Versjon 6.4.

4 september 2014

Programmet er utarbeidet og eiet av:

Sletten Byggdata AS
Saturnvegen 2B
7036 Trondheim
Tlf. 73968153

Copyright

Ove Sletten

Innhold
1

FR DU STARTER .............................................................................................. 3

1.1

Minimum systemkrav ................................................................................................................................... 3

1.2

Installasjon av programmet ......................................................................................................................... 4

1.3

Sikkerhetskopi............................................................................................................................................... 4

PROGRAMOVERSIKT ........................................................................................ 4

2.1

Hva kan programmet brukes til .................................................................................................................. 4

2.2

Aksesystem og fortegnsregler ...................................................................................................................... 5

2.3

Hvordan flytte markren p skjermen ....................................................................................................... 5

2.4

Hente og lagre datafiler................................................................................................................................ 5

2.5

Standard materialdata ................................................................................................................................. 5

2.6

Standard armeringsdata .............................................................................................................................. 5

2.7

Standard utskriftsfont .................................................................................................................................. 5

2.8

Standard datafiler ........................................................................................................................................ 6

FORKLARING AV 1. SKJERMBILDE ................................................................. 6

3.1

Menylinjen .................................................................................................................................................... 6

3.2

Kommandoer for inndata ............................................................................................................................ 6

FORKLARING AV DATAGRUPPENE ................................................................. 6

4.1

Tverrsnittdata ............................................................................................................................................... 6

4.2

Armeringsdata / Spennarmeringsdata ........................................................................................................ 7

4.3

Materialdata ................................................................................................................................................. 7

4.4

Lastdata ......................................................................................................................................................... 7

4.5

Bjelkeprofil.................................................................................................................................................... 8

4.6

Bjelkenese ...................................................................................................................................................... 8

4.7

Utsparinger ................................................................................................................................................... 8

4.8

Samvirkepstp ............................................................................................................................................ 8

BEREGNINGSRESULTATER ............................................................................. 9

5.1

Utlfting fra form ......................................................................................................................................... 9

5.2

Transport ...................................................................................................................................................... 9

5.3

Momentkontroll ............................................................................................................................................ 9

5.4

Risskontroll ................................................................................................................................................. 10

5.5

Skjrkontroll .............................................................................................................................................. 10

5.6

Samvirkebyler ........................................................................................................................................... 10

5.7

Bjelkenese .................................................................................................................................................... 11

3
5.8

Bjelkehylle ................................................................................................................................................... 11

5.9

Utsparinger ................................................................................................................................................. 11

5.10

Forblindinger ......................................................................................................................................... 11

5.11

Nedbyning ............................................................................................................................................. 11

5.12

Oppleggskrefter ..................................................................................................................................... 11

TEORI ................................................................................................................ 12

6.1

Kontroll av oppspenningstilstand ............................................................................................................. 12

6.2

Kontroll av transportfasen. ....................................................................................................................... 12

6.3

Beregning av svinn-og kryptall ................................................................................................................. 12

6.4

Relaksasjon ................................................................................................................................................. 12

6.5

Momentkontroll i bruddgrensetilstand..................................................................................................... 13

6.6

Beregning av tapskrefter i spennarmering ............................................................................................... 13

6.7

Skjrkontroll i bruddgrensetilstand......................................................................................................... 13

6.8

Risskontroll ................................................................................................................................................. 14

6.9

Nedbyning ................................................................................................................................................. 15

6.10

Beregning av bjelkenese ........................................................................................................................ 16

6.11

Beregning av utsparinger ...................................................................................................................... 17

6.12

Beregning av oppleggshylle ................................................................................................................... 18

6.13

Beregning av spaltestrekkbyler .......................................................................................................... 19

6.14

Beregning av forankringsbyler i bjelkeende ...................................................................................... 19

6.15

Beregning av samvirkebyler ............................................................................................................... 22

6.16

Beregning av brannmotstand for hulldekker ...................................................................................... 23

PROGRAMREVISJONER ......................................................................................... 25
7

REFERANSER ................................................................................................... 29

Fr du starter

1.1
Minimum systemkrav
MicrosoftWindows operativsystem 3.1 eller senere
PC med en 80386-prosessor eller hyere
Minst 4 MB ledig minne
Harddisk
Microsoft Mouse eller et kompatibelt pekeredskap

4
1.2
Installasjon av programmet
Installasjonsveiledning blir sendt sammen med programmet. Det sendes over internett.

1.3
Sikkerhetskopi
Fr du installerer programmet kan du lage en sikkerhetskopi av programdisketten, til eget
bruk.

Programoversikt

2.1
Hva kan programmet brukes til
E-BJELKE er et program for beregning av spennarmerte eller slakkarmerte bjelker / dekker i
betong.
Statisk system: fritt opplegg i begge ender, med mulighet for utkragere. Utkragere kan vre
forskjellig ved utlfting fra form, ved transport og etter montasje.
Bjelken kan ha fall i overkant, ensidig eller tosidig.
Bjelken kan ha samvirkepstp, som beregnes spesielt.
Bjelken kan ha neseopplegg som beregnes spesielt.
Armering rundt utsparinger blir beregnet, for rektangulre eller sirkulre utsparinger.
Virkning av last p bjelkehylle og eventuelle forankringskrefter beregnes.
Det er lagt inn typiske standard tverrsnittformer i programmet

2.2
Aksesystem og fortegnsregler
Z
____Y
Vi benytter et hyrehnds aksesystem, som vist ovenfor, og med X-aksen langs bjelken
Positive moment og kraftvektorer peker i akseretningene. Positivt moment gir strekk i
overkant, og positiv aksialkraft gir strekk.
2.3
Hvordan flytte markren p skjermen

Ved hjelp av piltastene kan du flytte markren mellom datafeltene.

Ved hjelp av TAB eller SHIFT + TAB kan du flytte markren til alle datafelter,
kommandoknapper og valg eller avkryssningsknapper.
I tabellformer (f.eks. inndata for utsparinger), kan en flytte markren horisontalt ved
hjelp av TAB eller SHIFT+TAB, og vertikalt ved hjelp av piltastene.
Du kan plassere musepeker p alle datafelter, kommandoknapper og valg eller
avkryssningsknapper, og trykke venstre museknapp.
Du kan trykke en kommandoknapp ved trykke ALT + BOKSTAV. BOKSTAV er da den
bokstav som er understreket i teksten p kommandoknappen ( f.eks. A i Avbryt )
2.4
Hente og lagre datafiler
P 1. skjermbildet kan en hente og lagre data under menyvalget FILE. Velg PNE for hente
en en datafil, og LAGRE for lagere en datafil. P skjermbildet for utskrift kan en ogs
lagre data ved trykke p kommandokanapp for LAGRE DATA. Her kan en ogs
kontrollere at fila er lagret fr en skriver ut. P utskriften vil det da st navnet p datafila,
verst p 1. side.
2.5
Standard materialdata
P skjermbildet for MATERIALDATA, er det en kommandoknapp for lagre standard
materialdata. Det datsettet som du da lagrer vil bli benyttet som ditt standard datasett ved
senere kjringer.
2.6
Standard armeringsdata
P skjermbildet for GENERELLE ARMEINGSDATA FOR BJELKE eller DEKKE, er det en
kommandoknapp for lagre standard armeringsdata. De verdiene som da er angitt for
armeringsoverdekning, minste avstand mellom armeringsstenger, og minste avstand mellom
armeringslag, vil bli benyttet som standardverdier. Det kommer ogs opp et eget skjermbilde
for angi standard armeringsdiametre. Det datsettet som du da lagrer vil bli benyttet som ditt
standard datasett ved senere kjringer.
2.7
Standard utskriftsfont
P skjermbildet for utskrift er det en kommandoknapp for lagre standard utskriftsfont. Den
font som du da lagrer vil bli benyttet som din standard utskriftsfont ved senere kjringer. Velg
Times New Roman, Ariel eller en annen font hvor skriften kan pakkes tettere sammen.

2.8
Standard datafiler
Du kan lagre datafiler med standard tverrsnittsformer (f.eks. SIB, IB, DT ,huldekke) p en
egen katalog. Du kan da ogs lagre standard materialdata og typisk armering p samme fila.
Nr du skal kjre en beregning, s kan du hente opp en standard datafil, legge inn de aktuelle
lastdata, profildata o.s.v., og tilpasse armeringen, og evt justere tverrsnittdata.

Forklaring av 1. skjermbilde
3.1

Menylinjen

File. Under denne kan du hente eller lagre datasett, eller avslutte programmet
Beregning. Du m trykke p denne for starte en beregning.
De vrige menyvalg har samme funksjoner som kommandoknappene nedenfor. En kan
velge mellom bruk av kommandoknapper eller menyer.
3.2
Kommandoer for inndata
Tverrsnitt. Frst m du velge riktig tverrsnittype: T, I, rektangel, huldekke, DT el. DLB
Utspar. Utsparinger kan vre rektangulre el. sirkulre / ovale
Pstp.
Data for samvirkepstp: Pstpen kan ha variabel tykkelse.
Material. Betongkvalitet, stlkvalitet, rel .fukt., eksponeringsklasse, min.overdekning m.m.
Last. Lastfaktorer, samt jevnt fordelt last, punktlaster, trapeslaster, oppspenning og formsug
Profil. Her bestemmer du bjelkeprofil, med utkragerlengder og evt. bjelkenese
Hylle. For tverrsnittype DLB m du angi data vedr. lastplassering p hylle
Armering. Data for armering i ok og uk, samt "generelle armeringsdata"
Spennarm. Data for spennarmering i ok og uk, samt "generelle armeringsdata"
Oppspenn. Oppspenningskrefter samt kabelfring i ok (horisontal eller med fall), samt evt
forblinding av spennkabler
Ved trykke p denne knappen kan du f utskrift av data og
beregningsresultater
Ved trykke p denne knappen fr du et forstrret bilde av bjelkeprofil og
tverrsnitt med armering.

Forklaring av datagruppene

4.1
Tverrsnittdata
En kan velge mellom 6 typiske tverrsnittsformer. Klikk p yet for se den angitte
tverrsnittfigur, samt beregnede tverrsnittdata. For huldekke kan en benytte 4, 5eller 6 hull.
Programmet vil kontrollere tillatte armeringsposisjoner basert p antall hull.
Merk! En kan f frem spesielle tverrsnittformer ved sette enkelte tverrsnittdata = 0. En kan
f.eks. f til trapesformet tverrsnitt fra T-tverrsnitt.

4.2
Armeringsdata / Spennarmeringsdata
Armeringsdata er fordelt p to skjermbilder, GENERELLE ARMERINGSDATA og
ARMERINGSDATA
GENERELLE ARMERINGSDATA inneholder generelle data som overdekning, avstand
fra kant for hvert armeringslag, senteravstand.
ARMERINGSDATA angir selve armeringen, diameter, antall og armeringslag nr, for
armering i overkant og underkant.
Antall Antall armeringsstenger
D(mm) Armeringsdiameter (Ekvivalent diameter for spennkabler. D.v.s. Areal = rr
, r=D/2)
Lagnr Armeringslag nr. Avstand til kant for hvert lag er angitt under GENERELLE
ARMERINGSDATA. Merk! Hvis spennkabler i overkant er horisontale og bjelken har fall,
s skal en angi avstand til kant i bjelkeenden, der hvor armeringen er nrmest overkant.
4.3
Materialdata
Det ligger inne et standard datasett, som en selvsagt kan endre. En kan lagre et nytt standard
datasett ved trykke p kommandoknappen Lagre som standard datasett.
Effektiv hyde, ho: Denne benyttes for beregning av kryp og svinn (/1/ 3.1.4(5) ).
Programmet beregner en verdi, basert p tverrsnittdata. Du kan angi en annen verdi.
For hulldekke og HDkomprimert vil programmet overstyre valg av ho, og sette den til 360.
Min. overdekning. . Programmet viser minste tillatte overdekning som er beregnet i henhold
til /1/ tabell NA.4.4N . Du m frst velge eksponeringsklasse. Du kan angi toleranse for
overdekning. Totalt krav til overdekning blir min. krav + toleranse. Krav til overdekning kan
bli endret p grunn av armeringsdata (overdekning >= stangdiameter: /1/ tabell 4.2)

4.4
Lastdata
Fortegnsregler: Positiv lastretning er nedover. Positivt moment gir strekk i overkant.
Lastfaktorer. Lastfaktorer for bruksgrense (nedbyning og risskontroll), og
bruddgrense, skal angis. Lastfaktor i bruddgrense m n angis bde for B1 og B2 ( /2/
Tabell NA.A1.2(B)). Plitelighetsklasse m angis. Programmet bestemmer lastfaktorer
basert p /2/ Tabell NA.A1.1 , Tabell NA.A1(904) og 6.5.3(2). Plitelighetsklasse 1
fr redusert lastfaktor for bruddgrense. Alle laster blir multiplisert med disse
lastfaktorene.
Formsug ved avforming. Brukes ved spenningskontroll for utlfting fra form
Elementets romvekt. Brukes til beregne egenvekt av bjelken
Horisontalkraft i oppleggspunkt. Her kan du gi inn en faktor for horisontalkraft i
oppleggspunkt. H= faktor x oppleggskraft. Benyttes til beregning av
forankringsarmering i bjelkeende.
Jevnt fordelt last. Jevnt fordelt last p bjelken eller p bjelkehylle ( tverrsnittype DLB)

8
Punktlast. Punktlaster p bjelken eller p bjelkehylle ( tverrsnittype DLB). Du skal
angi avstand fra punktlasten til venstre bjelkeende, egenvektsdel og nyttelastdel. For
tverrsnittype BLB skal du ogs agi lastposisjon (0=venstre hylle, 1=ok bjelke, 2=hyre
hylle)
Trapeslast. Trapestlaster p bjelken eller p bjelkehylle ( tverrsnittype DLB). Du skal
angi avstand fra trapeslasten til venstre bjelkeende, egenvektsdel og nyttelastdel. For
tverrsnittype BLB skal du ogs agi lastposisjon (0=venstre hylle, 1=ok bjelke, 2=hyre
hylle)
Bjelkehylle. Gjelder tverrsnittype DLB. Lastplassering p bjelkehylle, og plassering
av forankringskrefter
Spennkabler. Oppspenningskrefter, plassering i ok (horisontalt eller med fall),
avspenning: rask eller myk, og forblindinger.
Nederst p skjermbildet vises et grafisk bilde av de innleste lastdata. I dette bildet er egenvekt
og nyttelast sltt sammen.
4.5
Bjelkeprofil
Her angir du bjelkens lengde og form, samt statisk system ( d.v.s. utkragerlengder)
Du kan velge mellom rett bjelke, ensidig fall og tosidig fall. Hvis bjelken har ensidig fall, s
gjelder de innleste tverrsnittdata for hyre bjelkeende. Hvis bjelken har tosidig fall, s gjelder
de innleste tverrsnittdata for det snitt hvor bjelken er hyest.
Du skal angi utkragerlengder for utlfting fra form, transport, og ferdig montert.
4.6
Bjelkenese
Under bjelkeprofil kan du trykke p kommandoknapp for BJELKENESE. Du kan ha
bjelkenese i hyre ende, venstre ende eller begge ender, og du kan ha forskjellig bjelkenese i
venstre og hyre ende. Hvis bjelkenese er lik i begge ender, s angir du bare data for venstre
bjelkenese. Du skal angi data for hyde og lengde av bjelkenese, plassering av oppleggspunkt,
skrarmering, plassering av vertikale byler, armeringsdiametre og dimensjonerende
stlspenning for skrarmering. Merk! Plassering av oppleggspunkt i bjelkenese bestemmer
bjelkens utkragerlengde.
4.7
Utsparinger
Du kan legge inn rektangulre eller sirkulre / ovale utsparinger. Du angir avstand til venstre
ende av bjelken, avstand fra uk bjelke til uk utsparing, bredde og hyde av utsparingen.
4.8
Samvirkepstp
Du kan legge inn samvirkepstp med konstant tykkelse, eller med tykkelse som varierer
langs bjelken. Pstpens effektive bredde m angis for alle tverrsnittyper untatt DT og
HULDEKKE. For disse tverrsnittypene regner programmet med at pstpens bredde =
elementets bredde.
Du kan angi armering i pstpen. Du kan angi at en del av pfrt egenvekt kommer etter at
samvirke er etablert. Fugetype mot pstpen kan vre RU, FORTANNET eller GLATT.

Beregningsresultater

5.1
Utlfting fra form
Hvis bjelken er spennarmert, s kontrollerer programmet utlfting fra form
Beregningsresultatet fremstilles grafisk som vist nedenfor.

Maks stlspenning i overkant, utnyttelsegrad (SigmaS/fsd), maks betongspenning i underkant

og utnyttelsesgrad (SigmaC/fcd), skrives ut
Hvis det er behov for tilleggsarmering i overkant, s vises det grafisk., og maks
tilleggsarmering skrives ut under armeringsdata.
5.2
Transport
Programmet kontrollerer transportfasen p tilsvarende mte som utlfting fra form, men med
50% dynamisk tillegg p egenvektslasten. Det kan vre forskjellig utkragerlengde for
utlfting og transportfase. Programmet vil gi en melding hvis maksimal betongtrykkspenning
eller stlspenning blir for stor i transportfasen.
5.3
Momentkontroll
Programmet kontrollerer byning om Y-aksen i bruddgrensetilstand. Det benyttes korttids
Emodul ved tyningsberegning, og det tas samtidig hensyn til spenningsomlagring mellom
betong og armering, (tap i spennkraft) p grunn av svinn og kryptyninger og relaksasjon.
Beregningsresultatet fremstilles grafisk som vist nedenfor.

Beregningsresultatet skrives ut for det snitt som er mest utnyttet for strekk i uk , og tilsvarende
for strekk i ok for bjelke med stor utkrager. Moment i bruddgrensetilstand skrives ut,
utnyttelsgrad (M/Md), strste betongspenning i snittet, samt tyninger i uk og ok.

10

5.4
Risskontroll
For bjelke og dekketverrsnitt blir risskontroll utfrt i henhold til /1/ 7.3.4. Standardverdi for
kt er 0.4 ( langvarig belastning ) i ligning (7.9). Beregningsresultatet fremstilles grafisk som
vist nedenfor.

Beregningsresultatet skrives ut for det snitt som er mest utnyttet for strekk i uk , og tilsvarende
for strekk i ok for bjelke med stor utkrager. Maks rissvidde skrives ut, utnyttelsgrad (W/Wd),
rissavstand, samt beregnet aksialkraft og moment for risskontroll i brukstilstand.
5.5
Skjrkontroll
Statisk ndvendig skjrarmering og minimumsarmering vises grafisk. I tillegg skrives det ut
en tabell med beregninsresultater for samtlige snitt.
Tabellen innholder flgende data.
Vgamma
Vredusert
VRd,max Trykkbr.
VRd,c (uarmert)
Stat.ndv(mm2/m)
Min.arm (mm2/m)
Maks byleavstand

Full skjrkraft i bruddgrensetilstand

Redusert skjrkraft i henhold til /1/ 6.2.1(8) og 6.2.2(6).
Kapasitet for trykkbrudd i henhold til /1/ (6.9) og (6.14).
Kapasitet for strekkbrudd uten skjrarmering, i henhold til /1/
(6.2a), (6.2b) og NA.6.2.2 .
Statisk ndvendig skjrarmering
Minimumsarmering
Maks tillatt byleavstand i mm

Hvis kapasitet for trykkbrudd er overskredet, s skrives det ut en melding p utskriften

5.6
Samvirkebyler
Statisk ndvendig armering og minimumsarmering gjennom stpeskjt vises grafisk. I tillegg
skrives det ut en tabell med beregninsresultater for samtlige snitt.
Tabellen innholder flgende data.
Vgamma Full skjrkraft i bruddgrensetilstand
Skjrspenning (N/mm2). Skjrspenning i stpeskjt.
Stat.ndv(mm2/m) Statisk ndvendig skjrarmering
Min.arm (mm2/m)
Minimumsarmering
Maks byleavstand Maks tillatt byleavstand i mm

11

5.7
Bjelkenese
Dimensjonerende oppleggskraft i bruddgrensetilstand.
Dimensjonerende horisontalkraft i bruddgrensetilstand.
Andel av oppleggskraft som taes av skrarmeringen.
Horisontalarmering i uk nese.
Horisontalbyler i uk nese.
Trykkarmering i ok nese.
Skrarmering.
Vertikale byler ved kant nese.
Forankringsarmering i uk nese.

5.8
Bjelkehylle
Ngamma: Dimensjonerende last i bruddgrensetilstand.
Asv: Opphengsarmering.
Ash: Horisontalarmering i ok hylle.
Ngamma/Nd: Trykkbruddkapasitet
Vred/Vrdc: Srykkbruddkapasitet
For punktlaster skrives ogs ut avstand til venstre bjelkeende og fordelingsbredde.
For trapeslaster skrives ogs ut avstand til venstre bjelkeende for begge endepunkter.
Hvis bjelken er fastlst mot vridning, s skrives flgende beregningsresultater ut:
Vridningsmoment.
Stabiliserende moment p.g.a. friksjon.
Moment som opptas av forankringskraft.
Forankringskraft.

5.9
Utsparinger
Sammen med utsparingsdata skrives beregnet skjrkraft i overgurt og undergurt.
Horisontalarmering over og under utsparingen, og ved overkant og underkant bjelke.
Bylearmering over og under utsparingen.
Bylearmering p hver side av utsparingen.

5.10 Forblindinger
Hvis det er benyttet forblindinger, s skrives det ut antall forblindinger og
forblindingslengder for begge bjelkeender.
5.11 Nedbyning
Nedbynig skrives ut for flgende tidspunkt.
Avforming.
Etter montasje: last G1:
egenvekt av bjelken
Etter montasje: last G1 + G2:
egenvekt og pfrt egenvekt + langtidsdel av nyttelast
Etter lang tid: last G1 + G2
Etter lang tid: last G1 + G2 + nyttelast i midtfelt.
Etter lang tid: last G1 + G2 + nyttelast p utkrager.
5.12 Oppleggskrefter
Oppleggskrefter skrives ut for bruksgrensetilstand og bruddgrensetilstand.

12

Teori

6.1
Kontroll av oppspenningstilstand
Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene, samt moment p grunn av bjelkens
egenvekt. Lastene multipliseres med lastfaktorer for bruksgrense.
Kontroll av betongtrykkspenning utfres i henhold til /1/punkt 6.1. Det benyttes da et
arbeisdiagram for betong som vist i /1/ punkt 3.1.7, figur 3.3, med fcd som den miste av 0.6fck,
og 0.7fckj. Dette er i samsvar med /3/ punkt 2.4.2. For transportfase settes fcd = 0.6fckj(fckj for
transport). fcd for avspenning settes ikke hyere enn verdien for transport. For hulldekke
regnes det ogs med at betongen kan ta noe strekk. Dim. strekkfasthet, ftk1 = fctm,j D.v.s.
strekkfasthet, fctm, ved oppspenning . For andre tverrsnittyper regnes det ikke med betongens
strekkfasthet.
Maksimal tillatt armeringsspenning i slakkarmering, eller spenningskning i spennarmering,
er satt til 200 N/mm2 /3/2.4.2. Hvis armeringsspenningen blir overskredet, s legger
programmet inn tilleggsarmering i overkant, og tilleggsarmeringen blir vist grafisk p
utskriften.
Programmet beregner en tyningstilstand som gir likevekt mellom indre spenninger og pfrte
laster, og tyningene er da basert p at plane tverrsnitt forblir plane. Hvis det ikke finnes en
likevektstilstand p grunn av for liten kapasitet p trykksiden, s legger programmet inn noe
forblinding av kabler i bjelkens endeparti, og foretar ny kontroll.
Programmet legger ogs inn forblinding hvis beregnet betongtyning > c2.
6.2
Kontroll av transportfasen.
Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene, samt moment p grunn av bjelkens
egenvekt. Egenvekt multipliseres med lastfaktorer 1.5 for dynamisk tillegg. Det kan vre
forskjellig utkragerlengde for lagring og transport. Programmet vil gi en melding hvis tillatte
spenninger blir overskrede i transportfasen.
6.3
Beregning av svinn-og kryptall
Svinn- og kryptall benyttes bde til momenkontroll og beregning av nedbyning.
Beregningene utfres i henhold til /1/ 3.1.4 og tillegg B.
I frste tidsrom, fra utstping til lastpfring (vanligvis 28 dgn), benyttes en spesiell relativ
fuktighet ved beregningene. Denne blir angitt under materialdata. Fra lastpfrig til t=9000
(antatt brukstid for konstruksjonen), benyttes den ordinre relative fuktighet som bruker har
angitt under materialdata.
6.4
Relaksasjon
Relaksasjonstap beregnes etter /1/ 3.3.2(7) med t = 500000 timer. Det forutsettes
relasajonsklasse 2, trd eller tau- lav relaksasjon. Relaksasjon medfrer noe tap av spennkraft.
I tillegg beregnes tap av spennkraft p grunn av svinn og kryp.

13
6.5
Momentkontroll i bruddgrensetilstand
Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene, korrigert for spenningstap p grunn
av kyp og svinn, samt angitte laster for egenvekt og nyttelast. Oppspenningskreftene har
lastfaktor 1.0. De vrige lastene multipliseres med lastfaktorer for bruddgrense.
Programmet beregner en tyningstilstand som gir likevekt mellom indre spenninger og pfrte
laster, og tyningene er da basert p at plane tverrsnitt forblir plane. Hvis det ikke finnes en
likevektstilstand (f.eks. for liten kapasitet p trykksiden, eller for lite strekkarmering), s sker
programmet seg frem til et lavere moment som er grenseverdien for tverrsnittes breevne.
Ved beregning av tverrsnittets momentkapasitet, vil enten betongens trykktyning vre fullt
utnyttet (cu), eller en vil ha maks tillatt strekktyning i armeringen. Tyningen p motsatt
kant blir tilpasset slik at indre aksialkraft blir like stor som ytre aksialkraft i betongen p grunn
av spennkrefter. Hvis tverrsnittet ikke er spennarmert, s blir den indre aksialkraften = 0.
Betongtrykkspenninger beregnes i henhold til /1/ 3.1.7, figur 3.3.
Med gitt betongkvalitet, samt tilslagets spesifikke vekt, beregner programmet grenseverdiene
c2, cu2, fck og fcd, basert p /1/ tabell 3.1 , samt 3.1.6(1) og NA.3.1.6(1) for fcd, og
3.1.6(2) og NA.3.1.6(2) for fctd.
Armeringsspenninger beregnes i henhold til /1/ figur 3.8 og figur 3.10. Det regnes med en
stigende spenningskurve etter at flytespenning er ndd, i figur 3.8 , men maks 1%
spenningskning. Det regnes ikke med spenningskning for spennarmering etter at
flytespenning, fpd, er ndd i figur 3.10.
Emodul for slakkarming og spennarmering angis under materialdata.
Bjelke med samvirkepstp.
Kapasiteten kontrolleres fr samvirke er etablert, med moment p grunn av egenvekt og pfrt
egenvekt. Merk at bruker kan angi at en del av pfrt egenvekt skal frst medregnes etter at
samvirke er etablert. Hvis momentkapasiteten er for liten fr samvirke er etablert, s skriver
programmet ut en feilmelding.
Etter at samvirke er etablert s regnes pstpen som en del av tverrsnittet. Tyningene
beregnes utifra at plane tverrsnitt forblir plane. En regner med samme utvikling av
svinntyning i bjelke og pstp etter at samvirke er etablert, og derfor ikke indre krefter p
grunn av svinn.
6.6
Beregning av tapskrefter i spennarmering
Programmet beregner en tyningstilstand ved oppspenning, og en tyningstilstand for de
samme laster ved lastpfrigstidspunkt (t=28). Kraftomlagring for dette tidsrom beregnes p
grunnlag av denne tyningsendring, samt svinntyning for samme tidsrom.
P tilsvarende vis beregnes en tyningstilstand p grunn av spennkrefter og egenvekstlaster,
ved lastpfringstidspunkt, og en tyningstilstand etter 9000 dgn med samme laster, og
kraftomlagring beregnes p grunnlag av denne tyningsendring, samt svinntyning for samme
tidsrom. I tillegg taes det n hensyn til relaksasjon (se ovenfor), ved at strekkspenninger i
spennkablene reduseres ytterligere, og de ytre laster endres tilsvarende.
6.7
Skjrkontroll i bruddgrensetilstand
Beregningene utfres i henhold til /1/ punkt 6.2. Det taes hensyn til aksialt trykk i henhold til
punkt 6.2.2(1)
- vinkel mellom tverrarmering og lengdeakse er antatt = 90 grader.
bw- bredde av bjelkesteg beregnes for de forskjellige tverrsnittyper.

14

Rektangel- bw = bredde av tverrsnittet

I-tverrsnitt- bw = stegbredde
T-tverrsnitt- bw = midlere stegbredde ( det kan vre trapesformet bjelkesteg )
DT-tverrsnitt- bw = 2 midlere stegbredde ( det kan vre trapesformet bjelkesteg )
L-bjelke- bw = stegbredde
Huldekke- bw = bredde av tverrsnittet - sum av bredde av hullene i kontrollsnittet, som
legges 0.4*tverrsnitthyde fra underkant.

Skjrkapasitet i opprissede omrder under byning /1/(6.2.a). Skjrkapasitet i forspente

konstruksjoner uten skjrarmering, nr tverrsnitt er urisset /1/ (6.4). Hovedstrekkspenning
beregnes i forskjellig avstand fra underkant for finne punkt med strst
hovedstrekkspenning. Her beregnes bw i aktuell avstand fra underkant. Vrd,c beregnes slik
at hovedstrekkspenning = ftd. Det tas hensyn til ekstra skjrspenning p grunn av
heftspenning i forankringssonen til spennkablene /7/ 4.3.3.2.2.2. Det regnes med 18 % tap i
spennkraft og lastfaktor = 0.9 ved beregning av pfrt last fra spennkabler.
Hvis det trengs skjrarmering s beregner programmet statisk ndvendig armering i
henhold til /1/ 6.2.3(2). Helningsvinkel p trykkdiagonal, , er satt til 39 grader
( cot = 1.239). Helningsvinkel kan endres under armeringsdata.
Minimumsarmering beregnes i henhold til /1/ 9.2.2(5). Strste tillatte byleavstand er
angitt i /1/ 9.2.2(6).
Trykkbruddkapasitet kontrolleres for full skjrkraft. Strekkbruddkapasitet kontrolleres for
redusert skjrkraft i henhold til /1/ 6.2.1(8) og 6.2.2(6).
Minste tillatte skjrarmering beregnes i henhold til /1/ (NA.9.5N) og strste tillatte
byleavstand er beregnet i henhold til /1/ (NA.9.6N).
Krav om langsgende overflatearmering p bjelkestegets sider /1/ NA.9.7(1), og maks
tillatt avstand p tvers mellom byleben /1/ (NA.9.8N) blir kontrollert av programmet.
Det skrives ut en melding hvis kravene er aktuelle.

6.8

Risskontroll

Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene , egevektslaster og reduserte

nyttelaster. Lastene multipliseres med lastfaktorer for bruksgrense.
Beregningene utfres i henhold til /1/ 7.3.4 og NA.7.3.4(3)..
Dimensjonerende krefter for risskontroll
f : lastfaktor for variabel last, for risskontroll (bestemt under Lastfaktorer i programmet)
Mdim = Mg + f Mp (Mg er moment p grunn av egenvekt og spennkrefter. Mp er
moment p grunn av nyttelast).
Ndim = Ng + f Np (Ng er aksialkraft p grunn av egenvekt og spennkrefter. Np er
aksialkraft p grunn av nyttelast).
Det tas hensyn til tap i spennkrefter p grunn av kryp, svinn og relaksasjon, ved beregning av
dimensjonerende krefter.

15

Urisset betong
Betongen antas urisset hvis strste strekkspenning er mindre enn fctd..
Hvis betongen er urisset s avsluttes beregningen og beregnet rissvidde settes til 0.
Beregning av rissvidden
Tverrsnittets tyningstilstand beregnes basert p opprisset tverrsnitt (betongen tar ikke strekk).
Spennings - tyningssammenheng er angitt i /1/ figur 3.2, og figur 3.8 for armeringen.
Effektivt betongareal beregnes i henhold til /1/ figur 7.1 og NA.7.3.4(3), som angir en nedre
grense for hc,eff. , og sum av medvirkende armerings p strekksiden beregnes. Sr,max beregnes i
henhold til /1/ (7.11) og Wk beregnes i henhold til /1/ (7.8)
I ligning /1/ (7.9) benyttes kt = 0.4 (langvarig last) .
Kontroll for trykkavlastning i henhold til /1/ tabell NA.7.1. Det blir utfrt hvis det er
spennarmering i underkant eller overkant, og det er eksponeringsklasse XD1, XD2 .., XS1.. p
samme side som spennarmering. Programmet beregner hyde p strekksonen uten at betongen
tar strekkspenninger, og sammenligner med maks tillatt hyde p strekksonen.
6.9
Nedbyning
Nedbyningen baserer seg p beregnede krumninger i hvert snitt i bruksgrensetilstand.
Krumning beregnes i flgende tidspunkt.
1: Lagring av bjelken like etter utlfting fra form. (statisk system: lagring)
2: Lagring av bjelken etter 28 dgn (statisk system: lagring. Kryp- og svinn: 0_28 )
3. Etter montasje: ( statisk system: ferdig montert. Last: egenvekt G1)
4. Etter montasje: ( statisk system: ferdig montert. Last: egenvekt G1 og pfrt egenvekt G2)
For samvirkebjelke:
4a. Etter montasje: (ferdig montert, fr samvirke . Last: egenvekt G1 og del av G2)
4b. Etter montasje: (ferdig montert, etter samvirke . Last: egenvekt G1 og G2)
5. Som 4 eller 4b, etter lang tid (Kryp- og svinn: 28_9000 )
6. Som 4 eller 4b, + nyttelast i midtfelt
7. Som 4 eller 4b. + nyttelast p utkragere.
Krumning p grunn av kryptyning:
8: 0-28 dgn: ( punkt 2 - punkt 1, ovenfor )
9: 28dgn - 9000 dgn: (punkt 5 - punkt 4 el. 4b, ovenfor)
Resulterende krumning etter lang tid med nyttelast i midtfelt:
Punkt 6 + punkt 8 + punkt 9.
Resulterende krumning etter lang tid med nyttelast p utkrager:
Punkt 7 + punkt 8 + punkt 9.

16

6.10

Beregning av bjelkenese

Ng: Dimensjonerende oppleggskraft i bruddgrense

Ng_bruk: Oppleggskraft i bruksgrense (for risskontroll )
Hg: Dimensjonerende horisontalkraft i oppleggspunkt
As_u1 : Tverrsnittareal i skrarmeringen med helningsvinkel u1.
Ng_u1 : Den del av oppleggskraften som opptas av skrarmeringen
Ng_v : Den del av oppleggskraften som opptas av vertikale byler med tyngdepunkt c1.
fsd : dimensjonerende stlspenning.
Dimensjonerende strekkspenninger i armeringen ,
Det kontrolleres mot /1/ Tabell 7.3N, som gir maks stlspenning i bruksgrense, fsd_bruk,
avhengig av senteravstand . fsd = fsd_bruk * Ng/ Ng-bruk
Dimensjonerende stlspenning settes ikke strre enn fy/m
Bruker kan angi en faktor for maks dimensjonerende stlspenning.
Bjelkenese beregnes i henhold til /3/ pkt. C8.2.1, for krefter i bruddgrensetilstand.
Skrarmeringen tar maks 0.33*oppleggskraft.
Ng_u1 = fsd*As_u1*sin(u1)
Ng_v = Ng Ng_u1
Ikke skjrarmering nr a1 < d1. Hvis a1 > d1 s kontrolleres for skjrarmering.
Kontroll av kapasitet for Ng uten skjrarmering. Ng reduseres i henhold til /1/ 6.2.2(6).
Ng_red = Ng*a1/(2*d1) >= 0.25 * Ng.
Kapasitet uten skjrarmering, Vrd,c , beregnes i henhold til/1/ 6.2.2(1). Hvis Ng_red er strre
enn Vrd,c , s kontrolleres skrarmering. As_u1 >= Ng_red / (fsd * sin(u1)). Hvis det er
ndvendig s vil programmet automatisk ke skrarmeringen, og gi melding p skjermen.
Momentarm for beregning av horisontalarmering i underkant av bjelkenese.
z beregnes som vist i /3/ C8.2.1. Maks verdi for z: z <=0.9 * d1 z <= 2*a1.
Hg = Ng*f. ( Ng er oppleggskraft og f er en faktor som bestemmes av bruker).
Horisontalarmering: As = ( Ng_v*a1/z + Hg ) / fsd
Vertikal bylearmering ved kant av bjelkenese: Asb = Ng_v / fsd
Samme armeringsmengde legges som horisontal bylearmering i underkant av bjelken.
Minimumsarmering kontrolleres i henhold til /1/ NA.9.2.1.1(1). Trykkarmering i overkant
settes lik minimumsarmering.
Trykkbrudd kontrolleres i henhold til /1/ (6.9) og (6.14). Kapasiteten, Vrd,max, beregnes.
Programmet gir en feilmelding hvis trykkbruddkapasitet er overskredet (Ng > Vrd,max).

17
Ndvendig armeringslengder beregnes i henhold til /3/ fig. C8.21. Forankringslengde, lb,
beregnes i henhold til /1/ 8.4.4., med aktuell overdekning og senteravstand mellom jerna.
I tillegg beregnes forankringslengden Lo etter /3/Tabell C8.8, med den aktuelle
dimensjonerende spenning. Lo avrundes oppover til nrmeste cm. Forankringslengde for
skrarmering : 1.3*lb >= Lo /1/9.2.1.3(4)
Lengde av forankringsbyler i underkant: 1.3 * Lb >= Lo, og >= 400 mm
6.11 Beregning av utsparinger
Utsparinger beregnes etter forenklet vierendelteori, som angitt i /3/ pkt C2.1.3.
Beregningsmodell er som vist i /3/ fig C2.7 og fig C2.8. For sirkulr utsparing benyttes
samme modell, med et rektangel som omskriver sirkelen.
Fordeling av skjrkraften p strekkgurt og trykkgurt ( vanligvis er undergurt strekkgurt, og
overgurt er trykkgurt, men det kan vre motsatt). Kraftfordelingen avhenger av midlere
spenning i strekkgurten. Midlere spenning beregnes for trykkgurt og strekkgurt, i snitt midt i
utsparingen, og de taes da hensyn til innlagd armering.
strekkspenning > 0.5* fck : Trykkgurt tar all skjrkraft
0. > strekkspenning > 0.5* fck : Strekkgurt tar noe skjrkraft, basert p redusert stivhet.
Fordeling av skjrkraft mellom overgurt og undergurt er som angitt i /3/
Horisontalarmerig mot utsparing og mot kant av bjelke beregnes p grunnlag av lokalt
moment ved kant av utsparing + bidrag fra skjrkraft, men det taes hensyn til reservekapasitet
for den ordinre armeringen i ok og uk bjelke. Vanligvis trengs det derfor ikke ekstra
horisontalarmering i uk bjelke. Ved beregning av statisk ndvendig bylearmering taes det
hensyn til trykkraft i trykkgurten. Dimensjonerende stlspenning: fyd < = 0.8 * fyk..
Beregning av bylearmering over og under utsparing. Beregning av skjrarmering, Asw, i
henhold til /1/ (6.8). Helningsvinkel p trykkdiagonal, , er satt til 39 grader hvis det er
aksialt strekk ( cot = 1.24), og 22 grader hvis det er aksialt trykk ( cot = 2.5) /1/
(NA.6.7.aN) og /1/ (NA.6.7.bN). Helningsvinkel kan kes i programmet, hvis kapasitet for
trykkbrudd er for liten /1/(6.9), til maksimalt 45 grader. Krav: tan >= z/b . Dette kan gi en
nedre grense for trykkdiagonalen. z er indre momentarm og b er lengde p utsparingen.

18

6.12 Beregning av oppleggshylle

Hvis det er hylle p begge sider, s beregnes bjelkehylle uten fastlsing, som vist p verste
fig.
Hvis det er ensidig hylle, s beregnes vanligvis fastlst hylle, og programmet beregner da de
horisontale forankringskreftene som vist ovenfor. En del av den nederste forankringgskraften
kan opptas direkte som friksjon mot bjelkehylle. Bruker angir friksjonskoeffisient.
Dimensjonering av bjelkehylle blir utfrt i henhold til /3/ pkt C8.3.3 og C8.3.4.
Dimensjonerende stlspenning: fyd < = 0.8 * fyk..
Beregning av forankringskrefter i fastlst hylle:
N - vertikallast p hylle
b - stegbredde av bjelkesteg.
y - avstand fra bjelkesteg til vertikallast p hylle.
f - friksjonskoeffisient mot hylle.
Mvri - vridningsmoment p grunn av verikallast p hylle
Mfriksjon - stabiliserende moment p grunn av friksjonskraft mot hylle
Mforankring - stabiliserende moment p grunn av nederste forankringskraft.
Mvri = N*(y + 0.5*b)
Mfriksjon = N*f*Z1
Mforankring = Mvri - Mfriksjon >= 0.0
Forankringskraft = Mforankring / Z2

19

For punktlast p hylle beregner programmet en fordelingsbredde bf, som vist i /3/ fig C8.37
6.13 Beregning av spaltestrekkbyler
Beregningen baserer seg p /3/ punkt 8.1.3.
d - diameter som benyttet i programmet for spennkabel (nominell diameter: ca 1.15*d)
h - bjelkens hyde i bjelkeende
Pu - Samlet spennkraft i spennkabler i uk (kabler med forblinding er ikke regnet med)
Po - Samlet spennkraft i spennkabler i ok
fs - dimensjonerende stlspenning i bylearmering
Dimensjonerende strekkspenninger i armeringen ,
Det kontrolleres mot /1/ Tabell 7.3N, som gir maks stlspenning i bruksgrense, fsd_bruk,
avhengig av senteravstand . /3/ Tabell C 6.3 benyttes for bestemme wk, som fr verdien 0.25
eller 0.30
fyd = fsd_bruk * Ng-brudd/ Ng-bruk .riss ( se /3/ Tabell C 6.4.)
Dimensjonerende stlspenning settes ikke strre enn fy/m <= 400

lf = d * 30 * 1.15
( 1.15 p.g.a. nominell diameter)
a2 = minste(h, .5 * (lf + h))
Spaltestrekkarmeing = 0 .22 * Pu / fyd
Fordelingslengde = a2
Ekstra Spaltestrekkarmeing ved bjelkens ende: 0 .022 *( Pu+Po)*(h/lf) / fyd
Fordelingslengde = 0.2*h

6.14 Beregning av forankringsbyler i bjelkeende

Kontroll av forankring i bjelkeende for spennarmert bjelke / dekke. Det kontrolleres i henhold
til /1/ 8.10.2.3 og 6.2.2(2),(3) og (5). Kritisk snitt kan da bli et stykke fra kant av opplegg nr
bjelken er spennarmert. Bruker kan i tillegg velge kontrollere ved kant av opplegg som vist i
/3/ 8.1.1.2. Dett valget er default, untatt for hulldekker. Kontrollsnittet blir i avstand 0.5*au1
fra kant av effektiv oppleggsbredde . /3/ fig. C 8.5 s. 183.
Kontrollsnitt legges ved kant av effektiv oppleggsbredde for slakkarmert bjelke / dekke

N - Oppleggskraft i bruddgrensetilstand ( positiv oppover )

M - Moment i bruddgrensetilstand i kontrollsnitt. ( negativ for strekk i underkant)
V - Skjrkraft i bruddgrensetilstand i kontrollsnitt ( positiv verdi )
f - faktor for horisontalkraft ( H = N * f )
S - dimemnsjonerende strekkraft i horisontalarmeringen
S1 - Kapasitet ved kontrollsnitt. fra innlagt slakkarmering i underkant.
S2 - Kapasitet ved kontrollsnitt, fra innlagt spennarmering i underkant.
z - indre momentarm

20

x1 - avstand fra kontrollsnitt til enden av slakkarmering og forankringsbyler.

x - avstand fra kontrollsnitt til enden av bjelken
lb - forankringslengde for slakkarmering
lpt2 - forankringslengde for spennarmering ( /1/ Figur 8.17)
lbpd - forankringslengde for spennarmering ( /1/ Figur 8.17)
fs - dimensjonerende stl spenning i bylearmering
fyd - dimensjonerende stl spenning i slakkarmering
p - dimensjonerende stl spenning i spennarmering

Beregning av heftspenning og forankringslengde for slakkarmering utfres i henhold til /1/

8.4, (8.2), 3.1.6(2) og NA.3.1.6(2)
Ved beregning av kraften S1 er heftspenning over opplegg ket p grunn av oppleggstrykk i
henhold til /1/ Tabell 8.2. Ved beregning av ndvendig lengde av forankringsbylene er
heftspenningen ikke ket. Dimensjonerende strekkspenning i forankringsbylene blir redusert
hvis x1 < lb,eq /1/ Figur 8.1d.
fs <= fyd * x1/ lb,eq.
dV: bidrag til kraft i strekkarmeringen p grunn av V. /1/ (6.18)
dV = 0.5*V*1.239 ( Regnet med = 39 grader og = 90 grader ved beregning av
skjrarmering). Hvis det ikke er skjrarmering s er dV = V
Hvis det er i et omrde som kan regnes urisset med spennarmering, s settes dV=0.
/1/ 6.2.2(5).
S = dV - M /z + N * f >= 0.0 (M er negativ nr det er strekk i underkant).
Effektiv lengde med heftspenninger for spennarmering regnes fra bjelkens ende til
kontrollsnitt . For snitt ved opplegg antas at riss danner en vinkel med bjelkeakse, slik at en
kerer forankringslengden med 0.5*dz ( dz er avstand fra tyngdepunkt i armering til
underkant av bjelken). Slakkarmering fr litt kortere forankringslengde, de en trekker fra
avstand fra armeringens endepunkt til bjelkens endepunkt.
S1 = fyd *As * x1 / lb

<= fyd*As (As er slakkarmeringsareal og lb er forankringslengde )

Beregning av heftspenning og forankringslengde for spennarmering utfres i henhold til /1/

8.10.2.3. Dimensjonerende stl spenning i spennarmering, p, bestemmes av /1/ Figur 8.17,
kurve 2.
S2 = p * AsSp ( AsSp er spennarmeringsareal i underkant )
Sd = ( S - S1 S2) >= 0. (dimensjonerende strekkraft i forankringsbyler )
Sd bli justert hvis tyngdepunkt i bylearmering ikke faller sammen med tyngdepunkt i
strekkarmering.
Forankringsareal = Sd / fs ( ndvendig forankringsarmering med armeringsbyler, i tillegg
til underkantarmeringen)

21
Lengden av forankringsbylene beregnes ved ta hensyn til ndvendig forankringslengde , lb,
fra kontrollsnitt innover i bjelken. /1/ 8.4. L = x1 + lb. Det kontrolleres i flere snitt, inntil snitt
der det ikke trengs forankringsbler.
Minste lengde p forankringsbylene : 500 mm
I tillegg beregnes Lo, etter /3/Tabell C8.8, med den aktuelle dimensjonerende spenning, og Lo
benyttes da som en nedre grense for lengde p forankringsbyler.
For spennarmert bjelke kan det i tillegg kontrolleres ved kant av opplegg, med bidrag fra
skjrkraften, selv om tverrsnittet er urisset, som vist i /3/ 8.1.1.2. Dette valget er default p
skjermbildet for "Beregning".

22

6.15 Beregning av samvirkebyler

Beregningen utfres i henhold til /1/ 6.2.5. Det er regnet med glatt, ru eller fortannet
kontaktflate, /1/ 6.2.5(2) , og det er regnet med bidrag fra c (normalspenning vinkelrett p
kontaktflaten fra egenvekt og nyttelast over stpeskjten).

VEd - skjrkraft i bruddgrensetilstand

z - indre momentarm for hele tverrsnittet (medregnet pstp)
tp - tykkelse av pstp
x1 hyde av trykksone under stpeskjt
x2 hyde av hele trykksonen
x3 hyde av tverrsnitt over stpeskjt ( h1 h ).
p1 trykkraft under stpeskjten.
p2 trykkraft over stpeskjten
h1 hyde av tverrsnittet medregnet pstp
h hyde av tverrsnittet under stpeskjt
bi - fugebredde
fyd - dim stlspenning i bylearmering
n - vertikallast mot stpeskjt (N/mm2)
fctd dimensjonerende strekkfasthet /1/ 3.1.6(2)
Ab - bylearmering gjennom stpeskjt.

Basert p tyningstilstand i betraktet snitt beregnes total hyde, x2, av trykksonen.

Justering av x2:
x2 <= 0.35 * h1 ( nr tverrsnitt er i stadium II d.v.s strekksone nederst )
x2 = avstand fra tyngdepunkt til overkant for totalt tverrsnitt nr tverrsnitt er i stadium I.
x2 >= x3
x1 = x2 x3.
Basert p trykksonehyden beregnes indre momentarm, z.
Faktoren : /1/ (6.24)
hvis x1 = 0 s er = 1 ( hele gurtkraften er over stpeskjt )
Hvis x1 > 0 beregnes :
a2 : areal av trykksone over stpeskjt
a1 : areal av trykksone under stpeskjt
a1 og a2 beregnes.
p2 : relativ trykkraft over stpeskjt
p1 : relativ trykkraft under stpeskjt
Det antas liner spenningsfordeling, da det gir strst andel til kraft over stpeskjt.
p2 = a2*(x2 0.5*tp)
p1 = a1*0.5*x1
= p2 / (p1 + p2)

23

VEdi = *VEd / (z * bi ) Skjrspenning i stpeskjten

/1/ (6.24)

/1/ 6.2.5(2)
Glatt fuge
c = 0.1
= 0.6
Ru fuge
c = 0.2
= 0.7
Fortannet fuge
c = 0.25
= 0.9
Merk . faktoren c er halvert for ta hensyn til eventuelt dynamiske laster /1/6.2.5(5)
VRd1 = c*fctd + * n
Hvis VEd > VRd1 s beregnes ndvendig skjrarmering gjennom stpeskjt.
Ab = (VEd - VRd1) / (fyd * ) ( mm2/mm) ( Forutsetter at = 90 grader ).
Maks tillatt skjrspenning kontrolleres i henhold til /1/ (6.25).
VRd1 <= 0.5 * * fcd. Beregning av : /1/ 6.2.2(6).
Hvis skjrspenningen er strre enn beregnet grenseverdi, s skrives det ut en melding p
skjermen, og Ab beregnes med VRd1 = 0 ( se ovenfor).
Minste tillatte skjrarmering beregnes i henhold til /1/ NA.9.2.2(5)
Maks avstand mellom skjrbyler beregnes i samsvar med tidligere praksis.
6.16 Beregning av brannmotstand for hulldekker
Beregningen utfres i henhold til /8/ 4.1. og eksempel D 4.1

h - tykkelse av elementet
A - areal for elementets tverrsnittet
b - bredde av elementet
Hekv = A/b - ekvivalent tykkelse
ad armeringsdybde ( fra senter av spennkabler i uk til underkant av elementet)
z indre momentarm
Mf moment i mest pkjente snitt, ved ulykkesgrense brann.
Md momentkapasitet ved full utnyttelse ved brann.
fyk - 0.1% strekkgrense for spennarmering
fy = fyk/1.1 - dimensjonerende stlspenning ved brann
As - areal av spennarmering p strekksiden.

Ekvivalent tykkelse, Hekv, og armeringsdybde, ad, gir brannmotstand fra /8/ tabell D 4.1

24
Kontroll av utnyttelse ved brann. Utnyttelsen mindre enn 0,6 kan ke brannmotstanden.
Sd = As*fy ' maks strekkraft
dh = Sd / (b*fcd)
fcd=dimensjonerende betongspenning
z = h - ad - 0.5*dh indre momentarm.
Md = Sd*z
Dimensjonerende moment for brann, Mf
f : lastfaktor for variabel last, for ofte forekommende last (w1, bestemt under
Lastfaktorer i programmet)
Mf = Mg + f Mp (Mg er moment p grunn av egenvekt . Mp er moment p grunn av
nyttelast).
Ufi = Mf/Md - utnyttelsesgrad ved brann
fra /8/ figur D 3.2 finnes kritisk temperatur i spennarmering, Tkrit., med relativ fasthet = Ufi.
Tabell D 4.1 er basert p To = 350 grader C ( 60 % utnyttelse ved brann)
korrigert krav til armeringsdybde : da = 0.1*(To - Tkrit)
Ved benytte korrigert krav til armeringsdybde, finnes ny brannmotstand fra Tabell D 4.1

25

Programrevisjoner
Versjon 1.1, desember 1996.
Frste utgave av programmet.
Versjon 1.0 versjon 4.8.2 var basert p NS 3473 og NS 3490
Disse er beskrevet i brukerhndbok EBJELKE-09.doc
Versjon 6.0 mars 2010.
Programmet er omarbeidet og tilpasset NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 og NS-EN
1990:2002+NA:2008.
Versjon 6.1.0 juni 2010.
Beregning av forankringsbyler eller forankringskraft. Kontrollsnitt legges ved kant
av effektivt opplegg. Effektiv lengde med heftspenninger for spennarmering regnes fra
bjelkens ende til kontrollsnitt + 0.5 * zuk (zuk er avstand fra underkant til
tyngdepunkt for spennarmering i uk.. Tilsvarende for slakkarmering og for
forankringsbyler, men da regnes fra armeringens endepunkt til kontrollsnitt +
0.5*zuk.
Programmet kan ta inn datafiler som er eksportert fra K-BJELKE versjon 6.0.4 eller
nyere versjoner (bjelke med momentledd).
Generelle armeringsdata: Avstand til kant skal angis for forankringsbyler.
Utskrift av Materialdata: Hvis det er benyttet korrosjonsmfintlig armering s skrives
det ut Krav til overdekning for byler er 10 mm mindre
Profildata: Feilmelding hvis oppleggspunkt for transport, lagring eller utlfting er
mindre enn 200 mm fra elementende.

Versjon 6.1.2 oktober 2010.

Beregning av forankringslengde for hulldekke: Bruker kan angi en forhyet
strekkfasthet ved bruke strekkfasthet etter 28 dgn ved bergning av
forankringslengden lpt2 /1/ figur 8.17. Dette baserer seg p forsk utfrt av
betongelementindustrien.
Skjrarmeringens helningsvinkel med bjelkeaksen er 90 grader, men bruker kan angi
en vinkel mellom 45 og 90 grader i soner mot opplegg.
Trykkdiagonalens helningsvinkel med bjelkeaksen /1/ figur 6.5: Standardverdi i
programmet er 39 grader, men bruker kan endre den fra 22 til 45 grader. Mindre
helningsvinkel gir mindre skjrarmering, men mer forankringsarmering.
Bruker kan angi egne lastfaktorer ( f.eks. for branndimensjonering).
Feilmelding hvis en punktlast plasseres for nr bjelkens endepunkt.

Versjon 6.1.4 januar 2011.

Beregning av svinn- og kryp er litt endret. En regner fram til 9000 dgn.
Beregning av nedbyning er litt endret.
K-Bjelke kan ha momentledd. Da er bjelken sammensatt av flere bjelker som er koblet
sammen med bjekeneser. Disse bjelkene kan eksporteres til E-Bjelke. En feil i
eksporterte filer frte til at beregningen kunne stoppe opp i E-Bjeke. Dette er n rettet.

26
Versjon 6.1.5 april 2011.
Pstp med relativ stor tykkelse: Problem med tyningsberegning er lst.
Endret beregning av medvirkende strekkarmering i risskontroll, ved lav utnyttelse, for
unng feilmelding.
Maksimal diameter nr det er flere datalinjer for lag nr 1.

Versjon 6.1.6 august 2011.

Forankringslengde for armering i overkant. Det tas hensyn til trykk fra punktlaster og
jevnt fordelt last. Det gir redusert forankringslengde.
Kontrollsnitt ved punktlast p utkrager blir plassert like innenfor lasten, i avstand
0.5*zok fra kant av last (zok er avstand fra overkant til senter av armering i ok)
Melding p skjermen hvis momentkapasitet er overskredet p utkrager. En kan
forbedre kapasiteten ved sette helningsvinkel p trykkdiagonal, , til 45 grader. En
kan forbedre kapasiteten ytterligere ved sette skjrarmeringens helningsvinkel til
f.eks. 60 grader, istedenfor 90.
Melding under lastdata, hvis bjelken er eksportert fra K-BJELKE.
Last p bjelkenese i underkant er med p skjermbildet for lastdata. Denne kommer fra
beregning i K-Bjelke.
HD-element med 5 hull. Maks antall kabler i lag 1 i uk er ket fra 14 til 16. Maks
antall kabler i lag 2 i uk er ket fra 4 til 6
P datafilen lagres informasjon om det er benyttet Norsk eller Svensk standard.
verst p skjermbildet str det om det er benyttet Norsk eller Svensk standard. Klikk
p "Standard" for velge.

Versjon 6.1.7 september 2011.

HD-element med 4 hull. Maks antall kabler i lag 2 i uk er ket fra 6 til 10.
Versjon 6.2.1 januar 2012.
Maks tillatt rissvidde: Det er lagt inn verdier fra Tabell 7.1(S) fra NA i svensk
standard /5/, og tilsvarende Tabell 7.1 N fra NA i norsk standard /1/
Informativ eksponeringsklasse er fjernet fra materialdata.
Utskrift av forankringsarmering: For HD-element blir skrevet ut hvilken verdi av fctd
som er benyttet.
Utskrift av tabell 1.5 Spennkabler. Hvis det er benyttet kabler med ulik diameter, s er
det lagt til en ekstra forklarende tekst om oppspenning.
Skjrkapasitet uten skjrarmering, nr tverrsnitt er urisset /1/ (6.4).
Hovedstrekkspenning beregnes i forskjellig avstand fra underkant for finne punkt
med strst hovedstrekkspenning. Vrd,c beregnes slik at hovedstrekkspenning = ftd.
Det tas hensyn til ekstra skjrspenning p grunn av heftspenning i forankringssonen til
spennkablene /7/ 4.3.3.2.2.2
Avstand fra kant av opplegg til frste snitt for kontroll av skjrkraft: 0.6*bjelkehyde
for HD-element, og 0.5*bjelkehyde for andre element.
Tverrsnittdata for HD-element. En kan n angi forskjellig bredde p hullene i overkant
og underkant.
For bjelke med utkrager blir det beregnet og skrevet ut ndvendige forankringsbyler i
overkant ( gjelder ikke HD-element ). En kan dermed velge enten legge inn

27
tilstrekkelig overkantarmering som ekstraarmering (med eller uten forankring), eller la
programmet beregne ndvendig bylearmering.

Versjon 6.2.2 april 2012.

Kontroll av oppspenning. Det skrives en melding p skjerm hvis oppspenningskraft er
for stor.
Tverrsnitt med bjelkehylle p begge sider (DLB): Hvis det er forskjellig last p
venstre og hyre bjelkehylle, s blir det et ubalansert torsjonsmoment. Momentet blir
da skrevet ut, samt en anbefaling om forankre mellom dekke og bjelke for momentet.
Det er lagt inn ny utlpsdato
Versjon 6.2.3 juni 2012.
Skjermbilde for bjelkehylle har ftt ny input: overdekning og diameter for horisontal
hyllearmering. Dette benyttes for beregne indre momentarm, z.
Beregning av bjelkehylle: Horisontal armering tvers p bjelkehylle kan kes
automatisk for f tilstrekkelig skjrkapasitet uten skjrarmering. Hvis det likevel
trengs skjrarmering, s skrives det ut en melding p utskriften. P utskriften vises
kapasitetsutnyttelse for trykkbrudd og strekkbrudd
Beregning av bylearmering over og under utsparing. Beregning av skjrarmering,
Asw, i henhold til /1/ (6.8). Helningsvinkel p trykkdiagonal, , er satt til 39 grader
hvis det er aksialt strekk ( cot = 1.24), og 22 grader hvis det er aksialt trykk ( cot
= 2.5) /1/ (NA.6.7.aN) og /1/ (NA.6.7.bN). Helningsvinkel kan kes i programmet,
hvis kapasitet for trykkbrudd er for liten /1/(6.9), til maksimalt 45 grader. Krav: tan
>= z/b . Dette kan gi en nedre grense for trykkdiagonalen. z er indre momentarm og b
er lengde p utsparingen.
Bjelke med samvirkepstp: Beregning av risskapasitet, skjrkapasitet og
forankringsarmering er endret ved at det tas hensyn til tverrsnitt medregnet pstp. Det
gir en strre kapasitet.
Versjon 6.3.1 november 2012.
Lastfaktor for nyttelast, risskontroll og nedbyning. Disse kan bli 0 nr en velger
kategori H2 eller H3 i skjermbildet for lastfaktorer. Programmet setter da lastfaktoren
til 0.2 istedenfor 0.
Treghetsmoment om z-aksen for T-tverrsnitt er rettet, men benyttes ikke i programmet.
Melding p skjerm hvis flensbredden er for stor
Bjelkenese: Det er gjort noen mindre endringer for tilpasning til beregning i
programmet K-Bjelke ( indre momentarm og kapasitet for trykkbrudd). Det skrives ut
en melding hvis kapasiteten for trykkbrudd er for liten. Hvis overdekning er for liten
s kan dimensjonerende spenning bli redusert.
Utsparing: Helningsvinkel for trykkdiagonal kan velges p skjermbildet for utsparing.
Minste tillatte verdi er 22 grader. Strekkarmering mot utsparing kan ke litt med
mindre vinkel p trykkdiagonal. P utskrift blir kapasiteten for trykkbrudd, V/ Vd,
skrevet ut, og det skrives ut en melding hvis V/ Vd > 1.
Bjelke med samvirkepstp: Forbedret beregningsmetode som kan gi noe hyere
kapasitet med trykk i overkant. Hvis skjrkraft er for stor i henhold til /1/(6.25) s
beregnes ndvendig armering gjennom stpeskjt uten bidrag fra fcdt, og det gis
melding p skjermen.

28
Versjon 6.3.3 april 2013.
Bjelkenese: Noen flere kontroller av inndata. Ikke skjrarmering nr a < d. Hvis a > d
s kontrolleres for skjrarmering. Kapasitet uten skjrarmering i henhold til /1/
(6.2a),(6.2b) og NA.6.2.2. Tillatt stlspenning for risskontroll, fs,riss , beregnes etter
/1/ tabell 7.3N. Denne omregnes til dimensjonerende spenning for bruddkontroll.
Stlspenning etter Betongelementboken Tabell C6.3 er fjernet. Bruker kan angi en
faktor for maks dimensjonerende stlspenning.
Utskrift av bjelkenese: En linje om krav til forankring.
Kontroll av forankring i bjelkeende for spennarmerte bjelke / dekke. Det kontrolleres i
henhold til /1/ 8.10.2.3 og 6.2.2(2),(3) og (5). Kritisk snitt blir da et stykke fra kant av
opplegg. Bruker kan i tillegg velge kontrollere ved kant av opplegg som vist i /3/
bind C(2013) kap. C.8
Det er lagt inn ny utlpsdato for programmet
Versjon 6.3.4 mai 2013.
Rettet en feil i versjon 6.3.3, vedrrende beregning av forankringsarmering.
Versjon 6.4.1 januar 2014.
Klargjort for engelske tekster.
Endret skjermbilder og font, for gi bedre lesbarhet.
Nye ocx-filer.
Oppspenningstilstand: Tillatte spenninger er ket litt, for betong og armering. Se punkt
6.1 i brukerveiledningen.
Beregning av forankringsbyler i bjelkeende: Under "Beregning" er det default med
kontroll ved kant av opplegg , /3/ 8.1.1.2. Minste lengde p forankringsbyler er satt
til 500 mm. Se punkt 6.14 i brukerveiledningen.
Beregning av spaltestrekkbyler: Endret i henhold til /3/ 8.1.3, "Forenklet
beregningsmetode". Se punkt 6.13 i brukerveiledningen.
Beregning av bjelkenese: Lengde p armering er endret noe, i samsvar med /3/ figur C
8.21. Se punkt 6.10 i brukerveiledningen.
Formsug er tatt med i utskrift for utlftingskontroll. For HD-element er det ogs tatt
med strekkfasthet (fctm), og maks betongstrekkspenning.
Kontroll av diameter for spennarmering. I lag nr 1 m det vre samme diameter som
angitt under generelle armeringsdata.
Utskrift av skjrtabell for utkrager.
Utskrift av spaltestrekkbyler er endret. Det er to verdier for armering i hver ende av
bjelken.
Versjon 6.4.2 februar 2014.
Problem med utkrager kunne gi feilmelding og programavbrudd.. Det er lst.
Huldekke- bw = bredde av tverrsnittet - sum av bredde av hullene i kontrollsnittet, som
legges 0.4*tverrsnitthyde fra underkant.
Materialdata: Strste tilslagsstrrelse m angis. Den skrives ogs ut.
Generelle armeringsdata: Melding p skjerm hvis angitte senteravstander er mindre
enn beregnet etter /1/ NA.8.2
Det er lagt inn ny utlpsdato for programmet

29
Versjon 6.4.3 april 2014.
Risskontroll med samvirkepstp er endret litt.
Versjon 6.4.4 september 2014.
Nedbyning med samvirkepstp kan endres litt med betongkvalitet.
Utskrift av utkrager er endret litt.
Det er lagt inn beregning av brannmotstand for hulldekker, i henhold til /8/ 4.1,
eksempel D 4.1
Kontroll for trykkavlastning under risskontroll, i henhold til /1/ tabell NA.7.1N
Under skjermbildet for utsparinger er det lagt inn kontroll med melding p skjerm, i
henhold til /3/ Tabell C 2.1

Referanser

/1/
/2/
/3/
/4/
/5/
/6/
/7/
/8/

NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008
NS-EN 1990:2002+NA:2008
Betongelementboken bind C, 2013. Betongelementforeningen.
Norsk Betongforenings Publikasjon nr 1. 1974
SS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008
SS-EN 1990:2002+NA:2008
NS-EN 1168:2005
Betongelementboken bind D, 2007. Betongelementforeningen.