Den

sosialistiske
tenkningens
historie

Bind IV:
Kommunismen og
sosialdemokratiet
1914-1931
George Douglas Howard Cole

Nisus Forlag
1

Nisus Forlag

Originalens tittel: A History of Socialist Thought; Volume

IV; Communism and Social Democracy, 1914-1931
Utgitt frste gang av MacMillan, London, 1958

Copyright til den norske utgaven: Nisus Forlag, 2015

nisus2014@gmail.com
ISBN 9788291612256

Oversatt av Atle Hesmyr

Nisus Forlag

INNHOLD
Forord, s. 6.
Kapittel I: Introduksjon, s. 8.
Kapittel II: Tre konferanser: Zimmerwald, Kienthal,
Stockholm, s. 52.
Kapittel III: De to russiske revolusjonene i 1917, s. 111.
Kapittel IV: Tyskland i krigstid, 1914-1918, s. 177.
Kapittel V: Revolusjon og kontrarevolusjon i Tyskland,
1918-1921, s. 228.
Kapittel VI: Russland i revolusjon og borgerkrig, 19171921, s. 293.
Kapittel VII: Revolusjonen i sterrike-Ungarn:
sterrike, Ungarn og Tsjekkoslovakia, s. 362.
Kapittel VIII. Balkan: Bulgaria, Romania, Jugoslavia,
Hellas, s. 437.
Kapittel IX. De rivaliserende internasjonalene, 19191921, s. 486.
Kapittel X: Sosialisme og internasjonalisme i 1920-ra:
Kolonialisme, fred og nedrustning, s. 581.
Kapittel XI: Italia fram til fascistenes seier, s. 622.
3

Kapittel XII: Storbritannia fra 1914 og fram til

generalstreiken, s. 684.
Kapittel XIII: Frankrike 1914-1931, s. 770.
Kapittel XIV: Belgia og Sveits, s. 842.
Kapittel XV: Nederland, Skandinavia og Finland, s. 861.
Kapittel XVI: Spania og Portugal, s. 899.
Kapittel XVII: Russland fra den nye konomiske
politikken og fram til femrsplanen, s. 930.
Kapittel XVIII: Ukraina, s. 1014.
Kapittel XIX: Polen, 1914-1931, s. 1030.
Kapittel XX: Weimar-republikken, 1922-1931, s. 1055.
Kapittel XXI: Storbritannia fram til den andre Labourregjeringas fall, s. 1116.
Kapittel XXII: Striden mellom internasjonalene, 19221931, s. 1137.
Kapittel XXIII: De forente stater. Canada, s. 1196.
Kapittel XXIV: Latin Amerika, 1914-1931, s. 1254.
Kapittel XXV. Kommunismens vekst, fall og renessanse
i Kina, s. 1295.

Kapittel XXVI: Japan, 1914-1931, s. 1340.

Kapittel XXVII: India. Indonesia, s. 1349.
Kapittel XXVIII: Australia og New Zealand, s. 1376.
Kapittel XXIX: Sosialismen og kvinners rettigheter,
1914-1931, s. 1400.
Kapittel XXX: Konklusjon: Kommunismen
sosialdemokratiet fra 1914 til 1931, s. 1410.
Bibliografi, s. 1493.

og

Forord

JEG m igjen f anerkjenne den velvillige hjelpa som jeg

har ftt fra mange venner i arbeidet med dette bindet. Tre
personer hvis bedmmelse jeg har stor respekt for herr
H. N. Brailsford, professor Sir Isaiah Berlin og herr
Julius Braunthal leste gjennom hele manuskriptet og ga
meg rd som leda meg til foreta mange korrigeringer og
modifikasjoner vedrrende meningene som kom til
uttrykk. Jeg er igjen hyst takknemmelig overfor dem
alle. Jeg har ogs mange andre personer takke for hjelp
med spesielle kapitler, spesielt med fylle inn manglende
fdsels- og ddsdatoer, for jeg tillegger vesentlig
betydning til vite hvor gamle mine karakterer var da de
gjorde noe som er verdt nevne. Blant dem som hjalp
meg i s henseende er M. J. Maitron fra Institut Francais
DHistoire Sociale og M. Maurice Dommanget for
Frankrike; Dr. Gerhard Gleissberg og fru Ruth
Gleissberg for Tyskland; herr Lloyd Ross for Australia;
Dr. J. P. L. Wiessing for Nderland; M. Ren Renard fr
Belgia; herr Branko Pribicevic fr Jugoslavia; herr S. K.
Evangelides fr Hellas; professor Iwao Ayusawa fr Japan;
Seor Carlos Echage for Argentina; M. Artero Vartia
for Finland; herr J. W. Ames for Sverige; herr H. K.
Lemkuhl for Norge; Seor Dr. don Felipe de Bustamante
for Peru; Seor G. Luders de Negri for Mexico; M.
Charles Barbier fr Sveits; Dr. Carlo Doglio fr Italia; herr
6

John Gollan for kommunister fra en rekke land; herr V.

Richards, fra Freedom Press, nr det gjelder en rekke
anarkister; og herr Arthur Lehning for sosialister fra
Spania og en rekke andre land. Jeg m ogs takke herr Z.
Najder for at han leste gjennom kapitlet om Polen og for
komme med forslag som fikk meg til modifisere det i
en rekke henseende.
Dersom jeg lever lenge nok til skrive det s vil det bli et
bind til i denne historien, som vil fre opptegnelsene fra
til i hvert fall 1945, og kanskje enda lenger fram. Ved
skue tilbake kan jeg se en god del i mitt frste bind som
jeg skulle ha formulert noe annerledes dersom jeg hadde
skrevet det n; men det er ikke noe punkt der jeg ser
behovet for en betydelig endring. Jeg mener ikke med det
si at jeg har ftt med alt, eller endog de fleste ting
riktig, men jeg tror ikke at jeg kan forbedre i srlig grad
det jeg har skrevet. Hvor stor hjelp jeg n enn har ftt fra
s mange venner, er sjlsagt synspunktene som kommer
til uttrykk mine egne hele veien, og de m ikke bli
tilskrevet dem som har ytt den nyttigste bistanden til
meg.
G. D. H. Cole
All Souls College,
Oxford
Desember, 1957
7

KAPITTEL I

INTRODUKSJON

DETTE fjerde bindet av Den sosialistiske tenkningens

historie dekker en kortere periode enn noen av sine
forlpere kun 18 r opp mot de seksti i bind I, de frti i
bind II og de 25 i bind III. Min frste intensjon var fre
beretninga i et enkelt bind fra 1914 til 1939, men ved
ettertanke bestemte jeg meg for at det ville vre bedre
stoppe fr den essensielt sett nye epoken som blei innleda
med den verdensomspennende konomiske depresjonen
som begynte i 1931, og som antok en politisk form ved at
nazistene erobra makta i Tyskland to r seinere. Jeg
foretok denne beslutninga fordi, mens i tiret som fulgte
umiddelbart etter den frste verdenskrig s var
hovedinteressen sett fra den sosialistiske tenkningens
ststed
striden
mellom
sosialdemokratiet
og
kommunismen om troskap fra arbeiderne over hele
verden, s fortsatte denne striden i lpet av det
pflgende tiret og spredde seg over et videre omrde
samtidig som den blei overskygga av den fascistiske
utfordringa mot sosialismen og demokratiet i alle deres
former, og blei ogs dypt pvirka av den vidt utbredte
arbeidsledigheten, kollapsen innen jordbruksprisene, og
den endringa i kapitalistisk konomisk politikk og teori
som kom til uttrykk i Roosevelts New Deal og i
8

reformuleringa av konomisk teori i regi av John

Maynard Keynes. Jeg kom til den konklusjon at disse to
periodene ikke kunne bli tilfredsstillende studert i et
enkelt bind, ikke bare fordi det var for mye presse inn
p en s begrensa plass, men enda mer fordi de sentrale
omrdene for interesse og oppmerksomhet var for
forskjellige til gi rom for den enheten jeg hadde skt
oppn.
I virkeligheten gir de verdensomspennende forstyrrelsene
og omkalfatringene som vokste fram av krigen, med Den
russiske revolusjonen som sitt essensielle fokuspunkt, og
nedkjempinga av forsk p gjre den russiske
oppstanden om til en verdensrevolusjon, tilstrekkelig
med materiale for en distinkt studie av ra mellom 1914
og den konomiske miseren i 1931. Det har sjlsagt ikke
vrt mulig innskrenke beretninga helt og fullt til
utviklinga i disse ra. I noen f tilfeller har jeg brakt
beretninga noe videre, der hvor 1931 ikke syntes vre
et passende sted stoppe nr det gjelder anliggender i et
bestemt land. I hvert fall i et enkelt tilfelle det som
angr Sovjetunionen har jeg stoppa opp fr 1931, med
sikte p ikke bryte av beretninga om
femrsplanlegginga og jordbrukskollektiviseringa p et
hyst upassende stadium. I brei forstand har jeg ikke
desto mindre trukket skildringa fram til det frste
innslaget av Den store depresjonen, og jeg har deretter
stoppa forut for utviklingene i 1930-ra, da enhver
sosialist var konfrontert med behovet for tenke
9

gjennom sin holdning p ny sjl om enkelte av dem

endte den prosessen med beholde omtrent de samme
meningene som fr.
Det er uunngelig at det sentrale faktum i en slik studie
blir Den russiske revolusjonen i 1917 ikke bare det at
den fant sted, men dens suksess nr det gjaldt vare ved
og dens utvikling gjennom periodene med utenlandsk
intervensjon og borgerkrig, og vedrrende Den nye
konomiske politikken som Lenin innvia i 1921. Hvilke
syn man n enn inntar, enten vedrrende de suksessive
fasene av sjlve Den russiske revolusjonen eller hva som
kom ut av den p tenkningens og handlingens omrde, s
kan det ikke vre noen tvil om at den viste seg, p godt
og ondt, eller begge deler, vre den viktigste
verdensbegivenheten siden Den franske revolusjon i
1789, og endog mer vidtrekkende enn den store
forvandlinga fordi dens innflytelse har spredd seg over
hele verden og har satt hele menneskeheten hulter til
bulter. Endog blant sosialister har den gitt opphav til s
ulikartede bedmmelser at mens enkelte har betrakta den
som et mnster for en ny verdensorden der alle
motsetningene i de eldre samfunnsformene er ndt til
bli overvunnet, s har andre fordmt den p ureservert
vis som det frykteligste av alle tyrannier mennesker i
mellom, og har vrt rede sjl om de har vrt aldri s
sosialistisk orientert til alliere seg med kapitalismen
mot den og til oppildne folka som har vrt underordna
dens herredmme til reise seg i frihetens navn for
10

velte den. Det er sant at, i den perioden som jeg tar for
meg i dette bindet, var den skarpt splitta bedmmelsen
jevnt over var mindre pfallende enn den har vrt i lpet
av de siste ti ra; men endog i utgangspunktet, eller i
hvert fall fra 1919 av, kom konfliktene mellom
kommunismen og sosialdemokratiet til uttrykk i skarpt
divergerende sosiale filosofier og handlingsprogrammer
som gjorde det urealistisk snakke og tale om
arbeiderklassebevegelsen som en, endog i noen som helst
praktisk forstand, enkelt, endog lst forent, styrke
oppildna av et felles ml. Dette betyr ikke at hele den
sosialistiske bevegelsen og langt mindre hele
arbeiderklassebevegelsen blei delt i to absolutt distinkte
stridende fraksjoner, som ingen av dem flte at de hadde
noe til felles med den andre. S langt derifra.
Arbeiderklassesympati med Den russiske revolusjon
forblei en svrt livlig holdning blant vide masser av
personer som avviste den kommunistiske doktrinen og
oppfordringa om imitere det russiske eksemplet; endog
de sosialdemokratiske lederne og arbeiderlederne som
var mest pgende i sine fordmmelser av kommunistisk
diktatur og i sin omfavnelse av prinsippet om
parlamentarisk demokrati, var for det meste forsiktige
med uttrykke fiendtlighet overfor det nye Russland, og
oppfordra i stedet sine egne regjeringer til ikke foreta
noen handlinger overfor det. Ei heller var dette reint
hykleri fra deres side. De kunne ikke annet enn glede
seg over at det tsaristiske autokratiet blei styrta og fle en
11

sterk sympati for russernes kamp for bygge et nytt

samfunn, sjl om de nret et sterkt mishag overfor
mange av metodene bolsjevikene ikke bare vurderte som
ndvendige i deres eget tilfelle, men som de ogs var
oppsatt p, dersom de kunne, f arbeiderne i ethvert
annet land til etterstrebe.
Det var dessuten, spesielt i vestlige land, en hel del
sosialister og arbeiderklassetilhengere som verken var
enige
med
bolsjevikene
som
talsmenn
for
verdensrevolusjonen etter den russiske modellen eller
med de fullt ut parlamentariske reformistene som
fordmte det proletre diktaturet og etpartisystemet tvert.
Mange av disse var den gylne middelveis sosialister som
var rede til tro at den bolsjevikiske metoden, om den n
enn var upassende for forholda i de mer avanserte
vestlige samfunn, ville kunne vre den eneste mulige
metoden i Russland den eneste metoden som Den store
russiske revolusjonen kunne anvende for forsvare seg
mot sine mange fiender og bli brukt som grunnlaget for
bygge opp et sosialistisk samfunn i et tilbakestende
land. Mange av dem var i det minste rede til gi
bolsjevikene fordelene av den tvil som n enn mtte vre
i deres sinn, og til flge utviklinga av det store
sovjetiske eksperimentet i det ihuga hp om at det, i det
minste i det lange lp, ville fre til framveksten av et
virkelig fritt, demokratisk samfunn der vanlige folk ville
vre i stand til forme sine egne liv innafor rammene av
offentlig eierskap og planmessig styring av
12

produksjonskreftene p deres kommando. Slike

observatrer var alltid ivrige etter gjre det beste ut av
det de trodde gikk for seg inne i Sovjetunionen. De s
med intens engstelse p de tidlige kampene for rein
overlevelse, og da seieren til slutt virka vre temmelig
godt sikra jubla de over de bemerkelsesverdige
oppnelsene som russerne makta p industriutviklingas
omrde, som de sammenlikna med den langt
langsommere
produksjonsveksten
i
de
fleste
kapitalistiske land. De blei ogs i stor grad oppmuntra av
det framskrittet som blei gjort innafor den offentlige
utdanningas og sosialtjenestenes omrde; og mange av
dem kom tilbake fra besk til Sovjetunionen dypt
imponert over hva de hadde ftt lov til se av de store
verkene innen sosial og konomisk konstruksjon som
blei etterstreba p en s energisk mte. Enkelte av dem
var endog sterkt imponert over virkninga av den
kommunistiske elitens intense oppofrelse, og kom tilbake
for kontrastere oppnelsene til et disiplinert parti, som
var sterkt bevisst sine mlsettinger og behovet for
etterstrebe dem med den ytterste vigr, med den lse
organiseringa og den utbredte apatien innen vestens
sosialistiske partier. Sidney og Beatrice Webbs enorme
bok om Sovjetkommunismen; en ny sivilisasjon? fra
hvis tittel sprsmlstegnet forsvant i en seinere utgave
var det framstende eksempelet p denne reaksjonen,
som var desto mer bemerkelsesverdig etter som det kom
fra de fremste teoretikerne innen fabianismen,
13

sosialdemokratiets filosofi i en av dens mest gradvis

orienterte og evolusjonre forkledninger.
Blant sosialister i de avanserte kapitalistiske landene var
det s visst en viss flelse av skyld fordi russerne, som
blei betrakta som s tilbakestende, hadde velta bde
tsarismen og kapitalismen og satt en form for sosialisme i
deres sted, mens de sosialistiske bevegelsene i vesten
sjl om de var tallmessig mye sterkere enn fr krigen i
de fleste land fremdeles virka vre langt unna
oppnelsen av politisk makt. Det syntes vre noe i
nrheten av forrderi mot den sosialistiske saken kaste
stein p menn som, i mte med formidable hindringer,
opplevdes i hvert fall forske etablere en sosialistisk
levemte. P dette stadiet jeg mener i 1920-ra var
det relativt f som stilte sprsmlstegn ved om det var
dette bolsjevikene satte seg fore gjre. Det var en
utbredt oppfatning at diktaturet og etpartiregjeringa som
eksisterte
i
Sovjetunionen
var
midlertidige
foranstaltninger som ville svinne hen etter hvert som det
nye samfunnet kom til bli mer solid etablert, og at en
kende liberalisering av sovjetinstitusjonene med visshet
kunne forespeiles etter som kontrarevolusjonens farer
blei mindre. Innfringa av den nye konomiske
politikken, med dens anerkjennelse av kontrollerte
private foretak og oppgivelsen av politikken basert p
jordbruksmessige rekvireringer, nret sterkt opp under
disse forhpningene; og Trotskys advarsler om den
kende byrkratiseringa av kommunistpartiet under
14

Stalins innflytelse, blei ikke tatt veldig alvorlig av de

fleste utenlandske observatrer desto mer fordi Trotsky
sjl blei forbundet med en politikk basert p skarp
hndtering av bndene, p intensivert industrialisering,
og endog det anvende den rde hr som en
tvangsarbeidsstyrke. Det var ikke fr de russiske lederne
vendte sin oppmerksomhet mot den hurtige
kollektiviseringa av jordbruket, og elimineringa av de
skalte kulakkene som en klasse, at det oppstod alvorlig
frykt for at trenden ville kunne g bort fra, snarere enn i
retning av, liberalisering; og endog stilt overfor disse
utviklingstrekka var meningene i vesten sterkt delte, for
mange vestlige sosialister satte sine hye forhpninger til
kollektivisering og forbedring innen jordbruksutstyr som
et middel til fremme strre avkastning og en
modernisering av jordbruksmetoder, og de grusomhetene
som ledsaga likvideringa av kulakkene blei ikke forsttt i
srlig grad fr p et seinere tidspunkt.
Man m huske p at gjennom den perioden som er dekka
i dette bindet s virka det framstende trekket ved den
sovjetiske konomien vre dens oppsiktsvekkende
suksess nr det gjaldt gjenopprette og utvikle
industriproduksjon og overvinne mange av de desperate
manglene fra borgerkrigsperioden, og at den monolittiske
karakteren til det sovjetiske politiske systemet var langt
mindre hndgripelig enn det kom til bli seinere, da
utviklinga av femrsplanene og kollektiviseringa av
jordbruket hadde reversert trendene fra N. E. P. (Den nye
15

konomiske politikken) perioden, og framfor alt da den

store rekka av rettssaker mot skalte forrdere og
sabotrer hadde kommet i gang. Sjl da situasjonen
hadde endra seg i disse henseende blei mange
observatrer villeda til tro at den nye
sovjetkonstitusjonen av 1936 var et framskritt i retning
av liberalt demokrati, p bakgrunn av dens forordninger
om universell stemmerett og tilsynelatende frie valg.
Dessuten blei de indre forholda til en viss grad holdt ute
av syne gjennom den virkelige endringa i den ytre
sovjetpolitikken som fant sted etter nazismens seier. I
midten av trettira flte Sovjetunionen seg genuint fram
mot en internasjonal antifascistisk front; og
kommunistpartiene i vesten forskte skape ulike former
for Forent Front som innebar en reversering av
tidligere taktikk nr det gjaldt deres relasjoner til andre
arbeiderklasseelementer. Disse bevegelsene, om de n
blei avvist av de sosialdemokratiske og arbeiderorienterte
partiene i de fleste vestlige landene bortsett fra i
Frankrike og, for en stund, Spania fikk mange vestlige
sosialister til vende et halvt blindt ye mot de trekka
ved det sovjetiske politiske og konomiske systemet som
de hadde sterkest motforestillinger mot.
Sjl om de rivaliserende internasjonalene i 1920-ra
utkjempa striden om diktatur versus demokrati igjen og
igjen, var det imidlertid slik at mange av dem som var
sterkt i mot den splittende taktikken til Komintern og
beklaga seg sterkt over dens kontinuerlige angrep p
16

sentrum s vel som p hyresida, trakk opp et skarpt

skille i sitt sinn mellom den og sovjetregjeringa, til tross
for den kontrollen som den sistnevnte helt klart var i
stand til utve, og faktisk ogs utvde, vedrrende
Kominterns politikk og prosedyrer. Zinoviev og hans
felles kumpaner i Komintern blei i vide kretser regna for
vre urostiftere som mtte skjelnes fra de relativt
framsynte kontrollrene av den offisielle sovjetiske
politikken, som i stadig strre grad syntes vre
konsentrert om oppgava som gikk ut p bygge opp
sosialismen i et enkelt land etter hvert som utsiktene til
en tidlig verdensrevolusjon svant hen. Skillet var s visst
virkelig, men det innebar i 1920-ra langt mindre en
konflikt mellom Stalin og Komintern enn som en
samstemt demarkasjon vedrrende handlingssfrer. Etter
Den ungarske revolusjonens nederlag i 1919 og trbbelet
for kommunistene i Tyskland og enda mer etter at
Kuomintangs brudd med de kinesiske kommunistene
hadde satt kroken p dra for Kominterns
revolusjonsprosjekter i Asia opphrte Komintern inntil
videre vre en umiddelbar promotr for
verdensrevolusjonen, og blei en instans for fostre
framveksten av kommunistiske bevegelser med det
hovedforml beskytte Sovjetunionens interesser, mens
de venta p at den etterlengta verdensomspennende
konomiske krisa skulle innfinne seg, da den blei
forventa skulle gjre den internasjonale revolusjonen
nok en gang til et umiddelbart praktisk gjennomfrbart
17

ml. Denne endrede linja blei i virkeligheten ptvunget

Komintern av reine ndvendigheter; og en av dens
virkninger var gjre den organisasjonen og de partiene
som var forbundet med den enda mer underlagt russisk
kontroll og, mer bestemt, til instrumentene for Russlands
higen etter bygge opp ekstra forsvarsverker for
Sovjetunionen. Men til og med dette var imidlertid
mindre tydelig i samtida enn det kom til bli p et
seinere stadium.
Jeg innrmmer sjl at jeg i 1920-ra ikke hadde noen klar
oppfatning av styrken i de totalitre tendensene i
Sovjetunionen, og delte troen p at trenden den ville g i
retning av kende liberalisering etter hvert som den
sovjetiske konomien roa seg ned og begynte bli i stand
til oppn virkelige framskritt hva levestandard angr, s
vel som nr det gjaldt den utdanningsmessige og
kulturelle utviklinga av de russiske folkene. Til forskjell
fra enkelte av mine venner og kolleger i den
laugsosialistiske bevegelsen var jeg aldri frista til bli
kommunist, fordi min holdning grunnleggende sett var
pluralistisk og frihetlig og jeg flte meg frasttt av
bolsjevikenes forestilling om en sosialfilosofi basert p
rigid deterministiske prinsipper og som innebar den
utvilsomme klassekorrektheten til en enkelt, forent og
samla doktrine, uavhengig av betraktninger vedrrende
tid og sted. Jeg trodde og fortsetter tro at frihetens
essensielle grunnlag er frihet til velge, og at ethvert
godt samfunn m vre av en slik karakter at den
18

tillater og oppmuntrer til denne friheten, og til

inkludere i seg et vidt mangfold av autonome
institusjoner, som hver og en har frihet til forme sin
egen politikk innen det generelle rammeverket til en
institusjonsstruktur som virkelig uenighet kan komme til
uttrykk i gjennom og bli lst ved pen diskusjon. Denne
holdninga, som snarere er beslekta med den til William
Morris, eller til P. J. Proudhon eller endog Kropotkin,
enn med bde kommunismen eller det ortodokse
sosialdemokratiet, holdt meg ndvendigvis atskilt fra
kommunistene, noe den ville ha gjort sjl om de hadde
gtt fram p en langt mer fornuftig mte enn det de fleste
av dem faktisk gjorde. Dersom jeg hadde vrt mer klar
over omfanget av deres oppslutning om det monolittiske
kjetteriet enn det jeg faktisk var, s tror jeg allikevel ikke
at mitt syn p den passende holdninga for ikkekommunistiske sosialister innta overfor Sovjetunionen
ville ha vrt srlig berrt, om overhodet. Det ville
fremdeles ha virka for meg som om alle sosialister var
forplikta til slutte opp om Sovjetunionen, ikke bare mot
de fiendene som fortsatte hpe p at den blei velta av
kontrarevolusjonre p hjemmebane eller i utlandet, men
ogs mot de som forskte, p alle mulige mter, bygge
en coridon sanitaire for holde dens innflytelse p en
armlengdes avstand. Jeg trodde og tror den dag i dag
at Den russiske revolusjonen i 1917 inkludert dens
bolsjevikiske fase ikke bare var en framstende
begivenhet i verdenshistorien, men ogs i det store og det
19

hele en velgjrende begivenhet fordi den pekte vei i

retning av frigjring fra fydalt herredmme og
imperialistisk undertrykking for en stor seksjon av
verdens folk, og spesielt for dem som var sterkest
undertrykt og levde i den dypeste fattigdom og uvitenhet.
Kommunismen vil kanskje ikke kunne ha noe gyldig
budskap for de mer avanserte land, der folk allerede har
vunnet bde substansielle demokratiske friheter og
betydelige konomiske, sosiale og utdanningsmessige
fortrinn. Den hadde ikke desto mindre, etter min
oppatning, et klart budskap til en stor del av verden et
budskap som sosialdemokratene i vesten ikke hadde noen
effektiv vilje til formidle eller endog til verdsette.
Jeg var s visst p dette stadiet frasttt av den
sknsellsheten som bolsjevikene forfulgte alle dem som
var uenige med dem med, eller som nekta akseptere
deres vilje som lov. Helt fra utgangspunket av syntes det
bli tatt for gitt av de bolsjevikiske lederne bde at
klassefiender ikke hadde noen menneskerettigheter i
det hele tatt, at de kunne bli drept eller mishandla uten
noen form for samvittighetsnag, og at forestillinga om
hvem som var klassefiender p passende vis kunne
utvides til omfatte enhver inkludert enhver sosialist
som opponerte mot Kommunistpartiets absolutte
herredmme. Jeg mener ikke at jeg var helt bevisst p
denne holdninga i de tidlige stadiene av det bolsjevikiske
herredmmet, i 1917 og 1918, sjl om jeg seinere inns
at den hadde vrt til stede hele tida og danna en definitiv
20

del av den kommunistiske filosofien for hvordan man

skulle g fram. Jeg tror jeg blei klar over den i lpet av
borgerkrigen i 1919-20, og var deretter tilbyelig til
skrive den p kontoen for et nrmest uunngelig
vedheng til kampen, og til forvente at den ville komme
til et hurtig opphr nr borgerkrigen var over. Jeg blei
langt dypere uroa p den tida da Kronstadt-opprret brt
ut tidlig i 1921, da sosialisters drap p sosialister for
frste gang framstod som et pent element i
bolsjevikenes strid for konsolidere sin politiske makt.
P det stadiet sammenfalt imidlertid framvisninga av
sknsellsheten overfor Kronstadt-mytteristene i tid med
Den nye konomiske politikken, som syntes indikere en
svrt annerledes tendens; og ved i likhet med mange
andre sosialister kun svakt forst begivenhetene ved
Kronstadt, var jeg i det minste halvt rede til gi
bolsjevikene fordelen av tvilen, og til forklare den
kende forflgelsen av sosialrevolusjonre og
mensjeviker som utfallet av borgerkrigstilstander, snarere
enn som uttrykket for en veloverveid politikk for
utrydde alle mulige kilder til dissenterlederskap. Jeg
forstod ganske enkelt ikke de fulle implikasjonene av
leninismen som benekta gyldigheten av enhver moralsk
kode som var anvendelig for alle mennesker uavhengig
av deres klasseforbindelser eller holdninger, og tok feil i
min antakelse om at overtrampene, som jeg ikke kunne
annet enn misbillige p det sterkeste, var en arv fra
tsarveldets inhumane karakter, forsterka av de kritiske
21

forholda med hungersndtilstander og borgerkrig, og at

de ville bli gjendrevet av de bolsjevikiske lederne sjl s
snart Revolusjonen hadde kommet gjennom den fasen da
den var i strst fare. Jeg ser n at jeg tok feil i dette, og at
sknsellsheten og avvisninga av skalt borgerlige
forestillinger om moralitet danna en integrert del av den
bolsjevikiske holdninga. Men det var langt vanskeligere
se dette i ra umiddelbart etter 1917 enn det er i dag, og
mye enklere tone ned hva man s av det som et for en
stor del uunngelig akkompagnement til revolusjon og
borgerkrig i et land som Russland, som var s ribba for
enhver tradisjon med sivilisert eller tolerant politisk og
sosial atferd.
S sjl om jeg ikke var noen kommunist og tok sterk
avstand fra den kommunistiske versjonen av det
marxistiske budskapet, s var jeg samtidig sterkt kritisk
til det sosialdemokratiske budskapet slik det blei predika
av Bern-internasjonalen og av dens etterflger, Arbeiderog sosialist-internasjonalen, etablert i Hamburg i 1923.
Budskapet om en gradvis parlamentarisk orientering,
predika av disse organisasjonene, syntes for meg
innebre en katastrofal innsnevring av det sosialistiske
budskapet, som om det budskapet bare kunne tillempes
til land som allerede hadde passert gjennom hele forlpet
av kapitalistisk utvikling og hadde erverva vanen med
bli styrt gjennom vestlige parlamentariske metoder. Opp
mot dette stod jeg og str jeg for et begrep om
sosialismen som er vidtfavnende nok til omfatte alle
22

verdens folk, uten kravet om at de frst sjl m erfare

den fullstendige prosessen basert p kapitalistisk
dominasjon, eller m komme fram til aksepten av
parlamentariske institusjoner modellert tett etter dem i
Vest-Europa eller De forente stater. Jeg trodde ikke at det
fantes en enkelt vei til sosialismen som alle folk m
vandre i sin tur, eller at den sosialismen som de m
vandre mot ville vre ens fra land til land, enten etter den
sovjetiske modellen eller etter den til det vestlige
parlamentariske demokratiet. Jeg var s visst i bunn og
grunn mindre interessert i politiske enn i konomiske og
sosiale institusjoner, og framholdt at det miljet som
mennesker levde sine daglige liv i var viktigere for deres
velvre og frihet enn de storskala politiske strukturene
som blei utvd over dem i form av regjeringsautoritetens
suverene makt. Jeg var kort sagt og jeg forblir en
laugsosialist verken en kommunist eller sosialdemokrat
i vanlig forstand, men noe ikke midt i mellom eller en
mellomting av disse to essensielt sett annerledes enn
dem begge.
Jeg er godt klar over at laugsosialismen aldri var, ikke
engang p hyden av sin innflytelse, noen vidt utbredt
versjon av det sosialistiske budskapet. Den forblei
primrt en britisk bevegelse, sjl om den hadde analoge
forgreininger i andre land for eksempel i den franske
bevegelsen for la nationalisation industrialise, i
aktivitetene til Histadruth i Palestina, i den amerikanske
Plumb Plan for jernbanene, i den katalonske versjonen
23

av anarko-syndikalismen, og i mange prosjekter for

arbeiderdeltakelse i kontrollen over industrien i andre
deler av verden inkludert i Russland. Den var imidlertid
ikke sterk nok til verken st opp mot de
fagforeningsnederlaga
som
fulgte
med
etterkrigsdepresjonen, eller til p effektivt vis tre inn
som en tredjepart i den store disputten mellom de
rivaliserende internasjonalene. I denne disputten kunne
den bare framst som den heller ukomfortable allierte
med den sentrumsorienterte tendensen, som for en stund
blei representert ved den to og en halveinternasjonalen, Wien-forbundet, som sjl blei feid vekk
innen kort tid av de to ytterlighetenes strre organiserte
tyngde.
Dannelsen av Wien-forbundet var s visst basert p en
erkjennelse av at ingen enkelt vei framover mot
sosialismen virkelig kunne passe til de vidt forskjellige
omstendighetene til alle verdens folk. Den representerte
et forsk p overbevise sosialister over hele verden til
anerkjenne behovet for varierende kampmetoder og, i
stedet for krangle om sine forskjeller, gjenopprette en
felles internasjonale der de kunne fortsette leve
sammen i kraft av sine felles mlsettinger, til tross for
vide forskjeller i de metodene som disse mlsettingene
skulle etterstrebes med. Dette prosjektet for
gjenopprette den gamle andre internasjonale p et nytt
grunnlag
som
samsvarte
med
forholda
i
etterkrigsperioden, hadde aldri noen virkelig sjanse til
24

suksess. Forskjellene var for vide, ikke bare i seg sjl,

men enda mer i form av de lidenskapene som de vekka.
Det var umulig for kommunistene, som forsmte sine
sosialistiske motstandere som sosiale forrdere, og for
sosialdemokrater, som insisterte p at parlamentarisk
demokrati var en ndvendig forutsetning for sosialismen
og p at enhver form for diktatur var en utilgivelig
forbrytelse under enhver omstendighet, arbeide
sammen i en enkelt organisasjon, uansett hvor lst
sammensatt den ville vre. Ei heller var det mulig
oppn samarbeid mellom dem som stod kompromisslst
for en sentralt kontrollert internasjonale, der de nasjonale
partiene ikke ville vre noe mer enn underordna lokale
grupper, og dem som krevde retten for sosialister i hvert
enkelt land til avgjre sin egen politikk i
overensstemmelse med lokale i de fleste tilfeller
primrt
valgmessige

forhold.
Den
organisasjonsmessige enheten som Wien-forbundet stod
for var et fantasifoster, men det endrer ikke det faktum at
svrt mange sosialister i mange land hadde en sterk
anelse om den vitale betydningen av enhet blant
sosialister og innen arbeiderklassen, og verken hadde
sympati med kommunismen eller med den altomfattende
parlamentarismen til de sosialdemokratiske lederne. Som
jeg hper at dette bindet vil gjre klart s feila sentrum
langt mindre fordi det var en mangel p
sentrumsorienterte enn fordi de, p tross av deres antall
og individuelle kvaliteter, var ute av stand til etablere
25

seg som et effektivt tredjeparti mellom Komintern, som

hadde Sovjetunionens makt og prestisje i ryggen, og den
gjenopplivede Andre Internasjonale, som kunne regne
med oppbakking fra flertallet av sosialismens
parlamentariske forkjempere i de avanserte landene i den
vestlige verden.
Det vil bli penbart for leserne av dette bindet at i
etterkrigsstridene innen den verdensomspennende
sosialistiske bevegelsen s l mine sympatier hos
sentrum, sjl om jeg aldri delte dets tro p den praktiske
muligheten for reetablere en enkelt Internasjonale som
var akseptabel for de stridende fraksjonene. Da visjonen
om enhet svant hen hadde jeg ikke noen innvendinger
mot riktigheten av Wien-forbundets beslutning om g
opp i den nye Arbeider- og Sosialist-internasjonalen (L.
S. I.), sjl om den organisasjonen helt klart var kalkulert
til sikre den parlamentariske hyreflyens dominans.
Det var vitterlig ingen annen kurs som var pen.
Forening med Komintern var ganske enkelt utelukka som
flge av den organisasjonens steile holdning,
legemliggjort gjennom de Tjueen punktene; mens
tilknytning til L. S. I. ga muligheter for arbeide for en
mindre kompromissls reformistisk politikk innen dens
tilslutta partier. L. S. I. var s visst noe mindre dogmatisk
hyreflyorientert enn Bern-internasjonalen som den
erstatta, sjl om den ikke utprega seg i s henseende p
noen som helst livsviktig mte. Med italienerne som
hadde blitt redusert til sm grupper av eksiler gjennom
26

fascismens seier, og Det franske sosialistpartiet som

hadde blitt en skygge av seg sjl, stilt overfor
Kommunistpartiets framvekst, blei L. S. I. ndvendigvis
dominert av tyskerne og britene, med de mindre landene i
vest sterrikerne, svenskene, danskene, hollenderne,
belgierne og sveitserne i en viktig sekundr rolle i dens
anliggender. Nordmennene holdt seg unna for en periode
etter deres endelige brudd med Komintern, og knytta seg
opp til L. S. I. frst i 1938. I De forente stater gikk Det
amerikanske sosialistpartiet nrmest i opplsning, og p
resten av det amerikanske kontinentet eksisterte kun sm
og hovedsakelig ineffektive sosialistiske bevegelser. De
australske og new zealandske arbeiderpartiene holdt seg
p sidelinja, og i Asia og Afrika hadde sosialistpartier, til
forskjell fra sm og for det meste flyktige grupper av
intellektuelle, knapt nok begynt dukke opp, bortsett fra
i Sr-Afrika hvor det allerede forekom skarpe strider
mellom rivaliserende helhvite og pro-afrikanske
fraksjoner. L. S. I. var etter alle intensjoner og forml en
ls fderasjon av vesteuropeiske partier, hovedsakelig i
land der parlamentariske institusjoner var sterkt
forskansa og kommunismen kun hadde en liten appell,
slik som i Skandinavia eller i Storbritannia, eller der hvor
parlamentarikerne kjempa en defensiv kamp mot stadig
mer reaksjonre krefter, slik som i Tyskland og
sterrike. Nr det gjaldt utforminga av politikken til sine
tilslutta partier var ikke L. S. I. i stand til spille noen
strre rolle noe den heller ikke forskte gjre i srlig
27

grad. Dens representanter mttes fra tid til annen i

generelle kongresser og i byrmter, men bortsett fra nr
de utforma protester mot reaksjonr vold i st- og SrEuropa, eller trakk opp mislykka planer for nedrustning
eller for styrke det ineffektive Folkeforbundet, forskte
de knapt nok gjre mer enn utveksle erfaringer og
tilgjengeliggjre noen f data om bevegelsens
viderverdigheter i de tilslutta landene.
Opp mot dette framviste Komintern en uopphrlig
aktivitet i anliggendene til ethvert land som den
overhodet var i stand til trenge inn i sjl nr dens
tilhengere var f og den for en stor del mtte agere
gjennom et mangfold av subsidire frontorganisasjoner som mangla virkelig representativ
innflytelse. Denne aktiviteten var ofte villfaren og endog
ondsinnet; og den provoserte ofte fram undertrykkelse
som strakk seg langt utafor kommunistenes rekker. Den
framviste imidlertid klare indikasjoner p en innbitthet
som, i mange omrder, de ikke-kommunistiske
bevegelsene og partiene var helt ute av stand til mle
seg med. En av dens svakheter var at den var altfor
tilbyelig til be sine stttespillere om mer enn kjtt og
blod kunne bre; en annen var at den rekrutterte altfor
mange som blott var misfornyde og som snart gikk over
til arbeide for bevegelser av det stikk motsatte slaget,
som nr tidligere kommunister i Tyskland gikk over til
nazismen i store antall i lpet av de ra da Hitler kom til
makta; eller etter som Chiang Kai-shek i Kina, etter ha
28

dratt nytte av kommunistene for tjene sine ml, snudde

seg mot dem og inntil videre nrmest dela deres
innflytelse i byene, for s overlate til Mao bygge opp
en ny kinesisk kommunistisk bevegelse hovedsakelig i de
landlige omrdene.
En ytterligere svakhet ved Komintern, endog i 1920-ra,
var at dens politikk konstant blei dominert av russerne,
som betrakta og behandla de kommunistiske partiene fra
andre land blott som underordna hjelpetropper i deres
konflikt med den kapitalistiske verden. I frste omgang
gjaldt ikke denne underordninga, i hvert fall
tilsynelatende, overfor russerne som russere, men overfor
verdensrevolusjonens sak, der Russland spilte den
framstende rolla. Men helt fra starten av var den frste
plikten som blei plagt kommunister over hele verden
den som gikk ut p forsvare Den russiske revolusjonen
som den basen som Verdensrevolusjonen skulle
promoteres fra; slik at Russland som den revolusjonre
makta blei antatt komme frst. I ettertid, da det blei
klart at forhpningene om verdensrevolusjonen mtte
forskyves, s kommunistene i andre land seg ndt til
agere nrmest utelukkende som stttespillere til russisk
nasjonal politikk, uten direkte referanse til fremme
Revolusjonen i deres egne land eller i verden i sin helhet.
Interessene til Russland som en verdensmakt blei ganske
enkelt identifisert med den revolusjonre saken, og
kommunistiske partier blei anmoda om agere p mter
som ikke passa til deres nasjonale forhold ganske enkelt
29

fordi det var slik russerne ville at de skulle agere.

Etterstrebelsen av en slik politikk var kun mulig under
ledere som var rede til akseptere de russiske
beslutningene p bakgrunn av absolutt lojalitet overfor
russerne som revolusjonens protagonister; og p grunn av
dette blei kommunistiske ledere som satte sprsmlstegn
ved denne holdninga kontinuerlig drevet ut eller tvunget
til trekke seg tilbake, og deretter fordmt som
forrdere og frafalne. Komintern fordmte kontinuerlig
sine egne barn, og dela den lokale innflytelsen til sine
egne partier, ved tvinge dem til agere som agenter for
Russland, snarere enn som uavhengige revolusjonre
partier; og vanskelighetene for disse partiene blei
kontinuerlig forsterka fordi russerne igjen og igjen endra
den godkjente partilinja til passe med deres egne
mlsettinger i en verdenssituasjon i stadig endring.
1920-ra var sledes en vanskelig tid for bde
kommunistene og sosialdemokratene. Sjl der hvor slik
som i Storbritannia, Sverige, Danmark og Belgia de
parlamentariske sosialistpartiene fra tid til annen fikk
regjeringsmakt, for det meste i koalisjonsregjeringer men
uten sttte fra egne uavhengige majoriteter, var deres
oppnelser ndvendigvis svrt begrensa, og i enkelte
tilfeller var deres historikk knapt nok gloris. De britiske
arbeiderpartiledete mindretallsregjeringene i 1924 og
1929-31 endte begge to i en forholdsvis rels kollaps.
Skandinavene, som stod overfor mindre vanskelige
situasjoner, klarte seg bedre, men deres hovedoppnelser
30

tilhrer snarere 1930-ra, og dreide seg hovedsakelig om

forbedra velferd snarere enn om positiv sosialistisk
konstruksjon. Slik tingenes tilstand var i 1931, da den
verdensomspennende konomiske krisa ndde en kritisk
fase, syntes Vest-Europa generelt sett befinne seg like
langt unna sosialismen som det hadde gjort ti r tidligere;
og kommunismen, sjl om den hadde konsolidert sin
autoritet i Sovjetunionen, syntes befinne seg mye lengre
unna oppn verdensrevolusjonen enn den hadde synes
gjre ved utbruddet av Den frste verdenskrig.
Den sosialistiske historikken i 1920-ra var s visst den
minst inspirerende av alle innen Den sosialistiske
tenkningens domene, bortsett fra for dem som var rede til
forlyste seg over suksessene til kommunismen bde i
konsolideringa av den nye Sovjetunionen og i
utarbeidinga av de praktiske implikasjonene ved
leninistiske forestillinger om proletrt diktatur og
etpartistyre. Den generelle underliggende teorien som
bolsjevikene satte seg fore anvende etter sin seier hadde
allerede blitt utarbeida av Lenin gjennom en lang
rrekke, og eksisterte i sine hovedlinjer en god stund fr
1917. Den gjennomgikk betydelige omforminger i
hendene p Lenins etterflgere, spesielt Stalin; men jeg
finner det i hvert fall umulig betrakte disse utviklingene
som framskritt innen sosialistisk tenkning. Det er sant at
det blei gjort en god del for utarbeide teknikkene
vedrrende planlegging og offentlig etterrettelighet i en
konomi som hovedsakelig var sosialisert bortsett fra
31

innen dens fremdeles framherskende jordbrukssektor, og

at bolsjevikene i det store og hele framviste en uventa
hy kompetanse i forhold til gjenopprette og utvide
industriproduksjonen, i hvert fall innen tungindustriene
og i utviklinga av elektrisk kraft. Disse suksessene blei
imidlertid oppndd p bekostning av en framskridende
deleggelse av et slikt indre demokrati som
kommunistpartiet hadde vrt i besittelse av i
utgangspunktet, og av en enorm vekst i byrkratisk makt,
ledsaga
av
en
overveid
tilbakevisning
av
likhetsforestillinger som produkter av det idealistiske
smborgerlige sinn, og av en nrmest ubegrensa
henfallen
til
pengemessige
incentiver,
som
stakhanovismen blei det framstende symbolet p. Den
nye ordenen i Sovjetunionen innebar en stadig svekkelse
av sovjetenes makt og en parallell vekst innen makta til
det i kende grad monolittiske og sentraliserte
Kommunistpartiet. Den medfrte ogs den fullstendige
underordninga av fagforeningene under partiet,
likvideringa av de urbane kooperativene, som blei
avhenda til staten, og den systematiske elimineringa av
enhver slags gruppe som muligvis kunne ha blitt et
redskap for pen kritikk av den herskende elitens
politikk. Disse tinga fant dessuten sted, ikke s mye mens
Russland var opptatt med en desperat strid for
overlevelse under borgerkrigen, som i kende grad da
den krigen var over, endog i lpet av perioden med
tilsynelatende liberalisering innvia gjennom Den nye
32

konomiske politikken av 1921. Den nye stalinistiske

politikken ndde sitt hydepunkt med undertrykkende
sentralisering frst p et seinere tidspunkt, men fra til
den blei sdd jevnt og trutt fra det yeblikket av da Stalin
begynte konsolidere sin makt over partiapparatet og
satte seg fore, steg for steg, likvidere de av sine
tidligere kamerater som ikke var rede til uten videre
overgi sine viljer og bedmmelser til hans sdanne.
Elimineringa av Trotsky var det frste beintfram
penbare tegnet p denne uheldige prosessen, og Trotsky
fikk en bedre skjebne enn de etterflgende ofrene ved at
han fikk tillatelse til forlate Sovjetunionen i live.
Sprsmlet reiser seg her: Hvor langt hadde Lenin, i sine
skrifter fram til 1917, allerede utvikla de essensielle
elementene i den politikken som bolsjevikene faktisk
fulgte etter at de tok makta? Lenin hadde helt klart
formulert sitt begrep om proletariatets diktatur, basert
p de p ingen mte presise ideene som var innbefatta i
Marxs verker, og hadde kombinert dette begrepet med
det til et parti bestende, eller i det minste dominert, av et
korps av profesjonelle revolusjonre bundet sammen
gjennom en svrt sterk korporativ disiplin. Disse
begrepene inneholdt samla sett spirene til doktrinen om
den demokratiske sentralismen, i betydningen hele
partiets disiplinerte etterstrebelse av den politikken som
medlemmene bestemte seg for og av minoritetenes hele
og fulle aksept av beslutningene som flertallet kom fram
til. Det omstridte sprsmlet er hvor langt de ogs frte
33

med seg makta til den sentrale eksekutivkomiteen til

agere som den autoritative fortolkeren av partiets vilje,
slik at det frte til ptvinginga av politikk i regi av
sentralkomiteen, snarere enn til at den blei formulert som
et resultat av frie diskusjoner i partiforgreiningene, med
komiteen agerende som fortolkeren av medlemmenes
meninger. Det var utvilsomt umulig i praksis at effektive
politiske beslutninger skulle bli fatta gjennom prosesser
med full demokratisk konsultering og oppbygning
nedenfra, under forholda som rdde i 1917 og de
pflgende ra med borgerkrig. Men i 1917 var der i
hvert fall konsultering i Moskva og andre tilgengelige
lokale sentra i regi av sentralkomiteen i Petrograd fram til
det punktet da de revolusjonre tok makta. Men s snart
bolsjevikene hadde grepet regjeringsmakta mtte
imidlertid lederne i Petrograd agere, og komme opp med
en politikk p egen hand; og det virker som om
forestillinga om demokratisk sentralisme, innbefatta
sentralkomiteens autoritative herredmme om den n
ikke var fullt ut basert p denne ndvendigheten i
praksis i stor grad var influert av den og frte til en
radikal omforming av begrepet om partidemokrati, som
beredte veien for Stalins pflgende byrkratisering av
det kommunistiske partiapparatet, og tjente til
ekskludere de menige medlemmene av det sterkt utvida
partiet fra noen som helst effektiv andel i fastsette
politikken. Denne veksten innen en mindre enn
demokratisk sentralisme gikk i praksis for en stor del
34

forut for dens formulering som en del av den

bolsjevikiske teorien; den hadde gtt en lang vei i praksis
fr den blei pkalt som en grunn til det offisielle forbudet
mot fraksjoner innen partiet og som et pskudd for
fortie og undertrykke arbeideropposisjonen. I
virkeligheten strakk ikke det interne demokratiet innen
bolsjevikpartiet, endog i de tidlige stadiene av dets
maktovertakelse, seg knapt nok utover medlemmene av
sentralkomiteen; men dette var fremdeles p disse
stadiene et sprsml om praktisk ndvendighet snarere
enn anerkjente partidogmer. Stalin forsterka og
konsoliderte kun en praksis som allerede hadde kommet
langt p vei i Lenins levetid, men hadde knapt nok blitt
proklamert som et prinsippsprsml fr endog dette
elementet ved sentralkomitdemokratiet hadde blitt
sterkt undergravd i praksis.
I denne utviklinga av stalinismen, som hvilte p grunnlag
som hadde blitt lagt av Lenin mens Revolusjonen
fremdeles hadde til gode bli gjennomfrt, kan jeg ikke
se noe som passende kan kalles en utvikling innen
sosialistisk tenkning, med mindre man er rede til, i det
lyset, se aksepten og utarbeidinga av ideen om at det
var mulig etablere sosialismen i et enkelt land,
Russland, uten vente p at Revolusjonen skulle bli
oppndd i de avanserte kapitalistiske landene, og uten
skue i retning av arbeiderne i disse landene for noen som
helst substansiell positiv hjelp. Som vi skal se var
bolsjevikene i 1917 forent i nrmest ta for gitt det
35

upraktiske ved holde p makta med mindre

Verdensrevolusjonen, eller i det minste den tyske
revolusjonen, kom til deres unnsetning. Herav fulgte
deres nrmest frenetiske anstrengelser for framkalle
kommunistisk revolusjon i Tyskland s lenge de kunne
finne nok sttte der endog til en putsch i en eller annen
substansiell skala. Sett opp mot denne holdninga var det
en virkelig endring holde seg til ideen om etablere,
om ikke en fullt ut kommunistisk, s i hvert fall et
livskraftig sosialistisk samfunn som var i stand til vare
ved og utvikle seg i et enkelt land, uansett hvor
omfattende det var og hvor godt utrusta det var med
utnyttbare ressurser. Man m imidlertid huske at denne
nye ideen var et produkt av ndvendighet snarere enn av
innovasjon. For stilt overfor det unektelige tilbakeslaget
nr det gjelder verdensrevolusjonens utsikter, hva
gjenstod det gjre for russerne bortsett fra gjre det
beste ut av sine restituerende og kreative evner? De satte
seg fore bygge sosialismen i et enkelt land, ikke fordi
de valgte gjre det, men fordi det eneste alternativet
som l pent for dem var innrmme totalt nederlag. Et
slikt alternativ var utenkelig for menn som var sikre p at
historias ugjendrivelige lover var p deres side og at
verdenskapitalismens kollaps, sjl om den ville ta lenger
tid enn de hadde hpa og forventa, fremdeles var ndt til
inntreffe i en ikke altfor fjern framtid. Deres misjon,
slik de s den, var holde innbitt stand inntil
kapitalismens endelige krise oppstod, og i mellomtida
36

for enhver pris gjre seg s sterke som de kunne

overfor motstand mot enhver form for kapitalistisk
angrep eller innsirkling noe som betydde at de mtte
anstrenge enhver nerve for tilfye til sin produktive
makt, framfor alt i de industriene som danna den
essensielle basisen for makt i krig, og nr det gjaldt
stole p seg sjl i den avgjrende oppgave med
kapitaldannelse. Under disse omstendighetene syntes
intens konsentrasjon om tungindustriene vre en rein
ndvendighet; og, med en raskt kende befolkning,
syntes det ikke mindre uunnvrlig foreta drastiske
tiltak for lfte det russiske jordbruket ut av dets
tilbakestende tilstand ved tilnrme det s mye som
mulig
til
storskalaindustrialismens
modell.
Kollektiviseringa av jordbruket fulgte som det tilsikta
frste steget i retning av en industrialisert og mekanisert
jordbruksorden, som p en og samme tid ville ke
jordbruksproduksjonen og gjre bondens sinn likere den
urbane lnnsarbeiderens sdanne.
Det var en storslagenhet, eller i hvert fall en grandiositet,
over denne forestillinga om et for en stor del primitivt
samfunn som lfta seg sjl opp gjennom sine egne
anstrengelser, uten hjelp fra andre, til nivet av
kapitalismens hyeste produktive oppnelser og s
utover dem som lett kunne bli betrakta som en
rettferdiggjring av et hvilket som helst middel, uansett
hvor sknsellst det mtte vre, som ville kunne vre
ndvendig for dens realisering. Dersom de bolsjevikiske
37

lederne hadde hatt noen som helst hy aktelse for

menneskerettighetene i den forstand denne frasen
kontinuerlig hadde blitt forsttt i vesten, s ville de ha
kunnet veket tilbake, alarmert over den umiddelbare
kostnaden i menneskelig lidelse ved det de satte seg fore
gjre. Men de hadde ingen slik aktelse, delvis fordi
deres grunnleggende teori innebar en fornektelse av alle
andre rettigheter enn dem som var relatert til en
bestemt klasses interesser proletariatet og delvis fordi
det samfunnet som de hadde vokst opp i som sdan
hadde brydd seg s lite om menneskelige kostnader.
Deres begrep om rettigheter var ikke forbundet med
individer eller med mennesker som sdan, men med hele
klasser, eller endog med en enkelt klasse som blei
betrakta som inkluderende ikke bare nr det gjaldt dens
egne medlemmer, men ogs nr det gjaldt dem som blei
lfta opp i den gjennom industrialiseringas utvikling i
den strst mulige skala; og de lot seg i liten grad bevege
av tanken p lidelsene som skulle pfres s vel
klassefiender som personer som ikke kunne
identifiseres med proletariatet som klasse. I denne
stemninga fant de det enkelt tye forestillinga om
klassefiender til inkludere enhver gruppe som de
nska likvidere i favr av sin storslagne plan om
omfattende sosialisering. Dette forhindra dem ikke fra
foreta store anstrengelser for utvikle sosiale tjenester og
ekspandere utdanningsmuligheter; for begge disse tinga
kunne gi viktige bidrag til etableringa av den type
38

samfunn som de tok sikte p. Det betydde imidlertid at

individet kun telte for dem som en potensiell bidragsyter
til suksessen for deres enormt ambisise plan, og at de
gjorde krav p en soleklar rett bde til kvitte seg med,
p alle slags mter, enhver som syntes st i veien for
denne planen, og til behandle ethvert individ
inkludert ethvert medlem av proletariatet som et
instrument til fremme den kollektive interessen til den
klassen som de gjorde krav p representere.
Dette klassebegrepet hva rettigheter angr, med dets
vektlegging av kollektivet snarere enn det individuelle
mennesket, er sterkt frasttende for dem som aksepterer
den mer individualistiske tilnrmelsesmten hos de i
vesten som tror p menneskerettighetene. I vesten har
forestillinga om grunnleggende rettigheter kommet til
bli nrt forbundet med dem som er knytta til ethvert
menneskes krav, ganske enkelt i kraft av hans eller
hennes menneskelighet, og med det som vedrrer
universelt brorskap som noe som binder mennesker
sammen uavhengig av klasse eller tro eller av noen som
helst spesiell karakteristikk som er forskjellig fra person
til person. Jeg mener sjlsagt ikke at vestlige samfunn i
praksis har levd opp til dette universelle humanistiske
begrepet; men det har i det minste blitt lfta fram i
utstrakt grad, og har hatt positive konsekvenser: I
tilbakevisninga av slaveri, i aksepten av universell
stemmerett, i den gradvise utviklinga av visse
grunnleggende sosiale tjenester, og i mange andre
39

henseende. Det fortoner seg sledes som beintfram

umoralsk for mange mennesker i vestlige land, inkludert
vestlige sosialister, knytte forestillinga om rettigheter til
en bestemt sosial klasse eller til tenke p rettigheter
som noe som vedkommer klassen i kollektiv forstand
snarere enn som individer. Denne holdninga synes
imidlertid passe sammen med den marxistiske
benektelsen av sosial solidaritet det vil si av ethvert
bnd mellom medlemmene av et fydalt eller
kapitalistisk samfunn som binder dem alle sammen til
tross for klasseforskjeller spesielt dersom denne
benektelsen blir kombinert med en avvisning av ideen
om en felles moralitet som alle mennesker er bundet
sammen gjennom under guds lov eller under naturen.
Dersom moralitet ikke er naturlig men konvensjonell,
og dersom det ikke er noen felles konvensjon som
forener alle medlemmene av et samfunn som bestr av
stridende sosiale klasser, s virker det ikke vre noe
rom for forestillinga om grunnleggende rettigheter som
tilhrer mennesker som sdan, verken innen et samfunn
eller i en verdensomspennende mlestokk. Aksept av en
slik doktrine er i imidlertid i strid med de moralske
vanene og tradisjonene til moderne vestlige samfunn og
til den moderne kristne doktrine. Konflikten hva angr
moralske koder mellom tilhengerne av humanistiske eller
vestlig kristne begreper om menneskerettigheter p den
ene side og det marxist-kommunistiske begrepet om
klassemoralitet p den andre, l for for en stor del til
40

grunn
for
striden
mellom
de
rivaliserende
internasjonalene om troskap fra verdens arbeiderklasser
og framkalte deres konfliktfylte manifester. Berninternasjonalens vektlegging av demokrati som en
forutsetning for sosialismen var utleda fra forestillinga
om en grunnleggende solidaritet mellom alle, uavhengig
av klasse eller budskap, mens Komineterns trossende
proklamasjon av reint proletre rettigheter framkom fra
ideen om klassestriden som det vesentligste, og om at
moralitet som sdan kun var meningsfull innafor
klasserammer. Disse innbyrdes stridende holdningene
kunne ikke bli forent, og flgelig var forska fra den to
og en halve internasjonalen p overvinne dem ndt til
feile.
Denne proklamasjonen fra kommunistenes side om
forrangen for proletr moralitet, som hvilte p begrepet
om klassekrig som et overgripende historisk faktum, var
ikke en ny doktrine fdt av Den russiske revolusjon. Den
hadde blitt lagt fram lenge fr 1917 av Marx og Engels i
Det kommunistiske manifest av 1848, og var ikke helt ny
engang da. Den hadde i virkeligheten vrt en integrert
del av det tidlige marxistiske budskapet, men hadde blitt
tona ned, og endog halvveis glemt, av det tyske og andre
sosialdemokratiske partier i lpet av deres framvekst til
parlamentarisk innflytelse. Den hadde i langt strre grad
fortsatt vre et levende credo blant syndikalister og
anarko-syndikalister i Frankrike, Spania og Italia enn
blant de vestlige sosialdemokratene innen Den andre
41

internasjonale. Den hadde levd videre, og antatt en ekstra

skarphet, i Russland og andre omrder av st-Europa
hvor striden var eksepsjonelt bitter, og hvor ideen om en
grunnleggende sosial solidaritet nr sagt ikke hadde
funnet noe grunnlag i fakta; men endog i Russland hadde
den ikke vrt akseptabel for de mensjevikiske lederne,
som var dypt influerte av vestlige ideer eller for s
gamle
kraftkarer
innen
det
revolusjonre
sosialdemokratiet som Plekhanov. Den hadde imidlertid
appellert sterkt til Lenin, hvis dype hat overfor det
russiske autarkiet og essensielt sett russiske synsvinkel
fikk den til fortone seg som en gjennomgripende
korrekt fortolkning av fakta. Lenin, influert av Auguste
Blanqui og kanskje enda mer av Peter Tkachov1, den
mest ekstreme eksponenten for ideen om en internasjonal
revolusjonr elite, uttrykte p ny dette aspektet ved
marxismen i en hyst kompromissls form, og gjorde den
til grunnlaget for sin beslutning, fra 1914 av, p fre en
usvikelig krig mot sosialpatriotene og, i stedet for
forske rekonstruere den gamle internasjonalen,
skape en ny sdan basert p prinsippene som han uten
hell la fram p Zimmerwald-konferansen i 1915, men
fikk delegatene i Kienthal til akseptere et r seinere.
Grunnlaget for Den tredje internasjonalen blei sledes
lagt p Kienthal-konferansen; og bde tittelen p og
substansen i Kominterns pningsmanifest var en
veloverveid gjenoppliving av Det kommunistiske
manifest fra 1848.
42

Det var dermed intet nytt ved den internasjonale

kommunismens grunnleggende ideer slik de kom til
uttrykk i Det kommunistiske manifest av 1919. Det som
var nytt i Kominterns politikk var beslutninga, i lys av
disse ideene, p fre en ufortrden krig ikke bare mot
sosialpatriotene innen den gjenoppstende Andre
internasjonale, men ogs enda mer iherdig mot de
sentrumsorienterte, som forskte forene de stridende
fraksjonene. Dette innebar splitte den sosialistiske og
den arbeiderklasseorienterte bevegelsen, ikke p en slik
mte at det ville bringe det strst mulige antall tilhengere
over til den nye kommunistiske internasjonalen, men for
sikre sin doktrines renhet p bekostning av stte bort
store seksjoner av sine potensielle stttespillere. I denne
nden trakk Komintern opp sine tjueen punkter, kasta
vrak p en stor del av sin oppslutning i Italia, Norge og
en lang rekke andre land, og tvang de motvillige
sentrumsorienterte tilbake i sammenslutning med den
altoverveiende hyreflyorienterte, antirevolusjonre
arbeider- og sosialist-internasjonalen. Man m huske at
denne strategien i utgangspunktet blei lagt i den tro at
verdensrevolusjonen bde var nrt forestende og
uunnvrlig for Sovjetrevolusjonens overlevelse; men
man holdt fast ved den etter at disse forutsigelsene hadde
sltt feil fordi den fulgte logisk fra marxismens
prinsipper slik Lenin forstod dem, og kunne derfor ikke
blitt gitt opp kun fordi den taktiske situasjonen endra seg.
Ja, denne grunnleggende holdninga var i vel s stor grad
43

Stalins som Lenins, og blei p ingen mte fundamentalt

endra gjennom lederskiftet. Dersom kommunistene i
1930-ra for en stund syntes modifisere sin linje under
ptrykk fra behovet for samle alle mulige stttespillere i
et antifascistisk korstog, s skulle ikke-angrepsavtalen
mellom nazityskland og Sovjet i 1939 snart komme til
vise at det ikke hadde funnet sted noen grunnleggende
endring i den kommunistiske holdningen, som fortsatte
hvile p en benektelse av at rettighet kunne ha noen
politisk mening bortsett fra i relasjon til klasse, og p
hevde at Sovjetunionen som legemliggjringa av
proletr seier var i sin fulle rett til skape sin egen
kurs uten omtanke for borgerlige begreper om rett og
galt.
Jeg sier i virkeligheten at uansett hvor sjokkert Lenin
ville ha kunnet blitt, dersom han hadde levd videre som
en observatr, over stalinismens utvikling i de seinere ra
og jeg tror at han ville ha funnet mye i den til la seg
sjokkere over s var klassemoralitetens og
klasserettighetens fundamentale filosofi vel s mye
Lenins som Stalins. Ja, den var virkelig enda mer s, for
Lenin trodde helt klart p den og gjorde sitt beste for
agere ut i fra den, mens det er vanskelig betrakte Stalin
som en liberaler bortsett fra i hans personlige rettighet
til delegge sine fiender og rivaler med ethvert tenkelig
middel. Nr Lenin sa klasseherredmme s mente han
klasseherredmme,
og
tenkte
virkelig
p
Kommunistpartiet som den veritable representanten for
44

arbeiderklassen. Han verdsatte diskusjon innen partiet i

hvert fall innen det sentrale lederskapet som et middel
til n fram til partiets politikk, og han forstod behovet
for holde partiet i nr og konstant kontakt med
hovedbolken innen det proletariatet som det skte
representere. Han insisterte s visst ofte p f viljen sin,
og var utlmodig med kritikere som han betrakta som
forsiktig nlende eller upraktiske; men han satte seg fore
overtale snarere enn intimidere sine direkte kolleger,
og tilskreiv vitterlig sovjetene en reell rolle i
regjeringsprosessen sjl om han, som vi s, kom p
kant med Trotsky i 1917 vedrrende de respektive
rollene til partiet og sovjetene i den faktiske
revolusjonens yeblikk.2 Jeg tror at det i det store og hele
er riktig si at Lenin trodde p klassebasert snarere
enn partibasert diktatur; men sammen med dette gikk
en fast tro p partiet som klassens sanne representant og
p en partidisiplin som i virkeligheten innebar partiets
snarere enn klassens diktatur. Han trodde s visst ikke at
enhver proletr, i kraft av sin klasse, hadde rett til
avvike fra den korrekte klassedoktrinen legemliggjort i
partiets beslutninger, og innen sjlve partiet la han den
strste vekt bde p ideologisk korrekthet, sett opp mot
individuell bedmmelse eller meninger basert p
individuell erfaring, og p behovet for partilederskap i
enhver krisestund eller ved viktige politiske beslutninger
i forhold til ta den hele og fulle autoriteten og
ansvaret i sine egne hender. Etter at Lenin forsvant
45

erstatta partilederskapet mer og mer partiet i sin helhet

som de foreskrevne representantene for proletariatet som
en klasse. I Lenins dager hadde denne erstatninga, under
den skalte demokratiske sentralismens herredmme,
allerede gtt en lang vei i praksis. Stalin brakte den
videre og heva den opp til et dogmes rang, og fortsatte
med erstatte det kollegiale lederskapet med den
overordna autoriteten til en enkelt dominerende
personlighet. Det er imidlertid et feiltrinn betrakte
Stalin som den eneste deleggeren av demokratiet innen
Kommunistpartiet. Det hadde faktisk opphrt eksistere
i den grad det noensinne hadde eksistert lenge fr han
ndd en posisjon der han hadde eksklusiv makt.
Dersom det i 1920-ra var mye mer gjenoppliving av den
gamle sosialistiske doktrinen fra marxismen av 1848 enn
av ny sosialistisk tenkning p den kommunistiske sida,
vil vi kunne sprre oss hva som var posisjonen p
sosialdemokratiets side? Hvor mye ny tenkning av
betydning produserte sosialdemokratiets og den
sosialistiske arbeiderbevegelsens teoretikere? Jeg frykter
at svaret, nr det gjelder store nye utviklinger, er svrt
lite. Jeg kjenner ikke til noen stor sosialdemokratisk
klassiker fra krigs- eller mellomkrigsrene. Sidney og
Beatrice Webbs Constitution for the Socialist
Commonwealth of Great Britain, med dens forslag om to
parallelle parlamenter, politisk og sosial, blir generelt sett
regna for vre blant de minst gode blant deres verker;
ei heller er Bernard Shaws Intelligent Womans Guide to
46

Socialism and Capitalism i det hele tatt et hovedverk.

Like lite var H. G. Wells Work, Wealth and Happiness
of Mankind noe i nrheten av et s betydelig verk som
hans verker fra tida fr krigen. Karl Kautskys seinere
verker inkluderer hans lange studie om sosialisters
holdning til krig, Sozialisten und Krieg, og hans
likeframme angrep p den kommunistiske teorien om
diktatur (i The Dictatorship of the Proletariat, publisert i
1919); men ingen av disse kommer med noe betydelig
konstruktivt bidrag til sosialistisk teori. I Frankrike kom
det ingenting av primr betydning bortsett fra innafor
feltet historiske studier (for eksempel det frste bindet av
douard Dollans Histoire du mouvement ouvrier). Italia,
snderrevet av den fascistiske striden, produserte kun av
og til kontroversiell skrivning; Spania produserte nesten
ingenting fr i 1930-ra. Skandinavene var aktive med
utarbeide planer for sosialreformer, men kom knapt nok
med noe generelt bidrag til sosialistisk teori.
Amerikanerne produserte ingenting av betydning;
Latinamerikanerne produserte lite inntil framveksten av
Haya de la Torres Aprista-bevegelse i slutten av tjuera. I
Belgia skreiv Vandervelde og de Brouckre videre, men i
all hovedsak kun vedrrende utlegninga av ideer som
allerede var lagt fram fr krigen, sjl om de Brouckres
Le Contrle ouvrier (1924) kan gjre et visst krav p
bli regna som et virkelig bidrag til etterkrigstidas
tenkning. I Nederland fortjener Edo Fimmens Europes
Alternative; the United States of Europe or Europe Ltd.
47

(1924) nevnes. Det samme gjr sterrikeren Otto

Bauers Der Weg Zum Sozialismus (1919). Samla sett er
det imidlertid ikke veldig tilfredsstillende. Mange av de
sosialdemokratiske skribentene var allerede mer opptatt
av fordmme kommunismen enn av utarbeide sine
egne holdninger, og mye av den bedre skrivninga befatta
seg mer med bestemte reformprosjekter eller, i noen
tilfeller, med nasjonalisering enn med de generelle
stridssprsmla som vedrrte sosialistisk teori og
politikk.
De viktigste innovatrene, hovedsakelig i Storbritannia,
var s visst laugsosialistene, som verken kan plasseres i
bs
med
kommunistene
eller
blant
deres
sosialdemokratiske motstandere. For laugsosialistene
hadde, som vi s, sitt egne helt distinkte ststed, spesielt
nr det gjaldt deres pluralistiske begrep om sosiale
relasjoner og i deres insistering p den konomiske
maktas forrang framfor den politiske sdanne. Ved dele
en ihuga tro p industrielt demokrati og direkte
arbeiderkontroll over industrien med syndikalistene og
industriforbundsaktivistene, aksepterte de like fullt staten
som en ndvendig institusjon for uttrykke allmenne
interesser, og skte finne en forsoning mellom krav om
politisk og konomisk sjlstyre. Jeg var sjl for tett
forbundet med den laugsosialistiske bevegelsen til vre
i noen posisjon til vurdere dens bidrag til den
sosialistiske tenkning p noen objektiv mte; men etter
min oppfatning, for hva den er verdt, kom
48

laugsosialistene med det framstende bidraget til ikkekommunistiske teorier om sosialismen i lpet av, og
umiddelbart
etter,
Den
frste
verdenskrig.
Laugsosialismen hadde s visst starta fr 19143, men
dens innflytelse blei betydelig frst i lpet av krigsra, og
som vi skal se svant den hen i tiret etter krigen da dens
tilhengere brt opp i innbyrdes stridende grupper, delvis
vedrrende stridssprsml som vokste fram av Den
russiske revolusjon, og delvis da en seksjon blant dem
forelska seg i sosial kreditt-teoriene til den n nr sagt
glemte major C. H. Douglas. Nedgangstidene i de tidlige
1920-ra undergravde ogs i alvorlig grad dens
innflytelse p fagforeningene, og medfrte kollapsen til
bygningslaugene som hadde blitt etablert av enkelte av
dens ledende eksponenter. Laugsosialismen blei utrydda
som bevegelse, men den overlevde som en spirende id,
ved understreke behovet for industrielt s vel som
politisk sjlstyre, for desentraliseringa av sosiale
strukturer med sikte p motvirke byrkratiske
tendenser, og for spre sosialt ansvar blant s mange
personer som mulig, eller som et fundament for
demokratisk
kontroll
gjennom
ansikt-til-ansikt
arbeidende grupper.
I relasjon til den verdensmlestokken som denne studien
av sosialismen tar sikte p, vil laugsosialismen kunne
synes vre en liten ja, endog trangsynt sak. Jeg kan
ikke fle det p den mten, fordi jeg betrakter dens
insistering p behovet for anvende demokratiske
49

metoder for sjlstyre p ethvert aspekt ved sosial

organisering og p ethvert niv, med ansikt-til-ansikt
grupper som det essensielle grunnlaget, som av livsviktig
betydning for forsoninga av sosialistisk planlegging med
personlig frihet, og for gjre demokratiet virkelig i
mte med behovet for storskala organisering og kontroll.
P begge disse omrdene fler jeg sterkt at bde
kommunismen og sosialdemokratiet har kommet p
vidvanke gjennom en utilbrlig vektlegging av
forestillinga om at sentralisering av makt er et ndvendig
element innen sosialistisk kontroll, og endog at
kapitalismens tendenser i retning av trustdannelser og
monopolisering, i sine organisatoriske aspekter, er steg
p veien mot sosialisme. Som vi s i det tredje bindet av
denne studien4 var denne holdninga hyst karakteristisk,
spesielt for det tyske sosialdemokratiet, og blei vigorst
uttrykt i verkene til Kautsky, som fr 1914 blei vidt
akseptert som en klassisk formulering av den marxistiske
doktrinen.
Der
var
sjlsagt
alltid
kontrre
tankestrmninger, spesielt blant anarkistene og
syndikalistene hos Bakunin og hos Proudhon, og
seinere hos Kropotkin, William Morris og Pelloutier.
Men blant de parlamentariske sosialistene var det en
vedvarende tendens i favr av sentralisering og
konsentrasjon av autoritet; og kommunismen, med dens
enorme vektlegging av sprsmlet om makt og dens
avfeiing av etiske vurderinger, borga enda mer for
sentralisert disiplin og kontroll. Laugsosialismen, og
50

doktrinene i andre land som var beslekta med den, var av

betydning fordi de p ny hevda, i former som var
passende for det tjuende rhundre, det friheltige aspektet,
p et tidspunkt da dette trengte bli understreka mer enn
noen gang i mte med bde den enorme veksten i skala
hva den moderne konomien angr og den formidable
konsentrasjonen av makt, frst i det revolusjonre
Russland og seinere hvor enn enhver form for totalitrt
budskap var i stand til tilta seg en plass blant
menneskers anliggender.
Med denne innledninga kan utviklingslinjene som er
nedtegna i de pflgende kapitlene f lov til tale for seg
sjl.

Fotnoter:
1

Nr det gjelder Tkachov, se bind II, kap. III.

Se kap. III.

Se bind III, kap. IV.

Se bind III, kap. XXVIII.

51

KAPITTEL II
TRE KONFERANSER: ZIMMERWALD, KIENTHAL,
STOCKHOLM

Som vi s i det foregende bindet av dette verket kollapsa

Den andre internasjonale i august, 1914, for s aldri bli
effektivt fdt p ny. S lenge den varte, til tross for
mange politiske disputter bde innen og mellom
nasjonale grupper som den bestod av, var den i det
minste en enkelt Internasjonale som nr sagt alle verdens
sosialister flte at de tilhrte, og skyldte en eller annen
form for lojalitet. Dessuten hadde antallet nasjonale
bevegelser som var tilknytta den en tendens til ke etter
som sosialistisk organisering tok form i flere land, og
etter som kende oppmerksomhet og engstelse blei retta
mot Internasjonalen som en potensiell aktr, ikke s mye
for etableringa av sosialismen som for forhindre krig.
Innen Den andre internasjonale var det vide forskjeller
nr det gjaldt synet vedrrende de handlingsmetodene
som stod pne for arbeiderne i forhold til forhindre en
tragedie i form av krig mellom stormaktene; og den
feirede resolusjonen som blei vedtatt i 1907 p Stuttgartkongressen dekka over disse forskjellene snarere enn
bidra til handlingsveiledning nr tida for handle var
inne. Det var s visst ikke mindre omfattende forskjeller
med tanke p metoden for skride fram mot et
52

sosialistisk samfunn, men paradoksalt nok betydde disse

mindre for Internasjonalens anliggender enn dem som var
forbundet med det forhindre krig. Grunnen til dette er
enkel: I brei forstand s var hver enkelt nasjonal gruppe,
og endog hver enkelt fraksjon innen den, fri til anta sin
egen linje vedrrende de handlingsmetodene man skulle
anvende i hjemlige anliggender sjl om enkelte
metoder sjlsagt var utelukka i praksis som flge av
regjeringsundertrykkelse eller av andre indre forhold.
Sett opp mot dette mtte vellykka handling mot krig helt
klart vre samstemt handling, i hvert fall i regi av de
sosialistiske bevegelsene i de landa som var direkte
berrt. Sosialistene i et land kunne bare hpe p
forhindre krig dersom deres land helt klart var
aggressoren, og dersom de kunne bringe p bane
tilstrekkelig press for avlede dets herskere fra sette
sine aggressive planer ut i live. Men endog sjl om
aggressoren var penbar s fulgte det ikke p noen mte
at sosialistene ville vre i stand til avlede ham; og i den
tingenes tilstand som rdde i europeisk politikk fr 1914
var det s godt som sikkert at sjl om den umiddelbare
hovedaggressoren ville kunne vre identifiserbar, s ville
i det minste en viss skyld kunne tilskrives den andre
parten. I et slikt tilfelle var det uunngelig at handling
som skulle kunne vre i stand til forhindre krig ville
mtte vre av en internasjonal karakter, og innebre
deltakelse fra arbeiderne i de potensielle tilsttende
landene p begge sider; og til tross for mye diskusjon
53

hadde lederne for Den andre internasjonale aldri tenkt ut

de praktiske implikasjonene ved en slik handling. De
hadde diskutert, uten slutte opp om det, forslaget om
erklre simultan generalstreik, men de hadde aldri
engang drfta rde sine tihengere til nekte adlyde
ordre som kalte reservister til krigstjeneste, sjl om dette
penbart var den formen som et opprop om ta del, eller
nekte ta del, i en krig ndvendigvis ville bli foretatt
frst og fremst til store antall av medlemmene til de
nasjonale sosialistiske og fagforeningsmedlemmene.
Jeg sier ikke at Internasjonalen skulle ha fortalt sine
tilhengere at de skulle motsette seg mobilisering i ethvert
land som aktivt forberedte seg p ty til krig. Men jeg
sier at dersom de ikke var i en posisjon til gjre dette s
var deres sjanser til stoppe krigen ndt til vre sm,
s snart en eller annen regjering serist hadde bestemt
seg for ty til vpen. For i ethvert vernepliktsland var
innkallinga til krigstjeneste, dersom den fikk gehr, inntil
videre ndt til ta brodden av arbeiderklassebevegelsen
ved fjerne mange av dens mest aktive militante, og f
mange andre som ikke sjl blei innkalt til fle en dyp
anelse om behovet for gi sttte til dem som blei det, og
ikke svikte dem i mtet med fienden. Mobilisering
var helt ndt til forsterke flelser prega av nasjonal
antagonisme som arbeiderklassene i de ledende landa
ikke p noen mte var immune mot. Tyskerne var ndt til
bli fortalt om behovet for motst russisk barbari og
trusselen fra st; franskmennene, om oppfordringa til
54

hevne nederlaget i 1871 og vinne tilbake AlsaceLorraine; sterrikerne, om den russiske trusselen i
Srst-Europa; og britene, om den tyske trusselen mot
imperiet og friheten til sjs, garantert av den britiske
flten. Kun overfor russerne var det usannsynlig at slike
appeller ville bli fremma p det sterkeste og det kun
fordi det ville bli betrakta som undvendig av Russlands
herskere forklare til sine tvangsutskrevne bnder hva
det var meninga at de skulle sloss for.
Situasjonen ville utvilsomt ha vrt annerledes dersom
1914 hadde vrt vitne til at arbeiderklassene i de
europeiske landene forberedte seg aktivt for revolusjon,
og hadde vrt bevega av en umiddelbar hug etter
revolusjonr sosialisme. Men ikke i noe land bortsett fra
Russland og endog der bare i begrensa omfang var
slike forberedelser p trappene. I de andre ledende
landene, sjl om sosialistpartiene i enkelte tilfeller s
fram mot en eller annen form for revolusjon som
forutbestemt til finne sted en dag, var s vel partier som
fagforeninger engasjert i parlamentariske og industrielle
bevegelser som var retta mot vinne stykkevise reformer
og forbedringer innen den bestende ordenen, og mot
oppn videre sttte blant folkene. De virkelige
revolusjonre gruppene var overalt, bortsett fra i
Russland og noen f tilbakestende land i st-Europa,
sm minoriteter endog innen den organiserte
arbeiderklassen og helt ute av stand til ta fringa i en
effektiv massestrid basert p vpna motstand mot
55

mobilisering og sabotasje overfor krigsanstrengelsene.

Dessuten visste regjeringene dette, og var ikke i noen
som helst tvil verken om at reservistene ville adlyde
mobiliseringsordren eller om at hovedbolken av
arbeiderne ville bli ved sin lest for sttte den nasjonale
krigsanstrengelsen.
I virkeligheten kunne sosialistisk motstand mot krigen
kun ha vrt vellykka dersom ingen av de ledende
regjeringene hadde vrt fast bestemt p g til krig
heller enn gi opp sin sak eller endog inng kompromiss.
Innen 1914 hadde man ndd en situasjon der denne
tilstanden ikke lenger var oppfylt. Det er sant nok at
ingen stormakt var rede til proklamere seg sjl som en
aggressor; hver enkelt mtte finne i det minste en
besnrende sak for legge skylda p andre. sterrikerne
klandra serberne; russerne klandra sterrikerne; tyskerne
klandra russerne, og snart franskmennene; britene
klandra tyskerne; og italienerne, som holdt seg utafor
inntil videre, klandra alle andre og i det ene landet etter
det andre omfavna flertallet av de sosialistiske og
fagforeningsbaserte lederne, og deres tilhengere, den
nasjonalistiske synsvinkelen. Endog blant russerne tok
Plekhanov, marxismens doyen, i eksil i Sveits fram til
1917, parti med de alliertes sak, og hevda at en tysk seier
ville vre katastrofal for den sosialistiske saken. Der var
en fryktelig tilsynelatende anelse om uunngelighet etter
som stormaktene, den ene etter den andre, falt inn i
56

posisjoner som hadde blitt bestemt for dem gjennom den

imperialistiske rivaliseringa i tiret fr krigen.
Sledes hadde det seg at innen noen f dager fr
krigsutbruddet i august, 1914 var Den andre
internasjonale praktisk talt utrydda, sjl om den formelt
sett fortsatte eksistere. Den tyske invasjonen av Belgia
feide vekk dens hovedkvarterer p nytralt territorium,
og sjl om dens sekretr, Camille Huysmans, fant seg et
nytt hjem i Nederland s hadde dens kapasitet til handle
ja, endog til diskutere gtt helt tapt. Dens ledere var
spredd for alle vinder, og de var verken i stand eller
villige til mtes eller forske utforme en politikk for
framtida. Enkelte av dem blei i hui og hast innrullert i
koalisjonsregjeringer for nasjonalt forsvar for eksempel
Vaillant i Frankrike og Vandervelde, i eksil, for Belgia,
og snart ogs Henderson i Storbritannia. Andre Victor
Adler i sterrike, Ebert og Scheidermann i Tyskland, og
Plekhanov i Russland fikk ikke sjansen til sitte i
regjering, men sttta sine respektive regjeringer fra
utsida. For drfte Den andre internasjonales framtid
gjenstod kun de nytrale italienerne, sveitserne,
skandinavene, hollenderne og amerikanerne og ingen
av dem, bortsett fra italienerne, hadde spilt noen ledende
rolle i dens anliggender fram til 1914, eller var deretter i
noen posisjon til gjre stort annet enn st p sidelinja
og toe sine hender.

57

Fra disse tilskuerne til den store striden kom det

ndvendigvis slike initiativ som tok sikte p holde den
gamle internasjonale i live. Inntil videre var det
imidlertid lite de kunne gjre. Jeg mener at italienerne, i
tospann med sveitserne, var de frste som forskte
gjre noe, sjl om Det amerikanske sosialistpartiet
utstedte en forgjeves innkalling til en internasjonal
sosialistkonferanse som skulle holdes i Washington. Den
italiensk-sveitsiske konferansen, som blei holdt i Lugano
i september, 1914, fordmte krigen som imperialistisk
og benekta at noen av regjeringene som var involvert i
den kunne bli betrakta som uskyldige eller uklanderlige.
Den sa seg enig med minoritetene blant sosialistene i de
tilsttende landene som nekta se isolert sett p den
rekka av begivenheter som hadde etterfulgt mordet i
Sarajevo, og insisterte p betrakte krigen som utfallet
av en forlenga periode med kolonialistiske og
imperialistiske rivaliseringer og manvrer, der hver
enkelt stormakt p skruppellst vis hadde tvinga fram
sine egne interesser, med ringeakt for ethvert prinsipp om
internasjonal rett og moralitet. Dette var essensielt sett
synet til Kautsky og Haase i Tyskland, og til MacDonald
og lederne for The Union of Democratic Control i
Storbritannia, og til Jean Longuet og hans
medsammensvorne minoritaires innen Det franske
sosialistpartiet.
Hovedkravet som blei lagt fram p Lugano-koneransen
var at Det internasjonale sosialistbyret, representert ved
58

Internasjonalen, skulle sammenkalles yeblikkelig. Dette

kravet blei avvist av Vandervelde som formann for
byret. mile Vandervelde, som leder for de belgiske
sosialistene, var ikke stemt for, p broderlige premisser,
mte noen tysk sosialist som sttta, eller unnlot
fordmme, overtrampet mot Belgias nytralitet; og i
denne holdninga fikk han sttte fra det store flertallet av
franske og britiske ledere innen Den andre internasjonale.
I stedet for sammenkalle til et fullt mte i regi av byret
tok Camille Huysmans (f. 1871), som vi s, initiativet til
etablere nye midlertidige hovedkvarterer for det i det
nytrale Nederland; og det var fra de hollandske, i
samarbeid med de skandinaviske, sosialistene at det neste
forsket p gjenopplive Den andre internasjonale kom.
I januar, 1915 holdt sosialistpartiene fra Nederland,
Sverige, Norge og Danmark et felles mte i Kbenhavn,
der de ikke s mye forskte reetablere internasjonalen
som drfte mulige fredsbetingelser som sosialister i alle
land kunne bli enige om. Troelstra fra Nederland og
Branting fra Sverige var de to framstende skikkelsene i
dette forsket, og ut av dette vokste den hollandskskandinaviske komiteen fram som seinere skulle komme
til befatte seg med den planlagte Stockholmkonferansen i 1917.
I mellomtida skjedde ting raskt i Italia. Sjl om Det
italienske sosialistpartiet inntok en nytral anti-krigslinje
og fordmte imperialismen hos begge de tilsttende
59

gruppene, s hadde en seksjon innen det allerede begynt

agitere for en italiensk intervensjon p de alliertes side.
Lederen for denne gruppa var Benito Mussolini, som blei
ekskludert fra partiet p dette grunnlaget i november,
1914. Tidlig i mai, 1915, rett fr den italienske regjeringa
gikk inn i krigen, sendte Det italienske sosialistpartiet,
som igjen agerte i tospann med sveitserne, ut et opprop
om en internasjonal sosialistkonferanse adressert til alle
partier, arbeiderorganisasjoner og grupper som hadde
forblitt tro mot internasjonalens gamle prinsipper, og
som var villige til slss mot politikken basert p
borgerfred, for klassekampen og for den forente ageringa
fra sosialister i alle land mot krigen. Dette var en appell,
ikke til de sosialistpartiene som hadde tatt parti med sine
respektive regjeringer til sttte for krigen, men til partier
som ikke hadde slutta opp om slike og til de antikrigsminoritetene som allerede hadde begynt anta
organisert form i enkelte av de tilsttende landene. Den
sveitsiske sosialisten Robert Grimm (1881-1958) blei den
ledende skikkelsen i dette forsket p samle de
sosialistiske anti-krigskreftene.
Utfallet av dette oppropet om agere var konferansen
som blei holdt i Zimmerwald i Sveits i september, 1915
som n blir regna som spiren som utvikla seg til Den
tredje internasjonale. Den var ikke noen stor samling
ikke mer enn frtito delegater alt i alt, men den inkluderte
offisielle delegater fra sosialistpartiene, ikke bare fra
Italia og Sveits, men ogs fra Nederland, Sverige og
60

Norge i Vest, fra Russland, Polen, Romania og Bulgaria i

st, og fra Det jdiske forbund. Ja, tre av fire av de
sentrale russiske partiene bolsjeviker, mensjeviker og
venstresosialrevolusjonre var sannelig representert.
Fra Frankrike og Tyskland var det bare uoffisielle
delegater fra den tidligere ledende syndikalisten, Alfred
Merrheim
(1871-1925),
sekretr
for
metallarbeiderfderasjonen, og Albert Bourderon (18581930), en monoritaire fra sosialistpartiet, og fra Tyskland
Georg Ledebour (1850-1947) fra riksdagsminoriteten, og
Adolf Hoffmann (1858-?) fra den pryssiske landdagen.
Hovedopposisjonen i disse landene hadde enn ikke ftt
noen formell organisasjon, og forblei urepresentert. I
Storbritannia utnevnte Det uavhengige arbeiderpartiet og
Det britiske sosialistpartiet, som begge fra frste stund
hadde hatt flertall for en anti-krigslinje, delegater; men da
de ikke fikk utstedt pass var de ute av stand til delta p
konferansen.
Zimmerwald-konferansen
var
definitivt
antikrigsorientert og rede til legge skylda for krigen p alle
de berrte regjeringene, men den bestod av vidt
forskjellige elementer. P den ytterste venstreflyen stod
ei lita gruppe, anfrt av Lenin, som betrakta Den andre
internasjonale som dd og dmt som flge av dens
mislykka forsk, og nska anvende anledningen til
etablere en ny, definitivt revolusjonr Internasjonale, og
til lansere en stor offensiv mot patriotene, som etter
Lenins
syn
forrdte
den
internasjonale
61

arbeiderbevegelsen. Men den store majoriteten av

delegater hadde ikke dette i sinne. De nska stoppe
krigen snarere enn gjre den til en anledning for
verdensrevolusjon. Deres hp var snarere f lederne for
Den andre internasjonale til komme til sans og samling,
eller utruste den med et nytt anti-krigsorientert
lederskap, enn kaste vrak p den og foreta en totalt ny
start. Som en flge av dette, etter at de franske og tyske
delegatene hadde undertegna en felles erklring som
pna med orda Dette er ikke vr krig, og forplikta seg
til agitere utrettelig for fred og til tvinge regjeringene
til sette en stopper for nedslaktninga, trakk
Zimmerwald-konferansen som en helhet opp en
resolusjon som la skylda for krigen p reaksjonre
kapitalistiske regjeringer og deres stttespillere, fordmte
frafallet til pro-krigssosialistene i de berrte landene, og
endte med kravet om en fred uten annekteringer eller
krigsskadeerstatninger, og med en oppfordring til
arbeiderne i alle land om forene seg p tvers av
grenser, slagmarker, delagte byer og land. Til slutt
etablerte konferansen en Internasjonal sosialistisk
kommisjon, som deretter vanligvis blei kalt
Zimmerwald-kommisjonen, for stimulere og
samarbeide med Det internasjonale sosialistbyret med
sikte p sikre en umiddelbar fred. Kommisjonen bestod
av to sveitsere Robert Grimm og Charles Naine (18741926) og to italienske representanter Oddino Morgari
og Angelica Balabanova, ei russisk kvinne som hadde
62

bodd lenge i Italia. Den inkluderte ingen franskmenn

eller tyskere, ingen hollendere eller skandinaver, og
ingen direkte representanter for de russiske sosialistiske
partiene. I virkeligheten var den lite annet enn en
viderefring av det felles italiensk-sveitsiske initiativet
som hadde brakt Zimmerwald-konferansen p bane.
Som vi s, p den tida da Zimmerwald-konferansen
trdte sammen, var anti-krigskreftene fremdeles uten
noen egen substansiell organisasjon. De mer moderate
anti-krigsgruppene forblei fremdeles vrende innafor
sosialistpartienes hovedflyer. Det var ikke fr i
desember, 1915 at den tyske minoriteten utfordra
partidisiplinen ved nekte stemme for
krigsoverfringene i riksdagen faktisk s stemte tjue
mot dem og tjuefire avstod fra stemme. Denne
utfordringa frte til at Hugo Haase (1863-1919) blei
avsatt fra lederposisjonen i det tyske partiet, og til at det
blei danna en separat riksdagsgruppe under hans ledelse.
I Frankrike danna Merrheim og Bourderon, i januar,
1916, en Komit for fornyinga av internasjonale
relasjoner som holdt en anti-krigspropaganda gende,
men som ikke fikk noen masseoppslutning. De mer
moderate anti-krigsgruppene slutta opp om Jean Longuet
(1876-1938), som begynte oppn substansiell sttte
innafor Det forente sosialistpartiet. I Storbritannia
godkjente Det uavhengige arbeiderpartiet (I. L. P.)
beslutningene i Zimmerwald, og fulgte sin antikrigspolitikk uten bryte sine formelle bnd til
63

Arbeiderpartiet sjl om den lille I. L. P.-gruppa i

kende grad fulgte sin egen linje i parlamentet.
I Zimmerwald hadde Lenin krevd at sosialister ikke bare
skulle trekke sine representanter tilbake fra
koalisjonsregjeringer og stemme mot krigsoverfringene
i alle land, men ogs fre agitasjonen mot krigen videre
med s vel illegale som legale midler, organisere
gatedemonstrasjoner mot sine regjeringer, drive
propaganda blant de vpna styrkene, gjre konomiske
disputter om til politiske arbeidsstanser, og gjre sitt
ytterste for oppildne til borgerkrig i hvert enkelt land
med sikte p avstedkomme sosialistisk revolusjon. En
slik politikk var imidlertid langt unna det de fleste av
delegatene enten nska eller betrakta som praktisk
gjennomfrbart.
Skandinavene,
hollenderne
og
sveitserne, som ikke-delaktige og som representerte
bevegelser som essensielt sett var ikke-revolusjonre,
ville kunne nske f sosialistene i de involverte landene
til slutte sttte krigspolitikken i deres respektive land,
og g sammen i et felles korstog for fred; men de hadde
ikke den minste intensjon om ty til revolusjonr
agering i deres eget land, eller til komme med et opprop
til verdens sosialister om g sammen om et stort
revolusjonrt korstog. Italienerne, som nettopp var i ferd
med se at deres land blei involvert i krigen, var mer
innstilt p engasjere seg i anti-krigsaktiviteter, men ikke
i den grad at de ville forske noen form for oppstand.
Franskmennene og tyskerne var p sin side svrt bevisste
64

p at de representerte minoritetstendenser innen deres

egne nasjonale bevegelser, og at de stod altfor svakt til
gjennomfre en slik politikk som den Lenin fremma.
Franskmennene, anfrt av Merrheim, var s visst
revolusjonre og rede til ty til illegal anti-krigsagering,
men de visste at de verken representerte majoritetens
eller den framherskende minoritetens flelser innen Det
franske sosialistpartiet. De skalte minoritaires i
Frankrike, som var rede til drive en kampanje for fred
men ikke for revolusjon, blei ikke anfrt av syndikalisten
Merrheim, men av Marx barnebarn, parlamentarikeren
Jean Longuet, som vant stadig kende sttte innen partiet
for forhandle fram fred, men som p ingen mte var
noen opprrsleder. De to tyskerne, Ledebour og
Hoffmann, tilhrte, i likhet med Longuet, en
parlamentarisk anti-krigsminoritet som gradvis tok form,
men hadde ingen tanke p gjennomfre en tysk
revolusjon ved hjelp av opprrske midler, i hvert fall s
lenge de mangla sttte fra majoriteten blant de tyske
arbeiderne. Revolusjonsorienteringa, som en praktisk
gjennomfrbar politikk, fant kun sttte i st-Europa,
blant russerne, bulgarerne, rumenerne og polakkene; og
de delegatene som kom til Zimmerwald fra disse landene
representerte p ingen mte forente bevegelser for en
samstemt politikk basert p sosialistisk revolusjon.
Lenins program hadde derfor ingen sjanse til bli
akseptert p Zimmerwald-konferansen, som ikke kunne
strekke seg lenger enn til ta til orde for en umiddelbar
65

fred, og protestere mot den sjvinistiske atferden til

sosialismens majoritetsledere i de involverte landene.
Ikke desto mindre var Zimmerwald-konferansen av reell
betydning som begynnelsen p et forsk p organisere
verdenssosialismen i bde berrte og nytrale land, som
en pressgruppe som i mindre grad utfordra de
krigfrende regjeringene enn sosialistene som hadde
slutta opp om dem i den nasjonale enhetens navn, og
forsvaret av sine respektive land mot deres nasjonale
fiender. Dens umiddelbare virkninger var sm fordi de
mer moderate anti-krigsminoritetene frendeles for det
meste var uorganiserte og motvillige til bryte med
majoritetene som de fremdeles var formelt forente med i
felles partier og fagforeninger. Dessuten var disse
minoritetene, endog der de hadde blitt organisert, svrt
lite troende, i noen av de vestlige landene, til vre rede
til flge Lenins revolusjonre politikk. Det de fleste av
deres ledere skte var ikke gjre krigen om til en
verdensrevolusjon, men f en slutt p krigfringa, og
vinne tilbake sin sjanse til gjenoppta sin tidligere
agitasjonspolitikk og valgmessige strid i hp om bringe
en majoritet, ikke bare av arbeiderne men av hele
velgermassen, over p den sosialistiske sida. Det fantes
sjlsagt i alle de involverte landene enkelte fullt ut
revolusjonre, som s fram til den dagen da arbeiderne
ville reise seg og velte den kapitalistiske strukturen
gjennom r makt. Men bortsett fra i enkelte deler av stEuropa var de revolusjonre i mindretall innafor anti66

krigsminoritetene, og hadde intet hp i yeblikket om

vre i noen posisjon til ta fringa.
Etter
Zimmerwald
gjorde
Den
internasjonale
sosialistkommisjonen, som der blei etablert, sitt beste for
agere ut i fra konferansens resolusjoner ved forske
oppildne Det internasjonale sosialistbyret til vinne
sttte for politikken basert p en snarlig framforhandla
fred. Men den oppndde liten suksess, spesielt etter som
Italias inntreden i krigen sjl om den ikke forhindra de
italienske sosialistene fra fortsette sin antikrigsagitasjon hadde overlatt dens anliggender
hovedsakelig i sveitsiske hender. Da den i de tidlige
mnedene av 1916 hadde beslutta sammenkalle en
ytterligere konferanse i Kienthal i Sveits, var gruppene
som var representert der hovedsakelig de samme som i
Zimmerwald, men det hadde foregtt en avgjort dreining
i deres holdning over mot venstre. Lenin befant seg ikke
lenger i en liten minoritet nr han tok til orde for et
avgjrende brudd med pro-krigssosialistene i begge leire;
og den tidligere insisteringa i Zimmerwald p fred som
den fremste mlsettinga hadde for en stor del blitt erstatta
av en ny overbevisning om at ingen tolererbar fred kunne
bli oppndd uten en internasjonal sosial revolusjon som
ville gjre slutt p kapitalismen og imperialismen, og
sette arbeiderklassen ved makta som konstruktrene av
en ny sosial orden. I Kienthal blei borgerlige pasifister
s vel som sosialistiske krigshissere fordmt i harde
ordelag, og sosialisme, snarere enn en fred inngtt
67

mellom de berrte regjeringene, blei proklamert som det

mlet som alle sanne sosialister skulle etterstrebe.
Zimmerwald-resolusjonene hadde tatt til orde for en fred
uten annekteringer og krigsskadeerstatninger, og for
anerkjennelsen
av
nasjonale
rettigheter
til
sjlbestemmelse, men hadde sagt lite om sosialismen,
bortsett fra i de mest generelle ordelag som en endelig
mlsetting; mens i Kienthal blei det erklrt at det ikke
kunne bli noen virkelig lsning p konflikten uten
erobringa av politisk makt og eierskap over kapitalen av
folkene sjl, og at den virkelig varige freden ville vre
frukten av at sosialismen triumferte.
Det var sledes Kienthal snarere enn Zimmerwald som
var den sanne forlperen til den nye revolusjonre
Internasjonale som de seirende bolsjevikene snart skulle
komme til etablere, men i 1916 var det f som oppfatta
dens betydning. I Vest-Europa slutta de voksende
minoritets-gruppene i de berrte landene opp om en
politikk som s visst ikke gikk noe lenger enn
Zimmerwald-holdningen, om den gikk s langt. De
krevde fred gjennom forhandling, fred uten
annekteringer
og
krigsskadeerstatninger,
og
anerkjennelse av nasjonale krav, men s visst ikke
revolusjon eller et brudd med de pro-krigsmajoritetene
som skulle komme til bli betrakta som ugjenkallelige
eller absolutte. De hadde intet nske om etablere en ny
Internasjonale basert p leninistiske prinsipper; tvert i
mot, samtidig som de sensurerte Det internasjonale
68

sosialistbyret for dets mangel p agering, hpa de p

anspore det til handle og, om ikke lenge, p vinne
over en majoritet av arbeiderne i de ulike landene til
sttte dem i sitt krav om en framforhandla fred. Sjl ved
nekte akseptere disiplinen til pro-krigsmajoritetene i
deres ulike partier, og ved etableringa av sine egne
organisasjoner, forblei de parlamentarikere snarere enn
revolusjonre og s fram mot reetableringa av
sosialistisk enhet, bde nasjonalt og internasjonalt, etter
hvert som viljen til fred vant terreng.
Hovedbolkene av anti-krigssosialister i Vest-Europa var
s visst svrt s motvillige til foreta handlinger som
formelt sett ville splitte deres partier over krigssprsmlet
ved etablere separate minoritetspartier. I Tyskland, sjl
om de uavhengige danna en separat riksdagsgruppe s
tidlig som i mars, 1916, blei ikke et nytt Uavhengig
sosialdemokratisk parti formelt konstituert fr i april,
1917, og innen den tid hadde posisjonen til minoriteten
innen det gamle Sosialdemokratiske partiet blitt gjort
reint utlelig. I Storbritannia opprettholdt Det uavhengige
arbeiderpartiet, sjl om det inntok en konsekvent antikrigslinje og dets lille gruppe av parlamentsmedlemmer
hele veien praktisk talt agerte som sitt eget parti, sin
tilknytning til the Labour Party gjennom krigen og gjorde
ikke noe forsk p en formell separasjon. Det britiske
sosialistpartiet, etterflgeren til Den sosialdemokratiske
fderasjon, inntok ogs en anti-krigsholdning og
nedkjempa sin gamle leder, Hyndman, som snart brt ut
69

for s danne et lite nasjonalsosialistisk parti, men fikk

ikke noen betydelig tilhengerskare. Det sosialistiske
arbeiderpartiet, som hovedsakelig var aktivt i Scotland,
hadde aldri vrt tilknytta the Labour Party; det inntok en
sterk anti-krigslinje, men hadde liten innflytelse bortsett
fra i Clydeside, hvor det danna tette bnd til
venstreflyen av de butikkansattes bevegelse. I Frankrike
forblei hovedgruppa av minoritaires, anfrt av Jean
Longuet, vrende innen Det forente sosialistpartiet, og
retta sin energi mot vinne sttte i de regionale
fderasjonene som partistrukturen var basert p. I 1917
blei de forsterka av en sentrumsgruppe, anfrt av Marcel
Cachin (f. 1869), og denne gruppa satte seg fore
opprettholde partienheten samtidig som de skulle bevege
partiets politikk gradvis mot venstre. Fr den tid, i 1916,
hadde Jules Guesde (1845-1922) og Marcel Sembat
(1862-1922), som hadde vrt de frste sosialistene til
g inn i regjeringa i 1914, fratrdt stillingene sine, og
etterlatt Albert Thomas (1878-1932) som den sentrale
sosialisten i regjeringsposisjon. Ikke fr i juli, 1918, etter
en strid som hadde pgtt i tre r, blei den franske
minoriteten en majoritet, ved vinne flertall i partiets
nasjonalrd en seier som blei bekrefta i oktober, 1918
p partiets konferanse, gjennom en avstemning der de
fikk 1528 mot 1212 stemmer. Endog da dreide ikke
seieren seg om revolusjonsorientering, men om Longuets
parlamentariske venstredreining, som likna svrt p den
til de tyske uavhengige og til det britiske I. L. P. Blant
70

dem som sttta Longuet fantes det imidlertid en langt

strre revolusjonr minoritet enn i bde Tyskland og
Storbritannia; og seieren for de skalte minoritaires hjalp
til berede veien for de franske sosialistenes pflgende
beslutning om sl sine pjalter sammen med Den tredje
internasjonale.
I sterrike hadde flertallet innen Det sosialdemokratiske
partiet fulgt Victor Adlers lederskap i 1914 og sttta
krigen. Men en minoritet, under hans snn, Friedrich
Adler
(fdt
1879),
inntok
en
anti-krigs,
internasjonalistisk linje; og denne gruppa vant stadig
kende innflytelse etter hvert som krigen skred fram. I
1916 begikk Friedrich Adler et attentat mot kansleren,
grev Sturgkh, i protest mot hans avslag p ta del i en
tverrpartipolitisk konferanse som var sammenkalt med
det forml reetablere konstitusjonell regjeringsmakt.
Adler anvendte muligheten som hans rettssak tilbd til
holde en bermmelig tale, der han fordmte regjeringas
krigspolitikk og bekrefta sin tro p internasjonal
sosialisme; og deretter kte anti-krigsfraksjonens styrke
jevnt og hurtig, fr den kulminerte med generalstreiken i
januar, 1918 og i en serie agitasjoner som inkluderte
mytterier innen de vpna styrkene. Innen den tid var
allerede det sterriksk-ungarske imperiet kommet langt
p vei mot desintegrering, noe som banet vei for
keiserens abdikasjon i november, 1918 og for etableringa
av de etterflgende statene.
71

Til slutt kommer jeg til belgierne, hvis territorium hadde

blitt overrent av Tyskland i 1914, slik at mange av deres
framstende ledere deretter befant seg i eksil. mile
Vandervede, som var president for Det internasjonale
sosialistbyret s vel som leder for Det belgiske
arbeiderpartiet,
hadde
blitt
en
minister
i
koalisjonsregjeringa under krigen; og hovedbolken av
partiet, s langt det var mulig ta rede p, sttta ham i
hans pro-krigspolitikk. De fordrevne belgierne blei s
visst det mest gjenstridige elementet innen Den andre
internasjonale, og inntok en sterk holdning mot mte de
tyske sosialistene s lenge krigen fortsatte. Ved utbruddet
av krigen var eksekusjonsmakta for internasjonalen, som
agerte p vegne av den mellom mtene i Det
internasjonale sosialistbyret, helt og fullt p belgiske
hender; og dette var en viktig faktor nr det gjaldt
paralysere dens agering, sjl om dens kontor blei overfrt
av dens sekretr, Camille Huysmans, til nytral grunn i
Nederland, og innen kort tid blei de hollandske
sosialistene innsatt for agere provisorisk som en
eksekusjonskomit i stedet for belgierne. I sjlve Belgia
kunne det under okkupasjonen vre svrt sm
muligheter for diskutere sosialistisk politikk, men det er
utvilsomt at de fleste belgiske sosialister sa seg enige
med Vanderveldes krigsholdning. Dette blei klart da Det
belgiske arbeiderpartiets frste kongress etter krigen, i
desember, 1918, ga full sttte til Vanderveldes politikk
og til hans posisjon innen regjeringa.
72

Det var sledes, i alle de vestlige involverte landene

bortsett fra i Italia, fram til 1917, offisielle sosialistiske
partier og arbeiderpartier som sttta sine respektive
regjeringer, og resolutt opponerte mot enhver
framforhandla fred som ikke ville vedkjenne seier til
deres egen side. Stilt opp mot disse majoritetene var det i
alle landene, bortsett fra i Belgia, organiserte
minoritetsgrupper som i hvert fall formelt sett var knytta
til pro-krigspartiene, men som kjempa innen dem for
vinne tilslutning til deres ststed. Disse minoritetene
bestod, i hvert enkelt land, hovedsakelig av dem som tok
til orde for fred gjennom forhandling, inkludert bde
tvers i gjennom pasifister (om enn ikke veldig tallrike) og
kritikere av den imperialistiske politikken til de
rivaliserende maktene som ikke nska se at noen av
sidene skulle vinne, og som trodde at en fred basert p
vpenstillstand tilbd det beste hpet for gjenoppta det
konstitusjonelle sosialistiske framskrittet. Til venstre for
disse parlamentariske minoritetene var det flere
revolusjonre grupper, fremdeles for det meste sm
sdanne, i enkelte tilfeller agerende sammen med
fredsskende minoriteter og i andre tilfeller uavhengig av
dem, spesielt etter Kienthal-konferansen. I vest, blant de
involverte landene, hadde kun Det italienske
sosialistpartiet en klar anti-krigsmajoritet.
I st-Europa var situasjonen helt annerledes. Blant
russerne var bde bolsjevikene og mensjevikene, og ogs
hovedgruppa innen Det sosialrevolusjonre partiet,
73

offisielt representert p Zimmerwald-konferansen. Kun

en liten fraksjon, anfrt av den sosialdemokratiske
veteranen, George Plekhanov (1857-1918) og Boris
Savinkov (1879-1925) fra den militante og terroristiske
seksjonen av Det sosialrevolusjonre partiet, sttta
krigen mens tsardmmet fremdeles eksisterte. De
ungarske, rumenske og serbiske sosialistpartiene var mot
krigen. Bulgarerne og polakkene var splitta; i Bulgaria
var de breie sosialistene for krigen og de smale
sosialistene mot krigen, og i Polen arbeida partiet til
Pilsudski, P. P. S., sammen med sterrikerne, men en
venstrefly brt med det. Rosa Luxemburgs rivaliserende
polske Sosialdemokratiske parti var fra frste stund av
anti-krigsorientert, i en revolusjonr forstand, og fullt ut
rede til samarbeide med det russiske proletariatet om
styrte det tsaristiske regimet.
Det gjenstr drfte holdningene til de sosialistiske
partiene og gruppene i de landene som ikke var involvert
i den europeiske krigen. Vi har allerede sett at enkelte av
disse begynte presse p for en internasjonal agering
praktisk talt s snart striden hadde begynt. Etter det
mislykka oppropet til Det amerikanske sosialistpartiet i
september, 1914, om en internasjonal sosialistkonferanse
som skulle avholdes i De forente stater, kom liknende
krav om handling i rask rekkeflge fra italienerne, som
enn ikke deltok i krigen, og fra danskene, nordmennene
og svenskene. Den frste faktiske internasjonale
konferansen etter 1914 fant sted i Kbenhavn i januar,
74

1915, og var innskrenka til sosialister fra nytrale land

faktisk til de i fra Nederland og de tre skandinaviske
statene. Denne konferansen av nytrale, som gikk
forsiktig fram, oppfordra kun Det internasjonale
sosialistbyret til sammenkalle til et mte s snart
omstendighetene tillot det, og i hvert fall ikke seinere
enn pninga av fredsforhandlingene. Dette var det frste
av mange forslag om at et mte mellom sosialistiske
representanter fra alle land skulle avholdes simultant med
det til en mellomstatlig regjeringskonferanse, med sikte
p gjenopprette fred, og med det forml legge
arbeiderklassepress p en slik konferanse. Den
pflgende mneden kom en konferanse for de alliertes
landenes sosialistpartier Frankrike, Belgia og
Storbritannia, samt en seksjon av de russiske
sosialrevolusjonre men ikke bolsjevikene eller
mensjevikene, som begge to nekta delta sammen i
London og erklrte at arbeiderne i alle land mtte forene
sine krefter ved krigens slutt, men la ikke fram noen
handlingsforslag for f slutt p krigen. To mneder
seinere mttes sosialistpartiene hos sentralmaktene
Tyskland, sterrike og Ungarn i Wien, og erklrte seg
i favr av en kontinuering av internasjonale sosialistiske
relasjoner og av de ulike partienes aktiviteter under
krigen, men foretok ingen skritt i retning av forsone de
innbyrdes stridende gruppenes divergerende synspunkter,
og begrensa seg hovedsakelig til en diskusjon vedrrende
de internasjonale sosialistiske relasjonenes framtid nr
75

krigen var over. Fr dette, i februar, 1915, hadde Clara

Zetkin (1857-1933), som sekretr for Den andre
internasjonales kvinnelige internasjonale rd for
sosialistiske og arbeiderorienterte organisasjoner, lyktes i
tromme sammen en internasjonal kvinnesosialistisk
konferanse i Bern i Sveits, hvor det deltok delegater fra
begge blokkene av s vel involverte land som fra nytrale
stater. Slike kvinnekonferanser hadde utgjort en del av
det regulre maskineriet til Den andre internasjonale fr
krigen, men det var ingen liten oppnelse f til et mte i
1915, spesielt etter som det blei anfrt av en framstende
skikkelse innen den tyske minoriteten.
Etter denne mterunda blant nytrale, allierte og sentrale
var det en ddperiode. I hvert enkelt land fortsatte striden
mellom de motsetningsfylte fraksjonene; og i det store og
hele hardna holdningen til pro-krigsgruppene til etter
hvert som minoritetene blei organisert og mer artikulerte
enn i lpet av de frste mnedene med krigfring.
Grimm, fra Sveits, og italienerne fortsatte sine
anstrengelser for mobilisere anti-krigsopinionen, og i
Nederland
fortsatte
Huysmans
og
den
nye
eksekutivkomiteen for Det internasjonale sosialistbyret
med sttte fra skandinavene adressere partiene i de
berrte landene i hp om f dem til gjenoppta
relasjonene. Til slutt, i juli, 1916, blei en konferanse
nummer to for nytrale avholdt i Haag, med Troelstra fra
Nederland, Branting fra Sverige og Algernon Lee fra Det
amerikanske sosialistpartiet blant de ledende deltakerne.
76

Dette mtet oppfordra til en snarlig sammenkalling av

det hele og fulle Internasjonale sosialistbyret, og satte
Huysmans og den hollandske komiteen til arbeide i hp
om overtale partiene i de stridende landene om bli
enige om delta p en slik samling, der det ville bli gjort
et forsk p n enighet mellom dem p grunnlag av
akseptable fredsbetingelser. De sosialistiske partiene i de
allierte landene var imidlertid enn ikke rede til et slikt
mte. De foretrakk inntil videre forske utarbeide en
samstemt erklring for de alliertes sosialistiske
krigsmlsettinger, som de s kunne presse p sine
respektive regjeringer og s med tid og stunder bringe til
fredskonferansen som legemliggjringa av en felles
politikk for de sosialistiske partiene i de allierte landene,
eller i hvert fall til de i Vest-Europa.
I begynnelsen av 1917, med den nye koalisjonsregjeringa
under Lloyd George ved makta i Storbritannia med en
kt deltakelse fra the Labour Party framstod den
internasjonale sosialismen fremdeles som ganske ute av
stand til noen effektiv agering for bringe krigen til
opphr, og langt mindre til gjre noe for iverksette
den internasjonale revolusjonre politikken som blei
foresltt av Kienthal-konferansen. Men i lpet av de
neste f mnedene blei situasjonen gjennomgripende
forandra gjennom utbruddet av revolusjon i Russland.
Nedbrytninga av det tsaristiske regimet under krigens k
betydde vitterlig verken at sosialistene umiddelbart kom
til makta, eller at Russland umiddelbart trakk seg fra de
77

alliertes rekker. Ikke desto mindre kunne ikke tsarveldets

fall og innfringa av en republikk annet en hilses med
entusiasme av sosialistene i alle land, s vel som av
mange ikke-sosialister som betrakta det nye Russland
som en potensiell rekrutt i det liberale demokratiets
rekker. Blant pro-krigssosialistene i de andre allierte
landene var det imidlertid blandete flelser, som vokste
fram av frykten for at russerne ville kunne bli drevet til
inng en separat fred med Tyskland, og sledes sette de
tyske hrstyrkene fri til rette hele sin tyngde mot de
allierte i vest. Der var flgelig nrmest frenetiske forsk
p f den nye russiske republikken til fre krigen
videre og endog, til tross for de russiske armeenes
utmattelse, til lansere en masseoffensiv med sikte p
lette det tunge presset mot vestfronten. De nye
regjeringene som etterfulgte hverandre mellom de to
russiske revolusjonene i 1917, nska p ingen mte
vinke farvel til sine allierte eller til inng en separat
fred p betingelser som var ndt til bli svrt harde sett i
lys av Russlands militre svakhet. De ville gladelig ha
frt krigen videre, dersom de hadde vrt i besittelse av
midlene. Det var imidlertid altfor opplagt at de
tvangsutskrevne soldatenes store nske var reise hjem,
framfor alt da revolusjonshendelsene hadde vekka deres
hp om jorddistribusjon, som de ville kunne miste sin
sjanse til andel i med mindre de kunne komme tilbake til
sine landsbyer i god tid. Dessuten var det slik at de fleste
militre lederne ikke bare flte null lojalitet overfor de
78

nye regjeringene som hadde tatt plassen til tsaren og hans

ministre, men var sterkt fiendtlig innstilte til dem, og i
enkelte tilfeller var langt mer villige til fre krig mot
revolusjonen enn mot tyskerne.
I stadig kende grad hadde Russland, mellom tsarens
abdikasjon og bolsjevikenes maktovertakelse, ingen
effektiv regjering, og den omfattende sentraliserte
strukturen var i ferd med rakne. I hovedstaden, i
Moskva og i andre byer kom de nye arbeiderrda og
soldatutsendingene sovjetene steg for steg til
utgjre en parallell autoritetsstruktur som var ukoordinert
med
den
formelle
regjeringsog
administrasjonsstrukturen, og sterk nok til nedlegge
veto mot nr sagt hver eneste agering fra den sistnevnte
som de ikke gikk god for. Inntil en eller annen form for
konstituerende forsamling kunne bli valgt og sammenkalt
blei den formelle regjeringa hengende i lse lufta, uten
noe reelt fundament for sin autoritet og uten noen makt
til tvinge gjennom sine dekreter. Sjl om sovjetene fra
juni av samla mye makt i sine hender, forblei de
imidlertid uten utrustninga og den sentrale koordineringa
som trengtes for gjre dem til grunnlaget for en
alternativ regjeringsmakt, og var langt unna vre i
besittelse av en felles eller klart oppfatta politikk for de
russiske folkenes framtid. I utgangspunktet utgjorde
bolsjevikene kun en liten minoritet av utsendingene; de
sosialrevolusjonre og mensjevikene hadde fremdeles
mye strre grupper av folkelige sttte bak seg. Ei heller
79

var ikke engang bolsjevikene i det hele tatt klare p eller

fullt forente vedrrende sin framtidige handlingsretning,
eller endog skarpt avgrensa fra mensjevikene fr Lenin
dukka opp i Russland i april, 1917. Der var imidlertid et
stridssprsml som den store majoriteten av
sosialdemokrater og sosialrevolusjonre var samstemte
om det ptrengende behovet for fred; og det var
vedrrende dette stridssprsmlet at de russiske
sosialistene hadde sin frste innvirkning p
utenverdenen.
Da Den russiske revolusjonen inntraff fulgte Camille
Huysmans og de hollandske medlemmene av Det
internasjonale sosialistbyrets (I. S. B.) eksekutivkomit
under krigen fremdeles opp sine diskusjoner med de
sosialistiske partiene i de krigfrende landene, med den
mlsetting f dem til enes om ta del i enten et fullt
representativt mte i regi av byret eller i en full
internasjonal sosialistisk konferanse som skulle vre
pen for alle land; men de gjorde forsvinnende sm
framskritt stilt overfor innvendingene fra de allierte
sosialistiske partiene mot noe som helst mte med
sosialistene fra sentralmaktene. Revolusjonens suksess i
Russland syntes for Huysmans og hollenderne utgjre
en enormt sterk ny grunn til bringe alle de sosialistiske
partiene og gruppene sammen, bde for presse p for en
umiddelbar stans i krigshandlingene, og for om mulig
formulere
samstemte
fredsbetingelser
i
overensstemmelse med sosialistiske prinsipper. Som vi s
80

hadde hollenderne samarbeida nrt med de

skandinaviske sosialistene, og det syntes n nskelig gi
kollaborasjonen en mer formell form. Der var imidlertid
den alvorlige vanskeligheten at I. S. B.s eksekutivkomit
under krigen formelt sett inkluderte belgierne, som hadde
utgjort den fr krigen, s vel som hollenderne, som hadde
blitt tilfyd til den da sekretariatet flytta til Nederland.
Hollenderne flte seg flgelig ute av stand til agere i I.
S. B.s navn uten samtykke og kollaborasjon fra sine
belgiske kolleger. Dette kunne ikke bringes p bane:
Vandervelde var i Le Havre, og en minister, Louis
Bertrand og Edouard Anseele var i Belgia og kunne ikke
forlate landet for delta p et internasjonalt mte. Av de
tre var det dessuten kun Anseele som gikk god for en
internasjonal konferanse der tyskerne ville bli
representert p like betingelser.
Lsninga som blei valgt av de hollandske sosialistene var
at deres representanter i I. S. B.s eksekutivkomit skulle
g til handling, ikke som representanter for I. S. B., men
under navn av Det hollandske sosialistpartiet, som
sammen med de skandinaviske partiene skulle ta
initiativet til etablere en spesiell hollandskskandinavisk komit som skulle be I. S. B.-sekretariatet
om hjelp til sammenkalle en internasjonal
sosialistkonferanse. For oppn dette dro de hollandske
delegatene, i april, 1917, fra Nederland til Stockholm for
mte sine nye kolleger, og det blei bestemt gjre
Stockholm til stedet for konferansen, delvis med sikte
81

p vre innen grei rekkevidde for russerne, hvis

utsikter til ta del i den fremdeles var temmelig
uavklarte. I. S. B.-sekretariatet overfrte samtidig sine
midlertidige hovedkvarterer til Stockholm, og den 22.
april sendte den ut til alle tilslutta partier og grupper en
bestemt invitasjon fra Internasjonalens hollandske
seksjon om sende delegater til en internasjonal
sosialistkonferanse som skulle avholdes i Stockholm p
og etter den 15. mai, 1917.
Den hollandsk-skandinaviske komiteen, som ikke var
fullt konstituert i begynnelsen av mai, bestod av Pieter
Troelstra, J. W. Albarda, og H. Van Kol fra Nederland
(med W. H. Vliegen og F. M: Wibaut som substitutter);
Hjalmar Branting, Gustav Mller og Ernst Sderberg fra
Sverige; Thorvald Stauning fra Danmark (med Nina
Bang som substitutt); og J. L. Vidnes fra Norge. Den
utnevnte Camille Huysmans fra Belgia som sekretr,
med en svenske, Arthur Engberg, som assistent.
Komiteen fant snart ut at det fremdeles var for mange
vanskeligheter overvinne fr en internasjonal
konferanse kunne forventes mte; og den beslutta ikke
bare utsette mtet, men starte med en serie bilaterale
mter i Stockholm med representanter for hvert enkelt
separat land og ditto gruppe, og be hvert parti eller
gruppe om levere inn sine egne forslag, bde om de
betingelsene som den fulle konferansen kunne holdes p
og om fredsbetingelsene som den fremma. Komiteen
gjorde det klart at den betrakta disse bilaterale mtene
82

som reint innledende mter til den fulle konferansen, som

den betrakta som avgjort i prinsippet allerede; mens
belgierne og enkelte andre seksjoner, samtidig som de
var enige i sende delegater til disse innledende mtene,
reserverte retten til nekte delta p en generell
konferanse med sosialister som sttta sentralmaktenes
imperialistiske politikk.
Mens disse forhandlingene for bilaterale mter fremdeles
pgikk blanda russerne seg inn p dramatisk vis ved
sende ut sin egen appell fra Petrograd til sosialister i alle
land om delta p en internasjonal sosialistkonferanse
som skulle avholdes i et nytralt land p en uspesifisert
dato. Den hollandsk-skandinaviske komiteen, som
allerede hadde korrespondert med russerne i hp om f
dem til tilslutte seg sine planer, stod sledes overfor en
uavhengig handling som helt klart ville kullkaste
Stockholm-prosjektet med mindre russerne kunne bli
brakt
p
bane.
Faren
blei
unngtt
da
organisasjonskomiteen
til
Det
russiske
sosialdemokratiske partiet, den 18. mai, telegrafterte sin
vilje til delta i Stockholm-prosjektet, sammen med et
kort manifest som skulle overfres til alle sosialistpartier
med oppfordring om at de deltok, og med understreking
av behovet for at bde majoritets- og minoritetsgrupper
blei representert ved konferansen. Der var imidlertid
fremdeles ingen gjennomgripende koordinering mellom
de to prosjektene, og ingen deltakelse fra russerne i den
hollandsk-skandinaviske komiteen eller i dens innledende
83

mter med delegatene fra de ulike landene. Disse

delegatene ankom Stockholm til ulike datoer i lpet av
mai og juni, og konsultasjonene pgikk faktisk fra mai til
juli, og blei gjenopptatt mot slutten av august, for s
fortsette til november. De var p ingen mte fullt ut
representative, sjl om opptegnelser blei mottatt fra en
rekke partier som ikke sendte representative
delegasjoner. De mest fullstendige konsultasjonene fant
sted mellom komiteen og de tyske delegatene, som
inkluderte
Ebert,
Scheidemann,
Molkenbuhr,
Sassenbach, Legien og Richard Fischer, for majoriteten,
og Kautsky, Bernstein, Haase og Ledebour p vegne av
det nydannede tyske uavhengige sosialdemokratiske
partiet. sterrikerne sendte ogs en sterk delegasjon,
anfrt av Victor Adler, og som inkluderte Renner,
Ellenbogen og fagforeningslederen Hueber. Russerne,
anfrt av Paul Axelrod, holdt ogs en lang rekke sesjoner
med komiteen. Ungarn var et annet land som sendte en
sterk delegasjon; og bde Vandervelde og Louis de
Brouckre representerte den belgiske majoriteten, mens
to
andre
delegasjoner
kom
fra
belgiske
minoritetsgrupper. Blant andre land som var representert
var Armenia, Bhmen, Bosnia, Bulgaria (de breie
sosialistene), Kroatia, Finland, Italia (irredenta-gruppa),
Polen, Serbia (Duchan Popovic), Tyrkia og det
sterrikske Ukraina, og ogs, utafor Europa, Egypt,
India, Palestina, Persia, De forente stater, og en rekke
muslimske grupper og partier fra Kaukasus, Algerie og
84

Tunis, Marokko, Tripoli og Turkestan. Kun en delegat,

ikke veldig velkjent sdan, kom fra Storbritannia (J.
West), og ingen i det hele tatt kom fra Frankrike.
Dette betydde imidlertid ikke at franskmennene eller
britene ikke brydde seg om det som skjedde. Det betydde
snarere at de foretrakk andre metoder for ta hnd om
saken. Franskmennene, som hadde vrt veldig kjlige i
sin holdning til den hollandsk-skandinaviske komiteen,
ved mistenke den for agere under indirekte tysk
innflytelse, var svrt interessert i ethvert initiativ som
kom fra Russland. Marcel Cachin og Marius Moutet
(1876-?) hadde p et tidlig stadium blitt sendt p en
misjon fra det franske partiet til Russland, hvorfra de
returnerte som entusiastiske tilhengere av en
internasjonal konferanse. Den 27. mai, etter ha hrt
deres rapport, fatta nasjonalkomiteen til Det franske
sosialistpartiet en enstemmig resolusjon som tok hyde
for det som hadde blitt gjort av den hollandskskandinaviske komiteen, og nska det russiske initiativet
for
en
internasjonal
konferanse
velkommen.
Resolusjonen fortsatte med erklre seg i favr av
sende en delegasjon til Stockholm for mlbre den
franske sttta til felles agering med sikte p forberede
fred i samsvar med prinsippene som hadde blitt
proklamert av den russiske regjeringa og Russlands
sosialister.
Samtidig
oppnevnte
den
franske
nasjonalkomiteen en spesiell kommisjon som skulle
utarbeide betingelsene for det franske svaret p
85

sprreunderskelsen som hadde blitt sendt ut av den

hollandsk-skandinaviske komiteen, og formulere
betingelsene som den foresltte internasjonale
konferansen burde bli holdt under. Dette forsinka
tingenes gang, men britene var enda tregere. I mai
bestemte Det britiske arbeiderpartiet, skarpt splitta over
Stockholm-stridssprsmlet, seg for utsette svaret til
den hollandsk-skandinaviske komiteen i pvente av en
rapport fra en delegasjon som skulle dra til Russland med
sikte p konsultere de russiske sosialistene. Delegatene
skulle vre G. H. Roberts (1869-1928), som var en prokrigsekstremist og innehadde en mindre regjeringspost,
William
Carter
(1862-1922)
fra
gruvearbeiderfderasjonen, og Ramsay MacDonald fra I.
L. P.-gruppa, hvor han representerte minoriteten. Den
britiske regjeringa nekta imidlertid i frste omgang
utstede pass til delegasjonen, og bestemte seg for sende
Arthur Henderson, som representerte the Labour Party i
krigskabinettet, p en offisiell misjon til Russland. Etter
at Henderson ndde Petrograd, hvor den halvsosialistiske
regjeringa til Kerensky nylig hadde kommet til makta,
telegraferte han hjem og oppfordra regjeringa p det
sterkeste til innvilge pass til delegatene. Regjeringa
responderte p hans rd, men MacDonald og hans
kolleger blei holdt i gjen i Aberdeen ved at sjfolkenes
og brannmennenes forbund nekta la MacDonald seile.
I juni, mens Henderson var i Russland, lansert Kerenskyregjeringa sin feilsltte offensiv mot tyskerne, som fikk et
86

umiddelbart katastrofalt utfall. Da kollapsen kom var

Henderson allerede p vei hjem, overbevist om at
offensiven var dmt til sl feil og at russerne ville bli
tvunget til inng en separat fred med mindre
sosialistene i vesten kom til deres unnsetning ved vise
sin beredvillighet til inng en generell fred. Han
foretrakk derfor sterkt Stockholm-konferansen og britisk
deltakelse p den; men da han la fram sitt syn framfor
eksekutivkomiteen til the Labour Party var der fremdeles
mye motstand, og det blei beslutta utsette enhver
beslutning inntil Henderson og MacDonald hadde blitt
sendt til Paris for konferere med franske sosialister. Det
herska ogs mye strid om hvorvidt Stockholmkonferansen, dersom den blei avholdt, burde st fritt til
fatte beslutninger som var bindende for partiene som var
representert, eller om de bare skulle vre rdgivende.
Henderson inntok det siste synet, som han overtalte
franskmennene til g med p; og han kom tilbake fra
Paris fast bestemt p tale i favr av Stockholm endog
stilt overfor opposisjon fra sine kabinettkolleger, overfor
hvem han allerede hadde sagt at han ville fratre sin
stilling da de hadde hatt innvendinger mot hans holdning
og framgangsmter. Under hans innflytelse stemte en
spesiell arbeiderpartikonferanse avholdt den 10. august,
1917 i favr av Stockholm med en majoritet bestende av
flere enn tre til en, men tilfyde en rider om at den
britiske delegasjonen skulle best utelukkende av
delegater
fra
the
Labour
Party
og
87

fagforeningskongressen, og nekta sledes representasjon

for I. L. P., som eksponent for minoritetens syn, til tross
for I. L. P.s medlemskap i den britiske seksjonen av den
gamle internasjonale. Denne ekskluderinga gikk direkte
p tvers av betingelsene i Stockholm-invitasjonen, som
uttrykkelig hadde tatt hyde for representasjon fra
minoritetssynspunkter. Den blei mtt med en sterk
protest fra den russiske delegasjonen, som innen denne
tid hadde ankommet i England. Stridssprsmlet blei
imidlertid feid til side noen f dager seinere ved nyheten
om at Henderson hadde trukket seg eller blitt
ekskludert fra krigskabinettet som et resultat av hans
stilling til Stockholm-konferansen. Det ville kunne antas
at behandlinga av dets leder ville ha frt til at the Labour
Party trakk seg fra koalisjonsregjeringa, men det gjorde
den ikke. Pro-krigsingeniren G. N. Barnes erstatta
Henderson i krigskabinettet, og p overflata fortsatte
koalisjonen som fr.
Beslutningen av 10. august satte forkjemperne for
Stockholm i en vanskelig situasjon, for the Labour Party
hadde ingen makt til forhindre I. L. P. eller de andre
sosialistsamfunna fra sende delegater til Stockholm
dersom de nska det og dersom regjeringa lot dem
reise. Flgelig blei den spesielle konferansen utsatt med
sikte p gi partiets eksekutivkomit tid til drfte
stillinga, og til finne en utvei dersom den kunne det.
Innen den tid da den kom sammen den 21. august hadde
det vrt en betydelig presskampanje mot dens beslutning
88

om vre representert p Stockholm-konferansen, som i

vide kretser blei fordmt som en tysk manver; og
opposisjonen
insisterte
p

gjenpne
hele
stridssprsmlet. Denne gang fikk forslaget om sende
en delegasjon til Stockholm flertall kun med en margin
p 3000 stemmer 1 234 000 mot 1 231 000; og
flgeseddelen som ekskluderte I. L. P. og de andre
sosialistgruppene blei hevda p ny. Dette dela i
virkeligheten muligheten for britisk representasjon. Da
det britiske arbeiderpartiet mtte partiene i de andre
allierte landene den 28. august med det forml bli enige
om en felles holdning i Stockholm, insisterte de andre
partiene p at minoritetene skulle vre representert, og
refererte ogs til en erklring om krigsmlsettinger som
hadde blitt trukket opp av det britiske arbeiderpartiet for
de alliertes tilslutning, for ytterligere drfting p en
gjenopptatt alliert sosialistkonferanse p en uspesifisert
framtidig dato. Dette utelukka sende noen som helst
umiddelbar delegasjon til Stockholm, og brakte i
virkeligheten hele Stockholm-prosjektet til en utidig
stillstand.
Ved gi denne skildringa av Stockholm-prosjektets
skjebne i de allierte landene har jeg vrt ndt til
foregripe begivenhetenes gang vedrrende dets utvikling
annetsteds, spesielt i Russland. I den forvirra tingenes
tilstand i Russland, og stilt overfor todelinga vedrrende
effektiv autoritet mellom den offisielle regjeringa og
sovjetene, var det ikke enkelt for den hollandsk89

skandinaviske komiteen eller for de sosialistiske partiene

i vesten vite hvilke forsamlinger de skulle behandle
som de effektive representantene for de russiske
arbeiderne eller for revolusjonen. Som vi s kom
meldinga av den 18. mai, som uttrykte beredvillighet til
samarbeide med den hollandsk-skandinaviske gruppa fra
Det
russiske
sosialdemokratiske
partiets
organisasjonskomit noe som i virkeligheten betydde
fra mensjevikene, som fremdeles utgjorde den
dominerende gruppa. Men fra begynnelsen av juni gikk
initiativet over til Petrograd-arbeidernes og soldatenes
rd, som den 1. juni utstedte en appell til sosialistpartiene
og fagforeningssentraene i alle land, som oppfordra dem
til kjempe for en fred uten annekteringer og
krigsskadeerstatninger, basert p nasjoners rett til
sjlbestemmelse.
Petrograd-sovjetet gikk videre med tilbakekalle sine
tidligere appeller for internasjonal arbeiderklasseagering
og de skritta det hadde tatt for tvinge de etterflgende
provisoriske regjeringene til omfavne sin politikk. Den
nye koalisjonsregjeringa, ppekte det, hadde etter press
fra sovjetene blitt tvunget til gjre kravet om fred langs
de foresltte linjene til det frste punktet i sin politiske
erklring. Petrograd-sovjetet uttrykte deretter det synet at
den pkrevde freden ikke kunne avstedkommes bortsett
fra gjennom de kombinerte internasjonale anstrengelsene
til arbeiderpartiene og fagforeningene i bde involverte
og nytrale land, forent i en energisk og lidenskapelig
90

(acharne) strid mot den universelle massakren. Det

krevde flgelig en konferanse for organisere denne
internasjonale bevegelsen, og som den frste oppgava for
konferansen fastslo det oppnelsen av en enighet blant
representantene for det sosialistiske proletariatet for
fullstendig tilintetgjre politikken basert p nasjonal
enhet med regjeringene og de imperialistiske klassene.
En slik tilintetgjring, sa det, var den uunnvrlige
prologen til organiseringa av en strid i en stor skala og p
et internasjonalt grunnlag, og det hevda at en slik kurs
ikke ville vre noe mer enn fullendelsen av den
politikken som hadde blitt fastsltt av alle tidligere
sosialistkongresser det vil si av Den andre
internasjonale. Resolusjonen fortsatte med uttrykke den
faste overbevisninga om at alle de organisasjonene som
responderte p dets appell ville inng i et forsk p, uten
slinger, sette alle beslutningene som blei ndd p den
foresltte internasjonale konferansen ut i live. Som
konklusjon, uten nevne noen hollandsk-skandinavisk
komit, oppfordra den konferansen om tre sammen i
Stockholm den 8. juli, i respons p invitasjonen som dets
appell inneholdt.
Petrograd-sovjetet gikk sledes til handling p bakgrunn
av dets eget ansvar, og det var fremdeles ikke noen
effektiv koordinering mellom det russiske initiativet og
den hollandsk-skandinaviske komiteens sdanne. P den
samme dagen som Petrograd-sovjetet sendte ut sin
oppfordring, telegraferte den hollandsk-skandinaviske
91

komiteen, ikke til sovjetet, men til Axelrod og til de

sosialistiske ministrene i den russiske regjeringa, og
hevda
noe
prematurt
at
alle
partiene
og
fagforeningsorganisasjonene
som
var
tilslutta
Internasjonalen n hadde gtt med p dens planer om
konferansen, som elementrt framsyn gjorde det
ndvendig sammenkalle i et nytralt land, og tilfyde at
en russisk delegasjon, dersom den blei sendt til
Stockholm, raskt kunne stille de gjenstende problemene
i bero og sette i gang det felles arbeidet. Etter en viss
forsinkelse ankom en russisk delegasjon i Stockholm
tidlig i juli, og den 11. juli kom man fram til enighet om
omforme den hollandsk-skandinaviske komiteen til en
russisk-hollandsk-skandinavisk komit, og kombinere
de konfliktfylte initiativene under overoppsynet til den
nye forsamlinga.
Fra dette punktet av inkluderte komiteen, i tillegg til sine
forhenvrende medlemmer (bortsett fra Stauning fra
Danmark, som blei erstatta av Borgbjerg da han gikk inn
i det danske ministeriet), fem russere: H. Ehrlich, G.
Goldenberg, W. Rosanov, N. Roussanov og E. Smirnov.
Seinere, da den russiske delegasjonen vendte hjem igjen,
var russerne representert ved Stockholm-konferansen av
Goldenberg og Axelrod. I mellomtida forlot russerne
Stockholm i en rekke oppdrag til de allierte landene, som
tok sikte p berede grunnen for mtet i regi av den
generelle konferansen. Sentrum for aktiviteten svingte
deretter over til London og Paris, hvor de britiske og
92

franske sosialistene, som vi s, var engasjert i en hard

strid vedrrende deres holdninger til Stockholmprosjektet. Den 29. juli telegrafterte Henderson, etter et
mte med russerne, en anbefalning, omfavna av dem, om
utsette konferansen til den 22. august, med sikte p gi
de allierte sosialistene tid til mtes og bli enige om sin
politikk, og p at deres konklusjoner skulle bli omfavna
av en ytterligere konferanse for det britiske
arbeiderpartiet. Dette telegrammet blei etterfulgt av et
annet, den 1. august, som kom etter mtet mellom
britene, russerne og franskmennene, som entes om
omfavne Stockholm-prosjektet, og anbefalte at
minoriteter s vel som majoriteter burde delta, og at
fagforeningssentra for de ulike landene skulle bli bedt om
sende delegater, og med forslag om at Stockholm-mtet
skulle bli utsatt til den 9. september. Men noen f dager
seinere blei det kunngjort at regjeringene i de allierte
landene hadde bestemt seg for nekte utstede pass til
de respektive delegasjonene. Dette avslaget kom forut for
Hendersons avskjed fra det britiske kabinettet den 13.
august. I debatten vedrrende hans avskjed, og i mange
aviser i de allierte landene, blei det kategorisk benekta at
den russiske regjeringa fremdeles gikk inn for
Stockholm-prosjektet noe som frambrakte en kontrabenektelse fra Kerensky noen f dager seinere, hvor han
hevda den russiske regjeringas fortsatte sttte. Det var
imidlertid helt klart nyttelst avholde konferansen med
mindre sosialister fra de allierte landene kunne vre i en
93

posisjon til delta, og bortsett fra dette s var der

vanskeligheter som oppstod ut i fra at britene nekta la
den britiske minoriteten vre representert, noe som blei
stadfesta den 21. august.
Den russiske delegasjonen vendte tilbake til Stockholm
fra sine reiser den 10. september, og fjorten dager
seinere, den 25. september, utstedte den russiskhollandsk-skandinaviske komiteen et nytt manifest der
den kunngjorde at konferansen ikke ville bli gitt opp, sjl
om det ikke kunne fastsettes noen dato for mtet.
Stockholm, blei det erklrt i manifestet, var ikke bare
en konferanse men en permanent organisasjon; og
komiteen ville fortsette med sine diskusjoner med de
ulike partiene og ville, p grunnlag av deres ulike
deklarasjoner om politikk og krigsmlsettinger, trekke
opp sitt eget innledende prosjekt, som skulle
overleveres til partiene for godkjenning og legges fram
for den fulle konferansen nr den var i stand til tre
sammen. Denne kunngjringa framprovoserte en viss
kritikk som gikk ut p at komiteen tilrana seg den fulle
konferansens funksjoner, men komiteen fortsatte med sitt
arbeid og utstedte sitt innledende prosjekt den 10.
oktober. Prosjektet var i to deler et resym av
synspunktene som blei uttrykt overfor den, enten muntlig
eller skriftlig, av representantene for de ulike partiene og
gruppene, og et utkast til en generell fredsavtale langs
linjer som var retta mot bli akseptert av den
sosialistiske opinionen p verdensbasis. Etter en
94

erklring der umuligheten av avgjre internasjonale

konflikter ved hjelp av krig hadde blitt demonstrert fullt
ut, gikk denne planen videre til beskrive mekling som
den eneste gjenvrende ressurs. Den krevde generell
nedrustning og stans i volden, og etableringa av et
Folkeforbund. Den henstilte ogs til verdens arbeidere
om lansere en umiddelbar kampanje mot imperialisme
og annekteringsiver i alle land.
Det var slik tingene stod da hele Stockholm-prosjektet,
som hadde kommet til hvile s sterkt p russisk
oppbakking, i virkeligheten blei feid til side med
utbruddet av den andre russiske revolusjon.
Bolsjevikenes maktovertakelse fjerna enhver tilnrma
autoritet fra delegatene som hittil hadde blitt tatt for tale
p vegne av Den russiske revolusjon, og etterlot sledes
den hollandsk-skandinaviske komiteen hengende i lse
lufta. Komiteen, frarva makta til gjre noe mer med
konferansen, satte i gang med sammenfatte en full
nedtegnelse av sine prosedyrer, med forord i form av en
skildring av Camille Huysmans av hva den hadde forskt
gjre. Dette dokumentet, utstedt i januar, 1918,
inneholdt en skildring av diskusjonene i Stockholm med
de ulike nasjonale delegasjonene som den hadde
intervjua, s vel som erklringer fra de ulike partiene og
gruppene, samt analysen og det innledende prosjektet
som komiteen hadde forberedt. For en stund forskte
komiteen fremdeles betrakte Stockholm-konferansen
kun som utsatt, men i praksis var hele prosjektet ddt.
95

Jeg har fortalt historien om Stockholm i en viss lengde

om enn med utelatelse av mange detaljer av den grunn
at sjl om konferansen aldri kom sammen s opptok
forslaget om sammenkalle den, sentrum p den
sosialistiske scenen i vesten i lpet av de kritiske
mnedene som etterfulgte Den frste russiske revolusjon.
Gjennom disse mnedene var det mange i de allierte
landene som betrakta Stockholm essensielt sett som en
tysk manver, til tross for Brantings velkjente
forkjrlighet for den allierte saken og endog til tross for
det faktum at de russiske delegatene ikke med den
villeste fantasi kunne bli betrakta som p parti med
Tyskland. Det var tilfellet at de tyske og sterrikske
sosialistene gikk inn for Stockholm-prosjektet for
fredsflelsene vant terreng blant sentralmaktenes
arbeidere; og dette var nok til oppildne sterke flelser
mot konferansen blant dem som var innstilt p kjempe
til siste slutt og delegge Tysklands militrmakt. Det var
dessuten, etter den utbredte entusiasmen som hadde
nska tsarveldets fall velkommen, en ny stemningsblge
i de allierte landene etter som frykten kte for at russerne
skulle inng en separat fred. Denne frykten vil svrt
gjerne kunne bidratt til slik den gjorde i enkelte
kvarterer en kt sttte til Stockholm som det mulige
middelet til avstedkomme en generell fred; men der var
flere blant lederne for majoritetene i de allierte landene
som fremdeles var tilhengere av kjempe til siste slutt,
og som avviste enhver id om konferere med tyskerne
96

med mindre, og inntil, de var rede til innrmme

Tysklands krigsskyld og presentere seg som ydmyke
anskere snarere enn som likeverdige. Endog de som
forstod Russlands blotte manglende evne til fre krigen
videre p en effektiv mte, var ikke desto mindre
tilbyelige til betrakte en separat fred som et forrderi
mot den allierte saken, og til presse russerne til
erklre kategorisk at ingen slik fred ville bli inngtt. De
russiske sosialistene som deltok i, eller sttta, Kerenskyregjeringa var for det meste enige i dette synet; og den
hollandsk-skandinaviske komiteen, i dens iver etter en
generell fred, var ogs fiendtlig innstilt til en separat fred
mellom Russland og Tyskland, og la endog press p
russerne for f en forsikring om at ingen slik fred ville
bli inngtt. Stockholm-konferansen blei sledes frst og
fremst et stridssprsml mellom tilhengere av kjempe
til siste slutt, og tilhengere av fred gjennom
forhandlinger; og til tross for Hendersons anstrengelser i
Storbritannia, samt den kende styrken til minoriteten i
Frankrike, viste det seg vre umulig samle den
sosialistiske opinionen p noen som helst solid mte bak
Stockholm-prosjektet. Presset fra minoriteten var sterkt
nok i begge landene til forhindre Stockholm fra bli
avvist tvert, men ikke til f de franske og britiske
bevegelsene til slutte samla opp om den.
Sledes hadde det seg slik at sjl om Arthur Henderson
var ute av regjeringa og satt fri til sette av sine krefter
til gjenoppbygge the Labour Party sin organisasjon med
97

sikte p dens posisjon etter krigen, fortsatte the Labour

Party vre representert i Lloyd George-koalisjonen helt
fram til krigens sutt; og i Frankrike og Belgia var Albert
Thomas og mile Vandervelde, og andre sosialister, i en
tilsvarende posisjon. De franske minoritaires blei ikke en
majoritet fr i juli, 1918. Det italienske sosialistpariet,
som var anti-krigsorientert, befant seg i en annerledes
posisjon og forblei upvirka av ministerielt ansvar; men
det fulgte av dets holdning at majoritetssosialistene i de
andre allierte landene brydde seg lite om det.
Med bolsjevikenes seier i Russland forandra den
internasjonale sosialismens situasjon seg sterkt. Striden
vedrrende Stockholm hadde hovedsakelig vrt en strid
mellom opponenter som stod p den samme sida nr det
gjaldt det generelle stridssprsmlet om reform versus
revolusjon, og som kun, eller i hvert fall hovedsakelig,
var delt vedrrende stridssprsmlet om kjempe til siste
slutt, versus en framforhandla fred. Dette gjelder ikke for
russerne, som nrmest av ndvendighet hadde vrt
revolusjonre fram til den frste revolusjonen i 1917.
Men russerne som dukka opp i Stockholm var ikke
bolsjeviker, men mensjeviker og sosialrevolusjonre,
hvis revolusjon allerede hadde funnet sted. De s ikke for
seg noen videre revolusjon; deres hovednske var f en
slutt p krigen med sikte p konsentrere seg om
konsolideringa av det som allerede hadde blitt vunnet, og
p bekjempe de kontrarevolusjonre kreftene inne i
Russland. De delte p ingen mte Lenins syn om at
98

sosialisters plikt overalt var bruke situasjonen som

krigen hadde frambrakt til f i stand en
verdensrevolusjon basert p proletariatets diktatur. De
fant det s visst vanskelig forst hvorfor sosialistene i
vesten viste s liten tilbyelighet til velte sine egne
regjeringer eller til ta del i et generelt anti-imperialistisk
korstog. Ikke desto mindre var deres hovedoppgave, slik
de s den, f en slutt p kamphandlingene med sikte p
sikre seg en sjanse til f ordna opp i de fryktelig
innvikla vanskelighetene som de stod overfor p
hjemmebane. De var flgelig svrt rede til slutte opp
om mlsettingene til den essensielt sett urevolusjonre
hollandsk-skandinaviske komiteen, og til arbeide for en
fred uten annekteringer eller krigsskadeerstatninger i
samarbeid med dem som Kienthal-konferansen hadde
fordmt som borgerlige pasifister og sosialpatrioter,
sjl om de ikke helt og fullt kunne se dem i ynene eller
fle seg hjemme i vestens parlamentariske atmosfre.
Ved vre bevisste p den russiske militrmaktas
kollaps og behovet for fred for redde Den russiske
revolusjon fra dens fiender hjemme og i utlandet, vek de
allikevel tilbake fra en separat fred med tyskerne fordi de
s for seg hvor harde dens betingelser overfor Russland
ville bli. Det gjorde at de ivra desto mer etter en generell
fred, p nr sagt enhver betingelse som ville la Den
frste russiske revolusjon vre et gjennomfrt faktum.
Det bolsjevikiske synet var fullstendig annerledes; for
bolsjevikene var praktisk talt alle som en enige om at
99

revolusjonen ikke kunne lykkes i Russland med mindre

den blei utfylt av revolusjoner i de mer avanserte
kapitalistiske landene i vesten framfor alt i Tyskland.
For bolsjevikene p dette stadiet var Den russiske
revolusjonen bare pningsfasen av verdensomspennende
revolusjonr omveltning. Med mindre det kom til en tysk
revolusjon s de ingen midler til forhindre at tyskerne
flomma inn over deres territorium, annekterte de baltiske
provinsene og trolig Ukraina, eller i det minste at de i
disse omrdene etablerte nikkedukkeregimer som ville
gjre posisjonen til den nye russiske republikken
uholdbar, og gi opphav til kontrarevolusjoner som de
ikke ville bli i stand til motst. Bortsett fra den
umiddelbare trusselen fra Tyskland var de dessuten
overbevist om at de kapitalistiske maktene ville inng i et
forbund mot dem, og enten opplse de russiske
territoriene eller gjenopprette det tsaristiske regimet. De
flte p dette grunnlaget et ptrengende behov for gjre
alt som stod i deres makt for oppildne til revolusjon i
vesten, og framfor alt i Tyskland, som det eneste
middelet til berge revolusjonen i Russland.
Bolsjevikene hadde imidlertid ogs sine kvaler
vedrrende en separat fred som, ved fristille de tyske
hrstyrkene p stfronten, trua med styrke det etablerte
tyske regimet i stedet for hjelpe den tyske revolusjonen
i gang. Det var Lenin, snarere enn det bolsjevikiske
partiet, som var rede til imtese endog de mest
ufordelaktige fredsbetingelser som Tyskland kunne
100

plegge, fordi han s det helt umulige i fortsette krigen

uten dermed sikre kontrarevolusjonens seier inne i
Russland. Ved vre godt klar over de sterke ulempene
ved inng fred med Tyskland, p hvilke betingelser den
tyske imperialismen n enn mtte plegge, s han
allikevel det eneste hpet i g med p en slik fred og
appellere til de tyske massene om fordmme den og
reise seg i revolt mot sine herskere. Det var Lenin som
insisterte, mot Trotsky, p undertegnelsen av BrestLitovsk-traktaten, som tillot i hvert fall en midlertidig
opprettholdelse av revolusjonen innafor et innskrenka
territorium, sjl om han ikke trodde at den kunne
opprettholdes, endog der, med mindre revolusjon i det
vestlige, eller i det minste Sentral-Europa, hurtig ville
komme til dens unnsetning.
Sledes gjorde Lenin, og snart ogs bolsjevikpartiet
under hans tyranniske innflytelse, sitt beste for agere ut
i fra prinsippene som hadde blitt sltt fast i Kienthal, og
for gjre den bolsjevikiske revolusjonen til et forspill til
verdensrevolusjonen, uten bli foranlediga av mer enn
sm revolusjonre grupper i de vestlige landene. For de
hurtig voksende anti-krigsminoritetene bde i Tyskland
og i de allierte landene var fremdeles under lederskapet
til menn som ikke hadde noen sympati med Lenins form
for revolusjonr doktrine, som var sterkt uroa over
bolsjevismens seier, og som tenkte og planla i sine egne
land ut i fra erobringa av makt gjennom konstitusjonelle
parlamentariske midler, eller i hyden gjennom en
101

revolusjon hvis utfall ville bli etableringa av en

ansvarlig parlamentarisk regjering snarere enn noe slags
diktatur i regi av klasse eller parti.
Det er ingen tvil om at det innen disse fantes
minoritetsgrupper, med et langt mer revolusjonrt
ststed, og blant minoritetenes menige medlemmer var
det mange som ikke p noen som helst mte visste hvor
de stod. Men disse revolusjonre gruppene dominerte
ingensteds endog minoritetspartiene eller fraksjonene
som krevde en framforhandla fred. Det trengtes tid fr
minoritetssosialistene i de ulike landene for ikke
snakke om flertallssosialistene kunne komme fram til
noen som helst klar vurdering av hva som hadde skjedd i
Russland, eller i hvert fall til noen som helst evaluering
av moralen i Den andre russiske revolusjonen, i dens
betydning for den sosialistiske politikken i vesten.
Fra det yeblikket av da bolsjevikenes seier i Russland
var et faktum forsvant flgelig forsket p gjenopplive
Internasjonalen slik den hadde besttt fr krigen, enten
som et instrument for oppn fred eller som drivkrafta i
fredsavtalen, ut av den praktiske politikkens domene, sjl
om kravet om fred gjennom forhandling fortsatte bli
mer hylydt og utbredt. Forsket p avholde en
internasjonal sosialistkonferanse, samtidig som den
offisielle fredskonferansen, frte ingensteds hen. De
sosialistiske partiene i de allierte landene fortsatte, uten
russerne, avholde sine egne konferanser med sikte p
102

formuleringa av krigsmlsettinger; og innen

sentralmaktene blei utfordringa overfor de etablerte
regjeringene mer intens. Men forsket p gjenopprette
Internasjonalen blei utsatt til etter kamphandlingenes
slutt, og da tok det form av striden mellom dem som
nska gjenoppbygge Den andre internasjonale p mye
av det gamle grunnlaget, dem som sttta den nye tredje
internasjonale under russiske lederskap, og dem som i
utgangspunktet tallrike befant seg i kryssilden og skte
oppn en eller annen form for enhet mellom de to
hovedstridspartene.
Sosialistenes forsk i de allierte landene p formulere
en samstemt definisjon av sine krigsmlsettinger var
basert p en blanding av betraktninger og motiver. Til
dels var det et direkte utfall av krigstrtthet, eller av
bevisstheten blant lederne om den voksende kritiske
flelsen overfor den politikken som faktisk blei fulgt av
regjeringene p begge sider, og som trua med innebre
en ubestemt kontinuering av krigen inntil den ene eller
den andre oppndde komplett seier, og som sledes var i
stand til plegge sine egne betingelser p den beseirede
parten. Endog de sosialistene som sttta krigen var for
det meste uvillige til stole p at deres egne regjeringer
ville opptre med rettferdighet under slike omstendigheter,
og var rede til presse sine regjeringer til erklre deres
krigsmlsettinger med sikte p forsikre kritikerne om at
seieren ikke ville bli misbrukt. Til dette blei det tilfyd,
fra og med da Den frste russiske revolusjonen fant sted,
103

russernes press for en umiddelbar fred som et middel til

redde revolusjonen, og for beseire de sjvinistiske
ekstremistene i begge leire. Stockholm-prosjektet frte
dessuten med seg et definitivt opprop fra den hollandskskandinaviske komiteen til sosialister i alle de berrte
landene om utvetydig erklre de betingelsene som de
var villige til flge i sine steg for f slutt p
kamphandlingene; og i utforminga av sitt svar til
Stockholm-invitasjonen s hvert enkelt nasjonalt parti
seg mer tvunget til definere sin egen holdning
vedrrende dette stridssprsmlet enn de hadde gjort s
langt. Under dette ptrykket tok Det britiske
arbeiderpartiet initiativet til nedtegne en erklring om
krigsmlsettinger, med et utkast fra Henderson,
MacDonald og Sidney Webb, i konsultasjon med Camille
Huysmans fra Det internasjonale sosialistbyret; og
denne erklringa blei lagt fram for, og godkjent av, en
spesiell konferanse som representerte s vel
fagforeningene som the Labour Party i desember, 1917
det vil si straks etter den bolsjevikiske revolusjonen i
Russland. Som vi har sett hadde et tidligere utkast til
denne erklringa blitt overrakt av Det britiske
arbeiderpartiet i august, 1917 til et alliert sosialistmte,
som hadde blitt sammenkalt for drfte svaret som
skulle gis til foresprselen som hadde blitt sendt ut av
Stockholm-komiteen. De allierte delegatene hadde da
kommet sterkt p kant med hverandre, og tilhengerne av
en kamp til siste slutt protesterte mot enhver erklring
104

om krigsmlsettinger som innebar en beredvillighet til en

framforhandla fred med sentralmaktene. Innen desember
hadde imidlertid situasjonen forandra seg radikalt, ikke
bare gjennom den bolsjevikiske seieren i Russland, men
ogs gjennom publiseringa i Izsvestia av hemmelige
traktater, gjennom hvilke de allierte regjeringene hadde
hengitt seg til annekteringstiltak som beintfram var
umulige rettferdiggjre. Under disse omstendighetene
omfavna den britiske arbeiderkonferansen erklringa om
krigsmlsettinger, hvis utkast var skrevet av Henderson,
MacDonald og Webb; og det blei bestemt at denne
erklringa skulle
oversendes
til
de
allierte
sosialistpartiene som grunnlaget for en samstemt
erklring som uttrykte deres felles mlsettinger. Med
kun noen mindre modifikasjoner blei den deretter
godkjent av franske og belgiske sosialister, og blei
sledes en felles erklring om alliert sosialistisk politikk,
som skulle legges fram for de allierte regjeringene bde
umiddelbart og ved fredsforhandlingene nr enn de ville
ta til.
Den britiske krigsmlsettingserklringa, publisert som en
pamflett fr den blei sendt ut til de allierte
sosialistpartiene, fikk svrt vid publisitet s vel i De
forente stater som i Europa. Dens publikasjon kom
umiddelbart forut for proklamasjonen av president
Wilsons fjorten punkter, som den hadde mye til felles
med, sjl om den var langt mer detaljert, eksplisitt og
dekte et enda videre felt. Den var s visst et svrt s
105

bemerkelsesverdig dokument, som legemliggjorde et

begrep om fredsbetingelsene som gikk langt i retning av
tilfredsstille bde kritikerne som i strst grad hadde latt
seg forarge av avslringene om de hemmelige traktatene,
og dem som tok til orde for en verdensordning retta mot
gjre slutt p imperialisme og krigfring; og p etablere
en overnasjonal autoritet utrusta med virkelig makt til
avstedkomme retteferdighetens hegemoni i verdens
anliggender; og promotere det generelle velvret p
grunnlag av sjlbestemmelse; og om internasjonal
agering for alle folks konomiske utvikling. Den
tilfredsstilte ogs de fleste av pro-krigssosialistene fordi
den inkluderte foranstaltninger for den hele og fulle
gjenopprettinga
av
belgisk
uavhengighet;
for
fastleggelsen av Alsace-Lorraine-problemet i samsvar
med nskene til innbyggerne, og for sjlbestemmelsen til
folkene i de sterriksk-ungarske og tyrkiske imperiene.
Den avviste sledes forestillinga om en fred uten
annekteringer eller krigsskadeerstatninger, slik som
pasifistene hadde krevd, og s klart for seg at krigen
mtte fres videre inntil disse mlsettingene kunne bli
sikra. Sett opp mot dette skte den imidlertid begrense
annekteringer til det som kunne bli rettferdiggjort p
grunnlag av nasjonal sjlbestemmelse, og mens den ga
rom for kreve inn begrensa krigsskadeerstatninger
utelukka den alle former for straffende sdanne.
Dessuten, i relasjon til imperialismen, gikk den s langt
som til berede en plan for den forente administrasjonen
106

og utviklinga av hele omrdet som tilhrte det tropiske

Afrika under Folkeforbundets overoppsyn, som den p
det sterkeste oppfordra til etableringa av p et grunnlag
som ville sette det i stand til bde forhindre framtidige
kriger, og til spille en aktiv rolle i verdensutviklinga, s
vel konomisk som politisk sett. Den tok til orde for at
Folkeforbundet burde sette seg opp mot konomisk
krigfring i form av beskyttelsestoll og kapitalistiske
monopoler. Den tok til orde for internasjonal kooperativ
agering for sikre delinga av verdens forsyning av
matvarer og rmaterialer ut i fra prinsippet om at ingen
burde ha kake fr alle hadde brd; og den fremma at alle
krav om krigsskadeerstatninger skulle bli vurdert av en
internasjonal kommisjon som regjeringene kunne legge
fram sine respektive nasjonale krav framfor.
Krigsmlsettingserklringa gjennomfrte sledes i stor
grad det vanskelige mlet om tilfredsstille majoriteten
innen bde pro-krigsgruppene og mellomgruppene blant
sosialistene i de vestlige allierte landene, om enn sjlsagt
ikke ekstremistene p begge sider. Sammen med
president Wilsons fjorten punkter vde den en stor
innflytelse p opinionen s vel i Tyskland og sterrikeUngarn som i de allierte landene og De forente stater, ved
styrke bevegelsene som tok sikte p en rettferdig fred
og ved tvinge tilhengerne av krig til den bitre slutt til
moderere sine mer hrreisende krav. Samtidig retta den et
spesielt skyts mot dem som krevde fred for enhver pris,
og lsrev skarpt sine sponsorer fra bolsjevikene, som
107

insisterte p at fred bare kunne komme som et biprodukt

av universell revolusjon, og som tok til orde for
revolusjonr defaitisme som det korrekte sosialistiske
svaret p sosialpatriotene som sttta sine respektive
regjeringers sak. Dersom det kunne sls et slag for
sosialpatriotene blant de allierte sosialistene, s
klargjorde erklringa om krigsmlsettinger den saken,
med fullstendig nok sosialistisk idealisme til at den
kunne overbevise alle andre enn de tvers i gjennom
revolusjonre. Men det gjorde den sjlsagt desto mindre
akseptabel for bolsjevikene og deres revolusjonre
stttespillere i verden for vrig.
Erklringa om krigsmlsettinger kunne ikke umiddelbart
ha noen innvirkning p begivenhetenes gang. Innen det
hadde gtt to mneder etter at den hadde blitt vedtatt, var
Russland ute av krigen i trd med Brest-Litovsktraktaten; og det var ingen mulighet for at den tyske
regjeringa skulle akseptere de foresltte betingelsene fr
den hadde blitt tvunget til gi opp alt hp om en militr
seier. Ei heller var det noen utsikter til at de allierte
regjeringene skulle akseptere dem, til tross for de fjorten
punktene, med mindre de p sin side mtte gi opp sine
forhpninger om pfre tyskerne et fullstendig
nederlag. Det som flgelige skjedde var at tyskerne,
forsterka av de hrstyrkene som blei frigjort ved slutten
av krigen i st, lanserte sin store vestlige offensiv i hp
om bryte ned den allierte motstanden fr amerikanerne
p effektivt vis kunne komme vestmaktene til
108

unnsetning; og frst nr dette endelige angrepet hadde

blitt sltt tilbake, og den intensiverte ubtkampanjen blei
holdt i sjakk, dukka det opp noen virkelige utsikter til
f en slutt p striden. Nr det stadiet blei ndd, sommeren
1918, blei sterrike-Ungarns sammenbrudd utvilsomt
understtta av den kombinerte virkninga av de fjorten
punktene og krigsmlsettingserklringa; og den
pflgende tyske kollapsen blei ogs pskyndet av det
folkelige hpet om at disse erklringene ville hjelpe til
sikre tlelige fredsbetingelser et hp som hurtig blei
frustrert av de allierte regjeringenes steile holdning
overfor den nydanna tyske republikken.
Den allierte krigsmlsettingserklringa hadde blitt
trukket opp uten deltakelse fra the American Federation
of Labor, som under ledelse av Samuel Gompers inntok
en sterk linje mot enhver form for framforhandla fred og
nekta ta del i drftingene til de allierte sosialistiske og
fagforeningsbevegelsene. Det hadde vrt de allierte
sosialistenes intensjon at deres representanter skulle ta en
anerkjent del i fredsforhandlingene, og at de burde
presentere erklringa for aksept fra fredskonferansens
side gjennom en internasjonal sosialistkonferanse som
var ment komme sammen samtidig med den offisielle
regjeringskonferansen. Men da tida kom var de allierte
regjeringene p ingen mte rede til akseptere kravet fra
arbeiderbevegelsene om ta del i utforminga av freden;
og arbeiderkonferansen som kom sammen i Bern i
februar, 1919 kunne ikke gjre noe annet enn legge sin
109

sak fram for regjeringenes representanter, som avviste

den tvert i alle betydelige henseende, og tillot
arbeiderdeltakelse kun i de spesielle drftingene som
frte fram til etableringa av Den internasjonale
arbeiderorganisasjonen (I. L. O.). Som vi skal se hadde
ikke
fredsbetingelsene
og
konstitueringa
av
Folkeforbundet, som blei etablert i Versailles, den
fjerneste likhet med det som hadde blitt krevd av de
allierte sosialistene. Krigsmlsettingserklringa spilte sin
rolle nr det gjaldt f de allierte sosialistene til
viderefre sin, om enn kritiske, sttte til den allierte
krigsinnsatsen i lpet av stridens siste r, men hadde liten
eller ingen innvirkning p betingelsene som blei
ptvunget Tyskland etter dets militre kollaps.

110

KAPITTEL III
DE TO RUSSISKE REVOLUSJONENE I 1917

RUSSLAND gikk inn i krigen i august, 1914 som den

allierte til Frankrike og UK mot sentralmaktene, men
som en alliert som mange i vesten bare kunne skjemmes
over, sjl om russiske liberalere for det meste var godt
fornyd med alliansen og hpa anvende den som et
instrument for liberalisere og vestliggjre atferden til
den russiske staten. De konstitusjonelle demokratene
(eller Kadettene), Milyukovs parti, var spesielt ihuga
tilhengere av krigen og sttta hyst sjvinistiske
krigsmlsettinger, inkludert den russiske statens
annektering av Konstantinopel; og ikke bare de mer
moderate sosialrevolusjonre lederne, men ogs en
betydelig
seksjon
av
mensjevikene,
sttta
krigsanstrengelsene mens de opponerte mot sjvinistiske
annekteringsprosjekter og krevde at regjeringa skulle
opphre med forflgelser, og bli gitt en karakter som var
mer representativ for hovedstrmningene innen den
politiske opinion. Kun bolsjevikene, under Lenins
innflytelse, inntok en mer utvetydig anti-krigsholdning
basert p revolusjonr defaitisme og tok til orde for at
krigssituasjonen burde bli brukt til intensivere
revolusjonr aktivitet, slik at den kunne bli brukt som
grunnlag for en faktisk revolusjon som de hpa ville
111

finne sted i alle de berrte landene og gjre proletariatet

til det europeiske samfunnets herrer. Sjl blant
bolsjevikene i 1914 var det den generelle oppfatning at
Russland ikke var kommet langt nok konomisk sett til at
en sosialistisk, proletr revolusjon kunne vre praktisk
gjennomfrbar; men hva enn karakteren til den
kommende russiske revolusjonen ville vre, s var de
ikke i tvil om at proletariatet ville bli pkalt for spille
en ledende rolle i den, eller om at krigen burde bli
behandla primrt som en mulighet til f den til skje.
Mensjevikene, mer tallrike enn bolsjevikene, var ogs
forente ved at de ikke trodde p muligheten for g rett
over i en sosialistisk revolusjon, og ved hevde at i
Russland s ville den forventa revolusjonen mtte ta en
borgerlig form inntil videre. De var enige om betrakte
kapitalismen som et stadium som hvert enkelt land
trengte passere gjennom p sin vei mot sosialismen,
sjl om det var stor uenighet blant dem vedrrende
hvilken rolle proletariatet skulle spille, bde nr det gjaldt
avstedkomme den borgerlige revolusjonen og
samarbeide med borgerskapet i opprettholde den inntil
Russland hadde utvikla seg langt nok konomisk sett til
at overgangen til sosialismen hadde blitt gjort praktisk
gjennomfrbar. De var ogs sterkt uenige vedrrende
hvilken holdning sosialister burde innta til krigen. Ei
gruppe, anfrt av G. V. Plekhanov (1857-1918),
sosialdemokratiets doyen i Russland, kasta seg iherdig
inn p de alliertes side og tok til orde for behovet for
112

styrte sentralmaktenes militaristiske imperialisme, for

frigjre de underordna folkeslaga i sterrike-Ungarn, og
for forene de russiske folkene i demokratiets og det
vestlige framskrittets sak; ei annen, anfrt av Yuly
Martov (1873-1923), inntok en internasjonalistisk
posisjon, erkjente at alle de krigsfrende statene hadde
del i en felles imperialistisk skyld, og framholdt at
hovedplikten til sosialister i alle land var arbeide for en
hurtig fredsslutning, s langt som mulig basert p sosial
rettferdighet og p en anerkjennelse av retten til
sjlbestemmelse for alle folkene. Mange mensjeviker
nlte mellom disse to synspunktene, eller blei tvunget i
retning av det andre, etter som katastrofe etter katastrofe
hjemskte de russiske hrstyrkene og etter som den
sosiale strukturen tydelig begynte desintegrere under
det intense krigstrykket.
Plekhanovs tilslutning til den allierte saken kom som et
alvorlig sjokk p mange russiske sosialister, for han var
the grand old man innen den russiske marxismen og
nt stor respekt som en framstende sosialistisk
teoretiker.
Han
var
dessuten
den
russiske
sosialdemokraten som bde nt den strste respekten
innen Den andre internasjonale og hadde de nreste
forbindelsene med det tyske sosialdemokratiet, og hadde
satt det tyske S. P. D. hyt. Som Lenins tidlige lrer og
mest prominente samarbeidspartner i Iskras tidlige r nt
han hy prestisje innen s vel bolsjevikiske som
mensjevikiske kretser, spesielt blant dem som fremdeles
113

hpa p at bruddet innen Det sosialdemokratiske partiet

kunne bli lega.
De sosialrevolusjonre var en langt mer heterogen
gruppe enn sosialdemokratene, og hadde alt i alt en langt
strre tilhengerskare enn bolsjevikene og mensjevikene
samla sett. De var essensielt sett et agrarparti som
hovedsakelig hvilte p sttte fra bndene, sjl om de
ogs hadde en betydelig tilhengerskare i byene. Ved
inntil svrt nylig ha vrt identifisert med en politikk
basert p individuell terrorisme1 hadde de allikevel en
betydelig tilhengerskare blant moderate, nr det gjaldt
sosiale og konomiske aspirasjoner, og hadde bnd til
ikke-sosialistiske progressive som var aktive i de skalte
zemstvos og i promoteringa av kooperative aktiviteter;
men p den annen ytterkant inkluderte de mange som
nesten var for anarkister regne. Ved vre svrt
desentralisert
i
sin
struktur
hadde
Det
sosialrevolusjonre partiet en langt mer vidt spredd
tilhengerskare enn begge de sosialdemokratiske
fraksjonene, og spredde seg utover i hver eneste region
av det vidstrakte russiske imperiet. Dets tilhengere var
for det meste langt mer bevisste p lokale enn p
nasjonale eller internasjonale problemer; de utgjorde en
stadig gjrende masse snarere enn en samla organisasjon
som var i stand til formulere en felles politikk. De var
pvirka av krigen hovedsakelig p grunn av de enorme
antalla bnder som kontinuerlig blei innkalt og frt vekk
til krigstjeneste, og p grunn av det kte presset p
114

landsbygda for skaffe til veie mat til byene og armeene.

Deres ledere var s visst for det meste utdanna menn,
som hadde synspunkter p nasjonale og internasjonale
stridssprsml; men det var lite eller intet press fra
tilhengerne i forhold til innta noen spesiell linje i slike
sprsml, og i praksis lot de videste divergenser seg
forene med bli vrende i partiet. I den fjerde Dumaen
var de ikke representert som parti, sjl om den lille
gruppa av Trudovicer (Arbeiderpartiet), anfrt av
Kerensky, var temmelig nrt forbundet med dem, slik
som ogs noen f andre utsendinger som tilhrte et ukjent
parti, om noe overhodet. For det meste arbeida de i
undergrunnen, hvor de forskte innrette misnye fra
bndenes side som et middel til sosial revolusjon, som de
hpa basere p bondemassene, og der
industriproletariatet skulle spille en viktig men kun
sekundr rolle.
Fra 1914 av tok enkelte av de sosialrevolusjonre, og de
gruppene som var lselig forbundet med dem, til orde for
den allierte saken med mye strre entusiasme og
vederheftighet enn de fleste av mensjevikene. Dette
gjaldt spesielt for de populistiske gruppene rundt
veteranene N. V. Chaikowsky (1850-1926) og Felix
Volkhovsky (1846-1914), og for mange av de andre
eksilene som hadde funnet tilflukt i Paris eller London.
Men p den andre ytterkanten fantes der
sosialrevolusjonre som var like store motstandere av
krigen som det bolsjevikene var, og som var like rede til
115

 behandle den som en mulighet til en revolusjonr

agering som innebar nasjonalt nederlag. Som vi s hadde
Det sosialrevolusjonre partiet2 allerede blitt splitta opp i
maksimalistiske og minimalistiske fraksjoner i anledning
den tidligere russiske revolusjonen i 1905; og deres
venstrefly hadde fortsatt fremme terrorisme da
majoriteten innen partiet ga opp terroristisk agering.
Ingen ytterligere formell splittelse fant sted i 1914, men
de sosialrevolusjonres venstre fly delte, om enn p
ymse grunnlag, bolsjevikenes anti-krigsorienterte
revolusjonre holdning, og med dem kom de til st
forbundet en tid etter Novemberrevolusjonen. Mellom de
to ytterkantene var det mange mellomliggende grupper,
som spente fra Victor Chernovs (1873-1952) primrt
agrare tilhengere til Kerenskys trudovicer og, hva
krigsholdning angr, fra sttte til de allierte til en
posisjon beslekta med Martovs internasjonalisme.
I lpet av den perioden som etterfulgte attentatet mot
Stolypin i september, 1911 hadde den tsaristiske
regjeringa fulgt en innbitt reaksjonr kurs. Stolypins
etterflger, grev V. N. Kokovtsev var en
gjennomgripende
konservativ
tjenestemann
som
foretrakk holde seg inne med hoffet og som ikke
engang gjorde noe forsk p samarbeide med dumaens
konservative majoritet, som han kom fullstendig p kant
med. Under ham var tsarinaen i stand til presse fram
sine reaksjonre synspunkter og til srge for
utnevnelsen
av
steile
anti-demokrater
til
116

nkkelposisjoner; og den illevarslende innflytelsen til

den avskyelige Rasputin fikk anledning til skyte fart. I
det lange lp ville Stolypins agrarreformer ha
avstedkommet den minoriteten av relativt velstende,
teknisk progressive og anti-revolusjonre bnder som
han satte sin lit til, og dermed, p en del av jorda, de
forbedra og mer kapitalistiske dyrkingsmtene som han
tok sikte p. Men inntil videre hadde de fleste bndenes
stilling blitt verre og verre etter som trykket mot den
jorda de var i besittelse av kte med den voksende
befolkninga. Stolypin lyktes langt p vei i delegge de
gamle kollektive systemene for eierskap og kultivering,
og i overfre en stor del av jorda til individuelt
eierskap. Men i yeblikket gjorde dette tingene verre,
etter som de fleste av bndene verken hadde den
pkrevde kunnskapen eller ressursene til anvende bedre
metoder, og de sm og ofte spredte jordlappene var svrt
uproduktive. Etter en ddperiode som etterfulgte den
ndelse undertrykkinga av 1905-revolusjonen begynte
flgelig bondeurolighetene ke igjen og bli mtt
med en gjenopptakelse av den gamle villskapen. Uro
utvikla seg ogs hurtig i byene, blant industriarbeiderne;
og i dette tilfellet blei ogs de kende antall streiker og
forstyrrelser mtt med voldelige repressive tiltak mot
fagforeningene og de sosialistiske agitatorene, som fikk
skylda for det hele. Fra 1912 til 1914 var det en rekke
streiker i St. Petersburg, Moskva og andre industrisentra;

117

og ting var allerede i ferd med bygge seg opp til en ny

revolusjon fr utbruddet av krigen.
Det var ogs i lpet av disse ra alvorlige skandaler som
vokste fram av korrupsjon i hye tjenestemannskretser,
spesielt i relasjon til den militre administrasjonen. I
utlandet forskte Russland flge en imperialistisk
politikk, som brakte tsarens regjering inn i skarp konflikt
med sterrike-Ungarn og Tyskland, spesielt over
anliggender p Balkan. Russerne hjalp til med oppildne
til Den frste Balkan-krigen, som de hpa profittere p
ved ke sin innflytelse ned gjennom Den nre sten;
men i stormaktsforhandlingene som etterfulgte Den andre
Balkan-krigen led de et alvorlig diplomatisk tilbakeslag
da de mislyktes i redde sine bulgarske protgs fra
nederlag. Den tsaristiske regjeringa flte seg ikke da
sterk nok til g til krig uten sttte fra sine vestlige
allierte. Den blei etterlatt i en anelse om sviende
nederlag, og var ikke i noen stemning til konfrontere
ytterligere sterriksk eller tysk aggresjon som kom for
dagen. I 1914 kasta flgelig Russand seg ut i det ved
sttte serberne etter det sterriksk-ungarske ultimatumet,
og brakte dermed Tyskland inn i konflikten, og trakk
sledes Frankrike og snart ogs Storbritannia med seg
som sine allierte. I denne stemninga gikk Russland inn i
en verdenskrig som det fullstendig mangla utrustning for,
bde fordi dets vpna styrker var i en gjennomgripende
drlig forfatning, og enda mer fordi dets produktive
ressurser og transportmidler ikke p noen mte var i
118

stand til tle belastninga. Russerne mangla ikke bare

stayer evne men ogs midlene til hurtige manvrer. Alt
de kunne gjre var kaste enorme masser av utrente,
sterkt underutrusta og drlig kledde, drlig ernrte
tvangsutskrevne ut i felten, uten noen midler til sikre
dem adekvate forsyninger. Disse massene, med hjelp fra
allierte forsyninger, kunne bli brukt til oppn
umiddelbare militre suksesser ved hjelp av deres blotte
antall; men til tross for det individuelle motet til
soldatene i kamp, samt tilstedevrelsen av ikke s reint
f dyktige militre ledere, kunne de ikke holde stand nr
de mtte konfrontere motstand fra styrker som var mye
bedre organisert og utrusta.
I stedet for forske, i denne situasjonen, dele ansvaret
med de partiene og gruppene som var rede til
samarbeide om krigsanstrengelsene, anvendte den
russiske regjeringa krigen som en anledning til
intensivert undertrykkelse. Etter de alvorlige nederlaga
som fant sted om vren, 1915, blei bde den militre og
den interne situasjonen hurtig verre. Der var s visst et
forsk p oppildne de mer velstende klassene bak den
nasjonale anstrengelsen og improvisere frivillige tjenester
for hjelpe nasjonen i dens unntakstilstand; og
zemstvoene, under ledelse av fyrst Lvov og med sttte
fra de borgerlige kadettene, inkludert mange fra den
utdannedes klassens rekker, gjorde noe for organisere
sjukehustjenester og ndvendige forsyninger. Men disse
anstrengelsene blei for en stor del spolert av den
119

sanselse atferden til regjeringa og hoffet, hvor Rasputin

hadde en hyere stjerne enn noensinne. Tsaren dro snart
til fronten for ta p seg den personlige kommandoen
og enda mer for unnslippe fra den kvelende atmosfren
i hovedstaden; men dette tyla ikke p noen mte
regjeringas atferd eller lega regjeringsstrukturens
sammenbrudd. I lpet av 1916 var det konstante
deserteringer fra fronten, og sultende soldater begynte
herje rundt p landsbygda p leiting etter mat. En streik
ved Putilov-verkene blei sltt ned med den ytterste
voldsomhet. Dumaen, som hadde vrt suspendert siden
utbruddet av krigen, blei sammenkalt i 1916 for
handskes med den svimlende finansielle krisa; men dens
oppfordring om en mer ansvarlig regjeringsmakt gikk
upakta hen. Bde hrstyrkene og de halvt utsulta
bybefolkningene nrma seg grensene for hva de kunne
tle. Revolusjonen nrma seg, men det syntes ikke
vre noen som kunne lede den. De fleste av de
framstende sosialistlederne, fra alle partier, var i fengsel
eller i eksil, enten i Sibir eller i utlandet; og de borgerlige
partiene fra opposisjonen bortsett fra Milyukov og hans
tilhengere blant kadettene var for det meste ikke rede til
lede en revolusjon som de sjl flte seg impotente til
kontrollere desto mer fordi revolusjon i krigstid for de
fleste av dem syntes innebre et forrderi mot den
nasjonale saka, som de sttta, og ogs dersom den kom
ut av kontroll faren for et brudd med de allierte, som
Russland var avhengig av med tanke p krigsforsyninger.
120

Flgelig hadde det seg slik at det i mned etter mned

ikke skjedde noe som helst, bortsett fra ferske militre
katastrofer og en stadig hurtigere forringelse av forholda
p hjemmebane.
Til slutt var ikke revolusjonen planlagt eller leda. Den
skjedde ganske enkelt. Den blei anspora av brdopprra,
som hren blei tilkalt for underkue, og blei i
virkeligheten gjennomfrt av soldatene, ikke ved fronten,
men framfor alt i Petrograd det nye navnet gitt til St.
Petersburg etter utbruddet av krigen. Det hadde vrt
mytterier fr mars, 1917, men de hadde vrt sporadiske
og hadde blitt sltt ned, og kosakkene den mest
plitelige delen av den tsaristiske armeen hadde forblitt
lojale mot sine offiserer. S ganske plutselig og uten
noen bestemt grunn for lidelse, frustrasjon og flelsen
av bli gjort til idioter og ofre for en inkompetent og
undertrykkende regjering var knapt nok bestemte grunner
nekta regiment etter regiment av Petrograd-garnisonen
adlyde ordre og begynte marsjere mot byen, uten
vite hva utfallet ville bli. Arbeiderne fra fabrikkene
begynte strmme ut i gatene og begynte holde svre
demonstrasjoner. Ledere steg fram fra deres rekker og
holdt flammende taler, hver og en i henhold til
vedkommendes tilbyelighet. Soldatene som blei tilkalt
for spre de sivile demonstrasjonene nekta og gjorde
mytteri, hvorp mange overlot sine vpen til de
ubevpna arbeiderne. Opprrske soldater okkuperte
nkkelbygninger og tok dem i sin besittelse; men det var
121

fremdeles ingen plan, ingen sentral ledelse eller noen

kunnskap om hva man deretter skulle gjre. Dumaen,
som blei tatt fullstendig p senga ved utbruddet, hadde
ingen forestilling om hvordan den skulle reagere.
Majoriteten blant dens medlemmer var monarkister og
reaksjonre; oktobristene det partiet som nrmest
representerte det konstitusjonelt orienterte jordeierveldet
og hyfinansen, og kadettene partiet for de mer
progressive
jordeierne,
industrialistene
og
handelsmennene, og ogs for de borgerlige intellektuelle
og de utdanna klassene innehadde frre taburetter enn
partiene p hyresida. De overlevende sosialistene og
trudovicene utgjorde kun en hndfull. Men noe mtte
gjres, og endog innen en slik duma var forbitrelsen over
tsarens regjering intens. Oktobrister og kadetter kom
sammen, og etter at nyheten om autoritetens kollaps
strmmet inn fra alle hold beslutta de at det ikke fantes
noe alternativ til tsarens abdikasjon, og for kreve denne
sendte de ut emissrer til hrens hovedkvarterer. De
hpa imidlertid redde monarkiet, samtidig som de kasta
monarken p bten. P sine emissrers insistering gikk
tsaren med p abdisere og utnevnte sin snn som
etterflger, for s endre sitt syn og utnevnte storhertug
Michael i stedet. Dumapartiene danna en provisorisk
regjering, med den moderate aristokraten, fyrst Lvov
sjefen for zemstvo-organisasjonen som statsminister,
den oktobristiske lederen, A. I. Guchkov som
krigsminister,
kadetten
Paul
Milyukov
som
122

utenriksminister, og Alexander Kernesky (f. 1881), som

representant for venstresida, som justisminister. Dette
ministeriet i frste omgang uten Kerensky blei faktisk
danna i all hast dagen fr abdikasjonen i hast fordi det
samme dag hadde blitt danna en rivaliserende forsamling
som man frykta ville utfordre dumaens autoritet og
forske fre revolusjonen videre, i stedet for stanse
den p det stadiet som den allerede hadde ndd. Denne
nye forsamlinga var Petrograd-sovjetet for arbeidernes og
soldatenes utsendinger, bestende av medlemmer valgt
direkte av soldatene og arbeiderne i deres regiments- og
fabrikkgrupper, og som kunne fjernes og erstattes nr
som helst av gruppene som hadde valgt dem.
Sovjetet som sledes oppstod plutselig i lpet av de
kritiske marsdagene pekte sjlsagt tilbake mot de store
dagene i 1905, da en liknende forsamling av
arbeiderutsendinger uten den samme basisen for
regimentssttte under Trotskys formannskap hadde
spilt en vital rolle i den tidligere revolusjonen.3 Det var
naturlig at denne forlperen skulle pkalles i minnet, og
bli tatt i bruk av arbeiderlederne som strevde etter gi
orden og retning til de reint usammenhengende forholda
som rdde ved utbruddet. Det var ogs naturlig at det at
en slik forsamling dukka opp p scenen skulle forrsake
dype forutanelser i sinnene til dumaens partiledere, enten
de nska knuse revolusjonen eller bare forhindre den
fra komme ut av kontroll, og for anvende den som et
middel til etablere en konstitusjonell regjeringsmakt
123

under et modifisert tsaristisk system. I ynene til

dumapartiene i sentrum oktobristene, kadettene og de
borgerlige progressive var det umiddelbare behovet
etablere en eller annen form for konstitusjonell autoritet
som var i stand til beholde troskapen til det vidstrakte
sivile tjenestemannsapparatet og til de militre lederne,
for administrere landet og fre krigen videre. Den nye
regjeringa ville ha foretrukket gjre dette under en ny
tsar, rede til tjene som en konstitusjonell monark og til
gi revolusjonen legalitetens sanksjon. Men storhertug
Michael forstod folkets sinnsstemning bedre enn det
politikerne gjorde, avslo tronbestigelsen, og overlot til
fyrst Lvovs regjering g framtida i mte uten sin
bistand.
Den nye regjeringa befant seg sledes i en republikansk
situasjon mot sin vilje, og dens autoritet var avhengig av
krefter som hadde blitt sluppet ls gjennom revolusjonen.
For yeblikket lyktes den i beholde de sivile
tjenestemennenes troskap og sikre tilslutning fra de
militre kommandantene; og den blei ogs, etter ei ukes
usikkerhet, anerkjent av de allierte regjeringene, som
engstelig fulgte begivenhetenes gang og frykta at
Russlands nye herrer ville kunne nekte slss mot
tyskerne, og inng en separat fred. Hvis s skulle skje
ville de tyske hrstyrkene som blei holdt p stfronten
bli satt fri til overfres til vest, hvor det militre presset
allerede var alvorlig nok; og med mindre amerikanerne
kom inn ville sentralmaktene vre ndt til vinne
124

krigen. Ja, sjl om amerikanerne faktisk intervenerte var

det tvilsomt om de kunne komme i tide til avverge
katastrofen. De vestlige allierte regjeringene flte at det
derfor var ndvendig tone ned enhver annen
betraktning for holde Russland inne i krigen, og
akseptere den russiske regjeringa som n enn ville ta over
tsarveldets forpliktelser overfor trippelententen. De
hadde med uro fulgt den kende desintegreringa av
Russland under pvirkninga fra langtrukken krigfring
og ekstremt drlig administrasjon, og de hadde s visst
ikke noen kjrlighet til overs for det korrupte,
inkompetente og brutalt reaksjonre tsaristiske systemet.
Ikke desto mindre flte de seg frasttt av revolusjonen,
og deres eneste tanke var stanse den p et punkt hvor
den kunne sette russerne i stand til fremdeles fre
striden mot sentralmaktene videre.
I bde Frankrike og Storbritannia hadde den russiske
alliansen lenge blitt betrakta med mye mishag, ikke bare
av arbeiderklassene men ogs av de mest liberale og
progressive gruppene; og den tsaristiske regjeringas
atferd under krigen hadde lagt nye alen til dens
upopularitet, ikke bare blant de progressive men ogs
blant de mer konservative elementene innen vestlig
politikk. I hvert eneste land blei revolusjonens seier i
Russland hilst med entusiasme av de arbeidende
klassene; og den blei ogs nska velkommen av mange
borgerlige progressive som hpa at den ville bety
rekrutteringa av et nytt stort land til det parlamentariske
125

demokratiets sak. Kun de mer ekstreme reaksjonre var

rede til tale mot den; men der var andre, inkludert de
fleste av lederne for regjeringene i de allierte landene,
hvis holdning var ambivalent fordi de frykta dens
innvirkninger p den allierte saka. Uansett hva deres
flelser var s var disse sistnevnte imidlertid tvunget til
offentlig hilse den nye russiske regjeringa velkommen,
i hp om f den til bli stende i krigen og endog til
lansere en ny offensiv for ta av for det alvorlige presset
mot vestfronten.
Ved vre usedvanlig drlig informert av sine egne
ambassader i Petrograd, hvis medlemmer hovedsakelig
hadde med reaksjonre gjre og hadde liten kjennskap
til folks flelsestilstand i Russland, hadde de vestlige
regjeringene svrt snevre forestillinger om hva som
virkelige skjedde inne i landet, eller til og med om i
hvilken grad forstyrrelsene hadde pgtt endog fr
tsarveldet forsvant p dramatisk vis. De trodde at den nye
regjeringa, etter ha sikra seg tilslutning fra de militre
autoritetene og de sivile embetsmennene, ville vre i en
posisjon til ta kontroll over landet og holde det gende
minst like bra som dens inkompetente forlper. I frste
omgang tilla de tilstedevrelsen i Russland av en
rivaliserende autoritet Petrograd-sovjetet liten
betydning, da det inntil videre ikke gjorde noe krav p
utgjre regjeringa eller p gripe makta mot fyrst Lvov
og hans kolleger. De inns ikke at regimentene i
Petrograd ikke ville adlyde ordre med mindre disse blei
126

omfavna av utsendingene som soldatene hadde valgt til

representere seg, eller med mindre sovjeter som likna p
Petrograds sdanne blei etablert overalt, ikke bare blant
arbeider- og bondegrupper, men ogs blant hrstyrkene
ved de ulike frontene. Det er sikkert og visst at alle disse
sovjetene, like lite som det i Petrograd, ikke gjorde noe
krav p regjeringsautoriteten, eller i det hele tatt visste
hva de skulle gjre. De utgjorde imidlertid kollektivt sett
den virkelige makta som revolusjonen hadde sluppet ls,
mens den provisoriske regjeringa ikke engang da
sovjetene unnlot utstede noen formell utfordring til
dens rett til regjere kun innehadde skyggen av
autoritet og ikke kunne gjre noe positivt uten deres
sttte.
Sovjetet var sannelig, i Russlands situasjon i 1917, et
storslagent revolusjonrt instrument. Det strmmet
direkte, i hvert enkelt omrde, ut i fra de
arbeidergruppene som hadde blitt holdt under skarp
represjon av autokratiet og som n lrte ivrig hvordan de
skulle agere for seg sjl. Det var dessuten et helt og fullt
fleksibelt instrument som forandra seg fra dag til dag, i
respons p enhver endring i holdning eller opinion blant
de arbeidende massene, og inngytte tillit fordi intet
medlem av det hadde noen sikkerhet for beholde
stillinga dersom vedkommende svikta i forhold til
reflektere sine konstituerende medlemmers flelser og
nsker. Det var helt forskjellig fra et parlament eller noen
som helst annen konstitusjonelt valgt forsamling for en
127

formell termin, og derfor inntil videre i stand til agere

slik det ans det som egna, endog mot meninga til sine
konstituerende medlemmer. Dette betydde utvilsomt at
det var iboende ustabilt, s lenge det beholdt sin
opprinnelige karakter. Men i den situasjonen som man
mtte konfrontere var sjlve denne ustabiliteten kilden til
dets makt.
I utgangspunktet bestod de nye sovjetene, i Petrograd s
vel som andre steder, hovedsakelig av ukjente menn som
dukka opp som flge av sjlve revolusjonen. Blant
medlemmene dukka naturlig nok de mest aktive
sosialistene opp sosialister av ethvert kaliber som var
til stede; og disse militante aktivistene blei kontinuerlig
forsterka av eksiler som vendte tilbake fra Sibir eller fra
utlandet og spesielt fra de rurale omrdene av
tvangsutskrevne soldater som fant sin vei, vanligvis som
desertrer, tilbake til sine landsbyer. Fra frst av var det
ingen sentral koordinering. Hvert lokalt sovjet agerte for
seg sjl, hovedsakelig i rein uvitenhet om hva som
foregikk
andre
steder.
Men
snart
begynte
kommunikasjoner bli etablert, og innen kort tid oppstod
det et mnster for sentralorganisasjon. Der var regionale
kongresser som dekte strre eller mindre omrder, og s
nasjonale kongresser for bde arbeider-, soldat- og
bondesovjeter fra alle deler av det russiske imperiet.
Gjennom alle de tidligere fasene av mars-revolusjonen
var sovjetene, inkludert Petrograd-sovjetet, dominert av
128

de mer moderate sosialistiske partiene spesielt av

mensjevikene i de store byene. N. S. Chkheidze (18641926), en ledende mensjevik fra Georgia, var president
for Petrograd-sovjetet; overalt utgjorde bolsjevikene intet
mer enn en liten minoritet. Dette var situasjonen som
mtte Lenin da han vendte tilbake til Russland fra Sveits
tidlig i april; og den hadde knapt nok endra seg da
Trotsky ankom fra De forente stater en mned seinere.
Der var dessuten blant sosialdemokratene en rekke
grupper som hadde nekta identifisere seg med s vel
den bolsjevikiske som den mensjevikiske fraksjonen.
Blant disse var gruppa rundt Maxim Gorki (1868-1936)
og hans tidsskrift Novaya Zhizn (Nytt Liv), som var sterkt
anti-bolsjevikisk, og av strre betydning den skalte
Mezhrayonka, eller interkommunale organisasjonen,
stifta i 1913 med Trotskys sttte fra utlandet.
Mezhrayonka inkluderte en krets av ledere som allerede
var velkjente fr revolusjonen A. V. Lunacharsky
(1875-1933), D. B. Ryazonov (1870-?1940), M. N.
Pokrovsky (1868-1932), A. Yoffe (d. 1923), D.
Manuilsky (f. 1883), M. Uritsky (1873-1918) og V.
Volodarsky (1881-1915) og andre som seinere skulle
komme til bli prominente tjenere for den nye
sovjetstaten, slik som L. Karakhan (1889-1937). Den var
s visst hovedsakelig ei gruppe talere og ledere, uten
noen stor eller klart definert folkelig tilhengerskare, men
med en ptakelig innflytelse. Det var denne gruppa
Trotsky, som enn ikke var noen bolsjevik, dreide mot
129

ved sin tilbakekomst til Russland; og gjennom dens

kobling til bolsjevikene blei han snart en bolsjevik og
framstod, med Lenins oppbakking, som en ledende
skikkelse innen det bolsjevikiske partiet og i
gjennomfringa av november-revolusjonen. I en viss
periode etter hans tilbakekomst fortsatte imidlertid
Mezhrayonka som en uavhengig gruppe, i brei enighet
med den nye politikken som Lenin hadde vunnet det
nlende bolsjevikiske partiet over til, men skilte seg fra
den ved vre mindre rede til avfeie den
mensjevikiske majoriteten som forrdere mot den
sosialistiske saken.
Det store sprsmlet for bolsjevikene, i det yeblikket
Lenin ankom Russland, hadde dreid seg om den type
revolusjon som det var deres oppgave promotere.
Tradisjonelt sett hadde Lenin og bolsjevikene, p linje
med mensjevikene, sttt for det synet at Russland var for
uutvikla konomisk sett til at en sosialistisk revolusjon
var praktisk gjennomfrbar, og at revolusjonen ville
trenge bli stansa midlertidig p det borgerlige stadiet, i
en situasjon der sosialistene ikke forskte danne
regjeringsmakt, men i stedet utvde uavhengig press p
denne i arbeidernes interesse. Det hadde imidlertid vrt
penbart fra sjlve dannelsen av fyrst Lvovs frste
regjering av, basert p oktobristene og kadettene, at disse
partiene mangla den folkelig sttta som trengtes for
utve reell makt; og fra et tidlig stadium av hadde
Petrograd-sovjetet av rein ndvendighet vrt mye mer
130

enn en rein pressgruppe som influerte p den utafra.

Innen kort tid var sovjetet praktisk talt, i mange
henseende, tvunget til agere som en uavhengig makt
for eksempel ved omfavne regjeringsordre som verken
regimentene eller arbeiderne i fabrikkene ville ha adlydt
uten dets sanksjon, og ved tvinge regjeringa til
publisere uttalelser som gikk stikk i strid med dens
faktiske synspunkter. Autoritetsdualismen mellom den
provisoriske regjeringa og sovjetet hadde blitt viktig i
hvert fall innen juni ikke fordi sovjetet planla det, men
fordi maktrealitetene gjorde det uunnvrlig for
regjeringas fortsatte eksistens. Ledende medlemmer av
den frste provisoriske regjeringa var slett ikke rede til
akseptere en varig deling av makta med sovjetene.
Spesielt oktobristene motsatte seg aksepten av at sovjetet
hadde noen uavhengig autoritet, og nska bringe tilbake
den gamle dumaen for skaffe til veie en eller annen
slags legalitet til deres posisjon i regjeringa. Deres leder,
Guchkov, som krigsminister, var oppsatt p
gjenopprette disiplinen i hren og bli kvitt
regimentssovjetene, for uten de sistnevntes omfavnelse
nekta soldatene ta i mot ordre fra sine offiserer. Da han
mislyktes i gjre dette gikk han av, og dermed bidro
han i stor grad til gjre regjeringas posisjon uholdbar.
Det endelige sttet mot den frste provisoriske regjeringa
kom imidlertid fra kadettlederen, Milyukov, som
utenriksminister, da han i respons p presset fra de
allierte regjeringene erklrte at det nye Russland ville ta
131

over krigsmlsettingene fra det gamle, og ville st ved

traktatene som disse mlsettingene hadde blitt
legemliggjort gjennom. Denne erklringa, som ville ha
forplikta Russland til kjempe til siste slutt til sttte for
tsarveldets imperialistiske politikk, framprovoserte et s
stort ramaskrik at Milyukov i sin tur mtte trekke seg
tilbake, og hele regjeringa gikk i opplsning. Sprsmlet
dreide seg deretter om hva som skulle ta dens plass? De
borgerlige partiene kunne helt klart ikke holde det gende
uten sosialistisk sttte; skulle sosialistene s si seg enige i
en koalisjon med dem, eller det som var igjen av dem
etter at Guchkov og Milyukov var fjerna? Det eneste
alternativet syntes vre dannelsen av en fullt ut
sosialistisk regjering, eller ingen regjering i det hele tatt
noe som ville ha betydd at sovjetene ville ha mttet ta
hele makta i sine egne hender. Men sovjetene var ikke
organisert p en sik mte at de kunne pta seg en slik
makt. Den frste nasjonale sovjetkongressen hadde enn
til gode tre sammen; og de sosialistiske partiene var
overhodet ikke tilbyelige til danne en regjering som
hrens ledere og de sivile tjenestemennene trolig ville
nekte anerkjenne eller adlyde. Bolsjevikene reiste s
visst innen den tid slagordet: All makt til sovjetene!, og
de avviste ideen om noen som helst koalisjon med
borgerskapet. Men deres innflytelse var fremdeles liten;
det var mensjevikene og de sosialrevolusjonre som
mtte bestemme seg for hvordan situasjonen skulle
mtes.
132

De fleste av dem endte opp i favr av koalisjon, ikke

fordi de likte det, men fordi de ikke kunne se hva annet
de kunne gjre. De bestemte seg faktisk for sttte en ny
provisorisk regjering som fremdeles blei anfrt av en
ikke-sosialist fyrst Lvov og der de sosialistiske
ministrene var i mindretall. Ja, mange sosialister fant det
lettere svelge en slik koalisjon enn de ville ha funnet
det akseptere en der sosialistene skulle inneha
lederposisjonen. Det var flere grunner til dette. n
svrt viktig sdan i deres yne var at en hovedsakelig
sosialistisk regjering knapt nok kunne ha unnlatt flge
en brei sosialistisk politikk, mens i hvert fall
mensjevikene var for det meste sikre p at Russland ikke
var modent for en slik politikk, og at landet trengte en
regjering som ville fostre en hurtig kapitalistisk utvikling.
En annen grunn var at regjeringa trengte sikre seg den
vedvarende lydigheten om ikke troskapen fra de
vpna styrkene, som en sosialistisk regjering ville ha
funnet det svrt vanskelig, om ikke umulig, oppn. En
tredje grunn tror jeg var at mange av sosialistene faktisk
var redde for makt under de svrt vanskelige forholda
som de mtte hndtere, og mange nska ogs en
regjeringsmakt som sovjetene kunne kritisere, og ved
behov tvinge, snarere enn en som de ville vre ndt til
anerkjenne som representativ for dem sjl.
Den andre Lvov-regjeringa blei i hvert fall danna med
tte ikke-sosialistiske og seks sosialistiske ministre; og
blant de sistnevnte var Kerensky som krigsminister,
133

Victor Chernov (1873-1952) som landbruksminister, M.

I. Skobelev (1885-1930) som arbeidsminister og I. G.
Tseretelli (1882-?) som post- og telegrafminister. Blant
disse var Kerensky og Chernov sosialrevolusjonre,
Tseretelli en ledende mensjevik, og Skobelev en tidigere
samarbeidspartner av Trotsky, som hadde vrt aktiv som
mensjevik i den fjerde dumaen.
Sovjetenes frste nasjonale kongress, sterkt dominert av
mensjevikene og de sosialrevolusjonre, hadde enn til
gode bli sammenkalt da den nye provisoriske regjeringa
kom til makta; og det var Petrograd-sovjetet som blei
pkalt til uttale seg om sprsmlet om sosialistisk
deltakelse. Det gjorde det, i favr av deltakelse, med en
svrt stor majoritet, etter en debatt der Trotsky p
dagen etter sin ankomst i Russland uttrykte sine bange
anelser vedrrende koalisjonen og sin overbevisning om
at det neste skrittet mtte vre at sovjetene tok all makta
i sine egne hender, som representanter for de hardt
arbeidende massene. Koalisjonen, sa han, ville ikke gjre
slutt p dualismen vedrrende kontroll; den ville kun
overfre dualismen til sjlve regjeringa. Trotsky gjorde
sledes sin frste offentlige opptreden som en alliert av
bolsjevikene, sjl om han enn ikke inns dette fullt ut;
for han hadde enn ikke oppdaga hvor drastisk Lenin
allerede hadde lykkes i endre den bolsjevikiske
politikken i retning av det som tidligere hadde vrt hans
egen. I fortida hadde det vrt Lenin som hadde insistert
p at den russiske revolusjon i frste omgang bare kunne
134

vre en borgelig revolusjon; mens Trotsky, som vi s4,

hadde hevda at begivenhetenes blotte trykk ville tvinge
arbeiderne til ta fringa og gjre revolusjonen til sin
egen. Lenin hadde n kommet over til denne
synsvinkelen, og hadde overtalt sitt parti stilt overfor
Kerenskys opposisjon til mlbre slagordet All
makt til sovjetene!, noe som innebar en krigserklring
mot den provisoriske regjeringa. Dette betydde ikke at
Lenin ganske enkelt hadde blitt omvendt til Trotskys
synspunkter; vedrrende sprsmlet om den korrekte
formen for partiorganisasjon, og om holdninga overfor
andre sosialistpartier, stod de fremdeles et betydelig
stykke unna hverandre. Men Lenin hadde endra sitt syn
vedrrende karakteren til den revolusjonen som utspilte
seg i Russland, hovedsakelig fordi han s at situasjonen
hadde endra seg fullstendig som flge av krigen.
Russlands umodenhet nr det gjaldt sosialismen var ikke
lenger noen gyldig grunn til holde tilbake, fordi
revolusjonen i Russland ikke lenger kunne bli betrakta
som stende p egne bein. Den mtte anskues som en del
av verdensrevolusjonen, som krigen hadde gitt
muligheter for. Lenin hevda at sjl om Russland, ved
st aleine, ikke var modent for sosialismen, s var det
kapitalistiske Europa i sin helhet det; og etter hans
oppfatning blei russerne pkalt av de omstendighetene
som de befant seg i til agere som pionerer for
verdensrevolusjonen, og til sende ut et opprop til
proletariatene i de mer avanserte landene om flge
135

deres eksempel ved styrte sine herskere og ta makta

sjl. Dette var Kienthal-politikken av 1916 anvendt p
Russland i 1917; og under de rdende omstendighetene
ville det vre et forrderi mot verdensrevolusjonen
dersom det russiske proletariatet, til tross for dets
tilbakestende karakter, dersom det vek tilbake fra
gjre Den russiske revolusjon til sin egen.
Ndvendigheten av g gjennom de suksessive fasene av
kapitalistisk utvikling kunne man ikke under noen
omstendighet unnslippe; men n mtte dette gjres, ikke
under borgerskapets kontroll, men under proletrt
herredmme. Der ville ndvendigvis bli en periode med
statskapitalisme, hvor proletariatet tok kapitalistenes
plass som den kontrollerende og dirigerende makta.
Inntil videre var bde Lenin og Trotsky rster som ropte
i skogen. Da den frste nasjonale sovjetkongressen kom
sammen i begynnelsen av juni, 1917, var fem sjettedeler
av
utsendingene
enten
mensjeviker
eller
sosialrevolusjonre som stod til hyre eller i sentrum; og
bolsjevikene, venstreorienterte sosialrevolusjonre og
andre venstreflygrupper utgjorde kun en liten fraksjon
av helheten. Forgjeves fortalte bde Trotsky og Lenin
kongressen at tida var inne til at sosialistene danna sin
egen regjering, som det direkte uttrykket for arbeidernes
makt og manifestert i sovjetene. Kadettene og de vrige
borgerlige gruppene, sa Trotsky til kongressen, hadde
ikke lenger noen tilhengerskare som betydde noe, og det
var p hy tid feie dem til side. Dersom kongressen
136

hadde akseptert deres oppfordringer ville dette sjlsagt ha

betydd at makta ville ha glidd over i hendene, ikke p
bolsjevikene og deres allierte, men i hendene p nettopp
de samme moderate sosialistiske gruppene som allerede
var representert i regjeringa. Men det ville ogs ha
betydd at ministrene ville ha blitt klart ansvarlige overfor
sovjetene, hvis sammensetning var gjenstand for
kontinuerlig forandring; og under slike forhold ville de
uimotstelig bli tvunget mot venstre gjennom det stadig
mer prekre kravet om fred, og ved at soldatene og
bndene nekta utsette sprsmlet om jordfordeling til
etter at en konstituerende forsamling som enn hadde
til gode bli valgt kunne komme sammen for ta seg
av det. Enhver minister som nekta omfavne noen som
helst av disse krava, ville raskt ha opplevd bli erstatta i
favr av noen som var bedre i stand til ta rede p
stemninga blant arbeiderne og bndene, og komme deres
nsker i mte.
Ikke bare de sosialistiske ministrene, men ogs partiene
som sttta dem, var godt klar over dette, og flgelig blei
tilhengerne av All makt til sovjetene! nedstemt, og den
provisoriske regjeringa fikk kongressens tilslutning. De
p venstresida var s visst i en vanskelig posisjon. P
kongressen henvendte Lenin seg til de sosialistiske
ministrene om bryte med kadettene og danne en helt ny
regjering som skulle st ansvarlig overfor sovjetene.
Dette ville ha betydd en regjering av mensjeviker og
sosialrevolusjonre som stod ansvarlig overfor de
137

forsamlingene der disse to partiene utgjorde et

overveldende flertall. Det ville fremdeles ha overlatt
bolsjevikene og deres stttespillere i opposisjon mot en
slik regjering, men med vanskelighetene med opponere
mot den s lenge den hadde en solid stttebasis i
sovjetene. Det var imidlertid intet annet for bolsjevikene
foresl p det stadiet, for Lenin og hans lederkamerater
var helt og fullt motstandere av ethvert forsk p ta
makta fr de hadde en majoritet bak seg i sovjetene, i
hvert fall i hovedsentraene. Der var andre, inkludert
enkelte av de venstredreide sosialrevolusjonre og
anarkistene, som nska et umiddelbart framstt for
velte regjeringa med makt, sjl om den hadde sovjetenes
sttte. Disse elementene hevda at sjl om sovjetene
stemte i favr av regjeringa s var de fleste av deres
medlemmer i virkeligheten fiendtlig innstilt til dens
politikk framfor alt til viderefringa av krigen i
samarbeid med de allierte og ville slutte opp om enhver
som ville love dem fred og jord. P den annen side visste
Lenin at sjl om arbeiderklasseopinionen i Petrograd
bevega seg svrt hurtig mot venstre, og at det ville vre
svrt godt mulig velte regjeringa gjennom et coup, s
var dette langt mindre tilfelle i provinsene, og at et
vellykka coup i Petrograd ganske enkelt ville kunne
isolere hovedstaden og slippe ls kontrarevolusjonen
andre steder. Han tok derfor sterkt til orde for at man
skulle vre tilbakeholdne; og da en planlagt
massedemonstrasjon fra venstresida for kreve en tvers i
138

gjennom sosialistisk regjering blei bannlyst p sovjetenes

kongress, overtalte han sitt parti til akseptere
bannlysinga. Sovjetmajoriteten gikk deretter videre med
arrangere sin egen massedemonstrasjon, for komme
seg videre etter den samla kongressen. Denne fant sted
den 18. juni, da demonstrantene, eller en stor del av dem
til demonstrasjonens organisatorers mishag stilte opp
under bannere som krevde de ikke-sosialistiske
ministrenes avskjed og at sovjetene skulle ta all makt i
sine egne hender. Demonstrasjonen gikk imidlertid for
seg i ordna former, og det blei ikke gjort noe forsk p
gjre den om til et revolusjonrt coup. Den tjente bare til
vise hvor langt opinionen i Petrograd hadde lpt fra
holdninga til delegatene som hadde blitt valgt en stund
tidligere for delta p sovjetkongressen, og til indikere
hvor utrygg koalisjonsregjeringas posisjon var.
Lvov-regjeringa holdt det gende gjennom resten av juni
og inn i juli mned. Kerensky, som krigsminister,
lanserte den drlig gjennomtenkte offensiven som snart
skulle vise hvor lite fighting spirit som var igjen i
hrstyrkene som hadde blitt arva fra tsarveldet; og bak
linjene vokste desintegreringa seg strre, og de
sosialistiske ministrene fortsatte avslre sin impotens.
S, tidlig i den nye mneden, kom juli-dagene, som det
den gangen og hele tida siden har vrt s mye disputt
om. Uten at de tilsynelatende handla under noen
samstemte ordre, strmmet soldater og arbeidere igjen ut
i gatene og krevde noe som det aldri blei noen klarhet i;
139

brd, fred, regjeringas avskjed, samt all makt til

sovjetene.
P den tida sa og trodde trolig mange, inkludert ikke
s f av de moderate sosialistene, at juli-dagene var
utfallet av et plott klekka ut av bolsjevikene og deres
allierte for gripe makta. Men alle bevisene som jeg
kjenner til strider mot dette synspunktet. Det synes tvert i
mot som temmelig klart at de bolsjevikiske lederne, ute
av stand og trolig uvillige til forhindre
demonstrasjonene, gjorde alt de kunne for begrense dem
slik at de ikke frte til et revolusjonrt coup, som Lenin,
s vel som de mer forsiktige medlemmene av den
sentrale eksekutivkomiteen, flte at situasjonen enn ikke
var moden for. De underliggende rsakene til den store,
hovedsakelig spontane bevegelsen blant bde soldater og
arbeidere synes ha vrt den kende akutte mangelen p
mat og andre tilfrsler, den skarpe og kontinuerlige
prisstigninga, og den utbredte uroen blant befolkninga i
Petrograd, forsterka av ytterligere krav fra de vpna
styrkene i forbindelse med vanskjebnen til den militre
offensiven. Med denne uroen fulgte et mer og mer
ptrengende krav om fred, og en svulmende protest mot
fortsette krigen til sttte for de britiske og franske
krigsmlsettingene, s vel som til russisk imperialisme,
og dermed en stadig mer utvikla anelse om
frukteslsheten ved sosialistisk deltakelse i en regjering
der kadettene fremdeles var det dominerende partiet.
Politiske og konomiske faktorer gikk hand i hand; men
140

de sistnevnte synes ha vrt de viktigste i

foranledningen til massebevegelsen. Den ikke-mlretta
og ukoordinerte atferden til de ulike gruppene av
demonstranter synes vise fravret av enhver sentral
dirigering; og fordi det ikke fantes noen slik svant
bevegelsen gradvis hen etter som soldatene gikk tilbake
til sine kaserner og arbeiderne til sine fabrikker, uten
vite hva de skulle gjre. Men sjl om juli-dagene endte
uten klimaks s omforma de situasjonen p en
grunnleggende mte desto mer ettersom nyhetene om at
den militre offensiven hadde kollapsa, kom nrmest
simultant med at de tok slutt. Det fulgte en intens
kampanje mot bolsjevikene, som ikke bare blei beskyldt
for ha iscenesatt en reisning som slo feil, men ogs for
vre tyske agenter og ansvarlige for den militre
katastrofen. Ikke bare Lenin, men ogs Trotsky og mange
andre, blei pent beskyldt for vre tyske spioner.
Episoden med Lenins transitt gjennom Tyskland i et
forsegla tog, og pstander om at han mottok fondsmidler
fra Tyskland som skulle bli brukt til forstyrre
krigsanstrengelsene blei vidt publisert som bevis p
denne anklaga noe som faktisk var delvis sant; for
Lenin mottok vitterlig tyske penger, s vel som hjelp til
n Russland, og gjorde alt han kunne for forkludre
viderefringa av krigen og for oppildne til opprr innen
de vpna styrkene, sjl om han sjlsagt agerte p denne
mten ikke i Tysklands interesse men i etterstrebelsen
av sine egne revolusjonre forml. Anklagene gjorde
141

imidlertid inntil videre mye for sverte bolsjevikpartiet

og innsnevre dets stttegrunnlag. Ledende bolsjeviker
blei arrestert og fengsla i store antall, og fr det hadde
gtt lang tid spredde arrestasjonene seg til andre som blei
formoda nre sympati med dem, inkludert Trotsky og
Lunacharsky. Endog Chernov, de sosialrevolusjonres
landbruksminister, blei tvunget til trekke seg fra
regjeringa fordi han hadde tatt del i Zimmerwaldkonferansen i 1915, sjl om han faktisk hadde gitt sterk
sttte til krigsanstrengelsene. Et generelt opprop blei satt
inn mot venstresida; men opp mot dette gjorde
offensivens kollaps Lvov-regjeringas posisjon til slutt
uholdbar. Kadettene blei ikke tvunget ut, men Kerensky
blei statsminister i en ny koalisjonsregjering der
sosialistene for frste gang satt i de ledende stillingene.
Etter noe nling, og under press fra sine partikolleger,
gikk Lenin og Zinoviev i dekning. Det blei overlatt til
mensjevikene
og
de
hyreflyorienterte
sosialrevolusjonre forske seg p ri stormen av; men
enhver sjanse de ville ha kunnet hatt blei undergravd p
fatalt vis gjennom deres fortsatte regjeringsallianse med
kadettene og ved deres standhaftighet i forhold til fre
krigen videre.
Kadettene var p sin side alvorlig uroa over deres
reduserte rolle i regjeringa, og mange av dem begynte i
lpet av anti-venstreside manien som etterfulgte julidagene kokettere med ideer om kontrarevolusjon.
Ved vre sterkt fiendtlig innstilte til sosialismen,
142

forplikta til fortsette krigen i partnerskap med de

allierte, og intense tilhengere av vestlig parlamentarisme
som det eneste passende grunnlaget for Russlands
regjering, s de at landet gled over til sosialistiske
lsninger p dets konomiske problemer, i retning av en
separat og katastrofal fred p Tysklands betingelser, og i
retning av sovjetstyre. De hadde p linje med de
sosialistiske partiene forplikta seg til en sammenkalling
nr tida var inne av en konstituerende forsamling som
ville fastsette Russlands framtidige konstitusjon, men de
var motvillige til ta steget videre til valg for
forsamlinga fordi de inns sin egen valgmessige svakhet,
og frykta at dens sammensetning ville vise seg bli
overveldende sosialistisk. Mange av dem begynte tenke
at den eneste veien tilbake til vett og forstand det vil si,
til liberal parlamentarisk regjeringsmakt ville kunne
ligge i en kontrarevolusjon som de hpa vre i stand til
forhindre at ville g for langt, og skte annullere hele
revolusjonen.
Kontrarevolusjonen kunne imidlertid kun komme fra
generalene og hrens offiserer; og det pne sprsmlet
var hvorvidt soldatene ville flge dem dersom de frte
an. Sjl om de var villige s var det ikke enkelt for
generalene i felten beordre sine tropper bort fra den
militre fronten og snu dem mot deres egne folk. Det
regjeringa ville ha foretrukket ville ha vrt, ikke pen
kontrarevolusjon, men oppbakkinga fra plitelige
hrstyrker mot de desillusjonerte regimentene som
143

utgjorde hoveddelen av Petrograd-garnisonen og, om

mulig, fjerne disse elementene fra hovedstatden.
Garnisonens regimenter nekta imidlertid flytte p seg;
og Kerenskys forsk p bringe inn mer plitelige
enheter fra fronten beredte kun grunnen for general
Kornilovs opprr og, etter at det mislyktes, for
bolsjevikenes maktovertakelse.
Det var sjlsagt ikke slik at alle kadettene vendte sine
tanker i retning av kontrarevolusjon. Ikke s reint f av
dem var velvillig innstilt til sosial reformer, og hadde
intet nske om se et tilbakeslag til den gamle og drlige
tsaristiske ordenen. Enkelte blei endog sosialister, som
slutta seg til mensjevikene eller de sosialrevolusjonre,
mens de p iherdig vis opponerte mot bolsjevikene og
trusselen om sovjetstyre. Men de fleste av dem som
bevega seg mot venstre, etter hvert som de kom til
innse at de borgerlige partiene var korrumperte, fortsatte
sttte russisk deltakelse i krigen og tillegge
krigsalliansen som knytta Russland til de vestlige
parlamentariske demokratiene stor betydning, da de
nska omforme den tsaristiske staten i deres bilde.
Slike personer sttta i tur og orden hver eneste
provisoriske regjering, og rista p hodet over den kende
desintegreringa av de vpna styrkene under innflytelsen
av bolsjevikenes undergravende propaganda for
umiddelbar fred.

144

I mellomtida var soldatene som utgjorde Petrogradgarnisonen, og som hadde gjennomfrt februarrevolusjonen gjennom nekte agere mot
demonstrantene, gjenstand for ustanselig propaganda fra
bolsjevikene og deres allierte. Ved at de som flge av sin
handling hadde avsatt tsaren og etablert sovjeter som
deres offiserer ikke turte la vr adlyde, var de i en
posisjon til bestemme sjl hvilke ordre de skulle
akseptere eller avsl, og spesielt hvorvidt de skulle la seg
forflytte vekk fra Petrograd for ta del i en fornya
offensiv eller insistere p at deres oppgave var forbli i
hovedstaden med sikte p forsvare den etter som
behova meldte seg enten mot tyskerne, dersom de
skulle komme til marsjere mot den, eller mot
kontrarevolusjon, eller endog mot den provisoriske
regjeringa, dersom den skulle komme til sl ned
arbeiderne med vpna makt. I sine forsk p f
garnisonens soldater over p sin side hadde bolsjevikene
den store fordelen at f blant dem flte noen trang til ta
aktivt del i krigen, og at de fleste av dem langt heller
foretrakk bli vrende i Petrograd under de avslappa
forholda hva disiplin og populr prestisje angr, og som
deres agering i revolusjonen hadde gitt dem. De var rede
til slss dersom det blei ndvendig forsvare Petrograd
mot et tysk angrep, men ikke til bli sendt av grde for
st overfor frontens prvelser i en sak som de ikke trodde
p, eller til bli brukt enten av kontrarevolusjonre
plottere eller av en suspekt regjering til underkue
145

arbeiderne. Denne holdninga gjorde at de mer og mer var

rede til lytte med sympati, ikke s mye til bolsjevikene
som sdan som til emissrene for Petrograd-sovjetet
uavhengig av deres partiforbindelser. Etter hvert som
sovjetet blei mer og mer bolsjevikisk endra garnisonens
regimenter seg i harmoni med det, inntil de fleste av dem
i de siste stadiene av forberedelsene til novemberrevolusjonen var rede til akseptere oppropet fra
sovjetets militre revolusjonre komit, og spille sin
rolle mot Kerensky i det coupet som brakte
bolsjevikpartiet og dets allierte til makta. Men p den tida
da Kornilov-opprret fant sted hadde dette stadiet enn
ikke blitt ndd. Ja, bde Kerenskys forsk fr opprret p
bringe flere plitelige militre enheter fra fronten til
hovedstaden, og deretter opprret i seg sjl, spilte viktige
roller nr det gjaldt omdanne garnisonens regimenter til
hjelpere og bidragsytere under den andre revolusjonen.
S langt jeg vet har omstendighetene som frte fram til
Kornilovs forsk p et putsch aldri blitt klarlagt.
Kerensky blei i samtida anklaga av bolsjevikene for ha
latt den g upakta hen; men det er et utvilsomt faktum at
da Kornilov faktisk hadde reist revoltstandarden mot
ham, s pkalte han all den hjelp han kunne for sl ned
kontrarevolusjonen. Kerensky hadde siden juli-dagene
vrt aktiv i forhold til forflge bolsjevikene og i
avvpne rdegardistene, som var fabrikkarbeidernes
forkjempere; men ikke fr Kornilov hadde kunngjort sin
intensjon om marsjere mot Petrograd og avlive
146

revolusjonen, blei ministrene redusert til appellere til

sovjetene for stoppe ham, og til garnisonen og
sjfolkene ved Kronstadt som stod p den ytterste
venstresida, om slutte opp om forsvaret av regjeringa.
Bolsjevikene og deres allierte hadde da visse
vanskeligheter med bestemme seg for hva de skulle
gjre. De hadde intet som helst nske om forsvare
Kerensky eller hans regjering; men de hadde enda mindre
grunn til se mellom fingrene p at revolusjonen blei
velta med militrmakt. Da utsendinger fra Kronstadtsjfolkene beskte Trotsky i fengsel og skte hans rd, sa
Trotsky uten nle at det var deres plikt forsvare
revolusjonen mot dens fiender, sjl om det i den
umiddelbare unntakstilstanden betydde at de kom til
Kerenskys unnsetning. Sjfolkene responderte, og det
samme gjorde regimentskomiteene og de bolsjevikiske
lederne. Nedkjempinga av Kornilov blei gjennomfrt,
ikke i form av pne kamper, men gjennom propaganda
utfrt hovedsakelig av bolsjevikene og deres allierte. I
stedet for angripe hovedstaden smuldra Kornilovs
soldater bort etter ha nrma seg byens grenser, og
etterlot seg Kerensky nominelt sett som seiersherre, men
faktisk sett nrmest hjelpels sett opp mot venstresidas
hurtig
svulmende
krefter.
De
gjenvrende
kadettministrene sa opp sine stillinger i regjeringa i
protest
mot
Kerenskys
pkalling
av
venstreflyforrderne mot Kornilovs putsch; og de
sosialistiske ministrene trakk seg ogs fordi de
147

misbilliget intrigene med Kornilov forut for putschen.

Kerensky, ute av stand til f satt sammen et folkelig
ministerium, styrte som best han kunne gjennom den
neste mneden med hjelp fra et svrt urepresentativt lite
direktorat, som knapt nok hadde noen som helst folkelig
sttte.
Hva var den virkelige karakteren og betydningen til
Kornilovs putsch? Dens forml var utvilsomt gjre slutt
p anti-krigselementene som var dominerende i
Petrograd, og bringe Russland tilbake i krigen under
autoritrt lederskap, men ikke ndvendigvis
gjenopprette det tsaristiske regimet. Kornilov synes ikke
ha vrt s mye en tsartilhenger som en som trodde p
autoritrt styre, og det er av betydning at han hadde
sttte fra Savinkov den tidligere lederen for de
sosialrevolusjonres terroristseksjon, som vitterlig ikke
var noen tsartilhenger mens Kerensky opponerte mot
ham i denne begivenheten. Sannheten synes vre at
Kornilovs opprr, ved at det slo feil, i stor grad styrka
bolsjevikene og miskreditterte alle hyreflygruppene,
enten de virkelig hadde vrt implisert i det, eller endog
fordelaktig innstilt overfor det, eller ei. Kerensky inns,
om enn frst i ellevte time, at dersom Kornilov skulle
komme til erobre Petrograd s ville det eneste mulige
utfallet bli borgerkrig, der bde hans regjering og den
mellomkursen han forskte opprettholde ville bli feid
til side. Han appellerte derfor til venstresida om hjelp
mot putschen; men virkninga var at venstresida, etter
148

ha beseira Kornilov, fikk en enorm kning i folkelig

anseelse, mens Kerensky nr sagt med et slag mista den
store prestisjen han tilsynelatende hadde bygd opp i
forhold til hren, som inspirator for den militre
offensiven. Fram til putschen hadde Kerensky ridd p en
blge av patriotiske flelser; den nrmest simultane
kollapsen for offensiven og Kornilovs putsch bidro til at
han mista sttten fra hyresida, uten at han vant noen
vedvarende sttte fra venstresida, da putschen var over. I
en svrt s reell forstand var dette de direkte rsakene til
den store dreininga av sttte til venstresida fra august av;
Kornilovs nederlag og den sviktende krigsanstrengelsen
bana vei for bolsjevikisk seier.
Nedkjempinga av Kornilov blei etterfulgt av en skarp
endring innen Petrograd-sovjetet, som inntil da hadde
vrt under mensjevikisk kontroll. Trotsky, som hadde
blitt lslatt gjennom lsepenger den 4. september, la fem
dager seinere fram en resolusjon i sovjetet der han tok til
orde for at sovjetets mensjevikpresidium ikke hadde noen
tillit, og til manges store forblffelse fikk resolusjonen
medhold. Til slutt hadde Petrograd-sovjetet gtt over til
bolsjevikene; et nytt presidium, som de dominerte,
erstatta det gamle; og den 23. september valgte sovjetet
Trotsky som sin president, og heva ham dermed opp til
den stillinga han hadde hatt tolv r tidligere. Straks etter
fulgte Moskva og andre storbyer Petrograds lederskap.
Den dagen var innen rekkevidde da All makt til
sovjetene! ville bety All makt til bolsjevikene og deres
149

umiddelbare allierte!, og ikke lenger All makt til

mensjevikene og de sosialrevolusjonre!
Til forskjell fra Lenin var imidlertid ikke Trotsky
forelpig tilbyelig til kreve all makt til bolsjevikene,
som han nettopp hadde slutta seg til som partimedlem
gjennom amalgamasjonen med dem fra Mezhrayonka,
hvorp han samtidig blei medlem av bolsjevikenes
sentrale eksekutivkomit. Opp mot Lenin insisterte han
p at i det nye sovjetpresidiumet burde hvert enkelt parti
bli gitt representasjon i henhold til dets tallmessige
styrke. Til forskjell fra Lenin var han ikke rede til
avskrive som kontrarevolusjonre forrdere alle de
sosialistene som opponerte mot bolsjevikene, og som
enten stod for en moderat helsosialistisk regjering eller
endog for et ytterligere forsk p en koalisjon. Han var
enig med Lenin, som fra sitt skjulested allerede
bombarderte bolsjevikenes eksekutivkomit med krav om
en opprrsk maktovertakelse, i at tida for slik agering var
inne; men han nska fremdeles organisere den nye
revolusjonen under sovjetet snarere enn under
bolsjevikisk partioppsyn, og bringe med seg den strst
mulige tilhengerskaren i sovjetene og basere den nye
ordenen direkte p sovjetmakta. Med dette for yet satte
han i gang med organisere sovjetet i Petrograd som en
militr s vel som sivil makt. Den 9. oktober nedsatte
Petrograd-sovjetet, under hans innflytelse, en militr
revolusjonr komit, som faktisk kom til bli
hovedorganisatoren for november-revolusjonen, sjl om
150

dens hovedforml i utgangspunktet var srge for

forsvaret av hovedstaden mot et mulig tysk angrep.
I mellomtida hadde Kerensky og hans stttespillere vrt
p utkikk etter et alternativ til sovjetene som en fasade
som de kunne viderefre regjeringa bak. Den 14.
september fikk de moderate sosialistene brakt sammen en
demokratisk konferanse som representerte en svrt
uensarta samling av organisasjoner, hovedsakelig ikkepolitiske, inkludert zemstvos og kooperative samfunn, og
han henvendte seg til dem for at de skulle komme med
rd til hva som burde gjres. Ut av denne samlinga, som
representantene for venstresida forlot etter en utfordrende
tale av Trotsky, vokste det skalte pre-parlamentet,
som blei kunngjort som en forlper til den enn ikke
valgte konstituerende forsamlinga som skulle stake ut
Russlands framtid. Etter at venstresida trakk seg ut
stemte den demokratiske konferansen, med et lite flertall,
i favr av en ny koalisjonsregjering, men den avviste
ogs ytterligere samarbeid med kadettene, da mange av
de sistnevnte hadde blitt involvert i Kornilov-affren.
Ved ignorere den sistnevnte avstemninga fortsatte
Kerensky med danne et nytt ministerium der kadetter
var inkludert, men dets autoritet var s godt som lik null.
Det eksisterte p sovjetenes nde, s snart de var rede til
velte det.
Den 21. september, da den nye regjeringa inntok sine
taburetter, var verken Petrograd-sovjetet eller
151

bolsjevikene til tross for Lenins insistering fullt ut

rede til styrte den. Trotsky blei ikke president for
sovjetet fr to dager seinere, og bolsjevikenes
eksekutivkomit var fremdeles snderrevet av skarp
intern splid. Blant dens ledere var Zinoviev, som holdt
seg i skjul sammen med Lenin, og Kamenev som holdt
det gende i offentlighet, sterke motstandere av en
umiddelbar oppstand. Zinoviev ba eksekutivkomiteen om
f komme ut fra sitt skjulested med sikte p opponere
mot Lenins politikk, og Kamenev var konsekvent i sin
fiendtlighet til umiddelbar revolusjonr agering. Det var
s visst en sak der det gjaldt vente litt lenger. En
nasjonalkongress nummer to for sovjetene var beramma
til tre sammen i temmelig nr framtid, og bolsjevikene
forventa p sjlsikkert vis at den skulle frambringe en
majoritet i favr av deres politikk. Skulle de ikke i det
minste vente til kongressen hadde trdt sammen, eller til
den var i ferd med gjre det? Lenin sa nei, bde fordi
han forventa at de moderate sosialistene ville avvikle
kongressen, snarere enn tillate at den skulle erklre seg
mot dem, og ogs fordi han var srdeles bekymra for
utsiktene til en ytterligere kontrarevolusjonr bevegelse,
bedre planlagt og langt farligere enn den til Kornilov.
Trotsky foretrakk en kort, men kun en kort, utsettelse for
tillate passende forberedelser, fordi han i begge tilfeller
hadde mindre bange anelser enn Lenin. Slik det falt ut
fikk han viljen sin, ikke fordi hans argumenter blei
akseptert for han befant seg mellom to skuddlinjer
152

men fordi bolsjevikenes eksekutivkomit ikke kunne f

bestemt seg.
Mellom Lenin og Trotsky blei ikke forskjellen opplevd
som fundamental av noen av dem. Opp mot Kamenev og
Zinoviev stod de sammen om ta til orde for en
oppstand, og det syntes som en sekundr sak at den ene
foretrakk sovjetet og den andre foretrakk partiet som
dens hovedinstrument. Trotsky delte ikke den
grunnleggende
troen
p
partiet
som
var
kardinaltrosartikkelen til Lenin og de gamle
bolsjevikene slik som Stalin. For Trotsky, full av minner
fra 1905, var sovjetet det sanne revolusjonre
instrumentet for de hardt arbeidende massene, som var i
stand til bringe med seg mange arbeidere som en reint
bolsjevikisk revolusjon kun ville stte fra seg. Det var
imidlertid et langt sterkere bnd mellom Lenin og
Trotsky at begge var fast bestemt p en oppstand, enn det
var en grunn for splittelse at de skilte seg fra hverandre
over sprsmlet om oppstandens mekanismer. De var
allierte, ikke motstandere, og Trotskys pne
tilstedevrelse og hans posisjon innen Petrograd-sovjetet
ga ham en enorm fordel framfor Lenin nr det gjaldt f
det p sin mte, til tross for mistankene som enkelte av
de gamle bolsjevikene nret i forhold til ham da de
misbilliga hans hurtige vei til lederskapet. Lenin, som var
ute av stand til framst i egen person for fremme sin
politikk, og ute av stand til overtale den bolsjevikiske
eksekutivkomiteen gjennom sine skrevne utlegninger, var
153

s visst i en svrt ufordelaktig situasjon i lpet av den

kritiske perioden som etterfulgte dannelsen av Kerenskys
siste simulacrum av en regjering.
Kun i retrospektiv, flere r seinere, blei dette sprsmlet
om hvorvidt revolusjonen skulle gjennomfres under
overoppsynet til Petrograd-sovjetet eller bolsjevikpartiet
opphyd til et vitalt stridssprsml om partidisiplin, og
brukt mot Trotsky av dem som nska s tvil om hans
lojalitet overfor kommunismen. Det at han ikke flte det
slik at sprsmlet om partiet skulle dirigere hele
operasjonen var et sprsml som ikke skulle g upakta
hen, burde ikke vre det minste overraskende, for han
hadde frst nylig slutta seg til bolsjevikene og hadde vrt
sterkt uenig med dem i en rrekke. Han hadde dessuten i
strre grad slutta seg til dem fordi han trodde at de i brei
forstand hadde rett i situasjonen i 1917, enn fordi han sjl
hadde tatt feil i forbindelse med tidligere uenigheter. Ja,
han forklarte det trolig for seg sjl dit hen at bolsjevikene
var i ferd med kvitte seg med noe av sin gamle
sektarianisme under ptrykk fra begivenhetene, snarere
enn at han hadde endra sitt eget ststed. En slik
sinnstilstand, og det humret som resulterte fra den, var
utlelig for enkelte av gammelbolsjevikene, som betrakta
Trotsky som en som slo inn pne drer og beklaga seg
over hans popularitet like mye som de trengte hans hjelp.
Dette var s visst sant nr det gjaldt Stalin som, etter ha
vrt den fremste bolsjeviken p stedet i Petrograd i
revolusjonens tidligere faser, hadde opplevd at hans egen
154

posisjon blei minska i og med eksilenes tilbakekomst og

gjennom utvanninga av partiet med det han betrakta
som uplitelige rekrutter fra Mezhrayonka og andre
steder.
Det var sjlsagt ingen som helst tvil verken i Lenins eller
Trotskys sinn om at bolsjevikpartiet ville vre ndt til
spille en nkkelrolle i organiseringa av revolusjonen, s
vel som i regjere Russland etter dens suksess. Det var
ikke stridssprsmlet, som primrt gjaldt det formelle
overoppsynet som revolusjonen skulle gjennomfres
under. Allikevel var ikke stridssprsmlet av en reint
formell karakter. Trotsky nska at sovjetet skulle settes i
fremste rekke, ikke bare fordi han trodde at det ville sikre
den videre folkelige sttta, men ogs fordi han var
oppsatt p bringe med seg s mange som mulig av dem
som vingla innen de aktive sosialistenes rekker. Han var
svrt rede til fordmme som frafalne dem som ikke tok
parti med den nye revolusjonen i den kritiske fasen, men
han var langt mindre rede enn gammelbolsjevikene til
ekskludere dem som allikevel ville kunne bli anspora til
komme ned p venstre side av gjerdet. Hans tidligere
meritter som en forsoner uttrykte en holdning som var
like naturlig for ham som mistenksom eksklusivitet var
for enkelte av hans instinktivt kritiske kollaboratrer. I s
henseende inntok han en sterkt annerledes innstiling s
vel i forhold til Lenin som til Stalin.

155

En m dessuten huske p at gammelbolsjevikene, langt

fra st forent bak Lenin i kravet om umiddelbar
revolusjonr agering, var dypt splitta over sjlve dette
stridssprsmlet. Ikke bare Kamenev og Zinoviev, men
ogs for en stund Stalin, var for avvise Lenins rd om at
partiet skulle bestemme seg entydig for en vpna
reisning. Det var ikke fr den 10. oktober at den
bolsjevikiske eksekutivkomiteen, p en sesjon som Lenin
deltok p i forkledning, erklrte seg i favr av
revolusjonr agering med 10 mot 2 stemmer der
Kamenev og Zinoviev utgjorde minoriteten. Ei heller
avgjorde dette sprsmlet endelig, for de to dissenterne
nekta gi etter og appellerte til partiets videre
organisasjoner mot eksekutivkomiteens beslutning, og
inntil videre gjorde denne komiteen lite for realisere
den utover oppnevne sitt frste politiske byr, og
blant dette byrets medlemmer var Kamenev og Zinoviev
s vel som Lenin, Trotsky, Stalin, S. N. Sokolnikov
(1888-1937) og A. S. Bubnov (f. 1883) s visst ikke ei
gruppe som var i stand til arbeide sammen for
planlegge en revolusjon som de fleste av dem opponerte
mot p fundamentalt vis.
Under disse omstendighetene fortsatte senteret for den
revolusjonre scenen innehas av Petrograd-sovjetet og
dets militre revolusjonre komit, som Trotsky ogs
var formann for. Den militre komiteen hadde
tilsynelatende ikke blitt oppnevnt for planlegge en
reisning mot regjeringa, men for sikre det militre
156

forsvaret av hovedstaden enten mot en forsksvis

kontrarevolusjon eller et truende tysk angrep som flge
av ytterligere katastrofer ved fronten. Det var mange
rykter om at regjeringa hadde som intensjon forlate
Petrograd og sende de revolusjonre regimentene ved
dens garnison til fronten; og det blei opplevd som av vital
betydning forhindre bde hovedstadens fall i tyskernes
hender og at den blei tatt i besittelse av
kontrarevolusjonre krefter som var tffere enn det
Kornilovs sdanne hadde vist seg vre til motst
revolusjonre propaganda. I lpet av den frste halvdel
av oktober gjorde Trotsky, som hovedtalsmannen og
hovedorganisatoren for Petrograd-sovjetet, sitt ytterste
for berede veien for det kommende coup uten gjre
sine intensjoner altfor klare. Hans umiddelbart viktigste
mlsettinger var f den mensjevikkontrollerte
eksekutivkomiteen, som var overlatt styringa av den
frste nasjonalkongressen for sovjetene, til yeblikkelig
sammenkalle en ytterligere kongress som hadde blitt
lova, og for det andre srge for at garnisonens
regimenter ville adlyde Petrograd-sovjetets ordre dersom
Kerensky forskte beordre dem ut av hovedstaden. Han
flte seg trygg p at p en ny kongress ville bolsjevikene
og deres allierte ha en klar majoritet som enten ville
erklre seg for en ny revolusjon, eller godkjenne den
dersom den allerede hadde funnet sted, og han hpa
forsikre seg om at garnisonen ikke bare ville nekte
forlate hovedstaden, men ogs ville respondere p ordre
157

fra sovjetet om reise seg mot regjeringa og okkupere

nkkelpunktene nr sovjetet var rede til agere.
Vedrrende det frste av disse sprsmla bestemte han
seg, nr han ikke kunne f sovjetkongressens
eksekutivkomit til agere, for agere p egen hand, ved
sende ut fra Petrograd-sovjetet et trdlst budskap som
innkalte alle sovjetene til sende sine delegater til
kongressen. Vedrrende det andre oppndde han den 16.
oktober en beslutning fra garnisonsregimentene om at de
ville nekte adlyde enhver ordre fra regjeringa om
forlate hovedstaden, og at de ville bli vrende for
forsvare revolusjonen mot enten utenlandske eller
hjemlige fiender. Denne beslutninga var av livsviktig
betydning, for sjl om ingenting blei sagt om en
kommende oppstand s betydde det i virkeligheten at
garnisonen var rede til ta parti med sovjetet mot
regjeringa nr oppropet kom. P den samme dagen agerte
Trotsky ut i fra denne formodninga ved beordre
utleveringa av 5000 rifler fra de militre lagrene til
arbeidernes rde garde.
Disse utviklingslinjene brakte Lenin, nok en gang i
forkledning, til et ytterligere mte i den bolsjevikiske
eksekutivkomiteen, hvor det ogs deltok partidelegater
fra Moskva og andre sentra. P dette mtet insisterte
Lenin p kravet om at datoen for reisninga skulle fastls,
og den blei provisorisk beramma til den 20. oktober,
dagen fr sovjetkongressen var forventa komme
sammen. Kamenev og Zinoviev blei nok en gang
158

nedstemt, sjl om ogs andre uttrykte tvil om hvorvidt

arbeiderne og soldatene var rede til respondere p
oppropet. Men endog da nekta de to dissenterlederne
akseptere majoritetens beslutning, og gikk til det skritt
kommunisere sine synspunkter til Gorkis avis Novaya
Zhizn i en artikkel som allerede hadde blst opp
gaffelseilet og sledes langt p vei hadde delagt
virkninga av Trotskys dyktige manver for berede
veien for det planlagte coup uten avslre det. Denne
ageringa fra Kamenev og Zinovievs side gjorde naturlig
nok Lenin rasende, og han krevde umiddelbart at de som
hadde begtt overtrampet, som han anklaga for en
forbrytelse p linje med streikebryteri, skulle
ekskluderes fra partiet. Det bemerkelsesverdige er at han
ikke fant noen sttte for sitt forslag, og at da Kamenev
tilbd seg fratre stillingen sin i eksekutivkomiteen s
blei den akseptert kun med 5 mot 3 stemmer. Zinoviev,
som fremdeles holdt seg skjult, blei ikke engang fjerna
fra sin stilling i eksekutivkomiteen. Bolsjeviklederne var
fryktelig redde for virkninga av en splittelse i deres egne
rekker, og til og med Trotsky var motstander av
ekskludere dissenterne fra partiet, sjl om han stemte for
akseptere at Kamenev trakk seg fra eksekutivkomiteen.
Partiets overveielser p dette stadiet lot det fremdeles
vre uvisst hvorvidt coupet skulle gjennomfres i dets
eget navn eller i regi av Petrograd-sovjetet, slik som de
fleste av bolsjeviklederne sjl, i opposisjon mot Lenin,
tenkte var det beste. I virkeligheten blei stridssprsmlet
159

avgjort i favr av sovjetet gjennom partiets vingling og

nling. Reisningen fant imidlertid ikke sted p den dagen
som man provisorisk hadde fastsatt for den. Ved at
datoen for pninga av sovjetkongressen hadde blitt utsatt
i noen f dager, blei datoen for revolusjonen framskutt i
samsvar med dette; og fram til det endelige yeblikket
forblei bde regjeringa og de anti-bolsjevikiske
sosialistlederne mirakulst lite klar over dens nrt
forestende karakter. Midt oppe i uvissheten den 23.
oktober forskte Kerensky sl tilbake ved stenge
redaksjonskontorene til Rabochyi Put (Arbeidernes vei),
det navnet som den bolsjevikiske Pravda hadde
gjenoppsttt under siden den blei undertrykt i juli.
Trotsky slo tilbake ved sende revolusjonre tropper for
bryte inngangsdras forsegling og forsvare det
bolsjevikiske organet. Denne vpna utfordringa overfor
regjeringa forespeila reisningen. Kerensky kunngjorde
sin intensjon om arrestere sovjetets militre komit,
inkludert Trotsky, og om sende styrker som skulle ta
seg av de revolusjonre sjfolkene ved Kronstadt. Men
fr han kunne agere, natta mellom den 24. og 25.
oktober, var rdegardistene og soldatene i besittelse av
nkkelposisjonene i hovedstaden, og gjennomfrte en
blodls revolusjon. Fr morgenen opprant hadde
Kerensky flykta fra Petrograd, og etterlatt sine ministere
til vente forgjeves p ham ved vinterpalasset, der de
snart blei beleira.

160

Den pflgende dagen pna sovjetenes andre nasjonale

kongress ved Smolny-instituttet, som allerede var blitt til
hovedkvarterer for den seirende revolusjonen. Mer enn to
tredeler av delegatene var bolsjeviker; med sine
stttespillere, venstreflyen blant de sosialrevolusjonre,
hadde bolsjevikene omkring tre av fire delegater p sin
side. Kongressen starta med voldsomme gjensidige
beskyldninger. Etter ha fordmt coupet marsjerte
hyreflymensjevikene og de sosialrevolusjonre ut.
Den anti-bolsjevikiske venstresida og sentrum blei
vrende for kreve en koalisjonsregjering bestende av
alle de sosialistiske partiene, og etter at dette blei avsltt
forlot ogs disse stedet, for s la den revolusjonre
majoriteten ha kontroll over situasjonen. I lpet av
debatten kunne man hre at cruiseren Aurora
bombarderte vinterpalasset med skarp ammunisjon.
Lenin hadde allerede kommet ut av sitt skjulested for s
ta fringa i forhold til den nye ordenen; Kamenev hadde
nrmest i siste yeblikk gitt opp sin opposisjon og tatt
del i de endelige forberedelsene for reisningen.
Petrograd-sovjetet, som hadde organisert hele affren,
overlot
umiddelbart
autoriteten til
den nye
sovjetkongressen. Men det var bolsjevikpartiet aleine
som danna den nye regjeringa det frste rdet av
folkets
utsendinger.
De
venstreorienterte
sosialrevolusjonre, som blei invitert av Lenin til g
inn i regjeringa, fortrakk i yeblikket bli stende utafor
den og forske bringe vinglepavene blant hovedbolken
161

av de sosialrevolusjonre over p den nye revolusjonens

side.
I sjlve hovedstaden var opprrernes seier komplett, men
den hadde enn til gode bli etablert over resten av
landet. Dessuten var Kerensky rett borte i nabolaget, i
Gatchina, hvor han sammen med general Krasnovs
kosakker forberedte et angrep p Petrograd. Det fulgte s
en underlig episode. Kosakkene gikk fram mot
hovedstaden, og Trotsky beordra garnisonens regimenter
til dra ut mot dem. Men ingen av hrene flte seg klare
for kamp, og etter et artilleribombardement fra de
revolusjonre styrkenes side, samt noen f
skuddvekslinger, gikk Krasnovs hr i opplsning. Det
var imidlertid sjansepreget. Kosakkene ga ikke etter, slik
som general Kornilovs tropper hadde gjort, uten noen
som helst kamp; og det var ikke lett f revolusjonens
krefter til foreta endog den lille kampen som trengtes
for spre dem. Kerensky var ikke s veldig langt unna
ta Petrograd tilbake, sjl om han knapt nok kunne ha
holdt den eller rekonstituert noen slags regjering dersom
han hadde vunnet pningsrunda. Da situasjonen snudde
hpa Trotsky f fatt i ham, men han slapp nok en gang
unna. Krasnov, som blei tatt til fange, blei lslatt p
prve, og brt umiddelbart betingelsene for s
organisere et nytt opprr.
Mens kampene utafor Petrograd fremdeles pgikk
forskte offiserskadettene i byen seg p en
162

kontrarevolusjonr reisning, og tok blant andre V.

Antonov-Ovseenko
(1884-1938)

den
nye
krigskommissren,
som
hadde
vrt
en
av
hovedorganisatorene bak sovjet-coupet til fange.
Kadettene blei imidlertid hurtig nedkjempa og tatt til
fange, og til slutt blei det et lite pusterom i hovedstaden.
Det var ikke slik andre steder, hvor revolusjonens
skjebne fremdeles hang i en tynn trd. I Moskva, for
eksempel, tok det over en uke med kamphandlinger for
etablere bolsjevikenes kontroll. Deretter var imidlertid
suksessen hurtig sikra og spredde seg over vidstrakte
omrder, p landsbygda s vel som i byene. En god stund
fr den andre revolusjonen hadde bndene i mange
omrder fulgt bolsjevikenes rd om legge beslag p
jorda p egen hand og dele den opp uten vente p at den
fremdeles ikke-eksisterende konstituerende forsamlinga
skulle skaffe til veie en legal basis for deres agering.
Soldatene, som deserterte fra hren og stimla sammen i
landsbyene, hadde spilt en framstende rolle i denne
bevegelsen. Mange chteauxer hadde blitt brent og
godseiernes skjter delagt; og bndene, som hadde tatt
jorda, hadde ingen intensjoner om la den g fra seg.
Seiersherrene i Petrograd kunne ikke annet enn
legitimere deres agering ved proklamere at jorda var
deres, for sikre seg en vid folkelig sttte blant de
jordlse og fattigere bndene.
Jord var imidlertid ikke nok i seg sjl for sikre
konsolideringa av seieren. Kravet om fred var enda mer
163

overveldende, ved at det kom fra s vel by som

landsbygd, og like mye fra soldatene som de sivile. Det
var en forholdsvis enkel sak for den nye regjeringa
erklre at jorda tilhrte bndene, sjl om det
sanksjonere at den blei parsellert ut i individuelle
bondebesittelser gikk forargerlig p tvers av den
bolsjevikiske politikken. Det var en langt vanskeligere
sak slutte fred, enten separat med tyskerne eller f de
allierte regjeringene, som var bittert fiendtlig innstilt til
den nye revolusjonen, til ta del i umiddelbare
forhandlinger om en generell fred, eller bli enige om en
vpenstillstand. Allikevel mtte fred oppns p en eller
annen mte, og oppgava med f gjort det var det
vanskeligste av alle revolusjonens presserende
problemer.
Da bolsjevikene satte i gang med danne sin regjering,
foreslo Lenin at Trotsky, som hovedorganisatoren av
oppstanden, skulle lede den; men alle andre, inkludert
Trotsky, betrakta Lenin som den eneste mulige leder, og
Lenin aksepterte motvillig det faktum. Han foreslo s at
Trotsky skulle ha ansvaret for de hjemlige affrene, med
den oppgave implementere revolusjonen p
hjemmebane og sl ned kontrarevolusjonen; men Trotsky
nekta, da han frykta at hans jdiske opprinnelse i alvorlig
grad ville undergrave hans sjanser til suksess, spesielt i
de rurale omrdene. Han blei i stedet sjef for
utenriksanliggendene, og ptok seg sledes den
164

vanskeligste oppgava av dem alle den som dreide seg

om oppn fred.
Etter hvert som man skuer tilbake over de f mnedene
mellom den frste og den andre revolusjonen i 1917, s
er det som stikker seg fram det enorme gapet mellom
dem. I den tidligere revolusjonen blei tsaren tvunget til
abdisere, men det var p ingen mte klart at han ikke
skulle ha noen etterflger. Ikke bare oktobristene men
ogs mange av kadettene var monarkister, og de ville i
stor grad ha foretrukket et konstitusjonelt monarki av den
vestlige typen framfor en republikk. Det som overmanna
dem i yeblikket var mangelen p en akseptabel kandidat
som var rede til entre tronen under de betingelsene som
de ans som ndvendige. Tsarsnnens tiltredelse, ved at
han var et barn, ville enten ha innebret en regent eller et
regentsrd; og den avsatte tsaren nekta de betingelsene
som fyrst Lvovs emissrer satte fram for at han skulle
aksepteres. Storhertug Michael, som deretter blei tilbudt
tronen, nekta et s uvisst mandat, og den frste
provisoriske regjeringa s seg inntil videre tvunget til
holde det gende uten en monark. Dens ledere blei
imidlertid ikke av den grunn republikanere. De fortsatte
hevde at framtidas regjeringsform i Russland mtte
fastsettes av en konstituerende forsamling som de
allikevel ikke hadde noen som helst hast med se valgt,
fordi de frykta at i landets oppskaka tilstand s ville den
vise seg bli altfor revolusjonr etter deres smak.
Ledende kadetter, inkludert Milyukov og Nabokov,
165

fortsatte uttrykke sine forhpninger om at en monarkisk

konstitusjon langs vestlige parlamentariske linjer, som
srga for en konstitusjonell monark som arbeida med et
demokratisk valgt parlament og en ansvarlig
eksekutivregjering, ville bli vedtatt med tid og stunder;
men bde fordi det ikke fantes noen monark, og som
flge av presset fra s vel sovjetene som de sosialistiske
partiene, mtte de adoptere det som i virkeligheten var
republikanske metoder, sjl om de gjorde sitt beste for
unng noen som helst agering som offisielt forplikta dem
til sanksjonere et republikansk regime.
Sett opp i mot denne holdninga til partiene som
opprettholdt fyrst Lvovs regjeringer, var sosialistene fra
alle partier og fraksjoner sjlsagt republikanere; men det
fulgte ikke derav at de alle sammen nska at en republikk
skulle proklameres umiddelbart og en gang for alle.
Mange av dem hadde forplikta seg p det mest bestemte
til sttte de alliertes krigsanstrengelser, og de var redde
for at den pne proklamasjonen av en republikk ville
kunne tale i disfavr av Russland, som en alliert, og
frarve landet hjelp fra vesten. Dessuten hevda enkelte av
dem, som samvittighetsfulle demokrater i en
parlamentarisk forstand, at hele sprsmlet burde bli
overlatt til avgjres av en riktig valgt konstituerende
forsamling, samtidig som de fullt ut forventa at en slik
forsamling ville erklre seg i favr av en republikk.

166

Man m huske p at ved begynnelsen av revolusjonen

framholdt begge de sosialdemokratiske partiene
bolsjevikene og mensjevikene og ogs de fleste av
gruppene som ikke var fullt ut tilknytta noen av partiene
fremdeles at den russiske revolusjonen, p grunn av
Russlands sosiale og konomiske umodenhet, ville mtte
vre en borgerlig snarere enn en sosialistisk revolusjon.
Hva dette betydde vil det kunne strides om; men det blei i
hvert fall i alminnelig forstand hevda at den
revolusjonre regjeringa ville mtte vre en borgerlig
regjering, og at den ville regjere i samspill med et eller
annet slags parlament, eller en duma, der majoriteten
inntil videre ville vre tilhengere av borgerlige partier og
ditto politikk. Der var forskjeller vedrrende sprsmlet
om hvorvidt sosialister burde eller ikke burde g inn i
koalisjoner med borgerlige partier; men de fleste
mensjevikene i langt strre grad enn de fleste
bolsjevikene var motstandere av dette, og hevda at
sosialister burde sttte de borgerlige partiene fra utsida,
til forsvar for den borgerlige revolusjonen, men at man
skulle forbli uavhengige for presse fram
arbeiderklassenes krav og srge for at borgerskapet ikke
forrdde revolusjonen i frykt for at den skulle g for
langt.
Det var Trotsky, snarere enn noen annen sosialdemokrat
av betydning, som var og hadde vrt det helt tilbake i
1905 en kjetter i forhold til dette begrepet om Den
russiske
revolusjonens
ndvendigvis
borgerlige
167

begrensninger. Det var Trotsky som, ved hevde at

proletariatet ndvendigvis ville spille den ledende rolla i
en reell revolusjon, trakk den konklusjonen at en
revolusjon som blei starta med proletariatet som sin
drivkraft ikke kunne stanses i praksis p det borgerlige
stadiet, men var ndt til fre direkte til en sosialistisk
revolusjon. Dette var s visst hjrnesteinen i teorien om
den permanente revolusjonen, drfta allerede i det
foregende bindet av dette verket.5 Denne teorien hadde
ikke funnet aksept verken i bolsjevikiske eller
mensjevikiske kretser. Blant sosialdemokratene fra begge
fraksjoner holdt troen p revolusjonens ndvendigvis
borgerlige karakter stand i lpet av de tidlige mnedene
av 1917. Hovedkontroversen i lpet av denne perioden
dreide seg ikke om det sprsmlet, men vedrrte hvilken
karakter og ditto omfang presset fra sovjetene og de
sosialistiske partiene skulle anta overfor den borgerlige
provisoriske regjeringa.
Situasjonen innen Det sosialrevolusjonre partiet var
sjlsagt svrt annerledes; for de sosialrevolusjonre la
enten ingen vekt p distinksjonen mellom en borgerlig og
en sosialistisk revolusjon eller, der hvor de gjorde det,
trakk den i en helt annen retning. Sosialdemokratene s
vel bolsjeviker som mensjeviker var enige i nsket om
se Russland utvikle seg, s hurtig som mulig, til en mer
kapitalistisk konomi, som et ndvendig skritt p veien
til sosialismen, fordi de trodde det var umulig
forbipassere den kapitalistiske fasen av den konomiske
168

evolusjon. De sosialrevolusjonre, som langt i fra

aksepterte denne ndvendigheten, benekta at Russland
trengte bli industrialisert eller kapitalistisk fr det
kunne bli sosialistisk, og nska basere sosialismen i
Russland p et grunnlag bestende av kommunale
elementer i landsbylivet og jordforpaktninga. De var
primrt agrarsosialister og motstandere av vestliggjring,
og derfor fiendtlig innstilt til den sosialdemokratiske
teorien om at kapitalistisk sentralisering var det
ndvendige middelet til berede veien for en sosialistisk
makterobring. Det var s visst mange forskjellige
meningsavskygninger blant dem, fra terrorister og
nesten-anarkister p den ene sida av skalaen til moderate
agrarreformatorer p den andre; men de var alle sammen
tilhengere av desentralisering og talsmenn for i hy grad
basere revolusjonen p spontan masseagering. I teorien
var de fleste av dem rede til flge en masserevolusjon
hvor enn dens spontanitet ville fre, uten noen hindringer
i forhold til skride fram fra et borgerlig til et sosialistisk
stadium. I praksis var det store forskjeller i synet p hvor
rede man var til samarbeide med de borgerlige partiene
eller sannelig med sosialdemokratene nr det gjaldt
hndtere de umiddelbare stridssprsmla som man mtte
konfrontere, og ogs i graden av viktighet som de
vedkjente bruken av formelt demokratiske metoder for
eksempel valget av en konstituerende forsamling
gjennom universell stemmerett sett opp mot kravet om at
all makt skulle tas over av sovjetene, som kun
169

representerte arbeidere, soldater og bondemassene. Innen

det venstreorienterte sosialrevolusjonre partiet, som
brt med hovedbolken for en stor del p grunn av
forskjeller av dette slaget, var anarko-syndikalismen og
nesten-anarkismen sterkt markerte tendenser. Inntil
videre virka det som om bolsjevikene og anarkistene
framstod som allierte, fordi de var forente i forakten for
borgerlig demokrati og i sttta til kravet om at sovjetene
skulle kontrollere regjeringa; men bak denne
tilsynelatende enheten l den dype forskjellen mellom
troen p sentralisert partidisiplin og troen p fri, spontan
agering blant militante minoriteter som skulle smitte over
p de vanskeligstilte massene blant vanlige folk.
I utgangspunktet utgjorde s de venstreradikale
sosialrevolusjonre, som ikke hadde noen kvaler med
dytte revolusjonen til dens mulige ytterste grenser,
hovedelementet p den ytterste venstreflyen, der
bolsjevikene inntok en mer forsiktig, og s visst en uviss,
linje. Det var ikke fr Lenin ankom i Petrograd i april,
1917 at bolsjevikene i det hele tatt begynte konfrontere
sprsmlet om en mulig andre revolusjon, sjl om de helt
fra starten av favoriserte sterkt press fra sovjetene og
proletarene p den borgerlige, provisoriske regjeringa.
Det var Lenin som, i penbart motsetningsforhold til sitt
tidligere syn p at revolusjonen ville mtte stanse opp p
det borgerlige stadiet, umiddelbart etter sin tilbakekomst
begynte kreve, s visst ikke en revolusjon med en gang,
men et besluttsomt forsk ved kreve All makt til
170

sovjetene og ved vinne sovjetene over p

bolsjevismens side p etablere betingelsene som ville
gjre det praktisk mulig bringe revolusjonen til det
proletre diktaturets stadium med bolsjevikpartiet, som
den sanne representanten for industriproletariatet, i
nkkelposisjonene hva kontroll angr. For forst hva
som
skjedde
mellom
Lenins
ankomst
og
novemberrevolusjonen er det ytterst viktig forst hva
det var som fikk Lenin til endre sitt syn.
Det er ingen tvil vedrrende denne tematikken. Da Lenin
sa seg enig i at kun en borgerlig revolusjon var praktisk
gjennomfrbar i Russland, hadde han tenkt ut i fra
revolusjon kun i Russland, eller i hvert fall avhengig av
reint russiske forhold. Men etter 1914 var det ingen som
lenger tenkte i disse baner, som han gjorde det klart bde
i Zimmerwald, hvor han blei nedstemt, og Kienthal, hvor
han fikk viljen sin. Fra det yeblikk av da krigen brt ut
og Den andre internasjonale kollapsa, var Lenins sinn
fiksert p verdensrevolusjonen, eller i hvert fall p den
europeiske sdanne, som det forutbestemte utfallet av
den vpna striden og som det ndvendige grunnlaget for
en aksepterbar fred. Derav flger hans hnlige
kommentarer om de borgerlige pasifistene, som han
kalte dem som dominerte Zimmerwald-prosedyrene;
derav flger hans raseri mot sjvinistene og de sosiale
forrderne som sttta krigsanstrengelsene til sine
respektive regjeringer; derav flger hans gjendrivelse av
enhver antydning om at den gamle internasjonale burde
171

bli rekonstruert eller at noe samtykke skulle oppns med

de gamle lederne av sosialistpartiene som sttta krigen.
Det var ikke slik at Lenin bare hpa at krigen ville ende i
en generell revolusjon; han var fast overbevist om at den
ville gjre det, og mest av alt sikker p at Tyskland ville
bli, om ikke det frste landet til reise seg, s i hvert fall
hovedmiddelet til overfre en revolusjon til vesten en
revolusjon som hadde begynt i Russland, som det
svakeste leddet i den kapitalist-imperialistiske kjeden.
Trotsky var, i like stor grad som Lenin, overbevist om
dette, og det var ogs et felles ststed som bestod i at den
sosialistiske revolusjonen dersom den starta i Russland
ikke kunne opprettholde seg sjl med mindre den
spredde seg til de mer avanserte landene i vest. I en slik
situasjon, der krig rydda vei for en generell revolusjon,
blei Russlands konomisk og politisk sett tilbakestende
karakter irrelevant; for revolusjonen i Russland ville kun
vre en del av en videre europeisk bevegelse, og
proletariatene i de mer avanserte landene ville vre i
stand til bist russerne og sette dem i stand til
umiddelbart ta fatt p oppgava med bygge et
sosialistisk samfunn ikke som en separat struktur basert
p sosialismen i et enkelt land, men som en bestanddel
av et nytt, essensielt sett internasjonalt samfunn. Kriteriet
om modenhet for en sosialistisk revolusjon var derfor
ikke graden av modenhet som var ndd i Russland, eller i
noe annet land, men den som hadde blitt ndd innen den
europeiske konomien sett under ett. Krigsutbruddet
172

hadde etter bde Lenins og Trotskys syn bret med seg

kapitalismens indre motsetninger til et punkt der
rekonstrueringa av Europas kapitalistiske orden var
utelukka, og som absolutt krevde et sosialistisk svar.
Enhver doktrine som kun hvilte p drftinga av graden av
modenhet i Russland aleine, var derfor avleggs. Krigen
hadde endra hele situasjonen, og tida var moden, i
Russland eller s visst overalt ellers i Europa, for den
sosialistiske revolusjonen.
Det at disse overbeviste oppfatningene om europeisk
revolusjon viste seg sl feil endrer ikke det faktum at de
hadde en enormt stor innvirkning p begivenhetenes
gang. Dersom ikke bde Lenin og Trotsky hadde trodd at
revolusjonen stod for dra i Europa generelt sett, s
hadde de funnet det langt vanskeligere overbevise
endog bolsjevikene om ta fringa i en andre revolusjon;
og det er fullt mulig at Lenin i hvert fall ikke ville ha
nska gjre det. Det var ved drive denne forventninga
om den kommende revolusjonen over hele Europa og
framfor alt i Tyskland inn i sinnet p sine kolleger at
Lenin og Trotsky til slutt var i stand til vinne sttte
bde fra majoriteten innen bolsjevikpartiet og i det nye
presidentskapet innen Petrograd-sovjetet etter at det
hadde gtt over til venstresida. Ikke engang alle
bolsjevikene var overbevist; som vi har sett forblei
Kamenev og Zinoviev blant skeptikerne helt til siste slutt,
og det som mest av alt holdt dem tilbake var ikke deres
frykt for at man ville mislykkes i gripe makta i
173

Russland, men deres mangel p troen p et hurtig utbrudd

av revolusjon i Tyskland eller andre steder. Troen p den
internasjonale revolusjonens visse komme var den store
myten som muliggjorde den andre russiske revolusjonen i
1917.
Det vil kunne argumenteres mot dette synet at
bolsjevikene, endog i fravret av troen p det
overnevnte, i lpet av sin strid mot de etterflgende
koalisjonsregjeringene, ville bli tvunget til ta makta i
egne hender. Men endog dersom dette hadde vrt tilfellet
s ville de s visst ha trengt mye lenger tid til n opp til
dette synspunktet; og det er hyst sannsynlig at innen den
tid de hadde gjort det s ville det ha vrt for seint.
Petrograd kunne fort ha falt, enten i hendene p tyskerne
eller for et kontrarevolusjonrt angrep; og Russland ville
lett ha kunnet desintegrere til reint kaos uten bolsjevikene
eller noen som helst andre som hadde midlene til
samle trdene igjen. Lenin inns dette; herav flger hans
iherdige insistering p villfarelsen om nle endog et lite
yeblikk, etter at han hadde ansett forholda som modne
for en bolsjevikisk maktovertakelse. Dette m holdes
fram for vise at han i bunn og grunn var mindre
overbevist om uunngeligheten av en sosialistisk
revolusjon enn han sjl trodde at han var; men i
virkeligheten viser det bare at han frykta at Russland ville
kunne svikte i forhold til gripe sjansen til fre an i
revolusjonen som han intenst nska at det skulle gjre.
Det Lenin hevda vre uunngelig var en umiddelbar
174

sosialistisk revolusjon, ikke i Russland, men i den

kapitalistiske verden i sin helhet; og et slikt syn var fullt
ut i samsvar med en dyp usikkerhet i forhold til hvilken
rolle Russland ville spille i kjempe seg gjennom denne
revolusjonen.
Lenin og Trotsky spilte dermed sine roller i forhold til
tvinge gjennom den bolsjevikiske revolusjonen, ikke i
form av en russisk revolusjon, men som pningstrekket i
en internasjonal proletr reisning mot den kapitalistiske
imperialismen og alt som hrte den til. Det var frst da
denne strre revolusjonen viste seg ikke sl til at de
mtte tenke seg om p nytt, og bestemme seg for hva
som kunne gjres for redde revolusjonen i Russland nr
den befant seg innsirkla av den kapitalistiske verden.
Ingen drftinger av dette slaget meldte seg i 1917; p det
tidspunket var det kun et sprsml om hvordan man best
kunne holde stand inntil hjelpen kom og for gjre
dette holde kontrarevolusjonen p en armlengdes
avstand ved gi det russiske folket det som var mest
maktpliggende for dem f p plass jord, fred og, s
langt som mulig, brd til de allerede halvt utsulta byene.

Fotnoter:
1

Fra 1906 av hadde de sosialrevolusjonre offisielt sett

innskrenka terrorismen til bestemte tilfeller som var
175

godkjent av den sentrale partiautoriteten, og hadde avvist

en vilkrlig terrorisme eller terrorhandlinger initiert av
lokale grupper.
2

Se bind III, kapittel X.

Se bind III, kapittel X.

Se bind III, kapittel XXVIII.

Se bind III, kapittel X og kapittel XXVIII

176

KAPITTEL IV
TYSKLAND I KRIGSTID, 1914-1918

DA den europeiske krigen brt ut i august, 1914 sttta

Det tyske sosialdemokratiske partiet umiddelbart opp om
rikets regjering. I riksdagen bestemte sosialistene seg for
stemme for krigsoverfringene. P partimtet var det en
minoritet bestende av 14 av 110 som foretrakk avst
fra stemme, men sa seg enige i akseptere majoritetens
dom. Flgelig holdt partilederen Hugo Haase (18631919), sjl om han personlig tilhrte minoriteten, den
offisielle talen i favr av majoritetens syn, og beholdt
inntil videre sin posisjon som partiets leder og formann.
Den samme holdninga eksisterte i partiet utafor
riksdagen, inkludert gruppene i rikets ulike delstater; og
dissenterne var frrest av alt blant lederne for
fagforeningene, hvis innflytelse p partiet hadde vokst
raskt etter Den russiske revolusjonen i 1905. Til og med
de som sa seg uenig i partilinja var vitner til den enorme
styrken i den folkelige stemninga for krigen, og
aksepterte for det meste det praktisk umulige, p det
stadiet, i yte noen form for effektiv protest. Ei heller var
det s mye endring hva holdninger angr, bortsett fra i
retning av en enda strre hug i sttten til krigen, s lenge
alt gikk godt med den tyske Wehrmacht, og s lenge de
fleste tyskere fortsatte tro p sikker tysk seier.
177

Det vil kanskje ikke vre vanskelig forklare denne

holdninga, i lys av partiets bedrifter fr 1914, men den
krever virkelig en forklaring. Dissenterne inkluderte ikke
bare Haase, som nylig hadde tatt August Bebels plass
som leder, og de fremstende personlighetene p
venstreflyen fra tida fr 1914, slik som Rosa
Luxemburg (1870-1919), Franz Mehring (1846-1919) og
Karl Liebknecht (1871-1919), men ogs begge de
teoretiske protagonistene i den interne striden rundt
revisjonismen, som nr hadde splitta partiet i de tidlige
ra av det tjuende rhundre. I den nye unntakstilstanden
befant Karl Kautsky (1854-1938), apostelen for den
marxistiske ortodoksien, og Eduard Bernstein (18501932), apostelen for revisjonismen, seg p den samme
sida ved at de begge var internasjonalister. Men akkurat
slik som de hadde veket tilbake fra splitte partiet ved
den tidligere anledningen, vek de tilbake n. S. P. D.
Det tyske sosialdemokratiske partiet hadde helt fra de
dager da de blei forfulgt av Bismarck vrt et hyst
disiplinert maskineri, der begrepet om lojalitet stod svrt
hyt. Partiet hadde satt opp som sitt forml vinne en
majoritet av folket over p sin side, p grunnlag av en
politikk der bde dets store mlsetting sosialismen og
deleggelsen av det bestende sosiale systemet og dets
kortsiktige program for politiske og konomiske
reformer, var lagt fram p en klar mte; og dets ledere
hadde postulert enhet i etterstrebelsen av disse
mlsettingene som den uunnvrlige betingelsen for
178

suksess. Som vi s1 hadde dette i praksis betydd at

partiet, uansett hvilke forskjeller som ville kunne oppst
innen det, aldri kunnet tillate seg ekskludere ei gruppe
dissentere som var sterke nok til true med etablere et
rivaliserende parti; det meste det kunne gjre var gjre
det vanskelig for dissentere erverve, eller holde p,
nkkelposisjoner hva innflytelse angr s vel i
partiorganisasjonen som i partipressa. Det kunne avsette
Karl Liebknecht p bakgrunn av hans anti-militaristiske
aktiviteter fra lederskapet i ungdomsorganisasjonen og
det kunne sette Friedrich Ebert i hans sted. Det kunne
stille hindringer i veien for Rosa Luxemburg som
partijournalist, sjl om det ikke kunne f henne til tie,
og det kunne g langt i retning av fylle
partihovedkvarterene og dets offisielle organer med
trygge menn. Men det kunne ikke undertrykke
uttrykket for minoritetsmeninger innen partiet uten
miste utsiktene til vedvarende valgmessige framskritt; og
det mtte ogs gi betydelig rom for partigruppene i de
ulike statene som til sammen utgjorde det tyske riket.
Minoritetene innen partiet delte p sin side for en stor del
troen p behovet for enhet, og hadde ingen tanke p
bryte ut med mindre deres posisjon blei ytterst
uutholdelig. Ogs de trodde for det meste at partiet, som
hadde vunnet en stor valgtriumf i 1912, var forutbestemt
til bli stadig sterkere inntil det kom til representerte en
klar majoritet bestende av hele folket, og sledes blei
demokratisk titulert til kreve sin rett til utgjre
179

regjeringsmakta, og sette en stopper for monarkiets og de

herskende klassenes uansvarlige makt. Revisjonistene og
deres opponenter, bortsett fra en svrt liten
halvanarkistisk minoritet anfrt av poeten Gustav
Landauer (1870-1919), holdt denne troen sammen og s
framover mot den dagen da den demokratiske triumfen
ville inntreffe. De var utvilsomt uenige om hva som ville
og burde skje deretter. Det offisielle synet var at det
vinne en valgmessig majoritet, etterfulgt av at man inntok
regjeringskontorene, ville utgjre revolusjonen, eller i
hvert fall umiddelbart sette revolusjonen i gang; mens
revisjonistene foretrakk la vr snakke om eller tenke
p revolusjonen, og i stedet forespeile etterflgende
gradvise reformer som kunne pskyndes hurtig gjennom
ervervelsen av politisk makt, men som kunne startes en
god stund fr sosialistene hadde blitt en majoritet av
befolkninga. Ingen av hovedgruppene, i brei forstand, s
for seg de kommende seirene i noe annet enn valgmessig
og parlamentarisk forstand, bortsett fra i en stille og
beskjeden grad. Begge antok at, gitt en sosialistisk
majoritet blant valgmennene, s ville det vre umulig for
det uansvarlige herredmmet til keiseren og de
regjerende klassene opprettholde seg sjl, og at et
ansvarlig demokratisk regime ville bli i stand til erstatte
det, enten uten seris motstand eller i hvert fall uten
ndvendigheten av en virkelig forbitra borgerkrig. De
som ikke aksepterte dette synspunktet for eksempel
Rosa Luxemburg var knapt nok mindre p kant med
180

Kautsky og Bebel enn de var med Bernstein eller Georg

Vollmar; de utgjorde en tredje gruppe p den ytterste
venstresida innen partiet, og var svrt beviste p hvor
liten innflytelse de hadde p dets rdslagninger, og
sannelig p utvanninga av deres innflytelse etter hvert
som hyre- og sentrumsgruppene kom nrmere sammen
etter opphisselsen i 1905.
Ja, en god stund fr 1914 hadde kontroversen vedrrende
revisjonismen nrmest opphrt gjre seg gjeldende, og
sprsmla som angikk internasjonal politikk hadde antatt
en stadig viktigere plass i partiets anliggender. Som vi s2
hadde den inntrufne russiske revolusjonen i 1905 leda
den sentrale fagforeningskommisjonen, under Karl
Legiens (1861-1920) lederskap, p det mest bestemte til
erklre seg som motstandere av politikken som gikk ut
p den politiske generalstreiken, som Rosa Luxemburg
var det mest ihuga talerret for; og gjennom de
etterflgende diskusjonene i regi av Den andre
internasjonale hadde tyskerne vrt sterke motstandere av
en slik politikk, sjl om de til slutt under et visst press
aksepterte den tvetydige resolusjonen som blei vedtatt i
Stuttgart, og stadfesta i Kbenhavn, vedrrende den
holdninga som sosialister skulle innta i mte med en
truende eller faktisk europeisk krig. Vi s at disse
diskusjonene3 delvis hadde dreid seg om deltakelse i
nasjonalt forsvar; og den tyske delegasjonen hadde
klargjort sin omfavnelse av synet p at dersom Tyskland
blei angrepet s skulle Det sosialdemokratiske partiet
181

akseptere forpliktelsen til forsvare det. Jaurs hadde

inntatt den samme holdninga hva Frankrike angr, med
sttte fra en del av den franske delegasjonen; men
ingenting hadde blitt fastlagt vedrrende dette
stridssprsmlet i Stuttgartresolusjonen ellers s ville
det aldri ha kunnet oppn generell omfavnelse. Ved
forsvare denne holdninga hadde tyskerne alltid, som sitt
eksempel, foretrukket et angrep som trua eller blei
virkeliggjort overfor Tyskland fra st; og det hadde
vrt stadige referanser til forsvaret av den tyske
sivilisasjonen mot barbarisk invasjon fra de asiatiske
hordene i det tsaristiske Russland. Spesielt i Prysen
hadde de anti-russiske flelsene vrt svrt sterke, blant
sosialister s vel som blant tilhengerne av det bestende
tyske regimet; og reaksjonens triumf etter 1905 hadde
styrka denne flelsen og gjort det lettere forene med
sosialistiske strmninger. Det var for en stor del hatet
overfor Russland som hadde tvunget mange av lederne
for den tyske sosialismen, i lpet av ra fr 1914, inn i en
holdning prega av kende fiendtlighet overfor Frankrike
og Storbritannia som russiske allierte og sledes gjort
dem mer rede til ta parti med Tyskland, vedrrende
slike stridssprsml som kolonipolitikk og driven mot
sten gjennom det srstlige Europa.
Det er ingen tvil om at til tross for denne kende
tendensen til slutte opp om den tyske regjeringa i de
stadig tilbakevendende internasjonale krisene, i ra fr
krigen, s forblei de fleste av lederne for det tyske
182

sosialdemokratiet oppriktig hpefulle i forhold til unng

utbruddet av krig mellom stormaktene, og til gjre det
de kunne gjennom konstitusjonell agering i forhold til
tyle tysk aggressivitet. Ja, da krisa oppstod i juli, 1914
forskte de utve en restriktiv innflytelse p den tyske
regjeringa, og forhindre den fra kunngjre sin fulle
sttte til sterrike-Ungarn s lenge de s en sjanse til
lokalisere konflikten. De ville ha vrt godt tilfredse
dersom sterrike-Ungarn hadde ftt frie tyler til ta
hand om serberne uten innblanding fra noen som helst av
stormaktene; og partiet i sin helhet gjorde virkelig et
forsk p f den sterrikske regjeringa til innta en
mindre steil linje et forsk som de sterrikske
sosialistene opplevde seg ute av stand til presse fram i
mtet med styrken i den krigshissende stemninga i
sterrike som sdan. S snart den russiske regjeringa
kunngjorde sin intensjon om intervenere p serbernes
vegne, endra de sosialistiske strmningene innad i
Tyskland seg svrt raskt. Det talte penbart i den tyske
regjeringas favr hvilke troskapslfter den n enn
allerede hadde gitt til sterrike-Ungarn f det til se
slik ut at Tyskland blei drevet til g inn i konflikten
gjennom den russiske regjeringas aggressive politikk,
som trua med underminere hele Tysklands posisjon i
st-Europa og endog lansere et direkte angrep p
Tyskland sjl. Det var i dette lyset at sekvensen av
begivenheter som etterfulgte attentatet i Sarajevo
framstod for det tyske folket, som blei drevet inn i
183

rasende anti-russiske holdninger gjennom alle kunstene

som stod til disposisjon for de tyske herskerklassene.
Innen den tid da de endelig mtte gjre seg opp en
mening
angende
sin
regjerings
krav
om
krigsoverfringer, var de tyske sosialistene allerede
konfrontert med en intern situasjon der ethvert forsk p
opponere mot krigen trolig ville fre til at de mista en
stor del av sin sttte blant det tyske folket, og trolig ville
ha rysta partiet i dets grunnvoller.
Jeg ppeker ikke dette for frikjenne Det tyske
sosialdemokratiske partiet, men snarere for forklare
dets tilsynelatende plutselig volte-face umiddelbart fr
den faktiske starten p fiendtligheter i Vest. Da Hugo
Haase mtte de franske og belgiske sosialistene i Brssel
28. og 29. juli, 1914, synes han helt oppriktig ha ansett
det som hyst usannsynlig at partiet ville bryte med sine
tradisjoner s langt om stemme for krigsoverfringene i
riksdagen, og fremdeles ha nret hp om at dets
medlemmer i det minste ville ha bestemt seg for avst
fra stemme. Det var det Haase sjl, som en oppriktig
internasjonalist og en sterk kritiker av den tyske
imperialistiske politikken, nska at partiet skulle gjre;
og han trodde da fremdeles at dets veletablerte politikk
som gikk ut p nekte sttte det imperialistiske
budsjettet ville bli opprettholdt, sjl om mange av dets
medlemmer hpa at i en strid mot russisk barbari s
ville deres eget land seire. Haase via altfor liten
oppmerksomhet s vel til den utbredte troen, endog blant
184

sosialister, p Tysklands overlegne kultur, som til

Tysklands misjon om dominere Europa som en
hovedsiviliserende kraft, eller til virkninga av den enda
mer utbredte troen p at Tyskland var kallet til forsvare
seg mot russisk aggresjon. Dette sistnevnte synet ville ha
vrt langt vanskeligere f aksept for dersom ikke
myten om tysk kulturell forrang, og Russlands
tilbakestende karakter, ikke allerede p s grundig vis
hadde infisert det internasjonale ststedet til en stor
seksjon innen partiet. S snart Haase kom tilbake til
Tyskland stod han konfrontert med det fulle trykket av
patriotiske strmninger, og befant seg sjl i en liten
minoritet som fortsatte hevde at den tyske regjeringa,
gjennom sin sttte til sterriksk steilhet, hadde spilt en
nkkelrolle i gjre en europeisk krig uunngelig. Han,
og de som sa seg enige med ham, mtte s foreta det
svrt vanskelige valget mellom akseptere dommen til
majoriteten blant sine partikolleger og blant den store
massen av den offentlige opinionen inne i Tyskland og
st fast ved den handlingslinja som de mente var bde
objektivt sett riktig og i harmoni med partiets
tradisjonelle praksis p den ene side, og lojalitet til Den
andre internasjonales nd p den andre. Denne andre
kursen ville ha betydd at man ga blaffen i partidisiplinen,
og sledes gikk p tvers av den ikke mindre sterkt
etablerte tradisjonen basert p partienhet, s vel som
konfrontere ikke bare stor upopularitet blant massene av
sine landsmenn, men ogs den praktiske vissheten om
185

forflgelse og undertrykking fra deres politiske fiender.

Det ville ikke vre rettferdig, p generelt grunnlag, si
at motet svikta dem i denne krisa; det var snarere slik at
de flte seg uimotstelig tvunget til sette partilojaliteten
foran troskap mot sine egne personlige overbevisninger,
og blei anspora til gjre det framfor alt gjennom den
enorme styrken vedrrende partitradisjonen i favr av
enhet. I virkeligheten gjorde de det som Bernstein hadde
gjort da hans revisjonistiske doktrine p det mest
bestemte hadde blitt avvist fra partiets side; de aksepterte
majoritetens krav om tvinge gjennom en konform
handlingslinje p dem, men nekta gi slipp p sitt forsk
p f majoriteten over til sine synspunkter. Haase sjl
holdt faktisk inntil videre fast p sin posisjon som
partileder; og for yeblikket avstod den seirende
majoriteten fra presse sin seier til det punktet der de
ville drive minoriteten ut, ei heller ville den forhindre den
fra kontinuerlig uttrykke sine dissentersynspunkter.
Endog Karl Liebkncht, som stod langt til venstre for
Haase, aksepterte p dette stadiet behovet, som
riksdagsutsending, for vre bundet til partidisiplinen.
P dette stadiet, i august, 1914, var det kun 14
sosialistiske riksdagsmedlemmer av 110 som stemte for
minoriteten p partimtet, og alle disse kanskje bortsett
fra en som var fravrende da avsteminga blei foretatt i
riksdagen stemte i favr av krigsoverfringene, og
redda sledes partiets solidaritet p bekostning av dets
internasjonale forpliktelser: Men heller ikke disse 14
186

stemte mot krigsoverfringene; de tok bare til orde for

avst fra stemme, etter som det i hyden kun var en
forsvinnende liten sjanse for f partiet til akseptere
enhetlig. Det var helt klart noen f ved siden av de 14
som hadde motforestillinger og avga sine stemmer
motvillig, enten fordi de forstod noe om den aktive rolla
som Tyskland hadde spilt ved f krigen til finne sted,
eller fordi de var sosialistiske nok til mislike bruddet
med den lange tradisjonen med opposisjon mot keiserens
regjering og de tyske herskerklassene. Men i lpet av
ukene som etterfulgte overtrampet mot Belgias
nytralitet, med de tyske hrstyrkene som rykka hurtig
fram i vest, og en rask, seirende slutt p den striden som
tilsynelatende var godt i sikte, tapte minoriteten langt
fra skaffe seg nye omvendte faktisk terreng mens
majoritetens entusiasme for en tysk seier blei mer og mer
ekstrem, og gjorde den en god del mer intolerant overfor
opposisjonen innen partiet. En strid begynte med det
formlet avsette tilhengerne av minoriteten fra
fordelaktige posisjoner innen partipressa og i dets lokale
organisasjoner, og renske fagforeningene for
trbbelmakere. Frst da den tyske framrykkinga blei
stansa fr den ndde Paris, og mulighetene for en
forlenga strid p to fronter i alvorlig grad begynte
konfronteres p en seris mte, blei minoriteten s smtt
oppildna og vant, i frste omgang nlende, konvertitter
til den framforhandla fredens sak. Da stridssprsmlet
om krigsoverfringer, etter den militre stansen, kom
187

opp igjen p ny i desember, 1914, hadde antallet

dissentere p partimtet kommet opp i 17, og Karl
Liebknecht hadde til slutt bestemt seg for gi blaffen i
partidisiplinen ved legge inn en ensom fiendtlig
stemme i riksdagen. Liebknecht, hvis erklring av sin
posisjon blei nekta en plass i de offisielle opptegnelsene,
stemte ikke bare i mot krigsoverfringene, men
publiserte sin sak i en pamflett som blei sirkulert vidt
omkring,
og
satte
i
gang
en
betydelig
pamflettvirksomhetskampanje innen partiet. Hans sak
dreide seg i grove trekk om at krigen var et utslag av
kapitalistisk imperialisme og kun ville komme de
imperialistiske kreftene som stod bak den til gode, at den
ville bli brukt til knuse arbeiderbevegelsene i de
delaktige landene, inkludert Tyskland, og at den blei
utkjempa av Tyskland, ikke i sjlforsvar, men med
annekteringsorienterte mlsettinger. Liebknechts pamflett
inkluderte en sterk protest mot Tysklands overtramp mot
Belgias nytralitet, og mot beleiringstilstanden og det
militre diktaturet som blei ptvunget det tyske folket.
Den var en hardtslende, ekstremistisk kunngjring, og
den brakte Liebknecht voldsomme fordmmelser fra
talsmennene for majoriteten, som anklaga ham for
agere som en forrder mot bde sitt land og sitt parti.
Den gikk langt utover alt annet som hovedbolken innen
hans parti var rede til hevde, og var begynnelsen p en
splittelse innen minoriteten som kom til f
monumentale virkninger p et seinere stadium.
188

Dette var ikke fordi Liebknecht var p de alliertes side.

Om han n framfor alt flte seg kallet til kjempe mot
krigsmakerne i sitt eget land, og var rede til fordmme
krigen som produktet av en sterriksk-tysk imperialistisk
konspirasjon, s gikk han ogs til angrep p
imperialismen til Russland, Frankrike og Storbritannia,
og kalte p arbeiderne i alle land om distansere seg fra
sine imperialistiske regjeringer og hevde folkenes
rettigheter. Han var ingen borgerlig pasifist som skte
en framforhandla fred mellom de krigfrende
kapitalistene, men en proletr internasjonalist hvis antimilitarisme hvilte p et grunnlag av klassekrigsdoktrine.
Fra det yeblikk av da han ga sitt ststed til kjenne samla
en liten gruppe av dem som var venstredreide fr krigen,
blant hvem Rosa Luxemburg og Franz Mehring var de
framstende skikkelsene, seg rundt ham og begynte
legge grunnlaget for det som seinere blei Spartacusbevegelsen og, enda seinere, kjerna i Det kommunistiske
partiet. En slik holdning var vidt forskjellig fra den til
hovedopposisjonsgruppa, der Haase, Kautsky og
Bernstein var de mest velkjente lederne; for dens
medlemmer sjl om de var enige i fordmme
Tysklands rolle i forhold til egge til krigen og ogs
forholdt seg til tilstedevrelsen av kapitalistiskimperialistiske tendenser p de alliertes side var
primrt parlamentarikere og nska snarere appellere til
hele folket snarere enn kun til arbeiderne. Deres
mlsettinger, i den grad de i det hele tatt stod klare endog
189

for dem sjl, var ikke oppildne proletariatet til

massestreiker eller vpna oppstand, men bringe de
sosialistiske partiene tilbake til sans og samling, og
sledes gi sttet til en mektig bevegelse i favr av en
framforhandla fred som ville gjre det mulig for
sosialismen gjenoppta sitt forkludra framskritt i retning
av erobringa av makt med politiske midler. Dette er
kanskje en overforenkling; for innen minoriteten var der
enkelte som innehadde en mellomposisjon mellom
parlamentarikerne og de fullblods revolusjonre, som
hpa at krigen skulle ende med at de konomiske,
militaristiske og regjeringsmessige kreftene som hadde
starta krigen ville falle, og som var rede til kontemplere
bruken av revolusjonre metoder dersom disse skulle
vise seg vre ndvendige for avstedkomme
omforminga. Georg Ledebour (1850-1947) var
hovedskikkelsen innen denne mellomliggende gruppa;
men p dette relativt tidlige stadiet var opposisjonens
posisjon fremdeles i stor grad udefinert, og hele
minoriteten blei holdt sammen gjennom de omfattende
fordmmelsene som majoriteten forskte overvelde
dem med.
Innen denne majoriteten var de framstende skikkelsene
salmakeren Friedrich Ebert (1870-1925), den ledende
skikkelsen innen partibyrkratiet, den tungerappe
politikeren Philipp Scheidermann (1865-1939), og den
formidable Karl Legien (1861-1920), som i mange r
hadde regjert over de frie fagforeningene med en
190

jerndisiplin. Der var imidlertid mindre skikkelser enn

disse som lagde mer sty p sosialismens hyrefly, og
som overgikk dem i sin sttte til endog de mest
tyleslse tyske krigsmlsettingene. Blant disse var en
framstende skikkelse, Eduard David (1863-1930), som i
lang tid hadde vrt framstende p partiets reformistiske
fly, og som hadde vrt en vigors talsmann for plikten
til nasjonalt forsvar p Den andre internasjonales
kongresser. Wolfgang Heine (1861-?) hadde ogs tilhrt
hyreflyen fr krigen, og Konrad Haenisch (1876-1926)
hadde ogs spilt en ledende rolle nr det gjaldt
opprettholde Tysklands rett til ekspansjon i lpet av
konfliktene fr krigen vedrrende sprsml om
koloniretta og imperialistisk politikk. Opp mot disse
hadde Paul Lensch (1873-?), som snart blei den mest
ekstreme tilhengeren av tysk ekspansjonisme, vrt en
aktiv protagonist for venstreflyen fram til 1914 og brtt
skifta side frst etter det faktiske krigsutbruddet. Alle
disse spesielt Haenisch og Lensch dreiv en vigors
kampanje for synet om at tysk ekspansjonisme, snarere
enn britisk liberalisme, representerte framskrittets sak
og pekte vei mot europeisk sosialisme under tysk
lederskap. De sloss energisk for troen p at krigen rydda
vei for den fullstendige tyske enheten gjennom
absorberinga av sterrike, som ville sikre at den tyske
kulturen fikk forrang i Europa og at Europa ville
integreres under tysk konomisk og ideologisk
hegemoni.
191

Disse og andre forkjempere for krigspartiet innen S. P. D.

viste for det meste en hy arroganse i hevde tesen om
tysk overlegenhet i et ellers dekadent Europa. I 1914 var
de hovedsakelig opptatt av trekke opp kontrasten
mellom tysk sivilisasjon og russisk barbari, og av
framholde tesen om at for Tyskland s dreide krigen seg
om reint sjlforsvar mot uprovosert russisk aggresjon. I
august, 1914 var dette s visst den kvintessensielle S. P.
D.-linja; og det er et nevneverdig faktum at den tyske
invasjonen av Belgia nr sagt ikke gjorde noe for endre
den. Da riksdagsgruppa frst bestemte seg for stemme
for krigsoverfringene visste den ikke at invasjonen
faktisk hadde funnet sted sjl om mange m ha visst at
man hadde den i tankene. Den tyske marsjen inn i Belgia
blei offentlig kunngjort i Tyskland frst i kanslerens
riksdagstale der han krevde krigsoverfringene det vil
si etter at partiet hadde fatta sin kritiske beslutning; men
kunngjringa frte ikke til at partiet, etter hastige
konsultasjoner, endra sin holdning. Ja, mange tyske
sosialister forsvarte den tyske hrens rett til marsjere
gjennom Belgia, p det grunnlaget at belgierne hadde gitt
avkall p ethvert krav de ville kunne ha hatt om f sin
nytralitet respektert ved inng i militre
konsultasjoner med franskmennene; og ikke s reint f
var rede, endog bortsett fra dette, til holde fast ved
Tysklands rett til feie belgiske krav til side, og forklarte
det med at det gjre dette ville korte ned krigen ved
forbedre sjansen for et hurtig knockout anslag. For de
192

fleste lederne av den tyske majoriteten syntes det

belgiske stridssprsmlet vre en for triviell sak til at
det kunne pvirke deres generelle holdning.
Der var imidlertid p dette tidlige stadiet intet slikt kor av
hatefulle hymner mot verken Frankrike eller
Storbritannia, som kom til bli hrt s snart de tyske
hrstyrkene hadde sttt p sin frste alvorlige hindring.
Ja, S. P. D. omfavna ivrig den tyske regjeringas pstand
om at den ikke kjempa en annekteringskrig og om at dens
mlsettinger var reint defensive; og det var ut i fra denne
fortolkninga av den tyske politikken at partiet gikk med
p stemme for krigsoverfringene. Franskmennene og
britene blei fordmt for ikke holde seg ute av krigen og
for ikke gi Tyskland ei fri hand til ta seg av Russland.
Men det blei uttrykt hp om at nr franskmennene hadde
lrt leksa si s ville vennligsinnede relasjoner mellom
det seirende Tyskland og det beseira Frankrike kunne bli
etablert p betingelser som ikke ville vre for
ydmykende for det franske folket. Der var mer sinne
overfor Storbritannia for at de intervenerte; og den
britiske ageringa blei tilskrevet imperialistiske motiver
framfor alt Storbritannias begjr etter beholde sitt
verdensmonopol p handel og kolonialisme og etter
delegge utsiktene for den strste utfordreren nr det
gjaldt konomisk verdensmakt. Det var imidlertid ikke s
svrt mye som blei gjort ut av dette i krigens
pningsfaser; de store anti-britiske tiradene fra slike
193

forfattere som Paul Lensch dukka hovedsakelig opp i

eller etter 1915.
Det at de tyske sosialistene var s oppsatt p gjendrive
anklaga om at de hadde vrt utro mot den internasjonale
sosialismen og mot deres egne forsikringer p Den andre
internasjonales kongresser, blei vist i form av deres trang
til sende delegasjoner til nytrale land for forklare sin
framferd. Det blei hevda av disse tyske misjonrene at
Stuttgart-resolusjonens betingelser helt klart var umulige
anvende der hvor et land var offer for utenlandsk
aggresjon som i dette tilfellet blei hevda vre
Russlands sdanne. Delegatene var i stand til ppeke
det faktum at tyske representanter fra Bebels tid av hadde
gjort det klart, ved gjentatte internasjonale kongresser, at
S. P. D. aksepterte forpliktelser til nasjonalt forsvar mot
en aggressor og konsekvent hadde opponert mot den
foresltte internasjonale massestreiken mot krig p det
grunnlag, blant mange andre, at intet land kunne erklre
en slik streik med noen fast visshet om at andre ville
gjre det samme eller uten eksponere seg sjl for
nederlag dersom de ikke gjorde det uansett hvor god
dets sak ville kunne vre. Disse delegasjonene, som blei
sendt ut i de frste mnedene av krigfringa, inntok sitt
ststed langt fra legge fram den tyske
verdensdominansens sak ut i fra tesen om at Tyskland
hadde gtt til krig motvillig, og kun i sjlforsvar, og at
det kun var ut i fra denne forsikringa fra den tyske
kansleren at de hadde gitt ham sin sttte. De fant det
194

imidlertid vanskelig overbevise utenlandske

sosialistiske lyttere om at de tyske krigsmlsettingene var
like uklanderlige som de blei hevda vre, eller om at
det ikke hadde forekommet noe tilbaketog i forhold til
det S. P. D. hadde blitt enige om i Stuttgart og p Den
andre internasjonales pflgende mter.
Jeg vil hevde at S. P. D. unektelig fram til det
yeblikket Russlands inntreden i krigen syntes vre
nrt forestende var oppriktig i sitt nske om unng
den store konflikten. Det protesterte p det sterkeste mot
betingelsene i det sterrikske ultimatumet mot Serbia, og
gjorde hva det kunne som ikke var mye for stramme
opp de sterrikske sosialistenes skrpelige anstrengelser
for moderere sin regjerings holdning. Deretter forskte
det hardt forhindre Russland og Tyskland fra bli
involvert, og prvde sledes innsnevre konflikten. Det
var frst da dets ledere kom til tro at den russiske
regjeringa var fast bestemt p intervenere at de begynte
vingle; og frst da de hadde kommet til tro at russerne
var fast bestemt p angripe Tyskland gikk de over en
masse, bortsett fra kun noen f overbeviste
internasjonalister, til sttte krigen. Det er helt klart at S.
P. D.-lederne ikke nska krigen; fram til det punktet
hadde de gjort sitt beste for forhindre den, innafor
rammene av konstitusjonell agering og offentlige
demonstrasjoner over hele Tyskland. Men ikke fr hadde
den folkelige stemninga mot Russland blitt heva opp til
kokepunktet, fr de opplevde at de stod overfor tapet av
195

sitt grep om befolkninga, inkludert hovedbolken av

arbeiderne, og overfor den sannsynlige undertrykkelsen
og deleggelsen av sitt parti dersom de skulle
opprettholde sin opposisjon. Denne faren kunne de
ganske enkelt ikke konfrontere. Ved essensielt sett
betrakte seg sjl som fortolkerne av masseviljen til den
tyske arbeiderklassen og dens allierte, var de fullstendig
ute av stand til g i mot den penbare trenden hva angr
den folkelige stemninga. De sosialistiske lederne var
sjlsagt ikke immune mot innflytelsen fra den voldelige
fobien mot russerne som feide over Tyskland i de tidlige
augustdagene. Hvordan kunne de vre s nr den
nrmest universelle holdninga blant sosialister i alle land
i s lang tid hadde besttt i avsky mot det tsaristiske
regimet, som det mest reaksjonre av dem alle, og nr
det i s lang tid hadde framsttt som en hellig misjon
holde de tsaristiske hordene borte fra Vest-Europa? Men
i Tyskland hadde denne holdninga, som p ingen mte
var sregen for sosialistene, antatt en spesiell form fordi
den blei kombinert med en sterk anelse om tysk
overlegenhet, ikke bare i forhold til Russland, men ogs i
forhold til landene i Vest-Europa. De tyske sosialistene
hadde vrt vant til bli betrakta og til betrakte seg
sjl som hjernen og fortroppen i den sosialistiske
bevegelsen, og til at deres velorganiserte og hurtig
voksende parti blei sett opp til som veileder og filosof for
Den andre internasjonale imitert og etterlikna av andre
sosialistiske partier kun fra en respektfull distanse.
196

Trusselen mot deres lands militre og diplomatiske makt

framstod for dem som en trussel mot deres forrang i den
internasjonale sosialismens rdslagninger, og de var ute
av stand til se for seg at det ville kunne phvile dem i
sosialismens tjeneste tillate de russiske barbarene
invadere deres land og delegge, ikke bare det tyske
politiske regimet som de hadde opponert mot, men ogs
den tyske sosialismens makt som de hadde bygd opp mot
det.
I denne drftinga av de underliggende rsakene til den
tyske sosialistiske majoritetens holdning i 1914 har jeg til
n ikke sagt noe om innflytelsen fra Marx og Engels, som
S. P. D.s doktriner i s stor grad hadde vrt basert p.
Marx skrifter hadde mildt sagt utgjort en sterk
oppfordring til synet p Tyskland som Europas kulturelle
leder og som forkjemperen for europeisk kultur mot de
barbariske slaverne. Sjl om Marx hadde inntatt sitt
standpunkt mot Lassalle vedrrende sprsmlet om
samarbeid med det pryssiskdominerte tyske riket, s
hadde han omfavna forestillinga om tysk forrang framfor
slaverne i Bhmen og Moravia, og om inkluderinga av
tsjekkerne, som et privilegium, i et strre Tyskland. Han
hadde ogs, i 1870-71, foretrukket en tysk seier over
Frankrike, samtidig som han opponerte mot annekteringa
av Alsace-Lorraine i regi av det tyske riket. Den tyske
sosialismens altoverveiende marxistiske tradisjon
inkluderte sledes et stort element bde av anti-slavisme
og av hevdinga av tyske krav p vre kulturelt
197

overegne; og denne tradisjonelle holdninga spilte

utvilsomt sin rolle nr det gjaldt avgjre politikken til
flertallet blant sosialistene i 1914. P et seinere stadium
blei det gjort forsk p tilskrive de sjvinistiske
elementene innen den tyske sosialistiske holdninga i
1914 til den kontinuerlige innflytelsen fra Lassalle
snarere enn til Marx; men sannheten synes vre at i
denne saken var det ingen stor forskjell mellom dem,
bortsett fra at lassallianerne var mer rede enn marxistene
til akseptere konsekvensene av sttte krigen for
relasjonene mellom den sosialistiske bevegelsen og de
dominerende kreftene innen det tyske imperialistiske
regimet.
Flgen var en hurtig og dramatisk endring i S. P. D.s
holdning til hele det tyske etablissementets struktur.
Sosialdemokratene, som hittil nrmest hadde vrt for
lovlse regne og ekskludert fra enhver andel i det tyske
samfunnets regjeringsmakt, opplevde sjl plutselig bli
invitert til ta del i oppgava med organisere den tyske
nasjonen for imtekomme behova for nasjonal
mobilisering og forsvar, og bli fortalt at dersom de
aksepterte kallet s ville de ikke lenger bli behandla som
heloter, men som anerkjente samarbeidspartnere i den
felles saken. De var sikre p at massen av deres
tilhengere forventa at de skulle akseptere dette kallet, og
for det meste kunne de ikke se noe alternativ til gjre
s. De kunne imidlertid ikke akseptere uten en svrt
vidtfavnende reversering av en holdning som de hadde
198

vrt fast bestemt p klynge seg til i sin strid mot

revisjonistene og reformistene innen sine egne rekker.
Det hadde vrt et aksiom for de tyske marxistene at
sosialistpartiet mtte holde seg unna enhver involvering
med det bestende statsregimet, og at konstruktivt arbeid
for sosialismen frst kunne ta til etter at de hadde vunnet
politisk makt med en majoritet av folket bak seg. Enhver
koalisjon med de borgerlige partiene endog med dem
p den borgerlige venstresida hadde blitt utelukka som
uforenlig med marxismens forskrifter; og s vel kulturelt
som politisk sett hadde de bygd opp sine egne
sosialistiske institusjoner i aktiv fiendtlighet mot den
etablerte ordenen. Om de n skulle komme til bli
samarbeidspartnere i en felles nasjonal anstrengelse, som
overskred klassebaserte og politiske forskjeller, s mtte
denne politikken bli reversert p drastisk vis.
Klassekampen mtte legges p is, og sosialistene mtte
akseptere tjenestegjre side om side med sine
fortidige fiender i improviserte nasjonale rd for
handskes
med
krigstidsunntakstilstand
p
hjemmefronten.
En slik endring i holdning og atferd kunne ikke p noen
mte bli gjennomfrt p en enkel mte, og kunne knapt
nok ha blitt gjennomfrt overhodet dersom partiet fram
til 1914 hadde vrt i nrheten av vre s monolittisk
som det ga seg ut for vre. Men i praksis hadde ikkedeltakelseslinja som blei praktisert av flertallet av lederne
allerede blitt underminert spesielt i Sr-Tyskland av
199

seksjoner innen partiet som ganske enkelt hadde blitt

irettesatt snarere enn disiplinert, da de hadde samarbeida
med borgerlige partier og bondepartier i en rekke av de
tyske statene, og i enda strre grad av fagforeningene
som, etter hvert som deres antall vokste, i stadig strre
grad hadde begitt seg inn p fredelig, kollektiv kjpsling
med arbeidsgiverne. Det kosta fagforeningslederne, og
srtyskerne generelt sett, langt mindre anstrengelser ta
til seg sin nye rolle enn dette kosta prysserne og
sachserne, som hadde vrt engasjert i en langt bitrere og
tyngre kamp mot reaksjonen. I rikets konstitusjon fantes
det i det minste et element av demokrati, ved at riksdagen
blei valgt p grunnlag av allmenn stemmerett og der
rikskansleren ikke kunne styre uten dens sttte sjl om
dens makt var alvorlig innskrenka gjennom reaksjonens
forskansa
posisjon
i
det
pryssiskdominerte
andrekammeret, samt gjennom dens manglende kontroll
over regjeringas utvende autoritet. I Prysen var det p
den andre side ikke engang noe som likna p et
demokratisk styre. Den pryssiske delstatsforsamlinga
blei valgt p bakgrunn av et treklassesystem hva
stemmegivningen angr, et system som gjorde det umulig
for sosialister vinne en eneste taburett bortsett fra med
sttte fra progressive borgerlige partier; og
sosialdemokratene hadde frst nylig gitt opp sin politikk
som gikk ut p boikotte de pryssiske valgene. I 1914
var de engasjert i en bitter strid for reformere den
pryssiske konstitusjonen, og i lpet av krigen fortsatte
200

de presse p for denne reformen, for s kun bli avfeid

med vage lfter om at noe skulle bli gjort med det nr
krigen var over, kobla sammen med utsagn om at en s
kontroversiell sak ikke kunne tas hand om samtidig som
landet var engasjert i en nasjonal strid for overlevelse.
Dette gjorde det spesielt vanskelig for prysserne eller
s visst for sachserne, for forholda i Sachsen var svrt
like de i Prysen slutte opp om den tyske regjeringa
til sttte for krigsanstrengelsene; men opp mot dette
kjente frst og fremst alle i Prysens grenselandomrder
trusselen fra Russland p kroppen, og Prysen syntes for
de fleste tyskere vre Tysklands store bastion mot
faren fra st. Flgelig omfavna de fleste sosialister endog
i Prysen og Sachsen politikken til S. P. D.s lederskap.
Da den frst hadde blitt trukket opp kom denne endra
fronten til ve en mektig innflytelse p s vel partiets
ideer som p dets umiddelbare atferd. Etter ha bevega
seg s langt fant flertallet blant sosialistene det snart
enkelt bevege seg enda lenger og overbevise seg sjl
om at sosialismens sanne interesser ville vre best tjent
med tysk seier, som innebar deleggelsen av
ententemaktenes rivaliserende former for imperialisme
og etableringa av et tysk hegemoni i Europa der S. P.
D. ville bli i stand til fre hele det europeiske
proletariatet i dets marsj mot demokrati og sosialisme.
Denne dreininga over i imperialistisk sosialisme blei
hurtig styrka i lpet av majoritetens strid med
201

minoritetene som nekta akseptere det nye budskapet.

Som vi s inkluderte disse minoritetene en revolusjonr
minoritet som i samsvar med avslutningsparagrafen i
Stuttgart-resolusjonen aspirerte i retning av bruke
krigen som en mulighet til gjre slutt p
kapitalistklassens herredmme, ved oppildne massene
til revolt uten tanke p innvirkningene p
krigsanstrengelsene. Denne gruppa var imidlertid liten,
og tjente fra starten av hovedsakelig som et middel til
vanre hele opposisjonen ved anklage hele resten av
den for holde seg inne med den ytterste venstresida. Det
var faktisk slik at hovedbolken innen minoriteten stod
bak, ikke Liebknecht og Rosa Luxemburg, men snarere
Haase og Kautsky, som ikke stod for proletr oppstand,
men snarere for en hurtig fred uten seier for noen av
sidene det vil si en fred som ville vise det nyttelse ved
krig og som, inngtt uten annekteringer og
krigsskadeerstatninger, ville fre til en generell aksept av
mekling i internasjonale konflikter, til nedrustning, og
dermed til triumfen for demokrati p bekostning av de
vanrede militaristiske og imperialistiske herskende
klassene. Etableringa av denne nye ordenen ville kunne
kreve revolusjoner i enkelte land der de reaksjonre
nekta akseptere nederlaget; men dens essens var ikke
revolusjonsorientering men snarere pasifisering og
fornuftens seier over volden. I den pflgende konflikten
innen S. P. D. blei denne gruppa pressa mot venstre,
akkurat som majoriteten blei tvinga mot hyre som flge
202

av dens innvikling med de herskende maktene. Men

verken fr eller etter de russiske revolusjonene i 1917
strakk de fleste av dens medlemmer seg s langt som til
akseptere det opprrske budskapet fullt ut; og etter den
bolsjevikiske revolusjonen reagerte en del av den, anfrt
av Kautsky, med dreie voldsomt mot hyre gjennom
hatet mot den diktaturpolitikken som Lenin stod for i
form av en anti-tese til det borgerlige demokratiet.
Jeg nsker
ikke

antyde
at
de
tyske
majoritetssosialistene endog da striden var p det
sterkeste noensinne glemte sin sosialisme eller gikk
helhjerta over til sttte annekteringstilhengerne. Enkelte
gjorde det, men de forblei en minoritet; partiet omfavna
aldri deres holdning. Samtidig som det fordmte i
ekstreme ordelag den imperialistiske politikken til
Frankrike og Storbritannia, s vel som til Russland, og
aksepterte behovet for en tysk seier i felten, fortsatte det
protestere mot militaristenes mer ekstravagante krav og
hevde sitt begjr etter en rettferdig fred, samtidig som
det i det minste talte i favr av prinsippene om demokrati
og nasjonal sjlbestemmelse sjl om dets fortolkninger
av disse prinsippene vanligvis avspeila dets
hovedinsisteringer p tyske interesser, for eksempel i
Alsace-Lorraine, og i relasjon til polske og belgiske
sprsml. Det m erkjennes at de fleste av de tyske
sosialistlederne var overbevist om at Tyskland utkjempa
en essensielt sett defensiv krig, og at de gjorde et visst
forsk p forhindre den fra bli til en krig for skamls
203

imperialistisk aggresjon. Dette blei mer tydelig i de

seinere stadiene av striden, etter hvert som utsiktene til
seier blei mindre, og muligheten for et reint nederlag
mtte konfronteres p en seris mte. Politikken basert p
en framforhandla fred uten annekteringer eller
krigsskadeerstatninger blei da i kende grad attraktiv,
ikke bare for majoritetssosialistene men ogs for mange
innen de borgerlige partiene; og riksdagens
fredsresolusjon
i
juli,
1917 avspeila
denne
stemningsendringa. De tyske sosialistene opponerte
dessuten mot den uinnskrenka ubtkampanjen i januar,
1917, som brakte De forente stater inn i krigen, og blei
fra dette yeblikket av stadig mer kritisk innstilt til den
imperialistiske krigspolitikken. Det er sjlsagt mulig
hevde at denne endrede holdninga ikke var noe annet enn
en reaksjon p den svekkende militre posisjonen og p
de stadige kraftigere prvelsene til det tyske folket som
flge av intens matmangel, samt p den ekstreme
militariseringa av hjemmefronten som flge av den totale
krigens stress. Det ville imidlertid ikke vre helt
rettferdig betrakte det kun som et utslag av disse
faktorene.
Gjennom
krigen
fantes
det
majoritetssosialister hvis samvittighet var uroa over deres
innblanding i en imperialistisk krigspolitikk som de ikke
kunne gjre annet enn vende tommelen ned for, og som
oppriktig trodde at de sjl agerte som gode sosialister i
det nasjonale forsvarets sak. Jeg tror Philip

204

Scheidermann m betraktes som tilhrende denne

gruppa.
Jeg sikter ikke i denne boka mot drfte i hvilken grad
tyskerne kan ptales for medansvar for krigen av 1914,
eller hvor stor andel av skylda som p passende vis kan
tilskrives diplomatiet til ententemaktene forut for krigen.
Dette stridssprsmlet kan bli, og har blitt, debattert i s
stor grad at jeg ikke har noe nytt tilfre. Jeg kan bare
erindre mine egne flelser og meninger p den tida. Jeg
var under 25 i august, 1914, og sjl om jeg allerede var
aktiv og velkjent som en sosialistisk skribent, hadde jeg
befatta meg hovedsakelig med industrielle anliggender
og visste ikke mer enn det som n synes ha vrt fint lite
om utenriksanliggender, som jeg ikke hadde skrevet noe
om i det hele tatt. Jeg var imidlertid en pasifist av
instinkt, som s p krig som en skrekk og gru som
ingenting kunne rettferdiggjre, og betrakta det som en
maktpliggende plikt for arbeiderklassen i alle land
bruke ethvert tenkelig middel for forhindre den. Jeg
fulgte derfor med ihuga sympati sosialistenes
manifestasjoner mot krigen, og appellene til internasjonal
arbeidersolidaritet, som etterfulgte attentatet i Sarajevo
og det sterrikske ultimatumet overfor Serbia. Jeg var
troskyldig nok til ha store vanskeligheter med tro at
krigen virkelig ville komme, og kritisk nok overfor den
liberale imperialistiske politikken til Asquith og Grey til
tro at dersom den gjorde det s ville en substansiell del
av skylda hvile p den britiske regjeringa. Endog da det
205

hadde blitt klart at det ville bli krig, og ikke bare

Russland og Tyskland men til og med Frankrike ville bli
involvert i den, nska jeg fremdeles at Storbritannia
skulle holde seg utafor. Jeg blei dypt sjokkert da
Tyskland invaderte Belgia, og sa det offentlig; men
endog da forblei jeg en motstander av britisk
intervensjon, sjl om jeg flte at Tyskland hadde satt seg
i en helt gal posisjon. Min pasifisme stod s sterkt at den
ikke blei rysta endog av overgrepet mot Belgias
nytralitet, sjl om jeg regna det for vre en
forbrytelse. Fra det yeblikket av da krigen begynte
nska jeg at den skulle ende uten seier for noen av
sidene, i en s hurtig som mulig framforhandla fred. Jeg
var faktisk det som Lenin med forakt kalte en borgerlig
pasifist, og til den holdninga holdt jeg meg hele veien. I
nd var jeg med tid og stunder en zimmerwalder, men
ikke noen klienthalianer; og jeg var sjlsagt en sterk
tilhenger av Stockholm-konferanseprosjektet. I 1917
nska jeg begge de russiske revolusjonene velkommen,
men jeg blei ingen bolsjevik; ei heller nska jeg meg en
britisk revolusjon etter den russiske modellen. For
Russland kunne jeg ikke f ye p noe levedyktig
sosialistisk alternativ til bolsjevismen, men jeg fortsatte
hpe at i hvert fall i Storbritannia s kunne sosialismen
bli vunnet uten borgerkrig eller diktatur. Jeg forblei kort
sagt en liberal sosialist p venstresida, holdt tilbake
ikke bare som flge av min personlige pasifisme, men
ogs av troen p verdien av toleranse og valgfrihet til la
206

vre slutte meg til den revolusjonre ytterste

venstresida, som jeg ikke desto mindre sympatiserte langt
mer med enn den strengt konstitusjonelt orienterte
hyreflyen av den sosialistiske bevegelsen. Jeg blei p
vittig vis beskrevet p den tida som om jeg hadde en
bolsjevikisk hjerne i en fabiansk muskel, men jeg tror
ikke at det var helt korrekt. Min sjel var ikke bolsjevikisk
men laugsosialistisk, og min muskel var ikke
fabianisme men halvt pasifisme og en halvveis tro p
den liberale demokratiske tradisjon.
Jeg har forskt gi en oppriktig skildring av min egen
holdning i 1914 og ra som fulgte, ikke fordi hva jeg
flte var av noen som helst framstende betydning, men
kun fordi mine egne holdninger er ndt til pvirke min
fortolkning av begivenhetene som jeg er ndt til
beskrive og evaluere i relasjon til sosialistisk tenkning.
Jeg opplevde vre i overensstemmelse med
majoritetssosialistene i de allierte landene nr det gjaldt
sensurere svrt strengt holdninga til den tyske
majoriteten, men skilte meg ad fra dem p en noen
mindre ptakelig mte nr det gjaldt deres faste
besluttsomhet om flge opp krigen mot Tyskland til
den bitre slutt og nekte diskutere med tyske sosialister
vedrrende de mulige betingelsene for en framforhandla
fred. Til felles med mange sosialister i de berrte landene
opplevde jeg sjl bli mer iherdig anti-krigsorientert
etter hvert som striden pgikk, uten noen ende i sikte.
Dersom n side mtte vinne fortsatte jeg foretrekke en
207

alliert framfor en tysk seier; men sterkere og sterkere

nska jeg meg en fred uten seier, og gjenoppbygninga av
sosialismen som en internasjonal kraft sjl om jeg m
innrmme at det p ingen mte stod klart for meg
hvordan denne gjenoppbygginga skulle oppns i mte
med forrderiet overfor sosialistiske prinsipper begtt av
s mange av de ledende sosialistene i mange land og
framfor alt i Tyskland.
Etter ha sagt dette kan jeg forlate min personlige
holdning, og vende tilbake til drftinga av hva som
skjedde med den tyske sosialismen under krigsstresset.
Etter hvert som utsiktene til en hurtig og endelig tysk
seier begynte blekne, begynte opposisjonen inne i
Tyskland styrkes, ikke bare blant sosialistene men ogs
i mindre grad blant borgerskapet, som befant seg sjl
i stadig sterkere opposisjon mot militaristene som
dominerte den sosiale strukturen, og som framtvinga en
skarpere og skarpere disiplin p den sivile befolkninga.
Det var imidlertid verken blant majoritetssosialistene
eller blant borgerskapet at den aktive opposisjonen
begynte; det var p den ytterste venstresida blant dem
som fulgte Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg. Etter
ha stemt mot krigsoverfringene i desember, 1914
utstedte Liebknecht den pflgende mneden en tale,
gjenopptrykt som en pamflett, der han gikk kraftig til
angrep p S. P. D. fordi han mente det verken fortjente
troskap eller respekt, og starta sledes en stor
kontrovers innen partiet. I mars, 1915 slutta en annen
208

utsending, Otto Rhle (1874-?) seg til Liebknecht i form

av stemme mot krigsoverfringene, som da kom opp
som en del av det generelle budsjettet, og ikke frre enn
31 andre utsendinger avstod fra stemme. Det var
sledes bortimot en tredel av riksdagsutsendingene som
nekta flge partilinja, sjl om enkelte av dem ikke s
mye opponerte mot krigsoverfringene som mot
reverseringa av den tradisjonelle partipolitikken som gikk
ut p stemme mot regjeringas budsjett.
Gjennom resten av 1915 foregikk det en energisk strid
prega av forsura forhold mellom de sosialistiske
fraksjonene. I august utstedte majoritetssosialistene en
erklring om krigsmlsettinger som framprovoserte et
voldsomt svar fra den internasjonale gruppa, anfrt av
Liebknecht og Rosa Luxemburg. Denne gruppas
Junius-pamflett, Krig og proletariatet, gikk iherdig til
angrep p forsket p utsette klassestriden s lenge
krigen varte, og insisterte p behovet for en internasjonal
proletr kamp mot de imperialistiske krigshisserne i alle
de berrte statene. Den hevda, mot majoriteten, at
Tyskland ikke hadde noen rett til opprettholde sitt grep
om Alsace-Lorraine, at det sterriksk-ungarske
dobbeltmonarkiet burde bli delagt, og at kun
internasjonal arbeiderklasseagering kunne f en
tolererbar slutt p krigen. Denne ekstreme gruppa hadde
imidlertid kun en liten tilhengerskare. Et bedre tegn p
veksten i opposisjonen mot majoriteten var manifestet
som blei signert i juni, 1915 av et tusen kontorister innen
209

S. P. D. og dets subsidire organisasjoner. Dette var

primrt et angrep p majoriteten fordi den hadde gtt
med p suspendere klassekampen og stilltiende gtt
med p militariseringa av nasjonen, og sledes en
benektelse av partiets essensielle forml. Det tok ikke for
seg sprsmlet om krigsmlsettinger, men straks etterp
publiserte Haase, sammen med Kautsky og Bernstein, en
appell der de fordmte perverteringa av en psttt
forsvarskrig til en angrepskrig, og erklrte at dette gjorde
det umulig for minoriteten lenger adlyde partidisiplinen
ved stemme for krigsoverfringene. I desember, 1915
stemte 31 utsendinger mot overfringene p partimtet,
og 20 brakte sin opposisjon til det punktet at de avga
fiendtlige stemmer i sjlve riksdagen.
Denne trassen satte krisa innen S. P. D. p spissen. I
mars, 1916 bestemte majoriteten seg for ekskludere
minoriteten fra medlemsgruppa i riksdagen, men den
frstnevnte hadde ingen makt til fordrive den sistnevnte
fra partiet, som ikke var i noen posisjon til avholde en
fullt ut representativ kongress. Minoriteten var p sin side
uvillig til trekke seg ut av S. P. D., der de flte at de
opparbeida styrke. Ikke fr i januar, 1917 etablerte de
noen egen formell organisasjon. Da etablerte de en
Arbeiderunion, fremdeles uten formell utmeldelse. Dette
provoserte imidlertid majoriteten til ytterligere agering,
og i lpet av de neste f mnedene kom det til utbredte
ekskluderinger. Til slutt, ved psketider i 1917, gikk
minoritetsgruppene til det skritt danne et helt nytt parti
210

 Det uavhengige sosialdemokratiske partiet (U. S. P.

D.). Nrmest i samme yeblikk, i april, 1917, danna den
ytterste venstresida under Liebknecht det skalte
Spartacusbund, som knytta seg lst til U. S. P. D. men
beholdt sin separate organisasjon og rett til uavhengig
agering.
Innen denne tid hadde revolusjonen brutt ut i Russland.
Tsaren hadde abdisert og fyrst Lvov satt i
regjeringskontorene, om enn knapt nok med makta. Den
russiske revolusjonen hadde naturlig nok en enorm
innvirkning p opinionen i Tyskland. Den nye russiske
regjeringa forskte viderefre krigen i samspill med de
vestlige allierte, men de russiske hrstyrkene trua
allerede med g i opplsning, og deres militre
posisjon var svrt drlig. Fra det russiske folket s vel
fra bnder som fra arbeidere kom det et stadig mer
insisterende krav om fred. Men hva slags fred skulle det
bli? P dette stadiet var den russiske regjeringa i hendene
p de borgerlige partiene, som hadde forplikta seg sterkt
til den vestlige alliansen og ikke p noen mte gitt avkall
p sine aggressive krigsmlsettinger. De nyetablerte
sovjetene i Petrograd og andre steder var dominert av de
sosialrevolusjonre og mensjevikene, med bolsjevikene
og deres allierte fremdeles kun i sm minoriteter. Verken
Lenin eller Trotsky var enn tilbake i Russland. De
sosialrevolusjonre og mensjevikiske lederne var delte i
sine holdninger til krigen. Mange av dem var inntil et
visst punkt tilhengere av krigen, og de fleste av dem var
211

svrt motvillige til se for seg en separat fred med

Tyskland, p det som sannsynligvis syntes vre svrt
ufordelaktige betingelser. Det var imidlertid ingen tvil
om det ihuga begjret blant deres tilhengere framfor alt
blant soldatene i de utskrevne rekkene etter en hurtig
fred; slik at det reelle sprsmlet som de stod overfor var
hvorvidt det fantes noe hp om f i stand en generell
fred gjennom forhandling, inkludert alle de delaktige,
eller hvorvidt de vestlige maktene ville nekte forhandle,
og sledes tvinge dem til velge mellom separate
fredsforhandlinger og forsk p fortsette kampene. De
vestlige regjeringene var p sin side srdeles redde for at
russerne skulle inng en separat fred, men var ogs fast
bestemt p kjempe videre i hp om seier. De pressa
flgelig den russiske regjeringa, ikke bare til fortsette
motstanden, men om mulig til lansere en offensiv for
gjenvinne den militre posisjonen p stfronten.
I denne situasjonen er det klart at en stor del var avhengig
av tingenes tilstand inne i Tyskland. Det var velkjent at
det tyske folkets prvelser var alvorlige, og at det
eksisterte en god del misnye blant dem. I april, 1917 var
det store streiker p trappene, og det nyetablerte U. S. P.
D. vant hurtig terreng. Spartacus-gruppa og andre
venstreflyelementer
hadde
frt
en
vigors
propagandakampanje i de Politiske brev i 1916 og i
Spartacusbrevene, som begynte komme ut i september
det ret. Det var ikke s reint f, bde i Russland og i
Vesten, som nret hp om at Tyskland ville kunne vre
212

p randen av sl sprekker som flge av sine interne

vanskeligheter, og at revolusjonen i Russland raskt ville
kunne bli etterfulgt av en tysk revolusjon. Dersom disse
forhpningene hadde noen som helst basis s syntes det
vre sterke grunner for Russland til viderefre krigen i
det minste en liten stund til, med utsikten til vre i
stand til inng fred p mer fordelaktige betingelser. Sett
opp mot dette hadde den uinnskrenka ubtkampanjen kun
nylig begynt i februar, 1917 og frst i begynnelsen av
april hadde De forente stater endelig trdt inn i krigen.
Det var fortsatt p tale at Storbritannia ville kunne bli
sulta til underkastelse fr den amerikanske hjelpa kunne
bli mobilisert i en tilstrekkelig skala. Utfallet av krigen i
sin helhet syntes s fremdeles vre hyst uvisst; det var
et sprsml om hvilket land som ville n bristepunktet
frst.
Etter som ret skred fram blei det klart at tyskernes lfte
om sulte britene til underkastelse fr innhstninga ikke
ville kunne innfris, til tross for den intensive
ubtkampanjen, og at sjansen for en tysk seier var
avhengig av et militrt gjennombrudd i vest fr
amerikanerne kunne ankomme Europa med full kraft.
Men det blei ogs stadig mer penbart at russernes makt
til st i mot nrmest var ved veis ende. I mai sendte
Petrograd-sovjetet, ved forsterke anstrengelsene fra
Den hollandsk-skandinaviske komiteen, ut sin appell om
en sosialistisk fredskonferanse for berede grunnlaget
for en generell fred; og i juni blei den russiske regjeringa
213

tvunget til legge fram sin appell om en generell fred

uten annekteringer eller krigsskadeerstatninger. I juli
lanserte tyskerne, som hadde tatt den tida de trengte, sin
store offensiv p stfronten, og dreiv russerne foran seg i
en uordna tilbaketrekking. I august velta de inn over
Romania, og i begynnelsen av september tok de Riga og
kom nesten innen rekkevidde av sl til mot sjlve
Petrograd. Den provisoriske regjeringa hadde i
desperasjon lansert sin praktisk sett umulige kontraoffensiv i juli, som umiddelbart blei sltt tilbake; og ved
slutten
av
august
hadde
det
mislykka
kontrarevolusjonre sttet til general Kornilov beredt
grunnlaget for den bolsjevikiske maktovertakelsen.
I lpet av disse kritiske mnedene fortsatte
fredsbevegelsen i Tyskland styrkes. Den 19. juli
utstedte riksdagen sin sagnomsuste resolusjon i favr av
en framforhandla fred, og den 1. august utstedte paven
sine fredsforslag til de berrte maktene. I Stockholm
presenterte majoriteten og minoriteten blant de tyske
sosialistene sine rivaliserende erklringer om
krigsmlsettinger til den russisk-hollandsk-skandinaviske
komiteen. Begge erklrte seg i favr av en fred uten
annekteringer og krigsskadeerstatninger, og av folkenes
generelle rett til sjlbestemmelse; men de tilla disse
prinsippene vidt forskjellige fortolkninger. Majoritetens
generelle linje var at det burde bli en tilbakevending til
den skalte status quo ante bellum, bortsett fra at retten
til uavhengig nasjonskap burde bli akseptert for Finland
214

og for russisk men ikke pryssisk eller sterriksk

Polen, som kun skulle innvilges en viss grad av autonomi
innen de tyske og sterrikske imperiene. Majoriteten
erklrte videre at Alsace-Lorraine mtte bli en
permanent del av det tyske imperiet, med internt
autonome institusjoner; den aksepterte gjenopprettinga av
belgisk suverenitet, men underlagt sikkerhetsventiler som
ville forhindre det landet fra bli en satellittstat for noen
som helst makt. Sist men ikke minst krevde den
gjenopprettinga av koloniene som hadde blitt tatt fra
Tyskland i lpet av krigen. Det den essensielt sett krevde
var en fred som ville etterlate Tysklands makt intakt, og
som ville sikre landet midlene til videre framskritt; og
den avviste helt og holdent kravet om at Tyskland skulle
godtgjre den skaden som hadde blitt pfrt Belgia eller
noe annet land som hadde blitt invadert av dets
hrstyrker i lpet av krigen. I virkeligheten var ikke
majoriteten, sjl om den motsatte seg politikken til de
ekstreme tyske militaristene, rede til erkjenne at det
hvilte noen strre skyld p Tyskland enn p de allierte
maktene.
Minoriteten inntok en svrt annerledes linje. Den
erklrte seg utvetydig i favr av f en slutt p krigen
med en gang, og av tillempe prinsippet om nasjonal
sjlbestemmelse over det videst mulige feltet, forutsatt at
dette ikke innebar fortsette kampen med dette formlet.
Den henvendte seg til sosialister i alle land om lsrive
seg sjl fra innviklinger i de imperialistiske regjeringene,
215

og inng en folkets fred. I Belgias tilfelle tok den til orde

for den fulle gjenopprettelsen av politisk og konomisk
uavhengighet, og i tillegg betaling i retning av gjre
skaden godt igjen; og den tok til orde for at AlsaceLorraines framtid burde bli fastsatt gjennom en
folkeavstemning blant innbyggerne, som alle landene
skulle forplikte seg til akseptere som den endelige
beslutninga vedrrende stridssprsmlet. Den erklrte
seg i sterke ordelag mot kolonialisme i alle dens former,
og uttrykte sin sttte til kolonifolkene i deres kamp for
sjlbestemmelse, men var ikke for gjre denne sttta
eller noe som helst i det hele tatt til en grunn til
fortsette krigen. Dens generelle holdning var at fred
skulle inngs med en gang, at krig skulle gjres forbudt i
framtida, og at fredsbetingelsene skulle legges til grunn
av arbeiderne og ptvinges regjeringene. Vedrrende
sprsmlet om krigsskyld s blei det ikke omtalt
direkte, men den underforstod at den tyske regjeringa
hadde vrt skyldig i skade som den ville bli anropt om
bte p, sjl om den p ingen mte frikjente de allierte
regjeringene for en andel i skylda. Kun Ledebour gikk s
langt som til henstille til arbeiderne i alle de
krigsfrende landene om ty til streikeagering for f
slutt p krigen. U. S. P. D.-delegasjonen i Stockholm, i
sin helhet, tok ikke til orde for en verdensrevolusjon, men
for en umiddelbart framforhandla fred.
Betingelsene l imidlertid ikke til rette for dette. I bde
Frankrike og Storbritannia stod majoritetsgruppene innen
216

den sosialistiske og arbeiderorienterte bevegelsen

fremdeles bak sine respektive regjeringer i ske
oppn seier og i avvise enhver ordning som ville
etterlate den tyske makta intakt. I begge landene, og ogs
i Belgia, var det stor motvilje mot mte den tyske
majoriteten p like fot, endog i en sosialistisk konferanse;
og den tyske majoriteten sjl om den var fullt ut rede til
mte de allierte var slett ikke rede til akseptere noen
basis for diskusjonen som ville innebre enten tysk
krigsskyld eller et tysk militrt nederlag. Utsiktene for
at Stockholm-konferansen skulle vre i stand til mtes
fulltallig svant hen, og i alle landene unntatt i Russland
satte en mer intensiv mobilisering inn med sikte p en
avgjrende strid det pflgende ret. Da Tyskland mot
slutten av 1917 tydde til Hindenburgs plan om en
generell industriell mobilisering under militr kontroll,
sa den tyske fagforeningskommisjonen, dominert av
majoritetssosialistene, seg enige i samarbeide; og
splittelsen mellom majoriteten og minoriteten blei enda
strre. Fr den tid, i oktober, 1917, hadde spartakistene
satt i gang med etablere arbeiderrd i krigsfabrikkene;
og det at mange militante blei sendt til de vpna
styrkene, samtidig som det ville ha kunne svekka den
industrielle fronten, tjente hovedsakelig til spre uro i
disse styrkene.
I Russland hadde i mellomtida den bolsjevikiske seieren
fastlagt stridssprsmlet i favr av en separat fred.
Forhandlingene om en vpenhvile blei pbegynt den 3.
217

desember, og betingelsene for vpenhvilen blei

undertegna den 15. desember. Samme dag opplste
bolsjevikene den russiske konstitusjonsforsamlinga. Ei
uke seinere starta fredsforhandlingene i Brest-Litovsk, og
russerne blei gjort smertefullt klar over at de tyske
autoritetene hadde intensjoner om behandle dem hardt.
I Tyskland pvirka den bolsjevikiske revolusjonen den
interne situasjonen i dyptgripende grad. Ved bli hilst
velkommen med den strste entusiasme p den ytterste
venstreflyen, blei den betrakta med dyp fiendtlighet av
majoritetssosialistene og ogs av en seksjon blant de
uavhengige, som p det sterkeste fordmte opplsninga
av den valgte konstitusjonsforsamlinga og avviste
proletariatets diktatur som de sa i virkeligheten var
diktaturet til den lille bolsjevikiske minoriteten som et
forrderi mot sosialdemokratiske prinsipper. Kautsky,
som var en gammel kamerat av mange av de avsatte
mensjevikiske ledere og sympatiserte sterkt med Martovs
internasjonalistiske fraksjon innen det mensjevikiske
partiet, blei snart bolsjevismens ledende teoretiske
motstander; og under hans innflytelse begynte det
parlamentariske elementet innen U. S. P. D. bevege seg
skarpt mot hyre. Andre, slik som Ledebour, inntok den
motsatte holdning, og bevega seg inn i tettere relasjoner
til den industrielle venstresida. I januar og februar antok
streikebevegelsen i Tyskland vidtfavnende dimensjoner,
og spredde seg hurtig fra by til by under lederskapet til de
raskt voksende arbeiderrda. Richard Mller, U. S. D.
218

P.s formann fra Berlin-rdet, blei dens mest prominente

leder. Den 3. mars undertegna russerne som hadde
avbrutt fredsforhandlingene for en stund, men som hadde
gitt etter for Lenins insistering p at fred mtte oppns
koste hva det koste ville Brest-Litovsk-traktaten, p
betingelser som innebar et enormt tap av territorium og
ressurser, inkludert anerkjennelse av et uavhengig
tyskokkupert Ukraina s vel som separasjonen av
Finland, de baltiske statene, og russisk Polen fra den nye
russiske staten. I mars lanserte tyskerne, med det stlige
presset sledes tona ned og matvaresituasjonen forbedra
gjennom utsiktene til f tilfrsler fra Ukraina, sin store
offensiv i vest, og brakte gjennom august og september
de allierte hrstyrkene p randen av katastrofe. Det var
ikke fr i juni at deres framrykking blei stansa; den blei
gjenopptatt for noen f dager i juli, akkurat fr den
allierte motoffensiven begynte. Krigen gikk endelig inn i
sin siste, avgjrende fase. Den forsksvise sterrikskungarske offensiven i juni hadde allerede brutt sammen.
Det var brdopptyer i Wien den mneden, og hele det
sterriksk-ungarske imperiet brt opplagt sammen under
trykket fra nasjonalistiske bevegelser i Bhmen og andre
slaviske omrder. Allerede i mai hadde Lloyd George
vrt i stand til kunngjre at de allierte senka ubter
raskere enn tyskerne kunne bygge dem, og at de bygde
nye frakteskip raskere enn tyskerne kunne senke dem.
Fr slutten av juli var de tyske hrstyrkene i Frankrike i
ferd med trekke seg tilbake, og gjennom august og
219

september led de en rekke katastrofale nederlag. Den 24.

september informerte hovedkvarterene for hren den
tyske regjeringa om at det var ndvendig be om
vpenhvile; Hindenburg-linja blei brutt tre dager seinere.
Forsterka av amerikanske kontingenter feide de allierte
gjennom Frankrike og Belgia, og invasjonen av Tyskland
blei i seg sjl en umiddelbar trussel. Den 3. oktober falt
den tyske regjeringa, og fyrst Max av Baden blei utnevnt
til kansler. Den pflgende dagen sendte bde Tyskland
og sterrike-Ungarn anmerkninger til president Wilson
der de ba om en vpenhvile basert p hans fjorten
punkter, som blei proklamert den 8. januar.
Slutten hadde kommet, ikke med en framforhandla
vpenstillstand, men med en alliert seier til tross for
Russlands militre kollaps. Det tyske folket hadde
imidlertid fremdeles ingen id om hva det hadde i vente.
Tyskerne visste ikke at deres hrstyrker hadde blitt
endelig sltt p slagmarka; og de fleste av dem hpa
fremdeles p en fred, inspirert av de fjorten punkter,
som ville etterlate Tyskland som en stormakt fremdeles,
samtidig som den ville bringe med seg et mer
demokratisk, konstitusjonelt regime som ville sette dem i
stand til gjenoppta agitasjonen for bedre betingelser,
som de hadde frt fr krigen. President Wilson var
imidlertid ikke mer innstilt enn de europeiske allierte p
komme overens med et intakt Tyskland som fremdeles
var under militaristisk og junkerbasert kontroll. Hans
svar til fyrst Max gjorde det klart at han insisterte p tysk
220

kapitulasjon. I desperasjon spurte fyrst Max den tyske

hykommandoen om utsiktene til fortsette krigen i hp
om bedre betingelser, og blei fortalt at det var helt
utelukka, og at en rein kollaps ville kunne inntreffe nr
som helst. Etter hvert som nyheter om den desperate
militre situasjonen lakk ut, begynte det bli snakk om
blidgjre president Wilson ved f keiseren til
abdisere, og majoritetssosialistene, som hadde sagt seg
enige i bli representert i fyrst Max regjering, begynte
presse p for denne lsninga. S tidlig som den 3.
oktober hadde keiseren forlatt Potsdam og skt ly i
hovedkvarterene for hren, hvor han forblei vrende
gjennom de neste f ukene. Fyrst Max bevisst flelsene
som trna seg opp i Tyskland, og som vendte seg mer og
mer mot Wilhelm II etter hvert som kjennskapen til
katastrofen spredde seg utenlands nska seg en frivillig
abdisering, men nekta presse den motvillige aller
hyeste til fraskrive seg sin autoritet, og hpa
fremdeles at monarkiet kunne bli redda. Keiseren nekta
imidlertid abdisere, og situasjonen fortsatte bli verre
samtidig som regjeringa fremdeles nlte med akseptere
de amerikanske betingelsene. Den 24. oktober blei den
tyske marinen, som hadde blitt innesperra hovedsakelig
i Kiel gjennom mesteparten av krigen, beordra av
marineautoritetene til gjre seg klar til en siste desperat
konfrontasjon med fienden. Sjfolkene, som allerede var
svrt urolige, nekta; og arrestasjonen av deres ledere
tjente bare til sette opprret p spissen. Den 3.
221

november gjorde sjfolka i Kiel mytteri og valgte et rd

av sjfolk som skulle ta kontroll over anliggendene, og
mytteriene spredde seg til andre havner. I lpet av de
flgende dagene brt det ut opprr over hele Tyskland. I
den ene byen etter den andre blei det proklamert
revolusjon, og provisoriske regjeringer basert
hovedsakelig p arbeider- og soldatrd tiltok seg den
midlertidige autoriteten. Den 7. november spredde
revolusjonen seg til Bayern, der en sosialistisk regjering
under den uavhengige sosialisten Kurt Eisner (18671919) kom til makta. To dager seinere erklrte sjlve
Berlin seg for revolusjonen, og et manifest fra Berlins
arbeider- og soldatrd, signert av blant andre Haase,
Ledebour og Liebknecht, tok til orde for en tysk
republikk. P den samme dagen trakk fyrst Max seg, og
overleverte kanslerembetet til Friedrich Ebert (18711925) han som stod lengst til hyre av alle
majoritetssosialistlederne. Ebert aksepterte stillinga, sjl
om hans konstitusjonelle status p ingen mte var klart
definert. Helt til det siste nekta keiseren fremdeles
abdisere, til tross for rdet fra etterflgende emissrer
som blei sendt til hrens hovedkvarterer fra Berlin.
Dessuten nekta majoritetssosialistene nrmest til det
siste sjl om de betrakta hans abdikasjon som
ndvendig ta til orde for et offentlig krav om dette, i
frykt for ke den revolusjonre gjringa; ja, det virker
som om de har hatt hp om at et konstitusjonelt monarki
fremdeles ville kunne bli akseptert dersom keiseren og
222

den upopulre kronprinsen kunne bli rydda av veien.

Frst helt i siste stund, i frykt for at deres tilhengere
skulle g en masse over til U. S. P. D., presenterte S. P.
D.-lederne et ultimatum overfor fyrst Max om at dersom
abdikasjonen ikke blei mottatt den pflgende dagen s
ville de bli tvunget, i sjlforsvar, til ta saka i egne
hender. Endog dette ultimatumet, presentert den 8.
november, fikk ikke Keiseren til gi etter. Faktumet
vedrrende hans abdikasjon mtte kunngjres for ham,
uten hans samtykke; og endog da synes Ebert ha hpa
at det fremdeles ville kunne vre mulig opprettholde
monarkiet i en konstitusjonell form. Til slutt blei
republikken proklamert, ikke av Ebert men av
Scheidemann, og dette blei gjort for komme Karl
Liebknecht i forkjpet, da Liebknecht blei sagt vre
rede til proklamere, ikke bare republikken men
sovjetet eller arbeiderrdsrepublikken, etter modell av det
som hadde blitt gjort i Russland et r tidligere.
Scheidemann forteller i sine Erindringer at Ebert var
rasende sint p ham for ha proklamert republikken i
noen som helst form; men dette blei gjort, og seglet var
satt p den gjennom Wilhelms flukt til Nederland s snart
nyheten ndde ham. Abdikasjoner blei snart dagens
orden; over hele Tyskland styrta konger, storhertuger og
mindre herskere ned fra sine troner knapt nok uten forsk
p motstand.
P dette frste stadiet var Den tyske revolusjonen
nrmest uten blodsutgytelser. Soldatene som var et
223

stykke unna slagmarka tok svrt liten del i den utover

den passive rolla som gikk ut p nekte gjre noe
forsk p undertrykke den, og i enkelte tilfeller kom det
til forbrdringer med demonstrantene som stimla
sammen i gatene. I mange tilfeller valgte regimentene
soldatrd; og borte fra fronten brt disiplinen langt p vei
sammen. Men ved fronten blei orden og disiplin ivaretatt,
bde mens vpenhviledrftingene skred fram og i
ettertid, mens de tyske hrstyrkene evakuerte territoriene
som de fremdeles okkuperte, og foretok en velordna
retrett tilbake til de linjene som blei fastsatt den 11.
november. Det var frst da de nrma seg hjemtraktene
sine at deres disiplin til slutt vek plassen, etter hvert som
de bekymra tvangsutskrevne soldatene tok sikte p sine
hjem. De fleste av dem viste langt mindre begjr etter
gjre revolusjon enn etter komme tilbake til det sivile
liv s raskt som mulig. Krigen var over, og Tyskland blei
etterlatt nr sagt uten en vpna styrke, s vel p
revolusjonens side som mot den. Endog sjfolkene i Kiel,
hvis revolt hadde starta revolusjonen, aksepterte Gustav
Noske (1868-1947), majoritetssosialisten som hadde reist
til Kiel dagen etter utbruddet i hp om holde dem
tilbake ved hjelp av rettskafne ord. De viste s visst langt
sterkere hug etter bli mtt p krav om f retta opp sin
misnye vedrrende drlig mat, drlige forhold og
utlelig hardhendt disiplin enn etter den videre
revolusjonre saken. Makta gled ikke fra rikets regjering
verken til en revolusjonr hrstyrke eller umiddelbart til
224

noen som helst ny sentral autoritet. Inntil videre var den

spredd vidt omkring i hendene p lokalt eller regionalt
improviserte regjeringer av en vidt forskjellig
sammensetning, med arbeider- og soldatrd som
framstod som autoritetens hovedgrunnlag over
strstedelen av det industrielle Tyskland, eller i hvert fall
i de store byene.
I kravet om avsettelsen av keiseren og slutten p det
militaristiske regimet hadde de allierte og president
Wilson i virkeligheten invitert Tyskland til revoltere.
De nret ikke desto mindre en stor frykt for at den tyske
revolusjonen skulle g for langt, og komme til
modelleres etter den bolsjevikiske revolusjonen i
Russland. Der var enkelte som ville ha sett at de allierte
hrstyrkene marsjerte videre inn i Tyskland, for s
diktere fredsbetingelsene i sjlve Berlin og gjre slutt p
bde Tysklands imperialisme og den proletre
revolusjonen med et enkelt stt. Dette var imidlertid
lettere si enn gjre; for dersom de knuste bde det
gamle regimet og dets motstander, hva slags ny
regjeringsmakt skulle de etablere, og hvilket omfang av
sttte ville den f? For de fleste av dem syntes det vre
foretrekke la de tyske hrstyrkene ta hand om sin
egen demobilisering og inntil videre st p sidelinja, og
opprettholde en blokade som kunne bli brukt, etter
behov, til sulte revolusjonen til underkastelse. De var
enn ikke rede til erklre fredsbetingelsene. Inntil
videre mtte man snakke president Wilsons fjorten
225

punkter etter munnen, da det var dette grunnlaget

Tyskland hadde akseptert vpenhvilen p. Mneder med
munnhoggeri l foran dem fr de kunne enes om hvordan
man best kunne omg den amerikanske presidentens
hindringer, og konfrontere den tyske regjeringa hva n
enn den ville vre innen den tid med en traktat som
den kunne tvinges til akseptere uten videre
argumentasjon. I november, 1918 hadde de fleste tyskere
fremdeles intet begrep om den freden som sledes skulle
komme til ptvinges dem. De var for opptatt av sine
egne problemer, og for gjennomgripende utsltt til
tenke s mye p fredsbetingelsene. Den tyske
revolusjonen i november, 1918 skjedde sledes ikke fordi
den var planlagt av noen som helst gruppe av menn som
var i stand til ta makta i egne hender under de
katastrofale forholda som landet stod overfor, men fordi
Tysklands militre makt til slutt hadde gitt etter under
det fryktelige krigsstresset, og fordi keiserens stahet
hadde sttt for lenge i veien for ethvert forsk p
avverge revolusjon ved etablere det konstitusjonelle
regimet som fullt ut ville ha kunnet tilfredsstille s vel
majoritetssosialistene som de borgerlige partiene p
venstresida og i sentrum. Den skjedde p tross av
majoritetssosialistene, som var gjennomgripende redde
for den og gjorde sitt beste for avverge den. Den
skjedde fordi det uttvrete folket, som var ddsens trette
av krigsherrene som hadde frt dem ut i katastrofen, ikke
kunne gjre noe annet enn gjennomfre en revolusjon
226

da de gamle autoritetene kollapsa i ruinene ved frste

blikk p deres tilstedevrelse i gatene, da de nedtrykte
hrstyrkene ikke bd p noen som helst motstand, og da
makta syntes vre klar for hendene til den frste som
kunne stille seg i spissen for folkemassen. Det skulle
snart komme for en dag at hovedbolken blant det tyske
folket endog de tyske arbeiderne hadde gjennomfrt
revolusjonen uten mene noe annet med den enn velte
det vanra dynastiet og dets reaksjonre tilhengere, og
uten noen klar forestilling om hva som deretter skulle
gjres. Der var sjlsagt grupper av revolusjonre som
visste godt hva de nska gjre; men de var f, og S. P.
D.s disiplinerte rekker var like mye i mot dem som de
var mot borgerskapet og de reaksjonre junkerne og
militaristene. En revolusjon som blei gjennomfrt under
slike forhold kunne ikke lykkes; historia om hvordan den
mislyktes m overlates til bli nedtegna i det neste
kapitlet.
Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel VI.

Se bind III, kapittel VI

Se bind III, kapittel II.

227

KAPITTEL V
REVOLUSJON OG KONTRAREVOLUSJON I
TYSKLAND, 1918-1921

TIDLIG i november, 1918 opplste det store

Hohenzollern-imperiet seg plutselig i ruiner, og
sosialistene kom til befinne seg i en posisjon der de sjl
danna en regjering for holde bitene samla, fordi det
bokstavelig talt ikke var noen andre til ta fringa. I
denne ekstreme situasjonen slo de to skarpt
motsetningsfylte partiene seg sammen men uten at
deres hjerter var med i det hele i en felles regjering med
Friedrich
Ebert,
tidligere
salmaker
og
majoritetssosialistisk politiker, i en framskutt posisjon
som kansler. Den nye regjeringa bestod i utgangspunktet
av tre majoritetssosialister Ebert, Scheidemann og Otto
Landsberg og tre uavhengige sosialister Hugo Haase,
Wilhelm Dittmann (1874-1954) og Paul Barth. Disse
seks personenes frste problem var f en slutt p
krigen, ved f vpenhvilen, som allerede var arrangert,
undertegna p tilbrlig vis. Dette blei gjort umiddelbart.
Deres neste problem, som ikke var noe mindre
ptrengende, var bestemme hva slags regjering den var.
Var Tyskland fremdeles en monarkisk stat, eller hadde
den blitt en republikk? Som vi s erklrte Scheidemann,
til Eberts ergrelse, offentlig at republikken hadde blitt
228

etablert; og keiseren satte sitt segl p denne erklringa

ved flykte til Nederland. Men sprsmlet gjenstod: Var
den tyske republikken en totalt ny stat som ville trenge
skape for seg sjl et helt nytt sett av institusjoner, som
hvilte p et helt annet fundament enn den gamle; eller
arva den det administrative maskineriet fra det gamle
riket? Dette sprsmlet var av den ytterste viktighet; det
innebar s mange vitale temaer deriblant det som
angikk statens fderale struktur. Etter som det fyrstelige
herredmmet kollapsa i den ene delen av Tyskland etter
den andre, mtte det umiddelbart besluttes hvorvidt de
gamle territoriale oppdelingene skulle holdes intakt, eller
hvorvidt den nye republikken fra starten av skulle
konstitueres som en enkelt sentralisert stat. For det andre
var der det umiddelbare problemet vedrrende de vpna
styrkene, som mtte bringes hjem og demobiliseres p en
eller annen mte. Skulle de med dette formlet forbli
stende under den eksisterende generalkommandoen, og
vre underkasta ordrene fra den gamle offiserkasten;
eller skulle makta overleveres til de menige, som skulle
agere gjennom valgte rd blant soldatene og sjfolkene,
som allerede eksisterte i enkelte av, men p ingen mte i
alle, enhetene? For det tredje; hva skulle gjres med den
sivile
embetsmannsstanden
og
regjeringsdepartementene? Skulle de fortsette som fr,
med de eksisterende offisielle hierarkiene, kun plagt
motta sine ordre fra en ny regjering; eller skulle de gamle
byrkratene avskjediges og bli erstatta av et improvisert
229

team av sosialistiske amatrer, som s ville mtte lre

sine jobber s godt de kunne? For det fjerde; hva med
dommerne og rettsinstansene? Skulle de, til tross for sin
notorisk reaksjonre sammensetning, fortsette med
administrere den bestende rettspleien inntil det hadde
blitt tid og mulighet til forandre den; eller skulle de bli
feid til side og en ny jurisdiksjon bli improvisert for
administrere en ny lovforordning som enn ikke
eksisterte i deres sted?
Disse var alle sammen vanskelige sprsml; samla sett
utgjorde de problemstillinga vedrrende hvorvidt
revolusjonen betydde en fullstendig systemforandring
eller bare avsettelsen av monarken, og en reform snarere
enn en deleggelse av det gamle statsmaskineriet. Det var
sjlsagt ingen som helst tvil i sosialistenes sinn verken
innen majoriteten eller minoriteten om at slike svre
uregelmessigheter som det pryssiske treklassebaserte
avstemningssystemet ville mtte feies til side, eller om at
mange andre demokratiske reformer ville mtte bli
introdusert. Der var imidlertid en svrt s reell
meningssplittelse mellom dem som nska at det skulle
gjres drastiske strukturelle endringer umiddelbart, i
revolusjonens navn, og dem som holdt fast ved at slike
sprsml s langt det lot seg gjre skulle overlates til en
konstituerende forsamling, som skulle velges s snart
det var mulig av den videst mulige bolken av
stemmeberettigede. Lederne for majoritetssosialistene
argumenterte for den sistnevnte kursen, som den eneste
230

som samsvarte med demokrati; og enkelte av de

uavhengige var enige med dem. De fleste av de
uavhengige var imidlertid ikke enige i dette; de nska
smi mens jernet var varmt og etablere grunnlaget for en
ny orden p en s solid mte som mulig, fr folket blei
kalt til velge sin nasjonalforsamling for bekrefte
endringen og gi den en konstitusjonell form. Enkelte
uavhengige og grupper p den ytterste venstreflyen,
sjlsagt inkludert spartakistene og enkelte av de
revolusjonre verkstedsforvalterne, gikk videre og nska
at det seirende proletariatet bestende av arbeiderne,
soldatene og sjfolkene gjennom sine valgte rd skulle
erklre seg som den sanne representanten for det tyske
demokratiet og ta all makt i sine hender; og enkelte nska
at en revolusjonr lite skulle gripe makta, sjl om de
overnevnte rda stod bak dem, i den tro at der hvor de f
leda an p modig vis ville majoriteten flge etter. I det
yeblikket revolusjonen lyktes eksisterte det imidlertid
verken noen som helst generell kongress for disse rda
som makta kunne overlates til, eller noen som helst
organisert revolusjonr lite som var i stand til agere i
en nasjonal mlestokk. Der var enn ikke noe som
samsvarte verken med kongressen av sovjeter som hadde
gitt sin tilslutning til coupet i november, 1917 i
Russland, eller med det disiplinerte revolusjonre partiet
som hadde gjort coupet mulig.
Der var sledes tre hovedstrmninger innen den
sosialistiske opinion, men ingen av dem sammenfalt
231

eksakt med et bestemt parti. Majoritetssosialistene, eller i

alle fall deres ledere, var ettertrykkelig for bruke det
eksisterende maktapparatet s langt det var praktisk
mulig, med en sosialistisk president i keiserens sted,
inntil en konstitusjonsforsamling kunne bli brakt sammen
for bringe lovene i konformitet med den nye ordenens
behov. De fleste av de uavhengige var enige med dem
vedrrende behovet for en konstitusjonsforsamling, men
var langt mer nlende i forhold til holde det gende,
inntil videre, ved hjelp av den gamle statens maskineri.
De fleste av de uavhengige nska inntil videre plassere
makta i hendene p arbeider- og soldatrd, bringe disse
rda sammen umiddelbart i en nasjonal kongress, som
regjeringa ville st ansvarlig overfor, og innfre
fundamentale sosiale, konomiske og politiske endringer
fr konstitusjonsforsamlinga var valgt. Disse var de to
hovedtendensene. Den tredje, representert av grupper
delvis innafor U. S. P. D. og delvis utafor det, hadde ikke
noen bruk for en konstitusjonsforsamling i det hele tatt p
noe stadium, og avviste den som et instrument for et
forslitt borgerlig demokrati, men var splitta om enn
forelpig noe uklart mellom tilhengere av et
arbeidernes massediktatur og dem som fremma
maktovertakelse i regi av en liten revolusjonr lite.
Begge disse gruppene gjorde naturlig nok krav p flge
det russiske eksemplet, og p ta til orde for en
sovjetrevolusjon; der l mellom dem skyggen etter
tidligere forskjeller mellom Lenin og Rosa Luxemburg
232

vedrrende passende og upassende former for diktatur,

og etter enda eldre forskjeller mellom tilhengerne av
Blanqui og av Marx.
Det frste stridssprsmlet av alle dem som den nye
regjeringa mtte ta beslutning om, gjaldt hva man skulle
gjre med regjeringsdepartementene og den sivile
embetsmannsstanden. Dersom folket skulle fs og landet
holdes sammen i det hele tatt, syntes det maktpliggende
holde embetsmannsstanden og det departementale
maskineriet i gang. Men man kunne helt klart ikke stole
p at de ikke ville sabotere revolusjonen med mindre de
blei kontrollert med en fast hand; og den nye juntaen
bestende av seks medlemmer var ikke rede til erstatte
de gamle departementssjefene med sitt eget team. Det
blei beslutta la de gamle administratorene sitte i
frersetet for de departementale ministeriene, men
knytte en sosialist fra hver fly til hvert ministerium for
holde ye med dem og sikre at de agerte i
overensstemmelse med regjeringas ordre. Dette var en
skjebnesvanger beslutning, uansett hvor vanskelig den
var unng; for dens virkning var fre videre det gamle
byrkratiet, der sterke anti-sosialistiske strmninger var
nrmest universelle, inn i den nye ordenen. Sjl om
mange, endog blant majoritetssosialistene, p liknende
vis ville ha likt delegge det pryssiske hegemoniet, og
etablere republikken som en enhetlig tysk stat, s syntes
en s stor omveltning i yeblikket ikke vre praktisk
gjennomfrbar, og ingenting blei gjort for endre den
233

fderale strukturen i pvente av beslutninga til den

kommende konstitusjonsforsamlinga. Dommerne og
rettsinstansene fikk ogs anledning til fortsette som fr,
og arbeidet med demobilisering forblei i hendene p den
militre administrasjonen og p hykommandoen under
general Hindenburg.
Enkelte av disse forordningene fylte de uavhengige med
svrt s bange anelser, men de kunne ikke bestemme seg
for hva de skulle gjre. Fra frste stund av var det med
Ebert og majoriteten, snarere enn med U. S. D. P.ministrene, at de gamle administratorene og militre
lederne gikk med p samarbeide. De uavhengige var p
papiret likeverdige innen regjeringa med S. P. D.,
men i praksis eksisterte ingen slik likhet. De uavhengige
kunne bare protestere, slik de gjorde igjen og igjen; de
kunne ikke gjre sine protester gjeldende uten sin egen
reinskrne alternative politikk. Men de var ute av stand
til forme en slik politikk, delvis fordi de var uenige seg
i mellom, men enda mer fordi de ikke hadde noen
majoritet bak seg i de rda hvis krav p makt de til
tilsynelatende stod for. Da rdas nasjonalkongress kom
sammen den 16. desember blei den dominert av
majoritetssosialistene, og beslutta nrmest umiddelbart
overlevere makta p det tidligst mulige tidspunkt, som
var praktisk gjennomfrbart, til den kommende
konstitusjonsforsamlinga. Dette etterlot de uavhengige
uten noe solid grunnlag for en alternativ retning, med
mindre de var rede til g sammen med den ytterste
234

venstresida i retning av en vpna reisning utforma for

etablere et minoritetsdiktatur og det var de fleste av
dem ikke.
Ikke en gang i Berlin hadde venstreflyen grep om
arbeider- og soldatrdet. Rdene som blei etablert over
hele Tyskland og i de vpna styrkene i lpet av
revolusjonen, representerte mange ulike tendenser.
Generelt sett stod de uavhengige og den ytterste
venstresida sterkest i de store industribyene og i hrens
hjemlige enheter; majoritetssosialistene kontrollerte de
fleste av de mindre byene, og var ogs framherskende i
de vpna styrkene i og bak stridslinjene. Men der var
mange unntak. I enkelte av omrdene der S. P. D. og de
frie fagforeningene tradisjonelt sett hadde vrt svake,
slik som i det langt p vei katolske Ruhr, viste det seg n
en sterk dreining mot venstre; og i Bayern, det eneste
omrdet der bonderd utvikla seg i noen som helst
betydelig skala, var U. S. P. D. framherskende s lenge
Kurt Eisner satt i spissen for den regionale regjeringa.
Bayern var s visst en region med ekstreme ytterligheter,
og med stor politisk ustabilitet, noe som hurtig skulle
vise seg da det blei hovedsenteret for borgerkrig noen f
mneder seinere. Bremen var et nevneverdig senter for
aktivitet ytterst p venstreflyen, for en stor del inspirert
av polakken Karl Radek (1885-?); og Sachsen var ogs
en bastion for venstresida. I sjlve Berlin vde Richard
Mller, U. S. P. D.-formannen for den revolusjonre
verkstedsforvalterorganisasjonen,
en
betydelig
235

innflytelse, og arbeida i utgangspunktet nrt sammen

med Karl Liebknecht og hans Spartacusgruppe; men en
farlig splittelse oppstod snart mellom spartakistene og
verkstedsforvalterne vedrrende to vitale stridssprsml
nr det gjaldt venstresidas holdning til fagforeningene og
politisk agering. Disse to stridssprsmla undergravde s
visst enheten innen venstresidas styrker.
Den tyske frie fagforeningsbevegelsen sterkt
sentralisert og kontrollert av den mesterlige veteranen,
Karl Legien hadde kasta seg med full tyngde inn i
krigsanstrengelsene
og
samarbeida
nrt
med
majoritetssosialistene. Sjl om dens innflytelse var
betydelig innen mange industrigreiner s var den
imidlertid begrensa. Helt fram til revolusjonen fikk ikke
de jernbaneansatte som statsansatte lov til tilhre
den, og i de katolske omrdene stod den svakt overfor
konkurransen fra de separate katolske forbunda, som
hadde bnd til sentrumspartiet. Endog der hvor den stod
sterkt forhindra dens krigsholdning den fra ta noen som
helst effektiv del i utviklinga av streikebevegelser under
krigen eller i tilsvarende politisk agitasjon fra
venstresida; og disse bevegelsene vokste for det meste
fram i forbindelse med de uavhengige, bortsett fra der
hvor de var under den ytterste venstresidas innflytelse.
Fram til revolusjonen var endog spartakistene for det
meste lst knytta til U. S. P. D. Da revolusjonen brt ut
var det sledes ikke unaturlig for venstresida betrakte
de offisielle fagforeningene, og spesielt deres ledere, som
236

sine fiender og vurdere muligheten for bygge opp sin

egen
rivaliserende
massebevegelse.
Ved
at
fagforeningene s denne faren skyndte de seg delta i
revolusjonen s snart den, mer eller mindre over natta,
blei et gjennomfrt faktum. De pressa hardt p for
umiddelbare industrielle innrmmelser for hyere
lnninger som skulle dekke kende priser, for
ttetimersdagen, og for frihet til organisere alle typer
arbeidere; og den provisoriske regjeringa skyndte seg
med innvilge deres krav uten vente p
konstitusjonsforsamlinga.
Flgelig
steg
fagforeningsmedlemstallet med rykk og napp fra et
antall fr krigen p omkring 2 millioner knytta til den frie
fagforeningskommisjonen, til omkring 8 millioner fr
revolusjonen var et r gammel. Fagforeningene fortsatte
offisielt sett holde seg unna politikk, og innskrenka seg
sjl til reint industrielle krav. De la ikke fram noen krav
om nasjonalisering, som i vide kretser blei betrakta som
upraktisk p det davrende tidspunkt, i lys av industriens
kaotiske tilstand mot slutten av krigen. Men i praksis
kasta de seg inn p majoritetssosialistenes side, og ikke
bare mot den ytterste venstresida men ogs mot
hovedbolken innen U. S. P. D.
Arbeiderne flokka seg sammen i fagforeningene,
uavhengig av deres politiske sympatier, fordi disse
foreningene kjempa for sine umiddelbare industrielle
krav. Dette etterlot venstresida i en knipe. En politikk
helt klart den mest fornuftige sett i lys av
237

omstendighetene var akseptere dette faktum,

oppildne arbeiderne til slutte seg til og spille en aktiv
rolle i foreningene, og forske vinne dem over p U.
S. P. D.s side. Men der var ikke s reint f p den
ytterste venstreflyen som, ved betrakte de bestende
foreningene som hplst reaksjonre, nska bryte ut av
dem og etablere en rivaliserende massebevegelse i form
av industrielle fagforeningsaktivisme p en klassebasis,
ved bruke verkstedsforvalterorganisasjonen som en
kjerne og gi den nye fagforeningsaktivismen en definitivt
politisk og revolusjonr karakter. Vanskeligheten med
denne politikken var at en slik bevegelse i praksis hyst
sannsynlig ville mislykkes i forsket p lsrive
hovedbolken av medlemmer fra de eldre fagforeningene,
slik at det kun ville fre til at en minoritet brt ut og ikke
ville vre i stand til forhandle effektivt for de
umiddelbare innrmmelsene som de fleste arbeiderne
hovedsakelig var interessert i. Den seksjonen p den
ytterste venstreflyen som s fram mot en liten
revolusjonr lites maktovertakelse lot seg ikke rokke
ved disse utsiktene; men de fleste av de trofaste
partimennene innen U. S. P. D. lot seg rokke, bortsett fra
i omrder der fagforeningene var eksepsjonelt svake.
Majoriteten,
endog
blant
de
revolusjonre
verkstedsforvalterne, nekta flge ledelsen til de steile
og forblei vrende innafor de eksisterende
fagforeningene. Endog p den spartakistiske venstresida
opponerte Rosa Luxemburg som hata sektarianisme og
238

satte sine forhpninger til massenes revolusjonre

potensialiteter forgjeves mot de steile, og blei tvunget
til flge dem motvillig i en ageringsretning som hun
visste at hyst sannsynlig ville fre til katastrofalt
nederlag.
Det andre stridssprsmlet det som vedrrte
parlamentarisk politisk agering splitta ogs venstresida
p det skarpeste. Praktisk talt hele venstreflyen var ens
om hevde at den provisoriske regjeringa, uten vente
p en konstitusjonsforsamling, burde sette i gang med
konsolidere revolusjonen ved delegge grunnlaget for
junkerveldet og militarismen, bryte opp de store
eiendommene i de stlige regionene, demokratisere den
sivile tjenestemannsstanden og jurisdiksjonen, bringe
politikreftene under den nye ordenens faste kontroll,
skape bevpna avdelinger bestende av revolusjonre
arbeidere, og underordne industrien og finansene under
den sentrale offentlige reguleringa, med et stort innslag
av arbeiderkontroll. Der var imidlertid uenighet
vedrrende hvilken form rikets nye politiske institusjoner
skulle anta. Enkelte p davrende tidspunkt en
majoritet blant aktivistene stod for en eller annen form
for rdsregjering; det vil si, for gjre regjeringa varig
underordna rda som representerte arbeiderne, og s
ekskludere de gamle regjerende klassene og
borgerskapet. Andre nska seg samtidig som de
betrakta en regjering som inntil videre, p passende vis,
burde underordnes rda som det rette ogs en
239

demokratisk valgt konstitusjonsforsamling, som med tid

og stunder ville bestemme rikets framtidige struktur p et
grunnlag av universelt medborgerskap. Disse sistnevnte
nska ogs for det meste ogs utsette valget av
forsamlinga inntil revolusjonen hadde blitt brakt til et
stadium som ville utelukke gjenopprettelsen av den
gamle ordenen, og som ville sikre dens etterflgers
sosialistiske karakter. Majoritetssosialistene nska p den
annen side at konstitusjonsforsamlinga skulle velges s
snart som mulig, og at beslutninga vedrrende den nye
ordenen skulle overlates til den. Da det hadde blitt
bestemt, med sttte fra rdskongressen, presse p for
gjennomfre valgene med en gang, mtte venstresida
bestemme seg for hvilken holdning man skulle innta.
Hovedbolken innen U. S. P. D. var, til tross for at den
hadde nska utsette valgene, ikke i tvil om at det skulle
ta del i dem; men den ytterste venstresida var skarpt
splitta. Spartakistene og deres allierte var godt klar over
at de ikke hadde noen sjanse til sikre seg mer enn noen
f representanter i et valg basert p universell stemmerett.
De nska ikke bare utsette sammenkallinga av
forsamlinga, men klare seg helt og holdent uten den, til
fordel for en rdsregjering; og de bestemte seg for
boikotte valgene snarere enn delta i dem kun som en
fraksjon innen U. S. P. D. Fram mot siste halvdel av
desember stemte spartakistene som mttes i en nasjonal
konferanse ned Liebknecht og Rosa Luxemburg, danna
sitt tyske kommunistiske parti, og bestemte seg for
240

boikotte valgene til konstitusjonsforsamlinga. Ved fatte

disse beslutningene trodde spartakistene utvilsomt at de
fulgte trofast det russiske eksemplet. Slik som
bolsjevikene hadde grepet makta i Russland, hpa de
gripe makta i proletariatets navn i Tyskland. Men der
hvor bolsjevikene hadde venta til de hadde forsikringer
om sttte fra en majoritet innen bde Petrograd- og
Moskvasovjetet, og innen sovjetenes nasjonalkongress,
hadde spartakistene ingen slik majoritet ikke engang i
Berlin. Den andre revolusjonen som de satte seg fore
gjennomfre, kunne i hyden ikke bli noe annet enn et
blanquistisk coup.
Allikevel hadde de en sak, som for mange av dem syntes
vre overveldende sterk. Russerne, som hadde oppndd
sin revolusjon i et tilbakestende land i henhold til
tradisjonelle marxistiske ideer umodent for noen som
helst form for sosialisme hadde rettferdiggjort sin
agering ut i fra den pstand at verden, eller i hvert fall
Vest-Europa, var modent for proletrt herredmme sjl
om Russland ikke var det og at krigen var ndt til
ende i en stor europeisk revolusjon der Tyskland ville
spille lederrolla. Den revolusjonen som faktisk hadde
funnet sted i Tyskland i november, 1918, var opplagt
ikke det russerne hadde ment; den var i hyden kun et
frste stadium, p linje med februarrevolusjonen som
hadde avsatt tsaren fra hans trone. Den mtte flges opp
gjennom en ytterligere revolusjon, som svarte til den
bolsjevikiske reisningen i oktober, 1917. Ikke bare var
241

Tyskland ex hypothesi modent som det mest avanserte

av industrilandene for en slik revolusjon; om den ikke
skulle finne sted s ville det vre et forrderi mot Den
russiske revolusjon, og det ville uunngelig fre til at den
blei nedkjempa av sine kapitalist-imperialistiske fiender.
Bolsjevikene var sjl av denne oppfatning, og betrakta
proletr revolusjon i Tyskland som det uunngelige neste
steget
i
retning
av
den
forutbestemte
verdensrevolusjonen. Det ville vre reint forrderi
dersom den tyske venstresida skulle holde igjen, kun
fordi de ikke kunne oppn sttte fra en majoritet blant de
tyske arbeiderne. Det var en del av det tyske
proletariatets historiske misjon redde Den russiske
revolusjonen fra nederlag; dersom massen av tyske
arbeidere ikke makta se dette s mtte de presses til se
det, gjennom den besluttsomme ageringa til de f som
gjorde det.
Spartakistene var ikke aleine om vre inspirert av en
anelse og forpliktelse til presse Den tyske revolusjonen
utover sitt frste uvisse stadium, eller om sitt nske om
bist de hardt pressa russerne. En sterk misbilligelse
overfor betingelsene som blei ptvunget den russiske
regjeringa i Brest-Litovsk, hadde vrt en substansiell
faktor nr det gjaldt vinne sttte for de uavhengige i
Tyskland; og hele U. S. P. D. s at virkelig revolusjon
ikke kunne oppns uten et besluttsomt angrep p den
etablerte orden og en effektiv overfring av autoritet p
alle niver over i sosialistiske hender. De fleste av U. S.
242

P. D.-lederne inns imidlertid snart at de hadde for liten

sttte til vre i noen posisjon til gjennomfre en
andre revolusjon stilt overfor fiendtligheten fra
majoritetssosialistene og fagforeningene og s visst fra
brorparten av de vpna styrkene, hvis store nske var
f av seg uniformene og vende hjem igjen. De
uavhengige ministrene i den provisoriske regjeringa
forblei derfor ubekvemt sittende i sine stillinger, ute av
stand til forhindre at deres majoritetskolleger tok
ethvert skritt de kunne for holde revolusjonen under
kontroll, og for holde det gamle stasmaskineriet
gende, inntil en ny konstitusjon p passende vis kunne
nedtegnes og godkjennes.
Et kritisk sprsml p dette stadiet var besittelsen av nok
militr styrke til holde den revolusjonre venstresida i
sjakk. Faktum er imidlertid at verken regjeringa eller
dens motstandere hadde noen betydelig styrke som de
kunne stole p. I revolusjonens tidlige dager hadde sm
grupper av bevpna menn blitt innrullert for forsvare
republikken, men disse gruppenes troskap var for det
meste uviss. I Berlin hadde majoritetssosialisten Otto
Wels (1873-1939) blitt gjort til kommandant for
garnisonen; men politiet var under kommandoen til den
uavhengige Emil Eichhorn, og den marine divisjonen,
som var i besittelse av slottet, hadde trukket inn en
overvekt av venstreflyrekrutter og var rede til skape
trbbel. Ei rekke regimenter som var tilbake fra
krigsfrontene var stasjonert rundt Berlin, men det var helt
243

uvisst hvorvidt de ville akseptere ordre om agere mot

venstresida. Regjeringa, eller i hvert fall dens
majoritetsmedlemmer, nska opplse den marine
divisjonen, eller i hvert fall redusere den til et tomt
skall; men divisjonen stod i mot og gjorde krav p
tilbakebetaling, som autoritetene nekta overlevere med
mindre deres betingelser blei akseptert. Som et utfall av
denne disputten gikk marinedivisjonen til aksjon,
arresterte Wels p hans eget kontor, og okkuperte
kanselliet da Ebert nekta ta i mot en deputasjon. Ebert
telefonerte deretter til general Groener, sjefen for
krigsdepartementet, og henvendte seg til hren om
frigjre kanselliet. Groener sendte soldater inn i byen, og
forberedte seg p g til krig not de gjenstridige
marinesoldatene. De uavhengige medlemmene av
regjeringa forskte forhindre dette, og til og med Ebert
vek tilbake da militret kunngjorde sin intensjon om
bombardere slottet hovedkvarteret til den maritime
divisjonen. Men han lot seg overstyre av krigskontoret,
og samtykka kanskje til og med i dets beslutning. Om
morgenen den 24. desember starta bombardementet det
frste pne anslaget fra kontrarevolusjonens side.
Soldatenes hjerter var imidlertid ikke til stede i kampen.
Da marinesoldatene lslot Wels og sa seg enige i
komme overens med regjeringa, begynte general
Groeners styrker fordufte, og kamphandlingene blei
avblst med den marine divisjonen fremdeles i besittelse
av sine posisjoner. P det stadiet hadde venstresida
244

kanskje sin beste sjanse til gripe makta, men den var
ikke rede. Det som i stedet skjedde var at U. S. P. D.ministrene trakk seg fra regjeringa i avsky, og avhenda
sledes makta helt og fullt til majoritetssosialistene, som
dermed blei gitt friheten til holde det gende med sttte
til de reaksjonre, under det pskudd opprettholde lov
og orden.
Majoritetssosialistene hadde imidlertid blitt alvorlig rysta
av atferden til de vpna styrkene, hvis hjelp Ebert hadde
pkalt. I sin sken etter en styrke som man kunne stole p
mot venstresida, blei de drevet til en katastrofal tgjerd
organiseringa av de frie korpsene som hovedsakelig
bestod av tidligere offiserer og ikke-innkalte offiserer fra
den gamle hren, som hurtig var i ferd med bli
demobilisert. Disse frie korps-enhetene, hvis frste
eksempel ankom Berlins omegn ei uke etter
kamphandlingene ved slottet, skulle nrmest umiddelbart
bli kontrarevolusjonens stormtropper mot venstresida.
Sjl om de agerte p vegne av den majoritetssosialistiske
regjeringa s hadde de ingen bruk for den, bortsett fra at
den ga dem umiddelbart arbeid og lnn som et middel til
tvinge de revolterende proletarene i kne. Gustav Noske,
som hadde vist sin kapasitet til underkue mytteristene
blant sjfolka i Kiel i revolusjonens tidlige dager, blei det
ansvarlige overhodet for denne bevegelsen som
forsvarsminister i den nye provisoriske regjeringa basert
p en fullstendig majoritet. Han rettferdiggjorde seg sjl
ved si p sitt sedvanlige rffe vis at noen mtte ta
245

p seg den ufyselige oppgava med vre blodhund. I

mellomtida blei Wels, som ikke hadde dekka seg bak
noen glorie, erstatta av Anton Fischer formelt sett en
fransiskanermunk som kommandant i Berlin, og hyreog venstresida i hovedstaden gjorde sine forberedelser for
en fornying av striden.
Det har blitt sagt igjen og igjen at U. S. P. D. begikk en
katastrofal feil ved forlate den provisoriske regjeringa
og sledes gi majoriteten eksklusiv kontroll. Det er s
visst klart at dette hjalp majoritetssosialistene til oppn
dominans over de regionale autoritetene og autoritetene i
byene, som hadde kommet til makta i lpet av
revolusjonen. Det er imidlertid ikke lett se hva annet de
uavhengige kunne ha gjort. Dersom de hadde blitt
vrende i regjeringa ville de ha blitt ansvarlige, sammen
med majoriteten, for autoritetenes agering mot
venstresida; for uansett hvor sterkt de protesterte s var
de ikke i noen posisjon til forhindre Ebert og
Scheidemann fra agere i deres navn. Dersom det skulle
komme til en ordrekonflikt s ville krigsdepartementet og
de sivile tjenestemennene ha adlydt majoritetsministerne
og ikke dem. De var i virkeligheten tvunget inn i en
posisjon der de enten mtte fratre eller overgi seg. Rein
fratredelse var imidlertid ikke nok; dersom de skulle
oppn noe s mtte de ty til resolutt, aktivistisk
opposisjon. Dette betydde imidlertid at man mtte
komme overens med den ytterste venstresida og vre
rede til slss mot regjeringa med vpen i hand, og ikke
246

bare i form av debatt. Enkelte av dem for eksempel

Georg Ledebour, som fra frste stund hadde opponert
mot g inn i koalisjon med majoritetssosialistene var
rede til dette; men de fleste av dem holdt tilbake,
hovedsakelig fordi de var klar over og for en stor del
delte mange av deres tilhengeres nske om fred snarere
enn borgerkrig. For U. S. P. D. var, som vi har sett, en
blanding av mange elementer, fra pasifister og antimilitarister til ihuga tilhengere av proletr revolusjon, og
fra
parlamentarikere
til
dem
som
betrakta
parlamentariske institusjoner som en rein forkledning for
borgerskapets diktatur.
De uavhengige kunne dermed bare protestere etter hvert
som den nye provisoriske regjeringa fortsatte med sine
forberedelser til et avgjrende oppgjr med venstresida.
Deretter gikk begivenhetene hurtig for seg. Spartakistene
konstituerte seg til et kommunistisk parti; den 4. januar,
1919 fratok regjeringa Eichhorn hans posisjon som sjef
for politiet i Berlin. Den pflgende dagen var
hovedstaden fylt til trengsel med massedemonstrasjoner
mot regjeringa. Demonstrantene, som mtte liten
motstand, okkuperte politihovedkvarterene og kontorene
til Vorwaerts, majoritetens hovedavis. U. S. P. D., som i
utgangspunktet hadde nlt med akseptere utfordringa
ved Eichhorns avskjed, kasta seg ut i den sydende
tilstanden med et opprop om en generalstreik, og den 6.
januar begynte streiken, med betydelig massesttte. Den
neste dagen slutta Noske seg til regjeringa som
247

forsvarsminister, med den oppgava undertrykke

utbruddet. Venstresida, som s at tida for kompromisser
var forbi, erklrte krig mot regjeringa og etablerte en
militrrevolusjonr komit, med Ledebour, Liebknech
og Paul Scholze som felles formenn, men uten deltakelse
fra Richard Mller, sjefen for den mektige
organisasjonen av revolusjonre verkstedsforvaltere. I
likhet med mange U. S. D. P.-ledere vendte s visst
Mller tommelen ned for hele affren, som han trodde
var
framprovosert
med
overlegg
fra
majoritetssosialistenes side. Der kom til en kort pause
mens Noske mobiliserte sine frie korps for et angrep p
venstresidas bastioner. Deretter grep de frie korpsene inn,
og skjt granater og dela bygningene som var okkupert
av de inadekvat bevpna opprrerne. Der var intet
sprsml om regjeringas nye bevpna styrker ville nekte
slss; de ivret etter bli satt opp mot de opprrske
elementene og etter gjre s godt de kunne for knuse
dem. De okkuperte bygningene blei tatt tilbake, og byens
sentrum blei renska; og s bevega korpsa seg mot
arbeiderklasseforstedene, hvor det blei gjort noen forsk
p holde ut. Antallet som kjempa p begge sider var
temmelig lite; de fleste blant Berlins befolkning var kun
tilskuere. Innen den 13. januar var kampene over, og det
beseirede U. S. P. D. avblste generalstreiken. Lederne
for venstresida gikk i skjul eller rmte fra byen. To dager
seinere fanga og arresterte det frie korpset Karl
Liebknecht og Rosa Luxemburg, som hadde forblitt
248

vrende i Berlin, og myrda dem i stedet for levere dem

over til en rettssak. Ikke lenge etterp blei Leo Jogiches
(1867-1919) Rosa Luxemburgs nrmeste forbundsfelle
gjennom mange r myrda p liknende vis.
Disse ddsfallene var en katastrofe for den tyske ytterste
venstresida, som med et slag mista sine fremste ledere.
Karl Liebknecht hadde s visst aldri vrt mye av en
sosialismens teoretiker, men han hadde vrt venstresidas
framstende taler og nytt dyp respekt for sin fullstendige
og lidenskapelige oppriktighet, og for sitt dype hat
overfor enhver slags militarisme. Lenge fr 1914, med
prestisjen knytta til sin fars navn bak seg, hadde han
kjempa lidenskapelig mot den patriotiske nasjonalistiske
trenden innen Det tyske sosialistpartiet, og hadde blitt
avsatt fra sin posisjon som leder for dets
ungdomsbevegelse. I lpet av krigen hadde han p
utrettelig vis etterstreba sin anti-militaristiske kampanje. I
1915 hadde han blitt utskrevet til hren, hvor han hadde
agitert blant soldatene. Etter ha blitt fengsla for sine
aktiviteter hadde han blitt sittende som fange, inntil han
blei lslatt gjennom amnestiet som blei proklamert av
Max av Badens regjering da landet var p randen av
revolusjon. Han hadde umiddelbart gjenopptatt sin
posisjon i spissen for Spartakusforbundet, som han hadde
vrt hovedinspiratoren til. Deretter hadde han blitt
overstyrt av enda hetere hoder innen sin egen
organisasjon, men han hadde flt at det var hans plikt
g med dem nr krisa kom. Han var kanskje ikke noen
249

vis leder; han var s visst drlig til planlegge og mangla

organisasjonstalent. Men han var overmte sterkt
engasjert og bestemt, og der var ingen som var i stand til
ta hans plass.
Jogiches var fullstendig ulik Liebknecht; han var en
planlegger og plotter som gjorde sin jobb bak scenen, og
som ikke hadde noe nske om ta kreditt for det. Som
polakk hadde han jobba lenge i undergrunnen sammen
med Rosa Luxemburg i venstreflyen av Det polske
sosialdemokratiske partiet, og hadde vrt hennes elsker
s vel som hennes trofaste medhjelper. Sjl om han nr
sagt ikke skreiv noe som helst var han en teoretiker i
enda strre grad enn en handlingens mann, og det hun
skreiv kunne hun ofte takke hans ideer for. I lpet av
krigsrene hadde han via sin energi til den tyske
venstresida spesielt til Spartakistbevegelsen. Hans dd
var ogs et hardt slag for den revolusjonre sosialismen.
Men det langt strste tapet var sjlsagt det av Rosa
Luxemburg. Hennes karriere, og hennes begreper om
sosialismen og sosialistisk strategi, har blitt drfta i det
foregende bindet av denne studien og trenger ikke
drftes p ny her.1 Av alle revolusjonre sosialister er
det kun Rosa Luxemburg som tler sammenlikning med
Lenin, som hun hadde disputert med s vel som vrt enig
med gjennom mange r, vedrrende sprsml om bde
nasjonalisme og revolusjonr strategi. Vedrrende det
nasjonalistiske stridssprsmlet hadde hun sttt opp mot
250

Lenins insistering p den nasjonale retten til

sjlbestemmelse, og proklamert mot de polske
nasjonalsosialistene at de polske og russiske sosialistene
mtte gjre felles sak mot tsarveldet, og at proletariatet
mtte transcendere nasjonale grenser i en essensielt sett
internasjonal strid for friheten. Hun nekta gjre de
innrmmelsene som Lenin ans som ndvendige for
krava fra underordna nasjonaliteter om trekke seg ut og
etablere sine egne regjeringer; for hun tenkte ut i fra en
verdensrevolusjon som, langt fra skape nye grenser,
ville avskaffe dem som allerede eksisterte. Hun var ogs
i hvert fall i lpet av det siste ret av sitt liv i seris
tvil vedrrende den politikken som Lenin hadde fulgt i
den bolsjevikiske revolusjonen, for sjl om hun tok til
orde for proletrt diktatur s var dt diktaturet hun tok til
orde for, proletariatets diktatur snarere enn et sentralisert
og autoritrt partis diktatur over proletariatet et parti
som vurderte seg sjl som arbeiderklassens fortropp. Til
forskjell fra Lenin hadde ikke Rosa Luxemburg noen tro
p en disiplinert lite av profesjonelle revolusjonre.
Hun trodde p massenes revolusjonre lan og deres
kapasitet til gjennomfre og forme revolusjonen for seg
sjl. Etter november, 1917 nret hun frykt vedrrende
begivenhetene i Russland om et nytt profesjonelt
byrkrati som, i revolusjonens navn, ville sette seg fore
underkaste massene under seg sjl. Det var ikke fr i
1921, da Paul Levi (1883-1930) publiserte hennes
skriverier om dette emnet, at denne frykten hennes blei
251

viden kjent; og endog da blei den for en tid lagt lite

merke til eller forsttt.
Sjl om Rosa Luxemburg hadde sin frykt for partisentralisme s var hun alltid trofast mot revolusjonen,
som hun levde for. I Tyskland var hun den ene store
intellektuelle krafta p den revolusjonre sida, og ogs
den ene store internasjonale skikkelsen fra den yngre
sosialistiske generasjonen. I tillegg til sin politiske og
konomiske eminens var hun ogs ei kvinne med
vidtrekkende og dypt rotfesta kulturelle interesser. Hun
hadde vrt Jaurs nre venn, til tross for deres politiske
uoverensstemmelser; og til tross for hennes deformitet
hun var pukkelrygget hadde hun stor personlig
tiltrekningskraft. Mordet p henne blei flt og omtalt som
en skjenselsgjerning over hele Europa.
Ddsfallene til Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht fant
sted kun fire dager fr valgene til nasjonalforsamlinga,
som blei holdt den 19. januar. Resultatet viste klart
svakheten til de uavhengige, som kun vant 5 prosent av
det totale antall taburetter, opp mot de 39 prosentene til
majoritetssosialistene. Men det viste ogs at de to
sosialistpartiene samla sett var i mindretall, og at de
reorganiserte borgerlige og hyreflypartiene, sjl om de
var splitta seg i mellom, utgjorde en kraft som var fullt ut
i stand til hevde seg i den nye tyske statens anliggender.
Stilt overfor disse resultatene kunne ikke sosialistene
lenger ha gjort krav p regjere landet i det
252

parlamentariske demokratiets navn, sjl om de hadde

vrt forent; og ved langt fra vre forent kjempa de seg
i mellom med stadig kende bitterhet. Med nrmere 11,5
millioner stemmer, av 30 millioner totalt sett, var
majoritetssosialistene det klart strste partiet i
nasjonalforsamlinga; men det katolske (sentrums-) partiet
fikk mer enn 6 millioner, demokratene over 5,5 millioner,
og endog de ekstreme konservative mer enn 3 millioner,
mens U. S. P. D. oppndde knapt nok mer enn 2
millioner, stemmer hver. Det syntes ikke vre noen
annen utvei enn en koalisjon med de mindre reaksjonre
borgerlige partiene, og majoritetssosialistene gikk
flgelig med p dele regjeringskontorene med
demokratene og det katolske sentrum. Dette ga dem en
nett majoritet i nasjonalforsamlinga, men ikke for
sosialismen, som de ikke lenger hadde noe mandat for.
Det meste som kunne bli forventa av en slik koalisjon var
at den ville bekrefte republikken og utruste den med en
parlamentarisk konstitusjon i samsvar med tradisjonelle
liberale ideer, og at den ville holde de som befant seg p
ytterste hyrefly i sjakk p en eller annen mte.
Endog dette siste var imidlertid ikke s altfor enkelt i lys
av karakteren til kreftene som den nye regjeringa hvilte
p i sin krig mot venstresida. Verken nederlaget i Berlin
eller valgresultatene hadde gjort en slutt p
venstreflyopposisjonen. Rdskongressen sa s visst
umiddelbart fra seg den autoriteten som den hadde blitt
antatt skulle utve over regjeringa, og overlot den i
253

nasjonalforsamlingas
hender;
men
de
mer
venstreflyorienterte, lokale rda opprettholdt sin
opposisjon, og U. S. P. D., som led under sitt nederlag og
blei i stadig sterkere grad trua av Noskes Frie Korps,
bevega seg skarpt mot venstre. I mars, 1919 erklrte U.
S. P. D.-konferansen seg i favr av en rdsbasert snarere
enn en parlamentarisk regjering, og stilte seg med et
flertall i ryggen p den revolusjonre sida.
Fr den tid hadde det funnet sted skarpe strider i mange
deler av Tyskland. I Bremen en stor bastion for de
revolusjonre blei den venstreflyorienterte
sosialistiske regjeringa styrta i begynnelsen av februar. I
Bayern blei Kurt Eisner, som nylig hadde kommet tilbake
etter ha fordmt majoritetssosialistene under den
internasjonale sosialistkongressen i Bern, utsatt for et
attentat den 21. februar, utfrt av en reaksjonr fanatiker
grev Arco; og i ham mista det moderate venstre en av
sine f framstende lederskikkelser. Bayern, som
tradisjonelt sett var en bastion for katolisisme og
reaksjon,
hadde
tidlig
erklrt
seg
for
novemberrevolusjonen for en stor del fordi dens folk
hata prysserne og jubla over det pryssiske autokratiets
fall. Som vi s var Bayern den eneste delen av Tyskland
der bonderd blei etablert i noen betydelig skala, og for
en stund s det ut til at Eisner sjl om han var jde s
vel som en uavhengig hadde etablert sin sosialistiske
regjering solid ved makta. Bayerns innbyggere hadde
imidlertid ikke virkelig endra sin troskap; de var bare mer
254

oppsatt enn noensinne p opprettholde sin regionale

uavhengighet og p lsrive seg fra den pryssiske
katastrofen. Eisners dd fjerna den ene personligheten
som var i stand til holde regjeringa sammen. Hans
venstreflytilhengere invaderte delstatsforsamlinga, hvor
han hadde blitt skutt, drepte to borgerlige utsendinger og
skada majoritetssosialistministeren E. Auer (1874-1945)
alvorlig. Delstatsforsamlinga blei opplst, og arbeiderog soldatrdet i Mnchen tok over autoriteten i byen.
Men strstedelen av Bayern ville ikke ha noe av en
rdsregjering; en kongress av bayerske rd avviste
dette, og under press slo de to sosialistiske partiene seg
sammen for etablere en ny sosialistisk regjering, anfrt
av Adolf Hoffmann. Denne regjeringa kom n fram med
et ambisist sosialt program, inkludert tiltak for
sosialisering som virka frasttende p bndene s vel
som p borgerskapet. Under ptrykk gikk den med p
sammenkalle den opplste bayerske delstatsforsamlinga,
der sosialistene var i mindretall. Rdet i Mnchen, som
frykta at delstatsforsamlinga ville velte regjeringa,
erklrte seg i favr av rds-styre; og regjeringa tok
skrekken, blei forsona med de borgerlige partiene, og
flytta sine hovedkvarterer fra Mnchen og frst til
Nrnberg og deretter til Bamberg i det nordlige Bayern
hvor venstresida kun hadde en liten tilhengerskare.
Mnchen-rebellene etablerte s en rds-regjering av et
svrt
underlig
slag;
for
den
bestod
av
majoritetssosialister og uavhengige, mens kommunistene
255

nekta samarbeide. Denne underlige tilstanden varte

imidlertid kun i en kort periode, fr dens egne
republikanske garde forskte styrte den og bringe
Hoffmann-regjeringa
tilbake.
Dette
brakte
kommunistene, som hittil hadde holdt seg p sidelinja,
inn p arenaen. Anfrt av den russiske jden, Eugen
Levin (?-1919) en erfaren revolusjonr i den russiske
bevegelsen beseira kommunistene bde den
republikanske garden og fordreiv rds-regjeringa, som
de erstatta med en ny sovjetregjering under sin egen
kontroll. De danna en miniatyrutgave av Den rde hr
under kommandoen til den unge U. S. P. D.-intellektuelle
Ernst Toller (1893-1939), som da var 25 r gammel, og
fortsatte deretter med organisere byen under proletrt
diktatur. De hadde imidlertid kun liten sttte, endog blant
arbeiderne i Mnchen, og praktisk talt ingen i Bayern for
vrig. Hoffmann-regjeringa, som var for svak til
angripe Mnchen p egen hand, appellerte om hjelp fra
regjeringene i Wrttemberg og i riket, og begge disse
sendte styrker til sttte for den. Disse kreftene inntok
snart byen, og tok den uten motstand av betydning. P
det siste stadiet hadde en tredje sovjetregjering, anfrt av
Toller, fordrevet Levin og tatt makta i egne hender, men
den kollapsa s snart de invaderende styrkene ndde
byen.
Mange pstander blei i ettertid sirkulert om at de
bayerske sovjetregjeringene og ingen fine skiller blei
trukket opp mellom dem hadde gjort seg skyldige i r
256

nedslaktninger av borgerskapet i lpet av sin tid ved

makta. Det finnes imidlertid ingen bevis for at de drepte
endog en enkelt person fr de aller siste yeblikka av sin
motstand, da sju eller tte gisler utvilsomt blei skutt av
medlemmer av de desorganiserte etterlevningene etter
Den rde hren. Drapene, bortsett fra disse, kom seinere,
og fra motsatt side. De seirende kontrarevolusjonre
feira Det rde Mnchens fall gjennom en massakre som
omfatta ei gruppe p tjueen katolske arbeidere, som
hadde kommet sammen i en fullstendig upolitisk sosial
samling, s vel som andre uskyldige ofre. Henrettelsene
fulgte blant annet av Levin. Gustav Landauer (18701919), en velkjent intellektuell p den anarkistiske
venstresida, blei drept under kampene. Toller flykta, for
s seinere bli feira som en dramatiker p venstresida.
Utrenskningene av de revolusjonre i Mnchen, og
etableringa av det militre herredmmet som fulgte,
dela den bayerske sosialismen og gjorde byen til en
bastion for kontrarevolusjonen i dens mest ekstreme
former. Mnchen blei det viktigste ynglereiret for
nazismen, og fire r seinere blei byen scenen for Hitlers
frste mislykka forsk p gripe makta som en alliert av
Ludendorff og den ekstreme nasjonalistiske hyresida.
Historia til dens sovjetregjeringer ville ha vrt intet
mindre enn latterlig, dersom den ikke ogs var s tragisk.
For sannheten er at den bayerske sosialismen aldri hadde
noen rtter blant folket, eller den minste sjanse til
etablere seg gjennom et revolusjonrt coup. Eventyra til
257

Landauer og Levin spilte ganske enkelt over i hendene

p reaksjonen, og ga Noskes stormtropper en gylden
sjanse til tilfredsstille sin blodtrstighet.
Mens tragikomedien i Mnchen utspilte seg fant det sted
fryktelige begivenheter i andre deler av Tyskland.
Frykteligst av alle var de fornya kampene i Berlin i lpet
den andre uka i mars, 1919. I lpet av den foregende
mneden hadde omfattende streiker brutt ut i mange deler
av Tyskland, og spesielt i kullfeltene i Ruhr-omrdet
hvor gruvearbeiderne hadde organisert et mektig nytt
forbund. Dette forbundet krevde anerkjennelsen av
arbeiderrd, som den krevde skulle ha rett til delta i
kontrollen over industrien; og liknende krav blei satt
fram innen andre industrier og i andre omrder. Over en
stor del av det sentrale Tyskland utvikla det seg en
generalstreik som for en stund praktisk talt isolerte
nasjonalforsamlinga, som p det tidspunktet mttes i
Weimar for skrive ned den nye konstitusjonen og
bestemme seg for de endringene som trengtes i den tyske
konomiske strukturen. I begynnelsen av mars spredde
streiken seg til Berlin under lederskapet til Berlinarbeidernes rd, der Richard Mller var formann. Som en
konsekvens av streiken, men ikke gjennom ordre fra dens
ledere, dukka folkemengder opp i gatene, og sporadiske
kamper brt ut mellom etterlevninger av den marine
divisjonen og andre venstreflygrupper p den ene side
og politiet i Berlin p den andre et politikorps som n
var under kommandoen til majoritetssosialisten Eugen
258

Ernst (1864-1954). Noskes Frie Korps blei brakt inn som

forsterkninger til politiet; og opprrerne, som trakk seg
tilbake fra byens sentrum, forskte forskanse seg i stBerlin. En fryktelig massakre fulgte, etter som Noskes
styrker rykka inn i arbeiderklassekvartalene. Der var
utvilsomt grusomheter p begge sider; men blant mer enn
tusen drepte utgjorde ikke soldatene engang en av ti, og
mange av de drepte var arbeidere som blei funnet vre
i besittelse av vpen, sjl om de ikke hadde gjort noe
forsk p anvende dem. Tretti mann fra
marinedivisjonen blei sjl om de ikke hadde tatt noen
del i kampene skutt ned med kaldt blod etter ordre fra
en offiser, etter at de hadde blitt tatt til fange. Mange
historier blei sirkulert og publisert vedrrende
grusomheter som blei psttt ha blitt utfrt av
opprrerne; men i den etterflgende underskelsen blei
det vist at mange av disse historiene ganske enkelt var
usanne. De militre autoritetene hadde bestemt seg for
en gang for alle gjre slutt p trbbelmakerne i det
rde Berlin; og de gjorde sitt arbeid p en sknsells
mte mens mesteparten av befolkninga stod hjelpelse p
sidelinja.
Det er p ingen mte klart hvem som var ansvarlige for
tilfellene som satte kampene i gang. Verken U. S. P. D.
eller arbeiderrdet som stod bak streiken hadde noen
delaktighet i affren; og kommunistpartiet tilbakeviste
ogs enhver forbindelse med utbruddet. P opprrernes
side synes det ha vrt et spontant opprr, uten noen
259

reell organisasjon bak seg, som i frste rekke blei satt i

gang gjennom atferden til noen sm uordna elementer, og
gjennom metodene som blei anvendt av det reorganiserte
politiet i undertrykkelsen av dem. De faktiske opprrerne
var f i antall, og blei ganske enkelt og endelig sltt.
Hovedtapet av liv var verket til Noskes Frie Korps.
Etter tragedien i Berlin dde streikebevegelsen gradvis ut
etter som det blei gjort innrmmelser overfor krava om
anerkjennelse av arbeiderrda, om enn ikke overfor
kravet om at arbeiderne ved lov skulle vre sikra en grad
av deltakelse i kontrollen over industrien, eller overfor
krava om sosialisering som spesielt blei fremma av
gruvearbeiderne i Ruhr-omrdet. Som vi s hadde
flesteparten av sosialistlederne, inkludert mange innen U.
S. P. D., p novemberrevolusjonens tid avvist umiddelbar
sosialisering av industrien som upraktisk, i lys av den
tyske konomiens tilstand og det maktpliggende
behovet for opprettholde produksjonen uforstyrra. Dette
synet vil ha kunnet vrt delvis korrekt; men det trengte
ikke ha forhindra den provisoriske regjeringa fra
introdusere en viss grad av generell kontroll, utforma for
skaffe til veie en gjennomfrbar interimstruktur med
tanke p industrirelasjoner, og for tvinge arbeidsgiverne
til komme offentlige krav i mte. Faktum er at nesten
ingenting blei gjort utover utstedelsen av et dekret om
innfringa av ttetimersdagen, samt undertegninga av en
avtale som srga for fagforeningsanerkjennelse mellom
fagforeningskommisjonen
og
arbeidsgivernes
260

sentralorganisasjon. De videre stridssprsmla blei lagt

til side inntil nasjonalforsamlinga kunne finne tid til ta
hand om dem. Denne forsinkelsen forrsaka mye
misnye, etter som den i virkeligheten innebar
gjenopprettelsen av kapitalistiske foretak og overgivelsen
av makt som mange arbeiderrd hadde tiltatt seg i lpet
av novemberdagene. Fagforeningsledelsen var imidlertid
i hendene p majoritetssosialistene, og den gikk villig
med p regjeringas beslutning. Protestene kom, i kende
styrke, fra verkstedsforvalterne og arbeiderrda, som fikk
fornya styrke av de nye fagforeningene som hadde grodd
fram i lpet av revolusjonen, spesielt i gruvene.
Protestomfanget var sterkt nok, endog fr streikene i
mars, 1919, til f regjeringa til innse at den ville miste
sin sttte blant arbeiderne med mindre det blei gjort noen
innrmmelser i forhold til kravet om at arbeiderrda
skulle bli mtt med en viss anerkjennelse.
Majoritetssosialistene motsatte seg imidlertid fullstendig
kravet om at rda skulle tillates noen som helst andel i
den politiske makta, som etter deres syn utelukkende
tilhrte nasjonalforsamlinga og de valgte forsamlingene i
de ulike delstatene. De falt derfor tilbake p ideen om
respondere p arbeidernes krav ved gi begrensa
innrmmelser nr det gjaldt konomisk makt, og om
mte streikeblgen ved love etablere gjennom
lovforordninger en struktur basert p konomiske rd,
gjennom hvilke arbeiderne ville bli i stand til delta p
hvert eneste niv, bde nr det gjaldt bestemme
261

arbeidsforhold og velferd og nr det gjaldt fastsettelsen

av konomisk politikk. Avtalen som blei inngtt i
Weimar den 15. mars, 1919, la grunnlaget for etablere,
under den nye konstitusjonen, representative arbeiderrd
i fabrikkene og i andre etablissementer, og ogs for
dannelsen av felles rd p hyere niver for drfte og
regulere produksjonssprsml, og for trekke opp planer
for sosialisering og regulering av industrien i
allmennhetens interesse. En erklringsklausul basert p
overenskomst blei faktisk med tid og stunder inkludert i
Weimar-republikkens konstitusjon; men den kunne ikke
ha noen virkning med mindre det ogs blei vedtatt lover
for dens implementering. En del av planen etableringa
av lovbestemte arbeiderrd med innskrenka makt over
slike sprsml som arbeidsforhold, verkstedsdisiplin og
avskjedigelser blei faktisk lovfesta; og disse rda
fortsatte eksistere gjennom hele Weimar-republikkens
levetid. De foresltte hyere rda blei aldri lovfesta, og
blei aldri etablert. Hva angr sprsmlet om sosialisering
s blei det utstedt lover som fastsatte prinsippet om
sosialisering for kullgruvene og genereringa av elektrisk
kraft; men kullgruvene blei faktisk aldri sosialisert. Alt
som skjedde var at Det rhinsk-westphaliske
kullsyndikatet fra fr krigen, der staten hadde en andel,
blei omorganisert som et generelt koordinerende rd for
den tyske kullindustrien, som forblei i private hender.
Det generelle sprsmlet om sosialisering blei tatt hand
om av nasjonalforsamlinga ved oppnevne en
262

sosialiseringskommisjon som skulle avlegge en rapport,

og ved utnevne til den flesteparten av de ledende
konomene
bde
innen
de
sosialistiske
og
mellomliggende borgerlige partiene. Denne kommisjonen
produserte i sin tur en rapport som anbefalte sosialisering
av en svrt begrensa gruppe bestende av skalte
modne industrier, hvorav de pkrevde betingelsene var
at de bde skulle underlegges monopolkontroll og ikke
vre troende til trenge ytterligere teknisk utvikling eller
nye markeder eller nye rmaterialkilder et krav som
praktisk talt utelukka enhver viktig kandidat. Disse
forslaga var naturlig nok uten praktiske virkninger. Kun
loven vedrrende verksrdene utgjorde noen praktisk
forskjell, og til og med den hadde kun verdi for
regjeringa nr det gjaldt dempe den industrielle uroen,
snarere enn innebre noen virkelige innrmmelser
overfor kravet om at arbeiderne skulle delta i kontrollen
over industrien.
Det er bryet verdt flge de tyske sosialistenes holdning
i 1919 vedrrende sprsmla om sosialisering og
arbeiderkontroll litt videre. Venstreflyen, inkludert
mesteparten av U. S. P. D., var hovedsakelig langt mer
interessert i oppn politisk makt for arbeiderrda enn i
sprsmla som blei dekka av verkstedsrdsloven. Den
gjorde opprop for sosialisering, men for det meste s den
for seg dette ikke i form av statlig eierskap og
sosialisering men i den forstand at arbeiderne ville ta
over styringa av industriene p en eller annen form for
263

kooperativ basis, for s unng byrkratisk eller

parlamentarisk kontroll. Majoritetssosialistene fordmte
p den annen side dette som ensbetydende med at hver
enkelt samling av arbeidere ville stilles fri til utbytte
allmennheten, og at det ville fre til bde ineffektivitet og
inflasjon etter som prisene ville bli tvunget opp med sikte
p ke lnningene. De sa at Tyskland, for hvis land det
var maktpliggende bygge opp sine industrier, ville bli
prisa ut av verdensmarkedet. Majoritetssosialistene var
imidlertid i like sterk opposisjon til sosialisering i den
alternative formen basert p statlig eie og styring. De
hevda at staten ikke var en passende aktr til drive
industri; og i etterstrebelsen av dette argumentet blei de
frt inn i den mest bemerkelsesverdige hyllinga av
dydene ved kapitalistiske foretak og laissez-faire. De
ndde s visst ikke denne posisjonen med en gang; de
begynte hovedsakelig med hevde at den konomiske
situasjonen var for drlig, og var kritiske til at
umiddelbar sosialisering var praktisk gjennomfrbart.
Det blei imidlertid snart klart at deres innvendinger gikk
langt lengre enn dette. Som vi s tidligere i denne
studien2 hadde de ortodokse tyske sosialdemokratene fr
1914 alltid betrakta sosialisering som noe som ville
komme den dagen man oppndde en sosialistisk politisk
majoritet, og de hadde nekta diskutere hvilken form den
vill anta. De hadde vrt fiendtlig innstilt til sosialisering
fr revolusjonen, fordi den ville gi den bestende staten
ytterligere makt, en stat som var deres fiende; og de
264

hadde avfeid som utopiske alle forsk p forespeile

framtidssamfunnets struktur. Det enkelte av dem n sa
for eksempel sterrikeren Adolf Braun, som hadde blitt
en regelmessig skribent om sosialismen i den tyske
sosialdemokratiske pressa var at Marx aldri hadde sett
for seg sosialisering, bortsett fra under den formodning at
der ville vre hyt produktive kapitalistiske industrier
som var rede til bli tatt over, mens den kapitalistiske
industrien i Tyskland i 1918 l i ruiner, og ville
presentere staten for ulselige rekonstruksjonsproblemer
som bare ville g p bekostning av sosialismen dersom
den blei tatt over. Sosialismen, proklamerte Kautsky i et
verk som blei publisert rett etter revolusjonen, men som
var skrevet fr den, kan ikke fjerne den fattigdommen
som skyldes generelle mangler i samfunnet. Den kan bare
fjerne ndens byrde midt i blant overflod. Dette var
hans grunn for motsette seg ethvert forsk p tidlig
sosialisering.
Dersom sosialistene verken ville ha arbeiderkontroll eller
statlig drift s var det intet annet for dem gjre enn
fortsette med kapitalismen. Rudolf Wissell (f. 1869),
majoritetssosialisten som blei konomiminister tidlig i
1919, gjorde s visst et forsk p utarbeide en
omfattende plan for en kontrollert kapitalistisk konomi
basert p regjeringsplanlegging. Men han blei ikke
sittende lenge i stillingen, og under hans
majoritetssosialistiske etterflger, Robert Schmidt (1864?), blei hans planer hurtig droppa.
265

Samtidig som Weimar-forsamlinga etablerte sin

sosialiseringskommisjon og hrte Wissell legge fram sine
prosjekter, skjt borgerkrigen mellom regjeringa og
venstresida fart. Sachsen og Ruhr utgjorde venstresidas
hovedbastioner; og blant disse hadde Ruhr midlertidig
blitt formildna gjennom marsavtalen vedrrende
arbeiderrd. I Sachsen var U. S. P. D. det ledende partiet.
Under det pskuddet at den sachsiske regjeringa hadde
engasjert seg i en diktatorisk politikk, og at det hadde
vrt alvorlige uroligheter i Dresden og Leipzig, marsjerte
Noskes styrker inn i Sachsen i mai, 1919 og okkuperte
begge byene. I de tidlige dagene av revolusjonen hadde
Sachsen blitt styrt av en regjering basert helt og holdent
p U. S. P. D. I januar hadde det vrt alvorlige
uroligheter, og denne regjeringa hadde blitt erstatta av en
som var dominert av majoritetssosialistene. Deretter
hadde venstresida organisert masseprotester over hele
Sachsen, og sporadiske kamper hadde funnet sted. I april
hadde en rds-regjering blitt proklamert i Leipzig, og
dette ga Noske det pskuddet til agere som han trengte.
Han sendte inn general Mrker for sl ned venstresida;
og Reichswehr tok over kontrollen. Der var ytterligere
problemer i Chemnitz og andre omrder i lpet av de
etterflgende mnedene. I riket entra S. P. D. i oktober en
koalisjonsregjering med demokratene, og denne varte til
april, 1920, da de to sosialistpartiene som et etterspill
etter Kapp-putschen kom overens og danna en felles

266

administrasjon. Etter sommeren, 1919 hadde Noskes

styrker dratt videre til andre problemomrder.
Da Reichswehr marsjerte inn i Sachsen i mai, 1919 hadde
den tyske regjeringa nettopp mottatt utkastet til
fredstraktaten som hadde blitt forfatta i Paris av de
allierte ministrene. Den blei mottatt med hylydt avsky,
som majoritetssosialistene tok behrig del i. De foresltte
betingelsene blei fordmt som et skingrende overtramp
mot president Wilsons Fjorten punkter, p hvis grunnlag
den tyske regjeringa hadde bedt om fred. Det var de s
visst ogs i mange henseende; men protestene gikk langt
utover det som kunne rettferdiggjres p dette
grunnlaget. Majoriteten slutta seg fullt ut til kravet om
beholde Alsace-Lorraine, om tilbakelevering av de tyske
koloniene, og om etableringa av grenser som fullt ut ville
anerkjenne det tyske folkets enhet. Der kom krav om at
regjeringa burde nekte undertegne traktaten, eller
enhver traktat som brennmerka Tyskland med noen slags
krigsskyld, eller behandla henne som en beseira fiende.
Det blei satt fram hylydte pstander om at de tyske
hrstyrkene aldri hadde blitt beseira i felten, men at de
hadde vrt ofre for et Dolch-stoss et dolkestt i
ryggen som flge av kollapsen p hjemmefronten.
Venstresida blei anklaga for ha avstedkommet denne
kollapsen, ikke bare av militaristene men ogs av enkelte
av majoritetssosialistene. Scheidemann sjl kunngjorde
at ingenting ville f ham til undertegne et s vanrende
dokument som Versailles-traktaten. Regjeringa avviste
267

de foresltte fredsbetingelsene, og sendte kontraforslag til

de allierte. Disse blei for det meste avfeid umiddelbart,
sjl om enkelte modifikasjoner blei foretatt; og den tyske
regjeringa overveide faktisk muligheten for gjenoppta
krigen, for s kun bli fortalt av Hindenburg og de andre
generalene at det ikke eksisterte noen sjanse for at man
kunne by p noen som helst vellykka militr motstand.
Der var enkelte som fremdeles foretrakk endog en hpls
krig framfor en skammelig fred; men for de fleste
lederne stod det klart at der ikke fantes noe reelt
alternativ til akseptere de alliertes betingelser.
Scheidemann stod imidlertid fast p sitt avslag, og den
20. juni sa han fra seg sitt kanslerembete og blei erstatta
av Gustav Bauer (1870-?), fagforeningslederen, som ikke
likte traktaten noe bedre men som inntok en mer
realistisk linje. Scheidemann trakk seg straks etterp
tilbake fra politikken og returnerte til hjemtraktene i
Cassel, hvor han blei borgermester og fortsatte tjene
inntil han flykta utenlands fra nazistene i 1933. Traktaten
blei undertegna den 28. juni og endelig ratifisert den 9.
juli; og den allierte blokaden av Tyskland, som hadde
blitt opprettholdt gjennom de foregende mnedene, blei
heva den 12. juli.
Denne vedvarende blokaden av Tyskland, lenge etter at
kamphandlingene hadde opphrt, hadde hengt som en
konstant trussel over tyskerne gjennom revolusjonens
suksessive faser. Allerede p det tidspunktet da militret
kollapsa hadde mangelen p matvarer og rmaterialer
268

vrt overveldende alvorlige, og det tyske folket hadde

holdt ut med svrt alvorlige prvelser. Evakueringa av
de okkuperte omrdene gjorde situasjonen verre, og der
var ogs store vanskeligheter i forbindelse med transport
og distribusjon som flge av tap av jernbaneutstyr og
kjretyer og som flge av demobiliseringas tunge krav.
Mot slutten av kamphandlingene hadde Tyskland et
prekrt behov for import av bde matvarer og de
rvarene som trengtes for sette industrien i gang igjen
p fredstidsbasis. De seirende allierte var imidlertid slett
ikke stemt for komme tyskerne til unnsetning ved
tillate at tilfrsler kom inn i landet fr fredsbetingelsene
hadde blitt lagt fram og akseptert. Dessuten tjente det
nekte tilfrsler et politisk forml, ikke bare som et middel
til tvinge tyskerne til akseptere hvilke termer som
seiersherrene ville kunne bestemme seg for plegge,
men ogs til dempe den tyske revolusjonen ved tvinge
den tyske regjeringa til ta i betraktning hvilken
holdning de allierte var troende til innta dersom
tyskerne etter ha avsatt keiseren skred fram med
tiltak som tok sikte p legge grunnlaget for et
sosialistisk system. Dersom for eksempel noe som helst
angrep blei lansert overfor kapitalistisk eiendom, eller
endog overfor klassen bestende av de store jordeierne,
ville s ikke de allierte gripe pskuddet til marsjere inn
i Tyskland, med sikte p sl ned bolsjevismen og
gjenopprette de gamle klassenes autoritet, eller i hvert
fall etablere et anti-sosialistisk borgerlig regime? Man m
269

huske p at dette var de dagene da det foregikk forsk fra

de alliertes side p intervenere i Russland mot
bolsjevikene; og det blei frykta at dersom den tyske
revolusjonen antok en sosialistisk form s ville ingen
behendige skiller bli trukket opp, av de allierte
regjeringene, mellom bolsjevisme og demokratisk
sosialisme.
De tyske majoritetssosialistene mtte derfor fra det
yeblikk revolusjonen brakte dem til makta konfrontere
en svrt vanskelig situasjon. I lys av landets tilstand
mtte de gjre sitt ytterste for f en slutt p blokaden,
og den beste sjansen for dette syntes ligge i gjre s
lite som mulig for fornrme de allierte regjeringene,
om det n var angripe privat industri eller g inn i
relasjoner med det bolsjevikiske Russland. Dette
argumentet, s vel som de andre som er referert til i dette
kapitlet, blei i utstrakt grad anvendt som en grunn til ikke
gjre noe som helst i det minste inntil videre for
sosialisere industrien eller for oppmuntre arbeidernes
krav om ta den i sine egne hender. Det er sant at
majoritetssosialistene, ved agere p denne svrt s
varsomme mten, ikke lyktes i f fjerna blokaden fr
fredstraktaten hadde blitt akseptert; men hvem kan si
med noen som helst sikkerhet hvilke tiltak de allierte
regjeringene ville kunne ha tydd til dersom revolusjonen
i Tyskland hadde ftt ture fram? Jeg antyder faktisk ikke
at det tyske folket ville ha gtt i bolsjevikisk retning
eller endog i en sosialistisk sdan i 1918, dersom
270

majoritetssosialistene hadde valgt en annen linje; men jeg

hevder at en svrt s mektig grunn til at det var s liten
iver etter sosialisme i Tyskland var at svrt mange
tyskere var redde for at ethvert forsk p etablere den
med makt ville ha frt til drastisk alliert intervensjon,
inkludert invasjon av landet, og i stor grad ville kunne ha
tilfyd mange prvelser til dem som allerede nrmest var
for store til at de kunne bres.
I de allierte landene, spesielt i Storbritannia, var der
enkelte som protesterte sterkt mot fortsettelsen av
blokaden etter at kamphandlingene var over, og plederte
p humanitrt grunnlag for agering bde for lindre de
umiddelbare vanskelighetene og for hjelpe tyskerne
med f gjenoppstarta produksjonen s hurtig som
mulig. Men dette var ikke den generelle stemninga, som i
stedet gikk i retning av skarp hevngjerrighet overfor
Tyskland som det landet som var hovedansvarlig for
krigen, og av insistering p f Tyskland til betale
straffa bde finansielt sett og i form av lidelse for sine
tidligere
misgjerninger.
Den
samme
intimideringsprosessen gjennom blokade blei brukt mot
sterrike og Ungarn som mot Tyskland, og skapte store
vanskeligheter for Kroly i Ungarn og for den nystifta
sterrikske republikken. Det er kanskje ingen
overraskelse at dette skulle vre den rdende holdninga
blant statsmenn som foretrakk Versailletraktaten, og som
samtidig levde i daglig frykt for at revolusjonen skulle
spre seg fra Russland til andre deler av Europa. Men den
271

fortsatte blokaden innebar at man frte en skruppells

krig mot befolkningene i de beseira landene p tross av
alle prinsipper om anstendig menneskelig framferd; og
det er til kreditt for de vestlige sosialistiske partiene at de
snart begynte protestere mot den, sjl om de ikke var i
noen posisjon til gjre sine protester effektive.
Jeg har understreka de store vanskelighetene som de
tyske majoritetssosialistene stod overfor i 1918-19, ikke
for rettferdiggjre deres generelle framferd men bare
fordi man, i alminnelig rettferdighet, m ta hyde for
disse vanskelighetene nr det gjelder fastsette skylda.
Majoritetssosialistene hadde unnskyldninger, og grunner,
til ikke etterstrebe en sosialistisk politikk; men jeg tror
det ogs er klart at dersom disse bestemte grunnene ikke
hadde eksistert s ville de ha funnet andre noe de ogs
gjorde. Sjl om de i s lang tid hadde sett den for seg,
kom Den tyske revolusjonen som en overraskelse p dem
da den frst kom, og de var p langt nr klare med noen
gjennomfrbare planer for etablere en ny sosial orden.
Sjl om de lenge hadde gitt seg ut for vre et
revolusjonrt parti, ga Ebert bare uttrykk for en utbredt
holdning da han sa at han hata revolusjonen og med
det mente han enhver endring som ikke blei gjennomfrt
i en strengt konstitusjonell form. Dessuten hadde
majoritetssosialistene i lpet av krigen vrt sterkt opptatt
av sttte en aggressiv, annekteringsorientert og endog
pangermansk politikk, som satte dem ute av stand til
innse realitetene i en situasjon som innebar fullstendig
272

tysk nederlag. Deres holdning er ingen unnskyldning for

de allierte, og den rettferdiggjr heller ikke den fortsatte
blokaden; men den viser at noe mer enn frykt for hva de
allierte ville kunne gjre, holdt sosialistene tilbake fra et
forsk p bruke revolusjonen til legge grunnlaget for
en virkelig ny tysk sosial orden.
Under enhver omstendighet s aksepterte den tyske
regjeringa til slutt Versailletraktaten under uimotstelig
alliert press; men man hadde sterke motforestillinger mot
dens betingelser, og i lpet av de neste f ra gjorde flere
tyske regjeringer etter hverandre sitt beste for unng
gjennomfre den. I Tyskland var den kjent som diktatet
i Versailles; og det faktum at sosialistene hadde
undertegna den blei brukt mot dem, frst av militaristene
og de konservative, og seinere av nazistene. De hadde
imidlertid intet reelt valg.
Sledes trakk Philipp Scheidemann, som til og med i
strre grad enn Ebert hadde vrt majoritetssosialistenes
leder under og etter revolusjonen, seg ut av den politiske
verden. Ved vre blant de mest ihuga tilhengerne av
krigen og i lpet av revolusjonen blant de sterkeste
opponentene mot venstresida, nret han ikke desto
mindre et sterkt hat overfor keiseren og den militaristiske
klikken som omga ham, og var i henhold til sine
retningslinjer en overbevist tilhenger av demokrati.
Han mislikte Ebert aktivt, men mtte samarbeide tett med
ham, og endog i sine mest hyrevridde yeblikk forblei
273

han stende godt til venstre for ham. Han hadde kvaler
vedrrende Noske og hans Frie Korps, men nr det kom
til stykket var han rede til anvende enhver metode for
beseire venstresida. Til felles med flesteparten av
majoritetslederne frykta han bolsjevismen, og han hadde
en fast tro p at det var hans oppgave som statsmann,
ikke s mye lede som gjre hva enn som blei beslutta
gjennom flertallsavstemning. Demokrati betydde for ham
parlamentarisme basert p universell stemmerett og
intet annet. Som en ihuga beundrer av Tyskland og tysk
kultur var han helt ute av stand til innse at Tyskland
fortjente noe annet enn seier i krigen, eller at det etter
nederlaget kunne finnes noen rettferdiggjring for
plegge straffebetingelsene. Ved vre en dyktig taler
og en livlig personlighet hadde han dog ingen klare egne
ideer utover sin demokratiske germanisme, og han var
helt ute av stand til komme med noe bidrag til den
sosialistiske tenkning. Som kansler blei han, gjennom
den indre striden etter krigen, tvunget lenger og lenger
mot hyre, og opplevde i hvert fall et visst ubehag ved
atferden til sine kolleger lenger ute p hyresida. Men
han hadde ingen vilje til motst dem, for hans frste tro
var at Tyskland mtte reddes ved knuse bolsjevismen
hvor enn den reiste sitt hode. Da han trakk seg, snarere
enn undertegne den skammelige traktaten, ga han
plass til menn som delte denne holdninga fullt ut, og som
var rede til fre videre krigen mot den tyske venstresida
uten mukke.
274

Da striden vedrrende fredstraktaten fant sted var

Weimar-forsamlingen under veiledning av demokraten,
professor Hugo Preuss optatt med skrive utkastet til
den nye konstitusjonen, som blei endelig promulgert den
11. august. Weimar-konstitusjonen etablerte det nye
Tyskland som en fderal republikk, som beholdt de
gamle delstatsgrensene med enkelte amalgamasjoner av
de sm statene, fra tida fr krigen, inn i strre enheter.
Den var p en formell mte hyst demokratisk i en
parlamentarisk forstand, ved at den ga rom for universell
stemmerett og for proporsjonal representasjon under et
flerpartisystem, og for ansvarlig regjeringsmakt. Det den
innebar i praksis var at sosialistene definitivt ga opp sitt
krav p regjere aleine, med mindre de kunne vinne et
klart flertall av valgmennene p sin side noe som p
ingen mte var noen sannsynlig mulighet i lys av s vel
deres egne splittelser som deres svikt i forhold til
tiltrekke seg en substansiell del av bondestanden i sine
rekker.
Proporsjonal
representasjon,
som
majoritetssosialistene betrakta som et demokratisk
prinsippsprsml, betydde at republikken ville mtte bli
regjert av partikoalisjoner enten med eller uten
sosialistisk deltakelse. Det betydde svake og fluktuerende
regjeringer der hvor man srt trengte sterk
regjeringsmakt. Det betydde at Den tyske revolusjonen
definitivt hadde mislyktes i etablere en sosialistisk
orden.

275

Var det p noe tidspunkt en sjanse for at den ville gjre

s? Neppe, og knapt nok noen i det hele tatt dersom
sosialistene under all risiko ikke hadde vrt rede til
gripe sin mulighet p direkten i november, 1918. Deres
eneste sjanse l i utnytte den umiddelbare krisa, ikke
bare til avsette keiseren og proklamere republikken
men til avsette militrkommandoen i fortelle
bndene og arbeiderne i st-Tyskland at de skulle legge
beslag p jorda, og arbeiderne i hele Tyskland at de
skulle okkupere og drive fabrikkene og gruvene som
offentlig eiendom og i avsette de hyere
rangordenene blant de offentlige tjenestemennene og
innsette nye sdanne, uansett hvor uerfarne de mtte
vre, i deres sted og samtidig hurtig skape en ny vpna
styrke under sosialistisk lederskap for forsvaret av
revolusjonen mot alle dens fiender hjemme og i tillegg
konfrontere muligheten for at de allierte til tross for
vpenhvilen ville marsjere videre inn i Tyskland for
knuse revolusjonen sammen med dens hjemlige
opponenter. Det resitere denne lista av ndvendige
handlinger er tilstrekkelig til vise hvor fullstendig
utelukka det var at de tyske majoritetssosialistene ville
agere p en slik mte. De var tyskere i langt sterkere grad
enn de var sosialister; de flte de tyske hrstyrkenes
nederlag som en katastrofe snarere enn som en mulighet.
De var dessuten strenge konstitusjonalister, og hadde en
lidenskapelig tro p at endog revolusjon burde bli
gjennomfrt p en velordna mte, og at den krevde et
276

mandat som bare kunne gis ved valgurnene, gjennom en

flertallsbeslutning. Sjl om de hadde hatt en plan for
danne et sosialistisk samfunn noe de ikke hadde s
ville den s visst ikke ha vrt den slags plan som
muligvis kunne ha blitt satt ut i live i 1918 eller 1919. De
hadde i sterk grad vendt tommelen ned for bolsjevikenes
maktovertakelse, endog p et tidspunkt da et flertall av
sovjetene var rede til omfavne deres coup; skulle de s
forske monopolisere autoriteten nr de ikke hadde
noen slik sikker majoritet til gjre det, ikke engang i
rdene? Deres svar var ndt til bli et ettertrykkelig nei
desto mer ettertrykkelig fordi det ikke var meninga at
siviliserte tyskere skulle imitere metodene til det
barbariske Russland. Derfor blei det slik at Tyskland
den avanserte kapitalismens hjem, med den antatt
sterkeste sosialistiske bevegelsen i verden paradoksalt
nok stansa ved den borgerlige revolusjonen og innen kort
tid vek tilbake endog fra den, mens det tilbakestende
Russland hvor endog bolsjevikene inntil nesten det
siste yeblikk hadde antatt at kun en borgerlig revolusjon
var mulig gikk videre til omsette den proletre
revolusjonen i handling. Kapitalismens blotte svakhet
gjorde den borgerlige revolusjonen uholdbar i Russland;
sjlve styrken i den konstitusjonelle sosialistiske
bevegelsen gjorde en sosialistisk revolusjon umulig i det
tyske riket.
P dette punktet er det s visst p sin plass drfte
hvorvidt erfaringa til Det tyske sosialdemokratiske
277

partiet, og sjlve dets markerte suksess i forhold til

bygge opp en organisasjon for utvelsen av en essensielt
sett parlamentarisk strid, ikke gjorde det ute av stand til
oppgava med gjennomfre en vellykka revolusjon. Av
alle de sosialistiske partiene ja, s visst av alle partier
som eksisterte fram til 1914 var S. P. D. det best
organiserte, bde med sikte p dets valgmessige
oppgaver og med tanke p dets evne til ptvinge seg
sjl som en mektig innflytelse p sine medlemmers liv og
holdninger. I disse henseende var det bare det sterrikske
partiet som kunne sammenliknes med det; og det
sterrikske partiet var kun det frende elementet i en ls
fderasjon av partier, som representerte de distinkte
nasjonalitetene innen det sterrikske imperiet. Tyskerne i
det tyske riket hadde bygd opp en solid organisasjon som
hvilte p en basis av massemedlemskap, og som var retta
inn mot det forml oppn en sosialistisk majoritet i
riksdagen, og mot holde sosialismens stttespillere
sammen i et tett sammenknytta brorskap i opposisjon mot
det tyske imperialistiske regimet. I etterstrebelsen av
disse mlsettingene hadde S. P. D. blitt innblanda i et vidt
spekter av businesstransaksjoner, som vokste fram av
dets
eierskap
over
en
utstrakt
partipresse,
kontorbygninger, mtehaller og s videre. Det hadde
flgelig en betydelig interesse av opprettholde ordna
forhold, og en markert tendens til viderefre sine
anliggender p en mte som ikke skremte vekk dets mer
moderate tilhengere. I en viss grad gjelder disse forholda
278

for ethvert storskalaparti som har blitt vant til fre sin
agitasjon under legale og konstitusjonelle forhold. Det
hadde blitt hevda langt tidligere av visse framstende
revolusjonre, som for eksempel Bakunin, at av denne
grunn ville alle hyt organiserte politiske partier
ndvendigvis feile i forhold til flge en virkelig
revolusjonr linje og sjl om de blei innblanda i en
revolusjon ville trekke seg tilbake i krisas stund, i frykt
for ofre sin etablerte posisjon og for rive ned de
strukturene som de s mysommelig hadde bygd opp.
Det er klart at det er en viss substans i denne
generaliseringa, sjl om den ikke blir akseptert fullt ut;
og hindringene mot likefram revolusjonr agering var
spesielt sterke innen S. P. D., til tross for at det gjentatte
ganger hadde hevda sin essensielt sett revolusjonre
karakter. Jeg drfta dette sprsmlet i et visst omfang i et
tidligere bind av denne historia, og trenger ikke flge
det videre her.3 Det var tilstrekkelig penbart fra sjlve
begynnelsen av Den tyske revolusjonen i 1918 at
hovedbolken av S. P. D.-lederne, langt fra nske
oppmuntre de kreftene som higa etter gjennomfre den
som en sosialistisk revolusjon, var fast bestemt p
holde den s langt det var praktisk mulig innafor
legalitetens rammer og innskrenka til konstitusjonell
reform, og at de ved innta denne holdninga hadde full
oppbakking fra fagforeningslederne, som var langt mer
opptatt av styrke sin posisjon i forhold til
konstitusjonell kollektiv forhandling med arbeidsgiverne
279

enn av tiltak som tok sikte p gjre slutt p det

kapitalistiske systemet.
Slik var holdninga til S. P. D.s og fagforeningenes
utvalgte ledere i deres prvelsesstund, og der var store
elementer innen U. S. P. D.s lederskap som kun skilte
seg fra dem ved hevde at de tyske militaristene
hovedsakelig var ansvarlige for katastrofen. Disse
elementene kunne ikke ta del i den virkelige
indignasjonen som majoritetssosialistene mottok de
alliertes fredsbetingelser med; men de var enige i at
ethvert forsk p skride fram mot et sosialistisk
samfunn mtte bli gjort i ordna former og i streng
overensstemmelse med prinsippene om parlamentarisk
demokrati. Dette synet blei trolig ikke delt av flesteparten
av U. S. P. D.s menige medlemmer, som ville ha vrt
svrt s rede til g videre p grunnlag av en rdsregjering uten noen konstitusjonsforsamling. Men U. S.
P. D. var helt klart ikke i noen posisjon til agere p
effektivt vis aleine, og den eneste mulige basisen for dens
agering blei knust da majoritetssosialistene enkelt vant
majoriteten innen arbeiderrdskongressen over p sin
side. Der gjenstod kun muligheten for et eller annet
blanquistisk coup, i regi av en liten revolusjonr lite; og
dt var ikke en politikk som U. S. P. D.s lederskap
eller noen som helst substansiell del av det var rede til i
det hele tatt ta i betraktning. Dt blei politikken til det
nye kommunistiske partiet, danna ut i fra
Spartakusforbundet kun mot rda til dets framstende
280

ledere, som inns hvor hplst hele foretaket var, og

deretter mot rda til en rekke skuffede og sinte
venstreflysosialister, som s at revolusjonen led
nederlag og ikke kunne akseptere nederlaget uten sl
tilbake, uansett hvor vilt det mtte arte seg.
En stund etter streikene og kamphandlingene i de tidlige
mnedene av 1919 virka det som om kommunistene
hadde lrt leksa si. Paul Levi (1883-1930), som hadde
blitt deres leder etter drapet p Liebknecht, var fast
bestemt p endre politikk. Han nska at
Kommunistpartiet ikke lenger skulle nekte ta del i
parlamentariske valg, men forske bygge opp seg sjl
som et masseparti; og han tok ogs til orde for avvikle
dets fiendtlige holdning overfor fagforeningene, som
bastioner for reaksjonen, og i stedet sette seg fore
erobre dem. P en andre partikongress, avholdt i oktober
1919, lanserte han en serie teser som legemliggjorde den
nye politikken overfor delegatene, og vant en substansiell
majoritet hvorp dissenterne, som anklaga majoriteten
for forrderisk opportunisme, trakk seg ut og forskte
etablere et rivaliserende kommunistisk arbeiderparti, som
hurtig svant hen. I mellomtida hadde U. S. P. D. bevega
seg mot venstre, og i denne prosessen kvitta det seg med
enkelte av sine hyreflymedlemmer, slik som Eduard
Bernstein, men vant raskt rekrutter etter som misnyen
med majoritetssosialistene kte. Fr ret var omme hadde
U. S. P. D. ikke bare bekrefta sin sttte til rdsregjering opp mot parlamentarisme, men hadde ogs
281

nekta delta i gjenopplivinga av Den andre

internasjonale og pna forhandlinger med Moskva med
sikte p slutte seg til den nystifta Tredje internasjonale.
Fr dette hadde U. S. P. D. ogs mista sin leder, Haase,
som blei ddelig sra av en attentatmann tidlig i oktober,
1919 og dde en mned seinere.
Hugo Haase var en rlig og intelligent, men p ingen
mte noen stor, mann. Han hadde sittet i riksdagen i mer
enn tjue r, og i 1912 hadde han blitt medleder i lpet av
Bebels sjukdomstid og ogs en av formennene innen S.
P. D. I lpet av krigen hadde han delt partiformannskapet
med Ebert og vrt leder av riksdagsgruppa, til tross for
sine anti-krigssynspunkter, inntil han blei drevet ut av
partiet i 1916. Ved primrt vre en parlamentariker
hadde han av instinkt tilhrt den mer moderate gruppa
innen U. S. P. D., men omstendighetene dreiv ham lenger
mot venstre, og han blei tilhenger av rds-regjering,
sjl om han aldri gikk over til U. S. P. D.s venstrefly.
Som teoretiker var han ikke for stort regne, men han
var respektert i vide kretser, og hans dd etterlot U. S. P.
D. uten noen leder til holde det sammen. Ledebour, den
mest distingverte blant dem som var igjen, var gammel
68 da revolusjonen brt ut og for langt ute p
venstresida til vre akseptabel. Clara Zetkin (18571933), som ogs var i sekstira, hadde allerede gtt
sammen med kommunistene. Eisner var dd. Rudolf
Hilferding
(1877-1942),
den
sterrikskfdte
finanseksperten, og Kautsky stod for langt ute p
282

hyresida. Der gjenstod Ernst Dumig (1868-1922) og

Wilhelm Dittmann (1874-1954), som ingen av dem var
noen framstende skikkelser, og Arthur Crispien (18751946), p hvem valget falt nr det gjaldt lede partiet
gjennom krisa som vokste fram av dets forsk p
komme overens med Den tredje internasjonale.
Fredstraktaten trdte i kraft i januar, 1920, og seinere den
samme mneden nekta den hollandske regjeringa
overlevere den tidligere keiseren over til de allierte med
sikte p en rettssak. I Tyskland var det en pause fr den
neste stormen, som brt ut fra hyre, helt uventa for
Noske og s visst for hele regjeringa. Den 13. mars kom
den skalte Kapp putschen en revolt fra Noskes nye
hr mot den regjeringa som hadde organisert den for
knuse venstresida. Ministrene flykta hodekulls fra Berlin
til Stuttgart, mens general Lttwitz i hovedstaden
proklamerte at regjeringa var avsatt og i dens sted var
innsatt den notoriske dr. Wolfgang Kapp, en grunnlegger
av det ekstremistiske Fedrelandspartiet. Gamle Karl
Legien, hyreflylederen for de majoritetssosialistiske
tyske fagforeningene, blei vrende i Berlin og utstedte
deretter et opprop om generalstreik. Responsen var
enorm, og innen noen f dager kollapsa ganske enkelt
putschen i mte med den. Legien, som flte avsky for
regjeringas puslete framferd, tok til orde for at de to
sosialistpartiene skulle legge sine uenigheter til side og
danne en koalisjonsregjering, og ba endog kommunistene
om gi den sin sttte. I Ruhr-omrdet reiste arbeiderne
283

seg en masse, og beseira og avvpna de militre

enhetene. I Chemnitz forente majoritetssosialister og
kommunister sine krefter i en rds-regjering anfrt av
kommunisten, Heinrich Brandler (f. 1881), som sledes
inntok en prominent stilling innen sitt parti. I Leipzig tok
de uavhengige sosialistene hevn for den militre
okkupasjonen det foregende r. I Hamburg, og i mange
andre omrder, triumferte sosialistene uten fyre av et
eneste skudd. Det syntes som om Den tyske revolusjonen
p mirakulst vis hadde ftt en ny sjanse.
Blant lederne for de rivaliserende sosialistiske partiene
var imidlertid flelsene for bitre til at vedvarende felles
agering kunne vre mulig. U. S. P. D. avviste Legiens
forslag, og i stedet for en helsosialistisk regjering danna
majoritetssosialistene en koalisjon med det katolske
sentrum, der Herman Mller (1876-1931) erstatta Gustav
Bauer som kansler. I stedet for forske straffe lederne
for putschen lot den nye regjeringa dem g fri, og lot
faktisk de fleste av de militre lederne for opplpet vre
i besittelse av sine kommandoposter. Kun ei uke etter at
Mller hadde tiltrdt stillinga si, rykka Reichswehr inn i
Ruhr for sl ned de opprrske arbeiderne som hadde
vga trosse den i lpet av putschen. Ruhr-distriktet blei
p
denne
tida
kontrollert
hovedsakelig
av
venstreflyelementer innen U. S. P. D., som hadde danna
en Rd hr i lpet av putschen; men enkelte omrder,
inkludert Essen og Duisburg, var i hendene p den
ekstreme venstresida. Mller-regjeringa appellerte frst
284

til arbeiderne om opplse sine styrker og levere fra seg

vpnene, og etter forhandlinger sa de uavhengige seg
enige etter som de ikke s noen utsikter til vellykka
motstand, og de fikk lfter om at det ikke ville bli noen
represalier. Den ekstreme venstresida i det vestlige Ruhromrdet nekta, og Reichswehr marsjerte inn og tok sin
revansje for sin tidligere forlegenhet. Den motstanden
som der n enn var blei snart sltt ned, og det Rde
Ruhr var rysta. Noske sjl hadde blitt fjerna gjennom
regjeringsskiftet; han var for upopulr til kunne brukes
igjen. Men til tross for at den mislyktes endte Kapp
putschen med skyve majoritetssosialistene videre p
veien mot reaksjon, og med rive den tyske
arbeiderbevegelsen enda mer i stykker i det yeblikk den
skulle foreta sin store solidaritetsdemonstrasjon. P sin
konferanse i juni, 1920 bekrefta U. S. P. D. sitt nei til
g inn i koalisjon med S. P. D., og beslutta sende en
delegasjon Crispien, Dittmann, Ernst Dumig og
Helene Stcker (1869-1943) til Moskva for forhandle
om betingelsene for bli med i den kommunistiske
internasjonale.
Da U. S. P. D.-delegatene kom til Moskva, i tide til
delta som observatrer p Den tredje internasjonales
andre kongress, stod de konfrontert med en formidabel
liste over betingelser for medlemskap. De atten punktene
som blei lagt fram i februar, 1920 blei til tjueen, og
inkluderte n eksklusjon ved navn av de ledende
partimedlemmene som blei betrakta som tilhrende den
285

anti-kommunistiske hyreflyen eller sentrum, og som

derfor blei brennmerka som sosiale forrdere. Mer vil
bli sagt i et seinere kapittel om denne skjebnesvangre
kongressen, som ugjenkallelig splitta den internasjonale
sosialistiske bevegelsen. Her er vi kun opptatt av dens
virkninger p den tyske bevegelsen. Etter at delegatene
kom tilbake holdt U. S. P. D. en kongress i Halle for
drfte deres rapport, og Zinoviev deltok p den p vegne
av Den kommunistiske internasjonale. Etter voldsomme
debatter stemte en majoritet innen U. S. P. D. for
akseptere de tjueen punktene fullt ut. Dette betydde
sjlsagt en splittelse; dissenterne trakk seg ut og
omforma U. S. P. D. som et uavhengig parti. Av de
omkring 800 000 medlemmene av det gamle U. S. P. D.
blei rundt regna 300 000 medlemmer av det nye
amalgamerte Kommunistpartiet, mens omkring 200 000
slutta seg til det nye U. S. P. D. Resten droppa enten ut
eller gikk tilbake til majoritetssosialistene. Det tyske
kommunistpartiet antok sledes for frste gang noe som
likna p en karakter av et masseparti, og begynte igjen
drmme om en massereisning som ville medfre en
virkelig tysk sosial revolusjon etter den russiske
modellen.
Mens Komintern konfererte i Moskva hadde de russiske
hrstyrkene nrma seg Warszawa, og det hadde ligget
godt i korta at en militr seier ville sette dem i en
posisjon der de ville bringe mektig hjelp til en
kommunistisk reisning i Tyskland. Men i august hadde
286

russerne blitt trengt tilbake av polakkene, med sttte fra

franskmennene, og dette hpet hadde fordufta. Samtidig
med Halle-kongressen inngikk polakkene og russerne en
vpenhvile, som blei undertegna den 12. oktober.
Komintern gikk videre til sin neste oppgave, som gikk ut
p f det italienske sosialistpartiet til akseptere de
tjueen punktene, og de tyske kommunistene slo seg til ro
med jobben som dreide seg om absorbere og
indoktrinere sine U. S. P. D.-rekrutter. I mellomtida
gjorde russerne kl p general Wrangels styrker p Krim,
og brakte sledes borgerkrigen til veis ende. Den tyske
regjeringa var allerede engasjert i en skarp disputt med de
allierte vedrrende krigsskadeerstatninger. Inne i
Tyskland var det i noen f mneder en bedragersk ro.
Denne pausen fikk en br slutt tidlig i det pflgende
ret. I februar, 1921 kom de italienske sosialistene
sammen for bestemme seg for hvorvidt de skulle
akseptere de tjueen punktene, og p deres Leghornkongress var Komintern representert av Matthias Rakosi
fra Ungarn og Christo Kabakchev den ledende
teoretikeren for bulgarsk kommunisme, som inntok en
hy linje ved kreve eksklusjonen av Turati og andre
ledere, men som ikke lyktes i f gjennomslag for dette.
Det italienske partiet var sledes tapt for Komintern. P
sin vei tilbake kom Rakosi til Tyskland, og krevde at de
tyske kommunistene skulle omfavne hans agering i
Leghorn. Paul Levi, som hadde vrt i Leghorn og forskt
mekle mellom disputantene, opponerte mot Rakosi og
287

fikk tilslutning fra Clara Zetkin og flesteparten av U. S.

P. D.-lederne, som hadde kommet over til
Kommunistpartiet. Rakosi oppndde en knapp majoritet
innen sentralkomiteen, og dissenterne trakk seg fra den.
P dette stadiet marsjerte franskmennene, som korrekt
hevda at Tyskland ikke gjennomfrte Versaille-traktatens
nedrustningsbestemmelser, inn i Ruhr og okkuperte
Dsseldorf; og Komintern sendte Bla Kun som sin
representant sammen med de tyske kommunistene. Tidlig
i mars brt det ut alvorlige uroligheter i kobbergruvene i
Mansfeld i det pryssiske Sachsen, en kommunistisk
bastion;
og
Hrsing
(1874-?),
provinsens
majoritetssosialistiske guvernr, sendte inn politiet for
okkupere omrdet. Gruvearbeiderne reiste seg i opprr
og tok kontroll over gruvene, og umiddelbart etterp
slutta kjemiarbeiderne i de store Leuna-verkene i
nrheten av Halle seg til revolten. Det nye
kommunistiske lederskapet, oppildna av Bla Kun, tenkte
at det s sin sjanse til avstedkomme en generell
reisning. Det tok til orde for en generalstreik, og
oppfordra proletariatet til gripe makta over hele
Tyskland. Der kom til noen f lokale reisninger for
eksempel i Hamburg og en god del sporadiske voldsog sabotasjehandlinger bygninger som blei sprengt i
lufta, togtrafikken som blei stansa, og s videre. Men det
blei ikke noen massestreik, og regjeringa var enkelt i
stand til sl ned bevegelsen. Mansfeld og Leunaverkene blei tatt av militret, og hele affren kollapsa
288

og med den kollapsa ogs Det tyske kommunistpartiets

massemedlemskap, som innen noen f mneder mista
mer enn halvparten av sine 350 000 tilhengere.
Komintern ga i utgangspunktet sin fulle oppbakking til
Bla Kun, men Clara Zetkin dro til Moskva hvor hun
lyktes i treffe Lenin og overbevise ham om at
reisningen hadde vrt et katastrofalt feiltrinn. Ikke desto
mindre blei Levi, som i mellomtida faktisk hadde blitt
ekskludert fra K. P. D., ikke tatt til nde igjen, for han
hadde publisert en pamflett, Vr vei, der han p vigorst
vis gikk til angrep p hele partiets strategi, og hevda at
den var kalkulert til splitte snarere enn forene de
proletre kreftene. Et hovedanliggende i hans angrep var
at K. P. D. hadde satt seg fore oppildne de arbeidslse
mot de sysselsatte arbeiderne, ved bruke de arbeidslse
til besette arbeidsplassene der streikeoppropet ikke blei
adlydt en metode som hadde frt til innbyrdes kamper
mellom arbeiderne, og som p katastrofalt vis hadde
fremmedgjort massesttte fra proletariatet.
Paul Levi, den mest intelligente blant de tyske
kommunistiske lederne, forsvant sledes ut av
bevegelsen, der han personlig aldri hadde vrt srlig
populr. Ved vre en velstende intellektuell, og en
kunstkjenner, hadde han sttt mange fra seg gjennom sin
overklassebaserte levemte og overlegne framtoning.
Han var imidlertid en oppriktig venstreflysosialist, med
en klar oppfatning av de sosiale kreftenes virkelige
tilstand inne i Tyskland og med en skarp misbilligelse
289

overfor venstreradikalismens barnesjukdommer, som

den tyske kommunismen led under. Hans plass i
lederstolen blei overtatt av Heinrich Brandler (f. 1881),
lederen for Chemnitz-revolten det foregende r, med
August Thalheimer (1883-1948) og Paul Frhlich (18841953) den ihuga beundreren av Rosa Luxemburg som
sine fremste nestkommanderende.
Problemene for kommunistene tok ikke slutt med
undertrykkelsen av forsket p reisningen. Vorwaerts,
organet til majoritetssosialistene, fikk fatt i en stor
mengde dokumenter som inneholdt kommunistenes
planer for voldshandlinger, og begynte publisere dem i
fljetonger med sikte p bringe partiet i vanry. I mte
med disse avslringene trakk Ernst Reuter-Freisland
(1889-1953), sekretren for K. P. D., og andre ledende
medlemmer seg fra partiet; og de som blei vrende
forandra midlertidig sin politikk og inntok en forsiktig
holdning som varte ved i de neste to ra, inntil den blei
drastisk reversert i lpet av Ruhr-krisa i 1923. I
mellomtida hadde ogs Russland endra sin linje med
innvielsen av Den nye konomiske politikken i april,
1921, og med den pflgende tilbaketrekkinga fra
forsket p framtvinge revolusjonen i Vest-Europa.
Kun i noen f mneder, seint i 1920 og tidlig i 1921,
hadde de tyske kommunistene vrt i nrheten av bli et
masseparti ved ta over venstreflyen av U. S. P. D.
Denne muligheten hadde de p tpelig og skjdeslst vis
290

kasta bort, for en stor del under Kominterns innflytelse

en Komintern som da var i sin steileste stemning.
Zinoviev, Rakosi og Bla Kun spilte til sammen en
hovedrolle i pfre det plutselig utvida partiet
katastrofe.
I
forsket
p

splitte
den
verdensomspennende
sosialistiske
bevegelsen
i
rivaliserende revolusjonre og anti-revolusjonre
masser, hadde de bde i Tyskland og Italia kun lyktes i
splitte venstresida for s redusere den til impotens
uten gjre noe som helst inntrykk p massene. Helt
fram til dette stadiet hadde Kominterns politikk og s
visst ogs den russiske politikken vrt dominert av den
feilsltte forestillinga om at proletariatene i de vestlige
landene til tross for alle tilsynelatende tegn p det
motsatte mtte vre klare for den sosialistiske
revolusjonen, dersom de bare blei gitt en fast bestemt
ledelse. Heri var utvilsomt nsket opphav til tanken, for
russerne hadde blitt hardt pressa bde av borgerkrigen og
av sine omfattende interne konomiske vanskeligheter,
og revolusjonen i vesten hadde syntes tilby den eneste
utsikten til lindring og hjelp. I dette hpet hadde Lenin
strevd p sitt hardeste for en seier over polakkene, en
seier som ville ha satt russerne i stand til bist de tyske
revolusjonre; og Zinoviev, som overhode for
Komintern, hadde skt f det hele og fulle bolsjevikiske
budskapet akseptert av vestens venstreflysosialister.
Men etter urolighetene i Petrograd i de tidlige mnedene
av 1921, etter Kronstadt-opprret og etter den vanrende
291

kollapsen for kommunismen i Tyskland, hadde det blitt

erkjent at russernes frste oppgave var ta seg av sine
interne vanskeligheter, og at alt hp om en umiddelbar
sosialistisk revolusjon i Vest-Europa mtte gis opp.
Russerne
var
fremdeles
overbevist
om
at
verdensrevolusjonen var p vei, men de kunne ikke
lenger skue i retning av den for f hjelp til en
umiddelbar lsning p sine egne presserende problemer.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XI.

Se bind III, kapittel V.

Se bind III, kapittel XXVIII.

292

KAPITTEL VI
RUSSLAND I REVOLUSJON OG BORGERKRIG,
1917-1921

Begge de russiske revolusjonene av 1917 var, p

overflata, urbane. De mest spektakulre begivenhetene i
begge, fant sted i Petrograd. Da soldatene der hadde
nekta vende vpnene mot demonstrantene blei den
frste provisoriske regjeringa danna og republikken
proklamert, og der mindre enn ni mneder seinere
gjennomfrte
bolsjevikene
og
Den
militre
revolusjonre komiteen sin maktovertakelse nr sagt
uten blodsutgytelse. Men sjlsagt var ikke det som
skjedde i Petrograd, i noen av tilfellene, den avgjrende
faktoren. Hovedstaden ga signalet; men det som skjedde
andre steder i byene, p landsbygda og innen de vpna
styrkene fastslo utfallet. Over hele Russlands vidstrakte
territorium smuldra den gamle ordenen opp i og etter
februar, 1917 og sjl om det tok svrt mye lenger tid
etter oktober for at denne nye ordenen skulle etablere seg
over alt det som var igjen av dette territoriet, kom en
substansiell del av det umiddelbart under sovjetherredemme, og sjl der Lenins ord ikke var gangbare
gled makta nrmest umiddelbart i de fleste omrdene
over i hendene p forsamlinger som ikke hadde noen
intensjon om la det nyvunne landet gli tilbake i dets
293

tidligere eieres besittelse. Over mesteparten av Russland

var revolusjonen framfor alt en agrar revolusjon. Det
mtte den vre, for til tross for den hurtige veksten innen
industrien i lpet av de tjue ra eller s fram til 1914,
forblei Russland i overveldende grad et jordbruksland,
med bnder jordbesittende eller jordlse som den
langt strste klassen. Der kunne ikke ha funnet sted noen
revolusjon uten bndene, ikke bare fordi de utgjorde
hovedprodusentene men ogs fordi hren hovedsakelig
bestod av bnder og der kunne ikke ha funnet sted noen
revolusjon dersom hren hadde vrt rede til
undertrykke den. Det er utvilsomt like sant at bndene
ikke kunne ha gjennomfrt noen av revolusjonene, i noe
som likna p den formen de antok, uten byenes
befolkninger. Dersom den frste revolusjonen
utelukkende hadde vrt en bondeaffre s ville den ha
kunnet delegge tsarveldet, men den ville ha delagt
Russland ogs ved bryte det opp i fragmenter der
ingen felles regjering kunne ha blitt reetablert p noe som
helst vis. Og sjlsagt ville den andre revolusjonen ikke ha
funnet sted i det hele tatt, dersom det hadde vrt opp til
bndene. Det ville ha funnet sted en jacquerie og en
redistribusjon av jorda, som ville ha vrt forskjellig fra
sted til sted. Der ville i en viss forstand ha blitt inngtt en
separat fred, sjl om det ikke ville ha blitt noen
fredstraktat; for hrstyrkene ville ha smuldra opp i
uorden og begitt seg hjemover. Men verken de
tragikomiske mnedene med todelt makt mellom den
294

provisoriske regjeringa og sovjetene, eller etableringa

da denne dualismen endelig brt sammen av en ny
sentral autoritet som var i stand til gjenopprette enhet
og skape et nytt Russland, som var sterkt nok til gjre
den kapitalistiske verden skrekkslagen, ville ha funnet
sted.
Ikke desto mindre sikra bndene revolusjonens seier
gjennom en ting framfor alle andre ved ta jorda i sin
besittelse, i stedet for vente i hpet om at en
konstitusjonsforsamling skulle gi den til dem p sin mte.
Det er ingen tvil om at dersom konstitusjonsforsamlinga
hadde ftt fortsette sine sesjoner s ville den ha gtt med
p overrekke jorda til bndene, om s enn fordi de
allerede hadde tatt den fr forsamlinga trdte sammen.
Ved vre dominert av de sosialrevolusjonre kunne
den knapt nok ha nska g en annen retning. Men ville
den ha blitt sammenkalt eller valgt da den blei det
dersom bndene, etter mneder med forgjeves venting,
ikke hadde tatt saken i egne hender? Det er helt klart at
den provisoriske forsamlinga ikke hadde noen hast med
sammenkalle den i hvert fall ikke fr bndene hadde
konfrontert den med et langt p vei gjennomfrt faktum.
Ikke mindre sikkert er det at det som i den etterflgende
tida ruinerte sjansene for en kontrarevolusjon, var
bndenes faste beslutning om ikke frarves den jorda
de hadde vunnet. Det er dette som gjorde at ethvert
distrikt som var okkupert av en reaksjonr general,
ytterst usikkert p ethvert sted som ikke reelt sett blei
295

kontrollert av hans vpna styrker, og som sledes avskar

hans forsyningslinjer og stilte ham overfor en umulig
oppgave med opprettholde orden. Bndene var p ingen
mte kommunister, bortsett fra der hvor de reaksjonre
invaderende troppene gjorde dem til det mot deres vilje
og instinkt; men de var revolusjonre overfor det gamle
regimet og overfor ethvert forsk p gjenopprette det.
Uten deres hjelp kunne ikke Den rde hr ha vunnet
borgerkrigen.
Det er sant at bndene knapt nok bidro med noen som
helst ledere av betydning til den nye orden. Ikke engang
deres eget parti, Det sosialrevolusjonre partiet, blei leda
av bnder, men hovedsakelig av intellektuelle slike
som Chernov, Avksentiev og, p den ytterste
venstreflyen, Marie Spiridonova og Steinberg.
Bondelederskap, der hvor det eksisterte, var lokalt, og
lfta ikke blikket opp fra landsbyen eller gruppa av
landsbyer. Sjl innen den hovedsakelig bondebaserte
hren bestod talsmennene for regimentene hovedsakelig
av arbeidere eller medlemmer av det lavere borgerskapet.
Bndene og bondesoldatene visste hva de nska jord,
fred og, s lenge de blei vrende i hren, brd spise.
De hata autokratiet, jordeierne som klasse og
tjenestemennene som pla dem skatter, tok dem bort fra
deres landsbyer som soldater, og behandla dem som
underordna. Utover dette begjret og hatet strakk ikke
politikken deres seg langt. Dette var imidlertid
296

tilstrekkelig til gjre den gamle ordenen umulig

gjenopprette s snart den hadde brutt sammen.
Enhver regjering som hpa etablere seg sjl i stedet for
det forsvunne tsaristiske autokratiet, mtte gjre alt den
kunne for f bndene p sin side i det minste i den
grad at de samtykka i dets autoritet. Men ingen av de
provisoriske regjeringene vga i virkeligheten gjre
stort for imtekomme bndenes nsker. De var alle
sammen fast bestemt p fre krigen videre, enten til
siste slutt eller i hvert fall til de kunne f de allierte
maktene til si seg enig med dem i inng fred; og etter
som de allierte ikke ville g med p en framforhandla
fred betydde dette i praksis at alle de provisoriske
regjeringene var fast bestemt p fortsette krigen inntil
videre, eller i hvert fall s lenge det fantes soldater igjen
til kjempe. De provisoriske regjeringene kunne verken
gi eller love fred. Ei heller kunne de love bndene jorda,
p de betingelsene som bndene ville akseptere, uten
delegge grunnlaget for sin egen prekre eksistens; for
de borgerlige elementene innen de suksessive
koalisjonene under Lvov og Kerensky kunne s visst ikke
ha gtt med p ganske enkelt la bndene dele opp jorda
seg i mellom. Det meste de provisoriske regjeringene
endog kunne love var at jordsprsmlet med tid og
stunder ville bli overlatt til konstitusjonsforsamlingas
beslutning nr den kom sammen, og til og med det var
for mye for dem nr de tok i betraktning hvilke elementer
forsamlinga sannsynligvis ville best av. Nr det gjaldt
297

brd s fikk p en eller annen mte hrstyrkene og byene

akkurat nok til holde seg i live, men til og med det
kunne de provisoriske regjeringene kun oppn med
samarbeid fra sovjetene og fagforeningene, som
kontrollerte den faktiske bevegelsen av tilfrsler. I
virkeligheten kunne ikke de provisoriske regjeringene i
hvert fall fra juni av regjere; de kunne bare
opprettholde en fasade av autoritet ved f sovjetene til
kontrasignere sine ordre.
Da ledende sosialrevolusjonre og mensjeviker blei
medlemmer av disse regjeringene, endra i virkeligheten
ingenting seg. De mennene som blei valgt inn var blant
dem som var innstilt p fortsette krigen og, med dette
formlet, opprettholde en felles front med det liberale
borgerskapet. De kunne verken inng fred eller g med
p bndenes beslagleggelse av jorda, uten bryte med
sine allierte og etablere en fullt ut sosialistisk regjering.
Dette var de imidlertid helt uvillige til gjre, bde fordi
de fleste av dem ikke ville se for seg en fred som var ndt
til inngs p svrt ufordelaktige betingelser, og enda
mer fordi de helt klart var motstandere av gjre
revolusjonen om til en sosialistisk revolusjon. De
mensjevikiske medlemmene av regjeringa var fiendtlig
innstilt i prinsippet, fordi de trodde at Russland var
umodent for sosialismen, og hevda at der mtte finne sted
en periode med intensiv industriell utvikling under
kapitalismen fr det kunne bli modent for noe slikt. Dette
forhindra ikke mensjevikene fra vre for sosialisere
298

jorda, men de var fullt ut motstandere av p sosialistisk

grunnlag la bndene ta den sjl og dele den opp seg i
mellom. De var ikke, som Lenin, rede til gi opp
sosialisering i favr av bondebesittelse med sikte p
vinne bndenes sttte. De sosialrevolusjonre i
regjeringa led ikke under den samme hindringa som
mensjevikene gjorde i forhold til Russlands umodenhet
for sosialismen; men enten var de oppsatt p
gjennomfre den store endringa p tilbrlig demokratisk
vis gjennom konstitusjonsforsamlinga, eller s vek de
tilbake fra et brudd med borgerskapet mens krigen
fremdeles pgikk. De vek i like stor grad tilbake fra den
ndvendige betingelsen for en reint sosialistisk regjering
allianse med sosialistene som var mot krigen og rede til
f en slutt p den p nr sagt enhver betingelse. I lpet
av mnedene mellom februar og oktober var det tid for at
personlige og fraksjonsmessige motsetninger mellom
sosialister kunne bli dypere og vokse seg stadig bitrere
framfor alt etter julidagene da de ledende bolsjevikene
var under arrest, eller hadde gtt i skjul, og striden
mellom forsvarstilhengerne og internasjonalistene
hadde etablert en skarp skillelinje sjl om Martov og
hans internasjonalistiske gruppe endog da befant seg
ulykkelig posisjonert mellom de stridende partene. Ikke
p noe tidspunkt var der noen virkelig mulighet for en
helsosialistisk provisorisk regjering som representerte
alle de sosialistiske fraksjonene. Lenin var
erkeforrderen i forsvarstilhengernes yne, og i Lenins
299

yne var forsvarstilhengerne alle som n forrdere mot

den revolusjonre saken.
Ulykkeligst blant sosialistene var de relativt sm
gruppene
som
verken
var
bolsjeviker
eller
forsvarstilhengere, slik som Martov, Sukhanov som
har etterlatt seg en livlig og uforglemmelig frste hands
skildring av disse skjebnesvangre mnedene og endog
Chernov, som gikk inn i regjeringa som
landbruksminister, men som hadde vrt i Zimmerwald
og innehadde en venstre-sentrumsposisjon blant de
sosialrevolusjonre. Martov eller for nevne hans
faktiske familienavn, Yuly Osipovich Zederbaum (18731923) som nest etter Plekhanov var den framstende
marxistiske teoretikeren blant mensjevikene og i vide
kretser regna som lederen av partiet, var i en spesielt
vanskelig posisjon. I spissen for sin gruppe av
mensjevikiske internasjonalister var han en sterk
motstander av den mensjevikiske majoritetens
forsvarstilhengerpolitikk; men han forblei uvillig til
splitte sitt parti, og helt og holdent en motstander av det
han betrakta som bolsjevikenes sekteriske politikk. Han
nska f en slutt p krigen, men tok fullt ut avstand fra
Lenins syn som gikk ut p at den eneste mten f slutt
p den p var gjennom internasjonal sosialistisk
revolusjon, som han ikke hadde noen tro p den praktiske
gjennomfrbarheten av. Denne mistroen til at
verdensrevolusjonen nrma seg bekrefta hans syn p at
revolusjonen i Russland ikke kunne fres videre til et
300

sosialistisk stadium, men han delte ogs den tradisjonelle

mensjevikiske oppfatninga om at det ikke var noen
oppgave for sosialister g i koalisjon med borgerlige
partier for gjennomfre en kapitalistisk revolusjon. Han
foretrakk derfor en borgerlig regjering som blei tyla og
kontrollert av en sterk og forent sosialistisk opposisjon.
Virkninga av denne holdninga var isolere ham og hans
gruppe fra bde forsvarstilhengerne og bolsjevikene; og
ettersom en slik politikk ikke var enkel forklare p en
overbevisende mte for folket, hadde de en tendens til
bli en heller bemerkelsesverdig gjeng med teoretikere
snarere enn et masseparti. Ved fortsette telle som en
fraksjon av det nominelt sett fremdeles forente
mensjevikiske partiet blei de kontinuerlig nedstemt innen
det, og kunne bare utve en liten innflytelse p
begivenhetenes gang. Dessuten var Martov sjl endog
om f overgikk ham nr det gjaldt evna til analysere
situasjonen tilbyelig til vre ubesluttsom nr det
kom til handling, og han ga sjelden sine tilhengere noen
klar, praktisk ledelse. N. Sukhanov en tidligere
sosialrevolusjonr som snart kom til slutte seg til
Martovs internasjonalistiske gruppe s denne svakheten
hos dens leder, og inns ogs at det var umulig etablere
noen som helst forent sosialistisk front. Etter Sukhanovs
syn var klfta mellom forsvarstilhengerne og
internasjonalistene for vid til bygges bro over; det han
nska var at alle zimmerwaldianerne kom sammen mot
forsvarstilhengerne. Dette var imidlertid ikke praktisk
301

gjennomfrbart med mindre bolsjevikene kunne bringes

p bane; og fra det yeblikket av da Lenin vendte tilbake
til Russland eksisterte det ingen sjanse for at dette kunne
bli oppndd. Og sjl om det ville ha kunnet vre mulig
f bolsjevikene, uten Lenin, til slutte opp om noe som
helst forent forsk p skape en zimmerwaldiansk
majoritet innen sovjetene, s var det etter hans
tilbakekomst ingen utsikter til f dem til bli enige
bortsett fra p deres egne betingelser, som var ndt til
innebre at den provisoriske regjeringa blei skifta ut med
en sovjetregjering som var direkte ansvarlig overfor
arbeidernes og soldatenes masseorganisasjoner, og ogs
overfor slike bondegrupper som ville akseptere et klart
proletrt lederskap, og som i praksis skulle domineres av
deres eget parti. Dette ville ha betydd g rett fra den
borgerlige til den sosialistiske revolusjonen som for
Martov syntes vre et umulig skritt ta. Bolsjevikene,
s vel som andre fraksjoner p venstresida, tok utvilsomt
klart og tydelig til orde for en konstitusjonsforsamling,
og det virka sledes som om at de omfavna kravet om at
det nye Russlands struktur skulle fastlegges gjennom en
dom fra hele folket og ikke bare fra arbeiderne. Men for
bolsjevikene var konstitusjonsforsamlinga i langt strre
grad en kjepp for pryle den provisoriske regjeringa enn
en forlper for et demokratisk parlamentarisk regime.
Det de nska og de gjorde ingen hemmelighet ut av det
var et arbeidernes diktatur i regi av proletariatet, med
bistand fra de fattigere bndene og utestenginga av
302

andre klasser fra noen som helst andel i den politiske

makta. De s utvilsomt for seg dette klasseherredmmet
som en majoritets herredmme over en vanra minoritet,
mens bde Martov og Sukhanov var redde for at det i
praksis ville innebre den bolsjevikiske minoritetens
diktatur over hovedmassen av arbeiderne.
Det var flgelig ingen reell mulighet for en felles politikk
for bolsjevikene og de mensjevikiske internasjonalistene
som aksepterte den zimmerwaldianske merkelappen,
men som ikke var rede til g rett fra den borgerlige til
den sosialistiske revolusjonen, eller til bero alle sine
forhpninger p at den sosialistiske revolusjonen hurtig
ville inntreffe i de andre berrte landene. Der var
imidlertid en annen gruppe, mezhrayonistene en
organisasjon som knytta sammen distriktene som
bolsjevikene var i stand til komme overens med fordi
denne gruppa var rede til akseptere nettopp disse
handlingsprinsippene. I likhet med Martovs fraksjon var
mezhraoynistene ei gruppe ledere uten noen betydelig
massebasert tilhengerskare. De inkluderte, som vi s1,
slike framstende skikkelser som Lunacharsky, Uritsky
og Vorovsky, og framfor alt Trotsky, som slutta seg til
dem umiddelbart etter at han ankom Petrograd. Denne
hyst betydningsfulle gruppa blei i frste omgang holdt
atskilt fra bolsjevikene fordi den betrakta deres metoder
som upassende sekteriske. Den aksepterte de viktigste
bolsjevikiske mlsettingene, delte den bolsjevikiske troen
p at verdensrevolusjonen var nrt forestende, og nska
303

umiddelbart g fra det borgerlige til det sosialistiske

stadium; og endog fr julidagene hadde den ndd et
punkt der den beslutta seg for blande sin identitet med
Det bolsjevikiske partiet. Dens leder, Trotsky, hadde
som vi s tidligere i denne studien2 i lang tid fr 1914
holdt avstand til bolsjevikene fordi han ikke gikk god for
den ekstreme eksklusiviteten ved Lenins partipolitikk, og
forskte som en mekler bygge bro mellom
sosialdemokratiets bolsjevikiske og mensjevikiske
fraksjoner. Trotsky var ogs, som vi s, den fremste
eksponenten for teorien om permanent revolusjon; han
avviste det skarpe skillet som Lenin trakk opp mellom
den borgerlige og den sosialistiske revolusjonen, og
insisterte p at proletariatet i lys av det russiske
borgerskapets svakhet ville bli tvunget til ta fringa i,
og ansvaret for, enhver vellykka revolusjon i Russland.
Vedrrende begge disse stridssprsmla hadde
forskjellene mellom hans og Lenins syn for en stor del
blitt viska ut innen 1917. Lenin hadde praktisk talt gtt
god for Trotskys oppfatning vedrrende revolusjonens
ndvendige kurs i Russland, og Trotskys meklerrolle
hadde
blitt
undergravd
av
klfta
mellom
forsvarstilhengerne og internasjonalistene der han stod
fullt ut p Lenins side. Der gjenstod, som vi s3, den
forskjellen at mens Lenin i sin plotting for den andre
revolusjonen la hovedvekta p partiets rolle s la
Trotsky snarere vekta p sovjetenes rolle, som
hovedaktrene og de framtidige utverne av det
304

kommende proletre diktaturet. Denne forskjellen syntes

imidlertid ikke lenger vre betydelig nok til holde
dem fra hverandre, sjl om den kom til bli svrt viktig
p et seinere stadium. Begge s det maktpliggende
behovet for vinne et flertall av sovjetene over p den
nye revolusjonens side, om det n var sovjetene eller
partiet som skulle vre hovedkrafta bak den.
Mezhrayonistene slutta derfor opp om det bolsjevikiske
partiet, og Trotsky blei i august medlem av partiets
sentralkomit og dets framstende folketaler.
Bolsjevikene kunne sledes absorbere, men de kunne
slett ikke s lett samarbeide p noen andre betingelser.
De kunne ikke arbeide sammen med Martov, som nekta
bryte med de mensjevikiske forsvarstilhengerne for godt;
ei heller kunne de samarbeide med tilhengerne av Maxim
Gorki (1868-1936), som samla seg rundt hans avis,
Novaya Zhizn. Enda vanskeligere var det for dem
komme til noen virkelig forstelse med den ytterste
venstresida av Det sosialrevolusjonre partiet sjl om
de for en stund faktisk delte makta sammen med dem i en
koalisjonsregjering etter oktoberrevolusjonen, og i
virkeligheten bega seg inn p den tradisjonelle
sosialrevolusjonre politikken nr det gjaldt ta seg av
jordsprsmlet inntil videre p bekostning av sin egen
politikk. Der var en dyp klft mellom de
sosialrevolusjonre og sosialdemokratene s vel
bolsjeviker som mensjeviker som det ikke lot seg gjre
bygge bro over, fordi sosialdemokratene trodde at det
305

at det var ndvendig at industrialiseringa fortsatte og

beredte
veien
for
sosialismen,
mens
de
sosialrevolusjonre enten var motstandere av
industrialisering eller i det minste betrakta den som helt
undvendig som et middel til oppn en sosialistisk
orden. Den gamle kontroversen mellom narodniker og
marxister var fremdeles svrt s levende i 1917. Mens
alle sosialdemokratene holdt fast ved ideen om to
distinkte revolusjoner en borgerlig og en sosialistisk
sjl om enkelte av dem hadde kommet til tro at de to
ville kunne vise seg bli to hurtig etterflgende stadier i
en og samme bevegelse hadde de sosialrevolusjonre
ingen bruk eller plass for forestillinga om en borgerlig
revolusjon, men tenkte ut i fra en enkelt folkets
revolusjon som ville gjre bndene til den dominerende
krafta i det nye samfunnet. Det er ingen tvil om at ulike
grupper innen de sosialrevolusjonres rekker betrakta
denne enkeltrevolusjonen p vidt forskjellige mter. S
tidlig som i 1906 hadde de blitt splitta i maksimalistiske
og minimalistiske fraksjoner4, og de sistnevnte som
utgjorde majoriteten hadde sett for seg at revolusjonen
skulle finne sted gjennom flere stadier, der de tidligere
sdanne p langt nr ville etablere et sosialistisk
samfunn. Men de sosialrevolusjonres minimalistiske
stadium var helt forskjellig fra den borgerlige
revolusjonen som sosialdemokratene s for seg; den var
essensielt sett agrar, og hadde ingenting med utviklinga
av kapitalismen eller med bourgeoisiets herredmme
306

gjre. Det maksimalistiske stadiet hadde ogs lite til

felles med den sosialistiske revolusjonen som marxistene
s for seg; for sjl om en majoritet p de
sosialrevolusjonres kongress i 1906 s for seg
muligheten for en overgangsperiode basert p bndenes
og arbeidernes diktatur med det forml etablere et
sosialistisk samfunn s blei overgangskarakteren ved et
slikt diktatur sterkt understreka, og det blei tatt for gitt at
etter at det nye samfunnet var etablert s ville det bli et
hyst desentralisert regjeringssystem som hvilte p et
grunnlag bestende av universelt demokrati.
Blant de sosialrevolusjonre hadde ikke maksimalistene
og minimalistene i utgangspunktet vrt rivaliserende
fraksjoner. P deres kongress i 1906 hadde de vrt enige
om at deres ml var et fullstendig sosialistisk samfunn
som hovedsakelig hvilte p et agrart grunnlag og p felles
jordeie. Bde administreringa av jorda og den generelle
kontrollen over staten skulle primrt overlates til de
lokale kommunene, der den grunnleggende autoriteten
skulle ligge. Staten skulle vre en lst organisert fderal
aktr bygd opp p dette kommunale grunnlaget, og hele
administrasjonen skulle voktes omhyggelig mot farene
for byrkrati og sentralisering. I sine ideelle mlsetninger
var de sosialrevolusjonre essensielt sett Bakunins og
narodnikenes arvinger snarere enn Marx sdanne, og
dette gjaldt vel s mye for deres venstre- som for deres
hyrefly. Deres minimumsprogram, som blei utarbeida i
betydelig strre detalj, var ikke et alternativ til
307

maksimumsprogrammet, men et ledd i det en erklring

om prioritet snarere enn et uttrykk for en rivaliserende
doktrine. Begge programmene var essensielt sett
revolusjonre; ingen seksjon av det sosialrevolusjonre
partiet trodde p muligheten for levedyktige reformer s
lenge det tsaristiske regimet stod ved lag. Deres
samstemte frste mlsetting var en sosial revolusjon som
ville styrte tsaren og gjre det mulig sammenkalle en
konstitusjonsforsamling valgt gjennom universell
stemmerett og f p plass en ny, demokratisk fderal
konstitusjon og gi bndene besittelsen over jorda. Denne
konstitusjonen skulle legemliggjre anerkjennelsen av
fulle rettigheter til sjlstyre for alle nasjonalitetene som
var inkludert i det russiske imperiet, og skulle legge
grunnlaget for en fullstendig separasjon mellom kirka og
staten. Ved sida av disse strukturelle endringene tok
minimumsprogrammet til orde for etableringa av full
politisk ytringsfrihet og for en like fullstendig
organisasjonsfrihet rettigheter som skulle garanteres av
konstitusjonen som uangripelige. P det konomiske
feltet tok programmet til orde for oppmuntringa til
fagforeningsutvikling, og for fagforeningenes deltakelse i
utarbeidinga av planer for den demokratiske kontrollen
over industrien. Det krevde ogs den generelle
etableringa av ttetimersdagen og at de skulle vedtas
beskyttende industri- og sosiallovgivning; men
minimumsprogrammet s bort i fra nasjonaliseringa av
industrien, p det grunnlag at dette frst kunne vre
308

akseptabelt nr statens makt hadde blitt omforma fra en

reaksjonr til en demokratisk form for autoritet.
Statskapitalisme og statssosialisme skulle vre
motsetninger s lenge staten forblei i reaksjonens hender.
Viktigst av alt var de delene av minimumsprogrammet
som tok for seg sprsmlet om jorda. All privat jord
skulle eksproprieres, uten kompensasjon til de
forhenvrende eierne. Jorda inkludert den jorda som
allerede var eid av staten skulle underlegges den
kollektive administreringa til folkevalgte lokale
autoriteter, som skulle parsellere den ut enten til
individuelle forpaktere eller til kooperative grupper p
en slik mte at den skulle sikre at hver eneste
bondehusholdning skulle ha nok til srge for sine
levnetsmidler. For hjelpe forpakterne til gjre best
mulig bruk av jorda skulle det utvikles kooperative
kredittinstanser, og den strst mulige oppmuntringa
skulle gis til andre former for kooperativ aktivitet innen
s vel markedsfring og oppkjp av rekvisita som innen
den faktiske kultiveringa. Forbrukerkooperasjon skulle
ogs bli utvikla. Et ytterligere trekk ved programmet var
forbudet mot all kjp og salg av jord, for s forhindre
framveksten av en klasse bestende av velstende
arbeidsgiverbnder som leide jord fra sine naboer og
sledes underminerte likheten i landsbylivet. For sikre
denne likheten skulle dessuten de lokale autoritetene
plegge leie eller skatt overfor dem som satt p de bedre
309

besittelsene, og de skulle anvende inntektene til

kommunale forml som for eksempel jordforbedring.
Dette var et vidtrekkende minimumsprogram som helt
klart var ute av stand til realiseres, bortsett fra som
utkommet av en omfattende sosial revolusjon. Det var
imidlertid ikke sosialistisk i noen vanlig betydning av
ordet, da det s for seg viderefringa av individuell
bondekultivering, ispedd et nettverk av kooperative
aktrer som var forventa legge grunnlaget for et fullt ut
sosialisert system. Den maksimalistiske fraksjonen tok
avstand fra minimumsprogrammet, ikke s mye fordi
dens tilhengere stod for en mer vidtrekkende umiddelbar
sosialisering som fordi det krevde en mer intensiv
politisk strid ved hjelp av terroristiske metoder mot det
eksisterende regimet, og insisterte p ndvendigheten av
et overgangssystem basert p bonde- og arbeiderdiktatur
for den fullstendige utslettelsen av den gamle sosiale
strukturen. P 1906-kongressen omfavna majoriteten det
synet at et slikt diktatur ville kunne vise seg vre
ndvendig; men en betydelig minoritet stemte mot denne
innrmmelsen, og majoriteten strakk seg ikke lenger enn
til dette betinga samtykket.
Straks etter kongressen, som hadde resultert i at man
hadde vedtatt et felles program som inkluderte bde
minimums- og maksimumskrav, begynte de mer
ekstreme gruppene samle seg i en maksimalistisk
fraksjon. Denne fraksjonen tok til orde for behovet for
310

opprettholde en aktiv terroristisk politikk i mtet med

reaksjonen som etterfulgte 1905-revolusjonens nederlag,
og den avviste ogs den psttte parlamentarismen til
de ledende medlemmene av partiet slik den kom til
uttrykk i kravet om en demokratisk valgt
konstitusjonsforsamling. Partilederskapet svarte i
november, 1906 med ekskludere de maksimalistene
som nekta akseptere kongressens fulle dom. Deretter
utgjorde de ekskluderte maksimalistene et eget lite
ekstremistisk parti, og dette partiet bestod om enn uten
srlig innflytelse fremdeles i 1917. I den andre
revolusjonen det ret tok maksimalistene parti med
bolsjevikene, men framstod umiddelbart etterp som
tilhengere av demokratisk arbeiderkontroll innen
industrien gjennom fabrikkgrupper, i opposisjon mot den
sentraliserte kontrollen som de betrakta som foretrukket
av det bolsjevikiske partiet. Ved bli tolerert i lpet av
de tidlige dagene av bolsjevikisk herredmme var de i
stand til publisere et tidsskrift, Maksimalisten, og til
f noen f av sine medlemmer valgt inn i sovjetene i
Petrograd og andre steder. Men innen kort tid krangla de
intenst seg i mellom, og i april, 1920 bestemte de seg
gjennom en majoritetsbeslutning for blande sin
organisasjon med Kommunistpartiet. De sentrale
dissenterne forlot da enten Russland eller blei arrestert,
og bevegelsen dde ut.
Maksimalistene var ikke p noe tidspunkt mer enn en
liten fraksjon av den sosialrevolusjonre bevegelsen. P
311

dens andre ytterkant stod en annen gruppe, populistene,

hvis best kjente ledere var eksilene Nicholas Chaikovsky
og Felix Volkhovsky, som dde i 1914. Populistene
danna en distinkt gruppe i dumaen fr krigen, og
representerte der den mest moderate seksjonen av den
breie sosialrevolusjonre bevegelsen. Fra 1914 av var de
sterke tilhengere av krigen, og under Chaikovsky kom de
seinere til ta fringa i Arkhangelsk-regjeringa, som blei
etablert under britisk overoppsyn i 1918. Populistene stod
imidlertid godt utafor hovedstrmningene innen den
sosialrevolusjonre bevegelsen, og hadde aldri noen stor
tilhengerskare. I spissen for den sentrale hovedgruppa
innen de sosialrevolusjonre stod etter kjemikeren G.
A. Gershunis (1870-1908) dd den intellektuelle Victor
M. Chernov (1873-1952), som var snn av en tsaristisk
tjenestemann og en aktiv sosialist fra sin studenttid av. I
likhet med de fleste sosialrevolusjonre lederne var
Chernov en ihuga student av marxismen og godt kjent
med de sosialistiske bevegelsene i vesten. Fr
revolusjonen hadde han levd lenge i eksil, hovedsakelig i
Sveits, hvor han hadde redigert de sosialrevolusjonres
hovedorgan fr revolusjonen i 1905. I eksil hadde han
lrt betrakte den gamle narodnikiske doktrinen, som
skua i retning av bygge en bondesosialisme p grunnlag
av de gamle kommunene, som avleggs. Han hadde ogs
kvitta seg med sin opposisjon mot industriell utvikling,
samtidig som han beholdt en sterk motstand mot
utvidelsen av kapitalistiske storskalametoder til omfatte
312

landsbygda. Han hadde endog lrt skue i retning av

industriproletariatet som innehaver av rollen som en
fortropp i den kommende revolusjonen, der det etter hans
syn ville st for mesteparten av dirigeringa, mens
bndene ville danne hovedbolken innen framskrittets
hr. Han hadde ogs lrt avvise den narodnikiske
mten betrakte hele bondestanden p, som representant
for en enkelt revolusjonr klasse. I revolusjonen, sa han,
ville de fattigere bndene stride mot det rurale
borgerskapet, mens det urbane proletariatet ville ta seg av
borgerskapet i byene. Nr det gjaldt den borgerlige
revolusjonen som sosialdemokratene skua fram mot
som en framtidig begivenhet plasserte Chernov den i
fortida, og oppfatta det slik at den hadde funnet sted
allerede da de livegne blei frigjort, og tilgang p
arbeidere for industrien sledes blei gjort tilgjengelige fra
landdistriktene. Det kunne flgelig ikke vre noe rom for
en ytterligere borgerlig revolusjon. Ikke desto mindre
trodde Chernov at den kommende revolusjonen ville ha
to stadier, der den frste ville etablere en demokratisk
republikk og gi jord til bndene, mens den andre ville
etablere sosialismen p grunnlag av et sosialisert
jordbruk, i samsvar med de sosialrevolusjonres
maksimumsprogram.
Chernov
trodde
at
hans
konstruktive sosialisme kombinerte det som var bra
med marxismen med det som var bra med den utopiske
sosialismen. Hans tenkning var for en stor del vestlig,
og hvilte i stor grad p hans kontakter med vestlige
313

sosialister, men han forblei overbevist om at veien til

sosialismen gikk gjennom de fattigere bndenes seier, og
han var helt og holdent en motstander av ideen om at det
russiske jordbruket burde g over til kapitalistiske
produksjonsmetoder.
De fleste av lederne for de sosialrevolusjonre var
handlingens menn, som var lite mottakelige for teori.
Chernov var p den annen side essensielt sett en
teoretiker snarere enn en handlingens mann. Han var
ogs, som flge av sine vestlige kontakter, langt mer
internasjonalistisk enn de fleste av dem i sitt politiske
ststed. Langt fra slutte seg til forsvarstilhengernes
side ved utbruddet av krigen klynga han seg ikke bare til
Stuttgart-linja, men deltok aktivt p Zimmerwaldkonferansen i 1915 og omfavna dens krav om en folkets
fred. Han tilhrte imidlertid den pasifistiske majoritetens
side snarere enn Lenins minoritetsgruppe, som tok til
orde for gjre slutt p krigen gjennom en universell
proletr revolusjon. P den tida da februarrevolusjonen
fant sted var han fremdeles i utlandet. Ved vende
tilbake til Petrograd tidlig i april fant han det
sosialrevolusjonre partiet hulter til bulter, med
forsvarstilhengerne p hyreflyen som hadde en tendens
til sttte Kerensky og dens venstrefly i livlig
opposisjon mot regjeringa mens en stor masse
bestende av politisk uerfarne rekrutter fra hren og
intelligentsiaen vandra lederlse omkring i tidas
forvirrede tilstander. Han forskte gjre seg til leder for
314

denne sentrale gruppa og tilfye den enkelte av sine

internasjonalistiske ideer. Der var en viss overraskelse
spore da han etter Milyukovs fall aksepterte
posisjonen som landbruksminister i den nye
koalisjonsregjeringa, utvilsomt i hp om influere den
bde til komme med snarlige fredsforslag til de allierte
og til foreta tidlige skritt for sammenkalle en
konstitusjonsforsamling som ville ta for seg
jordproblemet. Som minister synes han imidlertid ikke
ha gjort noe effektivt inntykk p sine kolleger, og hans
posisjon i regjeringa var fatal for hans utsikter til skaffe
seg folkelig sttte. Ved nske seg fred befant han seg
samtidig forplikta til fortsette krigen; ved oppriktig
ivre for at bndene fikk jorda mtte han som minister
gjre hva han kunne for forhindre dem fra ta den sjl,
uten vente p at konstitusjonsforsamlinga skulle gi den
til dem. Han befant seg under angrep fra hyresida p
grunn av sin historikk p Zimmerwald-konferansen, og
fra venstresida som et vedheng til borgerskapet og en
motstander av sovjet-innflytelse. Han var penbart i tvil
om hva han skulle gjre, og ute av stand til gi sitt parti
noe effektivt lederskap. I lpet av juli-urolighetene blei
han faktisk tatt til fange av demonstranter mot regjeringa,
for s bli redda av Trotsky, som vga seg inn i mengden
for redde ham og bringe ham trygt av grde. Da
Kerensky, etter juli-dagene, satte sammen den tredje
koalisjonsregjeringa var Chernov nok en gang medlem av
den, og var sledes involvert i den store anti315

bolsjevikiske heksejakta i de pflgende ukene. Han

forblei imidlertid den anerkjente lederen av det
sosialrevolusjonre partiet, der han beholdt sin sentrale
posisjon og noe av sin gamle prestisje som den
framstende inspiratoren til partiets sosiale doktriner. I
lpet av oktoberrevolusjonen, som han sjlsagt var
motstander av, hadde han ingen mulighet til foreta noen
betydelig agering. Da den var over fortsatte han
uttrykke sine synspunkter uten rammes inntil
konstitusjonsforsamlinga trdte sammen den 16. januar,
1918. Forsamlinga valgte ham som sin president framfor
Marie
Spiridonova,
kandidaten
til
de
sosialrevolusjonres venstrefly, og han fortsatte med
levere en pningstale der han resiterte sin sosialistiske
tro. Bukharin, fra bolsjevikene, svarte ham p en
grovkorna mte og spurte hva slags sosialisme han hadde
i sinne, og sa at en sosialisme som ville inntreffe om to
hundre r var jevngodt med ingen sosialisme i det hele
tatt. Den sosialismen som arbeiderne nska, sa Bukharin,
var en sosialisme som viste dem hvordan de skulle agere
i samtida, ikke blott et lfte om en ideell framtid.
Chernov fikk ingen sjanse til argumentere rundt
sprsmlet i forsamlinga, for den neste dagen stengte
bolsjevikene forsamlingas medlemmer ute fra deres
mtelokale og ba dens medlemmer om dra hjem. Da
Chernov blei pkalt av enkelte av sine kolleger for f
sine tilhengere til sttte den, nekta han og sa at han ikke

316

ville vre del i noen blodsutgytelse i en innbyrdes

sosialistisk konflikt.
Etter at forsamlinga blei opplst forblei Chernov vrende
i Russland. Vi finner ham deretter i Samara, hvor mange
ledende sosialrevolusjonre hadde kommet sammen
med noen f mensjeviker og forskte etablere en ny
provisorisk regjering bestende av medlemmer av den
opplste konstitusjonsforsamlinga. Denne regjeringa
hadde knapt nok blitt etablert da de tsjekkiske
legionrene erobra Omsk, Samara og en rekke andre
byer, og sledes kutta den bolsjevikiske regjeringas
kontakt med Sibir og en stor del av det steuropeiske
Russland. Midt i blant denne forvirringa dukka andre
provisoriske regjeringer opp i Sibir og Ural-fjella. Den
nye sibirske regjeringa, som i utgangspunktet blei
dominert av de sosialrevolusjonre, blei hurtig overtatt
av hyreflybaserte, kontrarevolusjonre elementer; og
regjeringa i Ural-fjella som blei etablert i juli var fra
frst av hovedsakelig populistisk og kadettbasert, sjl om
den hadde en viss mensjevikisk sttte. I september p
en konferanse holdt i Ufa, i Ural-regionen blei det
beslutta etablere en allrussisk provisorisk regjering,
med instruksjoner om p ny sammenkalle en
konstitusjonsforsamling tidlig det pflgende r. Over
Ufa-konferansen presiderte de sosialrevolusjonres
hyreflymann, N. Avksentiev (1878-1943), som blei
leder for den nye regjeringa, sammen med en annen
hyreflymann innen det sosialrevolusjonre partiet, V.
317

M. Zenzinov (1881-1953), som sin fremste kollega. Med

sttte fra den sentrale sosialrevolusjonre komiteen
opponerte Chernov mot dannelsen av Ufa-regjeringa,
som inkluderte kadetter s vel som sosialister, og ganske
enkelt var avhengig av de kontrarevolusjonre styrkene
under admiral Kolchaks kommando. Straks etter dens
dannelse tok Den rde hr Samara tilbake. Ufaregjeringa fortsatte eksistere p papiret fram til
november, 1918, da Kolchak styrta den og proklamerte
seg som den hyeste hersker over hele Russland.
Avksentiev,
Zenzinov,
og
andre
blant
de
sosialrevolusjonres hyrefly, flykta utenlands og slo
seg ned i Paris, hvor de fortsatte fre en voldsom
propagandakampanje mot den bolsjevikiske regjeringa og
i favr av alliert intervensjon. De gjenvrende
sosialrevolusjonre lederne blei vrende i Volgaomrdet, men ga for det meste opp vpna motstand mot
bolsjevikene. Chernov erklrte sin intensjon om
fortsette uvpna strid mot begge ytterlighetene, men det
sosialrevolusjonre partiet fortsatte svinne hurtig hen.
Tidlig i 1919 dro ei gruppe anfrt av V. K. Volsky og N.
I. Rakitnikov til Moskva, hvor de inngikk fred med
regjeringa, og i februar det ret holdt de
sosialrevolusjonre i Petrograd en konferanse der de
formelt sett ga opp all vpna motstand. Som svar p
disse tilnrmelsene legaliserte sovjetregjeringa Det
sosialrevolusjonre partiet p ny, etter at det hadde blitt
forbudt i juni samme r. Chernov, som for det meste ikke
318

var enig verken med Avksentiev eller med Volsky men

som var enig med sistnevnte vedrrende oppgivelsen av
vpna styrker blei deretter i stand til gjenoppta sine
aktiviteter som propagandist. I juni fikk han samla en
kongress i Moskva bestende av stumpene av partiet,
som gikk til det skritt fordmme bde Volsky og
Avskesntiev. Volsky-fraksjonen forlot deretter partiet,
som deretter fikk gjort lite og som led under kende
forflgelse. Chernov blei vrende i Russland enn en tid,
og s rmte han utenlands, hvor han skreiv en skildring
av sine erfaringer. Hans siste opptreden i Russland synes
ha vrt i mai, 1920, da han ankom i forkledning og
holdt en tale p et mte organisert av det hovedsakelig
mensjevikiske trykkerforbundet, for s mte den
britiske arbeiderdelegasjonen som p det tidspunktet
beskte
Russland.
F.
I.
Dan
(1871-1947),
mensjeviklederen, talte ogs p mtet. Slutten p Det
sosialrevolusjonre partiet kom i 1922, da dets
gjenvrende ledere i Russland blei stilt for retten for
forrderi og dmt til dden, etter at den belgiske
sosialistlederen, mile Vandervelde, hadde blitt sendt til
Russland for agere som rdgiver for forsvaret.
Vandervelde og hans russiske medrdgiver, Muraviev,
protesterte begge mot mten rettssaka foregikk p, og
trakk seg fra retten fr dommen blei avgitt. Sjl om
ofrene blei dmt s blei de ikke henretta, fordi regjeringa
hadde gitt et lfte til de vestlige sosialistlederne om at
livene deres skulle bli spart. Jeg mener at deres skjebne i
319

fangenskap for det meste fremdeles er ukjent. En rekke

av dem blei fra tid til annen framstilt som vitner ved de
store forrderirettssakene i 1930-ra, og blei avkrevd gi
fellende bevis mot ofrene for disse forflgelsene noe
enkelte av dem gjorde, men andre hadde mot til nekte
gjre det. Blant de ledende skikkelsene blei Abram
Raffailovich Gots (1882-1937) til slutt skutt i 1937, og V.
A. Karelin dde eller blei drept omtrent p samme tid. En
annen, den tidligere prominente kritikeren IvanovRazumnik overlevde for s bli tatt til fange i Litauen av
tyskerne i 1941; han dde i Berlin to r seinere, og
etterlot seg memoarer som seinere blei publisert i New
York. Disse inneholder en livlig skildring av hans
erfaringer i fengsel og av skjebnen til en rekke av hans
kolleger blant de sosialrevolusjonre som blei dmt i
1922.
I lpet av rettssaka gjorde ptalemyndigheten mange
forsk p dmme de ledende sosialrevolusjonre for
samarbeid med de hvite og med de alliertes
intervensjon i lpet av borgerkrigen, men ingen virkelige
bevis p dette blei framskaffet mot de personene som blei
stilt for retten sjl om det sjlsagt var enkelt vise at
mange sosialrevolusjonre som ikke var stilt for retten
slik som Avksentiev og Zenzinov hadde gjort seg
skyldige i denne forbrytelsen.
Sledes opphrte det en gang store sosialrevolusjonre
partiet eksistere. Ved alltid vre en sammensmelting
320

av mange grupper og tendenser kunne det nrmest

utelukkende takke Chernov for den teoretiske koherens
det n enn hadde, da han hadde vrt den nr sagt eneste
arkitekten bak dets program i 1906, og han hadde beholdt
sitt lederskap til tross for hans penbare praktiske
uegnethet fordi det ikke var noen til ta hans plass. Der
var sjlsagt andre ledere, men ingen av dem formulerte
noen gang en koherent politikk. Det sosialrevolusjonre
partiet hadde fra begynnelsen av blitt bygget opp som
talerret for et mylder av lokale bondebevegelser, som
hver og en hovedsakelig befatta seg med sine egne lokale
problemer. Det hadde gitt uttrykk for de felles
elementene av rural misnye framfor alt jordhungeren
og det reine hatet overfor hele det tsaristiske systemet,
som var basert p godseiervelde og undertrykkelse. Etter
sin enorme ekspansjon i 1905-06 hadde det skrumpa
hurtig inn, og det hadde blitt skarpt splitta vedrrende
sprsmlet om terroristisk politikk. Dette problemet
hadde blitt lst p den mten at det blei etablert en
autonom hemmelig terroristorganisasjon, som fikk
anledning til fortsette p sin egen mte uten blande
hovedbolken av partiet srlig dypt inn i det; men etter
eksponeringa av Azevs5 forbindelse med det tsaristiske
politiet hadde terrorismen kommet i vanry, og p offisielt
grunnlag blitt tatt avstand fra i regi av partilederskapet.
Allerede en god stund fr 1914 hadde partiet begynt
falle fra hverandre, og dets hyrefly blei dypere
involvert i fostringa av kooperative foretak, mens
321

hovedbolken beholdt sitt essensielt sett revolusjonre

ststed. Som vi har sett splitta krigssprsmlet partiet
ytterligere, ved forrsake en stadig dypere klft mellom
patriotene og krigsmotstanderne p venstreflyen. I
1917 under og etter februarrevolusjonen opplevde det
en enorm vekst, ved tjene som hovedfokus for
tiltrekning bde for de lokale bondebevegelsene og for de
i all hovedsak bondebaserte soldatene. Det tiltrakk seg
ogs en stor samling av hittil uavhengige intellektuelle og
fagfolk, som visste lite om sosialismen og som betrakta
det som det mest russiske av alle partiene som sttta
revolusjonen. Ved sledes bli overrent av nykommere,
og uansett vre i mangel p ansvarlige ledere, var Det
sosialrevolusjonre partiet ute av stand til n fram til
noen som helst koherent holdning. I det store og det hele
sttta det de suksessive provisoriske regjeringene, og
spesielt Kerensky, som faktisk slutta seg til det etter at
revolusjonen hadde brutt ut. Men denne sttta, som aldri
var solid, svant hurtig hen da det blei tydelig at disse
regjeringene aldri ga folket verken brd eller fred, og
ikke engang autoriserte bndene til ta jorda i sin
besittelse. I virkeligheten hadde de sosialrevolusjonre
en god stund fr oktober, 1917 opphrt vre et enkelt
parti, og en stor del av dets tilhengerskare hadde gtt over
til en venstrefly som om det n enn fremdeles p
papiret var tilknytta det eldre partiet allerede agerte i
allianse med bolsjevikene for gjennomfre en andre,
definitivt sosialistisk revolusjon.
322

De venstreradikale sosialrevolusjonre, som blei fullt ut

organisert som et parti da oktoberrevolusjonen fant sted,
var helt atskilt fra maksimalistene, som allerede har blitt
drfta, og som hadde brutt ut av hovdebolken innen det
sosialrevolusjonre partiet elleve r tidligere. De var en
ny gruppe fdt av revolusjonen, i frste omgang en
udefinert venstrefly innen den vidt omfavnende
sosialrevolusjonre bevegelsen, men en som var skarpt
differensiert ikke bare fra hyreflyen men ogs fra
Chernovs sentrale gruppe. Chernovs inntreden i den
provisoriske regjeringa etter sin tilbakekomst til Russland
var en viktig faktor som bidro til at de organiserte seg i
en uavhengig fraksjon, om enn uten en formell
separasjon fra de sosialrevolusjonre som parti.
Blant de framstende personlighetene innen denne nye
bevegelsen var den erfarne narodnik-lederen Mark A.
Natanson (1850-1919), ogs kjent som Bobrov, som
hadde vrt aktiv i 1905-revolusjonen. Natanson stod i
1917 p de sosialrevolusjonres ytterste venstrefly, som
en motstander av alle former for samarbeid med
borgerskapet og mot all sttte til krigsanstrengelsene.
Han stod langt til venstre for zimmerwaldianerne, og
skua fram mot f slutt p krigen gjennom en universell
sosialistisk revolusjon. Han var imidlertid ingen marxist,
men en bondeleder av samme skole som Peter Lavrov
fiendtlig innstilt til kapitalistisk industrialisering og en
som trodde p masserevolt blant bndene som veien til
den nye sosiale ordenen. Den andre framstende
323

skikkelsen var Maria Spiridonova (1885-?), en enormt

populr agitator som hadde skaffa seg et stort navn i
1906 ved gjennomfre et attentat mot en upopulr
provinsguvernr. Andre prominente ledere inkluderte B.
Kamkov (alias Katz) og V. A. Karelin, som stod p
bevegelsens ytterste venstrefly, og Isaac Nachman
Steinberg (1888-1957) som blei juridisk ansvarlig i den
kortlivede koalisjonsregjeringa mellom bolsjeviker og
venstreflyen blant de sosialrevolusjonre som blei
etablert rett etter oktoberrevolusjonen. Steinberg via
resten av livet sitt etter deleggelsen av partiet
hovedsakelig til arbeide for reetableringa av jdiske
flyktninger i vesten. Enda en var Alexandrovich, som
representerte de venstreradikale sosialrevolusjonre i
Petrograd-chekaen. Han blei skutt i juli, 1918, etter
urolighetene som etterfulgte attentatet mot den tyske
ambassadren von Mirbach, utfrt av en annen
venstreradikal sosialrevolusjonr, Jacob Blumkin (f.
1898), som overlevde for s arbeide for sovjetregimet
under Trotsky og blei skutt som trotskyist i 1929.
I hvert fall fra mai, 1917, da de sosialrevolusjonre holdt
sin tredje kongress, krevde denne venstreflyen en
helsosialistisk regjering, en umiddelbar fred og den
umiddelbare overrekkinga av jorda til bndene; og i lpet
av de pflgende mnedene satte dens medlemmer seg i
spissen for lokale bnder som tok jorda i sine egne
hender, uten vente p at regjeringa skulle gi den til
dem. Deres antall kte svrt hurtig, etter som Chernovs
324

grep om den sosialrevolusjonre bevegelsen blei

svakere, og de oppndde omfattende sttte, ikke bare p
landsbygda men ogs blant sjfolkene i de baltiske
fltene og svartehavsfltene, samt til en viss grad blant
industriarbeiderne. Deres opposisjon mot ethvert
kompromiss med borgerskapet og deres holdning til
jordsprsmlet, s vel som deres motstand mot
forsvarsholdninga, brakte dem stadig nrmere
bolsjevikene, som de hovedsakelig skilte seg fra gjennom
sine innvendinger mot et sentralisert og tett disiplinert
parti og gjennom sitt hp om vinne s mange
sosialistiske partier og fraksjoner som mulig over til
sttte for et breit basert, helsosialistisk revolusjonrt
korstog. Innen august hadde de sosialrevolusjonres
partiorganisasjon i Petrograd nrmest i samla flokk gtt
over til deres side, og etterlatt seg lederskapet for de
sosialrevolusjonre nr sagt isolert i hovedstaden; og de
hadde ogs stor sttte i mange av de lokale og
provinsielle sovjetene andre steder. Et definitivt brudd
med hovedbolken innen Det sosialrevolusjonre partiet
fulgte i oktober, p det frste mtet i Kerenskys preparlament, da de venstreradikale sosialrevolusjonre
forlot lokalet og nekta slutte opp om den
forsvarsorienterte politikken til majoriteten. De var sterkt
representert i den militre revolusjonskomiteen til
Petrograd-sovjetet, som Trotsky organiserte, men synes
endog i oktober fremdeles ha vrt motstandere av en
umiddelbar oppstand. De blei under enhver omstendighet
325

ikke konsultert av bolsjevikene da de sistnevnte planla

sitt coup, og den rolla som de n enn spilte i dette var
arrangert gjennom sovjetets militre komit, i den grad
den var arrangert i det hele tatt. Men p den dagen som
etterfulgte coupet brt de venstreradikale innen de
sosialrevolusjonres rekker til slutt med Det
sosialrevolusjonre partiet ved nekte flge det da
det trakk seg fra sovjetenes andre kongress som en
protest mot bolsjevikenes maktovertakelse. Fjorten dager
seinere holdt de sin frste egne kongress med tallrike
delegater fra provinsene og konstituerte seg formelt sett
som et separat parti. I utgangspunktet avviste de Lenins
tilbud om danne en koalisjonsregjering med
bolsjevikene, og gjorde et visst forsk p forhandle om
en breiere sosialistisk koalisjon. Men da ingenting kom ut
av dette forente de sine krefter med bolsjevikene p den
andre nasjonalkongressen for bondesovjetene, som blei
avholdt tidlig i desember for ekskludere de fiendtlige
sosialrevolusjonre elementene og velge en ny probolsjevikisk bondeeksekutivkomit. Denne handlinga
blei umiddelbart etterfulgt av deres beslutning om slutte
seg til rdet for folkets utsendinger, med A. Kolegaev
deres fremste jordbruksekspert som utsending for
jordbruk en nkkelposisjon og med Steinberg i den
knapt nok mindre viktige posisjonen som juridisk
utsending, og Alexandrovich i en ledende stilling i den
nyetablerte chekaen.

326

Koalisjonen mellom bolsjevikene og de venstreradikale

sosialrevolusjonre var kortlivet. Det som gjorde slutt p
den var den bolsjevikiske beslutninga om akseptere
Brest-Litovsk-traktaten,
som
de
venstreradikale
sosialrevolusjonre fordmte som et forrderi mot den
revolusjonre saken. De var ikke aleine om dette, men til
forskjell fra den bolsjevikiske minoriteten nekta de
akseptere majoritetens dom og stemte enstemmig mot
traktaten p den fjerde allrussiske sovjetkongressen i
mars, 1918. Dette innebar at de trakk seg fra regjeringa,
og det dreiv dem inn i en skarp opposisjon mot det
bolsjevikiske partiet. Det de krevde var at den russiske
regjeringa, i stedet for akseptere de tyske betingelsene,
skulle sette i gang en massiv motstand mot tyskerne i
form av en revolusjonr geriljakrig. Bndene og
arbeiderne, hevda de, skulle oppfordres til reise seg
hvor enn de kom, for forstyrre kommunikasjonslinjene
og beg sabotasje- og terroristhandlinger som ville gjre
det umulig for de tyske hrstyrkene nyte et yeblikks
sikkerhet. Da denne heroiske politikken blei avvist ga de
ikke etter. I juni, 1918 kunngjorde de offentlig sin
intensjon om organisere terroristhandlinger mot
tyskerne, og de gjorde sitt beste for stimulere til
revolter i de tyskokkuperte distriktene. Den 6. juli lyktes
den ungdommelige Jacob Blumkin en av deres
medlemmer knytta til chekaen i beg et attentat mot
von Mirbach den nye tyske ambassadren i hans egen
ambassade. F. E. Dzherzhinsky (1877-1926) og andre
327

cheka-ledere blei holdt som fanger i sine hovedkvarterer

av ei gruppe soldater under venstreradikale
sosialrevolusjonres ordre, og det kom til noen f timer
med kamper fr de blei kasta ut og revolten blei sltt ned.
Etter som det ikke virker som om noe forsk blei gjort p
okkupere andre offentlige bygninger eller p f i
stand en generell reisning, er det p ingen mte klart hva
de venstreradikale sosialrevolusjonre, som var
innblanda i denne affren, satte seg fore gjre. Marie
Spiridonova og andre benekta tvert at det hadde blitt lagt
noen planer for en reisning, og det virker hyst
sannsynlig at ei lita gruppe handla p egen hand, uten
generell sttte fra partiet. Marie Spiridonova aksepterte
imidlertid ansvar for autorisere attentatet mot Mirbach,
og det er ingen tvil om at de venstreradikale
sosialrevolusjonres sentralkomit stod bak den
terroristiske politikken overfor tyskerne.
Det som er overraskende, i lys av den seinere
bolsjevikiske framferden, er at etter denne affren s blei
de venstreradikale sosialrevolusjonre for det meste
behandla med en helt spesiell mildhet. Alexandrovich
blei s visst skutt etter sin andel i cheka-klammeriet, men
Blumkin fikk etter frst ha rmt anledning til
gjenoppta sin tjeneste under Trotsky, og Marie
Spiridonova fikk lov til fortsette med sin agitasjon. Det
er ingen tvil om at dette hovedsakelig var fordi de
bolsjevikiske lederne var godt klar over tyskernes
upopularitet, samt over populariteten til bde Spiridonova
328

og de venstreradikale sosialrevolusjonres opposisjon

mot Brest-Litovsk-traktaten og mot de ytterligere krava
som tyskerne tvang gjennom i lpet av de pflgende
mnedene. Det var utvilsomt en faktor at bolsjevikene
hpa med gode sjanser til lykkes vinne
hovedmengden av de venstreradikale sosialrevolusjonre
over p sin side, og under de prekre forholda om
sommeren, 1918 hadde de ikke rd til skaffe seg flere
fiender. For de venstreradikale sosialrevolusjonre
sammenfalt problemene i tid med okkupasjonen av
Omsk, Samara og andre byer i regi av de tsjekkiske
styrkene, med etableringa av rivaliserende provisoriske
regjeringer i regi av de hyredreide sosialrevolusjonre
og andre i Sibir og Ural-omrdet, med tilsynekomsten av
admiral Kolchak som den formidable lederen for den
bevpna kontrarevolusjonen, med begynnelsen p en
seris vpna intervensjon fra de alliertes side, og med en
alvorlig nedgang i populariteten til bolsjevikene sjl. De
venstreradikale sosialrevolusjonres lojalitet overfor den
revolusjonre saken var heva over tvil, og regjeringa
hadde p det tidspunktet ikke rd til drive de menige
medlemmene til masserevolt. Det bolsjevikene gjorde var
sette i gang en prosess med luke ut de mer aktive
venstreradikale sosialrevolusjonre representantene fra
innflytelsesrike posisjoner og fra de lokale sovjetene,
uten gjre det venstreradikale sosialrevolusjonre
partiet definitivt ulovlig. Det blei antatt i vide kretser at
sjl om partiets sentralkomit, eller i hvert fall en del av
329

den, var dypt involvert i attentatet mot Mirbach og i

cheka-klammeriet,
s
hadde
hovedbolken
av
medlemmene ikke tatt del i disse begivenhetene, og den
vil endog ha kunnet tatt avstand fra dem; og til tross for
sterkt ptrykk fra tyskerne om gjre noe med de
ansvarlige s var bolsjevikene motvillige til ty til
drastiske tiltak, av de grunnene som er oppgitt. De
venstreradikale sosialrevolusjonre som blei stilt for
retten i november, 1918 fikk kun milde straffer; Marie
Spiridonova blei faktisk umiddelbart satt fri under et
amnesti, sjl om hun blei dmt til et rs fengsel.
Til tross for mildheten i den ageringa som man tydde til
overfor det venstreradikale sosialrevolusjonre partiet,
begynte deres parti snart smuldre opp. Sm grupper
agerte i henhold til instruksjonen om organisere
geriljakrigfring mot tyskerne, og bidro sledes til
vanskeliggjre okkupasjonen etter som de tyske vpna
styrkene begynte smuldre opp seinere p ret. Mange
venstreradikale sosialrevolusjonre slutta seg til
Kommunistpartiet, og tok del i borgerkrigen p
sovjetregjeringas side. En etterlevning av partiet holdt det
gende s godt den kunne med en propagandakampanje
for demokratisk kontroll over industrien og mot
rekvireringa av bondetilfrsler organisert av regjeringa.
Vren 1920 fikk endog ei gruppe, anfrt av Steinberg,
lov til publisere sitt eget tidsskrift, Znamya, som krevde
industriell kontroll i regi av fagforeningene, kontroll over
jordbruket i regi av bondeforbund, kontroll over
330

distribusjon i regi av kooperativer, og en desentralisert

regjeringsstruktur, og drfta ogs sprsmlet om hvor
langt man skulle tillate bruken av vold og terrorisme som
politiske vpen. Men Znamya blei endelig stengt i mai,
1921, og i det pflgende ret blei de gjenvrende
venstreradikale sosialrevolusjonre lederne enten
likvidert eller lyktes, slik som Steinberg, i flykte til
utlandet. Natanson, som nrma seg 70, fikk lov til dra
utenlands etter urolighetene i 1918, og dde det
pflgende r. Marie Spiridonova blei arrestert p ny
tidlig i 1919 og sendt til et sanatorium, hvorfra hun snart
rmte. Hun forblei vrende p frifot, i skjul, inntil
oktober, 1920, da hun blei arrestert p ny. Hva som
skjedde med henne deretter er ukjent. Kamkov blei sendt
i fengsel, for s bli brakt ut i 1938 for vitne mot
Bukharin, med hvem han blei psttt ha konspirert tjue
r tidligere med det forml drepe Lenin, Stalin og
andre, med sikte p danne en trotskyistisk regjering
en absurd anklage som Kamkov nekta stadfeste.
Av alle de russiske sosialistpartiene i 1917 var de
venstreradikale sosialrevolusjonre de mest idealistiske
og, i visse henseende, de mest attraktive. De var
essensielt sett et bondeparti, som stamma fra
narodnikene, og var overbevist om at det ikke var noe
behov for at Russland p dets vei mot sosialismen
skulle g gjennom en mellomliggende fase med
kapitalistisk industrialisering. De var ikke planleggere,
men i stedet ihuga fiender av enhver form for
331

sentralisering og byrkrati; i likhet med Rosa Luxemburg

i Tyskland trodde de framfor alt p massenes iboende
kreative kraft og p disse massenes kapasitet til komme
opp med sine egne ledere og bygge et nytt samfunn etter
sitt eget forgodtbefinnende. Deres misjon, slik de s det,
var vekke til live massene ved hjelp av ethvert middel
de rdde over, uten heve seg over bondereisninger eller
terroristiske attentater nr dt kunne hjelpe saka, men de
var fiendtlig innstilt til slike andre former for terrorisme
som altfor ofte tjente til dekke over reine
banditthandlinger eller tyleslse voldshandlinger. Inntil
krigen kom skilte de seg ikke skarpt fra hovedbolken
blant de sosialrevolusjonre, som de skte stimulere til
strre aktivitet snarere enn opponere mot. De var
imidlertid ingen kompromisstilhengere, og da
hyreflyen og sentrum av Det sosialrevolusjonre
partiet tillot seg bli innvikla i koalisjoner med de
borgerlige partiene, med sikte p det nasjonale forsvarets
sak, reagerte de skarpt og befant seg sjl i allianse med
bolsjevikene i opposisjon mot de etterflgende
koalisjonsregjeringene og deres krigspolitikk. De
betrakta staten som frihetens fiende i vel s stor grad etter
februarrevolusjonen som fr den, og de satte seg fore
bekjempe den med alle midler som var tilgjengelige for
dem. Deres feiltrinn, sett fra et ststed basert p vellykka
revolusjonr agering, var en manglende evne til skjelne
mellom det mulige og det upraktiske, og en manglende
kapasitet bde i forhold til inng kompromisser og til
332

se for seg muligheter, eller til organisere agering i mer

enn en lokal skala. De var for det meste ikke likeframme
anarkister, men hadde mye til felles med dem hva metode
om ikke hva teori angr. Bolsjevikene opplevde dem
naturligvis som umulige kolleger etter maktovertakelsen,
men kunne ikke umiddelbart klare seg uten dem p grunn
av deres betydelige innflytelse blant bndene, som de
aleine syntes vre i stand til bringe over i
substansielle antall til den andre revolusjonen. Det var
deres politikk i relasjon til jorda som Lenin fikk sitt parti
til adoptere i den kritiske perioden i lpet av og etter
1917, da bolsjevikene slutta seg til de venstreradikale
sosialrevolusjonre i forhold til fortelle bndene at de
skulle legge beslag p jorda uten vente p noen sitt
samtykke, og gikk med p etableringa av en
individualistisk bondekonomi mot sin egen doktrine
vel vitende om at ethvert forsk p umiddelbar
kollektivisering ville delegge revolusjonen ved sette
massen av bnder opp mot den. Ved lne politikken fra
de venstreradikale sosialrevolusjonre for ta hand om
den umiddelbare krisesituasjonen, blei bolsjevikene slett
ikke omvendt til den, ei heller var de rede til dele makta
med dens eksponenter. De brukte bare noe lenger tid p
likvidere det venstreradikale sosialrevolusjonre
partiet, og aksepterte villig vekk konvertitter fra det som
var rede til slutte seg til deres rekker, og til hjelpe
dem med delegge innflytelsen fra det gamle
sosialrevolusjonre partiet, hvis ledere enten stod opp
333

mot dem i borgerkrigen eller, i beste fall, ikke var rede til
gjre felles sak med dem mot de hvite.
I lpet av sin korte tjenestetid som landbruksminister i
koalisjonen mellom bolsjevikene og de venstreradikale
sosialrevolusjonre var Kolegaev for en stor del
ansvarlig for nedtegne den definitive loven vedrrende
jordpolitikken. Under denne loven blei redistribusjonen
av jorda tatt ut av hendene p de spesielle jordkomiteene,
som den hadde blitt overlatt til fr koalisjonen blei
danna, og blei overlatt til de lokale sovjetenes
bondeseksjoner. Dette var en viktig endring fordi
jordkomiteene hadde vrt dominert av det gamle
sosialrevolusjonre partiet, mens det nye systemet ga
den endelige autoriteten til de generelle sovjetene som
blei kontrollert av bolsjevikene og de venstreradikale
sosialrevolusjonre. Jordloven i seg sjl var i stor grad
basert p det gamle sosialrevolusjonre programmet, og
pna for en distribusjon p et grunnlag som var utforma
for sikre levnetsmidlene til enhver bondehusholdning.
Men den la ogs stor vekt p behovet for introdusere
forbedra produksjonsmetoder og oppmuntre til kollektiv
kultivering som konomisk overlegen i forhold til
individuell bondedrift. Det tidligere bolsjevikiske
dekretet hadde ikke inneholdt noen referanser til
sprsmlet om kollektiv kultivering, som hadde blitt lagt
p hylla i det yeblikket da bolsjevikene framfor alt sikta
mot sikre seg et maksimum av sttte fra bndene til sin
maktovertakelse. Inkluderinga av en erklring i favr av
334

kollektivt jordbruk under overoppsynet til en minister

som tilhrte det venstreradikale sosialrevolusjonre
snarere enn det bolsjevikiske partiet, var et svrt
betydningsfullt tegn p at Det bolsjevikiske partiet sjl
om det var rede til gjre svrt store umiddelbare
innrmmelser overfor bndene p ingen mte var rede
til gi avkall p sin intensjon om sosialisere ikke bare
jorda men ogs bndene, ved den tidligst mulige
bekvemme anledning. Ei heller virker det som om de
venstreradikale sosialrevolusjonre var motstandere av
dette i prinsippet, sjl om de utvilsomt ville ha kommet
med sterk opposisjon mot tvungen kollektivisering. De
venstreradikale sosialrevolusjonre til forskjell fra
mange medlemmer av det gamle sosialrevolusjonre
partiet var definitivt sosialister, og de var p ingen mte
ubevisst faren for at under et system basert p individuell
kultivering s ville bndene lett kunne bli til en svrt s
konservativ kraft. De hpa forhindre dette for en stor
del gjennom den mest mulig fullstendige utviklinga av
kooperative metoder, i kontrast til tvungen
kollektivisering. Bolsjevikene protesterte mot dette, p
det grunnlaget at frivillige kooperativer var tilbyelige til
vre av strst fordel for de mer bedrestilte bndene; og
p dette grunnlaget anklaga de ofte de venstreradikale
sosialrevolusjonre for ta parti med de rikere bndene
mot de fattige. Men faktum er at hovedsttta til de
venstreradikale sosialrevolusjonre kom fra de fattigere
bndene, og det siste de nska var oppmuntre til
335

kende ulikhet i det rurale livs nye struktur.

Stridssprsmlet mellom dem og bolsjevikene dreide seg
ikke om kollektiv versus individuelt jordbruk, men
snarere om tvungen kontra frivillig utvikling av
kollektive metoder.
Den virkelige styrken til de venstreradikale
sosialrevolusjonre, p hyden av deres innflytelse, er
vanskelig estimere. I konstitusjonsforsamlinga av
januar, 1918 hadde de bare 40 delegater, sett opp mot
370 fra det gamle sosialrevolusjonre partiet. Dette ga
imidlertid ingen indikasjon p deres reelle innflytelse,
etter som valgene fant sted fr den definitive splittelsen.
De var mye sterkere representert p bondekongressen,
hvorfra de med bolsjevikisk hjelp var i stand til
fortrenge den gamle sosialrevolusjonrt kontrollerte
eksekutivkomiteen og erstatte den med sine egne
nominerte. Ved begynnelsen av 1918 l de s visst foran
det gamle sosialrevolusjonre partiet i innflytelse p
landsbygda, i omrdene under sovjetenes kontroll, men
dette var delvis fordi s mange av de gamle lederne
allerede hadde blitt vraka fra sine autoritetsposisjoner. De
var ogs, som vi s, svrt s innflytelsesrike blant
sjfolkene, og i byene var de i stand til samarbeide godt
med fagforeningene som var i hurtig utvikling p
grunn av sin stillingtaken i favr av demokratisk
arbeiderkontroll. Dersom deres tilhengerskare svant hen
etter begivenhetene i juli, 1918 s var dette hovedsakelig
fordi de spesielle omstendighetene rundt borgerkrigen og
336

krigskommunismen stred sterkt i mot deres frihetlige

prinsipper, og tvang mange som sympatiserte med deres
aspirasjoner inn i bolsjevikenes rekker.
Etter oktoberrevolusjonen, mens de sosialrevolusjonre
splitta opp i to helt separate partier, viste mensjevikene
en motsatt tendens i retning av gjenforening. Martovs
internasjonalistiske tilhengerskare hadde praktisk talt blitt
et separat parti i lpet av mnedene mellom
revolusjonene ved bli avskret fra majoriteten bde
gjennom sin opposisjon mot krigen og gjennom sin
avvisning av koalisjon med de borgerlige partiene. I
praksis forsvant det andre av disse stridssprsmla inntil
videre med oktoberrevolusjonen; det frste forsvant ogs
med undertegninga av Brest-Litovsk-traktaten. Deretter
betydde det ta til orde for samarbeid med de borgerlige
partiene pent opprr mot sovjetregjeringa, og opposisjon
mot traktaten betydde ingenting med mindre den
medfrte at man enten tok til orde for revolusjonr krig
mot tyskerne eller en appell om alliert intervensjon. Men
kun noen svrt f mensjeviker var rede til innta noen
som helst av disse retningene. Flgelig opplevde de
mensjevikiske fraksjonene bli trukket sammen igjen
gjennom en felles opposisjon mot bolsjevikene, men de
blei holdt tilbake fra la sin opposisjon g ut i det
ekstreme. I Petrograd og Moskva hadde Martovs
internasjonalister allerede blitt den framherskende
gruppa, og i de sovjetkontrollerte delene av Russland
337

kom den gamle hyreflymajoriteten snart til akseptere

hans lederskap.
Politikken som mensjevikene fulgte i disse omrdene,
etter det bolsjevikiske coupet, var essensielt sett en som
var prega av fredelig, konstitusjonell opposisjon. De ville
ikke, sa Martov og Dan, engasjere seg i noe forsk p
styrte det bolsjevikiske regimet med makt, men de ville
bruke slike muligheter som gjenstod for dem til kreve
ytrings- og organisasjonsfrihet, frihet og uavhengighet
for fagforeningene og kooperativene, og opprettholdelsen
av de fritt valgte sovjetenes effektive makt mot Det
bolsjevikiske partiets autokratiske framgangsmter.
Enkelte av dem krevde sammenkallinga av en ny, fritt
valgt konstitusjonsforsamling, men de fleste av dem
hadde ingen innvendinger mot sovjetherredmme, eller
mot
eksklusjonen
av
ikke-produsenter
fra
stemmerettigheter, forutsatt at sovjetene blei valgt
gjennom virkelig frie valg, med en full rett for
opposisjonspartiene til organisere seg og fremme
kandidater. De insisterte p at arbeidernes og bndenes
diktatur blei undergravd og pervertert av Det
bolsjevikiske partiets overtakelse av makta til tvinge
gjennom dekreter uten enighet og samtykke fra
sovjetene, p at sovjetene som sdan blei hndplukka og
ikke fritt valgt, og p at om endog det sistnevnte var
tilfelle s blei de tvunget til si i fra seg sin virkelige
autoritet til enda mer hndplukkede eksekutivkomiteer,
som bolsjevikene fant det lettere kontrollere. De
338

insisterte ogs sterkt p behovet for autonome

fagforeninger utyla av partikontroll og autorisert til
spille en betydelig rolle i utforminga av
industripolitikken; og de krevde en begrensa frihet for
private foretak, underlagt et overordna system for
planlagt statlig kontroll som minna svrt mye om Den
nye konomiske politikken som faktisk blei introdusert
etter Lenins initiativ i 1921.
Innen noen f mneder etter oktoberrevolusjonen gjorde i
virkeligheten det gjenforente mensjevikiske partiet sitt
beste for spille rolla som den konstitusjonelle
opposisjonen innen sovjetsystemet. Det fikk dessuten for
en stund en betydelig mengde frihet til agere p denne
mten. Fram til midten av 1918 nt det en betydelig
representasjon i sovjetene i de fleste av de strre byene,
og var i stand til publisere et stort antall partitidsskrifter
og aviser, der det p vigorst vis kritiserte regjeringa for
dens overtramp mot demokratiet. S i juni, 1918 endra
plutselig bolsjevikene sin linje, etter ha blitt stilt
overfor de kende vanskelighetene som vokste fram av
den fornya tyske aggresjonen, overfor misnye blant de
venstreradikale
sosialrevolusjonre,
og
overfor
begynnelsen p en kontrarevolusjonr borgerkrig.
Mensjevikiske aviser blei lagt ned, og det blei utstedt
ordre om ekskludere deres representanter fra sovjetenes
eksekutivkomiteer og fra andre offentlige posisjoner.
Samtidig blei de mensjevikiske og sosialrevolusjonre
partiene erklrt ulovlige, og arrestasjoner overfor
339

mensjeviker begynte bli foretatt i betydelige antall, sjl

om flesteparten av de arresterte snart blei satt fri. Den
pflgende mneden blei forbudet utvida til gjelde
Maxim Gorkis gruppe, og Novaya Zhizn blei stengt.
Denne politikken blei imidlertid delvis reversert i
november, 1918, da dekretet som nedla forbud mot Det
mensjevikiske partiet blei trukket tilbake, hvorp partiet
gjenvant en begrensa handlingsfrihet som varte inntil den
pflgende vren. Da kom det igjen til tallrike
arrestasjoner overfor mensjeviker, men det generelle
forbundet blei ikke vedtatt p nytt. I lpet av sommeren
1919 utstedte mensjevikene et partimanifest som gjentok
deres hovedkrav politisk og konomisk sett, og som ogs
inneholdt en appell til deres tilhengere om sttte Den
rde hr i borgerkrigen. Deres ekskludering fra
sovjetenes eksekutivkomiteer hadde ikke drevet dem ut
av fagforeningene, og i april, 1920 kunne de fremdeles
skilte med et betydelig antall delegater (70 av omkring
1000) ved den tredje allrussiske fagforeningskongressen,
og de hadde en langt mer betydelig tilhengerskare innen
mange individuelle fagforeninger. Repet hadde imidlertid
allerede blitt stramma, og det blei dratt enda hardere til
da Martov, i lpet av 1920, leverte en rekke angrep p
Kominterns politikk nr det gjaldt splitte de
sosialistiske bevegelsene i de vestlige landene. Til tross
for disse angrepa fikk Martov lov til dra til Tyskland
hsten, 1920 for delta p Halle-kongressen, der U. S. P.
D. debatterte sprsmlet om hvorvidt man skulle slutte
340

seg til Den tredje internasjonale. Han holdt der en tale

hvor han gikk til angrep p de tjueen punktene, men etter
ha forlatt Russland og da han var i drlig form
bestemte han seg for ikke dra tilbake. I stedet stifta han
et mensjevikisk tidsskrift i Berlin, og av dette blei mange
kopier smugla inn i Russland i lpet av det pflgende
ret eller s. Dan erstatta ham som leder inne i Russland,
og var i stand til fre videre en viss propaganda i lpet
av de neste mnedene. S tidlig i 1921 begynte en ny
runde med arrestasjoner, og i februar det ret bestemte
Dan seg ogs for emigrere, og sammen med en rekke
av sine kolleger fikk han lov til forlate landet uhindra.
Overfor mensjevikene som forblei vrende i Russland
satte en kende forflgelse inn omtrent p Kronstadtopprrets tid sjl om de ikke hadde noen andel i det
og ved introduksjonen av Den nye konomiske
politikken (N. E. P.), og den hadde, som vi s, en
betydelig likhet med det de hadde tatt til orde for i noen
r. Denne N. E. P. var i enda strre grad enn Kronstadtopprret eller industriurolighetene som kom forut for
eller ledsaga det trolig hovedrsaken til den endelige
likvideringa av Mensjevikpartiet i lpet av den frste
halvdel av 1921. Jo flere innrmmelser bolsjevikene
mtte gjre for redde situasjonen innen den russiske
konomien, desto mindre kunne de tillate pen kritikk av
sin gjren og laden.
Mensjevikpartiet mtte alts sitt endelikt innen omkring
fire r etter starten p revolusjonen. Det hadde imidlertid,
341

i lpet av perioden mellom 1917 og 1921, bidratt med

mange rekrutter til bolsjevikpartiet inkludert ikke s
reint f som kom til inneha hye offisielle posisjoner. I
lpet av 1917 hadde det vrt en stadig drift av
venstreflymensjeviker inn i bolsjevikenes rekker, og
denne driften fortsatte etter den andre revolusjonen. Det
er ingen tvil om at i etterflgende utrenskinger innen Det
kommunistiske partiet s lp disse rekruttene en mer enn
gjennomsnittlig risiko for bli luka ut og en stor del av
dem blei faktisk likvidert i lpet av Stalins store
utrenskinger i lpet av 1930-ra, men et stort antall av
dem kom i lang tid til tjene sovjetregjeringa i offisielle
posisjoner, spesielt innafor diplomatiet. Mange gikk over
til bolsjevikene og svrt f til kontrarevolusjonen i
lpet av borgerkrigen; og mange flere, uten at de blei
kommunister, ga avkall p sin opposisjon og blei ansatt i
mindre ikke-politiske stillinger, spesielt innafor
konomisk arbeid. Alt dette betydde en kontinuerlig
erodering
av
den
organiserte
mensjevikiske
opposisjonen, som ikke desto mindre beholdt et betydelig
grep om enkelte av fagforeningene spesielt trykkerne
nrmest helt til siste slutt. Innen fagforeningene slutta
mensjevikene seg ofte sammen med misfornyde
elementer innen bolsjevikpartiet, for kreve strre
autonomi og en strre grad av arbeiderkontroll. Da de
ikke kunne fjernes med andre midler lrte bolsjevikene, i
lpet av krigskommunismeperioden, en mte sl ned
gjenstridige fagforeninger og forgreininger p, for s
342

etablere nye sdanne i deres sted. Men dette tok tid, og

mensjevikene var i stand til beholde sin posisjon i
fagforeningene en stund etter at de hadde blitt drevet ut
av enhver innflytelsesrik posisjon innen sovjetene.
Den bolsjevikiske holdningen overfor mensjevikene
skilte seg fra deres
holdning overfor de
sosialrevolusjonre,
endog
overfor
dem
p
venstreflyen. For mensjevikene hevda at de var
marxister ja, endog bedre marxister enn bolsjevikene,
som de anklaga for pervertere den marxistiske
doktrinen; og mange av dem var gamle kamerater i den
revolusjonre striden Martov hadde for eksempel
arbeida svrt tett sammen med Lenin. Dessuten var det
heller ikke i 1917 noen som helst svrt klar
separasjonslinje
mellom
de
bolsjevikiske
og
mensjevikiske fraksjonene av Det sosialdemokratiske
partiet. Utafor Russland hadde der helt fram til
revolusjonen vrt meklere som forskte bringe de
rivaliserende fraksjonene sammen for eksempel
Trotsky; og inne i Russland var det fremdeles enkelte
steder sosialdemokratiske grupper som aldri hadde
akseptert delinga. I tillegg hadde krigssprsmlet splitta
mensjevikene. Plekhanov og hans patriotiske gruppe
hadde brutt ut fra dem p hyresida; og p venstresida
agerte Martovs internasjonalister mer og mer som et
distinkt parti, i opposisjon mot den gruppa som hadde
blitt forbundet med Kerensky og de etterflgende
provisoriske regjeringene.
343

Det som var felles for mensjevikene var det synet at det
tilbakestende Russland ikke var modent for den
sosialistiske revolusjon, og ikke kunne bli modent for den
p en god stund enn. Mensjevikene hadde svrt f
tilhengere blant bndene og f forhpninger til
bondestandens revolusjonre kapasitet, bortsett fra i en
destruktiv forstand. Bndene ville kunne hjelpe til med
styrte den gamle ordenen; men etter mensjevikenes
oppfatning kunne de ikke gjre noe som helst i retning av
etablere den nye ordenen som trengtes ingenting
verken i retning av etablere sosialismen eller i retning
av utvikle kapitalismen som et instrument for
konomisk framskritt. De tenkte at sosialismen ville
mtte bli skapt av industriproletariatet; men
industriproletariatet kunne ikke bli sterkt nok for denne
oppgava fr det hadde gjennomgtt en langt mer
ekstensiv vekst under kapitalistiske forhold. Flgelig var
det uunngelig at styrtinga av det tsaristiske regimet
burde bli etterfulgt av etableringa av en demokratisk
politisk struktur der kapitalismen kunne utvikle seg fritt,
og sledes bringe proletariatet fram til den graden av
modenhet som trengtes for dets framvekst som den
herskende klassen. Mensjevikene var forent i nsket om
stanse revolusjonen p det borgerlige stadiet, og i hevde
at et prematurt forsk p g videre til det sosialistiske
stadiet ndvendigvis ville fre til et katastrofalt forrderi
mot den revolusjonre saka til borgerkrig, despoti,
hungersnd og konomisk sammenbrudd.
344

I februar, 1917 var dette behovet for inntil videre

stoppe ved revolusjonens borgerlige stadium fremdeles
det offisielle synet til bolsjevikene s vel som til
mensjevikene. Forskjellen mellom dem var at
mensjevikene trakk den konklusjon at sosialistene
samtidig som de hjalp til med den borgerlige revolusjon
skulle holde seg unna enhver koalisjon med
borgerskapet, og i stedet danne en opposisjon som skulle
legge fram arbeiderklassekrav om forbedra forhold under
kapitalismen, uten ta disse krava s langt at de ville
gjre kapitalismen ugjennomfrbar; mens bolsjevikene,
som var mer bevisst p det russiske borgerskapets
svakhet, var rede dersom det viste seg vre
ndvendig med sikte p forsvare revolusjonen endog
til inng en midlertidig allianse med det mot autokratiet
om enn sjlsagt kun med den intensjon g i mot det
p et seinere stadium, nr betingelsene for en sosialistisk
revolusjon hadde blitt modne. Der var ogs den
ytterligere forskjellen at de fleste mensjevikene s for seg
en lengre periode med konomisk utvikling under
borgerlig herredmme som ndvendig for berede veien
for en sosialistisk maktovertakelse; mens de fleste
bolsjeviker s for seg denne overgangsperioden som
relativt kort. Fram til 1914 hadde knapt nok noen andre
enn Trotsky som verken var Bolsjevik eller Mensjevik
ndd fram til den konklusjon at de to revolusjonene
ville kunne vise seg vre blott suksessive, eller endog

345

overlappende, stadier
revolusjonr prosess.

en

enkelt

kontinuerlig

Dette trotskyistiske synet hvilte, som vi s6, p en

erkjennelse av det russiske borgerskapets svakhet, og p
en tro p at industriproletariatet p grunn av denne
svakheten ville oppleve bli tvunget til ta fringa i
revolusjonen endog i dens borgerlige fase. Det var ogs
Lenins anelse om borgerskapets svakhet som hadde leda
ham til det synet at sosialistene ville kunne trenge ta del
i regjeringsansvaret, med sikte p sikre den borgerlige
revolusjonens seier over autokratiet. Lenin holdt
imidlertid, fram til 1914, fast ved den tro at det ville
mtte bli to distinkte revolusjoner henholdsvis
borgerlig og sosialistisk separert gjennom et
tidsintervall, og avviste ideen om en enkelt revolusjon
der begge ville bli kombinert. Men etter 1914 var Lenin
overbevist om at veien var klar for en sosialistisk
verdensrevolusjon, uavhengig av modenheten eller
umodenheten i noe bestemt land. Dette brakte ham til de
facto enighet med Trotsky, sjl om de argumenterte ut i
fra forskjellige grunnlag. Men det etterlot Mensjevikene,
som p ingen mte delte Lenins tro p den nrt
forestende sosialistiske verdensrevolusjonen, uforstyrra
i deres oppatning av at Russlands umiddelbare oppgave
var erstatte autokratisk med borgerlig-demokratisk
herredmme, og at kun land som allerede var kommet
langt hva kapitalisme angr kunne vre modne for
sosialistisk revolusjon.
346

Mensjevikene var i virkeligheten vestliggjrere som fullt

ut aksepterte som et mnster for handling i Russland
som andre steder den tyske sosialdemokratiske
forestillinga om sosialismen som forutbestemt til bli
ndd gjennom demokratisk erobring av politisk makt,
muliggjort gjennom den hye utviklinga av
industrikapitalismen. Ved tillempe denne doktrinen til
russiske forhold tok de, alt sett under ett, for liten hyde
for det russiske borgerskapets reint manglende kapasitet
bde nr det gjaldt beseire tsarveldet og regjere landet
dersom man lyktes i styrte det. Situasjonen som
oppstod etter februarrevolusjonen viste ganske enkelt
hvor mye de hadde bomma i forhold til bedmme det
russiske borgerskapets makt, som verken spilte noen
virkelig rolle i gjennomfre revolusjonen eller viste
noen kapasitet til ri stormen av da autokratiet hadde
mista sin makt. Det framstod ogs ganske klart at
mensjevikene ikke bare p det groveste hadde
overvurdert den borgerlige kapasiteten, men ogs i like
stor grad hadde undervurdert bndenes rolle; mens Lenin
hadde sett klart bde borgerskapets manglende kapasitet
og den livsviktige rolla som bndene uunngelig ville
spille. Sledes mtte mensjevikene etter februar, 1917
velge mellom det stille seg p borgerskapets side i de
suksessive koalisjonene eller stille seg p sidelinja i
forhold til den umiddelbare striden med mindre de var
rede til gi opp sin overbevisning om at det var for tidlig
gjre noe forsk p gi revolusjonen en sosialistisk
347

karakter. Etter som denne overbevisninga for de fleste

av deres ledere var av en fundamental karakter, blei de
tvunget til velge mellom det som gikk ut p frst
bakke opp Milyukov og deretter Kerensky, eller ikke ha
noen klar politikk i det hele tatt. Enkelte av dem anfrt
av Tseretelli valgte det frste alternativet;
internasjonalistene under Martovs ledelse valgte det
andre, og ved gjre det sa de fra seg enhver evne til
sette seg sjl i spissen for revolusjonen.
Under disse omstendighetene var det uunngelig at der
skulle finne sted en drift av ulykkelige mensjeviker over i
den bolsjevikiske leiren; og det var ogs uunngelig at
bolsjevikene skulle skue hpefullt om enn ogs med
mistenksomhet etter konvertitter fra mensjevismen etter
som opplsninga av det borgerlig-demokratiske regimet
blei mer og mer penbart. Det at flere mensjeviker ikke
gikk over til bolsjevikene fr oktoberrevolusjonen tror
jeg hovedsakelig skyldes den ekstreme mistenksomheten
Lenin og de fleste av de gamle bolsjevikene mottok
potensielle konvertitter med, og den allerede hyst
disiplinerte organisasjonen til bolsjevikpartiet. Denne
sektarianismen etterlot mange mensjevikiske vinglere
sittende p gjerdet, og gjorde det umulig av s vel
personlige
som
ideologiske
grunner

for
venstreflymensjevikiske ledere ta spranget. Men
Martov-flyen var i hvert fall for dypt sosialistisk og
internasjonalistisk til nre noen tanker om g over til
kontrarevolusjonen etter bolsjevikenes maktovertakelse.
348

Dens tilhengere fulgte enten sin leder i forsket p

bygge opp en konstitusjonell demokratisk opposisjon til
bolsjevikene samtidig som de tok sistnevntes parti i
borgerkrigen eller gikk p individuell basis over til
tjenestegjre under den bolsjevikiske orden, for s bli
absorbert i det bolsjevikiske administrasjonsapparatet
der de for det meste alltid siden blei behandla med dyp
mistro av de bolsjevikiske lederne, og i mange tilfeller til
syvende og sist luka ut eller likvidert under anklager om
forrderi.
S langt i denne drftinga av den mensjevikiske
holdningen har jeg lagt til side det svrt spesielle tilfellet
vedrrende de transkaukasiske mensjevikene, hvis
historie fulgte en annerledes kurs langt p vei fordi de
var avskjrt fra den nye russiske sovjetrepublikken, og
sledes blei ofre bde for sine egne uoverensstemmelser
og for maktpolitikken frst til Tyskland og Tyrkia og
deretter til Storbritannia. P oktoberrevolusjonens tid
hadde bolsjevikene liten oppslutning i dette omrdet,
bortsett fra i Baku et gammelt stormsentrum for
revolusjonen. I Georgia hadde mensjevikene en betydelig
tilhengerskare; i Armenia og ogs i Aserbajdsjan utafor
Baku var sosialismen av alle slag svak og uutvikla, og
nasjonale motsetningsforhold var sterke. Det var en god
del mindre nasjonale grupper ved siden av georgierne,
armenerne og aserbajdsjanerne; og der var ogs skarpe
religise forskjeller mellom kristne og muslimer.
Umiddelbart etter oktoberrevolusjonen blei det etablert et
349

transkaukasisk kommissariat i Tiblisi hovedsakelig

under georgisk kontroll som anerkjente en heller vag
troskap overfor den nye russiske staten, som skulle
etableres av den kommende konstitusjonsforsamlinga.
Dette kommissariatet var ikke-sosialistisk, og fungerte
side om side med et regionalt arbeider-, bonde- og
soldatsovjet dominert av de georgiske mensjevikene. Det
undertegna en vpenhvile med tyrkerne i desember,
1917. S kom Brest-Litovsk-traktaten, som de
transkaukasiske autoritetene ikke blei konsultert i forhold
til, sjl om russerne i henhold til den sa seg enige i
overgi visse omrder Kars og Erzerum til Georgia, og
Abadan-distriktet i Armenia til Tyrkia. Ved ha sterke
innvendinger mot dette svarte kommissariatet med
proklamere en uavhengig transkaukasisk fderal
republikk, som gikk i opplsning nrmest umiddelbart
og i mai, 1918 blei erstatta av tre separate republikker
Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Under bolsjevikisk
kontroll proklamerte Baku sin egen sovjetrepublikk. De
tyrkiske hrstyrkene overkjrte hurtig Armenia og
Aserbajdsjan, og deres separate republikker kollapsa.
Georgia redda seg sjl kun gjennom signere en traktat
med tyskerne, som ga tyskerne kontroll over dets
ressurser s lenge krigen varte, og gjennom tysk hjelp
ved inng en fredsavtale med Tyrkia. Tyskerne tvang
deretter Russland til anerkjenne Georgias uavhengighet
i en traktat som utgjorde et supplement til den fra BrestLitovsk. P dette stadiet flte de georgiske mensjevikene
350

seg sterke nok til fjerne den foregende regjeringa og ta

makta sjl, med Noah Jordania (1869-1953) som inntil
da hadde vrt president for det georgiske sovjetet som
statsminister.
I mellomtida hadde britene avansert fra Persia og inn i
Aserbajdsjan, og styrta sovjetrepublikken i Baku, og
under Tysklands og Tyrkias kollaps hsten 1918
okkuperte
britiske
styrker
alle
de
viktigste
transkaukasiske byene, men lot den georgiske
mensjevikiske regjeringa sitte med makta under sitt eget
overoppsyn. Den britiske regjeringa tok p seg sttte
Georgias krav om uavhengighet p fredskonferansen i
Paris; men de russiske hvite Kolchak og Denikin
nekta g med p dette. Ved utgangen av det pflgende
ret hadde britiske styrker evakuert Transkaukasia
(bortsett fra Batum, hvor de forblei vrende inntil juli,
1920), og ved vre overlatt til seg sjl mtte de
transkaukasiske republikkene konfrontere bolsjevikenes
kende makt etter deres seier i borgerkrigen. Den
aserbajdsjanske regjeringa som blei overlatt makta av
britene, blei styrta i april, 1920 gjennom en
kommunistisk reisning i Baku, og en aserbajdsjansk
sosialistisk republikk blei proklamert. Men russerne, som
var opptatt med den polske krigen, hadde enn ikke noen
styrker til overs for etablere sin autoritet over resten av
Transkaukasia. I stedet undertegna de en traktat med den
georgiske republikken, og denne traktaten bekrefta
anerkjennelsen av dens uavhengighet. I Armenia forskte
351

kommunistene gripe makta, men blei beseira. Svrestraktaten av august, 1920 anerkjente Armenias
uavhengighet, men Kemals styrker invaderte landet og
den armenske regjeringa kollapsa. Frst da i november,
1920 gikk russerne inn i Armenia og proklamerte en
armensk sosialistisk sovjetrepublikk, som viste seg
vre ute av stand til opprettholde seg sjl uten russisk
bistand. Det oppstod en revolt som blei sltt ned av Den
rde hr, og sovjetregjeringa blei gjeninnsatt ved makta.
Det var sledes kun Georgia som beholdt sin skjre
uavhengighet. De georgianske mensjevikene forskte
redde seg sjl ved f sttte fra vestlige sosialister, og en
sosialistisk delegasjon som inkluderte Ramsay
MacDonald, Vandervelde og Kautsky beskte Georgia i
september, 1920, og brakte med seg en svrt s
fordelaktig rapport tilbake. Den georgiske regjeringa
anmoda om adgang til Folkeforbundet. Dette blei ikke
akseptert, men de alliertes hyeste rd anerkjente
Georgias uavhengighet i januar, 1921. I mellomtida i
september, 1920, p den sovjetinspirerte kongressen for
stlige folk i Baku blei georgierne anklaga for
voldelige undertrykkelseshandlinger overfor nasjonale
minoriteter i Georgia, og det kom til en hurtig forverring
av relasjonene til den russiske sovjetrepublikken. Til
slutt, i februar, 1921, marsjerte Den rde hr ledsaga
av en styrke bestende av georgiske bolsjeviker inn og
erobra Tiblisi. Den mensjevikiske regjeringa blei styrta,
og en georgiansk sosialistisk sovjetrepublikk blei
352

proklamert. Lenin ga spesielle instruksjoner om at de

georgiske mensjevikene skulle behandles mildt, og et
amnesti blei kunngjort til deres fordel men dette blei
ignorert av Stalin, som gjennomfrte en sknsells
undertrykkelseskampanje mot dem. De fleste av de
mensjevikiske lederne klarte imidlertid flykte til
utlandet, for s etablere seg i Paris. Enkelte blei
vrende og kom overens med det nye bolsjevikiske
regimet.
Georgierne, som aleine bortsett fra den blanda
befolkninga i Baku virkelig telte noe i denne
forvirrende rekka av begivenheter, blei sledes suksessivt
nikkedukker for tyskerne, britene og russerne for s
falle inn under bolsjevikisk herredmme s snart russerne
stod fritt til ta seg av sine egne anliggender etter at
borgerkrigene og den polske krigen tok slutt. Ved ikke
telle mer enn to millioner var georgierne penbart ute av
stand til opprettholde seg sjl som en uavhengig stat
uten bistand utenfra, og var ndt til falle som offer for
en eller annen av sine mektigere naboer. Det er sant nok
at nasjonaliteter som ikke var mer tallrike hadde vrt i
stand til sikre seg russisk anerkjennelse av sin rett til
uavhengighet under borgerlige regimer i Latvia og
Estland, men disse sm statene kunne delvis takke alliert
sttte og delvis Russlands behov for et vindu mot
vesten for sin suksess, et vindu som handelsrelasjoner
kunne pnes gjennom. Georgia hadde ingen slik fordel,
og landet overlevde kun s lenge russerne hadde hendene
353

fulle andre steder. Russerne stod imidlertid overfor

vanskeligheter fordi de knapt nok kunne benekte at
georgierne p linje med finnene, polakkene, latvierne
og estlenderne hadde et krav p nasjonal
sjlbestemmelse dersom de nska det. Deres kvaler i s
henseende og kanskje ogs det georgiske opphavet til
Stalin og andre ledere hjelper til forklare bde
russernes beredvillighet til anerkjenne den georgiske
republikken i 1918 og i 1920, og Lenins oppfordring om
mildhet i behandlinga av mensjevikene i 1921.
I lpet av sin trblete maktbesittelse fulgte de georgiske
mensjevikene den godkjente mensjevikiske politikken.
De gjorde ikke noe forsk p gjre det tilbakestende
Georgia om til et gjennomgripende sosialistisk land. De
gjorde tvert i mot sitt beste for oppfordre til
kapitalistisk utvikling, og for etablere et borgerligdemokratisk snarere enn et likefram sosialistisk regime.
Det var i virkeligheten intet annet for dem gjre, sett i
lys av landets konomiske tilbakestende karakter og
dets avhengighet gjernnom mesteparten av
mensjevikenes maktperiode av sttta fra land som s
visst ikke ville ha tolerert et fullt ut sosialistisk regime.
Nrt forbundet med mensjevikene stod Det jdiske
forbund en sosialdemokratisk organisasjon som gjorde
krav p bli anerkjent som representanten for jdiske
arbeidere over hele det gamle russiske imperiet, men som
hadde sin hovedstyrke i Polen og Litauen. Forbundet
354

hadde som vi s7 vrt inn og ut av Det russiske

sosialdemokratiske partiet i lpet av ra fram til 1914,
hovedsakelig vedrrende det overnevnte kravet, som
bde Lenin og Rosa Luxemburg motsatte seg. I sin
sosiale doktrine var det i brei forstand mensjevikisk;
og enkelte av dets ledere, inkludert Rafael Abramovich
(1879-?), var aktive innen Det mensjevikiske partiet i
lpet av 1917. Mikhail Lieber (1880-1937) en innbitt
motstander av bolsjevikene og som til slutt blei henretta
av dem i 1937 var dets ledende talsmann i Petrogradsovjetet. Det fortsatte eksistere som en separat
organisasjon inntil 1921, da dets overlevende medlemmer
som et resultat av en meklingsbelnning foretatt av
Komintern til slutt blei absorbert i Det kommunistiske
partiet. Et r tidligere hadde forbundet, gjennom en
flertallsvotering, sagt seg enig i slutte seg til
kommunistene, men dets ledere forskte holde ut for
bevare en status prega av delvis autonomi noe som var
direkte i strid med kommunistpartiets sentralisme. I
mangel p enighet blei stridssprsmlet henvist til
Komintern, som sjlsagt avgjorde saka i favr av den
fullstendige opplsninga av forbundet som en distinkt
organisasjon. De eksilerte forbundsmedlemmene som
avviste denne overgangen til kommunistene fortsatte
sine aktiviteter hovedsakelig som mensjeviker, s lenge
noen som helst etterlevning etter mensjevismen
overlevde.

355

Det gjenstr bare med sikte p fullende fortellinga om

de russiske opposisjonsgruppene tilfye noen f ord
om anarkistene. Den langt strste av de russiske
anarkistene var sjlsagt fyrst Peter Kropotkin, hvis ideer
og karriere jeg har tatt for meg i tidligere bind av denne
historia.8 Etter mange r i eksil hovedsakelig i Sveits og
i England vendte Kropotkin tilbake til Russland i 1917,
og tilbrakte de siste ra av sitt lange liv i en stadig mer
desillusjonert stemning, etter hvert som revolusjonen tok
en retning som stred fullstendig mot hans forhpninger.
Han dde i februar, 1921 akkurat forut for Kronstadtopprret og hans begravelse utgjorde den siste
anledningen der de russiske anarkistene var i stand til
opptre offentlig. Kropotkin den store frihetlige
tilhengeren av innbyrdes hjelp fikk vre i fred i
Russland som flge av sin hye alder og enorme
prestisje, sjl om han ikke la skjul p sin fullstendig
negative innstilling til den bolsjevikiske teori og praksis.
Ved vre for gammel, og for sjuk til spille noen rolle
i offentlige anliggender, levde han inn i sitt syttiniende r
som en grand old man som tilhrte en forgangen
epoke. Han hadde ingen direkte tilhengerskare i det nye
Russland, sjl om mange av de venstreradikale
sosialrevolusjonre, s vel som anarkistene, i stor grad
baserte seg p hans ideer. Med Kropotkin ute av bildet
var ikke den russiske anarkismen i noen som helst
ideologisk betydning av ordet en mektig uavhengig
kraft p noe stadium av revolusjonen. Der var sm
356

anarkistiske grupper i Petrograd og i andre byer i lpet av

de kritiske mnedene i 1917, men de var for svake til
telle som et hovedelement i revolusjonen. Sukhanov gir
en viss skildring av de anarkistiske hovedkvarterene i
Durnovo-villaen i Petrograd i juni, 1917, hvor han blei
sendt av sovjetet for appellere til dem om ikke opptre
bevpna under demonstrasjonen den attende samme
mned. Han blei fortalt av deres talsmann i sovjetet,
Bleichmann, at de ikke anerkjente sovjetets autoritet at
de betrakta det som tjeneren til godseierne og
borgerskapet, at de ikke gikk med p noen autoritet
utafor dem sjl, og at de foreslo demonstrere bevpna
eller ubevpna ettersom tidas nd tilsa. Sukhanov
forteller seinere om den ublodige kapringa av Durnovovillaen som anarkistene hadde evakuert i god tid, i lpet
av juli-dagene. Det virker som om han i utgangspunktet
betrakta dem som en noe formidabel gruppe, men at han
blei svrt s beroliga av mte dem p hjemmebane, og
deretter avskrev dem som harmlse.
Men om de sjlerklrte anarkistene ikke spilte noen
strre rolle som en organisert gruppe, var anarkistiske og
anarkosyndikalistiske tendenser av strre betydning
spesielt innen det venstreradikale sosialrevolusjonre
partiet og innen fagforeningene. Anarkistene utgjorde
sjlsagt ikke noe parti; det ville ha vrt mot deres
prinsipper. De var en sekt, og anarkistiske forestillinger
strakk seg utover deres rekker, for s manifestere seg
bde i de mer ekstreme krava om arbeiderkontroll innen
357

industrien og imye strre skala p den ytterste

venstreflyen innen bondebevegelsen. Yaroslavskys
svrt s utilfredsstillende og urlige Anarkismens
historie i Russland har praktisk talt ingenting berette
om dem, bortsett fra i det sistnevnte henseende. For ham
var erkeanarkisten den ukrainske bondelederen Nestor
Makhno (1889-1934), hvis styrker gikk amok p
landsbygda og endog tok substansielle byer i sin
besittelse i lpet av den tyske okkupasjonen og den
pflgende borgerkrigen.
I revolusjonen av 1917 hevder Yaroslavsky at
anarkistene ikke spilte noen betydelig rolle. De blei
viktige frst etter oktoberrevolusjonen, da de begynte
gjennomsyre enkelte av fagforeningene nrmere
bestemt bakerne og agitere for at fagforeningene
skulle vre uavhengige av regjeringa. Endog da gjorde
de seg bortsett fra i Ukraina kun gjeldende i den grad
de
blei
allierte
med
den
bolsjevikiske
arbeideropposisjonen og med den urbane seksjonen av de
venstreradikale sosialrevolusjonre. Seinere, i 1921,
framstod de som en av aktrene som sttta
industriurolighetene som kulminerte med Kronstadtopprret. Anarkosyndikalistene, sier han, holdt sin frste
konferanse i 1918, og etablerte sitt forbund av
anarkosyndikalistiske kommunister i Moskva frst i 1920
da det hurtig blei sltt ned. I lpet av borgerkrigen
lyktes enkelte av anarkistgruppene skaffe til veie vpen,
for s etablere befesta bastioner i Moskva, Petrograd og
358

andre byer som baser for raid mot bourgeois eiendom,

som de tok beslag i og delte opp. Dette hres mer ut som
rein bandittvirksomhet begtt av kriminelle elementer,
enn som verket til noen som helst anarkistisk bevegelse.
Der var imidlertid virkelige ideologiske anarkistgrupper i
Russland, til forskjell fra dem som det var bekvemt
brennmerke med navnet. Blant disse var trolig de
viktigste Nabat (Alarm)-gruppa, som inkluderte Voline
(Vselvolod Mikhailovich Eichenbaum, 1882-1945) og
ukrainerne Fanis og Aaron Baron og P. Arshinov (1887?), som samla seg rundt Makhno i hans tidligere
bedrifter, da han frte an i den anti-germanske revolten i
det srlige Ukraina. Makhno sjl9 som opprinnelig var
skolelrer hadde ikke mye komme med som
teoretiker, sjl om han var influert av anarkistiske ideer
og i enkelte anarkistiske kretser har blitt kreditert med
langt mer teoretisk betydning enn han i virkeligheten
hadde. Han var essensielt sett lederen for en bonderevolt
og en blodets mann, som stod bak plyndreriske bander
rundt om p landsbygda og gjennomfrte en serie med
alarmerende massakrer inkludert fryktelige anti-jdiske
pogromer men som ikke oppndde noen stabil
organisasjon i omrdene han kontrollerte. Innimellom
kjempa han mot de hvite, etter at tyskerne var borte, og
for en stund var han anerkjent som kommandant i Den
rde hr, inntil han ved avvise anmodninga om
blande sine bander med den blei ekskludert og deretter
behandla som en fiende. Til slutt, etter ha mista
359

mesteparten av sin tilhengerskare, kryssa han grensa inn i

Romania og forsvant fra historia. Men helt fram til 1920
var han fremdeles en kraft som mtte tas i betraktning,
sjl om han til tross for ptrykk fra Nabat-gruppa
ikke gjorde noe virkelig forsk p sette sine
anarkistiske teorier om et fritt samfunn uten
regjeringsmakt ut i live.
To andre anarkister fortjener nevnes Alexander
Berkman (1870-1936) og Emma Goldman (1869-1940)
sjl om deres hovedaktiviteter fant sted utafor Russland,
som de kom tilbake til frst i 1920 og hvor de kun forblei
vrende i mindre enn to r. Russiskfdte Berkman hadde
levd i De forente stater i omkring tretti r fr han vendte
tilbake til Russland, hvor han umiddelbart tok aktivt del i
den anarkistiske bevegelsen. Han var framstende i
forbindelse med Kronstadt-opprret i 1921, og skreiv
seinere et historieverk om dette opprret, der han
proklamerte det som begynnelsen p den fjerde
(anarkistiske) revolusjonen. Emma Goldman hadde lenge
vrt lederen for de amerikanske anarko-kommunistene
og en prominent skikkelse innen den anarkistiske
internasjonale. Hun hadde blitt fengsla gjentatte ganger i
De forente stater. Ved sin tilbakekomst til Russland fant
hun snart at hun likte det nye sovjetsystemet like drlig
som de kapitalistiske regjeringene som hun hadde forlatt;
og hun slutta seg til agitasjonen for en fjerde
revolusjon som skulle baseres p fritt valgte sovjeter
som ville gjre slutt p den autoritre bolsjevikisk360

kommunistiske staten. Bde hun og Berkman overlevde

Kronstadt-affren, forlot Russland i 1922, og blei
ledende skikkelser innen den anarkistiske flyen av den
anti-bolsjevikiske bevegelsen. Inne i sjlve Russland
spilte ingen av dem noen betydelig rolle.

Fotnoter:
1

Se kapittel III.

Se bind III, kapittel X.

Se kapittel III.

Se bind III, kapittel X.

Se bind III, kapittel X.

Se bind III, kapittel XXVIII.

Se bind III, kapittel X.

Se bind II, kapittel XII, og mange referanser i bind III.

Vedrrende Makno, se kapittel XVIII.

361

KAPITTEL VII
REVOLUSJONEN I STERRIKE-UNGARN:
STERRIKE, UNGARN OG TSJEKOSLOVAKIA

SOM vi s i det foregende bindet av denne studien1 var

det sterriksk-ungarske imperiet trua av opplsning en
god stund fr 1914. I 1910 var det, av dets 51 millioner
innbyggere, ingen nasjonal gruppe som utgjorde s mye
som en fjerdedel. De to mest tallrike sprkgruppene
tyskere og madjarer talte henholdsvis 12 og 10
millioner, noe som endog samla sett var et godt stykke
unna utgjre en majoritet. Der var omkring 8
millioner tsjekkere og slovaker, delt mellom de
sterrikske og ungarske seksjonene av dobbeltmonarkiet
grovt regna 6 millioner under sterrike og 2
millioner under Ungarn. Serbere, kroater og slovenere
utgjorde til sammen omkring 7 millioner, ogs delvis i
den sterrikske og den ungarske seksjonen. De 5
millioner polakkene var nr sagt alle under sterriksk
herredmme, noe ogs den store majoriteten av de 4
millioner ukrainerne eller rutenerne var. Der var mer enn
3 millioner rumenere for det meste under ungarsk
herredmme og mer enn million italienere, under
sterrike. Endelig var der omkring en kvart million
vlacher og sigynere to helt distinkte rasemessige og

362

lingvistiske grupper som begge var spredt vidt omkring,

for det meste i den ungarske delen av dobbeltmonarkiet.
Disse nasjonale gruppene befant seg p vidt forskjellige
utviklingsstadier og nasjonale bevissthetsniver. De
sterrikske sosialistene hadde, som vi har sett2, i lang tid
forskt utarbeide mter anerkjenne de ulike
nasjonalitetenes kulturelle krav p, uten rokke ved
imperiets enhet, ikke fordi de flte noen som helst
lojalitet med det i dets eksisterende form, men fordi det
var ndvendig finne mter som arbeiderne som
tilhrte forskjellige nasjonaliteter som var sterkt
sammenblanda territorielt sett kunne samarbeide p
som medlemmer av en felles bevegelse, bde politisk sett
og i enda strre grad innen fagforeningsanliggender. Det
sterrikske sosialdemokratiske partiet fr krigen, i hvert
fall fram til den tsjekkiske disputten i 1907, smykka seg
endog med vre en liten internasjonale forlperen
til et videre internasjonalt sosialistisk fellesskap som
skulle etableres gjennom en forent arbeiderklasses
anstrengelser. Det var s visst en fderasjon av partier
som hvert og et representerte en bestemt nasjonalitet, og
som var autonomt i sine egne anliggender, men alle var
knytta sammen i et riksparti som holdt periodiske
konferanser for de fdererte partiene, og som agerte
sammen som et enkelt parti i det sterrikske riksrdet.
Den sterrikske sosialismen hadde imidlertid ingen
enhetlig organisasjon sammen med den ungarske
363

sosialismen, og den sterrikske lille internasjonale

bestod faktisk hovedsakelig av tyskere, tsjekkere og
polakker, foruten andre nasjonaliteter som kun spilte en
mindre rolle. Det relativt svake ungarske sosialistpartiet
hadde sin hovedstyrke i Budapest, og blei for en stor del
dominert av jdiske intellektuelle. Dets menige
medlemmer var svrt blanda, og bestod av madjarer og
mange andre elementer; men det spilte liten eller ingen
rolle i utarbeidinga av noen bestemt teori vedrrende
nasjonalitetens plass i arbeiderklassekampen. Den viktige
teoretiseringa omkring dette stridssprsmlet blei
hovedsakelig foretatt av de tyske sterrikerne, som mtte
konfrontere den tsjekkiske nasjonalismens stadig sterkere
innflytelse og dens trussel om rokke ved enheten til de
sosialistiske og fagforeningsbaserte bevegelsene innen
den sterrikske til forskjell fra den ungarske delen av
dobbeltmonarkiet.
Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet, i opposisjon
mot det for en stor del middelklassebaserte tsjekkiske
nasjonalsosialistiske partiet, utgjorde en del av det
sterrikske
sosialdemokratiske
rikspartiet,
men
majoriteten innen de tsjekkiske fagforeningene i Bhmen
hadde brutt ut fra det sterrikske fagforeningssenteret i
1907, for s slutte seg til den tsjekkiske
nasjonalbevegelsen. Dette bruddet blei sttta og forstra
av Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet under
Antonn Nemec (1858-1926), til tross for partiets
vedvarende medlemskap i det fderale sterrikske S. D.
364

P. I Moravia, og i andre deler av sterrike forblei

imidlertid de tsjekkiske arbeiderne stende tilknytta det
all-sterrikske
fagforeningssenteret
i
Wien.
Fagforeningssplittelsen
blei
debattert
p
den
internasjonale sosialistkongressen i Amsterdam i 1910,
som vendte tommelen ned for de tsjekkiske separatistene,
men dissenterne nekta akseptere Den andre
internasjonales dom og insisterte p opprettholde sin
separate fagforeningsorganisasjon. Det de hevda var at
samtidig som man politisk sett anerkjente behovet for
autonome nasjonale partier og en fderal struktur, s var
de sterrikske fagforeningene hyst sentraliserte, og
nekta g med p noe som helst system for regional
autonomi. Fagforeningssenteret svarte at etter som
tsjekkiske, tyske og andre arbeidere ofte var ansatt side
om side i de samme etablissementene, s var det
upraktisk splitte opp fagforeningene langs nasjonale
linjer uten delegge deres effektivitet i forhold til
tjene arbeiderklassens felles interesser.3
Det polske problemet skapte langt mindre bekymringer
fordi de sterrikske polakkene i Galicia, som vi s, flte
at de hadde det betydelig bedre under sterriksk
herredmme enn sine nasjonale frender i russisk og
tysk Polen. I Galicia stod de sterrikske sosialistene
overfor hovedproblemet som bestod i at en stor ukrainsk
minoritet som, ved bli undertrykt av polakkene, hadde
en samflelse med ukrainerne under russisk herredmme.
Men ukrainerne i Galicia var for en stor del et primitivt
365

bondefolk, og blant dem hadde sosialdemokratiet kun en

liten tilhengerskare. Det russiske sosialrevolusjonre
partiet hadde lettere for appellere til dem enn det som
var tilfelle for det sterrikske partiets marxistiske
sosialdemokrati.
Relasjonene mellom tyskerne og tsjekkerne utgjorde
sledes problemets kjerne for Det sterrikske
sosialdemokratiske partiet, og som vi s hadde presset fra
den tsjekkiske nasjonalismen som i seg sjl, i sin
opprinnelse, hovedsakelig var en borgerlig bevegelse
vrt stor nok til fre til en splittelse innen
fagforeningenes rekker. Det gamle etablerte tsjekkiske
sosialdemokratiske partiet hadde sjl om det var knytta
til den sterrikske sosialismens fderale riksparti
insistert
p

etablere
sin
egen
separate
fagforeningsbevegelse; og sjl om Det sterrikske
sosialdemokratiske partiet hadde forskt hndtere
situasjonen ved konstituere seg sjl som en fderasjon
bestende av en rekke nasjonale partier som alle
aksepterte en felles retning og p dette grunnlaget hadde
lyktes i beholde den politiske tilslutninga fra
majoriteten av organiserte arbeidere i Bhmen og
Moravia, s vel som fra de store tsjekkiske kontinentene
av arbeidere som var ansatt i Wien og andre steder s
hadde det ikke vrt i stand til forhindre utviklinga av
en betydelig separatistisk tendens innen den tsjekkiske
sosialdemokratiske bevegelsen helt atskilt fra Det
tsjekkiske nasjonalsosialistiske partiet, som bare var
366

mildt sosialistisk og agerte i temmelig nr kollaborasjon

med de tsjekkiske borgerlige nasjonalistene som blei
anfrt av Masaryk. De sterkt framtredende tyske
elementene innen lederskapet for det sterrikske
sosialdemokratiske partiet gjorde disse konfliktene
uunngelige desto mer etter som de tyske sterrikerne
ikke kunne unng vre dypt influert av det mektige
sosialdemokratiske partiet i Tyskland, som innehadde en
s dominerende posisjon innen den europeiske
sosialismen, og innen Den andre internasjonale, fram til
1914. Innen den sterrikske sosialismens rekker var det
s visst ikke s reint f, slik som Engelbert Pernerstorfer
(1850-1918), som s for seg den sterrikske statens
kollaps og skua fram mot at det tyske sterrike skulle bli
absorbert i det tyske imperiet. Denne pangermanismen
innebar imidlertid en skarp konflikt med tsjekkisk
nasjonalisme, for i Bhmen og Moravia s levde
tsjekkere og tyskere i s stor grad side om side at det ikke
var praktisk gjennomfrbart forene sterrikske tyskere
med Tyskland, uten samtidig bringe tsjekkerne under
tysk herredmme og viderefre deres separasjon fra
slovakene i Ungarn og dette var tsjekkerne ikke rede til
akseptere, like lite som de fleste av tyskerne blant de
sterrikske sosialistene var rede til ptvinge dem det.
Flgelige omfavna majoriteten av de sterrikske
sosialistene forestillinga om en reformert sterriksk stat,
hvori det kunne vre full likhet for nasjonale grupper og
en stor grad av kulturell autonomi, men de var samtidig
367

sterkt opptatt av bevare den essensielt sett tyske

intellektuelle
kvaliteten
til
Det
sterrikske
sosialdemokratiske partiet, ved siden av bevare den best
mulige relasjon til det stadig mektigere tyske
sosialdemokratiet. Dette var holdninga til den ubestridte
lederen for partiet i tida fr 1914 Victor Adler (18511918) som hadde begynt sin karriere med
pangermanske tilbyeligheter, men som hadde modifisert
sine synspunkter da han blei hovedorganisator og
inspirator for den sterrikske lille internasjonale. Den
nre
kontakten
mellom
tysk
og
sterriksk
sosialdemokrati framkom ogs gjennom de betydelige
plassene som sosialister av sterriksk opphav innehadde
innen S. P. D. Bde Kautsky og Rudolf Hilferding (18771942) var sterrikere, og en god del andre sterrikere
blant dem Adolf Braun og Friedrich Stampfer
innehadde viktige stillinger innen den ekstensive tyske
sosialdemokratiske pressa.
Vi har sett at da krigen faktisk brt ut i 1914 s slutta Det
sterrikske sosialdemokratiske partiet men ikke dets
motpart i Ungarn opp om den patriotiske sida. Det
protesterte s visst hylydt, fr det faktiske utbruddet,
mot betingelsene i den sterrikske regjeringas ultimatum
overfor Serbia, og det ville ha vrt hjertelig tilfreds
dersom bde Russland og Tyskland ville ha gtt med p
holde seg p sidelinja, for s lokalisere konflikten og gi
mekling en bedre sjanse til bilegge den uten krig. Men
Victor Adler rapporterte til Det internasjonale
368

sosialistbyret at den patriotiske flelsestilstanden i

sterrike var for opphissa til at den kunne gi rom for at
de sterrikske sosialistene skulle innta en bestemt
holdning mot den serbiske krigen; og da russerne og
tyskerne kom med tok han, og nesten alle de andre
lederne, instinktivt Tysklands parti. Noen f av de yngre
sosialistene, inkludert Adlers snn Friedrich (f. 1879),
var i mot partiets beslutning, men inntil videre var de
hjelpelse og dypt rysta.
De fleste av sosialismens tilhengere innen det sterrikskungarske imperiet kunne ikke bli forventa innta den
samme linja, i relasjon til en krig mot slaviske folk.
Mange av slaverne i sr var ndt til sympatisere med
Serbia, og til se mot Russland som en mulig kilde til
hegne om deres nasjonale saker; og mange tsjekkere var
ndt til betrakte krigen som en mulig sjanse til nasjonal
frigjring. P grunn av sitt hat mot Russland, og sin frykt
for en ukrainsk oppstand, var det sannsynlig at polakkene
skulle ta sterrikes parti, men knapt nok noen kunne
annet enn innse at krigen med mindre den endte i en
hurtig seier ville kunne fre til at det multinasjonale
imperiet gikk i opplsning. Ingen av de nasjonale
gruppene var sterke nok i 1914 til forske seg p
positivt opprr, sjl om en eller annen av dem hadde
nska gjre det. De tvangsutskrevne adld innkallinga
til slutte seg til de sterriksk-ungarske vpna styrkene,
og arbeiderne over hele imperiet blei stende i arbeid for
srge for forsyninger til hren og befolkninga. Men
369

mange av de tvangsutskrevne dro inn motvillig, og s

snart det blei klart at det ikke ville bli noen snarlig seier
for sentralmaktene dro de tsjekkiske nasjonalistene
systematisk av grde for arbeide i utlandet, med sikte
p berede grunnen for en alliert anerkjennelse av
tsjekkoslovakisk uavhengighet, og stilte seg sledes
bestemt p de alliertes side. De fikk med seg det separate
tsjekkiske sosialistpartiet, men ikke i utgangspunktet den
tsjekkiske seksjonen av det sterrikske S. D. P., som
under Bohumil Smerals (1880-1941) lederskap fulgte den
tyske seksjonens politikk i forhold til sttte krigen.
Etter hvert som striden trakk ut led folkene i sterrikeUngarn under alvorlige og kende tyngsler som
avstedkom et stadig mer intenst nske om fred. Innen
kort tid begynte tsjekkerne i kende antall desertere fra
de vpna styrkene; og Masaryk og hans lytnanter som
ved krigsutbruddet hadde dratt utenlands for legge fram
det tsjekkiske kravet om uavhengighet for de allierte
begynte bygge opp bevpna tsjekkoslovakiske enheter
hovedsakelig basert p krigsfanger som skulle
tjenestegjre sammen med de allierte hrstyrkene.
Tsjekkerne som hadde sltt seg ned i De forente stater
blei trukket inn for skaffe til veie finanser for den
eksilerte nasjonalistiske bevegelsen, og Masaryk lyktes i
f lfter om en uavhengig tsjekkisk stat fra den ene
allierte regjeringa etter den andre.

370

Fram til hsten 1916 hadde det imidlertid ikke vrt noen
virkelig alvorlig indre trussel mot sterrike-Ungarn,
bortsett fra tsjekkerne. S kom tre begivenheter i rask
rekkeflge som i stor grad endra situasjonen. I oktober
1916 skjt og drepte Friedrich Adler grev Strgkh den
sterrikske stasministeren som en demonstrasjon mot
krigen, og dden var populr i vide kretser.4 Den
pflgende mneden dde den gamle keiseren, Franz
Joseph, og blei etterfulgt av Karl, som var kjent som en
tilhenger av reformer som ville gi de underordna
nasjonalitetene strre rettigheter innen et fderalt
Habsburg-imperium. P toppen av dette kom den
russiske revolusjonen i februar, 1917, som blei vel
mottatt blant alle sosialister og naturlig nok avstedkom
hye forhpninger blant sterrike-Ungarns slaviske
underordnede. I rettsaka mot Friedrich Adler holdt han til
sitt forsvar en utfordrende tale som var en hard anklage
mot imperiet og dets krigspolitikk, og bidro sterkt til
avvende endog de tyske sterrikerne fra sttte til krigen. I
mellomtida kalte Karl p den ungarske regjeringa for f
den til reformere den snevre ungarske stemmeretten,
ved utvide den til omfatte personer som stod i
krigstjeneste. Tisza-regjeringa nekta gjre dette og gikk
i stedet av, og en ny regjering, som slutta opp om
reformen, erstatta den. Det sterrikske riksrdet, som
hadde ligget nede siden 1914, blei sammenkalt til
mtes i slutten av mai, 1917, og det framviste med en
gang sin endra stemning da polakkene krevde et forent og
371

fullt ut uavhengig Polen, mens tsjekkerne krevde en

sjlstyrt tsjekkisk stat som en del av et nytt fderalt
sterrike-Ungarn basert p frihet og likhet for alle
nasjonale grupper og slovenerne ville ha et forbund
mellom alle srslaverne innen imperiet i en uavhengig
stat fremdeles under habsburgerne, men fullstendig
sjlstyrt i sine egne anliggender.
Fr dette, i mars 1917, hadde den nye keiseren forskt
pne hemmelige forhandlinger med de allierte landene
med sikte p en separat fred. Forhandlingene brt
sammen, hovedsakelig fordi Italia nekta g tilbake p
de territoriale krava som de allierte hadde akseptert i de
hemmelige traktatene som man hadde kommet fram til
for bringe italienerne inn i krigen. Den sterrikske
regjeringa kom s med tilnrminger til Tyskland, og
forskte overtale tyskerne om slutte seg til et forsk
p en framforhandla fred; men den tyske regjeringa nekta
og trua endog med vende sine vpen mot sterrike
dersom sterrikerne inngikk en separat fred. I mellomtida
mislyktes den nye ungarske regjeringa i f det
madjarkontrollerte ungarske parlamentet til akseptere
stemmerettsreformen, og det blei endog frykta at dersom
keiseren forskte tvinge den gjennom s ville Ungarn
trekke seg ut av imperiet, for s fortsette krigen med
tyskerne som allierte.
S kom den bolsjevikiske revolusjonen i Russland noen
f mneder seinere etterfulgt av Brest-Litovsk-traktaten,
372

som inkluderte anerkjennelsen av et uavhengig Ukraina. I

Brest-Litovsk pressa den ukrainske delegasjonen p for at
de ukrainske delene av det sterrikske Polen skulle
innlemmes i deres nye stat; og de sterrikske
forhandlerne var tvunget til si seg enige, ikke i dette,
men i avstelsen av et lite omrde og i anerkjennelsen av
en autonom sterriksk-ukrainsk stat i st-Galicia og
Bukovina. Dette gjorde de galiciske polakkene rasende,
da de var fast bestemt p beholde sitt grep om den
ukrainske delen av sterriksk Polen, s vel som p ta
del i den nettopp anerkjente uavhengigheten til russisk
Polen. Den sterrikske regjeringa hadde blitt tvunget til
akseptere ukrainsk uavhengighet for en stor del
gjennom hpet om skaffe forsyninger fra Ukraina for
bte p den katastrofale matmangelen i sterrike, som
allerede hadde frt til omfattende streiker i byene i
januar, 1918. Men f tilfrsler ankom, og i virkeligheten
brt de ukrainske distriktene s vel som polsk Galicia
nrmest ut av det sterrikske herredmmet. Disse
distriktene skulle seinere komme til bli offer for
Petlyura, som etter ha entra scenen som en ukrainsk
leder seinere gikk fram, som vi skal se5, i form av
inng en avtale med polakkene.
I mellomtida, i 1917, hadde Amerikas inntreden i krigen,
og president Wilsons Fjorten punkter, vekka nye
forhpninger om fred i sterrike. Regjeringa kunne
imidlertid ikke anmode om fred p bakgrunn av de
fjorten punktene, fordi den ungarske regjeringa fremdeles
373

nekta gjre noen innrmmelser overfor de ungarske

nasjonale minoritetenes krav. sterrike-Ungarn blei
derfor stende i krigen under den stadig kende trusselen
om rein opplsning, og regjeringa var tvunget til sette
sine forhpninger til at den store tyske offensiven i 1918
skulle lykkes. Da denne mislykkes blei oppstykkinga av
det sterriksk-ungarske imperiet uunngelig. S, i
september, brt den bulgarske fronten sammen, og
vpenhvilen mellom de allierte og Bulgaria pna for
direkte alliert angrep mot Ungarn. De madjariske
enhetene innen hren krevde bli sendt hjem for
forsvare sitt hjemland. Den sterrikske regjeringa, som
var p randen av kollaps, kunngjorde at sterrike skulle
omformes til en fderasjon av frie stater, og to dager
seinere slutta den seg til tyskernes anmodning overfor
president Wilson om vpenhvile. Polakkene proklamerte
umiddelbart sin uavhengighet i Warszawa, og tsjekkerne
som allerede hadde blitt anerkjent som delaktige p den
allierte side danna en tsjekkoslovakisk provisorisk
regjering i Paris, mens i Praha fjerna tsjekkerne i
Bhmen-Moravia p uavhengig grunnlag de
sterrikske
autoritetene
og
tok
makta
uten
kamphandlinger. Ukrainerne sammenkalte et nasjonalrd
for avgjre sitt lands framtid. Andre provisoriske
regjeringer etablerte seg i Sarajevo, Trieste, Laibach og
andre steder. Til tross for at madjarene insisterte p
integriteten til de underordna ungarske landene, var det
gamle imperiet definitivt ved veis ende. I sjlve sterrike
374

etablerte tyskerne sin egen nasjonalstat, og p vegne av

Det sosialdemokratiske partiet tok Victor Adler til orde
for at den skulle tas opp som en fderal stat i det tyske
riket.

STERRIKE
I sjlve sterrike hadde desintegreringsprosessen ndd et
langt stykke p vei fr den endelige kollapsen i oktober,
1918. De to revolusjonene i Russland hadde frambrakt en
dyp virkning i forhold til stimulere antikrigsstrmninger og vekke forhpninger om nasjonal
uavhengighet. Friedrich Adlers tale hadde ogs bidratt
sterkt til influere p holdningene til sterrikske tyskere
som hadde sttta krigen i dens tidligere stadier. I januar,
1918 mens fredsforhandlingene fant sted i BrestLitovsk hadde en stor streikeblge, som hadde starta i
Wiener-Neustadt, spredd seg gjennom sterrike og
endog bredt seg inn i Ungarn, for s paralysere
ammunisjonsfabrikkene og gi opphav til svre
demonstrasjoner som krevde fred s vel som brd og
mindre tyranniske sysselsettingsforhold. Disse store
streikene var til dels en hungerbevegelse, framprovosert
av en reduksjon i den allerede inadekvate
brdrasjoneringa; men overalt antok de en politisk
karakter. De lyktes ikke i utvikle seg til en oppstand,
fordi soldatene som blei frt inn industridistriktene for
375

sl dem ned for det meste var bnder fra de slaviske

omrdene, hvor den politiske bevisstheten var lav og
mange ikke talte de streikendes sprk. Der kunne det ikke
finne sted noen vellykka oppstand s lenge mesteparten
av hren var rede til adlyde ordre om skyte mot de
opprrske arbeiderne; og under alvorlig militr
undertrykkelse blei de streikende tvunget tilbake til
arbeidet. De hadde knapt nok kommet tilbake fr
streikebevegelsen spredde seg til Tyskland, for s p
tilsvarende vis bli sltt ned med militrmakt der. Men i
begge landene, sjl om arbeiderne blei nedkjempa, starta
deres agering den prosessen med indre desintegrering
som beredte veien for de pflgende revolusjonene.
Dessuten blei de store streikene i sterrike etterfulgt 1.
februar, 1918 av mytteriet p 40 fartyer som tihrte
den sterrikske flten i Cattaro-bukta. Mytteristene
arresterte sine offiserer og heiste rde flagg, men blei
vrende i bukta, eksponert for ild fra mektige
kystbatterier og ogs for faren for angrep fra en tallrik
flte bestende av tyske ubter i nrheten. Trua av
bombardement og ubtangrep, og uten vite hva de s
skulle gjre, blei mytteristene til slutt ndt til overgi
seg. Deres ledere blei s arrestert; fire av dem blei skutt
uten videre, og et mye strre antall blei fengsla i pvente
av rettssak. Den sterrikske regjeringa gjorde alt den
kunne for holde affren hemmelig; men Julius
Braunthal (f. 1891) som da var en artillerioffiser
stasjonert i Cattaro lyktes i bringe nyhetene om det
376

som hadde skjedd videre til Victor Adler i Wien, og ved

true med massiv agering dersom det blei beordra
ytterligere henrettelser fikk Adler autoritetene til
innskrenke ytterligere dommer til fengselsstraff. Sjl om
det ikke lyktes spilte ogs dette mytteriet sin rolle i
desintegreringa av sterrike-Ungarn, og det hjalp til
berede veien for den pflgende kollapsen.
Den nye sterrikske staten etablert av de tyske
medlemmene av det sterrikske riksrdet den 21.
oktober, 1918 var fremdeles i sin form en del av det
sterrikske keiserriket, sjl om dette riket faktisk hadde
blitt opplst. Frst den 12. November dagen etter
keiserens abdikasjon blei en tysk-sterriksk republikk
formelt proklamert, som et etterspill etter en
revolusjonr bevegelse i Wien. Samtidig som
republikken blei etablert erklrte nasjonalforsamlinga at
den skulle vre en bestanddel av den tyske
republikken, som nettopp hadde blitt proklamert av
Scheidemann i Berlin. Den nye sterrikske republikken
gjorde krav p jurisdiksjon ikke bare over de gamle
landomrdene som l under den sterrikske krona,
bortsett fra dem som var befolka av ikke-tyske nasjonale
grupper, men ogs over de framtredende tyske distriktene
i Bhmen og Moravia, som ogs blei lagt beslag p av
den nye tsjekkoslovakiske republikken. De allierte
forhindra imidlertid umiddelbart denne Anschluss med
Tyskland, og anerkjente de tsjekkoslovakiske krava p
hele Bhmen og Moravia, og ogs p Slovakia, det
377

ukrainske omrdet i sub-karpatisk Rutenia, samt en del

av Silesia. De kunngjorde ogs et dekret om at den nye
sterrikske staten skulle bre navnet sterrike i stedet
for Den sterrikske demokratiske republikken. I kontrast
til tapet av de tyske omrdene, i det som blei
Tsjekkoslovakia, blei sterrike forstrra i st p
bekostning av Ungarn gjennom tilegnelsen av
Burgenland; men nrmere tre r gikk fr de nye grensene
endelig blei definert og okkupert. Da dette hadde funnet
sted blei sterrike en liten stat med omkring 6
millioner personer, hvorav 2 millioner befant seg i Wien
og dens umiddelbare omgivelser. Wien, som hadde vrt
hovedstad i et stort imperium bestende av mer enn 50
millioner personer, blei plutselig gjort om til det sterkt
overbefolka senteret i en liten, og for en stor del
jordbruksbasert, stat omgitt av andre stater som snart
var ivrig opptatt med etablere tollmurer mot dens
eksport og med erstatte de imperialistiske sivile,
bankmessige og kommersielle tjenestene til den
forhenvrende hovedstaden med nye nasjonale tjenester
under deres eksklusive kontroll. konomisk sett var det
nye sterrike nr sagt en ikke-operativ enhet, og den var
ogs gjenstand for alvorlige politiske problemer fordi
samtidig som sosialistene kontrollerte Wien og noen f
andre byer landet for vrig var dominert av det katolske
kristensosiale partiet, som utgjorde sosialdemokratiets
tradisjonelle antisemittiske fiende, eller av det
pangermanske nasjonalistpartiet. Valgene til en
378

konstitusjonsforsamling som blei gjennomfrt p

bakgrunn av proporsjonal representasjon, samt
stemmerett for voksne, i februar, 1919 ga
sosialdemokratene 69 utsendinger, de kristensosiale 63
og nasjonalistene 26. Sjl om deres innbyrdes
motesetningsforhold var aldri s dype danna disse tre
partiene en koalisjon, med sosialisten Karl Renner (18711950) som kansler, og lederen for venstreflyen innen
Sosialistpartiet, Otto Bauer (1881-1935) som frst
nylig hadde vendt tilbake fra fengsel i Russland som
utenriksminister. Nok en sosialdemokrat, Karl Seitz
(1870-1950), blei valgt til president for det nye
parlamentet, og blei som sdan den agerende presidenten
for den sterrikske republikken.
De sterrikske sosialdemokratene, om enn uten en
majoritet, var den dominerende krafta i republikken i
dens tidlige dager, og hadde ubestridt kontroll over Wien,
som utgjorde dens uproporsjonalt folkerike sentrum. De
hadde blitt brakt til makta gjennom en blge av
masseuroligheter og opprr mot den gamle ordenen over
hele det sterrikske imperiet, og hadde opplevd bli
herrer over det som var igjen etter at imperiet hadde gtt i
opplsning. Deres kontroll over regjeringa var
umiddelbart utfallet av revolusjonen i sjlve Wien; og i
Wien l det i deres hender etablere, inntil videre,
hvilket regime de n enn mtte nske. Enkelte av
arbeiderklasselederne forventa at de skulle flge det
russiske eksemplet i form av etablere en arbeider- og
379

soldatrepublikk som hvilte p autoriteten til rd som

hadde blussa opp overalt i fabrikkene og innen de
vpna styrkene. De sterrikske sosialistene gjorde
imidlertid ingen forsk p gjre dette, sjl om de satte
seg fore sikre at den lille hrstyrken som de fikk
beholde skulle vre lojal overfor republikken. De
garanterte soldatene fulle sivile rettigheter, inkludert
retten til ha fagforeninger; de valgte omhyggelig
offiserer hvis lojalitet de trodde at de kunne stole p; og
de forskte forsikre seg om en politisk utdanna hr. De
skyndte seg ogs med proklamere ttetimersdag for
industrien, og med gi fabrikkomiteer en sikker legal
status. Men i stedet for forske skape en
Sovjetrepublikk satte de seg fore bygge den nye
ordenen p grunnlag av parlamentarisk demokrati; og til
tross for styrken i de revolusjonre flelsene blant
arbeiderne var de i stand til sikre den store majoritetens
sttte til denne politikken. En liten venstrefly brt ut og
etablerte et sterriksk kommunistparti, men dette fikk
kun en knapp tilhengerskare og blei aldri i stand til
vinne en eneste taburett i det sterrikske parlamentet. Det
mest kritiske yeblikket for den nye republikken i dens
tidlige dager kom da de ungarske kommunistene, etter
midlertidig ha gtt sammen med sosialdemokratene,
etablerte sovjetrepublikken i Budapest og oppfordra
sterrikerne flge deres eksempel og komme til deres
unnsetning.6 Men den lille gruppa som da gjorde et
forsk p en kommunistisk reisning i Wien fikk ingen
380

massesttte, og blei enkelt sltt ned uten at man mtte ty

til bruken av kontrarevolusjonre styrker slik som
Noske tok i bruk i Tyskland og uten at det blei liggende
en arv prega av hat mellom sosialistene, slik som Noskes
metoder innebar.
rsakene til denne forskjellen og ogs grunnene til
motstanden mot etablere et sovjetregime i sterrike
er klare nok. Det sterrikske sosialdemokratiske partiet,
slik det eksisterte i 1918-19, var definitivt et
venstreflyparti i den forstand at de fleste av dets mest
aktive og innflytelsesrike ledere, Otto Bauer og Friedrich
Adler, stod trygt plassert p venstresida, og endog dets
moderate ledere etter Victor Adlers dd i 1918 slike
som Karl Renner, Karl Seitz og Friedrich Austerlitz
(1862-1931), den formidable redaktren for den hyllede
Arbeiter Zeitung stod langt til venstre for lederne til de
tyske majoritetssosialistene. Spesielt i Wien var Det
sosialdemokratiske partiets grep om arbeiderne srlig
sterkt ikke bare politisk men ogs kulturelt sett, og ogs
nr det gjaldt hvert eneste aspekt ved det sosiale liv. Den
wienske sosialismen var, i langt strre grad enn den
tyske, en hel levemte; partiets aktiviteter trengte inn i alt
mulig i musikk, drama, reiser og ferier, utdanning og
sport, like mye som i politiske og fagforeningsorienterte
anliggender. Arbeiderkonsertene organisert av David
Bach var verdensbermte; og den store dagsavisa i Wien
Arbeiter Zeitung, redigert av Austerlitz var i langt
mindre grad en avis enn et daglig meningstidsskrift der
381

ethvert stridssprsml kulturelt s vel som politisk eller

konomisk fritt blei drfta p et bemerkelsesverdig
hyt kulturelt og litterrt niv. Kulturen var s visst
essensielt sett tysk-sterriksk, og partiets rtter l i den
tysk-sterrikske seksjonen av befolkninga. Men etter
opplsninga av det gamle imperiet var dette en styrke
snarere enn
en
svakhet.
Framfor alt
var
sosialdemokratiets grep om arbeiderne i Wien altfor
sterkt til bli rokka ved, noe kommunistene snart
oppdaga.
Det var ogs sterke hensiktsmessige grunner mot ethvert
forsk p gjre det nye sterrike om til en
sovjetrepublikk. Stumpene av den sterrikske
republikken kunne ikke eksistere uten hjelp utafra; og de
eneste mulige kildene til umiddelbar hjelp var de statene
som sterrikerne hadde vrt i krig mot. Sjl i det lange
lp kunne den nye republikken knapt nok hpe p f
sine medborgere p adekvat vis ut i fra sine egne
produkter, og der var ingen ressurser som kunne bli brukt
til betale for dens import, sjl om de allierte ville tillate
at de blei frt inn. Med sikte p hele sin eksistens var
republikken avhengig av alliert anerkjennelse, og av
alliert hjelp, i den rekonstruksjonen som trengtes for f
landet tilbake p rett spor. Flgelig var det som i
Tyskland slik at frykten for hva de allierte regjeringene
ville kunne gjre virka som en mektig avledning fra tiltak
som ville kunne sttte dem. Dessuten var det sterke indre
grunner til unng enhver handling som tok sikte p
382

forrsake et motsetningsforhold til den ikke-sosialistiske

delen av nasjonen. Wien mtte fs, og bndene i det
rurale sterrike var p ingen mte troende til g med p
noe i nrheten av bli trukket med i kjlvannet av en
urban proletr revolusjon. Sosialdemokratene hadde liten
sttte p landsbygda, der den romersk-katolske kirka og
dens politiske allierte, Det kristen-sosiale partiet, var
sterkt forskansa. De sterrikske bndene hadde dessuten
vrt vant til en langt mindre undertrykkende og tyrannisk
utbytting enn bndene i Ungarn, og ville s visst ikke ha
underordna seg det f sine produkter rekvirert av
sosialistiske eller kommunistiske skvadroner fra byene.
sterrike var hovedsakelig et land bestende av
jordeiendommer av en liten eller mellomstor strrelse, og
hadde snarere blitt satt av til melkeproduksjon og
kvegoppdrett enn til korndyrking. Det er sant at kirkas
makt i 1918 og 1919 inntil videre blei kraftig redusert, og
at Det kristensosiale partiet under ledelse av bonden
Jodol Fink var i langt mindre grad under geistlig og
reaksjonr innflytelse enn det kom til bli s snart kirka
og smborgerskapet hadde kommet over den
skremselstilstanden som revolusjonen hadde hensatt dem
i. Ikke desto mindre ville en wiensk sovjetrepublikk,
endog i 1918-19, ha betydd borgerkrig og rein
hungersnd for byens folk, og sjl om produktene fra det
sterrikske jordbruket ville ha kunnet blitt satt av til
urbant konsum s ville Wien fremdeles ikke ha vrt i
stand til bli fdd uten importerte tilfrsler. Den nye
383

republikken var ganske enkelt ikke levedyktig uten alliert

bistand, og de sosialdemokratiske lederne var helt korrekt
overbevist om at de allierte regjeringene ikke ville
tolerere en sovjetrepublikk, men umiddelbart sulte den ut
helt til den underordna seg.
Under disse omstendighetene ville sovjetismen ha vrt
reint upraktisk sjl dersom hovedbolken av de wienske
sosialistene hadde nska den. Men ved vre dypt
trofaste mot Det sterrikske sosialdemokratiske partiet
hadde de fleste av dem intet slikt nske, og de var rede til
flge sine ledere i deres sken etter bygge opp det nye
sterrike som en parlamentarisk republikk sjl om man
snart s at dette innebar dele makta med sine gamle
fiender de kristensosiale og endog med de
reaksjonre nasjonalistene. Det er ingen tvil om at
sosialdemokratene i utgangspunktet hpa at deres parti
ville vise seg vre sterkt nok til oppn parlamentarisk
flertall, og til ta regjeringsmakta over hele landet i sine
egne hender, med de andre partiene i konstitusjonell
opposisjon. Men da det generelle valget etterlot dem
om enn som det sterkeste enkeltpartiet i mindretall i
den nye nasjonalforsamlinga gikk de fleste av dem
motvillig med p danne en koalisjonsregjering, som det
eneste alternativet til en borgerkrig der fruktene av deres
seier om de n enn oppndde den p hjemmebane var
ndt til bli frarva dem gjennom alliert intervensjon.

384

Sjl bortsett fra disse betraktningene trodde de fleste av

lederne for det sterrikske sosialdemokratiet og mange
blant de menige medlemmene p parlamentarisk
demokrati, som de hadde strevd s lenge for oppn
under den gamle ordenen, og de nska etablere en
parlamentarisk republikk snarere enn en sovjetbasert
sdan. Ja, de nska dette desto mer fordi de fleste av
dem ikke trodde at den sterrikske republikken kunne
vre sterk nok til st aleine, og de s fram mot at den
skulle inkorporeres som en autonom stat innen den tyske
fderale republikken. Det blei snart klart etter
november, 1918 at det som blei etablert i Tyskland, i
det minste formelt sett, var en parlamentarisk
demokratisk republikk, og at sterrike ikke kunne bli
forent med Tyskland bortsett fra under et tilsvarende
regime. Inntil videre var union p noen som helst vilkr
utelukka gjennom de alliertes veto, men der var utstrakte
forhpninger om at dette vetoet snart ville bli heva.
Flgelig foretrakk de sterrikske sosialistene koalisjon
med de kristensosiale i et forsk p redde staten fra
opplsning framfor utsette seg for de akutte farene
som ville ha hjemskt et sovjetisk Wien omringa av
fiender, bde hjemme og i utlandet. Dette betyr ikke at de
likte koalisjonen, eller at de opplevde at det var lett f
den til fungere. Men den ga et middel til sikre et slags
samarbeid mellom by og land, og til f alliert assistanse
i forhold til de umiddelbare oppgavene med f folket
385

og omorganisere det konomiske livet i den srgelig

beskrne staten.
Dette kompromisset, som sttte vekk kun sm grupper p
den ekstreme venstresida, pna en mulighet for antisosialistene som hadde vrt i villrede umiddelbart etter
revolusjonen til hevde seg og f en god del sttte p
bekostning av Det sosialdemokratiske partiet. Innen kort
tid var Det kristensosiale partiet i stand til insistere p
en proporsjonal regjering det vil si p dele ut
kabinettposter i henhold til de tre hovedpartienes
tallmessige styrke; og under denne ordninga forfatta man
utkastet til den nye konstitusjonen, som trdte i kraft i
oktober, 1920. Under det pflgende valget mista
sosialdemokratene fringa, og det kom tilbake med kun
66 utsendinger opp mot 82 kristensosiale, 20 tyske
nasjonalister, og 6 fra det nye bondepartiet. Sosialistene
forlot deretter regjeringa, som blei rekonstruert under
kristensosialt lederskap og utvikla seg i en stadig mer
reaksjonr retning, etter hvert som kirka og
middelklassene tok kontrollen over den ut av hendene p
dens bondeledere. Sosialistene beholdt imidlertid sitt
grep om Wien, som de hadde vrt i stand til sikre en
status som provins, s vel som en by, under den nye
fderale konstitusjonen; og de var sledes i Wien i stand
til viderefre en avansert sosialpolitikk spesielt i
relasjon til boligsprsml og arbeidsledighetsstnad
som de ikke lenger var i stand til etterstrebe for landet i
sin helhet. Til tross for den ekstremt vanskelige
386

konomiske situasjonen var de s visst, i sjlve Wien, i

stand til gjennomfre en konstruktiv politikk som
gjorde rde Wien beundringsverdig blant demokratiske
sosialister over hele verden. Etter at sosialistene hadde
trukket seg fra regjeringa innen republikken hadde
sterrike i virkeligheten to regjeringer en i Wien og en
i landet for vrig. I den frstnevnte blei det med sikte
p betale for et virkelig stort program for
boligsprsml, utdanning og andre sosiale tjenester,
inkludert livsopphold for et svrt hyt antall
arbeidsledige introdusert et system med lokal
skattlegging som falt tyngst p de velstende klassene;
leie blei holdt nede p et svrt lavt niv, og de store
blokkene bestende av arbeiderleiligheter, som blei et av
de mest bermte skuene i det nye Wien, blei oppfrt p
det offentliges bekostning. Det sosialdemokratiske
partiets kulturelle arbeid gjennomgikk ogs en stor
utvikling med bykommunal sttte; og til tross for dens
enorme konomiske handikap gjennomfrte byen en
dyptgripende sosial omforming som fortjener alle
lovorda som blei den til del.
I oppnelsen av disse resultatene var de sterrikske
sosialistene til en viss grad i stand til bygge p det
grunnlaget som hadde blitt lagt av deres motstandere de
kristensosiale, under Karl Lueger i imperiets dager. For
til tross for sin antisemittisme hadde Luegers regime i
enkelte henseende vrt progressivt hva sosiale
anliggender angr. Sosialistene avanserte imidlertid
387

takket vre deres suksess i forhold til gjre Wien til en

autonom provins med vide fullmakter langt videre enn
det som hadde blitt forskt tidligere; og deres evne til
gjre dette pvirka deres holdning til sprsmlet
vedrrende den sterrikske regjeringa generelt sett.
Opprinnelig hadde sosialdemokratene sttt for en sterkt
sentralisert republikk, i kontrast til det kristensosiale
nsket om et fderalt system. Men ved ha sikra sin
kontroll over Wien blei de mindre opptatt av dette
sprsmlet, og i all hovedsak fikk de kristensosiale det
som de ville.
Sledes blei sterrike i mange henseende hjemsted for et
todelt
regjeringssystem,
der
sosialdemokratene
kontrollerte den topptunge hovedstaden og de
kristensosiale mesteparten av landet for vrig. Uansett
hvordan det hadde blitt styrt s kunne sterrike s visst
knapt nok ha overlevd i det hele tatt gjennom
etterkrigsra uten hjelp fra utsida, sett i lys av
massearbeidslsheten blant dets industriarbeidere og
bndenes motvilje mot tilfre dem matvarer som de
kunne tilby lite til gjengjeld for. Under imperiet hadde
sterriksk industri for en stor del befatta seg med
produksjon av luksus- og kunstneriske varer, hvis
markeder n hadde gtt tapt; og mangel p kapital s
vel som p de ndvendige teknikker og materialer
gjorde det vanskelig skifte til andre produksjonstyper
som var mer egna for det innsnevra og utarma indre
markedet. Under imperiet hadde Ungarn tilfrt matvarer i
388

bytte mot sterrikske fabrikkvarer, men denne handelen

hadde n blitt avskret. Oppgavene med f byene og
opprettholde de arbeidsledige var svrt tyngende, og
innen kort tid mtte sterrike berges fra rein kollaps
frst gjennom amerikansk hungerlindrende bistand og s
gjennom rekonstruksjonsln, som blei administrert under
Folkeforbundets overoppsyn. Like fullt blei problemet
aldri lst, og kunne ikke bli lst; for Wien var en altfor
folkerik by til bli opprettholdt p en adekvat mte
som en hovedstad for kun noen f millioner mennesker
og dens naboer var p ingen mte rede til tillate at den
skulle gjenvinne sin posisjon som et sentrum for
konomiske og finansielle tjenester for hele gruppa av
suksesjonsstater. Fra tid til annen blei ambisise
prosjekter vedrrende en Donau-fderasjon lagt fram,
spesielt av Aristide Briand, men de hadde i virkeligheten
aldri noen reell mulighet til bli akseptert.
De forholda som sosialistene i sterrike i republikkens
tidlige faser gikk med p dele makta med de andre
partiene under, framfor forske etablere en
sosialiststat, forhindra enhver drastisk lovgivning av et
sosialistisk slag. De innskrenka sledes deres oppnelser
til ttetimersdagen, etableringa av rd for offentlige verk,
garanti om arbeiderrepresentasjon i retning av de store
industriforetaka, og vedtakelsen av en temmelig avansert
sosiallovgivningskodeks. Fra 1920 av stod de utafor
regjeringa som en parlamentarisk opposisjon frst mot
dr. Mayrs kristensosiale regjering og deretter mot det
389

ikke-politiske tjenestmannsministeriet leda av dr.

Schober, som varte til 1922 og deretter blei erstatta av et
ytterligere og langt mer reaksjonrt ministerium
under den kristensosiale Monsignore Ignatz Seipel og,
etter at han trakk seg tilbake, under dr. Ramek.
I lpet av de ra som etterfulgte konstitueringa av den
sterrikske republikken blei relasjonene mellom
sosialistene og deres politiske opponenter nrmest
kontinuerlig verre. I utgangspunktet hadde sosialistene,
som vi har sett, for en stund overtaket, innafor rammene
av de begrensningene som var ptvunget dem som flge
av det maktpliggende behovet for alliert anerkjennelse
og finansiell hjelp. Men innen kort tid med den
sosialistiske dominansen nr sagt innskrenka til Wien
var anti-sosialistene i stand til omgruppere sine styrker
og alts ikke bare fortrenge sosialistene fra
sentralregjeringa, men ogs til bygge opp
hovedsakelig i rurale omrder mektige reaksjonre
bevegelser som snart var i en posisjon til ty til voldelige
metoder mot sosialistene med samtykke, og endog
sttte, fra den kristensosiale regjeringa. Den farligste av
disse kreftene var det godseierinspirerte Heimwehr,
anfrt av fyrst Ernst Starhemberg, som satte i gang med
bygge opp paramilitre formasjoner i opposisjon mot det
sosialistiske
republikanske
Schutzbund.
Dette
sistnevnte eksisterte knapt nok utafor de strre byene, og
kunne bare bli brukt til lokalt forsvar, mens Heimwehr
med store pengeressurser bak seg og med oppbakking fra
390

mange personer i hye offisielle posisjoner var langt

mer mobile og bedre i stand til konsentrere sine krefter
i ethvert omrde der det hadde bestemt seg for ty til
voldelige tiltak. Heimwehr var s visst ikke alltid p linje
med regjeringa, som av og til gjorde halvhjerta forsk p
holde dets voldsutvelse innafor visse rammer; ei heller
var lederne for Heimwehr alltid rede til vise proper
rbdighet overfor nskene til den katolske kirka. Men
da Seipel blei kansler og satte seg fore delegge
sosialistenes makt for godt, blei Heimwehr hans viktigste
hjelpetropp i de stadig mer voldelige konfliktene mellom
sosialister og anti-sosialister, bde i de landlige omrdene
og i de mindre byene; mens sosialistene i sjlve Wien for
en stund var for sterke til bli utfordra penlyst gjennom
voldelige metoder.
Det var under Seipel, i juli 1927, at den sterrikske
sosialismen led det som viste seg vre dens mest
alvorlige nederlag. Dette vokste fram av de stadig mer
forverra relasjonene mellom de vpna, irregulre
styrkene som hadde blitt etablert bde av de reaksjonre
p landsbygda det godseierleda Heimwehr og, i
sjlforsvar, av de urbane arbeiderne det sosialistiske
republikanske Schutzbund. Krisa utvikla seg ut av et
klammeri der en rekke arbeidere som tilhrte Schutzbund
blei drept av reaksjonre bander. Drapsmennene, som
blei arrestert og stilt for retten, blei frikjent av en
reaksjonr jury, rett og slett helt p tvers av fakta. Den
pflgende morgenen forlot de wienske arbeiderne
391

spontant sine fabrikker, og marsjerte i prosesjon til en

demonstrasjon foran parlamentsbygningen. Det kom til
tumulter; justisdepartementet blei storma og satt i brann,
og politiet skjt mot demonstrantene og drepte intet
mindre enn 94 av dem.
Disse begivenhetene brakte Wien p randen av
revolusjon. Det hadde kommet for en dag at politiet var
rede p regjeringas oppfordring til skyte arbeiderne
ned; og der var ikke s f sosialister som ville ha Det
sosialdemokratiske partiet til sammenkalle det nevnte
Schutzbund, for med vpen i hand styrte den
reaksjonre regjeringa med makt. Men de sosialistiske
lederne flte at sjl om de kunne gjre seg til herrer over
Wien noe de ville ha kunnet vre i stand til gjre s
ville de vre ute av stand til holde p makta i lys av sin
svakhet i landet for vrig. Flgelig innskrenka de sin
agering til oppfordre til generalstreik, som blei
imtekommet med praktisk talt komplett respons.
Regjeringa, som imidlertid inns at streiken ikke kunne
vare ved, nekta komme med noen innrmmelser, og
sosialistpartiet som fremdeles ikke var rede til
oppfordre til en oppstand blei tvunget til avblse
arbeidsstansen. Til tross for sin sikre kontroll over
administrasjonen i Wien mtte sosialistene akseptere
nederlaget, med mindre de var rede til sette alt inn p
en reisning som de ikke kunne se for seg at ville lykkes
p varig grunnlag. De kunne bare ha reist seg som et
proletariat som hevda sine klasserettigheter opp mot en
392

demokratisk valgt parlamentarisk majoritet, og enkelte av

dem ville ha avvist en slik kurs sjl om de hadde vurdert
det dithen at seier var innafor deres rekkevidde. Nr alt
kom til alt var det slik at etter 1927 s kte de
reaksjonres vold stadig, og sosialistene var definitivt p
defensiven sjl om de holdt stand s godt de kunne, i
mte med den overveldende makta til den geistlige
reaksjonen, endog fr den verdensomspennende
konomiske krisa i ra etter 1929 pfrte dem en
ytterligere tung belastning. Den demokratiske
republikken var sjl om den varte i noen r til, inntil
Dolfuss coup i 1934 i virkeligheten dmt til
deleggelse fra det yeblikk av da sosialistene vek
tilbake fra pent opprr i juli, 1927. Helt fram til Dolfuss
dela deres makt i 1934, og fram til Hitlers invasjon i
1937, forblei de sterrikske sosialistene i opposisjon
gjennom de suksessive fasene prega av inflasjon,
smertefull stabilisering og endemisk konomisk krise
etter 1929. Utafor Wien hadde de etter 1920 ingen sjanse
til konstruktiv sosialistisk agering, for de kom aldri i
nrheten av oppn parlamentarisk flertall. I Wien var
de p den annen side i stand til oppn en hel del og til
holde sosialismens nd i live og ved gjre dt
forhindra de kommunistene fra vinne en stor mengde
arbeiderklassesttte, til tross for de svrt vanskelige
konomiske forholda. I opposisjon mot de kristensosiale
gjorde de sitt beste for utarbeide en jordpolitikk som
grunnlaget for en appell om sttte fra bndene. I 1925 la
393

Otto Bauer, p deres vegne, fram en plan for etablere

lokale fellesskap basert p systemet med felles jord
(gemein), som skulle best av sm melkeprodusenter og
kvegeierbnder som for en stor del var avhengige av
bruken av felles jord og av kooperativ kreditt og
markedsfring men med kornhandel som et statlig
monopol. De fikk imidlertid aldri sjansen til sette denne
planen ut i live; ei heller vant de noen betydelig
bondesttte gjennom den. De forblei et urbant parti
nrt forbundet med fagforeningene som lyktes i
innrullere
nr
sagt
alle
industriog
svartskjortearbeiderne i byene, men som ikke ga et
tilstrekkelig grunnlag for vinne en parlamentarisk
majoritet i landet i sin helhet.
Den sterrikske marxismen, hvis teoretiske aspekter blei
drfta i det foregende bindet7, gjennomgikk teoretisk
sett kun sekundre utviklingstrekk etter 1918. Problemet
vedrrende nasjonaliteter som hadde vrt av vesentlig
betydning for mange av dens ledende eksponenter, slik
som Karl Renner og Otto Bauer eksisterte ikke lenger i
den formen det hadde hatt fr krigen, etter at det
sterriksk-ungarske imperiet hadde blitt brutt opp; og i
den nye situasjonen som blei dominert av de uavhengige
suksesjonsstatene hadde ikke Bauers forestilling om
kulturell autonomi lenger noen srlig relevans.
Bauer kom imidlertid med substansielle bidrag til den
sosialistiske tenkning i sin lille bok Bolsjevismen og
394

sosialdemokratiet, samt i sine ulike skriverier i det

sterrikske sosialisttidsskriftet Der Kampf, og i sine
utkast til partiets agrarprogram i 1925 og til det generelle
programmet som det vedtok ved sin Linz-kongress det
pflgende r. Hans bok om Den sterrikske
revolusjonen (1923) var en gjennomgripende studie av
den situasjonen som de sterrikske sosialistene mtte
konfrontere i og etter 1918, og Linz-programmet
legemliggjorde en av de beste utlegningene om
demokratiske
sosialistiske
ideer
vedrrende
overgangsprosessen fra kapitalisme til en sosialistisk
konomi med en sterk vektlegging av behovet for
industrielt demokrati og for unng byrkratisk
oversentralisering.
Blant de andre ledende teoretikerne for den sterrikske
bevegelsen hadde Rudolf Hilferding overfrt sine
aktiviteter til Tyskland, og blitt en medborger av
Weimarrepublikken. Max Adler som ikke var i slekt
med Victor eller Friderich Adler hadde blitt sterkt
influert av russiske ideer og sledes den fremste
teoretiske eksponenten for venstreflyforestillinger, og
Friedrich Adler via frst sine krefter til forske
gjenoppbygge en forent sosialistiske internasjonale, og
seinere da dette mislyktes til den gjenoppliva Andre
(eller Arbeider- og sosialist-) internasjonale.8 De
sterrikske sosialistene viste, under republikken, p en
bemerkelsesverdig mte hva som praktisk sett kunne
oppns under svrt vanskelige forhold, og produserte
395

ogs en velretta og rikt forestillingsmessig politikk som

deres minoritetsposisjon i landet ikke lot dem sette ut i
live.
I sin posisjon bestende av kontinuerlig opposisjon mot
suksessive anti-sosialistiske, og stadig mer reaksjonre,
regjeringer var de i stand til bli stende et godt stykke
til venstre for de tyske majoritetssosialistene, og deretter
for det gjenforente S. P. D. Der var alltid en venstrefly
innen det sterrikske partiet som kritiserte dets moderate
retninger, og som til tider forskte samarbeide med det
lille sterrikske kommunistpartiet; men denne venstresida
var aldri sterk nok s lenge den politiske friheten varte
til effektivt utfordre lederskapet i mte med de
ekstreme konomiske vanskelighetene som landet
kontinuerlig led under mellom krigene og stilt overfor
den bemerkelsesverdige historia til den wienske
provinsadministrasjonen under Karl Seitz. Fram til
Hitlers maktovertakelse i Tyskland fortsatte de
sterrikske sosialistene foretrekke den skalte
Anschluss, men de hadde ingen mulighet til
avstedkomme den. Etter at nazistene hadde tatt makta i
Tyskland mista de enkelte tilhengere til de sterrikske
nazistene, men ikke veldig mange. Ikke desto mindre blei
deres makt stadig undergravd fra de tidlige tjuera av,
ved at de penbart var dmt til en status som
minoritetsparti; og de kristensosiale som hadde begynt
befatte seg med sosiale sprsml som et relativt opplyst
parti bevega seg, under s vel geistlig som borgerlig
396

press, lenger og lenger mot hyre. Sosialistisk insistering

p laicit, som var populrt blant de urbane arbeiderne,
brakte dem i kende konflikt med den dominerende
katolske kirka, som bde ndelig og politisk sett blei mer
og mer aggressiv og industrielt sett reaksjonr inntil
den i lengda forskte gjenoppbygge en slags
middelaldersk, klasseoverskridende industriell struktur
basert p forestillingene til Karl von Vogelsang9; en
struktur som inkluderte et gjenoppliva system med
Znfte, eller faglige laug, bestende av bde mestere og
lrlinger, og som satte seg fore delegge
fagforeningene. Det flge disse utviklingslinjene ville
imidlertid bringe meg langt utover den perioden som
dette kapitlet er ment til drfte.

TSJEKKOSLOVAKIA
Den tsjekkoslovakiske republikken blei etablert i oktober,
1918, samtidig som det sterriksk-ungarske imperiet til
slutt blei opplst i ruiner. Den blei s visst proklamert to
ganger etter hverandre en gang i Paris av nasjonalrdet
som hadde operert i utlandet i lpet av krigen, og deretter
i Praha av nasjonalkomiteen anfrt av den unge
tsjekkiske lederen, Karel Kramarc, som med sttte fra
den tsjekkiske seksjonen av Det sterrikske
sosialdemokratiske partiet blei dens frste statsminister
et parti som den gang leda av Franstisek Soukup (1871397

1940). To dager seinere erklrte det slovakiske

nasjonalrdet seg i favr av tsjekkoslovakisk enhet. De
nasjonale bevegelsene p stedet sendte delegasjoner til
mte dem i Masaryks nasjonale rd i Genve, og de to
forente sine krefter for s etablere den nye republikken.
Sosialdemokratene mtte konfrontere sprsmlet om
hvorvidt de skulle samarbeide med de borgerlige partiene
i denne oppgava, eller om de skulle forske gi
revolusjonen en sosialistisk karakter. Stillinga blei
vanskeliggjort av det faktum at tyskere utgjorde omkring
en tredel av den totale befolkninga i Bhmen, rundt en
fjerdedel av den i Moravia og Silesia, og godt over en
femdel i landet sett under ett. Kun omkring to tredeler av
totalen var av tsjekkisk eller slovakisk nasjonalitet. I
1918 nekta de tyske sosialdemokratene i Bhmen og
Moravia sammen med de andre tyske partiene
anerkjenne den tsjekkoslovakiske republikken, og krevde
innlemmelsen av de tyske distriktene i det nye sterrike,
samt inkluderinga av det tyske sterrike som en autonom
stat i den nye tyske fderalrepublikken som allerede var
p vei. Situasjonen var enda vanskeligere ved
tilstedevrelsen side om side med tsjekkiske og tyske
seksjoner av de sterrikske sosialdemokratene av et
tsjekkisk nasjonalsosialistisk parti som var nrt
forbundet med de borgerlige nasjonalistene, og som
henta sin hovedsttte fra svartskjortearbeiderne og de
utdannede klassene. Det var dette partiet som dr. Edward
Benes, Masaryks hovedfelle i det tsjekkoslovakiske
398

nasjonalrdet, hadde en viss forbindelse med. Det hadde

blitt stifta i 1897 av J. F. Klovac, som fremdeles var dets
leder i Tsjekkoslovakia i 1918, og tilslutta det var en
tsjekkisk nasjonal fagforeningsbevegelse atskilt fra den
sterrikske fagforeningsbaserte hovedkommisjonen, som
dekka arbeidere fra alle nasjonaliteter.
En ytterligere kompliserende faktor var sosialismens
svakhet i Slovakia, som var dominert av Monseigneur
Andrej Hlinkas populistiske katolske parti et parti som
s visst ville ha avvist bli absorbert i en definitivt
sosialistisk tsjekkoslovakisk stat. Dessuten var de
nasjonalistiske strmningene sterke i 1918, endog blant
tsjekkiske sosialdemokrater, som p bakgrunn av disse
blei anspora til samarbeide med borgerlig nasjonalisme
i forhold til legge grunnlaget for den nye ordenen.
Under disse omstendighetene flte ikke de tsjekkiske
sosialdemokratene, som hadde spilt en stor rolle i den
revolusjonre maktovertakelsen i industriomrdene, seg
sterke nok til ta den hele og fulle autoriteten i sine egne
hender eller til forske bevege seg rett fram til en
sosialistisk revolusjon. Til tross for sterkt ptrykk fra sin
venstrefly gikk de med p g inn i dr. Frantisek
Kramarcs provisoriske regjering, sjl om de kun fikk 3
regjeringsposter ut av 17, sett opp mot 4 for det agrare
partiet, 3 i tillegg til dr. Benes for de tsjekkoslovakiske
nasjonalsosialistene, 3 for nasjonaldemokratene, og 2 for
mindre partier, samt to ikke-partimedlemmer, inkludert
Benes, som ved denne anledningen blei regna som en
399

ikke-partirepresentant for Masaryks nasjonalrd.

Masaryk sjl blei president for republikken; de tyske
partiene, inkludert de tyske sosialdemokratene, stod fast
p nekte samarbeide med eller anerkjenne den nye
staten.
Det blei imidlertid erkjent fra frste stund at
sosialdemokratene, som p denne tida var den langt
sterkeste enkeltkrafta, var sterkt underrepresentert i
Kramarc-ministeriet
og
i
den
provisoriske
nasjonalforsamlinga som hadde blitt etablert. I
lokalvalgene i juni, 1919 sikra Det tsjekkoslovakiske
sosialdemokratiske partiet seg det langt strste
stemmetallet 935 000 mot 637 000 for de agrare,
485 000 for nasjonalsosialistene, og kun 256 000 for
nasjonaldemokratene det urbane borgerskapets
hovedparti. Deretter trakk Kramarcs regjering seg, og et
nytt
koalisjonsministerium
under
ledelse
av
sosialdemokraten Vlastimil Tusar (?-1924) inntok sin
plass. Det nye ministeriet bestod av 4 sosialdemokrater, 4
nasjonalsosialister, 4 agrare og to slovaker, mens dr.
Benes beholdt sin posisjon som ikke-partibasert
utenriksminister. Denne regjeringa som blei
opprettholdt gjennom det frste generelle valget under
den nye konstitusjonen i april, 1920 blei sittende ved
makta fram til september samme r, da den gikk av og
blei erstatta av et midlertidig ministerium bestende av
tjenestemenn under Jan Cerny, hovedsakelig p grunn av
en alvorlig dissens innen Det sosialdemokratiske partiet
400

som hadde gjort det umulig fortsette. Gjennom denne

perioden fortsatte de tyske partiene nekte samarbeide.
Under Kramarc og Tusars regjeringer blei den
tsjekkoslovakiske staten utrusta med en demokratisk
parlamentarisk konstitusjon, og en betydelig mengde
sosiallovgivning blei vedtatt. Dette inkluderte
ttetimersdagen, helse- og arbeidsledighetsforsikring,
beskyttelse for forpaktere, og en kapitalskatt; og Tusarregjeringa vedtok ogs en jordlov som srga for
distribusjonen av ekspropriert jord, tatt fra store
jordeiere, delvis til individuelle bnder og delvis til
kooperative foretak. Tusar-regjeringa utstedte ogs en lov
som etablerte verksrd i gruvene, og som ga
gruvearbeiderne en andel i kontrollen over
gruveindustrien, s vel som lover for reguleringa av
industrilnn og sysselsetting i hjemmeindustriene. Den
blei imidlertid hemma av opposisjon bde fra de ikkesosialistiske partiene som var representert i regjeringa og
fra Hlinkas katolske slovakiske parti -- som tok hylydt
til orde for autonomi for Slovakia innen en lst
sammensatt fderalstat s vel som av den vedvarende
ikke-kooperasjonen fra de de tyske sosialdemokratenes
side og den kende misnyen p dens venstrefly, som
stod for et forsk p etablere en sosialistisk
sovjetrepublikk etter den russiske modellen.
Det tsjekkoslovakiske agrarpartiet, som innehadde en
viktig plass bde i Kramarcs og i Tusars regjeringer, var i
401

denne perioden et virkelig bonde- og jordbruksparti, med

en substansiell tilhengerskare ogs blant de rurale
arbeiderne. Det var en aktiv promotr for jordreformer,
jordbrukskooperasjon og kredittbanker. Det var
imidlertid sterkt anti-sosialistisk, og innen kort tid
begynte det p den ene side miste grepet om de
fattigere bndene og jordbruksarbeiderne, da mange av
disse gikk over til sosialismen, og p den annen side bli
infiltrert av medlemmer av de urbane middelklassene,
som betrakta det som et bedre bolverk mot sosialismen
enn det konservative nasjonaldemokratiske partiet. Det
hadde sledes en tendens til bevege seg mot hyre og til
komme i kende konflikt med den sosialdemokratiske
venstreflyen. Dets hovedledere var dets president,
Rudolf Beran, Jan Malypetr (1873-?) en
kooperasjonsleder
som
blei
president
i
nasjonalforsamlinga i 1925 og Milan Hodza (1878-?),
en slovakisk professor som blei statsminister i slutten av
1930-ra.
Krisa innen Det sosialdemokratiske partiet toppa seg
sommeren 1920, da det nyvalgte parlamentet hadde tatt
seg en pause. Venstreflyen, anfrt av Bohumil Smeral
som nylig hadde vendt tilbake fra et besk til Russland
starta en kampanje med den mlsetting ta over
partikonferansen, som skulle tre sammen i september. Av
de 74 sosialdemokratiske utsendingene tok 23 seinere
forsterka av noen flere stilling mot partilederskapet, og
krevde tilslutning til den kommunistiske internasjonale.
402

Tusar-regjeringa, som hadde blitt frarva en tredel av

sine sosialdemokratiske parlamentariske tilhengere, trakk
seg deretter for s konsentrere sin energi til partistriden.
Lederne utsatte partikonferansen, men venstreflyen
nekta vente og under sin egen konferanse brt den ut,
for s danne et kommunistisk parti under Smerals
lederskap. Dets tilhengere tok med makt kontroll over
Folkets Hus i Praha, som utgjorde sosialdemokratenes
hovedkvarter, og hissa opp omfattende uroligheter i
industridistriktene. Disse blei bekjempa p vigorst vis
av Cernys tjenestemannsregjering, etter rdgivning fra
den tverrpolitiske juntaen, Petkaen, eller Femmannsrdet,
som representerte de fem viktigste tsjekkoslovakiske
partiene, inkludert den sosialdemokratiske majoriteten.
Kommunistene blei drevet ut av Folkets Hus, og
oppfordra deretter til en generalstreik som blei sltt ned
med svrt s alvorlige midler, enkelte steder frst etter
en vpna strid. I mellomtida slutta det nye
kommunistpartiet seg til Den tredje internasjonale, og
sosialdemokratene satte i gang med omorganisere sitt
parti for forberede seg p ta plass i en ny og breiere
koalisjonsregjering. I lpet av denne urolige perioden
intensiverte de tyske partiene sin opposisjon mot den
tsjekkoslovakiske staten, og i 1921 kunngjorde de at de
trakk seg fra parlamentet og nekta deretter ta del i noen
som helst av dets anliggender.
I september 1921 blei Benes statsminister, i spissen for
en brei koalisjon av alle de fem ikke-kommunistiske
403

tsjekkoslovakiske partiene, og med sttte fra Hlinkas

slovakiske katolikker. Bde sosialdemokratene og
nasjonalsosialistene var representert, men de frstnevntes
innflytelse hadde skrumpa svrt inn som flge av
splittelsen, og den effektive makta l n hos de borgerlige
elementene og de tsjekkoslovakiske nasjonalsosialistene.
Tyskerne vendte tilbake til parlamentet, men blei stende
i opposisjon. Benes-regjeringa gjorde enkelte forsk p
forsone tyskerne gjennom innrmmelser i forhold til
strre toleranse overfor deres kulturelle krav; og den
tyske blokken begynte bryte opp, ved at de ulike tyske
partiene i strre grad begynte ta stilling til sosiale
stridssprsml. Men ingen virkelig lsning p det tyske
problemet blei ndd. Frst i 1925 sa den tyske blocen,
bortsett fra de tyske sosialdemokratene, seg enig i ta del
i den tsjekkoslovakiske statens virke, og de tyske
sosialdemokratene holdt ut i ytterligere tre r med sin
politikk basert p ikke-samarbeid. De separate tyske
fagforeningene amalgamerte imidlertid med det
tsjekkoslovakiske fagforeningssenteret i 1925. De
slovakiske katolikkene, som frst sttta Benesministeriet, gikk snart over i opposisjon vedrrende
stridssprsmlet som angikk hjelp til katolske skoler.
Benes-ministeriet varte til i oktober, 1922, da det blei
erstatta av en ny brei koalisjon under agrarpolitikeren
Antonin Svehla, som statsminister, med mye av den
samme partisammensetninga; og denne regjeringa
fortsatte til 1926, da den til slutt brt sammen som flge
404

av en disputt mellom de agrare og sosialdemokratene

over sprsmlet vedrrende tollbeskyttelse. Gjennom
hele sin eksistens var regjeringa involvert i en bitter strid
med Kommunistpartiet spesielt i forbindelse med sin
konomiske deflasjonspolitikk, som tok sikte p
valutastabilisering og reduksjon av lnninger og salrer,
srlig nr det gjaldt offentlig ansatte. I januar, 1923 blei
den hyrevridde finansministeren, Alois Rasin, drept i et
attentat begtt av en anarkist, og i det pflgende
ramaskriket vedtok regjeringa en spesiell lov for
beskyttelse av republikken. Kommunistene fortsatte sin
agitasjon mot regjeringa, og det pflgende ret vedtok
regjeringa en ny lov som skjerpa straffen for
rekrenkelser. Der var imidlertid kende vanskeligheter
innen koalisjonen, og til slutt, i 1925, blei parlamentet
opplst.
I det pflgende nasjonalvalget det frste siden
kommunistene hadde brutt ut av sosialdemokratiets
rekker blei Det tsjekkoslovakiske sosialdemokratiske
partiet redusert til 29 utsendinger, i kontrast til 74 i 1920,
mens kommunistene oppndde 41 taburetter og de
tsjekkoslovakiske nasjonalsosialistene 28. Det tyske
sosialdemokratiske partiet hadde p sin side 17
taburetter. Deretter falt den kommunistiske styrken bort
til 30 ved nasjonalvalget i 1929 mens
sosialdemokratene vant tilbake noe av det terrenget det
hadde tapt, sjl om det aldri blei nok til gi dem deres
posisjon som det strste partiet tilbake. De suksessive
405

koalisjonsregjeringene, der sosialdemokratene av og til

tok del, blei i kende grad dominert av Det agrare partiet;
men intet enkeltparti hadde noen sjanse til oppn en
uavhengig majoritet ikke engang dersom den tyske
minoriteten og andre minoriteter holdes utenom. De
tyske sosialdemokratene anfrt av Ludwig Czech
(1870-?) gikk inn i regjeringa i 1928, ved reversere
sin tidligere opposisjonspolitikk. Sjl om de
tsjekkoslovakiske nasjonalsosialistene ikke hadde noe til
felles med Hitlers tyske parti, med det samme navn, s
kunne de knapt nok regnes som sosialister. De var mildt
radikalprogressive, med en fornuftig og moderat
holdning i internasjonale anliggender, og fikk god
oppbakking fra en vidt sirkulert partipresse; men bortsett
fra Benes, som ikke var mer enn lselig forbundet med
dem, frambrakte de ingen framstende ledere.
I lpet av ra etter 1918 bidro Tsjekkoslovakias nrhet til
Russland, og dets posisjon som en slavisk stat med en
betydelig utvikla industribefolkning i dets tsjekkiske og
tyske omrder, til at det blei et stormsenter i striden
mellom kommunismen og sosialdemokratiet. De
tsjekkiske sosialdemokratene var imidlertid altfor
opptatte av sine nasjonale problemer til vre i en
posisjon der de kunne konsentrere seg om sosialisme av
noe som helst slag som sitt hovedanliggende. De tyske
arbeiderne, som inkluderte en betydelig del av
industriproletariatet, kjempa med ryggen mot veggen mot
inkorporering i en overveiende slavisk stat, og var ikke i
406

noen stemning til samarbeide med de tsjekkiske eller

slovakiske sosialistene, som sjl var splitta opp i de tre
partiene bestende av kommunister, sosialdemokrater og
nasjonalsosialister. Sjl om de tsjekkoslovakiske
sosialdemokratene blei stende utafor Masaryks
Nasjonale front under krigen, var de rede til samarbeide
med den i etableringa av den tsjekkoslovakiske
republikken, og blei sledes leda inn i en
koalisjonspolitikk overfor nasjonalsosialistene, de agrare
og endog overfor partier enda lenger ute p hyresida. De
var i stand til komme til enighet med de agrare
vedrrende jordsprsmlet; og de var sterke tilhengere av
laicit-politikken, som den borgerlige venstresida og
sentrum fulgte i opposisjon mot de slovakiske
katolikkene. De var dessuten sentraliseringstilhengere, og
opptatt av unng et fderalt system som ville fostre
slovakisk separatisme og autonomi. De fortsatte derfor
gi generell sttte til en etterflgende rekke av
koalisjonsregjeringer endog nr de hadde opphrt vre
framherskende partnere i dem, eller endog vre
partnere i det hele tatt for etter 1925 opphrte
sosialdemokratene vre representert i ministeriet.
I kontrast til dette blei Det tsjekkoslovakiske
kommunistpartiet, etter splittelsen i 1920, hovedsakelig
influert av Komintern nr det gjelder endringene i dets
politikk. Dets frste leder, Bohumil Smeral, var i enkelte
henseende en svrt underlig kommunist. Under krigen
hadde han tilhrt hyreflyen innen Det sterrikske
407

sosialdemokratiske partiet, og han hadde opponert mot

det bryte opp de sterrikske territoriene i separate
nasjonalstater. Han hadde sledes befunnet seg isolert fra
den nasjonale tsjekkiske bevegelsen for uavhengighet; og
etter krigen forblei han stende i opposisjon mot partiets
lederskap. Etter ha beskt Moskva kom han tilbake som
en konvertitt til Den tredje internasjonale, for s bli
leder for den bevegelsen innafor Det sosialdemokratiske
partiet som nska trekke seg ut. Da splittelsen fant sted
blei han en ledende skikkelse innen Det
tsjekkoslovakiske kommunistpartiet og fulgte lydig
Moskva-linja. Venstreflyen innen det tyske S. P. D. i
Tsjekkoslovakia trakk seg ogs ut og slutta seg til
kommunistene, som sledes blei det ene partiet der
tsjekkere, slovaker og tyskere var forent p like vilkr.
En splittelse fulgte innen fagforeningene, som deretter
blei delt opp i tre rivaliserende grupper en
kommunistisk,
en
sosialdemokratisk
og
en
nasjonalsosialistisk der kommunistene for en stund
beholdt den ledende stillinga blant industriarbeiderne.
Deres innflytelse var imidlertid betydelig rysta av
nederlaget i den generalstreiken som de satte i gang i
desember, 1920, sjl om de kom tilbake temmelig snart
og, som vi s, oppndde stor suksess ved nasjonalvalget i
1925. I lpet av de seinere tjuera tapte de terreng igjen,
men forblei sterke i gruveomrdene og var i stand til
bygge opp en tilhengerskare blant de fattigere bndene
og de rurale arbeiderne, spesielt de som tilhrte de
408

nasjonale minoritetene som var fiendtlig innstilt til

tsjekkisk nasjonalisme. Fr tjuera var over hadde
imidlertid deres ledere falt i unde i Moskva p grunn av
sin manglende kapasitet til flge en tilstrekkelig
revolusjonr politikk. Smeral og andre blei fjerna fra
lederskapet, og partiet fikk nye ledere blant hvem
Klemet Gottwald (1896-1953) snart blei den framstende
skikkelsen, for s konfrontere verdensdepresjonen i de
tidlige trettira.
I lpet av ra etter 1918 blei Tsjekkoslovakia ofte
opphyd i vesten som et modelldemokrati. Det hadde
s visst en gjennomgende demokratisk parlamentarisk
konstitusjon, der fulle stemmerettigheter blei gitt til all
dets nasjonale minoriteter, og dets parlament vedtok en
temmelig avansert sosiallovgivningskodeks. De store
eiendommene blei brutt opp og jorda fordelt
hovedsakelig til bondedrivere, blant hvem kooperative
organisasjoner utvikla seg i en svrt betydelig skala.
Men sjlve forholda som muliggjorde disse suksessene
forhindra ogs etableringa av et sosialistisk system.
Tsjekkoslovakia var et land med bde avanserte
industrier, som i stor grad blei utvikla under republikken,
og med utstrakt bondejordbruk, som trengte beskyttelse
med sikte p holde stand i en verden med lave og
fluktuerende matvarepriser; og bondesektoren var stor
nok til forhindre sosialistene fra oppn en klar
majoritet under det parlamentariske systemet i hvert
fall s lenge den proporsjonale representasjonen stod ved
409

lag. Det agrare partiet var sterkt forskansa i de rurale

omrdene av Bhmen og Moravia, og landet kunne ikke
bli styrt langs parlamentariske linjer uten dets deltakelse.
Sjl om det var like stemmerettigheter var dessuten det
store tyske elementet i befolkninga dypt misfornyd med
tapet av sin tidligere overlegenhet, s vel som med den
uunngelige dominansen til de tsjekkiske elementene i
den nye staten; slovakene var ogs misfornyde og
krevde en langt mer komplett autonomi enn det de
tsjekkiske sentraliseringsivrerne var villig til g med
p; og der var ogs betydelige nasjonale minoriteter
ukrainere i det sub-karpatiske Rutenia, madjarer i
Slovakia, og polakker i det tsjekkoslovakiske omrdet av
Silesia, som nret aspirasjoner om gjenforening med sine
nasjonsfeller i Sovjetunionen, Ungarn og Polen.
Gjennom republikkens tidlige r gjorde de tyske partiene
ved fornekte dens legitimitet og avst fra spille noen
som helst rekonstruktiv rolle i dens anliggender de
framherskende tsjekkoslovakiske partienes posisjon
svrt vanskelig, og de svekka spesielt den sosialistiske
bevegelsen fordi de inkluderte en betydelig seksjon av
industriarbeiderne. Relasjonene mellom tyskerne og
tsjekkerne forbedra seg i slutten av tjuera, og boikotten
blei oppheva; men de skulle snart bli langt verre igjen
etter at nazistene hadde kommet til makta i Tyskland og
satt seg fore bygge opp Henleins Sudeternaziparti blant
tyskerne i Tsjekkoslovakia. Der var ogs kontinuerlige
problemer med madjarene i Slovakia og med ukrainerne i
410

det konomisk tilbakestende omrdet i Rutenia; og det

var i disse distriktene at kommunismen, som den eneste
partigrupperinga som transcenderte nasjonale forskjeller,
var i stand til bygge opp en betydelig rural
tilhengerskare. Der var imidlertid enda mindre utsikter til
en vellykka kommunistisk revolusjon i Tsjekkoslovakia i
sin helhet, i lpet av mellomkrigsperioden, enn til en
sosialistisk parlamentarisk seier. Endog nr de for en
stund vant sttte fra en majoritet av industriarbeiderne
forblei kommunistene altfor svake til ha noen virkelig
sjanse til gripe makta fordi de stod stilt overfor den
kombinerte opposisjonen fra alle de andre gruppene. De
kunne til tider skape betydelige uroligheter, men der var
aldri noen tvil om regjeringas makt til beseire dem nr
det kom til en styrkeprve. Disse stridene involverte
imidlertid uunngelig sosialistene i felles agering med de
borgerlige partiene mot kommunistene, og etablerte
sledes
svrt
bitre
splittelser
innen
arbeiderklassebevegelsen splittelser som strakte seg rett
tilbake til kranglene i perioden forut for krigen, og som
utspant seg mellom Det sterrikske sosialistpartiet og de
tsjekkiske gruppene som hadde blitt fremmedgjort fra
dette partieti Den andreinternasjonales dager. De gamle
forskjellene
mellom
sosialdemokratene
og
tsjekkoslovakiske nasjonalsosialister forblei ulste, og de
etterlot seg sosialdemokratene som en mellomgruppe
mellom de to ytterlighetene representert ved
tsjekkoslovakisk nasjonalsosialisme og internasjonal
411

kommunisme. Dette forklarer Det sosialdemokratiske

partiets minska innflytelse etter de frste ra av
republikken og ogs den sterkt kende innflytelsen til det
agrare partiet i de etterflgende regjeringene. Som et
progressivt borgerlig demokrati mtte Tsjekkoslovakia
sine mange vanskeligheter med betydelig suksess inntil
nazismens framvekst underminerte det, og inntil de
vestlige landene mislyktes i komme det til unnsetning i
1938 og dermed overlot det helt til Hitlers
forgodtbefinnende. Men nr det gjaldt sosialismen, til
forskjell fra moderate borgerlige sosialreformer, s var
dets sosialistiske partier aldri i noen posisjon til g av
med seieren.

UNGARN
Jeg kommer n til den ungarske revolusjonen i 1918, som
gikk s galt og som endte et r seinere i den hvite
terror. Fram til 1918 hadde det ikke vrt noe land i
Europa ikke engang i Russland hvor nasjonale
minoriteter var mer undertrykte enn i Ungarn. Ei heller
hadde de fattigere madjarene i landdistriktene det noe
srlig bedre enn deres slaviske medborgere. Det
ungarske parlamentet var bde en aristokratisk og en
nasjonalistisk bastion, som kun ei lita gruppe endog fra
borgerskapet og en eller to isolerte sosialister hadde
vrt i stand til trenge seg inn i; og ingen av disse
412

isolerte skikkelsene hadde tilhrt Det sosialdemokratiske

partiet, som var de urbane arbeidernes hovedrepresentant.
Den ungarske industrien var ikke sterkt utvikla utafor
Budapest og noen f gruvearbeiderdistrikter; og de som
var engasjert i den, enten som arbeidsgivere eller ansatte,
var for det meste av ikke-madjarisk nasjonalitet. Jder,
sammen med noen tyskere, dominerte blant bde
arbeidsgivere og faglrte arbeidere; en betydelig andel
av de mindre faglrte arbeiderne var immigranter fra
Slovakia eller andre slaviske omrder. De faglrte
arbeiderne var temmelig sterkt organisert i fagforeninger,
som blei tolerert s lenge de ikke gjorde noe forsk p
organisere de landlige arbeiderne, og disse
fagforeningene
samarbeida
nrt
med
Det
sosialdemokratiske partiet. Blant aristokratiet var det
mange sm s vel som store jordeiere, og visse store
familier som eide enorme eiendommer; de jordlse
medlemmene av aristokratiske familier flokka seg
hovedsakelig sammen i den sivile embetsmannsstanden,
og de betrakta handel og industri som ikke verdig deres
oppmerksomhet. I enkelte omrder hadde uforbedra jord
blitt kjpt opp i stor skala av spekulanter, som hadde
utvikla dem for utleie eller videresalg. De fleste av
bndene og de jordlse arbeiderne var svrt fattige og
levde under elendige forhold prega av undertrykkelse,
spesielt p de store eiendommene. Det hadde imidlertid
foregtt en viss utvikling av jordbrukskooperasjon; og
noen f aristokrater blant dem i srlig grad medlemmer
413

av den store Krolyi-familien hadde vrt aktive innen

den kooperative bevegelsen. I mange omrder hadde
rural misnye vrt endemisk i mange r, men den hadde
blitt undertrykt p det voldsomste. Liberale bevegelser
var svrt svake, mens nasjonalistiske strmninger blant
madjarene var helt eksepsjonelt sterke.
I det ungarske parlamentet hadde de madjariske
aristokratene, som utgjorde nesten hele dets
medlemsmasse, tradisjonelt blitt delt inn i to partier; det
ene var i brei forstand tilfreds med kompromisset av
1867 som hadde etablert dobbeltmonarkiet og gitt
Ungarn en stor grad av sjlstyre og det andre, som
nedstammet fra Kossuths nasjonalister fra 1848, krevde
fullstendig uavhengighet uten ndvendigvis nske bli
kvitt Habsburg-styret. Union med sterrike hadde s
visst penbare fordeler, bde ved at det ga markeder for
Ungarns overfldige matvarer og fordi kompromisset av
1867 ga madjarene forsikring om sterriksk sttte til
deres herredmme over deres underordna folkegrupper.
Innen uavhengighetspartiet hadde det imidlertid fr
1914 vokst fram en venstrefly, anfrt av grev Mikhail
Krolyi (1887-1955), som viste sympati med de
undertrykte madjariske bndenes vanskelige situasjon, og
som til tider tok parti med radikalerne og
sosialdemokratene mot de dominerende madjariske
aristokratiske gruppene.

414

I lpet av krigen sttta de herskende ungarske klassene i

all
hovedsak
den
imperialistiske
regjeringas
krigsanstrengelser, og de ungarske regimentene beit godt
fra seg. Men etter som sterrike-Ungarns vanskeligheter
kte begynte det komme til syne alvorlig misnye,
spesielt i de slaviske distriktene. Da etterflgeren etter
keiser Franz Josef, Karl etter frstnevntes dd i
november, 1916 begynte presse p for innrmmelser
overfor de underordna nasjonalitetene, i hp om redde
imperiet fra g i opplsning, nekta den ungarske
regjeringa under grev Stefan Tisza blankt g med p
noen innblanding i det madjariske overherredmmet,
eller p noen utvidelse av stemmeretten slik som hadde
blitt innvilga i sterrike en god stund fr 1914. En mer
vennligsinnet regjering kom til makta, men var ute av
stand til overtale det ungarske parlamentet til gi etter.
Endog i lpet av de siste stadiene av krigen om
sommeren og hsten 1918, da den militre kollapsen
penbart stod for dra og Karl gjorde et desperat forsk
p rekonstruere sitt vaklende imperium som en
fderasjon av sjlstyrte nasjonalstater under Habsburgsk
suverenitet mtte forsket innskrenkes til de sterrikske
provinsene, fordi det ungarske parlamentet endog da
nekta ha noe gjre med reformprosjekter som ville
rokke ved den madjariske aristokratiske dominansen. Da
Ungarns naboer begynte trenge inn p ungarsk
territorium, med det erklrte forml frigjre sine
nasjonale frender fra madjarisk herredmme, kunne ikke
415

de ungarske aristokratene komme p noe bedre enn

kreve at de ungarske hrstyrkene skulle sendes hjem for
bekjempe de invaderende styrkene og forsvare de
historiske grensene mot fienden.
Innen den tid kte den folkelige misnyen inne i Ungarn
raskt. Det hadde vrt store streiker blant
ammunisjonsarbeiderne s vel i Ungarn som sterrike i
januar, 1918, og fra mars av etter undertegninga av
Brest-Litovsk-traktaten begynte krigsfanger returnere
fra Russland i betydelige antall, og de var til dels pvirka
av sine erfaringer med Den russiske revolusjon. Etter at
Bulgaria kollapsa i september, 1918 l den ungarske
grensa vidpen for angrep fra Romania og fra sr; og s
snart det blei kjent at bde Tyskland og sterrike-Ungarn
hadde bedt president Wilson om en vpenhvile den 4.
oktober begynte hjemmefronten bryte sammen.
Arbeider- og soldatrd, hovedsakelig under sosialistisk
lederskap, begynte bli danna i Budapest og noen f
andre steder, og trusler om revolusjonr agering begynte
gjre seg gjeldende. Mens forhandlinger om en
vpenhvile fremdeles pgikk blei et nasjonalrd etablert i
Budapest den 25. Oktober, under presidentskapet til grev
Krolyi, og den tidligere regjeringa blei i virkeligheten
fjerna. Den nye autoriteten proklamerte et generelt
amnesti for dem som hadde begtt politiske overtramp og
lslot mange som hadde sittet i fengsel; og den lova ogs
en ny valglov og oppdeling av de store eiendommene.
Den 30. oktober begikk flere regimenter i hovedstaden
416

mytteri, for s slutte seg til demonstrantene som stimla

sammen i gatene, og i neste omgang legge beslag p de
militre hovedkvarterene, hovedpostkontoret og andre
offentlige bygninger. Den pflgende dagen var hele
Budapest revolusjonens grep. Den gamle regjeringa trakk
seg tilbake, og Krolyi blei utnevnt av kongen til danne
en ny sdan med seg sjl som statsminister. Dette
gjorde han, med sttte fra sine egne tilhengere sammen
Oscar Jaszys radikalere og sosialdemokratene, som
utgjorde hans fremste oppbakking. Den sterke mann i det
gamle Ungarn, grev Tisza, blei drept under urolighetene.
Stilt overfor hele det sterriksk-ungarske imperiets
nedgang, og med hele landet omringa av fiendtlige
hrstyrker som var oppsatt p bryte det opp, mtte
Krolyi gi seg i kast med den svrt s vanskelige
oppgava med inng fred, for s forske bygge opp
den nye ungarske staten uten vite hvor grensene ville
ligge. I nord krevde slovakene tilgang til den nye
tsjekkiske staten; i st rykka rumenerne inn i
Transylvania; i sr trua de allierte med frata den
Kroatia, Slovenia og alle de overveiende slaviske
omrdene. Ei heller hadde man noen forsikringer om at
de fiendtlige hrstyrkene ville stoppe ikke engang ved
de etniske grensene til det madjariske Ungarn. Det kunne
ikke vre noen enkel sak forhandle fram vpenhviler
med s mange triumferende fiender; og det var helt
sikkert at det s visst ville bli vanskelig f de stolte

417

madjariske herskerne til akseptere det enorme omfanget

av sitt nederlag.
Ja, i lpet av de neste f mnedene blei den ungarske
regjeringa og de verstkommanderende stilt overfor det
ene kravet etter det andre nr det gjaldt reetablere
vpenhvilelinjene
nrmere
og
nrmere
det
sentralungarske slettelandet. Krolyi forskte ved
appellere fra generalene p stedet til den allierte
overkommandoen under general Franchet dEsperey og
til de allierte regjeringene oppn en generell ordning
som ville stanse alle hans fiender p en gang, men han
fikk ikke innfridd sine nsker. President Wilson hadde
fra frste stund av insistert p den fullstendige frigjringa
av bde tsjekkoslovakene og srslaverne, men der var
fremdeles ingen definisjon av omrdene som Ungarn
skulle miste, og enhver fremadretta bevegelse av
vpenhvilelinjene innebar i virkeligheten at det blei staka
ut et ytterligere territorielt krav. I mellomtida var det
kaos
p
hjemmefronten,
med
det
gamle
regjeringsmaskineriet som hadde brutt sammen og
ingenting som stod rede til ta dets plass; for det gamle
sivile embetsmannsverket var for det meste ubrukelig
med sikte p de nye oppgavene, og dertil bittert fiendtlig
innstilt
overfor
revolusjonen.
Til
og
med
regjeringsformen var uklar inntil den 16. november, da
Krolyi proklamerte republikken og det gamle
parlamentet blei endelig opplst, og nye demokratiske
valg blei lova s snart forholda gjorde dem mulige
418

gjennomfre noe de helt klart ikke kunne vre fr

grensene i det minste hadde blitt fastsatt snn noenlunde.
Inntil videre mtte det sjloppnevnte nasjonalrdet holde
det gende s godt det kunne, sjl om det ikke hadde
noen generelt sett representativ karakter.
Slik fortsatte tingenes tilstand inn i det nye ret da
Krolyi inntok presidentembetet for den ungarske
republikken, og en ny regjering blei utnevnt under
sosialisten Desirer Berinkey (1871-1948), fremdeles med
sosialdemokratene som sine mest solide stttespillere.
Innen den tid hadde en ny faktor blitt introdusert i
situasjonen ved at en rekke spesielt trente revolusjonre,
anfrt av Bela Kun, hadde ankommet fra Russland, med
ordre om avstedkomme en proletr revolusjon. Bela
Kun (1886-1936) hadde fr krigen vrt en journalist som
arbeida for sosialistiske og andre aviser, og var ogs en
tjenestemann for et arbeidervennskapssamfunn i
Transylvania, hvor han hadde spilt en viss rolle i den
sosialistiske bevegelsen. Da han vendte tilbake til
Budapest samla han ei gruppe venstreradikalere rundt seg
og satte i gang en agitasjon blant arbeiderne for bedre
lnninger og arbeidsforhold, fordmte p vigorst vis
fagforeningsledernes dvaskhet, og skte bygge opp en
tilhengerskare blant de misfornyde soldatene og de
arbeidsledige, som led under alvorlige strabaser. Der var
s visst rikelig med misnye som kunne dras veksler p,
men for det meste var regjeringa maktesls i forhold til
bte p den p grunn av mangelen p tilfrsler som
419

ndde byene og som flge av forstyrrelsene innen

industrien etter at ammunisjonsfabrikkene hadde stansa
opp. Markeder blei ogs forstyrra overalt, og det var
vanskelig administrere matrasjoneringa s lenge det
sivile embetsmannsverket hovedsakelig var fiendtlig
innstilt.
Kuns propaganda skapte derfor betydelig vei i vellinga
og trakk en god del sttte bort fra sosialdemokratene,
som var bundet opp i forhold til regjeringa og derfor blei
holdt ansvarlige for dens utilstrekkelighet. Ei heller
avstod Kun og hans stttespillere fra dra nytte av de
opprmte nasjonalistiske flelsene som var vidt utbredte
s vel innen de vpna styrkene som blant sivile. P
denne mten var Kun i stand til oppn en viss sttte
blant offiserer, s vel som fra soldatenes og arbeidernes
rd, og til gjre regjeringas posisjon stadig
vanskeligere. P dette tidspunktet, den 20. mars, 1919,
leverte de alliertes vpenhvilekommisjon i Budapest
anfrt av oberst Vix nok et ultimatum til den ungarske
regjeringa, der den krevde evakueringa av enda mer
territorium inkludert Ungarns nest strste by,
Debreczin, som l godt innafor det madjariske omrdet.
Dette kravet egga opp et indignert raseri. Krolyi flte at
det var hplst st i mot; men han var ogs klar over at
dersom han ga etter s ville en reisning mot regjeringa
helt sikkert bli konsekvensen. Hans regjering stod
overfor det samme dilemmaet, men Vix ultimatum ga
ikke rom for noen utsettelser. Regjeringa var p dette
420

tidspunktet en koalisjon, der sosialistene danna det mest

koherente elementet. Dens borgerlige medlemmer, som
verken var villige til akseptere eller avvise ultimatumet,
trakk seg. Krolyi, som blei hensatt i en posisjon der han
var fullstendig avhengig av sosialistisk sttte, rda
deretter sosialistene anfrt av Kunfi til forske
komme overens med kommunistene med sikte p
etablere en sosialistisk-kommunistisk regjering som
skulle bli i stand til oppn samla arbeiderklassesttte;
for han inns at sosialistene ikke var sterke nok til ta
makta aleine, sjl om han som president fortsatte gi
dem sin sttte. Det stemmer ikke at Krolyi, som s ofte
har blitt hevda, sa i fra seg stillinga og leverte makta over
til kommunistene. Han gjr det klart i sine memoarer at
han forventa, og hadde intensjon om, forbli sittende
som statsleder, i samspill med den nye regjeringa. Han
rda imidlertid sosialistene til forske komme overens
med kommunistene, sjl om han ikke hadde noe begrep
om de betingelsene som de faktisk kom fram til.
P dette tidspunktet, som en flge av urolighetene i
hovedstaden, var Kun og en rekke av hans forbundsfeller
i fengsel. Ei gruppe sosialistledere anfrt av den
tidligere lreren Zaigmond Kunfi (1879-?), et medlem av
den avtroppende regjeringa og den framstende
skikkelsen innen den ungarske sosialdemokratiske
bevegelsen beskte dem i fengsel, og etter kun en
halvtimes diskusjon blei de enige om smelte sammen
Det sosialdemokratiske partiet og Kommunistpartiet til et
421

enkelt parti, for s ta makta i sine felles hender under

arbeider- og soldatrdets overoppsyn. Den pflgende
dagen blei fangene satt fri. En fagforeningsleder,
steinmureren Alexander Garbai (1879-1947), blei
president for den nye regjeringa med Kun som
utenriksansvarlig og med presidenten for soldatrdet,
Josef Pogany, og Kunfi blant de vrige ledende
medlemmene. Sosialisten Vilmos Boehm (1880-?), som
hadde vrt minister under Krolyi, blei sjef for Den rde
hr som den nye regjeringa umiddelbart begynte
danne og en annen sosialist, Josef Haubrich, lederen for
metallarbeiderne, blei utnevnt til kommandant over
Budapest. Andre nevneverdige skikkelser inkluderte
som ansvarlig for nasjonaliseringa konomen Eugen
Varga (f. 1879), advokaten Eugen Landler (1875-1928),
Matyas Rakosi med ansvar for handelen, og Tibor
Szamuely (1890-1919) en journalist og nr
forbundsfelle med Kun som innenriksansvarlig.
Nr det gjelder Krolyi s trakk han seg ikke, men han
blei ganske enkelt skjvet ut. Han blei presentert for et
skrift som tilbydde hans avskjed, som han nekta
undertegne; men endog fr det blei vist til ham hadde det
blitt sendt til pressa, med hans signatur tilfyd, og han
opplevde bli stilt overfor valget mellom akseptere det
gjennomfrte faktum eller avvise falskneriet, med det
resultatet at en borgerkrig ville bryte ut og der han mot
sine overbevisninger ville bli rangert p de reaksjonres
side mot republikken. Konfrontert med dette drye
422

alternativet bestemte han seg for forholde seg taus, og

for frasi seg den makta som han ikke lenger var i stand
til hevde som sosialistenes allierte. Han visste helt klart
at ikke s reint f av de sosialistiske lederne ville vre
bitre motstandere av sl sammen det sosialistiske og det
kommunistiske partiet, men han inns at de var likes
hjelpelse som ham, fordi de bare kunne st opp mot en
slik sammensling til den pris at de ville gjre felles sak
med de reaksjonre. Det som faktisk skjedde var at
hyreflysosialistene som for eksempel Erno Garami
og Julius Peidl inntil videre blei isolert og ute av stand
til st effektivt opp mot kommunistene, men forblei
vrende i mismodig opposisjon eller flykta fra landet for
unnslippe fra det trbbelet som de s komme.
Den nye sovjetregjeringa gikk umiddelbart i gang med
drastisk agering p hjemmebane. Den utstedte et dekret
om omfattende avskaffelse av privat eiendomsrett til
produksjonsmidlene, og gikk s langt som til befale
midlertidig stenging av alle butikker utenom
dagligvarehandler, tobaksforretninger og farmasiutsalg
inntil det kunne ordnes med opplegg for ta over de
vrige. Den avskaffa ogs privat eiendomsrett til jord,
men i stedet for fordele de store eiendommene blant de
jordlse bndene og rurale arbeiderne beordra den at de
skulle drives videre i sin helhet under administratorer
utnevnt av regjeringa som i de fleste tilfeller mtte
vre dem som hadde hatt styringa med dem p vegne av
de avsatte godseierne. Bde kommunistene og
423

sosialdemokratene var sterkt fiendtlig innstilt til bndene,

og betrakta oppdeling av eiendommene som et essensielt
sett anti-sosialistisk tiltak som kun ville tjene til
forsterke reaksjonen. P grunn av dette hadde ingenting
blitt gjort under Krolyi for fordele jorda til bndene,
med unntak av Krolyis egne store eiendommer, som han
hadde fristilt til offentlig anvendelse. Jordhungeren blant
bndene forblei flgelig ulindra, og snart blei
bondemisnyen mye verre ved at det blei sendt
straffeekspedisjoner til landsbygda for skaffe til veie
mat til byene.
Under disse omstendighetene blei stadig mer av
industrien lagt ned, og en sterk inflasjon tok til. De gamle
sterriksk-ungarske bl sedlene begynte igjen
sirkulere, men dette var ikke p langt nr nok.
Sovjetregjeringa blei tvunget til trykke sin egen nye
hvite valuta, som hurtig fikk sin verdi forringa. Bnder,
lnnsarbeidere ja, alle som kunne krevde betaling i de
gamle bl sedlene, og alvorlige streiker brt ut
vedrrende dette sprsmlet.
Samtidig mtte man forholde seg til sprsmlet om det
nasjonale forsvaret mot rumenerne, som trua med
marsjere inn i det omstridte omrdet. P vegne av de
allierte kom General Smuts til Budapest for forhandle,
og han tilbd skyve Vix-linja tilbake forutsatt at
ungarerne avstod fra mobilisere sine hrstyrker og fra
drive propaganda i utlandet. Bla Kun aksepterte ikke
424

tilbudet; til tross for den penbare svakheten ved hans

posisjon bestemte han seg for g til krig. Den ungarske
hren blei enkelt sltt, og rumenerne begynte bevege
seg mot Budapest. De ungarske hvite hadde allerede
etablert en kontrarevolusjonr regjering i Szeged, i sr,
under beskyttelse fra franske styrker. Det syntes som om
diktaturets fall i Budapest var nrt forestende. P dette
tidspunktet reiste imidlertid folket i Budapest seg og
improviserte en ny hr som fikk tilslutning fra mange
offiserer fra den gamle sdanne med sikte p en krig
om nasjonal sjlopprettholdelse. Vilmos Boehm blei
gjort til kommandant, med assistanse fra en regulr
offiser, oberst Aurel Stromfeld (1878-1927), som blei
medlem av kommunistpartiet. Denne nye hren beseira
de framrykkende rumenerne, og dreiv dem tilbake over
elva Theiss i lpet av mai. Ikke fr hadde denne
oppsiktsvekkende seieren blitt vunnet fr tsjekkerne
begynte marsjere gjennom Slovakia i retning av
Budapest. Ungarerne gjorde motangrep og beseira dem,
og tok tilbake mesteparten av Slovakia, som formelt sett
hadde blitt gjort til en del av den nye tsjekkoslovakiske
staten. Men p dette tidspunktet brt en alvorlig revolt ut
i det vestlige Ungarn en revolt som begynte den 8. Juni
med en utstrakt jernbanestreik for bedre rasjoner og
betaling i bl penger. Streiken ndde det vestlige
Budapest og mtte konfronteres ved imtekomme de
jernbaneansattes betingelser, og ved ty til sterke tiltak
overfor bndene, som nekta levere forsyninger.
425

Straffeekspedisjoner under Szamuely blei sendt inn i de

berrte distriktene og gikk fram med stor brutalitet, ved
skyte mange bnder og henge enkelte som hadde blitt tatt
som gisler. Revolten blei stansa, men den rysta
regjeringas stilling p en kraftig mte, endog blant dens
egne tilhengere.
P dette tidspunktet beordra de allierte ungarerne
kategorisk om gi opp Slovakia, og gjorde det klart at
rumenerne til gjengjeld ville trekke seg tilbake fra de
madjariske omrdene som de fremdeles var i besittelse
av. Den ungarske regjeringa adld motvillig, men
rumenerne trakk seg ikke tilbake. Innen denne tid var det
imidlertid et insisterende krav om fred fra de ungarske
arbeidernes side. Mange av sosialistene mislikte sterkt
Kuns diktatur, og denne seksjonen begynte vinne
tilbake mye av den sttta den hadde mista til
kommunistene. P junikonferansen til det kombinerte
partiet kjent som Ungarns sosialistparti blei det gjort
et forsk p bli kvitt det kommunistiske lederskapet, og
der var endog snakk om en sosialistisk reisning mot Kun
og hans gruppe. Reisninga mislyktes i utvikle seg,
hovedsakelig fordi den sosialistiske kommandanten i
Budapest Josef Haubricht nekta sttte den, til stor
forargelse for den sosialistiske sjefskommandanten,
Vilmos Boehm, som hadde hatt en bitter krangel med
Kun.

426

I mellomtida forskte Kuns partisaner anfrt av Ernst

Bettelheim (f. 1889), som han hadde sendt til Wien
oppildne til en kommunistisk revolusjon der. I sterrike
mtte de imidlertid konfrontere et velorganisert
sosialistisk parti som var solid befesta i hovedstaden, og
som p ingen mte hadde i sinne sette i gang en
uansvarlig putsch. I forkant av den fastsatte dagen for
reisningen den 15. juni blei nr sagt alle lederne
arrestert, sjl om Bettelheim sjl unnslapp. Ei gruppe
demonstranter gjorde et forsk p storme fengselet som
de var innesperra i, men blei sltt tilbake mens omkring
tjue personer blei drept, og hele affren kollapsa.
Bettelheim blei tatt til fange noen f uker seinere, men
blei snart satt fri da den kommunistiske faren hadde
forsvunnet fullstendig. Kuns forhpninger om finne
bistand i det rde Wien hadde fordufta, og ti dager etter
fiaskoen i Wien mtte han konfrontere opprr p
hjemmebane. Fltemontrene langs Donau gjorde opprr
og
sendte
av
grde
granater
mot
regjeringshovedkvarterene, og i byen reiste ogs
kadettene fra befalskolen seg i tilslutning til dem.
Revolten blei sltt ned p blodig vis, men den blei
etterfulgt av betydelige opprr p landsbygda som
Szamuelys bevpna politi nok en gang blei sendt ut for
sl ned. Det kom til en rekke henrettelser, i hvert fall
flere hundre; og midt oppe i dette blei den ungarske
hren eller det som var igjen av den nok en gang
sendt mot rumenerne. Hren var imidlertid blott en
427

skygge av seg sjl. Boehm og Stromfeld hadde sagt fra

seg sine kommandoposter, og Den rde hrs
arbeiderrekrutter hadde dratt hjem. Enten hadde
regimentene som gjenstod ingen vilje til slss eller s
blei de kommandert av offiserer som bare venta p en
anledning til fre dem over til de hvite. Da det kom til
faktiske kamper deserterte enkelte regimenter over til
fienden, mens andre nekta kjempe eller gikk fysisk i
opplsning.
Rumenerne
brt
rett
gjennom
forsvarslinjene, og rykka nok en gang fram mot
Budapest.
Denne gangen var det ingenting som kunne stoppe dem.
Den 1. august innrmte Bela Kuns regjering nederlaget
og trakk seg. Kun, og enkelte av hans kompanjonger,
kommanderte et tog og unnslapp over grensa til Wien.
Andre blei vrende; blant dem Szamuely, som begikk
sjlmord. En regjering bestende av moderate sosialister
med Julius Peidl som statsminister tok makta, men
opplevde vre helt uten autoritet. Den 4. august entra
de rumenske styrkene Budapest uten motstand, og de
hvite i hovedstaden benytta sjansen til styrte den
sosialistiske regjeringa. Erkehertug Joseph forskte ta
over autoriteten, men blei tvinga av de allierte til forlate
stedet. En skalt all-parti-basert hvit regjering blei
danna under Karl Huszr, og satt med makta under den
rumenske okkupasjonen. Da rumenerne til slutt trakk seg
tilbake, i november, marsjerte admiral Horthy inn i
spissen for de hvite hovedstyrkene. Innen den tid hadde
428

den ungarske revolusjonen blitt fullstendig tilintetgjort;

hyreflysosialistene som hadde vrt mest fiendtlig
innstilt til diktaturet var knapt nok noe tryggere under
den pflgende hvite terroren enn det kommunistene sjl
var. Szamuelys rde terror blei hevna til gangs; kun noen
f, endog blant hyreflylederne slik som den avholdte
Erno Garami (1876-1935) lyktes i flykte til utlandet.
Den radikale lederen, Oscar Jaszi (1875-1957) en
velkjent historiker slapp ogs unna, for s skrive sin
skildring av revolusjonen og snart sl seg ned som
professor ved Oberlin College i De forente stater. Ikke
bare den ungarske arbeiderklassebevegelsen, men ogs
den ungarske liberalismen, blei rykka opp med rttene.
Kun overlevde for s fre videre sin karriere som en
profesjonell revolusjonr under Kominterns ledelse; vi
har i et tidligere kapittel sett at han skte f i gang en
kommunistisk revolusjon i Tyskland i 1921. I sjlve
Ungarn, etter det endelige nederlaget, var det ingenting
annet tilbake enn en svrt liten samling av
undergrunnsarbeidere. Kontrarevolusjonen satte i gang
med annullere hele revolusjonens verk. Alle lover som
hadde blitt utstedt under Krolyi blei erklrt ugyldige;
den gamle konstitusjonen blei satt inn i stedet, og et nytt
hyreflyparlament blei valgt i henhold til denne i januar,
1920. Alt som mangla var en monark som skulle regjere
over den svekka ungarske staten. Dette bd p en
vanskelighet, for de madjariske aristokratene var sterkt
monarkistiske, men flte ikke noen kjrlighet overfor
429

den habsburgske keiseren, som de flte hadde forskt

forrde dem til slaverne med sikte p redde sin trone.
De tydde til det grepet holde seg med et monarki uten
en konge admiral Horthy blei valgt som regent, med
sikte p skulle fylle den tomme plassen. I juni, 1920
undertegna den ungarske regjeringa p tross av mange
klageml fredstraktaten, og etter lange debatter blei
parlamentet til slutt i november overtalt til ratifisere
den. Ungarn hadde til slutt mista alle sine underordna
folk, og landet hadde blitt tvunget til akseptere
inkorporeringa av betydelige madjariske minoriteter i
bde Romania og Tsjekkoslovakia.
Dette var ikke helt enden p visa. I mars, 1921 og nok
en gang i oktober la den forhenvrende keiseren, Karl,
fram et krav om bli gjeninnsatt p den ungarske trona.
Ved den frste av disse anledningene foretok han et
ubevpna inntog i hovedstaden, men blei overtalt til
forlate stedet. Karl lyktes i samle noen f tropper,
marsjerte mot Budapest, og nekta gi etter da regjeringa
informerte ham om at ethvert forsk p gjenopprette
hans autoritet ville ruinere landet. De allierte maktene
gjorde det klart at de ville nekte anerkjenne enhver
habsburger p tronen, og Jugoslavia begynte
mobilisere. Karl fortsatte skride fram inntil hans
soldater fordufta, nrmest uten kamp, da de sttte p
troppene som blei sendt ut mot dem fra regjeringa. Han
og hans hustru blei tatt til fange, for s snart bli sendt ut
av landet med et britisk krigsskip. Det ungarske
430

parlamentet erklrte, p oppfordring fra de allierte, at

han var avsatt ved lov. Etter denne episoden begynte den
hvite terroren avta, og det pflgende ret var en liten
gruppe moderate sosialister i stand til sikre seg
taburetter i det ungarske parlamentet, men ikke til utve
noen virkelig makt. Seinere samme r fikk Ungarn lov til
bli med i Folkeforbundet. Begrensa tiltak for
jordreformer blei introdusert mellom 1921 og 1925, men
Ungarn forblei i nye tjue r et offer for ekstreme former
for godseiervelde og aristokratisk kontroll.
Etter som man skuer tilbake p begivenhetene i Ungarn i
1918 og 1919 er det lett nok se at Bla Kuns
kommunistiske revolusjon aldri hadde noen sjanse til
varig suksess, men det er langt vanskeligere f ye p
hva som ville ha vrt den riktige kursen for revolusjonen
flge. Uansett hvor utmerkete Krolyis intensjoner kan
ha vrt s hadde han helt inadekvate styrker under sin
kommando i forhold til avstedkomme en demokratisk
revolusjon, slik som den som fant sted i sterrike. De
ungarske sosialistene, som han langt p vei mtte stole
p, hadde verken innflytelse i landdistriktene eller noen
forstelse for rurale problemer eller sympati med
bondekrav. De intellektuelle var f, ustabile og for en stor
del jdiske, og der var kun en liten middelklasse ogs
den i stor grad jdisk og en sivil embetsmannsstand
som s visst var madjarisk men helt uten sympati med
revolusjonen. Sjl om kontrarevolusjonens krefter var ille
desorganiserte i utgangspunktet s var de alltid sterke, og
431

de var ndt til f overtaket med mindre jordsprsmlet

blei lst til bndenes tilfredsstillelse. Men hvordan kunne
det sprsmlet bli tatt hnd om p en effektiv mte, s
lenge krig stadig brt ut p ny og byene og hrstyrkene
hadde et kontinuerlig behov for mat, sjl om de hadde
lite annet enn verdilst papir gi i bytte mot den?
Krolyi mtte forske skape fred, som folket nska
men ikke ville utst p de eneste betingelsene som den
kunne inngs p. Flgelig vokste det fram bde patriotisk
sinne og konomisk misnye ut av prvelsene, og det
retta seg mot Krolyi; og venstresida blei en underlig
blanding av disse motsetningsfylte tendensene blanda
sammen med demagogien til Kuns lytnanter, som var
ute etter gjennomfre en kommunistisk revolusjon
koste hva det koste ville. Ved gang p gang bli pressa
av de allierte vedrrende ytterligere innrmmelser, som
han ikke kunne g inn p uten at revolusjonen blei vendt
mot ham sjl, endte Krolyi med bli vraka fra sin
stilling av kommunistene med samtykke fra de fleste av
dem som hadde vrt hans sosialistiske stttespillere.
Sosialistene, som allerede hadde ftt sin innflytelse
erodert gjennom kommunistenes propaganda, visste godt
at de ikke var sterke nok til bre makta aleine. Etter at
radikalerne allerede hadde trdt ut av regjeringa var det
ingen de kunne be om hjelp fra bortsett fra
kommunistene, som helt klart kun ville komme til deres
unnsetning p sine egne betingelser. Det var disse
omstendighetene som l til grunn da Zaigmund Kunfi
432

lappa sammen sin partiallianse med Bla Kun, og fikk

sosialdemokratene og kommunistene til forene sine
krefter i et forent sosialistparti, som aksepterte budskapet
om et proletrt diktatur fordi det ikke syntes vre noen
annen farbar vei. En god del sosialdemokrater forblei
imidlertid fiendtlig innstilt til sammenslinga og til
diktaturet, og holdt seg p sidelinja mens de hpa p at
det raskt ville kollapse og at de sosialistiske
stttespillerne ville ta til fornuft igjen. Som vi s skjedde
dette allerede innen juni, etter som det kom til krangler
mellom de kommunistiske og sosialdemokratiske
flyene. Men diktaturet lyktes i vare ved inntil det
innen begynnelsen av august ikke bare hadde mista sin
rde hr og var i ferd med miste hovedstaden, men
ogs blei konfrontert med stadig mektigere hvite krefter
bygd opp med sttte fra de allierte. Frst da forskte det
i ellevte time innsette de moderate sosialistene ved
makta opp mot de hvite, og innen den tid hadde den
sosialistiske regjeringa ikke den aller minste sjanse til
berge noe som helst fra vraket.
S mye harme har blitt retta mot Bla Kuns diktatur at
jeg ikke fler for tilfye noe mer til den. Det er
imidlertid av en viss betydning forske forst hvorfor
det skjedde slik som det gjorde. Da Kun og hans kolleger
kom til makta s hadde de et visst hp om at hjelp ville
kunne komme fra russerne, som var i ferd med sl
tilbake Petlyuras styrker i det vestlige Ukraina; men dette
hpet, slik som det var, forsvant hurtig da det blei klart at
433

russerne hadde hendene altfor fulle andre steder. Det m

imidlertid huskes p at i 1919 s var de kommunistiske
lederne fremdeles overbevist om at revolusjonen snart
ville inntreffe over strstedelen av Europa, og at de
gjorde alt de kunne for oppildne til den overalt hvor de
s en sjanse til det. De dypt urolige forholda i Ungarn, og
den alvorlige undertrykkelsen som blei praktisert overfor
dets folk, fikk det landet til se ut som om det var
srdeles klart for revolusjon; og de nlte ikke med
sende inn sine russisktrente profesjonelle revolusjonre
for srge for at den fant sted. Enten s de ikke for seg,
eller s gjorde ikke Kun og hans samarbeidspartnere det,
at en uunnvrlig betingelse for revolusjon i Ungarn var
en eller annen slags allianse mellom bndene og de
urbane arbeiderne. Lenin hadde sett klart nok at suksess i
Russland innebar fortelle bndene at de skulle ta jorda
sjl og faktisk hjelpe dem med gjre det endog til
den pris at sosialismen umiddelbart ville bli umulig i de
rurale omrdene. Det virker ikke som om de ungarske
revolusjonre noen gang forstod denne ndvendigheten,
og at de tvert i mot har blitt drevet til voldelige tiltak mot
bndene med sikte p skaffe mat til byene uten gi
dem jorda som en quid pro quo. Deres ordre synes derfor
aldri ha ndd utafor byene, bortsett fra nr de var
ledsaga av voldshandlinger som fremmedgjorde bndene
til det ytterste, og som sledes beredte grunnen for
kontrarevolusjonen.

434

Sjl om kommunistene imidlertid hadde vist langt mer

klkt i hndteringa av bondeproblemet, s ville deres
sjanser til varig suksess praktisk talt ha vrt lik null. Sjl
om den hadde vrt forent var den ungarske
arbeiderklassen altfor for svak, og for fremmed, i forhold
til resten av landet til vre i stand til etablere seg som
en herskerklasse spesielt i mte med den visse
fiendtligheten bde fra de allierte stormaktene og
Ungarns ring av fiendtlige naboer. Gitt fred er det mulig
se for seg at Krolyi kunne ha lyktes i stabilisere
landet, under en eller annen slags demokratisk styre, og i
delegge aristokratiets makt ved bryte opp de store
eiendommene. At han kunne ha gjort det er usannsynlig;
han fikk i alle fall ikke sjansen. Da han blei avspist med
stole hovedsakelig p sosialistene, og rde dem til
komme til forstelse med Kun, ga han i virkeligheten
opp; for han ga makta til en regjering som ikke kunne ha
noe grep om mesteparten av landet, og som innen kort tid
var ndt til bli delagt av indre og ytre fiender. For Kun
var ikke de utsiktene avskrekkende nok; det var hans
profesjonelle misjon skape revolusjoner sjl om de
var ndt til mislykkes. Det at s mange av sosialistene
og fagforeningsaktivistene fulgte ham i dette eventyret
var et tegn p urolighetene innen nasjonen og p
arbeiderklassebevegelsens umodenhet en bevegelse
som verken hadde kjent til makt eller ansvar fr 1918, ei
heller p noen som helst mte blitt integrert med
hovedbolken av folket. Etter 1919 blei den ungarske
435

arbeiderklassebevegelsen pulverisert; den kom reelt sett

ikke til hektene igjen fr russerne marsjerte inn for
etablere folkedemokratiet i 1945, og som vi har grunn
til vite i dag var ikke det p noen mte det endelige
kapitlet i Ungarns tragiske historie.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XII.

Se bind III, kapittel XII.

For en ytterligere skildring av denne disputten, se bind

III, kapittel XII.
4

Se kapittel I.

Se kapittel XVIII.

Se seinere i dette kapitlet.

Se bind III, kapittel XII.

For internasjonalene i ra etter Den frste verdenskrig,

se kapittel IX.
9

Vedrrende Vogelsang, se bind II, kapittel X.

436

KAPITTEL VIII
BALKAN BULGARIA, ROMANIA, JUGOSLAVIA
OG HELLAS

NR det gjelder formlet med dette kapitlet betegner

Balkan omrdet som strekker seg fra Hellas, Albania,
Kroatia og Slovenia i vest, til den asiatiske grensa fra
Transylvania og det gamle Romania i nord, og derfra ned
til Middelhavet. Det inkluderer sledes statene fra fr
1914 slik som Hellas, Albania, Serbia, Montenegro,
Bulgaria, Romania og Tyrkia i Europa sammen med de
betydelige omrdene som det sterriksk-ungarske
imperiet omfatta fr krigen, men utelukker det egentlige
Ungarn, territoriene som blei tilskrevet Polen etter
krigen, og sjlsagt alt det som blei til Tsjekkoslovakia
etter at dobbeltmonarkiet blei brutt opp. Alle de landene
som er inkludert i denne Balkan-regionen var i
overveldende grad jordbruksorientert befolkningsmessig
sett, og i de fleste av dem var strstedelen av jorda
allerede i hendene p sm eller mellomstore bnder.
Unntaket var Romania, som i 1914 i likhet med Ungarn
og Polen fremdeles var et land bestende av store
jordeiendommer, med en stor befolkning bestende av
jordlse arbeidere som i alvorlig grad blei undertrykt av
jordeierklassen. Der var ogs store eiendommer andre
steder, spesielt i enkelte omrder som tidligere hadde
437

ligget under sterriksk eller ungarsk herredmme, men

generelt sett var det ikke noe srlig rom for bosetting av
jordomrdene gjennom avsettelsen av store jordeiere.
Spesielt i Bulgaria var den sosiale strukturen for en stor
del allerede egalitr, med mesteparten av jorda i sm
jorddyrkeres besittelse og knapt nok noen utvikla industri
som kunne tjene som basis for en businessorientert
middelklasse. Men ikke engang der hvor bndene var i
besittelse av jorda l ikke den politiske makta i deres
hender. Der var kun noen f omrder nrmere bestemt
i Bulgaria og Kroatia der bondeorganisasjoner hadde
hatt noen som helst substansiell framgang, men heller
ikke i disse omrdene hadde de oppndd noen betydelig
politisk makt eller innflytelse sjl om bde Radicbrdrene i Kroatia og Stambolisky i Bulgaria hadde bygd
opp betydelige tilhengerskarer i de rurale omrdene.
Sjl der de hadde jord var bndene for det meste
fryktelig fattige, bde fordi deres dyrkingsmetoder var
primitive og mesteparten av deres eiendommer var for
sm til opprettholde dem p et tlelig niv, og fordi
hovedbyrden hva skattlegging angr var lagt p deres
skuldre av de klassene som monopoliserte den politiske
makta. Dessuten hadde eiendommene, etter hvert som
befolkningene kte, en tendens til bli mindre under det
rdende
delingssystemet
mellom
snnene
i
bondehusholdninga, og ogs til bli delt opp i mindre og
mindre parseller noe som gjorde godt jordbruk nr sagt
umulig. Denne atomiseringa av bondeeiendommene
438

fortsatte i lpet av mellomkrigstida, og blei spesielt

etter 1929 ledsaga av et skarpt fall i verdien p
jordbruksmessige produkter sett i forhold til
industribaserte sdanne noe som i stor grad reduserte
bndenes levestandard og i minst like stor grad anullerte
fordelene som blei henta fra jordfordeling, endog i de
omrdene hvor der var betydelige kvanta med jord
tilgjengelig for dette formlet. Balkan-regionen led
allerede i stor grad av rural overbefolkning i 1914, og
etter 1918 blei denne overbefolkninga stadig og hurtig
verre, og den blei forsterka av hindringene som stod i
veien for emigrasjon, som hadde tilbudt en stor del
lindring fr krigen. Sjl om der var en viss utvikling av
industrien foregikk den ingen steder i en skala som kunne
tilby substansiell lindring, og de store arbeidsreservene
p landsbygda skaffa kontinuerlig byene en tilgang p
ufaglrte immigrantarbeidere, hvis konkurranse om
jobber holdt lnningene innen industrien nede p reint
subsistensniv bortsett fra blant de sm minoritetene av
faglrte arbeidere. Disse faglrte arbeiderne nt en
relativt fordelaktig situasjon, og var i stand til
opprettholde temmelig sterke fagforeninger i enkelte
omrder; men de var for f til tjene som et grunnlag for
virkelig mektige arbeider- eller sosialistbevegelser, og i
de fleste tilfeller var de forhindra med makt fra gjre
noe forsk p utvide sin organisasjon eller sin
propaganda til omfatte de rurale distriktene.

439

Hvert enkelt Balkan-land hadde sine intellektuelle, som

spilte en ledende rolle innen veksten til de ulike
sosialistiske bevegelsene og gruppene. Men hovedbolken
av de intellektuelle var forbundet med nasjonalisme
snarere enn med sosialisme, og hadde endog der de i
utgangspunktet var pvirka av sosialistiske ideer en
tendens til glemme sine sosialistiske tilbyeligheter
under ptrykk fra nasjonalistiske hovedbefatninger.
Universitetene som utgjorde hovedinnfallsporten til
tilgangen p hyere utdanning spilte en stor rolle i
utviklinga av de intellektuelle elitene, og i fravret av
omfattende pninger for industrielle eller kommersielle
posisjoner sendte de en hy andel av sine utdannede inn i
de offentlige tjenestene. Disse tjenestene blei i mange
tilfeller svrt inflatert, med sikte p frambringe
karrierer som man ans som passende for utdannede
menn. Der var svrt lite teknisk utdanning, og juridiske
studier innehadde en uforholdsmessig stor andel innen
universitetsstudiene. Et betydelig antall barn av de
bedrestilte bondefamiliene fant sin vei til universitetene,
hvor de for det meste skilte lag med landsbylivet, for s
slutte seg til den urbane middelklassens rekker. Enkelte
av dem blei ledere for, eller tilhengere av, bonde- eller
jordbrukspartier, men disse partiene hadde under deres
innflytelse for det meste en tendens til bevege seg
hurtig mot hyre og bli reine grupperinger av politikere,
som med sine hytsvevende fraser anmoda om sttte fra
bndene, men viste mindre og mindre praktisk hug etter
440

etterstrebe bondeinteresser som trua det etablerte regimet.

De store unntaka var Stamboliskys Jordbruksforbund i
Bulgaria, og i mindre grad bondepartiet til Radicbrdrene i Kroatia. Endog fr 1914 hadde det serbiske
radikale partiet som en gang hadde vrt en virkelig
eksponent for folkelig radikalisme kvitta seg med sine
radikale karakteristikker og i virkeligheten blitt en
konservativ forkjemper for borgerlig nasjonalisme, og
etter etableringa av den jugoslaviske staten blei det
omdanna til den viktigste opprettholderen av serbisk
dominasjon og sentralisert regjeringsmakt mot
forkjemperne for en fderalstat basert p autonomien til
de ulike forgreiningene av det nye jugoslaviske
samfunnet. Etter de revolusjonre bevegelsenes nederlag
i de tidlige etterkrigsra gikk mer og mer av Balkanintelligentsiaen over til sttte de ulike diktaturene som
dela parlamentarisk regjeringsmakt i land etter land, og i
1930-ra blei en stor del av den influert av naziideer; slik
at universitetsstudentene i mange tilfeller organisert i
fascistiske eller kvasifascistiske gjenger blei viktige
hjelpetropper for de repressive offentlige regimene i
forhold til banke opp venstreradikalere, hjelpe til med
sl ned streikebevegelser, og sist men ikke minst
organisere brutale antisemittiske agitasjoner i den
nasjonalistiske oppvkningas navn.
Politikerne fra alle partier bortsett fra dem som var
drevet i undergrunnen foretrakk industrialisering og tok
kapitalismens parti, bde mot industriarbeiderne og p
441

bndenes bekostning; for det var hovedsakelig bonden

som betalte for industriell utvikling, bde i form av
skatter og gjennom de hye prisene p de
industriproduktene som han mtte kjpe. Beskyttelse av
den hjemlige industrien hyna prisene p slike varer,
desto mer etter som industriene som blei utvalgt for
utvikling, i mange tilfeller var hyst upassende og
innebar svrt hye produksjonskostnader. Beskyttelse
foregikk for en stor del gjennom vennetjenester, og ofte
gjennom reine bestikkelser; der fantes ikke noe forsk p
planlegge utviklinga av de typene produksjon som best
ville tjene behova til hovedbolken av fattige forbrukere.
Der fantes utvilsomt sterke argumenter for
industrialisering som et middel til trekke vekk
overskuddsarbeidskraft fra den overbefolka landsbygda,
men vettug industriell utvikling var ugjennomfrbar med
mindre den blei ledsaga av en virkelig forbedring av den
jordbruksmessige produktiviteten, og en slik forbedring
var utafor rekkevidde for alle utenom en liten minoritet
av strre bnder. Noe kunne ha blitt gjort dersom
regjeringene hadde vrt rede til oppmuntre til de rette
formene for jordbrukskooperasjon, men i de fleste
tilfeller var de eneste formene regjeringene faktisk
oppmuntra
til

hovedsakelig
markedsfringskooperativer
eller
visse
typer
kredittforbund kun brukbare for de mer velstende
bndene, og de medfrte ingen fordeler for smbrukerne
som hovedsakelig levde av sin egen produksjon. Andre
442

former for kooperasjon, som ville kunne ha frt til felles

bruk av utstyr og maskineri og endog til kooperativ
jordbearbeiding blei rakka ned p og endog sltt ned
med makt da det minna om bolsjevisme. Det var s visst
tilfelle at en god del skalte kooperative samfunn faktisk
ikke var noe annet enn politiske sammenslutninger som
var knytta til bondepartiene, og at de gjorde lite for
anvende kooperative metoder i praksis. Men dette var for
en stor del fordi de ikke blei oppmuntra til gjre det.
Kun i et eller to omrder med relativt velstende jordbruk
for eksempel i Slovenia blei kooperasjon gitt friere
spillerom fordi den hovedsakelig var under geistlig
innflytelse og kontroll og sledes ikke frykta som en
potensielt undergravende kraft. Etter at Stamboliskys
agrare regjering blei styrta i Bulgaria i 1923, hadde
bondebevegelsen ingen videre sjanser. Revolusjonre
holdninger forblei sterke blant massen av fattige bnder i
mange omrder, men der var intet samstemt lederskap og
ingen bnd mellom de misfornyde og undertrykte
bndene og de urbane arbeiderne. De sistnevnte var bde
altfor svake til vre i stand til foreta noen effektiv
agering uten agrar sttte, og de var splitta opp i en liten
minoritet av faglrte arbeidere som var relativt
velstende i en konomisk forstand og et langt strre
urbant proletariat bestende av ufaglrte arbeidere, som
kontinuerlig blei eksponert for konkurranse fra sultende
flyktninger til byene fra de overbefolka rurale omrdene.

443

Allikevel var det slik at i Romania det ene Balkanlandet som i 1918 fremdeles var dominert av store
jordeiendommer blei de fleste av disse eiendommene
faktisk delt opp og fordelt blant bondebesittere. Der var i
Romania en reell agrarrevolusjon, sjl om den blei
gjennomfrt p bakgrunn av kompensasjon som var
svrt tyngende for bndene, og der var en god del
forskjellsbehandling og diskriminering i parselleringa av
jorda. Hvorfor gjorde den store rumenske jordreformen
s lite for forbedre tilstanden for de rumenske bndene?
Delvis p grunn av dens betingelser, men hovedsakelig
fordi bndene blei etterlatt uten midler til ke
produktiviteten gjennom bedre jordbruksmetoder. De var
for det meste for fattige, og deres eiendommer for sm og
spredte, til at de kunne vre i en posisjon hvor de kunne
overstige de mest primitive dyrkingsmetoder; og nr sagt
ingenting blei gjort fra statens side for hjelpe dem eller
sette dem i stand til hjelpe seg sjl. De ville uansett ha
blitt ofre for det store fallet i jordbruksprisene som fant
sted etter 1929, men de ville ha sttt bedre rusta til mte
dette fallet dersom de hadde ftt mer hjelp i lpet av
1920-ra. Det er et omdiskutert sprsml hvorvidt
parselleringa
av
jorda
faktisk
senka
jordbruksproduksjonen i sin helhet, men det er
udiskuterbart at produktiviteten var mye hyere p de
overlevende store og middelstore eiendommene enn p
de ringe eiendommene til den store majoriteten, og at det
var helt umulig innfre mer avanserte metoder uten
444

kooperativ kreditt og kooperativ tilgang p forbedra

utstyr, eller uten en stor kampanje for teknisk utdanning
som kunne ledsage de kooperative anstrengelsene. I
fravret av de overnevnte forutsetningene fortsatte de
rumenske bndene etter jordreformen for det meste
ha det like vanskelig som bndene i deres naboland, som
hadde blitt vant til dyrkinga av rsm bondebesittelser
over en lengre tidsperiode.
Lidelsen under, og den faktiske forringelsen av, bndenes
forhold var s visst felles for alle Balkan-landene.
Befolkninga vokste hurtig etter hvert som smutthullene
for emigrasjon blei mer og mer avkorta. Mulighetene for
industriell sysselsetting forblei svrt sm, sett i relasjon
til strrelsen p det rurale overskuddet, og
bondebesittelsene blei mindre og mindre etter hvert som
de blei delt opp etter besitternes dd. Men bndene var
hjelpelse stilt overfor politiundertrykkinga og det
faktum at de blei nekta endog et minimum av sivile
rettigheter; og i virkeligheten var hele den regjerende
klassen og hovedbolken av middelklassene mot dem, og
altfor rede til fordmme enhver protest som
bolsjevisme desto mer ettersom de var klar over at de
levde side om side med en vulkan som nr som helst
kunne bryte ut, og feie dem til side, med mindre den blei
omhyggelig plugga igjen. Det urbane proletariatet som
var opptatt med sine egne problemer gjorde ingenting
for hjelpe dem; endog sosialistene som i beste fall s
vidt blei tolerert fant det klokest ligge unna
445

landsbyene, med sikte p unng framprovosere enda

sterkere politiundertrykking. Kommunistene som
forskte oppildne til rural uro da det var for seint
mislyktes i gi sttte til Stambolisky i det kritiske
yeblikket som flge av at de ans hans
bondebevegelse som bourgeois i sin essens, og av at de
ikke hadde noen interesse av borgerskapets
fraksjonsstrider; og da de gjorde et forsk p reversere
denne strutsepolitikken var de allerede blitt forbudt og
dmt til undergrunnsagering, noe som i alvorlig grad
begrensa deres effektivitet. De var faktisk
temperamentsmesig og overbevisningsmessig sett s
fiendtlig innstilt til bndenes holdninger at de var ute av
stand til sympatisere med noe som helst ved dem,
bortsett
fra
deres
misnye
og
potensielle
revolusjonsorientering; og denne sympatien var ikke noe
tilstrekkelig grunnlag for en samstemt bevegelse under de
rdende forholda.
Allikevel var det i hvert fall i Bulgaria og en stor del av
Jugoslavia en dyp strm av pro-russiske flelser som
bidro til at de ulykkelige bndene skua ivrig mot
Sovjetunionen som en kilde til frigjring, og som sledes
blottla dem for kommunistisk propaganda ikke fordi de
var kommunister men fordi de var slaviske feller som led
under en undertrykking som de trodde at de russiske
bndene var satt fri fra. I Bulgaria gikk en stor del av
Stamboliskys tilhengerskare over til kommunistene etter
hans dd, og ogs i Jugoslavia gjorde kommunistpartiet
446

langt mer vei i vellinga enn dets sosialdemokratiske rival

i de rurale distriktene spesielt i det gamle Serbia og i
den jugoslaviske delen av Makedonia. Kommunismen
blei utgangspunktet for revolusjonre strmninger ikke
som kommunisme i noen teoretisk forstand, men fordi
det ikke fantes noe effektivt alternativ all den tid
bondepartiene i praksis hadde gtt over til intet mer enn
halvhjerta kritikk av den bestende ordenen.
Konsekvensene blei sett frst etter Den andre
verdenskrig, da opplsninga av den ordenen banet vei for
folkedemokratiene under kommunistisk lederskap og
kontroll. I 1920- og 1930-ra etter at den frste
revolusjonre blga var sltt tilbake trumfet fascismen
og det militr-rojale diktaturet sin vilje fullstendig
gjennom.
I Balkan-landene da den europeiske krigen brt ut i
1914 var det bare Bulgaria som hadde en sosialistisk
bevegelse av et hyt utvikla slag, og bulgarsk sosialisme
utmerka seg for villskapen i dens indre kontroverser
mellom de rivaliserende partiene bestende av de
snevre og de breie. I Romania hvor den fremste
intellektuelle innflytelsen var den til Christian Rakovsky
hadde sosialismen kun begynt komme til hektene
igjen etter den drastiske undertrykkinga som hadde
etterfulgt agrarrevolten i 1905, og var fremdeles
hovedsakelig en undergrunnsbevegelse med f eller
ingen tilhengere utafor byene. I Serbia var sosialistpartiet
og fagforeningsbevegelsen som var forbundet med det
447

 fremdeles ufullkomment, og det hadde liten innflytelse;

og det samme kan sies om bde Hellas og Tyrkia.1
Alle disse landene var, som vi s, overveldende
jordbruksbaserte, og kun Romania hadde noen betydelig
industriell utvikling hovedsakelig sentrert rundt sine
oljebrnner. Men de jordbruksmessige forholda var sterkt
uensartede. Bde Bulgaria og Serbia blei hovedsakelig
dyrka av sm bondejordbrukere og hadde f store
jordeiendommer, og relativt f jordlse bnder bortsett
fra flyktninger fra de omrdene som fremdeles l under
tyrkisk herredmme; mens Romania fremdeles var
dominert av store godseiere, og dets bnder led under
mye tyngre undertrykking enn bulgarerne og serberne,
men hadde blitt sltt s kraftig ned etter revolten i 1905 at
de ikke var i stand til by p nevneverdig motstand
overfor sine undertrykkere. De forholdsvis fordelaktige
forholda for bondestanden i Bulgaria og Serbia skyldtes
hovedsakelig det faktum at jorda hadde vrt i tyrkernes
hender tyrkerne som hadde blitt drevet ut da disse
landene vant sin posisjon som uavhengige stater.
Bndenes
forholdsmessige
immunitet
mot
undertrykkende godseiervelde betydde ikke at de nt en
god levestandard, for jordbruksmetodene forblei for en
stor del primitive, spesielt i Serbia, sjl om det i Bulgaria
hadde vrt en hurtig vekst innen markedsretta
tobakksdyrking i lpet av ra fr 1914.

448

Mellom 1912 og 1914 hadde konomien i disse landene

lidd under alvorlige tilbakeslag som flge av Balkankrigene som hadde innebret betydelige territorielle
endringer, spesielt p Bulgarias bekostning. Sosialistene
under Den andre internasjonales innflytelse hadde
spilt sin rolle i kampen for fred og lagt fram ideen om en
Balkan-fderasjon, som skulle ta sikte p hindre
stormaktenes intervenering i anliggender p Balkan; men
krigsatmosfren hadde hatt en negativ innvirkning p
deres innflytelse, som uansett var svrt liten. Da den
europeiske krigen kom med Serbia direkte involvert i
den fra utgangspunktet av nekta de serbiske
sosialistene, til tross for trusselen mot deres lands
uavhengighet, stemme for krigsoverfringene. Bulgaria
og Romania blei frst involvert seinere, men fra frste
stund av arbeida sosialistene for holde sine respektive
land ute av krigen, og da de hadde blitt delaktige inntok
de en anti-krigslinje. De bulgarske snevre sosialistene
og de rumenske sosialistene var representert ved
Zimmerwald-kongressen i 1915, og den balkanske
revolusjonre sosialistfderasjonen var en av de
deltakende gruppene ved Den tredje internasjonales
stiftelseskongress i 1919.

449

BULGARIA

Den balkanske sosialismen var hele veien sterkt influert

av utviklinga i Russland. Dimiter Blagoev (1856-1924)
lederen for de bulgarske snevre sosialistene og den
rumenske lederen Christian Rakovsky (1877-?), hadde
begge intime forbindelser til Russland. Blagoev hadde
levd og arbeida der fr sin tilbakekomst til Bulgaria i
1886, og tatt del i den russiske sosialdemokratiske
bevegelsen2, og han var for en stor del ansvarlig for
splittelsen i 1903 som til slutt delte den bulgarske
bevegelsen i to fiendtlig innstilte partier. Der var s visst
visse likhetstrekk mellom den bulgarske splittelsen p
den ene side og disputten mellom bolsjeviker og
mensjeviker innen det russiske sosialdemokratiske partiet
p den andre, men mens de russiske fraksjonene
opprettholdt en slags enhet fram til 1917, blei bulgarerne
delt endelig og bestemt i 1903 og motstod med fasthet
forska fra Den andre internasjonale p gjenforene
dem. Blagoev var en langt mer ihuga sekterist enn det
Lenin var. P den andre sida hadde lederen for de breie
sosialistene, Ianko Sakosov (1860-1941), studert og
arbeida i London, og var sterkt influert av vestlige
sosialistiske ideer. Han stod p god fot med de vestlige
lederne for Den andre internasjonale, sttta
Internasjonalens fredspolitikk i lpet av Balkan-krigene,
og blei den best kjente talsmannen for en politikk basert
450

p Balkan-fderasjon. Hans innflytelse, og den til hans

parti, blei dypt undergravd etter Bulgarias inntreden i den
europeiske krigen, og de snevre kom ut av krigen som
det langt sterkere partiet og blei de framstende
forkjemperne for en kommunisme modellert etter det
russiske eksemplet. Begge flyer av den sosialistiske
bevegelsen blei imidlertid inntil videre overskygga av
veksten til Stamboliskys agrarparti, som vant enorm
sttte blant de bulgarske bndene og for en stund syntes
vre troende til bli midtpunktet for en grnn
internasjonale eller bondeinternasjonale som var
mektig nok til dirigere revolusjonens retning i Balkanregionen.
Alexander Stambolisky (1879-1923) var den mest
betydningsfulle skikkelsen som bondebevegelsene
avstedkom i st-Europa. Ved vre snn av en
sjleierbonde blei han frst utdanna i Bulgaria og s i
Tyskland, ved jordbruksgymnaset i Halle. Ved sin
tilbakekomst til Bulgaria blei han i 1902 redaktr for
tidsskriftet til det nydanna Jordbruksforbundet, og satte i
gang med organisere bndene i en nasjonsomspennende
struktur bestende av jordbrukssammenslutninger. Etter
ha vendt tilbake til Sobranje i 1908 blei han snart leder
for Agrarpartiet, som utvikla seg hurtig under hans
mesterlige tilskyndelse. Han kom i konflikt med kong
Ferdinand i 1911 over stridssprsmlet vedrrende
konstitusjonell reform. I lpet av og etter Balkan-krigene
gikk han til bitre angrep p Ferdinands politikk, og ved
451

utbruddet av den europeiske krigen motsatte han seg

sterkt kongens forsk p avstedkomme Bulgarias
inntreden i den p sentralmaktenes side. Ved bli innkalt
til kongen trua han ham med tapet av krona dersom en
slik intervensjon fant sted, og deretter beordra Ferdinand
hans arrest. Han blei stilt for en standrett og dmt til
fengsel p livstid, og han blei sittende som fange inntil
Bulgarias militre kollaps i september, 1918.
Sjl om Stambolisky var en gjennomgripende radikaler
s var han ingen sosialist. Han trodde p et
bondesamfunn basert p individuell eiendom og dyrking,
men forsterka av kooperativ organisering og anfrt av
faktiske bnder snarere enn av bypolitikere eller
intellektuelle som var uten kontakt med landsbylivet. Da
han blei lslatt fra fengselet i september, 1918 blei han
sendt for pasifisere soldatene, som vendte tilbake til
sine hjem i opprrsk stemning, men i stedet satte han seg
i spissen for dem og marsjerte mot Sofia. Regjeringa
sendte imidlertid makedonske enheter mot dem enheter
fra distrikter som blei trua med separasjon fra Bulgaria
og Stamboliskys styrker led et tilbakeslag. Ikke desto
mindre var kong Ferdinands upopularitet s stor at han
blei tvunget til abdisere og flykte fra Sofia, og til
overlate kronen til sin snn, Boris. Stambolisky kom s
overens med den nye kongen og, i januar 1919, trdte
han inn i den nye regjeringa, hvis ubehagelige oppgave
det var inng fred p vegne av det beseira landet. Han
blei sendt til Paris for forest fredsforhandlingene, og
452

blei snart konfrontert med et ultimatum fra de allierte

som innebar aksept av grenser som dmte et stort antall
bulgarer til gresk og jugoslavisk herredmme, og som
helt sikkert ville mte sterk motstand bde i de berrte
omrdene og blant de tallrike flyktningene fra dem inne i
sjlve Bulgaria. Ved innse at motstand var praktisk
umulig foretrakk Stambolisky aksept under protest, og
forskte bare sikre garantier om rimelig behandling og
kulturell autonomi for de berrte minoritetene. I oktober,
1919 blei han statsminister, og Neuilly-traktaten blei
undertegna den pflgende mneden. Tidlig i 1920 gikk
han s fram med opplse Sobranje og gjennomfre et
nasjonalvalg, som ga hans agrarparti en klar majoritet i
det nye parlamentet. Fra februar, 1920 til juni, 1923
styrte Stambolisky Bulgaria praktisk talt som en
enehersker, med sttte fra hovedbolken av bndene men
konfrontert med sterk opposisjon bde fra borgerskapet
og fra de nasjonalistiske elementene som var mektige
blant hrens offiserer og blant flyktninger fra StorBulgaria, som nekta g med p de harde
fredstraktatsbetingelsene.
P den tida da revolusjonen fant sted i 1918 hadde
Stambolisky appellert om sttte fra sosialistene mot kong
Ferdinand og hans reaksjonre klikk, og hadde gjort
tilnrmelser overfor de snevre sosialistene, som
representerte den andre mektige krafta p venstresida. De
snevre sosialistene, som var innstilt p en proletr
revolusjon etter den russiske modellen, ville imidlertid
453

ikke ha noe med ham gjre. Etter deres syn var den
bonderevolusjonen som han sikta mot essensielt sett en
smborgerlig bevegelse, som de ikke hadde noe som
helst til felles med, og de fordmte hans forsk p et
coup som intet mer enn en krangel mellom borgerskapets
rivaliserende fraksjoner. Da han kom til makta gjorde
Stambolisky sjl ingen forsk p angripe monarkiet
n som hans gamle motstander, Ferdinand, var rydda av
veien og de snevre sosialistene, som i mellomtida
hadde slutta seg til Den tredje internasjonale og forandra
sitt navn til Kommunistpartiet, tok dette som en
bekreftelse p at det var riktig av dem nekte gi ham
sin sttte. Under hans regime nt de imidlertid en frihet
til organisere seg, og til agitere penlyst, som ikke
hadde noen parallell i andre relativt tilbakestende land
som ikke var under sovjetisk kontroll, og de var i stand til
ke sin medlemsmasse og innflytelse i betydelig grad.
Etter at Stambolisky hadde vunnet makta under svrt
vanskelige internasjonale forhold var han nye med ikke
komme p kant med de allierte, som hadde diktert
fredsbetingelsene, og med ikke krangle med
nabolandene som hadde profitert p dem p Bulgarias
bekostning. Gjennom sin moderate og forsonende
politikk i internasjonale forhandlinger fikk han et godt
omdmme blant de store allierte maktenes statsmenn, og
lyktes i oppn betydelige innrmmelser fra dem
inkludert en svrt stor reduksjon i den summen som blei
krevd i erstatning fra den svrt drlig organiserte
454

bulgarske konomien. Men hans forsoningspolitikk, som

innebar gi opp territoriale krav basert p nasjonal
sjlbestemmelse, ga ham ogs uforsonlige fiender,
spesielt blant makedonerne, som utgjorde et betydelig og
innflytelsesrikt element innen befolkninga. Nish-avtalen,
som han inngikk med Jugoslavia i 1922, blei fordmt p
det mest hylydte av disse gruppene og var blant
hovedrsakene til at han blei styrta ret etter.
Sin forsonende internasjonale politikk, basert p
erkjennelsen av Bulgarias svakhet som en beseira stat,
kombinerte p ingen mte Stambolisky med en
forsonende politikk i hjemlige anliggender. Han satte seg
spesielt fore administrere velfortjent straff til dem som
hadde vrt ansvarlige for bringe Bulgaria inn i krigen
p tysk side, sendte de ledende krigstidspolitikerne i
fengsel, og stilte mange innflytelsesrike og velstende
personer for retten for forbrytelser mot staten. Som
bondeleder var han sterkt fiendtlig innstilt overfor
advokater og finansmenn, som han anklaga for utbytte
bndene; og han krevde at slike personer skulle
ekskluderes fullstendig fra Sobranje og fra alle offisielle
stillinger. I et land som allerede hovedsakelig var i
hendene p bondekultivatorer som eide sin egen jord, var
det f store jordeiere som kunne avsettes, men
Stambolisky innfrte en agrarlov som ga rom for bryte
opp de store eiendommene som fantes, og ogs for
eksproprieringa av kirkas jord og omfordelinga av bde
den og den offentlig eide jorda blant de jordlse
455

arbeiderne og dem som hadde for lite til vre i stand til
opprettholde sine familier p et tlelig niv. Etter at
hren hadde blitt redusert og plagt svrt snevre
begrensninger ved fredstraktaten, benytta han
anledningen til utstede en lov som pna for et rs
tvungen arbeidstjeneste for alle mannlige innbyggere, og
han forskte ogs lse boligproblemet ved noe som
nrma seg konfiskering av store hus og boliger som blei
eid av kapitalister. Hans sosialpolitikk var sledes svrt
avansert, og den blei mtt med samla fiendtlighet blant
de borgerlige elementene, men i sin jordbrukspolitikk
blei han knapt nok med rette anklaga for forfordele
de mer velstende bndene ved konsolidere privat
jordeie. Dette var naturlig nok en av anklagene som blei
retta mot ham av kommunistene, som ringeakta de
fordelaktige aspektene ved hans sosialpolitikk i sin
fiendtlighet mot dens virkninger nr det gjaldt
konsolidere bondeeiestrukturen og sledes st i veien for
den proletre revolusjonen.
Gjennom denne maktperioden gjorde Stambolisky det
han kunne innen Neuilly-traktetaens begrensninger og
Folkeforbundets myndighet for st opp for krava til
de bulgarerne som var under fremmed herredmme. Der
var imidlertid snevre rammer for hva som kunne gjres
p denne mten, da man var stilt overfor den fiendtlige
holdninga til de greske og jugoslaviske regjeringene, som
ikke kunne tvinges til overholde klausulene i
Folkeforbundets charter eller i Neuilly-traktaten, som var
456

utforma for sikre minoritetsrettigheter; ei heller var

makedonerne eller de andre tilsvarende gruppene p noen
som helst mte disponert for g med p grensene som
traktaten fastsatte. Stamboliskys fiender var flgelig
uforsonlige, og i juni, 1923 var en kombinasjon av
borgerlige politikere og businessinteresser, sammen med
nasjonalistiske offiserer i hren for en stor del inspirert
av makedonske irredentistes i stand til organisere et
coup i Sofia som styrta regjeringa. De fleste av
ministrene blei arrestert og kasta i fengsel. Stambolisky
var fravrende p den tida, i sin hjemlandsby Slavovitsa,
hvor det blei gjort et forsk p pgripe ham. Han
unnslapp i yeblikket og flykta opp i fjellene i et forsk
p komme seg over grensa, men noen f dager seinere
blei han overmanna og fanga, og s skutt, torturert,
lemlesta og til slutt drept det blei sagt at det skjedde i et
fluktforsk av makedonske terrorister. I mellomtida, i
Sofia, tok en reaksjonr regjering anfrt av professor Z.
Tsankov makta uten alvorlig opposisjon, ved at
kommunistene nok en gang nekta stille opp for
Stambolisky. Der var sporadisk motstand fra agrare
grupper i en rekke landsbyer, men der var intet samstemt
lederskap, og den blei hurtig sltt ned. Frst i september
tre mneder etter Stamboliskys dd forskte de
bulgarske kommunistene, under ptrykk fra Komintern,
overfre sine prinsipper til handling ved organisere sitt
eget opprr mot Tsankov-regjeringa. Regjeringa fikk
informasjon om deres planer p forhnd, og arresterte
457

omkring tusen kommunister. Dette forhindra ikke

reisninga men reduserte den til en rekke ukoordinerte
lokale bevegelser, og i undertrykkelsen av dem blei 5000
opprrere drept.
Etter disse begivenhetene fulgte en hvit terror, og i
forbindelse
med
denne
blei
det
foretatt
massearrestasjoner av personer som var mistenkt for
kommunistiske tendenser, og mange helt uskyldige
personer blei holdt i fangenskap uten rettssak i mange
mneder.
I lpet av det pflgende ret, 1924, fortsatte
urolighetene, til tross for disse ndelse tiltaka. Men de
blei forvanska som flge av utbruddet av alvorlige
uroligheter i Makedonia. Todor Aleksandrov den
dugelige lederen for den interne makedonske
revolusjonre organisasjonen blei drept av sine
motstandere, og der fulgte en rekke represalier og kontrarepresalier som sendte mange makedonere som
flyktninger til Bulgaria, og forsterka nasjonalistiske
flelser blant de makedonske elementene i Bulgaria.
Sledes blei en tredje kilde til interne uroligheter tilfyd
til konfliktene mellom regjeringa og de agrare
tilhengerne av Stambolisky. Der kom til en rekke
attentater og andre voldshandlinger, som i varierende
grad blei tilskrevet en eller annen av de misfornyde
gruppene. I april, 1925 toppa urolighetene seg med to
nesten simultane voldshandlinger et ikke vellykka
458

attentatforsk mot kong Boris, og et svrt vellykka

bombeangrep i Sofia-katedralen i forbindelse med
begravelsen til general Gheorghiev, som hadde blitt drept
like fr. Eksplosjonen drepte s mange som 123 personer
og skadde mange flere; og ofrene inkluderte mange
framstende
personer
som
deltok
i
begravelsesseremonien. Det blei aldri fullstendig klart
hvem som stod bak denne voldshandlingen, sjl om det i
regjeringskretser i utstrakt grad blei tilskrevet de agrare.
Det blei pskuddet for nok et terrorvelde som avstedkom
mer enn 5000 arrestasjoner, og store antall personer som
blei anklaga for aktiviteter retta mot regjeringa blei stilt
for retten; enkelte blei dmt til dden, noen til forvisning,
tap av sivile rettigheter, fengsel eller bter, mens andre
blei frikjent som flge av mangel p ethvert bevis som
kunne rettferdiggjre deres arrest.
Etter dette klimakset svant urolighetene gradvis hen, sjl
om de fortsatte i en mindre skala. Agrarpartiet og
kommunistpartiet fortsatte begge to vre offisielt
forbudt, og bestod kun p undergrunnsbasis. Frst noen
r seinere fikk et nytt Arbeiderparti anledning til oppst
i virkeligheten hovedsakelig som en forkledd form for
Kommunistpartiet, og fr denne organisasjonen hadde
blitt i stand til oppn noen betydelig tilhengerskare blei
en av dets ledere, M. Traikov, drept av terrorister i 1933,
og den blei snart drevet i undergrunnen gjennom
Zvenovs militrkupp i 1934, som blei etterfulgt av det
fascistiske coupet organisert av kong Boris ret etter.
459

I mellomtida blei lederen for de breie sosialistene fra

tida fr krigen, Ianko Sakosov, stende i spissen for det
ikke-kommunistiske
Sosialistpartiet
inntil
dets
opplsning i 1933. Dette partiet tilhrte Arbeider- og
sosialistinternasjonalen og fortsatte fremme vestlige
sosialdemokratiske ideer; men det hadde kun en liten
tilhengerskare som var s godt som innskrenka til byene.
Noen f av dets medlemmer tok uten formell
partisanksjon en viss del i samarbeide med Tsankovregjeringa etter kuppet i 1923, og blei seinere ekskludert.
I nasjonalvalget i 1927 danna partiet, som innen den tid
blei kalt Det sosialdemokratiske arbeiderparti, en
koalisjon med de gjenvrende agrare, som var organisert
som et smbrukernes parti; og deres skalte jernblokk
fikk nesten en tredel av det totale antall stemmer og 62
taburetter. Av disse fikk imidlertid sosialdemokratene
kun 10. Det kommunistiske arbeiderpartiet, som arbeida
under streng undertrykkelse, fikk kun 4 taburetter ved
dette valget, sjl om det i virkeligheten utvilsomt hadde
en langt strre tilhengerskare.
Etter Stamboliskys dd gjennomgikk sledes Bulgaria en
rekke voldelige utbrudd og hvit terror som var fullt ut
like voldsomme som de i Finland og Ungarn noen f r
tidligere; og utfallet var et fascistisk diktatur som sjl
om det var i stand til opprettholde sin autoritet inntil
russerne marsjerte inn i 1944 alltid var konfrontert med
mektige undergrunnskrefter som kun venta p sin sjanse.
460

Til tross for deres reaksjonre sammensetning kunne

ikke Tsankov-regjeringa i 1923 og dens etterflgere gjre
om den viktigste delen av Stamboliskys oppnelse
jordreformen eller endre det bulgarske samfunnets
grunnleggende demokratiske basis. Ei heller kunne de
omgjre
Neuilly-traktaten
eller
tilfredsstille
aspirasjonene til de makedonske bulgarerne, som hadde
spilt en stor rolle i bringe inn det nye regimet etter
Stamboliskys fall. Det de kunne gjre, og faktisk gjorde,
var delegge inntil videre den kommunistdominerte
arbeiderklassebevegelsen
og
gjeninnsette
de
kapitalistiske elementene som Sambolisky hadde forskt
underkue, mens de lot en stor del sosial misnye
fortsette eksistere en misnye som fra tid til annen
fortsatte bryte ut i lokale opprr.
Styrtinga av Sambolisky var et hardt slag for
bonderadikalismens sak, ikke bare i Bulgaria men over
store deler av Europa. Blant alle bondelederne var han
den i srdeleshet mest likeframme og effektive, og ogs
den mest intelligente; og han hadde syntes for en stund
vre forutbestemt til bli lederen for noe mer enn en
nasjonal bondebevegelse, for s kunne bli gitt
uttrykksmuligheter og innflytelsesmidler gjennom den
grnne internasjonale som det var hans ambisjon om
skape. Sjl om Stambolisky ikke p noen mte var en
sosialist s var han rede til akseptere sosialistisk eller
kommunistisk hjelp i sin strid mot de avskydde
borgerlige
politikerne
og
deres
kapitalistiske
461

stttespillere. Han var en gjennomgripende radikaler med

en dyp tiltro til dydene ved et system for bondedemokrati
som ville sette landsbygda fri fra byboernes dominasjon
og utbytting. Han trodde p et bondesamfunn som hvilte
p individuell jordeie for dem som faktisk dreiv den, og
p kapasiteten hos de frie bndene som sledes eide sin
jord til f staten til tjene deres ml, s vel som til
forbedre deres stilling ved bruk av kooperasjon som et
instrument. Hans sinn var ikke subtilt, men han var en
intellektuell s vel som en bonde, og han skreiv
overbevisende til sttte for sin politikk. Hans best kjente
verker er Autoritet, anarki og demokrati og enda mer
overbevisende Hva en politiker burde vre. Sjl om
han ikke kan regnes som en dyptplyende teoretiker
skreiv han med penbar oppriktighet og overbevisning,
og det var som journalist at han opprinnelig satte sitt preg
p samfunnet. Innen personlige kontakter var han
utvilsomt imponerende jamfr den innflytelsen han
vde p de erfarne vestlige politikerne som han mtte
forhandle med. Fysisk sett var han stor og bred, sorthra
og rff i framtoning og talemte men i stand til en
forsonende atferd, og han hadde en evne til gjre seg s
vel likt som frykta. Kanskje gjorde kommunistene rett i
nekte komme overens med ham, for dersom de hadde
gjort det i hvert fall i 1918 eller 1919 s ville han ha
slukt dem, og ikke omvendt, og hans politikks suksess i
Bulgaria ville ha gitt en stimulans til bondebevegelser i
mange andre land og stilt formidable barrierer i veien for
462

kommunistiske forsk p ta fringa i bondeopprr.

Stamboliskys fall innebar slutten p den grnne
internasjonale som en seris faktor i europeiske
anliggender og dermed p den bondebaserte
revolusjonsorienteringa som bolsjevikene, i dens russiske
manifestasjon,
allerede
underordna
under
sin
sentraliserende industrialistiske kontroll. Jeg tror ikke at
den bondeorienterte revolusjonsorienteringa hadde srlig
sjanse til konstruktiv suksess, men dersom den hadde
noen som helst sjanse s var Stambolisky rette mannen til
lede den.

JUGOSLAVIA
Etableringa av den nye jugoslaviske staten serbernes,
kroatenes og slovenernes kongedmme ved den
europeiske krigens komme innebar at de sosialistiske
partiene som var inkorporert i den nye staten kom
sammen. Ingen av disse partiene hadde vrt sterke i
1914, men gjringa i krigsrene framfor alt Den
russiske revolusjonens begivenheter hadde medfrt en
stor tilgang p potensiell styrke. De ulike partiene hadde
imidlertid ulike tradisjoner. Det serbiske sosialistpartiet
var et venstreflyorientert marxistisk parti, som minna
om det snevre sosialistpartiet i Bulgaria, men som var
heller mindre doktrinrt. Som vi s hadde det nekta
stemme for krigsoverfringene i 1914, og det hadde
463

flgelig gjennomgtt forflgelse og utvikla seg langs

revolusjonre linjer. I kontrast til dette inkluderte det
kroatiske sosialistpartiet og det lille partiet i BosniaHercegovina betydelige elementer som var nrmere
beslekta med vestlig, og spesielt sterriksk,
sosialdemokrati; og disse elementene lot seg ikke s
enkelt kombinere med serberne, som utgjorde en del av
den balkanske sosialistfderasjonen og tok del i den
innledende kongressen til Den kommunistiske
internasjonale i mars, 1919. Den pflgende mneden
blei Det serbiske sosialistpartiet forent med
venstreflygruppene i Kroatia, Bosnia og Dalmatia, for
s danne Jugoslavias sosialistiske arbeiderparti, som
ret etter endra sitt navn til Kommunistpartiet.
Hyreflygruppene nekta slutte seg til det nye
sosialistiske arbeiderpartiet, og etablerte et rivaliserende
sosialdemokratisk parti. I nasjonalvalget i desember,
1920 oppndde kommunistene 58 taburetter og
sosialdemokratene 10 av 414 medlemmer.
Fagforeningene fulgte hovedsakelig kommunistpartiet,
mens
en
rivaliserende
fderasjon
under
sosialdemokratisk overoppsyn kun hadde en svrt liten
medlemsmasse.
Det umiddelbare hovedstridssprsmlet som Jugoslavia
stod overfor etter 1918 var trekke opp en konstitusjon
for den nye staten i mte med skarpe
meningsforskjeller, ikke bare vedrrende sosiale og
konomiske stridssprsml men ogs vedrrende
464

sprsmlet om fderalisme eller sentralisering. Serberne

representerte jevnt over en sentraliserende kraft, med sitt
nske om en enhetlig stat der de hpa gjre sin
innflytelse framherskende, mens kroatene og slovenerne
for det meste insisterte sterkt p autonomi, og i
Makedonia utvikla det seg en bitter strid mellom
rivaliserende nasjonalistiske fraksjoner, og mellom de
makedonske bulgarerne som motsatte seg innlemmelse i
Jugoslavia og pro-serbiske tilhengere av jugoslavisk
enhet. Det sterkeste partiet i etterkrigstidas jugoslaviske
parlament var Det radikale partiet, anfrt av Nicolas
Pasic, som betrakta den nye staten ganske enkelt som en
forstrrelse av frkrigstidens Serbia, og som insisterte
sterkt p sentralisering. De serbiske radikalerne i de
tidlige ra av rhundret hadde vrt et virkelig radikalt
parti, som i sterk grad hvilte p bondesttte og inntok en
sterkt demokratisk linje. Men endog fr 1914 hadde det
utvikla seg til et konservativt parti som stod for
industriell utvikling, og som langt p vei var kontrollert
av ledere henta fra det urbaniserte borgerskapet; og etter
1918 var deres store nske forene det svrt s utvida
kongedmmet under altoverveiende serbisk kontroll.
Dette mtte innbitt motstand fra kroatene, og fra andre
folk, som hadde vrt under ungarsk eller sterriksk
herredmme, og som betrakta seg sjl som overlegne i
forhold til serberne hva kultur og konomisk utvikling
angr.

465

Nesten like tallrike som radikalerne i parlamentet var

tilhengerne av Det demokratiske partiet, som bestod av
en blanding av den serbiske opposisjonen sammen med
et antall grupper henta fra andre deler av det utvida
kongedmmet. De serbiske demokratene var noe mer
avanserte enn radikalerne hva sosialpolitikk angr, men
de insisterte for det meste i like sterk grad p serbisk
dominans mens mange av de andre elementene innen
Det demokratiske partiet var mer tilbyelige til bevare
en viss grad av regional autonomi, sjl om de ikke var
enige om den presise formen den skulle anta, eller endog
om de enhetene som landet burde deles opp i. Disse to
partiene radikalerne og demokratene stod omtrent
helt likt, da hvert av dem hadde mellom 90 og 100
utsendinger. Nest sterkest var kommunistene med 58,
og Stjepan Radics kroatiske bondeparti med 53.
Det kroatiske bondepartiet hadde blitt stifta fr 1914 av
Radic-brdrene Ant og Stjepan (1871-1928), men
Ant Radic som hadde vrt dets sjefsteoretiker og
intellektuelle inspirator hadde ddd i lpet av krigen,
og den overlevende broren om enn enormt populr
som taler hadde ingen klar politikk og foretrakk rolla
som agitator framfor den til en forhandler som var rede
til stille sine betingelser og n fram til en avtale. I
etterkrigssituasjonen krevde han ikke bare en fderal
konstitusjon men ogs en republikk, som de serbiske
hovedpartiene ikke p noen som helst mte var troende til
si seg enig i; og etter sin suksess i valgene foretok han
466

et opprop til sine tilhengere om boikotte det nye

parlamentet ved nekte ta del i dets prosedyrer. Han
overlot sledes dannelsen av den nye konstitusjonen til
radikalerne og demokratene, men ingen av disse partiene
kunne imidlertid f til dette uten den andres sttte. De
blei sledes drevet inn i en skjr koalisjonsregjering, som
tvang gjennom en hovedsakelig sentraliserende
konstitusjon stilt overfor den bitre motstanden fra
hovedbolken av den kroatiske og slovenske
opposisjonen. Den nye konstitusjonen blei formelt innvia
i juni, 1921, men i lpet av seremonien blei det kasta ei
bombe i et forsk p drepe statsministeren og
regentprinsen. Dette overtrampet blei tilskrevet
kommunistene, og regjeringa gikk til det skritt utstede
ei rekke unntaksdekreter for sl ned en psttt utstrakt
terroristisk konspirasjon. Innenriksministeren, M.
Draskovic, blei deretter drept av en bosnisk kommunist,
og parlamentet svarte med ei rekke svrt strenge
unntakslover inkludert annulleringa av mandatene til de
58 kommunistiske utsendingene. Kommunistpartiet blei
drevet under jorda.
I mellomtida fortsatte Radics bondeparti sin politikk
basert p avholdenhet fra parlamentet og p passiv
motstand og i parlamentet krangla de to
koalisjonspartiene, som var kvitt enhver effektiv
opposisjon, seg i mellom med kende voldsomhet. Seint i
1922 trakk demokratene seg fra regjeringa, og
radikalerne danna en restregjering som beslutta avholde
467

nye valg. Resultatet av disse, i mars 1923, var at

radikalerne s vidt kte sin styrke, mens demokratene led
tunge nederlag, og Radics kroatiske bnder kte fra 50 til
70 men nekta fremdeles innta sine taburetter. Forsk fra
radikalernes side p forhandle med Radic brt sammen,
og etter ha foresttt en voldelig kampanje mot
regjeringa flykta Radic til utlandet, og frst i London og
deretter i Wien forskte han f vestmaktene til
intervenere p den kroatiske autonomiens side. Til slutt,
tidlig i 1925, kom han overens med den demokratiske
opposisjonen og instruerte ved at han sjl blei vrende
i utlandet sine tilhengere om innta sine taburetter i
Shupskinaen, med det forml fordrive den radikale
regjeringa. En forlenga politisk krise fulgte, inntil
demokratene kom til makta med sttte, men ikke
deltakelse, fra Radics tilhengere. Etter ha beskt
Moskva og ikke veldig serist drfta sin gruppes
inntreden i en planlagt bondeinternasjonale under russisk
innflytelse, returnerte Radic til Kroatia og gjenopptok sin
kampanje for autonomi. Hans aktiviteter frte til at det
kom krav fra krona, hren og sentraliseringstilhengerne
om at han skulle arresteres, og den demokratiske
regjeringa falt og blei erstatta av en overveiende radikal
regjering, som fikk sttte fra demokratiske dissidenter
som foretrakk sentralisering. Radic blei arrestert og hans
bondeparti erklrt for vre opplst. Regjeringa holdt
nye valg, der den sikra seg et knapt flertall; Radic
omorganiserte sitt parti under et nytt navn, og fra
468

fengselet kom han til enighet med demokratene og andre

opposisjonsgrupper. Regjeringa annullerte i mellomtida
mandatene til de fleste bondeutsendingene.
S kom en plutselig endring vedrrende frontene. P
vegne av det kroatiske bondepartiet utstedte Radics nev,
Paul, en deklarasjon som aksepterte konstitusjonen, og
Radic sjl kom overens med radikalerne, ga avkall p sin
allianse med demokratene og gikk inn i regjeringa som
utdanningsminister i en koalisjon mellom radikalerne og
de kroatiske bndene. Men denne besynderlige alliansen
varte ikke lenge. Etter at den gamle radikalerlederen,
Nicholas Pasic, dde i 1926 kom de rivaliserende
serbiske partiene til enighet, og kroatene blei tvunget
tilbake i skarp opposisjon. S i juni, 1928 skjt og drepte
en radikal utsending fra Montenegro to kroatiske
utsendinger i sjlve parlamentskammeret, og pfrte
Radic ddelige skader som frte til at han dde noen f
uker seinere. Dette brakte med seg en skarp krise.
Kroatene under Radics etterflger, Vladimir Macek,
trakk seg fra parlamentet og etablerte sitt egne alternative
parlament i Zagreb, og etter noen mneder erklrte kong
Alexander, i januar, 1929 konstitusjonen for avskaffa, for
s ta makta i egne hender. Jugoslavia blei sledes lagt
inn under diktatorisk herredmme, som varte til
Alexander blei drept i et attentat begtt av en kroatisk
agent i 1934, og deretter i modifisert form inntil 1939
da kroatisk autonomi i det lange lp blei anerkjent ved
inngangen til Den andre verdenskrig.
469

Under de forholda som rdde i Jugoslavia etter 1923 var

det lite rom for vellykka sosialistisk aktivitet. Det
opplste kommunistpartiet gjenopptok lovlig aktivitet
under navnet Det uavhengige arbeiderpartiet, men var
underlagt kontinuerlig forflgelse og ikke i stand til
oppn mye. Det fikk kun 13 000 stemmer ved valgene i
1925, 25 000 to r seinere, og oppndde ikke en eneste
taburett. Det rivaliserende sosialistpartiet, der Zivko
Topalovic var den framstende skikkelsen, gjorde det litt
bedre. I 1925 fikk det 25 000 stemmer, men vant ingen
taburett; i 1927 fikk det 23 000 stemmer og oppndde en
enkelt taburett. Det makta ogs vinne enkelte av
fagforeningene som tidligere hadde fulgt det
kommunistiske lederskapet over p sin side, men
fagforeningsbevegelsen forblei svak og splitta i
rivaliserende fraksjoner som sokna til Amsterdam og
Moskva. Under valgene, spesielt i 1925, kjempa begge
partiene under svrt s alvorlige handikap; der var en
god del vold og intimideringer, en del sosialister og
kommunister blei alvorlig skada, og noen f blei drept.
Sosialistpartiet
slutta
seg
til
Arbeiderog
sosialistinternasjonalen da den blei danna, men var for
lite til at det blei vedkjent mer enn en enkelt stemme,
mens rumenerne hadde 4 stemmer og bulgarerne 3. Det
hadde ingen tilhengerskare blant bndene som i Kroatia
fortsatte flge Radic og hans etterflgere sjl om hans
parti blei stadig mindre aktive i forhold til interessene til

470

dets bondetilhengere. Utafor Kroatia etter 1923 spilte

bndene en liten rolle i politikken.

ROMANIA
I det gamle Romania det vil si i Romania slik det
eksisterte fr krigen i 1914 var sosialismen svak, og
offer for hard undertrykkelse. Sosialistpartiet hadde
nrmest blitt feid av banen under urolighetene i 1907, og
hadde rekonstituert seg under strenge politiforhold i
1911. Partiet motsatte seg rumensk intervensjon i den
europeiske krigen, og var representert ved Zimmerwaldkonferansen i 1915. Etter at Romania hadde blitt delaktig
i august, 1916 fortsatte partiet sin opposisjon, og det led
under intensivert forflgelse etter at Tyskland hadde
okkupert mesteparten av landet. Dets mest velkjente
leder, Christian Rakovsky, var i Russland og tok aktivt
del i Den russiske revolusjonen, spesielt i Ukraina, og i
etableringa av Den kommunistiske internasjonale. Etter
revolusjonsutbruddet i Russland var det en hurtig
spredning av uroligheter. Romania, til forskjell fra
Bulgaria og Serbia, var et land med store
jordeiendommer, med f uavhengige bnder og en svrt
s repressiv politikk overfor den fattige og jordlse rurale
befolkninga. Under krigsforholdas stressituasjon blei
stemmeretten som hittil hadde vrt innskrenka til en
liten minoritet svrt utvida i 1917, og en betydelig
471

redistribusjon av jord blei lova, med full kompensasjon

til eierne av de eiendommene som skulle bli brutt opp. P
dette tidspunktet tillot imidlertid de russiske
hrstyrkenes kollaps at tyskerne fullendte deleggelsen
av de rumenske styrkene; og sentralmaktene gikk fram
ved plegge fredsbetingelser som innebar bde
territorielle tap og underordninga av den rumenske
konomien under tysk kontroll. En periode med
framtvungen inflasjon fulgte, noe som innebar svrt
strenge prvelser for folket, og revolusjonre
strmninger vokste hurtig etter som Tysklands nederlag
blei opplevd vre nrt forestende.
Enden p krigen frte ikke med seg en svekkelse av
rumensk territorium men en stor utvidelse, for en stor del
p Ungarns bekostning, men inkluderte ogs
inkorporeringa av Bessarabia som inntil da hadde vrt
under russisk herredmme og av omrder som tidligere
hadde et stridstema med Bulgaria. En interimregjering
under general Coanda blei etablert for foreta steg i
retning av konsolidere den nye staten, og denne
regjeringa innfrte allmenn stemmerett, for s deretter
vike plassen til fordel for en skalt liberal regjering under
Ionel Bratianu. I desember kulminerte urolighetene i en
generalstreik, som blei nedkjempa etter at regjeringa
hadde arrestert hele eksekutivkomiteen til bde
sosialistpartiet og den sentrale fagforeningskommisjonen,
og agert med sknsells strenghet overfor de streikende.
Slik var terrorveldet for opprettholdelsen av orden at
472

under nasjonalvalget i 1919 avholdt under

overoppsynet til et midlertidig generalministerium at
sosialistpartiet trakk sine kandidater i protest. Valget
resulterte i at liberalerne blei beseira av en koalisjon
mellom bondepartiet og nasjonaldemokratene; en
forholdsvis mild regjering under Alexander ViadaVoevod inntok regjeringskvartalene, og ga seg i kast med
en temmelig ambisis plan for jordreformer. Dette var
imidlertid mer enn de reaksjonre kunne tle; VaidaVoevod blei tvunget til g av, og i mars, 1920 erstatta
general Averescu etterkrigstidas sterke mann i
Romania, og en mann hvis prestisje blant soldatene ga
ham en stor folkelig tilhengerskare ham, med sttte fra
en skalt folkefront med utprega fascistiske tendenser.
Nye valg blei holdt i juni, 1920, og ga Averescu stort
flertall, sjl om sosialistene som omgjorde sin
avholdenhetspolitikk lyktes i f valgt 20 utsendinger.
Sosialistpartiet, som var sterkere i de territoriene som
nylig var tilslutta Romania enn i de gamle provinsene,
var p denne tida skarpt splitta vedrrende hva slags
politikk man skulle fre. I februar, 1921 stemte
eksekutivkomiteen i favr av slutte seg til Den
kommunistiske internasjonale, men mot opposisjonens
18 stemmer i favr av gjre det stemte 12 i favr av
slutte seg til den to-og-en-halve-Wien-unionen, og 8 i
favr av Den andre internasjonale i Bern der
motstanderne av kommunismen hovedsakelig kom fra de
nye provinsene. En splittelse fulgte; dissenterne danna et
473

sosialdemokratisk parti som fulgte opp med tilslutte

Wien-unionen.
I mai, 1921 holdt majoriteten som var i ferd med
reorganisere seg som et kommunistparti en kongress i
Bucuresti. Regjeringa som erklrte at en oppstand var i
ferd med forberedes arresterte alle delegatene og stilte
dem for retten for forrderi, innfrte en ny lov som
underordna
fagforeningene
under
et
statlig
meklingssystem vedrrende industridisputter, og tvang
tiltaket gjennom p tross av sterke protester fra
sosialistiske bevegelser og arbeiderklassen generelt sett.
Mens den imidlertid foretok sterke skritt mot
arbeiderklassebevegelsen var den imidlertid tvunget
gjennom folkelig ptrykk til flge opp lftene om
jordreform som hadde blitt avgitt under krigen; men
jordeierne var mektige nok til sikre at jordfordelinga
bare skulle finne sted p grunnlag av sjeners
kompensasjon til jordeierne som blei fratatt jorda si, og
til beseire forslaget om at de dypereliggende laga det
vil hovedsakelig si oljeressursene skulle bli statens
eiendom. Hvor ondarta jordreformloven i mange
henseende var s forandra den ikke desto mindre
Romania fra vre et land med store eiendommer til et
som hovedsakelig blei dyrka av bondejordbrukere, og
medfrte sledes en grunnleggende sosial revolusjon.
Jordomfordelinga var spesielt effektiv i Bessarabia og i
andre nylig erverva omrder, hvor den kunne bli foretatt
474

for en stor del p bekostning av utenlandske (for

eksempel ungarske) eiere.
I mellomtida, i 1920, hadde det vrt en generalstreik
nummer to, hovedsakelig under kommunistisk kontroll.
Den blei brutt opp av regjeringa, som kalte de
jernbaneansatte tilbake til tjene nasjonen, og ga seg i
kast med en r undertrykkelsespolitikk. Etter
urolighetene i 1921 blei Kommunistpartiet forbudt, og
det var ute av stand til stille kandidater til
nasjonalvalget i 1922, der sosialdemokratene lyktes i
sikre valget av en enkelt utsending, Jacob Pistiner (?1930), som blei deres representant i Arbeider- og
sosialistinternasjonalen. Pistiner beholdt sin taburett
inntil 1926, da han blei vraka under betingelsene til en
valglov som nekta representasjon til ethvert parti som
fikk mindre enn 2 prosent av de totale stemmene landet
sett under ett. Men valgene i Romania hadde liten
mening; de kunne manipuleres av den regjeringa som
faktisk satt med makta, for s frambringe alarmerende
endringer i valgmennenes tilsynelatende synspunkter. I
de landlige distriktene blei opposisjonskandidater stadig
forhindra fra tilby seg til valgmennene; og endog i
byene forekom det kontinuerlig innblanding i retten til
holde mter og diskusjoner. S, i 1926, tvang den
liberale lederen, Ionel Bratianu, gjennom en ny valglov
som sa at det partiet som sikra seg det strste samla
stemmetallet forutsatt at det fikk minst 40 prosent av de
totale stemmene fikk 50 prosent av det totale antallet
475

taburetter, alts mer enn de som tilfalt det i henhold til

dets valgstyrke. Dette underlige systemet, sammen med
den intimideringa som regelmessig blei praktisert av den
regjeringa som satt med makta, gjorde det
konstitusjonelle demokratiet som staten var antatt
baseres p til en vits, og gjorde det umulig for ethvert
sosialistparti stille til et nasjonalvalg med hp om
vinne mer enn i beste fall noen svrt f taburetter.
Ionel Bratianu dde ret etter at dette systemet blei
innfrt, og etter hans dd kom en bondepartiregjering til
makta under Julius Maniu. Bratianus liberale parti, basert
hovedsakelig p de nringsdrivende klassene, hadde
forskt utvikle rumensk industri langs nasjonalistiske
linjer uten bringe inn kapitalister fra utlandet. Maniuregjeringa reverserte denne politikken, og i de neste f
ra var det en tilstrmming av investeringer i regi av
utenlandske kapitalister, som resulterte i en boom som
fikk en br slutt p begynnelsen av 1930-tallet med
starten p verdensdepresjonen. Sjl om Manius regjering
var mer fordelaktig for bndene enn det liberalerne hadde
vrt s viste den seg vre minst like fiendtlig innstilt
overfor industriarbeiderklassen, hvis forsk p oppn
innrmmelser i lpet av boomen blei sltt ned uten
sknsel.
I virkeligheten gjennomlevde Romania, gjennom hele
perioden mellom krigene, forhold prega av politisk
diktatur, uansett hva navnet p partiet eller koalisjonen
476

som satt med makta n enn mtte vre. Det spilte liten
rolle for sosialistene hvorvidt den liberale, Bratianu, eller
bonden, Maniu, eller den konservative demokraten, Take
Jonescu, eller lederen for folkefronten, general Averescu,
satt som leder for regjeringa. Under dem alle, og nrmest
p like fot, var kommunismen forbudt, og den moderate
sosialismen og endog fagforeningsaktivismen blei
forfulgt og gjort ineffektiv som en politisk kraft.

HELLAS
Ikke i noe europeisk land var forholda for utviklinga av
en sosialistisk bevegelse under og etter Den frste
verdenskrig mer ufordelaktige enn i Hellas, hvor
sosiale stridssprsml var overskygga bde av konflikten
mellom den pro-germanske kong Konstantin og den
liberale nasjonalistiske bevegelsen anfrt av Eleftherios
Venizelos, og av problemene knytta til territoriell
justering og absorbering av overfrte befolkninger som
vokste fram av krigen. Balkan-krigene i 1912 og 1913
hadde tilfrte store territorier til Hellas, bde p
hovedfastlandet, i Epirus og Makedonia, og ved
ervervelsen av Kreta og mesteparten av de egeiske yene,
der befolkninga i det gamle Hellas nr sagt blei
fordobla gjennom disse tilfyelsene. Verdenskrigen
brakte ytterligere vinninger i Makedonia og Thrakia, og
ogs et midlertidig fotfeste i Lilleasia i og rundt Smyrna.
477

Men grekerne blei drevet ut av Lilleasia av Kemals

styrker i 1921; og et enormt flyktningproblem blei tilfyd
til problemet vedrrende storstilte utvekslinger av
befolkninger i Makedonia og Thrakia, som tok sikte p
bosette disse omrdene med blanda befolkninger p ny,
p en slik mte at man skulle oppn en strre
homogenitet. Disse utvekslingene og bosettinga av de
greske flyktningene fra Lilleasia ville ha vrt umulige
gjennomfre i praksis uten internasjonal finansiell
bistand, som blei skaffa til veie under Folkeforbundets
overoppsyn. De mtte dessuten bli effektuert under
forhold prega av den ytterste politiske ustabilitet i sjlve
Hellas, til akkompagnementet av en serie fundamentale
uroligheter og revolusjonre endringer i den politiske
strukturen.
Ved utbruddet av krigen i 1914 satt Venizelos i spissen
for den greske regjeringa og foretrakk intervensjon p de
alliertes side, i hvert fall i den grad at han nska komme
Serbia til unnsetning ved et eventuelt angrep fra Bulgaria.
Kongen var p sin side pro-germansk og var fast bestemt
p holde Hellas nytralt til fordel for tyskerne. I april,
1915, da Storbritannia nska gresk bistand til sitt angrep
p Dardanellene, avskjediga kongen Venizelos fra
regjeringsposten. Etter ha vunnet et nasjonalvalg kom
Venizelos tilbake til stillinga i august, for s autorisere
de alliertes ilandstigning i Saloniki; men i oktober blei
han fjerna p ny, og et nytt nasjonalvalg blei beordra.
Denne gangen boikotta hans parti valget, og en rekke
478

svake regjeringer holdt det gende p kongens

oppfordring. I september, 1916 trakk Venizelos seg
tilbake til Saloniki, hvor han etablerte en rivaliserende
provisorisk regjering under alliert beskyttelse og
organiserte en rivaliserende stat, hvis soldater kjempa p
de alliertes side. De allierte maktene nekta ikke desto
mindre anerkjenne hans regjering, og Konstantin satt
fremdeles med kontrollen i Athen fram til juni, 1917, da
maktene til slutt tvang ham til abdisere i favr av sin
snn, Alexander. Venizelos dro tilbake til Athen i spissen
for en ny regjering, sammenkalte den forsamlinga som
kongen p ukonstitusjonelt vis hadde opplst i 1915, og
erklrte krig mot sentralmaktene. Deretter tok Hellas
offisielt del i krigen som en alliert makt, og mottok sin
belnning p Paris-konferansen under traktatene i
Neuilly og Svres. Men da Venizelos vendte hjem igjen
til Athen etter at disse traktatene hadde blitt undertegna,
opplevde han st konfrontert med sterk opposisjon p
hjemmebane. I oktober, 1920 dde kong Alexander, og
det oppstod et krav om at Konstantin skulle kalles tilbake
til tronen. Ved nasjonalvalget mneden etter led
Venizelos et knusende nederlag. Han trakk seg fra
stillinga og forlot landet sammen med mange av sine
ministre; og etter at det hadde blitt avholdt en
folkeavstemning blei Konstantin gjeninnsatt som konge.
S fulgte den katastrofale krigen i Lilleasia, der
stormaktene som var fiendtlig innstilt til Konstantin
ikke ga grekerne noen som helst sttte. Grekerne blei
479

drevet ut av Lilleasia, og styrkene som trakk seg tilbake

samla seg i Chios og proklamerte en revolusjon.
Konstantin flykta fra Athen og dde i utlandet noen f
mneder seinere, og de ledende medlemmene av
regjeringa blei stilt for riksrett og skutt. Deretter fulgte en
forvirra periode der den revolusjonre regjeringa
forgjeves forskte etablere et konstitusjonelt regime,
mens Venizelos, som fremdeles oppholdt seg i utlandet,
representerte Hellas i forhandlingene som frte til
undertegninga av fredstraktaten med Tyrkia i Lausanne i
juli. 1923.
Sprsmlet om monarki versus republikk var i
mellomtida fremdeles ulst. I oktober, 1923 forskte
general Metaxas gjennomfre en rojalistisk
kontrarevolusjon, men blei lett nedkjempa. I desember
forlot kongen landet etter press, mens en
nasjonalforsamling debatterte regimets framtid. Mneden
etter vendte Venizelos tilbake til Hellas og blei p ny
statsminister, men han trakk seg nrmest umiddelbart da
republikanerne motsatte seg hans plan for en
folkeavstemning vedrrende
monarkiets
stilling.
Offisersforbundet blei gjenoppliva, og krevde den
umiddelbare etableringa av en republikk. Venizelos forlot
nok en gang landet, og republikken blei proklamert i
mars 1924, for s i ettertid bli ratifisert gjennom en
folkeavstemning. Forlenga debatter fulgte vedrrende
den nye konstitusjonen, og disse pgikk fremdeles da
general Pangalos, i juni, 1925, organiserte et coup dtat
480

og fulgte opp med etablere et militrdiktatur. Men han

blei hurtig styrta, og etter et forvirra mellomspill vendte
Venizelos tilbake og leda regjeringa fra 1928 til 1932.
Deretter oppstod ny forvirring som kulminerte i kong
Georgs tilbakekomst i 1935 og i diktaturet som blei
etablert av general Metaxas i 1936.
I alle disse begivenhetene spilte den sosialistiske
bevegelsen kun en ubetydelig rolle. I lpet av den
europeiske krigen sttta det lille greske sosialistpartiet
stifta i 1911 av ei gruppe som inkluderte Nicolaos
Yiannios (f. 1885), som n er den greske demokratiske
sosialismens nestor Venizelos mot kong Konstantin, og
det betalte straffen ved ta del i hans nederlag i 1920.
Dets gamle leder, Platon Drakoulis (1860-1941), hadde
blitt ekskludert fra det i 1915, og det fant ingen
framstende leder til erstatte ham. Det var imidlertid,
som vi s, et rivaliserende sentrum for sosialistisk
aktivitet i Saloniki, som hadde blitt annektert av Hellas
som et resultat av Balkan-krigene; og den salonikiske
arbeiderfderasjonen, som tilhrte den balkanske
sosialistfderasjonen, inntok en anti-krigslinje, og var i
1915 hovedpromotren for et nytt pan-hellensk
sosialistisk arbeiderparti som slutta seg til Den
kommunistiske internasjonale ved dens dannelse i 1919.
En generell arbeiderkonfderasjon, basert p den spede
fagforeningsbevegelsen, blei etablert i 1918 og slutta seg
til Den rde internasjonalen av arbeiderforbund i 1920;
men den blei alvorlig svekka ved arrestasjonen og
481

deportasjonen av dens ledende medlemmer, og var ikke

sterk nok til spille noen betydelig rolle.
Tilstedevrelsen i Hellas av et stort antall sultende
flyktninger, fra Lilleasia og andre steder, ga en ubegrensa
tilgang p streikebrytere og gjorde effektiv
fagforeningsagering nr sagt umulig.
Det gamle greske sosialistpartiet, anfrt av A. Sideris,
eksisterte fortsatt, men skrumpa inn til nesten ingenting.
Under valgene i 1923 var det i stand til kjempe om kun
3 taburetter, men vant ingen av dem. Men ei gruppe p 6
utsendinger, som blei valgt inn som radikalere, slutta seg
deretter til partiet og utgjorde en sosialistisk fraksjon i
nasjonalforsamlinga. Det rivaliserende kommunistpartiet
hadde et betydelig hyere stemmetall, men mislyktes
ogs i 1923 i forsket p oppn en eneste taburett. I
1926 fordobla det imidlertid nesten sitt stemmetall og
oppndde 10 taburetter. I mellomtida hadde den
sosialistiske gruppa i nasjonalforsamlinga forsvunnet, og
i 1928 blei en generell arbeiderkongress sammenkalt for
drfte omorganiseringa av de sosialistiske kreftene.
Denne kongressen resulterte i en splittelse mellom de
kommunistiske og sosialistiske elementene, og de antikommunistiske sosialistene etablerte et nytt sosialistisk
arbeiderparti med et ortodokst sosialdemokratisk
program.
Dette forsket p enhet hadde imidlertid ikke noen bedre
skjebne enn sine forlpere, og et fornya forsk i 1931
482

da de sosialistiske organisasjonene i Athen (Pireus) og

Saloniki utstedte et felles manifest og innkalte til en
enhetskongress lyktes heller ikke i etablere et
effektivt
parti,
sjl
om
den
generelle
arbeiderkonfderasjonen blei reorganisert det ret.
Sosialisten D. Stratis (f. 1889), som hadde vrt
generalsekretr for jernbanearbeiderforbundet fra 1919
til
1925
og
deretter
for
den
generelle
fagforeningsfderasjonen i forkant av reorganiseringa,
forblei sittende som sekretr, og N. Yiannios, som hadde
vrt blant de fremste aktive i favr av sosialistisk enhet,
tjente som korrespondent vedrrende opprettholdelsen av
relasjonene til arbeider- og sosialistinternasjonalen.
Generelt sett var situasjonen slik at s lenge den indre
situasjonen fortsatte bli dominert av Venizelos s var
det liten sjanse for at en mektig sosialistbevegelse kunne
utvikle seg, spesielt fordi det alltid var et
spenningsforhold mellom athenerne og gruppene som var
sentrert i Saloniki, som hadde tradisjoner med
sammenslutning med de vrige Balkan-landene snarere
enn med vesten. Der var dessuten, endog i Athen, dype
skiller mellom hyre og venstre. Fra 1929 av, da
Venizelos etablerte et senat som for en stor del bestod av
yrkesgrupper,
aksepterte
den
generelle
arbeiderfderasjonen taburetter i denne forsamlinga, til
tross for opposisjonen fra fagforeningenes venstrefly
og sjlsagt fra kommunistene som, sjl om de innen
denne tid var forbudt som parti, fortsatte ha en viss
483

innflytelse. Professor Alexandros J. Svolos (1892-1957),

som seinere blei leder for de greske sosialistene, var i
1920-ra en advokat og en juslrer uten politiske
forbindelser, sjl om han allerede var kjent for sine
radikale tendenser. Fra 1917 til 1920 hadde han vrt
direktr for arbeiderproblemer ved finansministeriet, men
hadde s vendt tilbake til sin juridiske praksis og
lreryrket. I 1929 blei han professor i konstitusjonell lov
ved universitetet i Athen, og deretter blei han dypt
engasjert i striden for politisk desentralisering og sivile
friheter. Hans aktiviteter kosta ham hans embete i 1935,
og det pflgende ret blei han arrestert og deportert til ei
y, hvorfra han blei satt fri og gjeninnsatt som professor i
1940, ved utbruddet av den gresk-italienske krigen. I
1944 blei han igjen fordrevet fra sin universitetsstilling,
og blei for en kort tid president for partisanregjeringa
som forskte frigjre Hellas fra okkupasjonsstyrkene.
Han blei deretter finansminister i Papandreou-regjeringa,
og gjennomfrte det frste forsket p stabilisere
drakmen. I desember, 1944 trakk han seg imidlertid fra
regjeringa, og noen f mneder seinere blei han formann
for Den folkelige demokratiske union (E. L. D.), for s
forlate sin universitetsstilling nok en gang i 1946. I 1950
blei Svolos valgt inn i parlamentet i bde Athen og
Saloniki, hvorp han valgte den sistnevnte taburett, og
han leda deretter E. L. D.-gruppa og, fra 1953, det nye
sosialistpartiet som vokste fram av sammensmeltinga
mellom E. L. D. og Det sosialistiske forbund, der Stratis
484

og Yiannios var framstende skikkelser. I tillegg til sitt

politiske arbeid skreiv han i utstrakt grad om sprsml
vedrrende konstitusjonell lov og praksis.
Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XIV.

Se bind III, kapittel IX.

485

KAPITTEL IX

DE RIVALISERENDE
INTERNASJONALENE, 1919-1921

Den prosjekterte Stockholm-konferansen i 1917 hadde,

som vi s1, ikke sitt opphav hos russerne men hos Den
hollandsk-skandinaviske komiteen som var etablert av de
vesteuropeiske nytrale, i hp om bde pskynde
slutten p krigfringa og om f den internasjonale
sosialismen til influere p fredsbetingelsene. Da
russerne kom med, etter den frste russiske revolusjonen
i 1917, l initiativet ikke i hendene p bolsjevikene men
hos et Petrograd-sovjet som fremdeles var dominert av
mensjeviker og sosialrevolusjonre, og som fremdeles
befant seg p et tidlig stadium i sin kamp om makta med
den provisoriske regjeringa; slik at russerne, i sin appell
om verdensomspennende sttte til konferansen, ikke
uttalte seg som en regjering men som representanter for
en arbeiderklasse som fremdeles kun flte seg fram til
makta. De russiske delegatene, som dro til Stockholm for
slutte seg til den forstrra russisk-hollandskskandinaviske komiteen og snart kom til turnere rundt i
de vesteuropeiske allierte landene i sken etter sttte til
den prosjekterte konferansen, led under en dobbelt
svakhet; de var verken sikre p slippe bli tilbakevist
486

av den provisoriske regjeringa eller p unng faren for

ikke lenger representere den riktige holdningen til
sovjetet som hadde sendt det ut p deres misjon. Det
skulle vise seg at Petrograd-sovjetet var en for mektig
forsamling til at den provisoriske regjeringa noensinne
helt turde vende tommelen ned for dets utsendinger,
eller til at den kunne g penlyst ut mot Stockholmprosjektet, men dens holdning var tvetydig nok til at den
blei gjort mye ut av fra opponentene av Stockholm i de
allierte landene sin side, inkludert deres regjeringer.
Dessuten var det slik at jo lenger de russiske delegatene
forblei vrende i vesten, desto mindre representerte de
den forsamlinga som hadde sendt dem, og desto mindre
vekt hadde deres synspunkter hos de vestlige sosialistene.
Mens de enn ikke hadde kommet til makta var
bolsjevikene ikke i aktiv opposisjon mot Stockholmprosjektet, men det stred ikke desto mindre direkte mot
deres ideer. Som vi s hadde det ved Zimmerwald vrt to
helt foreskjellige forestillinger om hvordan krigen skulle
avsluttes og om den internasjonale sosialistiske
organisasjonens framtid. Lenin og hans gruppe, som
hadde blitt nedstemt i Zimmerwald men som hadde
vunnet fram i Kienthal, hadde sttt for en ny
internasjonale
som
ville
hengi
seg
til
verdensrevolusjonens sak, og som definitivt ville
ekskludere alle de sosialistiske patriotene og
forsvarstilhengerne
som
hadde
sttta
krigsanstrengelsene til sine respektive land. Leninistene
487

hadde fordmt sosialpasifistene som var innstilt p fred

mellom de krigfrende regjeringene snarere enn p enn
folkenes fred, som ville flge etter at de hadde blitt
styrta gjennom en proletr revolusjon; mens
Zimmerwald-majoriteten
hadde
sttt
for
en
framforhandla fred uten noen slik insistering p en
verdensrevolusjon som en forutsetning. Det var derfor
naturlig at bolsjevikenes erobring av makta i Russland
skulle fre til en fundamental endring i den russiske
politikken s vel i internasjonale som i hjemlige
anliggender, og til et forsk p ta fringa i konstruere
en ny, revolusjonr internasjonale i stedet for gjre noe
for gjenoppbygge den gamle internasjonale p
bakgrunn av enhet mellom reformister og revolusjonre
eller mellom forsvarstilhengere og defaitister. Det var et
aksiom ved bolsjevikisk tenkning at den imperialistiske
krigen ville berede grunnen for verdensrevolusjonen, som
Den russiske revolusjonen ganske enkelte representerte
pningsfasen til. Den essensielle oppgava var derfor ikke
bringe sammen alle dem som kalte seg sosialister i en
felles organisasjon, men snarere mobilisere alle de
virkelige revolusjonre i hvert eneste land mot deres
reaksjonre regjeringer og mot de falske sosialistene som
hadde gjort felles sak med disse regjeringene i lpet av
krigen, og som ved gjre det hadde forrdd den
revolusjonre sosialistiske saken. Etableringa av Den
tredje internasjonale i Moskva i mars, 1919 var en helt og
holdent logisk implementering av denne politikken.
488

Konsekvensene som i mange henseende var uheldige

skyldtes den feilaktige bolsjevikiske antakelsen om at
proletariatene i de avanserte vestlige landene var rede,
dersom de blei gitt en ledelse, til flge en revolusjonr
politikk som i det hele tatt likna p den som Lenin og
Trotsky forventa av dem. I de mektigste kapitalistiske
landene i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og i
enda strre grad i De forente stater var de ndvendige
forholda for en sosialistisk revolusjon ganske enkelt ikke
til stede; og forska fra kommunistiske minoriteters side
p agere som om de var det frte til katastrofe for dem,
og pna, endog der hvor revolusjoner av et visst slag fant
sted, vei for kontrarevolusjon for eksempel i Tyskland,
Italia og, hurtigst av alt, i Ungarn. Katastrofen var mindre
der hvor kommunistene enten var for svake til gjre
noe forsk p revolusjon for eksempel i Storbritannia
og i De forente stater eller der hvor de, sjl om de var
relativt sterke, faktisk ikke fulgte en revolusjonr
politikk som for eksempel i Frankrike og Norge.
Stockholm-ideen hadde inkludert planen om en
internasjonal sosialistkonferanse som skulle representere
alle seksjoner og tendenser, som skulle komme sammen
simultant med fredskonferansen mellom de impliserte
regjeringene, og som ville insistere p at krava fra
verdens arbeidere ville bli inkorporert i de offisielle
fredsbetingelsene. Med dette i sikte mtte Stockholmkomiteen delegasjoner fra alle sosialistpartiene og
gruppene som den kunne f til komme til Stockholm,
489

og forskte p bakgrunn av alle de muntlige og

nedskrevne uttalelsene fra disse forsamlingene bygge
opp et utkast til en fredsplan som Stockholm-konferansen
ville ha blitt spurt om ratifisere, dersom den noensinne
hadde trdt sammen. Som vi har sett blei den aldri i stand
til tre sammen, delvis fordi enkelte av de allierte
sosialistpartiene nekta delta p en konferanse sammen
med tyskerne, og delvis fordi de allierte regjeringene,
som var godt klar over dissentere innen sosialistenes
rekker, i enkelte tilfeller flte seg sterke nok til nekte
dele ut pass til delegatene fra sine respektive land slik at
de kunne delta. Ja, lederne for majoritetssosialistene
som var for krigen i de allierte landene foretrakk i 1917
konferere med hverandre i et forsk p n fram til
samstemmighet i forhold til allierte sosialistiske
krigsmlsettinger, framfor g inn p noen videre
diskusjoner inntil de hadde blitt enige seg i mellom, og
de var for det meste lunkne til Stockholm endog nr de
ikke var helt og holdent mot det.
Etter den andre russiske revolusjonen mista flgelig
Stockholm-prosjektet sin drivkraft. Russerne opphrte
nske seg det, og den sttta som hadde eksistert i favr
av det i de allierte landene svant hen. Ideen om en
sosialistisk konferanse som skulle tre sammen samtidig
med fredskonferansen blei ikke gitt opp, men det var
delte meninger mellom dem som nska at denne
konferansen skulle representere hele sosialistbevegelsen
og dem som snarere tenkte ut i fra en alliert sosialistisk
490

konferanse som var utforma for legge press p de

allierte regjeringene aleine. Etter freden i Brest-Litovsk
ville en slik alliert konferanse sjlsagt ha utelukka
russerne, s vel som de nytrale og sosialistene i
sentralmaktene. I lpet av 1918 sjl om den hollandskskandinaviske komiteen fortsatte eksistere og fortsatte
ta til orde for en generell konferanse forsvant
Stockholm-prosjektet helt i bakgrunnen, og spesielt i
Frankrike kom de interne kampene mellom tilhengerne
av krig til den bitre slutt og dem som stod for en
framforhandla fred, til inneha den sentrale
sceneplasseringa, p tvers av mindre minoriteter
vanligvis sm som opp mot begge holdt fram krav om
en gjennomgripende revolusjonr politikk basert p det
russiske eksemplet.
I Frankrike, innen sommeren 19182, hadde minoriteten
anfrt av Jean Longuet blitt til majoriteten, og denne
endringa endra radikalt balansen innen den allierte
sosialistiske opinion. For Frankrike og Belgia hadde
inntil da utgjort de viktigste hindringene for en
sosialistisk konferanse etter Stockholm-mnsteret, som
inkluderte representanter for den tyske sosialismen; mens
Arthur Henderson, om enn med store vanskeligheter,
hadde sikra en knapp majoritet for et slikt mte. Da
sentralmaktenes motstand til slutt slo sprekker p hsten,
1918 og revolusjonen brt ut i Tyskland og sterrikeUngarn, var det ikke lenger bortsett fra i Belgia noen
som helst seris opposisjon mot mte tyskerne, sjl om
491

mange insisterte p at de tyske sosialistene mtte komme

til et internasjonalt mte, rede til innrmme krigsskylda
til den regjeringa som de nylig hadde styrta. Med slutten
p kamphandlingene hadde Stockholm glidd ut av bildet
som mtested desto mer etter som den russiske sttta
hadde blitt fjerna men der syntes for lederne av de
vestlige partiene vre mye som talte for et snarlig mte
i et nytralt land, bde med sikte p diskutere den
sosialistiske holdninga til fredsforhandlingene som var
rundt hjrnet, og i det minste legge grunnlaget for
rekonstitueringa av en sosialistisk internasjonale.
Den internasjonale konferansen i Bern i februar, 1919 var
ikke, i sin form, verken en gjenoppliving av Den
sosialistiske internasjonale fr krigen eller et utkomme av
Stockholm-prosjektet i 1917. Innkallinga til den blei
foretatt av en komit som blei oppnevnt ved Arbeider- og
sosialistkonferansen de allierte i mellomi mars, 1918,
som agerte i samspill med Camille Huysmans, den
belgiske sekretren for Det internasjonale sosialistbyret.
Medlemmene av denne komiteen var mile Vandervelde,
som ogs var president for I. S. B., Arthur Henderson og
Albert Thomas en belgier, en engelskmann og en
franskmann som alle hadde vrt ministre i
koalisjonsregjeringer under krigen og vrt aktive i en
rekke allierte sosialistiske diskusjoner som tok for seg
krigsmlsettingene. Formlet med Bern-konferansen var
gjennomfre den erklrte intensjonen om at
representantene for verdenssosialismen skulle mtes
492

samtidig med den offisielle fredskonferansen, og at de

overfor den skulle formidle fra den internasjonale
sosialistiske og arbeiderklassebevegelsen i forbindelse
med fredsslutninga og den framtidige strukturen for
internasjonale relasjoner. Ettersom disse krava var
industrielle s vel som politiske, og inkluderte
vedtakelsen av et internasjonalt arbeidercharter som
skulle legge fringer for bde rettighetene til
arbeiderklassesammenslutning og minimumsbetingelsene
for sysselsetting, fortona det seg som essensielt at Bernkonferansen skulle inkludere delegater fra de ulike
landenes fagforeningsbevegelser s vel som fra arbeidereller sosialistiske partier; og flgelig blei invitasjonen
gjeldende for begge, p like vilkr. Men der hvor
representasjon, innen Internasjonalen fr krigen, i en
rekke tilfeller hadde vrt pen for flere rivaliserende
partier eller andre forsamlinger fra et enkelt land, gikk
Bern-invitasjonen i de fleste tilfeller kun til et enkelt parti
i hvert land og til et enkelt fagforeningssenter. I
Storbritannias tilfelle var virkninga ekskludere separat
representasjon fra Det uavhengige arbeiderpartiet, Det
britiske sosialistpartiet og Fabian-samfunnet, som p
sjlstendig grunnlag hadde vrt medlemmer av Den
andre internasjonale, mens det stod pent for the Labour
Party som de alle var tilslutta inkludere medlemmer
fra disse organisasjonene i sin egen delegasjon dersom de
ans det for formlstjenlig. Denne ekskluderinga, som
forrsaka mye mishag blant de berrte sosialistiske
493

organisasjonene, var til dels et utfall av insisteringa p

det britiske Labour Party sin konferanse i 1917 om at de
skulle bli nekta representasjon p den foresltte
Stockholm-konferansen det ret. Beslutninga om kun
invitere det fremste fagforeningssenteret fra hvert enkelt
land utelukka ogs the General Federation of Trade
Unions som, slik vi s, hadde representert Storbritannia
p fagforeningsinternasjonalen fr krigen, og la
fagforeningsrepresentasjonen utelukkende i hendene p
the Trades Union Congress, som paradoksalt nok hadde
vrt forbundet med Den sosialistiske internasjonale fr
krigen, men ikke med fagforeningsinternasjonalen. Fra
De forente stater var The American Federation of Labor,
som hadde spilt en aktiv rolle i formuleringa av forslag
for et internasjonalt arbeidercharter, invitert, men nekta
komme etter som det ikke var villig til mte tyske
delegater p vennlige betingelser. Det belgiske
arbeiderpartiet og dets tilslutta fagforeningssenter avviste
ogs invitasjonen p tilsvarende grunnlag.
Der var ogs andre avslag, av andre rsaker. De
italienske og sveitsiske sosialistpartiene, som hadde vrt
aktive
innen
Zimmerwald-bevegelsen,
hadde
innvendinger mot en konferanse som var innkalt under
overoppsynet til de patriotiske sosialistene i de allierte
landene; og de serbiske og rumenske sosialistpartiene
stilte seg p sidelinja av samme rsaker. I Bulgaria
aksepterte de breie sosialistene, anfrt av Ianko
Sakosoff, invitasjonen, mens de snevre sosialistene,
494

som var i ferd med omformes til Det bulgarske

kommunistpartiet, nekta. Italienerne var imidlertid
representert ved det minoritetsreformistiske sosialistiske
partiet til Leonida Bissolati (1857-1919) og Ivanoe
Bonomi (1873-1951), som hadde blitt ekskludert fra
hovedpartiet i 1912 og hadde sttta Italias deltakelse i
krigen p de alliertes side. Alt i alt var det delegater fra
26 land p Bern-konferansen og da ser jeg bort fra 2
delegasjoner fra Australia og Ukraina som ankom for
seint til ta del. Landene som var representert med fulle
delegasjoner inkluderte Storbritannia, Frankrike,
Tyskland, sterrike, Bhmen, Nederland, Danmark,
Norge, Sverige, Finland, Spania og Argentina, og der var
ogs delegasjoner fra Russland, Polen, Georgia,
Armenia, Estland, Latvia, Bulgaria, Ungarn, Hellas,
Italia, de palestinske jdene, Irland, Canada og AlsaceLorraine sistnevnte i ferd med overfres fra tyske til
fransk suverenitet. Den russiske delegasjonen
representerte mensjeviker og de sosialrevolusjonre,
men ikke bolsjeviker eller de venstreradikale
sosialrevolusjonre; og de georgiske, armenske, latviske
og estiske delegasjonene var av tilsvarende
sammensetning. Polakkene representerte Pilsudskis
polske
sosialistparti,
og
ikke
de
polske
sosialdemokratene. Der var i virkeligheten ingen
representasjon fra kommunistiske partier, eller partier
som var nrt allierte med kommunismen, bortsett fra

495

nordmennene, hvis venstrefly nylig hadde ftt kontroll

over partiapparatet.
Bern-konferansen kom sammen den 3. februar og valgte
som sin president den svenske lederen, Hjalmar Branting
(1860-1925), som hadde vrt formann i den hollandskskandinaviske komiteen i Stockholm. Albert Thomas
(1878-1932), fra den franske hyreflyen, som hadde
mista sin majoritetsposisjon innen det franske partiet
noen f mneder tidligere, foreslo umiddelbart at man
burde prioritere drfte sosialistpartienes krigsansvar
det vil hovedsakelig si sprsmlet om krigsskyld for de
tyske majoritetssosialistene, som var tilstede i fullt monn.
Thomas foreslo videre at det andre sprsmlet p
agendaen burde vre en drfting av demokratiets plass i
kampen for sosialismen det vil si sprsmlet om
parlamentarisk demokrati versus proletrt diktatur. Disse
forslaga blei akseptert, og debatten vedrrende
sosialistisk krigsansvar opptok de to pningsdagenes
prosedyrer. Sprsmlet var penbart mtlig, for det var
klart bde at enkelte av de allierte delegatene ville nekte
fortsette konferansen med mindre det kunne oppns en
viss erkjennelse av tysk krigsskyld, og at den tyske
majoriteten ikke kunne forventes proklamere sin egen
skyld, uansett hvilken skyld de var rede til tilskrive det
tyske imperialistiske regimet som de nettopp hadde
hjulpet til med styrte. Det blei til slutt inngtt et
kompromiss ved etablere en spesialkommisjon som
fikk en erklring fra tyskerne som i sterke ordelag skilte
496

mellom det nye, revolusjonre Tyskland og det gamle

regimet som hadde vrt ansvarlig for krigen. P
bakgrunn av denne deklarasjonen blei man enige om
overlate til en framtidig internasjonal kongress
sammenkalt under normale forhold, oppgava med
formulere internasjonalens bedmmelse av det
verdenshistoriske stridssprsmlet vedrrende ansvaret
for krigen. Dette stilte de tyske majoritetssosialistene
frie til delta i resten av konferansen p like vilkr, og i
praksis blei hele sprsmlet deretter lagt p hylla, slik det
var ndt til bli dersom noen ny Internasjonale skulle bli
etablert med de tyske majoritetssosialistene blant sine
medlemmer.
Bern-konferansen gikk s over til sprsmlet om
demokrati versus diktatur. Kommisjonen som dette
sprsmlet blei referert til frambrakte to rivaliserende
resolusjoner majoritetens Branting-resolusjon og
minoritetsresolusjonen til Adler-Longuet. Den frste av
disse, som blei sttta av en stor majoritet av
delegasjonene, var en kraftig erklring om det ulselige
forholdet mellom sosialisme og demokrati og en
fordmmelse av diktatur og dermed av hele
bolsjevismens politikk. Demokrati blei eksplisitt
definert ut i fra parlamentarisk regjeringsmakt i flgende
ordelag: Institusjonene som utgjr demokrati ytringsog pressefrihet, forsamlingsfrihet, universell stemmerett,
en regjering som str ansvarlig overfor parlamentet, med
ordninger som garanterer folkelig samarbeid og respekt
497

for folkets nsker, retten til sammenslutning, etc. disse

gir ogs de arbeidende klassene midlene til fre
klassekampen videre. Og i et annet avsnitt: Et
omorganisert samfunn som blir mer og mer
gjennomtrengt av sosialisme kan ikke realiseres, og langt
mindre etableres p permanent grunnlag, med mindre det
hviler p demokratiets triumfer og er rotfesta i frihetens
prinsipper. Resolusjonen begynte s visst med hylle
revolusjonene som i Russland, sterrike-Ungarn og
Tyskland har delagt de gamle imperialistiske og
militaristiske regimene og styrta deres regjeringer. Men
etter ha gjort dette fortsatte den umiddelbart med
erklre at i full overensstemmelse med alle tidligere
kongresser i regi av Internasjonalen, slutter Bernkonferansen fullt ut opp om demokratiets prinsipper
som den deretter tok fatt p definere. Etter ha
klargjort sin generelle holdning fortsatte den med
akseptere forslaget fra de russiske delegatene (det vil si
fra mensjevikene og de sosialrevolusjonre) om at en
kommisjon som var representativ for alle de
sosialistiske tendensene skulle sendes til Russland for
rapportere til Internasjonalen om den politiske og
konomiske situasjonen der. Den foreslo videre at
sprsmlet om bolsjevismen skulle bli satt p agendaen
for den neste konferansen, der denne kommisjonens
rapport ville bli mottatt og debattert.
I kontrast til denne likeframme fordmmelsen av
bolsjevismen var den rivaliserende Adler-Longuet498

resolusjonen frst og fremst en protest og en advarsel

mot ethvert slags stigma som ville kunne anvendes om
den russiske sovjetrepublliken. Den var ikke et forsvar
av bolsjevismen; den erklrte at vi (det vil si
sosialistene i andre land) har ikke tilstrekkelig materiale
til stille oss til doms. Vi nsker ikke, fortsatte
resolusjonen, ved foreta premature bedmmelser om
politiske metoder, vre ofre for manvrene og de
egennyttige bakvaskelsene fra borgerlige regjeringer.
Dens tilhengere erklrte seg ute av stand til stole helt
og fullt p det som blei sagt av de russiske delegatene,
som kun representerer en minoritet av den russiske
arbeiderklassen sjl om den gode troen til disse
delegatene ikke blei trukket i tvil. Resolusjonen trakk s
oppmerksomheten mot den ikke fullt ut representative
karakteren til Bern-konferansen, i lys av fravret av de
italienske, sveitsiske, serbiske og rumenske partiene, og
advarte konferansen mot gjre noe som ville gjre det
vanskeligere f til et mte mellom arbeiderklassene i
alle land. Vi nsker reservere fri adgang til
Internasjonalen for de sosialistiske og revolusjonre
partiene i alle land som er bevisste sine klasseinteresser.
Flgelig erklrte minoriteten at den nekta vre bundet
av betingelsene i Branting-resolusjonen i sin helhet.
Denne minoritetsresolusjonen mottok sttte fra den
franske majoriteten som inntil en kort stund fr
utgjorde minoriteten og fra de norske, hollandske,
spanske og irske delegasjonene, og ogs fra halvparten av
499

den sterrikske delegasjonen og fra en gresk delegat. P

den andre side, til sttte for Branting-resolusjonen, stod
britene, tyskerne, svenskene, danskene, finnene,
ungarerne, russerne, latvierne, estlenderne, georgierne,
armenerne,
de
bulgarske
breie,
canadierne,
argentinerne, Alsace-Lorraine-delegatene, den franske
minoriteten, de italienske reformistene og halve den
sterrikske delegasjonen. Majoriteten svulma derfor opp
gjennom stemmene til delegasjonene fra Russland og
grensestatene som tidligere var under russisk
herredmme, men dens sentrale kjerne bestod av britene,
tyskerne, svenskene og danskene, samt den enn
betydelige franske minoriteten. Belgierne, som ville ha
stemt med majoriteten, var fravrende, men det samme
var den italienske majoriteten og sveitserne, som trolig
ville ha stemt for Adler-Longuet-forslaget. Den
essensielle virkninga av Branting-resolusjonen var et
brudd med den kommunistiske venstresida som ikke var
noe mindre avgjrende enn det bruddet med hyresida
som Lenin og hans tilhengere hadde tatt til orde for helt
siden Zimmerwald-konferansen i 1915. Dette etterlot seg
tilstedevrelsen av ei mellomgruppe som nska seg en
rekonstruert inkluderende Internasjonale som inntil
videre ikke skulle erklre seg verken for eller mot
diktatur; og det framstende sprsmlet var hva denne
gruppa ville eller kunne gjre i lys av de to
ytterlighetenes steile karakter.

500

Bern-konferansen var imidlertid ikke fullt s

ugjenkallelig forpliktende, i hvert fall ikke formelt sett,
som denne oppsummeringa antyder, for hele sprsmlet
skulle vre pent for ytterligere debatt nr den foresltte
underskelseskommisjonen kom tilbake fra sitt besk i
Russland dersom den vitterlig var i stand til komme
seg dit. Det Bern-majoriteten nekta gjre var utsette
sin midlertidige fordmmelse av diktatur, og sin
erklring i favr av parlamentarisk demokrati, til etter at
kommisjonen hadde gjort sitt arbeid.
Etter ha gjort seg ferdig med disse prioriterte
sprsmla tok Bern-konferansen fatt p det som hadde
blitt betegna som dens fremste oppgave formuleringa
av den sosialistiske og fagforeningsbaserte saken
vedrrende presentasjonen overfor den offisielle
fredskonferansen. For ta hand om disse sprsmla
oppnevnte den tre kommisjoner vedrrende det
foresltte Folkeforbundet, om territorielle sprsml, og
om det foresltte internasjonale arbeidercharteret.
Vedrrende den andre av disse problemomrdene nyde
konferansen seg med en temmelig generell resolusjon
som hevda prinsippet om nasjonal sjlbestemmelse, men
overlot den detaljerte anvendelsen av dette prinsippet til
bli utarbeida seinere, enten av en framtidig konferanse
eller av den permanente kommisjonen som Bernkonferansen etablerte for viderefre sitt arbeid. Nr det
gjaldt sprsmlet om Folkeforbundet proklamerte
konferansen seg i favr av etablere en permanent
501

internasjonal organisasjon som skulle vre basert p en

fredstraktat som legemliggjorde en rettferdig ordning, og
som p like fot skulle inkludere alle nasjoner som var,
eller kom til bli, organisert p et grunnlag av nasjonal
sjlbestemmelse og sjlstyre. Forbundet som blei fremma
av konferansen skilte seg imidlertid sterkt i et essensielt
henseende fra det forbundet som faktisk framkom fra
fredskonferansen i Paris; for det skulle best av nasjonale
delegasjoner, ikke fra regjeringer, men fra parlamentene
til medlemslandene, og disse parlamentariske
delegasjonene skulle vre representative for alle partiene
i hvert enkelt parlament, i henhold til deres tallmessige
styrke. Bern-konferansen gikk sledes inn i
historiebkene med et krav, ikke om et forbund av
regjeringer eller av suverene stater, men et som skulle
vre styrt av en internasjonal forsamling som var
representativ for folkemeninga i alle demokratiske land
som var i besittelse av parlamentariske institusjoner. Det
er klart at en slik forsamling, med kontroll over
Folkeforbundet, ville ha innebret en underminering av
nasjonalstatssuverenitet og et virkelig steg i retning av
internasjonal regjeringsmakt. Det ville ha vrt fantastisk
formode at regjeringene i de ledende landene, under
forholda som rdde i 1919, kunne fs til akseptere noen
slik drastisk fravikelse fra sine tradisjoner med nasjonal
uavhengighet; men det er like klart at det forbundet av
regjeringer som faktisk blei etablert kom altfor kort i
forhold til realisere aspirasjonene endog fra
502

hyreflysosialister om en internasjonal forsamling som

skulle vre i stand til opprettholde fred mellom
nasjonene eller til tjene som et instrument for
overgangen til en internasjonal sosialistisk orden.
Den tredje av Bern-konferansens kommisjoner, som blei
bemanna av fagforeningsdelegater fra de ulike landene,
lyktes i nedtegne et internasjonalt arbeidercharter som
skulle bli presentert for fredskonferansen for s
innlemmes i fredstraktaten. Den inkluderte, som en del
av et nytt apparat for internasjonal regjeringsmakt,
etableringa av en permanent internasjonal kommisjon for
arbeidslovgivning, som ikke bare skulle best av
representanter for statene som tilhrte forbundet, men
ogs i like like antall av de nasjonale
fagforeningssentraene i disse landene. Prinsippet om en
garantert minimums levestandard for alle arbeidere,
inkludert anerkjennelsen av en felles rett til arbeid eller
livsopphold, skulle bli legemliggjort i det foresltte
charteret, og anerkjennes som bindene for regjeringene i
alle medlemsstatene. Ut av dette forslaget kom til slutt
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (I. L. O.),
etablert under Washington-konferansen i 1919, men ogs
i dette tilfellet kom det som blei oppndd altfor kort i
forhold til det som Bern-konferansen krevde for I. L. O.
blei etablert som en tredelt forsamling, med arbeider- og
arbeidsgiverdelegater sammen i likt antall i forhold til
regjeringsdelegater, og uten makt til gjre mer enn
503

anbefale konvensjoner som kunne vedtas av de ulike

medlemsstatenes regjeringer.
Sist men ikke minst forskte Bern-konferansen, som
erkjente sin manglende evne til umiddelbart g til det
skritt etablere en ny sosialistisk internasjonale, legge
grunnlaget for en slik organisasjon ved velge en
permanent kommisjon som bestod av to representanter
fra hver enkelt nasjonale seksjon, med den doble
funksjonen viderefre konferansens verk ved
utarbeide dens konklusjoner i detalj og legge dem fram
for fredskonferansen, og berede grunnen for en
ytterligere konferanse der en ny internasjonale definitivt
ville bli konstituert. Under denne permanente
kommisjonen ville det ogs bli utnevnt en
eksekutivkomit bestende av tre medlemmer Branting,
Henderson og Huysmans som skulle vre ansvarlige
for viderefre det daglige arbeidet mellom
kommisjonens mter. Til disse tre blei fire ytterligere
medlemmer tilfyd p kommisjonens frste mte i
Amsterdam i april, 1919. To av disse Ramsay
MacDonald og G. H. Stuart Bunning (1870-?) fra
postmennenes fderasjon var britiske, og to Jean
Longuet og Pierre Renaudel franske, og representerte
majoritets- og minoritetsfraksjonene til det franske
sosialistpartiet. Det belgiske arbeiderpartiet, som vi s
hadde nekta vre representert i Bern, sendte delegater
til Amsterdam-mtet og slutta seg sledes til den gryende
internasjonalen. De italienske og sveitsiske partiene holdt
504

seg imidlertid fremdeles unna, noe ogs amerikanerne og

de steuropeiske partiene, som hadde avvist Berninvitasjonen, gjorde.
Mens disse skritta i retning av reetableringa av en
sosialistisk internasjonale blei tatt under overoppsynet til
de parlamentariske sosialistene, hovedsakelig i VestEuropa men med sttte fra de anti-bolsjevikiske
sosialistene i Russland og i de landene som tidligere var
underordna det russiske imperiet skyndte bolsjevikene
seg med virkeliggjre sitt rivaliserende prosjekt for en
internasjonale som p en fast mte ville utelukke alle
sosialpatriotene fra krigsperioden og alle partier og
grupper som stod for en reformistisk, i kontrast til en
revolusjonr, politikk eller for parlamentarisme kontra
proletrt diktatur. Men de russiske bolsjevikene og deres
sympatisrer i andre land befant seg i en vanskelig
posisjon i de tidlige mnedene av 1919 nr det gjaldt
umiddelbar agering enten for etablere en rivaliserende
internasjonale eller endog for sammenkalle til en vidt
representativ internasjonal konferanse. De var i stor grad
isolert fra de vestlige landene og ute av stand til
kommunisere effektivt med sine potensielle stttespillere
i utlandet. Kommunistpartier eksisterte i mer enn en
gryende form kun i noen f land utafor det tidligere
tsaristiske imperiet og stod der hvor de eksisterte, slik
som i Tyskland, sterrike og Ungarn fremdeles svrt
svakt; i de fleste landene for eksempel i Frankrike,
Italia, Sveits, Spania, Norge og Nederland var
505

hyresidas og venstresidas krefter fremdeles opptatt med

innbyrdes strid innen et enkelt parti eller, som i Sverige,
p Balkan og i De forente stater, s var ikke
venstreflyen enn eksplisitt kommunistisk, i hvert fall
ikke i navnet, sjl om rivaliserende hyre- og
venstreflypartier allerede eksisterte. Ved sida av
Sovjetrussland bestod de eneste landene med betydelige
kommunistpartier av Polen og kanskje Ukraina og
Tyskland, sjl om kommunistpartier av et slag ogs
eksisterte i Ungarn, Finland, Latvia, Estland og Litauen
og ogs, i en svrt liten skala, i sterrike og Armenia,
mens det for lengst etablerte snevre sosialistpartiet i
Bulgaria ogs kunne pregnes slutte opp om den
sovjetiske sida. For vrig eksisterte kun spredte grupper,
sjl om det allerede var i ferd med tas skritt i retning av
etableringa av kommunistpartier i en rekke andre land.
Under disse omstendighetene var det mange, endog blant
de russiske bolsjevikene, som betrakta ethvert
umiddelbart forsk p etablere en rivaliserende
kommunistisk internasjonale som prematurt. Der var
imidlertid sterke betraktninger p den andre sida. Dersom
verdensrevolusjonen var godt p vei, slik de fremste
bolsjevikiske lederne fortsatte tro, og proletariatene i de
avanserte landene kun trengte et passende organisert
revolusjonrt lederskap for pskynde krisa, s burde
helt klart ingen tid forspilles i forhold til komme opp
med dette lederskapet, og ingen anstrengelser bli spart i
forhold til skille arbeiderne ad fra de reformistiske
506

lederne som gjorde sitt beste for forhindre

revolusjonene. Det syntes helt klart som om bolsjevikene
burde gjre sitt beste for forhindre reetableringa av den
gamle internasjonale under lederskapet til nettopp de
mennene som hadde spilt falskt i 1914, og som etter
ha bekjempa hverandre i fire r n var ivrig opptatt med
bli venner igjen p grunnlag av en felles fiendtlighet
overfor bolsjevismen og revolusjonen. Bern-konferansen
kunne ikke bli stende uutfordra, og hvordan kunne den
utfordres bortsett fra ved at man med en gang gikk til
verks med sette den revolusjonre sosialismens
internasjonale krefter opp mot den, under lederskapet til
det ene landet som faktisk hadde satt den sosialistiske
revolusjonen ut i live?
Disse argumentene vant fram, og den 24. januar, 1919
sendte Moskva ut en trdls melding adressert til de
revolusjonre sosialistene i alle land, en melding som
oppfordra dem til sende delegater til en internasjonal
kongress som skulle bli holdt der i mars med det forml
danne en tredje, eller kommunistisk, internasjonale.
Invitasjonen blei utstedt i navn av Det russiske
kommunistpartiet, med sttte fra de kommunistiske
partiene i Polen, Latvia, Finland, sterrike og Ungarn, og
fra den balkanske revolusjonre sosialistfderasjonen
og Det amerikanske sosialistiske arbeiderpartiet var ogs
nevnt i invitasjonen, sjl om det ikke hadde noen
mulighet til godkjenne den bortsett fra gjennom sin
representant, Reinstein, som levde i Russland. Det blei
507

videre sltt fast at den foresltte plattformen for Den

tredje internasjonale, som blei sendt ut med invitasjonen,
hadde blitt forfatta i samstemmighet med programmet
for Spartakusforbundet i Tyskland og for Det
kommunistiske partiet (Bolsjevikene) i Russland. Denne
plattformen inkluderte femten punkter som dekka bde
prinsippene som den nye internasjonale skulle baseres p
og den foresltte organisasjonsformen. Mlsettinga skulle
vre den umiddelbare og universelle etableringa av
proletariatets diktatur i lys av den faktiske eller nrt
forestende opplsning av kapitalismen over hele verden.
Man antok at dette ville innebre: (a) erobringa av
regjeringsmakt med sikte p erstatte den overalt med et
apparat for proletr makt; (b) avvpninga av
borgerskapet og den generelle bevpninga av
proletariatet for sikre revolusjonen; og (c) bruken av
diktaturet med det forml undertrykke privat
eiendomsrett til produksjonsmidlene og overfre disse
midlene til den proletre staten under arbeiderklassens
sosialistiske administrasjon. Metoden som blei foresltt
var masseagering fra proletariatets side til det punkt der
det er snakk om pen vpna konflikt mot kapitalismens
regjeringsmakt. S kom sju punkter som tok for seg den
nye internasjonales relasjon til andre sosialistiske partier.
Den planlagte Bern-internasjonalen blei fordmt som
en opportunistisk kombinasjon av en rekke forskjellige
grupper og tendenser, hvorav tre blei skjelna hver for seg.
Der var for det frste de gamle sosialpatriotene, som
508

skulle bekjempes uten vike, p det grunnlag at de i

krisesituasjoner alltid stod i opposisjon mot revolusjonen.
For det andre var det sentrum, som hovedsakelig
bestod av minoritetsgrupper fra krigsperioden, slik som
Longuet og hans tilhengere i Frankirke, Kautsky og U. S.
P. D. i Tyskland og Det uavhengige arbeiderpartiet i
Storbritannia; disse blei karakterisert som bestende av
nlende elementer og som ute av stand til innta en
bestemt holdning. Deres ledere skulle kritiseres p en
ndels mte, og enhver anstrengelse skulle foretas for
splitte og skille dem ad, for s bringe de revolusjonre
elementene over p den kommunistiske sida. For det
tredje var der de revolusjonre gruppene, som skulle
overtales til slutte seg til kommunismen. Det blei
formoda at disse sistnevnte ikke bare inkluderte de
gryende kommunistpartiene og gruppene, men ogs de
revolusjonre fagforeningsaktivistene og syndikalistene
ja, alle arbeiderklassegrupper og organisasjoner som,
uten at de pent hadde slutta seg til den
venstrerevolusjonre bevegelsen, ikke desto mindre i sin
utvikling viste en klar venstretendens. Sist men ikke
minst slo plattformen fast at den nye internasjonale skulle
bli kalt Den kommunistiske internasjonale og burde bli
etablert som et kamporgan for dirigere den
internasjonale kommunistiske bevegelsen, ut i fra det
grunnleggende prinsippet om underordne bevegelsens
interesser i hvert enkelt land under de generelle
interessene til den internasjonale revolusjonen i sin
509

helhet. Det blei sledes foresltt etablere Den

kommunistiske internasjonale, ikke som en ls
fderasjon av uavhengige nasjonale partier etter modell
av den gamle internasjonale, men som en sentralisert
kontrollerende
autoritet
for
hele
den
verdensomspennende revolusjonre bevegelsen. Striden
mellom de grunnleggende konfliktfylte forestillingene
bde vedrrende sosialismen og den internasjonale
aktiviteten hang sledes temmelig nye sammen.
I lys av de rdende forholda var det upraktisk for
kongressen som kom sammen i Moskva i mars, 1919
vre noe i nrheten av fullstendig representativ. Ikke
bare var kommunistorganisasjonene i de fleste land
fremdeles p et gryende stadium; det var ogs svrt
vanskelig for delegatene til slike forsamlinger som
faktisk eksisterte komme seg fram til Moskva, og i
mange tilfeller var disse forsamlingene ute av stand til
avholde sine egne konferanser for gi mandat til sine
delegater, hvorav enkelte av dem var ute av stand til
engang starte, mens andre blei stansa eller arrestert p
veien. Det viste seg at 19 partier eller grupper blei gitt
stemmerettigheter p Moskva-kongressen, men i enkelte
tilfeller var deres representanters stilling p ingen mte
sikker. For eksempel hadde Det amerikanske
sosialistpartiet,
som
blei
gitt
maksimum
stemmemyndighet (5 stemmer) ikke p noen som helst
mte autorisert sin antatte representant, og dette var ogs
tilfellet med Det sveitsiske sosialdemokratiske partiet,
510

som hadde blitt tildelt 3 stemmer. Der var alt i alt 11

eksplisitt kommunistiske partier, med en total p 29
stemmer 5 hver for Russland og Tyskland, 3 hver for
Ukraina, Finland, sterrike, Ungarn og Polen, og 1 hver
for Armenia, Estland, Latvia og Litauen. Det norske
sosialdemokratiske arbeiderpartiet, Det sveitsiske
sosialdemokratiske
partiet,
Det
svenske
venstresosialistiske
partiet
og
Den
balkanske
revolusjonre sosialistfderasjonen blei gitt 3 stemmer
hver, og Det amerikanske S. L. P., som vi s, 5 stemmer.
Sist men ikke minst blei Kommunistpartiet for de tyske
koloniene i Russland, og gruppa bestende av orientalske
nasjonaliteter i Russland, gitt 1 stemme hver, og 5
stemmer
blei
tilskrevet
venstrezimmerwalderorganisasjonen som blei etablert under Kienthalkonferansen
i
1916.
Denne
provisoriske
zimmerwalderorganisasjonen blei avvikla p Moskvakongressen, og dens funksjoner blei overfrt til den nye
kommunistiske internasjonale.
I tillegg til disse delegatene med stemmerettigheter
inkluderte Moskva-kongressen et betydelig antall
personer som fikk vre med som rdgivende
representanter uten stemmerettigheter. Disse kom fra en
lang rekke land som ikke var formelt representert,
inkludert Storbritannia (J. Fineberg), Frankrike (Jaques
Sadoul), Nederland, Tsjekkoslovakia, Tyrkia, Persia,
Korea og Kina, og der var ogs personer fra de ulike
Balkan-landene Bulgaria og Jugoslavia, og fra land
511

som hadde utgjort deler av det tsaristiske imperiet

Aserbaijdsan, Georgia, Turkistan, og ogs noen f
individer i tillegg fra Sveits og De forente stater. I tillegg
deltok Angelica Balabanova i kraft av sin kapasitet som
sekretr for den zimmerwaldske internasjonale
sosialistkommisjonen.
Det rdde en viss tvil blant delegatene i Moskva om
hvorvidt det var klokt kunngjre med en gang
lanseringa av en ny internasjonale, sett i lys av
kongressens ndvendigvis urepresentative karakter og
den forvirrede tingenes tilstand innen mange av de
eksisterende sosialistiske partiene for eksempel i
Frankrike, Italia, Sveits og De forente stater. Det syntes
mulig at en majoritet innen disse partiene ville kunne bli
vunnet for kommunismen, og at apparatene for de ulike
partiene sledes kunne falle i kommunistenes hender
noe som helt klart ville vre en enorm fordel for
bevegelsens revolusjonre fly. Det var imidlertid et
pent sprsml om hvorvidt den umiddelbare etableringa
av en kommunistisk internasjonale ville virke mot
sjansene til slike seire eller bidra positivt til dem.
Tyskerne var utgangspunktet de fremste tilhengerne av
en utsettelse, for en stor del fordi det bestende tyske
kommunistpartiet Spartakusforbundet, med dets nye
navn trengte ta i betraktning sin posisjon i relasjon til
Det tyske uavhengige sosialdemokratiske partiet (U. S. P.
D.), som var en blanding av revolusjonre og
parlamentariske elementer og inneholdt en hy andel av
512

dem hvis hjelp var essensiell for dannelsen av en

effektivt forent tysk kommunistisk bevegelse.
Spartakistene nska splitte U. S. P. D. p en slik mte
at det ville bringe en majoritet av deres medlemmer over
til kommunismen, mens det blei kvitt sine
parlamentariske elementer, og ta over dets presse og dets
sentrale og lokale organisasjon. De var redde for at
dersom internasjonalen blei etablert i Tyskland uten mer
enn spartakistisk medlemsskap, s ville virkninga kunne
vre fremmedgjre U. S. P. D.s medlemsmasse og
sledes hjelpe de parlamentariske lederne, slik som
Kautsky, til beholde kontrollen. Russerne var imidlertid
svrt bestemte p g videre, og med kontrollen over
kongressen praktisk talt i deres hender feide de til side
innvendingene som blei fremma av en Albrecht,
formannen for de tyske delegatene. I appellen som blei
sendt ut fra Moskva i januar, sammen med invitasjonen
til kongressen, hadde det vrt inkludert ei liste over de
39 partiene og gruppene som det blei foresltt at skulle
ta del i Den tredje internasjonale med fulle rettigheter
nr det gjaldt akseptere dens ststed fullt ut. Denne
lista
inkluderte
11
passende
konstituerte
kommunistpartier (Russland, Ukraina, Hviterussland,
Latvia, Estland, Litauen, Finland, Polen, Ungarn,
sterrike og Nederland), det tyske Spartakusforbundet,
det bulgarske snevre sosialistpartiet, hele de italienske,
norske og rumenske sosialistpartiene, det svenske
venstresosialistiske
partiet,
de
revolusjonre
513

elementene innen det tsjekkiske sosialdemokratiet,

innen det belgiske arbeiderpartiet, innen de spanske og
portugisiske sosialistpartiene, og i Irland, venstreflyen
av det serbiske S. D. P., venstreelementene innen Det
amerikanske sosialistpartiet, spesielt de som blei leda av
Eugene Debs, de sosialistiske gruppene i Japan anfrt av
Sen
Katayama,
de
franske
sosialistiske
og
fagforeningsgruppene som er enige med Loriot
vedrrende grunnleggende sprsml, og ogs I. W. W.,
I. W. G. B. og de revolusjonre elementene innen de
verkstedansattes bevegelse i Storbritannia, og endelig
Den ungsosialistiske internasjonale under lederskapet til
Willi Muenzenberg.
Dette var en tilstrekkelig heterogen samling av
revolusjonre grupper, vidtfavnende nok til
inkludere syndikalister som var fiendtlig innstilt til
parlamentarisk politisk agering (samtidig som den
utelukka anarkister), men samtidig snever nok til
utelukke enhver referanse til slike viktige grupper som
det tyske U. S. P. D., den nye Longuet-majoriteten i
Frankrike, og I. L. P. i Storbritannia. Denne utestenginga
var sjlsagt ikke ment til utelukke forhandlinger med
disse organisasjonene med det forml vinne majoriteter
innen dem over til kommunismen, men lista var utforma
for gi en klar anerkjennelse av den kommunistiske
statusen til forsamlingene som var inkludert i den, sjl
om det i enkelte tilfeller for eksempel i det vedrrende
Det italienske sosialistpartiet blei klart forsttt at
514

venstreflyelementene ville vre ndt til ekskludere

hyreflyelementene med sikte p spille sin
foreskrevne rolle i promoteringa av verdensrevolusjonen.
Som vi skal se var dette sprsmlet om ekskluderinger
ndt til spille en hyst viktig rolle nr det gjaldt
avgjre tilknytninga til Den tredje internasjonale hva
angr en rekke av de berrte partiene.
Sjl om beslutninga i Moskva gikk i favr av etablere
den nye internasjonale umiddelbart, ans man det som
ikke hensiktsmessig fortsette der og da med utruste
den med en formell konstitusjon. I dette henseende blei
det ikke gjort noe mer enn utruste Den kommunistiske
internasjonale med en eksekutivkomit bestende av en
representant fra kommunistpartiet til hvert enkelt av de
viktigste landene, som med dette formlet i frste
omgang blei definert som Russland, Tyskland, Ungarn og
Sveits, sammen med Skandinavia og Balkanfderasjonen. Denne eksekutivkomiteen skulle velge et
byr bestende av fem personer, og i pvente av at det
skulle ankomme representanter fra andre land skulle
kommunistene fra det landet der eksekutivkomiteen er
lokalisert (det vil si Russland) ta hand om
internasjonalens anliggender. Disse rda blei fra
utgangspunktet
av
gitt
full
handlingsfrihet;
eksekutivkomiteen skulle forfatte et fullstendig utkast til
en konstitusjon som skulle legges fram for den neste
kongressen, som det ikke blei fastsatt noen dato for.
515

Bortsett fra disse sprsmla vedrrende medlemskap og

organisasjon var hovedverket til Moskva-kongressen i
1919 godkjenne teksten i et nytt Kommunistisk
manifest, oppflgeren til det fra 1848, for publisering til
hele verden som den internasjonale kommunismens
utfordring til bde kapitalismen og til de rivaliserende
sosialistiske retningene framfor alt til de partiene som
hadde kommet sammen en kort tid fr under
sosialistkonferansen i Bern. Dette Manifestet blei snart et
verdensbermt historisk dokument, men i utgangspunktet
var det mye tvil vedrrende dets eksakte tekst. Det blei
utstedt den 10. mars, 1919, fire dager etter avslutninga p
Moskva-kongressen, og var undertegna av fem personer
Lenin, Trotsky og Zinoviev fra Russland, Christian
Rakovsky fra Balkan-fderasjonen, og Fritz Platten fra
Sveits de samme fem som hadde undertegna
Erklringa fra deltakerne p Zimmerwald-konferansen
som blei presentert p Moskva-kongressen, og som
proklamerte opplsninga av Zimmerwald-unionen. Disse
fem blei sledes de frste offentlige talsmennene for Den
tredje internasjonale.
For enhver student av kommunismen som leser Det
kommunistiske manifest av 1919 den dag i dag, er det
som trolig framstr som mest bemerkelsesverdig er
fravret av en eksplisitt referanse til kommunistpartiets
rolle i gjennomfre revolusjonen i hvert enkelt land
eller i relasjon til det proletariatets diktatur som
revolusjonen skulle frambringe. Denne utelatelsen
516

skyldtes utvilsomt hovedsakelig den vekta som blei lagt

p revolusjonens essensielt sett internasjonale karakter,
og p rolla til sjlve internasjonalen som en
kontrollerende aktr for det revolusjonre proletariatet.
De nasjonale kommunistpartiene var helt klart ment til
vre helt og holdent underordna internasjonalens
kontrollerende autoritet, som i dette henseende blei sett i
kontrast til Den andre internasjonale, som hadde vrt en
mer fderal gruppering av uavhengige nasjonale partier.
Det forblir imidlertid bemerkelsesverdig at i skildringa
som gis av det proletre diktaturets institusjoner blei hele
vekta lagt p sovjetene som masseorganer for de
revolusjonre arbeiderne, og at ingenting overhodet blei
sagt om kommunistpartiene, til tross for de faktiske
forskjellene vedrrende dette sprsmlet mellom Lenin
og Trotsky i lpet av den bolsjevikiske revolusjonen i
Russland, og vedrrende Lenins insistering p tilskrive
partiet hovedrolla nr det gjaldt organisere det
revolusjonre coupet.3 Som det str i Manifestet: Hvor
enn massene har kommet til bevissthet ville det bli danna
arbeider-, soldat-, og bonderd (sovjeter), og ved hjelp
av disse sovjetene vil arbeiderklassen ta makta i alle land
som er mest rede og vitterlig nr disse sovjetene oppnr
sttte fra flertallet av det arbeidende folket. Ved hjelp av
disse sovjetene vil arbeiderklassen, s snart den har
oppndd makta, kontrollere alle omrder av det
konomiske og kulturelle liv, slik som i Sovjetrussland.
Det var ingen hint her om at kommunistpartiet, til
517

forskjell fra sovjetene, i noe land ville spille noen spesiell

rolle. Det blei sltt fast at: Innen sovjetsystemet rder
masseorganisasjonene og gjennom dem massen sjl, i
den grad rda eller sovjetene kontinuerlig trekker kende
antall arbeidere inn i statsadministrasjonen; og kun ved
denne prosessen vil hele den arbeidende befolkninga
gradvis bli en del av regjeringa. Sovjetsystemet baserer
seg
dessuten
direkte

som
proletariatets
masseorganisasjon p sjlve rda, p de revolusjonre
fagforeningene, kooperativene, etc P denne mten
medfrer sovjetsystemet et virkelig proletrt demokrati.
Ja, det eneste avsnittet der partiets rolle i den kommende
revolusjonen blei spesifikt referert til, omtalte ikke
kommunistpartiene i flertall men, hyst vesentlig, om
det internasjonale kommunistpartiet, hvis oppgave det
var styrte den kapitalistiske ordenen og reise den
sosialistiske verdensordenens struktur i dens sted. De
arbeidende menn og kvinner i alle land blei oppfordra til
forene seg under det kommunistiske banneret, det
emblemet som de frste store seirene allerede har blitt
vunnet under. Og deretter fortsatte Manifestet med
erklre: Under arbeiderrdenes standard, under Den
tredje internasjonales banner, i den revolusjonre striden
om makta og proletariatets diktatur; proletarer i alle land,
FOREN DERE! Hele vekta blei p den ene side lagt p
sovjetene, som overalt skulle utvikle seg som de direkte
instrumentene for proletr makt og sjlstyre, og p den
andre side p den kommunistiske internasjonale, som den
518

sentrale og sentraliserte dirigerende aktren for det frste

nr det gjaldt gjennomfre revolusjonen og dernest nr
det gjaldt omforme hele verden til et kooperativt
fellesskap, og avstedkomme virkelig menneskelig
brorskap og frihet. Manifestets siste ord var: Lenge
leve arbeidersovjetenes internasjonale republikk.
Hele Manifestet blei sledes lagt fram i form av en appell
om verdensomspennende revolusjon, forsttt som en
enkelt stor bevegelse som ville transcendere nasjonale
grenser. Det blei hevda at nasjonalstaten, som hadde ftt
en formidabel impuls ved kapitalismens evolusjon, hadde
blitt for snever for utviklinga av produksjonskreftene.
Det blei insistert p illusjonene om sm nasjoners
uavhengighet under det kapitalistiske systemet og den
hyklerske karakteren til den Wilsonske programmet
om nasjonal sjlbestemmelse; og det blei sltt fast at:
Kun den proletre revolusjonen kan sikre de sm
nasjonenes eksistens, en revolusjon som frigjr
produktivkreftene i alle land fra nasjonalstatenes
restriksjoner, som forener alle folk i det nreste
konomiske samarbeid p grunnlag av en universell
konomisk plan, og setter de minste og svakeste folk til
fre videre sin nasjonale kultur p fritt og uavhengig
grunnlag uten skade for den forente og sentraliserte
konomien til Europa og hele verden.
Til tross for denne vedholdende insisteringa p
verdensrevolusjonens enkeltstende karakter og p
519

behovet for transcendere begrensningene ved reint

nasjonal agering, var manifestet nr det kom til
definere kommunismens konkrete program ute av stand
til unng anbefalninger som var for en stor del
nasjonale i sitt innhold, eller i hvert fall direkte relatert til
den ageringa som skulle foretas i retning av etableringa
av den nye ordenen i de individuelle statene som falt
under proletr makt. Borgerskapets organiserte makt,
blei det sagt, ligger i den sivile staten, med dens
kapitalistiske hr under kontroll av bourgeois-junker
offiserer,
dens
politi
og
gendarmer,
dens
fengselsbetjenter
og
dommere,
dens
prester,
regjeringstjenestemenn, etc. Erobringa av politisk makt,
blei det hevda, betyr ikke bare en endring i
ministerpersonellet, men utslettelsen av fiendens
regjeringsmaskineri; avvpning av borgerskapet, av de
kontrarevolusjonre
offiserene,
av
hvitegarden;
bevpning av proletariatet, de revolusjonre soldatene,
arbeidernes rdegarde; fjerning av alle borgerlige
dommere og organiseringa av helproletre rettsinstanser;
eliminering
av
de
reaksjonre
regjeringstjenestemennenes kontroll og deres utskiftning
med proletariatets nye styringsorganer. Proletariatets
seier bestr i opplse fiendens organisasjon og i
organisere den proletre makta; i deleggelsen av det
borgerlige og oppbygginga av det proletre
statsapparatet. Dette er sjlsagt doktrinen som allerede
hadde blitt lagt fram i Lenins bermte bok, Staten og
520

revolusjonen, skrevet en kort stund fr den bolsjevikiske

revolusjonen. Den ser helt klart for seg erstatninga av
kapitalistiske stater med nye proletre stater basert p
prinsippet om diktatur; og formodentlig ville slike stater
sjl om de med tid og stunder ville bli ndt til kobles
sammen til en internasjonal arbeiderrepublikk i frste
omgang trenge etableres p grunnlag av de separate
kapitalistiske statenes ruiner.
P liknende vis blei tiltaka som man s for seg i
Manifestet nr det gjaldt eksproprieringa av
borgerskapet og sosialiseringa av produksjonen lagt
fram i termer ut i fra hva som i frste rekke skulle
gjennomfres i land etter land, eller stat etter stat. Det
blei sltt fast at proletariatets diktatur p ingen mte
kaller
p
oppdelinga
av
produksjonsog
utvekslingsmidlene; dets ml er tvert i mot sentralisere
produksjonskreftene ytterligere og underordne all
produksjon under en systematisk plan. Manifestet
fortsatte med oppfordre til, som frste steg,
sosialisering av de store bankene, av alle
regjeringskontrollerte
konomiske
selskaper
og
kommunale foretak, og av syndikatene og trustene innen
produksjonen, s vel som alle andre forgreininger av
produksjonen der graden av konsentrasjon og
sentralisering av kapital gjr dette teknisk sett
gjennomfrbart; og videre omdanninga av store
jordbrukseiendommer til kooperativer, avskaffelsen av
kapitalistiske godseieres utbytting av folk, overfring av
521

store herskapshus til de lokale sovjetene, og flyttinga av

arbeidende familier inn i borgerlige bopeler. Det var
samtidig nye med frasi seg enhver intensjon om
ekspropriere sm eiendommer eller
frata
eiendommene fra eiendomsbesittere som ikke utbytter
arbeidskraft. P fordelingas omrde var det forsiktig og
sa kun at de flgende metodene skal vurderes
sosialisering av hele etablissementer; overtakelsen av alle
borgerlige stats- og kommunale distribusjonsapparater;
kontroll med de store kooperative samfunna, som
fremdeles vil spille en viktig rolle; og den gradvise
sentralisering av alle disse organisasjonene til en
systematisk enhet for den nasjonale fordelinga av
produkter. Det blei summarisk tilfyd at I lpet av
denne store overgangsperioden m sovjetenes makt
konstant bygge opp hele den administrative
organisasjonen til en mer sentralisert struktur, men p
den annen side konstant trekke stadig kende elementer
blant det arbeidende folk inn i den umiddelbare
regjeringskontrollen.
Manifestet gjentok sledes fullt ut den vekta som Erfurtprogrammet til Det tyske sosialdemokratiske partiet fr
krigen hadde lagt p konomisk sentralisering og
sentralisert offentlig planlegging av produksjon og
distribusjon, mens det tok til orde for behovet for
demokratisere det nye statsapparatet ved fre opp
arbeidernes masseorganisasjoner i oppgavene med
kontroll, og ved avstedkomme en strre og strre
522

deltakelse i denne kontrollen i regi av personer som

tilhrer arbeiderklassen. Det proletre diktaturets
oppgave, slo det fast, kan kun bli gjennomfrt i den
grad proletariatet er i stand til skape sentraliserte
styringsorganer og iverksette arbeiderkontroll. Frasen
arbeiderkontroll har i denne sammenheng helt klart
ingen referanse til forslag om industrielt sjlstyre fra
arbeidernes side innen bestemte industrier eller
etablissementer; den betegner arbeidernes kontroll, som
en klasse, over hele produksjonsapparatet. En av
resolusjonene som hadde blitt vedtatt p Bernkonferansen hadde erklrt at: Sann sosialisering
innebrer metodisk utvikling innen de ulike greinene av
konomisk aktivitet under demokratiets kontroll; den
vilkrlige overtakelsen av noen f konserner i regi av
noen sm grupper av arbeidere er ikke sosialisme; det er
bare kapitalisme med tallrike aksjeinnehavere. Men
dette hadde ikke vrt retta mot kommunistene, men mot
syndikalistene og andre industrialistiske grupper som blei
anklaga for kreve gruvene for gruvearbeiderne og
legge fram tilsvarende krav om hele arbeidsproduktet
for bestemte grupper av arbeidere. For kommunistene var
det ikke hele folket men hele arbeiderklassen som
utgjorde den grunnleggende viktige enheten, og hele
problemet blei betrakta i lys av proletr klassemakt.
Proletariatets diktatur blei imidlertid i Manifestet erklrt
for vre kun en provisorisk institusjon. Etter hvert
som borgerskapets opposisjon blir brutt ned, etter hvert
523

som det blir ekspropriert og gradvis absorbert inn i

arbeidergruppene, forsvinner det proletre diktaturet,
inntil staten til slutt dr og det ikke lenger finnes noe mer
klasseskille. Og igjen: Proletariatet, i kraft av utgjre
det overveldende flertallet av folket, utver pent sin
klassemakt ved hjelp av sin masseorganisering og
gjennom sine sovjeter, med sikte p feie vekk
borgerskapets privilegier og sikre overgangen, eller
snarere omforminga, til et klasselst kommunistisk
fellesskap.
Det kan med rette stilles sprsmlstegn ved i hvilken
forstand proletariatet utgjr den overveldende
majoriteten blant folket som den her blir hevda
representere. Dette kan penbart ikke gjelde for
industriproletariatet, bortsett i noen f land, om i noen
overhodet. I de fleste land bestr befolkninga enten av
bnder eller folk som arbeider p eller er avhengige av
store godseindommer eller plantasjer, og det er ogs
vanligvis et betydelig antall sjlstendig nringsdrivende
hndverkere og andre ikke-arbeidsgivere i ulike
hvitsnippjobber; og i de fleste avanserte land, i en
konomisk forstand, utgjr middelklassene og
svartfrakkene en svrt substansiell minoritet, som for
det meste str helt uten forbindelse med den organiserte
arbeiderklassebevegelsen.
Flgelig
m
ordet
proletariatet her forsts i dets utvida forstand, som
inkluderende alle gruppene som potensielt sett str p
arbeiderklassens side i klassekampen bnder, eller i
524

hvert fall fattige bnder, s vel som jordbruksmessige

lnnsarbeidere, de fleste svartfrakker s vel som
manuelle arbeidere, og sjlstendig nringsdrivende
hndverkere s vel som lnnsarbeidere innen industrien.
Andre steder i Manifestet blir industriproletariatet
spesifikt skjelna fra proletariatet i denne videre forstand.
Proletariatet, sies det, skapte en ny institusjon som
omfavner hele arbeiderklassen, uten skiller hva angr
yrke eller politisk modenhet en elastisk
organisasjonsform som er i stand til kontinuerlig fornye
seg sjl, til ekspandere og til oppta i seg stadig nye
elementer, rede til pne sine drer for byens og
landsbyens arbeidende grupper som str proletariatet
nrt. Ordet proletariatet synes her bli brukt til
betegne, i det minste i all hovedsak, industriarbeiderne,
som de andre gruppene blir beskrevet som nrt beslekta
med. Sovjetet begynner hovedsakelig som instrumentet
for industriarbeiderne, men blir betrakta som ha i seg
kapasiteten til tilpasse seg behova til hele den
arbeidende befolkninga. Manifestet sier seinere at
sovjetsystemet frer med seg virkelig proletrt
demokrati, og tilfyer at industriproletariatet4 blir
foretrukket i dette systemet fordi det er den mest
aggressive, best organiserte og politisk sett mest modne
klassen, under hvis lederskap de halvproletre og
smbndene gradvis vil bli oppfostra. Disse midlertidige
privilegiene hos industriproletariatet m dras nytte av til
trekke smbndene bort fra de store jordeiernes og
525

borgerskapets kontroll, og til trene dem opp som

hjelpere i bygginga av den kommunistiske strukturen.
Det synes sledes som om proletariatet kommer til bli
den overveldende majoriteten frst nr denne
opptreningsprosessen har blitt gjennomfrt under
industriarbeidernes lederskap. La det vre nevnt at i dette
avsnittet er det industriproletariatet, snarere enn et utvida
proletariat i framtida, som blir beskrevet som en klasse.
I alt dette er det en viss tvetydig bruk av ord, men de
essensielle ideene er tydelige nok. De organiserte
industrilnnsarbeiderne danner spydspissen innen den
revolusjonre bevegelsen, og hele gruppa av slike
arbeidere utgjr det egentlige proletariatet og danner
basisen for den initierende opprettelsen av sovjetene.
Men sjlve denne elastiske organisasjonsformen viser
hurtig sin velegnethet i forhold til tjene som et redskap
for klagemla og krava fra andre misfornyde grupper,
spesielt soldatene, som for en stor del blir henta fra den
rurale befolkninga, og for bndene og jordlse rurale
arbeidere. Sledes avstedkommes alliansen mellom
arbeider-, soldat-, og bonderd eller sovjeter, som tjener
som basisen for den nye arbeiderstaten; og denne formen
for stat kan, nr den frst er etablert, ta opp i seg
ytterligere elementer som er for tilbakestende, eller for
splitta i sin troskap, til spille noen konstruktiv rolle i
sjlve revolusjonen. Dra blir stende pen for ulike syn
vedrrende den relative rolla som industriarbeiderne,
soldatene og bndene (eller fattige i kontrast til rike
526

bnder) spiller i revolusjonen et sprsml som for

eksempel Lenin og Trotsky hadde divergerende meninger
om. Det er imidlertid ingen tvil om at rolla til
revolusjonens ideologiske ledere og sjokktropper
hovedsakelig tilskrives industriproletariatet. Nr det
gjelder hndverkerne og smskalaindustriprodusentene s
vil de, sammen med smbndene og resten av det urbane
smborgerskapet, gradvis bli trukket inn i den
sosialistiske organiseringa gjennom eksemplets makt,
gjennom den nye ordenens praktiske demonstrering av
sin overlegenhet, og gjennom den reguleringa som vil
frigjre dem fra konomisk trelldom overfor en
gerkapitalisme, et godseiervelde og fra skattebyrder
spesielt gjennom annulleringa av nasjonalgjelda.
P hvilket stadium i prosessen med overgangen til det
nye samfunnet de bestende grensene mellom nasjoner
og stater skulle forsvinne, gjorde ikke Manifestet klart
noe sted; ei heller kunne det ha forskt gjre det uten
gi seg ut for ha mer forkunnskap om revolusjonens
retning enn det dets forfattere noensinne ga seg ut for
ha. Men en forbigende referanse til land hvor forholda
for en arbeidernes revolusjon enn ikke er modne, gjr
det klart at revolusjonen ikke blei forventa finne sted
samtidig i alle deler av verden, sjl om de samme
prosessene ville vre til stede i alle landa i forhold til
berede veien for den. Til tross for mange forskjeller hva
timing angr ville det essensielt sett bli n enkelt
revolusjon, fordi det var et sprsml om erstatte en
527

verdenskapitalistisk orden som hadde blitt grunnleggende

underminert og ikke hadde mulighet til rekonstrueres
slik at den kunne utgjre grunnlaget for et operativt
system for framtida.
Denne formodninga om at krigen hadde underminert
kapitalismen
hinsides
enhver
mulighet
for
gjenopprettelse ruva svrt hyt i den generelle
argumentasjonen som blei lagt fram i Manifestet. Etter
ha minnet om Det kommunistiske manifest fra sytti r
tidligere og etter ha sagt at epoken for den siste
avgjrende kampen kom seinere enn apostlene for den
sosiale revolusjonen forventa og nska, fortsatte
pningsavsnitta med kunngjre utvetydig at den n
hadde kommet og at den umiddelbare oppgava for
kommunister var summere opp arbeiderklassens
praktiske revolusjonre erfaringer, rense bevegelsen
for dens blanding av opportunisme og sosialpatriotisme,
og forene kreftene til alle de sanne revolusjonre
proletre partiene med sikte p fremme og pskynde
den kommunistiske revolusjonens fullstendige seier.
Deretter kom en paragraf som minnet om Den andre
internasjonales forutsigelser om at den kapitalistiske
imperialismen ville fre verden ut i krig, og dermed
internasjonalens trussel om at krig ville fre til
revolusjon; proletariatets gjengjeldelse for militarismens
forbrytelser. Manifestet fortsatte med anklage de tyske
sosialpatriotene, etter ha gjort seg til keiserens
medsammensvorne, for ha slutta seg til sosialistene i de
528

allierte landene i et vulgrt spyttslikkeri, i hp om

viske ut minnet om deres egen skyld og om oppn
seierherrenes godvilje. Det gikk deretter over til et like
iherdig angrep p den uminnelige skjendigheten til
herskerne av Frankrike, England, Italia og De forente
stater, slik den blei avdekka gjennom avslringene
vedrrende det diplomatiske forlpet til utbruddet av krig
i 1914. London, blei det sagt, nska krig, i hp om at
i tillegg til knuse Tyskland ville den i s stor grad
utarme Frankrike og Russland at den ville gi
Storbritannia alle fordeler av situasjonen; og da Tyskland
viste seg vre altfor mektig til bli knust antok De
forente stater, i forhold til Europa, den samme rolla som
England hadde spilt i tidligere kriger og hadde til hensikt
spille i 1914. Britene blei anklaga for med overlegg
villede tyskerne til tro at de ville holde seg ute av
krigen, i hp om forhindre Tyskland fra trekke seg
tilbake i krisas stund.
Manifestet fortsatte s med gi en hyst fargerik
skildring av den deleggelsen som Europa hadde blitt
pfrt, og hevda at virkningen hadde vrt
rettferdiggjre den mye omdisputerte doktrinen om
kende elendighet ved viske ut alle arbeidernes
tilsynelatende oppnelser under kapitalismen og ved
blottstille de uforsonlige motsetningene innen den
kapitalistiske ordenen. Det pekte p de katastrofale
erfaringene som finanskapitalen sjl hadde gjennomgtt
gjennom inflasjon og den fullstendige forringelsen av
529

papirpenger, som n avspeiler den generelle ddelige

krisa vedrrende kapitalistisk vareutveksling. Det
fortsatte med hevde at den kontrollen som tidligere
hadde blitt utvd i stadig kende omfang av kapitalistiske
truster og monopoler hadde blitt erstatta, under krigens
kritiske situasjon, av militr kontroll over tilfrsler og
produksjon. Alle disse grunnleggende anliggendene
vedrrende verdens konomiske liv blir ikke lenger
kontrollert gjennom fri konkurranse, ei heller gjennom
kombinasjoner av nasjonale eller internasjonale truster,
men gjennom direkte anvendelse av militre styrker.
Akkurat slik som statsmaktas fullstendige underordning
under
finanskapitalens
forml,
gjennom
massenedslaktninga, har militarisert ikke bare staten men
ogs sjlve finanskapitalen, s kan den (finanskapitalen)
ikke lenger fre videre sine essensielle konomiske
funksjoner gjennom noe annet enn blod og ruin.
Allikevel, sa forfatterne av Manifestet, krever n igjen
opportunistene som fr krigen oppildna arbeiderne, i
navn av en gradvis overgang til sosialismen, til vre
moderate; som i lpet av krigen tok til orde for
underkastelse i navn av sivil fred og forsvar av
fedrelandet, de krever igjen sjlfornektelse fra
arbeidernes side med sikte p overvinne de fryktelige
konsekvensene av krigen. Dersom arbeiderne ville hre
p denne predikenen s ville kapitalismen bygge en enda
mer formidabel struktur p skjeletta til tidligere
generasjoner, en struktur som ville fre til en ny og
530

uunngelig krig. Heldigvis for menneskeheten er ikke

dette lenger mulig.
Hvorfor blei et slikt utfall vurdert som umulig?
Manifestets svar er p ingen mte klart. Det strakk seg til
si at det eneste sprsmlet er hva som skal utgjre
framtidas standard for statlig produksjon, den
imperialistiske staten eller staten til det seirende
proletariatet, og til hevde at kun den sistnevnte kunne
i lpet av noen f r lege de pne sra som krigen hadde
forrsaka og heve menneskeheten til hyder som man n
ikke drmte om. S kom avsnittet om nasjonalstatens
inadekvate karakter som en konomisk enhet, om den
falske karakteren til den wilsonske forestillinga om
nasjonal sjlbestemmelse, og om den proletre
revolusjonen som det eneste middelet til sikre de sm
nasjonenes eksistens innen den forente og sentraliserte
konomien til Europa og hele verden.
Manifestet tok deretter for seg kolonisprsmlet. Det
ppekte hvordan de imperialistiske maktene med makt
hadde trukket koloniene inn i krigen, med den
konsekvens at en rekke pne opprr og revolusjonr
gjring hadde brutt ut i alle koloniene. Irland,
Madagaskar, Annam og India blei trukket fram som
framstende eksempler. Manifestet ppekte at allerede i
de mer avanserte koloniene pgr kampen ikke bare
under den nasjonale frigjringas banner, men antar ogs
en pen og uttalt sosial karakter. Det proklamerte at
531

frigjringa av koloniene kun kan komme gjennom

frigjringa av arbeiderklassen i de undertrykkende
nasjonene, og at det sosialistiske Europa vil komme de
frigjorte koloniene til unnsetning med dets teknikk, dets
organisasjon, dets ndelige innflytelse, med sikte p
avstedkomme overgangen til den sosialistiske
konomiens velordna system.
Alt dette dreier seg imidlertid ikke om noe mer enn
hevde umuligheten av kapitalistisk rekonstruksjon.
Kommunistene betrakta s visst ikke denne pstanden
som noe som behvde bevises p nytt. De hevda at
dens beviser utgjorde en integrert del av den marxistiske
teorien om historisk determinisme, og at revolusjonens
suksess i Russland var en tilstrekkelig demonstrasjon p
at kapitalismens endelige krise allerede hadde begynt.
De var s sikre p at verdensrevolusjonen allerede hadde
starta og ikke kunne holdes tilbake, at de ikke s noe
behov for ytterligere argumentasjon, bortsett fra det
endelige argumentet om proletr oppstand.
Fra dette punktet fortsatte Manifestet til en framstilling
av hvor uvirkelig friheten og demokratiet er i den
borgerlige staten. Hele den borgerlige verden anklager
kommunistene for delegge friheter og det politiske
demokratiet; men sannheten er at proletariatet etter ha
kommet til makta (det vil si i Russland) kun hevder den
reine umuligheten av anvende det borgerlige
demokratiets metoder og skaper betingelsene og formene
532

for et hyere arbeiderklassedemokrati I en

deleggelsens sfre, hvor ikke bare produksjons- og
transportmidlene men ogs det politiske demokratiets
institusjoner er splintra og bldende, m proletariatet
skape sine egne former, framfor alt for tjene som et
enhetens bnd for arbeiderklassen, og sette den i stand til
gjennomfre en revolusjonr intervensjon i
menneskehetens videre utvikling. Denne nye formen er
sovjetet, et instrument som er i stand til omfavne hele
arbeiderklassen.5 Dessuten frer utviklinga av den
proletre bevisstheten med seg desintegreringa av de
svre tvangsutskrevne hrstyrkene som imperialismen
har mobilisert. Den imperialistiske krigen som satte
nasjon opp mot nasjon er forbi og glir over i borgerkrigen
som setter klasse opp mot klasse. Denne borgerkrigen
blir ptvunget de arbeidende klassene av deres
erkefiender den har blitt en beinhard ndvendighet.
Oppgava for kommunistene er ikke finne den opp
men korte ned dens varighet s mye som mulig,
minimere antallet ofre som den vil avstedkomme, og
framfor alt sikre seier for proletariatet. Dette gjr det
ndvendig avvpne borgerskapet og danne en
kommunistisk hr for beskytte proletariatets
herredmme og den sosiale strukturens usrbarhet. Slik
er Den rde hren i Sovjetrussland som er ulselig
sammenknytta med sovjetstaten.
Manifestet hevder dernest at borgerkrig utgjr en
ndvendig del av revolusjonen, og det flger at en
533

ubnnhrlig strid m fres, ikke bare mot

arbeiderpartiene som har omdanna seg sjl til servile
organer for den borgerlige staten, men ogs mot det
vage, lunefulle og ubesluttsomme sosialistiske
sentrum, som i det nvrende yeblikk forsker
gjenopplive Den andre internasjonale. Dette sentrum
inkluderer de tyske uavhengige (U. S. P. D.), den
bestende majoriteten innen sosialistpartiet i Frankrike,
mensjevikgruppa i
Russland, Det
uavhengige
arbeiderpartiet i England, og liknende grupper, som
framstr med forslag om kompromisser og forsoning og
derigjennom paralyserer proletariatets energi, forlenger
kriseperioden og flgelig forsterker Europas bedrvelige
tilstand. Krig mot det sosialistiske sentrum er en
ndvendig betingelse for en vellykka krig mot
imperialismen. Den tredje internasjonale er en
internasjonale basert p utilslrt masseagering, p
revolusjonr
realisering,
DDENES
INTERNASJONALE. Sosialistisk kritikk har i
tilstrekkelig
grad
stigmatisert
den
borgerlige
verdensorden. Oppgava for det internasjonale
kommunistpartiet er n styrte denne ordenen og erstatte
den med den sosialistiske verdensordenens struktur.
Proletarer i alle land, FOREN DERE.
S langt sjlve Manifestet. Tilknytta det er sjlve
programmet, hvorav strstedelen n har blitt beskrevet.
Det tar hovedsakelig for seg erobringa av politisk makt,
inkludert metodene for ekspropriere borgerskapet og
534

sosialisere produksjonen og, i dets avsluttende

paragrafer, seierens vei. Det gjentar oppfordringa om
sttte de utplyndra kolonifolkene i deres kamp mot
imperialismen, med sikte p pskynde den endelige
kollapsen til det imperialistiske verdenssystemet, i
kontrast til sosialpatriotenes gule internasjonale, og det
hevder at den revolusjonre tidsalderen tvinger
proletariatet til ta i bruk kampmidler som vil
konsentrere hele dets energi nemlig masseagering med
dens logiske utkomme, direkte konflikt med
regjeringsmaskineriet i pen kamp. Det tilfyer at alle
andre metoder, slik som den revolusjonre bruken av
borgerlig parlamentarisme, ikke vil vre av noe annet
enn sekundr betydning.
Denne likeframme utfordringa, som blei sendt ut til
verden i det yeblikket da statsmennene i de allierte
landene mttes i Paris for formulere sine dikterte
fredsbetingelser, og da de parlamentariske sosialistene fra
Frankrike og Storbritannia nettopp hadde mtt de tyske
majoritetssosialistene i en konferanse og tatt det frste
steget i retning av etableringa av en definitivt
parlamentarisk og reformistisk internasjonale, initierte en
formidabel
strid
om
kontrollen
over
den
verdensomspennende
sosialistiske
og
arbeiderklasseorienterte bevegelsen. Som begivenhetene
snart skulle vise var den basert bde p en dry
undervurdering av kapitalismens evne til fornye seg og
p en ikke mindre feilsltt overvurdering av det
535

umiddelbart revolusjonre potensialet i de vestlige

kapitalistiske landene; og innen kort tid blei den nye
kommunistiske internasjonale i praksis tvunget til
erkjenne at den hadde feilvurdert i begge henseende. Den
grunnleggende diagnosen forblei imidlertid uendra, for
det var en god del enklere for kommunismens ledere
vedg at de, i likhet med Marx og Engels fr dem, hadde
tatt feil vedrrende timinga av verdenskapitalismens
endelige krise, og dermed vedrrende den som angikk
verdensrevolusjonen, enn i det hele tatt danne seg den
forestillinga at disse store begivenhetene verken var
vitterlig vitenskapelig forutsigbare eller forutbestemt til
finne sted i den temmelig nre framtid. Gjennom hele
perioden mellom krigene syntes verdenskapitalismens
vedvarende malaise den konomiske og monetre
ustabiliteten i 1920-ra, etterfulgt av depresjonen og
arbeidsledigheten i 1930-ra i alle de kapitalistiske
landene underbygge den tro at en stabil
rekonstruksjon
av
den
gamle
ordenen
var
ugjennomfrbar i praksis, og at kapitalismen hadde ndd
grensene for sin potensielle utvikling og ville bli mindre
og mindre i stand til komme til hektene etter hver
enkelt pflgende sykliske krise, spesielt i mte med
kende misnye i koloniene og deres avhengighet av de
ledende landene, med framveksten av nasjonalisme i
Kina og India og ogs i Latin-Amerika, og med den kte
styrken
til
fagforeningsaktivismen
og
til
arbeiderbevegelsene generelt sammenlikna med forholda
536

fr 1914. Fascismens komme frst i Italia og deretter i

Tyskland ville ha kunnet bidra til rokke ved denne
troen p det uunngelige ved at sosialismen skulle
etterflge kapitalismens nedgang; men til sin egen
tilfredsstillelse bortforklarte kommunistene fascismen
ganske
enkelt
som
kapitalismens
siste
krampetrekninger i dens nedgangsfase, og som tegn p
at den mangla midlene til lse noen av de fundamentale
motsetningene innen det kapitalist-imperialistiske
systemet. Troen p kapitalismens ndvendige
sammenbrudd p grunn av de motsetningene som var
under utvikling, og p ndvendigheten av at sosialismen
etterfulgte den, utgjorde elementer i en marxistisk
doktrine som var for fundamental til stilles
sprsmlstegn ved endog nr det helt klart hadde blitt
pkrevd vedg at den endelige krisa ville kunne
trenge en betydelig tid for modnes, og at russerne i
mellomtida ikke hadde noe annet alternativ enn forske
bygge opp sosialismen i et enkelt land, til tross for
vissheten som de fleste av dem hadde flt fra starten av
om at en slik oppgave ville vre hinsides deres makt.
I 1919 trodde i hvert fall russerne utvilsomt at
kapitalismen var dmt til et snarlig endelikt og at
verdensrevolusjonen var godt i vei, og deres faste tro blei
delt av mange av deres tilhengere i andre land framfor
alt i det srlige og stlige Europa. I Tyskland var det som
vi s6 strre tvil, endog blant kommunistene sjl og enda
mer blant venstreflymedlemmene av U. S. P. D; og i
537

Frankrike og langt mer i Storbritannia og De forente

stater var der f, endog blant kommunismens
tilhengere, som trodde alvorlig, i hvert fall i lang tid, p
sin evne til hurtig oppn en kommunistisk revolusjon
eller endog til styrte den kapitalistiske orden. I slike
land blei imidlertid ikke kommunistene, som var svrt
godt klar over sin impotens inntil videre nr det gjaldt
avstedkomme revolusjonen og den reine nyttelsheten
ved agere ut i fra Den tredje internasjonales forskrifter
vedrrende vpna oppstand, avskrekka av denne
kunnskapen fra holde seg til sin tro p kommunismen
eller fra tro p at verdensrevolusjonen var ndt til
komme til sin tid. De blei bare anspora av sin kunnskap
om forholda i sine egne land til sette sin forpliktelse til
forsvare Den russiske revolusjonen mot dens fiender
over alt annet, til avvente den dagen da det ville bli
mulig for dem agere ut i fra Moskvas forskrifter, og i
mellomtida gjre alt de kunne for forstyrre og svekke
den kapitalistiske orden og for underminere arbeidernes
tro p sine reformistiske ledere og p vinglerne som
forskte opprettholde en sentrumsorientert posisjon, og
bringe reformister og revolusjonre inn i en
inkluderende Internasjonale.
Den kommunistiske fiendtligheten overfor de
sentrumsorienterte var s visst i praksis nkkelsprsmlet
under Moskva-kongressen i 1919. De kommunistiske
lederne var godt klar over at den revolusjonen de planla
ikke kunne gjennomfres uten massesttte fra
538

arbeiderklassen, og at det var uunnvrlig vinne

hovedbolken blant dem som fulgte lederskapet til slike
vinglere som Longuet i Frankrike, Friedrich Adler i
sterrike, Serrati i Italia, I. L. P. i Storbritannia og
Sosialistpartiet i De forente stater over p sin side. Men
de var ogs klar over at disse sentrumsorienterte for det
meste var skilt fra dem gjennom ei uoverstigelig
doktrinr klft. De fleste av dem var definitivt
parlamentarikere, i den grad at de trodde at
parlamentarisk agering kunne og burde bli brukt til
konstruktive sosialistiske reformforml og ikke bare som
en plattform for revolusjonre propaganda. De fleste av
dem endog dersom de foretrakk sovjeter, og ikke
utelukka det mulige behovet for revolusjonr agering
avviste forestillinga om borgerkrig som den ndvendige
veien til sosialismen i land som var i besittelse av det
parlamentariske
demokratiets
institusjoner,
og
tilbakeviste det synet at det borgerlige demokratiet kunne
bli avvist som et reint narrespill en fasade som de store
imperialistiske kapitalistene kunne vre sikre p f alt
som de ville bak. De fleste av dem, endog sjl om de
betrakta seg sjl som gode internasjonalister, trodde p
nasjonalstaten som det ndvendige instrumentet for
folkelig regjeringsmakt og stod for utviklinga gjennom
et slags Folkeforbund av fredelige midler til avgjre
internasjonale disputter. De fleste av dem sttta det
wilsonske begrepet om nasjonal sjlbestemmelse, og
nska se det anvendt i en mer generell forstand, i
539

koloniomrder s vel som i Europa. Sist men ikke minst

vek de fleste av dem alarmerte tilbake i forhold til
oppropet om universell borgerkrig som den ndvendige
veien til sosialismen og var, om ikke absolutte pasifister,
s i hvert fall under enhver omstendighet hyst frasttte
av forestillinga om krig i enhver form.
Flgelig hadde kommunistene ingen forventninger om at
de skulle vre i stand til omvende flesteparten av de
sentrumsorienterte lederne til den handlingsfilosofien
som blei proklamert i Moskva-manifestet, og oppgava
slik de s den var lsrive hovedbolken av arbeiderne
som fulgte de sentrumsorientertes lederskap fra deres
villeda eller forvirrete ledere, og bringe dem s avgjort
over p den kommunistiske sida. Kommunistene hpa
sjlsagt ogs p bringe mange av arbeiderne som
fulgte,
ikke
det
sentrumsorienterte,
men
hyreflylederskapet over p sin side; men de
sentrumsorienterte gruppene tilbd inntil videre det mest
relevante mlet for et angrep. Det syntes derfor p sin
plass foreta det mest innbitte angrepet, ikke p de
gjennomgende reformistene, men p forsonerne som
skte opprettholde en mellomposisjon; og disse
personene befant seg sjl underlagt en kampanje
bestende av de voldsomste ukvemsord bde fra
Komintern og de kommunistiske tilhengerne innen deres
egne partier og grupper. Akkurat som Lenin p det
voldsomste hadde angrepet forsonerne som fr den
bolsjevikiske revolusjonen hadde forskt bygge en bro
540

mellom de bolsjevikiske og mensjevikiske fraksjonene av

det russiske sosialdemokratiet, s viste n Komintern den
mest hardnakkede fiendtlighet overfor dem som ga seg
ut for tilhre venstresida men som ikke ville flge den
hele veien. Komintern spilte imidlertid ikke ut alle korta
sine umiddelbart, for en av dens viktige umiddelbare
mlsettinger var sikre tilslutning fra de sosialistpartiene
som enten hadde nekta ta del i Bern-konferansen eller,
endog dersom de hadde tatt del i den, inneholdt store
elementer som var fiendtlig innstilt til dens likeframme
fordmmelse av hele forestillinga om diktatur og dens
vektlegging av oppslutninga om det parlamentariske
demokratiets sak. Blant disse misfornyde partiene var
de viktigste det franske, det italienske, det norske, det
sveitsiske, det sterrikske, det spanske, det amerikanske
og ogs, i Storbritannia, I. L. P. Moskva-kongressen blei
umiddelbart etterfulgt av en intensiv kampanje for sikre
majoritetsoppbakking fra disse partiene, s vel som av
anstrengelser for konstituere kommunistpartier i land
der de enn ikke eksisterte. Den frste fordelaktige
responsen kom fra italienerne, hvis eksekutivkomit, i
mars, 1919, med 10 mot 3 stemmer beslutta knytte seg
til Den tredje internasjonale. Det frste tilbakeslaget kom
den pflgende mneden, da Det franske sosialistpartiets
pskekonferanse fulgte lederskapet til Longuets gruppe
ved stemme i favr av bli vrende innen Berninternasjonalen, men bestemte seg for arbeide for en
enkelt, forent Internasjonale som inkluderte kommunister
541

s vel som hyresida og sentrum. Stemmetalla i favr av

denne kursen var 894, mens 757 stemte for en ubetinga
tilslutning til Bern-internasjonalen, og kun 270 for
tilslutning til Den tredje. S, i mai, stemte Det norske
arbeiderpartiet i favr av slutte seg til Moskvainternasjonalen, og de bulgarske snevre sosialistene,
som allerede var tilknytta den, endra sitt navn til
Kommunistpartiet. I juni forlot Det greske sosialistiske
arbeiderpartiet Bern-internasjonalen og gikk til skritt i
retning av slutte seg til Den tredje; og i lpet av den
samme mneden slo de ungarske sosialdemokratene seg
sammen med de ungarske kommunistene og knytta seg
til Den tredje internasjonale. I tillegg endra Det svenske
venstreorienterte sosialistpartiet og den hollandske
sosialdemokratiske
venstresida
sine
navn
til
Kommunistpartiet. I august stemte den sveitsiske
sosialdemokratiske partikonferansen i overveldende grad
mot Bern-internasjonalen og med en substansiell
majoritet i favr av Den tredje, men gjorde sin tilslutning
til den sistnevnte til gjenstand for en folkeavstemning
blant hele medlemsmassen. Resultatet, som blei
kunngjort i september, viste en substansiell majoritet mot
tilslutte seg Den kommunistiske internasjonale. I
mellomtida, i august, da Bla Kuns sovjetregjering falt,
hadde de ungarske sosialdemokratene skilt lag med
kommunistene og knytta seg p ny til Bern-forsamlinga. I
oktober bestemte Det amerikanske kommunistpartiet seg
for holde en folkeavstemning vedrrende sprsmlet
542

om tilknytning til Moskva, og i mellomtida holde seg

borte fra begge internasjonalene. I januar, 1920 blei det
kunngjort at avstemningstalla hadde gtt i favr av Den
tredje. Videre bestemte de sterrikske sosialistene, mens
de var misfornyd med begge internasjonalene, seg for
sende delegater til Genve-kongressen sammenkalt av
komiteen som blei oppnevnt i Bern; og en avstemning
innen Det britiske sosialistpartiet resulterte i en
overveldende majoritet for Moskva-internasjonalen. Den
italienske syndikalistunionen slutta ogs opp om Moskva
i lpet av denne mneden. I desember slutta den spanske
generelle arbeiderkonfderasjonen seg til Den tredje
internasjonale, mens Det spanske sosialistpartiet med en
liten majoritet avviste tilknytning til Moskva i favr av
en resolusjon som krevde utrenskninger innen Berninternasjonalen og forening mellom den og Den tredje. I
lpet av den samme mneden avviste de tyske
uavhengige (U. S. P. D.) etter en lang debatt Berninternasjonalen og bestemte seg for agere sammen med
andre revolusjonre partier, med sikte p danne en
forent internasjonale som ville inkludere kommunistene.
Ved utgangen av 1919 syntes det sledes som om Den
kommunistiske internasjonale hadde oppndd troskap fra
Det italienske sosialistpartiet, fra de svenske
venstresosialistene, fra Det norske arbeiderpartiet og Det
britiske sosialistpartiet, men at den hadde mista de
sveitsiske og ungarske sosialdemokratene, og mislykkes i
vinne bde de franske og de sterrikske sosialistene
543

over p sin side. Stillinga til det tyske U. S. P., til Det
amerikanske
sosialistpartiet
og
Det
spanske
sosialistpartiet, s vel som til enkelte andre, forblei
tvilsom. Tsjekkerne, det britiske I. L. P. og en rekke
andre partier var skarpt delt. Det britiske Labour Party,
de
tyske
majoritetssosialistene,
Det
belgiske
arbeiderpartiet, og de svenske, danske og hollandske
majoritetspartiene danna en solid blokk av tilhengere i
favr av den reformistiske internasjonale, som Bernkomiteen forberedte seg p utruste med en formell
konstitusjon p en kongress som skulle holdes i Genve i
februar, 1920. I desember blei det imidlertid beslutta
utsette Genve-kongressen til juni, 1920, med sikte p
la partiene som var i tvil f mer tid p seg til klargjre
sin politikk.
I mellomtida hadde den permanente kommisjonen som
blei oppretta p Bern-konferansen holdt fire mter det
frste i Bern i februar, 1919, umiddelbart etter den
fulltallige konferansen, det andre i Amsterdam i april, det
tredje i Luzern i august, og det fjerde i London i
desember, 1919. Det frste av disse mtene oppnevnte en
delegasjon som skulle presentere Bern-resolusjonene for
fredskonferansen
i
Paris,
og
etablerte
den
7
handlingskomiteen som allerede er referert til. Det andre
der det mtte delegater fra 17 land, inkludert Belgia
var hovedsakelig opptatt med utstede en lang rekke
resolusjoner som tok for seg de territoriale og nasjonale
sprsmla som Bern-konferansen hadde vrt ute av stand
544

til drfte i detalj. Det gjentok og forsterka ogs Bernkonklusjonene vedrrende strukturen til det foresltte
Folkeforbundet og sendte sin handlingskomit for
intervjue de fire store og protestere mot den retninga
som fredskonferansen tok vedrrende en rekke sprsml;
og det bestemte seg for sammenkalle den
konstituerende kongressen til den nye sosialistiske
internasjonale i Genve i februar, 1920, og instruerte
handlingskomiteen til forberede utkaststatutter. Dette
var fr de allierte fredsbetingelsene blei overlevert til
tyskerne i mai; da de blei utstedt publiserte
handlingskomiteen yeblikkelig et manifest som
kritiserte dem i detalj og erklrte i harde ordelag at
denne freden er ikke vr fred.
I Luzern i august fulgte den permanente kommisjonen,
representert ved 19 land, opp dette manifestet med en
detaljert kritikk av fredsbetingelsene, som det for det
meste var enighet om blant hovedgruppene det vil si, av
den Branting-tyske-engelske majoritetsgruppa og av
minoriteten som i Bern hadde fulgt Adler-Longuet-linja.
Disse to gruppene var imidlertid skarpere splitta enn
noensinne vedrrende sprsmlet om den nye
sosialistiske internasjonale og om hvilken holdning man
skulle innta overfor Sovjetrussland
og den
kommunistiske bevegelsen i sin helhet. Til tross for
betingelsene i Moskva-kongressens Manifest nska
minoriteten fremdeles arbeide for opprettelsen av en
inkluderende internasjonale og avst fra en likefram
545

fordmmelse av det russiske kommunistiske regimet.

Majoriteten var i like stor grad som minoriteten rede til
fordmme den allierte intervensjonen i Russland, men
den insisterte p sin absolutte opposisjon mot alle former
for diktatur, mens minoriteten nska at den kommende
Genve-kongressen uten fordommer skulle drfte
generelle sprsml vedrrende sosialistisk taktikk,
verdien av henholdsvis demokrati og diktatur, og
relasjonene mellom den politiske og konomiske
organiseringa av de arbeidende klassene, og insisterte p
at kun p det solide grunnlaget av internasjonalens
permanente prinsipper det vil si klassekampen som
kompromisslst fres mot de borgerlige partiene
kunne en forstelse som ville vre i stand til bre
virkelige frukter bli etablert blant sosialister over hele
verden.
Luzern-mtet godkjente ogs utkaststatuttene som blei
trukket opp av handlingskomiteen med sikte p legges
fram for Genve-kongressen og utkastagendaen for den,
og bestemte seg for sammenkalle samtidig med den en
internasjonal
konferanse
for
arbeiderog
sosialistmedlemmer av parlamentet, slik som hadde
eksistert i forbindelse med Den andre internasjonale fr
krigen. London-mtet i desember var hovedsakelig
opptatt av sprsmlet om utsette Genve-kongressen,
som vi s blei utsatt fra februar til slutten av juli, 1920.

546

Innen den tid da Genve-kongressen faktisk kom

sammen hadde grunnlaget for den prosjekterte nye
internasjonale blitt betydelig innsnevra siden Bern-mtet.
Det franske sosialistpartiet hadde i februar, 1920 med
overveldende flertall beslutta forlate Bern-Genveforsamlinga og forske bygge opp en breit basert
revolusjonr internasjonale, samtidig som man avviste
umiddelbar tilslutning til Moskva med en majoritet
bestende av bortimot to mot en. De tyske uavhengige
hadde ogs gjort et vedtak mot Genve, og flere av
partiene som sendte delegater, inkludert sterrikerne og
spanjolene, hadde kunngjort sin sterke misnye med den
basisen som Genve-kongressen hadde blitt sammenkalt
p. I virkeligheten var Genve-kongressen i stor grad en
britisk-tysk majoritetsaffre, sttta av belgierne,
danskene og noen f mindre partier og grupper, men som
penbart kom altfor kort i forhold til danne et adekvat
fundament for en effektiv internasjonale. Nrmest i like
stor grad som Moskva dominerte Den tredje
internasjonale, dominerte Storbritannia og Tyskland dens
rival. Ikke desto mindre gikk dens promotrer videre med
sine planer og, da kongressen faktisk kom sammen,
vedtok den en rekke resolusjoner som utvetydig
legemliggjorde
den
sosialistiske
hyreflyens
reformistiske filosofi, uten noen som helst innrmmelser
overfor kommunisme eller diktatur, om enn ikke uten et
visst forsk p appellere til mellomgruppene som stod
nrmest dem vedrrende nkkelsprsml omkring
547

parlamentarisme og en gradvis orientert fortolkning av

det sosialistiske budskapet.
Genve-resolusjonen om Sosialismens politiske system
legemliggjr dette synspunktet p en s klar mte at den
fortjener siteres i sin helhet. Dens grunnleggende
ststed dreier seg om en fullstendig aksept av det
parlamentariske demokratiet som den grunnleggende
institusjonen i et sosialistisk samfunn, og innebrer den
fullstendige avvisninga av enhver form for diktatur. Sjl
om den med visse forbehold godkjenner ideen om at en
eller annen form for et nasjonalt industrielt rd vil kunne
vre nskelig, gjr den det klart at den ikke skal vre
noe mer enn rdgivende eller i hyden utrusta av
parlamentet med underordna, delegert myndighet. Den
insisterer mer enn en gang p det essensielle
partnerskapet mellom dem som arbeider med hender og
hjerne og flger derigjennom linja til Det britiske
Labour Party sitt manifest Labour and the New Social
Order og den definerer termen labour som noe som
inkluderer ikke bare de manuelt arbeidende
lnnsmottakerne, men ogs de intellektuelle arbeiderne
av alle slag, de uavhengige hndverkerne og
bondekultivatorene og, kort sagt, alle dem som gjennom
sine kraftanstrengelser samarbeider om produksjonen av
nyttegjenstander av ethvert slag en definisjon som er
vid nok til inkludere ikke bare alle profesjonelle
arbeidere men endog alle arbeidsgivere og
548

administratorer som tar en aktiv del i produksjonen i den

videste forstand.
Her er s resolusjonens tekst:
Den progressive desintegreringa av det kapitalistiske
systemet, som i kende grad har funnet sted i lpet av
krigsrene, og ikke mindre i lpet av fredsrene i
etterkant av krigen, gjr det stadig mer pkrevd at Labour
br ta makta i samfunnet. I termen Labour inkluderer vi
ikke kun de manuelt arbeidende lnnsmottakerne, men
ogs de intellektuelle arbeiderne av alle slag, de
uavhengige hndverkerne og bondekultivatorene og, kort
sagt, alle dem som gjennom sine kraftanstrengelser
samarbeider om produksjonen av nyttegjenstander av
ethvert slag.
(1) Det er en essensiell betingelse ved denne
maktovertakelsen til Labour at dens rekker br
vre tilstrekkelig forent, og at den burde forst
hvordan den skal anvende makta som ligger i
dens hender.
(2) Samtidig
som
kongressen
tilbakeviser
voldsmetoder og all terrorisme anerkjenner den at
mlsettinga ikke kan oppns uten at Labour
nyttiggjr seg av s vel sin industrielle som sin
politiske makt; og direkte aksjon i visse
avgjrende konflikter kan ikke ses helt og holdent
bort fra. Samtidig vurderer kongressen det dit hen
549

at enhver tendens til omdanne en industristreik

automatisk til politisk revolusjon ikke kan
fordmmes for sterkt.
(3) Det sosialistiske fellesskap kan oppst kun
gjennom at Labour erobrer regjeringsmakta.
Hovedverket til en Labour-regjering vil vre ta
opp i seg, som den fundamentale basisen for
lovgivning og administrasjon, bde demokrati og
sosialisme.
Sosialismen vil ikke basere sin politiske
organisasjon p diktatur. Den kan ikke ske
underkue demokratiet; dens historiske misjon er
tvert i mot fullende demokratiet. Hele
anstrengelsen
til
Labour,
dens
fagforeningsorienterte og kooperative aktiviteter
sammen med dens agering p det politiske feltet
tenderer konstant i retning av etableringa av
demokratiske institusjoner som er mer og mer
tilpassa industrisamfunnets behov, og blir stadig
mer perfekte og av hyere samfunnsverdi.
Det er i dag Labour sine krefter som hovedsakelig
sikrer opprettholdelsen av demokratiet. Sosialister
vil ikke tillate at fraksjonsminoriteter, ved dra
fordel av sine privilegerte posisjoner, reduserer
den folkelige friheten til null. Inspirert av de
tidligere revolusjonenes store tradisjoner vil

550

sosialister vre rede til motst slike angrep uten

svakhet.
(4) Stemmeretten for et sosialistisk parlament m
vre universell og gjelde med absolutt likhet for
begge kjnn, uten eksklusjoner p grunnlag av
rase, religion, yrke eller politiske oppfatninger.
Parlamentets overordna funksjon er representere
alle de politiske aspirasjonene og nskene sett fra
hele fellesskapets ststed. Det vil ta seg av
forsvaret mot aggresjon utafra eller innafra. Det
vil ta hand om fellesskapets eiendom og ogs om
dets finanser.
Det vil utforme lovene, og administrere de
offentlige anliggender. Ministrene som tar hand
om de ulike departementene vil bli valgt blant
dets medlemmer, og nasjonens regjering vil vre
dens eksekutivkomit.
Men det vil st fritt til delegere en bestemt
myndighet og ditto plikter til en eller annen av de
andre av fellesskapets organer som heretter blir
nevnt, med sikte p sikre den strst mulige
deltakelse fra dem som er personlig engasjert i
hver enkelt grein av det sosiale liv. Det vil gjelde
for parlamentet sikre ikke bare interessene til
den generelle konsumerende allmennhet, for hvis
representasjon i spesielle utvalg og rd den vil
551

srge for, men ogs interessene til fellesskapet i

sin helhet i framtidige generasjoner.
(5) Det vil bli opp til parlamentet avgjre
sosialpolitikkens generelle retningslinjer og
utforme lovene; det vil bestemme hvilke
industrier og tjenester sosialiseringsprinsippet
skal anvendes p og under hvilke forhold; det vil
utve den verste finansielle kontrollen, og vil
avgjre plasseringa av ny og ekstra kapital. I siste
instans vil det utve makta til fastsette prisene.

(6) I utviklinga og ekspansjonen av fellesskapets

produktive karakter vil en stor rolle spilles av de
ulike organisasjonene som er danna i henhold til
de produktive yrkene som enhver frisk person vil
vre engasjert i. Det m sledes vre rom for, p
den mten som heretter beskrives, deltakelse i
administrasjonen av hver enkelt industri eller
tjeneste fra representantene for alle de ulike
typene av arbeidere, som med hender eller hode
er engasjert i den bestemte industrien eller
tjenesten. Samtidig nsker hver enkelt
yrkesgruppe, enten de arbeider med hendene eller
hodet, regulere forholda i sitt eget yrkesliv,
uansett hvilke industrier eller tjenester som dens
medlemsmasse vil befinne seg i. Hvert enkelt
552

atskilt yrke vil derfor kunne gruppere seg i en

profesjonell sammenslutning, som funksjoner
vedrrende regulering, underskelse eller
profesjonell utdanning vil kunne overlates til av
parlamentet.
(7) De organisasjonene som de som er engasjert i de
ulike industriene og tjenestene vil gruppere seg i
enten det er fagforeninger eller profesjonelle
sammenslutninger vil kunne bli gjort til et
ytterligere organ for det sosiale og konomiske
liv.
Ved siden av parlamentet vil det kunne vre
nskelig at det skulle vre et Nasjonalt
industrird sammensatt av representanter for de
ulike organisasjonene av fag og profesjoner, som
de personene som tilhrer hvert enkelt yrke vil
kunne gruppere seg i p frivillig basis. Et slikt
Nasjonalt industrird ville kunne st fritt til
diskutere og kritisere, til underske og foresl,
og til legge fram rapporter etter eget
forgodtbefinnende
overfor
parlamentet.
Parlamentet vil fra tid til annen kunne delegere til
det Nasjonale industrirdet nedtegnelsen av et
utkast til tiltak som kan anvendes for industrien i
sin helhet, eller for reguleringer som skal gjres
under en stats autoritet.

553

Den andre hovedresolusjonen som blei vedtatt p

Genve-kongressen tok for seg sosialisering. Denne pna
med en generell erklring i favr av fellesskapets
eierskap og kontroll over alle industriene og tjenestene
som er essensielle for tilfredsstillelsen av folkets behov,
og fortsatte med erklre seg i favr av omforminga fra
den store massen av faktiske produsenter sin trelldom
under det private eierskapet, til en generell deltakelse i
styringa i regi av de personene som er engasjert i
arbeidet. Denne generelle sosialiseringa skulle
imidlertid bringes p bane, ikke alt p en gang, men steg
for steg. Sosialiseringa vil finne sted, steg for steg, fra et
land til et annet, i henhold til hva omstendighetene i hvert
enkelt land tillater. Hvor klanderverdige private
profitthungrige foretak n enn er for sosialister s vil de
avst fra delegge dem innen noen som helst industri
fr de er i en posisjon til erstatte dem med en mer
effektiv
organiseringsform.
En
slik
gradvis
sosialiseringsprosess
utelukker
generelt
sett
ekspropriering av privat eierskap uten kompensasjon,
ikke bare fordi det ville vre urettferdig pfre utvalgte
individer lidelse, men ogs fordi en konfiskeringsprosess
ville forstyrre kapitalistiske foretak innen industrier der
sosialisering ikke ville vre umiddelbart praktisk
gjennomfrbart. Fonda som vil kreves for kompensasjon
vil hentes via skattlegging av privateiendom, inkludert
kapitalutskrivninger, inntektsskatt og ddsavgift, og
begrensing p arv til fordel for staten.
554

Sosialisering blir s beskrevet i dens tre hovedformer

nasjonal, kommunal og kooperativ. Jorda skal
nasjonaliseres, med hyde for bondekultivatorers
sikkerhet hvor enn de eksisterer. Andre industrier av
hyeste nasjonale betydning, slik som transport,
elektrisitetsverk og gruver skal ogs underlegges
nasjonalt eierskap; men mange andre industrier skal
legges i hendene p lokale offentlige autoriteter, eller
fderasjoner av slike autoriteter, mens produksjonen og
distribusjonen av husholdningsforsyninger skal overlates
hovedsakelig til forbrukerkooperativenes fellesskap.
Industrier som inntil videre blir overlatt i private hender
skal underlegges offentlig kontroll, inkludert fastsettelse
av priser og minimumsbetingelser for sysselsettinga.
Resolusjonen fortsetter deretter med si at det ta i bruk
prinsippet om sosialisering ikke tar sikte p utelukke
verken individuell bondekultivering eller de uavhengige
aktivitetene til arbeidende hndverkere eller til
fagpersoner forutsatt at de ikke utbytter arbeidet til
andre personer. P den annen side utelukker prinsippet
om sosialisering faktisk eierskapet over naturressurser
eller
produksjonsinstrumentene
innen
storskala
primrindustrier
i
regi
av
individer
eller
sammenslutninger av personer av noe slag, sammen med
noen som helst persons diktatur over den industrien som
han arbeider i. Dette er helt klart en brodd mot
syndikalismen. Det blir tilfyd at det er fellesskapets
funksjon i sin helhet utve kontroll over prisene p
555

handelsvarer og skaffe til veie den nye eller

tilleggskapitalen som n enn mtte behves fra tid til
annen for sosialiserte industrier.
Resolusjonen utdyper s sprsmlet om administrasjon
av sosialiserte industrier. Den understreker den vitale
forskjellen mellom kontroll, som vil bli utvd av den
folkevalgte nasjonalforsamlinga, og administrasjon,
som m vre fullstendig separat og atskilt fra den
politiske regjeringas organer. Avhengig av variasjoner
fra industri til industri antyder den som en generell
administrasjonstype for hver enkelt industri et rd
bestende av tre elementer representanter for de berrte
arbeiderne, og for administrasjonen, inkludert teknikerne,
og for konsumentene og fellesskapet i sin helhet, med
tilsvarende sammensatte distriktsrd der hvor dette er
ndvendig, og med verkskomiteer for de separate
etablissementene. Den sier s at med henblikk p den
kollektive forhandlinga burde det vre et srskilt apparat
bestende av felles nemnder som representerer
administrasjonene p den ene side og fagforeningene
eller profesjonelle sammenslutninger p den andre, og at
retten til streike trenger bli opprettholdt, men at nr
og hvor den kapitalistiske utbyttinga har blitt fjerna s
vil det kunne forventes at den offentlige meninga til
fellesskapet i sin helhet vil bli akseptert som avgjrende.
Sist men ikke minst, nr det gjelder det vide spekteret av
industrier og tjenester som det blir foresltt plassere
556

under de lokale offentlige autoritetenes kontroll, s blir

administrasjon under disse autoritetene, med deltakelse i
administreringa av deres egne tjenester fra representanter
for dem som arbeider med hender og hjerne, og med
distinkt rom for kollektiv forhandling, lagt fram som
den korrekte lsningen.
Samtidig som den fullstendig tilbakeviste syndikalismen
og fullt ut holdt fast ved det generelle prinsippet om
demokratisk parlamentarisk og kommunal kontroll, var
denne hyst spesifikke resolusjonen penbart utforma til
gjre innrmmelser overfor de tallrike og aktive
tilhengerne av ulike former for arbeiderkontroll, fra
laugsosialister i Storbritannia til franske tilhengere av la
nationalisation industrialise og til tyske tilhengere av
Mitbestimmungsrecht,
og
slike
amerikanske
industrireformatorer som forfatterne av the Plumb
Plan. Dens aksept av disse forutsetningene vitner om i
hvilken grad endog hyreflysosialistene flte presset fra
disse mangfoldige tilhengerne av ulike former for
industrielt sjlstyre et press som var spesielt sterkt i
lpet av perioden umiddelbart etter krigen. Da presset
mista mesteparten av sin kraft som flge av
nedgangstidene etter krigen, viste flesteparten av de
parlamentariske sosialistene snart en tilbyelighet til
tone ned disse innrmmelsene, eller endog til helt og
holdent g tilbake p dem; men i 1920 var de for det
meste opptatt av blidgjre de tilhengerne av
laugsosialismen og liknende bevegelser som ikke var
557

mistenkt for nre kommunistiske sympatier.

Kommunistene var p sin side langt i fra rede til gjre
liknende innrmmelser; de fridde til de revolusjonre
syndikalistene og I. W. W. fordi de var revolusjonre,
men insisterte p at legitim arbeiderkontroll var
proletariatets kontroll som en klasse, og viste ingen
sympati for krava om industrielt sjlstyre fra arbeiderne
innen bestemte industrier eller etablissementer.
P grunnlag av disse resolusjonene etablerte Genvekongressen en definitivt reformistisk Internasjonale p
det svrt snevre fundamentet bestende av de partiene
som ikke bare var rede til gjendrive kommunismen,
men ogs til frasi seg alt hp om en gjenforent
arbeiderklassebevegelse. Av de 17 landene som var
representert i Genve hadde 5 sendt kun observatrer
uten autoritet til forplikte sine partier, og i et flertall av
tilfellene kunne ikke delegasjonene gjre krav p
representere forente nasjonale bevegelser. I virkeligheten
kom Genve-internasjonalen til best av Det britiske
arbeiderpartiet
(Labour
Party),
de
tyske
majoritetssosialistene,
belgierne,
den
svenske
majoriteten,
danskene,
og
noen
f
andre.
Hovedkvarterene blei plassert i London, og i
virkeligheten tok Det britiske arbeiderpartiet kontrollen
over dens anliggender.
En god stund fr Genve-kongressen formelt sett
etablerte den nye sosialistiske internasjonale hadde
558

fagforeningene etablert sin egen fderasjon for erstatte

det
lst
organiserte
internasjonale
fagforeningssekretariatet fra perioden fr krigen. Det var
mye til og fra fr dette blei oppndd, etter som flere ulike
forsk blei gjort, og det var en viss motvillighet fra
enkelte av bevegelsenes side nrmere bestemt i de
allierte landene mot mte tyske delegater p
likeverdige betingelser. Det internasjonale sekretariatet
der Karl Legien var sekretr med sine hovedkvarterer i
Tyskland, hadde praktisk talt opphrt operere etter
krigsutbruddet. Tidlig i juli, 1916 blei det holdt en alliert
fagforeningskonferanse i Leeds, med delegater fra
Storbritannia, Frankrike, Belgia og Italia. Denne
konferansen avviste et forslag fra Samuel Gompers, fra
Den amerikanske arbeiderfderasjonen, om at en generell
internasjonal fagforeningskonferanse burde avholdes
samtidig med fredskonferansen, og der rsaken til
avvisninga var en uvilje mot mte tyskerne s tidlig p
vennlige betingelser. I Leeds vedtok delegatene en
resolusjon, fremma av Lon Jouhaux fra det franske C.
G. T, som krevde at det i fredstraktaten skulle inkluderes
spesielle klausuler som beskytta arbeiderbevegelsens
rettigheter og dekket slike saker som retten til
sammenslutning
og
migrasjon,
sosialforsikringsordninger, og reguleringa av arbeidstid
og arbeidsforhold samt industrihygiene.
Leeds-konferansen oppildna Legien til agere, og i
oktober, 1916 utstedte han fra det internasjonale
559

sekretariatet
et
opprop
om
en
generell
fagforeningskonferanse som skulle holdes i Bern i
desember. Da de skandinaviske fagforeningene innvendte
at dette var prematurt avlyste Legien det foresltte mtet,
men sa seg enig med de sveitsiske fagforeningene i at de
skulle utstede en liknende invitasjon til en konferanse
som skulle avholdes ret etter. Mens det foregikk
forhandlinger vedrrende dette prosjektet blei oppropet
om en internasjonal sosialistkonferanse i Stockholm
sendt ut, og det blei foresltt at fagforeningsmtet skulle
bli overfrt fra Bern til Stockholm. Sveitserne nekta
akseptere dette, og deretter utstedte de hollandske
fagforeningene som en seksjon av det internasjonale
sekretariatet fr krigen sitt eget opprop om en
konferanse som skulle avholdes i Stockholm i juni, 1917.
Denne konferansen trdte faktisk sammen, men kun med
oppslutning fra delegater fra Nederland, de skandinaviske
landene, Finland, Tyskland, sterrike, Ungarn og
Bulgaria. De sveitsiske og belgiske fagforeningene nekta
delta; de franske og britiske svarte ikke i det hele tatt;
og Den amerikanske arbeiderfderasjonen avviste n
invitasjonen som prematur, sjl om den hadde vrt den
frste til foresl et internasjonalt mte. Ved erkjenne
sin inadekvate sammensetning begrensa Stockholmkonferansen sin aktivitet til invitere de sveitsiske
fagforeningene til gjre et nytt forsk. Sveitserne
sendte deretter ut en innkalling til en internasjonal

560

fagforeningskonferanse som skulle avholdes i Bern i

oktober, 1917.
Denne mislyktes ogs; sveitserne og tsjekkerne var de
eneste nykommerne, og franskmennene som hadde tenkt
delta blei nekta pass av den franske regjeringa. Britene,
belgierne og amerikanerne avslo igjen komme. Johaux
sendte en melding fra Frankrike der han tok til orde for at
Det
internasjonale
fagforeningssekretariatets
hovedkvarter burde bli flytta fra Tyskland til et nytralt
land, men Legien motsatte seg dette p det sterkeste da
han mente at det i virkeligheten utgjorde en
sensurerende stemme mot Tyskland. I lys av hans
opposisjon gikk forslaget ikke i gjennom; men autoriteten
blei inntil videre overfrt til hollenderne, slik at de inntil
videre kunne agere som meklere med sikte p formlet
med internasjonale relasjoner. For vrig vedtok Bernkonferansen de fleste av krava som hadde blitt omfavna
av den allierte Leeds-konferansen det foregende r, og
tilfyde krav om at fagforeningsrepresentanter burde f
anledning til ta del i utforminga av fredstraktatens
konomiske og sosiale klausuler, og at den internasjonale
fagforeningsbevegelsen burde bli anerkjent av
regjeringene som talerret for arbeiderbevegelsen hva
angr sprsml om internasjonal arbeidslovgivning.
Det neste steget som blei foretatt i retning av
reetableringa
av
fagforeningsinternasjonalen
var
fagforeningenes deltakelse, sammen med arbeider- og
561

sosialistpartiene, p arbeider og sosialistkonferansen i

Bern i februar, 1919, hvor fagforeningsdelegatene holdt
separate sesjoner og trakk opp et utkast til et
internasjonalt arbeidercharter som skulle innlemmes i
fredstraktaten.
Men
Den
amerikanske
arbeiderfderasjonen, som p uavhengig grunnlag la fram
den samme ideen, nekta delta bde p mtet i Bern og
p den internasjonale fagforeningskonferansen som
hollenderne igjen forskte sammenkalle til denne
gangen i Amsterdam. I stedet krevde Gompers en rein
alliert konferanse, som i virkeligheten aldri blei avholdt
fordi kun franske og amerikanske delegater dukka opp p
den fastsatte datoen. Bern-konferansen brt imidlertid
isen,
og
i
juli,
1919
blei
en
generell
fagforeningskonferanse foregtt av en innledende
konferanse som blei krevd av de belgiske fagforeningene
med det forml gjre opp med tyskerne holdt i
Amsterdam og ga opphav til Den internasjonale
fderasjonen av fagforeninger, deretter kjent som
Amsterdam-internasjonalen. Disse sammenkomstene,
som representerte de fleste av de viktige
fagforeningsbevegelsene i Vest-Europa og ogs Den
amerikanske arbeiderfderasjonen, pna med voldsomme
beskyldninger retta mot tyskerne fra belgieren Camille
Mertens og av Gompers, som blei brakt til ende ved
aksepten av Sassenbach-resolusjonen, der tyskerne
vedgikk at Tyskland hadde vrt aggressoren under
krigen og uttrykte beklagelse over skadene som var blitt
562

pfrt Belgia, men la skylda p den imperialistiske tyske

regjeringas bedrageri overfor arbeiderne. Tyskerne hadde
store vanskeligheter med akseptere denne resolusjonen,
og ved frst ha sagt seg enige i den trakk de sin enighet
tilbake, og gikk til slutt med p den da de skjnte at det
ville
bli
umulig

etablere
den
nye
fagforeningsinternasjonalen uten den.
Ved at dette sprsmlet var ute av veien blei det mulig
g videre til konstitueringa av I. F. T. U. Men der var
mange ampre disputter mellom Gompers og de
europeiske delegatene vedrrende forordningene for
fredstraktatens arbeiderklausuler, som hadde blitt trukket
opp av en komit i regi av fredskonferansen, med
Gompers som formann, og som blei betrakta som alvorlig
mangelfull av de fleste av de europeiske lederne. Kun de
britiske delegatene tok parti med amerikanerne
vedrrende dette stridssprsmlet; og fagforeningene sa
seg enige i ta del i den forestende Washingtonkonferansen, som tok sikte p konstituere Den
internasjonale arbeiderorganisasjonen, kun p den
betingelse at invitasjoner skulle bli sendt ut til Tyskland
og sterrike og at arbeidernes representasjon skulle bli
reservert utelukkende for fagforeningsforsamlinger som
var tilknytta den nydanna I. F. T. U. Der var andre
sammenstt
vedrrende
den
foresltte
Folkeforbundskonstitusjonen og vedrrende sprsml om
I. F. T. U.s organisasjon, men konferansen brt ikke helt
sammen, sjl om Gompers til slutt nekta forplikte
563

amerikanerne til slutte seg til den nye internasjonalen i

pvente av beslutninga til Den amerikanske
arbeiderfderasjonens konvent.
Deretter kom I. L. O.s Washington-konferanse en
treleddet affre mellom regjeringsmakt, fagforeninger og
representanter for arbeidsgiverne, inkludert delegasjoner
fra 41 land, hvorav 14 kun var representert via
regjeringsdelegater. Tyskerne og sterrikerne var ikke til
stede fordi deres invitasjoner hadde kommet for seint til
at de kunne omg hindringene som stod i veien for dem;
og amerikanerne var ogs fravrende fordi De forente
stater ikke hadde ratifisert fredstraktaten. Ikke desto
mindre formulerte Washington-konferansen en rekke
arbeiderkonvensjoner, hvorav den viktigste foreslo at
man i de mer avanserte landene p generelt grunnlag
vedtok frtitte timers arbeidsuke. Sjl om man sttte p
store vanskeligheter i forbindelse med forsket p f
denne konvensjonen ratifisert av de ledende landene s
blei dens vedtakelse i Washington vidt anerkjent av
sosialister som et stort steg i retning av aksepten av det
langvarige
arbeiderklassekravet
om
ttetimers
arbeidsdag. Den blei mottatt svrt annerledes av
Komintern, som i harde ordelag fordmte bde I. L. O.
og Amsterdam-internasjonalen som kontrarevolusjonre
aktrer.
Dette var situasjonen da den kommunistiske
internasjonale holdt sin andre kongress i Petrograd og
564

Moskva i juli og august, 1920. Dette var en langt strre

affre enn den lille, ikke-representative og forhasta
samlinga i mars, 1919. Der var n flere hundre delegater
som ga seg ut for representere 37 land, og kongressen
inkluderte en betydelig kontingent fra asiatiske land, fra
Egypt og fra Tyrkia, s vel som fra europeiske partier
som, betinga eller ubetinga, hadde skt om medlemskap i
Den tredje internasjonale. P langt nr alle disse
delegatene hadde stemmerett; i en rekke tilfeller var de
kun observatrer, hvis krav fremdeles mtte vre
gjenstand for uttalelser fra Kominterns eksekutivkomit,
som Zinoviev rdde over. Dette var for eksempel stillinga
til franskmennene, representert ved L. O. Frossard (18891958) og Marcel Cachin (1869-1958), til italienerne og til
de tyske uavhengige. Kun russerne og noen f andre
delegasjoner fra st-Europa representerte samla
organiserte kommunistpartier; de vrige var hovedsakelig
fra splintra partier som hadde brutt, eller var i ferd med
bryte, ut av de sosialistiske partiene i deres ulike land,
eller var fra syndikalistiske eller liknende bevegelser slik
som I. W. W.
Denne andre Moskva-kongressen trdte sammen i et
yeblikk da de russiske kommunistene, til tross for at
verdensrevolusjonen lot vre spre seg inn i VestEuropa, var i en henrykt tilstand p grunn av sine nylige
seire over de kontrarevolusjonre styrkene til Kolchak
og andre generaler, og p grunn av sin suksess i forhold
til drive tilbake den allierte militre intervensjonen.
565

Disse suksessene veide til de grader opp for nederlaget til

de ungarske og bayerske revolusjonene og for de
kommunistiske nederlaga i Tyskland i sin helhet.
Dessuten syntes krigen mot Polen g bra, og sjl om
russerne var sterkt prega av krig og hungersnd blei de
mer sikre p sin evne til opprettholde sin revolusjon
sjl om dens spredning til de vestlige landene blei
forsinka og kapitalismens nrt forestende kollaps
dessverre blei utsatt. Dette gjorde dem ikke noe mindre
ivrige etter fremme revolusjon i resten av verden, og
framfor alt i Tyskland, eller etter gjre alt de kunne for
desorganisere forska fra de kapitalistiske statene
med hjelp fra arbeiderbevegelsens reformistiske ledere
p oppn gjenoppliving og stabilisering. Det frte tvert
i mot til at de fordobla sine anstrengelser for over alt f
i gang kommunistpartier som var rede til akseptere den
fulle vigren i doktrinen som hadde blitt proklamert i
Manifestet det foregende r, og til tilpasse seg
nyaktig til de ortodokse krava som hadde blitt fastlagt
gjennom den russiskdominerte Komintern.
I denne nden formulerte Den tredje internasjonale sine
tjueen punkter, hvis fullstendige aksept skulle vre en
betingelse for adgang til internasjonalen et langt mer
stringent og frasttende sett av betingelser enn de femten
punktene av 1919. Vi lever, erklrte kongressen, i en
borgerkrigsepoke; den kritiske timen er inne. Den
alarmerende tingenes tilstand som krigen hadde etterlatt
seg blei proklamert til drive arbeiderne overalt inn i
566

revolusjonr krigfring for objektivt sett delegge

fundamentet for den kapitalistiske staten. Ved flge
opp denne krigfringa blei de revolusjonre arbeiderne i
alle land pkalt til bryte ut av de sosialistiske partiene
og til danne distinkte kommunistiske partier som
aksepterte Kominterns sentraliserte disiplin. Alle slike
partier var pkrevd vre rede til ty til s vel illegal
som legal handling, inkludert aktiv propaganda blant de
vpna styrkene, og til gjre sitt ytterste for
aksellerere revolusjonen, om enn uten promotere den
p kunstig vis ved forske seg p blanquistiske coup. Et
spesielt nytt krav var at alle partier som nska slutte seg
til Den tredje internasjonale skulle fjerne alle reformister
fra ansvarsposisjoner, og at de skulle ekskludere alle
slike personer som Kominern ville kunne betegne som
pne eller skjulte fiender av den revolusjonre saken. Et
annet punkt forplikta alle tilhengere av Den tredje
internasjonale til en iherdig strid mot Amsterdaminternasjonalen til de gule arbeiderforbunda og mot den
internasjonale arbeiderorganisasjonen til Folkeforbundet.
I oppflginga av denne striden mtte en rekke
fagforeningsdelegater fra Storbritannia, Frankrike,
Bulgaria og Jugoslavia Alexander Solomon Lozovsky
(1878-1952) og Zinoviev, og etablerte et provisorisk rd
for den nye rde internasjonalen for arbeiderforbund i
konkurranse med I. F. T. U. Denne forsamlinga hadde s
visst ikke noen betydelig massesttte bortsett fra i
Russland; ellers s representerte ikke dens tilhengere noe
567

mer enn sm minoritetsfraksjoner. Disse gruppene satte

seg imidlertid fore arbeide aktivt med sin utnevnte
oppgave med undergrave autoriteten til de etablerte
fagforeningslederne, p samme mte som de
kommunistiske partiene og gruppene forskte stille de
reformistiske politiske lederne i vanry. Sprsmlet om
hvorvidt R. I. L. U. og dens nasjonale medsammensvorne
skulle eller ikke skulle oppfordre til dannelsen av
rivaliserende
fagforeninger,
p
bekostning av
arbeiderklassens konomiske enhet i relasjon til
kollektive forhandlinger, skulle snart bli av stor
betydning. Dersom verdensrevolusjonen kom nrmest
umiddelbart spilte ikke fagforeningenes styrke noen
strre rolle, etter som kapitalistenes makt hurtig ville
forsvinne. Dersom det p den annen side kom til
betydelige forsinkelser s ville det helt klart spille en stor
rolle for arbeiderne at deres forhandlingsstyrke blei
opprettholdt og forsterka i lpet av de gjenvrende ra av
det kapitalistiske hegemoniet, og splittelse innen
fagforeningenes rekker ville opplagt kunne forverre
revolusjonens utsikter til en tidlig suksess. I kontrast til
dette blei det helt klart flt som en oppgave for
kommunister utvikle klassekampnden innen
fagforeningene, og etter som deres anstrengelser svrt
lett kunne fre til eksklusjon mtte de i det minste vre
rede til etablere rivaliserende fagforeninger der hvor de
var ute av stand til fre videre sitt agitasjonsverk
innafor de som allerede eksisterte. Striden vedrrende
568

dette stridssprsmlet kom, som vi s8, svrt tidlig i

Tyskland, spesielt i Ruhr-omrdet og i deler av Sachsen.
For det meste kom den seinere andre steder fordi
kommunistenes posisjon innen fagforeningene, i de fleste
land, i utgangspunktet var relativt svak.
Stridssprsmlet mellom de to ytterlighetene
kommunismen og den reformistiske parlamentariske
sosialismen var sledes temmelig sammenfiltra p det
industrielle s vel som p det politiske omrdet. Der var
imidlertid en forskjell. P fagforeningsomrdet utfordra
kommunistene, ved erklre krig mot Amsterdam, en
internasjonale som ikke bare hadde sttte fra hyreflyen
men ogs fra relativt militante fagforeningsbevegelser
slik som den franske Confdration Gnrale du Travail
og det italienske C. G. L; mens p det sosialistiske
omrdet var den eneste rivaliserende internasjonale
Bern-Gneve-forsamlinga

en
essensielt
sett
hyreflyaktr, og den betydelige bolken av
sentrumsorienterte meninger hadde holdt partiene der den
var sterk fra forplikte seg overfor noen av
internasjonalene. De franske, italienske, sveitsiske,
sterrikske og en rekke andre partier, s vel som de tyske
uavhengige og det britiske I. L. P., stod fremdeles midt
oppe i sine egne interne strider vedrrende sprsmlet
om sin internasjonale troskap. Enkelte av dem for
eksempel italienerne hadde i prinsippet stemt for
Komintern, men blei n stilt overfor konsekvensene slik
de hadde blitt klargjort i de tjueen punktene. Andre for
569

eksempel de franske var fremdeles overveiende

sentrumsorienterte, men var involvert i intens indre strid.
Andre igjen for eksempel sterrikerne var solid og
nrmest samstemt sentrumsorienterte, og viste ingen
tegn til vilje til bli revet i stykker av striden mellom
hyre og venstre en strid som de, i sin hyst prekre
nasjonale og internasjonale posisjon, penbart ikke hadde
rd til. Stilt overfor denne situasjonen hadde
kommunistene bestemt seg for betrakte alle
forsamlinger eller i alle fall alle ledere som ikke var
hundre prosent p deres side som fiender; men de kunne
ikke fre denne krigen kun ved personifisere BernGneve-internasjonalen som fienden, p samme mte
som de kunne i tilfellet med fagforeningsinternasjonalen i
Amsterdam. De trengte fre krig separat mot
hyreflyen Bern-Gneve-grupperinga og mot hvert
enkelt nasjonalt parti der den sentrumsorienterte
tendensen enten var framherskende eller mektig nok til
forkludre fullstendig underkastelse under krava som var
innfelt i de tjueen punktene.
Denne situasjonen endra seg da en konferanse i februar,
1921 som representerte sosialistiske partier og grupper
fra 13 land mttes i Wien og etablerte Den internasjonale
arbeidsunionen for sosialistiske partier, som kom til bli
kjent som Wien-forbundet eller, mer velkjent, som
Den to-og-en-halve internasjonalen, p grunn av den
mellomliggende posisjonen mellom Bern-Gneve, som
etterflgeren til Den andre internasjonale, og Moskva,
570

som stamfaren til Den tredje internasjonale. Wienforbundet sjl ville ha seg frabedt statusen som en
internasjonale, og proklamerte at dens forml kun var
berede veien for en internasjonale som var vidtfavnende
nok til inkludere bde parlamentarikere og sovjettilhengere, og sledes gjenopprette sosialistisk enhet. Den
kunne imidlertid ikke unng bli et fokuspunkt for de
partiene og gruppene som var misfornyde bde med den
hele og fulle reformismen til Bern-Gneve-partiene og
med Kominterns steile sovjet-orientering.
De fremste partiene som var representert ved Wienkonferansen, ved siden av sterrikerne, var
franskmennene, det britiske I. L. P., tsjekkerne,
ungarerne, sveitserne, og de russiske mensjevikene og
sosialrevolusjonre; og der var ogs grupper fra Latvia
og Litauen, og fra Jugoslavia og Romania. Sjl om de
ikke var representert sendte de finske og argentinske
sosialistpartiene budskap om tilslutning. I tilfellene
Frankrike og Tyskland var imidlertid de partiene som var
representert ikke de som tidligere hadde vrt gjenstand
for striden mellom de rivaliserende tendensene, men
fragmenter av dem, som resulterte fra nylige splittelser. I
Frankrike hadde det gamle Sosialistpartiet endelig
beslutta, i desember, 1920, slutte seg ubetinga til Den
tredje internasjonale, og hadde blitt til Det franske
kommunistpartiet. Den gamle hyresida og sentrum,
henholdsvis anfrt av Pierre Renaudel og Jean Longuet,
hadde deretter brutt ut og gjenoppretta Sosialistpartiet (S.
571

F. I. O.), med sttte fra majoriteten av de sittende

sosialistiske parlamentsmedlemmene. Den engang bitre
striden mellom majoritaires og minoritaires hadde
blitt skjvet i bakgrunnen ved framveksten av
kommunismen; og Longuet-fraksjonen, som hadde mye
strre sttte enn den gamle majoriteten anfrt av
Renaudel, var i stand til bringe den nye majoriteten inn
i Wien-kretsen. P liknende vis hadde de uavhengige i
Tyskland (U. S. P. D.), p sin Halle-kongress i oktober,
1920, stemt i favr av slutte seg til Den tredje
internasjonale p basis av de tjueen punktene. Hallekongressen hadde s blitt brutt opp i to separate
kongresser, som hver og en gjorde krav p vre
arvtakeren etter U. S. P. D. Majoritetsfraksjonen, anfrt
av Dumig og Helene Stcker, amalgamerte deretter
idesember,
1920

med
det
eksisterende
Kommunistpartiet det tidligere Spartakusforbundet p
en enhetskongress som blei holdt i Berlin, som etablerte
Tysklands forente kommunistparti. Minoriteten hadde
bestemt seg for fortsette som U. S. P. D., under
lederskapet til Ledebour, Crispien og Hilferding, og det
var denne minoriteten som knytta seg til Wien-forbundet.
I Tsjekkoslovakia hadde det ogs vrt en splittelse, og
som et resultat av denne hadde kommunistene blitt kasta
ut av Det sosialdemokratiske partiet, ledsaga av voldsom
konflikt.9 P den tida da Wien-kongressen fant sted var
den tsjekkiske venstreflyen fremdeles i ferd med
omorganisere seg sjl som et kommunistparti, med sikte
572

p tilknytte seg Den tredje internasjonale. Den

forsamlinga som var representert i Wien var Det
tsjekkoslovakiske sosialdemokratiske partiet, strippa for
sine kommunistiske elementer. I Ungarn hadde
sosialdemokratene, som vi har sett10 etter ha sltt seg
sammen med kommunistene for sttte Bla Kunregimet omforma sitt parti, som da led under den hvite
terroren, som sendte delegater til Wien-mtet. I Sveits
hadde, som vi s11, sosialistpartikonferansen med et
flertall i august, 1919 stemt i favr av slutte seg til Den
tredje internasjonale, men denne beslutninga hadde blitt
reversert gjennom en folkeavstemning. En annen
folkeavstemning, i januar, 1921, bekrefta denne
reverseringa ved et stemmetall p nesten 3 mot 1; og
kommunistene i partiet brt deretter ut og amalgamerte
med det lille eksisterende sveitsiske kommunistpartiet.
De sveitsiske delegatene i Wien representerte Det
sosialdemokratiske partiet, uten kommunistene. Sist men
ikke minst hadde det britiske I. L. P., som etter
forhandlinger med Komintern hadde nekta akseptere de
tjueen punktene, vrt offer for at en ikke altfor betydelig
kommunistisk fraksjon hadde meldt seg ut. Den blei
stende i tilknytning til Det britiske arbeiderpartiet,
ryggraden
i
Bern-Gneve-internasjonalen,
men
opprettholdt sin rett til flge en uavhengig internasjonal
politikk, og sendte sine delegater til mtet i Wien.
Wien-forbundet erklrte seg for vre et forbund av
slike sosialistpartier som sikter mot realisere
573

sosialismen ved erobringa av politisk og konomisk makt

langs den revolusjonre klassekampens linjer. Det har
i oppgave forene aktivitetene til de tilslutta partiene,
arrangere felles agering, og promotere etableringa av en
internasjonale som vil omfavne hele verdens
revolusjonre arbeiderklasse. Medlemskap skulle vre
pent for alle partier som aksepterte disse prinsippene og
som var tilslutta enten Den andre eller Den tredje
internasjonale. Arbeiderforbundets resolusjoner er
bindende for alle dets medlemmer; spesielt m ikke
partier som tilhrer forbundet g inn i noen som helst
separate forhandlinger for g sammen med andre
internasjonale organisasjoner, og for vrig m de avgjre
sin internasjonale politikk gjennom gjensidig enighet.
Ut av Wien-konferansen framkom en bemerkelsesverdig
fornuftig og gjennomgripende Erklring om
klassekampens metoder og organisering, som definerte
Wien-forbundets posisjon i relasjon til de rivaliserende
internasjonalene som allerede eksisterte. I denne
erklringa blei det lagt stor vekt p feilen vedrrende det
foreskrive en enkelt kurs for oppnelsen av sosialismen
i alle land, uavhengig av de vidt forskjellige konomiske
og politiske forholda for eksempel slik som mellom
overveiende jordsbruksorienterte og industrielle land,
som mellom land med store jordeiendommer og med
smskala bondebesittelser, og som mellom land som var
og ikke var i besittelse av institusjoner for parlamentarisk
demokrati, og dem som var og ikke var dominert av
574

militaristiske krefter. Forbundet hevda at det var absurd

for den internasjonale sosialismen binde seg
utelukkende til bruken av parlamentariske demokratiske
metoder, som det i enkelte land ikke var noen som helst
muligheter til anvende, og som i andre ville kunne bli
gjort virkningslse gjennom den mulige undertrykkinga
av demokratiske institusjoner som flge av de
reaksjonre og kapitalistiske klassenes tgjerder. Men
det var ikke mindre absurd binde arbeiderne i alle land
ved foreskrive den mekaniske imiteringa av den
russiske bonde- og arbeiderrevolusjonen, som Den
kommunistiske internasjonale ville like gjre.
Arbeidernes strid for politisk makt ville ndvendigvis
anta ulike former i ulike land. Kun i de landene hvor
den kapitalistiske klassen ikke kommanderer den
pkrevde makta, og spesielt der hvor den er frarva
militr makt, og derfor ikke kan begi seg inn p erstatte
det politiske demokratiets kamp med pen borgerkrig,
kun i slike land vil arbeiderklassen vre i stand til
oppn politisk makt ved hjelp av demokrati. Men endog
der hvor dette skjer vil kapitalistklassen som en generell
regel anvende sin konomiske makt for nytralisere
virkningene av den demokratiske statsmakta som har blitt
oppndd av arbeiderklassen. I det tilfellet vil
arbeiderklassen, etter ha oppndd politisk makt, ogs
vre ndt til anvende diktatoriske midler med sikte p
bryte ned kapitalistklassens motstand. Proletrt diktatur
vil ta form av den diktatoriske utvelsen av statsmakt
575

oppndd av arbeiderklassen. Dette var den

begivenhetenes gang som blei forespeila der hvor
revolusjonen blei gjennomfrt under de svrt s
fordelaktige forholda prega av et demokratisk
parlamentarisk system.
Men der hvor kapitalistklassen, ved hjelp av voldelige
midler, er sterk nok til opprettholde sitt herredmme
mot det arbeidende folks revolterende masser s vil det
bryte demokratiet, holde kontroll p tvangsmidlene, og
utfordre arbeiderklassen til en pen kamp. I denne
kampen vil det ikke vre stemmeseddelen som avgjr
kampen, men den konomiske og militre makta til de
motstridende klassene. Under disse omstendighetene vil
arbeiderklassen vre i stand til bli den herskende makta
kun gjennom massenes direkte aksjon (massestreiker,
vpna opprr, etc.), og den vil mtte opprettholde sin
makt ved underkue den erobra kapitalistklassen.
Arbeiderklassens diktatur m i dette tilfellet vre basert
p arbeider-, bonde-, og soldatrd, p fagforeninger eller
p andre arbeiderklasseorganisasjoner. Ordet diktatur
blir derfor gitt forskjellig mening i ulike situasjoner. I
den ene typen situasjon kan den ta form av en
diktatorisk utving av statsmakta som er oppndd av
arbeiderklassen; i den andre krever den utvinga av
diktatorisk
makt
av
spesifikke
arbeiderklasseforsamlinger, slik som sovjeter eller
arbeider-, bonde-, og soldatrd. Mens kommunistene
proklamerte den universelle ndvendigheten av splintre
576

den gamle staten og bygge opp en fullstendig ny proletr

stat i dens sted, holdt Wien-forbundet sjl om det
anerkjente at dette ville kunne vre ndvendig i visse
tilfeller fast ved at den bestende staten i andre tilfeller
ville kunne vre brukelig som instrumentet for
sosialistisk forsvar og revolusjonr rekonstruksjon, etter
ha blitt erobra av arbeiderne ved hjelp av
konstitusjonelle midler.
Wien-forbundets erklring fortsatte med erkjenne den
kapitalistiske maktas essensielt sett internasjonale
karakter, og konkluderte med at den endelige frigjringa
av arbeiderklassen kan derfor ikke oppns innen de
nasjonale grensene, men kan kun vre utfallet av
internasjonal agering. Det organisere denne ageringa er
arbeiderklasseinternasjonalens passende oppgave. Dette
krever imidlertid at internasjonalen m ta i betraktning
mangfoldet av objektive betingelser for kampen i de
ulike landene. Den m ikke binde alle partiene til en rigid
ensarta handlingsmte, slik som begge de eksisterende
internasjonalene, p sine motstridende mter, forsker
gjre. Men med hele mangfoldet av metoder i ulike land
m internasjonalen forene alle den internasjonale
arbeiderklassens ressurser i en samstemt agering mot den
internasjonale kapitalismen. Dette er imidlertid ikke
gjennomfrbart i praksis med mindre det kan finnes en
omfattende klasseorganisasjon for verdens arbeiderklasse
det vil si en virkelig inkluderende internasjonale. For
uansett hvor viktig partienes agitasjon og agering p
577

bakgrunn av sine respektive teorier n enn mtte vre s

er det ikke mindre viktig at det, i siste instans, ikke er
partidoktrinen men arbeiderklassens sjlbestemmelse
som burde vre den avgjrende faktor. Denne
sjlbestemmelsen kan kun utves innen en organisasjon
der alle klassebevisste arbeidere er forent. Men en slik
internasjonal organisasjon er en faktisk realitet kun
dersom dens resolusjoner er bindende for alle dens parter.
Enhver resolusjon fra den internasjonale organisasjonen
betyr derfor en sjlplagt begrensning p autonomien til
partiene i alle land. Wien-forbundet insisterer her p den
ene side p behovet for mangfold hva metode og agering
angr fra land til land, i kontrast til de ensretta mnstrene
som blei foreskrevet av begge internasjonalene, men ogs
p den annen side p behovet for en felles disiplin, i
kontrast til den lse fderasjonen som blei foretrukket av
partiene som hadde slutta seg til Bern-Gneveinternasjonalen.
Det som var feil med Wien-forbundets erklring, sett ut i
fra dets praktiske innflytelse, var at den var altfor
fintflende. Sjl om den i sammenlikning med BernGneve-erklringene langt p vei lente seg over mot
venstre, mislyktes den i pirre forestillingsevna til de
venstreorienterte fordi den kom til kort i forhold til ta
parti med de sterke flelsene som blei vekka av den
bolsjevikiske revolusjonen. Den kom p kant med
reformistene, men mislyktes i tiltrekke seg de
revolusjonre; slik at Wien-forbundet blei hengende i
578

lse lufta og for det meste tale sunn fornuft til en

arbeiderklasse som for det meste ikke nska hre p
sunn fornuft, men som ville bli appellert til p
flelsesmessig grunnlag. I en logisk forstand var kravet
om
en
forent
internasjonale,
om
enhetlig
arbeiderklasseagering med sikte p velte kapitalismen,
uangripelig. Men den forente internasjonale var, under
forholda som rdde i verden i perioden etter 1918, helt
ugjennomfrbar i praksis. Klfta mellom kommunistene
og de parlamentariske reformistene var altfor vid til
kunne bygges bro over, ikke bare fordi ideologiene stod
s langt fra hverandre, men ogs fordi de to
ytterlighetene hata hverandre altfor lidenskapelig til
vre i stand til arbeide sammen i noen som helst felles
organisasjon.

Fotnoter:
1

Se kapittel II.

Se kapittel XIII.

Se kapittel III.

Min kursiv.

Se kapittel III.

Se kapittel V.
579

Se tidligere i dette kapitlet.

Se kapittel V.

Se kapittel VII.

10

Se kapittel VII.

11

Se tidligere i dette kapitlet.

580

KAPITTEL X

SOSIALISME OG
INTERNASJONALISME I 1920-RA:
KOLONIALISME, FRED OG
NEDRUSTNING

I den foregende skildringa av konflikten mellom de

rivaliserende internasjonalene i 1919 og ra etter har jeg
hovedsakelig
konsentrert
oppmerksomheten
om
stridssprsmlet vedrrende demokrati versus diktatur,
og ved gjre det vil det kunne virke som om jeg ikke
har ytt de stridende partene full rettferdighet, ved
utelate fra skildringa andre stridssprsml som splitta
dem vel s sterkt. Av alle disse andre stridssprsmla s
var det langt viktigste det som angikk kolonialismen,
eller imperialismen det vil si den politikken som skulle
flges vedrrende handteringa av problemene i de
territoriene som var avhengige av stormaktene og enkelte
mindre land, slik som Belgia og Nederland, og ogs i de
mindre utvikla omrdene som ikke var direkte
underordna kolonialistisk herredmme for eksempel
Kina og republikkene i Latin-Amerika. Noe blei sagt i
det foregende bindet1 vedrrende drftingene av
kolonipolitikken som fant sted p Den andre
internasjonales kongresser og om de sosialistiske
581

ledernes synspunkter
p forbindelsen
mellom
imperialistisk rivalisering og faren for verdenskrig. Vi s
at lederne for Den andre internasjonale var enige om
betrakte krigsfaren som noe som hovedsakelig, om ikke
utelukkende, vokste fram av konomiske faktorer, og
som blei hurtig strre etter som stormaktene kom i
skarpere
konflikt
med
hverandre
over
innflytelsessfrer og pninger for imperialistisk
utbytting. Vi noterte delinga av det afrikanske
kontinentet mellom de europeiske maktene, rivaliseringa
mellom Russland, Tyskland og sterrike-Ungarn i det
srstlige Europa og i Den nre sten, konflikten
mellom russisk og japansk ekspansjonisme i Den fjerne
sten, den innviklete kursen vedrrende stormaktenes
politikk i forhold til Kina, de tidligere fasene av
amerikansk inntrenging i Sentral- og Sr-Amerika,
spesielt i relasjon til Mexico og en god del andre
manifestasjoner p finanskapitalens virke som en
internasjonal forstyrrende kraft. Vi noterte oss ogs
disputtene over kolonialismen p Den andre
internasjonales kongresser, der en generelt fiendtlig
holdning til imperialismen blei gjort mer komplisert av
ulike holdninger mellom dem som tok et urokkelig
standpunkt mot kolonial utbytting i alle dens former og
dem som var rede til forsvare enkelte former for
kolonial utvikling ved at den bidro til en bedre bruk av
naturressursene i de underutvikla landene, samtidig som
de insisterte p at en forpliktelse til beskytte innfdte
582

interesser og til forbedre levestandarden i disse landene

m hvile p de avanserte landene som gjorde krav p
retten til regjere dem som forkjempere for sivilisasjon
og generelt menneskelig framskritt.
Ja, vi s at i hvert fall en verdenskjent sosialistisk tenker,
Bernhard Shaw, inntok den ekstreme linja, i Fabianism
and the Empire, ved hevde at i det tjuende rhundre s
var terningene kasta i favr av de imperialistiske maktene
og at intet tilbakestende folk hadde noen rett til st i
veien for konomisk framskritt ved holde potensielle
produksjonsressurser ute av effektivt bruk med hjelp av
slike moderne teknikker og kapitalressurser som kun de
mer velstende omrdene kunne tilby.2 Dette var s visst
en doktrine som kun svrt f sosialister, endog i
Storbritannia, var rede til omfavne. Men der var ikke f,
spesielt blant de tyske sosialistene, som hevda at de
maktene som hadde blitt akterutseilt i kapplpet om
koloniale annekteringer hadde en like stor rett som andre,
ja, en rett til skape slike koloniimperier som var innafor
deres rekkevidde. Blant de hollandske sosialistene var det
ogs indikasjoner om et begjr etter rettferdiggjre
kolonialismens virke p Java og andre hollandske
oversjiske besittelser. Belgierne var annerledes situert
fordi det blei antatt at regjeringa i Kongo-staten hadde
ftt ptvunget seg ansvaret som den eneste mten som
var pen for dem til f en slutt p det avskyelige
regimet til kong Leopold. Ikke desto mindre fant de seg,
etter ha antatt dette ansvaret med svrt gode grunner, i
583

en posisjon der det var vanskelig ikke forsvare den

delvis reformerte kolonialismen som de hadde blitt
eksponenter for. Alt sett under ett var imidlertid Den
andre internasjonales holdning sterkt anti-imperialistisk,
fordi dens ledere s i imperialismen den mektigste krafta
som virka i retning av krig, som de var fast bestemt p
forhindre dersom de kunne, med sikte p bane vei for
framskritt innen sosialpolitikk innen deres egne land og
for den fredelige erobringa av politisk makt ved hjelp av
parlamentariske midler. Hvilke reservasjoner hyreflyen
blant de tyske, britiske eller hollandske delegatene mtte
gjre seg, var det alltid sikkert at anti-imperialistene ville
vinne fram dersom sprsmlet kom til en avstemning
som det i brei forstand sjelden gjorde bortsett fra i
forbindelse med de store debattene vedrrende midlene
til forhindre krigen.
Nr enn kolonipolitikk blei debattert var sjlsagt
sosialistene ens om insistere p at enhver kolonimakt
var forplikta til styre sine besittelser og avhengige
omrder i deres innbyggeres favr, avst fra brutal
utbytting eller undertrykking av de innfdte folkene, og
dirigere sin oppmerksomhet mot forbedre deres
levestandarder. De var ogs ens om kreve at
utenlandske investeringer skulle bli regulert p en slik
mte at de beskytta innfdte interesser, i protestere mot
misbruk av tvangsarbeid, og i hevde at sjlstyre skulle
aksepteres som det mlet man sika mot, og derfor i gi
generell sttte til nasjonale frigjringsbevegelser der hvor
584

de eksisterte, slik som i India og Egypt. Men i perioden

fram til 1914 var den koloniale nasjonalismen fremdeles i
de fleste omrder kun p et gryende stadium, og i de
fleste stammesamfunn hadde den knapt nok begynt ta
form i en betydelig skala; slik at de sosialistiske krava
om kolonialt sjlstyre hadde, bortsett fra i noen f
omrder, en god del utopisk preg; og endog i relasjon til
India s blei ikke sprsmla via s svrt mye
oppmerksomhet innen Internasjonalen og antok heller
ikke noen svrt praktisk form. Ved en eller to
anledninger mottok sosialistiske kongresser indiske
nasjonalistiske beskende med hylydte jubelrop da de
hadde blitt invitert til tale til dem i brorskapsnd
vedrrende det indiske folkets sak; men nr jubelropa
hadde stilna skjedde det ingenting utover generelle
resolusjoner som sttta anti-imperialistiske krav. Ja,
ingenting mer kunne skje fr imperialismens grunnlag
blei rysta av Den frste verdenskrig og av Den russiske
revolusjonens innvirkning p de folkelige holdningene
over store deler av koloniverdenen framfor alt i Asia og
Midt-sten.
Bde krigen og Den russiske revolusjon omforma i
dyptgripende grad hele situasjonen. Russland fr krigen
hadde vrt et vidstrakt imperium som dekka et vidt
spekter av underordna folk p mange ulike niver av
sosial og konomisk utvikling, men det hadde skilt seg
fra andre imperier ved at dets territorium bestod av en
enkelt, kontinuerlig landmasse. Det hadde vrt en
585

integrert del av programmet til alle de russiske

sosialistpartiene kreve sjlstyre og likhet for alle
folkene som tilhrte det tsaristiske imperiet, inkludert, i
hvert fall for enkelte av dem de som hadde sine egne
sterke nasjonale tradisjoner og utvikla kulturer retten til
trekke seg ut og etablere seg som sjlstendige stater
dersom de skulle nske det. Lenin var blant dem som p
det mest standhaftige holdt fast ved denne rettigheten og,
som vi s, hadde kommet p kant med Rosa Luxemburg
vedrrende dette sprsmlet, da sistnevnte hadde insistert
p behovet for at folkene innen det tsaristiske imperiet
arbeida sammen for en revolusjon som ikke skulle
etablere nasjonalistiske stater men en internasjonal
arbeiderrepublikk som overskred nasjonale grenser, og p
det mest innstendige motsatt seg den separatistiske
nasjonalismen til Pilsudski og Det polske sosialistpartiet.
Dette betydde sjlsagt ikke at Lenin hadde nska at det
russiske imperiet skulle bryte opp i et stort antall separate
og suverene nasjonalstater, men kun at han hadde vrt
rede til g med p kravet fra visse nasjonale grupper om
bryte ut dersom deres folk skulle nske det. I relasjon
til de fleste delene av det russiske imperiet hadde man i
virkeligheten aldri konfrontert stridssprsmlet fr 1917,
da det stod fram i en drastisk form ved at Ukraina blei
lsrevet i og med den tyske okkupasjonen og med
desintegreringa av den tsaristiske militre og
administrative strukturen. Etter den bolsjevikiske
revolusjonen blei bolsjevikene avskret fra en stor del av
586

det gamle imperiet som flge av den tyske okkupasjonen

og av borgerkrigen, og Den rde hr kunne bare gradvis
kjempe seg tilbake til kontroll over de asiatiske
territoriene og over de srlige omrdene. Ikke bare
Finland og Polen, men ogs Estland, Latvia og Litauen i
nord etablerte seg som separate stater; Ukraina og de
kaukasiske republikkene kom under sovjetherredmme
kun som utkommet av en rekke aggressive kriger, der
sovjetstyrkene gjorde sitt beste for framst som
frigjrere av deres folk fra kontrarevolusjonrt
herredmme3; japanerne og de hvite blei gradvis drevet
tilbake i Den fjerne sten. Det som oppstod var en
fderal struktur der U. S. S. R., bestende av en rekke
nominelt sett likeverdige suverene stater, der R. S. F. S.
R. var til de grader den strste og mest folkerike, og
inkluderte en hy andel av de mindre nasjonalitetene og
de nasjonale eller stammemessige gruppene. Hele
massen, bortsett fra de omrdene som hadde brutt ut, blei
holdt tett sammen av de store maktene i den sentrale
fderasjonen U. S. S. R. og av den sterkt sentraliserte
autoriteten til Kommunistpartiet, som spredde seg over
hele omrdet. konomisk makt i relasjon til alle store
industrier og tjenester, inkludert jordbruk, blei sterkt
sentralisert, mens det blei gjort store anstrengelser for
utvikle kulturell autonomi, i sprsml som l utafor de
politiske og konomiske omrdene, for de mindre s vel
som for de strre nasjonale fellesskapa. Alle
innbyggerne, uavhengig av nasjonalitet eller niv eller
587

type kultur, blei formelt sett likeverdige medborgere

kvinner s vel som menn av Sovjetunionen; slik at i
stedet for et vidstrakt imperium som bestod av mange
folk som var underlagt russisk herredmme og
russifiserende press framkom det kun en heller mindre
omfattende union av Sovjetrepublikker som hvilte p et
fundament bestende av felles medborgerskap over hele
dens omrde. Etter bolsjevikenes syn opphrte Russland
vre et imperium, og hele problemet med
imperialismen blei fjerna en gang for alle. Vestlige
mennesker ville kunne anklage Sovjetunionen for vre
det tsaristiske imperiet i en ny forkledning; bolsjevikene
avviste foraktelig anklagen og ppekte med stolthet sin
oppnelse i forhold til forsone enheten og solidariteten i
den nye ordenen med den sjenerse anerkjennelsen av
legitime kulturelle krav.
Mentalt sett vde etableringa av Sovjetunionen en mektig
innflytelse p sine naboer, framfor alt i Asia, og i sin hete
etterstrebelse
av
verdensrevolusjonen
skyndte
bolsjevikene seg med gjre alt de kunne for oppildne
til revolusjonre flelser bde i koloniene og de
imperialistiske maktenes avhengige landomrder og i de
landene som var underkasta ulike former for fydalt eller
autokratisk herredmme. Baku-kongressen for folkene i
st, avholdt i september, 1920 med Zinoviev som
president, og Radek og Bla Kun som sttta ham som
delegater fra Komintern, var det frste storskala forsket
p bringe sammen under deres lederskap de ulike
588

revoltbevegelsene blant folkene i Asia og Den nre

sten. Til Baku-konferansen kom delegater eller
sjloppnevnte personer fra en lang rekke urolige
omrder, som stod for et stort mangfold av meninger,
men alle sammen i en slags nasjonalistisk eller sosial
revolt mot den etablerte orden. Fra den tida av var det en
del av Kominterns og Sovjetunionens oppgave skaffe
til veie tilhold og revolusjonr trening for potensielle
rebeller fra alle deler av verden, og spesielt fra de
asiatiske landene, og sende dem som hadde ftt
opplring tilbake til deres egne land som misjonrer for
kommunismen og av og til erstatte de lokale
kommunistlederne som ikke responderte tilstrekkelig p
Kominterns direktiver. Alliansen mellom de kinesiske
kommunistlederne og Kuomintang var del av den samme
politikken, og som vi skal se blei mange kinesere trent
opp i Moskva ved Sun Yat Sen-skolen, som Radek for en
stund var direktr for.4
Den kommunistiske holdninga til imperialismen og
kolonialismen var essensielt sett enkel; dens inspirerende
forml var lage s mye trbbel som mulig for de
imperialistiske maktene i deres avhengige territorier, og
sttte enhver bevegelse for kolonial nasjonalisme som
kunne bli brukte til tjene dette mlet. Den gikk ogs, i
omrder som var direkte underlagt kolonialt
herredmme, ut p lage trbbel for de herskende
klassene, gjre hva som enn kunne gjres for knytte
nasjonalistiske bevegelser sammen med bevegelser for
589

sosial uro, og overtale de lokale nasjonalistene overalt

til betrakte Sovjetunionen som den store frigjrende
makta som ivret etter komme til deres unnsetning s
langt dens styrke tillot det. Som vi skal se dukka
kommunistpartier opp i India og i andre asiatiske land der
ingen sosialistiske partier enn eksisterte, sjl om der var
sosialistiske tendenser innen venstreflyene av de ulike
nasjonalistiske bevegelsene. Mye av de samme metodene
blei brukt til utbre kommunismen i Latin-Amerika,
bortsett fra at i de amerikanske republikkene framstod
ikke kommunistene som nasjonalismens allierte men som
dens fiender, en nasjonalisme som den gang i lpet av
ra etter 1918 var en overveiende hyredreid kraft, for
den folkelige nasjonalismen, som seinere blei forbundet
med navnet til Pern, dukka ikke opp i noen betydelig
skala fr i 1930-ra.
Det er ikke overraskende at kommunistisk propaganda i
India, med dets allerede betydelige bevegelse for folkelig
nasjonalisme og anti-imperialisme, i ra etter 1918 hadde
en betydelig suksess blant de mer venstredreide
tilhengerne av den nasjonale bevegelsen. Der var M. N.
Roy5 for en stund den framstende eksponenten for den
nye doktrinen, og Roy blei ogs sendt p oppdrag av
Komintern til bde Kina og Latin-Amerika.6 I de fleste
koloniterritoriene var imidlertid bde den politiske
nasjonalismen
og
arbeiderklasseorganisasjonene
fremdeles for uutvikla til gi srlig rom for vellykka
kommunistisk agitasjon, sjl om gruppa av
590

propagandister p Java, anfrt av Sneevliet, med

betydelig suksess var i stand til infiltrere den
nasjonalistiske bevegelsen.7 For en stund syntes det
framstende eksemplet p kommunistisk infiltrasjon
vre Kina, inntil Chiang Kai-shek vendte seg mot sine
forhenvrende forbundsfeller og brakte den kinesiske
kommunistbevegelsen ned i undergangen, for s
overlate til Mao-Tse-tung den lange og tunge oppgava
med bygge den opp igjen p et helt annet grunnlag av
rural revolt.8
Det ville vre langtekkelig resitere den komplekse
historia til kommunistiske aktiviteter i lpet av 1920-ra i
koloniomrder og i andre land som led under virkningene
av imperialistisk inntrenging. Alt jeg trenger
understreke her er at politikken til Komintern og
Sovjetregjeringa essensielt sett gikk ut p gjre ting s
vanskelige som mulig for imperialistmaktene, i frste
rekke i hp om en hurtig spredning av revolusjonen over
hele verden og om den umiddelbare undergangen for den
imperialistiske kapitalismen i alle dens former, og
seinere, da disse forhpningene mtte forskyves, om
holde imperialistmaktene for opptatte med ta hand om
koloniale og andre uroligheter og problemer til at de
kunne vre i stand til rette alle sine styrker mot
Sovjetunionen. Denne politikken innebar sjlsagt
oppfordre kommunistpartiene i de imperialistiske landene
til konstante fordmmelser av imperialistisk utbytting, og
disse partiene la stadig fram det argumentet at de
591

avanserte landene levde av resultatene av kolonial

utbytting og at arbeiderne i dem i hvert fall de
bedrestilte sdanne kunne takke utbyttinga av kolonial
arbeidskraft for deres levestandard, og sledes gjorde seg
sjl til partisaner for de utbyttende kapitalistene med
mindre de stilte seg rakrygget p sida til kolonifolkene.
Det blei hevda at verdenskapitalismen kun redda seg sjl
fra sine iboende motsetninger ved gjre seg til herre
over markedene og rmaterialene i de mindre avanserte
landene; slik at den beste mten for sikre dens fall p
var sl til mot dette, dens svakeste, punkt. Det var ikke
alltid lett presentere dette argumentet til arbeiderne i de
avanserte landene uten antyde for dem at dersom de
kunne takke den koloniale utbyttinga for sine
levestandarder, s ville de vre dumme dersom de ville
bli av med den, og at de heller, i sin egeninteresse, burde
la den passere uforstyrra. Men kommunistene hevda at
hovedbolken av arbeiderne i de avanserte landene ikke
fikk noen fordeler av kolonialismen, som hovedsakelig
tilfalt kapitalistene, sjl om en liten andel filtrerte ned til
en minoritet av faglrte arbeidere, og at fordelene av
sosialismen for hele arbeiderklassen i stort monn ville
veie opp for ethvert tap som noen f ville lide under
gjennom forsakelsen av sin status i form av
halvborgerlige privilegier.
Sosialistene p hyreflyen, som betrakta parlamentarisk
demokrati som den ndvendige forutsetningen for
sosialismen, og som s for seg sosialismens komme som
592

en prosess bestende av gradvis utvikling gjennom

reformeringa og forbedringa av bestende sosiale og
politiske institusjoner, snarere enn som utkommet av en
plutselig revolusjonr omveltning, hadde langt strre
vanskeligheter med definere sin etterkrigspolitikk i
relasjon til kolonialisme og imperialisme. For forhindre
framtidige kriger og for stimulere internasjonalt
samarbeid til fremme av den generelle velferd, nska de
opprette en internasjonal autoritet som var sterk nok til
holde aggresjon og rivalisering mellom maktene i
sjakk, og da de var mistenksomme overfor stormaktenes
etterkrigsregjeringer nska de at denne internasjonale
aktren skulle konstitueres p en slik mte at den
representerte folk snarere enn regjeringer, og s det beste
hpet for denne forsamlinga i at den representerte
parlamentene i de konstituerende landene snarere enn
deres utvende regjeringer. Nr det gjaldt koloniene og
de avhengige landene s nska de at de som de tenkte var
i stand til ta seg av sine egne anliggender skulle
forfremmes s hurtig som mulig i retning av sjlstyre,
men s for seg at dette fant sted, ikke gjennom koloniale
revolusjoner, men gjennom innrmmelser i retning av
kende sjlstyre foretatt av de imperialistiske maktene
under ptrykk fra den foresltte internasjonale
autoriteten. Med sikte p gjre dette presset effektivt
nska de at imperialistmaktene skulle si seg enige i
plassere sine koloniadministratorer under et eller annet
internasjonalt overoppsyn som skulle utves av den nye
593

overnasjonale autoriteten, som ville hengi seg til sikre

at de ville bli administrert primrt med sikte p deres
innbyggeres velbefinnende, snarere enn i interessene til
de imperialistiske maktene eller deres investerende
klasser. Mer generelt sett nska de at alle landene skulle
forplikte seg til underlegge alle internasjonale disputter
mekling, enten gjennom en internasjonal rett med
oppbakning fra den nye verdensautoriteten eller gjennom
sjlve denne autoriteten. Sist men ikke minst krevde de,
som vi s, at fredstraktaten og konstitusjonen til den
internasjonale autoriteten skulle legemliggjre et
omfattende charter vedrrende arbeidsrett, som hvert
enkelt land ville bli avkrevd forplikte seg til flge.
Ved hjelp av disse midlene hpa de etablere en
verdensomspennende kodeks for et minimum av
konomiske rettigheter for alle arbeidere og skape et
instrument for den vedvarende hevinga av det
minimumet som sledes blei fastlagt.
Folkeforbundet, som faktisk blei etablert gjennom
fredstraktatens betingelser, kom i alle henseende altfor
kort i forhold til disse aspirasjonene. For det frste var
det essensielt sett et forbund, ikke av folk eller endog av
parlamenter, men av suverene stater representert ved
deres utvende regjeringer. For det andre legemliggjorde
forbundets pakt, sjl om den etablerte en internasjonal
rett og faktisk utrusta forbundsrdet med en viss begrensa
makt til tyle aggressiv agering fra medlemsstatenes
side, ikke noe generelt tiltak for mekling i internasjonale
594

disputter og intet generelt forbud mot krig som et middel

til avgjre omdisputerte stridssprsml. For det tredje
slo ikke arbeidercharteret, som Den internasjonale
arbeiderorganisasjonen (I. L. O.) blei etablert som en
uavhengig forbundsaktr under, fast noen kodeks som
kunne framtvinge et minimum av rettigheter; og I. L. O.
sjl, med dens tredelte konstitusjon, ga halvparten av
taburettene til de konstituerte regjeringene og delte den
andre halvdelen mellom representanter for kapital og
arbeid. Ei heller hadde I. L. O. noen lovgivende autoritet;
den
kunne
bare
foresl
internasjonale
arbeiderkonvensjoner, som hver enkelt stat stod fritt til
akseptere eller avvise etter som den nska. For det fjerde
nekta de seirende maktene som dominerte forbundet
fullstendig sette deres ulike imperier under noen som
helst slags internasjonal autoritet, sjl om de, ved
frarve Tyskland dets koloniimperium og fordele
territoriene seg i mellom, sa seg enige i holde de
overfrte territoriene under mandat fra forbundet, men
ikke underlegge dem noen som helst form for
internasjonal administrasjon. Dette betydde i praksis at
de mandatbelagte omrdene blei underlagt noen f
sikkerhetsventiler, i form av den pne dra for handel,
som praktisk talt utgjorde deler av de avhengige
imperiene til maktene som overtok dem.
P alle disse, og p en rekke andre punkter, gjorde
representantene som blei oppnevnt under autoriteten til
sosialist- og arbeiderkonferansen i Bern i 1919 hva de
595

kunne for legge press p de offisielle forhandlerne i

Paris, men de gjorde dette med svrt liten, om noen,
suksess. Etterkrigstidsregjeringene i de seirende landene
hadde overhodet ikke i sinne overgi noen reell del av
sin suverenitet i Folkeforbundets hender eller foreta seg
noe som ville kunne underminere kapitalismens makt,
eller slynge sine avhengige imperier i en pl som ville
innebre at man ga de ikke-imperialistiske landene en
stemme vedrrende beslutninger om deres framtid; og da
de parlamentariske sosialistenes krav blei avvist befant
disse seg ute av stand til forske seg p noen som helst
form for agering fordi de verken kontrollerte regjeringene
eller parlamentene i de imperialistiske landene, og de
mtte derfor velge mellom akseptere forbundet, med all
dets ufullkommenhet, og nekte anerkjenne det noe
som ville ha betydd gi avkall p de framskritta som det
faktisk innebar og hpet om omforme det gradvis til en
mer effektiv aktr. Ved gi sin misnye til kjenne
aksepterte de parlamentariske sosialistene forbundet som
bedre enn ingenting, mens kommunistene forsmte det
som en blottstilt kapitalistisk konspirasjon. De
frstnevnte fortsatte presse p for omarbeiding av
forbundet spesielt for styrke dets makt i forhold til
forhindre framtidige kriger, men de kunne ikke gjre
stort annet enn utstede resolusjoner inntil de lyktes i
bli regjeringer i de store landene, og sledes fikk makta
til omarbeide forbundspakten i sine egne hender. Den
britiske minoritetsregjeringa til Labour i 1924, under
596

ledelse av Ramsay MacDonald, gjorde hva den kunne for

sikre forsterkninga av pakten ved styrke
forordningene for mekling i internasjonale disputter, men
mista makta fr den hadde hatt sjansen til oppn noen
virkelig betydelige resultater.
Sosialistpartiene i de imperialistiske landene britiske,
franske, hollandske, belgiske, etc. var sledes ndt til
forme sin etterkrigstidspolitikk innen imperialistiske og
kolonialistiske anliggender innen rammene av et system
som ikke i noen henseende var essensielt sett annerledes
enn det som rdde fr 1914, bortsett fra at Tyskland inntil
videre hadde blitt utestengt fra delta som en rival om
territorielle besittelser. Dette betydde at med sikte p
oppn noen umiddelbare resultater s mtte de arbeide
for forbedringa av sine respektive lands koloniale og
imperialistiske politikk ved kreve bedre behandling av
innfdte folk, samt begrensa framskritt i retning av
sjlstyre der dette syntes vre praktisk gjennomfrbart
innen det generelle rammeverket. I denne nden ga de
britiske sosialistene sin sttte til den indiske
nasjonalismens mer moderate krav, gjorde litt for
oppfordre den britiske regjeringa til g i retning av en
mer liberal politikk basert p demokratisk sjlstyre for
koloniene og konomisk og sosial utvikling som tok sikte
p fremme kolonial velferd, og fortsatte utstede
resolusjoner i favr av en eller annen form for
internasjonalt overoppsyn. Slike sprsml var imidlertid
av liten interesse for hovedbolken av valgmennene, og
597

kunne ikke ha blitt gjort til en viktig faktor i

valgkampene sjl om lederne hadde nska gjre dem til
det noe de fleste av dem ikke gjorde. Dessuten var det
ikke s reint f blant de moderate sosialistene som hevda
at oppstykkinga av det britiske imperiet ville vre en
ulykke for s vel hele verden som for Storbritannia, og at
den passende mten g fram p var en gradvis utvikling
av sjlstyreinstitusjoner i koloniene, av et slikt slag som
stegvis frte i retning av dominionstatus for de mer
avanserte koloniomrdene s vel som for slike store
avhengige land som India og Burma en lsning som
ville la de frigjorte omrdene fortsette sin forbindelse
med Storbritannia, og som steg for steg ville omdanne
imperiet til et fellesskap bestende av internt sjlstyrte
nasjoner som essensielt sett fulgte en felles politikk i
relasjon til resten av verden. Fra dette ststedet, og endog
fra det til den generelle bolken av parlamentariske
sosialister, mtte forska fra kommunistenes side p
oppildne til koloniale opprr og skape trbbel for
imperialistmaktene ved hver minste mulighet motsts
med alle midler som en trussel mot en velordna utvikling
av de nye, liberaliserte formene for imperialistisk
tilhrighet; mens for kommunistene var politikken til
imperialistene som tok til orde for en slik gradvis
utvikling nok et eksempel p sosialdemokratenes
forrderi mot den revolusjonre saken. Sledes blei
striden mellom de rivaliserende sosialistiske fraksjonene
knytta like innbitt sammen i relasjon til India og andre
598

avhengige land og kolonier som det generelle

stridssprsmlet vedrrende demokrati versus diktatur i
de mer avanserte landene.
Utafor India, som blir drfta i et seinere kapittel9, var
problemene i koloniene mest akutte der hvor betydelige
forsamlinger av hvite kolonister slo seg ned i land som
hovedsakelig var bebodd av innfdte folk for eksempel
i st- i kontrast til Vest-Afrika. For i disse omrdene blei
kravet om sjlstyre lagt fram av hvite bosettere p deres
egne vegne endog fr det p serist vis hadde blitt
fremma p vegne av de innfdte majoritetene. I relasjon
til slike omrder s sosialistene seg tvunget til slutte
opp om kolonialt herredmme fra Storbritannias side som
et bolverk mot hvitt bosetterherredmme framfor alt i
Kenya ikke fordi de var tilfredse med politikken til
koloniadministrasjonen eller til de britiske guvernrene
p stedet, men fordi de i hvert fall kunne legge et visst
press p disse autoritetene, mens et hvitt bosetterstyre
ville ha etterlatt de innfdte innbyggerne helt og holdent
forsvarslse. De britiske sosialistene utarbeida sledes for
seg sjl gradvis en moderat, evolusjonr kolonipolitikk
som satte dem i stand til forene sine progressive
prinsipper med en midlertidig viderefring av kolonialt
herredmme, og som for en stor del fjerna dem fra den
anti-imperialistiske leiren.
I dette sprsmlet om kolonipolitikk hadde de britiske
sosialistene, innafor disse begrensningene, jevnt over en
599

god merittliste i forhold til konsekvent protest mot

misbruket av imperialistisk makt og eksponering av
mishandlinga av innfdte befolkninger i regi av hvite
bosettere i de koloniale omrdene der slike bosettere var
til stede i betydelige antall. E. D. Morel fulgte opp sin
vellykka strid mot kong Leopolds monstrse regime i
Kongo med ytterligere kampanjer retta mot den
imperialistiske politikken som blei praktisert av
Storbritannia i Afrika og andre steder; og gjennom sine
langvarige og dedikerte studier omkring hvitt
herredmme og utbytting av de innfdte folkene i Kenya
ga dr. Norman Leys presisjon til de mer generelle
konklusjonene som framkom av L. S. Woolfs omfattende
oversikt, Empire and Commerce in Africa (1920), som i
utgangspunktet var sponsa av Fabian-samfunnet. H. N.
Brailsford spilte ogs en ledende rolle i striden mot den
britiske imperialismen, og han og Morel, sammen med
Woolf, var for en stor del ansvarlige for den avanserte
politikken som blei sltt fast i The British War Aims
Memorandum fra 1917-18, som utgjorde basisen for den
allierte sosialistiske erklringa om krigsmlsettinger og
for politikken som blei godkjent ved den internasjonale
sosialistkonferansen i Bern i 1919.10 Forslaget om sl
sammen avhengige imperier under et system basert p
internasjonalt overoppsyn i hendene p det foresltte
demokratiske folkeforbundet, som et forbund av folk
snarere enn av regjeringer, rant ut i sanda da det blei
konfrontert med at regjeringene nekta gi avkall p eller
600

modifisere sin mangfoldige suverenitet ved slippe til

noen som helst form for internasjonal kontroll; men
prosjektet var serist ment og fikk de kommunistiske
pstandene om at de parlamentariske sosialistene ikke
gjorde annet enn tjene den imperialistiske politikken i
deres respektive land til framst som nonsens.
Andre kolonimakter mtte konfrontere sine egne
problemer franskmennene p dette stadiet hovedsakelig
i Marokko og i mindre grad i Tunis begge to avhengige
omrder med betydelige europeiske bosetterbefolkninger
som levde side om side med store majoriteter av arabere
og andre ikke-europeiske innbyggere som var relegert til
posisjoner prega av konomisk, sosial og politisk
underlegenhet. Den offisielle franske politikken i deres
hndtering av disse omrdene var, i brei forstand, en som
gikk ut p selektiv assimilering. Hudfargeskillet var langt
mindre rigid enn i omrdene under britisk kontroll, og
den offisielle mlsettinga var bringe de mer velstende
og mer utdanna medlemmene av de innfdte fellesskapa
under den franske kulturens innflytelse og til en aksept av
det franske hegemoniet, samtidig som de skulle beholde
makta p solid vis i hendene p bosetterminoritetene og
avvise alle krav om sjlstyre fra de innfdte
majoritetenes side. Algerie, til forskjell fra Marokko og
Tunis, var legalt sett en del av den franske republikken,
og var i denne perioden relativt fritt for politiske
problemer, som Marokko representerte stormsenteret for.
Fram til 1914 hadde Det franske sosialistpartiet, med
601

Jaurs som sin hovedtalsmann, en god merittliste i

forhold til sttte krava fra kolonifolkene; men etter
splittelsen, der kommunistene oppndde en majoritet,
utvikla det seg en skarp opposisjon mellom
kommunistpartiet, som sjlsagt fulgte Kominterns
lederskap, og det nydanna S. F. I. O., som inntok en mer
tvetydig holdning i relasjon til bosetternes krav og i det
store og hele stod for en opprettholdelse av det franske
herredmmet, samtidig som det tok til orde for en mer
liberal og progressiv politikk i forhold til de afrikanske
folkenes sosiale og konomiske krav. Disse
stridssprsmla blei imidlertid ikke virkelig akutte,
bortsett fra i Marokko, i lpet av den perioden som blir
dekka i dette bindet.
I mellomtida, i Indonesia, opprettholdt den hollandske
regjeringa sjl om den ikke la opp til noe
hudfargeskille, og en substansiell raseblanding faktisk
fant sted i deler av Java en solid front mot alle krav om
sjlstyre fra de innfdte innbyggernes side, og gjorde sitt
beste
for

undertrykke
bde
den
heller
usammenhengende nasjonalistiske bevegelsen og det lille
men aktive kommunistpartiet som oppndde en viss
innflytelse over dens venstrefly. I Nederland var
sosialistene skarpt splitta vedrrende dette, som i de
fleste
andre,
stridssprsml.
Det
hollandske
kommunistpartiet var lite men livlig, og innen Det
sosialdemokratiske partiet var det sterke dissenser
602

mellom hyre- og venstreflyene, som innen kort tid,

som vi skal se, frte til en faktisk splittelse.11
Etter ha tatt over Kongo fra Leopolds korrupte og
brutale administrasjon frambrakte belgierne store
forbedringer i behandlinga av den innfdte befolkninga,
uten at den blei ledsaga av noen som helst framskritt i
retning av sjlstyre, som det ikke synes ha vrt noe
som helst slags organisert krav om. De belgiske
sosialistene, i eller utafor regjering, ga sin sttte til
reformeringa av de gamle overtrampa, men hadde ikke
press p seg fra noen kolonial nasjonalistisk bevegelse
for ingen sdan eksisterte enn. Under fredstraktaten
oppndde Belgia et mandat over det folkerike
naboterritoriet Rwanda-Urundi, som tidligere var en del
av Tysk st-Afrika, og viktig som en kilde til
arbeidsimmigranter til gruvene i Katanga og andre
tilsttende omrder. Fra 1925 av blei Rwanda-Urundi
administrert som en provins tilhrende belgisk Kongo,
mens det forblei vrende under et Folkeforbundsmandat.
Som i Kongo utvikla det seg ingen betydelig
nasjonalistisk
bevegelse,
og
den
belgiske
administrasjonen fikk ingen problemer med krav om
sjlstyre fra bantufolkene i omrdet.
De gjenstende europeiske imperiene var dem som
tilhrte Spania og Portugal, og vedrrende disse er det
lite som trengs sies nr det gjelder dette kapitlet. Fra
1920 av var det harde kamper i Marokko, bde i de
603

franske og spanske sonene. Riffi-opprret anfrt av Abdel-Krim starta i den spanske sonen i 1920, og ndde sin
kulminasjon i spanjolenes nederlag ved Anual ret
etter.12 Franskmennene og spanjolene slo deretter sine
krefter sammen for knuse nasjonalistene i 1926, men
sterk rivalisering fortsatte mellom de to kolonimaktene,
og den spanske sonen framstod som et sentrum for antifransk propaganda retta mot den franske kolonipolitikken
frt av Lyautey og hans etterflgere. General Francos
lenge ufullendte lfter om sjlstyre, som blei gitt da han
skte sttte fra de marokkanske troppene i Den spanske
borgerkrigen, faller utenom perioden som dekkes i dette
bindet. I mellomtida, i Portugal, varte perioden prega av
fullstendig ustabilitet som etterfulgte den republikanske
revolusjonen i oktober, 1910 fram til 1926, da generalene
Gomes da Costa og Carmona etablerte et militrdiktatur,
som Carmona snart tok fringa over aleine. Carmona
brakte deretter inn professor Salazar som sin
finansminister, og i 1932 sikra Salazar seg etter ha
blitt statsminister og praktisk talt diktator gjennom
folkeavstemning aksepten av den nye korporative
konstitusjonen som Portugal fremdeles blir styrt under
den dag i dag. Salazars hovedoppnelse var balanseringa
av det portugisiske budsjettet gjennom en rigid konomi
og forbedra skatteoppkrevinger, og han anvendte den
samme politikken p budsjettene i de portugisiske
koloniene, der han reformerte administrasjonen, men
ikke kom med noen som helst innrmmelser i forhold til
604

krav om sjlstyre krav som han sjlsagt ogs avviste i

relasjon til Portugals hjemlige anliggender.
Den eneste kolonimakta av noen som helst betydning
utafor Europa var De forente stater, som hadde annektert
Puerto Rico og Filippinene etter Den spansk-amerikanske
krigen i 1898, og som ogs hadde antatt vidtrekkende
intervensjonsmakt i forhold til Cuba. Amerikansk
imperialisme manifesterte seg imidlertid
ikke
hovedsakelig i disse omrdene, men i relasjon til Mexico
og Sentral- og Sr-Amerika, i form av kende invasjon
av investeringsaktrer og storbusinesskonserner fra De
forente stater, som vi skal se at de venstreflydominerte
nasjonalistiske bevegelsene i disse landene kom til rette
sin iherdige skyts mot, mens kommunistene gjorde alt de
kunne for stille seg i spissen for den anti-amerikanske
agitasjonen.
I relasjon bde til kolonialismen og de innfdte folkenes
rettigheter i forhold til sjlbestemmelse og beskyttelse
mot de mer ekstreme formene for kapitalistisk utbytting,
og ogs til ideene om en verdensregjering og forhindring
av krig ved aksepten av mekling i internasjonale
disputter, tok sosialistene innen etterkrigstidas Arbeiderog sosialistinternasjonale opp igjen politikken til den
gamle andre internasjonale og framviste stor aktivitet nr
det gjaldt presse p for ta i bruk remedier som kunne
anvendes p fredelig vis, uten krig verken mellom stater
eller mellom konfliktfylte krefter innen dem. De starta
605

som vi s med ambisise prosjekter for etableringa av et

Folkeforbund med vide fullmakter, konstituert som et
forbund, ikke av regjeringer eller endog suverene stater,
men snarere av frie folk som nt praksisen med
demokratisk parlamentarisk regjeringsmakt. Med
prosjekter som tok sikte p gi avkall p krig som et
instrument for statlig politikk skte de kombinere
prosjekter for kooperativ verdensutvikling som hvilte p
samle sammen avhengige territorier under forbundets
kontroll, og p en kombinert bruk av ressursene i de mer
avanserte landene for heving av levestandarden i de
mindre avanserte sdanne. Det blei imidlertid med en
gang klart at det ikke var noen umiddelbare utsikter til at
et slikt forbund skulle bli etablert, og at endog de liberale
prinsippene som blei fremma av president Wilson i hans
fjorten punkter blei betrakta som ha gjort nytta si ved
hjelpe til med pskynde sentralmaktenes kollaps og
ikke ville ha noen strre innflytelse p fredsbetingelsene
eller p Folkeforbundets og dets tilhrende aktrers
faktiske struktur. Beslutninga fra De forente stater om
holde seg utenom forbundet, og s langt som mulig
lsrive seg fra Europas anliggender, var ogs en faktor
som bidro til gjre meninga med de wilsonske punktene
uvirksom. De parlamentariske sosialistene mtte flgelig
tilpasse sin politikk til den faktiske situasjonen som
konfronterte dem, og dette betydde at de mtte legge de
fleste av sine idealistiske aspirasjoner p is, og gjre sitt
beste ut av en drlig jobb. De stod fremdeles fritt til
606

presse p for en styrking av forbundspakten med sikte p

utvide dens makt til forhindre krig, fremme
nedrustning, ta til orde for modifiseringa av de
umiddelbare krava om krigsskadeerstatninger og bringe
Tyskland og de andre beseira landene tilbake inn i
nasjonenes fordragelighet, men det var umiddelbart
umulig arbeide for disse mlsetningene gjennom det
parlamentariske demokratiets metoder bortsett fra innen
det generelle rammeverket av et gjenoppretta
kapitalistisk system og en struktur bestende av
nasjonalstater dominert av de seirende maktene. Under
disse omstendighetene var prosjekter for et
verdensomspennende korstog mot fattigdom, som skulle
ta form av et samkjrt program for utviklinga av de
tilbakestende landene, penbart utelukka. Alt som
syntes praktisk gjennomfrbart var press innen hvert
enkelt avansert land for bedre behandling av deres
underordna folk, og dessuten for en eller annen gradvis
innrmmelse i retning av sjlstyre innen det
imperialistiske herredmmets generelle struktur.
En slik politikk innebar p en og samme tid en stor ofring
av idealisme og en skarp opposisjon mot den
kommunistiske politikken som gikk ut p sttte til enhver
anti-imperialistisk revolt overalt, og p oppildne til
borgerkrig hvor enn en slik mulighet fant sted eller kunne
framkalles p kunstferdig vis. Dette kommunistiske
handlingsprogrammet gjennomgikk s visst en svrt s
betydelig modifisering nr dens feil hadde blitt penbare,
607

og den generelle vektlegginga skifta s fra promotere

umiddelbar
verdensrevolusjon
til

anvende
kommunistpartiene i andre land som aktrer for et
forsvar av Sovjetunionen. I koloniene og de underutvikla
landene innebar imidlertid ikke modifiseringa noen stor
forskjell, for jo uroligere forholda var i de avhengige
imperiene og innflytelsessfrene til de store
imperialistmaktene, desto mindre i stand ville disse
maktene vre til dirigere sine ressurser mot
Sovjetunionen. Sledes forblei den kommunistiske
holdninga i relasjon til koloniene og landene som var
avhengige av de store maktene essensielt sett
undergravende, og innebar en stadig skarpere konflikt
med de parlamentariske sosialistene etter som disse
sistnevnte vendte sin oppmerksomhet mot den gradvise
omarbeidinga av koloniale forhold og regimer, og skte
innen koloniene allierte som var rede til arbeide
sammen med dem for gradvise forbedringer i opposisjon
mot de militante tilhengerne av anti-imperialistisk revolt.
Striden i koloniomrdene mellom kommunistiske
undergravere og progressive tilhengere av gradvis
forbedring blei tatt opp igjen i en mye strre skala etter
Den andre verdenskrig, spesielt i Malaya, Indokina og
Nord-Afrika, men den var allerede i gang i 1920-ra som
en sterk barriere som stod i veien for forent sosialistisk
agering gjennom en felles internasjonale som var vid nok
til inkludere bde kommunister og tilhengere av
demokratiske parlamentariske metoder.
608

I relasjon til sprsmlet om krig og fred hadde Den andre

internasjonale igjen og igjen hevda at kriger mer eller
mindre, om ikke fullstendig, skyldtes kapitalismen
nrmere bestemt rivaliseringene mellom nasjonale
kapitalistiske grupper, kapitalistmaktenes felles trang til
pne opp og utbytte de mindre utvikla omrdene og deres
flgelige krangling om innflytelsessfrer og konomisk
monopol, og de indre motsetningene i et system som
kunne unnslippe stadig alvorligere kriser kun ved
utvide markedene som var pne for kapitalistisk
utbytting. Ved at disse blei betrakta som de
grunnleggende rsakene til krig blei det antatt at krig
ville opphre uroe folkene s snart kapitalismen hadde
blitt styrta, og folkene hadde tatt makta i egne hender.
Det blei utvilsomt vedgtt at endog etter at kapitalismen
var et tilbakelagt stadium s ville det fremdeles kunne
oppst disputter mellom stater, men man tenkte at
hindringer mot at slike disputter blei overvunnet gjennom
fredelige legale domsavsigelser, eller gjennom mekling,
ville ha blitt fjerna. Striden mot den imperialistiske
kapitalismen blei i virkeligheten betrakta som noe som
inkluderte striden mot krig, og internasjonal forsoning og
mekling som metoder som hurtig ville bli akseptert s
snart kapitalismen hadde blitt rydda av veien. I sin The
Great Illusion (1910) hadde Norman Angell satt seg fore
avmystifisere forestillinga om at endog seirende
nasjoner kunne hpe p profittere ved ty til krig, og
hadde i all hovedsak bevist sitt poeng, men han hadde
609

ikke lyktes i vise at endog den generelle anerkjennelsen

av dette ville vre tilstrekkelig til gjre kriger
usannsynlige. For endog dersom ingen nasjon, som en
nasjon, kunne forvente profitere gjennom moderne
krigfring, fulgte det ikke i det hele tatt at ingen interesse
innen en nasjon kunne gjre det, eller at slike interesser
ikke ville kunne vre mektige nok til avstedkomme
krig endog til den generelle skade for landene som var
involvert i dem. Mektige kapitalistgrupper, med stor
innflytelse over sine lands regjeringer, kunne fremdeles
lede sine stater ut i krig til deres private fordel, og slike
innflytelser hadde faktisk ligget bak den politikken som
blei fulgt av stormaktene i ra fr 1914.
Det fulgte imidlertid ikke at sjl om kapitalistiske
interesser var fullt ut kapable til fre nasjonene ut i
krig, s kunne rsakene til krig bli stadfesta i reint
konomiske termer. Den ekspansjonistiske politikken til
de store imperialistmaktene hadde utvilsomt et stort
element av konomisk motivering i seg, men der var
ogs andre krefter i sving spesielt de herskende
klassenes maktbegjr, hvorav konomisk makt kun var
et, om enn et hyst viktig, aspekt. Denne trangen til makt
tror jeg var spesielt sterk i Tyskland, hvor den hvilte p at
man hevda tysk kulturell overlegenhet over andre folk,
p en misunnelse overfor nasjoner som hadde kommet
foran Tyskland hva angr erobringa av koloniale
besittelser og p en opphyelse av militre ferdigheter
som den hyeste manifestasjonen p nasjonal
610

overlegenhet. Japan viste i mange henseende tilsvarende

tendenser, med konomiske og mer generelle maktmotiver som p intrikat vis kobla seg sammen til et
aggressivt mnster, som ikke p noen som helst mte
kunne forklares i reint konomiske termer. Den andre
internasjonale, med sitt hovedsakelig marxistiske
teoretiske grunnlag, undervurderte de ikke-konomiske
faktorene hva angr internasjonale spenningsforhold, og
formulerte flgelig en teori der kapitalismen blei framstilt
som den eneste virkelige kilden som bidro til krig.
Bolsjevikene
var
sjlsagt
like
steile
som
sosialdemokratene i framholde denne teorien, og langt
steilere i flge den hele veien gjennom til den
konklusjon at krig, nr den var brutt ut, skulle bli anvendt
som en mulighet til delegge kapitalismen fullstendig
gjennom verdensrevolusjon. Denne insisteringa passa s
visst sammen med det som hadde blitt sltt fast i den
velkjente sluttparagrafen i Stuttgart-resolusjonen som
blei vedtatt av Den andre internasjonale i 1907, p
oppfordring fra Lenin og Rosa Luxemburg mot den
innledende opposisjonen fra de tyske sosialdemokratene,
som aksepterte den kun under press.14 Men den
politikken som der nominelt sett blei akseptert hadde i
virkeligheten aldri vrt en del av politikken til
internasjonalens
konstituerende
partier,
og
internasjonalens sammenbrudd i 1914 hadde p effektivt
vis gjort slutt p den, s langt majoritetene innen
hovedpartiene i de berrte landene angikk. Tyskerne, i
611

sin revolusjon av 1918, hadde ikke gjort noe forsk p

knuse kapitalismen sammen med det militaristiske
autokratiet. Ei heller hadde ikke en gang sterrikerne
gjort det, ved at de var enda mer avhengige av de alliertes
hjelp dersom deres nye republikk skulle overleve en
alliert hjelp som de visste ville bli holdt tilbake dersom
de gikk til slike ytterligheter. I Storbritannia og
Frankrike, hvor ingen revolusjoner hadde funnet sted,
eller ikke en gang blitt forespeila bortsett fra blant sm
minoriteter, dukka ikke engang sprsmlet om den
umiddelbare deleggelsen av kapitalismen opp. Det kom
langt nrmere i Italia, men endog der trakk hovedbolken
av sosialistene seg tilbake etter ha utfordra kapitalismen
ved okkupere fabrikkene og utkommet av den
italienske revolusjonen var ikke sosialisme men fascisme.
Dersom sosialistene sledes hadde hatt rett, fr 1914, i
betrakte kapitalismen som den essensielle rsaken til
krig, s forblei den rsaken operativ etter 1918, siden
kapitalismen bortsett fra i Russland hadde lyktes i
opprettholde sin autoritet, og hver kapitalistisk stat til
tross for etableringa av Folkeforbundet stod fritt til i
siste instans flge sin egen linje, endog til det skritt g
til krig. Sjl om de hadde tatt feil i tilskrive kriger
utelukkende til konomiske faktorer blei dessuten faren
for krig helt klart ikke fjerna ved den begrensa autoriteten
som blei gitt til Folkeforbundet, som i beste fall bare
kunne stille noen ekstra hindringer i dens vei. I sine
erklringer vedrrende rsakene til krig repeterte
612

hovedsakelig
den
nye
Arbeiderog
sosialistinternasjonalen det som hadde blitt sagt i Den
andre internasjonales dager, men til tross for sin kritiske
holdning til Folkeforbundet som et forbund, ikke av folk
men av kapitalistiske regjeringer, bestemte den seg for
arbeide innen det for forbedre dets apparat og metoder,
og spesielt for aksepten av mekling som alternativet til
krig, og for fremmet av nedrustning eller i hvert fall av
en progressiv begrensning av rustningsarsenal. En viss
disputt oppstod vedrrende individuelle sosialisters
deltakelse i Folkeforbundets anliggender som
representanter for ikke-sosialistiske regjeringer, spesielt i
relasjon til stillinga til J. Paul Boncour fra Frankrike, som
etter frst ha blitt utnevnt til delegat i Herriot-regjeringa
i 1924, forblei sittende i den stillinga under Briandregjeringa som etterfulgte den og som de franske
sosialistene opponerte mot. Det blei erkjent at
sosialistiske regjeringer, eller koalisjonsregjeringer som
inkluderte sosialister, ndvendigvis ville st fritt til
sende sosialistiske delegater til ta del i Folkeforbundets
anliggender, men det blei stilt sprsmlstegn ved om
hvorvidt sosialister burde st fritt til delta med mindre
de var valgt til det. Det blei imidlertid ikke foretatt noen
som helst handlinger for forhindre slik deltakelse, og p
et seinere stadium fortsatte Arthur Henderson presidere
over Folkeforbundets nedrustningskonferanse etter
arbeiderpartiregjeringas fall, en regjering som hadde
utnevnt ham som delegat. Generelt sett kom den
613

sosialistiske politikken til dreie seg om anvende

forbundet som et instrument for viderefre
nedrustningspolitikk og internasjonal mekling, mens man
fortsatte understreke dets mangler og kreve en
forsterkning av dets autoritet.
Denne politikken innebar at man konsentrerte seg om
sprsml som hadde lite gjre med sosialismen direkte,
og reiste stridssprsml der parlamentariske sosialister
kunne komme overens med borgerlige radikalere og
pasifister som ikke aksepterte den sosialistiske tro, eller
som i kapitalismen kunne se hovedrsaken til krigsfaren.
Det var intet distinktivt sosialistisk i arbeide for at krig
skulle anses som ulovlig, aksepten av mekling som et
endelig middel til avgjre alle slags internasjonale
disputter, og den progressive nedrustninga av
stormaktene etter gjensidig enighet, for s frita folkene
for de undertrykkende kostnadene ved intensiv
opprustning. Fra det sosialistiske ststedet var slike tiltak
beintfram nskverdige; sprsmlet var hvorvidt det var
eller ikke var et reint bedrag etterstrebe dem gjennom et
forbund som essensielt sett var en ls fderasjon av
kapitalistiske regjeringer, som helt klart ville avvise
ethvert forslag som forskte angripe s vel kapitalismen
og imperialismen ved rota, en imperialisme som blei
betrakta som ulselig sammenfiltra med kapitalismen i
den moderne verden. For det meste var de
parlamentariske sosialistene rede til bruke forbundet, i
hp om gradvis omarbeide det, akkurat slik som de
614

hpa omarbeide praksisen i deres egne land ved ke

den sosialistiske innflytelsen ved hjelp av valgmessige
seire, som med tid og stunder skulle fre til erobringa av
politisk makt. Alternativet avvisninga av
Folkeforbundet og hele dets virke ville ha innebret den
implikasjonen at kapitalismen mtte styrtes gjennom
revolusjon fr det kunne oppst noe Folkeforbund som
ville vre i stand til tjene menneskeheten p noen som
helst verdifull mte; og intet slikt synspunkt kunne bli
stilt ved siden av forestillinga om sosialismen som noe
som skulle vinnes steg for steg p fredelig vis og ikke
ved hjelp av revolusjonre midler. Flgelig kom en svrt
stor
del
av
aktiviteten
til
Arbeiderog
sosialistinternasjonalen (L. S. I.) til omhandle
Folkeforbundets anliggender snarere enn sosialismen, og
de strste og mest detaljerte seksjonene i
sekretrrapportene til dens kongresser var de som tok for
seg dets anstrengelser for fremme nedrustningas og
meklingas sak.
En god del idealisme var utvilsomt en del av
fredsanstrengelsene til talsmennene for den ikkekommunistiske sosialismen. Sosialisme og pasifisme var
helt klart forbundet med hverandre i mange sosialisters
sinn, og tendensen hos de fleste parlamentariske
sosialister, i mte med gjenopprettinga av kapitalismen
over mesteparten av verden etter 1918 og bortfallet av
utsiktene til at den ville bli styrta gjennom
verdensrevolusjon, var dreie vekk fra forsket p
615

fjerne rsakene til krig ved delegge kapitalismen

som inntil videre ikke syntes vre gjennomfrbart i
praksis i retning av ske forbedre sjansene for et
framskritt i retning av sosialismen ved redusere
krigsfaren. Pasifisme og sosial reformisme syntes derfor
g hand i hand, og blei faktisk etterstreba sammen av
partiene innen L. S. I., nr sagt uten noen som helst
opposisjon bortsett fra blant kommunistene og fra noen
f andre revolusjonre som ikke hadde noen interesse av
fremme reformer som kunne gjennomfres under
kapitalismen, og som fremdeles var innstilt p vende
tilbake til den midlertidig halvveis utsatte oppgava med
avstedkomme verdensrevolusjon.
En virkning av denne vektlegginga av fred, mekling og
nedrustning var at de konomiske aspektene ved
potensiell folkeforbundsaktivitet blei tona ned, i enkelte
tilfelle ubevisst, men i andre med fullt overlegg. For i
kampanjen for fred var det ndvendig ske allierte hvor
enn de kunne ptreffes, og spesielt blant liberale
tilhengere av en internasjonal orden; men de fleste av
disse allierte ville ha vrt sterke motstandere av
prosjektene for en planlagt internasjonal konomisk
orden som hadde vrt en del av hovedmlsetningene til
de sosialistiske talsmennene for et forbund av folk i
kontrast til et reint forbund av regjeringer. Store
forhpninger for sl sammen de avhengige imperiene til
de ulike statene under en demokratisk organisert
internasjonal autoritet, og for et verdenskorstog for
616

hyne levestandardene til de mer tilbakestende folkene,

svant ganske enkelt hen og etterlot seg ikke noe annet
enn en viderefring av den langvarige radikale og
pasifistiske kampanjen for forhindre krig, og
etableringa av en internasjonal autoritet som nrmest var
innskrenka til dette enkeltmlet. Dette var inntil videre
ikke enkelt unng for de sosialistene som avviste
kommunistenes doktrine om universell revolusjon, og
som mtte konfrontere det faktum bestende i en
rekonstruert kapitalisme som sannsynligvis syntes vre
i stand til opprettholde seg sjl, i hvert fall i en
betydelig stund framover. Frst da kapitalismen blei
slynga ut i krise og depresjon i 1930-ra endra
situasjonen seg p en slik mte at den brakte sprsmlet
om dens nrt forestende kollaps nok en gang p
dramatisk vis i bevissthetens forgrunn; og innen den tid
hadde pasifismen blitt et s inngrodd element i den
moderate sosialistiske politikken at de vestlige
sosialistpartiene fant det svrt vanskelig tilpasse sin
respektive politikk til den nye situasjonen som hadde blitt
frambrakt ved framveksten av nazismen og den hurtige
veksten hva angr den fascistiske trusselen mot fred og
mot demokratiske metoder mte verdensproblemene
p.
I 1920-ra var det s visst ingen middelvei for den
parlamentariske sosialismen mellom akseptere den
bestende kapitalistiske orden, mens man skte
modifisere dens virkemte ved styrke Foleforbundet og
617

i hvert enkelt parlamentarisk land presse p for gradvise

framskritt i retning av velferdsstaten den politikken
som de vestlige sosialistpartiene faktisk fulgte og det
komme overens med russerne med sikte p en samstemt
agering for oppn sosialismen. Sosialismen kunne ikke
vre sterk nok, uten positiv russisk samarbeid med
vestlig sosialdemokrati, til velte kapitalismen eller til
forhindre at hoveddelen av verden fortsatte bli styrt
langs kapitalistiske linjer. Dette var rsaken til at s
mange venstreflysosialister i vesten, til tross for
steilheten til Sovjetunionen og Komintern, var hyst
uvillige til gi opp hpet, ikke bare om en dtente med
Sovjetunionen, men om en positiv allianse med den hva
angr verdensanliggendene. Slike sosialister nret mot
alle odds hpet om at kommunistene, nr de inns at
deres forventninger om verdensrevolusjon mtte bli
forskjvet, ville vre rede til gi avkall p sin skarpe
fiendtlighet mot andre sosialister og sl seg sammen med
dem i en felles strid for bekjempe kapitalismen ved
hjelp av reformistiske midler, og at Sovjetunionen ville
slutte seg til Folkeforbundet og opphre g fram p en
reint undergravende mte. Det er lett si n og det vil
endog kunne vre sant at det aldri var noen virkelige
utsikter til at Sovjetunionen, under Stalins mistenksomme
lederskap, ville flge en slik kurs. Dette var i alle
henseender langt mindre penbart i de seine 1920-ra, da
russerne, p den tida da de led deres store tilbakeslag i
Kina, hurtig gjenoppretta sin industri og forberedte seg
618

p g ls p sine frste fem rs planer; og ikke bare

slike venstreorienterte som H. J. Laski og H. N.
Brailsford, men ogs slike inngrodde tilhengere av
gradvise steg som Sidney og Beatrice Webb, hadde
penbart forhpninger og baserte sin politikk p disse
om en ny tilnrming og allianse mellom stlig og vestlig
sosialisme. En slik allianse vil kunne ha vrt praktisk
umulig p grunn av steilheten p begge sider, og s visst
p grunn av at deres respektive prinsipper og
grunnleggende dogmer var helt uforenlige. Men hva
annet skulle en oppriktig sosialist som ikke aksepterte
noen av ytterlighetene gjre? Han eller hun kunne ikke
velge noen av de ytterliggende synspunktene, dersom de
ikke trodde p dem, og den eneste kursen som stod pen
var fortsette si hva han eller hun mente, og gripe
enhver sjanse som tilbd seg til arbeide med en eller
annen av gruppene i hp om p denne mten
gjennomfre noe som var bryet verdt, sjl om man ikke
kunne bringe gruppene sammen. I 1920-ra betydde dette
som oftest at man samarbeida med hyreflysosialistene,
fordi de var mer rede til motta hjelp og mindre
disponert for fordmme dem som forskte hjelpe dem
som forrdere. I 1930-ra, etter framveksten av
fascismen i Tyskland, blei sentrum oftere leda til felles
agering med kommunistene, spesielt i forbindelse med
bevegelser i retning av etablere en anti-fascistisk
folkefront. Men ingen av orienteringene oppndde varig
suksess.
Splittelsen
mellom
reformisme
og
619

revolusjonsorientering
innebar
for
dyptgripende
forskjeller ikke bare hva angr sprsml om prinsipp og
doktrine, men ogs vedrrende sprsml om praksisen
fra dag til dag til at opposisjonen kunne overvinnes
eller forbigs i stillhet gjennom gjensidig samtykke.
Striden mellom de rivaliserende internasjonalene var en
reell strid vedrrende mostridende temperamenter s vel
som motsetningsfylte overbevisninger. Den var etter mitt
syn en strid mellom to feilaktige holdninger som var helt
ute av stand til forene sine krefter for gjre det rette.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel II.

Se bind III, kapittel IV.

Nr det gjelder skjebnen til Georgia og de andre

kaukasiske republikkene, se kapittel VI.
4

Se kapittel XXV.

Nr det gjelder Roy, se kapittel XXVII.

Se kapitlene XXIV og XXV.

Se kapittel XXVII.

Se kapittel XXV.

620

Se kapittel XXVII.

10

Se kapittel IX.

11

Se kapittel XV.

12

Se kapittel XVI.

13

Se kapittel VI.

14

Se bind III, kapittel II.

621

KAPITTEL XI

ITALIA FRAM TIL FASCISTENES

SEIER
SOM vi har sett1 opponerte hovedbolken av de italienske
sosialistene mot Italias inntreden i Den frste
verdenskrig, og opprettholdt sin opposisjon gjennom de
pflgende ra. Der var imidlertid fra starten av
dissidentgrupper spesielt de reformistiske sosialistene,
anfrt av Leonida Bissolati (1857-1919) og Ivanoe
Bonomi (1873-1951), som hadde blitt ekskludert fra
sosialistpartiet i 1912, etter oppfordring fra Benito
Mussolini (1883-1945), og som deretter hadde etablert
sitt eget parti. P den samme kongressen, som blei holdt i
Reggio Emilia i juli, 1912, hadde sosialistpartiet blitt
strengt underlagt ordrene fra den utenomparlamentariske
direksjonen til partiet, og Claudio Treves (1869-1933)
hadde blitt erstatta av Mussolini som redaktr for partiets
hovedorgan, Avanti. Dette var p den tida da krigen i
Libya fant sted, en krig som sosialistene var bitre
motstandere av og Mussolini sterkest av alle. I lpet av
Balkan-krigene stod sosialistene for streng nytralitet, og
da den europeiske krigen brt ut i 1914 syntes partiet i
frste omgang vre forent i opposisjonen mot Italias
deltakelse. Innen oktober, 1914 hadde imidlertid
622

Mussolini endra oppfatning, og blitt en talsmann for

italiensk deltakelse p de alliertes side. Denne endringa i
oppfatning blei etterfulgt av hans ekskludering fra
Sosialistpartiet. Ved bli drevet fra redaktrstolen i
Avanti starta han sitt eget Popolo dItalia og begynte
bygge opp de skalte Fasci di Combattimento, som den
fascistiske bevegelsen utvikla seg fra. I april, 1915
undertegna den hyrevridde regjeringa til Salandra den
hemmelige traktaten i London, i henhold til hvilken Italia
til gjengjeld for en rekke territoriale innrmmelser sa
seg enig i g inn i krigen p de alliertes side den
pflgende mneden. Den gamle statsministeren, Giolitti,
forskte deretter avsette Salandra og sikra seg sttte fra
flertallet av parlamentsmedlemmene, men kongen nekta
avsette Salandra, som blei sittende ved makta og i mai
erklrte krig mot sterrike-Ungarn, men ikke mot
Tyskland. Konfrontert med dette gjennomfrte faktum
sendte sosialistpartiet, gjennom sin veteranleder
Costantino Lazzari (1857-1927) ut et sirkulr som
oppfordra alle dets tilhengere om verken samarbeide
eller sabotere, og dette forblei for en viss tid den
offisielle partilinja. I august, 1916 erklrte den nye
statsministeren, Paolo Boselli, krig mot Tyskland, og
hans regjering inkluderte Bissolati. Det var allerede stor
uenighet i Italia vedrrende den hemmelige Londontraktaten, hvis betingelser hadde lekket ut, sjl om den
ikke blei publisert fr etter at russerne hadde oppdaga en
kopi i de tsaristiske arkivene etter revolusjonen. Bissolati
623

gjorde seg til en ledende talsmann for det som kom til
bli kjent som oppgivelsen det vil si gi opp alle krav
p territoriene som blei tildelt Italia i henhold til
traktaten, bortsett fra de som hovedsakelig var bosatt av
italienere. Mussolini var ogs, sammen med
sosialistpartiet, blant oppgiverne.
I februar, 1917 vedtok Det italienske sosialistpartiet et
nytt program, som skulle tjene som basis for dets agering
etter krigen. Det erklrte seg i favr av universell
stemmerett og for republikk, og krevde en omfattende
utvikling av offentlige arbeider, spesielt med sikte p
gjenvinninga av brakkland. P denne konferansen, som
blei holdt i Roma, utvikla det seg en skarp strid mellom
partiets venstrefly, anfrt av Amadeo Bordiga (f. 1889),
og sentrum, som ogs fikk sttte fra den relativt svake
hyreflyen.
Begge
gruppene
klandra
det
parlamentariske partiet for dets inaktivitet, og krevde at
det kom nrmere massebevegelsen og at det skulle tilby
sterkere opposisjon mot krigen. I virkeligheten var den
eneste virkelige forskjellen at venstresida bde var
definitivt revolusjonr og anti-parlamentarisk, mens
majoritetsseksjonen sjl om den ogs proklamerte
revolusjonre intensjoner inntil videre sttta
parlamentarisk agering, med det forbehold at det
parlamentariske sosialistpartiet ikke skulle inng i noen
allianse med noen som helst seksjon av borgerskapet, og
verken skulle delta i, eller gi sin sttte til, noen borgerlig
regjering.
624

Disse begivenhetene fant sted p et tidspunkt da krigen

gikk drlig for italienerne. Da de russiske hrstyrkene
begynte desintegrere etter februarrevolusjonen stod
sterrikerne for frste gang fritt til dirigere sin
hovedstyrke mot italienerne, og tyskerne til gi dem
mektig sttte. Innen to mneder etter sosialistkonferansen
hadde Cadorna i overveldende grad blitt nedkjempa ved
Caporetto, og italienerne var trua av en desintegrering
som stod p hyde med den som hjemskte russerne. I
denne desperate situasjonen blei Boselli erstatta av
Orlando som regjeringssjef, med Fransesco Nitti som sin
ledende kollega; og Diaz, som tok Cadornas plass som
kommandant, lyktes i gjenopprette disiplinen i hren
og i forhindre fullstendig militr kollaps. Den
nasjonale krisa forsterka forskjeller blant sosialistene;
Sosialistpartiets hyrefly, anfrt av veteranen Filippo
Turati (1857-1932) og som stod sterkt blant
utsendingene, om enn svake hva angr folkelig
oppbakking, sttta pent krigsanstrengelsene, mens
venstresida, blant hvem Nicola Bomacci (1879-1945)
framstod som en mektig demagogisk leder, s i den
generelle forvirringa en mulighet for intensivert antikrigspropaganda som et steg i retning av faktisk
revolusjon. Bombacci, som seinere blei en ledende fascist
og som seinere skulle komme til f sin straff ved bli
drept sammen med Mussolini i 1945, stod p denne tida
p den ytterste venstresida; men i all hovedsak hadde han
sttte fra majoriteten innen partiorganisasjonen, anfrt av
625

veteranen Costantino Lazzari. Tidlig i 1918 blei bde han

og Lazzari fengsla, men agitasjonen pgikk fortsatt.
Krigen var dypt upopulr blant det italienske folket, og
bde fagforeningene og Sosialistpartiet vokste hurtig i
styrke. Som vi s hadde de italienske sosialistene vrt de
fremste promotrene for Zimmerwald- og Kienthalkongressene i 1915 og 19162, og deres ledere fulgte med
den mest ihuga interesse og sympati begivenhetenes gang
i Russland i 1917. Majoriteten av partiet ga entusiastisk
sttte til den bolsjevikiske revolusjonen, og bde
venstresida og sentrum venta bare p sin sjanse til flge
det russiske eksemplet, sjl om ikke alle fortolka det likt.
De fleste av dem flte imidlertid at denne muligheten
ikke kunne komme fr krigen var over; der var f som
flte seg sterke nok til forske agere fr regjeringa,
etter at kampene ved grensa var over, mtte konfrontere
de enorme problemene som ville oppst p bakgrunn av
demobiliseringa og av lftene som politikerne hadde gitt
om jord til bndene og sosiallovgivning i
industriarbeidernes interesse lfter som de flte seg
sikre p at de som hadde gitt dem ikke noensinne ville
forske leve opp til.
Forsterka av franske og britiske kontingenter gikk de
italienske hrstyrkene ikke i opplsning etter Capore ttokatastrofen. Ved vise en klok mildhet overfor desertrer
og andre som svikta, makta Diaz og holde dem sammen,
men store bolker av desertrer var i utlandet i de
fjerntliggende omrdene. Det var imidlertid i sterrike626

Ungarn snarere enn i Italia at den avgjrende kollapsen i

1918 fant sted, og italienerne befant seg p vinnersida i
en krig som hadde vrt upopulr fra begynnelsen av, og
som hadde blitt mer og mer upopulr etter ydmykelsen
ved Caporetto og styrkinga av revolusjonre holdninger
som flge av begivenhetene i Russland.
Den revolusjonre sosialismen var imidlertid kun en av
mange krefter hvis innflytelse vokste hurtig etter 1917.
Romantisk nasjonalisme, under innflytelse av poeten og
piloten Gabriele dAnnunzio (1863-1938) blei i lpet av
de tidlige mnedene av 1919 en kende makt blant en
seksjon av de unge, som stritta sterkt mot enhver
oppgivelse av italienske krav under de hemmelige
traktatene og mot noen som helst innrmmelser overfor
slaviske krav p bekostning av italienerne i Dalmatia og
Trieste. Mussolinis fascister var ogs ei gruppe i
utvikling, anfrt av en mann som framfor alt var fast
bestemt p f sin revansje overfor sosialistene, som
hadde skjvet ham ut p grunn av hans sttte til Italias
intervensjon i krigen. I de tidlige mnedene av 1919 var
imidlertid fascismen fremdeles en svrt s uviss politisk
kraft. Mussolini sjl var fremdeles en oppgiver med
tanke p de hemmelige traktatene. Hans ene klare
forestilling var at sosialistene, til tross for sine uttalte
revolusjonre intensjoner, ikke virkelig mente noe med
det eller hadde noe begrep om en samstemt politikk som
de ville ha besluttsomhet nok til sette ut i live. Han var
rede til stille hele tyngden av sine fascister opp mot
627

dem nr det rette yeblikket var inne, men inntil videre

var han bevisst p at de var altfor svake til innta en
uavhengig linje. Langt viktigere inntil videre syntes
framveksten av den romerske katolisismen vre, som
en organisert politisk bevegelse som skte parlamentarisk
makt.
Fram til 1918 hadde det romersk-katolske hierarkiet, sjl
om det hadde gitt opp sin politikk med pkalle gode
katolikker til nekte anerkjenne den sekulre
italienske staten, forblitt fiendtlig innstilt til dannelsen av
noe som helst bekjennende parti som henga seg til
beskyttelsen av katolske interesser. Aktive katolikker
hadde spilt sin rolle i parlamentarisk politikk
hovedsakelig som medlemmer av de borgerlige partiene
p hyreflyen, og hovedbolken av de katolske bndene
hadde ikke tatt del i det hele tatt. Men innen 1919 hadde
en valgreform skapt en massiv velgermasse under et
system med proporsjonal representasjon som tvang
politiske partiledere til ske en massetilhengerskare, og
under disse omstendighetene reverserte pavedmmet sin
tradisjonelle politikk og tillot den sicilianske presten,
Don Luigi Sturzo (f. 1870), etablere Folkepartiet som
eksponenten for en demokratisk katolisisme som var
utrusta med et ekstensivt program for sosialreform, som
et bolverk mot anti-klerikalisme og revolusjon.
Folkepartiet, som blei stifta i begynnelsen av 1919,
bestod av vidt forskjellige elementer, fra reaksjonre
konservative til avanserte sosialradikalere, men dets
628

folkelige appell understreka dets radikale side, spesielt

med tanke p jordreformer og sosiallovgivning, samt i
sitt krav om desentralisering og en reduksjon av
statsapparatets byrkratiske makt. Det var sledes i stand
til dra fordel av de eldre partienes upopularitet og
miskreditt, og bli et fokuspunkt for den store massen av
misnye blant bndene, spesielt i sr, som sosialistene
ikke hadde lyktes i f over p sin side. Ja, sosialistenes
store svakhet var at de i et altoverveiende
jordbruksbasert land, bortsett fra i noen f omrder slik
som Emilia hadde mislyktes i oppn noen som helst
betydelig samling av rural sttte, og nr sagt ikke hadde
vist noen kapasitet til forst bondestandens problemer
eller holdninger. Blant dagarbeiderne innen jordbruket i
visse provinser hadde de oppndd betydelig framgang;
blant de katolske bndene, til tross for deres svrt drlige
forhold og kende misnye, hadde de oppndd nrmest
ingen sdan.
Det nye Folkepartiet lyktes bemerkelsesverdig godt i sin
appell til disse tilbakestende gruppene, og var ogs raskt
i stand til etablere seg som en mektig kraft blant
katolikkene i byene. I nasjonalvalget i 1919 oppndde det
100 taburetter bortimot en av fem. Dersom sosialistene
og de katolske Popolari hadde vrt i stand til komme
overens s ville de til sammen ha hatt et lite flertall og,
med et minimum av radikal sttte, kunne de ha danna en
opererbar regjering. Fascistene og tilhengerne av
dAnnunzio var like ubetydelige ved valget i 1919. Ingen
629

slik koalisjon var imidlertid i nrheten av vre mulig.

Ikke bare var sosialistene i overveldende grad antiklerikale; de var ogs fullt ut hengivne til en politikk, om
ikke for umiddelbar revolusjon s i hvert fall
revolusjonre forberedelser som utelukka ethvert forsk
p anvende parlamentet som et instrument for
omfattende sosial reformering. I mars, 1919 kunngjorde
de sin definitive utmelding fra Den andre internasjonale,
eller nekta snarere ta del i Bern-konferansens
beslutning om rekonstruere den. Deretter, ved deres
Bologna-kongress i oktober, 1919, som blei avholdt kort
tid fr valget, tok de helt klart til orde for en voldelig
revolusjon etter den russiske modellen og hevda at
proletariatet m ty til bruken av vold for forsvare seg
mot borgerlig vold, for erobre makta, og for
konsolidere revolusjonre erobringer. Denne erklringa
blei modifisert av beslutninga om ta del i det
forestende valget og gjre bruk av den borgerlige
statens organer med sikte p gjennomfre den mest
intensive propaganda for kommunistiske prinsipper, og
bevirke styrtinga av den borgerlige dominasjonens
organer. P dette grunnlaget gikk Bologna-kongressen
fram for revidere sosialistpartiets gamle program, som
blei trukket opp i 1892, og inkorporere i den nye
versjonen pstanden om at en revolusjonr periode har
begynt der en gjennomgripende omforming av samfunnet
fra n av vil fre til at den borgerlige kapitalistiske
dominasjonen styrtes. Programmet fortsatte med
630

erklre
at
den
borgerlige
dominasjonens
undertrykkelses- og utbyttingsinstrumenter (stater,
kommuner og den sivile embetsmannsstanden) ikke p
noen mte kan bli omforma til organer for frigjring av
proletariatet, og at opp mot disse organene m det
settes nye proletre organer (arbeider- og bonderd, rd
for offentlig konomi, etc.) som i frste omgang, i lpet
av den borgerlige dominasjonen, vil fungere som
instrumenter for den voldelige striden for frigjring, og
seinere som organer for sosial og konomisk omforming
og for rekonstruksjon i retning av den kommunistiske
nye ordenen. Programmet kunngjorde at denne
voldelige erobringa av makt ville innsette et
overgangsregime for hele proletariatets diktatur, og at
etter denne overgangen med bortfallet av klasser ville
ogs enhver klassedominasjon forsvinne, og hver enkelts
frie utvikling ville vre betingelsen for alles frie
utvikling. Sist men ikke minst erklrte resiolusjonen
Sosialistpartiets tilslutning til Den tredje internasjonale,
som den verdensomspennende proletre organisasjonen
som gir uttrykk for og forsvarer disse prinsippene, og
bestemte seg for ske oppn enighet med de
fagforeningene som aksepterte klassestriden, med sikte
p at slike fagforeninger ville kunne basere sin agering
p den dypeste realiseringa av disse prinsippene.
Det dette i virkeligheten betydde var at den dominerende
fraksjonen av Det italienske sosialistpartiet, samtidig som
den bekjente seg til etterstrebelsen av en politikk basert
631

p voldelig revolusjon, var bevisst p at det ikke var rede

til en umiddelbar revolusjonr erobring av makta, og s
for seg en periode der parlamentarisk regjeringsmakt
ville fortsette, med de sosialistiske utsendingene i en
gjenstridig opposisjon mot det borgerlige ministeriet,
uansett hvordan dets sammensetning og politikk n enn
mtte vre, og at sosialistene utafor parlamentet, med
sttte fra fagforeningene, ville gjre sitt ytterste for f
dette regjeringssystemet til bryte sammen og for
bygge opp sine egne reint proletre institusjoner s de
kunne st klare til erstatte det s snart de hadde blitt
sterke nok til ta makta i egne hender. Ved sledes
planlegge en revolusjon i to stadier var de utvilsomt ikke
bare influert av sin egen anelse om at de ikke var rede for
den proletre revolusjonen, men ogs av det faktum at
Den russiske revolusjonen hadde funnet sted gjennom to
stadier, og at den bolsjevikiske strategien i Russland
hadde hvilt p teorien om to etterflgende revolusjoner,
den frste borgerlig og den andre proletr.3 Der var
sjlsagt ingen reell analogi mellom de forholda som
hadde eksistert i Russland fram til 1917 og de som
eksisterte i Italia i 1919, for i Italia var allerede den
borgerlige revolusjonen, eller i hvert fall det borgerlige
regjeringssystemet, som russerne mtte kjempe for i
1917, allerede p plass. Ikke desto mindre var den nden
som blei spredd i og med begivenhetene i Russland s
sterk at det syntes ndvendig flge den samme breie
kursen i Italia, og denne strategien passa godt med at de
632

italienske sosialistene ikke var rede til et umiddelbart

framstt i retning av forske seg p en komplett
proletr revolusjon.
Denne Bologna-erklringen kom man fram til som flge
av et framlegg fra de skalte maksimalistiske
valgtilhengerne, som utgjorde partiets hovedstyrke. Den
fikk 48 411 stemmer mot 14 880 for et framlegg fra de
maksimalistiske
enhetstilhengerne,
sttta
av
hyreflyen, som ikke var sterke nok til presentere sitt
eget framlegg, og mot kun 3 417 stemmer for et framlegg
fra den ytterste venstresida, som opponerte mot ta del i
de parlamentariske valgene og foretrakk et umiddelbart
revolusjonrt forsk. Denne venstreflyen blei anfrt av
Amadeo Bordiga, hvis tilhengere brt ut av
Sosialistpartiet og danna et uavhengig italiensk
kommunistparti. Turati og Treves, som ledere for den
parlamentariske hyreflyen, blei avleda fra legge press
bak sitt eget ststed fordi de klynga seg til sin tro p den
altoverskyggende betydningen av ikke splitte partiet,
enten ved bryte ut av det eller bli ekskludert. De stemte
derfor med de maksimalistiske enhetstilhengerne, som
delte deres fiendtlighet i forhold til en splittelse, men
skilte seg fra dem i sin beundring for bolsjevikene og i
foretrekke en revolusjonr snarere enn en reformistisk
politikk. Etter som de maksimalistiske tilhengerne av
enhet p dette stadiet ikke lp noen risiko for bli
ekskludert fra partiet, redda dette hyreflyen fra den
umiddelbare faren for eksklusjon til tross for dens skarpe
633

opposisjon mot de revolusjonre slagorda som blei

foretrukket av den overveldende majoriteten.
Striden innen Sosialistpartiet og fagforeningene, som
sledes blei satt p spissen i oktober, 1919, hadde kt i
intensitet siden vpenhvilen den foregende november.
Det frste viktige stadiet hadde blitt ndd under Bolognakongressen til den generelle arbeiderkonfderasjonen (C.
G. L.), den fremste fagforeningsorganisasjonen, i januar,
1919. C. G. L. hadde deretter vedtatt et
etterkrigstidsprogram der det tok til orde for etableringa
av en republikk, for avskaffelsen av senatet, for
proporsjonal representasjon og for introduksjonen av et
system med folkelig initiativ, folkeavstemning og veto i
forhold til lovgivning, s vel som for avskaffelse av det
politiske politiet og de folkevalgte representantenes fulle
kontroll over utenrikspolitikken. I tillegg inkluderte C. G.
L.-programmet et noe uklart krav om sammenkallinga av
en konstitusjonsforsamling (Il Costituente), som man
hovedsakelig s for seg som en forsamling som skulle
vre autorisert til revidere Italias grunnleggende
konomiske institusjoner, til innfre omfattende
jordreformer, og til ta seg av hele problemet med
kontroll av industrien og eiendommens status i den
foresltte republikken. Det blei aldri sltt helt klart fast
verken hvordan Il Costituente skulle velges eller hva
dens makt og funksjoner skulle vre. Orda blei et slagord
snarere enn et klart formulert prosjekt, og kravet ga
umiddelbart grobunn for en ilsk kontrovers mellom dem
634

som hevda at den skulle vre en reint proletr

forsamling, som hvilte p de lokale arbeiderrda, og dem
som hadde i sinne en eller annen slags valgt generell
forsamling som skulle agere side om side med den
regulre
nasjonalforsamlinga.
De
sosialistiske
utsendingene i den bestende forsamlinga, som for det
meste var tilhengere av Turati og av parlamentarisk
regjeringsmakt, avviste umiddelbart C. G. L.-planen. Den
blei i enda sterkere grad avvist av den sosialistiske
venstreflyen, som stod for voldelig revolusjon og for
den likeframme deleggelsen av den bestende staten
som en essensielt sett borgerlig institusjon.
I 1919 stod C. G. L. s visst et godt stykke til hyre for
hovedbolken av sosialistene. Ved hovedsakelig hvile p
sttta fra de lokale arbeiderrda som eksisterte i de fleste
betydelige byene, forente den hovedbolken av
fagforeningsaktivistene p et grunnlag av nr lokal
samklang snarere enn p nasjonale grupperinger i
henhold til enten hndverk eller industri. Den inkluderte
noen f sterkt organiserte nasjonale industrielle
fderasjoner, slik som den italienske fderasjonen av
metallarbeidere (F. I. O. M.), som skulle komme til bli
den sentrale aktren i okkupasjonen av fabrikkene hsten
1920; men slike forsamlinger utgjorde unntaket, og det
andre
viktigste
industriforbundet,
det
til
jernbanearbeiderne, var ikke tilknytta C. G. L. I dette
sistnevnte forbundet var den syndikalistiske innflytelsen
sterk, og der var ogs en rivaliserende gruppering av
635

syndikalistiske
fagforeninger,
Det
italienske
syndikalistiske forbund, som var mye mindre og langt fra
s innflytelsesrikt som C. G. L. Katolikkene hadde ogs
en separat fagforeningsbevegelse, Den italienske
arbeiderunionen, som blei danna fr krigen men som ikke
gjorde seg srlig gjeldende fr det, i 1919, blei et av
instrumentene for det nye Folkepartiet. Sjlve C. G. L.
hadde hovedsakelig et sosialistisk lederskap, men la sin
hovedvekt p streikeagering for forbedringa av
arbeidsforhold og p krav om prisstabilisering og
sosiallovgivning, snarere enn p revolusjon. Den var
imidlertid, i likhet med den franske C. G. T., svrt
interessert i arbeiderkontroll og i krav om en andel i
administreringa av industrien, og enkelte av dens lokale
rd var aktivt forbundet med bevegelsen for
produsentkooperasjon, s vel som med promoteringa av
konsumentkooperasjon
p
et
definitivt
arbeiderklassegrunnlag. I lpet av 1919 vokste bde
fagforeningene og arbeiderkooperativene i stor stil, og
sosialistpartiet med all dets revolusjonsorientering
ivret etter holde seg inne med C. G. L., og hadde
forhpninger om bringe det over i samla flokk til den
revolusjonre sida.
I Italia, som i mange andre land, var 1919 et r prega av
knapphet, inflasjon og hurtig stigende priser. Liren, som
hadde sttt i 6. 34 i forhold til dollaren ved utgangen av
1918, hadde et r seinere sunket i verdi med nesten to
tredeler og stod i 18. 47. Det var alvorlige problemer
636

vedrrende importen av kull og rmaterialer, som den

italienske industrien og transporten var avhengig av for
overleve. Produksjonen mtte skjres ned og
jernbanetjenestene mtte innskrenkes; og de hjemvendte
soldatene kunne bare skaffes jobber ved fordele
arbeidet, p korttidsgrunnlag, mellom dem og de som
allerede hadde arbeid. Matvareprisene steg brtt, og
regjeringa var tvunget til subsidiere brd i en konstant
stigende grad. Det var tallrike streiker, og de blei
vanligvis vunnet i hvert fall i den forstand at
lnningene konstant blei hyna i lys av de stigende
levekostnadene. Inntil videre mtte arbeidsgiverne gi
etter; men de store industrialistene blei stadig mer
gjenstridige i mte med fagforeningskrav, ikke bare om
hyere lnninger men ogs om en reell andel i kontrollen
over industrien. Innen sommeren, 1919 hadde en rekke
store arbeidsgivere begynt finansiere fascistene som
den krafta som mest sannsynlig ville ty til effektiv
agering mot arbeiderklassebevegelsen.
Fascistene hadde s visst begitt seg inn p den kampanjen
prega av lovls vold som innen noen f r skulle komme
til

delegge
den
sosialistiske
og
fagforeningsbevegelsen, og innsette Mussolini i den
hyeste maktposisjonen. Mussolinis Arditi-grupper tok
allerede del i sporadiske voldshandlinger mot sosialistene
og arbeiderrda i lpet av de tidlige mnedene av 1919,
og i april iscenesatte Mussolini den frste spektakulre
revansjehandlinga mot sine tidligere kamerater. En
637

Arditi-styrke plyndra og brant under hans ordre

kontorene til Avanti i Milano, og overtrampet fikk
passere ustraffa og uhevna. Milano-arbeiderne svarte s
visst med en generalstreik, og et stort fond blei reist for
bygge opp igjen de delagte lokalene. Men ingenting blei
gjort for bryte opp fascistgjengene, og det var fra dette
stadiet av at Mussolini begynte skue mot de store
arbeidsgiverne for sttte i sin anti-sosialistiske krigfring
basert p vold og deleggelse.
I juni, 1919 blei Orlando etterfulgt av den forholdsvis
liberale Francesco Saverio Nitti som statsminister. Nitti,
som var velkjent som en konom og politisk teoretiker,
var en sritaliener uten noe stort parti bak seg og uten
noe annet enn akademisk kjennskap til de politiske og
sosiale kreftene som han mtte forholde seg til. Han ville
ha likt ta fringa i et moderat liberalt ministerium
basert p vid parlamentarisk sttte, og ville gladelig ha
akseptert moderat sosialistisk hjelp; men der var intet
grunnlag for et slikt ministerium under den italienske
politikkens rdende forhold, og Nitti var ikke mannen
som p effektivt vis kunne takle det alarmerende
vanskelige problemet vedrrende jordreform og
inflasjon. Han var s visst mest opptatt av
utenrikspolitiske saker, og i s henseende mtte han ta
over den situasjonen som hadde blitt etterlatt av Orlandos
mislykka steilhet under fredskonferansen i Paris, og gjre
hva han kunne for f de allierte til tilfre mer kull og
materialer til ikke altfor ekstravagante priser, s vel som
638

for redusere spenningsforholda mellom Italia og hennes

naboer p andre sida av Adriaterhavet. Hans
vanskeligheter kte enormt da dAnnunzio, i september,
1919, frte sine legionrer til okkupere Fiume, som da
var en alliert garnison, og sledes bde trossa regjeringa
og framkalte ei krise i internasjonale relasjoner. Snarere
enn bekjempe legionrene trakk den fransk-britiske
garnisonen seg tilbake og etterlot dAnnunzio ved roret,
og han gikk fram ved organisere det som i virkeligheten
var en uavhengig regjering, for s vre i stand til
holde p byen i godt over et r fordi den italienske
regjeringa ikke vga beordre statens vpna styrker til
fjerne ham.
I lpet av de pflgende mnedene sa Nitti mer enn en
gang i fra seg stillinga, men han kom tilbake til makta
fordi ingen alternativ regjering syntes vre mulig, s
lenge man stod stilt overfor sosialistenes og Folkepartiets
samla styrke. Bde streiker og inflasjon blei verre, og de
offentlige finansenes posisjon fortsatte forringes raskt. I
mars, 1920 utstedte industrialistene et opprop for mer
vigors agering fra regjeringas side for tyle
streikebevegelsen og redusere de offentlige utgiftene, og
i mai utstedte Nitti, under sterkt press fra hyresida, et
kongelig dekret som pla en alvorlig nedskjring i
brdsubsidiene. Den flgende kningen i levekostnadene
frte til et enormt opprop fra venstresida, og Nitti trakk
frst dekretet tilbake og deretter, etter ha mista sin
prekre parlamentariske sttte, trakk han seg. Den
639

gamle reven Giolitti, som hadde venta ivrig p sin

mulighet, kom tilbake til makta i spissen for en regjering
som inkluderte grev Sforza, den tidligere sosialisten
Bonomi, og den framstende liberale filosofen Benedetto
Croce, hvis tidsskrift La Critica Sociale, hadde et
betydelig renomm over hele Europa. I et forsk p
minske antallet av sine problemer beordra Giolitti de
italienske styrkene til evakuere Albania, men han flte
seg enn ikke sterk nok til ty til tvangsmakt overfor
dAnnunzio. Giolittis agering i Albania framprovoserte et
ramaskrik fra den nasjonalistiske hyresida, men den
hjalp til lindre den internasjonale spenninga. Den
hjemlige situasjonen blei imidlertid stadig mer akutt etter
som det utvikla seg en stor disputt mellom de store
industrialistene og fderasjonen av metallarbeidere, den
sterkeste og mest vigorse seksjonen av C. G. L. I lys av
at arbeidsgiverne nekta g med p arbeidernes krav
utstedte F. I. O. M. i august, 1920 en ordre til sine
medlemmer om ikke g ut i streik, men om g sakte
og arbeide strengt etter reglementet. Dette irriterte
arbeidsgiverne, og mot slutten av august tydde ledelsen
ved de store Romeo-verkene i Milan til en lockout og
stengte ned sin fabrikk. Arbeiderne slo tilbake ved
okkupere fabrikken og ved kreve at arbeidsgiverne
skulle g med p innvilge deres representanter en andel
i kontrollen over konsernet. Disputten spredde seg hurtig;
etter ordre fra F. I. O. M. blei fabrikk etter fabrikk
okkupert av arbeiderne, som enten tvang managerne og
640

teknikerne til akseptere sine ordre eller utnevnte sine

egne managere og forskte viderefre produksjonen
under fagforeningenes kontroll, samtidig som de overalt
krevde en ny orden som skulle legge til rette for effektiv
arbeiderdeltakelse i administrasjonen og styringa over
den industrielle politikken. Ved at de store
metallarbeideretablissementene var konsentrert i nord,
spesielt i Torino og Milano, hadde bevegelsen inntil
videre ingen betydelig innvirkning p landet for vrig;
men dens umiddelbare konsekvenser var enorme, for den
reiste helt klart sprsmlet om hvorvidt arbeiderne hadde
intensjoner om gjre okkupasjonen om til den
revolusjonen som de hadde trua med gjennomfre s
snart forholda var modne for det. Med sikte p vre i
en posisjon til fortsette ta hand om produksjonen
under sin egen kontroll mtte fagforeningene skaffe til
veie materialer og drivstoff, og ogs penger til betale
lnninger med, og de kunne ikke gjre dette med mindre
de p en eller annen mte kunne markedsfre det de
produserte, og ogs skaffe til veie kreditt for lose dem
over intervallet mellom salg og utbetaling. Verken
arbeidsgiverklassene eller bankmennene, eller sjlve
regjeringa, var p noen som helst mte troende til
komme arbeiderne til unnsetning i noen av disse
henseende, og det var derfor ndvendig nesten
umiddelbart bestemme seg for om man skulle gi opp
forsket p opprettholde produksjonen eller omdanne
bevegelsen til en revolusjon ved legge beslag p
641

bankene og de kommersielle foretaka som kontrollerte

markedsfringsprosessen. Under disse omstendighetene
mtte Giolitti ogs velge mellom anvende vpna
styrker for kaste ut arbeiderne fra fabrikkene og
gjeninnsette de kapitalistiske administrasjonene p den
ene side, eller la okkupasjonen fortsette men uten gi
fagforeningene noen hjelp til takle sine vanskeligheter
p den andre, for s vente p at bevegelsen enten skulle
bli til en revolusjon eller kollapse etter som arbeiderne
blei sulta til underkastelse. I visshet om at de faktisk ikke
ville vge gjennomfre sine revolusjonre trusler
eller snarere sosialistenes sdanne valgte Giolitti den
politikken som gikk ut p vente, og begivenhetene viste
at han p korrekt vis hadde ansltt hva som ville skje. For
C. G. L., som blei pkalt av metallarbeiderne for
definere sin politikk, verken aksepterte nederlag eller
erklrte seg i favr av revolusjon, men forskte
viderefre konflikten ved beordre at okkupasjonen
skulle bli utvida fra metallindustriene til andre industrier.
I mellomtida dro Giolitti i egen person til Torino, som
var okkupasjonsbevegelsens hovedsentrum og den store
bastionen for den sosialistiske og fagforeningsbaserte
venstreflyen, og holdt der en rekke taler der han ga til
kjenne at han langt p vei ville komme arbeidernes krav i
mte, inkludert deres krav om f en andel i kontrollen
over industrien. Han foreslo at en blanda kommisjon,
som p like fot representerte Den generelle
industrikonfderasjonen

arbeidsgivernes
642

sentralorganisasjon og C. G. L., skulle bli etablert for

gi rd til regjeringa ved formulere forslag som
regjeringa kunne anvende i presentasjonen av et
lovforslag om omorganisere industrien p grunnlag av
deltakelse fra arbeiderne i den tekniske, finansielle og
administrative kontrollen over konsernene. Til gjengjeld
for dette skulle arbeiderne evakuere fabrikkene og
gjenoppta normalt arbeid mens kommisjonen gjorde sitt
arbeid.
Giolitti visste sjlsagt svrt godt at den forsltte
kommisjonen ikke ville lykkes i bli enig, og at
regjeringa i siste instans ville mtte legge fram sine egne
forslag. Hans forml, som han seinere gjorde rede for i
sine memoarer, var bryte okkupasjonsbevegelsen uten
bruke makt, slik at arbeiderne ville bli i stand til se
hvor absurde deres forslag var, og slik at deres sjefer
(caporioni) ikke skulle f noen unnskyldning til legge
skylda p andre folk. Han hadde ikke nok styrker til sin
disposisjon til kaste ut arbeiderne og til holde
fabrikkene mot dem og holde orden i gatene, som de s
ville ha samla seg i i demonstrasjoner som helt sikkert
ville ha blitt voldelige. Dersom han hadde trodd at det var
en reell fare for revolusjon, bortsett fra som en respons p
bruken av makt fra regjeringas side, s ville han
utvilsomt ha agert annerledes; men han var godt klar over
at de fleste C. G. L.-lederne var motstandere av et
revolusjonrt forsk og at de sosialistiske lederne ogs
var splitta. Han var derfor viss p at tida var p hans side,
643

og p at okkupasjonen snart ville bryte sammen, spesielt

dersom i hvert fall en seksjon av deltakerne kunne
overbevises om at regjeringa mente gjre noe for
imtekomme deres krav. Ting blei som han hadde
forventa. Etter ha ftt tilnrminger om rd fra C. G. L.
tilbd Sosialistpartiet seg ta over kontrollen over
bevegelsen fra fagforeningene, men vek tilbake fra
ansvaret for omdanne den til en revolusjon, samtidig
som de sosialistiske utsendingene krevde at parlamentet,
som var i recess, yeblikkelig skulle bli sammenkalt for
ta seg av situasjonen som Giolitti flte at han kunne
hndtere langt bedre i dets fravr. Etter en god del
manvrering p begge sider blei flgelig den blanda
kommisjonen etablert, for s bruke noe tid p kjekle
om sprsmlet om utbetaling av lnninger for
okkupasjonsperioden, vre sterkt uenige om sprsmlet
om arbeiderkontroll, og s bryte opp. Arbeiderne vendte
tilbake til arbeidet uten ha oppndd noe som helst, og
var bittert desillusjonerte da regjeringa unnlot anbefale
den felles kontrollen som Giolitti hadde syntes love.
Sosialistene opplevde bitre beskyldninger seg i mellom
over at man hadde mislykkes i gjre okkupasjonen til
startskuddet for revolusjonen. Det blei flt over hele
Italia at den revolusjonre stemningsblgen blant
arbeiderne var over toppen og begynte svinne hen, og
fascistene, med hurtig kende finansiell bistand fra
storbusinessen, lanserte en kampanje basert p
systematisk massevold mot arbeiderklassebevegelsen, i
644

den tro at de omsider hadde begynt jage bort de forhatte

sosialistene og kommunistene. To r skulle fremdeles
passere fr den fascistiske marsjen mot Roma, som
brakte Mussolini til makta i spissen for regjeringa. Men i
september, 1920 mislyktes sosialistene i gripe deres ene
reelle sjanse til gjre revolusjon, og deretter svant bde
deres styrke og deres forhpninger jevnt og trutt hen.
I nettopp det yeblikket da sosialistene og fagforeningene
vek tilbake fra gjennomfre revolusjon leverte
Komintern sin sprengladning i form av de tjueen
punktene til Sosialistpartiet, punkter som hadde blitt
vedtatt p dens andre kongress. Moskva-ultimatumet,
som allerede er beskrevet4, blei publisert i Avanti den 21.
september, 1920, akkompagnert av en redaksjonell
kommentar som p det sterkeste kritiserte dets
betingelser og hevda at den som n enn hadde skrevet
utkastet til det kunne ha kjent usedvanlig lite til Italia
eller dets sosialister. Det stridssprsmlet som fikk mest
si i mottakelsen av de tjueen punktene oppstod ikke
ut i fra den politikken som man krevde at Sosialistpartiet
skulle flge, men ut i fra det eksplisitte kravet om at det
skulle ekskludere sine hyreflyledere, inkludert den
dypt respekterte Turati, dets framstende internasjonale
skikkelse. Til tross for at han var fullstendig uenig i den
revolusjonre politikken som partiet offisielt bekjente
seg til, hadde Turati fortsatt vre tilslutta det i fast tro
p behovet for arbeiderklasseenhet en tro som han delte
med de fleste av sentrumslederne og lederne for den
645

mindre ekstreme venstresida. Det ekskludere ham og

hans medreformister ville innebre en splittelse som p
ingen mte ville stanse ved utkastelsen av den
reformistiske flyen. Det ville i det minste involvere en
betydelig andel av de sosialistiske utsendingene og en
stor del av partiets fagforeningstilhengere, og det ville
splitte hele arbeiderklassebevegelsen i et yeblikk da det,
i mte med aggresjonen som var i ferd med utvikle seg
blant fascistene, syntes mer ndvendig enn noensinne
slutte rekkene. Flgelig fant mange av dem som hadde
vrt entusiastiske tilhengere av Den tredje internasjonale
og dens politikk, at de tjueen punktene var for dry
kost. De var s visst ikke rede til gi avkall p sin sttte
til kommunismen eller til gi opp sitt nske om bli en
del av Komintern, men de flte at den organisasjonen
opptrdte urimelig overfor dem og at det mtte gjres et
besluttsomt forsk p f Moskva til endre sin politikk,
i hvert fall i den grad at man lot det vre opp til de
italienske sosialistene sjl bestemme hvem de skulle
ekskludere og nr. G. M. Serrati (1872-1926), redaktren
for Avanti, som hadde spilt en ledende rolle i de tidligere
forhandlingene med Komintern, og som var den mest
prominente tilhengeren av tilslutning til den, var av
denne oppfatninga; og hans syn veide tungt blant
hovedbolken av venstresida og sentrum.
Sosialistpartiet kom ikke sammen i en fulltallig kongress
for avgjre betingelsene i sitt svar til Komintern fr i
januar, 1921. Men umiddelbart etter at man hadde mottatt
646

de tjueen punktene kom partiets direktivkomit sammen

og stemte med 7 mot 5 stemmer i favr av aksept.
Deretter fant debatten innen partiet sted til
akkompagnementet av en rekke voldelige sammenstt
med de fascistiske svartskjortene, som i en by etter en
annen satte seg fore raide og delegge sosialistiske,
fagforeningsbaserte og kooperative bygninger og utstyr,
banke opp arbeiderklassemilitante eller dynke dem i
kastorolje, og foreta alle disse overtrampa uten
innblanding fra politiet, og ofte med deres medvitende.
Det mest spektakulre av disse anliggendene var
Bologna-raidet den 19. november, 1920. P den dagen
okkuperte svartskjortene etter ha posta notiser som
beordra alle personer bortsett fra fascister og
kommunister om holde seg innendrs byen og ga seg
i kast med en orgie som bestod i innbrudd og dynking
med kastorolje som de organiserte arbeiderne ikke var
rede til motst. Liknende begivenheter fulgte andre
steder; arbeiderne stod i mot der hvor de kunne, men
Mussolinis innleide bller hadde hele fordelen av disiplin
og rikelig med ressurser p sin side, og den ekstreme
brutaliteten som de tydde til blei rikelig belnna med
lse opp solidariteten blant motstanderne.
I mellomtida hadde den blga av romantisk nasjonalisme
som hadde brakt dAnnunzio til Fiume i 1919 ebba ut, og
mange av dAnnunzios tilhengere hadde overfrt sin
troskap til fascistene, som i stadig strre grad hadde
begynt tale som nasjonens forsvarere mot trusselen om
647

bolsjevikisk internasjonal revolusjon. I sosiale sprsml

hadde dAnnunzio aldri vrt en hyresidas mann; hans
ideer var i mange henseende nrt beslekta med
syndikalismen, ispedd en dash radikalisme, mer enn en
type personlig autokrati, og endog ispedd en viss
sovjetinnflytelse. Ved bli overlatt besittelsen over
Fiume av Giolitti hadde han vrt opptatt med
avstedkomme en konstitusjon for den kvasi-uavhengige
staten som han forskte etablere, og ved et sammentreff
blei denne konstitusjonen for det italienske
regentskapet over Quarnero, med ham sjl som regent,
publisert samme dag som okkupasjonen av fabrikkene i
Nord-Italia begynte. Den inkluderte den ofte siterte
artikkel 9, som ld som flger:
Staten anerkjenner ikke eiendom som individets
absolutte dominans over materien, men betrakter den
som den nyttigste av alle sosiale funksjoner. Ingen
eiendom kan bli reservert av noen person som om den
var en del av vedkommende; det er ikke adgang for en lat
proprietr la sin eiendom vre ubrukt eller drlig
brukt, mens andre blir ekskludert. Arbeid er det eneste
som
gir
adgang
til
produksjonseller
vareutvekslingsmidlene. Arbeid er aleine herre over de
varene som det har gjort nyttige i hyeste grad og mest
fortjenestefulle for den generelle konomien.
DAnnunzio forskte i virkeligheten gjre seg til
apostelen for en slags nasjonalistisk syndikalisme, som i
648

utenriksanliggender appellerte til de mer gjenstridige

krigerne
innen
den
hovedsakelig
hyredreide
nasjonalistiske bevegelsen, og i hjemlige affrer
hovedsakelig til syndikalistenes venstreflybevegelse og
motstandere av politikerne og den borgerlige staten. I
1919 hadde det vrt stort rom for en slik appell til de
militante elementene innen den opplste hren og til de
unge; og dAnnunzio hadde virka vre for formidabel
til at regjeringa torde bruke sterke virkemidler mot
ham. Men etter hvert som den fascistiske bevegelsen
vokste og ga at alternativt og mer spektakulrt utlp for
voldselskere, falt dAnnunzios tilhengerskare bort, og
mange av hans beundrere, slik som grev Dino Grandi,
gikk over til den fascistiske bevegelsen, der deres
fremferd snart frte til ei alvorlig krise. For p dette
stadiet lekte Mussolini paradoksalt nok med forestillinga
om avblse sin voldskampanje og om komme overens
med Folkepartiet og hyreflyen innen fagforeningene
og endog med sosialistpartiet, med sikte p danne en
regjering der han sjl hpa spille den ledende rolla.
Grandi-seksjonen var imidlertid, samtidig som den
proklamerte sin tilslutning til den nasjonale
syndikalismen i den dannunzianske konstitusjonen fra
Quarnero, fast bestemt p holde det gende med sin
voldskampanje inntil bde sosialistpartiet og de
sosialistiske fagforeningene hadde blitt fullstendig
delagt; og i siste instans vant denne fraksjonen fram, for
s trekke Mussolini med seg inn i en mer og mer
649

aggressiv nasjonalisme kombinert med krigfring til den

bitre slutt mot den organiserte arbeiderklassebevegelsen i
alle dens former.
Til tross for denne utviklinga av aggressiv nasjonalisme
blei dAnnunzios egen posisjon stadig svekka etter som
aktivitetens hovedsentrum blei avleda fra Fiume og den
italienske Irredenta og over Adriaterhavet, til den
interne striden mellom fascistene og den italienske
arbeiderklassebevegelsen. Innen en mned etter det
fascistiske raidet mot Bologna flte Giolitti seg sterk nok
til gjre slutt p styret i Quarnero ved sende vpna
styrker for drive ut dAnnunzio fra Fiume, og da det
kom til stykket viste noen svrt f skudd seg vre nok
til f dAnnunzios legionrer til overgi seg. Deres
leder ga opp Fiume og opphrte telle som en viktig
figur innen italienske anliggender; de fleste av hans
tilhengere gikk over til fascismen og svulma opp dens
mer ekstremistiske fly.
Dette var situasjonen da den sosialistiske kongressen
mttes i Leghorn i januar, 1921, for ta en avgjrelse i
forhold til sitt svar til Komintern nr det gjaldt de
omdisputerte tjueen punktene. Der var nok en gang tre
fraksjoner de reine kommunistene, som var for at de
skulle aksepteres fullstendig, inkludert ekskluderinga av
hyreflyen; de enhetlige kommunistene, som var for
slutte seg til Komintern og aksepterte dens generelle
politikk, men nekta la seg diktere i forhold til hvem de
650

skulle ekskludere og nr slike eksklusjoner skulle finne

sted; og konsentrasjonistene som var mot noen som
helst slags eksklusjoner og gjorde partiets vedvarende
enhet til sin hovedmlsetning, og som derfor i grove
trekk var i mot de tjueen punktene. Ved sida av de
reformistiske sosialistene anfrt av Turati inkluderte
denne sistnevnte gruppa en betydelig del av lederskapet
til C. G. L., anfrt av Ludovico dAragona. Serrati,
Lazzari og de fleste av de eldre lederne for den
sosialistiske venstreflyen var i mellomgruppa. De
reine kommunistene blei anfrt av de unge Torinolederne Antonio Gramsci (1891-1937) og Palmiro
Togliatti (f. 1893), begge to intellektuelle som hadde
bygd opp en stor tilhengerskare blant metallarbeiderne og
innen arbeiderrdet i Torino.
I Leghorn gikk seieren til mellomgruppa, som for en stor
del var under Serratis innflytelse. Den fikk 92 028
stemmer mot 54 783 for de reine kommunistene og
14 695 for den konsentrasjonistiske hyreflyen.
Avstemninga blei umiddelbart etterfulgt av at de reine
trakk seg ut, for s komme sammen separat og etablere
Det italienske kommunistpartiet som en seksjon av
Moskva-internasjonalen. Splittelsen spredde seg til
fagforeningene. P den pflgende C. G. L.-kongressen
gikk delegater som representerte 433 000 arbeidere over
til kommunismen, mens majoriteten, som representerte
1 436 000, forblei vrende i C. G. L. Slike splittelser
som denne var desto lettere fordi den italienske
651

fagforeningsaktivismen hovedsakelig hvilte p en lokal

basis, slik at hver enkelt lokal enhet kunne avgjre sin
egen troskap.
Sjl om den avviste Moskvas ultimatum var den seirende
gruppa innen Sosialistpartiet p ingen mte rede til gi
opp sitt nske om slutte seg til Den tredje
internasjonale. Det sendte veteranen Lazzari til Moskva
for forhandle med Komintern, i hp om overtale den
til modifisere sine betingelser; men Lazzari kom tilbake
tomhendt, slik som Serrati hadde gjort fr ham.
Komintern nska ikke tilslutning fra et sosialistparti som
inneholdt endog en maktesls minoritet bestende av
frittalende reformister; den nska en splittelse, og
foretrakk et kommunistparti med intet mer enn
minoritetssttte, men med utvilsom lojalitet overfor
Moskva, framfor et parti som inkluderte en stor majoritet,
men som insisterte p opprettholde retten til innta sin
egen linje. Fra begynnelsen av 1921 var flgelig den
italienske arbeiderklassebevegelsen alvorlig svekka av
det fascistiske angrepet, men ogs mer alvorlig splitta
enn det hadde vrt da den relativt lille antiparlamentariske Bordiga-gruppe hadde trukket seg ut.
Under disse vanskelige omstendighetene utkjempa den
nasjonalvalget i mai, 1921 med overraskende f tap. I
1919 hadde den vunnet 156 taburetter som et forent parti;
n vant den 128 og det nye kommunistpartiet ikke mer
enn 13. Folkepartiet gikk fram fra 100 til 106, fascistene
fikk bare 33, mens Den nasjonale blokka, en koalisjon
652

mellom hyreflyen og de borgerlige partiene, pluss

noen f uavhengige, til sammen fikk 220. Giolitti, som
sledes befant seg i en minoritetsposisjon, forskte
viderefre regjeringa, men da bde Popolari og fascistene
trakk sin sttte falt han, og den tidligere sosialisten,
Ivanoe Bonomi, blei statsminister med oppbakning fra
Folkepartiet. Det var p denne tida, rett etter valget, at
den store krangelen mellom Mussolini og Grandi utvikla
seg innen den fascistiske bevegelsen. Mussolini
undertegna faktisk en pakt med sosialistene som lova
gjre slutt p hans voldskampanje, men han blei
tilbakevist av sine egne tilhengere og trakk seg deretter
fra alle sine posisjoner. Men denne underlige tingenes
tilstand varte ikke lenge. Mussolini gikk raskt tilbake p
den pakten som de fleste av hans tilhengere hadde nekta
gi akt p, aksepterte Grandis politikk basert p
utryddelseskrig mot sosialistene, og gjenopptok sitt
lederskap for den fascistiske bevegelsen.
Det sosialistiske partiet kom p ny sammen i en kongress
i oktober, 1921 for motta Lazzaris rapport om den
mislykka reisen til Russland. Det var fremdeles ikke rede
til akseptere de tjueen punktene, men det gjentok sitt
nske om slutte seg til Komintern og utstedte en ny
steil resolusjon som avviste ethvert parlamentarisk
kompromiss og kollaborasjon. Striden innafor partiet
fortsatte; hyreflyen, som var sterk innen parlamentet,
men som hadde svrt liten folkelig sttte, nska
arbeide for en relativt liberal regjering som ville vre
653

rede til agere mot fascistenes lovlse vold, men blei

forhindra fra gjre noe effektivt som flge av partiets
holdning i sin helhet. Den svake Bonomi-regjeringa blei
sittende til februar, 1922, da den blei felt av en
komplisert rekke intriger. Giolitti, som hadde hpa
vende tilbake til makta, blei forhindra av at Folkepartiet
nekta sttte ham, og ut av det bl kom Luigi Facta, en
giolittaner som Don Sturzo var rede til tolerere, til
makta i spissen for en regjering som var definitivt mer
hyredreid enn den forrige. Ved at Facta kom til makta
slutta den italienske regjeringa nrmest styre i det hele
tatt, og mer enn noen gang fikk fascistene det som de
ville. Etter forslag fra Jernbanearbeiderfderasjonen, som
stod utafor C. G. L., danna fagforeningene en
arbeiderallianse som inkluderte C. G. L. og de fleste av
de uavhengige forbunda med det forml organisere
motstand mot den fascistiske volden. Arbeiderne begynte
ogs for frste gang, men kun her og der, organisere sin
egen styrke Arditi del Popolo for mte de
fascistiske gjengene med disiplinert motstand, men til
forskjell fra fascistene blei de sosialistiske Arditi sltt
hardt ned p av politiet og blei aldri i stand til utgjre
noen effektiv kraft bortsett fra i noen f omrder
nrmere bestemt i Parma. De var desto mindre i stand til
mte fascistene p like fot fordi kommunistene nekta
samarbeide, og til og med Sosialistpartiet unnlot gi sin
helhjerta sttte. Ikke desto mindre bidro arbeideralliansen
og etableringa av Arditi del Popolo til en viss grad til
654

hjelpe arbeiderbevegelsen med holde ut i lpet av de

pflgende mnedene. I august, 1922 gjorde alliansen et
desperat forsk p bekjempe fascistene ved erklre
en nasjonal streik; men fascistene mtte streiken med en
intensivert kampanje bestende av organisert vold, og de
streikende blei drevet tilbake til arbeidet i nederlag og
nr sagt p vill flukt, sjl om de i Parma og en eller to
andre steder, hvor Arditi del Popolo var godt organisert
langs kvasi-militre linjer, lyktes i sl de fascistiske
angrepa tilbake. Etter august, 1922 stod det klart at
fagforeningsaktivismens og sosialismens styrke p
gjennomgripende vis hadde blitt brutt.
P det tidspunktet da dette nederlaget fant sted byde
Sosialistpartiet av for Moskva og ekskluderte til slutt
Turati og hans reformistiske tilhengere. Turatis endelige
overtramp hadde vrt at han i juni, da Facta-regjeringa
hadde trukket seg, hadde akseptert en invitasjon fra
kongen om dra til Quirinal for konsultering omkring
dannelsen av en ny regjering. Konsulteringa fikk ingen
virkning, og Facta gjenopptok sin stilling; men den
pfrte Turati et voldsomt angrep fra den sosialistiske
partidireksjonen, som anklaga ham for samarbeide
med monarkiet og borgerskapet og kunngjorde at hans
agering hadde brakt hans forbindelse med partiet til en
ende. Denne dommen blei omfavna, i oktober, av
partikonferansen i Roma, om enn bare med den snevre
majoriteten bestende av 32 000 mot 29 000; og Turati
og hans tilhengere danna motvillig et nytt parti De
655

italienske arbeidernes sosialistparti som hadde en viss

styrke blant de sosialistiske utsendingene, men ikke i
srlig grad utafor parlamentet. Ja, hele den sosialistiske
bevegelsen hadde innen den tid blitt redusert til en bleik
skygge av hva den hadde vrt kun et r eller to tidligere.
Innen denne tid var fascismens avgjrende seier svrt
nr. Den 28. oktober, 1922 organiserte fascistene, uten
motstand, sin marsj mot Roma, umiddelbart etterfulgt av
at Mussolini blei pkalt til danne regjering. De fire ra
med forvirra strid var over; den voldspolitikken som
Sosialistpartiet hadde predika men ikke praktisert, mens
fascistene hadde praktisert s vel som predika den, hadde
gitt gode gevinster for dens praktiske eksponenter. For
frste gang siden 1918 hadde Italia en regjering som i
hvert fall kunne gjre et forsk p styre, i stedet for kun
bli en kasteball for ikke-legale krefter. Fascistene var
imidlertid enn ikke i noen posisjon til regjere aleine,
eller endog med sttte bare fra industrialistene og
partiene p hyresida. De var avhengige av den
parlamentariske oppbakkinga fra det fremdeles bestende
Folkepartiet til Don Sturzo, som blei tvunget av
pavedmmet til sttte dem mot sosialistpartiets
fremdeles betydelige parlamentariske kontingent.
Folkepartiet ga seg fremdeles ut for opprettholde
liberale og demokratiske prinsipper, men hadde bevega
seg et langt skritt til hyre etter press fra Vatikanet og det
katolske hierarkiet, og det faktum at den nye reaksjonre
paven, Pius XI, blei innsatt dreiv det ytterligere mot
656

hyre i 1922. Det aksepterte representasjon i Mussolinis

regjering og, mens det utvde en viss modererende
innflytelse, hjalp fascistene til konsolidere deres makt
etter marsjen mot Roma.
Marsjen mot Roma var sjlsagt ikke slutten p historien.
Det mtte g mer enn to r fr likvideringa av
opposisjonen var fullendt og det fascistiske regimet var i
besittelse av uutfordra makt. Gjennom 1923 fortsatte
sosialistpartiet, som hadde ftt sin styrke sterkt redusert,
sine forsk p bli akseptert av Komintern, n som
Turati og resten av hyreflyen definitivt hadde blitt
ekskludert. Serrati beskte nok en gang Moskva, og kom
tilbake for s foresl en sammensling av
Kommunistpartiet og Sosialistpartiet, men blei nedstemt,
for en stor del p grunn av den motstanden som den
framstormende unge sosialistlederen Pietro Nenni (f.
1891) bd p. Seinere samme r trakk Folkepartiet seg til
slutt fra regjeringa, og gikk i opposisjon. Deres siste
handling til sttte for regjeringa var hjelpe Mussolini til
utstede en valglov, som foreskreiv at det partiet eller
den blokka som sikra seg det hyeste antall stemmer
skulle f to tredeler av taburettene, sjl om det var i
mindretall et system som satte fascistene, med sttte fra
hyreflynasjonalistene, i stand til vinne et sikkert
parlamentarisk flertall ved nasjonalvalget i 1924. Denne
endringa av valgloven, sammen med at Folkepartiet trakk
seg, ga signalet for et intensivert fascistisk angrep p
etterlevningene av det italienske demokratiet. Valget blei
657

utkjempa under forhold prega av masseintimidering fra

fascistenes side. Det totale antallet stemmer p
opposisjonens side var omkring 2 500 000, hvorav
omkring 1 000 000 gikk til kommunistene og de to
sosialistiske partiene til sammen. Da den nye
nasjonalforsamlinga trdte sammen forskte Giacomo
Matteotti (1855-1924), sekretren for det reformistiske
sosialistpartiet, stevne Mussolini for hans framferd i
forbindelse med valget, men han blei bua ut og noen f
dager seinere blei han drept av fem menn i en bil som
innhenta ham p hans vei fra hans hjem til
nasjonalforsamlinga. Kroppen hans blei etterlatt i ei grft
utafor byen, og blei ikke funnet fr det hadde gtt to
mneder, men det var yevitner som kunne fortelle at de
hadde observert drapet.
Drapet p Matteotti ga grobunn for den siste alvorlige
krisa som fascistene mtte konfrontere p sin vei mot
absolutt makt. Det var umulig for dem forhindre
arrestasjonen av drapsmennene eller at det blei avholdt
en kriminalunderskelse som s vidt unngikk trekke inn
legale bevis p Mussolinis personlige medvirkning. I
lpet av de pflgende mnedene var det intens politisk
opphisselse. Hundre og femti opposisjonsutsendinger
deltok p et mte der Turati leverte en begravelsestale til
minne om den drepte sosialisten, og i form av en protest
trakk hele den parlamentariske opposisjonen seg fra
nasjonalforsamlinga i det som, med et avsnitt fra Turatis
tale, blei kjent som den aventinske utmeldinga, under
658

ledelse av den srlige liberaleren, Giovanni Amendola.

Men etter at opposisjonsutsendingene sledes hadde
uttrykt sin avsky visste de ikke hva de deretter skulle
gjre, utover fortsette mtes og gjre rede for sin tro
p demokrati. Det var mulig legalt sett, under
konstitusjonen for nasjonalforsamlinga stille
Mussolini for retten, men det var sjlsagt ingen mulighet
for at en fascistkontrollert nasjonalforsamling skulle
agere p denne mten, og Mussolini kunne trygt utfordre
den til gjre det. I begynnelsen av 1925 utstedte han
denne utfordringa, mens han benekta at han hadde vrt
personlig ansvarlig for drapet p Matteotti, men
aksepterte det fulle politiske, moralske og historiske
ansvaret for hele den voldelige retninga som den
fascistiske politikken og ageringa antok. Mussolini gikk
videre fram med foresl, og hndheve, ekskluderinga
av
hele
den
aventinske
opposisjonen
fra
nasjonalforsamlinga, p det grunnlag at de hadde forsaka
sine taburetter gjennom vre fravrende fra dens
prosedyrer i seks mneder. Han skaffa s til veie et
amnesti for alle de som hadde blitt dmt eller anklaga i
forbindelse med drapet, og fulgte opp dette med en flom
av repressiv lovgivning. Opposisjonspartiene blei
undertrykt, pressa blei underkasta streng sensur, spesielle
domstoler blei etablert for stille politiske overtredere
for retten, og de frie fagforeningene blei praktisk talt
delagt ved at de nylig etablerte fascistiske
arbeiderforbunda blei innvilga eksklusive rettigheter til
659

forhandle med arbeidsgiverne. Fra dette tidspunket av

blei aktiv motstand mot fascismen nr sagt umulig, og de
gjenvrende lederne for Kommunistpartiet og
sosialistpartiene rmte enten utenlands eller befant seg i
fengsel
eller
konsentrasjonsleire.
Gramsci,
kommunistenes framstende leder, dro for en stund til
Moskva i 1924, men vendte tilbake til Italia for bedrive
undergrunnspropaganda. I 1928 blei han tatt og dmt til
tjue rs fengsel, som han aldri kom ut av. Han dde i
fengsel i 1937, og etterlot seg en rekke verker som har
gitt ham renommeet som den fremste italienske
bidragsyteren til moderne marxistisk teori. Det best
kjente av hans skrifter er hans Il materialismo storico e la
filosofia di Benedetto Croce (1948), der han forskte
integrere Croces filosofi i en ny fortolkning av
marxismen. Langt tidligere, i 1919, hadde han i Torino
stifta sitt eget tidsskrift, Ordine Nuovo, der han forskte
seg p en grunnleggende ny framlegging av sosialistisk
doktrine i relasjon til samtidas problemer sett fra den
leninistiske kommunismens ststed. Sammen med ham
om dette tidsskriftet var en annen hyst original tenker,
Piero Gobetti (1901-26), som blei dramatikkritiker i
Ordine Nuovo i 20-rsalderen, og som, da dets fasiliteter
blei delagt av fascistene ret etter, grunnla sitt eget
tidsskrift, Revoluszione Liberale, som varte til det blei
undertrykt i 1925. ret etter blei han banka opp etter
ordre fra Mussolini, men fikk anledning til rmme til
Paris, hvor han dde av skadene kun noen uker seinere, i
660

en alder av 24 r. Gobetti hadde kasta seg lidenskapelig

inn i den revolusjonre bevegelsen i Torino. Han la
skylda for fascistenes seier p det gamle sosialistpartiet,
med dets usammenhengende og planlse opprrsnd og
dets flgende frukteslshet hva agering angr. I kontrast
til dette idealiserte han det nye kommunistpartiet, men
predika et budskap om liberal kommunisme som hadde
lite til felles med dets praksis, basert som det var p en
tilbakevisning av dogmer og en sterk insistering p den
kreative sunne fornuften til den alminnelige arbeider, nr
han ikke lot seg bli villeda av planleggerne. Gobettis
opprop var for en kommunisme som alltid skulle vre
pen for motta nye inntrykk og for prve ut nye
handlingsmter. I likhet med Gramsci og Togliatti var
Gobetti en intellektuell snarere enn en arbeider. Han
skreiv svrt godt, og bortsett fra sin journalistikk var han
en betydelig pamflettforfatter. Hans dd var et alvorlig
tap for den ikke altfor rikelige strmmen av sosialistisk
og kommunistisk tenkning i etterkrigstida.
Blant andre framstende personligheter p venstresida
fant Togliatti tilflukt i Moskva etter kollapsen. Serrati og
hans venstreflytilhengere innen Sosialistpartiet kom til
slutt overens med Komintern, som de blei sluppet inn i
konfrontert med intens opposisjon fra Bordiga og hans
fly p den ytterste venstresida. Serrati dde i 1926, og
Lazzari ret etter.

661

Blant hyreflysosialistene fant Giuseppe Emanuele

Modigliani (1872-1947), som hadde vrt blant de
italienske delegatene i Zimmerwald i 1915, og hans kone
Vera veien til Paris, hvor de frst fikk selskap av Claudio
Treves, s i 1927 av Turati og i 1929 av Carlo Rosselli
(1899-1937). I 1927 grunnla eksilene i vest en felles
organisasjon av sosialister og republikanere, den skalte
Concentrazione Antifascista, som i Paris publiserte sitt
tidsskrift Liberta, med Claudio Treves som redaktr.
Denne organisasjonen var et forsk p inntil videre
begrave uoverensstemmelsene bde mellom de
rivaliserende sosialistiske partiene og mellom sosialistene
og andre progressive som var rede til fre kampen
videre mot fascismen fra utlandet. Dette samarbeidet
bidro til gjenforene de to sosialistpartiene det
enhetlige sosialistpartiet anfrt av Turati og det
maksimalistiske sosialistpartiet som Pietro Nenni var den
ledende skikkelsen for, etter at det blei rekonstituert i
eksil. I likhet med Treves hadde Nenni kommet seg ut av
Italia ved g over Alpene, og han hadde nekta flge
Serrati og hans gruppe inn i Kommunistpartiet. I 1930 slo
de to sosialistpartiene, som begge blei nydanna og fikk
nytt navn i eksil, seg sammen, og det sammensltte
partiet
blei
medlem
av
Arbeiderog
sosialistinternasjonalen, som de enhetlige sosialistene
hadde knytta seg til fra starten av.
I mellomtida hadde Carlo Rosselli, som var misfornyd
med begge de eksilerte partiene, tatt fringa i dannelsen,
662

ikke av et tredje parti, men ei gruppe, Giusizia e Liberta,

som utstedte bde et tidsskrift under det samme navnet
og en rekke pamfletter som skulle smugles inn i Italia.
Dens program, som hovedsakelig var utarbeida av Carlo
Rosselli, var en liberal sosialisme der man
hovedsakelig la vekt p det etiske snarere enn det
konomiske aspekt, og den hadde langt nrere relasjoner
enn Concentrazione til motstanden inne i Italia og
spesielt til Ferruccio Parri (f. 1890), som etter ha
hjulpet til med Turatis rmning sammen med Rosselli,
bestemte seg for fortsette bli i Italia og blei den
viktigste skikkelsen i undergrunnen og seinere lederen
for aksjonspartiet som tok over og utvikla Rossellis ideer.
Han var for en kort periode statsminister etter frigjringa,
i 1946. I 1931 slutta Giustizia e Liberta seg til den
antifascistiske Concentrazione, som da blei overveiende
sosialistisk, slik at republikanerne trakk seg ut ret etter.
Seinere i trettira var Giustizia e Liberta-gruppa blant
dem som slutta opp om den anti-fascistiske saken i Den
spanske borgerkrigen; Carlo Rosselli var p vei tilbake
fra Spania da han sammen med sin bror, Nello (f. 1900),
blei myrda av fascistiske agenter i Normandie i 1937.
Nenni var ogs blant de italienske sosialistene som tok
del i den spanske borgerkrigen, der han blei anklaga for
agere som en ekstrem forkjemper for kommunistene i
deres kampanje mot P. O. U. M. Turati dde i eksil i
1932, og Treves ret etter. Bruno Buozzi (1881-1944),
som hadde vrt sekretr for metallarbeiderne og deretter
663

den siste sekretren til C. G. L., tok seg til Paris i 1926,
og ga seg der, med hjelp fra det franske C. G. T., i kast
med viderefre en skjelettorganisasjon som
hovedsakelig tok seg av italienere som arbeida i
Frankrike. Den fortsatte inntil Buozzi, i 1943, returnerte
til Italia og satte i gang med arbeide i det skjulte for
reorganisere C. G. L. Han blei tatt og skutt av tyskerne
ret etter.
Nr man kaster et blikk p historia om den italienske
arbeiderklassebevegelsen fra slutten av Den frste
verdenskrig i 1918 til bevegelsen gikk fullstendig under i
1926, er det frst fristende si at nr sagt alle som hadde
noen innflytelsesrik eller autoritativ posisjon i relasjon til
den s visst opptrdte svrt s tpelig. Man er s visst
frista til si at det var to mulige retninger som
sosialistene kunne flge i 1919, og de fulgte ingen av
dem. En retning var forske seg p en voldelig
revolusjon for delegge den bestende staten og
etablere en proletr stat p dens ruiner det vil si flge
Moskva-retningen, samtidig som man tilpassa bde
metodene og det nye samfunnets karakter til italienske
forhold og italienske temperamenter. Den andre var, ved
avvise denne retninga, samarbeide med de mer
radikale borgerlige grupperingene, inkludert den radikale
flyen blant de nevnte Popolari, i etablere en regjering
under sosialistisk lederskap og p denne mten forske
takle de grunnleggende problemene vedrrende
jordreform og konomisk utvikling, og forske ty til en
664

god nabo-politikk i utenriksanliggender i hp om

overvinne Italias problem vedrrende knapphet p mat og
materialer, for s muliggjre en gradvis utvikling av
velferdsstaten. Men s snart disse alternativene blei
uttrykt klart og tydelig blei det penbart at ingen av dem i
virkeligheten var mer praktisk gjennomfrbare enn det
sosialistene, eller et flertall blant dem, faktisk forskte
gjre. Det er lett nok vise at okkupasjonen av
fabrikkene ikke kunne ha lykkes med mindre den hadde
blitt fulgt opp av virkelig revolusjonr agering, for det
var umulig holde fabrikkene gende uten midler bde
til utbetale lnninger og sikre tilfrsler av materialer og
salg, og disse forsikringene var uoppnelige uten kontroll
over regjeringsmakta. Men hadde sosialistene den
styrken de trengte til gjre okkupasjonen om til en
revolusjon? Mange av dem som var revolusjonre av tro
og profesjon tenkte ikke det, og de som inntok dette synet
inkluderte
majoriteten
av
fagforeningslederne.
Hovedproblemet var ikke at regjeringa var for mektig til
bli velta. Den var srdeles svak, og vil svrt
sannsynlig ha kunnet gi etter. Men hva ville s ha skjedd?
Sosialistpartiet og fagforeningene hadde nr sagt ingen
styrke i det srlige Italia eller p Sicilia. Sjl om de
hadde vrt i stand til gripe makta i de nordlige
industribyene og holde p den, s ville sr ha forblitt en
base for ansamlinga av anti-sosialistiske krefter, og det
ville ha kommet til en borgerkrig der de allierte
regjeringenes tyngde, inkludert De forente stater, ville ha
665

blitt kasta inn mot de italienske bolsjevikene, og

omrdene i nord ville ikke hatt noe sted ske hjelp og
ville hurtig ha blitt sulta ut. Dessuten ville revolusjonen
endog i nord ha mttet regne med, ikke bare den svake
regjeringa men ogs de voksende kreftene representert
ved bde fascismen og den gjenstridige nasjonalismen,
og ikke engang umiddelbar suksess ville p noen som
helst mte ha vrt regne med.
Den andre politikken, som bestod i gi avkall p
revolusjonsorienteringa og sette seg fore arbeide for
promoteringa av en gradvis orientert sosialisme og
sosiale reformer med ikke-sosialistisk hjelp, bd p vel s
store vanskeligheter. Den innebar komme overens med
Popolari, hvis sttte var uunnvrlig for etablere et
parlamentarisk flertall, men dette ville ha betydd et brudd
med den italienske sosialismens dypt rotfesta antiklerikale tradisjon, og ville aldri ha blitt akseptert av mer
enn en minoritet innen sosialistpartiet, sjl om Popolari
hadde vrt rede til spille p lag. Popolari kunne p sin
side knapt nok ha inngtt som juniorpartnere i et slikt
forbund uten miste sin gunst hos paven og det geistlige
hierarkiet noe som ville ha betydd en splittelse innen
deres rekker, sjl om majoriteten hadde vrt rede til
flge en slik kurs. Det ville imidlertid ha vrt praktisk
umulig for sosialistene ha danna eller inngtt i en
venstresideregjering uten Popolari. Sjl om Turati hadde
vrt rede til forske seg p dette og det var han ikke
s ville en regjering under hans ledelse ha blitt velta fra
666

sin posisjon endog dersom den hadde forskt seg p en

mildt sosialistisk politikk; og en regjering anfrt av
Giolitti eller Nitti med sosialistisk sttte ville ikke
engang ha forskt lse noen av hovedproblemene. Den
ville kun ha fortsatt den tradisjonelle politikken som gikk
ut p ikke gjre noe som helst, og som hadde vanra
den italienske parlamentarismen fr krigen. Hvor
moderat Turati n enn var inntok han alltid den linja at
sosialistene kun hadde rd til samarbeide med de
borgerlige partiene dersom de, ved gjre dette, kunne
tale i navn av en virkelig forent arbeiderklassebevegelse,
og dette kom sjlsagt ikke p tale. Til og med dersom
man holder de helhjerta kommunistene ute av bildet s
var det Serrati og Lazzari, snarere enn Turati, som hadde
sttte fra majoriteten innen Sosialistpartiet og en svrt
stor del av fagforeningsbevegelsen. Dersom Turati hadde
gtt inn i, eller danna, en regjering som forplikta seg til
samarbeid enten med Popolari eller de andre partiene p
den parlamentariske venstresida s ville han ganske
enkelt ha lagt til rette for sin egen eksklusjon fra
Sosialistpartiet. Ved vre klar over dette, og i den tro at
det bryte opp arbeiderklassebevegelsen i en rekke
stridende fraksjoner ville gjre dets nederlag helt sikkert,
klynga Turati seg til partiet, sjl om det gjre det
innebar at han gang p gang mtte akseptere en politikk
som han mislikte p det sterkeste og helst ikke ville g
god for.

667

Ved at de to hovedalternativene likefram revolusjon og

en reformistisk samarbeidsorientering begge to var
praktisk ugjennomfrbare, hva var det s som gjenstod? I
virkeligheten bare en kurs den hurtige oppbygginga av
en arbeiderklassestyrke som var i stand til mte
fascistene p like fot. S snart fascistene begynte
etablere
en
disiplinert
styrke
bestende
av
svartskjortebller og anvende dem til raid mot
arbeiderklassefasiliteter og til systematisk pryling av
arbeiderklasseledere, og fikk lov til gjre dette uten
bli hindra av det regulre politiet og av og til med
deres positive medvirkning mens etterflgende
regjeringer stod p sidelinja og lot maktas realiteter
glippe ut av sine hender, s var sosialistene og
fagforeningene ndt til tape kampen med mindre de
kunne organisere og bringe til torgs sin egen styrke som
ikke bare var i stand til forsvare deres eiendom og deres
lederes personer, men ogs til overmanne og delegge
de fascistiske stormtroppene. Dette var uten tvil en svrt
vanskelig oppgave, for fascistene var ikke bare snart
skodd med rikelig med penger fra industrialistene men
var ogs i stand til tiltrekke seg store antall sinte,
demoraliserte soldater og forskrudde nasjonalister som
kunne bli brakt inn i striden mot den internasjonale
kommunismen, og som helt klart nt den volden som de
blei oppfordra til ty til. Arbeiderklassebevegelsen
hadde ikke rd til hyre inn store krefter av paramilitre
krigere, ei heller kunne de under noen omstendigheter ha
668

foretatt den samme utyla appellen til sadisme og

voldelig agering som fascistene var fullt ut rede til
gjre. Dersom den hadde slss tilbake p en organisert
mte s ville den ha gjort det under svre handikap, og
ville svrt sannsynlig kommet drligst ut under
kampene. Den ville imidlertid i det minste ha tvunget
regjeringa til sette krefter inn mot fascistene s vel som
mot seg sjl, og gjre noen forsk p gjenopprette
orden, og dette ville i stort monn ha kommet sosialistene
til gode mot deres motstandere.
Uheldigvis forskte man seg ikke p noe av dette fr det
var for seint, da fascistene hadde ftt lov til vokse seg
for sterke til at de kunne sls tilbake, og da sjlve
arbeiderklassebevegelsen allerede hadde blitt splitta ved
at kommunistene hadde trukket seg ut. Innen den tid da
venstreflyen satte seg fore organisere den nevnte
Arditi del Popolo hadde kampen om gatene allerede blitt
tapt, og endog da bar organisasjonen et altfor lokalt preg
og var basert p for snever sttte til at den kunne vre i
stand til mte Mussolinis nasjonalt organiserte bller p
like fot. C. G. L. og seinere Arbeideralliansen var for
splitta i sin rdgivning og for lokalt basert til at en kunne
vre i stand til bygge opp en effektiv nasjonal
motstandsbevegelse. Deres lokalisering tillot fascistene,
ved at de mobiliserte sine styrker over vidstrakte omrder
og s konsentrerte dem om et enkelt sentrum av gangen,
beseire arbeiderne by for by, ved bevege seg fra
Bologna til Genova, fra Genova til Milano, og fra Milano
669

til Torino, bevpna med ildspsetterutstyr, gummikller

og kastorolje, og etterlate seg hvert enkelt senter for
arbeiderklassemakt ubehjelpelig svekka og nedtrykt.
Denne lokale orienteringa var dypt rotfesta i den
italienske arbeiderklassebevegelsen, der de lokale
arbeiderrdene og de nasjonale fagforeningene eller
fderasjonene
utgjorde
hovedpunktene
for
arbeiderklasselojalitet. Napoli kunne aldri samkjre sine
tiltak med byene i det industrielle nord, og endog innen
det bermte triangelet basert p Torino, Milano og
Genova var det konstant tilbakevendende forskjeller og
disputter. De srlige omrdene, hvor Popolari var sterke,
deltok knapt nok i det hele tatt i den store fascistsosialistiske konflikten, bortsett fra i noen f isolerte
sentra; bde sosialistene og fagforeningene var for
isolerte fra bndene til at de kunne vite hvordan de skulle
g fram for appellere til dem p tvers av
religionsbarrieren, mens fascistene, som hadde begynt
som anti-klerikale og fordmt den katolske kirka i like
harde ordelag som sosialistene, ikke fant noen
vanskelighet med endre tonen og pkalle guds navn nr
det blei viktig for dem vinne sttte, eller i hvert fall
vennlig nytralitet, fra hyreflyen.
Nr man skuer tilbake p begivenhetene i Italia etter
1918, er det vitterlig helt klart et inntrykk av at
arbeiderklassenederlaget bortimot var uunngelig. Helt
fra begynnelsen av hadde den italienske sosialist- og
670

fagforeningsbevegelsen hatt en kaotisk organisasjon og,

sjl om den hadde rikelig med intellektuelle
stttespillere, hatt mangel p mer enn lokalt
arbeiderklasselederskap. I et land som hadde forblitt
hovedsakelig jordbruksorientert hadde den essensielt sett
vrt en urban bevegelse, som hovedsakelig hvilte p
sttte fra industriarbeiderne i nord, som p sin side kun
var en minoritet blant de utbytta klassene. Det var
anarkistene, snarere enn sosialistene, som hadde forskt
bryte ned barrierene mellom by og land og forskt
oppildne til bonderevolt; sosialistene, bortsett fra de
skalte braccianti dagarbeiderne p de store
eiendommene i nrhetene av industriomrdene, hadde
gjort lite. Venstreflykatolikker, blant hvem Romolo
Murri5 var den store pioneren i de tidlige ra av det
tjuende rhundre, hadde gjort strre og mer vellykka
anstrengelser for f med bndene, men hadde mtt
bitter motstand fra pavedmmet og det katolske
hierarkiet inntil Don Sturzo, i 1919, hadde ftt anledning
til danne et massekatolsk parti for s kun finne sin
relativt progressive og demokratiske majoritet mer og
mer undertrykt av den reaksjonre innflytelsen til
Vatikanet og de mer konservative katolske gruppene.
Dessuten hadde det, endog i industriomrdene, pgtt
konstante
innbyrdes
strider
innen
arbeiderklassebevegelsen. I Den frste internasjonales
dager hadde marxistene blitt akterutseilt av Bakunins
tilhengere, og endog etter at Andrea Costa hadde skifta
671

side hadde det vrt betydelige arbeiderklassegrupper

som fortsatte vre svrt s mistenksomme overfor
intellektuelle og insistere p bevare massebevegelsen
under
strengt
arbeiderklasselederskap.
Innen
sosialistpartiet hadde denne antagonismen hurtig blitt
trengt i bakgrunnen, og de intellektuelle hadde dominert
sosialistpartiet i nasjonalforsamlinga. Dette hadde
imidlertid bidratt til utvide gapet mellom partiet og
arbeiderrdene, som utgjorde hovedbasisen for
fagforeningsorganisasjonen, og etter som
den
anarkistiske innflytelsen svant hen blei dens plass i
kende grad overtatt av syndikalismen, som utvikla et
budskap om direkte aksjon og som for en stor del
pvirka av franske ideer. De italienske syndikalistene blei
aldri mektige nok til lsrive hovedbolken av
fagforeningsaktivister fra Sosialistpartiet, men i lpet av
ra fr 1914 blei de, under lederskapet til Arturo Labriola
(1859-1904) og Enrico Leone (1875-1940), involvert i en
stadig mer akutt konflikt med C. G. L., som frte til at
Det italienske syndikalistiske forbund (U. S. I.) brt ut i
1912. U. S. I. var aldri veldig stort, og
Jernbanearbeiderforbundet holdt seg unna bde det og C.
G. L., sjl om det var under syndikalistiske lederskap.
Men det var innflytelsesrikt nok til spille en stor rolle
under streikebevegelsen i 1913-14, som frte til
voldsomme konflikter med politiet og som C. G. L.
vendte ryggen til. Da den europeiske krigen kom, og
Mussolini blei ekskludert fra Sosialistpartiet, sttta en
672

seksjon av syndikalistene, anfrt av Alceste De Ambris

(1874-1934), hans intervensjonspolitikk og brt ut av U.
S. I. for s danne en ny organisasjon som forlperen til
den fagforeningsbevegelsen som seinere blei bygd opp
under fascistisk overoppsyn. Etter krigen ga denne
gruppa og noen andre tidligere syndikalister sin sttte til
dAnnunzio i hans Fiume-eventyr, og Quarnerokonstitusjonen inneholdt en betydelig blanding av
syndikalistiske ideer s vel som steil nasjonalisme. Etter
at dAnnunzio trakk seg tilbake fra Fiume overfrte en
stor del av hans tilhengerskare sin troskap til fascismen
og, som vi s, bidro med noen av dens mest
kompromisslse elementer i voldskampanjen mot
sosialistpartiet og de mer ortodokse fagforeningene.6
Men sjl om disse elementene var nasjonalistiske
outrance og sterkt fiendtlig innstilt til den internasjonale
kommunismen beholdt de en god del av sin sosiale
venstreorientering og spilte en betydelig rolle i utviklinga
av teorien om et korporativt samfunn som Mussolini sa at
den fascistiske strukturen skulle baseres p. Det
korporative elementet var imidlertid i praksis aldri noe
mer enn en fasade, men der var alltid et element innen
fascismen som tok det serist, og dette elementet kom for
en stor del fra de tidligere syndikalistene som hadde gtt
over p den fascistiske sida. Etter at de trakk seg ut mista
den likeframme syndikalismen mesteparten av sitt grep
om
fagforeningsbevegelsen,
men
kravet
om
arbeiderkontroll over industrien, som hadde ndd langt
673

utover de syndikalistiske organisasjonene, forblei sterkt

og kom til uttrykk i krava som blei lagt fram p den tida
da okkupasjonen av fabrikkene fant sted i 1920. Ved sida
av grupper som hovedsakelig var interessert i vanlige
kollektive forhandlinger og industrireformer innen den
kapitalistiske ordenen, fortsatte fagforeningsbevegelsen
inkludere store elementer som ikke hadde noen tro p
parlamentarisk agering som et middel til sosialistisk
framskritt, og som i fagforeningsaktivismen s et
potensielt instrument for velte kapitalismen eller i hvert
fall for oppn en reell andel i kontrollen over
industrien. Disse sistnevnte gruppene opprettholdt innen
C. G. L. og arbeiderrdene et skjrt partnerskap med
hyreflyen innen fagforeningene som, under ledelse av
Ludovico dAragona (1876-?), nret betydelig sympati
med sosialistpartiets parlamentariske reformistfly. Innen
fagforeningene s vel som innen partiet pgikk det en
kontinuerlig
strid
mellom
reformister
og
venstreflyaktivister, hvorav de sistnevnte videre var
oppdelt i revolusjonre kommunister, eller nestenkommunister, og tilhengere av demokratisk industriell
kontroll.
I enkelte henseende m Italia i 1919 og 1920 ha framsttt
som et av de mest hpefulle omrdene i Europa hvor den
kommunistiske revolusjonen kunne ha lyktes, bde p
grunn av den bestende statens og den kapitalistiske
industriens penbare svakhet og deres tendens til
desintegrere,
og
fordi
arbeiderklassebevegelsen
674

hovedsakelig stod langt til venstre for den i andre

europeiske land. Men der hvor det i Russland var mulig
for industriproletariatet gripe og holde p makta med
sttte fra en stor del av hren, og ved dra fordel av den
generelle
tilstanden
av
masseuroligheter
og
revolusjonre strmninger blant bndene, kunne ingen
av disse elementene i Italia bringes til redde
revolusjonen fra dens fiender. De hjemvendte soldatene
var langt mer mottakelige for nasjonalistiske snarere enn
sosialistiske appeller, og bndene blei for det meste holdt
unna revolusjonen ved den vellykka oppbygninga av Don
Sturzos folkeparti. Dersom industriomrdene hadde reist
seg i pen revolusjon s ville omrdene i sr ha utgjort en
basis for samle de kontrarevolusjonre styrkene; og
endog i nord ville arbeiderne ha trengt gjre opp, ikke
bare med Mussolinis fascister men ogs med den store
bolken av steile nasjonalistiske strmninger som innen
kort tid slutta seg til den fascistiske bevegelsen. Som
Lenin fullt ut inns kunne bolsjevikene i Russland ikke
ha vunnet uten gi soldatene og bndene det de nska
seg fred og jord. Ogs i Italia nska soldatene og
bndene seg disse tinga, men bortsett fra ved grensene
kom freden fr den revolusjonre blgen hadde samla
styrke, og der var ingenting som tilsvarte venstreflyen
av Det sosialrevolusjonre partiet som kunne oppfordre
bndene til legge beslag p jorda p egen hand.
Beslaglegging av jord fant sted, men den var sporadisk
og mangla oppbakking fra en organisert revoltbevegelse,
675

slik at den blei undertrykt uten store vanskeligheter og

forhindra fra spre seg langt eller raskt. Sjl om Italia, i
likhet med Russland, var i besittelse av en liten men
hyst organisert sektor av avansert industrialisme,
mangla landet en stat av den ytterst repressive og
avskydde tsaristiske typen, og ingen virkelig
nasjonsomspennende revolt mot den italienske staten
som p noe som helst vis likna p revolten mot tsarveldet
var i stand til utvikle seg. Dessuten var de allierte, i
deres seiersstund, i stand til legge langt strre press p
Italia enn de hadde vrt i stand til utve mot russerne i
1917 og 1918, bde fordi Italia var langt mer avhengig av
importerte tilfrsler og fordi de italienske middelklassene
og intellektuelle var langt mer integrert i den vestlige
verdens nd.
Innen den sosialistiske tenkningens sfre var ogs Italia
alt sett under ett ikke bare lite kreativ men ogs
imiterende, ikke fordi det mangla en stor forsamling av
tenkere, men fordi dets ledende teoretikere for det meste
var imitatorer snarere enn folk som kom opp med nye
ideer. Antonio Labriola hadde vrt en betydelig
marxistisk tenker, men han hadde ingen etterflger av
tilsvarende kaliber. Etter en kortvarig forbindelse med de
franske syndikalistene hadde Croce vendt ryggen til
sosialismen og i virkeligheten blitt en liberal konservativ.
Turati vde en nevneverdig intellektuell innflytelse, men
helt og fullt innafor kretsen av vestlig sosialdemokrati,
som ikke lyktes i passe med italienske forhold eller i
676

appellere til hovedbolken av italienske arbeidere. Errico

Malatesta (1853-1932), et stort navn innen den
internasjonale anarkistiske bevegelsen, lyktes aldri i
bygge opp en massetilhengerskare.7 De syndikalistiske
lederne, slik som Arturo Labriola og Leone, var kun
annenrangs. Italienerne oversatte og publiserte svrt
mange av de klassiske europeiske sosialistiske verkene,
men deres eget bidrag var begrensa og ikke sjelden
forvirra. I ra etter 1918 befant de seg i en ideologisk
hengemyr, noe som ogs avspeila deres organisasjoner.
De var bevisste p sine svakheter p begge omrder, og
stilt overfor tvil og vanskeligheter dukka det ikke opp
noen personlighet som kunne drive dem framover i
retning av sosialismen. I lpet av den kritiske perioden
rett etter krigen viste de seg derfor ubesluttsomme og
splitta nr deres eneste sjanse bestod i likefram forent
agering. Komintern for sin del bidro, i lpet av disse
krisera, i stor grad til gjre deres nederlag soleklart
fordi dens ledere, som var fast bestemt p fastsl
revolusjonens tempo over hele Europa, sttte fra seg
Sosialistpartiet da de ivra etter slutte seg til
revolusjonen og framtvang sledes en rekke splittelser
som p fatalt vis svekka bevegelsen akkurat i det
yeblikk da den mest av alt trengte framvise sin forente
styrke. Den italienske sosialismens historie etter 1918 har
sine komiske elementer, men den er essensielt sett en
tragedie bestende av frustrasjon og navigering uten ror i
grusomt stormfullt hav.
677

Ei heller m det utelates fra skildringa at den italienske

fascismen, som dela den sosialistiske bevegelsen i Italia,
i sin midte og som ledende teoretiker hadde en
forhenvrende venstreflysosialist, som var i stand til
f med seg en betydelig bolk arbeiderklassesttte og i
visse henseende fortsatte viderefre en slags pervertert
sosialistisk, eller i alle fall syndikalistisk, tradisjon.
Mussolinis versjon av den korporative staten var
utvilsomt hovedsakelig en fasade som kapitalismen
kunne opprettholde sin autoritet bak, for s kjre med
flat pedal over arbeiderne. Fascismens essens l ikke i
den korporative strukturen som ga seg ut for binde
arbeidsgiverne og arbeiderne sammen til felles tjeneste
for nasjonen, men i den steile hevdinga av militant og
militaristisk nasjonalisme og dens legemliggjring i en
autoritr struktur som skikkelsen Il Duce rdde over
og dominerte som legemliggjringa av nasjonens nd.
Ved at man hevda fascistpartiets og dets generalrds
overordna rolle, som utvde de inspirerte ordrene til
lederen, hadde den visse likheter med holdninga til sjlve
den kommunismen som den proklamerte seg som den
fremste fienden til. Sant nok hadde kommunismen i
teorien ingen Duce ingen personlighetskult slik som
fascismen s brautende ga uttrykk for; allikevel blei
Lenin, og langt mer Stalin etter ham, i praksis knapt nok
mindre karismatiske ledere enn Mussolini. Fascismen
hadde for sin del ingen teori om partidemokrati, slik som
kommunismen i alle fall i utgangspunktet ga seg ut for;
678

men den italienske fascismen skilte seg fra den tyske ved
tilskrive en betydelig grad av autonomt ansvar til det
fascistiske kollektive lederskapet og til den korporative
strukturen, og var i langt mindre grad det personlige
autokratiet til en enkelt mann. Den grunnleggende
forskjellen mellom italiensk fascisme og kommunisme
var at der hvor kommunismen, i hvert fall i teorien,
understreka klassens absolutte forrang, satte fascismen i
sted for klassekampen inn den nasjonale id, som
innebar nasjonens hellige egoisme i kampen om makt.
Kommunismen var aggressivt internasjonal, med
verdensrevolusjonen under russisk lederskap som sin
mlsetting; fascismen var aggressivt nasjonalistisk, og
skte skape en nasjon som var forent i aggressiv
fiendtlighet mot verden utafor dens grenser.
S vel internt som eksternt krevde denne militante
nasjonalismen at folket, uavhengig av klasse, skulle agere
forent som forkjemperne for den nasjonale saka. Alle
nasjonens ressurser mtte bli mobilisert for s gjre
nasjonen formidabel overfor andre, og dette betydde at
dens indre struktur mtte bli basert p en skarp
underordning av alle seksjonsbaserte interesser under den
nasjonale viljen slik den blei legemliggjort i
fascistpartiet. Dette kunne imidlertid bare bli gjort ved
underordne de seksjonsbaserte interessene s langt som
mulig under fascismen, samtidig som man sknsellst
undertrykte slike grupper og interesser som ikke kunne
bringes i konformitet med fascistenes vilje. Ved vre
679

ute av stand til sikre seg samtykke fra sosialistene og

fagforeningene som var forbundet med dem, skydde
Mussolini ingen midler i forhold til gjre det han mtte
for delegge disse antinasjonalistiske aktrene med hud
og hr. Ved gjre dette glemte han imidlertid ikke sin
egen sosialistiske og proletre fortid, og forskte faktisk
skape et fascistisk parti og et spekter av nye fascistiske
fagforeninger som var i stand til tiltrekke seg tidligere
tilhengere av militant sosialisme og syndikalistisk, eller
halv-syndikalistisk, fagforeningsaktivisme. Sjl om de
fascistiske fagforeningene ikke utvde noen virkelig
makt over arbeidsforhold s likna de en god del mer p
virkelige fagforeninger enn p Hitlers Arbeiter-Front,
som var langt mer direkte og fullstendig underordna
partiets rolle. I den italienske fascismen var det, i hvert
fall i dens tidligere faser, et virkelig element av halvsyndikalistisk sjlregulering som mangla helt i dens tyske
sidestykke. Mussolinis angrep p det parlamentariske
pluto-demokratiet, og det at han hevda den korporative
doktrinen, minna svrt mye om Sorel og de mer
ekstreme formene for syndikalisme, og tiltrakk seg
faktisk et anselig antall tidligere syndikalister som sine
stttespillere. Slike menn som Giuseppe Bottai, hans
korporasjonsminister, kombinerte med sin steile
nasjonalisme et reelt hat overfor de gamle formene for
kapitalisme, og forskte tilskrive den korporative
strukturen en viss grad av reell autoritet og kontroll,
innafor de grensene som den fascistiske nasjonalismens
680

overordna krav pla. Det korporative systemet virka i

virkeligheten aldri fordi det viste seg umulig f
kapitalistene nr deres gamle motstandere,
fagforeningene, hadde blitt delagt til dele autoritet
med de nye fascistiske forbunda eller til f arbeiderne
til feste noen som helst reell lit til disse nye
fagforeningene, konfrontert med deres penbare
underordning under det fascistiske partiet. Ikke desto
mindre var det en reell forskjell mellom italiensk
fascisme og tysk nazisme i deres holdninger overfor de
formene for arbeiderorganisering som de fant det
ndvendig skape som gleichgeschaltete hjelpetropper
til sine respektive partier. Sant nok dukka det opp
eksepsjonelle skikkelser blant nazistene, slik som
Strasserne, som hadde noe til felles med de mer
syndikalistiske elementene innen den italienske
fascismen, men til forskjell fra Mussolini hadde ikke
Hitler noen som helst sympati med dem, og de blei hurtig
likvidert eller drevet ut.
Jeg antyder ikke at Mussolini p noen som helst mte
forblei noen slags sosialist etter at han tok over ledelsen
for den fascistiske bevegelsen. Jeg sier bare at hans lange
og nre forbindelse med sosialismen pvirka formen for
hans anti-sosialistiske ideer, og hjalp til forme hans
begrep som aldri blei realisert i praksis om den
korporative
staten,
der
den
hegelianske
statsnasjonalismen konkurrerte med forestillinger om
korporativ organisering p det hegelianske planet
681

vedrrende det sivile samfunn. Der var, i et av disse

henseende, mer til felles mellom Mussolini og
syndikalistene enn mellom Mussolini og Hitler, akkurat
som det var mer til felles mellom bde Mussolini og
Hitler og kommunistene enn mellom begge og
eksponentene for parlamentarisk demokratisk sosialisme.
Mussolinis sosialistiske fortid hjalp ham til suksess i
forhold
til

likvidere
den
italienske
arbeiderklassebevegelsen fordi den satte ham i stand til
vinne over en seksjon av den gamle italienske venstresida
til tro p realiteten i hans korporative intensjoner. Hitler
ogs bekjempa de tyske sosialistene gjennom
demagogiske appeller som vant mange arbeidere over p
hans side. Men Hitlers demagogi var av en annen orden,
p samme tid etterstreba p mer karismatisk vis og langt
mer totalitr i sin aggressive nasjonalistiske og rasistiske
appell. Det var tilfeldigvis altfor f jder i Italia til at
antisemittismen kunne bli et sentralt stridssprsml.

Fotnoter:
1

Se kapittel II.

Se kapittel II.

Se kapittel III.

Se kapittel IX.
682

Se bind III, kapittel XIX.

Se tidligere i dette kapitlet.

Nr det gjelder Malatesta, se bind II, kapittel XII, og

bind III, kapittel XIX.

683

KAPITTEL XII

STORBRITANNIA FRA 1914 TIL

GENERALSTREIKEN

I Den andre internasjonales anliggender fram til 1914

kunne den rolla som blei spilt av britene p ingen som
helst mte bli sammenlikna med den til tyskerne eller
franskmennene, eller ikke engang med den til belgierne
eller de tyske sterrikerne. De store stridene innen
internasjonalen blei hovedsakelig utkjempa mellom en
forent tysk delegasjon og en del av en skarpt splitta
fransk delegasjon, og ikke ved noen virkelig betydelig
anledning vde den britiske seksjonen noen avgjrende
innflytelse. Kun en britisk delegat ga et effektivt inntrykk
p Den andre internasjonales kongresser, et inntrykk som
i innvirkning kunne sammenliknes med Bebel eller
Jaurs, eller med Vandervelde eller Victor Adler. Den
ene var Keir Hardie (1856-1915), som skaffa seg sin
posisjon som flge av sine intensive anti-militaristiske
overbevisninger, gjennom sin faste besluttsomhet i
forhold til oppildne internasjonalen til agere mot
krigstrusselen, og ved tale i favr av bruke
streikevpenet til dette formlet. Men til forskjell fra
disse andre kunne ikke Hardie tale p vegne av et
massesosialistisk parti eller endog, slik som Jaurs, p
684

vegne av en fremherskende seksjon av et slikt parti. Den

eneste organisasjonen i Storbritannia som i det hele tatt
utgjorde starten p et slikt massesosialistisk parti var the
Labour Party, og det britiske Labour Party i ra fr 1914
var verken i besittelse av sin egen nasjonsomspennende
organisasjon eller hadde sosialismen som sin mlsetting.
Det var hovedsakelig fagforeningenes parti, i partnerskap
med visse sm sosialistiske organisasjoner, blant hvem I.
L. P. var den viktigste og Fabiansamfunnet var den
framstende bidragsyteren hva sosialistisk teori angr.
Ingen av disse sosialistiske forsamlingene erklrte seg
som marxistiske, mens marxismen var det grunnleggende
credoet, som man i alle fall ga uttrykk for, blant alle de
ledende partiene i de andre landene som var forbundet
med Den andre internasjonale. Storbritannia hadde ogs
sine marxister, representert i Den andre internasjonale
ved Den sosialdemokratiske fderasjon (S. D. F.) og,
etter 1911, av dens etterflger, Det britiske
sosialistpartiet (B. S. P.). Men S. D. F. hadde forlatt
arbeiderrepresentasjonskomiteen nrmest umiddelbart
etter sin dannelse i 1900, og B. S. P. forblei stende
utafor the Labour Party inntil 1916, da det til slutt blei
sluppet inn som en tilknytta seksjon til tross for sin
motstand mot krigen. Denne eksklusjonen fra the Labour
Party forhindra ikke S. D. F., eller seinere B. S. P., fra
utgjre en del av Den andre internasjonales britiske
seksjon, men til tross for sin marxisme blei disse
organisasjonene forhindra fra ha noen som helst
685

innflytelse i internasjonalen gjennom den sterke antityske holdninga til sin mest velkjente leder, H. M.
Hyndman (1842-1921), som i 1916 trakk seg ut fra sitt
eget parti p grunn av dets anti-krigsholdning og danna
en rival, det sterkt krigsivrige Nasjonalsosialistiske
partiet, men fikk kun en ubetydelig gruppe tilhengere. S.
D. F. og B. S. P. var under enhver omstendighet begge to
for svake til ha noen betydelig innflytelse p den
britiske seksjonen i sin helhet. Seksjonen var s visst helt
ute av stand til flge en felles politikk. Keir Hardies
fremme av en internasjonal streik mot krig fikk ikke
engang tilslutning fra hele hans I. L. P bde
MacDonald og Snowden var mot ham vedrrende dette
stridssprsmlet. I enda mindre grad kunne han tale p
vegne av Fabiansamfunnet eller the Labour Party i sin
helhet, eller p vegne av fagforeningskongressens
parlamentariske komit, som ogs sendte sine delegater
til de sosialistiske internasjonale kongressene. Bortsett
fra Keir Hardie spilte de britiske delegatene kun en
mindre rolle i Den andre internasjonales virkelig kritiske
debatter fr Den frste verdenskrig, og i
fagforeningsinternasjonalen fr krigen var den britiske
deltakelsen enda mindre, for fagforeningskongressen
tilhrte den ikke, og den britiske representasjonen var i
hendene p den langt mindre og mindre viktige generelle
fderasjonen av fagforeninger, som ikke hadde noe
mandat til tale p vegne av den britiske
fagforeningsbevegelsen i sin helhet. Hva sosialismen
686

angr blei Storbritannia faktisk betrakta som et

tilbakestende omrde, som s langt hadde mislykkes i
etablere et sosialistparti som kunne sammenliknes med
dem til de ledende landene p kontinentet. The Labour
Party og T. U. C. hadde ftt slippe til i Den andre
internasjonale p det grunnlag at, sjl om de ikke var
formelt sosialistiske og endog ikke ville erklre sin sttte
til arbeiderklassestriden, s tok de like fullt del i den
striden p basis av en fagforeningssosialistisk allianse og
representerte faktisk en massearbeiderklassebevegelse
som de sosialistiske partiene i andre land ikke hadde rd
til ignorere. De blei sluppet inn, men knapt nok mer enn
p bakgrunn av en stilltiende tillatelse, og deres tvetydige
status utelukka dem praktisk talt fra spille noen
betydelig rolle. P Den andre internasjonales kongresser
fram til 1914 kom den store majoriteten blant de britiske
delegatene enten fra S. D. F. eller I. L. P. The Labour
Party og fagforeningskongressen sendte kun svrt sm
delegasjoner og spilte som regel kun en mindre rolle i
prosedyrene.
Da krigen kom slutta the Labour Party og
fagforeningene, konfrontert med kun en liten
minoritetsopposisjon, opp om den nasjonale saka, slik
som majoritetene innen sosialistpartiene i Tyskland,
sterrike, Frankrike og Belgia gjorde men ikke, som vi
har sett, i Italia eller Russland. I kontrast til dette inntok
bde I. L. P. og B. S. P. en antikrigsholdning, om enn
ikke uten intern dissens. Men samtidig som
687

antikrigssosialistene i Tyskland innen 1917 hadde blitt

ekskludert fra Det sosialdemokratiske partiet, og blitt
tvunget til danne et uavhengig parti (U. S. P. D.), s
fant ingen slike eksklusjoner sted i Storbritannia, til tross
for de sterke flelsene mot dissenterne innen mange av
fagforeningene og blant mange av krigstilhengerne til
Labours parlamentsmedlemmer. Ja, som vi s fikk det
antikrigsorienterte B. S. P. tilslutte seg the Labour Party i
1916, en god stund fr flelsene i favr av en
framforhandla fred hadde oppndd noen betydelig fornya
sttte. Jeg tror at opprettholdelsen av denne tolerante
holdninga i frste omgang skyldtes den dype respekten
som Keir Hardie nt blant nr sagt hele bevegelsen,
bortsett fra blant de mer rabiate nasjonalsjvinistene, som
enkelte medlemmer av Clarion og S. D. F.-gruppene
tilhrte, og seinere den personlige innflytelsen til Arthur
Henderson (1863-1935), som utrettelig strevde for
holde partiet sammen med sikte p forent agering etter
krigen. Henderson hadde etterfulgt James Ramsay
MacDonald (1866-1937) som leder for the Labour Party
ved utbruddet av krigen, og sjl om han fra 1915 til 1917
holdt en serie posisjoner, frst under Asquith og deretter
som et medlem av krigskabinettet under Lloyd George,
ga han aldri slipp p sitt grep om partiapparatet, som han,
etter ha blitt fjerna fra regjeringa som et resultat av sine
aktiviteter i Russland og sin sttte til Stockholmkonferanseprosjektet i 1917, spilte hovedrolla i bygge
opp som et instrument som var i stand til kjempe om
688

makta p reelt grunnlag. En ytterligere faktor som virka

mot en splittelse var posisjonen til MacDonald, som etter
Hardies dd i 1915 holdt den ledende posisjonen innen I.
L. P. s vel som den viktige stillinga som kasserer for the
Labour Party. For sjl om MacDonald i vide kretser blei
fordmt som en tyskvennlig og en forrder overfor
den nasjonale saka, inntok han i hvert fall i
utgangspunktet en noe tvetydig holdning, hyst kritisk til
diplomatiet som hadde frt Storbritannia inn i krigen,
men sa samtidig at nr krigen frst hadde kommet s
mtte den bli vunnet, og han holdt seg atskilt fra de
steilere anti-krigspartisanene bde innafor I. L. P. og
utafor det.
Under krigen representerte I. L. P. s visst en rekke vidt
divergerende synspunkter. Blant minoriteten som nekta
akseptere dets anti-krigslinje forblei en rekke av dem
slik som J. R. Clynes (1869-1949) medlemmer, sjl om
de inntil videre opphrte spille noen aktiv rolle i det og
i stedet overfrte sine aktiviteter til the Labour Party.
Blant de framstende lederne stod Philip Snowden (18641937), F. W. Jowett (1864-1944), J. Bruce Glasier (18591920) og en rekke andre sammen, godt til venstre for
MacDonald vedrrende krigssprsmlet, men forblei,
endog etter Den bolsjevikiske revolusjonen, primrt
parlamentarikere og s visst ikke p noen som helst vis
tilhengere av revolusjon etter den russiske modellen. En
annen betydelig gruppe anfrt av Clifford Allen (18891939), seinere lord Allen av Hurtwood, som en belnning
689

for sin sttte til MacDonald i 1931, men i 1914 en ung

intellektuell fra Cambridge, som hadde blitt direktr for
den mislykka Daily Citizen proklamerte seg sjl som
absolutte pasifister som av samvittighetsgrunner
opponerte mot alle former for krig og vold; og det var
denne gruppa som tiltrakk seg en betydelig fraksjon av de
nye rekruttene, spesielt fra middelklassene, som slutta
seg til I. L. P. i lpet av krigsra. Som organisasjon blei I.
L. P. aldri fullt ut pasifistisk i ordets absolutte forstand,
men pasifismen blei svrt sterk innen den og influerte p
mektig vis p dens reaksjon mot Den bolsjevikiske
revolusjonen og, etter krigen, mot krava om universell
borgerkrig som sprang ut fra Komintern.1 Der var andre
rekrutter til I. L. P. som inntok en mer revolusjonr linje
og etter 1917 krevde at den skulle slutte seg til sovjetene
og Komintern, men de tilhrte alltid en minoritet, og etter
1920 gikk de fleste av dem over til det nystifta
Kommunistpartiet, sjl om en god del av dem snart fant
grunn til forlate det. I. L. P.s framherskende tone blei,
til tross for anstrengelsene fra denne venstreflygruppa,
aldri marxistisk. I. L. P. hadde fra starten av primrt vrt
en gruppering av etiske sosialister som fordmte
kapitalismen som en moralsk vederstyggelighet og
predika et budskap om sosialistisk samhold snarere enn
konomisk determinisme, sjl om de ikke forsaka gjre
bruk av ogs materialistiske argumenter. Ved sjokkere
samvittigheten til mange av disse etiske sosialistene dreiv
krigen dem sterkt i retning av gjre inngelsen av fred,
690

snarere enn sosialisme, til deres primre umiddelbare

mlsetning; og slike sosialister flte seg kun frasttt av
Lenins insistering p at veien til fred mtte g gjennom
verdensoppstand og universell borgerkrig. Ved ikke ha
lidd under noen undertrykkelse som kunne sammenliknes
med den under tsarveldet, eller endog i det
imperialistiske Tyskland, hadde de ikke blitt tvunget til
betrakte voldelig revolusjon som det eneste hpet for et
framskritt i retning av sosialismen. De nska f en slutt
p krigen og bringe verdens arbeidere sammen igjen i et
fredelig korstog for erobringa av politisk makt. Enkelte
av dem hadde innlevelsesevne nok til se at et slikt valg
ikke hadde vrt mulig for de russiske sosialistene, eller i
virkeligheten for de i Tyskland og sterrike-Ungarn,
men det gjorde dem ikke rede til akseptere det russiske
budskapet som anvendelig for land der demokratiske
institusjoner, hvor mangelfulle de n enn mtte vre,
faktisk framstod som den veien som var pen for fredelig
forandring. Samtidig flte de seg alvorlig splitta fra de
sosialistene som, i prvelsens stund, hadde glemt sin
internasjonalisme og ropt ut om krig til den bitre slutt
mot sine nasjonale fiender. I denne nden lot I. L. P.
sin ytterste venstrefly g over til kommunistene, og
mista samtidig en del av sin hyrefly til det
reorganiserte Labour Party, for s i 1921 slutte opp om
Wien-forbundet, men flte behov for distansere seg fra
de delene av Wien-erklringa2 som s for seg bruken
av makt som et middel til oppn sosialismen.
691

I disse sprsmla stod Det britiske sosialistpartiet, som

hadde kvitta seg med sin hyndmanittiske fly, langt til
venstre for hovedbolken innen I. L. P. og fant ingen
vanskeligheter med svelge den kommunistiske
doktrinen helt og fullt. B. S. P., slik som det var, utgjorde
det strste enkeltelementet innen Storbritannias
kommunistparti, som etter flere falske oppstarter blei
etablert i 1921. De andre elementene var hovedbolken
innen Det sosialistiske arbeiderpartiet, som hadde
nrmest hele sin styrke i Scotlands industribelte
hovedsakelig i Clydeside i Sylvia Pankhursts (18821958) Arbeidersosialistiske fderasjon, som hadde vokst
ut av the London East End Federation of Suffragettes
en militant avlegger av The Womens Social and
Political Union under Emmeline og Christabel Pankhurst,
Sylvias mor og sster i det lille men aktive South
Wales Socialist Society, og i de mer ekstreme elementene
innen de verkstedansattes bevegelse under krigen. Disse
gruppene fikk selskap av folk som hadde meldt seg ut av
I. L. P., av en seksjon blant laugsosialistene, og av en
rekke spredde individer, men i lys av den hurtige
desintegreringa til de verkstedansattes bevegelse etter
1918 hadde de ikke noen massetilhengerskare.
Som vi s var det ingen splittelse innen the Labour Party
i lpet av krigen, og I. L. P. forblei formelt tilslutta the
Labour Party og medlemmene til dette partiet innen the
House of Commons. I praksis agerte imidlertid I. L. P.,
bde i og utafor parlamentet, under krigen praktisk talt
692

som et uavhengig parti, og den lille gruppa av

parlamentsmedlemmer som satt under dets overoppsyn
inntok sin egen linje, sjl om denne ikke blei fulgt av en
rekke av dets medlemmer som satt i parlamentet under
sine fagforeningers overoppsyn. Den hndfull av I. L. P.medlemmer MacDonald, Snowden, F. W. Jowett, W.
C. Anderson (1878-1919), Tom Richardson (1868-1925)
og, fram til sin dd, Keir Hardie pressa bde
kontinuerlig p for fred gjennom forhandling og tok
stilling mot mange av regjeringas krigstidstiltak som trua
arbeiderklassefriheter eller konomiske forhold. De
fortsatte imidlertid arbeide sammen med sine Labour
Party kolleger i mange sprsml som ikke reiste slike
stridssprsml vedrrende sosialistiske prinsipper, og
spesielt MacDonald tok aktivt del i den rekonstruksjonen
av the Labour Party som hovedsakelig blei satt i scene av
Henderson og Sidney Webb. Under krigsforholda var
imidlertid ikke I. L. P. i stand til opprettholde sin
frkrigsposisjon som et aktivt uavhengig medlem av den
britiske seksjonen av Den andre internasjonale, ikke bare
fordi internasjonalen som sdan praktisk talt hadde
opphrt

fungere,
men
ogs
fordi
gruvearbeiderfderasjonen, da sprsmlet om deltakelse i
Stockholm-konferansen oppstod, lyktes i gjre det til en
betingelse for at the Labour Party skulle akseptere
invitasjonen at den britiske delegasjonen bare skulle
representere
the
Labour
Party
og
fagforeningskongressen,
mens
de
sosialistiske
693

grupperingene som hadde tilhrt den britiske seksjonen

av Den andre internasjonale ikke skulle f delta p like
betingelser. Henderson forskte forgjeves motsette seg
denne eksklusjonen, som stred i mot betingelsene i
invitasjonen fra Stockholm; fagforeningene stemte ham
ned. Eksklusjonen forhindra imidlertid ikke the Labour
Party fra velge MacDonald som en av sine egne
representanter, og MacDonald tok faktisk del i begge de
sosialistiske konferansene som blei avholdt de allierte i
mellom i lpet av krigen og i den Bern-konferansen der
det frste forsket blei gjort p reetablere
internasjonalen etter krigen.3 Dette var en av faktorene
som frte til at MacDonald, etter krigen, kom til
identifisere seg mindre med I. L. P. og mer med det
rekonstituerte Labour Party, som han innen noen f r
nok en gang skulle komme til bli leder av.
For den britiske arbeiderbevegelsen, spesielt p
fagforeningssida, brakte krigen en stor tilgang p styrke
og innflytelse. I fravr av militr tvangsutskrivning i
1914 var der langt mindre forstyrrelser s vel innen den
sosialistiske
bevegelsen
som
innen
fagforeningsbevegelsen enn den som fant sted i andre
delaktige land sjl om det sjlsagt var en svrt stor
frivillig innrullering, inkludert ikke s f faglrte
arbeidere som kunne ha gjort mer nytte for seg hjemme. I
1914 var det en nrmest fullstendig svikt i forhold til se
for seg de konomiske konsekvensene av krigfringa
eller knappheten p arbeidskraft som den ville bidra til.
694

Ja, i utgangspunktet var det substansiell arbeidslshet, og

i vide kretser frykta man at dette skulle vedvare. Det var
en utbredt forestilling at kamphandlingene ikke ville vare
lenge, og at den tyske offensiven i vest hurtig ville bli
sltt tilbake. Innen noen f mneder hadde imidlertid
situasjonen endra seg svrt; mangelen p ammunisjon
ved fronten gjorde det maktpliggende mobilisere alle
tilgjengelige ressurser for krigen, introdusere et stort
antall kvinner i krigsfabrikkene, og komme overens
med fagforeningene vedrrende en nedtoning eller
suspensjon av arbeidsreglene eller -praksisene som stod i
veien for masseproduksjon av vpen og andre
ndvendige tilfrsler. P samme tid gjorde stigende
priser det ndvendig g med p lnnskninger, som for
det meste blei gitt som midlertidige krigsbonuser, p
det misforsttte grunnlaget at prisene etter krigen ville
falle tilbake til frkrigsniv. Det kom til streiker
vedrrende lnnsstridsprsml, og ogs disputter som
oppstod p bakgrunn av utvanninga av arbeid ved at
mindre faglrte arbeidere blei forfremma til jobber som
vanligvis blei utfrt av faglrte menn. I mars, 1915
forhandla regjeringa fram en Treasury Agreement med
fagforeningene, som gikk med p akseptere en
nedtoning av fagforeningspraksisen for krigsperioden, p
den betingelse at den skulle bli gjenoppretta nr den var
over, og omfavna ogs den midlertidige suspensjonen av
retten til streike innen krigsindustriene. Litt seinere, den
2. juli, 1915, blei disse forordningene gitt lovs kraft
695

gjennom the Munitions of War Act, som prompte blei

trossa av gruvearbeiderne i Sr-Wales seinere samme
mned. Dette var en lnnsdisputt med gruveeierne; til
tross for den nevnte Act blei den avgjort i
gruvearbeidernes favr fordi regjeringa ikke kunne
imtese konsekvensene av en forlenga arbeidsstans i
kullgruveomrdet, som utgjorde hovedkilden til
tilfrselen av drivstoff til marinen.
Det er i ettertid bemerkelsesverdig se i hvilket omfang
Asquith-regjeringa, i mer enn to r, forskte fre videre
krigen med et minimum av innblanding i
industrivirksomheten. Jernbanene blei s visst tatt over
umiddelbart og plassert under administrasjonen til en
Railway Executive Committe som bestod av styrelederne
for de viktigste jernbaneselskapene, og under the
Munitions of War Act blei fabrikkene som lagde
ammunisjon underlagt statlig kontroll fra midten av
1915. Men resten av industrien, inkludert kullgruvene,
blei overlatt i private hender inntil Lloyd George skjv ut
Asquith fra regjeringa mot slutten av 1916. Deretter, etter
som problemene i forhold til arbeidskraft og tilfrsler
blei mer og mer akutte spesielt etter som tyskerne tydde
til uinnskrenka ubtkrig blei statlig kontroll hurtig
utvida, og militr tvangsutskrivning, som hadde blitt
innfrt for enkeltpersoner frst i mars, 1916, blei anvendt
i generell forstand og tvunget gjennom p langt mer
stringent vis ved utskrive kende antall arbeidere fra
fabrikkene, for s erstatte dem med kvinner eller ufre
696

eller eldre menn. Fra juni, 1915 hadde the Labour Party
en liten representasjon, anfrt av Arthur Henderson, i
Asquith-regjeringa. I desember, 1916, til gjengjeld for
innrmmelser som inkluderte etableringa av et
arbeidsministerium, gikk den med p sttte Lloyd
Geroge i skyve ut Asquith, og blei tildelt en betydelig
kt representasjon, inkludert en taburett for Arthur
Henderson i det lille krigskabinettet som tok p seg
ansvaret for organisere krigsanstrengelsene. Henderson
beholdt imidlertid ikke sin posisjon lenge. Som vi s4 blei
han tvunget til g av da han, etter ha beskt Russland
som regjeringas utsending vren, 1917, vendte tilbake for
fremme britisk sttte til den prosjekterte
sosialistkonferansen i Stockholm. The Labour Party
forlot imidlertid ikke regjeringa til Lloyd George;
ingeniren G. N. Barnes (1859-1942) som hadde vrt
aktiv innen I. L. P. i tidligere dager erstatta Henderson i
krigskabinettet, og partiet trakk seg fra regjeringa frst
etter at vpenhvilen hadde blitt undertegna i 1918. Det
forlot da regjeringa med sikte p delta, som et
uavhengig parti, i nasjonalvalget som Lloyd George, som
organisatoren av seieren, hadde bestemt seg for holde
umiddelbart. Ved nekte akseptere denne beslutninga
forlot Barnes og enkelte av hans kolleger the Labour
Party, og danna et koalisjonsbasert nasjonaldemokratisk
parti som fortsatte sttte Lloyd George og oppndde
noen f taburetter ved valget, men svant deretter hurtig
hen.
697

Sjl om the Labour Party fortsatte ta del i Lloyd

Georges regjering, og fagforeningene fortsatte
samarbeide med regjeringa i krigsanstrengelsene helt til
slutten
p
kamphandlingene,
vokste
antikrigsstrmningene hurtig i lpet av stridens siste stadier,
og spesielt etter Den russiske revolusjonen tidlig i 1917.
Dette var delvis fordi, innen slutten av 1916, den store
majoriteten blant dem som hadde kjent noen som helst
vilje til tjene i de vpna styrkene allerede hadde blitt
innkalt, slik at den etterflgende utskrivninga blant dem
som hadde blitt etterlatt i sivil sysselsetting mtte foretas
blant stadig mer motvillige rekrutter. Det var ogs fordi
stadig flere folk, etter hvert som utmattelseskrigen trakk
ut p uventa vis, kom til det syn at en framforhandla fred,
uten verken nederlag eller seier, var foretrekke framfor
en tilsynelatende endels strid som innebar s mange
ddsfall og lemlestelser, s vel som et kende press i
form av mangel p matvarer og andre tilfrsler. Dessuten
var det en kende skepsis i forhold til de alliertes
krigsmlsetninger og, etter revolusjonen i Russland, en
stor del entusiasme for de utslitte russernes insisterende
rop om fred. Bde Det uavhengige arbeiderpartiet og the
Union of Democratic Control, som blei sttta av en
kontingent bestende av radikale intellektuelle s vel som
av sosialister, vant hurtig styrke, om enn uten p noe
stadium kunne pberope seg en massetilhengerskare.
George Lansburys (1859-1940) ukemagasin Herald det
venstreflyorienterte Daily Herald hadde av finansielle
698

grunner blitt tvunget til bli et ukemagasin etter

krigsutbruddet ndde en vid utbredelse og blei et
mektig organ for anti-krigsbevegelsen. Men viktigere enn
noen av disse som en massebevegelse var framveksten av
den uoffisielle verkstedsansattes bevegelse, hovedsakelig
i krigsfabrikkene.
Denne bevegelsen begynte i Clyde, i forbindelse med den
uoffisielle streiken blant ammunisjonsarbeiderne i
februar, 1915. Med sikte p gjennomfringa av denne
bevegelsen danna Clyde-arbeidernes representanter fra de
ledende etablissementene en Central Withdrawal of
Labour Control Committee, som den mer permanente
organisasjonen kjent som Clyde Workers Committee
utvikla seg fra. De verkstedsansatte, utnevnt av lokale
fagforeningsorganisasjoner, hadde sjlsagt eksistert innen
mange etablissementer en god stund fr 1915, som
underordna delegater som hovedsakelig hadde som
oppgave se til opprettholdelsen og utvidelsen av
fagforeningsmedlemskapet
innen
sine
bestemte
verksteder eller avdelinger, og hadde i noen f tilfeller
innehatt
mindre
funksjoner
vedrrende
verkstedsforhandlinger p fagforeningas vegne. Det som
var nytt med Clyde-bevegelsen, og ved liknende
bevegelser som snart utvikla seg i andre omrder, var at
de verkstedsansatte tiltok seg uavhengige funksjoner og
ditto myndighet, og de syntes ogs framst som
uavhengige tjenestemenn som ikke var utnevnt av
fagforeningene, men av grupper av arbeidere innen
699

bestemte etablissementer, for representere disse

arbeiderne, i enkelte tilfeller uten tanke p den bestemte
fagforeninga som de tilhrte. Med dette gikk i mange
tilfeller etableringa av komiteer for verkstedsansatte
sammensatt av representanter for alle typer og grader av
arbeidere innen et etablissement, og av lokale
arbeiderkomiteer som bestod av delegater fra alle eller de
fleste av etablissementene innen et bestemt omrde
seinere etterfulgt av fderasjonen av disse lokale eller
omrdebestemte arbeiderkomiteene til en uoffisiell
nasjonsomspennende
arbeiderkomitbevegelse
som
utfordra
det
offisielle
fagforeningslederskapet.
Forkjemperne
for
denne
bevegelsen
var
venstreflysosialister som argumenterte med at
fagforeningene, ved akseptere en industriell
vpenhvile og tillate seg sjl bli bundet til the
Treasury Agreement og the Munition of War Acts, hadde
forrdt arbeidernes sak og gitt opp klassekampen. I de
tidlige stadiene blei veksten innen denne uoffisielle
bevegelsen fostra av de vedvarende disputtene over
utvanninga av arbeidskraft og suspensjonen av
fagforeningspraksisen, men etter at tvangsutskrivninga
hadde blitt innfrt blei den mer og mer opptatt av
motstand mot den kende strengheten i utskrivninga av
arbeidere til militrtjeneste og antok dermed en kende
politisk farge. Etter Den russiske revolusjon tok
arbeiderkomiteene opp kravet om sovjeter og spilte en
stor rolle i Leeds-konferansen i 1917, som utstedte et
700

opprop om dannelsen av arbeider- og soldatrd etter den

russiske modellen. P denne uoffisielle konferansen, som
blei avholdt noen mneder fr Den bolsjevikiske
revolusjonen, deltok mange anti-krigssosialister som p
ingen mte var virkelig revolusjonre, men kun
tilhengere av en framforhandla fred; men det rdende
temperamentet p den var, i hvert fall p overflata,
revolusjonr, og indikerte Den russiske revolusjonens
innflytelse nr det gjaldt styrke den britiske antikrigsflyen p venstresida. I lpet av den foregende
mneden hadde det vrt utbredte mai-streiker som
hadde spredd seg fra et senter av krigsproduksjonen til et
annet, og som i alvorlig grad uroa regjeringa. Den
uoffisielle bevegelsen blei aldri sterk nok til vinne
kontrollen over fagforeningene bort fra de offisielle
lederne eller til vinne noen strre sttte innen the
Labour Party, som mange av de uoffisielle lederne
betrakta som hplst reaksjonrt. Den blei imidlertid i
kende grad et mektig uromoment, og kontrollen over
den gled mer og mer over i hendene p den ytterste
venstresida. Slutten p kamphandlingene og det
pflgende opphret av masseproduksjonen av
krigsammunisjon gikk til rttene av dens makt, for i
etterkrigssituasjonen blei det enkelt for arbeidsgiverne
som skar ned p sine arbeidsstokker kvitte seg med de
fremste agitatorene, og blant dem som unngikk sparken
var det mange som, i frykt for den, blei langt mindre
aktive. De verkstedsansattes bevegelse, etter 1918, blei
701

snart en skygge av hva den hadde vrt. Den militante

kjerna som var igjen, i Clyde og andre steder, bidro med
en av de betydelige gruppene som kom til utgjre
Kommunistpartiet i Storbritannia. De revolusjonre
verkstedsansatte sjlsagt inkludert de i Tyskland,
Frankrike og andre land s vel som i Storbritannia var
spesifikt nevnt i innkallinga som i februar, 19195 blei
foretatt til den kommunistiske internasjonales frste
kongress.
Det var sjlsagt p ingen mte alle de verkstedsansatte
som var eller blei kommunister. De verkstedsansattes
bevegelse var hele veien sammensatt av blanda
elementer, og enkelte av dem opponerte mot den kende
politiseringa av den i 1917 og 1918, og var interessert i
den primrt som et instrument for vinne
arbeiderkontroll p fabrikk- eller verkstedsniv. Mange
av disse gruppene sttta laugsosialismen, eller en eller
annen form for syndikalisme, snarere enn kommunismen.
En liten fraksjon av laugsosialistene gikk faktisk over til
kommunismen, men hovedbolken var sterke motstandere
av sentralisering og diktatur og forblei tilknytta the
Labour Party eller en av dets tilslutta organisasjoner, slik
som I. L. P. Men ogs denne seksjonen mista
mesteparten av sin industrielle sttte med det generelle
fallet i de verkstedsansattes innflytelse og aktivitet.
Laugsosialismen fant for en stund et nytt
innflytelsessentrum i bygningsindustrien hvor den, med
hjelp fra bygningsarbeidernes fagforeninger, var i stand
702

til etablere en utbredt struktur av byggelaug i

forbindelse med boligplanen i etterkrigstida. Men
bygningsarbeiderlauga gjennomgikk et fall i 1921 med
finanskrisa i etterkrigstida, som frte til at regjeringa
reverserte sin boligpolitikk p en slik mte at den dela
deres finansielle basis. Ved forske holde det gende
uten bistand fra regjeringskapital blei de snart ute av
stand til imtekomme sine finansielle forpliktelser, og
hele bevegelsen svant hen. Nedgangsperioden var ogs
fatal for de mindre arbeiderlaugene som hadde blitt
etablert i en rekke andre industrier, slik som innen
ingenirkunst, kledesvare- og mbelproduksjon; og disse
katastrofene var fatale for hele den laugsosialistiske
bevegelsen, som for en stund hadde oppndd betydelig
fagforeningssttte og hadde utvd en stor innflytelse p
fagforeningsbaserte
og
sosialistiske
ideer
om
sosialisering, spesielt innen gruveindustrien og innen
jernbanene.
Et framstende tegn p denne innflytelsen var at det i
sosialiseringsplanene etter krigen, som blei lagt fram av
fagforeningene, dukka opp et krav om arbeiderkontroll.
Hovedpresset i retning av sosialisering kom p denne tida
fra to industrier gruvevirksomhet og jernbaner som
begge hadde kommet under forent statlig kontroll i lpet
av krigen. Gruvearbeiderfderasjonen i Storbritannia
hadde i 1912 autorisert et lovutkast for nasjonaliseringa
av industrien, forfatta for den av H. H. Schloeser (f.
1883, seinere lord Justice Slessser) og publisert av
703

Fabiansamfunnet, som Slesser var et aktivt medlem av.

Dette utkastet hadde tatt hyde for regjeringas
overtakelse av kullgruvene og for at de skulle
administreres av en minister som var underlagt
parlamentarisk kontroll. Men ved slutten av krigen steg
fderasjonen fram med en helt annerledes plan, og i
henhold til denne skulle administrasjonen skulle legges i
hendene p et nasjonalt gruvearbeiderrd hvorav
halvparten skulle utnevnes av arbeiderne og den andre
halvparten av regjeringa. The National Union of
Railwaymen kom p liknende vis fram med et krav om
en nasjonaliseringsplan der arbeiderne skulle utnevne
halvparten av administrasjonens medlemmer. Disse
prosjektene skilte seg fra de som samtidig blei lagt fram i
Frankrike av C. G. T., ved at de sistnevnte ba om en
tredelt form for administrasjon bestende av
representanter for produsentene, konsumentene og
regjeringa, mens de britiske prosjektene s det slik at
staten skulle representere forbrukernes interesse.
Innen februar, 1919 trua gruvearbeiderfderasjonen med
en nasjonal streik til sttte for sine krav om hyere
lnninger, et sekstimers arbeidsskift, og nasjonalisering
av industrien, med en stor andel av arbeiderkontroll,
mens regjeringa sjl om den var rede til tilby en liten
lnnskning kun tilbd referere de andre krava til en
underskelseskomit. Etter mye hastig forhandling fikk
man gruvearbeiderne til utsette sine streikevarsler og til
ta del i en kongelig underskelseskommisjon med vide
704

referansebetingelser,
p
den
betingelse
at
gruvearbeiderfderasjonen skulle tillates oppnevne
halvparten av medlemmene, utenom formannen. Man
blei til slutt enige om at medlemmene skulle vre
personer som enten var oppnevnt av fderasjonen eller
som den og regjeringa var blitt enige om, mens den andre
halvparten skulle best av tre personer oppnevnt av
gruveeierne, og ytterligere tre oppnevnt av regjeringa for
representere andre arbeidsgiverinteresser, med en
dommer, sir John Sankey (1866-1948) seinere som
Lord Sankey, lordkansler i Labour-regjeringa i 1929
som uavhengig formann. Gruvearbeiderfderasjonen
insisterte sledes med hell p prinsippet om
jevnbyrdighet hva representasjonen angikk i den
foresltte underskelsen; og stilt overfor trusselen om
streikeagering og med mange problemer i hende innen
andre industrier, s vel som i forbindelse med
demobiliseringa av de vpna styrkene, ga regjeringa
motvillig etter p dette punktet.
I lpet av de neste mnedene var the Sankey Coal
Commission sentrum for en god del offentlig
oppmerksomhet. Gruvearbeiderne og deres allierte i
kommisjonen Sidney Webb, R. H. Tawney (f. 1880) og
den tidligere liberale publisisten, sir Leo Chiozza Money
(1870-1944) stilte p hyst effektivt vis gruveeirne til
veggs for deres vanskjtsel av kullindustriens
anliggender, og var ogs i stand til overbevise ikke bare
sir John Sankey men ogs de tre andre
705

arbeidsgivermedlemmene om at kontrollen over

industrien, slik den var fr krigen, ikke burde bli
gjenoppretta. Kullkommisjonen gjorde sitt arbeid i to
stadier; dens interimrapporter, som blei utstedt i mars,
1919, ga gruvearbeiderne en substansiell lnnskning og,
enda viktigere, reduserte arbeidsskifta for dem som jobba
under bakken fra tte til sju timer, med et lfte om en
ytterligere reduksjon til seks timer ved utgangen av 1920
dersom forholda innen industrien tillot dette p det
tidspunktet. Eller s blei disse forslaga snarere inkludert i
rapporten til sir John Sankey og de tre
arbeidsgivermedlemmene som ikke eide gruver, mens
gruveeierne tilbd kun de sju timene og en mindre
lnnsstigning, mens gruvearbeiderne og deres allierte
stod fram for sekstimersskiftet og for en strre
lnnskning, s vel som for umiddelbar nasjonalisering.
Av den strste betydning var at rapporten som blei
undertegna av formannen og hans kolleger erklrte seg i
favr av nasjonalisering eller et foreningstiltak ved
nasjonalt oppkjp og/eller gjennom felles kontroll, og
fortsatte med si at det er i landets interesser at
gruvearbeideren i framtida skal ha et effektivt ord med i
laget vedrrende styringa av gruva.
Etter at regjeringa, under sterkt press fra
gruvearbeiderfderasjonen, hadde erklrt seg rede til
sette sir John Sankeys rapport ut i live i nd og etter
bokstaven, trakk gruvearbeiderne sine streikevarsler og
kommisjonen tok fatt p det andre stadiet i sitt arbeid, der
706

den hovedsakelig var opptatt med formulere definitive

planer for den framtidige drifta av industrien. Den avla
endelig rapport i juni, 1919; og ved denne anledningen
var det ikke frre enn fire rivaliserende rapporter,
henholdsvis signert av kommisjonens seks Labourmedlemmer, av de tre gruveeierne og to av de andre tre
arbeidsgivermedlemmene,
av
det
gjenstende
arbeidsgivermedlemmet, sir Arthur Duckham og av
formannen. Det fantes sledes strengt tatt ingen
majoritetsrapport, men sir John Sankey sa seg enig med
de
seks
Labour-representantene
i

foresl
nasjonalisering av industrien, og alle fire rapportene tok
til orde for offentlig eierskap over kullet som sdan det
vil si nasjonalisering av kullroyaltyene som skulle betales
til dem som eide jordoverflata. Sir John Sankeys rapport
ga ogs rom for arbeidernes representasjon i styringa av
industrien, bde i de skalte Pit Councils og p hyere
niver, men p en slik mte at disse representantene
overalt var i mindretall. Rapporten fra de seks Labourmedlemmene aksepterte de fleste av formannens
anbefalninger, men krevde en strre grad av
arbeiderrepresentasjon og kontroll. Gruveeierne og deres
to allierte avviste i virkeligheten enhver strre endring i
kontrollen over industrien, og var ikke rede til strekke
seg utover en rdgivende struktur basert p
felleskomiteer. Sist men ikke minst foreslo sir Arthur
Duckham en plan for regionalt forente gruveselskaper,

707

der arbeiderrepresentantene skulle sitte i en minoritet, og

srga for en begrensning av profitt.
I lys av det faktum at en majoritet hadde erklrt seg i
favr
av
nasjonalisering
krevde
gruvearbeiderfderasjonen umiddelbart at regjeringa
skulle fullbyrde sitt lfte ved overfre gruvene til
offentlig eierskap. Det framkom imidlertid snart at
regjeringa ikke hadde noen intensjon om gjre dette. I
stedet steg Lloyd George fram med et forslag, basert p
en utvanna versjon av sir Arthur Duckhams rapport, som
raskt fikk klengenavnet Duckham and Water. Da
gruvearbeiderne avviste dette tok Lloyd George stilling
mot gjre noe som helst for endre industriens struktur,
som fremdeles forblei under midlertidig statlig kontroll,
og gruvearbeiderfderasjonen appellerte deretter til hele
fagforeningsbevegelsen om sttte den i tiltak som var
utforma for tvinge regjeringa. I frste omgang ba
gruvearbeiderne ikke om streikeagering, men om
konsentrasjonen av alle arbeiderbevegelsens ressurser
omkring en utdannelseskampanje for omvende
allmennheten
til
nasjonaliseringas
sak;
og
fagforeningskongressen i september, 1919 lova sttte
gruvearbeiderne og la til rette for en spesialkongress som
skulle komme sammen i desember for sl fast hva slags
agering man skulle ty til. Denne spesialkongressen gikk
med p bakke opp den foresltte kampanjen og
sammenkalle en ytterligere spesialkongress som skulle
vurdere ytterligere agering nr kampanjen hadde blitt
708

holdt. Med sttte fra the Labour Party og the Cooperative Union s vel som fra T. U. C. blei flgelig
Mines for the Nation-kampanjen gjennomfrt i lpet av
de sisten mnedene av 1919, men midt i blant andre saker
som vakte opphisselse hadde den svrt lite innvirkning
p den offentlige opinion. Da den andre
spesialkongressen kom sammen i mars, 1920 blei den
konfrontert med et krav fra gruvearbeiderfderasjonen
om en generell streikeagering for tvinge gjennom
nasjonalisering; men kongressen, som visste at
gruvearbeiderne sjl var splitta, avviste dette kravet og
beslutta i stedet i favr av politisk agering i form av
intensiv politisk propaganda til forberedelse for et
nasjonalt valg. Det var i virkeligheten slutten p det
hele, for fr ret var omme hadde etterkrigsboomen ogs
tatt slutt, og en nedgangsperiode stod helt klart for dra.
Det ville uansett ha vrt umulig konsentrere politisk
oppmerksomhet om kullsprsmlet for gjre det til et
sentralt stridssprsml ved nasjonalvalget, men bortsett
fra dette var arbeiderurolighetene fra det foregende ret
innen den siste halvdelen av 1920 i ferd med svinne
hurtig hen. Regjeringa hadde lykkes i overvinne farene
ved demobiliseringsperioden og justeringene i
etterkrigstida, og var ikke lenger i en stemning til
komme med noen innrmmelser overfor noe krav som
gikk p tvers av kapitalistiske interesser; og
fagforeningene var mer opptatte av se til sine egne
forsvarsverker, industri for industri, konfrontert med
709

depresjonen som truet, snarere enn av sttte

gruvearbeiderne eller noen annen seksjon i essensielt sett
sosialistiske krav. Den store arbeiderklasseoffensiven
hadde man lyktes i avverge; og den britiske
kapitalismen, sjl om den var trua av konomisk
motgang, flte seg p ny mer sikker i frersetet og godt i
stand til hndtere, bde industrielt og politisk, ethvert
forsk som fremdeles ville kunne bli foretatt fra Labour
sin side p avsette den.
Det har vrt ndvendig fre opptegnelsene over
begivenhetene innen kullgruveindustrien inn i 1920 fordi
alle begivenhetene som er drfta s langt vokste direkte
fram av den gruvearbeiderkrisa som etterfulgte
vpenhvilen i november, 1918. Kullkrisa var imidlertid i
begynnelsen kun en del av en generell krise som
Storbritannia stod overfor s snart kamphandlingene tok
slutt. Lenge fr dette hadde fagforeningene ftt ferdige
sine etterkrigskrav, og venstreflygruppene hadde
formulert sine egne mer ambisise prosjekter. Lloyd
George, som foruts problemer, bestemte seg for holde
et umiddelbart nasjonalvalg, der han ville bli i stand til
framst som nasjonens redningsmann i spissen for en
koalisjon av alle gode patrioter, til forvirring bde for
de asquithiske liberalerne som han hadde drevet fra deres
regjeringsposter to r tidligere og for the Labour Party,
med mindre det var rede til forbli en underordna partner
i en kapitalistisk regjering for nasjonal rekonstruksjon.
Som vi s bestemte the Labour Party seg, med stort
710

flertall, for forlate koalisjonen og la det nye

valgapparatet som Arthur Henderson hadde konstruert st
sin prve; og kun en liten minoritet av Labour-tilhengere
brt ut og framstod som koalisjons-Labour-kandidater.
Men ved nasjonalvalget i desember, 1918 fikk Lloyd
George-koalisjonen, med dens kupong-kandidater for
det meste toryer, men inkludert Lloyd Georges liberale
tilhengerskare alt som den ville. Ropa om Heng
keiseren og F Tyskland til betale fikk gode
tilbakemeldinger fra velgermassen, og koalisjonen kom
fra det med 359 toryer, 127 liberale og 15 Labourtilhengere, opp mot en opposisjon bestende av kun 51
offisielle og uoffisielle Labour-medlemmer, 34
asquithiske liberalere, 7 irske nasjonalister og noen f
uavhengige og da teller jeg ikke med 73 irske Sinn
Feinere, som nekta innta sine taburetter. Endog denne
lille gruppa av Labour-tilhengere utgjorde en framgang i
forhold til Labour-partiet sin posisjon fr krigen. Det var
imidlertid et hyst skuffende utfall av det arbeidet som
hadde blitt gjort vedrrende oppbygninga av the Labour
Party p et nytt grunnlag, med dets nye sosialistiske
program, Labour and the New Social Order, og av dets
endrede status i parlamentet i lys av opplsninga av det
store liberale partiet fra frkrigsperioden. For med Det
liberale partiet i ruiner og snderrevet av dype indre
splittelser hadde the Labour Party, som nrmest ikke
spilte noen som helst rolle som en politisk kraft fram til
1914, innen 1918 blitt den eneste mulige utfordreren til
711

den Torydominerte koalisjonen som en kandidat for

regjeringsmakta i hvert fall med mindre koalisjonen
skulle bryte sammen og liberalerne skulle lykkes i
reetablere sin enhet, noe det var lite som tyda p. Ikke
ved noe valg fr det som fant sted i 1918 hadde the
Labour Party kjempa om mer en liten minoritet av de
omdisputerte taburettene; mens det i 1918 hadde 368
kandidater, og da teller jeg ikke med ytterligere 30 eller
s som stod under uoffisielt overoppsyn fra Labour- eller
sosialistorganisasjoner.
Det nye Labour Party for arbeidere av hand og hjerne
hadde s visst staka ut sitt krav p vre den offisielle
opposisjonen i parlamentet, med det hp om med tida
oppn regjeringsmakt; og det hadde gjort dette gjennom
drastiske endringer bde i sin organisasjon og i sitt
program. Fram til 1918 hadde the Labour Party essensielt
sett vrt et parti for fagforeningene og I. L. P., som
hadde tjent som en slags individuell medlemsseksjon av
det samtidig som det, ved hjelp av Fabiansamfunnet,
agerte som et sosialistisk innslag innen det. The Labour
Party sjl hadde praktisk talt, bortsett fra nr det gjaldt en
eller to svrt spesielle velgermasser, ikke hatt noen egen
lokal organisasjon; for sitt valgvirke hadde det
hovedsakelig stolt p de lokale fag- og arbeiderrda og p
forgreiningene av I. L. P., og de fleste av dets
parlamentsmedlemmer hadde blitt valgt inn primrt som
fagforeningskandidater. I teorien hadde det insistert p
sin uavhengighet av alle andre partier, men i praksis
712

kunne det takke den liberale sttta for nesten alle sine
taburetter og hadde, fram til 1914, i de fleste sprsml
vrt en lydig utlper av den liberale regjeringa. Innen
1918 hadde det i hvert fall skapt kjerna av sin egen
organisasjon innen det store flertallet av velgermasser, og
hadde begynt p oppgava med bygge opp et individuelt
medlemskap i konkurranse med de sosialistiske
samfunna, som sledes fant sin status innen partiet
betydelig endra. Spesielt I. L. P., som praktisk talt hadde
fungert som et separat parti under krigen sjl om det
hadde beholdt sin tilknytning til the Labour Party hele
veien gjennom likte ikke i det hele tatt den endringa i
dets posisjon som var forbundet med at det sistnevnte
framstod som et sosialistparti som gjorde krav p
arbeidet og lojaliteten til alle de demokratiske
sosialistene, og som sledes trua med skyve det relativt
lille I. L. P. i bakgrunnen. I. L. P.-lederne hadde
imidlertid ikke p noen mte rd til bryte med the
Labour Party, som de var enige med i de fleste sprsml
n som krigen var over. De var sjl for dypt involvert i
the Labour Party sitt ve og vel, og betrakta det s visst
som sitt eget avkom. Sjl om Ramsay MacDonald hadde
blitt drevet bort fra sitt lederskap over the Labour Party
vedrrende krigssprsmlet, s var han fremdeles dets
kasserer, hadde representert det ved allierte sosialistiske
konferanser i lpet av krigen, og hadde spilt sin rolle
sammen med Webb og Henderson i trekke opp dets
nye konstitusjon og program. Han hadde i hvert fall langt
713

mer sympati med det nye Labour Party enn med

venstresida, eller endog med sentrum, i sitt eget I. L. P;
og sjl om Philip Snowden fremdeles var langt mindre en
Labour Party mann enn en I. L. P. mann s hadde ogs
han mista helt sympatien med I. L. P.s venstrefly, som
koketterte med sovjetismen og som var hylydte i sin
fiendtlighet
overfor
den
gjennomgripende
parlamentarismen som han s ihuga trodde p. I. L. P. var
halvhjerta i sin sttte til Hendersons forsk p bygge
opp Labour Party sin organisasjon i velgermassene p
grunnlag av individuelt medlemskap, men utafor
Scotland motsatte det seg ikke dette, men skte snarere
styrke sitt eget grep om de nye lokale Labour-partiene
som Henderson var ivrig opptatt med etablere.
Nr det gjaldt programmet innebar vedtaket av Labour
and the New Social Order som den framstende
erklringa av Labour-partiets prinsipper et radikalt brudd
med fortida til the Labour Party, for det forplikta partiet
til en definitivt sosialistisk mlsetning og gjorde det
sledes om fra en ls fderasjon av sosialister og
fagforeningsaktivister
til
et
sosialistparti
med
fagforeningssttte. Sosialismen i Labour and the New
Social Order var sjlsagt gjennomgende gradvis
orientert og ikke-revolusjonr; det var fabianismen til
Sidney Webb, inkludert innrmmelser her og der til
tidens nye nd for eksempel i dets referanser til
demokratisk
kontroll
over
industrien
og
arbeiderdeltakelse. Som det snart skulle framg betydde
714

ikke innrmmelsene stort i praksis; det som essensielt

sett skjedde var at the Labour Party forplikta seg til
fabiansosialismens mlsetninger og til arbeide for dem
ved hjelp av parlamentariske demokratiske metoder, som
arvtakeren til og den progressive fullenderen av den
liberale tradisjonen snarere enn som innvieren av noen ny
revolusjonr doktrine. Dessuten var ikke Labour and the
New Social Order et valgprogram men en erklring av
prinsipper og langsiktige mlsetninger; slik at det ikke
bandt the Labour Party til noen bestemte umiddelbare
tiltak, men kun til en generell holdning. Det blei vedtatt
med svrt liten opposisjon, delvis av den nevnte grunn,
men ogs fordi fagforeningsopinionen i lpet av krigsra
hadde gtt et langt skritt videre, og oppbrytinga av Det
liberale partiet hadde delagt sjlve grunnlaget for den
gamle troskapen overfor den hovedsakelig ikkekonformistiske Liberal-Labour-alliansen.
The Labour Party skred dermed fram i 1918 som et parti
som skte politisk makt, fremdeles langt unna suksess,
men med enormt utvida ambisjoner og sterkt kte
utsikter til folkelig sttte. Fr 1914 hadde dets kandidater
aldri oppndd mer enn omkring en halv million stemmer;
i 1918, med en velgermasse som var to og en halv gang
strre enn fr krigen og som for frste gang inkluderte
kvinner, fikk det nesten 2 millioner opp mot 5
millioner for koalisjonspartiene og mindre enn 1 for de
uavhengige liberalerne. Med mange stemmeberettigede
som ikke var hjemme, og mange soldater som var ute av
715

stand til stemme, var den samla valgdeltakelsen i 1918

svrt liten; men hvor kraftig Labour kandidatene n enn
blei sltt i lys av Lloyd Georges prestisje, var det klart at
the Labour Party for framtida ville mtte bli tatt serist
som en politisk kraft. Det kunne imidlertid bli regna med
at det ville spille det parlamentariske spillet strengt i
henhold til de etablerte reglene. Ikke i noe land i hele
Europa var det s f tegn som i Storbritannia p at
politikkens form hadde endra seg ved Den russiske
revolusjon eller ved vrakinga av dynastier og imperier i
det sentrale og stlige Europa.
Det britiske nasjonalvalget i 1918 kom s tett innp
vpenstillstanden at det var over fr det hadde vrt en
sjanse for at arbeiderne kunne hevde seg p det
industrielle omrdet, eller for at det kunne utvikle seg
problemer i forbindelse med demobiliseringa av de
vpna styrkene eller ammunisjonsarbeiderne. Nr disse
problemene frst utvikla seg s skjedde det i atmosfren
til et politisk regime som allerede var valgt og en antisosialistisk regjering som satt trygt ved makta. Denne
regjeringa, som var bevisst p vanskelighetene som
skulle komme, var framfor alt innstilt p vinne tid og p
forhindre at altfor mange problemer toppa seg p en
gang. Den skyndte seg derfor med stabilisere
lnnsratene inntil videre og skaffe til veie unntaksvis
donasjonsveldedighet, ikke bare for demobiliserte
krigere men ogs for oppsagte ammunisjonsarbeidere
inntil de kunne bli absorbert i fredstidsjobber; og den
716

forskte ogs finne en balanse mellom soldatenes krav

om hurtig demobilisering og industriens evne til ansette
dem p ny jevnt over med betydelig suksess. Dens nest
mest maktpliggende oppgave p hjemmebane var st i
mot fagforeningenes insisterende krav om forbedra
arbeidsforhold og, i enkelte tilfeller, om nasjonalisering
og ogs om en eller annen form for arbeiderkontroll,
og om foreta en begynnelse med skaffe til veie nye
boliger i lys av den akutte mangelen og de store antalla
som nske bygge nye hjem. Vi har allerede sett
hvordan en truende nasjonal gruvearbeiderstreik blei
unngtt ved oppnevnelsen av Sankey-kommisjonen og
ved innrmmelsene som blei gjort etter dens
interimrapporter, og vi m n studere hva som fant sted
innen andre ledende industrier.
De frste pne tegna p en kende industriell uro var de
uoffisielle streikene i Clyde og Belfast for kortere
arbeidstid i Clyde for 40 og i Belfast for 44 timers
arbeidsuke, i kontrast til en frkrigsstandard som de
fleste steder varierte fra 50 til 54 timer. De
jernbaneansatte hadde allerede blitt lova ei arbeidsuke p
48 timer, og forhandlinger om 47 eller 48 timer fant
allerede sted innen en rekke industrier da Clyde- og
Belfastarbeiderne hovedsakelig innen foretak som blei
pvirka av at krigsbehova hadde opphrt vraka sine
nasjonale ledere og i januar, 1919 erklrte sine egne
lokale generalstreiker. Disse bevegelsene blei nedkjempa
i Clyde etter enkelte voldsscener og fagforeningene
717

blant ingenirene og skipsbyggerne forhandla deretter

fram en nasjonal avtale om ei standarduke p 47 timer.
Men i januar, 1919 virka det sannsynlig at
streikebevegelsen ville f kt momentum med mindre
man handla raskt for tyle den, og i februar
sammenkalte regjeringa en nasjonal industrikonferanse
for
representanter
for
alle
fagforeningene,
arbeidsgivernes sammenslutninger og felles forsamlinger
slik som de nylig etablerte Whitley-rda, for drfte
midlene til forbedre industrirelasjoner og sikre
industriell fred. Ei rekke av de viktigste fagforeningene
gruvearbeiderne,
de
jernbaneansatte
og
transportarbeiderne, som hadde gruppert seg sammen i en
trippel industriallianse, og ogs ingenirene nekta
delta p denne samlinga, p det grunnlaget at de allerede
var engasjert i sine egne forhandlinger. Men majoriteten
blant fagforeningene og arbeidsgivernes forsamlinger
deltok, og konferansen etablerte en felles komit som
skulle legge fram en rapport vedrrende sprsmla som
blei stilt til den, inkludert de som dreide seg om
arbeidstimer, minimumslnn og et felles apparat som
skulle representere industrien i dens omgang med
regjeringsdepartementene og med regjeringa sjl. Denne
felles komiteen satt i mange mneder den blei ikke
opplst fr i juli, 1921 og forberedte frst sine
rapporter og argumenterte s i det uendelige med
regjeringa om hvordan de skulle tillempes. Dens
virkelige funksjon, da den blei etablert, var holde
718

fagforeningslederne opptatt med argumentere og

forhandle inntil den umiddelbare gjringa etter krigen
hadde svunnet hen, og faren for alvorlig industriell uro
hadde glidd over. For oppn dette var arbeidsgivernes
representanter rede til vre imtekommende i lpet av
de tidlige stadiene og gjre prinsipielle innrmmelser
som mange av dem seinere ville opponere mot
tillempinga av, men etter hvert som spenninga i landet
avtok blei de mindre og mindre samarbeidsvillige, og
lenge fr fagforeningssida hadde beslutta gjre slutt p
farsen hadde de i virkeligheten gtt sammen med
regjeringa om nekte agere ut i fra anbefalningene som
de tidligere hadde syntes akseptere.
Etter at den umiddelbare trusselen om en nasjonal
gruvearbeiderstreik hadde blitt fjerna, representerte
jernbanene det viktigste gjenstende faremomentet innen
industrien. Jernbanefagforeningene krevde bde full
anerkjennelse av sine forhandlingsrettigheter og
betydelige lnnsforbedringer, og ogs nasjonaliseringa av
jernbanene under et system som ville gi fagforeningene
halve representasjonen innen den nye administrasjonen.
Som vi s hadde jernbanene blitt plassert under statlig
kontroll i lpet av krigen og gjennomgtt en betydelig
mengde koordinering, slik at det knapt nok var mulig for
dem bli overfrt tilbake til de tallrike separate
selskapene. Man var generelt sett enige om at det i det
minste ville mtte bli konsolidering i et lite antall
storkonserner, om ikke fullstendig forening; men der var
719

sterk
motstand
mot
nasjonalisering,
og
jernbanearbeiderne pressa mer iherdig p for
umiddelbare lnnsinnrmmelser, inkludert en nasjonal
omgradering av arbeidet, enn for offentlig eierskap. Det
var sledes lnnsstridssprsmlet som toppa seg frst,
om sommeren, 1919, da forhandlinger med regjeringa
brt sammen, og den 26. september erklrte
jernbaneforeningene en nasjonal streik. Etter som the
National Union of Railwaymen (N. U. R.) p denne tida
stod i forbindelse med gruvearbeiderfderasjonen og
transportarbeiderfderasjonen i en trippel industriallianse
som var utforma for frambringe forent agering fra disse
gruppenes side, trua jernbanestreiken med bringe de to
andre gruppene til felts. N. U. R. kom imidlertid ikke
med noen appell til dem om slutte seg til streiken, og
det som faktisk skjedde var at en spesialkonferanse for
fagforeningene,
som
blei
sammenkalt
av
transportarbeiderfderasjonen,
etablerte
en
meklingskomit for hjelpe til med gjenpne
forhandlingene mellom de jernbaneansatte og regjeringa.
Med hjelp fra denne komiteen blei et grunnlag for en
avtalelsning, som jevnt over var fordelaktig for de
jernbaneansatte, ndd den 5. oktober, 1919, og streiken
tok slutt, sjl om de pflgende detaljerte forhandlingene
tok flere mneder fullende. Sprsmlet om
jernbanenasjonalisering inngikk ikke direkte i disse
forhandlingene, men var til stede i bakgrunnen hele
veien, etter som regjeringa drfta veier og midler til
720

gjre slutt p den statlige kontrollen som hadde besttt

under krigen, for s omorganisere jernbanesystemet
under en eller annen grad av forening.
Til slutt, i 1920, la sir Eric Geddes, transportministeren,
fram en plan, ikke ulik Duckham-planen for
kullindustrien, og i henhold til denne skulle
jernbaneselskapene sls sammen til et lite antall
storkonserner og arbeiderne tillates en liten
representasjon
innen
disse
konsernenes
administrasjonsforsamlinger. Dette prosjektet, bortsett fra
forordningene om arbeiderrepresentasjon, kom seinere til
uttrykk i the Railways Act fra 1921, som etablerte fire
store grupperte selskaper under private eierskap og frte
til opphr av statlig kontroll. De jernbaneansattes
fagforeninger, som var uvillige til akseptere den lille
andelen av kontroll som blei tilbudt arbeiderne i
henhold til Geddes-planen, aksepterte in lieu av den et
system
med
konsultative
rd
og
statuttforhandlingsapparat, som i hvert fall ga den fulle
anerkjennelsen av fagforeninga som selskapene hittil
hadde nekta innvilge. De jernbaneansatte ga ikke opp
sitt
krav
om
nasjonalisering,
men
under
hyreflylederskapet til J. H. Thomas (1874-1949) tillot
de det legges til side da deres andre krav, om forbedra
lnninger og arbeidsforhold, delvis hadde blitt
imtekommet.

721

Sledes blei nasjonaliseringssprsmlet trengt i

bakgrunnen bde hva jernbanene og kullindustrien angr,
og regjeringa blei tillatt gi begge industriene tilbake til
kapitalistisk eierskap og kontroll. Der var fremdeles mye
industriell uro, og der skulle fremdeles komme store
streiker og lockouter etter jernbanestreiken i 1919. Men
ikke i noen av disse var nasjonalisering et direkte
stridssprsml; de vokste fram av disputter vedrrende
lnninger og arbeidsforhold, og innebar ikke noen som
helst utfordring til det reetablerte kapitalistiske systemet.
Den frste store disputten i 1920 vokste fram p havnene,
og angikk lnninger og ansettelsesforhold og ingenting
annet. Den blei avklart i arbeidernes favr uten noen
arbeidsstans etter at Ernest Bevin (1881-1951), den
framstigende lederen for transportarbeiderne, hadde
overtalt sin fderasjon i stedet for erklre en
umiddelbar streik om be om at deres krav blei henvist
til en underskelsesrett under den nylig vedtatte
Industrial Courts Act den frste slike retten som blei
etablert. Foran denne retten, som en hyesterettsdommer
presiderte over, argumenterte Bevin for havnearbeidernes
sak med bemerkelsesverdig dyktighet og teft. De
oppndde 44 timers arbeidsuke og de minst 16
shillingene per dag som de hadde krevd ja, faktisk alt
annet enn den planen om bli kvitt lsarbeiderordninga
som de mtte vente nye tjue r p, og Bevin, som
tidligere ikke hadde vrt noe mer enn en mindre
fagforeningsskikkelse, tok plutselig steget opp i spissen
722

for fagforeningsbevegelsen, i forgrunnen for det som

innen kort tid skulle bli den strste fagforeninga i verden
the Transport and General Workers Union, basert p
sammenslinga av mange av de fagforeningene som
hadde utgjort transportarbeiderfderasjonen. Bevin var
heldig ved at hans sak blei hevda og vunnet samtidig som
prisene fortsatt steg, og fr oppgangstida etter krigen tok
slutt. Men han fortjente sin suksess, og fortjente ogs sitt
klengenavn the Dockers K. C.
S, om sommeren, 1920, kom den store opphisselsen som
vokste fram av trusselen om britisk intervensjon i den
russisk-polske krigen. Polakkene hadde lansert en
offensiv mot russerne i april, og erobra Kiev tidlig i mai.
S hadde situasjonen snudd seg. Russerne hadde tatt
tilbake Kiev i juni, og den pflgende mneden hadde de
russiske hrstyrkene nrma seg Warszawa og appellerte
forgjeves til de polske arbeiderne om reise seg mot
regjeringa si for s utvide Den russiske revolusjon til
Tysklands grenser. Franskmennene sendte general
Weygand for bist polakkene; Storbritannia sendte kun
ammunisjon, men en rekke problemer oppstod da
fagforeningsaktivister nekta hndtere slike tilfrsler.
Spesielt fikk episoden med Jolly George et farty som
var chartra for frakte vpen til Polen fra Harwich
verdensomspennende
oppmerksomhet
da
havnearbeiderne lyktes i nekte fre lasta om bord, og
det blei klart at ethvert forsk p bekjempe boikotten
ved bruk av streikebryterarbeid ville resultere i en utbredt
723

sympatistreik. De villeste rykter spredte seg til utlandet. I

Russland blei det endog rapportert, og for en tid trodd, at
revolusjonen hadde brutt ut i Storbritannia. Der var s
visst enn plutselig flelesesblge blant de britiske
arbeiderne, for hvem affren med Jolly George hvor
liten den enn var i seg sjl hadde en symbolsk
betydning ved st for internasjonal solidaritet til sttte
for Den russiske revolusjonen mot dens kapitalistimperialistiske fiender. Der var dessuten en utbredt frykt
for at regjeringa, i samspill med franskmennene, s for
seg en vpna intervensjon p polakkenes side. S akutt
blei denne frykten at det tidlig i august blei holdt en
spesiell
konferanse
som
representerte
hele
arbeiderbevegelsen og etablerte et handlingsrd, samtidig
som den gjorde det klart overfor regjeringa at ethvert
forsk p g til krig mot Russland ville bli mtt med
forent motstand fra bevegelsen, til og med inntil det skritt
g til generalstreik. Vedrrende dette stridssprsmlet
flte bevegelsen seg godt i stand til agere sterkt, ved
vre klar over at den hadde den overveldende sttta bde
fra arbeiderbevegelsen og mange seksjoner innen ikkeLabour opinionen. Denne fast bestemte holdninga
forrsaka at Lloyd George mtte tenke seg om og erklre
at han aldri hadde hatt noen id om g til krig mot
Russland. Flgelig blei ikke handlingsrdet og de lokale
rda, som hadde blitt etablert i forbindelse med det over
hele landet, pkalt til sette trusselen om generalstreik ut
i live, sjl om de blei stende ved lag inntil en
724

fredstraktat mellom Russland og Polen hadde blitt

undertegna og akseptert i oktober, 1920. Hva som ville
ha funnet sted dersom general Weygand ikke hadde
hjulpet polakkene med drive russerne tilbake, og
dersom Storbritannia konfrontert med trusselen om
polsk nederlag hadde forskt sende vpna styrker for
kjempe p den polske sida, er ikke lett vite. Mennene
som omfavna og hjalp til danne handlingsrdet
inkluderte lederne for den britiske hyreflyen innen
Labour-bevegelsen, som helt klart bare ville ha godtatt
anvende streikevpenet som den aller siste utvei.
Den polske krisa knapt var nok var over, og den irske
krisa som ledsaga den fremdeles var ulst, fr
urolighetene toppa seg, om hsten, 1920 p ny innen
gruveindustrien i forbindelse med et fornya lnnskrav
som blei lagt fram av gruvearbeiderfderasjonen. Etter
komplekse forhandlinger, der regjeringa kun tilbd
lnnskninger som var betinga av kt produksjon,
erklrte gruvearbeiderne i oktober, 1920 en nasjonal
streik, og anropte sine partnere innen den tredelte
industrialliansen om gi dem full sttte. Lederne for de
jernbaneansatte og transportarbeiderne var imidlertid
hyst uvillige til bli involvert i en nasjonal streik p
gruvearbeidernes vegne, og de satte i gang med mekle
mellom gruvearbeiderfderasjonen og regjeringa. Utfallet
var en midlertidig ordning, og i henhold til denne fikk
gruvearbeiderne visse innrmmelser; men industriens
grunnleggende problemer var fremdeles ulste, og det
725

blei klart da regjeringa kunngjorde sin intensjon om

avslutte kontrollen som hadde besttt under krigen, og
levere gruvene tilbake til sin private eiere den 1. april,
1921 at det brygget opp til en langt strre krise enn den
i 1920. Gruveeierne kunngjorde at det ville bli ndvendig
bde redusere lnningene p drastisk vis, og ke
antallet arbeidstimer, s snart regjeringas kontroll
opphrte; for det ville ikke lenger vre mulig
subsidiere de svakere gruvene p bekostning av de mer
profitable. Eierne insisterte p at lnningene i framtida
ville bli ndt til fastsettes separat i hvert enkelt
kulldistrikt, i samsvar med den lokale evna til betale;
mens gruvearbeiderfderasjonen hevda at dersom
regjeringa nekta nasjonalisere gruvene s ville det
mtte bli et nasjonalt fond, som lnninger til dekke
levekostnadene kunne hentes fra, til arbeiderne i de
gruvene og omrdene som ikke hadde rd til
imtekomme dem ved hjelp av sine egne ressurser.
Den 1. april, 1921 begynte en nasjonal kullstreik, eller
snarere lockout, da gruvearbeiderne nekta g p arbeid
p de betingelsene gruveeierne tilbd. Nok en gang
appellerte gruvearbeiderfderasjonen til sine partnere i
den tredelte industrialliansen, og igjen var lederne for
jernbane- og transportfagforeningene slett ikke ivrige
etter erklre streik til sttte for gruvearbeiderne. Ikke
desto mindre erklrte begge gruppene at de var rede til
agere til sttte for gruvearbeiderne, med mindre det blei
gjenpna forhandlinger p et grunnlag som var
726

tilfredsstillende for gruvearbeiderfderasjonen, og da den

organisasjonen nekta akseptere et forslag fra regjeringa
som helt og holdent mislyktes i imtekomme deres
krav, fornya N. U. R. og T. W. F. forsterka av flere
andre fagforeninger sin intensjon om streike. P dette
tidspunktet blei det imidlertid gjort en rekke forsk p
bringe partene sammen igjen, og det blei antyda at det
ville kunne bli en midlertidig lsning p
lnnsstridsprsmlet, og man overlot sprsmla om det
foresltte nasjonale fondet og nasjonale lnnsrdet til
bli tatt hand om ved pflgende forhandlinger. Frank
Hodges (1887-1847), gruvearbeidernes sekretr, blei
fortolka dit hen at han ga en viss sttte til dette forslaget i
et svar p et sprsml som blei stilt til ham p et
parlamentsmedlemsmte som han deltok p; men da
Lloyd George skreiv til fderasjonen og spurte om den
var rede til forhandle om en midlertidig lsning p dette
grunnlaget, nekta gruvearbeidernes eksekutivkomit
definitivt, og gjentok sitt krav om etableringa av et
nasjonalt fond og et nasjonalt lnnsrd. Ved henvise til
dette avslaget kansellerte trippelalliansefagforeningene
og de som slutta seg til dem, da de mttes den 15. april,
1920, sine streikeinstruksjoner og overlot til
gruvearbeiderne kjempe aleine. Denne dagen, 15. april,
blei deretter kjent i arbeiderkretser som the Black
Friday, fordi den blei betrakta som den dagen da den
store trippelalliansen hadde kollapsa p vanrende vis og
brakt perioden med militant industriell agering i
727

etterkrigstida til en avgjort ende. Dette var s visst de

umiddelbare virkningene; etter the Black Friday blei
hele arbeiderbevegelsen tvunget p defensiven. Overlatt
til seg sjl fortsatte gruvearbeiderfderasjonen sin
hplse kamp helt fram til juli, da den til slutt mtte
innrmme nederlaget. Innen den tid hadde industriell
resesjon satt inn overalt, og den ene fagforeninga etter
den andre blei tvunget til akseptere drye
lnnsreduksjoner. Arbeidsledigheten, som hadde ligget
p kun 5 prosent blant de forsikra arbeiderne i 1920, l p
et gjennomsnitt p 17 prosent i 1921 og 14 prosent i
1922, og steg til over to millioner i lpet av kullstansen i
1921. Lnnsratene, som mot slutten av 1920 hadde ligget
p 170 til 180 prosent over nivet i juli, 1914, falt gradvis
til kun 65 til 70 prosent over det nivet i 1923. Striden
skulle komme til gjenopptas og n nye hyder i
generalstreiken av 1926, men inntil videre hadde bde
nedgangsperioden og gruvearbeidernes nederlag brakt
perioden med positiv kamp til en definitiv slutt.
Ei heller innskrenka nederlaget seg til det industrielle
omrdet. P det politiske omrdet ga depresjonen sttet
til en stor kampanje for nasjonal konomi, som fikk sitt
hoveduttrykk i Geddes Axe-forslaga fra februar, 1922,
lagt fram av en komit som hadde blitt oppnevnt for
anbefale kutt i offentlige utgifter. Denne skalte Geddes
Axe blei ikke bare brukt til kutte ned p
arbeidsledighetsstnad, men ogs utdanning og andre
sosiale tjenester, og til skjre ned p utgiftene til
728

offentlige arbeider akkurat da de trengtes som mest. I et

forsk p f omgjort dette begynte de arbeidsledige
arbeiderne organisere seg i en betydelig skala i
industriomrdene, og ved mislykkes i ty til effektive
tiltak tillot fagforeningene at uoffisielle ledere mange
av dem kommunister fikk ta kommando over
bevegelsen. Kommunistpartiet, som blei definitivt
konstituert frst i 1920, gjennomgikk en drastisk
omorganisering i 1922, da det aksepterte Kominterns
instruksjoner om omorganisere seg til et disiplinert,
sentralisert parti. The National Unemployed Workers
Movement begynte organisere hungersmarsjer mot
London fra industriomrdene, og holdt demonstrasjoner
etter hvert som de marsjerte og samla seg i London i et
forsk p legge mer press p bde regjeringa og the
Labour Party, som de anklaga for lunkenhet i forhold til
sttte sine krav. Innen desember, 1922 kom det ogs til
omfattende leiestreiker blant leieboere i Clydeside og
andre omrder. I mellomtida, i oktober, hadde de
konservative skjvet Lloyd George ut av hans posisjon
som statsminister, og hadde satt sin egen leder, Bonar
Law, i hans sted som leder for en reint konservativ
regjering. Et nasjonalvalg fulgte umiddelbart, og the
Labour Party kte sine stemmetall fra 2,2 til 4,2 millioner
og sitt antall taburetter fra de 57 som blei oppndd i
1918-valget til 142. De konservative l fremdeles langt
foran, med 5,4 millioner stemmer og 347 taburetter; de
uavhengige liberalerne fikk 2,5 millioner og
729

nasjonalliberalerne, som sttta de konservative i de fleste

sprsml, 1,7 millioner; og hver enkelt av de liberale
gruppene oppndde 59 taburetter. Kommunistene kjempa
kun om 5 taburetter, hvorav de oppndde en. I det nye
House of Commons lyktes parlamentsmedlemmene i
Clydeside, ved feiltolke sin mann p det sterkeste,
bringe Ramsay MacDonald tilbake til lederskapet for the
Labour Party, med J. R. Clynes som han slo som sin
utsending.
Det nye parlamentet varte i et r. Stanley Baldwin
etterfulgte Bonar Law som statsminister i mai, 1923, og
bestemte seg for appellere til velgermassen om et
mandat for innfre et generelt system for
tollbeskyttelse. Med en fremdeles hy arbeidsledighet og
kende arbeiderklassemisnye gikk denne beslutninga i
favr av the Labour Party, og ved nasjonalvalget i
desember, 1923 kte det sitt antall parlamentsmedlemmer
til 191, til tross for at det fikk et stemmetall som kun var
s vidt hyere enn ret fr, opp mot 258 konservative og
158 liberalere, der de to liberale gruppene ved denne
anledning slo seg sammen til et enkelt parti.
Kommunistene mista sin eneste taburett. Labour var
sledes ikke engang det strste partiet, men de
konservative mista sin klare majoritet og liberalerne
bestemte seg for innsette the Labour Party i
regjeringsposisjon. Ramsay MacDonald danna sin frste
minoritetsregjering, i vissheten om at liberalerne kunne
styrte ham nr enn de mtte nske det.
730

Det var mye debatt innen arbeiderbevegelsen vedrrende

sprsmlet om hvorvidt the Labour Party skulle g med
p akseptere regjeringsposisjonen p disse betingelsene,
og ogs om hvilken politikk det skulle flge dersom det
aksepterte. De fleste av arbeiderpartipolitikerne foretrakk
akseptere, men enkelte av dem nska at partiet, nr det
hadde akseptert, umiddelbart skulle skride fram ved
innfre et drastisk sosialistisk program som med visshet
ville innebre at de blei nedstemt i the House of
Commons, og s appellere til velgermassen p grunnlag
av dette programmet, for s legge skylda for at
regjeringa blei fjerna p liberalerne, i hp om vinne en
anselig del av den liberale venstresida over p sin side.
MacDonald hadde imidlertid slett ikke i sinne agere p
denne mten. Han foretrakk innta regjeringsposisjonen
og skride fram med et moderat reformistisk program der
liberalerne ville finne det vanskelig oppdage et godt
pskudd for skyve ham ut. Sjl om dette var nden som
arbeiderpartiregjeringa
av
1924
inntok
sin
regjeringsposisjon i, gjorde det som hadde skjedd et
sterkt inntrykk p et stort antall personer, inkludert
mange av dets tilhengere. S liten tid hadde gtt siden the
Labour Party knapt nok hadde blitt regna som noe mer
enn et underordna vedheng til Det liberale partiet, som
var avhengig av liberale stemmegivere for nesten alle
sine taburetter til tross for sin erklrte uavhengighet, at
dets tiltredelse i regjeringsposisjon tjente som et klart
tegn p arbeiderklassens endra status i politiske og
731

sosiale anliggender, og at en orden der politisk makt

hadde blitt betrakta som et privilegium for overklassene
og middelklassene var forbi. Det at det illegitime barnet
til en tjenerske, som blei oppfostra i fattigdom, skulle ha
heva seg til statsministerposisjonen, og i s
gjennomgripende grad skulle se ut til passe til rolla,
syntes for mange innevarsle en ny ra, sjl om det
inntil videre ikke var troende at noe av vidtrekkende
praktisk betydning skulle resultere fra det i lys av
posisjonen til the Labour Party som en minoritet i the
House of Commons, og ikke engang som det strste
partiet. Det blei ikke forventa at arbeiderpartiregjeringa
ville innta en revolusjonr holdning, men der var ikke
desto mindre en opprmt venteperiode for se hva som
faktisk ville skje i denne helt nye politiske situasjonen.
Ved danne den frste arbeiderpartiregjeringa inkluderte
Ramsay MacDonald de fleste av Arbeiderpartiets ledende
personligheter i den, bortsett fra George Lansbury, som
kun blei tilbudt en stilling som ikke hadde regjeringsrang
og som han avslo. Den fremste representanten for
venstreflyen var John Wheatley (1869-1930), som blei
helseminister, og som dermed blei satt til hndtere det
ptrengende og alvorlige boligsprsmlet. For noen f
stillinger gikk MacDonald utenom sitt partis rekker, og
utnevnte Lord Chelmsford som First Lord of the
Admiralty, den tidligere liberale ministeren, Lord
Haldane som Lord Chancellor, og Lord Parmoor som
Lord President of the Council, og fylte ogs inn de
732

skotske lovembetene med personer som ikke tilhrte

Arbeiderpartiet. Regjeringa hadde hovedtyngda p
hyreflyen, og MacDonald holdt Henderson ute av
utenriksdepartementet ved ta utenriksministerposten s
vel som statsministerposten i egne hender. Philip
Snowden gikk til finansdepartementet, Sidney Webb til
handelsdepartementet
og
Henderson
til
innenriksdepartementet. I det hele tatt s ministeriet s
vel kompetent som moderat ut, men lite troende til
forske seg p noen strre eventyr, bortsett fra p
boligomrdet. Labour-regjeringa av 1924 var til en viss
grad heldig med at dens inntreden sammenfalt bde med
en viss forbedring i de konomiske forholda og med en
venstredreining i Frankrike, som en motreaksjon mot
Poincars agering i forhold til okkupere Ruhr-omrdet
det foregende r. Sttta av disse utviklingstrekka var
Labour-regjeringa i stand til gjennomfre noe nyttig
sosiallovgivning, spesielt John Wheatleys Housing Act,
som gjorde det frste serise forsket p sette de lokale
autoritetene i stand til skaffe til veie nye hus til
leiesummer som vanlige arbeidere hadde rd til betale.
Wheatley lyktes ogs i forhandle fram en avtale med
fagforeningene innen byggebransjen, der de aksepterte
effektive ordninger for ke tilgangen p faglrte
arbeidere gjennom oppgradere mindre faglrte ansatte
til faglrte posisjoner, samt spesielle tiltak for lre opp
ekstra arbeidere. Dette var det mest ambisise og
vellykka av regjeringas hjemlige tiltak, og dets
733

virkninger bestod i noen r etter at den hadde blitt avsatt.

Andre viktige tiltak forbedra forholda for mottakelsen av
arbeidsledighetsstnad og gjenoppretta systemet med
lnnsregulering innen jordbruket som, etter ha blitt
innfrt i lpet av krigen, hadde blitt feid vekk gjennom
nedgangstidene etter krigen. Regjeringa var ogs i stand
til sette ut i live en ny lnnsavtale som bidro litt til
bedre forholda i kullgruvene som hadde profitert ved at
de tyske gruvene hadde blitt stengt i lpet av
okkupasjonen av Ruhr. Etter at betydelig press hadde
blitt lagt p MacDonald fra venstreflyen, anerkjente den
i tillegg Sovjetunionen, sendte en ambassadr til Moskva,
og fulgte opp med forhandle fram en anglo-sovjetisk
traktat og g inn i en diskusjon vedrrende et prosjektert
ln til Sovjetunionen. Den hjalp til sikre at Dawesplanen blei vedtatt nr det gjaldt hndtere
krigsskadeerstatningene fra Tyskland og sledes i hvert
fall initiere en mindre urealistisk Tysklandspolitikk; og
i Folkeforbundet gjorde den sitt beste for styrke dets
pakt og fremme nedrustningas og den generelle
meklingas sak. Som vi s fikk den fra juni, 1924 av
bistand fra tilstedevrelsen av den venstreflyradikale
regjeringa i Frankrike leda av douard Herriot.
Dette var sunne skritt s langt de strakte seg. Men i
august havna regjeringa i en vanskelig posisjon ved
arrestere redaktren for det kommunistiske Workers
Weekly, J. R. Campbell (f. 1894) og anklage ham for
oppvigleri, og s droppe anklagen i mte med protester
734

som ageringa hadde avstedkommet. Dette tilfellet frte til

en granskning, og p bakgrunn av denne blei regjeringa
nedkjempa mot slutten av mneden, under harde angrep
bde for ha droppa straffeforflgelsen av Campbell og
for det foresltte lnet til Sovjetunionen. MacDonald
trakk seg fra statsministerposten, og et nytt nasjonalvalg
blei holdt kun et r etter det forrige. Det er umulig si
hvordan valget ville ha gtt uten et tilfelle som,
umiddelbart fr avstemninga, satte the Labour Party i en
nesten hpls situasjon. Dette var Zinoviev-affren
eller the Red Letter, en psttt kommunikasjon fra
Komintern til Det britiske kommunistpartiet der det
blant de normale forskriftene fra Komintern til dets
tilsluttede organisasjoner framkom avsnitt som
definitivt oppildna de britiske kommunistene til
konspiratoriske handlinger for vekke misnye innen de
vpna styrkene og bidra til revolt. Hvorvidt dette
brevet var genuint eller et falskneri har aldri blitt sltt
klart fast. Ingen original har noensinne blitt lagt fram;
kun en psttt kopi som hadde kommet the Daily Mail i
hende. Utenriksdepartementet fikk vite at the Mail hadde
til hensikt publisere brevet p valgdagen, og kalte p
MacDonald, som var utenriksminister s vel som
statsminister, for f ham til gi et svar som krevde at
sovjetregjeringa
skulle
disiplinere
Komintern.
MacDonald, som var p valgturne, mottok
utenriksdepartementets kommunikasjon frst etter visse
forsinkelser, og nlte s sjl fr han skred til handling. I
735

mellomtida publiserte utenriksdepartementet det utkastet

til svar som det hadde sendt til MacDonald for
godkjennelse, og forklarte etterp at det flte at det ville
vrt umulig tillate the Daily Mail publisere brevet
uten noe offisielt svar. Da svaret offisielt sett hadde blitt
utstedt antok naturlig nok alle at MacDonald hadde
autorisert publiseringa av det, inkludert trusselen om
tilbakeholde ratifiseringa av den anglo-sovjetiske
traktaten med mindre Komintern blei snakka til rette.
Men da MacDonald sjl til slutt tilbd det som ga seg ut
for vre en forklaring, blei det obskure vedrrende det
som hadde funnet sted dypere enn noensinne, for han lot
det vre i det uvisse om hvorvidt han betrakta brevet
som genuint og hvorvidt han faktisk hadde godkjent eller
autorisert utenriksdepartementets svar, som faktisk syntes
ha inkludert begge de to utkasta som var meninga
vre alternativer, slik at det virka som om det nrmest
motsa seg sjl gjennom dets blanding av mildhet og
strenghet.
Virkninga av denne usedvanlige og vanrende affren
var sette Labour-kandidatene, under valgkampanjen, i
en umulig posisjon. Mitt eget synspunkt, for det den er
verdt, er at det rde brevet hyst sannsynlig var en
oppdikta versjon av en langt mindre deleggende original
som ikke inneholdt de avgjrende oppfordringene til
revolt, men enhvers gjetning er like god som min.
Enkelte sier at det aldri fantes noen original, og at det
psttte brevet var oppdikta fra rapporter om hva som
736

hadde blitt sagt under mtet i Komintern. Under enhver

omstendighet gjorde det rde brevet og MacDonalds
imbesile hndtering av affren det av med enhver sjanse
som the Labour Party hadde til en gang beholde sine
valgmessige oppnelser fra det foregende ret. Partiet
kom ut med 151 taburetter i stedet for 191, sjl om det,
med en langt strre total velgermasse, kte sine faktiske
stemmer med over en million. De konservative oppndde
to millioner stemmer og vant 415 taburetter, og vant
tilbake et stort flertall. De liberale mista en million
stemmer, og blei redusert fra 158 taburetter til kun 42.
Baldwin kom tilbake som statsminister og fulgte opp,
med Winston Churchill som finansminister, med bringe
Storbritannia tilbake til gullstandarden p liknende
betingelser som den som i alvorlig grad dela britisk
oversjisk handel og frte til krisa i 1925-26.
Storbritannias frste Labour-regjering endte sledes i en
vanrende fiasko, til tross for de relativt fordelaktige
betingelsene som den hadde tiltrdt p og de positive
merittene til enkelte av tiltaka som den hadde satt ut i
live, og skylda for denne fiaskoen blei lagt helt og fullt
p MacDonald, som hadde spilt korta direkte over i dens
motstanderes hender. Det er et omstridt punkt hvorvidt
partiet gjorde klokt eller ei i g i regjering under
forhold som gjorde det til liberalernes fange, men man
m ikke glemme at en situasjon som gjorde det praktisk
umulig forske seg p noen virkelig sosialistisk
lovgivning p ingen som helst mte var uvelkommen for
737

MacDonald og mange av hans kolleger, som nska g

fram med den strste forsiktighet og som hadde sterke
argumenter mot dem som krevde en mer likefram
sosialistisk politikk. For MacDonald og mange andre
syntes det trolig bare vre en fordel at den frste
Labour-regjeringa skulle sette seg fore vinne de
moderates fortrolighet ved flge en essensielt sett
reformistisk politikk som ikke innebar noen utfordring
mot kapitalismens grunnleggende funksjoner. De hpa
utvilsomt p et seinere stadium vre i stand til skride
fram mot mer sosialistiske tiltak, av det gradvise slaget,
men kun nr de hadde vunnet en langt strre del av
velgermassen over p sin side og redusert liberalerne til
en neglisjerbar restforsamling. Nr alt kom til alt s var
de komplette parlamentarikere og tenkte p sosialismen
som noe man bare kunne stride for gjennom strengt
parlamentariske midler det vil si ved vinne en
majoritet av valgmennene over p sin side. S sjl om de,
under press fra arbeiderbevegelsen, anerkjente
Sovjetunionen og var rede til inng en traktat med den,
viste de dyp avsky overfor kommunismen (og blei dypt
avskydd fra de britiske kommunistene til gjengjeld).
Reint bortsett fra noe rdt brev hadde MacDonald og
mange andre trolig kvaler mot begi seg inn p vennlig
samkvem med Sovjetunionen, og slike Labour-menn blei
tilsvarende uroa da de opplevde bli anklaga for gjre
seg til venns med et land som, gjennom Komintern, virka

738

bare vre s altfor rede til dolke Storbritannia og

Labour-regjeringa i ryggen.
Lenin dde i Russland dagen fr den frste Labourregjeringa tiltrdte, og mens den satt fortsatte striden inne
i Sovjetunionen blant Lenins etterflgere helt til sitt
klimaks da Trotsky trakk seg fra alle posisjoner i januar,
1925. I Storbritannia fordmte kommunistpartiet Labourregjeringa p det mest hylydte, samtidig som det stod
fast p sine forsk p f lov til knytte seg til the
Labour Party forsk som blei tilbakevist ved enorme
flertall p flere Labour Party-konferanser etter hverandre.
Ved nasjonalvalget i 1922 hadde kommunistene fremma
6 kandidater, hvorav kun en stod i opposisjon mot en
Labour-kandidat; og 2 av dem J. T. Walton Newbold
(1888-1943) og inderen Shapurji Saklatvala (1874-1936)
hadde blitt valgt den sistnevnte som
parlamentsmedlem for Labour. I 1923 hadde de mista
begge disse taburettene, og i 1924 hadde de kun ftt valgt
inn en representant. P fagforeningssida gjorde
kommunistene det noe bedre. I 1923 blei the Trades
Union Congress General Council overtalt til etablere en
felles komit med the National Unemplyed Workers
Movement, som varte til 1926. I 1924 blei Arthur Cook
(1884-1931), deres ledende fagforeningsskikkelse, valgt
til sekretr for gruvearbeiderfderasjonen, og i lpet av
det samme ret lanserte de, med veteranen Tom Mann
(1856-1941) som leder, minoritetsbevegelsen, hvis
funksjon det var agere som den britiske stttespilleren
739

til den rde internasjonale av arbeiderforeninger, i

opposisjon mot I. F. T. U. som var etablert i Amsterdam.
Dessuten blei de britiske og de russiske fagforeningene i
november, 1924 enige om etablere en anglo-russisk
fagforeningskomit som skulle arbeide for vennlige
relasjoner mellom de to bevegelsene, og denne
beslutninga blei ratifisert i april, 1925 p et felles
delegatmte i London en god stund etter at Labourregjeringa falt. Nr det gjaldt sprsmlet om relasjoner til
Sovjetunionen s bevega fagforeningsopinionen, om ikke
den politiske arbeiderbevegelsens opinion, seg definitivt
mot venstre, og ogs i hjemlige anliggender var det tegn
til en kende militant agering p industrifronten. Alt dette
betydde s langt der i fra at Storbritannias arbeidere var i
ferd med bli kommunister, men det betydde at det var
en trend til venstre og bort fra Labour-regjeringas
ekstremt hyredreide politikk, og i retning av en mer
utfordrende holdning til kapitalismen. I januar, 1925 sa
George Lnasbury (1859-1940) opp sin stilling som
ansvarlig for the Daily Herald, som arbeiderbevegelsen
offisielt hadde tatt over i 1922, og skred fram med
starte sitt eget tidsskrift, Lansburys Labour Weekly, som
talerret for en venstreflysosialistisk og industriell
politikk. Venstresidas krefter bevega seg inn i en posisjon
for fornya strid. Det uavhengige arbeiderpartiet, som brt
vekk fra MacDonalds innflytelse satte seg, under H. N.
Brailsfords (f. 1873) og Clifford Allens ledelse, fore
formulere sin nye politikk under tittelen Sosialisme i vr
740

tid, og fagforeningene som hadde tillatt trippelalliansen

bryte sammen i 1921 begynte trekke opp planer for en
ny industriallianse.
Ei ny gruvekrise utvikla seg i lpet av sommeren, 1925.
Med gjenpninga av de tyske kullgruvene etter Ruhrkrisa hadde den midlertidige framgangen innen den
britiske gruveindustrien tatt slutt, og gruveeierne la fram
krav om bde store kutt i lnninger og om at lokale
avtaler skulle erstatte nasjonale, og ogs om utvidelse av
arbeidsdagen. De hevda at britiske kostnader var altfor
hye og at eksporthandelen var alvorlig trua, spesielt
etter gjenopprettinga av gullstandarden ved sterlingdollar
parikursen
fra
fr
krigen.
Gruvearbeiderfderasjonen, som fremdeles var plaga av
virkningene av sitt nederlag i 1921, hadde innen 1925
lyktes i gjenoppbygge sin organisasjon i de fleste av
kulldistriktene, sjl om det fremdels var svake punkter,
spesielt i Midlands. Fderasjonen avviste eiernes krav og
appellerte til hele fagforeningsbevegelsen om sttte. Den
10. juli mtte dens ledere the Trades Union Congress
General Council, og de to forsamlingene utstedte en
felles appell til alle fagforeningene om sttte opp om
gruvearbeiderne. Den 14. juli etablerte regjeringa en
underskelsesrett som skulle se nrmere p disputten,
men denne mislyktes og ved at lockoutvarslene skulle
utlpe i slutten av juli mtte generalrdets
spesialkomit jernbane- og transportforbunda og blei
enig med dem om innfre en generell embargo p
741

bevegelsen av kull, bde p jernbanene og i havnene.

Den 30. juli, p et mte med gruvearbeidernes
representanter, fortalte statsministeren, Stanley Baldwin,
dem at alle arbeiderne i dette landet m finne seg i
lnnsreduksjoner for bidra til f industrien p fote
igjen. Hans argument var at slike reduksjoner var
uunnvrlige for opprettholdelsen av eksporten og av den
nylig gjenoppretta gullstandarden, men hans ord
frambrakte naturlig nok sterke reaksjoner innen hele
fagforeningsbevegelsen.
Fram til dette stadiet hadde regjeringa inntatt den linja at
lnninger og arbeidstimer var sprsml som skulle
avgjres gruvearbeiderne og eierne i mellom, og at den
ikke hadde noe ansvar for intervenere. Baldwin hadde
erklrt at det var umulig for regjeringa innvilge noen
slags subsidier for lindre situasjonen, men i siste
yeblikk, stilt overfor den nrt forestende lockouten og
embargoen som transportarbeiderne hadde bestemt seg
for, endra han plutselig sin mening og erklrte
regjeringas beredvillighet til innvilge en midlertidig
subsidie for lindre overgangen til de sterkt forverra
forholda som eierne hevda vre uunngelige.
Subsidieringa skulle vare i kun ni mneder, og i
mellomtida skulle en kongelig kommisjon rapportere om
hele gruvearbeiderproblemet. Ved denne kunngjringa
trakk gruveeierne lockoutvarslene, og ytterligere agering
blei utsatt inntil etter at den kongelige kommisjonen
hadde lagt fram sin rapport.
742

rsakene til at regjeringa plutselig hadde endra

innstilling er klare nok. De hadde blitt tatt p senga av
fagforeningsbevegelsens penbare vilje til sttte
gruvearbeiderne, og de var ikke rede til hndtere den
krisa som ville flge med en generell arbeidsstans i
gruvene, ledsaga av en embargo som lett ogs ville kunne
fre til en generell transportstans. Fullt ut rede som de
var til sttte gruveeierne og til gjennomfre en
generell reduksjon i lnninger, trengte de tid til
organisere motstanden, slik at de skulle vre i stand til
opprettholde essensielle tilfrsler i mte med en utbredt
arbeidsstans, og den midlertidige subsidieringa blei gitt
med det eneste forml vinne tid for organisere de
pkrevde tiltaka for bekjempe fagforeningene. Den
kongelige kommisjonen, under formannskapet til sir
Herbert Samuel (seinere Lord Samuel), begynte sitt
arbeid i september, og avla rapport den 10. mars, 1926. I
mellomtida la regjeringa, ved anvende myndighet som
den hadde ftt gjennom the Emergency Powers Act i
1920, til rette for etableringa av et frivillig rd the
Organisation for the Maintenance of Supplies som satte
seg fore innrullere store antall rekrutter, hovedsakelig
fra middelklassen, som ville vre beredt til agere som
svarte arbeidere i tilfelle det kom til en arbeidsstans.
Regjeringa satte ogs i gang med mobilisere en flte av
godsvogner og trene opp unntakssjfrer til
jernbanemaskiner og godsvogner og unntaksmessige

743

telegraf- og telefonoperatrer for mte en mulig

arbeidsstans innen postvesenet.
P fagforeningssida blei det ikke gjort noen tilsvarende
forberedelser for den kommende striden, sjl om det var
penbart at krisa var ndt til vende tilbake nr
subsidieringa tok slutt. Den kongelige kommisjonen
kunne knapt nok forventes komme fram til en lsning
som verken gruveeierne og gruvearbeiderne eller
regjeringa og gruvearbeiderne ville akseptere.
Gruvearbeiderne motsatte seg bde lnnsreduksjoner og
en kning i arbeidsdagens lengde, og var fast bestemt p
opprettholde prinsippet om nasjonale forhandlinger.
Eierne insisterte p lokale forhandlinger og p sin
manglende evne til drive videre uten lavere lnninger
og lengre arbeidsdager. Regjeringa var i mot bde
nasjonalisering og enhver fornying av subsidiene utover
de ni mnedene, og var fast bestemt p at en generell
reduksjon av lnningene var en ndvendighet. Dette
betydde at regjeringa og eierne stod solid sammen mot
gruvearbeiderne, som hadde sttte fra resten av
arbeiderklassen fordi man flte at deres nederlag ville
bane vei for et generelt angrep p fagforeningene. Den
kongelige kommisjonen hadde derfor en lite
misunnelseverdig oppgave, for ingenting som den var i
stand til foresl kunne fjerne stillingskrigen med
mindre den s visst kunne overtale enten gruvearbeiderne
til gi etter eller regjeringa, med eller uten
nasjonalisering, til anta ansvaret for drive industrien
744

med tap, og ingen av disse lsningene var i nrheten av

kunne bli akseptert.
Innen november, 1925 hadde regjeringa utforma sine
hovedforordninger for striden. Landet hadde blitt inndelt
i ti regioner, hver enkelt under en minister eller sivil
embetsmann
med
vide
fullmakter.
Fagforeningskongressen gjorde, p tross av at militante
taler dominerte dens rlige mte i september, nr sagt
ingenting for forberede seg, formodentlig fordi den ikke
visste hva den kunne gjre uten bli anklaga for
organisere pent opprr mot regjeringas autoritet. Dens
ledere var, samtidig som de insisterte p sin rett til
sttte gruvearbeiderne gjennom streikeagering, fast
bestemt p ikke gjre noe som engang kunne synes gi
sin motstand noe som likna p anta en revolusjonr
karakter. Enten formoda de at regjeringa nr tida var
inne, og til tross for alle sine forberedelser ville gi etter
for trusselen om generell arbeiderklasseagering uten at en
faktisk streik blei erklrt, eller s trodde de at en
generalstreik kunne lykkes mot regjeringa uten bevege
seg utafor den strenge legalitetens rammer. Eller kanskje
de ganske enkelt var forvilla og paralysert av
begivenhetenes gang, og ikke gjorde noe fordi de ikke
kunne bestemme seg for hva de skulle gjre.
Lansburys Labour Weekly, s vel som kommunistene,
gikk i rette med T. U. C. for dens manglende aktivitet, og
krevde at hele arbeiderbevegelsen skulle mobiliseres for
745

s forberede seg p ta over gjennomfringa av de

essensielle tjenestene nr tida var inne. I oktober raidet
regjeringa kommunistpartiets kontorer og arresterte en
rekke av de kommunistiske lederne for ha oppfordra til
ulovlige handlinger, og den pflgende mneden
publiserte den, og kommuniserte til alle offentlige
autoriteter, sine planer for hndtere unntakstilstanden
som trua.
I mars, 1926 publiserte den kongelige kommisjonen sine
anbefalninger.
Vedrrende
det
umiddelbare
stridssprsmlet som angikk lnninger og arbeidstid s
den intet alternativ til store innrmmelser fra
gruvearbeidernes side, men den hevda at det var opp til
gruvearbeiderne sjl velge mellom opprettholde sju
timers
arbeidsdag
og
akseptere
harde
lnnsnedskjringer,
og

akseptere
harde
lnnsnedskjringer og g med p lengre arbeidstid for s
gjre lnnsnedskjringene mindre alvorlige.
Vedrrende det strre stridssprsmlet gjentok den
synspunktet fra den tidligere Sankey-kommisjonen i
favr av nasjonalisere royaltyene fra kullindustrien,
men avviste nasjonalisering av gruvene og anbefalte bare
at gruveeierne skulle sl seg sammen til strre enheter,
med en vag antydning om at en eller annen form for
tvang i forhold til gjre dette ndvendigvis ville mtte
pkalles dersom eierne ikke gjorde det frivillig. Den
foreslo ogs skritt i retning av utvikle underskelser i
forhold til ke produktiviteten, men kom definitivt ut
746

mot noen som helst forlenging av subsidieringa.

Gruvearbeiderfderasjonen erklrte umiddelbart sin
manglende vilje til akseptere rapporten, og gjentok sitt
slagord Ikke en penny i lnnsfratrekk, og appellerte til
de andre fagforeningene om st ved sine lfter om
bistand. Generalrdet til T. U. C. stilte seg mer nlende,
og samtidig som det gjentok sin erklring om sttte til
de ulike anstrengelsene for oppn en rettferdig ordning
tilfyde den at sprsmla har enn ikke ndd et stadium
der en endelig erklring fra generalrdet kan fattes.
Dette betydde at generalrdet fremdeles hpa at gjenpna
forhandlinger ville fre til en ordning som
gruvearbeiderfderasjonen kunne overtales til
akseptere. Enkelte av dem hadde utvilsomt ndd den
konklusjon at det ikke fantes noe praktisk gjennomfrbart
alternativ til lnnsreduksjoner, og at det beste hpet l i
forhandle fram et kompromiss. De kunne ikke si dette
pent, i mte med gruvearbeidernes holdning, men det
var hva de mente.
Gruvearbeiderne, anfrt av sin president, Herbert Smith
(1863-1938) en bemerkelsesverdig stivsinnet
Yorkshiremann, om enn ikke noen venstreflyradikaler i
sin generelle holdning og deres iltre sekretr, Arthur
Cook, var imidlertid fast bestemt p ikke vike en
tomme, og i dette hadde de hovedsakelig hovedbolken av
fagforeningsopinionen s avgjort med seg. Gruveeierne
var ogs i en steil stemning; konfrontert med
gruvearbeiderfderasjonens insistering p en nasjonal
747

avtale forskte de pne distriktsforhandlinger med de

separate lokale gruvearbeidersammenslutningene. Dette
bidro til hardne stemninga blant fagforeningene, og stilt
overfor stillingskrigen innkalte generalrdet i T. U. C.
den 26. april, 1926 til en spesialkonferanse for
eksekutivkomiteene innen fagforeningene for beslutte
hva som burde gjres. Med Ernest Bevin som formann
etablerte den ogs en spesiell komit som skulle utforme
utkast til planene for den unntakstilstanden som n var
nrt forestende. Da konferansen trdte sammen vedtok
den en resolusjon som tok til orde for at lockoutvarslene
som var utsendt til gruvearbeiderne skulle bli utsatt, mens
forhandlingene blei fornya med generalrdets s vel som
gruvearbeiderfderasjonens
deltakelse.
Hastige
forhandlinger
fulgte
mellom
gruvearbeiderne,
generalrdet og regjeringa, men lockoutvarslene blei ikke
trukket tilbake, og den 1. mai rapporterte forhandlerne til
konferansen for eksekutivkomiteene at man hadde ndd
et komplett ddpunkt. Under disse omstendighetene
bestemte konferansen seg for erklre en generalstreik
til sttte for gruvearbeiderne, som allerede hadde blitt
utsatt for en lockout fra den samme morgenen av.
Generalstreiken, som begynte den 3. mai etter at
regjeringa hadde avbrutt ytterligere forhandlinger var
faktisk ikke generell. I frste omgang begrensa den seg
til transportarbeiderne, trykkeri- og avisfagene, jern og
stl og andre metallurgiske og kjemiske industrier, samt
bygningsindustrien med unntak av hus- og
748

sjukehusbyggingsarbeid. Elektrisitets- og gasstjenestene

blei pkalt til samarbeide ved nekte tilfre kraft til
de stansede foretaka. En linje nummer to blei holdt i
reserve, som skulle kalles ut i streik p et seinere
tidspunkt dersom forholda syntes kreve dens bistand.
Fagforeningene blei dirigert til ta ansvar for den
fortsatte gjennomfringa av offentlige helse- og
matvaretjenester, og de lokale fagforeningsrda blei
instruert til agere lokalt til sttte for streiken. Men sjl
om man hadde erklrt den store streiken s var det en
betingelse knytta til den og det var at
gruvearbeiderfderasjonen
skulle
overlate
dens
gjennomfring til T. U. C.s generalrd. Dette sies det at
fderasjonen gikk med p, men der var penbart en
misforstelse som aldri har blitt oppklart fullt ut.
Generalrdet fortolka betingelsen dit hen at det var
autorisert til komme til en ordning endog uten
gruvearbeidernes samtykke; gruvearbeiderne insisterte p
den annen side p at fagforeningene hadde erklrt
streiken til sttte for sine krav og at disse ikke kunne bli
endra uten deres samtykke. Inntil videre, konfrontert med
at regjeringa nekta forhandle, reiste ikke
stridssprsmlet seg i praksis, men det skulle komme til
gjre det innen noen f dager.
Unnskyldninga som regjeringa brukte for endelig
avbryte forhandlingene med generalrdet var nrmest
latterlig trivielle, og viste ganske enkelt at regjeringa
hadde bestemte seg for ta opp kampen. Unnskyldninga
749

var at redaksjonen i the Daily Mail hadde nekta trykke

en lederartikkel som p iherdig vis gikk til angrep p den
foresltte generalstreiken som en revolusjonr
bevegelse som hadde til intensjon om pfre lidelse p
den store massen av uskyldige personer i fellesskapet,
og erklrte at den mtte bli bekjempa ved hjelp av
enhver ressurs som stod til fellesskapets disposisjon. Da
den mottok nyheten om at denne artikkelen blei stoppa la
regjeringas forhandlere fram et ultimatum overfor
generalrdet der man avviste enhver ytterligere diskusjon
med mindre streiken blei avblst p ubetinga vis.
Generalrdet var rede til vende tommelen ned for
redaksjonens agering, men regjeringa nekta mte dem
igjen. Streiken blei derfor erklrt den 3. mai, 1926 og
varte i ni dager.
Responsen
p
streikeoppfordringa
var
bemerkelsesverdig; nesten alle de som hadde blitt
oppfordra til streike gjorde det, og blei stende i
streiken helt til siste slutt. Enda mer bemerkelsesverdig
var fravret av vold, til tross for de tallrike
arrestasjonene som politiet hadde foretatt i lpet av de
tidlige dagene inntil fengslene var overfylte og ogs
til tross for storskalaorganiseringa fra regjeringas side.
Sjl om de streikende helt klart utfordra regjeringa s
gjorde ingen noe forsk p gjre bevegelsen om til en
revolusjon, endog av det fredelige slaget. Generalrdet
insisterte hele tida p at det var engasjert i en rein
industristrid, uten noen politiske implikasjoner; og de
750

streikende fulgte dets ledelse. De streikende og politiet

arrangerte fotballkamper, og det var ingen innblanding i
unntakstjenestene
som
regjeringa
organiserte.
Fagforeningsrda utstedte villig vekk tillatelser til
ndvendige transporttjenester, og gjennomfrte noen
tjenester for sin egen del, og hele affren blei for det
meste gjennomfrt i en atmosfre av bemerkelsesverdig
godt humr. Dette gode humret gjaldt ikke for
unntaksavisa The British Gazette, som regjeringa utga
under Winston Churchills kontroll, men det gjorde det i
all hovedsak for Labours rivaliserende nyhetsavis, The
British Worker. B. B. C., som blei brakt under
regjeringas kontroll i lpet av streiken, blei brukt
eksklusivt p den offisielle sida; de streikende mtte nye
seg med stensilerte aviser, som nrmest helt og holdent
blei satt av til streikenyheter.
Sjl om ingen som helst forhandlinger blei antatt vre
p gang brakte regjeringa i mellomtida inn sir Herbert
Samuel, formannen for den nylige kommisjonen, og tillot
ham spille rolla som en uoffisiell mekler. Etter ha
konsultert Baldwin og andre ministre trakk sir Herbert
opp et memorandum, basert p kommisjonens forslag, og
la det fram for generalrdet i T. U. C. som utkastet til en
avtale, som sa at han ikke hadde noen autoritet til
forplikte regjeringa, men hinta sterkt om at regjeringa
ville vre rede til akseptere en avtale langs de foresltte
linjene. Dette memorandumet brakte den latente
misforstelsen mellom gruvearbeiderfderasjonen og
751

generalrdet til et klimaks. Gruvearbeiderne avviste det

tvert, mens generalrdet var rede til rde til at det blei
akseptert som et grunnlag for gjenopptatte forhandlinger.
Da gruvearbeiderne hadde gjort det klart at de nekta
avlyste generalrdet, som like fr hadde bestemt seg for
kalle ut den andre linja i streiken hovedsakelig
ingenirene og skipsbyggerne ikke bare denne
oppfordringa, men venta p statsministeren og
kunngjorde sin beslutning om avblse generalstreiken
umiddelbart. Sammen med de berrte fagforeningene
utstedte de en ordre om en umiddelbar gjenopptaking av
arbeidet, sjl om det hadde blitt gjort klart for dem at
Samuel-memorandumet ikke bandt regjeringa og at de
faktisk gjennomfrte en utvetydig overgivelse.
Sledes endte den store streiken den 12. mai, bortsett fra
blant gruvearbeiderne som kjempa videre helt fram til
november, sjl om det ikke var noe hp for dem etter at
deres allierte falt fra. Det hadde p den ene side helt klart
blitt demonstrert at en generalstreik, som ndvendigvis
var retta mot regjeringa, ikke kunne lykkes med mindre
regjeringa fikk panikk og ga etter, eller med mindre den
blei gjort om til en revolusjonr bevegelse der de
streikende var rede til ta makta i sine egne hender. P
den andre side hadde streiken vist like klart den sterke
solidaritetsflelsen som forente arbeiderne, men samtidig
den fullt ut ikke-revolusjonre karakteren, ikke bare til
lederne men ogs til hovedbolken blant dem som flte
denne solidariteten og som var rede til agere nr
752

oppfordringa kom. Dette betydde ikke at alle de menige

aktivistene var fullblods parlamentarikere, slik som
Ramsay MacDonald, som knapt nok skjulte sitt intense
mishag overfor generalstreiken, endog mens den var
under
opptrapping.
Det
var
ikke
s
f
venstreflyradikalere som var ihuga tilhengere av
direkte aksjon, og som nska streiken velkommen som
en proletr utfordring overfor regjeringa og det
kapitalistiske systemet. Men svrt f, endog blant disse,
s i det hele tatt for seg muligheten for gjre streiken til
pningsmanveren for en sosial revolusjon, eller hpa p
mer enn suksess for gruvearbeiderne i deres motstand
mot en ytterligere forverring av deres stilling. Det var
mange som hpa, endog mot slutten, at regjeringa ville ta
skrekken og gi etter i mte med framvisninga av
arbeiderklassesolidaritet, men f av dem forventa at
regjeringa ville bli tvunget til trekke seg eller s for seg
hva som ville skje dersom den gjorde det. Arbeiderne
slutta instinktivt opp om gruvearbeidernes side, og sloss
mot regjeringa fordi de flte at de mtte, snarere enn
fordi de hadde noen som helst intensjon om styrte den.
Generalstreiken i 1926 kunne ikke ha lykkes med mindre
regjeringa hadde ftt panikk, og dette var den aldri
troende til. Helt siden den foregende sommeren hadde
den forberedt seg p en avgjrende strid, og den kunne
ikke lett ha trukket seg tilbake nr krisa kom. Det er
ingen tvil om at enkelte av dens medlemmer hpa at
generalrdet og resten av fagforeningslederne ville ta
753

skrekken og avblse streiken uten engang erklre den;

og der var utvilsomt fagforeningsledere som ville ha likt
gjre dette. Men ogs de blei revet med av en strm
som de ikke var sterke nok til motst, og opplevde bli
tvunget til streike mot sin vilje gjennom temperamentet
som kom til syne p den avgjrende konferansen for
eksekutivkomiteene til fagforeningene. Alt de kunne
gjre var se opp for den frste muligheten til hevde
sin rett n som de hadde kommet til unnsetning for
gruvearbeiderne til ha en avgjrende rst i
bestemme betingelsene for en lsning, og ved at
gruvearbeiderfderasjonen nekta g med p dette kravet
fikk de en sjanse til bringe bevegelsen til opphr. Slike
ledere hadde hele veien vrt redd for at kontrollen over
streiken, i det yeblikk den hadde blitt erklrt, ville
glippe ut av deres hender og over i dem som tilhrte de
uoffisielle venstreflylederne; ja, en rekke av dem la
fram denne faren som en rettferdiggjring av sin agering
som gikk ut p avblse streiken, sjl om det ikke var
noen indikasjon p et nrt forestende sammenbrudd
eller at de streikende kom ut av kontroll.
Med generalstreikens kollaps, som i frste omgang blei
mottatt med vantro blant mange av de streikende, kom
den militante industribevegelsen i etterkrigstida til veis
ende. Den hadde nesten kommet til veis ende tidligere,
etter nederlaget i 1921; begivenhetene i 1925 og 1926 var
kun en siste oppblussing, framkalt gjennom det overveide
angrepet p lnnsstandarder som hadde ledsaga
754

gjenopprettelsen av gullstandarden. Opphisselsen i 192526 bidro s visst til at Kommunistpartiet midlertidig

dobla sin medlemsmasse, men kningen, som hurtig gikk
tapt igjen, var bare fra 5000 til 10 000 medlemmer. Den
uoffisielle minoritetsbevegelsen innen fagforeningene
gjorde strre vei i vellinga og var, under Tom Manns
lederskap, i stand til sammenkalle en uoffisiell
konferanse som representerte omkring en million
organiserte arbeidere for oppfordre til agering p
gruvearbeidernes side. Men denne tilhengerskara svant
hurtig hen etter nederlaget. I virkeligheten kunne man
ikke regne med kommunistene, sjl om de var veldig
aktive som individer; de hadde ingen innflytelse endog
over hovedbolken av fagforeningenes venstrefly.
Denne venstreflyen hadde s visst sttt entusiastisk bak
den felles anglo-russiske fagforeningskomiteen som blei
etablert i 1925 og bak forsket fra de britiske
fagforeningene p overtale I. F. T. U. fra Amsterdam til
g med p en enhetskonferanse, som det blei hpa at
en forent fagforeningsinternasjonale ville kunne oppst
fra. Men i desember, 1925 avviste I. F. T. U. de britiske
forslaga, og sjl om de sovjetiske fagforeningene ga de
britiske gruvearbeiderne finansiell bistand ret etter tapte
bevegelsen for enhet hurtig terreng etter at
generalstreikens kollaps hadde slynga de bristiske
fagforeningene tilbake i en posisjon prega av forfjamsa
forsvar.
Fra
1926
av
gikk
den
britiske
fagforeningsbevegelsen, sjl om T. U. C det ret uten
755

praktisk virkning stemte i favr av en reform av

fagforeningsaktivismen langs industriforbundslinjer,
definitivt over til en politikk basert p industriell fred.
Dette var delvis fordi de britiske arbeidsgiverne, i stedet
for lansere en all out offensiv mot fagforeningene i
nederlagets stund, for det meste avstod fra presse sin
fordel til det ytterste og foretrakk temme
fagforeningsaktivismen i stedet for forske velte den.
Forkjemperen nr det gjaldt ta til orde for denne
framgangsmten blant arbeidsgiverne var sir Alfred
Mond (seinere lord Melchett), overhodet for Imperial
Chemical
Industries,
som
i
1927
inviterte
fagforeningskongressens generalrd til konferere med
en innflytelsesrik arbeidsgivergruppe med sikte p
forbedre industrirelasjonene. Skildringa av disse
utviklingstrekka hrer imidlertid til i en seinere seksjon
av denne beretninga.6
Sjl om arbeidsgiverne avstod fra lansere en generell
offensiv blei lnningene redusert innen mange industrier,
og fagforeningene, som hadde mista mange medlemmer,
aksepterte moderate reduksjoner i stedet for ty til
streikeagering. I mellomtida, p det politiske omrdet,
viste regjeringa ingen tilsvarende overbrenhet, men
gjorde sitt beste for underminere the Labour Party s
vel som for tyle fagforeningenes makt gjennom the
Trade Unions and Trade Disputes Act fra 1927. Denne
erklrte at generalstreiker stred mot loven, tyla retten til
756

 ty til sympatistreik med hemmende restriksjoner,

begrensa i alvorlig grad retten til holde streikevakter,
og forbd fagforeningene organisere hovedsakelig
arbeidere i de offentlige tjenestene tilhre enten
fagforeningskongressen eller the Labour Party. Framfor
alt retta den et direkte skyts mot the Labour Party ved
endre loven som gjaldt fagforeningsbidrag til politiske
fond. Under en tidligere Act, fra 1913, hadde
fagforeningene blitt autorisert til reise fond for politiske
forml, p den betingelse at de tillot dem som protesterte
mot slike innbetalinger signere p at de ikke ville delta,
slik at politiske bidrag bare kunne utskrives overfor dem
som faktisk signerte under p at de var villige til betale
dem. Disse endringene reduserte the Labour Party sin
tilslutta fagforeningsmedlemsmasse fra 3 388 000 i 1926
til 2 077 000 i 1928 sjl om noe av dette fallet skyldtes
en generell nedgang innen fagforeningsmedlemskapet fra
5 millioner i 1925 til 4 804 000 tre r seinere.
Som vi s hadde the Independent Labour Party (I. L. P.),
etter Labour-regjeringas fall i 1924, lansert en aktiv
kampanje i favr av en mer bestemt sosialistisk politikk
under slagordet Sosialisme i vr tid. Hovedpunktene i
denne politikken var krav om ei lnn til leve av og om
vidtrekkende tiltak for industriell sosialisering. Den blei
lagt fram i en rekke pamfletter og i ei bok, Socialism for
To-day (1925), skrevet av H. N. Brailsford, redaktren
for I. L. P.s tidsskrift The New Leader. Denne
kampanjen ga inntil videre I. L. P. en betydelig kt
757

styrke, og gjorde det til hovedtalerret for den politiske

venstreflyen innen the Labour Party. Men nederlaget i
1926 virka negativt inn p I. L. P. s vel som p
fagforeningene, og drivkrafta bak bevegelsen svant hen
uten at noe blei oppndd. Det umiddelbare hovedpunktet
i I. L. P.s program hadde vrt at en lnn til leve av for
alle skulle gjres til det frste kravet vedrrende den
nasjonale inntekta, og at the Labour Party skulle gjre
dette til sin fremste overordna mlsetting. MacDonald og
andre tidligere I. L. P.-ledere hadde angrepet hele
Sosialisme i vr tid-programmet som glimt av
frukteslshet; men da resolusjonen om ei lnn til leve
av blei lagt fram for the Labour Party-konferansen i
oktober, 1926 sikra partiets eksekutivkomit, i stedet for
forske nedkjempe den direkte, at den skulle legges
fram for en felles kongresskomit for the Labour Party og
fagforeningene, og i deres endelse prosedyrer blei den
stille og rolig gravlagt. Deretter fortsatte I. L. P. p sin
venstreorienterte men ikke-revolusjonre vei, fremdeles
innen the Labour Party men mindre og mindre som en
del av det, fram til dets endelige brudd som skilte det fra
partiet i 1932.
Det syntes ndvendig fre skildringa av britisk
sosialisme i en kontinuerlig beretning helt fram til 1926
fordi generalstreiken det ret var et avgjrende
vendepunkt, og fordi det ikke fantes noe tidligere
stoppunkt som virka bekvemt. Jeg har forskt gjre det
klart at det ikke fantes noe tidspunkt i det hele tatt da det
758

var noen som helst mulighet for en britisk revolusjon.

Storbritannia kom ut av Den frste verdenskrig med sin
sosiale struktur essensielt sett uforandra og sine
regjerende klassers makt intakt. Arbeiderbevegelsen var
innen 1918 s visst i ferd med bli en betydelig politisk
kraft, og makta til fagforeningene hadde kt en god del;
men the Labour Party mtte fortsatt vende seg til vre
et virkelig nasjonsomspennende parti og et som tok sikte
p politisk makt, etter at det fram til 1914 hadde tjent
som lite annet enn hjelpetropper for de forente
liberalerne, og det var altfor opptatt av erstatte
liberalerne som det nest strste parlamentariske partiet til
vre kritisk innstilt til det parlamentariske systemet.
Dessuten var enkelte av dets framstende ledere srlig
Arthur Henderson tidligere liberalere som p ingen
mte hadde kvitta seg med sin liberalisme sammen med
sin partitroskap; og andre, slik som MacDonald og
Sidney Webb, var overbeviste om den gradvise strategi
og hevda at sosialismen ville mtte bygges p grunnlag
av den liberale progressive tradisjon, og ikke gjennom
revolt mot den. Endog Philip Snowden, som av og til
virka mer ekstrem, var en gjennomgripende
parlamentariker, og mest av alt s hadde han ingen
sympati med noen som helst form for industriell
venstreradikalisme. Kun George Lansbury blant
lederskikkelsene og F. J. Jowett og John Wheatley blant
de av den nest verste rang var konsekvent p
venstresida, og av disse kombinerte Lansbury sin
759

venstreradikalisme med kristen pasifisme, og Jowett og

Wheatley fant begge to sine hovedinteresser i lokalstyre
og
sosiallovgivning
snarere
enn
i
militant
industriarbeiderstrid eller internasjonale anliggender.
John Wheatley, hvis dd i 1930 etter lengre tids sjukdom
var et svrt alvorlig tap for den britiske bevegelsen, var
den framstende suksessen til Labour-regjeringa i 1924,
og hans Housing Act var dets mest suksessfulle av dens
tiltak konstruktivt sett. Wheatley var en romersk katolikk
fra Clydeside, den mest intelligente innen den gruppa av
parlamentsmedlemmer fra Clydeside som var forbundet
med I. L. P. og, mens han levde, hovedinspirator for
James Maxton (1885-1946), den overveldende populre
taleren som blei leder for I. L. P. i dets korstog for
Sosialisme i vr tid. Wheatley, som av yrke var en
publisist, var ingen stor taler; han foretrakk agere i en
komit, eller bak scenen. Boligreform var hans lidenskap,
slik en sdan svrt gjerne kunne vre i lys av de
alarmerende boligforholda langs Clyde, og han viste
store ferdigheter i forhandle fram en traktat med
fagforeningene innen bygningsbransjen der de sa seg
rede til samarbeide aktivt i forhold til hans driv p
boligomrdet. The Wheatley Housing Act, hvis
virkninger blei sett frst etter Labour-regjeringas fall, var
hyst vellykka nr det gjaldt stimulere tilveiebringelsen
av boliger eid av lokale autoriteter, som skulle leies ut og
ikke likefram selges. Han kom ikke overens med Ramsay
MacDonald, som mislikte hans venstreorientering og var
760

glad for vre i stand til utelate ham fra Labourregjeringa i 1929.
Andre prominente skikkelser i I. L. P. i disse ra var E. F.
Wise (1885-1933), Clifford Allen og H. N. Brailsford.
Brailsford, som p svrt dyktig vis redigerte New Leader
fra 1922 til 1926, var en radikal veteran som hadde gjort
seg bemerka som en skribent om utenriksanliggender og
som en sterk motstander av imperialisme, spilt en aktiv
rolle i kampanjen for kvinnelig stemmerett, og vrt en
sosialist siden skoledagene. Ved opprinnelig vre en
fabianer hadde han forlatt Fabiansamfunnet som flge av
dets holdning til Boerkrigen, og hadde slutta seg til I. L.
P. i 1906. Han hadde reist vidt omkring i Europa,
inkludert st-Europa i lpet av de urolige ra fr 1914,
og hadde skrevet i utstrakt grad om internasjonale
anliggender som en ihuga motstander av militarisme og
imperialisme i alle deres former. Hans bok, The War of
Steel and Gold (1914), hadde gitt den beste skildringa av
de kreftene som bidro til krig og av Den andre
internasjonales forsk p bevare freden. Etter
revolusjonen hadde han blitt sendt til Russland, og
skrevet om den med virkelig sympati; og han var en
mann som kunne stoles p nr det gjaldt slutte opp om
de hyeste prinsippene innen enhver god, humanistisk
sak. Wise, som hadde innehatt hye sivile
embetsmannsposter i lpet av krigen i forbindelse med
den statlige kontrollen over ull og seinere over mat, var
en intellektuell som hadde gitt sterk sttte til bevegelsen
761

for anglo-russisk handel, og gjort seg til den ledende

talsmannen for statlig handel i fredstid. Av instinkt
tilhrte han mer sentrum enn venstresida, men
omstendighetene og hans vennskap med russerne hadde
drevet ham mot venstre og gitt ham en ledende stilling
som I. L. P.s spesialist p konomisk planlegging. Sist
men ikke minst var Clifford Allen en tidligere
Cambridge-student som, i kraft av vre
samvittighetsmilitrnekter, hadde leda det skalte No
Conscription Fellowship under krigen. Han var ogs av
instinkt sentrumsorientert, men hans krigsholdning hadde
rangert ham sammen med I. L. P., og hans store
organiseringsinitiativ leda ham til et nytt forsk p
hevde utgjre the Labour Party sin drivkraft. Ved alltid
vre i drlig helseforfatning hadde han ikke desto
mindre mye energi; men etter noen f r med
venstreflyaktivitet bevega han seg mot hyre og fulgte
til slutt MacDonald i krisa i 1931, blei som belnning
Lord Allen av Hurtwood, og gled ut av
arbeiderbevegelsen og inn i en velmerittert obskur
tilvrelse i sine seinere r.
Etter ha utstedt Labour and the New Social Order i
1918 la ikke the Labour Party sjl fram noen ytterligere
erklring om mlsettinger og prinsipper fr Labour and
the Nation utkom i 1927. I mellomtida utga det imidlertid
en lang rekke pamfletter, som enten la fram bestemte
aspekter ved dets politikk eller tok for seg umiddelbare
anliggender, slik som arbeidsledighet. I alle disse
762

framstod det essensielt sett som et reformistisk parti, som

skte
stykkevise
lindringer
snarere
enn
en
katastrofeorientert sosial og konomisk forandring.
Internasjonalt tok det del i Bern-konferansen i februar,
1919 og spilte en ledende rolle i rekonstruksjonen av den
gjenoppliva andre internasjonale, med de tyske
majoritetssosialistene som sine mest aktive kolleger. I lys
av de sterke anti-tyske strmningene som hadde eksistert
under krigen framfor alt etter at man i Tyskland tydde
til uinnskrenka ubtkrig er det bemerkelsesverdig hvor
lett det britiske Arbeiderpartiet slo seg til ro med denne
kollaborasjonen etter krigen, som for en stor del hvilte p
en felles tro p det parlamentariske demokratiets
overlegne dyder og en voldsom fiendtlighet overfor
enhver form for proletrt eller partibasert diktatur. I. L.
P. kasta seg p den annen side inn i den to-og-en-halve
Wien-internasjonalen, inntil den forsamlinga gikk med p
g opp i Arbeider- og sosialistinternasjonalen (L. S. I.)
som blei etablert i Hamburg i 1923. Deretter, som en del
av den britiske kontingenten til L. S. I., opphrte I. L. P.
spille noen uavhengig rolle inntil det trakk seg ut av the
Labour Party i 1932, og kom til befinne seg i et vakuum
mellom L. S. I. og Komintern.
Laugsosialismen, som for en stund hadde syntes vre i
stand til framst som en sterk konomisk kraft og med
en vidstrakt innflytelse p fagforeningspolitikken, hadde
praktisk talt forsvunnet som en organisert bevegelse fr
den frste Labour-regjeringa kom til makta. Ved
763

begynne som en sosial doktrine i spaltene til A. R.

Orages New Age og bli lagt fram i sin helhet for frste
gang i boka National Guilds (1914) av S. G. Hobson
(1864-1940) og A. R. Orage (1873-1934), hadde den
utvikla seg under krigen under overoppsynet til the
National Guilds League, der William Mellor (1888-1942)
og undertegnede (f. 1889) var de framstende
skikkelsene. Den hadde oppndd betydelig sttte bde
innen de verkstedsansattes bevegelse og blant
gruvearbeiderne, de jernbaneansatte og postarbeiderne,
og hadde i stor grad influert p politikken som hadde blitt
lagt fram av fagforeningene innen disse industriene etter
krigen. Fra 1917 av hadde den bolsjevikiske revolusjonen
forrsaka betydelig dissens innen dens rekker, om enn
ikke i den grad at det kom til en splittelse, som frst fant
sted etter stiftelsen av Kommunistpartiet og etter at en
minoritet blant dets tilhengere trakk seg ut, for s melde
seg inn i det partiet. Ytterligere dissens oppstod da major
C. H. Douglas (1879-1952) la fram sine prosjekter for
kredittreform som en lsning, og fikk Orages sttte.
Slutten p kamphandlingene og oppsigelsen av
ammunisjonsarbeiderne
svekka
dets
grep
om
ingenirarbeiderne, men da S. G. Hobson med sttte fra
fagforeningene innen byggebransjen lanserte et
nasjonalt bygningsarbeiderlaug i 1920, framstod
laugbevegelsen plutselig som sponsor, ikke bare for en
teori om sosial omorganisering men ogs for et praktisk
forsk p sette arbeidernes kontroll over industrien ut i
764

live, innafor rammene av det kapitalistiske systemet.

Bygningslaugene, som var etablert og kontrollert av
fagforeningene, tilbd seg hjelpe til mte den akutte
boligmangelen ved reise hus p ikke-profitt basis under
regjeringas boligplan, gjennom tilby garantert
sysselsetting til fagforeningslnninger. P det tidspunktet
var finansieringa av offentlige boliger hovedsakelig
regjeringas ansvar, og det var mulig for byggefirmaer
motta betaling etter hvert som arbeidet skred fram, om
enn alltid i etterkant av arbeid som var gjort. Dette gjorde
det praktisk mulig for dem operere med relativt lite
kapital, og for en stund var bygningslaugene i stand til
lne den kapitalen de trengte fra the Cooperative
Wholesales Societys Bank, med oppbakking fra
fagforeningene. Alt gikk godt s lenge disse forholda
varte, og utmerket husbyggingsarbeid blei utfrt av
laugene til en relativt lav pris for allmennheten. Men s
kom nedgangsperioden etter krigen, og i midten av 1921
endra regjeringa plutselig sin boligpolitikk, la ned alle
boligkontrakter og da den pna dra p nytt gikk over
fra et system der den dekka restkostnadene etter et
fastsatt bidrag fra den berrte lokale autoriteten, til en der
den betalte de lokale autoritetene en fastsatt subsidie og
overlot til dem srge for balanse i regnskapet. Under
den nye ordninga var det ikke lenger mulig for laugene
f den strre delen av sin virksomme kapital fra
regjeringa, og de blei konfrontert med behovet for
skaffe til veie store summer som de ikke kunne overtale
765

den kooperative banken eller fagforeningene til komme

opp med. Ved forske holde det gende under de
endra omstendighetene stod de snart overfor insolvens,
og hele bevegelsen kollapsa for s gi ndesttet til
laugsosialistene, hvis ledere, bortsett fra S. G. Hobson,
ikke hadde hatt noen andel i styringa over
bygningslaugene, men som like fullt blei vanra
gjennom kollapsen. De fleste av de relativt sm
virksomme laugene som hadde blitt etablert innen andre
industrier, slik som ingenirkunst, kledesvareindustri og
mbelsnekring, kullseilte ogs som en flge av
nedgangsperioden, og de gjenvrende laugsosialistene
bestemte seg for legge bevegelsen p is snarere enn
vente p at den gradvis skulle g i opplsning. Mange av
dem, inkludert undertegnede, holdt fast ved sin
laugsosialistiske overbevisning, men etter 1923 var det
ikke lenger noen organisert laugbevegelse, sjl om noe
av dens innflytelse blei stende ved lag i de vedvarende
fagforeningskrava om arbeiderdeltakelse i kontrollen
over industrien.
Sjl om den hovedsakelig var en venstreflybevegelse s
var laugsosialismen aldri revolusjonr i den forstand at
den skte en voldelig omstyrtning av den bestende
sosiale ordenen. Den hadde sin revolusjonre fly, som
gikk over til kommunismen og inkluderte slike
nevneverdige kommunistiske skikkelser som Rajani
Palme Dutt (f. 1896) og Robert Page Arnot (f. 1890) og,
for en stund, William Mellor. Men den hadde ogs en
766

hyrefly, hvorav de fleste gikk over til major Douglasplanen for kredittreform. Dens strste gruppe bestod
imidlertid av venstreflyorienterte, ikke-kommunistiske
sosialister som var sterkt kritiske til reformistisk
parlamentarisme
og
som
satte
sin
lit
til
fagforeningsbasert industriell aksjon som et middel til
bygge opp organisasjoner for arbeidere av hnd og
hjerne som ville vre i stand til ta over styringa av
industrien under nasjonalisert eierskap. Laugsosialistene
var ikke syndikalister; de anerkjente behovet for offentlig
eierskap og for kontroll over den hykonomiske
politikken p vegne av hele fellesskapet og ikke bare for
arbeidere innen hver enkelt bestemt industri eller
tjeneste. Men de hevda at fellesskapet burde la arbeiderne
med hender og hjerne ta hand om den faktiske styringa
av deres respektive virksomhet, og at sosialdemokratiet
ville vre et narrespill med mindre arbeiderne blei
sjlstyrte i sitt daglige arbeid s vel som gjennom
besittelsen av politiske rettigheter. De var uenige seg i
mellom i sin holdning til den politiske staten. Orage og
Hobson nska at laugene skulle vre chartrede
korporasjoner som agerte p lisens fra staten, mens
andre, hvorav jeg var en, var sosialpluralister og mente at
den suverene staten med tid og stunder burde bli erstatta
av en eller annen form for fderal autoritet, som ville
hvile p et partnerskap mellom produsenters og
konsumenters og andre funksjonelle representanters
sdanne. Det var et favorittslagord blant laugsosialistene
767

at konomisk makt kommer forut for politisk makt

og med det mente man at arbeiderne bare kunne oppn
virkelig frihet og demokrati ved oppn konomisk
sjlstyre.
I likhet med sentrumsorienterte i mange land opplevde
laugsosialistene etter 1918 bli skvisa ut mellom de
stridende fraksjonene bestende av kommunismen og
sosialdemokratiet, og deres innflytelse blei ogs
undergravd av nedgangsperioden etter krigen, som gjorde
verkstedskontroll umulig gjennomfre i praksis som
et frste skritt i retning av realisere deres strre
mlsettinger. Den samme skjebnen kom over den franske
C. G. T. sin bevegelse for la nationalisation
industrialise7 og bygningslaugene som utvikla seg i
Tyskland etter 1918. Kun i Palestina klarte en analog
bevegelse, anfrt av Histadruth, den jdiske
fagforeningsorganisasjonen, sette solide rtter som har
fortsatt vokse helt fram til n.8

Fotnoter:
1

Se kapittel IX.

Se kapittel IX.

Se kapittel IX.

Se kapittel II.
768

Se kapittel IX.

Se kapittel XXI.

Se kapittel XIII.

For en mer fullstendig skildring av den laugsosialistiske

bevegelsens tidligere stadier, se bind III, kapittel IV.

769

KAPITTEL XIII

FRANKRIKE 1914-1931

FRA 1905 og fram til bruddet mellom kommunistene og

anti-kommunistene i 1920 var de franske sosialistene
organisert i et enkelt forent parti som beskreiv seg sjl
som Section Francaise de lInternationale Ouvrire (S. F.
I. O.) Denne beskrivelsen var til dels en tributt til det
presset som Den andre internasjonale hadde lagt for
dagen overfor de stridende fraksjonene. Uten dette
presset er det mer enn tvilsomt om noen form for
forening kunne ha funnet sted, og atferden til de franske
delegasjonene ved internasjonale kongresser etter 1905
viste ganske enkelt at forskjellene p ingen mte hadde
forsvunnet. De gamle lederne, Jean Jaurs (1859-1914)
og Jules Guesde (1845-1922) befant seg p motsatte sider
ved mer enn en anledning, spesielt i relasjon til det
kritiske sprsmlet om internasjonal agering for
forhindre krig. De skilte ogs lag vedrrende den
korrekte holdninga overfor anti-militaristiske kampanjer,
overfor felles agering med den borgerlige venstresida, og
ikke minst overfor fagforeningene. Guesde fortsatte
insistere p ndvendigheten av bringe fagforeningene
under Sosialistpartiets kontroll, mens Jaurs hva n enn
han ville ha foretrukket var rede til akseptere
doktrinen om fagforeningenes uavhengighet av
770

partiforpliktelser, som blei sltt fast i 1906 av

Confdration Gnrale du Travail i form av charteret i
Amiens, og var sledes i stand til st p god fot med C.
G. T.
Franske delegasjoner ved internasjonale kongresser
fortsatte ved kritiske anledninger kansellere sin
avstemning ved splitte den, i kontrast til den samla
avstemninga til Det tyske sosialdemokratiske partiet.
Dessuten holdt fagforeningene, sjl etter at den store
syndikalistiske blgen hadde begynte svinne hen, seg
fullt og fast til Amiens-charteret, og nekta bli trukket
inn i noen som helst formell forbindelse med sosialistisk
parlamentarisk politikk.
Ikke desto mindre hadde foreninga en viss mening, og fra
1905 av innehadde Jaurs en udiskutabel posisjon som
leder innen den franske sosialistbevegelsen. Sprsmlet
om sosialistisk deltakelse i en altoverveiende borgerlig
regjering hadde hovedsakelig blitt fastsltt mot ham i
form av Kautsky-resolusjonen av 19041, men han hadde
akseptert beslutninga som en ndvendig betingelse for
enhet, og stridssprsmlet hadde ikke dukka opp igjen fr
i 1914, og det p en slik mte at det foranlediga ei ny
krise. Millerand, Viviani og deres umiddelbare tilhengere
hadde trukket seg rett ut av partiet, og sosialistene hadde
danna en forent opposisjon mot ministeriene i de kritiske
ra fr krigen.

771

I nettopp det yeblikket da terningene var kasta for krig,

men de virkelige kamphandlingene enn hadde til gode
starte, kom s attentatet mot Jaurs som blei begtt av en
rojalistisk fanatiker et tragisk tap for den sosialistiske
saken, ikke bare i Frankrike, men i hele verden. P et
hvilket som helst annet tidspunkt ville fjerninga av Jaurs
ha frt til en steil fraksjonskamp om etterflgelsen, men i
august, 1914 var sosialistene slett ikke stemt for
krangle seg i mellom. For praktisk talt alle sammen
syntes det fullstendig klart at Tyskland var aggressoren
og at de tyske sosialistene, ved stemme for
krigsoverfringene, hadde gjort seg skyldige i forrde
den internasjonale sosialistiske saken. Vedrrende dette
stridssprsmlet var det ingen forskjell mellom verken de
sosialistiske utsendingene til nasjonalforsamlinga eller
blant lederne av C. G. T. Endog slike erklrte antimilitarister som Gustave Herv blei i lpet av et yeblikk
til patrioter; ja, enkelte av dem, inkludert Herv, blei de
steileste forkjemperne for krig til den bitre slutt. Endog
for de mest opphissa sosialistene framstod det som helt
opplagt at Frankrike ikke hadde nska krigen, sjl om
hennes russiske allierte m dele skylda med sterrikeUngarn og Tyskland for sette den i gang. Innen Den
andre internasjonale hadde Jaurs alltid proklamert retten
og plikten til nasjonalt forsvar, og i august, 1914 blei
endog dem som hadde opponert mot ham omvendt, etter
som tyskerne feide gjennom Belgia i sitt lynangrep p
Frankrike. Da sprsmlet innen noen f dager dukka opp
772

vedrrende sosialistisk deltakelse i et breit basert

nasjonalt forsvarsministerium, var det ingen artikulert
opposisjon. Med uvanlig enstemmighet gikk ikke bare de
franske sosialistene med p sttte krigen, men sa seg
ogs enige i at to av deres ledere inntrdte i regjeringa;
og disse to, Marcel Sembat (1862-1922) og Jules Guesde,
inkluderte i den sistnevnte den fremste motstanderen av
alle former for sosialistisk-borgerlig samarbeid fra ra fr
krigen. Guesde, den franske marxismens doyen, var
allerede 69 r gammel da han blei minister, og reverserte
en livstidspolitikk i den store unntakstilstanden som
oppstod i 1914. Sembat, som var i begynnelsen av
femtira, var i stand til spille en mer aktiv rolle. De fikk
snart tilslutning fra en mye yngre mann, Albert Thomas
(1878-1932), som i kraft av bli ammunisjonsminister
spilte
en
viktig
rolle
i
organiseringa
av
krigsproduksjonen, og kom etter krigen til trappe ned
sin aktivitet innen den sosialistiske bevegelsen ved bli
den frste direktren for Den internasjonale
arbeidsorganisasjonen (I. L. O.).
Denne enstemmigheten i de hyere lag blant de
sosialistiske parlamentsmedlemmene og lederskapet
innen C. G. T. m ikke tolkes dit hen at enhver fransk
sosialist foretrakk sosialistisk deltakelse i Union
Sacre-regjeringa. For yeblikket blei imidlertid
opposisjonen tona ned p dramatisk vis. Mange av de
yngre militante, bde innen partiet og innen
fagforeningene, blei innkalt til militrtjeneste, og de
773

lokale organisasjonene blei for yeblikket paralysert og

trengte tid fr de igjen kunne finne sin rst. Mens
tyskerne gjorde sitt hurtige framstt mot Paris blei det
ikke heva en eneste kritisk rst mot lederskapet; frst
etter at denne offensiven hadde blitt tyla og mulighetene
for en lang utmattelseskrig hadde begynt bli forespeila;
frst da kende priser og konomiske vanskeligheter
hadde konfrontert arbeiderklassene med en alvorlig
umiddelbar situasjon, blei protestene hrbare i forhold til
suspensjonen av klassestriden og overfor underordninga
av de sosialistiske ministrene under deres borgerlige
kollegers vilje. S, i mai, 1915, framstod
metallarbeiderforbundet, under det mektige lederskapet
til Alphonse Merrheim (1871-1925), som forkjemperen
for en opposisjon som ikke var redd for hevde at
Denne krigen er ikke vr krig eller for fordmme de
imperialistiske og annekteringsorienterte mlsetningene
til den franske og andre allierte regjeringer; mens Pierre
Monatte (f. 1881), redaktren for La Vie ouvrire, og en
liten gruppe av venstreflysyndikalister, begynte ta til
orde for at de franske sosialistene skulle ha fulgt
italienernes eksempel ved proklamere at de, samtidig
som de ikke ville hindre krigsanstrengelsene, ikke under
noen omstendigheter ville inng i noen kollaborasjon
med borgerskapet ved sttte den.2 Vi har allerede sett at
Merrheim, sammen med Albert Bourderon (1859-1930)
fra
bkkerforbundet
og
den
sosialistiske
eksekutivformannen, deltok p Zimmerwald-konferansen
774

i september, 1915, og der slutta seg til de tyske

minoritetsdelegatene i en felles erklring om
arbeiderklasseenhet.3 Men p det stadiet representerte de
ingen generell organisert opposisjon, sjl om de satte seg
fore skape en sdan etter at de kom tilbake. Det kan
ikke vre noen tvil om at i 1914 og 1915 var den franske
arbeiderklassebevegelsen nrmest enstemmig i sin sttte
til krigsanstrengelsene, sjl om den stilte seg mer
tvilende til korrektheten og formlstjenligheten ved
sosialistisk deltakelse i en overveiende anti-sosialistisk
regjering.
Umiddelbart etter krigsutbruddet hadde Sosialistpartiet
og C. G. T. gtt s langt i bryte med presedens at de
etablerte en felles handlingskomit for forsvaret, inter
alia, av arbeiderklasseinteresser. Men denne felles
forsamlinga blei etablert, med dens egne ord, for den
maksimale utviklinga av den sttta som de, under de
rdende omstendighetene, m gi til de offentlige
autoritetene i alle sprsml vedrrende arbeidernes
rettigheter (provisjoner, arbeidsledighet, frie mltider,
understttelse, etc.) og i virket for det nasjonale forsvar.
Sjl om den i kende grad blei utfordra varte denne
samarbeidsorienterte holdninga hele veien fram til den
siste halvdelen av 1917, og blei frst brakt til et avgjort
opphr da Clemenceau blei statsminister i november det
ret og innvia en politikk som brakte ham i skarp konflikt
med alle dem som stilte sprsml ved ndvendigheten av
fre krigen videre til den bitre slutt.
775

I Zimmerwald mtte Merrheim Lenin og hadde en lang

diskusjon med ham vedrrende den holdninga
arbeiderklassen burde innta i forhold til krigen. Lenin
oppfordra Merrheim til vende tilbake til Frankrike og
lede en massebevegelse mot krigen. Merrheim
kunngjorde at han hadde kommet til Zimmerwald med
det forml, ikke stifte en ny revolusjonr internasjonale
men lindre sin trblete samvittighet ved oppfordre
arbeiderne i alle land til foreta umiddelbare steg
gjennom internasjonal agering for f en slutt p
nedslaktinga. Han var godt klar over at han, som
talsmann for en fremdeles liten og uorganisert minoritet,
ikke hadde noen makt sjl dersom han hadde hatt viljen
til lede en masserevolt. Som begivenhetene snart
skulle vise tilhrte ikke Merrheim den leninistiske
venstresida, men den mer moderate pasifistiske
opposisjonen som tok innersvingen p Lenin under
Zimmerwald-konferansen. Da han og Bourderon kom
tilbake satte de i gang med organisere opposisjonen ved
etablere en komit for gjenopptakelsen av
internasjonale
relasjoner,
som
fremma
arbeiderklasseagering for en framforhandla fred; og
metallarbeiderfderasjonen fortsatte spille en ledende
rolle i denne bevegelsen, konfrontert med voldsomme
fordmmelser bde fra den borgerlige pressa og fra den
patriotiske majoriteten innen sosialistpartiet og
fagforeningene. Da Kienthal-konferansen kom sammen i
april, 1916 var Merrheim og hans gruppe ute av stand til
776

 delta fordi regjeringa nekta dem pass, men Alexandre

Blanc (1874-?) fra Vaucluse, og to andre sosialistiske
utsendinger, som trossa forbudet som blei plagt av
partiet, tok del i konferansen og blei behrig sensurert for
sin handling.
Innen den tid hadde s visst en minoritetsgruppe begynt
oppst innen Sosialistpartiet. Anfrt av Marx barnebarn,
Jean Longuet (1876-1938), var den enda mindre ekstrem
enn Merrheim og hans tilhengere i C. G. T. Den sa seg
enig med majoriteten i legge hovedskylda for krigen p
tyskerne og i opprettholde retten til nasjonalt forsvar,
men var uenige ved hevde at en fred uten seiersherrer
eller beseirede burde bli avkrevd arbeiderne som et
grunnlag for forent internasjonal arbeiderklasseagering. I
1916 var denne minoriteten fremdeles svak; den blei
sterk frst ret etter, da den militre tilbakegangen
kombinert med endra holdninger, frambrakt ved den
frste russiske revolusjonen og kende konomisk press
i stor grad styrka nsket om fred.
Som i mange andre land var s visst Den russiske
revolusjonen ogs i Frankrike et vendepunkt.
Tsardmmets fall fikk bifall ikke bare blant
revolusjonre og motstandere av den allierte
krigspolitikken, men ogs praktisk talt fra alle sosialister,
endog de mest patriotiske og de mest reformistiske. Som
vi har sett ga den en enorm kraft til kravet om en
internasjonal sosialistkonferanse som ville bringe krigen
777

til opphr og proklamere betingelsene for en rettferdig og

varig fred. Men sjl om bde majoriteten og minoriteten
begge omfavna revolusjonen, var dens virkning ikke
minske forskjellene dem i mellom men intensivere
dem. Majoriteten hpa at det revolusjonre Russland
ville fortsette krigen med fornya entusiasme, og sendte
delegater til Russland for bidra til avstedkomme dette;
mens minoriteten for det meste s i revolusjonen en
mektig ny kraft som kunne bidra til en framforhandla
fred, i hvis avgjrelse arbeiderklassebevegelsen ville
vre i stand til spille en stor konstruktiv rolle. Bde
innen partiet og fagforeningene fikk minoriteten en stor
nyvunnet styrke, men den blei ogs i kende grad delt inn
i rivaliserende fraksjoner, der den ene satte sin lit til en
tidlig framforhandla fred, mens den andre inntok en
revolusjonr linje og oppfordra arbeiderne til flge det
russiske eksemplet ved styrte regjeringa og ta makta i
egne hender. Denne andre gruppa hadde f eller ingen
tilhengere blant de sosialistiske parlamentsmedlemmene;
dens styrke l i fagforeningene og i enkelte av de lokale
partifderasjonene.
S kom den bolsjevikiske revolusjonen, umiddelbart
etterfulgt av at Clemenceaus regjering tiltrdte. I lpet av
de foregende mnedene hadde flelsene for fred vunnet
hurtig terreng, ikke bare blant arbeiderne men ogs blant
en seksjon av radikalerne, anfrt av Joseph Caillaux og
av innenriksministeren, Louis Malvy, som tilhengerne av
en krig til den bitre slutt hadde frt en stor agitasjon mot.
778

Ved innta en sterk linje mot pasifistene og angripe

Malvy for hans upassende ettergivenhet overfor
arbeiderklassebevegelsen, og ved ta i bruk en rigors
undertrykkelsespolitikk overfor de mer militante
arbeiderne, dro Clemenceau hurtig en stor andel av de
sosialistene og fagforeningsaktivistene som hittil hadde
gitt sin fulle sttte til krigsanstrengelsene, over mot
venstre, og samtidig bevega den bolsjevikiske
revolusjonen den mer ytterliggende venstresida til en
mer revolusjonr innstilling. Den moderate venstresida
flte alvorlig bekymring da de nye herskerne i Russland
gikk fram ved inng en separat fred og sledes tillot
tyskerne lansere den store offensiven tidlig i 1918, men
de fleste av dem s at russerne hadde blitt tvunget til
agere p denne mten, og betrakta stfrontens kollaps
som en ekstra grunn til intensivere sin propaganda for
en generell pasifisering.
Allerede om vren 1917 hadde det vrt omfattende
streiker,
hovedsakelig
vedrrende
konomiske
stridssprsml, men de tjente ogs som en anledning for
manifesteringa av stor entusiasme for Den russiske
revolusjon og en kende anti-krigsstemning. Den
ekstreme venstresida innen fagforeningsbevegelsen,
organisert i en fagforeningsbasert forsvarskomit, hadde
gtt til angrep p lederskapet innen C. G. T. med kende
innbitthet. Mot slutten av 1917, p en C. G. T.konferanse holdt i Clermont-Ferrand, endte imidlertid en
skarp debatt mellom hyre og venstre i en samstemt
779

resolusjon som godkjente president Wilsons fredsforslag,

omfavna fredspolitikken til det revolusjonre Russland,
og kalte p Clemenceau-regjeringa til umiddelbart
kunngjre de betingelsene som den var villig til inng
fred p. Clemenceaus tiltredelse hadde s visst inntil
videre forent majoriteten og minoriteten innen
fagforeningene i en felles opposisjon mot regjeringas
jusquauboutisme. Clermont-Ferrand-konferansen tok
videre til orde for sammenkallinga av en full C. G. T.kongress for teste ut fagforeningenes opinion
vedrrende sprsmlet om krig og fred.
Denne enigheten, basert p store innrmmelser fra bde
venstre og hyre i fagforeningsenhetens interesser,
provoserte fram voldsomme protester fra den ytterste
venstreflyen. Merrheim og Bourderon blei anklaga for
ha bedratt revolusjonens sak og for overgi seg til
patriotene, og fagforeningenes forsvarskomit, anfrt
av Pierre Monatte, fordobla sine anstrengelser for vinne
fagforeningene over til en gjennomgripende revolusjonr
politikk. I mai, 1918, i kjlvannet av den store ytterligere
innkallinga til hren som vokste fram av den tyske
offensiven, var det en utbredt streikebevegelse i Paris,
Lyon, Saint-tienne og andre industrielle sentra, og
denne bevegelsen var langt mer politisk og antikrigsorientert enn den i det foregende r. Ved at C. G. T.
s langt hadde mislykkes i sammenkalle den fulle
kongressen som blei krevd i Clermont-Ferrand,
sammenkalte fagforeningenes forsvarskomit sin egen
780

venstreflykongress og trua med trekke seg ut av C. G.

T. en politikk som Merrheim og hans tilhengere var
sterke motstandere av. Den fulle C. G. T.-kongressen
kom til slutt sammen i Paris i juli, 1918, og ga anledning
for et voldsomt angrep, anfrt av Monatte og Gaston
Monmosseau (f. 1883), jernbanearbeidernes leder, p
Lon Jouhaux (1879-1953) og ledelsen for C. G. T. Et
forsk blei gjort p stte ut Johaux fra hans posisjon
som sekretr for C. G. T., men han blei gjenvalgt med
stort flertall. Hovedresolusjonen gjentok beslutninga fra
Clermont-Ferrand-konferansen, som tok til orde for en
fred basert p prinsippene til president Wilson, Den
russiske revolusjonen og Zimmerwald-konferansen og
man s, eller vedgikk, ingen motsetninger mellom denne
tredelte bekreftelsen fra talsmennenes side, som
inkluderte Merrheim s vel som Johaux, i opposisjon mot
den ytterste venstreflyen.
I mellomtida hadde opinionen innen Sosialistpartiet
bevega seg hurtig vekk fra ubetinga sttte til krigen. Etter
Zimmerwald-konferansen
hadde
administrasjonskomiteen utstedt en spesiell advarsel til
de lokale fderasjonene mot en endog tilsynelatende
deltakelse i noen som helst propaganda som stred mot det
nasjonale forsvarets interesser, men hadde vrt ute av
stand til forhindre spredninga av fredspropaganda og
minoritetsopinion. Den nasjonale sosialistkongressen i
desember, 1915 var fremdeles i stand til utstede en
nrmest enstemmig resolusjon i favr av fortsatte
781

krigsanstrengelser, oppfordra tyskerne til etablere en

demokratisk regjeringsmakt, og nekta gjenoppta
internasjonale
relasjoner
inntil
det
tyske
sosialdemokratiet hadde gjenoppretta sine for lengst
etablerte prinsipper. Kongressen erklrte seg ogs i favr
av fortsatt sttte til krigsoverfringene og av at de tre
sosialistiske ministrene skulle bli sittende i regjeringa, og
oppfordra til sosialistisk enhet i etterstrebelsen av denne
politikken. Men tidlig i 1916 begynte posisjonen endre
seg, og under mtet i partiets nasjonalrd i april stemte
mer enn en tredel av delegatene mot et framlegg fra
Pierre Renaudel (1871-1934) som erklrte at forholda
enn ikke var modne for at en internasjonal
sosialistkonferanse kunne komme sammen. Innen denne
tid hadde den moderate minoriteten, anfrt av Jean
Longuet, danna en komit for forsvaret av internasjonal
sosialisme, som snart kom p kant med Merrheims
komit for gjenopptakelsen av internasjonale relasjoner
og, sjlsagt i enda strre grad, med den ekstreme
syndikalistiske venstreflyen anfrt av Pierre Monatte.
Gjennom resten av 1916 fortsatte styrken til den
moderate minoriteten vokse, og ved den fulle
partikongressen avholdt i Paris mot slutten av desember
blei minoritetsresolusjonen, lagt fram av Longuet og Paul
Mistral (1872-1932), og som erklrte seg i favr av en
politikk basert utelukkende p proletre interesser og i
samsvar med Den andre internasjonales politikk fr
krigen, bare s vidt nedstemt. En resolusjon nummer to,
782

som tok til orde for en total gjenopptakelse av

internasjonale relasjoner, blei nedstemt med en enda
mindre majoritet.
I 1917 kom striden vedrrende stridssprsmlet om
deltakelse p Stockholm-konferansen. Da den
administrative komiteen beintfram avviste appellen om
delta, bestemte minoriteten seg for sammenkalle sin
egen konferanse. Denne kom sammen i mai 1917, og
erklrte seg enstemmig i favr av sende delegater til
Stockholm. Seinere samme mned mttes partiets
nasjonalrd i Paris p et tidspunkt da de store streikene
som allerede er referert til var i ferd med ta form og
etter ha mottatt rapporten fra Marcel Cachin (18691958) og Marius Moutet (f. 1876) om besket til
Russland, som de nettopp hadde vendt tilbake fra
stemte enstemmig i favr av sende delegater til
Stockholm, samtidig som det ogs erklrte seg i favr av
en konferanse de allierte i mellom i forkant, der
sosialistene i de allierte landene skulle formulere en
felles politikk som bde tok seg av de betingelsene som
freden skulle bli inngtt p og sprsmlet om ansvaret for
krigen. Denne tilsynelatende enstemmigheten dekte
imidlertid over store forskjeller, for mens minoriteten
foretrakk en ubetinga aksept av Stockholm-invitasjonen,
stod majoriteten fast p nekte delta fr man hadde
kommet fram til en samstemt sosialistisk politikk de
allierte i mellom.
783

I september, 1917 frambrakte Ribot-ministeriets fall og

Painlevs tiltredelse p ny en tilsynelatende enighet da de
sosialistiske ministrene blei nekta adgang til entre den
nye regjeringa, hvis sammensetning majoriteten
protesterte mot, mens minoriteten protesterte mot
deltakelse av prinsipphensyn. Men den grunnleggende
uenigheten kom til syne igjen under den fulle
partikongressen i desember, 1917, som blei holdt i
Bordeaux straks etter den bolsjevikiske revolusjonen.
Majoriteten vant en substansiell seier over et moderat
framlegg fra minoriteten. Dette framlegget ga ubetinga
tilslutning til Stockholm-prosjektet og fordmte
deltakelse i regjeringa, men anbefalte at partiet skulle
fortsette sttte krigsoverfringene inntil regjeringa
definitivt hadde avvist de fredsbetingelsene som den
sosialistiske bevegelsen hadde godkjent. Et framlegg fra
den ytterste venstresida, mot stemme for
krigsoverfringene, fikk bare en hndfull stemmer.
Samtidig erklrte gruppa av sosialistiske utsendinger seg
i favr av sende sin egen delegasjon til Russland for
be russerne om la vre inng en separat fred, men
Clemenceau, som nylig var innsatt som regjeringssjef,
nekta innvilge de ndvendige passa til reise.
Slik stod sakene inntil februar, 1918, da det faktum at
regjeringa nekta komme med noen respons p
bolsjevikenes krav om generelle fredsforhandlinger
forrsaka et brtt skifte til venstre innen det sosialistiske
nasjonalrdet.
Adrien
Pressemanes
(1879-1929)
784

resolusjon, som tok til orde for at sosialistene skulle

slutte stemme for krigsoverfringene, blei nedstemt kun
med en svrt liten margin. I lpet av de neste f
mnedene gikk den store tyske offensiven sin gang og
blei til slutt stansa; og innen juli, da det sosialistiske
nasjonalrdet kom sammen igjen, hadde minoriteten blitt
til majoriteten. Renaudels resolusjon, som opprettholdt
krigspolitikken til den gamle majoriteten og endog
forsvarte alliert intervensjon i Russland bde for
fremme striden mot Tyskland og for delegge BrestLitovsk-traktaten, fikk kun 1172 stemmer mot 1544 for
Longuets, som avkrevde regjeringa en erklring om
fredsbetingelser i samsvar med de til president Wilson og
Den russiske revolusjonen, fordmte enhver intervensjon
mot sovjetene, og oppfordra sosialistpartiet til g s
langt som stemme mot krigsoverfringene dersom
Clemenceau-ministeriet ikke innvilga pass til Stockholmkonferansen.
Den avgjrende endringa i partipolitikken blei bekrefta
med 1528 mot 1212 stemmer da den fulle
partikongressen kom sammen tidlig i oktober, 1918.
Renaudel, som allerede hadde sagt fra seg sin stilling
som politisk direktr for Humanit, blei erstatta av
Marcel Cachin, og Louis Oscar Frossard (1889-1946)
etterfulgte Louis Dubreuilh (1862-1946) som partiets
sekretr. Den tidligere minoriteten fikk ogs
majoritetskontroll over partiets administrative komit,
men de tidligere majoritaires blei ikke ekskludert, og
785

deres ledende personligheter beholdt sine plasser i

komiteen. Seieren hadde hovedsakelig gtt til Longuet og
hans moderate tilhengere snarere enn til den ytterste
venstresida, sjl om noen f av den sistnevntes nominerte
var blant dem som blei valgt inn i komiteen. Denne
reverseringa av posisjoner blei fullbrakt frst da
Tysklands og sterrike-Ungarns militre makt penbart
var i ferd med sl sprekker. Innen en mned etter Pariskongressen kom vpenhvilen og, med slutten p
kamphandlingene, revolusjonene i Tyskland og
sterrike-Ungarn.
Det er p dette stadiet viktig bringe klarhet i den
politikken som Jean Longuet og hans tilhengere stod for i
1918. De var s visst ikke revolusjonre, i noen som
helst betydning av ordet som har noen klare
implikasjoner. De hadde ingen tanker om en ny fransk
revolusjon som p voldelig vis ville styrte borgerskapet
og gi proletariatet diktatorisk makt. I vel s stor grad som
sine motstandere innen den forrige majoriteten tenkte de
ut i fra parlamentarisk regjeringsmakt og fra den
demokratiske erobringa av politisk makt gjennom
valgmessig suksess. I hyden nska de seg kun et
hurtigere evolusjonrt framskritt i retning av sosialismen
enn det som ville ha tilfredsstilt hyreflyen av partiet,
og var endog i krigstid mer motvillig til inng i noen
koalisjon med den borgerlige venstresida sjl om de
fleste av dem ikke var rede til si at slike koalisjoner
aldri kunne rettferdiggjres. De var sterke motstandere
786

av imperialisme og av hemmelig diplomati, og

overveiende mistroiske overfor de borgerlige politikerne
som kontrollerte regjeringene i Frankrike og dets allierte.
De klandra disse tinga imperialisme og dens
medflgende militarisme, drlig og svikefullt diplomati,
og skruppellse politikere for ha avstedkommet
krigen; og dermed klandra de sjlve kapitalismen, som
den underliggende rsaken til internasjonale tvister. Men
den konklusjonen de trakk var ikke at man mtte f
proletariatet til g til krig borgerkrig i hvert eneste
land mot de herskende klassene og den borgerlige staten,
men snarere at disse onde tinga mtte temmes og bli
brakt under demokratisk kontroll av en stor folkelig
opinionsbevegelse blant de undertrykte. De s ikke
umiddelbart etter en verdensrevolusjon som et middel til
gjre slutt p bde krig og kapitalisme, men etter en
framforhandla fred hvis betingelser ville innebre den
generelle aksepten av mekling som en mte lse
internasjonale disputter p, avskaffelsen av hemmelig
diplomati og partiallianser og overenskomster, og
innvielsen av en eller annen form for internasjonal
regjeringsmakt som ville vre sterk nok til avverge
potensielle aggressorer og til innvie reelle prosesser
bestende av internasjonalt samarbeid. De fleste av dem
var ikke noe mindre overbevist enn den foregende
majoriteten om at tyskerne hovedsakelig var klandre for
krigen, sjl om de ogs la en viss skyld p alliert
imperialisme og diplomati. P dette punktet var de ikke
787

motstandere av nasjonalt forsvar, og de hadde vrt rede

til stemme for krigsoverfringene gjennom hele striden,
om enn med kende motvilje. De inntok med andre ord
mye av det samme synet som Branting i det nytrale
Sverige eller Ramsay MacDonald i Storbritannia; og
fordi dette synet var lett feiltolke fikk de rykte p seg
for st en god del lenger til venstre enn det de faktisk
noensinne gjorde, og blei fordmt s lenge krigen varte
p en like hylydt mte som om de hadde akseptert
hele det leninistiske budskapet.
Det som har blitt sagt gjelder sjlsagt kun for den
moderate seksjonen av minoriteten under krigen den
seksjonen som blei anfrt av Jean Longuet innen
Sosialistpartiet. Det gjelder verken for den lille gruppa av
kienthalere innen Sosialistpartiet eller den ytterste
venstreflyen innen fagforeningene anfrt av Monatte og
Monmousseau eller for den mindre ekstreme
fagforeningsgruppa som fulgte Merrheim og Bourderon.
Disse sistnevnte befant seg s visst i en svrt s ubekvem
posisjon, for de var verken parlamentarikere som trodde
p en evolusjonr valgkampsosialisme eller helstpte
revolusjonre i leninistisk forstand, men syndikalistiske
forsvarere av doktrinen om direkte aksjon og av
fagforeningsuavhengighetens sak nr det gjaldt forholdet
til partipolitikk, i samsvar med Amiens-charteret. De var
revolusjonre i en viss forstand, for de trodde p behovet
for knuse staten nr tida var inne, men de hadde ikke
noe nske om erstatte den med en ny stat basert p
788

proletrt diktatur, eller om fre revolusjonens verk

under overoppsynet til et hyst disiplinert og sentralisert
parti. De trodde tvert i mot p desentralisering og p
feste lit til arbeidernes spontane kapasitet i deres egne
lokale grupper, og skua etter den kommende
revolusjonen, ikke i form av et plutselig coup men
snarere som kulminasjonen av en kontinuerlig prosess
bestende av arbeiderklasseagering og egenutdanning
med sikte p makt og ansvar. Dette var grunnen til at de,
da de s at tilhengerne av revolusjon p den bolsjevikiske
mten fikk kontroll over venstresida, frst blei tvunget
tilbake til samarbeid med fagforeningenes hyrefly, for
s bli utsttt helt og holdent da hovedbolken innen C.
G. T., etter krigens slutt, gikk over til en fullstendig
reformistisk politikk.
Den ytterste venstreflyen, slik som den utvikla seg
under krigen, hadde en prekr mangel p ledere. Den
hadde innen sine rekker en del dugelige
fagforeningsaktivister som var oppfostra med
revolusjonr syndikalisme, slik som Pierre Monatte og
Alfred Rosmer (f. 1877), men politisk sett fant den ingen
framstende talsmann. Den hndfull utsendinger som
deltok p eller sttta Kienthal-koneransen i 1916, anfrt
av Alexandre Blanc, var mindre skikkelser uten vid
folkelig appell. Etter den bolsjevikiske revolusjonen tok
det tid bygge opp et nytt lederskap p den politiske
venstresida, og det var ikke mye som kunne gjres i s
henseende fr krigen var over og det ikke-revolusjonre
789

ststedet til den nye majoriteten, under ledelse av

Longuet, hadde blitt helt penbar.
I Frankrike i de siste mnedene av 1918 og den frste
delen av 1919 var det sledes ikke noe reelt sprsml om
umiddelbar revolusjon, eller endog om noe revolusjonrt
forsk.
De
revolusjonre
elementene
innen
arbeiderbevegelsen fr krigen hadde i langt strre grad
vrt forbundet med C. G. T. enn med Sosialistpartiet; for
guesdistene, sjl om de i likhet med de tyske
sosialdemokratene anvendte en revolusjonr fraseologi,
var i praksis ikke noe mer revolusjonre enn Jaurs
tilhengere. Endog innen C. G. T. hadde den
revolusjonre syndikalismen vrt p hell en stund fr
krigen4, og ogs der, s vel som innen Sosialistpartiet,
frambrakte kollaborasjonen som blei praktisert under
krigsforholda en betydelig omforming av holdningene
blant lederne. Den russiske revolusjon hadde forrsaka en
gjenoppblussing av revolusjonre strmninger bde blant
sosialister og fagforeningsaktivister, og den reaksjonre
politikken til Clemenceau-regjeringa hadde til en viss
grad forsterka dette. Men knapt nok noen, mot slutten av
1918, tenkte i praksis p noe forsk p styrte regjeringa
med r maktbruk, sjl om mange s for seg likefram
agitasjon for vidtrekkende tiltak for sosial og konomisk
reorganisering.
Slik var det at C. G. T., da det utstedte sitt
etterkrigsprogram i desember, 1918, sledes la fram store
790

krav som spente over et vidt felt, men ingen som s for
seg verken deleggelsen av den bestende staten eller
avskaffelsen av lnnssystemet, som hadde inntatt en s
stor plass innen den syndikalistiske propagandaen fr
krigen. Hva C. G. T. i frste omgang krevde var en
fredstraktat basert p wilsonske prinsipper og trukket opp
ved hjelp av deltakelse fra arbeiderklassen; for det andre
en rekke sosiale og industrielle reformer som starta med
ttetimersdagen og inkluderte full anerkjennelse av
fagforeningsrettigheter
for
offentlig
ansatte
(fonctionnaires) s vel som for ansatte i private
konserner, og ogs alderspensjoner og andre former for
sosial
sikkerhetslovgivning;
for
det
tredje
rekonstruksjonen av de delagte omrdene i regi av
produsent- og forbrukerkooperative samfunn; for det
fjerde nedbetalinga av krigsgjeld ved hjelp av skatt p
profitt og arv; for det femte etableringa av et
representativt nasjonalt konomisk rd som skulle
komme opp med planer for nasjonal rekonstruksjon; og
for det sjette returneringa av alle essensielle ressurser til
nasjonen og deres utnyttelse under nasjonal kontroll
gjennom virksomheten til autonome samfunn som
representerte produsenter og konsumenter.
Med mulig unntak av det siste var det mulig
imtekomme alle disse krava uten voldelig revolusjon,
og de blei s visst lagt fram p en mte som innebar dens
fravr. Dessuten dreide det siste kravet seg om
omfattende sosialisering av industrien, med et innslag av
791

arbeider- og forbrukerkontroll, snarere enn om beintfram

revolusjon som krevde deleggelsen av den bestende
regjeringsstrukturen. Disse krava var sant nok
legemliggjort i det som blei beskrevet som et
minimumsprogram, som mtte realiseres umiddelbart,
og der var ingen eksplisitt tilbaketrekking av tidligere
revolusjonre proposisjoner. Det var imidlertid
tilstrekkelig klart at C. G. T. ikke s for seg at man
umiddelbart skulle ty til de metodene som Lenin og
kienthalerne hadde plagt arbeiderne i alle land. Dessuten
blei Lon Johaux autorisert til akseptere en plass i
fredskonferansen, som en kollega av Clemenceau.
Denne innrmmelsen fra C. G. T. i forhold til reformisme
mtte sjlsagt utfordringer, men det var ingen tvil om at
Johaux hadde majoriteten bak seg. Dette betydde under
omstendighetene ikke svrt mye, for mot slutten av 1918
var den totale effektive fagforeningsmedlemsmassen
svrt lav. C. G. T. hadde aldri vrt noen svrt stor
organisasjon; fram til 1914 hadde den aldri hatt mer enn
omkring en halv million medlemmer, og mange av disse
hadde ikke betalt sin kontingent p regelmessig basis.
Den hadde alltid snarere hvilt p en bevisst minoritet
av aktivister som nr anledningen bd seg kunne trekke
den mindre bevisste majoriteten med seg, enn p et
massemedlemskap; og bortsett fra innen krigsindustriene
hadde dens organisasjon i stor grad blitt pvirka av den
store innkallinga til de vpna styrkene og av
forstyrrelsene innen den normale produksjonen. Jeg tror
792

ikke at noen vet hvor mange medlemmer C. G. T.

virkelig hadde da krigen tok slutt, sjl om det er kjent at
metallarbeiderfderasjonen hadde ekspandert i lpet av
krigen fra 40 000 til 200 000. Til tross for denne veksten
hadde C. G. T. alt i alt frre enn den halve millionen fra
tida fr krigen, men fra begynnelsen av 1919 ekspanderte
den svrt hurtig, og ndde innen utgangen av 1920 et
totalt medlemstall p 2 millioner, hvorav de militante
fra fr krigen gjennomgende forsvant ut av syne. Dette
er ikke ment til innebre at de nye rekruttene
ndvendigvis aksepterte den reformistiske politikken som
C. G. T. hadde gitt seg hen til i lpet av krigen. Mange av
dem gjorde det ikke, men de nye revolusjonre
elementene var ikke s mye syndikalister som beundrere
av det revolusjonre Russland, og tok for det meste ikke
over den syndikalistiske tradisjonen med fullstendig
fagforeningsuavhengighet av politiske partier. De hadde
en tendens til slutte opp om kommunismen snarere enn
syndikalismen av det slaget som rdde fr krigen, slik at
til tross for de vedvarende anstrengelsene fra de
autonomt orienterte som stod fast ved Amiens-charteret,
blei striden innen fagforeningene mer og mer en del av
den striden som foregikk mellom kommunister og
sosialdemokrater innen Sosialistpartiet.
I 1919 var metallarbeiderne fremdeles spydspissen for
den franske fagforeningsaktivismen, sjl om deres makt
hurtig blei undergravd av stansen i krigsproduksjonen. I
april satte C. G. T. seg fore gjennomfre en
793

nasjonsomspennende kampanje for forberede en serie

massedemonstrasjoner den 1. mai, til sttte for sitt nye
program. Samtidig forrsaka vanskeligheter vedrrende
demobiliseringa og tilbakefringa til alminnelig arbeid,
ved siden av sterk prisstigning, en blge av konomisk
misnye. Utafor Paris gikk 1. maidemonstrasjonene rolig
for seg, men i Paris, hvor slike demonstrasjoner var
forbudt i henhold til politiordre, kom det til alvorlige
sammenstt med politiet, noe som innebar to ddsfall og
mange skadde, og stemninga var opphissa. Det var en
blge av streiker som gikk gjennom industriomrdene,
hovedsakelig for lnnskninger eller for gjennomfringa
av den nye ttetimersdagsloven, som parlamentet i all
hast hadde vedtatt i april, 1919. Venstreflyen gjorde
visse forsk p gi disse streikene en politisk farge, men
ikke med srlig suksess. I de fleste tilfeller sikra de
streikende seg betydelige innrmmelser, men i Paris,
hvor venstresida stod sterkt, slo metallarbeiderne til i
lpet av en disputt vedrrende tillempinga av
ttetimersdagsloven, mot rdet fra deres fderasjon og
under overoppsynet til en felles komit bestende av
fabrikkdelegater, og blei nedkjempa p grundig vis et
alvorlig tilbakeslag for den strste av C. G. T.-forbunda.
Gruvearbeiderne p sin side konsoliderte sine separate
foreninger i en enkelt forhandlingsorganisasjon og vant
en framstende seier. Som et utfall av metallarbeidernes
nederlag utvikla det seg en bitter strid innen C. G. T.
mellom revolusjonre og reformister. Da C. G. T. holdt
794

sin frste kongress etter krigen i Lyon i september, 1919,

tok striden umiddelbart form. C. G. T.-lederne, som var
opptatt av vinne sttte fra de gamle syndikalistene s
vel som fra reformistene, skte dekning ved p ny
trekke fram Amiens-charteret, med dets vektlegging av
direkte
aksjon
og
behovet
for
fullstendig
fagforeningsuavhengighet av politiske partier; og ved
innta denne linja var de ogs i stand til ta innersvingen
p ekstremistene da det kom til avstemning, sjl om disse
sistnevnte i stor grad hadde dominert debattene.
I mellomtida var en parallell strid i ferd med utvikle seg
innen Sosialistpartiet, som n var under den nye
majoritetens kontroll under Longuets lederskap. Her var
det umiddelbare hovedstridssprsmlet det som gjaldt
internasjonal
tilhrighet.
Skulle
Det
franske
sosialistpartiet samarbeide om forsket som blei satt i
gang under Bern-konferansen i februar, 19195 p
gjenoppbygge Den andre internasjonale, eller skulle det
slutte seg til den nye internasjonale som blei etablert p
den hurtig improviserte Moskva-kongressen den
pflgende mneden?6 Eller, alternativt, burde det heller
inntil videre st p sidelinja i forhold til begge
internasjonalene, og vre p utkikk etter en sjanse til
vre med p skape en ny internasjonale som var
romslig
nok
til

inkludere
de
sentrale
arbeiderklasseorganisasjonene i alle land, s vel
revolusjonre som reformistiske? De gamle majoritaires,
anfrt av Renaudel, var helt og fullt tilhengere av den
795

frste av disse retningene, ved ikke lenger nekte mte

den tyske majoriteten p vennlige betingelser om enn
ikke gi avkall p sin faste beslutning om tvinge sine
forhenvrende fiender til vise ydmykhet.7 Den ytterste
venstresida, som den russiskfdte Boris Souvarine og
Fernand Loriot (?-1932) inntil videre var de mest
framstende talsmennene for, nska naturlig nok bringe
det franske partiet i samla flokk inn i Den tredje
internasjonale, som enn ikke hadde formulert de
ubekvemme tjueen betingelsene som skulle komme til
skape s mye trbbel det pflgende ret. Men den
kontrollerende gruppa, alts Longuets, likte ikke synet av
noen av disse retningene. Fr de slutta seg til Den tredje
internasjonale nska de vite en god del mer om den, og
de mislikte ogs Bern-konferansens temperament, som i
altfor stor grad syntes vre under det britiske
arbeiderpartiets
og
den
tyske
majoritetens
hyreflyinnflytelse. De foretrakk derfor vente og se,
men inntil videre ikke bryte av relasjonene med Det
internasjonale sosialistbyret, som fortsatte eksistere
som representanten for Den andre internasjonale. Da
Sosialistpartiets kongress kom sammen i Paris i april,
1919 blei det konfrontert med tre rivaliserende
resolusjoner. En, som foreslo umiddelbar tilslutning til
Den tredje internasjonale, fikk kun 270 stemmer; en
annen, som foretrakk ubetinga tilslutning til Den andre
internasjonale, fikk 757; mens den vellykka resolusjonen,
med 894 stemmer, foreslo at det franske partiet inntil
796

videre skulle opprettholde sin forbindelse med Det

internasjonale sosialistbyret, men burde invitere partiene
og gruppene som ikke hadde vrt representert i Bern til
sende delegater til den ytterligere konferansen som Bernkommisjonen foreslo sammenkalle, og burde der gjre
framstt for renske internasjonalen og p ny hevde den
fulle aksepten av klassekampens prinsipper og den
ubetinga opposisjonen mot borgerlige partier og
regjeringer, for s reorientere internasjonalen
umiddelbart og reelt mot den sosiale revolusjonen, etter
eksemplet som er satt av Russland, Ungarn og
Tyskland. P dette tidlige stadiet forespeila ageringa til
Det franske sosialistpartiet helt klart den politikken som
seinere frte til etableringa av Wien-forbundet, eller den
to-og-en-halve internasjonale.8
Avstemninga p denne Paris-kongressen viste klart at den
gamle majoriteten under krigen, sjl om den blei sltt, p
ingen mte var borte for alltid. I nasjonalforsamlinga
fortsatte
dens
medlemmer

stemme
for
krigsoverfringene en stund etter at de faktiske
kamphandlingene hadde tatt slutt. Sjl da hovedbolken
p hyresida hadde slutta gjre dette, fortsatte enkelte
utsendinger med det; 11 av dem stemte for
krigsoverfringene i juli, 1919, og blei kritisert for
gjre det. Seine-fderasjonen, en bastion p venstresida,
nekta deretter sttte opp om dem som begikk dette
overtrampet som sosialistiske kandidater ved det
kommende nasjonalvalget, og dissenterne trakk seg
797

deretter og danna litt seinere et separat fransk

sosialistparti som arbeida tett sammen med radikalerne,
men som ikke hadde noen substansiell folkelig
tilhengerskare. Hovedbolken p hyresida forblei
imidlertid vrende innen det gamle partiet.
I november, 1919 kom det frste nasjonalvalget etter
krigen, utkjempa under et system basert p proporsjonal
representasjon som var hyst ufordelaktig for
minoritetsgrupper med mindre de var rede til inng i
valgallianser. Under valget stod sosialistene, som stilte
som et helt uavhengig parti, overfor en nasjonal blokk,
basert p et forsk p viderefre den skalte Union
Sacre under Clemenceaus lederskap. Det gikk drlig
med
dem:
Sosialistisk
representasjon
i
nasjonalforsamlinga sank fra 104 til 68, til tross for et
betydelig kt stemmetall og en sterk stigning i
partimedlemskapet, som hadde sunket til omkring 35 000
p det tidspunktet da vpenhvilen blei inngtt.
S snart valget var over vendte de franske sosialistene
tilbake til sin strid vedrrende sprsmlet om sin
internasjonale tilhrighet. Innen den tid hadde
forkjemperne for Den andre internasjonale mista nr sagt
all sin sttte, og hovedstriden stod mellom de helhjerta
tilhengerne av Den tredje internasjonale og de som s det
slik at de burde gjres et forsk p etablere en breiere
internasjonale p et grunnlag som Moskva-forsamlingen
og de vestlige partiene kunne enes om, inkludert de som
798

hadde brutt ut av Den andre internasjonale. Da partiets

nasjonalkongress kom sammen i Strasbourg i februar,
1920 blei de gjenvrende forkjemperne for Den andre
internasjonale nedkjempa med en majoritet p mer enn
13 mot 1, og kienthalerne fikk omkring en tredel av
stemmene mot den utsettende resolusjonen til Longuetmajoriteten. Den seirende resolusjonen erklrte at den
effektive
gjenforeninga av den revolusjonre
sosialismens krefter var et ptrengende behov, og s
ingen uforenlighet mellom Moskva-internasjonalens
program og sosialismens tradisjonelle prinsipper, men
holdt fast ved at det var ndvendig ta full hyde for den
eksisterende
tilstanden
nr
det
gjaldt
arbeiderklasseorganisering og opinion i det vestlige og
sentrale Europa, og slo fast at disse regionenes partier
burde rdfre seg med representanter for Moskvainternasjonalen vedrrende de betingelsene som en ny
forent internasjonale burde bli etablert under. Som en
flge av denne beslutninga bestemte den administrative
komiteen seg for sende Marcel Cachin og Jean Longuet
til Russland for underske forholda og diskutere med
Moskva-internasjonalen. Louis Frossard, partiets
sekretr, erstatta Longuet, og etter en viss forsinkelse
rundt oppdrivinga av pass ankom misjonen Moskva,
hvorfra dens medlemmer i juni ba om autorisasjon til
delta i egenskap av konsulterende utsendinger p Den
tredje internasjonales kommende andre kongress, der de
tjueen punktene fikk sin definitive form. Ved at tillatelse
799

blei gitt fra det franske partiets nasjonalrd deltok Cachin

og Frossard i Moskva-kongressen, hvorfra de returnerte
til Frankrike for s fremme aksepten av betingelsene og
den franske sosialismens umiddelbare tilslutning til Den
tredje internasjonale.
Innen den tid da partiet igjen kom sammen i en kongress,
i desember, 1920, ved denne anledning i Tours, hadde de
tyske uavhengige allerede mttes i Halle og ved flertall
bestemt seg for slutte seg til Moskva-internasjonalen.9 I
mellomtida hadde det franske partiet vokst enormt i
antall, fra 35 000 to r tidligere til 180 000; slik at i Tours
l beslutninga hovedsakelig i hendene p delegater som
representerte nylig innrullerte medlemmer, og balansen
mellom den gamle majoriteten og minoriteten hadde
opphrt vre srlig tellende. De fleste av nykommerne
sttta venstresida og var sterkt for slutte seg til den nye
internasjonale, som for dem syntes legemliggjre Den
russiske revolusjonens nd; men enkelte av dem hadde
kvaler med akseptere de tjueen punktene slik de stod, i
mindre grad fordi dette ikke bare innebar eksklusjonen av
den reformistiske hyreflyen, men ogs tilbakevisninga
av sentrum, enn fordi den foresltte underordninga av
fagforeningene under partiets kontroll stred mot den
fremdeles
avholdte
doktrinen
om
fagforeningsuavhengighet. I Tours blei den sentrale
gruppa, som hittil hadde foretrukket et forsk p
konstruere
en
breiere
internasjonale
p
forhandlingsbetingelser, delt; den strre fraksjonen slutta
800

seg til den ytterste venstreflyen i dens tilslutning til

Moskva, kun p betingelse av visse begrensa
reservasjoner, mens den mindre, sjl om den ogs
foretrakk tilslutning p visse betingelser, nska flge
opp den med nekte s vel ekskludere reformistene fra
partiet som omfavne den foresltte underordninga av
fagforeningene under partiets kontroll. Hyreflyen, som
ikke hadde noen hp om lykkes, opponerte mot
tilslutning til Den tredje internasjonale p enhver
betingelse. Da avstemninga blei foretatt viste det seg at
venstreflyen hadde et overveldende flertall mot den
kombinerte styrka til hyreflyen og sentrum. Delegatene
fra de to minoritetene forlot deretter kongressen, og den
seirende venstreflyen fortsatte med ta over kontrollen
over partiet og med omforme det fra et sosialistisk til et
kommunistisk parti, mens de to minoritetene satte seg
fore stifte sosialistpartiet p ny som en separat
organisasjon, med sttte fra majoriteten blant de
sosialistiske utsendingene, men med tapet av det gamle
partiapparatet og dets offisielle presse, inkludert
Humanit, som med Cachin som redaktr blei organet for
det nye franske kommunistpartiet. Moskva hadde
lyktes i overta en av de store sosialistpartiene i VestEuropa som det hadde fordmt som de farligste fiendene
av den revolusjonre saken.
Dette var s visst en hyst bemerkelsesverdig seier, for
den satte de franske kommunistene, i stedet for mtte
bygge opp sitt eget parti fra bunnen av, i stand til overta
801

hele apparatet til et av hovedpartiene fra Den andre

internasjonale fr krigen og velte byrden med bygge
opp en ny organisasjon over p deres motstandere. Der
var imidlertid noen kjepper i hjula. For det frste nekta
den store majoriteten blant de sosialistiske utsendingene i
nasjonalforsamlinga akseptere beslutninga under Tourskongressen og forblei trofaste overfor det gamle
sosialistpartiet, som de var i posisjon til spille en
ledende rolle i bygge opp p ny; og for det andre levde
enkelte av tradisjonene fra det gamle partiet i hy grad
videre i dets kommunistiske etterflger, slik at det
sistnevnte umiddelbart blei involvert i en fraksjonsstrid
mellom de helhjerta tilhengerne av Moskva og dem som
hevda at arbeiderne i hvert enkelt land var best skikka til
dmme angende organisasjonsmetodene og den
umiddelbare politikken som burde flges av hvert enkelt
nasjonalt parti. Den anti-kommunistiske minoriteten var
sledes i stand til forholdsvis raskt gjenskape en tlelig
effektiv organisasjon, om enn sjlsagt ikke uten alvorlige
sprik og mangler, mens de franske kommunistene blei
involvert i en rekke sammenstt med Komintern som
frte til en rad utrenskninger og utmeldinger, for s
bringe Kommunistpartiet inn i en nedgang fr det lyktes i
rekonstruere seg p det grunnlaget som Komintern
krevde.
Innen det nye Sosialistpartiet var det ogs alvorlige indre
forskjeller. Det var ikke lett for Longuet og hans
tilhengere glemme sin tidligere krangel med
802

sosialpatriotene, anfrt av Pierre Renaudel, eller for

Renaudels gruppe komme overens med dem i sprsml
om s vel nasjonal eller internasjonal politikk. De gamle
majoritaires var helhjerta tilhengere av den nye
hyreflyinternasjonale, mens de gamle minoritaires
fremdeles hpa p en videre internasjonale som p en
eller annen mte ville bringe de rivaliserende
organisasjonene
sammen
i
den
forente
arbeiderklassesakas favr; og i relasjon til hjemlige
affrer foretrakk Renaudel-gruppa samarbeid med de
borgerlige radikalerne, mens Longuet-gruppa stod for
sosialistisk uavhengighet og nekta delta i borgerlige
regjeringer. Inntil videre blei disse forskjellene
overskygga av en felles fiendtlighet overfor Moskvapolitikken som gikk ut p underordne alt annet under
verdensrevolusjonens sak og forsvaret av Sovjetunionen
mot dens fiender, men de kunne ikke holdes helt og fullt i
bakgrunnen. De gamle majoritaires hadde imidlertid s
liten sttte utafor nasjonalforsamlinga at de inntil videre
mtte g god for Longuet-gruppas synspunkter eller rett
og slett forlate partiet; og innen kort tid blei tilhengerne
av Longuet, konfrontert med bitter fiendtlighet fra
kommunistenes side, drevet steg for steg over i en
posisjon som l godt til hyre for deres tidligere
holdning. Det mtte g litt mer enn to r fr sentrum,
organisert rundt det to-og-en-halve internasjonale
Wien-forbundet, kom overens med hyresida og slo sine
krefter sammen med den i den nye Arbeider- og
803

sosialistinternasjonale som blei etablert i Hamburg i

1923.10 Etter hvert som krigen tok slutt spilte sprsmla
som hadde splitta den gamle majoriteten og den gamle
minoriteten mindre og mindre rolle, og der var flgelig
mindre og mindre rom for en sentrumsfraksjon mellom
reformistene og kommunistene, sjl om en god del kunne
sies i favr av en middelvei og enhet i etterstrebelsen av
sosialistiske mlsettinger. Parlamentarisme og sovjetisme
var begge to klare synspunkter som var i stand til utve
en sterk folkelig appell. Sentrisme, under de rdende
forholda prega av folkelig opphisselse, var det uheldigvis
ikke. Ei heller var det, dersom det mtte foretas et valg
mellom parlamentarisme og sovjetisme, noen tvil om p
hvilken side av gjerdet tilhengerne av Longuet ville falle
ned p. Under pvirkninga fra opphisselsen forrsaka av
revolusjonen i Russland hadde de forberedt seg p gjre
betydelige innrmmelser overfor ideen om at
verdensrevolusjonen, i enkelte land, ville kunne innebre
bruken av diktatoriske metoder og at man tydde til
borgerkrig. Men de hadde i virkeligheten aldri tenkt p
slike metoder som anvendelige for franske forhold. De
var parlamentarikere nr det gjaldt fransk politikk, sjl
om de ikke sa seg enige i Bern-konferansens
proklamasjon om at sosialisme og parlamentarisk
demokrati var ulselig forbundet under alle
omstendigheter11; og i praksis frte dette til at de stod
sammen med hyresida mot Moskva, desto mer bestemt
fordi Moskva sjl ikke p noen mte var stemt for gjre
804

noen innrmmelser overfor sentrum, som man faktisk

fordmte p en enda bitrere mte enn hyresida.
Som et utfall av Tours-kongressen i 1920 falt sledes den
franske sosialistbevegelsen tilbake i en situasjon prega av
manglende enhet etter femten r med formell, om enn
ikke problemfri, enhet. Den nye skillelinja var imidlertid
essensielt sett forskjellig bde fra forskjellene mellom
Guesde og Jaurs vedrrende Dreyfus-affren og
vedrrende Millerands aksept av regjeringsposten og fra
de som hadde splitta majoriteten og minoriteten under
krigen. Disputten stod n mellom parlamentarikere og
sovjetister, slik at Longuet befant seg i allianse med
Renaudel, mens Cachin, en tidligere moderat
sentrumsorientert, gikk helt over i motsatt leir, og
Frossard, som var tvunget til velge mellom de to, i
yeblikket valgte Moskva, sjl om han p ingen mte var
rede til akseptere det hele og fulle omfanget av den
sentraliserte kontrollen som Komintern fulgte opp med
framtvinge. De militante syndikalistene slutta ogs for
det meste opp om Komintern, med tilsvarende mentale
reservasjoner vedrrende fagforeningsuavhengighet. Man
br s visst merke seg at venstresida hadde vunnet sin
store seier i Tours kun til den pris at de hadde mttet
gjre betydelige innrmmelser overfor den sterke
holdninga mot den komplette aksepten av de tjueen
punktene. Tours-resolusjonen hadde sltt fast at det fulle
omfanget av Moskva-betingelsene kun burde gjelde for
framtida, snarere enn innebre ekskluderinga av noen
805

som var rede til akseptere dommen fra Tours og i

framtida g fram i samsvar med den. Denne
reservasjonen skulle snart komme til bringe Det franske
kommunistpartiet i alvorlige vanskeligheter i forhold til
Moskva-internasjonalen. Zinoviev hadde talt under
Tours-kongressen og avlevert et budskap som p iherdig
vis gikk til angrep p de franske sentrumsorienterte, og
erklrte at Den tredje internasjonale ikke kunne ha noe
til felles med dem; men mange som stemte for
venstreresolusjonen var p ingen mte rede til akseptere
krava fra Den tredje internasjonale om gi ordre til det
franske partiet om hvem det burde ekskludere eller om at
man skulle omfavne en komplett underordning av den
franske politikken under Moskva-ledelsens vilje. Inntil
videre blei denne vanskeligheten glatta over, men i lys av
Moskvas kompromisslse holdning var den ndt til by
p ytterligere problemer.
I mellomtida arva det nye kommunistpartiet
organisasjonen til sosialistpartiet, inkludert dets struktur
bestende av lokale forgreininger og fderasjoner som
hadde blitt bygd opp hovedsakelig med sikte p
valgmessig og parlamentarisk agering. Med Frossard som
sekretr foretok partiet intet skarpt brudd med fortida
hva dets generelle struktur og arbeidsmetoder angr, sjl
om det mista mesteparten av sin parlamentariske
representasjon. Det umiddelbare sprsmlet dreide seg
om en konkurransebasert strid mellom kommunistene og
sosialistene om sikre sttte til de lokale
806

organisasjonene, og sjl om kommunistene inntil videre

kom best ut i s henseende var det som fant sted mest av
alt et fall i medlemsmassen til begge partier sett under ett.
For kunne forklare dette fallet er det ndvendig ta i
betraktning hva som hadde skjedd p det industrielle
omrdet mens den store debatten raste vedrrende
stridssprsmlet om internasjonalen.
I lpet av de tidlige mnedene av 1920 kte
levekostnadene mer enn noensinne, og det kom til et nytt
utbrudd av streiker. Hovedproblemene starta i februar
med en streik blant jernbanearbeiderne i Paris, nrmere
bestemt p P. L. M.-jernbanen, som i frste omgang blei
erklrt uten at den blei omfavna av verken den nasjonale
fderasjonen av jernbanearbeidere eller C. G. T. Streiken,
anfrt av Monmousseau, spredde seg raskt til andre
jernbaner, og bde de jernbaneansattes fderasjon og C.
G. T. blei tvunget til gi den sin sttte. Den blei lst etter
at Briand hadde kommet med lfter som syntes
imtekomme de fleste av arbeidernes krav, men da
mennene hadde vendt tilbake til arbeidet blei ingenting
gjort for realisere disse lftene, og agitasjonen satte inn
p
ny.
I
begynnelsen
av
april
erklrte
jernbanearbeidernes nasjonalkongress seg i favr av en
fornya streik, som skulle erklres etter konsultasjon med
C. G. T., og som i sine krav inkluderte den umiddelbare
nasjonaliseringa av hele jernbanesystemet. Under
februardisputten hadde C. G. T. instruert det konomiske
arbeidsrdet, som det hadde etablert for tjene som sin
807

rdgiver vedrrende sprsml om rekonstruksjon etter

krigen12, om legge fram en plan for
jernbanenasjonalisering, og denne rapporten var i ferd
med forberedes da den andre disputten brt ut. C. G. T.lederne ville helt klart ha foretrukket bli gitt arbeidsro
inntil rapporten hadde blitt publisert og presentert for
regjeringa, men under den rdende stemninga blant
arbeiderklassen gikk
de med p sttte
jernbanearbeiderne. En nasjonal jernbanestreik blei
erklrt, og da regjeringa nekta gi etter gikk C. G. T. til
det skritt ta ut, i frste omgang, havnearbeiderne og
sjmennene, og deretter de vrige transportarbeiderne,
gruvearbeiderne,
metallarbeiderne
og
bygningsarbeiderne, i en sympatibevegelse som nrma
seg dimensjonene av en generalstreik. Regjeringa svarte
med arrestere jernbanearbeidernes eksekutivkomit og
mange av venstreflylederne innen C. G. T., og med
kunngjre at den ville nekte begi seg inn p noen som
helst forhandlinger om en lsning fr de streikende hadde
vendt tilbake til arbeidet. C. G. T., som hadde vrt p
nippet til utvide streiken til omfatte enda flere
industrier, tok deretter skrekken og avblste
sympatistreikene, og overlot til jernbanearbeiderne
kjempe aleine med finansiell bistand fra dem som stod i
arbeid. Til tross for arrestasjonen av deres ledere fortsatte
jernbanearbeiderne streiken nesten til utgangen av mai,
da de blei tvunget til innrmme nederlaget i lys av at
stadig flere vendte tilbake til arbeidet. Regjeringa tok
808

hevn bde ved masseoppsigelser av jernbanearbeidere og

ved proklamere at C. G. T. som sdan var opplst, sjl
om ingenting faktisk blei gjort for tvinge fram
opplsninga. Virkninga var imidlertid katastrofal for
fagforeningsbevegelsen. C. G. T.s medlemsmasse
krympa brtt inn fra omkring 2 millioner til omkring
600 000 alts til ikke srlig mer enn totalen fr krigen.
Den store blgen av militant fagforeningsaktivisme
hadde i avgjrende grad blitt overvunnet noen mneder
fr
kommunistene
vant
sin
seier
under
sosialistkongressen i Tours.
Den store streiken hadde s visst fra frste stund av
alvorlige
mangler.
P
viktige
linjer
hadde
jernbanearbeiderne nekta g ut i streik, og
sympatiarbeidsstansene i andre industrier hadde fra
starten av ikke vrt noe mer enn partielle. Regjeringa
hadde, ved hjelp av de som fortsatte st i arbeid og ved
omfattende bruk av streikebrytere, vrt i stand til
opprettholde et snev av en jernbanetjeneste og holde de
ndvendige tilfrslene i gang; og det hadde nrmest fra
frste stund av vrt en tendens til at et betydelig antall
streikende gikk tilbake til arbeidet. Middelklassene hadde
p effektivt vis blitt mobilisert som streikebrytere, og
blant fagforeningsaktivistene hadde det vrt en
vedvarende krangel mellom hyre- og venstreflyene. C.
G. T. hadde funnet et pskudd for erklre
sympatistreikene
da
regjeringa
lovte
en
jernbaneforordning som p ingen mte tilfredsstilte
809

venstreflytilhengerne av direkte aksjon, men aksentuerte

krangelen mellom parlamentarikerne og dem som tok til
orde for direkte aksjon p arbeiderklassens side. I mai,
1920 gjorde fagforeningsaktivismen sitt framstt og
opphrte utgjre, endog p overflata, en revolusjonr
trussel; og sjl om arbeiderklassens politiske opinion
fortsatte bevege seg mot venstre fram til sin seier p
sosialistkongressen i Tours, hadde toppen hva angr
arbeiderklassens agering blitt ndd og passert, og den
skalte Bloc National og den borgerlige republikken fikk
befesta sin autoritet. Da C. G. T.-kongressen kom
sammen i Orlans i september, 1920 krevde
venstreflyen, uanfekta av sitt nederlag, at C. G. T. skulle
slutte seg til Den rde internasjonale av arbeiderforbund
(R. I. L. U.) fagforeningenes sidestykke til
Komintern.13 Men C. G. T.-lederne beseira ganske enkelt
dette forslaget, som de, samtidig som de bekrefta sin
beundring for Den russiske revolusjonen, fordmte som i
strid med Amiens-charteret og hele tradisjonen med
fagforeningenes uavhengighet av partipolitikk. C. G. T.
avviste R. I. L. U. og bekrefta sin lojalitet overfor Den
internasjonale fderasjonen av fagforeninger som var
blitt etablert i Amsterdam14, der Johaux var visepresident,
og samtidig blei programmet som var trukket opp i Lyons
bekrefta og den reformistiske politikken fra 1918-19
omfavna. Minoriteten trakk seg deretter tilbake og hold
en separat konferanse der de, uten faktisk trekke seg ut
av C. G. T., etablerte et revolusjonrt syndikalistisk
810

senter og innvia en politikk basert p utmatte C. G. T.forbunda og fderasjonene innafra, i hp om f dem

til g over til sttte R. I. L. U.
Det fulgte s en periode med forvirrende strid innen
fagforeningene. Minoriteten som hadde etablert det nye
senteret bestod av en rekke elementer anarkistiske og
syndikalistiske s vel som kommunistiske og var p
ingen mte rede i sin helhet til akseptere den
underordna rolla som blei tilskrevet fagforeningene av
Den tredje internasjonale. Ja, i utgangspunktet var s
visst anarkistene og syndikalistene framherskende i
forhold til de ortodokse kommunistene, og en anarkist,
Pierre
Besnard,
innehadde
posisjonen
som
generalsekretr. Sommeren, 1921 sendte C. S. R. (Centre
Syndicaliste Rvolutionnaire) to delegater, Temmasi og
Alfred Rosmer, som delegater til R. I. L. U., men da de
kom tilbake etter ha akseptert R. I. L. U.-prinsippet om
underordning under Komintern, tilbakeviste C. S. R. dem
og insisterte p opprettholde sin uavhengige posisjon. I
den samme perioden juli, 1921 blei nok en gang
venstreflydelegatene p C. G. T.-kongressen i
avgjrende grad nedkjempa, og holdt nok en gang en
separat konferanse der de bestemte seg for styrke C. S.
R., fremdeles uten faktisk trekke seg ut av C. G. T. De
fortsatte deretter under sin egen autoritet med invitere
alle fagforeninger til sende delegater til en ny kongress,
der de la fram forslag om en fullstendig rekonstruksjon
av C. G. T. Som et resultat av dette mtet blei det gjort et
811

forsk p forhandle med C. G. T.-ledelsen, men

diskusjonene brt sammen praktisk talt med en gang, og
C. S. R. foretok deretter det ytterligere steget gjre seg
til en pen rival til C. G. T. under navnet C. G. T.
Unitaire, men var fremdeles ppasselige med
proklamere den nye organisasjonen som kun provisorisk
og med holde dra pen for ytterligere forhandlinger.
P dette tidspunktet toppa konflikten innen
fagforeningenes venstrefly seg. Anarkistene, med en
viss syndikalistisk sttte, lyktes i f en klausul med i C.
G. T. U.s konstitusjon som ikke bare fordmte den
borgerlige staten men stater i alle deres former, og i
overtale C. G. T. U. til sende observatrer til en
internasjonal anarkist-syndikalistisk konferanse som
hadde blitt sammenkalt til mtes i Berlin med det
forml etablere nok en internasjonale. Det var ikke mye
som kom ut av dette, sjl om den foresltte internasjonale
faktisk blei stifta; men den pflgende mai (1922) var
anarkistene og syndikalistene sterke nok til ta fringa i
en betydelig streikebevegelse i Paris og andre sentra.
Denne mislyktes, og da C. G. T. U.-kongressen en mned
seinere kom sammen i Saint tienne var det en stor strid
mellom anarkist-syndikalistene og kommunistene om
kontroll over bevegelsen, med den italienske anarkisten
A. Borghi i voldsomme diskusjoner med Arnold
Losovsky, den russiske forkjemperen for R. I. L. U. P
denne kongressen var kommunistene i stand til fravriste
kontrollen over C. G. T. U. fra deres rivaler, men de
812

kunne ikke overtale den til umiddelbart slutte seg til R.

I. L. U., p det grunnlaget at reglene til den
organisasjonen inkluderte forordninger som var
uforenlige
med
Amiens-charteret
og
med
fagforeningsuavhengighet.
Man ville kunne ha forventa at R. I. L. U. ville ha mottatt
dette vitnesbyrdet om manglende vilje til underordne
seg i en kompromissls nd. Men ved ha liten effektiv
oppbakking utafor Russland var R. I. L. U. overmte
ivrige etter sikre seg tilslutning fra endog en fraksjon av
den franske bevegelsen, og p denne kongressen i
november, 1922 gikk den med p fjerne den sttende
klausulen fra sine regler, uten dermed love modifisere
den i praksis. P dette grunnlaget blei C. G. T. U. til slutt
blidgjort i den grad at den slutta seg til R. I. L. U., og
under Bourges-kongressen i 1923 konsoliderte
kommunistene sin kontroll. Deres seier blei imidlertid
etterfulgt av en ytterligere splittelse. Det pflgende ret
brt ei syndikalistisk gruppe ut for s danne et fderalt
forbund av autonome fagforeninger, som to r seinere
blei C. G. T. Syndicaliste Rvolutionnaire, i opposisjon
mot bde det gamle C. G. T. og C. G. T. U. C. G. T. U.
var fra dette tidspunktet av en fullstendig kommunistisk
organisasjon og aksepterte den regulerende autoriteten til
R. I. L. U. og Komintern.
Fr splittelsen i Tours i 1920 pberopte Sosialistpartiet
seg en medlemsmasse p 180 000 for en stor del nylige
813

rekrutter. Etter at det nye kommunistpartiet hadde tatt

over det gamle partiapparatet, mtte gjenoppbygginga av
det sosialistiske apparatet begynne fra bunnen av. Innen
1922 hadde det reetablerte Sosialistpartiet omkring
49 000 medlemmer. I sin frste administrative komit
etter splittelsen inkluderte det slike veteraner fra den
gamle majoriteten som Jules Guesde (d. 1922), Marcel
Sembat (d. 1923) og J. Paul-Boncour (f. 1875), sammen
med lederne for den gamle minoriteten Jean Longuet
og Paul Faure (f. 1878), og andre framstende
personligheter slik som Pierre Renaudel, Vincent Auriol
(f. 1884) og Alexandre Bracke (1861-1955), den klassisk
lrde som hadde vrt aktivt forbundet med Den andre
internasjonale fr 1914, og som var en av de framstende
franske fortolkerne av marxismen. Dets fremste organ, n
som Humanit hadde glidd over i kommunistenes hender,
var Le Populaire. P sin kongress i 1921 bekrefta
Sosialistpartiet charteret av 1905, som blei trukket opp p
et tidspunkt da de rivaliserende partiene blei forent, og
utstedte et program som inkluderte omfattende planer om
sosialisering langs de linjene som blei fremma av C. G.
T. I utgangspunktet mtte det ta del i en bitter strid med
Kommunistpartiet, som anklaga det for forrde
arbeidernes sak og for vre en forsvarer av det
kapitalistiske regimet, og det mtte ogs bestemme seg
for hvilken holdning det skulle innta i relasjon til partiene
p den borgerlige venstresida, spesielt i lys av valgloven,
som gjorde dets utsikter til oppn valgsuksess
814

avhengige av finne allierte mot kandidatene til den

nevnte Bloc National. I 1922 endra kommunistene sin
taktikk og pbegynte en agitasjon for en forent front
bestende av arbeiderklassepartiene, men dette forslaget
blei avvist av sosialistkongressen i februar, 1923. P sin
neste kongress, holdt i Marseille i januar, 1924, erklrte
Sosialistpartiet seg i favr av en politikk bestende av
lokale valgpakter med radikalerne. Ved autorisere slike
pakter til de kommende valgene kunngjorde
Sosialistpartiet at det ville inng i dem med hele sin
doktrine, og at det ikke var snakk om noen som helst
felles agering med radikalerne i parlamentet eller noen
deltakelse i en mulig radikal regjering. P dette
grunnlaget kjempa sosialistene, i de fleste omrdene, i
nasjonalvalget i 1924, i allianse med radikalerne og
oppndde intet mindre enn 103 taburetter, mens
kommunistene, som kjempa aleine, kun oppndde 27.
Denne valgsuksessen, i samspill med de radikale seirene,
muliggjorde dannelsen av en radikal regjering under
douard Herriot, p den betingelse at den fikk sosialistisk
sttte. Sosialistene ga faktisk sin sttte, men nekta g
inn i regjeringa, sjl om en substansiell minoritet blant
dem foretrakk full deltakelse. I virkeligheten oppstod et
de facto Cartel des Gauches som det eneste gangbare
alternativet
til
den
Front
Unique
som
Kommunistpartiet krevde.
Som vi har sett15 kom den radikale Herriot-regjeringa til
makta noen f mneder etter at MacDonald hadde danna
815

den frste Labour-regjeringa i Storbritannia, og de to

arbeida tett sammen i lpet av de pflgende mnedene
p den internasjonale politikkens omrde. Den mest
ptrengende oppgava var f en slutt p den franske
okkupasjonen av Ruhr, for s komme overens med
Tyskland p grunnlag av en mer realistisk holdning til
problemet vedrrende krigsskadeerstatninger. Utfallet var
Dawes-planen som blei utstedt i april, 1924 og akseptert i
august p en krigsskadeerstatningskonferanse de allierte i
mellom, der tyske delegater var invitert til delta. Denne
enigheten blei etterfulgt av evakueringa av Ruhr, som
blei fullendt i november, og Dawes-lnet blei gjort til
grunnlaget for f en slutt p den tyske inflasjonen og
for stabilisere D-marken.16 Samtidig forskte
MacDonald og Herriot styrke Folkeforbundet ved f
mekling akseptert som middelet til lse framtidige
internasjonale disputter, og etter et felles framlegg vedtok
Folkeforbundet i september enstemmig en resolusjon i
favr av progressiv nedrustning. Tidlig i oktober
godkjente Folkeforbundets forsamling den foresltte
protokollen om mekling og krevde at rdet skulle
sammenkalle til en nedrustningskonferanse som skulle
komme sammen ret etter. Men kun ei uke seinere blei
MacDonald-regjeringa nedkjempa i det britiske House of
Commons p et liberalt framlegg som dreide seg om
rettsforflgelsen mot Campbell17, og innen slutten av
mneden hadde the Labour Party tapt nasjonalvalget som
blei holdt i kjlvannet av det rde brev-saken.18 I
816

begynnelsen av november kom de britiske konservative

tilbake til makta, og den korte perioden med nrt
samarbeid mellom de to venstreregjeringene tok en br
slutt. I Frankrike blei Herriot sittende med makta fram til
oktober, 1925; men med den britiske Labour-regjeringas
fall forsvant i virkeligheten utsiktene til lykkes med
fremme internasjonal agering for opprettholde fred, sjl
om Locarno-traktaten blei undertegna i London i
desember det ret.
I mellomtida hadde kommunistene opplevd en splittelse
som blei ptvunget dem gjennom Kominterns politikk.
P sin kongress i 1922 gikk den organisasjonen til
iherdige angrep p Det franske kommunistpartiet for
beholde personer i ledende posisjoner som var besudla av
reformisme og som forskte viderefre det gamle
sosialistpartiets tradisjoner. Komintern gikk s langt som
til insistere p at disse personene, inkludert Frossard,
partiets generalsekretr, skulle skiftes ut, og at dets egne
nominerte innsettes i de ledende posisjonene. Som et
resultat av dette forlot Frossard, den velkjente
sosialistiske skribenten Paul Louis (1873-1955) og en
rekke andre medlemmer Kommunistpartiet, og danna en
ny organisasjon, Union Socialiste-Communiste, i hp om
f i stand en gjenforening av de rivaliserende partiene.
Mens
Frossard-Louis-gruppa
opponerte
mot
Sosialistpartiets parlamentariske reformisme, fordmte
den Kominterns autokratiske sentralisering og krevde
at man vendte tilbake til prinsippene fra 1905. Reform,
817

erklrte den, br ikke neglisjeres, men br underordnes

mlsettinga om forberede til den kommende
revolusjonen, der generalstreiken og fagforeningene
burde spille en hyst viktig rolle. Denne gruppa
opponerte spesielt mot Moskvas insistering p at
fagforeningene skulle underordnes Kommunistpartiet;
den var rede til akseptere proletariatets diktatur kun
som et kortliva midlertidig tiltak som ville kunne vre
ndvendig i lpet av revolusjonen i dens tidlige faser,
men som m forhindres fra degenerere til et uansvarlig
oligarki eller bli et skalkeskjul for proletr
militarisme, som Den rde hr i Sovjetunionen i det
minste syntes som bli betrakta som et potensielt
eksempel p. Ikke overraskende oppndde Union
Socialiste-Communiste ingen suksess i sitt forsk p
gjenforene de sosialistiske kreftene. I 1924 slutta
Frossard og en god del andre i gruppa seg til
Sosialistpartiet, og andre fulgte deres eksempel i lpet av
de neste f ra. Forbundet blei stende ved lag, men
opphrte gjre seg srlig gjeldende etter 1924. Innen
1926 hadde Sosialistpartiets medlemsmasse kt til
110 000, mens Kommunistpartiet, som hadde pberopt
seg 130 000 da det blei stifta, hadde krympa til 48 000 i
1924 og til intet mer enn 15 000 etter en kjetterjaktorgie i
1926, sjl om det steg igjen til 50 000 i 1928, etter dets
reorganisering under ordre fra Moskva p grunnlag av
particeller i fabrikker og p arbeidsplasser s vel som
p hjemstedsgrunnlag.
818

Innen den franske kommunistbevegelsen, fra det

yeblikket den seira over sosialdemokratene i 1920,
foregikk det som vi har sett en vedvarende disputt
mellom de trofaste tilhengerne av Moskva, som var rede
til gjre hva enn Komintern kommanderte, og
dissenterne, som opprettholdt kravet om at den franske
bevegelsen skulle forme sin egen kurs uten diktat utafra.
Dissenterne danna imidlertid slett ikke en homogen
forsamling. En seksjon, som bestod av syndikalister
snarere enn kommunister, holdt fast ved den tradisjonelle
insisteringa p fullstendig uavhengighet av politiske
partier, og var like lite rede til bli diktert av Komintern
som av Det franske sosialistpartiet eller Det franske
kommunistpartiet. Mange av de som tilhrter denne
seksjonen var helt og fullt fiendtlig innstilt til
parlamentarisk agering, og endog de som ikke var det
tilskreiv den kun en underordna funksjon og beholdt sin
tro p direkte aksjon som hovedinstrumentet for oppn
proletr seier. Disse var de gamle tilhengerne av den
revolusjonre generalstreiken, som fremdeles hpa
bringe tilbake de store dagene til C. G. T. fr krigen. De
gikk inn i Den rde internasjonale for arbeiderforbund
med hye forhpninger, p et tidspunkt da den
organisasjonen nska revolusjonre syndikalister,
industrielle fagforeningsaktivister og verkstedsansatte
velkommen uten granske nrmere hvor ortodokse de
var i sine kommunistiske synspunkter; og det tok ikke
lang tid fr de fant ut at det selskapet de holdt seg med
819

var usmakelig, etter som det blei gjort klart for dem at R.
I. L. U. ikke var ment til vre en uavhengig
internasjonale med rett til forme sin egen politikk, men
et fyelig instrument for Komintern. Menn som Alfred
Rosmer, som hadde spilt en svrt aktiv rolle i R. I. L. U.
i dens tidlige dager, trakk seg desillusjonerte tilbake og
fornya sitt forsk p gjenopplive den gamle
syndikalistiske agitasjonen, men opplevde, i likhet med
de sentrumsorienterte innen den politiske bevegelsen,
vre fanga i kryssilden og ute av stand til komme
overens med verken den n reformistiske C. G. T. eller
den kommunistkontrollerte C. G. T. U. De hadde
fremdeles en tilhengerskare, men de fant at det ikke var
noe rom for en tredje massebevegelse som var forskjellig
fra begge.
Atskilt fra denne syndikalistiske opposisjonen mot bde
reformisme og Moskva-kominternisme var den politiske
opposisjonen som vokste fram innen Det franske
kommunistpartiet, sjl om det var en god del personer
som faktisk sokna til begge. Det denne politiske
opposisjonen hadde innvendinger mot var ikke s mye
fagforeningenes underordning under Komintern som
underordninga under Det franske kommunistpartiet. De
som inntok dette synet hadde sterke innvendinger mot
f sin politikk og strategi diktert til seg fra Moskva, og
mot bli fortalt av Moskva hvem deres ledere skulle
vre. De svelga Kominterns tjueen punkter uten noen
virkelig intensjon om tvinge dem igjennom i strre grad
820

enn de nska, og hver eneste nye ordre fra Moskva og

hver eneste nye kjetterjakt framprovoserte amper
motstand. Da striden mellom Stalin og Trotsky spredde
seg fra det russiske til det internasjonale omrdet var der
mange i Frankrike som var tilbyelige til ta parti med
Trotsky, og til gjenta hans fordmmelser av den kende
byrkratiseringa av kommunistpartiet i Sovjetunionen.
Endog fr den tid var det mange som var alvorlig uroa
over undertrykkelsen av Kronstadt-opprret i 1921, over
tilbakevisninga av arbeiderkontroll i fabrikken, og over
den delvise tilbakevendinga til private foretak under Den
nye konomiske politikken. Den stilltiende aksepten av
hva enn bolsjevikene gjorde som riktig og passende
revolusjonr framferd kom i stadig strre grad til bli
utfordra; og med dette blei hele forestillinga om en
enkelt,
sentralisert
og
sentralt
disiplinert
verdenskommunistisk bevegelse granska p en fiendtlig
innstilt mte. Franskmennene er ikke et folk som har lett
for akseptere forestillinga om at noen andre vet bedre
enn det de gjr, og Moskva blei holdt opptatt med
undertrykke tendenser blant de franske kommunistene til
insistere p en gallisk uavhengighet fra Komintern.
Boris Souvarine, som hadde vrt en av de fremste
propagandistene
i
Frankrike
p
vegne
av
sovjetrevolusjonen, var blant de tidlige ofrene for de
utrenskningene som partiledelsen, under ordre fra
Komintern, tydde til for opprettholde partidisiplinen, og
mange andre fulgte ham ut i vanre under anklaga om
821

trotskyisme. Som vi s hadde Det franske

kommunistpartiet, som et utkomme av disse
fraksjonsstridene, i 1926 s visst skrumpa inn til et svrt
lavt niv, og det beholdt kun en fraksjon av den
medlemsmassen som det tidligere hadde hatt. Som
organisasjon var det imidlertid tro mot Komintern, til og
med til den pris at det mista innflytelse, og dissenterne
som blei drevet ut lyktes ikke i samles i noen effektiv
alternativ gruppering delvis fordi de var splitta opp i
syndikalister og tilhengere av venstreflyorientert
politisk agering basert p franske forhold. Det franske
kommunistpartiet var derfor i stand til overleve sine
tilbakeslag, og til utvikle seg som organisasjon
signalisert gjennom sin vilje til flge den politikken
som Komintern n enn ville kunne kreve at det skulle
gjre.
Da verdensdepresjonen i ra etter 1929 satte inn ramma
den Frankrike seinere enn de andre store kapitalistiske
landene, fordi de betingelsene som Poincar hadde
stabilisert francen p i 1926-27 gjorde franske varer
billige p verdensmarkedet og gjorde derfor deflasjon
undvendig inntil videre. Flgelig kom arbeidsledighet
og arbeideruroligheter seinere i Frankrike enn andre
steder, og gjringa i 1930-ra, som frte til dannelsen av
Front Populaire i 1936, blei timet p den mten at den
passa med den endra Komintern-politikken som fulgte
etter nazistenes seier i Tyskland.
822

Det er undvendig her g nrmere inn p de tallrike

ekskluderingene og utmeldelsene fra Det franske
kommunistpartiet i lpet av 1920-tallet. Det er
tilstrekkelig si at de fleste av dissenterne som forblei
aktive som mange ikke gjorde snart grupperte seg i et
sosialistisk-kommunistisk forbund, seinere kalt Det
sosialistisk-kommunistiske parti, som avviste bde
Sosialistpartiets reformisme og Moskvas sentraliserte
disiplin, og innen sin begrensa medlemsmasse forskte
opprettholde et regime basert p frie diskusjoner og
demokratiske beslutninger. Ved opprinnelig ha blitt
danna i 1923 rekrutterte denne gruppa sine medlemmer
som et resultat av ytterligere utmeldinger og eksklusjoner
fra Kommunistpartiet, inkludert betydelige utmeldinger i
1930. Den var imidlertid ute av stand til samle mer enn
en liten folkelig tilhengerskare rundt seg, og lyktes heller
ikke i f valgt inn mer enn en og annen tilfeldig
utsending til parlamentet.
I mellomtida hadde Sosialistpartiet sine egne
vanskeligheter. Inkludert i dets rekker var mange, spesielt
blant dets representanter i parlamentet, som i sin ihuga
fiendtlighet overfor kommunismen og uten utsikter til
vinne noe flertall i parlamentet, nska komme overens
med de borgerlige radikalerne, i hvert fall i den grad
danne valgpakter for gjensidig sttte i den andre
valgomgang som blei anvendt i franske valg nr ingen
kandidat oppndde et klart flertall i frste valgomgang.
En god del nska s visst g lenger enn dette og var
823

rede til inng i en koalisjonsregjering med radikalerne

dersom deres kombinerte styrke var nok til at de to
partiene kunne danne regjering. I kontrast til dette nska
de mer venstredreide sosialistene en pakt med
kommunistene, som la fram forslag om en Front
Unique da tilbudet om slike fronter hadde ftt
Kominterns tvetydige godkjennelse.19 Flertallet innen
Sosialistpartiet avviste imidlertid denne Front Unique
bde da den frste gang blei lagt fram i 1923 og ved
mange seinere anledninger. Ved valgene ret etter
autoriserte, som vi s, Sosialistpartiet lokale
valgarrangementer med radikalerne og dro stor fordel av
dem ved sikre valget av 103 sosialistiske utsendinger,
mens kommunistene, som utkjempa valget aleine, kun
oppndde 27 taburetter. Mens sosialistene sttta Herriotregjeringa det ret nekta de imidlertid ta del i den, og
etter dens fall fortsatte dissensen mellom dem som ville
delta og dem som ikke ville det med uforminska styrke.
P partikongressen i januar, 1926 argumenterte
Renaudel, Vincent Auriol og Paul-Boncour forgjeves for
deltakelse, mot Paul Faure, Lon Blum (1873-1950) og
Alexandre Bracke. Det pflgende ret avviste partiet
deltakelse i Poincars nasjonale unionsregjering, som
fikk tilslutning fra en rekke radikalere og skred fram med
tiltak for gjennomfre stabiliseringa av francen.
Ved nasjonalvalget i 1928 anbefalte kommunistene,
under Komintern-slagordet klasse mot klasse, sine
tilhengere ikke sttte sosialistiske kandidater under
824

andre valgomgang, men til tross for dette vant

sosialistene 104 taburetter med radikal sttte, og
kommunistene bare 12, sjl om de fikk over en million
stemmer under frste valgomgang, sammenlikna med
sosialistenes 1 700 000. Voldsomme beskyldninger
mellom de to partiene fulgte, der kommunistene anklaga
sosialistene for bli medspillere for Poincar, hvorp
sosialistene svarte at kommunistene ved sin agering
under andre valgomgang hadde gitt mange taburetter
over til hyresida.
Da Briand-regjeringa falt i oktober, 1929 kom den
radikale lederen, Daladier, med tilnrmelser overfor
sosialistene med et tilbud om koalisjon. Den sosialistiske
parlamentariske gruppa stemte i favr av akseptere
tilbudet, men forslaget blei avvist av en svrt liten
majoritet under mtet i partiets nasjonalrd, og denne
beslutninga blei bekrefta av en strre majoritet p en
spesialkongress. Konflikten mellom synspunktene forblei
imidlertid skarp. Under valgene i 1932 sttta p ny
sosialistene og radikalerne hverandre under andre
valgomgang, og sosialistenes stemmetall steg til over 2
millioner og antallet sosialistiske utsendinger til 112,
mens kommunistene led en ytterligere tilbakegang. P
dette tidspunktet begynte den serien av kortlivede
radikale ministerier, uten sosialistiske deltakelse men
med sosialistisk sttte, som banet vei for den nevnte
Front Populaire noen f r seinere. I 1932 brt
koalisjonsprosjektene sammen fordi radikalerne nekta
825

akseptere minimumsprogrammet som sosialistene la fram

som en betingelse for deltakelse i regjeringa. Ved siden
av reduksjon i vpenarsenal og forbud mot vpensalg
inkluderte det iverksettinga av et generelt system for
sosial sikkerhet og introduksjonen av frti timers
arbeidsuke. Insisteringa p disse betingelsene sttte vekk
partiets tilhengere av deltakelse, og banet vei for den
etterflgende utmeldelsen fra ny-sosialistenes side, anfrt
av Renaudel og Adrien Marquet (1884-?). Denne
episoden tilhrer imidlertid en seinere periode.
Gjennom perioden som drftes i dette kapitlet var
arbeiderklassebevegelsen i en gjring hva ideologiske
diskusjoner angikk, men det er ikke enkelt oppdage noe
virkelig betydelig bidrag som de stridende fraksjonene
tilfrte sosialistisk tenkning. Den revolusjonre
syndikalismen, det framstende franske bidraget fra ra
fr 1914, gjennomgikk ikke noen viktig ny utvikling som
teori; etterkrigstidas C. G. T. hadde opphrt vre
revolusjonr, sjl om den fortsatte bekrefte sin lojalitet
overfor Amiens-charteret fra fr krigen, og C. G. T. U.
blei snart til lite annet enn et vedheng til
Kommunistpartiet, ved renske sitt lederskap for dem
som hadde hpa gjre det til et middel for viderefre
den revolusjonre syndikalistiske tradisjonen. Fransk
sosialisme, som blei splitta frst gjennom dissens under
krigen og seinere gjennom striden mellom kommunister
og anti-kommunister, frte sine kamper p teoriens
omrde hovedsakelig i forbindelse med sprsml
826

vedrrende internasjonal politikk og p betingelser som

ikke var utprega franske. Sjl om de franske
kommunistene hadde vedvarende trbbel med
Komintern, produserte de ikke noen egne distinkte ideer,
og ikke-kommunistene sjl om de argumenterte en god
del omkring krava om la patrie og deretter om den
holdninga de skulle innta overfor de borgerlige
radikalerne fant ingenting spesielt nytt si om noen av
disse sprsmla. Verken Renaudel eller Longuet var p
noen mte originale tenkere, og ingen virkelig betydelig
teoretiker dukka opp for s ta plassen til Jean Jaurs
eller endog til Jules Guesde.
Ja, den eneste nye ideen som dukka opp innen den
franske sosialismen i lpet av disse ra var utfallet av C.
G. T.s farvel til den revolusjonre syndikalismen i favr
av et ikke-revolusjonrt program basert p konomisk
rekonstruksjon. Som vi s20 inkluderte C. G. T. i
rekonstruksjonsprogrammet som den trakk opp i 1918 et
krav om et nasjonalt konomisk rd og utkastet til et
prosjekt for nationalisation industrialise, der
nasjonaliserte tjenester skulle bli underlagt felles kontroll
i regi av produsent- og konsumentrepresentanter. Da
regjeringa nekta etablere et konomisk rd med de
pkrevde vide fullmaktene, gikk C. G. T. til det skritt
etablere sin egen rdgivende forsamling, en Conseil
conomique du Travail, som i tillegg til fagforeningene
representerte
den
nasjonale
fderasjonen
for
forbrukerkooperative samfunn, den skalte Union
827

Syndicale des Techniciens de lIndustrie, du Commerce,

et de lAgriculture, og Fdration Nationale des
Fonctionnaires. Denne organisasjonen blei gitt oppgava
med utarbeide planer for rekonstruksjonen av det
franske konomiske liv, p en slik mte at den skulle
avvpne staten og f den til utvikle seg i retning av
den tida da den ikke ville representere noe annet enn de
kollektive organene for produksjon og distribusjon;
fjerne de tvangselementene som den inneholder i
samtida; frata kapitalen dens kontroll over den
nasjonale konomien; og srge for at arbeiderbevegelsen
fr de rettighetene som den aspirerer til og det ansvaret
som den er skikka til anta. Rdet, som arbeida
gjennom ni underkommisjoner, fortsatte ret etter sin
utnevnelse med utarbeide en rekke forslag som ikke
bare dekka restaureringa av de omrdene som hadde blitt
delagt under krigen, hovedsakelig gjennom kooperative
foretak, men ogs utskiftinga av kapitalistisk kontroll
med en form for nasjonalt eierskap og administrasjon
utforma for forsone produsentenes og konsumentenes
krav, og for ta adekvat hyde for den effektive
styringas tekniske krav. Innen industriene som skulle
underlegges denne planen jernbaner og andre
transportforetak, gruvedrift og offentlige nyttetjenester
skulle eierskap gli over til allmennheten, enten nasjonalt
eller lokalt, men for bruke ordlegginga i rdets rapport;
vi har ikke noen intensjon om verken utvide eller
styrke statens innflytelse, eller framfor alt ha tilgang til
828

noe system som ville legge nasjonens essensielle

ressurser over i et uansvarlig byrkratis hender.
Administrasjonen av de nasjonaliserte foretaka skulle
flgelig legges i hendene p representanter for
produsentene og konsumentene, der de frstnevnte
inkluderte teknikere og administrative s vel som
manuelle arbeidere, og de sistnevnte statlige eller
kommunale s vel som kooperative tillitsvalgte personer.
De offentlige autoritetene skulle bli finansielt ansvarlige
for disse foretaka, men de administrative forsamlingene
skulle nyte godt av fullstendig autonomi i relasjon til
statsapparatet.
I en annen rapport la arbeiderrdet fram parallelle forslag
for drifta av industrier som ikke skulle nasjonaliseres, i
hvert fall ikke med en gang. Det foreslo at i hver enkelt
slik industri skulle de involverte firmaene med tvang
grupperes i et syndikat, som ikke bare ville agere som
den eneste oppkjperen av rmaterialer for hele
industrien men som ogs ville bestemme den totale
produksjonen og tildele en kvote til hvert firma eller
etablissement, og som ville vre ansvarlig for veilede
investeringa og den tekniske utviklinga. For koordinering
industriene i mellom, bde de nasjonaliserte og de som
tilhrte syndikatet, skulle der vre et rd for industrielle
syndikater; og over hele konomien skulle der presidere
en sentralt dirigerende komit som skulle vre ansvarlig
for trekke opp og gjennomfre en omfattende
nasjonalkonomisk plan.
829

Disse C. G. T.-prosjektene fra 1919 og 1920 var sjlsagt

til dels en fortsettelse av de gamle syndikalistiske
prosjektene, ribba for deres fullstendige antiparlamentarisme og deres revolusjonre karakter. Mye
av det som Johaux og andre talsmenn for dem sa, pekte
tilbake mot Fernand Pelloutier og C. G. T.s tidlige
dager. Men Johaux hadde gitt avkall p den gamle
insisteringa p at arbeiderne var fullt ut kapable til styre
hele konomien sjl, uten verken pkalle staten eller
trenge vie spesiell oppmerksomhet til forbrukernes eller
teknikernes plass i det nye samfunnets struktur.
Arbeiderrdets plan var basert p ideen om f hver
eneste faktor til samarbeide, bortsett fra den
kapitalistiske investoren, og p dra nytte av staten og
kommunen samtidig som man holdt dem ute av den
faktiske administrasjonen. Den nye versjonen av
arbeiderkontroll skilte seg i sin nd svrt fra den gamle
syndikalistiske forestillinga, men man kunne se for seg at
den var utleda fra den under pvirkning av
krigstidserfaringa med en dirigert konomi der
arbeiderne hadde oppndd en viss grad av deltakelse.
Ingenting kom ut av disse planene. Det var sjlsagt aldri
noe sprsml om de skulle bli vedtatt av noen som helst
regjering som det franske folket var troende til ha i den
nrmeste framtid, og C. G. T. sjl blei raskt s dypt
involvert i sine egne interne disputter at den forsvant helt
i bakgrunnen. Etter at arbeiderrdet hadde arbeida i fullt
tempo i noen f mneder gled det tilbake i inaktivitet, og
830

alt som gjenstod var inkluderinga av C. G. T.s

forestilling om industriell nasjonalisering i programmet
til Det franske sosialistpartiet etter splittelsen. Fra
begynnelsen av fordmte s vel fagbevegelsens
venstrefly og kommunistene som de revolusjonre
syndikalistene arbeiderrdets plan som et tilbakefall til
reformisme, som innebar klassesamarbeid med
administrative elementer fra middelklassen og med den
borgerlige staten noe den s visst gjorde. De
kooperative samfunna, som Johaux hadde hpa trekke
inn i en nr allianse med fagforeningene, falt fra under
sammenbruddet i 1920, og C. G. T. mista s mye av sin
styrke endog fr C. G. T. U. brt ut at det dela enhver
utsikt til endog f gjennomfrt en del av sine planer.
Ved dra opp disse prosjektene i 1919 og 1920 kom ikke
desto mindre C. G. T. opp med det ene konstruktive
bidraget fra fransk sosialisme til den samla sosialistiske
tenkning i lpet av ra rett etter krigen. Det eneste
praktiske utkommet var imidlertid den radikale Herriotregjeringas etablering av et nytt nasjonalkonomisk rd i
1924,
bestende
av
representanter
fra
arbeidsgiversammenslutninger,
fagforeninger,
kooperative samfunn, og en rekke andre organisasjoner.
Men der hvor C. G. T. hadde krevd et konomisk
parlament, som skulle vre tildelt virkelig myndighet p
linje med det politiske parlamentet, var det
nasjonalkonomiske rdet kun en konsulterende
forsamling, kun autorisert til studere konomiske
831

problemer og utstede anbefalninger som regjeringa stod

fritt til akseptere eller avvise, eller til ignorere. Dets
etablering utgjorde ingen virkelig forskjell nr det gjaldt
det franske samfunnets struktur.
Hvorfor var den franske sosialistiske tenkning, i lpet av
ra etter 1914, jevnt over av s drlig kvalitet og s ribba
for nye ideer? Kanskje var det reine tilfeldigheter
ganske enkelt at ingen framstende fransk tenker
tilfeldigvis dukka opp. Men jeg har en tilbyelighet til
tro at under de forholda som rdde i etterkrigstidas
Frankrike var det eksepsjonelt vanskelig for noen som
helst realistisk tenker se situasjonen klart. Frankrike
hadde lidd forferdelige tap under krigen, ikke bare i
forbindelse med deleggelsen av de nordlige omrdene,
men i langt strre grad med ofringa av unge liv og i
forstyrrelsen av kulturelle relasjoner. Sosialisme er
essensielt sett en form for optimisme, som hviler p en
tro p at samfunnet kan og burde bli forbedra gjennom
veloverveid planlegging; og Frankrike var, s langt
tilbake som i 1918, allerede i stor grad et land av
pessimister som mistrodde gamle lresetninger og som
hadde blitt fryktsomme overfor, snarere enn opplfta av,
nye doktrinre strmninger. En liten og svrt hyrsta
minoritet blei dypt bevega av begivenhetene i Russland,
og desto mer rede til akseptere russisk lederskap fordi
bolsjevismen tilbd dem et opprop til handling som ikke
krevde srlige intellektuelle anstrengelser. Majoriteten,
endog blant de sosialistiske og fagforeningsorienterte
832

aktivistene, responderte imidlertid ikke p noen som helst

mte fullt ut p denne stimulusen, eller dersom de gjorde
det s fant de den snart utilfredsstillende, og ved
mislykkes i komme over noen mektig alternativ
stimulus falt de tilbake i skeptisk inaktivitet. Der var
andre faktorer nrmere bestemt den langvarige franske
motvilligheten mot betale inn regulre bidrag til sttte
for noen som helst sak som hjelper til forklare den
helt eksepsjonelle takta som bde parti- og
fagforeningsmedlemskap varierte med nrmest fra det
ene yeblikket til det andre; men en svrt viktig grunn til
denne ustabiliteten var utvilsomt at i fravr av noen klar
anelse om retning, veksla folk hurtig mellom en stemning
av hy opphisselse og en flelse av frukteslshet, og
strmte inn og ut av bevegelser og kampanjer etter som
stemninga tok dem. Intet sted i Europa frambrakte Den
russiske revolusjon s mange entusiastiske bifall som i
Frankrike, men intet sted kunne man i mindre grad stole
p at entusiasmen kunne utgjre et grunnlag for
vedvarende aktivitet.
Det er sikkert og visst at disse karakteristikkene ved den
franske arbeiderklassebevegelsen ikke var nye; de blei
bare forsterka og ikke frambrakt av krigen og av
begivenhetene i Russland. De hadde vrt til stede i
utprega grad innen C. G. T. fr krigen og, i mindre grad,
ogs innen Sosialistpartiet. Innen begge hadde
guesdistene, som beundra og misunte soliditeten og den
hye organisasjonsgraden til den tyske bevegelsen,
833

representert det mest solide elementet; og det er verdt

merke seg at de guesdistiske bastionene hovedsakelig var
i Nord-Frankrike, som blei overkjrt og opplevde den
strste andelen av deleggelsene. I sammenlikning med
guesdistene hadde bde Jaurs tilhengere og de
revolusjonre syndikalistene som tilbakeviste partiets
lederskap vrt ustabile grupper, sjl om rsakene til
deres ustabilitet hadde vrt forskjellige. Syndikalistene
hadde essensielt sett vrt rebeller mot hele den
borgerlige republikkens tradisjon, og hadde alltid ivra
etter dra nytte av enhver opprrsk tendens blant
massene, og de stolte snarere p sin kapasitet til lede
massene nr det riktige yeblikket kom, enn p noen
vedvarende anstrengelse for bygge opp en
masseorganisasjon. Jaurs hadde p den annen side vrt
dypt engasjert i den republikanske tradisjon, som han
hadde vist i forbindelse med Dreyfus-affren. Han hadde
essensielt sett vrt en radikal politiker som hadde blitt
sosialist, fordi han betrakta sosialismen som fullendelsen
av det som hadde blitt pbegynt i 1789. Som sosialist
hadde han akseptert Den andre internasjonales dom mot
deltakelse i borgerlige regjeringer, bortsett fra under
hyst eksepsjonelle omstendigheter Kautskyresolusjonen av 190421; og mer enn noen annen
sosialistisk leder hadde han sett ndvendigheten av
bye seg for krava fra fagforeningene, som blei
legemliggjort i Amiens-charteret fra 1906. Men denne
aksepten hadde ikke frt til at han i sin nd blei mindre
834

radikal eller en mindre ihuga tilhenger av alle gode

menns plikt til slutte opp om forsvaret av republikken
mot indre og ytre fiender. Han hadde ogs vrt ihuga i
sin internasjonalisme og i sitt hat mot krig, men det
finnes ikke skygge av tvil om at han, dersom han hadde
levd videre inn i krigsra, ville ha slutta sterkt opp om
den nasjonale saka sjl om jeg tror at han ville ha
bevart roen og brukt den frste og neste muligheten til
slutte seg til den framforhandla fredens sak. Jeg fler
meg sikker p at Longuet var mer trofast enn Renaudel
mot Jaurs nd, sjl om han stod langt under ham i
kapasitet og forestillingsmessig forstelse. Jaurs
politiske radikalisme hadde imidlertid vrt en rsak til
ustabilitet innen hans fly av Sosialistpartiet, for den
hadde oppfordra franskmenn p venstresida til svinge
fram og tilbake mellom sosialisme og radikalisme, eller i
hvert fall mellom sosialistisk sjlsentrering og allianse
med den borgerlige venstresida. Jeg antyder ikke at
Jaurs tok feil i innta denne holdninga, sjl om bde
guesdistene og syndikalistene angrep ham for det. Jeg
fler meg sikker p at det var en ndvendig betingelse for
sosialismens hurtige vekst som en parlamentarisk kraft.
Ikke desto mindre hadde den en tendens til gjre
sosialismen ustabil fordi den virka i mot den skarpe
separasjonen, sosial s vel som politisk, mellom
sosialister og ikke-sosialister som karakteriserte bde den
franske guesdismen og det tyske sosialdemokratiet og, p

835

en svrt annerledes mte, ogs den revolusjonre

syndikalismen.
Under og umiddelbart etter krigen var situasjonen helt
annerledes. Arbeiderklassebevegelsen var ikke lenger en
tredjepart som trengte seg inn p konflikten mellom den
borgerlige hyresida og den borgerlige venstresida, men
hovedmotstanderen til en borgerlig Bloc National som
radikalere s vel som reaksjonre sokna til. Valgmessig
sett var ikke sosialistene, sjl om de var forent, i
nrheten av vre sterke nok til beseire den nevnte
Bloc, men med sttte fra fagforeningene var de mektige
nok til gjre ting ubekvemme for den, om enn ikke til
velte den gjennom revolusjonre midler. Som i
etterkrigstidas Italia var der massive revolusjonre
strmninger, men ikke tilstrekkelige til tjene som et
grunnlag for en vellykka revolusjon. Mens
revolusjonsorienteringas sentrum fr krigen dessuten
hadde vrt i fagforeningene, s var dette ikke lenger
tilfelle i 1919. Begivenheter i Russland og etableringa av
Komintern hadde dreid den revolusjonre strmningas
sentrum over til Sosialistpartiet. C. G. T.-ledelsen hadde
kvitta seg med sin gamle revolusjonsorientering og blitt
reformistisk, og sjl om det var betydelige revolusjonre
elementer innen fagforeningene, spesielt blant
metallarbeiderne og jernbanearbeiderne, s blei disse
elementene raskt bekjempa nr de forskte utfordre den
borgerlige statens autoritet for de kunne verken skue til
C. G. T. eller Sosialistpartiet for forent eller vedvarende
836

sttte. C. G. T. var opptatt med sine prosjekter for

industrialisert nasjonalisering og sine krav om et
nasjonalt konomisk rd som skulle ha et
industriparlaments makt; og den nye majoriteten som
hadde skvisa ut den gamle fra kontrollen innen
Sosialistpartiet var knapt nok mer revolusjonr, i hvert
fall hva ledelsen angr, enn den fraksjonen som den
hadde skvisa ut. Blant dem som hadde stemt for Longuet
snarere enn Renaudel fantes det utvilsomt et betydelig og
voksende revolusjonrt element, men det tok to r fr
dette elementet blei sterkt nok til beseire bde Renaudel
og Longuet og til gjre Sosialistpartiets
majoritetsfraksjon om til et kommunistisk parti og en
god del lenger for forme det nye partiet etter det
mnsteret som Komintern krevde. Innen den tid da den
frste av disse tinga hadde blitt gjort hadde den
revolusjonre stemningsblgen gitt seg og tida for
revolusjonr agering om der noensinne hadde vrt en
sdan hadde penbart passert. I sannhet hadde det aldri
vrt noe slikt yeblikk, og alle bortsett fra noen f
fanatikere erkjente dette. Men verken fagforeningene
eller Sosialistpartiet eller kommunistene var rede med
noe praktisk gjennomfrbart alternativ. I likhet med
italienerne hadde de vrt altfor opptatt med bekjempe
hverandre til tenke s mye p komme opp med en ny
politikk som passa under forholda i etterkrigstidas
Frankrike.

837

Ei heller br det overses at i etterkrigstidas Frankrike,

som var utmatta gjennom svre krigstap, eksisterte det
side om side med andre impulser sterke strmninger mot
krig i alle dens former. Denne holdninga, som kunne anta
ulike former, var spesielt markert blant slike grupper som
lrerne og laverestende fonctionnaires, som begge var
sterkt representert innen Sosialistpartiet. Den kunne
komme til uttrykk enten i pasifisme eller i sympati med
kommunismen som en vei til fred gjennom revolusjon.
De to framstende eksponentene for disse holdningene
var Henri Barbusse (1873-1935) og Romain Rolland
(1866-1944). Barbusse, som tjente i den franske hren
som alminnelig soldat, publiserte i 1916 sin livlige
skildring av krigens gru, Le Feu. Til tross for sin ihuga
anti-militarisme blei den belnna med den skalte Prix
Goncourt; og dens forfatter fulgte opp med andre antimilitaristiske skrifter, inkludert Clart (1919) og Paroles
dun combattant (1920). Etter krigen slutta han seg til
kommunistene og slo seg til slutt ned i Russland, hvor
han dde. Rolland, som frst var kjent som en
musikkskribent og kunstkritiker og en ledende
bidragsyter til Pguys Cahiers de la Quinzaine, ndde
hyden av sin bermmelse fr krigen med sin diskursive
tibindsroman, Jean Christophe (1904-12), som han fikk
nobelprisen i litteratur for i 1915. Han var allerede
pasifist og publiserte sin Vie de Tolstoi i 1911. Under
krigen tok han tilflukt i Sveits, hvor han ga ut sin
pasifistiske Au dessus de la mle (1915) og en annen
838

studie om Tolstoi to r seinere. Etter krigen blei han dypt

interessert i India, og framfor alt i Mahatma Gandhi, som
han publiserte en studie om i 1924. I sine seinere r
modifiserte han sin pasifisme og slutta opp om
kommunismens sak som veien til fred. [Se hans Par la
rvolution la paix (1935).] I 1939 slutta han imidlertid
opp om de alliertes sak mot nazismen i et lidenskapelig
brev som var retta til Daladier.
Barbusse og Rolland var begge to viktige skikkelser, men
ingen av dem var primrt sosialister, og ingen av dem
kan hevdes ha gitt noe distinktivt bidrag til den
sosialistiske tenkning. Det som leda dem begge mot
kommunismen var den skrekken som de flte over den
sanselse umenneskeligheten ved moderne krigfring, og
dermed en fullstendig desillusjonert stemning vedrrende
politikerne fra alle de eldre partiene. Frankrike hadde s
visst mista s mange drepte og lemlestede blant sine
snner at denne desillusjonerte stemninga var svrt sterk.
Den hjalp kommunistene til vinne kontroll over
Sosialistpartiet, men mange av dem som i denne
sinnsstemningen sokna til kommunismen falt siden fra og
ga i mange tilfeller opp alle former for politisk aktivitet,
mens andre snart p ny slutta seg til Sosialistpartiet og
blei tilhengere av dets pasifistiske fly. Sjl om
sosialistene imidlertid til en viss grad kom tilbake etter
sitt lavml som de falt ned til etter bruddet med
kommunistene, var de aldri i stand til vinne tilbake
troskapen fra hovedbolken blant industriarbeiderne.
839

Gjennom 1920-ra og helt fram til dannelsen av Front

Populaire som en reaksjon mot nazifaren i midten av 30ra var den franske arbeiderbevegelsen, bde politisk og
industrielt sett, for sterkt splitta til kunne utve noen
betydelig innflytelse over tingenes generelle tilstand eller
endog til gi arbeidernes interesser effektiv beskyttelse
gjennom kollektive forhandlinger.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel II.

Nr det gjelder den italienske holdninga, se kapittel II.

Se kapittel II.

Se bind III, kapittel VIII.

Se kapittel IX.

Se kapittel IX.

Se kapittel IX.

Se kapittel IX.

Se kapittel V.

10

Se kapittel XXII.

11

Se kapittel IX.
840

12

Se tidligere i dette kapitlet.

13

Nr det gjelder R. I. L. U., se kapittel IX.

14

Se kapittel IX.

15

Se kapittel XII.

16

Se kapittel XX.

17

Se kapittel XII.

18

Se kapittel XII.

19

Se kapittel XXII.

20

Se tidligere i dette kapitlet.

21

Se bind III, kapittel II.

841

KAPITTEL XIV

BELGIA OG SVEITS

BELGIA
OVERTRAMPET mot belgisk nytralitet i august 1914
fikk Det belgiske arbeiderpartiet til slutte samla opp om
regjeringa til sttte for krigen. mile Vandervelde (18661938), dets leder, slutta seg til regjeringa som
innenriksminister, og innvia sledes en politikk basert p
ministeriell deltakelse som kom til fortsette etter krigen.
Partiet utstedte et manifest som tok til orde for
oppfordre alle sine medlemmer til slutte opp om det
nasjonale forsvarets sak. I mte med den tyske
invasjonen gikk regjeringa i eksil og etablerte seg snart
p fransk jord, i Le Havre. Vandervelde hadde lenge vrt
formann for Det internasjonale sosialistbyret, med dets
hovedkvarter i Brssel, med en annen belgier, Camille
Huysmans (f. 1871), som sekretr. Sprsmlet oppstod
umiddelbart om hvorvidt Vandervelde, etter ha blitt
minister, skulle beholde sin posisjon som leder for
internasjonalen. Hans kollega innen Det belgiske
arbeiderpartiet, Louis de Brouckre (1870-1951), var
blant dem som uttrykte sin tvil om korrektheten ved at
han gjorde det, men Vandervelde insisterte p sin rett til
beholde
begge
embetene.
Det
internasjonale
842

sosialistbyret flytta til nytralt territorium i Nederland,

og blei derfor avskret fra nr kontakt med sin president
og ogs med belgierne som hadde utgjort dets
administrative komit. Disse beholdt ogs sine offisielle
posisjoner, men blei erstatta av hollandske delegater nr
det gjaldt viderefre byrets daglige virke. douard
Anseele (1856-1938), som nest etter Vandervelde var den
framstende lederen, forblei vrende i Belgia under den
tyske okkupasjonen, og gjorde det han kunne for holde
arbeider- og sosialistorganiseringa gende.
Belgisk industri led alvorlig under okkupasjonen, og der
var ogs en akutt matmangel. Arbeiderorganisasjonene
satte i gang med organisere et lindringssystem for de
arbeidsledige, konfrontert med mange vanskeligheter
bde i forhold til okkupasjonsautoritetene, som innfrte
et militrdiktatur, og med arbeidsgivere som skte
ekskludere fagforeningene fra representasjon innen de
offisielle
forsamlingene
som
styrte
med
arbeidsledighetslindringa.
I
hndteringa
av
matvareproblemet, som blei gjort svrt vanskelig
gjennom tyske rekvisisjoner s vel som gjennom den
allierte blokaden, spilte sosialisten Joseph Wauters
(1879-1929) en framstende rolle inne i Belgia, mens
regjeringa i eksil gjorde sitt beste for srge for at
importerte tilfrsler slapp inn. De allierte avslo frst
heve eller begrense blokaden, men i lys av faren for
massehunger kom man til slutt til en ordning der en
kommisjon for belgisk lindring blei etablert, under
843

oppsynet til den amerikanske og den spanske

ambassaden, og matvarer som blei skaffa til veie av
kommisjonen fikk lov til passere gjennom blokaden.
Fram til De forente staters inntreden i krigen var Herbert
Hoover sjef for dette arbeidet, som deretter blei overtatt
av en spansk-hollandsk komit.
konomisk sett blei situasjonen i Belgia, under tysk
press, verre og verre. Ikke bare var det umulig skaffe til
veie rmaterialer for industrien; innen kort tid begynte
tyskerne demontere belgiske fabrikker og flytte enhver
installasjon som kunne brukes i krigsyemed til
Tyskland, og endog vilkrlig delegge fabrikker, mens
de skte tvinge belgiske arbeidere til arbeide under
tyske ordre til tjeneste for okkupasjonsstyrkene. Dette
framprovoserte mye motstand, spesielt innen de
fransktalende omrdene; men ting blei en god del verre
da tyskerne, i 1917, innvia en ny politikk bestende av
massedeportasjoner av belgiere for arbeid i Tyskland.
Nesten 60 000 blei sledes deportert, og nye 60 000 blei
sendt for arbeide ved fronten i Frankrike, grave
skyttergraver, bygge unntaksjernbaner og gjre annet
arbeid for de tyske hrstyrkene. I Tyskland blei de
deporterte holdt i konsentrasjonsleire, hvorfra de blei
sendt ut i klynger for arbeide i fabrikkene eller i
arbeidsbataljoner, under svrt harde forhold. Der var
sterke protester, fra s vel nytrale som allierte land, mot
disse overtrampa mot internasjonal lov, men tyskerne
844

ringeakta dem og intensiverte stadig sitt press, spesielt i

lpet av 1918.
Det var den tyske regjeringas politikk gjre alt den
kunne for drive inn en kile mellom de flamsk- og de
fransktalende delene av Belgia og favorisere
flamlenderne i de tosprklige omrdene. Blant de
belgiske flamlenderne vokste det fram ei gruppe
aktivister som var rede til samarbeide med tyskerne til
gjengjeld for de fordelene som de hadde, og som nska
organisere en separat flamsk stat under tysk beskyttelse.
Tyskerne oppmuntra denne bevegelsen, men blei
forhindra bde av nytrale protester, og av de sterke
flelsene mot separasjon i de sentrale tosprklige
omrdene, fra gi definitiv anerkjennelse til den
foresltte flamske staten. I Brssel den 11. februar, 1918
blei en stor demonstrasjon p voldelig vis spredd av tyske
tropper, men den hadde en viss avskrekkende effekt p
den tyske politikken.
I mellomtida, utafor Belgia, fortsatte Vandervelde og
hans kollegaer i Le Havre og London gi full sttte til de
allierte krigsanstrengelsene og inntok, i internasjonalens
affrer, en sterk linje mot noe som helst mte med de
tyske sosialistene s lenge tyske hrstyrker fortsatte
okkupere belgisk territorium. De belgiske sosialistlederne
i eksil spilte en aktiv rolle i serien av allierte
sosialistkonferanser vedrrende krigsmlsettinger, og
stilte seg sammen med dem som i sterkest grad insisterte
845

p behovet for kjempe til siste slutt. De kunne knapt

nok forventes innta noen annen linje s lenge tyskerne
ikke bare okkuperte deres land og undertrykte det
belgiske folket, men ogs nekta gi noen forsikringer om
at belgisk uavhengighet ville bli gjenoppretta etter
krigen, og la planer, om ikke for likefram annektering, s
i hvert fall om gjre Belgia permanent til et land under
tysk kontroll. Denne holdninga var kilde til
vanskeligheter da den hollandsk-skandinaviske komiteen
i 1917, i samarbeid med Camille Huysmans, begynte
legge planer for den foresltte internasjonale
sosialistkonferansen i Stockholm. Belgiske sosialister
som hadde blitt vrende i landet og i kende grad hadde
lidd under de tyske autoritetenes kende undertrykking,
ivra naturlig nok etter se til at krigen blei brakt til en
hurtig ende dersom dette kunne bli oppndd p
betingelser som ville gjenopprette deres lands
uavhengighet; og enkelte av dem, inkludert Anseele, var
mer tilbyelige enn lederne i eksil til vre for
Stockholm-prosjektet. De hadde imidlertid ingen
effektive midler til legge press p verken sin eksilerte
regjering eller p Vandervelde og partilederne utafor
Belgia, som lytta til de andre allierte sosialistene.
Noen f dager fr vpenhvilen i november, 1918 trakk de
sosialistiske ministrene seg fra den eksilerte belgiske
regjeringa. Denne handlinga var et resultat av en streik
som hadde brutt ut blant belgiske arbeidere som var
ansatt i Frankrike under den belgiske regjeringas
846

overoppsyn. De streikende krevde den samme lnnsraten

som blei tilbydd franske arbeidere i tilsvarende arbeid,
men ikke bare avviste regjeringa dette kravet; den trua
ogs de streikende med passende straff under militr
disiplin. I lys av vpenhvilen gikk man ikke til det
foresltte skritt, men uttredelsen av regjeringa stod ved
lag. Den belgiske regjeringa blei imidlertid umiddelbart
rekonstituert s snart kongen og de eksilerte autoritetene
vendte tilbake til belgisk jord, og sosialistene fikk
tillatelse fra Det belgiske arbeiderpartiet til inng i en
breit basert koalisjonsregjering som stod overfor de
presserende oppgavene i form av gjenoppbygging. I det
nye ministeriet inntok Vandervelde en posisjon som
justisminister, og Jules Destre (1863-1936) og Joseph
Wauters innehadde andre regjeringsposter. Eduard
Anseele slutta seg til dem litt seinere.
Fra 1884 til nasjonalvalget i 1919 innehadde Det katolske
partiet kontinuerlig flertall i det belgiske parlamentet,
som i frste omgang blei valgt p grunnlag av en
begrensa stemmerett og deretter p grunnlag av allmenn
stemmerett, undergravd av plural avstemning for de mer
velstende klassene. I det frste valget etter krigen, som
blei avholdt p grunnlag av reell allmenn stemmerett,
mista katolikkene sitt flertall men forblei det strste
partiet. De tre hovedpartiene katolikkene,
arbeiderpartiet og liberalerne var alle representert i den
frste regjeringa etter krigen, som innfrte en stor bolk
progressiv sosiallovgivning. Fagforeningene, som kun
847

hadde omkring 200 000 medlemmer i 1914, vokste raskt

til omkring 600 000 straks etter krigen; og innen 1921
hadde den sentrale fagforeningskommisjonen kt til
720 000, bortsett fra fagforeningene som var organisert
under katolsk overoppsyn. I etterkrigssituasjonen var
sosialistene, i de fleste tilfelle med oppbakking fra
katolikkenes progressive fly, i stand til utve et sterkt
press. Ved valget i 1919 oppndde Arbeiderpartiet 70
taburetter, i kontrast til de 34 som det innehadde i 1914. I
mte med sterk opposisjon fra arbeidsgiverne i 1919 blei
ttetimersdagen lovbestemt, og store endringer blei
foretatt i skattesystemet gjennom innfringa av gradert
inntektsskatt og avgifter ved ddsfall. Et system med
alderspensjoner blei ogs innfrt. Men etter hvert som
frykten for borgerskapet blei svekka, hardna motstanden
mot slike tiltak, og innen Arbeiderpartiet vokste det fram
kende motstand mot at sosialistene skulle fortsette i en
regjering som var dominert av de borgerlige partiene. P
partikonferansen i 1920 stemte en tredel av delegatene
mot deltakelse, og det pflgende ret mer enn to
femdeler. Venstreflyen satte i gang med organisere
sine egne grupper innen partiet under navnet Venner av
de utbyttede, og da partiet beordra opplsninga av disse
gruppene trakk dissenterne, forsterka av en seksjon innen
partiets ungdomsbevegelse, seg ut og etablerte et belgisk
kommunistparti som en seksjon av Komintern. Under
ptrykk fra disse utviklingene trakk sosialistene seg i
1921 fra regjeringa. I det pflgende nasjonalvalget gikk
848

Arbeiderpartiet
tilbake
til
68
delegater
i
nasjonalforsamlinga, men kte fra 13 til 52 i senatet, som
blei valgt under en reformert konstitusjon; og der blei
ogs oppndd store seire i de lokale valga til provins- og
kommunale rd. I lpet av de neste f ra reduserte den
katolsk-liberale koalisjonen arbeidsledighetsstnaden,
endra pensjonsloven, og angrep p ulike vis
fagforeningsrettighetene som var oppndd i 1919. Disse
reaksjonre tiltaka styrka Arbeiderpartiets posisjon, som
ved valget i 1925 kte sin representasjon i
nasjonalforsamlinga til 78 og sledes for frste gang blei
det strste partiet, sjl om det fremdeles var langt unna
skaffe seg et eget flertall. Sosialistene nekta deretter
danne sin egen regjering, men gikk med p g inn i en
koalisjon med katolikkene med det formlet stabilisere
valutaen, som hadde blitt betydelig forringa p bakgrunn
av de hye kostnadene i forbindelse med konomisk
rekonstruksjon. Det frste forsket p stabilisering
mislyktes, og ledsaga av flukten fra francen led den
belgiske valutaen et ytterligere katastrofalt fall. Det
katolsk-sosialistiske ministeriet blei deretter erstatta av
en koalisjon mellom alle partiene under Henri Jaspar, og
den nye regjeringa lyktes til slutt i stabilisere valutaen
med sosialistisk sttte. Men umiddelbart etterp kom
sosialistene p kant med de borgerlige partiene
vedrrende sprsmlet om militrtjeneste, som
sosialistene nska redusere til seks mneder; og i 1927
forlot Arbeiderpartiet regjeringa, som blei rekonstituert
849

uten dem som en katolsk-liberal koalisjon. Fra 1927 til

1935 var sosialistene i opposisjon.
I lpet av ra etter 1918 var den belgiske kommunismen,
sjl om den alltid var aktiv, aldri i stand til f noen stor
sttte. Den blei viktig frst i slutten av 1920-ra, i lpet
av stabiliseringskrisa, i lys av den store arbeidsledigheten
og en nasjonalkonomisk politikk som inkluderte
alvorlige restriksjoner p arbeidsledighetsstnad.
Kommunistene tok da i bruk en energisk politikk som
gikk ut p jobbe innen fagforeningene, og satte seg i
spissen for en uoffisiell streikebevegelse som frte til
alvorlige forstyrrelser og skarpe splittelser innen
sosialistenes og fagforeningenes rekker. Politisk sett fikk
imidlertid kommunistene utretta lite, og fikk bare valgt to
parlamentsmedlemmer under nasjonalvalget i 1929, og
opplevde en skarp konflikt i egne rekker mellom de
ortodokse tilhengerne av Komintern og en stor
trotskistisk minoritet, som blei behrig ekskludert i 1928.
I lpet av 1920-ra forblei den belgiske
sosialistbevegelsen for det meste stende under de
samme lederne som hadde sttt i spissen for den fr
krigen. mile Vandervelde fortsatte inneha en ubestridt
posisjon som partileder; og med ham stod Louis
Brouckre, som allerede hadde gitt viktige teoretiske
bidrag til Den andre internasjonales arbeid1, Joseph
Wauters, som i stor grad hadde styrka sin posisjon som
enn flge av sitt lederskap over bevegelsen inne i Belgia i
850

lpet av krigen, veteranen innen kooperasjonsbevegelsen

douard Anseele, Corneille Mertens (1880-1951),
fagforeningslederen som blei visepresident for I. F. T. U.
i Amsterdam, og Henri de Man (1885-1953), som hadde
ndd prominens fr krigen som organisatoren for
sosialistungdommen, og som skulle komme til utve
framstende teoretisk innflytelse i lpet av 1930-ra, da
han formulerte sin hyllede Plan du travail og blei partiets
president. Denne perioden av hans aktivitet faller
imidlertid utafor omfanget av dette bindet, og det gjr
ogs hans seinere gjren og laden da han under Den
andre verdenskrig forblei vrende i Belgia som rdgiver
for kongen under den tyske okkupasjonen, og blei
anklaga for samarbeide med nazistene. Hans egen
skildring av saken var at da han trodde at nazistene hadde
vunnet krigen s blei han vrende i Belgia i hp om
beskytte sine medsosialister mot tyske overtramp. Det er
klart at han til en viss grad samarbeida med nazistene,
ved vre overbevist om behovet for komme overens
med nazistenes nye orden. Dette kosta ham hans
posisjon innen arbeiderklassebevegelsen, og han tilbrakte
etterkrigsra i eksil i Sveits, hvorfra han utstedte
forsvarsverker for sin holdning, slik som Cavalier seul,
og fortsatte skrive svrt imponerende om krisa som
verden stod overfor etter krigen. De Man var en
bemerkelsesverdig person, uansett hva man mtte tenke
om hans seinere gjren og laden. Han snakka fransk,
flamsk, tysk og engelsk like godt, og i tillegg til sin
851

politiske karriere holdt han professorater i bde Tyskland

og Amerika s vel som i Belgia. Hans mest
bemerkelsesverdige bok er hans Sosialismens psykologi
(1927). Hans Plan du travail (1933), der han i forbifarta
angrep den marxistiske forestillinga om at kapitalismen
avanserte mot sin endelige krise, var ogs et viktig
bidrag til den konomiske planleggingas politikk.
Allerede i 1920-ra var de Man ofte p kant med
Vandervelde og de eldre politiske lederne av partiet hans,
som han anklaga for ikke ha noen konstruktiv
konomisk politikk. Argumentasjonen gikk p at
proletariatet, s lenge det forskte agere aleine, ikke
hadde noen sjanse til vre i en posisjon til etablere
sosialismen, i hvert fall ikke i de landene som var styrt
under demokratiske parlamentariske regimer. S lenge
det arbeida i isolasjon var dets suksess innskrenka til
framskritt i retning av velferdsstaten, og til og med
dette kunne bare foretas i tider prega av konomisk
framgang, og var alltid tilbyelig til bli undergravd i
nedgangstider. Derfor, hevda han, m proletariatet ske
allierte blant alle seksjoner av folket som led under
kapitalistisk undertrykkelse, og blant disse nevnte han
spesielt sm forretningsinnehavere og bndene, som
levde p de store finansmennenes og monopolistenes
nde, da disse sistnevnte kontrollerte en rekke essensielle
industrier. Disse gruppene ville imidlertid s visst ikke
sttte noe program for omfattende sosialisering, som de
ville betrakte som retta mot seg sjl. Det var derfor
852

ndvendig for sosialistene trekke opp en klar plan som

innskrenka sosialisering til bankene og andre
kredittinstitusjoner og til de industriene som var
underlagt monopolistisk kontroll, og forsikre de mindre
entreprenrene ikke bare om at de ville vre immune
mot sosialisering, men ogs om at de under det
reformerte offentlige kredittsystemet ville bli behandla en
god del bedre enn under monopolkapitalismen. Ved
legge fram en politikk av dette slaget hpa de Man p
f en slutt p stillingskrigen innen belgisk politikk ved
vinne hovedbolken av Det katolske partiets tilhengere
over p sin side, tilhengere som for det meste hvilte p
sttta fra de katolske fagforeningene, og som s lenge
denne sttta vedvarte ville vre i stand til blokkere
Det belgiske arbeiderpartiets vei mot makta. Hans
argumenter fikk ekstra kraft da depresjonen av 1931 og
de pflgende ra ramma den belgiske konomien hardt,
og frte til utbredt fiendtlighet overfor deflasjonstiltaka
som regjeringa mtte krisa med. I 1933 lyktes han i
overtale Det belgiske arbeiderpartiet til omfavne sin
Plan du travail, som innebar en stor endring i dets
appells karakter. Mange trofaste sosialistiske partimenn
frykta, ikke uten grunn, at ved ske gjre partiets
appell bredere s ville partiet bli frt bort fra sosialismen
til en form for klassesamarbeid som ville undergrave dets
arbeiderklasseinnflytelse; og denne frykten kte etter
hvert som det blei klart at de Man hadde betydelig
sympati med den ny-sosialistiske bevegelsen som
853

samtidig utvikla seg i Frankrike. Det var ikke desto

mindre en del fornuftig tenkning i Plan du travail, for
utvilsomt hadde de belgiske sosialistene kommet i en
posisjon der de nrmest tok for gitt den vedvarende
splittelsen innen arbeiderklassen mellom Arbeiderpartiet
og katolikkene, og det medflgende behovet for
koalisjonsregjeringer som var ute av stand til oppn noe
virkelig framskritt i en sosialistisk retning. Stillingskrigen
som, slik vi s2, hadde eksistert i Belgia en god stund fr
1914 hadde fortsatt, til tross for konstitusjonelle
reformer, inn i etterkrigsperioden, og de Mans var et
betydelig forsk p unnslippe fra den, om enn til den
mulige hye prisen bestende av true lojaliteten fra
partiets tradisjonelle tilhengerskare. I praksis plp ikke
denne kostnaden, men ei heller blei stillingskrigen brutt,
for katolikkene lot seg ikke lede bort fra sitt parti.
Stillingskrigen fortsatte; den har s visst fortsatt helt fram
til det nvrende tidspunkt.
Teoriene til Vandervelde og de Brouckre blei drfta i
det foregende bindet3 og trenger ikke bli gjennomgtt
igjen her, bortsett fra nevne at Vandervelde, etter ha
beskt Russland i 1917 med sikte p oppfordre den
russiske regjeringa til fortsette krigen, blei en av de
mest innbitte motstanderne av bolsjevismen. Vi har sett
hvordan han vendte tilbake til Russland i 1923 med det
forml agere som forsvarer for de sosialrevolusjonre
som blei anklaga for kontrarevolusjonre aktiviteter, for
s kun gi opp sin kortvarige protest mot sakens
854

urettferdighet.4 Vandervelde var ogs aktiv i de georgiske

mensjevikenes sak5 i deres strid mot bolsjevikene etter
1918. Han tok aktivt del i den internasjonale
sosialistkonferansen i Bern i februar, 1919 og i den
gjenopplivede andre internasjonale. Nr det gjaldt ideer
tilfyde han imidlertid lite til sine bidrag til sosialistisk
tenkning fr krigen, sjl om han som justisminister
mellom 1919 og 1921 var i stand til foreta betydelige
praktiske bidrag nr det gjaldt straffe- og fengselsreform.
Generelt sett agerte de belgiske sosialistene i lpet av
mellomkrigstida som et moderat, konstitusjonelt parti,
rede til samarbeide med de borgerlige partiene i de
krevende oppgavene med nasjonal gjenoppbygging og
godt klar over at de ikke var sterke nok til vre i stand
til gjennomfre noe konstruktivt sosialistisk program
utover et begrensa framskritt i retning av velferdsstaten.
Deres aksept av disse begrensningene eksponerte dem
konstant for kritikk fra venstreflyen, men de lyktes alltid
i holde p troskapen til den store majoriteten av de
belgiske sosialistene og i forhindre den belgiske
kommunismen fra utvikle seg til en virkelig formidabel
bevegelse. I etterkrigstidas Belgia var det s visst lite
eller intet rom for noen slags revolusjonr aktivitet, bde
fordi den nasjonale situasjonen helt klart kalte p en
felles
anstrengelse
i
retning av
konomisk
gjenoppbygging og fordi tilstedevrelsen av en
separatistisk eller autonomistisk flamsk agitasjon hadde
en tendens til konsolidere sttta fra hovedbolken av
855

folket bak den bestende staten. De belgiske

kommunistene svekka sine egne sjanser ved krangle
vigorst seg i mellom, men sjl om de hadde vrt forent
er det usannsynlig at de kunne ha ftt noen stor politisk
innvirkning. Industrielt sett stod de i en bedre posisjon til
lage trbbel, p grunn av arbeidsledighet og
lnnstrbbel som oppstod p bakgrunn frst av
degraderinga av valutaen og s p bakgrunn av de
deflatoriske tiltaka som blei vedtatt i stabiliseringas
interesser, men endog der lyktes de aldri i bli mer enn
kun
litt
til
besvr.
Den
belgiske
arbeiderklassebevegelsen, bde politisk og industrielt
sett, fant mer alvorlige motstandere i katolikkene enn i
Kommunistpartiet og dets ulike front-organisasjoner.
Den s aldri ut til kunne vinne et eget parlamentarisk
flertall, men den holdt stand, innafor sine reformistiske
formodninger, ikke uten betydelig utholdenhet og
organisatorisk ferdighet.

SVEITS
Vi har allerede sett hvordan Det sveitsiske sosialistpartiet
samarbeida med italienerne i forsket p f til et mte
mellom sosialistene fra de stridende landene, i hp om
f en slutt p kamphandlingene, og hvordan Robert
Grimm (f. 1881) og Charles Naine (1874-1926), den ene
fra Tyskland og den andre fra den fransktalende delen av
856

Sveits, hovedsakelig var ansvarlige for arrangeringa av

Zimmerwald-konferansen i 1915.6 Bde den konferansen
og Kienthal-konferansen ret etter blei holdt p sveitsisk
jord, som hadde blitt en betydelig mteplass fra Den
frste internasjonales dager av. Fram til 1914 hadde Det
sveitsiske sosialdemokratiske partiet, anfrt av Otto Lang
(1863-1936), blitt betrakta som stende godt ute p
hyresida innen den internasjonale sosialistbevegelsen,
men i lpet av krigen hadde en stor seksjon av det gtt
betraktelig til venstre, spesielt etter Den russiske
revolusjon, og tidlig i 1919 stemte partikongressen i
favr, ikke bare av trekke seg ut av Den andre
internasjonale men ogs i favr av tilslutning til den nylig
danna Komintern. Denne avstemninga kom i kjlvannet
av de urolighetene som det foregende ret hadde frt til
dannelsen av en felles komit i regi av fagforeningene og
Det sosialdemokratiske partiet for formulere krav som
skulle legges fram for regjeringa for f retta p en
mengde misnye som hadde hopa seg opp etter som
lnninger hang etter de kende levekostnadene. Den
felles komiteen innkalte til en unntakskongress mellom
fagforeningene og sosialistene som kom sammen i Olten
i juli, 1918 og bestemte seg for erklre en
nasjonsomspennende
generalstreik
med
mindre
regjeringa gikk med p imtekomme dens krav.
Regjeringa kom ikke med de pkrevde innrmmelsene,
og etter at bensin hadde blitt helt p blet ved at soldater
hadde blitt utkalt mot streikende i Zrich og ved forby
857

en foresltt demonstrasjon for feire rsdagen for den

bolsjevikiske revolusjon, erklrte man faktisk en
generalstreik i tre dager i november 1918 og oppndde
stor
suksess,
hvor
spesielt
jernbanene
blei
gjennomgende stansa. Vitnesbyrdet man fikk via
streiken overbeviste regjeringa og arbeidsgiverne om at
arbeiderne var i en militant stemning, noe som sledes
hjalp sistnevnte til oppn innrmmelsen av
ttetimersdagen i 1919.
Som vi s tidligere var ikke avstemninga i favr av
slutte seg til Den tredje internasjonale slutten p den
historien. Stridssprsmlet blei henvist til en
folkeavstemning innen Det sosialdemokratiske partiet, og
flertallet stemte mot tilslutning.7 Denne avvisninga av
Komintern blei etterfulgt av en splittelse. En
ytterliggende gruppe, anfrt av Fritz Platten (18831942), hadde tidligere brutt ut for s danne et
kommunistisk parti, og i 1921 slo denne gruppa seg
sammen med de nye utmeldte. I mellomtida blei Det
sosialdemokratiske partiet, fri fra sine Moskvaforpliktelser, et medlem av det to-og-en-halve
internasjonale forbundet i Wien8, men da den
organisasjonen gikk sammen med den hyredreide BernGeneve-internasjonalen for s danne Arbeider- og
sosialistinternasjonalen under Hamburg-kongressen i
1923, forblei det sveitsiske partiet p utsida, da det frykta
at tilslutning ville forrsake ny dissens innen dets rekker.
Det var ikke fr i 1927 at det til slutt bestemte seg for
858

slutte seg til Arbeider- og sosialistinternasjonalen. Innen

den tid hadde kommunistene, som aldri hadde vrt i
stand til oppn mer enn 2 eller 3 taburetter i den
fderale nasjonalforsamlinga, mista nesten all sin sttte,
mens sosialistene innen 1928 innehadde 50 taburetter,
sammenlikna med 41 i 1919, og fikk mer enn en
fjerdedel av det totale antall stemmer. De var imidlertid
ikke i stand til sikre valget av noen av sine medlemmer
til det fderale eksekutivrdet, som er det nrmeste man
kommer i Sveits til regjeringa i andre land. Ikke fr i
1935 makta sosialistene endog bli det strste partiet i
nasjonalrdet, og de var aldri i nrheten av utgjre en
majoritet.
I virkeligheten gikk sveitserne, etter en kortvarig
venstredreining i 1918 og 1919, tilbake til sin eldre
politikk basert p moderat reformisme, og viste ingen
ytterligere tegn p noen som helst slags
revolusjonsorientering. Et av de fremste medlemmene av
partiet, Hermann Greulich (f. 1842), dde i 1925, godt
oppe i ra, og ingen framstende personlighet stod fram
for ta hans plass. Robert Grimm, som hadde vrt den
mest aktive venstreflyskikkelsen under og etter krigen,
forblei partiets mest velkjente leder og blei dets
hovedrepresentant da det slutta seg til L. S. I.

Fotnoter:
859

Se bind III, kapittel II.

Se bind III, kapittel XVI.

Se bind III, kapittel XVI.

Se kapittel VI.

Se kapittel VI.

Se kapittel II.

Se kapittel IX.

Se kapittel IX.

860

KAPITTEL XV

NEDERLAND, SKANDINAVIA OG
FINLAND

MENS krigen raste over mesteparten av Europa fra 1914

til 1918 var Nederland og de skandinaviske landene i
stand til opprettholde sin nytralitet. Det blei derfor
deres oppgave bde utgjre et midlertidig hjem for Det
internasjonale sosialistbyret da det blei drevet ut av
Belgia og innta en ledende rolle i forsket p f til en
internasjonal
konferanse
som
representerte
arbeiderklassebevegelser p begge sider s vel som fra de
nytrale landene. Camille Huysmans, sekretren for
internasjonalen, overfrte sitt kontor fra Brssel til
Amsterdam i 1914, og hollandske delegater erstatta
midlertidig belgiere som medlemmer av I. S. B.s
administrative komit. Som vi s sendte de hollandske
medlemmene av I. S. B. i april, 1917, etter utbruddet av
Den russiske revolusjon, ut en invitasjon etter ha
konsultert skandinavene og amerikanerne til alle de
tilslutta organisasjonene om delta p en internasjonal
sosialistkonferanse som skulle avholdes i Stockholm den
pflgende mneden. Det blei ogs bestemt at man i
Stockholm skulle etablere en felles hollandskskandinavisk komit som skulle ta seg av
861

arrangementene, med samarbeid fra Huysmans og I. S. B.

Den etterflgende historia rundt dette prosjektet har blitt
skissert i et tidligere kapittel1; i dette kapitlet er vi opptatt
av begivenhetenes gang inne i Nederland og de
skandinaviske landene under og etter krigen.

Nederland
Den hollandske sosialistbevegelsen, anfrt av Pieter
Troelstra (1860-1930), hadde fram til 1914 vrt under
sterk innflytelse fra det tyske sosialdemokratiet, men
hadde i seg bde en sterk pasifistisk og anti-militaristisk
gruppe, som i stor grad var influert av anarkist-pasifisten
Domela Nieuwenhuis (1876-1919) og en syndikalistisk
fly, der Christiaan Cornelissen (1864-1942) var den
ledende skikkelsen. Det hadde ogs en venstreorientert
marxistisk gruppe som samla seg rundt et tidsskrift, det
skalte Tribune, og denne gruppa, som i 1908 blei
ekskludert fra Det sosialistiske partiet, hadde ret etter
etablert
et
uavhengig
sosialistparti
med
et
kompromisslst
revolusjonrt
program.
Dette
uavhengige partiet, der de framstende skikkelsene var
David Wijnkoop (1876-1941), astronomen Anton
Pannekoek (f. 1873) og poeten Herman Gorter (18641927), utvikla seg etter 1918 til Det hollandske
kommunistpartiet. Tribune-gruppa bestod hovedsakelig
av intellektuelle og hadde ingen stor folkelig
862

tilhengerskare, men etter splittelsen inngikk det vennlige

relasjoner med den syndikalistiske fraksjonen av
fagforeningsbevegelsen, som vokste betraktelig i lpet av
krigsra under ptrykk av den rdende mangelen p mat
og andre tilfrsler. Ja, krigsforholda i Nederland hadde
frambrakt betydelige uroligheter. Der, som ellers, hadde
Den russiske revolusjonen bidratt til framveksten av
revolusjonre strmninger, sjl om hovedbolken av
Sosialistpartiet og fagforeningene stadig forblei
reformistiske. Russland var for langt unna til at
begivenhetene der kunne ha noen srlig praktisk
innflytelse p politikken, bortsett fra p den ytterste
venstreflyen. Tyskland var en annen sak, og da Den
tyske revolusjonen brt ut i november, 1918 kom det til
en plutselig opphissa revolusjonr stemning. Den
vanligvis moderate Troelstra, lederen for det hyredreide
sosialistpartiet, gjennomgikk en plutselig forvandling til
revolusjonens sak og oppfordra de hollandske arbeiderne
til flge det tyske eksemplet. Der var streiketumulter,
spesielt i Rotterdam som alltid var uroens hovedsenter
og i noen dager var byen praktisk talt i arbeidernes
hender. Troelstra blei imidlertid nedstemt av de fleste av
sosialistlederne, og regjeringa agerte energisk for
kneble urolighetene. Nederland vendte tilbake til sin
sedvanlige ro; kun den lille minoriteten som fulgte
Wijnkoop og Gorter opprettholdt sin revolusjonre linje
og tok del i stiftelseskongressen til Den tredje
internasjonale i mars, 1919. Ingeniren S. Rutgers (f.
863

1879), dets delegat til kongressen, forblei vrende i

Moskva fram til hsten, da han vendte tilbake til
Nederland med et mandat fra Lenin til etablere et
vesteuropeisk byr for Komintern i Amsterdam, nr sagt
p samme tidspunkt som den organisasjonen etablerte et
vesteuropeisk sekretariat i Berlin under Det tyske
kommunistpartiets overoppsyn. Denne dupliseringa
skulle snart fre til vanskeligheter. Amsterdam-byret
fikk, i februar, 1920, samla en internasjonal konferanse
der det deltok delegater fra grupper i Nederland, Belgia,
Frankrike, Tyskland, Italia, de skandinaviske landene,
Storbritannia og De forente stater, og der Mikhail
Borodin (1890-1954) representerte Komintern. Politiet
avbrt imidlertid prosedyrene i lpet av den andre dagen,
og affren hadde ikke noe praktisk utfall bortsett fra at
umiddelbart i etterkant av den avvikla Moskva
Amsterdam-byret og overfrte dets funksjoner til Berlin.
Til grunn for denne handlinga l en doktrinemessig
disputt. Som vi s hadde den hollandske gruppa inngtt
nre relasjoner med Det syndikalistiske forbund, som
representerte det anti-parlamentariske elementet innen
den hollandske fagforeningsbevegelsen, og hadde blitt
betydelig influert av syndikalistiske ideer. P det
tidspunktet da Komintern blei danna appellerte den til
revolusjonre syndikalister om sttte, og hadde enn
ikke klargjort sin intensjon om underordne
fagforeningene med fast hnd under Kommunistpartiets
kontroll eller om sentralisere autoriteten i sine egne
864

hender. Innen 1920 hadde imidlertid situasjonen endra

seg, og der var ikke lenger plass for uavhengig
revolusjonr
fagforeningsaktivisme
innen
kommunistenes rekker, eller for aksept av grupper som
avviste parlamentarisk agering, slik som mange innen
Gorters gruppe gjorde. Da Lenin i 1920 publiserte sitt
angrep p slike avvik, i sin Venstreorientert
kommunisme; en infantil uorden, svarte Gorter ham
umiddelbart i Et pent brev til kamerat Lenin. Gorter
hadde vrt i Moskva, hvor han hadde snakka med Lenin,
og han hadde kommet tilbake dypt desillusjonert. Som
han sa til Pannekoek etter sin tilbakekomst: Jeg forventa
at denne mannen skulle vre, og fle seg som,
verdensrevolusjonens generalissimo, men jeg mtte innse
at Lenin tenkte konstant p Russland og s alle ting
utelukkende fra det russiske ststed. Ved si dette
anklaga ikke Gorter Lenin for nasjonalisme, eller for
sette russiske interesser over verdensrevolusjonens
sdanne. Det han mente var at Lenin var besatt av
forestillinga om at hva som enn hadde blitt gjort av
bolsjevikene nr det gjaldt gjennomfre revolusjonen
mtte vre riktig, ikke bare for Russland, men for hvert
eneste land, og at han ikke hadde noen virkelig forstelse
av forholda eller arbeiderklassestrmningenes tilstand i
vesten.
I sin Venstreorientert kommunisme argumenterte Lenin,
mot de kommunistene som avviste parlamentarisk
agering som reformistiske og som hna det arbeide
865

innafor fagforeningene for innebre et kompromiss

med reaksjonen, med at det var infantilt anta at
revolusjonen kunne gjennomfres uten vinne massene
over p sin side eller uten presse ethvert tilgjengelig
instrument inn i sin tjeneste. Gorters svar, i hans pne
brev, var at mens det i Russland hadde vrt praktisk
gjennomfrbart basere revolusjonen p en allianse
mellom arbeidere, soldater og bnder, der bolsjevikene
ledsaga og veileda massene, var intet slikt mulig i VestEuropa. I vesten, hevda Gorter, var bndene, de lavere
middelklassene og de intellektuelle alle borgerlig
innstilte og motstandere av revolusjon, slik at
proletariatet ville mtte agere uten deres bistand, og s
visst mot dem. Han hevda derfor at i vesten s var de
revolusjonres essensielle oppgave skape et
revolusjonrt proletariat, mektig nok og bevisst nok til
agere p egen hand; og dette kunne bare gjres ved
konsentrere seg om revolusjonr propaganda blant
arbeiderne, og ikke ved inng kompromisser med
parlamentarikerne eller reformistiske fagforeningsledere.
Dette var omtrent det samme som si at det ikke kunne
finne sted noen revolusjon i vesten inntil denne oppgava
med proletr utdanning hadde blitt gjennomfrt med
andre ord, at den umiddelbare vestlige revolusjonen som
Lenin ba om faktisk ikke kunne finne sted et syn som
Komintern naturlig nok ikke var rede til akseptere eller
endog tolerere. Som et etterspill til denne disputten, som
reiste det fundamentale stridssprsmlet mellom
866

syndikalismen og kommunismen, gikk Gorter og hans

nre forbundsfeller ut av den kommunistiske bevegelsen,
og p den andre Komintern-kongressen blei de andre
gruppene som hadde uttrykt liknende doktriner, slik som
Sylvia Pankhursts i England og andre i Frankrike, Italia
og De forente stater, ndt til g tilbake p sine
uortodokse synspunkter eller til forst at det ikke var
noen plass til dem i Moskva-internasjonalen. Dette
forhindra ikke de hollandske kommunistene, under
Wijnkoops ledelse, fra bli stende i kommunistenes
rekker, men de var ute av stand til oppn noen virkelig
substansiell sttte. Wijnkoop sjl skulle komme til bli
ekskludert i 1927, som et resultat av sin opposisjon mot
sekterismen innen Kominterns politikk p det
tidspunktet.
I mellomtida fulgte Det hollandske sosialistpartiet, etter
ha kvitta seg med sin venstrefly, en reformistisk kurs.
Det kom ut av krigsra betraktelig sterkere enn det hadde
vrt i 1914, med et parlamentarisk stemmetall p
568 000 i 1922 sammenlikna med 144 000 i 1912, fr
reformen av 1917 hadde innfrt allmenn stemmerett. I
1912 hadde det 19 av 100 taburetter i underhuset, i 1918
hadde antallet kt til 22 og innen 1929 hadde det kt
ytterligere til 24 akkurat litt under en fjerdedel av
totalen. Det opprettholdt sin fr-krigspolitikk som gikk ut
p nekte inng i koalisjonsregjeringer, men ga sin
sttte til de borgerlige partiene nr de var rede til
innfre sosiale reformtiltak. I 1920 vedtok det et stegvis
867

sosialiseringsprogram, som begynte med monopoliserte

eller hyst konsentrerte industrier og som ville gi full
kompensasjon til eierne, men det hadde ingen sjanse til
f satt denne delen av sin politikk ut i live. Internasjonalt
sett tok det del i Bern-konferansen i februar, 1919 og
sttta Den andre internasjonale. Industrielt sett blei det
hemma av en splittelse innen fagforeningene mellom ei
rekke rivaliserende bevegelser sosialistiske,
syndikalistiske, katolske og nytrale som alle sammen
konkurrerte om medlemmer, sjl om de av og til
samarbeida p det industrielle omrdet. Den anarkistiske
lederveteranen Domela Nieuwenhuis dde i 1919, men
hans innflytelse overlevde i en liten men aktiv anarkistisk
bevegelse som tjente som et samlingspunkt for
internasjonale anarkistiske anstrengelser.
Den framstende skikkelsen innen den hollandske
arbeiderklassebevegelsen i 1920-ra var Edo Fimmen
(1881-1942), sekretren for Den internasjonale
transportarbeiderfderasjonen (I. T. F.) den sterkeste og
mest vigorse av de skalte fagforeningssekretariatene
som var lst tilknytta I. F. T. U. i Amsterdam. Fra 1915
til 1919 var Fimmen sekretr for den hollandske
fderasjonen av fagforeninger; i det sistnevnte ret hjalp
han til med etablere Den internasjonale
transportarbeiderfderasjonen og blei dens rverdige
sekretr. P dens vegne spilte han en stor rolle i 1920 i
organisere den internasjonale fagforeningsboikotten av
Ungarn, som den gang var offer for den hvite terror, og
868

ogs boikotten som blei innfrt mot transport av vpen til

Polen i lpet av den polsk-russiske krigen. I 1922 spilte
han en ledende rolle i den internasjonale
fredskonferansen i Haag, sammenkalt av I. F. T. U., og i
en del av det pflgende ret agerte han som sekretr for
I. F. T. U. Han kom deretter p kant med den
organisasjonen, men fortsatte i sin stilling som
heltidssekretr for I. T. F. Problemene oppstod
hovedsakelig fordi Fimmen, som agerte uten foregende
konsultasjon med I. F. T. U., hadde gtt i spissen for en
internasjonal transportarbeiderdelegasjon som mtte de
russiske transportarbeiderne og Losovsky i Berlin og
etablerte en felles komit. Dette frte til sterke protester
fra bde I. F. T. U.-lederne og ogs fra enkelte av I. T. F.lederne. Fimmen, som tilbd seg si i fra seg sine
offisielle posisjoner, forsvarte seg med hevde at det var
bedre samarbeide med russiske kommunister enn med
vestlige kapitalister, men han mislyktes i vinne gehr
og den felles komiteen rant ut i sanda. Han var ikke desto
mindre i stand til bli stende i spissen for I. T. F., men
havna innen kort tid i trbbel igjen p bakgrunn av sin
forbindelse med et venstreorientert internasjonalt
fagforeningstidsskrift, utgitt i Belgia, som gikk til
voldsomme angrep p fagforeningsledelsen i Amsterdam.
Han blei tvunget til gi opp sin forbindelse med dette
tidsskriftet, men beholdt sine sterke venstreorienterte
preferanser. Da en venstreflysplittelse fant sted innen
Det hollandske arbeiderpartiet i 1932 og et separat
869

venstreflyparti blei etablert, gikk Fimmen med p bli

dets president, men blei etter press fra sine I. T. F.kolleger tvunget til gi opp denne stillinga med sikte p
beholde sitt grep om transportarbeiderbevegelsen. I de
gjentatte disputtene mellom I. F. T. U. og
fagforeningssekretariatene, som I. F. T. U. helt og
holdent nska underordne sin kontroll, stod han fast p
sekretariatenes uavhengighet og lyktes langt p vei med
f gjennomslag for dette. Han lyktes i bygge opp I. T.
F. som den langt livligste av de internasjonale
fagforeningsorganisasjonene, og oppndde personlig en
ihuga tilhengerskare i mange land. I 1920-ra la han
strst vekt p behovet for arbeiderklasseenhet som et
middel til bevare fred, men etter nazismens framvekst
dreide hans fremste id seg om bygge opp
arbeiderklassemotstand mot den i hvert eneste land der
dette fortsatt var mulig. Han sttta aktivt sterrikerne i
deres langvarige strid mot Seipel og Heimwehr, og kasta
seg seinere inn i de spanske republikanernes sak under
borgerkrigen. I 1938 blei han alvorlig sjuk, og deretter
arbeida han under kende vanskeligheter. I 1939, da
krigen trua, overfrte han I. F. T.s hovedkvarterer til
London, men to r seinere aksepterte han en invitasjon
fra den mexicanske arbeiderkonfderasjonen om bli
deres gjest til han blei frisk igjen. Til slutt, mot slutten av
1942, dde han i Mexico av et hjerneslag.
Fimmen var ikke bare en framstende fagforeningsleder,
men ogs en sosialistisk tenker av rang: Hans bok
870

Arbeiderbevegelsens alternativ; Europas forente stater

eller Europa Ltd. (1924), representerte et mektig angrep
p internasjonal kapitalisme og en oppfordring til
arbeiderklasseagering mot den. I mange taler og
pamfletter tok han p vigorst vis til orde for
arbeiderklasseenhetens sak som den eneste mten
bygge opp et sikkert og fredelig verdenssystem p og
tyle storskalakapitalismens kende makt som en
internasjonal kraft. Endog de som han krangla med
respekterte hans oppriktighet og ihuga innstilling og
slutta opp om hans utrettelige anstrengelser for etablere
I. T. F. som en samla internasjonal kraft. Men Fimmen
var ikke mer i stand enn andre ledere som inntok en
sentrumsposisjon mellom hyreflyen og kommunistene
til avstedkomme den enheten som han nska seg og
arbeida
for.
Innen
den
internasjonale
fagforeningsbevegelsen forblei han en ensom skikkelse,
som blei slynga fra den ene vanskeligheten til den andre i
sine anstrengelser for st opp mot den paralysen som
for ham syntes hjemske vestens fagforeninger.

Danmark
I Danmark, enda mer enn i Nederland, var sosialismen,
bde fr og etter krigen, essensielt sett en reformistisk
bevegelse.
Ved
utbruddet
av
krigen
hadde
sosialdemokratene 32 taburetter i det lavere kammeret av
871

totalt 149, men sammen med radikalerne, som de hadde

samarbeida tett med i et forsk p bryte makta til det
reaksjonre overhuset, hadde de en substansiell majoritet
i underhuset og hadde nettopp lyktes for frste gang i
oppn et flertall i overhuset ogs. Delvis for bye seg
for synspunktene til Den andre internasjonale hadde de
ikke gtt s langt som til g inn i borgerlige regjeringer,
men det hadde ikke forhindra dem fra gi slike
regjeringer full sttte mot hyresida. Valgtriumfen i 1913
bd p nye muligheter til bearbeide konstitusjonen, og i
1915 ga en ny valglov allmenn stemmerett for bde menn
og kvinner og et system med proporsjonal representasjon.
Loven trdte ikke i kraft fr i 1918. I mellomtida hadde
sosialistene, under krigsforholdas stress, modifisert sin
foregende politikk ved tillate deres leder, Thorvald
Stauning (1873-1942), tre inn i en radikal regjering, der
han blei sittende som minister til 1920. I Danmark frte
verken Den russiske eller Den tyske revolusjon til noen
betydelig manifestasjon p venstreflystrmninger, sjl
om et lite kommunistparti uten videre innflytelse med tid
og stunder dukka opp. Ved valgene i 1920 kte
sosialistene sin representasjon i underhuset til 48. Fire r
seinere oppndde de 55 taburetter og, sjl om de mangla
flertall, danna en sosialdemokratisk regjering med
Stauning som statsminister. Denne regjeringa blei
sittende i to r. Den blei s kasta av en koalisjon av dens
motstandere, men tre r seinere danna igjen sosialistene
en regjering, etter ha ka sin representasjon til 61,
872

denne gang med tre radikalere blant ministrene. Med

hjelp av radikalerne var de i stand til vedta en betydelig
mengde industriell, jordbruksmessig og sosial
lovgivning, og satt med makta kontinuerlig inntil
tyskerne okkuperte Danmark i 1940. De gjorde imidlertid
ingen forsk p introdusere sosialismen, eller endog p
skride fram i noen som helst klart sosialistisk retning,
med mindre det kan bli regna som sosialistisk forsvare
den lille mann mot innkrevningene fra jordeiere og
monopolister, opprettholde retten til streike, og
holde seg inne med fagforeningene, og foreta
substansielle framskritt i retning av velferdsstaten. For
mer enn dette syntes det utvilsomt i et hovedsakelig
jordbruksorientert land med en hy levestandard og en
svrt velorganisert kooperasjonsbevegelse ikke
finnes utsikter til et folkelig mandat. Den mest utprega
karakteristikken til den danske sosialistiske politikken
var pasifisme, som strakk seg s langt at den omfatta
opposisjon mot opprettholdelsen av noen som helst
vpna styrker utover en liten gruppe grensevakter.
Forsket p sette denne politikken ut i live faller
imidlertid godt utafor den perioden som jeg tar for meg i
dette kapitlet. I lpet av ra umiddelbart etter 1918 gikk
danskene sin egen ubekymra veg i en trblete verden,
sjl om de ikke slapp unna verdensdepresjonen som satte
inn mot slutten av 1920. Internasjonalt s tok de del i
Bern-konferansen i 1919 og nlte ikke med slutte opp
om Den andre internasjonale.
873

Sverige
I sine indre anliggender gjennomgikk Sverige langt mer
problemfylte tider. Som vi s hadde den svenske
sosialismen, fram til 1914, ikke markert seg s svrt i
verdenssammenheng, sjl om dens leder, Hjalmar
Branting (1860-1925), allerede hadde framsttt som en
betydelig
skikkelse
ved
internasjonale
sosialistkongresser. I 1914 hadde den svenske
arbeiderbevegelsen fremdeles kun vrt inne i en
gjenoppbyggingsprosess etter det alvorlige tilbakeslaget
forrsaka av generalstreiken i 1909, som hadde innebret
et stort tap av medlemmer for s vel parti som
fagforeninger.2 Politisk sett hadde dette tapet imidlertid
blitt mer enn oppveid av valgreformloven av 1909, som
hadde introdusert allmenn (men ikke kvinnelig)
stemmerett, og for frste gang hadde satt
sosialdemokratene i stand til bli et mektig
parlamentarisk parti, med 87 taburetter av 230 i
underhuset. De hadde vrt, og forblitt, et moderat,
konstitusjonelt parti, og i november 1914, etter
krigsutbruddet, erklrte de sin vilje, nr krigen var over,
til inng i en koalisjonsregjering med sikte p
rekonstruksjon. En venstrefly innen partiet motsatte seg
p det sterkeste denne beslutninga, og et
spenningsforhold fortsatte fram til 1917, en god stund fr
den bolsjevikiske revolusjon, da kritikerne brt ut og
danna et uavhengig sosialistparti. I mellomtida hadde
Branting spilt en aktiv rolle i forsket p sammenkalle
874

Stockholm-konferansen i 1917. Sjl om de i likhet med

resten av partiet og sannelig praktisk talt hele nasjonen
var sterke tilhengere av svensk nytralitet i krigen, blei
Branting generelt sett betrakta som en sterk tilhenger av
de allierte, mens partiene p hyresida jevnt over var progermanske. Brantings sympatier med de allierte var en
faktor som sttte vekk venstreflyen, som inntok en
zimmerwaldersk og seinere en kienthalsk linje, og
avviste alle former for samarbeid med de borgerlige
liberalerne, s vel under som etter krigen. Sprsmlet om
koalisjon kom oppe mens krigen fremdeles pgikk. Den
konservative regjeringa falt vren, 1917, og etter noen f
mneders usikkerhet brakte nasjonalvalget om hsten
liberalerne, under Nils Edn, til makta etter at kongens
forsk p danne en koalisjon basert p alle partiene
hadde mislykkes. Edn tilbd fire sosialdemokrater,
inkludert Branting og baron Erik Palmstierna (f. 1877),
poster i sin regjering; og tilbudet blei akseptert, sjl om
Branting trakk seg straks etterp av helsemessige rsaker.
I lpet av de kritiske ra fra 1917 til 1920 hadde sledes
Sverige en regjering som inkluderte en minoritet av
sosialister,
og
denne
regjeringa
fullendte
valgreformprosessen ved gi kvinner stemmerett og
etablere universell stemmerett for begge kamrene.
Innen den tid da valget i 1917 fant sted hadde
Sosialistpartiet allerede gjennomgtt en splittelse. Under
valget kte Det sosialdemokratiske partiet sin
representasjon til 86, og de uavhengige sosialistene sikra
875

seg ytterligere 12. Anfrt av Carl Lindhagen (18761950), ordfreren i Stockholm, og av Zeth Hglund
(1884-1956),
den
tidligere
lederen
for
sosialistungdommen, trakk omkring en femdel av S. D.
P.s medlemmer seg ut for s danne det nye partiet, som
umiddelbart etablerte nre bnd til de russiske
bolsjevikene og spesielt til Bucharin, som hadde levd i
Stockholm. Ved flge det russiske lederskapet tok de
uavhengige sosialistene snart navnet Kommunistpartiet
og var blant de frste som tilslutta seg Komintern.
Hglund forblei stende i spissen for Det svenske
kommunistpartiet inntil 1924, og synes i frste omgang
ikke ha hatt noe utsette p Kominterns politikk. Men
etter en stund blei han overbevist om at muligheten for en
tidlig revolusjon i Vest-Europa hadde passert, og blei mer
og mer gjenstridig under Kominterns sentraliserte
direktiver. Problemene toppa seg under Kominterns
femte kongress i 1924, da Hglund rett og slett nekta
adlyde ordre, og sa at den nye politikken som blei lagt
fram der for striden mot opportunisme innen den
kommunistiske bevegelsen, dersom den blei akseptert,
hurtig ville redusere ethvert vestlig kommunistparti til en
impotent etterlevning. Hglunds opprr, som etterfulgte
det til nordmennene under Martin Tranml i 19233, blei
mtt med ekskludere ham fra partiet, men han tok med
seg omkring en tredel av dets medlemsmasse. De
gjenvrende fortsatte under nye ledere, med Karl Kilbom
(f. 1885) som den fremste skikkelsen, og p heller
876

overraskende vis kte partiet faktisk sin styrke inntil de

nye lederne kom p kant med Komintern og trakk seg ut
fra den i 1930, og etterlot seg kun en minoritetsgruppe
under Hugo Sillen (f. 1892) som forblei trofast mot
Moskva-organisasjonen. Etter ha fulgt sine ledere ut av
det offisielle kommunistpartiet etablerte majoriteten blant
medlemmene denne gang sitt eget uavhengige
kommunistparti. Denne situasjonen varte helt fram til
1937, da de fleste av dissenskommunistene til slutt gikk
inn i Sosialistpartiet.
Sjl om splittelsen i 1917 hemma veksten til det
sosialdemokratiske hovedpartiet, forhindra den det ikke
fra ke sin styrke temmelig hurtig i lpet av de neste f
ra. Branting presiderte over den internasjonale
konferansen i Bern i februar, 1919, og spilte en ledende
rolle i gjenoppbygginga av hyreflyinternasjonalen.
Deretter, i mars, 1920, kom de liberale og sosialistiske
medlemmene av regjeringa p kant med hverandre
vedrrende sprsmlet om skattereform. Edn-regjeringa
trakk seg, og Branting, sjl om han var langt unna ha
noen klar majoritet, danna sin frste fullstendige
sosialistiske regjering, som blei sittende ved makta i kun
noen f mneder. De konservative kom deretter tilbake til
makta, og satt med den da nedgangstidene etter krigen
satte inn. Virkninga av dette var en valgmessig dreining
mot venstre, og etter nasjonalvalget som blei holdt
hsten, 1921, var Branting i stand til danne sin andre
helsosialistiske mindretallsregjering, igjen avhengig av
877

liberalernes sttte. Hovedsprsmlet som man stod

overfor var det som angikk arbeidsledighetsstnad, som
store summer blei utbetalt til, hovedsakelig i lnninger
for lindringsarbeid som hadde blitt igangsatt av
regjeringa. I april, 1923 kom Branting-ministeriet p kant
med riksdagsflertallet vedrrende de betingelsene
stnadene skulle innvilges p, og de konservative kom
tilbake til makta. ret etter led de i sin tur nederlag i
riksdagen vedrrende sin forsvarspolitikk, og i oktober
danna Branting nok en sosialistregjering. Hans helse var
imidlertid sviktende, og han dde i februar, 1925, og
Richard Sandler, ogs han sosialdemokrat, tok hans plass
som statsminister.
Hjalmar Branting hadde vrt den framstende skikkelsen
innen den svenske sosialistbevegelsen nr sagt fra
begynnelsen av.4 Gjennom hele sin karriere hadde han
vrt en moderat en overbevist tilhenger av gradvise
steg og av velordna utvikling gjennom parlamentariske
metoder. Han var blant dem som, i forbindelse med
gjenoppbygginga av internasjonalen etter krigen,
insisterte sterkest p den ulselige sammenhengen
mellom sosialisme og parlamentarisk demokrati, og som
la vekt p fordmme alle former for diktatur. Som vi s
hadde han i lpet av krigen vrt en sterk tilhenger av de
allierte mot Tyskland, sjl om han ikke hadde nska at
Sverige faktisk skulle ta del i krigen. Ved vre snn av
en velstende professor hadde Branting gtt inn i den
sosialistiske bevegelsen som en vellykka radikal
878

journalist med en aktiv interesse for sosialreform; og i

kraft av dette spilte han en viktig rolle nr det gjaldt
vinne fagforeningenes sttte til Det sosialdemokratiske
partiet. Ved bli valgt inn i riksdagen i 1897 som dets
frste parlamentariske representant blei han solid innsatt
som leder en god stund fr partiet hadde oppndd noen
betydelig posisjon som en politisk kraft. Sjl om han var
sosialdemokrat s var han ingen marxist; han forblei
gjennom hele livet primrt en reformradikaler med liten
eller ingen interesse for sosialistisk teori eller for noe
aspekt ved sosialismen som gikk utover velferdsstaten.
Innen disse begrensningene var han en kraftfull talsmann
for sosial- og industrilovgivning, godt i stand til st seg
i ethvert selskap, men han verken bidro eller forskte
bidra med noe originalt til sosialistisk tenkning eller
doktrine. Han var s visst den kvintessensielle
eksponenten for den middelveien som den svenske
sosialismen vant s mange lovord for finne, innen
reformistiske kretser i mellomkrigstida.
Sandler-regjeringa falt fra makta i juni, 1926, etter et og
et halvt r i regjeringsposisjon. rsaken til dens nederlag
var at de andre partiene gikk sammen mot den
vedrrende sprsmlet om betingelsene som skulle
ledsage
mottakelse
av
arbeidsledighetsstnad.
Liberalerne danna i sin tur en minoritetsregjering som
proklamerte en politikk basert p industriell fred og, i
1928, utstedte en lovreform som la til rette for tvungen
mekling i industridisputter. Der var imidlertid ingen
879

drastisk endring i politikken, spesielt ikke innen

internasjonale anliggender; og B. O. Unden (f. 1886),
som hadde vrt utenriksminister under Branting, fortsatte
representere Sverige i Folkeforbundet. Ved valgene i
1928 gikk sosialdemokratene kraftig tilbake, og blei
redusert fra de 105 taburettene i andrekammeret (av totalt
230) i 1924 til 90, mens kommunistene, som ved denne
anledning stilte under navnet Arbeiderpartiet, kte fra
4 til 8. De konservative inntok makta med nok en
mindretallsregjering, men mista den i midten av 1930, da
nok
en
minoritet,
Folkepartiet,
aksepterte
regjeringsposisjon. Om hsten, 1930 gikk sosialistene
betydelig fram under lokalvalgene, og to r seinere i
nasjonalvalget i 1932 gjenvant de sin styrke, med 104
medlemmer i andrekammeret, mens kommunistene p ny
oppndde 8 taburetter. Under disse omstendighetene gikk
sosialistene med p danne regjering, med Per Alvin
Hansson (1880-1946) som statsminister, og gjenvant
sledes regjeringsposisjon p et tidspunkt da den
konomiske verdensdepresjonen var p sitt verste.
Deretter begynte den lange perioden med hylla moderat
sosialistisk styre som varte fram til Den andre
verdenskrig og satte sosialistpartiet, med Ernst Wigforss
(f. 1881) som finansminister, i stand til gi en
imponerende demonstrasjon p finansiell kapasitet til
hndtere den konomiske krisa uten ty til den
tradisjonelle deflatoriske politikken. Skildringa av disse

880

utviklingslinjene m imidlertid overlates til et framtidig

bind.

Norge
Norge utgjr det ene eksemplet i Vest-Europa p en
arbeiderbevegelse som, etter Den russiske revolusjonen,
gikk over en bloc til Den tredje internasjonale s snart
den blei etablert, for s kun trekke seg ut i like samla
flokk s snart den hadde funnet ut konsekvensene av
underordne seg den organisasjonens sentraliserte disiplin.
I Norge, som inntil da hovedsakelig hadde vrt et
jordbruks- eller skogbruksorientert og sjfarende land,
hadde den industrielle utviklinga gtt svrt hurtig i lpet
av ra fr 1914, akkompagnert av sterke flelser mot at
de foretaka som utvikla seg blei kontrollert av fremmed
kapital. Fram til 1905 hadde arbeiderbevegelsen bare
vrt i sin spede begynnelse, og striden for nasjonal
uavhengighet hadde sttt verst p agendaen; men
deretter hadde den vokst hurtig og, mens den kte sin
parlamentariske representasjon fra 10 i 1906 til 23 i
1912, hadde i betydelig grad antatt en syndikalistisk
retning, med en tendens til betrakte generalstreiken som
det beste vpenet for oppn sosial revolusjon. Men i
stedet for nekte forbinde seg med det sosialistiske
partiet hadde de norske syndikalistene satt seg fore
erobre det og omdanne det til et hjelpeinstrument for
881

revolusjonre
sosiale
endringer,
fagforeningsbevegelsen skulle spille hovedrolla.

der

Innen den norske arbeiderbevegelsen var husmaleren

Martin Tranml (f. 1879) den framstende skikkelsen, og
han ruva hyt over sine kolleger bde hva angr
personlige kvaliteter og folkelig innflytelse. Tranml
hadde levd en stund i De forente stater, hvor han hadde
vrt forbundet med de gruppene som gikk til det skritt
etablere Industrial Workers of the World. Da han vendte
tilbake til Norge i 1905 etablerte han seg hurtig som
journalist og taler, og viste ogs en bemerkelsesverdig
organisatorisk kapasitet. Etter ha sltt seg ned i Bergen
gjorde han seg til leder for venstreflybevegelsen, som i
1912 konstituerte seg som ei distinkt gruppe innen
Arbeiderpartiet, og satte seg fore erobre partiet for sine
syn. I lpet av krigen bygde Tranml opp en posisjon
som ubestridt streikeleder og organisator for folkelig
misnye, ikke bare blant industriarbeiderne men ogs
blant reservetroppene innen hren som hadde blitt
innkalt til tjeneste, og som var dypt mistrstige over ha
blitt fjerna fra sin normale levemte. Han lyktes i
etablere soldatrd, som samarbeida med rda som blei
oppretta av arbeiderne; og etter den bolsjevikiske
revolusjonen syntes det som om Norge raskt var p vei
mot sin egen sosiale revolusjon under ptrykk fra
prvelsene under krigen, som hadde frambrakt en utbredt
stemning prega av arbeiderklasserevolt. Innen 1918 var
Tranmls gruppe i stand til vinne kontroll over
882

Arbeiderpartiet, som han deretter blei sekretr for.

Krigen slutta imidlertid fr den truende krisa toppa seg,
og den pflgende reduksjonen i Norges indre
spenningsforhold avverga et revolusjonrt utbrudd, men
forhindra ikke Tranml og hans tilhengere fra
konsolidere sitt grep om hovedbolken innen den norske
arbeiderbevegelsen.
Da bolsjevikene innkalte sosialistpartier p venstreflyen
og andre revolusjonre grupper til den konstituerende
kongressen for Den kommunistiske internasjonale i
Moskva tidlig i 1919, responderte Det norske
arbeiderpartiet, som hadde spilte en aktiv rolle under
Zimmerwald-konferansen i 1915, p invitasjonen og blei
sledes en av de opprinnelige bestanddelene av den nye
internasjonale. Tranml og hans medsammensvorne var
imidlertid ikke p noe tidspunkt bolsjeviker; de var
revolusjonre sosialister med en hovedsakelig
syndikalistisk holdning, sjl om de ikke slik som de
fleste syndikalister avviste parlamentarisk politisk
agering, forutsatt at den var underordna revolusjonr
industriell kontroll. Man m huske p at Moskva p dette
stadiet appellerte om sttte mot sosialpatriotene og
reformistene, ikke bare fra venstreflyelementene innen
de sosialistiske partiene men ogs fra tilhengerne av
revolusjonre industrielle bevegelser slik som I. W. W.
og de revolusjonre verkstedsansatte, sjl om disse
sistnevnte for det meste var sterke motstandere av
doktrinen om demokratisk sentralisme som Lenin stod
883

for og av enhver form for partidiktatur. Under forholda i

1918
og
1919
hadde
disse
grunnleggende
motsetningsforholda enn ikke kommet i forgrunnen.
Fram til Brest-Litovsk-traktaten var de venstreorienterte
sosialrevolusjonre i Russland, som hadde mye til felles
med Tranmls ideer, bolsjevikenes partnere i Sovjetregjeringa, og mens Lenin insisterte urokkelig p sin
egen forestilling om revolusjonr strategi nska han
vinne sttte fra enhver venstreflygruppe med sikte p
verdensrevolusjonens sak. De norske sosialistene var
derfor i stand til dra til Moskva uten p noen som helst
mte gi seg hen til leninismen; de dro som helhjerta
sympatisrer med den proletre revolusjonens sak, men
fortolka den p sin egen mte, og s det ikke slik at den, i
hvert fall ikke i Norge, innebar verken vpna borgerkrig
eller aksept av sentralisert kontroll over deres strategi i
regi av noen autoritr internasjonal organisasjon. Ei
heller aksepterte de i praksis, som medlemmer av Den
kommunistiske internasjonale, den organisasjonens ordre
eller gikk med p ekskludere sin egen hyrefly slik at
de skulle omdanne sitt breit baserte Arbeiderparti til et
stramt disiplinert kommunistparti under Moskvas ledelse.
De blei allikevel tolerert av Komintern, som var
motvillige til stte ut den ene sosialistiske bevegelsen i
vesten som i samla flokk hadde kommet over til dens
side mot reformistene.
I Norge sjl var det naturlig nok en betydelig minoritet
som var motstandere av Tranmls politikk og som stod
884

for den gamle sosialdemokratiske ortodoksien, og denne

minoriteten hadde sine tilhengere s vel innen
fagforeningene
som
innen
Arbeiderpartiet.
I
utgangspunktet brt allikevel ikke Tranmls opponenter
ut av venstreflymajoriteten. Det var en sterk motvilje
bde p hyresida som p venstresida mot splitte
bevegelsen p enten industrielt eller politisk grunnlag, og
for en stund forblei den nedkjempa minoriteten stende
innen Arbeiderpartiet og fagforeningene og s tida an.
Innen kort tid fant imidlertid de mer overbeviste
sosialdemokratiske politikerne at belastningene ved
samtykke i Tranmls venstreflypolitikk var for tunge,
og i 1920 brt en betydelig parlamentarisk gruppe ut og
etablerte et separat sosialdemokratisk arbeiderparti,
anfrt av Magnus Nilssen (1871-1947). Under det
pflgende nasjonalvalget oppndde Arbeiderpartiet 29
taburetter og sosialdemokratene 8. Enkelte av de gamle
lederne, spesielt innen fagforeningene, nekta imidlertid
flge dem som trakk seg ut og forblei vrende innen
Arbeiderpartiet, i det velfunderte hp om at dets
tilslutning til Komintern ikke ville vare ved. Blant dem
som inntok denne linja var veteranen fra Den andre
internasjonale, Christian Holtermann Knudsen (18451929), som trakk seg fra aktiv deltakelse men nekta
flge den sosialdemokratiske utmeldelsen. Tranmls
parti blei imidlertid snart involvert i en alvorlig krangel
med det Moskva-kontrollerte Komintern. I begynnelsen
vokste hovedstridssprsmlet fram av at Det norske
885

arbeiderpartiet ekskluderte visse kommunister som blei

anklaga for overskride partidisiplinen det vil si,
disiplinen til det norske partiet og ikke Kominterns
sdanne. Den sistnevnte organisasjonen erklrte deretter
at ingen eksklusjoner kunne bli foretatt uten dens
samtykke, og beordra nordmennene om ta inn igjen de
ekskluderte medlemmene. Dette nekta Det norske
arbeiderpartiet gjennom en kongressavstemning med
169 mot 103 stemmer gjre, og avviste sledes
Kominterns sentrale autoritet. Delegatene som hadde blitt
sendt fra Moskva for delta p den norske kongressen
erklrte deretter at Komintern ikke lenger ville
anerkjenne Det norske arbeiderpartiet som en
konstituerende organisasjon, men ville overfre sin
anerkjennelse til minoriteten, som trakk seg ut fra
Arbeiderpartiet og danna et separat kommunistparti.
Innen den tid hadde Tranml blitt gjennomgripende
desillusjonert over begivenhetenes gang i Russland
framfor alt over undertrykkelsen av Kronstadt-opprret i
mars, 1921 og han hadde slutta tro at de russiske
bolsjevikene og deres stttespillere lenger hadde noe
gyldig krav p st for den proletre sosialismens sak,
p noen mte som han som en overbevist tilhenger av
proletrt demokrati kunne akseptere. Det tok imidlertid
to r fra tidspunktet for dette opprret fr krangelen med
Moskva resulterte i et endelig brudd. Frst i begynnelsen
av 1923 hadde Tranml lykkes i fordrive tilhengerne
av
Komintern
fra
deres
autoritetsog
886

innflytelsesposisjoner innen Arbeiderpartiet, og i f

partiets eksekutivkomit til by p kompromissls
opposisjon mot Moskvas krav om at den hadde en
overgripende rett til blande seg inn i partiets
anliggender. Tranml hevda p det sterkeste at det
norske partiet m vre fullkommen herre i eget hus, og
avviste sledes hele Kominterns sentraliseringsdoktrine.
Til slutt, i november, 1923 beslutta partiet, ved en stor
majoritet, forlate Komintern. Den pro-kommunistiske
minoriteten etablerte deretter et kommunistparti, som i
1924 var sterkt nok til oppn 6 taburetter ved det norske
nasjonalvalget. Men deretter svant dets innflytelse hurtig
hen, og i det pflgende valget kunne det bare oppn en
enkelt taburett. I mellomtida, i 1927, hadde
sosialdemokratene som hadde forlatt Arbeiderpartiet i
1920 og deretter slutta seg til Arbeider- og
sosialistinternasjonalen, vendt tilbake til Arbeiderpartiet,
noe som frte til at nordmennene ikke var representert i
noen av de rivaliserende internasjonalene. Ikke fr i 1938
slutta det gjenforente Arbeiderpartiet seg til Arbeider- og
sosialistinternasjonalen, og innen den tid hadde det kvitta
seg med mesteparten av sine syndikalistiske tendenser s
vel som med sitt revolusjonre ststed.
Lenge fr den tid, i 1928, hadde partiet, som hadde
vunnet 59 taburetter av 159 i nasjonalvalget det
foregende r, danna sin frste mindretallsregjering
under Christian Hornsrud (1859-?), og hadde umiddelbart
introdusert en utfordrende reform for omfordeling av
887

rikdom. De andre partiene hadde deretter slutta seg

sammen for kaste regjeringa, men den kom tilbake til
makta tre r seinere, i 1932, med den tidligere
jernbanearbeideren Johan Nygaardsvold (1879-1952)
som statsminister. Denne nye regjeringa, som blei danna
i allianse, om enn ikke i koalisjon, med Bondepartiet,
nyde seg med nyttig sosialreformlovgivning og var i
stand til konsolidere sin posisjon og styrke sitt grep om
velgerne. Historien om dens oppnelser tilhrer
imidlertid en seinere seksjon av denne skildringa.
Tilfellet Norge illustrerer p en svrt klar mte
vanskelighetene til den del av den sosialistiske
venstreflyen som sympatiserte sterkt med Den russiske
revolusjonen og som var ytterst misfornyd med
hyreflyens reformistiske parlamentarisme, men som
ikke var rede til g Moskvas vei eller til akseptere den
overgripende autoriteten til Komintern. De norske
sosialistene under Tranmls ledelse var revolusjonre i
den forstand at de stod for styrte kapitalismen, ikke
gjennom gradvise parlamentariske metoder, men
gjennom en massereisning blant arbeiderne; men de s
aldri for seg sin revolusjon i lys av et vpna opprr mot
den borgerlige staten. De forblei hele veien sterke antimilitarister, som opponerte mot bruken av vpna makt,
og de bd p vigors motstand mot alle former for
militre utgifter og fremma universell mekling som
middelet til lse alle internasjonale disputter. Denne
holdninga pvirka deres revolusjonsbegrep. Nr det
888

gjaldt revolusjonr suksess hvilte de ikke p borgerkrig,

men p massestreiken som vpen, og med sikte p den
trengte de holde arbeiderklassebevegelsen forent; slik at
de var helt uvillige til ta i bruk Moskvas strategi basert
p intens strid mot sentrum, eller endog p ekskludering
av den reformistiske hyreflyen fra Arbeiderpartiets
rekker. Deres posisjon skilte seg imidlertid fra den til den
sosialistiske venstresida i andre land fordi de allerede
hadde fast kontroll over partiet og fagforeningene da
Komintern blei etablert, slik at de blei opprinnelige
medlemmer og ikke kunne bli konfrontert med de tjueen
punktene som en betingelse for f adgang til den. Dette
satte dem i stand til st opp mot Kominterns forsk p
tvinge dem til lydighet overfor dens politikk basert p
krig mot sentrum, og tillot dem trekke sine styrker
tilbake p intakt vis da deres forskjeller i forhold til
Moskva ikke kunne bli glatta over. De var imidlertid ikke
en viktig nok gruppe i verdens sosialistbevegelse til
vre i stand til fre videre en revolusjonr politikk i
isolasjon, etter sitt brudd med Moskva; og flgelig falt de
med tid og stunder tilbake til en reformistisk politikk som
essensielt sett ikke var forskjellig fra de andre
skandinaviske landene.
Tranml, som leda den norske bevegelsen gjennom de
kritiske ra med krig og revolusjon, lever fremdeles i
skrivende stund, og sjl om han har trdt ut av den aktive
politikken blir han fremdeles sett opp til som the grand
old man innen norsk sosialisme. I tillegg til vre en
889

bemerkelsesverdig organisator og leder for folkelige

kvasi-revolusjonre bevegelser, var han en ihuga
sosialreformator p mange omrder, inkludert det som
dreide seg om mtehold; og hans sosialisme var alltid
sterkt etisk betont. Dette hjalp ham med vinne sttte
blant menn og kvinner som stod langt til hyre for ham
hva konomiske og politiske anliggender angr, og tillot
hans innflytelse best etter bruddet med de helhjerta
kommunistene. Disse kvalitetene forhindra ham ogs fra
utve noen effektiv innflytelse innen Komintern,
samtidig som hans forbindelse med den organisasjonen
avskar ham fra kontakt, i lpet av etterkrigsra, med de
ikke-kommunistiske venstreflysosialistene i andre
vestlige land. Innen den tid da Det norske arbeiderpartiet
trdte ut av Den tredje internasjonale hadde forsket p
bygge en sosialistisk middelvei ved hjelp av den to-ogen-halve internasjonale, stifta i Wien, allerede blitt gitt
opp, for s gjre nordmennene isolert fra den
internasjonale bevegelsen, endog etter at de hadde mista
enhver sympati med Komintern.

Finland
Fram til den bolsjevikiske revolusjonen utgjorde Finland
en del av Det russiske imperiet, men hadde sin egen
nasjonalforsamling, som l i konstant disputt med de
russiske autoritetene over sprsmlet om finsk autonomi.
890

Der var en russisk guvernr, og russiske tropper var

stasjonert i landet side om side med de finske
regimentene som utgjorde en del av den russiske hren,
men som i flge finnene ikke kunne innkalles til
tjenestegjre utafor sitt land. Fram til 1906 hadde den
finske nasjonalforsamlinga blitt valgt p bakgrunn av et
klassesystem som ga arbeiderne og smbndene liten
sjanse til sikre seg representasjon, men i lpet av Den
russiske revolusjonen i 1905-06 hadde man ftt endog
denne nasjonalforsamlinga til reformere seg ved
innfre allmenn stemmerett, inkludert for kvinner, og et
etkammerstyre; og under sterkt press fra revolusjonen
hadde tsaren blitt tvunget til akseptere forandringen.
Ved det frste valget under det nye systemet vant
sosialistene, ved ta et plutselig steg fram i lyset, 80 av
de 200 taburettene, og den nye nasjonalforsamlinga
inkluderte 19 kvinner de frste til bli valgt inn i noe
parlament hvorav 9 var sosialister. Den reformerte
nasjonalforsamlinga gikk umiddelbart i gang med vedta
en stor samling hyst progressiv sosiallovgivning, men
knapt nok noe av den fikk lov til tre i kraft. Det
tsaristiske autokratiet, som hadde tatt innersvingen p
revolusjonen i Russland, ville ikke godta den, og fikk
sttte fra den reaksjonre dumaen som blei valgt etter at
revolusjonen hadde blitt sltt tilbake. Den russiske
regjeringa i 1909, og igjen i 1910, opplste den finske
nasjonalforsamlinga og styrte Finland under sine egne
lover
og
ukaser.
De
sosialistiske
og
891

fagforeningsorienterte organisasjonene som var etablert

under revolusjonen blei undertrykt, og mange av deres
ledere blei sendt i fengsel eller eksilert. Fra 1910 av blei
den finske autonomien til slutt avkorta og motstanden
drevet under jorda.
Krigen frte imidlertid til at finnene oppndde en grad av
frihet p grunn av tsarveldets kende vanskeligheter. Den
frte ogs med seg en hurtig utvikling innen
krigsindustriene og en gjenoppliving av arbeider- og
sosialistaktiviteten. Men samtidig skapte den en ny
alvorlig kilde til problemer da den tsaristiske regjeringa
forskte tvinge gjennom tvangsutskrivning til russiske
militre enheter og tvinge de finske tvangsutskrevne til
tjenestegjre utafor Finland. I 1916 blei det holdt nye
valg til nasjonalforsamlinga, og sosialistene oppndde en
klar majoritet 103 av de 200 taburettene. S kom den
frste russiske revolusjonen i 1917. Fram til dette stadiet
hadde den finske nasjonalforsamlinga ikke krevd
fullstendig uavhengighet fra Russland kun fullt
sjlstyre hva indre anliggender angikk. Men ved
utbruddet av revolusjonen erklrte sosialdemokratene
seg i favr av fullstendig uavhengighet, og den
sosialistiske statsministeren, Oskar Tokoi (f. 1873),
pressa den nye russiske provisoriske regjeringa til
anerkjenne Finlands nasjonale krav. I stedet for
innvilge uavhengighet opplste Kerensky den finske
nasjonalforsamlinga og forskte opprettholde russisk
styre. Ved det pflgende valget, i oktober, 1917, mista
892

sosialistene sitt klare flertall, og falt tilbake fra 103

taburetter til 96, og de andre partiene danna en regjering
uten dem. P dette tidspunktet kom bolsjevikene til
makta i Russland. I desember, 1917 proklamerte
nasjonalforsamlinga Finlands uavhengighet, og Lenin
aksepterte umiddelbart landets rett til trekke seg ut. I
januar, 1918 anerkjente sovjetregjeringa formelt sett
Finland som en uavhengig stat, og denne anerkjennelsen
blei behrig innlemma i Brest-Litovsk-traktaten. Innen
den tid bevega imidlertid Finland seg raskt mot
borgerkrig, for sjl om det hadde vrt et generelt krav
om autonomi s var det akutte meningsforskjeller
vedrrende hva slags politikk man skulle flge etter
frigjringa. Generelt sett hadde arbeiderklassene sterk
sympati med Den russiske revolusjon, men overklassene
og mesteparten av den betydelige svenske minoriteten
var pro-germanske s vel som fiendtlig innstilt til
arbeiderklasse- og folkelige bondebaserte krav. En god
stund fr slutten av 1917 hadde de urbane arbeiderne
begynt danne rde garder for fre revolusjonen
videre, mens anti-sosialistene, under ledelse av general
Mannerheim, hadde satt i gang med etablere en
kontrarevolusjonr styrke av forsvarsgardister, vanligvis
kjent
som
hvitegardister,
hovedsakelig
i
landdistriktene. Disse rivaliserende styrkene kom snart i
kamp med hverandre. I januar, 1918 lanserte
hvitegardistene et angrep, og Helsingfors-arbeiderne
etablerte en revolusjonr regjering i opposisjon mot
893

nasjonalforsamlingsregjeringa og tok byen i sin

besittelse. I den pflgende striden blei de rde
nedkjempa. Men de hvite, som var bevisst p sin
manglende evne til styre landet p bakgrunn av sin
egen styrke, kalte p tyskerne, som sendte en hr for
okkupere Helsingfors. Den revolusjonre regjeringa
flykta fra hovedstaden, og de hvite gikk i gang med et
terrorregime der 15 000 av deres motstandere sies ha
mista livet. Denne massakren blei hevda vre
represalier for terrorhandlinger som blei begtt av de
rde i lpet av deres korte periode ved makta. Slike
handlinger hadde s visst blitt begtt, men kun i en
relativt liten skala. Det var de hvite, ikke de rde, som ga
seg i kast med masseterror, som inkluderte ikke bare dem
som blei drept men ogs langt hyere antall som var
stengt inne i konsentrasjonsleire under svrt drlige
forhold. Samtidig var sosialistene det vil si, nrmest
halvparten av den totale medlemsmassen utestengt fra
nasjonalforsamlinga, som hadde inngtt en traktat med
Tyskland i mars og som n skred fram for dra opp en
ny konstitusjon som skulle gjre Finland til et monarki,
og inviterte en tysk prins, Frederik Karl av Hessen,
svogeren til den tyske keiseren, til innta tronen.
Frederik Karl aksepterte, men fr han hadde ftt bestemt
seg for dra til Finland endte den europeiske krigen med
nederlag for Tyskland, og han blei i virkeligheten aldri
konge. I stedet, i desember, 1918, tok Mannerheim den
overordna makta som regent og danna en regjering som
894

bestod av like mange rojalister som republikanere. I

mellomtida, i juni, 1918, hadde en ny nasjonalforsamling
blitt valgt p bakgrunn av et register som
arbeiderklassene var ekskludert fra, og det var denne nye
nasjonalforsamlinga som hadde invitert Frederik Karl av
Hessen til akseptere tronen.
Konfrontert med det tyske nederlaget mtte de finske
reaksjonre hurtig justere sin politikk, med sikte p
holde seg inne med de allierte. De tyske styrkene, under
van der Goltz, blei sendt av grde, og Mannerheim
organiserte sine hvitegardister til en regulr styrke for
opprettholdelsen av orden. En viss grad av
konstitusjonelle rettigheter blei gjeninnfrt, og i mars,
1919 fikk arbeiderne bortsett fra dem som fremdeles
satt i konsentrasjonsleire anledning til stemme ved
valget av en ny nasjonalforsamling. Sosialistene
oppndde 80 taburetter, med agrarpartiet, som fikk 42,
som det nest strste partiet. Ved gi opp monarkismen
stemte nasjonalforsamlinga i juni, 1919 for gjre
Finland til en republikk og for et etkammerstyre som
hvilte p allmenn stemmerett, men en anti-sosialistisk
koalisjon blei sittende ved makta. Mannerheim kom med
gjentatte tilbud til de allierte maktene om slutte seg til
dem i deres forsk p intervenere i Russland, frst ved
sttte de britiske styrkene i Murmansk og deretter ved
forsterke general Yudenich i hans marsj mot Petrograd
mot slutten av 1919, men disse tilbuda blei ikke
akseptert. Det var ikke fr i oktober, 1920 at den finske
895

regjeringa inngikk en fredstraktat med det bolsjevikiske

Russland, og ret etter trua opprret i Karelen mot
Sovjetrussland relasjonene p ny. Den finske regjeringa
la fram sprsmlet for Folkeforbundets rd, etter at Det
permanente rdet for internasjonal rettferd hadde nekta
ta det opp, p det grunnlag at Russland ikke var medlem
av Folkeforbundet. Men russerne stod fast p at Karelen
var en del av Sovjetrussland, og lyktes i sl ned
opprret.
Siden urolighetene i 1918 hadde de finske kommunistene
vrt atskilt fra sosialdemokratene. Kommunistpartiet
hadde blitt opplst ved lov i 1919, men deretter livna det
til igjen, etter vpenhvilen som blei utstedt av Vinnolaregjeringa i 1921, og var i stand til oppn 27 taburetter
under nasjonalvalget i 1922, da sosialdemokratene blei
redusert til 53. Det pflgende ret opplste regjeringa
kommunistpartiet p ny, undertrykte dets aviser, og
fengsla flesteparten av dets ledere, inkludert 25 av dets
27 parlamentsmedlemmer. Kommunistene stilte like fullt
til valget i 1924, og beholdt 18 taburetter, mens
sosialdemokratene kte til 60. ret etter falt den antisosialistiske koalisjonsregjeringa fra makta, og Vin
Tanner (f. 1881), sosialdemokraten og kooperativlederen,
danna en helsosialistisk minoritetsregjering, som lyktes i
utstede en amnestilov nummer to, som sikra lslatelsen
av dem som fremdeles satt innesperra for sin delaktighet i
borgerkrigen. Etter at et ytterligere valg i 1927 hadde latt
den sosialistiske og kommunistiske representasjonen
896

praktisk talt st uforandra, blei den sosialistiske

regjeringa nedkjempa i nasjonalforsamlinga, hvorp den
trakk seg. Sosialistene forblei deretter i opposisjon helt
fram til 1937 og mtte, fra 1929 av, konfrontere
framveksten av den skalte Lappo- (antikommunistiske) bevegelsen, men denne seinere historia
vedrrende motsetningsforholda innen det finske
samfunnet faller utafor omfanget av dette kapitlet.
Det som angr oss p dette stadiet er den vedvarende
skarpe splittelsen innen den finske arbeiderklasse- og
sosialistiske bevegelsen mellom dem som skua i retning
av Sovjetrussland og dem som, fiendtlig innstilt overfor
bolsjevismen, snarere skua mot vesten for veiledning.
Den framstende kommunistiske skikkelsen var Otto
Kuusinen (f. 1881), som etter ha leda Sosialistpartiet
under krigsra, blei leder for kommunistene i 1918 og,
etter nederlaget for den finske revolusjonre regjeringa,
slo seg ned i Russland og blei en viktig skikkelse innen
Komintern, for s dukke opp igjen i 1939 i spissen for
den russisksttta finske folkeregjeringa i lpet av den
russisk-finske krigen. P den sosialdemokratiske sida var
den ledende personligheten Vin Alfred Tanner (f.
1881), som ogs stod i spissen for den finske progressive
kooperasjonsbevegelsen. Tanner blei frste gang medlem
av nasjonalforsamlinga i 1907 og var for en stund
finansminister i 1917 og statsminister i 1927. Han blei en
framstende skikkelse innen Den internasjonale
kooperative alliansen. Ved alltid befinne seg p den
897

finske sosialismens hyreside, og sterkt fiendtlig innstilt

til kommunismen, utvde han i mellomkrigstida en sterk
innflytelse innen sosialistpartiet og innen den kooperative
bevegelsen.

Fotnoter:
1

Se kapittel II.

Se bind III, kapittel XVIII.

Se seinere i dette kapitlet.

Se bind III, kapittel XVIII.

898

KAPITTEL XVI

SPANIA OG PORTUGAL

SPANIA var i en tilstand av intens indre gjring da den

europeiske krigen brt ut i 1914. En slik tilstand var
sjlsagt intet nytt, men spenningsforholdet hadde blitt
forsterka av voldsherredmmet i Catalonia, som hadde
toppa seg i det blodige ret 1909 og av stridene som
var forbundet med de gjentatte innlallingene av
reservister til tjeneste i den marokkanske krigen.1 Bde
de rivaliserende fagforeningsbevegelsene Den
anarkosyndikalistiske arbeiderkonfderasjonen (C. N. T.)
og Det sosialistiske generelle arbeiderforbundet (U. G.
T.) hadde vokst hurtig, og i juli, 1914 hadde C. N. T.,
som
tidligere
hovedsakelig
hadde
vrt
en
undergrunnsorganisasjon, for frste gang sttt pent fram
ved holde en offentlig nasjonal kongress.
Da krigen brt ut blei det umiddelbart opplagt at de
spanske sympatiene var skarpt splitta. Venstresida
foretrakk generelt sett de allierte, mens de konservative
og overklassene nrmest enstemmig sttta tyskerne. Det
var imidlertid f som nska at Spania skulle ta del i
krigen p en av sidene. I henhold til Cartagena-avtalen av
1907 hadde det blitt sltt fast at dersom det skulle dukke
opp omstendigheter som trua den territoriale status quo i
899

Middelhavet eller i Nordvest-Afrika, s skulle det vre

konsultasjoner
mellom
Spania,
Frankrike
og
Storbritannia med sikte p foreta samstemte tiltak. Men
ingen slike konsultasjoner fant sted, eller blei engang
etterlyst, nr tida kom. Spania blei vrende nytrale og
begynte snart profitere i betydelig grad gjennom
krigsbestillinger, spesielt fra Frankrike men ogs fra
Storbritannia og andre land. Seinere, etter hvert som
ubtkrigen utvikla seg, led spanjolene betydelige
shippingtap, men den spanske nytraliteten blei det aldri
stilt serise sprsml ved. Det som fant sted var en sterk
pristigning innenlands, som resulterte i store prvelser
for de fattigere klassene og en hurtig spredning av
streiker, spesielt i 1916 og 1917. Om vren, 1916 lanserte
bde C. N. T. og U. G. T. nasjonale kampanjer for
kreve reduksjon av levekostnadene; der var turbulente
streiker i mai vedrrende dette sprsmlet i Madrid og
andre steder, og i juli erklrte de jernbaneansatte en
nasjonal streik, der de fikk tilslutning fra gruvearbeiderne
i Asturia-omrdet. Regjeringa mtte denne bevegelsen
ved erklre en beleiringstilstand, suspenderte
konstitusjonelle garantier, og innkalte de streikende
jernbanearbeiderne til militrtjeneste. Under ptrykk fra
folkestemninga begravde C. N. T. og U. G. T. midlertidig
sine uoverensstemmelser i november og inngikk en
revolusjonr pakt, og i henhold til denne sa de seg
enige i erklre en generalstreik for protestere mot de

900

hye levekostnadene. En 24 timers generalstreik fant sted

mneden etter.
Regjeringa forskte mte den voksende uroen med
intensiverte politiundertrykkelsestiltak, men uroen
fortsatte utvikle seg, og i mars, 1917 kom det til en
fornya og utbredt blge av streiker og uroligheter. Igjen
kom C. N. T. og U. G. T. sammen for protestere mot
regjeringas vilkrlige tiltak, men oppndde ingen
tilfredsstillelse. I juli, 1917 var det et ytterligere utbrudd
av streiker i en strre skala enn noensinne, og i august
proklamerte U. G. T., sttta av C. N. T., en revolusjonr
generalstreik over hele landet. Regjeringa svarte i
oktober med arrestere de fleste av streikelederne og
med sette i verk tallrike forflgelser mot personer som
blei holdt ansvarlige for promotere uroen.
I lpet av denne perioden var sosialistene og
syndikalistene p langt nr de eneste som forstyrra
regjeringas autoritet. Fra omkring midten av 1916 frte
kende uro blant hrens offiserer til dannelsen av de
skalte forsvarskomiteene, som framviste en kende
tilbyelighet til blande seg inn i politiske anliggender,
og krevde strukturelle reformer innen regjeringssystemet.
Etter som den ene svake regjeringa etterfulgte den andre
uten noen sikker majoritet innen nasjonalforsamlinga bak
seg, etter som de tradisjonelle partiene i stadig strre grad
brt opp i stridende fraksjoner, og etter som kongen
manifesterte en kende tendens til kaste ut enhver
901

regjering som viste tegn til hevde sin uavhengighet,

kom hele regjeringssystemet i stadig dypere vanry.
Valgene bd ikke p noen lindring, for som vi s2 var
hele valgsystemet ytterst korrupt, og sjl om regjeringas
makt til rigge valgene etter sin vilje hadde brutt
sammen, hadde den eneste virkninga av dette vrt
produsere en politisk stillingskrig. I Catalonia, det hyest
organiserte senteret hva misnye angr, trua det
langvarige presset for autonomi med bli til et krav om
fullstendig separasjon og uavhengighet, og der var en
kontinuerlig strid om makta mellom de militre og sivile
autoritetene s vel som mellom middelklassene og
arbeiderne, hvorav de fleste aksepterte C. N. T.s
syndikalistiske lederskap. Stilt overfor dette komplekse
mnsteret av stridende grupper og fraksjoner syntes et
komplett regjeringssammenbrudd vre nrt
forestende. Mot slutten av 1916 forskte den liberale
regjeringa til grev Romanones opplse offiserenes
juntaer og beordra endog arrestasjonen av deres ledere,
men kongen intervenerte og de arresterte offiserene blei
lslatt og fikk lov til fortsette sin agitasjon. Romanones
trakk seg i april, 1917, og hans konservative etterflger,
Dato, kapitulerte praktisk talt overfor juntaene. Denne
handlinga framprovoserte en serie protestmanifester fra
sosialister, venstreflyliberalere, republikanere og
catalonske nasjonalister; og i juli holdt de catalonske
utsendingene et mte i Barcelona der de trua med
innkalle en uoffisiell forsamling av alle medlemmene av
902

nasjonalforsamlinga med mindre regjeringa gikk med p

sammenkalle den med en gang. Regjeringa svarte med
erklre at ethvert slikt mte ville bli behandla som en
opprrhandling, men forsamlinga kom like fullt sammen
i juli, der 68 sosialistiske og venstreflyutsendinger og
senatorer deltok, krevde en revisjon av konstitusjonen, og
etablerte tre kommisjoner for forberede rapporter som
skulle legges fram for en ytterligere forsamling.
Det var p dette tidspunkt at C. N. T. og U. G. T.
proklamerte den revolusjonre generalstreiken i august,
1917. Der var sledes i virkeligheten tre revolusjoner p
gang samtidig den militre revolusjonen til
offisersjuntaene, den parlamentariske revolusjonen til de
politiske partiene p venstreflyen, og den
syndikalistiske revolusjonen til fagforeningene i
fellesskap. Disse tre revolusjonene gikk imidlertid p
tvers av hverandre og kunne p ingen mte forene sine
krefter for s velte den bestende regjeringsstrukturen.
De militre var svrt rede til spille sin rolle i forhold
til sl ned de streikende, og helt uforberedt p legge
makta i hendene enten p catalonske autonomitilhengere
eller venstreflypolitikere. Venstreflypolitikerne var
fiendtlig innstilt til bde de militre juntaene og
syndikalistene og anarkistene som dominerte C. N. T.; og
fagforeningene, eller i hvert fall C. N. T. den sterkeste
organisasjonen blant dem var ekstremt fiendtlig innstilt
overfor de militre og forakta de politiske
venstreflypartiene. I denne situasjonen var den reelle
903

makta i hrens hender, som etter ha sltt streiken

sknsellst ned tvang den konservative regjeringa til
trekke seg. En midlertidig koalisjonsregjering inntok
taburettene mot et lfte om avholde frie valg til en ny
nasjonalforsamling.
Ved nasjonalvalget i februar, 1918 blei det imidlertid kun
oppndd en fortsettelse av den politiske stillingskrigen.
Et ministerium av alle talentene, hovedsakelig
bestende av tidligere statsministre, inntok sine
posisjoner i mars og blei sittende til begynnelsen av
november, da den falt i kjlvannet av indre dissens
akkurat i det yeblikket da tyskerne kapitulerte overfor
de allierte. Den tyske kollapsen hadde naturlig nok sin
virkning p den spanske politiske situasjonen, etter som
den syntes forespeile en fred basert p wilsonske
prinsipper og styrkinga av demokratiets krefter i Europa.
Etter et kort intervall kom grev Romanones tilbake som
statsminister og skyndte seg til Paris, hvor han mtte
president Wilson, og vendte hjem for s oppleve bli
konfrontert med ei ny politisk krise som oppstod p
bakgrunn av en bitter industrikonflikt i Barcelona.
Allerede i januar, 1918 hadde det vrt en blge av
streiker som dekka strsteparten av Spania, og i februar
spredde en streik blant arbeiderne innen krafttjenestene i
Barcelona (den skalte La Canadienne-streiken) seg
frst til en rekke andre yrker og deretter, i mars, utvikla
den seg til en generalstreik over hele Catalonia. De sivile
autoritetene i Barcelona kom overens med de streikende
904

og gikk med p de fleste av deres krav, men militret

steppa deretter inn, fordreiv de sivile autoritetene og tok
kontroll over byen. Disse begivenhetene frte til at
Romanones-regjeringa falt, og i lpet av de pflgende
mnedene inntok den ene regjeringa etter den andre
regjeringskontorene, for s kun bli tvunget til trekke
seg under militrt press. Et nasjonalvalg som blei holdt
om vren, 1919 under forhold prega av streng sensur
mislyktes, til tross for at man tydde til ytterst korrupte
tiltak, i frambringe en fungerende parlamentarisk
majoritet. Omfattende streiker fortsatte, og arbeidsgivere
som hadde danna sine egne sterke sammenslutninger for
motst fagforeningene erklrte en serie lockouter, som
frte til omfattende uroligheter og ytterligere militr
intervensjon. Midt oppe i disse urolighetene blei
ttetimersdagen proklamert gjennom et kongelig dekret i
april, 1919 og trdte i kraft i oktober, og samtidig
oppndde kullgruvearbeiderne sju timers arbeidsdag. I
oktober etablerte ogs et kongelig dekret en sammensatt
kommisjon i Catalonia for lsning av arbeidsdisputter.
Men disse tiltaka gjorde bidro ingenting til dempe
problemene; streiker og lockouter etterfulgte hverandre i
rask rekkeflge, bde i Catalonia og andre steder, og blei
i kende grad akkompagnert av voldshandlinger,
inkludert ikke s f attentater.
I desember, 1919 holdt C. N. T., som n representerte
700 000 medlemmer, en nasjonal konferanse i Madrid,
og bestemte seg for reorganisere seg p et nytt
905

grunnlag. I stedet for distinkte forbund, som hvert og et

representerte et bestemt fag eller en bestemt industri,
skulle det i framtida i hver lokalitet vre et enkelt
forbund, eller Sindicato Unico, inkludert alle yrker og
delt inn i yrkesbaserte eller industrielle seksjoner, og C.
N. T. sjl skulle bli en fderasjon av disse inkluderende
lokale forbunda, som allerede hadde blitt etablert i
enkelte omrder. Den samme C. N. T.-konferansen
vedtok en prinsipperklring som legemliggjorde anarkokommunismen, og stemte provisorisk i favr av
tilslutning til den nydanna kommunistiske internasjonale
som, m man huske, ved sin stiftelse tidligere samme r
hadde appellert til revolusjonre industrialister s vel
som til tilhengere av den revolusjonre kommunismen
av sovjettypen. I forbindelse med disse beslutningene tok
C. N. T. til orde for at det i Spania skulle etableres Et
stort forbund som inkluderte alle arbeiderne, og
appellerte til U. G. T.s forbund om g sammen om en
slik organisasjon.
Endog mens Madrid-konferansen var samla blei en
ytterligere generalstreik erklrt i Barcelona som en
protest mot arbeidsgivernes forsk p diskriminere
overfor fagforeningsaktivister ved avslutninga p
lockouten. Som svar p dette utbruddet erklrte den
militre guvernren den 6. januar, 1920 at byens
fagforeninger skulle opplses, og arresterte mer enn
hundre aktive fagforeningsmedlemmer. Nr sagt i det
samme yeblikk brt det ut en revolt under anarkistisk
906

lederskap i de militre brakkeleirene i Zaragoza, som

hurtig blei sltt ned og sju av deres ledere blei skutt. I
lpet av de neste f mnedene var det flere streiker enn
noensinne, bde generalstreiker og streiker innafor
bestemte fag, og i Barcelona og enkelte andre byer
begynte arbeidsgiverne organisere sine egne
motforbund i hp om splitte arbeidernes styrker. I juni
holdt sosialistpartiet, som hittil hadde vrt moderat og
reformistisk, en ekstraordinr kongress i Madrid og
beslutta med 8000 stemmer mot 5000, med 2000 som
avstod fra stemme, i favr av slutte seg til Den tredje
internasjonale, forutsatt at man kunne oppn
tilfredsstillende betingelser for slutte seg til. To
delegater blei oppnevnt for dra til Moskva med det
forml forhandle om betingelsene. Men kun noen f
dager seinere avviste U. G. T.s kongress, som vanligvis
fulgte sosialistpartiets linje, Komintern og beslutta med
overveldende flertall slutte seg til Den internasjonale
fderasjonen av fagforeninger i Amsterdam. Dette
forhindra ikke C. N. T. fra undertegne en ny
alliansepakt med U. G. T. i september, 1920, men denne
alliansen varte ikke lenge. Det kom til ytterligere
voldelige strider i Barcelona mellom syndikalistene og de
skalte frie forbunda som var danna av arbeidsgiverne,
og de frstnevnte etablerte en ny organisasjon bestende
av syndikalistisk ungdom med det forml konfrontere
volden fra de frie fagforeningsavdelingene. Martinez
Anido, Barcelonas nyutnevnte sivile guvernr, svarte
907

med arrestere et stort antall av de syndikalistiske

lederne, hvorav mange blei deportert til Mahn p de
baleariske yene, og med undertrykke C. N. T.s
aktiviteter. Den organisasjonen erklrte deretter en
generalstreik, som mot slutten av november spredde seg
til Madrid, Bilbao, Zaragoza og andre sentra, og deretter
over hele Spania. U. G. T. samarbeida frst med C. N. T.,
men den 4. desember avblste den streiken i Madrid og
Bilbao, noe som bidro til at den kollapsa i de omrdene.
C. N. T. fordmte deretter pakten med U. G. T., som den
anklaga for forrderi, og generalstreiken ebba gradvis ut.
Dette nederlaget satte en stopper for perioden med
intensiv streikeagering. Ved at C. N. T. blei stilt overfor
alvorlige undertrykkingstiltak var ret 1921 relativt fritt
for storskalastreiker, sjl om tallrike fracas mellom
syndikalistene og anarkistene og deres motstandere
fortsatte finne sted. Angel Pestaa, C. N. T.-lederen,
blei arrestert i Barcelona da han vendte tilbake fra
Russland i desember, 1920; men den pflgende
mneden var sosialistene Fernando de Los Rios og David
Anguiano i stand til rapportere til sosialistpartiets
nasjonalrd, fra sin forhandlingsreise vedrrende
betingelsene for slippe unn i Komintern, med det
resultat at rdet avviste de tjueen punktene med 9
stemmer mot 3. I april, 1921 blei denne beslutninga
bekrefta av en ekstraordinr partikongress, som beslutta
ikke tilslutte seg Komintern med 8808 mot 6025
stemmer. Deretter blei partiet splitta og minoriteten trakk
908

seg ut for s danne et kommunistparti under ledelse av

Anguiano, Antonio Garca Quejido og E. Toralba Beci. I
lpet av den samme mneden holdt C. N. T., i fravr av
medlemmene av dens nasjonalkomit og andre som var i
fengsel, en konferanse for regionale delegater i Lerida
som, under innflytelse fra Andreas Nin (1892-1937),
Joaqun Maurin (1897-1937), og andre, bestemte seg for
sende en delegasjon til Moskva i anledning den
forestende kongressen til Den tredje internasjonale; men
i august vendte en ytterligere konferanse, holdt i
Logroo, tommelen ned for denne ageringa og til slutt, i
juni, 1922 etter at beleiringstilstanden hadde tatt slutt
og konstitusjonelle garantier var blitt gjenoppretta
stemte den fulltallige C. N. T.-kongressen for trekke
seg ut av Komintern, bekrefta sin opposisjon mot politisk
agering, og bestemte seg for slutte seg til den nye
anarkosyndikalistiske internasjonalen som var i ferd med
etableres i Berlin under ledelse av Rudolf Rocker.
Sledes tilbakeviste s vel syndikalistene som flertallet
innen sosialistpartiet og U. G. T. Moskvas politikk, som
deretter kun fikk sttte fra det lille kommunistpartiet og
fra noen f fagforeningsgrupper, spesielt blant
gruvearbeiderne, som det var i stand til lsrive fra deres
troskap overfor U. G. T.
I mellomtida, i juli, 1921, hadde de spanske styrkene i
Marokko gjennomgtt en militr katastrofe i Anual, og
blitt tvunget til trekke seg tilbake fra hele Melillasonen. Dette alvorlige nederlaget framprovoserte en indre
909

krise. En ny regjering under Antonio Maura lyktes i f

samla og sendt av grde til Marokko en avlastningshr
p 140 000 mann, men innkallinga til denne hren blei
mtt med utbredt motstand, og et rungende krav bredte
seg om finne ut av rsakene til katastrofen, som blei
hevda vre resultatet av alvorlige vanskjtsel og
korrupsjon i hyere sjikt. P den annen side la
offisersjuntaene skylda for katastrofen p parlamentet, og
beklaga seg bittert over regjeringas agering i forhold til
utnevne general Picasso til skrive en offisiell rapport
om affren. Stilt overfor deres motstand forskte
regjeringa opplse dem og erstatte dem med offisielle
juntaer under krigsministerens kontroll, men de
uoffisielle juntaene stod i mot og tvang regjeringa til
trekke seg. En ny konservativ regjering under Sanchez
Guerra inntok s regjeringskontorene i mars, 1922, og
Picasso-rapporten blei underlagt en all-partikommisjon,
som med tid og stunder la fram tre rivaliserende
rapporter. Guerra gjorde et visst forsk p pasifisering
ved gjenopprette de konstitusjonelle garantiene og
tilbakekalle den upopulre Anido fra guvernrposten i
Barcelona, men da de rivaliserende rapportene blei
debattert i parlamentet endte diskusjonene i slike
voldsscener at regjeringa kollapsa, og liberalerne, som
midlertidig hadde gjort opp sine uoverensstemmelser,
kom tilbake til makta og forestod, i april, 1923, et
nasjonalvalg der sosialistene kte sin representasjon fra 2
til 6, og vant 5 taburetter i Madrid, hovedsakelig som et
910

resultat av deres vigorse kampanje mot Marokkokrigen.

Den liberale regjeringa havna raskt i vanskeligheter, ikke
bare vedrrende Marokko, men ogs i forhold til kirka.
Den foreslo omarbeide konstitusjonen for s utvide
toleransen til gjelde andre religioner ved siden av
romersk-katolisismen. Dette fikk kirka til komme med
innbitte protester, og regjeringa trakk hurtig tilbake sine
forslag. I mellomtida hadde debattene vedrrende det
marokkanske sprsmlet blitt tatt opp igjen og frt til
alvorlige anklager mot en rekke ledende politikere og
ogs mot kongen, for utilbrlig innblanding i militre og
politiske anliggender. I lys av de raskt kende
krigsutgiftene, som den nye regjeringa gjorde et visst
forsk p skjre ned p, blei ogs den finansielle
situasjonen i kende grad alvorlig, og offisersjuntaene
beklaga seg stadig mer over kritikken som blei retta mot
de militre autoritetene. Akkurat i det parlamentet var i
ferd med trekke sine konklusjoner vedrrende den
lange debatten, tydde generalen i Catalonia, Miguel
Primo de Rivera, til vpnene i samspill med de
catalonske konservative, mot den spanske regjeringa, og
kunngjorde at konstitusjonen til et militrt direktorat
skulle ta over regjeringsmakta i landet. Den liberale
statsministeren, markien av Alchuhemas, nska st i
mot, men kongen nekta sttte ham og han blei tvunget
til trekke seg. Kongen aksepterte deretter autoriteten til
Primos militre direktorat og kalte p Primo sjl til
911

danne en ny regjering. Primo utnevnte s et nytt, utvida

militrt direktorat, som erklrte at landet var i en
krigstilstand, pla pressen streng sensur, og forbd alle
politiske
mter
og
demonstrasjoner.
Alle
provinsguvernrene blei avskjediga og erstatta av
soldater, og alle lokale autoriteter gjennomgikk alvorlige
utrenskninger og blei plassert under militr kontroll.
Samtidig utstedte Primo et manifest som var adressert til
de arbeidende klassene, der han kunngjorde tiltak for
offentlig regulering av lnninger og arbeidstid.
Presidentene i det spanske parlamentets to kamre dro til
kongen og tok til orde for en ny nasjonalforsamling i
samsvar med konstitusjonen, men kongen refererte bare
deres foresprsel til det militre direktoratet, som avviste
den som et forsk p gjenopplive et forfallent
parlamentarisk system som hadde blitt avleggs.
Spania hadde sledes, i september, 1923, sin revolusjon,
men denne gang fra hren og ikke fra arbeiderne en
revolusjon som resulterte i etableringa av et fullstendig
militrdiktatur. C. N. T. forskte st i mot kuppet ved
erklre en generalstreik, men U. G. T. nekta slutte seg
til. Fram til vren, 1924 var C. N. T., p tross av
streikenederlaget, i stand til opprettholde skyggen av en
pen organisasjon. Den 4. mai det ret holdt den en
ekstraordinr delegatforsamling i Sabadell, hvor 237
delegater deltok, men det var dens siste offentlige
handling under direktoratet. I lpet av den samme
mneden beordra regjeringa arrestasjonen av alle dens
912

ledende personligheter, i et antall av mer enn 200, og

beordra at dens lokale organisasjoner, de skalte Unique
Syndicates i hvert enkelt omrde, skulle stenges. Det som
var igjen av den gikk under jorda, og opprettholdt en
usikker eksistens hovedsakelig under anarkistisk
lederskap. En rekke av dens aktivister rmte til
Frankrike, hvor de danna ei gruppe kalt De tretti og
forskte organisere et vpna inntog i Spania. De
marsjerte faktisk mot Vera, i Navarra, i Spania i
november, 1924, men blei sltt ganske enkelt delvis
ved hjelp av agents provocateurs som hadde infiltrert i
deres gruppe og overlevert deres planer. Der var ogs en
rekke sm, lokal reisninger inne i Spania, men ingen
samkjrt motstand blei satt inn mot diktaturet.
Som vi s nekta U. G. T. samarbeide med C. N. T. i
generalstreiken i september, 1923, og blei for en stor del
fritatt fra forflgelsen som ramma syndikalistene og
anarkistene innen den sistnevnte organisasjonen. U. G. T.
og sosialistlederne trodde inntil videre at diskresjon var
den riktige mten g fram p, og byde av for stormen.
Ved at parlamentet hadde blitt satt til side hadde
sosialistene mista sin representasjon innen det, men de
visste at de var altfor svake til at en appell om ty til
vpnene ville kunne ha noen utsikter til suksess. Primo
de Rivera var opptatt av unng samla
arbeiderklasseopposisjon mot sitt regime, og begynte
snart gjre tilnrmelser overfor de moderate lederne av
U. G. T. I desember, 1924 kunngjorde sosialistpartiets
913

nasjonalkomit offentlig sin godkjenning av aksepten av

Fransisco Largo Caballero (1870-1946), lederen for U.
G. T., til stillingen som statsrdgiver under det militre
direktoratet, og deretter fulgte U. G. T. en politikk som
gikk ut p gjre det beste ut av den friheten som
diktaturet tillot den. I mai, 1925 blei beleiringstilstanden
avslutta og en viss grad av fagforeningsfrihet, om enn
ikke politisk frihet, blei gjenoppretta for de
fagforeningene som var rede til samarbeide med
diktaturet og avst fra enhver slags revolusjonr
aktivitet. Denne toleransen omfatta sjlsagt ikke C. N.
T.-forbunda, som viderefrte sin ulovlige eksistens og
tok del i en rekke mislykka konspirasjoner mot diktaturet.
I mellomtida gjennomfrte militrregjeringa en rekke
tiltak som var utforma for regulere arbeidsforhold og
forhindre industriell konflikt. I august, 1926 publiserte
den en ny arbeiderlov, og i november det ret utstedte
den et dekret som etablerte en nasjonal korporativ
arbeiderorganisasjon med forordninger for justeringa av
disputter gjennom et system for felles komiteer for
arbeidsgivere og arbeidere. P omtrent den samme tida
fikk de spanske anarkistene samla en kongress i Lyon, og
bestemte seg for etablere en iberisk anarkistfderasjon
blant eksilene som levde i Frankrike. Dette blei fulgt opp
av en hemmelig anarkistisk kongress som blei holdt i
sjlve Spania, i Valencia i juli, 1927, der Den iberiske
anarkistfderasjonen (F. A. I.) blei endelig konstituert
som en revolusjonr undergrunnsorganisasjon.
914

Omtrent p denne tida forskte Primo de Rivera

etablere, ikke et parlament men en reint konsulterende
nasjonalforsamling bestende av 400 medlemmer, som
skulle agere som en sivil hjelpetropp for den militre
regjeringa. Han tilbd sosialistene seks taburetter i denne
forsamlinga, men p en kongress som blei holdt i
oktober, 1927 nekta sosialistpartiet alle sine medlemmer
tjene i den, og de som blei invitert takka nei til
invitasjonen. Den pflgende september beslutta
imidlertid U. G. T. p sin Madrid-kongress i favr av at
dens tilslutta forbund skulle vre representert i de
korporative offentlige forsamlingene som var etablert av
regjeringa, p den betingelse at representantene skulle
vre fritt valgt og at de skulle adlyde instruksjonene fra
de berrte fagforeningene. Slik fortsatte det inntil Primo
de Rivera, i januar, 1930, sa i fra seg sin diktatoriske
makt og blei erstatta av general Brenguer som
regjeringssjef, hvorp sistnevnte frst gjenoppretta de
konstitusjonelle garantiene og proklamerte et generelt
amnesti for personer som var fengsla for politiske eller
sosiale forseelser, men raskt gjorde det klart at han
essensielt sett hadde som intensjon opprettholde
systemet med militrdiktatur som Primo hadde innvia sju
r tidligere.
Under
disse
omstendighetene
blei
endog
hyreflylederne som hadde vrt rede til komme Primo
i mte, drevet til revolt. Fr utgangen av 1930 hadde
Largo Caballero, sammen med Fernando de Los Rios og
915

Indalecio Prieto, gitt seg hen til en konspirasjon som

hadde som mlsetting styrte Brenguer og monarkiet og
gjenopprette republikken. Etter at deres planer hadde blitt
avdekka blei de kasta i fengsel bortsett fra Prieto, som
flykta utenlands. Men kreftene som trengtes for en
revolusjonr oppstand samla seg hurtig, og det
pflgende ret, etter at admiral Aznar hadde etterfulgt
Brenguer, blei det holdt lokalvalg over hele Spania.
Som vanlig blei det hevda at regjeringspartiene vant de
fleste av taburettene, men det faktum at republikanerne
og sosialistene hadde kapra alle de store byene kunne
ikke undersls. Disse seirene frte til at den
republikanske komiteen under Alcal Zamora, som
tidligere hadde kommet til en forstelse med de
catalonske autonomitilhengerne, kom opp med et pent
krav om at kongen skulle abdisere og at det skulle dannes
en republikansk regjering. Kongen nekta abdisere, men
da han inns at motstand var nyttelst gikk han med p
opphre utve sin myndighet og forlate landet mens
dets videre skjebne blei bestemt. Det blei deretter holdt
valg under frie forhold, som resulterte i at en overveiende
republikansk nasjonalforsamling blei valgt. Zamora, som
sjl var en konservativ katolikk, danna s en regjering
bestende av alle partiene, men sa i fra seg stillingen et r
seinere fordi han opponerte mot den anti-kirkelige
politikken til de fleste av sine kolleger. Den radikale
lederen, Manuel Azaa, etterfulgte ham som statsminister
i oktober, 1931, men Lerroux-radikalerne trakk seg straks
916

etterp fra regjeringa og overlot den hovedsakelig i

sosialistiske hender. Dens pflgende hell i forhold til
trekke opp en ny spansk konstitusjon, og begivenhetenes
gang som frte fram til den militre revolten i Marokko i
1936 og til borgerkrigen i de flgende ra, faller utafor
den perioden som dekkes i dette bindet. Vi forlater
spanjolene, inntil videre satt fri bde fra monarkiet og
hrens herredmme, i et forsk p etablere
republikansk enhet i et land som igjen og igjen hadde vist
sin manglende kapasitet til arbeide sammen for et felles
ml.
Den spanske historien i lpet av de urolige ra fra 1918
til det nevnte coup dtat i september 1923, handler om et
land som nr sagt var uten regjering, for sjl om kabinett
fulgte kabinett i rask rekkeflge s var ingen av dem i
stand til utve effektiv makt enten mot militret eller
den katolske kirka, eller mot de konstante utbrudda av
arbeiderklasse- og bonderevolt eller de voldelige tiltaka
som arbeidsgiverne og jordeierne tydde til for underkue
den. Catalonia, og framfor alt Barcelona, utgjorde scenen
for nrmest kontinuerlig vold, slik som i ra fr 1914.3
Mange drap og angrep p personer og eiendom blei
begtt r etter r p begge sider, og der var mange
organiserte gjenger av reine bller som var rede til
utfre drap mot betaling fra enhver kilde. Politiet i
Barcelona fortsatte vre implisert i disse urolighetene
og gjre ekstensiv bruk av tjenestene til agents
provocateurs, og den militre garnisonen intervenerte fra
917

tid til annen for sl ned urolighetene og fre krig mot

de syndikalistiske og anarkistiske gruppene, som de aldri
var fullt ut i stand til underkue. Den katalonske
nasjonalismen, som var skarpt inndelt i hyre- og
venstreflyer, spilte en tvetydig rolle. De katalonske
autonomitilhengerne p hyresida var, samtidig som de
opponerte mot det sentraliserte systemet og krevde
reetableringa av et autonomt katalonsk parlament,
vanligvis rede til pkalle hjelp fra regjeringa til sl
ned syndikalistiske uroligheter og til sine forsk p
bygge opp tamme frie fagforeninger i opposisjon mot
C. N. T. Da Primo de Rivera lanserte sitt coup dtat som
generalkaptein i Catalonia agerte han med sttte fra de
katalonske autonomitilhengerne p hyreflyen, som
hpa at han ville bruke sin makt til imtekomme deres
krav. Men hrens autoriteter var generelt sett sterke
tilhengere av sentralisering, og Primo blei hurtig tvunget
til forandre innstilling og insistere p opprettholdelsen
av sentralisert styre. Et katalansk sosialistparti hadde blitt
stifta i Barcelona i 1923, kort tid fr det nevnte coup
dtat, under ledelse av Gabriel Alomar, men oppndde
ikke noen stor tilhengerskare konfrontert med anarkosyndikalismens styrke i Catalonia og Det spanske
sosialistpartiets sentraliseringspolitikk. Etter 1923 dreide
senteret for de katalonske autonomitilhengerne p
venstresida over til Frankrike, hvor oberst Fransisco
Macia (1859-1933) satte seg fore bygge opp Esquerra
som et parti p den borgerlige venstresida. I november,
918

1926 forskte Macia seg p en reisning, som blei sltt

ned, og deretter mtte de katalonske autonomitilhengerne
vente p diktaturets fall fr de var i stand til gjenskape
en mektig bevegelse.
Fra 1918 til 1923 var Spania kontinuerlig p randen av
revolusjon, men ingen kraft bortsett fra militret var
sterk nok eller godt nok organisert til styrte den
bestende staten, til tross for at den penbart var
forferdelig rotten. Der var alt sett under ett for mange
som rivaliserte om makta, ute av stand og uvillige til sl
sine krefter sammen om noe konstruktivt program. De
rivaliserende politiske partiene, basert p et ytterst
korrupt og meningslst valgsystem, hadde ingen virkelig
makt og stod ikke for noen klare eller konsekvente
prinsipper; slik at kongen var i stand til stte ut
regjeringer nesten etter sitt eget forgodtbefinnende, og
faktisk brukte sin autoritet p en slik mte at han gjorde
effektiv sivil regjeringsmakt umulig. Hren, som var
dominert av offiserenes juntaregimenter, og som var
ytterst forakta av politikerne, stod i mot enhver sivil
kritikk og gjorde seg til en stat innen staten som
regjeringa var helt ute av stand til kontrollere. Kirka,
som var trygt forskansa i monopolistisk autoritet, ville
ikke ha noe av noe politisk grep for minske dens makt
og var i stand til styrte enhver regjering som vga
sette
sprsmlstegn
ved
dens
monopol.
Arbeiderklassekreftene var splitta mellom de sosialistiske
sentraliseringstilhengerne, som ogs var moderate
919

reformister, og anarkosyndikalistene, som var

revolusjonre forkjempere for regional autonomi og
avviste enhver form for sentralisert makt, endog innen sin
egen organisasjon. Fagforeningsaktivismen var delt
mellom C. N. T., som de kontrollerte, og U. G. T., som i
virkeligheten var et vedheng til sosialistpartiet. Sjl om
de rivaliserende fraksjonene fra tid til annen slutta seg
sammen mot regjeringa og arbeidsgiverne, falt enhver
allianse de inngikk fra hverandre nrmest umiddelbart
fordi hele deres forestilling om fagforeningsaktivisme var
forskjellig fra hverandre. U. G. T. holdt seg til prinsippet
om separate nasjonale fagforeninger for de ulike yrkene
og industriene, mens C. N. T. gikk over til prinsippet om
fullstendig lokal solidaritet gjennom de skalte Sindicato
Unico.
Stilt overfor disse forskjellene var det ikke noen virkelig
mulighet for en forent spansk arbeiderklassebevegelse,
verken politisk eller p det industrielle omrdet.
Motsetningsforholda
mellom
de
rivaliserende
bevegelsene blei utvilsomt mildna i en viss grad i praksis
ved det faktum at C. N. T. og U. G. T.,
anarkosyndikalistene og sosialdemokratene, for en stor
del hadde sine hovedbastioner i ulike deler av landet, ved
at anarkosyndikalistene var langt sterkest i Catalonia og
srst, og U. G. T. og sosialdemokratene var sterkest i
Madrid. Der var imidlertid omrder med alvorlig lokal
konflikt for eksempel Bilbao s vel som vide regioner
hvor ingen av partiene hadde noen kontinuerlig
920

organisert tilhengerskare. Man m alltid huske p at

Spania hovedsakelig var et jordbruksland, med vidt
forskjellige systemer for jordforpaktning og kultivering
som spente fra svre, knapt nok kultiverte eiendommer
eid av godseierfamilier til de ringe bondeeiendommene i
Galicia, med oaser av fruktbar jord og relativt velstende
jordbruk i kystregionene i nord og st. Industrielt sett var
den eneste store utvikla regionen i Catalonia; ellers var
det kun flekker gruveomrdene i nord og srvest,
metalldistriktet med sentrum i Bilbao, og noen f mer
lokale konsentrasjoner. Sjlve Madrid var ikke noe stort
industrielt
sentrum.
Der
var
en
betydelig
hndverkerbefolkning i byene, som praktiserte smskala
hndverk, men Catalonia, som hadde tiltrukket seg
mange immigrantarbeidere fra andre omrder, var det
ubestridte sentrumet for utvikla industrialisme, og var
avhengig av hele Spania som marked og tjente som
hovedkilden til investering for hjemlig kapital. Dersom
det skulle finne sted noen som helst spansk proletr
revolusjon s var Catalonia, og framfor alt Barcelona,
ndt til spille den ledende rolla. Der var imidlertid
mange vanskeligheter i veien for katalonsk lederskap i en
nasjonsomspennende revolusjonr reisning. For det
frste var katalanerne p ingen mte forente i forhold til
hva slags revolusjon de nska gjre. Ei gruppe blant
dem satte kravet om autonomi frst om et katalonsk
parlament som skulle etablere regionalt sjlstyre; men
endog vedrrende dette stridssprsmlet var ikke
921

autonomitilhengerne forent. Industrialistene som

dominerte hyreflyen nska autonomi, men ikke p
noen mte separasjon fra resten av Spania for dette
ville kunne koste dem bde deres foretrukne marked og
deres posisjon som de fremste investeringsleverandrene
innen den spanske konomiske utviklinga i sin helhet. De
mer radikale autonomitilhengerne var mindre bevega av
slike konomiske betraktninger, men til og med de nska
for det meste regionalt sjlstyre snarere enn fullstendig
uavhengighet. De var fderalister snarere enn helhjerta
nasjonalister, som tok stilling for den hele og fulle retten
til sjlbestemmelse.
Dette fderalistiske ststedet blant autonomitilhengerne
p venstreflyen fikk sttte av lederne for de katalonske
arbeiderne som var knytta til C. N. T. og dens regionale
representant Den katalonske fagforeningsbevegelsens
Solidaritet. C. N. T. var imidlertid dominert av
anarkosyndikalister, som opponerte mot alle former for
stats- og parlamentarisk styre, og som flgelig knapt nok
var noe mindre fiendtlig innstilt til et reint katalonsk enn
et helspansk parlament og sivilt og militrt
regjeringsapparat. C. N. T.-lederne nska autonomi for
Catalonia, men de nska at den skulle bli utvd, ikke
gjennom et parlament men gjennom en struktur
bestende av lokale kommuner basert p den frie
sammenslutninga av arbeidere og bnder, uten noen
autoritr stat som stod over dem i en kommandopositur.
De s for seg den revolusjonen som ville sette Catalonia
922

fri p denne mten som en helspansk revolusjon, der

arbeiderne og bndene over hele Spania ville gjre felles
sak mot sine undertrykkere, og vre fiendtlig innstilt
overfor enhver reint katalonsk nasjonalisme som ville
avskjre dem fra deres medrebeller i andre deler av
Spania. Der var av denne grunn ingen mulighet for enhet
mellom Catalonias borgerlige autonomitilhengere og
arbeiderne som aksepterte det anarkosyndikalistiske
budskapet desto mer fordi autonomitilhengerne p
hyreflyen var deres mest direkte motstandere i den
lokale klassekrigen som gjorde Barcelona til den mest
turbulente byen i Europa. Der var dessuten kryssende
strmninger endog blant Catalonias arbeidere, for mange
av dem var ikke katalanere men immigranter fra andre
deler av landet, og de lot seg ikke bevege av de reint
katalonske kulturelle pvirkningene som spilte en stor
rolle i den katalonske autonomibevegelsen.
Sjl om industriarbeiderne hadde vrt forent, ikke bare i
Catalonia men over hele Spania, s kunne det ikke ha
funnet sted noen vellykka sosial revolusjon uten sttte fra
bndene. Det er ingen tvil om at bndene i mange deler
av landet var mer enn rede til revoltere ved det frste
tegn p en mulighet til gjre det, men deres
beredvillighet dreide seg om reint lokale opprr, som
vokste fram av lokal misnye, snarere enn om revolusjon
i en nasjonal skala. De kunne igjen og igjen bli oppildna
til slike revolter av omreisende anarkistiske talere og
organisatorer, men man fant ikke fram til noen mte
923

organisere dem p for felles agering over vidstrakte

omrder eller for knytte deres lokale bevegelser
sammen p noen varig mte med det urbane proletariatet.
Dessuten var de omrdene som var minst rede til revolt
de der jordbruksforholda var bedre enn ellers, bde av
konomiske grunner og fordi kirkas innflytelse var strst
blant de mer velstende bndene.
Under disse omstendighetene hadde en proletr
revolusjon liten eller ingen sjanse til suksess. Den kunne,
i den perioden vi drfter i dette kapitlet, bare ha vrt en
anarkosyndikalistisk revolusjon, for sosialdemokratene
var ikke revolusjonre i det hele tatt, og kommunistene
som brt ut av deres rekker var p denne tida en nrmest
neglisjerbar fraksjon. Men til tross for sitt grep om
Barcelona og andre omrder i Spania, hovedsakelig i st
og sr, var anarkosyndikalistene aldri i noen posisjon til
sette seg i spissen for en effektiv helspansk borgerkrig.
Sjlve deres fiendtlighet overfor alle former for
sentralisert kontroll stod p alvorlig vis i veien for dette,
og deres relativt svake posisjon i Madrid var ogs en
formidabel hindring. De var sterke nok til redusere
Spania til en lovls tilstand, men ikke til styrte den ene
eller den andre av de to store sentraliserte kreftene som
stod i deres vei hren og kirka. Hren var, som
begivenhetene viste, den eneste makta som var i stand til
ptvinge noe som helst lovherredmme over hele landet
s snart dens ledere hadde bestemt seg for ta makta i
egne hender, og i Spania betydde hren offiserene og
924

ikke de menige soldatene. Der var utvilsomt anledninger

der de menige soldatene enkelte steder gjorde et visst
forsk p hevde seg som en revolusjonr kraft slik
som for eksempel i Zaragoza i januar, 1920, men slike
opprr var reint lokale og blei enkelt sltt ned. Hrens
kontinuerlige agering var i hendene p forsvarets
juntaregimenter, som bd p s store problemer for
etterflgende regjeringer under den langvarige
marokkanske krisa. Disse juntaene var imidlertid i seg
sjl en forstyrrende snarere enn en konstruktiv
revolusjonr kraft; frst da Primo de Rivera og
mesteparten av de hyest rangerte innen den militre
kommandoen satte seg i spissen for bevegelsen blei den
sivile regjeringa til slutt styrta og den alternative
revolusjonre bevegelsen til anarkosyndikalistene
summarisk undertrykt.
S sjl om det spanske proletariatet i 1919 syntes vre
nr ved slutte opp om Kominetrn og akseptere det
russiske lederskapet i verdensrevolusjonens sak, var
ingen slik omdannelse noensinne virkelig p trappene.
Holdningene mot enhver form for sentralisert autoritrt
lederskap var altfor sterke til kunne overvinnes, og C.
N. T. snudde s snart den stod overfor Moskvas krav om
bestemme politikken og organiseringa over hodene p
de spanske revolusjonre. Ja, Komintern fant flere
venner blant de ikke-revolusjonre sosialdemokratene
enn blant anarkistene og syndikalistene, for
sosialdemokratene foretrakk sentralisering og var
925

immune mot venstreorienteringas infantile uorden som

Lenin fordmte i s harde ordelag. Men sjl om
sosialdemokratiet snarere enn anarkismen bidro med
medlemmer til det nye spanske kommunistpartiet, fant
det altfor f tilhengere her til utgjre noen effektiv
utfordring enten overfor regjeringa eller de to
arbeiderklassebevegelsene som sokna til syndikalismen
og det reformistiske sosialdemokratiske partiet.
I lpet av disse ra gikk flere av de framstende lederne
innen arbeiderklassebevegelsen fr krigen hen og dde.
Anselmo Lorenzo, en nevneverdig veteran som hadde
vrt aktiv i de frste ra av Den frste internasjonale,
dde i Barcelona i november, 1914. Fransisco Mora,
sosialistpartiets visepresident og historiker, dde i 1924,
og Pablo Iglesias (f. 1850), dets stifter og leder, ret etter.
Den anarkistiske skribenten, Ricardo Mella (f. 1861)
dde ogs i 1925. Blant de sosialistiske lederne som tok
Iglesias og Moras plass var professor Julian Besteiro (?1940) fra universitetet i Madrid, Francisco Largo
Caballero, hovedskikkelsen innen U. G. T., journalisten
Indalecio Prieto, som innehadde den ledende posisjonen i
Bilbao, og en annen professor, Fernando de Los Rios,
som blei partiets fremste jordbruksteoretiker. Til tross for
all sin aktivitet kom ikke anarkosyndikalistene opp med
noen framstende leder, bortsett fra ngel Pestaa, som
spilte en ledende rolle i forhandlingene med Komintern.
Blant dem som slutta opp om kommunismen var inntil
videre Andreas Nin og Joagun Maurin, som seinere var
926

forbundet med P. O. U. M., viktige skikkelser, og David

Anguiano, Antonio Garca Quejido og E. Toralba Beci
spilte de ledende rollene i etableringa av Det
kommunistiske partiet.

Portugal
I Portugal, hvor revolusjonen i 1910 hadde styrta
monarkiet og etablerte det som ga seg ut for vre en
konstitusjonell republikk, fulgte coups dtat og opprr
hverandre i rask rekkeflge i lpet av de pflgende ra,
men sosialismen hadde lite med dem gjre. Det lille
sosialistpartiet hevda ha en kontinuerlig eksistens siden
1876, men hadde aldri utvd noen betydelig innflytelse.
Fagforeningsbevegelsen var viktigere, spesielt etter 1918,
men den var dominert av anarkosyndikalisme og der var
intet kjrlighetsforhold mellom anarkosyndikalistene og
sosialistpartiet. Den styrken som det sistnevnte var i
besittelse av fantes hovedsakelig i den nordlige delen av
landet, spesielt i Porto, den nest strste byen etter Lisboa,
det eneste betydelige urbane senteret. I Lisboa hadde
sosialistene svrt liten styrke og det syndikalistiske
forbundet rdde grunnen, sjl om partiet, med Alfredo
Franco som sin sekretr i 1920-ra, hadde sitt
hovedkvarter der. Partiets hovedorgan, Republica Social,
redigert av Joaquin de Silva, blei publisert i Porto.

927

I den forvirra maktkampen mellom monarkister og

republikanere og mellom republikanske konservative,
demokrater og radikalere, kom syndikalistene p banen
p den borgerlige venstreflyens side, men sosialistene
forskte som oftest st p sidelinja. Parlamentariske
valg, som var hyppige inntil general Carmona etablerte
seg som diktator etter den radikale oppstandens nederlag
i 1926, blei igjen og igjen skamlst fiksa av den
regjeringa som for tida satt med makta; og stemmeretten,
som p papiret var allmenn, blei redusert til intet mer enn
en fraksjon ved at man blei plagt en lese- og
skrivedyktighetstest som ekskluderte flesteparten av
arbeiderne og nesten alle bndene, som utgjorde den
store majoriteten blant folket. Overfor slike forhold, slik
som i Spania, var anarkosyndikalismen den instinktive
responsen til hovedbolken av industriarbeiderne, der hvor
de responderte i det hele tatt. For det meste pgikk
imidlertid striden mellom politikerne og de rivaliserende
fraksjonene innen de vpna styrkene, og de sistnevnte
styrte gjentatte ganger regjeringene og fjerna valgte
presidenter fra makta lenge fr deres periode var omme.
Et kommunistparti blei i 1919 etablert i lpet av
opphisselsen etter krigen, men det oppndde liten styrke.
Da diktaturet tok over i 1927-28 blei bde de
kommunistiske og sosialistiske aktivitetene alvorlig
undertrykt, og fagforeningsaktiviteten blei underlagt et
lovforbud mot streiker. Under republikken var det

928

vedvarende kaos i finansene, og inflasjon forrsaka store

prvelser blant bde bnder og industriarbeidere.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XX.

Se bind III, kapittel XX.

Se bind III, kapittel XX.

929

KAPITTEL XVII

RUSSLAND FRA DEN NYE

KONOMISKE POLITIKKEN TIL
FEMRSPLANEN

BORGERKRIGSPERIODEN i Russland 1919 og 1920

blir vanligvis beskrevet som krigskommunismens
periode, der alt mtte bli underordna Den rde hrs krav
og behovet for sikre tilstrekkelig med mat til de vpna
styrkene og til byenes innbyggere for forhindre
opplsning av sovjetregimet. Da borgerkrigen endte med
det endelige nederlaget for Wrangel i lpet av de siste
mnedene av 1920, blei det ndvendig drfte
umiddelbart hvordan regjeringsstrukturen og kontrollen
trengte bli modifisert for tilpasse den til oppgavene
med indre konsolidering og utvikling. De umiddelbare
problemene, som var enormt ptrengende, var minske
den akutte misnyen blant bndene, som hadde blitt
forhindra fra fre til virkelig utbredt revolt kun fordi de
hvite hadde gjort seg sjl til enda strre hatobjekter for
bndene enn bolsjevikene som rekvirerte mat, og sette i
gang gjenopprettinga av produksjon bde p landsbygda
og innen industriene som begge hadde lidd svrt under
pvirkninga fra borgerkrigen. Det var maktpliggende
bde finne mter f bndene til dyrke mer mat p og
930

 gjre mer av den tilgjengelig for konsum i byene uten

fortsette de drastiske rekvireringene som blei praktisert
under krigskommunismen, og begynne bygge opp en
konomisk struktur som ville gjre det mulig g hurtig
fram med industrialisering, samtidig som man gjorde det
som kunne gjres for skaffe til veie flere
konsumentvarer som kunne utveksles med bndene mot
matvaretilfrsler og jordbruksmaterialer.
Der var ogs det nrt relaterte sprsmlet om hva som
skulle gjres med Den rde hr, eller snarere med den
delen av den som ikke trengtes for umiddelbar
militrtjeneste. I lpet av borgerkrigen hadde det blitt
ndvendig innskrive i Den rde hr store antall
militante fra industriproletariatet, sjl p den bekostning
at det i alvorlig grad svekka industrifronten, og disse
elementene
hadde
lidd
svrt
store
tap
i
kamphandlingene. Den rde hr hadde imidlertid ogs
tjent som en hyst viktig treningsplass for nye rekrutter
til kommunismen henta fra bondemassene, og hadde ikke
bare blitt en hyst effektiv og disiplinert kampstyrke men
ogs et stort potensielt instrument for kommunistisk
propaganda og administrasjon. Sprsmlet gjaldt
hvorvidt man skulle opplse den delen av den som kunne
bli spart for ytterligere militrtjeneste, og tillate den
blande seg med den generelle massen av befolkninga,
eller p en eller annen mte holde den sammen og dra
nytte av den i enkelte av de presserende oppgavene med
sivil rekonstruksjon, og kanskje i tillegg plassere Rde
931

Hr-menn som hadde vist sin kapasitet og troverdighet i

nkkelposisjoner innen den sivile organisasjonen
spesielt innen fagforeningene.
Trotsky, som hovedsakelig hadde utforma og leda Den
rde hr, framstod i denne situasjonen som en tilhenger
av den sistnevnte av disse politiske lsningene. Han
nska beholde Den rde hr samla og anvende den til
utvelsen av store sivile foretak under militr disiplin, og
han forslo ogs at Den rde hrs menn skulle innskrives
i store antall i administrasjonen og spesielt i
nkkelposisjoner innen fagforeningene, med sikte p
stramme opp det administrative systemet og sikre at
fagforeningene
skulle
bli
hjelpetropper
som
sovjetregjeringa og partiet kunne stole p til fre videre
de
ptrengende
oppgavene
med
konomisk
rekonstruksjon. Trotsky nlte ikke med foresl denne
militariseringa p omrdet som dreide seg om store
konomiske rekonstruksjonsforetak eller med nske
ptvinge militante rdegardister p fagforeningene,
endog mot nsket til deres bestende ledere eller de
menige medlemmene innen fagforeningene. Han s nytta
av store, disiplinerte industriarmeer nr det gjaldt slike
enorme oppgaver som gjenoppbygginga av den delagte
transportstrukturen jernbanestrekninger, broer, veier og
kanaler og han var svrt mistroisk overfor
fagforeningene,
der
mensjevikene
og
de
sosialrevolusjonre fremdeles hadde en betydelig
innflytelse, og arbeiderkontroll og indre demokrati blei
932

sterkt krevd n som presset fra krigsforholda hadde

avtatt. Sjl om borgerkrigen hadde tatt slutt var det
dessuten etter hans syn altfor tidlig si at Den rde hrs
fulle styrke ikke ville trengs for ytterligere kamper, om
ikke for mte nye opprr eller intervensjoner inne i
sjlve Russland, s for bist revolusjonen nr den brt
ut igjen i andre land for eksempel i Tyskland.
Det skulle vise seg at denne politikken til Trotsky blei
avvist. Lenin fronta sjl motstanden mot den, endog fr
han kunngjorde Den nye konomiske politikken i mars,
1921. Det blei s visst dratt betydelig nytte av enheter
innen Den rde hr til ptrengende sivilt arbeid, men
ingen forsk blei gjort p plassere menn fra Den rde
hr i nkkelposisjoner, verken innen fagforeningene eller
i administrasjonsapparatet sjl om en god del av dem
sjlsagt fant sin vei til slike stillinger. Etter Lenins
oppfatning var det av den strste ndvendighet, under
omstendighetene i de tidlige mnedene av 1921, foreta
en strategisk tilbaketrekning fra de rigorse tiltaka som
borgerkrigen hadde ptvunget den bolsjevikiske
regjeringa for s mildne bondemisnyen og innskrenke
innen snevrere rammer regjeringas direkte ansvar p det
konomiske omrdet. Borgerkrigen, ppekte han, hadde
gjort det uunngelig at sovjetstaten skulle ta full kontroll
over langt mer av konomien enn det dens ledere ville ha
nska gjre eller kunne vre i en posisjon til hndtere
p en effektiv mte. Det uunngelige resultatet hadde
vrt underminere incentivene til produksjon, framfor
933

alt p landsbygda, og underlegge industrien et

improvisert og hyst autoritrt regime som hadde frt
med seg en forblffende vekst innen byrkratisk praksis
og unndragelser fra reint ufunksjonelle regler i regi av
forvirrete ledere som var innstilt p holde sine
etablissementer gende for enhver pris.
Svaret p det problemet som blei presentert ved den
generelle konomiske krisa som eksisterte ved slutten av
borgerkrigen var Den nye konomiske politikken (N. E.
P.) som begynte bli introdusert etter Lenins initiativ
tidlig om vren, 1921. N. E. P. starta nrmest
utelukkende som et steg utforma for bde ke
matforsyningene og imtekomme bondemisnye, men
den hadde umiddelbare ringvirkninger for andre deler av
sovjetkonomien og spredde seg hurtig fra jordbruket til
fag av alle slag, til industrien og, innen kort tid, til
finansielle anliggender og budsjettomrder. Dens frste
essensielle men vidtrekkende anvendelse var erstatte
den krigsinfluerte rekvireringa av bondeoverskudd av
mat med en fastsatt skatt i naturalia av
jordbruksproduksjonen, kobla med at bndene fikk
tillatelse til gjre hva de ville med det de hadde igjen,
etter ha srga for sin egen subsistens og betalt skatten,
ved bytte det mot industrielle eller andre varer som de
trengte, eller endog ved selge det mot pengebetaling p
de lokale markedene. Den nye skatten p
bondeproduksjonen blei fastsatt til en rate som l langt
under de tvungne rekvireringene som tidligere hadde blitt
934

gjort, for s gi bndene, ved en gjennomsnittlig

innhstning, betydelige overskudd som de kunne
disponere over. Men hovedformlet var gi bndene en
konomisk foranledning til ke avkastninga, ved sette
sluttstrek for et system som ikke hadde gitt rom for noe
slikt incentiv. Man regna med at de strre tilfrslene av
matvarer som blei bytta eller solgt av bndene ville
kunne byttes mot bndenes varer og sledes bidra til
industriell
s
vel
som
jordbruksmessig
gjenoppblomstring. Det blei anerkjent at den nye
politikken uunngelig ville vre av strst nytte for de
mer velstende bndene, som ville vre best posisjonert
til ke sin avkastning, og at den av denne grunn ville ha
en tendens til ke den rurale ulikheten og konsolidere
posisjonen til nettopp de bndene som hadde minst
sympati med sosialistisk eller kommunistisk politikk;
men man var av den oppfatning at i lys av det
ptrengende behovet for f produsert mer mat og gjort
den tilgjengelig for byene s mtte man konfrontere disse
utsiktene sjl om det p en ubehagelig mte minna om
Stolypins anstrengelser for etablere et sjikt av
overklassebnder som et bolverk mot sosialismen etter
1905.
Der var ogs ubehagelige konsekvenser som mtte
konfronteres p det industrielle omrdet. Storskala
fabrikkindustri, som hadde ftt sine installasjoner ille
forringa p grunna av vanskjtsel i lpet av krigen og
borgerkrigen, var ganske enkelt ikke i noen posisjon til
935

ke sin avkastning i et hyt nok tempo til imtekomme

kende ettersprsel fra bndene. Store tiltak bestende av
industriell rekonstruksjon og kapitalinvestering trengtes
for gjre dette mulig, og man mtte ogs overvinne
alvorlige mangler p ndvendige materialer. Den eneste
mten man p kort sikt kunne ke tilfrslene av ikkejordbruksmessige varer p var oppmuntre s sterkt som
mulig til de formene for smskalaproduksjon som kunne
utvikles uten tunge kapitalkostnader det vil si,
hovedsakelig individuell hndverksproduksjon eller
produksjon i sm fabrikker og av grupper av kooperative
produsenter. Bolsjevikene, som trodde fullt og fast p
fordelene ved storskalaindustri, var hyst motvillige til
se denne sektoren av konomien styrka, men her igjen
dreiv ndvendighetene dem videre, for det var forgjeves
forvente at bndene ville ke sin avkastning med
mindre de kunne oppn det de trengte til gjengjeld for det
som blei til overs etter deres eget konsum. I de tidlige
stadiene av N. E. P. anstrengte man seg flgelig til det
ytterste
for

gjre
hndverkerne
og
produsentkooperativene til kilder for tilfrsler av ikkejordbruksmessige varer til bondehusholdningene.
Den nye politikken overfor bndene kom for seint i gang
til ha full virkning p singa om vren, 1921, og de
forhpningene man hadde til den blei knust i
utgangspunktet av en bedrvelig avlingssvikt det ret.
For en stor del som en konsekvens av denne elendigheten
steig matvareprisene sterkt i relasjon til prisene p
936

industrivarer, som blei pressa ned som flge av en kamp

om selge blant fabrikkonsernene. Denne kampen var
desto mer akutt etter som hele systemet, som en del av N.
E. P., med finansiere industrien og tilfre arbeiderne
det de trengte for leve, blei radikalt endra. Under
krigskommunismen hadde industrielle foretak, bortsett
fra de minste, blitt drevet som statlige konserner, som
henta hele sin virksomme kapital fra statsbanken, og
deres profitt hadde tilfalt, og deres tap skrevet av p,
statsbudsjettet. Dessuten hadde arbeiderne for det meste
ikke ftt sin betaling i pengelnninger men i
rasjoneringskort, som hadde tillatt dem hente sine
levnetsmidler fra statlige aktrer, i relasjon til deres
grunnleggende behov snarere enn til noen som helst
vurdering av verdien av deres arbeid. Dette systemets
virkninger frte til en hy grad av likhet, men den ga
ingen incentiver til hy avkastning. Det var produktet av
en beleiringskonomi som ikke gjorde noe overskudd
tilgjengelig som belnning for spesielle ferdigheter eller
anstrengelser.
P den annen side opphrte industriarbeiderne under N.
E. P. hente sine rasjoner p denne mten og kom til
bli betalt av foretaka som de var ansatt av. De blei for en
stund fremdeles betalt for en stor del i naturalia, men
slike betalinger blei verdsatt i trd med de rdende
prisene p de gjeldende varene, og mellomlegget blei
utbetalt i penger. Denne endringa pna dra for kende
lnnsdifferensiering. Men umiddelbart var dens
937

hovedvirkning at industrikonsernene mtte finne midler

til betale sine arbeidere, og ikke lenger ganske enkelt
kunne hente det de trengte for dette formlet fra statens
beholdning. P liknende vis mtte de finne de summene
de trengte for betale for rmaterialer og drivstoff og for
dekke andre ndvendige operasjonsutgifter. De blei
beordra til betale seg ut av sine operasjoner, uten
kunne regne med at staten skulle finansiere dem; og sjl
om en ny spesialbank blei etablert for tilveiebringelsen
av industrifinanser s var det de kunne hente fra den
strengt begrensa i samsvar med det nye prinsippet om
ta industrien ut av statsbudsjettet og tvinge den til
reorganisere sine finanser p en kommersiell basis.
Prinsippet om separasjonen av industrien fra staten
sjl om industriene fortsatte operere under offentlig
eierskap blei proklamert, og den umiddelbare
konsekvensen var en akutt mangel p virksom kapital
som tvang industriforetaka til selge unna sine
overskudd av ferdigvarer s fort som bare mulig, og
trappe ned sine materiallagre med sikte p imtekomme
sine rdende forpliktelser.
I mte med det flgende skarpe fallet i de relative1
prisene p industrivarer tydde industrikonsernene, som
sledes var overlatt til skaffe til veie sin virksomme
kapital, hurtig til tiltak for kollektivt sjlforsvar. De slo
seg sammen til store truster og sammenslutninger, som
satte seg fore forhindre konkurransebasert
underselging, og med enhver oppfordring fra staten satte
938

de ogs i gang med konsentrere produksjonen i de mer

effektive fabrikkene for redusere sine utgifter. Mange
av de mindre effektive enhetene blei lagt ned og en rekke
av de mindre fabrikkene blei leasa ut til kooperative
samfunn eller endog til privatpersoner, som gjenopptok
produksjonen innen dem som en del av den nye private
sektoren etablert under N. E. P. Som et resultat av disse
tiltaka steig snart de relative prisene p industrivarer
sterkt; ja, innen kort tid hadde situasjonen forandra seg
helt, etter som jordbruksproduksjonen tok seg opp igjen
etter katastrofen i 1921 og tiltaka for skaffe til veie
hyere bondeproduksjon for markedet frambrakte de
nskede resultatene. I 1923 kom saksekrisa;
industriprisene svulma til relative hyder som dela
bndenes kjpekraft i forhold til handle varene som blei
tilbudt for salg, og en ny krise oppstod mellom by og
land for s true hele sovjetkonomien.
Innen denne tid hadde lederne for Sovjetunionen, som i
tidligere faser av revolusjonen hadde via liten
oppmerksomhet til pengemessig eller finansiell politikk
og vrt ute av stand til betale seg vei gjennom
borgerkrigen uten konstant tilgang til seddelpressa,
kommet til den konklusjon at drastiske skritt trengtes
tas med sikte p stabilisere konomien bde internt og i
utlandet, og sette staten i stand til dekke sine utgifter
uten ty til inflasjonisk finansiering. Forsket p ta
industrien ut av statsbudsjettet for at de skulle gjre opp
for egen regning hadde bidratt i retning av dette, men var
939

ikke nok i seg sjl. Det var videre ndvendig kreve inn
skatter som var tilstrekkelige til dekke de lpende
regjerings- og forsvarsutgiftene, og skaffe til veie
ressurser for offentlig investering enten ut i fra
skatteinntekter eller ln fra personer eller institusjoner
som var i en posisjon til spare. Gregori Sokolnikov
(1888-?), som erstatta N. Krestinsky som finansminister i
midten av 1921, gjorde seg sjl til en hovedtalsmann for
en tilbakevending til sunne finansielle metoder. Nye
skatter, bde direkte og indirekte, blei innvia under hans
overoppsyn, og ln blei tatt opp med hell fra
sovjetinstitusjoner som hadde ressurser til overs, s vel
som fra individer som gjorde det godt under N. E. P.
Sokolnikov gikk videre i gang med skaffe til veie en ny
valutaenhet, den skalte chervonets, som representerte en
verdi i gull, som frst og fremst skulle tjene som et
medium for utenrikshandel, men ogs som en intern form
for valuta som var mindre utsatt for nedskrivning enn den
gamle rubelen, som stadig og hurtig blei nedskrevet etter
hvert som inflasjonen fortsatte. Samtidig satte
Sokolnikov i gang med redusere offentlige utgifter ved
en kritisk gjennomgang av de administrative utgiftene, og
var i stor grad i stand til redusere gapet mellom det
offentlig utgende og det som kom inn i statskassa, s vel
som til tvinge industrien til ytterligere tiltak for
kostnadsreduksjoner gjennom drastisk innskrenkning av
kreditten. I virkeligheten anvendte Sokolnikov mange
tradisjonelle praksiser ved ortodoks kapitalistisk finans
940

p sovjetkonomien, ved gjenopprette en gullstandard

og anvende finansiell deflasjon som et vpen for kontroll
av de nye formene for businessforetak som blei
sanksjonert, og s visst tvunget fram, under N. E. P.
Handel s vel som industri blei dypt pvirka av det nye
systemet. Under krigskommunismen hadde staten
opprettholdt sitt monopol p utenrikshandel som blei
viderefrt under N. E. P. men intern privat handel
hadde knapt nok eksistert bortsett fra i form av illegale
svarte markeder som statsapparatet var ute av stand til
kontrollere. Under N. E. P. fant den private handelen
hurtig tilbake til sitt sanne jeg. I utgangspunktet var
intensjonen at den for en stor del skulle ta form av direkte
byttehandel
mellom
bondeprodukter
og
industriprodukter, og at kjp og salg for penger burde bli
strengt begrensa til transaksjoner p reint lokale
markeder. Men i praksis viste det seg umulig
opprettholde disse forholda, og frihet til kjpe og selge
til priser som blei fastsatt gjennom markedsforholda
mtte bli tillatt bde for bndenes overskuddsprodukter
og for smskalaindustriens produkter. Fra dette gled
markedskonomien snart over i storskalaforetak.
Fabrikker kjpte sine materialer og endog sitt drivstoff
hvor og etter som de kunne, og disponerte over en del av
avkastninga p samme mten, sjl om de fremdeles blei
forventa skulle prioritere krava fra statlige
konsumaktrer og offentlig eide konsumentindustrier.
941

Under disse forholda gjorde en ny slags privat

handelsmann den skalte Nepman hurtig sin
inntreden, og agerte hovedsakelig som en mellommann
som brakte selgere og kjpere sammen, og agerte ofte
som en agent som skaffa til veie tilfrsler som
industriforetaka trengte, spesielt der hvor mer en reint
lokale transaksjoner var involvert. Mange av disse
Nepmennene var i stand til operere med svrt stor
profitt, og til akkumulere betydelige rikdommer, som s
kunne bli skattlagt av staten og benytta til hente
offentlige ln fra. I kende grad gikk Sovjetunionen,
under N. E. P., tilbake til den kapitalistiske industrien og
finansens praksis, med den forskjell at de store
industriforetaka var offentlig eid, at all utenrikshandel
var i statens hender, og at kreditt forblei et offentlig
monopol, og med den ytterligere forskjellen at det alltid
l i statens makt trekke tilbake, eller modifisere, de
forholda som markedskonomien fikk lov til operere
under. Resultatet var en modifisert form for
statskapitalisme, eksplisitt utforma som midlertidig og
ment til gi plass for en eller annen form for sosialisme
s snart de som kontrollerte staten flte seg sterke nok til
gjenoppta det forstyrra framskrittet. Det blei aldri gjort
klart hvor lenge N. E. P. var ment til fortsette, eller med
hvilke steg den skulle avvikles nr tida var inne, men
Lenin forventa i hvert fall helt klart at den skulle vare i
flere r.

942

Introduksjonen av N. E. P. hadde store konsekvenser for

fagforeningsbevegelsen. Fr krigskommunismen satte
inn hadde det, som vi s, vrt store forskjeller i synet p
fagforeningenes plass i det nye samfunnet og spesielt
vedrrende deres relasjon til det dominerende
kommunistpartiet. Et syn hadde vrt at fagforeningene
mtte
beholde
en
uavhengig
posisjon
som
industriarbeidernes forhandlingsaktrer, som forhandla
kollektivt med styrene for den sosialiserte industrien mye
p samme mte som fagforeningene forhandla med
arbeidsgiverne i kapitalistiske land, bortsett fra at de
kunne forvente at de sovjetiske arbeidsgiveraktrene
skulle vise langt mer sympati for arbeiderklassekrava. Et
annet synspunkt hadde vrt at det i virkeligheten ikke
ville vre noe forhandle om, n som klasseutbyttinga
hadde blitt fjerna; at lnninger og arbeidsforhold heretter
ville bli fastsatt av sovjetstaten som representant for
arbeiderklassen; og at fagforeningene skulle bli en del av
statsapparatet og hovedsakelig befatte seg med
administrasjon av velferdstjenester p statens vegne og
samarbeide med de statlige styrerne i anvende ethvert
forsk p ke produktiviteten i hele samfunnets
interesse. P tvers av disse konfliktfylte synspunktene
gikk ulike oppfatninger om den rolla som fagforeningene
og arbeiderne som var innrullert i dem skulle spille innen
den faktiske styringa av industrikonserner. Der var i de
tidlige stadiene betydelige anarkistiske og syndikalistiske
elementer innen fagforeningene, og disse hevda for det
943

meste at i et arbeidernes samfunn s burde arbeiderne f

drive sine egne fabrikker og verksteder, enten direkte
gjennom valgte fabrikkomiteer eller
gjennom
fagforeninger organisert p en desentralisert, demokratisk
basis, for s tilby de menige arbeiderne en reell
mulighet til delta i administrasjon og kontroll. I
betydelig grad fikk tilhengerne av denne type
arbeiderkontroll viljen sin under revolusjonens tidlige
stadier, da styrere som for det meste blei overtatt fra den
gamle ordenen langt p vei blei tvunget til agere under
komitkontroll. Denne improviserte strukturen blei
imidlertid feid vekk under krigskommunismens periode,
der styrerne blei gitt en hy autoritet til ta seg av
unntakstilstanden slik de ans det som best.
Da borgerkrigen tok slutt blussa de gamle kontroversene
raskt opp igjen. En arbeideropposisjon utvikla seg, og
blant dens fremste krav var en reduksjon av borgerlig og
intellektuell innflytelse bde innen Kommunistpartiet og
sovjetsamfunnets industriapparat, og ogs en stor grad av
fagforeningsautonomi og indre demokrati. Stridssprsml
vedrrende industrielt demokrati spilte en betydelig
rolle i streikene ved Petrograd-fabrikkene, som kom forut
for Kronstadt-opprret i 1921, og anarkistiske elementer
som var fiendtlig innstilt til sentralisert kontroll og
byrkrati var framherskende blant tilhengerne av
opprret.2 Undertrykkelsen av det blei ledsaga av skarpe
tiltak overfor anarkister og mistenkte anarkosyndikalister
bde i Petrograd og andre steder. Disse tiltaka satte
944

imidlertid ikke noen stopper for dissensen innen

kommunistpartiet, der Alexander G. Shlyapnikov (1883?), som hadde vrt arbeiderkommisr i sovjetregjeringa
av 1917, framstod som leder for en arbeideropposisjon,
sttta av den tidligere svrt s innflytelsesrike Alexandra
M. Kollontai (1872-1952), som publiserte en pamflett
som uttrykte opposisjonens sak. Denne opposisjonen
hadde tatt form for en stor del som et svar p den
politikken som Trotsky hadde tydd til som
kommunikasjonskommisr en stilling som han hadde
tatt over med sikte p ta seg av den ptrengende
oppgava med bringe jernbanene tilbake til en mer
effektiv tilstand. Mot slutten av 1920 hadde Trotsky
publisert en pamflett hvor han la fram sin politikk for
bringe fagforeningene under statlig kontroll og anvende
dem, under statsutnevnt lederskap, som instrumenter for
fremme statlige programmer for konomisk
rekonstruksjon. Dette forslaget om nasjonalisere
fagforeningene hadde blitt avvist fra partiledelsens side,
men en spesialkomit bestende av ti personer, som
Trotsky nekta tjene i, hadde lagt fram en rapport som
foreslo, samtidig som den ville la fagforeningene best
som uavhengige forsamlinger, foreta skritt for sikre
deres samarbeid med staten i tiltak for ke
produktiviteten, bekjempe slapphet og fravr, og
generelt sett agere under partidireksjon i fremme
sovjetstatens konomiske prosjekter. Det som i
virkeligheten blei foresltt var at fagforeningene, i likhet
945

med sovjetene og i likhet med andre nkkelinstitusjoner

utafor statsapparatet, burde vre s gjennomsyra av
Kommunistpartiet at de blei eksekutrer av dets politikk
uten vre formelt underordna verken det eller staten.
Overfor dette opponerte arbeideropposisjonen nesten
like sterkt som den gjorde overfor Trotskys plan om
fullstendig
inkorporering
av
fagforeningene
i
statsapparatet. Men etter som komiteen av de ti
inkluderte Zinoviev, Stalin, Kamenev, Mikhail P.
Tomsky (1880-1936), som satt i spissen for
fagforeningsorganisasjonen, og Lenin sjl, hadde ikke
arbeideropposisjonen noen sjanse til f det som den
ville. Den blei faktisk feid til side og dens ledere blei
fratatt sine autoritetsposisjoner, om enn ikke likvidert slik
de ville ha blitt seinere, etter at partiet hadde forbudt
enhver form for fraksjonsaktivitet. I 1921 var
Kommunistpartiet enn ikke satt i den monolittiske
stpeskjeen basert p demokratisk sentralisme som
snart skulle komme til bli ptvunget det. Det var
sjlsagt fullt forplikta overfor det synet om at nr partiet
engang hadde ndd en politisk beslutning, s var ethvert
medlem fast forplikta til utve den beslutninga, enten
han var enig i den eller ikke. Men det var fremdeles
tillatt, inntil et sprsml om partipolitikk endelig hadde
blitt avgjort, danne grupper for fre propaganda p
vegne av divergerende meninger og appellere om sttte
helt fram til det tidspunktet da den autoritative
beslutninga blei fatta.
946

Sjl om Trotskys forslag om militarisere

fagforeningene og i virkeligheten gjre dem om til
statlige aktrer under ledere som ikke var valgt av deres
medlemmer men offentlig utnevnte for sikre deres
lojale tjeneste blei avvist, kom den politikken som
faktisk blei vedtatt en god del nrmere Trotskys enn den
til arbeideropposisjonen. Shlyapnikov og hans gruppe
stod for fagforeningenes uavhengighet bde av staten og
av partiapparatets dominasjon. De nska at
fagforeningene skulle vre internt demokratiske, i den
forstand at de blei styrt av deres egne medlemmer, med
en stor mengde desentralisering til lokale og
fabrikkbaserte grupper, og ogs direkte instrumenter for
proletrt demokrati, ansvarlige innen et arbeidersamfunn
for den faktiske gjennomfringa av industrien og
utvende en stor kontroll over dens styre. De
representerte i virkeligheten det syndikalistiske, eller
nesten-syndikalistiske, elementet som eksisterte innen
Kommunistpartiet, men som var langt mer utbredt blant
arbeidere utafor partiet for eksempel blant dem som
hadde
vrt
tilhengere
av
de
venstredreide
sosialrevolusjonre og blant de sm men aktive
anarkosyndikalistiske gruppene. De mensjevikiske
elementene som fremdeles var sterke innen en rekke av
fagforeningene var ogs ihuga forsvarere av
fagforeningenes uavhengighet bde av staten og
Kommunistpartiet, men for det meste la de mer vekt p
fagforeningenes funksjon i de kollektive forhandlingene
947

om lnninger og arbeidsforhold enn p kravet om

arbeiderkontroll. De to sprsmla var imidlertid nrt
forbundet med hverandre, og nr det gjaldt begge mtte
arbeideropposisjonen konfrontere sterk fiendtlighet fra
den bolsjevikiske ledelsens side, inkludert Trotskys
tilhengere s vel som Lenins. Begge disse gruppene var
absolutte motstandere av enhver form for spredd
arbeiderkontroll, som de betrakta som uforenlig med
bde effektiv industriell administrering og med
koordinert konomisk planlegging dirigert av det
proletre diktaturet. Diktaturet betydde, etter deres
oppfatning, sentralisert kontroll av hele arbeiderklassen,
utvd gjennom en fast sentralisert disiplin; og de betrakta
enhver antydning om at hver enkelt arbeiderforsamling
innen en bestemt industri eller etablissement skulle utve
autoritet over sine egne anliggender, endog som en
ansvarshavende over klassen i sin helhet, som en slags
fraksjonalisme eller partikularisme som ville pne dra
p vidt gap for korporativ egoisme, og ville delegge
enhver mulighet for koordinert agering i hele det
proletre samfunnets interesser. Sjl om syndikalistiske
elementer i begynnelsen hadde blitt nska velkommen
som rekrutter innen Komintern i dens kamp mot det
sosialistiske hyre og sentrum, hadde det aldri vrt noen
intensjon om la deres synspunkter best, eller endog
overleve. De hadde blitt invitert til slutte seg til
Komintern med det forml bli absorbert i den ved
omvendes til det hele og fulle kommunistiske synet, og
948

intensjonen hadde vrt at de s hurtig som mulig skulle

komme inn under troverdig kommunistisk lederskap. Den
rde internasjonalen av arbeiderforbund og dens
konstituerende grupper innen de ulike landene blei av
kommunistene betrakta, ikke som uavhengige
organisasjoner som hadde rett til utforme sin egen
politikk for seg sjl, men som hjelpetropper som skulle
bli kontrollert og styrt av Komintern og, under den, av de
nasjonale kommunistpartiene. Gjennomfringa av denne
underordninga av fagforeningene under partiene bidro til
store vanskeligheter, framfor alt i Frankrike; men i
Russland var Kommunistpartiet i en sterk nok posisjon til
vre godt i stand til tvinge gjennom sin vilje.
Hovedlederne, bortsett fra Trotsky, nska imidlertid ikke
gjre fagforeningene formelt sett til en del av
statsapparatet. De nska at de skulle fortsette forbli
forsamlinger utenom regjeringa, og sikta mot at
Kommunistpartiet
snarere
enn sovjetene
eller
folkekommisrrdet skulle ha kontroll over dem.
Fagforeningene skulle gjennomsyres snarere enn overtatt
fordi dersom de beholdt sin formelle uavhengighet s var
de mer troende til vre til noen virkelig hjelp i forhold
til driven etter hyere produksjon, og fordi de under slike
omstendigheter kunne bli brukt som mektige aktrer til
spre kommunistiske ideer og politikk gjennom hele
industriproletariatet. Det var en viss tvetydighet, og en
viss reell tvil, om den graden av uavhengighet som skulle
bli overlatt til fagforeningene under denne ordninga
949

spesielt vedrrende omfanget av deres frihet til

forhandle kollektivt om lnninger med de forsamlingene
som var ansvarlige for drifta av industrien, enten
nasjonalt eller i bestemte industrifabrikker. Dette
sprsmlet skulle seinere avstedkomme problemer og
foranledige avskjedigelsen av Trotsky fra hans posisjon i
spissen for fagforeningsbevegelsen. Men i 1921 hadde
den russiske sovjetrepublikken fremdeles ingen generell
konomisk plan som innebar en sentral avgjrelse av
strrelsen p lnnsfondet eller dets fordeling blant de
ulike gruppene og gradene av arbeidere, og det var
fortsatt mulig g fram p eksperimentelt vis og gi hver
enkelt industri og gruppe et visst rom for fre sin egen
sak gjennom kollektive forhandlinger, sjl om der
allerede var sterke formodninger i favr av sentralisering
av hovedforhandlingsfunksjonene i hendene p den
sentrale fagforeningskommisjonen. P det stadiet hadde
industrien
bare
nylig
kommet
seg
ut
av
krigskommunismens
tilstander,
der
arbeiderne
hovedsakelig hadde mottatt sine inntekter, ikke i
lnninger, men i rasjoner som blei tildelt av staten. Hele
strukturen med lnnsutbetalinger blei utarbeida p ny,
etter som industrier blei pkrevd understtte seg sjl
finansielt sett og svare for sine egne lnnsutgifter; og
kommunistlederne, forutsatt at de kunne sikre at
fagforeningene blei lagt under fyelig kommunistisk
lederskap, foretrakk gi dem en viktig andel i
utarbeidinga av formene for den nye lnnsstrukturen i
950

samspill med autoritetene som var ansvarlige for

utforminga av den generelle konomiske planen. Snarere
enn ta over fagforeningene satte de flgelig i gang med
bringe dem mer fullstendig under Kommunistpartiets
kontroll ved drive mensjevikene og andre
opposisjonselementer ut av de nkkelposisjonene som de
fremdeles innehadde, og ved dra strst mulig nytte av
particellene innen dem for sikre at de samstemte med
partipolitikken. P dette omrdet lyktes de innen kort tid
s godt at framtidig opposisjon hovedsakelig bare kunne
komme fra dissidentmedlemmer av Kommunistpartiet,
og ikke fra mensjevikiske eller syndikalistiske grupper
som avviste de kommunistiske forestillingene om
fagforeningsaktivismens rolle innen sovjetsamfunnet.
Et viktig poeng i anklagen som hadde blitt lagt fram av
arbeideropposisjonen hadde vrt at byrkratiet
undergravde grunnlaget for det proletre demokratiet, s
vel p det konomiske som det politiske omrdet, og at
de virkelige proletarene, som kontrollen burde ligge hos,
mer og mer blei hersa med av tjenestemennene, hvorav
enkelte blei henta fra det gamle regimet, som ikke var
arbeidere men borgerlige intellektuelle, utlmodige
overfor arbeiderklasseholdninger og ditto meninger. Det
ville s visst ha vrt bemerkelsesverdig dersom det ikke
hadde vrt en god del sannhet i den anklaga.
Sovjetregjeringa hadde, fra 1917 av, vrt tvunget til
improvisere et enormt administrativt apparat som den
ikke hadde noe adekvat personell hente til, og den
951

hadde uunngelig tatt rekrutter der hvor den kunne finne

dem. Spesielt det konomiske apparatet hadde i betydelig
grad blitt besatt av menn som, under behovet for tjene
til livets opphold under den nye orden, i konomiske
anliggender hadde vrt villige til arbeide for
bolsjevikene, sjl om de ikke var enige med dem politisk
sett; og blant dem som var bolsjeviker, og opplevde
hurtig bli promotert til autoritetsposisjoner, var det
uunngelig mange kontorrotter som var altfor tilbyelige
til misbruke sin nylig erverva makt. Dessuten hadde
den ekstreme knappheten p praktisk talt alt som trengtes
av materialer s vel som av ferdigvarer og komponenter
frt til et formidabelt utarbeida kontrollapparat som
lett degenererte til mlebnd som ergra bde styrere p
ethvert felt og arbeidere som var ute av stand til
gjennomfre sine jobber. Det var naturlig klandre
byrkratiet for disse vanskelighetene, og utvilsomt var
mye av beskyldningene vel fortjent. Men i bunn av
vanskelighetene l rein knapphet, som det ikke fantes
noen enkel mte for lse.
En stor kontrovers som vokste fram av denne situasjonen
spant rundt sprsmlet om hvorvidt man med sikte p
minske knappheten, bde innen konsumentvarer og
maskiner og materialer som industrien trengte, skulle ke
importen, til tross for de store vanskelighetene med
finne noen som helst midler til betale for den. De
finansielle autoritetene, som strevde med stabilisere
valutaen eksternt s vel som hjemme, var naturlig nok
952

fiendtlig innstilt til slike prosjekter, og insisterte p at

importen kunne bli kt, i fravr av utenlandske ln, kun
dersom det kunne finne sted en parallell kning i
eksporten. Hyere eksport kunne imidlertid kun bli gjort
tilgjengelig dersom man kunne f bndene til ke
produksjonen utover det som trengtes av den urbane
befolkninga; og dette var vanskelig bde fordi en del av
enhver kning var ndt til bli absorbert i kende
konsum i regi av bndene sjl eller fordi byenes beboere
fremdeles led under en fryktelig knapphet. Det var
penbart at sjl om jordbrukseksporten, spesielt av korn,
kunne bli gjenvunnet p et hyere niv, s ville det som
blei eksportert ikke vre et virkelig overskudd men en
fornektelse overfor hjemmemarkedet av det som det s
srt trengte. Det eneste sprsmlet var hvorvidt dette
behovet, til tross for at det var ptrengende, mtte gi etter
for det enda strre behovet for at industrivarer skulle
kunne utveksles med bondeprodukter, samt med
maskiner og materialer som kunne brukes til
gjenopplive industriproduksjonen.
Sprsmlet om import og eksport var nrt forbundet med
det enda strre stridssprsmlet vedrrende de
konomiske relasjonene mellom bondestanden og den
industrielle befolkninga eller snarere mellom
bondejordbrukets og storskalaindustriens respektive krav.
Som vi s hadde N. E. P. i utgangspunktet blitt utforma
som et middel til f bndene til produsere mer, og de
industrielle og kommersielle aspektene ved N. E. P. tok
953

for en stor del sikte p skaffe til veie mer industrivarer

til salgs til bndene i bytte mot jordbruksprodukter. Med
sikte p dette hadde vekta blitt lagt p gjenopplivinga av
smskala hndverksproduksjon og p de lette snarere enn
p tungindustriene for raske resultater kunne oppns
enklest p denne mten uten investering i nye
produksjonsinstrumenter, som den strevende konomien
enn ikke var i noen posisjon til ha rd til. Konfrontert
med den umiddelbare krisa hadde det syntes ndvendig
utsette store industrielle utviklingsprosjekter inntil man
hadde overvunnet saksekrisa. En slik ndvendighet var
svrt uvelkommen, bde fordi den innebar styrke
bndenes posisjon og spesielt de mer velstende blant
dem og fordi bolsjevikene var sterkt overbeviste om
storskalaindustriens overlegne meritter, og flte en sterk
forakt for den slags smskala hndverksmanufaktur som
de var tvunget til fostre i dens sted. De hadde ikke noe
strre nske om styrke hndverkerelementet enn
bondeelementet innen det russiske samfunnet. De nska
s snart de kunne erstatte sm individuelle
jordbruksbesittelser med storskala industrialisert
jordbruk, og de var overbevist om at utsiktene for
Russlands overlevelse under kommunistisk styre var
avhengig av deres evne til utruste det med en
gjennomgripende moderne industriell struktur for
storskalaproduksjon, hvis grunnlag trengte bli lagt
gjennom en enorm og hurtig utvikling av
tungindustriene.
954

Bolsjevikene mislikte derfor N. E. P. sterkt og aksepterte

den bare fordi de mtte gjre det, og ut i fra den
forstelsen at den ikke skulle vre noe mer enn
midlertidig. Midlertidig betydde imidlertid mer enn en
ting, og sprsmlet om hvor lenge N. E. P. skulle vare
blei snart akutt. Der var ikke s f som frykta at sjlve
den nye politikkens suksess innen kort tid ville gjre det
umulig fjerne den, i lys av bde bondejordbrukets
forskansning og de kende funksjonene til de nevnte
Nepmenn
og
de
overhndtakende
private
detaljhandelsforetaka; og de som sterkest flte disse
ulempene begynte snart kreve at man skulle sette
bremsene p og at det skulle bli gjort fornya forsk i
retning av sosialismen. Spesielt dukka det opp en pstand
om at bndene, etter som saksekrisa blei overvunnet og
den relative prisen p industrivarer blei brakt ned, fikk
anledning til motta og slse vekk p forbruk en
utilbrlig andel av den sparsomme nasjonalinntekta, og at
det burde bli foretatt skritt for korrigere dette
yeblikkelig. Trotsky var blant de fremste eksponentene
for en politikk for hurtig industrialisering, som det var
klart at bare kunne hente sine ressurser fra en intensivert
utbytting av bndene for anstrengelsene under N. E. P.
for tiltrekke seg utenlandske kapitalistiske investorer
gjennom konsesjoner for industriell utvikling hadde ikke
avstedkommer noen substansielle resultater. Det hadde
blitt klart at Russland eller snarere Sovjetunionen, som
formelt blei etablert i desember, 1922 ville mtte dekke
955

sine industrialiseringskostnader ved hjelpe av sine egne

knappe ressurser, p bekostning av redusert hjemlig
konsum s lenge investeringene blei gjennomfrt; og
dette betydde i praksis at hovedbyrden var ndt til falle
p bndene fordi det ikke var noen andre til bre den.
Under disse omstendighetene la konomen E. I.
Preobrazhensky (f. 1886) fram en teoretisk formulering
som ga opphav til en het kontrovers. Ideen han la fram
dreide seg om en primitiv sosialistisk akkumulasjon
som samsvarte med den primitive akkumulasjonen som
Marx hadde lagt vekt p i sin skildring av de tidlige
stadiene av kapitalistisk utvikling. Preobrazhensky
framholdt at Sovjetunionen var ndt til hente ut fra
bndene de ressursene den trengte for industriell
investering innen sosialisert industri, og kun gjennom
disse midlene kunne man gjenoppta framskrittet i retning
av sosialisme p effektivt vis. Lave jordbrukspriser, s
vel som hy skattlegging av bndene, var derfor
uunngelige som bistand til sosialistisk framskritt. De
som opponerte mot Preobrazhenskys synspunkter gjorde
det for det meste ikke p bakgrunn av noen sympati med
bndene som bolsjevikene generelt sett nret stor
forakt for men fordi de var redde for at bndene ville
bli i stand til omg de foresltte tiltaka ved redusere
sin egen produksjon og sledes bringe tilbake nettopp
den krisa som N. E. P. hadde blitt utforma for f en
slutt p. Inntil videre var denne frykten sterk nok til
forhindre ledelsen fra agere ut i fra Preobrazhenskys
956

eller Trotskys forslag i srlig grad. N. E. P. fikk lov til

fortsette, men p det industrielle omrdet begynte
allikevel en dreining fra smskala og lette industrier i
retning av tungindustrier s snart man flte at dette var
mulig uten framprovosere en ny jordbrukskrise. Ethvert
forsk p angripe bondesystemet basert p individuell
produksjon, bortsett fra starte store statsbruk p udyrka
mark, blei utsatt, og man fortsatte sette sin lit til de
mellomstore bndene nr det gjaldt hyere
jordbruksmessig avkastning, bnder som var den langt
tallrikeste gruppa og som i den store sammenhengen var i
stand til bidra med langt mer enn de store bndene,
eller kulakkene, sjl om disse sistnevnte dro den strste
fordelen av tilbakevendinga til det frie markedet.
Preobrazhensky hadde begynt legge fram sine ideer s
tidlig som i 1921, i N. E. P. sin spede barndom, og hadde
blitt sterkt kritisert for dem av Lenin. Da han kom tilbake
til saken i 1923 med sin teori om primitiv sosialistisk
akkumulasjon, var Lenin, sjl om han fortsatt levde,
praktisk talt ute av bildet; og N. I. Bukharin (1889-1938)
og A. I. Rykov (1881-1938) tok opp den fornya
utfordringa ved hevde at Preobrazhenskys politikk
ndvendigvis ville delegge den alliansen mellom
industriarbeiderne og bndene som revolusjonens
overlevelse var avhengig av, og lett ville kunne fre til,
ikke bare et sterkt fall i jordbruksavkastninga, men endog
til omfattende rural revolt. Inntil videre hadde de det klart
beste argumentet, men i virkeligheten blei ikke
957

Preobrazhenskys og Trotskys ideer avvist fordi de var

feil i seg sjl, men kun fordi de var premature. Hele
Kommunistpartiet hadde alle intensjoner om presse p
med utviklinga av tungindustrien s langt og s hurtig det
bare kunne, og det var opplagt at dette ville bety skvise
bndene med sikte p oppn de pkrevde ressursene.
Det eneste reelle sprsmlet var hvorvidt dette skulle
begynne med en gang eller om det skulle bli utsatt inntil
framskrittet innen jordbruksproduksjonen hadde gtt
langt nok til tillate bndene mte det uten slike
intense prvelser som uunngelig ville g p bekostning
av deres godvilje og sannsynligvis ville drive dem til
aktiv motstand. Forsket p hope opp primitiv
sosialistisk akkumulasjon blei utsatt, men ikke avlyst.
Det var forutbestemt til bli fornya under den frste
femrsplanen og til f sitt etterspill i det videre forsket
p erstatte individuell bondedyrking med
masseovergangen til det kollektive grdsbruket. Dette
sistnevnte hadde knapt nok blitt ptenkt, bortsett fra i en
helt generell forstand, i 1923, sjl om Preobrazhensky s
tidlig som i 1921 hadde understreka betydningen av
hurtig utvikling av store statsbruk for korndyrking, og tatt
til orde for at utenlandsk kapital skulle bli invitert til
investere i storskalaeksperimenter innen kapitalistisk
industrijordbruk.
Perioden prega av skarp kontrovers vedrrende
virkningene av N. E. P. sammenfalt i tid med striden om
lederskapet som etterfulgte Lenins ufrhet, og blei
958

intensivert etter hans dd i januar, 1924. Fram til han blei

tvunget til trekke seg tilbake hadde Lenin vrt
revolusjonens ubestridte leder og den som forma dens
essensielle politikk. I 1921, etter slutten p borgerkrigen,
hadde N. E. P. vrt hans verk, som han nrmest ptvang
et motvillig parti, som knapt nok kunne ha blitt overtalt
til akseptere den bortsett fra gjennom hans
overveldende autoritet. Men etter Lenin (om enn langt
bak) hadde Trotsky vrt den andre framstende
skikkelsen, frst i de kritiske dagene i 1917 og deretter
som den som hadde skapt Den rde hr, som hadde
vunnet borgerkrigen. Det var ikke bare i utlandet at
navnene Lenin og Trotsky vanligvis hadde blitt kobla
sammen i beskrivelsen av revolusjonens lederskap, for
ingen andre kunne mle seg med eller komme i nrheten
av Trotskys grep som taler og organisator om massen av
revolusjonre arbeidere og soldater. Utafor Russland
virka det nrmest som en selvflgelighet at med Lenin
borte s ville Trotsky overta frsteplassen innen
lederskapet, og denne flelsen var utvilsomt utbredt ogs
inne i Russland. Den blei imidlertid ikke delt av
betydelige elementer innen den bolsjevikiske eliten, der
det var mange som betrakta Trotsky som en oppkomling
med en drlig fortid basert p forbindelser med
mensjevikene og p forsk p bygge broer som
mekler mellom bolsjevikene og mensjevikene og
kanskje framfor alt fordi han ikke var en gammel
bolsjevik som kunne gjre krav p ta del i den
959

bolsjevikiske seierens frukter. Det faktum at Trotsky

ogs var jde talte utvilsomt ogs mot ham, men
betydelig mindre blant de bolsjevikiske lederne enn blant
store seksjoner av vanlige folk; for antisemittismen, som
lenge hadde vrt endemisk innen det tsaristiske
samfunnet og mye brukt som et veloverveid middel til
avlede folkelig misnye, var i 1920-ra slett ikke en
utprega holdning blant revolusjonens partisaner, til tross
for at det jdiske elementet var framherskende innen det
mensjevikiske partiet. Det var hovedsakelig av de andre
grunnene som er nevnt at en god del gamle bolsjeviker
slett ikke var rede til akseptere Trotsky som sin leder i
Lenins sted, og disse mangla ikke ytterligere grunner til
nre sine innvendinger mot ham. For i lpet av sine
iherdige anstrengelser for skape Den rde hr, med
sikte p vinne borgerkrigen, og reetablere
transportsystemet, hadde Trotsky ofte ikke vokta sine ord
da han omtalte lederkolleger som han betrakta som
udugelige eller villfarne, og det var lett anklage ham for
forske bygge et privat imperium gjennom sin
kontroll over Den rde hr, eller endog for ha
tsaristiske ambisjoner om gjre seg til sjef for et regime
som hvilte p personlig diktatur. Dette blei enda enklere
da Trotsky etter borgerkrigen foreslo anvende Den rde
hr som et hovedinstrument i den sivile
rekonstruksjonen, utplassere menn fra Den rde hr i
nkkelposisjoner gjennom hele administrasjonen, og
nasjonalisere fagforeningene ved underordne dem
960

under statsutnevnte ledere henta hovedsakelig fra hans

tilhengerskare innen Den rde hr.
Jeg tror det er hyst usannsynlig at Trotsky faktisk nret
de ambisjonene som han hovedsakelig blei anklaga for.
Jeg fler meg sikker p at han ivra p hyst genuint vis
for den revolusjonre saken og at han ikke hadde noen
reint personlige ambisjoner. Men han hadde ikke bruk for
tullinger eller endog bortkasta uenighet, og han var svrt
utlmodig overfor noen som, med gode eller drlige
grunner, trua med st i veien for ham. Han var vant til
p gi ordre og til at de blei adlydt, og han likte fatte
raske, skjebnesvangre beslutninger uten vente p
konsultere dem de gjaldt, eller som flte at de hadde en
rett til bli konsultert. Han var myndig og ikke taktfull,
og disse kvalitetene, som hadde tjent ham vel i lpet av
kampene, snudde seg n ille til hans disfavr. Han hadde
vrt i stand til arbeide med, og under, Lenin fordi han i
siste instans dypt respekterte Lenins revolusjonre
instinkt, og var rede til gi etter for ham endog nr de
hadde vrt uenige. Men det var s visst ingen annen som
han var rede til mte med en slik rbdighet; ei heller
var han en mann som p noe som helst enkelt vis kunne
arbeide som en kollega med andre p likeverdige kr.
Han var derfor hyst srbar, til tross for sin enorme
prestisje, og sjl mens Lenin fremdeles var i live var det
ingen mangel p lederkollegaer som ivra etter gjre alt
de kunne for undergrave hans innflytelse bde p Lenin
og p kommunistpartiets anliggender.
961

Jeg tror at det ogs m huskes p at Trotsky, bde av

instinkt og overbevisning, var mer en sovjetmann enn en
partimann. Vi har sett hvordan han, i 1917, understreka
Petrograd-sovjetets rolle, snarere enn den til
bolsjevikpartiet som sdan, i forberedelsene til
November-kuppet, og hvordan han var uenig med Lenin
vedrrende dette stridssprsmlet.3 Han hadde, som vi s,
slutta seg til Kommunistpartiet frst om sommeren, 1917,
da Mezhrayontsy blanda sin gruppe med det i
forberedelsene til den andre revolusjonen, og hans frste
erfaringer med partiet i aksjon hadde framvist nlinga til
mange av dets ledere i forhold til respondere p Lenins
krav om revolusjonr agering. Han hadde p ingen mte
glemt disse erfaringene, som han viste da han skreiv sitt
hyllede essay Leksjonene fra oktober i 1924, og som han
s visst hadde gjort klinkende klart i tale og handling ved
mange anledninger. Trotsky forakta Grigory Zinoviev
(1883-1936), lederen for Komintern og lederskikkelsen
blant Pterograd-kommunistene, ganske enkelt som en
revolusjonr babler, hvis brave ord tilslrte en
overveldende engstelighet i krisas stund. Ogs L. B.
Kamenev (1883-1936) betrakta han som altfor forsiktig
og tilbaketrukket, og mellom Trotsky og Stalin, den nye
sekretren for Kommunistpartiet, hadde det vrt en dyp
temperamentsmessig klft helt siden frste gang de
mttes. Den sistnevnte antagonismen skulle vise seg bli
den langt viktigste, for det var Stalin som kom til
framst som Trotskys rival vedrrende lederskapet og
962

kontrollen etter Lenins dd, og Stalin var frst i stand til

bruke Zinoviev og Kamenev som sine allierte i forhold
til bevirke styrtinga av Trotsky, og s avfeie dem da
de hadde tjent hans forml. Den veritable Cesar for Den
russiske revolusjon skulle komme til bli Joseph Stalin
(1879-1953), ikke Trotsky, men det ville ha krevd en
bemerkelsesverdig forutseenhet innse dette, endog som
en potensiell fare, da Lenin dde.
Umiddelbart etter bolsjevikrevolusjonen hadde Stalins
stilling vrt nasjonalitetskommisr en stilling som
satte ham i stand til bli godt kjent med nkkelpersonene
innen omrdene av sovjetstyret som l fjernt fra de
daglige begivenhetene i Petrograd og Moskva,
hovedsentraene for partidiskusjonene og bestemmelsen
av den generelle politikken. I 1919 hadde han blitt anropt
av Lenin til en annen stilling som hadde brakt ham i enda
tettere kontakt med ethvert aspekt av det nye apparatet
for regjering og administrasjon. Dette var stillinga som
kommisr for Arbeider- og bondeinspeksjon, kjent som
Rabkrin det spesielle organet som Lenin hadde
etablert med det forml bekjempe byrkratiske
tendenser ved underordne enhver del av
administrasjonen under den kontinuerlige granskinga til
troverdige partimedlemmer, som sjl var arbeidere eller
bnder, og som var autorisert til intervenere p ethvert
omrde for korrigere overtramp slik som byrkretisk
ineffektivitet eller korrupsjon. I praksis viste medisinen
seg verre enn sjukdommen, og Rabkrin fikk sjl et drlig
963

rykte og blei snart forsmt av Lenin sjl for dets klossete

og endog brutale metoder, som vekka en mengde
misnye blant de hardt arbeidende funksjonrene som
sjl blei ofre for dets oppmerksomhet. Ikke desto mindre
stod den mannen som var i spissen for Rabkrin
ndvendigvis i en veldig god posisjon til f handa p
ethvert aspekt ved det administrative apparatet, til vite
om enhver som spilte en rolle i det, og til favorisere
forfremmelsen av noen og avskjedigelsen av andre.
Stalin gikk for en stor del fri fra Rabkrins feil og
overtramp, samtidig som han profiterte p dets
gjennomgripende aktivitet. S, i 1922, etter at
triumviratet som hadde tjent partiet som et sekretariat
blei fjerna, blei han utnevnt til den nye stillinga som
Kommunistpartiets generalsekretr, med V. M. Molotov
(f. 1890) som sin hovedassistent. I teorien var
sekretariatet, endog under den nye ordninga, ikke noe
mer enn en tjener for partiets sentralkomit, som i praksis
hovedsakelig opererte gjennom sine to byrer det
politiske byret og organisasjonsbyret. Men Stalin var
allerede medlem av begge disse nkkelforsamlingene og
det essensielle bndet mellom dem, og denne
kombinasjonen satte ham, sttta av erfaringene fra
Rabkrin, i stand til utvikle stillinga som generalsekretr
til en som innebar enorm makt. Organisasjonsbyret
inkluderte blant sine funksjoner den som gikk ut p
tilskrive ethvert partimedlem den bestemte oppgava som
man regna som den beste han kunne tjene partiet i og,
964

ved gjre dette, flytte ethvert medlem fra en posisjon

til en annen, for s forhindre ham fra forskanse seg
sikkert bak en lokal eller institusjonell tilhengerskare.
Denne makta blei anvendt svrt ekstensivt og utvilsomt
ofte av svrt gode grunner. Men den ga penbart den
mannen som utvde den et svrt sterkt grep om
partiapparatet, og s visst om hele partimedlemsmassen,
og Stalin var ikke den personen som unnlot dra full
nytte av en slik sjanse. Fra slutten av borgerkrigen, om
ikke enda fr, satte Stalin seg iherdig fore gjre seg til
herre over bolsjevikenes partiapparat og over det
administrative apparatet til sovjetregjeringa, der
partimedlemmene innehadde nkkelposisjonene. Dette
var den prosessen som Trotsky, i sin bok om Den nye
kurs (skrevet i 1923-24) snart skulle komme til
fordmme som byrkratiseringa av partiapparatet og til
kreve en reversering av den gjennom en tilbakevending
til mer demokratiske former for partiagering.
Sjl om hans egne metoder var tilbyelige til vre
autokratiske nr han flte at hurtig handling var pkrevd,
holdt Trotsky seg sterkt til det synet at Kommunistpartiet
kunne beholde sin vitalitet og fremme revolusjonens sak
kun dersom det p effektivt vis blei styrt av dets menige
medlemmer og kontinuerlig blei fornya av nykommere
blant hvem industriarbeidere henta direkte fra fabrikkene
innehadde en framstende plass. Trotsky, som sjl blei
betrakta som en outsider og en nykommer av
bolsjevikenes gamle garde, argumenterte sterkt mot
965

denne gamle gardens vedvarende overlegenhet nr det

gjaldt bestemmelsen av partiets og statens politikk, og
mot den gamle gardens vane med n fram til
beslutninger uten frst konsultere medlemsmassen og
deretter pkalle medlemsmassen til fullstendig lydighet i
navn av partilojalitet. Noe av dette, sa han, ville kunne ha
vrt uunngelig under borgerkrigen, men det var en
farlig feil holde fast ved det i fredstid, da en ny
retning for sosialistisk konstruksjon trengte bli
planlagt og satt ut i live. De nye medlemmene som hadde
slutta opp om partiet siden revolusjonen hadde ingen
mindre rett enn de gamle bolsjevikene til ta del i
utforminga av politikken for framtida; men han hevda at
de med overlegg blei holdt ute og holdt nede av det
byrkratiet som hadde blitt etablert under den gamle
gardes autoritet. Sammen med denne anklaga mot den
gamle garde kobla han anklaga om at
partimedlemskapet hadde blitt inflatert ved slippe inn
en lang rekke personer som verken var arbeidere eller
bnder, men intellektuelle, politikere og tidligere
tjenestemenn som hadde akseptert tjenestegjre under
det nye regimet og som hadde bisttt med en hy andel
av rekruttene til stats- og partibyrkratiet. Han tilfyde
den anklaga at mange partifunksjonrer som hadde
kommet fra arbeidernes rekker, under innflytelse fra
byrkratiske tendenser innen partiapparatet, hadde mista
kontakt med massen av proletariatet og blitt byrkrater

966

som var underlagt den gamle gardens sentraliserende

autoritet.
Trotsky appellerte sledes ikke bare om mer demokrati
innen Kommunistpartiet, med sikte p at politikken ville
framkomme nedenfra, men ogs om en endring i partiets
sammensetning, med sikte p gi det en mer bestemt
proletr karakter. Etter at Lenin var borte blei det andre
av disse krava for en stor del imtekommet, frst
gjennom en stor utrenskning der en hy andel av de ikkeproletre medlemmene blei ekskludert fra partiet, og
deretter ved en pning av rekkene som brakte inn en stor
kontingent av hovedsakelig proletre medlemmer.
Denne store endringa blei imidlertid ikke fulgt opp med
noen innrmmelse overfor Trotskys frste krav, som
dreide seg om en gjenoppretting av det interne
partidemokratiet. Tvert i mot var Stalin i stand til stadig
ke sitt grep om partiet, og gjre bruk av utrenskningen
som et vpen mot dissentere. Trotskys argument i dette
sprsmlet hadde for en stor del spunnet rundt den
kende tendensen til at partiets direksjonsgruppe hadde
forsmt som fraksjonalisme enhver form for intern
partidiskusjon som hadde frt til dannelsen av grupper
som agerte sammen for fremme bestemte meninger
vedrrende den politikken som burde flges. Han var
enig, sa han, i at eksistensen av fraksjoner var
beklagelig som et klart tegn p en malaise innen partiet;
men han la vekt p benekte at ei gruppe som hadde et
bestemt syn som var annerledes enn den sentrale linja
967

ndvendigvis
utgjorde
en
fraksjon
og
at
tilstedevrelsen av enten grupper eller fraksjoner
kunne bli forhindra ganske enkelt gjennom fordmme
dem, bortsett fra til den pris drepe partiets liv og
redusere det til en rein utvekst p det byrkratiske
apparatet. Han insisterte p at virkelige og legitime
forskjeller vedrrende den politikken som burde flges
var ndt til oppst innen et levende parti som mtte
forholde seg til endrede situasjoner bde hjemme og i
utlandet, og at slike forskjeller burde lses gjennom hele,
fulle og oppriktige partidiskusjoner, snarere enn
undertrykkes med makt. Makt, sa han, dreiv bare
dissensen i undergrunnen, uten lse den; den eneste
mten lse den p var tillate de ulike synspunktene
bli lagt fram, av grupper s vel som av individer for
individet var vanligvis hjelpelst dersom det mtte agere
aleine for deretter n en kollektiv beslutning p
demokratisk vis i lys av alle argumentene som hadde blitt
fremma. Trotsky stilte p ingen mte sprsmlstegn ved
behovet, p revolusjonens eksisterende niv, for holde
makta fast i et enkelt partis hender; ja, han tok sterkt til
orde for dette behovet. Det han krevde var at det
kontrollerende partiet skulle utforme sin egen politikk
gjennom konstant og nye konsultasjon blant hele sin
medlemsmasse, og ikke ta den ferdig utforma fra en
sentral kabals autoritet.
Det er lett se at Trotsky ville ha kunnet inntatt et
annerledes syn p partidemokratiets dyder dersom han
968

ikke hadde flt seg sikker p at partiets menige

medlemmer eller i alle fall dets proletre elementer
ville vre p hans side mot det hyst upopulre
byrkratiet som han fordmte. Han var knapt nok den
mannen som holdt seg strengt til demokratiske
prosedyrer med mindre han trodde at de ville fremme den
retningen som han mente at revolusjonen burde flge.
Han trodde imidlertid helt oppriktig at revolusjonens
suksess, og endog dens overlevelse, var avhengig av den
vedvarende sttten fra industriarbeiderne, og at denne
sttten stod i fare for g tapt. Han tenkte at Den nye
konomiske politikken blei anvendt p en slik mte at
den bde styrka kulakkenes stilling i landsbyene og satte
Nepmenn og smkapitalister i stand til etablere seg i
nkkelposisjoner mellom hovedbolken av bndene og
industriarbeiderne, for s avskjre industriproletariatet
fra direkte kontakt med de fattigere bndene. Opp mot
den N. E. P.-politikken som var utforma for komme
landsbyen i sin helhet i mte, og som ignorerte skillet
mellom kulakkene og fattige bnder, nska Trotsky en
tilbakevending til klassekrig i landsbyen, der
industriproletariatet samarbeida med og oppildna de
fattige bndene mot de mer velstende; og for dette
syntes det uunnvrlig for ham pkalle den aktive
deltakelsen fra hovedbolken blant industriarbeiderne.
Langt fra ha vrt uttenkt endog i de fattige bndenes
umiddelbare interesser var denne politikken utforma for
gjre en hurtig utvikling av industrialiseringa mulig, en
969

industrialisering som i det korte lp hovedsakelig var

ndt til g p bndenes, inkludert de fattigere bndenes,
bekostning. Trotsky var ingen venn av bondekonomien,
som han forakta av hele sitt hjerte. Han s det slik at
bndene trengte bli tvunget til gi sitt bidrag til
revolusjonen, endog mot deres vilje, ved tilveiebringe
fonda for intensiv industriell utvikling; og han holdt fast
ved at de kunne tvinges til gjre dette p mest effektivt
vis ved slutte kjle for kulakkene og ved sette de
fattigere bndene opp mot dem.
Allikevel var Trotsky penbart oppriktig da han, i sin Nye
kurs og i sine artikler i Pravda mot slutten av 1923,
avviste anklaga mot ham om at han undervurderte
bndenes rolle i revolusjonen. Han var i stand til vise
at han, i 1921, hadde vrt en desidert tilhenger av den
delen av N. E. P. som framfor alt var utforma for
appellere til de mellomstore bndene for kt avkastning
ved frata dem byrden med rekvireringer som blei plagt
under krigskommunismens periode. Han viste ogs at
han i oppbygginga av Den rde hr hovedsakelig p
bakgrunn av bonderekrutter hadde gitt en praktisk
demonstrasjon p den betydningen han tilskreiv bndene
som en uunnvrlig kraft for revolusjonens suksess. Men
samtidig var han alltid forsiktig med ikke snakke om
arbeidernes og bndenes diktatur, men om
arbeidernes diktatur med bndenes sttte, og hans svar
til dem som anklaga ham for undervurdere bndene var
at hans kritikere gjorde seg skyldige i det langt
970

alvorligere overtrampet som dreide seg om

undervurdere industriproletariatets revolusjonre kraft. I
virkeligheten undervurderte Trotsky bondestanden
dersom det var undervurdering av dem benekte deres
kapasitet til et virkelig partnerskap med proletariatet i det
revolusjonre diktaturet. Han s behovet klarere enn
alle andre for at industriarbeiderne skulle ha
hovedbolken av bndene p sin side mot
kontrarevolusjonen; men han s det ikke slik at bonden,
som sdan, var i stand til spille noen konstruktiv
revolusjonr rolle. Etter Trotskys syn kunne bonden kun
spille en slik rolle nr han hadde blitt omforma til en
soldat i Den rde hr, og i sin nye funksjon var blitt
indoktrinert i bolsjevikiske forestillinger. Mens han
forblei en bonde kunne han bli formildna og overtalt til
srge for tilfrsler til byene, og endog skaffe til veie et
overskudd for eksport, og det var ndvendig forholde
seg til ham p en slik mte at dette resultatet kunne
oppns. Men det var ogs ndvendig foreta steg for
forhindre ham fra inng allianser med de private
kapitalistene som ogs blei oppmuntra av N. E. P., og
dette innebar agering for holde klassekampen levende i
landsbyene ved sette de fattigere bndene opp mot
kulakkene. Umiddelbart var det strste behovet av alt
holde prisene p industrivarer nede slik at bndene hadde
rd til betale for dem, og ke tilfrselen av slike varer
gjennom hurtig industriell utvikling. Men framskrittet
mot et sosialistisk samfunn mtte primrt avhenge, ikke
971

av bndene, men av styrke industriproletariatet

gjennom en hurtig utvikling av investering innen
storskalaindustri. Industriarbeiderne og Den rde hr var
de
eneste
troverdige
revolusjonre
kreftene;
bondestanden var i beste fall ikke noe mer enn et
instrument som de var tvunget til bruke.
Ved innta dette synet var Trotsky naturlig nok en sterk
tilhenger av en hurtig dreining i retning av en planlagt
konomi. Han sttta Lenin p det sterkeste i den
betydningen han tilla elektrifiseringsplanen som begynte
med etableringa av elektrifiseringskommisjonen (Goelro)
i 1920, og han betrakta sin egen oppgave som president
for transportkommisjonen, som blei etablert det samme
ret for bringe jernbanene tilbake i en effektiv tilstand,
som et essensielt steg i retning av innfringa av en
generell konomisk plan. P dette stadiet betrakta Lenin
fremdeles etableringa av noen som helst generell
planleggingsforsamling som prematur, sjl om han
aksepterte behovet for konstituere Rdet for arbeid og
forsvar (S. T. O.), bestende av flesteparten av de fremste
medlemmene av kommisrrdet, som en generell
koordinerende autoritet p det konomiske omrdet.
Lenin blei heller motvillig overtalt til g med p
etableringa av en generell planleggingskommisjon
(Gosplan), knytta til S. T. O. som en rdgivende
forsamling, som begynte sitt arbeid i april, 1921, akkurat
i det N. E. P. blei vedtatt; men i utgangspunktet blei
Gosplan pbegynt kun p en svrt forsiktig mte, og lite
972

framskritt i retning av generell konomisk planlegging

kunne bli foretatt mens hovedvekta blei lagt p f N. E.
P. til fungere. Trotsky nska en mektigere
planleggingseksekutivkomit, fordi han nska en
hurtigere industrialisering, men Lenin retta fokuset
hovedsakelig p elektrifiseringsprosjektet, og ved hjelp
av dette hpa han framfor alt p revolusjonere
produksjonen i de rurale omrdene, og var redd for at
dette prosjektet ville kunne drukne i en videre plan for
generell konomisk utvikling. Der var sjlsagt ingen
meningsforskjell vedrrende nskverdigheten av en
omfattende generell konomisk plan s snart forholda var
modne. Det Lenin frykta var at en slik plan umiddelbart
ville komme i veien for bde en hurtig elektrifisering og
for essensielle tiltak som blei foretatt under N. E. P.
Mens disse store debattene vedrrende Russlands
konomiske politikk utfolda seg fant store endringer i
Russlands relasjoner til resten av verden sted. Slutten p
den allierte militre intervensjonen og borgerkrigen satte
russerne fri til g ls p sine enorme problemer med
konomisk rekonstruksjon, men konfronterte dem ogs
med behovet for etablere sameksistensbetingelser med
de kapitalistiske landene. I januar, 1921 erkjente Det
allierte hyeste rdet Estland og Latvia som uavhengige
stater, og i mars blei en anglo-russisk handelsavtale
undertegna. Den samme mneden blei en fredstraktat
mellom Russland, Ukraina og Polen undertegna og
beredte veien for etableringa av Sovjetunionen ret etter.
973

I april, 1922 kom den dramatiske undertegninga av

Rapallo-avtalen mellom Russland og Tyskland de to
store utskudda innen Europas etterkrigsordning. I juni
samme r kom Lenins alvorlige sjukdom og drapet p
Walther Rathenau, og ogs inn i juli Haagkonferansen vedrrende relasjoner til Russland, der
Maxim Litvinov (1876-1951) presenterte sin mislykka
plan for garantere store kreditter til sovjeterne for
konomisk og finansiell rekonstruksjon. U. S. S. R.
oppstod mot slutten av ret, og dens nye fderale
konstitusjon trdte i kraft i juli, 1923. I januar, 1923
okkuperte franskmennene Ruhr-omrdet, og den lange
striden mot okkupasjonen begynte. I juli styrta og myrda
den bulgarske kontrarevolusjonen Stamboliski, etter at de
bulgarske kommunistene ikke hadde lyktes i komme
ham til unnsetning. Gjennom vren og sommeren var
kommunistene p randen av en vpna reisning i
Tyskland, men endte med beslutte at sjansen hadde gtt
fra dem. I september iscenesatte de bulgarske
kommunistene en forsinka revolt, som hurtig blei drukna
i blod. Som et etterspill til disse begivenhetene
gjennomgikk Kominterns politikk en ytterligere drastisk
overhaling4, som innebar elimineringa av det tyske
lederskapet som hadde blitt innsatt etter nederlaget i
1921, og en hel rekke palassrevolusjoner innen de
europeiske kommunistiske bevegelsene. I januar, 1924
dde Lenin, og dagen etter inntok Ramsay MacDonalds
frste Labour-regjering makta i Storbritannia. I februar
974

anerkjente Storbritannia U. S. S. R., og straks etterp

starta forhandlingene om en formell anglo-sovjetisk
avtale. Den 31. mai blei en traktat undertegna mellom
Kina og Sovjetunionen, og i juni blei Poincar etterfulgt
som statsminister i Frankrike av Edouard Herriot i
spissen for en progressiv borgerlig regjering. I august
starta franskmennene evakueringa av Ruhr-omrdet, og
Dawes-planen vedrrende tyske krigsskadeerstatninger
blei undertegna. Tidlig samme mned arresterte den
britiske Labour-regjeringa J. R. Campbell (f. 1894) fra
The Daily Worker, og ved droppe saken begynte den
havne i alvorlige vanskeligheter med liberalerne, som
dens flertall var avhengig av. Den 8. oktober blei den
nedkjempa i parlamentet, og appellerte til landet. I lpet
av det pflgende nasjonalvalget fant episoden
vedrrende Zinovievs rde brev sted, som blei s
skjdeslst behandla av MacDonald, og Labourregjeringa led et alvorlig nederlag.5 Baldwin erstatta
MacDonald som statsminister, og forsket p forbedre
relasjonene til Sovjetunionen fikk en brstans. Midt i
disse utviklingstrekka anerkjente imidlertid den franske
regjeringa til slutt Sovjetunionen. I 1925, som et utfall av
en fagforeningsdelegasjon som hadde beskt Russland og
brakt med seg en hovedsakelig fordelaktig rapport
tilbake,
gikk
dessuten
den
britiske
fagforeningskongressen med p etablere en rdgivende
anglo-russisk fagforeningskomit med det hovedforml

975

forbedre relasjonene mellom det britiske og det

sovjetiske folket.6
Innen 1924 hadde Sovjetunionen, sjl om den fremdeles
stod overfor svrt store vanskeligheter, gtt en lang vei i
retning av etablere seg som en makt som mtte regnes
med innen verdensanliggendene. I 1921 var det mange
som hpa at innfringa av N. E. P. ville innebre at man
gradvis ga avkall p forsket p bygge opp
Sovjetunionen som et sosialistisk samfunn, og at
Nepmenn og bnder seg i mellom p gjennomgripende
vis ville underminere regimets sosialistiske karakter og
fre fram mot en gjenoppretting av kapitalismen og, med
tid og stunder, styrtinga av det bolsjevikiske
herredmmet. Der var s visst ikke s f blant
bolsjevikene sjl som delte denne frykten og s
mistrstig p at kulakkene vokste fram i velstand og
innflytelse, at den indre handelen blei dominert av private
entreprenrer, og at det blei gitt konsesjoner til
utenlandske kapitalister. Sjl om bolsjevikene stilltiende
gikk med p N. E. P. etter at Lenin hadde insistert s
kraftig p den, var de aldri glade for den, og kom svrt
snart til ta til orde for at tida var inne for stanse opp,
om ikke for gjre slutt p hele systemet. S lenge han
levde fortsatte imidlertid Lenin insistere p behovet for
opprettholde N. E. P., og han var sikker p at farene
som l i den fint kunne hndteres, forutsatt at staten holdt
et fast grep om monopolet p utenrikshandel og gikk
hurtig fram med sine planer om elektrifisering som et
976

grunnlag for en gjennomgripende mekanisert konomisk

struktur. Hans politikk blei fortsatt etter hans dd av
triumviratet som tok over makta da han blei for sjuk til
opprettholde sitt grep om den.
Til denne siste perioden av Lenins liv hrer hans bermte
Testamente, der han skreiv ned sine synspunkter p
sovjetstatens
framtidige
lederskap
og
p
Kommunistpartiet som dens veiledende og inspirerende
genius. Dette ofte siterte og feilsiterte dokumentet
blei ikke publisert i sin helhet fr noen r etter Lenins
dd, og endog da ikke p noen offisiell mte det blei s
visst aldri publisert som en autorisert tekst fr i 1956. Det
blei imidlertid lest opp for et mte for partimedlemmer
om vren, 1924, etter at sentralkomiteen hadde avvist
Krupskaias krav om at det skulle legges fram for
partikongressen, og der er ingen virkelig tvil om dets
mening. Testamentet blei diktert av Lenin i desember,
1922, noen f dager etter hans andre slag, og et etterord
blei fyd til i januar, 1923. Det var i dette sistnevnte at
Lenin definitivt tok til orde for at Stalin skulle bli fjerna
fra sin posisjon som Kommunistpartiets generalsekretr,
hvor han karakteriserte ham som grovkorna og foreslo
at han blei erstatta av noen som var mer tlmodig, mer
lojal, mer hflig og mer oppmerksom overfor kamerater,
mindre lunefull, etc. men uten si hvem denne
etterflgeren skulle vre. I det originale Testamentet
hadde Lenin allerede gtt til angrep p Stalin ved si at
han, som sekretr, konsentrerte en enorm makt i sine
977

hender, og tilfyde at jeg er ikke sikker p at han alltid

vet hvordan han skal bruke den makta med tilstrekkelig
forsiktighet. Trotsky hadde han beskrevet som
personlig sett den dyktigste mannen innen den
nvrende sentralkomiteen, men ogs som en som
utmerka seg ved sin for vidtrekkende sjltillit og en
tilbyelighet til bli for mye tiltrukket av de reint
administrative sidene ved ulike anliggender. Lenin
hadde ogs uttrykt sin frykt for et mulig sammenstt
mellom disse to formidable personlighetene, og for faren
for at et slikt sammenstt kunne fre til en faktisk
splittelse. Han hadde insistert p at partiet var tilbyelig
til vre ustabilt fordi det hviler p to klasser, og
dersom det ikke kan bli noen enighet mellom disse
klassene s er dets fall uunngelig.
I tillegg til disse kritiske bemerkningene om Stalin og
Trotsky refererte Testamentet til fire andre medlemmer
av sentralkomiteen Zinoviev, Kamenev, Bukharin og
Pyatakov. Om de to frste brukte Lenin de hyst
betydelige orda at oktober-episoden til Zinoviev og
Kamenev det vil si deres opposisjon mot det
bolsjevikiske kuppet var sjlsagt ikke tilfeldig, men
tilfyde at den burde brukes s lite mot dem som ikkebolsjevismen til Trotsky det vil si fr 1917. Om
Bukharin skreiv han med en viss tvetydighet at han var
partiets mest verdifulle og strste teoretiker, men
fortsatte anklage ham for skolastikk og uttrykke den
strste tvil om hvorvidt han kunne bli betrakta som
978

fullt ut marxistisk; for han har aldri lrt, og jeg tror

han aldri har forsttt, dialektikken. Til slutt snakka
Lenin om Y. Pyatakov (1890-1937) som en mann som
utvilsomt utmerka seg ved sin vilje og evne, men som var
altfor opptatt av administrasjon og den administrative
sida av ting til at man kunne stole p ham i en alvorlig
politisk situasjon. De to sistnevnte blei trukket fram som
de dyktigste av sentralkomiteens yngre medlemmer; der
var
ingen
eksplisitte
anbefalninger
angende
etterflgeren, bortsett fra den negative anbefalninga om
at Stalin burde bli fjerna fra sekretrstillinga. Men
Lenins ord, som ikke kunne holdes helt skjult, var
sjlsagt svrt deleggende for Zinoviev og Kamenev s
vel som for Stalin, og dette gjr det desto mer
bemerkelsesverdig at disse tre skulle ha tatt steget
sammen inn som etterflgere.
Forklaringa er sjlsagt delvis at striden om etterflgeren
hadde pgtt i lang tid fr Lenins dd og hadde gtt svrt
drlig for Trotsky, som var eksepsjonelt drlig i intriger.
Ja, bruddet mellom Trotsky og triumvirene hadde faktisk
ndd et avgjrende punkt mneden fr Lenins dd, med
publikasjonen i Pravda av det frste kapitlet fra Den nye
kurs som seinere blei legemliggjort i den boka han ga
ut under den tittelen noen f mneder seinere. Ved
angripe bde de gamle bolsjevikene og byrkratiets
vekst innen Kommunistpartiet gikk Trotsky i rette med
bde Zinoviev, Kamenev og Stalin, vel vitende om at
disse tre, som i virkeligheten allerede hadde tatt over
979

styringa, allerede var forent med det forml delegge

hans innflytelse. Han forblei i denne perioden s visst et
medlem av partiets Politbyr, s vel som president for
krigsrdet, men hans forbindelse med Politbyret hadde
allerede blitt knapt nok mer enn nominell, og han var
allerede utestengt fra partiets indre rdslagninger, som
mer og mer hadde kommet under Stalins kontroll. Stalin
flte seg imidlertid ikke sterk nok p den tida da Lenin
dde til appellere om etterflge ham aleine. Han
trengte Zinoviev, som bde satt i spissen for Komintern
og som var sterkt forskansa i partiets Petrograd-seksjon;
og han trengte ogs Kamenev, som innehadde en sentral
prestisjefylt posisjon innen den gammelbolsjevikiske
gruppa. Med hjelp av disse allierte s han en vei til
eliminere Trotsky, p tross av hans omfattende
popularitet og prestisje, og han gikk fram for forsterke
sin posisjon ved hjelp av en masserekruttering av
hndplukka nye medlemmer for en stor del hndplukka
av hans byrkrati til partiets rekker. I lpet av denne
kampanjen slapp nesten en kvart million medlemmer
alle henta fra industriproletariatet inn i partiet; et tiltak
som Trotsky minst av alle kunne opponere mot, for han
hadde tatt sterkt til orde for forsterke dets proletre
basis.
Det tok et r fra Lenins dd til gjre Trotskys stilling
som innehaver av en hy posisjon utlelig. I lpet av
dette ret blei det frt en intensiv kampanje mot ham ved
hjelp av partiapparatet, og i januar, 1925 blei han tvunget
980

til frasi seg sitt siste offentlige embete, det som bestod i
presidentembetet for krigsrdet. I bortimot enda et r
forblei alliansen mellom Stalin, Zinoviev og Kamenev
formelt sett ubrutt. Men i desember, 1925, p den
fjortende partikongressen, kom de allierte p kant med
hverandre, og innen noen f mneder agerte tilhengerne
av Trotsky, Zinoviev og Kamenev sammen mot Stalin i
en ny opposisjon. Utviklinga av denne opposisjonen kom
i kjlvannet av visse beslutninger som blei tatt, med
sttte fra Zinoviev og Kamenev, tidligere samme r.
Disse inkluderte substansielle innrmmelser overfor
bndene, inkludert nye valg til en stor andel av
bondesovjetene, som blei hevda ha blitt valgt under
uvirkelige valg dominert av Kommunistpartiets lokale
byrkrater. Det hadde utgtt ordre til partiaktivistene om
ikke trakassere bndene eller forflge kulakkene, og
kulakkenes og de mellomstore bndenes frihet til leie
tilleggsjord og lnna arbeidere hadde i betydelig grad
blitt utvida. Zinoviev og Kamenev tok skrekken ettersom
denne forsoningspolitikken begynte tre i kraft og
ettersom ei ny krise begynte utvikle seg p grunn av
knapphet p industrivarene som bndene nska kjpe.
De begynte frykte at kritikerne av N. E. P. hadde hatt
rett nr alt kom til alt, og at politikken med gi etter for
bndene og oppmuntre de private handelsmennene var i
ferd med bli stabilisert for s by p en uoverstigelig
barriere for sosialismen. Flgelig begynte de gjenta
Trotskys
krav
om
strre
investeringer
i
981

storskalaindustrien og ta til orde for en kampanje mot

kulakkene og Nepmennene. Stalin slo, karakteristisk nok,
hardt tilbake mot kritikerne, benekta at deres bilde av
situasjonen var korrekt og hevda at statlig og kooperativ
handel faktisk vant terreng p bekostning av privat
handel og at de mellomstore bndene profiterte mer enn
kulakkene p innrmmelsene og kte i relative antall.
Men samtidig gjorde Stalin bruk av en del av sine
motstanderes politikk ved akseptere en opptrapping av
den industrielle investeringa, og sa seg enig i at kningen
burde dirigeres spesielt mot tungindustrien, som et skritt i
retning av gjre Sovjetunionen uavhengig av import av
maskineri og andre kapitalvarer. Med denne politikken
nedkjempa han p kraftig vis resten av opposisjonens
forslag og kritikk, og var i ytterligere stand til
konsolidere sitt grep om partiet og regjeringa. Da M. V.
Frunze (f. 1885), krigskommissren, dde i 1926,
erstatta K. E. Voroshilov (f. 1881), Stalins nrmeste
allierte, ham, og M. Lashevich (1884-1928), som hadde
vrt Frunzes nestkommanderende og en tilhenger av
Zinoviev, blei fjerna fra stillinga. I oktober, 1926 blei
Trotsky til slutt formelt sett fjerna fra Politbyret, og
mista dermed sin siste anerkjennelse som leder. Men det
tok ytterligere to r gjre det av med opposisjonen. Sjl
om Zinovievs kontroll over Petrograd-partiet hadde blitt
brutt tidlig i 1926, straks etter den fjortende kongressen,
trengte man nok et r for vrake ham fra Kominterns
presidentskap; og det var ikke fr i oktober, 1927 at den
982

gjenvrende opposisjonen blei fjerna fra partiets

sentralkomit. En mned seinere blei bde Trotsky og
Zinoviev ekskludert fra partiet. P karakteristisk vis
beklaga Zinoviev sine feil og fikk slippe inn igjen i
partiet, om han n enn ikke fikk tilbake sin tidligere
innflytelse. Trotsky blei frst eksilert til Sibir i 1928 og
s, det pflgende ret, utvist fra Sovjetunionen til
Tyrkia. Det var enn ikke kommet p moten henrette
dissentere som hadde sttt hyt oppe i partiets
rdgivningsorganer fr sitt fall. Det kom frst seinere, da
Stalin
hadde
blitt
fullstendig
herre
og
personlighetskulten ndde sitt hydepunkt. Men
uenighet, fordmt som fraksjonalisme, hadde allerede
blitt en avskyelig politisk forbrytelse.
Fem r gikk sledes mellom Lenins dd og Trotskys
endelige utvisning fra Sovjetunionen. En langt kortere tid
skulle g fr Stalin ikke bare utfrte strstedelen av
Trotskys konomiske politikk, men gikk et godt stykke
lenger ved ty til jordbruksmessig kollektivisering i en
enorm skala. Den delen av Trotskys program som ikke
blei utfrt var hans krav om en reversering av de
byrkratiske tendensene innen Kommunistpartiet. Disse
tendensene fortsatte tvert i mot ke, noe de var ndt til
gjre ettersom personlig lederskap mer og mer erstatta
kollektivt sdan. Stalins oppadstigende kurve betydde
ogs en kende dreining av makta bort fra sovjetene og
den nominelle regjeringsmakta som stod ansvarlig
overfor dem og over til partiet, som var under en langt
983

mer sentralisert kontroll. Konstitusjonelt sett var

Sovjetunionen en fderalstat, bestende av en rekke
uavhengige republikker, hvorav Russland var den langt
strste; og sjl om mange nkkelfunksjoner var i
unionens hender var republikkene og de mindre
regjeringene innen dem i besittelse av betydelig autonom
makt. P de hyere nivene var sovjetene hovedsakelig
dominert av partimedlemmer, og man kunne rimelig greit
regne med at de ikke agerte mot partiets vilje; men p
landsbyniv var det ofte vanskelig, under N. E. P., sikre
villig samtykke bortsett fra gjennom rigge valgene en
prosess som, slik det framkom midt under N. E. P.perioden, var troende til framprovosere sinne og endog
motstand blant bndene. Kommunistpartiet var p den
annen side en enhetlig forsamling som dekka hele
Sovjetunionen, uten noen autonome fraksjoner i de
separate republikkene eller regionene sjl om det
sjlsagt hadde sine forgreininger i alle de viktige
sentraene. Det var organisert som et enkelt parti ut i fra
prinsippet om demokratisk sentralisme, som mer og
mer kom til bety at politikken blei bestemt i sentrum av
det nasjonale, eller overnasjonale, lederskapet og s
filtrerte nedover som ordre som hele partiet blei bedt om
adlyde uten videre sprsml. Der var s visst fremdeles
partikongresser, og ogs partikonferanser med mindre
autoritet, og her trengte ledelsen f sine beslutninger
omfavna; og debatter vedrrende politikken kunne
fremdeles finne sted p disse samlingene og ogs i
984

forgreiningene vedrrende stridssprsml som det ikke

hadde blitt fatta noen autoritativ beslutning om. Men fra
midten av tjuera blei det praktisk talt umulig legge
fram politikk som gikk p tvers av den til den offisielle
ledelsen uten bli anklaga for fraksjonalisme og trua
med ekskludering, som man fritt tydde til overfor dem
som blei funnet skyldige i avvik. Det ene partiet som
hadde monopolisert makta etter at de venstreradikale
sosialrevolusjonre hadde gtt ut av regjeringa over
stridssprsmlet vedrrende Brest-Litovsk-traktaten,
hadde i sine tidlige dager tillatt et ganske stort rom for
uttrykke motstridende meninger og endog for danne
grupper til fremme dem inntil det tidspunktet da en
beslutning blei offisielt kunngjort. Men under Stalins
ledelse, og framfor alt i lpet av hans bitre strid mot
Trotsky, blei denne relative diskusjonsfriheten hurtig
delagt, og Kommunistpartiet blei gjort om til et
monolittisk instrument for tvinge gjennom rigid
lydighet overfor de ordrene som n enn kom ned fra den
sentrale ledelsen. Det var ikke vanskelig for Stalin, med
hans tunge hand p enhver del av partiapparatet,
forsikre seg om at konferansene og kongressene omfavna
det de blei fortalt at de skulle omfavne; og samtykket hos
partibyrkratene nr det gjaldt avstedkomme dette blei
sikra gjennom kunnskapen i hver manns sinn om at hans
fortsatte posisjon som ansatt var avhengig av trofast
eksekusjon av direktiver og hint som kom til ham fra
sentralapparatet.
985

Demokratisk sentralisme opphrte sledes ha den

fjerneste likhet med demokrati, bortsett fra under den
formodning at demokrati ganske enkelt betydde partiets
forente agering under veiledning fra dets sentrale elite
som var nettopp hva Stalin mente med det. For i henhold
til bolsjevikisk teori kunne det, akkurat som det bare
kunne vre et parti som uttrykte arbeiderklassens
kollektive vilje, bare vre en korrekt politikk som partiet
kunne etterstrebe, og denne politikken mtte komme til
uttrykk gjennom partiets lederskap. Det forske
basere politikken p de ulrde forestillingene hos de
menige medlemmene ville bety et babbel av konfliktfylte
rster, som ville hindre forent agering og fre partiet
tilbake til den borgerlige liberalismens vanra
praksiser. Kun monolittisk tenkning kunne gi forsikringer
om monolittisk agering; og monolittisk tenkning kunne
bare bli sikra dersom konfliktfylte meninger blei holdt
unna. Det er ingen tvil om at mange partimedlemmer
ikke var klar over hva som skjedde med partiet og
oppriktig betrakta Trotskys angrep p partibyrkratiet
som forrderske plott mot den revolusjonen som han i s
stor grad hadde bidratt til. Stalin kunne ikke ha lykkes i
styre partiet p en s effektiv mte, eller etablert sin egen
posisjon s trygt, dersom han ikke hadde vrt i stand til
overbevise et stort antall kommunister om at han ikke
gjorde noe annet enn utfre, p trofast og bokstavtro
vis, Lenins forskrifter og marxismens sanne nd. Han var
i stand til overbevise dem om dette fordi dette synet p
986

hans framferd var delvis korrekt. Lenin hadde predika

intoleranse som en revolusjonr dyd, hadde vrt rede
nok til slynge anklager om forrderi mot gamle
sosialistiske kamerater som avviste bolsjevismen, og
hadde ofte ikke vokta sine ord nr han talte om
bolsjevikiske kollegaer som han mente fulgte en gal linje.
Men han hadde ikke desto mindre trodd p den pne
diskusjonens dyd som et middel til komme fram til en
samstemt politikk blant kamerater, og han hadde p
genuint vis ganske enkelt avskydd byrkratiet. Hans bjeff
hadde, bortsett fra i krisesituasjoner, alltid vrt en god
del verre enn hans bitt. Stalin, p den annen side, beit
verre enn han bjeffa; hans grovkornede og r
karakter, som Lenin anklaga ham for, var mer et
sprsml om handling enn ord.
Etter ha sentralisert partiet til sin disposisjon, med et
enormt byrkratisk apparat, fant Stalin det enklere styre
Sovjetunionen ved hjelp av partiet enn ved indirekte styre
gjennom sovjetstrukturen. Lenin hadde sttt i spissen for
partiet og sovjetregjeringa. Stalin foretrakk utve sin
makt som partiets sekretr, uten vre i besittelse av
noen regjeringsstilling. Dette innebar utviklinga av et
underlig todelt autoritetssystem, der lover og dekreter,
som var like bindende, enten kunne komme fra
sovjetkongressen eller dens sentrale eksekutivkomit
eller
dens
presidium,
eller
alternativt
fra
Kommunistpartiet gjennom dets kongresser eller dets
sentralkomit med dens enormt mektige politiske og
987

organisatoriske byrer. Det blei et sprsml om hva som

var mest bekvemt for ledelsen nr det gjaldt hvilken
kanal som skulle brukes. Diktaturet, som p papiret l
hos arbeiderne og bndene som kooperative klasser, kom
i praksis til bero hos Kommunistpartiet, som var dmt
til representere disse klassene, med industriarbeiderne
som
den
framherskende
fortroppen
for
klassebevegelsen i sin helhet. Sovjetstrukturen, som sjl
ga en foretrukket representasjon til industriarbeiderne i
sammenlikning med bndene, kunne fremdeles bli brukt
nr en slik bruk syntes formlstjenlig; men i stadig
kende omfang blei hovedpolitikken ikke bare utarbeida
under partiets overoppsyn, men ogs satt ut i live
gjennom dets direkte autoritet. I dette fulgte Stalin igjen
en kurs som hadde blitt gitt av Lenin sjl i revolusjonens
yeblikk, for som vi s hadde Lenin insistert p at
novemberkuppet s langt det var mulig skulle
gjennomfres under partiets overoppsyn og kontroll.
Etter kuppet hadde Lenin imidlertid konstruert det som i
sin form var en regjeringsstruktur basert p sovjetene og
ikke p Kommunistpartiet, og sjl offisielt agert som
presidenten for et rd av folkets kommissrer, som henta
sin autoritet fra sovjetene og ikke fra partiet. Stalins
beslutning om styre Sovjetunionen fra sitt partikontor
snarere enn fra kommissrrdet var sledes en hyst
viktig konstitusjonell beslutning som omdanna hele
sovjetstrukturen til et vedheng til det dominerende
partiet.
988

Det at Stalin valgte agere p denne mten vil delvis ha

kunnet skyldes det faktum at han var i en mye bedre
posisjon til bekjempe Trotsky p partiets slagfelt enn
dersom striden hadde trengtes bli utkjempa
hovedsakelig i sovjetene. Innen partiet kunne han p en
langt mer effektiv mte gjre bruk av det faktum at
Trotsky ikke var en gammel bolsjevik, men en
oppkomling med en mensjevikisk fortid. Han kunne
appellere til sine veterankollegaer innen partiet mot
oppkomlingen, og kunne anklage Trotsky for nske
undergrave partiets innflytelse. Han kunne dessuten
regne med at Trotsky spilte korta over i hans hender ved
tillate seg tilsynelatende g til angrep p partiet nr
han angrep dets gamle garde og, uansett hvor populr
han ville kunne vre blant massene, antagonisere en
hy andel av dem som innehadde posisjoner i
partiapparatet. Trotsky syntes p sin side ha vrt
enestende uoppmerksom p hvor mange fiender han
skaffa seg, og p hyst bemerkelsesverdig vis
undervurdert bde Stalins evne hva intriger angr og
konsekvensene av sin egen hovmodige og ofte foraktfulle
mte hndtere sine meningsmotstandere p. I sin
vurdering av Trotskys atferd i lpet av striden mener jeg
at Max Eastman krediterer ham med en for edel karakter
i hans mislykka forsk p svare sine anklagere i lpet
av den perioden da Stalin og hans allierte mobiliserte sine
ressurser for et vedvarende angrep. Forklaringa p
Trotskys framferd p denne tida er delvis, som Eastman
989

sier, at han var alvorlig sjuk p et kritisk stadium, men

den er ogs at han var utilbrlig foraktfull og helt ute av
stand til tro at hans prestisje kunne bli delagt p s
effektivt vis. Uansett hva forklaringa er s er det ingen
tvil om at han spilte korta rett over i sine fienders hender.
I retrospektiv kan vi sprre oss om hva de virkelige
stridssprsmla mellom Stalin og Trotsky var. Det er
ikke s altfor enkelt sl fast, for som Lenin foruts i sitt
Testamente var der et svrt stort element av reint
personlig antagonisme, som gjorde det umulig for de to
dele makta, eller endog sameksistere i det samme
landet. Det blir av og til antyda at det virkelige
stridssprsmlet var det som dreide seg om Sosialisme i
et land opp mot Trotskys tro p at Den russiske
revolusjon bare kunne overleve dersom den blei gjort om
til en verdensrevolusjon. Det er ingen tvil om at Trotsky,
i likhet med Lenin, hadde dette synet i de tidlige ra etter
1917, og han fortsatte ha det i den forstand at han
fortsatte hevde sin doktrine om den permanente
revolusjon7, som innebar en tro p at Den russiske
revolusjon med tid og stunder var ndt til spre seg over
den kapitalistiske verden. Men Stalin trodde ogs p
verdensrevolusjonen; med Sosialisme i et land mente
han bare at det var mulig konsolidere sosialismen inne i
Sovjetunionen sjl om spredninga av revolusjonen til
andre land i betydelig grad blei forsinka, og uten vente
p den. Hadde Trotsky, etter nederlaget til det
forsksvise tyske kommunistiske kuppet i 1921, et annet
990

svrt annerledes syn? I en forstand, ja; men kun fordi

han trodde at Den russiske revolusjon ikke kunne
opprettholde seg sjl uten forsterkninger fra revolusjoner
andre steder, med mindre Sovjetunionen bde ga seg i
kast med store industrialiseringsplaner, sentrert rundt
tungindustriene, og opprettholdt sin egen revolusjonre
nd ved understtte de revolusjonre holdningene blant
Kommunistpartiets medlemsmasse og oppfordra dem til
en fornya intern strid mot kulakkene og Nepmennene og
mot byrkratiet og tradisjonalismen innen partiet sjl.
Det er helt klart at Trotskys hovedkrangel med Stalin p
denne tida hadde svrt lite med internasjonal politikk
eller Kominterns affrer gjre. Forestillinga om
permanent revolusjon inngikk i den i relasjon til indre
politikk til den forestillinga om at revolusjonen inne i
sjlve Russland mtte bli pressa uopphrlig fremad
snarere enn i relasjon til Sovjetunionens hndtering av
verden der ute.
De umiddelbare stridssprsmla var sledes hovedsakelig
relatert til sprsmlet om industrialisering og
bondestandens plass i revolusjonen, men ikke i noen av
disse sprsmla var der i realiteten en prinsipiell konflikt.
I like stor grad som Trotsky trodde Stalin p behovet for
at Sovjetunionen skulle bli hyst industrialisert og bygge
opp sine tungindustrier for s gjre seg uavhengig av
importerte tilfrsler av kapitalvarer. Dette var s visst et
uunnvrlig element ved etableringa av Sosialisme i et
land i langt strre grad enn dersom Sovjetunionen
991

hadde vrt i stand til hente tilfrsler av kapitalgods fra

kommunistiske regjeringer i vesten. Ei heller hadde
Stalin noen kjrlighet til overs for bndene, eller noe
nske om gi etter for dem i strre grad enn han var
tvunget til og heller ikke for Nepmennene. Ikke fr var
Trotsky ute av veien fr Stalin begynte ta i bruk den
politikken i relasjon til industrien som hans rival hadde
foretrukket; og hans metoder nr det gjaldt
gjennomfre kollektiviseringa av jordbruket var s visst
langt mer sknsells i sine virkninger overfor bndene
enn noe av det som Trotsky hadde foresltt. I begge disse
sprsmla var det en forskjell vedrrende den passende
timinga, men ikke mye mer enn det, bortsett fra at Stalin
gikk mye lenger enn Trotsky. Den virkelig fundamentale
forskjellen gjaldt partiets karakter, og til og med den
utvikla seg for en stor del fordi Stalin hadde kontroll over
partiapparatet mens Trotsky ikke hadde det.
Allikevel var Trotsky for populr og prestisjetung til at
man kunne bli kvitt ham med mindre han med fast hnd
kunne bli stempla som statsfiende nummer en. En
vidtrekkende anti-Trotsky myte mtte bygges opp og bli
implantert dypt i bevisstheten til alle gode kommunister.
Trotsky mtte gjres til en symbolsk figur for cesarisme,
med sikte p dekke over veksten i Stalins personlige
dominasjon. Han mtte forflges, endog i eksil, med
fantastiske anklager, fordi slike anklager kunne bli brukt
som et grunnlag for likvideringa av Stalins fiender i
ettertid, og ogs fordi der alltid gjenstod grupper av
992

trotskyister som var sterke nok til framvise en fare

for ortodokse kommunistpartier utafor Russland, og
kanskje ogs innen landet. Historia om Trotsky og
trotskyismen etter at Trotsky hadde blitt drevet ut av
Sovjetuinionen tilhrer en periode som faller utafor dette
bindets rammer. Det samme gjr Sovjetunionens historie
fra begynnelsen av femrsplanen og driven etter
jordbruksmessig kollektivisering. Det nvrende
avsnittet ender med Stalins endelige seier og oppbruddet
av triumviratet som hadde makta i et r eller to etter
Lenins dd.
I avslutninga av dette kapitlet gjenstr det drfte kort
hva Lenins bidrag til utviklinga av den sosialistiske
tenkning bestod i. Jeg hadde en god del si om dette i et
tidligere bind av denne studien, i relasjon til Lenins
utvikling fram til 19148, og jeg har ingen intensjon om
ta opp det nok en gang. Jeg har ogs forskt klargjre
Lenins rolle i deleggelsen av det som var igjen av Den
andre internasjonale etter 1914, og i etableringa av
Komintern.9 Men p dette tidspunket synes det vre
pkrevd med en generell vurdering. I hvilken grad var
Lenin en trofast fortolker og utvikler av Marx doktrine,
som han hevda vre, eller en perverterer av marxismen,
som leda en stor fraksjon av verdens sosialister inn i et
katastrofalt avvik fra sosialdemokratiet og, under
pskyndelse av etablere arbeiderklassens diktatur,
faktisk etablerte diktaturet til et monolittisk parti over
alminnelige folk? Jeg kan ikke hpe p finne et svar
993

som vil tilfredsstille mer enn noen f lesere, for Lenins

personlighet og oppnelser vekker til live svrt sterke
flelser og det er ikke lett vre objektiv nr det gjelder
foreta en bedmmelse.
Frst og fremst er det penbart at Lenin var en ihuga
profesjonell revolusjonr. Han ga hele sitt liv til
revolusjonens sak, og det slo ham aldri stille
sprsmlstegn ved om det var riktig ty til revolusjonr
agering, eller etablere noen annen mlsetning i
konkurranse med den som et motiv. Det kan knapt nok ha
vrt et yeblikk i hans vkne liv da han ikke tenkte p og
for revolusjonen; s fullstendig gjennomtrengte den
revolusjonre ideen alle hans studier og gjren og laden.
En slik holdning er sjlsagt abnorm, og den var det endog
for en russer under det tsaristiske regimet, sjl om det i
det tsaristiske Russland ikke var f mindre betydelige
menn som kom nr den i sine ungdomsdager, og enkelte
holdt fast ved den hele sine liv som flge av et
overveldende hat overfor det repressive systemet og
overfor den bitre undertrykkelsen av allmennheten. Hvor
langt Lenin blei leda til denne sinnstilstanden gjennom
henrettelsen av hans eldre bror er umulig si, men han
blei utvilsomt dypt pvirka av den tragiske hendelsen.
Uansett s blei deleggelsen av tsarveldet og snart av alle
undertrykkende regjeringer over hele verden hans
lidenskap, og blei i hans sinn ulselig forbundet med de
undertrykte klassenes seier over deres klassefiender. Han
blei en marxist og kom til tenke p denne seieren som
994

arbeiderklassens proletariatets triumf over

borgerskapet, som han i sitt sinn grupperte sammen med
alle undertrykkerne monarkene, militaristene, de
fydale jordeierne, byrkratene og politiet ja, hele
apparatet til militarismen, fydalismen og politistaten i
alle deres former. Det bekymra ham ikke i det hele tatt at
den marxistiske diagnosen sannelig ikke passa godt med
den russiske situasjonen, som han primrt var opptatt av.
Han var godt klar over at i det tsaristiske Russland s var
kapitalismen fremdeles en svak, om enn hurtig voksende,
kraft, og at hovedbolken av de undertrykte ikke bestod av
industriarbeidere proletarer i ordets rette forstand
men av bnder, hvorav noen hadde litt jord og andre
ingen, og hvis ststed var svrt forskjellig fra det til de
industrielle lnnsmottakerne. Han via mange tanker til
problemet vedrrende den borgerlige revolusjonen i
Russland, som innebar striden mellom de framvoksende
kapitalistene og de fydale elementene, og ogs til
relasjonen mellom proletarene og bndene i striden mot
bde kapitalismen og fydalismen. Men samtidig som de
generelle rammene for hans agering var det for en stor
del fr-kapitalistiske russiske samfunnet fra slutten av det
nittende rhundre, var rammene for hans generelle teori
de som tilhrte en marxisme som var uttenkt
hovedsakelig i form av vestens avanserte kapitalistiske
land, og han tilpassa kontinuerlig marxismen til de
forholda som rdde i Russland og i andre mindre
avanserte samfunn, snarere enn utarbeide sin egen teori
995

ut i fra russiske forhold. Resultatet var en marxisme som,

samtidig som den beholdt de grunnleggende begrepene i
Marx teori, skilte seg betydelig fra Marx egen
forestilling og enda mer fra sosialdemokratiet til
flesteparten av de marxistiske forkjemperne i vesten. Sjl
om han var dypt bevandra i marxistiske skrifter og i
litteraturen til vestlig s vel som russisk sosialisme, og
sjl om han hadde levd lenge i vesten, s han alltid
situasjonene hovedsakelig i et russisk lys nr han planla
aktiv politikk, og hadde en tendens til overfre til andre
land de forskriftene som han hadde utleda fra sine
drftinger av russiske behov. Om vestlig kapitalisme
hadde han en tendens til ha to ulike syn; et som blei
henta direkte fra Marx og som hovedsakelig avspeila
forholda i 1840- og 1850-ra, som Marx diagnose for en
stor del var basert p, og det andre utleda fra en studie
over den moderne kapitalismen hovedsakelig i dens
kolonialistiske og imperialistiske aspekter, snarere enn i
dens seinere utviklingslinjer hjemme. Han var sledes
tilbyelig til et noe overdrevent syn p karakteren til
utbyttinga av proletariatet i de avanserte kapitalistiske
landene, og til en bedmmelse av samtidas kapitalisme
basert p dens verste aspekter intensiv utbytting av
kolonifolk og innbyrdes rivalisering som pekte fram mot
krig; og disse holdningene gjorde at han ikke hadde noen
sympati med reformisme, bde ved at den skjulte for ham
de reelle forbedringene som hadde funnet sted i en rekke
land og ved overbevise ham om at en reformistisk
996

politikk var impotent bde nr det gjaldt f slutt p

kolonial utbytting og forhindre krig. Han var ikke desto
mindre, fram til 1914, en stor beundrer av Det tyske
sosialdemokratiske partiet, bde fordi han hadde hye
tanker om dets tett sammenknytta og effektive
organisasjon og fordi han tok dets revolusjonre
fraseologi p ordet. Slik han s det ville tyskerne mtte
gjre revolusjon for bli kvitt keiseren og militaristene,
akkurat slik som russerne mtte gjre for bli kvitt
tsarveldet, og fram til 1914 trodde han at Kautsky og de
anti-revisjonistiske sosialistene s dette like klart som
han sjl. Fr 1914 forstod han aldri hvor fullstendig de
fleste av dem hadde rista dette vitale stridssprsmlet ut
av tankene, og kommet til tenke i lys av en kommende
parlamentarisk seier som p en eller annen mte ville
bane vei for en plutselig overgang til et sosialistisk
samfunn. Han trodde at tyskerne, nr de snakka om
revolusjon, mente en revolusjon i samme forstand som
han hadde i sikte; han holdt Kautsky for vre en stor
revolusjonr teoretiker, nr han kun repeterte marxistiske
fraser som hadde mista sin betydning i mte med det
tyske sosialdemokratiets parlamentariske framskritt.
Vedrrende andre vestlige sosialistbevegelser visste han
langt mindre, og han var ikke srlig imponert over det
han visste. Han overvurderte sterkt styrken i den
potensielt revolusjonre holdninga i vesten, og var
tilbyelig til tro at denne holdninga mtte eksistere og
kun trengte et disiplinert revolusjonrt lederskap for
997

virkeliggjres. Herav fulgte hans hug etter skape

kommunistpartier utelukkende leda av revolusjonre
tilhengere og etter fre utrettelig krig mot de
sentrumsorienterte, enda mer enn mot hyreflyen, til
den pris at det splitta de sosialistiske bevegelsene i vesten
p et tidspunkt som var troende til isolere de nye
kommunistpartiene fra massene, snarere enn gjre dem
til effektive instrumenter for f massene med seg. I
Russland var det mulig for bolsjevikene, som starta som
en liten, disiplinert gruppe, gjre kort prosess med
mensjevikene og med det svre men formlse
sosialrevolusjonre partiet. Lenin kunne ikke se hvorfor
denne triumfen ikke kunne bli gjentatt andre steder; han
inns ikke at det som hadde gjort den mulig i Russland
var situasjonens reint flytende karakter etter tsarveldets
kollaps, de liberale elementenes svake stilling i
befolkninga, og hele fravret av noen som helst praktisk
middelveispolitikk, mens den reformistiske politikken i
vesten, om den n var riktig eller ei, var gjennomgende
praktisk mulig og var ndt til ha en sterk tiltrekning p
en betydelig del av industriarbeiderklassen, s vel som p
substansielle smborgerlige grupper.
Nr det gjaldt Russland s ingen klarere enn Lenin at
revolusjonen verken kunne gjennomfres eller
opprettholdes uten massesttte fra bndene. Fra 1917 av
insisterte han kontinuerlig p at forbundet, eller alliansen,
mellom industriarbeiderne og bndene mtte tas p alvor,
som et virkelig forbund og ikke bare som en formildende
998

omskrivning av at industriarbeiderne agerte og trakk

bndene med seg. Han var s visst en sterk motstander av
kulakkene, fordi han forstod godt farene ved at
bondemassene havna under kulakkenes lederskap og
sledes blei dratt inn i borgerskapets sfre. Dette frte til
at han understreka forskjellen mellom kulakker og fattige
bnder og behovet for oppildne til klassekamp i
landsbyene. Men det frte ogs til at han seinere tok de
mellomstore bndene i forsvar, fordi han s at de
representerte hovedelementet nr det gjaldt produktiv
sttte til revolusjonen, som mange av dem kunne takke
for sin jord. Lenin hadde ingen kjrlighet til overs for
bondejordbruk, som han betrakta som primitivt og
forutbestemt til forsvinne. Men i 1917 nlte han ikke
med ta i bruk jordpolitikken til de venstreradikale
sosialrevolusjonre, sjl om han var godt klar over at
den umiddelbare virkninga var ndt til bli en
forskansning av bondesystemet. Revolusjonens behov
betydde at hovedbolken blant bndene mtte vre p
dens side, og revolusjonens behov var det frste
anliggendet. Lenin var utlmodig overfor dem som
argumenterte
med
at
industriarbeiderne,
som
revolusjonens spydspiss, burde diktere overfor bndene
og tvinge dem over til sosialistiske mlsettinger mot
deres vilje. Det ville utvilsomt komme en tid da det ville
bli mulig omorganisere jordbruket som en storskala
industri, og dermed gjre det enormt mer produktivt.
Men en forutsetning for dette var universell
999

elektrifisering og en annen var bygginga av en

industristruktur som var i stand til forsyne landsbygda
med en overflod av produktene som trengtes for en bedre
levestandard. I pvente av disse oppnelsene mtte
bndene gis frihet til dyrke jorda p sin egen mte, som
ikke kunne vre en sosialistisk sdan. De burde bli gitt
denne friheten som industriarbeidernes partnere i
arbeider- og bondediktaturet, snarere enn bli behandla
som reine arbeidstreller og bekvemmeligheter for det
herskende oligarkiet av industriarbeidere.
Ved insistere p dette virkelige partnerskapet holdt
Lenin seg sjlsagt til det synet at industriproletariatet var
revolusjonens spydspiss og var ndt til vre lederen i
den sosialistiske konstruksjonens oppgaver. Til tross for
deres uunnvrlighet kunne ikke bndene vre noe mer
enn juniorpartnere, men dette var svrt annerledes enn
vre slaver. Det var venstreopposisjonen som trakk
forakten for bndene s langt at den nska behandle
dem som reint underordna, hvis historiske misjon ganske
enkelt var brdf byene p en s billig mte som mulig
hva industrivarer angikk og ikke kjempe, som Rde
Hr-soldater, industriproletariatets kamper. Trotsky
nrma seg av og til dette synet, men blei holdt fra
omfavne det helt og holdent som flge av den hye
respekten han hadde for Den rde hren som han hadde
skapt og av hans tro p at hrtjenesten kunne vre et
mektig middel til lre bndene tenke og fle
annerledes, for s bli verdifulle rekrutter til den
1000

sosialistiske saken. Dette var grunnen til at Trotsky fant

tilhengere i landsbyene, til tross for hans vektlegging av
hurtig industrialisering og hans fiendtlighet overfor den
voksende klassen av mellomstore bnder s vel som
overfor kulakkene. Men det var Lenin som, i de siste ra
av sitt liv, fortsatte insistere p at hovedbolken av
bndene mtte bli behandla som allierte, og ikke som
reine treller uten egne rettigheter.
I relasjon til industriarbeiderne gjorde Lenins insistering
p partiets overordna rolle i bygginga av det nye
samfunnet ham sterkt fiendtlig innstilt til alt som n enn
smakte av seksjonsorientering det vil si til
etterstrebelsen av korporative egoistiske mlsettinger til
forskjell fra dem til arbeiderklassen i sin helhet. Fra et
tidlig stadium av hadde han innsett betydningen av
fagforeningsaktivismen som et middel til organisere
arbeiderne og vekke til live en opprrsnd hos dem; men
han hadde vrt en bitter motstander av konomisme10
og alle som nska at fagforeningene skulle rette sin
hovedoppmerksomhet mot den reine forbedringa av
arbeidsforholda. Han hadde insistert p at partiet mtte
sette seg fore dominere fagforeningene og gjre dem til
troverdige
revolusjonre
instrumenter;
og
da
revolusjonen hadde blitt gjennomfrt var han fiendtlig
innstilt til dem som nska at fagforeningene skulle ta
over kontrollen over den sosialiserte industrien, og hevda
at et slikt system ganske enkelt ville tjene til forskanse
de ulike yrkenes korporative egoisme. Han var enda mer
1001

fiendtlig innstilt til ideen om at fabrikkomiteen innen

hvert enkelt etablissement skulle tillates bli den
kontrollerende makt, og foretrakk se makta i hendene
p de store sentraliserte fagforeningene, som lettere
kunne kontrolleres av partiet, framfor vre vitne til at
den blei spredd blant en mengde autonome korporasjoner
som var underlagt liten eller ingen sentral dirigering.
Men han var motstander av begge disse lsningene og en
sterk tilhenger av ansvarlig enmannsstyre sett opp mot
noen som helst form for arbeiderkontroll. Ved
betrakte proletariatet som en klasse, som mtte bli tett
integrert med sikte p oppfyllelsen av sine konstruktive
oppgaver, frte han over p industrien den forestillinga
om demokratisk sentralisme som han hadde spilt den
ledende rolla i bygge opp innen sjlve partiet. Ikke
desto mindre motsatte han seg Trotskys forestillinger om
militarisere industrien og gjre fagforeningene til
underordna regjeringsrd, fordi han forstod betydningen
av holde fagforeningsaktivismen p et revolusjonrt
niv og verken knuse den i byrkratiets favn eller, i
forsket p gjre det, framprovosere utbredt
arbeiderklasserevolt.
I hndteringa av russiske anliggender viste Lenin, gitt
hans revolusjonre formodninger, seg igjen og igjen som
en eminent fornuftig person. Om han n var en fanatiker
s lot han aldri sin fanatisme lpe av med ham i sin
hndtering av indre russiske problemer, og hva midler
angr hadde han en bemerkelsesverdig evne til velge
1002

den riktige kursen til rett tidspunkt. Sjlve denne teften

frte naturlig nok til at han tok til orde for svrt
forskjellige handlingsmter til ulike tider, og til at han
blei anklaga for inkonsekvens og endog for
opportunisme. Dersom det imidlertid blei antatt at den
ene gyldige mlsetninga var gjre og konsolidere
revolusjonen og dette postulerte Lenin hele veien s
kunne ingen av disse anklagene bli underbygd, for sjl
om Lenin gjorde noen feil s agerte han alltid i
fullstendig samsvar med denne mlsetninga. Men hva var
revolusjonen, som alt annet mtte gi etter for? Var den
bare enhver revolusjon som ville vre tilstrekkelig til
styrte tsaren og autokratiet og til velte kapitalistene fra
deres maktposisjoner, uavhengig av hva som ville kunne
erstatte dem? S visst ikke, etter Lenins syn. Det var den
proletre revolusjonen, som for en stund skulle etablere
proletariatets diktatur, og under det skulle klasseskiller
bli feid til side og det skulle banes vei for et klasselst
samfunn, og regjeringsmakt over menn skulle bli
erstatta av administrasjon av ting, og staten, det
instrumentet for klassetvang, skulle svinne hen. Lenin
hadde i disse henseendene en klar visjon om den
revolusjonen han strevde etter gjennomfre, og betrakta
denne type revolusjon som sjlve revolusjonen som
vokste i historias skjd, og som var ndvendig og
uunngelig, uansett hvor mange tilbakeslag den ville
kunne mte p veien. Han s ikke p seg sjl som en som
gjorde revolusjonen, men snarere som en jordmor for
1003

den. For ham eksisterte revolusjonen allerede som et

framtidig faktum; den trengte ikke bli gjort, men bare
bli pskyndet og ledsaga p en fornuftig mte. Alt dette
var sjlsagt en del av det marxistiske budskapet, og
Lenin kom ikke opp med noe nytt bidrag i forhold til
definere mlsetningene. I likhet med Marx hadde han
ingen bruk for utopiske visjoner om det kommende
samfunn, der menneskeheten ville begynne forme sin
egen historie. Det han utelukkende var opptatt av var
midlene til et ml som allerede, etter hans syn, var godt
nok definert. Midlene kunne imidlertid ikke unng
pvirke mlet, i hvert fall i lang tid framover. Dersom det
med sikte p gjre og konsolidere revolusjonen var
ndvendig skape et hyst disiplinert, sentralisert parti
med et enormt maktapparat; dersom det var ndvendig
ikke bare bringe hele regjeringsapparatet under partiets
kontroll, men ogs enhver sosial institusjon som var i
stand til spille en formende rolle i dets utvikling;
dersom det var ndvendig stte ut i det ytterste mrke
enhver som vga s tvil om partiets preeminens, eller
som endog vga avvike fra dets vedtatte politikk, var
det s sannsynlig at det ut av en slik situasjon ville oppst
den oppgivelsen av makt over menn og den
oppblomstringa av den frie nd som var forventa
karakterisere framtidas klasselse samfunn? Var det ikke
en enorm fare for at partiet, som praktiserte diktatur med
sikte p delegge sjlve muligheten for en
tilbakevending til den gamle orden, ville forelske seg i
1004

sin egen autoritet og vre hyst uvillig til frasi seg den
nr faren for kontrarevolusjon ikke lenger var til stede?
Ville ikke byrkratiet agere som en kreftsvulst i hjertet av
diktaturet, og tilby til enhver mann som kunne etablere
en fast hnd over det sjansen til gjre diktaturet som
ikke lenger tilhrte arbeiderne, eller endog partiet om
til at personlig maktapparat?
Lenin var p ingen mte ubevisst p enkelte av disse
farene spesielt p den som gjaldt den byrkratiske
perverteringa av diktaturet. S snart borgerkrigen var
over s han viktigheten av en tilbakevending av en slags
demokrati innen partiet, og han gjorde sitt beste, s lenge
helsa hans holdt, p avstedkomme den. Under Lenin
diskuterte partiet virkelig politikken fr den blei vedtatt.
Men han insisterte p at nr den hadde blitt vedtatt s
skulle det vre implisitt lydighet overfor den
demokratisk sentralisme i ordets rette forstand. Jeg tror
at han var for lite klar over hvor enkelt en slik politikk
kunne bli pervertert av en makthungrig leder som kunne
makte gjre seg til herre over partiapparatet. Den
frykten han uttrykte vedrrende bde Stalin og Trotsky
hvilte snarere p hans frykt for at Stalins grovkornethet
og Trotskys fremfusenhet ville kunne splitte partiet, enn
p noen anelse om at en av dem ville gjre seg til
personlig diktator. Nr det gjelder Trotsky s tror jeg at
han hadde rett i ikke frykte dette. Ja, den glden som
Trotsky framviste i sitt angrep p de byrkratiske
tendensene innen partiet var ikke hva man ville ha sett
1005

etter hos noen hvis overordna mlsetting det var oppn

diktatorisk makt. Trotsky var ofte diktatorisk i sin
framferd, men jeg fler meg sikker p at han ikke var
noen person som nska bli diktator. Men det var
nettopp hva Stalin gjorde, som etterspillet s klart viste.
Og praksisen med den demokratiske sentralismen pna
veien for ham.
Den ville ha gjort s mye mindre dersom det ikke hadde
vrt mulig for Stalin, da faren for kontrarevolusjon inne i
Sovjetunionen praktisk talt hadde forsvunnet, gi
diktaturet et forlenga liv ved en vedvarende insistering p
den kontinuerlige faren utafra. Forsket p bygge
sosialismen i et land innebar bygge den i fiendtlighet
overfor de kapitalistiske statene som, i fravr av
revolusjon andre steder, var i stand til innsirkle
Sovjetunionen og hemme dens utvikling, endog om de
nlte med ty til vpnene mot den. Denne ytre trusselen
blei sjlsagt sterkt intensivert ved framveksten av
fascismen, i hvert fall fra det yeblikket da Hitler kom til
makta, og det m ikke overses at stalinismens verste
overtramp fant sted etter den hendelsen. Men p den ene
eller andre mten var det alltid mulig rettferdiggjre
fortsettelsen av diktaturet og statens mangel p vise
noen tegn til endog begynne svinne hen, p
bakgrunn av den pstanden at Sovjetunionen befant seg i
i tilstand av vedvarende beleiring og ikke kunne tillate
seg slakke av p noe av sin autoritative strenghet. Lenin
dde lenge fr fascismen hadde blitt en formidabel kraft,
1006

bortsett fra i Italia, men han hadde rikelig med

muligheter etter 1917 til observere faktaene som bestod
i innsirkling og boikott, og til trekke den konklusjon at
det ville vre hyst risikofylt slakke av p kontrollen.
Ja, sjlve behovet for trekke seg tilbake fra
krigskommunisme til N. E. P. virka gjre styrkinga av
partiets grep mer ndvendig enn noensinne, og det
samme gjaldt den disiplinen som var pkrevd for
forhindre den reetablerte privathandelens infisering fra
spre seg gjennom hele konomien.
Lenin betrakta imidlertid helt klart diktaturet som intet
mer enn en ndvendighet i en overgangsfase og som
forutbestemt til slakkes av, og snart gis opp, i lpet av
framskrittet i retning av et samfunn uten klasser. Jeg tror
han aldri elska makt for dens egen skyld, og ei heller at
han var korrumpert av den. Hans sknsellshet var alltid
underordna hans sosiale forml, som med tid og stunder
var etablere et fritt, klasselst samfunn. Det vedgs
generelt sett at han i sine personlige relasjoner til en viss
grad var fordringsls, vennlig og likhetsorientert. Om han
n ikke var s godt ansett sosialt sett s var det fordi han
hadde s lite privatliv, etter som han levde for
revolusjonen og lite annet. Dersom N. K. Krupskaia
(1869-1939) hadde vrt mindre oppslukt av saka, s ville
hun ha hatt det vanskelig. Ja, hun hadde det s visst
vanskelig, men levde gladelig med det.

1007

Det er i en viss forstand mulig klandre Lenin kun ved

komme p kant med hans grunnleggende holdning det
vil si ved benekte at det kan vre legitimt for noen som
helst gjre seg s helt og fullt til revolusjonens tjener at
ingenting annet teller. Dersom salus Revolutionis er
suprema lex, s er det ikke noe mer som kan sies. Men er
det? Kan det vre, uten at sjlve begrepet om
revolusjonen blir pervertert, uten at mla som
revolusjonen er nska med sikte p halvveis mistes av
syne, uten at makta om enn ikke ndvendigvis
personlig makt blir det overordna mlet for tilbedelse?
Sjlsagt er ikke revolusjonen, uansett hvor viktig den
mtte vre, et ml i seg sjl, men kun et middel til noe
annet det vil si, til den kende velvre og lykke blant
de individene hvis liv den pvirker. Jeg fler meg sikker
p at for Lenin hadde revolusjonen, sjl om han i en viss
forstand betrakta den som et middel til menneskelig
velvre, i virkeligheten blitt til noe som han
lidenskapelig nska seg som sdan, slik at dens
virkninger p individuelt velvre, eller lykke, gikk tapt
av syne nr dens krav blei tatt i betraktning. For Lenin
overtok fra Marx den farlige mentale vanen med
betrakte klasser som p en eller annen mte mer virkelige
enn de individene som de var sammensatt av, og
identifisere frigjringa av den proletre klassen med
dens individuelle medlemmers velbefinnende. Jeg tror at
han kun hadde en svrt svak anelse om menneskelig
individualitet, og nr sagt ingen nr det gjaldt personlig
1008

lykke som en verdifull sinnstilstand. Han s p

mennesker, ikke som individer med private nsker som
trengte tilfredsstilles i det mest fullstendige omfang
som var forenlig med de tilsvarende krava fra andre
individer, men snarere som instrumenter som kunne bli
tatt i bruk for fremme den revolusjonre saken. Denne
holdninga gjorde ham ikke bare lunken i forhold til
lidelser som han ans som ndvendige i revolusjonens
interesser, men endog likegyldig i forhold til dem, og
derfor fritatt fra beklagelse over at de blei pfrt. Det kan
endog bli hevda at Lenin ikke hadde noen virkelig anelse
om positiv rettferdighet kun, i dens sted, et
lidenskapelig hat overfor klasseurettferdighet, som gjorde
ham blind overfor andre typer urettferdighet hvis rsaker
ikke kunne spores til klasseundertrykkelse. Etter ha
akseptert revolusjonen som et ubestridelig ml var han
uten nle rede til foreta enhver handling som han
trodde ville bane vei for dens suksess, og til fordmme
enhver person som ikke delte denne holdninga. S sjl
om han ikke var et naturlig grusomhetsmonster slik
som Stalin utvilsomt var, eller blei s var det ingen
grusomhet som han ikke ville ha vrt rede til
rettferdiggjre dersom han virkelig flte at den var
ndvendig for revolusjonens sak.
En slik holdning er etter mitt syn fundamentalt umoralsk
og inhuman. Jeg hevder dette fordi jeg er av den
oppfatning at ingenting teller som endelig verdifullt
bortsett fra velvra og lykken til individuelle menn og
1009

kvinner. Jeg tror p revolusjon kun nr og hvor jeg er

overbevist om at den kan brukes til promotere slik
velvre og lykke, og at disse momentene ikke kan
skaffes til veie ved hjelp av mindre behagelige midler.
Ikke bare mener jeg dette; jeg hevder ogs at det ikke
tro det er syndig, og at den som n enn opphyer
revolusjonen til rangen av et ml i seg sjl eller betrakter
en klasse som overordna i forhold til, eller mer virkelig
enn, de individene som den bestr av, gjr seg skyldig i
en synd mot den menneskelige nd. P dette punktet kan
jeg ikke frikjpe Lenin i strre grad enn Stalin sjl om
Stalin tilfyde andre og kanskje verre synder, slik som
personlig grusomhet og nsket om ubegrensa personlig
makt. Jeg erkjenner at Den russiske revolusjon var, og
forblir, en av de svrt f store og beundringsverdige
begivenhetene i verdenshistorien, og at uten Lenins
ytterste troskap s ville revolusjonen nrmest helt sikkert
ha mislyktes. For jeg deler ikke p noen som helst mte
det synet at sosialismens seier er forutbestemt og kan
forutsies vitenskapelig p marxistisk grunnlag. Jeg er av
den oppfatning at verdens framtid er uviss og
uforutsigbar, og av den grunn er jeg desto mer tilbyelig,
til tross for det jeg har funnet kritisere, til re den
mannen som etter ha oppndd revolusjonen nr sagt
gjennom den utelukkende makta bestende i sin egen
personlige vilje viste en slik mestring, inntil sjukdom
fjerna ham fra skueplassen, nr det gjaldt styre den

1010

gjennom de formidable vanskelighetene som den var

beleira av etter sin innledende suksess.
Allikevel kan ikke denne lovprisninga av Lenin som den
store russiske revolusjonens inspirator og leder, bli
stende uten modifikasjoner. Hans revolusjonre gld og
hans fortolkning av marxismen, som vokste fram av den,
gjorde ham ute av stand til se mennesker slik de
virkelig er, eller til f ye p noen som helst kvalitet i
dem bortsett fra deres kapasitet til bidra til, eller
forhindre, den revolusjonre saken. Han trodde fullt og
fast p at den eneste faktoren som telte i historias gang
var klasseinteresse, og at mennesker i massen alltid ville
agere i samsvar med denne interessen. Da han blei fortalt,
av Radek eller av de vestlige sosialistene som han hadde
noe med gjre, at proletariatene i de avanserte vestlige
landene for det meste ikke hadde noe nske om eller vilje
til ty til vold og borgerkrig med sikte p styrte sine
herskende kapitalistiske klasser, nekta han ganske enkelt
tro at dette var sant og fortsatte hevde at de vestlige
kommunistpartiene, dersom de gikk fram med passende
energi og ressurser, lett ville vre i stand til lsrive
dem fra deres lydighet overfor sine forrderiske
ledere. Etter hans syn var industriarbeiderne absolutt
forutbestemt til gjennomfre den proletre
revolusjonen; og fordi det var slik var han rede til
splitte enhver arbeiderklassebevegelse, i den fullstendige
overbevisning om at hovedbolken av proletariatet overalt
ville slutte opp om kommunistene og at de ville desertere
1011

de sosiale forrderne for s flge det revolusjonre

lederskapet. Han var helt ute av stand til kreditere at
noen annen betraktning enn klasseinteressen, slik han s
det, kunne telle i mte med appellen til klassesolidaritet.
Da Radek og andre forskte frarde ham fra beordre
Den rde hr til g fram mot Warszawa ved fortelle
ham at de polske arbeiderne ikke ville slutte opp om dens
side, stilte han seg helt uforstende og sies ha avfeid
deres frykt med bemerkningen La oss teste dem med
vre bajonetter. Denne blindheten overfor den virkelige
krafta i de komplekse motivene som beveger menn til
handling, vil ha kunnet tjene ham vel i relasjon til
revolusjonen inne i sjlve Russland; men i relasjon til
Tyskland og vesten frte den ham til den katastrofale
feilvurderinga som bestemte Kominterns politikk nr det
gjaldt splitte arbeiderklassebevegelsene i de vestlige
landene p en slik mte at det gjorde det helt klart at
kommunistpartiene,
i
stedet
for

isolere
sosialforrderne, ville isolere seg sjl. Myten om
den kommende verdensrevolusjonen, som hvilte p
denne teorien om den universelle overlegenheten til
klassekrigsforestillinga over alt annet, dominerte Lenins
tenkning i en slik grad at den blinda ham for
tilstedevrelsen av de kreftene som ga hans fiender deres
hovedsttte. Hans storhet som leder for det revolusjonre
Russland hadde, som sin antitese, hans katastrofale
feiltolkning av den internasjonale situasjonen gjennom
hans manglende evne til forst at de fleste mennesker
1012

ikke ganske enkelt er enheter innen en klasse, men ogs

individer som er bevega av et mangfold motiver som han,
ved ikke erfare hos seg sjl, ikke aksepterte realiteten
av hos noen andre.

Fotnoter:
1

Kun relativt, fordi rubelen blei nedskrevet hurtig etter

hvert som staten fortsatte mte sitt tunge underskudd
ved ty til pengetrykking.
2

Nr det gjelder Kronstadt, se kapittel VI.

Se kapittel III.

Se kapittel XX.

Se kapittel XII.

Se kapittel XII.

Trotsky bok med denne tittelen blei skrevet i 1928 og

utgitt i 1930.
8

Se bind III, kapitlene IX og X.

Se kapittel II i dette bindet.

10

Se bind III, kapittel IX.

1013

KAPITTEL XVIII

UKRAINA

SR for det egentlige Russland ligger Ukraina, som n er

en bestandsrepublikk av Sovjetunionen og, med
Hviterussland lenger nord, anerkjent av De forente stater
som en suveren stat. Ukraina har sitt eget sprk, eller i
hvert fall dialekt, og har i lpet av nittenhundretallet
utvikla en egen ikke ubetydelig litteratur, inkludert verket
til i alle fall en poet av hy rang, Taras Shevchenko. Det
hadde ogs utvikla sin egen nasjonalistiske bevegelse,
hovedsakelig p en kulturell basis, men med et kende
politisk element, som fikk en sterk stimulus i lpet av
Den russiske revolusjonen i 1905. Det var imidlertid mye
usikkerhet omkring omfanget av det territoriet som
passende kunne kalles ukrainsk. Det strste omrdet, det
stlige Ukraina, var en del av det russiske imperiet; men
det vestlige Ukraina, som utgjorde den stlige delen av
Galicia, var under sterriksk herredmme, og i Galicia
utgjorde polakkene den dominerende gruppa, med polske
godseiere som utvde autoritet over ukrainske bnder,
men med Lvov, eller Lemberg, som et sentrum for
ukrainsk kulturell nasjonalisme. Michael Hrushevsky
(1866-1934), den framtidige lederen for den ukrainske
regjeringa i 1917, var en professor ved universitetet i
Lvov. Utafor det egentlige Ukraina, st og vest, var det
1014

store omrder i de russiske grenseprovinsene som blei

bebodd av folk som ofte kalles rutenere, som snakka
sprk og dialekter som er nrt beslekta med ukrainsk,
men som for det meste ikke hadde noen bevissthet om
nasjonalitet og ingen andel i den ukrainske
nasjonalistbevegelsen; og der var tilsvarende folkeslag
under ungarsk herredmme i det karpatiske territoriet
som blei en del av Tsjekkoslovakia i 1918. I det russiske
Ukraina var det betydelige russiske befolkninger i de
strre byene, slik som Kharkov og Kiev, og der hadde
foregtt mye russifisering av de jordeierklassene; men
landsbygda forblei essensielt sett ukrainsk.
Forut for 1917 hadde bde nasjonalistiske og sosialistiske
bevegelser utvikla seg i bde det stlige og vestlige
Ukraina. I vest utgjorde de ukrainske sosialdemokratene
en av de autonome seksjonene av det fderale sterrikske
sosialdemokratiske partiet; og i st hadde Bohdan
Iaroshevsky (1869-1914) i begynnelsen av rhundret
stifta et ukrainsk sosialistparti, som i 1903 amalgamerte
med
venstreflyen
innen
det
nasjonalistiske
revolusjonre ukrainske partiet, hvorp den kombinerte
organisasjonen
tok
navnet
Det
ukrainske
sosialdemokratiske arbeiderpartiet i 1905. ret fr, i
1904, hadde Den ukrainske sosialdemokratiske union
blitt stifta som en seksjon av det helrussiske S. D. P. Der
var ogs et ikke-sosialistisk ukrainsk demokratisk parti,
med et nasjonalistisk ststed. Panas Matiushenko, lederen
for Potemkin-mytteristene i 1905, var en ukrainer; han
1015

blei tatt til fange og hengt da han vendte tilbake til

Russland i 1907, etter frst ha rmt utenlands. Sjlsagt
tjente store antall ukrainere i de tsaristiske vpna
styrkene, og mange lrte snakke russisk s vel som
ukrainsk. Der var en konflikt mellom, p den ene side, de
russerne og de russifiserte ukrainerne i byene, som hadde
en tendens til tenke ut i fra en helrussisk revolusjon mot
tsarveldet, og, p den annen side, de ukrainerne som via
sin hovedlojalitet til ukrainsk nasjonalisme. De fleste av
de ukrainske lederne la imidlertid ikke planer for en
uavhengig ukrainsk stat. De galiciske ukrainerne
foretrakk med klar margin sterriksk framfor russisk
styre, og sikta kun mot autonomi innen et fderalt
sterriksk imperium; mens de russiske ukrainerne for det
meste hadde en fderalisert russisk republikk i tankene,
en republikk der det ville vre rom for nasjonal autonomi
for de tallrike folkene som da befant seg under tsaristisk
herredmme.
Slik stod sakene p det tidspunktet da den frste russiske
revolusjonen i 1917 brt ut. Ukrainerne tok sin del i
denne revolusjonen, og tsarveldets fall tvang dem til
definere sin holdning til den nye provisoriske regjeringa i
Petrograd. I mars, 1917 blei en ukrainsk provisorisk
regjering med en folkelig forsamling den skalte Rada
(rdet) proklamert med Hrushevsky som president, og
mneden etter kom en helukrainsk nasjonalkongress
sammen i Kiev og tok til orde for etableringa, ikke av en
separat ukrainsk suveren stat, men av en fderal
1016

republikk der Ukraina ville utgjre en autonom enhet. Fra

mars til november pgikk det tilbakevendende
diskusjoner mellom det nevnte Rada og de etterflgende
provisoriske regjeringene i Petrograd; men ingenting blei
avgjort i pvente av mtet i den foresltte helrussiske
konstitusjonsforsamlinga. I lpet av sommeren begynte
bndene, i Ukraina som ellers, ta jorda i sin besittelse,
og mange ukrainske soldater deserterte fra hren og ga
seg i vei hjemover. S, i november, kom den
bolsjevikiske revolusjonen, og de ukrainske lederne
mtte igjen vurdere hvilken linje de skulle ta. Den 20.
november proklamerte Rada det ukrainske folkets
republikk, men lot det fremdeles ikke g s langt som
kreve separasjon fra Russland. De fleste av de ukrainske
lederne forventa frst at bolsjevikene skulle falle raskt,
og hpa fremdeles p et autonomt Ukraina innen en
fderal republikk. Bolsjevikene hadde liten styrke innen
Ukraina nr sagt ingen utafor de store byene og Det
ukrainske sosialdemokratiske partiet, anfrt av
Volodomir Vinnichenko, var helt atskilt fra det russiske
S. D. P. Den 26. desember proklamerte imidlertid de
ukrainske bolsjevikene, med hjelp fra Russland, en
ukrainsk sovjetrepublikk i Kharkov, i opposisjon mot
Rada-regjeringa; og spredte kamphandlinger begynte,
med mesteparten av Ukraina i Radaets hender. S kom
tyskerne, p sken etter mattilfrsler til sin halvt utsulta
befolkning og svrt rede til ta Ukraina under sin
kontroll og bruke det mot bolsjevikene og kanskje, nr
1017

det hadde vunnet krigen, behandle det som et omrde for

tysk kolonisering og som et stadium i driven mot st.
Tyskerne anerkjente Rada-regjeringa som representanten
for et uavhengig Ukraina, og sammenkalte sine delegater
til forhandlingene i Brest-Litovsk; og da bolsjevikene
blei tvunget til undertegne Brest-Litovsk-traktaten
mtte de der anerkjenne ukrainsk uavhengighet og si i fra
seg autoriteten over det omrdet som blei tilskrevet den.
Vinnichenko, som hadde vrt statsminister, blei avsatt i
favr
av
den
mer
hyreflyorienterte
sosialrevolusjonre, Vsevolod Holubovich, og Radaet
opplevde bli kallet til regjere under forhold som blei
bestemt av de okkuperende tyske autoritetene. Denne
ordninga varte ikke lenge. I april, 1918 tok den
reaksjonre hetmann, Paul Petrovich Skoropadsky en
langt p vei russifisert adelsmann makta og avsatte
Rada-regjeringa; han forblei sittende med diktatorisk
makt, underordna tyskerne, fram til den store krigen
endte med sentralmaktenes kollaps i november, 1918. Da
blei Skoropadsky umiddelbart styrta, og et republikansk
direktorat, med Vinnichenko som statsminister, tok
kontroll og befant seg i krig med den bolsjevikiske
regjeringa, med den kompliserende faktor at de tyske
styrkene for en tid forblei stende inne i landet, inntil de
gradvis blei trukket ut etter ordre fra de allierte. I
mellomtida gikk bolsjevikene inn i det omrdet som var
kontrollert av direktoratet og tok Kiev i februar, 1919.
Fr dette, i november, 1918, hadde en vestukrainsk
1018

regjering blitt konstituert i det stlige Galicia og gitt sin

tilslutning til det ukrainske direktoratet; og i sr hadde
den franske marinen tatt Odessa og andre havner i
Svartehavet, og under deres beskyttelse hadde
kontrarevolusjonre russiske hvite begynte samle
sine styrker for et angrep p bolsjevikene. Den allierte
intervensjonen til sttte for de hvite begynte; men
franskmennene, som ikke hadde noen styrker som egna
seg for en framrykking hinsides havnene, var usikre p
hva de skulle gjre.
Det ukrainske direktoratet var ogs usikre. Dets konflikt
med bolsjevikene fikk det til lene seg mot hyre, og i
februar,
1919
blei
Vinnichenko
avsatt
fra
regjeringsposten p grunn av sin sosialistiske holdning.
De hvite gjorde imidlertid ingen hemmelighet ut av sitt
nske om gjenopprette det gamle regimet og levere den
jorda som bndene hadde tatt i sin besittelse tilbake til
godseierne; og dette var direktoratet, som nylig hadde
gtt gjennom Skoropadskys nederlag, p ingen mte rede
til omfavne. Da Denikin, etter ha samla sine styrker
og sikra seg rikelig med militre og andre tilfrsler fra
de allierte, gikk inn i Ukraina og naboregionene p sin
anti-bolsjevikiske misjon, bidro atferden til hans styrker i
de omrdene som de var i stand til okkupere,
umiddelbart til stte vekk hele bondebefolkninga.
Irregulre bander, blant dem de til anarkisten Nestor
Makhno (1889-1934), dela hans kommunikasjonslinjer
og frte geriljakrig mot ham. Tidlig i 1918 hadde
1019

Makhno slutta seg til bolsjevikene mot det

tyskkontrollerte Radaet. Deretter, i juli, hadde han vendt
tilbake til det srlige Ukraina og hadde organisert sin
geriljahr som, ved bevege seg fra sted til sted,
proklamerte avskaffelsen av enhver form for statsstyre og
forskte innvie et anarkistisk system (eller ikke-system)
basert p rein lokalsamfunnskontroll. I en viss tid
opprettholdt Makhno en ls forbindelse med Den rde
hr, men om vren, 1919 brt han med bolsjevikene,
som insisterte p at hans styrker skulle inkorporeres i
den, og blei lite annet enn en frilans plyndrer. Han spilte
en viktig rolle i stresse Denikins styrker og i okkupere
distrikter i den bakre delen av hans framtog; og da
Denikin blei tvunget til trekke seg tilbake inngikk
Makhno p ny en midlertidig allianse med bolsjevikene
mot ham, og snart ogs mot Wrangel, den siste av de
kontrarevolusjonre kommandantene. Slutten p
intervensjonskrigen var fatal for hans sjanser. Han blei
tvunget til rmme over grensa med noen f tilhengere,
og forsvant fra historia.1
I mellomtida var den offisielle generalen for de ukrainske
vpna styrkene Simon Petliura (1879-1926), et medlem
av direktoratet med en viss slags sosialistisk bakgrunn,
men primrt en nasjonalist som ikke var srlig opptatt
av sosialpolitikk. Petliura hadde vrt aktiv i Radaet fra
begynnelsen av, og hadde leda den militre sida av
revolten mot Skoropadsky i november, 1918. Han hadde
deretter blitt Vinnichenkos hovedrival innen direktoratet,
1020

og motsatt seg ethvert forsk p komme overens med

bolsjevikene. I februar, 1919 forlot han Det
sosialdemokratiske partiet, avsatte Vinnichenko fra
regjeringsmakta, og forskte sikre seg fransk sttte til
et uavhengig Ukraina. Franskmennene var imidlertid fast
bestemt p styrke Polen som det sentrale elementet i sitt
prosjekterte cordon sanitaire mot bolsjevismen; og
polakkene gjorde ikke bare krav p det tidligere
sterrikske Vest-Ukraina, men ogs et stort omrde med
blanda befolkning, som tidligere hadde vrt under
russisk herredmme, som ogs ukrainerne gjorde krav p.
Petliuras forsk p sikre alliert anerkjennelse brt
derfor sammen.
En periode prega av den ytterste forvirring fulgte.
Sosialistene, anfrt av Hrushevsky og Vinnichenko,
nska gjre et forsk p komme overens med
bolsjevikene og var rede til akseptere en ukrainsk
sovjetrepublikk innen en fderal helrussisk stat, p den
betingelse at Ukraina skulle vre autonom og at frihet
skulle ivaretas for rivaliserende partier, i hvert fall p
venstresida og i sentrum. Hyreflynasjonalistene forblei
p den annen side fast bestemt p sikre alliert
anerkjennelse av et uavhengig Ukraina og, i hp om
dette, sendte et nrmest utrolig antall misjoner til de
ulike europeiske hovedstedene, s vel som til
fredskonferansen i Paris, for ta til orde for den
nasjonale saken og for representere Ukraina som
bolsjevikenes steile fiender. I mars, 1919 etablerte
1021

Hrushevskys gruppe, som hadde sterke innvendinger mot

direktoratets prosedyrer, en forsvarskomit for
republikken i opposisjon mot det. Petliura, som hadde
sttta direktoratet, modifiserte deretter sin linje, overtalte
den nyvalgte komiteen til opplse seg, og erstatta
direktoratets
regjering
med
et
hovedsakelig
sosialdemokratisk kabinett anfrt av Boris Martos.
Hyreflyen forskte deretter et motkupp, men blei
beseira for s etterlate Petliura i kontroll, men over
hva? S visst over svrt lite, for mesteparten av Ukraina
var i hendene p Den rde hr, eller p polakkene, eller
p de russiske hvite og p franskmennene, som hadde
okkupert havnene langs Svartehavet. Den nye ukrainske
regjeringa blei drevet fra et sted til et annet, reiste med et
skuddsikkert tog og utvde ingen autoritet bortsett fra i
det stadig snevrere omrdet som blei okkupert av dets
svinnende militre styrker.
I mellomtida p fredskonferansen i Paris, der Ukraina
ikke hadde noen offisiell representasjon, blei det
ukrainske problemet debattert gjentatte ganger, men
hovedsakelig med referanse til Vest-Ukraina, hvor
franskmennene og italienerne var sterke tilhengere av de
polske krava, mens Lloyd George og president Wilson
var kritiske og nska legge press p Polen for stanse
den offensiven som Pilsudski hadde lansert mot den
vestukrainske regjeringa. Polakkene, som flte seg trygge
p fransk sttte, fortsatte imidlertid sitt angrep, og den
militre stillinga i st-Galicia blei s alvorlig for
1022

vestukrainerne at Eugene Petrushevich blei tildelt

diktatorisk makt. Diktatoren var ute av stand til stanse
den polske framrykkinga, og innen kort tid mtte hans
styrker trekke seg tilbake til st-Ukraina, og etterlate seg
hele Galicia i polske hender. Fredskonferansen i Paris
autoriserte s det gjennomfrte faktum, mens den
reserverte bedmmelse om den endelige disposisjonen
over det omdisputerte territoriet.
Mens den polske invasjonen av st-Galicia pgikk hadde
Vinnichenko forskt forhandle indirekte med den
russiske sovjetregjeringa. P dette tidspunktet satt Bla
Kuns sovjetregjering med makta i Budapest, men var
godt klar over at dens utsikter til overleve nr sagt var
null med mindre den kunne f hjelp fra Russland.
Vinnichenko foreslo overfor Bla Kun at russerne burde
anerkjenne Ukrainas sovjetregjering basert p en
koalisjon mellom sosialister og kommunister, og at
ukrainerne burde pne veien for de russiske styrkene slik
at de kunne rykke fram inn i Ungarn over Karpatene. Den
bolsjevikiske regjeringa avviste dette forslaget, og
fordmte Vinnichenko som en smborgerlig reaksjonr,
som den ikke ville ha noe med gjre. Den hadde s
visst nok henge fingrene i med sin strid med Denikin til
at den kunne begi seg ut p et s farlig eventyr, som ville
ha vikla den inn i en konflikt med Romania s vel som
med Polen og svrt gjerne kunne ha framprovosert
ytterligere fransk intervensjon.
1023

Innen midten av juni, 1919 hadde Denikins styrker tatt

Kharkov, og i august rykka de fram mot Kiev. Petliura,
forsterka av den st-galisiske hren, rykka ogs fram
mot Kiev, og de to styrkene ndde byen samtidig og
okkuperte den fra ulike sider. Dette frte snart til en
disputt og ukrainerne blei tvunget til trekke seg tilbake.
S pna den st-galisiske hren, uten Petrushevichs
samtykke, forhandlinger med Denikin og inngikk en
traktat som pbd dem legge ned sine vpen.
Petrushevich flykta til Wien, hvor han fortsatte drive
propaganda for galisisk uavhengighet. Petluria, som var
etterlatt i en hpls militr situasjon, frte striden videre
helt til november, og han skte s tilflukt i Polen. Det
kom til voldsomme gjensidige beskyldninger mellom de
st- og vestukrainske lederne, der de frstnevnte
beskyldte galiserne for forrde den nasjonale saken, og
de sistnevnte beskyldte de frstnevnte for vre
kryptobolsjeviker fordi de nekta slutte seg til Denikin,
som de allierte innen den tid sttta i hans krav p skulle
frelse hele Russland fra bolsjevikisk styre. Der var ogs
viktige religise forskjeller mellom ukrainerne, der de i
st var ortodokse mens de i vest var unierte og anerkjente
pavedmmet; og i tillegg var st i overveldende grad
sosialistiske, om enn ikke bolsjevikiske, mens vest innen
denne tid var under anti-sosialistisk lederskap. Dessuten
var vest primrt anti-polsk, snarere enn anti-russisk,
mens st streba etter frihet fra russisk kontroll.

1024

Den ukrainske krigen endte sledes inntil videre i

deleggelsen av begge de ukrainske regjeringene; men
Makhno og andre geriljaledere var fremdeles i felten og
stressa Denikins baktropper. Denikins suksess i hans
invasjon av Russland var kortvarig; i lpet av vinteren
1919-20 blei hans styrker stadig drevet tilbake, inntil han
i mars, 1920 blei tvunget til ske dekning p Krim,
hvor han overrakte kommandoen til general Wrangel.
Admiral Kolchak blei ogs likvidert av Den rde hr; og
de allierte, som inns at en politikk basert p vpna
intervensjon var hpls, trakk sine styrker tilbake fra
russisk jord. Den ukrainske sovjetrepublikken blei solid
etablert med hjelp fra det bolsjevikiske Russland, og dens
nasjonalistiske motstandere blei redusert til fullstendig
impotens, sjl om de fortsatte agitere aktivt i utlandet.
Det var under disse omstendighetene at Petliura, en
flyktning i Polen, kom overens med Pilsudski, ga avkall
p ukrainske krav overfor st-Galicia, og til gjengjeld
sikra seg Polens anerkjennelse av st-Ukrainas krav om
uavhengighet, underlagt en fastsettelse av grensene som
ga store og i all hovedsak ukrainske eller rutenske
grenseomrder til polakkene. Petliura hadde ingen
autoritet fra det ukrainske direktoratet, som i
virkeligheten hadde opphrt fungere, for inng denne
avtalen, og hans agering blei fordmt p det kraftigste av
mange av hans tidligere tilhengere. Hrushevsky og
Vinnichenko, som snart dro tilbake til det sovjetiske
Ukraina og aksepterte den nye ordenen der, var sterkt
1025

uenig i Petlurias rett til inng en slik avtale. Den skalte

Warszawa-traktaten gjorde det imidlertid mulig for
Petliura skride til verket, med polsk bistand, med
skape en ny hr for samarbeide med Pilsudski i
invadere sovjetisk territorium. Hans ftallige tropper tok
del i den polske invasjonen av Ukraina og erobringa av
Kiev i mai, 1920; og den 25. mai blei en ny ukrainsk
regjering etablert i den byen, for s kun bli drevet bort
ei uke eller to seinere av den framrykkende Rde Hr,
som tok tilbake Kiev den 11. juni og deretter rykka inn i
st-Galicia og innen kort tid trua Warszawa. S kom
oppbremsinga av det russiske angrepet, russernes
nederlag utafor Warszawa og, i oktober, 1920,
vpenhvilen mellom Russland og Polen, som frte til
traktaten i Riga i mars, 1921. Sjl etter vpenhvilen, som
frte til at polakkene ga ham opp, ga ikke Petliura opp
hpet. Han lyktes i okkupere et lite omrde i Volhynia
og forskte der komme til en avtale med Wrangel, mot
hvem Den rde hr n retta sine hovedstyrker. Men
ingenting kom ut av dette forsket; og etter
undertegninga av Riga-traktaten blei Petliura tvunget til
trekke seg tilbake til det vestlige Galicia, hvor han forblei
vrende, ved opprettholde noe i likhet med en
eksilregjering, til 1923. Han dro s for leve i Paris, hvor
han blei drept i et attentat tre r seinere av en jdisk
arbeider, Samuel Schwarzbart, som hevn for pogromene
som hadde funnet sted i Ukraina under hans styreperiode.
Petliura var en underlig figur. Det er villedende kalle
1026

ham en banditt, for det synes klart at han var bevega av

et genuint nske om ukrainsk uavhengighet, sjl om han
var fullt ut rede til gi opp st-Galicia til polakkene i
hp om sikre seg Pilsudskis sttte til sine krav p det
stlige Ukraina. Etter i sin tid ha vrt en sosialistisk
redaktr i sine yngre dager og et aktivt medlem av Det
ukrainske sosialdemokratiske partiet, kvitta han seg snart
med sin sosialisme i lp av den nasjonale striden og
allierte seg med hyreflynasjonalistene mot Hrushevsky
og Vinnichenko, og seinere endog med Pilsudski, som
hadde en tilsvarende sosialistisk-nasjonalistisk fortid. Det
talentet han hadde var som militr leder; som en
utformer av politiske planer var han for ingenting
regne. Den utrolig forvirra tilstanden i de russisk-polske
grenseomrdene satte ham i stand til bli en kjent
skikkelse i Europa i noen r etter 1917, men hans
virkelige betydning var liten. Der var aldri noen utsikter
til at Ukraina ville vre i stand til etablere seg som en
virkelig uavhengig suveren stat, atskilt fra Russland.
Dersom Tyskland hadde vunnet krigen ville et nominelt
uavhengig Ukraina kunne ha blitt opprettholdt som en
tysk lydstat; men fra det yeblikket Tysklands nederlag
var et faktum var det ingen annen mulighet enn et
sovjetisk Ukraina som var nrt forbundet med Russland i
det som skulle komme til bli Sovjetunionen. Dersom
bolsjevikene hadde blitt styrta og de russiske hvite hadde
seira, ville det ikke ha vrt noen sjanse for at Ukraina

1027

engang hadde ftt den autonomien som blei oppndd

under det bolsjevikiske regimet.
Nr det gjelder de ukrainske sosialistene er det ikke s
mye si. P den bolsjevikiske sida var de mest velkjente
lederne Dimitri Z. Manuilsky (1883-?), seinere en aktiv
skikkelse innen Komintern, som var en ukrainer, og
Christian Rakovsky (1873-?), som verken var ukrainer
eller russer, men en bulgarer fra Dobrudja som lenge
hadde spilt en ledende rolle i den balkanske
sosialistbevegelsen og blei tilskrevet lederskapet for den
ukrainske sovjetrepublikken.2 Blant de ikke-bolsjevikiske
lederne
for
de
ukrainske
sosialistene
var
hovedskikkelsene professor Hrushevsky og Vinnichenko,
den frstnevnte framstende innen den kulturelle
nasjonalistiske bevegelsen og den sistnevnte en litterr
skikkelse s vel som en politiker. Iaroshevsky,
grunnleggeren av Det ukrainske sosialistpartiet, hadde
ddd i 1914, og bortsett fra Petluria var det ingen annen
skikkelse av mer enn lokal betydning, med mindre man
teller med den anarkistiske geriljalederen, Nestor
Makhno, hvis besynderlige ststed allerede har blitt
beskrevet i korte trekk.3 Boris Martos og Isaac Macepa,
som begge for en stund var statsministere, var
sosialdemokrater. De ukrainske sosialrevolusjonre,
hvorav enkelte var ille besudla av bondebasert
antisemittisme, kom ikke opp med noen leder av
betydning.
1028

Fotnoter:
1

Nr det gjelder Makhno og hans ideer, se kapittel VI.

Nr det gjelder Rakovsky, se bind III, kapittel XIV.

Se kapittel VI.

1029

KAPITTEL XIX

POLEN, 1914-1931

POLEN gjenvant sin eksistens som en uavhengig stat

mot slutten av Den frste verdenskrig, etter at mye av
dets omrde hadde lidd alvorlig i lpet av
kamphandlingene. Dessuten oppstod den som en stat hvis
grenser var ubestemte, og skulle komme til forbli det i
flere r. Dets krav om uavhengighet, under forholda i
1918, hvilte hovedsakelig p president Wilsons fjorten
punkter, der basisen for den var retten til nasjonal
sjlbestemmelse. Men blant polakkene sjl gikk kravet
vanligvis et godt stykke lenger enn dette. De fleste polske
nasjonalister krevde i det minste et uavhengig Polen som
dekte hele omrdet for det attende rhundrets Polen fr
delingene, og dette betydde at et stort antall ukrainere
eller rutenere, hviterussere, litauere og tyskere skulle
inkluderes innen dets grenser, hvorav enkelte blant disse
folkene levde som nasjonale minoriteter i omrder som
hovedsakelig var befolka av polakker, men andre i
omrder der polakkene utgjorde kun en liten minoritet av
totalen. Polske nasjonalister appellerte faktisk ikke bare
til nasjonalitet men ogs til historia, og enkelte av dem
utvida sine krav langt utover territoriene til det polske
1030

kongedmmet i det attende rhundret og hadde

forhpninger om et strre Polen som ville inkludere hele
Ukraina, Hviterussland, hele Silecia, hele Litauen, og
kanskje endog hele omrdet til de baltiske statene og til
st-Prysen og Pommern, om ikke innen en enhetlig
polsk stat s i de minste innen et fderalt Polen som ville
tillate en begrensa autonomi for de strre ikke-polske
distriktene.
Da krigen brt ut i 1914 var det tre Polen russisk,
sterriksk og pryssisk og innbyggerne i disse tre
territoriene befant seg posisjonert mot hverandre i krigen
russiske polakker p en side, og sterrikske og tyske
polakker p den andre. Innbyggerne blei kalt inn til
tjeneste i de vpna styrkene hos de tre stormaktene, og
deres produktive ressurser blei behandla som en del av
hver enkelt makts ressurser i striden. I lpet av krigen
fant mange kamphandlinger sted p polsk jord og mye
territorium skifta hender, noe av det flere ganger etter
hverandre. Tapa var tunge, bde hva mannskap og
produksjon angr, og prvelsene var svrt alvorlige.
Under mesteparten av krigsperioden var strstedelen av
russisk Polen under tysk okkupasjon, og var underlagt
tysk militrstyre med en viss delegering av funksjoner til
et polsk rd som blei etablert under tysk militr kontroll.
Tyskerne gjorde store anstrengelser i lpet av den siste
halvdel av krigen p innrullere polske rekrutter i sine
vpna styrker og p anvende russisk Polen som en
kilde til tilfrsler, og forskte innynde seg ved love en
1031

form for sjlstyre, men ikke uavhengighet, til

kongress-Polen etter krigen, uten utvide denne
autonomien til pryssisk eller sterriksk Polen. S lenge
de ans det som sannsynlig at sentralmaktene ville seire,
s mange polakker sitt beste hp i utsiktene til en slik
autonomi; og naturlig nok forsterka Russlands kollaps i
1917 dette synet inntil det nrt forestende nederlaget til
Tyskland og sterrike-Ungarn blei penbart om
sommeren 1918. Deretter mtte holdningene i all hast bli
omjustert en prosess som p ingen mte var fullendt da
den endelige kollapsen kom i oktober og november
samme r.
Blant de tre Polen hadde sterriksk Polen, eller Galicia,
vrt det klart minst misfornyde. Sjl om de sterrikske
polakkene ikke var blant de to dominerende nasjonene
innen sterrike-Ungarn, s innehadde de en posisjon
prega av betydelig anerkjent viktighet innen det
sterrikske imperiet og utgjorde en innflytelsesrik gruppe
innen det sterrikske riksrdet. De nt en betydelig grad
av provinsiell autonomi og var i stand til bruke denne
til herske over den store ukrainske, eller rutenske,
befolkninga i Galicia, som hovedsakelig bestod av fattige
bnder. sterrikerne hadde utvilsomt av og til gitt
uttrykk for sttte til ukrainske nasjonalistiske krav med
sikte p tyle polske pretensjoner; men generelt sett
hadde den sterrikske politikken vrt fordelaktig for
polske aspirasjoner om kulturell frihet, og aristokratene i
Galicia hadde vrt vel tilfreds med sin situasjon
1032

sammenlikna med sine nasjonale frender i russisk eller

s visst i pryssisk Polen. De galiciske sosialistene,
anfrt av Ignacy Daszynski, hadde utgjort en viktig
seksjon av det fderale sterrikske sosialdemokratiske
partiet, og i 1914 ga de, i like stor grad som de
sterrikske tyskerne, sin sttte til sterrike-Ungarn i
krigen. De fortsatte s visst foretrekke en fderal
rekonstruksjon av det sterrikske imperiet s lenge
sjansen for dets overlevelse stod ved lag.
De pryssiske polakkene hadde langt strre grunn til
vre misfornyd med sin posisjon innen Tyskland, for de
hadde i lang tid p gjenstridig vis motsttt pryssiske
forsk p germanisering inkludert plassering av tyske
bosettere p jorda, s vel som pryssisk kontroll over
utdanning og pryssisk fiendtlighet overfor den katolske
kirka. Polakkene under tysk herredmme hadde
imidlertid ingen slike midler til kollektivt egenuttrykk
som polakkene i Galicia, og endog bortsett fra dette hata
og frykta mange av dem Russland og foretrakk tysk
framfor russisk styre. I lpet av krigen led pryssisk
Polen, som forblei sikkert i tyske hender, langt mindre
akutte prvelser enn bde sterriksk og russisk Polen; og
i 1918, fr de tyske styrkene blei tvunget til trekke seg
tilbake, opplevde det til en viss grad virkninga av Den
tyske revolusjonen i 1918, da soldatrd blei danna blant
regimentene som var stasjonert i omrdet. Bortsett fra i
de industrialiserte delene av Silecia var imidlertid ikke
sosialismen en mektig nok kraft i de tyske distriktene
1033

med polsk befolkning; og skjebnen til Silecia var

uavklart i betydelig tid etter 1918 inntil det blei splitta
opp mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia.
Til slutt danna russisk Polen, med Warszawa som sitt
sentrum, hjertet av den polske nasjonalismen, og blei
hovedsenteret for Det polske sosialistpartiet (P. P. S.),
anfrt av Josef Pilsudski (1867-1935), som skulle bli den
framstende lederen for den nye polske staten. P. P. S.,
som hadde sttte fra hovedbolken av de polske
industriarbeiderne, var sterkt nasjonalistiske og ihuga
anti-russiske, sjl om det inkluderte en venstrefly som
opponerte mot enhver form for samarbeid med de
borgerlige nasjonalistiske gruppene. Som vi s1 hadde
Pilsudski i sine tidligere dager vrt en aktiv sosialist,
som utfrte aktiv propaganda for sosialismen i sitt
illegale tidsskrift, Robotnik (Arbeideren), der han trakk
opp et skarpt skille mellom den borgerlige og den
proletre nasjonalismen. Men i hvert fall fra 1914 av
svant hans sosialisme hurtig hen, og vek plass for en
radikal form for nasjonalisme som hvilte sterkt p antirussiske holdninger. Til forskjell fra de borgerlige
nasjonalistene var P. P. S. aldri antisemittiske eller endog
anti-ukrainske. Dets fiendtlighet overfor Russland blei
for en stund mindre markert etter februarrevolusjonen,
men etter den bolsjevikiske revolusjonen og Tysklands
nederlag kom den tilbake, for sosialistene innen P. P. S.
var sterkt mistenksomme overfor bolsjevikenes
intensjoner i forhold til polsk uavhengighet og
1034

fastsettelsen av grensene mellom Polen og Ukraina.

Sosialismen til Pilsudski og P. P. S. var p intrikat vis
knytta opp til striden mot russisk dominasjon. I
rivalisering mot P. P. S. stod kongedmmet Polen og
Litauens sosialdemokratiske parti, som Rosa Luxemburg
var hovedinspiratoren for. Som vi har sett2 stod dette
partiet ikke for polsk eller noen annen form for
nasjonalisme, men for felles agering mot tsarveldet og
med de russiske arbeiderne og med alle arbeiderne innen
det tsaristiske imperiet. Ved vre sterkt
internasjonalistisk og fiendtlig innstilt til alle former for
nasjonalisme hadde det ikke bare kommet p kant med P.
P. S., men ogs med Lenin, vedrrende stridssprsmlet
om nasjonal sjlbestemmelse, og stod for den universelle
proletre revolusjonens sak. I 1917 ga det sin fulle sttte
til begge de russiske revolusjonene, og da krigen var over
slutta det seg til venstreflyen av P. P. S. for s etablere
et polsk kommunistparti, som var blant de frste som
tilslutta seg Den tredje internasjonale. Det hadde
imidlertid i 1918 langt frre tilhengere blant de polske
arbeiderne enn hovedbolken av P. P. S., som fortsatte
flge Pilsudski i hans rolle som nasjonal frigjrer.
Da krigen brt ut i 1914 var Pilsudski i Galicia, hvor han
hadde forskt organisere en bevegelse som skulle ta
sikte p bygge opp en geriljastyrke p sterriksk jord
for agere mot russisk herredmme i kongress-Polen,
med passiv sttte fra Daszynski og de galiciske
sosialdemokratene. Pilsudski hadde organisert sine
1035

tilhengere i korps bestende av riflemenn, og til disse

forskte han skaffe til veie vpen fra de sterrikske
autoritetene. Straks etter begynnelsen av krigen gikk han
inn i russisk Polen i spissen for en sparsomt bevpna
styrke og tok byen Kielce, men var ute av stand til sikre
sterriksk oppbakking fr han motvillig gikk med p
inkorporeringa av sine riflemenn i den sterrikske hren,
men som en distinkt styrke under sine egne offiserer. I
lpet av krigens tidlige stadier fant heftige
kamphandlinger sted bde i sterriksk og russisk Polen,
hvorp russerne lyktes i okkupere en stor del av Galicia
og sl tilbake en tysk framrykking som var retta mot
Warszawa. Men om vren, 1915 lanserte tyskerne og
sterrikerne store offensiver i begge omrdene, og
strstedelen av begge blei okkupert. Som et resultat av
dette blei russisk Polen delt mellom sterrike og
Tyskland, med en tysk generalguvernr i Warszawa og
en sterriksk i Lublin. Litt mer enn et r seinere, i januar,
1917, etablerte tyskerne og sterrikerne sammen i
Warszawa et statsrd og en nasjonalforsamling for
kongress-Polen, i et forsk p vinne sttte til reise
polske styrker for forsterke sine svinnende armeer.
Pilsudski blei gjort til medlem av dette rdet, som blei
holdt
strengt
underordna
de
militre
okkupasjonsautoritetene og snart skulle komme p kant
med dem vedrrende betingelsene for en foresltt appell
til polakkene om tjenestegjre p frivillig grunnlag. I
juli, 1917 trakk Pilsudski seg fra rdet, etter ha forskt
1036

 overtale det til trekke seg en bloc i protest mot

restriksjonene som blei plagt det. Han blei deretter
arrestert av tyskerne og fengsla i Magdeburg-fortet, hvor
han blei sittende inntil han blei frigitt gjennom den tyske
kollapsen ret etter. Straks etter hans arrestasjon trakk
statsrdet seg og blei erstatta av et rd av regenter, og
under dette fikk en slags regjering lov til ta posisjon,
men blei underlagt veto fra militrguvernren. S kom
den bolsjevikiske revolusjonen i Russland, etterfulgt av
vpenhvileforhandlingene i Brest-Litovsk. Det polske
regentkabinettet nska vre representert ved disse
forhandlingene, men tyskerne nekta dette; og da et
distrikt av russisk Polen Cholm blei overlevert til
Ukraina trakk den polske regjeringa seg, og de polske
medlemmene av det sterrikske riksrdet, som allerede
hadde krevd polsk uavhengighet, trakk sin sttte til den
sterrikske regjeringa. I russisk Polen kom en ny
regjering, bestende av offentlige tjenestemenn, til makta
under regentene, som ogs bestemte seg for etablere et
slags parlament, delvis valgt og delvis utnevnt, under
navnet statsrd. Denne forsamlinga kom med tid og
stunder sammen i juni, 1918, men blei avskjediga i juli,
og aldri sammenkalt igjen. Til slutt, etter som tegna p
den nrt forestende kollapsen til sentralmaktene blei
tydelige, opplste det polske regentrdet, tidlig i oktober,
statsrdet og forskte etablere en ny regjering som
representerte hele Polen for forest valgene til en ny
forsamling (Sejm) som skulle bli valgt gjennom allmenn
1037

stemmerett. Den nye regjeringa proklamerte Polens

uavhengighet den 3. november, 1918, men blei deretter
avfeid av regentene, som innsatte en provisorisk
regjering bestende av offentlige tjenestemenn. Noen f
dager seinere proklamerte den galiciske sosialistlederen,
Daszynski, en polsk folkerepublikk i Lublin, i det som
hadde vrt den sterrikske okkupasjonssonen. Deretter
ankom Pilsudski, som hadde blitt lslatt fra fengsel,
Warszawa og blei mtt med hylydte bifall. Regentene,
som hadde forskt danne en ny regjering, blei tvunget
til trekke seg og overfre den hele og fulle makta til
Pilsudski, i pvente av dannelsen av en nasjonal regjering
for hele det frigjorte omrdet. Polen, som hadde befunnet
seg i mrke siden delingene, gjorde seg klart til
gjenoppta sin posisjon som en uavhengig nasjonalstat.
Gjennom krigsra hadde det vrt skarpe splittelser blant
de polske lederne. Som vi s hadde de sterrikske
polakkene tatt parti med sterrike mot Russland og
hadde vrt rede, nesten helt fram til det yeblikket av da
sterrike kollapsa, til akseptere en fderal lsning som
ville etterlate Galicia med s mye av det vrige Polen
som kunne bli forent med det under habsburgsk
herredmme. De pryssiske polakkene hadde forblitt
under tysk herredmme, ikke uten protester, men uten
vre i noen posisjon til foreta seg noe. De russiske
polakkene hadde p den annen side vrt skarpt splitta
mellom de skalte russofile, som til begynne med kun
krevde autonomi innen det tsaristiske imperiet, men
1038

seinere tok til orde for et forent Polens fulle

uavhengighet, som skulle oppns med hjelp fra de
vestlige allierte og president Wilson p den ene side, og
uavhengighetstilhengerne p den andre side, som til
begynne med forskte samarbeide med sterrikerne,
men som hpa sikre polsk uavhengighet gjennom
sentralmaktenes seier eller, kanskje det ville vre
riktigere si, gjennom Russlands nederlag. Hovedbolken
innen den polske konservative hyreflyen det skalte
nasjonaldemokratiske partiet anfrt av Roman Dmowski
sttta de allierte og blei under krigen representert av
den polske nasjonalkomiteen med hovedkvarter i Paris.
Hovedpartiene p venstresida sosialistene og det
bondepopulistiske
partiet
eller
frigjringspartiet
(Wyzwolenie) inntok den motsatte linja. Det andre
bondepartiet det skalte Piast, anfrt av Wincenty
Witos og hovedsakelig sttta av relativt velstende
bnder hadde sitt hovedsenter i Galicia, og var i all
hovedsak sterrikskvennlig inntil Polen blei en
uavhengig stat. Mellom Pilsudski, som blei regna som en
sosialist, og den svrt konservative Dmowski var det en
dyp personlig fiendtlighet som forhindra dem fra agere
sammen endog nr de begge var sterkt opptatt av se den
nye polske staten etablert med hell over det strste
mulige omrdet.
Polen var sjlsagt hovedsakelig et bondeland, med
eiendommer av ethvert slag og enhver strrelse fra det
sparsommelige til den vidstrakte godseiendom, og der de
1039

store eiendommene var mest utbredt i den stlige delen

av landet. Et av de strste problemene som den nye
republikken stod overfor i 1918-19 var det som gjaldt
jordreform, og konfrontert med utbredt uro p
landsbygda blei det gitt store lfter om omfordeling av
jord. Noe jord, om enn ikke srlig mye sett i relasjon til
hele omrdet, blei faktisk fordelt til fattige eller jordlse
bnder i lpet av republikkens frste r; og en
maksimumstrrelse, som varierte i omfang mellom de
stlige provinsene og resten av landet, blei sltt fast alle
jordeiendommer som var over maksimumstrrelsen blei
satt av for gradvis omfordeling over en periode p noen
r. Men innen kort tid blei den tillatte
maksimumstrrelsen kt og omfordelingsprosessen blei
satt kraftig tilbake, for s etterlate store omrder
fremdeles i hendene p store jordeiere s vel som et
betydelig antall mindre, men like fullt betydelige,
eiendommer i fred. I den frste Sejm som blei valgt
gjennom allmenn stemmerett var bnder til stede i store
antall og var i stand til, gjennom en enkelt avstemning,
vedta en drastisk jordreformresolusjon, som hadde en
viss virkning nr det gjaldt holde bndene rolige inntil
videre, sjl om ingen faktisk lov blei vedtatt fr i 1920
under stimulusen representert ved utbruddet av den
russisk-polske krigen. S snart krigen var over begynte
jordeierne en sterk agitasjon for modifiseringer av
agrarloven; og etter det frste tillpet til aktivitet blei lite
gjort for sette den ut i live. I 1923 gjorde Witos, som da
1040

satt i spissen for regjeringa, et forsk p modifisere

loven og, i forsket p gjre det, ty til enkelte
handlinger overfor den; men den eneste virkninga var at
han blei fjerna fra makta. Til slutt, mot utgangen av 1925,
blei det utstedt en lov som srga for omfordelinga av to
millioner hektar jord rlig i ti r, p grunnlag av en
kompensasjonsordning som var hyst fordelaktig for
eierne. Men til og med denne modifiserte planen blei
ikke gjennomfrt; etter Pilsudskis coup dtat det
pflgende ret fikk hele omfordelingsprosessen lov til
d gradvis ut.
Fram til Pilsudskis coup hjemskte sprsmlet om
jordreform hver eneste etterflgende regjering, og i hver
enkelt Sejm blei stridssprsmla kontinuerlig debattert.
Hovedgrunnene til at s lite blei gjort var for det frste at
jordeierinteressene, som var sterke i seg sjl, var i stand
til dra fordel av dissens blant de gruppene som
foretrakk en eller anen slags reform vedrrende omfanget
av dem og betingelsene for kompensasjon og
omfordeling, og for det andre at Witos Piastparti vingla
kontinuerlig mellom en sentrumsorientert posisjon og
sttte til hyreflyen, slik at det aldri, etter de frste
mnedene, var en majoritet som gikk inn for noen som
helst definitiv agering. Stanislas Thugutt (1873-1941),
lederen av det mer radikale bondepartiet, satt i regjeringa
i 1918-19 og igjen i 1924-25, men var aldri i noen
posisjon der han kunne f det som han ville; og
sosialistene, som Pilsudski hadde vendt ryggen til helt fra
1041

republikkens begynnelse av, var alltid altfor svake i Sejm

til at de kunne ha noen strre innflytelse p
begivenhetenes gang.
Som vi s hadde P. P. S. gjennomgtt en splittelse i 1906,
da en stor majoritet brt ut for s danne det
venstreorienterte P. P. S., med et sosialt program som var
nrt beslekta med det til sosialdemokratene. Dette nye
partiet fortsatte eksistere gjennom hele krigen, for s i
1919 amalgamere med sosialdemokratene ved danne
Det polske kommunistpartiet. P. P. S. gjennomgikk en
ytterligere splittelse i 1916, da en hyreflyminoritet,
anfrt av Pilsudski, forlot det og blei en del av hans
personlige tilhengerskare i hans pflgende kamp for
personlig makt. I 1919 og 1920 nret russerne sterke
forhpninger om en polsk revolusjon etter modell av
deres egen, og skua mot en slik revolusjon for pne vei
for spredninga av verdensrevolusjonen til Tyskland og
vesten. P den tida da den russisk-polske krigen av 1920
fant sted nret de fremdeles disse forhpningene og
trodde at de polske arbeiderne og bndene ville reise seg
til sttte for Den rde hr etter hvert som den rykka fram
mot Warszawa.3 Men ingenting av det slaget hendte;
tvert i mot slutta den store majoriteten blant polakkene
opp om den nasjonale saka mot de invaderende styrkene,
og det som skjedde var at Det polske kommunistpartiet
blei undertrykt, for s bli drevet under jorda og gi
avkall p en stor del av sin sttte. P. P. S. fortsatte
agere, for det meste ved ta parti med Pilsudski i hans
1042

gjentatte krangler med Dmowski og partiene p

hyresida, og fortsatte betrakte ham som en mann fra
venstresida helt fram til statskuppet i 1926, der ikke
bare P. P. S. men ogs kommunistene bakka Pilsudski
mot hyreflyregjeringa. I virkeligheten blei Pilsudski
stende som en helt for den polske venstresida lenge etter
at hans politikk hadde opphrt vre i noen som helst
harmoni med dens egen, ikke bare p grunn av hans
tjenester i den nasjonale frigjringas sak, men ogs fordi
han var den hardnakkete fienden til Dmowski og de
konservative nasjonalistene. Frst etter statskuppet
oppdaga sosialistene sitt feiltrinn, og da var de ute av
stand til by p noen som helst effektiv motstand mot det
nye regimet som han etablerte med sttte fra hren og de
kapitalistiske interessene som var under utvikling.
Pilsudski, som midlertidig var utrusta med absolutt makt
ved etableringa av den polske republikken, syntes frst
villig til akseptere et demokratisk system basert p
parlamentarisk regjeringsmakt, sjl om han var en sterk
motstander av de delene av konstitusjonen som var
vedtatt i 1921, og som innskrenka presidentens autoritet
og ga rom for underordninga av den utvende makta
under den lovgivende sdanne. Han sa at han aldri ville
akseptere presidentembetet under en slik konstitusjon; i
stedet trakk han seg i 1923 tilbake til privatlivet, uten et
eneste yeblikk opphre utve sin innflytelse, som
forblei allmektig innen hren og tillot ham spille de
politiske partiene opp mot hverandre med deleggende
1043

virkninger. I 1922, da han nekta stille, blei en nr venn

av ham, den tidligere sosialisten Gabriel Narutowicz
(1865-1922), valgt til president for republikken, for s
kun bli drept i et attentat noen f dager seinere av en
nasjonalistisk fanatiker og erstatta av den sosialistiske
veteranen Stanislaw Wojciechowski (1869-1953), som
blei sittende med makta p ineffektivt vis inntil han blei
drevet ut gjennom Pilsudskis kupp i 1926, i favr av den
sistnevntes personlige venn, ingeniren og den tidligere
sosialisten Ignacy Moscicki (1867-1946). Fram til
attentatet mot Narutowicz hadde Pilsudski hovedsakelig
vrt regne som en tilhenger av parlamentarisk
regjeringsmakt, sjl om han nska en mektigere president
og en reduksjon i antall politiske partier som
representerte et mangfold av fraksjonsgrupper. Men
drapet p Narutowicz frambrakte en avgjort endring i
hans holdning, ved overbevise ham om at man ikke
kunne stole p det parlamentariske systemet. Valget av
Narutowicz hadde blitt gjennomfrt, mot den
nasjonalistiske hyresidas kandidat, ved hjelp av
sosialistenes og de nasjonale minoritetenes stemmer,
inkludert jdenes sdanne, og blei beklaga p det mest
intense av de ekstreme nasjonalistene. Pilsudski s det
hele an i lpet av de neste tre ra, og s, i 1926, tok han
makta gjennom et coup dtat fremdeles primrt som
motstander av den ultranasjonalistiske hyreflyen.
Endog etter kuppet i 1926 opphrte ikke sosialistene helt
og fullt sttte Pilsudski; for eksempel kom Jedrzej
1044

Moraczewski (1870-1944), som hadde vrt sosialistisk

statsminister i republikkens frste regjering fra 1918 til
1919, tilbake som minister for offentlige arbeider i 1925
og blei sittende i den stillinga i de neste tre ra, og
Daszynski, som hadde vrt visestatsminister i 1920-21,
kom
tilbake
som
president
(marskalk)
i
nasjonalforsamlinga i 1928.
Holdninga og politikken til P. P. S. var s visst
gjennomgripende snarere radikal enn sosialistisk i noen
konstruktiv forstand. Partiet var temmelig sterkt
representert i den frste Sejm som blei valgt i 1919, men
tapte i betydelig grad terreng i 1922, da det kun oppndde
41 taburetter mindre enn en tiendedel av totalen. Det
gjorde det noe bedre under det neste valget, som blei
holdt i 1928, da dets representasjon kte til 64, sjl om
det mtte kjempe mot det nye partiet, regjeringsblokka,
skapt av Pilsudski etter kuppet i 1926. Deretter gikk det
tilbake i mte med den kende diktatoriske karakteren til
Pilsudski-regimet. I 1928 var kommunistene, til tross for
at det var blitt illegalt som parti, i stand til oppn 7
taburetter, men deres representanter blei snart utvist fra
nasjonalforsamlinga etter at de hadde forskte overdve
diktatoren med tilrop.
Innen den frste Sejm, ved starten p republikken, hadde
sosialistene og deres bondeallierte, vrt i stand til f
vedtatt en viss nyttig industri- og sosiallovgivning,
inkludert ttetimersdagen. Men konomisk sett var landet
1045

i en svrt drlig tilstand, og massehungersnd blei

unngtt kun ved den betimelige hjelpen som kom fra De
forente stater. S, i 1920 avleda den russisk-polske krigen
oppmerksomheten vekk fra konomiske tiltak, og etter at
den tok slutt var venstresida s svekka at lite ytterligere
framskritt kunne oppns. Om hsten, 1923 var der
omfattende streiker og uroligheter som regjeringa, som
da var i hendene p den konservative hyreflyen, slo
ned med militrmakt. Militr agering mot en
jernbanestreik blei etterfulgt av en kortvarig
generalstreik; og i Krakow kom det til en faktisk
oppstand, og i lpet av den tok arbeiderne kontroll over
mesteparten av byen inntil den blei tatt av militret.
Disse industriurolighetene blei gjort enda mer
kompliserte og forsterka gjennom problemer mellom
polakkene og de nasjonale minoritetene som utgjorde en
betydelig del av befolkninga. I henhold til fredstraktatene
var Polen forplikta til etablere et regime som innvilga
substansiell kulturell autonomi til disse minoritetene,
blant hvem de viktigste var ukrainerne i de stlige
provinsene og jdene, som var spredd ut over
mesteparten av landet, men mest tallrike i det som hadde
vrt russisk Polen. S lenge valgene var relativt frie var
disse minoritetene i stand til f valgt inn betydelige
kontingenter av medlemmer til nasjonalforsamlinga, noe
som sledes gjorde de politiske stridene mellom hyre og
venstre mer kompliserte og gjorde det vanskelig oppn
koherente regjeringsmajoriteter. Antisemittismen stod
1046

sterkt i Polen, spesielt blant partiene p hyresida, slik

som nasjonaldemokratene; og den polske hyresida var
ogs sterkt fiendtlig innstilt til ukrainsk nasjonalisme, og
til tross for traktatene anvendte den mye vold i
undertrykkelsen av den og s visst i forsket p
polifisere de ukrainske distriktene. Som vi s hadde
Pilsudski hatt drmmer om et Stor-Polen, som skulle
konstitueres p en fderal basis, med autonomi for de
konstituerende nasjonale gruppene innafor deres ulike
omrder. Men disse fderasjonsplanene hvilte p ideen
om et Polen som var omfattende nok til inkorporere
hele Litauen, hele Ukraina, Hviterussland, mesteparten
av Silecia og kanskje endog Latvia og Estland s vel som
st-Prysen; og sjl p dette grunnlaget kunne de ikke ha
lst det jdiske problemet, fordi jdene levde
sammenblanda med andre nasjonaliteter og trengte
kulturell snarere enn territoriell autonomi.
Disse fderale planene, som alltid mtte motstand blant
en stor del av den nasjonalistiske hyreflyen, svant i
virkeligheten hen da forhpningene om et slikt StorPolen blei utelukka etter den ordninga som etterfulgte
den russisk-polske krigen. I lpet av krigen hadde Polen
for en stund kommet til en overensstemmelse med Simon
Petliura, den ukrainske geriljalederen, og i henhold til
denne ga Petliura avkall p det ukrainske kravet p stGalicia i bytte mot polsk hjelp til etablere et uavhengig
Ukraina som dekka mesteparten av det srlige Russland.
Denne avtalen blei angrepet p det voldsomste av andre
1047

ukrainske nasjonalister, som betrakta den som et

forrderi mot den ukrainske nasjonalistiske saka, og den
rant ut i sanda da bolsjevikene lyktes i inkorporere
hoveddelen av Ukraina i Sovjetunionen. Men i ordninga
av 1921 var Polen i stand til tilegne seg et betydelig
omrde i st, bebodd av befolkninger som stod mye
nrmere ukrainsk eller rutensk nasjonalitet enn polsk
sdan, og som var tilslutta den ortodokse snarere enn den
katolske kirka, slik at det i det nye Polen, bde i stGalicia og i grenseprovinsene lenger nord, blei vrende
en stor ikke-polsk befolkning som var innbitte
motstandere av polenisering og med en frustrert anelse
om slektskap, bde nasjonalt og religist s vel som
politisk og konomisk, med sine ukrainske naboer i
Sovjetunionen.
Enda lenger nord la polakkene, sjl om de ikke lyktes i
tilegne seg Litauen i sin helhet, med hell hendene p en
stor del av dets territorium, inkludert den gamle
hovedstaden Vilnius en hovedsakelig polsk by som
befant seg i et overveiende litauisk eller hviterussisk
hinterland; slik at det ogs der eksisterte et nagende
minoritetsproblem i et omrde av stor strategisk
betydning. For den nordlige utvidelsen av den polske
staten til Vilnius, og forbi den, avskar Sovjetunionen fra
Litauen, og sledes fra tilgang til Tyskland og vesten
bortsett fra gjennom Polen. Dette fjerna muligheten for
russisk bistand til den tyske revolusjonen som
sovjetlederne lenge fortsatte hpe p. Vilnius-omrdet,
1048

som polakkene holdt med makt, var en essensiell del av

den cordon sanitaire som Frankrike skte skape som
en barriere mot bolsjevismens framrykking mot VestEuropa; og Polens tilegnelse av den var det mest
alvorlige tilbakeslaget for Russland som framkom av
ordninga i 1921. Den sileciske ordninga innebar ogs at
en tysk minoritet blei inkludert i det nye Polen, mens i
sr avskar inkorporeringa av transkarpatisk Rutenia i
Tsjekkoslovakia dets befolkning, som var nrt beslekta
med ukrainerne, fra direkte kontakt med Sovjetunionen.
Polen var sledes en multinasjonal stat dominert av et
intenst nasjonalistisk herskerfolk som beklaga seg over
og, gjennom sine regjerende klasser, gjorde sitt beste for
omg forpliktelsene overfor de nasjonale minoritetene
som fredstraktatene hadde plagt dem. De pflgende
nasjonale konfliktene virka sterkt i mot oppbygninga av
en effektiv forent arbeiderklassebevegelse og forsterka
forskjellene mellom de overveiende polske P. P. S. og
kommunistene, som rekrutterte mye av sin tilhengerskare
blant de nasjonale minoritetene og var i stand til
appellere til proletariatet p et internasjonalt grunnlag.
Det faktum at kommunistpartiet var illegalt i Polen og
kontinuerlig
mtte
operere
som
en
undergrunnsbevegelse, gjr at det er veldig vanskelig
vurdere dets styrke. Det virker ha hatt en stor
tilhengerskare til begynne med, men synes ha mista
mye av sin appell da det, i lpet av den russisk-polske
krigen, hilste den invaderende rde hr som en frigjrer.
1049

Da kamphandlingene var over satte det i gang med

gjenoppbygge sine styrker og lykte i oppn noen f
taburetter i nasjonalforsamlinga under overoppsynet til
lokalt improviserte politiske organisasjoner som fikk
midlertidig godkjenning i valgyemed, men som alltid
var troende til bli brutt opp og f sin litteratur
konfiskert og sine kandidater, dersom de lyktes, utvist fra
nasjonalforsamlinga og s arrestert og sendt i fengsel.
Dets gamle lederskap, henta hovedsakelig fra Det
sosialdemokratiske partiet fra fr krigen, kom p kant
med Komintern da dets medlemmer for det meste tok
parti med Brandler i disputten vedrrende de tyske
kommunistenes framferd i 19234; og deretter gikk
kontrollen over til ei ny gruppe som var akseptabel for
Komintern. Det var en god del trbbel i Polen vedrrende
sprsmlet om den forente front-taktikken som
Komintern tok i bruk etter 1921, etter som mange
polakker mente at den ikke kunne anvendes under polske
forhold. Som vi s ga bde kommunistene s vel som P.
P. S. sin sttte til Pilsudski i hans maktovertakelse i 1926,
men fikk snart en grunn til beklage sitt feilgrep. I 1928
fikk kommunistene og deres nre allierte over en halv
million stemmer, sammenlikna med mer enn en million
for P. P. S.
P. P. S. beholdt for sin del sin sterkt anti-russiske
holdning og fortsatte helt fram til 1926 med betrakte
Pilsudski som lederen for den folkelige nasjonalismen
mot
den
konservative
nasjonalismen
til
1050

nasjonaldemokratene og deres allierte. Da kuppet fant

sted i mai, 1926 hadde P. P. S. helt nylig trukket seg fra
koalisjonsregjeringa som hadde blitt danna for ta seg av
den alvorlige konomiske krisa og for treffe tiltak for
stabilisere valutaen. Sosialist- og arbeiderklasselederne
hpa at Pilsudskis maktovertakelse ville bli etterfulgt av
etableringa av en arbeider- og bonderegjering dominert
av P. P. S. og det folkelige bondepartiet; og disse partiene
oppfordra Pilsudski til opplse nasjonalforsamlinga og
skrive ut nyvalg, der de flte seg sikre p at
venstrepartiene ville vre i stand til vinne flertall. Men
Pilsudski var innstilt p, ikke styrke men undergrave
Sejms innflytelse; og det passa ham best la en Sejm bli
sittende som var kontrollert av hyreflyen, samtidig
som han var bevisst dens svakhet overfor hren og den
folkelige opinionsstrmmen. S snart dette blei penbart
erklrte P. P. S., etter en indre strid med beundrerne av
Pilsudski innen sine rekker, seg i opposisjon mot det nye
regimet; og med tid og stunder utkjempa det
valgkampanjen i 1928 som et opposisjonsparti. P dette
grunnlaget var det bde i stand til f etablert en allianse
med det tyske sosialdemokratiske partiet i Polen og til
bringe tilbake i sine rekker hoveddelen av Det
uavhengige polske sosialistpartiet, som hadde trukket seg
ut av det i 1922, under Boleslaw Drobners ledelse, med
sikte p begi seg inn p en mer militant linje. Etter
valget i 1928 blei den gamle P. P. S.-lederen Daszynski
valgt til marskalk (president i nasjonalforsamlinga), og
1051

en annen trofast partimann, Herman Diamand (18611931), etterfulgte ham som partiformann. Nok en
veteran, Felix Perl (f. 1871) hadde ddd i 1927. I 1928
hadde det forsterka partiet betydelig suksess ved
lokalvalgene, s vel som i valget til ny
nasjonalforsamling og vant, enten aleine eller i koalisjon
med de tyske sosialdemokratene og Det jdiske forbund,
majoritetskontroll i en rekke byer, inkludert Lodz, Lublin
og ogs Vilnius denne siste i samspill med det folkelige
bondepartiet. Det holdt ogs presidentembetet i byrdet i
Warszawa.
Disse suksessene berga imidlertid ikke P. P. S. fra
rammes hardt etter som Pilsudski, med sttte fra
hovedbolken av de kapitalistiske og finansielle klassene,
s vel som fra hren, satte seg fore bygge opp sin egen
politiske tilhengerskare i form av en ikke-parti bloc.
Valgene i 1928 hadde satt Pilsudski ute av stand til
gjennomfre den konstitusjonelle revideringa som han
nska en stor kning i presidentens makt p bekostning
av Sejm etter som konstitusjonelle endringer krevde to
tredels flertall. Frst ved valget i 1930, da
opposisjonskandidatene blei ofre for betydelig
undertrykkelse, lyktes Pilsudskis bloc i vinne et
absolutt flertall, og endog da kom den til kort i forhold til
de pkrevde to tredeler av taburettene. Det var ikke fr i
1935 at Pilsudski lyktes i tvinge gjennom sin nye
konstitusjon i Sejm som flge av den pkrevde majoritet
og sjl da kun ved et parlamentarisk triks. Han fikk det
1052

imidlertid til slutt som han ville, men kun for s d bare
noen uker etter sin suksess, og etterlot seg det skalte
oberstregimet til arve sin makt.
Pilsudski-regimet, slik det utvikla seg etter 1926, og enda
mer etter 1930, var essensielt sett et diktatur, sjl om det
tillot Sejm fortsette en skyggeaktig tilvrelse og
beholdt de fleste av de parlamentariske formene. Det
hvilte p to maktkilder den enorme prestisjen til
Pilsudski sjl og hren, som slutta opp om ham. Det var i
1926 i stand til delegge innflytelsen til Dmowski og
nasjonaldemokratene, bortsett fra i det som hadde vrt
pryssisk Polen, og deretter til bryte opp Witos
hyredreide Piast bondeparti og drive dets leder i eksil.
Det dela sledes makta til sine konservative motstandere
og fikk hovedbolken av deres tilhengere til slutte opp
om sitt eget parti; og det beholdt ogs oppbakkinga fra
mange nasjonalister som tidligere hadde sttta partiene
p venstresida. Det var sledes godt i stand til ta seg av
sine motstandere p drastisk vis P. P. S.,
kommunistene, det folkelige bondepartiet og enkelte av
de nasjonale minoritetsgruppene, inkludert jdene. I
utgangspunktet inntok Pilsudski en streng linje overfor
naziregimet i Tyskland endog til det omfang at han
kom med tilnrminger overfor franskmennene med sikte
p en preventiv krig. Frst p et seinere stadium, fra 1936
til 1938, viste hans etterflgere tegn til ta parti med
nazistene. S lenge Pilsusdski rdde over det hadde det
polske diktaturet lite til felles med nazismens ideologi.
1053

Det sympatiserte med de fattigere klassene snarere enn

med de konservative aristokratene, men mtte erkjenne at
det var impotent i forhold til gjennomfre store sosiale
og konomiske reformer stilt overfor deres bestemte
opposisjon. Frst etter Pilsudskis dd viste hans
etterflgere ideologisk tilhrighet med nazismen, og
disse utviklingslinjene i 1930-ra faller utafor den
perioden som dekkes i dette bindet.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XI.

Se bind III, kapittel XI.

Se kapittel VII.

Se kapittel XX.

1054

KAPITTEL XX

WEIMARREPUBLIKKEN, 1922-1931

ETTER den mislykka kommunistiske reisninga i 1921 og

de pflgende problemene innen Det tyske
kommunistpartiet og mellom dets ledere og Komintern,
sank partiets medlemsmasse hodekulls med mer enn
halvparten, og den nye ledelsen mtte, under
instruksjoner mottatt fra Kominterns tredje kongress,
komme opp med en helt ny politikk. Denne nye
politikken, som blei fastsatt for kunne anvendes i
verdensmlestokk, gikk under det hyst villedende
navnet Den forente front, og en skarp disputt oppstod
umiddelbart vedrrende betydningen av denne frasen. Et
skille blei trukket opp mellom Den forente front
ovenfra, som tok form av forhandlinger for enhetlig
agering mellom de kommunistiske partienes lederskap og
lederskapet til de sosialdemokratiske partiene eller
fagforeningene, og Den forente front nedenfra og
med det mente man kommunistisk agering for oppildne
massene gjennom agitering i forhold til stridssprsml
som var av umiddelbar interesse for hovedbolken av
arbeiderne, p en slik mte at den enten tvang de
sosialdemokratiske lederne eller fagforeningslederne til
sttte kommunistenes forslag eller drive dem ut i
1055

opposisjon etter nske fra deres egne tilhengere. Opp til

et visst punkt blei begge taktikkene betrakta som
legitime, under den forutsetning at ved bruke en av dem
skulle de kommunistiske partiene ikke inng noen
kompromisser med sine sosialdemokratiske fiender, men
fortsette forhandle med dem med det forml isolere
dem fra sine tilhengere. I denne nden gikk Komintern
sjl inn i forhandlingene, som vi skal se, med Den andre
internasjonale og Den to-og-en-halve internasjonale1,
men inntok i diskusjonene en helt kompromissls linje,
slik at forhandlingene raskt brt sammen. P liknende vis
anmoda kommunistpartiet i Storbritannia om tilslutning
til The Labour Party, og gjorde det klart at det krevde
retten til fortsette fremme sin egen politikk dersom
det blei akseptert som det naturlig nok ikke blei. I
Tyskland oppstod sprsmlet om hvorvidt kommunistene
skulle vre rede til delta i de sosialistiske regjeringene
som satt med makta i enkelte av de tyske Lnder, men
hovedvekta var p Den forente front nedenfra
framfor alt p forsket p vinne sttte i fagforeningene
og i fabrikkomiteene, etablert ved lov i 1919, gjennom
opprop for agering for sikre forbedra lnninger og
arbeidsforhold, i hp om at mer vigorse umiddelbare
strider med arbeidsgiverne ville bidra til f massene til
innta en mer revolusjonr holdning. Der var
meningsforskjeller blant de tyske kommunistene
vedrrende den taktikken som skulle flges i forbindelse
med Den forente front. En venstreflygruppe, anfrt av
1056

Ruth Fischer (f. 1895), var uroa over at

kommunistpartiet, ved etterstrebe Den forente front
ovenfra eller endog ved vre altfor rede til inng
kompromiss gjennom etterstrebe den forente front
nedenfra i stedet for vinne de menige medlemmene
til sosialdemokratene og fagforeningene over p sin side
ville bli erobra av sine motstandere og tillate at deres
egne medlemmer blei forfrt. Men flertallet av de
kommunistiske lederne benekta at denne faren var reell,
og forsvarte den nye politikken som korrekt i lys av
partiets relative svakhet etter katastrofene i 1921.
Hele Den forente front-politikken hvilte sjlsagt p en
erkjennelse fra Kominterns side om at utsiktene til en
umiddelbar proletr revolusjon i mesteparten av Europa
ikke lenger eksisterte etter tilbakeslaga i 1921. Ja, p den
fjerde kongressen til Komintern, holdt i november og
desember, 1922 blei det sagt en god del om den
kapitalistiske kontraoffensiven som var p gang i
strstedelen av verden, og om behovet for unng
enhver form for putschisme under de rdende
ufordelaktige forholda. Komintern-lederne var fremdeles
overbevist om at muligheten for revolusjonr agering
ville inntreffe fr eller seinere. De hadde p ingen mte
gitt opp troen p at kapitalismen nrma seg sin endelige
krise, og at kapitalismens konomiske kollaps ville
gjenskape betingelsene som trengtes for et fornya
revolusjonrt framskritt, der de fremdeles forventa at
Tyskland skulle inneha en nkkelposisjon. Men inntil
1057

videre vedgikk de at revolusjon ikke var praktisk

gjennomfrbart; og flgelig var kommunistenes oppgave
berede veien for den ved utvide sitt grep om
arbeiderklassen gjennom deltakelse i dens daglige strider
for forbedre, eller forsvare, dens posisjon under
kapitalismen. Dette var meninga med den Forente
front-politikken som kommunistpartiene hadde blitt
oppfordra til ta i bruk p Komintern-kongressen i 1922.
De frste tegna p den nye politikken i aksjon var i
forbindelse med den tyske jernbanestreiken i 1923, som
var et eksempel p politikken basert p Den forente
front nedenfra, og med manifestasjonene som etterfulgte
drapet p Walther Rathenau i juni samme r.
Sosialdemokratene
hadde
slutta
seg
til
koalisjonsregjeringa til Josef Wirth, fra det katolske
sentrum, i oktober, 1921, og under denne regjeringa blei
det vedtatt en rekke unntaksforordninger for beskyttelsen
av lov og orden i juni ret etter. Etter drapet p Rathenau
blei disse ordinansene erstatta av en lov for beskyttelsen
av republikken. Der var store demonstrasjoner for
republikken, retta mot de monarkistiske reaksjonre, og
kommunistene s vel som de borgerlige republikanerne
slutta seg til disse, men blei deretter formelt advart av
Komintern mot identifisere seg med forsvaret av den
borgerlige Weimarrepublikken, p det grunnlag at et slikt
kompromiss strakte seg godt utafor noen som helst
legitim fortolkning av hva man mente med Den forente
front. De trakk seg s tilbake, og konsentrerte sin
1058

hovedoppmerksomhet om deltakelse i den daglige

konomiske striden og om styrke sitt grep om
fabrikkomiteene. Politikken som gikk ut p splitte
fagforeningsbevegelsen ved stifte rivaliserende
kommunistiske forbund blei definitivt forkasta, og
separate forbund blei tolerert kun der hvor ekskluderinga
av kommunister fra de frie forbunda ikke ga rom for
noe alternativ. Innen den tid da den fjerde Kominternkongressen kom sammen i november, 1922 var Det tyske
kommunistpartiet i stand til gratulere seg sjl med at
betydelig framskritt blei gjort langs disse linjene.
P dette tidspunktet falt Wirth-regjeringa og blei erstatta
av en hyreflyregjering anfrt av Wilhelm Cuno, fra
Folkepartiet, uten sosialistisk representasjon. I januar,
1923 stemte Leipzig-kongressen til Det tyske
kommunistpartiet i favr av felles agering med
sosialistene i mte med en venstreflyopposisjon anfrt
av Ruth Fischer, Forkadi Maslow (1891-1941) og Ernst
Thaelmann (1886-1944). P dette tidspunktet marsjerte
franskmennene, uten sttte fra Storbritannia, inn i Ruhr,
under det pskuddet at Tyskland ikke hadde fulgt opp
sine forpliktelser i forhold til krigsskadeerstatninger i
henhold til Versailles-traktaten, og den store striden
vedrrende okkupasjonen begynte. Gruvearbeiderne i
Ruhr gikk ut i streik den 23. januar, og ei uke seinere tok
franskmennene kontroll over jernbanene i det okkuperte
omrdet. En generell bevegelse basert p passiv motstand
begynte blant Ruhr-befolkninga og fikk snart sttte fra
1059

den tyske regjeringa, som tok p seg dekke kostnadene

ved motstanden.
Dette er ikke stedet for noen fullstendig skildring av
Ruhr-striden i 1923-24. Det vi er opptatt av her er ikke
stridens begivenheter som sdan, men snarere dens
virkninger p den indre situasjonen i Tyskland i sin
helhet. Franskmennene og belgierne marsjerte inn i Ruhr
fordi de anklaga tyskerne for med vilje la vre
etterkomme tilbakebetalinga av krigsskadeerstatninger,
og pberopte seg retten til ta beslag i Ruhromrdet som
en anmodning om at Tyskland etterkom traktatens
forpliktelser. Tyskerne svarte at det var umulig for dem
imtekomme de fantastisk hye krava som blei plagt
dem noe som utvilsomt var sant men der var
utvilsomt mektige krefter i Tyskland som var fiendtlig
innstilt til hele politikken som gikk ut p oppfyllelse og
som gjorde sitt beste for sabotere slike overfringer
som kunne ha blitt gjort. Invasjonen av Ruhr var sjlsagt
kalkulert til gjre oppfyllelsen vanskeligere, i hvert fall
med mindre befolkninga, arbeidsgivere og arbeidere
sammen var rede til samarbeide fullt ut med
okkupasjonsstyrkene; og endog dersom de hadde vrt
det, og sjl om franskmennene hadde vrt i stand til
fre bort s mye av omrdets avkastning som de nska,
s ville tapet av kull og stl fra Ruhr ha frt til en skarp
konomisk krise i Tyskland sett under ett. Det var
imidlertid hyst usannsynlig at befolkninga ville vre
rede
til

samarbeide
fullt
ut
med
1060

okkupasjonsautoritetene, som hyst sannsynlig ville mte

bitter motstand bde fra arbeiderne innen Ruhrindustriene og fra nasjonalistiske elementer som var
fiendtlig innstilt til politikken som gikk ut p oppfyllelse
av Versailles-traktaten; og faktum er at disse fraksjonene,
sjl om de var bitre motstandere, forente sine krefter i en
felles motstandsbevegelse, som blei intensivert gjennom
franskmennenes anstrengelser for bruke okkupasjonen
som et middel til fremme separatistiske bevegelser som
tok sikte p etablere nye stater som var permanent
lsrevet fra det vrige Tyskland. Disse bevegelsenes
aktiviteter, anfrt av ubetydelige nikkedokker som fikk
sin posisjon med fransk sttte, frambrakte sterke flelser
ikke bare i Ruhr men ogs i andre deler av Tyskland, og
bidro til tvinge den tyske regjeringa til gi full sttte til
motstanden. Denne sttta, som innebar store utgifter nr
det gjaldt opprettholde arbeidere som nekta jobbe for
franskmennene, eller hvis etablissementer hadde blitt
stengt, og ogs til kompensere arbeidsgivere som blei
ille berrt, s vel som skaffe til veie tilfrsler fra
utlandet for erstatte Ruhr-produktene som trengtes i det
vrige Tyskland, kunne gis kun ved en enorm utstedelse
av ekstra papirpenger. Den tyske marken hadde falt i
verdi som flge av inflasjon fr Ruhr-okkupasjonen
begynte, og da belastninga ved okkupasjonen kom i
tillegg blei inflasjonen hurtig katastrofal, inntil valutaen
en god stund fr slutten p striden praktisk talt hadde
mista all kjpekraft bde innenlands og i
1061

utenrikshandelen. En forblffende spekulasjon i forhold

til marken forsterka og pskynda dette fallet i stort monn,
et fall som hadde fryktelige konsekvenser bde for
arbeiderne og enda mer for dem blant de tyske
middelklassene som var avhengige av relativt fastlagte
inntekter. Kjpekrafta for bde lnninger og salrer falt
katastrofalt, og inntekter fra sparepenger, pensjoner og
alle andre former for kapital fastsatt i pengeverdi blei
praktisk talt feid bort. I kontrast til dette dro alle
skyldnere fordel av situasjonen, for gjeld kunne bli
nedbetalt til praktisk talt ingen utgifter, slik at
kapitalistiske konserner som hadde blitt finansiert
gjennom ln eller obligasjoner framstod som gjeldsfrie
eiere av de kapitalaktivaene som de hadde skaffa seg med
lnte penger. En stor omfordeling av eiendom og inntekt
fant sted p bekostning av lnnsmottakerne,
pensjonistene og sminvestorene med faste renter, og
ruineringa av en stor seksjon blant middelklassene frte
til revolusjonre strmninger ikke bare blant arbeiderne
som sttta de sosialistiske partiene men ogs blant deres
bitreste motstandere.
I virkeligheten slynga Ruhr-striden Tyskland inn i en
revolusjonr situasjon p to fronter. P den ene side
brakte rein elendighet, etter som levestandarden gikk ned,
mange rekrutter over i Kommunistpartiet, som nska
velte Weimarrepublikken og innsette et proletrt diktatur
etter den russiske modellen, og p den annen side de
kontrarevolusjonre elementene, som nska fjerne
1062

republikken og gjeninnsette militrets styre og innvie et

hyrediktatur, blei ogs kraftig forsterka og oppildna
til tro at det forhatte Weimarregimets fall var nrt
forestende. Reichswehr, republikkens autoriserte hr,
hadde allerede forskansa seg i en posisjon prega av hy
uavhengighet fra den sivile autoriteten, og man kunne
ikke, like lite som i 1920, stole p at den ville forsvare
republikken mot kontrarevolusjonre forsk. I strid med
Versailles-traktatens betingelser hadde den ogs
avstedkommet en rekke uautoriserte vpna enheter kjent
som det sorte Reichswehr; og blant dem som man
minst av alt kunne regne med i forsvaret av republikken
var de tallrike frie korpsene som fremdeles eksisterte
og som skaffa seg mange nye rekrutter etter som de
konomiske forholda i Tyskland blei verre. Sist men ikke
minst var det folket i Bayern som krevde utstrakt
autonomi innen det fderale riket og opprettholdt sine
egne kontrarevolusjonre vpna styrker s vel som tett
kontakt med de lokale Reichswehr-styrkene og de frie
korpsene, og ogs med Hitlers nazitilhengere, som p den
tida fremdeles innskrenka seg nr sagt utelukkende til
Bayern og som krevde en marsj mot Berlin for styrte
Weimarrepublikken og hpa sikre seg samarbeid med
den bayerske regjeringa og Reichswehr i Bayern med
sikte p dette eventyret.
I Tyskland i 1923 var det sledes revolusjonre plottere
bde p den ytterste hyresida og den ytterste
venstresida, og de to ytterlighetene, som var svrt rede til
1063

 g i strupen p hverandre, var ikke desto mindre begge

to i opposisjon mot franskmennene og belgierne og mot
dem som enten sttta de separatistiske bevegelsene som
de inspirerte eller, ut i fra frykt eller egeninteresse, rede
til samarbeide med okkupasjonsstyrkene. Den flgende
situasjonen var srdeles forvirrende. Rikets regjering var
i hendene p en hyreflykoalisjon anfrt av Cuno, som
representerte de kapitalistiske interessene som profiterte
p inflasjonen, som den ikke gjorde noe forsk p
tyle. Sosialistene, som for det meste var gjenforent i Det
sosialdemokratiske partiet, som de ikke-kommunistiske
uavhengige bortsett fra ei lita gruppe anfrt av Georg
Ledebour hadde vendt tilbake til i september, 1922,
stod utafor Cuno-regjeringa og opponerte mot den i de
fleste stridssprsml, men forplikta seg til forsvaret av
Weimarrepublikken og viste fiendtlighet overfor begge
de revolusjonre leirene, som begge to vant terreng p S.
P. D.s bekostning.
Gjennom vren og sommeren, 1923 blei arbeidernes
konomiske tilstand og s visst den til hele folket
bortsett fra de som profiterte p den svimlende
inflasjonen jevnt og trutt, ja, hurtig, verre, inntil det i
begynnelsen av august penbart hadde blitt praktisk talt
umulig for den tyske regjeringa viderefre sin politikk
som gikk ut p dekke kostnadene ved den passive
motstanden overfor okkupasjonsautoritetene i Ruhr.
Ytterligere utstedelser av papirpenger var penbart
ubrukelige nr all deres kjpekraft var gtt tapt i den
1064

grad at jo flere penger som var i omlp, desto mindre var

hele mengden som var i sirkulasjon i stand til kjpe.
Sttta som blei gitt til motstanden mtte avbrytes og, med
mindre hele riket skulle opplses i kaos, mtte det skes
oppn en ordning, og hjelp utenfra mtte skes for f
den tyske konomien p fote igjen. I denne krisa blei
Cuno-regjeringa avsatt og en ny storkoalisjon, anfrt
av Gustav Stresemann fra Folkepartiet, en annen
representant for kapitalistiske interesser, kom til makta,
og sosialistene deltok p det grunnlag at det var
ndvendig f alle tilgjengelige krefter til slutte opp
om forsvaret av staten. Innen denne tid hadde
kapitalistklassen henta ut alle gevinstene som kunne fs
fra kanselleringa av sin gjeld, og var rede til samarbeide
om tiltak som tok sikte p f en slutt p inflasjonen.
Stresemann sjl hadde blitt overbevist om behovet for
komme overens med franskmennene og pkalle hjelp fra
De forente stater og Storbritannia, bde for ordne opp
med franskmennene og bist Tyskland p det finansielle
omrdet; og han inns at dette ikke kunne gjres med
mindre Tyskland var rede, samtidig som det krevde en
revidering av krava som blei plagt det i henhold til
Versailles-traktaten, til g med p en oppfyllelsens
politikk og til gjre en virkelig anstrengelse for
imtekomme de av dens betingelser som var, eller kunne
gjres, praktisk gjennomfrbare. Den 27. september,
1923 proklamerte Stresemann-regjeringa slutten p den
passive motstanden i Ruhr og satte seg fore, med bistand
1065

fra Hjalmar Schacht, som leder for riksbanken, komme

opp med nye mter og midler for utstedelsen av en ny,
stabil valuta som skulle erstatte den n verdilse marken,
og for overtale de allierte og amerikanske regjeringene
om sette i verk en umiddelbar granskning av Tysklands
evne til betale krigsskadeerstatninger og av de tiltaka
som var ndvendige for gjre slike innbetalinger
mulige. Ut av disse utviklingslinjene kom frst av alt
utstedelsen av en ny midlertidig pengeenhet kalt
Rentenmark, som ga seg ut for vre basert p et
panteln p alle de reelle kapitalaktivaene i det tyske
konomiske systemet, men som i virkeligheten ikke
hadde noen basis i det hele tatt bortsett fra i avbrytelsen
av ytterligere utstedelser av den ytterst nedskrevne
papirmarken og i avskjringa av bankkreditt i form av
den gamle valutaen. For det andre frte Stresemanns
forhandlinger i London og De forente stater til
oppnevnelsen, under amerikansk formannskap, av
Dawes-kommisjonen, som satte seg fore studere
Tysklands kapasitet til betale og til legge fram forslag
for sette den tyske valutaen i stand til bli stabilisert ut
i fra betingelser som ville feie vekk den gamle
markvalutaen.
Gjennom mnedene som konflikten i Ruhr varte hadde
det konstant vrt p nippet at revolusjon ville bryte ut i
Tyskland, enten fra venstresida eller hyresida; og dette
blei kun forhindra gjennom det faktum at de
revolusjonre kreftene, som hadde diametralt motsatte
1066

hensikter, for en stor del nytraliserte hverandre. Som vi

s hadde de tyske kommunistene, etter sitt nederlag i
1921, fulgt en forsiktig politikk der de under slagordet til
den Forente front hadde forskt vinne
sosialdemokratenes tilhengere over p sin side og inngtt
i mindre uvennlige relasjoner med venstreflyelementene
innen bde S. P. D. og U. S. P. D. og, etter at disse
partiene var blitt gjenforent, med venstreflyen innen det
nye S. P. D. Dette elementet var sterkest i Sachsen og
Thringen, og p begge disse stedene satt hovedsakelig
venstreflysosialistiske regjeringer med makta i 1923 og
befant seg i alvorlig disputt med riksregjeringa.
Sprsmlet oppstod hvorvidt kommunistene, med sikte
p styrke disse regjeringene for motstand mot
riksregjeringa og Reichswehr, skulle slutte seg til dem og
akseptere regjeringsportefljer. Enkelte kommunister
foretrakk denne kursen som i harmoni med slagordet om
Den forente front, mens den kommunistiske
venstreflyen fordmte den p grunnlag av at den
innebar et forrderi mot kommunistiske prinsipper ved
inng en koalisjon med sosialforrdere som var innstilt
p opprettholde Weimarrepublikken. Etter hvert som
kaoset og miseren forrsaka av Ruhr-okkupasjonen kte
oppstod dessuten sprsmlet om hvorvidt Tyskland ikke
igjen hadde ndd en revolusjonr situasjon der det hadde
blitt maktpliggende for kommunistene vende tilbake
til en umiddelbar revolusjonspolitikk, ved forske
bruke den generelle uroen som en mulighet til etablere
1067

et kommunistisk diktatur, sjl om de fleste

kommunistene inns at sjansene for at et slikt forsk ville
lykkes var svrt sm, og mange s at konsekvensene
ville vre framprovosere en vellykka kontrarevolusjon
fra hyresida.
Under disse omstendighetene rdfrte de tyske
kommunistene seg naturlig nok med Moskva ved
sprre om Kominterns rd. De ante imidlertid at ogs
Komintern var svrt usikre p hvilken kurs som burde
flges. Heinrich Brandler (f. 1881), som da var den tyske
kommunistiske lederen, dro til Moskva for
konsultasjoner og blei holdt der i flere mneder mens
Komintern forskte gjre seg opp en mening. I hans
fravr kunne de gjenvrende lederne, uvisse p sin
framtidige retning, verken definitivt forberede seg p en
revolusjonr reisning eller bestemme seg for ikke
forberede en sdan; og da Brandler til slutt kom tilbake
til Tyskland i oktober, 1923 var hans parti fremdeles helt
fortumlet, men han hadde mottatt sine ordre om at det
mtte gjres et forsk. I mellomtida hadde lederne i
Tyskland bestemt seg for sttte regjeringene i Sachsen
og Thringen, som stod i fare for bli fjerna med vpna
makt av Reichswehr-kontingenter, og ved sin
tilbakekomst blei Brandler medlem av Sachsens
rekonstituerte regjering. Riksregjeringa bestemte seg
derfor for avsette Sachsen-regjeringa og plassere
Sachsen under en sivil kommisjonr utnevnt av riket; og
til sttte for denne politikken blei Reichswehr-enheter
1068

sendt for okkupere landet. Stilt overfor militr invasjon

flte regjeringa i Sachsen at den var for svak til st i
mot, og gikk med p avsettes; og regjeringa i Thringen
led snart den samme skjebnen. Kommunistene, som til
slutt hadde foretatt aktive forberedelser for en reisning i
andre deler av Tyskland, men som hadde regna med
hovedsttte fra Sachsen og Thringen, s at sjansene for
suksess hadde forsvunnet, og i siste sekund avblste de
reisningen. Instruksjonene om avblse den lyktes
imidlertid ikke i n Hamburg i tide, og der reiste noen
f hundre kommunister seg og tok beslag i byens
sentrum, men uten massesttte blei de hurtig sltt ned.
Andre steder fant den planlagte reisninga ganske enkelt
ikke sted, men det at man avblste den forhindra ikke at
mange kommunister blei arrestert og fengsla, eller at
kommunistpartiet blei forbudt og drevet under jorda.
Samtidig som disse begivenhetene fant sted i det nordlige
og sentrale Tyskland blei revolusjon av det motsatte
slaget klekka ut i Bayern, hvor hyreflyregjeringa anfrt
av von Kahr allerede hadde kommet p kant med
riksregjeringa fr Stresemann-kabinettet kom til makta.
Sosialistenes inntreden i Stresemann-regjeringa forarga
bayerne p det sterkeste, og der var mye snakk om en
marsj mot Berlin, for delegge Weimarrepublikken,
gjennom Thringen og Sachsen, hvis sosialistiske
regjeringer skulle knuses p veien. Bayerne var i kontakt
med den ytterste hyreflyen i Berlin, anfrt av admiral
von Tirpitz, og hadde forhpninger om at Reichswehr1069

enheter i Bayern, anfrt av general von Lossow, ville

slutte seg til dem; men den skjebnesvangre beslutninga
om ty til aktiv krigfring mot republikken blei utsatt.
Den 26. september erklrte imidlertid den bayerske
regjeringa en unntakstilstand, og innvilga diktatorisk
makt til dens statsminister, von Kahr. Under ptrykk fra
Reichswehr-generalene svarte Stresemann med legge
full eksekutivmakt i hendene p Reichswehr-ministeren,
som delegerte dem til Reichswehr-kommandanten,
general von Seeckt. Dette hadde den virkning at det
gjorde den bayerske diktatoren formelt sett underordna
von Seeckt, og sprsmlet blei s reist om hvorvidt
bayerne ville gi etter og hvorvidt Reichswehr i Bayern
ville agere sammen med von Seeckt eller von Kahr.
I mellomtida fortsatte gruppa rundt Hitler, som hadde
etablert hans nasjonalsosialistiske (nazi) parti i
Mnchen i 1921, agitere for pen krig mot Berlin og
sikra seg tilslutning fra general Ludendorff, men denne
gruppa var ikke p langt nr sterk nok til agere aleine.
Den trengte sttte fra von Kahr og, i det minste,
forsikringer om nytralitet fra von Lossows Reichswehrstyrker. P dette tidspunktet bestemte von Lossow seg for
nekte la seg underordne von Seeckt og for stille seg
til disposisjon for von Kahr; og den 22. oktober tok den
bayerske diktatoren kontroll over Reichswehr i Bayern
som tillitsmann for det tyske folk, og sledes trossa han
pent rikets regjering og trua med borgerkrig. Det var p
dette tidspunktet at Stresemann, ivrig etter blidgjre
1070

hyresida samtidig som han ville forhindre

hyreflyekstremistene fra styrte republikken,
autoriserte von Seeckt til agere mot regjeringene i
Sachsen og Thringen, som deretter yeblikkelig mtte
bestemme seg for om de skulle by p vpna motstand
eller gi etter. Som medlem av regjeringa i Sachsen nekta
Brandler ta ansvar for gi rd om motstand med
mindre sosialdemokratene lova sin fulle sttte; og ved
vre bevisste p at de ikke kunne regne med oppbakking
fra hovedbolken av S. P. D. utafor Sachsen og Thringen
bestemte sosialdemokratene seg for ikke g inn for
vpna motstand, og ga sledes kommunistene en
mulighet for legge skylda for den avblste planlagte
oppstanden p dem. Men sjl om sosialistene i Sachsen
og Thringen sledes lot seg fordrive fra makta av
Reichswehr, gjorde deres avsettelse posisjonen til
sosialistene i Stresemann-regjeringa til slutt uholdbar.
Der fantes ingen konstitusjonell autoritet for fordrive
regjeringene i Sachsen og Thringen, noe som blei
gjennomfrt i regi av Reichswehr gjennom den spesielle
makta som den nylig hadde blitt betrodd. Betroelsen av
denne makta hadde s visst allerede gjort sosialistenes
posisjon i regjeringa svrt s uvirkelig. Ved deres
fratredelse danna Stresemann umiddelbart en ny
riksregjering som helt og fullt hvilte p sttte fra de
borgerlige partiene p hyreflyen.
Disse begivenhetene gjorde naturligvis noe for minske
spenningsforholdet mellom Bayern og riket. Men der var
1071

mektige elementer i Bayern som ikke var rede til

unnlate gjre et avgjrende forsk p styrte
Weimarrepublikken en gang for alle, og dermed sette
sluttstrek for Stresemanns politikk som gikk ut p
etterkomme Versailles-traktaten og enighet p dette
grunnlaget med de allierte regjeringene og amerikanerne.
Hitler og Ludendorff, som fremdeles hpa f med seg
von Kahr og von Lossow, fortsatte med sine forberdelser,
i konsultasjon med ekstremistene i Nord-Tyskland, og
bestemte seg til slutt for stelle i stand en reisning i
Mnchen den 8. november, ikke mot von Kahr men for
tvinge ham til slutte seg til deres rekker. Den kvelden
tvang en stor forsamling av nazister under Hitlers ledelse
seg inn i hallen hvor von Kahr holdt en tale, og ved ta
tak i ham personlig og i von Lossow oppfordra de dem til
slutte seg til den foresltte marsjen mot Berlin. Under
press ga von Kahr og von Lossow seg ut for g med p
dette, og det blei kunngjort at en ny riksregjering skulle
dannes, med Hitler som kansler og Ludendorff med den
verste kommandoen over angrepet p Berlin. Von
Lossow skulle bli Reichswehr-minister, mens von Kahr
skulle fortsette som diktator for Bayern.
Von Kahr og von Lossow hadde imidlertid ingen
intensjoner om agere ut i fra denne ordninga. De hadde
allerede bestemt seg for komme overens med riket, og
den pflgende morgenen satte de de bayerske
Reichswehr-enhetene og politiet inn mot nazistene og
deres ultranasjonalistiske tilhengere, hvis motstand enkelt
1072

blei overvunnet. Nazistene forskte svare med en

massedemonstrasjon,
men
politiet
skjt
mot
demonstrantene og spredde dem. Hitler og andre nazister
blei arrestert og sendt i forvaring for kortere perioder i
ulike fort. Ludendorff gikk klar, og sjlsagt fikk ikke von
Kahr og von Lossow noen straff for at de tidligere hadde
nekta akseptere rikets autoritet. Nazismen gjorde
sledes sitt frste mislykka framstt for ta makta
gjennom voldelig agering, og det mislykka forsket frte
til at Hitler, ved reorganisere sine styrker, bestemte seg
for finne en vei til makta som ville tillate ham ha
legalitetens former p sin side.
I mellomtida hadde franskmennene, i okkupasjonen av
Ruhr, gjort sitt beste for fyre opp under separatistiske
bevegelser i de delene av Tyskland som var under deres
kontroll. Lokale separatistiske regjeringer, beskytta av
franske og belgiske styrker, blei etablert, men var ute av
stand til utve noen som helst autoritet. Som vi s
autoriserte den tyske regjeringa i november en ny
valutaenhet, den skalte Rentenmark, som et skritt i
retning av stabilisering; og i desember blei Daweskommisjonen, under britisk og amerikansk press,
oppnevnt for drfte Tysklands faktiske evne til betale
krigsskadeerstatninger. Den samme mneden tok
Wilhelm Marx, fra sentrumspartiets hyrefly,
Stresemanns plass som kansler; men Stresemann, som n
var utenriksminister og hadde forplikta seg til en politikk
basert p imtekomme Versailles-traktatens
1073

betingelser, i den grad dette var mulig, forblei sittende

med kontrollen over den tyske utenrikspolitikken, og
agerte i nrt samarbeid med Schacht nr det gjaldt
styringa over de finansielle anliggendene. Daweskommisjonen avla rapport i april, 1924, og etter lange
forhandlinger blei Dawes-avtalen vedrrende Tysklands
krigsskadeerstatninger undertegna den 9. august. S
starta til slutt franskmennene og belgierne evakuere de
okkuperte omrdene, noe som blei fullendt i november;
og Tyskland, med bistand fra det store lnet som blei
gjort tilgjengelig i henhold til Dawes-avtalen, ga seg i
kast med de konomiske rekonstruksjonsoppgavene p et
kapitalistisk grunnlag som var akseptabelt for de allierte
regjeringene, som fremdeles nret ekstravagante hp om
at krigsskadeerstatningene kunne betales til tross for den
skaden som den tyske konomien hadde blitt pfrt
gjennom striden i Ruhr.
Bde den fjerde og den femte kongressen til Komintern,
avholdt i 1922 og 1924, blei for en stor del satt av til
gjensidige beskyldninger som vokste fram av
katastrofene i 1921 og i oktober, 1923. Under begge blei
hovedskylda lagt p to menn Brandler og Karl Radek,
henholdsvis lederen for og Kominterns hovedrdgiver for
Det tyske kommunistpartiet p den tida da Ruhr-striden
fant sted. Beskyldningene fra partiets nye ledere mot dem
som hadde blitt fjerna etter nederlaget var for det frste at
kommunistenes inntreden i den venstreorienterte
sosialdemokratiske regjeringa i Sachsen, anfrt av
1074

Zeigner, og i den i Thringen, hadde vrt et alvorlig

feiltrinn, og for det andre at en reisning kunne ha lykkes
dersom den hadde vrt bedre organisert, og ogs at det
ville ha vrt bedre g p og feile enn trekke seg
tilbake i vanre i det kritiske yeblikket. I forsvaret av
sin framferd var Brandler helt enig i at forberedelsene
hadde svikta markant, men han ppekte relevant nok at
han hadde blitt innkalt til Moskva og blitt holdt der i
lpet av de to mest kritiske mnedene mens Komintern
debatterte omkring hvilken linje man skulle flge; slik at
han hadde kommet tilbake til Tyskland frst da
mulighetene for forberedelse allerede hadde gtt tapt, for
s st overfor en situasjon der en reisning hyst
sannsynlig ikke ville ha frt til noe annet enn et dystert
nederlag. Nr det gjaldt hans inntreden i regjeringa i
Sachsen s var anklagen mot ham at han hadde gjort
dette uten fordre noen av de betingelsene som aleine
kunne ha rettferdiggjort en slik agering. I forbindelse
med diskusjonen vedrrende taktikken til Den forente
front hadde det vrt en hel del referanser til muligheten
for kommunistisk deltakelse i en arbeiderregjering som
kom til kort i forhold til vre et fullstendig proletrt
diktatur, og ulike definisjoner av hva man mente med en
arbeiderregjering hadde blitt lagt fram. Seinere hevda
Zinoviev og andre at en slik regjering trengte skjelnes
skarpt fra en reint kommunistisk-sosialdemokratisk
koalisjon innen det borgerlige demokratiets rammer. Den
m, sa han, vre en regjering basert p tilbakevisninga av
1075

den borgerlige staten, en regjering dominert av

kommunister, og en som fra utgangspunktet av ville
fjerne borgerlige sivile tjenestemenn fra deres posisjoner
og st rede til forsvare seg med vpen mot borgerlige
angrep inkludert angrep fra ledere for Det
sosialdemokratiske partiet, som han avfeide som intet
mer enn redskaper for borgerskapet. Den mtte s visst
vre, i henhold til Zinovievs argumentasjon, og som
Komintern omfavna, en kommunistisk regjering i alt
annet enn navnet. Dette hadde helt klart de venstredreide
sosialdemokratiske regjeringene i Sachsen og Thringen
aldri vrt; ei heller hadde disse regjeringenes karakter
blitt endra p noe essensielt vis ved inntredenen av et par
kommunistiske ministre i dem. Brandlers svar var at da
han kom tilbake til Tyskland i oktober s fortona det seg
som essensielt forsterke Sachsens forsvar mot
riksregjeringas vpna styrker og deres forsk p
avsette Zeigner-regjeringa, og at s snart han hadde hatt
tid til vurdere situasjonen hadde han sett at en
kommunistisk reisning i Tyskland ikke ville hatt noen
sjanser til lykkes fordi det ikke hadde vrt noen
passende planlegging. Endog i Sachsen hadde han sttt
p en utbredt tro p at bevegelsene til rikets styrker inn i
det landomrdet ikke var retta mot den sosialistiske
regjeringa men mot de kontrarevolusjonre bayerne, som
forberedte sitt kupp mot republikken og trua med
marsjere inn i Sachsen og Thringen p sin vei mot
Berlin. Denne troen, hevda Brandler, hadde langt p vei
1076

vrt ansvarlig for at man ikke lyktes i gjre seg klar til
vpna motstand mot Reichswehr da den trua med
marsjere inn. Brandler retta ogs underforsttt, om enn
ikke pnelyst, sterk kritikk mot Komintern-ledelsen for
unnlate bestemme seg for om hvorvidt den nska en
tysk oppstand eller ei fr handlingens time var et
tilbakelagt stadium.
Sammenblanda med denne disputten var en annen,
vedrrende Det tyske kommunistpartiets politikk i
relasjon til fagforeningene. Det var som vi s en del av
taktikken til Den forente front at kommunistene skulle
sette seg fore, ikke splitte fagforeningsbevegelsen, men
infiltrere i de bestende fagforeningene og f dem over
til en militant revolusjonr politikk. Forsket p gjre
dette frte imidlertid kontinuerlig til eksklusjoner, og
under de svrt s nedslende konomiske forholda i
1923 var der ogs en enorm strm av arbeidere, som ikke
kunne opprettholde sine bidrag, ut av fagforeningene.
Venstreflyen innen kommunistpartiet hevda at det under
disse omstendighetene var umulig enten ikke tillate
dem som blei ekskludert etablere fagforeninger eller
avst fra forske organisere de store antalla som
hadde frasagt seg sitt medlemskap. Der var ogs en
ytterste venstrefly som betrakta de bestende
fagforeningene som hplst reaksjonre og, ved avvise
Den forente front-taktikken, nska etablere nye
fagforeninger overalt p et klassekampgrunnlag og
forske lsrive medlemmene av de etablerte
1077

fagforeningene s vel som innrullere dem som hadde

meldt seg ut av dem eller blitt ekskludert. Denne
ekstreme gruppa mtte motstand fra de nye, s vel som
fra de gamle, lederne av Det tyske kommunistpartiet;
men den lot like fullt fremdeles hre fra seg p
Komintern-kongressen i juni og juli, 1924.
En grunn til at dette sprsmlet vedrrende
fagforeningspolitikk antok en spesielt akutt form i
Tyskland var at fram til 1918 dekka de tyske
fagforeningene, sjl om de var godt organiserte og sterke
innen visse industrier, ikke bare en langt mindre fraksjon
enn de britiske fagforeningene, men var ogs tradisjonelt
sett delt inn i rivaliserende ideologiske grupper. Den
langt strste seksjonen, de frie fagforeningene, var
nrt, om enn ikke formelt sett, knytta til Det
sosialdemokratiske partiet; de kristne fagforeningene,
som hovedsakelig om enn ikke utelukkende var katolske,
hadde sin hovedstyrke i Ruhr og omrdet langs Rhinen,
hvor de frie fagforeningene var relativt svake; og der
var en tredje og langt svakere seksjon de skalte
Hirsch-Dunker-fagforeningene som ideologisk sett var
knytta til den borgerlige liberalismen. I lpet av krigen
var det en stor utvikling av fagforeningsaktivismen innen
metallindustriene, og en sterk bevegelse blant de
verkstedsansatte oppstod og hadde en tendens til flge
en militant politikk, ved at mange av dens ledere var
forbundet med de uavhengige sosialistene (U. S. P. D.)
og ikke s reint f med Spartacus-bevegelsen anfrt av
1078

Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht. I lpet av

revolusjonen var det en stor tilstrmming av nye
medlemmer, som tidligere hadde sttt utafor
fagforeningsbevegelsen;
og
arbeiderrda,
som
hovedsakelig bestod av delegater valgt i verkstedene,
inkluderte mange av disse nykommerne og bd p litt av
en utfordring overfor den etablerte fagforeningsledelsen.
De frie fagforeningene, som i sitt sentrum
hovedsakelig blei anfrt av majoritetssosialister som
hadde sttta krigen, skyndte seg med komme fram til
kollektive avtaler med arbeidsgiverne og med sikre den
fullest mulige anerkjennelsen, mens de gjorde sitt ytterste
for avst fra politikk og forhindre sine medlemmer fra
legge fram krav som ville hindre omdannelsen av
industrien til fredstidsproduksjon. Denne holdninga frte
til at de kom p kant med de venstreradikale som krevde
all makt til arbeider- og soldatrdene, og som pressa p
for revolusjonre endringer i industridrifta. I henhold til
synet til majoritetssosialistene og de fleste av de etablerte
fagforeningslederne var det ikke praktisk mulig presse
p for umiddelbar sosialisering; de hevda at den frste
oppgava var f produksjonen starta opp igjen s raskt
som mulig med sikte p srge for tilfrsler til
befolkninga. De flte at sprsmlet om sosialisering
mtte bero, for s bli avgjort med tid og stunder av den
konstituerende forsamlinga som hele folket skulle velge.
For de gamle lederne var det derfor av den fremste
betydning vinne kontroll over rdene og forhindre dem
1079

fra havne under venstreflyens dominasjon alt dette

mens
rdene
fremdeles,
i
pvente
av
konstitusjonsforsamlinga, var den ultimative kilden til
autoritet og det var fra rdene at den provisoriske
regjeringa fikk sin makt. I dette lyktes de i
bemerkelsesverdig
stor
grad,
for
deres
nasjonsomspennende effektive organisasjon satte dem i
stand til f sine stttespillere valgt som delegater til
rdene i store antall, slik at majoritetssosialistdelegatene
og delegatene fra de frie fagforeningene, da
arbeiderrdskongressen kom sammen, oppndde stort
flertall og var i stand til bde sikre kontroll over
eksekutivkomiteen som kongressen etablerte og seinere
til bruke den som et middel til avskaffe sin egen
autoritet
ved

avhende
sin
makt
til
konstitusjonsforsamlinga. Dette betydde sjlsagt en
avgjrende avvisning av ideene om rdsregjering og
proletrt diktatur og anerkjennelsen av en republikk der
sosialister av alle tendenser var i mindretall. Dette var i
fullt samsvar med de parlamentariske demokratiske
forestillingene til majoritetssosialistene og de gamle
fagforeningslederne, slik som Karl Legien (1861-1920);
men det var naturlig nok hyst uvelkomment ikke bare
for Spartacus-kommunistene men ogs for de
venstreorienterte verkstedsansatte og for flesteparten av
de uavhengige sosialistene. For de sistnevnte, sjl om de
ikke var kommunister og var delt vedrrende
stridssprsmlet om fullstendig rdsstyre, nska nr
1080

sagt alle sammen opprettholde rdenes autoritet inntil

videre, anvende dem som instrumenter for presse p
med sosialisering, og gi dem i det minste en viss
anerkjent plass innen strukturen til republikkens
framtidige regjering. Spesielt i Berlin, og ogs i Sachsen
og Thringen, hadde venstreflyelementene flertall innen
arbeiderrdene, og opponerte sterkt mot den forsiktige
politikken til fagforeningslederne. Richard Mller,
lederen for metallarbeiderne i Berlin og den framstende
skikkelsen innen arbeiderrdet i Berlin, var en
hovedskikkelse blant de uavhengige p venstreflyen, og
var svrt rede til samarbeide med spartakistene inntil
de sistnevnte, p tross av rdet til Liebknecht og Rosa
Luxemburg, bega seg inn p en oppstandspolitikk som
avskar dem fra majoriteten p venstresida.
Hyresidas seier p rdskongressen og i dens
sentralkomit og nederlaget til de premature og drlig
planlagte Spartakist-opprra i 1918 og tidlig i 1919, satte
de uavhengige og hovedbolken blant de venstredreide
verkstedsansatte i en vanskelig situasjon. De var ikke
villige til overlate kontrollen over den organiserte
industribevegelsen til Legien og den generelle
kommisjonen for de frie fagforeningene, eller til
opplse sin egen organisasjon, som hvilte p direkte valg
i fabrikkene. Der hvor de gamle frie fagforeningene var
sterke og veletablerte fikk i praksis de gamle lederne det
som de ville og kom overens med arbeidsgiverne, hvorav
de fleste blant dem ivra etter forhandle med dem med
1081

sikte p reetablere disiplinen i verkstedene og unng

utbredte streiker retta mot private foretak og p
opprettholdelsen av tradisjonelle industrirelasjoner. Men
spesielt der hvor de frie fagforeningene hadde vrt
svake, og store antall blei organisert for frste gang, var
det umulig for de gamle lederne forhindre at det blei
etablert nye fagforeninger som vokste fram av
arbeiderrdene og som p ingen mte var rede til
akseptere den gamle ledelsens disiplinerte moderasjon.
Sledes gikk det til at nye fagforeninger, hovedsakelig
under venstreflylederskap, vokste fram i lokaliteter og
etablissementer som fagforeningene hadde vrt utestengt
fra fr krigen, og ogs at, endog der hvor de gamle
fagforeningene hadde vrt relativt sterke, deres ledelse
ofte blei utfordra av de verkstedsansattes komiteer under
venstreflyens innflytelse. I de frste mnedene etter
revolusjonen i november, 1918 var der kontinuerlige
streikeepidemier, etter som arbeiderne forskte
forbedre lnningene med sikte p holde tritt med de
kende levekostnadene. I mange av disse bevegelsene
lyktes de frie fagforeningene i beholde eller vinne
kontroll; men der var omrder, spesielt i Berlin, Sachsen
og Ruhr-omrdet, hvor venstreflyinnflytelsen fortsatte
vre sterk, og nye fagforeninger eller lokale grupper
fulgte militante retninger som den generelle
fagforeningskommisjonen var ute av stand til holde i
sjakk.

1082

Tyskland forblei vrende i en tilstand med kende

inflatorisk press gjennom hele perioden fra 1918 til 1924,
da stabilisering til slutt blei oppndd ved hjelp av Daweslnet. Sjlsagt var inflasjonen fram til 1923, da
franskmennene marsjerte inn i Ruhr, langt mindre
voldsom enn den blei p det tidspunktet; men den var
hele tida i et tilstrekkelig omfang til pkalle
kontinuerlig agering for tilpasse lnningene til de
kende levekostnadene, og derfor til oppmuntre til
militant fagforeningsvirksomhet. Det var under disse
forholda at den store meningsutvekslinga utvikla seg
mellom dem som tok til orde for behovet for bevare
fagforeningsenheten ved stride for en mer aktiv politikk
innen de etablerte fagforeningene, og dem som betrakta
disse fagforeningene som s reaksjonre at den eneste
korrekte kursen var bryte ut av dem og etablere
rivaliserende fagforeninger som ville flge en
revolusjonr politikk. Komintern, i sitt forsk p
vanre fagforeningsinternasjonalen i Amsterdam, og p
bygge opp den rde internasjonale av arbeiderforbund
som dens kommunistkontrollerte rival, tok i
utgangspunktet parti med den andre gruppa. Men da
forhpningene om en hurtig verdensrevolusjon svant hen
etter 1921 og Komintern gikk over til slagordet om Den
forente front, blei det en essensiell del av den nye
politikken at kommunistene skulle forbli vrende innen
Amsterdam-forbunda og forske vinne dem over p
sin side; og politikken som gikk ut p etablere
1083

rivaliserende fagforeninger blei et farlig kjetteri.

Virkninga var skape skarpe meningsforskjeller blant de
tyske kommunistene, hvorav mange hadde arbeida aktivt
i de nye fagforeningene og mot de gamle; og disse
forskjellene blei svrt tydelige under Kominternkongressene i 1923 og 1924. Da Brandler og hans
gruppe, etter fiaskoen i forbindelse med den planlagte
kommunistiske reisningen i 1923, blei skjvet ut av
ledelsen for Det tyske kommunistpartiet, inkluderte de
nye lederne en rekke, slik som Ruth Fischer, som hadde
vrt sterke kritikere av Den forente front-politikken.
Disse lederne tok over autoriteten p et tidspunkt da
medlemmer, p grunn av de akutte prvelsene forrsaka
av Ruhr-striden, trakk seg ut av fagforeningene, bde
gamle og nye, i et bemerkelsesverdig tempo, og hele
bevegelsen blei redusert til impotens. Endog
ttetimersdagen, den strste enkeltsuksessen til 1918revolusjonen, sjl om den hadde blitt gitt legal sanksjon,
mtte oppgis i mte med den absolutte dominansen til
kapitalistiske interesser innen Stresemann-regjeringa og
dens umiddelbare etterflgere; og lnningene, som hadde
sunket sterkt hva kjpekraft angr i lpet av krisa, forblei
p et forferdelig lavt niv en stund etter stabiliseringa.
Introduksjonen av den skalte Rentenmark i november,
1923 hadde p ingen mte lst stabiliseringsproblemet.
Ytterligere inflatoriske utstedelser av papirpenger hadde
blitt stoppa, og den nye provisoriske valutaen hadde
danna et midlertidig grunnlag for kommersielle
1084

operasjoner. Men denne Rentenmark, som ikke hadde

noen reell oppbakking, var sannelig ikke noe bedre enn et
tillitstriks som ikke kunne fortsette virke med mindre
noe kunne bli gjort for tufte valutaen p et virkelig nytt
grunnlag og dette var helt utafor Tysklands makt, under
de rdende forholda, uten hjelp utafra. En slik hjelp var
det bare De forente stater, med dets rikelige tilfrsler av
gull og dets svre kapitalressurser som var tilgjengelig
for oversjisk investering, som var i en posisjon til
skaffe til veie i et tilstrekkelig omfang. Et essensielt
forml
ved
Dawes-kommisjonen
vedrrende
krigsskadeerstatninger, som amerikanerne satt med
formannen i, var berede grunnen for et ln til Tyskland
som var stort nok til muliggjre etableringa av en ny
valuta p en sikker gullbasis. Stresemann, som var svrt
opptatt av komme overens med Frankrike og stanse
desintegreringa av den tyske konomien, hadde innsett at
hans beste sjanse l, ikke i forske seg p en direkte
avtale med Frankrike, men i bringe inn britene og
amerikanerne for hjelpe ham med f den tyske
kapitalismen p fote igjen. Som vi s lyktes han i f
amerikanerne til delta i Dawes-kommisjonen, som la
fram en rapport som gikk utenom sprsmlet om
Tysklands totale evne til betale krigsskadeerstatninger,
men som knytta et forslag vedrrende denne betalinga
om at de skulle gjres i lpet av de neste f ra, sammen
med et forslag om et internasjonalt ln som ville tillate en
gullstandardvaluta bli introdusert, og som ville tilfre
1085

tyskerne umiddelbare midler til foreta internasjonale

betalinger. Mens forhandlingene var p et tidlig stadium
kom The Labour Party til makta i Storbritannia; og straks
etter utstedelsen av Dawes-rapporten blei Poincar avsatt
fra makta i Frankrike og blei erstatta av en
venstreborgerlig koalisjon under douard Herriot. Disse
politiske endringene var hyst fordelaktige for aksepten
av Dawes-forslaga, og tidlig i august, 1924 blei Dawesavtalen undertegna. Denne innebar en stor grad av
kontroll fra de allierte regjeringenes side over tyske
finanser, og avhendinga av de tyske jernbanene til et
spesielt rd som pna for alliert deltakelse; og p
bakgrunn av dette mtte betingelsene voldsom motstand
blant de mer ytterliggende nasjonalistene i Tyskland.
Dawes-planen gjorde det imidlertid praktisk mulig
stabilisere den tyske valutaen, og s snart dette blei
oppndd begynte utenlandsk kapital hovedsakelig
amerikansk flmme inn i Tyskland med sikte p dra
fordel av de eksepsjonelt fordelaktige betingelsene for
gjre profitt skapt av lave arbeidskostnader og den tyske
hungeren etter kapital, som frte til tilbudet om hye
gevinster for lnegivere og investorer. Med hjelp fra
denne utenlandske investeringa, inkludert bde
langsiktige og kortsiktige fond, kom den tyske industrien
svrt raskt tilbake p verdensmarkedene, og de svrt
lave lnningene hjalp tyske fabrikanter underby sine
rivaler, og de rikelige tilfrslene av kapital satte dem i
stand til lne sine kunder midlene til betale med. Mye
1086

av denne gjenoppblomstringa var usunn, bde p grunn

av ekstravagant pengebruk i regi av offentlige aktrer p
grandiose offentlige arbeider og fordi penger som kunne
oppdrives p kort varsel blei bundet opp i langsiktige
foretak, slik at den tyske konomien blei sterkt avhengig
av en kontinuerlig strm av ln fra De forente stater.
Inntil videre blei imidlertid en tilsynelatende hy
velstand skapt, og den tyske kapitalismen, befridd fra
gjeld gjennom inflasjonen, syntes ha blitt vekka til live
igjen.
Under disse forholda blei det, etter hvert som
sysselsettinga kte voldsomt, mulig for de tyske
arbeiderne begynne klatre ut av den avgrunnen de
hadde falt ned i og steg for steg bringe lnningene
tilbake til et tlelig niv. For oppn dette stod de gamle
frie fagforeningene i en mer fordelaktig posisjon enn
deres motstandere p venstreflyen, hvis makt hadde blitt
undergravd i en mer alvorlig grad i lpet av krisa; og de
frie fagforeningene gjenvant gradvis noe av sin makt
noe s visst de kristne fagforeningene gjorde, etter som
de var langt bedre ansett av regjeringa.
Ebert, som hadde blitt sittende som president etter at
sosialdemokratene blei drevet ut av regjeringa i 1923,
dde i februar, 1925, og problemet oppstod vedrrende
valget av en etterflger under Weimarkonstitusjonen.
Ved valget i mars presenterte hver enkelt av de politiske
hovedgruppene sin egen kandidat. Dr. Jarres, kandidaten
1087

for hyreflypartiene, fikk 10,5 millioner stemmer; Otto

Braun (1872-1955), majoritetssosialisten, fikk nesten 8
millioner; Wilhelm Marx, hyreflylederen for
sentrumspartiet, som hadde vrt kansler i 1923 og 1924,
fikk
nesten
4
millioner;
Ernst
Thaelmann,
kommunistenes kandidat, fikk 2 millioner. Kandidatene
til demokratene og Det bayerske folkepartiet fikk
henholdsvis 1,5 og 1 million; og sist men ikke minst fikk
general Ludendorff, som blei fremma av nazistene, litt
over en kvart million stemmer. Dette innebar at ingen
hadde noen klar majoritet, og i henhold til konstitusjonen
mtte det avholdes en ny valgomgang. Sentrumspartiene
forskte overtale hyreflypartiene om sttte Marx,
men de nekta. Sosialdemokratene bestemte seg imidlertid
for trekke Brauns kandidatur og sttte Marx som det
mindre ondet en bemerkelsesverdig beslutning i lys av
hans ekstremt reaksjonre fortid. De katolske
fagforeningene slutta sjlsagt ogs opp om Marx, og det
samme gjorde demokratene. Konfrontert med denne
kombinasjonen av krefter trakk hyreflypartiene Jarres
kandidatur og lanserte feltmarskalk Hindenburg, som da
var 78 r gammel, i hans sted; og Det bayerske
folkepartiet og nazistene sa seg enige i sttte ham.
Kommunistene, som var helt og fullt fiendtlig innstilt til
bde Hindenburg og Marx, lanserte Thaelmann igjen, sjl
om Komintern, som fremdeles fulgte sin Forente fronttaktikk, forskte overtale dem til slutte seg til
sosialdemokratene i deres sttte til Marx. Ved det andre
1088

valget, i april, fikk Hindeburg 14,5 millioner stemmer,

Marx nesten 13 millioner, og Thaelmann igjen 2
millioner. Den aldrende feltmarskalken blei sledes
president for republikken, som han aldri hadde gitt seg ut
for tro p, og virkninga var ytterligere styrke den
kontrollen som Reichswehr utvde over den sivile
regjeringa. Dr. Hans Luther, tidligere Stresemanns
finansminister, en ekspertadministrator som hadde vrt
borgermester i Essen, hadde etterfulgt Marx som kansler
i januar, 1925, og blei sittende i spissen for regjeringa
inntil mai, 1926,da Marx kom tilbake til makta. Det var
under Luther som kansler at Locarno-pakten i oktober,
1925, det direkte etterspillet etter Dawes-avtalen, blei
inngtt og Nord-Rhinland, inkludert Kln, hadde blitt
evakuert av de allierte styrkene i desember samme r,
umiddelbart etter at Locarno-traktatene hadde blitt
formelt undertegna.
Et nasjonalvalg hadde blitt avholdt i Tyskland i mai,
1924, straks etter publiseringa av Dawes-rapporten, og
hovedstridssprsmlet hadde vrt hvorvidt rapporten
skulle bli akseptert eller avvist p grunn av det
nedverdigende ved den utenlandske kontrollen over de
tyske finansene som den foreslo. Sosialistene gikk p et
kraftig nederlag ved denne anledningen, og gikk tilbake
fra 169 taburetter i riksdagen til 100; kommunistene fikk
3 millioner stemmer og oppndde 62 taburetter, og
nazistene, med nesten 2 millioner stemmer, hadde 32
taburetter. Der var en majoritet i den nye riksdagen i
1089

favr av akseptere Dawes-planen, men ikke en stor nok

majoritet til gjennomfre de konstitusjonelle
endringene som den krevde. Flgelig blei et nytt valg
holdt i desember, 1924. Resultatene var at
sosialdemokratene oppndde nesten 1 million ekstra
stemmer, mens kommunistenes stemmetall blei redusert
med nesten 1 million, og den kommunistiske
representasjonen redusert fra 62 til 45. P den andre
ytterkant mista nazistene over en million stemmer, og
oppndde kun 14 taburetter, mens nasjonalistpartiet, som
ogs hadde opponert mot Dawes-planen, oppndde en
halv million. Etter som sosialdemokratene var tilhengere
av planen, og etter som nasjonalistene var i ferd med gi
avkall p sin opposisjon og tre inn i regjeringa, styrka
dette andre valget i betydelig grad Stresemanns posisjon
og bana vei for ratifisering av Dawes-planen og for
tilstrmminga av utenlandsk kapital til Tyskland, som n
var under det sikre herredmmet til kapitalistene i
fellesskap med Reichswehr. Inntil videre var perioden
med revolusjonr aktivitet definitivt ved veis ende.
Sosialdemokratene slo seg til ro med en politikk basert p
moderat konstitusjonell opposisjon, og bde nazistene og
kommunistene var inntil videre altfor svake til by p
noen alvorlig utfordring.
Riksdagen som blei valgt i desember, 1924 blei sittende
inntil mai, 1928. Innen den tid hadde gjenopplivinga av
den
tyske
konomien
kommet
langt,
og
arbeiderklasseforholda hadde bedra seg betraktelig.
1090

Virkninga var styrke sosialdemokratene og i alvorlig

grad svekke den ytterste hyresida. I sammenlikning
med desember, 1924 mista nasjonalistpartiet nesten 2
millioner stemmer, mens sosialdemokratene vant en
million og hadde dermed 9 millioner stemmer totalt sett.
Kommunistene kte ogs med en halv million, til 3
millioner, mens nazistene fikk godt under en million. De
borgerlige kapitalistiske partiene tapte s smtt terreng,
men mange av taburettene som nasjonalistene tapte gikk
til utbryterpartier p hyreflyen, og de fleste av disses
tilhengere kom til g over til nazismen i lpet av den
pflgende krisa.
Under
denne
endrede
valgsituasjonen
kom
sosialdemokratene tilbake til makta i koalisjon med de
kapitalistiske partiene som hadde sttta Stresemanns
etterlevelsespolitikk. Ja, de holdt formelt sett en
dominerende posisjon i den nye regjeringa med sin leder,
Hermann Mller (1876-1931), som kansler, Rudolf
Hilferding (1877-1942) som finansminister, Karl
Severing (1875-1952) som innenriksminister, og
Rudolph Wissell (f. 1869), talsmannen for konomisk
planlegging, som arbeidsminister. Stresemann fortsatte
som utenriksminister, og demokratene, sentrum og Det
bayerske folkepartiet, s vel som Folkepartiet
Stresemanns og sosialdemokratene var representert i
regjeringa. P overflata syntes sosialdemokratene ha
kontroll over nkkelposisjonene, forutsatt at de kunne
arbeide sammen med Stresemann vedrrende
1091

utenriksanliggender,
inkludert
krigsskadeerstatningsproblemet og dette viste seg ikke
by p noen alvorlige vanskeligheter, etter som
sosialistene var helt og holdent tilhengere av
etterlevelsespolitikken som Stresemann var den
framstende talsmannen for.
Ikke desto mindre var virkeligheten svrt annerledes enn
den s ut til p overflata. Makta til Reichswehr forblei
ubrutt, og finanspolitikken i henhold til Dawes-planen
blei kontrollert av de allierte i samarbeid med dr.
Schacht, som visste godt hvordan han skulle bruke denne
kontrollen som et middel til konsolidere makta til de
store kapitalistiske interessene i Tyskland. Sjl om disse
interessene hadde sttta Stresemann s langt var de sterke
motstandere av at sosialdemokratene kom tilbake til
makta og av Stresemanns nske om bygge opp en
storkoalisjon, som hvilte p felles sttte fra
hyreflyen blant sosialdemokratene og middelklassen til
en borgerlig republikk beroende p private foretak; og
uten omfavne den anti-republikanske politikken til
nasjonalistene, presidenten og Reichswehr-lederne viste
de aktiv fiendtlighet overfor den nye regjeringa og
spesielt overfor Hilferding, som opplevde st praktisk
talt hjelpels i hendene p riksbanken og de store
finansielle interessene. Sjl om sosialdemokratene kunne
arbeide godt nok sammen med Stresemann hva
utenriksanliggender angr, var det dessuten en annen sak
arbeide med Stresemanns Folkeparti, som var sterkt
1092

fiendtlig innstilt til sosialistenes nske om gjenopprette

ttetimersdagen og vedta progressiv sosiallovgivning,
spesielt
p
omrdet
vedrrende
arbeidsledighetsforsikring. Sosialdemokratene opplevde
at deres forsk p introdusere og f vedtatt slike tiltak
blei blokkert av deres partnere i koalisjonen, og de var
praktisk talt ikke i stand til oppn noe som helst sjl
om fagforeningene, som vi s, var i stand til forbedre
arbeidernes stilling, i et begrensa omfang, gjennom
vellykka kollektive forhandlinger. Innen S. P. D. hadde
venstreflyen, som n blei anfrt av den tidligere
kommunisten, Paul Levi (1883-1930), som hadde vendt
tilbake til den etter ha blitt ekskludert av Komintern i
1921, sterke innvendinger mot sosialdemokratisk
deltakelse i regjeringa p disse betingelsene, men blei
nedstemt. De sosialistiske ministrene kom til makta, og
endog da de inns hvor lite de kunne gjre s holdt de
fast ved den hovedsakelig av to grunner sitt nske om
en ordning med Frankrike og en lsning p
krigsskadeerstatningsproblemet, og sin tro p at det beste
de kunne hpe p i den nre framtid var en konsolidering
av
den
borgerlige
republikken
mot
de
kontrarevolusjonre kreftene til nasjonalistene, nazistene
og de militre lederne. Det syntes vre en stor seier
ha tvunget Hindenburg til akseptere en sosialistisk
kansler og ha beseira nasjonalistene og nazistene ved
valget, og i virkeligheten var sosialdemokratene tilfredse
med vre republikanere og avst fra enhver handling
1093

som ville kunne rokke ved den prekre velstanden som

hadde etterfulgt aksepten av Dawes-planen. Endog da
Stresemanns eget parti, Folkepartiet, i 1929 krevde at
Hilferding skulle g av som finansminister, tillot S. P. D.ministrene at han blei drevet fra stillinga si nesten sagt
uten protestere, og forblei sittende i regjeringa uten
ham.
I mellomtida hadde Stresemann aktivt pressa p for
forhandlinger for en revidering av Dawes-planen og for
evakueringa av den delen av Rhinland som fremdeles var
okkupert av de allierte styrkene. Hans mlsetting var
framfor alt f fastsatt Tysklands totale forpliktelser i
forhold til krigsskadeerstatningene og f en slutt p
utenlandsk kontroll over de tyske jernbanene og over de
tyske finansene i sin helhet, og ogs sikre at de
kontrollerende utenlandske autoritetene s vel som de
utenlandske soldatene evakuerte landet helt og fullt. P
Haag-konferansen i august, 1929 lyktes han i f de
fleste av sine krav akseptert av de allierte. Young-planen,
som blei trukket opp av en ny komit under amerikansk
formannskap og som inneholdt et utkast til en endelig
lsning p krigsskadeerstatningsproblemet, hadde blitt
utstedt i juni, og danna grunnlag for drftingene i Haag.
Der var ytterligere hindringer fr en ordning basert p
planen blei endelig vedtatt i januar, 1930, men en
innledende ordning blei oppndd i Haag i august, 1929.

1094

Stresemann virka sledes ha konsolidert sin posisjon,

men umiddelbart etter Haag-konferansen i august frte en
dyp splittelse innad i regjeringa vedrrende
arbeidsledighetsforsikring til ei krise som Stresemann
med store vanskeligheter klarte justere gjennom et
kompromiss den 2. oktober. Den samme kvelden fikk
han en fatal hjernebldning, og med ham borte forsvant
umiddelbart grunnlaget for storkoalisjonen. Haagavtalen gikk gjennom, men Mller-regjeringa, som hadde
holdt sammen kun gjennom hans innflytelse, kunne ikke
lenger holde p en majoritet innen riksdagen, og blei
drevet fra makta. I mars, 1930 blei storkoalisjonen
opplst p bakgrunn av stridssprsmlet vedrrende
arbeidsledighetsforsikringa, og Heinrich Brning,
hyreflylederen for sentrumspartiet, blei kansler. Rett
fr den tid, i februar, hadde Paul Levis dd fjerna den
framstende lederen for den sosialdemokratiske
venstresida.
Endog fr Brning kom til makta, i spissen for en
regjering som sosialistene var utestengt fra, hadde den
tyske situasjonen blitt grunnleggende endra gjennom
utbruddet av den amerikanske krisa p aksjemarkedet om
hsten, 1929. Der var mange som s visst nekta knytte
noen dyp betydning til denne krisa og som spdde en
hurtig tilbakevending til boom-forhold. Men den
umiddelbare virkninga av den var at den frte til en br
slutt p strmmen av amerikansk kapital inn i Tyskland,
og starta en omvendt strm etter som kortsiktige ln blei
1095

krevd tilbake. Den tyske gjenreisninga hadde, som vi har

sett, vrt et direkte utfall av en storskala tilstrmming av
amerikanske fond, og dens viderefring var avhengig av
at denne strmmen blei opprettholdt. De tyske
finansmennene og kapitalistene hadde i stor grad lnt p
kortsiktig basis og lnt ut eller investert langsiktig, slik at
de amerikanske pengene ikke kunne betales tilbake da de
blei krevd inn, og endog bortsett fra det kunne ikke den
tyske konomiske utviklinga bli opprettholdt uten en
kontinuerlig strm av utenlandske fond. Med
hvetemarkedskrisa i Chicago i februar, 1930 og den langt
mer alvorlige krisa og panikken p New York-brsen i
mai, blei ringvirkningene for den tyske konomien langt
mer alvorlige, og Brning befant seg stilt overfor en
skarp indre kollaps, som han forskte overvinne ved
overfre byrden til arbeiderne. Stilt overfor utbredte
fallitter og stigende arbeidsledighet blei trenden i retning
av passiv aksept av den kapitalistkontrollerte borgerlige
republikken reversert, og de ekstreme partiene
nasjonalistene og nazistene p den ene side og
kommunistene p den andre vant hurtig terreng p
bekostning
av
de
borgerlige
partiene
og
sosialdemokratene, som blei tilskrevet en del av skylda
for
republikkens
svulmende
vanskeligheter.
Kriseperioden, som endte med Hitlers maktovertakelse
tre r seinere, satte inn.
Historia vedrrende denne striden faller utafor perioden
som blir dekka i dette bindet. Her gjenstr det spore
1096

tilbake vre steg med sikte p se hva som skjedde med

Det tyske kommunistpartiet etter at det, ved ha
mislyktes i foreta sin planlagte reisning i oktober, 1923,
kvitta seg med Brandler som leder og i stedet aksepterte
en ny gruppe ledere Maslow og Ruth Fischer i Berlin
og Ernst Thaelmann i Hamburg. Disse nye lederne
tilhrte venstreflyen, som hadde vrt skarpt kritiske til
Brandlers og Radeks fortolkning av Den forente frontpolitikken og hadde opponert mot kommunistenes
inntreden i de venstresosialistiske regjeringene i Sachsen
og Thringen og ogs, for det meste, mot forsket p
arbeide innafor de etablerte frie fagforeningene i stedet
for promotere en rivaliserende bevegelse. Den nye
ledelsen flte seg sledes, sjl om den etter oktober, 1923
hadde erkjent at det ikke lenger var noen sjanse for en
kommunistisk leda revolusjon, kallet til hengi seg til
den mest ytterliggende politikken som var i samsvar
med situasjonen. De store streikene i august, 1923, der
Den forente front hadde kommet til sitt mest betydelige
uttrykk, hadde vrt en direkte rsak til Cuno-regjeringas
fall og sosialdemokratenes inntreden i Stresemanns
storkoalisjon, som kommunistene p det mest iherdige
fordmte som et forrderi mot arbeiderklassen. Stilt
overfor denne situasjonen og venstresosialistenes fall i
Sachsen og Thringen kunne det ikke lenger vre noen
forestilling om en forent front basert p samarbeid med
S. P. D., og kommunistene ga seg i kast med en
kampanje basert p voldsomme fordmmelser av
1097

sosialdemokratene, som gikk ut over menige medlemmer

s vel som ledere. Det faktum at fagforeningene,
hovedsakelig under sosialdemokratisk lederskap, mista
halvparten av sine medlemmer under de konomiske
vanskelighetene i 1923-24, pvirka ogs den
kommunistiske politikken p dette omrdet, ved f det
til virke mindre viktig vinne de frie fagforeningene
over p sin side enn bygge opp en ny revolusjonr
bevegelse i fabrikkene i opposisjon mot dem; og dette
frte til et fall vedrrende den kommunistiske
innflytelsen innen de frie fagforeningene og til et
forsk p sikre det direkte valget av kommunister i de
legalt konstituerte fabrikkomiteene, i opposisjon mot de
frie fagforeningenes utnevnte.
Denne venstredreininga innen den tyske kommunistiske
politikken varte fra 1923 til 1925, og blei s skarpt
reversert. Innen midten av 1925 hadde Ebert ddd og
Hindenburg hadde blitt valgt som president, og i
presidentvalget hadde kommunistene gjort det svrt
drlig. Det hadde blitt ndvendig erkjenne at den nye
kommunistpolitikken ikke ga uttelling, og bde i
Tyskland og i Moskva blei skylda lagt p Maslow og
Ruth Fischer, som brtt blei vraka fra sine posisjoner, noe
som etterlot Thaelmann med kontrollen. P dette
tidspunktet hadde Stalin vunnet sin strid mot Trotsky,
men hadde enn ikke brutt med Zinoviev og Kamenev,
og det passa russerne tone ned revolusjonsorienteringa
til kommunistpartiene i vesten. Flgelig tok det tyske
1098

partiet, under Thaelmann, et distinkt steg til hyre,

spesielt nr det gjaldt fagforeningsanliggender, for s
gjenoppta sine forsk p oppn innflytelse innen de
frie fagforeningene, som hurtig kom til hektene igjen
etter katastrofene i 1923-24. Nok en gang skte
kommunistene, i stedet for stille sine egne lister i
fabrikkomitvalgene, f sine kandidater adoptert av
fagforeningene og valgt under fagforeningenes
overoppsyn; og med sosialistene tilbake i opposisjon mot
den hyredreide borgerlige regjeringa blei det igjen
mulig fri til venstreflyen innen S. P. D. I lpet av den
konomiske gjenreisningsperioden fra 1925 til 1928
fulgte de tyske kommunistene en definitivt ikkerevolusjonr linje i harmoni med den rdende politikken
til Russland og Komintern.
I 1928 var der s en ytterligere br endring i politikken.
Sosialdemokratene, som hadde gjort det godt i
nasjonalvalget det ret2, kom tilbake til makta i
Stresemanns nye storkoalisjon og blei sledes igjen
pne sosialforrdere, og samtidig lanserte Stalin, som
hadde gjort opp med Zinoviev, den frste nye bevegelsen
til venstre i Russland som tok form av den frste
femrsplanen og av masselikvideringen av kulakkene og
den overilte anvendelsen av jordbrukskollektivisering.
Ogs de tyske kommunistene, om enn i langt mindre grad
enn sosialdemokratene, hadde i betydelig grad kt sine
stemmetall i nasjonalvalget og blei oppmuntra til tro at
nasjonalismen og nazismen var i sterk nedgang. P dette
1099

tidspunktet oppndde paradoksalt nok hyreflyen innen

Det tyske kommunistpartiet den gamle Brandler-gruppa
et flertall innen partiets sentralkomit og avsatte
Thaelmann fra makta. Men seieren var kortlivet; etter
ordre fra Moskva blei de p hyreflyen prompte fjerna
og Thaelmann blei gjeninnsatt som leder for en komit
som var rede til utfre Kominterns ordre om en skarp
dreining mot venstre. Fra dette tidspunktet av blei den
tyske kommunismen involvert i de stridene som frte til
Hitlers triumf i 1933. Sosialdemokratiet var igjen
erkefienden; de frie fagforeningene skulle igjen
bekjempes som forrdere mot arbeidernes sak. Gjennom
disse ra fortsatte kommunistene med nekte ta
nazifaren alvorlig og gjorde endog, i visse henseende,
felles sak med nazistene mot sosialdemokratene for
eksempel i den folkeavstemninga der det blei gjort et
forsk p fjerne den pryssiske sosialdemokratiske
regjeringa i 1931.
Etter fallet til Mllers riksregjering i mars, 1930 hadde
sosialdemokratene gtt over til opposisjon innen riket,
men hadde beholdt sin kontroll over regjeringene i
Prysen og visse andre stater, og hadde sledes fortsatt
som en viktig faktor i intern politikk. Allerede i 1928
hadde kommunistene kommet i skarp opposisjon mot den
pryssiske regjeringa, der Otto Braun og Karl Severing
(1875-1952)
var
de
framstende
skikkelsene.
Foranledningen
hadde
vrt
de
rlige
1.
maidemonstrasjonene i Berlin, som vanligvis var en
1100

felles affre blant alle arbeiderklasseorganisasjonene. I

1928 hadde kommunistene bestemt seg for holde sin
egen separate demonstrasjon; og den pryssiske
regjeringa, som frykta alvorlige opptyer, forbd alle
demonstrasjoner. Sosialdemokratene og de frie
fagforeningene aksepterte forbudet, men kommunistene
bestemte seg for trosse ordren. Politisjefen, en
sosialdemokrat ved navn Zorgiebel, beordra politiet om
skyte mot demonstrantene, og en rekke blei drept. Det
blei reist barrikader i arbeiderklassedistriktet Neukoelln,
som holdt ut i to dager. Kommunistene utstedte et opprop
om generalstreik, men fikk ingen respons. Sjl forsterka
de sine fordmmelser overfor den pryssiske
sosialdemokratiske regjeringa og, som vi s, forente
deretter sine krefter med nazistene i et forsk p
fravriste den makta. Men i Prysen beholdt
sosialdemokratene, med svinnende makt, fast ved sine
posisjoner inntil von Papen til slutt avsatte dem, uten
motstand, i 1932.
Det er ndt til vre delte meninger vedrrende
sprsmlet om hvorvidt sosialdemokratene gjorde rett i
slutte seg til rikets storkoalisjon i 1928, etter sin
valgsuksess. Allerede da var det kende misnye, spesielt
p landsbygda; men amerikansk kapital flomma
fremdeles inn, og det var grunn til tro at det beste som
kunne skje, under de rdende omstendighetene, var en
konsolidering av republikken med alle dens feil og
mangler, gjennom fortsatt tilstrmming av utenlandske
1101

fond. Stresemanns dd og starten p den amerikanske

depresjonen, som avskar disse tilfrslene, endra
situasjonen fullstendig; og det er i retrospektiv klart at
Mller-regjeringa ville ha gjort klokere i fratre med en
gang, i stedet for vente p bli skjvet ut noen f
mneder seinere. Det virker ogs i retrospektiv som om
sosialdemokratene gjorde feil ved klamre seg til makta i
Prysen etter at Brning hadde blitt kansler; for dette
vikla dem inn i deltakelse i hans tiltak og bidro til gjre
sosialdemokratiet upopulrt i vide kretser, og til drive
bort mange av dets tilhengere enkelte til
kommunismen, men mange flere til nazismen etter som
forholda blei verre og verre. Kanskje var det allerede for
seint, i lys av den amerikanske kollapsen, samle
arbeiderklassene til en endelig strid mot nazismen; i alle
fall
gjorde
verken
sosialdemokratene
eller
kommunistene, fra sine vidt forskjellige ststeder, noe
slikt forsk. Den tyske revolusjonen hadde aldri kommet
til hektene etter nederlaga som etterfulgte dens
innledende suksess. Endog helt fra de tidlige mnedene
av 1919 hadde den nr sagt kontinuerlig vrt i retrett, for
der hadde aldri vrt en forent tysk arbeiderklasse til
fre den videre eller endog til forsvare den. Det er
enkelt, i henhold til smak og behag, klandre enten
sosialdemokratene for ha bedratt revolusjonen ved
pkalle Noske og de frie korpsene for sl ned
venstreflyen, og for ha etterlatt det gamle byrkratiet
med autoriteten og Reichswehr fritt til hevde sin makt
1102

p ny, eller alternativt kommunistene for ha splitta

arbeiderklassebevegelsen igjen og igjen i etterstrebelsen
av et imaginrt proletrt diktatur som det aldri var noen
solid basis for i form av arbeiderklassesttte. For min del
klandrer jeg begge, og jeg ser rota til problemene langt
tilbake i den tyske sosialismens historie i Den andre
internasjonales dager, da partiet p et s illustrerende vis
ikke makta konfrontere implikasjonene i erobringa av
makt mot den gamle junkermilitaristiske ordenen, og
foretrakk leve av omg det virkelige stridssprsmlet
ved kombinere revolusjonre fraser med en
reformistisk praksis, og aldri forske besvare sprsmla
som var involvert i et virkelig forsk p etablere et
sosialistisk samfunn. Disse omgelsene var for en stor del
felles for sosialdemokratiets partier i den kapitalistiske
verden; de var mest katastrofale i Tyskland fordi det
tyske sosialdemokratiet var den sterkeste bevegelsen ja,
den modellen som de sosialdemokratiske partiene i de
andre landene langt p vei var basert p. Nr alt kom til
alt led det tyske folket mest av alle; allikevel er det altfor
f tegn til at leksjonene har blitt lrt endog den dag i dag.
Uansett hva det ellers mtte herske tvil om er det
katastrofale ved den politikken som de tyske
kommunistene fulgte i lpet av Weimarrepublikkens siste
r heva over enhver tvil. Sjl om det var mye kritisere
og klandre Det sosialdemokratiske partiets politikk for i
lpet av disse ra, var det bde kriminelt og tpelig fra
kommunistenes side forene sine krefter med nazistene
1103

mot dem. Det kan bli hevda at hoveddelen av skylda ikke

hviler p de tyske kommunistene, som agerte i henhold
til Kominterns ordre, som ikke tok situasjonen i Tyskland
i betraktning, men p Stalin, som dreiv dem til agere p
denne mten. Dette er imidlertid kun en fattig
unnskyldning, for tyskerne behvde slett ikke adlyde
Stalins vilje s til de grader. Hele episoden var faktisk et
framstende eksempel p de katastrofale feiltrinna som
oppstod ut i fra Kominterns fullstendige dominasjon over
de vestlige landenes kommunistiske partier og Stalins
dominasjon over Komintern. Disse forholda gjorde det
umulig for noe som helst vestlig kommunistisk parti bli
leda p en kapabel mte, for enhver leder som framviste
noen kvaliteter i forhold til uavhengig bedmmelse blei
prompte luka ut etter Stalins ordre. Thaelmann var
akseptabel som leder nettopp fordi han ikke framviste
noen slike kvaliteter og agerte som en rein strmann p
Moskvas befaling. Det eneste interessante sprsmlet er
hva det var som fikk Stalin til insistere p en politikk
som var katastrofal ikke bare for den tyske
kommunismen men ogs for Sovjetunionen. Forklaringa
som kommunistene ofte kom med var at nazismen ikke
framviste noen reell fare, og at dens suksess i
undergrave Weimarrepublikken kun ville berede veien
for en kommunistisk seier. Nazismen blei avskrevet som
den
tyske
kapitalismens
siste,
desperate
krampetrekninger i dens ddskamp, og som ute av stand
til skape noe regime som ikke hurtig ville kollapse som
1104

flge av dets indre motsetninger. Et slikt syn var grovt

villedende, som begivenhetenes gang skulle vise.
Nazismen ville s visst kunne ha vrt ute av stand til
vare ved som en sosial struktur uten krig, men der fantes
ingen forsikring om at den, dersom den frte til krig og
kom seirende ut, ikke ville vre i stand til ptvinge sin
disiplin i en lang periode p de erobrede, og i lang tid
delegge alt hp om sosialistisk eller kommunistisk
suksess. Sjl om dens ultimative nederlag i krig kunne ha
blitt forutsett noe den etter min oppfatning ikke kunne
er det for mye anta at Stalin virkelig mente
frambringe en nazistisk seier i Tyskland med sikte p
avstedkomme en verdenskrig som ville fre til at den blei
styrta. Det er klart at kalkuleringene ikke kan ha blitt
gjort langs disse linjene.
S hva slags linjer kalkulerte han etter? Han synes ha
trodd p et generelt skjema hva den historiske
utviklinga angr, der revolusjonre og ikkerevolusjonre situasjoner veksler p inntreffe og ha
fastholdt som et marxistisk dogme at nr enn en
revolusjonr situasjon syntes nrme seg s var det
kommunistenes oppgave akselerere den med alle
tenkelige midler, uavhengig av den truende revolusjonens
karakter, og flgelig tilskynde de revolusjonre
kreftene sjl om deres ml stod i rak motsetning til
kommunismens sdanne. Innen den kommunistiske
fortolkninga av marxismen blei det tatt som et aksiom at
den neste revolusjonen ville bli en proletr revolusjon og
1105

ingen annen mulighet blei tatt i betraktning, ved at

proletariatet blei antatt vre den eneste revolusjonre
krafta som var verdt vurdere. Flgelig mtte enhver
bevegelse som svekka den bestende ordenen ex
hypothesi fre i retning av proletr revolusjon og var
verdt kommunistisk sttte. Det vil ha kunnet hjelpe til
underbygge denne illusjonen at Stalin, i likhet med Lenin
fr ham, framfor alt var en profesjonell revolusjonr og
instinktivt disponert for sympatisere med revolusjon for
dens egen skyld. Nr alt kom til alt er Stalins ansvar for
den sttta som de tyske kommunistene ga til nazistene i
1930-31 uomtvistelig, og det kan endog hevdes at han
ved beordre denne sttta frambrakte Hitlers erobring av
makta og sledes avstedkom Den andre verdenskrig
ikke fordi han foruts og planla disse tingene, men fordi
hans dogmatiske historiske skjema frte ham p fatalt
villspor. Det er ingen tvil om at nazistene ville ha kunnet
oppn makta sjl om de tyske arbeiderne hadde forent
sine krefter mot dem; det som er sikkert er at splittelsen
innen den tyske arbeiderklassen, og den sttta som de
tyske kommunistene p et kritisk stadium ga til nazistene,
serverte Hitler seieren p et fat.
Dersom man som konklusjon spr hvilke bidrag den
tyske sosialismen ga til den sosialistiske tenkning mellom
1918 og dens nedgang i 1933, m svaret bli at den nr
sagt ikke ga noen i det hele tatt. I 1918 var dens ledere,
bde p hyre- og venstresida, helt uforberedt med noen
reelle ideer om prosessen med konstruere et sosialistisk
1106

samfunn. Der var sjlsagt enkelte p den ytterste

venstreflyen som s redninga i s langt det var mulig
flge det russiske eksemplet, og som krevde all makt til
sovjetene og det nydanna kommunistpartiets diktatur i
ett og samme ndedrag. Der var ogs revolusjonre,
framfor alt Rosa Luxemburg, som s tpeligheten ved
rein putschisme og allerede i 1918 frykta at Den
russiske revolusjonen skulle degenerere til et
partidiktatur som ville delegge arbeiderklassens kreative
makt og fre til et personlig diktatur eller et
pampeveldediktatur. Der var p den andre side menn, slik
som Kautsky, som ikke bare avskydde diktatur i enhver
form, men ogs i virkeligheten hevda at Den russiske
revolusjonen ikke burde ha funnet sted i det hele tatt,
eller i hvert fall i et s tilbakestende land burde ha
stansa opp ved det borgerlig-demokratiske stadium. Slike
synspunkter kan imidlertid knapt nok sies utgjre noe
originalt bidrag til tenkning. I relasjon til problemene
som de tyske sosialistene stod overfor i 1918 hadde knapt
nok noen som helst tenkning blitt foretatt, og svrt lite
blei gjort i lpet av de pflgende ra.
Da deres innledende seier inntraff synes sledes
sosialistene ha hatt svrt f ideer om de grunnleggende
institusjonene i det nye samfunnet som de blei bedt om
etablere p ruinene av Hohenzollern-imperiet. De seks
mennene som utgjorde den frste provisoriske regjeringa
majoritetssosialistene Ebert, Scheidemann og Otto
Landsberg, og de uavhengige Haase, Ledebour og Emil
1107

Barth var aldri teoretikere noen av dem, og deres

agering i utgangspunktet, som gikk ut p plassere ikkesosialister i spissen for departementale ministerier og
utnevne to sosialister, en fra hver fraksjon, til hvert
ministerium for holde ye med ministeren, uten
definere deres makt, minner alt sammen om en
improvisasjon for svare p en umiddelbar
unntakstilstand. Den hadde imidlertid svrt store
konsekvenser, for den resulterte i at de gamle sivile
tjenestemennene beholdt sine poster under de nye
ministrene, og brakte sledes den administrative
tradisjonen fra det gamle samfunnet over i det nye. Dette
var helt klart uansett hva Ebert nska gjre, men det
framkommer ikke at de uavhengige sosialistiske
ministrene hadde noen alternativ plan tilby, sjl om
bde Ledebour og Barth faktisk nska, i det minste inntil
videre, beholde makta i arbeider- og soldatrdas
hender, og yna faren for overlate autoriteten i hendene
p tilhengerne av den gamle ordenen. Ei heller synes det
som om faren ved la de gamle dommerne og
rettsinstansene best, og sledes viderefre den legale
tradisjonen fra det gamle riket, blei drfta p serist vis.
Oppmerksomheten blei nrmest fullstendig sentrert rundt
sprsmlet vedrrende det velge og sammenkalle en
konstitusjonsforsamling, som skulle komme opp med en
formell konstitusjon for den nye ordenen, og kun de
helhjerta tilhengerne av rdsregjering stilte sprsml
ved om denne forsamlinga skulle velges gjennom
1108

allmenn stemmerett, langs parlamentariske linjer, som

den eneste mten som samsvarte med demokratiske
prinsipper.
Disputten
fant
sted
mellom
majoritetssosialistene og de uavhengige, ikke vedrrende
sprsmlet om hvorvidt det burde vre en slik
forsamling eller ei, men vedrrende timinga av valget til
den og vedrrende sprsmlet om hva slags agering
regjeringa, som rdas skapning, hadde rett til ta fr den
kom sammen. Et stort stridssprsml i denne forbindelse
var det som gjaldt jordreform. Skulle de store godseierne
st for Elben avsettes umiddelbart i revolusjonens navn
og deres jord bli til offentlig eiendom eller overdratt til
bndene, eller skulle hele sprsmlet overlates til
konstitusjonsforsamlinga avgjre slik den fant det for
godt? Dette var et avgjrende stridssprsml, for ved la
godseierne sitte p sine besittelser, endog midlertidig, ga
regjeringa dem basisen hvorfra de kunne ta steg for
bygge opp opposisjon mot den nye ordenen for
eksempel ved tilby asyl p sine eiendommer til de frie
korpsene som snart skulle gi revolusjonen s mye
trbbel.
Majoritetssosialistene,
som
var
tilhengere
av
parlamentarisk
demokrati,
ivra
etter

f
konstitusjonsforsamlinga til tre i kraft s snart som
mulig, og var fast bestemt p overlate alt som det var
mulig overlate til dens beslutning. Dette viste seg
tilfeldigvis vre deres beste sjanse til beseire de
uavhengige og venstreflyen generelt sett, fordi de hadde
1109

den
langt
mest
overlegne
organisasjonen
i
valgsammenheng, og det ville ikke bli tilstrekkelig tid for
deres motstandere til bygge opp en effektiv
motbevegelse. Men det innebar ogs faren for at
sosialistene alle gruppene samla sett ville mislykkes i
vinne flertall dersom valgene blei holdt umiddelbart, og
som vi s var det nettopp dette som skjedde, slik at
oppgavene med utforme den nye konstitusjonen og
avgjre de grunnleggende prinsippene som det nye
samfunnet skulle hvile p blei overdratt til en
overveiende borgerlig forsamling som helt klart ikke ville
skride til verket med etablere en sosialistisk republikk.
Ja, oppgava med utforme utkastet til den nye
konstitusjonen falt i utgangspunktet p en ikke-sosialist,
professor Preuss, og kongressen av arbeider- og
soldatrd, der majoritetssosialistene hadde oppndde den
dominerende posisjonen, skyndte seg med abdisere sin
autoritet i favr av konstitusjonsforsamlinga, som sledes
var i stand til ta p seg den hele og fulle makta p
ubestridt grunnlag, bortsett fra blant de hyreekstreme
som avviste republikken p ethvert grunnlag, og blant
kommunistene som lett blei skjvet til side under
problemene i de tidlige mnedene. Majoritetssosialistene
sikta mildt sagt ikke direkte mot sosialismen men kun
mot et parlamentarisk demokrati, som de betrakta som
den eneste legitime veien mot sosialismen, og de
uavhengige var splitta nok vedrrende dette
stridssprsmlet til ikke vre i stand til tilby et
1110

samstemt alternativ, sjl om de forskte sinke

forsamlinga og komme dens sammenkomst i forkjpet
ved foreta visse vitale beslutninger vedrrende
revolusjonens autoritet og rdene som dens
legemliggjring.
Side om side med jordreformen var det store
stridssprsmlet det som gjaldt industriell sosialisering.
Skulle kapitalistisk eiendom, eller endog nkkelseksjoner
av den, umiddelbart bli overfrt til offentlig eierskap og
kontroll? Som vi s var bde majoritetssosialistene og
mange uavhengige mot rokke ved grunnlaget for
industrielle foretak, og foretrakk utsette saken og i
mellomtida gjenopprette produksjonen under de
bestende firmaene, ved vanligvis tilfye at det ville
mtte bli noen ordninger for arbeiderdeltakelse i
kontrollen over dem. Man frykta i vide kretser at ethvert
forsk p sosialisering ville forstyrre produksjonen
ytterligere og gjre det rdende kaoset verre; og der var
ogs frykt for at de allierte regjeringene enten ville
nedlegge veto mot sosialisering eller bruke den som et
pskudd for konfiskere de sosialiserte eiendommene
som et bidrag til krigsskadeerstatninger. Man hevda ogs,
fra majoritetssosialistenes side, at slike sprsml skulle
overlates til konstitusjonsforsamlinga, og blant
fagforeningslederne var det mange som foretrakk, ikke
sosialisering, men en form for Mitbestimmung, eller
medbestemmelse, slik som Karl Legien hadde foresltt
fr krigen.3 Virkninga var at den tyske industrien livna til
1111

igjen under kapitalistisk eierskap og kontroll, og at det

blei overlatt til forsamlinga vurdere hvor mye, om noe,
som skulle sosialiseres og hva, om noe, som skulle gjres
for imtekomme kravet om arbeiderdeltakelse hva
kontrollen angikk.
Sledes hadde det seg at mens konstitusjonen fikk sitt
utkast i Weimar s blei en sosialiseringskommisjon
oppnevnt for underske det generelle stridssprsmlet
om offentlige versus kapitalistiske foretak, og Rudolph
Wissell framstod som sosialdemokratenes hovedtalsmann
for en planlagt konomi, og han la fram sine
hovedforslag i forsamlinga i mai, 1919. Men Wissell,
som da var minister for nasjonalkonomien, kunne ikke
f sine forslag akseptert av forsamlinga, og han blei
tvunget til trekke seg tilbake, og ingenting annet kom ut
av
sosialiseringskommisjonen
enn
en
rekke
deklamatoriske forslag som ikke hadde noen praktisk
virkning fr de blei omgjort til positive lover og det
blei de aldri. Alt som skjedde var at det blei etablert et
statuttsystem for arbeiderrd, som hadde blitt lova i mars,
1919, men den makta som blei gitt til disse
forsamlingene blei omhyggelig innskrenka med sikte p
forhindre dem fra anta en politisk karakter eller fra ha
noen reell kontroll over styringa. Deres hovedfunksjoner
gjaldt slike saker som arbeidsvelferd, sjl om de ogs ga
arbeiderne en viss grad av beskyttelse mot vilkrlige
oppsigelser. De gjorde ingenting for endre de
grunnleggende relasjonene mellom arbeidsgivere og
1112

ansatte, eller for etablere noen som helst form for

medstyre og langt mindre for introdusere noen form
for sosialisering. De tyske sosialistene var s visst helt
uforberedt p takle sosialiseringsstridssprsmlet, som
de alltid hadde fortrengt fra diskusjonen som noe som
ville skje etter revolusjonen og som man ikke trengte
drfte fr revolusjonen hadde funnet sted. De eneste
frkrigsprosjektene som hadde blitt utarbeida var Legiens
ideer om Mitbestimmung, eller felles kontroll i regi av
arbeidsgivere og ansatte, og disse blei lagt til side av
arbeidsgiverne s snart de begynte komme til hektene
igjen etter den frykten som de blei lamma av ved
begivenhetene i 1918. Jernbanene forblei sosialiserte, slik
som de hadde vrt fr revolusjonen, og styringa forblei
essensielt
sett
som
fr,
bortsett
fra
at
fagforeningsforhandling n blei anerkjent og en viss grad
av felles konsultasjon blei introdusert. Ingen stor industri
ikke engang kullgruvene gjennomgikk sosialisering;
ei heller virka det som om majoritetssosialistene beklaga
seg over dette. Den tyske kapitalismen fikk lov til best
intakt og til hevde sin makt p ny s snart den
umiddelbare faren for sosialistisk revolusjon svant hen.
Weimarrepublikken blei en kapitalistisk republikk, noe
den var ndt til bli fra det yeblikket av da makta gled
over fra arbeiderrdene til konstitusjonsforsamlinga.
I lpet av de pflgende ra, sjl om hete kontroverser
fortsatte mellom sosialdemokratene og kommunistene og
ogs mellom sosialdemokrater p hyre- og venstresida,
1113

var det ingen som kom opp med noe betydelig bidrag til
den sosialistiske tenkning. Kommunistene var altfor
opptatte av tilpasse seg de stadig endrede krava fra
Komintern til foreta noen egen original tenkning, sjl
om de gjennomgikk endelse diskusjoner seg i mellom
vedrrende revolusjonens taktikk og omkring slike
sprsml som den korrekte fortolkninga av den forente
front. Sosialdemokratene var ogs nrmest utelukkende
opptatt av argumenter vedrrende taktikk og vedrrende
de demokratiske prinsippenes krav og de forskrudde
kommunistene som ville bli diktatorer. Ved vre
kontinuerlig p defensiven flte de ikke noe behov for
utdype sine ideer om en sosialisme som de ikke hadde
noen utsikter til etablere. Hilferding, deres fremste
finansielle ekspert, bidro s visst med mye tenkning
vedrrende problemene knytta til en demokratisk
skattestruktur, og Wissell forskte utarbeide noen
essensielle aspekter ved en planlagt konomi som hvilte
p statlig kontroll snarere enn p generell sosialisering,
men bortsett fra disse to var de nye bidragene
bemerkelsesverdig ndsfattige. Der var ingenting i den
tyske sosialismen etter 1918 som overhodet var p hyde
med de store revisjonistiske kontroversene fra ra fr
krigen, eller med Hilferdings verk om Finanz-Kapital,
utgitt i 1910, eller med Rosa Luxemburgs Akkumulasjon
av kapital (1913), sjl om det andre bindet av denne
sistnevnte, som var et svar til hennes kritikere, frst
utkom i 1919, og hennes lille viktige bok om Den
1114

russiske revolusjon, redigert av Paul Levi, frst i 1922.

Etterkrigstidas tyske sosialisme kom ikke opp med noen
viktige nye teoretikere, og utkjempa sine teoretiske slag i
altfor stor grad i Russlands skygge til komme opp med
noen egne originale tanker.

Fotnoter:
1

Se kapittel XXI.

Se tidligere i dette kapitlet.

Se bind III, kapittel VI.

1115

KAPITTEL XXI

STORBRITANNIA FRAM TIL DEN

ANDRE LABOUR-REGJERINGAS
FALL, 1926-1931

ETTER nederlaget til den britiske generalstreiken i 1926

blei fagforeningene, som vi s, redusert til en reint
defensiv rolle inntil de hadde hatt tid til bygge opp
igjen sine uttmte fond og vinne tilbake de medlemmene
som droppa ut som en konsekvens av kollapsen. Den
politiske arbeiderbevegelsen gjennomgikk imidlertid
ingen tilsvarende nedgang, men dro snarere fordel av det
kende kravet blant arbeiderne om forbedra forhold for
arbeidsledighetsstnad disse hadde blitt forverra etter
Labour-regjeringas fall i 1924 gjennom reguleringer der
stnad blei nekta for dem som ikke genuint skte
arbeid og periodene for mottak av stnad uten pakt
blei skret ned. I lpet av ra fra 1927 til 1929 forbedra
verdenshandelen og sysselsettinga seg generelt sett, og
det kapitalistiske systemet syntes bli mindre ustabilt;
men i Storbritannia, som en flge av de konservatives
feiltrinn i forhold til gjenopprette gullstandarden til pari
dollarverdi fra fr krigen, forblei arbeidsledigheten hy
og den sosiale misnyen kte raskt i de nedtrykte
omrdene som hovedsakelig blei pvirka av den. Ved
1116

nasjonalvalget i 1929 forbedra flgelig The Labour Party

sin posisjon betraktelig, og vant 289 taburetter i kontrast
til 151 i 1924. Dette plasserte dem et godt stykke foran
de konservative, som kun oppndde 260 taburetter, men
fremdeles som en minoritet nr man tar i betraktning de
57 liberalerne. The Labour Party stod sledes for annen
gang overfor ndvendigheten av bestemme seg for
hvorvidt man skulle ta regjeringsmakta uten en egen
majoritet, sjl om det n var i en mye sterkere posisjon
enn det hadde vrt i 1924. Uten nle bestemte dets
ledere seg for danne regjering, og Ramsay MacDonald
blei statsminister uten noen pakt med liberalerne, men i
den viten at et tilstrekkelig antall av dem til holde ham
ved makta sannsynligvis ville gjre det dersom hans
regjering begrensa seg til en politikk som ikke innebar
noe angrep p kapitalismens fundamentale institusjoner.
Den uuttalte forstelsen med liberalerne utelukka ethvert
viktig nasjonaliseringstiltak, endog hva kullgruvene
angikk, men syntes vre fullt forenlig med tiltak som
tok sikte p ke sysselsettinga gjennom utvidelsen av
offentlige arbeider og med en internasjonal politikk som
sikta mot en ytterligere avspenning vedrrende
internasjonale
spenningsforhold,
mot
progressiv
nedrustning gjennom avtaler, og mot liberaliseringa av
internasjonal handel, spesielt ved hjelp av en
tollvpenhvile. Hovedoppgavene p disse sistnevnte
omrdene falt p Arthur Henderson som utenriksminister
og William Graham (1887-1932) ved handelsministeriet,
1117

for MacDonald dobla ikke rollene som statsminister og

utenriksminister slik han hadde gjort i 1924. P
hjemmefronten syntes forholda vre fordelaktige fordi
en seksjon blant liberalerne, anfrt av Lloyd George og
inspirert av konomen J. M. Keynes (1883-1946) i
rapporten til The Liberal Inquiry vedrrende Britains
Industrial Future (1928) og i pamletter som blei publisert
under valget for eksempel We Can Conquer
Unemployment av Keynes og H. D. Henderson hadde
lagt fram et ekstensivt program for statlig kontroll og
positiv agering for ke sysselsettinga som var i det
minste like avansert som noe av det The Labour Party
sjl produserte inntil det utstedte sin egen How to
Conquer Unemployment (skrevet av undertegnede) som
en del av dets valgpropaganda. Liberalerne stod p ingen
mte samla i sin sttte til Lloyd George-Keynes
forslagene, men det syntes rimelig anta at Lloyd
George-gruppa i hvert fall ville vre rede til beholde
The Labour Party ved makta inntil videre, under den
formodning at den ville gjre noe for implementere sin
erklrte politikk vedrrende arbeidsledighetsproblemet.
Da den andre Labour-regjeringa kom til makta i juni,
1929 syntes verdens konomiske ststed vre
fordelaktig for agering p dette omrdet og ogs med
tanke p internasjonale anliggender. Men den hadde
knapt nok begynt finne seg til rette da
aksjemarkedskrakket i De forente stater ga en advarsel
om at alt langt fra var vel p den konomiske fronten, og
1118

innen midten av 1930 var det penbart at en

verdensomspennende konomisk krise var godt p vei.
Ordninga av de tyske krigsskadeerstatningene i henhold
til Dawes-planen i 1924 viste seg allerede ikke fungere,
og det hadde blitt klart at den ville mtte bli revidert.
Langt mer alvorlig var imidlertid den br stansen i
flommen av amerikansk kapital som hadde strmmet inn
i Europa, og spesielt i Tyskland, siden Dawes-planen
hadde blitt vedtatt. Denne tilbaketrekkinga avslrte det
faktum at konomisk gjenoppblomstring i Europa i
realiteten hadde vrt avhengig av tilfrselen av
amerikanske penger, og at uten dem s ville ikke bare
tyskerne vre ute av stand til betale
krigsskadeerstatninger men ogs hele kredittstrukturen i
Europa st i fare for kollapse hurtig. Det var imidlertid
umulig forhindre amerikanerne, i deres sken etter
likviditet, fra beholde sin kapital hjemme og endog
fra ske trekke tilbake det de kunne av sine ln og
investeringer i Europa; og mange europeiske lntakere
fant ut at de hadde bundet opp langsiktige ressurser som
de hadde lnt p kortsiktig basis fra De forente stater. De
hele og fulle konsekvensene av den amerikanske
kollapsen blei frst penbare gradvis. I frste omgang var
der mange som hpa at aksjemarkedskollapsen ville bli
etterfulgt av en hurtig gjenoppblomstring og at
amerikanerne ville gjenoppta sin utlnsvirksomhet i en
skala som var tilstrekkelig til holde konomien i de
respektive europeiske landene unna katastrofen. Det blei
1119

imidlertid snart klart at kreftene som virka for ubalanse i

De forente stater var svrt mektige spesielt nedgangen
i kjpekrafta innen jordbrukssektoren og at
amerikanerne blei slynga hjelpelst mot den verste
depresjonen som kapitalismen noensinne hadde opplevd,
og at de trakk med seg hele den kapitalistiske konomien
i vest- og sentral-Europa.
Den dystre konomiske situasjonen blei tydelig frst en
stund etter at Labour-regjeringa hadde kommet til makta.
Men allerede i 1930 steg arbeidsledighetstalla hurtig, og
de forbedra forholda for arbeidsledighetsstnad som
regjeringa introduserte forrsaka at utgiftene ved deres
livsopphold kte enda raskere. Samtidig hadde
spredninga av depresjonen negative innvirkninger p
britisk eksport, for bortsett fra nedgangen p det
amerikanske markedet tydde hvert enkelt land, etter hvert
som vanskelighetene kte, til redusere sin import i hp
om forbedre sin betalingsbalanse. Dessuten gjorde
hvert enkelt eksportomrde, etter hvert som mulighetene
for import sank i det ene landet etter det andre, sitt
ytterste for oppdage alternative markeder; og
Storbritannia, som det fremste landet som fremdeles
opererte under frihandel, var det opplagte valget for
dumpinga av overskudd som man ikke kunne f
avsetning for andre steder. Dette pvirka den britiske
betalingsbalansen i alvorlig grad, og denne var allerede
trblete som flge av den amerikanske krisa; og det
korrekte remediet, i henhold til den ortodokse finansens
1120

tradisjonelle forskrifter, var deflasjon som tok sikte p

redusere det britiske prisnivet og oppmuntre til en
tilstrmming av utenlandske fond. Uheldigvis var Philip
Snowden, Labour-partiets finansminister, helt og holdent
like ortodoks i sine monetre meninger som den mest
reaksjonre bankmann, og brukte hele sin innflytelse og
stahet som begge deler var svrt stor til forhindre
regjeringa fra bruke noen penger som den kunne unng
bruke. Dette betydde at forslag om ekspandere
offentlige arbeider med sikte p ke sysselsettinga og
med den kjpekraften blei avfeid som altfor kostbare,
og at det blei ansett som foretrekke fordi det var
rimeligere i umiddelbare utlegg opprettholde de
kende antalla ute av arbeid i tvungen ledighet snarere
enn sette dem i nyttig arbeid. Regjeringa, som var ute
av stand til forme noe koherent program for handskes
med arbeidsledigheten, henviste problemet frst til den
hyredreide lederen for de jernbaneansatte, J. H. Thomas
(1874-1949) nr sagt det verst mulige valget og
forbandt ham s med George Lansbury og Thomas
Johnston (f. 1882), undersekretren for Scotland,
sammen med sir Oswald Mosley (f. 1896), en konvertitt
fra toryismen som hadde blitt gjort til formann for
lagretten i hertugdmmet Lancaster. Det var ingen
sannsynlighet for at dette teamet ville bli enig seg i
mellom eller om at, endog dersom de gjorde det, de ville
vre i stand til rokke ved Snowdens beslutning om
flge den finansielle ortodoksiens veier.
1121

Innen midten av 1930, da regjeringa hadde sittet med

makta i et r, hadde den registrerte arbeidsledigheten
steget fra 9,6 prosent i juni, 1929 til 15,4 prosent; ved
utgangen av 1930 var den oppe i 2,5 millioner. I
mellomtida hadde Mosley tatt fringa i kravet om en
modigere politikk retta mot ke sysselsettinga, og da
han ikke lyktes i overtale Thomas hadde han lagt sine
forslag i et memorandum the Mosley Memorandum
som blei overrakt til regjeringa med Lansburys og
Johnstons godkjennelse. Det blei avvist, og Mosley trakk
seg deretter fra regjeringa. I oktober blei sprsmlet lagt
fram for konferansen til The Labour Party, og der gikk
Mosley til angrep p regjeringa og forsvarte sin politikk,
hvorp han blei nedkjempa med knapp margin
1 251 000 stemmer mot 1 046 000 et klart tegn p den
voksende misnyen blant The Labour Party sine
tilhengere i landet. Mosley fortsatte sin kampanje og i
februar, 1931 utstedte han en pamflett, A National Policy,
hvor han la fram sine forslag, blant annet med
oppbakking fra slike velkjente venstreradikalere som
John Strachey (f. 1901) og Aneurin Bevan (f. 1897). Litt
seinere, etter ha mislyktes i f hovedbolken av
parlamentsmedlemmene til sttte seg, forlot Mosley
The Labour Party og etablerte et nytt parti som innen
kort tid utvikla seg til den gryende organisasjonen for
britisk fascisme. Kun fire Labour-medlemmer deriblant
hans kone fulgte ham over i det nye partiet, og blant
dem trakk John Strachey seg ut nesten med en gang. De
1122

andre som hadde sttta the Mosley Memorandum

inkludert Bevan nekta ha noe med det nye tiltaket
gjre. Mosley hadde utvilsomt forventa langt flere
tilhengere; han hadde ingen forstelse for de
lojalitetsflelsene som knytta nr sagt alle sosialistene til
The Labour Party, uansett hvor kritiske de n enn mtte
vre til dets politikk. Ei heller hadde han sjl noen
lojalitet overfor arbeidernes sak. I mellomtida blei
regjeringa slynga fra den ene vanskeligheten til den
andre. Dens lovgivende program for den nye sesjonen,
kunngjort i oktober, 1930, inneholdt ingenting om
arbeidsledighetsproblemet, for den hadde ingen id om
hva den skulle gjre med det, bortsett fra holde det
gende og hpe p det beste.
Det som fulgte var imidlertid ikke en dreining mot det
bedre men en stadig hurtigere forverring. Etter press fra
liberalerne tydde regjeringa endog til et forsk p
skjre ned p utgiftene til opprettholde de
arbeidsledige gjennom en Anomalies Act, som
eliminerte et betydelig antall, spesielt gifte kvinner, fra
de arbeiderne som hadde krav p motta stnad. Den
utnevnte ogs en spesiell komit som var dominert av
politiske motstandere The May Economy Committee
som skulle rapportere om midlene til redusere de
offentlige utgiftene. Denne komiteen la med tid og
stunder fram en skremselsrapport som, ved f
situasjonen til virke verre enn den var, bidro til
avstedkomme et utenlandsk rush etter pund sterling, og
1123

konfronterte regjeringa med den reine umuligheten av

opprettholde pundets verdi, uten bistand fra store
utenlandske ln. Substansielle ln blei faktisk sikra, fra
sentralbankene i De forente stater og Frankrike, men de
drukna i mtet med den stadig kende mistroen overfor
sterlingen, og nye ytterligere ln blei etterspurt, uten
noen forsikring om at ikke disse ogs hurtig ville dsles
bort. P dette tidspunktet synes den reaksjonre
guvernren for The Bank of England, Montagu Norman,
ha brukt sin innflytelse hos amerikanerne til f dem til
knytte strengere betingelser til noen ytterligere ln. Det
var i alle fall hva Snowden lot sine regjeringskolleger
forst. Labour-ministrene var stilt overfor et ultimatum
som
avkrevde
dem

skjre
ned
p
arbeidsledighetsstnadene og foreta andre drastiske
konomiske utspill p bekostning av arbeiderklassen,
som det eneste alternativet til koble seg av
gullstandarden, noe som Snowden p fanatisk vis slutta
opp om.
Det synes klart at de fleste Labour-ministrene innen
denne tid befant seg i en tilstand prega av den ytterste
forvillelse. De forstod ikke internasjonale finanser, og de
antok feilaktig at Snowden gjorde det. MacDonald var
like forvilla som resten av dem. I lang tid hadde han
presidert over et konomisk rd som Keynes, s vel
som Thomas og andre ministre, men ikke Snowden var
medlemmer av. Det ene tiltaket etter det andre for
handskes med situasjonen hadde blitt debattert, der
1124

spesielt Keynes tok til orde for en utbyttetoll for

redusere importen og bringe dens ressurser til
finansdepartementet, men MacDonald hadde nekta
tillate at man ndde noen som helst konklusjoner, og i
bakgrunnen l Snowdens avvisning av enhver mulig kurs
bortsett fra strre og strre deflasjon.
Til slutt kom den endelige krisa. MacDonald pkalte sin
regjering til akseptere drastiske nedskjringer p
bekostning av de arbeidsledige, og da et flertall blant
dem vek tilbake kunngjorde han at regjeringa trakk seg
og dukka opp igjen som statsminister for en ny
nasjonal regjering bestende hovedsakelig av
konservative og liberalere, sammen med de f ledende
Labour-mennene som hadde gtt med p flge ham
blant dem Snowden og Thomas, som sledes, sammen
med ham, gikk ut av den arbeiderbevegelsen som de
hadde tjent i brorparten av sine liv. Den nye regjeringa
proklamerte at den tok makta med sikte p redde
pundet; men dens nr sagt frste handling var hekte
seg av gullstandarden, som inntil da hadde blitt betrakta
som uoverskridelig. I denne saka hadde den i realiteten
intet valg, for ting hadde gtt altfor langt til at verdien av
sterlingen kunne opprettholdes p den bestende pari
kurs. Men den skred fram ved introdusere, ikke den
inntjeningstollen som Keynes hadde bedt om, men et
gjennomgripende beskyttelsessystem som reverserte et
helt rhundres fiskale politikk.
1125

Labour-regjeringas fall i 1931 var enda mer vanrende

enn det til dens forgjenger sju r tidligere, for det var
utfallet av en rein og penbar inkompetanse i forhold til
hndtere hele den situasjonen som Storbritannia hadde
kommet
i
gjennom
den
verdensomspennende
konomiske krisa. Det m vedgs at den situasjonen var
svrt vanskelig: Storbritannia kunne ikke p noen som
helst mte ha unnsluppet upvirka av ringvirkningene av
verdenskrisa. Det som mangla i regjeringas politikk var
at den tillot situasjonen g fra ille til verre, og at den
ikke gjorde noe forsk p tillempe verken Keynes
politikk eller den som den var forplikta til i henhold til
sine egne tidligere erklringer. Dette skjedde ikke fordi
de fleste av de individuelle Labour-ministrene var
inkompetente i sin departementsjobber, men fordi de ikke
hadde noen forstelse for finansielle sprsml og,
framfor alt, fordi MacDonald aldri kunne bestemme seg
og tillot Snowden nedlegge veto mot ethvert tiltak som
ville ha kunnet hjelpe til forbedre tingenes tilstand.
Henderson, den viktigste skikkelsen i regjeringa sammen
med disse to, var i den kritiske perioden helt og fullt
opptatt med utenlandske anliggender framfor alt med
den forberedende nedrustningskonferansen og med andre
anstrengelser
for

redusere
internasjonale
spenningsforhold, og tok svrt liten del i diskusjonene
vedrrende hjemlige affrer helt til krisas siste stadier,
da han slutta seg til dem som nekta akseptere de
konomiske tiltaka p bekostning av arbeiderklassen.
1126

MacDonald hadde faktisk kommet mer og mer ute av takt

med de fleste av sine kolleger lenge fr det avgjrende
bruddet kom. Han hadde omgitt seg med sosietetsfolk
og nytt den hye sosiale posisjonen som hans embete ga
ham, forholdt seg til svrt f blant sine
regjeringskolleger og ofte i utprega grad ignorert eller
avvist de vrige inkludert Henderson og Lansbury. Han
hadde opphrt vre noen som helst slags sosialist, sjl
av det svrt s hyredreide slaget som han tidligere
hadde vrt, og han var lett i stand til overbevise seg
sjl om at i den nasjonale krisas stund s var han den
uunnvrlige leder sjl om han ikke hadde noen id om
hvor hen han nska lede. I lpet av krigen hadde han,
som flge av sin ambisise holdning og takket vre de
voldsomme angrepa p ham fra den kapitalistiske pressa,
erverva det helt ufortjente renommeet for st nrmere
venstresida enn hyreflyen, og som flge av dette hadde
Clydesides folk brakt ham tilbake til partiledelsen p
bekostning av den rlige men hverdagslige J. R. Clynes.
Siden da hadde han igjen og igjen vist at alle hans
sympatier l hos partiets ytterste hyrefly, men inntil
1929 hadde han i alle fall framsttt som en slags sosialist,
og sjlve den ullenheten og tvetydigheten ved hans
offentlige ytringer hadde hjulpet til tilslre i hvilken
grad han hadde veket tilbake endog fra sine mest
moderate sosialistiske ideer. Hans agering i 1931
eksponerte ham til slutt; han fikk lov til holde det
gende i noen r som den reine gallionsfiguren til en
1127

overveiende konservativ regjering, men han var ikke

annet enn for et null regne.
Kun noen f av MacDonalds kolleger fulgte ham over til
sttte for den nasjonale regjeringa. Snowden, som blei
lfta til adelig rang, kritiserte sine tidligere forbundsfeller
med den ytterste vederheftighet i nasjonalvalget som
fulgte umiddelbart etter krisa, men begynte snart
krangle med det nye teamet og trakk seg fra den
nasjonale regjeringa i protest mot tollpolitikken.
Snowden hadde i de fleste henseende vrt langt mer av
en sosialist enn MacDonald noensinne hadde vrt, men
han var essensielt sett en doktrinr, og sammen med sin
kollektivisme kombinerte han en lidenskapelig
hengivenhet overfor frihandel og finansiell ortodoksi.
Disse trosoppfatningene satte ham helt ute av stand til
akseptere noen som helst uortodokse metoder for
hndtere unntakstilstanden, og hadde i like stor grad som
MacDonalds vingling bidratt til at han hovedsakelig stod
i veien etter som forholda blei stadig verre. Han var
dessuten av det mer sjlrettferdige slaget, og var helt ute
av stand til tro at hva han uansett hadde gjort, eller
utelatt gjre, ikke hadde vrt fullstendig riktig. Etter at
han trakk seg forsvant han ganske enkelt fra politikken,
for s leve videre til produsere en sjlbiografi der han
la maksimum skyld p alle andre, men p vigorst vis
hevda sin egen ufeilbarlighet. Nr det gjaldt J. H.
Thomas s hadde han aldri gitt seg ut for vre sosialist.
Han var en dyktig fagforeningsleder, som forstod godt
1128

forhandle p de jernbaneansattes vegne vedrrende

lnninger og arbeidsforhold, men han hadde ingen
sympati med deres videre mlsettinger likegyldig med
nasjonalisering og aktivt fiendtlig innstilt overfor deres
krav om en andel i kontrollen over jernbanetjenesten.
Han hadde arbeida tettere enn de fleste med MacDonald
under Labour-regjeringa, og hadde vrt blant de frste
talsmennene for en toll for innskrenke importen. Hva
han mangla mest, som etterspillet skulle vise, var en
alminnelig rlighet hva egne forml angr.
I nasjonalvalget som etterfulgte krisa om hsten, 1931
led The Labour Party, som hadde mista sine mest
velkjente ledere og vanra seg sjl ved mislykkes i
foreta noen effektiv agering, et katastrofalt nederlag. Dets
parlamentsmedlemmer blei redusert fra 289 til 46,
bortsett fra 6 som blei valgt uten offisiell omfavnelse fra
partiet. Disse seks inkluderte 3 I. L. P.-representanter,
som stod uten offisiell sttte blant dem James Maxton
(1885-1946) og 3 andre, blant hvem 2 stod i nr
forbindelse med I. L. P. I lpet av regjeringsperioden til
Labour hadde I. L. P. stadig mista tlmodighet med den,
og eksekutivkomiteen til The Labour Party hadde nekta
omfavne dets kandidater med mindre de gikk med p
akseptere full partidisiplin. P den tida da valget fant sted
var I. L. P. allerede halvveis p vei til trekke seg ut, og
det forlot endelig The Labour Party ret etter, hvorp det
dmte seg sjl til en isolert posisjon mellom The Labour
1129

Party og kommunistene der det var ute av stand til

utve noen som helst effektiv innflytelse.
Nasjonalvalget kosta de fleste av de gjenvrende
Labour-lederne deres taburetter i parlamentet. Blant
medlemmene av den avsatte regjeringa blei kun George
Lansbury gjenvalgt, og han blei valgt til parlamentarisk
leder ikke fordi han nska posisjonen, men fordi der ikke
var noen andre. Clement Attlee (f. 1883) blei hans
nestkommanderende, og tok seinere over lederskapet da
Lansburys pasifisme frte til at han trakk seg, i mte med
krigssituasjonen som utfolda seg, i 1935. Henderson, som
blei beseira i 1931, kom tilbake til parlamentet frst i
1933, og var allerede dende. Han gjenopptok ikke
partilederskapet men fortsatte hengi seg, s langt
kreftene tillot det, til sine oppgaver som president for den
mislykka nedrustningskonferansen, sjl om ethvert hp
om suksess innen den tid hadde blitt knust av Hitlers
seier i Tyskland. Han dde, helt utslitt, i 1935. Ved alltid
vre, i de fleste anliggender, p partiets hyrefly
hadde han tjent det p det mest trofaste vis i henhold til
sin dmmekraft og vrt hovedarkitekten bak dets gjren
og laden i lpet av ra etter krigen. Han hadde anvendt
enhver anstrengelse, igjen og igjen, til holde partiet
samla p tross av dets splittelser. I lpet av krigen hadde
han hovedsakelig vrt ansvarlig for forhindre
ekskluderinga av anti-krigsaktivistene innen I. L. P., og
til tross for styrken i hans moderate overbevisninger
hadde han gjentatte ganger tatt toleransens parti nr det
1130

gjaldt interne partidisputter. I likhet med mange av hans

eldre medarbeidere innen fagforeningsbevegelsen hadde
Henderson begynt sin politiske karriere som liberaler, og
han hadde beholdt mange av sine liberale
overbevisninger da han slutta seg til Labour sin
representasjonskomit. Han regna seg knapt nok som
sosialist fr han forente sine krefter med Sidney Webb
nr det gjaldt rekonstruere The Labour Party p
grunnlag av en gradvis orientert sosialisme i 1917, og
deretter stod han alltid fullt og fast p denne gradvise
orienteringa.
Henderson
mangla
personlig
tiltrekningskraft og gjorde seg ikke srlig gjeldende som
taler, sjl om han kunne foreta en utmerka velresonnert
tale nr anledningen bd seg. Enkelte ganger
overreagerte han og var grovkorna, men han bar ikke nag
og var helt og holdent hengiven overfor arbeidersaka.
Sosietetens sjarm hadde ingen tiltrekning p ham, og
han hadde ingen dyr smak som kunne lede ham p
avveie. Sjl om han mangla forestillingsmessige evner
var han ikke desto mindre en gjennomgripende troverdig
leder, som man alltid kunne stole p at ville gi sitt beste
uten tenke p seg sjl.
Med det nevnte dbcle i 1931 forsvant den frste
generasjonen av britiske Labour Party-ledere i skjensel ut
av handlingens sentrum. Keir Hardie hadde forsvunnet
lenge fr, dypt nedbrutt av krigen, i 1915; men fram til
1931 hadde resten av frkrigslederne MacDonald,
Snowden, Henderson, Thomas fortsatt dominere
1131

partiet. Etter 1931, med Hnederson nr sagt ute av bildet,

var det bare George Lansbury som gjenstod, sammen
med Jowett, Clynes og noen f andre som inntil videre
var ute av parlamentet. En yngre generasjon Clement
Attlee, Herbert Morrison (f. 1888) og Hugh Dalton (f.
1887) blant dets fremste talsmenn skulle snart komme i
frste rekke. Hvordan det gikk med dem i oppgava med
gjenoppbygge partiet gradvis etter dets nederlag tilhrer
en del av historien som faller utafor dette bindets
rekkevidde. Vi forlater skildringa inntil videre med The
Labour Party p det laveste nivet nr det gjelder dets
valgoppnelser siden fr krigen, og med dets prestisje
sterkt besudla av at dets mest avholdte ledere hadde
trukket seg, under omstendigheter som verken levna dem
eller de som forblei trofaste overfor partiet i dets svre
vanskeligheter, noen som helst re. Det m vedgs at
Labour-regjeringa i 1929-31 var uheldig med mtte
konfrontere en svrt vanskelig situasjon som pkalte en
ny og eventyraktig tilnrmelsesmte. Det m ogs
vedgs at den blei forhindra av sin mangel p
parlamentarisk flertall fra legge fram konstruktive
sosialistiske tiltak med noen som helst utsikter til
gjennomfre dem. Den hadde imidlertid ingen
unnskyldning for sin ekstreme smltenhet i hndteringa
av arbeidsledighetsproblemet, for dersom den p dette
omrdet hadde satt seg resolutt fore skape ekstra
jobber, s hadde den tilstrekkelig med forsikringer fra
liberalerne til vre i stand til f gjennomslag for sine
1132

forslag i underhuset og til fle seg sikre p at overhuset

ikke ville forske avvise dem. Det enkle faktum er at
den mangla besluttsomheten til forske endog hva de
mer progressive liberalerne hadde tatt til orde for, og lot
seg sjl drive hjelpelst mot avgrunnen. Allikevel hadde
The Labour Party fra sine tidligste dager proklamert
statens plikt til opprettholde sysselsettinga p et
tilfredsstillende niv; retten til arbeid var et av de
eldste og mest vedvarende sosialistiske slagorda. Til tross
for dette lot Labour-regjeringa seg bli narra til tro at det
var mer konomisk holde millioner av mennesker i
uvirksomhet enn sette dem i arbeid for produsere
nyttige ting som folk trengte. I underbevisstheten til
mange sosialister l det en tro p at ettersom
kapitalismen, som flge av sjlve sin natur, forrsaka
arbeidsledighet og var tilbyelig til gjennomg stadig
tilbakevendende kriser og depresjoner, s kunne intet
effektivt bli gjort uten forandre systemet, noe som helt
klart l utafor deres umiddelbare makt. De mislyktes, i
like stor grad som sine politiske motstandere, i forst
hva Keynes fortalte dem om virkninga av at ekstra
sysselsetting genererte enda flere muligheter for
sysselsetting, gjennom opprettholdelsen av kjpekraft. Ei
heller hadde de noen forstelse av de videre
implikasjonene i Keynes teorier eller av deres betydning
nr det gjaldt peke i retning av en stabilisering av
konomien som ville gjenopplive kapitalismen, p den
betingelse at den aksepterte en viss grad av underordning
1133

i forhold til offentlig planlegging og kontroll. Dersom de

hadde forsttt Keynes ville de fleste av dem ikke avvist
hans rd p det grunnlag at det ville gjre kapitalismen
sterkere, for de sjl nska at kapitalismen skulle overleve
og blomstre inntil de var rede til fjerne den. De
mislyktes ganske enkelt i forst den nye konomien
som fremdeles kun var halvveis uttrykt i 1931, og frst
begynte bli forsttt i vide kretser da Roosevelt tok en
del av dem i svrt s eksperimentelt bruk under sin New
Deal. Kanskje burde ikke The Labour Party bli dmt for
strengt i dette henseende, for den manglende forstelsen
gjaldt vel s mye for ikke-sosialister som for sosialister.
De m imidlertid bedmmes etter en noe annerledes
standard, for de hadde i en generasjon argumentert i
favr av en politikk som var nrt beslekta med den som
Keynes foreslo. Dersom MacDonald og Snowden, eller
en av dem, hadde vrt rede til vise et konstruktivt
lederskap, s ville resten ha fulgt etter; men ingen gikk i
bresjen, bortsett fra Mosley, som f stolte p, og
Lansbury, som blei avfeid som et surrehode av en
venstreradikaler som aldri hadde forsttt politikk og aldri
ville komme til gjre det.
Mens The Labour Party gjorde seg klart til sitt
valgframstt i 1929, og ogs mens det slste bort
sjansene da det satt med makta, gjorde sm grupper av
venstreflysosialister det de kunne for holde den
militante nden ved like innen fagforeningene etter
nederlaget under generalstreiken, som ikke minst ramma
1134

gruvearbeiderne, i 1926. Som vi s holdt hovedbolken av

arbeidsgiverne seg for gode til gjre mest mulig ut av
sin seier det ret, og foretrakk muligheten til komme
overens med fagforeningene som ikke lenger kunne koste
p seg en pen kamp. Fagforeningskongressen gikk
gladelig, om enn uten entusiasme, inn i Mond-Turnerforhandlingene som blei satt i gang av en mektig gruppe
arbeidsgivere anfrt av sir Alfred Mond fra Imperial
Chemical Industries. Fringa i opposisjonen mot disse
diskusjonene, som hadde som mlsetting avstedkomme
bedre relasjoner mellom arbeidsgivere og fagforeninger,
blei prompte tatt av Arthur Cook, sekretren for
gruvearbeiderne, og James Maxton, I. L. P.-lederen, som
utstedte et felles manifest og starta en nasjonal
protestkampanje. Denne kampanjen gjorde lite inntrykk
p hovedbolken blant fagforeningsbevegelsen, som var
for desillusjonert til akseptere et opprop om militant
agering. Den passa imidlertid godt inn i den kende
misnyen hos I. L. P. med arbeiderpartipolitikken, og
bidro til aksentuere I. L. P.s sinne over politikken til
Labour-regjeringa i lpet av de pflgende ra. Det
skulle vise seg at det ikke var mye som kom ut av
Mond-Turner-forhandlingene, for nr det kom til
stykket s var the Federation of British Industries og the
National Confederation of Employers ikke rede til
omfavne innrmmelsene overfor Labour som Mondgruppa av arbeidsgivere hadde vrt bestemt p gi, og
intet felles apparat, slik som Mond-Turner-konferansen
1135

hadde foresltt, blei noensinne etablert. Konferansen

hjalp imidlertid faktisk fagforeningene til overvinne et
ubehagelig yeblikk i deres eksistens, uten gjre noen
spesiell skade; for Monds initiativ hadde utvilsomt en
viss virkning i forhold til forhindre andre arbeidsgivere
fra foreta et frontalangrep p fagforeningene p et
tidspunkt da de var p sitt svakeste og mest desorienterte.
Fagforeningskongressens medlemsmasse, som hadde kt
til mer enn 6,5 millioner p toppunktet i 1920, hadde
allerede sunket til mindre enn 4,5 millioner i 1926. Innen
1931 var den nede i 3 700 000, og den fortsatte synke
inntil 1934, da den var under 3 300 000. Dette endelige
fallet skyldtes imidlertid hovedsakelig depresjonens
seinere stadier, snarere enn virkningene av
generalstreiken. Tapet som fulgte med streiken var i
nrheten av 1 million noe som helt klart var nok,
sammen med den svulmende arbeidsledigheten, til
avlede fagforeningene fra begi seg ut p noen som helst
risikable eventyr.

1136

KAPITTEL XXII

STRIDEN MELLOM
INTERNASJONALENE, 1922-1931

I et tidligere kapittel1 blei historien om konflikten

mellom de rivaliserende internasjonalene fulgt fram til
stiftelsen av Wien-forbundet i februar, 1921. Fra det
tidspunktet av var det for en stund tre konkurrerende
internasjonaler eller fire dersom man skal inkludere den
syndikalistiske internasjonale som blei etablert i Berlin i
desember, 1922. Anarkosyndikalistene oppndde
imidlertid aldri noen massetilhengerskare, sjl om de
hadde en stor samling stttespillere i Spania, og ikke s
f i Italia og Nederland. Den anarkistiske bevegelsen i
Sovjetunionen tok slutt da Nestor Makhno forlot landet i
1921. Deretter blei de gjenvrende russiske anarkistene
spredd over hele verden i eksil, og engasjerte seg overalt
i voldsomme fordmmelser av det tyranniske regimet
som hadde blitt etablert i Russland, men ute av stand til
gjre noe strre inntrykk fordi de var like mye p kant
med hovedopinionen i landene som de dro til. De hadde
kraftfulle forfattere og talere i sine rekker, fra Emma
Goldman og Alexander Berkman til Voline blant
russerne, og fra Rudolph Rocker (f. 1870) i Tyskland til
Malatestas etterflgere i Italia, men utafor Spania
1137

utgjorde de ingensteds noen bevegelse av virkelig

betydning.
Blant de gjenstende tre internasjonalene bortsett fra de
to rivaliserende fagforeningsorganisasjonene som var
sentrert henholdsvis i Amsterdam og Moskva gjorde
ikke Wien-forbundet, som vi s, krav p vre en
internasjonale i ordets fulle forstand. Den var bare et
arbeidende forbund som tok ml av seg for berede
grunnen for en inkluderende internsjonale som p en eller
annen mte ville gjenforene de stridende sosialistiske
fraksjonene. Den eksisterte faktisk i kun to r fr den
forente sine krefter, p Hamburg-kongressen i mai, 1923,
med den gjenoppliva andre internasjonale, eller Berninternasjonalen, for s danne den nye Arbeider- og
sosialistinternasjonalen, som deretter fortsatte eksistere
fram til Den andre verdenskrig. Denne sammensmeltinga
gjorde endelig slutt p den sentrumsorienterte bevegelsen
som hadde sikta mot en forsoning mellom kommunistene
og sosialdemokratene p grunnlag av en anerkjennelse av
at metodene for oppn sosialismen ndvendigvis ville
variere fra land til land, og at verken parlamentarisk
demokrati eller Sovjet-diktatur p passende vis kunne
legges fram som en metode som var bindende for alle. I
utgangspunktet
hadde
den
to-og-en-halveinternasjonalen i mange henseende virka st nrmere
kommunistene enn parlamentarikerne hos Berninternasjonalen, men den bestemte og voldsomt uttrykte
tilbakevisninga av sentrum fra Kominterns side hadde
1138

drevet dens tilhengere, endog mot deres vilje, i retning av

den motsatte leir, og en rekke begivenheter mellom 1921
og 1923 hadde ytterligere svekka posisjonen til de
sentrumsorienterte elementene. Deres forsk p forsone
de to hovedrivalene hadde s visst lykkes, i april, 1922, i
avstedkomme en felles konferanse i Berlin for delegater
fra alle tre internasjonalene; men denne gjenforeninga,
som aldri var serist ment fra noen av de ytterliggende
partienes side, hadde begynt og endt med voldsomme
gjensidige beskyldninger. De kommunistiske delegatene,
anfrt av Radek, hadde p voldsomt vis fordmt
sosialpatriotene, som hadde svart med klandre
kommunistene for deres framferd mot de georgiske
mensjevikene og mot de sosialrevolusjonre som var i
ferd med skulle stilles for retten i Russland. Til tross for
disse uforsonlige holdningene var imidlertid ingen av de
ytterliggende partiene p dette stadiet vrt rede til la
prosedyrene ende i et fullstendig sammenbrudd.
Kommunistene gikk med p at de sosialrevolusjonre
skulle innvilges en pen rettssak og at utenlandske
advokater fra Bern-internasjonalen skulle tillates entre
Russland for forsvare dem, og de gikk ogs med p
oppnevnelsen av en felles kommisjon som skulle studere
det georgianske sprsmlet. Den andre internasjonales
representanter gikk p sin side i prinsippet med p at det
s tidlig som mulig skulle sammenkalles en full felles
konferanse som representerte alle seksjoner av den
sosialistiske bevegelsen, der sprsmlet om konstituere
1139

en enkelt inkluderende internasjonale ville bli drfta

ytterligere. Delegatene fra de tre organisasjonene lyktes
deretter i skrive ned et samstemt manifest, der de
appellerte til arbeidere i alle land om organisere
massedemonstrasjoner for ttetimersdagen og for tiltak
for forhindre arbeidsledighet og sikre anerkjennelsen av
retten til arbeid, og tok videre til orde for forent agering
fra proletariatets side mot den kapitalistiske offensiven,
for Den russiske revolusjonen og for at alle land skulle
gjenoppta politiske og konomiske relasjoner med
Russland, og for gjenopprettelsen av den proletre
Forente front i hvert eneste land og innen
internasjonalen. En nimanns komit tre fra hver
organisasjon som allerede hadde blitt oppnevnt, skulle
fortsette forhandlingene og foreta skritt for
sammenkallinga av den foresltte inkluderende
enhetskonferansen.
I hele denne avventende situasjonen var det dype
underliggende ikke-realistiske tendenser. Kommunistene
hadde ikke den minste intensjon om sammenkoble
Komintern i en inkluderende internasjonale som ville
innebre reelt samarbeid med s vel den hyreflyen
eller de sentrumsorienterte som de hadde forsmt p s
voldsomt vis. Ei heller hadde hyreflyen noen som helst
intensjon om samarbeide med kommunistene p
vennligsinnet grunnlag. Men ingen av de ytterliggende
partene nska pta seg ansvaret for avbryte
diskusjonene. Kommunistene, som hadde blitt tyla av
1140

verdensrevolusjonens generelle tilbakeslag og av starten

p konomisk depresjon, hadde revidert sin taktikk og
hadde begynt snakke om en Forent front som det
var mulig knytte vidt forskjellige meninger til. Det
Komintern-lederne mente med det var en mulighet til
angripe hyreflyen og sentrum fra innsida av en felles
organisasjon, i stedet fra utsida, i hp om bruke denne
innfallsvinkelen til lsrive sine motstanderes tilhengere
fra deres ledere, og sledes styrke den kommunistiske
bevegelsen utafor Russland. Hyreflyen var p sin side
godt klar over styrken i de pro-russiske holdningene blant
arbeiderne i de fleste land, og var redd for miste sttte
dersom den syntes innta en steil holdning nr det gjaldt
handskes med de russiske kommunistlederne. Kun de
sentrumsorienterte
innen
den
to-og-en-halveinternasjonalen nska virkelig en tilnrming, i hp om
bringe begge de ytterliggende fraksjonene over til sitt
mellomstandpunkt.
Enhetsfarsen kunne ikke bli holdt gende svrt lenge.
Komiteen bestende av de ni kom sammen i Berlin i mai,
1922, men kom ikke til noen konklusjoner. I juni starta
rettssaka mot de sosialrevolusjonre og frte, som vi s,
til at Vandervelde og hans kolleger trakk seg i protest
mot metodene som den blei frt med.2 For en stor del
som et resultat av dette nekta komiteen bestende av de
ni mtes igjen, og forhandlingene mellom de tre
internasjonalene tok i sin helhet en br slutt, sjl om
Zinoviev og Losovsky, p vegne av Komintern og Den
1141

rde internasjonale av arbeiderforbund, gjorde en ny

tilnrmelse
overfor
de
rivaliserende
sosialistinternasjonalene og I. F. T. U. for felles agering
da den franske invasjonen av Ruhr starta i januar, 1923.
Denne tilnrminga oppstod til dels ut av den
internasjonale fredskonferansen som kom sammen i
Haag i desember, 1922, etter ha blitt sammenkalt av I.
F. T. U. i Amsterdam, der 700 delegater som
representerte et stort mangfold av fagforenings-,
kooperative, sosialistiske og fredsorganisasjoner var til
stede, inkludert enkelte kommunister som var utsendt av
fagforeninger eller kooperative samfunn inne i sjlve
Russland. Ingenting kom imidlertid ut av appellen fra
Zinoviev og Losovsky, som blei bryskt avvist av bde
Amsterdam og av de sosialistiske organisasjonene.
Disse sistnevnte hadde s visst kommet mye tettere
sammen etter sammenbruddet i de tidligere
enhetsforhandlingene. Wien-forbundet mista en av sine
hovedstttespillere da U. S. P. D., som allerede var sterkt
redusert gjennom Halle-splittelsen i 19203, i september,
1922 ved flertall beslutta gjenforenes med S. P. D. med
sikte p f i stand en felles front mot reaksjonen etter
drapet p Walther Rathenau. Den pflgende mneden
hadde Mussolinis marsj mot Roma henvist de skarpt
splitta italienske sosialistene i en srgelig tilstand. Disse
to begivenhetene hadde p srgelig vis redusert de
sentrumsorientertes krefter, som ogs hadde blitt
desillusjonert av holdningene til kommunistene i lpet av
1142

enhetsforhandlingene. Den trolig viktigste enkeltfaktoren

som fikk den to-og-en-halve internasjonale til forene
sine krefter med Den andre internasjonale var at U. S. P.
D. praktisk talt forsvant, for sjl om en liten fraksjon av
den organisasjonen, anfrt av Georg Ledebour, forskte
holde det gende som et uavhengig parti s hadde den
ingen betydning etter at majoriteten p ny hadde slutta
seg til S. P. D. sterrikerne, som hadde utgjort ryggraden
i Wien-forbundet, var ndt til bli sterkt influert av
begivenhetene i Tyskland, som de fremdeles hpa slutte
seg til som en stat innen Weimarrepublikken, og endog
bortsett fra det hadde de blitt svekka p hjemmebane etter
som de anti-sosialistiske partiene og den katolske kirka
kom til hektene igjen etter det kaoset som de blei slynga
ut i i 1918. Endog for de sterrikske lederne, Otto Bauer
og Friedrich Adler, virka det ikke lenger vre noe
virkelig hp om en inkluderende internasjonale, og stilt
overfor kommunistenes holdning overfor dem hadde de
intet valg. Avvist med forakt av Komintern bestemte de
seg for gjre sitt beste for trekke hyreflyen med seg
i et mer aktivt forsvar av sosialismen, som innen den tid
nr sagt var under et generelt angrep fra kapitalistenes
side. Flgelig kom Den andre og den to-og-en-halve
internasjonale overens p Hamburg-kongressen i mai,
1923, og Friedrich Adler gikk under et visst press med p
bli felles sekretr for den nye Arbeider- og
sosialistinternsjonale som blei etablert der, men som
hadde sine hovedkvarterer i London, hvor Arthur
1143

Henderson og det britiske arbeiderpartiet kunne holde et

vaktsomt ye med dens gjren og laden. I utgangspunktet
hadde Adler som sin sekretrkollega Tom Shaw (18721938), den britiske tekstilfagforeningslederen, som hadde
fordelen av vre en god lingvist. Men da Ramsay
MacDonald danna sin frste Labour-regjering i 1924 blei
Shaw medlem av den, og mtte trekke seg fra sitt embete
i L. S. I. Han blei ikke erstatta: Adler blei eneste sekretr
inntil Labour-regjeringa mista makta i november, 1924,
da Shaw for en stund gjenopptok sin posisjon. Bortsett
fra Adler bestod medlemmene av den administrative
komiteen som tok seg av internasjonalens daglige affrer
helt og holdent av britiske medlemmer. Dens
sammensetning blei nrmest fullstendig forandra da den
britiske Labour-regjeringa kom til makta i begynnelsen
av 1924.
Den nye internasjonale hadde knapt nok trdt i kraft da
ptrengende problemer begynte velte innover den. I
Tyskland skapte den nasjonale motstanden mot den
franske okkupasjonen av Ruhr en situasjon som trua med
at hele valutaen skulle kollapse og Weimarrepublikken
opplses i reint kaos. Bak okkupasjonen l disputten
vedrrende krigsskadeerstatningene og de franske
pstandene om drlige hensikter fra den tyske regjeringas
side. P toppen av disse problemene, umiddelbart etter
Hamburg-kongressen, kom statskuppet i Bulgaria.
Stamboliskys agrarregjering blei styrta og Stambolisky
sjl blei myrda, og det breie bulgarske sosialistpartiet tok
1144

parti med Tsankoff mot de agrarorienterte. Tsankoffs

tiltredelse ved makta blei ledsaga av strenge tiltak mot
Stamboliskys tilhengere, og i september forente de
bulgarske kommunistene, som hadde holdt seg p
sidelinja da kuppet fant sted, sine krefter med de
agrarorienterte i en vpna revolt, som blei sltt ned p
blodig vis. I lpet av den samme mneden fant det
revolusjonre Primo de Rivera-kuppet sted i Spania. Den
europeiske reaksjonen syntes nr sagt overalt n nye
hyder, og den europeiske arbeiderklassen ha sunket til
sin laveste innflytelse siden slutten av krigen. S begynte
ting endre seg: De sterrikske sosialistene gjorde det
godt under valgene i 1923, og to mneder seinere
oppndde ogs det britiske Labour Party stor
valgframgang, som frte til dannelsen av den frste
MacDonald-regjeringa. Noen f mneder seinere kom
douard Herriot til makta i Frankrike i spissen for en
radikal koalisjon, og i bde Danmark og Sverige kte
sosialistene sin parlamentariske styrke i en slik grad at de
var i stand til danne minoritetsregjeringer. Alle disse
parlamentariske suksessene oppmuntra i stor grad de
moderate sosialistene, sjl om ting fortsatte g fra ille
til verre i Italia, Spania, Ungarn og Bulgaria, og sjl om
de parlamentariske suksessene i vesten snart viste seg
ikke vre mer enn forbigende. De svenske sosialistene
hadde knapt nok kommet til makta da den britiske
Labour-regjeringa falt med et brak og gikk nedenom i det
skalte rde brev-valget. I mellomtida oppndde de
1145

tyske sosialdemokratene, etter ha lidd et nederlag under

valget i mai, 1924, et betydelig comeback ved det andre
valget mot slutten av ret; problemet vedrrende
krigsskadeerstatningene blei inntil videre lst ved at
Dawes-planen blei vedtatt, og det blei foretatt skritt for
innvie en ny valuta som skulle erstatte den ytterst
forringa marken. Disse utviklingene ga den nye
internasjonale rikelig med saker diskutere, sjl om den
ikke var i stand til utve noen virkelig betydelig
innflytelse p begivenhetenes gang. Noe av det den var
mest opptatt av var den bulgarske krisa. Det bulgarske
sosialdemokratiske partiet hadde ikke offisielt sett hatt
noe med Tsankoffs coup dtat gjre, men en rekke av
dets ledere hadde vrt innvia i det, og ved dets suksess
aksepterte partiet deltakelse i den nye regjeringa og blei
sledes forbundet med den i undertrykkinga av den
agrarkommunistiske reisninga i september, 1924. Som et
medlem av regjeringsblokka tok den del i det pflgende
nasjonalvalget, og sikra seg sledes et betydelig antall
taburetter i det nye parlamentet, til tross for det faktum at
valget blei holdt under et svrt udemokratisk
avstemningssystem. Sosialdemokratene rettferdiggjorde
sin deltakelse ved hevde at Tsankoff-regjeringa under
de rdende omstendighetene tilbd det beste hpet for det
bulgarske demokratiet, og ved erklringa om at de
anvendte sin innflytelse innen den til begrense
undertrykkelsen som etterfulgte revolten om hsten.
Deres innflytelse viste seg imidlertid i dette henseende
1146

vre nrmest ikke-eksisterende, og i mars, 1924 trakk de

seg formelt sett fra regjeringa og gjenopptok sin
uavhengighet, for s kun sjl bli ofre for den
intensiverte undertrykkelsen i de pflgende ra. De to
rivaliserende sosialistpartiene i Bulgaria, hvorav det ene
hadde blitt til Kommunistpartiet, hadde som vi har sett en
lang fortid med intens gjensidig fiendtlighet, noe som
hjelper til forklare den sosialdemokratiske holdninga p
den tida da Tsankoff-kuppet fant sted. rsakene som l
til grunn for at kommunistene ikke makta komme
Stambolisky til unnsetning har blitt drfta i et tidligere
kapittel.4
Fra det tidspunktet av da de bulgarske sosialdemokratene
trakk seg fra Tsankoff-regjeringa ga L. S. I. dem sin fulle
sttte i deres opposisjon mot bde regjeringa og de
agrarkommunistiske opprrerne, som den anklaga for
ty til massemord og vold som hadde provosert regjeringa
til drastiske undertrykkelsestiltak. Den sammenkalte to
sosialistiske Balkan-konferanser i mars, 1924 og juni,
1925, der den forskte avstedkomme felles agering fra
sosialistpartiene i Balkan-landene for forhindre krig
mellom dem spesielt i Makedonia og for fremme
vennlige relasjoner. En kort stund fr det andre av disse
mtene hadde borgerkrigen i Bulgaria brutt ut igjen, og
det mye omtalte bombeattentatet i katedralen i Sofia
hadde funnet sted.5 Umiddelbart fr denne reisninga
hadde de kommunistiske medlemmene blitt ekskludert
fra parlamentet; de stod uten representasjon inntil 1927,
1147

da de fikk lov til danne et arbeidernes parti, som

oppndde fire taburetter i det pflgende valget. I
mellomtida, i 1926, hadde sosialdemokratene ekskludert
enkelte av sine ledere som hadde vrt nrt forbundet
med Tsankoff-kuppet blant dem Assen Tsankoff, som
m skjelnes fra sin mer bermte navnebror. Gjennom alle
disse begivenhetene blei diktaturet stende ved lag, og
endog de moderate sosialdemokratene, anfrt av Janko
Sakasoff, var kun i stand til viderefre sine aktiviteter
under svrt strenge handikap. Fram til reisninga i 1923
var det utvilsomt kommunistene som hadde strst sttte
fra arbeiderklassen. Da de blei nedkjempa og drevet
under jorda forblei de fremdeles ei mektig gruppe, men
sosialdemokratene, som arbeida i allianse med visse
seksjoner blant de agrarorienterte og urbane hndverkere,
oppndde en viss kt sttte, med sterk oppbakking fra L.
S. I., som var like innbitte motstandere av kommunistene
som av de reaksjonre gruppene som var fast bestemte
p ptvinge et fascistisk styre p Balkan-landene.
I sin rapport til den nye internasjonales frste kongress,
som blei holdt i Marseilles i august, 1925, presenterte
sekretariatet en generell gjennomgang av begivenhetene
siden Hamburg-kongressen og tilbd sine kommentarer
vedrrende det stadiet som hadde blitt ndd. Til tross for
opprettholdelsen av diktaturer i Ungarn, Italia, Spania og
Bulgaria hadde det etter dets syn vrt en markert
forbedring av arbeiderklassens utsikter i lpet av de to
ra. Man hedra de sosialistiske partiene i Storbritannia,
1148

Frankrike og Tyskland for deres forente anstrengelser for

lse problemet vedrrende krigsskadeerstatninger, og
for i det minste ha oppndd delvis suksess p dette
omrdet. Sekretariatet gratulerte ogs internasjonalen
med at oppnelsene som blei gjort innen sosial- og
industrilovgivning da krigen starta i det store og det hele
hadde blitt opprettholdt med hell, til tross for ptrykket
mot dem under dekke av depresjonen. Ingen nye
oppnelser hadde blitt sikra, men det blei hevda at
forholda n var fordelaktige for ytterligere gradvise
framskritt, som skulle avstedkommes gjennom den
kombinerte ageringa til L. S. I. og I. F. T. U. i
Amsterdam og deres tilsluttede bevegelser. Behovet for
arbeiderklasseenhet i etterstrebelsen av denne
mlsetninga blei understreka, men der var ingen
antydning om at dette kunne avstedkommes ved noe
slags kollaborasjon med Komintern eller med russerne.
Det virka tvert i mot som om sekretariatet trodde at den
verdenskommunistiske bevegelsen, i hvert fall utafor
Sovjetunionen, var i ferd med bryte sammen som flge
av indre splid og at de villfarne sosialistene som hadde
blitt stende utafor L. S. I. eller i hvert fall de utafor
Vest-Europa p ny ville slutte seg til dens rekker.
Oppgavene som L. S. I. stod overfor i 1925 blei
beskrevet som essensielt sett de tre flgende: Kampen
mot krig og for etableringa av forhold som ville sikre en
stabil fred; striden mot reaksjon, som blokkerer veien
for frigjringa av arbeiderklassen fra kapitalismens
1149

lenker; og striden for forbedringa av stillinga til

arbeidende folk, og et symbol p denne m vre den
endelige seieren for ttetimersdagen. Det L. S. I. s for
seg, bortsett fra i de landene hvor den steile reaksjonen
satt med makta, var med andre ord i brei forstand en
tilbakevending til Den andre internasjonales aktiviteter
fr 1918 den gradvise forbedringa av internasjonale
relasjoner og av arbeiderklasseforhold gjennom
parlamentariske og fagforeningsorienterte anstrengelser.
Den halvrevolusjonre holdninga til Wien-forbundet
hadde forvunnet fullstendig; kommunismen var ikke
lenger en potensiell alliert, hvis politikk kunne bli
betrakta som i alle fall delvis passende i land der veien til
gradvis reform var stengt med makt; den var en fiende
som skulle bekjempes i forhpninger om at den ville
miste sin appell n som utsiktene til en tidlig
verdensrevolusjon ikke lenger kunne sies vre til stede.
Denne holdninga forhindra ikke L. S. I. fra presse p
for en de jure anerkjennelse av Sovjetunionen fra alle
landene som dette presset kunne anvendes p. Faktum er
at innen midten av 1925 s hadde Sovjet-regjeringa blitt
anerkjent av den tyske republikken (i 1922), av
Storbritannia, Italia, Norge, sterrike, Hellas, Sverige,
Kina, Danmark, Mexico, Ungarn og Frankrike (i 1924)
og av Japan (i 1925) slik at blant stormaktene s var det
bare De forente stater som fremdeles nekta
anerkjennelse. I sin sttte til det russiske kravet gjorde L.
S. I. det klart at den hpa at en anerkjennelse ville gi det
1150

tidlige resultatet at det ville finne sted en liberalisering av

regimet inne i Russland og en generell lslatelse av
politiske fanger spesielt av dem som tilhrte de
rivaliserende sosialistiske partiene. Den krevde ogs at
Den rde hr skulle evakuere Georgia og at den
mensjevikiske georgiske republikkens uavhengighet
skulle gjenopprettes, og dermed at sovjetisk innblanding i
anliggendene til uavhengige grensestater, spesielt
Estland, skulle stanse opp. Den ga sterk sttte til den
georgiske reisninga i august, 1924, og protesterte mot
kuppforsket i Estland i desember samme r. Dens
holdning overfor Russland blei i betydelig grad pvirka
av at representanter for de eksilerte russiske partiene var
til stede p dens mter Abramovitch fra Det jdiske
forbund og det mensjevikiske partiet, Sukhomlin fra det
sosialrevolusjonre
partiet,
og
den
georgiske
mensjeviken, Tseretelli, som den autoriserte til
forberede en pamflett for publikasjon vedrrende
forholda
i
Russland.
Da
den
britiske
fagforeningsdelegasjonen vendte tilbake fra Russland
mot slutten av 1924 utstedte L. S. I. yeblikkelig et sterkt
angrep p de fordelaktige erklringene som blei gitt
vedrrende de forbedra forholda innen sovjetkonomien,
om religionsfrihet i Russland, og om andre emner som
lederne for L. S. I.-partiene hadde svrt s delte
meninger om. L. S. I.-erklringa anklaga A. A. Purcell
(1872-1935) og Fred Bramley (1874-1925), formannen
og sekretren for den britiske fagforeningskongressen,
1151

spesielt for hvitvaske Sovjetunionen i etterstrebelsen av

sin
anmodning
om
et
anglo-russisk
fagforeningsvennskap, for ignorere russiske forsk p
undergrave I. F. T. U. og for agere mot interessene til
den bevegelsen som de blei formoda skulle
representere.
Med tanke p Italia inntok sjlsagt L. S. I. ei sterkt
fiendtlig linje til det fascistiske regimet som var under
utvikling, og gjorde hva den kunne for hjelpe det
italienske sosialistpartiet i de siste fasene av dets
opposisjon. Da den italienske sosialistlederen, Giacomo
Matteotti (1885-1924) blei myrda av fascistene i juni,
1924, protesterte L. S. I. og uttrykte sin avsky ved si at
gjennom denne bestialske forbrytelsen hadde fascismen
retta et slag mot seg sjl som den aldri ville komme
tilbake fra. Det italienske proletariatet, erklrte den, var
den moralske seiersherren over terrorregimet. Den
registrerte tilfreds at de italienske sosialistene hadde
boikotta parlamentet, og det virka som om den inntok et
rosenrdt syn p utsiktene til et snarlig fall for det
fascistiske regimet. Den kunne imidlertid ikke gjre stort
annet enn protestere og tilby begrensa hjelp til
sosialistiske flyktninger som var i stand til unnslippe fra
Italia for det meste til Frankrike.6
Innen den tid da Marseille-kongressen i 1925 fant sted
hadde L. S. I. et eller annet slags tilslutta parti i hvert
eneste betydelig europeisk land bortsett fra Sveits, men
1152

hadde bare de sm sosialistpartiene i De forente stater

(15 000) og Argentina (rett under 10 000), og
arbeiderforbundet i Britisk Guiana. Blant partiene som
talte som medlemmer var de eksilerte partiene i Russland
(mensjeviker og sosialrevolusjonre), Ukraina, Georgia
og Armenia, og ogs ei eksilert ungarsk gruppe, inkludert
Kunfi og Boehm, i Wien. For disse eksilerte partiene blei
det ikke oppgitt noen medlemstall. Blant de andre var
den langt mest tallrike det britiske Labour Party, med en
medlemsmasse p mer enn 3 millioner, for det meste
kollektivt tilslutta gjennom fagforeningene. Det
uavhengige arbeiderpartiet var, sjl om det var tilknytta
the Labour Party, separat tilslutta L. S. I. p et
medlemsgrunnlag bestende av 50 000, noe ogs den lille
etterlevning av Den sosialdemokratiske fderasjonen
(2000) og det sentrale Fabiansamfunnet (under 2000).
Nest strst etter the Labour Party var det gjenforente
tyske sosialdemokratiske partiet (869 000), etterfulgt av
Det belgiske arbeiderpartiet (621 000, inkludert tilknytta
fagforeninger), og det sterrikske S. P. D. (570 000). Kun
tre andre oversteg 100 000 Tsjekkoslovakia (nrmere
200 000), Sverige og Danmark, og deretter fulgte
Frankrike (90 000). Polen hadde 65 000, delt mellom tre
partier, men P. P. S. inkluderte de fleste av dem.
Tsjekkoslovakia hadde faktisk fem tilslutta partier
tsjekkisk, tysk, rutensk, ungarsk og polsk, men kun det
tsjekkiske og det tyske partiet hadde store
medlemsmasser. Resten av de tilslutta partiene var sm,
1153

hvorav italienerne ikke kunne gjre krav p mer enn

31 000 og nordmennene blant hvem det hadde funnet
sted et sosialdemokratisk utbrudd fra det langt strre
norske arbeiderpartiet, som ikke slutta seg til L. S. I. fr i
1938 kun 8000. Alt i alt, bortsett fra eksilene, oppga L.
S. I. sin tilslutta medlemsmasse til 6 280 000, blant hvem
752 000 var kvinner, og det totale stemmetallet til deres
parlamentariske kandidater ved de nyligste valgene til
25 000 000, blant hvem nrmere 8 millioner var i
Tyskland og omkring 5, 5 millioner i Storbritannia. Disse
partiene hadde alt i alt rett over 1000
parlamentsmedlemmer, omkring 15, 5 prosent av totalen.
De hadde 311 dagsaviser, og av disse befant mer enn
halvparten seg i Tyskland.
Mellom kongressene blei L. S. I. styrt av en
eksekutivkomit bestende av 38 medlemmer, med et
byr bestende av 9. Blant de mest velkjente
eksekutivmedlemmene i 1925 var Arthur Henderson,
Otto Bauer, Jean Longuet, Louis de Brouckre, H. G.
Tseretelli (f. 1882) fra Georgia, Arthur Crispien,
Hermann Mller og Otto Wels fra Tyskland, W. H.
Vliegen fra Nederland, Julian Besteiro fra Spania,
Antonin Nemec fra Tsjekkoslovakia, Arthur Engberg fra
Sverige, Zivko Topplalovic fra Jugoslavia, Carl F.
Madsen fra Danmark, Alexandre Bracke fra Frankrike,
og Claudio Treves fra Italia. Victor Berger og Morris
Hillquit fra De forente stater var ogs nominelt sett
medlemmer, men hadde ikke deltatt p noen mter siden
1154

innvielsesmtet i Hamburg i 1923. Noen f velkjente

opprinnelige medlemmer av eksekutivkomiteen hadde
falt fra blant dem MacDonald, Vandervelde, Stauning,
J. H. Thomas, Troelstra og Branting (som hadde ddd i
februar, 1925). Ikke s reint f av disse for eksempel
Branting, Troelstra, Vandervelde, de Brouckre, Vliegen,
Longuet, Bracke, Nemec, Mller, Madsen og i en viss
grad MacDonald hadde vrt aktive i Den andre
internasjonale fr 1914. Eksekutivkomiteen i L. S. I. var
jevnt over en forsamling av veteraner, for en stor del
henta fra hyresida og sentrum fr krigen, og den var
ogs i virkeligheten nrmest eksklusivt europeisk og
dertil for en stor del vest- og sentraleuropeisk. P Balkan
hadde den kun en svrt liten tilhengerskare, og blant
statene som grensa mot Russland var det kun Polen og
Tsjekkoslovakia som bidro med store kontingenter.
Som vi s arbeida L. S. I. og den internasjonale
fderasjonen av fagforeninger i Amsterdam temmelig tett
sammen i mange saker. I. F. T. U. hadde blitt etablert p
en kongress som blei holdt i Amsterdam i august, 1919,
med
deltakelse
fra
Den
amerikanske
arbeiderfderasjonen og Samuel Gompers som dens
leder. P Paris-konferansen hadde Gompers spilt en
viktig rolle i etableringa av Den internasjonale
arbeiderorganisasjonen (I. L. O.), som en tredelt
forsamling som representerte regjeringer, arbeidsgivere
og arbeidere, som skulle knyttes til det foresltte
Folkeforbundet men som skulle vre helt sjlstyrt
1155

innafor sitt
eget
omrde med internasjonal
arbeidslovgivning. P den tida da Amsterdamkongressen fant sted virka det nrmest sikkert at Den
amerikanske arbeiderfderasjonen ville slutte seg til I. F.
T. U. og spille en aktiv rolle i dens arbeid. Der var
imidlertid dissens i fra frste stund. Amerikanerne frykta
at tyskerne ville f en for sterk posisjon innen I. F. T. U.,
og de nska ogs holde seg unna enhver befatning med
politikk, og spesielt med sosialistiske partier. De hevda
ogs at de foresltte bidragsratene var for hye, men
dette var trolig ikke noe mer enn en sekundr
innvending. Da Gompers og hans meddelegater kom
tilbake til De forente stater fant de der en arbeidergjring
som ikke var helt ulik den som eksisterte i Europa. De
forente gruvearbeiderne krevde nasjonalisering av
gruvene; jernbanebrorskapene krevde det samme for
jernbanene under Plumb-planen7; og der var mye snakk
om etablere et arbeiderparti etter den britiske modellen,
med
fagforeningene
som
dets
grunnleggende
komponenter. Som vi s var det ogs en betydelig
kommunist- og venstreflyagitasjon p gang, og
undertrykkingstiltak var allerede p vei for sl den ned.
Lederne for Den amerikanske arbeiderfderasjonen mtte
inntil videre foreta enkelte innrmmelser i forhold til
arbeiderklassestrmningenes tilstand; for eksempel
aksepterte Gompers sjl presidentskapet over Plumbplanforbundet.
Ledelsen
til
Den
amerikanske
arbeiderfderasjonen var imidlertid helt i mot etableringa
1156

av noe slags arbeiderparti og mot enhver allianse med

sosialistene endog dem p den ytterste hyresida.
Flgelig sank deres entusiasme for I. F. T. U. svrt raskt,
og Gompers bombarderte snart sine tjenestemenn med
krav om at den skulle avst fra gi uttalelser om politiske
sprsml og fra intervenere i politiske anliggender. I. F.
T. U. svarte at det under den rdende tilstanden i Europa
var helt utelukka trekke opp noe skarpt skille mellom
politiske og industrielle stridssprsml, og helt
uunnvrlig oppfordre regjeringene til agere i
arbeidernes interesse. Den pkalte ogs oppmerksomhet
overfor
det
faktum
at
Den
amerikanske
arbeiderfderasjonen sjl hadde kommet med mange
politiske uttalelser, spesielt om Russland, og minna
Gompers p hans egen stilling i Plum Plan League. I. F.
T. U. kom klart best ut av ordkrigen, men det pvirka
ikke utfallet. P sitt Montreal-konvent i juni, 1920
bestemte Den amerikanske arbeiderfderasjonen seg for
overlate sprsmlet om tilslutning til I. F. T. U. til
eksekutivkomiteen. Mye ytterligere diskusjon fulgte;
amerikanerne nekta betale kontingent til I. F. T. U., og
nekta for at de var tilslutta den. I desember, 1920 skreiv
Gompers endog et brev der han erklrte at I. F. T. U.
har blitt en internasjonal politisk organisasjon med
sovjetorientering som sitt logiske resultat og et
revolusjonrt
program
for
sosialisering
og
kommunisme.

1157

Dette var sjlsagt det reine vrvl, men Gompers holdning

vant fram p de etterflgende konventene til Den
amerikanske arbeiderfderasjonen, og bruddet med den
europeiske fagforeningsbevegelsen blei fullendt. Jeg tror
at det som mest av alt l til grunn for Den amerikanske
arbeiderfderasjonens holdning ikke var at I. F. T. U.
befatta seg med politiske stridssprsml generelt sett
for det gjorde den sjl ogs men snarere at Amsterdam,
til tross for sin sterke fiendtlighet overfor kommunismen
og R. I. L. U., var tilhenger av at de vestlige regjeringene
anerkjente
sovjetene,
mens
Den
amerikanske
arbeiderfderasjonen, i likhet med den amerikanske
regjeringa, ikke var det. I De forente stater tok antikommunismen form av at man nekta akseptere
eksistensen til den russiske kommunistiske staten, s vel
som en sterkt fiendtlig innstilling til Komintern og R. I.
L. U. Amerikanerne trakk ikke opp det skillet som endog
hyreflyen i Europa blei tvunget til gjre. De var i mot
kommunismen i alle dens former, og derfor ville de
bekjempe den hvor enn den kom til syne. De var sjlsagt
ogs sterkt anti-sosialistiske, og var i s henseende ikke
tilbyelige til skjelne mellom kommunismen og andre
former for sosialisme, og betrakta den frstnevnte, med
Gompers ord, som det logiske resultatet av den
sistnevnte. Innen kort tid skulle endog Gompers, en kort
stund fr hans dd i desember, 1924, til en viss grad
komme til modifisere sin fiendtlighet til Amsterdaminternasjonalen, hovedsakelig fordi at da den sosialistiske
1158

blgen i Europa hadde blitt sltt tilbake under

depresjonen hadde bde den og L. S. I. kommet til bli
mer opptatt av oppgavene med umiddelbar lindring i
Tyskland og andre steder enn av angripe kapitalismen
eller kreve generell sosialisering. Men endringa gikk ikke
p langt nr langt nok til bringe Den amerikanske
arbeiderfderasjonen
tilbake
til
Amsterdaminternasjonalen.
Ja, p dette tidspunktet blei I. F. T. U. sjl en slagmark,
for en stor del under ptrykket fra de britiske
fagforeningene. P konstitusjonskongressen til L. S. I.
hadde Jan Oudegeest (1870-1950), den hollandske
sekretren for I. F. T. U., erklrt I. F. T. U.s
beredevillighet til samarbeide med den nye
sosialistinternasjonalen; og konfrontert med en
gjenforening mellom hyreflyen og sentrum hadde
kommunistene bestemt seg for lansere en ny kampanje
for den skalte forente front og bruke de russiske
fagforeningene som frontlinja i den kampanjen. Det helrussiske rdet for fagforeninger nrma seg flgelig
Amsterdam med et forslag om samkjrt agering mot krig
og fascisme. Styringskomiteen i Amsterdam svarte at den
kun ville ha noe med de russiske fagforeningene gjre
dersom de opphrte angripe I. F. T. U. og blei genuint
uavhengige av kommunistpartiet og Sovjet-regjeringa.
Da dette avstedkom et iltert svar fra russerne blei
kommunikasjonen avbrutt.
1159

P dette tidspunktet kritiserte Fred Bramley, sekretren

for Den britiske fagforeningskongressen, p det sterkeste
I. F. T. U.s holdning under Wien-kongressen i juni,
1924; og etter en oppheta debatt utstedte kongressen en
resolusjon som beklaga russernes fravr og instruerte
byret til fortsette konsultasjoner med dem, med sikte
p sikre deres tilslutning p betingelse av at de
aksepterte reglene og forskriftene for I. F. T. U.medlemskap. P denne kongressen trakk J. H. Thomas
seg fra presidentskapet og blei etterfulgt av A. A. Purcell,
som stod et langt stykke lenger til venstre. En tredje,
britisk sekretr blei ogs valgt, som skulle dele embetet
med Oudegeest og hans tyske kollega, Johan Sassenbach,
som hittil hadde splitta funksjonene. Den pflgende
mneden inviterte I. F. T. U.s eksekutivkomit de
russiske fagforeningene til tilslutte seg. Russerne svarte
ved foresl en konferanse mellom Amsterdaminternasjonalen og dens direkte motstander, R. I. L. U.
I. F. T. U. ba deretter russerne om gjre det helt klart
hva de nska at basisen for diskusjonen skulle vre, og
Tomsky, den russiske fagforeningslederen, svarte at de
russiske fagforeningene var rede til samarbeide i en
internasjonale som hvilte p det veiledende prinsippet om
klassekamp til en bitre slutt og et fullstendig brudd
med enhver form for klassesamarbeid. Han foreslo et
innledende mte mellom Amsterdam og de russiske
fagforeningene. Mot stemmene til de britiske delegatene
avviste I. F. T. U.s generalrd forslaget i februar, 1925,
1160

men erklrte sin beredvillighet til akseptere tilslutninga

fra det hel-russiske fagforeningsrdet under de bestende
reglene.
Dette blei etterfulgt, i april, 1925, av et mte i London
mellom russerne og generalrdet for den britiske T. U. C.
Man blei her enige om etablere en anglo-russisk
rdgivningskomit
som
representerte
de
to
forsamlingene, hvorp russerne gikk med p slutte seg
til en ny fagforeningsinternasjonale basert p
Amsterdam-organisasjonen, og britene gikk med p
sttte et ubetinga mte mellom representantene for
russerne og I. F. T. U. Men etter mye fram og tilbake
nekta I. F. T. U., mot stemmene til dens britiske
medlemmer, modifisere sitt forslag fra februar, 1925,
og avviste et krav om at de skulle revurdere sin holdning.
Innen denne tid stod de britiske fagforeningene p
terskelen til den krisa som frte til generalstreiken i 1926.
Da generalstreiken brt sammen, og de britiske
gruvearbeiderne blei overlatt til kjempe aleine, kom
bde R. I. L. U. og Komintern med kraftige
fordmmelser av forrderiet mot gruvearbeiderne, og
gikk til bitre angrep mot den britiske T. U. C. I
mellomtida samla de russiske fagforeningene inn svrt
store summer til sttte for gruvearbeiderne og anmoda T.
U. C. og Amsterdam-internasjonalen om organisere
internasjonal sttte, inkludert en embargo vedrrende
forflytninga av kull. Ved flere mter innen den anglorussiske komiteen kom det til iltre meningsutvekslinger
1161

mellom de to sidene, sjl om de britiske representantene

fortsatte ta til orde for en ubetinga konferanse mellom I.
F. T. U. og russerne. Disse begivenhetene frte innen
kort tid til at den anglo-russiske komiteen blei nedlagt og
til at britene ga fullstendig opp sitt forsk p f russerne
med i Amsterdam-internasjonalen. Hele episoden hadde
s visst oppsttt p bakgrunn av en midlertidig bevegelse,
innen den britiske fagforeningsopinionen, skarpt til
venstre etter den britiske fagforeningsdelegasjonens
besk i Russland i 1924. Med nederlaget for
generalstreiken blei denne venstredreininga skarpt
reversert, og Amsterdam-internasjonalen var i stand til
g sin vei uten ytterligere problemer fra tilhengerne av
fagforeningsenhet.
Man m ikke anta at de britiske fagforeningene, i lpet av
dette mellomspillet i 1924-1926, hadde gjennomgtt noen
omvendelse til kommunismen. Purcell, Bramley og
George Hicks (1879-1954), de framstende skikkelsene
innen dem, var verken kommunister eller p noen som
helst mte i favr av kommunismen som en doktrine eller
politikk. De var imidlertid bde fordelaktig imponert
over det de s eller hrte om russisk konomisk
framskritt under Den nye konomiske politikken, og var
oppildna av ideen om at fagforeningsenhet ville kunne
vre praktisk gjennomfrbart sjl om det ikke kunne
oppns noen enhet p det politiske omrdet. Ved nrmest
vre uforstyrra av rivaliserende kommunistiske
fagforeninger og ikke srlig forstyrra p tross av A. J.
1162

Cook av kommunistisk innflytelse innen de viktigste

fagforeningene, kunne de ikke forst intensiteten i de
anti-kommunistiske holdningene blant sine kontinentale
kolleger, hvorav de fleste hadde en svrt annerledes
erfaring. Det syntes for dem nrmest si seg sjl at
fagforeninger i alle land burde konstituere en enkelt,
forent bevegelse, og de forventa at R. I. L. U. ville
forsvinne nrmest smertefritt dersom de russiske
fagforeningene kom med i I. F. T. U. De britiske lederne
i disse ra nska en mer militant fagforeningspolitikk,
spesielt etter det relse nederlaget til MacDonaldregjeringa over sprsmlet om det rde brevet. De var
venstreradikalere" i sammenlikning med lederen som
kom fr dem og som etterfulgte dem, men det var noe
ganske annet enn kommunister, ei heller nska de
bringe den britiske fagforeningsbevegelsen inn under
kommunistisk kontroll eller innflytelse. Bramley hadde
drevet aktiv propaganda for I. L. P., Purcell hadde vrt
en laugsosialist; George Hicks, lederen for
bygningsarbeiderne, var et langvarig medlem av det
gamle S. D. F. W. M. Citrine (f. 1887), som etterfulgte
Bramley som sekretr for fagforeningskongressen og
hadde styringa over den under generalstreiken, hadde
vrt litt av en venstreradikaler i sin ungdom som
elektriker p et verksted, men hadde bevega seg et godt
stykke mot hyre en god stund fr han inntok sitt embete.
Arthur Pugh (1870-1955), stlarbeiderlederen som var

1163

formann for T. U. C. p den tida da generalstreiken fant

sted, hadde alltid vrt kjent som moderat.
Fra 1926 av var sledes de internasjonale
fagforeningsrelasjonene for en stor del tilbake til der de
hadde vrt tre r tidligere. Disputten mellom britene og
de kontinentale fortsatte s visst fram til 1927, da
flertallet p Paris-kongressen i august nekta gjenvelge
Purcell som president og aksepterte oppsigelsene til to av
de tre sekretrene Oudegeest og J. W. Brown noe
som etterlot Sassenbach aleine i embetet. Umiddelbart
etter dette la den britiske T. U. C. til slutt ned den anglorussiske komiteen, som hadde opphrt operere en stund
tidligere. Det pflgende ret klarte man reparere
splittelsen innen I. F. T. U. Citrine blei valgt til president,
og britene opphrte uroe internasjonalen samtidig som
de forskte lege de alvorlige sra som de hadde blitt
pfrt som et resultat av sitt nederlag i 1926.
I
mellomtida
fortsatte
Arbeiderog
sosialistinternasjonalen p sin vei med frre
uromomenter og sidesprang enn I. F. T. U. Marseillekongressen i 1925 bestemte seg for overfre
hovedkvarterene fra London til Zrich, og flyttinga fant
sted fr ret var omme. Adler fortsatte som sekretr, men
den reint britiske administrasjonskomiteen blei inntil
1928 erstatta av byret, som inkluderte medlemmer fra de
ledende landene. Den neste L. S. I.-kongressen kom ikke
sammen fr i 1928, denne gang i Brssel. Gjennom disse
1164

ra forblei det aktive personellet i eksekutivkomiteen for

det meste uforandra, bortsett fra medlemmer som trakk
seg og vendte tilbake ettersom de mottok og forlot
embeter innen regjeringene i sine respektive land. Ei
heller var det store endringer innen de tilslutta partiene.
Sveitserne slutta seg omsider til L. S. I. i 1926, etterfulgt
av Island seinere samme r. I kontrast til dette trakk de
norske sosialdemokratene seg ut da de blei gjenforent
med det ikke tilslutta norske arbeiderpartiet. Ingen nye
ikke-europeiske partier kom med bortsett fra at Poale
Zion, Det jdiske sosialistpartiet, hadde blitt sluppet inn
med et mandat for representere arbeiderne i Palestina.
Det argentinske partiet blei splitta i to rivaliserende
fraksjoner.
De
russiske
mensjevikene
og
sosialrevolusjonre og de georgiske mensjevikene
fortsatte bli regna som tilslutta partier, med de samme
representantene som fr. I sterrike var det tyske og det
tsjekkiske partiet tilslutta separat, sjl om de arbeida
temmelig tett sammen. I Storbritannia hadde I. L. P. ftt
sitt medlemstall redusert til knappe 30 000.
Den lange rapporten som blei presentert av sekretariatet
til Brssel-kongressen lyder, sett under ett, knapt nok
som rapporten til en forsamling som essensielt sett hengir
seg til sosialismens sak. En svrt stor del av den tar for
seg stridssprsml slik som Folkeforbundets politikk og
struktur, nedrustning, og fascisme som har lite gjre
med den direkte framskrittslinja i retning av et
sosialistisk samfunn, uansett hvor viktige de er for
1165

sosialister. Rapporten vedgikk s visst at det inntil videre

hadde vrt, og fremdeles var, praktisk umulig forske
seg p noe slikt framskritt. Mye blei sagt om framskritt i
retning av stabilisere de ulike konomiene, og spesielt
den til Tyskland under Dawes-planen; og sjl om man
merka seg at den alvorlige arbeidsledigheten i mange
land fortsatte, blei den snarere tilskrevet arbeidssparende
teknologiske utviklinger snarere enn at den kapitalistiske
konomien var grunnleggende usunn. Rapporten syntes
skue framover mot en periode med kende konomisk
velstand under forhold preg av kende stabilitet; der var
ikke et eneste hint om den store depresjonen som skulle
komme til bli utlst av den amerikanske
aksjemarkedskollapsen kun et r seinere. Kommunistiske
spdommer om ei kommende krise blei avfeid som
produktet av nsketenkning som de utvilsomt var, men
der var ogs nsketenkning innen L. S. I., hvis ledere
virka vre fullt ut forsona med et svrt gradvist
framskritt, endog p sosiallovgivningens omrde, og sette
sine fremste forhpninger til styrkinga av Folkeforbundet
som et instrument for fred og nedrustning. Vedrrende
emnet Tyskland var L. S. I.s tilfredshet
bemerkelsesverdig. Den var svrt tilreds med S. P. D.s
relative suksesser i riksdagsvalgene, og viste ingen
forutanelser om den voksende faren knytta til nazismen,
sjl om den var fullt klar over den italienske fascismens
suksess i forhold til fullende sin erobring av den
italienske arbeiderklassebevegelsen. Italia hadde innen
1166

denne tid slutta seg til lista over sosialistpartier i eksil, for
hvem det ikke kunne oppfres noen statistikk over
medlemsmassen.
Innen juli, 1931, da L. S. I. holdt sin neste kongress i
Wien, inntok man et svrt annerledes syn p
verdensbegivenhetene,
og
sekretariatet
via
hovedoppmerksomheten til den verdensomspennende
konomiske krisa, som den beskreiv som den mest
alvorlige som kapitalismen noensinne hadde opplevd,
og som en som dominerte hele verdens politiske og
sosiale liv. Der var imidlertid ingen antydning i
rapporten om at verdenskapitalismen hadde gtt inn i den
siste krisa som kommunistene hadde sett fram til. Sjl
om betydningen av politiske faktorer blei erkjent blei
krisa tvert i mot beskrevet som en fase i den
kapitalistiske handelssyklusen, og blei plassert mye p
samme niv som tidligere kriser som alltid har gtt
gjennom de samme fasene oppadstigende bevegelse,
boom, krise, depresjon, og gradvis oppadstigende
bevegelse igjen. L. S. I.-rapportrene forventa helt klart
at kapitalismen skulle komme tilbake fra den nye krisa,
slik den hadde gjort fra de andre; den proklamerte at de
sosialistiske partienes store oppgave var bekjempe den
konomiske krisa og bekjempe fascismen, og tilfyde at
en ting er essensielt for begge oppgavene
opprettholdelsen og organiseringa av freden. Langt fra
sette seg fore bruke krisa som et middel til vekke
revolusjonre holdninger blant folket, nska L. S. I. f
1167

regjeringene til gjre effektive tiltak for handskes

med den, og foreslo holde det gende med korstoga for
fred og mot fascisme som den hadde blitt engasjert i fr
krisa inntraff.
Det blei s visst anerkjent at den fascistiske faren hadde
blitt svrt mye strre og mer utbredt som en konsekvens
av den konomiske katastrofen. Sekretariatet mtte
registrere at siden 1929 hadde Jugoslavia blitt tilfyd til
lista over land som var underlagt diktatorisk styre, at
Polen hadde bevega seg en lang vei i retning av diktatur,
og at striden mot fascismen hadde ndd et kritisk stadium
i Tyskland, sterrike og Finland. I kontrast til dette
hadde The Labour Party sittet med makta i Storbritannia i
nrmere to r, og de danske sosialistene hadde hatt
makta i koalisjon med radikalerne i en tilsvarende
periode. I Tsjekkoslovakia hadde ogs en koalisjon som
inkluderte sosialistiske partier sittet med makta siden
seint i 1929. Dessuten hadde en republikansk regjering i
Spania, der sosialistene hadde en andel, nylig kommet til
makta etter seieren for venstrepartiene i lokalvalga i april,
1931. Ingen andre steder i Europa satt sosialistene med
makta p den tida da rapporten blei skrevet.
I en rekke land der fascismen skred hurtig fram dreide
striden i 1931 seg om forslag om revidere
konstitusjonen p slike mter at det ville delegge
parlamentarisk regjeringsmakt. Dette var stillinga i
Polen, sterrike og Finland, s vel som i Tyskland. I
1168

Tyskland hadde nazistene oppndd store gevinster i

valget i september, 1930, og to mneder seinere hadde
Pilsudskis tilhengere vunnet det polske nasjonalvalget,
men hadde kommet til kort i forhold til det to tredelers
flertallet som det trengte for revidere konstitusjonen.8 I
sterrike, i den samme mneden, hadde sosialistene gjort
det godt under valgene, men ikke vrt i stand til
forhindre kningen i terrorisme og vold i regi av de
bevpna bandene til Heimwehr.9 I alle disse landene
hadde L. S. I. igjen og igjen protestert mot angrepa p
ytringsfrihet
og
parlamentarisk
regjeringsmakt,
arrestasjonene av ledende sosialister og drapene p ikke
s reint f, og kningen i volden i regi av de fascistiske
elementene. Der var imidlertid intet den kunne gjre
utover protestere og appellere til verdens offentlige
opinion i hp om ha en viss innflytelse p de
pretenderende diktatorene. Den fortsatte ogs protestere
sterkt mot den fortsatte og s visst intensiverte
forflgelsen av dem som begikk politiske overtramp bde
i Sovjetunionen og i de landene som allerede var
underlagt former for fascistisk styre, slik som i Ungarn
og Jugoslavia; og gjennom sitt spesielle Matteotti-fond,
som blei reist for minnes den myrda italienske
sosialistlederen, gjorde den det den kunne for lindre
forholda for enkelte av ofrene for fascistisk
undertrykkelse. Alt dette kom imidlertid ndvendigvis til
kort i forhold til det hurtig voksende behovet.

1169

En virkning av den konomiske krisa var bringe L. S. I.

og I. F. T. U. tettere sammen. I oktober, 1930 holdt de to
organisasjonene et felles mte i Kln og oppnevnte en
spesiell kommisjon som skulle utarbeide en rapport om
tiltaka som burde gjres for handskes med krisa.
Kommisjonens rapport, som blei utstedt noen mneder
seinere, la hovedvekta p kapitalismens svikt i forhold til
opprettholde et hyt nok kjpekraftniv til absorbere
den hurtig kende produktiviteten, og opponerte sterkt
mot de deflatoriske tiltaka som regjeringer og
sentralbanker tydde til under ptrykk av vanskeligheter
med betalingsbalansen. Den tok til orde for betydningen
av opprettholde lnningene med sikte p holde ved
like arbeiderklassens kjpekraft og ogs behovet for
redusere antall arbeidstimer med sikte p spre
sysselsettinga og nskverdigheten av heve skolealderen
som et spesielt middel til minske arbeidsledigheten
blant de unge. Rapporten var et langt dokument som
jevnt over uttrykte det som allerede var velkjent politikk
blant sosialistpartiene nr det kom til handskes med
depresjoner. Retten til arbeid eller livsopphold gjennom
forsikring eller bistand blei hevda, som den hadde blitt s
mange ganger tidligere; og det blei ogs lagt vekt p
regjeringers plikt til skaffe til veie ekstra sysselsetting
ved hjelp av offentlige arbeider. Til tross for
samkvemmet med I. F. T. U. s vel som med den
sosialistiske internasjonale hadde den liten virkning.
Depresjonen gikk fra ille til verre, og forskene p
1170

handskes med den gjennom deflatoriske tiltak som

faktisk gjorde den verre fortsatte inntil president
Roosevelt, da han kom til makta i De forente stater,
innvia den rekka av tiltak som er kjent som the New
Deal. Disse faller imidlertid utafor den perioden som
dekkes i dette bindet.
I 1931 representerte L. S. I. fremdeles nr sagt de samme
seksjonene av den sosialistiske bevegelsen som den
hadde gjort p Brssel-kongressen i 1928. Fra 1929, da
Arthur Henderson etter ha blitt utenriksminister i den
britiske Labour-regjeringa trakk seg fra presidentskapet
som han hadde innehatt fra starten av, kom mile
Vandervelde tilbake som president og gjenopptok det
embetet som han hadde hatt innen Den andre
internasjonale fr 1914. Innen 1931 hadde noen f av de
gamle L. S. I.-lederne avgtt med dden, nrmere
bestemt Herman Mller (d. 1931) fra Tyskland, Jakob
Pistiner (d. 1930) fra Romania, Joseph Wauters (18751929) fra Belgia, og Herman Diamand (1861-1931) fra
Polen; men for det meste holdt de samme personene
fortsatt stand. Tseretelli fra Georgia hadde trukket seg fra
eksekutivkomiteen i 1929; og innen 1931 hadde det
utvikla seg til en bitter krangel mellom de eksilerte
russiske sosialrevolusjonre, som fjerna Sukhomlin fra
hans stilling i eksekutivkomiteen men var ute av stand til
enes om en ny nominasjon. Rafael Abramovitch
fortsatte representere de eksilerte mensjevikene. Nr
det gjaldt Italia s hadde foreninga av de rivaliserende
1171

sosialistgruppene i eksil i juli, 1930 brakt fram Pietro

Nenni (f. 1891) som en ny italiensk representant i L. S.
I.s eksekutivkomit. I Argentina var splittelsen mellom
de rivaliserende sosialistiske partiene fremdeles ikke
lega, til tross for L. S. I.s anstrengelser; og man hadde
ikke lyktes i tiltrekke seg ytterligere ikke-europeiske
partier i sine rekker. I februar, 1931 gjorde det britiske I.
L. P. et fornya forsk p overtale L. S. I.-lederne til
sammenkalle en sosialistisk enhetskonferanse som skulle
vre pen for alle; men L. S. I. hadde svart at en slik
samling bare ville gi forstyrrende elementer en bekvem
plattform, og ingenting hadde blitt gjort. L. S. I. hadde
fortsatt med vie en stor del av sin oppmerksomhet til
Folkeforbundets anliggender, og spesielt til nedrustning, i
forbindelse
med
den
forberedende
nedrustningskonferansen, som til slutt hadde lagt opp til
at den fulle konferansen skulle komme sammen i februar,
1932. P vegne av den britiske Labour-regjeringa hadde
Henderson vrt spesielt aktiv p dette omrdet, og han
hadde holdt tett kontakt med L. S. I. etter at han hadde
trukket seg som dens president. L. S. I. hadde ogs gitt
sterk sttte til forslaga om en internasjonal
tollvpenhvile, der William Graham, Labour-presidenten
for the Britisk Board of Trade, var en av de fremste
pdriverne.
I 1931 fortsatte kort sagt L. S. I. med mange av de
samme aktivitetene som den hadde etterstreba fr den
verdensomspennende konomiske krisa satte inn, med
1172

den forskjell at den hadde blitt tvunget til vie langt

strre oppmerksomhet til den kende fascistfaren og til
behovet for spesielle tiltak for handskes med den
voksende arbeidsledigheten i de kapitalistiske landene.
Der var ingen tegn til noen bevegelse i retning av sikre
en ytterligere arbeiderklasseenhet i mte med disse
farene eller noen minsking av det skarpe
motsetningsforholdet
mellom
de
rivaliserende
internasjonalene.
Vi m n g fra L. S. I. til dens fremste motstander,
Komintern. I lpet av sine tidligere r kom den
organisasjonen sammen rlig i fulltallige kongresser, og
mellom kongressene l svrt mye makt i
eksekutivkomiteens hender. Teorien som Komintern
hvilte p var, som vi s, den som dreide seg om en enkelt,
sentralstyrt bevegelse som hadde kontroll p
verdensrevolusjonens strategi og taktikk; slik at
kommunistpartiet i hvert enkelt land ikke skulle betrakte
seg sjl som en uavhengig organisasjon med rett til
bestemme sin egen politikk og sitt egne lederskap, men
som en rein seksjon av helheten med det vedheng at
Komintern skulle utstede ordrene til det og at Kominterns
eksekutivkomit hadde en rett til overstyre
beslutningene ikke bare til de separate nasjonale
eksekutivkomiteene, men endog til nasjonalkongressen
til ethvert bestemt parti. Det er innen dette generelle
rammeverket bestende av sentralisert kontroll retta mot
1173

verdensrevolusjonen at Kominterns historie m studeres

sjl om teorien sjlsagt ikke alltid slo ut i praksis.
Komintern holdt i tur og orden sine frste fire kongresser
i 1919, 1920, 1921 og 1922. Men den femte kongressen
kom frst sammen om sommeren 1924, og det blei da
beslutta at framtidige kongresser bare skulle avholdes
annethvert r. P tross av Kominterns regler blei faktisk
ingen kongress avholdt i 1926, og den neste kongressen
kom frst sammen i 1928. Dette lange mellomrommet
skyldtes s visst det faktum at i 1926 og 1927 var
maktkampen inne i Russland mellom Stalin og hans
rivaler i full gang og ville utvilsomt ha blitt avspeila i en
enorm fraksjonsstrid innen Komintern dersom
kongressen hadde ftt komme sammen. Innen 1928
hadde den mer akutte fasen av denne striden endt med
elimineringa av s vel Zinoviev som Trotsky, og sjl om
den videre striden mellom Stalin og Bukharin var godt i
gang s satt Stalin trygt nok med makta til fle seg i
stand til ta risikoen ved la kongressen mtes. Den var
faktisk anledningen for Bukharins svanesang, og blei
hurtig etterfulgt av at han blei fjerna fra lederskapet innen
Komintern, der Stalin deretter tok en langt mer direkte
del.
I lpet av de frste f ra av sin eksistens hadde
Komintern vrt av den oppfatning at den red p ei blge
av verdensrevolusjon og hadde, som vi har sett, gjort sitt
ytterste for fre krig mot de sentrumsorienterte, i enda
1174

strre grad enn mot hyreflysosialistene, i sine forsk

p overalt etablere kommunistpartier med en garantert
revolusjonr innstilling. Men innen 1921 stod det klart at
den revolusjonre blgen var i ferd med trekke seg
tilbake, og at det ville mtte vre en pause fr
revolusjonen med hell kunne utvides til ytterligere land.
Det var ogs klart, spesielt etter begivenhetene i
Tyskland i 192110, at en putsch-orientert politikk, i stedet
for bringe massen av arbeidere over til kommunistene,
hadde den helt motsatte virkninga. Inne i sjlve
Russland, etter Petrograd-streikene i januar, 1921 og
undertrykkelsen av Kronstadt-opprret, hadde det funnet
sted en dyp endring i indre strategi legemliggjort i Lenins
Nye konomiske politikk (N. E. P.), og den mer
imtekommende behandlinga av bndene som ledsaga
den. Disse indre endringene var ndt til virke inn p
Russlands eksterne politikk og p Komintern som
Russlands instrument i dets relasjoner med
arbeiderklassebevegelsene i utenverdenen. Lenin sjl
hadde irettesatt utenlandske kommunister som var
gjenstand for venstredreide infantile vrangforestillinger,
og p den tredje Komintern-kongressen i juni-juli, 1921
stod han fram med slagordet Til massene! for
henstille til Komintern-partiene om ikke la seg synke
inn i sekterisk isolasjon fra hovedbolken av arbeiderne,
men etablere kontakter med dem ved vise seg rede til
samarbeide med dem, sjl om dette innebar en eller
annen form for felles agering med organisasjoner under
1175

hyrefly- eller sentrumsorientert lederskap. Det er sant

at Lenin, ved tilby dette rdet, ogs erklrte, i en frase
som blei bermt i hans bok om Venstreflykommunisme,
at det samarbeidet som kommunistene forslo overfor
sosialistene ville sttte dem slik som repet sttter den
mannen som blir hengt.
Sledes blei forestillinga om den forente front fdt i
juni, 1921 den hyst tvetydige frasen som skulle gi
opphav til s mange omstridte fortolkninger i de flgende
ra. Slik den frst blei lagt fram, uansett hva den
ultimative intensjonen bak den var, innebar den forente
front en reversering av den ekstremt splittende taktikken i
de foregende r. P grunn av dette sttte den p en livlig
opposisjon fra mange vestlige kommunister som etter s
nylig ha blitt fortalt at de skulle lsrive seg fullstendig
fra sosialforrderne p hyresida og i sentrum, fant
store vanskeligheter med forst hvorfor de n skulle bli
fortalt at de skulle forene sine krefter med dem. Det blei
forklart til dem at der var to motsatte feil som det var like
viktig for kommunister unng. Den ene var
opportunisme, som innebar ofre prinsipper med sikte
p oppn umiddelbar arbeiderklassesttte, p
bekostning av miste revolusjonre mlsetninger av
syne. Den andre var sektarianisme, som innebar at de
lot seg avskjre fra kontakter med de arbeidende
massene, ved nekte ta del i kampanjer for de
reformene som hovedbolken av arbeiderklassen var mest
umiddelbart interessert i. Mellom disse to, blei de fortalt,
1176

var det uunnvrlig for kommunistpartiene styre sin

rettlinja og snevre kurs. I praksis betydde dette at de
mtte ske midler til samarbeide med partiene som de
nylig hadde brutt vekk fra, mens de unngikk bli fanga
av disse partiene og opprettholdt sin rett til uavhengig
agering, og videre at de mtte arbeide innafor de
eksisterende fagforeningene, til tross for deres
hyreflylederskap, og forske skyve dem i retning av
strre militant virksomhet, og mtte avst fra etablere
rivaliserende fagforeninger som ville bli for svake til at
de kunne stille seg effektivt i spissen for industrikampen.
Bak denne endrede fronten l sjlsagt de russiske
ledernes erkjennelse, eller i hvert fall hos de fleste av
dem, om at utsiktene til umiddelbar verdensrevolusjon
var pass, og at kommunisters oppgave i de neste f ra
var bygge opp sin styrke med sikte p vre i en
sterkere posisjon nr muligheten kom tilbake, som de
flte seg sikre p at den ville gjre. Akkurat slik som
Russland mtte ta et langt steg tilbake fra den politikken
som egna seg til perioden prega av ytre intervensjon og
borgerkrig, og hengi seg til bygge opp sin egen styrke
under N. E. P., mtte verdenskommunismen g over fra
taktikken basert p umiddelbar revolusjon til den som
dreide seg om lederskapet over hovedbolken av
arbeiderne i den daglige striden for forbedra, eller mot
forverra, betingelser.

1177

Der var andre slagord ved siden av Til massene! og

den forente front som kom ut av debattene under
Komintern-kongressen i 1921. Det kom til bli gjort mye
ut av kravet om en arbeiderregjering, og dette lot seg
ogs fortolke p svrt ulikt vis. Det kunne fortolkes som
at der hvor sosialdemokratene og kommunistene seg i
mellom hadde majoritetssttte i parlamentet s skulle
kommunistene
vre
rede
til

inng
i
koalisjonsregjeringer som s ville styre i samsvar med
parlamentarisk demokratisk praksis, vedta avanserte
reformer og anvende sin politiske makt til styrke
arbeiderklassens posisjon. Dette var hva det faktisk blei
oppfatta som bety i de delene av Tyskland der
koalisjonen, i delstatsparlamentene, mellom en
sosialistisk-kommunistisk majoritet yeblikkelig blei
gjennomfrt.11 Men en arbeiderregjering kunne ogs
fortolkes som en sovjetregjering som anvendte et system
med proletrt diktatur, og det var kun ved la det vre
uklart hvilke av disse man mente at politikken kunne
sikres generell omfavnelse. Radek, som i 1921 var
russernes fremste rdgiver nr det gjaldt vesteuropeiske
anliggender, helte helt klart mot den frstnevnte
fortolkninga; Zinoviev, Kominternpresidenten, helte like
klart mot den sistnevnte, men inntil videre tok
hovedbolken innen den russiske opinionen Radeks parti.
I 1922 var det dessuten en god del snakk om en
Arbeider og bonderegjering, og i 1923 fikk russerne
sammenkalt en internasjonal bondekongress som
1178

bestemte seg for etablere en rd bondeinternasjonale

rett fr Stamboliskys bonderegime falt i Bulgaria. Dette
tiltaket kom det ingenting ut av, som flge av at det
mangla enhver solid sttte fra bndene, men det var helt
klart ment som den internasjonale parallellen til den
endrede holdninga som man hadde inntatt overfor de
russiske bndene i forbindelse med N. E. P. Under de
endrede omstendighetene var i virkeligheten bolsjevikene
p utkikk etter midler til ke sin effektive styrke i
verden, ikke bare blant industriarbeiderne ved ta strre
del i deres daglige kamper, men ogs blant bndene som
hadde en bevissthet om vre undertrykt av de
herskende klassene.
I 1921 og i de neste to eller tre ra bevega Kominterns
politikk seg skarpt mot hyre, og det blei gjort forsk p
skaffe seg et fotfeste for influere medlemsmassen til
de sosialdemokratiske partiene og fagforeningene som
var under sosialdemokratisk ledelse. Stilt overfor den
skarpe avvisninga av kommunistiske tilnrmelser fra
partiene innen Den andre internasjonales side, bana den
nye politikken seg vei i langt strre grad p
fagforeningsomrdet enn p det politiske omrdet. Alt
sett under ett ga man opp forsk p etablere
rivaliserende fagforeninger, og kommunistene hadde en
viss suksess i forhold til oppn posisjoner nr det gjaldt
lokal innflytelse innen de etablerte fagforeningene.
Endog politisk sett hadde endringa i politikk visse
virkninger i Tyskland, hvor den provoserte fram svrt
1179

skarpe konflikter innen kommunistpartiet, og blei

omfavna kun etter sterkt press fra Russland eller
Komintern. Det tyske kommunistpartiets Leipzigkongress i januar, 1923 omfavna den nye linja under
Heinrich Brandlers ledelse, for s kun bli overmanna
seinere p ret gjennom konsekvensene av Ruhr-striden
og av dets egne, og Kominterns, vakling i forhold til
hvilken kurs man skulle innta i forbindelse med den.12
Dette dbcle blei etterfulgt av skjendinga av Brandler,
som blei gjort til syndebukk av Zinoviev, sjl om
Komintern faktisk langt p vei hadde vrt ansvarlig for
fiaskoen.
Begivenhetene i Tyskland i 1923, etterfulgt av
forhandlingene som frte fram til Dawes-planen, frte til
en ytterligere revurdering av Komintern-politikken. Et
skille blei n trukket opp mellom to typer forent front
en som innebar den forente front ovenfra og som
innebar samarbeid p toppniv mellom kommunistiske
og sosialdemokratiske partier, og den andre den forente
front nedenfra, som avviste slikt samarbeid men tok
sikte p involvere sammenkomsten av kommunister og
menige sosialdemokrater og fagforeningsaktivister i
felles bevegelser som kommunistene hpa at de ville
vre i stand til veilede og kontrollere for passe
overens med deres mlsettinger. Zinoviev endte opp i
favr av den andre type forent front og av en
fortolkning av frasen arbeiderregjering som stemte
overens med den, og fikk den til innebre en eller
1180

annen slags form for proletrt diktatur. Kominterns

politikk svingte sledes igjen mot venstre, men ikke i den
grad at den innebar noen tilbakevending til taktikken i
1919 for man fortsatte erkjenne at det ikke eksisterte
noen umiddelbare utsikter til verdensrevolusjon, og at
den umiddelbare oppgava dreide seg om oppildne
arbeiderne til strre militant virksomhet i etterstrebelsen
av sine konomiske interesser.
Der var dessuten krysstrmninger. Som vi har sett
svingte de britiske fagforeningene mot venstre etter 1924
etter hvert som gruvearbeiderkrisa nrma seg og de
konomiske forholda blei verre etter Labour-regjeringas
fall. Sjansen for vinne britisk fagforeningssttte for
legge press p fagforeningsinternasjonalen i Amsterdam
var for god til at man kunne la den g fra seg; og i 192526 blei de russiske fagforeningene tatt i bruk for
fremme
den
forente
front-politikken
innen
fagforeningsanliggender. P den femte Kominternkongressen i 1924 hadde det syntes finne sted en
definitiv dreining mot venstre ved at Brandler blei skifta
ut i den tyske ledelsen, men i lpet av det neste ret eller
to fulgte Komintern i virkeligheten ulik politikk i
forskjellige slags sammenhenger, og ingen klar linje kan
spores. Disse tvetydighetene hjelper til med forklare
hvorfor kongressen som skulle vrt holdt i 1926 aldri
blei sammenkalt. I 1925 blei de tyske venstreflylederne
som hadde erstatta Brandler drevet ut etter en anklaga om
venstreavvik, og Ernst Thaelmann (1886-1944), som
1181

hurtig aksepterte den nye linja, blei den anerkjente

lederen for Det tyske kommunistpartiet.
I mellomtida hadde disputtene innen Det russiske
kommunistpartiet toppa seg. Stalin hadde allerede
fordrevet Trotsky i striden om lederskapet etter Lenins
dd; og deretter, mot slutten av 1925, hadde Stalin og
Zinoviev, som hittil hadde vrt allierte, kommet p kant
med hverandre, hovedsakelig vedrrende den
behandlinga som skulle tilskrives de mer velstende
bndene. I det etterflgende ret var man vitne til at
Trotsky og Zinoviev var allierte mot Stalin, og ret endte
med at Zinoviev blei fjerna fra lederskapet innen
Komintern, og med at han blei erstatta av Bukharin et
definitivt steg mot hyre. I 1927 gjennomgikk de
kommunistiske partiene utafor Russland vidtrekkende
utrenskninger av venstreflyelementer innen deres
lederskap, mens striden i Russland mellom Stalin og hans
motstandere fortsatte med uforminska styrke. I det
samme ret kom, i rask rekkeflge, den kommunistiske
politikkens kollaps i Kina, slutten p den anglo-russiske
handelsavtalen, den feilsltte reisninga i Wien, og en
rekke andre begivenheter som skapte en alvorlig
krigsfrykt i Sovjetunionen. Fr ret var omme hadde
Trotsky
og
Zinoviev
blitt
ekskludert
fra
kommunistpartiet, og den forente front-epoken i
Kominterns historie hadde tatt definitivt slutt. Innen den
tid da den sjette Komintern-kongressen kom sammen i
1928 blei det framholdt at en tredje periode innen
1182

etterkrigshistoria var i ferd med begynne, som mtte

skjelnes fra de tidligere periodene med umiddelbar
revolusjon og forent front-taktikk; men ingen var p noen
som helst mte klar over hva denne tredje perioden
ville innebre. Der var enkelte, inkludert Bukharin, som
forventa en fortsettelse av kapitalistisk gjenoppliving og
som sledes sa seg enig i diagnosen som blei lagt fram i
rapporten til L. S. I.-sekretariatet til dens kongress i 1928,
mens andre spdde en forestende krise i den
kapitalistiske verden som ville pne vei for et fornya
revolusjonrt framstt. Bukharin, som allerede var godt
klar over at han ikke ville bli sittende lenge som leder for
Komintern, via en del av sin presidenttale til legge fram
det frstnevnte av disse synspunktene, og gikk ogs til
sterke angrep p de stadig mer rigide doktrinene og
politiske planene som Stalin forskte ptvinge den
kommunistiske bevegelsen. Han siterte et brev som han
tidligere hadde mottatt fra Lenin, som sa at Dersom du
driver ut alle intelligente folk som ikke er svrt fyelige,
og beholder kun lydige idioter, vil du helt klart ruinere
partiet. Det er ikke overraskende at han hurtig blei
fratatt sitt hye embete, eller at ingen blei utnevnt i hans
sted. Stalin hadde intet nske om bli konfrontert med en
rival som, fra hans ststed som den nominelle lederen av
verdenskommunismen, ville vre i en posisjon til
utfordre hans autoritet.
Det blei faktisk ikke avholdt noen full Kominternkongress, etter den i 1928, fr i 1935 og innen den tid
1183

hadde Hitler hatt makta i Tyskland i to r, og

verdensdepresjonen var et godt stykke forbi dens
toppunkt i 1932-33. I lpet av den mellomliggende
perioden hadde kommunismen som en verdensbevegelse
gradvis justert sine ideer til endringene i
verdenssituasjonen som vokste fram av nedgangen til den
engang s mektige tyske arbeiderbevegelsen og
virkningene av depresjonen p arbeiderbevegelsene i de
andre ledende kapitalistiske landene. Man mtte
konfrontere det faktum at depresjonen, sjl om den var
mer deleggende i sine virkninger enn noen annen
tidligere krise innen kapitalismen, ikke hadde medfrt en
gjenoppblomstring av revolusjonr agering fra
arbeidernes side, men kontrarevolusjon i det landet som
de kommunistiske forhpningene tidligere hadde vrt
konsentrert om som det mest sannsynlige til flge det
russiske lederskapet, og i de andre avanserte
kapitalistiske landene av et hyst ikke-revolusjonrt krav
om tiltak retta mot f den kapitalistiske konomien
tilbake p fote og sledes begrense lidelsene som blei
pfrt de fattigere klassene gjennom arbeidsledighet og
finansiell deflasjon. Den tredje perioden, hvis ankomst
hadde blitt kunngjort i 1928-29, hadde vist seg bli en
periode, ikke bestende av triumferende proletre
framskritt men av fascistisk utvikling i en storstilt skala
og
en
generell
tilbaketrekning
av
fagforeningsaktivismens og sosialdemokratiets styrker, s
vel som avalvorlige forstyrrelser innen kommunistenes
1184

rekker. I utgangspunktet hadde kommunistenes respons

p depresjonen i dens tidligere r generelt sett vrt en
dreining mot venstre, fordi krisa innen kapitalismen i
frste omgang syntes tilby en klar mulighet for
intensivert revolusjonr agitasjon og for vende
massene mot de sosialdemokratiske lederne som syntes
gjre s lite p deres vegne. I en kort periode i 1928
hadde hyreflyen innen Det tyske kommunistpartiet
sikra seg et flertall i dets eksekutivkomit, men hadde
blitt prompte avsatt etter ordre fra Komintern. Deretter
hadde det tyske partiet vendt tilbake til sin lydighet
overfor Komintern, og blitt konfrontert med nazistenes
kende makt, som frst stod klart etter deres suksess ved
valget i 1930. I lpet av depresjonen hadde Komintern
sttt p sidelinja, ute av stand til ha noen strre
innvirkning p begivenhetenes gang og i kende grad
uroa over ringvirkningene over hele verden av de indre
stridene som hadde funnet sted inne i Sovjetunionen.
Russerne sjl hadde nok stri med i lpet av disse ra,
med gjennomfringa av den frste femrsplanen og med
de enorme problemene vedrrende jordbruksmessig
kollektivisering. Stalin var for opptatt av likvidere
kulakkene og knuse etterlevningene av opposisjon inne i
Sovjetunionen til vre i stand til vie mer enn
sekundr oppmerksomhet til utenverdenens anliggender.
Der var trotskyistiske problemer i mange av de
kommunistiske partiene utafor Russland, og sjl om
depresjonen naturlig nok ga dem mange rekrutter,
1185

spesielt blant de arbeidsledige og ungdommen, var det

ikke lett holde disse rekruttene under den rigide
disiplinen som man antok at det var ndvendig ptvinge
dem, uten srlig tanke p de ulike forholda i hvert enkelt
land. Fra det yeblikket av da, i 1924, Stalin frst la fram
teorien om bygge sosialismen i et enkelt land hadde
Komintern blitt mer og mer en hjelpetropp for de russiske
kommunistene, som skulle brukes til forsvar av
Sovjetunionen mot dens fiender, snarere enn et organisert
uttrykk for en verdensomspennende bevegelse som stod
for arbeiderklassens generelle interesser. I fravr av noen
som helst utbredte revolusjonre strmninger blant
arbeiderne i de kapitalistiske landene, kunne den i
virkeligheten ikke ha vrt noe annet. For med Tyskland
s opplagt ute av gamet nr det gjaldt den sosialistiske,
eller kommunistiske, revolusjonen og i Kina virka den
ha gtt helt tapt hvor skulle s den neste sosialistiske
revolusjonen finne sted? S visst ikke i Frankrike, eller i
Storbritannia, eller De forente stater, eller endog i India,
hvor Gandhis innflytelse hadde blitt framherskende. S
visst ikke i Italia, som var sltt ut av fascismen. Helt klart
ikke i Skandinavia, som stod relativt godt i mot
depresjonen, eller i sterrike, hvor sosialdemokratiet
stadig ga etter i mte med reaksjonens kende vold, eller
i Polen, hvor Pilsudski hurtig hadde kt sin diktatoriske
makt, eller i Ungarn, hvor Horthy fremdeles satt
temmelig trygt og arbeiderklassen befant seg i en
nrmest fullstendig nedgang. Der var utvilsomt strre
1186

revolusjonrt potensial i Mexico, og revolusjoner av et

slag var endemiske i mange deler av Latin-Amerika. Men
slike oppstander, endog om de tok en kommunistisk eller
sosialistisk vending som virka usannsynlig var nr
sagt irrelevante for den situasjonen som Komintern stod
overfor i nkkelomrdene av den kapitalistiske verden.
Verdensdepresjonen ga muligheter for skape trbbel,
men ikke noe mer; og det skape trbbel, sjl om det
ville vre til en viss nytte for Sovjetunionen i dens
gjren og laden i forhold til utenverdenen, kunne ikke
gjre noe for bringe tilbake de ekstravagante
forhpningene som Komintern hadde blitt lansert med
under Den frste verdenskrig.
P det tidspunktet som jeg avbryter denne skildringa i
dette bindet hadde nazistene enn ikke kommet til makta
i Tyskland, og president Roosevelt hadde ikke enn
lansert sin New Deal i De forente stater. P det
konomiske omrdet hadde heller ikke J. M. Keynes
ideer gjennomfrt den revolusjonen som de skulle
avstedkomme i lpet av de neste f ra. Keynes hadde s
visst, ved flge i fotspora til J. A. Hobson, allerede
proklamert tpeligheten ved forske mte virkninga
av arbeidsledighet gjennom reint deflatoriske tiltak som
kun gjorde den verre, men det teoretiske grunnlaget for
hans ideer og deres potensial for rekonstruere
kapitalismen p et fundament bestende av full
sysselsetting var fremdeles kun forsttt i liten grad.
Sosialdemokrater, s vel som kommunister, hevda
1187

fremdeles at krise og massearbeidsledighet var

uunngelige tilbakevendende fenomener innen det
kapitalistiske systemet og bare kunne bli kurert ved at
man tydde til en sosialisert konomi, sjl om
sosialdemokratene, i deres fiendtlighet overfor
revolusjon, tok til orde for lindrende midler som ville
fre til en gjenoppretting av kapitalismen, kobla med
forbedringer innen tilstanden til arbeiderne som jobba
under den, mens kommunistene hpa p og profeterte
dens nrt forestende kollaps, sjl om de ikke stod klare
med noen umiddelbare midler til erstatte den, bortsett
fra en verdensrevolusjon som penbart ikke ville finne
sted. Kommunistene s fremdeles p fascismen som intet
mer enn kapitalismens henfallen til voldelige,
diktatoriske motstandsmetoder mot arbeiderklassens
krav, og nekta vedg at den representerte en ny kraft,
som s visst virka med kapitalistisk sttte, men som
hvilte p sitt eget nasjonalistiske og militaristiske
grunnlag. Der var utvilsomt et visst grunnlag for dette
synet i relasjon til de formene som fascismen eller
halvfascismen antok i Balkan-landene, i Polen og
Ungarn, og endog i Italia, sjl om det i disse landene var
hyst villedende ignorere de nasjonalistiske og
militaristiske elementene og tilskrive deres relativt
uutvikla kapitalistiske klasser en makt og innflytelse som
de s visst ikke var i besittelse av. Sjl om kapitalismen i
Tyskland sjlsagt var langt sterkere og hyere utvikla s
var det enda mer urealistisk betrakte Hitler ganske
1188

enkelt som en kapitalistisk medspiller, og endog

betrakte nazismens framstt som noe som snart ville
utspille sin rolle p grunn av dens manglende evne til
lse
motsetningene
innen
den
kapitalistiske
konomien, og som sledes faktisk ville hjelpe i retning
av sosialistisk eller kommunistisk revolusjon. Med tid og
stunder ville kommunistene komme til den erkjennelse at
fascismen var deres mest formidable og farligste fiende,
og de kom til endre sin strategi og ske etter allierte
som ville slutte seg til dem i et verdensomspennende
anti-fascistisk korstog. Men dette inns man frst etter at
Hitler hadde knust Weimarrepublikken og konsolidert sin
makt i Tyskland, som det frste stadiet i sin kampanje for
europeisk dominans og endog for verdensdominans.
De rivaliserende internasjonalene stod sledes, gjennom
perioden som blir dekka av dette bindet, for hver sin
politikk som helt og holdent skilte seg for mye fra
hverandre til at det kunne eksistere noen reell mulighet
for kombinert agering mellom dem. Bern-internasjonalen
og dens etterflger, L. S. I., var konsekvent fiendtlig
innstilt til hele forestillinga om verdensrevolusjon og til
ideen om det eksklusive styret i regi av representanter for
arbeiderklassen og sjlsagt i enda strre grad til styret
til et enkelt parti som gjorde krav p representere den
klassen. De var parlamentariske demokrater og gjorde
ikke krav p noen som helst rett til etablere sosialismen,
bortsett fra med samtykket fra en majoritet av hele folket
innen hvert enkelt land, som hvor enn det var mulig
1189

kunne sikres ved hjelp av frie parlamentariske valg p

grunnlag av universell stemmerett. For de landene der det
ikke eksisterte noen mulighet for slike valg hadde de i
virkeligheten intet budskap; de kunne bare protestere mot
de udemokratiske praksisene som utelukka dem. Nr det
gjaldt de landene som i det store og hele hadde
demokratiske parlamentariske systemer og disse var
landene som de hadde forhpninger til s de for seg en
gradvis omvendelse av folkemajoritetene til sosialismen,
en gradvis forbedring av sosiale og konomiske forhold,
og, nr majoriteten hadde blitt vunnet over p deres side,
nok en gradvis omforming som i lpet av
overgangsstadiet innebar en blanda konomi der
sosialistiske og kapitalistiske institusjoner ville
sameksistere p fredelig grunnlag. For dette gradvise
framskrittet i retning av sosialismen var det helt klart
tjenlig holde kapitalismen gende p en s
framgangsrik mte som mulig og ogs unng krig
mellom nasjonene. Herav fulgte L. S. I.s og dens tilslutta
partiers hengivenhet overfor fredens sak, ja, overfor
internasjonal mekling og nedrustning, samt nsket da
deres land l under for verdensdepresjonen om bist
prosessen med konomisk gjenoppliving snarere enn
bruke depresjonen til gjre kapitalismens
vanskeligheter verre.
I kontrast til disse synspunktene s kommunistene for seg
verdenssituasjonen p en helt annerledes mte. For dem
var Den russiske revolusjon pningsfasa i en
1190

verdensrevolusjon som ndvendigvis var forutbestemt til

finne sted, fordi det kapitalistiske systemet fr eller
seinere var ndt til bryte sammen som flge av stresset
i dens indre motsetninger, med sosialismen som dens
eneste mulige etterflger i verdensevolusjonens
frammarsj. Russerne hadde vist veien, og proletarene i
andre land hadde en ufravikelig forpliktelse til flge
deres eksempel og anvende de metodene som hadde
vist sin effektivitet i forhold til fre Den russiske
revolusjon fram til seier og sette den i stand til
opprettholde seg sjl i mte med s mange mektige
fiender. Sjl da de tidlige forhpningene om
verdensrevolusjon mtte utsettes blei de da ogs bare
utsatt, og ikke gitt opp. Timinga ville kunne vre
gjenstand for tvil, men det kunne verken utfallet eller
metodene som skulle anvendes. Den kommende
revolusjonen var verdensomspennende en og udelelig,
sjl om timinga av den ville kunne variere fra land til
land. Den essensielle oppgava var derfor generere
revolusjonre strmninger blant de arbeidende massene i
alle land, og anvende enhver vanskelighet som
hjemskte kapitalismen og imperialismen som en
mulighet til ke den revolusjonre gjringa, uten
omtanke
for
virkningene
p
umiddelbare
arbeiderklasseforhold. Det var sjlsagt ndvendig ta
arbeidernes side i relasjon til deres umiddelbare krav
for dette var en ndvendig betingelse for vinne deres
sttte til revolusjonen men utfallet av disse daglige
1191

stridene var kun gjeldende i den grad det pvirka

utsiktene til revolusjonr suksess.
Kommunistene nska ikke at kapitalismen skulle bli
lappa p, for s vre i stand til holde det gende mens
sosialismen gradvis blei introdusert; de nska delegge
den og, mens det ikke enn var mulig, plage og
distrahere den s mye de kunne. Mens de venta p dens
kollaps i dens maktmessige hovedsentra, gjorde de
spesielt sitt beste for holde striden mot den gende ved
oppildne til problemer i de underordna landene
kolonier og konomiske innflytelsessfrer som en del
av dens makt hvilte p. Ved at Russland var en asiatisk s
vel som en europeisk makt var dets mest nrliggende
midler til gjre dette i Asia, og framfor alt i Kina, som
hadde gjennomgtt sin egen revolusjon under ledelse av
Sun Yat Sen. Der var ogs muligheter i India, som var
engasjert i sin strid for Swaraj mot britene, i Indonesia,
under hollandsk herredmme, og i landene i Midt-sten,
fra Egypt, under britisk okkupasjon, til Persia, som lenge
hadde vrt scenen for konflikt mellom Storbritannia og
Russland. Utafor Asia og det stlige Middelhavet var der
muligheter i Mexico og i mange deler av Latin-Amerika
for stimulere motstand mot amerikansk imperialisme,
og i Sr-Afrika blant gruvearbeiderne som var undertrykt
under hvit dominans. Alle disse mulighetene blei grepet,
og utsendinger fra Russland og Komintern var
kontinuerlig aktive nr sagt overalt, og i tillegg blei
tallrike
utenlandske
revolusjonre
brakt
til
1192

Sovjetunionen for trenes opp i kunsten drive

revolusjonr propaganda og vre apologeter for
Sovjetunionen. Kollapsen i alliansen mellom de kinesiske
kommunistene og Kuomintang var et voldsomt slag mot
Sovjetunionen og Komintern, ikke bare p grunn av dens
virkninger i Den fjerne sten, men ogs p grunn av dens
videre ringvirkninger p kommunismens prestisje. Men
politikken som gikk ut p oppildne til problemer for
imperialistene blei ikke gitt opp; den fikk et nytt pdriv
fra verdensdepresjonen, som ramma hardest i alle de
landene som var mest avhengige av verdensmarkedet for

skaffe
til
veie
sine
primrprodukter.
Sosialdemokratene, s vel som kommunistene, var
sjlsagt rede til protestere mot imperialismens
overtramp og kreve retten til sjlstyre for de underordna
folkene; men de hadde en tendens til tenke
hovedsakelig, ikke ut ifra koloniopprr eller revolusjon i
de mindre utvikla landene, men ut i fra gradvise
innrmmelser fra imperialistmaktenes side og ut i fra
introduksjonen av demokratisk parlamentarisk styre i de
landene som fremdeles var underlagt aristokratisk fydalt
styre. Det var ikke mer mulig for sosialdemokratene og
kommunistene arbeide sammen i Asia, Afrika eller
Latin-Amerika enn i Europa og De forente stater. Sjl om
begge tok til orde for sosialismen og krevde sosialt
eierskap over produksjonsmidlene og fjerning av
rasediskriminering, knytta de ulike betydninger bde til
sosialismen og midlene til n fram til den.
1193

Ved avskjre historia om de rivaliserende

internasjonalene i 1931 forlater jeg konflikten mellom
dem ulst, slik som den bestr ulst mellom de
konfliktfylte ststedene den dag i dag. Den var ndt til
forbli s med mindre enten Sovjetunionen kollapsa, og
sledes ikke etterlot seg noen alternativ basis for
kommunismens styrke som en kraft i verden, eller
sosialdemokratiet mista troskapen fra hovedbolken av
arbeiderne i de avanserte kapitalistiske landene noe det,
bortsett fra i Tyskland, aldri gjorde. Denne konflikten var
dessuten ndt til dominere verdenssosialismens
anliggender, sjl om der alltid var mange individuelle
sosialister som var sterkt kritiske til begge de
ytterliggende partiene og verken var rede til betrakte
Sovjetunionen som et glorist uangripelig eksempel som
burde bli etterfulgt, eller som var fornyd med innholdet
i den fyelige gradvise orienteringa til de parlamentariske
sosialistiske lederne innen L. S. I. De sentrumsorienterte
blei, som vi har sett igjen og igjen, knust til stv mellom
de rivaliserende monstrene.

Fotnoter:
1

Se kapittel IX.

Se kapittel VI.

Se kapittel V.
1194

Se kapittel VIII.

Se kapittel VIII.

Se kapittel XI.

Se kapittel XXIII.

Se kapittel XIX.

Se kapittel VII.

10

Se kapittel V.

11

Se kapittel XX.

12

Se kapittel XX.

1195

KAPITTEL XXIII

DE FORENTE STATER. CANADA.

SOM vi har sett i en tidligere del av dette verket hadde

sosialismen i De forente stater, etter ha skridd fram
temmelig raskt inntil omkring 1912, allerede begynt
miste innflytelse fr utbruddet av den europeiske krigen i
1914.1 Jeg gjorde et visst forsk p forklare dette
faktum i det tredje bindet av dette verket, og jeg trenger
ikke gjennomg det p ny. Jeg trenger bare si at de
faktorene som holdt sosialismen tilbake fr 1914 virka
med mye strre innvirkning etter krigen, og har fortsatt
virke, med et kort opphold i lpet av depresjonen i 1930ra, helt fram til vr egen tid. Jeg fler meg sikker p at
den viktigste blant dem er den bemerkelsesverdige
suksessen til den amerikanske kapitalismen i forhold til
levere varene i en stadig kende skala bortsett fra i
lpet av depresjonen, da trenden for en stund blei skarpt
reversert og at en stor andel av denne framskridende
produktiviteten tilfalt de amerikanske arbeiderne. Dette
sistnevnte har sjlsagt vrt langt mer markert siden The
New Deal i 1930-ra enn det var tidligere. De
amerikanske fagforeningenes forhandlingsstyrke har kt
dramatisk og blitt brukt til sikre ikke bare hyere
lnninger, men ogs mye strre sosial sikkerhet og
1196

forbedra status, ikke ved angripe det kapitalistiske

systemet men ved skvise det ved presse p for bedre
arbeidskontrakter. I mellomtida har kapitalismen i De
forente stater, som tidligere utmerka seg for sin ekstreme
antagonisme i forhold til fagforeningskrav, for det meste
endra sin strategi p fundamentalt vis, og har innsett
fordelen
ved

kjpe
fagforeningsog
arbeiderklassesttte ved gjre store innrmmelser
som den ut i fra sitt rikelige overskudd har god rd til. I
en hurtig ekspanderende konomi prega av nrmest
kontinuerlig full sysselsetting har det lnt seg svrt godt
for arbeiderne, i en materiell forstand, ikke anvende sin
energi til forske velte kapitalismen men
samarbeide med den, samtidig som man passa godt p
holde kruttet trt i lys av muligheten for at disse forholda
ikke ville vare ved i det uendelige.
Denne politikken har vrt desto lettere flge fordi det
amerikanske samfunnet, som flge av det skarpe fallet i
immigrasjonen, har blitt langt mer homogent enn det
pleide vre, med den flge at den europeiske
innflytelsen p amerikanske tenkemter inkludert
sosialistisk innflytelse har sunket kraftig. Den
sosialistiske bevegelsen i De forente stater har alltid for
en stor del vrt dominert av europeiske forestillinger
brakt over gjennom de etterflgende blgene av
immigranter; sosialismen har aldri favna forestillingsevna
hos hovedbolken av de amerikanskfdte arbeiderne, for
en stor del fordi den amerikanske klassestrukturen var
1197

langt mer flytende, og de flte seg ikke dmt til et helt liv
i en uopprettelig underordna sosial posisjon. Fravret av
et mektig og forskansa arvelig aristokrati, og muligheten
til klatre p samfunnsstigen gjennom personlige
anstrengelser, gjorde klassebevisstheten til en langt
mindre mektig holdning enn den var i Europa; og sjl om
the Frontier for massens befrielse fra lnnsslaveriet
nrmest hadde vrt stengt en god stund fr 1914, var
utsiktene til forbedra materielle forhold innen
lnnssystemet gode nok til ta brodden av nsket om
oppn
revolusjonre
endringer
i
samfunnets
grunnleggende struktur. I de fleste amerikaneres sinn
inkludert arbeidere flest var sosialismen en fremmed
doktrine, upassende for forhold i De forente stater og
endog mislikt fordi den syntes innebre sterkt kt
statlig innblanding i menneskers levemte og ptvinginga
av byrkratisk kontroll som stred mot amerikanske
forestillinger om frihet.
Sosialismen, slik den eksisterte i De forente stater i 1914,
var trosoppatninga til kun en liten minoritet, delvis
bestende av immigranter fra Europa eller deres barn
som hadde overtatt ideene fra immigrantforeldre, og
delvis av idealister som baserte sin sosialisme langt mer
p moralske imperativer enn p noen forestilling om
klassekamp.
Den andre internasjonales kollaps og de fleste av de store
europeiske sosialistpartienes oppslutning om sine
1198

respektive regjeringer var et stort slag for amerikanske

sosialister, som hadde tatt internasjonalens anti-krigs- og
anti-imperialistiske deklarasjoner alvorlig og som for det
meste fant det vanskelig forst hvordan kollapsen
kunne finne sted. Etter som det i 1914 ikke var noe
umiddelbart sprsml om De forente stater skulle bli
direkte innblanda i kamphandlingene, trengte ikke de
amerikanske sosialistene konfrontere noe problem
vedrrende det nekte stemme for krigsoverfringene.
De var i utgangspunktet reine tilskuere, og den frste
tanken for de fleste av dem var hvorvidt de kunne gjre
noe for f slutt p den uvelkomne striden. En liten
minoritet, inkludert William English Walling (f. 1877),
A. M. Simmons (f. 1870) og John Spargo (f. 1876) endte
med ta parti med de allierte, og fordmte den tyske
militarismen
som
synderen
og
de
tyske
majoritetssosialistene som dens forrderiske hjelpere; og
enkelte, i hvert fall blant tysk-amerikanerne i Wisconsin,
viste tegn til pro-germanisme. Men hovedbolken, uten
trekke opp noen fine skillelinjer mellom de stridende
partene, nyde seg med fordmme striden som en
imperialistisk krig som oppstod p bakgrunn av
kapitalistisk-imperialistisk
rivalisering
mellom
stormaktene, og som involverte vanlige folk mot deres
vilje og interesse. I september, 1914 sendte Det
amerikanske sosialistpartiets (A. S. P.) eksekutivkomit
et forslag til de europeiske partiene om en internasjonal
konferanse som skulle holdes i Washington, med sikte p
1199

 drfte mter og midler til f slutt p krigen p.

Partiene i de delaktige landene via ikke noen
oppmerksomhet til denne appellen, men enkelte av de
europeiske partiene fra de nytrale landene responderte
fordelaktig, samtidig som de tok til orde for at den
foresltte konferansen ikke burde bli holdt i De forente
stater, men p nytral grunn i Europa. A. S. P. aksepterte
dette forslaget, og innledende arrangementer blei gjort
for at konferansen skulle komme sammen i Kbenhavn i
januar, 1915. Amerikanerne hpa fremdeles p dette
stadiet at de sosialistiske partiene i de delaktige landene
ville g med p sende delegater. Da de fant ut at dette
ikke var tilfelle, mista de interessen. Camille Huysmans,
sekretren for Det internasjonale sosialistbyret, hadde
skrevet at han betrakta den foresltte konferansen som
prematur, og man ga den opp.2 Deretter nekta A. S. P.
betale inn noen ytterligere bidrag til byret, og lot sitt
medlemskap i Den andre internasjonale opphre.
Deretter, ved gi avkall p forsket p f en slutt p
krigen i Europa, henga de amerikanske sosialistene seg,
fram til 1917, til sin innsats for holde De forente stater
ute av den. Dette stilte dem for en stund p samme side
som president Wilson og ogs, i enda lengre tid, som en
rekke amerikanske pasifistiske organisasjoner. For en
stund tok sosialistene, bortsett fra en liten pro-alliert
gruppe, til orde for en embargo p alle tilfrsler til de
delaktige landene s lenge kamphandlingene varte ved;
men snart ga de avkall p dette kravet da de fant ut at det
1200

plasserte dem i leiren til tilhengerne av Tyskland for

etter som de allierte hadde kommandoen over havene og
handelen med sentralmaktene allerede var avskret av
dem, ville den i virkeligheten kun ha betydd at man nekta
tilfrsler til de allierte landene. Da president Wilson i
1916, mot slutten av sin frste periode, begynte ta til
orde for et program for militre forberedelser,
opponerte A. S. P. kraftig mot dette programmet. De tok
ogs opp kravet fra Allan Louis Benson, i Appeal to
Reason, om at ingen krigserklring skulle gjres fra De
forente staters side, bortsett fra i forhold til st i mot en
faktisk invasjon, inntil stridssprsmlet hadde blitt
henvist til en folkeavstemning blant hele folket. For en
stor del p bakgrunn av dette forslaget blei Benson
lansert som sosialistisk kandidat til presidentvalget i
1916, etter at Eugene Debs (1855-1926) hadde nekta
stille opp igjen, hovedsakelig av helsemessige rsaker.
Benson gjorde det drlig og oppndde kun 585 000
stemmer en tredel frre en Debs hadde oppndd i 1912
delvis fordi Benson var en langt mindre nasjonal
skikkelse enn Debs, men ogs fordi sosialistpartiet
definitivt hadde tapt terreng, og fordi president Wilson, i
1916, fremdeles appellerte sterkt til mange amerikanske
progressive som helte mot den sosialistiske bevegelsen.
Som et etterspill til den uinnskrenka ubtkampanjen som
blei igangsatt av Tyskland gikk De forente stater inn i
krigen ret etter, og sosialistene mtte bestemme seg for
hvilken linje de skulle innta stilt overfor det
1201

gjennomfrte faktum og blgen av nasjonalistiske

strmninger som fulgte med det. P partikonventet i St.
Louis i 1917 inntok A. S. P. en sterk antikrigslinje, der
kun en hndfull delegater sttta John Spargos
minoritetsrapport i favr av krig. Denne beslutninga blei
omfavna av en to tredels majoritet under en
folkeavstemning som omfatta hele medlemsmassen.
Deretter mtte de amerikanske sosialistene, inkludert
tilhengerne av det lille og svinnende sosialistiske
arbeiderpartiet, konfrontere en hurtig voksende
opposisjon, og det sttte p kende vanskeligheter etter
som sirkuleringa av den sosialistiske pressa blei hindra
ved at man blei nekta anvende postgangen til
postvesenet, og flere og flere sosialistiske talere blei
fengsla for overtramp mot den spesielle lovgivningen
som hurtig blei vedtatt for hndtere enhver som blei
anklaga for hemme tvangsutskrivninga til
militrtjeneste eller for p noen som helst mte
forhindre tiltaka som trengtes for flge opp krigen.
Rettsinstansene brydde seg lite om kritikere eller
opponenter mot den amerikanske krigspolitikken, og
president Wilson sjl bakka fullstendig opp de mer
gjenstridige forflgerne av sosialistene blant fderale
embetsbesittere. I tillegg til fderal lovgivning retta mot
oppvigleri spesielt the Sedition Act fra 1918 vedtok
den ene staten etter den andre sine egne repressive lover.
Disse ramma s vel hyreflyen som venstreflyen av
den sosialistiske bevegelsen, og blei i stor grad sttta av
1202

arbeiderforbunda innen the American Federation of

Labor, som inntok en sterkt pro-krigslinje under Samuel
Gompers myndige ledelse. Fram til 1917, sjl om de
venstredreide fagforeningsaktivistene innen I. W. W. ofte
hadde mtt liten nde fra loven og sjl om statlige og
fderale styrker ofte hadde blitt pkalt mot streikende,
hadde De forente stater i det store og hele vrt et land
der ytrings-og organisasjonsfrihet hadde blitt tillatt et
temmelig fritt spillerom; men fra det yeblikket da landet
entra krigen endra alt dette seg brtt, og ikke bare antikrigstalere og skribenter men ogs enhver som kunne bli
anklaga for hemme krigfringa i noe som helst
henseende, befant seg i konstant fare bde for lovmessig
straff og fysisk vold.
Dessuten mista A. S. P.s antikrigsstandpunkt i 1917
oppbakkinga fra en rekke av sine mest velkjente
intellektuelle stttespillere, blant dem Allan Benson,
Upton Sinclair (f. 1878) og C. E. Russell (1860-1941), i
tillegg til dem som er nevnt allerede. Prokrigssosialistene begynte, i fiendtlighet mot A. S. P.,
organisere et Social Democratic League of America, som
inkluderte en betydelig gruppe av velkjente skikkelser,
men svrt f tilhengere. Denne organisasjonen blei snart
kobla sammen med andre pro-krigsgrupper i et nasjonalt
parti, der Charles A. Beard (1874-1948) ogs var aktiv;
men bevegelsen slo ingen rtter og svant hurtig hen. For
en stund syntes A. S. P. holde godt stand, til tross for
disse frafallene. Det oppndde gode resultater i
1203

lokalvalgene om hsten 1917, spesielt i New York, hvor

Morris
Hillquit
(1869-1933)
stilte
som
borgermesterkandidat og fikk flere stemmer enn noen
sosialistisk kandidat noensinne hadde ftt bde fr og
seinere. Men denne tilsynelatende styrken skulle snart
vise seg vre illusorisk. Partimedlemskapet hadde
sunket jevnt og trutt i lpet av krigsra, og partiets
posisjon blei mye vanskeligere mot slutten av 1917 som
en konsekvens av den bolsjevikiske revolusjonen i
Russland og av publiseringa av president Wilsons
fjorten punkter, som sosialistene ikke kunne annet enn
si seg enige i i svrt betydelig grad. Frst var det
utstedelsen av de fjorten punktene og deretter, litt
seinere, tyskernes atferd under Brest-Litovskforhandlingene som frte til krav om modifisering av den
anti-krigspolitikken
som
blei
sltt
fast
p
sosialistkonventet i St. Louis. Anti-tyske strmninger
innen A. S. P. vokste seg sterkere, og samtidig begynte
det utvikle seg en konflikt innen partiet mellom dem
som
helhjerta
sttta
bolsjevikene
og
hyreflyopponentene av proletrt diktatur. Det virka
imidlertid praktisk umulig under de rdende
undertrykkelsesforholda sammenkalle et fullt
partikonvent der disse forskjellene kunne tas opp, og i
henhold til partikonstitusjonen var det ingenting annet
enn dette som kunne gi autoritet til endre politikken fra
St. Louis. I det lange lp, i august, 1918, sammenkalte A.
S. P. til et politisk mte for sin nasjonale eksekutivkomit
1204

med sekretrene for dets statlige regionale

organisasjoner for drfte situasjonen, men dette mtet
oppndde ingenting bortsett fra penbare den utbredte
dissensen som eksisterte innen dets rekker. Antikrigspolitikken forblei offisielt sett uendra sjl om den
helt klart dreiv medlemmer ut av partiet, og krangelen
mellom
hyreog
venstreflyen
vedrrende
sovjetrevolusjonen forblei helt og holdent ulst. Der stod
sakene inntil sentralmaktenes kollaps i oktobernovember, 1918 konfronterte de amerikanske sosialistene
med en ny situasjon, der stridssprsmlet ikke lenger
dreide seg om opponere mot krigen, men hadde blitt et
sprsml om den politikken revolusjonr eller
reformistisk som skulle tas som grunnlag for agering i
etterkrigsperioden.
Generelt sett var den situasjonen som oppstod i De
forente stater da kamphandlingene var over av en
sregen karakter. De forente staters inntreden i krigen
hadde gitt grobunn for en voldsom raptus bestende av
hundre prosent amerikanisme, ikke bare retta mot dem
som inntok en anti-krigs eller pasifistisk linje, men ogs
mot enhver form for venstreorientering, og mot de
immigrantene som ikke helt og holdent makta
identifisere seg med den amerikanske levemten.
Denne holdninga svekka fagforeningene, til tross for
sttten som de fleste av deres ledere ga til
krigsanstrengelsene, for ethvert forsk p presse p for
konomiske krav i mte med stigende priser blei fordmt
1205

som upatriotisk. I De forente stater hadde

fagforeningsaktivismen aldri ndd den grad av
anerkjennelse som den hadde oppndd i Vest-Europa.
Sjl om den var sterkt forskansa innen visse industrier, i
hvert fall blant de faglrte arbeiderne, s hadde den
mislyktes i berre mer enn en liten fraksjon av den
store immigrantbefolkninga blant industriarbeiderne, og
der var svrt mange arbeidsgivere, inkludert en hy
andel av storbusinesskorporasjonene, som avviste
kollektive
forhandlinger
som
uforenlig
med
kontraktsfriheten sjl om kun noen f av disse, fram
til slutten av 1918, hadde etablert sine egne
selskapsforeninger med sikte p holde de uavhengige
forbunda ute. Forbudskjennelsen hadde allerede blitt
brukt i utstrakt grad som et middel til forhindre
fagforeningsorganisatorer fra entre omrder som l
utafor fagforeningenes domener eller etablissementer,
med det forml innrullere arbeiderne i fagforeninger,
endog
av
den
moderate
amerikanske
arbeiderfderasjonstypen. Generelt sett var amerikanske
arbeidsgivere
bittert
fiendtlig
innstilte
til
fagforeningsaktivismen, og sjl om de til en viss grad
avstod fra ty til tiltak mot fagforeningsaktivismen som
sdan, lot de ingen sjanse g fra seg, mens krigen varte,
til sl hardt til mot enhver fagforening som viste tegn til
militant agering, og de gjorde sitt ytterste for
identifisere hele bevegelsen med dens militante
venstrefly, hvis symbol var I. W. W. Denne gjenstridige
1206

organisasjonen som, etter at the Western Federation of

Miners hadde trukket seg ut, hadde sin hovedstyrke blant
immigrantarbeiderne i de stlige statene og i Midtvesten,
hadde allerede mista mesteparten av sin styrke en god
stund fr 1917, men den blei like fullt angrepet p det
voldsomste og brukt som et middel til vanre alle
former for militant fagforeningsaktivitet. Dessuten fant
arbeidsgiverne
som
var
motstandere
av
fagforeningsaktivismen utbredt sttte for sine kampanjer
mot
arbeiderorganisasjonene
blant
middelklasseopinionen
og
fra
fderale
og
delstatspolitikere innen begge hovedpartiene. Sjl om
president Wilson rangerte som en progressiv bde innen
internasjonal politikk og sosialpolitikk tok han like skarpt
til orde som enhver annen mot dem som for ham syntes
hemme krigsanstrengelsene, og oppfordra iherdig sine
ministre, slik som postmestergeneralen, Albert Burleson,
og seinere hyesterettsdommeren A. Mitchell Palmer, i
deres vidlftige prosedyrer mot sosialister og psttte
syndikalister som blei anklaga for en uamerikansk
oppviglersk praksis.
Slutten p kamphandlingene frte ikke med seg en
nedtoning av denne forflgelsen eller av antifagforeningstendensene, men til en intensivering av
begge. Fagforeningene grep opphret i krigstrykket som
en mulighet til presse p for sine konomiske krav; og i
stedet for mte dem p halvveien svarte de store
arbeidsgiverne med et enormt kjr mot fagforeningene og
1207

insisterte p den pne forretning, og med det mente de

nekte alle rettigheter til fagforeningsdannelse og
kollektive forhandlinger, og ved den utbredte dannelsen
av gule selskapsforbund som tok sikte p holde
arbeiderne atskilt fra de demokratiske arbeiderforbunda.
Etter som krigen legalt sett ikke var endt gjennom
vpenhvilen fortsatte samtidig forflgelsene i henhold til
the Sedition Act, og de som allerede var fengsla for
krigstidsovertramp blei vrende i fengsel til tross for
appeller om amnesti. Mot arbeiderforbunda blei
forbudskjennelsesprosedyren anvendt i en sterkt utvida
mlestokk. I 1919 var det en blge av streiker, og mange
av dem blei undertrykt p voldelig vis av politiet og
statlige og fderale troppestyrker; og de store
korporasjonene hyra en skokk med arbeidsspioner og
informanter, som trengte inn i fagforeningene, s vel som
inn i venstreflyorganisasjonene, med det forml
sabotere deres prosedyrer og tipse om agitatorer en
term som dekka nr sagt enhver slags arbeider- eller
sosialistaktivitet. Denne omfattende forflgelsen virka
naturlig nok p den mten at den dreiv endog de
moderate fagforeningene mot venstre; Den amerikanske
arbeiderfderasjonen slutta seg til kravet om amnesti, og
enkelte av fagforeningene tydde til en temmelig militant
politikk nr det gjaldt bekjempe arbeidsgivernes
angrep. Det blei ogs gjort et forsk, med sttte fra Den
amerikanske arbeiderfderasjonen, p st i mot
arbeidsgivernes kampanje ved stifte fagforeninger
1208

innen visse bransjer av storskalaindustrien der man hittil

hadde lyktes i holde fagforeningene p avstand
nrmere bestemt innen stlindustrien. William Z. Foster
(f. 1881), som en gang hadde vrt aktiv innen I. W. W.
men som i ettertid hadde vrt en motstander av todelt
fagforeningsaktivisme og en ledende tilhenger av
politikken som gikk ut p jobbe innafra de
eksisterende fagforeningene til Den amerikanske
arbeiderfderasjonen, blei satt i spissen for en
stlarbeidernes organisasjonskomit som gjorde et
besluttsomt forsk p innrullere massen av uorganiserte
arbeidere. The Amalgamated Steel Workers, som en gang
var et mektig forbund, hadde mista grepet etter sitt store
nederlag i Homestead-streiken i 1892, og industrien
hadde blitt en bastion for anti-fagforeningsaktivitet. I den
fornya striden i 1919 slo tjuefire separate forbund, som
hvert enkelt gjorde krav p en rett til organisere en viss
seksjon av stlarbeiderne, seg sammen i en sentral, men
kontinuerlig smkjeklende organisasjonskomit som
direkte innrullerte medlemmer med sikte p i ettertid
sortere dem inn i egna seksjonsbaserte forbund.
Komiteen
krevde
anerkjennelse
av
kollektive
forhandlingsrettigheter, gjeninnsettelsen av de tallrike
arbeiderne som hadde blitt oppsagt som flge av
fagforeningsaktiviteter, avskaffelsen av selskapsforbund,
og en rekke innrmmelser nr det gjaldt arbeidstid og
lnninger. De store stlkorporasjonene avviste disse
krava, og i september, 1919 gikk mer enn 300 000
1209

arbeidere ut i streik. De blei stende i streiken i seks uker,

konfrontert med voldelig anti-streikeagering fra
delstatspolitiets side, og i lpet av denne blei atten
personer drept. Deretter brt streiken sammen og
arbeiderne dreiv tilbake til arbeidet, for s forbli
uorganiserte inntil C. I. O. lanserte sin Steelworkers
Organising Committee i 1937 og til sjuende og sist lyktes
i oppn anerkjennelse for fagforeningsrettigheter.
Foster, som i ettertid blei en ledende skikkelse innen den
amerikanske kommunistbevegelsen og flere ganger
kommunistenes kandidat til presidentvalget, var p 1919streikens tid en syndikalist, dypt influert av europeiske
syndikalistiske ideer og fast bestemt p jobbe innafra
innen Den amerikanske arbeiderfderasjonen med sikte
p f den over til en militant industripolitikk. Etter
stlstreikens nederlag gikk han over til kommunistene og
blei
deres
ledende
skikkelse
innen
fagforeningsbevegelsen.
Til tross for bitterheten ved industrikonfliktene i 1919
forblei like fullt hovedbolken av den amerikanske
fagforeningsaktivismen under sterkt anti-sosialistisk
lederskap, og de sosialistiske partiene, besudla av sin
antikrigsholdning, vant f fagforeningsrekrutter over p
sin side, sjl om enkelte av deres gamle
fagforeningskrumtapper, slik som Max Hayes (18661945) og James H. Maurer (1864-1944), forblei trofaste
overfor dem, og de fikk betydelig oppbakking fra noen f
fagforeninger
utafor
Den
amerikanske
1210

arbeiderfderasjonen spesielt fra the Amalgamated

Clothing Workers, anfrt av Sidney Hillman (18871946), hvis medlemsmasse for en stor del var henta fra
immigranter som enn ikke var fullt ut assimilert i
amerikanske tenkemter.
Det amerikanske sosialistpartiet, som i betydelig grad
hadde mista medlemmer i lpet av krigen, opplevde
imidlertid etter vpenhvilen en svrt hurtig tilstrmning
av nye medlemmer. Disse kom for det meste, ikke fra
Den amerikanske arbeiderfderasjonen, men fra de
uassimilerte immigrantene som, bortsett fra innen
tekstilyrkene, for en stor del stod utafor fagforeningenes
rekker. Virkninga var at partiets sammensetning og
holdning gjennomgikk en plutselig og oppsiktsvekkende
omforming. De nye rekruttene strmte til i stort tempo,
slik at dets totale medlemsmasse innen noen f mneder
hadde blitt strre enn den hadde vrt fr 1914. De nye
medlemmene blei imidlertid hovedsakelig tiltrukket fra
ulike kilder og blei for det meste rekruttert, ikke til
partiets regulre statlige og lokale organisasjoner, men
til de separate sprkfderasjonene som det hadde gitt en
spesiell posisjon ved frita dem fra de statlige og lokale
forsamlingenes kontroll og underordne dem kun under
partisenteret. I stedet for vinne tilbake de medlemmene
det hadde mista, som for en stor del var amerikanskfdte
og inkluderte en betydelig tilhengerskare i de vestlige
statene og blant jordbruks- og forpakterfellesskap, blei A.
S. P. i betydelig grad et parti bestende av immigranter
1211

fra det stlige og srstlige Europa, som naturlig nok i

mye strre grad var pvirka av samtidas begivenheter i
Europa og, framfor alt, av Den russiske revolusjonen og
av den revolusjonre blgen som gled over Europa etter
som Hohenzollern- og Habsburgimperiet fulgte det
tsaristiske imperiet i opplsning. Fram til november,
1918 hadde virkninga av Den russiske revolusjonen p
den amerikanske sosialismen blitt minska av de
amerikanske sosialistenes opptatthet av deres egen antikrigsstrid, men s snart denne tok slutt mtte de
konfrontere den hele og fulle innvirkninga av de
europeiske revolusjonene p det amerikanske folket og
spesielt p de mer nylige immigrantene som enn ikke
hadde blitt helt og fullt assimilert. De mtte dessuten
gjre dette stilt overfor en forflgelse som blei
opprettholdt med uforminska vigr sjl om krigen var
over, slik at deres mest velkjente leder, Eugene Debs,
faktisk blei dmt etter vpenhvilen til en lang
fengselsdom for en tale som han holdt mot krigen mens
den fremdeles pgikk, til tross for det faktum at
justisdepartementet hadde uttrykt sterk tvil om hvorvidt
talen inneholdt noe som stred mot loven.
Etter som ret 1919 gikk blei det penbart at en stor
splittelse innen A. S. P. ikke var til unng. Fra det
yeblikket av da Komintern blei stifta i mars, 1919 var
det uunngelig at et eller annet slags kommunistparti
ville bli etablert i De forente stater, enten ved at de
bolsjevikiske seksjonene blant dets medlemsmasse tok
1212

over det eller ved at de trakk seg ut for danne et

rivaliserende parti. Det eneste umiddelbare tvilsomme
punktet var hvorvidt den ytterste venstreflyen ville
forbli stende innen A. S. P. i hp om kapre det eller
om den ville trekke seg ut umiddelbart for s danne et
nytt parti, og vedrrende dette stridssprsmlet var det
sterkt delte meninger. Inntil videre var A. S. P.s
eksekutivkomit solid forankra i hendene til
motstanderne av kommunismen hos menn som hadde
vrt mot krigen, men som ogs var sterkt i mot ethvert
forsk p gjennomfre en sovjetrevolusjon i De forente
stater. Men eksekutivkomiteen skulle velges p nytt, og
der var penbart ndt til bli en stor strid mellom de
rivaliserende fraksjonene.
Problemer innen A. S. P. hadde begynt bli alvorlige i
november, 1918, da de ulike slaviske fderasjonene av
partiet i Chicago, uten trekke seg ut av det, oppnevnte
et kommunistisk propagandaforbund, og den latviske
fderasjonen i Boston stifta et venstreflytidsskrift,
Revolutionary Age, redigert av Louis Fraina, en gammel
S. L. P.-forbundsfelle av De Leon som hadde gtt over til
A. S. P. i lpet av krigen og nylig hadde publisert ei bok,
Revolutionary Socialism, som legemliggjorde et mektig
uttrykk for den kommunistiske saken. I februar, 1919
publiserte Frainas tidsskrift et manifest og et program
forfatta av venstreflyelementer innen A. S. P., og ei uke
eller to seinere etablerte venstreflyaktivistene i New
York, fremdeles uten trekke seg ut av A. S. P., en
1213

venstreflyseksjon innen partiet med den erklrte

mlsettinga erobre kontroll. Venstreflyen krevde at A.
S. P. skulle g tilbake p hele sitt program for
umiddelbare krav om sosiale reformer og burde gi seg i
kast med etableringa av arbeiderrd med sikte p en
umiddelbar
proletr
revolusjon,
inkludert
arbeiderkontroll
over
industrien
gjennom
arbeidersovjeter, tilbakevisning av nasjonal gjeld, og
sosialisering av banker, jernbaner og all utenrikshandel,
og burde knytte an internasjonalt med de russiske
bolsjevikene
og
de
tyske
spartakistene
for
verdensrevolusjonens fremme.
Fra disse utgangspunktene i New York og Chicago satte
venstreflyen seg fore erobre kontroll over s mange
lokaliteter innen A. S. P. som mulig, ved arbeide i
samspill med sprkfderasjonene, som allerede
hovedsakelig var i venstreflyens hender. I stedet for
vente mens deres motstandere brukte enhver sjanse til
undergrave deres innflytelse svarte den gamle gardens
ledere i New York-regionen prompte med ekskludere
de lokale enhetene som sttta venstreflyen, og forskte
danne nye sdanne under sin egen innflytelse.
Venstreflyaktivistene som ikke hadde blitt ekskludert
svarte med bli enige med sprkfderasjonene om en
felles liste med kandidater for de nrt forestende
eksekutivvalgene, og oppfordra begge grupper til
stemme samla for den felles lista. Venstreflyen i New
York bestemte seg ogs for sammenkalle, i juni, 1919,
1214

en nasjonal konferanse for alle venstreflygruppene for

berede veien for erobringa av det forestende konventet
til A. S. P.
Etter at avstemninga for den nye eksekutivkomiteen
hadde funnet sted, men fr stemmene hadde blitt offisielt
talt eller resultatene kunngjort, holdt A. S. P.s nasjonale
eksekutivkomit i mai, 1919 et plenumsmte der det
bestemte seg for ty til sterk agering mot sine
motstandere. P dette mtet begynte eksekutivkomiteen
med det ekstraordinrt drastiske skrittet suspendere,
med 8 mot 2 stemmer, de sju sprkfderasjonene som
hadde omfavna venstreflyprogrammet og de
ekskluderte sledes med et slag rundt regna en tredel av
den totale medlemsmassen til A. S. P. P toppen av dette
fortsatte eksekutivkomiteen deretter, med 7 mot 3
stemmer, oppheve charteret til fderasjonen i staten
Michigan, som uten faktisk slutte seg til venstreflyen
hadde utstedt en resolusjon som trua med eksklusjon av
ethvert medlem som fortsatte fremme de umiddelbare
reformene som blei lagt fram i A. S. P.-programmet. Som
om ikke dette var nok erklrte eksekutivkomiteen, i
stedet for kunngjre resultatene av valget av dens
etterflger, at den hadde mottatt s mange beretninger om
uregelmessigheter i avstemninga at den flte seg forplikta
til beordre at de faktiske avstemningspapirene blei
sendt tilbake til hovedkvarterene for inspeksjon fr den
bestemte seg for om den skulle kjenne resultatene
gyldige eller ei. Den siste beslutninga frte til et opprr
1215

innen Massachusetts-seksjonen av partiet, som kom

sammen den pflgende dagen og bestemte seg for
sende delegater til den foresltte venstreflykonferansen.
Minoriteten
i
Massachusetts,
som
sttta
eksekutivkomiteen, trakk seg deretter ut og pkalte
eksekutivkomiteen til erkjenne den som den sanne
Massachusetts-seksjonen noe eksekutivkomiteen
umiddelbart gjorde. Etter ha underskt de av
valgpapirene som hadde blitt overlevert til den fortsatte
ogs
eksekutivkomiteen
med

erklre
eksekutivkomitvalgene som ugyldige, og med sl fast
at den nye eksekutivkomiteen skulle bli valgt, ikke
gjennom en ny valgomgang, men av et spesielt
partikonvent, som den sammenkalte til mte i slutten av
august.
Den avtroppende eksekutivkomiteen ekskluderte eller
suspenderte sledes mer enn en tredel av hele
partimedlemsmassen uten gi den generelle
medlemsforsamlinga noen sjanse til bestemme hva de
nska f gjort. Uansett hvilke uregelmessigheter der
kan ha vrt i valgene til den nye eksekutivkomiteen
synes det klart at venstreflyen faktisk kapra, ved
oppriktige midler eller juks, flertallet av taburettene.
Eksklusjonene endra imidlertid drastisk balansen innen
partiets avstemningsmakt, og gjorde det sannsynlig, om
ikke sikkert, at den gamle garden ville bli mektig nok
til vinne fram. Under disse omstendighetene mtte
venstreflyaktivistene som forblei vrende i partiet
1216

bestemme seg for om de kunne oppn noe ved holde

fast p sitt forsk p kapre det, eller om de heller burde
trekke seg ut umiddelbart og etablere det
kommunistpartiet som hjertene til mange av dem var
innstilt p. Vedrrende dette stridssprsmlet opplevde
de en skarp splittelse seg i mellom. De ekskluderte
sprkfderasjonene bestemte seg naturlig nok for foreta
steg for etablere et kommunistparti, og inviterte resten
av venstreflyen til agere sammen med dem. Men den
andre venstreflyseksjonen, hovedsakelig bestende av
innfdte eller assimilerte amerikanere, gikk i opplsning
rundt dette stridssprsmlet, for en stor del fordi mange
av dens medlemmer ikke nska slutte seg til et parti
som hovedsakelig ville bli dominert av slaviske eller
andre nylige immigranter fra Europa, og fremdeles hpa
at de ville kunne vre i stand til vinne majoriteten
innen A. S. P. over til sitt ststed.
Da den nasjonale venstreflykonferansen kom sammen i
juni, 1919 deltok begge seksjonene p venstresida, men
s snart forslaget om umiddelbart trekke seg ut av A. S.
P. og danne et kommunistisk parti blei nedstemt, forlot
minoriteten,
som
hovedsakelig
bestod
av
sprkfderasjonene og den allerede ekskluderte
Michigan-delegasjonen, konferansen og gikk fram med
ta steg i retning av etablere et kommunistisk parti.
Majoriteten fortsatte sesjonen, etablerte et provisorisk rd
som inntil videre skulle ta seg av dens anliggender, og
entes om sammenkalle til en ytterligere konferanse som
1217

skulle mtes i Chicago samtidig som unntakskonventet til

A. S. P. Det nystifta kommunistpartiet bestemte seg ogs
for holde et konstituerende konvent til samme sted og
tid, slik at tre distinkte men overlappende samlinger
skulle holdes i Chicago i slutten av august. P dette
tidspunktet kunngjorde venstreflyorganisasjonen, som
hadde lyktes i f tak i et stort antall av de opprinnelige
avstemningspapirene for valget av den nye
eksekutivkomiteen i A. S. P., at disse viste at
venstreflykandidatene med rette hadde blitt valgt. Disse
kandidatene holdt deretter et mte i Cleveland og
proklamerte at de utgjorde den egentlige konstituerte
eksekutivkomiteen til A. S. P. Deretter gjeninnsatte de
alle gruppene som hadde blitt ekskludert eller suspendert
av den gamle eksekutivkomiteen, som svarte med
ekskludere Ohio-seksjonen i tillegg til dem som allerede
var ekskludert. Den nye eksekutivkomiteen tydde
imidlertid ikke til noen ytterligere agering, og forskte
heller ikke forhindre konventet som blei sammenkalt av
den gamle eksekutivkomiteen fra mtes.
Prosedyrene i Chicago begynte den 29. august med et
mte blant venstreflyradikalerne som fremdeles blei
stende i partiet, et mte som tok sikte p utforme
planer for kapre det offisielle A. S. P.-konventet dagen
etter. Men den gamle eksekutivkomiteen lyktes, med
sttte fra politiet, i forhindre delegatene fra de
ekskluderte gruppene fra okkupere konventhallen, og
etter lange disputter over delegatenes rettigheter til
1218

innta
sine
taburetter
blei
de
gjenvrende
venstreflyradikalerne nedstemt. De trakk seg deretter fra
konventet og, p et eget mte, bestemte seg for etablere
et
kommunistisk
arbeiderparti
atskilt
fra
kommunistpartiet som allerede hadde blitt etablert av
sprkfderasjonene og Michigan-delegasjonen. Det blei
gjort forsk p komme til enighet om koble disse
rivaliserende partiene sammen, men forhandlingene brt
sammen og det gikk et r fr Komintern var i stand til
f dem til mtes. Hovedhindringa for enhet mellom de
to var at Kommunistpartiet, som Michigan-delegasjonen
snart blei ekskludert fra som sentrumsorienterte, var
basert p sprkfderasjonene og essensielt sett var et
parti bestende av temmelig nylige, uassimilerte
immigranter, for det meste slavere, mens Det
kommunistiske arbeiderpartiet hovedsakelig representerte
den ytterste hyreflyen av innfdt eller assimilert
amerikansk sosialisme og hadde tettere forbindelser til
venstreflyen innen fagforeningsbevegelsen, inkludert de
gamle krumtappene innen I. W. W. Louis Fraina og
Charles E. Ruthenberg var blant de venstreflylederne
som forskte f de to kommunistgruppene til
amalgamere, men sprkfderasjonene nedstemte
forslaget
og
under
deres
innflytelse
trakk
Kommunistpartiet opp et program som tok til orde for
proletariatets diktatur og for beintfram opposisjon mot
alle prosjekter for sosialreform innen det kapitalistiske
systemet. I mellomtida trakk Det kommunistiske
1219

arbeiderpartiet, etter en voldsom indre strid som frte til

betydelige utmeldinger blant den mindre ekstreme
seksjonen p venstresida, opp et svrt liknende program,
og begge partiene erklrte sin tilslutning til Komintern.
Man ville kunnet anta at resten av A. S. P., etter ha blitt
kvitt bde sprkfderasjonene og mesteparten av sine
venstreflyseksjoner, ville ha bevega seg skarpt mot
hyre og at det ville ha akseptert lederskapet til sine
gamle, moderate forkjempere, slik som Victor Berger
(1860-1929) fra Wisconsin. Dette skjedde imidlertid
ikke. Den andre framstende lederen som blei stende
innen A. S. P. var Morris Hillquit fra New York, som var
fravrende med sjukdom gjennom hele denne perioden,
men som endog i sitt fravr var i stand til utve en
betydelig innflytelse gjennom New York-delegasjonen.
Hillquit hadde ikke tatt noen som helst del i den gamle
eksekutivkomiteens drastiske agering mot venstresida, og
sjl om han ikke var noen bolsjevik s stod han langt til
venstre for Wisconsin-gruppa. I hans fravr kritiserte
John Louis Engdahl, i spissen for New Yorkdelegasjonen, den gamle eksekutivkomiteens politikk p
det skarpeste, og da det kom til avstemning, p sjlve
konventet, om en ny eksekutivkomit i stedet for den
som hadde blitt underkjent som uregelmessig valgt, var
det kun et medlem av den gamle eksekutivkomiteen,
James Oneal (f. 1875), som sikra seg gjenvalg. Et stort
stridssprsml p konventet var hvilken linje A. S. P.
skulle flge i relasjon til de rivaliserende
1220

internasjonalene. Dette blei underlagt en spesiell

konventskomit, som la fram rivaliserende majoritets- og
minoritetsrapporter. Begge rapportene avviste uten videre
den nydanna Bern-internasjonalen, dominert av det
britiske og det tyske partiet3; majoriteten foreslo at en ny
internasjonale skulle bli danna p en konferanse som alle
partiene som aksepterte klassekampen, inkludert det
russiske og det tyske kommunistpartiet, skulle
sammenkalles til; minoriteten, anfrt av Engdahl, foreslo
tilsutning til Komintern ikke s mye fordi den (A. S. P.)
sttter Moskva-programmet og dets metoder som i
anerkjennelse av det standpunktet som Moskva inntok
mot imperialismen og mot verdenskapitalismens
kombinerte krefter. I stedet for akseptere noen av disse
forslaga underla konventet dem begge to under en
folkeavstemning blant hele partimedlemsmassen, som i
januar, 1920 resulterte i en omfavnelse av
minoritetsrapporten. Deretter anmoda A. S. P. om
tilslutning til Komintern, men den forsamlinga, som
allerede satt p anmodninger fra de to rivaliserende
kommunistpartiene, lot anmodninga fra A. S. P. st
ubesvart, da den p den tida var opptatt med
formuleringa av de tjueen punktene, som A. S. P. knapt
nok kunne forventes vre enige i etter som de
inkluderte en fordmmelse av Hillquit som en farlig
sentrumsorientert. P A. S. P.s konvent i mai, 1920 blei
disputten vedrrende tilsutning fornya, og komiteen for
internasjonale relasjoner la p ny fram rivaliserende
1221

rapporter. Majoriteten foretrakk n tilslutning til

Komintern kun p betingelse av dens beredvillighet til
omforme seg til en inkluderende internasjonale som
omfavna alle de sosialistiske kreftene og ikke insisterte
p proletariatets diktatur som et generelt sett anvendbart
dogme. Minoriteten, inkludert Engdahl, foretrakk
betingelsels tilslutning, og som talsmann for den ytterste
hyreflyen la Victor Berger fram en tredje rapport som
avviste all ytterligere forbindelse med Komintern. De to
hovedrapportene blei igjen underlagt en folkeavstemning,
som resulterte i et svrt knapt flertall for betinga
tilslutning. P det pflgende konventet, i 1921, blei bde
betingelsels og betinga tilslutning nedstemt, og det
samme blei et forslag om at A. S. P. skulle slutte seg til
den to-og-en-halve-internasjonale i Wien. Det
pflgende ret blei imidlertid denne siste beslutninga
reversert. A. S. P. slutta seg til Wien-forbundet, som kort
tid etterp amalgamerte med Bern-internasjonalen for s
danne Arbeider- og sosialistinternasjonalen. A. S. P.
blei sledes til slutt et tilslutta medlem av L. S. I., med
Hillquit og Berger som dets representanter i L. S. I.s
eksekutivkomit.
Innen denne tid hadde det som var igjen av A. S. P.
bevega seg et langt stykke til hyre. Men dreininga var
gradvis, og de overlevende venstreflyelementene frte
en hard kamp vedrrende sprsmlet om tilslutning til
Komintern. I mellomtida, i 1920, lanserte partiet nok en
gang sin gamle krumtapp, Eugene Debs, som hadde
1222

nekta nominasjon i 1916, som sin presidentkandidat. Som

vi s hadde Debs blitt fengsla tidlig i 1919 i henhold til
the Sedition Act, og var fremdeles i fengsel, mens
president Wilson personlig avviste de gjentatte krava om
hans lslatelse. Debs mtte fre sin kampanje fra fengsel;
han hadde ingen sjanse til anvende sine talegaver og
var innskrenka til 500 ord i uka med skrevet
kommunikasjon til omverdenen et alvorlig handikap
fordi han var like drlig og svevende som skribent som
han utmerka seg for sine talegaver. Ikke desto mindre
fikk han 915 000 stemmer det hyeste stemmetallet
som noensinne hadde blitt gitt til en sosialistisk kandidat.
Kampanjen var s visst for en stor del konsentrert
omkring en appell om amnesti for ham og for den
skokken av politiske fanger som hadde blitt dmt i
henhold til the Sedition Act under og etter krigen; men
president Wilson stod fast p sitt, og det blei overlatt til
den svrt s reaksjonre presidenten Harding lslate
Debs og en rekke andre etter at han hadde kommet til
makta. Kravet om Debs lslatelse og om et generelt
amnesti fikk stor sttte utafor sosialistenes rekker; endog
Samuel
Gompers
og
Den
amerikanske
arbeiderfderasjonen omfavna det, og Gompers sjl dro
for beske Debs i fengsel i 1921. Sympati i forhold til
hans fortsatte innesperring bidro utvilsomt til ke Debs
stemmetall ved presidentvalget i 1920, for innen den tid
hadde A. S. P. mista mesteparten av sin innflytelse. I
1919, rett fr den kommunistiske splittelsen, hadde det
1223

talt godt over 100 000 medlemmer. Det pflgende ret,

p den tida da presidentvalget fant sted, var antall
medlemmer nede i mindre enn 27 000, og to r seinere
var det nede i litt mer enn 11 000. Under disse
omstendighetene flte A. S. P. at det mtte finne nye
mter agere p, bde med sikte p bekjempe
kommunistene og redde seg sjl fra rein utslettelse. Dets
ledere var klar over at det fantes en betydelig ansamling
av i hvert fall sosialistiske meningsbrere som det var
helt ute av stand til vinne over til sitt eget program, men
som man ville kunne f til sttte en reformistisk
politikk inkludert enkelte sosialistiske elementer, slik
som offentlig eierskap og kontroll over jernbaner og
andre offentlige nyttetjenester, s vel som tiltak for
sosialreform og opposisjon mot den skalte
Amerikanske plan som blei foretrukket av de store
arbeidsgiverne.
P A. S. P.-konventet i 1921 introduserte flgelig Morris
Hillquit en resolusjon, som han fikk medhold i, som
instruerte den nasjonale eksekutivkomiteen til lage en
oversikt over alle radikale organisasjoner og
arbeiderorganisasjoner i De forente stater med sikte p
oppdage deres mulige beredvillighet til samarbeide med
sosialistene p en plattform som ikke var uforenlig med
den til A. S. P., og p betingelser som ville tillate A. S. P.
beholde sin integritet og autonomi innen et videre
politisk rammeverk. Eksekutivkomiteen skulle rapportere
om dette sprsmlet til konventet av 1922. Hillquits
1224

resolusjon, som blei omfavna p tross av sterk

opposisjon, pekte klart i retning av et forsk p knytte
an til den ikke-sosialistiske arbeiderbevegelsen og andre
progressive grupper og hadde bak seg ideen om forske
etablere et eller annet slags progressivt Tredje parti
innen fderal og delstatsbasert politikk, om mulig med et
solid grunnlag av fagforeningssttte. Det Hillquit hadde i
sinne var penbart en eller annen slags gruppering som
var analog med the Labour Party i Storbritannia, men
som ogs var vidtfavnende nok til f med i det minste
en seksjon blant bndene og andre progressive som
kunne lsrives fra sin tilhrighet til de to eksisterende
hovedpartiene. I enkelte henseende virka situasjonen i
1921 vre fordelaktig for et slikt utspill. Den
amerikanske arbeiderfderasjonen var misfornyd med
sin skrinne suksess for sine anstrengelser for promotere
valget til kongressen og til delstatsforsamlinger av
kandidater
som
var
vennligsinna
overfor
arbeiderforbundsaktivismen og sosiallovgivning og
fiendtlig innstilt overfor den Amerikanske plan, og
enda mer for forhindre valget av kandidater som var
aktivt fiendtlige overfor arbeiderklassekrav; og utafor
Den amerikanske arbeiderfderasjonen var det en rekke
voksende uavhengige forbund, slik som the
Amalgamated Clothing Workers og de viktige Railroad
Brotherhoods, som langt p vei var vennlig innstilt til
sosialistiske ideer, i hvert fall p visse begrensa omrder.
Spesielt the Railroad Brotherhoods hadde tidlig i 1919
1225

lagt fram en plan for offentlig eierskap over de

amerikanske jernbanene og for at de skulle drives under
et system med felles kontroll av oppnevnte fra styret,
arbeiderne og staten. Denne Plumb-planen, trukket opp
av Glenn E. Plumb, den legale rdgiveren for the
Railroad Brotherhoods, blei ikke bare omfavna av disse
forsamlingene men ogs av the United Mine Workers og
av Den amerikanske arbeiderfderasjonen, og Samuel
Gompers tjente faktisk som president for et Plumb Plan
League som blei etablert for drive propaganda for den.
Der var ogs utbredt sttte, bde innen fagforeningene og
blant de progressive generelt sett, for offentlig kontroll
og drift av strre nyttetjenester, og sosialistene blei
oppmuntra til hpe at disse bevegelsene ville kunne
berede veien for et nytt parti som de, til tross for sin
svakhet, innen kort tid ville kunne bli i stand til
dominere med fagforeningssttte. Da the Railroad
Brotherhood om hsten 1921 sendte ut en invitasjon til
en konferanse som skulle holdes i Chicago i februar,
1922, med det forml vedta et grunnleggende
konomisk program som tar sikte p gjeninnsette folket
i den suvereniteten som med rette tilkommer dem,
aksepterte A. S. P. invitasjonen om ta del i den.
Den foresltte konferansen blei holdt til rett tid og sted,
og p den deltok grupper som representerte et vidt felt av
synspunkter. Ved siden av the Railroad Brotherhoods og
en rekke andre fagforeninger, inkluderte de representerte
organisasjonene det nye Farmer-Labor Party, etablert i
1226

1920, som forskte gjenopplive den gamle populistiske

bevegelsen, og ogs the Non-Partisan League, som hadde
forskt f begge de store partiene til fremme
progressive kandidater, og ogs etterlevningene av
Theodore Roosevelts Progressive Republican movement,
en rekke religise sosiale velferdsgrupper, og A. S. P.
for ikke nevne et betydelig antall ubeskrevne
reformatorer, som spente fra tilhengere av spesielle
reformer til reine kjeltringer. Chicago-konferansen entes
om etablere en felles forsamling, som kom til bli kalt
Konferansen for progressiv politisk agering (C. P. P. A.),
som skulle drive aktive kampanjer i favr av de mer
progressive kandidatene, uavhengig av parti, ved
kongress- og delstatsvalgene i 1922. Dette tilfredsstilte
ikke sosialistene, som hadde hpa at det skulle bli skapt
et nytt Tredje parti, men de bestemte seg for sttte C. P.
P. A., sjl om de bare hadde ftt en representant i
komiteen.
Blant de gruppene som var representert i Chicago
framstod the Farmer-Labor Party som det mest hpefulle.
Det hadde blitt etablert mot slutten av 1919 i Chicago
som Det amerikanske arbeiderpartiet under ledelse av
John Fitzpatrick (1871-?), den lokale lederen for Den
amerikanske arbeiderfderasjonen, og sosialistveteranen
Max Hayes, som hadde forlatt A. S. P. i Ohio da Charles
Ruthenberg (1882-1927) hadde kapra Ohio-seksjonen for
venstreflyen. Fitzpatrick hadde vrt nrt forbundet med
W. Z. Foster i forsket p danne fagforeninger blant
1227

stlarbeiderne, og var en innflytelsesrik skikkelse innen

venstreflyen av Den amerikanske arbeiderfderasjonen.
Deretter, i juli, 1920, hadde Det amerikanske
arbeiderpartiet forent sine krefter med Komiteen av de
frtitte, ei gruppe etterlevninger fra det gamle
progressive partiet, for s danne the Farmer-Labor
Party, som fremma Parley Christensen (1880-?) fra Utah
og Max Hayes som president- og visepresidentkandidater
ved valget i 1920, og som oppndde 300 000 stemmer.
Det hadde i 1920 forskt f A. S. P. til trekke Debs og
g med p en felles kampanje, men sosialistene hadde
nekta. I 1921 syntes sosialistenes endring av taktikk
gjre the Farmer-Labor Party til en mulig alliert, men
ret etter blei det kapra av kommunistene, som lyktes
infiltrere i det gjennom ei rekke hjelpende frontorganisasjoner. Fitzpatrick og Hayes forlot det og det
gikk i opplsning, og et forsk i 1924 fra Minnesotaseksjonens side p opprette det nye Farmer-Labor Party
gikk samme skjebne i mte da kommunistene igjen
lyktes i oppn kontroll.
The Non-Partisan League, som hadde blitt organisert i
1915 i Nord-Dakota av den tidligere sosialisten Arthur C.
Townley, var en langt mindre hpefull alliert, sjl om de
fleste av dets ledende promotrer var, eller hadde vrt,
sosialister blant dem Walter T. Mills (1851-?) og
Charles Edward Russell. For forbundet hadde vokst fram
av at man var desillusjonert i forhold til utsiktene til
danne et Tredje parti, og dets politikk dreide seg
1228

essensielt sett om f kandidatene det foretrakk til bli

fremma under overoppsynet til et av de to gamle
partiene. I Nord-Dakota hadde the Non-Partisan League
for en stund spektakulr suksess, inntil de gamle partiene
i 1921 slo seg sammen mot det og lyktes i delegge
dets innflytelse. Det dukka opp igjen seinere, og lyktes i
sende noen f av sine tilhengere til kongressen. Men det
var hele veien essensielt sett en populistisk
bondebevegelse, uten noen virkelig tilhrighet til
sosialismen bortsett fra nr det gjaldt statssttte til bnder
og offentlig drift av kornsiloer i bndenes interesser. I
1921 var det allerede en hurtig svinnende kraft.
Utsiktene til etablere noe slikt tredje parti av det slaget
som A. S. P. nska var ndt til avhenge av sikre sttte
fra
i
hvert
fall
en
substansiell
del
av
fagforeningsbevegelsen, og spesielt, i frste omgang, den
fra the Railroad Brotherhoods, som hadde tatt fringa i
opprettelsen av den nevnte C. P. P. A. Men verken
brorskapene eller de andre fagforeningene som sendte
delegater til Chicago-konferansen var rede til g s
langt som etablere et nytt politisk parti, for s avbryte
sine forbindelser med sine venner innen de eldre partiene.
I 1922 spilte C. P. P. A. en viss rolle i bekjempe noen
svrt reaksjonre kandidater, men den oppndde ikke s
svrt mye. P dens andre konferanse, i desember, 1922
tok sosialistene forgjeves til orde for den umiddelbare
etableringa av et nytt parti og blei kun nedstemt med 64
mot 52 stemmer. Deres hovedsttte i dette
1229

stridssprsmlet kom ikke fra fagforeningene men fra de

borgerlige progressive organisasjonene. Endog the
Railroad Brotherhoods foretrakk fremdeles den ikkepartisanorienterte taktikken med ske venner innen de
bestende partiene. A. S. P. fortsatte ikke desto mindre
med delta i arbeidet til C. P. P. A. og blei langt mer
hpefulle da den organisasjonen p sin konferanse i 1923
bestemte seg for fremme sine egne kandidater til
presidentvalget ret etter, mens den ikke strakk seg s
langt som til omfavne kombinerte lister i nasjonal
mlestokk for kongress- og delstatsvalgene. Valget av
presidentkandidat falt p Robert La Follette (1855-1925),
den progressive fra Wisconsin, og C. P. P. A. lanserte en
stor kampanje. Dens utsikter blei sterkt forbedra da Den
amerikanske
arbeiderfderasjonen
midlertidig
modifiserte sin ikke-partisanpolitikk og bestemte seg for
sttte La Follette og C. P. P. A.s kandidat til
visepresidentembetet, om enn ikke for slutte seg til C.
P. P. A. som sdan eller omfavne noe forslag om
etablere et nytt parti. La Follette deltok p et progressivt,
men helt og holdent ikke-sosialistisk program, som blei
omfavna av S. P. A.-konventet med den klausulen at S. P.
A. fremdeles holdt fast ved sine egne sosialistiske
prinsipper.
I den pflgende kampanjen blei det gjort mange forsk
p brennmerke La Follette som en kryptokommunist og
som en som representerte C. P. P. A. som en
kryptokommunistisk aktr, sjl om La Follette fordmte
1230

kommunismen i harde ordelag og C. P. P. A. med fast

hnd hadde ekskludert all kommunistisk deltakelse fra
sine anliggender. Det skulle vise seg at La Follette fikk
nrmere 5 millioner stemmer omkring 17 prosent av
totalen og kun gikk seirende ut i sin egen stat, men kom
foran demokraten J. W. Davis i 11 andre stater,
hovedsakelig i vest. Republikaneren Calvin Coolidge
vant med stort flertall. I kongress- og delstatsvalgene
fremma A. S. P. sine egne lister, atskilt fra dem til de
andre progressive gruppene, og gjorde det ikke godt.
Victor Berger oppndde en kongresstaburett i
Milwaukee, men alt sett under et gikk det drlig med
sosialistene i delstats- og lokalvalgene. Sprsmlet
oppstod s hvorvidt C. P. P. A., som hadde vist sin evne
til gjre et respektabelt presidentvalg, skulle omdanne
seg til et Tredje parti, men p dens konvent i februar,
1925 avviste fagforeningene dette forslaget og overlot til
gruppene som foretrakk det hovedsakelig A. S. P. og
enkelte av bndene drfte sprsmlet seg i mellom.
Prosjektet brt deretter sammen fordi mens de
gjenvrende progressive gruppene nska et parti basert
helt og holdent p individuelt medlemskap, insisterte A.
S. P. p en fderal struktur som ville slippe til
sosialistene som en autonom forsamling, langs linjer som
var i samsvar med den fderale konstitusjonen til the
Labour Party i Storbritannia. Da dette forslaget blei
avvist trakk A. S. P. seg fra C. P. P. A., som deretter
svant hurtig hen, og etterlot seg sosialistpartiet p ny
1231

uavhengig, men svakere enn noensinne, med en

medlemsmasse som innen 1928 hadde sunket til mindre
enn 8000 fra toppunktet p 108 000 kun ni r tidligere.
Fra det tidspunktet av fant det sted en viss gjenoppliving
under ny ledelse. Ved presidentvalget i 1928 framstod
partiet med en ny kandidat, Norman Thomas (f. 1884), en
tidligere minister med stor etisk gld som raskt hadde
kommet i forgrunnen. Blant de gamle lederne var Hillquit
og Berger fremdeles aktive, men begge var diskvalifisert
fra presidentembetet som flge av sitt utenlandske
opphav. Debs, partiets grand old man, hadde ddd i
1926, utslitt som flge av sine anstrengelser og lidelser
for saken, og Thomas var hans beste tilgjengelige
etterflger som den ledende propagandisten for
demokratisk sosialisme. S lenge han levde og var rede
til stille hadde Debs vrt det uunngelige valget som
presidentkandidat, for sjl om han alltid stod til venstre
innen partiet var han det eneste medlemmet av det som
var kjent overalt og var i besittelse av en virkelig
vidtfavnende folkelig appell. Han hadde dessuten, s
langt det var mulig, holdt seg unna interne partidisputter.
Hyreflyen hadde aldri likt ham, og hadde gang p gang
forskt finne noen som var i stand til ta hans plass,
men igjen og igjen, bortsett fra i 1924, da han hadde
nekta nominasjon, hadde de blitt tvunget til slutte opp
om ham som den eneste kandidaten som var i stand til
skaffe et respektabelt stemmetall. Debs rlighet og
dedikasjon var ubestridelig. Han var ingen stor teoretiker,
1232

men han hadde en menneskelig varme som gjorde at han

appellerte sterkt til en stor del enkle folk, spesielt i de
vestlige statene, som var utilgjengelige for mer
sofistikerte tilnrmelsesmter. Han hadde skaffa seg et
stort navn frst og fremst som en fagforeningsleder som
stod for en fagforeningsnd som var vidt forskjellig fra
den til Samuel Gompers og Den amerikanske
arbeiderfderasjonen ja, for en nd som var mer
beslekta med den militante klasseageringa til the
Industrial Workers of the World. Men han var en politisk
sosialist og ikke en syndikalist, og var fullt ut rede til
arbeide for stykkevise reformer s vel som for
sosialismen og, framfor alt, til enhver tid rede til slutte
opp om de undertryktes sak. Spesielt denne sistnevnte
kvaliteten satte ham i stand til lykkes i sin appell til
slike personer som smbnder og forpaktere s vel som
industriarbeidere, og satte ham i stand til spille en stor
rolle nr det gjaldt vinne sttte for A. S. P. i de vestlige
statene av unionen. Hans krefter hadde imidlertid svikta i
noen r fr hans dd; ja, han kom i virkeligheten aldri
helt tilbake fra virkningene av sin fengsling fra 1919 til
1921, og nedgangen til A. S. P. i vesten skyldtes for en
stor del at han blei fjerna fra ledelsen i lpet av og etter
disse ra. Uten ham hadde A. S. P. ingen som var i stand
til utve en tilsvarende appell. W. D. Haywood (18691925), som hadde noe av den samme appellen overfor
gruvearbeiderne, oljearbeiderne og havnearbeiderne, men
ikke overfor bndene, hadde blitt drevet ut av partiet p
1233

grunn av sin fiendtlighet overfor politisk agering, og der

var ingen annen strre skikkelse som var i besittelse av
samme slags appell.
Blant de andre ledende A. S. P.-skikkelsene etter
splittelsen i 1919 var Morris Hillquit en New Yorkadvokat med en betydelig kompetanse som en eksponent
for sosialdemokratisk marxisme og p det legale
omrdet, men essensielt sett en bymann og en
intellektuell
uten
noen
strre
kapasitet
for
masselederskap. Han hadde spilt en temmelig aktiv rolle i
Den andre internasjonale fr krigen, og hans sosialisme
var av en ortodoks sosialdemokratisk type fra tida fr
krigen. I lpet av perioden med revolusjonr gjring
som begynte i 1918 bevega han seg for en stund et stykke
til venstre, men ikke langt nok til forhindre ham fra
bli skyteskive for kommunistiske fordmmelser som en
ledende eksponent for den sentrumsorienteringa som
Komintern angrep p det bitreste av alle. I lpet av de
overveldende bitre konfliktene mellom A. S. P. og
kommunistene etter splittelsen bevega han seg tilbake
mot hyre og blei den fremste eksponenten for den
bevegelsen som frte A. S. P. inn i sin mislykka koalisjon
med de ikke-sosialistiske progressive til sttte for Robert
La Follettes presidentkandidatur i 1924. Da forsket p
skape et fderalt arbeiderparti i forbindelse med den
striden mislyktes, og A. S. P. vendte tilbake til
uavhengighet, blei han sittende i spissen for dets ille
reduserte krefter som en ortodoks sosialdemokrat av pre1234

1914 stpningen, sjl om han uroa sine kolleger ved p

profesjonelt grunnlag ta p seg visse store legale saker
der hans oppgave var fremme noe usmakelige
kapitalistiske interesser. Utafor New York, hvor han
hadde en stor tilhengerskare, var han aldri noe mer enn
en sekundr skikkelse.
Som vi s i en tidligere seksjon av denne studien4 var
Victor Berger ogs en hyst ortodoks sosialdemokrat,
men av en langt mer reformistisk type enn Hillquit. I
1919 forblei han helt og holdent uberrt av den
revolusjonre gjringa som flomma over s mye av
partiet og, mens han beholdt sin posisjon innen det, holdt
han seg hovedsakelig unna dets interne strider, venta p
at det skulle komme tilbake til sans og samling, og
konsentrerte i mellomtida mesteparten av sin energi om
affrene i Wisconsin og spesielt i Milwaukee, hvor han
var i stand til opprettholde sin kontroll over det lokale
partiet nrmest uhindra. Berger var en kollektivist, med
en ihuga tro p dydene ved offentlige foretak, men han
var framfor alt i praksis en sosialreformator, dypt
interessert i effektiv og progressiv kommunal og statlig
administrasjon. Internasjonalt sett var han en stor
beundrer av det tyske sosialdemokratiet og i ytterste
opposisjon mot bolsjevismen og enhver slags
revolusjonr politikk. I sin hjemstat hadde han en sterk
nok tilhengerskare til at han gjentatte ganger sikra seg
valg til en taburett i kongressen, for det meste som den
eneste sosialisten som oppndde dette, men i nasjonal
1235

mlestokk gjorde han ikke noe betydelig inntrykk og

hadde ingen utbredt folkelig tilhengerskare. Han forblei
aktiv i Wisconsin fram til sin dd i ei trafikkulykke i
1929. Blant de andre lederne av A. S. P. i etterkrigstida
var det kun James Oneal som satte et betydelig preg p
partiet, og hans rolle var snarere den som bestod i et
djervt fiendskap overfor kommunismen snarere enn i et
konstruktivt sosialistisk lederskap. James H. Maurer, som
lenge var president for arbeiderfderasjonen i
Pennsylvania, utmerka seg som den ene framstende
fagforeningsskikkelsen som gjennom hele sin karriere
forblei lojal overfor sosialistpartiet. Han gjorde manns
arbeid for det innen fagforeningene, spesielt p
utdanningsomrdet, men blei aldri en stor populr
skikkelse.
Nr det gjelder det De Leonittiske sosialistiske
arbeiderpartiet (S. L. P.) s var det ikke for mye regne
etter De Leons dd i 1914, til tross for Lenins lovprisning
av De Leon som en framstende marxistisk tenker. Etter
1914 var dets ledende talsmann Arnold Petersen (f.
1885), som frte en bitter verbal krig mot de amerikanske
kommunistene s vel som mot A. S. P. Men S. L. P., som
aldri hadde vrt stort mer enn en sekt, endog p De
Leons tid, hadde blitt mye mer sekterisk p sine eldre
dager, og trenger ikke avlede vr oppmerksomhet
ytterligere.

1236

P den kommunistiske sida var utvilsomt den

framstende personligheten i 1919 journalisten John
Reed (1887-1920), hvis skildring av den bolsjevikiske
revolusjonen, Ten Days that Shook the World, rangerer
som en revolusjonr klassiker. Reed var en nylig
omvendt fra den revolusjonre perioden og framfor alt
en revolusjonsromantiker. Han spilte en ledende rolle i
forsket p vinne A. S. P. over p kommunismens side
i 1919 og i stifte Det kommunistiske arbeiderpartiet da
dette forsket hadde mislyktes. I disse anstrengelsene
arbeida han tett sammen med Louis Fraina, som i ettertid
endra sitt navn til Lewis Corey og blei en professor og
velkjent konomisk historiker. I 1920 blei Fraina anklaga
for vre politispion, men blei kjent uskyldig etter en
underskelse fra Kommunistpartiets side. To r seinere
krangla han med partiet og blei anklaga for den
forbrytelse organisere ei opposisjonsgruppe i Mexico.
Han forblir noe av en gtefull skikkelse, men han spilte
utvilsomt en ledende rolle i avstedkomme splittelsen i
1919 og var en journalist med hyst kontroversielle
evner.
Nok en framstende skikkelse innen den amerikanske
kommunismens anliggender i 1919 var den irske lederen,
James Larkin (1876-1947), som da var bosatt i De
forente stater.5 Larkin hadde forlatt Irland i 1914 etter
nederlaget til den store Dublin-streiken i 1913-14, med
sikte p vende hjem igjen etter et noks kortvarig
opphold i De forente stater. I Amerika arbeida han
1237

sammen med Sosialistpartiet, i temmelig nr forbindelse

med Eugene Debs, og talte ogs p vegne av I. W. W. og
andre venstreflygrupper. Ved vre sterkt i mot krigen
slutta han i 1917 opp om Den russiske revolusjonen, og
tok del, sammen med C. E. Ruthenberg og Bertram D.
Wolfe (f. 1895), best kjent langt seinere for sin bok,
Three Who Made a Revolution (1948), i den
venstreflykomiteen som organiserte kampanjen for
kapringa av A. S. P. p konventet i august, 1919. Noen f
mneder seinere blei han arrestert sammen med andre
venstreflypropagandister, og etter lange forsinkelser i
fengsel blei han stilt for retten, anklaga for kriminell
anarkisme og dmt til fengsel i en periode p fra fem til
ti r. Han blei sittende i fengsel inntil guvernren av New
York, Al. Smith, lslot ham i 1923, og da blei han
deportert til Irland. Gjennom sine ni rs fravr hadde han
formelt sett forblitt sekretr for the Irish Transport and
General Workers Union, men da han kom tilbake fant
han det umulig arbeide sammen med de lederne som
hadde tatt fringa mens han var borte. Ved krangle
voldsomt med disse lederne frte han an ei gruppe
tilhengere som med makt la beslag p fagforeningas
hovedkvarter og tok det i sin besittelse inntil han blei
fjerna av lovens lange arm. Han stifta deretter et nytt
forbund the Workers Union of Ireland som oppndde
betydelig suksess, spesielt i Dublin, og han tok ogs
aktivt del i den byens kommunale anliggender. Larkin
var en svrt mektig og oppildnende taler som, i likhet
1238

med sin medarbeider, James Connolly (1870-1917), holdt

fast ved forenligheten mellom sin tro p kommunismen
og sitt medlemskap i den romersk-katolske kirka; men
hans forbindelse med den amerikanske bevegelsen var
ikke noe mer enn en episode.
Det synes heldigvis ikke ndvendig i dette verket g
inn i noen detaljert skildring av de uendelige
variasjonene og endelse disputtene til den amerikanske
kommunismen
etter
at
de
to
rivaliserende
kommunistpartiene hadde blitt tvunget til amalgamere i
1920 etter sterkt press fra Komintern. De amerikanske
kommunistene, som for en stor del bestod av
steuropeiske immigranter, men med en rekke innfdte
amerikanere og vesteuropeere blant sine ledere, viste en
forblffende tilbyelighet til fraksjonsdisputter, slik at
enhver amalgamasjon ga grobunn for en ny splittelse.
Endog i 1920 frte etableringa av det forente
kommunistpartiet raskt til at majoriteten trakk seg ut, en
majoritet som anklaga den Moskva-inspirerte ledelsen for
bye av fra den sanne revolusjonre veien og gikk
deretter fram ved etablere et rivaliserende
kommunistparti langt p vei sammensatt av immigranter
fra Russland. Innen 1921 var der, eller hadde vrt, s
mange som tolv kommunistpartier, som kun var forent i
sin dype fiendtlighet overfor Sosialistpartiet og sjlsagt
overfor den amerikanske levemten. I mte med den
forflgelsen som hele venstresida blei underkasta hadde
kommunistpartiene blitt drevet under jorda og var ute av
1239

stand, endog dersom de hadde nska det, til delta ved

valgene eller endog til drive pen propaganda. Da
Komintern i 1921 endra sin taktikk i lys av
verdensrevolusjonens penbare nedgang endra det
sentrale kommunistpartiet, som hadde Moskvas sttte,
sin linje og tok fringa etablere et overjordisk
arbeiderparti som en front-organisasjon som
undergrunnspartiet opprettholdt sin eksistens bak og
forskte kontrollere i sine egne hender. W. Z. Foster,
stlarbeidernes organisator i 1919, blei en prominent
skikkelse innen arbeiderpartiet og med tid og stunder dets
presidentkandidat i 1924. Det utvikla seg raskt en krangel
mellom dem som nska beholde arbeiderpartiet som et
reint
redskap
for
det
undergrunnsbaserte
kommunistpartiet og likvidatorene, som nska
avskaffe det sistnevnte og konsentrere alle sine aktiviteter
om arbeiderpartiet, eller om infiltrasjon i de andre
overjordiske organisasjonene, slik som the Farmer-Labor
Party; og flesteparten av de mest velkjente
kommunistene, inkludert Foster, Earl Browder (f. 1891),
Charles Ruthenberg (som dde i 1927), Jay Lovestone (f.
1898), som seinere blei en prominent anti-kommunist og
offisiell
rdgiver
for
Den
amerikanske
arbeiderfderasjonens internasjonale politikk, og James
P. Cannon (f. 1885), inntok det sistnevnte synspunktet,
som blei forsterka da politiet, i anledning av et hemmelig
konvent til det undergrunnsbaserte kommunistpartiet i
august, 1922, lyktes i ta beslag i alle partiets papirer.
1240

Arbeiderpartiet, som sledes blei overlatt til ta hand om

sine egne anliggender, blei snart sjl splitta i to
fraksjoner, en anfrt av Foster, Browder og Cannon og
den andre av Ruthenberg, Jay Lovestone og ungareren
Josef Pogany, n kjent som John Pepper, som var i
Amerika
som
representant
for
Komintern.
Hovedstridssprsmlet dreide seg om hvilken holdning
man skulle innta i forhold til forska som blei gjort p
etablere et arbeiderparti. Til begynne med opponerte
Foster mot delta i disse forska, men skifta deretter side
og tok til orde for sttte La Follette og C. P. P. A, som
tok sterk avstand fra det i presidentvalget i 1924. Moskva
bestemte seg imidlertid for ikke sttte La Follette, og
Foster skifta igjen side for flge Moskva-linja.
Innen den tid, inne i sjlve Russland, hadde striden
mellom Trotsky og Stalin ftt forrang framfor alle andre
stridssprsml. Max Eastman (f. 1883), en av de fremste
litterre
talsmennene
for
den
amerikanske
kommunismen, publiserte i 1925 sin Since Lenin Died, et
sterkt forsvar for Trotsky som inneholdt en skildring av
Lenins upubliserte Testamente6 og et skarpt angrep p
Stalin, og det utvikla seg snart en skarp fraksjonsstrid
blant de amerikanske kommunistene mellom stalinister
og trotskyister, der stalinistene like fullt splitta opp i
rivaliserende fraksjoner som hver og en forskte f
Komintern p sin side. S krangla Zinoviev med Stalin
og blei fjerna fra sitt lederskap innen Komintern, og litt
seinere blei Bukharin, som hadde erstatta ham, beskyldt
1241

for hyreavvik og blei fjerna i sin tur. Gjennom disse

suksessive fasene lyktes Foster i opprettholde sitt
lederskap over det sentrale kommunistpartiet fram til
1929. I 1925 blei partiet nesten splitta i en disputt mellom
Foster og Ruthenberg-fraksjonene, der den frstnevnte
hadde majoriteten. Men Moskva intervenerte for
forhindre at Ruthenberg og hans tilhengere blei fjerna fra
sine ledende embeter, og Foster mtte gi etter. S, i 1927,
dde Ruthenberg, og etterlot Foster med kontrollen. I
juni, 1928 blei trotskyistene, anfrt av James Cannon og
Max Shachtman (f. 1903) ekskludert for venstreavvik og
etablerte et rivaliserende arbeiderparti, og litt seinere blei
Lovestone og Benjamin Gitlow (f. 1891), etter ha blitt
innkalt til Moskva, framstilt som tilhengere av Bukharin,
og etablerte nok et utbryterparti, den kommunistiske
partiopposisjonen. P dette tidspunktet bestemte Moskva
seg ogs for disiplinere Foster, som blei skifta ut med
sin tidligere tilhenger, Earl Browder, som partisekretr.
Pepper, som hadde sttt nrt forbundet med Ruthenberg,
blei kalt tilbake til Moskva og forsvant snart i
utrenskningene i 1930-ra. Foster beholdt sitt
medlemskap i partiet og kom tilbake til ledelsen da Earl
Browder blei endelig avsatt i 1945. A. J. Muste (f. 1875),
som hadde vrt en forkjemper i tekstilstreiken i
Lawrence i 1919, danna i 1929 en ny organisasjon, the
Progressive Conference for Labor Action, og i lpet av
depresjonen i de tidlige trettira inntok han en ledende
rolle i etablere klubber for de arbeidsledige. I 1933
1242

stifta han nok et mislykka parti the American Workers

Party, som for en stund tiltrakk seg noen nevneverdige
rekrutter, inkludert Sidney Hook (f. 1902), en marxistisk
teoretiker av en viss betydning, og James Burnham (f.
1905), som seinere blei bermt som forfatteren av The
Managerial Revolution. I 1934 amalgamerte det med
trotskyistene i nok et arbeiderparti.
Dette
er
bare
noen
f
av
de
utallige
utbryterorganisasjonene som vokste fram av den
amerikanske kommunistbevegelsen i lpet av dens tidlige
r. Men nok har blitt sagt til illustrere bevegelsens
ekstreme tilbyelighet til fraksjonering, for en stor del en
konsekvens av dens manglende evne til sl dype rtter
blant hovedbolken av arbeiderklassen og av dens
avhengighet av strmmen av steuropeiske immigranter,
som hadde begynte trke ut med innfringa av strenge
immigrasjonsrestriksjoner etter 1913.
Jeg er klar over at det jeg har skrevet i dette kapitlet for
det meste er en skildring av svrt ubetydelige saker. For
den nakne sannhet er at ikke p noe tidspunkt etter 1914
nrma sosialismen i De forente stater seg en bevegelse
av noen virkelig betydning. Dette gjelder vel s mye for
kommunistene som for A. S. P. eller for den overlevende
resten etter Daniel De Leons rivaliserende sosialistiske
arbeiderparti; for sjl om den amerikanske
kommunismen lagde mer sty i verden enn dens
sosialistiske rivaler, s skyldtes langt mer av den styen
1243

dens opponenters enn dens egne anstrengelser. Ikke p

noe tidspunkt mellom 1914 og 1930-ra gjorde verken
kommunismen eller den demokratiske sosialismen seg s
mye bemerka som I. W. W. hadde gjort noen f r
tidligere i rhundret, eller endog s mye som sosialistene
hadde gjort ut av Den amerikanske arbeiderfderasjonen
p et tidligere stadium. Den hurtige kningen innen A. S.
P.s medlemsmasse i 1918 og 1919 skyldtes nrmest helt
og holdent tilstrmninga til den av slaviske og andre
steuropeiske immigranter som etterfulgte revolusjonene
i Russland og ledsaga omveltningene i etterkrigstidas
Europa i 1918-19. Denne gjringa spredde seg utvilsomt
til en viss grad til den bestende medlemsmassen og
dreiv nr sagt hele den sosialistiske bevegelsen for en
stund langt ut mot venstre. Men den medfrte ikke noen
stor forsamling av nye rekrutter fra fagforeningenes
innfdte eller assimilerte medlemsmasse, og trua ikke
engang for et yeblikk med ta fra de gamle,
hovedsakelig anti-sosialistiske lederne kontrollen over
fagforeningsbevegelsen. Visse fagforeninger, nrmere
bestemt the Railroad Brotherhoods, bevega seg faktisk i
retning av krav om offentlig eierskap og
arbeiderdeltakelse i kontrollen over industrien, men de
gjorde dette uten p noen som helst mte bli
revolusjonre eller endog omvendt til ideen om et
arbeiderparti etter den reformistiske britiske modellen, og
endog de skritta de foretok i retning av politisk agering
varte ikke lenge og forandra heller ikke deres
1244

grunnleggende holdning p noen mte. Dette var

utvilsomt delvis fordi De forente stater, til forskjell fra
andre involverte land, kom ut av krigen med sin
produktive makt, ikke hemma, men sterkt kt, og fordi
den amerikanske kapitalismen, langt fra st overfor
noen utsikter til opplsning, var mektigere enn fr. Men
jeg tror ikke at dette er hele forklaringa. Ei heller er det
tilstrekkelig si at den drastiske innkrenkninga av
immigrasjonen, spesielt fra de fattigere europeiske
landene, avskar hovedtilfrselen av revolusjonrt
materiale sjl om dette utvilsomt var en faktor av reell
betydning i 1920-ra, fordi den kte forhandlingskrafta
til forbunda innen Den amerikanske arbeiderfderasjonen
og tilbd dem bedre utsikter til umiddelbare fordeler fra
pressgruppepolitikk
retta
mot
de
etablerte
hovedpartiene. Der var, over og framfor disse faktorene,
et fravr av grunnleggende misnye med de bestende
sosiale institusjonene og en sterk tendens til tilpasse seg
den amerikanske levemten som i stor grad stod i veien
for aksepten av revolusjonre ideer som blste over fra
Europa og tjente til brennmerke disse ideene som
uamerikanske og derfor ikke verdt ta alvorlig,
bortsett fra som trusler mot amerikanske institusjoner.
Det er sant at i perioden fr 1914 hadde denne
amerikanske nden ikke forhindra framveksten av en
svrt militant minoritetsfagforeningsbevegelse, som
hovedsakelig kom til uttrykk i I. W. W. Denne
bevegelsen hadde imidlertid ikke spredd seg til
1245

hovedbolken av medlemmer innrullert i forbunda til Den

amerikanske arbeiderfderasjonen. I sine tidlige stadier
hadde
den
hovedsakelig
vokst
fram
blant
gruvearbeiderne og olje- og skogsarbeiderne i de
fremdeles tynt befolka vestlige statene, som dog var i
rask utvikling, og, ved spre seg fra disse omrdene til
Midtvesten og st, hadde funnet sin tilhengerskare
hovedsakelig blant immigrantene som bidro med
mesteparten av den mindre faglrte arbeidskrafta i de
store byene snarere enn blant de som var fdt
amerikanske
eller
de
fult
ut
assimilerte
immigrantgruppene. I California, Oregon, Washington og
de andre vestlige statene hadde I. W. W. og dens
forlper, the Western Federation of Miners, for en stor
del vrt bevegelser bestende av innfdte amerikanere,
irer og assimilerte europeere; i Lawrence, Paterson og
Chicago fant I. W. W. sine menige medlemmer
hovedsakelig blant arbeidere som var relativt nye for
amerikanske forhold. Det er sant at enkelte av forbunda
innen Den amerikanske arbeiderfderasjonen nrmere
bestemt the United Mineworkers blei tvunget til
militant industriell agering gjennom den ekstreme antifagforeningsorienteringa til de store arbeidsgiverne; men
endog s mislyktes denne militante holdninga innen
industrielle relasjoner i omvende disse forbunda til
enten sosialisme eller syndikalisme, som for de fleste av
deres medlemmer syntes vre fremmede credoer som
for det meste blei sponsa av utlendinger som de s ned p
1246

som underlegne som var forutbestemt til f de minst

lnnsomme og minst prestisjefylte typene arbeid. Sjl om
the Frontier allerede var i ferd med stenges var der
fortsatt et stort rom for sosial mobilitet i et samfunn som
avanserte hurtig hva konomisk velstand angr, og der
var ogs en utbredt tendens til forakte og mistro
politikerne, som la fram utiltalende forslag for
ekspandere rekkevidda av statlig agering p det
konomiske omrdet. I virkeligheten mislyktes den
gjringa som pvirka den sosialistiske bevegelsen i 1919
helt og holdent, til tross for de ekstremt reaksjonre
holdningene til de store arbeidsgiverne og kongressen, i
spre seg til hovedbolken av den amerikanske
arbeiderklassen.
Hvordan skjedde det s at sosialistene sjl, gamle travere
s vel som nykommere, kom i den hyst oppstemte
tilstanden som de helt klart var i etter slutten av krigen?
Det var sjlsagt ikke alle som gjorde det: Victor Berger
og hans Wisconsin-tilhengere stod akkurat der de hadde
sttt, og fortsatte fremme og praktisere sin reformistiske
politikk akkurat som de hadde gjort i mange r allerede.
Men de var unntaket, og for en stund mista de nr sagt
all sin innflytelse over hovedbolken innen A. S. P. I New
York, Massachusetts, Michigan og Ohio bevega
hovedbolken av den sosialistiske opinionen, blant
innfdte og assimilerte amerikanere s vel som blant de
oppsvulma sprkfderasjonene, seg skarpt mot venstre,
slik at resten av A. S. P., endog etter at de to
1247

kommunistiske partiene begge to hadde brutt ut, fortsatte

utstede resolusjoner i favr av tilslutning til Komintern
inntil den organisasjonen hadde gjort det helt klart at den
ikke var rede til akseptere dem for noen pris. Jeg tror
ikke dette skyldtes at man inns at utsiktene til noe
substansielt framskritt i retning av sosialismen ved hjelp
av konstitusjonelle metoder penbart var ikkeeksisterende, i hvert fall innen overskuelig framtid. Det
skyldtes trolig i langt strre grad den villskapen gjennom
hvilken sosialisme av ethvert slag, endog det mildeste,
blei fordmt som bolsjevisme, og den strenge
forflgelsen som enhver antatt venstreorientering blei
underkasta fra det yeblikk av da Amerika gikk inn i
krigen. Med kun noen f unntak hadde hyreflyen s vel
som venstreflyen innen A. S. P. opponert mot krigen, og
den hadde sledes eksponert seg sjl for anklaga om
forrderi; og etter at forflgelsen blei fortsatt etter at
krigen var over, var virkninga skyve den sosialistiske
bevegelsen, i sjlforsvar, lenger til venstre enn mange av
dens medlemmer i virkeligheten hadde nska g. Men
det kan ikke nektes for at den europeiske revolusjonre
gjringa, sjl om den mislyktes i avstedkomme en
respons fra hovedbolken av de organiserte arbeiderne,
inntil videre sterkt pvirka sosialistene og skyv dem
midlertidig et langt skritt mot venstre, for s la dem snu
om frst etter at de opplevde bli angrepet p det
voldsomste av kommunistene etter splittelsen,
kommunister som etter ordre fra Komintern frte en enda
1248

voldsommere krig mot de sentrumsorienterte enn mot

den konstitusjonelle hyreflyen. Under pvirkninga av
denne overdrevent voldsomme sprkbruken bevega det
reduserte A. S. P. seg, som vi har sett, snart skarpt mot
hyre og begravde endog for en stund sin sosialisme i et
forsk p bringe fagforeningene, bndene og de liberale
borgerlige gruppene inn i en progressiv allianse der de,
som sosialister, bare kunne hpe p spille en mindre
rolle. Da dette forsket brt sammen, hovedsakelig p
grunn av mangel p fagforeningssttte, gjenopptok A. S.
P. sin isolasjon, og opplevde bli redusert til rein
impotens
ikke
bare
mens
den
konomiske
velstandsblgen fortsatte, men endog da den amerikanske
konomien blei slynga inn i den kolossale depresjonen i
1930-ra.
Den store amerikanske depresjonen i 1930-ra, som blei
foranlediga av kollapsen p Wall Street i 1929, faller
utafor omfanget av dette kapitlet. Gjennom 1920-ra
hadde den amerikanske konomien, til tross for alvorlige
problemer p jordbruksfronten, for de fleste folk syntes
vre i en prosess prega av hurtig ekspanderende velstand
under kapitalistisk overoppsyn, slik at ledende konomer,
slik som T. N. Carver, kunne skrive nr sagt uutfordra
bker der de hevda at De forente stater hadde hatt sin
konomiske revolusjon uten noen politisk omveltning og
var godt p vei til etablere universell velstand under det
vennligsinna herredmmet til private foretak. Til tross for
den framskridende industrielle konomien hadde
1249

fagforeningsmedlemskapet gjennom denne perioden, som

hadde steget skarpt i 1919 og 1920, sunket nrmest
kontinuerlig
i
mte
med
veksten
innen
selskapsforeninger og den pne forretning.
Den
amerikanske arbeiderfderasjonen, som hadde over 4
millioner medlemmer i 1920, hadde sunket under 3
millioner i 1923 og under 2 millioner innen 1930.
Gjennom den samme perioden hadde den totale
fagforeningsmedlemsmassen sunket fra 5 millioner til
mindre enn 3,5 millioner, eller fra nrmere 20 prosent av
de valgbare arbeiderne til omkring 10 prosent. Disse talla
inkluderer Canada, men dette pvirker ikke deres
virkning p noen betydelig mte. I virkeligheten var
arbeidsgiverne i stand til holde fagforeningsaktivismen
nesten helt utafor masseproduksjonsindustriene, bortsett
fra kullgruvedrifta, og til delegge den mektige
posisjonen som jernbaneforbunda hadde bygget opp
under og umiddelbart etter krigen. Den skalte
amerikanske planen, basert p den pne forretning,
lyktes i stor grad ikke bare i pulverisere den
sosialistiske bevegelsen men ogs i holde
fagforeningsaktivismen fra bli en virkelig mektig kraft
innen de hurtigst ekspanderende seksjonene av
konomien. Sosialismen og kommunismen blei redusert
som bevegelser til impotente fraksjoner, som bekjempa
hverandre med den ytterste bitterhet, men som ikke
hadde noen innvirkning p hovedbolken av den
amerikanske
opinion;
og
til
og
med
1250

fagforeningsaktivismen kunne ikke holde stand, bortsett

fra her og der, inntil depresjonen og the New Deal i
1930-ra hadde beredt veien for de nye drivkreftene til
John L. Lewis United Mineworkers og Philip Murrays
C. I. O.

Canada
Vedrrende sosialismen i Canada i lpet av perioden som
blir dekka i dette bindet er det ikke mye si. Som vi s
hadde et canadisk sosialistparti (S. P. C.) blitt etablert i
1905, for forene de spredte organisasjonene som
allerede eksisterte, og en annen organisasjon, the Social
Democratic Party, hadde blitt stifta i 1911 og slutta seg til
Den andre internasjonale, som S. P. C. hadde nekta
slutte seg til fordi det protesterte mot tilstedevrelsen der
av de britiske og australske arbeiderpartiene, som de
betrakta som utilstrekkelig sosialistiske. Verken S. P. C.
eller dets rival hadde noen stor tilhengerskare, sjl om
det frstnevnte lyktes i f valgt inn noen f spredte
medlemmer til provinsforsamlingene i Alberta og
Manitoba. I lpet av krigen vokste S. P. C. seg noe
sterkere, og der var en betydelig vekst innen militant
aktivitet, spesielt i forbindelse med stridssprsmlet
vedrrende tvangsutskrivning. Da krigen var over kte
den militante aktivismen for en stund, spesielt i de
vestlige provinsene, og en betydelig bevegelse vokste
1251

fram til sttte for ideen om One Big Union, som skulle
fre en mer intens og tettere koordinert strid p det
industrielle omrdet. Denne bevegelsen ndde sin
kulminasjon i generalstreiken i Winnipeg i de tidlige
mnedene av 1920 en strid prega av betydelig vold som
endte i nederlag for de streikende og et alvorlig
tilbakeslag for den canadiske venstreflyen. Samtidig
blei arbeiderpartier, for en stor del i allianse med
framvoksende bondeorganisasjoner, stifta i en rekke
provinser, og i 1920 blei Angus MacDonald (f. 1890)
valgt fra Ontario til det fderale parlamentet som
kandidaten for arbeiderpartiet og the United Farmers of
Ontario. ret etter blei James Shaver Woodsworth
(1874-1942), som hadde kommet i forgrunnen som
redaktr for de streikendes avis Western Labor News
i lpet av Winnipeg-streiken, valgt for Winnipeg som en
utsending for arbeiderpartiet. Woodsworth, som hadde
blitt opptrent for ministeriet, hadde inntatt en sterk
antikrigsholdning i lpet av tvangsutskrivningsstriden og
blitt avsatt fra sin posisjon som direktr for the Social
Research Bureau som hadde blitt etablert i fellesskap av
provinsregjeringene i Saskatchewan, Manitoba og
Alberta. Han hadde s blitt en omreisende propagandist
for sosialismen, og bygd opp en folkelig innflytelse som
gjorde ham til den naturlige lederen for de framvoksende
sosialistiske og arbeiderorienterte politiske bevegelsene.
Hans framstende tilhenger i disse bevegelsene var den
engelskfdte lreren, M. J. Coldwell (f. 1888), som var
1252

aktiv med ham i etableringa av the Co-operative

Commonwealth Federation i 1932, med et moderat
sosialistisk program, p hvis grunnlag den forskte f
med seg sttte fra de mer progressive bndene s vel som
fra arbeiderne. Frst p dette tidspunktet, som faller
utafor skildringas rekkevidde her og n og sammenfaller
med
den
mest
alvorlige
innvirkninga
av
verdensdepresjonen p den canadiske konomien,
begynte den canadiske sosialismen agere politisk i en
nasjonal skala. Et canadisk kommunistparti hadde s
visst blitt etablert i 1920, men det var svakt og blei hurtig
erklrt ulovlig, og ved agere i undergrunnen var det ute
av stand til utve noen som helst betydelig innflytelse.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XXI.

Se kapittel I.

Se kapittel IX.

Se bind III, kapittel XXI.

Nr det gjelder Larkins karriere, se bind III, kapittel IV.

Se kapittel XVII.

1253

KAPITTEL XXIV

ARBEIDERBEVEGELSER I LATINAMERIKA FRA 1914 TIL DE TIDLIGE

TRETTIRA.

I det foregende bindet av dette verket blei det gjort et

forsk p presentere et generelt bilde av sosialismens
vekst i Latin-Amerika fram til 1914, og enkelte deler av
historia blei frt et godt stykke videre enn den datoen p
grunn av den store vanskeligheten med finne et
bekvemt punkt stanse p.1 Jeg befinner meg n i en
liknende vanskelighet, for det er nesten umulig gi noen
klar skildring av de utviklingstrekka som fant sted i
1920-ra uten fortsette nedtegnelsen til dekke ogs en
del av 1930-ra. Den frste verdenskrig og Den russiske
revolusjon hadde begge en dyptgripende innflytelse p
arbeiderbevegelsene i de latinamerikanske landene, men
denne innflytelsen blei flt svrt ujevnt fra land til land,
og hovedkonsekvensene hadde frst gitt seg til kjenne
innen den tid rundt 1931 da dette bindet er ment til
stoppe. Jeg skal derfor vre svrt kortfatta og overlate
en mer fullstendig gjennomgang til det pflgende
bindet, dersom jeg lever lenge nok til f skrevet det.

1254

Den frste store virkninga av krigen i 1914-18 blei flt i

fallet innen importen og innen kapitalinvestering og
ogs innen immigrasjon fra Europa. Knappheten p
europeiske konsumentvarer tvang de latinamerikanske
landene til utvikle sine egne lette industrier spesielt
tekstiler og disse hjalp til fostre industrialisering,
hovedsakelig innen lett snarere enn tung industri.
Europeiske investeringer blei ogs i kende grad erstatta
av investeringer fra De forente stater, som fram til 1914
hadde vrt relativt liten bortsett fra i Mexico og andre
deler av Sentral-Amerika; og tilstrmminga av
amerikansk kapital var en mektig faktor som stimulerte
flelser beroende p konomisk nasjonalisme, mens
fallet i britiske investeringer samtidig svekka den britiske
innflytelsen endog i Argentina, som hadde svrt tette
bnd til det britiske markedet og hadde henta mesteparten
av kapitalen som hadde blitt investert i jernbaner og
offentlige nyttetjenester fra Storbritannia.
Etter at De forente stater gikk inn i krigen i 1917 blei
mange av de latinamerikanske landene henleda til gi
opp sin nytralitet og slutte seg til de allierte. Fram til det
tidspunktet hadde det vrt skarpe splittelser, og mange
latinamerikanere hadde hatt en tendens til sympatisere
med aksemaktene, hvis agenter hadde vrt svrt aktive.
Gjennom venstreflybevegelsene utvde Den russiske
revolusjon en svrt mektig innflytelse. Som vi s hadde
den
framherskende
innflytelsen
p
arbeiderklassebevegelsen i de fleste delene av Latin1255

Amerika inntil da vrt anarkosyndikalistisk, snarere enn

sosialdemokratisk, sjl om anarkosyndikalistene endog
fr 1914 hadde begynt tape terreng hvor enn smskala
hndverksproduksjon blei erstatta av storskala
sysselsetting. Etter Den russiske revolusjon, og enda mer
etter at Den tredje internasjonale fra 1920 av hadde
begynt interessere seg aktivt for verdensrevolusjonens
sak, blei ikke bare mange venstreflyelementer innen de
sosialistiske partiene men ogs mange tidligere anarkister
og
syndikalister
omvendt
til
kommunismen.
Kommunistiske partier blei hurtig etablert i mange deler
av Latin-Amerika, og kommunistiske innflytelser blei
mektige innen mange av fagforeningsbevegelsene,
hvorav de fleste fremdeles befant seg p et gryende
stadium. Det er ikke lett i det hele tatt mle styrken p
disse
kommunistiske
eller
kommunistdominerte
bevegelsene p noe gitt tidspunkt, for spesielt p
fagforeningsomrdet blei kommunistene suverene mestre
i kunsten med fre videre organisasjoner med
hytsvevende titler, men i mange tilfeller uten noen stor
eller sikker faktisk tilhengerskare. Dessuten blei
kommunistpartiene sjl ofte forbudt og mtte enten fre
en underjordisk tilvrelse eller operere under andre navn,
i det som kom til bli kjent som front-organisasjoner.
De blei dessuten til en viss grad pvirka av de endelse
splittelsene som fant sted blant kommunismens
tilhengere i De forente stater, og ogs seinere av at det
dukka opp et mangfold av trotskyistiske grupper, s vel
1256

som av at desillusjonerte elementer brt ut og ved

framveksten av rivaliserende doktriner basert p spesifikt
latinamerikanske forhold snarere enn p omfattende
teorier om anti-kapitalistisk revolusjon.
Den tredje internasjonales emissrer, som tidlig i 1920ra hadde som sin spesielle oppgave bringe
kommunismens budskap til Latin-Amerika, var frst
inderen, M. N. Roy (1893-1954) fra 1920 til 1922 og
deretter japaneren, Sen Katayama (1858-1933) den
sistnevnte en gammel krumtapp innen den japanske
sosialismen som allerede var godt kjent i De forente
stater. I enkelte land, nrmere bestemt Uruguay og Chile,
gikk sosialistpartiene fra tida fr 1914 over til
kommunismen og aksepterte de tjueen punktene som
Komintern insisterte p. I andre, nrmere bestemt
Argentina, brt en seksjon av sosialistpartiet ut og
omdanna seg innen kort tid til et kommunistisk parti. I en
lang rekke land hadde intet sosialistparti, eller i hvert fall
ikke noe som man kunne regne med, eksistert i 1914. Det
brasilianske sosialistpartiet blei for eksempel frst stifta i
1916. Kun Det argentinske sosialistpartiet, stifta i 1894,
hadde en lang kontinuerlig eksistens. Det til Uruguay
kunne dateres til 1910, og det til Chile, anfrt av Luis
Recabarren, blei frste stifta i 1912. Kommunistene var
sledes i stand til entre det som fremdeles hovedsakelig
var uplyd mark, sjl om det sjlsagt hadde vrt
sosialistiske grupper og fagforeninger, i mange tilfeller
flyktige sdanne, i et flertall av landene. Fra 1920 av
1257

gjorde kommunistene raske framskritt. I det ret begynte

kommunistiske partier operere i Uruguay og Bolivia; i
1921 i Argentina og Brasil; i 1922 i Mexico og Chile; og
i 1925 i Ecuador og Cuba. Peru fulgte i 1929, det ret da
den frste kontinentale kommunistkongressen blei holdt i
Montevideo, og deretter kom Colombia og Costa Rica i
1930, og Venezuela i 1931.
I lpet av krigsrene hadde de anti-imperialistiske
strmningene i stor grad blitt virvla opp av De forente
staters intervensjon i anliggendene til en rekke
amerikanske stater. Den dominikanske republikken
hadde blitt okkupert i 1916, og Haiti det foregende r;
og i 1916-17 hadde styrker fra De forente stater trengt
inn i Mexico og en fltestyrke hadde okkupert Vera Cruz.
Ytterligere aggressive handlinger fulgte i 1920-ra for
eksempel i Honduras i 1924 og Nicaragua i 1925.
Virkninga var vekke til live en sterk strmning av antiimperialistiske holdninger, retta spesielt mot De forente
stater, men ogs mot alle former for inntrenging i regi av
utenlandsk kapital som resulterte i dannelsen av
businessforetak under utenlandsk eierskap og ledelse.
Disse anti-imperialistiske holdningene strakte seg over et
svrt vidtrekkende spekter. De pvirka ikke bare
arbeiderklassene men ogs mange blant middelklassene
ikke bare studenter og intellektuelle, men ogs
arbeidsgivere og handelsmenn, som frykta eksponering
overfor konkurransen fra utenlandskeide businessforetak
1258

som var i besittelse av mer oppdaterte og effektive

businessteknikker, og beklaga seg over de hye
levestandardene til utenlandske spesialister som slo seg
ned blant dem, akkurat som arbeiderne beklaga seg over
de mye hyere lnningene som blei utbetalt til
utenlandske arbeidere. Det er sant at behovet for
importere kapital for konomiske utviklingsforml blei
vidt anerkjent, men dette forhindra ikke frykt for
dominans i regi av utenlandske kapitalistiske interesser
fra bli erkjent i vide kretser. Nasjonalistiske og
xenofobiske holdninger hadde en tendens til g p tvers
av de tradisjonelle skillelinjene mellom hyresida og
venstresida, og ga grobunn for konflikter innen sosialistog fagforeningsbevegelsene s vel som innen de eldre
gruppene og partiene. De utenlandskeide foretaka, i hvert
fall i de urbane omrdene, utbetalte generelt sett bedre
lnninger og tilbd bedre arbeidsforhold enn de fleste
hjemlig eide konsernene, men dette forhindra ikke
framveksten av fremmedfiendtlige holdninger endog
blant mange som dro fordel av det i materiell forstand.
De reaksjonre innflytelsenes dominans i De forente
stater i lpet av ra etter krigen i 1914-18 hadde en
tendens til gjre bde De forente staters regjering og de
store businesskorporasjonene som var interessert i det
latinamerikanske feltet til allierte av de mest reaksjonre
politiske elementene i Latin-Amerika de gamle
jordaristokratiene og de sm gruppene av finansmenn
som var interessert i storskala konomisk utvikling; og
1259

slike allianser hadde en tendens til gjre bde

nasjonalister og en stor seksjon blant middelklassene
inkludert mange sm arbeidsgivere s vel som de
organiserte arbeiderne til krefter som var fiendtlig innstilt
til imperialistisk, og spesielt nordamerikansk, konomisk
inntrenging. Men der var ogs motstrmmer, for
sosialistene ivra naturlig nok for det meste etter hurtig
industriell utvikling som et middel til styrke
industriarbeiderklassen, som i de fleste steder av LatinAmerika hadde lite kontakt med de uorganiserte massene
av landarbeidere og utarma smdyrkere som fremdeles
for en stor del var underordna fydal kontroll.
Dette var en situasjon som kommunistene, som arbeida
tett sammen med Komintern og dens agenter i Amerika,
var i stand til dra fordel av. Kominterns politikk i ra
etter 1920 tok sikte p anvende arbeiderklassene i de
latinamerikanske landene som instrumenter i en intensiv
strid mot imperialismen, og spesielt mot den konomiske
imperialismen til De forente stater. Den var imidlertid
ogs basert p en klassekampteori som utelukka alle
former for allianse enten med den borgerlige venstresida
eller med de sosialdemokratiske partiene eller gruppene
som avviste ideen om proletrt diktatur. Dette forhindra
kommunistene, inntil langt seinere, fra forske stille
seg i spissen for alle kreftene som var fiendtlig innstilt til
imperialismen, og tvang dem til konsentrere sine krefter
for en stor del om vinne fagforeningene over p sin side
og forske bringe dem sammen i sentrale
1260

konfderasjoner i hvert enkelt land under kommunistisk

lederskap og innflytelse. I dette lyktes de i betydelig
grad, spesielt blant de sterkt utbytta gruve- og
oljearbeiderne og blant transportarbeiderne det vil si
blant de arbeiderklassegruppene som direkte opplevde
konsekvensene av storskala konomisk utvikling,
hovedsakelig under overoppsynet til utenlandske
konserner. Blant disse gruppene var de i betydelig grad i
stand til fortrenge den tidligere framherskende
innflytelsen til anarkosyndikalistene og endog til vinne
mange tidligere anarkosyndikalister over til sitt ststed.
De hadde langt mindre suksess blant de faglrte
hndverkerne og andre arbeidere innen smskalaforetak,
og vanligvis blei resultatet av deres aktiviteter ikke
etableringa av arbeiderklasseenhet under kommunistisk
kontroll, men splittelsen av fagforeningsbevegelsen i
rivaliserende fraksjoner, hver enkelt med sin egen
sentralorganisasjon, og der mange fagforeninger nekta i
hp om opprettholde en begrensa solidaritet knytte
seg til noen av de rivaliserende sentraene.
Fram til dette tidspunktet hadde fagforeningene i LatinAmerika for det meste vrt helt uten formelle
forbindelser med de i bde De forente stater og Europa.
Men fra 1920 av blei de i kende grad pressa til
etablere slike kontakter. Kommunistene gjorde sjlsagt
sitt beste for f de bevegelsene som de kontrollerte eller
influerte til slutte seg til Den rde internasjonalen av
arbeiderforbund etablert i Moskva2 og ogs for
1261

avstedkomme tettere forbindelser mellom de ulike

nasjonale sentraene i Latin-Amerika som fulgte deres
lederskap. P langt mindre aktivt vis dreiv de
overveiende sosialdemokratiske forbunda knytta til I. F.
T. U. i Amsterdam motpropaganda i hp om tiltrekke
seg ikke-kommunistene inn i sin sfre, og med langt
strre suksess i utgangspunktet forente Den amerikanske
arbeiderfderasjonen sine krefter med de mexicanske
fagforeningene i etableringa av en panamerikansk
arbeiderfderasjon s tidlig som i 1918. Denne
organisasjonen fortsatte eksistere p papiret fram til
1930, men var aldri effektiv over mesteparten av
kontinentet.
Fagforeningssentraene i Argentina,
Uruguay, Chile og Brasil var blant dem som nekta
slutte seg til den, og den sttta som den fikk utafor
Mexico og De forente stater kom for en stor del fra
grupper av forbund under sterk regjeringsinnflytelse og
kontroll i land som var underlagt diktatorisk styre av
caudillos som var akseptable for De forente stater og
dens korporasjoner som var aktive i Sentral-Amerika.
Endog mexicanerne fra C. R. O. M. the Mexican
Regional Workers Confederation kritiserte innen 1919
Den amerikanske arbeiderfderasjonen p det sterkeste
for mislykkes i innta en effektiv holdning mot de
undertrykkende handlingene til De forente staters
regjering bde i Latin-Amerika og overfor I. W. W. og
andre venstreflygrupper innen U. S. A. Disputtene blei
hetere p hver eneste etterflgende panamerikansk
1262

arbeiderkongress, og etter at cubanerne trakk seg ut i

sinne i 1930, noe som skjedde etter at mexicanerne
praktisk talt trakk seg ut p et tidligere stadium, opphrte
Den panamerikanske fderasjonen i egentlig forstand
eksistere.
I mellomtida hadde anarkosyndikalistene ikke gitt opp
kampen. I 1928, under lederskapet til F. O. R. A. den
anarkistkontrollerte argentinske arbeiderfderasjonen
etablerte en kongress som blei holdt i Buenos Aires en
kontinental arbeiderfderasjon, som knytta seg til den
europeiske syndikalistinternasjonale the International
Workers Union men mislyktes i etablere seg og
forsvant hurtig. P dette stadiet var F. O. R. A. allerede i
ferd med miste innflytelse til det rivaliserende
fagforeningssenteret Det generelle arbeiderforbundet
som blei foretrukket av sosialistene og som konsentrerte
seg om umiddelbare stridssprsml snarere enn om
revolusjonre mlsettinger. Det pflgende ret, i 1929,
slo U. G. T. og F. O. R. A. seg sammen, og den
sammensltte organisasjonen Den generelle
arbeiderfderasjonen (C. G. T.) bestemte seg for
slutte seg til Amsterdam-internasjonalen, og kom snart
under hovedsakelig sosialistisk kontroll. Det samme ret
brakte kommunistene sammen en konferanse i Asuncin
som
etablerte
en
latinamerikansk
fagforeningskonfderasjon (C. S. A. L.) med
hovedkvarterer i Montevideo, som en regional seksjon av
R. I. L. U. Ved gi seg ut for representere
1263

fagforeningene i de fleste av de latinamerikanske landene

hadde den i de fleste kun en begrensa, og i enkelte intet
mer enn en nominell, tilhengerskare. Den varte inntil
1936, og etter dette blei det som gjenstod av den
absorbert i den, p det tidspunktet, langt viktigere LatinAmerikas arbeiderkonfderasjon (C. T. A. L.), organisert
og anfrt av mexicaneren Vicente Lombardo Toledano
(f. 1893).
Toledanos periode med strst innflytelse kom en god
stund etter perioden som dekkes i dette bindet. Han
skaffa seg sitt navn frst som advokat og lrer, og
innehadde et professorat i jus og filosofi ved universitetet
i Mexico fra 1918 til 1933. Han blei aktiv innen
venstreflypolitikk og gikk inn i fagforeningsbevegelsen
som en medarbeider av Luis Morones (f. 1890) i C. R. O.
M. Den regionale konfderasjonen av Mexicos
arbeidere som blei etablert i 1917. Deretter blei han
omvendt til marxismen og i lpet av 1930-ra inngikk
han i vennlige relasjoner med kommunistene etter at de
hadde skifta sin linje til fremme folkefronten. I 1936,
etter at C. R. O. M. hadde kollapsa, etablerte han et nytt
mexicansk fagforeningssenter Konfderasjonen av
mexicanske arbeidere (C. T. M.), med seg sjl som
sekretr; og p dette grunnlaget fortsatte han i 1938, med
hjelp fra Lon Johaux fra I. F. T. U. og John L. Lewis (f.
1880), som da var leder av C. I. O., med stifte C. T. A.
L. Konfderasjonen av arbeidere i Latin-Amerika
som for en stund blei den viktigste og mest utbredte
1264

arbeiderorganisasjonen som noensinne hadde eksistert i

den delen av verden. Lombardo Toledano var en mektig
skribent og taler s vel som en bemerkelsesverdig
organisator. Han blei i vide kretser anklaga for vre
kommunist, men nekta alltid anklaga og synes s visst
faktisk aldri ha slutta seg til kommunistpartiet. Han
agerte imidlertid i nr forbindelse med kommunistene,
bde i 1930-ra og etter utbruddet av Den andre
verdenskrig, og i lpet av denne sank hans innflytelse
over den mexicanske bevegelsen, inntil han til slutt blei
ekskludert fra C. M. T. i 1948, samtidig som han beholdt
sin posisjon i spissen for det som var igjen av den en
gang dominerende C. T. A. L. og opprettholdt en sterk
intellektuell innflytelse i mange deler av Latin-Amerika.
Den mexicanske bevegelsen, som under hans ledelse
hadde samarbeida aktivt med president Cardenas i de
omfattende tiltaka for sosial og konomisk reform som
han lanserte i lpet av sin presidentperiode (1934-40),
falt sammen i lpet av Den andre verdenskrig, og har
aldri gjenvunnet sin enhet. Tilfellet Lombardo Toledano
er en god illustrasjon p den ekstreme vanskeligheten
med bryte av skildringa av latinamerikansk sosialistisk
og arbeiderutvikling p noe tidspunkt fr utgangen av
1939; men jeg skal forske, hvor enn det er mulig,
utelate fra skildringa begivenheter som fant sted etter
1930, bortsett fra der hvor de synes vre ulselig
forbundet med tidligere begivenheter.

1265

Nok har blitt sagt til vise at de voksende

fagforeningsbevegelsene i Latin-Amerika ut gjennom
1920-ra befant seg i en langt p vei rotete situasjon, med
rivaliserende
grupper

hovedsakelig
anarkosyndikalistiske,
kommunistiske
og
sosiademokratiske som kontinuerlig kjempa om
innflytelse og, som en flge av dette, gjorde forent
agering umulig over et vidt felt. De sosialistiske partiene,
som blei revet i filler av kommunistiske utmeldinger, og
som endog i enkelte tilfeller blei kapra av kommunistene
slik at nye sdanne blei etablert som minoritetsgrupper,
strevde under liknende vanskeligheter og var dessuten
ikke noe mindre troende enn fagforeningene til bli brutt
opp, eller drevet under jorda, av etterflgende diktatorer
som blei innsatt ved makta, som regel gjennom militre
statskupp og som mottok sttte bde fra de reaksjonre
kreolske aristokratiene og fra De forente stater og
amerikanske businesskorporasjoner. De latinamerikanske
diktatorene i disse ra var for det meste av denne reint
reaksjonre typen; den nye typen diktatur basert p
nasjonalistisk demagogi og som skte f med seg sttte
fra arbeiderklassen med en blanda suppe av xenofobiske
og materielle appeller dukka knapt nok opp fr seinere,
og ndde sitt hydepunkt frst etter Den andre
verdenskrig.
Ved oppildne til anti-imperialistiske strmninger og,
enda mer, ved ta dem i konstruktivt bruk, blei bde
kommunistene og anarkosyndikalistene i betydelig grad
1266

hemma av deres aksept av en revolusjonr doktrine der

arbeiderklassen aleine blei tilskrevet en revolusjonr
rolle. Endog i de mer avanserte latinamerikanske landene
var industriarbeiderne langt i undertall i forhold til
bndene og de jordlse arbeiderne, blant hvem knapt nok
noen organisasjon eksisterte, bortsett fra i noen f
omrder. Bortsett fra i Argentina og Uruguay, hvor de
fleste av innbyggerne var av europeisk avstamning,
bestod dessuten folkemassen av innfdte indianere eller
mestizos det vil si personer av blanda rasemessig
avstamning med varierende elementer av afrikansk
opprinnelse. Eksakt statistikk er umulig oppdrive, men i
henhold til det mest velkjente generelle anslaget var
omkring 30 prosent av den totale befolkninga i Brasil
svarte og nesten 3 prosent indianere av ublanda blod,
mens i Mexico var de svarte over 5 prosent og de reine
indianerne nesten 28 prosent. I Guatemala utgjorde de
reine indianerne et klart flertall, og i Bolivia, Peru og
Ecuador utgjorde de mellom 40 og 50 prosent av totalen
mens de svarte var relativt f i disse landene. I
Argentina, p den andre side, og i Uruguay var de reine
indianerne og afrikanerne forsvinnende f i antall, og de
var ogs f i Chile og Paraguay. P de karibiske yene
utgjorde de svarte mer enn to tredeler av den totale
befolkninga. Over hele kontinentet fra 1850 til 1950
synes antallet av oversjiske immigranter ha vrt
omkring 17 millioner, hvorav 7 millioner dro til
Argentina, 4 til Brasil, 2 til Chile, 1 til Cuba og 1 til
1267

Uruguay, men bare en halv million til Mexico og den

resterende millionen spredt ut over de andre landene.
Blant disse immigrantene kom det strste antallet (6
millioner) fra Italia, i overveiende grad til Argentina. Der
var 4 millioner spanjoler, 2 millioner tyskere, 1 million
portugisere, en halv million russere, en kvart million
franskmenn, og en kvart million jder, bortsett fra 1
million eller s fra Den fjerne sten (hovedsakelig Japan
og Kina) og en halv million fra Den nre sten eller
Midtsten noe som gir en rest p 1 million fra alle
andre kilder.
Bortsett fra i Argentina og Uruguay var sledes den store
majoriteten av de latinamerikanske folkene indianere
eller mestizos, i noen f omrder med et stort innslag av
svarte. I de fleste landene oversteg i hy grad rurale
innbyggere de urbane befolkningene. S seint som i 1950
var det kun i Chile og Argentina at den urbane
befolkninga var s hy som 60 prosent av totalen. P
Cuba og i Venezuela var den over 50 prosent, og i
Uruguay rett under 50 prosent. I Peru, Bolivia,
Guatemala, Panama og Brasil var den mellom 30 og 40
prosent, og i de fleste andre landene l den p mellom 30
og 25 prosent, eller enda mindre. I de fleste delene av
Latin-Amerika var andelen analfabeter s seint som i
1950 overveldende hy. Blant de ledende landene hadde
Argentina, med 15 prosent, den klart laveste raten. Costa
Rica, Cuba og Uruguay hadde rater p 20 til 25 prosent,
Chile 28 prosent, Panama 37 prosent, Paraguay 40
1268

prosent, Colombia 44 prosent. Brasil, Mexico og Ecuador

hadde rater p 50 prosent, Peru 52 prosent, Venezuela 58
prosent, Guatemala, Honduras og Den dominikanske
republikk 65 prosent, Nicaragua og El Salvador 70
prosent, Bolivia 75 prosent og Haiti faktisk 80 prosent.
Mange av disse prosenttalla, hvor hye de n enn er,
representerer betydelige framskritt siden den perioden
som blir omhandla i dette bindet. Analfabetismeratene
var sjlsagt som regel langt hyere i de rurale omrdene
enn i byene, og satte enorme hindringer i veien for bde
politisk
og
konomisk
organisering.
Analfabetismebarrieren og de skarpe forskjellene i
levestandard mellom regulre urbane arbeidere og
landsbyboere representerte ogs mektige vanskeligheter
for kooperativ agering mellom organiserte arbeidere og
bnder, og frte av og til, som vi s tidligere i tilfellet
Mexico3, til dype motsetningsforhold mellom dem.
De rurale befolkningene i Latin-Amerika var ikke bare i
stor grad analfabeter og ekstremt fattige; de var for det
meste ogs jordlse ved at jorda fremdeles for det meste
var i det jordbesittende aristokratiets hender, og mye av
den forblei udyrka endog der hvor det var et intenst
befolkningspress. Jordeierne dyrka, eller anvendte til
ranchdrift eller leide ut p overveldende betingelser
basert p fydal tjeneste, den jorda som de nska; og den
dyrkinga som fant sted blei i mange tilfeller ille hemma
av mangel p vanntilgang, s vel som av bruken av
overveldende primitive metoder. Det var penbart at
1269

Latin-Amerikas grunnleggende konomiske og sosiale

problemer var helt ulselige uten en grunnleggende
reorganisering av jordforpaktningssystemet, etterfulgt av
store kampanjer for jordutvikling, irrigasjon og
jordbruksutdanning.
Men
de
gamle
etablerte
jordeieraristokratiene var ytterst fiendtlig innstilt til
jordreformer som ville kunne undergrave deres makt; og
kapitalinvestorene fra utlandet var helt uinteresserte i
jordbruksmessig utvikling, bortsett fra innen storskala
fruktdyrking for eksport i deler av Sentral-Amerika, eller
i andre former for jordutvikling ved siden av utvinninga
av mineraler eller olje. Det passa vanligvis de
utenlandske investeringskonsernene best komme
overens med de jordbesittende interessene, snarere enn
oppmuntre til noen utviklingstrekk som ville kunne
oppildne til rural revolt. Den innfdte kapitalismen, der
hvor den eksisterte, hadde en tendens til innta den
samme linja, og til opponere mot enhver bevegelse som
ville kunne blande seg inn i den rikelige tilgangen p
svrt billig arbeidskraft som blei gjort tilgjengelig
gjennom tilstrmminga av sultende overskuddsarbeidere
fra landsbygda og inn til byene. Endog Den mexicanske
revolusjon mislyktes i en lang stund i gjre noe virkelig
inntrykk p tilstanden til hovedbolken av den rurale
befolkninga og har kun gjort et lite inntrykk p den
enn den dag i dag.
Fram til 1914 hvilte den latinamerikanske sosialismen
nr sagt fullstendig p europeisk grunnlag, og hadde ikke
1270

produsert noen virkelig distinkt egen tenker.

Anarkistiske, syndikalistiske, sosialdemokratiske og
andre doktriner importert fra Europa hadde kjempa om
sttte, og mange av de stridende hadde sjl vrt
emigranter fra Spania, Italia, Tyskland eller Frankrike.
De argentinske sosialistene, anfrt av dr. J. B. Justo
(1865-1925) hadde sttt i nrmest kontakt med Den
andre internasjonale, og Justo hadde produsert sin egen
versjon av det marxistiske budskapet i et forsk p
tillempe det til argentinske forhold. Som vi s tidligere4
hadde hans argument vrt at det var undvendig for et
land gjennomg en prosess med avansert
industrialisering med sikte p gjre det modent for
framveksten av en sosialistisk bevegelse. Justo hevda at i
Argentina s kunne det utvikla industriproletariatets plass
overtas av massen av overfldige rurale arbeidere som
migrerte til byene i sken etter sysselsetting, sjl om det
ikke var noen jobber tilgjengelige for dem innen
storskalaindustriene. Faktum er at sosialismen i
Argentina hadde blitt bygd opp for en stor del p
grunnlag av sttten som den blei gitt av den store
forsamlinga av dem som sledes var p flyttefot, langt
mer enn p noen suksess med f sttte fra de rurale
arbeiderne. Sjl om denne forestillinga passa temmelig
godt med forholda i den overbefolka hovedstaden,
Buenos Aires, p et stadium da den industrielle
utviklinga enn ikke hadde kommet langt, var den
imidlertid til liten hjelp som et svar p sprsmlet om
1271

sosial revolusjon, eller sosial utvikling, for kontinentet i

sin helhet, i lys av at den rurale befolkninga var
framherskende over den urbane i de fleste omrder. Det
avgjrende sprsmlet for Latin-Amerika var ndt til
vre jordsprsmlet og dette var et sprsml som
flesteparten av sosialistene var srdeles drlig utrusta til
takle p noen som helst konstruktiv mte endog i
Mexico, hvor revolusjonen som hadde starta rett fr Den
frste verdenskrig med stor kraft hadde trukket
oppmerksomheten mot krava til den utarma rurale
befolkninga.
Da kommunistene i 1920-ra satte seg fore arbeide for
oppn kontroll over revolusjonskreftene i LatinAmerika, inns de til en viss grad nkkelbetydningen av
jordproblemet, og gjorde sitt beste for sette seg i
spissen for bonderevolt og stimulere den hvor enn de s
en sjanse til det. De arbeida imidlertid p grunnlag av en
teori som tilskreiv industriproletariatet det ndvendige
lederskapet for de revolusjonre kreftene, og var rede til
gi bndene kun en underordna rolle under dette
lederskapet. Ved for det meste vre byfolk var de altfor
tilbyelige ikke bare til forakte bonden, men ogs til
betrakte ham som en potensiell reaksjonr hvor enn hans
forhold forbedra seg. Sjl om de hadde en viss suksess
med oppildne til spredte bondereisninger var de ikke
bedre utrusta enn de sosialistiske partiene med noen
konstruktiv jordpolitikk, og i mangel p en sdan hadde
de en tendens til legge hovedvekta p krav om fjerning
1272

av rasediskriminering, som en del av et antiimperialistisk korstog, snarere enn p konomiske

stridssprsml forbundet med jordfordeling og utvikling.
Kommunistenes holdning endra seg betydelig i 1930-ra,
etter at de hadde blitt beordra av Komintern til sttte
folkefrontbevegelser. Men i lpet av den perioden som
dekkes i dette kapitlet stod deres klasseteori, med dens
sterke vekt p industriproletariatets forrang, i veien for at
de kunne utarbeide noe begrep om sosialismen eller
sosialistisk politikk som virkelig var passende for
situasjonen p det latinamerikanske kontinentet i sin
helhet.
Det andre framstende forsket p utvikle et spesifikt
latinamerikansk begrep om sosialismen dersom det var
sosialisme som kunne anvendes p de rdende
forholda, var det til Aprista-bevegelsen som blei stifta i
Mexico i 1924 av Victor Raoul Haya de la Torre (f.
1895), som da var en eksil fra sitt hjemland Peru, som
han hadde blitt drevet ut av p bakgrunn av sine
aktiviteter innen studentbevegelsen og i stiftelsen av
folkelige universiteter i opposisjon mot diktatoren
Augusto Leguia. Etter ha forlatt Peru beskte Haya de
la Torre frst Nord-Amerika og s Europa, inkludert
Sovjetunionen, og slo seg deretter ned for en stund i
Mexico, hvor han stifta Alianza Popular Revolucionaire
Americana (A. P. R. A.) som en internasjonal bevegelse
som tok sikte p dekke hver eneste del av LatinAmerika eller, som han ofte foretrakk kalle det, Indo1273

Amerika. For en stund s det ut til at A. P. R. A. ville

kunne lykkes i bygge opp en massetilhengerskare i
mange land, og ikke bare i Peru, hvor det hurtig blei det
langt mest sttta partiet. Det var imidlertid fra starten av
involvert i en bitter konflikt med kommunistene, hvis
forestilling om klassekampen Haya avviste fullstendig. I
stedet for en bevegelse under utelukkende proletrt
lederskap predika Haya behovet for en felles front
mellom arbeiderne, de intellektuelle og middelklassene
mot det jordbesittende aristokratiet og dets allierte, de
utenlandske kapitalistene og deres hjemlige stttespillere.
Han avviste de separate formene for nasjonalisme blant
de ulike latinamerikanske folkene, og tok til orde for
felles agering i kontinental skala, inkludert det
internasjonale offentlige eierskapet over jorda og andre
nkkelressurser
og
utviklinga
av
et
kontinentomspennende sosialt sikkerhetssystem. Hva
organisasjonsmetoder angr hadde A. P. R. A. mye til
felles med kommunistene: Haya insisterte p behovet for
et sterkt disiplinert parti under sentralisert ledelse og
kontroll, og var sjl en leder med et markert autokratisk
og kompromisslst temperament. Fram til 1931, da
Leguia til slutt blei styrta, leda Haya A. P. R. A. fra
hovedkvartere i Europa, frst i London og deretter i
Berlin. Ved vende tilbake til Peru da Leguia falt blei
han A. P. R. A.s kandidat til presidentvalget, og blei
regelmessig valgt for s kun bli styrta av Sanchez
Cerro, som kasta ham i fengsel. I 1933 blei han satt fri
1274

som flge av attentatet mot Cerro, men en ny diktator,

Oscar Bernavideo, la ned forbud mot Apristas, og Haya
mtte ske dekning i den colombianske ambassaden et
tilfelle som fikk sitt etterspill i en disputt mellom Peru og
Colombia som til slutt fant veien til den internasjonale
domstolen i Haag. Denne delen av Haya de la Torres liv
tilhrer imidlertid en seinere periode enn den jeg tar for
meg i dette kapitlet.
Som vi s tok Hayas Aprista-bevegelse til orde for en
allianse mellom arbeidere, bnder og middelklasser
inkludert hjemlige kapitaleiere mot utenlandsk
kapitalisme og imperialisme og mot det hjemlige
jordeieraristokratiet. Den satte seg derfor fore forbedre
arbeidsrelasjoner, bortsett fra med de utenlandskeide
korporasjonene, og kom sledes i konflikt med de mer
militante fagforeningsgruppene s vel som med
kommunistene. Den forkrplede peruanske trykkeren,
journalisten og poeten, Jos Carlos Maraitegui (18911930), som blei den framstende kommunistiske
teoretikeren i Latin-Amerika, begynte sin politiske
karriere som en tilhenger av A. P. R. A., som han brt ut
av frst i 1928 for s stifte Det peruanske
kommunistpartiet. Mariategui var kronisk invalid, lenka
til en rullestol, men til tross for dette var han aktiv som
organisator s vel som med drive tidsskrifter og skrive
bker. Som student mottok han et stipend for studere i
Europa, og han kom tilbake som marxist, om enn ikke av
det ortodokse slaget. Hans mest velkjente bok brer
1275

tittelen Et forsvar for marxismen, men hans fortolkning

av marxismen, slik den blei anvendt p latinamerikanske
forhold, innebrer framfor alt en lsning p
jordsprsmlet ved gjre indianerne til herrer over
retten til jorda. Han avviste det synspunktet at dette
kunne gjres ved gjenopplive de forfalne tradisjonene
med primitiv jordkommunisme, og insisterte p den
dyptgripende forskjellen mellom den og moderne
kommunisme, som han betrakta som produktet av
industriell utvikling. Dette innebar imidlertid ikke at han
delte den forakten for bndene som var s vanlig blant
urbane marxister. Tvert i mot overskred hans
hengivenhet til etterstrebelsen av full likhet i alle saker
mellom indianerne og de hvite hans bias i favr av
industriproletariatet, og brakte ham i konflikt med sine
kommunistkolleger under Montevideo-kongressen i
1929, som avviste hans tese om jordsprsmlet. I tillegg
til Et forsvar for marxismen (1927) utga Mariategui
Samtidsscenen (1927) og Essays i fortolkningen av den
peruanske virkeligheten (1928), s vel som mange studier
i hans tidsskrift, Amauta, som gjentatte ganger blei
undertrykt. Hans innflytelse strakte seg langt utafor Peru,
og hans dd i en alder av 39 var et svrt alvorlig tap for
den latinamerikanske kommunistbevegelsen.
En tredje teoretiker som fortjener nevnes i forbindelse
med et forsk p omforme sosialistisk tenkning, med
sikte p bringe den i nrmere konformitet med
latinamerikanske forhold, er salvadorianeren Albert
1276

Masferrer (1891-1933), som for en stund var konsul for

El Salvador i Brssel, hvor han begynte utarbeide sin
doktrine om det vitale minimum, som ikke bare
omfatta en lnn til leve av men ogs et komplett sosialt
sikkerhetssystem
som
skulle
legemliggjres
i
lovgivningen til hvert enkelt land. Masferrer begynte
med interessere seg primrt for utdanningsreform, og
ved sin tilbakekomst til El Salvador stifta han en
rasjonell skole som l heller langs linjene til Ferrers
foretak i Spania.5 Men han ga seg hurtig i kast med
fremme sine videre sosiale ideer, og da han fant at
politikere brukte dem til det han betrakta som
hytravende og sludrete slagord forlot han El Salvador
og blei i tur og orden utvist fra flere land i SentralAmerika, for s sl seg ned i Costa Rica, hvor han dde
i 1933. Masferrer framholdt at sultende mennesker ikke
gjr revolusjoner, og at det ndvendige frstesteget i
retning av regenerering av Latin-Amerika l i at man tok
i bruk vidtrekkende tiltak for etablere en tlelig
minimums levestandard for alle. Han var i virkeligheten
den frste profeten i Latin-Amerika for velferdsstaten,
og var p ingen mte uten innflytelse p den
etterflgende retninga innen sosiallovgivning i en rekke
av dets land sjl om mye av lovgivningen som blei
utstedt i s liten grad blei fulgt opp at den ga nr sagt
ingen positive resultater.
Bde i lys av teori og politikk ga Aprista-bevegelsen det
framstende bidraget til formuleringa av en distinkt
1277

latinamerikansk venstreflybevegelse. Politikken til A. P.

R. A., slik den blei lagt fram av Haya de la Torre, dreide
rundt fem hovedpunkter strid mot den nordamerikanske
(Yankee) imperialismen, Indo-Amerikas politiske enhet,
sosialisering av jord og de viktigste industriene,
internasjonalisering av Panama-kanalen, og verdens
solidaritet med alle undertrykte folk og klasser. Det frste
og fjerde av disse punktene stilte Apristas-bevegelsen p
anti-imperialismens side, mens det andre og femte satte
dem i opposisjon mot den xenofobiske nasjonalismen
som s ofte var forbundet med anti-imperialismen i folks
sinn. Det tredje punktet sosialisering antok en radikalt
ny form nr det blei knytta til kravet om politisk enhet
mellom alle de indoamerikanske folkene, for det kom da
til bli et krav om internasjonalisering snarere enn for en
separat struktur basert p offentlig eierskap og utvikling
av ressurser innen grensene til hver enkelt distinkt stat.
Sist men ikke minst utfordra begrepet om Indo-Amerika,
snarere enn om Latin-Amerika, som den essensielle
enheten for omforme leveforholda, ikke bare de
snevrere formene for nasjonalisme men ogs hele
begrepet om hvit overlegenhet over de innfdte
folkeslagene, og innebar i virkeligheten ogs full likhet
for de svartes rettigheter i de omrdene hvor de svarte
snarere enn indianerne utgjorde en stor del av de mest
utarma og uvitende sosiale sjikta.
Nasjonal suverenitet, proklamerte Haya, forsvinner i
samsvar med at volumet av kapitalinvestering fra
1278

Yankee-kapitalismen i vre land blir strre. Han

betrakta Yankee-imperialismen som en utfordring, ikke
overfor hevdinga av uavhengighet fra de landenes side
som den trengte inn i, men i forhold til stille opp mot
den et videre begrep om indoamerikansk solidaritet og
bygge opp Indo-Amerika til en enkelt, forent
konfderasjon av folk p et grunnlag av fullstendig
rasemessig likhet. Dette var det elementet ved Apristadoktrinen og politikken som skaffa bevegelsen den
entusiastiske tilslutninga fra mange idealister og
intellektuelle som flte seg frasttt fra de mer grovkorna
formene for nasjonalisme, og som samtidig flte at det
kommunistiske begrepet om proletariatets diktatur stemte
drlig overens med behova og realitetene til de
latinamerikanske folkene. Denne idealismen l til grunn
for A. P. R. A.s appell, men det m ogs erkjennes at
ved sette seg i opposisjon mot de mer grovkorna
formene for nasjonalisme gjorde A. P. R. A. det langt
vanskeligere bygge opp en solid basis av massesttte.
For det var penbart en hyst formidabel oppgave finne
midler til forene s mange stater, med s vidt
forskjellige konomiske og demografiske forhold, til en
koherent politisk enhet som ville vre i stand til gjre
Aprista-programmet praktisk gjennomfrbart. I hvert
enkelt land var det en god del enklere for demagoger
spille p nasjonalistiske flelser og love reformer som
kunne oppns innen en bestende politisk enhet. Det var
enkelt framstille Apristas-bevegelsen som visjonre, s
1279

vel som fordmme dem, blant industriarbeiderne, som

forrdere mot klassestriden som ville ha fagforeningene
til inng fred med arbeidsgiverne i stedet for slss
mandig for proletre krav.
Stilt overfor disse vanskelighetene lyktes A. P. R. A.
aldri i bygge opp en massetilhengerskare i en
kontinental mlestokk. I Peru blei den s visst en
massebevegelse, med celler og grupper ikke bare i byene
og industriomrdene men ogs ut over landsbygda, og
med en stor tilhengerskare blant indianerne, som den
lyktes i n i en til da helt ukjent skala. Den oppndde
ogs en betydelig tilhengerskare i flere andre stater,
inkludert Paraguay, Venezuela og Cuba. Men sjl om
den hadde entusiastiske tilhengere over mesteparten av
Latin-Amerika var de fleste av dem for en stor del
intellektuelle snarere enn arbeidere, og de mislyktes i
etablere seg som mektige politiske krefter eller p
effektivt vis utfordre den demagogiske nasjonalismen
som Peron seinere blei den mest nevneverdige
legemliggjringa av. Endog i Peru, hvor Apristasbevegelsen hadde stor nok folkelig sttte til f Haya
valgt som president, var de ikke i stand til forhindre at
han blei kasta ut gjennom et militrkupp, eller til
forhindre at deres eget parti blei forbudt og drevet under
jorda. Aprista-bevegelsen hadde s visst for mye vitalitet
til bli feid vekk gjennom undertrykking; den fortsatte
komme tilbake lenge etter den perioden som blir dekka i
dette kapitlet. Men den lyktes ikke i etablere seg som
1280

en kontinental kraft slik som Haya drmte om, eller i

vinne hovedbolken av den latinamerikanske sosialisteller arbeiderklasseopinionen over til en praktisk aksept
av behovet for forent agering over hele kontinentet.
Dessuten mista en essensiell del av Aprista-programmet
dets sterke fiendtlighet overfor Yankee-imperialismen
noe av sin kraft da Franklin D. Roosevelt i 1930-ra
proklamerte sin gode nabo-politikk, og for en stund
minka styrken i de folkelige anti-amerikanske
holdningene betraktelig.
Etter at Mariategui trakk seg ut av A. P. R. A. i 1928 for
s danne Det peruanske kommunistpartiet utvikla det
seg en bitter fiendtlighet mellom kommunistene og
Apristas vedrrende stridssprsmlet om klassekamp.
Men da kommunistene i mtet med den voksende
fascistiske trusselen i 1930-ra gikk over til folkefrontpolitikken, var Apristas i en posisjon til fortelle dem at
de hadde fremma nettopp denne politikken fra starten av,
og til hevde at A. P. R. A. sjl allerede var den
folkefronten som kommunistene n ga seg ut for nske.
Kommunistene tilbakeviste naturlig nok dette
synspunktet, for det de sikta mot var en folkefront under
proletrt lederskap og kontroll, og ikke et parti der
arbeidere, bnder, intellektuelle og til og med kapitalister
kunne ta del p like fot. Apristas var s visst tilhengere
av sosialisering, spesielt i relasjon til eierskapet over
jord, men de var politiske tilhengere av parlamentarisk
demokrati og ikke av noen form for diktatur, verken
1281

proletrt eller annet. De var idealister, med en etisk

lidenskap for f en slutt p rasemessig diskriminering
og for framkalle sjlbevissthet og makt hos en ny
indoamerikansk overnasjonalisme som ville overstige
fargebarrierer og alle former for rasemessige
motsetningsforhold. I det lange lp er deres politikk
vedrrende dette stridssprsmlet den eneste som tilbyr
noe virkelig hp om lse det latinamerikanske
kontinentets grunnleggende konomiske problemer.
Allikevel er det knapt nok overraskende at i lpet av de
tretti ra som har gtt siden A. P. R. A. s dagens lys, s
har den mislyktes i sette noen som helst viktig del av
sitt program ut i live. Internasjonalistens vei er hardest av
alle der hvor han p den ene side str overfor en
imperialisme bevpna med svrt s overlegne
konomiske ressurser, og p den andre en voksende
blge av folkelig nasjonalisme som kan tilpasse sine
slagord til folkestemninga i hver enkelt bestemt stat eller
region. Hayas program var, omstendighetene tatt i
betraktning, urealiserbart og utopisk, men p tross av det
vil den svrt gjerne kunne vise seg ha vrt av strre
varig verdi enn noen av dets rivaler.
Det gjenstr referere i korthet til noen f av de viktigere
utviklingslinjene mellom 1914 og 1930 i visse land der
arbeiderklassebevegelsen hadde oppndd noen som helst
reell styrke. Som vi s tidligere hadde arbeiderklassen i
Chile6 utvikla en betydelig militant holdning fr 1914,
spesielt blant gruvearbeiderne i den nordlige regionen.
1282

En sentral fagforeningsfderasjon, kjent som F. O. C. H.,

hadde blitt etablert i 1909, og etter en moderat start hadde
denne organisasjonen bevega seg skarpt mot venstre i
lpet av Den frste verdenskrig. I 1912 brt sosialistene,
som tidligere hadde agert innen det gamle demokratiske
partiet, ut og etablerte et uavhengig sosialistisk
arbeiderparti. Det demokratiske partiet, som var sterkt
sympatisk innstilt til sosialismen i sine tidligere dager,
hadde innen denne tid mista mesteparten av sin
reformkraft; og utmeldinga fra det blei anfrt av den
framstende fagforeningslederen Luis Recabarren (18761924), som ogs var generalsekretr for F. O. C. H. Etter
krigen slutta det chilenske sosialistpartiet seg, under
Recabarrens innflytelse, til Komintern, og F. O. C. H.
blei
tilslutta
Den
rde
internasjonalen
av
arbeiderforbund, den Moskva-sentrerte rivalen til I. F. T.
U. i Amsterdam. Men alvorlige problemer utvikla seg
innen F. O. C. H. De jernbaneansatte trakk seg ut av det i
1923, og blei etterfulgt av en rekke andre forbund. F. O.
C. H.s makt svant stadig hen, men intet nytt
fagforeningssenter tok dets plass fr i 1936. Inntil da
agerte forbunda innen de ulike industriene separat, av og
til under innflytelsen til et eller annet av de rivaliserende
arbeiderklassepartiene.
I lpet av krigen blei den utenlandske kapitalens aktivitet
i Chile sterkt redusert, og jordeieraristokratiet dro nytte
av landets konomiske vanskeligheter til reetablere sin
politiske makt. Dette frte til en allianse mellom
1283

liberalerne, radikalerne og sosialistene, som slo seg

sammen i 1920 for sikre valget av den liberale lederen
Arturo Alessandri som president. Alessandri la fram et
betydelig program for sosiale og industrielle reformer og
lyktes, stilt overfor voldsom opposisjon, i f vedtatt
lover som srga for forsikring mot ulykker,
kompensasjon for oppsigelse, og etableringa av mekling
for lsninga p arbeidsdisputter. I 1924 blei imidlertid
Alessandri styrta av et militrkupp, men de militre
gruppene som stod bak det var skarpt splitta innad,
mellom den konservative fraksjonen som nska
gjeninnsette
aristokratiet
ved
makta
og
en
venstreflyfraksjon som var oppildna av sosialistiske
ideer, men som mangla noe klart teoretisk standpunkt.
Lederne av denne andre gruppa var oberstene
Marmaduke Grove (f. 1878) og Carlos Ibanez (f. 1877).
Fagforeningsgruppene, som hadde blitt sttt bort av at det
gikk s seint med Alessandris reformer, sttta for det
meste Grove og Ibanez; det sosialistiske arbeiderpartiet,
som da var tilslutta Komintern, holdt seg nytrale, mens
de ikke-kommunistiske sosialistene for det meste sttta
de revolusjonre oberstene. I hp om konsolidere sttte
fra arbeiderklassen produserte det militre direktoratet
en arbeiderlov som anerkjente fagforeningene som legale
personer, innskrenka nattarbeid for kvinner og barn,
foreskreiv en minimumslnn, og innfrte sjukeforsikring.
Disputtene innen den militre regjeringa fortsatte
imidlertid, og de mer konservative elementene begynte
1284

f overtaket. Dette frte til en revolt fra den militre

venstreflyens side under Grove og Ibanez, som i 1925
avsatte direktoratet og kalte p Alessandri for at han
skulle gjenoppta makta. Kommunistene sttta i
utgangspunktet Alessandri, men skifta raskt mening, sjl
om han la fram et avansert reformprogram, inkludert en
ny demokratisk konstitusjon som blant andre endringer
garanterte skillet mellom kirke og stat og retten til fri
sammenslutning, og ogs ga legal sanksjon til 48 timers
arbeidsuke. Da streiker imidlertid brt ut i stor stil tok
Alessandri skrekken og ga seg i kast med en
undertrykkelsespolitikk som kosta ham mye av hans
folkelige sttte. ret etter blei den revolusjonre
obersten Carlos Ibanez valgt til president som
venstresidas kandidat. Han styrte imidlertid som en
diktator, og i 1931, da verdensdepresjonen allerede
begynte ramme chilenerne hardt, tvang en generalstreik
ham til g av, for s overlate autoriteten i hendene p
en konservativ visepresident. Det pflgende ret var det
et coup dtat fra venstreflyens side, anfrt av oberst
Marmaduke Grove, som med sttte fra luftforsvaret og
marinen proklamerte Chile som en sosialistisk republikk.
Grove introduserte umiddelbart et unntaksprogram for
lindringstiltak, inkludert frigivninga av objekter som var
overlevert til pantelnsjapper av dem som var i nd,
pninga av jordkolonier for de arbeidsledige, og
tilveiebringelsen av kreditt for sm forretningsforetak.
Disse tiltaka var nok til f de reaksjonre, med sttte
1285

fra mesteparten av hren, til organisere et

kontrarevolusjonrt coup, anfrt av Carlos Davilla. Men
den nye militrjuntaen var ute av stand til etablere seg
ved makta; innen noen f mneder var Davilla p flukt og
straks etterp blei Alessandri gjenvalgt som president.
Sjl om den chilenske revolusjonen i 1932 mislyktes s
hadde den viktige langsiktige konsekvenser; for den
hadde framkalt utbredt folkelig entusiasme, og frte til en
hurtig ny konsolidering av fagforeningsstyrke s vel som
til framveksten av det best organiserte og mektigste
kommunistpartiet
i
Latin-Amerika.
Disse
utviklingslinjene tilhrer imidlertid en periode som ligger
godt utafor omfanget av dette kapitlet.
I Brasil, sjl om sosialistiske grupper eksisterte p et
tidligere satdium7, blei intet sosialistparti etablert fr i
1916. En disputt oppstod umiddelbart innen dets rekker
mellom tilhengerne av krigsnytralitet, hovedsakelig
tyskere og italienere, og dem som foretrakk intervensjon
p de alliertes side, hovedsakelig innfdte brasilianere og
portugisere. I 1921 bestemte partiet seg med flertall for
slutte seg til Komintern, og minoriteten brt s ut, og
etablerte et rivaliserende parti i 1925, som ikke gjorde
seg srlig bemerka. I 1928, med betydelig
fagforeningssttte, blei et arbeiderparti stifta, for en stor
del modellert etter det britiske, og kte hurtig sin
medlemsmasse til 800 000 i 1930, for s kun svinne
hen i de seinere trettira da Getulio Vargas etablerte en
1286

slags korporativ stat. Inntil 1929 var der ingen sentral

fagforeningsorganisasjon, men i lpet av det ret dukka
to rivaliserende organisasjoner opp, en under
kommunistisk og den andre under syndikalistisk
innflytelse. Kommunistene mista imidlertid kontroll over
det brasilianske C. G. T. i 1933, og gikk fram ved
etablere en tredje organisasjon Den forente
fagforeningskonfderasjonen. I 1937 opplste Vargas
alle disse organisasjonene og tvang arbeiderne inn i sitt
nye korporative rammeverk. Den framstende
personligheten innen den brasilianske bevegelsen i lpet
av denne perioden var Luis Carlos Prestes (f. 1898), en
romantisk skikkelse som i utgangspunktet ikke hadde
noen forbindelse med kommunismen, sjl om han seinere
blei akseptert som dens leder og blei et medlem av
eksekutivkomiteen til Komintern. Ved vre en
militringenir av yrke var Prestes involvert i
oppstandsforsk s tidlig som i 1922 og 1924. I spissen
for ei blanda gruppe av soldater og bnder lyktes han i
holde seg i live i to r ved bevege seg fra omrde til
omrde, inntil han i 1927 til slutt skte dekning i Bolivia.
Fram til dette tidspunktet hadde han ganske enkelt vrt
en rebell, uten noe klart program, men med en
bemerkelsesverdig evne til oppildne folkelig
entusiasme. Det blei gjort mye stas p ham da han blei
invitert til Moskva, og i 1934 slutta han seg til slutt til
Kommunistpartiet, for s vende tilbake til Brasil ret
etter for delta i striden mot Vargas. Han blei snart
1287

arrestert og tilbrakte de neste ni ra i fengsel, for s bli

lslatt frst da Vargas falt, og tok da s over lederskapet
for Kommunistpartiet.
I Argentina, som vi s8, hadde det mektige sosialistpartiet
til dr. J. B. Justo og Alfredo L. Palacios (f. 1880), som
var aktivt forbundet med Den andre internasjonale,
gjennomgtt en splittelse i 1913, da poeten Manuel
Ugarte (1878-1932) brt ut i spissen for en liten
nasjonalistisk gruppe. I lpet av krigen i 1914-18
foretrakk sosialistpartiet nytralitet, sjl om dets mest
velkjente ledere var tilhengere av intervensjon p de
alliertes side. I 1917 blei partiet splitta igjen, og
venstreflyen brt ut for s danne et internasjonalt
sosialistparti, som snart slutta seg til Komintern og i trd
med dette reorganiserte seg som et Kommunistparti. Til
tross for splittelsen fortsatte det gamle partiet vokse, og
var i stand til vinne 18 mandater ved nasjonalvalget i
1925. Det hadde slutta seg til den omforma andre
internasjonale, og fulgte en strengt parlamentarisk linje. I
1927 gjennomgikk det imidlertid en tredje, og langt mer
katastrofal, splittelse, da en fraksjon anfrt av Antonio de
Tomaso trakk seg ut p det grunnlag at partiets offisielle
politikk ikke var tilstrekkelig nasjonalistisk. De som
trakk seg ut brakte majoriteten blant sosialistenes
folkelige tilhengerskare med seg, og i 1930 oppndde de
uavhengige sosialistene 109 000 stemmer og fikk 10
taburetter, mens det gamle partiet, med 83 000 stemmer,
kun oppndde en enkelt taburett. Det samme ret blei den
1288

liberale presidenten Hipolite Irigoyen (1852-1933) drevet

fra makta gjennom et militrkupp, anfrt av generalene
Augustin Justo og Uriburu. Denne Justo hadde ingen
forbindelse med sosialistlederen, J. B. Justo, som hadde
ddd i 1925. Etterlevningen av det gamle sosialistpartiet
forente sine krefter med liberalerne i protest mot
militrkuppet, men forskte seg ikke p noen aktiv
motstand. De uavhengige sosialistene stilte seg imidlertid
p generalenes side, og hjalp til med avstedkomme
valget av Justo som president. Denne holdninga kosta
dem snart en stor del av deres tilhengerskare, og de
begynte disputere seg i mellom, for s snart g i
opplsning. Det gamle partiet begynte imidlertid snart
tape terreng i alvorlig grad til kommunistene, sjl om det
gjenvant sin styrke for en stund.
I Uruguay hadde, som vi s9, Emilio Frugoni (f. 1880)
organisert et sosialistparti i 1910. Ti r seinere bestemte
partiet seg ved flertall for slutte seg til Komintern, og
minoriteten brt ut under Frugonis ledelse. Gjennom
1920-ra forblei dette sistnevnte partiet svrt svakt, sjl
om Frugoni gjenvant en taburett i parlamentet i 1927. Da
den verdensomspennende konomiske depresjonen
ramma den uruguayanske konomien lyktes presidenten,
Gabriel Torra, i bli sittende med makta gjennom et
coup dtat, og Frugoni flykta til Argentina, men vendte
siden tilbake og gjenopptok sitt lederskap for
Sosialistpartiet. I lpet av de pflgende ra gjorde
Uruguay, p tross av sosialistenes valgmessige svakhet,
1289

betydelige framskritt innen sosiallovgivning ved bygge

p grunnlaget som hadde blitt lagt tidligere under den
store radikale presidenten, Battle y Ordonez. Disse
utviklingslinjene tilhrer imidlertid en periode som ligger
utafor dette kapitlets omfang.
De to gjenstende landene som det synes ndvendig
tilfye noen f setninger om er Colombia og Nicaragua. I
Colombia var den framstende begivenheten i 1920-ra
striden som fagforeningene frte mot det U. S. A.-eide
United Fruit Company. Denne striden blei pbegynt av
fagforeningene fr de hadde kommet under
kommunistisk kontroll, og pna med flere seiersrike
lokale streiker for bedre forhold. Men i lpet av den store
streiken til bananplantasjearbeiderne i Santa-Marta fikk
kommunistene kontroll over bevegelsen og forskte
gjre streiken til en politisk kamp. Under den pflgende
undertrykkinga blei mer enn 1000 personer drept, mer
enn 3000 skadd, og omkring 500 sendt i fengsel.
Fagforeningenes styrke blei knekt, og voldsom
undertrykking fortsatte i lang tid etter arbeidernes
nederlag. Et nytt colombiansk arbeiderparti blei stifta i
1930, men frst i 1937 var fagforeningene i stand til
organisere en ny sentral fderasjon. Disse begivenhetene
fant sted i et land som tidligere hadde bevart et stabilt og
temmelig liberalt regime i bemerkelsesverdig lang tid.
I Nicaragua er hovedinteressen knytta til aktivitetene til
opprrlederen Agusto C. Sandino (1893-1934), som
1290

verken var en kommunist eller engang en marxist, men

en romantisk anti-imperialistisk radikaler som framfor alt
talte p vegne av de uheldige rurale arbeiderne.
Nicaragua blei okkupert fire ganger av styrker fra De
forente stater under etterflgende amerikanske
presidenter, og denne situasjonen fortsatte inntil Franklin
Roosevelt til slutt trakk ut de okkuperende kontingentene
til De forente stater i 1933. De sakene det stod strid om
var U. S. A.s rett, i henhold til betingelsene i BryanChamarro traktaten, til bygge en kanal tvers gjennom
Nicaragua og etablere marinebaser i det landet. I lpet av
den fjerde okkupasjonen, i 1927, nekta Sandino, som da
kun var en lytnant i hren, adlyde en ordre om
overgi sine vpen til amerikanerne, og danna en liten
revolusjonr hrstyrke som lyktes i holde det gende i
fjellene i de pflgende seks ra, mens de utrusta seg
hovedsakelig med beslaglagte vpen og bekjempa bde
styrker fra De forente stater og dem til det U. S. A.vennlige regimet. Sandino blei ofte beskrevet som en
banditt, og det er ingen tvil om at han ofte blei tvunget
til forsyne sine styrker gjennom raid overfor
landsbygda. Han var imidlertid essensielt sett en
revolusjonr stridsmann mot imperialismen, og hans
bedrifter skaffa ham et sterkt renomm over hele LatinAmerika. Ikke desto mindre vekka han voldsom
fiendtlighet fra de latinamerikanske kommunistiske
partienes side, bde fordi han nekta etablere en
sovjetrepublikk i de omrdene som hans soldater
1291

kontrollerte og fordi han var enig med Apristas i deres

nske om basere striden mot imperialismen, ikke
utelukkende p proletariatet, men snarere p en allianse
av bnder, arbeidere og innfdte middelklasser mot
utenlandsk inntrenging. Da De forente staters styrker
trakk seg tilbake i 1933 frte han sine soldater ned fra
fjellene, og krevde at det skulle skaffes til veie jord for
dem. Ved bli invitert til spise middag med president
Somoza blei han arrestert da han forlot palasset, og blei
skutt uten videre. Hans bevegelse dde med ham, og
Somoza fortsatte styre Nicaragua som diktator i mange
r.
Det som har blitt skrevet i dette kapitlet er tilstrekkelig til
illustrere den kaotiske tilstanden til den
latinamerikanske sosialismen under den perioden som vi
her har tatt for oss. De eneste bevegelsene som forskte
gi seg sjl et kontinentalt snarere enn et snevrere
statsbasert grunnlag var de til Apristas og kommunistene;
og til tross for deres felles fiendtlighet overfor Yankeeimperialismen var disse to bitre motstandere. Ei heller
lyktes noen av dem i bygge opp noen virkelig samla
sttte i alle deler av kontinentet. Apristas hadde s visst
tilhengere i mange andre land ved siden av Peru, men de
spredde seg aldri p noen effektiv mte til verken
Argentina eller Uruguay. Kommunistene lyktes i
etablere front-organisasjoner og fagforeningssentra
over et vidstrakt omrde, men mange steder eksisterte
disse knapt nok annet enn p papiret, og der hvor de
1292

hadde en viss virkelig styrke hadde de en tendens til

flge en divergerende politikk fra stat til stat, og til vise
betydelig gjenstridighet nr det mottokk ordre som de
mislikte fra Komintern. Komintern sjl led under
politiske tvetydigheter p grunn av sitt forsk p bde
insistere p en strengt proletr basis for de ulike
kommunistpartiene og samtidig ved vise sin solidaritet
med nasjonale frigjrings-bevegelser endog nr disse
ikke var under kommunistisk kontroll. Posisjonen blei for
en stund lettere for kommunistene i 1930-ra, da de, med
sikte p samle all mulig sttte mot fascismen, gikk over
til fremme folkefronten, men det forblei ikke enkelt
da fascismen og nasjonalismen kom til bli tettere
allierte i de bevegelsene som seinere kom til bli kalt
peronismen, og appellerte effektivt til en betydelig
seksjon av industriarbeiderne p grunnlag av aggressiv
nasjonalisme kombinert med et angrep p de tradisjonelle
jordeieraristokratiene. Men disse utviklingslinjene faller
for det meste godt utafor perioden som blir dekka i dette
bindet, og jeg er tvunget til avbryte sosialismens
historie i Latin-Amerika p et hyst ubekvemt punkt,
med sikte p unng strekke meg for langt inn i den
perioden som jeg har reservert for mitt siste bind.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XXII.

1293

Se kapittel IX.

Se bind III, kapittel XXII.

Se bind III, kapittel XXII.

Se bind III, kapittel XXI.

Se bind III, kapittel XXII.

Se bind III, kapittel XXII.

Se bind III, kapittel XXII.

Se bind III, kapittel XXII.

1294

KAPITTEL XXV

KOMMUNISMENS VEKST, FALL OG

RENESSANSE I KINA

I Kina, som vi s i et tidligere kapittel av denne studien1,

var der fram til 1914 praktisk talt ingen sosialistisk
bevegelse, sjl om er fantes sosialistiske ideer, som Sun
Yat Sen (1866-1925) var den framstende eksponenten
for. Det sosialistiske elementet i Sun Yat Sens tenkning
kom hovedsakelig til uttrykk i hans begrep om folkets
levekr som et av de tre prinsippene som han hevda at
politiske agering skulle baseres p. Dette prinsippet satte
ham opp mot de mektige kreftene som holdt det kinesiske
folket i fattigdom og undertrykkelse, og som dsla vekk
nasjonens substans og forhindra dens konomiske
utvikling. Det satte ham opp mot imperialistene som
utbytta Kina utafra og som skte etablere
innflytelsessfrer for seg sjl eller agere sammen i et
konsortium for dominere hele landet. Det satte ham
opp mot krigsherrene som etablerte sin kontroll over
bestemte omrder og dsla vekk folkets substans i deres
innbyrdes konflikter, der de ofte var rede til komme
imperialistene i mte for skaffe seg deres sttte mot
rivaliserende krigsherrer. Det satte ham opp mot
godsherrene og gerkarlene mot de frste som en klasse
1295

hvis oppkrevinger utarma bondedyrkerne og etterlot de

fleste av dem uten midler til forbedre sine
dyrkingsmetoder eller til f tilgang til markeder p
rimelige betingelser, og mot de sistnevnte som ei gruppe
som profiterte p bndenes vanskeligheter med
inndrive hyst overdrevne renter p sine ln. Det satte
ham ogs i en viss grad opp mot kapitalistene som
ansatte arbeidere under urettferdige betingelser, men han
var langt mindre fiendtlig innstilt til kapitalistene som en
klasse enn til godsherrene, fordi kapitalistene i det store
og hele stod p den konomiske utviklingas side, slik at
det han flte trengtes i deres tilfelle snarere var en
tvungen forbedring av industriforhold enn at de
umiddelbart skulle fjernes. Innen industrien nska Sun
Yat Sen en planlagt konomi der en ny type
regjeringsmakt ville ta fringa i en prosess bestende av
hurtig konomisk utvikling, som til dels ville drive de
nye industriene under sitt eget overoppsyn, men som
ogs til dels ville bruke kapitalistene som sine aktrer
under kontrollsystemer som ville sikre kende
levestandard for arbeiderne som de sysselsatte.
Sun Yat Sens essensielle ideer blei drfta i det
foregende bindet av denne studien2, og det er ingen
grunn til drfte dem nok en gang. Han var
grunnleggende sett en demokratisk nasjonalist som s det
slik at demokrati medfrte kravet om at en
tilfredsstillende levestandard skulle bli sikra for hele
folket, og stilte seg derfor p parti med en demokratisk
1296

kontrollert plan for konomisk utvikling som innebar

bruken av avanserte teknikker adoptert fra vesten, men
tilpassa til passe med kinesiske forhold og til utvikle
snarere enn delegge den tradisjonelle kinesiske
levemten, som han hadde stor respekt for. Som vi s sa
han fra seg, etter ha blitt kalt til presidentembetet i Den
kinesiske republikken i revolusjonen av 1911, sitt embete
i hp om at hele landet ville bli forent som en republikk
under Yuan Shih-kai, den ansvarlige eksekutren for en
stor plan om konomisk reorganisering. Men Yuan hadde
andre ideer og forskte gjre seg til keiser, og Sun Yat
Sen opplevde st helt uten makt til sette sine
prosjekter ut i live. I stedet for den nasjonale
demokratiske enheten som han drmte om brt Kina opp,
spesielt etter Yuans dd i 1916, i en rekke territorier
dominert av stridende krigsherrer, der Sun og
republikanerne kun beholdt et prekrt fotfeste i sr, og
med japanerne som profitrer ved at stormaktene var
opptatt med sin egen krig i vest for s etablere, under de
tjueen punktene av 1915, et effektivt hegemoni over en
stor del av landet.
S kom revolusjonen i Russland, etterfulgt av Sovjetregjeringas tilbakekalling av de skjeve traktatene som
hadde blitt ptvunget Kina fr 1914. I en viss tid etter
den bolsjevikiske revolusjonen var ikke russerne i noen
posisjon til foreta noen effektiv agering i Den fjerne
sten. Frst da borgerkrigen endte i 1920 kom det
asiatiske Russland under effektiv bolsjevikisk kontroll,
1297

og endog da tok det tid gjre slutt p japansk

intervensjon og de gjenvrende hviterussiske styrkene.
Men s snart borgerkrigen endte i det asiatiske Russland
blei sprsmlet om relasjonene mellom den russiske og
kinesiske revolusjonen av umiddelbar og vesentlig
betydning. Russerne, som betrakta seg som innvierne av
en verdensrevolusjon som var forutbestemt til spre seg
hurtig til alle land, mtte bestemme seg for hvilken
politikk de skulle ty til i relasjon til den uferdige
kinesiske revolusjonen, og ogs for hvilken
handlingskurs de skulle anbefale for sine egne tilhengere
i Kina, som fremdeles ikke var mer enn hndfull,
hovedsakelig intellektuelle, men som allerede planla
etableringa av et kinesisk kommunistparti som skulle
tilslutte seg Komintern.
Den kinesiske kommunistbevegelsen hadde sin spede
opprinnelse som et direkte utfall av den bolsjevikiske
revolusjonen. Den begynte om vren 1918 med
dannelsen av marxistiske studiegrupper i Peking under
innflytelse av to intellektuelle, Li Ta-chao og Chen Tuhsiu, begge professorer ved universitetet. Omkring et r
seinere kom den skalte fjerde mai-bevegelsen, den
frste blgen i rekken av anti-imperialistiske
demonstrasjoner og manifestasjoner i ra etter krigen.
Denne bevegelsen var p ingen mte utelukkende, eller
endog for det meste, kommunistisk; den starta p en tid
da kommunismen knapt nok eksisterte som en organisert
kraft. Men sjl om den hadde sitt opphav hovedsakelig
1298

blant intellektuelle, og spesielt blant studenter, er den

nevneverdig fordi den trakk en betydelig tilhengermasse
blant arbeiderklassen med seg, og ga sttet til den frste
blgen av streikeagering med et politisk forml. Ved
spre seg fra by til by inkluderte den en utbredt boikott av
japanske varer, og blei ledsaga av en voksende litterr og
kunstnerisk bevegelse basert p kulturell nasjonalisme.
Dette samme ret 1919 etablerte Sun Yat Sen, i
samspill med Tang Shao-yi og Wu Tsing-fang, en ny
republikansk nasjonalistisk regjering i Kanton, i
opposisjon mot krigsherrene som hadde kontrollen i det
nordlige og sentrale Kina.
Om vren det pflgende ret 1920 danna de
kinesiske studentene i Paris en kommunistisk
ungdomsgruppe den frste definitivt kommunistiske
kinesiske organisasjonen, og Yang Ming-chai vendte
tilbake til Kina ledsaga av V. S. Voitinsky (f. 1887) som
en representant for Komintern. Voitinsky kom i kontakt
med Li Ta-chao i Peking og med Chen Tu-hsiu, som da
var i Shanghai, og sammen med dem foretok han de
frste stega med etablere et kinesisk kommunistparti.
De begynte i august ved stifte ei kommunistisk
ungdomsgruppe i Shanghai, som blei kjerna i den strre
kinesiske kommunistiske ungdomsorganisasjonen som
blei etablert i 1925. Den pflgende mneden kom en
konferanse sammen i Shanghai for drfte dannelsen av
et kommunistparti, der delegatene inkluderte Chang Tailei Shao Li-tzu og Chang Tun-sun, s vel som Chen Tu1299

hsiu; men intet avgjrende resultat fulgte umiddelbart da

den andre Komintern-kongressens beslutninger i favr av
kommunistisk
samarbeid
med
nasjonale
frigjringsbevegelser i koloniland ikke hadde blitt gjort
kjent i Kina p den tida da mtet fant sted. Nrmest
samtidig forente Wu Pei-fu, krigsherren fra Chihli, sine
krefter med Chang Tso-lin fra Mandsjuria, for delegge
Anfu-klikken som kontrollerte Peking-regjeringa, anfrt
av Tuan Chi-jui som deretter kollapsa. Dens etterflger
pna umiddelbart forhandlinger med den russiske Sovjetregjeringa og med den til den nylig etablerte republikken
helt i st; og man ndde en provisorisk overenskomst
som s blei gitt opp da Peking-regjeringa, i hp om
innynde seg hos de vestlige maktene, avbrt
forhandlingene. Den russiske regjeringa endra deretter
sin linje, og i oktober 1920 sendte Chicherin et brev til
Sun Yat Sen og foreslo handelsforhandlinger. Dette
brevet kom imidlertid ikke fram til Sun Yat Sen fr i juli
ret etter og innen den tid hadde man tatt ytterligere
steg i retning av danne et kommunistparti i Kina. I juli,
1921, p en kongress som starta i Shanghai og fortsatte i
Kashing, etablerte ei gruppe bestende av tolv delegater
et kinesisk kommunistparti, med Chen Tu-hsiu, som var
av grde i Kanton, som formann. Mao Tse-tung (f. 1893)
var blant delegatene, og C. Maring (hvis virkelige navn
var H. Sneevliet3) fra Indonesia var til stede p vegne av
Komintern. Samtidig blei et kinesisk arbeiderforbund
en forlper til den allkinesiske arbeiderfderasjonen som
1300

blei etablert i Kanton ret etter etablert i Shanghai, med

Chang Kuo-tao som sin leder, og forsket p
organisere de urbane arbeiderne p en nasjonal basis
hadde begynt. To eller tre mneder seinere blei en
forgreining av kommunistpartiet stifta i Hunan, med Mao
som sekretr det frste steget i retning av skape en
revolusjonr bondebevegelse som skulle agere i allianse
med de urbane arbeiderne og Peng Pai begynte
organisere en liknende bondebevegelse i Kwantung.
Alle disse aktivitetene var fremdeles i en svrt liten
skala. Det samme ret 1921 samla sringene s
mange medlemmer av 1913-parlamentet som de var i
stand til sikre, og dette etterlevningsparlamentet valgte
formelt Sun som president for Den kinesiske
republikken. I 1922 kom imidlertid krigsherrene i sr p
kant med Suns regjering og dreiv ham midlertidig ut av
Kanton, som han gjenvant frst ret etter. Tidlig i 1922
hadde det vrt en omfattende streik blant kinesiske
sjfolk i Hong Kong som hadde spredd seg til Kanton og
de omkringliggende omrdene, og som hadde oppndd
bemerkelsesverdig suksess. Kommunistene var aktive
innen disse bevegelsene og lyktes i oppn mange
innflytelsesrike posisjoner innen fagforeningene som
hadde blitt etablert for drive dem. Chang Kuo-tao
representerte de kinesiske arbeiderne p konferansen for
de stlige proletarene som blei holdt i Russland i januar,
1922, og da han kom tilbake blei en allkinesisk
arbeiderfderasjon etablert og holdt sin frste konferanse
1301

i Kanton i mai, 1922, med 170 delegater som

representerte omkring 100 fagforeninger alt i alt. P
samme tid holdt kommunistungdommen i Kina sin frste
konferanse, og den samme mneden fulgte det kinesiske
kommunistpartiets andre kongress, som valgte Chen Tuhsiu som generalsekretr og formann for det politiske
byret. Denne kongressen utstedte ogs partiets frste
manifest, som definerte dets sttte til den demokratiske
revolusjonen. Manifestet erklrte at en slik sttte ikke
innebar overgi seg til kapitalistene, men at
deleggelsen av det fydale systemet var absolutt
ndvendig for ke proletariatets makt, og var i
proletariatets
klasseinteresse.
Det
erklrte
at
opposisjonen mellom kapitalister og proletariat frst ville
utvikle seg nr den kinesiske kapitalismen, som
fremdeles var i sin spede barndom, hadde gjort ytterligere
framskritt, og at nr det stadiet blei ndd s ville
proletariatet trenge lansere striden for proletariatets
diktatur alliert med de fattigere bndene mot
borgerskapet, men at det primre behovet inntil videre
var utforme et program for de felles interessene blant
arbeidere, bnder og smborgerskap, som en forutsetning
for deres frigjring fra deres nvrende undertrykkelse
og for en demokratisk forent front bestende av
arbeidere, fattige bnder og smborgerskap. Arbeiderne
m imidlertid ikke bli vedhenget til smborgerskapet
innen denne demokratiske forente fronten, men m
kjempe for sine egne klasseinteresser. Det er derfor
1302

maktpliggende at arbeiderne er organisert i partiet [det

vil si Kommunistpartiet], s vel som i fagforeninger.
Ved proklamere seg sjl som proletariatets parti
kunngjorde C. C. P. at dets mlsettinger var organisere
proletariatet og kjempe for arbeidernes og bndenes
diktatur, avskaffelsen av privat eiendom, og den gradvise
oppnelsen av et kommunistisk samfunn. Dets
umiddelbare program inkluderte kneblinga av indre uro,
styrtinga av militre klikker, og etableringa av indre
fred; fjerninga av den internasjonale imperialismens
undertrykkelse, og fullstendig uavhengighet for den
kinesiske nasjonen; foreninga av det egentlige Kina
(inkludert Mandsjuria) til en genuin demokratisk
republikk; frigjringa av Mongolia, Tibet og Sinkiang, og
etableringa av en fderert kinesisk republikk som ville
forene dem med Kina i en fri fderasjon; den
uinnskrenka stemmeretten for alle arbeidere og bnder,
uavhengig av kjnn, i alle forsamlinger og kommunale
forsamlinger, og absolutt ytrings-, forsamlings-, trykkeog sammenslutningsfrihet og frihet for streikeagering; og
ogs beskyttende lovgivning for arbeidere, bnder og
kvinner inkludert, blant andre tiltak, ttetimers
arbeidsdag, fabrikklovgivning og forsikring, avskaffelse
av kontraktsystemet, beskyttelse for de arbeidsledige,
begrensning av jordleie, en nasjonal jordskatt, en
progressiv
inntektsskatt,
avskaffelse
av
alle
ekstraordinre skatter, slik som likin, avskaffelse av all

1303

lovgivning som innskrenka kvinners rettigheter, og

innvielsen av et forbedra utdanningssystem.
Dette var p en og samme tid et revolusjonrt og
reformistisk program. Dets spesifikke arbeiderkrav var
reformistiske; dets revolusjonsorientering blei holdt
omhyggelig innen rammene av den demokratiske til
forskjell fra den sosialistiske eller kommunistiske
revolusjon. Dets umiddelbare intensjon var arbeide for
en demokratisk front bestende av arbeidere, bnder og
smborgerskap, mens det beholdt sin identitet som et
parti innen denne fronten og innen den skte organisere
en uavhengig fagforeningsbevegelse under kommunistisk
innflytelse. Det endelige formlet blei erklrt vre det
som dreide seg om utvikle styrken til arbeidernes
kamporganisasjoner, med sikte p berede veien for
etableringa av sovjeter i samspill med den fattige
bondestanden og oppn fullstendig frigjring. Det
kinesiske kommunistpartiet proklamerte seg sjl som en
seksjon av den kommunistiske internasjonale, og
erklrte at kun en allianse mellom verdensproletariatet
og de undertrykte folk kan fre til frigjringa av verden.
I alt dette var det en viss forvirring. C. C. P. oppfordra
de undertrykte massene i hele Kina til slss sammen
med arbeiderne og de fattige bndene under
partibanneret, og framstod sledes som se for seg en
forent front anfrt av, eller endog inkludert innen,
kommunistpartiet. Det nevnte ikke noe annet parti som
1304

skulle danne en del av den foresltte forente front som

for eksempel Kuomintang, partiet til Sun Yat Sen og
det refererte heller ikke til den demokratiske
revolusjonen. Delegatene kan knapt nok ha antatt at det
fremdeles knttlille kommunistpartiet skulle bli folkets
masseparti i striden for den demokratiske revolusjonen,
sjl om de hpa at det ville kunne bli et masseparti for
den proletre revolusjonen som skulle flge. Ei heller
var det klart ut fra ordlegginga hvorvidt proletariatet
var ment til inkludere bndene s vel som
industriarbeiderne, eller hvorvidt bndenes rolle blei
betrakta som parallell med eller underordna den til
industriarbeiderne. Alt som var klart p dette stadiet var
at det skulle vre to etterflgende revolusjoner, en
nasjonaldemokratisk og en proletr, og at C. C. P. inntil
videre mente arbeide i den frstnevntes interesse, men
ogs organisere og forberede sine krefter for den
sistnevnte. Tvetydighetene i politikken som blei fastlagt i
lpet av sommeren, 1922 kom snart til gi opphav til
mange vanskeligheter og disputter, men inntil videre
danna de et grunnlag for drfte p hvilke betingelser
det var praktisk mulig for kommunistene spille sin rolle
i den nasjonale revolusjonen p grunnlag av en eller
annen slags forent front mellom arbeidere, bnder og
smborgerskap. Man br merke seg at storborgerskapet
ikke blei nevnt som noen del av en slik front, og at der
ikke var noen antydning om at kommunistene burde
slutte seg til Kuomintang eller endog bli dens allierte.
1305

Kuomintang (KMT) var p denne tida det lst organiserte

partiet til Sun Yat Sen og den nasjonale revolusjonen.
Det var et breit basert nasjonalistisk parti, inkludert store
borgerlige elementer og p ingen mte forent bak Suns
radikale og i mange henseende sosialistiske politikk. Dets
medlemsmasse og tilhengerskare var s visst hyst
ubestemmelig, spesielt i det sentrale og nordlige Kina,
hvor de stridende krigsherrene holdt den politiske makta.
Det var faktisk i mindre grad et parti enn et lst forbund
av grupper og interesser som var forent mot krigsherrene
og de imperialistiske maktene, og med en brei
oppslutning om kampen for nasjonal uavhengighet under
en eller annen slags demokratisk republikk. Med alle sine
begrensninger var det imidlertid den eneste bestende
masseorganisasjonen innen Den kinesiske revolusjon, og
kommunistene kunne ikke unng definere sin holdning
overfor den.
De gjorde dette p et plenumsmte i regi av sin valgte
sentralkomit, der Maring (Sneevliet) fra Komintern
deltok, i august, 1922. Det blei der bestemt at
kommunistene, uten opplse sitt eget parti, skulle slutte
seg til KMT som individer og forske sikre seg
nkkelposisjoner innen det ved boring from within
for bruke det amerikanske uttrykket. Samarbeidet med
KMT fikk godkjennelse fra den fjerde Kominternkongressen, som blei holdt i Moskva i november, 1922,
der Radek argumenterte i favr av en allianse mellom
kommunistene og KMT, sjl om ingenting blei sagt
1306

offisielt i Moskva enten for eller i mot kommunistisk

infiltrering i KMTs rekker. Denne bestemte beslutninga
synes ha vrt Marings eget ansvar og ha blitt akseptert
med en viss nling av de kinesiske kommunistlederne,
etter at Maring hadde sikra Sun Yat Sens enighet overfor
den. Sun gjorde det seinere klart, i en manuskriptnote
som har overlevd, at han gjorde dette kun p den
betingelse at de berrte kommunistene ville akseptere
disiplinen til KMTs lederskap.
Infiltrasjonen blei i hvert fall iverksatt. P dette
tidspunktet ankom A. I. Yoffe (?-1923) i Kina som
representanten, ikke for Komintern men for den russiske
sovjetregjeringa. Han dro frst til Peking, hvor han
forskte forhandle med den nye kinesiske regjeringa
som hadde blitt etablert der under kontrollen til
krigsherren, Wu Pei-fu, etter at Wu hadde krangla med
sin tidligere allierte, Chang Tso-lin, og hadde drevet ham
tilbake til Mandsjuria. Wu var imidlertid slett ikke
tilbyelig til komme overens med Russland p
bekostning av stte de vestlige maktene fra seg, og etter
noen mneder med fruktesls venting fortsatte Yoffe
srover og mtte Sun Yat Sen i Shanghai, etter at
sistnevnte, som vi s, hadde blitt drevet ut av Kanton i
juni samme r. Etter at Yoffe hadde gitt opp hpet om
komme overens med Peking, var han n rede til inng
en avtale med Sun, og etter betydelige drftinger utstedte
de to sitt hyllede kommunik i januar, 1923, som allerede
er sitert i det foregende bindet av denne studien.4 I dette
1307

dokumentet var Sun og Yoffe enige om at betingelsene

for verken sosialismen eller kommunismen enn var til
stede i Kina; og Yoffe erklrte videre at Kinas
permanente og mest presserende problem er oppn
nasjonal forening og full nasjonal uavhengighet, og
formidla Russlands og det russiske folks varmeste
sympati og sttte til disse mlsettingene. Denne
erklringa passa penbart godt med politikken basert p
kommunistisk infiltrasjon i KMT, og den beredte ogs
veien for russiske hjelp til reorganisere sjlve KMT
som et sentralisert og disiplinert masseparti. Straks
etterp var Sun i stand til vende tilbake til Kanton, som
igjen blei hovedkvarter for den srlige republikanske
regjeringa.
I mellomtida, i februar, 1923, hadde en generalstreik
brutt ut ved Peking-Hankow-jernbanen, hovedsakelig
under kommunistisk lederskap. Wu Pei-fu slo ned
streiken p sknsellst vis og skjt et betydelig antall av
arbeiderne, inkludert de ledende kommunistene som var
involvert, heriblant Lin Hsiang-chien og Chao Shih-yen.
De ekstremt strenge tiltaka som blei tatt i bruk for
knuse streiken viste fagforeningene deres svakhet i mte
med krigsherrenes beredvillighet til bruke vpna makt
mot dem, og styrka den kommunistiske ledelsens nske
om f kontroll over KMT. Den tredje kongressen til
kommunistpartiet, som kom sammen i Kanton i juni,
utstedte et manifest som tok til orde for samarbeid med
KMT i den nasjonale striden, og inkluderte ved denne
1308

anledning de fredelige og moderate handelsmennene

blant de gruppene som var bevisste p undertrykkelsen.
Det hevda at KMT skulle vre den sentrale krafta i den
nasjonale revolusjonen og skulle anta dens lederskap,
mens det kritiserte den for skue i retning av utenlandsk
hjelp i den nasjonale revolusjonen og for konsentrere
seg om militr agering og overse propagandaarbeid
blant folket. Det oppfordra KMT til korrigere disse
feilene og ta fringa i massepropaganda, men erklrte
samtidig at dets egne spesielle oppgave var propaganda
blant arbeiderne og bndene, og bekrefta sin hengivenhet
overfor arbeiderklasseinteresser. Chen Tu-hsiu blei
gjenvalgt som generalsekretr og leder for politbyret.
Sentralkomiteen, som kom sammen i august, bestemte
seg for opprettholde fagforeningenes uavhengighet fra
KMT, mens den viderefrte politikken med
kommunistisk infiltrering i den organisasjonen. Mneden
etter ankom Mikhail Borodin (1890-1954) Kanton som
en utsending fra Russland til Sun Yat Sen og gikk fram, i
samspill med Sun, med reorganisere Kuomintang som
et sentralisert parti etter den russiske modellen. En
nasjonal kongress for KMT blei holdt i januar, 1924 for
gjennomfre reorganiseringa, og erklrte seg i favr av
en allianse med den russiske sovjetregjeringa og med Det
kinesiske kommunistpartiet, og for gi sttte til
arbeidernes og bndenes bevegelser. I den nye
eksekutivkomiteen til KMT satt det tre kommunister Li
Ta-chao, Tan Ping-shan og Y Shu-te og ogs seks
1309

alternative medlemmer, og et av dem var Mao Tse-tung.

Kort tid etterp etablerte KMT militrakademiet i
Whampoa med det formlet trene opp militre ledere
for en ny revolusjonr hr, med Chiang Kai-shek i
spissen og Chou En-lai (f. 1898) som sjef for dens
politiske departement. Sledes satte det reorganiserte
Kuomintang i gang forberedelser for ta offensiven mot
krigsherrene som dominerte mesteparten av landet.
Gjennom hele 1923 fortsatte en skyggeaktig republikansk
regjering eksistere i Peking under Wu Pei-fus
beskyttelse. P papiret var dens president Tsao Kun,
som hadde overoppsynet med at en ny republikansk
konstitusjon blei proklamert i oktober det ret. Men i
1924 avsatte den skalte kristne generalen Feng Yuhsiang Wu fra Peking, og under hans overoppsyn kom
den tidligere statsministeren fra 1916, Tuan Chi-jui til
makta som sjef for eksekutivkomiteen. Tuan, som var
klar over sin svakhet, gikk fram ved pne forhandlinger
med den srlige regjeringa, og mot slutten av ret dro
Sun Yat Sen videre nordover for konferere med ham og
Feng om mulighetene for forening. I januar, 1925
bestemte Det kinesiske kommunistpartiet, som holdt sin
fjerde kongress frst i Kanton og s i Shanghai, seg for
utvikle sin organisasjon ved etablere spesielle byrer
for det nordlige og sentrale Kina, under ledelse av
henholdsvis Tsai Ho-shen og Chang Kuo-tao. I februar
holdt Tuan en rekke konferanser med Sun og andre
ledere
vedrrende
sprsmlet
om
nasjonal
1310

reorganisering, men midt under disse blei Sun alvorlig

sjuk og dde i Peking i mars, 1925, noe som sledes
frarva Kuomintang og Den kinesiske revolusjonen deres
framstende og mest respekterte leder. Under disse
omstendighetene kom det ingenting ut av den planlagte
avtalen, og de rivaliserende krigsherrene fortsatte sine
innbyrdes strider. I mai holdt den allkinesiske
arbeiderfderasjonen sin andre kongress i Kanton, denne
gang med 281 delegater som representerte 166
fagforeninger. Liu Wei-min blei valgt til formann, og
Teng Chung-hsia til generalsekretr. Den samme
mneden brt det ut alvorlige problemer i Shanghai, hvor
anti-utenlandske demonstrasjoner blei skutt p av politiet
fra det internasjonale ordensvesenet, og der 13 blei drept.
En generalstreik i Shanghai fulgte og spredde seg til
andre omrder, inkludert Hong Kong, hvis arbeidere
trakk seg tilbake til Kanton og blokkerte den britiske
havna. I et sammenstt ved Shameen, i nrheten av
Kanton, skjt britiske marinesoldater mot de streikende,
og en rekke blei drept og sra. En blge av anti-britiske
og anti-japanske demonstrasjoner spredde seg over
mesteparten av de kinesiske byene. Kommunistene satte
seg i spissen for denne bevegelsen, kjent som den 30.
mai bevegelsen, og medlemsmassen til C. C. P., som
hadde vrt mindre enn 1000, steg plutselig til mer enn
20 000. Samtidig, i Hunan, begynte Mao organisere
bndene som en revolusjonr kraft, men for en stund via
den kommunistiske ledelsen ham liten oppmerksomhet
1311

da den var opptatt med arbeide innafor KMT og hadde

blikket hovedsakelig retta mot fagforeningene og den
urbane arbeiderklassen.
Store demonstrasjoner srga over Sun Yat Sens dd over
hele Kina. Som vi s5 etterlot han seg et Testamente
som, i hvert fall p papiret, tjente som basisen for
Kuomintangs politikk for nasjonal rekonstruksjon. For
minnes hans arbeid og for forberede ledere p den
kommende kinesiske revolusjonen blei Sun Yat Senuniversitetet etablert i Moskva i 1925, med Radek som
dets frste president.
I januar, 1926 holdt Kuomintang sin andre nasjonale
kongress i Kanton, og ved denne anledning dominerte
kommunistene for en stor del prosedyrene, og sikra seg 7
representanter og 24 vararepresentanter i den sentrale
eksekutivkomiteen. Dette var imidlertid mer enn
hyreflyen innen KMT kunne svelge, og i mars
organiserte Chiang Kai-shek et coup mot kommunistene
og fikk eksekutivkomiteen i KMT til utstede en
resolusjon som forbd dem ha ledende posisjoner innen
partiet. Ikke engang dette frte imidlertid til en splittelse
mellom KMT og kommunistene, som fortsatte hpe at
hovedbolken ville flge dem snarere enn Chiang, som var
opptatt med legge siste hand p sine forberedelser for
den planlagte nordlige ekspedisjonen mot krigsherrene i
det sentrale og nordlige Kina. I mai holdt den
allkinesiske arbeiderfderasjonen, som n representerte
1312

mer enn en halv million fagforeningsaktivister, sin tredje

kongress i Kanton, og valgte Su Chao-cheng som
formann. I juli starta den nordlige ekspedisjonen, og den
gjorde et hurtig framstt inn i sentral-Kina for s
okkupere Hankow i september, 1926. I november bevega
den nasjonale regjeringa, som inkluderte 3 kommunister,
seg fra Kanton til Wuhan, i Hupeh; den representerte de
elementene innen KMT som fremdeles var rede til
samarbeide med kommunistene. Chiang, p den annen
side, og hyreflyen innen KMT var innen denne tid i
pen opposisjon mot venstresida. Borodin, som
hovedsakelig hadde vrt ansvarlig for reorganisere
KMT, hadde blitt avsatt fr den nordlige ekspedisjonen la
i vei, og da inderen M. N. Roy ankom Kina i desember,
1926 for representere Komintern, fant han at hele den
ordninga som Borodin hadde vrt ansvarlig for allerede
hadde gtt i opplsning.
Wuhan-regjeringa fortsatte en stund som representanten
for alliansen mellom KMT og kommunistene, men den
hadde ingen kontroll over Chiang eller de vpna
styrkene under hans kommando. Chiang fortsatte skride
fram militrt, hjulpet av streiker og bondeuroligheter og
av storskaladeserteringer fra hrstyrkene til krigsherrene
som forskte opponere mot ham. Innen mars, 1927
hadde han tatt Nanking og skred fram mot Shanghai. En
reisning under kommunistisk lederskap fant sted i
Shanghai etter som han nrma seg byen, og hjalp ham
med erobre den; men den pflgende mneden
1313

organiserte Chiang, som hadde brutt med Wuhanregjeringa, et anti-kommunistisk coup i Shanghai og
Nanking, opplste venstreflyorganisasjonene og
henretta tusenvis av kommunistiske, fagforeningsbaserte
og andre venstreflyaktivister. Mens dette terrorregimet
var p frammarsj holdt Det kinesiske kommunistpartiet
sin femte kongress i Hankow, som fremdeles var i
hendene p Wuhan-regjeringa hvis autoritet Chiang
hadde fjerna. P denne kongressen rapporterte C. C. P. et
medlemstall p 50 000. Delegatene fordmte Chiang og
hyreflyen innen KMT i harde ordelag, men var
fremdeles motvillige til vedg at alliansen med KMT
hadde brutt helt sammen, og hpa opprettholde gode
relasjoner med Wuhan-fraksjonen. C. C. P. blei
fremdeles anfrt av Chen Tu-hsiu, som fortsatte
fremme forent agering med venstresida innen KMT.
Medlemmene av det politiske byret som blei valgt p
kongressen inkluderte blant andre Tsai Ho-shen, leder
for det nordkinesiske byret av partiet, Li Li-san, lederen
for partiets venstrefly, Ch Chiu-pai, som snart skulle
komme til etterflge Chen som generalsekretr,
Chang Kuo-tao, en ledende fagforeningsaktivist som
hadde
vrt
sekretr
for
den
allkinesiske
arbeiderfderasjonen, Tan Ping-shan, jordbruksminister
i Wuhan-regjeringa, Su Chao-cheng, Wuhan-regjeringas
arbeidsminister, og Chou En-lai, som seinere var blant
Maos hovedstttespillere i den lange striden i 1930- og
40-ra. Det representerte sledes alle de sentrale
1314

kommunistiske gruppene, men denne tilsynelatende

enheten var kortlivet. I juni, 1927 appellerte de kinesiske
kommunistene fremdeles til venstreflyen innen KMT
om sette seg sjl i spissen for revolusjonen og fre
striden mot Chiang og hans hyreflytilhengere; og i
begynnelsen av juli forskte de fremdeles komme til en
avtale med Wuhan-regjeringa. Men s, under
instruksjoner fra Moskva, endra de brtt sin politikk,
beordra sine representanter til forlate Wuhanregjeringa, og reorganiserte det politiske byret slik at det
ekskluderte Chen Tu-hsiu og hans tilhengere. Sledes
endte samarbeidet mellom kommunistpartiet og enhver
del av KMT, og med det Chens lederskap over partiet.
Samtidig forlot Borodin Wuhan og flykta tilbake til
Russland med de av sine stttespillere som ikke falt som
ofre for Chiangs represalier. Den russiske innflytelsen
blei drevet ut av Kina, og Chen blei gjort til
hovedsyndebukken for at C. C. P.s forsk p
samarbeide med den nasjonalistiske revolusjonre
regjeringa kollapsa.
Med sikte p realisere fullt ut endringene i det
kommunistiske lederskapet og den tilsvarende politikken
som flge av den nye vendinga i begivenhetenes gang,
holdt C. C. P. en unntakskonferanse i august, 1927. Ch
Chiu-pai blei valgt i stedet for Chen som partiets
generalsekretr; en ny sentralkomit, som utelukka
Chens stttespillere, blei valgt; og det blei bestemt ta i
bruk et mer radikalt program og ikke lenger forholde seg
1315

til KMTs tilbyeligheter. De tallrike eksekusjonene av

kommunist- og arbeiderledere under ordre fra Chiang, og
den
tvungne
oppbrytinga
av
mange
av
venstreflyorganisasjonene, hadde ramma C. C. P. hardt,
samtidig som sistnevnte ogs fant det vanskelig lsrive
seg helt og fullt fra involvering med KMT.
Undertrykkelsen av venstresida blei stadig mer alvorlig,
og tvang kommunistene og arbeiderforbunda mer og mer
ned i undergrunnen. Men den provoserte ogs fram
lokale oppstander i en rekke omrder spesielt i Hunan
under ledelse av Mao Tse-tung. Dette Hunan-opprret
var essensielt sett en bondebevegelse, sjl om det
proklamerte seg sjl et arbeider- og bondeopprr. Som vi
s hadde Mao vrt opptatt med organisere Hunanbndene i lpet av de siste to ra, og i 1927 hadde hans
bevegelse allerede en tilhengerskare p mer enn to
millioner. Hunan-opprrerne krevde n fullstendig
separasjon fra KMT, etableringa av en arbeider- og
bondebasert revolusjonr hr, konfiskeringa av
godsherrenes eiendom, etableringa av et lokalt
kommunistisk regime, og organiseringa av sovjeter.
Reisninga blei hurtig sltt ned, og Mao fikk endog en
reprimande fra den kommunistiske sentralkomiteen for
ha satt den i gang, men bondebevegelsen fortsatte
ufortrdent videre og Mao fortsatte lede den.
Der var andre lokale reisninger. I september okkuperte
kommunistiske grupperinger Swatow og holdt den i noen
f dager fr de blei drevet ut; i oktober etablerte Peng
1316

Pai sovjeter i Kwantung og holdt dem gende i flere

mneder; og i november organiserte Mao igjen et lokalt
sovjetregime i en del av Hunan. S, i desember, reiste
arbeiderne seg i Kanton under Chang Tai-lei som blei
drept under kampene og etablerte den kortlivede
Kanton-kommunen. Denne reisninga, til forskjell fra
Maos, hadde full sttte fra det kommunistiske
lederskapet og fra Komintern. Den blei etterfulgt, i
januar, 1928, av en ytterligere bondereisning, denne gang
i Sr-Hunan, anfrt av Chu Teh, som noen mneder
seinere forente sine krefter med Mao for s danne den
fjerde rde hr fremdeles uten sttte fra ledelsen innen
C. C. P., som fortsatte tilskrive liten betydning til
bondebevegelser og insistere p at kun det urbane
proletariatet kunne spille noen ledende rolle i
revolusjonen. I lys av Kuomintang-styrkenes kontroll
over byene og av den alvorlige undertrykkelsen som de
urbane arbeiderne var underlagt, hadde en slik politikk
ingen hp om umiddelbar suksess, og trua s visst med
framprovosere represalier som var katastrofale for
arbeiderbevegelsen. Men det kommunistiske lederskapet
befant seg p denne tida i en tilstand av ekstrem
desorientering. Fram til det yeblikket da Chiang Kaisheks revolt fant sted hadde kommunistene regna med
vre i stand til f kontroll over Kuomintang og
anvende den som sitt instrument, frst for gjennomfre
den borgerlige revolusjonen og deretter for legge
grunnlaget for en proletr maktovertakelse. Ved
1317

hovedsakelig vre anfrt av urbane intellektuelle og

vre sterkt pvirka av Den russiske revolusjonen hadde
de dirigert sin sentrale organisatoriske anstrengelse mot
fagforeningene, som innen 1927 hadde vokst til et
medlemstall p nrmere 3 millioner, tilknytta den
allkinesiske arebeiderfderasjonen. De inns at en
vellykka revolusjon mtte ha sttte fra bndene, men de
tenkte ikke p bndene som noe mer enn hjelpetropper
for en bevegelse leda og kontrollert av de langt mindre
tallrike, men mer artikulerte, arbeiderne i byene, mens
Mao allerede hadde forsttt at Den kinesiske revolusjon,
for skride fram hinsides det reint borgerlige stadium,
ville mtte vre en bondebevegelse, basert p et program
med en direkte rural appell. Ved vre ute av stand, p
dette stadiet, til influere den nasjonale ledelsen, holdt
Mao fast ved g sin egen vei, og holdt seg p en mte
unna partiets sentrale rd og stod i mot innflytelsen fra
Russland og Komintern. Ved agere p denne mten
redda Mao den kinesiske kommunismen fra den totale
katastrofen som den stod overfor da Chiang gikk til s
voldsomme angrep p den i 1927, men inntil videre
strakte hans innflytelse seg kun over et lite omrde, og
over mesteparten av Kina stod kommunistene og deres
arbeiderallierte overfor et veritabelt nederlag.
I mellomtida, i Moskva, hadde russerne og Komintern
engasjert seg i heftige debatter vedrrende kinesiske
anliggender. Trotsky hadde p vigorst vis gtt til angrep
p Kina-politikken til Stalin og Komintern. Han hadde
1318

angrepet dem for fortsette sttte Chiang Kai-shek helt

fram til hans coup i april, 1927, og hadde inntatt det synet
at C. C. P., i stedet for kapre KMT, som Stalin hpa p,
var godt p vei til bli kapra eller likvidert av den. Stalin
og Komintern stod imidlertid fast, endog etter Chiangs
coup, p forsket p opprettholde alliansen med
venstresida innen KMT anfrt av Wang Ching-wei,
lederen for Wuhan-regjeringa, men Wang, som var godt
klar over at C. C. P. var innstilt p kapre hans regjering
og ikke p noen mte hadde i sinne akseptere
kommunistisk kontroll, slo tilbake i juli, 1927 ved
ekskludere kommunistene fra den og, med sttte fra
generalene som var til stede, lanserte en antikommunistisk undertrykkelse som bare var litt mindre
voldsom enn Chiangs. Konfrontert med dette var bde C.
C. P. og Komintern ndt til tenke ut ei ny linje. I lpet
av allianseperioden med KMT hadde de forskt agere
ut i fra en forent front som ikke bare inkluderte
arbeiderne, bndene og smborgerskapet men ogs de
nasjonalistiske elementene innen storborgerskapet og
endog blant jordbesitterne. De hadde s visst sett for seg
at ved den borgerlige revolusjonens seier s ville disse
sistnevnte gruppene desertere alliansen, men de hadde
regna med den vedvarende sttta fra hovedbolken innen
smborgerskapet s vel som fra arbeiderne og bndene.
De forskte fortolke Chiangs frafall ut i fra
klassebegreper, i den forstand at det strre borgerskapet
hadde gtt over til jordbesitternes og kapitalistenes, og
1319

endog de utenlandske imperialistenes, side mot

revolusjonen; og de satte deretter sin lit til gjenforene
den forente front, med hjelp fra venstresida innen KMT,
slik at den fremdeles ville inkludere de smborgerlige
elementene representert ved Wuhan-regjeringa. Da Wang
snudde seg mot dem forsvant dette hpet, og det blei
ndvendig bde tenke ut en ny politikk og en forklaring
p hva som hadde skjedd, en forklaring som ville skjule
den katastrofale svikten i bedmmelsen som de hadde
gjort seg skyldige i. Dette fant de delvis i fordmmelser
av Chiang og borgerskapet for forrde revolusjonen og
delvis i tilsvarende fordmmelser av vinglinga til den
smborgerlige regjeringa i Wuhan. Der fantes imidlertid
ingen mte hvormed man kunne skjule det faktum at
kommunismen i Kina hadde lidd et helt alarmerende
nederlag.
Drevet fra skanse til skanse i Kina var ikke
kommunistpartiet i noen posisjon til holde en regulr
kongress p kinesisk jord. Dets sjette kongress kom
sammen i Moskva om sommeren, 1928, samtidig som
Kominterns sjette kongress. En slik samling, spesielt i lys
av partiets desorganiserte tilstand, var ndt til bli langt
mindre enn fullt ut representativ og ogs til bli mer enn
normalt underlagt press fra Kominterns ledere. Innen den
politikken som den slo fast blei det gjort et forsk p
styre enn kurs et eller annet sted mellom de psttte
hyreflyavvikene til Chen Tu-hsiu, som allerede hadde
blitt fordmt, og det som blei betegna som putsch-isme
1320

 og med det mente man oppildninga til umiddelbare

opprr som ikke hadde noen utsikter til varig suksess.
Som vi s hadde det i 1927 og de tidlige mnedene av
1928 vrt etterflgende opprr, bde blant bndene og i
enkelte av byene, og noe av skylda for oppfordre til
denne form for agering blei n lagt p Ch Chiu-pai,
partiets nye generalsekretr. Ch fikk en reprimande og
blei beordra til bli vrende i Moskva som C. C. P.s
representant i Komintern, hvorp hans plass som
generalsekretr blei overtatt av Hsiang Chung-fa, som
hadde vrt en av de kommunistiske ministrene i Wuhanregjeringa. Chou En-lai blei gjort til leder for
organisasjonsbyret, og fra denne posten gikk han seinere
over til bli leder for militrbyret, en stilling som frst
blei tilskrevet Hu Wen-chiang. Li Li-san, den tidligere
ungdomslederen, blei valgt til presidere over
propagandabyret, og Liu Shao-chi, som seinere blei
formann for den allkinesiske arbeiderfderasjonen, leder
for partiets arbeiderbyr. Sist men ikke minst blei Peng
Pai, som hadde leda den bondebaserte sovjetbevegelsen i
Kwantung det foregende r, gjort til leder for
bondebyret.
Den sjette kongressen omskreiv ogs C. C. P.konstitusjonen og vedtok en rekke resolusjoner som la
om partiets politikk fullstendig i lys av den endra
situasjonen. Den tok utgangspunkt i en innrmmelse av
nederlag; den revolusjonre blgen, sa den, hadde
definitivt gtt tilbake, og en viss tid var ndt til g fr
1321

dens blge vokste igjen. Men det blei ogs hevda p det
sterkeste at en fornya revolusjonr blge med visshet
kunne bli forventa, og at C. C. P. umiddelbart mtte sette
i
gang
med

forberede
dens
komme.
Verdensrevolusjonen blei fremdeles behandla som en
sikker framtidig begivenhet, og vpna oppstand som
dens ndvendige prosedyre. Sjl om det var ndvendig
vre sterkt p vakt mot alle former for putsch-isme
som bare ville uttmme styrken i arbeidernes bevegelse
uten noen gode virkninger, var det flgelig fremdeles en
uunnvrlig oppgave forberede for det vpna opprret
som ville bli pkrevd s snart resesjonsperioden tok slutt.
Ingen indikasjon blei gitt ja, ingen indikasjon kunne
vitterlig bli gitt p hvor lenge resesjonen ville vare;
men man tenkte seg helt klart at den ikke ville vare s
lenge at det ville gjre forberedelser for den kommende
oppstanden uviktig. Endog nr blgedalen hadde blitt
oversteget ville den revolusjonen som skulle oppns ikke
vre sosialistisk men borgerlig-demokratisk, sjl om den
n ville mtte gjennomfres, ikke med sttte fra
borgerskapet, som hadde gtt over til krigsherrenes og
imperialistenes leir, men mot dem. Men den kunne enn
ikke bli en sosialistisk revolusjon fordi forholda enn
ikke var modne. Ei heller mtte den p noe som helst vis
bli omtalt som en permanent revolusjon det var
trotskyisme og en ddssynd; det innebar en kontinuerlig
kning av den revolusjonre blgen, som stred mot
situasjonens fakta. Kommunistpartiets oppgave var
1322

gjennomfre den frste revolusjonen fullende

deleggelsen av fydalismen, godseierveldet og den
imperialistiske intervensjonen ikke lenger som den
midlertidige allierte av borgerskapet, stort eller lite, men
p tross av deres forrderi mot den forente front.
Dette kunne bare gjres dersom C. C. P. kunne lykkes i
sette seg i spissen for en virkelig massebevegelse
bestende av arbeiderne og bndene, som sammen
utgjorde den eneste gjenvrende revolusjonre krafta.
For gjre dette trengte partiet styre en forsiktig kurs
mellom motsatte farer. P den ene side mtte det unng
innta en diktatorisk holdning overfor massebevegelsen,
for dette ville stte bort massene og delegge partiets
innflytelse. C. C. P. mtte ikke beordre arbeiderne til
streike, eller bndene til revoltere. Det mtte
gjennomtrenge og inspirere massebevegelsen, uten ske
sette partiet i dens sted. Kommunistene mtte slutte seg
til fagforeningene og arbeide innen dem, endog der hvor
de var under reaksjonr innflytelse, s vel som
avstedkomme nye, militante fagforeninger. P liknende
vis mtte de arbeide med og inspirere bondebevegelsene,
og unng diktere overfor dem. Her stod imidlertid C. C.
P. overfor en hyst formidabel vanskelighet. Dets
virkelige allierte var de fattigere og mellomstore
bndene, ikke de velstende bndene som snarere stod p
hyde med borgerskapet; men det var farlig insistere p
dette fordi det umiddelbare behovet var oppildne til en
massebevegelse p det breiest mulige grunnlag, og dette
1323

innebar appellere til bondestanden i sin helhet, snarere

enn oppildne til motsetningsforhold i landsbyene,
bortsett fra mot godseierklassen. Dessuten var folkelige
bondebevegelser tilbyelige til ta som sin mlsetting
konfiskeringa av godseiernes eiendom med sikte p
dele den opp p likt grunnlag seg i mellom; og C. C. P.s
Moskva-kongress uttrykte seg sterkt i mot en slik lik
oppdeling, som det betrakta som et uttrykk for en
smborgerlig holdning og som stred direkte mot den
kommunistiske mlsettinga om gjre jorda til
landsbysovjetenes felles eiendom, da disse skulle
kontrollere dens fordeling og anvendelse. I sine
resolusjoner advarte kongressen gjentatte ganger de
kinesiske kommunistene mot ha noe som helst med
bondeprosjekter for lik fordeling gjre, og insisterte p
nkkelbetydningen av bringe p bane sovjetkontroll
over jorda. Det la s visst ikke vekt p nasjonalisering av
jorda, som hadde vrt dets erklrte politikk tidligere, av
frykt for stte bondebevegelsen fra seg. Det skte en
mellomvei ved oppfordre til sovjetkontroll og ved
samtidig advare kommunistene om unng stte bort
de mer velstende bndene og vre klar over sin plikt til
slss p vegne av de fattigere bndene mot deres
undertrykkere ikke enkle oppgaver kombinere.
Dette problemet vedrrende kommunistisk politikk i
relasjon til jorda og bndene utgjorde s visst kjerna i de
vanskelighetene som den sjette kongressen forskte
konfrontere. Fram til 1927, eller endog til 1928, hadde
1324

kommunistene i Kina aldri vedgtt at bndene kunne

spille noe mer enn en subsidir rolle i revolusjonen. De
hadde, med f unntak, vrt orientert mot byene og hadde
sett for seg at byproletariatet, under deres ledelse, skulle
ta fringa og trekke bndene etter seg, men uten tillate
dem praktisk talt noen andel i bestemmelsen av den
revolusjonre politikken. De hadde fnyst av Maos
opptatthet av revolusjonens bondeaspekt, og hadde endog
sensurert hans anstrengelser fra tid til annen. Konfrontert
med kollapsen til deres makt i byene hadde imidlertid
landsbygda, som krigsherrene og KMT ikke kunne oppn
noen effektiv kontroll over, n blitt det omrdet som var
mest pent for dem nr det gjaldt revolusjonre
forberedelsesforml; og de blei tvunget, om de ville det
eller ei, til kaste et nytt blikk p bondebevegelsen og
vie strre anerkjennelse til dens betydning. Men de
forblei like fullt helt uvillige til innrmme bndene
noen som helst uavhengig rolle innen revolusjonrt
lederskap, og de holdt fast ved ideen om at de urbane
arbeiderne mtte lede bondestanden og fortsette spille
den dominerende rolla. De s imidlertid at med tanke p
den umiddelbare framtida s kunne langt mer gjres p
landsbygda enn i byene, og at den mest ptrengende
oppgava var finne en brukbar lsning p
agrarproblemet. Denne lsninga, i dens umiddelbare
aspekt, s de i form av at de utgjorde en del av den
borgerlig-demokratiske, og ikke den sosialistiske,
revolusjonen, fordi de ans at kollektivisering av
1325

jordbruket ikke kunne gjennomfres i praksis for

yeblikket, og de var klar over faren ved en lsning som
bare ville tjene til forskanse systemet med smeiendom
og smskaladyrking.
En stor vanskelighet som C. C. P. stod overfor nr det
gjaldt redefinere sin holdning til bndene var at bde
jordsystemet og bondebevegelsenes karakter varierte fra
en del av Kina til en annen. Over mesteparten av det
srlige og sentrale Kina bestod hovedbolken av
bondestanden av fattige bnder og jordlse arbeidere, og
bondebevegelsene tenderte langt p vei til vre i
hendene p disse gruppene. I nord var det p den annen
side store antall relativt velstende bnder som eide jorda
si, side om side med forpakterbnder og strre
jordeiendommer. I omrder med begge typene utgjorde
de mellomstore bndene et stort og viktig element, og C.
C. P. erklrte ettertrykkelig at revolusjonen ikke kunne
lykkes uten deres oppbakking. Men mens der i mange
deler av de srlige og sentrale omrdene allerede
forekom en bitter klassestrid der de rikere bndene stod
opp mot de fattige og de jordlse, s var dette ikke
tilfellet i andre omrder og spesielt i nord hvor
bondestanden av alle typer hovedsakelig stod forent mot
krigsherrene og knugende skatteoppkreving, og derfor
sttta revolusjonen s sant den var retta mot disse
ondene. Det framstod derfor som upraktisk anbefale en
enhetlig politikk som skulle flges over hele landet. I
nord, og i tilsvarende omrder andre steder, syntes det
1326

ndvendig unng stte fra seg endog de rikere

bndene, for s slynge dem over i kontrarevolusjonens
armer, mens over mesteparten av sr og mye av
sentrumsomrdene hadde dette allerede skjedd, og C. C.
P. stod flgelig fritt til ta parti med de sterkest utbytta
gruppene. Endog i slike omrder ville det imidlertid vre
fatalt stte vekk de mellomstore bndene, som mtte
overbevises om sttte revolusjonen og som kunne
overtales til gjre dette dersom oppmerksomheten blei
konsentrert rundt kravet om konfiskere godseiernes
eiendommer, som de kunne hpe ta del i, og dersom det
ikke blei framsatt noen trusler mot deres eiendommer.
Dette betydde at det ikke kunne vre noen enkel enhetlig
politikk; hvert enkelt omrde ville mtte drftes separat,
og agering tilpassa til dets bestemte forhold. Overalt
burde kommunistene forske spille en ledende rolle i
bondebevegelsene, men hva den rolla skulle best i ville
variere fra sted til sted.
I relasjon til bevegelser for lik fordeling av jorda, som
kongressen i harde ordelag fordmte i sine generelle
politiske resolusjoner, var sledes resolusjonen som tok
for seg bondeproblemet langt mer tvetydig. Resolusjonen
anerkjente at i mange omrder var kravet om lik
fordeling ndt til oppst, og den slo fast at der hvor
dette kravet, i omrder som inneholdt en hy andel av
fattige bnder og jordlse arbeidere, helt klart kom fra
den lokale bondebevegelsen s burde kommunistene
sttte det, men burde ogs kritisere det. De burde sttte
1327

det som et steg i retning av likvidere den agrare

fydalismen, men burde kritisere det som en illusjon
som tilhrte den smborgerlige sosialismen. Ei heller
skulle de g med p lik fordeling i omrder hvor de
mellomstore bndene utgjorde en majoritet, for det ville
uunngelig, i slike omrder, stte vekk den mellomstore
bondestanden og delegge alle utsikter til revolusjonr
suksess. Dette var s visst et tkete svar, pent for vidt
forskjellige fortolkninger, men det var ikke lett finne en
vei ut av dilemmaet.
En hel del blei sagt i denne resolusjonen vedrrende
problemene som hadde med bondeorganisering gjre.
P den ene side blei det lagt mye vekt p behovet for
organisere landsbyproletariatet og halvproletariatet,
inkludert hndverkerne s vel som de jordlse rurale
arbeiderne, og sikre for disse gruppene bde deres egen
uavhengige organisasjon og en sterkt innflytelsesrik plass
innen den generelle bondebevegelsen. Det blei ogs lagt
mye vekt p behovet for en nr forbindelse mellom
bondebevegelsene og arbeiderbevegelsene i smbyene og
byene i nrheten, og ogs p en infiltrering av urbane
arbeidere inn i landsbyorganisasjonene med sikte p gi
dem en mer proletr karakter. Stor vekt blei ogs lagt p
behovet for innrullere kvinner som aktive deltakere i
bondebevegelsen og p den viktige rolla som kunne
spilles av ungdomsorganisasjonene. Mens kommunistene
opprettholdt karakteren til bondeorganisasjonene som
breit representative for bondemassene, blei de oppfordra
1328

til ikke la noen sjanse g fra seg til oppn lederskapet

innen dem og spille en vigors rolle i deres daglige
kamper. Det blei sltt fast at i landsbyene ville
geriljakrigfring vre stridens hovedinstrument.
Under denne headinga var det inkludert at man nekta
betale leie og skatt, konfiskering og fordeling av
godseiernes jord, drap p undertrykkende adelsmenn og
godsherrer, og etableringa av bondedelegatkomiteer og
landsbysovjeter. Geriljakrigfring var imidlertid ikke
nok; den skulle i passende tilfeller fre videre til lokale
revolter i lfterike omrder som frte til at sovjetene tok
over all makt og at det blei danna bondehrer.
Kommunistene blei imidlertid samtidig advart om at en
slik revolt kan vre utgangspunktet for den nasjonalt
seirende masserevolten kun p den betingelse at den blir
frt i allianse med den nye revolusjonre blgen blant
proletariatet i byene. Bndene kunne med andre ord
ikke hpe p gjre revolusjon uten full deltakelse fra
arbeiderne i byene, og under deres veiledning en
betingelse som inntil videre syntes utelukke slike
revolter. Resolusjonen fortsatte imidlertid med si at
partiet skulle lede an i bndenes spontane revolter, og
partimedlemmene blei overlatt til gjre hva de kunne ut
av dette tvetydige rdet.
Det blei ikke desto mindre gjort klart at resolusjonen s
for seg eksistensen av sovjetkontrollerte territorielle
enklaver, der lokale sovjetregimer ville vre i stand til
holde stand mot hrstyrkene til deres motstandere. I slike
1329

omrder blei sovjetene oppfordra til bygge opp sine

egne troverdige og disiplinerte vpna styrker, og
etablere kjernene for en rd hr av arbeidere og bnder
som gradvis ville bli konsolidert som det store
instrumentet for revolusjonr makt. Opptreninga av
kadre for denne hren skulle tas serist, og samtidig
skulle kommunistene arbeide aktivt innen militskorpsene
som blei holdt i gang av godsherrene og innen
bandeenhetene etablert av jordlse og arbeidslse
elementer med sikte p bringe s mange som mulig av
dem over til den revolusjonre sida.
Moskvakongressen gjorde sledes sitt beste for
formulere en ny politikk for Den kinesiske revolusjonen,
p en slik mte at den la skylda for tidligere nederlag p
feila til hyreopportunister og venstre-putschister
snarere enn p den kommunistiske internasjonale eller
den russiske regjeringa, som faktisk hadde vrt
hovedansvarlig for den politikken som hadde frt til
katastrofen. Det hadde vrt under Kominterns og russisk
innflytelse at C. C. P. hadde forskt samarbeide med
KMT, frst fra utsida og deretter ved infiltrere i den.
Den forente fronten mellom arbeidere, bnder,
smborgerskap og storborgerskap hadde ftt helhjerta
godkjenning fra Komintern-lederne, noe ogs den
reduserte fronten hadde, som utelot storborgerskapet,
etter at Chiang falt fra. Borodin hadde tatt aktivt del i
forsket med fortsette samarbeidet med Wuhanregjeringa etter at Chiang hadde satt i gang med drepe
1330

kommunister og opplse arbeiderorganisasjonene. I

henhold til resolusjonene fra 1928-kongressen bestod
Kuomintang, venstre s vel som hyre, helt og holdent av
reaksjonre elementer, men dette hadde frst blitt
oppdaga da Wang, s vel som Chiang, hadde gjort klart
sine hensikter overfor C. C. P. Ingenting mtte imidlertid
sies p kongressen som kritiserte verken russerne eller
Komintern og framfor alt ingenting som ville kunne
underbygge Trotskys heftige opposisjon mot Stalins
kinapolitikk. Hele skylda mtte deles mellom
Kuomintang-forrderne og C. C. P.s egne feil og
ineffektivitet.
Resolusjonene som blei utstedt av C. C. P.-delegatene i
Moskva innebar en fundamental revidering av politikken,
framfor alt fordi de inns den primre betydningen av
jordsprsmlet og bndenes rolle i den revolusjonre
bevegelsen. Allikevel hvilte de i svrt stor grad p
illusjoner. De overdreiv i srdeles stor grad den rolla
som industriarbeiderne var i stand til spille i
revolusjonen. I Russland i 1917 danna industrisektoren
kun en liten del av en overveiende bondebasert konomi,
men de store oppdaterte etablissementene var strategisk
plassert i Petrograd og Moskva for s utve en
avgjrende innflytelse i det kritiske yeblikk, og
inkluderte et betydelig element av tungindustri som
ansatte hovedsakelig mannlige arbeidere, som utgjorde
kjernen for en vpna revolusjonr styrke. Den kinesiske
industrien hadde ingen slik hyt utvikla sektor for
1331

tungindustri; ei heller kunne noen som helst by innta den

nkkelposisjonen som Petrograd innehadde i Den
russiske revolusjonen. I Shanghai var tekstilindustrien
framherskende, og utenlandske innflytelser satte mektige
hindringer i veien for revolusjonr agering. Kanton var
den mest revolusjonre byen, men var et senter for
kommersielle snarere enn for industrielle foretak. En hy
andel av de kinesiske industriarbeiderne var hndverkere,
spredt vidt omkring i sm grupper eller s arbeida de p
egen hand, og kunne ikke lett organiseres i en omfattende
klassebevegelse. Det var rein fantasi anta at
industriproletariatet i stor grad kunne st bak, eller endog
veilede og lede, Den kinesiske revolusjonen, om den n
var borgerlig eller sosialistisk; men det var vanskelig for
s vel Komintern som de kinesiske kommunistlederne
vedg dette, fordi industriproletariatets ledende rolle
utgjorde en del av den revolusjonre marxismens dogme.
Endog ved opphye bondebevegelsen til en primr
betydning hva angr revolusjonr strategi, forblei
kommunistene, som vi har sett, ute av stand til betrakte
den som virkelig ledende innen revolusjonen, og fortsatte
insistere p at man mtte f den til agere under
inspirasjon og veiledning fra industriarbeidernes side.
Ikke desto mindre var den politiske dreininga avgjrende
fordi det, etter 1928, for det meste kun var gjennom
bondebevegelsen at de kinesiske revolusjonre var i
stand til agere i det hele tatt, i noen som helst betydelig
skala. Deretter opphrte Mao vre en mindre og mye
1332

kritisert skikkelse blant C. C. P.-lederne, og steg fram i

forgrunnen blant dem fordi han, ved fortsette agere ut
i fra de prinsippene som han s ofte hadde blitt kritisert
for, var i stand til opprettholde et kontinuerlig hyt niv
hva revolusjonr aktivitet angr og trosse de enorme
anstrengelsene som Chiang Kai-shek gjorde for
eliminere hans bevegelse. Fra 1928 av fantes det alltid i
Kina sovjetomrder, opprettholdt gjennom den
organiserte styrken til en rd hr, der man tydde til
revolusjonr agering mot godsherrene og andre
utbyttere, jord blei fordelt og skatter blei gjort mer
rettferdige, og fullskala krig blei frt mot de regulre
hrstyrkene til Chiang og hans lytnanter med
varierende hell, men i det store og hele med en helt
bemerkelsesverdig suksess. Historia om disse bravadene
faller for det meste utafor den perioden som dekkes i
dette bindet, som stanser ved den japanske invasjonen i
Mandsjuria i 1931. Men begynnelsene blei gjort mellom
1927 og 1929, med etableringa av de frste sovjetene og
dannelsen av de frste rde hrene i Hunan, Kiangsi og
Hupei. Innen 1930 hadde denne nye bevegelsen utvikla
seg langt nok til at det kunne holdes en nasjonal
konferanse for delegater fra sovjetkontrollerte omrder,
som skulle mtes i Shanghai og foresl etablere en
sentral sovjetregjering for Kina, og som skulle nedtegne
sin egen kodeks av organiske lover. Der var s visst en
lang vei g fr en slik regjering kunne ha noen reell

1333

eksistens, men det uunnvrlige grunnlaget var i ferd med

legges.
I mellomtida hadde C. C. P. i sin helhet gjennomgtt
ytterligere omskiftninger. Den sjette kongressen, som
mttes langt unna i Moskva, hadde p ingen mter vrt
fult ut representativ, og det tok en viss tid fr dens
beslutninger blei generelt kjent for medlemmene av
partiet. I juni, 1929 hadde til slutt et plenumsmte for
sentralkomiteen, som mttes i Shanghai, ratifisert
Moskva-beslutningene og frt partiet inn p dets nye
kurs. I august etablerte Mao og Chu Teh et sovjetsystem i
deler av Kiangsi, og i den samme mneden blei Peng
Pai, som stod bak Kwantung-sovjetene i 1927, tatt til
fange og henretta i Shanghai av KMT. Den pflgende
mneden, under ledelse av den tidligere C. C. P.sekretren, Chen Tu-hsiu, blei en konferanse for
opposisjonsgrupper holdt i Shanghai og forskte stable
p beina en rivaliserende politikk i forhold til den som
blei godkjent p Moskva-kongressen. Forbundet med
Chen stod ledende skikkelser slik som Peng Shu-chih
og Liu Jen-ching. Chens eksklusjon fulgte raskt etterp,
og deretter opprettholdt han og andre enkelte
fraksjonesmessige opposisjonspartier, vanligvis fordmt
som tilhengere av Trotsky, som blei hevda ha gitt rd til
Chen om danne sin opposisjonsblokk.
Innen denne tid hadde Li Li-san blitt den ledende
skikkelsen innen C. C. P.-hierarkiet, etter ha etterfulgt
1334

Ch Chiu-pai da sistnevnte blei sensurert p Moskvakongressen. Det blei sledes opp til Li sette den nye
Moskva-politikken ut i live, ved styre den pkrevde
middelvei mellom opportunisme og putsch-isme, og
ved forberede en oppstand samtidig som man holdt
tilbake fra den inntil den nye revolusjonre blga hadde
ankommet. Sprsmlet var hvem som skulle si nr dette
hadde skjedd. Li opplevde vre gjenstand for konstante
krav fra Moskva om en mer aktiv politikk. I juli, 1930,
under inntrykket av at gjennopplivinga stod for tur,
bestemte Li seg for agere, og beordra en bondestyrke
fra de sosvjetkontrollerte omrdene i Huan til angripe
og okkupere byen Changsha. Resultatet var et voldsomt
nederlag, og Li opplevde bli anklaga for putsch-isme
og blei trua med bli fjerna fra ledelsen. Til tross for
dette mislykka forsket var han i stand til oppn flertall
ved et plenumsmte i sentralkomiteen som blei holdt i
september, 1930 p oppfordring fra Ch Chiu-pai, som
nylig hadde blitt sendt tilbake fra Moskva for
rapportere om situasjonen i Kina. Men Pavel Mif, som
hadde kommet til Kina i mai for representere
Komintern, ledsaga av en stor gruppe studenter som
hadde blitt opptrent ved Sun Yat Sen-universitetet i
Moskva, inntok en sterkt fiendtlig holdning til Li, og fikk
Kominterns sttte. De tilbakevendte studentene inntok en
sterk linje og med Mifs sttte satte de seg fore oppn
kontroll over partiet. Da Komintern i november formelt
sett fordmte Lis linje blei han tvunget til trekke seg fra
1335

sine stillinger. Etter en sterk strid fikk nykommerne, med

Mifs sttte, kontroll over partiapparatet, og avsatte de
gamle traverne anfrt av Lo Chang-lung, formannen for
den allkinesiske arbeiderfderasjonen, og Ho Minghsiang, som blei tatt til fange og henretta av KMT ret
etter. Etter ha blitt avsatt fra makta dro Li snart tilbake
til Moskva, hvor han beklaga sine psttte feil og snart
blei tatt tilbake i varmen. I mellomtida tok Chen Shaoy, en ledende skikkelse i den gruppa som hadde kommet
fra Moskva sammen med Mif, plass i spissen for partiet
som generalsekretr.
I lpet av denne perioden hadde Mao Tse-tung, som
hadde blitt valgt inn i partiets sentralkomit p Moskvakongressen, konsolidert sin posisjon i fjellomrdene
rundt Hunan og Kiangsi. Inntil nrmere slutten av 1930
fikk han vre i fred der nr sagt uforstyrra av noe strre
militrt angrep, men i desember, 1930 lanserte Chiang
Kai-shek sin frste store offensiv mot det
sovjetkontrollerte omrdet, som l i vanskelig terreng og
var godt egna til irregulr defensiv agering. Angrepet,
som var vellykka i utgangspunktet, blei snart sltt tilbake,
og i november, 1931 kom den frste allkinesiske
sovjetkongressen sammen i Juachin i Kiangsi, og
etablerte den kinesiske sovjetrepublikken med Mao som
sin formann og Chu Teh som kommandant for dens
vpna styrker. Mao blei ogs valgt til formann for C. C.
P.s sentralkomit og fikk sledes til slutt anerkjennelse
som den framstende skikkelsen innen den kinesiske
1336

kommunistbevegelsen. Innen den tid hadde Japan

invadert Mandsjuria og avslrte sin intensjon om
omdanne Kina til et satelittland; og C. C. P. opplevde
bli konfrontert med en helt ny fiende. I februar, 1932
erklrte den kinesiske sovjetrepublikken krig mot Japan,
og begynte ta til orde for en ny forent front retta mot
japansk imperialisme. Chiang Kai-shek foretrakk
imidlertid komme overens med japanerne i stedet for
gi opp sitt forsk p styrte de kinesiske sovjetene. Han
lanserte det ene angrepet etter det andre, hvert enkelt
strre enn det forrige, mot sovjetomrdene, inntil Mao til
slutt i oktober, 1934 bestemte seg for evakuere omrdet
som han hadde forsvart p s mandig vis og fre sine
sovjetstyrker til slutte seg til de i en annen sovjetregion
som hadde blitt etablert i det nodlige Shensi. Den
bermte lange marsjen tvers igjennom Kina begynte,
og omkring et r seinere ndde Maos hr sitt ml. Enda
et r seinere, om hsten, 1936, fikk Maos styrker
tilslutning fra dem til Chu Teh, som hadde holdt seg i
Szechwan, og tidlig ret etter blei en ny Shensi-KansuNingshia sovjetregjering stifta i det nordvestlige Kina,
med sin hovedstad i Yenan og med Chang Kuo-tao, en
av bevegelsens veteraner som hadde vrt formann for C.
C. P.s organisasjonsbyr og generalsekretr for den
allkinesiske arbeiderfderasjonen s tidlig som i 1921,
som sin formann. S kom den fullskala kinesisk-japanske
krigen i 1937, som blant annet frte til at Chang Kuo-tao
trakk seg fra KMT og blei eksludert fra
1337

Kommunistpartiet i 1938. Disse begivenhetene tilhrer

imidlertid en seinere periode enn dette bindet er ment til
ta for seg; opptegnelsen i dette kapitlet slutter med
begynnelsen p den lange marsjen i oktober, 1934.
Vi m sledes forlate historia om utviklinga av den
kinesiske kommunismen midtveis, p et tidspunkt da
Kominterns sikre forhpninger om en nrt forestende
kapitalistisk kollaps og om en fornya revolusjonr blge
fremdeles var uoppfylte i Kina, sjl om den store
konomiske resesjonen hadde kommet over verden og
profetiene om en tidlig nedgang for kapitalismen igjen
var svrt i vinden. I Kina gjorde den revolusjonre
bevegelsen svrt lite framskritt i forhold til gjenvinne
sitt grep om byene; dens oppnelser hadde vrt i de
landlige omrdene, og bndene snarere enn
industriarbeiderne hadde tatt fringa og beviste sin
slagkraft mot Chiangs forsk p knuse dem. Under
Maos inspirasjon hadde den kinesiske kommunismen
inntatt sin egen uavhengige linje fra Komintern og
russisk innflytelse, og hadde utarbeida sin egen
fortolkning av det marxistiske budskapet. Chiu Panghsieu, valgt som generalsekretr for C. C. P. i 1932,
hadde veket plass for Chang Wen-tian tidlig i 1934; men
Mao, med Chu Teh og Chou En-lai som sine fremste
lytnanter, hadde blitt den framstende personligheten og
den framstende nasjonale lederen.

1338

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XXVI.

Se bind III, kapittel XXVI.

Nr det gjelder Sneevliet, se kapittel XXVII.

Se bind III, kapittel XXVI.

Se bind III, kapittel XXVI.

1339

KAPITTEL XXVI

JAPAN, 1914-1931

I Japan, som vi s i det foregende bindet av denne

historia1, hadde den sosialistiske bevegelsen nrmest
blitt feid vekk ved arrestasjonene av de skalte
anarkistene i 1910 og 1911 og ved undertrykkelsen av
hele den sosialistiske pressa og forbudet mot alle
sosialistiske mter. Disse tiltaka ramma ogs p det
sterkeste fagforeningene, som for en stor del hadde vrt
under sosialistisk eller venstreorientert lederskap. Mange
av dem forsvant, og andre blei drevet under jorda. Kun ei
moderat gruppe, anfrt av Bunji Suzuki (1885-1941) og
organisert i en sentral forsamling, Yuaikai, blei tillatt
eksistere pent, med sttte fra en rekke arbeidsgivere som
hpa veilede arbeiderne i fredelige retninger. Suzuki og
hans tilhengere blei sjlsagt fordmt i harde ordelag av
sosialistene som fremdeles holdt stand, men inntil Den
frste verdenskrig var ved veis ende l den japanske
sosialismen praktisk talt nede.
Krigen fostra imidlertid en hurtig industriell utvikling.
Sjl om Japan var i allianse med britene mot Tyskland i
henhold til den anglo-japanske traktaten, tok landet liten
del i kamphandlingene utover okkupere omrdene i
Kina som tidligere hadde vrt i tyskernes hender, vokta
1340

over sjomrdene i Den fjerne sten, og skaffa til veie

konvoier for fartier som frakta japanske varer til
Europa. I stedet via japanerne sin hovedoppmerksomhet
til p den ene side legge fram sine krav overfor Kina
de tjueen punktene2 og etablere sin innflytelse over
den kinesiske konomien, og p den andre side tilfre
de europeiske allierte store kvanta med eksportvarer og ta
de krigfrende maktenes plass i mange deler av
verdensmarkedet. Disse forholda frte til en hurtig vekst i
antall industriarbeidere og til en tilstand av full
sysselsetting som var hyst fordelaktig for
arbeiderklassekrav. Da prisene kte sterkt blei streiker
tallrike og dette til tross for vedvarende undertrykking,
og endog den ikke-militante Yuaikai blei trukket inn i
aktiviteten og blei til noe som likna langt mer p en
virkelig fagforeningsbevegelse enn den hadde vrt i
utgangspunktet. Dette bidro til at arbeidsgiverne som
hadde sttta den trakk tilbake sin hjelp og etablerte en
rivaliserende organisasjon, Roshi-Kyochokai eller
Samfunnet for harmonisere arbeid og kapital. Dette
tiltaket var ineffektivt; Yuaikai endra sitt navn til NihonRodo Sodomzi (Den japanske arbeiderfderasjonen) og
kte hurtig sin medlemsmasse, med et program som
inneholdt krav om ttetimersdagen, seksdagers
arbeidsuke, og allmenn stemmerett. I lpet av 1918 var
det utbredte opptyer som flge av knappheten og den
hye prisen p matvarer spesielt p ris og sosialismen
dukka opp igjen som en sosial og konomisk kraft.
1341

Dette var stillinga da krigen tok slutt, og den japanske

regjeringa mtte bestemme seg for hvilken holdning den
skulle
innta
overfor
den
hurtig
voksende
fagforeningsbevegelsen og det kende folkelige presset
for politiske reformer. Seieren til de allierte, i dens
virkning p Japan, hadde aspektet av en seier for
demokrati over autokrati og militarisme, og frte til en
sterkt kende interesse for vestlige liberale og
demokratiske ideer. Mange vestlige verker om politikk
og konomi blei oversatt og publisert, enten for generelt
salg eller i begrensa opplag utstedt av spesielle samfunn
bestende av intellektuelle, i mange tilfeller i forbindelse
med universitetene; og en rekke progressive tidsskrifter,
slik som Kaizo, publiserte artikler av vestlige
demokratiske forfattere og engasjerte seg i livlige
diskusjoner vedrrende vestlige sosialistiske ideer og
politikk. Opp mot dette syntes det for en stund som om
Japan ville kunne bli involvert i en storskala kontinental
krig mot bolsjevikene i Den fjerne sten, men etter
tilbaketrekninga av de europeiske allierte styrkene og
nederlaget til Kolchak blei japanerne gradvis overbevist,
under sterkt amerikansk press, om trekke seg tilbake fra
sitt sibiriske eventyr og ogs om modifisere sin
holdning overfor Kina. Japan tok del i forhandlingene
som frte fram til Washington-traktatene i februar, 1922,
og var delaktig bde i den fem-makts marinetraktaten
som regulerte den relative strrelsen p fltestyrkene til
Storbritannia, De forente stater, Japan, Frankrike og
1342

Italia, og ni-maktstraktaten som garanterte den territoriale

integriteten til Kina og skaffa til veie lik mulighet i alle
deler av Kina for alle nasjoners handel og industri; og
disse traktatene hjalp til bane vei for den sovjetiskjapanske traktaten av 1925.
Nr det gjelder fagforeningene s var den japanske
regjeringa ikke rede til noe tiltak bestende i positiv
anerkjennelse, men fortsettelse av den tidligere
undertrykkelsespolitikken hadde blitt upraktisk, og i
virkeligheten fikk fagforeningene lov til eksistere og
utvikle seg, sjl om de ikke oppndde noen positiv legal
status. Sprsmlet toppa seg i forbindelse med
etableringa av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen
(I. L. O.) som et organ for Folkeforbundet i henhold til
Versailletraktaten. I. L. O. var basert p en tredelt
struktur, som krevde at de deltakende regjeringene
utnevnte halvparten av delegatene etter konsultasjon med
arbeidsgivernes og arbeidernes organisasjoner. Som den
strste fagforeningsorganisasjonen krevde Yuaikai retten
til bli konsultert, men regjeringa avviste dens krav og
insisterte p utnevne alle delegatene sjl, p tross av
krava fra I. L. O.-konstitusjonen. Dette frte til et stort
ramaskrik, og sjl om regjeringa opprettholdt sin
posisjon p den konstituerende Washington-konferansen
til I. L. O. i 1919 blei den deretter tvunget, under
internasjonalt s vel som hjemlig press, til gi etter og
konsultere bde Den japanske arbeiderfderasjonen og de
jernbaneansattes forbund, den strste fagforeninga utafor
1343

fderasjonen, og inkluere bde Suzuki og de

jernbaneansattes leder, Narazaki (1865-1932) som
delegater ved pflgende I. L. O.-mter. Tilsvarende
problemer oppstod i India, hvor regjeringa i 1919
forbigikk M. N. Joshi, den utnevnte for den indiske
fagforeningskongressen, i favr av B. P. Wadia, men i
dette tilfellet blei de to enige om dele delegasjonen,
med Joshi formelt sett i posisjonen som substitutt.
Vedrrende stridssprsmlet om allmenn stemmerett s
avviste den japanske regjeringa dette kravet, men tidlig i
1918 utvida den stemmeretten i stor grad ved redusere
kvalifikasjonen fra innbetaling av 10 yen i skatt til 3 yen.
Agitasjonen fortsatte imidlertid, og i 1925 innfrte en
koalisjonsregjering, danna etter nasjonalvalget i 1924, en
lov som etablerte allmenn stemmerett. Der var fremdeles
ikke noe sprsml om gi stemmerett til kvinner, som
fram til krigsperioden endog hadde hatt forbud mot
delta p poltiske mter.
Bortsett fra som en pressgruppe, som hovedsakelig agerte
gjennom fagforeninger eller gjennom sm grupper av
intellektuelle som for en stor del stod i forbindelse med
universitetene, hadde verken arbeiderbevegelsen eller
sosialismen enn blitt, i ra etter 1918, noen betydelig
politisk kraft. De to sentrale politiske partiene var
Seiyukai, det tradisjonelle konservative partiet, og
Kenseikai, seinere kjent som Minseito, som for en stor
del representerte businessinteresser. Ved det frste valget
1344

etter
valgreformen,
i
1928,
blei
tte
arbeiderrepresentanter valgt, men ikke som medlemmer
av et samla arbeider- eller sosialistparti. De var faktisk
delt inn i tre grupper Rono, anfrt av Oyama, Nichiro,
anfrt av Aso, og Shamin, anfrt av professor Abe.
Organiseringa
spredde
seg
imidlertid
fra
industriarbeiderne til de sm bndene, og det blei gjort
forsk p f til en allianse mellom disse to. I 1925 blei
en konferanse som representerte begge elementene holdt
i
Tokyo,
men
skarpe
splittelser
oppstod.
Arbeiderfderasjonen og andre moderate grupper trakk
seg ut, og bonde- og arbeiderpartiet (Nomin Rodo-To),
etablert av de gjenvrende delegatene, blei umiddelbart
opplst av autoritetene p det grunnlag at enkelte av dets
krav utgjorde en fare mot staten. Innen denne tid begynte
kommunistene bli aktive og vinne en viss innflytelse
over de sentrale fagforeningsgruppene, men de hadde en
liten
massetilhengerskare,
og
den
eldre
fagforeningsbevegelsen forblei sterkt fiendtlig innstilt til
deres forsk p gi de konomiske urolighetene en
politisk dreining.
Den frste japanske fabrikkloven et svrt mildt tiltak
hadde blitt vedtatt i 1911, og hadde trdt i kraft i 1916.
Hovedsakelig som en flge av Japans medlemskap i I. L.
O. blei en ny lov vedtatt i 1923, og trdte i kraft, etter
ytterligere omarbeiding, i 1926. Den begrensa arbeidstida
for barn under 16 r og kvinner til elleve timer om dagen
og forbd nattarbeid for begge, men inneholdt ikke noen
1345

restriksjoner p arbeidstida til voksne mannlige

arbeidere. Den ga ogs et svrt begrensa rom for
kompensasjon i tilfelle ufrhet gjennom yrkesskader eller
ulykker, og introduserte et system med bistand til
begravelsesutgifter i tilfelle noen dde p arbeid.
Helseforsikring blei ogs innfrt i 1926, og regjeringa
vedtok ogs en omarbeida ordning for lsninga p
arbeidsdisputter og tilbakekalte de politiforordningene
som hittil hadde gjort streikeagering til en straffbar
handling dette sistnevnte en forordning som den for
lengst hadde funnet det uprkatisk tvinge gjennom.
Japan tok sledes de frste f stega i retning av vedta en
arbeidslovgivningskodeks som stod i stil med det nivet
som dets industrielle utvikling hadde ndd.
Denne perioden prega av relativ liberalisme skulle
imidlertid ikke vare ved. Den fikk en br slutt ved
inngangen til den verdensomspennende konomiske
depresjonen og med utviklinga av den mandsjuriske krisa
i 1931-32. Seieren til Kuomintang i Kina etter Chiang
Kai-sheks brudd med kommunistene3 hadde forent
msteparten av Kina under en regjering som var oppsatt p
ta stilling mot utenlandske privilegier og konsesjoner;
og da bde Storbritannia og De forente stater i det store
og hele fulgte en forsonende politikk overfor Chiang etter
hans brudd med Sovjetunionen, blei det kinesiske sinnet
retta hovedsakelig mot Sovjetunionen og Japan, spesielt i
relasjon
til
anliggendene
vedrrende
den
russiskkontrollerte kinesiske stlige jernbanen (C. E. R.)
1346

og den japanskkontrollerte sr-mandsjuriske jernbanen.

Den mandsjuriske diktatoren, Chang Hsieh-liang, starta i
1929 et fornya angrep p den russiske administrasjonen
for C. E. R., og utviste og arresterte russiske
tjenestemenn under det pskuddet at de anvendte
jernbaneadeministrasjonen
til
politiske
forml.
Sovjetunionen svarte umiddelbart ved ty til
militrmakt, og gjorde vpna inntog inn i Mandsjuria og
nedkjempa Changs styrker i en rekke sammenstt uten
noen formell krigserklring. Chang blei tvunget til gi
etter og gjeninnsette russerne i kontrollen over jernbanen.
De vestlige maktene la fram en rekke protester overfor
Sovjetunionen, men uten virkning.
Deretter utvikla det seg problemer i forbindelse med den
sr-mandsjuriske jernbanen, hvis posisjon Chang satte
seg fore undergrave hovedsakelig ved nekte betale
renter p den gjelda man hadde pdratt seg under dens
konstruksjon. Japan protesterte, men var ute av stand til
gjre noe med det; og inne i Japan utvikla det seg hurtig
nasjonalistiske strmninger som bidro til undergrave
stillinga til Minseito-regjeringa, som ogs i alvorlig grad
blei rysta av inngangen til verdensdepresjonen. Ved
slutten av 1920-ra hadde Japan knapt nok kommet til
hektene igjen etter de store katastrofale jordskjelvene i
1923; og Minseito, hvis konomiske oppbakkere innen
storbusiness sikta mot st p god fot med vesten,
gjenoppretta gullstandarden akkurat i det den store
depresjonen satte inn. Japan blei ramma hardt av
1347

depresjonen p et svrt tidlig stadium framfor alt

gjennom det br fallet i silkeeksporten til De forente
stater, og forsket p opprettholde betalingsbalansen
gjennom en skarpt deflatorisk finanspolitikk innebar bde
stor arbeidsledighet og dype jordbruksproblemer. I stedet
for styrke venstreflykreftene resulterte disse forholda i
en blge av nasjonalistiske og militaristiske strmninger,
ikke bare for en endring i konomisk politikk, men for et
forsk p gjenopprette situasjonen ved aktive militre
intervensjonstiltak retta mot den kinesiske nasjonalistiske
boikotten av importvarer fra Japan og mot Chiangs steile
atferd i Mandsjuria. De japanske militaristene, som red
p denne blga av nasjonale strmninger, bestemte seg
for ty til pen krig i Mandsjuria, og erobra dens
hovedstad, Mukden, i september, 1930. Fr slutten av
ret hadde Minseito-regjeringa falt, og Seiyukai-partiet
hadde kommet tilbake til makta. Den korte perioden med
relativt fredelig og liberalt styre tok en br slutt, og
deretter henga Japan seg til en politikk basert p
imperialistisk ekspansjon som de vestlige maktene, som
var opptatt med sine egne konomiske vanskeligheter,
viste seg ute av stand til tyle. Hitlers maktovertakelse i
Tyskland tidlig i 1933 syntes bare bekrefte den
japanske liberalismens fordunkling og oppmuntre til
drastisk agering mot arbeider- og sosialistbevegelsene.
Fra 1931 og fram til slutten av Den andre verdenskrig i
1945 var den framherskende stemninga i Japan prega av
militant imperialisme, som ikledde seg merkelappen
1348

felles velstand for dekke over kravet om japansk

dominans i Kina og over hele Den fjerne sten. I et slikt
nasjonalt opinionsklima var det ingen sjanse for at
sosialismen, eller endog fagforeningsaktivismen, skulle
kunne gjre sin rst gjeldende. Kommunismen overlevde
s visst som en sterkt forfulgt undergrunnsbevegelse,
men andre former for sosialisme blei praktisk talt utrydda
inntil det japanske folk, i 1945, stod konfrontert med
ndvendigheten for tilpasse seg, i nederlagets stund, til
forholda i et radikalt endra Asia der India, Burma,
Indonesia, Korea og snart ogs Indokina framstod som
uavhengige makter, og sjlve Kina kasta seg ut i den
fornya borgerkrigen der kommunismen snart skulle
framst som seiersherre.

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XXVII.

Se kapittel XXV.

Se kapittel XXV.

1349

KAPITTEL XXVII

INDIA. INDONESIA.

Det ville vre en utakknemmelig og s visst langt p vei

umulig oppgave sette seg fore nedtegne den
sosialistiske utviklingas historie mellom 1914 og 1930 i
en rekke land der betydelige utviklingslinjer fant sted i
lpet av disse ra uten avstedkomme bevegelser som
var distinkte nok i tenkning eller handling til utgjre
midler til skjelne de sosialistiske elementene fra andre
som de var ulselig forbundet med. Dette gjelder framfor
alt for India, hvor mange tenkere og ledere innen
bevegelsen for nasjonal uavhengighet var sterkt influert
av sosialistiske ideer, og enkelte, slik som Jawarlal Nehru
(f. 1889), allerede proklamerte at kapitalismen var
uforenlig med demokrati og s fram mot sosialismen som
det ndvendige utfallet av den demokratiske striden for
nasjonal uavhengighet, men hvor, med unntak av
Kommunistpartiet, ingen betydelig formulering av
sosialistisk politikk og ingen viktig distinkt sosialistisk
organisasjon utvikla seg fr tidligst i 1930-ra og ikke
stort av noen av delene fr etter oppnelsen av indisk
uavhengighet mot slutten av Den andre verdenskrig.
Ingen skildring av indisk sosialisme fram til 1931 kunne
vre noe mer enn en samling av bruddstykker; for
1350

bortsett fra i dens kommunistiske form eksisterte

sosialismen kun innafor rammene av bevegelsen for
nasjonal uavhengighet som hadde starta under
overoppsynet til Den indiske nasjonalkongressen og som
i lpet av denne perioden fant, i Mahatma Gandhi (18691948), en leder som med rimelighet verken kan kalles en
sosialist eller anti-sosialist, ikke fordi de gjeldende
stridssprsmla ikke hadde presentert seg for hans sinn,
men fordi andre stridssprsml for ham syntes vre
langt mer ptrengende og ogs mer fundamentale. Jeg
tror at der var anledninger da Gandhi, i private samtaler,
refererte til seg sjl som en anarkist, men dette var kun
for understreke hans motvilje mot sentralisert statlig
agering og hans tro p frivillig agering direkte inspirert
av sterke etiske forestillinger. Dersom bde den
parlamentariske sosialismen og, i enda sterkere grad,
kommunismen virka frasttende p ham, s gjorde ogs
kapitalismen og utbytting i alle dens former det. Han
trodde framfor alt p lokalsamfunnets dyder, oppliva av
den gjensidige tjenestens nd, og nret en dyp mistro til
politikere som spant sine intrigenett og etterstreba sin
kamp om makta i en nd som stod fjernt fra den til
alminnelige, enkle folk. Endog kommunismen, som tok
form av et indisk kommunistparti i 1924, men som hadde
kommet til uttrykk i verkene til M. N. Roy, dets
framstende teoretiker i dets tidlige dager og Indias
hovedtalsmann i Komintern, var i sine praktiske
manifestasjoner langt mer en affre som angikk anti1351

imperialisme og verdensrevolusjon, enn noen distinkt

sosialistisk tenkning eller politikk, sjl om Roy sjlsagt
forskte finne, i klassekampen som utvikla seg, et
fundament for den revolusjonen som han flte seg sikker
p at de borgerlige nasjonalistene ville forske stanse,
og endog forrde, s snart de s at den trua deres
klasseinteresser.
I India, som i enkelte andre underutvikla land, starta
kommunismen hovedsakelig som en bevegelse blant en
begrensa gruppe av intellektuelle. Den kunne knapt nok
ha begynt i noen annen form i lys av
arbeiderklassebevegelsens svrt begrensa karakter. Den
var imidlertid i stand til oppn tidlige suksesser p
fagforeningsomrdet.
Den
allindiske
fagforeningskongressen (A. I. T. U. C.), som i
utgangspunktet var nrt forbundet med Den indiske
nasjonalkongressen, blei etablert frst i 1920 for en stor
del som utfallet av en betydelig industriell ekspansjon i
lpet av krigen. P grunn av knappheten p tilstrekkelig
med lese- og skrivedyktige arbeidere til fylle
nkkelstillinger, mtte mange fagforeninger hvile p
tjenestemenn henta fra de utdanna klassene; og dette var
utvilsomt en viktig faktor som srga for at politikk blei
introdusert i fagforeningsanliggender, og hjalp
kommunistene med ke sin innflytelse i lpet av den
perioden med utbredt industriell uro som fulgte i
kjlvannet av krigen i 1918. Innen 1927 oppndde
kommunistene kontroll over A. I. T. U. C.; men den
1352

forsamlinga hadde ikke p noe tidspunkt representert noe

i nrheten av hele den indiske fagforeningsbevegelsen,
og kommunistenes seier frte snart til etableringa av en
rivaliserende fagforeningsfderasjon og til at en rekke
viktige fagforeninger nekta knytte seg til noen av
fraksjonene. I mellomtida, i 1926, hadde de indiske
kommunistene, under Kominterns retningslinjer, etablert
et nytt arbeider- og bondeparti, som var utforma for
gjre deres appell breiere; men sosialistene, i den grad de
eksisterte som en kraft man kunne regne med, forblei
vrende innen Den indiske nasjonalkongressen og
forskte ikke etablere noe eget uavhengig parti, eller
endog, fr i 1934, organisere en sosialistisk fraksjon
innen kongressbevegelsen.
Manabindra Nath Roy (1893-1954), som i lpet av
Kominterns tidlige dager ikke bare var den framstende
lederen av den indiske kommunismen men ogs den
valgte utsendingen fra den organisasjonen bde i LatinAmerika1 og i Kina2, hadde tatt en svrt aktiv del i de
tidlige debattene i Moskva vedrrende sprsmlet om
den kommunistiske politikken i relasjon til imperialismen
og til nasjonalistiske bevegelser i koloniland. Han hadde
understreka det synet at de innfdte kapitalistene i disse
landene hurtig ville gjre felles sak med de fydale
klassene og med imperialistene mot arbeiderne, og at det
store behovet var styrke de proletre elementene p
revolusjonens side uten gjre frukteslse og svekkende
innrmmelser overfor de borgerlige nasjonalistene.
1353

Vedrrende dette stridssprsmlet hadde han endog gtt i

klinsj med Lenin og lyktes i gjre sin innflytelse
gjeldende. Innen noen f r hadde han imidlertid blitt
alvorlig misfornyd med den linja som blei frt av
Komintern og av partiet i India, og i 1928 blei han
ekskludert fra det sistnevnte som en avviker. Deretter
var Roy for en stund for en stor del isolert, og var
gjenstand for konstante angrep bde fra sine tidligere
kommunistkolleger og fra deres motstandere. Han
fortsatte imidlertid flge sin egne frittalende linje inntil
han blei arrestert og stilt for retten av regjeringa i 1931,
og til tross for anstrengelsene fra en forsvarskomit der
Jawaharlal Nehru deltok blei han sittende de pflgende
ra i fengsel. Hans seinere karriere, som en tilhenger av
britene mot tyskerne under Den andre verdenskrig og
som leder for sitt eget radikaldemokratiske parti i lpet
av etterkrigsra, tilhrer en seinere seksjon av denne
historia.
Etterkrigsperioden i India pna med introduskjonen av de
konstitusjonelle reformene til Montagu og Chelmsford i
1919, som var utforma for sikre en grad av sjlstyre p
provinsiell basis, underlagt hye eiendomskvalifikasjoner
for valgmennene og oppdelinga av regjeringsfeltet i to
henholdsvis reserverte og overfrte subjekter og
opprettholdelsen av en reservert makt til overstyre de
hovedsakelig valgte lovgivende rda nr enn de vedtok
tiltak som regjeringene i India og Storbritannia flte seg
ute av stand til akseptere. Dette var systemet kjent som
1354

dyarkiet, som var helt uakseptabelt for lederne av Den

indiske nasjonalkongressen. I utgangspunktet boikotta
kongressen valgene, med det resultat at de nye rda blei
bestende av moderate som var rede til jobbe innafor
systemet, og blei jevnt over fordmt av dem som fulgte
kongressens lederskap.
Dette var omstendighetene under hvilke Gandhi vokste
fram til en posisjon prega av ubestridt forrang som den
nasjonale lederen av indisk opinion. Den nye
konstitusjonen overlot sentralregjeringa i India fremdeles
i hendene p visekongen og hans eksekusjonsrd, med
begrensa deltakelse fra to hovedsakelig valgte kamre,
valgt p grunnlag av en overveldende hy
eiendomskvalifikasjon for valgmennene, men allikvel
pne for kunne overstyres av visekongen nr som helst.
Fr Montagu-Chelmsford-reformene trdte i kraft hadde
dessuten sentralregjeringa bevpna seg, under de
notoriske Rowlatt Acts, med spesiell myndighet til
sl ned oppvigleri og ta seg av enhver form for
revolusjonr eller konspiratorisk agering. Disse tiltaka
blei brakt p bane p et tidspunkt da, mot slutten av Den
frste verdenskrig, landet flommet over av misnye; og
det var som respons p innfringa av dem at Gandhi
lanserte den frste nasjonsomspennende bevegelsen
Satyagraha, som betyr noe i likhet med organisert passiv
motstand. Da the Rowlatt Acts fikk visekongens
godkjennelse svarte Gandhi med beordre en dags
nasjonal sorg og generell arbeidsstans. I strid med hans
1355

intensjoner brt det ut voldelige opptyer i en rekke

omrder, spesielt i Punjab; og den 30. april, 1919 beordra
general Dyer, som hadde blitt tilkalt for sl ned
opprret i Amritsar, sine soldater til skyte mot
folkemengden, noe som frte til at omkring 400 blei
drept og langt flere blei sra.
Amritsar-massakren, som Dyer seinere blei fordmt for
bde av Hunters underskelseskomit og av en resolusjon
fra det britiske underhuset (8. juli, 1920), men som blei
rettferdiggjort av overhuset, forverra i stor grad
flelsestilstanden i India. Da den umiddelbart blei
etterfulgt av arrestasjonen av Gandhi spredde opptyene
seg utafor Punjab-provinsen, i mte med proklamasjonen
av unntakstilstand. Innfringa av Montagu-Chelmsfordreformene fant sledes sted under de mest ufordelaktige
forhold; en god stund fr de frste valgene blei holdt,
seint i 1920, hadde Gandhi proklamert en nasjonal
politikk basert p ikke-voldelig ikke-samarbeid, i
opposisjon mot en regjering som han verken hadde
respekt eller hengivenhet overfor. P mtet til
nasjonalkongressen ved juletider, 1920 blei det lagt fram
krav om fullstendig sjlstyre innen den pflgende
september, og Gandhi blei gitt nrmest uinnskrenka
makt til organisere kampanjen. Straks etter dette, i
april, 1921, eterfulgte lord Reading lord Chelmsford som
visekonge og blei stilt overfor en hurtig spredende
bevegelse basert p sivil ulydighet, som skulle lanseres i
nasjonal mlestokk det kommende ret. I februar, 1922, i
1356

Chauri Chaura i De forente provinsene, massakrerte

imidlertid en forarga folkemengde bestende av bnder
og frivillige fra kongressen 21 politimenn og
oppsynsmenn for landsbyen, og i mte med dette
avblste Gandhi hele kampanjen, trofast som han var mot
sitt budskap om ikke-vold. Han blei like fullt arrestert p
bakgrunn av anklager om opprrsnd og plotting for
styrte regjeringa, og blei dmt til seks rs fengsel.
Ytterligere undertrykkelsestiltak fulgte, og stilt overfor
Gandhis agering opplevde kongressen sjl bli langt p
vei paralysert, og stor uenighet oppstod innen dens rekker
mellom dem som nska viderefre politikken med
avstenhet fra valgene og sivil ulydighet, og dem som
foretrakk kjempe ved valgene med sikte p anvende
Montagu-Chelmsford-rda
som
springbrett
til
opposisjonen mot regjeringa. Ved det andre valget, som
blei holdt seint i 1923, brt en stor del av
nasjonalkongressen med Gandhi og kjempa om taburetter
som et Swaraj (sjlstyre) parti, og oppndde nesten
halvparten av taburettene i den sentrale forsamlinga og
klare flertall i minst to av de seks provinsrda. I sentrum,
da deres krav om Swaraj blei avvist av regjeringa, fikk de
nok sttte i 1924 til forkaste finansforslaget, som hadde
blitt satt ut i live av visekongen i henhold til hans
spesielle makt. Swaraj-partiet gikk imidlertid ikke s
langt som til absolutt motstand; i virkeligheten agerte det
deretter mer som en konstitusjonell opposisjon, som
kontinuerlig krevde revidering av Montagu-Chelmsford1357

konstitusjonen fr tirsperioden hadde utlpt, og i slutten

av denne skulle den revurderes i alle fall.
Disse utviklingene hadde funnet sted, spesielt i 1920 og
1921, mot et bakteppe av alvorlige konomiske
problemer, som flge av avlingssvikten i 1920 og den
industrielle nedgangen i 1921. Men etter 1921 reduserte
en rekke gode avlinger mye av vanskelighetene, og i
1922 og ret etter blei det foretatt en begynnelse i forhold
til beskyttende industrilovgivning, inkludert reguleringa
av barnearbeid, arbeidstid og arbeidsforhold. 1921 hadde
vrt et r med utbredte streiker s vel som
bondeuroligheter, men med bedre avlinger blei den
folkelige uroen mindre, sjl om politisk agering fortsatte
for fullt, og alvorlige forstyrrelser i Bengal blei mtt av
ytterligere repressive forordninger. I mellomtida hadde
Gandhi blitt lslatt uten betingelser i januar, 1924, men
trofast mot sin doktrine om ikke-vold befant han seg i
opposisjon til mange av kongressledernes politikk, og var
ute av stand til gjenvinne sin ubestridte lederposisjon. I
et r, fra 1926-27, trakk han seg tilbake fra politisk
aktivitet. Men i 1928 gjenopptok han sin kampanje i
favr av sivil ulydighet med mindre dominionstatus blei
innvilga innen et r, og denne politikken blei omfavna av
kongressen, med full sttte fra Det muslimske forbund, i
desember det ret.
I mellomtida hadde den britiske regjeringa bestemt seg
for framskynde datoen for revurderinga av
1358

konstitusjonssprsmlet, og i 1929 blei Simonkommisjonen, som ikke inkluderte noen indisk

representant, etablert for underske sprsmlet og
rapportere til det britiske parlamentet. Under Gandhis
innflytelse boikotta kongressen denne kommisjonen, som
viderefrte sitt arbeid i India til akkompagnementet av
kontinuerlige streikeutbrudd og folkelige uroligheter,
men, takket vre Gandhis tilbakeholdenhet, med
bemerkelsesverdig lite vold. I 1930 lanserte Gandhi en
fornya sivil ulydighetskampanje og blei igjen arrestert og
dmt til forvaring p ubestemt tid.
Men kampanjen fortsatte, til tross for arrestasjonen og
fengslinga av mer enn 27 000 av hans tilhengere. Fr han
blei arrestert hadde han nekta delta p
rundebordskonferansen, som den britiske Labourregjeringa hadde sammenkalt i London, men den
pflgende januar blei han lslatt fra forvaring og, etter
forhandlinger med visekongen, sa seg enig i avblse
den sivile ulydighetskampanjen, og blei overtalt til
delta p den andre rundebordskonferansen, hvorfra han
returnerte til India som en desillusjonert mann. Han starta
deretter p ny med sivil ulydighet, og blei arrestert nok
en gang i januar, 1932. I september samme r kunngjorde
han sin intensjon om sulte seg til dde med mindre
regjeringa ga opp sitt forslag om separate velgermasser
for de undertrykte klassene de hindubaserte
pariakastene, hvis forkjemper han alltid hadde vrt,
mot dem som ville opprettholde kasteskillene. Det blei
1359

ndd et kompromiss vedrrende dette stridssprsmlet,

hovedsakelig som flge av frykten for hans dd.
Ytterligere arrestasjoner, trusler om sultestreik og
faktiske sdanne, og en pskynda lslatelse av Gandhi
fulgte; men nedtegnelse av disse begivenhetene ville fre
meg for langt utafor den perioden som dekkes i dette
bindet. Politisk sett gikk Gandhis innflytelse opp og ned,
og
for
en
periode
etter
de
mislykka
rundebordskonferansene henga han seg i kende grad til
sin kampanje mot kastesystemets overtramp, og mindre
til direkte politiske stridssprsml. Enten hans innflytelse
som politisk leder steg eller sank vokste hans posisjon
som moralsk lrer kontinuerlig hyere, og dens virkning
ndde ut til et enormt antall mennesker som var ute av
stand til akseptere fullt ut hans avvisning av alle former
for vold.
I konomiske sprsml var Gandhi som vi s ikke en
sosialist i noen betydning som er velkjent i vesten. Han
var p utkikk etter gjennomfringa av den ikke-voldelige
revolusjon, der hans forhpninger ikke hvilte p
industriarbeiderne som en klasse og s visst ikke p
noen som helst klasse men p de breie massene av
folket, og framfor alt p de store bondemassene og p
idealistene i alle klasser som han pkalte for bist dem.
Han trodde framfor alt p enkle former for fellesskapsliv
og p renoveringa av indiske landsbyer som sentra for
kommunalt organisert produksjon, bde innen jordbruket
og innen rurale industrier basert p hndarbeid og
1360

smskala manufaktur for hjemlig eller lokal bruk. I denne

forbindelse la han stor vekt p dydene ved Khaddaren
klr produsert ved hjelp av hjemmespinning og vevning
bde med sikte p redusere avhengigheten av import
og av produktene fra de kraftdrevne industriene, og fordi
han betrakta utvelsen av slike enkle hndverk som
verdifulle for den menneskelige nd. Gandhis insistering
p panchayat, eller landsbyfellesskapet, hadde noe til
felles med synspunktene til de vestlige anarkokommunistene, ved at begge legger vekt p verdien av
smskala, kooperativt fellesskapsliv uten tvang; men
hans vektlegging var annerledes fordi han grunnleggende
sett var langt mer en moralist enn en politisk
revolusjonr og avviste hele begrepet om klassekonflikt.
Skarpe motsetningsforhold skulle seinere oppst innen
den
indiske
nasjonalismens
rekker
mellom
industrialistene, som skua i retning av moderne
industrielle teknikker som middelet til unnslippe fra
primr fattigdom, og ghandistene, som betrakta
storskalaindustrialismen som den menneskelige frihetens
og det virkelige demokratiets fiende. Men s lenge India
forblei et underordna land mtte nasjonalkongressen
finne rom innen sine rekker for forkjempere for begge
synspunktene, s vel som for mange mellomliggende
posisjoner, akkurat som den mtte imtekomme bde
fabrikkeierne i Bombay og fagforeningsaktivistene som
revolterte mot dem. Disse interne konfliktene frte til
mange prvelser, men gjennom 1920-ra var
1361

kommunistene rede til bryte ut av en nasjonal

frigjringsbevegelse som satte seg fore forene alle
klasser mot britisk styre snarere enn betrakte seg sjl
som en rein seksjon av en verdensbevegelse for proletr
klasserevolt.
Endog etter uoverensstemmelsene under krigsperioden
og de urolige ra etter 1918 forblei Den indiske
nasjonalkongressen essensielt sett en moderat forsamling,
som begrensa sine krav til sjlstyre uten ta til orde for
fullstendig uavhengighet eller en separat suveren stat.
Dens krav var snarere om en sikker posisjon som en
sjlstyrt dominion; ikke fr i 1930 erklrte den at dens
ml var fullstendig nasjonal uavhengighet. Sjl om den i
likhet med India sjl i overveiende grad var hinduistisk,
la den ikke fram sin appell p noe religist grunnlag, men
til alle de indiske folkene uavhengig av deres religise
tilhrighet. Den hadde s visst en stor muslimsk
tilhengerskare; Det muslimske forbund, som blei stifta s
tidlig som i 1906 for legge fram krava fra den
muslimske minoriteten p grunnlag av en aksept av
britisk suverenitet, hadde fremdeles relativt liten
innflytelse blant de mer velstende klassene. Sjlve
forestillinga om et separat Pakistan for de omrdene hvor
muslimer utgjorde flertallet, hadde enn ikke oppsttt. De
mest velkjente lederne var for det meste enten tilknytta
kongressen eller var rede til arbeide sammen med den,
og spesielt i landsbyene var kommunalistiske problemer
og religise konflikter langt mindre hyppige enn de blei i
1362

1930-ra. I de fleste omrdene med blanda befolkning

levde hindubnder og muslimske bnder, og ogs de som
tilhrte andre religise fellesskap, side om side uten mye
friksjon, og hadde felles konomiske klageml mot
godseierne, pengeutlnerne og skatteoppkreverne, men
tok liten del i nasjonal politikk og slutta seg sjelden
sammen annet enn i en lokal skala. Kongressen hevda s
visst ha, og Gandhi srga snart personlig for, en stor
tilhengerskare blant bndene, men en stor andel av dem
var for fattige og for uinformerte til at de kunne ns
gjennom politiske appeller. Endog Gandhi, med sitt
helgenaktige renomm og sin kapasitet til omdanne
politiske til moralske og humanistiske stridssprsml,
kunne i beste fall bare i forbifarta overvinne de enorme
hindringene i veien for forene dem til sttte for et felles
korstog; og sjl om hans doktrine om ikke-vold var dypt
attraktiv for de store massene blant hindufolkene, hadde
den langt mindre appell for de fleste muslimer eller
endog for de hindufolkene, slik som marathaene, som
hadde en sterk militr tradisjon. Gandhis innflytelse gikk
gjentatte ganger opp og ned, og den steg vanligvis nr
han lanserte en av sine store kampanjer, og sank da han,
ved bli uroa over voldsutbrudd som han hadde gjort alt
han kunne for forhindre, avblste sin kampanje i stedet
for la den bli besudla av voldelig agering. Allikevel
forblei hans moralske innflytelse svrt stor endog nr
hans politiske innflytelse var p sitt laveste; og endog
blant dem som avviste hans politiske pbud var der
1363

mange som i sterk grad fortsatte vre under hans

moralske inspirasjon.
I dette miljet var det knapt nok noe rom for framveksten
av en sosialistisk bevegelse. Der var sjlsagt et
kontinuerlig krav om jordreform om f slutt p
zemindari-systemet, der de lokale jordbesitterne, i de
store omrdene hvor det opererte, dobla andelene for
godsherrene og regjeringas skatteoppkrevere, samla inn
leie fra forpakterne, og betalte over 45 prosent av det de
mottok i form av jordskatt. Der var ogs konstante klager
p pengeutlneres (banias) oppkrevninger, som var i
stand til drive inn srdeles hye renterater, og overfor
disse stod praktisk talt hver eneste landsbyboer i gjeld i
mange deler av landet, men i s dyp gjeld at de ikke
hadde noe som helst hp om noensinne likvidere sine
forpliktelser, som blei frt videre til deres barn nr de
dde. En voldsom underernring var nr sagt universell
i disse omrdene, og sjukdom fantes overalt, knapt nok
med hp om endog et minimum av medisinsk tilsyn. I
byene var det utvilsomt mange som var betydelig bedre
stilt, men industriarbeiderne blei for det meste grovt
underbetalt og var gjenstand for alvorlig arbeidsledighet,
noe som ofte trakk dem tilbake til landsbyene i sken
etter det blotte livsopphold, uten at de der var i stand til
gi noe bidrag til hyere produksjon for der var alltid for
mange stimla sammen p for lite dyrkbar jord. De
rdende forholda med forgjelding og rein fattigdom
gjorde det umulig for landsbyboerne forbedre sine
1364

produksjonsmetoder, endog sjl om de hadde visst

hvordan; for de hadde verken kapital eller midler til
skaffe kreditt bortsett fra p fantastisk ukonomiske
betingelser. Jeg sier ikke at disse hplst svekka forholda
eksisterte overalt i India, men de var svrt utbredte,
spesielt i de nordlige og sentrale provinsene. Kun noen
svrt f steder, slik som i Punjab-provinsen, hadde
kooperative kredittfellesskap blitt introdusert, under
regjeringsoppsyn, i noen som helst betydelig skala. Det
meste av det rurale India led under den doble byrden av
et godseiervelde som ikke kom med noe som helst bidrag
til forbedringa av jorda eller landsbyene, og et
pengeutlnssystem som var ytterst ublu; og regjeringa var
i sin relasjon til bndene essensielt sett en politimann og
ikke en kilde til hjelp, sjl om de fleste av dens
tjenestemenn gjorde sitt beste i henhold til deres evner
for administrere loven p en upartisk mte.
Under disse omstendighetene var det sjlsagt alltid bitter
misnye, og dermed muligheten for hungersopprr nr
drlige avlinger reduserte store masser til rein sult. Men
endog i de verste tidene gjorde landsbyenes isolasjon det
svrt vanskelig organisere folket i noen stor skala, og
den nasjonalistiske bevegelsen blei ytterligere hindra
gjennom det faktum at dets lederskap for en stor del var
henta fra de mer velstende klassene og at den, i sin
streben etter nasjonal enhet, var uvillig til risikere
stte fra seg sine mer velstende tilhengere, enten blant
fabrikkeierne i Bombay eller endog blant godseierne.
1365

Gandhi var s visst alltid p det vanlige folkets side, men

til og med han var langt mer opptatt av sitt korstog p
vegne av de kastelse hinduene mot kastesystemets
overtramp enn av den grunnleggende konomiske uretten
overfor bondestanden som en klasse. Han var involvert i
en kontinuerlig strid med Mahasabha den nasjonale
organisasjonen som stod for streng hindu-ortodoksi og
for opprettholdelsen av kastesystemet men var samtidig
opptatt av f hovedbolken av hinduene med seg og ikke
forrsake en splittelse som ville kunne delegge Den
nasjonale kongressens makt. Han stod for likhet og
kooperasjon mellom alle grupper og trosoppfatninger i
sitt korstog for sjlstyre, men han var ikke rede til fre
sitt korstog p noe grunnlag som ville underordne den
nasjonale enheten under en klasses strid mot den andre.
Det var imidlertid Gandhis styrke at ingen betydelig
seksjon av Den nasjonale kongressen hadde rd til klare
seg uten ham, p grunn av hans enorme personlige
prestisje. Denne personlige framstenheten tvang de
velstende til modifisere sin politikk med sikte p
komme overens med ham, og forhindra venstresida, som
stod p arbeidernes og bndenes side, fra bryte ut for s
etablere partier som henga seg til disse klassenes
interesser. Frst i 1930-ra begynte noen distinkt
sosialistiske eller bondebaserte partier, ved siden av
kommunistpartiet, oppst, og da de gjorde det oppstod
de som partier innen kongressens krets og skyldte den
troskap s lenge nasjonal uavhengighet hadde til gode
1366

bli oppndd. Det er flgelig nr sagt ingenting si om en

indisk sosialistisk bevegelse i dette bindet; alt som
eksisterte var en intellektuell strmning som til en viss
grad var fordelaktig innstilt til sosialismen men som
med unntak av kommunistpartiet, som faktisk tok til orde
for revolusjon snarere enn for noen konstruktiv
sosialistisk id var uorganisert og ute av stand til f
med seg noen som helst stor folkelig tilhengerskare.
Noe m imidlertid sies om den undertrykkinga som
ramma dem som forskte organisere og lede
protestbevegelser
og
bevegelser
for
kollektiv
sjlhevdelse blant de indiske arbeiderklassene, hvor enn
disse bevegelsene antok noen som helst slags militant
form. Det framstende eksemplet p denne
undertrykkinga var den ekstraordinre Meerutkonspirasjonsrettsaka i 1929 og de pflgende ra, der 31
fanger, 3 av dem briter og resten indere, blei stilt for
retten tiltalt for en konspirasjon for frarve kongen
hans suverenitet over det britiske India. Meerut-rettsaka,
som blei holdt foran en sivil tjenestemann som agerte
som dommer og uten en jury, varte faktisk i tre og et
halvt r, der ptalemaktas sak opptok mye mer enn
halvparten. Hele denne tida blei de tiltalte mennene
vrende i fengsel, og lenge fr rettsaka endte hadde
fonda for forsvaret blitt uttmt. En konservativ regjering
satt med makta i Storbritannia da den begynte, men blei
erstatta av en Labour-regjering fr den knapt nok hadde
kommet ordentlig i gang. Men endringa i regjeringsmakt
1367

var ikke noen fordel for fangene; gjennom hele

Arbeiderpartiets regjeringsperiode fikk rettsaka lov til
fortsette, og slutten kom frst da den skalte nasjonale
regjeringa hadde sittet med makta i mer enn et r. De
tiltalte mennene var for en stor del kommunister, men
inkluderte venstreflysosialister som ikke hadde noen
befatning med Kommunistpartiet. Strenge dommer,
inkludert en som gikk ut p forvisning p livstid og tte
andre som gikk ut p forvisning i ti r eller mer, blei
avsagt overfor de tiltalte, og den mildeste dommen var
fengsel i tre r. Disse dommene blei s visst sterkt
redusert etter en appell, men endog de som slapp billigst
unna hadde tilbrakt tre og et halvt r i fengsel fr de blei
dmt. Allikevel hadde de ikke blitt anklaga for noen
opprrshandling, eller endog for vold. Hovedanklaga mot
dem var at de hadde organisert et undergravende
arbeider- og bondeparti, som hadde tjent som
frontorganisasjon for Det indiske kommunistpartiet, og
hadde etablert fagforeninger p grunnlag av klassekamp
og opposisjon mot britisk imperialisme s vel som mot
arbeidsgiverklassen i India.
Det er et hyst vanrende faktum for den andre
MacDonald-regjeringa at endog mens den forskte
forhandle fram en avtale med India ved
rundebordskonferansen, lot den denne rettsaka skride
fram til sin fordreide konklusjon. Unnskyldninga var
utvilsomt regjeringas motvilje mot legge press p den
indiske regjeringa i et slikt sprsml, da den sistnevnte
1368

regjering var fast bestemt p forflge uten stans ikke

bare den indiske kommunismen men alt som kunne bli
betrakta som alliert med den som en underkravende kraft.
Dette er imidlertid ikke noen gyldig grunn for Labourregjeringas manglende agering, som bidro sterkt til
delegge den indiske troen p de gode intensjonene til
det britiske Labour Party. I Storbritannia protesterte
mange sosialister sterkt mot Meerut-prosedyrene, men
Labour-regjeringa ringeakta deres protester, og de
meniges interesse i indiske problemer var for liten for
dem til at den kunne gjres effektiv.
Det var mens Meerut-rettsaka skred fram at de frste
skritta blei tatt for etablere ikke-kommunistiske
sosialistiske organisasjoner i visse deler av India. Blant
de eldre indiske lederne som hadde blitt talsmenn for
sosialistiske ideer var en av de mest velkjente Lala Lajpat
Rai (1856-1928), den fremste lederen i Punjab-provinsen,
som var en velkjent skikkelse i England og Amerika s
vel som i India; og det var i Punjab at en konferanse, i
desember, 1930, kom sammen for etablere et
sosialistisk parti, med H. N. Brailsford som hovedtaler.
Den bestod hovedsakelig av intellektuelle, men hadde
sttte fra de jernbaneansattes fagforening, som var blant
de sterkeste og best organiserte seksjonene av
arbeiderklassebevegelsen. Dens stttespillere inkluderte
bde hinduer og muslimer. En liknende bevegelse, anfrt
av M. R. Masani og Asoka Mehta, blei utvikla omtrent
samtidig i Bombay, og der var parallelle bevegelser i
1369

andre omrder. Ved forbli vrende innen

nasjonalkongressens krets
retta disse
gryende
sosialistiske gruppene seg hovedsakelig mot det stifte
og holde kontorer for fagforeninger, og var i stand til gi
et kende bidrag til utviklinga av den indiske
fagforeningsbevegelsen, i rivalisering med bde
kommunistene og med tilhengerne av Gandhi for den
indiske fagforeningsaktivismen hadde overalt en sterk
politisk tendens, og de fleste fagforeningene bestod for
en stor del av lese- og skrivedyktige tilhengere av et eller
annet politisk parti eller ditto gruppe.
Disse innledende sosialistiske organisasjonene blei langt
p vei danna med bakgrunn i unge folk som hadde
kommet i kontakt med hverandre i lpet av sivil
ulydighetsbevegelsene, i mange tilfeller i fengsel, og
hadde kommet til den oppfatning at det var ndvendig for
sosialister, uten forlate kongressen, etablere sine egne
distinkte propagandakanaler. Ikke fr i 1934 kom de
lokale sosialistiske organisasjonene sammen p et
nasjonalt grunnlag for danne Det kongressosialistiske
partiet, som blei stende i forbindelse med kongressen
inntil etter at India hadde oppndd sin uavhengighet mot
slutten av Den andre verdenskrig. Acharya Narenda Deva
og Jai Prakash Narayan steg hurtig fram til
lederposisjoner innen dette Kongressosialistiske partiet. I
sine tidlige stadier hadde de indiske sosialistene gjort
mange forsk p samarbeide med kommunistene, men i
lpet av 1930-ra hadde de to glidd lenger fra hverandre.
1370

Den indiske sosialismens historie, som en organisert

bevegelse, faller sledes utafor omfanget av dette
kapitlet.
Fram til 1914 hadde britiske sosialister en god merittliste
nr det gjaldt indiske problemer. Keir Hardies lille bok,
India (1909), skrevet etter hans besk i lpet av hans
reise jorda rundt i 1907, utgjorde et treffende angrep p
systemet med britisk herredmme spesielt p
rasediskriminering og p folkets konomiske forhold og
p deleggelsen av innfdte hndverksindustrier gjennom
konkurransen fra fabrikkproduserte varer importert fra
Storbritannia. Hardie blei ofte hengt ut i den britiske
pressa for sine taler i India, framfor alt for menge seg
med innfdte agitatorer og for si at India burde bli en
fullt ut sjlstyrt dominion, p samme mte som Canada,
men faktum er at hans ytringer i India var svrt moderate
og det i betydelig strre grad enn den boka der han ga
en skildring av hva han hadde sett. H. M. Hyndman var
ogs i sine tidligere r en treffende kritiker av den
britiske imperialistiske politikken, men hans Awakening
of Asia (1919) kom frst ut etter at hans sttte til den
britiske saka i krigen 1914-18 hadde delagt hans
innflytelse blant den sosialistiske venstreflyen. Etter sin
omvendelse til teosofien i 1889 blei Annie Besant en
framstende tilhenger av indiske krav p sjlstyre, og
under sitt lange opphold i India skreiv hun i utstrakt grad
om politiske s vel som religise sprsml og influerte i
stor grad utviklinga av kongressbevegelsen. Andre
1371

nevneverdige venner av India i Storbritannia inkluderte

George Lansbury, H. N. Brailsford og Bertrand Russell,
som i noen r var den svrt s aktive presidenten for
Indiaforbundet, organisert av Krishna Menon. Ramsay
MacDonald var ogs i sine tidligere dager en sterk
tilhenger av sjlstyre for India, sjl om han vingla da han
blei avkrevd agering som statsminister fra 1929 til 1931.
P sine konferanser utstedte the Labour Party mange
resolusjoner i favr av indisk sjlstyre, og indiske
sosialistiske eller nasjonalistiske talere blei nska
velkommen av Labour-publikum nr de beskte
Storbritannia. Det m imidlertid erkjennes at der ikke var
noen virkelig dyp interesse for indiske sprsml blant
hovedbolken av britiske Labour-tilhengere eller blant
velgermassen i sin helhet, og det var alltid mulig for
britiske regjeringer ringeakte sosialistiske protester mot
vanstyre i India uten framprovosere massemisnye.
Som flge av denne apatien anklaga indiske sosialister og
nasjonalister ofte den britiske arbeiderbevegelsen for at
den var uoppriktig i sine sttteerklringer til indiske
krav. Rota til problemene var imidlertid ikke at the
Labour Party var uoppriktig; den var i strre grad at
flesteparten av dets medlemmer var opptatt med andre
stridssprsml som for dem syntes mer presserende, og
ved at de ikke hadde noen frstehndskunnskap om India
var de ikke rede til foreta seg mer enn tilfeldige
protester inntil den voksende blgen av indisk
kongressnasjonalisme tvang dem til merke seg
1372

situasjonen. C. R. Attlee, som i kraft av vre Labours

statsminister skulle komme til akseptere Indias krav om
uavhengighet etter Den andre verdenskrig, undertegna
Simon-rapporten
som
kom
forut
for
rundebordskonferansen i 1930, og som sjl om den blei
avvist av den indiske kongressen danna hovedgrunnlaget
for the Government of India Act av 1935. P den tida s
Attlee uovrstigelige hindringer i veien for tilkjennelsen
av dominionstatus til India i konflikten mellom hinduer
og muslimer, i posisjonen til de indiske statene styrt av
innfdte herskere under traktatordninger
med
Storbritannia, og i det upraktiske ved umiddelbart
etablere en uavhengig indisk hr. Innen 1945 hadde han
forandra oppfatning i mte med den ytterligere utviklinga
av provinsielt sjlstyre under lovbestemmelsen av 1935,
med framveksten av en hr som for en stor del blei leda
av innfdte offiserer, og framfor alt med det penbart
umulige ved fortsette framtvinge britisk styre. I 1930ra hjalp imidlertid det faktum at Attlee hadde
undertegna en rapport som blei avvist av hovedbolken
innen indisk opinion til miskredittere det britiske
Labour Party i ynene til indere som tidligere hadde skua
i retning av oppbakking fra britisk arbeiderbevegelse i sin
nasjonale strid for sjlstyre.

1373

Indonesia
I Indonesia eksisterte en liten sosialistisk bevegelse
endog fr 1914. Den ledende personligheten var H.
Sneevliet alias Maring (1883-1942), hollenderen hvis
aktiviteter har blitt nevnt i tidligere kapitler. Den hadde
stttespillere spesielt blant jernbanearbeiderne, og dens
fremste innfdte leder var Semaoen. Bde Sneevliet og
Semaoen var seinere aktive innen kommunistpartiet.
Inntil etter krigen eksisterte bevegelsen kun p Java, som
fortsatte vre dens hovedbastion. I 1918 tok den
sentrale nasjonalistiske organisasjonen, Sarekat Islam, til
seg sosialistiske ideer og valgte Semaoen som medlem av
sin eksekutivkomit. Det pflgende ret blei en sentral
fagforeningsorganisasjon etablert, men splitta straks
etterp i rivaliserende moderate og ekstremistiske
fraksjoner. Det gamle sosialistpartiet (I. S. D. V.) gikk
over til kommunismen og blei i 1920 Det indonesiske
kommunistpartiet. I. S. D. V. hadde vrt tilslutta det
nasjonalistiske Sarekat, men etter ha blitt definitivt
kommunistisk i 1921 kansellerte det sin tilslutning, men
fortsatte like fullt samarbeide temmelig tett med
Sarekam Islam i de neste to ra. Det etablerte deretter en
venstreflynasjonalistisk organisasjon, Sarekat Rakjab,
som en rival til den eldre organisasjonen. I 1926 og 1927
var der nasjonalistiske reisninger bde p Java og
Sumatra, og Achmad Soekarno (f. 1901) stod fram som
den framstende nasjonalistiske lederen.
1374

Fotnoter:
1

Se kapittel XXIV.

Se kapittel XXV.

1375

KAPITTEL XXVIII

AUSTRALIA OG NEW ZEALAND

Australia
Da Den frste verdenskrig brt ut i august, 1914 satt
Labour-regjeringer med makta i de fleste av de
individuelle statene, og Andrew Fisher (1862-1928)
gjenopptok stillinga som statsminister i den australske
Commonwealth i lpet av den pflgende mneden. Da
Fisher gikk av i oktober, 1915 og kom til London for
representere the Commonwealth, var hans etterflger i
spissen for Labour-regjeringa William Morris Hughes
(1864-1952), hvis tidligere karriere har blitt omtalt i det
foregende bindet av denne historia.1 I utgangspunktet
sttta the Labour Party krigen, i mte med livlig
opposisjon fra tilhengerne av the Industrial Workers of
the World og fra en seksjon av fagforeningene som hadde
kommet under dens innflytelse. Fra dens etablering i
Australia i 1907 hadde I. W. W., under ledelse av Tom
Barker, p vigorst vis tatt til orde for et program for
industriell fagforeningsaktivisme, med Et stort forbund
som sin endelige mlsetting, og hadde frt en stadig mer
intens kampanje mot meklingssystemet som blei
foretrukket av the Labour Party og de moderate
fagforeningsaktivistene. De strenge dommene overfor
1376

venstreflylederne i forbindelse med Broken Hillstreikene og lockoutene i 1908-09 og Brisbane-disputten

i 1912 hadde vekket svrt sterke flelser, og innflytelsen
til I. W. W. hadde kt, sjl om den aldri inkluderte noen
stor medlemsmasse eller kom i nrheten av Et stort
forbund som et praktisk prosjekt. Det dens propaganda
bidro til oppn var en viss grad av amalgamasjon av
fagforeninger i videre industrielle forsamlinger, og
dermed en styrking av holdningene i favr av strre
klassesolidaritet. Flelsen av at strre enhet var tiltrengt
vant terreng ogs p det politiske omrdet, og i 1915
etablerte det australske Labour Party for frste gang en
fderal eksekutivkomit, bestende av representanter for
partiene i de ulike statene. Dette bidro imidlertid ikke til
snevre inn klfta mellom hyre- og venstreflyene;
tvert i mot blei denne klfta utvida som flge av
forskjeller vedrrende krigssprsmlet. Innen utgangen
av 1916 hadde the Labour Party sjl opplevd en splittelse
som flge av sprsmlet om militr tvangsutskrivning til
oversjiske tjenester, og Hughes-regjeringa, som var
rekonstituert som en anti-Labour koalisjon, hadde satt
seg fore delegge I. W. W. ved forby den under the
Unlawful Associations Act og var ivrig opptatt med
forflge venstreflylederne som var fiendtlig innstilt til
krigsanstrengelsene. Fra dette tidspunktet av var Hughes
stadig tettere forbundet med Lloyd George i politikken
basert p en kamp til siste slutt mot tyskerne, blei
medlem av den britiske krigsregjeringa, og i Australia
1377

frte han videre en bitter strid ikke bare mot

venstreflyen innen fagforeningsbevegelsen men ogs
mot sine tidligere arbeiderpartikolleger som hadde nekta

flge
ham
nr
det
gjaldt
tvangsutskrivningsstridssprsmlet.
Endog fr 1914 hadde et system med tvungen militr
opptrening blitt introdusert i Australia av Fisherregjeringa, men dette frte ikke med seg noen makt til
tvinge gjennom tjeneste utafor det australske kontinentet.
De australske kontingentene som tjente i Europa bestod
av frivillige, og etter som krigen trakk ut blei behovet for
soldater stadig strre, og der var kende vanskeligheter
med fylle opp disse kontingentenes rekker. Hughes
foreslo flgelig, mens han fremdeles var Labourstatsminister, anvende tvungen utskrivning for dette
formlet, og han lyktes i overtale sine kolleger til
tillate at sprsmlet blei underlagt en folkeavstemning
blant valgmennene. Folkeavstemninga, som splitta the
Labour Party p det skarpeste i Commonwealthparlamentet, resulterte i et heller knapt nederlag for
statsministerens forslag med 1 060 033 mot 1 087 557
stemmer. Deretter, i november, 1916, trakk Hughes og 25
av de 65 parlamentsmedlemmene fra de forberedende
Labour-mtet, og i stedet fra frasi seg stillinga fikk
Hughes sine tidligere anti-Labour opponenter til slutte
seg til sin gruppe i en koalisjonsregjering. Labour Partymajoriteten svarte med ekskludere Hughes og hans
tilhengere, og rekonstituerte partiet s godt de kunne.
1378

Splittelsen gjorde slutt p Labour-styre i the

Commonwealth i mer enn ti r. Ikke fr i 1929 var the
Labour Party igjen i en posisjon til danne regjering
under en ny leder, James Henry Scullin (1877-1953),
som satt med makta fra det ret til 1932, men hadde et
alvorlig handikapp ved mangelen p flertall i senatet. Et
r etter nederlaget i 1916 forskte Hughes seg p en
folkeavstemning nummer to vedrrende det samme
stridssprsmlet, og blei igjen nedstemt denne gangen
med det strre flertallet bestende av 1 187 747 mot
1 015 159. Men han blei sittende med makta etter dette
nye nederlaget, og var i stand til beholde sin stilling
fram til 1923.
Striden vedrrende tvangsutskrivning blei utkjempa med
stor bitterhet p begge sider. Hughes og hans gruppe
gjorde sitt beste for framstille alle dem som opponerte
mot den som illojale anti-krigsaktivister, men faktum
var at mange av motstanderne ikke var mot krigen, men
betrakta tvungen krigstjeneste som i strid med australske
friheter eller var ganske enkelt uvillige til bli sendt,
eller til f sine slektninger sendt, for tjene som
soldater p den andre sida av kloden i en strid som de
flte at Australia kun hadde en fjern andel eller interesse
i. Der var imidlertid blant Hughes motstandere en vigors
gruppe av militante anti-krigsmotstandere, og overfor
disse skred den nye regjeringa fram ved ty til drastisk
agering bde under den eksisterende War Precautions Act
av 1914 og under den nye Unlawful Associations Act,
1379

som la ned forbud mot I. W. W. og blei brukt til

angripe andre militante industrielle og politiske grupper.
Det var I. W. W. som led mest. Tolv av dens mest
velkjente ledere blei arrestert i november, 1916 og sikta
for en konspirasjon for utfre ildspsettelse og for
oppvigleri. Andre, inkludert Barker, var allerede i
fengsel. Svrt alvorlige dommer blei forkynt for de fleste
av de tolv: Peter Larkin, broren til den irske lederen,
James Larkin, blei sendt i fengsel for ti r, sammen med
Charles Reeve, som hadde vrt aktiv innen I. W. W.
siden starten. En rekke andre blei sendt i fengsel for 5 r,
og hele gruppa forblei vrende i fengsel inntil 1920, da
Labour-regjeringa som da satt med makta i New South
Wales blei anspora til utnevne en dommer som en
spesialkommissr
for

underske
affren.
Kommissren, herr dommer Ewing, fant at sjl om noen
av fangene hadde blitt dmt med rette, s var det andre
som ikke burde ha vrt dmt i det hele tatt, og andre
igjen hvis dommer hadde vrt helt ute av proporsjon med
noe av det bevismaterialet som forel mot dem. Peter
Larkin var blant disse sistnevnte, og blei satt fri etter ha
sonet mindre enn halvparten av sin dom. Dette skjedde
imidlertid frst etter at krigen hadde vrt over i nesten to
r. I mellomtida, fr krigen tok slutt, hadde Tom Barker i
1918 blitt deportert til Chile, hvorfra han snart fant sin
vei til Sovjetunionen.
Sjl om arrestasjonene og rettssakene overfor I. W. W.lederne
ndvendigvis
svekka
den
industrielle
1380

venstreflyen forhindra de ikke alvorlige industrielle

uroligheter fra bryte ut ret etter i New South Wales.
Disse begynte i jernbaneverkstedene, over innfringa av
et kortsystem som arbeiderne beklaga seg over som et
skritt i retning av industriell tvangsutskrivning og en
ordning for drive opp arbeidstempoet p urettferdig vis.
Urolighetene spredde seg frst til andre jernbaneansatte
og deretter til gruvearbeiderne og til havnearbeiderne; og
der kom til en bitter strid hvor regjeringa og
arbeidsgiverne introduserte streikebrytere for erstatte de
streikende og, da de sistnevnte til slutt blei sulta til
underkastelse, engasjerte seg i utbredt forflgelse av
fagforeningsaktivistene. Ogs i dette tilfellet beordra
Story-regjeringa i New South Wales til slutt, i 1921, en
spesiell underskelse som viste at mange jernbanemenn
fremdeles var ofre for sin rolle i disputten. Men Storyregjeringa falt fr den hadde ftt tid til agere i henhold
til rapporten, og det blei ikke sikra noen oppreisning.
Da krigen tok slutt kom det til fornya utbrudd av
industriell uro, og en rekke sm venstreflygrupper som
hadde makta overleve undertrykkelsen kom til syne p
ny. Flere av disse erklrte sin solidaritet med Den tredje
internasjonale og anmoda om tilslutning til den. I 1920
kom flere av dem sammen for etablere et kommunistisk
parti, som blei akseptert som et medlemsparti av
internasjonalen og langt p vei erstatta I. W. W. som
hovedfokuspunktet
for
opinionen
ytterst
p
venstreflyen. Til begynne med hadde det nye
1381

Kommunistpartiet kun en svrt liten tilhengerskare, og

gjorde ikke noe forsk p utfordre the Labour Party ved
fremme kandidater til enten fderale eller delstatsvalg;
men det fikk gradvis et grep om en rekke av
fagforeningene og fra 1925 av begynte det fremme
egne kandidater, som i noen f tilfeller fikk mange
stemmer men var ute av stand til oppn noen positiv
suksess. I mellomtida beholdt den fderale regjeringa,
under Hughes ledelse, noe av sin spesielle krigstidsmakt
under the War Precautions Act Repeal Act av 1920, mens
andre deler av denne makta lp ut, og i det samme ret
endra den forordningene for the Arbitration Act for s
myndiggjre domstolene til ilegge dmte fagforeninger
tunge bter for ha oppildna til streiker p tross av
fderale meklingstiltak, som generelt sett var svrt
ufordelaktige for arbeidernes krav. Endog fr 1914 hadde
det vrt en tendens innen meklingsretten og statenes
lnnsfastsettende organer til tilby betingelser som var
betydelig mindre fordelaktige enn retten hadde satt seg
fore tvinge gjennom p den bermte Harvester
Judgment sin tid i 1907. Prosjektene til herr dommer
Higgins for tvinge gjennom hye og stigende
minimums levestandarder hadde blitt nedkjempa, frst
gjennom beslutningene til hyesterett som begrensa
meklingsrettens makt, og deretter gjennom den fiendtlige
holdninga til hans etterflgere, som for det meste var
tidligere anti-Labour politikere. I relasjon til
levekostnadene s hadde lnningene begynt synke
1382

allerede en god stund fr 1914, og fallet fortsatte i lpet

av og etter krigen. Ikke desto mindre klynga en god del
av fagforeningene, i frykt for utfallet av
industrikonflikten, seg til meklingssystemet, som ogs
mottok den fortsatte sttta fra flesteparten av Labours
politiske ledere.
Holdningene mot meklingsarbeidet fortsatte imidlertid
ke, og med sikte p ta hand om de kende
urolighetene sikra Commonwealth-regjeringa i 1926 at
the Crimes Act blei vedtatt, og utrusta den med ekstra
undertrykkende makt. To r seinere, i 1928, begynte en
ny streikeepidemi, som fortsatte til 1930. Den mest
alvorlige av disse fant sted i 1928 ved havneanlegga,
framprovosert av introduksjonen av et lisenssystem for
sysselsettinga, som man bittert beklaga seg over som et
forsk p innfre slaveliknende forhold, og ret etter
blant
skogsarbeiderne,
som
blei
mtt
med
lnnsreduksjoner og forverra arbeidsforhold av
meklingsretten p en tid med konomisk framgang og
stigende priser. I dette sistnevnte tilfellet slo
skogsarbeiderne i New South Wales og Victoria til mot
aksepten av rettens kjennelse. For dette blei flere ledende
fagforeningsaktivister arrestert og btelagt, og
Commonwealth-regjeringa pkalte en forordning fra the
Arbitration Act som autoriserte den til beordre en andre
valgomgang vedrrenede sprsmlet om tilbakevending
til arbeidet. De fleste av arbeiderne nekta ta del i denne
valgomgangen, og blant de f som gjorde det var det kun
1383

en hndfull som aksepterte kjennelsen. Regjeringa

beordra deretter arrestasjonen av de fremste
streikelederne blant dem den gamle I. W. W.-lederen,
Charles Reeve, som ikke hadde vrt s lenge ute av
fengsel etter sin ti r lange dom i 1916, og J. S. Garden,
sekretren for arbeiderrdet i New South Wales. Juryen
frikjente dem uten kalle p forsvarets representant, dr.
H. V. Evatt (f. 1894), og framholdt at der ikke var noen
sak mot dem. Men en rekke menn som blei arrestert for
streikevaktovertramp var mindre heldige og blei sendt i
fengsel for i alt fra seks til atten mneder for angrep p
streikebrytere. Til slutt, til tross for store finansielle
bidrag fra andre fagforeninger som ikke var involvert i
disputten, mtte skogsarbeiderne avblse streiken akkurat
i det en Commonwealt Labour-regjering kom tilbake til
makta etter sin lange eksilperiode. I lpet av mye av dette
samme ret 1929 var kullgruvearbeiderne i det
nordlige New South Wales utsatt for en lockout, der
eierne krevde lnnsreduksjoner som de nekta akseptere.
I dette tilfellet fortsatte disputten vedvare et godt stykke
inn i det pflgende ret, og endte i nederlag for
arbeiderne etter en konfrontasjon med politiet, som blei
sendt for beskytte streikebryterne, der en gruvearbeider
blei drept og sju skadd som flge av skuddsalver fra
politiet.
Mens disse stridene skred fram hadde det nylig etablerte
Australian Council of Trade Unions et forsinka forsk
p forene fagforeningskreftene over hele
1384

Commonwealth skusla vekk motet til fordmme

meklingssystemet og erklre en boikott av
meklingsretten.
Men
nederlagene
som
mtte
fagforeningene ved havneanlegga, ved jernbanene og i
tmmer- og kullgruveindustriene spolerte denne
beslutninga, og i kjlvannet av disse nederlaga kom den
store verdensdepresjonen i 1931 og de pflgende ra,
som innebar stor arbeidsledighet og et skarpt fall i
fagforeningenes makt. Labour-regjeringa gjorde hva den
kunne for beskytte arbeiderklasseforhold i mte med
depresjonen, men dens makt var svrt begrensa, spesielt
etter som anti-Labour-senatet var i en posisjon til
blokkere dens lovgivningstiltak. I 1932 mista den sitt
flertall i underhuset og mista ogs makta, for s
overlevere den tilbake til anti-Labour koalisjonen, som
fortsatte regjere the Commonwealth helt fram til, og i
lpet av, Den andre verdenskrig.
I denne skildringa av den australske sosialismen mellom
1914 og depresjonen i 1930-ra er det kun sm tegn til ny
sosialistisk tenkning. Den australske kommunismen, som
var ny som en bevegelse, tok hovedsaeklig over
tilhengerskarene til I. W. W. og de venstredreide
fagforeningene fra tida fr krigen, og erstatta halvanarkismen, eller anarkosyndikalismen, fra den tidligere
perioden med et nytt budskap om demokratisk
sentralisme, med srdeles liten praktisk forskjell, til
tross for den vide teoretiske klfta mellom dem. Australia
l for langt unna senteret for hovedkonflikten mellom
1385

kommunismen og sosialdemokratiet og mellom de

rivaliserende internasjonalene til at det blei pvirka av
den i srlig grad; og der var betydelige forskjeller
mellom de sosialdemokratiske og arbeiderbaserte
partiene i Europa og det australske Labour Party, som
kun hadde spilt en liten rolle i Den andre internasjonale
fr krigen. Det er sant at det australske Labour Party i
1921 vedtok sosialisering som mlsetting, som i lang tid
hadde blitt lagt fram av dets Queensland-seksjon og av
andre framstende grupper. Mens det tidligere kun hadde
krevd det kollektive eierskapet over monopoler og, i
generelle termer, utvidelsen av statens og kommunens
industrielle og konomiske funksjoner, erklrte det seg
n, i 1921, i favr av sosialisering av industri,
produksjon, distribusjon og varehandel et omfattende
prosjekt for offentlig eierskap som brakte det p linje
med erklringene til de europeiske sosialistpartiene. I lys
av dets eksklusjon fra makta i the Commonwealth og tap
av makta i flere av statene, kunne dette imidlertid gjre
liten praktisk forskjell. Visse utvidelser av offentlige
foretak fant virkelig sted i Queensland og New South
Wales, men i den sistnevnte hadde disse hovedsakelig
funnet sted fr krigen, under innflytelse av W. A.
Holman (1871-1934), og etter at Holman brt med the
Labour
Party
vedrrende
tvangsutskrivningsstridssprsmlet i 1916 trakk han seg
tilbake fra politikk i 1920 og vendte tilbake til
advokatskranken.2 Endog i Queensland, hvor the Labour
1386

Party satt med makta under E. G. Theodore (f. 1884),

frte ikke utviklingene av offentlige foretak til noen
betydelig endring av konomiens generelle struktur; og
p Commonwealth-nivet hadde forhpningene som
hadde blitt oppildna ved etableringa av the
Commonwealth Bank i 1911 blitt falsifisert allerede fr
1914, og blei skrinlagt fullstendig ved de endringene som
blei gjort i dens styre i 1924, da kontrollen over dens
politikk praktisk talt blei overdratt til de kommersielle
bankene. Innen praktisk politikk gjorde ikke vedtakelsen
av sosialiseringsmlsettinga som A. L. P.s langsiktige
ml store forskjellen; den bidro s visst ingenting til
forsone motsetningsforholda mellom Labour-politikerne
og den hovedsakelig industrielle venstreflyen, som i
1920-ra i kende grad kom under kommunistisk
innflytelse.
Framskritt innafor sosialtjenestens og sosialreformens
omrder blei ogs hindra p Commonwealth-niv ved the
Labour Party sitt fall fra makta. The Federal Land Tax
Act fra 1910, som hadde vrt tilsikta som det frste
leddet i et stort angrep p den privilegerte posisjonen til
de store godseierne, blei stadig redusert gjennom
reduksjonen av skattenes skala og ved at man ikke lyktes
i tilpasse dem til endrede pengeverdier; og den nevnte
Act opphrte snart utve noen nevneverdige virkninger
p fordelinga av jordeiendom eller p gevinstene som
tilfalt dens eiere. P det statlige niv, p den annen side,
blei det gjort et visst framskritt i de statene der the
1387

Labour Party var i stand til utve en kontinuerlig

innflytelse. Queensland, hvor the Labour Party blei
sittende ved makta, frst under T. J. Ryan og s under
Theodore,
fra
1915
til
1929,
innfrte
arbeidsledighetsforsikring i 1923; og New South Wales
tok et nevneverdig skritt framover med the Child
Endowment Act av 1926. Disse var imidlertid ikke noe
mer enn isolerte suksesser som blei oppndd i et milj
som var generelt ufordelaktig endog for moderate
Labour-krav; og da the Labour Party til slutt, i 1929,
igjen vant et Commonwealth-valg og J. H. Scullin inntok
posisjonen som statsminister, kunne som vi s bare lite
oppns i mte med at opposisjonen fortsatte kontrollere
senatet og med starten p de pflgende ras industrielle
depresjon. Arbeiderkreftene i Australia forblei skarpt
splitta mellom de moderate, som i brei forstand
aksepterte ansvaret for f det australske konomiske
systemet til virke uten grunnleggende sosial forandring,
og en aktiv venstreflyminoritet som, samtidig som den
langt p vei aksepterte kommunistisk lederskap i fravr
av noe alternativt fokuspunkt, i virkeligheten var langt
mindre
opptatt
av
kommunismen
som
en
verdensrevolusjonr bevegelse enn av umiddelbar
konomisk misnye som vokste fram av administreringa
av meklingssystemet og de repressive metodene som
etterflgende regjeringer anvendte mot de mer aggressive
fagforeningene
og
deres
venstreflyledere.
I
virkeligheten bidro Australia praktisk talt ikke med
1388

noenting til sosialistisk tenkning i lpet av disse ra, sjl

om Theodore i Queensland var ansvarlig for en rekke
forsk innafor omrdet statlig handel og produksjon. Ikke
en eneste sosialistisk bok eller pamflett av noen virkelig
betydning blei publisert i lpet av den perioden vi her
undersker, med mindre vi skal ta i betraktning tilfeldige
skriverier vedrrende slike emner som kontroversen
vedrrende tvangsutskrivning, eller V. Gordon Childes
hyst kritiske studie, How Labour Governs in Australia
(1923). H. V. Evatts omfattende biografi om Holman,
Australian Labour Leader, ogs en hyst kritisk
skildring, kom ikke ut fr i 1940.

New Zealand
P New Zealand, som vi s i det foregende bindet3,
hadde arbeiderbevegelsen lidd katastrofale nederlag i
lpet av ra umiddelbart fr 1914. Makta til den
venstredreide Arbeiderfderasjonen hadde blitt knust
fullstendig i en serie streiker og uroligheter der man i
utstrakt grad hadde tydd til streikebrytere og sivile vakter
henta for en stor del fra bndene og middelklassene; og
meklingssystemet, som opprinnelig hadde blitt funnet
opp for beskytte og hjelpe arbeiderne, hadde blitt
omdanna til et vpen mot dem gjennom den makta som
meklingsretten hadde ftt til registrere moderate eller
endog streikebryterfagforeninger og foreta p deres
1389

vegne kjennelser som var bindene for alle arbeiderne

innen de berrte faga endog mot opposisjonen fra
uregistrerte fagforeninger som representerte et flertall av
de berrte arbeiderne. Fagforeningsbevegelsen hadde
splitta opp i stridende grupper, en som aksepterte og en
som avviste meklingssystemet; og ogs politisk sett
hadde bevegelsen splitta opp i rivaliserende fraksjoner.
Ved nasjonalvalget i 1914 hadde de rivaliserende
partiene Det sosialdemokratiske partiet og Det forente
arbeiderpartiet begge stilt lister, men hadde vunnet kun
to mandater hver, pluss en taburett som gikk til en
Labour-kandidat som var uavhengig av begge. De
konservative syntes sitte trygt med den politiske makta,
fagforeningene var totalt i mrke, og regjeringa flte seg
sikker p sttta fra en mektig Citizens Defence
Organisation som nr som helst ville vre rede til innta
ei linje overfor ethvert tegn p gjenoppblomstringa av
militant industriell virksomhet. Den gamle liberal-labour
alliansen, som under Ballance og Seddon hadde forent
industriarbeiderne med smbndene og en stor seksjon av
middelklassene, hadde gtt helt i opplsning, og, i et
overveiende jordbruksbasert land som n blei dominert
av smbnder snarere enn av store rancheiere og
fravrende godseiere, hadde industriarbeidernes svakhet,
nr de forskte agere aleine, s avgjort blitt
demonstrert.
Krigsforholda frte snart til en koalisjon mellom det
dominerende konservative, eller reformorienterte, partiet
1390

og liberalerne, og overlot til en hndfull

sosialdemokratiske og Labour-representanter danne
opposisjonen. Denne situasjonen frte snart til en
sammensmelting av de rivaliserende Labour- og
sosialistiske gruppene, som kom sammen i 1916 for
danne et enkelt Arbeiderparti, hovedsakelig anfrt av de
gamle venstreflygruppene, med H. E. Holland (18681923) som sin framstende personlighet.4 Det nye partiet
erklrte at dets mlsetting var generell sosialisering, men
i praksis kom det snart til bli hovedsakelig opptatt av
mer umiddelbare stridssprsml frst og fremst av
sprsml som oppstod direkte p bakgrunn av krigen og
seinere av akutte problemer vedrrende arbeidsledighet i
etterkrigsra og beskyttelsen av lnnsstandarder og
utviklinga av sosialtjenester for forhindre at arbeiderne
blei lidende under depresjonsra. Innen 1918 proklamerte
the Labour Party, uten trekke tilbake sine langsiktige
sosialistiske mlsettinger, at dets umiddelbare politikk
ikke var sosialisme, men i trd med et framskritt i
retning av sosialismen, og kunngjorde at dets program
ville vre eksperimentelt snarere enn doktrinrt. Det
begynte s visst, til tross for venstreflybakgrunnen til de
fleste av dets ledere, omdanne seg sjl til tilhengeren av
en avansert velferdsstats-politikk i hp om vinne
tilbake sttte fra de store seksjonene av offentlig opinion
som det hadde mista i lpet av ra med intens militant
industriell virksomhet fr krigen.

1391

P venstresida var der betydelig opposisjon mot

regjeringgas krigspolitikk, og i lpet av den siste delen av
krigsperioden vokste det fram faktiske antikrigsstrmninger, spesielt innen det som var igjen av den
venstredreide Arbeiderfderasjonen fra tida fr krigen.
Etter Den russiske revolusjonen var der en betydelig
sirkulasjon av marxistiske og bolsjevikiske pamfletter og
tidsskrifter, og fra 1919 av, slik som i Australia, kom sm
grupper som sympatiserte med Komintern til syne. I 1915
trakk gruvearbeiderne, som tidligere hadde vrt en
ledende enhet innen Arbeiderfderasjonen, seg ut av den
og blei en seksjon av the Australian Miners Federation,
for s etterlate Arbeiderfderasjonen i dens siste
ndedrag. Krigen frte imidlertid med seg full
sysselsetting, og fagforeningene fikk tilbake noe av sin
styrke, og i 1919 blei en ny sentral organisasjon,
Arbeideralliansen, etablert for ta fderasjonens plass.
De spredte kommunistiske gruppene kom sammen i 1921
for danne et Kommunistparti, som til begynne med
var knytta til det i Australia, som det blei stende
forbundet med inntil 1928, da det til slutt blei sluppet til
som en tilslutta del av Komintern som en uavhengig
seksjon. Det fortsatte vre lite gjennom den perioden
som blir dekka i dette kapitlet.
I 1922 ramma den konomiske depresjonen i
etterkrigstida New Zealand. Regjeringa skar ned p
lnningene til offentlig ansatte, og meklingsretten kom
med en serie kjennelser som foreskreiv drastiske
1392

reduksjoner. Arbeidsledighet oppstod p ny i en stor

mlestokk blant industriarbeiderne, og i fravr av noe
system med offentlig provisjon for dem som var uten
arbeid, blei alvorlige prvelser utbredte i byene. Der var
betydelige streiker blant sjfolk og gruvearbeidere i
1923, og blant de jernbaneansatte ret etter, som endte i
nederlag. Deretter forbedra forholda seg for en stund,
men alvorlig arbeidsledighet satte inn p ny i 1926.
Holland, Labour Party-lederen, dde i 1923, og hans
plass blei overtatt av Peter Fraser (1884-1950), som i
1926 innfrte i parlamentet en Unemployment Bill som
srga for retten til arbeid eller livsopphold fra fond som
delvis skulle tas fra budsjettet og delvis fra en beskatning
av arbeidsgiverne p 2 pund for hver ansatt arbeider; men
denne loven hadde sjlsagt ingen sjanse til bli akseptert
av partiene som satt med makta.
Fra 1926 av forblei sysselsettingssituasjonen ille helt
fram til og gjennom den verdensomspennende
konomiske depresjonen i de tidlige trettira, som
sjlsagt gjorde den en god del verre. Prisene p
grdsbruk sank drastisk, og alvorlige vanskeligheter med
betalingsbalansen ramma konomien p New Zealand.
Med sikte p ta seg av den kende krisa tydde
regjeringa til strenge deflasjonstiltak og satte seg fore
skjre de offentlige utgiftene ned til det lavest mulige
niv. S vel industriarbeidsgivere som bnder tydde til
kraftige lnnsnedskjringer, og bde offentlige og
private lindringsutbetalinger blei drastisk redusert.
1393

Offentlige arbeider blei ogs innskrenka til et reint

minimum, til tross for de store antalla som hadde ftt
sparken. Arbeidsgiverne, som hittil for det meste hadde
sttta meklingssystemet, snudde seg mot det p det
grunnlaget at det svikta i forhold til redusere
lnningene til de nivene som de arbeidsledige var rede
til jobbe under. De krevde retten til skjre ned
lnningene etter eget forgodtbefinnende, uten noen
innblanding fra staten; og regjeringa ga etter for dem ved
gjre tilgangen til meklingsretten frivillig i stedet for
tvungen. Det blei snart uunngelig introdusere et
regulrt lindringssystem for de sultende arbeidsledige;
men regjeringa, som n var i hendene til Det forente
partiet som hadde oppsttt ut i fra det tidligere liberale
partiet, insisterte p prinsippet om at det ikke skulle
foretas noen utbetalinger bortsett fra til gjengjeld for
arbeid som var utfrt, og at endog slike utbetalinger
skulle vre p det knappeste livsoppholdsniv. En
virkning av dette var at store antall arbeidsledige
personer blei satt til utfre nrmest unyttige oppgaver,
utfrt med et minumum av kapitalutrustning med sikte p
sette s mange som mulig i en eller annen form for
arbeid, uansett hvor upassende eller ukonomisk det
mtte vre. Dette frte til at mange arbeidsgivere,
spesielt p grdsbruka, sa opp mange av sine regulre
arbeidere med sikte p f tilbake deres tjenester i form
av lindringsarbeidere til langt lavere rater. Et slags
Speenhamland-system for lindring av de fattiges
1394

situasjon vokste fram, med deleggende virkninger for

lnnsrater og moral. I 1928 sammenkalte regjeringa en
nasjonal industrikonferanse der arbeidsgiverne pressa p
for avskaffelse av statlig mekling, men ogs sa seg enige
i at noe mtte gjres for organisere et generelt
lindringssystem for de arbeidsledige. Regjeringa etablerte
ogs en arbeidsledighetskomit, inkludert en minorietet
bestende av fagforeningsaktivister, for drfte hva som
burde gjres; og da denne forsamlinga avga rapport i
1930 la den fram en plan for finansiere lindring
hovedsakelig ved hjelp av en en ekstraskatt for alle
voksne menn og kvinner, understtta av en skatt p en
penny per pund av alle inntekter over 200 pund og p
ufordelt profitt og av en liten jordskatt, for ta hyde for
det faktum at bndene ikke betalte skatt p inntekt.
Komiteen
avviste
forslaget
om

innfre
arbeidsledighetsforsikring i form av bidrag, p det
grunnlaget at det ville pfre industrien en for tung byrde
dersom arbeidsgiverne blei pkrevd bidra. Deretter
brakte regjeringa inn en forordning som tok sikte p en
ekstraskatt p 30 prosent for alle menn over tjue r, men
utelot de andre skattene som blei anbefalt av komiteen og
erstatta dem med overfringer fra den generelle
skattlegginga. Fondet skulle hovedsakelig anvendes for
skaffe arbeid, men livsoppholdsoverfringer skulle
utbetales, s langt midlene tillot det, til menn som man
ikke kunne finne arbeid til. Kvinner blei helt og holdent

1395

utelukka, bde fra ekstraskatten og fra motta

livsoppholdssttte under planen.
Denne forordninga blei lov rett fr den fulle virkninga av
verdensdepresjonen ramma New Zealand. I mte med
den intensiverte regjeringa sine deflasjonstiltak, og
forslaget om innvilge livsoppholdsutbetalinger uten
arbeid blei droppa inntil videre. Det hersker tvil om
hvorvidt noe avansert land behandla sine arbeidsledige s
drlig som New Zealand i lpet av ra med akutt
depresjon. I 1931 sammenkalte Arbeideralliansen en
generell fagforeningskonferanse med det forml
organisere samstemt motstand mot lnnsreduksjoner, og
p dette mtet blei det lagt fram krav om at man p
generelt grunnlag skulle nekte betale leie og om en
generalstreik; men de fleste av fagforeningene var for
bevisste p sin egen svakhet til vurdere en slik plan, og
ingenting blei oppndd. Fagforeningsbevegelsen var
fremdeles splitta mellom alliansen, som representerte de
mer militante gruppene, og de gamle fag- og
arbeiderrda, forsvarerne av meklingssystemet, og alle
forsk p oppn enhet mellom de to svikta inntil noen
r seinere, da det verste av depresjonen var over. Da, i
1935, rett etter at the Labour Party hadde vunnet
nasjonalvalget og tatt over regjeringa, blei en formell
enhet oppndd i form av en ny generell
arbeiderfderasjon, men det kom til en fornya splittelse
p venstreflyen ret etter.
1396

De intense lidelsene som folket p New Zealand,

inkludert de sm bndene og svartskjortearbeiderne s
vel som industriarbeiderne, gjennomgikk i lpet av disse
ra med deflasjon og depresjon hadde en markert
innvirkning bde p the Labour Party, som blei tvunget
til konsentrere sin oppmerksomhet om utarbeide en
generell reformpolitikk, og p holdninga til smbnder,
handelsmenn og svartskjortearbeidere overfor partiet.
Regjeringas skarpt deflatoriske politikk og den inhumane
behandlinga som blei tilmlt dem som blei tvunget til
ske lindring, endog p de mest ydmykende betingelser,
brakte over en stor bolk mellomliggende opinion til sttte
for the Labour Party, som bevega seg en lang vei fra sitt
tidligere standpunkt for imtekomme og tiltrekke seg
rekrutter. Disse endringene i opinion og politikk brakte
the Labour Party fram til seier i nasjonalvalget i 1935, og
satte New Zealand, som hittil hadde vrt s
tilbakestende p sosiallovgivningas omrde, p veien til
skape en velferdsstat med et bemerkelsesverdig
avansert program for sosial sikkerhet og statlig kontroll
over private foretak i den konomiske stabilitetens
interesse. Disse oppnelsene faller imidlertid utafor den
perioden som jeg tar for meg i dette bindet. Fra 1914 til
1935 hadde arbeider- og sosialistbevegelsene p New
Zealand vrt s ille rokka ved som flge av nederlaga i
ra umiddelbart fr krigen, og av den isolasjonen som var
straffa for deres brudd med de framherskende
jordbruksinteressene, at de knapt nok var i stand til
1397

foreta seg noe effektivt for beskytte lnninger og

arbeidsforhold og langt mindre for noe framskritt i en
sosialistisk retning. Gradvis, i lpet av denne vanskelige
perioden, hadde de omforma og utvikla sine krefter; og
gjenopplivinga hadde vrt langt strre p det politiske
enn p det industrielle omrdet. Under arbeidsledighetens
og depresjonens stress hadde the Labour Party flt seg
fram mot den nye politikken som den, fra 1935 av, gikk
fram for s sette ut i live. I denne politikken skulle
sosialismen, eller like fram sosialisering, komme til
spille kun en mindre rolle, sjl om mennene som var
hovedansvarlige for den for en stor del var dem som
hadde sttt p venstreflyen i sine yngre dager. De hadde
p en mte blitt tukta av erfaringen; de hadde blitt
overbevist om at den frste oppgava var sette en
stopper for den store lidelsen som arbeiderne hadde blitt
pfrt under den lange perioden med reaksjonrt styre.
De forma flgelig sin politikk for passe med de
umiddelbare forholda og, om de ikke ga noen klare
sosialistiske fringer, var i stand til srge for en
bemerkelsesverdig og hurtig omforming av folkets
forhold og bringe tilbake, p et endra grunnlag av
arbeiderpartilederskap, noe i likhet med den gamle
radikale alliansen som John Ballance hadde vrt den
framstende pioneren for.

1398

Fotnoter:
1

Se bind III, kapittel XXIII.

Se bind III, kapittel XXIII.

Se bind III, kapittel XXIV.

1399

KAPITTEL XXIX

SOSIALISMEN OG KVINNERS
RETTIGHETER, 1914-1931

I lpet av perioden som er dekka i dette bindet fant det

sted en vidtrekkende omforming av kvinners politiske
status. Denne endringa fant sted i mange land, og strakte
seg langt utafor det omrdet der den manifesterte seg p
den mest spektakulre mten den som gikk ut p retten
til stemme. Fram til 1914 hadde stemmerett blitt
vedkjent kvinner kun i noen svrt f land som praktiserte
parlamentarisk regjeringsmakt. New Zealand hadde vrt
pioneren, i 1893, etterfulgt av Australia i 1902, av
Finland i 1907 og av Norge i 1913. Finland hadde vrt
det frste landet der kvinner ikke bare stemte men ogs
hadde blitt valgt i betydelige antall til de etterflgende
nasjonalforsamlingene mellom 1907 og 1914. I alle de
sentrale landene blei kvinner imidlertid fremdeles, fram
til 1914, nekta retten til stemme ved parlamentsvalg, til
tross for at det i enkelte av dem forekom
storskalaagitasjon for kvinners stemmerett med en lang
historie bak seg spesielt i De forente stater og i
Storbritannia.
Den
britiske
bevegelsen
for
kvinnefrigjring, sosial s vel som politisk, strakte seg
tilbake til den siste halvdel av det attende rhundre, og
1400

Mary Wollstonecraft hadde publisert sin bok, A

Vindication of the Rights of Women i 1792. Fra det
tidspunktet av blei sprsmlet om kvinners rettigheter
kontinuerlig diskutert, og diskusjonene spredde seg til De
forente stater tidlig i det nittende rhundre. Bde i
Storbritannia og De forente stater spilte kvinner en viss
rolle i tidlige radikale og sosialistiske bevegelser. I
Amerika tok bevegelsen form i the Womens Rights
Convention som blei holdt i Seneca Falls, New York, i
juli, 1848, og oppndde sin frste suksess da kvinner i
Wyoming, i 1869, fikk stemmerett p samme betingelser
som menn. Colorado fulgte i Wyomings kjlvann i 1893,
og Utah og Idaho i 1896; men kvinnene i De forente
stater fikk ikke stemmerett ved fderale valg fr i 1920. I
Storbritannia, da the Second Reform Act blei lov i 1867,
blei det hevda at termen menn som blei anvendt i
denne Act inkluderte kvinner, og mange kvinner blei
faktisk registrert som stemmeberettigede; men det
pflgende ret vendte rettsinstansene tommelen ned for
kravet. Da stemmeretten blei ytterligere utvida i 1884 var
kvinner fremdeles ekskludert, og forblei s inntil 1918,
da de over 30 r til slutt blei innvilga stemmerett. Ti r
seinere blei stemmeretten utvida til gjelde alle kvinner
p samme betingelser som menn. Striden vedrrende
stemmerett for kvinner hadd ndd sitt hydepunkt i
Storbritannia i lpet av ra fra 1906 til 1914, da fru
Emmeline Pankhurst (1858-1928), tidligere en prominent
skikkelse innen I. L. P. i Manchester, stod i spissen for
1401

den militante stemmerettsbevegelsen organisert av the

Womens Social and Political Union (W. S. P. U.). W. S.
P. U. hadde blitt stifta i 1903, i opposisjon mot den eldre
bevegelsen anfrt av fru Millicent Garret Fawcett, som
blei anklaga av fru Pankhurst for vie eksklusiv
oppmerksomhet til krava fra middelklassekvinner og for
vre ineffektiv fordi den innskrenka seg til strengt
legale former for press. Mange sosialister knytta seg til
den nye militante bevegelsen, men innen kort tid kom fru
Pankhurst p kant med the Labour Party, som sjl om det
stod samla bak kvinnenes krav om likebehandling, ikke
var rede som organisasjon til omfavne fru Pankhursts
krav om at kvinnesprsmlet skulle gis absolutt prioritet
framfor alle andre, eller til sttte de voldelige metodene
som suffragettene tok i bruk. I likhet med sin forlper
blei W. S. P. U. i praksis hovedsakelig en
middelklassebevegelse, i s stor grad at en seksjon av den
i st-London brt ut under ledelse av Sylvia Pankhurst,
ei av fru Pankhursts dtre, og blei the East End
Federation of Suffragettes, med en overveiende
arbeiderklassebasert tilhengerskare og en appell som
frte til at den, etter ha forandra navn til Workers
Socialist Federation, blei en av bestanddelene innen Det
britiske kommunistpartiet i 1920, for s pkalle Lenins
misbilliggelse som skyldig i infantilt venstreavvik.
Lenge fr dette hadde hovedbolken av W. S. P. U.
gjennomgtt en rekke andre splittelser, framprovosert
hovedsakelig av det autokratiske lederskapet som fru
1402

Pankhurst og hennes eldste datter, Christabel, praktiserte

innafor den. Da krigen brt ut i 1914 ga fru Pankhurst og
W. S. P. U. ihuga sttte til krigsanstrengelsene, og
overfrte sine hovedanstrengelser til rekruttere kvinner
for
krigstjenester
og
for
arbeid
innen
ammunisjonsindustrien, for s gjre krav p
stemmeretten som belnning for tjenestene som kvinner
ytte i lpet av ra med krigfring. De fikk sin belnning i
the Representation of the People Act i 1918, og kvinner
fra 30 og oppover deltok i nasjonalvalget det ret, og
spilte sin rolle i den enorme seieren til Lloyd Georgekoalisjonen over the Labour Party.1 Innen det nye Labour
Party var imidlertid medlemskapet pent for kvinner p
de samme betingelsene som for menn, og partiet ga
samla sttte til myndiggjringa av kvinner, sjl om den
endelige Enfranchisement Act av 1928, som fjerna
diskrimineringa av de yngre kvinnene, blei vedtatt av en
konservativ regjering.
I alle de delaktige landene forrsaka krigen en stor
kning i sysselsettinga av kvinner, framfor alt innen
industriyrkene, og frte til en stor utvikling av kvinners
deltakelse innen mange greiner av sosial og konomisk
aktivitet. Mange kvinner erstatta menn som var utkalt til
militrtjeneste innen fagforeningsbaserte og kooperative
posisjoner s vel som innen politiske partistillinger og i
profesjonelle poster, og man var nrmest samstemt om at
virkningene var tilfredsstillende. Mye blei oppndd nr
det gjaldt bryte ned irrasjonelle fordommer og dette
1403

banet sledes vei for en aksept av likeverdig

medborgerskap. Det ville imidlertid vre for mye
hevde, slik enkelte har gjort, at kvinner i s mange land
umiddelbart etter 1918 kunne takke sin stemmerett for
anerkjennelsen av deres krigstjenester, bde fordi
stemmerett for kvinner blei vunnet i nytrale s vel som
delaktige land og fordi bevegelsen for kvinnelig
stemmerett svrt hurtig hadde vunnet terreng fr krigen.
Det vil endog kunne vre tilfelle at i en rekke land s
gikk konservative grupper som tidligere hadde vrt
fiendtlig innstilt til utvidelse av stemmeretten, etter ha
sett seg ndt til gi etter for krava om at alle voksne
menn skulle gis rett til stemme, med p inkludere
kvinner i hp om at de, i hvert fall inntil videre, ville gi
en overvekt av konservative velgere, ved at de ville vre
mer mottakelige for religis pvirkning. Mot slutten av
1920 hadde uansett det antallet stater der kvinner hadde
blitt innvilga retten til stemme ved parlamentsvalg
steget fra de 4 i 1914 til 28, herunder ikke inkludert
Russland, hvor institusjonene etablert av revolusjonen
var basert p fullstendig likhet mellom kjnnene i hver
enkelt sfre av livet. De viktigste landene der kvinner
fremdeles blei nekta retten til stemme etter 1920, var
Frankrike, Italia, Spania og Sveits, og ogs Belgia, hvor
kvinner hadde rett til bli valgt, men ikke bortsett fra i
et begrensa antall spesielle tilfeller rett til stemme.
Den tyske og sterrikske revolusjonen hadde etablert full
likhet hva politiske rettigheter angr, og det samme
1404

hadde konstitusjonene i de nye statene som blei etablert

etter kollapsen til sterrike-Ungarn, det vil si Polen og
Tsjekkoslovakia, sjl om i Ungarn, som i Storbritannia,
var det bare kvinner over tretti r som hadde lov til
stemme. I Frankrike, Italia og Belgia mtte kvinner vente
p innrmmelsen av parlamentariske stemmerettigheter
til etter Den andre verdenskrig; men Sveits er n det
eneste viktige parlamentariske landet der de fremdeles er
ekskludert, med mindre man teller med Spania, hvor
parlamentarismen har blitt delagt, etter et kortvarig
mellomspill med universell stemmerett under den
republikanske konstitusjonen i 1930-ra.
Den sosialistiske bevegelsen kan helt klart ikke gjre
krav p ha vrt utelukkende eller endog hovedsakelig
ansvarlig for de store endringene som har funnet sted i
relasjonene mellom menn og kvinner siden 1914. Det kan
imidlertid med rette hevdes at kvinnene fikk stor
sosialistisk sttte til sine krav om likeverdig
medborgerskap, og at hvor enn sosialismen hadde makta
s hevda man p energisk vis prinsippet om like
rettigheter framfor alt i Russland, men knapt nok i
mindre grad i de skandinaviske landene. Den frste
kvinna som blei minister i en regjering var danske Nina
Bang, som blei utdanningsminister i 1924. Kvinner holdt
mindre stillinger i den britiske Labour-regjeringa det ret,
og i 1929 gikk Margaret Bondfield inn i Labourregjeringa som arbeidsminister. I Sovjetuinionen spilte
kvinner faktisk ikke noen stor rolle innen den politiske
1405

ledelsen, hvor den framstende skikkelsen var Alexandra

Kollontaj, som innehadde flere viktige diplomatiske
stillinger. Den andre framstende kvinna i Russland,
Marie Spiridonova, innehadde ikke noen stilling i den
kortlivede koalisjonsregjeringa mellom bolsjevikene og
de venstreradikale sosialrevolusjonre i 1917-1918. I De
forente stater var den frste kvinna som innehadde en
hy politisk stilling Frances Perkins, som satt i spissen
for arbeidsdepartementet i tolv r under Franklin
Roosevelt.
I lpet av frkrigsperioden hadde Den andre
internasjonale, i forbindelse med sin egen kongress, holdt
en rekke internasjonale konferanser bestende av
kvinnelige delegater fra sine tilslutta seksjoner; og p
disse samlingene hadde det blitt utstedt resolusjoner som
utgjorde et program bestende av krav om kjnnsmessig
likhet, s vel som de tok til orde for at kvinnelige
medlemmer av internasjonalen arbeida aktivt for fredens
sak. Vi s tidligere hvordan Clara Zetkin, etter
avlysninga av den planlagte Wien-kongressen i 1914,
som sekretr for internasjonalens kvinneseksjon, lyktes i
viderefre arrangementene for en internasjonal
konferanse for sosialistiske kvinner, som kom sammen i
Sveits i 1915 og utstedte erklringer mot krigen og i
favr av en umiddelbar framforhandla fred. Ingen
ytterligere konferanse viste seg vre mulig i lpet av
krigsra,
men
da
den
nye
arbeiderog
sosialistinternasjonalen holdt sin konstituerende kongress
1406

i Hamburg, blei en spesiell kvinnekonferanse holdt i

forbindelse med den, og p denne samlinga blei en
internasjonal komit for sosialistiske kvinner etablert, og
den fikk seinere en representant i L. S. I.s
eksekutivkomit. En tilsvarende kvinnekonferanse blei
holdt i forbindelse med Marseille-kongressen i 1925, og
kongressen vedtok en enstemmig resolusjon, som blei
lagt fram av Adelheid Popp fra sterrike, om
konstitueringa av en internasjonal konsultasjonskomit
for sosialistiske kvinner, som skulle velges av de tilslutta
nasjonale
partiene
og
ta
ansvaret,
under
eksekutivkomiteen, for organiseringa av en internasjonal
kvinnekonferanse som skulle holdes i forbindelse med
kongressen, og som skulle vre generelt ansvarlig for
ta seg av kvinnesprsml p internasjonalens vegne. Man
insisterte sterkt p at det ikke var noe sprsml om at
kvinner avvek i sin politikk eller prinsipielt sett fra
mennene, og at kvinnekomiteen skulle velges, ikke av
kvinnene aleine, men av partiene som representerte menn
og kvinner sammen; og denne ordninga tilredsstilte dem
som var tilbyelige til vre mistenksomme overfor
enhver form for organisasjon som representerte kvinnene
som
en
separat
gruppe.
Deretter
fortsatte
kvinnekonferanser bli holdt regelmessig i forbindelse
med L. S. I.s kongresser, og kvinnenes
konsultasjonskomit spilte en anerkjent rolle i dens
arbeid. En internasjonal kvinnedag blei regelmessig feira
av store rekrutteringsmter og demonstrasjoner i mange
1407

av de ledende landene. Ved utgangen av 1930 hadde

antallet kvinnelige medlemmer som var tilslutta L. S. I.
steget til over en million, og 65 kvinner var registrert som
medlemmer av ulike nasjonale parlamenter. I 1929
stemte de belgiske sosialistene, til tross for at det i deres
partiprogram var inkludert en erklring i favr av like
stemmerettigheter for menn og kvinner, i senatet mot et
forslag fra Det katolske partiet om utvide stemmeretten
til kvinner. Dette frte til en skarp kontrovers innen
partiet, og i 1931 gjentok ikke bare partikongressen
forordninga om lik stemmerett i programmet, men
instruerte ogs sine representanter om stemme for det
katolske forslaget nr det blei introdusert p ny.
Ingenting blei imidlertid gjennomfrt verken i Belgia
eller Frankrike fr ved slutten av Den andre verdenskrig.
Der var en rekke sprsml hvor det reiste seg skarp
uenighet blant og mellom de kvinnelige sosialistgruppene
i de ulike landene, bde nasjonalt og p konferansene til
L. S. I. For eksempel var kvinner i de skandinaviske
landene for det meste motstandere av spesiell lovgivning
for beskyttelse av kvinnelige arbeidere, ved hevde at
beskyttende lover burde gjelde likt for begge kjnn, mens
de fleste av de eldre partiene sttta spesielle tiltak for
kvinner,
langs
linjene
til
den
eksisterende
fabrikklovgivninga. Et annet sterkt omdiskutert
stridssprsml var det som gjaldt fdselskontroll, som
mtte sterk motstand fra katolikkene og av andre som
frykta at sttte til det ville kunne splitte
1408

arbeiderklassebevegelsen. I dette sprsmlet inntok de

britiske kvinnene en mellomposisjon, og foretrakk
tilfrselen av fdselskontrollinformasjon i regi av
offisielle medisinske aktrer og velferdsaktrer til dem
som nska det, men nekta forplikte arbeiderbevegelsen
i sin helhet enten til sttte for eller opposisjon mot
fdselskontroll som en sosialpolitikk. Disse forskjellene
blei imidlertid ikke tatt ut i det ekstreme, og
kvinneseksjonen av L. S. I. var i stand til innta en felles
linje vedrrende de fleste sprsmla som blei debattert p
dens koneranser. sterrikerne og tyskerne spilte en
spesielt aktiv rolle innen denne sfra av internasjonalens
aktivitet, som blei hemma av kvinneorganisasjonenes
svakhet i en rekke land, spesielt i Frankrike og Italia.
Adelheid Popp og Emmy Freundlich, som ogs var
president for Det internasjonale kvinnenes kooperative
laug, var framstende sterrikske representanter; fra
Frankrike var den ledende skikkelsen innen
kvinnebevegelsen
Louise Saumonneau og fra
Storbritannia Marion Phillips og A. Susan Lawrence,
som innehadde en posisjon i Labour-regjeringa fra 1929
til 1931.

Fotnoter:
1

Se kapittel XII.

1409

KAPITTEL XXX

KONKLUSJON: KOMMUNISMEN OG
SOSIALDEMOKRATIET FRA 1914 TIL
1931

I min opprinnelige plan for det fjerde bindet av Den

sosialistiske tenkningens historie hadde jeg til hensikt
dekke hele perioden fra utbruddet av Den frste
verdenskrig til det nye utbruddet i 1939. Jeg sa til meg
sjl at en periode p et kvart rhundre s visst ikke er for
lang, tatt i betraktning at mitt frste og andre bind spente
over mer enn frti r i brei forstand fra 1789 til 1850 og
fra 1850 til 1889. Det er sant at for den pflgende
perioden p tjuefem r, fra 1889 til 1914, mtte jeg
utvide mitt tredje bind opp i mot tusen sider. S snart jeg
satte meg fore utvikle min plan i detalj fant jeg ut at
min opprinnelige plan ikke ville strekke til, fordi jeg ikke
kunne, uten miste gjennomgangens essensielle enhet, i
en enkelt studie dekke bde revolusjonene som ledsaga
og kom i kjlvannet av Den frste verdenskrig og
perioden med kontrarevolusjon og kende internasjonal
spenning som satte inn med verdensdepresjonen tidlig p
30-tallet og nazismens seier i Tyskland. Jeg endra derfor
min plan og bestemte meg, etter noe nling, for gjre et
stopp omkring 1931, for s ta inn kun de tidligere
1410

fasene av den store depresjonen og konsentrere

oppmerksomheten omkring flgene av den store russiske
revolusjonen i 1917 nr det gjaldt splitte den
verdenssosialistiske bevegelsen i to bittert stridende
fraksjoner, som det var svrt vanskelig for noen
mellomliggende eller avvikende organisasjoner
overleve mellom, eller i hvert fall utve noen som helst
mektig innflytelse over begivenhetenes gang.
Den andre internasjonale, som gikk sin gang fra 1889 til
dens kollaps i august, 1914, stod faktisk, til tross for de
skarpe konfliktene vedrrende politikk som oppstod
innen den, for en forestilling om sosialismen som en
enkelt og fundamentalt forent verdenskraft. Denne
enheten, som organisatorisk sett blei brutt i 1914,
forsvant s vel p tenkningens som p handlingens
omrde som en konsekvens av den bolsjeviksiske
revolusjonen i Russland og av at kommunismen dukka
opp med sitt budskap om verdensrevolusjon etter den
russiske modellen. For kommunismen til Den tredje
internasjonale fra 1919 av innebar et overveid og
verdensomspennende forsk p splitte de sosialistiske
og arbeiderklassebaserte bevegelsene i alle land inn i
skarpt motsetningsfylte fraksjoner som kjempa om
arbeidernes troskap, og frte ikke bare til sameksistensen
av rivaliserende kommunistiske og anti-kommunistiske
arbeider- og sosialistiske partier, men ogs til stridende
fagforeningsbevegelser og til vedvarende konflikter
innen fagforeningene i hvert enkelt land. Under disse
1411

omstendighetene fantes det ikke lenger skyggen av en

enkelt verdenssosialistisk bevegelse som var oppliva av
et felles forml om styrte kapitalismen og etablere
sosialismen i dens sted. I stedet for forene seg for
delegge kapitalismen blei de rivaliserende sosialistiske
bevegelsene oppsatt p bekjempe hverandre; og de som
forskte understreke hva de hadde til felles, i hp om
gjenforene dem, opplevde at deres anstrengelser blei
spolert av fanatikerne p begge sider. I kommunistenes
yne stod reformistene, og snart ogs de revolusjonre
avvikerne det vil si, trotskyistene brennmerka som
sosialforrdere, mens hovedbolken av disse psttte
forrderne p den annen side hylydt hevda at der ikke
kunne vre noen sosialisme uten demokrati og med
demokrati mente de parlamentarisk regjeringsmakt basert
p en struktur bestende av stridende partier og
flertallsstyre under forhold basert p universell
stemmerett og frie valg.
Enhver som setter seg fore skrive sosialismens historie,
enten nr det gjelder tenkning eller handling, etter 1917,
m flgelig ikke lenger studere en enkelt bevegelse eller
tendens, men minst to i hvert fall med mindre han er
rede til innskrenke sin forestilling om sosialismen ved
fullstendig utelukke den ene eller den andre. En slik
ekskludering ville i praksis vre svrt vanskelig, for
uansett hva slags syn forfatteren ville kunne innta
vedrrende en av gruppenes krav p vre en sann
arvtaker etter den felles sosialistiske tradisjon, s vil han i
1412

praksis mtte ta for seg bde konflikten mellom dem, og

de tallrike sosialistiske tendensene som ikke fullt ut kan
identifiseres med noen av dem. Sjl om han var rede, noe
jeg ikke er, til betrakte utviklingene innen tenkning og
handling i de etpartibaserte kommunistiske statene som
atskilt fra noe som passende kunne kalles sosialisme,
ville han mtte ta for seg utviklingslinjer i andre land der
kommunismen har sttt i et direkte konkurranseforhold til
den
ikke-kommunistiske
sosialismen
om
arbeiderklassenes og bondestandens troskap; og han
kunne ikke presentere noen balansert eller adekvat
framstilling av begivenheter eller teorier uten drfte
relasjonene mellom de to. Uansett hvor skarpt
forskjellige kommunismen og sosialdemokratiet, eller
den demokratiske sosialismen, ville kunne vre i sine
filosofier og handlingsmetoder, er det ikke til nekte for
at de har visse felles elementer for eksempel at de tar til
orde for offentlig eierskap og kontroll over de essensielle
produksjonsressursene og produksjonsinstrumentene, og
en tro p arbeiderklassens historiske misjon om
avstedkomme overgangen fra kapitalisme til offentlige
foretak. Sprsmlet om hvorvidt dette kan gjres uten
arbeidernes revolusjonre erobring av makta, eller i regi
av et parti som gir seg ut for representere dem, eller
gjennom en fredelig erobring av makta gjennom
parlamentarisk agering under universell stemmerett,
uansett hvor viktig det vil kunne vre, kan ikke framst i
samme form i alle land; for p den ene side er det slik at
1413

ikke alle er i besittelse av de parlamentariske

sjlstyreinstitusjonene som den andre av disse metodene
forutsetter, og p den andre side er det slik at i enkelte
som er i besittelse av disse institusjonene er det ikke noe
virkelig sprsml om voldelig revolusjon eller at man tyr
til etpartidiktatur. Det ville ha vrt nonsens fortelle de
russiske sosialistene i begynnelsen av 1917 at de kun
burde skride fram ved hjelp av konstitusjonelle
parlamentariske metoder; og de ville ikke vre noe
mindre tvete tilby det samme rdet i dag til sosialister
i Saudi-Arabia, eller Siam, eller enkelte land i LatinAmerika eller til svarte sosialister i Sr-Afrika. Det
ville vre like mye nonsens oppfordre sosialistene i de
skandinaviske landene eller i Storbritannia eller U. S. A.
om rette anstrengelsene sine mot en revolusjon for
etablere etparti-baserte proletariatets diktaturer sjl
om ingen av disse absurditetene har mangla tilhengere;
for det finnes ingen grenser for hvilken dumskap
enkeltindivider er i stand til nr de begynner
generalisere p grunnlag av spesielle tilfeller som de
misoppfatter som sprsml om universelle prinsipper.
S snart historikeren som befatter seg med sosialismen
skrider inn i den perioden som begynner med Den frste
verdenskrig og de russiske revolusjonene i 1917, kan han
etter mitt syn ikke unng inkludere i sin oversikt bde
kommunismen og sosialdemokratiet, og dermed alle de
variantene som ikke helt og holdent kan underordnes
noen av disse ideologiene. For begge, og alle variantene,
1414

er arvinger etter den eldre sosialistiske tradisjonen,

akkurat som bde protestantismen og romanismen er
arvinger etter en tidligere forent kristendom, der
kjetterier og skismer eksisterte lenge fr reformasjonen.
Nr den generelle tilnrmelsesmten sledes har blitt
fastlagt, i favr av en omfattende behandling, har
historikeren fremdeles betydelige vanskeligheter fordi
han hovedsakelig ikke m forholde seg til tidligere
krangler som han kan hpe avsi tlelig objektive og
lidenskapslse bedmmelser om, eller kan overlate til
sine lesere dmme for seg sjl i lys av en rimelig
objektiv utlegning av fakta, men til disputter som i svrt
stor grad pgr den dag i dag og ndvendigvis vil vekke
bde hans egne lidenskaper og dem til hans lesere; slik at
han knapt nok kan hpe p f kreditt for uttrykke med
rimelighet begge eller alle sidene av sprsmla som han
trenger drfte. Den nylige fortida er s sammenblanda
med ntida og framtida at vi alle er tilbyelige til se p
den med vre egne faktiske og framtidige holdninger og
framferd i vre egne sinn, og s lese tilbake i den
konklusjoner som er avleda fra disse kildene. Vre
bedmmelser om den bolsjevikiske revolusjonen og
Lenins rolle i den er sledes tilbyelig til bli farga av
vrt syn p Sovjetunionen av i dag; og de synspunktene
som vi inntar p den andre side vedrrende atferden til de
parlamentariske sosialistene etter 1918 er pvirka av vre
nvrende holdninger overfor partiene innen den
sosialistiske internasjonale.
1415

I relasjon til disse emnene smigrer jeg meg sjl med at

jeg er i en bedre posisjon enn mange av mine
medsosialister til foreta en rimelig bedmming mellom
de to ytterliggende synspunktene fordi jeg aldri har
kunnet se meg sjl i stand til akseptere noen av dem.
Av prinsippgrunner er jeg sterk motstander av den
kommunistiske doktrinen om demokratisk sosialisme,
som jeg mener frer fatalt i retning av sentralisert
byrkrati og er deleggende for personlig frihet og tankeog handlingsfrihet. Men jeg er ikke mindre i opposisjon
mot kapitalismen og de alvorlige sosiale og konomiske
ulikhetene den innebrer, og jeg er helt ute av stand til
akseptere det synet at det er illegitimt agere overfor
disse overtrampa bortsett fra ved hjelp av
konstitusjonelle, parlamentariske midler, endog der hvor
slike midler enten er utilgjengelige eller penbart
ineffektive. Jeg er motstander av voldelig revolusjon,
eller endog ukonstitusjonell agering, der hvor veien til
endring gjennom konstitusjonelle midler str effektivt
pen for folket; men jeg er ute av stand til g med p at
demokrati er en ndvendig forutsetning for sosialismen,
dersom vi med demokrati mener den utelukkende
anvendelsen av parlamentariske metoder i land der ingen
tradisjon med parlamentarisk regjeringsmakt faktisk
eksisterer og der det ikke finnes noen parlamentariske
institusjoner som er i stand til bli brukt for
avstedkomme endringa i retning av sosialismen. Denne
holdninga har plassert meg, gjennom hele mitt voksne
1416

liv, blant tilhengerne av venstreorientert ikkekommunistisk sosialisme en posisjon som jeg, i mitt
eget land, ville ha kunnet finne det svrt vanskelig
opprettholde dersom jeg hadde vrt en aktiv i stedet for
en lenestols- eller akademisk politiker. Jeg har aldri,
ikke en gang for et yeblikk, vurdert muligheten for bli
en kommunist hele ideen virker frasttende p meg;
men jeg har ofte vrt sterkt irritert over det som for meg
har syntes ganske enkelt vre avstikkere fra
sosialistiske prinsipper i regi av vestens arbeider- og
sosialistiske partier, og har vrt fast bestemt p aldri la
min fiendtlighet overfor kommunismen lede meg inn i
noen slags allianse med de erklrte fiendene av
sosialismen. Dette har ofte plassert meg i en noe isolert
posisjon, som jeg har vrt i stand til utholde p minst
mulig ukomfortablet vis fordi jeg aldri har tillatt meg
bli en aktiv deltaker i politikk, bortsett fra som forfatter
som er heldig nok til leve i et land hvor jeg har vrt i
stand til si meninga mi p fritt grunnlag. Jeg har sledes
vrt i en posisjon til beskue, og innafor disse
sjlplagte begrensningene ta del i, meningskonfliktene
uten bli altfor dypt involvert i dem som talsmann for et
eller annet bestemt parti eller ditto fraksjon, sjl om jeg
har vrt medlem av the Labour Party i nesten femti r og
hadde et tillitsverv frst i den laugsosialistiske
bevegelsen og deretter, i det neste kvarte rhundret, i det
reorganiserte Fabiansamfunnet og New Fabian Research
Bureau. Jeg antyder ikke at dette ndvendigvis setter meg
1417

i stand til vre upartisk, eller endog objektiv, i min

gjennomgang av sosialismens historie i lpet av den
perioden som blir studert i dette bindet, men jeg tror at
det gir meg en fordel i forhold til dem som har blitt
trukket inn i sfra enten til kommunismen eller det
parlamentariske sosialdemokratiet av den vestlige typen.
Den epoken av sosialistisk historie som er dekka i dette
bindet er den der, for en stor del som et utfall av Den
frste verdenskrig, kommunismen utvikla seg p den ene
side til en verdensomspennende utfordrer av kapitalistisk
imperialisme og den bestende samfunnsorden, og p den
andre side av enhver form for reformistisk eller moderat
evolusjonr sosialisme. Denne doble utfordringa
fortsetter den dag i dag, men den antok etter mitt syn en
ny og annerledes form da fascismen, i dens tyske form
som nazismen, kom til makta i Tyskland midt under den
store verdensdepresjonen tidlig i trettira. Fascismen
hadde s visst erobra Italia en god stund fr den tid, og
fascistiske tendenser hadde dukka opp i en rekke andre
land slik som for eksempel i Ungarn og p Balkan for
ikke nevne Kina. Den blei imidlertid en verdensfare
frst ved Hitlers framvekst, for kun i hans hender blei
den en tredje kraft som i verdensomspennende skala
utfordra bde sosialismen og kommunismen p den ene
side og kapitalistisk parlamentarisme p den andre, og
reiser sledes stridssprsmlet om hvorvidt den passende
kunne betraktes som en ny og kanskje endelig form for
imperialistisk kapitalisme eller som et helt annerledes
1418

budskap og ditto levemte. Mitt eget syn var fra frste

stund av at det sistnevnte synet var mest korrekt, og at
menneskenes verden stod overfor en ufravikelig
utfordring som den trengte stille opp enhver motstander
som kunne bli innrullert i kampen mot; slik at inntil
videre blei motstand mot fascismen en enda mer
ptrengende sak enn forsket p velte kapitalismen. Det
er uten tvil en forhndsgitt konklusjon at mange
kapitalister, framfor alt i Tyskland, ville ta parti med
nazistene og ville forske bruke dem til tjene
kapitalistiske ml, men etter mitt skjnn var dette ikke
noe bevis p at nazismen ganske enkelt var en form for
kapitalisme. Den framstod for meg som noe helt
annerledes og som noe som, dersom den vant fram,
sannsynligvis ville underordne kapitalismen under sitt
eget budskap om militarisme og rasemessig overlegenhet
en langt verre fiende overfor menneskelig anstendighet
og framskritt innen livets kunst.
Denne overbevisninga om at fascismen ikke var, og ikke
er, ganske enkelt kapitalismen i dens siste stadium med
pen krig mot arbeiderne, men var, og er, en egen tredje
kraft, spilte sin rolle i min beslutning om stanse opp, i
dette bindet, fr Hitlers maktovertakelse i Tyskland og
om behandle separat bde den anti-fascistiske striden i
1930-ra og ringvirkningene av fascismen p
begivenhetenes gang og de politiske tenkemtene i
Sovjetunionen, for s vre i stand til konsentrere
oppmerksomheten om utviklinga av sosialistisk tenkning
1419

mellom revolusjonene i 1917 og de neste f ra og

framveksten av den fascistiske utfordringa i en klart
gjenkjennelig form. Jeg har derfor i dette bindet
hovedsakelig vrt opptatt av disse revolusjonre
omveltningene og av deres virkninger nr det gjaldt
rokke
ved
enheten
innen
sosialismen
og
arbeiderklassebevegelsen, og deretter av sosialismens
hell og motgang, inkludert for dette formlet
kommunismen og dens allierte, i etterkrigstidas verden
fram til starten p den store depresjonen. Jeg er godt klar
over at dette avbryter skildringa, i henhold til enkelte
land, p et ubekvemt punkt; men de landene som dette
gjelder for er for det meste ikke dem som
oppmerksomheten hovedsakelig trengs rettes mot p
det stadiet som jeg n er opptatt av. Skillet mellom
tjuera og trettira tjener godt nok, ikke bare for
Tyskland og for mesteparten av Vest-Europa, inkludert
Storbritannia, men ogs for De forente stater, hvor
depresjonen og Roosevelts New Deal markerer 1930-ra
skarpt av fra det foregende tiret, og ogs, tror jeg, for
Sovjetunionen, hvor stalinismen kom til legemliggjre
en radikalt annerledes holdning enn den til Lenin, eller til
Trotsky, sjl om hans holdning var basert p leninistiske
rtter.
Jeg begynner dermed min historie, etter et innledende
kapittel som tar for seg krigens innvirkning p den
sosialistiske bevegelsen i dens internasjonale aspekt, med
de russiske revolusjonene og deres innvirkning p
1420

sosialismen som en faktor i verdensanliggendene. P

dette stadiet er det essensielle punktet fatte at
bolsjevikene tenkte p sin revolusjon, ikke som en lokal
eller nasjonal utskiftning av et kapitalistisk-imperialistisk
regime med et sosialistisk sdant, men som det frste
avgjrende steget i en verdensrevolusjon som skulle
gjres i dens bilde av arbeiderne i alle land, og framfor
alt og i frste omgang over hele Europa, med Tyskland
som nkkelomrdet for dens utvidelse til de mer
avanserte kapitalistiske landene. De trodde at
revolusjonen
var
forutbestemt
av
historiske
ndvendigheter til utvides p denne mten, og at med
mindre den gjorde det ville ikke deres egne lokale
revolusjon overleve, sjl om de var sikre p at dersom
den inntil videre blei nedkjempa s ville den reise seg
igjen slik den hadde gjort etter katastrofene i 1905-06. De
anvendte derfor ethvert middel som de rdde over til
egge opp til revolusjon i andre land framfor alt i
Tyskland og til lede de revolusjonre kreftene i
Tyskland og andre steder i samstemthet med deres egne
forestillinger, utleda fra hva de sjl hadde oppndd,
vedrrende den korrekte mten gjre revolusjon p,
uten gi nevneverdig rom for verken de vidt forskjellige
situasjonene som sosialister og fagforeningsaktivister
befant seg i i andre land eller for de ulike tradisjonene
som hadde utvikla seg innen de ulike nasjonale
arbeiderklassebevegelsene. Ved vre enormt stolte av
sine egne oppnelser og enda stoltere da disse hadde
1421

holdt stand mot de store kapitalistmaktenes

intervensjoner oppfordra de andre land til vise sin
beundring for det sovjetiske eksemplet ved flge det s
bokstavtro som mulig og ved avfeie helt og fullt enhver
tradisjon med arbeiderklassebasert og sosialistisk atferd
som stod i veien for en nr imitasjon av den
bolsjevikiske modellen. Hadde de ikke lyktes i
gjennomfre
en
sosialistisk
revolusjon
mens
arbeiderklassen i andre, langt mer avanserte land, hvor
den skulle tatt fringa, hadde sakka forsmedelig akterut
og tillatt seg bli drevet til innbyrdes nedslaktning av de
kapitalistiske krigshisserne? Sosialisters penbare
oppgave over hele verden var s visst ta igjen det tapte
og gjennomfre sine egne bolsjevikiske revolusjoner,
eller hvor de ikke kunne gjre det, i hvert fall lage s mye
trbbel som mulig for sine egne herskende klasser og
sledes avlede dem fra mobilisere sine ressurser til
styrte Sovjetunionen. For de russiske bolsjevikene syntes
en slik agering vre et enkelt sprsml om plikt og
lojalitet overfor det landet som hadde tatt fringa p en s
slende og inspirerende mte. Den som ikke er med oss
er i mot oss, syntes vre den penbare moralen i det
hele.
Det var dette prinsippet som bolsjevikene, i mte med
den enorme trusselen om kontrarevolusjon hjemme,
anvendte da de satte seg fore splitte den
verdenssosialistiske bevegelsen. Dette er sjlsagt ikke
hvordan de la fram saka for seg sjl. Deres forml, slik
1422

de s det, var ikke splitte arbeiderne men lsrive dem

fra sine forrderiske ledere som forrdte den
revolusjonre saka. Etter deres syn var enhver arbeider
en potensiell revolusjonr, og kunne bare forhindres fra
faktisk bli en sdan ved bli hundsa med og frt p
avveie av falske veiledere. Framtida, slik de s den for
seg, var ikke en som bestod av rivaliserende
revolusjonre og reformistiske arbeiderklassebevegelser
som slss om seieren, men av en enkelt revolusjonr
bevegelse som stod ansikt til ansikt med en vanra
hndfull reformistiske ledere som var desertert av deres
tidligere
massetilhengerskare.
Kommunistene
i
Sovjetunionen og, under deres innflytelse, innen Den
kommunistiske internasjonale, satte i gang med en
forblffende tiltro til sin egen makt til omvende
massene til sitt ststed. De var sikre p at den historiske
ndvendigheten var p deres side og ikke bare det, for
sjlve deres egne revolusjons suksess viste at tida var
moden for andre. Det ville flgelig ikke bli noe virkelig
snakk om en splittelse som ville svekke arbeiderklassen
ved sette den opp mot seg sjl. Hyreflylederne ville
hurtig miste sine tilhengere, og ville ikke lenger ha noen
betydning. Den virkelige faren kom fra de
sentrumsorienterte fra dem som opponerte mot
hyreflyen men nekta akseptere det kommunistiske
budskapet for de ville for en stund lykkes i fre en
seksjon av arbeiderne p avveie, sjl om de iboende
motsetningene i deres holdning ville forhindre dem fra
1423

 flge noen virkelig konstruktiv politikk. I det lange lp

var ogs de dmt til miste sin innflytelse, men p kort
sikt ville de kunne tiltrekke seg nok sttte til hindre
spredninga av verdensrevolusjonen. Derfor mtte de
bekjempes, p en enda bitrere mte enn hyreflylederne,
av ethvert knep som kunne bli brukt til undergrave
deres innflytelse over de hovedsakelig velmenenede men
forvirra arbeiderne som misoppfatta deres fine ord som
virkelige revolusjonre intensjoner.
I denne nden trakk Komintern opp sine tjueen punkter,
med det primre forml ekskludere alle de gruppene
som, ved vre bevega av sympati for den bolsjevikiske
revolusjonen, nska inng i brorskapsrelasjoner med
den uten fullstendig omfavne de russiske metodene som
anvendelige over hele verden. I denne nden satte lederne
for Komintern, drevet fram av Zinoviev og av Det
russiske kommunistpartiet, seg fore delegge Longuets
Minoritaires (som n var i ferd med bli en majoritet) i
Frankrike, Friedrich Adler og Otto Bauer i sterrike med
deres to-og-en-halve internasjonale, Serratis s godt som
fullstendig kommunistiske fraksjon i Italia, I. L. P. i
Storbritannia og frst og fremst U. S. P. D. i Tyskland.
De lyktes dessuten for det meste i dette
deleggelsesarbeidet. U. S. P. D. blei revet i filler, og
dets beseira minoritet blei drevet inn i en gjenforening
med hyreflypartiet S. P. D.; Wien-forbundet blei
tvunget til gjenforening med den gjenoppliva andre
internasjonale; Det franske sosialistpartiet blei vunnet
1424

over p kommunismens side, og den sentrumsorienterte

gruppa blei tvunget til gjenforene seg med hyreflyen;
og i Italia blei hele den sosialistiske bevegelsen i s stor
grad rokka ved at den pna dra for fascismen og
overvelda bde kommunister og anti-kommunister i en
felles katastrofe. Nr det gjelder verdensrevolusjonen s
fant den ikke sted. Sovjetrepublikken i Ungarn blei raskt
styrta og vek plass for Horthys hvite terror; den bayerske
sovjetrepublikken eksisterte knapt nok lenge nok til bli
delagt; den tyske kommunistrevolusjonen viste seg
vre et dystert mistak; og i Storbritannia og de fleste
andre landene i Vest-Europa for ikke nevne De
forente stater kom ingen revolusjonr bevegelse av
noen som helst betydning til syne i det hele tatt. Om en
skal dmme ut i fra standarden til dens tidlige
forhpninger og aspirasjoner var Den kommunistiske
internasjonale et eksepsjonelt mistak. I stedet for
etterlate hyreflyen isolert og ribba for tilhengere
tildelte den dem en stor del av de tidligere
sentrumsorineterte gruppene. I stedet for avstedkomme
verdensrevolusjon bidro den, ved splitte de sosialistiske
og arbeiderklassebaserte kreftene, til avstedkomme
fascismens triumf, frst i Italia og s i Tyskland og over
mesteparten av st-Europa. Det blei penbart endog for
russerne at de p det groveste hadde feilkalkulert det
revolusjonre potensialet til verdens arbeiderklasse, og at
det var ndvendig for dem, s visst ikke revidere sin
grunnleggende doktrine, men akseptere behovet for
1425

vente inntil den med visshet forventa krisa innen

verdenskapitalismens oppstod og ga grobunn for et
fornya utbrudd av revolusjonre strmninger.
Den kommunistiske tenkninga om framtida kom sledes
til bli dominert mer og mer av ideen om at
verdenskapitalismen, sjl om den p et eller annet vis
hadde lyktes i rekonstruere seg etter krigsforstyrrelsene,
hurtig m nrme seg sin endelige krise, akkurat som
Marx og Engels hadde trodd at den gjorde frti r
tidligere, da den store depresjonen i 1870-ra var p vei.
Den krisa hadde s visst ikke p noen som helst mte vist
seg vre endelig, og hadde avstedkommet, ikke noe
utbrudd av revolusjonr agering, men snarere
framveksten av en rekke sosialdemokratiske partier som
fulgte en stadig mer ikke-revolusjonr linje. Neste
gang var imidlertid ndt til vre helt annerledes. I den
ville verdenskapitalismen g i opplsning ved at den rett
og slett ikke makta holde hjula i gang; og massene ville
overalt hengi seg til revolusjon som den eneste mten
slippe unna p. Hp og tiltro blei sledes bare utsatt, men
ikke gitt opp; og i mellomtida var den kvintessensielle
plikten til alle gode sosialister beskytte Sovjetunionen
mot dens fiender, og for Sovjetunionens herskere gjaldt
det demonstrere det som tidligere hadde blitt betrakta
som ugjennomfrbart i praksis etableringa av
sosialismen i et land som en modell som resten kunne
imitere s snart den neste krisa gjorde tida moden.
1426

Denne endrede orienteringa, uten noen endring i

grunnleggende ideer, fant sted i lpet av 1920-ra en
god stund fr krisa kom og a fortiori av at nazistene kom
til makta over ruinene av Weimarrepublikken. Den
innebar ikke p det stadiet noen grunnleggende
revidering av det kommunistiske synet p verden, sjl om
den krevde en endra strategi for kommunistene in
partibus infidelium. Disse mtte tilpasse seg en
avventende politikk, mens de stod konstant rede til
slutte opp om forsvaret av Sovjetunionen. Inntil krisa
kom mtte de gjre sitt beste for bekjempe
hyreflyreformistiske
tendenser
innen
arbeiderbevegelsene i sine egne land, oppn innflytelse
innen fagforeningene, og hvor det enn var mulig bli
akseptert som allierte av de organisasjonene hvis ledere
de tok sikte p dolke i ryggen ved den frste bekveme
anledning. Dette var ingen enkel vei g, men i lys av
den ndvendige utsettelsen av verdensrevolusjonen og av
den primre forpliktelsen til forsvare Sovjetunionen
under alle omstendigheter, var det ingen annen farbar vei.
Situasjonen endra seg frst da den verdenskonomiske
krisa tok til og nazistenes erobring av Tyskland tvang
fram en annen linje. For krisa frte ikke med seg en
blge av revolusjonr gld, men kontrarevolusjon i
Tyskland og andre steder og, i de landene som var vant
til parlamentarisk regjeringsmakt, en alvorlig midlertidig
svekkelse av arbeiderklassebevegelsen, spesielt p
fagforeningsomrdet, men ogs innen politikken. I
1427

Storbritannia etterlot fordunklinga av arbeiderbevegelsen,

sjl om den resulterte i en midlertidig dreining mot
venstre blant arbeiderklasseopinionen, den i en svrt
svekka tilstand hvorfra den bare kunne komme sakte til
hektene igjen; og i De forente stater svikta the New Deal,
sjl om den blei etterfulgt av en stor utvidelse av
fagforeningsaktivismen til hittil uerobra omrder innen
masseproduksjonsindustrier, helt og holdent i
gjenopprette den amerikanske sosialismen til endog det
mtelige nivet den hadde ndd innen det frste tiret av
det tjuende rhundre.
Ikke bare framstod verdensrevolusjonen, til tross for de
utbredte vanskelighetene som blei frambrakt av
depresjonen, snart vre like fjern som noensinne i de
store kapitalistiske landene; den mtte n ogs
konfrontere en ny og likefram ndels fiende som ikke
hadde noen respekt for de tradisjonene med sivilisert
framferd som hittil hadde tjent til modifisere
intensiteten i klassekonflikten i de mer avanserte
kapitalistiske landene. Det blei derfor ndvendig for
kommunistene, om s bare for hjelpe til med beskytte
Sovjetunionen mot den fascistiske faren, ske allierte
hvor enn de kunne, og i stedet for avvise enhver som
ikke var rede til akseptere hele det kommunistiske
budskapet, ta hylydt til orde for den forente fronten
mot fascismen. Dette var sant nok fremdeles kun en
endring av partilinja og ikke av grunnleggende
holdninger, for den forente fronten som kommunistene
1428

nska seg var en som ville sette dem i stand til ta

fringa og, s langt som mulig, dominere de andre
gruppene som de flte behov for samarbeide med i det
anti-fascistiske korstoget. Der hvor de imidlertid, slik
som i Storbritannia, bare hadde en liten egen
tilhengerskare, og oppnelsen av en forent front ville
ha etterlatt dem i en hpls minoritetssituasjon, var deres
ml i virkeligheten ikke s mye danne en enkelt front
med deres arbeiderklasseopponeter som appellere til
sjlve de sentrumsorienterte elementene som de tidligere
hadde fordmt mest av alle, og ogs vinne over p sin
side s mange som mulig av de rotlse intellektuelle og
studentene som var opprrt over irrasjonalismen og
brutaliteten i nazi-budskapet. Trettira blei sledes
epoken for medsammensvorne som i sin iver etter ta
del i den anti-fascistiske striden, slutta opp om
kommunistene som de mest uttalte og steile fiendene av
fascismen uten legge s stor vekt p spissfindighetene i
den kommunistiske doktrina og, i mange tilfeller, uten
noen virkelig forstelse av hva den innebar. Slike
rekrutter svelga lettere det som foregikk innen
Sovjetunionen under Stalin fordi de hadde s lite
forholde seg til nr det gjaldt teste det som de blei
fortalt at de skulle tro p og nska tro, fordi tro syntes
plassere dem p den korrekte sida i samtidskampen.
Jeg vet at det aldri finnes noen god sak for bedra seg
sjl eller for tillate at en sjl blir bedratt. Der var
imidlertid i 1930-ra en svrt s god sak for sette
1429

striden mot fascismen et godt stykke foran alle andre

stridssprsml. I 1920-ra var det p den andre side en
god del vanskeligere vite hva som kom frst i hvert
fall etter at den umiddelbare faren for vpna intervensjon
i Russland i regi av de vestlige maktene hadde
forsvunnet. Etter hvert som Den nye konomiske
politikken begynte gi penbare resultater hadde mange
som p ingen mte var kommunister hye forhpninger
til Sovjetunionen, hvis konomiske og sosiale
planlegging, i deres tidligere stadier, syntes ha en
bemerkelsesverdig suksess endog fr den frste
femrsplanen var lansert. Der var mange som s fram
mot en reduksjon av den totalitre kontrollen etter hvert
som de mer desperate konomiske manglene blei
overvunnet, og som hpa at Sovjetunionen ville sl seg til
ro med en form for sosialisme som ikke var altfor
uforenlig med de vestlige forestillingene om verdien av
personlig frihet og politisk demokrati. Der var, spesielt
blant yngre mennesker, spesielt i Vesten s vel som andre
steder, et sterkt nske om beundre Sovjetunionen og
gjre det beste ut av dens virkelig bemerkelsesverdige
konomiske og utdanningsmessige oppnelser. Der var
endog, i enkelte uventa leire, en tendens til beundre
kommunistpartiet for den hengivne tjenesten som blei gitt
av dets medlemmer, og til se kontrasten mellom de lse
bnda som holdt sammen tilhengerne av de vestlige
sosialistpartiene og den rigorse disiplinen til
kommunistene i stor disfavr av de frstnevnte. Paret
1430

Webb, med deres massive studie, Soviet Communism, a

New Civilisation? (1935), blei seinere de mest uttalte
talspersonene for denne holdninga. I tjuera og trettira
var Sovjetunionen helt pen for turister fra mange land,
og de fleste av dem, sjl om de var kritiske til de
totalitre aspektene, kom tilbake med sterke
lovprisninger av det konomiske og utdanningsmessige
framskrittet som blei gjort.
Det er uten tvil mulig hevde at mange sosialister som i
1920-ra uttrykte beundring for Sovjetunionens
konomiske og sosiale oppnelser i virkeligheten ikke
var bevega av beundring for disse oppnelsene, men var i
en stemning til beundre hva enn Sovjetunionen
oppndde, uavhengig av dets reelle kvalitet. Det var
sjlsagt ndt til vre penbart for enhver beskende
eller enhver student som virkelig studerte faktaene at
Sovjetunionen var et svrt fattig land og at dens
levestandarder var enormt underlegne i forhold til dem i
den kapitalistiske vesten. Det som blei beundra var
sledes ikke nivet av de oppnelsene som faktisk hadde
blitt ndd verken konomisk eller sosialt sett, men
snarere den enorme anstrengelsen som blei gjort for
forbedre konomien og spre utdanninga vidt omkring
blant folket eller i hvert fall utvikle avanserte
industriteknikker og skaffe til veie sosiale tjenester og
utdanning for en urban arbeiderklasse som var i hurtig
utvikling. For slike beundrere var det nrmest irrelevant
hvor lave de faktiske standardene var; det som telte var
1431

anstrengelsen for heve dem og sledes konsolidere

revolusjonen og gjre Sovjetunionen sterk nok til st
opp mot faren for kapitalistisk innsirkling, og snart
rivalisere med og overstige standardene til de avanserte
kapitalistiske landene. Det er sjlsagt sant at det var i
denne nden at mange sosialister beundra Sovjetunionen
p det dypeste enkelte av dem desto mer fordi livet der
syntes tilby midlene til leve for et ideal som de ikke
kunne finne innen de sosialistiske bevegelsene i sine
egne land. Langt fra virke frasttende p slike
observatrer oppildna blodet og svetta i den
kommunistiske verden dem til en beundring som de
faktiske oppnelsene den gang ikke fortjente i seg sjl.
Frst da Sovjetunionen bega seg inn p
massekollektivisering av landsbygda, i et enormt forsk
p sosialisere sinnene s vel som jordbrukspraksisene
til den vidstrakte bondebefolkninga, spredde kritikken
seg fra dem som var aktivt fiendtlige til hele systemet og
nekta se noe godt i det, til godtroende observatrer som
blei
alarmert
over
den
ndelsheten
som
kollektiviseringa blei gjennomfrt med, s vel som uroa
over dens flger i form av massenedslaktning av dyr og
det penbare vanstyret av mange av de enorme nye
statsbrukseksperimentene. Den store hungersnden i
Ukraina og i andre omrder, som blei tilskrevet en overilt
kollektivisering s vel som avlingssvikt, bidro en god del
til fremmedgjre vestlig sympati og vekke en
konfliktfylt sympati med de skalte kulakkene som var de
1432

fremste ofrene. Ikke desto mindre bestod mye av den

godvilja skapt av revolusjonene i 1917, og den
utvilsomme suksessen innen industriell utvikling, helt
fram til 1939 blant arbeiderklassene i de vestlige landene
og blant dem som betrakta Sovjetunionen som den
naturlige lederen innen den anti-fascistiske striden.
Innen slutten av tjuera var der imidlertid vigors kritikk
av Sovjetunionen blant kommunister s vel som blant
dem som blei frasttt av den russiske ndelsheten nr
det gjaldt sette politikken ut i live. Fra det yeblikket av
da Trotsky blei avsatt fra makta, eller i hvert fall fra det
yeblikket da han blei drevet ut av Russland, fant hans
synspunkter sttte blant minoritetsgrupper i mange land.
Ikke fr seinere blei trotskyisme en nedsettende
merkelapp som blei brukt til sverte nr sagt enhver
dissidentkommunist som opponerte mot stalinistisk
disiplin p ethvert grunnlag; men de tidlige trotskyistene,
som for det meste var tilhengere av Trotsky snarere enn
ganske enkelt motstandere av Stalin, begynte snart
utve en viss forstyrrende innflytelse p den monolittiske
disiplinen som Komintern avkrevde fra utenlandske
kommunister. Det var naturlig at disse gruppene i mange
tilfeller gjorde felles sak med andre dissidenter som p et
enda tidligere stadium hadde kommet p kant med den
offisielle politikken for eksempel med industrielle
fagforeningsaktivister og andre venstreradikalere som
hadde vrt forkjempere for demokratisk arbeiderkontroll.
I begynnelsen hadde Komintern satt seg fore trekke inn
1433

i sine rekker den industrielle fagforeningsbevegelsen,

syndikalistene og de verkstedsansattes bevegelse som i
ulike land hadde gjort opprr mot de etablerte
sosialistiske partiene; og den hadde lyktes i assimilere
enkelte av disse elementene og i f dem til akseptere
doktrinen om at fagforeningene p fast grunnlag skulle
underordnes kommunistpartiets kontroll. Der var
imidlertid blant dem ikke s f naturlige opprrere mot
disiplin som fant begrepet om demokratisk sentralisme
ganske s smaklst. I Sovjetunionen blei slike opprrere
hurtig og ndelst likvidert eller sendt i eksil, men i andre
land var de utafor partiets rekkevidde og kunne bli
etterstreba kun gjennom ondskapsfulle overtramp.
Enkelte av dem var anarkister og frte videre sin
propaganda innen de sm anarkistiske gruppene som
hadde fortsatt eksistere innen nr sagt hvert eneste
land. Andre, for eksempel i De forente stater, etablerte
kortlivede dissidentbaserte kommunistiske partier eller
samfunn, og enkelte av dem var seinere aktive i den
storstilte underskelsen av Trotsky-affren som
utdanningsmannen John Dewey presiderte over. Ingen av
disse fraksjonene var imidlertid i stand til etablere seg i
noen betydelig skala, sjl om trotskyistiske partier ga seg
til kjenne i trettira endog i enkelte asiatiske land. Der
var i virkeligheten aldri noe rom for at en rivaliserende
kommunistisk bevegelse kunne bygge seg opp i
opposisjon mot Kominterns disiplinerte innflytelse med
dens russiske oppbakking. Der kunne aldri bli noe mer
1434

enn splintrende krangling bde med alle andre og blant

dem sjl, og de var ndt til vre ineffektive fordi de
ikke hadde noen midler til bli hrt utover svrt snevre
kretser.
Fra sjlve det yeblikket av da den store disputten
mellom Stalin og Trotsky toppa seg, var det srdeles
vanskelig oppdage hva den virkelige substansen i
krangelen var. Den begynte for en stor del, som vi s1,
med Trotskys velbegrunna angrep p byrkratiseringa av
Kommunistpartiet under Stalins innflytelse. Men den
strakte seg raskt over et mye videre felt og blei
forvirrende da Stalin syntes, noen f r etter bruddet,
sette ut i live noe av den politikken som Trotsky hadde
vrt en ledende talsperson for. Det var Trotsky som
hadde vrt blant de frste til understreke farene ved
gi for mye etter i forhold til bndene, og det
maktpliggende behovet for presse raskt p med
industrialisering
med
sikte
p

styrke
industriarbeiderklassen. Men det var Stalin som lanserte
bde den frste femrsplanen, med dens sterke
vektlegging av industriell utvikling, og politikken med
jordbrukskollektivisering, som bde tok sikte p
frigjre overskytende arbeidskraft for industrien og p
omdanne bonden til noe som var analogt med en
industriarbeider. Det er sant at Trotsky, som eksponenten
for doktrinen om den permanente revolusjon, hadde
sttt i fremste rekke nr det gjaldt hevde at
revolusjonen bare kunne overleve i Russland dersom den
1435

kunne bli utvida til en verdensrevolusjon; mens Stalin

snart gjorde seg til den ledende eksponenten for ideen om
sosialismen i et land. Dette representerer i hvert fall en
virkelig forskjell, i Stalins tilfelle basert p en klarere
anerkjennelse av at utsiktene til en tidlig revolusjon i de
avanserte kapitalistiske landene hadde forsvunnet,
dersom de noensinne i virkeligheten hadde eksistert. Sjl
om denne forskjellen var av fundamental betydning for
utforminga av sovjetisk politikk etter midten av tjuera,
kommer den imidlertid til kort i forhold til forklare den
villskapen som Det sovjetiske kommunistpartiet og
Komintern la for dagen nr det gjaldt forflge alle som
kunne bli anklaga for ta Trotskys side eller agere under
hans innflytelse. Det blei stadig mer penbart at det
virkelige stridssprsmlet stod mellom den monolittiske
forestillinga om skalt demokratisk sentralisme, som i
virkeligheten betydde dominasjonen over hele den
kommunistiske bevegelsen i regi av et enkelt sentrum i
form av den herskende klikken innen C. P. S. U., og den
rivaliserende forestillinga om en bevegelse som utvilsomt
agerte under streng sentral disiplin, men som ndde fram
til sin politikk gjennom frie diskusjoner blant
partiaktivistene det vil si frie innen partiet fram til det
yeblikket da de vitale beslutningene faktisk blei fatta.
Dette fortsatte vre det virkelig grunnleggende
stridssprsmlet, men det blei for en stor del skjult fra
syne under den massen av andre kontroversielle
stridssprsml som man stod overfor, og enda mer under
1436

tyngden av de utilslrte overgrepa som stalinistene

pfrte sine kritikere og sverta Trotskys navn gjennom
der hvor de ikke fortrengte det helt og fullt.
Mens disse disputtene tok seg opp innen den
kommunistiske bevegelsen blei, som vi s, de
sentrumsorienterte knust til stv mellom de vre og nedre
mllesteinene i form av den reformistiske sosialismen og
den revolusjonre kommunismen. Sentrum, slik det
eksisterte i 1919, etter at den store krigen var over, befant
seg i en stadig vanskeligere posisjon. Dets hovedstyrke
var i de landene der sosialdemokratiet hadde vrt en
mektig kraft fr krigen framfor alt i Tyskland,
sterrike og Italia. I relasjon til andre sosialistiske
fraksjoner var det sterkest av alle i sterrike, som ikke
lenger var hovedstaden i et multinasjonalt imperium, men
en liten, nrmest helt og holdent tysk stat som stod
overfor formidable konomiske vanskeligheter og hadde
forbud fra sine erobrere mot ske lindring i
gjenforening med den nye tyske republikken. P
overflata er det mest overraskende faktum vedrrende
etterkrigstidas sterrike at kommunistene mislyktes i
skape noe substansielt brudd i Det sosialdemokratiske
partiets enhet. De sterrikske arbeiderne, forskansa i den
rde Wien og noen f mindre industrielle bastioner,
forblei nrmest alle som en trofaste mot det gamle
partiet, og var i republikkens frste r i stand til
dominere politiske anliggender. Men s snart det var tid
for anti-sosialistene til reorganisere sine styrker etter
1437

den sterrikske revolusjonens uroligheter, blei det klart at

sosialistene, uansett hvor god kontroll de hadde over
Wien, ikke kunne oppn en majoritet i hele landet, og at
de mtte velge mellom en koalisjon med deres
hovedmotstandere, de kristen-sosiale, p bekostning av
gi opp sine forhpninger om gjre sterrike til et
sosialistisk land, og gi opp sin andel av regjeringsmakta i
sentrum med sikte p bevare sin uavhengighet og vre
i stand til fre sin propaganda utyla av noen som helst
allianse med det politiske hyre. Ei heller var dette kun et
valg som mtte gjres i yeblikket, for det lille sterrike
fra etterkrigsordningen var faktisk slik laga at det innvia
en vedvarende konflikt mellom den overvokste
hovedsatden, Wien, og den jordbruksmessige delen av
landet, som sosialistene var ute av stand til gjre noe
effektivt inntrykk p. I utgangspunktet eksisterte det
innen det kristen-sosiale partiet et progressivt
bondeelement som sosialistene ikke fant det altfor
vanskelig arbeide sammen med. Men hele den katolske
kirkas tyngde blei satt mektig inn overfor denne gruppa,
og til hyre for de kristen-sosiale fantes det likefram
reaksjonre grupper som hata republikken og som
drmte om likvidere de forrderiske marxistene og
jdene og om enten gjenopprette Habsburgerne eller
etablere et kongedmme uten en konge etter modell av
Horthys Ungarn.
Stilt overfor denne politiske stillingskrigen s de
sterrikske sosialistene, ute av stand til oppn et flertall
1438

for s styre landet, seg tvunget til konsentrere seg om

gjre mest mulig ut av sin urokka kontroll over Wien.
Der, til tross for forblffende konomiske vanskeligheter,
makta de avstedkomme undere i utviklinga av
sosialtjenestene, i omsorgen for de arbeidsledige, i
bygge
sine
bermte
blokker
bestende
av
arbeiderklasseleiligheter og i holde leieutgiftene svrt
lave, og ikke minst i oppmuntringa av populrkulturen.
De var i stand til opprettholde denne politikken, og
dermed gjre seg fortjent til hy lovprisning fra mange
utenlandske beskende s vel som hjemme, helt fram til
det tidspunktet da sterrike, som aldri var helt levedyktig
konomisk sett, blei sltt til bakken av den store
konomiske depresjonen. Deretter blei sosialistenes
posisjon stadig svakere, spesielt etter at Hitler hadde
kommet til makta i Tyskland. Stilt overfor den kende
volden til det reaksjonre Heimwehr og overfor den
reaksjonre flyen innen det kristensosiale partiet sin
kontroll over sentralregjeringa, mtte sosialistene
kontinuerlig velge mellom gjre innrmmelser med
sikte p unng borgerkrig og innta et standpunkt som
med visshet ville fre dem ut i en borgerkrig som ville
bety utsultinga av Wien. De ga etter igjen og igjen inntil
den kristensosiale lederen, Engelbert Dolfuss, med sttte
fra Heimwehr, trkka den demokratiske republikken ned
i stvet, fr dette regimet blei styrta en kort stund etterp
av de invaderende nazistene, som annekterte sterrike til
Det tredje riket. Den siste delen av denne tragiske
1439

historia tilhrer imidlertid ikke dette bindet men dets

etterflger. Det vi er opptatt av her er det faktum at av
alle de sosialdemokratiske partiene i etterkrigstidas
Europa, s syntes det sterrikske for en stund vre det
mest konstruktive og best representative for den ikkekommunistiske venstresida.
P bakgrunn av dette blei det naturlig nok gjenstand for
de voldsomste angrep fra Komintern og fra den
kommunistiske
ortodoksiens
teoretikere.
Den
sterrikske marxismen blei en hyst klanderverdig
term blant dem som hadde utpekt de sentrumsorienterte
som sine farligste motstandere. Verkene til Otto Bauer og
Karl Renner om sosialismen og problemet vedrrende
nasjonaliteter,
med
deres
insistering
p
kulturnasjonalisme, blei karikert og gjenstand for
fordmmelse av Stalin og hans disipler. sterrikerne blei
anklaga for vre fiender av den sanne marxismen og
for forrde det materialistiske budskapet og for flge
etter de fremmede gudene innen den kantianske og
machianske idealismen, for p forrderisk grunnlag
unnlate bist Bla Kun i Ungarns sovjetrepublikk, og
seinere for mislykkes i st opp mot reaksjonens marsj
anfrt av Seipel og Starhemberg. Da deres forsk p
bygge bro mellom Den andre og Den tredje
internasjonale definitivt hadde mislyktes, overfrte de s
visst sin troskap til den nye arbeider- og
sosialistinternasjonalen som gjenforente den gjenoppliva
andre internasjonale og det som var igjen av det to-og1440

en-halve Wienforbundet.2 Men hva ellers skulle de

gjre? Det kunne ikke finnes noe hjem for dem i den
ytterst lite imtekommende Komintern, og de var ikke i
noen posisjon til st fram aleine. Usikkerheten ved
sterrikes internasjonale situasjon og den politiske
stillingskrigen p hjemmebane bidro begge til tvinge
dem til ske allierte hvor enn de kunne.
De andre hovedstttespillerne til sentrumsorienteringa
var i Tyskland og i Frankrike, og, p en noe annerledes
mte, i Italia. I bde Tyskland og Frankrike var den
faktoren som hadde telt mest i oppbygninga av den
sentrumsorienterte posisjonen framveksten av antikrigsholdninger. De skalte minoritaires i Frankrike,
anfrt av Marx barnebarn, Jean Longuet, og de tyske
uavhengige sosialistene Haase, Ledebour, Dittmann og
de verkstedsansatte i Berlin anfrt av Richard Mller
utvikla seg som motstandere av sosialpatriotene,
tilhengere av krig til den bitre slutt, som dominerte de
majoritetssosialistiske partiene. Begge inkluderte i
utgangspunktet mange som seinere blei krumtapper innen
det franske og tyske kommunistpartiet, men begge blei i
begynnelsen dominert av middelvei-sosialister og
inkluderte endog noen som, bortsett fra deres pasifisme,
essensielt sett tilhrte hyreflyen. Et framstende
eksempel p denne hyreflypasifismen var den
revisjonistiske veteranlederen Eduard Bernstein, som
snart forlot U. S. D. P. og vendte tilbake til S. P. D., da
etterkrigsstridssprsmla kom i forgrunnen. Der var
1441

analoge skikkelser innen Det uavhengige arbeiderpartiet i

Storbritannia og innen Det sosialistiske partiet i De
forente stater. I all hovedsak stod imidlertid de
sentrumsorienterte partiene og gruppene et godt stykke til
venstre for sosialpatriotene, men kom p ingen mte
overens med kommunistene, og hpa gjenforene
verdens arbeiderklassebevegelse rundt en politikk som ga
rom for store forskjeller fra land til land, snarere enn
splitte den opp i to rivaliserende fraksjoner. Den skalte
to-og-en-halve internasjonale satte seg ikke fore vre
en internasjonale for sin egen del, men tjene som en
aktr for gjenforene den andre og den tredje.
I Tyskland, som vi s3, trakk U. S. P. D., etter ha brutt
ut fra S. P. D. i lpet av krigen og s for en kort stund
delta sammen med det i regjeringa som blei etablert
under revolusjonen i 1918, ut sine ministre og gjenopptok
sin uavhengighet for s kun falle i kommunistenes
hender under Halle-kongressen i 1920. En stor fraksjon
trakk seg imidlertid deretter ut og forskte fre U. S. P.
D. videre som et ikke-kommunistisk uavhengig parti,
men innen kort tid fant dette partiet sin posisjon uholdbar
midt oppe i konfliktene mellom kommunistene og S. P.
D., og i 1922 gikk de fleste av de gjenvrende
tilhengerne av U. S. D. P. med p vende tilbake til S. P.
D., og etterlot kun ei lita gruppe, anfrt av veteranen,
Georg Ledebour, som ved avvise bde kommunismen
og S. P. D. opphrte utve noen politisk innflytelse. I
Tyskland opphrte sledes sentrumsorienteringa
1442

fungere som en organisert kraft, og etterlot den tyske

bevegelsen katastrofalt underminert av den kontinuerlige
konflikten mellom kommunistene og den framherskende
hyreflyen. Det er enkelt, p grunn av denne
nedgangen, erklre at U. S. D. P. mislyktes, og
fortjente mislykkes, fordi det aldri hadde noen klar eller
virkelig felles politikk eller ditto program, men bestod av
vidt forskjellige elementer som kun var forent gjennom
sin misbiliggelse overfor majoritetssosialistene. Denne
anklaga kan s visst i svrt stor grad rettferdiggjres. U.
S. D. P. i ra mellom 1918 og 1920 var en noe inkoherent
gruppering
av
misfornyde
parlamentarikere,
verkstedsansatte og sosialistiske intellektuelle, som var
forent i sin misbiliggelse overfor politikken til Ebert og
Scheidemann, og enda mer overfor den til Noske, men
spente i sine positive holdninger fra tro p
parlamentariske metoder og Weimar-republikken til en
tro p at revolusjonen i 1918 var mindre enn halvgjort, og
at det var ndvendig presse p videre med den gjennom
revolusjonr agering. Etter Halle-kongressen gikk
flesteparten av forkjemperne for dette sistnevnte synet for
det meste over til Kommunistpartiet, mens
parlamentarikerne forskte viderefre U. S. D. P. som
en rein restforsamling. Blant de store antalla som stod et
eller annet sted mellom disse to holdningene falt en god
del fra fullstendig, slik at sentrumsorienteringa, sjl om
den overlevde som en holdning, opphrte vre effektiv
som en organisert opinionsbolk. I lys av seinere
1443

begivenheter mener jeg at det blei klart at U. S. P. D.

begikk en fatal feil ved g inn i regjeringa av 1918 uten
forsikre seg om noen effektiv andel i kontrollen over
den. Da U. S. P. D.-ministrene inns sitt feilgrep og trakk
seg ut, var det for seint; regjeringsmakta var allerede
trygt forankra i deres motstanderes hender, og
utfordringa fra kommunistene, snarere enn deres egen,
blei
det
effektive
fokuspunktet
for
vensstreflyopposisjon. Dette blei klart under Hallekongressen, som til slutt dela muligheten for noen
effektiv
sentrumsorientert
bevegelse
innen
Weimarrepublikken.
I Frankrike var begivenhetenes gang annerledes, men
utfallet var i enkelte henseende det samme. Der hadde
anti-krigs minoritaires blitt majoriteten fr krigen tok
slutt, og det s en stund ut til at Det franske
sosialistpartiet, under Longuets lederskap, ville framst
som et sentrumsorientert parti, der de beseirede
sosialpatriotene ville bli tvunget til fye seg. I
Frankrike var imidlertid Kominterns propaganda langt
mer vellykka enn den var i Tyskland, for en stor del fordi
den fortsatte fre med seg hovedbolken av
venstreflybasert
fagforeningsopinion,
eller
syndikalistisk opinion. Med sttte fra disse elementene
var kommunistene i stand til kapre sosialistpartiets
kongress og ta over det gamle partiapparatet, om enn
ikke majoriteten av dets parlamentariske utsendinger.
Flgen var at de anti-kommunistiske parlamentarikerne,
1444

sttta
av
den
beseirede
minoriteten
innen
partimedlemsmassen, etablerte et nytt sosialistisk parti
der den framherskende innflytelsen ikke blei oppndd av
de sentrumsorienterte, men av den gamle hyreflyen
som de hadde nedkjempa i 1918. Som i Tyskland var der
igjen to partier et sosialdemokratisk og et
kommunistisk; men mens sosialdemokratene i Tyskland
befant seg p toppen og nt sttte fra hovedbolken av
fagforeningene, var posisjonen i Frankrike for en stor del
omvendt. De franske kommunistene kom til bli, ikke
bare den sentrale politiske krafta, men ogs med tid og
stunder
den
framherskende
krafta
innen
fagforeningsbevegelsen.
I begge
landene
blei
sentrumsorienteringa nrmest feid vekk som en effektiv
bevegelse.
Allikevel var den franske og den tyske situasjonen
radikalt forskjellig, fordi Tyskland gjennomgikk en slags
revolusjon, mens i Frankrike s var revolusjon, i 1920ra, ikke engang en fjern mulighet. Dette skyldtes
sjlsagt at Frankrike, i 1918, allerede var en demokratisk
republikk med en gammel revolusjonr historie bak seg,
mens Tyskland, fram til slutten av krigen, var en
autokratisk militrstat, som trengte kaste ut sine
Hohenzollere og sine smfyrster bde for deres
misgjerninger og med sikte p blidgjre de seirende
allierte og tilpasse seg forholda i etterkrigstidas verden.
Tyskland trengte en revolusjon, enten de likte det eller ei;
franskmennene, som kom seirende ut av krigen, trengte
1445

ingen eller i hvert fall sjl om enkelte av dem i teorien

var revolusjonre som betrakta den borgerlige
republikken som sin klassefiende, s hadde disse
elementene slett ikke i sinne forske styrte den med
makt. Det oppstod flgelig en bemerkelsesverdig
situasjon i Frankrike, der en mektig revolusjonr
bevegelse eksisterte uten noen reell vilje til gjre
revolusjon. Konsekvensen, som har vrt katastrofal for
franske politiske anliggender helt siden den gang, har
vrt eksistensen innen republikken av et sterkt
kommunistisk parti som verken har vrt i stand til
spille en konstruktiv rolle i viderefre republikken eller
til agere mot den en praktisk talt umyndiggjring av
en stor del av arbeiderklassen bortsett fra det korte
intervallet med forent front-eksperimentet i 1930-ra og
den enda kortere perioden med koalisjonsregjering, som
inkluderte kommunistene, etter 1945.
I Italia er det nok en annerledes historie, som kulminerte
med fascismens deleggelse av hele sosialist- og
arbeiderklassebevegelsen venstre, hyre og sentrum
som alle blei overmanna av en felles katastrofe. P den
tida da krigen tok slutt stod, som vi s4, Det italienske
sosialistpartiet godt til venstre for sosialistpartiene i de
andre allierte landene, ved konsekvent ha opponert mot
krigen og ved spille en ledende rolle i krigstidsforska
p f den internasjonale sosialismens krefter til
opponere mot den. Ja, det kan nrmest sies at de
italienske sosialistene var uten en hyrefly, bortsett fra
1446

innen enkelte av fagforeningene, ved at den gamle

hyreflyen hadde blitt ekskludert fr 1914. Turati, som
deretter frte an den mer moderate og konstitusjonelle
flyen av partiet, var i sin essens en sentrumsorientert
snarere enn en hyreflyaktivist i noen vanlig betydning
av ordet. Det italienske sosialistpartiet ga umiddelbart til
kjenne sin sympati med den bolsjevikiske revolusjonen,
og lot ingen tid g til spille i forhold til be om adgang
til Komintern.
Der begynte imidlertid problemene, for italienerne, som
nska slutte seg til den nye internasjonalen, hadde for
det meste ikke i sinne akseptere den rigide disiplinen
som den organisasjonen krevde, eller la dens ordre
bestemme deres atferd. Etter ha sikra partiets
oppslutning om en avansert venstreflypolitikk, hadde
Serrati og hans lederkollegaer spesielt ikke noe nske om
fremme en splittelse ved ekskludere dissidentene som
stod for en mindre steil linje. Dersom Turati var rede til
bli stende innen partiet i enhetens interesser, til tross for
hans uenighet med dets rdende holdning, nska Serrati
ikke stte ham eller hans tilhengere ut av det, til den
pris miste en viktig del av sin parlamentariske sttte.
Turatis prestisje var hy, bde i Italia og i sosialistiske
kretser i andre land, og hans tjenester til den italienske
sosialismen hadde vrt framstende. Flgelig var
Kominterns krig outrance mot de sentrumsorienterte,
slik den kom til uttrykk i de tjueen punktene, hyst
uvelkommen for de italienske lederne som forskte
1447

holde partiet sammen; og opposisjon rundt dette blei

forsterka av en tradisjonell motvilje mot akseptere noen
som helst sentralisert disiplin. Syndikalismen, s vel som
anarkismen, var en virkelig kraft innen den italienske
bevegelsen, og der var en dyp mistro overfor sentralisert
autoritet og kontroll. Det italienske partiet nekta derfor
akseptere de tjueen punktene, og blei involvert i en
langtrukken strid med Komintern. Minoriteter p den
ytterste venstreflyen brt ut og gikk helt og holdent over
til kommunismen, men til og med de var tilbyelige til
rynke p nesa av Moskvas disiplin. Komintern insisterte
imidlertid p sitt, og som en flge av dette kom det til en
splittelse, ikke p hyresida men p venstresida.
I mellomtida stod de italienske sosialistene overfor
kende vanskeligheter p hjemmebane, s vel som innen
deres internasjonale relasjoner. Skulle det bli en italiensk
revolusjon, eller skulle det ikke? Den italienske staten var
svrt svak sammenlikna med den franske, eller endog
den tyske, og i perioden etter 1918 blei regjeringa langt
p vei paralysert. Men sjl om de anti-sosialistiske
regjeringene var for svake til regjere effektivt, var det
allikevel ikke noen felles revolusjonr vilje fra deres
motstanderes side. De fleste av sosialistene i parlamentet
var i hyden sentrumsorienterte snarere enn
revolusjonre, og fagforeningsbevegelsen var skarpt
splitta mellom aktivistiske og reformistiske fraksjoner.
Man mtte dessuten regne med bde de romantiske
nasjonalistene, anfrt av dAnnunzio, og den enn spede
1448

fascistiske bevegelsen som den tidligere sosialisten,

Mussolini, var inspiratoren for; og hver enkelt av disse
kunne spille p forsmdde nasjonalistiske flelser og p
frustrasjonene som vokste fram av konomiske
forstyrrelser og uro. Flgen var at den italienske
arbeiderklassebevegelsen bevega seg halvveis mot
revolusjon, for s trekke seg tilbake. Okkupasjonen av
fabrikkene kunne ikke ha lyktes med mindre lederne
hadde vrt rede til g hinsides den og i retning av
positiv revolusjon, og dette hadde de fleste av dem ikke
sjltillit nok til gjre. De forskte seg i stedet p en
slags geriljastrid som ga Mussolini, sttta av
storbusinessinteressene, de aller beste muligheter til
bygge opp en illegal hr av bller og brkmakere mot
dem, og da de tydde til maktbruk blei sosialistene tvunget
til gi etter, inntil han blei sterk nok til knuse dem
fullstendig og med tid og stunder etablere den frste
fasciststaten, med dens fasade av korporativ organisering
og folkelig nasjonalistisk gld. Konfrontert med denne
teoretisk foraktelige men praktisk effektive demagogien
s sosialistene, uavhengig av fly eller variant, seg ndt
til sl en rels retrett. Den italienske sosialismen blei
utsletta i nrmere en generasjon; da den allikevel kom
tilbake, mot slutten av Den andre verdenskrig, skulle noe
i likhet med det gamle mnsteret oppst p nytt en liten
sosialdemokratisk hyrefly, under Saragat, et stort
sentrumsorientert parti, under Nenni, og et mektig
kommunistisk parti, anfrt av Togliatti dette sistnevnte
1449

langt sterkere enn det de fullblods kommunistene hadde

vrt i perioden etter Den frste verdenskrig. I Italia, til
forskjell fra Frankrike og Tyskland, skulle
sentrumsorienteringa vokse fram igjen, sjl om den svant
hen i mrke i lpet av det lange fascistiske mellomspillet.
Der var s visst i den italienske situasjonen faktorer som
tjener til forklare denne forskjellen. Italia er, i langt
strre grad enn bde Frankrike og Tyskland, et splitta
land, med avanserte industriomrder, hovedsakelig i
nord, men ogs med en sterkt utarma og tilbakestende
landsbygd, framfor alt i sr. Det er ogs et land med kun
en svak og brutt tradisjon med parlamentarisk
regjeringsmakt, og med en svrt sterk tradisjon basert p
konflikt bde mellom kirka og staten og mellom kirka og
arbeiderklassebevegelsen. Det er et omrde med sterke
lokale strmninger, vanskelig organisere i en nasjonal
skala innen bde politiske og fagforeningsmessige
anliggender. Det er ingen tvil om at mye har forandra seg
siden 1920-ra, men disse faktorene bestr og fortsetter
forhindre de italienske arbeiderklassene fra enten
akseptere med noen som helst form for enhet behovet for
arbeide konstitusjonelt gjennom det bestende
parlamentariske apparatet eller forene sine krefter for
velte det for de vet knapt nok hva de skal sette i dets
sted. Deres politikk og dette gjelder langt p vei for
kommunistene s vel som for Nenni-sosialistene er en
slags sentrumsorientert faute de mieux, annerledes enn
den sentrumsorienteringa som jeg har snakka om i
1450

Frankrike og Tyskland, men ogs posisjonert mellom

konstitusjonalisme og revolusjon, slik som Italia som
sdan er posisjonert mellom industrialisme og
primitivisme mellom ekstremitetene i Torino og det
uopplyste og srgerlig utarma sr.
Sist men ikke minst blei sentrumsorienteringa i
Storbritannia, representert i 1918 og de flgende ra
primrt ved I. L. P., aldri noen effektiv makt. Der var s
visst, umiddelbart etter krigen, en betydelig
venstreflygjring,
spesielt
innen
de
ledende
fagforeningene, men den mislyktes i oppn noen som
helst stor grad av politisk sttte. Der var store streiker i
1919, 1920 og 1921, og s igjen i 1926, da
generalstreiken for en stund fikk med seg de
venstreflykreftene som hadde blitt sltt tilbake under
gruvearbeiderstreiken i 1921. Men kun i noen f mneder
i 1919, mens kapitalismen mtte stille for the Sankey
Coal Commission, framstod i det hele tatt venstresida
ha spillet i sine hender. Endog da blei det hurtig klart at
kontrollen over fagforeningskongressen s vel som over
the Labour Party var trygt plassert i moderate hender. Ei
heller var det, sjl p hyden av industriurolighetene i
1919, endog et hint om noen som helst revolusjonr
intensjon. The Labour Party hadde nettopp blitt
overvelda av Lloyd George-koalisjonen i nasjonalvalget i
1918, men det forhindra det ikke fra akseptere
parlamentarismen som sin fastlagte politikk, i sikker
visshet om at det i landet ikke eksisterte en eneste
1451

revolusjonr gruppe som man trengte ta hensyn til.

Gruvearbeiderfderasjonen
og
enkelte
andre
fagforeninger pressa uten tvil p for vidtrekkende krav
om nasjonalisering og for arbeiderkontroll, men til og
med disse var p ingen mte revolusjonre krav, og da
gruvearbeiderne anmoda de vrige fagforeningene om
industriell agering til sttte for seg, var kravet slett ikke
om revolusjonr agering, men kun om en reint
konstitusjonell streik og til og med det kravet fikk ikke
noen oppbakking fra bevegelsen for vrig. Der var s
visst en rekke sm grupper, som snart skulle komme til
organisere seg i et kommunistisk parti; men de var en
minoritet og visste like godt som amdre at en britisk
revolusjon var helt utelukka. Der var ogs en ikkekommunistisk venstreside, men den var for det meste
ikke revolusjonr i teorien og langt mindre i praksis.
Den nska et mer aggressivt og mer sosialistisk Labour
Party, og mer militante fagforeninger, men kun i hp om
et hurtigere framskritt i retning av sosialismen ved hjelp
av ikke-voldelige midler.
I lpet av og etter krigen hadde I. L. P. rykte p seg for
st et godt stykke til venstre for the Labour Party, som
det fortsatte vre tilslutta til tross for uenighetene
vedrrende krigspolitikken. Mens krigen varte agerte den
lille gruppa av I. L. P.s parlamentsmedlemmer i
virkeligheten nrmest som et distinkt parti, sjl om de
fortsatte bli regna som medlemmer av the Labour Party.
Da krigen var over opplevde I. L. P. at dets stilling innen
1452

the Labour Party var endra i dyptgripende grad som flge

av den nye Labour Party-konstitusjonen, som for frste
gang pna for individuelle medlemmer og ga rom for
regulr organisering i hver enkelt parlamentarisk
valgkrets, og ogs p bakgrunn av det nye programmet til
the Labour Party, Labour and the New Social Order, som
forplikta partiet til en klar evolusjonr sosialistisk
mlsetting. Disse endringene frarva I. L. P. bde dets
krav p vre hovedrepresentanten for sosialismen
innen partiet og dets status som den eneste
storskalaorganisasjonen som var pen for individuelle
sosialister. I. L. P. hadde i stor grad kt sin
medlemsmasse i lpet av krigen, hvorav de nye
rekruttene var en blanding av pasifister og venstredreide
sosialister, og betydelige disputter utvikla seg innafor det
da det forskte definere sin holdning til etterkrigstidas
problemer, bde internt og p det internasjonale omrdet.
Dets mest velkjente leder, Ramsay MacDonald, hadde
hatt mye med endringene som blei foretatt innen the
Labour Party gjre, og fra 1918 av agerte han langt mer
som en ledende skikkelse innen the Labour Party enn
som en talsmann for I. L. P. Philip Snowden, som for en
stund fortsatte vre aktiv primrt som en I. L. P.-leder,
var en sterk motstander av Komintern og alle former for
kommunistisk doktrine, og av den venstreflybaserte
industrialistiske trenden som sterkt influerte mange av de
yngre medlemmene av I. L. P. Ved bli betrakta, og ved
betrakte seg sjl, som representanten for
1453

sentrumsorientert internasjonalisme innen den britiske

arbeiderklassebevegelsen, havna I. L. P.-ledelsen straks i
en bitter disputt med Komintern vedrrende diktaturet
og de tjueen punktene; og en liten venstreflyminoritet
trakk seg snart ut av det og slo seg sammen med Det
kommunistiske partiet. Hovedbolken holdt seg sammen,
til
tross
for
skarpe
uenigheter
vedrrende
arbeiderkontroll
og
streikepolitikk.
Da
disse
stridssprsmla blei mindre ptrengende etter
gruvearbeidernes nederlag i 1921, blei forskjellene
mellom the Labour Party og I. L. P. mindre markerte.
Clydeside-gruppa, det sterkeste elementet innen I. L. P.,
var langt p vei ansvarlig for bringe MacDonald tilbake
i lederposisjon innen the Labour Party i 1920, i henhold
til den misforsttte tro at dette ville styrke venstreflyen
innen the Labour Party. De blei hurtig desillusjonert
gjennom erfaringa med den frste Labour-regjeringa
under MacDonald i 1924 og gjennom holdninga til the
Labour Party i lpet av de neste f ra; og ved tiltredelsen
til den andre MacDonald-regjeringa i 1929 befant de seg
snart i skarp opposisjon mot den, spesielt i forbindelse
med dens hndtering av arbeidsledighetsproblemet. Innen
1931 hadde man ndd den posisjonen der I. L. P. nekta
akseptere disiplinen til eksekutivkomiteen innen the
Labour Party, som svarte med nekte omfavne I. L.
P.s parlamentariske kandidater. Disse kranglene frte til
at I. L. P. faktisk trakk seg fra the Labour Party i 1932,
hvorp de f kandidatene som blei valgt i det foregende
1454

nasjonalvalget under I. L. P.s overoppsyn blei sittende

som et helt separat parti. Fra det tidspunktet av hadde I.
L. P. kun en liten tilhengerskare, bortsett fra i Clydeside.
Det fortsatte som et lite parti i parlamentet fram til Den
andre verdenskrig, og eksisterer den dag i dag som en
liten, uavhengig sosialistisk organisasjon, men har ikke
lenger noen parlamentarisk tilhengerskare. Internasjonalt
tilslutta det seg tidlig i 1920-ra den to-og-en-halve
internasjonale i Wien, og da den organisasjonen forsvant
kom den til knytte seg til den nye Arbeider- og
sosialistinternasjonalen som en tilslutta organisasjon
under the Labour Party. Som vi s5 frte den i 1920-ra
en livlig kampanje for Sosialisme i vr tid, med
Clifford Allen som sin viktigste inspirasjonskilde. For en
stund s det ut til at denne kampanjen skulle gjenopprette
dets tapte innflytelse som en energisk gruppe tilknytta the
Labour Party, men da det til slutt krangla med the Labour
Party i 1931 nekta en betydelig del av dets
medlemsmasse flge det i dets utmeldelse fra partiet,
og slo seg sammen med andre venstreflygrupper innen
the Labour Party for s danne en ny organisasjon for
avansert sosialistisk propaganda, the Socialist League.6
Historia til denne organisasjonen og de gruppene som
inngikk i den tilhrer imidlertid en seinere periode enn
den som blir dekka i dette bindet.
I Storbritannia, gjennom hele 1920-ra, forblei
kommunismen en neglisjerbar kraft. C. P. G. B. var
nrmest urepresentert i parlamentet og kun i stand til
1455

oppn noen svrt f taburetter ved lokale valg. Ei heller

kunne det bygge opp noen substansiell innflytelse innen
fagforeningene, til tross for dets anstrengelser for gjre
det gjennom minoritetsbevegelsen, hvis sjlve navn
tjente til understreke hvor smal dens appell var. Det var
ikke unaturlig at kommunistene gjorde det minst drlig
blant de arbeidsledige og i enkelte kullfelt blant
gruvearbeiderne, som led under sine gjentatte nederlag.
Men endog blant disse gruppene var deres innflytelse
svrt begrensa. Den blei noe strre i 1930-ra, som et
utfall av den konomiske depresjonen og fascismens
framvekst, men endog da lyktes de ikke i oppn noen
massetilhengerskare. Sjl om sentrumsorienteringa hadde
flere tilhengere framstod ogs den snarere som en
tendens innen the Labour Party enn som en separat
organisert bevegelse, for p ingen mte hele
venstreflyen til the Labour Party hadde noen forbindelse
med I. L. P., ei heller var I. L. P. som sdan p noen som
helst mte sentrumsorientert samla sett, til tross for
kampanjen for Sosialisme i vr tid. Sjl om den
britiske bevegelsen fram til 1914 tilhrte Den andre
internasjonale, hadde den, bortsett fra Keir Hardie, kun
spilt en liten rolle innen internasjonale sosialistiske
anliggender og stilt seg noe p sidelinja; og etter 1918
beholdt denne tendensen i retning av relativ isolasjon noe
av sin stilling, til tross for den strre rolla som the Labour
Party
og
fagforeningskongressen
spilte
innen
etterkrigsinternasjonalene. Ved ta parlamentarisk
1456

agering for gitt som sin essensielle politiske metode og, i

hvert fall etter 1926, redusert til en reint defensiv politikk
hva angikk industrianliggender, rangerte den britiske
arbeiderbevegelsen internasjonalt sett blant de mest
moderate og fredelige av verdens arbeiderklasse- og
sosialistiske bevegelser, sammen med skandinavene
bortsett fra nordmennene for en stund og med belgierne
og hollenderne. Utmeldelsene fra MacDonald og
Snowden i lpet av krisa i 1931 dreide den politisk sett
for en kort stund mot venstre, men dens lederskap
opphrte aldri vre i hendene p de moderate, blant
hvem den framstende skikkelsen, etter at MacDonald og
Snowden hadde trukket seg, var Arthur Henderson.
Henderson, som hadde vrt hoveddrivkrafta og
organisatoren bak det nye Labour Party i 1918, vendte
seg i tjuera mer og mer i retning av internasjonale
anliggender framfor alt av forsket p bygge opp
Folkeforbundet som en effektiv kraft for fred og
nedrustning gjennom internasjonale avtaler. Disse
syslene satte ham noe p sidelinja i forhold til de daglige
aktivitetene som relaterte til hjemlig politikk; men hans
innflytelse var stor og tok alltid sikte p holde partiet
samla ved kombinere en moderat politikk med en
vegring mot krangle mer enn han blei tvunget til med
dem som foretrakk en mer militant linje.
Det ville vre trettende flge denne analysa av
sentrumsorineterte tendenser innen de ledende landene
noe videre ved utvide den over et videre felt. Jeg har
1457

forskt vise hvordan og hvorfor det ikkekommunistiske venstre og sentrum, som i noen f r etter
1917 syntes ha en betydelig sttte i mange land, falt
sammen og hovedsaeklig blei tvunget tilbake til
organisasjonene som i all hovedsak blei kontrollert av
den reformistiske hyreflyen, slik som skjedde i bde
Frankrike og Tyskland, eller forsvant helt og fullt,
sammen med sine rivaler, slik som i Italia og, p et
seinere stadium, ogs i Tyskland og sterrike. I
verdensskala betydde dette at striden fortsatte mellom
kommunistene p den ene side og de overveiende
hyreflybaserte sosialdemokratene p den andre, slik
den
blei
representert
ved
de
rivaliserende
internasjonalene, og at de mellomliggende sysnpunktene,
om de ikke blei fortia, s kom de hovedsakelig til uttrykk
kun p et nasjonalt niv og kunne ikke finne noe
internasjonalt samlingspunkt.
Ja, mange av dem som hadde vrt sentrumsorienterte, s
lenge sentrum bestod som en uavhengig kraft, opplevde
bevege seg en god del lengre mot hyre enn de i
virkeligheten nska g, da de etter ha blitt avvist av
kommunistene blei tvunget til p ny slutte seg til de
sosialdemokratiske
partiene
dominert
av
den
parlamentariske hyreflyen. Sjl om de beholdt sine
venstreorienterte sympatier fant de det vanskelig leve
dem ut, og konstant fordmmelse fra kommunistene tra
gradvis bort deres venstredreide tendenser og dreiv dem
til akseptere hyresidas lederskap og snart i mange
1458

tilfeller til g over til det helt og holdent. Det er ikke

psykologisk enkelt opprettholde kameratslige flelser
overfor personer som man konstant blir fordmt og
vanra av, og kommunistenes vanring var vanligvis av
en spesielt bitter og hrreisende type. Sledes vant
hyreflyen sttte fra mange sentrumsorienterte endog
mot deres vilje, og sjl om sentrumsorienteringa aldri
blei helt eliminert s blei den endog nasjonalt, i de fleste
land, ikke noe mer enn en ineffektiv strmning av
minoritetsopinion.
Gjennom perioden som er dekka i dette bindet forblei
sosialismen, bortsett fra i dens kommunistiske form,
essensielt sett europeisk. Kommunistene gjorde store
anstrengelser for utvide sin innflytelse til andre
kontinenter, spesielt til Asia og Latin-Amerika, og
framstod i begge disse regionene primrt som
motstandere av kapitalistisk imperialisme og pent eller
skjult kolonistyre. I Afrika var det p dette stadiet nr
sagt ingenting for dem gripe fatt i som et middel til
endog komme i gang. I Australia og p New Zealand
hadde de en viss suksess innen fagforeningene, men
mislyktes helt og holdent i bygge opp noen effektive
politiske bevegelser. P den asiatiske fronten, sttta av
tilstedevrelsen av Sovjetunionen som en asiatisk s vel
som europeisk makt, virka det en stund som om de gjorde
bemerkelsesverdige framskritt i Kina, p grunnlag av sin
allianse med Kuomintang. Men da Chiang Kai-shek, etter
Sun Yat Sens dd og den nordlige marsjen til
1459

Kuomintangstyrkene under Chiang, gikk mot dem,

utviste de russiske rdgiverne og gjorde kort prosess med
Kuomintangs venstrefly, gikk disse oppnelsene brtt
tapt, og den kommunistiske innflytelsen blei kun
viderefrt gjennom den vedvarende geriljakrigfringa til
Mao-Tse-tung og hans lederkollegaer, med bnder
snarere enn industriarbeidere som bar hovedbyrden av
striden. Ellers i Asia lyktes kommunistene i konsolidere
den mongolske republikken under Sukebatur (18931923) og Choibalsung (1895-1951) som en satelittstat og
i vinne en viss sttte i Indonesia og i andre omrder av
Srst-Asia; men disse suksessene var svrt begrensa, og
endog i India, fremdeles under britisk herredmme etter
Montagu-Chelmsford-reformene, klarte kommunismen,
med M. N. Roy som sin fremste teoretiske eksponent,
bare oppn en svrt liten grad av popularitet i mte
med den framherskende innflytelsen til Gandhi og Den
indiske nasjonalkongressen. Det er sant nok at i India i
1920-ra s gjorde den ikkee-kommunistiske sosialismen
seg enda mindre gjeldende ja, den eksisterte knapt nok
fr Det kongressosialistiske partiet dukka opp i det
pflgende tiret. Innen slutten av tjuera virka den
asiatiske kommunismen praktisk talt vre en uttmt
kraft; den begynte komme s vidt til hektene igjen
under virkninga av verdensdepresjonen; men den skulle
ikke komme til vokse til noen formidabel kraft fr Den
andre verdenskrig skapte betingelsene for en ny reisning

1460

basert p asiatisk nasjonalisme mot imperialistisk

kontroll.
Ei heller oppndde kommunismen svrt mye, til tross for
Kominterns anstrengelser, i Latin-Amerika inntil
depresjonen i 1930-ra kom til forsterke dens appell.
Ikke bare i Peru, men ogs ellers, passa Apristabevegelsen, som baserte seg p en appell til bndene og
det mindre borgerskapet s vel som til industriarbeiderne,
langt bedre med de rdende forholda enn det Komintern
kunne ha hp om gjre bortsett fra i Buenos Aires og
noen svrt f andre utvikla industrisentra. I LatinAmerika hadde dessuten syndikalistiske og anarkistiske
tradisjoner dype rtter i mange seksjoner av proletariatet
og bd p mektige hindringer i veien for ideene om
skalt demokratisk sentralisme og partidisiplin slik
som den kommunistiske filosofien krevde. Endog i
Mexico var der en lang pause etter revolusjonen i ra rett
fr Den frste verdenskrig, og den kommunistiske
innflytelsen blei betydelig frst etter den perioden som
blir dekka i dette bindet; mens i De forente stater var alt
kommunistene var i stand til oppn en spredning av
sm sekter, som var for opptatt med bekjempe
hverandre til ha mye energi til overs for den umulige
oppgava med omvende noen betydelig del av den
amerikanske arbeiderklassen. Komintern kunne alltids
mnstre p sine samlinger en blanda gjeng av delegater
fra land utafor Europa, men disse representerte for det
meste knapt nok flere enn dem sjl, sjl om Moskva1461

opplrte eksiler blei indoktrinert i betydelige antall og

sendt tilbake for agere som misjonrer i deres egne
land.
Kommunistene gjorde i hvert fall et forsk, i sine
anstrengelser for gjre vei i vellinga overfor de store
kapitalistmaktene, p bygge opp kommunismen som en
verdensomspennende kraft, i andre kontinenter s vel
som i Europa; de sosialdemokratiske partiene og
arbeiderpartiene forskte knapt nok i det hele tatt gi sitt
budskap en verdensomspennende mening eller
tillempning. Det er ingen tvil om at det britiske Labour
Party ga en heller lunken sttte til det indiske kravet om
sjlstyre, men dets ledere hadde ikke kommet til det
punkt at de tenkte p indisk uavhengighet langt mindre
p at India skulle lsrive seg fra det britiske imperiet. De
franske sosialistene s p Algerie som en del av
Frankrike, som skilte seg fra resten kun ved at det hadde
en stor underordna befolkning av ikke-europeisk
avstamning, og p Marokko, Tunis og Indokina som
territorier som skulle styres fra Frankrike, med begrensa
deltakelse fra en minoritet bestende av innfdte
innbyggere som var gjennomgripende assimilert i fransk
kultur.
Ei heller var der, ved slutten av Den frste verdenskrig,
noen betydelige grupper i koloniale eller andre
konomisk underutvikla omrder som de ikkekommunistiske sosialistene lett kunne etablere kontakter
1462

med. Deres evolusjonre sosialistiske filosofi frte til at

de tenkte, ikke ut i fra revolusjoner eller koloniale
opprr, men i hyden ut i fra gradvise framskritt i retning
av begrensa former for sjlstyre som kunne tilpasses
rammene for kolonialistisk herredmme eller gjort
forenlig, i politisk uavhengige land, med fredelig
samarbeid med utenlandske investorer som blei holdt i en
eller annen form for orden av deres regjeringer. Ved
mislike revolusjon p hjemmebane hadde de en tendens
til vende tommelen ned for det i koloniale eller halvkoloniale omrder, og endog nr de teoretisk sett var mot
rasemessig ulikhet og diskriminering noe ikke samtlige
av dem var tenkte de snarere at disse ondene gradvis
ville svinne hen enn at de mtte fjernes med makt. I
tillegg hadde mange sosialister en dyp avsmak for
nasjonalisme, som i deres egne land hovedsakelig var en
reaksjonr og militaristisk innflytelse, og trakk ikke opp
noe skille mellom nasjonalismene i uavhengige land og
de til land som var underordna fremmed styre. De var
slett ikke rede, slik som kommunistene var, til gripe
nr sagt hver eneste mulighet til skape vanskeligheter
for de store kapitalistmaktene ved ta parti med nr sagt
enhver nasjonalistisk bevegelse som stod i mot deres
dominasjon. Jeg sier nr sagt enhver, for endog
kommunistene, spesielt etter erfaringa med Kuomintang,
var bevisste p nasjonalistiske bevegelser som plasserte
seg
i
direkte
fiendtlighet
overfor
arbeiderklassebevegelsen eller satte seg fore delegge
1463

den
gjennom
demagogiske
fascistiske
eller
halvfascistiske appeller. Der var mange krumspring innen
den kommunistiske politikken nr det gjaldt handskes
med de ulike nasjonalistiske bevegelsene, spesielt i
Latin-Amerika, og i overveiende jordbruksbaserte land
var det aldri enkelt finne noen mte forsone en
insistering p strengt proletr revolusjonsorientering med
allianse med anti-utenlandske bevegelser hvis
hovedsttte, eller i alle fall hvis lederskap, kom fra
middelklassene. Forsoning blei lettere i trettira, da
opposisjon mot fascismen for en stund hadde blitt
hovedkilden til kommunistenes internasjonale politikk,
men endog da var den ofte vanskelig.
Etter deres skjnn forskte imidlertid kommunistene
appellere i en verdensomspennende skala, mens
sosialdemokratene og arbeideraktivistene ikke engang
vga prve. Lederne for den gjenoppliva andre
internasjonale hadde begynt med erklre utvetydig at
sosialisme og demokrati og med det mente de
parlamentarisk regjeringsmakt var uatskillelig, og med
understreke en sterk konflikt mellom demokrati og
diktatur
som
sjlve
grunnlaget
for
deres
uoverensstemmelse med Komintern. Sjl om det passa
tilstrekkelig godt med forholda i Vest-Europa etter 1918
kunne dette knapt nok gi dem noen tilfredsstillende mte
nrme seg folk som var helt uvant med parlamentarisk
regjeringsmakt p, sjl om slike folk ogs var altfor
underutvikla industrielt sett til at proletariatets diktatur
1464

kunne ha noen praktisk betydning for dem. Det bidro til

at sosialismen blei gjort til noe som kunne siktes mot p
en praktisk mte, i hvert fall inntil videre, kun i de
avanserte landene som levde under parlamentariske
regjeringssystemer, og overlot sosialdemokratene nr
sagt uten noe som helst si til en stor del av verden og
endog av Europa. Der var s visst i Balkan-landene og i
visse land i st-Europa som nylig hadde blitt frigjort fra
utenlandsk styre for eksempel Polen grupper av
vestliggjorte sosialister for en stor del intellektuelle
som kunne appelleres til i disse ordelag; men endog i
slike land kunne den parlamentariske demokratiske
appellen ha liten mening for massene, som i de fleste
tilfeller innen kort tid stod overfor undertrykkelse under
en eller annen form for autokratisk herredmme tvunget
fram gjennom tvangsmidler. Sosialdemokrati eller
demokratisk sosialisme kom sledes i 1920-ra
hovedsakelig til bli et budskap som var innskrenka til
de mer avanserte parlamentariske landene, og til miste
den mer omfattende internasjonalismen som Den andre
internasjonale fr krigen i hvert fall hadde gitt seg ut for
omfavne.
Jeg sier ikke at dette var hovedgrunnen til at den ikkekommunistiske sosialismen mislyktes i etterkrigsra nr
det gjaldt skulle ha en effektiv innvirkning utafor det
vestlige og sentrale Europa. En viktigere grunn var at, i
omrdene under imperialistisk herredmme, s var de
framvoksende nasjonalistiske bevegelsene uunngelig
1465

dominert i sine tidlige stadier av borgerskapet og av

intellektuelle som hovedsaeklig blei henta fra dets rekker,
og at endog de borgerlige eller intellektuelle som
sympatiserte med de fattigere klassene for det meste ans
det som en langt mer hpefull retning sikte mot bygge
opp en forent nasjonalistisk bevegelse enn bryte den
nasjonale bevegelsen i stykker ved lede en revolt fra de
fattige overfor de rike. Dette ville ha vrt den rdende
holdninga endog dersom de anti-kommunistiske
sosialistene hadde gjrt noe virkelig forsk p tilpasse
sitt budskap til behova til de underordna og underutvikla
folka som de, slik vi har sett, ikke gjorde. Etter som de
unnlot gjre dette var det ikke noen foranledning i
retning av etableringa endog av svake sosialdemokratiske
bevegelser i de fleste av de gjeldende landene, og i disse
omrdene begynte den ikke-kommunistiske sosialismen
ha noen som helst historie, bortsett fra tankene til noen f
nr sagt isolerte individer, frst i 1930-ra, under
pvirkning fra verdensdepresjonen. Dette er grunnen til
at jeg har via s lite spalteplass i dette bindet til
utviklinga av sosialismen utafor de avanserte landene og
Sovjetunionen, men allikevel for enkelte lesere synes
ha via for mye til den sett i lys av hva der er berette.
I det foregende bindet av denne studien7 forskte jeg
vise at i det ene store avanserte vestlige landet utafor
Europa, De forente stater, s hadde nedgangen til den
sosialistiske bevegelsen starta allerede fr 1914, etter en
periode med heller hurtig, men fremdeles kun smskala,
1466

vekst i lpet av det frste tiret av rhundret. Jeg knytta

denne nedgangen til det faktum at den amerikanske
sosialismen, gjennom hele sin vekstperiode, for en stor
del hadde vrt en importert doktrine, brakt til De forente
stater av etterflgende immigrasjonsblger fra Europa, og
til det ytterligere faktum at immigrasjonsstrmmen, mens
den fortsatte flyte uhindra, hadde en tendens til dele
den amerikanske arbeiderklassen i to grupper de som
hadde hengitt seg til den amerikanske levemten og
oppndd status som faglrte arbeidere, og de nyere
immigrantene, for en stor del fra de mindre utvikla
omrdene av Europa, som var sysselsatt i mindre faglrte
jobber til langt lavere levestandarder. Disse faktorene
stod i betydelig grad i veien for etableringa av en forent
fagforeningsbevegelse, og stod ogs i veien for at de fullt
ut assimilerte og relativt godt betalte gruppene innen Den
amerikanske arbeiderfderasjonen skulle slutte opp om
sosialismen.
Etter
krigen
frte
immigrasjonsrestriksjonene bde til at nye ankomster fra
Europa blei senka og til at de som allerede var i De
forente stater blei assimilert. Amerikanerne som slutta
opp om kommunismen i 1919 og 1920 inkluderte en hy
andel av temmelig nyankomne immigranter fra stEuropa spesielt fra Russland; og den ikkekommunistiske delen av den amerikanske sosialismen
blei i kende grad dominert av immigranter, som ofte
hadde vrt i U. S. A. i lengre tid, fra Vest-Europa
inkludert en hy andel jder. Ingen av disse gruppene var
1467

utrusta til foreta en effektiv appell til hovedbolken av

amerikanske arbeidere under 1920-ras forhold; og da
den store depresjonen i 1930-ra stimulerte en strre grad
av anti-kapitalistiske strmninger, s tok disse for det
meste fremdeles ikke noen sosialistisk form, sjl om de
for en stund i betydelig grad svulma omfanget av
kommunistisk og nesten-kommunistisk sttte. De ikkekommunistiske partiene i Vest-Europa hadde i
virkeligheten ikke s mye mer si til de amerikanske
arbeiderne enn til asiatene eller afrikanerne. Deres
budskap, forsttt i lys av deres egen situasjon, passa ikke
med forholda i De forente stater.
I hvilken grad dette blir betrakta som en kritikk av
sosialdemokratiet etter 1918 vil ndvendigvis avhenge av
leserens forestilling om sosialismens essensielle karakter
som et budskap. For de ortodokse sosialdemokratiske
marxistene, slik som Kautsky, var det en integrert del av
den sosialistiske doktrinen at sosialismen kunne
realiseres i praksis kun som den ndvendige etterflgeren
etter en utvikla kapitalistisk struktur. Kapitalisme og
avansert industrialisme blei behandla som uunnvrlige
forutsetninger for framveksten av et mektig proletariat
som var utrusta til ta kontrollen over samfunnet i sine
egne hender. Man flte at den bolsjevikiske revolusjonen
var helt feil fordi den innebar at makta blei grepet av et
parti som i beste fall representerte et umodent proletariat
i et enn i overveiende grad bondebasert samfunn. Den
var p bakgrunn av dette ndt til enten kollapse i ruiner
1468

eller, dersom den opprettholdt seg sjl, bli til et autoritrt

tyranni som var helt p kant med sosialistiske prinsipper.
Sjl om Kautsky hadde hatt rett i dette synet sjl om
han til en viss grad hadde rett ville det flge at det som
passende kalles sosialismen ikke kunne ha noen direkte
eller umiddelbar mening bortsett fra for de relativt f
landene som allerede hadde ndd det pkrevde nivet av
kapitalistisk utvikling. Den kautskyistiske sosialismen
kunne ikke, som flge av sin egen natur, vre et
verdenscredo, eller samle en verdensomspennende
tilhengerskare inntil den avanserte kapitalismens metoder
hadde blitt utvida til alle land. Det er ingen tvil om at
Kautsky bde var overbevist om at dette var ndt til
skje i det lange lp forespeila han ikke kontinuerlig
bondestandens uunngelige nedgang og den kende
trustifiseringa av kapitalistiske foretak? og om at
proletariatene i de avanserte landene, ved etablere
sosialismen innen dem, kunne lede an for hele verden og
i svrt stor grad pskynde industrialiseringas tempo
overalt. Han hadde like fullt intet si til folkene, eller til
arbeiderne, i de mindre utvikla landene bortsett fra at de
ville mtte vente p sin tur og gjennomg kapitalistisk
utvikling som et ndvendig stadium p veien mot
sosialistisk seier.
Dette synet hvilte p en forestilling om den kommende
sosialistiske revolusjonen som forutbestemt til finne
sted, i land etter land, etter hvert som hvert enkelt av dem
ndde det passende stadium. I kontrast til dette la
1469

kommunistene, spesielt i utgangspunktet, fram

forestillinga om en enkelt og udelelig verdensrevolusjon,
som ville finne sted, ikke i land etter land i henhold til det
konomiske stadiet hvert enkelt hadde ndd, men s snart
verdenskapitalismen, betrakta som en enkelt om enn
kompleks struktur, ndde det punktet der dens iboende
motsetninger, slik som Marx foruts, gjorde den ute av
stand til opprettholde seg sjl eller til oppn
konomiske framskritt. I henhold til dette synet var det
nrmest en historisk tilfeldighet at revolusjonen hadde
begynt i Russland snarere enn i et eller flere av den
avanserte kapitalismens land. Det som hadde skjedd var
at det svakeste leddet i den kapitalistiske lenka var brutt,
og dette hadde gitt en mulighet som det var en plikt for
proletariatet overalt til dra fordel av ved slutte seg til
revolusjonen
og
omdanne
den
til
en
verdensomspennende
oppstand
mot
kapitalistisk
herredmme. Arbeidere i alle land, foren dere! var et
slagord som ikke bare betydde at arbeiderne i hvert
enkelt land skulle hjelpe de i andre land, men at det i
virkeligheten var en enkelt verdensomspennende
arbeiderklasse som blei oppfordra til agere forent mot
en enkelt og udelt kapitalistisk verdensorden.
Som begivenhetenes gang viste var denne holdninga
urealistisk, men den utrusta i alle fall kommunistene med
et budskap som kunne bli predika, som et opprop til
agering, overalt, og ikke bare i minoriteten av avanserte
kapitalistiske land. Bortsett fra den, utafor disse landene,
1470

syntes det sosialdemokratiske budskapet vre ikkeappellerende, og endog i mange tilfeller irrelevant for den
lokale situasjonen. Da Stalin, skuffa i sine forhpninger
om en snarlig verdensrevolusjon, satte seg fore bygge
opp Sosialismen i et land, forsaka han umiddelbart en
del av styrken i den verdensomspennende kommunistiske
appellen; for han mtte s oppfordre arbeiderne i andre
land til slutte opp om forsvaret av Sovjetunionen
snarere enn til etterstrebe revolusjonen for sin egen del.
Men endog da den kommunistiske appellen sledes
hadde blitt svekka, var sosialdemokratene fremdeles uten
noe verdensomspennende budskap for sin egen del som
de kunne sette opp mot den, for de kunne knapt nok
oppfordre arbeiderne i de mindre utvikla landene til
slutte opp om deres forsvar, ei heller kunne arbeiderne i
de landene ha gjort noe for forsvare dem dersom
oppropet hadde blitt foretatt. I Tyskland mtte
sosialdemokratiet fre sin strid mot fascismen, eller gi
etter for den, uten noen hjelp fra arbeiderne i andre land,
tilbakestende eller avanserte, for det slss ganske klart
eller unnlot slss sin egen kamp, og ikke den til
proletariatet som en verdensomspennende klasse.
Denne situasjonen var s visst uunngelig. Den
parlamentariske
sosialismens
budskap
innebar
ndvendigvis fre videre kampanjen for sosialismen p
det nasjonale plan, p grunnlag av uavhengighet for hver
enkelt nasjonale sosialistiske enhet, for slik gi hver
enkelt frihet til tilpasse seg til de valgmessige
1471

situasjonene i deres egen statsstruktur og nasjonale

opinionsklima. Kun dersom Folkeforbundet hadde blitt
konstituert som en superstat med en overordna
lovgivende makt over alle sine medlemmer, og midlene
til tvinge gjennom sin autoritet, kunne dette ha opphrt
vre tilfelle; og sjlsagt var ikke noe slikt superforbund
i nrheten av vre praktisk mulig stilt overfor styrken i
nasjonale holdninger og den relative svakheten i
internasjonal solidaritet som enten hvilte p klasse eller
p humanistiske holdninger. Sosialdemokratiet innebar
ikke bare en utvanning av sosialistiske programmer for
passe overens med valgmessige utsikter, men ogs for
forme dem langs nasjonale linjer, for s passe med
hvert enkelt lands forhold. Det utelukka ethvert slikt
forent
internasjonalt
handlingsprogram
som
kommunistene aksepterte som et sprsml om
verdensrevolusjonrt prinsipp.
Dette er ikke det samme som si at kommunistene hadde
rett og sosialdemokratene tok feil, for det kommunistiske
budskapet om verdensrevolusjon, uansett hvor universell
dets appell var, var dypt urealistisk. Det hvilte i det
minste p to helt falske formodninger den ene var at
kapitalismen p det nrmeste hadde kommet til veis
ende, og den andre var at verdens arbeidere, om de ikke
allerede var modne for revolusjonr agering, ville bli det
nesten alle sammen s snart deres forrderiske villedere
hadde blitt eksponert av kommunistene og sledes
frarva sin tilhengerskare. Kapitalismen, etter ha gjort
1472

et bemerkelsesverdig comeback i 1920-ra, gjorde s

visst sitt til for nesten fullende den frste av disse
profetiene ved den imbesile hndteringa av Den store
depresjonen som den ikke desto mindre oppndde en
betydelig grad av gjenoppliving fra en god stund fr
1939. Men begivenhetene skulle vise at den andre
profetien var ytterst falsk, for i stedet for desertere
sosialforrderne flokka en hy andel av arbeiderne i de
avanserte landene seg rundt dem, desto mer ihuga som
flge kommunistenes angrep og baksnakkelser.
Dette er imidlertid ikke det samme som si at
sosialdemokratene hadde rett. For en stor del p
bakgrunn av fiendtlighet overfor kommunistene
innsnevra de sosialismen p en slik mte at den essensielt
sett blei gjort til et vest-europeisk snarere enn
verdensomspennende budskap, og mislyktes i tilby noe
budskap til massene i de koloniale og underutvikla
landene, eller s visst til enhver som ikke var i noen
posisjon til bevege seg langs den parlamentariske veien.
Sosialdemokratiets kyllinger hsta sine frukter i 1930ra, da nazistene erobra Tyskland og satte seg fore
storme Europa, og da Den store depresjonen gjorde
arbeidsledighet til en kreftsvulst som undergravde
arbeidernes styrke. Kun i noen svrt f spesielt
fordelaktige land, slik som Sverige og Danmark, var det i
stand til fremdeles vinne fram p denne tida. I de store
kapitalistiske landene l det i beste fall fullt forankra fr
1473

stormen, inntil Den andre verdenskrig kom til tilby det

en mte unnslippe p.
I Skandinavia gikk det en god del bedre med sosialistene
enn i andre vestlige land i lpet av etterkrigstida. De var
s visst ikke fr seinere i stand til oppn klare flertall i
de ulike parlamentene, men de gjorde store valgmessige
framskritt og var i posisjon til danne flere
minoritetsregjeringer med sttte fra de mer progressive
elementene blant enten borgerskapet eller de sm
bndene. De skandinaviske sosialistpartiene var generelt
sett moderate og gjorde ikke noe forsk p innfre
sosialismen; deres anstrengelser var hovedsakelig sentrert
rundt vedtakelsen av progressiv sosiallovgivning, rundt
det forbedre skattesystemet, og rundt det presse p for
effektive tiltak for ta hand om de arbeidsledige
gjennom offentlige arbeider. Kun i Norge, under Martin
Tranmls innflytelse, vedtok Arbeiderpartiet for en stund
en aggressiv venstreflypolitikk, som frte det inn i
Komintern og s innen kort tid frte det ut igjen da det
nekta akseptere Kominterns diktat vedrrende utvinga
av dens anliggender. Sjl om venstreflybevegelser og
ditto partier vokste fram i Sverige og Danmark i lpet av
eller etter krigen, utgjorde deres tilhengere kun en liten
minoritet, og de ortodokse sosialdemokratiske partiene
beholdt sin framherskende innflytelse. I Sverige blei den
sosialdemokratiske
lederen,
Hjalmar
Branting,
finansminister i en koalisjonsregjering s tidlig som i
1918, men trakk seg etter noen f mneder, hvorp han
1474

vendte tilbake til regjeringskontorene i 1920 i spissen for

en helsosialistisk regjering som, ved ikke ha noe
flertall, kun varte i seks mneder. Endog uten denne klare
majoriteten kom Branting tilbake til makta igjen ret
etter, og denne gang beholdt han sin posisjon, med et kort
intervall, inntil sin dd i 1925. Hans kollega, Richard
Sandler (f. 1884), inntok da hans plass, men blei
nedkjempa i 1926, hovedsakelig rundt stridssprsmlet
om den hjelpa som skulle gis til de arbeidsledige.
Deretter var sosialistene i opposisjon inntil 1932, da
virkninga av verdensdepresjonen brakte dem tilbake til
makta under det dyktige lederskapet til Per Albin
Hansson (1880-1946), som beholdt makta gjennom
resten av 1930-tallet, og for frste gang var i stand til
sette en substansiell del av partiets essensielt sett
moderate politikk ut i live.
I mellomtida, s tidlig som i 1916, hadde de danske
sosialdemokratene, anfrt av Thorvald Stauning (18731942), gtt inn i en regjering under radikalt lederskap.
Sosialdemokratene kte i betydelig grad sin styrke i
nasjonalvalga i 1920 og 1924, og i det sistnevnte ret tok
Stauning regjeringsmakta i spissen for en fullt ut
sosialdemokratisk regjering, som til tross for at den ikke
hadde noe flertall, blei sittende med makta i de neste to
ra. I 1926 led sosialistene et lite valgmessig tilbakeslag,
og en hyreflykoalisjon kom tilbake til makta; men i
1930 var de p ny i stand til ta makta, denne gang med
sttte fra radikalerne. Deretter blei Stauning sittende med
1475

makta som statsminister helt fram til Den andre

verdenskrig.
I Norge, etter bruddet med Komintern, satt
Arbeiderpartiet i opposisjon inntil 1928. Da, som det
strste partiet, om enn uten noe flertall, danna det en
helsosialistisk regjering, som blei nedkjempa nesten
umiddelbart da det la fram et noe drastisk forslag om
omfordeling av rikdom. Dets nederlag blei bekrefta under
nasjonalvalget i 1930, da dets motstandere beskyldte det
for nske innfre bolsjevisme. Deretter satt J. L.
Movinckel, i spissen for en anti-sosialistisk koalisjon,
med makta inntil 1932, da hans regjering falt
hovedsakelig som flge av at den hadde mislyktes i
foreta seg noe effektivt for handskes med
arbeidsledighetsproblemet. Arbeiderpartiet kom deretter
til makta under Johan Nygaardsvold (1879-1952), og satt
deretter med makta gjennom resten av trettitallet.
Man vil ut i fra det som har blitt sagt se at de viktigste
positive oppnelsene til den skandinaviske sosialismen
tilhrer 1930-ra og var for en stor del et utfall av den
verdensomspennende konomiske krisa, som intensiverte
krava om sosial sikkerhet og for positiv agering for ke
sysselsettingsgraden. De skandinaviske landene blei s
visst mindre hardt ramma enn de fleste andre av denne
krisa, fordi deres hovedeksport i det store og hele blei
bedre opprettholdt. De led imidlertid nok til bringe
mange rekrutter til de sosialistiske partiene, og disse
1476

partiene var s i en posisjon til agere effektivt fordi

vanskelighetene ikke var overveldende. Grunnlaget for
denne vellykka ageringa i retning av etableringa av
velferdsstaten hadde sjlsagt blitt lagt tidligere, men
inntil depresjonen hadde de sosialistiske partiene kun hatt
svrt begrensa muligheter til sette sin politikk ut i live.
De skred imidlertid stadig fram hva innflytelse angr i
lpet av 1920-ra. En mer fullstendig drfting av det
skandinaviske sosialdemokratiet tilhrer derfor det neste
snarere enn dette bindet av denne historia. I 1930-ra
skulle ikke bare mange sosialister men ogs mange ikkesosialistiske progressive komme til holde fram Sverige
som gjenstand for spesiell beundring som eksponent for
middelveien, og fordi landet viste hvordan betydelige
framskritt kunne gjres i retning av velferdsstaten uten
noen stor utvidelse av sosialiserte foretak eller
frontalangrep p kapitalistiske institusjoner. Noe av
denne lovprisninga hadde allerede blitt uttrykt fr 1932,
etter hvert som sosialdemokratene forsiktig flte seg vei
fram mot erobringa av politisk makt, og i mellomtida
profiterte p splittelsene blant deres motstandere, og
relativt uhemma av kommunistiske bevegelser som, etter
det norske bruddet med Komintern, aldri hadde noen stor
sttte. Den skandinaviske situasjonen var imidlertid sui
generis; for da disse landene hadde unnsluppet fra de
udemokratiske konstitusjonene som hadde blitt brukt til
holde tilbake framskrittet fram til 1914, s eksisterte det i
dem en klar overvekt av demokratiske holdninger over
1477

aristokratiske eller reint rekasjonre krav, og det var

vanskelig for de kapitalistiske interessene p en effektiv
mte motst krav som ikke bare hadde oppbakking fra
industriarbeiderne men ogs fra de fleste av
hvitsnipparbeiderne og i mange henseende fra de sm
bndene. Den skandinaviske sosialismen, framfor alt i
Danmark, men ogs for en stor del i Sverige, utvikla seg
ikke langs linjer basert p proletr klassekamp mot alle
andre grupper, men snarere med sikte p reformer som
hadde en tendens til minske sosial og konomisk
ulikhet, uten noen sterk vektlegging av sosialisering
utover omfanget av noen f nkkelmonopoler. I bde
Danmark og Sverige forsterka den mektige krafta i den
kooperative bevegelsen bde blant konsumenter og
bnder p en sterk mte denne tendensen i retning av
velferdslovgivning snarere enn sosialisering, mens de
nre alliansene mellom de sosialistiske partiene og
fagforeningene, s vel som den tett sammenvevde
arbeidsgiverorganisasjonen, hadde en tendens til holde
militant industriell virksomhet i sjakk. Ingen virkelig
tilsvarende forhold eksisterte i de store kapitalistiske
statene eller s visst i de andre sm avanserte landene i
Vest-Europa. Svenskene, danskene og nordmennene var
hovedsakelig i en posisjon til g deres egen vei; men i
de fleste andre land var det ikke mulig for de sosialistiske
partiene flge deres eksempel. I alle disse tilfellene
hadde sosialistene langt farligere og mer uforsonlige
fiender kjempe i mot, og i de fleste av dem, om enn
1478

ikke i alle, mtte sosialdemokratiet ogs konfrontere

langt strre vanskeligheter fra de sosialistiske og
kommunistiske venstreflyene.
For gjennom 1920-ra, til tross for at Komintern blei
dominert av Sovjetunionen, var kommunismen effektivt
sett, og ikke bare tilsikta skulle vre, en
venstreflykraft. Dets ml var revolusjon, med
proletariatet representert ved de kommunistiske partiene i
spissen, og med styrtinga av det borgerlige
demokratiet, framfor alt i de store kapitalistiske landene,
som sin direkte og s nr som mulige umiddelbare
mlsetting. Det er ingen tvil om at kommunistene
allerede gjorde sitt beste for innprente den leksjonen at
proletarens frste plikt var forsvare Sovjetunionen mot
dens fiender, men dette skulle gjres, s langt
mulighetene tillot det, ved bygge opp under
kommunistiske revolusjoner i ytterligere land eller, der
hvor dette helt klart var praktisk umulig, ved uopphrlige
strider mot de sosialdemokratiske lederne, i hp om
fravriste dem deres tilhengere. De forente frontene som
Komintern talte hyppig om i 1920-ra var ikke ment til
vre forente fronter av det slaget som kommunistene
kom til fremme i det pflgende tiret, da de hadde
vendt sin oppmerksomhet i retning av forsket p
bygge opp felles bevegelser mot fascismen og nazismen
p et videre grunnlag. Endog da forskte de sjlsagt
etablere slike fronter s langt de kunne under sitt eget
lederskap, men de var allerede klare, om behovet meldte
1479

seg, til samarbeide med nr sagt enhver som stod for

motstand mot de fascistiske diktatorene, mens det i 1920ra var reint kjetteri samarbeide med sosialdemokratene
bortsett fra med det forml delegge deres lederes
innflytelse. Det var ikke fr den verdenskonomiske
krisa hadde frt med seg nazismen i stedet for den
etterlengta endelige kollapsen til kapitalismen at
kommunistenes holdning endra seg p fundamentalt vis,
og endog da forblei de fleste av dem uvillige til
innrmme at fascismen i bunn og grunn kunne vre noe
annet enn de siste krampetrekningene til en kapitalisme
som var dmt til snarlig opplsning gjennom trykket fra
dens uunngelige motsetninger.
P det tidspunktet da dette bindet forlater sosialismens
historie syntes verdenskapitalismen, som ikke lenger var
i virksomhet i Sovjetunionen hvor den aldri hadde ndd
et hyt utviklingsstadium i det hele tatt for overflatiske
observatrer til slutt ha blitt rekonstruert etter
krigsforstyrrelsene. Det hadde nr sagt overalt funnet
sted en tilbakevending til gullstandarden den
tradisjonelle basisen for internasjonal utveksling blant de
avanserte landene og sjl om denne tilbakevendinga
hadde innebret store deflatoriske prvelser og
arbeidsledighet, flte kapitalismens forsvarere seg i stand
til gratulere hverandre med ha kommet gjennom den
strste fareperioden uten noen spredning av den sosiale
revolusjonen utafor Sovjetunionen; for sjl om
revolusjon hadde funnet sted i Kina s hadde den ikke
1480

blitt s undergravende som den trua med vre, og den

hadde ikke frt til noen sammenknytning mellom Kina
og Sovjetunionen ja, s tvert i mot. Der var uten tvil
tydelige tegn p hvor prekr denne gjenopplivinga av
kapitalismen var fra det yeblikket av da den frste
aksjemarkedskollapsen fant sted i New York i 1929, og
de mer forutseende kunne se hvor liten reell likevekt som
l til grunn for den gjenoppretta internasjonale
handelsstruktuen. Men i alle fall syntes det som om faren
for verdensrevolusjon og endog for militant
arbeiderklasseaktivitet hadde sunket, om den n ikke
hadde forsvunnet fullstendig. Sovjetunionen, som hadde
gitt seg i kast med sine frste forsk p omfattende
planlegging og industriell utvikling og nettopp kasta seg
ut i sin kolossale plan for jordbrukskollektivisering,
syntes inntil videre ikke ha mye energi til overs for
skape trbbel utafor sine egne grenser, og ideen om
styrte den gjennom utenlandsk militr intervensjon
hadde blitt gitt opp bortsett fra av noen f fanatikere. I
brei forstand syntes mesteparten av verden sl seg til ro
med herredmmet til et kapitalistisk system som ikke var
grunnleggende forskjellig fra det i ra fr 1914. Der var
frre konger, og mange flere parlamentariske valgmenn,
og der hadde vrt en betydelig spredning av i alle fall
formelt sett demokratisk og ansvarlig parlamentarisk
regjeringsmakt, som kun til dels blei holdt i sjakk
gjennom fascismens seier i Italia og gjennom tendensen i
retning av autoritre og undertrykkende diktaturer i det
1481

stlige og srstlige Europa. P det konomiske omrdet,

bortsett fra her og der, syntes ikke disse politiske
endringene ha gjort noen stor forskjell, sjl om det
hadde funnet sted en gjenoppblussing av konomisk
nasjonalisme som Folkeforbundet ikke hadde vrt i stand
til gjre mer med enn holde den i sjakk ved hjelp av
den ikke altfor vellykka tollvpenhvilen. Det fant sted
forhandlinger om en samstemt grad av nedrustning, og
disse syntes ikke vre helt uten utsikter til lykkes. I
De forente stater, som hadde blitt nkkelomrdet hva
angr bestemmelsen av verdens konomiske utsikter,
fantes der fremdeles, til tross for aksjemarkedenes
ustabile tilstand, rikelig med antatte eksperter8 som
spdde en framtid med kende og uavbrutt velstand, og
hevda hylytt at det amerikanske folket ikke trengte noen
revolusjon fordi de allerede hadde hatt en som hadde lst
de essensielle problemene og hadde knytta arbeidernes
velbefinnende nrt opp til arbeidsgiverklassens
velstende posisjon.
Under disse omstendighetene var det kun f som, i 1929
eller endog i 1930, hadde noen som helst forutanelse om
styrken i den nrt forestende stormen. Kommunistene
fortsatte sjlsagt profetere at kapitalismen var
forutbestemt til svrt snart eksplodere under trykket av
sine indre motsetninger, og at verdensrevolusjonen kun
var utsatt for en tid, og ikke bekjempa. Men i all
hovedsak var disse forutsigelsene blitt gjort a priori, og
ikke p grunnlag av direkte observasjon av de
1482

umiddelbare fakta og trender; og Den store depresjonen,

da den kom, overraska kommunistene knapt nok noe
mindre
enn
den
kapitalistiske
verden
eller
sosialdemokratene, som var opptatte med planlegge
vidtrekkende forbedringer innen sosialtjenestene, innen
industrilovgivning, og innen forordninga av offentlige
arbeider for de arbeidsledige. I stor grad syntes den store
oppstanden i 1917 ha blitt innskrenka p vellykka vis til
det tilbakestende Russland og ha blitt sltt tilbake i
Europa for vrig. Labour-regjeringa som kom til makta i
Storbritannia i 1929 hadde helt klart ikke noen
forhndskunnskap i det hele tatt om den situasjonen som
den ville mtte konfrontere, og befant seg hjelpels og
uten noen politikk da stormen brt ls rundt den i 1930
og 1931. Ved at den ikke hadde noe eget flertall var
sjlsagt MacDonald-regjeringa uansett ikke i noen
posisjon til gjennomfre en modig sosialistisk politikk,
men dens historie viser tydelig at den ikke hadde noen
vilje til gjre det, eller endog til flge rda som blei
tilbudt bde fra dens egne venstreflytilhengere og fra en
innflytelsesrik gruppe progressive liberalere anfrt av J.
M. Keynes. Ja, keynesianerne fikk anledning til foreta
mesteparten av sin kampanje for en modigere politikk for
handskes med arbeidsledigheten. Ingen konservativ
finansminister kunne ha vrt en mer ortodoks forsvarer
av tradisjonell kapitalistisk finanspolitikk enn Philip
Snowden; ingen stasminister mer nlende enn Ramsay
MacDonald; ingen regjering mer forvirra enn
1483

MacDonald-regjeringa da den opplevde bli konfrontert

med ei krise hvis karakter de fleste av dens medlemmer
var ute av stand til forst. Det britiske Labour Party,
som var kjent som det sterkeste og best utrusta av alle de
sosialistiske og arbeiderbaserte partiene i den
kapitalistiske verden, mista makta i 1931, med en
larmende krasj som kasta alvorlig tvil over hvor sunn den
sosialdemokratiske tilnrmelsesmten var, og ville
kunne ha gitt en sterk dreining i retning av
kommunistiske strmninger dersom kommunistene ikke
p samme tid s til de grader hadde feilbehandla det
tyske problemet.
Denne feilbehandlinga var enda mer katastrofal enn den
vanrende svikten til Labour-regjeringa i Storbritannia.
Ved at man s inderlig misforstod nazismens virkelige
natur og var bittert fiendtlig innstilt til Det
sosialdemokratiske partiet, med dets politikk som gikk ut
p kontinuerlig gi etter for reaksjonrt press, begikk de
tyske kommunistene og Komintern det fatale feiltrinnet
behandle sosialdemokratene som sine hovedfiender og
endog ved enkelte anledninger forene sine krefter med
nazistene mot dem. Der var s visst gode grunner til
vre hyst kritisk overfor den sosialdemokratiske linja,
som tillot at Weimarrepublikken i stadig sterkere grad
blei undergravd av Hitler og av de reaksjonre
militaristene og nasjonalistene uten at man tok noe
virkelig standpunkt. Men i en situasjon der det eneste
hpet l i forent arbeiderklasseagering var det utilgivelig
1484

tpelig ta parti med de langt farligste av de reaksjonre

kreftene. Denne tpeligheten blei utvislomt gjort enklere
ved det faktum at mange nazister var tidligere
kommunister, som i desperasjon og desillusjon hadde
gtt over til nazistenes rekker. Men det var ikke desto
mindre en utilgivelig tpelighet, som Tysklands arbeidere
mtte betale en fryktelig pris for. For drivkrafta bak
nazismen var ikke kapitalismen sjl om den sjlsagt
oppndde mye kapitalistisk bistand den var aggressiv
nasjonalisme og rasehat heva til et avsindig niv gjennom
bde materielle og spirituelle vanskeligheter; og det
eneste hpet for lykkes i bekjempe den l i forene
enhver i opposisjon til den som kunne innskrives i
korstoget for anstendighet og rasjonalitet, og ikke i
sette opp mot den en kontrafanatisme som sttte bort og
ekskluderte flertallet av dets potensielle rekrutter.
Den tyske revolusjonen av 1918 var s visst, som vi har
sett9, et nr sagt komplett eksempel p den gale mten
gjre revolusjon p. Reformister som kun tar sikte p
gradvise og ikke for omveltende endringer har til en viss
grad rd til fre en stor del av den gamle strukturen
over i den nye ta i bruk de bestende sivile
tjenestemennene og rettsinstansene, og endog offiserene i
den bestende hren, sjl om omfanget som de kan gjre
dette i m avhenge av de mentale holdningene til disse
sosiale gruppene. En virkelig revolusjon, derimot, m for
lykkes, om ikke gjre reint bord, s i hvert fall
avstedkomme en avgjrende endring i sammensetninga
1485

av administrasjonens hyere rekker, av domstolene, og

de vpna styrkene, og m umiddelbart innsette i
nkkelposisjoner personer som man kan stole p at vil
sttte den revolusjonre saken. I lys av det dypt
reaksjonre ststedet til flesteparten av de hyere sivile
tjenestemennene, dommerne og offiserklassen i
Tyskland, var det maktpliggende frata dem deres
makt. Dette var utvilsomt vanskelig i et land som bde
var beseira i krig og ille forstyrra av krigstilstander, og
som ogs befant seg under trusselen om fortsatt fiendtlig
intervensjon og endog rein hungersnd. Men med mindre
det blei gjort var revolusjonen ndt til mislykkes, og de
uordna reaksjonre kreftene ville vinne tilbake sin styrke
og sjltillit. Under omstendighetene i Tyskland i 1918-19
var det katastrofalt nekte avgjre noe som helst
vedrrende framtida inntil en konstitusjonsforsamling
hadde blitt valgt gjennom allmenn stemmerett for
debattere og avgjre desto mer etter som
sosialdemokratene sjl var uten noen klar visjon om hva
de nska, og fordi slike metoder nr sagt ndvendigvis
ville gi opphav til en venstredreid putsch, som ville
involvere den revolusjonre regjeringa i en nedskytning
av en aktiv del av revolusjonens stttespillere, og sledes
splitte arbeiderklassen p fatalt vis. Putsch-istene vil
svrt gjerne ha kunnet ta helt feil nr de lot seg
provosere til en agering som var ndt til mislykkes. Jeg
hevder at de tok feil, men det unnskylder ikke de

1486

sosialdemokratiske lederne, hvis katastrofale feil la

grunnlaget for hele situasjonen.
Som vi har sett var det sjlsagt et faktum at Ebert og
Scheidermann og resten av de majoritetssosialistiske
lederne og ogs en god del av de uavhengige
sosialistene var revolusjonre, ikke av egen vilje,
men fordi de ikke kunne noe annet under
omstendighetene i 1918. Hohenzollern-riket blei opplst i
kaos, og de blei tvunget til forske sette noe i dets
sted. Denne opplsninga fant sted under forhold som var
helt annerledes enn dem som det tyske sosialdemokratiets
ledere hadde leda sine tilhengere til forvente. Disse
teoretikerne hadde sett fram mot en fremadstigende marsj
for parlamentarisk sosialistisk representasjon som skulle
kulminere med at man vant flertall innen riksdagen, som
deretter ville pkalle keiseren til akseptere en ny
demokratisk konstitusjon og s med at man ville ta makta
i sine egne hender p en konstitusjonell mte. De tyske
hyreflysosialistene hadde i virkeligheten aldri stilt seg
sprsmlet om hva som ville skje dersom keiseren, i
stedet for akseptere deres krav, beordra militret
arrestere utsendingene og g fram ved skyte ned
demokratene. En slik mulighet var for ubehagelig til at
den kunne drftes p serist grunnlag, spesielt etter som
de tyske fagforeningene hadde vist seg hyst motvillige
overfor ideen om gjre seg ansvarlige for en
generalstreik under noen som helst forhold.
Fagforeningslederne hadde gjort det klinkende klart at
1487

ansvaret for en generalstreik med noe som helst politisk

forml ville mtte ligge hos partiet, og ikke hos
fagforeningene. I virkeligheten hadde sprsmlet om en
slik streik blitt liggende ubesvart sjl om Kautsky, s vel
som Rosa Luxemburg, hadde gjort et visst forsk p
konfrontere det; og sprsmlet om hva som ville skje
dersom imperiet kollapsa og makta gled over i hendene
p en riksdag der sosialistene fremdeles var i mindretall,
hadde man aldri tatt stilling til i det hele tatt. Dette var
imidlertid det problemet, i 1918, som de tyske
sosialdemokratene faktisk mtte forholde seg til.
Konsekvensen var at de ikke visste hva de skulle gjre,
og de falt tilbake p forsket p konstruere en
demokratisk republikk samtidig som de lot de gamle
sivile tjenestemennene og dommerne beholde sine
posisjoner, de store jordeierne og kapitalistene i besittelse
av sin konomiske makt, og offiserskorpset, som p
papiret skulle komme til deres unnsetning, fritt til dolke
dem i ryggen.
Dette betyr ikke at tyskerne i 1918 burde ha forskt
gjre en kommunistisk revolusjon etter den russiske
modellen, proletariatets diktatur, et-parti system og alle
de andre triksene. I Tyskland ville en slik revolusjon ha
splitta, i stedet for forene, arbeiderne, og ville ha vrt
dmt til mislykkes om enn kun fordi den ville ha
resultert i militr intervensjon fra de allierte styrkene.
Der var imidlertid andre retninger som stod pne for
dem. De kunne ha brukt makta til den provisoriske
1488

sosialistiske regjeringa til umilddelbart erklre

oppbrytninga
av
de
store
jordeiendommene,
sosialiseringa
av
de
store
kapitalistiske
sammenslutningene, og framfor alt utskiftninga av dem
som innehadde nkkelposisjoner over hele riket med
personer som var vennlig stemt for revolusjonen og rede
til tjene den i god tro. Disse tinga blei ikke gjort, ikke
bare fordi de sosialdemokratiske lederne var redde for
gjre dem, men ogs fordi de ikke nska det. De frykta
det bestende samfunnets kollaps langt mer enn de hpa
p en virkelig ny sosial orden, og p grunn av denne
frykten forrdte de revolusjonen og bidro til bringe
republikken til dens dystre kollaps.
I den store unntakstilstanden i etterkrigstida fulgte
sledes bde kommunistene og sosialdemokratene en gal
politikk. Sosialdemokratene tillot seg bli slaver av det
parlamentaristiske dogmet i like stor grad som
kommunistene blei slaver av den russiske myten.
Russerne sjl, som hadde gjort revolusjon gjennom det
som hyst sannsynlig og i brei forstand var den eneste
effektive veien som stod pen for dem, misoppfatta ikke
bare situasjonen i utenverdenen men gjorde ogs grepet
med et disiplinert parti til dogmet om en et-partiregjering
og tillot den skalte demokratiske sentralismen
degenerere, for en stor del under Stalins innflytelse, til
sentralisme uten demokrati. De verste virkningene av
disse forvrengningene blei ikke penbare fr i trettira,
men en god stund fr den tid hadde vendettaen mot
1489

Trotsky gitt en pekepinn p hva som sannsynligvis ville

finne sted. Den sosialistiske bevegelsen syntes ha blitt
katastrofalt splitta mellom sosialister som ikke lenger en
gang tok sikte p sosialismen, og sosialister som nekta
vedg at der kunne vre varierende veier til sosialismen i
land som var forskjellig posisjonert, og ville kun
anerkjenne en enkelt vei den reine imitasjonen av den
som russerne hadde blitt tvunget til g. De f som ikke
begikk noen av disse feila blei overlatt hjelpelse under
de forente fordmmelsene fra de stridende fraksjonene.
Allikevel forblir Den russiske revolusjonen, til tross for
ondene som etterfulgte den bde internasjonalt og
hjemme, en stor og rverdig oppnelse. Tsarveldet som
den styrta var et monstrst og ytterst stupid tyranni som
stod fullstendig i veien for det gode liv for det russiske
folket for de intellektuelle s vel som for bndene og
arbeiderne. Det var en avleggs og frasttende struktur
som trengte bli styrta og erstatta, ikke av reint kaos,
men av en ny makt som var sterk nok til lede russerne
inn i samtidas verden. Dersom bolsjevikene hadde
mislyktes i gripe sjansen da den kom virker det hyst
usannsynlig at noen som helst annen gruppe ville ha vrt
i stand til holde Russland samla, til holde invaderende
styrker unna, og til legge grunnlaget for en avansert
konomi og for en mer demokratisk pning for
muligheter innen utdanning og opptrening innen
produksjonens kunster. Det er sant at disse tingene blei
oppndd under bolsjevikene kun til en pris av enorme
1490

umiddelbare lidelser, en fryktelig inhuman behandling av

revolusjonens psttte fiender, og framveksten av en
kvelende struktur bestende av spionasje og
politikontroll. Blant disse var lidelsene langt p vei
uunngelige, mens den inhumane behandlinga og
politistatens overtramp langt p vei kunne ha blitt unngtt
ved bedre lederskap. Nr det gjelder lederskapets feil s
m Stalin bre en stor del av ansvaret, men det er absurd
tilskrive dem utelukkende til ham, eller til en liten
gruppe av amoralske realister som han var sjef for.
Problemenes
rtter
var
ikke
den
skalte
personlighetskultusen, som kun var en hatefull utvekst.
Det var snarere en kultus basert p sentralisme og det
som fulgte med den et omfattende byrkratisk apparat
som var pent for manipulering av menn som, ved vre
arvinger etter det gamle Russlands onde tradisjoner,
identifiserte styrke med ndelshet og avfeide moralitet
som en borgerlig fordom.
Til tross for alt dette er jeg forvissa om at Den russiske
revolusjon virka som en enorm frigjrende kraft. Dersom
den undertrykte ytringsfrihet og politisk frihet s satte
den russerne i kende grad fri fra det gamle regimets
brutaliserende sosiale og konomiske undertrykking, og
skapte ikke bare en mer faglrt og mekanisert
arbeiderklasse men ogs en med enormt mye strre
kulturelle og intellektuelle muligheter. Det at disse
oppnelsene blei ille besudla av misbruket av politisk
makt fratar dem ikke deres verdi. Der finnes andre
1491

former for tyranni og undertrykking enn den politiske, og

flere former for frihet enn de liberal-demokratiske
frihetene som med rette verdsettes i landene i vesten. Det
kan ikke vre enkelt finne den rette balansen mellom
godt og ondt, men jeg kan i hvert fall ikke vre i tvil om
at den langsiktige balansen ville vise seg vre p den
riktige sida.

Fotnoter:
1

Se kapittel XVII.

Se kapittel XXII.

Se kapittel V.

Se kapittel XI.

Se kapittel XII.

Se kapittel XXI.

Se bind III, kapittel XXI.

For eksempel professor T. N. Carver.

Se kapittel V.

1492

BIBLIOGRAFI
GENERELT
DE eneste betydelige skildringene av sosialismen etter
1914 finnes i H. W. Laidlers Social Economic
Movements (1944), basert p hans tidligere Socialism in
Thought and Aaction og History of Socialist Thought
(1920 og seinere utgaver), og i douard Dollans
Histoire du mouvement ouvrier, vol. II (Paris, 1939) og
vol. III (Paris, 1953). Blant disse dekker Laidlers verk et
vidt spekter, inkludert seksjoner som tar for seg nr sagt
hvert eneste land der en nevneverdig sosialistisk
bevegelse eksisterte, og det inneholder en skildring av
kooperative, men ikke fagforeningsbaserte, s vel som
politiske utviklingslinjer. Det er imidlertid heller
hverdagslig, og dets skildringer av de mindre landene
inneholder sm forsk p tilstrebe en evaluering av
faktaene som han resiterer. Der finnes en betydelig
seksjon som tar for seg kommunismen, men ikke mye om
kommunistiske bevegelser i bestemte land. Boka til
Dollans er langt mer selektiv; den gjr ikke noe forsk
p ta for seg alle land og konsentrere seg langt p vei
om
franske
utviklingstrekk
og
internasjonale
utviklingslinjer nrt forbundet med kommunismens
framvekst og med striden mellom kommunistene og
deres motstandere. Den er imidlertid langt mer imaginr
enn Laidlers bind. Av andre generelle historieverker er
1493

lie Halvys Histoire du socialisme europen (1948)

heller tynn, men intelligent. Sir Alexander Grays The
Socialist Tradition; Moses to Lenin (1946) er
underholdende og provoserende, men knapt nok
dyptplyende. Arthur Rosenbergs Democracy and
Socialism (engelsk oversettelse, 1939) er god nr det
gjelder konfliktene mellom kommunismen og
sosialdemokratiet. L. Valianis Historire du socialisme au
XXe sicle (1948) er ogs tynn men interessant. Hans
lengre verk om sosialistisk historie har uheldigvis enn
ikke ndd den moderne perioden. Paul Louis to bind,
Cent Cinquante Ans de pense socialiste (Paris, 1947 og
1953), bestr av en serie studier vedrrende bestemte
sosialistiske tenkere, sammen med utdrag fra enkelte av
deres viktigste verker. Disse er ujevne, men verdifulle for
sine skildringer av enkelte forfattere hvis verker ikke er
s lette komme over for den generelle leser. Se ogs A.
S. Rappoports Dictionary of Socialism (1924) og A. C.
A. Compre-Morels Grand Dictionnaire socialiste (Paris,
1924), en oppflger til hans tidligere Encyclopdie
socialiste (1912-13), nevnt i den generelle bibliografien
til bind III. Jeg br igjen referere til Max Beers Fifty
Years of International Socialism (1935) og til hans Social
Struggles and Modern Socialism (1925); se ogs L. L.
Lorwin: Labour and Internationalism (New York, 1929);
A. Sergent og C. Harmels Historire de lanarchie (Paris,
1949); Emile Vanderveldes Souvenirs dun militant
socialiste (Paris, 1934).
1494

Verker om sosialistisk teori og politikk er lista opp under

kapitlene som tar for seg bestemte land eller konflikten
mellom de rivaliserende internasjonalene. Bortsett fra
verker skrevet av ledende kommunister, eller i direkte
opposisjon mot dem, var ikke etterkrigsperioden fram til
1930-ra srlig produktiv hva angr den sosialistiske
teoriens omrde. I Tyskland var der ingen strre
etterflgere etter Kautsky eller Bernstein; i Frankrike
ingen etter Jaurs. Emile Vandervelde hadde gjort
mesteparten av sitt beste arbeid fr 1914, og det samme
hadde Louis de Brouckre. I Storbritannia produserte
paret Webb sin Constitution for the Socialist
Commonwealth of Great Britain i 1920, og sitt massive
verk om Soviet Communism i 1935. Mine egne SelfGovernment in Industry utkom i 1917, og Social Theory i
1920. Ramsay MacDonalds Socialism; Critical and
Constructive blei publisert i 1921. Verken italienerne
eller spanjolene produserte noen framstende verker. I
sterrike utkom Otto Bauers kortfattede Der Weg zum
Socialismus i 1919. Henri de Mans viktige Psychology of
Socialism kom ut i 1928; hans Plan du travail tilhrer det
pflgende tiret. H. J. Laskis Authority in the Modern
State (1919), A Grammar of Politics (1925), Communism
(1927) og Liberty in the Modern State (1930) tilhrer
perioden som blir dekka i dette bindet. John Stracheys
omhyggelig leste venstreflyskrifter blei utgitt i 1930ra, noe ogs verkene til Herbert Morrison og Hugh
Dalton, nevnt i forbindelse med kapittel XII, blei.
1495

KAPITTEL II
To bind som blei publisert i 1915 inneholdt studier av
holdningene til de ulike sosialistiske partiene og
bevegelsene ved krigsutbruddet i 1914. Disse er W.
English Wallings The Socialists and the War (New York,
1915) og A. W. Humphreys Socialism and the War
(1915). For en seinere studie, se M. Fainsods
International Socialism and the World War (Harvard,
1935), og A. Van der Slices International Labour,
Diplomacy and Peace, 1914-1919 (Philadelphia, 1941).
Prosedyrene under Zimmerwald-konferansen i 1915 blei
rapportert i Confrence Socialiste Internationale
Zimmerwald, rapport officiel pour la presse (Bern,
1915), og de til Kienthal-konferansen i 1916 i Seconde
Confrence Socialiste Internationale du Zimmerwald
(Paris, 1916). Der var ogs rapporter p tysk og p andre
sprk. Vedrrende den uteblivende Stockholmkonferansen i 1917 blei en lang rapport om
organisasjonskomiteens prosedyrer utstedt av den
forsamlinga p fransk, under tittelen Stockholm
(Stockholm, 1918). Den blei formodentlig utstedt ogs p
andre sprk, men jeg har kun sett den franske versjonen.
Prosedyrene til Den internasjonale sosialistiske
kvinnekonferansen som blei holdt i Bern i mars, 1915
blei publisert i et supplement til Berner Tagwacht den 3.
april. 1915.

1496

Verker som tar for seg Den andre internasjonales

sammenbrudd inkluderer Lenins pamflett La Dbacle de
la Seconde Internationale (Sveits, 1915), Trotskys Der
Krieg und die Internationale (1914), K. Kautskys Die
Internationale und der Krieg (Berlin, 1915), C.
Rakovskys Les Socialistes et la guerre (Paris, 1915), O.
Boulangers LInternationale a vcu (Paris, 1915); C.
Huysmans The Policy of the International (tale og
intervju) (London og andre steder, 1916); Rosa
Luxemburgs (som Junius) Die Krise der
Sozialdemokratie
(1916),
E.
Bernsteins
Die
Internationale der Arbeiterklasse und der europische
Krieg (Tbingen, 1916); C. Grnbergs Die Internationale
und der Weltkrieg (Leipzig, 1916); J. Destres Les
Socialistes et la guerre europenne (Brssel, 1916); A.
Rosmers Le Mouvement ouvrier pendant la guerre (Paris,
1936); G. V. Plekhanovs La Sociale-dmocratie et la
guerre (Paris, 1916); og C. Rappoports Le Socialisme et
la guerre (Paris, 1915).
Nr det gjelder Zimmerwald-bevegelsen, se ogs
Angelica Balabanovas Memoirs of a Zimmeraldian
(Leningrad, 1925), og My Life as a Rebel (1938); N.
Krupskaias Memoirs of Lenin, 2 bind (New York, 1930
og 1933); S. Grumbachs LErreur de ZimmerwaldKienthal (Paris, 1917); F. Loriots Les Socialistes de
Zimmerwald et la guerre (Paris, 1917).

1497

Nr det gjelder den internasjonale sosialistiske

bevegelsen generelt sett, se R. W. Postgates The
Workers International (1921); og L. L. Lorwins Labour
and Internationalism (New York, 1929).
Se ogs Labour International Handbook (R. Palme Dutt,
red., 1921) og Year-book of the International Socialist
Labour Movement (J. Braunthal, red., 1956).

KAPITTEL III
Verkene om de russiske revolusjonene i 1917 er s
tallrike at kun noen ganske f kan nevnes her. For en
livlig yenvitneskildring av den bolsjevikiske
revolusjonen, se John Reeds Ten Days that Shook the
World (1919). L. Trotskys History of the Russian
Revolution (engelsk oversettelse, 1932) er en mesterlig
studie av en ledende deltaker. En annen
bemerkelsesverdig frstehndsskildring er N. N.
Sukhanovs The Russian Revolution, 1917 (1955), en
forkorta utgave av J. Carmichael fra den opprinnelige
russiske versjonen, Zapiski o Revolutsii, publisert p
russisk i seks bind i 1922-23. Disse tre peker seg ut.
Andre viktige verker inkluderer pningsdelen av E. H.
Carrs The Bolshevik Revolution, 1917-1923 (3 bind
1950-53); I. Deutschers frste bind om livet til Trotsky,
The Prophet Armed, Trotsky, 1879-1921 (1954), og den
samme forfatterens Stalin; a Political Biography (1949);
1498

B. D. Wolfes Three Who Made a Revolution (New York,

1948); Rosa Luxemburgs Die russische Revolution; eine
kritische Wrdigung (Berlin, 1922); N. Krupskaias
Memoirs of Lenin (New York, 1930-33); Trotskys Lenin
(engelsk oversettelse, 1925); V. Marcus Lenin (p tysk,
1927 engelsk oversettelse, 1928); M. Philips Prices
War and Revolution in Asiatic Russia (1918) og
Reminiscences of the Russian Revolution (1921); A. L.
Strongs The First Time in History (New York, 1924);
Louise Bryants Six Red Months in Russia (1918). For en
anarkistisk skildring, se Volines (V. N. Eichenbaum)
Nineteen Seventeen; The Revolution Betrayed (engelsk
oversettelse, 1954).
Nr det gjelder forlperne til revolusjonen, se John
Maynards Russia in Flux (1941) og The Russian Peasant,
2 bind (1942); L. Shapiros The Origins of the Communist
Autocracy (1955); D. W. Treadgolds Lenin and his
Rivals (1955); H. Seton-Watsons The Decline of Imperial
Russia (1952); F. Venturis Il popolismo russo, 2 bind
(Torino, 1952); og M. Pianzolas Lenin en Suisse
(Geneve, 1952).
Det br ogs refereres til Bernard Pares A History of
Russia (1926), My Russian Memoirs (1931), og The Fall
of the Russian Monarchy (1939); D. S. Mirskys Russia; a
Social History (1931) og History of Russian Literature
(1927); M. N. Pokrovskys Brief History of Russia, 2 bind
(engelsk oversettelse, 1933); A. F. Meyendorffs The
1499

Background of the Russian Revolution (1929); N.

Berdyaevs The Origin of Russian Communism (engelsk
oversettelse, 1937), og The Russian Idea (1947); L.
Owens The Russian Peasant Movement (1937); E. T.
Robinsons Rural Russia under the Old Rgime (New
York, 1949); E. Wilsons To the Finland Station (1940);
A. F. Kerenskys The Prelude to Bolshevism (1919); The
Catastrophe (1927) og The Crucifixion of Liberty (1934);
P. B. Axelrods Die russische Revolution und die
sozialistische Internationale (1932); V. Chernovs The
Great Russian Revolution (New Haven, 1936). H.
Ganken og H. H. Williams Through the Russian
Revolution (New York, 1921); . Vanderveldes Three
Aspects of the Russian Revolution (1918); W. H.
Chamberlins The Russian Revolution, 1917-1921, 2 bind
(1935); J. Bunyan og H. Fishers The Bolshevik
Revolution, 1917-1918; Documents and Materials
(1936), og International Communism and Civil War in
Russia, April-December 1918; Documents and Materials
(1936); W. Hards Raymond Robbinss Own Story (1920);
R. H. Bruce Lockharts Memoirs of a British Agent
(1932); H. Rollins La Rvolution russe, 3 bind (Paris,
1931); og Boris Savinkovs Memoirs of a Terrorist (New
York, 1931).

1500

KAPITTEL IV
Nr det gjelder krigsholdningene til det tyske
sosialdemokratiet, se Edwyn Bevans German Social
Democracy during the War (1918); C. Andlers Le
Socialisme imprialiste dans lAllemagne contemporaine
(Paris, 1918), og La Dcomposition politique du
socialisme allemand, 1914-1919 (Paris, 1919); A. J.
Berlaus The German Social Democratic Party, 19141921 (New York, 1949); E. Davids Die Sozialdemokratie
im Weltkrieg (Berlin, 1915); M. M. Drachkovitsch Les
Socialismes francais et allemande et le problem de la
guerre, 1870-1914 (Geneve, 1953); P. Gays The
Dilemma of Democratic Socialism (New York, 1952); K.
Hainsisch Die deutsche Sozialdemokratie in und nach
dem Weltkriege (Berlin, 1919); P. Lensch Die deutsche
Sozialdemokratie und der Weltkrieg (Berlin, 1915) og
Drei Jahre Weltrevolution (Berlin, 1918); Max Schippels
England und wir (Berlin, 1917); Wolfgang Heines Zu
Deutschlands Erneuerung (Jena, 1916); K. Kautskys
Sozialisten und Krieg (Wien, 1937); P. G. La Chesnais
The Socialist Party in the Reichstag and the Declaration
of War (1915); Ernst Meyers Spartakus im Krieg (Berlin,
1927); P. Scheidemanns Memoirs of a Social Democrat,
2 bind (engelsk oversettelse, 1929); . Vanderveldes La
Belgique envahie et le socialisme international (Paris,
1917); J. Bourdeaus La Minorit socialiste allemande
(Paris, 1916); L. Bergstrassers Geschichte der politischen
1501

Parteien in Deutschland (1924); E. Haases Hugo Haase;

sein Leben und Werke (Berlin, 1930); F. Thimms og K.
Legiens Die Arbeitsgemeinschaft im neuen Deutschland
(Leipzig, 1915).
Nr det gjelder Spartakus-bevegelsen, se Spartakusbriefe
(utgitt sporadisk i lpet av krigen) og Spartakus im
Kriege (utstedt av Det tyske kommunistpartiet etter
krigen, 1927); The German Sparacists; their Aims and
Objects (u. ., 1920?); Karl Liebknechts Reden und
Aufstze (Hamburg, 1921) og Ausgewhlte Reden, Briefe
und Schriften (Berlin, 1952); Paul Frlichs Rosa
Luxemburg (engelsk oversettelse, 1940).
Nr det gjelder de verkstedsansatte, se R. Mllers Vom
Kaiserreich zu Republik, 3 bind (Berlin).

KAPITTEL V
En rekke av verkene som er sitert under kapittel IV er
relevante ogs her for eksempel de om Spartakusbevegelsen og de verkstedsansatte.
Nr det gjelder Den tyske revolusjonen i 1918 og dens
etterspill, se spesielt M. Philips Prices Germany in
Transition (1923); G. Youngs The New Germany (1920);
Arthur Rosenbergs The Birth of the German Republic
(1931); H. Stroebels The German Revolution and After
1502

(1923); R. H. Lutz The German Revolution, 1918-19

(Stanford, 1922); P. Scheidemanns Memoirs of a German
Social Democrat, 2 bind (engelsk oversettelse, 1929) og
Der Zusammenbruch (Berlin, 1921); E. Bernsteins
Vlkerrecht und Vlkerpolitik (Berlin, 1919) og Die
deutsche Revolution (1921).
Referer ogs til Kurt Eisners Gesammelte Schriften
(Berlin, 1919); E. Eichorns Eichorn ber die
Januarreignisse (Berlin, 1919); A. Fischers Die
Revolutionskommandantur Berlin (Berlin, 1922); K.
Haenisch Die deutsche Sozialdemokratie in und nach
dem Weltkrieg (Berlin, 1919); Georg Ledebours Der
Ledebour Prozess (Berlin, 1919); R. Mllers Die
Brgerkrieg in Deutschland (Berlin, 1925); R. Wissells
Praktische Wirtschaftspolitik (Berlin, 1919); og K.
Bychers Die Sozialisierung (Tbingen, 1919).
Nr det gjelder seinere utviklingstrekk, se T. Clarks The
Decline of the German Republic (1935); A. Rosenbergs
The History of the German Republic (1935); E. Pragers
Geschichte der U. S. P. D. (Berlin, 1922); H. Mllers Die
November Revolution (Berlin, 1928); Emil Barths Aus
der Werkstaat der Revolution (Berlin, 1919); anonym:
Taktik und Organisation der revolutionren Offensive
(Berlin, 1921); Paul Levis Unser Weg (Berlin, 1921); og
Toni Senders Autobiography of a German Rebel (1940).

1503

KAPITTEL VI
Den fremste autoriteten er E. H. Carrs The Bolshevik
Revolution, 1917-23, 3 bind (1950-53). Se ogs en rekke
av verkene referert til i bibliografien under kapittel II,
spesielt de til Trotsky, Sukhanov og Deutscher. Andre
viktige kilder inkluderer A. Rosmers Moscou sous Lnine
(Paris, 1953); L. Trotskys Ma Vie, med appendiks av A.
Rosmer (Paris, 1953); L. Volines, pseudonym for V. M.
Eichenbaum La Rvolution inconnue 1917-1921 (Paris,
u. . delvis oversatt som Nineteen Seventeen (1954) og
1917; The Russian Revolution Betrayed (1954); I. N.
Steinbergs In the Workshop of the Revolution (1955);
Victor Serges Vie et mort de Trotsky (Paris, 1951); V. M.
Chernovs Pered Burey (New York, 1953) p russisk; F.
Dzerzhynskis Ausgewhlte Artikeln und Reden, 19081926 (Berlin, 1953); R. Pipers The Formation of the
Soviet Union, 1917-1923 (1954); og John Reeds Red
Russia (1919).
Blant Lenins verker, se spesielt The State and Revolution
(1917); The Proletarian Revolution (1918); The Land
Revolution in Russia (1918); The Soviets at Work, April,
1918 (Glasgow, 1919); Will the Bolsheviks Maintain
Power? (1922). Se ogs mange andre skrifter i The
Essentials of Lenin to bind med utvalgte verker (1947)
og ogs de samlede verker, utstedt p engelsk med
kommentarer, men seinere erstatta av tolv bind med
Selected Works (ulike utgivelsesdatoer). Se ogs The
1504

Letters of Lenin (1937). Referer ogs til L. Trotskys The

Defence of Terrorism (1921).
Blant utenlandske studier, se W. H. Chamberlins The
Russian Revolution, 1917-1921 (New York, 1935);
Bernard Pares Russia (1941); Helen Pratts Russia; from
Czarist Empire to Socialism (New York, 1937); Arthur
Rosenbergs History of Bolshevism (1939). Se ogs N.
Popovs Outline History of the Communist Party of the
Soviet Union, 2 bind (1935), og den offisielle History of
the Communist Party of the Soviet-Union, edited by a
Commission of the Central Committee, 1938 (Moskva,
1939) begge hyst uplitelige; A. Monkhouses
Moscow, 1911-1933 (1933); A. Ransomes Six Weeks in
Russia in 1919 (1919); og Victor Serges LAn I de la
rvolution russe (Paris, 1930).
Nr det gjelder anarkistene og Kronstadt-reisningen og
de sosialrevolusjonre, se A. Ciligas The Kronstadt
Revolt (pamflett, 1935; engelsk oversettelse, 1942); og
The Russian Enigma (1940); Alexander Berkmans Die
Kronstadt Rebellion (1922) og The Bolshevik Myth
(1925); Emma Goldmans My Disillusionment in Russia
(1925); Ida Milts La Commune de Kronstadt (Paris,
1949); I. Z. Steinbergs Spiridonova; Revolutionary
Terrorist (1935); . Vandervelde og E. Wauters Le
Procs des social-rvolutionnaires Moscou (Brssel,
1922); og B. Bazhanovs Avec Staline dans la Kremlin
(Paris, 1930).
1505

Blant de utallige bkene om kommunismens generelle

teori kan jeg kun nevne noen f.
Se N. Bukharin og E. Preobrazhenskys The A. B. C. of
Communism (1922); N. Bukharins Imperialism and
World Economy (1930); R. W. Postgates The Bolshevik
Theory (1920) og How to Make a Revolution (1934);
Bertrand Russels Bolshevism; Practice and Theory
(1920); Max Eastmans Marx, Lenin and the Science of
Revolution; W. Gurians Bolshevism; Theory and Practice
(New York, 1932); J. Macmurrays The Philosophy of
Communism (1933); E. og C. Pauls Creative Revolution
(1920); W. H. Chamberlins Russias Iron Age (Boston,
1934); S. og B. Webbs Soviet Communism; a New
Civilisation?, 2 bind (1936); Ren Marchands Why I
support Bolshevism (engelsk oversettelse, u. ., 1919?);
R. N. Carew Hunts The Theory and Practice of
Communism (1950); W. Z. Fosters The Revolutionary
Crisis of 1918-1921 in Germany, England, Italy and
France (Chicago, 1922); J. Stalins Leninism, 2 bind
(1929 og 1933); H. Seton-Watsons The Pattern of
Communist Revolution (1953); H. Marcuses Reason and
Revolution (1941); J. Plamenatz German Marxism and
Russian Communism (1954); B. Souvarines Stalin
(1939); M. Hillquits From Marx to Lenin (New York,
1922); Karl Kautskys The Dictatorship of the Proletariat
(1919) og Communism and Socialism (New York, 1932);
og L. Trotskys Dictatorship or Democracy? (New York,
1922), og The Revolution Betrayed (1937).
1506

KAPITTEL VII
Nr det gjelder det sterriksk-ungarske imperiets
nedgang, se O. Jszis The Dissolution of the Hapsburg
Monarchy (1929); A. J. P. Taylors The Hapsburg
Monarchy (1948); og nr det gjelder utviklingstrekk i
etterkrigstida, R. Schlesingers Federalism in Central and
Eastern Europe (1945).
Nr det gjelder etterkrigstidas sterrike s finnes det en
mengde informasjon i C. H. Gulicks Austria from
Hapsburg to Hitler, 2 bind (Berkeley, 1948), som burde
ha blitt anerkjent, dersom jeg hadde kjent til det tidligere,
i bibliografien til bind III av dette verket. Det er
uheldigvis for detaljert og for dyrt for de fleste lesere,
men det er det uunnvrlige verket for den serise
student. En hyst viktig originalkilde er Otto Bauers The
Austrian Revolution (1923; engelsk oversettelse
uheldigvis forkorta 1925). Se ogs Julius Braunthals In
Search for the Millennium (1945) og The Tragedy of
Austria (1948); og F. Borkenaus Austria and After
(1938); J. Hannaks Im Sturm eines Jahrhunderts
vedrrende den sterrikske sosialismens historie (Wien,
1952); K. Renners sterreich von dem Ersten zur
Zweiten Republik (Wien, 1953); F. Klenners Die
sterreichische Gewerkschaftbewegung (Brssel, 1955);
J. Deutsch The Civil War in Austria (New York, 1934);
og J. Bhms Erinnerungen (Wien, 1953).

1507

Vedrrende Ungarn, se Oskar Jszis Revolution and

Counter-Revolution in Hungary (1924); grev Karolyis
Memoirs; Faith without Illusion (1956); W. Boehms Im
Kreuzfeuer zweier Revolutionen (Mnchen, 1924); E.
Horvaths Modern Hungary, 1660-1920 (1923); C. A.
Macartneys Hungary (1934) og Hungary and her
Successors (1937); C. H. Schmitts The Hungarian
Revolution (engelsk oversettelse, u. ., 1919?); Bla Kuns
Revolutionary Essays (u. ., 1919?); Alice Riggs Hunts
The Facts about Communist Hungary (1919); Bla
Szantos Klassenkampfe unde Diktatur des Proletariats in
Ungarn (1920); E. Vargas Die konomischen Probleme
der proletarischen Diktats (?); A. Kaas og F. De
Lazaruvics Bolshevism in Hungary; the Bla Kun Period
(1931) nyttig for dens appendiks over skikkelser. Se
ogs Hugh Seton-Watsons Eastern Europe between the
Wars, 1918-1941 (1945), The East European Revolution
(1950) og The Pattern of Communist Revolution (1953);
F. Borkenaus The Communist International (1938); og F.
Fejtos Histoire des dmocraties populaires (Paris, 1953).
Vedrrende Tsjekkoslovakia, se The Evolution of
Socialism in Czechoslovakia (Praha, 1924); W. P.
Warrens Mazaryks Democracy (Chapel Hill, 1941); E.
P. Youngs Czechoslovakia (1938); E. Benes My War
Memoirs (1929); M. Merciers La Formation de ltat
tchchoslovaque (1923); R. W. Seton-Watsons History of
the Czechs and Slovaks (1943); og J. Chmelers The
Political Parties in Czechoslovakia (1936).
1508

KAPITTEL VIII
Spesielt nyttige er Hugh Seton-Watsons to bker som
allerede er nevnt Eastern Europe between the Wars
(1945) og The East European Revolution (1950). For de
enkelte landene fines det ikke s svrt mye, bortsett fra
verker som hovedsakelig tar for seg ra etter 1945.
Se ogs F. W. L. Kovacs The Untamed Balkans (1941);
og D. Warriners The Economics of Peasant Farming
(1939).
Nr det gjelder Jugoslavia, jamfr Jules Mochs
Yugoslavia terre dexprience (Monaco, 1953) og, p
serbisk-kroatisk, N. Crulovic (red.) Sotzialistichka
Shtampa u Srbiji xx Schweitz, 2 bind (Zrich, 1952). Se
ogs Titos sjlbiografi, skrevet i samarbeid med V.
Dedijer, Tito Speaks (1953); og Hallam Tennysons Tito
Lifts the Curtain (1955). Den jugoslaviske regjeringa har
publisert en rekke pamfletter p engelsk som beskriver
dens konstruktive arbeid p en rekke omrder, og flere
tidsskrifter blir ogs utgitt p fransk og engelsk, nrmere
bestemt Questions actuelles du socialisme (Paris,
mnedlig), og Review of International Affairs (Beograd,
hver fjortende dag); men alle disse relaterer hovedsakelig
til perioden etter 1945.
Se ogs H. Baerleins The Birth of Yugoslavia (1922).

1509

Nr det gjelder Bulgaria, se Ivan Karnivanovs Ljudi i

Pigmeji
(Beograd,
1953),
skrevet
av
en
dissidentkommunist; T. Tchitchovskys The Socialist
Movement in Bulgaria (1931); G. C. Logios Bulgaria
Past and Present (1936); K. G. Popoffs La Bulgarie
cooperative (1927); og I. Sakasovs Bulgarische
Wirtschafts-Geschichte (1929).
Nr det gjelder Romania, se D. Mitranys The Land and
the Peasant Reform in Rumania (1930); V. Bercams La
Rforme agraire en Roumanie (1928); J. L. Evans The
Agrarian Revolution in Rumania (1924); R. W. SetonWatsons A History of the Roumanians (1934); T. W.
Rikers The Making of Roumania (1934); G. C. Logios
Roumania; its History, Politics and Economics (1933);
og H. L. Roberts Roumania; Political Problems of an
Agrarian State (1951).
Vedrrende Albania, se H. C. Woods Albania Yesterday
and Tomorrow (pamflett, 1927); og J. Godarts LAlbanie
en 1921 (1922).
Nr det gjelder Hellas, se J. Mavrogordatos Modern
Greece (1931); A. R. Burns The Modern Greeks (1945);
G. N. Cafinas La Grce conomique (1939); E. S.
Forsters A Short History of Modern Greece (revidert,
1946); K. Gibberds Greece (1944); A. W. Gommes
Greece (1945); og W. Millers Greece (1928).

1510

Vedrrende Tyrkia, se H. Kohns Nationalism in the Near

East (1929); T. L. Jamesons Turkey (1935); H. Lukes
The Making of Modern Turkey (1936); J. Parker og A.
Smiths Modern Turkey (1940); A. J. Toynbee og K. P.
Kirkwoods Turkey (1926); B. Wards Turkey (1942); og
E. G. Mears Modern Turkey (1925).

KAPITTEL IX
Hovedkildene er rapportene fra de ulike internasjonale
sosialistiske og kommunistiske kongressene, fra Berninternasjonalen og Arbeider- og sosialistinternasjonalen
(L. S. I.), fra Den kommunistiske internasjonale, og fra
Wien-forbundet (den to-og-en-halve). Det synes ikke
vre ndvendig liste opp dem separat. Rapportene fra
L. S. I. inneholder spesielle rapporter om de sosialistiske
bevegelsene i de tilslutta landene. Se spesielt rapportene
fra Marseilles-kongressen i 1925, Brssel-kongressen i
1928, og Wien-kongressen i 1931.
Rapportene fra Komintern-kongressen er ganske enkelt
mer
eller
mindre
ordrette
skildringer
av
kongressdebattene ofte drlig oversatt til engelsk,
sammen med en viss skildring av enkelte av prosedyrene
til eksekutivkomiteen. For de fleste ra kanskje for alle
finnes det separate bind som nedtegner vedtatte teser og
resolusjoner. Hovedmassen av detaljert informasjon
vedrrende de ulike kommunistpartiene m hentes fram
1511

av filene til International Press Correspondence (fra

1922), det offisielle organet til Komintern, og fra The
Communist International fra 1919. Den beste rapporten
fra pningskongressen den i 1919 finnes i en spesiell
utgave av Inprecor fra mars, 1924. Se ogs det spesielle
bindet om rapporter, Le Mouvement communiste
international, overlevert til den andre kongressen (1920)
og B. Lazitch Les Partis communistes dEurope, 19191955 (Paris, 1956), som inkluderer en svrt kortfatta
historie om Komintern s vel som om dens tilslutta
partier.
Det finnes ingen generell historie om de ikkekommunistiske internasjonalene etter 1914. Se imidlertid
John Prices The International Labour Movement (1945)
og L. L. Lorwins Labour and Internationalism (New
York, 1929); Max Beers Fifty Years of International
Socialism (1935); F. Borkenaus Socialism; National and
International (1942); H. W. Laidlers Social-Economic
Movements (1944), en revidert utgave av Socialism in
Thought and Action (1920) og A History of Socialist
Thought (ulike utgaver); Arthur Rosenbergs Democracy
and Socialism (1939); A. Sturmtals The Tragedy of
European Labour (1943); S. F. Markhams A History of
Socialism (1930); og W. E. Walling med flere: Socialism
of To-day (New York, 1916).
pningsfasene av striden mellom de rivaliserende
internasjonalene kan flges i R. Palme Dutts The Two
1512

Internationals (1920) og i Labour International

Handbook, redigert av Dutt (1921). Se ogs Official
Report of the Conference between the Second and the
Third Internationals and the Vienna Union, holdt i Berlin
i april, 1922. De flgende br ogs studeres: L. R. C.
James World Revolution, 1917-1936 (1937), fra et
trotskyistisk ststed; F. Borkenaus The Communist
International (1933) og Der europische Kommunismus
(Bern, 1952; engelsk oversettelse, 1953); H. SetonWatsons The Pattern of Communist Revolution (1953);
L. Trotskys The First Five Years of the Communist
International, 2 bind (New York, 1945); C. Kabakchievs
Geschichte der Kommunistischen Internationale (Berlin,
1929); V. Serges From Lenin to Stalin (New York,
1937); H. Gorters Offener Brief an Genossen Lenin
(1919); Lenins Left-wing Communism; an Infantile
Disorder (1920); Maria Sokolovas LInternationale
socialiste entre les deux guerres mondiales (Paris, 1954);
Victor Serges Mmoires dun rvolutionnaire de 1901
1941 (Paris, 1951); Rudolf Rockers En la borrasca
(Buenos Aires, 1942) og Revolucin y regression
(Buenos Aires, 1949); O. H. Gankin og H. H. Fishers The
Bolsheviks and the World War; the Origins of the Third
International (Stanford, 1940); B. Lazitch Lnine et la
Troisime Internationale (Paris, 1950); og A. Nins Las
organisaciones obreros internacionales (Madrid, 1933).
Nr
det
gjelder
fagforeningsbevegelsene, se
1513

de
internasjonale
rapportene fra de

rivaliserende internasjonalene The International

Federation of Trade Unions i Amsterdam og the Red
International of Labour Unions. Se ogs L. Lorwins
Labour and Internationalism (1929). Nr det gjelder R. I.
L. U., se A. Losovskys Marx and the Trade Unions
(1942) og The International Council of Trade and
Industrial Unions (1920); J. T. Murphys The Reds in
Congress (1921); The Constitution of the Red
International of Labour Unions (1921); Resolutions and
Decisions adopted at the First International Congress of
Revolutionary Trade and International Unions, July 1921
(Glasgow, 1922); og G. Zinovievs Towards Trade Union
Unity (u. ., 1926?).

KAPITTEL X
Se L. Lorwins Labour and Internationalism (New York,
1929); L. S. Woolfs Empire and Commerce in Africa
(1920); Norman Leys Kenya (1924); Arbeider- og
sosialistinternasjonalens Reports (se under kapittel IX),
spesielt Report of Brussels Congress, 1928, bind ii; The
Colonial Problem; Labour Party sin Memorandum on
War Aims (1917, og seinere utgaver); Memorandum on
Allied War Aims (1918); Memoranda on International
Affairs (1918-19) og The Labour Party and the Peace
Treaty; A Handbook for Speakers (1918); Stockholm;
Rapport du comit dorganisation de la Confrence
1514

Internationale de Stockholm (Stockholm, 1918); Labour

Research Department sin Labour International
Handbook (1921); og M. A. Hamiltons Arthur
Henderson (1938).
Nr det gjelder bakgrunnen, se ogs H. N. Brailsfords
The War of Steel and Gold (1914); E. D. Morels Ten
Years of Secret Diplomacy (1915 og seinere utgaver) og
The Black Mans Burden (1920); Norman Angells The
Great Illusion (1910); og J. A. Hobsons Imperialism
(1900).
Se ogs referanser for kapittel IX.

KAPITTEL XI
Den beste studien fra et sosialistisk ststed nr det gjelder
framveksten av italiensk fascisme er A. Rossis The Rise
of Italian Fascism (engelsk oversettelse, 1938). Den
franske versjonen har noe materiale som er utelatt i den
engelske utgaven. Se ogs E. Ferraris Le Rgime fasciste
italien (Paris, 1928) og A. Rosenstock-Franks
Lconomie corporative fasciste en doctrine et en fait
(Paris, 1934). En verdifull, mer spesialisert
introduksjonsstudie er W. Hilton Youngs The Italian Left
(1949). Man br ogs referere til H. Finers Mussolinis
Italy (1935), og til G. Salveminis The Fascist
Dictatorship in Italy (1927) og Under the Axe of Fascism
1515

(1936). Nr det gjelder Mussolini, se hans My

Autobiography (engelsk oversettelse, u. .); G. Megaros
Mussolini in the Making (1938); og hans egne skrifter og
taler, for eksempel Le Fascisme; doctrine, institutions
(Paris, u. ., flere utgaver det finnes en delvis engelsk
oversettelse) og Mussolini parle (Paris, u. ., 1929?);
ogs L. Royas Vie de Mussolini (Paris, 1926); og P.
Nennis Storia di quattro anni (1946).
Antonio Gramscis Lettere del carcere og ogs hans
Passato e presente blei trykt opp p ny i Torino i 1953,
og hans bidrag til Lordine nuovo (1919-20) det
pflgende r. M. M. Ferraras Palmiro Togliatti utkom i
Paris i 1954. Se ogs F. Bellini og G. Gallis Storia del
partito comunista italiano (Milano, 1953).
Et utvalg av Giacomo Matteottis skrifter, Matteotti
contro il fascismo, redigert av Anna Paglica, kom ut i
Roma og Milano i 1954, og det gjorde ogs Gino
Castagnos Bruno Bozzi i 1955.
Nr det gjelder den italienske anarkismen, se A. Borghis
Mezzo secolo di anarchia 1898-1945 (Napoli, 1954).
Vedrrende fagforeningene, se G. di Vittorio med flere: I
sindicati in Italia (Bari, 1955). Nr det gjelder bndene,
se A. Caracciolos Il movimento contadino nel Lazio,
1870-1922 (Roma, 1952).
Nr det gjelder den sosialistiske utviklingen, se L.
Valianis Storia de socialismo nel secolo XXe (Firenze,
1516

1945), og for en generell bibliografi og kronologi, A.

Leonettis LItalie, des origines 1922 (Paris, 1952, i
serien Mouvements ouvriers et socialistes (chronologie et
bibliographie). Se ogs F. Medas I congressi socialisti
italiani dalla Prima alla Terza Internationale (Milano,
1920) og Il partito socialista italiano (Milano, 1921); P.
Gentiles Cinquant anni di socialismo in Italia (Ancona,
1946); R. Rigolas Cento anni di movimento Operaio
(Milano, 1935) og Storia del movimento Operaio italiano
(1946); G. Zibordis Saggio sulla storia del movimento
Operaio in Italia (1930); E. Vercesis Il movimento
cattolico in Italia, 1870-1922 (Firenze, 1923); L. R.
Sanseverinos Il movimento sindicale cristiano (Roma,
1950); og G. Spadolinis La lotta sociale in Italia, 18481925 (Firenze, 1948).
Se ogs F. Turatis Trent anni di Critica sociale
(Bologna, 1921); Attraverso le lettere di correspondenti,
1880-1925, redigert av A. Schiavi (Bari, 1947); og Le vie
maestre del socialismo (Bologna, 1921); og ogs A.
Levys Filippo Turati (Roma, 1924); A. Schiavis Esilio e
morte di Filippo Turati (Roma, 1956) og Filippo Turati
(Roma, 1955), og den samme forfatterens Anna
Kuliscioff (Roma, 1955). Tilfy Schiavis Andrea Costa
(Roma, 1955) til boklista i bind III.

1517

KAPITTEL XII
Man br referere til de rlige rapportene fra the Lbour
Party, the Independent Labour Party, the Fabian Society,
og andre organisasjoner, til Labour Year Books fra 1916,
1919 og seinere r, og til Encyclopaedia of the Labour
Movement (1928) og The Book of the Labour Party, 3
bind (1925). Se ogs de etterflgende Programmes fra
the Labour Party, fra Labour and the New Social Order
(1918).
Nr det gjelder en oversiktshistorie om den britiske
arbeiderklassebevegelsen, se G. D. H. Coles Short
History of the British Working-class Movement, 17891947 (revidert utgave, 1948); G. D. H. Cole og R.
Postgates The Common People, 1746-1946 (1938,
revidert utgave, 1954); se ogs G. D. H. Coles History of
the Labour Party from 1914 (1948); Max Beers History
of British Socialism (1919, ny utgave, 1929); Francis
Williams Fifty Years March (1950) og The Rise of the
Trade Unions (1954); K. Hutchisons Labour in Politics
(1925); G. A. Hutts The Post-war Condition of the
British Working Class (1937); og G. D. H. og M. Coles
The Condition of Britain (1937).
Se dessuten Beatrice Webbs Diaries, redigert av
Margaret Cole, 1912-1924 (1952), 1924-1932 (1956), og
Margaret Coles Beatrice Webb (1945) og (red.) The

1518

Webbs and their Work (1949); og J. Claytons The Rise

and Decline of Socialism in England (1926).
Framstende biografier og sjlbiografier inkluderer M.
A. Hamiltons Arthur Henderson (1938); R. Postgates Life
of George Lansbury (1951); Tom Manns Memoirs
(1923); Philip Snowdens Autobiography, 2 bind (1934);
H. G. Wells Experiment in Autobiography (1934); F.
Williams Ernest Bevin (1952); M. A. Hamiltons
Beatrice and Sidney Webb (1932).
Se ogs Hugh Daltons Call Back Yesterday, Memoirs,
1887-1931 (1953); T. A. Jacksons Solo Trumpet; Some
Memoirs of Socialist Agitation and Propaganda (1953);
H. Pollits Serving My Time (1940), og Select Articles and
Speeches, 1919-1936 (1953); J. Clunies Labour is My
Faith (Dunfermline, 1954); D. Kirkwoods My Life of
Revolt (1935); John McNairs The Beloved Rebel en
biografi om James Maxton; Don Roberto (R. B.
Cunningham Graham), av A. F. Tschiffely (1937); J.
Hodges Workmans Cottage to Windsor Castle (1931);
Ben Tilletts Memoirs and Reflections (1931); S. G.
Hobsons Pilgrim to the Left (1938); Lord Eltons Life of
Ramsay MacDonald (1939), som kun bind I har
utkommet av; L. MacNeill Weirs The Tragedy of Ramsay
MacDonald (1938); J. R. Clynes Memoirs, 2 bind
(1937); M. A. Hamiltons Mary Macarthur (1925); E.
Sylvia Pankhursts The Home Front (1933); John Patons
Proletarian Pilgrimage (1935) og Left Turn (1936); A.
1519

Fenner Brockways Inside the Left (1942) og Socialism

over Sixty Years; the Life of Jowett of Bradford (1946);
F. J. Goulds H. M. Hyndman; Prophet of Democracy
(1928); R. T. Hyndmans The Last Years of H. M.
Hyndman (1923); R. Smillies My Life for Labour (1924);
og C. R. Attlees As It Happened (1954).
Nr det gjelder krigsra, se G. D. H. Coles Labour in
Wartime (1915); Trade Unionism and Munitions (1923);
Workshop Organisation (1923); Labour in the Coalmining Industry (1923); W. A. Ortons Labour in
Transition (1921); Paul Kellogg og Arthur Gleasons
British Labour and the War (1919); og A. Gleasons What
the Workers Want (1920).
Vedrrende MacDonalds holdning under og etter krigen,
se J. R. MacDonalds Parliament and Revolution (1919)
og Socialism; Critical and Constructive (1921).
Nr det gjelder generalstreiken i 1926, se R. Postgate, J.
F. Horrabin og Ellen Wilkinsons A Workers History of
the Great Strike (1927); R. Page Arnots The General
Strike (1926); W. H. Crooks The General Strike (Chapel
Hill, 1931); Scott Nearings The British General Strike
(New York, 1926); og J. Symons The General Strike
(1957).
Vedrrende sosialistisk teori og politikk, se S. og B.
Webbs A Constitution for the Socialist Commonwealth of
Great Britain (1920) og The Decay of Capitalist
1520

Civilisation (1923); Bernhard Shaws The Intelligent

Womans Guide to Socialism and Capitalism (1928); H.
G. Wells The Work, Wealth and Happiness of Mankind
(1932), og The Shape of Things to Come (1933); G. D. H.
Coles The Next Ten Years in British Social and Economic
Policy (1929); og The Principles of Economic Planning
(1935); H. Morrisons Socialisation and Transport
(1935); Hugh Daltons Practicable Socialism for Britain
(1935); Douglas Jays The Socialist Case (1937); W. S.
Jevons Economic Equality in the Co-operative
Commonwealth (1933); C. R. Attlees The Labour Party
in Perspective (1937); Barbara Woottons Plan or No
Plan? (1934); A. W. Humphreys The Modern Case for
Socialism (1928); og E. R. Peases History of the Fabian
Society (revidert, 1925).
Nr det gjelder laugsosialismen, se S. G. Hobson og A.
R. Orages National Guilds (1914); A. J. Pentys Old
Worlds for New (1917); R. H. Tawneys The Acquisitive
Society (1920); G. D. H. Coles Self-Government in
Industry (1917), Labour in the Commonwealth (1918),
Chaos and Order in Industry (1920), Guild Socialism
Restated (1920), Social Theory (1920); Bertrand Russels
Roads to Freedom (1918); M. B. Reckitt og C. E.
Beckhofers The Meaning of National Guilds (1920); S.
G. Hobsons National Guilds and the State (1917); A. R.
Orages An Alphabet of Economics (1917); G. R. S.
Taylors The Guild State (1919); N. Carpenters Guild
Socialism (1922); og G. C. Fields Guild Socialism
1521

(1920). Jamfr ogs filene til New Age og Guildsman,

som blei til Guild Socialist i 1921, og blei sltt sammen
med New Standards (1923-24).
Vedrrende fagforeningene, se ogs W. M. Citrines The
Trade Union Movement of Great Britain (Amsterdam,
1926); A. Creech Jones Trade Unions (1928); og G. D.
H. Coles Organised Labour (1924).

KAPITTEL XIII
Den hendigste generelle studien er det tredje bindet av E.
Dollans Histoire du mouvement ouvrier. Av den
moderne delen av dette verket finnes det minst to ulike
utgaver (bind ii, 1871-1936 (1939), og bind iii, 1921
nos jours (1953). Nr det gjelder den generelle
bakgrunnen, se D. W. Brogans France under the
Republic (1940). Se ogs M. R. Clarks A History of the
French Labour Movement, 1910-1928 (Stanford, 1930);
F. Grauchers Contributions lhistoire du socialisme
francais, 1905-1933 (Paris, 1934); Paul Louis Histoire
du socialisme en France (siste utgave, Paris, 1950) og R.
Bothereaus Histoire du syndicalisme francais (Paris,
1945); A. Zvas Le Socialisme en France depuis 1904
(Paris, 1934); ogs G. Thorels Chronologie du
mouvement syndical ouvrier en France, 1791-1946
(Paris, 1947); R. Garmys Histoire du mouvement ouvrier,
2 bind (Paris, 1936); G. Lefrancs Histoire du
1522

syndicalisme francais (1937); J. Montreuils Histoire du

mouvement syndical en France (1947); og P. Vignauds
Traditionalisme et syndicalisme, 1884-1941 (1943).
Tilfy til biografiene om Jaurs lista opp i bibliografien
til bind III, Marcelle Auclairs Vie de Jaurs (Paris, 1954)
og nr det gjelder relasjonene mellom den franske og
tyske sosialismen fr frste verdenskrig, M. Lairs Jaurs
et lAllemagne (Paris, 1935) og M. M. Druchkevitch Les
Socialismes francais et allemand et le problme de la
guerre, 1870-1914 (Geneve, 1953). En samling av
verkene til Lon Blum er n i ferd med publiseres.
Se ogs R. Humphreys Georges Sorel (Harvard og
London, 1951); . Vanderveldes Jean Jaurs (Paris,
1929); H. R. Weinsteins Jean Jaurs (New York, 1936);
H. Bourgins De Jaurs Lon Blum (Paris, 1938); R.
Millets Jouhaux et le C. G. T. (Paris, 1937); D. J. Saposs
The Labour Movement in Post-war France (New York,
1931); M. Thorez Son of the People (1938); og O.
Frossards De Jaurs Lenin (Paris, 1930).
Se ogs Det franske kommunistpartiets Open Letter to
Lenin (1918).

1523

KAPITTEL XIV
Nr det gjelder den belgiske sosialismen, se .
Vanderveldes Le Parti ouvrier belge 1885-1925 (1925);
J. Devaltes Histoire du mouvement socialiste belge
(1931); M. Antoine Piersons Histoire du socialisme en
Belgique (Brssel, 1953); J. Bondas Histoire
anecdotique du mouvement ouvrier en Pays de Lige
(Lige, 1955); C. Mertens The Trade Union Movement
in Belgium (1925); L. Delsinnes Le Mouvement syndical
en Belgique (1936); Centrale dducation Ouvrire:
volution et structure du mouvement ouvrier socialiste
en Belgique (1953); og N. Massons Histoire du
mouvement ouvrier belge.
Tilfy til boklista i bind III, Leon Delsinnes Le Parti
ouvrier belge des origines 1894 (Brssel, 1955) og den
nye utgaven av Aeuvres choisis fra L. de Brouckre, som
bind i og ii utkom av i Brssel i 1954 og 1955. Ogs J.
Messinnes mile Vandervelde (Brssel, 195?). Se ogs
L. Pierauds Belgian Problems since the War (New
Haven, 1929).
Nr det gjelder de teoretiske verkene til Brouckre,
Vandervelde og andre, se bibliografien til kapittel XVI i
bind III.
Vedrrende Sveits, se Jacques Smids Unterwegs, 19001950 (Olten, 1953); W. Kups Herman Greulich and
Charles Fourier (Zrich, 1949); Heinz Eggers Die
1524

Entstehung der Kommunistischen Partei der Schweiz

(Zrich, 1952); og H. Gridazzis Die Entwicklung der
sozialistischen Ideen in der Schweiz bis zum Ausbruch
des Weltkriegs (Zrich, 1935).

KAPITTEL XV
Nr det gjelder Nederland, se P. J. Troelstras
Gedankschriften, 4 bind (Amsterdam, 1927-1931). Se
ogs J. Barnouws The Making of Modern Holland
(1944); J. E. Morris Holland (1936); og B. Landheers
(red.) The Netherlands (1942).
Vedrrende Skandinavia generelt sett, se G. B. Nelsons
(red.) Freedom and Welfare (1953) et verk sponsa I
felleskap av sosialministeriene i Danmark, Finland,
Island, Norge og Sverige; The Northern Countries in
World Economy (1937); R. Kerneys The Northern
Triangle (1946); og B. J. Houdes The Scandinavian
Countries (1948).
Nr det gjelder Danmark, se C. Hollands Denmark
(1927); E. Jensens Danish Agriculture; its Economic
Development (1937); P. Manniches Denmark; a Social
Laboratory (1939); E, C. Williams Denmark and the
Danes (1932); F. C. Howes Denmark, the Land of Cooperation (1936); H. Jones Modern Denmark; its Social,
Economic and Agricultural Life (1927); J. Goldmarks
1525

Democracy in Denmark (Washington, 1936); og E.

Wnblad og A. Andersons Det Danska Demokratiets
Historie, 1871-1921 (Kbenhavn, 1921).
Nr det gjelder Sverige, se N. Bohmans Present Day
Sweden (Stockholm, 1937); B. Braatoys The New Sweden
(New York, 1939); R. Heberles Zur Geschichte der
Arbeiterbewegung in Schweden (Jena, 1925); Z.
Hglunds Frau Branting till Lenin (Stockholm, 1953);
Ernst Wigforss Minnen, 3 bind (Stockholm, 1951 og
1954); W. Galensons Comparative Labour Movements
(1952); M. W. Childs Sweden; the Middle Way (1936);
S. Hanssens The Trade Union Movement in Sweden
(1927); J. J. Robbins The Government of Labour
Relations in Sweden (1942); P. Norgrens The Swedish
Collective Bargaining System (1941); H. Tingstens Den
Svenska Socialdemokratiens Identitetsutveckling (1941);
N. Lammings Swedens Co-operative Enterprise (1940);
A. Montgomerys The Rise of Modern Industry in Sweden
(1939); E. Nylanders (red.) Modern Sweden (1937); og
R. Svanstrm og C. Palmstiernas A Short History of
Sweden (1934).
Vedrrende Norge, se The Trade Union Movement in
Norway, en rapport fra Landsorganisasjonen den
sentrale fagforeningsorganisasjonen (London, 1955); W.
Galensons Labour in Norway (1949); K. Gjersets History
of the Norwegian People (1932); G. Gathorne Hardys
Norway (1925); O. Grinleys The New Norway (Oslo,
1526

1937); J. E. Nordskogs Social Reform in Norway (Los

Angeles, 1935); og J. Vidnes Norway (Oslo, 1935).
Vedrrende Finland, se J. Hampden Jacksons Finland
(1938); T. Ohdas Finland; a Nation of Co-operators
(1931); A. Rotherys Finland; the New Nation (1936); A.
M. Scotts Suomi; the Land of the Finns (1926); J. H.
Wuorinens Nationalism in Modern Finland (1931); K.
Gilmours Finland (1931); E. van Kleets Finland; the
Republic Furthest North (1929); T. W. Atchleys Finland
(1931); J. V. Hannelas La Guerre dindpendence de
Finlande, 1918 (1938); E. Kuusis LAeuvre de protection
sociale en Finlande (1928); J. L. Perrets La Finlande
(1931); V. Tanners Die Oberflchengestaltung Finlands
(1938); og O. W. Kuusinens The Finnish Revolution; a
Self-Criticism (1919).

KAPITTEL XVI
Den langt beste boka er Gerald Brenans The Spanish
Labyrinth (1943). Se ogs F. Borkenaus The Spanish
Cockpit (1937); og S. de Madariagas Spain (1942).
V. Richards Lessons of the Spanish Revolution, 1936-39
(1953) skrevet av en anarchist og tar hovedsakelig for
seg en periode som kom etter den som er dekka i dette
bindet. Det samme gjelder for A. Soudreys Nacht ber
Spanien og for J. Hernndez La Grande Trahison (Paris,
1527

1953) av en tidligere kommunist og ogs for G.

Orwells Homage to Catalonia (1938) og G. Jellineks The
Civil War In Spain (1938).

KAPITTEL XVII
Mange av verkene som er nevnt under kapitlene II og V
er relevante ogs for dette kapitlet. Nr det gjelder Den
nye konomiske politikken (N. E. P.), se spesielt
skildringene i Carrs The Bolshevik Revolution, allerede
nevnt, og i hans The Interregnum, 1923-24 (1954), og i
M. H. Dobbs Soviet Economic Development since 1917
(1948); A. Baykovs The Development of the Soviet
Economic System (1946); C. B. Hoovers The Economic
Life of Soviet Russia (1931); og A. Rothsteins A History
of the U. S. S. R. (1950).
Nr det gjelder konflikten mellom Stalin og Trotsky, se
L. Trotskys Lessons of October, 1917 (1925); Cours
Nouveau (fransk utgave, med kommentarer av Boris
Souvarine, Paris, 1924); og The Revolution Betrayed
(1937); Max Eastmans Since Lenin Died (1925) og
Trotsky, the Portrait of a Youth (1926); M. S. Farbmans
Bolshevism in Retreat (1923) og After Lenin (1924); V.
Chernovs Mes Tribulations en Russie sovitique (Paris,
1921) og The Great Russian Revolution (Yale, 1936).

1528

D. J. Dallins The Rise of Russia in Asia (1950); H. Kohns

Nationalism in the Soviet Union (1933); og D. Gramicks
The Management of the Industrial Firm in the U. S. S. R.
(New York, 1954).
Nr det gjelder sovjetisk planlegging og politikk fram til
de tidlige 1930-ra, se V. V. Obelenski med flere:
Socialist Planned Economy in the Soviet Union (New
York, 1932); Margaret Coles (red.) Twelve Studies in
Soviet Russia (1933); Maurice Hindus Humanity
Uprooted (1922), Red Bread (1931), og The Great
Offensive (1933); M. Ilins New Russias Primer (Boston,
1931); W. B. Reddaways The Russian Financial System
(1935); Victor Serges Russia Twenty Years After (New
York, 1937); Anna Louise Strongs The Soviet World
(New York, 1936); Louis Fischers The Soviets in World
Affairs, 2 bind (1930) og Soviet Journey (New York,
1935); og Beatrice Kings Changing Man; the
Educational System in the U. S. S. R. (1937).

KAPITTEL XVIII
Nr det gjelder Ukraina, se Volines (V. M. Eichenbaum)
The Unknown Revolution (1955); J. S. Reshetars The
Ukrainian Revolution, 1917-1920 (Princeton, 1952); C.
A. Mannings Ukraine under the Soviets (New York,
1953); Panas Fedenkos Isaac Mezcpa (1954); og E.
1529

Yaroslavskys History of Anarchism in Russia (u. .)

nyttig hovedsakelig for et bolsjevikisk syn p Makhno.

KAPITTEL XIX
Se R. Machrays Poland, 1914-1931 (1932); P. Frlichs
Rosa Luxemburg (1940); W. J. Roses The Rise of the
Polish Democracy (1940); O. Haleckis History of Poland
(1942); G. Humphreys Pilsudski (1936); E. Y. Pattersons
Pilsudski (1935); R. Landaus Pilsudski and Poland
(1929); og K. Radeks Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht,
Leo Jogiches (1921).

KAPITTEL XX
Se H. G. Daniels The Rise of the German Republic (New
York, 1928); R. T. Clarks The Fall of the German
Republic (1935); A. Rosenbergs The History of the
German Republic (1936); F. Stampfers Die vierzehn
Jahre der ersten deutschen Republik (1936; revidert,
1953); G. Ledebours Mensch und Kmpfer (Zrich,
1954); Carl Ulrichs Autobiography; M. Peters Friedrich
Ebert (Berlin, 1954); J. Dentz Artur Stegerwald (Kln,
1952); Paul Loebes Der Weg war lang (Berlin, 1949 og
1954); W. G. Ochilevskis Gustav Dahrendorf (Berlin,
1955); W. Abendroths Die deutschen Gewerkschaften
1530

(Heidelberg, 1954); Gustav Mayers Erinnerungen

(Zrich og Wien, 1949); T. Cassaus Die
Genossenschaftsbewegung (1925); J. Kuczynskis Lhne
und Konjunctur in Deutschland, 1887-1932 (Berlin,
1933); T. Leiparts Karl Legien (1929); S. Neumanns Die
deutschen Parteien (Berlin, 1932); F. Eberts Schriften,
Aufzeichnungen, Reden (Dresden, 1926); G. Noskes Von
Kiel bis Kapp (Berlin, 1920); H. Cunows Allgemeine
Wirtschaftsgeschichte, 4 bind (Stuttgart, 1926-31); og P.
Weidmanns Die Programme der S. P. D. von Gotha bis
Grlitz (1926).
C. W. Guillebauds The Works Council; A German
Experiment in Industrial Democracy (1928); O. Hus Die
Sozialiserung der deutschen Kohlenwirtschaft (Berlin,
1921); og P. Umbreit og O. Lorenz Der Krieg und die
Arbeitsverhltnisse (Stuttgart, 1928).

KAPITTEL XXI
Se referanser til kapittel XI.

KAPITTEL XXII
Se referanser til kapittel IX.

1531

KAPITTEL XXIII
For De forente stater finnes det en uhndterlig mengde
information spredt gjennom de to enorme binda i D. D.
Egbert og S. Persons Socialism and American Life
(Princeton, 1952). Se ogs American Labor Year Book
(Rand School, New York, 1916-32); og S. De Leons
(red.) The American Labor Whos Who (New York,
1915).
Nr det gjelder Det amerikanske sosialistpartiet, se D. A.
Shannons The Socialist Party of America (New York,
1955). Jamfr ogs Maurice Hillquits Loose Leaves from
a Busy Life (New York, 1934); H. W. Laidlers Social
Economic Movements (1944); H. W. Laidler og N.
Thomas New Tactics in Social Conflict (New York,
1926); N. Thomas As I see It (New York, 1932), og
Americas Way Out (New York, 1932); J. Oneals
Socialism versus Bolshevism (New York, 1935), og
American Communism (New York, 1927; revidert
utgave, 1947); L. Coreys The Unfinished Task (New
York, 1934); W. Z. Fosters Towards Soviet America
(New York, 1932), og From Bryan to Stalin (New York,
1937); Earl Browders The Communist Party of the
United States; its History, Role and Organisation (New
York, 1941), og What is Communism? (New York,
1936); J. H. Maurers It Can be Done (New York, 1938);
N. Fines Labor and Farm Parties in the United States,
1828-1928 (New York, 1928); S. Perlmans History of
1532

Trade Unionism in the United States (New York, 1922),

og A Theory of the Labor Movement (New York, 1928);
M. R. Clark og S. F. Simons The Labor Movement in
America (New York, 1938); P. S. Finers History of the
Labor Movement in the United States (New York, 1947);
S. Gompers Seventy Years of Life and Labour (New
York, 1943); L. L. Lorwins The American Federation of
Labor (Washington, 1933); S. Perlman og P. Tafts A
History of Labor in the United States (New York, 1935)
en fortsettelse av standardverket til J. R. Commons; S.
Yellens American Labor Struggles (New York, 1936); D,
J. Saposs Left Wing Unionism (New York, 1926); A.
Bimbas History of the American Working Class (New
York, 1927); L. Symes og T. Clements Rebel America;
the Story of Social Revolt in the United States (New
York, 1934); Joseph Freemans An American Testament
(New York, 1936); E. G. Flynns Debs, Haywood,
Ruthenberg (New York, 1939); og H. U. Faulkner og
Mark Starrs Labor in America (New York, 1944;
revidert, 1955).
Se ogs bibliografien til bind III, kapittel XXI.
Nr det gjelder Canada, se M. J. Coldwells Left Turn,
Canada (1945); og F. R. Scott med flere: Social Planning
in Canada (1935).

1533

KAPITTEL XXIV
Den langt beste studien over latinamerikanske
arbeiderbevegelser er L. Albas Le Mouvement ouvrier an
Amrique latine (Paris, 1953). Se ogs R. J. Alexanders
Labour Movements in Latin America (1947).
Nr det gjelder Mexico, se verken som er lista opp i
bibliografien til bind III, kapittel XXII, og tilfy Marjorie
Clarks Organised Labor in Mexico (Chapel Hill, 1934).
Vedrrende Argentina, tilfy J. Oddones Historia de
socialismo argentino (Buenos Aires, 1934).

KAPITTEL XXV
Det finnes en mengde viktig materiale i C. Brandt, B.
Schwartz og J. K. Fairlands Documentary History of
Chinese Communism (1952). Se ogs G. F. Hudsons The
Far East in World Politics (1937); E. R. Hughes The
Invasion of China by the Western World (1937); Sir John
Pratts War and Politics in China (1943). Man br ogs
referere til K. S. Latourettes History of Modern China
(1954); A. S. Whitings Soviet Policies in China 19171924 (New York, 1924); Peter Townsends China
Phoenix (1955); Liao Kai-lungs From Yunan to Peking;
the Chinese Peoples War for Liberation (Peking, 1954);
H. G. Cricks Chinese Thought from Confucius to Mao
1534

Tse-tung (1954); R. C. Norths Moscow and the Chinese

Communists (Stanford, California, 1953); A. Malraux
Storm over Shanghai (?); E. Snows Red Star over China
(1937); M. N. Roys Revolution and Counter-revolution
in China (Calcutta, 1946 opprinnelig utgave p tysk)
og La Libration nationale des Indes (Paris, 1927); H.
Isaacs The Tragedy of the Chinese Revolution (1938); L.
Trotskys Problems of the Chinese Revolution (New
York, 1932); V. A. Yakhontoffs The Chinese Soviets
(New York, 1934); I. Epsteins The Unfinished Revolution
in China (Boston, 1947); G. Steins The Challenge of Red
China (New York, 1945); og B. L. Schwartz Chinese
Communism and the Rise of Mao (Harvard, 1956).

KAPITTEL XXVI
Se E. S. Colberts The Left Wing in Japanese Politics
(New York, 1952); B. Swearingen og P. Langers Red
Flag in Japan, 1919-1950 (Harvard, 1952); G. F.
Hudsons The Far East in World Politics (1937); Isa
Abes Shakai-shugi-sha to Narimada (Tokyo, 1947);
Eijiro Kawais Watakushi No Shakaishugi (Tokyo, 1950);
og Tetsu Katayamas Minshu-seiji No Kaiko To Tombo
(Tokyo, 1954).

1535

KAPITTEL XXVII
Se E. Thompson og G. T. Garretts The Rise and
Fulfilment of British Rule in India (1934); M. N. Roy og
A. Mukherjis India in Transition (1922); M. R. Masanis
The Communist Party of India; a Short History (1954);
K. M. Panikkars Caste and Democracy (1933) og Asia
and Western Dominance (1953); A. Nevetts India Going
Red? (Poona, 1954); M. K. Gandhis Autobiography
best i adyar (den indiske) utgaven, 1930, og andre verker,
inkludert Towards Non-violent Socialism (Ahmedabad,
1951); Jawaharlal Nehrus Autobiography (1936); S. C.
Boses The Indian National Struggle, 1920-1934; Acharga
Narendra Devas Socialism and the National Revolution
(Bombay, 1946); og Asoka Mehtas The Political Mind of
India (Bombay, 1952) og Democratic Socialism
(Bombay, 1954).

KAPITTEL XXVIII
Nr det gjelder Australia er den nyttigste kilden B.
Fitzpatricks Short History of the Australian Labour
Movements (revidert, 1944); og se ogs hans The British
Empire in Australia, 1834-1939 (1941). Referer ogs til
E. W. Campbells History of the Australian Labour
Movement; a Marxist Interpretation (1945). Vedrrende
bakgrunnen, se W. K. Hancocks Australia (1930;
1536

revidert, 1945); E. O. G. Shanns Economic History of

Australia (1938); A. G. L. Shaws The Economic
Development of Australia (1944); A. N. Smiths Thirty
Years; the Commonwealth of Australia, 1901-1931
(1933).
Se ogs Lloyd Ross verdifulle kapittel i C. HartleyGrattan (red.): Australia (1947); H. V. Evatts Australian
Labour Leader (1945) en stor biografi om W. A.
Holman; F. W. Egglestons State Socialism in Victoria
(1933); V. G. Childes How Labour Governs in Australia
(1923); W. G. K. Duncans (red.) Social Services in
Australia (1939); A. Bradys Democracy in the
Dominions (1947); og G. Andersons The Fixation of
Wages in Australia (1929).
Nr det gjelder New Zealand, se S. Scotts svrt
kortfattede Outline History of the New Zealand Labour
Movement (1941); J. C. Beagleholes New Zealand; a
Short History (1936); J. B. Condliffes New Zealand in
the Making (1930), og Short History of New Zealand
(1935); W. B. Sutch Poverty and Progress in New
Zealand (1941), og The Quest for Security in New
Zealand (1942); og J. A. Lees Socialism in New Zealand
(1938).

1537

1538

1539

1540

1541