tt2n neller
86
lett til
og peker pk, at Bpsrmklet, rett foltktt, blir
en tanken 32K. banken mk eie noB Big zelv midler til k op
lve det problem, som Bkvlder tanken Bin ekiten. 'lilvNret
kan toltke logik, fordi det, ekter gin grunnktt, er logik.
fornuften kar k tegne op Bine egne bevegeler. Det Bkjer
nkr en gkr krem etter den dialektike metode, venne dialektik
reulterte i et BVBtem, deri nver endelige foreteele, nver tanKen bevegele, tivert Knden produkt tikk Bin pla tilvit.
ttegel mente Belv, at mccl nan lNre, clen Bkkalte abo!ute
tilooti, na66e tenkningen 8k noenNr talt Bitt Bite or6.
Det er intet mindre enn guddommen som penbarer sig

gjennem tilvrets system. Opgaven blir gjre rede for den
absolute fornuft. Den dokumenterer sig i tre former, iflge
Hegels Phnomenologie des Geistes og hans Logik. Fornuften
foreligger som noe tenkt, som et system av abstrakte tanker;
dernest ter den sig i det yttre som noe tilhyllet, nemlig i na
turen; tilsist manifesterer den sig som den hiere
net av
tanke og natur, nemlig i nden. Filosofien mk p tilsvarende
mte falle i tre deler: Logik, naturfilosofi og ndsfilosofi.
Skjemaet blir konsekvent gjennemfrt. l utredningen av sitt
system legger Hegel emnet tilrette efter regelen hos gjente
om den treleddede logiske rytme: Tingen, dens motsetning og
tilsist den hiere enhet. Denne dialektiske ordning opfatter
Hegel imidlertid ikke som en simpel ledetrd for k tenke saken
igjennem; den er for ham en lov som henger ved tilvret,
slik det er objektivt konstrueret.
I /oFI/cen eller vitenkapen om tingene3 ide kommer det
abolute til k utfolde Big metafvik. banken beveger Big fra
Btadiet av enkelt tilvZere til det Bom er V6Benelementet i Baken;
tiilutt Bkjer det med die to Btrreler, med den rene ide og
V6Benelementet, at de forene i begrepet, Bom munner ut i
det nsiete begrep, den abolute ide. I det vttre ter ideen
Big 80M naiuz-en. Ideen blir i naturen Bkapt om til noget annet,
ideen vil ikke VXre noget annet; den vil komme til Big
8elv. Og det Bkjer i anlien, den tredje Btsrrele i ttegek lZere
om tilvleret. ogk med det begrep blir tredelingen gjennem
frt. L^mnet blir Wlt fullt tilrettelagt, nkr en tar motet
ningen med i betraktning og pk Biten forener de mottkende
3tsrreler i en nsiere ermet. vet er en Budjektiv and a gjsre
HEGELIAN ISMEN
87
rede tor; 82 en objektiv knd, og Bom toppen pk det nele den

absolute knd.
intere2nt er noB ttegel den objektive
knd, Blik Bom an Bkildrer den. Den utfolder Big tvpik pk
flere mkter, gjennem familien, det borgerlige 82mfunn, Bt2ten.
3t2ten er for menneket som 808i2lt 2nl2gt peronlignet den
niete livtorm. I Bt2ten gir derfor den guddommelige vilje
Big tilkjenne. lôlkene politike matarie er ikke 2nnet enn niBtorien om tornutten beveêler. vet 3om er virkelig er kor
nutti^. 3t2tlivet 2rbeicler i cle enkelte tilteller un6er ulike
vilkkr.
fornutt er (let i (let Kontitujonelle
mon2lki. ?reuer2mfun6et tikk 2lti2lt inzen rinze Btstte tr2
6enne filosoferende Lerliner-plofe3Bor. ttsldepunktet i N2NB
BVBtem blir nkd6 med det 2t en Btiêr fl2den objektive knd
til den aino/uie anli. ven omlutter Kunten, religionen 03
filosofien. Kun3ten reprênterer Bkjsnnetide2let, reliFionen
dveler ved forestillingen om 82nnet; kommer 32 filoofien
80M ordlegger 82nneten i et BVBtem.
l den prinlpiell6 mkte 2 tenke pk N2r filBofien og viten
3K2P6N i tiden etter ttegel i mer enn ett punkt gjennemgktt
en r2dik2l omd2nnele. ver den negelke Bpekul2Bjon rkdde
grunnen, blev det ofte lkke kkr for konkret vitenk2pelig yrke.
Ln 2nke Bom det er grunn til k reie mot metoden noB Bkolen
er, 2t den tilnengere Btstt BV2rte pk poitive Bpsrmkl ved k
utstede en vekBel pk et di2lektik begrep. L^n fkr ikke rede
pk 82ker ved nelt enkelt k gi Big til k definere noen N2vn, t2tt fr2
vedkommende Bprkk ordbok. Tn nBter ikke Kunk2p gjen
nem k deduere ut fl 2uvie n^poteer; det er induktivt en
N2r 2 gk tilverk.
det er Bk, er i2?r Kpenb2lt ved N2turBtudiet. Nen
virkomket blev pk den 2nnen Bide
tilkvndende for flere grener 2V Kndvitenk2pen. l^2n Belv
Bkrev en t2nkevekkende nitorien filoofi, og i N2NB BVBtem
blir M2N gjent2gende Bl2gen 2V en msntergvldig mkte k ordne
emnene pk. Blik Bom N2n opf2ttet utviklingen i verdenbeve
gelen, nar N2n kommet til k fremme Btudiet 2v 68tetjken,
religion-, 808i2l- og lettvitenk2pen. vet Bk2l ikke glemm6B,
2t I^. feuerb2cn,
Btirner, vavid 3tr2UBB, ?. 1.28211e, K2rl
er utgktt fr 2negeli2nimen. IBNr er frukttre Bpor efter
Bkolen merkb2r der Bom den Bkk2lte ventre linje 2V negeli2<
nimen fikk gjsre Big lydd. I
V2r det ikke tilfelle. 3ik
88
V.
NYTIDENS FILOSOFI
kert denger det 82mmen med det faktum, at nkr det bar til
tor alvor med livprodlemene, 82 tenkte ventre-degeli2nene
det bent motsatte til det Bvm ttegel foredrag. I-legeli2nene
brukte nok i Btol mon Bamme ordene, men tenkte nver Bitt.
P Ludvig Feuerbach (f 1872) er utgtt fra Hegel, men

skiller sig sterkt fra ham i mten ta problemene op p. Er
metoden hos I-iegel den greie ut det logiske forhold mellem
ferdig foreliggende begreper, s sikter Iêuelbacn, som fr ham
David Hume, p finne ophavet til de forestillinger vi har;
metoden er med andre ord hos Feuerbach psykologisk. Tilsist
bunner den i et naturalistisk grunsyn. F. ender med bent
frem polemisere mot Hegels rasjonelle mystik, og har i
somme punkter nrmet sig positivismen. Historien er srlig
interesseret i hans religionsfilosofi, fremstillet i to skrifter,
Das Wesen des Christentums og Theogonie. Utgangspunktet
hos ham legger med engang lys over hans holdning til proble
met: Religion er ikke noe en tenker sig frem til; det er p
flelsenes grunn den gror. Medvitet om det som feiler en,
om livets sre nd, har en spesiel tone. Storparten av de men
neskelige flelser faller p de selviske begjr en fornemmer,
de nsker en nrer. Gudsideen el psykologisk fdt og bren
av nsket. Et helt tloliv blir s bygget op av fantasien, som
har en naturlig hang til 2 uendeliggjre begrepene, ophie
somme av dem til ytterste potens, spesielt sdanne begreper
som omgir mennesket med glans. En kan i religionene lese
sig til et system av omskrivninger for, hvad menneskene setter
hiest og tykker gjvest om. En tror, gud er en personlighet.
I det ligger den overbevisning, at intet kan lignes med per
sonlig liv. Gud er kjrlighet, heter det. Det mener: Intet
kan jevnfres med et kjrlig sinn. Religion blir til ved at
kjenslerike predikater blir gjort til subjekter. Av positiv
tro i ordets almindelige mening kan det efter dette ikke bli
meget igjen hos et menneske med kultiveret tankeliv. Reli
gion i den historiske mening til begrepet er, efter Feuerbachs
opfatning, uholdbar, og dens indre verd er ringe. Etisk ka
rakter nr de religise idealer alene da, nr de ikke blir hen
frt til guddommen; det gis tvertom stygge eksempler p, at
det ut fra en fanatisk religisitet skapes en motsetning mellem
HEGELIANISMEN
89
guds vilje 03 det Bom ekte menneskelig moralfslele tilsier,

vet mvtologi3ke ved troen mk, i sann moral interee, bli
avstrsket F det nele dli redigeret med mennekeneten for ie.
Asenet blir da, med andre ord, ikke 2 dyrke gud, men 2 elske
menneket.
7 /<aî
den store grunlegger til en folkeskonomisk
teori i BOBialiBtiBk and, gjorde i Bin ungdom studier i retts
vitenskap, nistorie og filosofi. 3om filosof ndde nan et viBBt
elevfornold til tteêl oz kêuerbacn.
808i2li8ter nar en
levende devi^tnet om, at elet rar en i6eniBtoriBk BammennenF
ner; en BammennenF mellem 6et
BVBtem oz 6en
KlaBBiBke tyske filosofi, Bom blev inle6et av Kant 03 videre
fant isrere i Iîcnte oz I-leêl. 3a;rBkilt er Uarx perBonliF grepet
av elet KonBtruktive trekk i BVBtemet nos I-leêl, at etnvert
emne far Bin ver6i tilmlt alene i BammennenF me 6Bitt neza
tive komplementXrbe^rep; at noe Bom er poBitivt Eitt fl8t
blir fullt opfattet i IvBet av 6en tilBvalen6e nekting.
kar
erklZeret realiBt Bom nan er, viBt clen tanke av, at
nan Bkul6e kunne Fa o^ A'e!6e for neêlianer. tôr tteêl er
tenkningen, Bom nan en6og un6er navnet i6e Fjsr om til et
Belv3ten6iz Bubjekt, Bkaperen av virkeligneten, Bom bare er
tenkningen slik Bom 6en ter Big i 6et vttre. ttoB mig er om
ven6t icleen intet annet enn 6et materielle omBatt og over
satt i 6en menneskelige nierne.
nsrte til 6en radikale
venstre linje av negelianismen, og tok icletnele grunnig av
stand fra Bin tvBke lNrerB iclealiBme.
ve tyske 808iali8tfrere Bvne a na natt en viBB elsk til cle
gamle klassikere i tenkningens nitorie. Iâalle nar Bkrevet
en Btuclie over tteraklit, og Narx tok doktorgraden pa en av
nandling om
Ia kindringer iveien for nan aka
demike Ispebane. ttan levde meget i utlandet, lengt i London,
der nan dsde 1883.
ven og medarbeider gjennem 40 ar
ndde nan i /^/-ie^lc^
Vere novedverk, Va Kapital,
i 3 bind, kom ut i arene 1867, 1885 og 1894, de to Biste bind
fsrt efter at Uarx var dd; l^r. Lngel, Bom allerede i 1848
83mmen med
ndde forfattet det kommunistiske mani
test, nar sikkert en ikke ringe del i arbeidet med vas Ka
pital; men Alarx far gjelde for novedopnavsmannen til dette
90
verk, Bom blir lest og nar virket i folkenes verden i vezten

og SBten. Boialfiloofik interee kar fremforalt tsrte
bind, Bom gir en 2N2lve og K2r2kteritik av produkjon
proeen, men 2net og 3dje bind er viet cilkul2Bionproeen
og Blutreultatene av den Kapitalitike produkjon.
KritiBerer det Bvn pk det skonomiBke problem Bom
ndde rkdd nittil. 3kal en forBtk Baken, 82 nvtter det ikke a
Fa ut fra beBtemte i6eer Bvm adBolut Btvren6e M2kter b2k
utviklingen; N2N tror ikke pk 2t 6et FiB v2liFe lover pk 6ette
omrk6e, men Better Biz Bom op^2ve 2 gi et niBtoriBk billege
2V 6e former, Bom N2r 2vlsBt nver2n6re me 6m'BtoriBk nsci
venî^net. Lmnet Btreifer inn pk filoBfien Bom en teori om
pr2ktiBk livBviBlzom, oF ben2ncllinBen noB
er nol6t i en
utpreget filoBofiBk Kn6, en dobbelt grunn til k gi N2NB t2nker
rom i 6enne fremBtilling. tt2n fslger 6en skonomiBke utvik
ling gjennem 6e ulike trin, og Btiller norvBkopet for Blekten
etter (le erf2linger Bom er gjort nittil. I utviklingBproBeBBen
er et nytt Bta6ium intrkcit me66en KapitaliBtiBke pro6ukBônB
mkte (i Bin niBtoriBke form fremgtt av ver6enBnanclelen og
ver6enBmarkeclet fra l 6km. 2v). ven N2r fort til, 2t unvre
M2nge brukB- og bvtteverclier er kommet pk enkeltm2nnB
nencler, menB 6e Bmk privateienciommer Bkrumper inn. vet
blir en Bkriken6e motBetning mellem rikdommen no 3noen fa
og nsclen noB eie mange. 3lik kan 6et ikke ga i lengden. Tn
ny orden pk tingene vil fremgk av de miôrnold Bom nu rar.
l de underliggende lag i Bamfunnet finner Bterke brvtninger
Bted. Kampmidlet er organiBaBjon. proletariet er talrikt,
wkl det far organiBere Big, kan det ekBpropriere ekBpropria
tsrene. L^n omveltning innen 82mfunnet vil komme med
82mme nodvendignet Bom en naturforegang. ven nuvZerende
Kapit2liBti3ke 82mfun8orden med rikmenn og godBeiere, med
pliv2tformue og 2rmodBlodd, vil bli 2vlsBt av en 808ia!i8ti8k
orden, Bom gjsr Bamfunnet til eieren og lar Bt2ten t 2nknd
om produkBjonBmidlen6 og N2
tilBvn med fordelingen 2V verdiene.
Tt trekk i
overvn over den Konomike utvikling
proe intele3B6rer i Beerlig gr2d filoofien. ve f2ktorer Bom
avgjsr de Konomike tiltander, er ikke dsde, 808ialt utkrvtal
lierte objekter, til k bli Bkubbet m't eller dit efterom de vttre
vilkr er til; nei i alle bevegeler siner
menneker, men
HEGELIANISMEN
91
neker Bom begjrer og nvter, menneker Bom blir utnyttet og

minandlet. vermed blir problemet Isttet op i et plan, der
maletokken er etik, og der den mennekelige flel8e bestem
mer en dom. vet kommer BNrkilt trem i
teori om
det nan kaller merverdien, ttan Bpsr: ttvorlede Bkap6B privat
kapitalen? I det vttre Bett ved at et verk Bom er Batt igang
gir overkudd, 8a det gir (len oprinnelig inskutte penge3um
plu en tilvekt. ven verdi Bom var bundet i foretagendet
sker Bi^ Belv. vet er kapitalenz Fenei. problemet blir 6a:
ttvacl Btikker Blike guntlFe pro6uk^'oNvilkar i?
svarer:
ve Bkjuler Bi^ i 6et faktum, at eieren av pro6ukjonmi6ler
o^ livmi6ler finner pa markedet menneker Bom er ferdig til
a Belge Bin arbeidkr2ft. vet er nemlig 2d^2ng til a utnytte
denne arbeidkraft utover den tid Bom gar med til 2 dekke
plodukôNomkotnjnen6. ttele dette kapitalVtem gir bil
ledet av et tvan^fornold. levende arbeidkr2ft bruke ut
over det mkl Bom er 82tt med 2lbeideren eget livzbenov, for
2 pree ut en vinning for en fremmed.
32mme BVNBvinkel Bom nsver for 2 opfatte livetB praktiBke
fornold, nolder
og LngelB Big til for 2 fk en rett dom om
niBtorien. ttvor ligger de drivende krefter for det niBtoriBke
liv NOB menneBket? Bitt BV2I fremBetter de, tildelB pkvirket
2v poBitiviBmen noB Comte, i Bin bekjente maie/-ialiiisê ieo/-i
om
vet er ikke Ba, at menneBkeneB and beBtemmer
dereB tilvXrelBe, men omvendt: dere3 BamfunBM6BBige tilvere
deBtemmer dereB and. ve materielle krefter og de metoder
Bom bestemmer produkBjonen er avgjsrende for niBtorien.
niBtorien M6N6B livetB tilBtand og livetB gang for menneBkene
Bom 82mfun8ve8ener. ve konomiske vilkkr, metoder og er
f2ringer griper 2vgjsrende inn. ve f2rvelegger ikke 2lene
folkenes politik, men ogB2 2lt dereB 2ndBliv, dere3 filoBofiBke
livBopf2tning, dereB mor2l, religion og KunBt.
3
Titer en modell, gitt i den negelke dwlektik, utviklet

sil>ne^ en individu2litik filoofi 2v en egen 2rt, bent
imot den negelke verd6NfornuftlNre og mot forsket noB
Iêuelb2cn pk 2 Bette mennekeneten i den pla Bom de troende
ndde tilkjent gudidealet.
3tirner er et opdiktet N2vn
til en tvker Bom net K2Bpar Bcnmidt, BkolelNrer i Lerlin,
92
der han dde som femtirsmann i 1856. Lite enset man ham
den tid han levde, og dden fridde ham ut av trange og hrde
kr. Det jeg, som for ham var verden, menneske og gud,
alt i ett, skaffet sin eier liten glede. I 1845 ga han ut et ar
beide, merkelig ved sin djerve opriktiznet og ved en naivt
rapp dom om hele tilvret. Skriftet het Der Einzige und sein
Eigentum. Stimer spr etter objektet og subjektet for moralen,
og slr fast at det er den enkelte. Den enkelte er nvemom
helst, denne eller hin, efter formen han selv, en dannet mann,
men i prinsip ethvert vesen som vet med sig selv, at det kan
sprres efter noe i livet. Stimers lsning p tilvre-problemet
er den, at individet lner alle sine direktiver fra Belvelk. Qrun
tanken i skriftet gir ikke tilfre til videre ndelige utsyn. Her
hres ikke om noe kulturideal med positivt inhold, intet
funn blir hentet frem av dypet i menneskesjelen, intet nytt
ml blir stukket op for slekten. Stimer vilde derfor ikke vrt
interessant, dersom ikke to ting hadde vret. Det ene er at
han s klart og redelig hevder den individualistiske metafysik.
Det andre punkt, Bom gir ham betydning, er det historiske.
Den individualistiske tanke blev her redigeret p en psykologisk
s enkel mte. Standpunktet munner ut i etslags enesjels
teori, skalt solipsisme, med tilsvarende flger for all men
neskelig vilje og idrett. Stimers individualisme er ikke av den
humane typen. Den er det en kunde kalle monitik. Han ser
p menneskene og de saker som legges dem p hjertet; og
han undres storveies: Hvad skal ikke vre min sak? Frst
og fremst den gode sak, s guds sak, menneskehetens sak,
humanitetens, rettferdets sak. Videre mitt folks sak, min
konges, mitt fedrelands sak. Glemt er blandt alle disse
idealer den eneste 82K som ogs faktisk interesserer mig, min
egen sak. Den stunn kommer dog tilslutt til enhver, da den
enkelte siner Bin egen fullverdi og blir en egoist som gjr med
ting og tanker det han vil og setter sin personlige interesse
over alt. Ut fra denne selvinteresse som midtpunkt fr alle
begreper Bin verdi, positivt eller negativt. Absolut krav gis
det ikke. Hvor skulde de komme fra? Bort derfor med en
hver sak som ikke helt og fullt er min sak! Dere mener, min
sak m invertt2ll vre den gode sak. I-lv2d er godt, nv2d
ondt? Jeg er jo selv min 82K. Og jeg er hverken god eller
HEGELIAN ISMEN
93
ond. Legge deler er kor mig noe meninglst. ven nsiegt

organierte autoritet er ztaten. Naturlig mk 3tirner ville at
cien ramler. I den pla3 burde det vZere noe Badant Bom en
forening av egoiter. I'!! Bammenligning kan en ner minne
om ttenrik Iben projekt en mennekealder Benere (i brev til
0. Lrande av l? fbr. l87l) om a optille frivilligneten 03
det ndelig belektede Bom det ene avgjsrende for en Bammen
slutning. Ned Btaten kaller retten, êg avgjsr, om tinden
er rett for mig; utenfor mig er ikke noen rett. I djerve
ordlag rvdder Btirner op i de 808ial6 verdibegreper. Den opIvte individualit gjennemkuer nulneten i Badant Bom Bam
funn, and, medvit; retten
op i rok, plikten blir en in
bilning, Btaten Bvnker i Fru. I'ilret blir bare en tinz:
selv i enom maêtet.
Bpsrmal lar Bi^ imicllertici ikke
vie av: >i2r individet dvrker Big Belv, nvad nar det da for
innold a K^Xre Big om? Ztirner mener med jeget den fvik
betemte peronlignet; nan opfatter den ikke Bom et individ
sunket ned i grov materialime. Ned en viBB fslel6 Bier nan:
êg tar med takk mot nvad arnundreder dannelse nar vunnet
for mig . . . ven erfaring at jeg nar makt over mine begjN
ringer, den Bkal ikke ga tapt. vet er ved dannelen midler
jeg kan tvinge verden under min rademakt. ven erfaring er
kjspt for dyrt til at jeg kunde glemme den. 'sil dette er
a Bi, at oga andre erfaringer er kjspt for dyrt til at de godt
kan glemme, f. ek. den Xttens erfaring, at narmonik6 til
stander mellem et menneske og det neste ikke kan bli av,
uten den enkelte i Bin dsmme- og nandle-mate tar nenvn
og2 til det Bom andre enn nan selv fsler og attrr. Btand
punktet NOB Ltirner nar mere en logik interee enn det kar
kunnet gi grunlaget for en livfiloofi. ttitorik nar nan
Bvnmater lunnet endel opmerkomnet innen Kreter Bom Btar
k4ietxcne mer eller mindre nser. Nen den Bom Btuderer ver
Linxige und Bein Ligentum Kritik, vil ikke godt kunne 86 i
skriftet noe annet enn et 808ialfilo8ofi8k paradoks
2 ven Bpekulative filoofi ndde opnadd Btvlemakt6n og
Bkte 2 trvgge den. Nen enda den met ndde lagt den aka
demike undervining under Big, oplevde den motigelse fra
vme nold, og Bpesielt ttegel blev ikke Bparet for kritik ennu
94
V.
NYTIDENS FILOSOFI
mens han levde. Et srlig Kvat angrep p ham kom fra

Berliner-professoren F. E. Beneke (f 1854), som hevdet at
filosofien mtte g frem empirisk og psykologien studeres
som naturvidenskap (indre naturvitenskap). Blgene fra
denne strid slo op s langt som til Norge, der hegelianismen
nettop var ved og skulde rett gjre sig tilhuse. Beneke stod
i et slags lrerforhold til Anton Martin Schweigaard, som talte
et djervt ord mot hegeliansk ndstyranni og under dette
stttet sig p skrifter av Beneke. Polemiken gr ut p, at
hegelianismen ikke er annet enn et opkok av den gamle sko
lastik, dens visdom bare en lek med ord. Der sann gransker
nd trenger jFjennem, m det hegelske system kverve bort.
rvBte 6enne t2nl<eretninF 2V Bi^ Bkul6e imi6lerti6 ikke
pk lenê VNre noen lett 82K. Det dlev Bkjebne tor mer enn
en tenker i din ti 62 matte tilkjempe Biz Bin plattorm ve 6a
no!6e avrezninz me 6nezelianiBmen.
me 6et navn i
motorlen FlunlaZt pk noe veBentlizere enn 6ette BpeBielle k2Mp
tornol6, N2l til6elB b2net Biz vei
zjennem 6ette op^'l.
3lik Btkr 82ken mccl clen 62N8ke reliFionBtilo3ot
( Sren Kierkegaard (18131855). Denne mann er vel av

den nyere tids tenkere, den som N2r talt det mest vekkende
ord for en religist orientert individualisme, stttet p den
kristne preken. Verker av Kierkegaard, isr hans hovedverk,
blir studeret over hele den filosofisk dannede verden; han
har lesere i sten som i vesten. Hans personlighet nar ftt
en srskilt tiltrekning ved det tragiske som hviler over hans
skjebne, den melankoli som srkjenner hans livsflelse. Han
var en slsom blanding 2V en kunstner- og grudler-natur,
utrustet med et skrpelig legeme og skakkjrt gjennem den
op6r2gelBe han fikk 2V en pietistisk far. I sitt liv drev han
det med alskens mystifikasjoner; fromme hjertensutbrudd skiftet
hos ham med virksomhet som artistisk-filosofisk forfatter.
I Kierkeg22r6B tiloofike pro6ukjon K2N en Bkille mellem
to periocler. ven fsrte 3trekker Big over krene 184346. L^n
Kun6e gi 6en Bvm overkrift I<lVsanskue/senes /iioso/i. Ln
eiendommelig peronligket gir ker Bitt Bpeielle di6rag til 6en
filoofike, etetike og religise tenkning i ti6en. Iâ6en av
Bkrifter blir kpnet mccl Kan meterverk ^nten-^ller og en6er
HEGELIAN ISMEN
95
med Avsluttende uvitenskapelig Etterskrift. Efter at Kierke

gaard hadde ftt en Btvgg medfart i den danske vittignet
presse, kom den neste produksjonsperiode, fra 1849 til 1855,
da han dde. Denne periode kunde f til overskrift Polemisk
kristendomsfilosofi. Sren Kierkegaard begynte som en ar
beider i Herrens vingrd, efter sin egen fagon, og endte med
hugge i roten av det tre, som kirken hadde plantet i den vin
grd. Han er et eksempel p, hvorledes en indre personlig
kamp hos et enkelt individ kan bli en kilde til ndelige rrelser
for alle tenkende og flende mennesker. Tvil om egen evne
til grunne et hjem voldte sterke brytninger i hans sjel og
frte ham inn i grublerier. Det ga tilfre til holde opgjr
mellem mennesket som ndsvesen og mennesket som legemlig
bestemt i et jordisk-borgerlig tilvr. Motsetningen fortonet
sig for ham som helt ut uforsonlig. Hvordan slutsetningen
mtte Ivde p slike dualistiske premisser, er lett 3 skjnne.
Det rent personlige blir overbetonet. Det historiske blir svi
vyrdet, den levende indre erfaring blir alt. Kg. ser uvillig til
historien og til systemer. De gir ikke tilvret i dets fylle,
d3re bruddstykker 3v det. Eller de dr hen som erindringer,
tom for liv. Et kvasst angrep retter han mot systemfilosofien.
Mot Hegel kommer han med det motlegg: Vi lever forlengs,
forstr baklengs. Det er urd samle helheten i et system,
avsluttet i tiden, slik som den absolute filosofi hos Hegel forut
setter. Som livet er rikt, sledes er de mulige livsopfatninger
skiftende. Kg. tegner tre sdanne, kaller dem stadier p livets
vei, det estetiske, det etiske og det religise. Et menneske kan
st overfor livet uten prinsiper, Ia dets inhold strmme mot
sig umiddelbart, nytte dets chancer til hver stunn, efter Bom
det er hve til. Det er det estetikeren gjr. En sdan metter
sin sjel med det skiftende inhold i en broket verden og kan
sledes g gjennem livet som i en glad rus. Men bare til
en tid. Hans personlighet hules ut. Det blir ikke noen indre
sammenheng i hans liv, og s kan det ikke feile, at den ndelige
armod tilsist blir penbar for ham selv. Da har den som har
ndd eii/ceêns trin, bedre skjn p tilvret og p hvad det
mener for menneskene. Ved forlenge linjene mellem de en
kelte punkter i eksistensen far han sammenheng i livet og
dermed den lykke, som alene et likevektig sinn og en har
96
v. NYTIDENS FILOSOFI
monisk livskjensle gir. Tilsist kommer det religise stadium.

Ved det har en rukket hiden av mulig livsopfatning; en
iner det store gap mellem det endelige og det evige, og kommer
i pakt med det guddommelige. Sitt dualistisk-dialektiske syn
utvikler Kg. med stadig sideblikk til Hegel, som han ikke
blir trett av fekte mot. Den som leser Hegel, vil sttt mte
begrepet mediasjon, en utjevning av motsetningene. I plassen
for mediasjonen frer Kg. inn prinsipet om det uforenelige,
paradokset. Ingen bro forener det naturlige med de hie ml
som det religist stemte menneske skimter. Det m et spring
til, skal en rekke frem. Springet gjr en for egen regning.
Alene med sin gud p 70 000 favnes dyp, gjennembevet av
angst, uten noen hjelper, slik vil Kg. na mennesket stillet.
Istedenfor den masse som menneskeheten representerer, frer
Kg. den enkelte frem p skueplassen. Den enkelte er hans
kategori. Om jeg skulde forlange en inskrift p min grav,
jeg forlanger ingen annen enn hin enkelte. Som menneske
hetens ide alene realiseres gjennem det spesielle individ, s
ledes er for Kg. all visdom innesluttet i den overbevisning som
den enkelte ernverver sig. Eller, psykologisk uttrykt: Sub
jektiviteten er sanheten.
Blik 2toMlBtiBk liv3opt2tninF mktte ns6ven6iF wre til
bru66 me68262NN6 kretter, Bom 6e 808i2le i6e2ler N26cie t2tt
form i. K^. N2r et on6t ie til 3t2ten Bom Kove6kormen kor
82mtun8'0rF2ni828j0nen. ^0 mere utvikling
mindre 3t2t.
2n Bker fremforet l2mm pa kirken 03 6e reliBisBe inBti
tuBjoner. tt2NB BiBte kr V2l kvllt me6en N216 Btri6, me 6utt2ll
8 tlvveBkritter mot Bt2tBkirken 03 6enB preBter. Lenze merket
M2N i norclen 3jenlv6 2V 6en nete K2MP. I virkelizneten er
3ren KierkeB22lcl
et p2l BlektBle66 en 2V eie perBonli3neter Bom meBt Bvnd2rt 82tte Bitt Btempel pk Kn6Blivet
i Norcien, ikke min3t i I^lorê.
75 I erklret motsetning til den form som den kantske

filosofi hadde ftt hos tteêl optrk6te Arthur Fc/10/ien/laue^
<f 1860). Selv mente han gi kantianismen sin rette tydning.
Og i kunskapslren beveger han sig virkelig mest i de samme
kategorier. Om verden vet en bare smeget som forstanden
med dens former gjr det mulig opfatte. Verden er min
HEGELIANISMEN
97
forestilling.
Nen 3. utvikler den metafvsik kan ndde
overtatt fra Kant, videre og i en retning, som nsvet for en
som var barn av Bin tid, en romantiker. hvordan nan tenker
kommer sZerlig klart frem i skriftet Die >Velt alB >Ville und
Vorstellung. Ifslge l<ant makter vi ikke a opfatte realinkoldet
i de virkelige ting. vet vi arbeicler med i vare erfaringer og
clommer er bare tindene Bom de tar sig ut, fenomenene. 3cnopen
nauer mener det gis en utvei ner. Oaten vil lsses ved at en
saasi griper traden op fra den annen ende. IBtedenfor til det
teoretike vender tanken Big til det aktive i tilvret. 3ikkert
i nogen grad pvirket av Bin lZerer Iîcnte, feter 3. opmerkBomneten ikke bare ved, at ting e/, men oga ved at ting s/s/n,
Bkal gjsre. 0g Ber en Baant pa livet under den Bvnvinkel,
8a Bkal en ikke bli uvi om, nvor kjernen i det virkelige, da3
ving an Bicn, er a finne, banken, fontanden nar da Bin
pla i verdenVtemet; det er 8a; den trykker et Btempel av
and pa 83N8eoplevningen . . . den Bakalte intellektualiering
av Baneoplevingen. Nen den dominerende rolle i tilvret
tilfaller ikke tanken, den Btikker i en annen elementr faktor,
i vii/en. Nenneket forstr dette, bare det akter pa Big Belv.
ven ompurte ting i og for Big er vart eget Belv. k^srt og
fremt Bom legeme og gjennem legemet, dernet Bom den selv
vilksomnet Bom legemet ver gjennem viljen. I Bamnsve
med menneket rna en opfatte verden i Bin nelnet. Qruntoet
i den er ett med vart. 3. bvgger neie Bin filoofi op Bom variaBjoner over det tema. Viljen er noB nam et begrep Bom er
tsielig over al mate. ven gar igjen pa alle tilvXrets omrader,
i den mekaniske natur, i den organiske verden, i de intelli
gente V6Benel rike. Vilje finner 3. i tyngdekraften, i magne
;
timen, i voktren og Btofskiftet; i de bevegende og formende
krefter i naturen er den tilstede, i de bevit virkende drifter,
8a godt Bom i de indre rsreler no 3bevisste individer, vet er
skil pa makten og arten i den. Ettersom en kommer nsiere
op i rekken av tilveerets former, blir viljen mere individual!
seret. l Bite grunn rinner alle viljesvarianter sammen i en
samlet metafysisk kraft, en universalvilje. Nellem denne og
individualviljen star noen mellemstsrrelser, typiske former, et
svstem med trinvis ordnede ideer; tanken nos 3. normer sig
i dette punkt til idelZeren nos Platon.
7
98
V.
NYTIDENS FILOSOFI
ttv2d vil viljen? 3ig Belv vil den; livet er det den vil;
det nvtter ikke 2 nevde 2ndprinipet overfor viljebegjNret.
Det nar intet regulativ i fornuften. Nellem vilje 03 ide rar
en uforenlig motsetning, ver som det er megen vilje for
nknden, lier er lite rom for den nsie ide.
idealitet
nkr en alt2 fl8t nkr en nekter livet, vet ligger overnode
j viljen veen, at den ikke er av det gode. Iôr en vii jo bare
noe Bom en ikke nar nkdd. Viljen er et Btrev. et degjZer, for
enet med pine, med den pine Bom ligger i Bavnet. 3. nar malet
Bkvggeiden ved livet uten Bk2Nel. ?eimimen er prinipiel
NOB nam. Uro, lidele, pine, lede er navnet pa det mete av
6et Bom times en i clenne clen Blettete av alle mulige ver
(lener. Btanclpunktet gir tilwre til moral^vkologkke be
traktninger.
3. utvikler dem, Bwer nan Big pa erfaringer
en nBter fra livet, Bom vier at nver og en er drevet av et
Blukkelig begjr, og at Bamme orm nager i Bjelen dvp. vet
er god logik i 3.'8 etike grunetninger. Nan utleder dem av
3in metafvike lZere om enneten Bom gar gjennem tilvret,
det Bom timL de Bpredte. opklsvde viljer, rammer dog
tilit den ene og Bamme vilje, verdenviljen. vet gror derfor
op en naturlig Bamflel6 mellem villende individer, Blik Bom
dere Bkjebne faller ut. Ned andre ord: vet Bom volder den
ene pine, det gjsr det den andre ondt 2 8e pa.
blir grunmotivet i 3.'3 mol2ipvkologi. 3om det Bier Big Belv,
k2n den imidlertid ikke t2livet byrde fr2mennekene. ven
2lmindelige lidefslele blir der Bom fr og rna drive individet
til evig panv 2 Bpeide etter 2 berge ut 2V nsden. 3lik 82ken
3tkr, gi det b2re ett botemiddel: 2 fri Big fra viljen, pa Bett
og vi rive Big Is3fra 2 trelle under den. 3. Ber med Bvmpati
pa uttrykk for Xttesamfslingen og forlBning3trangen no3
folkene. og2 det Kritne forlsningkr2v er etter nan nu,
82 fremmed N2N eller 3tkr overfor Kritendommen, den kirke
iNre og gudtro. Nen Bterket og met prinipielt finner nan
det filoofike Byar pa BplM2let om Xtten frele BvmboliBeret i den indike IZere om 2 nedtvre nver livgnit, kver
viljedritt, og g 2under i Iîrv2N2. vet er den fullendte forIBning. ven nellige livferd, det 28keti8ke leveett fikk en
ny mklM2nn i denne pe3imitike filoof. ?elonlig fore
trakk nan dog andre metoder for 2 nZerme Big vidomide2let.
HEGELIANISMEN
99
Srlig en metode har S. fremstillet med varme. Om lykken

er god, hender det, at forstanden hos et menneske driver in
dividet til rive sig ls fra viljes-trldommen. Mennesket
nr da ... og egentlig alene da ... til en tilstand som er leve
verdig; det samme som Kant og Schiller priste som intellektuel
betraktning, den lftede sjelstilstand hos kunstneren, tenkeren.
Man stryker da av sig alt begjr, viljen tvsner i den stunn
jeg med mine tanker fordyper mig i et ndens eller et kunstens
verk. En fremskutt plass intar i denne henseende musiken,
en kunstform som S. tilkjenner en spesiel evne til a fri men
nesket ut fra viljens tyranni og dermed fra lide.
3cnopenn3uer blev i sin levetid noks oversett. 3iden nar
nan fatt ikke fa tilNXngere, isNr innen estetiserende kretser.
3a ensidig nan utvikler sitt disnarmoniske livssyn, og sa frem
med nans metaivsik rna tvkkes et nutidsmenneske, virker nan
dog ennu fengslende pa mange, vet kan tildels skvldes nans
fremstillingskunst. Nen mest ligger vel forklaringen i, at ten
kende mennesker gjerne vender et villig re til all Zerlig ment
tale. Islekt med 3cnop6nn2U6rs filosofi er tenkningen nos
von //rmann (f 1906), forfatteren til pnilosopnie des
Unbewussten. Nen fremfor alt rna i denne sammenneng minnes
om den betvdning 3. nar natt for Nietxscnes filosofi.
VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning p natur

vitenskapens grunn.
1. lment oversyn. Materialistisk-energetisk monisme.
I tredive- og firtirene i forrige rh. var det i Tyskland
og tildels annetsteds Hegels and som rdde grunnen.
Sitt syn p tilvrets konstanter lnte man nrmest fra 3cnel
ling. Filosofien hadde ftt det dit, at dialektisk ordkunst
gjaldt som visdomstale, om s begrepene var aldri s tomme.
Det spkte for at Bkoi2Btiken kunde reise sig igjen. Naturen
gjaldt ikke som det skjd, som kunskapen om virkeligheten
vokste opav; den blev bare de skyggebilleder av nden, som
en s, nr en stirret ned i ideenes rike. Men slik kunde det
naturlig bare g til en viss grense, s sa det stopp. Trangen
vknet hos tanken til orientere sig p annet viB. En reaksjon
satte inn; den hadde sine rtter tildels i filosofien fra den
nest foregende tid. Fra midten 2V 19 rh. skte flere tenkere
ut over romantikens spekulasjoner, og lsenet blev: Tilbake
til Kant! Han blev studeret historisk, ja rent filologisk. Den
nyvakte kritisisme eller nykantianisme har en viss brodd mot
erfaringsfilosofien i det ords fulle mening, og det stikker endel
hjelpels metafysik i dens funderinger over formentlige former
i det menneskelige BanBninBB- og tankeapparat. Men Kants
angrep p de spekulative systemer var jo velrettet; det kunde
tjene til a undergrave dogmatiken hos de romantiske ideologer.
Et historisk vitneml om forholdet avgir Helmholtz (f 1894).
vet var tildel3 Kant N2N Btsttet Big pa tor teoretiBk 2 utrede
prodleme, Bom reiBte Big i 82mmenneng med nyvunne kunBk2per.
Imidlertid V2l det 2nnet Bom tv2ng trem et omlag. Iâtur
vitenkapen arbeidet mot nittil ukjente mal.
dugelige
1. LMENT OVERSYN
101
tenkere droges til, skulde friste k gjre nye landvinninger.

P sansefysiologiens omrde gjorde Helmholtz sin vitenskape
lige stordd som naturgransker. Spekulasjonen gjorde ikke noe
der. For naturgranskeren var foreskrevet den rolle samle
og ordne iakttagelser, kombinere etter en metode som var
anvist av erfaringen. Hvor naturens vanlige gang ikke bd
pk hvelige opgaver, skapte en Big et prvetilfelle ad eksperi
mentel vei. Et frste emne for naturgranskningen forel i
stoffet. Just p det omrde blev det et sterkt tilfang av nye
kunskaper. I sprsmlet om materien, dens sammensetning
og forandringer, forholdet med bevegelsen i dens masser og
dens smdeler. Atomteorien blev fremsatt av Dalton (1808),
og loven om energiens vedlikehold blev grunlagt av Robert
Mayer (1842), av Joule og av Helmholtz. Til det som sist
blev nevnt knytter sig videre fremskritt i k opfatte hoved
faktorene i verdenssystemet. Loven om energiens konstans
mtte, nr den frst var erkjent, endre synet p flere proble
mer. Den mtte omstte den tidligere (vitalistiske) lre om
at livet representerte et lukket energisystem for sig, en lre
som allerede hadde ftt et grunskudd, da Wohler i 1828 ad
kunstig vei kunde fremstille urinstoff. Et avsluttende lys
over problemet fallt omkring rhundredeskiftet (19 og 20 rh.),
ved det som Atwater og Rubner viste, nemlig at samme
energilov gjelder hver form av energiomsetning i menneske
personligheten. Hadde de romantiske idealister stilet p
gi naturen en ndfull tydning, s blev nu mlet f alt inn
under synsvinkelen av et mekanisk spill av krefter. Johannes
Miillers lre om de spesifike sanseenergier, fysiologiske studier
over
hjernen og kliniske erfaringer med dyr ga vektige be
!
viser for, hvor innerlig fysiske prosesser og sjelelige foreteelser
henger sammen.
Ut av forandringen i naturopfatningen, under pvirkning
av de stadig kende fremskritt, fdtes en ny ndelig bevegelse.
Omkring midten av det 19 krn. fremstod i Tyskland og annet
steds en retning, som er blitt kalt den materialistiske livsan
skuelse. All sjelelig virksomhet, ndens liv og viljesfenomenene
blev tydet som produkter av rent materielle faktorer. Beve
gelsene i tanken og i flelsene blev tydet, som penbaret de
energier som hviler i stoffet. Mest kjent er den fremstilling
102
VI. NUTIDENS FILOSOFI
av materialismen som er skrevet av lNgen Lollis

(1- 1899) tortatter ti! Kratt und 3tott (1855). Uere viten
sk2pelig blev den M2teri2litik-mek2nitike lZere utviklet av
/acob
(s 1893), tortatter til skrittet Der l<reilaut
de I.eden, 03 //ein/-ic/l côlbe (-Z- 1873), Bom i 1855 skrev Neve
Vartel!ung 668 3enualiMU.
tullkommen uttormet og
tilpaet er den ner skildrede tilosotike retning blitt noB kje
mikeren oiâ/ck. Bin energetike monime nar nan utviklet
i sine bersmte Vorleungen iiber I>l2tulpniloopdie 1902. Det
standpunkt 6isse tenkere er mlsmenn tor blir miskjent, om
en tar 6et tor 2 mene 6et samme som materialistisk moral
teori. I moralen nvller 6e samme menn en idealistisk IZere.
annen sak er, at 6et
svnbare brist i deres loîk, 03 at
en materialistisk-mekanisk lZere om tilvZeret idetnele arbeider
med en tor tranF norisont.^
2. Den positivistiske filosofi.

Auguste Comte.
I tsrste nalvdel av 19 arn. totret Frankrike en Btor lXrer

i tilooti,
<7omie. ttan blev tsdt 1798 z dsde ar 1857
etter a na oplevd manze omskiftninger i sin skjebne, 03 i tiere
punkter 2 na endret sitt syn pa livet oz dets oppaver,
rette blir nan regnet som positivismens FrunleFFer; men ni
storisk nar denne retning utviklet sig i ben linje tra ertarings
tilootien i England, i Frankrike pa den maten at BensualjM6N
og envklopeditene tjente Bom mellemledd. Det Bvstematiske
trekk i retningen er fremtredende. 3om bevegelse i tiden er
den 2 tort2 som en re2ksjon mot den indre splid, mot den
t2nkelivets opklsving, som srmerker ment2liteten i revo
lusjonstiden og I^2poleon2lene. 'lil det kom arven tra trinets
mennene som ndde tsrt kampen mot den ndelige tormsrk
ning nos de klerikale. I begge nenseender var et arbeide alle
rede inledet av den skalte sosiale skole. Comte ndde per
1 Istedenfor her g nrmere inn p en kritik av retningen skal jeg
vise til to avhandlinger, deri jeg har tatt samme emne op til prve: I Xeitschrift fur Philosophie u. ph. Kritik bd. 162, 1916, Gibt es ilLencl eine 2n6ere
Wirklichkeit als die mechanische? Og i The Journal of Philosophy vol. 22,
No. 20, 1925. The Problem of Reality. An essay concerning the ultimate
forms ot existence.
AUGUSTE COMTE
103
sonlig berring med den. I noen tid var nan elev 03 med
arbeider til grunleggeren til denne skole Faint Fimo/l i Paris
(f l825). I blikkpunktet stod kor (tenne sosialrerormator den
ide a bvgge op en logisk tast livs- 03 verdenstre, til 2 avlsse
den teologiske metakvsik nos de kirkelige kristne. Comte 3a
retningen en nelt annen teoretisk underbygning. Dermed
skapte nan en bevegelse som kom til a erobre sig en fsrste
rangsplass i tankens vergen. 3ine grunleggende svnsmater
nar nan sZerlig fremstillet i sitt novedverk Cours de pnilo
sopnie positive (6 bind, 183N42) og i Discours sur I'esprit
positit 1844.
Llagorclet for positivismen er erfaring og erfaringsvisclom.
Oomte vil forklare 6et givne, uten rest, som runnet alttil
nope av ns6venclig virkende naturkrefter, banken kan leke
ogs me 6sa6ant som ikke er gitt, f. eks. mccl 6e fsrste ar
saker og <le vtterste mal.
slikt er ikke saker en kan vite
noe om, elet star 6erfor ikke reale problemer bak; bare fantasi
og islelse kan finne noen gjenstand for sig i emner av 6en
art.
menneskene kan mene (lette om tankens opgaver,
er en fslge av at slekten nar gjennemlevet en ndelig utvikling,
standpunktet nos Comte nar dermed fatt et stempel pa sig
av nsdvendignet. ttan samler ndslivet nos menneskeneten i
en nistorisk dom: dans bersmte lsere om de tre stadier som
mannetten nar gjennemlevd, et teologisk, et metafysisk og
et positivt stadium. Ved nvert stadium ssker Comte 2 vur
dere det organisk opbvggende strev nos menneskenden; det
er nam ikke om 2 gjsre a komme med en kritiserende dom
om emnene. I det fsrste stadium, det ieo/oFi/ce, blev fore
teelsene i naturen opfattet, som om de var vttringer av over
naturlige vesener, av ander og guddommer. vet er autoritetenes
og det utsilede fantasilivs tid; eksistensen er ufri og i mange
nenseender utrygg for menneskene,
det prestelige styre
inleder dog en ordnet samling for tanke- og flelseslivet. Det
annet stadium, det meta/y515/ce, medwrer nve former for natur
opfatningen. banken utkrystalliserer noen prinsiper som tar
styret, noen krefter som star bak alle foreteelser; om en gir
sig til 2 2N2lvsere dem, vil en finne at de er substansialiserte
abstraksjoner over skjulte krefter, ttver gruppe av foreteelser
far sig tilskrevet sin siregne kratt; det regnes med en kje
104
VI. Nîo^NZ FILOSOFI
misk Kraft, livskraft 08b. Det givne blir samlet til et uanalv
seret ennetsbegrep under navn av naturen, ven metafysiske
virkelignetsforklaring ststter sig vesentlig pa et logisk rede
gjor. Argumentasjon nar i annet stadium samme pla som
autoritet i fsrste.
Men utviklingen fsrer til, at mennekene kommer bort fra
clenne metode a tvinge naturfenomenene inn under logisk ut
arbeidede klisjeer. Erfaringen blir den eneste lremester.
Under dens fsrerskap rykker Ntten inn i det tredje, det /)05l
iive stadium. Det blir nu gjort et mangvorent granskerarbeid,
for a fa rede pa nva6 tingene er. Nan iakttar og Bkil6rer.
Uten a ta 6et for gitt, at enkeltfenomenene Bkal ga Bammen
til k fremtille en felle type, speicier en 6og alticl eiter mulige
enneter. L^n nsier sig ikke me6
a Bamle, en kombinerer og or6ner.
Dermed far menneket makt over 6en virkelignet Bvm er, og
kan se i forveien nva6 Bom skal komme. Menneskenden far
nu oversyn over Bin egen rekkevidde.
de Bkilte
lag for Kunkap drar Big en ermet, nemlig i de Bamtemmige
Bvnmater nv alle tenkende individer Bvm vil Ia Big lZere av
erfaringen. Innen masen av de ymse kunskaper nar de for
skjellige grener til ulike tid ndd det poitive Btadium. Comte
tok Big fore 2
vitenH/ca/iene/ N2N ordnet dem i trin,
i detemt fslge pa ninannen: Oomte iXre om vitenkapene
nier2rki. I raden er nver MXrme3twlgende logik en grad
mindre 2lmen, og notorisk en senere tilkommen konkret ut
tolding 2V den som gkr nest fremmenfor. tt2n 12l listen ta
fatt med matematik, den mest 2bstr2kte, og slutte med 82M
funsvitensk2pen som den yngste og mest kompliserte. Comte
N2l selv pk en mate skapt denne siste vitenskap, likesom navnet
pa den sosiologi er laget av nam. Faden er denne: Ua
tematik, astronomi, fvsik, kjemi, biologi, 80siol0gi.
og annet
vil en undres noe over. I-Ivorfor skal astronomien na egen
pla, mere enn f. eks. mekaniken? vet vitenskapelige apparat
for 2stlonomien er jo gitt i de matematisk-fvsikalske lover og
kunskaper. Omvendt vil en mellem biologi og sosiologi sakne
en egen vitenskap: psykologien. positivismen vil skildre det
som er gitt i medvitet. Uen det blir da et null pent, nar den
unlater a skildre dette medvit, med dets givne vilkr og funk
sjonsmate. Mr en mann i en folkenop skal gjsre rede for,
AUGUSTE COMTE
105
hvor mange menn det er i flokken, s m han ikke glemme

regne sig selv med. S en siste invending: Comte vil gi
en filosofisk systematik. Men da hviler det ogs p ham
forut for all annen vitenskap greie ut om logiken, den
vitenskap som gjr det mulig overhode drfte emnene.
?08itivi8men vilcle Tor ennver priB av mcci al metatvBiBk
BkinvitenBkap. Den nar ciertor or 6tor a vXre en BtrenF intel
lektua!iBtiBk bevezelBe. Nen ComteB intereBBe var, etter Bin
eil's/c-50Hlai. I-lan KritiBerer 6en anarki Bom rar pa
omrdet tor 6e 808iale prinBiper. Innen rammen av cle tre
Btaclier kan elet paviBeB en uiVl/ciinF i 808ialt zrunBvn. I-tiBtoriBk
nar clen tormen av en beveêlBe tra militre til inciuBtrielle
idealer, ven prinBipielle lZere noB Comte er
mcc! tianB
overtvclnin^ om, at Boliclariteten mellem menneBkene er pBvKoloîBk Btttet av en naturlig 803ial tslelBe noB 6em. Iôr a
markere 6enne etiske taktor nar nan intsrt et nytt dezrep
a/ûizmen,- nan mener a kunne viBe, at 6en nar rstter i clen
tvpiBke nolclnin^ mellem kannene oz i torel6reB tornol6 til
avkommet. I Bin mere fruktbare tonn er ne3tek^'XlliFneten
et proclukt av opclraZelBen. ttvor elet per3onlize liv er mo6net
Bom nar treclje Btaciium er naclcl vil tslelBene ta en tor
malBt^'enli^ pleie, ve vil ela ikke VNre rettet pa materialiBtiBke,
neller ikke pa teolozizke idealer, men ta Bikte pa et eneBte
centralt i6eal, menneBkeneten Bom 6et Btore veBen, le zrancl
etre. ven KriBtne FuclBclvrkninz vil bli avlsBt av en numani
tetBreliîon. venne zar ut pa praktiBk zo6liet, acl6reBBeret til
et lment begrep; menneBkeneten kommer Bom en al-perBon
linnet uncler BvnBvinkelen av en zjenBtan6 tor en uendelig
nitBtl6vencle tslelBe. teorien noB Comte er et torBk pa a
imstekomme 6en nizen menneBket nar etter a zi Bin ter 6o^
iclrett et moment av eviznet. ven Benere utvikling tioB
Comte perBonliz tsrte til at 6et ner tilBiBt nevnte kom Bterkt
trem. Ln viBB reliFisB mvBtik tikk makt over nanB an6. vet
dlev optunnet et kelt ceremoniel tor clen poBitiviBtiBke KultuB.
Iân encite Bom et Bla^B preBt tor Bin eên religion, en religion
tri tor all teologi Bkulcle vsere.
Comte na66e Aort et ve!6i^ tor3sk pa a Bamle dele tiloBokien i et i Bi^ avluttet BVBtem. vet nan Bkapte kan paBencle minne en om, at tilootien er, tor en ikke rinze clel, ut-
106
VI.
NUTIDENS FILOSOFI
Fatt fra religionen.

et trekk ved poitivimen kan fgre
tanken tilbake til den eldte filoofi. ve greke tenkere gjaldt
for 3in Bamtid tremtoralt kor vie menn. Vere liv var msntrer
pa mennekelig eklten. vet Fa dere tale en 3Nrkilt vekt.
klan lydde etter, nar de IZerte om, nvorlede elet private eller
offentlige liv Bkulde forme.
andre ord: filoofene ndde
rv 80M etikere. Comte 808iol0gi kan minne en om den Kjen
gjerning, at filoofien fra fsrt av var Bterkt orienteret i ret
ning av morallNlen.
b. Stuart Mill.
ven Bterke fremgang for den empiriBke tenkning Bom er

knvttet til OomteB virkBomnet, fant i
en parallell i
filoBofien NOB Mn siullsi
(1 80673). an forlenget clen
linje Bom var trukket op av ttume og 6e engelBke aBBoBiaBjonB
fjloBofer, og innen moralen og 808iologien benan6let nan enclel
problemer i en retning Bom, noe for nam, var utviklet pa en
BpeBiel mate i
I'!! elet kom Bom BelvBtenclig vtelB6
av nanB egen kjerne nanB verk i logiken. vet moralfiloBo
fiBke forarbeide nan fant for Big i Bitt eget lan6 nar 3in vik
tigBte opnavBmann i
Lentnam.
Btuart Nill mecl
nvert kom til et noe avvikende Btanclpunkt, kar LentnamB
grunBvn Batt clvpe Bpor etter Big noB nam; dette punkt for
tjener derfor a omtaleB noe normere.
6eni/lam (-j- 1832) rettet opmerkBomneten pa nvad en wrer
av livet om de faktiBke arBaker til at menneBkene gjsr 8a eller
sa. I-lan blev Btaende ved
teori, vet er /Men Bom
driver verket.
avlede etiBk ferd av andre motiver fsrer
bare til tomme indilninger. Uen en kan dsmme i moralen
82 Btrengt en vil, det er likevel ikke noe a anke pa lvBtlNren.
bedre regulativt prinBip enn begjret etter lvBt og lykke
kan en ikke peke ut. vet nar etter dette ingen vanBkelignet
med a finne den ideale formel for det moralske budget. ven
er uttrykt i den grunsetning a Bkape den BtsrBt mulige Bum
av lykke for det BtsrBt mulige tall av menneBker. I_lBtanBe
lige diBkuBjoner nar Benere dreiet Big om denne lZere. ttvad er
nsieBt mulige lykke? M en neller Bnau lykke for mange na
Mormonen for en klekkelig Bum lykke for noen ferre?
STUART MILL
107
Wll er gom Lentnam utilizt, en tilnenger av nyttemoralen.

k'slelBen av l^kke er clen cirivencle makt. Oo6t er elet Bom
kremmer lvkken, onclt 6et Bom nin6rer eller nemmer clen.
Nen Nill betoner (len pBvkologiBke uliknet Bom netter vecl
motivene i cle enkelte tilfeller; nan nar sic kor cle BvmpatiBke
rsrelser i et menn6Bke3 in6re og viBer til isleger Bom tremBtar
a 6aBBoBiativ vei. I ciet menneBkelige BamfunB miclte, gjennem
opclragelBe 03 overno6e vecl kulturel pvirkning kan pa clen
maten saclanne motiver
op noB enkeltin6ivi(iet, Bom nsiner
niveauet.
ker6 kan ela utmerkeB ve 6Belvtukt oz
BvmpatiBke gjerninger. Llan6t (lrivkjserer me 6Becie!ig vercii
rna BXrBkilt N6VN6B /êisl/lsiinkiei.
er Bterkt optatt av
trinetBj6ealet, og ga i 1859 ut et Bkritt om 6et emne, On libertv.
av cle edleste inlegg i 6en etiBke 6iBkuBjon Bom literaturen
eier. ttan vencler Big narmtull mot en ny tonn tor tyranni,
zom rinner av clen politiBke 6iBciplin i vare 6ager. vet ut
vikler Big et BlagB patenteret BamtunBtenkning, en BamfunB
vilje 80M knuger clen enkelte necl. IVlot en mere tatallig clel
av samfunnet blir 6et vel vo!6 fra majoritetenB Bi6e, en apen
KrenkelBe av elet perBonlige //-iêiHâv Bom
formulerer
8alecle8: over Big Belv, over Bitt eget legeme og Bin egen Bjel
er incliviclet nerre. Den ulvkBalige nang til 2 BtanclarcliBere alt
elet en kommer over, tilbsieligneten til a Bwpe alt i Bamme
Bkje fsrer til at en Bkamferer clen menneBkelige perBonlignet.
Not 6ette er elet 3tuart Nill i Bitt BtriclBBkrift retter et ma
nencle orcl om 2 nolcle 6en menneBkelige incliviclualitet i Zere.
I rettenB navn, til lykke for clen enkelte og til gagn for elet
menneBkelige Bamfunn Belv.
3in Btsrte gjerning Bom filoof nar Nill vtet i /oFI/cen.
I-lan 3vtem of logic (1843) er elet vektigte arbeicle pa clette
omracle efter
ti 6og nar omskapt Bituajonen for
clenne gren av elet filoofike Btuclium. 3lik Bom Mll Bsker a
lse problemene for tenkelivet, rar elet en Bterk Bammenneng
mellem logiken og psykologien. Iâr en fremstiller nan logik,
rna en clerfor ta fatt mccl nan leere om Bjellivet3 grunlag og
metocler:
Kil6e til kunskap foreligger i erfaringen. 0g
V2re erf2ringer fkr vi gjennem Banning. I clen Bakalte materie
Ber Nil! ikke annet enn varige muligneter for a opleve 82N8
ninger.
Bjelen liv er proclukt av 83N8ninger, nopet op og
108
flettet sammen ti! et system. Nr Stuart Mill skal skildre

dette system, vandrer han i sporene etter sin far, James Mill
(f 1836); han bygger det hele op p lren om assosiasjon av
forestillingene; srskilt holder han sig til berringsassosiasjoner.
Logiken, spesielt lren om slutte, har gjre med sdanne
assosiasjoner som har formen av ikjedninger. Slike kommer
uten untak frem ved skalt induktivt arbeide, utfrt psyko
logisk under forventningens tegn. Nr vi har eriaret at en
ting gjentagende har fulgt p en annen, s venter vi senere
at tingene skal forenes etter samme regel. Teorien gir rom for
at nytt forestillingsinhold kan st frem. Naturvitenskapen
lrer oss kjenne noen egne tilfeller av skalt kjemiske syn
teser. En kjemisk forbindelse kan la andre krefter komme
frem enn dem som stikker i de enkelte deler i forbindelsen.
Slik er det ogs i tankelivet. Elementre forestillinger forbinder
sig. Av det kan st frem helt nye logiske enheter. Det sammen
satte kan p den mten tykkes nytt, og likevel helt og holdent
ha sitt ophav i noe en satt inne med fra fr. Frer sledes
inholdet i tanken p intet punkt utover erfaringen, s gir heller
ikke vissheten i vr kunskap noe argument til fordel for en
fornuftmetafysik. Somme forestillinger har en egen Kunsk2ps
verdi. De viser til sammensetninger som gjelder helt objektivt.
Hume har ikke gjort rett i nekte det. Mill sker greie den
humeske vanskelighet ved fremstille en logik for den em
piriske vitenskap. Det gis objektive lover for kunskapen. De
yttrer sig i sdanne forestillinger, som nder sig inn p en
med psykologisk ndvendighet. Slike kunskapstilfeller skaper
ikke en ny type i forhold til de vanlige. Aksiomene i mate
matiken, grunetningene i logiken har ertaringdommer til
grunlag, de med. Og nr tanken strever videre frem ad slut
ningens vei, har den intet annet middel arbeide med enn
induksjon. De skalte almendommer har enten erfaringen til
grunlag eller de er grunls. Induksjonen er veien for tanken
ogs ved dem. Mill gjennemfrer sin synsmte i en analyse
av den frste slutningsfigur (eksemplifiseret i oversetningen
om at alle mennesker er ddelig og slutsetningen om at derfor
mk ogs N. N. d). Han hevder, at nr en deduserer noe en
kelt av en almen dom, s er det logisk g i ring. Ingen dom
kan hevdes som almen, dersom ikke alle enkeltforekomster,
STUART MILL
109
fslgelig oga sen kor tilfellet omtalte, i forveien var forutsatt

som gjelsense set vZere sig nu, forsi en nar erfaring en
bvgger pa, eller forcli en nolser pa set av annen grunn. Den
sanne logiske sammenneng mes se skalte almensommer er
senne: De blir til, ves at en uten visere generaliserer noen
partikulre kunskaper.
vet noe om flere ting, og 3ier se
gjelser om alle ting. 3lutte gjsr en altis fra noe partikulrt
til noe partikulrt, fra enkelte tilfeller til anclre enkelte til
feller. Det en slutter er egentlig dre elet, at noe zom nar
gjentatt sig oftere Bkal gjelse iAen.
an6re or6: Vare
Blutnintzer nar til forutetnin3 at naturen nolcler Bi^ lik, at
tilvret nar varige eênkaper. vet svarer invertfall til 6e
erfaringer vi nar Fjort til nu. Lak 6enne clikujon iner tanken
problemet om arak. Det rna medzi, at 6en 2laklov som
kommer ut av en Ba6an analv6 er uten binclen6e ns6ven6i^net.
Vi lNrer bare evi^ panv, at arakloven nev6er Biss, Balanzt
var mennekeliF6 erfarinzkret rekker.
3 . IstviklingBtil<iBotien .
a. Almindelig oversyn om Utvilllilist2lilc6n. En norsk prNliarwiliist.
k^ra Bamm6 lan6 Bom 3tuart Nill tilnsrte kom (len tanke
bevegelse, som mere enn noen annen skulse sette merke pa
ansslivet i annen nalvsel av 19 arn. Det er utviklingslren.
nar fatt navn ekter Darwin Bom Bin avAsrense opnavmann. Nen Darwin nar natt forgjengere,
likeBom teorien fikk gos Bttte noB Bamticiige og etterwlgencle
grankere. Utvikling Bom forklaling3tema i tilvNrefiloofien
fant tislig pla i tenkningen nitorie. teorien Bkvter frem
tio
i 5 arn., senere dos epikureeren Iûkrets i
elet wrste arn. fsr l<r. Og i nvere ti cl, i 6et 19 arn.s fsrste
nalvsel figurerte utviklingen som et vnslingsbegrep nos flere
betvclelige ancler. Qottie snerter inn pa icleen me 6sin lsere
om metamorfosen i plante- og svreriket. ?ler6er rsrer ve6
samme emne i set dillecle kan gir av mennekelekten Kitorie.
Den negelke clialektik er igrunnen logik bvgget over tanken
om en brutt fremskrittsbevegelse, og for naturfilosofien nos
Zcnelling nar samme ise tjent som mosell. ttos filosofer av
sen Zpekulative type finner en imislertis en utviklinglXle
110
VI.
NUTIDENS FILOSOFI
mere i navnet enn i gagnet. De tok ikke emnet tore i dets

mere presise naturvitenskapelige mening; deres svstemer ga
ikke rom tar den tanke, at utviklingsprinsipet skulde tjene
som middel til a forst livets verden Belv, Blik som det tolker
sig ut i konkrete former, ttegel uttaler sig sledes med ringe
akt om den sanselige evolusjonslXre.
nar, Bier nan i
sin naturfilosofi, a ga deduktivt tilverk i naturopfatningen;
fra det fullkomne til det ufullkomne.
en biologiBk evolusjonslNre saasi la i svspet, er elet dog
visse tegn pa i ticlen. l^n som skal nevnes i denne sammen
neng er en nordmann, enda dans rsst var for sped til at nan
kom til a fa direkte virkning pa idenistorien forsavicit. kannen
er //ie/3 7'sesc/lo^,^ fra 1803 professor i filosofi i Kjsdennavn,
fra !813 i Oslo, cler nan 6s6e i 1833, en avgjort tilnenger av
Lockes erfaringsfilosofi, som nan arbeiclet sammen mccl en
il!entitetBlNle i I^6ibni2Bk an6. Nennesket er bare et 1e66,
om enn 6et mest nsitstaencle 1e66 i en eneste sammenhengende
kjecle av fremtoninger,
clen forestilling er
inne
pa sin evolusjonside. 0g nan gjennemfsrer cien svstematisk,
former clen bl. a. ut i en iXre, som blev foredratt av nam i
norden tidligere enn noe annet sted: den lZere at mennesket
bare er en spesiel variasjon av den almindelige organiske livs
tvpe, og at det naturhistorisk nar sitt opnav fra et spesielt
ledd i dvrenes rekke. 3om nrmeste stammeform for mennesket
gjetter nan pa sjskoen eller senere med stsrre eftertrvkk
pa en apeart 828om pongo og orangutangen tenkelig var det
ogB2, at ikke menneBket, men et nalvmenneske kan vZere
fremsttt av en slik apeform. kaller en annen mulignet: De
ville skudd av denne stamme kan vZere blitt sa foredlet, at
det ikke mere finnes noen eksemplarer av den form det spsrres
om. Men alt dette overlater jeg grunnige naturforskere nsiere
a undersske, ved nvilken leilignet jeg dog ma gjenta, at nvis
noen elter min anvisning noldt det for umaken verdt a eiter
forske denne sak, matte nan ingenlunde vente i noen art av
nidintil bekjente eller nve opdagelser forbenoldte dvr a finne
vare stammeforeldres rene billede: et slags forvandtskap er
det eneste man iwlge min teori bsr forutsette.
1 Sammenlign min artikel i Naturen, decbr. 1911: Niels Treschow,
hans lre om utviklingen og om menneskeslektens opnav.
UTVIKLINGSFILOSOFIEN
Om enn ingen Fikk 82 vidt med avstamningslZeren Bom

I'reBcnow, var det ikke fa foruten nam som BVBlet med ut
viklingBtanken. I'reBcnow kjente dem og nar mottatt til
skvndinger BZerlig av
Darwin, beBtetar til (^karies
Darwin. Det meBt fremBtaende inlegg, Iâmarcks Zoologiske
filoBoti fra 1809 BvneB
ikke a na kjent.
b. Charles Darwin.
ttiBtoriBk Bett ndde evoluBjoNBforeBtillingen, nelt til midten
av !9 arn. mere karakteren av en vekkende ide enn av en
positiv lZere. Zalan^t Bom til en i Bi^ avrunnet teori om livet.B
former oz livetB KiBtorie kom utviklin^Btanken fsrBt me6
c/la/-ie Oa^în (180982). ?a FrunlaF av et Btort natur
niBtoriBk bioloîBk materiale nan nacl6e Bamlet o^
offentliôrê nan i 1859 Bitt Bkrift Om opnavet
til artene. 3jel6en nar et verk i en
Bom 6enne Fan^ virket
omBkapen6e pa BvnBmatene i vitenskap 03 pa 6et almincieliê
clsmmesett. Ne6enân^ var veien pent for Bvnet Bom Bkte
83mmennenF i naturen, BpeBielt i livetB verden. DarwinB
teori nviler i nove6Baken pa tre
eie er antvclet i
efternevnte 8la30l6: 1. 3tri6en for livet; 2. 6en naturlige
utvelîn^ 0F 3. overforingen gjennem arv.
Merkeordet: striden for livet eller kampen for tilvret

viser til en eldre teori, den om tilpassningen. Individene er
sttt oppi kriser, nar de skal st livprsven og skaffe sig fde,
bosted, lv og varme; mens dette str p, utvikler vedkom
mende art slike organer og egenskaper som tjener livsformlene.
Argumentet er srlig utviklet av Iâmarck; det er delvis op
tatt av Darwin, som imidlertid legger trykket p noe annet.
Hovedtanken i evolusjonslren, det grunsyn som Darwin
skulde fre frem til seier, var det, at det skjer en omdanning
med artene; de er ikke stive rammer. Iîvtvpene viser dif
ferensieringer med overganger fra lavere til hiere former;
lav og hi her betraktet under synsvinkel av det som hver
for de givne naturforhold eller levevilkr (Darwin har ikke
tillagt organismen noe iboende anlegg til selv-fullkommen
gjring). Alt liv har nu det ved sig, at det vil bre sig i det
grenselse. Denne tendens strander p forholdet med nrings
112
meneden pk var klode. Naturen eier bare forrd til et vit

mal; (let star pa, nvor manze den kar rom for.
stilling Bom
clenne rna ende i en nadels Konkurran6 mellern individene,
noe Varwin landmann Ualtnu (-j- 1834) ndde vit mccl
Badant ettertrykk, ven Isnin^ pa konflikten Bom Darwin
kinner, nar nan formuleret i Bin IZere om naturen Kvalitet
valF, Fe/eks/onsieoflen. ve Bom er bet utrutet zar met Bkadt
ut av livprsven. ve t^ner 3ine konkurrenter, Blepper fra det,
nar nsd o^ torwl^nin^ kommer pa, dlir de Beirenc!e i den BekBuelle Kappetrid, 03 82 nar vi nsklen til Bi3te 6arwinke Frun
reêl: ve fortrin Bom clie overmalin6ivi6er eier, blir over
frt pa avkommet ve 6a/v.
Ikke en av de her nevnte punkter i darwinismen str urokket.

lalfall ikke slik som de ld fra frsten. Nye synsmter har
brutt frem og tildels formet de darwinske hypoteser om, til
dels kastet dem ikoll. For det frste: En tilpaBBnin^, slik
som krevd av teorien, nekter naturen at det er. Det slr ikke
til, at omgivelsene uten videre skaper organene om eller om
former funksjonene hos individene. Omvendt gr saken for
sig: Med de og de organer, med de og de anlegg, sker ved
kommende individ ut de strk, tyr til de omgivelser, som
hver best for det. Heller ikke regelen om den naturlige
utvelgning str urokket, enda dette punkt kanskje er det
best funderte i utviklingslren. De veikere, ringere former,
varieteter som synes lite skikket til a ta op rommet, de blir
ikke altid ryddet ut i naturenB hushold; tvertom, de holder
sig mange ganger og str side om side med de gilde typer.
Endelig er arveteorien hos de eldre evolusjonister gal. Den
er rettet p i vesentlige stykker, og har mttet vike for en
lre hos >VeiBmann, som i sine almindelize gruntrekk nu ma
sies vre godkjent: Ikke alt det som utmerker foreldre
individet har noenBomnelBt cnance for a bli overfrt p av
kommet. Det gis ikke noen bestemt arvemasse, som hviler
hos foreldreparret og bestemmer fluktuasjoner hos avkommet.
Sdanne egenskaper som individet legger sig til i livet, blir
ikke overfrt. Det som gr over fra et tteledd til et annet
er bare smeget som har ndd til i et nie avgrenset system
med celler (kjnscellene), og der som determinanter repre
senterer det skalte arvestoff (kimplasmet).
CHARLES DARWIN
13
lôrutBetningen tol nele den dar>vinBke tanke om over

gang fra form til form er en viB3 bsielignet noB arten, vet
3VBtematiBke uttr/kk tor clenne antagne bsielignet er Iseren
om tilpaBBningen. 3aledeB noB Iâmarck 03 likenB noB varwin.
Nen de nar gjort for meget av denne biologiBke Btrukturtaktor.
ttvpoteB6n om tilp2BBningen kinner ikke full BtadfeBtning gjen
nem de ekBperimenter Bom er utfsrt, eller gjennem det en kar
kunnet iaktta i naturen, vet breier Big jo lier om en rett ra
dikal om6annelBe av livBtvpene. Ln Ba6an nar trolig bare
Bkje6(l uncler beBtemte vilkr, Bom naturen nar buclt i deBtemte
Btun6er, vilkr 8m zir Bkillelinjer for naturniBtoriBke periocler.
Lilleciet av livetB niBtoriBke
blir 6a ikke en jevnt Btrsm
men6e proBeBB me 6zli6en6e overânFer fra clen ene artBform
til clen andre, vet var nva6 6en oprinneliê evoluBioNBlNl6
Zikk ut pa. Nen 6en er blitt avlsBt av en foreBtillinz 3om
nsver Bammen mccl teorien noB <ie V/-ie om muias/'ones/ en
lZere om variaBjoner Bom Bkjer i BpranF under beBtemte
stige naturfornold. I en
Btunc! opBtar forandrede ka
raktermerker, Bom under elet fslzencle naturlige utvalg blir
arveta3t pa avkomBleclclene.
man noka Bnart var opmerkom pa enclel Ivter 03
null vecl evolujonlNlen, 0^ encla clen naclcle 2 Bta en nare!
kamp mccl fordommer, drygde den ikke lenê med 2 finne
inFanz i kulturverdenen. 7'ilvnelatende dreide det Bi^ jo
nelt enkelt om en mere Banvnli^ teori vedrsrende Kjedeam
menkenên i den orzanike verden. I virkeli^neten Bkaffet en
ild Bom lenze ndde ulmet under i Binnene, Bi^ lutt i de ideer
som nu brst frem til overflaten. Nindende om vie injser i
Bom uten tillsp fra noen kant kunde Bvne nenkatet
pa Blump av naturen, Baai for 2 3! et bwnkt Bpeilbillede 2V
fjellene rundt omkring, men Bom i virkeligneten Bkvlder vulKanke utbrudd Bin eki3ten. 'lil det dvpe utpring for dar
winimen BV2rer den Btore bZerekraft. I Btort mal drog den
et nytt Bvn pa naturen, en ny metode i grankningen, etter Big.
i 7080 arene i 19 arn. bser merke av de brvtninger
som den fremkalte. Ned darwinimen blev neie naturen verden
underlagt en mekanik forklaring, ven formaltjenlignet, Bom
siet uopnsrlig Bvnte 2 mste KOB den levende N2tur, fikk nu
en annen betvdning.
teleologik optatning ndde bare
8
114
vit 2 forklare 6en vecl a tv til en mvtik virkende Bkaper

makt. Iû blev 6et formaktjenlige, 6et neniktM6Bige fsrt
tilbake pa faktorer nentet fra naturen egen grunn. I 6et
ligger kangkje tillt nove6faitten til 6en clarwinke beve
gele. vet Fjelger 0332 clen form Bom evolujonlNren kar
fatt i nvere ticl, noB >Veimann 03 an6re. Den evoluônktkke
biologi Bker av prinip, Balangt 6et
a forta livet op
bv^niriF oz tunkôner uncêr Bvnvinkelen av mekanik vir
kencle naturkrefter.
utviklin^tanken noB Darwin Fir
utân^Bpunkter for mere enn rent biolo^ke eller overnocle
naturvitenkapeliFe teorier. Det Bkul6e man ticlli^ fa merke,
banken pa en fortBatt utvikling, foretillinêl om cle natur
lize vilkr for en Baclan virker tilkvnclen6e pa Btu6iet av
nXragt alle emner innen moralen, religionen, nitorien, retten,
808iologien og Kunten. L^n6a elet rna me6gi, at evolujon
lNren i 6en elclte form matte revi6ere i flere punkter, 8a
tjener or6et 6arwinime, Bom navn for et metoclik og biologik
grunvn, 6en clag iciag til 2 betegne en nolclning i ekte vitenBkapelig an6.
c. Herbert Spencer.
V2rwin tanker i Origin of 3pecie kom og2 i Bin biolo
glke form til6el fsr til orde noB en 2nnen englen6er, //e^
be^t F/?ence/- (1820 1903). I novecl2ken N2r 6og Bpencer3
mektige BVBtem til forutetning, 2t cien brende gruntanke i
elet var vitenskapelig godtgjort ved beviene noB Darwin;
foravi6t betegner Bpencerianimen, Bammenlignet mccl 6ar
wimmen, nitorik et Bekun(jNrt trin. vet er grunn til 2
merke Big clen for2n6ring Bom evolujoNicieen gjennemgikk i
2nlegget. I^r2 frt 2V noB v2rwin blev utviklingen
opf2ttet Bom et b2n6, Bom forenet cle Bkilte 2rtformer og g2
et kontinuerlig billecle 2V nvorle6e livet ter Big, 21t82 en rent
bjologik betr2ktning. vet nete er, 2t evolujonen blev elet
begrep Bom t2nken li2vnet i, nkr elet Bpurte om nv2cl Bom
Bkulcie VXre mkl og mening i N2turen. Utvikling betvclcle 62
fremgang, en optigning fra elet ringere til elet Bom cluget beclre.
me 6anclre orcl:
tok fatt 8m en beBkrivencle, clen gikk over til a bli en verclettencle teori. I Bite
* retning gar elet Bom 3pencer kom mccl, og Bom gjorcle nam til
HERBERT SPENCER
15
en av de fremste lXrere i filosofi i annen nalvdel av 19 arn.

vet Bom rna vZere filoofien oppave Btar klart for kam. ven
tar Bikte pa a samle til ermet de tanker menneskene kan gjsre
Big om kunzkapen i verden, om prinipene i livet og for livet.
3pencer gjsr et fork pa a skape et Badant ennetVtem i et
Btort anlagt verk. Lyfter et par inledende Bkrikter pnet nan
Bin Bvntetike tilooti med Bitt bersmte tîrt ?rinciple i 1860,
03 sluttet den med et Bite binci i 1893. 3itt verk tullwrer
nan i poitivitik ancl, etter en plan Bom 6en noB Comte; det
vil si: nan arbeider med cle oppaver som positivt er Fitt me6
materialet innen cle enkelte vitenskaper i biologi, etik, sosioloFi
0F psvkoloî; clen site clisciplin denancller 3pencer, ikke
Oomte, som en selvstendig vitenskap.
Orunlatzet kor elet som er til er et realt nozet. 3pencer ser
i dette begrep elet absolute og tenker sig elet som utrustet mccl
energi.
komme neermere inn pa elet mccl clefiniôner er uracl;
elet er elet Btore skjente (tne I_lnknowable). 'lilvXret utfolder
Big nistorisk i en drift, en bevegelse, som dels bZer i oplssende,
delB i opbvggende retning,
BVBtematiBerende overBvn gir
et billede av verdenBproBeBBen pa lag Bom det nedenfor skildrede:
l). vet skjer en konceniâs/on. veiene i et material som
var spredt, danner samlinger, vet er den enkleste art av ut
vikling. 3lik gar det, nar en og samme kraft virker pa ens
artede deler, ve enkelte dotter pa nimlen gar inop til en sky;
av de spredte sannkorn pa sjsstranden blir en sanndvnge; ut
av de lst opfattede foretillinger lages psvkologik et begrep;
av en flokk individuelle mennesker vokser frem en sosial gruppe,
en fast samfunform. 2) vet nete trin i utviklingsprosessen
er det viktigste: vet intrer en </17/efensie/'INF. Lt ordnende
prinsip arbeider innenfor den koncentrerte masse og fullfsrer
i dens midte et formende verk. Utviklingen far en kompli
seret karakter. Innenfor det ensartede star forskjeller frem.
vet kommer, nar inbvrde ulike krefter virker pa de enartede
deler i det koncentrerte emne. lydelige eksempler pa denne
lov innen biologien, psykologien og 808iologien.
en og
Bamme Btammeform rinner nve arter; nve organer med BXr
egne funkjoner avlsser den foregende anatomisk og fviolo
gik ensartede type; nve saneredkaper Bkiller Big ut fra det
oprinnelig enkle Baneapparat; 308ialt far livet en ny skik
116
VI.
NUTIDENS FILOSOFI
kelse, reguleret av prinsipet om arbeidets deling. I denne

overgang fra en ensartet til en ditterensieret tilstand 82 3pencer
det som skubbet met pk frem- og opveksten. 3) Avslutningen
pk utviklingsforlpet er kjennemerket ved det 3pencer kaller
lieiesminas/on. Ordet tyder pk en vekt fra det mere beBtemte til det bestemte, en kelketsstruktur som binder de
forkkndenvNrende samlinger og ditterensieringer sammen til
mere omfattende enketer. De ensartede krefter vil na ulike
virkninger alt eiter til3tanden nos de deler Bvm gkr sammen
til en totalitet. 3pencer skildrer determinasjonen Bom en ord
ning, Bom skjer pk grunlag av at de to andre prinsiper, kon
centrasjonen o^ differensieringen, er blitt virksom, og gir
eksempler fra astronomien, psykologien og samlunslXren.
3K avgjort svstematiserende 3pencer er i sin benandling av
stoffet far det filosofiske drag i dans tenkning ikke overdsvet
nans kritiske instinkter, ttan tror sig ikke til a wre op en
avgjort fullkommengjsring som slutningspunktet pk utvik
lingen. Objektet for nans ettertanke er overnode kretser av
nelneter, ikke verden Bom nelnet. 3er en pk verden som en
nelnet, sk frembvr den billedet av oplssninger og sammen
voksinger i en evig rvtmus. vet gkr imidlertid en lsttende
tanke gjennem 3pencers filosofiske konstruksjoner. Det blir
serskilt kpenbart i nans sosiologi og psykologi, to vitenskaper
som kan nar plantet pk biologiens grunn eller vil ka studeret
ut fra biologiske utviklingsprinsiper. I sin sosiologi skildrer
kan den fremskridende utvikling fra et primitivt til et kultu
relt ksiere lag pk den mate, at kan samler alt under skjemaet
av to indvrdes motsatte tvper, den militNre og den indutrielle.
I pvkologien og i kunskapslZeren overtar kos 3. lNren om
arven en stor rolle, en noe stsrre rolle enn den som biologien,
nsiere kjent, gir rett til. Op pk Biden av individet erfaringer
rykker erfaringer kos Ntten. 3kal en forstk visse megetsigende
sider i det intellektuelle og moralske liv, mk en ta mere enn
de personlige enkelterfaringer og individuelle rleier med i
regningen, l sin teori om arven finner 3pencer vederlag for
k ka stroket den gamle rajonalitike lXre om medfsdte ideer.
Ogsk i den sedelige verden mener kan at prinsipet om arv
gjelder. 3pencer taler om medisdte egenskaper, overtatt ved
arv fra foreldre som kar innsvd dem. /VaFmaiismen i den
HERBERT SPENCER
117
nvere tid er, fra en Bide zett, en fortettele av 3pencer IZere

om det rent biologike grunlag til den mennekelige person
lignet, og om de arveanlegg Bom for incliviclet er nettovin
ningen av nenfarne Xtteledd erfaringer.
vet forbenold 3pencer viBer, 828nart tanken beveger Big
pa omrader, der erfaringen ikke lenger gir fslge, er blitt enn
vtterligere Bkjerpet av andre evoluBioniBter med Bamme poBi
tiviBtiBke grunBvn. ve nevder, at om de BiBte, Bal<alte over
82N8elige ting er 6et overno6e uracl a vttre Big for en Bom tenker
naturvitenBkapelig. Ingen kan vite noe om Bac!ant. vet er
dette en kaller aFnosiinsme. VarwiniBten //ux/ev (-Z- 1895) er
en tvpiBk lepreBentant.
d. Ernst Hckel.
I_ltviklingBtanken3 gjennembru66, et nytt Bvn pa llen Btore

Bammenneng i naturen, en almen fslelB6 av vitenBkapenB auto
ritet, alt clette er ting Bom i ikke ringe mal er knvttet til ?lNckelB
navn. Lamme ideale mal Bom var ttenrik XVergelan6 for
fulgte me 6Bitt 3kabelBen, menneBket og
Btrevet
I-lXckel etter a gzsre til virkelignet for en Btsrre KretB, me6
Bitt verk >laturlicne 3cniipfungBgeBcnjcnte.
//crc/cei (-j- 1 91 9) var en av cle evnerike menn Bom fikk
Bin anllelige perBonlignet Btemplet av a IZere VarwinB Bkrift
om opnavet til artene a kjenne. 3om naturvitenBkapBmann
forte nan evoluB)oN3lXren viclere frem gjennem egne tilBku6cl,
og innen ti ar var gatt i 1868 Kun6e nan legge frem elet
ovenfor nevnte verk.
blir lier Btrengt
BVBtematiBk gjennemwrt gjennem alle livetB lag. vet var
fl8t elter ttceckel, at VarwinB Bkrift om menneBketB avBtam
ning kom, og Darwin nar Bagt, at nacl6e nan 6engang kjent
ttNckel3 arbeicle, vil6e nan neppe na kommet frem mccl Bitt.
3in vitenBkapelige autoritet grunla tteckel ved 3tuclier over (le
un6erBte lag av levende organiBmer.
alticl var nanB tanke
rettet pa a opfatte Bammennenger av almen betvclning og 82
lec!eB a fa ut et nelnetBbillecle. l^ra nam Bkriver Big nvpoteBen
om, at utviklingBniBtorien til det enkelte livBindivid gir en
parallell til den noB Ntten, den nu noe omBtridte lNle om den
diogenetiBke grunlov: at de enkelte individer i foBtertil3tanden
Btar ut neie raden av utviklingôrmer, fra de lavere til de nsiere.
18
VI.
NUTIDENS FILOSOFI
3itt verk Bom natur^ransker kroner ttZeckel med en tilosoti

av eên stspnin^. ttan utviklet Bin verdensoptatnin^ i et
skritt, vie
: Menneskenes tankeliv 03 soziale eksistens
er blitt sk2mteret ved en UB2U3 kjensgjerning, nemlig den at
en clualiBtiBk optatninz av livet er dlitt rkdende. Derav pa
manê nolci en ingrodd uvilje mot oplvsning og mot et en
kelt 03 liketremt forstende tornold til naturen 03 dens lover,
vette er skmeget mere torkjert, Bom naturen kar slktt et bknd
om alt i tilvret, 03 menneBket aldri slepper ut av ringen.
Virkeligneten er, etter Bin art, ett; tilvret er, tra grunn til
topB, bvgget op av samme to. standpunktet, mon/sme i reneBte
tonn, preBis6ler ttNckel nsiere dernen, at alt er Bammensatt
av materie 03 energi, vet sokner alt til tvsiken F kjemien.
Materien star imicilerticl ikke tor l-lZeckel som noe cisdt eller
KvalitetBlsBt. Vecl alle enketer i verden er det dade noe sjelelig
oF noe stotliz. vet store er i det lille; det lille dNI i sig zror
til det store, ttsineten nos mennesket zar i^jen i annet i livets
rike. Mlet tor tenkende vesener nar ikke tunnet sitt rette
navn i begreper som Fud, viljestrinet, udsdeli^net. I plassen
tor dem burde sta: H, nenî siz reliîsst i naturens makt 03
storket, a dyrke det sanne, det
det skjsnne. ?a slike
FlunsetninFer er den monisttorenin^ grunnet som teller tiere
tremstaende natur^ranskere innen sin midte. N medlem er
bl. a. kjemikeren Ostwald.
ttNckel nar nos siz tslt kallet til en verdensmisjon i san
netenB tjeneste,
beviser tor at dans verdenstormel skulde
vXre den rette nar nan ikke evnet 2 zi. l-lans verk lider av
den samme lyte Bom er sa typisk tor et propazandaskritt.
vet er noe lsst i loîken. Om tilvret er ett; om et sjelelig
anle^ drar si^ Fjennem 21l M2terie; om virkeli^neten, med
Bine muli^neter, er 2v^renBet til det Bom vi overBkuer, det
k2n inên vitenBk2p slk t2st.
4. Biologisk positivistiske retninger.

k^littize zr2nskere V2r, i tidens knd, sterkt opt2tt av empi
risk 2 studere mennesket, med 2lle de problemer som netter
ved dets personlenet. Ved denne 82K er et tsrste d2tum dette:
Mennesket lever, ven opskvtende evolusjonslXre N2dde sk2pt
4. BIOLOGISK POSITIVISTISKE RETNINGER
19
Btemning for 6en biologike betraktning 03 fe3tet op merksam

neten ve 6et grunfornolcl :
blir styret 03 nolclt ve6
like ut fra et noveclprinip, nemlig ut fra clen Btri6 for livet
som nvert inclivicl Btar i. kôr flere tenkere blir clette avgjsrencle.
Ikke bare automatiske livsprosesser, men alt nos menneket
blev lagt inn uncler clenne Bvnsvinkel. Ut fra samme prinsip
blev alt tanken liv forklaret. Den biolog^ke lov om tilpass
ningen blev anvenclt 0332 pa elet. bankene nar sitt opnav og
Bitt mal i a tjene menneket til 2 finne Big tilrette i 6e natur
lige omgivelser (let lever i. Ner eller minclre klart og full
stenciig kommer 6enne svnsmate frem nos enclel pvkologer og
filosofer som skal skildres i elet som nu kommer.
2. /?ic/la/-ck
(-j- 1896) utviklet, ve 6si6en 2V L.
en filoofisk retning som gar uncler N2vn av em/?l>ioNavnet 2ntv6er, at 6iss6 tenkere tar erfaringen til
lremester og benan6ler cle anclre filosofiske teorier me6
strenge
forbenolcl. 3lik som sjelens liv arter sig, star elet tvclelig uncler
loven om elet formlstjenlige,
menneskelig evne er fsrst og
fremst 2 oMtte som miclclel til 2 berge incliviclet uncler livets
prsver. venne grunlZere gir
tilwre til 2 sette frem
sin skonomiske Kunsk2psteori. Livets spill stkr uncler en al
men lov, loven om clen /-e/aiivi
b/-uk av
ttele
vkrt meclvitsliv ba?r stempel 2V clenne lov.
clette sp2re
prinsip 28808lerer, korter og s2mler vi vkre forestillinger til
begreper. Vecl Btac!ig 2 opsves nkr vi til 2 forenkle clen vtelse
som mk til; clerme6 blir metoclen steclse gl2ttere gjennemfsrt
2 greie clen foreliggencle opg2ve me632 ringe opducl av krefter
som mulig. I sitt noveclverk Kritik cler reinen
gjor
krav pa 2 gi filoofien en mere vitenk2pelig K2r2kter
enn clen til 62 N2clcle nkclcl. ttan gjennemgar Kritik cle abBtrakte proclukter av mennekelig tenkning, Bsmfarer, logik og
PBvkologik, metafvike og religiBe iclealer og fsrer clem til
bake pa motiver Bom rinner av clen biolog^ke lov om tilp2B
ningen. I-l2n er clerkor blitt noe 2V en forgrunkikkel6 i clen
nvere ticl kamp mot metafvjk Bpekul2Bjon. Den villeclen6e
metafvik N2r bl. a. alet op clen forclom, at elet rar en motBetning mellem verclen Blik Bom clen i elet vttre trer frem for
088 og verclen i vart inclre. 3anneten er, at elet ikke rar noe
realt skille, men et graclueret 82M8V2r. Vttre pvirkninger
120
Vl. N^WTNZ FILOSOFI
mste 2V Bielelig re2kôn i ulike mkl.

fornold 80M mk
Btudere Bom varierte former av energiometning.
analve
av emnet nar a gjsre rede for, nar arbeidet Far Flatt, vecl at
gjenkjenning fslger med i intrvkket; den N2r videre 2 vize,
nar det optkr problemer og nar die blir ls>Bt. Bnart er pk
virkningen overveldende i fornold til den diponible reakjon
energi; Bnart er fornoldet omnudd.
d. Mere strengt enn kanskje noen annen har sterrikeren

Ernst Mach hevdet det dobbelte prinsip, at sanseerfaringen er
kilden til all menneskelig kunskap, og at arbeidet med og for
muleringen av denne kunskap skjer efter den biologiske spar
somhetslov. Gjennem sansene samler vi p erfaringer og gene
raliserer dem med det ml for ie, i tanken sttte oss p dem
for som best komme ut av det i livet. Vrt tankeliv rinner
av de biologisk givne vilkr. tilpasse sig blir lsenet. Strevet
med dette munner ut i formlstjenlige tilstander og forholds
mter. Synsmter som disse mtte medfre at mange p
stander kom til lyde, som gikk rakt imot det som var almen
lre. Idethele nar Mach med sine radikale ideer, fremfrt i en
klar og fengslende form, virket noks opskakende p mange sinn.
Lrnt
(-Z- l9l6) gikk fr 2 M2tem2tiken og fliken
over til filoofien; nan arbeider 6er faller innenfor pvkolo
gien og kunkaplNlen. 3a;rkilt mk to verker av nam nevner
vie
6er
og
un 6Irrtum.
vet eki3terer bare en virkelignet, dvgget pk givne elementer.
ttva6 er 8k clie elementer?
oMtning er 6e beve
geler, bevegeler Bom gjennemlsper to Bt2clier, nemlig l) et Bta
6ium utenfor og 2) et Bta6ium innenfor nervebaner noB et
levencle individ Bom f2nger dem op. ?k Bite veitvkke neter
6ie elementer fornemmeler. Og i dem nviler re2liteten ved
det Bom gkr under N2vn 2V objektive ting. Det vi k2ller lege
mer er fornemmelekompleker; er f2rver, lv, trykk, BM2K,
form 08b. Ued det er 2lt 82gt. Vi trenger nendige 82mmen
f2tninger under vkrt inbvrde mennekelige 82mkvem, og vi
Ikner fr 2Bprkket Bvmboler for 2 betegne dem. Dei er den
logike 82mmenneng med legemene og dere ulike 28pekter.
vet gi d2re en 2rt varignet, den varignet Bom ligger i det
82mbundne (eller i rel2Bjoner). vet Bom vi k2ller M2terie er
en vi3 82mmenneng mellem elementene (eller fornemmelene).
12
fl 2 forkjellige 82N8er KOB ett menneske OF

82N8etornemmel8er KOB /055k/ei/iFe menneker er lovm6Big av
nengig 2V Kver2ndre. Det utgjsr materien, vet gi ikke
noe ved tingene uten nettop det Bom melder Big for en eller
annen 82N8; eller en6a Bkarpere uttrykt: l^v3jken er, ikke
mindre enn pvkologien, en IZere om fornemmeler. ve to
vitenskapelige disipliner nar Bamme 2rbeidodjekt; kele forBkjellen pk dem ligger i, at pvkologjen Better de ulike Bicler
av tenomenkompleket i et bevist tornolcl til 6en menn6Bkeliê
organime, noe fvsiken
dre udevit o^ indirekte,
vanliz tenkemte rar 6et mellem tiere av^rene6e enneter i
verden en tat lov om arak 03 virkning. Uen elet kan lsnne
Big 2 8e normere til, nva6 elet er Bom i begreplNren er blitt
Krvtallieret ut til 82kalt arak og Bom Ba6an kar fremkalt
82mange ufruktbare (iikujoner. Iêtt opfattet tv6er 6et ikke
nen pk annet enn et funkionfornol6 mellem to avnengige
variabler; og 6ie variable Btsrreler nar Bin art eller Bitt
innolcl gitt me 6en eller annen Baneoplevning. I'!! Bamme ele
mentZere kategori i tilvZeret, til fornemmelene, nsrer og3a
Baclanne in6re rsrel3er, Bom clen el6re pvkologi Bamler un6er
navnet den indre 8an8: fslele, vilje, abtrakjoner. l 6et
Bom ner er 82gt ligger Isningen pk problemet om peronlig
neten.
er et Komplek 2V minner, Btemninger og f
lelser, forenet i et betemt legeme. Ve 62 bruke Bprkket er
menneket kommet til i noen g126 2 vringle bort elet ele
mentNre vecl Kunk2plivet. orclene M2Bkerer elet Banelige
vecl vare erfaringer.
Klynger Big til ordene, og
clermecl vekke clen foretilljng, at tanken nar et eget pvko
logik appar2t 2 rkde over. Hien kverken er t2nken Bk2pencle,
og neller ikke er elet 32, 2t N2turen dyr pk et 2bolut 2V3luttet
BVBtem, 80M vitenk2pen i nelclig f2ll kan avlsre. vet er
meget om 2 gjsre 2 vie 2V den illujon, 2t N2turlovene
er regler, l2gt inn i tilvret Bom et objektivt gjeldende BVBtem;
de 82k2lte N2turlover er inkrenkninger vi pklegger vkre for
ventninger. ven verdi de N2r 2vnenger 2V Kv2d nytte de
gjsr, nv2d rolle de K2N overw i medvitet nunold. Vi oplever
d 2og2 Bwtt, 2t dommene om foreteelene i N2turen Bkifter;
de gjsr det, fordi nve erwringer preer pk og nytt merke;
den vitenk2pelige formulering fslger 82 pk.
koldt kele
122
VI.
NUTIDENS FILOSOFI
zitt liv f2Bt pk 6en tro, at nvert problem kan l8e8 26 erf2
ringens vei. >lkr en Bt2Ner op ve 6Bkk2lte ulselige verclen
gkter, 82 er forklaringen til elet enkel nok: lynget i met2kvik
fordom N2l en tatt et Bkinproblem kor et realt emne for
tanken.
c. 3tor intlvtele pk clen tilootike tenkning i nvere tid
fikk amerikaneren V^. /ame (-Z- !9!0). ttan la;re faller, etter
Bin grunkarakter, innen clen poitivitik biologike tankeKret. Bom Comte vil kan nolcle Big Btrengt til elet Bakalte
givne; gitt er et knclelig liv Bom pulerer gjennem legemlige
orraner. l-ivorle6e foreteeler av legemlig art kan inle6e
BieleliF6 proe3er og fremkalle tiltancler i me6vitlivet nar
Bskt 2 vie dl. 2. i (len BenU2litike teori om f
lel6n, Bom nan, vecl Bi6en av clanken Carl lânge, er opnav
mann til. legemlige forandringer i karr-innervaônen, i
njertet virkomnet, i mukeltrekk i anikt og lemmer l8er
ut noen organfornemmeler noB 088, og 6i886 fornemmeêr
k2ller vi for fsleler. I Bitt Btore verk ?rinciple of ?Bvcnologv
clrstter
eie BpslM2l, Bom naturvitenk2pelig tenkning
vekker tillive veclrsrencle cien mennekelige pernlignet. kor
clen Bom nol6er Big til elet Bom er gitt, er elet ikke lett 2 komme
utenom en Bl2g P2r2llellitik
er tilbsielig
til 2 bli Btaen6e ve6en IZere Bom clenne: Det er noe Baclant
til Bom en Bjel, Bvm pa en eller annen uopklaret mate blir pa
virket av njernetiktancier, og Bom Bvarencle til 6ie tiltancler
pavirke 2V egne meclvit2ffekjoner: et gl2tt umiclclelb2rt
82M8V2r punkt for punkt 2V rekker mccl meclvittilt2ncler pk
clen ene Bielen, 2V rekker mccl Bammennengencle njernepro
8688er pa clen anclre. vet innerlige 82M8pill mellem org2n
proeer og Bjelliv er clog
langt fra a tvcle i meka
nitik retning. 3a;rkilt optatt av elet kontinuerlige i elet
bevi3te liv vier kan mccl ettertrykk til elet nan kaller tanKene Btrsm. Den brutte Bammenneng mellem Delelige proBeer rsber, at elet Btar en ermet bak fenomenene, et Blag
bevitneten naturfoncl. Om noe avklarnet begrep 6reier
elet Big imicllerti6 ikke, snarere om et 2nlegg Bom nviler pk
et BXreget pl2n, 6et uncierbevite. l fullbkren form ut
folcier clette anlegg Big Bom tanker. Og nervecl er noe BXrkilt
2 merke, ven tenkende vet alticl mccl Big 8elv: vet er min
123
tanke Bom arbeider.

fremkever, at tankene uncler Bin
Bkittencle FanF er tilbsieliz til a ta en peronliF form. per
80nIiFnet8livet nar clenne pxkoloF icletnele viet meên in
teree. l Bkrittet 'lne Varietie ot
nar
Ijort lrerik bruk av elet inclre liv erfaringer til a
leê lv over reliFionen pla i fslelene, tanken o^ den
praktike adferd verden, ven realverdi Bom nviler i de re
liîse livtenomener, er a Bske i, at menn6Bkene acl 6en vei
nar frem til en mektig praktis livenerî. k^ra B^'ulte Kil6er
rinner en Ba6an livenerFi inn i 6en troende peronli^net
Bjel fra en nsiere verlienor6en.
a unclertreke <len prak
tike nvtteeitekt nar
stillet 0332 reliîoNfilootien un6er
en BVNBvinkel, Bom betemmer all nan 6om i ver6B6tninF
lZeren ^ Bom er Hent under navnet praFmatime.
d. Pragmatismen er et standpunkt hos flere nyere tenkere,

isr i Amerika, England og Frankrike; ogs Italia kunde
srskilt nevnes. F. C. S. Schiller i Oxford har for samme
grunsyn navnet humanisme og hevder den som motsetning
til nyhegelianismen i England. En frste lov for den som vil
g rett tilverks med Bin tenkning, er den vre st i opfat
ningen av likheter og forskjeller. En m trenge bak det tomme
skjema med ord og feste sig ved den reale mening hos ideene.
Hvad skal en da bygge p? Det er ikke annet som duger
enn 2 akte p den virkning disse ideer har. I det punkt henger
det hele. Dersom de forskjellig benevnte enheter ver samme
virkning, s skal en ikke bry sig om forskjellen i de ord som
gr i bruk. Det dreier sig da ved dem nrmest om en balan
sering med ulike lydbilleder. Den frste til fre en Blik be
traktning inn i diskusjonen var den filosofiske matematiker
Charles Pearce i Amerika, i en avhandling med titelen How
to make our ideas clear, i Popular Science Monthly fra r
1878. Saken har vret fremme fr. De gamle sofister var
inne p samme gruntanke, og den har vrt uttalt av de greske
alexandrinere kring vendepunktet for vr tidsregning, til
hengere av den skalte synkretistiske filosofi. Nevnes kan
ogs et ord av den japanske konfusianer fra 16 rh. efter Kr.
Fujiwara Seikwa: Vr shintoisme stiler p gi menneskene
et rettsindig hjerte og dernest gjre dem medflende og
mild mot alle. Det samme kan bli sagt om konfusianismen.
124
VI.
Nlllio^Z FILOSOFI
I Kina blir elet kalt lên (velvilje). I

blir 6et kalt 3ninto
(gu6ene vei), Nen i virkeligheten er (lisse to ting 6et Bamme.
k^ra pearce overtok Garnes pragmatismen, ttan t/6et clen
mere subjektivt enn pearce vilcle, og ga retningen 6ens av
gjsrencle formulering. 3tri6en mellem ideene er en striel i
sannetens interesse og nar sin egen nistorie. Ne 6elet punkt
tar pragmatiBtene tatt. ve enkelte tarmer tor s2nneten og tor
s2nnetsicleen nar et praktiBk opnav. ve er Bkapt gjennem
gjerning, gjennem inclre oplevinger.
forklare roten til clisse
verdier er ikke mulig ut tra et intellektualistisk Btanclpunkt.
vet Banne kommer trem, nar en akter pa, nv2cl Bom Isser en
knute, njelper over en V2nskelignet, stiller en trang. l<ort
uttrykt: 3ant kaller vi elet som passer tor vare benov, nar
ciiBBe denov blir o/?/attei i Fisê sammenkenF. Not clenne pa
stan6 nos
og nos Lcniller, som gar ennu viclere, rna
invencles: ve er ikke opmerksom pa, at me66en siste reser
vasjon vrister 6e clen nskkel ut av dan6en, som cle nacl6e
lagt i clen. kor benovene melcler sig klart nok tor tslelsen;
men 6en stsrre sammenneng Btar ikke alticl tor tanken. ttva6
blir ciet 8a av BannetBkriteriet? vet kan glippe juBt 6er ciet
rsiner pa. Iâr en imi6lerticl 6en nevnte regel ikke Bom vei
viBer tor en Bannet som en ssker, men som en tilbakeBkuencle
verclsetning over sannet som er tunnet, sa er 6et go6 logik
i clen.
torsta sanneten i en sak er a nsie vart denov tor
anclelig tremgang. Nen clenne fremgang bestr i a knytte et
bancl mellem nve tanker og gammel visclom. vet som er
nyttig i saclant nsve er sant. pragmatistene tar, mcci alle sine
teorier, stanclpunkt i clen naturlige situasjon for mennesket
som biologisk vesen. Vi gjsr oBs vare tanker om en sak, vi
teller clommer; bak clen virksomnet stikker et begjr etter
a sta livsprsven og sine farene, unga snarene cier cle monne
finnes. I^t instinkt lar oss akte pa, nva6 elet er likest a nolcle
pa og nva6 vi gjsr best i a vr2ke. I vart meclvit far begrepene
un6er clette meclnvert en fast form, svarende til en mektig
livets regel, regelen om clen alminclelige tilpassning.
ven mest fremstaencle mlsmann for plagmatimen er
Oenêy vecl Columbia universitet i I^lew York, ticlligere i
Cnicago (6erfra navnet Cnicago-skolen). ttan fremstiller alle
grener av filosofien som ulike svstemer av virksomheter (funk-
125
ViBB6 virkomneter er varierte former for menn6Bket

rent biologik Avne trang til a komme tilrette me 6cle poi.
tivt Avne vilkr i tilvret. Intet orcl kommer ottere tore i
<!enne filootike pvklogi enn a6jutment. 3jelen mccl 6en
evner, anclen mccl alle clen anlegg er rec!Bkaper lor a iverk
3ette clen fornene tillempning til naturen og til cle 803iale
vilkr. Ut tra 6ette Bvnpunkt fsrer clen amerikanke pragma
time og2 navnet intrumentalime.
e. 'li! vtterte Konekven er 6en N2turalitike tv6ning
av cle sjelelige fenomener utviklet i en retning i pvkologien
som gar un6er navn av beHavio/^men. vet er Baai 6en ame
rikanke pragmatime fsrt ut pa ocl6en. Lenaviolltene clriver
en pvkologi uten Belviakttageler.
reale elementer i 6et
Fjelelige liv (benov, motiver, clrifter, NBker, fleler og tanker),
me 66e tilvarencle legemlige devegeler fsrer cle tilbake pa
proeer i nerveVtemet eller pa mukel- og kjertel-virkBomnet. vet centrale begrep er for clem aktivitet, ven tore
ligger i bevegelereakjon6s, Bom utfolcler Big efter anlegg i
<len levencle organime. Vie bevegeler nar tilclel en til
felciig karakter, tilciel nar 6e formen av tvpike reakjon
msntrer. 3vtematik betv6ning far clen fine mekanime me6
bevegeler Bom kan ve inn, 82 6et ene Bett Kompleker trer
i plaen for 6et anclre (?avlov Bakalte betingede reflek).
Uns6ig a 6ikuttere et begrep Bom medvitet. Medvitet nolcier
benavioritene enten for bare et lst le6Bagen6e Bicletenomen
til reakjoN6ne i legemorganimen, eller cle nekter at et lment
mecivit-begrep nar noen mening, ven met fremtaende
representant for retningen,
nar mccl Bine em
pirike, for 6et mete ekperimentelle metocler lagt Iv over
flere Bicier av clen mennekelige natur, BNrlig pa c!en fsrte,
mere primitive trin; men nan kan ikke frikjenne for a recli"
gere Bine iakttageler noe paraclolâlt. vet er intet iveien
for a optatte menneket ferd og tanker Bom et BVBtem av
BXrkilt foranleciigecle reakjonmater. Uen elet bsr ikke nenge
for meget av pavirkningmomentet ve 6Bkilclringen, Bkal 6et
Bjelelige dillecle komme fullt frem. forenklingen blir i flere
Bprmal frt til elet vtterte. ?a liten over cien opfsr3el Bom
ikke er noe tillrt, Bkulcle, efter alminnelig BkMnn, et begrep
Bom intinkt na pla. Waton patar at elet ikke fin noe
126
VI.
NUTIDENS FILOSOFI
8m fortjener et 82dant navn. vet vi nar kor vane a optatte

80M intinkt er clelg noe rent illuorik, del er det reultatet
av ving og gar inn under kategorien tillZert optsrel. 3varende
til dette nekter >Vaton at det gi noe Badant Bom arvene
evner, arvede talenter, temperament, ndelig dvgning 03
Bpeialegenkaper.
f. vet tiloBofiBke Bvn pa kunskapens art oss metodene tor
KunBkapBernvervet kan torme Big etter en egen logik. lettet
med poBitiviBme vender endel tenkere Big KritiBk mot den
intellektualiBtiBke betraktning og prsver 2 Bkape stemning kor
en virkelignet, bestemt ved 6et vi oplever gjennem BanBning.
3anBningBoplevingen tar noB 6em en Bwrre verdignet enn 6en
Bom, itslge clen gamle ontologi, la i ordet subjektiv. L^t in
legg pa Baclanne premiBBer kor en art iclealiBme vtet //ans
Vai/linF6s i l9!1 med Bkrittet vie PniloBopnie deB
ob.
geipen fra vitenBkapen rekker ikke til a Bkatte noen trygg,
objektiv gjeldende KunBkap. Vi nar ikke trem til a gripe KjenB
gjerningene i tilvNret, Blik de er i Bin grunn. Vi tar nsie 088
med 2 arbeide med M5/'ones. Vi bvgger op noen BVBtemer av
Bakalt KunBkap, BNrkjent ved at det, etter vart Bkjsnn, kor
nolder Big med dem pa etternevnte mate: ve gir den beBt
torBt26lige eller invertf2ll beBt forfatte Bammenneng kor 088,
ner vi nar 2 Btride vkr strid for livet og Btreve med 2 makte
dets opgaver. venne tikBjonBtiloBoti er pragmatisme i en egen
akademisk torm.
5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson.

virkningfullt torsk pa 2 redigere den N2turvitenBk2pelige Kunk2p inn i en Bpiritu2litik tilooti er gjort 2V
//enî 665F50N i P2NB (tsdt 1859). I Bitt svstem arbeider nan
Badanne motiver inn, Bom Btar bak fremkrittet i den almin
delige vitenkapelige tenkning: energilNren, det skonomike
livsprinsip, pragmatismen, utviklingstanken, lZeren om inBtinktet og om Kvalitetvalget. Ltsrre enda enn nan mangeBidige Kunkaper er den energi kan uttolder i 2 2rbeide ideene
82mmen til et nelnetvn. vet nar Ivkte nam 2 tegne et
verdensbillede, som er preget 2V nsinet og Bom i en rekke
punkter l2r knden med den liv nevde Big Belvtendig i verden
5. METAFYSISK UTVIKLINGSFILOSOFI
127
duno!6et. Det er kos Lergon romantiken Bom igjen skater

trem i clagen, en retning nu me 6Bamme egennet Bom tsr.
Oen vil Bammenneng kor ennver pri, 03 cler elet Bkorter pa
Bikre 6ata, Bkvr 6en ikke 2 tvile nullet me6Bpekulative njelpe
tanker. Den lyte Bom unektelig netter ve 6metoclen, dlir pa
clen annen Bicle ialtall tilclek opveiet ve 6at clen klart tar elet
trem, nvor elet briter tor 6en rent mekanike ver6enoptatnin^.
I Bin kritik OF i man^ en poitiv lsere nar Lerôn natt
torênêre i nêmliê tranke tenkere. an tilooti dlir over
nocle i tlere punkter tsrt tortaelig, nar en tar nenvn til 6et
lancl 6en er totret i, 03 til eie kretter Bom nar arbeiclet Bam
ticli^ me603 tr nam. Iôr a kjenne clen tranke tilooti me6
clen eienclommeliê Bvaiin3 mellem metatvik Kontrukjon
03 ekakt mekanitlk tenkning rna en
nelt tilbake til et
par nvclinFekikkeler nsit op i ticlen. Den ene er Vecarte
(-j- 1650). L^nnu nar nan en
Btillin^ i trank tilootlk
oplNrinF. ven annen er conclillac (-j- 1780), Bom utviklet
ll.ocke ertalin3Btilooti clernen, at alt bevist liv var mere
eller minclre omtormecle 82N8eopIevinêr. Qanzen i utvik
lingen er nu clen:
viktig Bkille blev 83tt mccl 6en tranke
revoluion tra 1789. I tillit til clen realitike karakter, Bvm
tilootien clenssanss naclcle tatt mcci envklopeclitene, oprettet
konventet i 1796 en BNrkilt avclelin^ tor tilootien i N3Bjonal
intitutet. programmet var a analvere cle icieer Bom utvikler
sis P2
sûnlaF av Avne tornemmeker; clerav navnet icleoloA.
Bkulcle vZere, ut tra poitive Kunkaper a cle6uere
3runetninêr tor optotrinF oz moral, k^ra clen ticl nar tiloBotien i Frankrike benolclt plaen Bom et novecltag vecl eie
nsiere ottentliFe Bkoler, vecl Ivceer 03 colle^.
BXrkilt
oMtencliFnet nar Att clette tornolcl ket vekt tor clen tiloBotike utvikling i lanclet. kêliAonen er Btrsket i lreplanen;
vecl cle nsiere Bko!er kom oplXlingen i tilooti til i noen gracl
2 overta clen rolle Bom tr naclcle va;rt tillagt kirken. Det nar
bsiet opmerkomneten i retning av Baclanne problemer, Bom
N2r Btort 2 8i tor 6et peronlige liv (verclenoptatning og livBvn). Ln kan iaktta noen Btaencle trekk i clen Benere tilooti
nitorie i Frankrike,
mere eller minclre net Btricl mellem
klerikale tolkeleclere og tilootike IZerere om makten; Bt2nBelige clikujoner om emner Bom er aktuelle, cler Katolk tro
128
ksrer kjemme. Zetegnende for kvorledes den skalte ny

idealisme kos yngre trauske filosofer er orienteret er den kjens
gjerning, at metakvsiken kos Lergson kar tjent 3vm et middel
til a utvikle en kelt katolsk IZere i Iê
pl2gM2ti3ke re
ligiontilo3ofi. Det kan nemlig med en viBB rett kevdes, at
Lergson tenker pragmatisk om kunskapserkvervet, enda kan
for Kunkaplivet i dets kelket opfsrer to inbvrdes skilte kilder,
forstanden 03 intuisjonen.
Den iranske tilosoti kar i Kove6saken beveget si^ 26 en
dobbelt linje. Den ene kornetter direkte tenkningen i revo
lusjonsticlen.
kunde kalle den den inie//e/ciua/istlske. Den
annen, som Fir motsetningen til den fsrste, kan kalles den
mela/ynske. Det kaller forklarende lys over sider ved tilosotien
kos Lergson kra begge, ven intellektualistiske legger vekt pa
erfaringen og gar frem etter kritiske metoder, med studier i
Oondillacs og ensvklopedistenes and. ?a listen over denne
naturvitenskapelig vendte reaMlosofi kan opisres menn som
Comte, bittre, Ampere, lame, Iênan, ttidot, Olaude
Lernard, Lertkelot, N. poincare; etter samme prinsiper drev
ogs skolene i Nancv og i Paris sine studier over ndelige
anomalier, over suggestion og kvpnotisme. Uen ogs innen
denne leir kommer svnsmater frem, som peker utover et en
sidig mekanistisk skjema. Illere av retningens menn frem
kever det aktive moment i det personlige liv; de understreker
at det er noe kvaliwtivt srpreget ved de ulike former for
energi, ve sjelelige evner er 2V en 2nnen orden enn fvik2lske
energttoreteelser. 3like tanker kommer tilorde kos Alaine de
Liran, Ampere, tt. poincare. ja til en viss grad kos Claude
Lernard, trots i kans kettige kamp mot vitalismen. vet er
derfor ikke ffengt 2 se sig om etter berringspunkter med
bergsoni2nismen ogsk innen intellektu2listene leir. Direkte
forberedt er Lergsons filosofi blitt ved lrdommer innen den
2ndre kovedlinjen for tenkningen etter revolusjonen, ven
metafysiske filosofi er sterkt representeret og kar munnet ut
i en idealistisk retning med ogs andre betvdelige lrere enn
Lergson. Tn reaksjon mot den vtterliggaende intellektualisme
og sensualisme blev inledet med c/iaieaubz-ianli (1 1848). ttans
standpunkt utviklet sig til en systematisk tankegang kos endel
filosofer med ikke ringe inflvtelse pa det franske ndsliv.
129
Lamennais (f 1854) har en merkelig lre om intuisjonen.

Royer-Collard (f 1843) byr p en egen filosofisk tankeutvik
ling i forbindelse med begrepet det vrende (subjektivt op
fattet), til forskjel fra tiden som en rekke. Helt nr er sam
menhengen mellem lrdommene hos Bergson og den spiritua
listiske tenkning hos Aavainon (f 1900), som ung vokset op
under pvirkning av Schelling. En viss mvtik kjrlighets
makt jevner, iflge R., ut spenningen mellem sjelevesenet og
den fysikalske energi. (Sammenlign Bergsons elan vital.) Det
rr en indre sammenheng mellem aktivitetlivet og medvitet.
Hos Ravaisson finnes en teori, som gir en spesiel fransk varia
sjon til Platons lre om ideer og stoff. ndslivet er, nr det
kommer hit, skapende; den materielle verden er jamgod med
et ndelig defisit. (Flere franske filosofer har funnet, at denne
betraktning er lik til klarlegge problemet nd og stoff.)
Et videre studium av dette kapitel i den franske filosofis hi
storie vil ha skille ut en re som frer fra Kant. Nykantia
nismen gjennem Renouvier (f 1903) har nogen berring med
den franske idealisme og derigjennem med Bergson. En di
rekte filosofisk tankeforbindelse foreligger ved det neste punkt,
som skal nevnes her: Lachelier (f 1918) har med sin lre om
frihetsbegrepet skapt en sterk bevegelse. I nogen tid var
Lachelier lrer til Bergson. Hans filosofi fant sin mest be
tvdende utformning hos Boutroux (f 1921). I universet
gis det kraftsystemer i ulike lag; gjennem dem gr en ska
pende kraft, med ndvendigheten som laveste grad. Bergsons
lre om den skapende aktivitet str ikke isoleret. Det er just
en eiendommelighet ved den franske filosofi, at den byr p
et slags parallell til den biologiske evolusjonslre. Det
avgjrende inlegg er her kommet fra A. Fouille (f 1912) og
hans elev Guyau (f 1888). I sin lre om les ides forces frem
stiller Fouille en teori om systemer av skapende kraftideer
en modernieret gjengivelse av de platoniske ideer . Livet
i alle det former er uttrykk for disse krefter; ideer arbeider
sig trin for trin frem gjennem Btoffet. Resultatet er en ut
vikling mot mer og mer fullkomne ml. Her ligger Bergsons
skapermetafysik allerede i svpet.
De Bpredte forsk pa filoofik nyorientering i Frankrike
blir av Lergon arbeidet Bammen i et logik neltspt BVBtem.
9
130
tter mster en tor torste gang pk lenge en tullt uttormet ver

dentilooti. Oruntrekket i den er en BVBtematik lXre om
naturen. I naturtilootien nar, i tiden etter Zergon,
stein med Bin relativitetteori Btillet nve problemer og tor
beredt en verdenoptatning, deri begreper Bom tid, rom, de
vegel6 03 energi tar nitti! ukjente verdier. Nen dengang
Lergon tslt toredrog Bine Bvnmater, var emnet tornoldvi
nytt i den tilootike dikujon. Det 08twald bci i Bine Vor
leunZen iiber Iâtulpniioopnie (1902) Kun6e ikke Bie 2 rode
en Bikker Ban tor problemene3 bNrevi6cle. Nar Lerôn nar
rukket Bamezet lengere me 6Bitt inle^F, 8a BkMe 6et tor en
6el 6en tonn nan nar evnet 2 Fi Bine tanker, ttan nar et tan
taitullt tak pa emnet, prvcler Bin tremtillinF me 6utkte
billeder oz nar tint sre tor 6e Zjeleliê rorener Bom tander
nuên. Lt overvn over nan tilooti zir etternevnte nove6Btvkker: 1) l-lan lsere om bev6Felen. 2)
6ualitik Bvn
pa tilvXret. 3)
teori om livet. 4) I^ren om en BjeleudBtan, 0F om trinet.
I-loveckiniene i Bin pvkoloî nar nan alt trukket op i Bitt
Bkritt tra 1888
Bur le 6onnee imme6iate3 6e la conBcience. 3itt i6ealitike Flunvn markerer L. Btrak ve 62
vie 6en tanke av, at kjernen Bkul6e Fjel6e Bom Kil6e til an6en.
Den er, etter L'B optatninz, ikke annet enn en BXrkilt clel av
6et toletillinjnnol6 Bom Kn6en re3itrerer. ttjernen tunkBjon er a pro6uere bevezeler; 6en liêr 6ertor i et nelt annet
plan enn anden, vet anselige er et BXreêt Kvalit2tivt BVBtem.
Kvalitativt Bkul6e en i6etnele optatte tilvalet; Belv beveBom tonn i tilvret er en kvalitet. Den vanlige 30c!
tatte verclenbetraktnin FM tor mezet av 6et kvantitative,
en kategori Bom ner tsrer til alvorlige teilvn. vet
t. ek.
ikke noe Ba6ant Bom
eller intenitettol3kieller i Bi'el
livet. I Bjelen er 6et ene vevet inn i elet an6re, 82 6en Bjelelize
d6vezel6 zir en kontinuerlig 82mmennenZ. lênt g2lt bZer en
313 6ertor 26, nkr en t2l BiF til 2 Bkille 26 03 indele Bjelelige
innolcl. ballet, Bom er et Bvmbol tor 6et inbvr6e acikilte,
nar ikke noên rolle a overta i clette nsve. 'lall 0^ ordnet
mangtow torutetter rom, et begrep Bom norer njemme i 6en
vttre verden alene, ven virkelignet vi Btar overtar i den indre
verden er kjennemerket av 2 vNre en tot2litet uten leddeling
131
og uten avbrudd. Med andre ord: Tiden det vil si som

det varende, la dure er virkelighetens form for sjelen.
Lnnu noe flger av, at sjelens liv ikke kan stykkes op i lse
beter, nemlig at deterministene tar feil; det som rrer Big i
sjelen gr ikke inn under ndvendighetens lov. Den men
neskelige personlighet eier en fri vilje: den syner Big i, at gjer
ningen hos mennesket fremgr av dets egen indre natur, ikke
av vitenskapelig skilte spesialrsaker.
vet metafysiske syn Bvm alt er uttalt i denne lZere, blir
uttvllt me 6anclre lXr6ommer i Bamme an6. vet rar nogen
ueniznet, om Lerôn mcci rette blir nol6t tor en tiuailF// kan
nar Bkittet en6el Btan6punkt i 6enne Bak. kât Btar, at an 6
og materie i nan siner nar en inbvrlle Bterkt motiFencle
karakter. Materie er nan6linF Bom Bta6i^ opnever Bi^ 8elv.
3tottet virker Binken6e pa an6en Bom alti6 vil uttol6e Bi^ mer
o^ mer. ven er et zna^, et Blit pa 6et anêliê gammen
lign Iâvaion). 3jel og Btotk Better ninannen mste i livet.
3in optatninA av livet nar Lerôn Bkilclret i ven Bkapen6e
l^tviklinF, elet verk Bom nar baret nan tanker len^Bt trem.
Iîvet er en tarm kor an6en aktivitet, vet fortsetter en Btrsm
Bom
Fjennem univeret. Lerôn er en tilnenger av ut
viklinFlXren, likeBom pa Bitt vi kouillee, Ouvau 03 tlere franke
tenkere av clen iclealitike retning. Uen 6et er evolujoN
iXre i en egen form ciet ner er tale om. Lergon order en ut
vikling ut fra et fritt anselig prinip, et prinip Bom pa nvert
punkt er Bkapencle og formende, unemmet av Btoffet lover
og bersrt av 6e biologike faktorer, Bom er kjent uncler navn
av arv, naturlig tilpasning og Btrici for livet.
nar
BXl6gne utviklingsvilkr, Blike Bom ikke kan forklara ut fra
rent naturvitenkapelige forutsetninger, men Bom er eien
ciommelig for fornuftverdenen. vet rar innen tilvXrets torBkjellige BVBtemer en opdrift, et Isltende prinip. Lergon
vier til livet Bamling av Bta6ig mere fint grenede former
og fsrer frem Bin iNre om livsopkommet 3om sprudler frem, ,
elan vital. Intellektualimen mikjenner grunbvgningen i tilVXret. l^sklen til viciommen rike kviler ikke kos intellekten.
/ô/-siasllien er bare et redskap for a tilpasse sig til de givne
vilkr og greie striden for livsopkoldet. l^Xrmere til livets
kilder kommer en ad en annen vei, nemlig gjennem insil'/7/ciet,
132
Vl. NUTIDENS FILOSOFI
et anlegg 80M BNllig penbarer Big j Bin kulle form NOB inektene.
Nen menneket kan pk nsiete trin utfolde en direkte formende
evne, nemlig gjennem miuiH/onen. ven griper Banneten ved
umiddelb2lt Bvn og nkr ned til tingene innerte grunn.
Fra naturvitenskapsmenn, navnlig fra arvelighetsforskeres

Bide, er det kommet sterke motlegg mot Bergsons utviklingslre.
Det blir fra et hold hevdet, at hans biologiske resonnement
ikke svarer til virkeligheten. De slutninger han drar, hviler
p analogier som tildels er bristende. Et vitenskapelig rede
gjr for grensene til al-livslren hos Bergson er det ffengt
ske hos ham. Men hans ndfulle verk har atter gjort det
klart, at menneskesinnet har ondt for resignere, om sprs
mlene enn ligger aldri s dypt, ja ikke engang om de synes
ligge for dypt for den menneskelige fatteevne.
6. Personlighetsfilosofi. Friediich Nietzsche.
I 70 80 rene i forrige rh. voldte en tysk filosof sterk
uro med det personlighets-ideal han med gldende lidenskap
utviklet i sine skrifter. Det er Friedrich Nietzsche (fdt 1844),
ved siden av Stimer og Kierkegaard den mest fremstende
apostel for en individualistisk livsopfatning. Det man nu
forstr med nietzschianisme er vel srlig efternevnte ting:
Hans lre om overmennesket, om den moralfrie livsfrsel og
om maktviljen. Han fikk som Kierkegaard bare en
kort virketicl. I 1889 blev nan ulgelig sinssyk og dde 1900.
Frst tok han i sine studier fatt p teologien; men det bar
ikke til med den, og han gikk snart over til klassisk filologi,
et studium deri han drev det til mesterskap. Men mest flte
han sig draget til filosofien og var ille ved, fordi det i hans
ungdom stod lkt til med veiledningen p det omrde. I hans
egen filosofi kan det skilles mellem tre skrift; En romantisk
tid; en positivistisk naturvitenskapelig; og en metafysisk med
moralteoretisk srmerke.
slietxcne degvnte 3om en tilnenger av Lcnopennauer. Ned
varme Bluttet nan og en Kret av venner Big til denne filoof
med nan peimitike lZere om tilvret, nan teori om viljen
og N3NB etetike Bvn pa livet. I Wiet2Bcne ungdomarbeider
kommer nan Bcnopennauer3ke tenkemte klart i dagen. l_iken3
6. PERSONLIGHETSFILOSOFI
133
i hans ndfulle fantasier over den seierrikt frernbrvtende dagner

musik. S lrte han, enda som ung universitetslrer i Basel,
noe kjenne som bide hans sinn i annen retning. En yngre
filosof, Paul liee, vant Nietzsches sympati gjennem et lite
skrift, fullt av en moralsk satire, uttrykt i aforismer etter for
billeder hos franske moralister, La Bruyre, Chamfort, Vauve
nargue, Fontenelle, La Rochefoucauld o. a. Metoden hos
de franske blev Nietzsches, som den alt hadde vrt Res, enda
Re ikke hadde skrevet med nme nr s stor kunst. Mere
viktig er en annen kjensgjerning: Samvret med Re gjorde
Nietzsche frst kjent med darwinismen og j samme sam
menheng med positivismen. Det er for en senere tid ikke
lett helt sette sig inn i den revolusjon i tankelivet som dar
winismen voldte ved sin fremkomst. Nietzsche blev som om
snudd. Han overrasket sine lesere med en filosofi som var den
skjre intellektualisme. Det skjedde i et verk, offentliggjort i
1878. Menschliches Allzumenschliches het det og var viet
til Voltaires minne, hundredret efter dennes dd. Det filo
sofien, etter N's opfatning nu, hadde til opgave, var gjre
rede for de erfaringer som tilvret bd p. Kunskap var
livets ml, Schopenhauer og all metafysik var dikt og drm.
P dette skrift fulgte et par andre i samme nd. Men lenge
kunde Nietzsche ikke hylle en filosofi med s korte perspek
tiver. Efter i 1882 ha ftt skriftet Die frohliche Wissen
schaft fra hnde, slet han sig ls fra positivismen, og den
tredje periode i hans filosofiske forfatterliv tok fatt. I 1883
kunde han legge frem sin Zarathustrafilosofi, kalt sledes etter
hans frste verk fra denne periode Also sprach Zarathustra.
Oet er clM^HgMtUê^nietxscnianisme, en metafvsik av
egen swpning. I>f'B interesse samler sig om problemet moral;
men nan tar op i tanken ogs cle deler av livsfilosofien som
gir det metafysiske grunlag til moralstanclpunktet. Nietxscne
nar nu engang for alle Mt sin clap i clen nvere ticls anclstrsm;
nans metafvsik bser merke av elet, poitivt Bom negativt. I
er elet meget som rsber, at forfatteren
nar gatt i evolusjonismens skole, encla I>l. tar avstand fra
den spesielle tvdning man nar gitt IZeren nos Darwin om stri
den for livet. De gamle stive verdibegreper ramler, vet
gis kverken and eller fornuft eller tenkning eller vilje eller
134
Bannet. De er rene tikroner alle tilnope.

taler om perBpektivi3men KoB l>l. Den gkr ut pk det 8m >V.
mente med
k optatte menneket og det denov i Btsrre 82mmenneng. iVied
Bin pelpektivime rykker I^. op pk 3iclen av pr2gmatitene,
som vil Bmvge av all metatvik i la^ren om Knden liv 03 torklare
elet i alle det tarmer Bom grodd op pk rent biologik grunn.
I Bkrittene tra denne tid kommer det en dvpere mening i en
la?re NOB I^. allereie tra Minere 6azer, 6en om at 6en 6io
nvike liv8tlel8e mktte na ranzen tremtor 6en appollinil(e.
Nkr liv 03 tanker, eller be^Xr 0F Bannet kommer i Btri6 mccl
ninannen, 8k er elet livet 03 be^Xret Bom nar den Btrre rett.
nvortor 6ette kav me 6k nol6e livet i dlom8t? Det
nele er
dre tor en 625, Kun6e nozen inven6e. 826211 er
ikke Niet2Bcne tro. 2n li2r en tore3tillinss om en eviF F/en
/comsi tor 2lt Bom er til; 6en tanke tore6rar nan i
perioden, Bom na66e nan med 6en lZere avluret tilvret 6et
6vpete nemmeliznet.
8m er hentar Biz, nar vrt tor
eller kommer opatt i ti6ene uendeliznet, I>lj6t2Bcne mener,
nan Belv er opnavmannen til 6en tanken. I virkeli^neten er
6en et ekko tra lXren noB noên Fammehonike 03 pvtna
30l6i8ke tilooter om 6et Btore ver6enkr. ttar dette dozme
noB !eerne neller Bvekket virkningen i >liet2Bcne tale, 32
N2r det 2ndre novedtvkke i nan tilooti tunnet BkmeFet
Btsrre genklang: den enerîke nevdinF av livintinktet
detvdninF. I alt er en livet tremdritt. 'lilvZeret kommer
Wrt i laê, nkr livet ideal blir tullt repekteret. I 8k mkte
er meget kommet pk Bkakke. I den tid vi tilnsrer Btkr kul
turen i tare tor k bli delagt av kulturers egne midler. I 3in
met menn6Bkelig6 tonn neter lânlegget maktbegjZer, vilje
til makt. Vilje til makt dlir lBenet tor lîet^cne. Livet
Btvrke, det tanke, det nerlignet kpenbarer Big tor nam i det
ord. Ikke mint livet nerlignet. >liet2Bcne verdenoptatning
nar idetnele en etetik zruntone. Det er dre Bom 68teti8k
tenomen at verden evig lar Big retterdiggjsre.
I viljen kungM livet Bin nsiete tonn: den^ inlilvialueiie
oeônllêt. l>liet2Bcne nar let tiden en gripende tekt over
det tema. Uaen gir et vrengebillede av det mennekelige.
Den Bom dre er et nummer i en njord, nvad Bk2l nan leve tor?
I Niet2Bcne idealverden er det ingen pla tor det Bom er
6. PERSONLIGHETSFILOSOFI
135
verdilst eller Bvakt. La det bare ssa tilssrunne! êss lZerer

nei til alt zom ssMl Bvak, jess lagrer ja til det Bom Btvrker, Bom
Bamler kratt op, Bom retterdissssjsr tslelen av kratt. I^l. vier
all tanke pa medlidenket av. Overkode dusser den ssamle moral
ikke; den er na?rmet en moral tar Blaver. ven moral Bom
nar radd kittil, er en torkindljnsstjlooti, et moraltandpunkt
Bkapt av livlede.
rna lesssse om, Bkal Blekten virkeliss
ssMre Bin ide. Det rna en Umwertunss aller >Verte til, Bka!
menneket bli til det Bom det er ment pa. ven vanlige op
fatning av moralen rolle er ville6en6e. vet Banne livintinkt
peker mot noe Bom liêr nini6e
03 oncit. Kent tor
kjerte er cle A'enFe uttall mot eFenkjNllizneten. I^l. Bier nan
nol6er 6et tor Bitt kall a
eôitnen 6en
samvitti^net
tilbake. IâturliF uten at nan (lertor liar Bamme pri tor 6en,
overalt cler 6en tvter trem. ^ôimen er 8a meêt ver6t,
Bom lien er tvioloFik verdt Bom kar 6en. Nen nvor l>liet2Bcne
tinner anc^teller, cler vil nan at ezokmen Bkal na tritt Bla^.
Var e3oime er ikke klok nok 03 var tornutt ikke eôitik
nok,
Baliant livvn er 6et klart, nva6 nolclnin^ I^, matte
ta til en religion, Bom leêr mennekene 6e Ble 82K pa
njerte oss Bom opmaner til vllmvz oss Belvls3 terci. ven etik
Bom tinne i ennver P6BBimltik relission er ikke annet enn
uttlukter tra a ssisre Belvmor6. Iîetxcne Bite ar er tvllt
me 6bitter Btri6 mot 6en Kritne livllere oss 6et kirkelisse
ssuclicleal. Ou6 er blitt kvalt av teolossien oss moralen av
moraliteten.
vet billecle Iîetxcne tessner av mennekei6ealet nar tatt Bitt
M6Bt opnsiecle uttrykk i en lZere Bvm er nan Bpeiale: lZeren
om ove^menne/cei.
kan ressne 6en lZeren tor nan, enda
kan ikke er uten torênssere. I protetike or6Bki!6rer kan 6en
tornemme type menneke, 6en ssjZeve peronlissket, Bom ssir
Ntten llen aclel. Issrunnen kar kan bvsssset Bitt overmenneke
icleal over en dobbelt modell. Iblandt vttrer I^. Biss, Bom kadcie
overmenneket allerede apenbaret Biss ssjennem nyssen utskte
ekemplarer i Kitorien, Blike Bom CXBar, Napoleon 0. 2. Uen
i tsrtninssen av xaratku^raperioden tsrer kan overmenneket
trem Bom en type, Bom lisssser i et keltop ksiere plan oss Bom
jorden Bnner Bkulde ka til mal 2 avle ut av Bin midte. I dette
Bkjuler Biss den etike appel i niet2Bckianimen. ttan Bom tor
136
VI.
NUTIDENS FILOSOFI
kvndte (len er 86lv 80M et dillete pk den lidel6 03 det kap,

Bom er forenet med en ksi optatning av mennekeperonlig
keten, den lengler 03 mal.
7. Nye metoder i granskningen av sjelelivet.

?Iv2d tiden nXrmet gikk 08 ventet pk, tant uttrykk i et
folett Niet2Bcne tattet Btrak tsr Bin tredje tort2tterperiode,
men ikke tikk iverkette. Under tlelen av elet g2gnls6 i
den metatvike oplZering, Btundet nan mot 2 Bkrive Big inn
Bom Btudent 03 ta del i et labol2toriekur3U i Leipxig eller
ved et annet universitet 6er un6ervininên blev 6revet i
naturvitenzkapeliF ancl. Iôr tilootien vedkommende blev
elet i PBvkolozien at eie nve
810 iênnem.
Det er ikke 6et enete ekempel pk at mennekene kar Fjort
tremte i verêrôptatninên ut tra et riktigere Kjenkap til
Big 361v. Ln enkelt mann kan nevne Bom tronttigur ve 6clen
vitenkape!ige opmar3^ Bom elet ker Bikte til. vet er 6llstav
T^/leolio^ /êc/lnes, PBvkotviken grunlegger (-Z- 1887). Lt un
clerlig tvivn Karakterierer kam Bom tilootik pelonligket.
I-lan var pa Bamme ti 6 ekakt naturgranker og Bpekulativ
tenker. Utgangpunktet tor nan verclenoptatninF er NXr
met lomantik. vet er et nelnetvn N2N Btiler pk; ut tr2 6et
vkger N2N Big til 2 gjsre 6e 6êrvete Kontlukjoner. Orun
t2nken KoB kam ligner pk clen KOB Lpinoxa. Legeme og Bêl
er et enete realt veen. Det kar en inclre og en vttre Bi6e.
Den vttre blir oMttet me682N8ene, 6en in6re gir Big tilkjenne
i Belvme6vitet. pk 6en inclre Bi6e, pk Belvopt2tningen kviler
KoB kêckner trykket. Qruntoet i tilvret, 6et innelte 2rt
Kpenb2rer Big i clen.
Belvopt2tningorg2n, en Biel er elet
KoB 2lle og i alt. l planter, i jorcien og 6e anclre kimmellegemer,
i univeret Bom kelket. 3klecle tormer billedet av tilvret Big
tor clenne tenker, Bom tor k rkcle mccl problemet gjorde en
vicltgkencle bruk av analogimetoclen. ?k annen mate inet
kan ingen rk6 me 6k tk et verclenvn, Bom vkrt pl2ktike
medvit K2N Blk Big tiltkl mccl.
blkkolcle pk en rent natur
vitenk2pelig tvclning 2V verden er k plyndre tilvseret tor de
inkold 30M tsrt gir det reel verdi. Iêckner taler i denne Bam
menkeng om et nattzvn. Uot det toredrar kan med glsd
7. NYE METODER
137
Bin Bpekulative teori. ?I3NB mvtik, fant2Bifullt fremfort i

Bkriftene Iânna 03
N2r en etik 03 en teolo
gik form.
pk en radikalt forBkjellig grunn beveger kecnner Big i den
Bakalte PBvkofvBik, fremBtillet i 1860 j N2NB to-bindB verk
mente der ?BvcnofvBik. ?ler rar alene erf2ringBprinBipet:
Iôven om energienB konBt2NB er Bikret 26 induktiv vei. vet
er dermed utelukket, at nogen kratt kan IsBe Big ut tra anc!enB
omracle 03 sve virkning innenfor tvBiken; kor 6et tvBikalBke
6anner et Bluttet BVBtem. Nen nvem Bier 088, at 6et ner 6reier
BiF om to Bkilte versener?
om vi Bkuet nver Kje6e av
arBaker 03 virkninger tor Biss, 6e Bielelize me 6Bin KauBal
rekke, 6e fvBikalBk-tvBiolo3iBke me 6Bin , F un6er alt 6ette
lot elet Bta nen, om ikke 6e to rekker BamBvarer? Dette er
kêcnnerB nvpoteBe om 6en /?sy/co/y515/ce /?a/-a/ieiiime.
Ln Bta6teBtning pa Bin teori sinet nan i enclel iakttagelzer,
80M NVBB i forveien var Aort av L^. I-l. >Veber 0F 80M nan
uttvllte me 6reBultater av egne ekBperimentelle Btu6ier. ttan
Kun6e, pa 6et grunlag, legge frem Bin dersmte tormel, 6en
Bakalte kêcnn6lBke lov, eller
iov. ven ut
taler en regel om maten 6e 82M8varer pa, BanBepavirkningen
pa 6en ene Bi6en, 6e Bje!elige intrvkBBtsrrelBer eller fornem
melBeBgra6er pa clen andre, lâr en pvirkningen KeB eiter
en geometriBk progreBion (i en KvoBientrekke), 8a vokBer 6en
tilBvaren6e fornemmelB6 i en aritmetiBk rekke. UttrvkkeB
vanlig kort Bale6eB: ?-- K log. I, nvor k^. - fornemmelBen,
I
irritaB^'onen og K uttrykker en KonBtant.
mente me66enne Bin lov 2 na gjort et tunn me 6metafv3iBk
bNrevi66e; nan optattet (len, Bom uttalte 6en en Bannet om
fornol6et mellem njernen og Bjelen. Nen ciet er 2 legge for
meget i Baken. ve foreteelBer elet ner dreier Big om gir ikke
adgang til en Badan tvdning. Ln nsiere prsve av BamBvarig
neten mellem de to rekker (pvirknings og fornemmelBeB
rekken) viBer deBButen, at det er endel briBt noB den 83N86
pBvkologiBke formel, vet nar ikke nindret, at lêcnnelB ide
er blitt epokegjrende. I_lt av pBvkofv3iken er vokBet frem
den eksperimentelle pBvkologi, Bom nar medwrt at BjelB
livet er blitt granBket fra rot tiltopB elter nitti! uanede
metoder.
138
At det kom til dette skyldes i fremste linje Wilhelm Wundt

(fdt 1832, fra 1875 professor i Leipzig, dd 1920). Fra frst
av fysiolog tok han op Fechners tanke underske emner
innen psykologien efter kvantitative metoder, de samme som
innenfor naturvitenskapen. Metoden hos Fechner utvidet kan
til omfatte ogs andre omrder for sjelslivet enn dem som
psykofysiken rrer ved. Han tapte ikke under dette det al
mindelige filosofiske ml avsyne. Nytt land for filosofien har
nan vunnet inn med sitt bindsterke Volkerpsychologie, deri
han drfter slike emner som sprk, religion, kunst, rett, sed
og skikker. Med sin lre om bevissthetens koncentrerte og
viljesbestemte virksomhet (appersepsjonen) ga han vitenskapen
om sjelen en plass innen en almindelig teori om tilvret. Dette
er kjernen i hans parallellismelre. lvrig er hans standpunkt
karakteriseret ved en varsom tilbakeholdenhet overfor meta
fysisk problematik i psykologien. Sjelen kommer for ham ikke
V under BvnBvinklen av en substans; det kan studerer er sjelelige
prosesser. Ned sin A'ennemfrt naturvitenskapelige opfat
min^ av oppaven kom kan til a nvreise psvkoloîen OZ zjennem
iden filosofien fra grunnen av.
verk som Wundts Orundxuge
der pkvBiologiBcken psvckologie er uten sidestvkke i den
psykologiske vitenskaps kistorie. Qjennem det og gjennem
egne og elevers arbeider i det psykologiske laboratorium i
Iêipxig kar >Vundt lagt grunnen til den eksperimentelle psyko
logi. 3nart opstod det, efter det >Vundt3ke msnster, plante
steder for den nve vitenskap rundt om i verden, sjelslivet
blev studeret eksperimentelt til alle sider, salangt metoden
lot sig bruke, og muligneten blev pnet for nytt inBvn i indre
rsreker og sjelelige forkold kos mennesker og dyr. Dermed
kom arbeidet med a lZere ndslivet a kjenne under en ny svns
vinkel. ?a neersagt alle omrader merker en virkningen av, at
foreteelsene i medvitet er blitt gjenstand for eksperimenterende,
eksakt granskning. ?a rettslivets, psvkiatriens, pedagogikens,
sosiologiens, industrilivets og samferdselens omrde. Og grun
svnet ved den nve bekandling av problemene, det psvko
fysiologiske grunsvn, kar smittet over pa flestalle felter for
organiseret menneskelig granskning og virksomket. ?a ki
storlen, sprkpsykologien, estetiken, moralen, religionen, for
bare a nevne nogen kovedomrader det ker blir tale om.
139
8. Brytninger og nye optak.

Det mtte fles som en opgave for tenkere og granskere
i tiden utdype og fre videre den nyvunne kunskap. Bde
innen den spesielle sjelelre og utenfor den ventet mangt p
Bin lsning. Wundt, der Altmeister, hadde i psykologien,
bortsett fra en noe eiendommelig lre om appersepsjonen,
frt alt medvitsinhold tilbake p fornemmelser og elementre
flelser. Snart kom endel andre emner til bli draget inn
i kretsen av det psykologiske eksperiment, sdanne som tone
opfatningen, flelseslivet, hukommelsen, ving, instilling.
nevne blir her studier av menn som Carl Stumpf, Alfred Leh
mann, Ebbinghaus, Georg Elias Muller. Imidlertid blev det,
om ikke lenge, flt, at sjelens liv spenner om vesentlig mere
enn det her nevnte.
a) Ne 60. /<ui/?e (-Z- 1915) Bom opnavBmann, blev 6en
Bakalte
zrunla^t. ven Batte Big til mal 2
utzranBke 6et Bakalte nsiere me6vitBliv, a Btuciere Blike Bjele
lige akter Bom 2 i2ktt2, torBt2, ville 03 vr2ke, 82mmenligne
o^ Bkille.
pBvkoloFer tra 6enne KretB blev 6et gjort klart,
at tanken i Btor mon arbeicler me 6annet enn rene BanBebil
leder; Bkal en gjsre rede tor tankeproBeBBen, rna en ta med
i regningen Badanne faktorer Bom betvdningen, intenBjonen,
de determinerende tendenBer.
k^ra iiloBoiiBk nold er det blitt tremnoldt, at det nele ikke
er gjort med bare a Bkildre, nvorledeB tanken taktiBk arbeider;
opgaven er a greie ut den plaBB Bom tilkommer tankenB liv,
Blik Bom tilvalet er bvgget. PBvkologiBter Bom Leneke, 3tuart
Wll, Lrentano, 3tonr, evmanB forklarer ai tenkningen gar
Bin gang Blik 80M det Bkjer; men pa ett punkt kommer de
tilkort. ve oplv36r ikke om det Bom regulerer tenkningen,
om det punkt den BtvreB fra. Lamme lyte netter ved den
pBvkologiBke og biologiBke adferdBlNre noB en vevvev,
Lcniller og
b) ven ner bersrte vankelignet nar drevet Bomme ten
kere inn pa Bpekulative baner, kaden av die filoofer ioFlste/- Bom de Kalle blev pnet av 60/?ano (-j- 1848), Bom
fant det logike grunlag for filoofien i den matematike op
fatning; Hermann Iôtxe (-Z- 1881) og Neinong nsrer til Bamme
140
retning; i den filosofiske diskusjon har srlig Edmund Husserl

kommet til gripe inn med sitt betydelige verk Logische
Untersuchungen 1900 01. ttuerl lrer, at grunlaget til all
ordnet tenkning og vitenskapelig kunskap er et p forhnd
gitt, skalt apriorisk noget av formal art. Kjernen i kun
skapsproblemet nr en ikke til ved forklare akten tenke,
gjre rede for hvorledes den blir til. Bak tankeakten skimter
en et dypere problem, det nemlig at det for den tenkende gis
noe uomstridt, nogen faststende Geltungseinheiten. Logi
stene tilkjenner tenkningen et realgrunlag, sreget for den.
Vr kunskapsevne og vr tankekunst arbeider med et apparat
som ikke kan reduseres p psykologiens rdemidler. Det gis
i tilvret et sdant verdisystem som erkjente sanheter; det
eksisterer en sanhet i og for sig. Svarende til dette frer
logistene op en filosofisk modell, som gr ut p et tredobbelt
sett virkelighet: 1) kjensgjerninger, 2) produkter av det sje
lelige tankearbeide og 3) noe rent logisk som gjelder absolut.
c) ndelig islekt med denne bevegelse er en gren av ny
kantianismen, som p andre premisser enn den fysiologiske
hos en Helmholtz blev utviklet innen den skalte Marburger
skole, med Hermann Cohen (f 1918) som grunlegger. Samme
idealisme, i en form som ligger nrmere til Fichte, mter en
i den badiske skole, srlig representert av Mnclelbancl og
Rickert, en kjent tvk verdifilosof. Rickert hevder at verdiene
har sitt eget virkelighetsgrunlag, og sker ved analyser
trenge ned i verdsetningens psykologi. Han trekker en skarp
linje mellem natur- og kulturvitenskaper; kulturvitenskapene
ser R. under synsvinkelen av enkelttilfeller, forsvidt disse har
personlighetskarakter. P flere hold merkes i tiden en ten
dens til ta momenter fra kulturen og dens historie op i det
filosofiske verdensbillede. Dermed er begreper som bevegelse,
vekst, omskiftning, utvikling, tilbakegang gjort fruktbar for
den filosofiske problemopfatning. Et merkelig literrt min
nesmerke har denne tendens satt sig i Oswatd Spenglers Der
Untergang des Abendlandes. Iste bind 1917.
ch ven anselige gjring i ti6en kan merke pk en egen
foreteele: Oû/tlmen drer Big.
ket Btvrke vokBer flereBteci tr2ngen til 2 Bke et fornolcl til mM/ce/7, for 26 clen vei
2 fa et glstt inn i clen oV6laneljge verclen, na frem til et an
8. BRYTNINGER OG NYE OPTAK
141
dens rike, lost fra tidens og rommets band. stelen troster sig
til a sske penbaringer, der det glipper kor normal kunskaps
melding. Lt iorssk pk a skape en teoretik bais, avett fra
Bpiritlmen, foreligger i den nve Bakalte
vet
nar ikke Ivkte a tinne metoder Bom kan lskte det ner tore
liggende material pa linje med det Bom kan gjelde Bom bevit.
Nen fenomener Bom ie/e/iaii inbvr unektelig til ettertanke, og
det rna nil6B velkommen, at vitenkapen Ber Big ti 6til a prsve
eie vitneml av noe blanclet art, Bom Btrsmmer inn om 6et
ner dersrte emne. lêvne rna i clenne Bammenneng elet engelke
Procee6ing ot tne 3ocietv tor ?Bvckical lêearcn, utkommet
tra 1882 av.
e) OrenBene til Bjelen kan 6u ikke tinne ut, om clv 8a
Bkre6 nen a 6nver en gate, 82 6vpt Btikker 6en, Bier et orci
av tteraklit. vet rna venteB, at i Btu6iet av B^'elenB liv evig
nve Blder blir tatt op. 'lvêlige inclragninger i prsveteltet,
nytt tiltang av pBvko!ogiBke emner merker en 6a ogBa i 6en
ti680M nu er. Ln tremBtaen6e gruppe av pBvkologer i I^vBk
land nar teBtet Big ve6en egennet noB 088 i var tvpiBke optat
ning og gjengivning av 6et vi nar merket, vet nenner otte
at vi ikke lager en nelnet vecl a Banke Bammen enkeltneter,
men gar trem pa omvenclt mate, Better i vei mccl et nelnetB
billede og ut tra elet kommer til enkeltnetene. sornolclet,
Bom Btu6ereB uncler navn av 6esiaii/?syko/oFI, kan te Big pa
mange viB i anclBlivet.
t) Negen inter6Be nar Baclanne Bicler av ancllivet vakt,
Bom Btar tremme i Bps>rmalet om menneket skjebne og vel
ter6. Ln vekkencle tale nar vZert nolclt tra skalt /?sôana/y
ii^ nolcl. ve noveclbegreper Bvm grunleggeren av Bkolen, 3.
ardeicler mccl, var tor en vesentlig clel PBvkologien eie
tra tsr; men nan nar gjort en original bruk av clem og
navnlig godtgjort Kjsnslivet centrale betvclning tor menne
skets tantasi og livstercl. Ne 6ettertrykk nar nan vist til
kretter som kan skyte op tra necltrvkte lag i menneske
naturen, tortrenge 6e normalt raclencle motiver, og uncler
psvkoser, i clrsmme og i instinktlivet ta styre over person
ligneten. k^reucls tidligere elev
viser, nvorlecles i cien en- ?
Kelte tanker og tercl incliviclualtsleken nevcler Big gjennem l
alle livet tornolcl og tar menneket til skiftevis a utfolde/
142
Bitt maktbe^Xr eller rsbe at 6et fsler BIN ringet (inferiori

tetkomplek!). ve tilkvn6inêr Bom rinner fra 6enne 6ob
belte Kil6e kan dli Kompeneret pk ulike vi. I 6en mate
6en enkelte opfsrer Bi^ pa uncler livet prsver, avpeiler Biz i
rikt mal 6e intrvkk en nar tatt i 6en ti6lize barndom.
F) PBvkoanalvBen pner mot eiisê utBvn. ?a moral
tenkninzenB omra6e nar 6en
aka6emi3ke Btri6 mellem
Bakalte materialiBtiBke 0F i6ealiBtiBke teorier i Btor mon veket
plaBBen for en ciiBkuBôn om emner Bom mere nar ti6enB re.
Nan teBter Biz ve6, at menneBket Bom pa Bamme ti 6moral
lLerenB Budjekt o^ objekt er et PBvkotvBiBk veBen, me6benov
Bom et livetB clvr o^ me 6anclBin6ivi6etB 6iBtinkBôner.
6en BiBte ezenBkap vekker Bte6Be nve iêalbilleêr kor fantaBien, rna clen rent bioloîBke Btruktur noB menneBket leê
etikeren mere konkrete BprBmal pa Binnet. Tn nove6part av
ciiBBe BpsrBmal kaller pa skonomien, 03 et Zrunproblem z
er 6et om fornol6et mellem pro6ukBionBkjlclene oz pro6ukBjonBBtvret. Pro6ukBônBkil6ene er en innen nver
KretB
taBt avFrenBet maBBe. pro6ukBjoNBBtvlet er un6erla^t kor
van6linF6NB lov 0^ 6ertor
tor nar 6Btric!. I cienne
Btricl er 6et klart, nva6 oppave 6et tilkaller etiken zom en teori
om numanitet 0F rett. Den nar 2 utpeke de beBte tormer tor
utbvttekorêlinzen 03 konBUMBjoNBrett6n.
To ting er karakteristisk for mten de etiske sprsml er

blitt tatt op p i den nyeste tid: Man sker orienteres over
problemene ut fra psykologiske synspunkter, og man vier den
sosiale side ved emnene srskilt opmerkBomnet. Det kan
bl. a. spores i de analyser som blir utfrt innen Durkheims
skole i Frankrike. Her betoner man srlig en ting, nemlig
hvad det faktum har si for fle- og tenkemten hos den
enkelte, at hvert individ er ledd i en krets, bestemt ved tte
forhold, ved overleveret sed og skikk, ved fast grunnede in
stitusjoner og lignende. Problemstillingen, slik som den nu
opfatteB, kommer treffende til uttrykk i den kjensgjerning, at
tiden har forenet psykologien og 808ialfilo80fien i en nyfrem
blomBtren6e cliBciplin, sosialpsykologien. Den inBkjerper en
gagnlig filosofisk lre: Det gjelder om virkelig kjenne men
nesket, fr en med noên strre visdom kan vttre noe om
grunsetningene for dets ferd og vilkrene for dets skjebne.
TILLEGG
Norske filosofer. 1
1. Oversyn. Eldste representering.
Som del og ledd i den norske historie har filosofien plag
samme alder som universitetet i Oslo, det vil nu si, i noe over
hundre r kan det regnes med norsk filosofi. Fra den tid
Norge var forenet med Danmark er det dog et par navn en
kunde fre op p listen, nemlig Gunnerus (f 1773) og Ludvig
Holberg (f 1754). Filosofer i den mening, at de gjorde noe
forsk p 2 fremstille et teoretisk system, er rettnok ingen av
dem. Holberg hadde jo, da han i 1717 blev professor ved
Kjbenhavns universitet, foredrage metafysik, men vedgr
selv at han liden fremgang derudi har kunnet gjre. Og en
kan nok nevne her et par arbeider av Trondheimsbiskopen
Gunnerus, hans Institutitiones metaphysicae, 1757, og Be
tragtninger over sjelens uddelighed, 1761. Men det m da
straks legges til, at en forgjeves i dem vilde ske nogen in
dividuel filosofisk are. Gunnerus inskrenker sig ti! variere
tanker han har lrt kjenne i den Leibniz Wolffske skole,
og det han byr p er vanlige metafysiske betraktninger i ti
dens smak. De skrev sig fra gammelt og er egentlig et slags
sen-skolastik kalle.
1 Dem som sker en mere utfrlig behandling av emnet m jeg vise til
andre arbeider av mig: 1) Filosofien i norden, Videnskapsselskapets skrifter
11, hist. tiloB. klasse 1918 No. 1. 2) Artikelen Filosofien i Festskrift utgitt
i anledning av det kgl. Fredriks universitets 100 rs jubilum 1911. 3)
Psykologiens historic i Norge, Vidensk'sselsk's skrifter 11, hist. filos. klasse
1911 No. 3 og 4) Die norwegische Philosophie, 12 utg. av Ueberwegs Grundriss der Geschichte der Philosophie V. Teil, Die Philosophie des Auslandes.
144
NORSKE FILOSOFER
va kaller det tvilleBt mere av for norsk mentalitet av tenk
ningen KoB Ludvig l-tolberg. ttolberg Btar i gitt filoBofiske

resonnement Bterkt under engelBk intlvtelBe 03 utvikler BvnB
mater iBlekt med dem KOB Iôval 3ocietv i London, Bom var
virksom i LaconB 03 Iôckes and. 0m dette punkt nar
berg vttret: ViBse tok sig tore 2 oplvse filosofien Bom tiltorn
meBten6elB kadde vXret grunnet pa giBninger, ved ekBperi
menter 03 intet 2 anta uten eiter torezaenê prsve 03 ikke
2 din6e BiZ til forfe6reneB meninger.
Bkal Bske lenze,
-fsr en finner et 82 klart uttalt Btan6punkt Bvm 6et noB ttol
derF, nar nan i Bine epiBtler 03 epigrammer kommer inn pa
praktiBk livBviB6om. 3tstt leêr nan tor 6aên 6en kritiske
tankeânZ noB et menneBke, som i alt tar lXr6om av ertarinZ.
ttvormeget elet er noB ttolber^ Bom Bkul6e komme un6er Bvns
vinkelen av norsk iiloBotiBk produksjon mccl nevnevercli^ bZere
vi6cle, er naturlig ikke go6t 2 si; men 6et skulde ikke over
3668, 2t N2NB moraltiloBotisk6 refleksioner nsrte til 6en mest
utbredte leBning i 6et 18 arnunclre6eB
ttvorom alting
er, i ett punkt nar ttolbergB egenart som tenker satt merke
etter sig i norBk an6Bliv. I evig nve vendinger nevcler nan,
at BjelBlivet, for a vZere noe verclt, rna bZere et individuelt
tempel, banker, fsdt av en BelvBtendig Bjel, ovelbeviB
runger vokBet frem av perBonlignetenB grunn, betvr for kam
Kvinte3BenBen av tilvZeret. Iâ nver M2nn ta livet, Blik Bom
<let nover just for nam, er det stadige omkved i kolbergs
moralidealisme. M2r ennver fkr kvad kan lyster, 82 fkr K2N
og Kv2d Bom er dest. Ned dette grunsvn ordner ttolberg
3ig kistorisk inn i rekken 2V nordiske menn som kar skapt
en sregen etisk retning i norden, nemlig individualismen i
Norge og Danmark. 3kapt den eller ikvertfall gitt den en virk
som form. k^slger en i tanken utviklingen til den individua
liBtiBke livsfilosofi bakover, sa stster en pa endel nordiske navn
i denne rekkefolge: Iwen, 3sren Kierkegaard, Poul koller,
'lrescko^v, ttolberg.
I den nork-danke foreningstid fsrte forkoldene det med
zig, at det som nordmenn vtet av tenkning og vitenkap,
metendel blev refereret til danke centra, eller Bpeielt til
l<jsbenkavn. k"srt da Norge i 181 l fikk Bitt eget universet
i Kritiania, kunde det bli alvor av den Bammenkengende
1. OVERSYN
145
nistoriske utvikling omkring et kast norsk midtpunkt. Det

matte tas forfra igjen, alt Bom Bkulde gi ndelig bvggegrunn
i landet; Balede bar det til, at Bamtidig med det positive
innold oga i mangt et nsve den nve form matte bli Bkapt.
Ivdelig kommer dette krem i den norke filoofi nistorie.
L^n kan i den Bkimte konturene til utviklingens gang innen
det ndelige og sosiale liv i almindelignet. 'lo ting star i kor
grunnen, nar en Bkal nevne de avgjsrende faktorer i det norke
anclliv nelt til inn i elet 20 arn. lôr 6et fsrte: Det reliîss
teoloike Bvnpunkt var overveiende, vet kommer ut et
Btort tall Bkritter me 6reliîonfilootik, Bpeielt KritentiloBotik innolci. 3lar en etter i ioreleninFkat3lozen, vil en
tinne, at norke univeritetlNrere i filoofi Bta6i^ vekk nar
kunAort foreleninêr over emner Bom mirakler, Bakramenter,
clen abolute religion, zucl, Kriten6om o. l. kor 6et annet
Bpiller 6en politike Bitua^'on (fornolclet til clen Bvenke for
enin^Bpolitik) inn 0F Better Bitt stempel pa clen teoretiske
fantai.
blev clraclcl inn i 6en motetninZ Bom rk6cle
i elet politike. ?a clen ene siclen norte autoritetkultu o^
konservativ unionvenliznet njemme, pa clen an6re siclen na
sjonalisme o^ en uttalt sympati mccl radikale ideer. Leê
parter lnte kraft til Bin filoofike BNrstillin^ fra clen kilcle
som cle sste av for Bin tvpike nolclnin^ i livet; cle frte fant
clenne kilcle for en ikke rinê clel i stanclsintereêr, cle Bite
i Bin clemoNtrasjoNliclenk2p. ve Konervative nadcle over
taket vecl univeritetet. ve satte iênnem, at BVBtemfiloofien,
BXrIiZ l-ieêl abolute filosofi stocl for styret vecl clen norske
nsiskole, uten at noe kuncle rikke vecl clens makt omtrent
nelt til det 19 arn. var omme. vet er ezentliZ fgrst i de siste
tre-fire rtier, at tankeretninger som poitivisme, evolujon
lsere o^ pzvkofvsiologi nar fatt sre nos filosofisk interesserede
norske. Utviklingen, som den nar gatt for sig nistorisk,
kunde en sammenfatte i efternevnte tre perioder: 1)
fra 1813 til l840; tiden nar en eklektisk karakter, filosofiske
spsrsmal blir drsftet alment-resonnerende. 2) Iêgeliansk
skolefilosofi, nsire linje, fra 1840 til 1900. 3) l<ritisk realisme,
eiter ca. ar 1900. ve to fsrste perioder er BNllig representeret
av 'lrescnow og Conrad. Overgangen til tredje periode skjer
med Osonen.
10 Aall.
146
NORSKE FILOSOFER
2. Eklektisk filosofi.
stillingen Bom den var pk tsrste taket ved universitetet

er med engang KarakteriBeret ved den KjenBgjerning, at det i
lôrge ikke i filoBofien var nogen tradisjon a utdvpe eller a
wre visere krem. ve Bom vde lZerergjerningen overtok emnene
likesom langt bortenfra, slik Bom tiden bod dem. Kant blev
diBkutteret, 03 noen logiBk-metafvBiske spsrsmal blev drsftet
i sammenneng med begreper Bom fordetmeste var lnt fra
tyske romantikere (Glente, 3cnelling, ttegel).
taêt i6et
nele Bto6 6et, sant 2 Bi, noks ille. Det Mk, Bom 6et neter,
ba6e seint og beint. Ber en bort tra, at 'lrescnow nol6t
vecl me 62 skrive, ner som i Danmark, sa gar nZerpa naiv
nunclre ar (1813 1859), innen noe norsk filosofisk skrift blev
sen6t ut pa bokmarkedet. (Uonra6s 'lolv forelesninger over
elet skanne.) Universitetet var en go6 stun6 opra66 for na
bile iNrere. 'lrescno^ gikk snart over i stvreverket; l/eo^F
Fveû/i, som i ti ar (1831 41) satt som professor i filosofi,
var en vellZert klassisk filolog, men na66e vel ikke sers meget
av filosofen ved sig; dansken />ou/
som foreleste i
Klorge i fire ar (182630), wrst som lektor, siden som pro
feBBol i filosofi, var i sin Norgesperiode ennu nildet i negelsk
begrepsmetafvsik; fsrst Danmark fikk nyte godt av nam som
selvstendig tenker.
Det er tiltalende a vite, at raden 2v filosofer ved det norske
universitet dog blir 2pnet med en mann som kan nevnes med
neder som tenker:
7>esckon', fdt i Drammen 1751,
dd i 1833. I 1813 kom kan som fsrste profetar til universi
tetet i Kristiania fra Kjsbennavn, der nan ndde virket som
profeor i filosofi i de ti forutgende kr, omtvkt som l^rer,
2nsett som en vekkende frittenkende personlignet.
N2l lXrt 2V tyske l2BjoN2listel, >Volff og Iêibnix. I^ra Iêibnix
kar nan overtatt grunbegrepet i sin tilvZerefilosofi (monaden).
Ikke mindre betvdning enn denne spiritualistiske inflvtelse
nar pvirkningen fra franske og engelske filosofer, rettsteore
tikere og statsskonomer VNret.
nar sterke kritiske instinkter,
bade nar det spsrres om livad en skal vrake og om nvad en
skal godkjenne; nan vender sig bort fra 3cnelling, ttegel og
3cnopennau6l, og nar fsling med menn Bom kar fsrt filoofien
inn pa fruktbare Bpor. C7eten3, Locke,
3mitn.) Over
2. EKLEKTISK FILOSOFI
147
Kant bersmte
Bkrev 'srescnow en ogs i T^vsk
lan6 pakjsnnet kritik. I-lan viser til fornemmelsene som
be6re skikket til a gi nsklen til vart Kunkapliv enn fornuften
nos Kant. 3om tilnenger av en identitetsfilosofi er nan iclet
neie ikke gunstig Btemt mot et dualistisk syn. Iclentitets
troen nos nam tok formen av en evolusjonslere, og
kom til a utvikle elet en kunde kalle en no/^/Hk /?/-a?t/aîvinlsme/
elet nar (let veret tale om tsr i nerverencle bok. filosofisk
mccl nans utviklinzsfilosofi er nans teori som for
nol6et mellem begrepene 6et enkelte o^ man^folêt. I^rescnow
er nominalist, lZerer at 6et virkelige ikke kommer frem i almen
begreper, men lizzer i 6et individuelle, l 6et konêli^ 6anke
vi6enkaberne selskabs skrifter for 180708 fremsetter I',
sine tanker om 6ette emne i en avnan6!inz: Oives 6er nozet
be^reb eller nozen i6e om enslige tinz? Lesvaret me6nensvn
til mennekever6 oz menneskevel. (Nan skal lezze merke til
lien verciifilosofi som li^Fer i un6ertitelen!) l-tans svar er:
Det besvnderliê eller in6ivicluelle er ikke midclel 03 reBkab for ciet alminlleliê, men lemenet i siz selv. Det in
dividualistjske Frunsvn, som I', ner nar utviklet me 6skarpBinn, er blitt et bvêemne i norclik anclm'Btorie.
trekk nos
fullsten6iW'sr billeclet av en moclerne tenker
personlenet, l-ians liberale, fantasifulle syn pa slektens reliFisse problemer o^ nistoriske erfaringer virket inspirerende
pa en ttenrik XVergelancl; nan nevrer 6jervt en 6etermimtik
teori om vihelivet, tar i Bine I_ovFivningpliniper i tre bincl
(oz annette6B) et karakterfullt Btancipunkt i rettîlosofiske
og statsskonomiske spsrsmal. ttans skrift: Om 6en men
neskelige natur, isser clens anselige sicle, 1812, er en pvkologi
preget av sunn, empirisk utclannet clsmmeevne og go6e an
legg til a iaktta; si6estvkke til IZerebok i sjelelivet eicle Iôrge
og Danmark ikke for 6en psvkofvsiolog^ke meto6e for alvor
brst igjennem i norclen mccl ttoffcling, Kromann og Iênmann.
l inleclningen Bier
pent: Der gives neppe tvencle
vi6enkaber cler mere trenger til nverancire enn sjelelZeren og
legekunsten. Det er 6erfor ogs enten virkelige leger eller
menn utrustet mccl samme slags teoretiske Kunkaper, som
i vare clager nar leveret cle mest interessante bicirag til an
tropologiens, encwg clen psvkologiskes utdannelse.
148
NORSKE FILOSOFER
I^rescnov/ intok, med Bin forkattervirksomnet, i nistorien

til den norske filoBofi en plaBB for Big.
er filosofien ved
det norske universitet et forelesningsrag 03 ikke 3tort annet.
3kledeB stod saken, den tid Qeorg 3verdrUp (-Z- 1850) repreBenterte faget, 03 under samme synsvinkel kom en neBte uni
versitetslXrer som, etter arene, egentlig kaller utenfor perioden,
men ifslge karakteren i Bin filosofi repreBenterer enslags etter
nsst til (len filosofiske eklektiBiBme i >lorge. vet er /oân
5.
i 1840 lektor, tra 184668 proteôr i tiloBofi,
6scl 1873. I-lan intok, kannende ikke uten BammennenZ mccl
Bin ven,
U. 3cnweiâar6B optreden, en avviBen6e nolclnin^
til 6et KeêlBke Bpill me 6njelpeverber. I Bine 2kaclemiBke
foredrag bs6 nan pa en6el trettende om enn ikke betv6ninF3
fullere BvnBmater i pBvkoloîen. Nen Welnaven tilnsrer Iôr^6B
niBtorien Bom dikter o^ BkjsnnetBdommer; tiloBot blev nan
na?rmeBt, fordi en matte man
ta til Btillinên, oz noen bedre
meldte Bi^ ikke. ttvad var annet 2 A'sre?
3. Hegelsk skole hire linje.

Om >Velnaven ikke rakk til 2 patrvkke tilootien ved uni
veritetet Bitt Btempel, 82 er det 82mezet mere tilfelle med
den M2nn 80M BN2lt Bkulde rykke op pk Biden 2V N2M Bom
N2NB f^kolleê. N.
fsdt 1816, blev i 1845 lektor
03 V2r fr 21851 til Bin dsd i 1897 profeor i filoofi. ven nefiloofi N2dde 2llered6 imot tredivekrene vZert fore
dr2êt ved det norke univeritet; nu Batte den Bi^, for ca.
en N2lvnundre kr, 82 f2Bt i l2ndet, at den blev Bom inzrodd;
F det var ikke den tanken floke til, Bom den ikke 82 Biz
for 2
ut. I Bin propZedeutik Bier Nonr2d om BVBtemet:
tteêl nar ved en fulltendi^ dialektik fremstilling av den
adsolute ide Bom den Bi^ zjennem alt apenbarende almindeliFe
fornuft . . . re2lieret en 82nn 2ltomf2ttende videnk2pene
videnk2p. ven filosofi Nonr2d V2l mklM2nn for, gikk i
sine novedtrekk ut pk dette: Ideen, tanken uttrykker nvad
virkeligneten nar 8m kjerne.
fortk ideen er k fslge vir
keligneten logisk i Bporet. Ideen penbarer Big i alt, i naturen,
i maorien; men den manifetajoner er ulike fullendt. ttsiete
form i tilvNret er menneket, Bom i sin personligket danner
3. HEGELSK SKOLE
149
overgangen fra det endelige til det absolute.

troens mvBtiske vei kan den menneskelige fornuft nZerme sig til det
guddommelige prinsip, og sledes i et andens rike bli forenet
med elet som er nelt og fullt fornuftig. Nonrad kunde, med
sin teori om elet absolute, ikke gi rom eller rad for en grank
ning 26 andre veier enn Bkolen. Det var oncle vilkr for tole
ranen icleal i nine clager. Det nindret ikke, at nan selv pk
sitt vi var en entuiatik ven av oplvsning; nan var sZerlig
njemme i de Klaike Btudier og inlot sig gjerne pa Kunt
filoofike analvser. l arene 188990 ga nan ut et verk i to
bind : Det Bkjonne og clets forekomst i natur og Kunt. Bkrittet
kom oga ut i en tvk utgave. Det samme var tilfelle me6
et annet verk som blev en6el lest: tankeretninger i clen nvere
ticl, 1874. Den mlestokk nan brukte for a verdsette nistorienz
ciata og tankelivets bevegelser var ikke nelclig. ttans dialek
tiske begreper forela ferdig fra fsr; med dem pa rede nand
trdte nan til opgaven mere som tor a foredrage allerede gjorte
funn, enn som en som ssker. Energien i nans tenkning ut
tsmte Big fortrinsvis i definisjoner; ord optok i Btor mon det
rom, som en bedre orienteret vitenskap alene tilkjenner real
emner. Ned det nenger det sammen, at nan var absolut upro
duktiv i psykologien, og at nans filosofi som nelnet stod frem
med og lite formende overfor naturvidenkapen; naturvitenBkapelige Bpsrsmal pleide nan mest 2 kvitte av med utbrukte
talemter. I sitt slutningsoversvn : Llikk ut i filosofiens frem
tid (Vidensk.B Belsk.B forn. 1896) klager nan over, 2t selv fag
filosofer nu var kommen pa videvanke og bearbeidet dels
fortrinvi den empirike pvkologi Bom etlag anden natur
nitorie eller fvik, nvor de endog undertiden fra naturvitenBkapen vil lne den ekperimentelle metode.
De forssk som blev gjort ender og da pa a fa andre svns
mater frem, var for det meste ffengt, ttegel ndde stukket
op den vei tanken ndde a vandre, og filosofien ndde a fslge
nam i faret. Den absolute fornutt var ikke lang 2 tsje. Det
gaves jo nok en negelsk lov om at en Bak bare blev fremmet,
ved 2t og2 dens motsetning sl2pp til og skledes kompletterte
billedet til en nsiere ennet. Nen ner stod det om makten,
og da fikk en vZere var om sig. M fra dette prinsip blev IZerer
stillingene ved universitetet besatt med negelianere og ikke
t-
150
NORSKE FILOSOFER
2ndre. Nonr2d tikk en med2rbeider i 6. V. I^y/IF, Bom blev

univeritettipendi2t i 1858 OF i 1869 >Veln2ven ettertslzer
80M 97056880!- i tilooti.
var peronliz en trilvndt mann;
nan N2dde 80M en tlel8e av, at en ny tid var under opeilinF,
men toredroF Belv en tilooti etter neFelk modell, foruten
over endel emner tra den Freke tilootinitorie Bkrev nan et
Oruntankerne BVBtem i 3 bind: ven abolute realitet nviler
i guddommen.
tikk Bin karakter ut tra den lXre.
vet 83MM6 nv2d 6en tok tar Biz av
82 en6te 6en
i et 812^8 teoloFi3k metatvik. ?ra l.vnF nancl toreliêr
033aen lZeredok i (len objektive loîk. l.eeren moter ner et
utvalg av 6ialektike vn6lin^Btemaer, Bom pa-BiF-beroen,
vXren, veen, vor6en, intet o. 1.
tilBtvrkninF tikk clen Ke3elBke metode, 6a teologen
>^. 'sn. Don blev univelBitetBBtipen6iat i 1875. I en klart
Aennemtenkt avnancllin^ tok nan (len Bpekulative Bkole i
3veriê (boBtromianiBmen) op til KritiBk benan6lin3. I Btille
bslzer nar i denne ti 6 poBitiviBmen innen nsrevi(lcle tor 6e
norBke. ven var ikke 8a lett 2 8t2F36, 03 VonB teBter Bi^ op
merkBomt ve 66en. tt2n er 6oF 2vviBen(!e overtor Cnmte,
nvller, 30M 6e 2N(lre norBke ta^tiloBoter, teorien om 6et 2b
80lute 03 ender i mewteolozizke betr2ktninFer om FU(I. ven
unze tenker V2kte endel uro ve 6noên torel^ninZer N2N
iên dreier (let Bi^ om relizionBtiloBoti : ttvorvidt
K2N en 82nn reliziB livB2NBkuelBe torbindeB med den moderne
vitenBk2pB reBult2ter? Om kort kom VonB, etter dette
intermexxo, ut 2V 2kademiBk virkBomnet.
I^vn^ dsde i 1884. ?a
tilkvndin^ tok man op
den tanken a kalle lektor i teologi oz tilooti i
K2rl
?ontu M/cne/- til den ledige BtillinZ Bom proteor ved uni
veritetet i Kriti2ni2. vet blev reit en alvorlig Btrid tra en
minoritet Bide, oz Kva36 ord tallt. Nen den ortodoke neBtod det
ven tvdet oppoiônen Bom tremFatt av planer mot Kritendom, moral oz Bamtunorden.
Ltter dette V2r utt2llet Fitt. Univeritetet mktte bli vernet
mot 82d2nne lNrere Bom var kommet pa vildren. Norze tikk
enda en repreentant tor den Bpekulative tilooti, idet >Vikner
kadde tatt Bin utdannele i Lotlo'm Bkole, 03 om nan enn
Benere bside endel av tra den, nan^ doz altid noe etter. 82
3. HEGELSK SKOLE
151
un6er et kritis synspunkt Kun6e 6e to svenske standpunkter

j nove6saken ga tor 6et Bamme. Det var ikke noe Bwrre Bom
skilte. >Vikner sv6e Bom univeritetslNrer en svmp2tisk virk
somket, men var svk i 6e tire ar nan var anatt i Norge. I-lan
na66e et artistisk naturel 03 var sterkt religiss, utga bl. 2.
en prekenamling. Nest kjent er nans 'lidseksistensens apo
logi.
stvck relationsteori, 1888. likner 6rstter ner bl. a.
problemer Bom ticlen, tilvret, rommet, virkning virkelignet.
forandring, vilje, trinet. 3vnvinkelen er i noveci2ken met2
tvik.
4. Brytninger mellem spekulativ og erfaringsfilosofi.

Posten efter Wikner, som dde 1888, skulde besettes. To
menn holdt det gende som konkurrenter i et par r, Dr. Arne
Lchen og cand. teol. Mourly Vold. Den siste fikk stillingen
i 1890. Mourly Vold (f 1907) var utgtt fra Hegels filosofi
og var vel lydd med Monrad. Det skjedde en viss vending i
tenkningen hos Vold i retning av kantianisme. Den speku
lative grunkarakter er dog vrende sist som frst; den ga
hans undervisning sitt stempel og kom tilsyne i et par arbeider
over det kantiske romproblem og om Spinoza. Men den tid
kom, da ogs M. Vold blev pvirket av den nye granskernd
i filosofien. I relangt arbeide med studerende hadde han
tatt drmmeproblemet fore. Resultatet av hans eksperimenter
over emnet foreligger i et to binds verk, utgitt av 0. Klemm
i Leipzig under titelen Ueber den Traum, 1910 og 1912.
Det vil6e na VNrt en becire lsBning pa KappeBtri6en mellem
livaiene itr2 1888, om seieren V2r blitt tilkjent Lscnen. ven
anclre retningen na66e tatt Bagt nva6 6en na66e 2 komme
mccl. Det som W 6
tra negelianeren Dr. I-l. C. //ansen, Bom i
Blste temar av 19 km. V2r univerBitetBBtipen6i2t i tilosoti,
betvcl6e ikke noe nytt tiltang til 6et tilosotiske tankeliv,
6et foreligger tra N2NB nknci nogen tint Bkrevne biclrag
til religionstilosotien og Kunsk2pBteorien.
Det vil, 2V (let Bom er 82gt, i Bin 2lmin6elignet vZere Kl2rt,
nvorcl2n situ2Bjonen i Norge V2l. ttegelj2njsmen gjor6e slik
ti6, 2t 6et V2r urk6 tor 2nnen lZere 2 nevcle sig i l2n6et. Uten
motbsr V2l clen Bpekul2tive retning ve 6universitetet likevel
ikke blitt i nele clen l2Nge ti 6til l9km. var omme. Lt 6jervt
152
NORSKE FILOSOFER
angrep blev i midten av tredivene rettet mot den tyske filoBofi, med srskilt sikte p den hegelske spekulasjon. Det kom
fra et opsiktsvekkende hold, nemlig fra en ung rettslrd, A.
M. Schweigaard (f 1870). Han rykket offentlig frem med sin
kritik i to avhandlinger. Den frste str i Juridisk tidsskrift
bd. 23, 1834, Betragtninger over rettsvidenskabens nrvrende
tilstande i Tyskland. Forfatteren harmet sig ut p det chaos
av barbari og skolastik, der under navn av filosofi, like fra
Kants inkonsekvenser og ulykkelige positive lre, under de
forskjelligste former like til den nrvrende dag har isoleret
Tyskland fra alle andre civiliserte lande. Et enda mere vektig
motlegg mot den tyske filosofi og spesielt mot hegelianismen
gir Schweigaard ret efter i en avhandling: De la philosophie
allemande i det franske tidsskrift La France litteraire bd. 17.
I sin kritik over den tyske filosofi mtes S. med en tysk
filosof, som han omtaler og sttter sig p, bde litterrt og
personlig, nemlig Berliner-professoren Fr. Ed. Beneke (f 1854),
hegelianismens bitre motstander. Schweigaard lrte ham
kjenne under sitt studieophold i Berlin 1833. Jeg har, sier S.
i et brev til Welhaven, aldri truffet nogen, med hvem jeg s
fullkommen stemmer overens i visse videnskapelige grunbe
traktninger. Beneke er avgjort psykologist. Alt tankens
yrke vil han ha forklaret ut fra de vilkr sjelen har arbeide
under. Med det hver det godt sammen, at Schweigaard ser
grunfeilen hos de spekulative filosofer i den psykologi de
hyller. I den franske avhandling stempler S. hegelianismen
som en lek med ord; nan holder dens hitflyvende begreper
for noe tilgjort og yttrer sig harm over koteri-vesenet i den
hegelske krets. Der hersker i den en banalitet, en eksklusi
vitet, en intoleranse, en sektnd, som er uforenelig med en
stor og sterk videnskap. Det er pfallende, at S. senere
kom til strengt holde all prinsipdiskusjon borte fra rett
vitenskapen; for i denne unge mann Bt2kk tvillst noe av
et filosof-emne. Schweigaard er uttalt empiriker og hyller en
gjennemfrt induktiv metode. Med styrke hevder han, at
for at noget skal vre noe realt og ikke noe tomt og intet
sigende, m det nrme sig en individualisering. Om hsten
1835 holdt S. en rekke merkelige forelesninger om rettsviten
skapens almindelige metode. De ord Ebbe Hertzberg bruker
4. BRYTNINGER
153
om dem (i Professor Schweigaard i hans offentlige virksom

het) lar en skimte stillingen i et aldri s snggt blink. Hertz
berg sier: Disse forelesninger vakte stor opsikt og skal ha vrt
den egentlige foranledning til, at der intrdte et slags brudd
mellem den yngre slekt av videnskapsmenn, der sluttet sig til
Schweigaards opfattelse, og den eldre med den gamle Georg
Sverdrup i spissen.1
vet nele var en epiBo6e uten vi6ere merkbare tslêr tar
nistorien.
Bamme klaê som nac!6e tatt et 8a temperament
tullt uttrykk noB 3cnweiâar6, vil6e ikke tvBne. Da protesarBtillinFen i 1888 blev leciiz etter I^vnF. kom 6et ba6e innen
elet tiloBotiBke fakultet 03 kolleziet til pent utbru66 av mis
nsie me 6elet nezelBke enevelde innen tiloBotien. ProteBBor i
I'uriBpru6enB L. Qetx Fa or 6tor 6et manê tenkte, nar kan
protegerte mot, at man utsa tor Btillinzen en tenker av 6en
Bpekulative type Bom ?ontuB Mkner, 03 kom me 6et alvorlig
varBlin^Brop : ver er tare tor at tilBotien Bkal Bpille all tillit,
tape all betv6ninF, me 6torakt vencles rvên, om 6en ikke
Blar inn pa nve daner.
5. Kritisk realisme.
oml2êt kom, ikke gjennem proteter, men 6enne
Bom eller
poitivt arbeicle i ny an6. lîkti^nok
lot 6et vente pa Bi^ en Btun6. 3trmnin3er Bom ute i clen
Btore vergen A'or6e Bitt til 2
ancllivet et nytt leie, blev tor
nolclvi enset innen cle Kreter i lôrze 3om 32 tonen an i
tilooti.
blev ovelett av cle norke. ven
enêkke nvttetilooti, 6ar^vinimen 03 clen Bpencerke ut
viklin^lNre
elet i rtier ikke likere; met naclcle man 6et
travelt mccl a Btenze Blike retninzer ute. Comte poitivime
Bto6 i M6NBVN som et torsk pa a Bette tritenkeri i BVBtem.
Hlen acl literXre oz anclre veier sivet noe inn allikevel av cle
uvelkomne kunskaper og cle trvktecle tanker. Venner av ancl
1 Om enkeltheter vedrrende dette emne sammenlign min avhandling
i Vidensk's selsk's forhandl. for 1916 no. 4: Det historiske og literre grunlag
for filosofien hos A. M. Schweigaard. Et annet syn p sammenhengen
kommer frem hos A. Lchen ien avhandling i Edda, 12 bd. : A. M. Schweigaards filosofi- Lchen holder for at Schweigaard srlig har hatt Treschow
til lrer.
154
NORSKE FILOSOFER
trinet oss oplvninss maktet 6a tilslutt a Bkape en viBB Btem

ninss tor 6et moderne. 3om et Blass an6eliss midtpunkt kan
nevne nitorikeren
sas (-Z- 1917). vet tidkriit nan
ssa ut kor meteparten av arene 187795, Bammen me 6forBkjellisse medarbeidere, blev et viktig taleorssan tar trinet 03
tremkritt. 3elv vi3te 3ar Biss i det nan Bkrev 2 VNre ve!
njemme i den nvere tilootike tenkning. Direkte omkapend6
pa nolke Binn virket oss2 dikterne, flere av 6em. Iben,
LjrnoN, Vinê, Oarborz yF
l<iellan6 na6cle et mere eller
mindre Bterkt tilo3otik ilett i Bin Kuntpro6ukjon. Ln nen6e
ganz rsder BIA i clenne ti6, Ba6an krinF 8l)-arene, en vaknencie
tran^ til 2 ta naturvitenkap i tilootik eller tilootien i natur
vitenkapeliF perpektiv. lîeteretta6vokat 0. 'sn.
som bl. a. var vel njemme i matematiken, overraket Bin norke
Bamti6 me 6en Btu6ie nan
ut un6er titelen lankevirkomKeten love.
un6ertreker noB menneket evnen til 2 Bkjelne
intrvkkene, oz Bker 2 vie 6en PBvkoloîke K2l2kter i 6en
Bakalte viljetornemmele. o^B2 eie 82mmen82tte intrvkk t2r
kan op til analvtik prsve. skrittet er bvsset op etter poi
tive priniper, oss tort2tteren kjenner Fo6t 2lbeiclmeto6en
noB
>Vun6t 0F enêlke logikere.
Ennu en mann fortjener nevnes i denne sammenheng.

Han bd p mere verdifulle tanker om naturen enn alt det
hegelianene konstruerte sammen med sine dialektiske begreper.
Det er professor i matematik C. A. Bjerknes (f 1903). Med
utgangspunkt i selvstendige studier i hydrodynamiken drftet
Bjerknes fra 1877 2V emner med ikke ringe filosofiske bre
vidde. l Vidensk's selskapets forhandlinger for 1877 offentlig
gjr han en avhandling: Om den Newtonske naturopfatning
og navnlig hans forhold til sprsmlet om en fjernvirknings
eksistens. Senere behandlet han samme emne i Nytt norsk
tidsskrift og Naturen. Sprsmlet om fjernvirkning og tom
rommet frer inn til det om kreftenes natur og vesen; det
munner ut i det strre problem om friheten og viljens evne
til styre kreftenes spill.
Et spesielt virksom moment i den mlbevisste reformbe
vegelse er optaket med den eksperimentelle psykologi. Nr det
srskilt henvises til dette fenomen, s siktes det bde til de
positive nyvinninger av eksperimentalpsykologisk art og til
5. KRITISK REALISME
155
clen vitenkapelige atmotXre, Bom er kommet itslge med den

metoder, der diBB6 kar VXlt KneBatt. tter kan en i Norge no
tere et intere2nt tiltelle. Den norke proteor i
t7/l/-isiian
(f 1877) nar, Bom den trte, benandlet det
Bpsrmal, om man ikke ved ekakt prsve kan detemme tiden
som gar med til a reagere bevist pa et Baneintrvkk. ttan
underskeler er meddelt i et toredrag pa 17de Bk2ndin2vike
natulforkelmste i Kritiania 1856. 3elv kan nan sienzi nva6
nan tant ut, pa etternevnte mate: ttvorân man enn vil
betrakte 6et
overlaF, vil 6et inverttall nenvie til, at
ve 6naturvitenkapene lremzanZ vinner menneket en beBtan6i^ tiltazen6e Kun3kap om Bin eên tilvNrel6B kornol6.
Loeck rna, 6a nan uttalte 6ie or6, na natt Bom en torut
aninZ om 6en rolle Bom Bkul6e tilkalle metoden. Omtrent en
mennekeal6er Benere, i aret 1885, blev elet trte Belvtencliz
uttsrte 6k3perimentalp3vko!oFike arbeicle tremla^t i
nemlig mccl 6en i vitenkapelkapet i Kritiania trykte av
nan6lin3
un6erêler av ticlanen, av
FlFvaîii
Det er blitt kulgt av et ikke rinze tall
andre ekperimentelle arbeider, Batt iânF etter at univeri
tetet i 1909 tikk Bitt ezet PBvkolo3ike intitut.
Den metocle, Nourlv Volcl Bom proteor tul^te i et Bpeielt
verk, 6en ekperimentelle, na66e en prinipiel tilnenzer i
I<sc/len, Bom vel nettop pa
av Bitt antipekulative Btan6
punkt blev torbizatt vecl av^sret i 1890.
ar etter blev Issenen
proteor i tilooti (-j- l930). Ned nam brst ertarintilootien
iênnem. 0m det enn ikke kom nozet ekperlmentalpvko
loFik arbeide tra nan nand, 8a Btvrket nan doz Btudiet etter
den linje i Bitt njemland bade Bom lZerer ved univeritetet
03
Bin produkjon; i det nan Bkrev om pvkoloFike
03 Kunkapteoretike emner brukte nan en naturvitenkapeli
maletokk 03 lot den tviolozike Bvnvinkel
828ant
Btottet tillot det. 3om unz tiloot Btuderte nan poitivitik
tilooti i Frankrike 03 'lMland under 'raine, 1.228, >Vundt
03 BNrkilt under veiledning av 0. 6. Nuller, Bom ndde gitt
den nve arbeidmetode avgMrende Biktepunkter ved det verk
nan nettop ved den tid ndde tatt terdig: Orundlegung der
?Bvcnopnvik.
trukt av l.scnen Btudier pa ertarin^tiloBotien omrde var nan doktoravhandling tra 1885 om
156
NORSKE FILOSOFER
Stuart Mills logik. Han pviser i dette arbeide det uviten

skapelige i operere med apriorisk givne fornuftelementer,
men underskriver ikke p den annen side alle synsmter hos
den engelske tenker; det har ikke lyktes Stuart Mill ad rent
empirisk vei rede ut grunlaget for sdanne begreper som er
faring, kausalitet og logiske grunsetninger. Hadde Lchen
hermed ytet et kritisk arbeide i en for norske rer noe fremmed
toneart, s pnet hans neste arbeide nye perspektiver for et
interessant omrde i psykologien. Det het Sprsml vedkom
mende de afasiske sykdommer, 1888, og gir p naturviten
skapelig basis en analyse av nogen srfremtoninger innen
tankens og talens liv. De underskte tilfeller varierer sterkt;
den rolle blir pvist, som tilfaller de forskjellige sjelelige an
legg og funksjoner. Arbeidet gir et gltt inn i det indre verk
sted, der gjenkjenning og assosiativ tenkning tilsammen skaper
et sjelelig helhetsbillede; eller det faller slaglys over de indre
tilstander, fordi det brister for dette samvirke. Lchen var
literrt interessert. Meget pskjnnet blev hans monografi
over Welhaven. I 1913 offentliggjorde han en samling filo
sofiske essays under titelen Diktning og videnskap. I 1917
kom fra ham et populrvitenskapelig arbeide: Fantasien. Et
stykke av sjelelren. Lchen har med eftertrykk hevdet en
viss dobbeltstilling for personligheten: Det livssyn en har i
filosofien er avhengig av egne indre erfaringer og ikke noe
som vitenskapen kan avgjre. Annerledes med det stand
punkt som granskningen m fre til, nr det sprres om real
kunskap og om de metoder som her hjelper en ivei.
manêidiz produksjon pa empirisk zrunlaF utkoldet
/<^/lan
som dsde 1917 ekter i manê
ar 2 na VXlt univeritettipendiat i kilooki. lender lengere
opnold ved univeriteter i
Frankrike, Italia 03
Lelzia la nan en bred
kor Bin kilookike utdannelse. Iîl
del tok nan derute virkom del i det akademike undervis
ninz3rbeide. tt3n Btod idetnele i livlig r3pport med de mo
derne Btrsmninêr i tiden oz ndde manl en
Bitt ord
med i den dikujoner. I ks>rtninFen Bvnte nan 2 Bkulle vie
Bine krekter til den eksperimentelle psvkolozi som en typisk
Wundt-elev, men kom ikke til pk det omrkde 2 kullksre noe
Btsrre verk, b2re noen mindre Btudier om k2rve2Nen 0^ ved
5. KRITISK REALISME
157
rsrende pedagogiske spsrsmal. I et lite skritt, Inledning til

psykologien (1898) gir kan som den torste i normen
en orientering over de psykologiske studier som gjsres etter
de nvere eksperimentelle og tvsiologiske metoder. Det taste
tak pk den psykologiske side av problemene merkes altid
panv i nans skritter, som benandler emnene pa en neltop mo
derne mate. Lt novedverk er nans
psvcnologiscnen
der V/êlt, projektionspmlosopnie 1900. her regner
op
de kjensgjerninger av sjelelig art, som etter nans mening er
basis tor den almene tro pa, at det gis noe sdant som en om
vergen og et sjeleliv ogs nos anclre (enn en selv), visse kjens
gjerninger fsrer kan trem, i6et nan drstter svv nove6gater i
sjelelivet: Oplevelsens elementer, me 6scerskilt trykk pa sam
menligningen; ticistorestillingens dobbelte projeksjon i suk
cesjon og forventning; symbol- og analogiprojeksjonen; op
merksomneten; troen pa at an6re personer sammenligner og
lager en 6om om sjelelige rsrelser. I elet sistnevnte iner >Var
grunlaget til, at mitt jeg blir optattet som en ermet.
verciensbille6e som no!6er, kan ikke konstrueres trem aprio
risk; en rna bruke clen psykologiske opleving som le6etracl.
Ingen gjenstand rna bli inrammet i virkelignetens verden,
medminclre 6en blir tenkt som en direkte og nsclvendig rsak
til en bestemt fornemmelse. IM cle emner virkeligheten
legger inn pa oss nsrer ogs morallivets problemer,
nar
viet dem ingaende opmerksomnet. Iâns doktorarbeids i 1896
ndde titelen Die
der
mit besonderer Le
rucksicntigung Immanuel Kants. hovedverket pa det om
rade er nans skritt: Out und Lose.
psvcnologie der Noral
getiinle, Vidensk's selsk. skritter nist. tilos. kl. 1907, no. 3.
bestemt gjsremate blir stemplet som god eller ond. vet
er en dom ut tra visse tslelsesbetonte indre rsrelser nos oss.
Deles hovedretninger et betegnet ved begrepene narme og
beundring, hvorledes disse kategorier utvikles, torstar en,
nar en akter pa, nvorledes den egocentriske kritik over andre
vokser trem til en neterocentrisk kritik over ens eget jeg. Zârs
tinner at begrepet det nyttige ikke dekker moralvurderingen,
men bare er et sproglig uttrykk tor tornold med indirekte verd.
vet moralske perspektiv omslutter, etternvert som den indre
modning skjer, ogs sdanne goder som ikke tuller sammen med
158
NORSKE FILOSOFER
den direkte trang hos den enkelte til velvre. All moral er styret
ut fra visse flelsesverdier. Disse er kommet frem under et men
neskelig samliv, som er stemplet av begreper som makt og
avhengighet, ytelse og vederlag, suggestion og tradisjon; dess
uten av nogen elementre drifter og behov: sult og kjns
drift, trang til selskap, vilje til makt. Aars styrker sin lre
ved fre frem en rekke sosiale eksempler og skildre en hel
del politiske og rettsfilosofiske idealer. En videre diskusjon
og historisk utredning over de viktigste livs- og rettsforhold
gir Aars i en avhandling i Kulturens historie utg. av Visted
2nen del: Rett og moral. Emnet tar Aars op til prve ogs
fra oldtiden. Aars har i det hele ytet flere bidrag til studiet
av ndslivet i den klassiske tidsalder. Han har dermed minnet
om det utbytte en har av sammenligne problemene, som de
nu foreligger, med hvordan de blev flt da de for frste gang
meldte sig for den menneskelige tanke.
iHiUSi
HIJMw
JHj
I
m
q

Filosofiens Historie I Den Nyere Tid Av Anathon Aall

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Filosofiens Historie I Den Nyere Tid Av Anathon Aall

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

>

80iien8 NiBtori6 kar blandt annet clen opgave 2 dvele ved 82

Med dette er grensen overskredet for virksomhetsproblemet,

fatter filosofien sprsmlet om hvorledes lovrett forstands

FILOSOFISKE EMNER OG RETNINGER

tINF komme Bterkt krem, nemlig nva6 kor en central pla i

nogetsteds. Standpunktet frer ved denne som ved de

FILOSOFISKE EMNER OG RETNINGER

fre i ligningen de fysikalske enheter og fysiologiske faktorer,

I. Den ndelige gjenfdning. Gjennembruddet

og Bom BkM det til fslelene a avgjsre Bps>rmalene.

Da lysnet det av dag i Italia. Frelsen ut av det nde

I. DEN NDELIGE GJENFDNING

2. Religist og naturfilosofisk tankeliv i reformasjonstiden

2. RELIGIST OG NATURFILOSOFISK TANKELIV

i kam de inbvrdes mezt mottridende egenskaper. I gud dor

I. DEN NDELIGE GJENFDNING

2. RELIGIST OG NATUR FILOSOFISK TANKELIV

ck. Ved Biden av oiord2no Lruno Btkr en l2ndBM2nn til

I. DEN NDELIGE GJENFDNING

Kunkap av enn nan formsrkede plagender.

3. Nyorientering innen rettsvitenskapen.

3. NYORIENTERING INNEN RETTSVITENSKAPEN

l. DEN NDELIGE GJENFDNING

linger over Livius, og fremforalt i skriftet II Principe i 1515.

3. NYORIENTERING INNEN RETTSVITENSKAPEN

mNUnatten i 1572 03 k2Nkje OFB2 3tocknolm d106b26 i

I. DEN NDELIGE GJENFDNING

sig om Btat33Vtemet distone 03 prinsipielle grunlag (l(on

3. NYORIENTERING INNEN RETTSVITENSKAPEN

Nan kan avsettes.^ ve samme ideer som blev utviklet av

I. DEN NDELIGE GJENFDNING

tri for 2 dl2n6e 82MM6N folkerett OF naturrett, rett 03 moral.

4. Kritisk tenkning om kirkelige trosemner.

4. KRITISK TENKNING OM KIRKELIGE TROSEMNER

tatt efter; sledes f. ek. Nietzsche. Man har kalt de Mon

I. DEN NDELIGE GJENFDNING

tiske opd2gelsel g 2f2ntasi og virkedritt sket spenning. ?a

Slik var stillingen, da Bacon forfattet sitt Novum organum

vi likner urette ting med tiverandre, og det blir kverken mon

I. DEN NDELIGE GJENFDNING

gjsre nogen selv kadde kan rettnok personlig kverken kug

11. Den nye filosofiske systemvitenskap.

11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP

den geometriske demonstrasjon. Orunsvnet nos dam er etter

keligneten er. Klot en Blik mulignet av 2 bli villedt taler den

11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP

til. Men den tanken blir frst strengt gjennemfrt av Spinoza

ut mot musklene. ?a clen maten bill lezemzbeveFelzene til.

11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP

17 krk. ttodbe kar Bt2tt i peronlig forkolcl til Qalilei, til

11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP

oplvte enevelde i det 18 ark. kunde lne sin teoretiske modell

11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP

Bker 2 Btagge. vet var msrkemennene j tiden kan vilde til

Det er en eksistens av de sjeldne man studerer i denne

gransknings-emner. Metoden i vitenskapen er rent deduktiv,

11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP

Kjernen i 3pinoxaB mvBtik er nanB teori om foreningB

Det er en trilvnclt og Btorinnet mann en der IZerer a kjenne.

11. DEN NYE FILOSOFISKE SYSTEMVITENSKAP

Baken uenet. Ninnen6e om Baclanne nifjellvann, Bom lizzer

Qottfrie6 Wilhelm von Leibniz (f 1716) hrer blandt de