Fortellinger For Små Barn

Solveig gaarder
Historier
til fortelling, lek og teater
i barnehagen
eUreKa Forlag
001InnledningApril2007.qxp
25.03.07 01:03
Side 1
SOLVEIG GAARDER
Historier
i barnehagen
Eureka 2007
25.03.07 01:03
Side 2
001InnledningA
Foro
1. opplag 2007
Utgiver: Eureka Forlag
Hgskolen i Troms
9293 Troms
Sentralbord: 77 66 03 00
Telefaks: 77 68 99 56
E-post: eureka@hitos.no
http://www.hitos.no
Tidligere utgivelser p Eureka Forlag:
http://www.hitos.no/fou/eureka/publikasjoner/
Bildebehandling
og grafisk design:
Svein Smaaskjr
Foto: Wencke Vardan og Heidi Tiller
Bildene i boka viser barn og voksne i
Sommereng, Strimmelen, Sorgenfri og
Bamsestua barnehager i Troms.
Bordteater og dokker:
Solveig Gaarder
Trykk og omslagslayout:
Lundblad Media AS, Troms
Eureka Diverse nr. 1/2007
ISBN: 978-82-7389-109-9
Det m ikke kopieres fra denne boka i strid med ndsverkloven eller i strid
med avtaler om kopiering inngtt med Kopinor, interesseorganisasjon for
rettighetshavere til ndsverk.
Tanke
til dra
i denn
teater
ne som
vil f
Histor
skapes
som b
Flere a
til spo
fortalt
Jeg ka
samm
histori
P gru
mange
ale for
Brumm
sikker
Jeg ha
Strimm
velvill
Haldo
gode r
presen
sjektet
til dere
25.03.07 01:03
Side 3
Forord
Tanken med denne samlingen er bidra med stoff til fortelling for barn og gi ideer
til dramatisk lek og teater. Jeg hper ogs at boka vil inspirere de voksne til delta
i denne leken, og kanskje lage en liten forestilling for barna. Jeg prver vise at
teater for barn ikke behver vre et stort prosjekt; det kan gjres enkelt. De voksne som er med i en liten forestilling, som ikke behver vare mer enn et kvarters tid,
vil f tifold igjen i opplevelsen av barnas entusiasme og glede.
Historiene er valgt fordi de er blant mange barns favoritter, og fordi de kan gjenskapes i lek. Frskolebarn liker hre om dyr; derfor handler storparten om dyr
som barna kjenner.
Flere av historiene er s korte at de lett lres utenat av den voksne og kan brukes
til spontan fortelling og lek nr behovet melder seg. Mange av historiene er fritt
fortalt etter den engelske originalteksten. Da har jeg byttet ut noen av figurene.
Jeg kan ogs ha lagt til eller trukket fra noe i teksten. I hovedsak er historien den
samme. Noen historier er skrevet etter en id av en forfatter; da er det en ny
historie.
P grunn av omfanget valgte jeg ikke ta med utdrag fra barnebker, selv om
mange av bkene for de minste har figurer og hendelser som kan vre godt materiale for lek. Det gjelder for eksempel bkene om Ludde kanin, Albert berg, Ole
Brumm og vennene hans, Karius og Baktus, Folk og rvere i Kardemomme by og
sikkert mange andre.
Jeg har ftt god hjelp i arbeidet med samlingen. Barn og voksne i Bamsestua,
Strimmelen, Sorgenfri, Amalienborg og Sommereng barnehager i Troms har vrt
velvillige deltagere og entusiastisk publikum i lek og teater. Frskolelrer se Lill
Haldorsen har hatt manus til gjennomsyn; hun har delt sine erfaringer og gitt meg
gode rd. Dramapedagog Wencke Vardan stilte sporty opp som rev, geit og katt, da vi
presenterte historiene i barnehagene. Redaktr Rita Tiller har mye av ren for prosjektet; uten hennes initiativ og samarbeid hadde det ikke blitt noen bok. En stor takk
til dere alle!
Troms, desember 2006
Solveig Gaarder
25.03.07 01:03
Side 4
001InnledningA
25.03.07 01:03
Side 5
Innhold
INNLEDNING
side
En god historie
Fortelling
Dramatisk lek
Lek med figurer
Skyggespill
Teater
HISTORIER
8
9
11
15
20
20
25
Historier om hjelpsomhet
Hna som skulle legge egg. Muntlig tradisjon fra Danmark
Hesten og spurven av Elsa Beskow
Den vesle hna og hvetekornet. Muntlig tradisjon fra England
Da vesle pus falt i melkebtta. Muntlig tradisjon fra Danmark
Bukken som ikke ville ut av klkeren. Folkeeventyr fra Norge
Lveklo og musetann. Fortalt etter sops fabel
De takknemlige fuglene. Fortalt etter av Roald James
De snille dyra. Fortalt etter ide fra Roald James
Dokkene som ville danse. Fortalt etter av Roald James
Hvorfor bartrrne er grnne om vinteren av Florence Holbrook
Skomakerdokka av Alf Prysen
Steinen i veien. Engelsk eventyr
25
28
29
31
32
35
38
42
45
46
48
51
Historier om vennskap
Den lille musa leter etter en venn av Eric Carle
Buster, Marie og katta av Jane Wagner
Onkel Jakop av Gerlinda Schneider
Hvorfor frosken og slangen ikke leker sammen. Afrikansk eventyr
54
55
57
61
Historier om dele og gi bort

Haren og nepa. Kinesisk eventyr
Skinnvotten. Eventyr fra Ukraina
64
65
25.03.07 01:03
Side 6
Spr herr Bjrn av Marjorie Flack

Bjrnejakt i Dividalen
Fru Malladys fdselsdag av Helen Earle
001InnledningA
67
69
70
Historier om vre seg selv

Den lille musungen som ville vre katt.
Fritt fortalt etter muntlig overlevering
Den lille andungen som ville snakke pent
av Marjorie la Fleur
Kaninen som ville flytte hjemmefra.
De gule smfroskene av Elsa Olenius
Fredrik av Leo Lionni
Oksen Ferdinand av Munro Leaf
Histo
75
79
84
87
88
91
99
100
102
104
106
107
Historier om rlighet
Mannen og alven. Fortalt etter sops fabel
Gjetergutten som ropte Ulv! Fritt fortalt etter sops fabel
Sjrverleken. Fortalt etter en dramatisk lek i barnehagen
110
111
114
Historier om hekser og troll

Den lille prinsessa og heksa Sutraputra
av voksne og barn i Bamsetua barnehage
Heksa og de fem garnnstene av Harriette Sderholm
Da alvene lurte heksene og de onde feene
av Ronald James
Nissen
Da Nis
Da lill
av Solv
81
Historier om mestre
Dyra i storkeskolen av M. Plyatskovsky
Kaninen som hvisket av Margareth Wise Brown
Det lille lokomotivet som kunne av Wetty Piper
Geitekillingen som kunne telle til ti av Alf Prysen
Den lille krkeskremmeren av Margareth Wise Brown
Gryta som ikke ville stoppe koke. Fra norsk muntlig tradisjon
Haren og skilpadda. Fritt fortalt etter sop
Da tro
av Solv
Trollfa
120
122
126
Histo
Kylling
Fritt fo
Den ve
Katta s
P tur
Ulven
De tre
De tre
Lille R
Gullh
Pannek
Reven
Kramk
Manne
Fritt fo
Den lil
Da sn
De tre
Hvorfo
Histori
Konge
Manne
25.03.07 01:03
Side 7
Da trollungene gikk til kjempefjellet

av Solveig Gaarder
Trollfar og prinsessa av Solveig Gaarder
129
132
Historier om nisser
Nissen som ville gi en gave. Fritt fortalt etter Marjorie Flack
Da Nisselise gikk med julegaver av Solveig Gaarder
Da lille Nissemann gikk med julegaver til trolla
av Solveig Gaarder
139
142
149
Historier om litt av hvert

Kyllingen som ville opp p taket.
Den vesle kyllingen og katta. Burmesisk folkeeventyr
Katta som kom hjem igjen av Solveig Gaarder
P tur med Gunnar Grundig av John Burningham
Ulven og de syv geitekillingene. Brdrene Grimms eventyr
De tre sm grisene og ulven. Fritt fortalt etter et engelsk eventyr
De tre Bukkene Bruse. Asbjrnsen og Moe
Lille Rdhette. Brdrene Grimm
Gullhr og de tre bjrnene. Engelsk eventyr
Pannekaka. Asbjrnsen og Moe
Reven som gjeter. Norsk folkeeventyr
Kramkaren og apekattene av Geraldine Siks
Mannen og kona og den knirkete grinda.
Fritt fortalt etter Jean Lee Latham
Den lille lyserde roseknoppen av Sara Cone Bryant
Da snen fikk farge av Dan Lindholm
De tre sommerfuglene. Ukjent forfatter
Hvorfor flaggermusa flyr om natta. Eventyr fra Sierra Leone
Historien om Oseo. Indiansk legende fra Nord Amerika
Kongen og klhodene. Folkeeventyr fra Estland
Mannen og kona som bodde s trangt. Jdisk eventyr
157
158
160
162
167
170
175
177
179
181
184
187
190
192
193
194
196
197
199
203
01EurekaApril2007.qxp
25.03.07 01:05
Side 8
001InnledningA
En god historie
INNLE
Det var en gang ei bitte lita kone

som hadde et bitte lite hus,
og et bitte lite bord og en bitte liten stol
og en bitte liten krakk og et bitte lite spann,
og en bitte liten katt
som sa mjau ...
Og s hadde hun ei bitte lita ku
som sa m ...
Og en gang s tok den bitte lille kona
det bitte lille spannet
og gikk for melke den bitte lille kua.
Og s satte hun den bitte lille melkeskvetten p det bitte lille bordet.
Men s kom den bitte lille katten inn.
Frst hoppet den opp p den bitte lille krakken,
og s p den bitte lille stolen,
og s p det bitte lille bordet og drakk opp all melken!
Men da kom den bitte lille kona inn og sa:
HUSJ KATTE!
Og katten sprang til skogs og kom ALDRI mer igjen.
Men kanskje kom den hjem til slutt likevel.
Elsa Beskow
Historien om Den bitte lille kona er en god historie for sm barn. Det er flere grunner til det. Det er f personer (figurer), og de er klare og troverdige.
Hovedpersonen er kona, men katta har ogs en fremtredende rolle. Det er denne
figuren som barna identifiserer seg med. Handlingen er kronologisk, og den er enkel flge med i og forst. Og s er den spennende!
En god historie har ett eller flere spenningsmomenter. Det skjer noe som blir
avgjrende for den videre handlingen. Vi er inne i en ny fase der handlingen tar en
ny retning. Vi kaller det et vendepunkt. I vr historie er det to dramatiske vendepunkt: Kattas valg og konas reaksjon.
Den frste delen av historien, da kona melker og setter fra seg melka og gr ut, er
en forberedelse til det dramatiske hydepunktet da katta stjeler melka. Hvis kona
8
HISTO
Histo
Hna s
Hesten
Den ve
Da ves
Bukken
Lvekl
De tak
De sni
Dokke
Hvorfo
Skoma
Steinen
Histo
Den lil
Buster,
Onkel
Hvorfo
Histo
Haren
Skinnv
25.03.07 01:05
Side 9
hadde bydd katta p melk, ville det ikke blitt noen spenning. Her, som i all god
dramatikk, presenteres vi for en form for konflikt. Katta har lyst p melk, men den
har ikke har lov til ta melk. Katta har et dilemma. Den m velge. Hva gjr den?
Blir fristelsen for stor?
Gjenkjennelsen er en viktig del av opplevelsen for sm barn. Og dette er en situasjon som
barna kjenner igjen fra dagliglivet nr en kakeboks str fristende nr. De vil identifisere
seg med katta i den spennende fasen av spillet der katta nrmer seg melkeskvetten:
Elsa Beskow sender ikke katta rett i melkespannet; den fr tid til tenke seg om og
kanskje ombestemme seg. P veien fram til melkebtta skapes en forventning om
hva som skal skje.
Frst hopper den opp p krakken. Tr den hoppe videre? Jo, der hopper den opp p
stolen! Spenningen stiger. Enn er det en hindring igjen; enn er det tid til
ombestemme seg
Men s tar katta det siste store spranget opp p bordet!
N er vi ikke i tvil om hva den vil. Vi visste det nok hele tida, likevel kjennes det
godt f det bekreftet. Og nr den frste spenningen er utlst, stiger forventningen
mot neste vendepunkt, som er da kona kommer inn. Hva vil hun gjre?
Det som skaper spenning i en historie, er de yeblikkene da noe m gjres.
Hovedpersonen m kanskje ta et vanskelig valg eller greie et viktig oppdrag. Og i
yeblikket fr det skjer, deler vi alle den felles flelsen av dramatisk spenning.
En historie som skal fortelles for sm barn skal ha en lykkelig slutt. Men denne
historien ender dramatisk og srgelig. Noen av de strste ungene vil kanskje mene at
den uskikkelige katta fikk som fortjent, men de mindre som identifiserer seg med
katta synes synd p den. De vil vite at den fr det bra til slutt. (Det visste
forfatterinnen; derfor har hun fyd til den siste setningen.) Og derfor m vi lage en
fortsettelse p historien.
Forfatterinnen inviterer oss til dikte videre: Men kanskje Hva hendte med
katta? Barnegruppa vil ganske sikkert ha ideer om hvordan den greidde seg ute i
verden og hvordan den kom hjem igjen.
Fortelling
En fortellerstund br vre en viktig del av virksomheten i barnehage og smskole. Den
behver ikke vre lang, og den behver ikke komme til fast tid hver dag. Men den m
ikke glemmes bort. Barn av vr tid er rastlse, preget av tempoet og av de mange inntrykk ikke minst visuelle som overvelder oss. De kan trenge den ro og konsentrasjon
som en god fortellerstund gir dem. En god fortellerstund er avhengig av ro. Det br ikke
foreg noe i nrheten som distraherer tilhrerne. Nr alle er p plass i ringen, tenner vi et
lys for markere at n begynner vi. Lyset skaper den gode stemningen av forventning og
9
25.03.07 01:05
Side 10
ro som forteller og tilhrere trenger. Den eller de som forteller, m kjenne historien
godt, slik at de kan ha god yekontakt med publikum. Det gjelder ogs nr vi leser
historien.
Noen voksne liker bruke stemmen for karakterisere bamsen eller musa, trollet
eller prinsessa; N TAR JEG DEG! brler de og barna hikster av latter. Stemmebruken fargelegger fortellingen og gjr den mer spennende. Men det m kjennes
naturlig for den som forteller. Les ordentlig, sa en femring til mora, da hun prvde
seg p dramatisk stemmebruk. Det kjentes kunstig bde for forteller og tilhrer.
Neste gang er det barna selv som gjenforteller historien: Barn og voksne sitter i en
ring, og de som vil, fr lov fortelle en liten del av historien etter tur. Noen barn
trenger hjelp til holde p konsentrasjonen. Et hjelpemiddel kan vre holde en
gjenstand i handa mens de forteller. Gjenstanden som sendes rundt fra forteller til
forteller, m ha tilknytning til historien. Her kan den for eksempel vre ei lita
kone eller ei katte.
Fortellerteater
En mte fortelle en historie p, er fortelle den i rollen som en av figurene i
historien. Her bruker vi betegnelsen fortellerteater om denne mten formidle
historien p:
Den voksne forbereder barna p at hun skal vre en annen person: Nr jeg tar p meg
trkle, s er jeg ei lita kone. Det godtar de fleste barn, og det skaper en forventning
Det er trygt ha de voksne Ekstra stas er det nr de er med i leken og agerer som kramkar eller borgermester eller apekatter.
10
01EurekaApril2
om de
som he
armen
Enda m
tar p
eller d
handli
teater!
Dram
I en ba
med e
imitas
Barna
bitte li
hende
gjerne
leken
Barn h
sett p
p ege
telle h
regis
I leken
at han
som o
skap o
erfarin
oppha
dere h
ste bj
seg ut
En go
og der
leken,
alle ba
Noen
ikke a
25.03.07 01:05
Side 11
om det som skal skje. Den voksne tar p seg trkle eller sjal og forteller i jeg-form hva
som hendte den dagen Pussi forsvant. Og hvis hun har en kattepus (teaterdokke) p
armen, blir det enda mer interessant for publikum; det blir som et lite teater!
Enda mer spennende blir det nr to forteller historien sammen. Den ene eller begge to
tar p seg et plagg og er personer i historien. Den ene spr og den andre forteller,
eller de er i rolle begge to og skifter p fortelle hva som hendte. Kanskje det er en
handling i historien som de kan vise for publikum? Da blir det bde fortelling og
teater! Og publikum har forhpentligvis ftt inspirasjon til leke historien.
Dramatisk lek
I en barnehage leker ei lita gruppe for seg selv i puterommet. En av dem str byd
med et teppe over seg, en annen sitter ved siden og gjr noen bevegelser som er en
imitasjon av melke ku. En tredje aktr krabber rundt og mjauer.
Barna har selv satt i gang en aktivitet der de leker handlingen i historien om den
bitte lille kona og katta. De dramatiserer historien. dramatisere er gjenskape
hendelsene i en tekst (historie, eventyr, dikt, o.a.) gjennom en lek der barna (og
gjerne ogs de voksne) agerer som personene eller dyra i historien. Vi kaller denne
leken en dramatisk lek (rollelek).
Barn henter mye av innholdet i sin dramatiske lek fra historier de har hrt eller
sett p TV. Ofte er det en spontan lek, som i eksemplet over, der barna styrer leken
p egen hnd. De ordner scenen og fordeler roller. Det hender at de leker for fortelle hverandre hva som skal skje videre: S gikk du til osv. Det er gjerne en
regissr som styrer de andre.
I leken henter de fram flelser og opplevelser fra hverdagslivet og bruker det, slik
at handlingen kan ta en annen retning enn i den opprinnelige historien. En voksen
som observerer leken (eller enda bedre, som deltar i den), kan f verdifull kunnskap om aktrene. Barns spontane replikker forteller for eksempel om hvilke
erfaringer barna har. En replikk fra Snhvit til dvergene kan nok spores tilbake til
opphavet: Trk av dere p beina. Tror dere jeg synes det er morsomt vaske etter
dere hver dag? I en dramatisering av Gullhr og de tre bjrnene fikk den mellomste bjrnen trang til bearbeide en erfaring: Kem har logge i senga mi og pessa
seg ut?
En god grunn til samle p gode historier, er gi barna stoff til sin dramatiske lek
og derved stimulere den. Mange barn trenger imidlertid hjelp til organisere
leken, og mange synes det er ekstra stas hvis de voksne er med. Det er heller ikke
alle barn som har evnen til ta p seg en rolle og vre med i en dramatisk lek.
Noen blir stengt ute fordi de delegger leken. De forstr ikke reglene eller de vil
ikke akseptere dem. Innadvendte eller beskjedne barn byr seg ikke fram. Disse
11
25.03.07 01:05
Side 12
barna gr glipp av den opplevelsen det kan vre g inn i en fiktiv (liksom)
verden, og f utlp for sine flelser gjennom en rollefigur.
Nr de voksne organiserer en dramatisering, kan de srge for at disse barna fr
vre med. Den voksne gir leken status og gir barna den tryggheten som noen av
dem trenger.
Noen voksne synes det er greit sette leken i gang og observere den, men de
kvier seg for selv vre med. Andre synes det er interessant og utfordrende selv
delta med en rolle. Deltagelse gir en mulighet for styre leken, mer eller mindre,
innenfor rammen av historien.
I det flgende forutsetter vi at en voksen skal hjelpe til med dramatisere historien om den bitte lille kona. Det som skal skje er dramatisk lek med voksen deltagelse. Historien er fortalt og gjenfortalt, og barna kjenner godt til handlingen. Det
er tid for lek.
De tre figurene i vr historie er vel kjente. (Har ikke barna sett ei ku i virkeligheten, s har de nok sett ei p TV.) Sm barn identifiserer seg ikke med figurene;
de er opptatt av funksjonene deres. Det ser vi nr de leker mor-og barn. De
imiterer handlingene.
Kanskje har barna lyst til leke kone og katt og ku fr vi dramatiserer hele historien. Da tar vi oss tid til det: Alle er kona som tar opp den usynlige melkebtta og
gr til fjset. Den voksne kommer med forslag: Kanskje er det glatt s hun m g
veldig forsiktig. Kanskje har kona det s travelt at hun m smspringe. Kanskje er
btta veldig tung, osv. S er alle kua som er s full av melk at den rauter og rauter
etter kona. Og s er alle katta som stjeler melk.
Noen barn vil ha glede av denne leken, mens andre vil dramatisere historien med
det samme. Fr leken starter m det vre klart hvor kona har kjkkenet (det
fiktive rommet) og hvor fjset er. Vi markerer rommene ved bruk av noen ting
som representerer kjkken og fjs. Her trenger vi et bord, en stol og en skammel
(eller en pute), fordi disse tingene har en viktig funksjon i handlingsgangen. Fjset er et lite stykke unna kjkkenet, et sted der kua velger st. Det markerer vi
ved noe som kan vre en fjskrakk som kona kan sitte p.
Vi vet ikke riktig nr handlingen forgr. Det kan vre nr som helst p ret. Det
kan vre om morgenen eller ettermiddagen eller om kvelden. Det er ikke s
viktig, men fortellinger og dramatiseringer for sm barn m skje i kronologisk
orden. Hvis vi hopper fram og tilbake i tid, blir det for vanskelig flge med.
Det er en hjelp for mange barn og voksne ha et klesplagg eller noe annet som
markerer rollen, til hjelp for konsentrasjonen. Det er stas f kle seg litt ut, men vi
trenger ingen flotte kostymer. En eske med klesklr gjr nytten. Kona har et trkle
p hodet, katta har to papp-rer og kua har et stykke brunt stoff over ryggen.
De fleste historier har flere attraktive roller. Noen har bare en hovedperson eller
kanskje en spesiell bifigur, som mange vil vre. Derfor leker vi den samme histo12
01EurekaApril2
hadde
drama
har ikk
Blir fr
Gjenk
barna
seg me
Elsa B
kanskj
hva so
Frst h
stolen
ombes
Men s
N er
godt
mot ne
Det so
Hoved
yebli
En his
histori
den us
katta
forfatt
fortset
Forfat
katta?
verden
Forte
En for
behv
ikke g
trykk
som en
foreg
lys for
25.03.07 01:05
Side 13
rien flere ganger og bytter p rollene. Det m ikke bli slik at noen barn fr dominere i aktive roller, mens de mer beskjedne alltid blir statister. En brkmaker kan
kanskje trenge prve seg i en stillfarende rolle, og den passive jenta trenger f
rase litt i en utagerende rolle.
Er det flere barn enn roller, kan vi kanskje ha flere figurer. I vr historie kan det
vre flere kyr som skal melkes eller andre dyr som kona mter p vei til fjset.
Da m vi vre forberedt p at disse kan ta over spillet, slik at hendelsene tar en
annen retning. Og da kan det hende at de andre aktrene blir sinte og ikke vil vre
med i det dumme teateret, som en sa. Og s gr leken videre med de som fikk
noen nye ideer. Da fr vi ta historien om igjen en annen gang! Nr vi har frskolebarn i rollene, m vi vre forberedt p det meste. Det er barna som bestemmer;
leken foregr p deres premisser.
Fr dramatiseringen starter, blir vi enige om hva hver rollefigur holder p med akkurat n. Det er viktig ha et gjreml som hjelp til konsentrasjonen. I vr historie
kan kona for eksempel vanne de usynlige potteplantene sine og katta leker med et
nste, fr de hrer at kua rauter og kona husker at hun m i fjset og melke.
Den voksne kan styre dramatiseringen p to mter: Hun kan st utenfor leken og
fortelle hva som foregr, mens barna agerer. Eller hun kan vre med i leken og
styre den innenfra i rolle som en av hovedfigurene. Her m hun vre kona, for
verken kua eller katta kan si noe om hva som skal skje. Men kona kan snakke med
seg selv hele tida og holde de andre orientert om hva de skal gjre. N hrer jeg at
kua rauter, sier hun til seg sjl. (Hun gir kua god tid til rauting). N m jeg g til
fjset, men du skal vre her og vente p meg, sier hun til katta. Osv. Heldige er de
barnegrupper som har en engasjert voksen med seg i leken!
Den tradisjonelle og vanlige mten dramatisere historier p, er som sagt leke
historien fra begynnelse til slutt. Historien om Den bitte lille kona egner seg til
fortelling og lek for de minste. De kjenner godt til hendelsene fr de gjenskaper
dem i leken. For denne gruppa er tryggheten og gleden ved gjenkjennelse det viktigste. De eldre barna vil ha spenning. En annen og mer spennende mte presentere en historie p er la barna mte en figur fra historien og s oppleve hendelsene sammen med figuren uten at deltagerne vet hva som skal skje. (Den voksne
har naturligvis en plan.) Et eksempel p det er nr barna fr mte kona igjen et
sted i nromrdet, der hun gr og leter etter katta. Hun forteller hva som hendte
da hun jaget katta. Og s kan de vre med kona videre. Forutsetningen for
voksen-i-rolle-spill, er at det finnes voksne som synes det er moro planlegge
og delta i en slik lek.
Nr vi vil dramatiserer en historie, hender det at vi har bruk for andre dyr eller
personer enn de som er med i historien. Barna har kanskje noen nskeroller eller
noen attraktive kostymer. Da bytter vi ut figurene i historien med andre, som kan
vre like naturlige i miljet og handlingen. I historien om Hna og hvetekornet
13
25.03.07 01:06
Side 14
01EurekaApril2
for eksempel, opptrer ulike dyr i de ulike versjonene av historien. I noen historier
kan vi ogs skifte milj, men beholde historiens tema.
fortalt
tre bar
Mime
mime er fortelle noe ved hjelp av bevegelser og mimikk, uten ord. Barns frste dramatiske lek foregr uten ord; de uttrykker seg ved bevegelse og mimikk.
Men s snart de har lrt snakke, tar de ordene i bruk i leken. Om de leker alene
snakker de ofte med seg selv.
Historien om kona har en s klar handling at den kan fortelles uten ord. Mime kan
vre en mte de voksne presenterer historien p for barna. Da m publikum flge
godt med i handling og flelsesuttrykk. Det er god trening i konsentrasjon bde
for publikum og, ikke minst, for aktrene.
En vanlig mte leke en historie p er at barna mimer handlingsgangen mens en
voksen forteller. Mange barn har behov for f vite hva de skal gjre. Men fordi
noen barn har behov for uttrykke seg verbalt, br den voksne ta noen pauser i
fortellingen og la figurene f mulighet til kommunisere. N snakker kona med
kua, sier fortelleren. Og barnet fr tid til godsnakke litt med kua. N skjenner
kona p katta. Osv.
En frskolelrer forteller om en mimelek med utgangspunkt i boka om Ludde
kanin:
Frst leste jeg boka for barna. S lekte tre-fireringene at de var Ludde. Alle var
Ludde og gjorde det som Ludde gjorde. Senere laget vi en liten scene. Barna fant
fram utstyret. N prvde vi vre Ludde, men gjre det p vr egen mte. Vi
prvde ut mange mter kle seg feil, spise feil, sitte feil og sove feil. Til slutt
Utstyr
Vi tren
noen
gamle
og stol
eller en
Drama
histori
Her er
Snn gjr apekatter!
14
Lek m
En god
stande
Vi star
materi
en pap
en duk
har sin
Bordte
publik
Etterp
den? H
vi avs
Figure
av ulik
et kos
har de
gjenst
asjone
aldri e
gris so
histori
Jeg se
fortell
25.03.07 01:06
Side 15
fortalte jeg historien mens de var Ludde etter tur. De andre s p. (Det var bare
tre barn med.)
Utstyr
Vi trenger ingen fine kostymer i barnehagen. Men vi br ha en kurv eller lignende med
noen voksen-klr og noen tepper eller tystykker, s store som mulig. Det kan vre
gamle gardiner, dynetrekk eller laken (som vi kan farge). Med disse kan vi dekke bord
og stoler, s de kan vre hauger eller fjell som noen kan gjemme seg bak. En stubbe
eller en trerot kan vise at vi er i skogen, en fin pute p en stol er tronstolen p slottet.
Dramatisk lek er kanskje den uttrykksformen vi bruker mest nr vi dramatiserer en
historie. Men det er flere mter leke p som er aktuelle i barnehage og smskole.
Her er noen eksempler p andre uttrykksformer.
Lek med figurer

En god mte fortelle en historie p er gjenskape den med bruk av figurer og gjenstander som er sentrale i historien. Barna kan selv vre med p forberedelsene.
Vi starter med formingsarbeid. Figurene formes av trolldeig, plastilina eller annet
materiale. Miljet der hendelsene i historien foregr, kan vi lage i ei sandkasse, i
en pappeske eller p en plate av isopor, for eksempel. Vi kan ogs bruke et trkle,
en duk eller annet ty som gir assosiasjoner om miljet i historien. Hver deltager
har sin figur, som flyttes rundt og snakker.
Bordteateret kan vre en mte de voksne presenterer en historie p for et barnepublikum. Gruppa m ikke vre strre enn at alle har god plass rundt bordet.
Etterp dikter vi videre. Hva hendte med katta? Hvor gikk den? Hvilke dyr treffer
den? Hvor finner den en plass sove? Alle m f vite at det gikk godt for katta fr
vi avslutter fortellingen og leken.
Figurene i bordteateret kan vre bitte sm eller store dyr og dokker, som er laget
av ulike materialer. Vi bruker det vi har, for eksempel en badeand, en pyntefigur,
et kosedyr. Vi kan ogs bruke hanskedokker som vi setter p et glass. Nr vi ikke
har den figuren vi trenger og ikke har tid til lage den, kan vi bruke en annen
gjenstand. Det vi velger br ha en form, farge og materiale som gir de rette assosiasjoner. Barna godtar ikke hva som helst, det m vre noe som likner. Vi bruker
aldri et annet dyr som det dyret vi mangler. Har vi ingen sau, bruker vi ikke en
gris som sau, men for eksempel en ulldott. En frskolelrer som har dramatisert
historien om kona og katta som bordteater forteller:
Jeg setter meg framfor barnegruppa med et lite bord eller krakk som scene. Jeg
forteller dem at de n skal f hre et bitte lite eventyr, og s tar jeg fram rekvi15
25.03.07 01:06
Side 16
Bord- eller golvteater leker vi best i ei lita gruppe, s alle kan se og hre godt og kanskje delta i leken.
Her har to-ringene funnet et fredelig hjrne til historien om hna som skulle legge egg. Etter leken tar
de en prat med dyra.
sittene en etter en og presenterer dem. For eksempel: Her er et bitte lite hus, og i
det bor det ei bitte lita kone som har ei bitte lita katteosv. Nr kua og katta blir
presentert, sier jeg at her har vi ei bitte lita katte som sier mjau (her fr barna si
mjau sammen med meg).
Og likedan med kua. Ved hjelp av stemmen prver jeg bygge opp mot hydepunktet nr kona kommer inn og oppdager at katta drikker opp all melka. Og jeg
avslutter med at katta springer til skogs og kommer aldri mer tilbake. Etter denne
slutten er det som oftest helt stille i barnegruppa, akkurat som om de sitter og
tenker p hva det var som skjedde. Men en gang jeg hadde teateret for en barnegruppe p 3-6 r, var det en gutt p fem r som sa med en gang jeg var ferdig: Ta
og gjr det p nytt! Og det gjorde jeg.
Neste side under:
Dokkene er laget av kuler (kjpt i hobbybutikk), trukket med strikket strmpe (han) og nylonstrmpe
(hun). Hret hans er garnrester; hun har kjpehr. (I hobbybutikker kan vi ogs kjpe yne og briller.)
Begge har halshull, han til finger (hanskedokke) og hun til stang (stangdokke). Stanga br ikke vre
lenger enn handa som holder den, slik at den er lett styre.
16
01EurekaApril2
rien fl
nere i
kanskj
rase li
Er det
vre f
Da m
annen
med i
noen n
barn i
leken
Fr dr
rat n.
kan ko
nste,
Den v
fortell
styre d
verken
seg se
kua ra
fjset,
barneg
Den tr
histori
fortell
dem i
tigste.
tere en
sene s
har na
sted i
da hun
voks
og del
Nr vi
person
noen a
vre l
25.03.07 01:06
Side 17
Kalle kanin er laget av en strikket strmpe. Hodet

er stappet med vatt. Halsen er snurpet sammen;
her er hull til dokkefrerens finger eller ei stang
nr dokka brukes til bordteater. rer og labber er
stoppet ut og sydd p. Labbene beveges av tommel
og ringfinger.
Hunden er en sokkis. Vi stikker armen inn i en

gammel sokk eller strmpe. Med tommelen i
hlen og fingrene i ten, kan hunden bevege
munnen, bite i og bre ting. ynene er kjpte
hundeyne. Denne hunden mangler rer; det br
vi spandere.
17
25.03.07 01:06
Side 18
01EurekaApril2
En hvit
handa h
knapper
Jeg ha
ingen.
med. S
de st
Ting s
kona,
svrt
Katta er laget av en isoporkule som er stukket inn i en svart, strikket strmpe. rer av papp er sydd p.
(Gamle skulderputer er fine som dyrerer.) Vi ser sm kjpeyne gjennom karnevalsmaska, som gjr
katta ekstra skummel. Hodet har halshull og holdes p pekefingeren. Den andre handa kler vi med svart
erme og kanskje hansker. Den bruker vi nr fingrene skal krype fram og trekke musa i halen. Fryktelig
spennende!
Musa er laget av ei kule som er malt gr. Kroppen er grtt stoff, med hals som er stukket opp i halshullet. rene er av papp; de er stukket ned i hodet. Hendene (som godt kan vre store i forhold til
hodet) er sydd p kjolen. Nesa er en knapp. ynene er papirlapper med knapper sydd p. (Ellers kan vi
prve ulike yne tegnet p papir.) Musebartene er fra en kost! S mye arbeid trenger vi jo ikke bruke
p ei teaterdokke, men den som er glad i forme, fr mye igjen for arbeidet. Barna elsker teaterdokker!
18
Teater
Ei teat
vi p h
ei han
dokke
pe ut s
strmp
s vik
25.03.07 01:06
Side 19
En hvit mopp kan bli ei flott bikkje! Vi stikker handa inn under remmen p undersida. P den andre
handa har vi en vott i samme farge, nr vi trenger holde ei bok eller hente noe. ynene er to sett med
knapper.
Jeg har lrt etter hvert at min stemmebruk og mimikk har mye si for framfringen. Jo mer jeg bruker av meg selv i dette korte eventyret, jo mer flger barna
med. Selv ettringer klarer sitte i ro og flge med p det som skjer. Jeg har latt
de strste barna f dramatisere historien for hverandre ved hjelp av rekvisittene.
Ting som blir snakket om er hvor det ble av katta, kom den noen gang tilbake til
kona, ble kona lei seg nr hun hadde skremt katta av grde osv. Barna er ofte
svrt ivrige nr de fr vre med spinne videre p historien.
Teaterdokker
Ei teaterdokke er en figur som beveges av en dokkefrer. Hanskedokka holder
vi p handa, og stangdokka holder vi p ei stang, som br vre kort, omtrent som
ei hand. En sokkis er en figur som vi lager av ei strmpe eller en sokk. Teaterdokkene kan vi lage sjl. Det enkle er ofte det beste. Vi lager figurene ved stoppe ut sokker eller strmper med vatt eller annet mykt materiale, eller vi trekker ei
strmpe over ei isoporkule. Alle figurer skal ha yne. Munn, nese og rer er ikke
s viktige. Dyra m ha det som gir dem sine karakteristiske trekk, som nebb, hale
19
25.03.07 01:06
Side 20
01EurekaApril2
eller rer. Stoffet vi bruker m gi assosiasjoner til det spesielle dyret eller figuren.
Ei teaterdokke er et fantastisk godt hjelpemiddel nr det gjelder f kontakt og
kommunisere med barn. En fortellerstund blir enda mer spennende nr vi bruker
ei teaterdokke som medforteller. Ekstra stas er det nr de voksne byr p dokketeater.
Skyggespill
En annen uttrykksform som gir mulighet for tverrfaglig arbeid, er skyggespill.
Lek med skygger (og farger) er en spennende aktivitet, som gir en spesiell estetisk
opplevelse.
Vi trenger en skjerm av bomullsstoff, f.eks. et laken som er festet i en drpning.
Som lyskilde bruker vi ei lampe, hvis ikke barnehagen har en overheadprojektor.
Rommet (bakken eller golvet) kan vi lage av stykker av farget silkepapir eller
cellofanpapir. Vi kan ogs bruke garn, tyrester og annet gratismateriell. Vi legger
det p plata p overheadprojektoren, eller vi fester det bak p skjermen.
De strste barna er med p formingsarbeidet: klippe figurer (sjablonger) av papir
og feste dem p blomsterpinner. Barna frer figurene, mens den voksne forteller
(det som m sies).
De beste historier for skyggespill er de som kan fortelles uten ord, bare med lyder og
gjerne med musikk til. Det br ikke vre flere enn to barn bakom skjermen samtidig.
Nr vi dramatiserer en historie ved skyggespill, er det gjerne med tanke p en liten
forestilling. Det er en uttrykksform som passer godt nr ei lita gruppe barn og
voksne skal skape noe sammen. Skyggespill er et slags teater, fordi vi viser fram
det vi har laget til et publikum.
Teater
Nr vi dramatiserer en historie for et publikum, har vi en teaterforestilling. Det er
fest i barnehagen nr noen av de voksne, kanskje sammen med noen av barna,
spiller teater for de andre p avdelingen. Dessverre er det ikke ofte det skjer.
Det er nok flere gode grunner til at barna sjelden ser teater. Den viktigste er
kanskje at de voksne har mye annet gjre; det blir ikke tid til forberede forestilling. En annen grunn kan vre at de ikke rett og slett ikke har lyst eller at de
ikke tr. For mange kjennes det kunstig og rart ta p seg en rolle og agere. Det
er ikke noe for meg, tenker de. Men kanskje kunne de likevel vre med i en liten
birolle, som hjelp til den som har hovedrollen i et teater for to personer. For det
gjelder her som i alt annet, at vi kan starte i det sm.
20
Kalle ka
er stapp
her er h
nr dok
stoppet
og ringf
25.03.07 01:06
Side 21
Ordene teater og forestilling gir assosiasjoner om flere skuespillere p en scene, men i en

barnehage eller smskoleklasse kan det vre enklere enn det. Vi trenger ingen scene.
I en barnehage samles barna i en avdeling i et rom, der de ikke forstyrres av noe
utenfra. En av de voksne forteller at nr hun tar p seg trkle p hodet og et sjal over
skulderen, s er hun ei lita kone. Er de med p det? Det er de sikkert, og kanskje kan
de finne p et navn til kona. (For sm barn er det trygt vite at kona egentlig er
Kari som kler seg ut; det blir ikke mindre spennende om de kjenner henne.) N
forteller kona om hva som hendte den dagen da katta drakk opp all melka og ble jagd
hjemmefra.
Barna kan ha hrt historien fr, eller f den presentert for frste gang. De vil i begge
tilfelle vite hva som hendte med katta, og derfor har kona en overraskelse p lur. Hun
har en kurv som katta ligger gjemt i. Katta er ei teaterdokke, som kona tar p handa.
Kona forteller hvor hun fant katta si eller hun skifter stemme og lar katta fortelle.
Kanskje barna kan bidra med forslag til hva som har hendt, og lage avslutningen
sammen med katta og kona.
Denne lille forestillingen tar kanskje bare en ti minutters tid, men det kan vre nok for
de minste. Et fortellerteater forutsetter en voksen som liker fortelle og agere. I stedet
for holde ei teaterdokke kan kona ha en hjelper i rolle som katt. (Katta har skinnlue
med psydde rer og kanskje malte vrhr.) Katta kryper fram fra gjemmestedet og lar
seg kjle med, til publikums begeistring!
Flere av historiene i denne samlinga kan dramatiseres med f aktrer og enkle
hjelpemidler. Vi trenger ikke flotte kostymer, bare et klesplagg som markerer rollen.
Nr jeg har p meg denne hatten, s er jeg onkel Jakop, sier den voksne aktren.
Vi trenger ikke male kulisser. Noe grnt og brunt stoff over bord og stoler illuderer
skogen. Vi legger et fint teppe eller ei pute p en stol, s er vi p slottet. Har vi noen
gjenstander som passer i det fiktive miljet, s bruker vi det. Hvis ikke, forteller vi
hva som er der, men som vi ikke kan se. Et barnepublikum har som regel ikke
problemer med forestille seg det usynlige.
Noen av historiene her innbyr til teaterlek. To voksne (og gjerne flere der de finnes)
forteller i rolle og viser deler av handlingen. I noen av eksemplene blir barna aktivt
med i teaterleken mens den foregr. Da er de bde deltagere og publikum. Og
teaterleken er bare for dem selv.
S hender det vel en og annen gang at de voksne planlegger en dramatisering som
barna skal framfre for et publikum. Nr det foregr i kjente og trygge omgivelser i
barnehagen og publikum er foreldre og ssken, eller kanskje barna p en annen
avdeling, kan det bli en fin opplevelse bde for de som agerer og de som ser p. Men
ikke alltid. Noen ganger hender det at engasjementet som var drivkraften i den
dramatiske leken, er helt borte under framfringen.
Det er delte meninger om nr barn skal st p en scene og opptre for publikum. Den
som har vrt til stede ved en frskole- eller smskoleklasses jule- eller rsavslutning
21
25.03.07 01:06
Side 22
01EurekaApril2
og sett barna framfre skuespill, har kunnet observere aktrenes manglende interesse for selve spillet. Barn i frskolealder er ikke er interessert i formidle et innhold til publikum. Det hvert barn er opptatt av, er sin egen person. En firering
som var sommerfugl i en oppsetning p en stor scene for et stort publikum, ble
lei av vente bak kulissene og henvendte seg til de voksne med flgende replikk:
Ka tid e det vrres tur? Ka tid e det vi ska vis oss frm snn p rntlig? Det er
dette det dreier seg om for sm aktrer eksponere seg. Og det kan vre greitt
nok, nr publikum er klar over det. Derfor br barn i barnehage og smskole ha et
lite og kjent publikum.
Deltagelse i en stor oppsetning kan g bra for alle parter nr oppgavene er tilpasset
barnets forutsetninger og behov. Slik var det for den lille sommerfuglen som
danset over scenen sammen med de andre, trygg og fornyd. For sommerfuglene her var debuten en god opplevelse, ledet av kloke voksne. Det har ikke alltid
vrt slik i skolen. Et av mange vitnesbyrd om det er flgende utdrag av en rapport
om teaterarbeid i egen smskoletid:
Det sk
kona.
Patte
vrt b
morso
femri
Hun v
Jeg tro
med a
leker d
N ska
den an
teater
Nr de
Min
Jeg gikk i smskolen i 2. klasse, og vi skulle framfre sangen Hvem har skapt fuglene med bevegelser, p 17. mai. Ungdomshuset var fylt med mennesker, og i salen
satt mange av mine slektninger. Vi hadde vd lenge, og dette kunne jeg. Likevel var
jeg mye nervs og klarte selvflgelig gjre feil. Jeg pekte opp til himmelen i stedet
for lage uglebevegelse. Flelsen av nederlag var overveldende. Jeg husker godt
grten som satt i halsen og ikke minst flauheten. Dagen var delagt for meg.
Da jeg
ner so
seksr
ha tea
sne sk
ode de
der de
Det vi
rundt
andre
dan hi
fant se
Vi syn
laus, s
desem
ket v
daglig
voksne
En uke
med b
alvorl
p tils
barna
Teate
Regelen m vre at vi aldri presser noen til opptre, eller gir barn oppgaver de
ikke har forutsetninger for. Det betyr ikke at barn ikke skal f opptre. Det er en
god opplevelse se sm stolte aktrer ta imot applausen etter en vellykket forestilling. En opptreden kan gi en god selvflelse og trygghet for den enkelte aktr
og samhrighet for en liten teatertropp.
Mange av historiene som presenteres her gir mulighet for teater, der barna opptrer
sammen med voksne. I barnehagen ser jeg de voksnes deltagelse som srlig
nskelig. Jeg tror det skaper en trygghet for sm aktrer at ogs de voksne er med
og agerer sammen med dem.
Et slikt samspill gir mulighet for den voksne for hjelpe til med replikker og
handlinger innenfor spillets ramme. Den som glemmer hva han skulle si eller
gjre, fr hjelp av rollefiguren (den voksne) som kommer med et forslag. (Ikke av
en sufflr som str utenfor.) Og publikum vet ikke at noen glemte seg bort!
Nr vi har publikum utenfra (foreldre og ssken som barna kjenner fra fr), er det
lurt gjre oppmerksom p at p teateret vrt kan alt skje. Aktrene kan f et innfall
som ikke hrer med i historien, og det hele kan ta en ny retning. Da har teater gtt
over i dramatisk lek; deltagerne har glemt publikum.
22
25.03.07 01:06
Side 23
Det skjedde en gang da ei lita gruppe p tre aktrer skulle framfre Den bitte lille
kona. Alt gikk bra helt til kona (en seksring) satt og melket kua (femring).
Pattene var en gul plasthanske fylt med vann. (Helt undvendig, de burde bare
vrt blst opp!) Nr s kona dro i pattene, silte vannet ut. Det var uventet og
morsomt, og bde kona og kua lo og pratet og koste seg helt til katta (en
femring) stakk hodet fram og ropte: E dokker ikke snart ferdig med den melkinga!
Hun var lei av vente!
Jeg tror at de beste forestillingene er de vi viser fordi barna vil dele sin opplevelse
med andre. De har lekt historien, og det var moro. Kanskje noen vil se p hvis vi
leker den en gang til?
N skal vi ikke tro at det som var moro den frste gangen, ogs vil bli en suksess
den andre og tredje gangen. Vi skal vre klar over at det dramatisere og spille
teater i barnehagen for seg selv, det er noe annet enn opptre for et publikum.
Nr det gjelder teater i barnehagen er denne rapporten fra en frskolelrerstudent
Min opplevelse av en forestilling tankevekkende:
Da jeg arbeidet i en barnehage ble det gitt en teaterduk til barnehagen med gardiner som kunne rulles opp og dras fra. Barna syntes den var spennende. De var tre
seksringer som trakk seg opp p hemsen som rammen var plassert p. N skal vi
ha teater, sa de. De vde en stund (ca. 30 minutter), og s ville de at vi to voksne skulle komme og se p. Vi var veldig spente. P hsten hadde de hatt en periode der de skulle spille for oss. Da hadde det brukt vre en laaang actionscene,
der de strste hoppet rundt og drepte hverandre, og de minste gikk ut av leken.
Det vi n fikk se, var mer alvorlig og lavmlt. De var Maria og Josef som gikk
rundt i lange kjortler. N kom en mann med skjegg, sa den som styrte. S kom
andre figurer som de mtte mens de vandret rundt. Det var monologer om hvordan himmelen og stjernene s ut, med tilhrende gester til. Det sluttet med at de
fant seg en plass og gikk og la seg.
Vi syntes det var en kjempefin forestilling, og vi ga smbarna en stormende applaus, som de mottok hand i hand mens de bukket og takket til oss. Dette var i
desember mned, en uke fr juleavslutningen i barnehagen. Handlingen i stykket var tydelig inspirert av julefortellingen som frskolelreren hadde fortalt
daglig i desember. Frskolelreren spurte om barna ville vise forestillingen for de
voksne p juleavslutningen. Det ville barna veldig gjerne.
En uke etter, et par timer fr foreldrene skulle komme, gikk frskolelreren opp
med barna og vde: De spilte gjennom det en gang. Barna virket stolte og
alvorlige med tanke p det som skulle skje. S kom foreldrene. De ble sendt opp
p tilskuerplass (sittende p golvet foran sceneduken) samen med meg og smbarna. Til sammen var vi tteti tilskuere.
Teateret gjorde seg klart. Initiativtakerne, to gutter p 6,5 r og 5,5 r kom
23
25.03.07 01:06
Side 24
hoppende ut p scenen, slengte seg rundt som to gjglere og forsvant ut av scenen. De fortalte at de heller ville se p teateret. S forsvant de godt inn i pappas
fang. De tre jentene stod igjen; 4 og 5,5 r gamle. De stod i sine kjortler og vandret rundt. Den minste vget prate, nlende, hikstende og ndfull sa hun at hun
var Jomfru Maria som red rundt. S forsvant de bakom scenen. Forestillingen var
slutt. Nr jeg tenker tilbake p denne forestillingen, er det frst en tanke som
slr meg: Jeg oppfatter det slik at barna lekte teater; de utforsket fenomenet teater
i lekform: Det g rundt p en scene, entre og sorti og applaus. Nr de store s
oppdaget at det var publikum p riktig til stede, med forventninger om se
teater, s ble de flaue. Nr de skjnte at de skulle eksponere seg, uttrykke seg
offentlig, da var det ingen lek lenger. Det var ikke dette som var den brende intensjonen nr de satte i gang. Det var at de sammen skulle spille teater og
straks etterp uten tidsmellomrom spille for tantene. Da var det der og
da, spontant gjort mens de var inne i det. En uke etterp ble en uke for sent.
Det var ikke lenger aktuelt.
Vi er mange som har opplevd hvordan en ellevill sirkusforestilling, iscenesatt av
barna sjl, og vist for folk p egen avdeling, ble en tam og gledesls affre nr
den ble gjentatt foran et publikum utenfra. Det gjaldt i srlig grad nr forestillingen ble ekstra forberedt med ving! ving i den forstand at vi skal trene om og
om igjen for bli flinkere, hrer ikke hjemme i barnehagen. Nr vi gjentar en dramatisering med tanke p framfring, s m leken vre lystbetont. Gjennom vinger kan vi kanskje sikre at aktrene husker bedre det de skal gjre, men de blir
ikke flinkere skuespillere! Barn spiller ikke, de er figuren de fremstiller. Uttrykket
kommer innenfra; det er ikke noe som lres. Teater i barnehage og smskole er
derfor noe helt annet enn det profesjonelle teateret. Det er lek.
Hvis en av de voksne tar p seg styre spillet gjennom en hovedrolle, trenger vi
ikke ve for huske. Da kan den voksne i stor eller liten grad styre spillet. Slik
kan vi unng at det hele stopper opp fordi vi venter p en replikk. Flere av historiene her inviterer til en liten framfring med voksne i hovedroller eller i rolle som
hjelper, for eksempel tjeneren til hovedfiguren. En slik bifigur har mulighet til
gripe inn og styre hendelsene i riktig retning. Er det ikke en slik bifigur i historien,
kan vi vel finne p en. Jeg tror de fleste sm aktrer vil nske ha en voksen med
seg i dramatiseringen; det er kanskje morsommere og sikkert litt tryggere, srlig
nr vi har publikum.
24
01EurekaApril2
Orden
barneh
I en b
utenfr
skulde
de fin
Kari s
fortell
hjemm
Barna
tilfelle
har en
Kona
Kansk
samm
Denne
de min
for h
med p
seg kj
Flere
hjelpe
Nr je
Vi tren
skoge
gjenst
hva so
proble
Noen
fortell
med i
teaterl
S hen
barna
barneh
avdeli
ikke a
drama
Det er
som h
25.03.07 13:21
Side 25
Historier om hjelpsomhet
Hna som skulle legge egg

Det var en gang ei hne som ville legge egg. Men det l noe hvitt og loddent i
reiret. Da ble den vesle hna redd. Hun sprang sin vei. S mtte hun en hane.
Hanen stoppet og snakket til hna.
God dag, vesle hne. Hvordan str det til? spurte hanen.
Jeg er s redd! Det ligger noe hvitt og loddent i reiret mitt.
S du det?
Ja, jeg s det.
Snakka du til det?
Nei, jeg snakka ikke til det.
Vi fr sprre gsa om rd, sa hanen.
S gikk hanen og hna til gsa.
God dag vesle hne. Hvordan str det til? spurte gsa.
Jeg er s redd, s redd. Det ligger noe hvitt og loddent i reiret mitt, sa hna.
S du det? spurte gsa.
Ja, jeg s det, sa hna.
Snakka du til det? spurte gsa.
Nei, jeg snakka ikke til det, sa hna.
Vi fr sprre ugla om rd, sa gsa.
S gikk hanen og hna og gsa til ugla.
God dag, vesle hne. Hvordan str det til? spurte ugla.
Jeg er s redd! Det ligger noe hvitt og loddent i reiret mitt, sa hna.
S du det? spurte ugla.
Ja, jeg s det, sa hna.
Snakka du til det? spurte ugla.
Nei, jeg snakka ikke til det, sa hna.
La meg tenke, sa ugla.
La ugla tenke, sa gsa.
Ja, la ugla tenke, sa hanen.
Ja, du skal f tenke, sa hna til ugla.
N har jeg tenkt. La oss g til reiret til den vesle hna, sa ugla.
25
25.03.07 13:21
Side 26
S gikk de alle fire. Ugla gikk frst. S gikk hanen og gsa.

Hna gikk sist. Hun var s redd, s redd. S kom de til reiret til den vesle hna.
Hvem ligger i reiret til den vesle hna? spurte ugla.
H v e m l i g g e r i r e i r e t t i l d e n v e s l e h n a? spurte ugla om
igjen.
H v e m l i g g e r i r e i r e t t i l d e n v e s l e h n a? spurte ugla enda en
gang.
En liten hvit katt reiste seg opp av reiret.
Mjau! Det er bare jeg, sa den som var i reiret.
En katt, sa hna.
, en liten pus, sa hanen.
Ja, en liten vakker kattepus, sa gsa.
For en vakker liten hvit kattepus, sa ugla.
, nei, s vakker du er, vesle kattepus, sa de alle sammen.
Mjau, sa katten.
Og s kunne hna legge egg.
(En historie fra Danmark)
02EurekaApril2
Ugla er
mer ty
som gir
ringfing
Grisen
liten barnegruppe sitter i en ring p golvet. Midt i ringen ligger et gulbrunt

En
tystykke i en tull.
Det er reiret til den vesle hna, sier den voksne. Ja, nikker barna; det kan de
godt se. Den vesle hna kommer fram bakom den voksnes rygg. Hodet er en
kule av isopor som er stukket opp i en hvit strmpe. Nebbet og kammen er
av papp, stukket gjennom stoffet inn i kula. ynene er knapper. Den voksne
beveger hna mot reiret, og publikum flger interessert med.
Det ene dyret etter det andre dukker opp rundt omkring den voksne. Hanen er
hyere enn hna, han er laget av en hvit sokk. Gsa er av en gr sokk. Nebbet
er laget av tommelen i en vott; nr vi holder den p handa, kan vi bevege
nebbet nr gsa snakker. ynene er laget av knapper.
Det er ingen ugledokke i barnehagen. Men noen har funnet en rusten del av en
btmotor i fjra, og den likner akkurat ei ugle. Ingen av barna har problemer
med se at det er ugla. Pusen i reiret er et kosedyr fra barnehagen, og gjensyngleden er stor. Det er ikke alltid vi har den figuren vi trenger. Da kan vi bruke
en gjenstand. De fleste barn aksepterer det.
Men form og farge m gi assosiasjoner til dyret det skal representere. En ulldott
blir en fin sau, men duger ikke som krokodille. En saks er en flott krokodille,
men duger ikke som sau.
Som tidligere nevnt bruker vi aldri et annet dyr til representere det vi mang26
Vi hadd
tur, og d
fr ikke
Hun vil
det der
25.03.07 13:22
Side 27
Ugla er sydd som ei lomme, av brunt skinn. ynene og nesa er knapper. Den skal ikke fly, men hadde vi
mer ty, skulle den ftt vinger. Hna er ei brun tekanne med papiryne. Gsa er sydd av spraglete stoff
som gir assossiasjoner til fugl. ynene er knapper. Munnen er foret til tommelen i en boblevott; peke- og
ringfinger beveger leppene og gsa snadrer. Anda er ekstra fin med lepper av papp, stukket inn i kula.
Grisen er en kjpe-julegris av str.
Vi hadde noen kosedyr i barnehagen, og s lagde vi en ny versjon av historien: Hna mter dyra etter
tur, og de blir med til reiret for rope p den som gjemmer seg der. De roper med hvert sitt ml, men de
fr ikke svar. Da gr de tilbake til frokosten sin. Men s mter hna kattemor som leter etter ungen sin.
Hun vil ogs hjelpe hna. Kattemor roper mjau, og da kommer den fremmede endelig opp av reiret. Var
det der du var, du pusen min? sier kattemor.
27
25.03.07 13:22
Side 28
ler, f.eks. ei krke som ugle. Det skaper forvirring i begrepene. Da bytter vi
heller ut et dyr med et annet som kan passe inn i historiens milj.
Nr vi leker med figurene p golvet, str de tredd p flasker eller glass, som
flyttes rundt. Etter hvert som hna treffer nye dyr, fr barna hjelpe til holde
figurene. Og etterp trer vi dem p handa som hanskedokker.
Stemmebruken er viktig nr vi skal karakterisere dyra. Den voksne kakler og
snadrer og tuter og mjauer s godt hun kan, og barna morer seg. Og etterp er
det deres tur.
Hesten og spurven
Det var en gang en hest som het Brunte. Han gikk og beitet i hagen. Sola skinte og
graset var grnt, og Brunte syntes at det var deilig ute i hagen. Men s kom det
fluer, mange fluer. De surret rundt Brunte og satte seg p nesa hans og p ryggen,
og de stakk og bet den stakkars hesten. Brunte forskte vifte dem bort med den
lange halen sin, men det hjalp ikke. Fluene surret og bet og stakk ham verre og
verre.
Men s kom det en liten grspurv flygende.
Tjipp-tji-ripp, sa spurven. Det var veldig mange fluer her. Spurven satte seg p
Bruntes rygg og begynte ete opp fluene. Fluene ble redde; de fly hit og dit, men
den lille spurven var s kvikk og tok dem i lufta og t dem opp, s mange den
kunne. Da ble Brunte riktig glad.
Takk skal du ha, min lille spurv, sa han. Takk for at du hjalp meg s bra. N kan
jeg g her og beite i fred og ro.
Den lille spurven kom til hagen hver eneste dag og t opp fluene, s mange den
orket. Og spurven og hesten ble gode venner.
Sommeren gikk og graset visnet. Det ble kaldt, og det ble hst.
N kunne ikke Brunte g ute og beite lenger. Han mtte vre inne i stallen og ete
havre og hy. Men den lille spurven kunne ikke finne noe mat, for marka var hard
og kald, og ingen fluer surret i lufta.
En dag sndde det, og det ble riktig vinter.
Da fly den lille spurven til stallen og satte seg p vinduskarmen og tittet inn til
Brunte.
Hesten stod i spilltauet sitt og t havre.
Er det du, lille spurv? spurte Brunte.
Tjipp-tji-ripp, sa spurven. Jeg er s fryktelig sulten, og jeg kan ikke finne noe
mat.
Du hjalp meg s bra hele sommeren, og n skal jeg hjelpe deg, sa Brunte. Jeg fr
28
02EurekaApril2
His
Hna
Det va
reiret.
Hanen
God
Jeg
S d
Ja, j
Snak
Nei,
Vi f
S gik
God
Jeg
S d
Ja, j
Snak
Nei,
Vi f
S gik
God
Jeg
S d
Ja, j
Snak
Nei,
La m
La u
Ja, l
Ja, d
N h
25.03.07 13:22
Side 29
s mye havre, s jeg kan dele med deg. Du kan ete s mye du vil.
Spurven ble s glad og t s mye han orket av Bruntes gode havre.
Og hver dag hele vinteren kom den lille spurven til stallen og t seg mett.
Elsa Olenius
de sm og de strre barna har glede av denne lille historien. Etter fortel Bde
lingen er de fluer som surrer rundt (den voksne) hesten. Eller de er spurver
som jager fluer.
En jage-fange-lek er alltid populr, men den utarter ofte til action utenfor
historiens rammer. Barna glemmer at de er spurver som jager fluer, de er seg
sjl i et herlig (fra barnas synspunkt) kaos.
Her foreslr jeg en lek der barna er spurver som flyr rundt Brunte (voksen-irolle) og snapper (usynlige) fluer. Da vil hovedrollen, Brunte, minne barna om
fiksjonen; hesten knegger, fluene surrer og spurvene kvitrer.
Ekstra stas blir det om den voksne har funnet en musikk som gir assosiasjoner
til stemningen eller figurene i historien.
Den vesle hna og hvetekornet

Ei lita hne fant et hvetekorn.
Jeg fant, jeg fant et hvetekorn, sa den vesle hna. Hvem vil s kornet?
Ikke jeg, sa musa.
Ikke jeg, sa katta.
Ikke jeg, sa grisen.
Men jeg vil, sa den vesle hna.
Og sa sdde hun kornet. Snart begynte kornet vokse.
Hvem vil vanne kornet? spurte den vesle hna.
Ikke jeg, sa musa.
Ikke jeg, sa katta.
Og s vannet hun kornet. S ble kornet modent.
Hvem vil skjre kornet? spurte den vesle hna.
Ikke jeg, sa musa.
Ikke jeg, sa katta.
29
25.03.07 13:22
Side 30
Og s skar hun kornet.

Hvem vil bre kornet til mlla? spurte den vesle hna.
Ikke jeg, sa musa.
Ikke jeg, sa katta.
S bar hun kornet til mlla og malte det til mjl.
Hvem vil bake kake av mjlet? spurte den vesle hna.
Musa og katta og grisen svarte at de ikke ville.
Ja, s vil jeg, sa den vesle hna.
Og s bakte hun en kake av mjlet.
Hvem vil spise kaka? spurte den vesle hna.
Jeg vil, sa musa.
Jeg vil, sa katta.
Jeg vil, sa grisen.
Nei, jeg vil, sa den vesle hna.
Og s spiste hun kaka.
En historie fra England
er en av barnas favoritter; den finnes i flere versjoner. Nr den
Historien
voksne forteller, er barna med p lage dyreltene. Snart vet alle hva dyra
svarer, og neste gang kan de ha hver sine roller.
Hvis vi har dyrefigurer, kan vi lage et bordteater. Hver har sin figur. (Vi kan
gjerne ha med flere dyr.) Og s er det tid til leke p golvet: Barna velger
hvilke dyr de vil vre og hvor de holder til. Vi blir ogs enige om hva dyra
holder p med, fr dramatiseringen starter. For eksempel:
Under bordet er musehullet der ei eller flere mus smatter p (usynlige)
ostebiter, pip, pip. Ute p golvet leker kattungene med et nste, mjau, mjau.
I en krok ligger grisungene og velter seg rundt og klr hverandre p ryggen, nff,
nff. S kommer hna (voksen-i-rolle) rundt til alle etter tur; hun spr om hjelp,
klokk, klokk. Og nr hun m gjre det sjl, s mimer hun og viser handlingen
tydelig, mens hun snakker meg seg sjl om hva hun gjr, s alle kan flge med i
historien.
30
02EurekaApril2
Da ve
Det va
fjset,
gjerne
i den.
forferd
Han b
Der l
stor og
btta.
Hna
mjaue
Kattem
Derf
Da m
Hanef
Hna
Derf
Da m
Andem
gol.
Hanef
Derf
Kykke
Da m
Kua h
snadre
Andem
Derf
sa and
Rap
Da m
N ko
kaklet
Lamm
hunde
Da f
S lp
Mor sp
25.03.07 13:22
Side 31
Da vesle kattepus falt i melkebtta

Det var en gang en liten kattunge som bodde ute p landet. En dag kom den ned i
fjset, og der stod ei btte med melk p golvet. Kattungen var nysgjerrig og ville
gjerne se hva som var i btta. S hoppet den opp p kanten av btta og kikket ned
i den. Jo, s sannelig, det var melk! Kattepus slikket seg om munnen og fikk s
forferdelig lyst p en melkedrpe.
Han byde seg ned for f seg en sup. Han byde seg og tyde seg og _ plump!
Der l han og plasket i btta og kunne ikke komme seg opp igjen. For btta var
stor og pus var s liten. Kattemor kom lpende akkurat da kattepus forsvant ned i
btta. Hun tok til mjaue og mjaue, fordi hun var s hjertens redd for ungen sin.
Hna hrte at kattemor mjauet og kom trippende. Hun ville vite hvorfor kattemor
mjauet.
Kattemor svarte at lille kattepus var falt i melkebtta!
Derfor mjauer jeg, sa kattemor. Mjau! Mjau! Mjau!
Da m jeg klokke, sa hna, og s klokket hna. Klokk! Klokk! Klokk!
Hanefar hrte hna klokke og kom rennende. Han ville vite hvorfor hna kaklet.
Hna svarte og sa at lille kattepus var falt i melkebtta.
Derfor er det at kattemor mjauer og jeg klokker. Klokk, klokk, klokk! sa hna.
Da m jeg gale, sa hanefar og s gol hanefar. Kykkeliky! Kykkeliky!
Andemor hrte at hanefar gol og kom vaggende. Hun ville vite hvorfor hanefar
gol.
Hanefar svarte og sa at lille kattepus hadde falt i melkebtta.
Derfor er det at kattemor mjauer og hna kakler og jeg galer. Kykkeliky!
Kykkeliky!
Da m jeg snadre, sa andemor. Rapp! Rapp!
Kua hrte at andemor snadret og kom trampende. Hun ville vite hvorfor andemor
snadret.
Andemor svarte og sa at lille kattepus hadde falt i melkebtta.
Derfor er det at kattemor mjauer og hna klokker og hanen galer og jeg snadrer,
sa andemor.
Rapp! Rapp! snadret hun.
Da m jeg raute, sa kua og s rautet kua. M! M! M!
N kom lammet og hesten og grisen. De spurte hvorfor kattemor mjauet og hna
kaklet og hanen galte og kua rautet. Alle fikk svar, og alle ble med i koret.
Lammet brekte og hesten knegget og grisen gryntet. Til slutt kom hunden. Men
hunden sa:
Da fr jeg hente hjelp, da!
S lp hunden inn til mor og bjeffet: Voff! Voff! Voff!
Mor spurte hvorfor hunden bjeffet s flt, og hunden svarte. Voff! Voff! Voff!
31
25.03.07 13:22
Side 32
Men mor skjnte ikke hva hunden sa. Da beit hunden mor i skjrtet og trakk
henne med i fjset. Der stod kattemor og mjauet og hnemor kaklet og hanefar
gol og andemor snadret og kua rautet og lammet brekte og grisen gryntet og
hesten knegget og hunden gjdde.
Det var da svrt til leven dere holder, sa mor og s seg omkring.
Da s hun kattepus som l og plasket i melkebtta.
Nei, men se! Der ligger jo kattepus i melkebtta! Da fr jeg vel ta deg opp! sa mor.
S lftet mor lille kattepus opp av melkebtta.
En historie fra Danmark
Denne historien kan vi dramatisere ved bruk av stemmelyd. Vi fr hjelp av
publikum: Hva sier katta?

Det vet de alle sammen, og vi mjauer i kor. Hna klokker eller kakler. Det er
ikke vanskelig.
Hanen, kua, lammet og grisen kan vi ogs herme. Vi sier rapp eller kvakk eller
gakk, gakk nr vi snadrer eller kvekker. Eller er det gsa som kvekker? Og
hvordan lyder det nr hesten knegger?
Vi m hjelpe hverandre. Den voksne forteller og sier replikkene, og publikum
farger historien med alle lydene, alle samtidig gjennom hele historien. Det blir
nok en livlig fortellerstund!
Bukken som ikke ville ut av klkeren

Det var en kveld sent p sommeren at Truls og mor hans gikk en tur til klkeren.
Klhodene hadde vokst seg s store og fine siden de ble plantet tidlig p
sommeren.
Truls og mor ruslet rundt i keren og pratet om de fine klhodene. Da kom
bukken Blmann hoppende. Den hadde hoppet og danset og klatret i fjellet hele
dagen. N skulle den hjem til kvelds. Men bukken ville ikke hjem. Den ville ut i
keren. Den rente forbi Truls og mor hans og rett ut i keren.
Der hoppet den rundt og over og mellom klhodene.
Da sa mor til Truls: N m du jage bukken ut av klkeren. Blmann skal hjem.
S gikk mor hjem for stelle til kvelds.
Bukken hoppet og sprang, og Truls sprang etter for jage den hjem.
Bukken og gutten sprang rundt og rundt og rundt mellom klhodene.
Gutten lokket og truet og bad, men Blmann ville ikke hre. Bukken hoppet og
32
02EurekaApril2
s my
Spurv
Og hv
B
lin
so
En
his
sj
He
rol
fik
Ek
til
Den v
Ei lita
Jeg f
Ikke
Ikke
Ikke
Men
Og sa
Hve
Ikke
Ikke
Ikke
Men
Og s
Hve
Ikke
Ikke
Ikke
Men
25.03.07 13:22
Side 33
sprang, og Truls greide ikke jage den ut av keren. Da satte han seg ned p ei tue
og grt.
S kom en hare hoppende. Den stoppet og s p Truls.
Hva grter du for da? sa haren.
Jeg grter fordi jeg ikke fr bukken ut av keren, sa Truls. Den vil ikke hjem til
kvelds.
Jeg skal greie det, jeg, sa haren. Dermed la den i vei inn p keren.
Haren hoppet etter bukken og ville jage den, men nei, bukken ville ikke ut av
keren.
Da satte haren seg ned p ei tue og grt, den ogs.
Hva grter du for da, spurte reven.
Jeg grter fordi gutten grter, og gutten grter fordi han ikke fr bukken ut av
keren, sa haren.
Jeg skal greie det, jeg, sa reven. Dermed strk han i vei inn mellom klhodene.
Reven ville lure bukken bort fra keren, men nei, han greide ikke lure Blmann.
Da satte reven seg p en tue og grt, den ogs.
S kom en bjrn labbende. Den stanset og s p reven.
Hva grter du for da, Mikkel? spurte bjrnen.
Jeg grter fordi haren grter, haren grter fordi gutten grter og gutten grter
fordi han ikke fr bukken ut av klkeren, sa reven.
Jeg skal greie det, jeg, sa bjrnen. Dermed labbet den ut i keren for skremme
Blmann.
Bjrnen brummet og slo med labben etter bukken, men nei, han greide det ikke.
Da satte bjrnen seg p en tue og grt, den ogs. S kom ei bie summende over
keren. Den surret og surret rundt over bjrnen.
Hva grter du for da, bamsefar? spurte bia.
Jeg grter fordi reven grter, reven grter fordi haren grter, haren grter fordi
gutten grter, og gutten grter fordi han ikke fr bukken ut av klkeren, sa bjrnen.
Jeg skal greie det, jeg, sa bia.
Da gutten og haren og reven og bjrnen hrte det, da mtte de le. De lo og de lo
av den vesle bia. Skulle hun greie det som de ikke greide?
Den vesle bia fly inn p keren og rett inn i ret p bukken.
Den surret rundt inni ret og sa: Ssum-m-m-m-m-m-m!
Og det forstod bukken med det samme!
Den hoppet i vret og for ut av keren! S rente Blmann rett hjem til kvelds!
Bia greide det, hun!
Norsk tradisjon
33
25.03.07 13:22
Side 34
En duk i naturfarger er fin bruke som marka og skogen. Her er dyra i klkeren da bia (som den
voksne holder i en trd) jager bukkene. En bukk er laget av en stein; den andre av isoporkule og bomull.
voksne har lagt et grnt og brunt tystykke p bordet. Grnne kuler av

Den
plastilina blir en fin klker. Figurene er sm, mye mindre enn de vi hadde i
Hna som skulle legge egg.
Hodene til personene lager vi av vattkuler. yne, munn og nese tegner vi p
og limer litt garn til hr. Kroppen er et stykke ty, eller for eksempel en finger
av en vante, som er sydd p hodet. Tyet trer vi utenp en liten flaske, sikring
eller en annen liten gjenstand som str stdig.
Bjrnen og bukken hentes fra samlingen av sm figurer i barnehagen. Reven
og bia lager vi av brun plastilina, og haren er en hvit skinnbit. Den bittelille
bia kan vre en rliten potet som settes p en stltrd, s den kan svinge rundt
i lufta. S kan bordteateret begynne. Den voksne forteller, og barna hjelper til
med flytte figurene.
Etter noen ganger kan de replikkene utenat og kan selv fortelle og leke
historien.
Bordteater er en fin mte starte en dramatisering p.
Vi trenger noen enkle kostymer for markere personene og dyra: Et skaut til
mor, ei skyggelue til Truls, skinnlue til bjrnen, hale til reven, to lange rer til
haren. Den som skal vre bie holder strengen i handa.
Den voksne forteller og barna agerer, og siden leker de historien uten hjelp.
34
02EurekaApril2
Ka
De
ve
rel
N
ha
ikk
Hv
fik
n
fl
Hv
an
gj
De
v
plu
er
isd
Ka
de
at
s
De
for
vo
Lve
Det va
lita mu
til lv
vimse
, s
aspel
Jeg e
Lva s
vimse
Kan
25.03.07 13:22
Side 35
Kanskje klarer barnegruppa holde seg innenfor rammen av historien.

De husker hvem de er og hva de skal si og gjre og har tlmodighet nok til
vente p tur. Men ofte hender det at andre flelser og motiver enn de som er
relevante i historien, tar overhnd.
Nr haren jager bukken og glemmer at han er hare, s gir han seg ikke. Da er
han seg selv; han er Erik som jager Tor. Og n skal han ta ham, og han gir seg
ikke, han vil ha Tor ned p golvet.
Hvis den voksne er i rolle som mora, kan hun tre inn i keren uten bryte
fiksjonen. Hun skryter av haren: Du er s flink til jage, men n m vi gi oss,
n m vi g til Truls og grte, sier mor. Og kanskje blir Erik hare igjen og
flger med mor, s leken kan fortsette. Og kanskje ikke.
Hvis den voksne str utenfor leken, som forteller, gr det ikke lang tid fr de
andre dyra protesterer og sier at Erik delegger leken. Da er det ikke annet
gjre enn stoppe og begynne forfra igjen, med eller uten Erik.
Det hender ogs at en aktr fr en ny impuls, en id som m utforskes. Det kan
vre bia som surrer rundt og rundt og oppdager en ny svingbevegelse. Hun fr
plutselig et indre bilde av en isdans hun har sett p TV. Bukken synes ogs at det
er en ny artig lek, og s er de ikke lenger en bukk og ei bie, men to som danser
isdans p TV. De andre aktrene protesterer. Det var ikke snn! sier de.
Kanskje bytter de to isdanserne roller igjen, (det kan skje p sekundet), eller
de fortsetter med sitt. Da er dramatiseringen over. Kanskje synes de andre dyra
at den nye dramatiske leken er morsom, og klkeren blir definert som et
stadion, der alle danser isdans!
Det hender nok ofte at den dramatiseringen vi har planlagt, gr i st. Den skal
foreg p deltagernes premisser, og da kan alt skje! Snn er det, og det m de
voksne finne seg i. Det gjelder bare at vi ikke gir opp leke!
Lveklo og musetann
Det var en gang ei lve som l og sov i hulen sin en varm ettermiddag. Da kom ei
lita mus vimsende. Den lille musa s seg ikke om, og s pilte den rett over snuten
til lva. Dyrenes konge vknet med et brl. Den ble rasende og slo kloa i den lille
vimsete musa.
, spar livet mitt, herre konge! bad musa. Den var s redd at den skalv som et
aspelv.
Jeg er ikke noe mat for en lve, sa den. Jeg smaker ikke godt engang!
Lva snftet svnig. Jeg vet ikke om jeg gidder bry meg om straffe den lille
vimsete musetassen, tenkte den.
Kanskje jeg kan gjre deg en tjeneste igjen, pep musa.
35
25.03.07 13:22
Side 36
Da mtte lva smile.

Kanskje jeg kan hjelpe deg en vakker dag, pep musa.
Da lo lva godt, enda s svnig den var. Ja, lva kom i s godt humr at den lot
musa lpe.
Under hele middagshvilen den dagen l lva og smilte.
Noen dager senere var lva p jakt i skogen. Den s seg ikke for, og s ble den
fanget i ei dyrefelle. Jegerne hadde strukket ei tynn snor over stien der lva pleide
jakte. De hadde spent et nett over stien, og s snart lva kom nr snora, falt
nettet ned over den. Jo mer lva kjempet for komme seg ls, jo mer viklet den
seg inn i nettet.
Til slutt kunne den ikke rre seg. Lva var hjelpels. Alt s hplst ut. Men lva
brlte om hjelp alt den orket, og den mektige rsten hrtes over hele skogen.
Akkurat den natta var ogs musa ute og sanket ntter. Hun hrte lvas brl og
kjente igjen stemmen p flekken. Derfor skyndte hun seg av sted alt hun kunne.
Da hun kom fram til lva, forstod hun snart hvordan det var fatt.
Ta det helt med ro, herre konge, sa hun. Jeg skal f Dem ls igjen p en-to-tre,
lovte hun.
Ligg bare stille, sa musa. S begynte hun gnage p maskene i nettet. Det var
ikke lett ligge stille, men lva rrte seg ikke mens musa gnagde rundt den. Den
lille gnageren bet og gnaget av alle krefter p nettmaskene.
Snart kom den ene lvepoten fri, s den andre. S kom hodet ut av nettet, og s
kom manken. Og s kom bakbeina fri, og s kom halen fri, og til slutt var hele
lva fri.
Musa hadde holdt hva den lovet; den hadde gjort lva en stor tjeneste.
Takk skal du ha, lille musetann, sa lva.
Fortalt etter sops fabel
Et lite publikum sitter p golvet og venter p at noe spennende skal skje; det er
teater i barnehagen. Rundt omkring str stoler dekket av grnne og brune
stoffer. Alle ser at det er skogen.
Og der kommer en jeger (voksen-i-rolle) med hatt eller lue med fjr, anorakk og
gevr (en liten kost) snikende mellom trrne. Han ser seg omkring: Hysj, er det
ei lve her? Og spenningen stiger! Jegeren har et nett (fiskegarn) som han henger
mellom to stoler, fr han forsvinner. S kommer lva! Den har maske og ser
skummel ut.
Det er bare Kari, hvisker en. Musa er ogs lett gjenkjennelig, med rer og
malt nesetipp. Og det er trygt, for n blir musa fanget av lven. Ikke ta den,
ber en tilskuer; han ler hyt da musa fr pile unna. Men n gr lva rett i fella;
36
02EurekaApril2
sprang
og gr
S kom
Hva
Jeg g
kvelds
Jeg s
Haren
keren
Da sat
Hva
Jeg g
keren
Jeg s
Reven
Da sat
S kom
Hva
Jeg g
fordi h
Jeg s
Blma
Bjrne
Da sat
keren
Hva
Jeg g
gutten
Jeg s
Da gu
av den
Den v
Den su
Og de
Den h
Bia gr
25.03.07 13:22
Side 37
den hrer ikke p advarslene fra publikum, den tuller seg helt fast. Og den
brler etter hjelp!
Hvis publikum har hrt historien fr, s vet de at hjelpen kommer. Men det er like
spennende vente p det vi vet skal skje. Nr det skjer, kan alle puste ut. Det gikk
bra.
Ofte (men ikke alltid) vil barna leke hele historien om igjen. En eller flere
voksne er med, for n kan det godt vre to jegere og to (men ikke mange flere)
av hvert dyr. Noen vil vre publikum.
I dagene etter er det kanskje tid for leke lve og mus. Hvor svre og farlige
kan vi bli, spr den voksne. Alle blir fryktelig farlige. Men kan vi bli sm og
raske, som mus? Alle krabber fort, fort rundt og piper.
Teater i friluft:
Tre voksne hadde en forestilling i en skog i barnehagens nromrde for en
flokk 35 ringer. I en stor del av skuespillet var aktrene (rollefigurene) i dialog med publikum.
En frskolelrer forteller:
En voksen er lva som kommer smygende. Den er sulten og snakker med barna
om hva slags mat den kan finne i skogen. Lva legger seg p lur for se om
det kommer et dyr den kan spise. Barna m love ikke sladre til noen.
En voksen er musa som kommer syngende: Nr ei lita mus skal ut og g. Musa
forteller barna at den skal finne litt mat til museungene sine. Barna kommer
med forslag til musemat. Lva lurer seg innp musa bakfra og fanger den.
Musa trygler og ber om f g, men lva bare ler. Den begynner diskutere
med barna om hva de mener den br gjre. Musa lover hjelpe lva en annen
gang dersom den fr g.
Etter mye om og men fr musa g. Den piler vekk; innover i skogen. Lva gr
langsomt etter.
En voksen som jeger kommer syngende fram: En jeger dro s glad av sted
Han snakker med barna og forteller at han skal bli rik ved fange ei lve som
er i skogen, og selge den til en dyrehage. Jegeren gjemmer seg.
Lva kommer luskende og blir fanget i et nett (fiskegarn). Jegeren m hente
hjelp, og han ber barna passe p lva imens. Her blir barna s ivrige at de gr
rett bort til lva, og den voksne m f dem til sette seg ned igjen!
Dere m se at lven ikke kommer ls, men alle m sitte p sine plasser! sier
den voksne. Jegeren gr.
Lva snakker med barna, og de blir enige om rope p musa. De m telle til
tre fr de roper noe.
Det har lva store problemer med f til!! Etter flere rop kommer musa. Den
holder sitt lfte om hjelpe lva, og den begynner gnage i stykker nettet.
37
25.03.07 13:22
Side 38
Barna fr i oppgave varsle nr jegeren vender tilbake. Musa arbeider

febrilsk. Nr barna roper at jegeren kommer, er lva akkurat kommet ls, og
lva og musa forsvinner inn i skogen. Jegeren er sint, men i samtalen med
barna kommer han fram til at det kanskje er best for lva vre fri.
De takknemlige fuglene
Det var en gang en skog med mange slags trr. Nr skogen l en landsby, og
folkene i landsbyen var flittige og travle arbeidere. Noen jobbet inne i husene
sine, andre jobbet ute i hagene.
Fuglene fly fra tre til tre rundt omkring inne i skogen for finne mat. Men de fant ikke
mat i skogen. Da fly de til landsbyen og ba folkene der om mat. Folk i landsbyen var
snille. De fant mat til fuglene og gav dem. Fuglene t og takket for maten. Da de hadde
ett seg mette, fly de tilbake til trrne i skogen. Folkene i landsbyen gjorde seg ferdige
med arbeidet for dagen. De ordnet seg for natten og gikk til sengs.
Om natten krp noen fle rvere ut av hulen sin p den andre siden av skogen. De
listet seg stille gjennom skogen. Uten lage en lyd snek de seg inn i landsbyen.
Der rvet de pengene fra folket. S listet de seg tilbake inn i skogen, og der grov
de hull under trrne.
Fuglene vknet av lydene, men de rrte seg ikke. De satt stille og s det som
skjedde. Rverne stakk pengene ned i hullene og dekket over. S dro de tilbake til
hulen og sov resten av natten.
Rverne trodde nok at ingen hadde sett dem, men det hadde fuglene. Fuglene fly
fra trrne, gjennom skogen og like til landsbyen. Der vekket de folkene og
fortalte hva som hadde skjedd.
Landsbyfolket kom seg opp i en fart og fulgte fuglene tilbake til skogen. Fuglene
viste dem hvor de skulle grave. Landsbyboerne grov og fant pengene sine. Men i
stedet for dra hjem igjen, gjemte de seg bakom trrne.
Om morgenen vknet rverne tidlig; de kom ut av hulen og dro til skogen. De
trodde det ville vre trygt hente pengene. Men akkurat da de ndde skogen, for
landsbyboerne fram fra trrne og skrek.
Rverne ble redde og sprang av sted. Landsbyfolket jaget dem ut av skogen.
Og rverne kom aldri tilbake.
Fortalt etter Roald James
Fr vi leker gjennom handlingen i historien, kan vi utforske rollene:
Alle fr vre folk i landsbyen som arbeider, hver med sitt, kanskje to og to
38
02EurekaApril2
sam
hv
Al
rv
Hi
tre
lan
De
hv
lan
fun
da
sin
De
no
Le
ba
De
op
be
sk
gje
Sk
De
sto
vo
v
Sk
ka
bli
dra
ha
p
M
s
De
me
un
N
en
25.03.07 13:22
Side 39
sammen. De viser og/eller forteller hva de steller med, eller de lar oss gjette hva
hver gjr. S kan alle vre fugler/dyr, som bygger seg hus eller leter etter mat.
Alle er rvere som planlegger og/eller drar ut p rvertokt. Hvordan kan vi se at de er
rvere? Velger vi andre figurer (roller), har vi aktiviteter i tilknytning til disse.
Historien egner seg godt til dramatisk lek der aktrene kan utforske rollene i de
tre miljene fr de gjenskaper historien. Det er tre fiktive rom i historien:
landsbyen, skogen og rverhulen.
Den ene dagen leker vi for eksempel livet i landsbyen. Alle velger hvem de er og
hva de har gjre. Er det liten plass og f barn, leker vi dagligliv i et av husene i
landsbyen. Frskolebarn kan leke mor-barn i lang tid. De prver ut rollenes
funksjoner med vekt p handlinger, som de imiterer etter sitt kjennskap til
dagliglivet. De strre barna vil ha spenning. Det kan den voksne srge for ved
sine utspill.
Det gir trygghet at den voksne er med. Det gir den dramatiske leken status. Det er
noe viktig og meningsfullt som foregr.
Leken skal vre lystbetont og gi glede. Det er det viktigste. Men den br ogs gi
barna utfordringer, bde nr det gjelder deres sosiale og intellektuelle utvikling.
Derfor br den voksne ha en strategi i leken, for eksempel ved presentere
oppgaver som m lses innenfor rammen av historien. Her tar vi tid til bli
bedre kjent med (dikte om) folket i landsbyen: Hva skal de gi fuglene og hva
skal vre skatten deres? Er det penger? Hvordan har de tjent dem? Er det en
gjenstand? S m de bestemme hvordan de fikk den og hvorfor den er s verdifull.
Skatten kan vre noe som gir oss mulighet for aktivisere barna i familiegrupper.
Denne historien innbyr ogs til lek i rverhula, som bygges av tepper over
stoler. Der kan vi sitte i halvmrket; lommelykt gir spennende belysning. Den
voksne er med i rverflokken, og hun har tenkt ut noen ideer til aktivitet. Det kan
vre at rverne lager et hemmelig rversprk. Kanskje de planlegger et rvertokt?
Skogen, med fugler og dyr, byr p mange muligheter for roller. Fuglene og dyra
kan lage en takkedans som de viser for landsbyfolket. En utfordring for de voksne
blir finne forslag til aktiviteter, slik at leken i skogen fr et innhold. Den
dramatiske leken kan g over flere dager, der vi skifter rom. Er det plass, kan vi
ha flere rom p samme tid, og barnegruppa deler seg. Da br det vre en voksen
p hvert rom.
Mange barnegrupper vil leke hele historien med det samme. Da gjr vi det. (Det er
srlig nr vi skal framfre historien at det er viktig prve alle roller frst.)
Den frste gangen vi dramatiserer er det en hjelp ha den voksne som forteller,
mens aktrene agerer. Den som forteller m gi aktrene tid til improvisere
underveis, til snakke sammen og samhandle.
Nr barna kjenner historien godt, trenger vi ingen forteller, men en voksen br ha
en rolle med i spillet, for eventuelt styre handlingsgangen innenfra.
39
25.03.07 13:22
Side 40
I en barnehage ville de dikte videre p historien. P forhnd hadde de gjenfortalt historien, som endte med at rverne dro sin vei og aldri kom tilbake. N
fortalte den voksne at folkene i landsbyen kunne g tur i skogen, for n var det
ingen rvere der. Og en dag p hsten var det noen barn og voksne som tok
seg en tur i skogen.
Her stanset den voksne fortellingen. Hun lurte p om noen hadde lyst til
vre de barna som gikk i skogen. Det ville de, og s gikk alle inn i rommet,
som var laget om til en skog. N er vi i skogen, sa den voksne. (Forutsetningen
for leken er at de fleste, om ikke alle, er enige om det; at de er med p leken.)
I et hjrne var noen stoler dekket av sppelsekker og strie. Det var rverhula.
Men fr de nrmet seg hula, samlet den voksne flokken midt i skogen. Har
alle med seg noe plukke br i? Jeg ser at du har et spann, sa den voksne. Og
du holder en kopp, sa hun til en annen. Alle fikk vise fram sine usynlige
kopper og spann og fortelle hva de hadde i hendene. Da ble det lettere tro p
fiksjonen. S plukket alle br. Den voksne stilte stadig sprsml og kom med
utspill. Nei, se, der er det jo sopp! Har noen funnet sopp? Ja, ja, mange hadde
funnet sopp. S kunne den voksne beskrive soppene og s lre bort noen
navn.
Nei, se, der flyr jo en fugl! Se, den sitter oppe i et tre. Ja, det s de, og noen
hadde navn p de usynlige fuglen.
Plutselig hrte den voksne en lyd som alle mtte lytte til. Den kom fra kroken.
Der er jo den gamle rverhula! Tr vi gi dit? Bor det noen der? Den voksne
ledet flokken ved sprsml. De samlet seg foran hula.
Det er noen som rrer seg der inne, sa den voksne. Barna visste ikke hva som
skulle skje. N var de med p skape handlingen i den nye historien. Den
voksne hadde imidlertid en hensikt med leken, og hun hadde planlagt utspill
med det i tankene. Barna skulle mte en fremmed som var redd for dem. De
skulle mte den fremmede p en mte som skapte trygghet og tillit for alle.
Det gjaldt f den fremmede ut av hula. Hvordan kan vi vise at vi ikke er
farlige, spurte den voksne. Barna hadde flere forslag: Rope p den som var i
hula, synge en pen sang, gi den br, osv. Til slutt, men ikke med en gang,
greide de lokke den fremmede ut. (Denne delen av leken var den viktigste.
Her ble barna utfordret til vise empati og tenke p lsninger. N var det
viktig at alle forslagene ble hrt, selv om de kunne vre vidlftige!) Den
fremmede viste seg vre en kar med hatt. Han hette Silus. Det var frst nr
alle hadde gitt ham sine navn, at han torde si sitt!
(Alle s jo at det var en av de voksne som har kledd seg ut. Men de var med p
leken; de fleste barn er det. Og hvis en protesterer og sier at det er jo bare
Kari, s nikker den voksne. Men n kan jeg godt vre Silus, ikke sant? Barna
nikker; som regel gr det greit.)
40
02EurekaApril2
de
br
Hv
spe
bra
Of
vok
av
Id
kan
ras
Tea
Tre
flo
log
En
En
om
det
En
for
me
Mu
me
gan
Ett
lan
En
Ha
er
L
hje
ret
De
den
L
tre
De
hol
25.03.07 13:22
Side 41
Silus fortalte lite av seg selv; han lot barna sprre. Den voksne styrte med
sprsml. Hvem tror dere han er? Hvor kommer fra? Hvorfor har han gjemt
seg i hulen? Med hjelp av den voksne fant barna ut at Silus hadde gjort noe
galt; derfor hadde han gjemt seg. Men barna forklarte at det var bedre be om
unnskyldning.
N mtte barna fortelle om seg selv, slik at Silus ble litt kjent med dem. De
fortalte om barnehagen, hvem som bestemte og hva de drev med og hva som
var morsomt gjre, osv. Alle fr lov til bidra, og noen blir oppfordret til
fortelle. Ville Silus vre med til barnehagen? Det ville han, og s tok de hverandre i hendene og gikk ut av det fiktive rommet, og s var leken slutt.
Selv om den voksne hadde lagt en plan for det som skulle skje, var hun helt
klar over at leken var p barnas premisser. Da kunne alt skje. (Da kan den nye
historien bli en helt annen enn det den voksne hadde tenkt. S fr hun starte p
ny en annen gang.)
Siden gjenforteller vi det som hendte og skriver ned historien. Og s kan de
dikte videre.
Dette er barnas egen historie, som de samler i et hefte og lager tegninger til.
Og kanskje gjenskaper de hendelsen i sin egen dramatiske lek. Slik kan vi lage
nye historier, ved frst skape hendelsene gjennom lek og siden gjenfortelle.
Da vet ikke barna hva som skal skje, men siden husker de hva som skjedde.
Noen synes nok at det er en mer spennende mte leke p, enn nr de fr vite
hva som skal hende, og hva de skal si og gjre.
Den dramatiske leken er mer spennende nr vi ikke helt har bestemt hva som
skal skje p forhnd, og for den voksne i rolle er den litt nifs. Vi vet jo ikke
hvilken respons vi fr. Men vi fr alltid noe. Barn har masse fantasi, og de bruker den. Og nr de voksne tar utfordringen, s fr vi en fin felles opplevelse.
Det gjelder bare ikke ta seg selv s hytidelig og tore leke!
Nr vi tilrettelegger en historie for dramatisering i barnehagen, m vi kanskje forenkle den, fordi den har for mange figurer og/eller rom. Hvis vi har en stor gruppe
(mer enn ti), kan det bli for mange aktrer. Da deler vi p oppgavene. Halve
gruppa er skogen; sammen danner de trr, busker og blomster. Resten fr vre
figurene i historien i den frste dramatiseringen. S bytter vi roller neste gang.
Vi kan ogs bearbeide en historie ved sette til figurer og/eller flytte hendelser i tid
og rom. Har vi en gruppe p ca. 10 barn, kan historien om fuglene handle om to
eller tre personer som har en skatt gjemt i huset sitt. I stedet for fugler kan det vre
et eller flere dyr som ber om hjelp. Kanskje er det bare n person i rverhula.
Rveren(e) kan stjele skatten mens folk sover middag og komme tilbake om
natten. Slik kan vi endre historien uten endre temaet.
I den neste historien er fuglene byttet ut med mer personlige dyreroller, som
barna kan identifisere seg med. Hvis de voksne vil framfre historien, og rom41
25.03.07 13:22
Side 42
met i barnehagen ikke er stort, lar de alt foreg i skogen. Der bor tmmerhoggerne og dyra, og dit kommer rverne fra et sted langt borte.
Nr de kommer fram, forteller rverne publikum om hulen sin innunder fjellet.
De beskriver den s levende at vi ser den for oss! Slik kan vi male kulisser i
fantasien. Barn har ikke problemer med skape indre bilder.
De snille dyra
Det var en gang en stor skog. I den skogen bodde det mange slags dyr. Denne
historien handler om en elg, en hare, et ekorn og ei lita skogmus.
Elgen var stor og bestemt; den gikk som en konge i skogen. Haren hoppet over
tuene s lett, s lett, og ekornet sprang fra tre til tre. Men den lille musa pilte fortfort gjennom skogen p jakt etter mat. Dyra var gode venner, men det hendte at de
ertet hverandre.
Du har ikke noe hus, sa ekornet til haren. Du bare spretter omkring.
Hus under hver busk, svarte haren og var like glad.
Jeg har bol, sa ekornet.
Skogen er mitt hjem, sa den store elgen, og s snakket de ikke mer om det.
Den lille skogmusa tittet fram fra et hull i jorda, men ingen spurte den hvor den
hadde huset sitt. De andre dyra brydde seg ikke om skogmusa.
Vekk med deg! sa ekornet. Hvis du eter maten vr, s eter jeg deg!
Jeg eter ikke maten din, pep musa. Jeg leter etter fr. Forresten s eter du ikke
mus.
Bort med deg, sa haren. Ellers kommer ugla og tar deg.
Og den lille skogmusa pilte av sted. Det var ingen som brydde seg om skogmusa.
Noen ganger var det nok mat i skogen, andre ganger var det lite finne.
Men dyra visste rd. Midt inne i skogen l ei lita hytte; der bodde det noen karer
som hogde trr til ved. Det var snille folk. Hver gang dyra kom til koia og bad, s
fikk de noe ete. Reven hadde lyst p hnsesteik, men den mtte nye seg med
rognebr. Elgen fikk epler, ekornet fikk ntter, og haren fikk gulrtter. Og nr den
lille skogmusa vget seg fram for be, s fikk den en deilig fleskebit. Og alle ble
mette.
Tmmerhoggerne solgte veden, og s fikk de penger. Noen penger mtte de bruke
til kjpe mat og ty. Men resten sparte de i en skinnpose. En dag var posen full
av penger. N skulle de kjpe seg en stor, fin sag for pengene. De gjemte posen
under matta foran koia. Det var et lurt sted, tenkte de. Der skal ingen finne skatten
vr, trodde de.
Men langt inne i skogen var det et berg, og under berget var det ei hule. I hula
bodde en flokk rvere. Rvere spionerte p karene i hytta og s at de hadde en
42
02EurekaApril2
pose p
Og ei
for na
lyttet e
Da rv
dem. R
Karen
Da lis
Vi ta
Og s
skogen
en id
Vi ta
Ja, k
Vi g
byen.
Det
Det pa
ned i h
Da h
Rver
sa de.
sove. R
Men d
og vek
vekket
kom, m
Rv
Den
Hun
Det
De sky
fant de
Vi g
vi dem
Det sy
igjen,
Tidlig
trekke
for mo
25.03.07 13:22
Side 43
pose penger. Den skatten skal vi rve, sa de til hverandre.

Og ei natt snek de seg gjennom skogen og fram til koia. Dyra hadde lagt seg til ro
for natta, og alle sov, uten skogmusa. Den lille skogmusa satt i musehullet og
lyttet etter ugleskrik. Men det var helt stille.
Da rverne kom forbi, smatt skogmusa ut. Hun var nysgjerrig, s hun fulgte etter
dem. Rverne snek seg helt fram til hytta. Det var ingen se og ingen hre.
Karene i hytta sov.
Da listet rverne seg helt fram til dra og lftet drmatta. Og der l posen.
Vi tar hele posen, hvisket de.
Og s tok de posen og skyndte seg av sted. Da de var kommet et stykke inn i
skogen, stoppet de for kikke i posen. Den var full av penger. Da fikk en av dem
en id.
Vi tar ikke posen med til hula, sa han. For kanskje noen kommer og stjeler den der.
Ja, kanskje det, sa de andre. Hva gjr vi da?
Vi gjemmer pengene her i skogen og henter dem i morgen tidlig, og s drar til
byen. Det syntes de andre var en god id.
Det er et hull her, sa en av dem.
Det passer bra, sa en annen. Da kan vi putte posen ned i hullet. S dyttet de posen
ned i hullet i jorda.
Da hrte de en liten lyd. Det var den lille skogmusa som glemte seg og pep.
Rverne s seg omkring, men det var ingen se. Det var visst bare et lite musepip,
sa de. Og det brydde de seg ikke om. De skyndte seg hjem til hula og la seg til
sove. Rverne trodde ingen hadde sett dem.
Men den lille musa som bodde der, hun hadde sett dem. Og skogmusa pilte av sted
og vekket haren som l og sov under en busk. Haren vekket ekornet og ekornet
vekket elgen og alle dro rett til tmmerkoia. Tmmerhoggerne l og sov da dyra
kom, men dyra vekket dem. De fortalte hva som hadde hendt.
Rverne har tatt posen og gjemt den i musehullet, sa elgen.
Den lille skogmusa fulgte etter dem, sa ekornet.
Hun s at de gjemte posen i musehullet, sa haren.
Det var bra, sa karene i hytta.
De skyndte seg gjennom skogen, like til hullet der musa hadde huset sitt. Og der
fant de posen. Da fikk en av dem en id.
Vi gjemmer oss her, sa han. Nr rverne kommer for hente posen, s skremmer
vi dem!
Det syntes de andre var en god id.Vi skremmer dem s flt at de aldri kommer
igjen, bestemte de. Og s la de seg ned bakom busken og ventet.
Tidlig om morgenen kom rverne tilbake. Og akkurat da de byde seg ned for
trekke fram posen, s hoppet karene og dyra fram; en rasende flokk av folk og dyr
for mot rverne. De skrek og stanget og klorte og beit i rverpakket! Det var bare
43
25.03.07 13:22
Side 44
s vidt rverne greidde rive seg ls.

De sprang av sted gjennom skogen og ut av skogen og langt, langt vekk. De kom
aldri tilbake. Og siden husket dyra at den lille skogmusa hadde vrt vken, da alle
de andre sov.
S bra at du var vken og modig, sa de. Og den lille skogmusa ble varm av
glede.
Fritt fortalt etter Roald James
En bearbeiding av De takknemlige fuglene m ha med hovedpoenget: den
gjensidige
hjelpsomheten. Her er grunnhistorien (skjelettet) den samme som i
den originale teksten, men miljet og noen av figurene er forandret.
Endringene ble gjort fordi historien skulle framfres i barnehagen, og der var
det bare plass til en scene, som var skogen, med tmmerkoia (teppe over to
stoler). Rverne kom langt borte fra. Et nytt poeng i historien er at den som
er liten, kan ogs vre til hjelp. Publikum identifiserer seg med den lille
skogmusa, som de andre ikke bryr seg om.
Ei gruppe p tre seksringer laget sin egen versjon av historien om De takknemlige fuglene. Deres historie skulle ogs handle om noen som hjalp andre,
og som fikk hjelp igjen, og det skulle vre noen som stjal en skatt.
Utgangspunktet var rollefigurer, som barna sjl valgte. De bestemte frst hva
de hadde lyst til gjre: En ville ri p hest (med lydkulisser), en annen ville
hogge trr, og den tredje ville arrestere folk.
Skatten ble en skogsmaskin som en av figurene, en tmmerhogger, hadde.
Han het Bjrn p Smihaugen. (I virkeligheten var det en nabo). Tmmerhoggeren fikk hjelp til vokte skogen sin av en politimann. Tyven var en
rytter. Politimannen hentet til slutt skatten hjemme hos rytteren.
Etter framfringen for foreldrene og ssken gjorde rytteren det klart at hun
ikke hadde stjlet maskinen; hun hadde egentlig bare lnt den. Jenta hadde
behov for fri seg fra rollen som skurk.
44
02EurekaApril2
Sil
sp
seg
ga
un
N
for
va
for
an
Se
kla
his
ny
Sid
dik
De
Og
ny
Da
No
hv
De
sk
hv
ke
De
N
en
(m
gru
fig
Vi
og
ell
et
R
na
Id
ba
25.03.07 13:22
Side 45
Dokkene som ville danse

Det var en gang en leketysbutikk. Det var mange hyller i butikken. P en av
hyllene sto de flotte tinnsoldatene. De stod s stramme og rette i ryggen. P en
annen hylle satt alle teddybjrnene. De satt og slappet av og lente seg mot veggen. P
en tredje hylle stod trekk-opp-dyr. Det var mange rare og fine trekk-opp-dyr.
Hver kveld gikk butikkmannen rundt for se at leketyet stod pent p hyllene
sine. Han rettet p teddybjrnene hvis de hang med hodene. Han skjv trekk-oppdyra inn p hylla, s de ikke skulle falle ned. Han satte tinnsoldatene pent p rekke
og rad. Snn gikk han rundt og ordnet p alle hyllene.
Men dokkene tok han ned fra hylla og la dem i en stor boks. Der mtte de ligge
om natten, s de ikke skulle f s mye stv i hret og p kjolene. Han satte lokk p
boksen, og s lste han dra og gikk hjem.
Nr natta kom, ble det liv i butikken. Da hoppet lekene ned fra hyllene og sprang ut i
butikken. De hoppet og danset og lo. Tinnsoldatene slo p tromme og marsjerte p
rekke, rundt og rundt. Teddybjrnene labbet omkring; de danset i ring og brummet og
koste seg. Trekk-opp-dyra gikk p hvert sitt vis; de krabbet og hinket og rullet og fly!
Alle lekte med hverandre og lo. Men nede i boksen l dokkene og lengtet ut! De
ville s gjerne danse. De ville leke med alle de andre og ha det moro. S prvde de
lfte lokket p boksen. De sparket og sparket, men lokket satt fast. Men de
sparket og de sparket og de sparket, og de ropte om hjelp!
Tinnsoldatene og teddybjrnene og trekk-opp-dyra hrte at dokkene ropte p dem.
De ville gjerne hjelpe. De prvde pne boksen, men det greide de ikke. Da
snakket de sammen og lagde en plan. Det var en veldig lur plan.
Vent til i morgen kveld, sa de til dokkene i boksen.
Neste morgen pnet butikkmannen boksen og satte dokkene tilbake p hylla. Han
trket stv og ryddet og tok imot kundene sine som han pleide. Dagen gikk, og det
ble kveld og stengetid. Butikkmannen gikk rundt til alle hyllene. Til slutt la han
dokkene i boksen og skulle akkurat ta lokket og legge det p boksen, da teddybjrnene og trekk-opp-dyra byttet plasser.
Butikkmannen hrte brket, og han snudde seg for se hva det var. Han gikk til
hylla der trekk-opp-dyra stod, og han s p dem. Han stod lenge og s nye p dem.
Da sprang tinnsoldatene fram til boksen og hjalp dokkene opp. S gjemte de seg
bakom boksen. Butikkmannen gikk videre til teddybjrnene. Han s nye p dem.
Mens han stod der, sprang tinnsoldatene tilbake til hylla si.
Butikkmannen hrte sty og snudde seg. Han gikk til tinnsoldatene og s nye p
dem. Da satte trekk-opp-dyra i gang; de styrte rett mot boksen og satte lokket p den.
S skyndte de seg tilbake til plassen sin. Butikkmannen hrte sty og gikk til
boksen. Han s at lokket var p. Da ristet han p hodet; han skjnte ingen ting.
Jeg m ha lagt lokket p sjl, tenkte butikkmannen. Og s lste han dra og gikk hjem.
45
25.03.07 13:22
Side 46
Den natta var ogs dokkene med i leken. De danset og danset og danset og lo! Det
var ei kjempeflott natt!
Ronald James
innbyr til dans og bevegelse, som en innledning til eller avslutning
Historien
p fortellerstunden. Rytmeinstrumenter hrer med: tromme, triangler, eller
andre instrumenter som barna synes passer til de ulike figurene. Tinnsoldatene
har sin rytme, teddybjrnene og dokkene har sin.
Men hvordan beveger trekk-opp-dyra seg?
Hvorfor bartrrne er grnne om vinteren

Vinteren kom, og fuglene hadde flyet sydover, der luften var varm og der de
kunne finne br ete. Men en liten fugl hadde brukket vingen og kunne ikke fly
sammen med de andre.
N var den helt alene i en kald verden med frost og sn. Den tenkte det var varmt
inne i skogen, for snn s den ut, og den trippet og hoppet av sted s godt den
kunne, for be om hjelp. Frst kom den til et bjerketre.
Du vakre bjerk, sa fuglen. Vingen min er brukket, og alle vennene mine er flyet
sin vei. Kan jeg kanskje f bo mellom grenene dine til vennene mine kommer
tilbake til meg?
Nei, det kan du virkelig ikke, sa bjerketreet og trakk bladene sine unna fuglen. Vi trr
i denne store skogen, vi har vre egne fugler srge for. Jeg kan ikke gjre noe for deg.
Bjerketreets grener er ikke sterke, tenkte fuglen, og kanskje kunne ikke
bjerketreet greie holde p meg. Jeg skal sprre eiketreet.
S fly fuglen til eiketreet og sa:
Du store eiketre, du som er s sterk, du kan vel la meg bo her mellom grenene
dine, til vennene mine kommer tilbake til vren?
Til vren? sa eiketreet. Det er veldig lenge til vren. Hvordan kan jeg vite hva
du finner p hele den tiden? Fugler er alltid p jakt etter noe ete og kanskje du
finner p ete opp noen av eikenttene mine!
Kanskje piletreet vil vre snill mot meg? tenkte fuglen. S fly den til piletreet.
Du vennlige piletre, sa fuglen. Vingen min er brukket, og jeg kunne ikke fly
sydover sammen med de andre fuglene. Kan jeg f lov til bo mellom grenene
dine til vren kommer?
Men n s ikke piletreet vennlig ut. Hun rettet seg opp, s stolt stod hun og s ned
p den vesle fuglen.
46
02EurekaApril2
Nei,
Det er
Den st
men d
seg i o
Du v
Jeg v
Kom
hadde
Vil d
Ja, de
tid for
bladen
Min
er ster
Jeg k
vintere
Slik fi
nordav
p det
Jeg v
Jeg s
Jeg v
De tre
bladen
hvert e
Kan
Nei,
vesle f
det til
Vide
ko
S
ag
sn
25.03.07 13:22
Side 47
Nei, jeg vet virkelig ikke, sa hun. Vi piletrr snakker ikke med de vi ikke kjenner.
Det er sikkert noen andre trr her omkring som tar imot fremmede. Vekk med deg!
Den stakkars vesle fuglen visste ikke hva den skulle gjre. Vingen var ikke sterk,
men den forskte likevel fly vekk, s godt den kunne. Men fr den var kommet
seg i ordentlig i vei, hrte den en stemme.
Du vesle fugl, sa stemmen. Hvor skal du hen?
Jeg vet virkelig ikke, sa fuglen trist. Jeg fryser.
Kom til meg, du, sa det vennlige grantreet, for det var hennes stemme fuglen
hadde hrt. Du skal f bo p den varmeste grenen min hele vinteren hvis du vil.
Vil du virkelig gi meg lov til det? spurte fuglen.
Ja, det vil jeg, sa det gode grantreet. Hvis vennene dine har flyet sin vei, er det
tid for oss trr hjelpe deg. Her er grenen som har de tykkeste og blteste
bladene.
Mine grener er ikke s tykke, sa det vennlige furutreet. Men jeg er svr og jeg
er sterk, s jeg kan holde nordavinden unna deg og grantreet.
Jeg kan hjelpe deg, jeg ogs, sa en liten einerbrbusk. Jeg kan gi deg br hele
vinteren, og hver eneste fugl vet jo at brene mine er gode.
Slik fikk den ensomme fuglen et hjem hos grantreet, og furutreet holdt den kalde
nordavinden unna, og den lille einerbusken gav den br ete. De andre trrne s
p dette, og s snakket de sammen.
Jeg ville ikke hatt noen fremmede fugler p mine grener, sa bjerketreet.
Jeg skal aldri gi bort eikenttene mine til noen, sa eiketreet.
Jeg vil ikke ha noe gjre med fremmede, sa piletreet.
De tre trrne trakk bladene sine tett sammen. Om morgenen l alle de skinnende
bladene p bakken, for en kald nordavind hadde kommet dansende om natten, og
hvert eneste blad som den rrte ved, falt fra treet.
Kan jeg rre ved alle slags blader i skogen? spurte den lekne vinden.
Nei, det kan du ikke, sa Kong Vinter. De trrne som har vrt snille mot den
vesle fuglen med den brukne vingen, de skal f beholde bladene sine. Og slik gikk
det til at bladene til granen og furutreet og einerbusken alltid er grnne.
Florence Holbrook
som beveger seg i vinden; den blir sterkere og sterkere, til slutt er
Videnerstrr
sterk at hele treet deiser over ende. (Musikk er et godt hjelpemiddel for
konsentrasjonen; den illuderer vindens styrke.)
S kan vi dramatisere historien: barna velger roller som fugler og trr og
agerer til den voksnes fortelling. Fortelleren lar fugler og trr f tid til
snakke sammen hvis de vil si replikkene sine selv.
47
25.03.07 13:22
Side 48
02EurekaApril2
Skomakerdokka
Dokk
Det var en gang en skomaker som vant ei dokke p en basar. Han hadde ikke bruk
for noen dokke; han bodde alene i ei lita stue. Der var det gamle skosler over
hele golvet, og samme hva en tok i, s fikk en bek p fingra. For nr en frst skal
lappe sko for alle i bygda og stelle huset attp til, s kan du vel tenke deg ssen
det s ut i stua hos skomakern.
Men n hadde han n vunnet denne dokka, og da han kom hjem, sto han og s seg
omkring. Han visste ikke hvor han skulle sette dokka hen. Da han hadde tenkt seg
om bde lenge og vel, satte han dokka p kommoden ved siden av et halvt brd og
en gummistvel. Og s gikk han og la seg. Om natta drmte han at dokka kom
bort til senga hans og sa:
Det va
hyllen
annen
en tred
Hver k
sine. H
dyra in
og rad
Men d
om na
boksen
Nr na
butikk
rekke,
koste s
Alle le
ville s
lfte
sparke
Tinnso
De vil
snakke
Vent
Neste
trket
ble kv
dokke
bjrne
Butikk
hylla d
Da spr
bakom
Mens
Butikk
dem. D
S sky
boksen
Jeg m
Jeg er vant til reie og skure og feie,

og gjr ikke du det, s gjr jeg det sjl!
Da skomakern vkna dagen etter og s bort p kommoden, huska han drmmen
sin og lo.
Jas, du er vant til reie og skure og feie du, stasdokka. Men jeg fr gjre det,
jeg da, s slepp du sle til den fine kjolen din, sa han. Og s reide han opp senga
si. Det hadde ikke hendt p femten r, og i sengebeina fant han den gamle klokka
som han hadde arva etter bestefar sin. Og s vaska han golvet, og i kroken bak
skapet fant han to kroner og fjorten re.
S feide han opp alt rusket som l i skomakerskuffa, og underst l det en liten ring
med rd stein i. Skomakern ble litt forundra med det samme; han snudde og
vendte p ringen, men s sa han: , ja visst, ja visst, det var jenta i Baklia som sa
hun hadde mista ringen sin her engang. Hun har vrt her og spurt ettern flere
ganger. Jeg fr legge ringen p hylla her da, s fr hun den nr det passer seg slik.
N fr jeg gjre det litt pent p kommoden hos deg da, di masadokke, sa han og
flyttet vekk gummistvelen. Brdet lot han ligge, s han kunne ta seg en jafs etter
som han satt og lappa sko.
Utp dagen kom ei kjerring inn i skomakerstua. Da hun fikk se hvor fint det var
der inne, slo hun hendene sammen og ropte:
Nei, men du store all vla, s fint du har ftt det? Du har nok riktig hatt god tid
n som du har gjort det s reint, og skoa mine er sikkert ferdige!
Skomakern letta p brillene og s p kjerringa.
Kom igjen om tirsdan, sa han.
Jammen, det er tirsdan i dag, sa kjerringa.
Skomakern lot brillene dette ned p nesa og snudde ryggen til.
Kom igjen p onsdan, sa han.
48
25.03.07 13:22
Side 49
, du er en ordentlig surrebukk, og det har du vrt bestandig! sa kjerringa og

gikk.
Utp eftasida kom det en liten snrrete gutt som dreiv utafor og lekte, og spurte
om skomakern ville knappe igjen jakka hans, for han var s frossen p henda at
han greide ikke knappehlet.
Kom igjen p torsdan, sa skomakern.
Men jeg fryser i dag, jeg, sa gutten.
Kom igjen p fredan, sa skomakern.
Du er en grinatuss, det er det du er, sa gutten og gikk.
Farvel! sa skomakern uten snu seg.
S satt han og lappa hele dagen til det ble mrkt nok til legge seg, og s spiste
han opp det som var igjen av brdet og krabba opp i senga og la seg. Men s
drmte han at dokka kom bort til senga hans igjen, og denne gangen sa dokka:
Jeg er vant til lappe og snyte og knappe,
, du er n ei orntli prippe-dokke ogs, sa skomakern da han vakna dagen etter og
huska hva han hadde drmt. Jeg fr se f ferdig de skoa til den kjerringa da, og g
bort med dem, og s tar jeg med meg ringen til den vesle jenta samtidig, sa han.
Og s satte han seg til reparere skoene til kjerringa. Og da den vesle gutten dreiv
utafor glaset, ropte han pn og ban komme inn.
Kom med jakka di, s ska jeg knappe den igjen, sa skomakern, og etterp kan
du komme med nesa di, s ska jeg snyte deg, men si fra hvis det gjr vondt.
Gjr vel ikke vondt, det vel, sa gutten og blste som i en tuba der han stod og
sprikte med valne hender. Du er nok ikke s verst allikevel, du, gett! Skal jeg
hjelpe deg med noe? spurte han. Jeg kan godt fly rend for deg hvis du vil.
Ja, det var fint det, sa skomakern. Ta disse skoa her og g til kjerringa i svingen
med dem, og s tar du med deg ringen og gir til den jenta som mistan her en gang
for lenge sia.
Ja vel, sa gutten og satte av garde, og om ei lita stund var han tilbake igjen. Jeg
skulle hilse fra kjerringa og si at hvis du ville hun skulle vaske og stryke
gbortklea dine, s skulle hun gjerne gjre det, og s skulle jeg hilse fra den vesle
jenta og be deg komme p bursdan hennes i morra!
, nei! tenkte skomakern. N har jeg greid meg sjl og vrt alene i s mange r
at jeg ikke trivs blant folk. Men om natta drmte han at dokka kom igjen og sa:
Jeg er vant til smile nr noen er snille,
49
25.03.07 13:22
Side 50
Ja, s fr jeg g da, sa skomakern dagen etter. Og det harn aldri angra p. For
det frste fikk han p seg reine klr, og for det andre fikk han tre slags bltkake,
og for det tredje skjnten at folk hadde godt av komme sammen en gang iblant.
Og n er det fint i skomakerstua bestandig, og skomakern synger og traller og
vasker og reier og skurer og feier, og snyter og knapper, og flikker og lapper. En
gang iblant skotter han opp p dokka si nr det er noe han gruer seg for, men han
gjr det bestandig allikevel, for gjr ikke han det, s gjr hun det sjl.
Alf Prysen
Historien innbyr til bruk av teaterdokke i formidlingen, for eksempel ved et
lite forteller-teater:
I en krok i det strste rommet i barnehagen er stua til skomakern. Der ligger
stvler og sko i en haug p golvet. Ei bokhylle er flyttet til hjrnet og dekket
med et teppe. Bakom sitter den voksne som skal vre dokkefrer. Oppe p
hylla ligger en stvel og et brdstykke.
Publikum setter seg p golvet foran scenen. S kommer skomakern med
dokka. Barna ser godt hvem av de voksne som har kledd seg ut. De fleste
aksepterer fiksjonen og de gleder seg over se de kjente voksne i nye roller.
Skomakern forteller i jeg-form at han var p basar og vant ei dokke. Han setter
dokka p hylla og bruker lang tid til sette den pent (slik at dokkefreren bak
bokhylla fr tid til tre den p handa). Skomakeren setter seg i stolen sin og
forteller hvordan han hadde det fr dokka kom i huset. Og nr han forteller om
drmmen, er det dokka som beveger seg og sier verset sitt.
Ekstra spennende blir det hvis det dukker opp enda en rollefigur i fortellingen.
Det kan vre gutten som blir ropt inn av skomakeren og fr knappet jakka og
pusset nesa! S blir han sendt ut med skoene og ringen, og mens skomakern
venter p at han skal komme tilbake, samtaler han med publikum om hva de
har p bena sine ret rundt. S kommer gutten tilbake med invitasjonen, og da
kan skomakeren og dokka hans fortelle resten av historien.
Her har vi litt fortelling og litt dramatisering; et forteller-teater som kan vre
en fin trening for de voksne p vre i rolle. Det blir ogs ganske sikkert en
fin opplevelse for publikum.
50
02EurekaApril2
Stein
Det va
snill. H
dem n
Han h
av sted
En dag
sin, ha
st av
det sa
ville h
Ja, ko
og tjen
Dett
Ja, d
Hver e
inn. N
rdde
En dag
hjelpe
Jeg
Har
Nei, d
N gik
Utp e
hadde
Nla
Jo, d
Kona
det va
Au,
Nei, m
Det
fordi h
N gik
Den
folk g
Er je
ingen
25.03.07 13:22
Side 51
Steinen i veien
Det var en gang en konge som hadde en klok og trofast tjener. Kongen var veldig
snill. Han reiste rundt i landet og gjorde seg kjent med folket sitt, og han hjalp
dem nr de trengte hjelp. Etter hvert kom flere og flere for be kongen om hjelp.
Han hrte alltid p dem. Og s hjalp han dem. Han sendte den trofaste tjeneren sin
av sted for ordne opp i det som de ikke greide ordne opp i sjl.
En dag kom det en ung mann som klaget over at gjerdet han hadde rundt grden
sin, hadde falt ned. Gjerdet var s gammelt og plankene s rtne at de ikke orket
st av seg sjl, for den unge mannen hadde aldri brydd seg om reparere det. Men
det sa han ikke noe om til kongen. Han sa at stormen hadde revet det ned. Og n
ville han ha hjelp til reparere gjerdet.
Ja, kongen ville gjerne hjelpe den unge mannen. Han sendte tjeneren sin av sted,
og tjeneren satte opp et nytt gjerde.
Dette kunne du gjort sjl, sa kongens tjener til den unge mannen.
Ja, det kunne jeg vel kanskje, men n slapp jeg jo gjre det, svarte mannen fornyd.
Hver eneste dag kom folk til kongens port og ba kongens vakt om slippe dem
inn. Noen dager var det en k av folk utenfor porten. Alle klaget over ting de ikke
rdde med. Kongen mtte hjelp dem, mente de.
En dag stod det ei kone frst i ken. Hun hadde mistet heklenla si. Kongen ville
hjelpe kona; han sendte tjeneren av sted for finne den.
Jeg satt ute og heklet, sa kona til kongens tjener. Nla ligger et sted i marka.
Har du lett etter den? spurte kongens tjener.
Nei, det hadde ikke kona hatt tid til, for hun mtte jo skynde seg til kongen etter hjelp.
N gikk hun inn i stua for hvile seg litt, mens kongens tjener lette etter heklenla.
Utp ettermiddagen kom kona ut av huset. Tjeneren hadde ikke funnet nla, og n
hadde han ftt vondt i ryggen.
Nla er ikke her, sa han.
Jo, det er den, sa kona bestemt. Og tjeneren byde ryggen og lette videre.
Kona ville sette seg i godstolen som stod innved veggen. Der pleide hun sitte nr
det var varmt i vret og sol og fuglesang. N satte hun seg ned og skvatt opp!
Au, da, sa kona. Nla hadde stukket henne i baken. Det var heklenla.
Nei, men tenk at den har stukket seg ned i stolputa, sa kona. Det tenkte jeg ikke p.
Det skulle du tenkt p, sa kongens tjener. Han var sur fordi ryggen verket og
fordi han hadde kastet bort s mange timer av dagen.
N gikk tjeneren rett til kongen og sa hva han mente.
Denne kona hadde funnet nla si sjl hvis hun hadde lett etter den, sa han. Men
folk gidder ikke gjre noe sjl, nr de kan f hjelp. Du er altfor snill.
Er jeg det? sa kongen. Han strk seg over skjegget og tenkte seg om. Er det
ingen som vil hjelpe seg sjl? spurte han.
51
25.03.07 13:22
Side 52
Ingen i hele landet, sa tjeneren. Det var han sikker p.

Ingen i hele landet? gjentok kongen. Han tenkte at det var ille.
Jeg vil jo at folk skal ordne opp i sakene sine sjl, sa han.
De gidder ikke, sa tjeneren. De tenker bare p f kongens hjelp.
Ja, da m vi f dem p andre tanker, sa kongen. Hvordan skal vi gjre det?
Jeg har en id, sa tjeneren. S fortalte han kongen hvordan de skulle f folk p
tanken om hjelpe seg sjl.
Tidlig neste morgen kjrte kongens vogn ut p landeveien. Et sted p veien
stoppet vogna, og kongen og kongens tjener kom ut. De s seg omkring og oppdaget en svr stein som l et stykke fra veien.
Den duger, sa tjeneren. Han ville rulle steinen opp p landeveien.
Det var fryktelig slitsomt. Han brukte alt han hadde av krefter og skjv p steinen;
han pustet og peste og svetten rant. Mens tjeneren strevde med steinen, tok kongen fram en pose som var full av gullmynter. Den la han midt i veien. Litt etter litt
fikk tjeneren rullet den svre steinen opp av grfta og midt ut p veien. Der l den
og stengte for alle som ville forbi. Under steinen l skinnposen, men den var det
ingen som kunne se.
Kongens kjrekar tok hest og vogn tilbake til kongsgarden. Men kongen og
kongens tjener gjemte seg like ved veien der steinen l. Der ville de vente og se
hva som hendte.
Den frste som kom, var en bonde med saueflokken sin. Bonden klaget hylytt
over at han mtte drive sauene fram p begge sider. Han lftet knyttneven mot
steinen og skrek at den kunne ligge der til kongen sjl fjernet den.
Den neste som kom, var en herre med reiseveske og stokk. Han pirket borti steinen
med stokken og undret seg over at kongen ikke hadde ftt den bort fra veien.
S kom noen unge jenter spaserende. De gikk arm-i-arm, men da de kom til
steinen, mtte de slippe hverandre. De lente seg mot steinen og hvilte, men de
tenkte ikke p rulle den vekk.
Kongen m sannelig se til f den vekk, sa en av dem. Ja, det mente de alle
sammen.
Alle som kom langs landeveien den dagen, var enige om at det var kongens sak
f steinen vekk. Noen gikk i ring rundt om steinen. Andre gikk i dype tanker og s
ikke steinen fr de gikk rett p den. Ingen prvde f steinen bort. Det s ut til at
planen var mislykket, men kongen ville vente enda noen timer.
Sent p ettermiddagen skjedde det noe: Mllerens snn kom gende med en sekk
p ryggen.
Av veien, sa han til steinen, men steinen rikket seg ikke. Da lo han og satte fra
seg sekken. Han la seg mot steinen og skjv av all kraft. Den rikket seg litt. Han la
alle krefter til, og steinen flyttet seg litt etter litt. Etter mye strev fikk
mllersnnen flyttet steinen ut i veikanten. Han pustet ut og tok sekken p ryggen.
52
02EurekaApril2
, d
gikk.
Utp e
om sk
han gr
Kom
Men
Kom
Du e
Farv
S sat
han op
drmt
Jeg er
og gj
, d
huska
bort m
Og s
utafor
Kom
du kom
Gjr
sprikte
hjelpe
Ja, d
med d
for len
Ja ve
skulle
gbort
jenta o
, n
at jeg
Jeg er
og gj
25.03.07 13:22
Side 53
Da oppdaget han skinnposen som kongen hadde lagt under steinen. Mllersnnen
pnet posen. Den var full av gullmynter. Slik en rikdom hadde han aldri sett.
Hvem eier den? undret han.
Da kom kongen og tjeneren hans fram fra gjemmestedet.
Gullmyntene er dine, sa kongen. N var han lettet og glad.
Du har vist meg at det enn finnes folk her i landet vrt som vil hjelpe seg sjl,
sa han. N har du ftt en belnning, og den er vel fortjent.
Bde mllersnnen og kongen og tjeneren hans gikk fornyde hjem. Hendelsen
ble kjent over hele landet og folk fikk noe tenke p!
Fritt fortalt etter et engelsk folkeeventyr
strste i barnehagen vil kanskje gjenskape historien og vise den for foreld De
rene. En voksen forteller frste delen, og s viser aktrene hva som hendte ute
p landeveien. Kongen og tjeneren hans og mllergutten m vre med, men
ellers kan barna velge hvilke roller de vil ha. Hvem som helst kan komme p
landeveien.
53
25.03.07 13:22
Side 54
Historier om vennskap
Den lille musa leter etter en venn
Den lille musa var ensom og alene. Mest av alt nsket den seg en venn. Derfor
gikk den fra dyr til dyr og spurte: Skal vi vre venner?
Nei, vrinsket den brune hesten og fortsatte beite.
Da gikk musa til det neste dyret og spurte: Skal vi vre venner?
Nei, klapret krokodillen med de spisse tennene sine, og ogs den lille fuglen p
ryggen dens kvitret: Nei!
NEI! brlte lven og ristet p manken sin.
Nei, snftet flodhesten og trasket ned til elva.
Nei, gjdde selen og klasket luffene mot den blanke, vte pelsen sin.
Nei! ropte apen og rullet med de mrke ynene sine.
Nei! skrek pfuglen og spilte ut de flotte halefjrene sine.
Nei, knurret den rde reven og lusket sin vei.
Nei, mumlet kenguruen og hoppet videre med ungen sin i veldige sprang.
Nei, brummet sjiraffen og byde ned den lange halsen sin.
Ja, sa den ene musa til den andre. Bli med meg inn i huset mitt. Og begge smatt
fort inn i musehullet og gjemte seg for den kjempestore farlige slangen.
Eric Carle
er hentet fra en billedbok der illustrasjonene er like viktige som tek Historien
sten. Derfor er teksten kort.
54
02EurekaApril2
N
m
for
ne
fat
N
ma
no
Di
hv
dre
seg
Du
Ba
Vi
Hv
v
fle
Hi
un
pe
gla
Buste
Det va
som h
Om so
p nr
Vi to
En kv
Er d
Se d
Jeg s
Jeg e
Den k
Vi h
Neste
pretr
25.03.07 13:22
Side 55
Nr vi gjenforteller historien, har vi lov til dikte litt mer om dyra som musa
mtte. Det kan vi gjre i samarbeid med ei lita gruppe barn. De har sikkert
forslag til hva dyra holder p med nr musa kommer og forstyrrer. Vi skriver
ned barnas forslag og fr ei lengre historie. Men hovedtemaet og poenget i forfatterens historie er det samme.
Nr vi dramatiserer historien, for eksempel med bordteater, bruker vi ikke s
mange dyr. Nr vi leker handlingen, og barna bruker seg sjl i rolle, bytter vi
noen av dyra med andre som barna kjenner bedre, og som de lett kan imitere.
Dialogen er lett lre. Vil aktrene ha litt mer si, kan vi la dyra begrunne
hvorfor de ikke vil vre venner. Det kan vre mange grunner til det. Det kan
dreie seg om hvordan de lter, hva de spiser, hvordan de bor, hvordan de beveger
seg: Du kan ikke hoppe, sier haren til musa. Du kan ikke bjeffe, sier hunden.
Du eter ikke gras, sier hesten. Du har ikke pels, sier reven. Og s videre.
Barnegruppa har sikkert mange forslag til svar.
Vil vi presentere historien for et publikum, er dokkespill en god uttrykksform.
Hvis vi ikke har teaterdokker, kan vi bruke pappfigurer p pinner. Scenen kan
vre et stykke ty, helst i naturfarger, over noen stolrygger. Det br ikke vre
flere enn to aktrer av gangen bakom scenen.
Historien kan formidles med f ord av en forteller og med musikk som
understreker den lille musas flelse av ensomhet. Vi har glade lter, for eksempel triangel, nr musa fr en venn, en annen lyd nr slangen nrmer seg, og s
glad musikk til slutt da alt endte godt.
Buster, Marie og katta

Det var mange r siden mannen til Marie dde. N bodde hun alene med hunden sin,
som het Buster. Buster var veldig glad i Marie og passet godt p henne hele tiden.
Om sommeren satt han under pretreet ved siden av henne. Om vinteren passet han
p nr hun satt og dormet ved kaminen. Han var alltid sammen med henne.
Vi to har det fint sammen, sa Marie. Du og jeg.
En kveld da Marie kikket ut av vinduet, s hun noe som rrte seg i hagen.
Er det noen i hagen, Buster? spurte hun. Men Buster ville ikke se etter.
Se der, sa Marie. Jeg tror det er ei katte.
Jeg ser ikke noen katt, sa Buster.
Jeg er sikker p at det er ei katte, sa Marie. G ut og gi den litt melk.
Den kvelden, da Marie hadde lagt seg, gikk Buster ut og sa til katta:
Vi har ikke bruk for deg her, katt. Vi greier oss godt alene, Marie og jeg.
Neste kveld fikk Marie ye p katta idet den listet seg av sted i skyggen av
pretreet.
55
25.03.07 13:22
Side 56
Se, der er den, Buster, sa hun. Men Buster lukket ynene.

Marie sukket, la sammen strikketyet og trakk opp klokken.
Buster fulgte med i alt hun gjorde.
Jeg er sikker p at det ikke er noen katt, sa han.
Men Marie s katta ofte. Hver kveld, nr Buster ikke s det, satte hun ut en skl
med melk til den. Og hver kveld, nr Marie ikke s det, veltet Buster sklen.
Du har ikke bruk for noen katt, sa han. Du har meg.
En kveld hoppet katta opp p murkanten utenfor vinduet og strk ryggen mot
ruten. ynene lyste som sm lykter, og pelsen skinte mot den mrke himmelen.
Se, Buster, sa Marie. Er den ikke vakker. G og slipp den inn.
Nei! sa Buster og trakk for gardinene. Jeg vil ikke slippe den inn.
Dagen etter stod ikke Marie opp. Buster satt i kjkkenet og ventet p frokosten,
men ingen ting hendte. Han gikk for underske hva som var i veien.
Jeg er syk, sa Marie. Jeg kommer til bli liggende.
I hele dag? spurte Buster.
Ja, jeg str ikke opp mer, sa Marie.
Buster tenkte. Han tenkte hele dagen, og da det ble ettermiddag, tenkte han
fremdeles. Enda en time gikk, men da vekket han Marie forsiktig.
Vil du f det bedre hvis jeg henter katta? spurte han.
h, ja! sa Marie. Det ville vre fint.
Buster gikk ut i kjkkenet, pnet dren og slapp inn katta.
Da stod Marie opp og satte seg ved kaminen. Og katta satt p armlenet
og malte.
Jenny Wagner
er en lei flelse; barna identifiserer seg fort med Buster, men fr nok
Sjalusi
ogs sympati med den ensomme katta. De har ikke hrt historien da den
voksne spr om de vil ha besk av en dame som heter Marie.
Hun tror at barna kan hjelpe henne med noe viktig. Vil de det? Det vil de nok,
og de sitter i ring da Marie (voksen-i-rolle) kommer. Hun har Buster (mopp
med store knapper til yne) p armen. Marie forteller om mannen som dde og
om livet med Buster. (Hunden kommuniserer ved hviske inn i ret p
matmor. Hvis det er praktisk mulig, er Buster en personlig rolle (voksen-i
rolle), som kommer nr barna roper p den.) Marie forteller om katta som vil
inn og om hunden som ikke vil ha den. (Hunden viser at den ikke vil.) Marie
spr om barna vet hvorfor ikke Buster vil ha katta. (Har de ingen mening, gir
Buster sine begrunnelser ved hviske til Marie). Marie spr barna om de tror
hun bryr seg mindre om Buster hvis katta kommer inn. Det blir en samtale om
flelser.
56
02EurekaApril2
Da op
pnet
Hvem
Da ko
Gull
Du h
sa han
Bde m
ble kje
De
ren
p
ell
lan
25.03.07 13:22
Side 57
Marie ber barna forklare Buster hvordan katta har det ute og hvorfor den m f
komme inn. Buster lover ikke noe; den vil tenke p det. Marie takker barna for
praten, og hun og Buster tar farvel. Den voksne spr barna hva de tror hendte
siden. Etter samtalen fr de hre hele historien.
Onkel Jakop
Onkel Jakop likte ikke katter. Han skjnte ikke selv hva det kom av. Det er bare
snn, sa han nr folk spurte. Jeg liker dem ikke.
Hver dag gikk onkel Jakop tur i parken. En gang i hst fikk han se en svart
kattepus oppe i et gammelt bketre. Den mjauet ynkelig.
ja, sa onkel Jakop. Du er vel redd for hoppe ned. Og selv om han ikke likte
katter, heiste han seg opp i ei gren, fikk tak i pusen og satte den ned p bakken.
S, s, n kan du lpe din vei, sa han. Det gjorde den svarte katta ogs.
Den lp. Men ikke sin vei. Nei! Den lp etter onkel Jakop. Onkel Jakop merket
det ikke fr han kom hjem.
G vekk, sa han og smelte dra igjen. Men den svarte kattepusen gikk ikke
vekk. Neste morgen, da onkel Jakop kom ut, lp den mot ham.
Mjau, mjau! sa katta.
Onkel Jakop gav den en skl med melk.
Ikke nok med at jeg har ftt deg ned fra treet, sa han ergerlig. N m jeg g til
hittegodskontoret med deg ogs.
Kattungen visste ikke hva hittegodskontoret var.
Det er et sted med ting som folk har mistet, sa onkel Jakop. Der kan de f sakene
sine igjen. Det er vel noen som har mistet deg ogs. Kom n.
Vi kan ikke ha katter her, sa mannen p hittegodskontoret. Dere fr g til
dyrebutikken.
Hva er en dyrebutikk? spurte onkel Jakop.
Det er et sted med dyr som folk kjper, sa mannen.
Det er helt fullt her, sa damen p dyrebutikken. Vi har ikke plass til s mye som
en flue n.
Onkel Jakop syntes nok det var plass til et par fluer, men han sa ikke noe.
Ved skolen mtte han en liten gutt.
Vil du ha ei katte? spurte onkel Jakop.
Gutten pekte p en strihret hund som han hadde i bnd.
Nei! sa han. Voff liker ikke katter.
Det gjr ikke jeg heller, brummet onkel Jakop, og gikk videre til lekeplassen p
Utsikten. Der lekte ei smjente med en stor, rd ball.
Hallo! ropte onkel Jakop. Vil du ha ei katte?
57
25.03.07 13:22
Side 58
Smjenta kikket i kurven hans. Hun klappet den svarte pusen.

Nei, sa hun. Jeg har en alt. Den er ogs svart og heter Mink.
Onkel Jakop gikk hjem. Han satte kurven fra seg. Den svarte kattepusen hoppet og
smg seg rundt bena p ham.
La meg vre! sa onkel Jakop. S gikk han til bakeren. Han kjpte et brd og et
rundstykke.
Kanskje De har bruk for ei katte? spurte han i dra.
Nei, sa bakeren.
Den kunne ta mus, sa onkel Jakop.
I min butikk fins det ikke mus, sa bakeren.
S synd, mumlet onkel Jakop. Ute p gata stanset han med ett. Ogs akkurat
meg! tenkte han. At akkurat jeg skulle f se den katta oppe i treet!
I det samme tutet det like ved. Det var en bil som bremset.
De kan da ikke st der midt i gata, ropte han som kjrte.
Jeg stod bare og tenkte, sa onkel Jakop. S skyndte han seg hjem. Han tok pusen
og bar den bort i en mrk port.
Hold deg her! sa han. Det kommer nok noen og finner deg.
Mjau, pep den svarte pusen og satt stille. Men ikke fr hadde onkel Jakop tatt
noen skritt, s lp den etter ham, like fornyd. Det var ikke annen rd; onkel
Jakop mtte ta pusen med seg hjem igjen.
Noen dager etter gikk onkel Jakop til dyrebutikken enda en gang. Kurven hadde
han i hnden, og oppi kurven satt pusen.
N var De heldig. I dag har vi plass ledig, sa damen. Onkel Jakop satte pusen
opp p skulderen.
Pjusk, sa han med ett. Jeg skjnner det jammen ikke selv, men n vil jeg ha deg
med hjem igjen. Og dermed hadde den svarte pusen ftt et navn ogs. Damen
rystet p hodet.
Nei maken! sa hun. Og s lukket hun dra etter dem.
Onkel Jakop gr tur hver dag, som fr. Men n lper det svarte kattepusen etter
ham. Og hver gang de kommer til bketreet, sier onkel Jakop: Se der, Pjusk, det
var der vi traff hverandre.
Gerlinde Schneider
voksne presenterte historien i en liten teaterlek. I framfringen var histo Tre
rien noe endret, snn at vi ikke trengte stor plass eller flere voksne for vise
den. (Siden forteller vi historien slik forfatteren skrev den.)
Scenen var parken, og den ordnet vi mens publikum s p. Vi satte fram noen
potteplanter, og to stoler ble satt sammen til en benk. I den ene enden av
58
02EurekaApril2
rom
me
Jak
me
an
dy
ren
Ip
pu
Hv
for
S
yn
lik
Du
On
Jak
ka
On
Ka
g
ett
Ha
ett
hit
hit
fan
vil
Og
tra
gj
On
me
Ei
me
Jen
op
hu
On
Jak
25.03.07 13:22
Side 59
rommet satt publikum. Der skulle det bli dyrebutikk, men det ventet vi litt
med. De voksne aktrene kledde seg ut foran publikum: Den ene var onkel
Jakop, en gammel mann med hatt og paraply. Den andre var katta, med kyse
med katterer og en liten hale. Den tredje var ei lita jente. (Det kunne vrt en
annen person.) Jenta hadde lue og ball. Den tredje voksne var ogs damen i
dyrebutikken. Da hadde hun trkle p hodet. Da publikum hadde hilst p figurene, kunne teateret begynne:
I parken: Onkel Jakop kommer ruslende. Han snakker med seg selv (og med
publikum) om hvor godt det er g i parken hver dag. Han stopper og lytter.
Hva var det for en lyd? (Alle hrer en ynkelig mjauing. Onkel Jakop har tid
for svar fra publikum.)
S kommer katta krypende. Den trekker den ene foten etter seg og mjauer
ynkelig. Vi ser at den har vondt i den ene foten. Onkel Jakop sier at han ikke
liker katter. Men han byer seg ned og undersker foten.
Du hadde jo en flis i foten, sier onkel Jakop. Men n er den borte! Farvel!
Onkel Jakop rusler videre rundt og rundt i parken. Katta flger etter. Nr onkel
Jakop stanser, stanser katta. Onkel Jakop ser strengt p katta: Jeg liker ikke
katter, sier han og rusler videre. Katta flger etter.
Onkel Jakop slr etter katta med paraplyen. Han er sint. Kysj katte! sier han.
Katta hopper tilbake, men den flger etter nr onkel Jakop gr. Onkel Jakop
gr ut av rommet med katta etter seg. Han kommer straks tilbake med katta
etter seg.
Han stanser foran publikum og forteller at han ikke blir kvitt katta. Den flger
etter ham. Den har fulgt etter ham helt hjem. Jeg har prvd levere den p
hittegodskontoret, sier han. Kanskje noen har mistet den. Men mannen p
hittegodskontoret ville ikke ha den. S tenkte jeg at bakeren ville ha den til
fange mus, sier han. Men bakeren sa at han ikke hadde mus i butikken sin. Han
ville ikke ha noen katt!
Og jeg vil heller ikke ha noen katt! sier onkel Jakop. Den sitter utenfor p
trappa nr jeg kommer ut om morgenen. Hver dag sitter den der. Hva skal jeg
gjre? (Mens onkel Jakop snakker, sitter katta helt i ro.)
Onkel Jakop rusler videre, og katta flger etter og mjauer. Han kysjer p katta,
men ikke s sint som fr.
Ei jente kommer med ball. Ballen triller bort til katta, og den slr etter den
med labben.
Jenta og katta leker med ballen. Onkel Jakop vil snike seg bort, men katta
oppdager det og kommer etter. Onkel Jakop spr om jenta vil ha ei katte, men
hun svarer at hun m sprre frst. Jenta springer ut.
Onkel Jakop gr litt og stanser foran publikum. Katta setter seg tett inn til
Jakop, n blir den ikke jaget bort.
59
25.03.07 13:22
Side 60
Onkel Jakop forteller at han vil g til dyrebutikken med katta. Der er det en
hyggelig dame. Hun vil ha katta.
(Den tredje voksne, som var jenta, kommer inn. Hun spr publikum om de vil
leke at dyrebutikken er akkurat der publikum sitter? Det er greitt og kanskje
litt spennende for publikum. Den voksne tar vekk benken.
Vil publikum vre med inn i dyrebutikken? Det vil de, og s fr de hvert sitt
dyr (hanskedokke) holde og kose med. N er de en barnehage som er p
besk i dyrebutikken, og det stemmer jo ganske godt!)
Den voksne tar p seg forkle. N er hun damen i dyrebutikken. Teateret kan
fortsette.
I dyrebutikken: Onkel Jakop kommer inn i butikken. Han snakker med
damen om alle dyra som er der. Hvert dyr fr oppmerksomhet. Der er ogs ei
katte, og damen har ikke plass til flere. Og n m hun lse butikken, for hun
skal g et rend. Onkel Jakop m ta med seg katta og g. Damen gr ut av
butikken og lser dra.
(Den voksne tar av seg forkleet og sier at n er hun seg selv igjen. Hun samler
inn dyra, og s er alle publikum igjen. Hun setter benken tilbake og gr ut.
Snart skal hun inn igjen som jenta. Jakop og katta har sttt helt stille.)
I parken: Onkel Jakop rusler videre rundt i parken og katta flger etter. G
hjem! sier han til katta. Den rikker seg ikke. Onkel Jakop vender seg til
publikum og tenker hyt: Kattepusen har kanskje ikke noe hjem?
Onkel Jakop ombestemmer seg; han vil ikke la jenta f Pjusk med seg hjem.
60
02EurekaApril2
M
ko
pra
sid
Onke
Onkel
snn, s
Hver d
kattep
ja
katter,
S, s
Den l
det ikk
G v
vekk.
Mja
Onkel
Ikke
hittego
Kattun
Det
sine ig
Vi k
dyrebu
Hva
Det
Det
en flue
Onkel
Ved sk
Vil d
Gutten
Nei!
Det
Utsikt
Hall
25.03.07 13:22
Side 61
(Publikum har nok en mening om det, og de fr anledning til si alt de har si

om katter.)
N kommer jenta springende. Hun forteller at hun fr lov til ha katt. Hun
lokker p katten, men den holder seg til onkel Jakop. Da tar jenta den i
nakken. Katta stritter imot, men jenta trekker den med seg med makt.
Katta mjauer ynkelig. Onkel Jakop str og ser p. S trekker han jenta vekk. Han
sier at han ikke vil gi bort katta likevel. Jeg liker veslepus, sier onkel Jakop. Du
kan sikkert f katta fra dyrebutikken, sier han til jenta. Hun hopper av glede og
sier at da kan hun ta med seg den i parken, og s kan de leke sammen.
Jakop og katta rusler til hjrnet av parken. Onkel Jakop klapper katta og
stanser og sier: Det var her vi traff hverandre frste gangen, pus. Det var den
gangen du hadde ftt en flis i foten.
Mjau, sier katta. Onkel Jakop forteller publikum at n har kattepus ftt et
hjem. Hvor tror publikum at det er? (S fr publikum klappe katta fr figurene
tar av seg kostymene.)
Hvorfor frosken og slangen ikke leker sammen

Det var en gang en froskeunge som hoppet av sted mellom kratt og busker. Da
fikk den plutselig ye p noe foran seg p stien. Dette noe var langt og tynt, og
skinnet skinte i alle regnbuens farger.
Hei du! ropte froskeungen. Hvorfor ligger du der p stien?
Jeg bare varmer meg her i sola, svarte den fremmede. Den buktet og vred p seg.
Jeg heter Slangeungen. Hva heter du? sa den.
Jeg heter Froskeungen. Skal vi leke? sa froskeungen.
S lekte Slangeungen og Froskeungen sammen hele formiddagen.
Se hva jeg kan, sa Froskeungen, og hoppet hyt opp i luften. Jeg kan godt lre
deg hoppe hvis du vil, la den til. S lrte han Slangeungen hoppe, og sammen
hoppet de fram og tilbake p stien.
Se hva jeg kan, sa Slangeungen. Og s krp den p magen rett opp en trestamme.
Skal jeg vise deg hvordan jeg fr det til? spurte Slangeungen.
S lrte Froskeungen hvordan den skulle gli p magen og klatre i trr.
Etter en stund ble begge to sultne og bestemte seg for dra hjem og spise middag.
Men frst avtalte de mtes igjen neste dag.
Takk for at du lrte meg hoppe, sa Slangeungen.
Takk fordi du lrte meg klatre i trr, sa Froskeungen.
S dro de hjem.
Mor, se hva jeg kan! ropte Froskeungen. Den krp p magen bortover bakken. Da
ble froskemor forskrekket.
61
25.03.07 13:22
Side 62
Hvor i all verden har du lrt det? spurte hun.

Slangeungen viste meg det, svarte Froskeungen. Vi har lekt sammen i skogen i
hele dag. Slangeungen er den nye kameraten min.
Familien Slange er en grusom familie, sa froskemor til ungen sin. De har gift i
tennene. Du m aldri leke med Slangeungen. Og du skal ikke krype p bakken.
Snt gjr ikke frosker!
Slangeungen var ogs kommet hjem.
Se hva jeg kan, ropte den og hoppet. Den hoppet opp og ned for at moren skulle
se hvor flink den var.
Hvem har lrt deg det der? spurte slangemor.
Froskeungen, svarte han. Det er den nye vennen min.
Tull og tys, sa slangemor. Slangefamilien har vrt uvenner med familien Frosk
s lenge noen kan huske. Neste gang du treffer Froskeungen, skal du fange ham
og sluke ham. Og du skal slutte med den hoppingen. Slanger hopper ikke, sa
slangemor til ungen sin.
Da Froskeungen mtte Slangeungen neste dag, holdt den seg p lang avstand.
Jeg kan ikke krype med deg i dag, ropte han og tok et hopp tilbake. Slangeungen
s p ham uten si noe. Han tenkte p det moren hans hadde sagt. Hvis Froske-
Skal vi leke? spr Froskeungen.

Frosken er en figur av plast. Slangen er av ty. Den har to knapper til yne.
62
02EurekaApril2
ungen
til seg
slange
Siden
ofte fo
Hi
fro
25.03.07 13:22
Side 63
ungen kommer nrmere, s skal jeg bare kaste meg over den og sluke den, sa den
til seg selv. Men s husket Slangeungen hvor fint de hadde hatt det dagen fr. Og
slangeungen sukket trist og krp inn blant buskene og forsvant.
Siden lekte Froskeungen og Slangeungen aldri mer med hverandre. Men de satt
ofte for seg selv i sola og tenkte p den ene dagen de hadde vrt venner.
Folkeeventyr fra Afrika
innbyr til bevegelse; alle kryper som slanger og alle hopper som
Historien
frosker, og s velger vi frosk eller slange og er to venner som leker sammen.
63
25.03.07 13:22
Side 64
Historier om dele og gi bort

Haren og nepa
Bakker og enger var dekket av sn, og haren hadde ingenting ete. Da gikk han ut
og leita etter mat, og han fant to neper. Haren t den ene nepa og sa: Det snr s
flt, og det er s veldig kaldt, og eselet har sikkert ingenting ete. Jeg vil g til
eselet med nepa.
Straks sprang haren dit eselet bodde. Men eselet var ikke se. Haren la fra seg
nepa og sprang sin vei.
Eselet hadde ogs gtt ut p leiting etter mat. Han fant noen poteter og gikk glad
heim. Da eselet pnet dra, s det nepa. Hvor kommer den nepa fra? undret eselet
seg.
S t det potetene og sa: Det snr s flt, og det er s veldig kaldt, og lammet har
sikkert ingenting ete. Jeg vil g til lammet med nepa. Eselet trillet nepa dit
lammet bodde. Men lammet var ikke der. Forsiktig la eselet nepa fra seg og gikk
sin vei.
Lammet hadde ogs gtt ut p leiting etter mat. Det fant et klhode og gikk glad
heim igjen. Da lammet pnet dra, s det nepa. Hvor kommer den nepa fra?
undret lammet seg.
S t det klhodet og sa: Det snr s flt, og det er s veldig kaldt, og rdyret har
sikkert ingenting ete. Jeg vil g til rdyret med nepa. Lammet tok med seg nepa
dit rdyret bodde. Men huset var tomt. Lammet la fra seg nepa og sprang fort sin
vei.
Rdyret hadde ogs gtt ut p leiting etter mat. Det fant noen grnne blad og gikk
glad heim. Da det pnet dra, s det nepa. Hvor kommer den nepa fra? undret
rdyret seg.
S t det de grnne bladene og sa: Det snr s flt, og det er s fryktelig kaldt, og
haren har sikkert ingenting ete. Jeg vil g til haren med nepa. Og straks sprang
rdyret dit haren bodde. Men haren hadde ett seg mett og gtt og lagt seg. Han sov.
Rdyret ville ikke vekke haren; han trillet nepa inn gjennom dra.
Da haren vknet, gnei han seg forundra i ynene. Nepa var kommet tilbake. Han
tenkte litt, og s sa han: Det er sikkert en god venn som har kommet med nepa til
meg! S t han opp nepa. Den smakte veldig godt!
Et kinesisk eventyr
64
02EurekaApril2
(P
om
N
lok
na
Ka
sie
ka
sie
Ja
sta
ga
M
hje
tar
Hvor
Det va
fikk d
skinne
Hei
Jeg b
Jeg
Jeg
S lek
Se h
deg
hoppe
Se h
Skal
S lr
Etter e
Men f
Takk
Takk
S dro
Mor
ble fro
25.03.07 13:22
Side 65
lager et vinterlandskap i en pappeske eller p en isoporplate p bordet og

Visetter
sm dyrefigurer p hver sine steder. S kan de strste barna vise
bordteater for de minste.
Skinnvotten
Det var en gang en trollgubbe som tassa gjennom skogen sammen med ungen sin
en vinterdag. S mista han den ene votten. Ut p ettermiddagen kom ei lita mus
pilende. Musa smatt inn i votten og peip: Dette skal vre mitt hus i natt.
Ei stund etter stod en skogmr utenfor.
Hvem bor i votten? spurte skogmren.
Pilemus Silkehr, svarte musa. Hvem er du?
Smettomkring Skogmr, sa mren. Kan jeg bo sammen med deg i natt?
Ja, bare kom inn, sa Pilemus Silkehr. Da smatt Smettomkring Skogmr inn, og
s var de to som bodde i votten.
Sola holdt p g ned. En liten hare kom hoppende. Han stanset foran votten og spurte:
Hvem er det som bor i votten?
Pilemus Silkehr og Smettomkring Skogmr, svarte de. Hvem er du?
Jeg er Haremann Hopsasa. Fr jeg lov bo sammen med dere i natt?
Ja, bare kom inn, sa Pilemus Silkehr. Den lille musa var glad det kom flere til. N
var de tre som bodde i votten, og du kan vel tenke deg at det var godt og varmt der inne.
Ut p kvelden kom en rev luskende. Han stansa og spurte hvem det var som bodde
i votten.
Pilemus Silkehr, Smettomkring Skogmr og Haremann Hopsasa, svarte de.
Hvem er du?
Jeg er Revemor Rdsvans. Kan jeg f bo sammen med dere i natt?
Ja, bare kom inn! ropte Smettomkring Skogmr og Haremann Hopsasa. Pilemus
Silkehr pep at ogs revemor kunne komme.
N var de fire i votten. De satt og titta ut i snvret. Utp natta kom ei ryskatt
smygende forbi. Ryskatta stansa og spurte: Hvem bor i votten?
Pilemus Silkehr, Smettomkring Skogmr, Haremann Hopsasa og Revemor
Rdsvans, svarte de. Hvem er du?
Jeg er Ryskatt Smalsmett. Kan jeg f bo i votten i natt?
Ja, bare kom inn! ropte de alle i kor. De visste at ryskatta ikke tok store
plassen. Ryskatta kom inn, og n var de fem i votten.
Ei stund etter kom en ulv settende. Han stansa og spurte hvem som bodde i votten.
Pilemus Silkehr, Smettomkring Skogmr, Haremann Hopsasa, Revemor
Rdsvans og Ryskatt Smalsmett, svarte de i votten.
Hvem er du?
65
25.03.07 13:22
Side 66
Jeg er Ulven Aldrimett. Kan jeg bo hos dere i natt? S fikk ulven ogs lov bo i
votten. N var de seks der inne, og du kan vel tenke deg at det var trangt i votten.
Da knakte det i en kvist og en bjrn kom tassende.
Hvem er det som bor i denne votten? brummet bjrnen. Han var gretten, for han
hadde enn ikke funnet seg et hi som han kunne sove i hele vinteren.
Pilemus Silkehr, Smettomkring Skogmr, Haremann Hopsasa, Revemor
Rdsvans, Ryskatt Smalsmett og Ulv Aldrimett, sa de i votten. Hvem er du?
Jeg er Bamsefar Brumlebass. Kan jeg bo sammen med dere?
Da m du gjre deg smal, ropte de. Og s krp bjrnen inn i votten. Da strammet det i alle smmene, for n var de sju som bodde i votten.
Utp natta ble det bitende kaldt, men inne i votten l de tett sammen og sov. De
sov s godt, og de visste ikke at trollfar savnet votten sin. Tidlig neste morgen, fr
sola kom opp, sendte trollfar vesletrollet ut for leite etter votten.
Da vesletrollet kom til stedet der trollfar hadde mista votten, s trollungen noe
som rrte seg i snen. Da brummet vesletrollet s det runget i skogen. Og alle
dyra skvatt opp og ut av votten. De for av sted mellom trrne og ble borte.
Men vesletrollet tok opp votten og bar den hjem. Og da trollfar tok p seg votten,
kunne han ikke skjnne at den var s god og varm, den som hadde ligget ute i
snen hele den kalde vinternatta.
Eventyr fra Ukraina
med alle de morsomme navnene (som barna fort lrer seg) egner seg
Historien
godt bde til bordteater og lek. Til bordteateret lager vi skogen og de sm figurene, som plasseres rundt i skogen. Deltagerne velger hvert sitt dyr. Barna flytter dyra til den voksnes fortelling, men de forteller selv hvem de er fr de lar
dyra forsvinne inn i votten. Til slutt kommer vesletrollet, som er handa til
den voksne. Den kryper innover skogen fr den lfter votten og dyra
ramler ut og blir snappet opp og plassert der de stod da leken begynte.
Neste gang leker vi historien med oss sjl i rollene. Votten er et teppe over et
bord. Der m det vre god plass til alle (vi behver jo ikke ta med alle dyra i
fortellingen). Den voksne forteller, og barna kommer fram etter tur fra hvert
sitt hus og kryper inn i votten. S kan den voksne vre vesletrollet som
oppdager votten og venter litt mens spenningen stiger under teppet! Vesletrollet snakker med seg sjl om hvor varm votten kjennes ut fr spenningen
utlses nr teppet blir revet ned og dyra rmmer tilbake til hver sitt hus.
En frskolelrer forteller at barna liker denne historien veldig godt.
Den er enkel dramatisere med barna. Her kan barna prve ut vre de
forskjellige dyrene. Hvordan beveger de seg? Hva gjr dyra i skogen? Hva
66
02EurekaApril2
sp
for
Hu
lek
Spr
Det va
Da ten
finne n
God
til mo
Kluk
Takk
Vi f
mtte
God
til mo
Gak
Takk
Vi f
mtte
God
til mo
Mee
Takk
Vi f
videre
God
til mo
B
Takk
Vi f
sauen
God
mor m
M
Takk
Da k
25.03.07 13:22
Side 67
spiser de? Hvilke lyder har de? Etterp dramatiserer vi historien; en voksen er
forteller, og barna har noen sm enkle replikker hvis de selv vil, forteller hun.
Hun mener at barna godt kan ha ei lita forestilling for foreldrene, nr de har
lekt historien mange ganger og kjenner den godt.
Spr herr Bjrn

Det var en gang en gutt som het David. En dag hadde mora til David fdselsdag.
Da tenkte David: Hva skal jeg gi mor i fdselsdagsgave? S gikk han ut for
finne noe. Han gikk og han gikk, og s mtte han ei hne.
God dag, fru Hne, sa David. Kan du gi meg noe som passer til fdselsdagsgave
til mor mi?
Klukk, klukk! Jeg kan gi deg nylagde egg til fdselsdagsgave, sa hna.
Takk skal du ha, men egg det har hun, sa David.
Vi fr se hva vi kan finne da, sa hna. S gikk David og hna av grde til de
mtte ei gs.
God dag, fru Gs, sa David. Kan du gi meg noe som passer til fdselsdagsgave
til mor?
Gakk, gakk, jeg kan gi deg dun til pute, sa gsa.
Takk skal du ha, men pute det har hun, sa David.
Vi fr se hva vi kan finne da, sa gsa. S gikk David og hna og gsa videre og
mtte ei geit.
God dag fru Geit, sa David. Kan du gi meg noe som passer til fdselsdagsgave
til mor?
Meeeee! Jeg kan gi deg melk til ost, sa geita.
Takk skal du ha, men en ost det har hun, sa David.
Vi fr se hva vi kan finne da, sa geita. Og David og hna og gsa og geita gikk
videre til de mtte en sau.
God dag, fru Sau, sa David. Kan du gi meg noe som passer til fdselsdagsgave
til mor mi?
B! Jeg kan gi deg ull til et teppe, sa sauen.
Takk skal du ha, men teppe har hun, sa David.
Vi fr se hva vi kan finne da, sa sauen. Og David og hna og gsa og geita og
sauen gikk videre til de mtte ei ku.
God dag, fru Ku, sa David. Kan du gi meg noe som passer til fdselsdagsgave til
mor mi?
M! Jeg kan gi deg bde melk og flte, sa kua.
Takk skal du ha, men melk og flte, det har hun, sa David.
Da kan du sprre herr Bjrn, sa kua. Han bor oppe i sen her.
67
25.03.07 13:22
Side 68
Jaha, sa David. Da gr vi opp i sen og spr herr Bjrn.

Nei, sa hna.
Nei, sa gsa.
Nei, sa geita.
Nei, sa sauen.
Nei, sa kua.
S gikk David alene for finne herr Bjrn. Han gikk og han gikk til han kom opp
i sen og inn i skogen, og der traff han herr Bjrn.
God dag, herr Bjrn, sa David. Kan du gi meg noe som kan passe til
fdselsdagsgave til mor.
Brumm, sa bjrnen. Jeg har ikke noe gi, men jeg kan fortelle deg hva du kan gi
mor di. Og herr Bjrn hvisket en hemmelighet i ret p David.
ja, sa David. Takk skal du ha, herr Bjrn. S lp han ut av skogen og ned
gjennom lia og bortover veien, og s kom han heim.
Gjett hva du skal f i fdselsdagsgave! ropte David til mor si. Og mora prvde
gjette:
Er det et egg? gjettet hun. Nei, det er ikke noe egg, sa David.
Er det ei pute? gjettet hun. Nei, det er ikke noen pute, sa David.
Er det en ost? gjettet hun. Nei, det er ikke noen ost, sa David.
Er det ullteppe? gjettet hun. Nei, det er ikke noe ullteppe, sa David.
Er det melk og flte? gjettet hun. Nei, det er ikke melk og ikke flte, sa David.
Da klarte ikke mora gjette mer. Og David gav henne en Stor Svr FdselsdagsBJRNEKLEM!
Marjorie Flack
voksen og ei lita gruppe barn har en liten framfring p samlingstunden.
En
Her er det en god og enkel dialog, som hvert barn (i rolle som et av dyra) kan
huske utenat. Den voksne har rollen som David og gir hjelp nr noen har
glemt replikken, innenfor rammen av historien. Kanskje du har ull, kan David
sprre, hvis sauen har glemt hva den skal si. Det gir ogs en ekstra trygghet
nr den voksne er med i dramatiseringen.
Og etterp kan vi leke alle Bjrnen sover og g p Bjrnejakt.
68
02EurekaApril2
Viset
bo
Skinn
Det va
en vin
pilend
Ei stun
Hve
Pilem
Sme
Ja, b
s var
Sola h
Hve
Pilem
Jeg e
Ja, b
var de
Ut p
i votte
Pilem
Hvem
Jeg e
Ja, b
Silkeh
N va
smyge
Pilem
Rdsv
Jeg e
Ja, b
plasse
Ei stun
Pilem
Rdsv
Hve
25.03.07 13:22
Side 69
Bjrnejakt i Dividalen
Dette er en lokal versjon av g p lvejakt i Afrika med de dyra vi kan mte
der. Her er vi i en norsk dal:
Alle sitter p kne i en tett ring. En voksen leder leken, og alle hermer etter
lederens ord og bevegelser.
Leder: Vil dere vre med p Bjrnejakt i Dividalen? (Et ja-svar.) Kom, s gr vi!
Nr vi gr, slr vi frst hyre og s venstre hndflate mot lrene, flere ganger,
klapp, klapp.
Lederen legger hyre hndflate over ynene og speider (nr det er noe hun ser)
eller legger hndflaten bakom ret og lytter (nr det er noe hun hrer.)
Dette gjentar vi fr hvert stopp, for samle deltagernes oppmerksomhet.
L: Aha! Gras!
Vi gr gjennom graset. Vi gnir handflatene mot hverandre, og sier Shvish! Shvish!
S gr vi videre, klapp, klapp, fr neste stopp:
L: Aha! Ormegras!
Vi gr gjennom ormegraset. Vi svinger armene med handflatene mot hverandre fra
side til side og sier: Shhhhuishhh! Shhhhuishhh! S gr vi videre, klapp, klapp, fr
neste stopp:
L: Aha! Ei krke! Vi slr med armene som vingeslag: Kra! Kra! S gr vi videre,
klapp, klapp, fr neste stopp:
L: Aha! En elg! Vi langer hyre og s venstre arm framover flere ganger; vi
hermer elgens steg! S gr vi videre, klapp, klapp, fr neste stopp:
L: Aha! En hare! Begge hendene lftes opp fra lrene flere ganger, harehopp! S
gr vi videre, klapp, klapp, fr neste stopp:
L: Aha! En moskus??? O! Vi setter hndflatene frem med sprikende fingre
og skriker for skremme moskusen. Vi slr hendene fort-fort mot lrene; vi
springer fort vekk!. S puster vi ut og gr videre, klapp, klapp, fr neste stopp.
(Kanskje mter vi flere kjente dyr som vi vil hilse p.)
L: Aha! Ei elv! Vi speider mot elva. Ingen bru! Jeg m klatre i et tre!
Vi tar tak i den usynlige stammen, vi flytter hendene oppover; vi klatrer opp i treet.
L: Jeg ser ei bru! Vi klatrer ned og gr, klapp, klapp mot brua. Vi slr knyttnevene
mot brystet nr vi gr over brua. S gr vi videre, klapp, klapp, fr neste stopp.
L: Aha! Ei myr! Vi lfter hyre og venstre hnd, vi hopper fra tue til tue. Vi sier:
Schlupp! Schlupp! S gr vi videre, klapp, klapp, fr neste stopp.
L: Aha! En vanndam! Vi hopper over dammen! Vi slr hendene fort-fort mot lrene
og hever begge armene i et hyt hopp over dammen. S gr vi videre, klapp, klapp,
fr neste stopp. (Kanskje mter vi flere hindringer p vei mot bjrnehiet.)
L: Aha! Bjrnehi! Vi lister oss bort til hiet! Vi beveger hendene forsiktig over
lrene nr vi lister oss.
69
25.03.07 13:22
Side 70
L: Jeg stikker handa mi inn i hiet! Det er s mrkt her! Jeg er litt redd! Jeg fr tak i noe!
Noe bltt! Jeg drar i en bbbbbJRNEHALE!
Vi strekker armen langsomt frem og trekker den fort tilbake og springer fort, fort
samme vei tilbake:
Alle bevegelser og lyder gjentas, og s slr vi dra igjen med begge hendene mot
lrene, klapp!
S puster vi ut: Vi gr ALDRI mer p bjrnejakt i Dividalen!
Fru Malladys fdselsdag

Det var en gang ei kone som var veldig, veldig gammel. Hun var s gammel at
hun ikke riktig visste hvor gammel hun var. Kona het fru Mallady, og hun bodde
helt alene i et lite hus med en grnn dr og med en liten pen hage.
En morgen, akkurat da fru Mallady var ferdig med frokosten sin, banket det p
dra. Det er postmannen, sa fru Mallady til seg selv. Jeg fr kanskje et brev. Hun
skyndte seg til dra. Der stod postmannen i sin ble frakk.
God dag, fru Mallady, sa postmannen. Jeg tror jeg har noe til deg denne
morgenen.
God dag, herr Postmann, sa fru Mallady. Hva er det, mon tro?
Postmannen rotet rundt i veska si.
Her er det, sa han. Og riktig nok, der var en liten bl konvolutt med et frimerke
og navn. Det stod: Fru Mallady.
Fru Mallady ble helt opphisset, for hun var ikke vant til f post. Hun takket
postmannen og tok brevet med seg inn i huset. Da hun pnet konvolutten, fant hun
et nydelig lite kort med blomster og et pyntebnd p. Gratulerer med dagen, fru
Mallady. De aller beste nsker for fdselsdagen, stod det skrevet. Det m jo vre
fdselsdagen min i dag, sa fru Mallady.
Hun satte kortet opp p skapet og satte seg ned for telle. Hun telte og telte i
nesten en time. Jeg tror at jeg m fylle hundre r i dag. Du verden, s fort rene
gr. , hvor jeg nsket at jeg hadde en liten kattunge, tenkte gamle fru Mallady.
Akkurat da banket det p dra. Fru Mallady skyndte seg til dra og lukket opp. Der
stod nabokona som hette fru Bowe. Hun holdt en stor eske med begge hender.
Gratulerer med dagen, fru Mallady, sa fru Bowe. Jeg har med meg en liten gave
til fdselsdagen.
S snilt av deg, sa fru Mallady. Og s hvisket hun for seg selv: Jeg hper det er en
kattunge. Hun hvisket lavt, s nabokona ikke hrte det, for hun ble kanskje lei seg
hvis det ikke var en kattunge. Fru Bowe satte esken p bordet og tok av lokket.
I esken l en svr kake med hundre lys. Den var pyntet med rose av marsipan,
med grnne blader av sukker rundt kanten.
70
02EurekaApril2
, tu
kake f
Fru B
N t
hveran
Du s
stykke
Den
siste s
Fru M
orden
dra i
lenger
Hvo
mye!
Gamle
til seg
laget s
, s
gr til
nske
lavt.
Fru M
Hun g
og F
Vel,
en fd
verden
Akkur
bodde
Grat
Neim
dag?
Jeg
Fru M
Ta d
De la
bande
Neim
eneste
25.03.07 13:22
Side 71
, tusen takk, ropte fru Mallady. Den er nydelig! Jeg har aldri sett en s nydelig
kake fr!
Fru Bowe var fornyd.
N tenner vi lysene, sa hun. Fru Mallady hentet fyrstikker, og s hjalp de
hverandre med tenne alle de hundre lysene.
Du skal ha det frste stykket, sa fru Mallady til gjesten sin. Hun skar et stort
stykke til nabokona. S tok hun et stykke selv.
Den smaker deilig! sa fru Mallady. De satt ved bordet og spiste kakestykkene til
siste smule. S sa fru Bowe farvel og God fdselsdag og gikk hjem.
Fru Mallady ruslet i huset som hun gjorde hver dag, for se til at alt var rent og i
orden. S vasket hun asjettene og satte dem bort. Da hrte hun at det banket p
dra igjen. Fru Mallady skyndte seg til dra, og der stod doktoren, som bodde
lenger nede i gata. Han holdt en pakke tett under armen. Den s spennende ut.
Hvordan str det til? spurte han. Jeg hrer du er hundre r i dag! Gratulerer s
mye!
Gamle fru Mallady sprang etter brillene. Kanskje det er en liten kattunge! sa hun
til seg selv. Men inne i pakken l en nydelig grnn silkeparaply, med et handtak
laget som en fugl.
, s nydelig! sa fru Mallady. Hun ropte av begeistring. Den kan jeg ha nr jeg
gr til kirke p sndager i regnvr! Tusen takk, snille doktor! Det var det jeg
nsket meg aller mest, sa hun. Og s en kattunge, hvisket hun til seg selv, veldig
lavt.
Fru Mallady ville ikke la doktoren hre at hun var skuffet; da ville han bli lei seg.
Hun gav doktoren et stort stykke kake, og han spiste den. S sa han Vel, vel, vel
og Farvel og gikk.
Vel, vel, sa fru Mallady til seg selv. Hvis jeg ikke kan f ei katte, s vil jeg jo ha
en fdselsdagskake med hundre lys og en grnn silkeparaply mer enn noe annet i
verden!
Akkurat da banket det enda en gang p dra. Der stod Peter, den lille gutten som
bodde p den andre sida av gata. Han hadde hendene bakp ryggen.
Gratulerer med dagen, fru Mallady, ropte han.
Neimen, god dag! sa fru Mallady. Hvordan visste du at det er fdselsdagen min i
dag?
Jeg har en presang til deg! sa Peter.
Fru Malladys hjerte begynte sl fort. Kanskje en kattunge? tenkte hun.
Ta den med inn, sa hun. S skal vi pne den.
De la pakken p golvet. Peter hoppet rundt omkring, mens fru Mallady skar opp
bandet. Inni l en pappeske. Fru Mallady tok av lokket. Der l en flott trebt.
Neimen, Peter, sa fru Mallady. Hun var s overrasket at hun ikke kunne si et
eneste ord.
71
25.03.07 13:22
Side 72
Jeg har laget den selv, sa Peter. Jeg laget den p skolen, og jeg malte den ogs.
Den er til deg, sa han. Han tok den ut av boksen og holdt den opp for fru Mallady.
Den er laget av to stykker tre, sa han. Du legger det ene opp p det andre og fester
dem med stifter. Der er to piper, og der er en streng til trekke den med. Jeg kan
komme og segle den for deg en gang, hvis du vil.
S flott den er, sa fru Mallady. Tenk at du har laget den!
Det var ikke s veldig vanskelig, sa Peter.
Jeg kunne ikke tenke meg at du kunne lage en s fin bt, sa fru Mallady. Vil du
ha et stykke kake, Peter?
Ja takk, sa han. S mange lys! P min kake var det seks. Han spiste et stort
stykke kake, og s mtte han g.
Du vet ikke hvor jeg kunne f tak i en kattunge, gjr du Peter? spurte fru
Mallady.
Nei, sa Peter. Jeg skulle nske at jeg hadde en sjl. Farvel!
Ei stund gikk uten at noen kom. Men akkurat da fru Mallady stod og vannet
potteblomstene, s banket det p igjen.
Der stod postmannens kone og smilte. Hun holdt en pakke under armen.
Gratulerer med dagen, sa hun. Jeg har en liten presang til fdselsdagen din, og
her er den!
S snilt av deg, sa fru Mallady. Hun s p boksen og ynene skinte. Hun flte
seg s lykkelig. Jeg tror det er en ... , begynte hun si. S stoppet hun i tide, for da
hun pnet boksen, da s hun at det var et nydelig hjemmelaget forkle.
Kjre deg, fru Walker, sa fru Mallady. For et nydelig forkle. Bltt, med rde
firkanter. Jeg er s glad i bltt. Og der er det en lomme ogs!
Fru Mallady byde seg fort over tyet for studere stingene, for hun ville ikke at
fru Walker skulle se trene i ynene hennes. Men n flte hun enda sterkere enn
fr at hun nsket seg en kattunge. Jo mer hun tenkte p det, jo sikrere ble hun p
at hun mtte ha en kattunge!
Har du lyst p et stykke av fdselsdagskaken min? spurte hun. Fru Bowe har
bakt den.
Ja, takk, sa fru Walker. Hun beundret den store kaken med de hundre lysene. S
skar fru Mallady et stykke av kaken, som fru Walker tok med seg hjem.
N var det tid for fru Mallady til spise formiddagsmat. Hun bestemte seg for
steke litt flesk og to egg, og to stykker brd og te og lite grann solbrsyltety.
Akkurat da fru Mallady skulle sette seg, hrte hun enda en gang at det banket p
dra. Hun ble s spent! Og der stod herr Cobb, kjpmannen. Han hadde tatt av seg
sin hvite frakk og tatt p seg sndagsfrakken, som var svart med splitt bak. Og han
hadde en skinnende svart hatt. Han bar p en kurv. Den var dekket av et stykke
ty. Han holdt den veldig forsiktig. Fru Mallady prvde la vre stirre p
kurven, men hjertet begynte sl fort, fort.
72
02EurekaApril2
Bjrn
Dette e
der. H
Alle si
ledere
Leder:
Nr vi
klapp,
Ledere
eller le
Dette g
L: Aha
Vi gr
S gr
L: Aha
Vi gr
side ti
neste s
L: Aha
klapp,
L: Aha
herme
L: Aha
gr vi
L: Aha
og skr
spring
(Kansk
L: Aha
Vi tar t
L: Jeg
mot br
L: Aha
Schlup
L: Aha
og hev
fr nes
L: Aha
lrene
m
a
25.03.07 13:22
Side 73
Det er en kattunge! Den kurven kan ikke vre noe annet enn en kattekurv, tenkte fru
Mallady. Hendene hennes skalv, og hun kunne nesten ikke hre hva kjpmannen sa.
Fru Mallady, sa kjpmannen. Du har vrt kunde hos meg s lenge jeg kan
huske. Fru Bowe fortalte meg at det var din fdselsdag og at du er hundre r. S
gav han kurven til fru Mallady. Hun kunne nesten ikke vente med kikke under
tyet.
Da hun s hva som l der, mtte hun nesten skrike. Det var en pen liten pakke i
hvitt silkepapir, og den var bundet med en silketrd. Det kunne ikke vre noen
kattunge!
Fru Mallady snudde seg bort s ikke herr Cobb skulle se trene. Den snille naboen
mtte ikke vite at hun hpet p en kattunge. Fru Mallady var veldig tapper og ogs
veldig hflig.
Takk skal du ha, herr Cobb, sa hun. Vil du ha et stykke av min fdselsdagskake?
S pnet hun pakken, og der var det en sukkerkopp med hndtak av slv og en
slvkule p toppen.
, den er vakker! sa fru Mallady. Det var snilt av deg, herr Cobb. En sukkerbolle!
Omkring klokka to p ettermiddagen hadde fru Mallady spist lunsj og vasket opp
og trket og satt bort tallerkenene. Kjkkenet var rent og ryddig som det pleide
vre, og fru Mallady satte seg ned foran peisen og s p gavene sine. Hun la dem
ut p bordet og s p hver eneste en. Der var det pene kortet med blomster p og
med pyntebnd. Og der var det som var igjen av den svre fdselsdagskaken med
de hundre lysene og rosen av marsipan og grnne blader av sukker rundt kanten.
Der var den nydelige grnne silkeparaplyen med en fugl som hndtak. Der var den
vakre trebten med to piper. Og der var den nydelige sukkerbollen av glass med
slv hndtak og slvkule p lokket.
De er alle aldeles nydelige, sa fru Mallady til seg selv.
Og fordi hun var slik en hflig gammel dame, s prvde hun ikke tenke p det
hun nsket seg aller mest: en kattunge! Og fordi hun var en veldig gammel dame
og veldig svnig, s begynte hun duppe av litt. Hodet begynte henge litt fram
og ynene lukket seg, og s dste hun inn i en liten svn.
Det begynte regne. Regnet pisket p vindusruten. Og midt i drmmen hrte fru
Mallady en liten lyd: M-iaow! M-iaow! M-iaow!
Fru Mallady vknet med et rykk. Hva var det? sa hun. Drmte jeg? Har jeg sovet?
Hun s rundt seg. Men alt var som fr. Det var ingen ting annet hre eller se enn
regnet, som pisket mot vindusruten. ynene begynte igjen lukke seg. Plutselig
hrte hun det igjen: M-iaow! M-iaow! M-iaow! Det ld svakt og vtt og ensomt.
Fru Mallady skyndte seg bort til dra og pnet den. Og der, i regnvret, stod en
liten svart og hvit kattunge. Den kikket rett opp p fru Mallady og sa: M-i-a-o-w!
M-i-a-o-w! M-i-a-o-w!
73
25.03.07 13:22
Side 74
Kjre deg, ropte fru Mallady. Kommer du til meg p fdselsdagen! Kommer du
for bo hos meg?
Og kattungen sa: M-i-a-ow! M-i-a-o-o-w! M-i-a-o-o-w! Det betydde at den hadde
det bra. S tok fru Mallady kattungen inn i huset og trket den med et varmt
hndkle. Hun skyndte seg ut i kjkkenet og fant fram en hvit bolle med roser p
og fylte den med melk. Kattungen drakk all melka. S la den seg ned p matta og
gjespet.
Da ordnet fru Mallady en kurv til den som den kunne sove i. Kattungen sa: M-i-ao-o-w! Og fru Mallady sa: For en flott fdselsdag!
Fra den dagen levde fru Mallady og katta lykkelige sammen i det lille huset med
den grnne dra, med syv vinduer og en hage rundt.
Helen Earle
fleste voksne i en barnehage har vel en eller annen gang blitt invitert til
De
kaffe i dokkekroken. Kaffeselskap er en populr rolleleik. N kan den voksne
gjre gjengjeld: i rollen som fru Mallady kan hun invitere naboene inn til
hundrersdagen sin. Fr vi dramatiserer historien, er den lest og fortalt flere
ganger.
En mte presentere historien p, er komme p besk i barnehagen, i rollen
som fru Mallady, med katta p armen.
Den gamle damen forteller hva som hendte den dagen hun ble hundre r! Historien gjenfortelles kanskje flere ganger, og nr barna er godt kjent med handlingen og figurene, er tida inne til velge hvilken gjest de vil vre. Hvis vi har
flere barn enn roller, dikter vi opp noen naboer til. Vi gjr en vri p historien
og lar alle f bli i stua og f en nytt stykke (usynlig) kake for hver ny gjest.
Hvis barna bare fr fortalt begynnelsen p historien, som er selskapet med
naboene uten katta, fr vi dramatiserer, s fr leken et spennende vendepunkt,
en stor overraskelse, nr katta til slutt dukker opp!
En annen voksen har rollen som katt; hvis det ikke er mulig, gr fru Mallady ut av stua og kommer tilbake med ei katte (teaterdokke) p armen.
Nr fru Mallady fr nsket sitt oppfylt, s blir det nok en overraskelse som
gjestene setter pris p!
74
03EurekaApril2
Hist
Den
Det va
Musun
Du s
var ei
N k
Og s
N t
den bl
Jeg
Det
Den
Men d
hullet.
komm
Jeg
Men m
p den
av mu
Du k
Men m
katte s
var de
kunne
Pip,
Det va
ingen
musun
Men d
seg ru
musun
Mam
N t
Au!
25.03.07 13:27
Side 75
Historier om vre seg selv
Den lille musungen som ville vre katt

Det var en gang ei lita husmus som lekte med mor si. De lekte katt og mus.
Musungen var liksom-katt og musemora var liksom-musunge.
Du skal gjemme deg, sa liksom-katta. Og s skal du si pip-pip. Musemora som
var ei liksom-mus, gjemte seg i en sprekk i veggen og sa pip-pip.
N kommer jeg og tar deg, skrek liksom-katta.
Og s sprang den fram og slo kloa i liksom-musungen.
N tok jeg deg, sa liksom-katta. Museungen ville leke om og om igjen, helt til
den ble lei av leken.
Jeg vil vre katt p ordentlig, sa museungen.
Det vil du slett ikke, sa musemora. Katta er et farlig dyr. Den eter oss mus.
Den eter ikke meg! sa musungen. For jeg bare gjemmer meg bort i kjelleren.
Men da tok musemora tak i ungen sin og sa: Du skal vre her hos meg i musehullet. Du m aldri g i kjelleren. Da kommer katta og tar deg, sa musemora. Da
kommer katta og tar meg, sa musungen til seg selv. Og s grsset den.
Jeg skal aldri g i kjelleren, sa musungen.
Men musemora tenkte at ungen kanskje gikk i kjelleren likevel, s hun passet godt
p den. Hun tok ungen med seg ut i musegangen. Der gnagde musemora en vei ut
av musehullet.
Du kan gnage litt, du ogs, sa musemora.
Men musungen ville heller leke med seg selv i musehullet. Den lekte at den var ei
katte som jaget mus. Den pilte fort rundt og rundt og ble helt svimmel, og plutselig
var den kommet helt ut i kanten av musehullet. Der mtte den sette seg ned. N
kunne musungen se rett inn i kjellergangen.
Pip, pip, er det ei katte der? sa musungen.
Det var ingen som svarte. Da stakk musungen snuten ut av musehullet. Den s
ingen katt. Da tok han et bittelite hopp ut av musehullet. N er jeg i kjelleren, sa
musungen.
Men det var katta ogs. Den l p lur under kjellertrappa. Og da musungen svingte
seg rundt i en liten dans, s sprang katta fram p kjellergolvet, rett framfor
musungen.
Mamma! skrek musungen.
N tar jeg deg, sa katta. Den klasket poten i muserumpa.
Au! skrek musungen. Slipp meg! Vr s snill! Vr s snill!
75
25.03.07 13:27
Side 76
Men katta ville ikke vre snill.

Du lille dumme mus, du er en liten godbit! sa katta.
Mamma! skrek museungen. Da kom musemora i full fart ut av musehullet. Og
der s hun musungen i klrne p katta.
Nei og nei, klaget musemora. Hun gjemte hodet i muselabbene og rugget fram
og tilbake. Nei og nei, klaget hun. Men musemora var modig og s rett p katta og
sa:
Musungen er s liten og tynn. Den er vel ikke noe mat for deg, du store katt.
Nei, det er jo sant, musungen er jo bare som en liten karamell, tenkte katta.
Men musemora var stor og rund og feit. En lekker matbit, tenkte katta. Og s slapp
den taket i musungen og fr rett p musemora. Musungen spratt opp og pilte inn i
musehullet.
, mamma mi, pep den.
Musemora var s redd at hun datt over ende p golvet. Katta klasket poten i
musemagen og lo.
N skal jeg ete deg, sa han. Hva sier du til det?
Musemora sa ingenting; hun l muse stille. Ei musemor leker ikke at den er dd,
tenkte katta.
Du er visst dd, sa den fornyd. N springer du ikke fra meg; du kan ligge her
og vente. Jeg skal ete deg til middag. Og jeg vil ha musungen til dessert!
S slapp katta taket i musemoras mave og snudde seg rundt og s seg om etter
musungen. Men den var langt, langt inne i musehullet.
Tror du musemora l stille og ventet? Nei, hun kom seg opp i en fart og pilte s
fort hun kunne rett inn i musehullet. Katta tok et svrt sprang etter, men musehullet var lite, og katta slo hodet sitt rett i veggen. Der l den og var helt
tommelomsk. Jeg var dum som ville ha bde liten og stor, tenkte katta. Neste gang
tar jeg bare mora.
Musemora tok ungen sin p fanget og sa at n mtte den aldri g inn i kjelleren.
Du lot som om du var dd, sa musungen. Du narret den dumme katta.
Jeg var bare s veldig redd, sa musemora. Jeg lekte ikke med katta.
N ville musungen leke katt og mus, men musemora orket ikke.
N skal vi hvile oss, sa hun, og s la de seg ned. Musungen sovnet og drmte om
den svre svarte katta i kjelleren! Jeg skal ikke g i kjelleren, sa den til seg selv da
den vknet.
Det gikk noen dager, og det er en veldig lang tid for en liten musunge. Og s glemte den hva den hadde lovet. En dag lurte musungen seg fram til musehullet igjen.
Akkurat da kom kona i huset ned i kjelleren. Hun fylte forklefanget sitt med epler,
og s gikk hun sin vei opp kjellertrappa. Men der mistet hun et av eplene; det
trillet ned trappa, over golvet og la seg rett utenfor musehullet. Eple er godt, tenkte
musungen.
76
02EurekaApril2
Det er
Mallad
Fru
huske.
gav ha
tyet.
Da hu
hvitt s
kattun
Fru M
mtte
veldig
Takk
S pn
slvku
, d
bolle!
Omkri
og tr
vre,
ut p b
med p
de hun
Der va
vakre
slv h
De er
Og for
hun n
og vel
og yn
Det be
Mallad
Fru M
Hun s
regnet
hrte h
Fru M
liten s
M-i-a-
25.03.07 13:27
Side 77
Og s glemte den seg helt; den hoppet ut av musehullet for ta eplet. I samme
yeblikk hoppet katta fram og tok musungen.
Katta hadde ligget ved musehullet hver dag og ventet. Endelig kom du, sa katta.
Den ville leke litt, og s trakk den musungen i halen. Den lille musungen skrek
ikke, og den sprellet ikke heller. Den l helt muse stille og lot som om den var
dd.
Du lurer ikke meg, sa katta. Den nappet i musehalen s ungen skvatt og pnet
ynene.
N skal vi leke, sa katta.
Ja, pep musungen. Den torde ikke si nei.
Katta snurret musehalen rundt poten sin.
Hva skal vi leke da? spurte den.
Katt og mus, hvisket musungen.
Da mtte katta le.
Hva skal du vre da? spurte den.
Katt, hvisket musungen.
Da lo katta enda mer.
Jas, s du skal vre liksom-katt, sa den. Og hva skal jeg vre, da?
Mus, hvisket musungen.
Katta lo enda mye mer og nappet i musehalen.
Og hva gjr liksom-musa, da? spurte den.
Gjemmer seg, hvisket musa.
Jas, s det gjr liksom-musa, sa katta. Og s kommer liksom-katta og tar den?
Ja, pep musungen.
Da lo katta s mye at hele kattekroppen ristet.
Ja, da gjemmer jeg meg, og s kommer du og tar meg, sa den og slapp
musehalen og labbet bakom ei tnne og la seg.
N kan du komme og ta meg, sa liksom-musa med pipende stemme. Og s lo
den s den ristet igjen. Katta syntes det var moro leke at den var ei mus. Kom og
ta meg, pep den.
Men tror du at den lille musungen kom og tok katta? Nei, det gjorde den s visst
ikke. Da katta var borte, spratt musungen opp og pilte inn i musehullet. Den
svre, farlige katta som var ei liksom-mus, den l bakom tnna og ventet.
Kom og ta meg, ropte liksom-musa.
Men musungen som skulle vre liksom-katte, den kom ikke. S ble katta lei av
vente. Den kom fram p golvet, og der var det ingen mus. S skjnte katta at den
var lurt.
Men bare vent til neste gang, sa den. Da skal jeg lokke musungen hit med en
godbit.
Langt inne i musehullet satt musungen og musemora.
77
25.03.07 13:27
Side 78
Jeg lekte med katta, sa musungen.

Det skal du aldri gjre mer, sa mora. Katta er fryktelig farlig.
Katta er fryktelig farlig for sm mus, gjentok musungen, s den skulle huske det
bedre. Musemor hentet fram en stor fleskebit til ungen sin.
Du skal vaske deg p hendene fr du spiser, sa hun.
Musungen vasket seg, og s t den fleskebiten.
Har vi ost til dessert? spurte musungen.
Nei, det var ikke noe ost i musehullet.
Det er ost i kjelleren, sa musa. Vi kan hente ost.
Vi kan ikke hente ost s lenge katta er der, sa musemora.
Nei, men etterp, sa musungen. Den hadde s veldig god lyst p en ostebit.
Husker du hva jeg har sagt? spurte musemora.
Jada, sa musungen.
Du vet at du ikke skal g ut i kjelleren? sa musemora.
Jada, jada, sa musungen.
Du skal bare vre her i musehullet! sa musemora.
Jada, jada, jada, sa musungen. N var den lei av alt maset om det.
Musemora sa ikke mer, og det gjorde ikke musungen heller. Men den tenkte at
kanskje katta ikke var i kjelleren likevel. Men det var akkurat der katta var. Hver
dag l den p lur i kjelleren. Den hadde lagt en ostebit rett foran musehullet. Den
lille dumme musungen kommer nok, tenkte katta.
En dag var musemora langt inne i musegangen som hun gnagde ut. Musungen satt
inne i musehullet og kjedet seg. Musemora var s travelt opptatt med gnage den
siste biten gjennom veggen at hun ikke s hva musungen holdt p med.
Jeg tar meg bare en liten tur bort til pningen i musehullet, sa musungen til seg
selv. Og s tok den seg en liten tur bort til pningen. Der satt den og sniffet.
Hva var det som luktet s deilig? Ost, tenkte musungen. Den kikket ut av
musehullet. Og der l en stor, gul og deilig ostebit! Den ligger der og venter p
meg, tenkte musungen. Den s ingen katt. Det var helt stille i kjelleren. Det er
ingen der, tenkte musungen, og s sprang den ut av musehullet og rett p
ostebiten. Da slo katta kloa i muserumpa!
Mamma! skrek musungen og slapp ostebiten. Men musemora var langt inne i
den nye musegangen, og hun hrte ikke museskriket.
N eter jeg deg! sa katta. Musungen l under kattekloa og skalv. Men s husket
den hva musemora hadde sagt. Hun hadde sagt at man mtte vaske hendene fr
man skulle ete.
Du m vaske hendene fr du eter, pep musungen. Katta ble s overrasket, at den
lftet poten opp fra muserumpa for slikke den.
Men da var musungen snar! Fr katta fikk sanset seg, skvatt musa opp og pilte inn
i musehullet! Og katta skjnte at den var lurt igjen.
78
03EurekaApril2
Jeg s
Inne i
Har
Jeg s
Nei,
gjenno
p ma
Der m
Jeg h
Du e
Skal
mus. M
ordent
Katt
Al
vi
ute
lik
reg
lan
Den l
Det va
bortov
Mja
, s
Men t
kunne
Den li
Vov
, s
Men t
bare v
videre
25.03.07 13:27
Side 79
Jeg skal aldri mer vaske meg fr jeg eter, sa katta.

Inne i musehullet satt musungen og skalv.
Har du vrt i kjelleren igjen? spurte musemora.
Jeg skal aldri g dit mer, sa musungen.
Nei, n skal du komme med meg, sa musemammaen. Hun hadde gnagd en gang
gjennom veggen. S krp de innover musegangen, og s kom de ut av huset og ut
p marka.
Der mtte musungen noen sm markmus.
Jeg har lekt med ei katte, sa musungen.
Du er veldig modig, sa markmusene. Det likte den vesle husmusa hre.
Skal vi leke katt og mus, spurte den. Ja, markmusene ville gjerne leke katt og
mus. Musungen ville vre liksom-katt i leken. Men den ville ikke vre katt p
ordentlig.
Katter liker ikke mus, sa musungen. Og den gikk aldri mer ut i kjelleren.
Fortalt etter muntlig overlevering
str i ring og holder hverandre i hendene. En er musa og en er katta. (Har
Alle
vi ei musehette med rer og ei katte-skinn-lue, blir det ekstra stas.) Katta str
utenfor ringen og vil inn til musa. Den slippes gjerne inn, men musa slipper
like fort ut, og s er leken i gang. Fr leken starter m vi minne om en viktig
regel: Musejakten skal foreg ut og inn av ringen; det er ikke lov springe
langt vekk! Vi skal hele tiden se bde katt og mus!
Den lille andungen som ville snakke pent

Det var en gang en liten andunge som ville vandre ut i verden. Den satte av sted
bortover veien. Ved stallen mtte den katta.
Mjau! sa katta.
, s pent du snakker, sa den lille andungen. Jeg tror jeg vil snakke snn som deg.
Men tror du den lille andungen kunne si mjau? , nei; den prvde s godt den
kunne, men det ble bare mj-akk, mj-akk. Og det var slett ikke pent!
Den lille andungen trasket videre, og etter en stund mtte den en liten hund.
Vov-vov! sa hunden.
, s morsomt det hres ut! sa andungen. Jeg tror jeg vil snakke snn som deg.
Men tror du den lille andungen kunne si vov-vov? Nei, den prvde, men det ble
bare v-akk, v-akk. Og det hrtes slett ikke morsomt ut. Den lille andungen trasket
videre, og snart fikk den ye p en liten gul fugl oppe i et tre.
79
25.03.07 13:27
Side 80
Tvi-vitt, tvi-vitt! sang den gule fuglen.

, s nydelig du synger! sa den gule fuglen. Jeg tror jeg vil prve synge snn
som deg!
Men tror du den lille andungen kunne synge tvi-vitt? , nei, selv om den prvde
s godt den bare kunne, s ble det bare tv-akk, tv-akk. Og det var slett ikke
nydelig.
Den lille andungen trasket enda lenger, og etter en stund mtte den ei stor ku.
M, sa den store kua.
, s flott du rauter! sa den lille andungen. Jeg tror jeg vil raute snn som deg.
Men tror du den lille andungen kunne si m? , nei; den prvde s godt den
kunne, men det eneste den fikk fram var m-akk, m-akk. Og det hrtes slett ikke
flott ut. Den lille andungen ble s lei seg. Den kunne ikke si mjau, snn som katta.
Den kunne ikke si vov-vov snn som hunden. Den kunne ikke si tvi-vitt snn som
fuglen. Og den kunne ikke si m snn som kua.
Den lille andungen ruslet sakte videre. Plutselig fikk den ye p mamma and borti
veien.
Kvakk, kvakk, ropte mamma and.
, hvisket den lille andungen lykkelig for seg selv. Det er den vakreste stemmen
i verden. Jeg tror jeg vil prve snakke snn!
Og tror du at andungen kunne si kvakk, kvakk? Ja visst! Den klarte helt fint si
kvakk, kvakk, akkurat s fint som mamma and.
Marjorie la Fleur
Her svmmer andungen nedover elva.
80
03EurekaApril2
Og s
yebli
Katta
Den v
ikke, o
dd.
Du l
ynen
N s
Ja, p
Katta
Hva
Katt
Da m
Hva
Katt
Da lo
Jas
Mus
Katta
Og h
Gjem
Jas,
Ja, p
Da lo
Ja, d
museh
N k
den s
ta meg
Men t
ikke. D
svre
Kom
Men m
vente.
var lur
Men
godbit
Langt
25.03.07 13:27
Side 81
gammel gardin med naturfarger er utmarka. Et bltt skjerf ligger tvers over
En
teppet, det er elva der anda (ei badeand) svmmer. I den andre enden venter
andemor (som er laget av fret i en boblevott).
Langsmed elva str de trste dyra som snakker til andungen. Den voksne
beveger anda, og alle (som sitter rundt teppet) er med lage dyreltene. Nr
leken er gjentatt noen ganger, kan barna leke p egen hnd, og kanskje vil de
dele leken med et publikum av de yngre barna.
Historien finnes i flere versjoner; i en av dem er det et lam som synes det
snakker s stygt. Lammet gr omkring p grden og mter ei hne, en
grisunge, en hundevalp og en kattunge, fr det mter mamma sau.
Vi velger de dyra vi har i samlingen i barnehagen og lager et bordteater ute i
sandkassa eller inne p bordet, f.eks. i en pappeske. Den kan vi bre med oss
til en annen avdeling, hvis vi vil framfre historien. lage grden med marka
rundt er et fint formingsarbeid. I dette miljet kan vi dramatisere flere
historier, for eksempel Geitebukken som kunne telle til ti og Hna og
hvetekornet.
Kaninen som ville flytte hjemmefra

Kalle kanin ville vre flott. Han var ikke fornyd med seg sjl.
Du som har s flotte rer, sa mamma kanin.
De er altfor store, sa Kalle kanin. Han var ikke fornyd med mora si heller. Hun
sa at han mtte spise gulrtter, og Kalle kanin likte ikke gulrtter. Han var ikke
fornyd med resten av familien heller. Han hadde s mange brdre og sstre. Det
krydde av dem. Og noen ganger ertet de ham.
En dag kom et pinnsvin tuslende over marka.
Se p pinnsvinet, sa Kalle kanin. Det har pigger p ryggen. Det er flott! Jeg vil
ha pigger.
Da mtte brdrene og sstrene le.
Vi er glad at vi ikke har pigger! sa de. Da hadde ikke mora vr kjent oss igjen.
Tenk, en kanin med pigger!
Kalle kanin brydde seg ikke om svare dem. Han s seg omkring. Oppe i lia
sprang to geiter rundt og stanget hverandre.
Se p geitene, sa Kalle kanin. De har horn. Det er flott! Jeg vi ha horn!
Brdrene og sstrene lo og sa at de var glade for at de ikke hadde horn!
Da hadde ikke mora vr kjent oss igjen, sa de. Tenk, en kanin med horn!
Kalle kanin vendte ryggen til dem. Da hrte han en lyd inne fra skogen. Kakk,
kakk, sa det. Det var en hakkespett som hakket hull i stammen til et tre med
nebbet sitt.
81
25.03.07 13:27
Side 82
Hakkespetten har nebb, sa Kalle kanin. Det er flott, tenkte han. Men han sa det
ikke hyt. Men brdrene og sstrene skjnte hva han tenkte p.
N vil han ha nebb! sa de og lo. Vi er glade for at vi ikke har nebb! Da hadde
ikke mora vr kjent oss igjen. Tenk, en kanin med nebb! Og s lo de enda mer.
Hyt over dem fly fuglene; de slo med vingene og svevde av sted. Kalle kanin s
p fuglene og tenkte at de var flotte med vingene sine. Hvis jeg hadde vinger, s
kunne jeg fly, tenkte han. Han sa det ikke hyt, men sskenflokken skjnte hva
han tenkte p.
N vil du fly, sa de. Men det kan du ikke, for du har ikke vinger! Vi er glade vi
ikke har vinger, for da ville ikke mora vr kjent oss igjen. Tenk, en kanin med
vinger!
Og s hikstet de av latter.
Dere ler av meg! skrek Kalle kanin. Han ville ikke bo sammen med dem mer. Og s
rmte Kalle kanin hjemmefra.
Etter en stund traff han en edderkopp, og enda en og enda en. De hang i hver sin
trd.
Snn vil jeg klatre i en trd, sa Kalle kanin. Men det kunne han jo ikke.
Du kan jo krype, sa edderkoppene. De slapp seg ned p marka og krp.
Og s lrte Kalle kanin krype, men det ble den snart lei av.
Jeg vil ikke bo hos edderkoppene, sa han.
P veien videre traff han mange interessante dyr. Men han ville ikke bo hos noen
av dem. Da kvelden kom, var Kalle kanin veldig trtt. N var han kommet langt
inn i skogen. Der traff han en bjrn som ruslet omkring utenfor hiet sitt. Den
hilste med den svre labben sin. Kalle kanin syntes den var flott.
Bamsefar, kan jeg sove hos deg i natt? spurte Kalle kanin.
Gjerne det, sa bamsen. Jeg skal snart legge meg og sove hele vinteren.
Om dagen ogs? spurte Kalle kanin.
Dag og natt, hele vinteren, sa bamsen og gjespet. S lenge ville ikke Kalle kanin
sove. Han snudde, og s hoppet han hjemover.
P veien traff han en flaggermus som var ute med ungen sin i skumringen. De jaget
insekter og gapte med de fryktelige tennene sine. Kalle kanin syntes de var flotte.
Flaggermus, kan jeg sove hos dere i natt? spurte Kalle kanin.
Gjerne det, sa flaggermusmammaen. Men vi skal ikke legge oss enn. Vi skal
fly i natt. I morgen skal vi henge oss opp og sove.
Henger dere nr dere sover? spurte Kalle kanin.
Vi henger hele vinteren, sa flaggermusmammaen. Vi henger med hodene ned.
Vil du henge med oss? spurte de.
Nei, Kalle kanin ville ikke henge og sove med hodet ned.
Han hoppet videre hjemover og s kom han til et hnsehus. Der var det stille, for
hnsene hadde satt seg til ro.
82
03EurekaApril2
Men h
hodet.
Han
Ja, m
Kalle
var ha
til mo
Hvo
Her
ikke.
Det
Vet
Det
Vet
ikke.
Vi e
sa de.
N s
smakt
For
N
ed
bo
sp
hj
pe
De
fo
En
ha
ha
lin
hv
25.03.07 13:27
Side 83
Men hanen spankulerte alene rundt i hnsegrden. Den hadde en rd kam p

hodet. Kalle kanin syntes den var flott.
Hanefar, kan jeg sove hos deg i natt? spurte han.
Ja, men da m du st tidlig opp, sa hanen. Jeg skal st p et ben og gale.
Kalle kanin hadde ikke lyst til st tidlig opp. Han kunne ikke gale heller. Men n
var han trtt av hoppe rundt omkring. N ville han hjem. Og s kom han tilbake
til mor si og brdrene og sstrene.
Hvor har du vrt? spurte de.
Her og der, sa han. Vet dere at bjrnen sover hele vinteren? Nei, det visste de
ikke.
Det m vre kjedelig, sa de.
Vet dere at flaggermusene henger nr de sover? Nei, det visste de heller ikke.
Det m vre slitsomt, sa de.
Vet dere at hanen m frst opp av alle og st p et ben og gale. Nei, det visste de
ikke.
Vi er heldige som slipper det, sa de. N lo de ikke av ham. S mye du vet, Kalle,
sa de.
N skal du f kveldsmat, og s skal du sove, sa mora. S t han gulrtter. De
smakte godt. Og s var han flyttet hjem til familien sin.
For jeg er jo en kanin, sa Kalle kanin.
Fortalt etter muntlig overlevering
vi leker historien, velger vi de dyra som barna kan imitere. I et hjrne bor
Nr
edderkoppene; de kryper omkring og spinner usynlige trder. I et annet hjrne
bor bjrnene; de ordner hiet sitt, for snart skal de sove vintersvnen. I et tredje
spankulerer hanene omkring; de ver seg p st p et ben og gale. I et fjerde
hjrne har kaninene hjemmet sitt; de er kanskje ute og stjeler gulrtter og hopper hjem og spiser dem.
Det er viktig at alle har noe gjre mens de venter p Kalle kanin. Den voksne
forteller historien og passer p la dyra f tid til snakke sammen.
En frskolelrer forteller: Jeg har brukt eventyret for 6-ringene i barnehagen. Barna spilte hele historien med f replikker. Jeg var forteller. Barna
hadde holdt p med eventyret i to mneder (8 ganger), fr vi hadde en forestilling for foreldrene. Vi hadde hatt bordteater, og vi var hvert av dyra. Vi mimet
hvordan de beveget seg og hvor de bodde osv. Til slutt lekte vi hele historien.
83
25.03.07 13:27
Side 84
De gule smfroskene
Fire sm gule jungelfrosker satt og sang for hverandre. Kvakk! Kvakk! Kvakk! En
snn vakker dag! sang smfroskene. S danset de p stranden av floden. Hoppsprett-spark! Hopp-sprett-spark! Hopp-sprett-spark! De danset p sine sm gule
ftter i den varme gule sanden.
Da kom fru Skilpadde opp av vannet og gravde ei grop i sanda. S la hun noen
egg i gropa og sa: Fint! N m jeg gjemme dem, s de kan klekkes ut i fred. Hun
krafset med fttene og skuflet sanda ned i gropa, til hun var sikker p at eggene
var ordentlig dekket. S slettet hun sanden og klappet p den, s den ble jevn og
slett igjen.
, s trtt jeg er, sa hun. N gr jeg og legger meg.
Kvakk, kvakk, kvakk, snn en fin dag, sang smfroskene.
Ti stille med dere, sukket fru Skilpadde. Ser dere ikke at jeg forsker ta meg
en lur?
Da skal vi danse i stedet, sa smfroskene. Vi danser p den slette sanda. Hoppsprett-spark! Smfroskene danset p sine sm gule ftter. Hopp-sprett-park! Hoppsprett-spark! Sanda fk omkring. Fru Skilpadde pnet ynene:
Slutt! St still med det samme! skjente hun. Jeg strevde s mye med slette til
sanda, s ingen skulle se hvor jeg gravde ned eggene mine. Frekke frosker, som
forstyrrer arbeidet mitt. N m jeg gjre alt sammen om igjen.
De fire smfroskene tittet p fttene sine.
Vi gr tilbake til jungelen, sa de. Der kan vi synge og danse s mye som vi vil uten
forstyrre fru Skilpadde. De gikk tilbake inn i jungelen og satte seg under et tre.
Kvakk, kvakk, kvakk, sang de. Kvakk, s hyt vi synger i dag!
Men oppe i treet satt brlapen.
Ti stille med dere, smfrosker, sa brlapen. Dere med de sm pipestemmene
deres!
S begynte brlapen brle, og det brlet han laget var s hyt at det ld som nr
stormen sliter i tretoppene i jungelen.
, kvekket smfroskene. Stemmen din er mye, mye hyere enn vre stemmer.
Men vi kan danse. Se p oss! Se p oss! Hopp-sprett-spark! Smfroskene danset
p de sm gule fttene sine. Hopp-sprett-spark! Hopp-sprett-spark! De danset
rundt og rundt omkring treet.
Slutt danse rundt mitt tre! Jeg blir aldeles tommelumsk, sa brlapen. Og nr
jeg blir tommelumsk, kan jeg miste taket og falle ned p dere og trykke dere
aldeles flate. S derfor er det best at dere slutter! N med en eneste gang! De fire
smfroskene satt tause og sukket.
Vi gr ned til sjen, sa de. Der kan vi synge og danse s mye vi vil uten
forstyrre brlapen.
84
03EurekaApril2
En
tep
an
La
be
lek
de
Hi
sn
gri
Vi
san
til
run
his
hv
Kani
Kalle
Du s
De e
sa at h
forny
krydde
En dag
Se p
ha pig
Da m
Vi e
Tenk,
Kalle
sprang
Se p
Brdre
Da h
Kalle
kakk,
nebbe
25.03.07 13:27
Side 85
Nede ved sjen satt den store brune padda og stirret ned i det speilblanke, klare
vannet.
Kvakk, kvakk, kvakk, sang de gule smfroskene. Sola skinner i dag!
Snille, ste, sa padda. Ti stille med brket! Jeg satt og s ned i sjspeilet, og jeg
satt og tenkte og tenkte, og s syntes jeg at ansiktet mitt var riktig vakkert. S
kommer dere og forstyrrer meg, og n kan jeg ikke tenke lenger. Dere har delagt
det!
To store trer fylte paddas store yne og falt plask, plask ned i sjen.
De fire smfroskene stirret forskrekket p padda.
Kjre deg! Vi ber om forlatelse, sa de. Se p oss nr vi danser p steinene her.
Hopp-sprett-spark! Hopp-sprett-spark!
Smfroskene danset og steinene spratt omkring. Pling, plong, plupp! Pling, plong,
plupp! Pling, plong, plupp! Pling, plong, plupp!
Alle fire smfroskene falt i sjen og laget smblger og ringer i vannet.
Slutt, slutt, slutt, kjeftet padda. Dere delegger jo vannspeilet. Smfroskene ble
lei seg og ba om forlatelse. Vi gr til elva, sa de. Der kan vi synge og danse uten
erte den stakkars gamle padda.
De fire smfroskene gikk til elva. Der satt tre grnne papegyer p en busk og
pratet med honningfuglen.
Se p vingene mine, sa honningfuglen. Jeg kan bevege dem s fort at det surrer!
Snn!
Kraa, sa papegyene. Jada, vi hrer.
Ingen annen fugl i verden kan fly baklengs, men det kan jeg, sa honningfuglen.
Kvakk, kvakk, kvakk, sang de gule smfroskene. Frosker kan ikke fly framover
og ikke fly bakover! Men vi synger i dag! Kvakk. Kvakk.
Ti stille med dere! Hysj med det samme! sa honningfuglen sint. Hvordan skal
papegyene hre hva jeg sier nr dere setter i gang med et fryktelig brk mens jeg
snakker? sa den. Og s fly den baklengs og flakset med vingene.
Krra, krra! Veldig bra, sa papegyene.
Kvakk, kvakk, kvakk! sang smfroskene.
Smfrosker, slutt opp! sa honningfuglen. Hvis dere ikke kan vre stille, s
forsvinn! Jeg vil at papegyene skal se p meg! sa honningfuglen.
De fire smfroskene tutlet seg vekk; de var triste og lei.
Sola gr straks ned, sa de. Denne vakre dagen er snart slutt og den kommer aldri
mer igjen. Men likevel vil ingen la oss synge og danse. Vi m kanskje bare sitte
under et tre og ikke si et ord. Vi m vre helt stille og kjede oss, helt til vi skal
legge oss, klaget de.
Uh-hu! Hvem er du? ulte en stemme hyt over dem. Smfroskene stirret opp
mot treet. Der s de glassyeuglen sitte, med den lille dunkledde ugleungen inntil
seg p grenen. Den lille hvite ugleungen sov.
85
25.03.07 13:27
Side 86
Uh-hu! sa fru Ugle. Uh-hu, hvem er du? Da s hun smfroskene. Hei

smfrosker! Kan dere ule?
Nei, sa froskene. Vi bare synger.
Utmerket! sa fru Ugle. Smfroskene ble s overrasket at de gapte.
Utmerket! sa fru Ugle om igjen. Syng da! Syng hyt, s er dere snille. For n m
ugleungen min vkne, men denne lille syvsoveren min vil ikke pne ynene.
Men n blir det jo mrkt ute, sa smfroskene. Det er sengetid! forklarte de.
Sengetid? Naturligvis ikke! sa fru Ugle. Det er jo kveld! Det er p tide st opp!
Men vi gr og legger oss n p kvelden og sover p natten, sa smfroskene.
Gjr dere det? sa fru Ugle overrasket. Det er det verste jeg har hrt!
Da mtte smfroskene le. Og s sang de: Kvakk, kvak, kva! Vkne opp, ugleunge!
Vkne opp! Vkne opp! Kvakk, kvak, kva.
Kan dere ikke synge litt hyere? spurte fru Ugle.
Det kan vi vel, sa smfroskene, og de sang og skrlte det hyeste de orket.
Kvakk, kvak, kva, en snn en vakker dag! Kvakk, kvak, kva, n er jeg
kjempeglad!
Da pnet den lille ugleungen ynene. Han sukket og lukket dem igjen, for han
ville sove.
Finn p noe annet, ba fru Ugle. Ikke la ungen min sovne igjen.
Da begynte smfroskene danse p de gule fttene sine: Hopp-sprett-spark! De
danset fortere og fortere. Hopp-sprett-spark! Hopp-sprett-spark!
Oh, oh, oh, oh! sa den lille ugleungen, og n pnet den ynene for se p
smfroskene.
Utmerket! sa fru Ugle. Den lille ugleungen min er endelig vken. Takk skal dere
ha, dere sm rare dyr! Dere synger s hyt og s bra, og dere danser virkelig fint,
skrt hun. S fly hun sin vei med sin lille hvite ugleunge.
Kvakk, kvak, kva, sang de gule smfroskene da sola gikk ned bakom tretoppene.
Kvakk, kvak, kva. Vi synger hyt og bra! Hopp-sprett-spark! De danset i vei.
Hopp-sprett-spark! De fire gule smfroskene danset hjem for sove!
Elsa Olenius
Etter fortellingen er alle frosker og lager sin egen froskedans. Kanskje barna
kan sangen om Smfroskene?
86
03EurekaApril2
Fred
Langs
steing
Folk h
var lan
famili
Fred
Jeg
Men n
samle
En gan
Drm
Men F
mange
Vinter
bolet i
om red
fikk d
Det va
Fredri
Hvo
Luk
solstr
Og Fr
igjen.
Men
Luk
valmu
tydelig
Og o
s sa h
Hvem
Hvem
Og bla
Hvem
Fire s
Fire s
En er
25.03.07 13:27
Side 87
Fredrik
Langs hele enga der kuene beitet og hestene lp, l et gammelt steingjerde. Inni
steingjerdet, ikke langt fra lve og kornbinge, bodde en pratsom markmusfamilie.
Folk hadde flyttet fra grd og lve, og kornbingen stod tom, og siden vinteren ikke
var langt unna, begynte de sm musene sanke sammen mais og ntter. Hele
familien men ikke Fredrik.
Fredrik, hvorfor arbeider du ikke? spurte de andre.
Jeg arbeider jo, sa Fredrik. Jeg samler solstrler til kalde, mrke vinterdager.
Men nr de s Fredrik sitte der og bare stirre ut p enga, sa de: N da, Fredrik? Jeg
samler farger, sa Fredrik. For vinteren er gr.
En gang s Fredrik nesten ut som han sov.
Drmmer du, Fredrik? skjente de.
Men Fredrik svarte: , nei, jeg samler ord. For om vinteren er dagene lange og
mange, og vi kommer til slippe opp for ting vi kan snakke om.
Vinteren kom, og da den frste snen falt, skyndte de fem sm markmusene seg til
bolet innimellom steinene. Frst var det nok spise, og musene fortalte historier
om redde rever og dumme katter. Alt var bare familiehygge. Men smtt om senn
fikk de mumset i seg ntter og br, strene tok slutt, og maisen ble bare et minne.
Det var kaldt i steingjerdet, og ingen hadde lyst til prate mer. Da kom de p det
Fredrik hadde sagt om solstrler og farger og ord.
Hvor har du lageret ditt, Fredrik? spurte de.
Lukk ynene, sa Fredrik og klatret opp p en stor stein. N skal jeg sende dere
solstrler, sa han. Kjenn som de varmer og lyser som gull.
Og Fredrik fortalte om solstrlene, s de fire sm musene fikk varme i kroppen
igjen. Var det stemmen til Fredrik? Var det trolldom?
Men hvor er fargene, Fredrik? spurte de, og n var de spente.
Lukk ynene p nytt, sa Fredrik. Og s fortalte han om bl forglem-meg-ei, rde
valmuer i gult korn og grnne blad p blbr-riset. De sm musene s fargene like
tydelig som om Fredrik hadde malt de inni hodet p dem.
Og ordene, Fredrik? spurte de. Fredrik kremtet og renset stemmen, ventet litt, og
s sa han, hyt og tydelig, som fra en scene:
Hvem rister snfnugg? Hvem smelter is?
Hvem lager styggevr? Og solgangsbris?
Og blad p firklver og p lind?
Hvem tenner dagslys? Og mneskinn?
Fire sm markmus med himmelen til hjem.
Fire sm markmus just som oss fem.
En er Vrmus som sender skurer.
87
25.03.07 13:27
Side 88
S steller Sommer til blbrturer.

Og Hstmus har med seg korn og ntter.
S kommer Vinter med kalde ftter.
Vi trenger fire, kan dere vite.
Tenk om et r hadde en for lite!
Da Fredrik tidde, klappet alle de andre. Men Fredrik, sa de, du er jo dikter!
Fredrik rdmet, bukket dypt og sa lavt: Jeg vet det!
Leo Linni
Alle finner hvert sitt musehull. Nr musikken (for eksempel fort piano eller
tromming) starter, er veien klar og alle travle mus kan skynde seg ut fra bolet
sitt og hente ntter, fram og tilbake, fram og tilbake.
Etterp slapper alle av. N er vi kunstneren Fredrik, som ligger og drmmer.
En rolig musikk, for eksempel En fauns ettermiddag av Debussy er fin, fordi
de gir oss indre bilder av et landskap. Etterp sitter vi i ring, og s fr de som
har lyst, fortelle hva de s inni seg, og kanskje dikte litt, akkurat som Fredrik.
Oksen Ferdinand
Det var en gang i landet Spania en liten okse som het Ferdinand. Alle de andre sm oksene likte renne omkring og hoppe og stange hodene sammen, men ikke Ferdinand. Han
likte sitte stille og kjenne duften av blomstene. Han hadde sitt eget sted ute p marka rett
under et tre. Der ville han sitte hele dagen og hygge seg med blomstene.
Det hendte at mora hans ble bekymret. Hun trodde han var ensom der han satt
alene med seg selv.
Hvorfor vil du ikke renne rundt med de andre oksene, og spenne og stange som
de gjr? Men Ferdinand ristet p hodet.
Jeg vil heller sitte her under treet mitt, sa han. Jeg vil kjenne duften av blomstene.
Da skjnte mora at Ferdinand ikke var ensom. Og fordi hun var en klok mor, selv
om hun var ei ku, s lot hun Ferdinand sitte der og vre lykkelig.
rene gikk og Ferdinand ble strre og strre, og veldig sterk. De andre oksene
som hadde vokst opp sammen med ham, de sloss med hverandre hver dag. De
stanget hverandre med hornene, og de nsket at de kunne f komme til byen
Madrid, og bli med p tyrefektingen der. Det nsket de mest av alt. Men ikke
Ferdinand; han ville heller sitte stille under treet sitt.
En dag kom det noen menn ut p marka der Ferdinand og de andre oksene var.
88
03EurekaApril2
Nede
vanne
Kva
Snil
satt og
komm
det!
To sto
De fir
Kj
HoppSmfr
plupp!
Alle fi
Slut
lei seg
erte de
De fir
pratet
Se p
Snn!
Kraa
Inge
Kva
og ikk
Ti st
papeg
snakke
Krra
Kva
Sm
forsvin
De fir
Sola
mer ig
under
legge
Uh-h
mot tr
seg p
25.03.07 13:27
Side 89
De hadde noen underlige hatter p hodet. De kom helt fra byen Madrid. N ville de
velge seg den sterkeste oksen og ta den med til tyrefektingen. Alle oksene rente
omkring; de ville vise hvor sterke de var. De snftet og stanget hverandre, og alle
nsket vre den aller sterkeste. Men ikke Ferdinand.
Han visste at ingen ville velge ham, og han brydde seg ikke om det. Han ruslet bort til
treet sitt og ville sette seg der.
Men han s ikke ordentlig etter hvor han satte seg, og i stedet for sette seg i det
deilige blte graset, s satte han seg rett ned p ei BIE!
Hvis du var ei bie, og en okse satte seg p deg, hva ville du gjre da?
Da ville du stikke!
Og det var akkurat det bia gjorde; den stakk! h, det gjorde vondt.
Ferdinand hoppet opp og brlte! Han rente rundt og snftet og peste og stanget mot
marken; han var forferdelig sinna og fryktelig sterk.
Da mennene s ham, s tenkte de: Der har vi den sterkeste oksen. Akkurat ham vil vi
ha! Og s tok de oksen Ferdinand med seg i ei vogn hele veien til tyrefektingen i
Madrid. Alle kom for se den sterkeste oksen i landet. For en dag det ble! Flaggene
vaiet, musikken spilte og folk jublet p arenaen i Madrid.
Frst var det en parade.
Der kom Banderilloene med pinner de skulle erte oksen med, s den ble sinna og ville
sloss. Og der kom Pikadorene som red p hester og hadde lange spyd, som de skulle
stikke oksen med, s den ble enda mer sint og farlig. S kom Matadoren, den stolteste
av alle. Han bukket dypt for alle damene som satt omkring med blomster i hret. Han
hadde en rd kappe og et sverd han skulle stikke oksen med, til slutt.
Og n ventet alle p den forferdelige farlige oksen. Hvem tror du det var? Ja, det var
Ferdinand! De kalte ham Ferdinand den farlige, og alle var redde for ham. Matadoren
var fryktelig redd.
Ferdinand ruslet inn p arenaen, og alle klappet. De tenkte at n skal han brle og vise
hvor farlig han er. Men nei, ikke Ferdinand.
Han s blomster i damenes hatter og hr, og han satte seg ned. Der satt han midt ute p
arenaen og koste seg med den deilige blomsterduften. Banderilloene og Pikadorene
prvde erte ham opp, men det nyttet ikke.
Matadoren var s sinna at han grt, fordi han ikke fikk vist hvor farlig han var. Han
fikk ikke slenge med den rde kappen og ikke stikke med det gylne sverdet sitt.
Derfor grt Matadoren. Men Ferdinand satt og hygget seg med blomsterduften. S
mtte de ta ham hjem igjen.
Og n tror jeg han sitter under treet sitt som fr; han kjenner blomsterduften, og han
har det fredelig og godt. Jeg tror Ferdinand er lykkelig.
Munro Leaf
89
25.03.07 13:27
Side 90
som meg, sa fireringen, da den voksne fortalte om oksen som ville

Akkurat
sitte for seg selv. Det var godt hre at det var noen som hadde det akkurat
snn som han.
Historien innbyr til bevegelseslek, men den skal foreg uten slssing. (Lekeslsskamp kan ogs utarte!)
Alle er okser som viser hvor sterke og farlige de er, og alle er Fredrik, som
sitter og sniffer duften av en blomst.
Eller vi kan leke sammen to og to. En er bia og den andre er oksen. Ferdinand
finner et sted sitte for seg sjl. Bia summer rundt og venter p at Ferdinand
har satt seg. Da kommer bia og stikker! Og s fr Ferdinand vise hvor sinna
han kan bli. Han fr lov rase rundt og danse sintedans, men han fr ikke
lov slss med bia, for snn er det ikke i historien. Etterp bytter vi p rollene.
90
03EurekaApril2
His
Dyra
Det va
Jeg
Og s
nrhe
kattun
Da all
hver s
ventet
N b
MA-M
Lrer
Lamm
Da spu
Geitek
N ble
Du,
Den li
Lrer
Da de
Spurv
Kalve
Gsun
Kattun
Og gri
Lrer
Men t
MA
Det va
25.03.07 13:27
Side 91
Historier om mestre
Dyra i storkeskolen
Det var en gang en stork som var bde klok og lrd.
Jeg vil starte en skole, tenkte storken.
Og s satte den i gang med starte en skole for alle de sm dyra som bodde i
nrheten. Det var en kalv og en geitekilling og en grisunge og en hundevalp og en
kattunge og et lam og en gsunge og en spurveunge og en kylling.
Da alle de sm dyra var samlet p den frste skoledagen, gav lrer Stork dem
hver sin plass. Der satt de alle sammen pent og stille. De s p lrer Stork og
ventet p at timen skulle begynne. Lrer Stork skrev et ord p tavla.
N barn, sa han, n vil jeg at alle etter tur skal lese dette ordet. Si etter meg:
MA-MA. Dyra sa ingenting. Ikke en av dem sa et eneste ord.
Lrer Stork gikk fram til lammet og sa: N, la oss hre at du sier ordet.
Lammet prvde s godt det kunne, men det kunne bare si B-B.
Da spurte lrer Stork om geitekillingen ville prve.
Geitekillingen prvde s godt den kunne. MEH-MAH, sa geitekillingen.
N ble lrer Stork sint. Han smelte leseboka igjen. Hundevalpen s skremt p lreren.
Du, sa lrer Stork til hundevalpen. La oss hre at du leser.
Den lille hundevalpen pnet munnen og sa: VOFF-VOFF.
Lrer Stork rynket pannen: Humph! Du kan ikke en gang si VA!
Da det ble kyllingens tur, s pep den: PIP-PIP.
Spurveungen kvitret: KVITT-KVITT.
Kalven rautet: M-M.
Gsungen snadret og sa: GAKK-GAKK.
Kattungen mjauet: MJAU-MJAU.
Og grisungen gryntet: NFF-NFF.
Lrer Stork kldde seg i hodet. Han tenkte hardt. Han tenkte lenge.
Men til slutt gav han alle en god karakter, fordi alle hadde sagt det riktige ordet
MA MA.
Det var bare snn at hver og en av dem hadde sagt det p sin egen mte.
M. Plyatskovsky
91
25.03.07 13:28
Side 92
i Bamsestua barnehage liker f historiene fortalt som bordteater. Den

Barna
voksne lager dyrelter og flytter dyra frste gangen. S overtar barna. Fortellingene om dyra i Storkeskolen egner seg godt til lek med figurer.
Et stykke ty i naturfarger er skogen, sm brune stubber av plastilina er dyras
plasser, et bltt skjerf er elva og et stykke tre er brua. Det er ei lita gruppe
rundt bordet, helst bare fire-fem , slik at alle fr se og hre godt og velge hvert
sitt dyr. (Alle dyra trenger jo ikke vre p skolen hver dag.) Hvis vi mangler
et dyr og ikke finner noe som likner, s velger vi et nytt. I Bamsestua godtok
barna at lrer Stork egentlig var en hvit lang tusj med hode og nebb av
plastilina. Med et par yne (som kan kjpes i sm poser), blir han mer
levende. Ellers kan vi jo bytte storken ut med en elg, for eksempel.
Den voksne behver ikke kunne historien utenat (ordrett, men vi m kjenne
handlingsgangen s godt at vi kan fortelle og flytte dyra uten boka). Vi improviserer underveis, og tar tid til sprsml og svar og nye ideer fra barnegruppa.
I sin billedbok har den russiske forfatteren flere historier om dyr. En av dem
handler om en frosk og en andunge. Vi bestemmer at andungen ogs gr p
Storkeskolen, og p hjemveien mter den en frosk:
Lrer Stork og dyreungene er p plass, og skolen kan begynne. Purka og de andre store dyra gr hjem
igjen. Mammaene gr til jobben, sa treringen.
92
03EurekaApril2
De ha
velge
omkri
nske
Han v
treet s
Men h
deilige
Hvis d
Da vil
Og de
Ferdin
marke
Da me
ha! Og
Madri
vaiet,
Frst v
Der ko
sloss.
stikke
av alle
hadde
Og n
Ferdin
var fry
Ferdin
hvor f
Han s
arenae
prvd
Matad
fikk ik
Derfo
mtte
Og n
har de
25.03.07 13:28
Side 93
Jeg er frst
Andungen og frosken begynte snakke om hvem som kunne svmme fortest.
Jeg svmmer fortere enn du, sa andungen.
Nei, for jeg svmmer fortest, sa frosken.
De kranglet en stund, og s fant de seg en stor dam som de kunne svmme over.
La oss telle til tre, sa andungen.
Det er greit, sa frosken. Den kunne ogs telle til tre.
De stod ved siden av hverandre ved vannkanten.
Kvakk-kvakk-kvakk! sa andungen.
Kvekk-kvekk-kvekk, sa frosken.
De telte til tre, og s plasket de ut i dammen.
Andungen svmte i vei s fort den kunne. Den var nesten kommet helt over
dammen, og den var sikker p at den hadde vunnet, da den s at frosken satt i
graset og ventet. Andungen vraltet i land og ristet seg trr.
Frosken lo og sa: Jeg var lur! Jeg tok et kjempehopp og jumpet over halve
dammen og s svmte jeg resten. Det var vel en smart mte gjre det p!
Men barna i Bamsestua mente det var juks!

Dyra i Storkeskolen var som regel gode venner, men det hendte jo en gang iblant
at de kranglet. Her er en historie om hva som hendte da kalven og grisungen ble
uvenner:
Er elva djup?
En dag da grisungen var p vei til Storkeskolen, s traff den kalven, og s tok de flge.
Kalven hoppet og sprang, og grisungen rullet nedover marka; de lekte og lo, og s
kom de helt ned til elva.
N krysser vi elva, sa kalven. Den mente at de skulle g p bunnen tvers over
elva. Men det ville ikke grisungen. Det hadde den aldri gjort fr.
Elva er dyp, sa grisungen.
Elva er ikke dyp, sa kalven.
Jo, den er dyp, sa grisungen. Kanskje vi drukner.
Vi drukner ikke, sa kalven. Elva er ikke dyp. Kom s gr vi ut i elva.
S gikk kalven ut i elva. Den vinket til grisungen.
Kom, ropte kalven. Du kan vel svmme?
Grisungen visste ikke om den kunne svmme. Den hadde ikke prvd.
Jeg fr kanskje ikke lov av mora mi, sa grisungen. Elva er s dyp.
93
25.03.07 13:28
Side 94
Elva er ikke dyp, sa kalven. N gr jeg over elva. Det er kult.

Da ville grisungen ogs vre kul, og s gikk den helt ned til vannet.
Kom uti, ropte kalven.
Ja vel da, sa grisungen. Den stakk den ene foten i vannet.
Men kalven vasset i vei til den kom midt ut i elva. Den gikk p to bein og vannet
rakk den bare til litt over knrne.
Kom igjen! ropte kalven. Ikke vr redd! Elva er ikke dyp.
Da vasset grisungen ut i elva med alle fire beina. Den plasket i vei den ogs, men
snart hadde den vannet helt opp til rene.
Hjelp! Hjelp! hylte grisungen. Jeg drukner! N drukner jeg!
Den hylte s flt at kalven snudde og skyndte seg tilbake til grisungen. Den lftet
grisungen opp og bar den hele veien over elva. Der satte den grisungen trygt ned
p bakken.
N krysset vi elva, sa kalven stolt.
Men grisungen var sinna.
Hvorfor lurte du meg? spurte den.
Jeg lurte deg ikke, sa kalven.
Jo, for du sa at elva ikke er dyp, men det er den. Den er veldig dyp, sa grisungen.
Nei, det er den ikke, sa kalven.
Jo, elva er dyp, sa grisungen.
Nei, elva er ikke dyp, sa kalven.
Jo!
Nei!
Jo!
De kranglet hele veien til Storkeskolen.
Hvorfor krangler dere? spurte lrer Stork.
Grisungen sier at elva er dyp, men det er den ikke, sa kalven.
Kalven sier at elva ikke er dyp, men det er den, sa grisungen.
Dere har rett begge to, sa lrer Stork. Elva er dyp for grisunger, men ikke for
kalver. Snn var det. Kalven og grisungen hadde rett begge to, og s kranglet de
ikke mer.
er korte, s vi fr dikte videre om hva dyra p Storkeskolen kan
Historiene
finne p. Her er en historie som de i Bamsestua har diktet sammen. Den
handler om det som hendte da geitekillingen og lammet og kyllingen kom for
sent p skolen. En femring fikk ideen til hvordan dyra reddet kyllingen fra
reven, og s ble det en ny historie:
94
03EurekaApril2
Da d
En mo
frokos
at n v
Du m
av sted
Hnem
Jeg e
flge k
Ja, d
Og s
Lamm
S m
Jeg f
Jeg k
Men e
Kom
lamme
foran
Vi m
s sm
Ja ve
Etter e
Kan
Nei,
lrer S
Ja, k
Det lil
Men k
fttene
Klokk
de sva
bjeffet
som m
Geit
Ikke
Og i
Geit
Jeg k
25.03.07 13:28
Side 95
Da dyra jagde reven

En morgen fant det lille lammet en stor tust med deilig grnt gras, og s t lammet
frokost. Graset smakte s godt, og lammet t og t, helt til mamma sau kom og sa
at n var det tid for skolen. Lrer Storks skole begynte klokka ni.
Du m ikke komme for sent til skolen, sa mamma Sau, og lammet skyndte seg
av sted.
Hnemor og kyllingen var ogs p vei til skolen. S mtte de lammet.
Jeg er s trtt i dag, sa hnemor til lammet. Kan du vre stor og flink og snill og
flge kyllingen til skolen? Det lille lammet ville gjerne vre stor og flink og snill.
Ja, det kan jeg, sa lammet.
Og s gikk lammet og kyllingen sammen til skolen.
Lammet gikk veldig sakte, men kyllingen trippet fort-fort med de sm fttene.
S mtte de geitekillingen.
Jeg flger kyllingen til skolen, sa lammet stolt.
Jeg kan vel flge, jeg ogs, sa geitekillingen.
Men en geitekilling kan ikke g sakte. Geitekillingen vil springe og hoppe.
Kom, sa geitekillingen, og s sprang den i vei med hopp og sprett. Det lille
lammet var lett lede, og det sprang etter geitekillingen. Og snart var de langt
foran kyllingen. Da stoppet lammet.
Vi m vente p kyllingen, sa lammet. Kyllingen kan ikke springe fort. Den har
s sm ftter.
Ja vel, s fr vi vente da, sa geitekillingen. Den fant seg en grastust ete av.
Etter en stund kom kyllingen. Den trippet s fort den kunne p de sm fttene sine.
Kan vi hvile litt? spurte kyllingen. Den var s sliten.
Nei, for da kommer vi for sent p skolen, sa geitekillingen. Og da fr vi klyp av
lrer Stork. Han klyper oss med nebbet.
Ja, kom igjen, s springer vi, sa geitekillingen, og s satte den i vei.
Det lille lammet sprang etter i full fart.
Men kyllingen orket ikke springe; den trippet i vei s fort den kunne med de sm
fttene. Og snart var den langt baketter.
Klokka ni hadde lrer Stork opptelling p skolen. Han pekte p dyra, og s mtte
de svare. Kalven rautet og grisungen gryntet og kattungen mjauet og hundevalpen
bjeffet og gsungen snadret og spurveungen kvitret. S ble det stilt. Det var ingen
som mekret eller brekte eller pep.
Geitekillingen er ikke her, sa kalven.
Ikke lammet heller, sa grisungen.
Og ikke kyllingen heller, sa gsungen.
Geitekillingen og lammet og kyllingen kommer for sent, sa kalven.
Jeg kom ikke for sent, sa gsungen.
95
25.03.07 13:28
Side 96
Nr skal vi begynne? spurte grisungen.

Vi begynner nr alle er kommet, sa lrer Stork.
De satt p plassene sine og ventet.
Det er s kjedelig vente, sa grisungen.
Men heldigvis, der kommer de, sa kalven. Han var ogs lei av vente.
Geitekillingen kom frst, og s kom lammet.
Dere kommer for sent, sa lrer Stork.
Ja, s kommer vi for sent, da, sa geitekillingen. Det var kyllingens skyld.
Skal du klype oss n? spurte lammet.
Lrer Stork s strengt p geitekillingen.
Det var bare noe jeg fant p, sa geitekillingen.
Fy, sa lrer Stork. Jeg klyper ikke.
Forresten s var det kyllingens skyld, sa geitekillingen.
Jeg ser ingen kylling, sa lrer Stork. Hvor er den?
Geitekillingen og lammet s seg tilbake. Det var ingen kylling se.
Dere har gtt fra kyllingen, sa lrer Stork.
Da har kyllingen gtt seg bort, sa gsungen. Jeg gr meg ikke bort. Stakkars lille
kylling.
Geitekillingen ville sparke til gsungen, men den gjorde det ikke. Den satte seg p
plassen sin.
Jeg skulle ikke flge kyllingen, sa geitekillingen. Det var lammet som skulle
flge kyllingen.
Lrer Stork s p lammet.
Hvorfor skulle du flge kyllingen? spurte han.
For hnemor var s trtt, sa lammet. Men kyllinger kan ikke g s fort. De bare
tripper.
Da m vi g og mte kyllingen, sa lrer Stork. Kyllingen kan ikke g alene.
Reven kan komme og ta den.
Er det rever her? spurte gsungen. Den likte ikke rever.
Det er kanskje en rev inni skogen, sa lrer Stork. Hvis den kommer hit, s skal
vi jage den.
Er det ulver her ogs? spurte lammet
Lrer Stork sa at det ikke var noen ulver der; det var bare en rev som lusket rundt
omkring.
Men hvis han kommer, s skal vi skremme den vekk, sa lrer Stork.
Ja, da skal vi skremme`n, sa geitekillingen, og s satte han av grde.
Vent litt, sa lrer Stork. Vi m g p rekke.
Og s gikk alle dyra etter hverandre p skoleveien. Frst gikk kalven, s kom
geitekillingen, s kom grisungen, s kom hundevalpen, s kom kattungen, s kom
gsungen, s kom spurveungen, s kom lammet og aller sist kom lrer Stork, for
96
03EurekaApril2
Jeg e
Andun
Jeg s
Nei,
De kra
La o
Det
De sto
Kva
Kve
De tel
Andun
damm
graset
Froske
damm
Men b
Dyra i
at de k
uvenn
Er el
En dag
Kalve
kom d
N k
elva. M
Elva
Elva
Jo, d
Vi d
S gik
Kom
Grisun
Jeg f
25.03.07 13:28
Side 97
han mtte passe p dem alle sammen.

De gikk og de gikk langsmed veien. S stoppet kalven.
Det ligger noen der, sa kalven. Det var den stakkars kyllingen som l i graset og sov.
Vi m vekke kyllingen, sa lrer Stork. Den kan ikke ligge her og sove. Alle m
gi lyd.
Og alle ga lyd p hver sin mte: M! rautet kalven. MEH! mekret geitekillingen.
NFF! gryntet grisungen. VOFF! bjeffet hundevalpen. B! brekte lammet.
MJAU! mjauet kattungen. GAKK! snadret gsungen. KVITT! kvitret
spurveungen.
Men den stakkars kyllingen vknet ikke.
Hyere! sa lrer Stork. Dere m rope p kyllingen.
Og alle ropte s hyt de kunne. Da glttet kyllingen p det ene yet. Men s gle
yelokket igjen, og s sovnet kyllingen igjen.
Det er best at hnemor kommer, sa lrer Stork. N gr jeg og henter hnemor.
Men dere m vre her og passe p kyllingen. Jeg kommer snart tilbake.
Lrer Stork gikk s fort han kunne til hnsegrden, mens alle dyra i skolen stod rundt
kyllingen. De stod stille og ventet en liten stund. S ble grisungen urolig. Han s at
det stod et tre ved veikanten. Da kjente grisungen at den kldde p ryggen.
-Jeg m bare bort til treet og skubbe meg litt, sa grisungen og sprang til treet for
skubbe seg. Da s geitekillingen at treet var fint klatre i. Og s sprang den til
treet for klatre. Spurveungen bredte ut vingene og fly til treet. Der satte den seg
p en gren hyt i toppen.
Hei grisunge! Hei geitekilling! sa spurveungen.
Hundevalpen og kattungen var ogs lei av vente; de ville leke. Hundevalpen fant
en pinne og lekte at den var et kjttbein. Kattungen fant en mosedott og lekte at
den var ei mus. Da ville ikke kalven st der lenger heller. Den s ned p gsungen.
Skal jeg lre deg trampe? spurte kalven.
Ja takk, sa gsungen. Den visste ikke hva det var trampe.
Det er bare trkke hardt i jorda, sa kalven. Kom s gr vi bort til slepytten og
tramper og setter spor. S gikk kalven og gsungen ut p veien for trampe i sla, og
s var det bare en igjen. Det lille lammet stod helt alene og passet p kyllingen.
Da kom reven. Reven kom ut av skogen og bortover veien og stoppet. Den stod
stille og s p lammet.
Reven gr sin vei, tenkte lammet. Men reven gikk ikke sin vei. Den tok et skritt
fram og et til og enda et.
Da ble lammet veldig redd. Jeg kan springe min vei, tenkte lammet. Men det gjorde
det ikke. Det ropte om hjelp. Det brekte s hyt det kunne, om og om igjen.
B! B! B! B! brekte lammet.
Da kom de alle sammen. Kalven trampet i vei, og grisungen fulgte etter s fort
den kunne. Geitebukken klatret ned fra treet og kom med hopp og spring.
97
25.03.07 13:28
Side 98
Hundevalpen slapp pinnen, og kattungen slapp mosedotten, og s satte de p

sprang. Gsungen sprang ogs s fort den klarte. Men den som kom frst, det var
spurveungen, for den fly. Den fly og satte seg i et tre. Da flakset gsungen med
vingene og kom seg opp p en gren den ogs.
Alle de andre sprang til lammet som gjemte kyllingen bak seg. De mekret og
gryntet og bjeffet og mjauet og rautet. Det var et fryktelig leven, men kyllingen
vknet ikke. Og reven ble ikke skremt. Den stod og s p kyllingen.
S tok den et skritt nrmere. Da la kalven seg ned. Sett deg opp p meg, sa den til
geitekillingen.
Sett deg p meg, sa geitekillingen til hundevalpen.
Sett deg opp p meg, sa hundevalpen til grisungen.
Sett deg opp p meg, sa grisungen til lammet.
Sett deg p meg, sa lammet til kattungen.
Da lftet kattungen kyllingen opp fra bakken og la den i labbene sine og klatret til
vrs. Og der satt kattungen p lammet og lammet p grisungen og grisungen p
hundevalpen og hundevalpen p geitekillingen og geitekillingen p kalven og
kalven reiste seg og sa: Hold dere fast. Da ble reven redd og sprang sin veg. Og
hyt over bakken l kyllingen og sov.
Vi klarte det, sa geitekillingen. N jagde vi reven.
S klatret alle ned igjen.
Det var bra at dyra jagde reven, for n kom hnemor og lrer Stork p veien.
Hnemor trippet s fort hun kunne rett bort til kyllingen. Den l enn i graset og
sov. KLOKK! sa hnemor. Da vknet kyllingen. PIP! sa den.
Kyllingen fr fri i dag, sa lrer Stork. Jeg tror den er litt syk. N skal vi flge
dere hjem.
S gikk lrer Stork og kalven og geitekillingen og grisungen og hundevalpen og
kattungen og gsungen hjem med kyllingen og hnemor. Spurveungen var ogs
med, men den fly.
Og s gr vi tilbake skolen igjen, sa lrer Stork. Og det gjorde de. Men da de
var framme, var de s trtte at lrer Stork ga alle sammen fri resten av dagen.
Det er fordi dere var s flinke passe p kyllingen alle sammen, sa han.
Og s jagde vi bort reven, sa geitekillingen. Vi klarte det!
Lrer Stork trodde at det var noe geitekillingen fant p.
Kysj av sted med dere, sa han.
Og s glemte de at de var trtte og sprang av sted hver sin vei.
Det lille lammet skyndte seg til den deilige tusten med gras og spiste seg god og
mett.
Det var jeg som passet kyllingen, sa lammet til seg selv. Jeg klarte det!
98
03EurekaApril2
Hv
dy
de
ha
lag
Et
ve
ge
ho
me
sn
me
ut
Kani
Det va
gjespe
hvite f
den gj
Hoo
per, lil
Vi k
Det
Den ve
ket den
Hva
Ekorn
kanine
Vekk
Hvo
men je
Da ko
Jeg k
Det
skal si
seg tet
Du m
ikke o
25.03.07 13:28
Side 99
hendte videre med dyra i Storkeskolen? En dag kom det kanskje et fremmed
Hva
dyr til skolen? Hvem er det? Fikk det fremmede dyret noen venner? Og hva kunne
de finne p? Det blir handlingen i den nye historien som vi lager sammen. Barna
har ideene, og den voksne noterer og skriver ned den nye historien. Og s kan vi
lage et nytt bordteater.
Etter fortellingene er det kanskje tid for bevegelse. Vi prver om vi kan bevege oss som dyra p Storkeskolen: Kalven kommer med hopp og spring;
geitekillingen klatrer (i det usynlige fjellet) og stanger (med de usynlige
horna); grisungen ruller rundt og rundt; kattungen labber p alle fire og slr
med labbene etter et (usynlig) nste, hundevalpen gr ogs p alle fire og
snuser p jorda og reiser seg p to og gir labb, gsungen gr p to og flakser
med vingene og kyllingen tripper fort med sm skritt, mens spurveungen slr
ut vingene og flyr!
Kaninen som hvisket

Det var en gang en svnig liten kanin som begynte gjespe. Den gjespet og den
gjespet og den gjespet: Ahhhhh! Den gapte og den gjespet s alle kunne se de
hvite fortennene og langt inn i den lyserde vesle kaninmunnen. Den gjespet og
den gjespet, og med ett fly det en bie inn i munnen, og s svelget den bia.
Hooo, hooo, tutet en gammel ugle. Hold alltid hnden for munnen nr du gjesper, lille venn!
Vi kaniner gjr ikke det, sa den lille kaninen.
Det burde dere gjre, tutet ugla og s fly hun sin vei.
Den vesle kaninen skulle akkurat rope noe etter ugla, men da den pnet munnen, merket den at bia hadde lagt seg til sove i halsen p den, og s kunne den bare hviske.
Hva skal jeg gjre? hvisket kaninen til et ekorn som satt like i nrheten.
Ekornet satt og telte ntter, og var veldig opptatt. Men den hadde tid til svare
kaninen.
Vekk den, sa ekornet. Vekk bia.
Hvordan? sa kaninen. Jeg kan jo bare hviske, og jeg er svnig og vil legge meg,
men jeg fr ikke sove nr jeg har en bie i halsen.
Da kom et gammelt murmeldyr opp fra et hull i bakken.
Jeg kan bare hviske, sa den lille kaninen.
Det er bra for deg, sa murmeldyret, for hun var klok. Kom hit, vesle kanin. Jeg
skal si deg hvordan du skal vekke den bia du har i halsen. Den vesle kaninen satte
seg tett inn til murmeldyret og lyttet oppmerksomt.
Du m lage de laveste lydene du kan klare f til, for ei bie som sover bryr seg
ikke om hye lyder. Nr det er en liten bie, bryr den seg bare om sm lyder.
99
25.03.07 13:28
Side 100
En hy hvisking? spurte kaninen.

Det blir for hyt, sa murmeldyret, og s smatt den ned i hullet sitt igjen.
En lav lyd, hvisket kaninen. Den begynte lage lave lyder. Den laget en lyd som
var s lav som av fuglevinger i lufta, men bia vknet ikke. S laget kaninen en lyd
som sn nr den faller ned, men bia vknet ikke. S laget den enda to lyder. Den
ene lyden var som et fluenys, og den andre lyden var som nr et gresstr skjelver i
vinden. Men bia vknet ikke.
Den vesle kaninen satte seg ned og tenkte p de laveste lydene den visste. Hva
kunne det vre? Det m vre en lyd som sn som smelter, tenkte kaninen. Eller
som blomster som gror, eller s stille som et egg, eller s stille som Og med ett
visste den hva for en lav lyd den ville lage, og laget den:
Den laveste av alle lyder var som et lite klunk, langt, langt borte, et klunk fra en
bie i et epletre p en bakketopp. Det var akkurat det klunket som nr en bie
svelger litt honning fra en epleblomst. Da vknet bia. Den ble redd den gikk glipp
av noe, og s fly den.
Og hva tror du den vesle kaninen gjorde? Den svnige vesle kaninen? Den lukket
munnen. S lukket kaninen ynene og foldet labbene. Og rykket p nesen. Og
sovnet stt!
Margareth Wise Brown
Hvilke sm lyder kan vi lage? Hvilken lyd er den aller, aller laveste? Vi lukker
ynene og lager lyder, noen er ste og noen er sinte og noen er mrke og noen
er lyse og noen er veldig tynne og noen ..
Til slutt lytter vi til stillheten. Kan det bli helt, helt stille? Kan det bli s stille at vi
hrer nr en knappenl faller p golvet? Kanskje blir det ikke helt stille, for n legger vi merke til mange lyder rundt oss. Og kanskje vi hrer noen lyder inni oss
ogs?
Det lille lokomotivet som kunne

Det var en gang et lokomotiv som var p vei over fjellet med vognene etter seg.
Det var lille julaften, og i vognene var det julegaver til barna som bodde p den
andre siden.
Toget var fullstappet med leker og godter. Inni pakkene l dokker og bamser og
spill og byggeklosser og trommer og mye, mye annet fint som barna hadde nsket
seg. Og det var poser med sukkerty og karameller og esker med sjokolade.
Julegavetoget gledet seg!
100
03EurekaApril2
han m
De gik
Det l
Vi m
gi lyd.
Og all
NFF
MJAU
spurve
Men d
Hy
Og all
yelok
Det
Men d
Lrer
kylling
det sto
-Jeg m
skubb
treet f
p en
Hei
Hunde
en pin
den va
Skal
Ja ta
Det
trampe
s var
Da ko
stille o
Reven
fram o
Da ble
det ikk
B!
Da ko
den ku
25.03.07 13:28
Side 101
Ju - le - ga - ver! Ju - le - ga - ver! sa lokomotivet og tffet i vei. Ju - le - ga - .

Plutselig stoppet lokomotivet. Hele toget stod stille. Helt stille. Lokomotivet
prvde f hjulene i gang igjen, men det nyttet ikke. Stakkars barna p den andre
siden av fjellet, tenkte lokomotivet trist.
Barna venter og venter, og her str jeg med julegavene, sa det. S fikk det ye p
et annet lokomotiv som var p vei over fjellet. Det nrmet seg i stor fart.
Lokomotivet var stort, og det var skinnende blankt. Det var et ekspresstog.
Hjelp meg! ropte lokomotivet. Trekk meg over fjellet, for jeg er p vei med
julegaver.
Tuuuut, sa ekspresstoget. Det stoppet ikke; det raste forbi. Har - ikke - tid! Har ikke - tid! Har - ikke - tid! peste ekspresstoget. Det forsvant over fjellet og ble
borte. Men toget med alle julegavene ble stende. Da fikk det ye p et annet
lokomotiv som nrmet seg. Det var et stort lokomotiv, men det var gammelt, og
det gikk tungt. Det var et godstog.
Hjelp meg! ropte lokomotivet med vognene med julegaver. Jeg er p vei til
barna p den andre siden av fjellet med julegaver. Vr s snill trekke meg.
Det gamle godstoget tutet, men det stoppet ikke. Det dundret forbi, tungt og trtt.
O r k - e r - i k k e! O r k - e r - i k k e! stnnet det gamle toget.
Det forsvant over fjellet og ble borte. Og lokomotivet og alle vognene med
julegaver ble stende igjen.
Men det var enda et tog som var p vei mot fjellet. Det var et lite tog med et lite
lokomotiv. Og lokomotivet som trengte hjelp tenkte at det bitte lille toget kunne
ikke hjelpe. Det lille lokomotivet kan ikke trekke meg over fjellet, tenkte
lokomotivet trist. Derfor bad det ikke om hjelp.
Men det lille lokomotivet stoppet. Det ville gjerne hjelpe.
Jeg er et lite lokomotiv, sa det lille lokomotivet til seg selv. Jeg har jo ikke
trukket noen fr, men jeg kan vel prve. Du kan hekte deg p meg, sa det lille
lokomotivet til det store lokomotivet som trengte hjelp.
S hektet julegavetoget seg p det lille toget som trodde det kunne hjelpe. Og det
lille lokomotivet satte seg i gang og trakk av alle krefter.
Jeg - tror - jeg - klarer - det! Jeg - tror - jeg - klarer - det! sa det lille lokomotivet.
Og s greide det lille lokomotivet trekke julegavetoget over fjellet. Snn gikk det
til at barna p den andre siden av fjellet fikk julegavene sine!
Jeg klarte det! sa det lille lokomotivet.
Fortalt etter Wetty Piper
101
25.03.07 13:28
Side 102
Her mter barna fire ulike slags lokomotiv, som representerer typer, som de
nok kjenner seg igjen i fra seg sjl eller andre, skrev spesialpedagogen
Rnnaug rjasther. Hun brukte denne fortellingen i arbeid med barn som
trengte ekstra oppmuntring, fordi den stimulerer sjltilliten: Jeg tror jeg klarer
det!
De fire togene har ulik rytme. I leken etter fortellingen prver vi dem etter tur.
Frst klapper vi rytmen, og s er vi lokomotiv med vogner som beveger seg
fort og lett, eller langsomt og tungt.
Er vi mange nok, kan vi dele oss og leke hele historien. Fjellet er to stoler
under et teppe, som vi kan klatre over.
Geitekillingen som kunne telle til ti

Det var en gang en liten geitekilling som hadde lrt telle til ti. Da han kom til en
vannpytt, stod han lenge og s p speilbildet sitt i vannet, og n skal du hre
hvordan det gikk.
En, sa geitekillingen.
Dette hrte en kalv som gikk i nrheten og t gras.
Hva gjr du for noe? sa kalven.
Jeg teller meg, sa geitekillingen. Skal jeg telle deg ogs?
Hvis det ikke gjr vondt s, sa kalven.
Det gjr det vel ikke, st stille, s skal jeg telle deg ogs, sa geitekillingen.
Nei, jeg tr ikke, kanskje jeg ikke fr lov av mora mi engang, sa kalven og trakk
seg unna.
Men geitekillingen fulgte etter, og s sa han:
Jeg er en, og du er to, og kua er tre. 1-2-3.
, n telte han deg ogs! rautet kalven.
Og da bjellekua skjnte det, ble den sint.
Jeg skal lre deg gjre narr av kalven min og meg! sa kua. Kom, kalven min,
s tar vin.
Og s satte bjellekua og kalven rett p geitekillingen, og han ble s redd at han
spratt hyt opp i lufta og pilte av grde bortover enga, og kua og kalven etter.
Borti utmarka stod oksen og grov ls store grastuer med hornene da geitekillingen
og kalven og kua kom settende.
Hvorfor jager dere den vesle geitekillingen? spurte oksen.
Han teller oss, rautet kalven.
Men vi skal tan! sa bjellekua.
Jeg er en og kalven er to og kua er tre og oksen er fire, 1-2-3-4, sa geitekillingen.
102
03EurekaApril2
, n
Han
killing
Etter v
Det
Vi sk
Han
Og d
sse
Jeg g
og fire
! N
Bare
samm
I grise
Sv
Vi sk
Han
Og d
Han
sse
Jeg g
og fire
! N
Det
Hun b
Det gi
brygga
en han
Stop
veien.
Men d
ombor
seile u
Kom
Da ble
telle?
Jeg k
Da f
passas
25.03.07 13:28
Side 103
, n teller han deg ogs, rautet kalven.

Han kan bare prve, brlte oksen, og s ble han med de andre for ta geitekillingen.
Etter veikanten gikk det en hest og t da alle dyra kom farende forbi.
Det var da svrt til fart, sa hesten.
Vi skal ta geitekillingen, sa kua.
Og det frn ikke lov til, brlte oksen.
ssen gjr han det da? sa hesten.
Jeg gjr bare snn, sa geitekillingen. En for meg og to for kalven og tre for kua
og fire for oksen og fem for hesten. I-2-3-4-5.
! N telte han deg ogs! rautet kalven.
Bare vent du, raggetassen! vrinsket hesten. Og s galopperte den bortover veien
sammen med de andre for ta geitekillingen.
I grisebingen l det ei stor purke og sov da flget kom forbi.
Svrt til hastverk dere har da, sa purka.
Vi skal ta geitekillingen, sa kua.
Og det frn ikke lov til, brlte oksen.
Han kan bare vente, vrinsket hesten.
ssen gjrn nrn teller da? spurte purka.
Jeg gjr bare snn, sa geitekillingen. En for meg og to for kalven og tre for kua
og fire for oksen og fem for hesten og seks for purka. 1-2-3-4-5-6.
! N telte han deg ogs, rautet kalven.
Det skal bli verst forn sjl, sa purka.
Hun brakk ls en planke i gjerdet med trynet sitt, og satte etter de andre.
Det gikk over stokk og stein og gjennom mo og myr, og s kom de til ei elv. Ved
brygga l det ei lita skute. Ombord i skuta var det ei katte og ei bikkje og en sau og
en hane. Katta var kokk, sauen var byssegutt, hanen var skipper, og bikkja var los.
Stopp en halv! gol hanen da han s alle dyra som kom hulter til bulter bortover
veien.
Men det var for seint. Geitekillingen tok spenntak i bryggekanten og spratt
ombord med alle de andre etter seg. Da rk ankerkjettingen, og s begynte skuta
seile utover dit elva var djupest. Men da ble hanen redd.
Kom og hjelp, gol hanen. Skuta synker!
Da ble alle dyra redde, men s skreik hanen igjen: Er det noen av dere som kan
telle?
Jeg kan! sa geitekillingen.
Da fr du skynde deg telle hvor mange vi er ombord. Skuta kan bare ta ti
passasjerer.
103
25.03.07 13:28
Side 104
Skynd deg telle! sa de andre dyra.

Og s telte geitekillingen.
En for meg, to for kalven, tre for kua, fire for oksen, fem for hesten, seks for
purka, sju for katta, tte for bikkja, ni for sauen og ti for hanen. 1-2-3-4-5-6-7-8-910, telte geitekillingen.
Hurra for geitekillingen! ropte alle dyra, og s seilte de over til den andre
elvebredden og gikk i land.
Men geitekillingen ble igjen ombord som tellemester, og hver gang hanen skulle
frakte noen over elva, stod geitekillingen ved landgangen og telte til ti.
Alf Prysen
historien leker vi like godt ute som inne. Rommet (utmarka) kan vi lage i ei
Denne
sandkasse, eller p bar mark. Det br ikke vre mange barn med i et bordteater, s
vr geitekilling har kanskje ikke kommet lenger i tellinga, enn til fem. Hver
deltager velger og frer sitt dyr, og den voksne er med i leken, frste gangen.
Noen barnehager har en bt liggende p lekeplassen sin. Bten kan vre en utmerket kulisse hvis barna vil formidle historien til et publikum. Teateret kan
starte et annet sted i nrheten, rundt om dammen, og s flger publikum
med dyra nr de jager geitekillingen ned mot hanen i bten. Og har vi ingen
bt, kan vi jo lage en av en pappeske!
Den lille krkeskremmeren

En gang for lenge siden bodde det en mann ute p landet. Han ble kalt for krkeskremmeren, fordi arbeidet hans var skremme krkene vekk fra kornkeren.
Krkeskremmeren bodde sammen med kona si og den lille snnen deres.
Hver dag gikk mannen ut p keren for skremme krker. Og hver dag ville gutten
vre med. Han ville ogs skremme krker. Men faren sa nei. Du m vente til du blir
stor! sa han. S mtte den lille gutten vre hjemme hele dagen og vokse og bli stor.
rene gikk, og mannen ble eldre og gutten ble strre. Hver morgen nr sola stod
opp, gikk krkeskremmeren p marken, og hver dag kom krkene og skrek. Men
krkeskremmeren viste sine fryktelig fle fjes. Han skar grimaser s krkene
flyktet langt vekk. Hver kveld nr sola gikk ned, vandret mannen hjem.
Hjemme lrte han den lille snnen sin skjre grimaser og vise skremmende
fjes. Han viste et og to og tre og fire og fem og til slutt seks skremmende fjes.
Gutten hermet etter faren; han skar grimaser og viste s fryktelig fle fjes at mora
gispet av forskrekkelse.
104
03EurekaApril2
Ju - l
Plutse
prvde
siden
Barn
et ann
Lokom
Hjel
julega
Tuuu
ikke borte.
lokom
det gik
Hjel
barna
Det ga
Ork
Det fo
julega
Men d
lokom
ikke h
lokom
Men d
Jeg e
trukke
lokom
S hek
lille lo
Jeg Og s
til at b
Jeg k
25.03.07 13:28
Side 105
En dag hadde gutten lrt seg grimasene til hver av de seks fryktelig fle fjesene,
og da ville han ikke vente lenger. Han bestemte seg for g ut p marken og
skremme krkene alene.
Og neste morgen fr sola stod opp, fr krkeskremmeren stod opp og fr kona
hans stod opp, stod gutten opp av senga si. Han kledde p seg og gikk stille, stille
ut av huset og ut p kornkeren.
Det var en fin morgen, himmelen var blank og bl, og sola kom opp. Langt, langt
borte, hyt over trrne fly krkene, rundt og rundt. Den lille krkeskremmeren
veivet med armene over hodet. Han hadde aldri fr kjent seg s stor og sterk og
farlig. Langt borte kunne han hre skrikene fra krkene: Kra! Kra! Kra!
Plutselig kom den frste krka flygende. De andre fulgte etter. Men gutten veivet
med armene og huiet: Huuuuuuuu! Han skremte dem s de fly. Bare den frste
svre krka ble igjen. Den var ikke redd. Den fly mot gutten.
Da viste krkeskremmerens gutt sitt frste fryktelige fjes, og krka flakset vekk! Men
den kom tilbake. Da viste han sitt andre fryktelige fjes og skrek alt han orket:
HUUUUUHUUU! Krka flakset vekk igjen. Men den kom tilbake.
Da viste han sitt tredje fryktelige fjes og krka ble s skremt at den fly vekk. Men den
kom tilbake. Den fly rett mot gutten. Da sprang den lille krkeskremmeren.
Han sprang og sprang med krka etter seg. Plutselig stoppet han opp og snudde
seg og viste sitt fjerde fryktelige fjes. Og krka flakset tilbake. Men den kom etter
ham igjen!
Den lille krkeskremmeren sprang og sprang, fr han plutselig stoppet og
snudde seg mot krka og viste sitt femte fryktelige fjes. Krka flakset tilbake og
fly langt bort. Men s snudde den, og enda en gang kom den svre krka
flygende rett mot gutten.
N hadde han bare et eneste fjes vise. Det aller siste av de fryktelige fjesene.
Han lftet armene hyt og truende over hodet og viste sitt sjette skremmende,
fryktelige fle fjes, og han skrek: HUUUUUUUU....
N ble den gamle krka skikkelig skremt. Den flakset tilbake og stod stille i lufta,
fr den flyktet og fly s fort at fjrene falt av. Og snn forsvant krka i lufta; det
ble ikke skyggen igjen av den.
Gutten s at himmelen var blank og bl. Han hadde skremt bort krkene!
Den gamle krkeskremmeren var stolt av snnen.
Du blir verdens beste krkeskremmer, sa han og tok handa hans og ristet den.
Mora var ogs stolt av gutten sin, som hadde lrt seg skremme krkene. Og
snn gikk det til at krkeskremmerens gutt ble den aller frykteligste krkeskremmeren p krene i hele verden.
Margareth Wise Brown
105
25.03.07 13:28
Side 106
vi leker denne historien, er det lov kose seg med skjre grimaser og
Nr
vise fram fle fjes! Historien kan dramatiseres uten ord. En er forteller, og s
03EurekaApril2
gryta.
og enn
bytter vi rollene, s alle fr vre den modige krkeskremmeren! Det er en

historie vi gjerne kan leke ute, bde sommer og vinter.
Gryta som ikke ville stoppe koke

Det var en gang ei lita jente som bodde sammen med mora si i et lite hus i skogen.
De var meget fattige, og det hendte ofte at de ikke hadde matbiten i huset.
En dag de var fryktelig sultne, sendte mora den lille jenta ut i skogen for plukke
br, og mens hun gikk der og plukket, mtte hun en gammel kone.
Hva gjr du i skogen alene, barnet mitt? spurte kona.
, vi har ikke matbiten i huset, s n m jeg plukke br, sa jenta.
Da den gamle kona hrte det, gikk hun og hentet ei lita jerngryte.
Her, sa hun. Dette er ei magisk gryte. Hver gang du blir sulten, skal du bare si
Kok gryte, kok. S vil du f en fin grt. Og nr du har ftt nok, skal du si Stopp
gryte, stopp. S stopper den.
Jenta takket den gamle kona, og s lp hun hjem til mor si med tryllegryta. Etter
den dagen behvde ikke den lille jenta og mora hennes sulte mer, for hver gang
de ville ha noe spise, sa de bare Kok gryte, kok, og s ble gryta full av den
deiligste grt. Etterp sa den lille jenta Stopp gryte, stopp, og dermed stoppet
gryta koke.
S hendte det en dag at mora fikk s lyst p mat mens den lille jenta var ute en tur.
Kok gryte, kok! sa mora. P et yeblikk var gryta full av den deiligste grt.
Ikke mer, lille gryte! sa mora. Men grten bare klatret opp til kanten, og snart
begynte den koke over.
Ikke mer! ropte mora. Hold opp, lille gryte, hold opp!
Men grten fortsatte komme. Den rant utover hele ovnen og begynte dryppe
ned p golvet. Mora ropte og ropte, men hvor mye hun enn prvde, kunne hun
ikke huske de riktige ordene. Etter en stund flt grten utover hele kjkkengolvet,
og den ble tykkere og tykkere.
Den rant ut av dra og nedover stien, og snart var den blitt til ei elv som strmmet
gjennom landsbygatene og trengte inn i alle husene. Men gryta fortsatte koke!
Grtelva flt videre og ble dypere og dypere og bredere og bredere, helt til den
kom til det siste huset i landsbyen.
Heldigvis var den lille jenta p besk akkurat her. Da hun s noe hvitt krype inn
under dra, gjettet hun hva som hadde hendt, og lp hjem s grten skvatt rundt
beina p henne!
Stopp gryte, stopp! ropte hun da hun vasset inn i kjkkenet hjemme. Da stoppet
106
To
for
for
En
gry
bo
er
If
blo
(D
b
Id
stu
fr
De
vi
sie
En
ha
pin
Ko
La
bo
Hare
Det va
forbi.
God
God
Jeg g
Jeg g
Ja ve
25.03.07 13:28
Side 107
gryta. Men n var landsbyen s full av grt at det tok folk tre uker spise den opp,
og enn l det noen sm klatter i kroker og smug!
Historie fra England
voksne lager et lite teater. Tanken er gi publikum muligheten til
To
forestille seg det som er usynlig, en evne de ofte bruker i sin egen lek. Fr
forestillingen starter, lager vi scenen mens publikum ser p.
En stubbe eller en stor potteblomst illuderer skogen. Nr stubben byttes ut med
gryta, er vi hjemme hos jenta. Den ene voksne tar sjalet p seg og er kona som
bor i skogen, men nr hun har forkle, er hun mora til jenta. Den andre voksne
er jenta i historien; hun tar p seg lue og jakke.
I frste scene gr jenta i skogen; hun snakker med seg selv om det hun ser;
blomster og br, et ekorn hopper opp i et tre, en hare under en busk, osv.
(Dette er en forberedelse til illusjonen om den usynlige grten.) Jenta plukker
br og smaker, fr kona kommer med gryta.
I den andre scenen m mora fortelle hva hun ser ut av det usynlige vinduet i
stua; hvordan grten renner ut i landsbyen! Slik bygger hun opp spenningen
fr jenta kommer og redder situasjonen!
De fleste barn har ingen problemer med forestille seg det som ikke ses, men
vi m godta at noen gjr oppmerksom p at det ikke er noen grt der. Neida,
sier vi da, men vi kan vel leke at den er der?
En frskolelrer forteller om en annen mte dramatisere historien p: Jeg
har prvd denne historien som et slags figurteater. Mora var en stor, tykk
pinne med trkle p. Jenta var en pinne som kunne spille et lite klokkespill.
Kona var en stokk med trkle. Jerngryte. Grten var et langt hvitt stoff.
Landsbyen var en masse sko. Historien ble spilt p golvet, men som et
bordteater.
Haren og skilpadda
Det var en gang en hare som satt i graset og kjedet seg. Da kom det ei skilpadde
forbi. Den stoppet og hilste p haren.
God dag, sa skilpadda.
God dag skilpadde, sa haren. Du gr s langsomt.
Jeg gr fort nok, sa skilpadda.
Jeg gr fortere, sa haren. Jeg hopper!
Ja vel, sa skilpadda. S ville den g videre.
107
25.03.07 13:28
Side 108
Skal vi g om kapp? spurte haren. Det hadde ikke skilpadda lyst til.
Jeg har ikke tid i dag, sa skilpadda. Den ville g videre, men haren spratt opp og
stilte seg i veien.
Du tr ikke, sa haren. Jeg skal si til alle dyra at du ikke tr.
Skilpadda tenkte seg om. Hvis den sa nei, s ville de andre dyra erte. Hvis den sa
ja, s ville den tape. Og da ville de erte da ogs.
Vi skal g til dammen, sa haren. S skal vi se hvem som kommer frst.
Skilpadda skjnte at den var ndt til bli med p kapplpet.
Ja vel da, sa den.
Oppe i et tre i nrheten satt den gamle kloke ugla. Hun hadde hrt hva de sa.
Uhuuu, tutet ugla. Skilpadda taper, for haren jukser og tar en snarvei. Da ble
haren sinna.
Jeg jukser ikke, sa den. Du kan vre dommer. S ble ugla dommer.
En bjrn kom ruslende forbi. Den ville gjerne vre med p leken.
Du kan vre den som starter oss, sa haren. S kan du utrope meg til vinner.
Det er vel ikke s sikkert, det, brummet bjrnen. Er dere klare?
Haren og skilpadda stilte seg ved startstreken.
Klar ferdig g! sa bjrnen. S la de i vei. Haren hoppet og skilpadda trasket i
vei. Snart var haren langt foran skilpadda. Etter en stund mtte haren en liten
harepus.
S du hva jeg gjorde? spurte harepusen. Den store haren gadd ikke svare.
Men harepusen maste: S du hva jeg gjorde? S du hva jeg gjorde?
Nei, sa haren. Den brydde seg ikke om hva sm harepuser gjorde.
Se, n gjr jeg det om igjen! sa harepusen. Og s hoppet den rett opp!
S du hva jeg gjorde? Var jeg ikke flink? spurte harepusen.
Du hoppet helt feil, sa haren. Jeg skal lre deg hoppe ordentlig.
Ja takk, sa harepusen. Den ville lre alt mulig.
Snn skal du gjre, sa haren. Den viste harepusen hvordan den skulle hoppe
langt fram.
N m du ve, sa haren. Og harepusen vde seg, om og om igjen.
Mens de holdt p med det, kom skilpadda forbi. Den gikk langsomt, men den gikk
framover. Etter en stund kunne ikke haren se den lenger.
N har jeg ikke mer tid til deg, sa haren til harepusen. Det gjorde ingen ting, for
n var harepusen trtt og la seg ned for sove litt. S hoppet haren videre i full
fart, og snart hadde den ndd igjen skilpadda.
Det gr ikke fort med deg, sa haren til skilpadda.
Det gr fort nok, sa skilpadda. Haren hoppet i videre, og snart var den langt
foran skilpadda.
Etter en stund mtte haren en annen liten harepus som telte gulrttene sine.
En-tre-to-en, telte harepusen. Den store haren glemte at han skulle g til
108
03EurekaApril2
En dag
og da
skrem
Og ne
hans s
ut av h
Det va
borte,
veivet
farlig.
Plutse
med a
svre
Da vis
den ko
HUUU
Da vis
kom ti
Han sp
seg og
ham ig
Den li
snudd
fly la
flygen
N ha
Han l
frykte
N ble
fr de
ble ikk
Gutten
Den g
Du b
Mora
snn g
skrem
Marga
25.03.07 13:28
Side 109
dammen. Han stoppet og s p harepusen.

Jeg teller, sa harepusen.
Du teller helt feil, sa haren. S telte han gulrttene. En-to-tre-fire-fem, sa han.
En-to-tre, sa harepusen. S husket den ikke mer.
Hvis jeg fr en gulrot av deg, s blir det lett telle, sa haren. Han kjente at han
var sulten.
Da ga harepusen bort en gulrot, og haren spiste den med det samme. Den smakte
veldig godt. En-to-tre-fire, sa han.
En-to-tre, sa harepusen. S husket den ikke mer.
Hvis jeg fr en gulrot til, s blir det veldig lett telle, sa haren. Han var enn litt
sulten. Da fikk han en gulrot til, og han t den opp med det samme.
En-to-tre, sa harepusen. Jeg kan telle.
Men n hadde haren ftt smaken p gulrot. Han var enn ikke helt mett p gulrot.
Hvis jeg fr en gulrot til. begynte han.
Akkurat da kom skilpadda. Da tok harepusen de tre gulrttene sine og skyndte seg
av sted. Skilpadda gikk sakte og tungt, for n var den ganske trtt.
Vil du ikke hvile litt? foreslo haren.
Nei takk, sa skilpadda. Jeg liker best g og g. Det er langt igjen.
S gikk skilpadda videre, men haren la seg i graset.
Jeg kan vel ta meg en liten blund, for jeg nr den igjen likevel, tenkte den. S
sovnet haren, og da den vknet, var det gtt en lang stund.
Ja, n fr jeg vel skynde meg, sa den til seg selv. Og s la den av grde.
Den hoppet i vei s fort den kunne, men den ndde ikke skilpadda igjen fr den nesten
var i ml. Da s den skilpadda ved mlstreken. Haren tok sats og hoppet. Det var et
kjempehopp; han landet p mlstreken akkurat da skilpadda gikk over ml.
Skilpadda vant, brummet bjrnen. Den gav skilpadda labben og gratulerte den.
Ugla kom flygende og sa at alt var gtt rett for seg.
Skilpadda vant, sa ugla. S fly den tilbake til treet.
Skilpadda vant over haren! tutet ugla. Den tutet s hyt at alle dyra i skogen
skulle hre det: Skilpadda vant! Skilpadda vant!
Skilpadda satt ved dammen og hvilte; den var stolt og glad. Jeg greidde det, tenkte
den. Men haren tuslet vekk og gjemte seg i en busk.
Fritt fortalt etter sops fabel
Vi er harer som hopper hyt og langt, og kanskje har vi en konkurranse
mellom harene. S er vi skilpadder som kryper laaaaaangsomt bortover golvet.

De strste barna kan forberede et bordteater for de mindre. En voksen forteller,
og barna flytter figurene.
109
25.03.07 13:28
Side 110
Historier om rlighet
Mannen og alven
En fattig mann var p vedhogst i skogen. Det var en tung jobb. Mannen ble sliten
og trst, og han ville kvile litt og drikke vann fra elva. Han la ksa fra seg p
berget like ved og byde seg ned for drikke. Da han reiste seg, kom han til
skubbe til ksa, s den glei ut i vannet. Mannen klarte ikke f tak i ksa si; den
forsvant i elva. Da ble mannen s lei seg fordi han mista ksa, at han grt. Da
hrte han en stemme, og til sin store forundring fikk han se en alv.
Alven stod oppe ved berget. Den spurte hva han srget over. Mannen fortalte at
han hadde mistet den eneste ksa han hadde. Da viste alven fram ei ks som
glitret i gull. Var det denne han hadde mistet? Det var ei vakker og kostbar ks,
som mannen gjerne skulle eid.
Men han sa som sant var at det ikke var hans ks. Da viste alven fram ei ks som
skinte av slv. Det var ogs ei gild ks, som mannen gjerne skulle eid. Men han sa
som sant var at det ikke var hans ks. Da viste alven fram en tredje ks. Den var
av stl, og det var den ksa mannen hadde mistet.
Det er ksa mi, sa han. Det er ei simpel ks, men den har vrt et nyttig redskap.
Alven gav ham ksa og mannen takket; han var glad og takknemlig. Da rakte
alven fram de to andre ksene av gull og slv.
Du er en bra kar, sa alven. Derfor skal du ha bde gullksa og slvksa. Mannen
skyndte seg heim med de kostbare gavene, og kona slo hendene sammen i
forundring og glede da hun fikk se de to ksene av slv og gull.
En nabo hrte hva som hadde hendt. Han fikk se de tre ksene, og han trudde det
naboen sa. Og n tenkte han at det som hadde hendt en mann, det kunne vel like
godt hende en annen. Han spurte naboen hvor han hadde mtt alven, og han fikk
et nyaktig svar.
S tok han ksa med seg og la i vei. Da han kom fram, s han seg godt omkring,
og s slengte han ksa si ut i elva. Og s hulket han hyt og jamret seg over tapet
av ksa.
Med ett stod alven ved elvekanten. Mannen var snar til forklare hvorfor han var
s lei seg. Han sa at han hadde snublet og mistet ksa i vannet. Han byde hodet
som i sorg og ventet. Det gikk ikke helt som han trodde. Alven tok fram ei ks,
men det var ingen gullks. Det var den gamle ksa som han hadde slengt i elva.
Er dette ksa di? spurte alven.
110
03EurekaApril2
Nei,
N ve
blinke
Nei,
har no
Er d
Ja, sa
ville g
Du f
kastet,
Alven
Trtes
he
Sk
op
En
g
ba
Gjete
Det va
ikke u
landsb
sted o
sauene
samm
Gjeter
ned i
skrem
Den k
Noen
kjedet
gresse
25.03.07 13:28
Side 111
Nei, nei, sa mannen. Den ksa har jeg aldri sett.

N ventet han at alven ville ta fram ei gullks. Men alven tok fram ei ks som
blinket av slv.
Nei, det er ikke ksa mi, sa mannen. Men kanskje jeg kan f den, hvis du ikke
har noen finere, sa han til alven. Da tok alven fram ei ks som lyste av gull.
Er det denne ksa som er di? spurte alven.
Ja, sa mannen fornyd. Den ksa er mi! Det var den jeg var s uheldig miste. Han
ville gripe ksa, men alven trakk den til seg.
Du fr ingen ks, sa alven. Du lyver. Du er en drlig kar. Den ksa som du
kastet, har du mistet, og noen ny fr du ikke.
Alven forsvant, og mannen mtte g tomhendt hjem.
Fortalt etter en fabel av sop
voksne har en liten forestilling: Skogen markeres med noen stoler som set Tre
tes p et bord og dekkes av tepper i naturfarger; en haug i skogen. Bltt stoff
henger over haugen; det er fossen.
Skogalven har grnn papirlue. Hun gjemmer seg bakom haugen og dukker
opp der. (Vi kan ogs bruke ei teaterdokke.)
En er mannen; den tredje er bde kone og nabo. Nr mannen er p vei hjem,
gr han noen runder rundt foran publikum, fr kona kommer. S forsvinner de
bakom haugen, og etter et raskt kostymebytte kommer naboen.
Gjetergutten som ropte ulv

Det var en gang en gjetergutt som gjette sauer. gjete er passe godt p dyra, s
ikke ulven tar dem. Derfor var han en gjetergutt. Han passet sauene for folk i
landsbyen. Hver morgen samlet han sammen sauene og tok flokken med seg til et
sted oppe i skrninga under fjellet, i sen der det var mye godt gras. Der kunne
sauene beite. De ruslet omkring og t. Hver kveld samlet gjetergutten sauene
sammen og fulgte dem ned til landsbyen.
Gjetergutten visste at det var en ulv inne p fjellet, men den hadde aldri kommet
ned i sen. Og der l det en haug med stokker som folk kunne bruke hvis de mtte
skremme vekk ulven. S gjetergutten var ikke redd for at ulven skulle ta sauene.
Den kommer ikke, tenkte han.
Noen dager kunne det vre fint der oppe i sen, og tida gikk fort, men andre dager
kjedet han seg. Han hadde ikke annet gjre enn se p at sauene gikk der og
gresset. Det var ikke morsomt. Hvis han hadde hatt noen leke med, s kunne de
111
25.03.07 13:28
Side 112
hatt det morsomt. Men han var helt alene, han og sauene. S gikk han der og
kjedet seg, fra morgen til kveld.
Han ville heller spille fotball eller sykle; han hadde lyst til g fra sauene, men
det kunne han jo ikke. S stod han der oppe i sen og stirret ned til landsbyen. Fra
stedet der han sto kunne han se folk som var ute p arbeid. Han s ei kone som
stod ute i potetkeren og tok opp poteter. Han s en mann som hogg ved og ei
kone som kom fra butikken med poser med varer. Han s en postmann som gikk
fra kasse til kasse med post. Og han s mange flere.
Jeg har ingen snakke med her, tenkte gjetergutten. Det er s kjedelig her.
Da fant han p noe som han syntes var moro. Jeg skal narre folk i landsbyen,
tenkte han. Da blir det moro! Og s ropte han s hyt han kunne: Ulven kommer!
Ulven kommer! Det var jo ikke sant at ulven kom, men gjetergutten skrek og
hoiet, om og om igjen.
Folk i landsbyen hrte ropene fra gjetergutten oppe i sen. De hrte hva han ropte,
og de trodde at ulven kom! Vi m hjelpe den stakkars gjetergutten, tenkte de. Han
er i fare. N m vi m skynde oss!
Kona som plukket poteter, slapp spannet, og alle potetene hun hadde plukket,
trillet ut. Men det brydde ikke kona seg om; hun skyndte seg av sted. Mannen som
hogg ved, slapp ksa og sprang av sted. Kona som bar p posene med varer, lot
posene st p veien, og postmannen satte fra seg veska si, og s sprang de begge
to etter de andre. De sprang mot skrninga opp mot fjellet. Alle sprang de s fort
de kunne, og da de kom opp til sen tok de hver sin stokk for jage ulven. Og de
skrek alle sammen for skremme ulven.
Men det var jo ingen ulv der. Det var bare gjetergutten som stod der og lo. Konene
og mennene som kom for redde gjetergutten, s seg omkring.
Hvor er ulven? spurte de. Har du jaget den bort sjl?
Det er ingen ulv! sa han. Jeg bare narret dere! Da ble de rde i fjesene av sinne.
De slengte fra seg stokkene og gikk tilbake til landsbyen. Men gjetergutten stod
igjen i sen og lo av dem.
Noen dager senere stod han der oppe i sen og s p folket der nede i landsbyen.
Han s kona som tok opp poteter og kona som kom med varer og mannen som
hogg ved, og han s postmannen som gikk fra hus til hus. Da fikk han lyst til
narre dem igjen.
Ulven kommer! ropte han. Ulven er her! Ulven er her!
Han skrek s flt at folk som hrte skrikene, slapp det de hadde i hendene og
sprang av sted. De sprang alt de orket, og de ble fryktelig slitne. Da de kom opp i
sen fant de stokkene og sprang det siste stykket bort til sauene. Enda en gang var
de klare til skremme og jage den farlige ulven.
Hvor er ulven? skrek de. Hvor er det stygge beistet?
Den er ikke her, sa gutten og lo. Jeg narret dere igjen! sa han.
112
03EurekaApril2
damm
Jeg
Du t
En-t
Hvis
var su
Da ga
veldig
En-t
Hvis
sulten
En-t
Men n
Hvis
Akkur
av sted
Vil d
Nei
S gik
Jeg ka
sovne
Ja, n
Den ho
var i m
kjemp
Skil
Ugla k
Skil
Skil
skulle
Skilpa
den. M
Vi
me
De
og
25.03.07 13:28
Side 113
For det var jo ingen ulv der denne gangen heller. Gutten hadde lurt dem igjen. N
stod han der og hikstet av latter.
Du skal ikke le av oss, sa de. Vi kom for redde deg og du narret oss igjen. Fy!
Skam deg!
Men gjetergutten skammet seg ikke.
N ble dere narret igjen, sa han. Dumminger! S lo han enda mer, fordi det var s
moro narre. Da kastet folk fra seg stokkene og gikk tilbake til landsbyen.
Dagene gikk, gjetergutten kjedet seg. Det hendte ingen ting der oppe i sen.
Jeg narrer dem igjen, tenkte gjetergutten. Og det gjorde han. Han skrek s flt at
de trodde han ble tatt av ulven, og de sprang. Men da de kom opp i sen, s stod
han der og lo av dem.
Men s hendte det sent en vinterkveld at ulven kom. Den kom akkurat da gutten
skulle til samle sauene til hjemturen. Han merket det frst p sauene, som med
ett ble s urolige og begynte breke. Og like etter kunne han skimte en lang, gr
skygge som nrmet seg flokken gjennom halvmrket. N var gutten ordentlig
redd, for ulven s stor og farlig ut, og han hadde bare gjeterstaven sin slss med.
Da skrek han s hyt han kunne:
Ulven kommer! Ulven er her! Ulven tar sauene! Ulv! Ulv!
Folk hrte ropene hans, men denne gangen brydde de seg ikke om stoppe
arbeidet sitt. De s p hverandre og ristet p hodene.
Han bare narrer oss! sa de. Han har narret oss fr.
Denne gangen kom det ingen folk lpende oppover skrninga for hjelpe ham.
Gjetergutten mtte sjl springe ned til landsbyen etter hjelp, men da folk kom opp
i sen hadde ulven tatt hele saueflokken.
Fritt fortalt etter sops fabel
sops fabel str det ingenting om hva folk drev med i landsbyen. Her er det
Imed
noen forslag som vi bruker i dramatiseringen etterp. Barna kan sikkert
finne p mer selv.
En dag i godvr kan historien vre tema for en lek ute. En voksen ulv gjemmer seg i nrheten av sauebeitet. En voksen er gjetergutt som passer p
de usynlige sauene. Denne rollen kan ogs et av de store barna ha.
En annen voksen er sammen med barna i roller som folk i bygda. Vi avtaler
hva den enkelte holder p med fr leken starter.
Det gr nok ikke lang tid fr gjetergutten roper og bygdefolket m
avbryte arbeidet.
Lekens hydepunkt kommer nr ulven dukker opp og jakter p og eter opp
113
25.03.07 13:28
Side 114
sauene. N m gjetergutten rmme fra ulven, som kommer etter ham, men han
redder seg hos folket. (Han har gjort noe dumt, men de tar imot ham likevel.)
Sjrverleken
Det var en gang tre smkarer. Den ene hette Bendik.
Jeg er barske Bendik, sa han, for han ville vre barsk. Den andre hette Lorang.
Jeg er lure Lorang, sa han, for han ville vre lur.
Jeg er strst, sa Bendik.
Jeg er ogs strst, sa Lorang.
Nei, for du er nest strst, sa Bendik.
Ja, for jeg er nest strst, sa Lorang. Han sa bestandig det som Bendik sa.
Den tredje hette Halvor.
Jeg er ogs nest strst, sa han.
Nei, for du er minst, sa Bendik.
Ja, for du er minst, sa Lorang.
Du er bare halvparten s stor som oss, sa Bendik.
Ja, for du er bare halv, sa Lorang.
De kalte ham for halve Halvor, fordi de mente at han var bare halvparten s stor
og barsk og lur som de var. Halvor ville ikke vre halv.
Jeg er hel, sa han. Jeg er hele Halvor. Men storingene ertet ham og sa at han var
halv.
En dag hadde Bendik og Lorang vrt i byen og ftt seg sjrverhatter.
N vil vi vre sjrvere, sa Bendik. Vi skal finne en skatt.
Ja, for n vil vi vre sjrvere og finne en skatt, sa Lorang.
S satte de p seg sjrverhattene, og s var de sjrvere.
Jeg er kaptein Sorte Bill, sa Bendik.
Jeg er kaptein Sabeltann, sa Lorang.
Halvor sa ingen ting, for han hadde ingen hatt. Han hadde bare en lue med brem.
Men s tok han av seg lua og vendte den og satte den bak fram.
N er jeg sjrver, sa Halvor. Da mtte de le. Men Halvor brydde seg ikke om
det.
N vil vi ro ut p havet, sa Bendik.
Ja, for n skal vi ro ut p havet, sa Lorang. S gikk de i bten.
Du kan sitte p land og vente p oss, sa Bendik til Halvor.
Ja, du kan sitte p land og vente, sa Lorang.
Men Halvor ville ikke sitte p land og vente.
Dere skal ta meg med, sa han. For det hadde farmora sagt, og det var hennes bt.
Ja, s kom da, sa Bendik. Du kan sitte bak i bten.
114
03EurekaApril2
Ja, d
S rod
Jeg v
Men d
var de
Jeg k
Nei,
Ja, f
S rod
Jeg h
Er d
Ja, f
mattur
Det
Ja, f
De ryn
Vi e
Nei,
Vi e
Ja, f
Da pu
Sett
Sett
S sto
ned og
Vi m
Nei,
N v
Ja, n
Nei,
Ja, f
Jeg g
Jeg g
Ja, f
Og s
Jeg m
stund.
Det
selv. J
S vas
25.03.07 13:28
Side 115
Ja, du kan sitte bak i bten, sa Lorang.

S rodde de ut p havet. Det var Bendik og Lorang som rodde.
Jeg vil ogs ro, sa Halvor.
Men det var bare to rer i bten, og nr Bendik tok ei re og Lorang tok ei re, s
var det ingen rer igjen til Halvor.
Jeg kan lne en re av dere, sa Halvor.
Nei, sa Bendik. Du skal sitte stille bak i bten.
Ja, for du skal sitte stille bak i bten, sa Lorang.
S rodde de ut p sjen. Halvor satt helt stille bak i bten. Han satt stille en stund.
Jeg har noe i lomma, sa han.
Er det godteri? spurte de.
Ja, for det er pepperkaker, sa Halvor. Jeg fikk dem av farmor, for at vi skulle p
mattur. Han trakk en pose opp av lomma og bydde dem, men de ville ikke ha.
Det er ikke godteri, sa Bendik. Det er bare gamle julepepperkakekjeks.
Ja, for det er bare gamle julepepperkakekjeks, sa Lorang.
De rynket p nesa begge to.
Vi er ikke p mattur, sa Bendik.
Nei, for vi er ikke p mattur, sa Lorang.
Vi er p skattejakt, sa Bendik.
Ja, for vi er p skattejakt, sa Lorang.
Da puttet Halvor posen i lomma, og s reiste han seg opp i bten.
Sett deg ned! ropte Bendik og reiste seg.
Sett deg ned, ropte Lorang. Og s reiste han seg, han ogs.
S sto de i bten alle tre. Da vugget bten, og da ble det farlig. Da satte de seg fort
ned og holdt seg fast.
Vi m aldri st i bten! sa Bendik.
Nei, for det m vi ikke, sa Lorang.
N vasser vi i land p skatteya, sa Bendik.
Ja, n vasser vi i land, sa Halvor.
Nei, for du m sitte stille og vente, sa Bendik til Halvor. Du m passe bten.
Ja, for du m passe bten, sa Lorang. For du er ikke s modig, la han til.
Jeg gr frst, sa Bendik, for han var en barsking.
Jeg gr etterp, sa Lorang, for han var en luring.
Ja, for n vasser vi i land p skatteya, sa Lorang.
Og s vasset de i land, og s ble Halvor alene igjen i bten.
Jeg m ikke st i bten, sa han til seg selv. Jeg m sitte stille. S satt han stille en
stund.
Det er kjedelig sitte stille, sa han. Men han satt en stund og snakket med seg
selv. Jeg er modig, sa han til seg selv. Jeg vil ogs til ya.
S vasset Halvor i land p ya. Han stod stille en stund og s seg omkring.
115
25.03.07 13:28
Side 116
Der bor Anna, sa han og pekte. Anna er kjresten min. Hun er veldig snill.
Og s har jeg Mia til kjreste, og Ingrid. Men Anna er den snilleste. Anna har en
hund. Den heter Buster.
Da kom Lorang springende. Han sprang ut i bten og satte seg og gjemte hodet i
hendene.
Lorang er redd, sa Halvor. Han s seg omkring. Hvor var det blitt av Bendik? Da
kom en hund labbende. Den hadde en pose i kjeften.
Der er Buster. Den har en skatt, sa Halvor. Han klappet hunden.
Du m gi meg posen, for det er en skatt, sa han til Buster.
Men Buster ville ikke gi fra seg posen. Den snudde baken til Halvor. Da trakk
Halvor fram posen med kakekjeks opp av lomma.
Vil du ha julepepperkakekjeks, Buster?
Hunden snudde seg og nikket med hodet. Men den slapp ikke posen.
Du m slippe skatten, sa Halvor. Du kan ikke spise med pose i munnen, vet du.
Da slapp Buster posen, og s fikk den ei kake.
Men Halvor snappet til seg posen og stappet den ned i lomma.
Vil du ha ei kake til? spurte han.
Voff, sa Buster.
Det betyr ja, sa Halvor. Gi labb! Buster ga labb, og s fikk den ei kake til.
Buster liker pepperjulekakekjekser, sa Halvor.
Voff! Voff! sa Buster og ga labb.
Buster vil ha enda ei kake, sa Halvor. Da m du danse litt, sa han til Buster.
Voff, sa Buster. Og s labbet den rundt i ring og tok et lite hopp!
Flink bisk, sa Halvor. Og s gav han hele posen til hunden. Buster tok posen i
kjeften og labbet sin vei. Men Halvor gikk ut i bten.
N kan du komme fram, sa Halvor til Lorang. Buster er gtt. Han er ikke farlig.
Nei, for han biter meg ikke, sa Lorang. Men en gang s beit han Bendik. Halvor
s seg omkring.
Hvor er Bendik? spurte han. Er han oppe i et tre?
Ja, for han er oppe i et tre, sa Lorang.
Da m vi rope p ham, sa Halvor. S ropte de s hyt de kunne.
Bendik kom springende i full fart. Han sprang rett ut i bten og satte seg.
S dere hva jeg gjorde? spurte han. Jeg klatret i toppen. Helt opp i toppen.
Ja, for du var redd for Buster, sa Halvor.
Nei, for det var jeg ikke, sa Bendik. Jeg skulle speide etter skatten. Snn! Han
viste dem hvordan han speidet. N ror vi hjem, sa han.
S rodde de alt de orket.
N var vi hjemme, sa Bendik.
Ja, n var vi hjemme, sa Lorang.
Og s gikk de i land.
116
03EurekaApril2
For de
stod h
Du s
Skam
Men g
N b
moro
Dagen
Jeg na
de tro
han de
Men s
skulle
ett ble
skygg
redd, f
Da sk
Ulve
Folk h
arbeid
Han
Denne
Gjeter
i sen
Ime
fin
En
me
de
En
hv
De
av
Le
25.03.07 13:28
Side 117
Jeg har noe i lomma, sa Halvor.

Det er bare gamle julepepperkakekjeks, sa Bendik. Det er ingenting ha.
Nei, for det er ingenting ha, sa Lorang.
Da trakk Halvor posen opp av lomma.
Det er en skatt, sa han.
Han pnet posen og kikket nedi. Det er gullpenger her.
Bendik og Lorang ville se i posen, men Halvor stakk den i lomma.
Jeg var p sjrverya, sa Halvor. Og s gravde jeg opp skatten, og s kom det
en farlig sjrver og skulle ta skatten, og s sa jeg at jeg skulle ha den, for jeg fant
skatten frst, og s bokset jeg han, og s mtte han rmme, og s var skatten min!
sa Halvor.
Du bare dikter, sa Bendik.
Ja, for du finner bare p, sa Lorang.
Men de visste at Halvor hadde en pose i lomma. Da trakk Bendik av seg
sjrverhatten og slengte den bort, og s gjorde Lorang det samme.
N var vi ikke sjrvere mer, sa Bendik. N var vi bare oss sjl. Og du skal dele
med oss.
Ja, for n var vi oss sjl, sa Lorang. Og du skal dele med oss.
Halvor tok fram posen og viste fram gullpengene. Han gav dem en gullpenge
hver. S stakk han posen i lomma og pekte opp mot husa.
Der er Anna, sa han. Der er Buster ogs.
Bendik likte ikke Buster. En gang beit hunden Bendik i beinet. Og n ville ikke
Bendik g til Anna. Han sprang sin vei, og Lorang sprang etter. Halvor ville ogs
springe, men Anna ropte p ham. S mtte han vente p Anna, for hun var en
voksen dame.
Hei Halvor, sa Anna. Jeg leter etter en pose. Det var godteri i den. Jeg skulle ha
den med til barna i en barnehage. De skulle f godteri i dag. Har du sett en pose
med godteri, Halvor? Halvor ristet p hodet. Anna s seg omkring.
Hvor ble det av Bendik og Lorang?
Det visste ikke Halvor. Han trakk seg unna. Men Anna fulgte etter.
Du Halvor, sa Anna. Hva har du i lomma?
Ingenting, sa Halvor.
Kan jeg kjenne p lomma? spurte Anna.
Halvor svarte ikke. Han ville ikke at Anna skulle kjenne p lomma.
Du har kanskje en pose i lomma? spurte Anna. N m du svare meg, Halvor.
Men Halvor ville ikke svare.
Jeg tror du har en pose i lomma, sa Anna. Du kan vel si det til meg. Da mtte
han si det.
Det er en skatt, sa han. For vi var sjrvere p ya og da kom det en farlig
sjrver og han ville ha skatten, men han fikk den ikke for jeg boksa han hardt, og
117
25.03.07 13:28
Side 118
s mtte han rmme, og s var skatten min.

N tror jeg du dikter litt, sa Anna. Var det gullpenger i skatteposen?
Halvor nikket. Bendik og Lorang spiste dem opp, sa han.
Det trodde ikke Anna.
Kan jeg f se den posen du har i lomma, Halvor?
Halvor hadde ikke lyst til vise Anna posen.
Buster fikk julepepperkakekjeks, sa han.
Buster? sa Anna. Har Buster vrt her? Halvor nikket.
Hvorfor fikk Buster pepperkaker, da? spurte Anna.
For at han danset, sa Halvor. Og s gav han labb. Buster er veldig flink.
Buster er litt lur ogs, sa Anna. N kan jeg vel f se den posen.
S trakk Halvor opp posen. S gav han den til Anna. Hun pnet den og kikket nedi.
Nei, men der er jo gullpengene, sa hun. Der var jo skatten min. Fikk du den av
Buster? Halvor nikket.
N blir barna i barnehagen glade, sa Anna. Hun gav Halvor en gullpenge.
N m jeg skynde meg til barnehagen, sa Anna.
Halvor sto stille, og Anna gikk fra ham. Men s snudde hun seg.
Kanskje du vil bli med? sa hun. Det var jo du som fant skatten. Den sjrveren,
det var vel bare Buster?
Halvor nikket. Jeg bare diktet litt, sa han.
Bendik viser hvordan han speidet etter skatten!
118
03EurekaApril2
Men
S gik
Hi
for
Bu
Sc
va
bl
F
jeg
De
Lo
Pu
Be
M
Da
gik
str
Hv
vo
ha
de
Til
ku
De
ten
lik
til
ba
So
ha
25.03.07 13:28
Side 119
Men nr jeg spr deg, s m du snakke sant, sa Anna.

S gikk de til barnehagen, og der fikk barna gullpenger. Og de smakte sjokolade!
er skrevet ned etter en improvisert forestilling som tre voksne hadde
Historien
for barna i den strste avdelingen. Den ene hadde to roller, som Bendik og
Buster. Den andre var Halvor, og den tredje var Lorang, som bare hermer.
Scenen ble laget mens publikum s p: Her er havet og her er bten, osv. Bten
var en madrass. (Den kunne ogs vrt tegnet p golvet.) Rundt bten l det
bltt stoff; det var havet.
Fr forestillingen begynte presenterte de voksne seg. Nr jeg har lua p meg, s er
jeg Bendik, og nr jeg har jakka og skjerfet, s er jeg Anna, sier den voksne.
Den frste delen sluttet med at Halvor oppdaget Anna. Da gikk Bendik og
Lorang ut av scenen.
Publikum hrte at Anna ropte p Halvor fra et sted utenfor scenen, mens
Bendik byttet til sjal i stedet for lue.
Men Halvor ble stende (og publikum skjnte nok hvorfor).
Da Anna kom inn, begynte andre delen. Den sluttet med at Anna og Halvor
gikk sin vei. N kom den tredje voksne inn og sa at det var det som hendte p
stranda, denne dagen. N er Anna og Halvor p vei til en barnehage, sa hun.
Hvilken barnehage tror publikum at det er? De gjettet rett, og s ryddet den
voksne bort havet og bten, for n skulle det ikke vre strand der, bare barnehage. S kom Anna og Halvor, og s fikk publikum hver sin gullpenge. Og
den smakte sjokolade!
Til slutt tok Anna og Halvor av seg kostymene og ble seg sjl igjen, og s
kunne publikum klappe!
Det hender at de voksne tar en prat med publikum etter en forestilling. Hva
tenker de om det de har sett? Var det rett, det personene gjorde? Hva ville publikum gjort? Har publikum noen erfaringer bidra med? Har de noen forslag
til lsninger? Denne gangen spurte aktrene, som ikke var godt kjent med
barna, om hva publikum likte best. Flere syntes Buster var morsomst, men
Sondre (5) syntes det var mest spennende da Halvor ikke ville si hva han
hadde i lomma.
119
04EurekaApril2007A.qxp
25.03.07 13:31
Side 120
Historier om hekser og troll
Den lille prinsessa og heksa Sutraputra

Det var en gang ei lita prinsesse som likte leke i hagen rundt slottet. Hver dag
kom prinsessas vakt med et teppe og ei pute som prinsessa kunne hvile seg p nr
hun ble trett. Men vakten ble ofte fortere trett enn den lille prinsessa.
Bortenfor slottet l en stor skog. Dypt, dypt inne i skogen bodde ei ond heks. Hun
hadde ingen datter, og derfor nsket hun seg ei lita jente. En dag var heksa ute og
fly p kosteskaftet sitt. Hun fly hyt over slottet. Da fikk hun ye p den lille
prinsessa i hagen. Hun sprang rundt og plukket blomster.
Neimen, der er jo den lille tjenestejenta mi, sa heksa og skrattet. N ville hun
rve den lille prinsessa.
Det hadde vrt en fryktelig sterk storm om natta, og stormen hadde revet
blomstene opp fra busker og bed. N l de strdd rundt p plenen. Den lille
prinsessa plukket blomstene opp; det var en rd og en rosa og en bl og en lilla og
en gul og en hvit blomst.
Vakten mtte flge etter prinsessa der hun sprang rundt i hagen, og han ble s trtt,
s trtt S satte han seg ned, og s sovnet han.
Da kom den onde heksa inn i hagen. Hun trakk kosteskaftet etter seg og listet seg
inn gjennom hageporten. Den lille prinsessa satte seg p teppet og ordnet
blomstene, og heksa snek seg nrmere og nrmere...
Det var et ekorn der i hagen som prinsessa likte leke med. Ekornet s at heksa
kom og at vakten sov. Da ville ekornet hjelpe. Det hoppet fram til vakten og kastet
en kongle i hodet p vakten. Men vakten vknet ikke. Akkurat da byde heksa seg
over prinsessa, og prinsessa s det stygge heksefjeset og skrek. Da vknet vakten.
Han spratt opp og stormet fram og grep kosteskaftet til heksa og jagde henne rundt
i hagen og ut av porten.
Vekk med deg! skrek han, og s slengte han kosteskaftet etter henne. Heksa
skrek av sinne, men hun hadde ikke med seg tryllestaven sin, s hun kunne ikke
gjre annet enn rmme ut av hagen.
Jeg kommer tilbake, hvisket heksa, men det var det ingen som hrte.
N ville vakten ha prinsessa med seg inn i slottet. Men prinsessa ville ikke. Hun
ville sitte p teppet og ordne blomstene sine. Det nyttet ikke hva vakten ville; han
mtte st ved siden og holde vakt. Prinsessa snakket til blomstene om de vakre
120
03EurekaApril2
Jeg h
Det
Nei,
Da tra
Det
Han
Bendi
Jeg v
en farl
skatten
sa Hal
Du b
Ja, f
Men d
sjrv
N v
med o
Ja, f
Halvo
hver. S
Der
Bendi
Bendi
spring
voksen
Hei
den m
med g
Hvo
Det vi
Du H
Inge
Kan
Halvo
Du h
Men H
Jeg t
han si
Det
sjrv
r
n
25.03.07 13:31
Side 121
fargene de hadde, og hun telte dem om og om igjen. Vakten ble s trtt at han
mtte sette seg. Og s sovnet han igjen.
Da kom heksa tilbake. Og n hadde hun med seg den magiske tryllestaven sin. Hun
ville trylle prinsessa i svn og trekke henne med seg ut av hagen. Heksa hadde tatt
av seg heksehatten og kledd seg som ei kone. Hun snek seg forbi vakten som sov,
og s kom hun fram til prinsessa p teppet.
God dag, god dag, sa hun og gjorde seg s st i stemmen.
Prinsessa skvatt, men hun ble ikke redd; hun s p den vennlige konen og smilte.
Vil du ha en blomst? spurte prinsessa. Hun rakte fram den rde rosen.
Gjerne det, sa kona, og s svingte hun tryllestaven over jenta. Prinsessa trodde
hun skulle f den fine staven som takk for blomsten.
Takk, sa prinsessa, og s tok hun tak i staven. Da mumlet heksa trylleordet: Sulle
lulle love, sove, sove! Prinsessa sank sammen p teppet, og ynene lukket seg.
Men hun holdt fast i staven. Heksa slet i tryllestaven, men prinsessa holdt den fast.
Da skrek heksa av sinne, og s vknet vakten. Han kom i full fart, og han var
fryktelig sinna. Heksa kunne ikke gjra annet enn slippe taket og flykte uten
tryllestaven sin.
N var du flink, sa vakten til den lille prinsessa. Hun svarte ikke. Da s han at
prinsessa sov. Hun kan ikke ligge her, tenkte vakten. Heksa kommer kanskje
tilbake. Jeg m vekke prinsessa, tenkte vakten. Han ropte, og han trampet, og han
klappet i hendene, men prinsessa sov og sov. Da s han seg omkring etter hjelp.
Det lille ekornet kom hoppende med en kongle.
Ekornet slapp konglen ned p prinsessa, men hun vknet ikke. Hun bare sov og
sov. Det kom flere inn i hagen for hjelpe. De prvde vekke henne alle sammen,
men hun vknet ikke. Hun l stille p teppet med hodet p puta og sov.
Da kom den gamle kongen ruslende inn i hagen. Han gikk like fram til prinsessa
p teppet.
Hvorfor sover hun? spurte kongen. Vakten fortalte at den onde heksa hadde
tryllet prinsessa i svn. Min stakkars lille pike, sa kongen. Han byde seg og strk
prinsessa over hret.
Hva er det hun holder i hnden? spurte han.
Det er tryllestaven til heksa, sa vakten.
Den skal hun ikke ha, sa den gamle kongen. Han rykket tryllestaven ut av handa
til prinsessa og slengte den i bakken. Vakten trampet p staven s den gikk i
stykker. N var trolldommen brutt. Da vknet prinsessa og smilte til kongen.
Vil du leke med meg? spurte hun. Det ville den gamle kongen. Og siden var han
med prinsessa ut i hagen hver eneste dag.
Men den onde heksa ble s eitrende sinna fordi hun ikke hadde noen stav trylle
med, at hun fly av sted p kosteskaftet; langt, langt bort fly hun, og hun kom
aldri mer tilbake.
121
25.03.07 13:31
Side 122
Historien er skrevet etter samtale med barna i Bamsestua barnehage om hva de

ville hre eventyr om. De voksne i Bamsestua hadde vist teater om Kongen og
klkeren. Historien handler om heksa Sutraputra og geita hennes, men heksa
var ikke med i forestillingen. Det var barna misfornyd med. De ville lage en
historie om denne heksa, og s ville de treffe henne.
Den voksne lurte p hvilke andre folk eller dyr som skulle vre med i historien. Hvis de skulle leke historien om heksa, hvem ville de vre da? En ville
vre prinsesse, en ville vre konge, en ville vre vakt og en ville vre ekorn.
(Det hadde foregtt en ekornlek flere dager i barnehagen.)
Etter fortelling og gjenfortelling ville barna, som var fire av de strste i barnehagen, leke historien, og kanskje vise den for de noen av de andre barna i
barnehagen.
Vi trengte ikke stor plass. Golvet var scenen. Der la vi et golvteppe; det var
hagen. Aktrene kom inn gjennom en pen dr. Vakten som jagde heksa,
sprang i ring rundt teppet, fr heksa forsvant ut av dra.
En voksen var forteller og bandt sammen handlingen. Hun hadde ogs rollen
som konge, for den som skulle vre konge, ville heller vre ekorn.
I andre barnehager trengs det kanskje flere roller. Det er ikke vanskelig dikte
inn noen flere figurer, dyr eller personer som prinsessa leker med, eller noen
folk som prver vekke henne.
Kongen sender kanskje bud etter en trommeslager eller ei kone som har en
hane som galer s hyt at alle m vkne (uten prinsessa), eller en jeger som
kan skyte et skudd i lufta, for eksempel. Det br ikke vre for mange aktrer
med. Da er det bedre leke historien om igjen, og bytte p rollene.
04EurekaApril2
Og de
Da ko
Men d
Nei,
Vi e
armen
Jo, v
med s
opp ga
Da hek
nsten
de vill
Det va
nsten
heksa
Da de
de fem
nede i
med, s
Heksa og de fem garnnstene

Det var en gang ei kone som hadde fem sm barn. De var nesten akkurat like
gamle, og de s like sm ut alle fem. Kona var en god mamma. Hun klippet sauene
sine og fikk ull og garn av dem. S strikket hun gr kapper og gr luer og strmper
og sokker og votter til ungene sine.
Da ble de fem ungene aldeles gr og ulne fra topp til t. Og de tumlet rundt i snen
og hadde det varmt og deilig. De s ut som noen sm grnisser.
Det var en stor skog like i nrheten. Der ville ikke mammaen at de skulle leke, for
det bodde ei stygg heks inni skogen. Ungene mtte bare leke rundt i hagen, og de
mtte ikke klatre over gjerdet og g inn i skogen.
Men en dag da barna var ute og lekte, fikk de ye p et hull i gjerdet. Og da glemte
de det de hadde lovet, og s krp de gjennom hullet og gikk inn i skogen. De var
s veldig nysgjerrige p hvordan det s ut der inni skogen. Jo, der var det mye sn!
122
De fem
av en ut
25.03.07 13:31
Side 123
Og de hoppet og rullet i snhaugene!

Da kom heksa! Hun klv over en svr snhaug, og plutselig stod hun foran dem.
Men de visste ikke at det var ei heks; de trodde det var ei vanlig kone.
Nei, men se, der er jo mine fem sm gr garnnster, sa heksa.
Vi er ikke dine garnnster, sa Mads. Han var den eldste. Han stilte seg med
armene i siden.Vi er bare mors barn, sa han. Da mtte heksa le.
Jo, visst er dere mine garnnster, sa hun. Se bare her! S pirket hun borti dem
med staven, og plutselig ble de forvandlet til fem sm gr nster. S plukket heksa
opp garnnstene og puttet dem ned i posen sin. S gikk hun hjem.
Da heksa kom hjem, la hun garnnstene p bordet. Men da skulle du sett de fem sm
nstene! De hoppet og rullet rundt p bordet og ned fra bordet og bortover golvet, for
de ville jo naturligvis hjem til mor si. Og heksa satt p en stol og lo.
Det var ei svr svart katte der i huset. Og katta satte i gang med jage garnnstene. Katt og nster rullet rundt omkring i en vill lek, over bord og benker, og
heksa slo seg p knrne og lo s hun hikstet.
Da de hadde holdt p en stund, bestemte hun at det fikk vre nok. Da puttet hun
de fem sm nstene ned i posen og knyttet den sammen. S fikk de ligge stille der
nede i mrket. N tenkte heksa at hun hadde funnet p noe riktig bra more seg
med, s neste morgen tok hun fram de fem nstene.
e
r
De fem ungene er figurer av leire og plastilina. Her er de kledd i restene av en raggsokk. Heksa er laget
av en utstoppet strmpe, piperensere og svart stoff.
123
25.03.07 13:31
Side 124
N skal vi ha det moro, sa heksa. Og s lot hun katta jage dem rundt og rundt.
De stakkars nstene var s redde for kattas klr, at de fr omkring som
snurrebasser.
Heksa lo s hun ristet av katteleken. Da hun syntes hun hadde ledd nok, plukket
hun nstene opp og puttet dem i posen igjen og la posen p bordet. Men denne
gangen glemte hun knyte posen ordentlig igjen for hun hadde det s travelt.
Det var noen krker der i skogen. N holdt de et forferdelig leven, og heksa ville
skynde seg dit og se hva som var p ferde. Hun skyndte seg ut, og s glemte hun
lukke dra ordentlig igjen etter seg.
Da rullet de sm nstene forsiktig ut av posen og trillet ned p golvet. Heldigvis
hadde katta sovnet borte ved ovnen. Og dra stod p gltt. De fem sm nstene
rullet fort over golvet og ut gjennom dra og ut i skogen i en virvlende fart, for
komme hjem til mor si. Husj, s de fr gjennom skogen. Det gikk s fort, s fort,
s du kan ikke tenke deg!
Frst mtte de en hare. Han ble s redd at han stoppet opp og slo en kollbtte
baklengs i snen. Haren trodde det var fem gevrkuler som kom susende. Men da
han ikke hrte noe skudd, s sprang han videre over snen.
S mtte de en rev. Han trodde det var fem sm gr mus, som kom pilende med
halene etter seg. Reven skyndte seg legge fra seg orrhna som han bar i kjeften,
for han ville jage musene. Men da han skulle jage dem, s var de allerede borte.
S mtte de ei kone som gikk og dro p en kjelke. Og hun trodde det var fem sm
gr kattunger som sprang p rekke gjennom skogen, og hun stoppet og ropte: Pus,
pus, pus! Men fr hun visste ordet av det, var de borte.
De fem sm nstene rullet videre, fort, fort, inn gjennom hullet i gjerdet. Og s var
de ute av skogen. Men da ble de barn igjen! For utenfor skogen hadde heksa ingen
trollmakt! S trasket de inn gjennom dra i stua til mor.
Hvor i all verden har dere vrt? spurte mor.
N skulle de st i skammekroken alle sammen, fordi de hadde vrt ulydige og gtt
i skogen. Men de ba mor si s pent om forlatelse og sa at de aldri skulle gjre det
mer. Og da slapp de st i skammekroken for den gangen.
Snille mor, la oss f garn s vi kan nste hvert vrt nste fr heksa kommer, sa
Mads. Han var en klok gutt. Og s fikk de hver sin garntull og begynte nste, s
fort de kunne. De hadde akkurat ftt nstene ferdige, da heksa banket p dra. De
la nstene p bordet, og s krp de inn under senga, alle fem.
Heksa var s ond, s ond. S snart hun oppdaget at nstene var forsvunnet, ga hun
seg i vei for lete etter dem. Frst s mtte hun en hare.
Har du sett mine fem sm gr garnnster? brummet hun.
Nei, ikke garnnster, sa haren. Jeg s bare fem sm kuler som kom susende. Og
da ble jeg fryktelig redd!
124
04EurekaApril2
fargen
mtte
Da ko
ville tr
av seg
og s k
God
Prinse
Vil d
Gjer
hun sk
Takk
lulle lo
Men h
Da skr
frykte
trylles
N v
prinse
tilbake
klappe
Det lil
Ekorn
sov. D
men h
Da ko
p tep
Hvo
tryllet
prinse
Hva
Det
Den
til prin
stykke
Vil d
med p
Men d
med, a
aldri m
25.03.07 13:31
Side 125
Hvor hen fr de? spurte heksa.

Hit og dit, sa haren, men han var enn s yr av redsel, at han pekte aldeles galt.
Og heksa hastet i vei gjennom snen. Hun ble bde kald og vt, men det var ikke
spor av nstene. Da snudde hun, og n var hun enda sintere.
S mtte hun reven med orrhna i munnen.
Har du sett mine fem sm gr garnnster? gneldret heksa.
Jeg har ikke sett noen garnnster, sa reven. Jeg s bare fem sm mus som pilte
over snen.
Hvilken vei? skrek heksa.
Dit, sa reven, og pekte helt gal vei, for han hadde bestemt seg for at heksa ikke
skulle f tak i de fem musene. Han ville jage dem sjl.
N bar det i vei med heksa igjen i feil retning, og til sist ble hun hengende fast i
buskaset. Hun rev seg ls, og n var hun s eitrende sinna at det sprutet av henne.
Rett som det var s mtte hun kona med kjelken.
Har du sett de fem sm garnnstene mine? skrek heksa.
Jeg har ikke sett noen garnnster, sa kona vennlig. Men jeg s fem sm ste
kattepuser som sprang gjennom skogen.
Hvor hen sprang de? skrek heksa.
Jeg tror de sprang nedover vegen, mot det bl huset der borte, sa kona.
Og heksa fr i vei over gjerdet og grden, og s var hun borte ved huset, og s
banket hun p. Heksa visste jo ikke at det var barnas mamma som bodde der i
huset. Og heksa tenkte ikke p at nstene var blitt forvandlet til barn igjen, da de
kom ut av skogen. Hun var bare slem. Hun dundret p dra av all sin kraft.
Hva er det som str p? spurte mora da hun pnet dra.
Har du sett de fem sm gr nstene mine? ropte heksa, og s stakk hun den
lange nesa si i drgltten og kikket inn.
Kan det kanskje vre disse? sa mora. Hun rakte fram de fem sm gr garnnstene av ull.
Ja, det er dem! Det er dem! sa heksa. Hun rakte fram de lange krokete fingrene
sine for gripe nstene. Men mora holdt nstene bakom ryggen.
Du skal f dem p et vilkr, sa hun. Du skal si: Nr jeg fr mitt, s m du
beholde ditt.
Det kan jeg vel si, freste heksa. Nr jeg fr mitt, s m du beholde ditt, brummet
hun. S fikk heksa de fem sm nstene og puttet dem i posen og skyndte seg hjem
til heksestua. Da krp barna fram og var s glade at de danset rundt den snille
mammaen sin.
Da heksa kom hjem, s tok hun opp nstene og la dem p bordet med det samme,
for hun lengtet etter f seg en god latter.
Hopp n! befalte hun. Men nstene l der de l. Hrer dere ikke at dere skal
hoppe! skrek heksa og puffet til nstene, s de ramlet ned p golvet. Og der l de
125
25.03.07 13:31
Side 126
og rrte seg ikke.

Da pusset heksa katta p dem. Men katta ble snart trtt, for hun var for gammel til
leke med nster som ikke hoppet eller snurret sjl.
Plutselig forsto heksa at hun var blitt lurt. Og da hun skjnte det, ble hun s
forferdelig sinna at hun sprakk! Og det var jo bra, for n kunne alle g inn i den
vakre skogen uten vre redd for bli tryllet av en ond, gammel heks. For n var
heksa borte.
Harriette Sderholm
i Bamsestua synes det er morsommere se figurene i en historie enn
Barna
bare hre om dem. De vil ha bordteater med figurer. Denne historien har
mange figurer, og den foregr bde inne og ute; derfor er den vanskelig
dramatisere som bordteater. Men vi kan lage et tabl med vinterskogen og
figurene. Barna leker innenfor gjerdet, og heksa lurer bakom et tre i skogen
bortenfor. Et stykke unna str reven og haren og kona med kjelken.
Presentasjonen av figurene skaper forventning hos publikum, og for noen er
det kanskje en hjelp til flge med i fortellingen.
Hva syntes publikum var mest spennende? Vi hjelper hverandre lage et nytt
tabl av et dramatisk yeblikk i historien.
Da alvene lurte heksene og de onde feene

Langt inne i skogen, i ei hule djupt nede under jorda, bodde det noen sm alver.
Hver morgen var de travelt opptatt med gjre rent og rydde, s det ble fint i stua.
Nr de var ferdige med det, klatret de opp av jorda, gjennom en hemmelig gang,
og s danset de ut i skogen. Der samlet de mat. Og nr de s et dyr eller en fugl
som var i trbbel, s prvde alvene bestandig hjelpe. For alver er noen snille
smfolk.
I ei anna hule inni skogen, der bodde heksene. Alle heksene hadde ei magisk bok,
og alle bkene var lst inn i en stor boks. Hver morgen lste heksene opp boksen
og tok ut hver si bok. De leste i boka og bestemte hva slags hekseri de skulle
gjre den dagen. De la boka i boksen og lste den. S dro de ut i skogen for
finne det de trengte til hekseriet.
Ute i skogen gikk alvene og plukket br og rtter. Heksene oppdaget alvene og
bestemte seg for trylle dem til trr. De byde seg ned og krp nrmere og
nrmere, og alvene merket ingen ting. Alvene danset lett over bakken med br
og rtter i armene.
126
04EurekaApril2
Plutse
trr! H
hekses
Det bo
en dig
S dan
Noe sl
traff.
De sta
heksem
sang d
Men d
mellom
de var
simsal
feene
Om na
kappe
bken
Midt p
magie
veldig
av dem
og s l
ikke fi
heksen
De an
trylles
finne d
feenes
De lur
hva de
dem ti
onde f
Hekse
Men a
heksen
de fry
Det
Men f
25.03.07 13:31
Side 127
Plutselig tegnet heksene et magisk tegn i lufta og simsalabim s ble alvene til
trr! Heksene skrattet fornyd og skyndte seg tilbake til hulen sin for lage
heksesuppe.
Det bodde ogs noen andre der i skogen; det var de onde feene. De bodde inne i
en diger trestamme. Hver morgen pnet de et skap og tok ut de rde stavene sine.
S danset de ut i skogen og s seg omkring, for se om det var noe ugang gjre.
Noe slemt! De stjal ntter fra ekornet og egg fra fuglene og plagde alle dyra de
traff.
De stakkars alvene skulle heldigvis ikke vre trr bestandig. Etter en stund var
heksemagien over, og s ble de forheksede trrne til alver igjen. Og s danset og
sang de rundt i skogen.
Men de onde feene var ogs i skogen. De oppdaget alvene som danset rundt
mellom trrne. Og de onde feene byde seg ned og krp nrmere og nrmere til
de var helt nr alvene. S lftet de onde feene tryllestavene sine over alvene og
simsalabim s var alvene forvandlet til sopper! De stakkars alvene! De onde
feene lo for seg selv; de syntes det var moro trylle!
Om natta gjemte de onde feene vekk de rde tryllestavene sine fr de tok av seg
kappene og skoene og la seg til sove. Og den natta lste heksene inn de magiske
bkene sine fr de tok av seg hattene og kappene og la seg for sove.
Midt p natta hendte det noe ute i skogen der alvene satt og var sopper. Da var
magien til tryllestavene over, og soppene ble forvandlet til alver igjen. N var de
veldig sinte alver! De hvisket sammen, og s bestemte de hva de ville gjre. Noen
av dem trippet p t fram til heksenes hus. De listet seg inn uten vekke heksene,
og s lette de etter de magiske bkene. Men de var jo gjemt bort, og alvene kunne
ikke finne dem. De lagde et fryktelig rot i heksehuset, og s tok de med seg
heksenes hatter da de listet seg ut. Og heksene sov og merket ingen ting.
De andre alvene listet seg inn i huset til de onde feene og lette etter de rde
tryllestavene. Men feene hadde gjemt bort tryllestavene, og alvene kunne ikke
finne dem. De lagde et fryktelig rot i huset til de onde feene. Og s tok de med seg
feenes sko da de listet seg ut. De onde feene sov og merket ingen ting.
De lure alvene mtte hverandre i skogen, og s hvisket de sammen og bestemte
hva de skulle gjre med skoene og hattene. Alvene, som hadde feenes sko, tok
dem til heksehula og la dem der, og de som hadde heksenes hatter, tok dem til de
onde feene og la dem der.
Heksene sov, og de onde feene sov, og ingen merket noen ting.
Men alvene gjemte seg midt inne i skogen og ventet. Neste morgen vknet
heksene og de onde feene. De s det forskrekkelige rotet i stuene sine, og da ble
de fryktelig sinte. S oppdaget heksene skoene!
Det er feene som har gjort dette, skrek heksene. N skal vi lre dem ei lekse!
Men feene hadde oppdaget heksenes hatter!
127
25.03.07 13:31
Side 128
Det er heksene som har gjort dette, hylte feene. N skal vi lre dem ei lekse!
De skyndte seg ut av husene sine, og s mtte heksene og feene hverandre midt
inne i skogen. N var de fryktelig sinte p hverandre!
Hokus! Pokus! skrek de onde feene og svingte tryllestavene over heksene.
Hokus! Pokus! skrek heksene i samme yeblikk.
Og s ble feene forvandlet til trr, og heksene ble forvandlet til sopper! Alvene
krp fram fra gjemmestedene sine og s p dem.
Og nr de var helt sikre p at det var trygt, s listet de seg fram og tok tryllestavene fra feene og de magiske bkene fra heksene. S knekte de tryllestavene og
rev i stykker de magiske bkene. Og s dro de hjem til hulen sitt dypt under jorda.
Etter en stund gikk magien over. Da ble soppene til hekser og trrne ble til onde
feer igjen. Men de magiske bkene og de rde tryllestavene var delagt, og
heksene og de onde alvene hadde ingen magisk makt lenger. De rmte hver sin
vei ut av skogen, og de kom aldri tilbake.
Ronald James
kan vi se at vi er de snille alvene og ikke de slemme heksene, eller
Hvordan
omvendt? Vi prver ut de ulike rollene, hvordan de beveger seg og hvordan de
ser ut i fjesene (minespill).
Og hvordan er de onde feene?
Det er gjerne stas f et lite kostyme eller en rekvisitt som karakteriserer rollen
(og det er til stor hjelp for huske hvem en er). Alvene kan ha skjerf av
shiffong, de onde feene har tryllestaver, og heksene har heksehatter og magiske
bker. Den voksne forteller mens aktrene mimer handlingene. Det er viktig at
fortellingen ikke gr for fort; den voksne m kanskje gjenta og gjerne ta pauser,
s aktrene fr tid til handle og gjerne snakke seg imellom. Sm barn har
gjerne behov for kommentere det som skjer med noen spontane replikker.
I stedet for leke hele historien, kan vi ta den som utgangspunkt for en lek,
der vi velger vre en av de tre figurene.
En frskolelrer forteller: Jeg har lekt historien med barna i barnehagen ute.
Vi var hekser og hadde usynlige heksestaver. Vi lagde trylleformler og leste i
de usynlige bkene som barna kom med. Vi gikk som hekser og pratet som
hekser. Mens vi sov, var det noen som stjal de usynlige hattene vre. Det
utviklet seg til en lek med mye improvisasjon, og barna var med p
bestemme hva som skulle skje.
128
04EurekaApril2
Hvo
Hit o
Og he
spor a
S m
Har
Jeg h
over s
Hvil
Dit,
skulle
N ba
buskas
Rett so
Har
Jeg h
kattep
Hvo
Jeg t
Og he
banke
huset.
kom u
Hva
Har
lange
Kan
nsten
Ja, d
sine fo
Du s
behold
Det
hun. S
til hek
mamm
Da he
for hu
Hop
hoppe
25.03.07 13:31
Side 129
Da trollungene gikk til kjempefjellet

Det var en gang for lenge siden en trollfamilie som bodde i ei hule langt inne
mellom fjella. Det var trollmor og trollfar og sju trollunger.
Det minste lille trollet het Busen, for han var en liten sinnatagg. Han buste opp og
bokset i lufta med de sm nevene sine. De andre trollungene het Bolle og Bulder
og Brak og Barsk og Br.
Den eldste trollungen var storebror; han het Basta, for han var streng. Han greide
godt holde styr p trollflokken. Nr de ertet og kranglet og sloss, s pekte
storebror Basta p dem og sa: BASTA SIER SLUTT! Da var det slutt med det
samme, og det var bra, for trollunger kan ogs bli lei av sloss.
Hver dag var trollfar ute og jaget ulv og bjrn mens trollmor lrte ungene opp til troll.
Hun var stolt over ungene, for de var s trollete! De var s flinke til gjre motsatt!
Et graut! Slurp og smatt og rap! sa trollmor. Da satt de sju trollungene s pent
ved bordet, og de holdt sleiva s fint i neven og t s vakkert som om de var i
kongsgrden.
Spis pent! sa trollmor. Da slurpet de i seg maten. Da sveivet de sleiva i lufta og
klasket den ned i bollen s grauten skvatt! For da lekte de at sleiva var ei krke
som datt ned i et myrholl, kra-kra, skvish-skvash, kra-kra!
Og de slurpet og de smattet og de rapte og ropte og gol ved bordet, og trollmor
bare lo!
Nr de var ute nord i fjella, s var det p samme mten.
Tramp i vei! sa trollmor. Da trippet trollungene s lett og fint. Og de vugget s
lett med rumpene og svingte med svansen.
G pent! sa trollmor. Da trampet de i vei. De sparket og spente, s stein sprutet
og sla skvatt, og de trkket rett oppi vanndammene, plish, plash! For trollungene
hadde lrt gjre motsatt, og trollmor var blid og fornyd.
En dag lrte trollmor ungene herme.
B! skrek trollmor og hyttet med knyttneven.
B! skrek trollungene og hyttet med knyttnevene. (Snn! sier fortelleren, og
publikum hermer.)
Huttemegtu! sa trollmor, og slo armene om seg og skalv i kroppen.
Huttemegtu! sa alle trollungene og slo armene om seg og skalv i kroppen. Snn!
Fyk og fei og kost i vei! sa trollmor, og lot som om hun kostet golvet.
Fyk og fei og kost i vei! sa trollungene, og lot som om de kostet golvet de ogs.
Snn! Det var en veldig morsom lek.
Hver dag var trollungene ute mellom fjella. Trollmor hadde en trollkikkert og med
den kunne hun se ungene sine n de var langt borte.
Langt, langt nord i fjella l Kjempen. Det var et digert fjell, med hode som en
diger trollkar. Nesa var s svr som en hundremetersbakke, og munnen var en
129
25.03.07 13:31
Side 130
klft i fjellet, et svrt gap.

Den som detter oppi der, kommer aldri opp igjen, sa trollfar. Han likte fortelle om
Kjempen. Nr kjempen reiser seg, s rister hele fjellet, og da blir det verst for den som
har gtt seg bort opp nesa hans, sa trollfar. Han ristet p hodet nr han tenkte p det.
G aldri til Kjempen! sa han til trollungene.
G aldri dit, sa trollmor.
Men en dag gjorde de det likevel. Den dagen var de sju trollungene nord i fjella
for skremme krker. Trollmor var hjemme og kokte trollkjerringsuppe. Den var
kokt p bjrnebein og paddelr. Den var fet og god. Trollungene skulle f ete
suppa nr de kom hjem og var glupende sultne. Trollmor var s opptatt av suppa
at hun glemte se etter ungene. Og da hun husket kikkerten og satte den for
ynene, kunne hun ikke se dem lenger.
Langt, langt nord i fjella rente trollungene omkring. Storebror Basta passet p at
ingen kom for langt ut p et stup. Han rente etter den ene og den andre og grep
dem i luggen og slengte dem tilbake inn p trygg grunn. S lftet han pekefingeren mot dem sa: BASTA SIER: IKKE G UT P STUP! Storebroren
hadde det s travelt at han glemte se etter hvor langt de var heimefra. Han
glemte ogs se etter lilletrollet Busen.
De andre trollungene rente rundt og jagde krkene. Men lille trollet Busen var
ikke som de andre. Han likte g for seg sjl. Han likte vre alene; da tenkte
han tankene sine, og da snakket han med seg sjl. Og lille Busen gikk og gikk, og
s kom han langt bort fra de andre.
Hvor er Busen? spurte Bollebror. Da stoppet storebror Basta og s seg omkring.
Lille Busen var ikke der.
Jeg vet ikke, sa Bulder.
Vi har ikke sett han, sa Brak.
Han gr og gr, sa Barsk.
Han har gtt seg bort, sa Br. Og s sukket de alle sammen, for n mtte de lete
etter lilletrollet. De ropte og skrek etter lillebroren, men Busen svarte ikke. Og n
var de kommet langt, langt hjemmefra.
Vi orker ikke lete mer, sa Barsk.
Nei, for det orker vi ikke, sa alle de andre. Men storebror Basta sa at det mtte
de. Vi m finne Busen, sa han. Alle m lete.
S gikk de alle sammen og lette bak steiner og nedi sprekker i fjellet; de lette og
lette. Og tilslutt kom de helt fram til det store fjellet som hette Kjempen. De stod
og s opp p fjellet der trollfar hadde sagt at de ikke mtte g. Og der fant de
lilletrollet Busen.
Han sitter p nesa til Kjempen, sa Bulder. Ja, der satt Busen og sov.
Det har han ikke lov til, sa Brak.
Kanskje Kjempen blir sinna, sa Barsk.
130
04EurekaApril2
Og s
Og d
N v
Busen
S sat
klatret
og bar
drnn
Kjem
Han sk
tordne
N m
st og
Da tok
nedov
N k
mtte
rufsete
N ska
han: B
storeb
fjellet
Skal
Lille B
Som
Storka
de had
fra kje
Da de
ville ik
id. Sk
Busen
tok et
Alle v
og to s
stoppe
ER VI
la ogs
Trollfa
og lytt
25.03.07 13:31
Side 131
Og s rister hele fjellet, sa Br.

Og da detter vi ned, sa Bolle. Men det ville de ikke. De ville hjem.
N venter dere her, sa storebror Busen. Han mtte klatre opp og hente lille
Busen.
S satt de tett sammen nede ved foten av fjellet og ventet. Men storebror Basta
klatret s fort han kunne oppover fjellet, helt fram til lilletrollet. Han vekket Busen
og bar ham ned fra fjellet til de andre. Da blinket et lyn i lufta, og det skrallet et
drnn mellom fjella!
Kjempen er sinna. N m vi skynde oss vekk, sa storebror Basta.
Han skysset flokken foran seg. Det blinket og blafret i lys, og det skrallet og
tordnet i fjellet.
N m vi g, sa storebror Basta. Men lilletrollet Busen ville ikke g. Han ville
st og se p kjempetrollet som var s sinna at han blinket og tordnet.
Da tok storebror Basta tak i lille Busen og satte ham p skulderen og bar ham
nedover dalen.
N kan du g sjl, sa han og satte ham ned. Men Busen rev seg ls og sprang. S
mtte storebror Basta skynde seg og springe etter Busen. Han grep fatt i den
rufsete hrluggen hans og lftet ham opp og bar lillebroren tilbake til de andre.
N skal vi g sammen, sa storebror Basta. Han s p dem alle sammen, og s sa
han: BASTA SIER: SKYND DERE HJEM! Men trollungene ville ikke g fra
storebror Basta. De var redde for Kjempen. Kanskje han reiste seg der oppe i
fjellet og kom etter dem. Da fikk storebror Basta en id.
Skal vi leke gjre-motsatt-leken? spurte han. Ja, ja, det ville de alle sammen.
Lille Busen ville ogs vre med gjre motsatt.
Somle dere den veien, sa storebror Basta. Han pekte rett mot kjempen p
Storkampen. Da snudde de seg alle sammen og skyndte seg den andre veien, for
de hadde jo lrt gjre motsatt. De somlet ikke. De la i vei s fort de kunne, bort
fra kjempefjellet. Og det var akkurat det Basta ville.
Da de var kommet et langt stykke p hjemveien, satte lille Busen seg ned. Han
ville ikke leke mer. Han ville tilbake til Kjempen. Da fikk storebror Basta en ny
id. Skal vi leke hermeleken? spurte han. Ja, ja; alle ville leke hermeleken. Lille
Busen ville ogs leke hermeleken. Storebror Basta la armene bakom ryggen og
tok et kjempesteg fram, og alle la armene p ryggen og tok et kjempesteg fram.
Alle ville herme storebror Basta. Lille Busen ville ogs herme storebror. Et steg
og to steg og tre steg. S var Busen trtt. Han la seg ned og ville ikke g. Da
stoppet storebror Basta. Han la hodet bakover og ropte s hyt han kunne: HER
ER VI! Og alle trollungene la hodene bakover og ropte: HER ER VI! Lille Busen
la ogs hodet bakover og ropte. HER ER VI! ropte han s hyt han kunne.
Trollfar var ute p leting etter ungene sine; han sprang fra fjell til fjell. Han speidet
og lyttet etter rop. S hrte han dem. HER ER VI-VI-VI, ld det i fjellene. Og
131
25.03.07 13:31
Side 132
trollfar la p sprang igjen, like fram til stedet der alle ungene stod og ropte.
Trollfar tok Busen under armen, og s travet han i vei hjemover med ungeflokken
etter seg. Endelig kom de hjem til Haugefjellet. Der ventet trollmor ved gryta. Og
s kunne alle ete trollkjerringsuppe med bjrnebein og paddelr. Og den var varm
enn.
er det trollmor har i suppa si? Det kan barna vre med og finne p, og
Hva
kanskje havner vi der sjl! Det gjr vi nr vi leker Trollkjerringsuppe.
En voksen og barna tar hverandre i hendene og str i ring. Inne i ringen sitter
trollmor (med skaut). Hun rrer i en usynlig gryte, lukker ynene (for hun
har ikke lov til se hvem som gr i ringen), og s spr hun med grov
trollkjerringstemme: Hva skal jeg ha i suppa mi?
Ringen gr rundt mens hun spr. N stopper den; alle str stille mens trollkjerringa peker p en i ringen.
Den hun peker p m svare med sju (eller flere) ord, en hel setning: Du skal ha
ulvebein i suppa di! (Eller noe annet som kan vre godt for troll, men ikke for
folk!)
N skal trollkjerringa gjette hvem det var som svarte. Jeg vil ha Kari i suppa
mi! sier hun, for eksempel. Hvis det er rett, sier alle: Du fr ho!
Og trollmor kan sl armene om Kari, som fr en trollmor-klem og litt frydefull
kiling! Hvis det er plass, fr Kari sitte hos trollmor. Eller hun gr tilbake i
ringen. Eller hun fr bytte med trollmor og koke suppe og gjette.
Hvis trollkjerringa gjetter feil (hvis det ikke var Kari som svarte), s sier alle i
kor: Du fr ikke Kari i suppa di! Ringen gr rundt, og trollkjerringa fr prve
en gang til og enda en gang, og da fr hun sikkert litt hjelp i gjettinga.
De strste barna har sikkert glede av gjre stemmen sin s rar at ikke trollmor kjenner den igjen. De kan pipe svaret med en tynn, sped liten stemme,
eller de kan gjre rsten s grov at det hres ut som om det er bamsefar som
svarer!
Trollfar og prinsessa
Det beste trollungene visste, var sitte sammen og hre trollfar fortelle.
Hva skal jeg fortelle om i dag? spurte trollfar.
Prinsessa! sa trollungene.
Ja, trollfar ville gjerne fortelle om den gangen han tok ei prinsesse inn i trollheimen. Den historien ville trollungene hre om og om igjen. Det var den gangen
da trollfar var nord i fjella og jagde ulver. Han hadde kommet helt fram til
132
04EurekaApril2
Da tr
Det va
mellom
Det m
bokse
og Bra
Den e
godt
storeb
samm
Hver d
Hun v
Et g
ved bo
kongs
Spis
klaske
som d
Og de
bare lo
Nr de
Tram
lett me
G p
og sl
hadde
En dag
B!
B!
publik
Hutt
Hutt
Fyk
Fyk
Snn!
Hver d
den ku
Langt
diger t
25.03.07 13:31
Side 133
ulvehiet. Men ulvene var ikke der. Da ble trollfar sinna. Nr trollfar er sinna, da
kaster han stein. Og trollfar er s sterk at han kan plukke opp svre kampesteiner
og slenge dem langt av sted som om de er smpoteter.
Den gangen stod trollfar midt i steinura og tok kampesteinene og slengte dem
nedover fjellet, stein etter stein. Det ble et forferdelig brk i fjellheimen.
Langt, langt nede i dalen kom en hest i galopp med vogn etter seg. Det var
prinsessa og de to hoffdamene hennes som var p vei hjem til slottet. Den lille
prinsessa var vken og kvikk og nysgjerrig, og hun speidet rundt seg til alle
kanter.
Hva ser du etter? spurte hoffdamene.
Troll, sa prinsessa.
Da mtte hoffdamene le, for de trodde ikke at det var troll i fjella.
Det er ingen troll, sa de.
Jo, sa prinsessa. Trolla bor langt inne i berget.
Hoffdamene s p hverandre. Tenk om det bor troll i berget, tenkte de. N ville de
fort tilbake til slottet. De ropte til kjrekaren at han skulle piske p hestene, s de
sprang fortere. Men det ville ikke prinsessa.
Stopp vogna, sa hun. S mtte kjrekaren stoppe hesten.
Jeg vil ut og se, sa prinsessa. Hoffdamene sukket, men kjrekaren pnet dra p
vogna, og s sprang prinsessa ut. Hun var liten og lett, men hun var sterk, og hun
kunne klatre.
Prinsessa klatret i vei oppover berget. Hun var kommet opp p ei hylle i berget, da
den frste kampesteinen ramlet nedetter fjellet. Og s kom de andre etter, med
dunder og drnn. Fjellet ristet s prinsessa mtte sette seg ned og holde seg fast.
Nede p veien ble kjrekaren s skremt at han mistet tmmene, og hestene ble s
skremte at de satte av sted i full galopp med vogna etter seg, og hoffdamene ble s
skremt at de falt om hverandre og skrek.
Da det ble stille, reiste prinsessa seg opp og speidet oppover berget. Og langt der
oppe s hun en kjempediger gubbe. Det var trollfar. Da ble prinsessa redd. Hun
akte seg nedover den bratte fjellveggen og sprang s fort hun kunne tilbake til
stedet der vogna stod. Men vogna stod ikke der. Den var borte. Hestene var borte.
Kjrekaren var borte. Hoffdamene var borte. Prinsessa var helt alene mellom
fjella.
De kommer tilbake og henter meg, sa prinsessa til seg selv. Jeg str oppe p
berget, s ser de meg bedre, tenkte hun. S klatret prinsessa et stykke opp p
berget. Men da ble hun s trtt at hun satte seg ned p en bergknatt, og der sovnet
hun.
Da trollfar s det bitte lille menneskekrypet nede p berghylla, s ble han nysgjerrig. Det krypet m jeg se p, tenkte han, og s gav han seg i vei nedover
berget.
133
25.03.07 13:31
Side 134
Da han kom ned til hylla og fant det lille nurket som l der og sov, s plukket han
henne opp. Og da trollfar kom hjem, s hadde han ei lita prinsesse i sekken.
Prinsessa var den vakreste og fineste skapning som trollungene hadde sett.
Hun er liksom en blomst, sa lille Busen. Han ville leke med henne, men det fikk
han ikke lov til. Trollfar satte henne opp p ei berghylle inne i storstua til pynt.
Han var s stolt av den lille prinsessa si, og ingen fikk lov komme nr henne.
For trollfar var redd for at hun skulle g i stykker.
Bare se, ikke leke! sa trollfar.
Hver dag sto de sju trollungene under hylla og stirret p den lille jenta som satt
der oppe. Prinsessa snakket ikke med noen, for hun kunne jo ikke trollsprket.
Trollungene ble snart lei av glo; de sprang ut for leke som de pleide. Og s var
prinsessa alene med trollmor. Hun fulgte godt med i alt trollmor gjorde. Hele tida
tenkte hun p hvordan hun skulle komme seg ut av berget.
En dag bad prinsessa s pent om f komme ned fra hylla.
Jeg m bare rre litt p beina mine, sa prinsessa. Men trollmor hrte ikke hva
hun sa. Da brlte prinsessa s hyt hun kunne: Beina mine sover! Det hrte
trollmor, og s lftet hun prinsessa ned fra hylla og satte henne midt p golvet.
Spring litt rundt omkring, s vkner beina, sa trollmor.
Ja, det skal jeg, sa den lille prinsessa. Hun ville springe sin vei, vekk fra trollmor og ut av berget. Trollmor stod ved gryta og kokte ulvebein og s ikke at
prinsessa listet seg over golvet.
Hun merket ingenting fr prinsessa var kommet langt ut i hulegangen. Men
trollmor hadde lrt hvordan hun skulle stoppe smtroll som sprang fra henne. Og
n kom hun etter prinsessa og sprikte med fingrene og ropte: FRYS! Da stoppet
prinsessa, og s stod hun helt stille som om hun var frosset fast i fjellet. Hun kom
seg ikke ls fr trollmor klasket hendene sammen og ropte FRI! Men da grep
trollmor fatt i prinsessa og satte henne tilbake p hylla. Der stod hun da trollfar
kom hjem.
Jeg vil ikke ha henne her, sa trollmor. Du skal ta henne med deg ut.
Ja, ja, ta meg med ut, ba prinsessa. Hun lengtet s veldig ut av berget.
Jeg vil ha henne her, sa trollfar. Han likte ha ei prinsesse til pynt opp hylla.
Og prinsessa mtte selv finne en utvei. En dag var bde trollfar og trollmor ute.
Trollungene mtte vre inne og kjede seg. De hadde ikke noe annet gjre enn
st og glo p prinsessa p hylla.
Ta meg ned, s skal jeg lre dere noe nytt, sa prinsessa. Trollungene visste at de
ikke skulle leke med prinsessa. Men trollfar hadde ikke sagt at de ikke kunne ta
prinsessa ned nr hun ville lre dem noe. Den strste trollungen Basta klatret opp
og hjalp prinsessa ned.
Hva skal du lre oss? spurte storebror Basta. Han tenkte at det ikke var noe det
lille menneskebarnet kunne lre trollunger.
134
04EurekaApril2
Folk
lre
S vis
god d
Luk
Men d
med
Trollu
som b
Busen
henne
ynen
igjen.
Da tro
bukke
God
Vi h
Dere
trollun
de p
Hver d
sj,
Prin
Jeg
troll. D
Du t
ikke. T
mrkt
ville s
Nr
enn to
land. D
Jeg
Jeg ka
gjerne
opp p
Det va
prinse
skulle
Det bl
25.03.07 13:31
Side 135
Folkeskikk! sa prinsessa. Hun ville lre trollungene oppfre seg pent. Dere skal
lre hilse, sa prinsessa. Dere skal herme meg.
S viste hun dem hvordan de skulle bukke eller neie dypt, og ta folk i handa og si
god dag.
Lukk ynene, sa prinsessa. Jeg skal lre dere g i blinde.
Men det skulle hun slett ikke. Hun skulle springe ut av berget mens trollungene stod
med ynene lukket.
Trollungene gjorde som hun sa; de knep ynene sammen. Det var bare lille Busen
som blunket litt med det ene yet, og da s han at prinsessa sprang. FRYS! ropte lille
Busen, og s sprikte han med fingrene akkurat som trollmor gjorde nr han sprang fra
henne. Det hjalp jo ikke, for lille Busen kunne ikke trylle. Men da pnet de andre
ynene fort, og s fikk storebror Basta tak i prinsessa. Og han satte henne opp p hylla
igjen.
Da trollfar og trollmor kom hjem, stod trollungene i dra og tok imot dem. Noen
bukket, og noen neide s vakkert.
God dag, god dag, sa de. Trollfar og trollmor ble helt flne.
Vi har lrt folkeskikk! sa lilletrollet Busen.
Dere er ikke folk! skrek trollfar. Dere er troll! Dere skal ikke hilse som folk! Men
trollungene syntes det var moro bukke og neie. Og nr trollfar ikke s dem, s hilste
de p hverandre som folk.
Hver dag fikk prinsessa mat av trollmor. Det var den fete trollkjerringsuppa.
sj, sa prinsessa og spyttet ut maten. Da lo trollungene.
Prinsessa er trollete, sa lille Busen.
Jeg trur prinsessa m vre med meg ut en tur, sa trollfar. Ellers blir hun visst et lite
troll. Da ble trollmor fornyd. Den lille prinsessa ble ogs fornyd.
Du tenker nok at du skal rmme fra meg, sa trollfar til prinsessa. Men det skal du
ikke. Trollfar ville putte prinsessa ned seg i sekken, men det ville hun ikke. Det var
mrkt og skittent nedi sekken. Der var det like mrkt og utrivelig som i berget. Hun
ville sitte opp hodet til trollet.
Nr jeg sitter p hodet ditt, s kan jeg speide for deg, sa hun. Fire yne ser bedre
enn to. Men trollfar hadde yne s store som tinntallerkener; han kunne se over sj og
land. Den lille prinsessa hadde bare to sm glugger, s hva kunne vel hun f ye p?
Jeg kan se det som gjemmer seg i bergsprekkene og oppi tretoppene, sa prinsessa.
Jeg kan se bde ormer og ravner, sa hun. Hun visste at trollmor likte ormesuppe og
gjerne pyntet seg med svarte ravnefjr. Det syntes trollfar var bra, og han lftet henne
opp p skuldra.
Det var blitt kveld, og n tittet stjernene fram. I nord blinket ei stor stjerne, og
prinsessa visste at den ville vise henne veien hjem. Men hun visste ikke hvordan hun
skulle komme seg fri.
Det blir vel en utvei til slutt, tenkte prinsessa. Trollfar tok noen steg mot fjella i sr.
135
25.03.07 13:31
Side 136
Det var feil retning. N mtte prinsessa f trollet til stanse. Hun rusket ham i den
buskete hrmanken og skrek at hun s spor etter ulv.
Spor i nord! Spor i nord! skrek prinsessa.
Trollfar snudde seg rundt og speidet. Han s ingen spor, men prinsessa holdt p
sitt.
Spor i nord! ropte hun. Ja, s tenkte trollfar at han jo like gjerne kunne g i nord
som i sr.
Snn fikk prinsessa lokket ham den rette veien. Og n fikk prinsessa ye p ei
klft i berget. Nede i klfta l en fugl og flakset. Hun kjente den igjen. Det var ei
kongern.
Trefigurene som viser trollfar, prinsessa og lille Busen gav ideen til historiene om trolla om trolla p
Haugfjellet. En gjenstand kan vre utgangspunktet nr barn og voksne skal dikte ei historie sammen.
136
04EurekaApril2
ulvehi
kaster
og sle
Den g
nedov
Langt
prinse
prinse
kanter
Hva
Trol
Da m
Det
Jo, s
Hoffd
fort til
sprang
Stop
Jeg
vogna
kunne
Prinse
den f
dunde
Nede
skrem
skrem
Da de
oppe s
akte s
stedet
Kjre
fjella.
De k
berget
berget
hun.
Da tro
gjerrig
berget
25.03.07 13:31
Side 137
Det er en fugl der som sitter fast. Vi m hjelpe den ls, sa prinsessa. Hun hadde
tenkt hjelpe seg sjl ogs. Men trollfar hadde ikke tenkt hjelpe noen fugl.
Det er en orm der ogs, sa prinsessa. Jeg ser en diger orm nede i klfta.
Trollfar s ingen orm, men han tenkte at ormene kanskje var der likevel. Og
trollmor ville like at han kom hjem med ormeskinn. Klfta var trang og dyp, og
trollfar kunne ikke komme seg nedi og f fatt i ormer sjl. S satte trollfar
prinsessa ned p berget.
Du fr klatre ned og trekke den opp, da, sa trollfar.
Prinsessa akte seg ned i klfta. Det var ingen orm der; det var bare kongerna.
Den bakset med vingene, men den kom seg ikke ls, fordi den hadde ftt den ene
vingen fast i et tornekratt.
Jeg skal hjelpe deg, hvisket prinsessa til fuglen. S skal du hjelpe meg etterp. Hun
fikk rna fri fra krattet, og den flakset opp av klfta. Prinsessa klatret etter, og da
hun var oppe, lftet hun armene og viftet med dem som om de var vinger.
Kongerna skjnte hva hun ville. Den hoppet mot henne, og fr trollgubben fikk fatt
i den, hadde prinsessa slengt seg opp p fuglen. Der satte hun seg tvers over ryggen,
og rna slo med vingene og lettet og fly.
Den store fuglen bar henne hyt over fjella. Den fly etter stjerna, nordover og
hele veien hjem til slottet. Den lille prinsessa kom aldri mer tilbake til trolla i
Haugefjellet.
Snn var den historien, sa trollfar. N har vi ingen prinsesse her. Det er vel like
bra.
Like bra, sa trollungene. De ville ikke ha ei prinsessedokke p berghylla, nr de
bare mtte se p henne og ikke kunne leke. For ogs trollunger liker leke!
er en variant av Rdt lys, som mange frskolebarn kan. Her er
Frys-leken
det trollmor som str i den ene enden av lekeplassen og rrer i gryta si. I den
andre enden str ungene p rekke bak streken.
Trollmor vil vre i fred, men hun glemmer seg og roper FRI! Og alle ungene
setter av garde. N gjelder det komme frst fram til trollmor og gi henne et
klaps p baken! Men plutselig roper trollmor FRYS! Og s snur hun seg. Hvis
hun ser en som ikke greier stoppe eller som ikke str helt stille, da sier
trollmor at han skal g helt tilbake bak streken og begynne p nytt.
Nr de uheldige har kommet p plass, kan leken fortsette. Trollmor snur seg
mot gryta og roper FRI! S fr alle springe noen sekunder, fr hun roper
FRYS! igjen, og alle m stoppe.
Trollmor br ikke vente for lenge med rope, det blir mest spennende med
mange stopp underveis. Den som kommer frst fram til trollmor, fr vre
trollmor neste gang.
137
25.03.07 13:31
Side 138
Trollunger gr eller springer kanskje ikke helt som vanlige folk. Er vi inne,
aker de seg kanskje p rumpa framover golvet. (Har vi plass nok, kan vi prve
hvor mange mter vi kan vi bevege oss framover p.) Er vi ute, m de kanskje
hinke p et bein.
04EurekaApril2
His
Nisse
Det va
av Gu
satte h
S ten
har ald
hva sk
Vi fj
n vill
kua og
Kua st
kldde
Du k
Du k
Guri
Da k
i krok
Du l
Du k
Hun
Da k
Bjrne
liten n
Du b
bjrne
byde
Ja, d
S rus
til fjs
Det bl
som i
fram. G
138
25.03.07 13:31
Side 139
Historier om nisser
Nissen som ville gi en gave

Det var en gang en nisse som bodde i et fjs. Hver julekveld fikk nissen julegrt
av Guri. Guri var budeia p grden. Hun melket kua og lagde grt av melka. S
satte hun gryta ut ved fjset. Og nissen kom og t grten og ble mett og fornyd.
S tenkte nissen: Grten er en gave. Hvert r fr jeg en gave av Guri. Men Guri
har aldri ftt gave av meg. N vil jeg gi Guri budeie en gave, tenkte nissen. Men
hva skulle fjsnissen gi til Guri?
Vi fjsnisser, vi gir jo ikke gaver. Vi jager bort rotter, sa nissen til seg selv. Men
n ville han s gjerne gi Guri en gave. Men hva skulle han gi til Guri? Jeg vil g til
kua og sprre, tenkte nissen. S gikk nissen til kua.
Kua stod p bsen. Den rautet s hyggelig da nissen kom. Nissen klappet og
kldde kua.
Du ku, kan du si meg hva jeg skal gi i gave til Guri? spurte nissen.
Du kan gi melk, foreslo kua.
Guri har melk, sa nissen. Hun lager grten min av melk.
Da kan du sprre lammet, sa kua. S gikk nissen til lammet. Lammet l og hvilte
i kroken sin. Det brekte s hyggelig da nissen kom. Nissen klappet lammet.
Du lam, kan du si meg hva jeg skal gi i gave til Guri? spurte nissen.
Du kan gi henne ull, sa lammet.
Hun har ull, sa nissen. Hun har lue og skjerf og votter og sokker av ull.
Da kan du sprre bjrnen, sa lammet. Og s gikk nissen ut i skogen til bjrnen.
Bjrnen sov i hiet sitt. Den likte ikke bli vekket. Men da den s at det var en
liten nissefar som stod utenfor hiet, s brummet bjrnen og var hyggelig.
Du bjrn, kan du si hva jeg skal gi i gave til Guri? spurte nissen. Da mtte
bjrnen tenke seg om. Og s visste han hva nissen kunne gi Guri i gave. Han
byde seg fram og hvisket i ret p nissen.
Ja, det skal jeg gi i gave til Guri, sa nissen. Takk skal du ha, du bjrn.
S ruslet bjrnen inn i hiet og la seg til sove igjen. Og nissen skyndte seg hjem
til fjset.
Det ble julekveld, og Guri budeie kom ut til fjset med gryta. Nissen kommer vel i r
som i fjor, tenkte Guri. Hun satte gryta ned p samme stedet som fr. Da kom nissen
fram. Guri klappet i hendene av overraskelse. Tenk at hun skulle f se nissen!
139
25.03.07 13:31
Side 140
N skal du f en gave som takk for grten, sa nissen. Det syntes Guri var
hyggelig hre.
Vet du hva du skal f i gave? spurte nissen. Nei, det visste ikke Guri. S mtte
hun gjette.
Er det melk? Nei, det var det ikke.
Er det ull? Nei, det var det ikke. Da visste ikke Guri hva hun skulle gjette p.
Du skal f en bjrneklem! sa nissen. S slo nissen armene om Guri og gav henne
en kjempegod klem. Og det var den aller beste gaven som Guri kunne f.
Takk, du gode nissemann, sa Guri.
Fritt fortalt etter Ask Mr. Bear av Marjorie Flack
voksne lager en enkel teaterforestilling, der publikum er med og bidrar
De
med sang. Et brunt teppe henger over et lite bord. Det er lven. Noen hvite
laken er drapert rundt p golvet. Det er snen p bakken. Et teppe henger over
to stoler. Det er bjrnehiet.
En voksen er Guri budeie (med skjerf, lue og votter). En annen er nissen. Den
tredje har tre roller, som kua, lammet og bjrnen. (De strste barna vil kanskje
ha noen av rollene, eller vre noen mus og ei katte.)
Vi kan bruke ei teaterdokke som lammet, for eksempel en gr/hvit sokkis med
rer. Den holdes av en voksen. (Barna er opptatt av figuren og enser ikke
dokkefreren.)
Handlingsgang:
1. Guri budeie kommer fram med ei gryte. Hun forteller at nissen m f grten
sin p julekvelden. Det har han alltid ftt. Nissen er glad i grt, sier Guri.
(Hun prater gjerne mer med publikum om jula og om fjsnissen.)
Hun setter seg ned ved gryta og synger Den gamle nissen satt s trist p lven
julekveld. (De som kan denne sangen av Margrethe Munthe, synger med.)
Guri reiser seg og sier at nissen ville bli veldig trist hvis det ikke var noen grt
p julekvelden. N skal hun g inn og koke grt til nissen. Det er min gave til
nissen, sier Guri og gr med gryta. (Hvis vi har flere barn og voksne til
rollefigurer, kan vi legge til litt ekstra spennende handling til denne scenen:
Noen mus kommer svinsende, og Guri prver jage dem vekk. Hun klarer det
ikke, og hun m rope p katta. Den kommer og jager bort musene. Guri gr
med gryta og katta flger etter.)
2. Nissen titter fram fra snhaugen. Han forteller at han er s glad i Guri fordi
hun gir ham grt hvert eneste r. Guri en trofast venn. N vil han gjerne gi
140
04EurekaApril2
Det
tenkt
Det
Trollfa
trollm
trollfa
prinse
Du f
Prinse
Den b
vingen
Jeg s
fikk
hun va
Konge
i den,
og rn
Den st
hele v
Hauge
Snn
bra.
Like
bare m
Frde
an
Tr
set
kla
hu
tro
N
mo
FR
Tr
ma
tro
25.03.07 13:31
Side 141
henne en gave. Men hva skal han gi Guri?

Jeg vil sprre kua, sier nissen. Han spr om publikum vil hjelpe ham synge
fram kua. Alle synger: Melke ku og/eller Kua mi jeg takker deg.
3. Kua kommer fram og hilser: M! Nissen spr kua hva han skal gi i gave til
Guri budeie. Kua foreslr melk, men nissen sier at det har Guri. Hun lager grt av
melka. Kua foreslr at han skal sprre lammet. Kua gr. Nissen spr publikum om
de vil hjelpe til synge fram lammet? Alle synger B, b, lille lam.
4. Lammet kommer fram og hilser: B! Nissen spr lammet hva han skal gi
i gave til Guri. Lammet foreslr ull til skjerf og lue og votter. Nissen sier at det
har hun. Lammet foreslr at Guri skal g inn i skogen og sprre bjrnen. Lammet gr. (Hvis vi har flere i rollene og det er plass, kan kua og lammet vre
med til bjrnen.) Vil publikum hjelpe til synge fram bjrnen? Alle synger
Bjrnen sover.
5. Bjrnen kommer labbende. (Hvis vi har en person som bare er i rolle som
bjrn, kommer han svnig ut av hiet og strekker seg.) Den hilser: Brumm,
brumm. Nissen spr bjrnen hva han skal gi Guri i gave. Bjrnen tenker seg
om.
S vinker han nissen til seg og hvisker ham noe i ret. Nissen nikker og takker
bjrnen. Bjrnen legger seg ned igjen. Nissen (og kua og lammet) gr tilbake
til lven og setter seg.
6. Guri kommer med grten. Hun setter gryta fra seg. Da kommer nissen fram
og hilser p Guri. Hun slr hendene sammen i overraskelse. Tenk at jeg skulle
f se nissen! sier Guri.
Nissen takker for den gode grten han fr hver julekveld og sier at n skal hun
f en gave.
Vet du hva du skal f i gave? spr nissen. Nei, det vet ikke Guri. Kan du gjette?
Guri tenker seg om. Hun ser p kua. Er det melk?
Nei, sier nissen (og publikum) Guri ser p lammet. Er det ull?
Nei! Da vet ikke Guri hva hun skal f i gave.
Du skal f en BJRNEKLEM! sier nissen. Han slr armene rundt Guri og
klemmer henne. Da blir Guri s glad at hun vil synge for nissen.
Vil publikum vre med synge? Alle synger P lven sitter nissen. (Og kanskje kommer musene og katta og er med i sangleiken. Da truer nissen med
sleiva og jager dem bort.)
S fr nissen og Guri og kua og lammet og bjrnen og musene og katta
applaus. Og kanskje alle fr smake grt fra gryta?
141
25.03.07 13:31
Side 142
En frskolelrer forteller: Jeg har fortalt denne historien til barnehagebarn i

3-4 rs alderen. Etter fortellingen lekte vi at vi var ho Guri. Alle var Guri.
Etterp lekte vi de andre dyra. S lekte vi historien. Barna valgte selv hvem de
ville vre. En var Guri, en var nissen og en var dyra. Da de var ferdig med en
runde, var de snar til bytte.
Det var bare tre barn med; jeg var ogs med, mest som forteller. Barna byttet
til de hadde vrt alle dyra.
Senere lekte barna uten at jeg var med. Det var tydelig at de likte denne
historien.
Jeg har ogs brukt historien som dukketeater/bordteater. Vi hadde felles
samling i barnehagen. Barna var med p alle sangene. Vi hadde laget
hnddukker av kua, sauen og bjrnen. Barna hadde en visning for foreldrene,
der de dramatiserte historien. Jeg var forteller og en annen var bakom scenen
og hjalp til med hnddukkene. Barna ble litt beskjedne, for plutselig var det
ikke lek lenger, men p alvor. Jeg merket at de ikke hadde den samme glden.
De sm barna var mus og katt, og vi sang alle til slutt P lven sitter nissen.
Foreldrene syntes dette var kjempebra. Jeg syntes selv at det ikke var helt bra.
Kanskje de ikke var helt klar til vise noe til foreldrene. Men det hadde gtt
kjempebra da de bare hadde visning, generalprve, bare for de andre
barna.
Da Nisselise gikk med julegaver

Det var en gang en nissefar og ei nissemor og ei lita nissejente som het Nisselise.
Hver jul gikk nissefar av sted med sekken med julegaver til folk, og nissemor gikk
ut i skogen med god mat til dyra. Og hver jul ville Nisselise vre med nissemor
rundt i skogen. Men nissemor mente at Nisselise var for liten.
Vinteren er kald, sa nissemor. Veien er lang. Du fryser, og du blir trtt.
Jeg blir ikke trtt, sa Nisselise. Og jeg fryser ikke, for jeg har nisselue. Men
nissemor bestemte at enn var hun var for liten til g den lange veien rundt i
skogen.
Vent til neste r, du Nisselise, sa nissemor. Ja, s mtte Nisselise vente. ret
gikk og det ble vinter og sn, og snart var det jul igjen. Nisselise gledet seg til
jula, for n trodde hun at hun skulle f vre med Nissemor rundt i skogen med
den gode maten.
N er jeg stor, og jeg kan g langt, sa Nisselise. Men nissemor sa nei.
Vent til neste r, sa hun. Da er du stor.
Jeg er stor n, sa Nisselise. Men nissemor bestemte at hun mtte vente enda et
r.
142
04EurekaApril2
Det va
Jeg t
Jeg k
Nest
og s m
Ja, s
Har
gaven
Eple
og gul
Hvo
For
sekken
Nissel
seg se
feide t
Da s
av gav
til har
Men
Ja, d
sin og
Da hu
ostebi
Kra!
Hei
rundt
Kra!
og hun
Dere
Du m
inn i k
Veien
lagde
lenge
Det bo
ogs a
til seg
Reven
var de
25.03.07 13:31
Side 143
Det var lille julaften, og nissemor gjorde seg klar til turen i skogen.
Jeg tror det blir sn, sa hun. Da blir det tungt g med gavene.
Jeg kan hjelpe deg bre, sa Nisselise.
Neste r kan du hjelpe meg bre, sa nissemor. N kan du koste rundt trammen,
og s m du passe varmen p peisen til nissefar kommer hjem.
Ja, sa Nisselise. Men hun ville heller g med gavene til dyra.
Har du husket alle godsakene? spurte hun. Nissemor pnet sekken og tok ut alle
gavene:
Epler til elgen, sa hun. Ntter til ekornet, fleskebit til skogmusa, ostebit til krka
og gulrot til haren. Bjrnen sover, og reven fr ingen ting.
Hvorfor fr reven ingen ting? spurte Nisselise.
For reven er en hnsetjuv, sa nissemor. S la hun gavene ned i sekken og tok
sekken p ryggen og gikk. Hun vinket til Nisselise fr hun forsvant borti skogen.
Nisselise var lei seg fordi hun ikke fikk vre med. Jeg er stor nok, sa Nisselise til
seg selv. Men hun gjorde som Nissemor hadde bedt henne om; hun tok kosten og
feide trammen.
Da s hun at det l noe bakom trammen. Hun byde seg ned for se. Det var en
av gavene som l igjen i snen. Det var gulrttene. Nissemor hadde glemt gaven
til haren. Stakkars haren, som ikke fikk noen gave.
Men jeg kan vel g med gaven til haren, sa Nisselise til seg selv.
Ja, det vil jeg gjre, bestemte hun. S puttet Nisselise gaven i den lille sekken
sin og gikk i vei.
Da hun kom et stykke bort i skogen, mtte hun Karen krke. Krka hadde en
ostebit i nebbet. Den hadde hun ftt av nissemor.
Kra! Kra! hilste Karen, og s mistet hun ostebiten langt ned i snen.
Hei Karen, sa Nisselise. Jeg skal nok finne ostebiten din. Hun byde seg og rotet
rundt i snen. Og der fant hun ostebiten.
Kra! Kra! skrattet krka. Kra! Kra! Kra! Nisselise hadde lrt seg krkesprket,
og hun skjnte godt hva Karen krke sa.
Dere nisser er s snille, sa krka.
Du m ikke snakke med mat i munnen, vet du, sa Nisselise. Hun puttet ostebiten
inn i krkegapet, og Karen krke fly fornyd av sted. Og s gikk Nisselise videre.
Veien til haren var lang, og Nisselise ble trtt. Jeg vil kvile litt, tenkte hun. Hun
lagde seg ei lita pute av granbar, og s satte hun seg ned for hvile. Det varte ikke
lenge fr hun sovnet.
Det bodde en rev der i skogen. Reven visste godt hvem Nisselise var. Den visste
ogs at nissemor gikk med gaver til dyra i skogen. Men jeg fr ingen gave, sa den
til seg selv. Jeg fr aldri noen gave.
Reven ble sur nr den tenkte p det. N hadde reven vrt i bondens grd, men der
var det lukket og lst og ingen hns f tak i. S den lusket tilbake til skogen og
143
25.03.07 13:31
Side 144
s seg omkring etter noe ete. Den lusket rundt mellom trrne, og s kom den til
den store grana.
Der l Nisselise og sov. Jas, sa reven til seg selv. Nisselise er ute med gaver, hun
ogs. Det er sikkert ei hnsesteik i sekken, tenkte reven. Den skal kanskje bamsen
ha, men bamser sover om vinteren, s den trenger ingen steik. Og n er det min tur
til f en gave, tenkte reven, og s tok den sekken og strk av grde.
Da kom Karen krke flygende. Hun fly like bort til Nisselise og satte seg p
skulderen hennes.
Kra! Kra! skrek Karen krke. Da vknet Nisselise og skvatt opp.
Det var godt at du vekket meg, sa hun til krka. For det er ikke bra ligge ute og
sove om vinteren. Men hvor var sekken? Noen har stjlet sekken min, tenkte hun.
Kra, kra, kra! skrek Karen krke. Nisselise skjnte godt hva hun sa. Krka hadde
sett reven dra av sted med sekken. N lusket reven rundt i skogen for finne seg
et sted sette seg ned.
Reven tror at det er hnsesteik i sekken! sa Nisselise. Men det er det ikke! Da
skrattet Karen krke.
Kra, kra, kra! skrek hun og slo med vingene.
Nisselise skjnte godt hva Karen krke ville. Krka ville at Nisselise skulle flge
etter henne. N skulle de narre reven. Krka fly et stykke og hoppet et stykke p
snen, og Nisselise fulgte etter. De s sporene til reven i snen. Sporene sluttet
like ved en stor stein. Der hadde reven satt seg ned. N dro den i tauet som bandt
sekken sammen. Den ville ha seg en godbit.
Nisselise gjemte seg bak et tre, men krka fly helt fram og satte seg opp steinen.
Og akkurat da reven skulle til pne sekken, hoppet krka fram og nappet den i
ret. Reven fr opp og slo labbene etter krka, men krka kom seg unna. Om og
om igjen prvde reven fange krka, men krka bare skrattet og fly unna. Og s
kom den tilbake igjen.
Jeg skal nok f tak i deg, du gamle fjrfille, skrek reven.
Karen krke bare skrattet og fly rett over reven. Hun fly s nr reven at hun
fikk revet med seg noen revehr i nebbet. Da ble reven s eitrende sinna at den
satte av sted etter krka. Nisselise sprang fort fram fra gjemmestedet. Hun nappet
til seg sekken og sprang sin vei.
Etter en stund kom reven luskende tilbake. Den var sur fordi den ikke fikk fatt i
krka. N var den fryktelig sulten, og n skulle det bli godt f seg steik i magen,
tenkte den. Men sekken var borte.
N ble jeg lurt, sa reven, og s lusket den slukret hjem til hiet.
Langt borte i skogen kom haren hoppende. Den var s glad fordi den visste at det
snart var noe godt f. N kommer nissemor med den gode gaven, tenkte haren.
Men det var Nisselise som kom fram mellom trrne.
Hei p deg, harepus, sa Nisselise. I dag er det jeg som kommer med gave.
144
04EurekaApril2
he
Jeg
fra
3. K
Gu
me
de
4. L
i ga
har
me
me
Bj
5. B
bj
bru
om
S
bj
til
6. G
og
f s
Nis
f e
Vet
Gu
Ne
Ne
Du
kle
Vil
skj
sle
S
ap
25.03.07 13:31
Side 145
, sa haren og hoppet av glede. Jeg visste at du kom! Det gjorde den jo ikke,
men Nisselise bare lo og pnet sekken.
Vr s god, sa hun S fikk haren gaven sin denne jula ogs.
Takk! Takk! sa haren, og s hoppet den av sted med gaven sin. Nisselise skyndte
seg tilbake gjennom skogen, den samme veien som hun kom.
N var jeg flink, sa Nisselise til seg selv.
Da nissemor kom hjem, var trammen feid og det brant p peisen. Nissemor hadde gtt
langt og lenge, og n var hun trtt. Hun var glad for jobben som var gjort.
De ble s glade for gavene sine, sa nissemor fornyd.
Ble haren ogs glad? spurte Nisselise.
Haren? sa nissemor. nei, nei, jeg har glemt haren. Stakkars lille harepus. N
var nissemor s trtt at hun orket ikke g enda en tur i skogen. N blir haren lei
seg, sa hun trist.
Nei, for haren ble glad, sa Nisselise. Den fikk gaven sin.
Fikk den gaven sin? sa nissemor. Hvem har gtt med gave til haren?
Det har jeg gjort, sa Nisselise. Jeg gikk like til haren med gaven, og haren visste
at jeg kom. Da fikk Nisselise en god klem av nissemor.
N var du flink, sa Nissemor. N er du stor nok til g med meg neste r.
Jeg kan g alene, sa Nisselise. Nr du blir gammel og sliten kan jeg g med
gavene til dyra.
Ja, kanskje det, sa nissemor, og s gav hun Nisselise enda en god klem som takk
for hjelpen.
voksne forteller historien i rolle som Nisselise. Hun har med seg Karen
Den
krke, som er en svart sokkis med rdt nebb. Sammen forteller de historien
om det som hendte i skogen den vinterdagen.
Et lite skuespill:
Tre av de voksne lager en liten forestilling i tida fr jul. Scenen i den ene
enden av rommet er enkel:
En stabel av stoler og puffer er dekket av hvite laken. Det er haugen i skogen
der Nisselise mter dyra. Stabelen er s hy at personer og dyr kan gjemme
seg bakom den, og krka kan dukke fram oppe p haugen.
Publikum sitter p madrasser p golvet. Det er plass langsmed veggen ned til
dra i den andre enden av rommet. Her kan rollefigurene komme inn og g ut,
p siden av publikum.
De voksne deler p fem roller: En er Nisselise. Hun har nisselue og ytterty
som passer for alderen. Den andre har to roller. Hun er nissemor og rev. Nissemor har skjerf og genser og skjrt og stvler. Hun fr tid til skifte til en brun
145
25.03.07 13:31
Side 146
Karen krke fr en ostebit. Krka er en svart strmpe med rd tybit til nebb og fine kjpe-yne.
dressjakke, for eksempel, og lue med reverer.

Den tredje er hare, kledd i hvitt og med lue med harerer. Hun er ogs dokkefrer for krka, en svart sokkis som hun har p handa. Nr krka er framme p
haugen, er dokkefreren gjemt bakom den. (Hvis det ikke er praktisk mulig
vre helt gjemt, gjr det ikke noe om dokkefreren er synlig. Publikum er
opptatt av krka og glemmer dokkefreren. Men da m hun ikke ha p seg
harerene!)
Skuespillet flger historiens handlingsgang, men vi lar personer og dyr prate
mer med hverandre (og med publikum) enn de gjr i teksten. Her er forslag til
et manuskript uten skrevne replikker. Aktrene fr vite hva de snakker om,
men de velger ordene selv. Nisselise og nissemor snakker med vanlige
stemmer, men den slu reven snakker laaangsomt (og blunker lurt til
publikum), og den ivrige, kvikke haren snakker fort-fort og tar noen hopp
mellom snakkingen.
Handlingsgang:
1. Nissemor og Nisselise kommer inn gjennom dra bak i rommet og gr opp
forbi publikum til scenen.
146
04EurekaApril2
P
fo
m
m
hv
hu
og
De
Ni
vi
Ni
El
os
dy
m
gl
(F
ek
ko
ba
Hu
sie
f
Ni
kan
til
2. K
hau
p
sna
nis
Ni
sva
ov
pra
3.
sna
dit
25.03.07 13:32
Side 147
P veien snakker de hyt: NEI! sier nissemor. JO! sier Nisselise. Framme
foran publikum forteller Nisselise hvorfor de er uenige: Hun vil g til dyra
med gaver, men hun fr ikke lov, for nissemor sier at hun er for liten. (Hvor
mye de to skal snakke sammen, bestemmer de to aktrene. Kanskje vil de hre
hva publikum mener om saken.) Nissemor sier at Nisselise m hjelpe henne
huske p alle gavene. Hun tar hver pakke opp av sekken, og forteller hva det er
og hvem som skal f det. Nisselise gjentar, og nissemor legger alt ned igjen.
De snakker om hvorfor ikke reven fr noen gave.
Nisselise lover koste i stua, s det er fint til nissefar kommer hjem. Hun
vinker til nissemor, som gr ut til hyre, bakom haugen.
Nisselise gr forbi publikum mot bakdra, mens hun synger navnene p dyra:
Elgen fr epler og ekornet fr ntter og skogmusa fr fleskebit og krka fr
ostebit og Plutselig stanser Nisselise og tenker etter. S sier hun at det er et
dyr til som skal ha gave. Hun gr sakte tilbake til haugen, mens hun snakker
med seg selv og gjerne publikum, om at det sikkert er et dyr som nissemor har
glemt. Kan publikum hjelpe henne?
(Flere dyr blir kanskje nevnt av publikum, og hun m ha et svar p hvorfor for
eksempel ikke skjra eller gaupa osv. fr gave. Hvis ingen nevner haren, m hun
komme p det sjl. Men publikum fr litt tid til tenke seg om.) Nisselise springer
bak i rommet og ut og kommer straks tilbake med en gr papirpose.
Hun roper p nissemor, men hun svarer ikke. Hun er nok langt inne i skogen,
sier Nisselise. Hva skal hun gjre? Kanskje hun kan g til haren ? (Publikum
fr si hva de mener om det.)
Nisselise bestemmer seg for g til haren. Hun sier at hvis hun skynder seg,
kan hun vre tilbake og koste stua fr nissemor kommer hjem. Hun springer ut
til hyre, bakom haugen.
2. Karen krke kommer flygende med en ostebit i munnen. Hun setter seg p
haugen. Nisselise kommer fra venstre (motsatt side av der hun forsvant). Hun hilser
p krka og forteller (til publikum) at Karen har ftt ostebit av nissemor. Krka
snakker og mister ostebiten ned foran haugen. Nisselise forteller hva Karen sier, at
nisser er s snille. Hun plukker opp ostebiten, og krka tar imot den med nebbet.
Nisselise sier at Karen ikke m snakke med mat i munnen. Karen krke vil
svare, og hun mister ostebiten enda en gang. Hun fr den tilbake og flyr bakover og ned bakom haugen. Nisselise gr videre ut til hyre. (Fr hun gr,
prater hun kanskje litt med publikum om dyra i skogen.)
3. Krka kommer flygende og setter seg p haugen. Hun kikker ned p bakken,
snakker med seg selv (og publikum). Hun flytter seg oppe p haugen, hit og
dit, og kikker ned om igjen. Men der er det ingen flere ostebiter i snen, og
147
25.03.07 13:32
Side 148
krka flyr bakover og ned bakom haugen. (Dette lille opptrinnet har vi fordi
Nisselise ikke skal komme tilbake med det samme hun gikk ut.)
Nisselise kommer inn fra venstre; hun er trtt av g og klager litt over den lange
veien gjennom skogen. Hun brster vekk (den usynlige) snen foran haugen og
setter seg. Sekken legger hun ved siden. Hun lener seg tilbake mot haugen og
sovner.
Reven kommer luskende inn fra dra, opp forbi publikum, fram til scenen. Den
slikker seg om munnen og sier at den lukter mat, og det er bra, for n er den
sulten. Reven oppdager Nisselise og sekken.
Den vender seg til publikum og hvisker at Nisselise sikkert har god mat i
sekken. Kanskje det er ei hnsesteik til bamsen? Men den sover jo i hiet sitt
hele vinteren og trenger ingen mat. Reven mener det er urettferdig at ikke rever
fr julemat. Reven sier at det den ikke kan f, det kan den vel ta, og n tar den
hnsesteika til bamsen! (Kanskje publikum protesterer og forteller at det ikke
er noen steik i sekken. Da m reven bli litt sinna og si at den vil at det skal
vre steik i sekken!) Reven lister seg fram og trekker til seg sekken og skynder
seg ut, til venstre. Nisselise snur seg i svne, men hun vkner ikke.
4. Karen krke kommer flygende og setter seg p haugen. Den kikker ned p
bakken og oppdager Nisselise. Krka skriker, men Nisselise vkner ikke. Da
flyr krka, og kommer straks tilbake med en stor kongle i munnen. Den slipper
kongla rett ned i fjeset p Nisselise, og n vkner hun. Hun skynder seg opp
og brster av seg snen. Hun takker krka, og forteller at det er farlig ligge
og sove i skogen om vinteren.
S oppdager hun at sekken er borte. Krka sier Kra, kra, og Nisselise sier at
Karen har sett at reven gr gjennom skogen med sekken. N vil krka at
Nisselise skal flge etter sporene og narre reven.
Krka flyr, og Nisselise flger etter bakom haugen, til hyre.
5. Reven kommer listende, fra venstre. Den sier at n skal det smake med ei
god hnsesteik, nam, nam. Reven slikker seg om munnen og smiler for seg
selv. S byer den seg ned for pne sekken. Da kommer krka og setter seg
p haugen. Den skriker, og reven ser opp. Den vil jage krka, og slr etter den,
men krka hopper til siden og skratter. Reven blir hissig og hopper opp etter
krka, men Karen flyr unna hver gang og lokker reven etter seg bort fra
haugen, mot hyre.
Nisselise springer fram, fra venstre, hun napper til seg sekken og skynder seg
ut samme vei. Reven kommer fra hyre; den puster og peser og skjenner p
seg selv fordi den ikke fikk tak i krka.
Men n skal den i hvert fall f seg ei god steik, tror den. Da oppdager reven at
148
04EurekaApril2

men N
Vr
Takk
seg tilb
N v
Da nis
langt o
De b
Ble
Hare
var nis
seg, sa
Nei,
Fikk
Det
at jeg
N v
Jeg
gaven
Ja, k
for hje
De
kr
om
Et
Tr
en
En
de
seg
Pu
d
p
De
so
mo
25.03.07 13:32
Side 149
sekken er borte og skjnner at den er blitt lurt. Den slr i lufta av sinne og kaller
krka ei gammel fjrfille! Den lover seg selv at den ikke skal bli lurt en gang til,
og n vil den g rett til bondens grd og ta hns! Reven forsvinner ut til hyre.
7. Haren kommer hoppende inn, fra venstre. Den lurer p hvorfor reven var s
sur og strk rett forbi haren uten hilse. Selv er haren glad, for n er det snart
jul! Og da venter haren p besk! Vet publikum hvem som kommer da? (Publikum forteller kanskje at det er Nisselise, men det tror ikke haren, for hun er
for liten. Det blir en liten prat om det fr noen kommer.)
Nisselise kommer, fra hyre. Hun hilser p haren, og den hopper omkring av
forventning. Nisselise gir haren gulrttene og haren tar imot. S legger den fra
seg julematen og hopper rundt i en liten dans. Nisselise klapper og forteller at
det var takkedansen, som haren har laget selv, fordi den er s glad for gaven.
N tar haren med seg gulrttene og forsvinner, ut til venstre. Nisselise forteller
at haren skal sette seg under en busk og kose seg.
Men hun m skynde seg hjem og koste stua fr Nissefar kommer. Hun skynder
seg ut, til hyre.
8. Krka kommer og setter seg p haugen. Nissemor kommer inn, fra venstre. Hun
er s trtt og sliten; hun m hvile litt. Hun str en stund og snakker med seg selv.
Hun sier at Nisselise har mttet vente s lenge, og n er hun sikkert bde redd og lei
seg. Da skratter Karen krke. Nissemor sier at hun m sette seg en liten stund for
hun er s trtt. Hun brster sn av bakken og setter seg. Hun lukker ynene og
sovner.
Karen krke kikker ned over haugen og oppdager at nissemor har sovnet. Da
skriker den: Kra! Kra! Nisselise kommer springende inn, fra hyre. Hun lurer
p hvorfor Karen skriker, og oppdager hvem som sover i snen. Nisselise
rister i nissemor s hun vkner og reiser seg. Hun er s glad for at Nisselise
kom og mtte henne og vekket henne. Nisselise spr om alle har ftt gavene
sine. Nissemor sier at alle var glad for julematen.
Nisselise spr om haren var glad. Haren? Nei, nei, n husker nissemor at hun
ikke har vrt hos haren. Hun sier at hun glemte julematen til haren. Stakkars
harepus! Nissemor er forskrekket og lei seg, men hun sier at hun ikke orker
hente gaven og g til haren. Nisselise sier at det behver hun ikke, for haren
har ftt gaven. Hvem har gtt til haren med gaven? (Det fr publikum lov til
svare p.) Nissemor blir glad og stolt over den flinke nissejenta si, og hun
lover at Nisselise skal f g i skogen neste jul ogs. S gr de sammen ned
gjennom skogen, forbi publikum og ut dra bak.
Og s kommer alle fram igjen p scenen og fr applaus!
149
25.03.07 13:32
Side 150
Da lille Nissemann gikk med julegaver til trolla

Det var en gang en nissefamilie som bodde langt bort i skogen. Hvert r nr jula
nrmet seg, samlet nissemor god julemat til dyra i skogen, og nissefar lagde gaver
til trollfamilien nord i fjella. Trollfar og trollmor og lilletrollet Olle Bolle visste
ikke hva jula var; de trodde det var noe som nissefar kom med en gang om vinteren. De ventet p nissen, og nissefar kom hvert r. Det gjorde han bare fordi han
var snill. Og fordi han ville at trolla ogs skulle f gaver snn som alle andre fikk.
Hver jul hadde nissefar det travelt. Det var s mange som skulle ha gaver. Og et r
hadde han det s travelt at han ikke fikk tid til g nord i fjella til trollfamilien.
I r m du g med gavene til trollfamilien, sa han til lille Nissemann. Vil du det?
Ja, det ville lille Nissemann. Han hadde vrt med nissefar til trolla mange ganger.
Han visste godt veien, og han var ikke redd for g alene.
N kan du g ut og gi Karen krke ostebiten, sa nissemor. Hun sitter utenfor og
venter. Karen krke fikk ostebit hver jul og noen ganger ellers ogs.
Lille Nissemann hoppet ut av dra og rundt og rundt ved trammen og ropte: Jeg
skal til trolla! Jeg skal til trolla! Karen krke kom flygende og satte seg p
trammen.
Kra! Kra! Ostebit! ba hun.
N fikk Nissemann lyst til erte krka. Han hermet etter henne, og viftet med
ostebiten foran nebbet hennes. Karen prvde nappe til seg ostebiten, men hun
greide det ikke. Nissemann trakk godbiten unna og lo. Da ble Karen krke sur;
hun fly opp i et tre, og der satt der hun og hang med hodet.
N kom nissefar ut med sekken. Han tok fram gavene og viste Nissemann hva
trolla skulle f.
Trollfar skal f tau, som han kan binde villdyr med, sa nissefar. Og Nissemann
sa hyt hva trollfar skulle f, s han skulle huske det.
Trollmor skal f en bolle, s hun kan samle br og sopp og rtter i, sa nissefar. Og
Nissemann sa hyt hva trollmor skulle f, s han skulle huske det.
Lilletrollet Olle Bolle skal f en svr blank fiskekrok, s han kan fange gjedder,
sa nissefar. Og Nissemann sa hyt hva lilletrollet skulle f, s han skulle huske
det.
Ja, n kan du nok huske det og ikke glemme det, sa nissefar.
Jeg skal ikke glemme det, sa Nissemann. Han tenkte at han skulle si det til seg
selv, om og om igjen. Nissefar la sakene i sekken, og s hjalp han Nissemann p
med sekken.
Du er vel ikke redd for trolla? spurte nissefar. Lille Nissemann var lite bitte
grann redd for trolla, men det sa han ikke, for han ville vre en stor og modig
nisse.
N gr jeg, sa lille Nissemann.
150
04EurekaApril2
Og s
Nissem
kom u
Oste
Men l
Oste
ble kr
Jeg sk
Nissem
selv. H
trollm
huske
Tau
Da be
og om
sprke
han
Snor
herme
Krok
det be
Snor
Snn h
trolla,
sagt.
Krok
fiskek
Nei,
Boll
Nei,
hodet
Tau
ungen
Hold
Hold
Svin
hoppe
hoppe
Da lill
N va
25.03.07 13:32
Side 151
Og s skal du gi krka ostebiten, sa Nissefar. Du skal ikke erte krka. Lille

Nissemann sa ikke noe til det; han syntes det var moro erte krka. Straks han
kom ut i skogen, var krka der.
Ostebit! skrek krka, for det brukte hun f av nissefar. Ostebit! Ostebit!
Men lille Nissemann var i ertehumr, og han bare hermet etter krka.
Ostebitte! Ostebitte! skrek han og lo. Men ostebiten l gjemt i bukselomma. Da
ble krka sinna.
Jeg skal lre den lille nissetassen herme, sa hun til seg selv. Hun fulgte etter
Nissemann p veien gjennom skogen. Lille Nissemann gikk og snakket med seg
selv. Han sa hyt hva han skulle gi til hver av trolla: Tau til trollfar, bolle til
trollmor og fiskekrok til trollungen. Han sa det om og om igjen for at han skulle
huske det bedre:
Tau til trollfar, bolle til trollmor og fiskekrok til Olle, sa han om og om igjen.
Da begynte krka skrike s hyt den kunne: Bolle til trollet! Hun skrek det om
og om igjen: Bolle til trollet! Bolle til trollet! Nissemann hadde lrt seg krkesprket; han hrte godt hva krka skrek. Og fordi han var i ertehumr, s begynte
han herme etter krka: Bolle til trollet! skrek Nissemann og lo.
Snor til Olle, krok til mammatrollet, skrek krka om og om igjen. Og Nissemann
hermet etter krka: Bolle til trollet, snor til Olle, hermet han.
Krok til mammatrollet, skrek krka. Hun lagde rim, s Nissemann skulle huske
det bedre.
Snor til Olle, krok til mammatrollet, hermet lille Nissemann.
Snn holdt de p hele veien til Haugfjellet. Og da lille Nissemann kom fram til
trolla, hadde han helt glemt det han skulle si, men han husket godt det krka hadde
sagt.
Krok til mammatrollet, sa han, og s gav han trollmor den store, blanke
fiskekroken. Hun hengte den p seg med det samme.
Nei, for en fin krok pynte seg med, sa trollmor.
Bolle til trollet, sa lille Nissemann. Trollfar tok bollen og la den over hodet.
Nei, s fin bollehatt, sa han. Den passer akkurat. N kan det regne smstein i
hodet mitt.
Tau til Olle Bolle, sa lille Nissemann, og s gav han kveilen med tau til trollungen. Trollungen Olle visste godt hva han skulle gjre med det lange tauet.
Hold her, sa han til trollmor, og s mtte trollmor holde i den ene enden.
Hold her, sa han til trollfar, og s mtte trollfar holde i den andre enden.
Sving rundt, sa Olle. Trollfar og trollmor svingte tauet rundt og rundt, og s
hoppet Olle tau. Trollmor lo og trollfar lo og trollungen lo, for det var s moro
hoppe tau.
Da lille Nissemann tok farvel, var han fornyd fordi trolla var s glade for gavene.
N var du flink, du Nissemann, sa han til seg selv. Men borte i skogkanten ventet
151
25.03.07 13:32
Side 152
krka: Ostebit! skrek hun.

Ja, s fr du vel f den ostebiten din da, sa lille Nissemann, og s kastet han
ostebiten til krka. Og krka snappet ostebiten og t den.
Nissemann gikk videre, og da krka hadde spist opp ostebiten, fulgte hun etter
ham.
Bolle til mammatrollet, skrek krka. Fiskekrok til Olle Bolle og tau til store
trollet. Enda en gang hermet Nissemann etter krka. S stanset han og tenkte seg
om. Det var vel feil det som krka sa? Eller var det rett? Hvem var det som skulle
ha bollen? Og hvem var det som skulle ha fiskekrok? Og hvem var det som skulle
ha det lange tauet?
Tau til trollet, og trollmor fr bolle og fiskekrok til Olle! skrek krka. Da skjnte
Nissemann at han hadde gitt dem feil gaver!
Du narret meg! skrek han til krka.
Kra! Kra! skrattet krka, og s fly hun sin vei.
Men lille Nissemann snudde og gikk tilbake til trolla. Der hoppet trollmor tau!
Unnskyld, sa lille Nissemann. Da stoppet de leken og s p ham.
Vi har det s moro, sa Olle Bolle.
Ja, for det var s fine julegaver, sa trollmor.
N m jeg si noe, sa lille Nissemann. Han skyndte seg si det han skulle si fr
han glemte det. Det er trollfar som skal ha tauet til binde villdyra, sa han. Og
trollmor skal ha bollen til sanke sopp i, og Olle skal ha fiskekroken til fange
gjedde. Snn skal det vre, sa lille Nissemann.
Ja, det er bra, sa trollfar. Jeg har bruk for tau.
Men gavene kan jo vre forskjellige ting, sa trollmor. Hun syntes kroken var et
fint smykke.
Vi kan vel lne av hverandre? sa Olle. Han syntes det var s moro hoppe tau.
Det kan dere godt, sa lille Nissemann.
N er det min tur til hoppe, sa store trollet.
Og lille Nissemann sprang hjem og fortalte om hvor glad trollfamilien var blitt for
gavene.
med bytte av gaver, var at publikum skulle kjenne igjen elementer fra
Tanken
sin egen dramatiske lek, der tingene kan brukes til noe annet enn det de er. (De
m bare ligne litt.) Det skulle publikum more seg over.
Men s hendte det frste gangen denne historien ble spilt, at publikum var mer
opptatt av at Nissemann hadde gitt trollfamilien feil gaver, enn at trolla brukte
tingene i sin egen lek. Og da de s at Nissemann gikk fra trolla uten ha rettet
p feilen, protesterte de.
S mtte Nissemann stanse, og ta en dialog med publikum. Han minnet barna
152
04EurekaApril2
sek
kr
og
7.
su
jul
lik
for
Ni
for
seg
de
N
at
M
seg
8.
er
Hu
seg
hu
sov
Ka
sk
p
ris
ko
sin
Ni
ikk
ha
he
ha
sv
lov
gje
Og
25.03.07 13:32
Side 153
p at trolla ble glade for gavene. Men de ropte at han hadde gjort feil. Han
hadde ikke gitt trolla de riktige gavene. Publikum forlangte at han gikk tilbake
og ordnet opp. De husket godt hvordan det skulle vre: Olle skal ha
fiskekroken! Trollfamilien bakom scenen hrte hva publikum sa, s de kom
Nissemann i mte. S ble alt gjort som det skulle vre. Og siden ble
manuskriptet forandret!
Hvis vi ikke kan formidle historien som teater, kan jo en voksen fortelle historien i rolle som Nissemann. Hvis han har Karen krke (sokkis) som medforteller, blir det som en liten forestilling.
En frskolelrer forteller: Jeg har fortalt historien til barna i barnehagen.
Barna var ca 5 r. De begynte rett p improvisering. Frst var jeg Nissemann
som skulle ut med gavene. Barna var troll, nissefar og krke. Jeg var ogs
forteller mens vi lekte historien. Barna forlangte leke den flere ganger og
byttet p hvem de ville vre. Jeg ble etter hvert kun forteller der det trengtes.
Barna var ogs med p lage scenen. En stol med noe rdt p var fjset
(nissens hjem). To stoler med et hvitt pledd var skog/trr; bak der fly krka,
som var en figur med noe garn rundt, som barnet hadde i handa. Ei lita seng
med svart pledd var hula til trollene. Barna viste leken for noen andre barn
som gikk p avdelinga.
Historien kan ogs framfres som et skuespill uten store forberedelser. Scenen
kan vre den samme som i spillet om Nisselise: Vi setter opp en stabel av bord
og stoler langs en vegg. Det m vre plass til komme seg forbi p begge
sider, og den m vre s hy at de voksne kan gjemme seg bak dem nr de
setter seg ned.
Bak i rommet, p den andre siden, er ei dr, der noen av aktrene kan komme
inn og g ut.
To voksne har roller som Karen krke og lille Nissemann. I denne historien er
det nkkelreplikker (regla med gavene), som aktrene m kunne fordi de er
historiens poeng. Derfor m to voksne ha hovedrollene.
Krka er en sokkis som en voksen har p handa. Dokkefreren er gjemt
bakom haugen.
Trollfamilien er biroller; de har ikke mye si, og de har hjelp i tingene til huske
hva de skal gjre. Hvis tre av de strste barna vil vre med p teateret, s sier vi
at det er Smtroll-familien som fr besk av Nissemann. (Hvis det er lettere kle
seg ut som nisser, kan de vre en annen nissefamilie i stedet for troll.)
Skuespillet flger hendelsene i historien, men Olle Bolle mter trollfamilien
p veien. (Det ville vre en spennende opplevelse for publikum om de fr
flytte seg til ei trollhule, et annet sted i barnehagen, men det er vel f
barnehager som har mulighet for et snt arrangement.)
153
25.03.07 13:32
Side 154
Handlingsgang:
1. Nissemann kommer hoppende inn fra dra bak i rommet, forbi publikum og
fram til scenen. Han snakker hyt med seg selv om hvem som skal f gavene.
Framme foran publikum forteller han at nissefar har det s travelt at han ikke
har tid til g til trolla, s n m noen andre gjre jobben. Hvem tror de at det
er? (N kan Nissemann ha en dialog med publikum. Hva vet de om troll? Eller
om nisser hvis det er en nissefamilie som skal f besk.) S forteller han kanskje litt om denne trollfamilien som han skal g til.
Karen Krke kommer flygende og setter seg p haugen. Kra! Kra! Ostebit! ber
krka. Nissemann forteller at Karen krke fr ostebit hver jul og av og til ellers
ogs, hvis hun er snill.
Men n vil han erte krka litt. Han tar ostebiten opp av lomma og vifter den
foran krka. Hun prver nappe den, men Nissemann trekker den fort unna og
ler. Krka henger med hodet. (Hvis det er tungt holde krka der, kan dokkefreren la den fly bakover og ned bakom haugen. S fr dokkefreren hvile
seg litt fr krka m fram igjen.)
2. Nissefar kommer ut fra bakdra og gr oppover mot scenen. Han spr om
Nissemann hadde tenkt g uten gavene. Nissemann ler og sier at han bare
mtte erte krka litt frst. Nissefar sier at han ikke skal erte Karen, for krker
er kloke. Det kan jo hende at Karen vil erte Nissemann, og kanskje lure ham
ogs. Nissemann sier at ingen krke skal lure ham. Da kikker krka opp
bakom haugen, men hun sier ingen ting.
Nissefar tar sakene opp av sekken: Trollfar fr tau, som han skal binde villdyr
med, sier nissefar. Nissemann gjentar hyt, to ganger. S skal jeg huske det,
sier han. Trollmor fr en bolle, som hun kan samle br og sopp i, sier nissefar,
og Nissemann gjentar.
Lilletrollet Olle skal f en blank fiskekrok, s han kan fange gjedder, sier nissefar. Nissemann gjentar. Nissefar sier at n m Nissemann huske det og ikke
glemme det. Nissemann sier at han skal huske og ikke glemme.
Nissefar legger gavene i sekken og gir den til Nissemann. De tar farvel.
Nissefar gr tilbake ut av dra bak i rommet, og Nissemann gr bakom
haugen, ut til venstre. Krka flyr etter.
3. Lille Nissemann kommer fram fra hyre. Han mumler p gaveregla: Snor til
trollfar, osv. Krka kommer, setter seg p haugen og ber om ostebit.
Nissemann sier at hun skal ti stille og ikke forstyrre ham, for han m huske
gavene han skal gi til trolla.
Snor til lilletrollet, snor til lille Olle! skriker krka med hes stemme. (N slyfer vi
Kra!) Nissemann hysjer p den, men krka fortsetter: Kroken stor, den fr mor!
154
04EurekaApril2
Ni
bo
Ni
Ha
me
Kr
ny
ga
ba
4.
ho
ko
De
pu
hu
S
tro
er
ih
ha
(F
Ol
ha
op
Ni
ne
Kr
Hu
Bo
sie
Ta
tro
Tr
om
fli
5.
ve
ha
25.03.07 13:32
Side 155
Nissemann prver fange den, men krka skvetter unna. Trollfar fr bolle,
bolle til trollet!
Nissemann sier at hvis ikke krka tier stille, s skal han herme etter henne.
Han vender seg til publikum og sier at Karen krke ikke liker at han hermer,
men nr krka er s ertete, s kan han erte ogs.
Krka skratter og gjentar regla. Og n hermer Nissemann krka; han roper den
nye regla hyt med krkestemme. Krka skriker, og Nissemann hermer flere
ganger fr han gr ut bakom haugen, til venstre. Krka skratter og flyr etter,
bak og ned bakom haugen.
4. Tre troll kommer inn fra bakdra. De gr tungt fram mot scenen og rister p
hodene, mens de mumler om og om igjen med grov rst: Ikke jul i r! Nissen
kommer ikke i r. Har det s travelt! Ikke jul i r!
De gr i ring rundt foran haugen og ser seg omkring: Kommer ikke i r! (Hvis
publikum roper at Nissemann kommer, stanser de og hrer p og blir i bedre
humr!)
S kommer Nissemann, og de tre rykker bakover og str tett sammen. Lilletrollet gjemmer seg bak stortrolla. Nissemann forteller hvem han er og at det
er han som kommer i r. Han sier hei til Olle, men trollungen gjemmer ansiktet
i hendene. Nissemann sier (til publikum) at kanskje trollungen er redd for
ham. Kanskje han blir tryggere hvis alle synger sangen om Olle Bolle?
(Forslag: Oppe p fjellet der bor tre sm trolle, trollemor og trollefar og lille
Olle Bolle! osv.) Nr navnet hans blir sunget, kikker Olle opp, etter hvert reiser
han seg og str oppreist og sier at han er Olle. N kommer trollmor og trollfar
opp til haugen. P veien mumler de at n er jula kommet.
Nissemann sier hvem han er og hvorfor han kommer, og at n skal de f gavene sine.
Krok til mammatrollet, sier han og gir trollmor den store, blanke fiskekroken.
Hun henger den p seg og sier at det var en fin krok pynte seg med.
Bolle til trollet, sier Nissemann. Trollfar tar bollen og legger den over hodet. Han
sier at det var en fin hatt, for n kan det hagle smstein uten at han fr hull i hodet.
Tau til lille trolle, tau til Olle , sier Nissemann. Han gir kveilen med tau til
trollungen.
Trolla hopper tau etter tur, og s gr de tilbake ned til dra, mens de snakker
om den snille jula. Nissemann str og ser etter dem. Han sier at n var han
flink.
5. Krka kommer og setter seg p haugen og skriker etter ostebit. Ja, s fr du
vel f den ostebiten din da, sier Nissemann og gir henne ostebiten. Han sier at
han m hvile seg litt fr hjemturen og setter seg ned. Krka legger ostebiten p
155
25.03.07 13:32
Side 156
haugen. S byer hun seg ned mot Nissemann og skriker: Tau til trollet! Nissemann skvetter opp. Hva var det krka sa? Fiskekrok til Olle! skriker krka.
Nissemann snakker med seg selv: Det var vel feil det som krka sa? Skulle
trollfar ha tauet? Skulle trollungen ha fiskekroken? Og hvem skulle ha bollen?
Bollen stor, den fr mor! skriker krka.
N skjnner Nissemann at han hadde gitt dem feil gaver! Du narret meg!
skriker han til krka. Karen krke skratter og plukker opp ostebiten. Med den i
nebbet, flyr hun sin vei, bakover og ned.
Nissemann roper p Olle (og kanskje fr han hjelp av publikum.) Olle kommer
springende ut av bakdra og oppover mot scenen. Han forteller at de har det s
moro i trollheimen. For det var s fine julegaver!
Ja, men n m jeg si noe, sier lille Nissemann. Det var trollfar som skulle ha
tauet til binde villdyra. Han sier at Olle m gjenta det, snn at han husker
det. Olle gjentar det Nissemann sier. Trollmor skal ha bollen til sanke br og
sopp i, sier nissemann. Olle gjentar. Og du skal ha fiskekroken til fange
gjedde, sier Nissemann. Du skal ha gjentar Olle.
Nissemann rister p hodet og tenker seg om. Olle skal ha fiskekroken, sier han.
Olle gjentar. Nissemann sier at Olle m skynde seg hjem og bytte gavene.
Men Olle blir stende. Nissemann ser at Olle har noe han vil si og spr hva det
er. Gavene kan jo vre mer enn en ting, sier Olle. Fiskekroken kan vel vre et
smykke? Nissemann sier at det kan det godt vre.
Og bollen kan vre en hatt og en TROMME! Olle hopper av begeistring ved
tanken! Nissemann er enig i det. Han synes det var en god id. Og snora kan
vre hoppetau og en SLANGE! Et nytt hopp av begeistring!
Nissemann sier at sakene kan vre hva som helst. Vi kan byttelne! sier Olle.
Ja, det kan dere godt, sier Nissemann. Dere kan byttelne hele tida! Vi kan
byttelne, roper Olle, og s springer han ned gjennom rommet og ut dra bak.
N var jeg flink, og n m jeg skynde meg hjem, sier Nissemann. Han gr ut,
til venstre bakom haugen.
6. Nissefar kommer ut av bakdra og gr opp mot scenen, mens han roper p
Nissemann. Han sier at han ikke skjnner hvorfor Nissemann blir s lenge
borte. Han har vel ikke blitt tatt i berget av trolla? (Hvis nissefar vil, kan han
jo ha en prat med publikum om hva som kan ha hendt med Nissemann.)
Nissefar setter seg ned for vente, og s sovner han av. Nissemann kommer
fram bakom haugen og oppdager nissefar. Han lister seg fram og sier B!
Nissefar skvetter opp! Nissemann forteller at han klarte det, og s fr han en
god klem.
Nissefar sier at n er Nissemann en ordentlig julenisse, for alle julenisser m g
med gaver! (Og s er det slutt, og alle aktrene kommer fram og fr applaus.)
156
04EurekaApril2
p
ha
og
fis
Ni
ma
Hv
rie
for
En
Ba
so
for
by
Ba
(ni
so
me
so
Hi
ka
og
sid
set
Ba
inn
To
de
his
Kr
ba
Tr
hv
at
seg
Sk
p
fly
ba
25.03.07 13:34
Side 157
Historier om litt av hvert
Kyllingen som ville opp p taket

Det var en gang en kylling som trippet omkring i hnsegrden. Da kom den til
stigen som stod opp mot veggen p hnsehuset. Den ndde helt opp til taket. Rett
ved stigen var det en stor vanndam.
Jeg vil g opp p taket, sa kyllingen.
Nei, sa hnemor. Du skal ikke g opp p taket.
Jo, sa kyllingen. Jeg vil g opp p taket.
Nei, sa hnemor. Da faller du ned i vanndammen, og da blir du vt. Den lille
kyllingen s p den store vanndammen.
Jeg blir ikke vt, sa kyllingen.
Jo, sa hnemor. Du faller ned i dammen og blir vt. Du skal ikke g p taket.
Jo, sa kyllingen.
Nei, sa hnemor. Og s gikk hun ut i hnsegrden for plukke korn. Den lille
kyllingen s opp mot taket.
Jeg vil, sa den til seg selv. Den trippet bort til stigen og hoppet opp p det
nederste trinnet. Der stod den og s seg omkring. Den s at hnemor gikk og
plukket korn i hnsegrden.
Da hoppet kyllingen opp et trinn til. Der stod den og s seg omkring. Hnemor
gikk bare rundt og plukket korn i hnsegrden. Da hoppet kyllingen et trinn til.
Der stod den og s seg omkring.
Hnemor var langt borte i hnsegrden. Da hoppet kyllingen opp enda et trinn og
enda et trinn og enda et trinn. N var den nesten oppe.
N er jeg nesten oppe, sa kyllingen til seg selv. S hoppet den et trinn til. Og s
hoppet kyllingen helt opp p taket. Der stod den og slo med vingene.
Se p meg! kaklet kyllingen. Her er jeg. Jeg er oppe p taket!
Og den slo s kraftig med vingene at den vesle kroppen tippet over ende, og s datt
kyllingen ned fra taket. Den datt rett ned i vanndammen. Hnemor hrte at det
plasket i dammen, og n kom hun springende. Den vesle kyllingen bakset omkring
i vannet, men s kom den seg opp av dammen. Der stod den og ristet p de vte,
pjuskete vingene sine s vannet dryppet.
Se p meg, sa kyllingen ynkelig. Se s vt jeg er.
157
25.03.07 13:34
Side 158
Var det ikke det jeg sa? sa hnemor. N kommer du med meg. Hun trippet
tilbake til hnsegrden for plukke korn. Og den lille kyllingen tuslet etter.
De minste har bordteater: En eske er hnsehuset. Stigen lager vi av fyrstikker.

Hna og kyllingen lager vi av plastilina. Vanndammen er et lokk med vann i.
S kan vi leke historien om den vesle kyllingen.
Den vesle kyllingen og katta

Den vesle kyllingen sa til hnemor:
, kjre mor, vr s snill og bak en kake til meg. Den snille hnemora ville
gjerne bake kake til kyllingen sin.
Da m du hjelpe meg, sa hun. Du m hente ved s jeg kan fyre opp i komfyren.
Ta litt kvist og kvast, snn som menneskene bare kaster.
S gikk den vesle kyllingen av sted til et hus like ved; der trippet den like inn p
kjkkenet. Borte ved ovnen l det kvist og kvast p golvet, og kyllingen plukket
opp rusket. Men under ovnen l den gamle katta.
N eter jeg deg, sa katta, og s grep den fatt i kyllingen.
Vr s snill og la meg g, pep kyllingen. S skal jeg gi deg et stort stykke av
kaka mi.
Lover du det? spurte katta. Den slapp ikke taket.
Ja, ja, du skal f kake, du skal f kake, pep kyllingen om og om igjen.
S husk p det da, sa den gamle katta. Og s slapp den kyllingen. Den vesle
kyllingen sprang hjem med kvisten og kvasten, og fortalte hnemor hva som
hendte.
Jeg sa at katta skulle f kake, pep kyllingen.
Du skal ikke vre lei deg, kyllingen min, sa hnemor. Jeg skal bake ei kake som
er s stor at det blir mer enn nok bde til deg og til katta.
Det var bra, pep kyllingen, for ellers tar katta meg.
Du skal ikke tenke mer p det, sa hnemor. Dere skal f kake begge to.
Da den store, svre kaka var ferdig, sa hnemor til den vesle kyllingen:
Se, her har du kaka som jeg lovte deg. Men n m du huske gjemme et stykke
til katta.
Jada, pep kyllingen. Og s t hun et stykke av kaka. Det smakte veldig godt!
Kaka var s god at den vesle kyllingen t og t, og s hadde hun spist opp hele
158
05EurekaApril2
kaka.
Jeg
n?
Hnem
Du m
Kan
Det
Kan
tenkte
labben
Katt
Flg
etter s
huset
Da de
krukk
Vi h
kom d
N va
fulgte
Jeg v
at den
helt try
Bare
N ko
Hvis
seg om
til seg
omkri
De k
ovnen
Inne i
redde
seg.
S hvi
Hys
krukk
Det gi
bare li
Nei,
25.03.07 13:34
Side 159
kaka.
Jeg har spist hele kaka, sa den vesle kyllingen til hnemor. Hva skal jeg gjre
n?
Hnemor skjente p kyllingen.
Du m aldri glemme det du lover til katta, sa hun.
Kanskje katta har glemt det, pep kyllingen. Kanskje katta ikke vet hvor vi bor?
Det vet den nok, sa hnemor. Huff, for en grdig unge jeg har, sukket hun.
Kanskje kommer den og kanskje kommer den ikke, pep kyllingen likeglad. Den
tenkte at det ikke var s farlig likevel. Men akkurat da s kyllingen at katta kom
labbende mot hnsehuset.
Katta kommer! , hva skal jeg gjre? pep kyllingen. N var den redd.
Flg etter meg, sa hnemor. Hun skyndte seg ut av hnsehuset med kyllingen
etter seg. Hnemor tenkte at de kunne gjemme seg inne p det store kjkkenet i
huset som l like ved. Der var det sikkert et gjemmested, tenkte hnemor.
Da de var inne i kjkkenet, s hna seg rundt i rommet. Da fikk hun se ei stor
krukke.
Vi hopper oppi her, sa hun til kyllingen. Hnemor smatt frst oppi krukka, og s
kom den vesle kyllingen etter. Der satt de tett sammen og ventet.
N var katta sinna. Den s at hna og kyllingen rmte ut av hnsehuset og s
fulgte den etter.
Jeg vil ha kake, sa katta. Kyllingen lovte meg kake. Den vesle kyllingen var s redd
at den skalv, men hnemor trstet den og hvisket at katta ikke ville finne dem. De satt
helt trygge inne i krukka, tenkte hun.
Bare vr helt stille, hvisket hna til kyllingen.
N kom katta inn p kjkkenet.
Hvis jeg ikke fr kake, s eter jeg bde kyllingen og hnemora, sa katta. Den s
seg omkring, men den kunne ikke se dem noen steder. De m jo vre her, sa den
til seg selv. Jeg s at de sprang inn, og det er bare en dr her. Katta labbet rundt
omkring p golvet.
De kommer nok fram fra gjemmestedet sitt, sa han. S satte han seg ned ved
ovnen for vente.
Inne i krukka satt hnemor og kyllingen tett sammen. N skalv de begge to, s
redde var de. Etter en stund ble kyllingen modig; den fikk snn trang til rre p
seg.
S hvisket den inn i ret til hnemor: Mamma, jeg m nyse!
Hysj, hvisket hnemor. Du m ikke nyse. Nr katta hrer det, s kikker den i
krukka, og da tar den oss.
Det gikk en stund, men s hvisket kyllingen om igjen: Mamma, fr jeg lov nyse
bare litt?
Nei, nei, hvisket hnemor.
159
25.03.07 13:34
Side 160
Det gikk en liten stund igjen, og s hvisket den vesle kyllingen enda en gang:
Mamma, jeg m f lov til nyse bare en halv liten nys.
Den gamle hnemora orket ikke mer mas. Bare en liten nys, hvisket hun.
Da nyste kyllingen. Den nyste s hyt at krukka sprakk og gikk i knas, og s
kunne alle se hnemor og den vesle kyllingen.
Men heldigvis ble den gamle katta s redd at den rente av grde, for den trodde at
det var et tordenskrall. Da katta var ute av kjkkenet, gikk hnemor velberget ut,
og den vesle kyllingen spankulerte stolt baketter.
Fortalt etter et folkeeventyr fra Burma
To voksne og en liten flokk tre-fireringer leker historien. Frst m

lekerommet bestemmes: Der bor katta, og der er kjkkenet, hvor kyllingene
finner rusk og rask. (Der m det vre et gjemmested.) Der er hnsehuset med
plassen hvor hnemor baker kake, og der er ovnen der kaka skal stekes.
En voksen er hnemor og en voksen er katta. Barna er kyllingene. Leken
begynner med at hnemor sender en av kyllingene av sted til kjkkenet etter
ved. S ser de p at hnemor baker og steker kaka. (Den voksne mimer og
forteller hyt hva hun gjr.) S fortsetter leken etter historiens handlingsgang.
Hydepunktet kommer nr katta venter utenfor gjemmestedet og kyllingen nyser (vi
teller til tre), og katta blir kjempeskremt! S skynder alle seg tilbake til hnsehuset.
Neste gang vil kanskje et av barna vre hnemor og en annen katta, og s er
de voksne med i kyllingflokken. Vi trenger ingen kostymer; dyra sier Klokk og
Pip og Mjau, s vet vi hvem som er hvem.
Katta som kom hjem igjen

Det var en gang ei kone som hadde ei katte. Katta hadde vrt hos kona fra den var
en bitte liten kattunge. Kona og katta var veldig gode venner. De hadde det godt
sammen. Katta fanget mus for kona. Og kona gav katta melk og fisk og andre
godsaker. Nr kona gikk ut i skogen for plukke br og samle ved, s fulgte katta
etter. Og nr kona satt i stua si og strikket, da fikk katta lov leke med
garnnstene. Og nr katta l p trammen og solte seg, satt kona ved siden og
kldde den over nakken. Da mol katta.
En dag hendte det noe trist. Kona hadde vrt i fjset og melket kua. S skummet
hun flten og satte bollen med flte p bordet. Og s gikk kona ut. Men katta var
inne og slikket i seg all flten. De kona kom inn, var det ikke mer flte igjen. Da
ble kona fryktelig sinna. Hun dasket til katta og jagde den ned fra bordet og over
160
05EurekaApril2
His
Kylli
Det va
stigen
ved st
Jeg
Nei,
Jo, s
Nei,
kyllin
Jeg
Jo, s
Jo, s
Nei,
kyllin
Jeg
neders
plukke
Da ho
gikk b
Der st
Hnem
enda e
N e
hoppe
Se p
Og de
kyllin
plaske
i vann
pjuske
Se p
25.03.07 13:34
Side 161
golvet og ut av dra. Kysj katte! sa kona.

Katta sprang over grdsplassen til utmarka og over utmarka til skogen. Der tuslet
den omkring hele dagen til kvelden kom. Da var katta trtt. Hvor skal jeg sove?
spurte katta seg selv. Kanskje jeg kan sove hos skogmusa? tenkte den.
Katta mtte lete lenge fr den fant huset til skogmusa, for det er ikke godt se.
Det var et hull i jorda.
Bor det noen her? sa katta. Ei lita skogmus titta opp av hullet.
Mjau, sa katta. Kan jeg bo hos deg?
Nei, pep skogmusa og gjemte seg nede i hullet sitt. For mus er redde for katter.
Og katta forstod at den ikke kunne bo hos skogmusa. S ruslet den videre og kom
til et svrt tre. Der satt et ekorn p ei grein.
Mjau, sa katta. Har du reir der oppe?
Nei, sa ekornet. Jeg bryr meg ikke om lage reir. Jeg bor i et hull i treet.
Kan jeg ogs bo hos deg?
Nei, sa ekornet. Det er ikke mitt hus. Jeg bare lner det av hakkespetten.
Kan jeg ogs lne det? spurte katta.
Nei, sa ekornet. Det er bare plass til meg og familien. Da skjnte katta at den
ikke kunne bo sammen med ekornet.
S ruslet den videre gjennom skogen. Der satt det en hare under en busk.
Er den busken huset ditt? spurte katta.
Den og alle andre busker, sa haren. Jeg har hus under hver busk.
Kan jeg ogs bo der? spurte katta.
Det kan du godt, sa haren. Og s hoppet den fram av busken og ble borte.
Da krp katta inn under busken og la seg. Her kan jeg sove, tenkte den. Men det er
ikke s varmt og godt ligge ute under en busk. Det er mye varmere og tryggere
ligge p et teppe i en kurv i ovnskroken, tenkte katta. Den nsket at den var
hjemme i stua hos kona.
Hjemme i stua satt kona og ventet p at katta skulle komme hjem. Hun ventet og
ventet. Katta kom ikke. Jeg var kanskje for streng, tenkte kona. Jeg skulle ikke
jaget katta bort. Jeg m finne katta, tenkte kona. Og s tok hun p seg sko og kpe
og lue og gikk ut i grden. Pussi, pussi, lokket hun. Men katta kom ikke. Den er
ikke her, tenkte kona.
Da gikk hun til utmarka og ropte p katta. Den var ikke der heller.
S gikk kona ut i skogen og lette. Hun kom til skogmusas hus nedi jorda. Det gikk
kona forbi. Hun kom til treet med hulrommet i stammen, der ekornet bodde. Det
gikk kona forbi. S kom hun til busken. Den gikk ikke kona forbi, for der l det en
katt og sov.
Bor det noen her? spurte kona.
Nei, sa katta. Jeg bor hos ei kone i ei stue bortenfor skogen og marka. Hun vil
ikke ha meg. Det er jo hos meg det, tenkte kona. Hun byde seg ned for se hvem
161
25.03.07 13:34
Side 162
det var som l under busken.

Der er du jo, Pussi, sa kona. Og jeg vil ha deg. Kom s gr vi hjem. S tok kona
katta med seg hjem. Og mens de gikk, s sang kona og katta:
Lille kattepus, hvor har du vrt? sang kona.
Jeg har vrt hos mamman min, sang katta.
Lille kattepus, hva gjorde du der? sang kona.
Jeg stjal melk hos mamman min, sang katta.
Lille kattepus, hva fikk du da? sang kona.
Jeg fikk ris p halen min, sang katta.
Lille kattepus, hva sa du da? sang kona.
Jeg sa Mjau mjau mjau, halen min, sang katta.
Da de kom hjem, s la katta seg i kurven sin i ovnskroken og kona la seg i senga
si. Og de sovnet med det samme.
Den voksne, i rolle som kona, kommer p besk i barnehagen. Hun

gjenforteller historien om katta som forsvant. N vil hun gjerne ha barna med
seg ut for lete etter katta. Kona synes det er best at alle gr i flge med
henne, for hun tror hun vet hvor de skal lete. P leting ute mter flokken de
andre dyra som ikke hadde rom for Pussi, men til slutt finner de katta
(lekedyr) under en busk.
P tur med Gunnar Grundig

Her kommer Gunnar Grundig.
Gunnar Grundig har en bt, og huset hans ligger ved elva.
En dag dro Gunnar Grundig ut med bten sin.
Fr vi bli med deg? spurte barna.
Ja da, sa Gunnar Grundig. Men dere m ikke krangle.
Fr jeg bli med, Gunnar Grundig? spurte haren.
Ja, sa Gunnar grundig. Men du m ikke hoppe.
Jeg har ogs lyst p en tur, sa katta.
Kom da, sa Gunnar Grundig. Men du m ikke klore haren.
Ta med meg ogs da, sa hunden.
Ja vel, sa Gunnar Grundig. Men du m ikke terge katta.
Kan ikke jeg ogs f bli med? sa grisen.
Jo da, men du m ikke grynte.
162
05EurekaApril2
Er d
Joho
Kan
Ja v
Da m
Kom
Er je
Nei
Enn
Hop
Og s
begyn
kalven
hna
hanen
sauen
grisen
hunde
katta
haren
barna
og bt
og, PL
Gunna
hunde
N g
ble de
Hi
de
En
De
Vi
bli
v
25.03.07 13:34
Side 163
Er det plass for meg ogs? sa sauen.

Joho, men du m ikke breke.
Kan jeg komme, jeg ogs, sa hanen.
Ja visst, men du m ikke gale.
Da m du ta med meg ogs, sa hna.
Kom du, men du m ikke flakse.
Er jeg for stor kanskje? sa kalven.
Nei da, men du m ikke trampe.
Enn jeg da? sa geita. Hva med meg?
Hopp hit, sa Gunnar Grundig. Men du m ikke sparke.
Og s dro de av grde og hadde det fint, men s
begynte geita sparke,
kalven trampe,
hna flakse,
hanen gale,
sauen breke,
grisen grynte,
hunden terge katta,
katta klore haren,
haren hoppe,
barna krangle,
og bten veltet
og, PLASK, s falt de i vannet!
Gunnar Grundig og geita og kalven og hna og hanen og sauen og grisen og
hunden og katta og haren og barna svmte i land og satte seg i sola til trk.
N gr vi hjem p stien, sa Gunnar Grundig. Det skal bli godt med mat. Og det
ble det.
John Burningham
Historien er en av mine sm lekekameraters favoritter, ikke minst fordi vi leker

den etter fortellingen. Leken krever ingen stor golvplass, elva er ikke s bred.
En madrass er bten. Bltt stoff, eller en snor eller krittstrek markerer elva.
Den voksne er Gunnar Grundig; han har en stokk til padlere.
Vi er ikke s mange med p leken som det er figurer i historien. Elleve aktrer
blir for mange, fire-fem er nok. Ei lita gruppe velger hvem av figurene de vil
vre. De andre slyfer vi. Ingen trenger kostymer i denne leken; dyra
163
25.03.07 13:34
Side 164
Gunnar Grundig har ftt alle om bord! Bten er en ostefjl, og elva er et bltt skjerf som ligger over den
grnne duken p bordet.
164
05EurekaApril2
golvet
Katta
den om
spurte
Katta
Det va
Bor
Mja
Nei,
Og ka
til et s
Mja
Nei,
Kan
Nei,
Kan
Nei,
ikke k
S rus
Er d
Den
Kan
Det
Da kr
ikke s
ligge p
hjemm
Hjemm
ventet
jaget k
og lue
ikke h
Da gik
S gik
kona f
gikk k
katt og
Bor
Nei,
ikke h
25.03.07 13:34
Side 165
presenterer seg ved dyrelter og bevegelser.
Hydepunktet som alle venter p er tumultene nr bten (liksom) velter.

Gunnar Grundig gir signalet nr han minner geita om regelen og geita glemmer seg bort! Det kan nok hende at noen glemmer hvor og hvem de er i historien og heller vil sloss; da er det yeblikkelig slutt p leken. Leken kan vre
en trening i vite forskjell p det sparke og klore p ordentlig og p liksom.
Nr vi dramatiserer, s leke-klorer vi, og det kan vi jo ve litt p fr leken
starter.
Teksten her er slik den str i forfatterens billedbok; her er de fine illustrasjonene like viktige som ordene.
Med tanke p leken etterp, endrer vi litt p historien. Aktrene trenger et
signal for nr de skal komme fram til bten. Vi har ogs lagt til noen ord om
hva hvert dyr holder p med, det er greitt ha en konkret beskjeftigelse. Og s
blir historien litt lenger. Her er et forslag:
Det satt to barn og lekte ved elvebredden. Den ene hadde et skjell. Den andre ville
ha det:
Jeg s det frst, og da er det mitt.
Nei, for det var jeg som tok det, og da er det mitt.
Nei, for det var jeg som fant det, og da er det mitt, sa den andre, og s strakte
hun handa ut etter skjellet. Da kom bten.
Skip-o-hoi, unger! sa Gunnar Grundig.
Fr vi bli med deg? spurte barna.
Jada, sa Gunnar Grundig. Men dere m ikke krangle. Begge barna gikk pent om
bord i bten, og de kranglet ikke.
Like ved elva var det en klvereng med mye saftig gras. Der hoppet en hare fram
og tilbake og t litt her og litt der. Og s ble den mett. Da kom bten.
Skip-o-hoi, hare! sa Gunnar Grundig.
Haren spisset rer. S tok den et hopp ned mot elva, hopp etter hopp, og da den
nesten var framme, tok den et kjempehopp helt ned til elvebredden.
Fr jeg bli med, Gunnar Grundig?
Jaha, men du m ikke hoppe, sa Gunnar Grundig.
Da tok haren et langt sprang om bord i bten, og s satte han seg ned.
Bortenfor elva l ei katte og dovnet seg i sola. Den hadde nettopp lekt med ei mus
og ett opp mus, s n var den mett og fornyd. Den l med labbene i vret og
beundret klrne sine.
Snne skarpe klr jeg har, sa katta til seg selv. Den slo med labbene i lufta, og den
kikket seg omkring om det var noen som s det. Men det var ingen der. Da kom bten.
Skip-o-hoi, katt! sa Gunnar Grundig.
Jeg har ogs lyst p en tur, sa katta. Den slo med labbene i lufta og viste fram
165
25.03.07 13:34
Side 166
klrne.
Kom da, sa Gunnar Grundig. Men du m ikke klore haren.
Da sprang katta om bord i bten og satte seg pent ved siden av haren. Og den
klorte ikke.
Akkurat denne dagen hendte det at hunden p grden var i tergehumr. Den ville
terge krker, og s sprang den mot krkeflokken og bjeffet. Og krkene trippet i krets
omkring den og skrattet, men nr han ville ha tak i dem, hoppet de til siden og fly.
De fly rundt og rundt og skrattet, fordi de syntes at leken var s morsom. Han fikk
ikke tak i en eneste en, og til slutt, da de var kommet helt ned til elvebredden, da ble
krkene lei av leken og s fly de. Og der stod hunden alene igjen. Da kom bten.
Skip-o-hoi, hund! sa Gunnar Grundig.
Ta med meg ogs da, sa hunden.
Ja, sa Gunnar Grundig. Men du m ikke terge katta.
S kom hunden om bord. Den satte seg pent ned ved siden av katta. Og den bjeffet
ikke. Det var en sledam like ved elva, og nede i dammen l en gammel tmmerstokk. Dit kom grisen. Den hadde rullet nedover marka, like ned til dammen. Den
ville skubbe seg mot tmmerstokken, fordi det kldde snn p ryggen. Og n
plasket den ut i sla og skubbet seg mot tmmerstokken.
h, s godt, gryntet grisen. Den skubbet seg en lang stund, og s kjente den at
det ikke kldde mer. Da reiste grisen seg opp og ristet seg, og s seg om etter noen
fortelle det til, men de andre grisene var langt oppe p jordet. Da kom bten.
Grisen gryntet hyt for fortelle om tmmerstokken.
Skip-o-hoi, gris, sa Gunnar Grundig.
Kan ikke jeg ogs f bli med? sa grisen.
Jo da, men da m du ikke grynte. Og grisen vagget seg om bord og satte seg ned
uten en lyd.
Ute p jordet ruslet sauen omkring og t av graset. Der var det fredelig og godt
g, helt til vepsen kom. Den surret rundt og rundt om sauen, s sauen ble helt
forstyrret, og s lftet den p hodet og brekte. Den brekte s hyt at vepsen skvatt
unna. Og sauen byde hodet ned mot graset og t som fr.
Zzzzzzzz! Der var vepsen tilbake, og n ville den stikke sauen. Da satte sauen p
sprang; n ville den vekk fra vepsen. Den sprang og den brekte og brekte og
brekte. Da var vepsen borte. Og s kom bten.
Skip-o-hoi, sau! sa Gunnar Grundig.
Er det plass for meg ogs? spurte sauen.
Joho, men du m ikke breke. S fikk sauen ogs en plass om bord i bten.
Det gikk en hane og ei hne og spankulerte rundt p jordet. Rett som det var
stoppet hanen og stod p et bein og gol: Kykeliky! Kykeliky! Klokk, klokk! sa
hna og flakset med vingene. Sommersola skinte, og det var hett ute p jordet.
Du hnemor, sa hanen, skal vi ta en tur ned til elva? Ja, det ville hnemor
166
05EurekaApril2
gjerne
Kyk
bredde
Hva
Vi v
Skip
Kan
Ja v
Grund
Det va
Denne
tramp
sprang
jordet
tramp
kalven
sa kalv
kalven
Der sto
Du t
fordi d
elvebr
ikke v
Skip
ville g
Er je
Neid
Enn
Hop
osv.
Og
for
Ulven
Det va
s glad
skulle
25.03.07 13:34
Side 167
gjerne. Klokk, klokk, sa hun, og flakset med vingene.

Kykeliky! sa hanen. Og s trippet de av sted og snart var de nede ved elvebredden. Der stod de i skyggen inne i sivet. Hna flakset med vingene.
Hva gjr vi n da? spurte hun.
Vi venter, sa hanen. Og s gol han. Og hna flakset med vingene. Da kom bten.
Skip-o-hoi, hane og hne, sa Gunnar Grundig.
Kan vi komme, vi ogs? spurte hanen.
Ja visst, men du m ikke gale og hna m ikke flakse med vingene, sa Gunnar
Grundig. Og s kom hanen og hna ogs om bord.
Det var mange husdyr ute p beite denne sommerdagen. En av dem var en kalv.
Denne dagen hadde kalven gjort en oppdagelse. Den hadde oppdaget at den kunne
trampe. Den kunne sette bena hardt ned p jorda og knuse det som var der. Den
sprang omkring og trampet p jordet, og s tenkte kalven at n ville den trampe
jordet helt ned til elva. Og det gjorde den. Der stod den ved elvebredden og
trampet. Tramp! sa kalven og trampet p ei gammel rot, s rota sprakk. Tramp! sa
kalven, og trampet p et gammelt sneglehus, og der l det knust p jorda. Tramp!
sa kalven og trampet p et stort skjell, og der l skjellet i tusen biter. Tramp! sa
kalven og s seg omkring.
Der stod geita. Den hadde fulgt etter kalven nedover jordet og sparket hele veien.
Du tramper og jeg sparker! sa geita. Og s sparket den i jorda s sla skvatt. Og
fordi den ville vise hvor sterk den var, s sparket den til en stor stein som l ved
elvebredden, s steinen spratt opp i lufta og falt med et plask i elva. Kalven ville
ikke vre drligere; den trampet hardt i jorda, og lagde fire hull. Da kom bten.
Skip-o-hoi, kalv! sa Gunnar Grundig. Skip-o-hoi, geit! Bde kalven og geita
ville gjerne ut p tur.
Er jeg for stor, kanskje? sa kalven.
Neida men du m ikke trampe, sa Gunnar Grundig.
Enn jeg da? sa geita. Hva med meg?
Hopp om bord, sa Gunnar Grundig. Men du m ikke sparke. Og s dro de
osv.
Og s forteller vi resten av historien. Hele historien egner seg godt til

fortelles som et bordteater.
Ulven og de syv geitekillingene

Det var en gang ei gammel geit som hadde syv sm geitebarn, og hun var s glad,
s glad i barna sine, akkurat som en menneskemor er glad i sine barn. En dag
skulle hun ut i skogen og hente mat. Hun ropte p dem alle syv og sa: Kjre barna
167
25.03.07 13:34
Side 168
mine, n m jeg g ut i skogen. N m dere passe dere for den stygge ulven, for
hvis han kommer, kan han ete dere opp med hud og hr. Han skaper seg ofte om,
den styggen, men dere kan kjenne ham p den grove stemmen og de svarte
labbene hans. Killingene svarte: Kjre mamma, vi skal nok passe oss, bare g
trygt ut i skogen, du.
Den gamle geita gikk trstig av sted. Da varte det ikke lenge fr det kom en og
banket p dra og ropte: Lukk opp, kjre barna mine, her kommer jeg med noe
godt til dere. Men geitekillingene hrte at stemmen var grov og fl, og de skjnte
at det var ulven.
Du er ikke mammaen vr, du; hun har ikke snn fl, grov stemme. Du er den
slemme ulven, det er du det.
Da gikk ulven til kjpmannen og kjpte seg et stykke kritt. Det spiste han opp, og
da ble stemmen fin og klar. S gikk han tilbake til geitehuset og banket p dra og
sa med den fine stemmen sin: Lukk opp kjre barna mine, her kommer mamma
med noe godt til dere. Men ulven hadde lagt en av de svarte labbene sine i
vinduet. Det s barna, og de ropte: Nei, vi lukker ikke opp. Mammaen vr har ikke
snne svarte, stygge labber. Du er den slemme ulven, er du.
Da sprang ulven til bakeren og kjpe seg deig. Den smurte han p labbene sine, og
s lp han til mlleren og ba ham str mel p. Mlleren skjnte at ulven ville
gjre noe vondt og sa frst at han ikke ville. Da sa ulven: Hvis du ikke gjr det, s
dreper jeg deg!
Da torde ikke mlleren gjre annet enn det ulven sa, og han strdde mel p
labbene til ulven.
S gikk ulven for tredje gang til geitekillingene, banket p dra og bad dem slippe
ham inn, for han var den snille mammaen deres.
Vis oss labbene dine frst, sa geitekillingene. S la ulven labbene i vinduet, og
da s barna at labbene var hvite, og s lukket de opp dra. Men den som kom inn,
det var ulven!
De stakkars geitebarna ble s redde, s redde og forskte gjemme seg alle steder.
En sprang under bordet, en i sengen, en gjemte seg i ovnen, en i kjkkenbenken,
en i skapet, en i vaskevannsstolen, og den sjuende gjemte seg i klokkekassa. Men
ulven fant dem alle sammen, dro dem fram og slukte dem med hud og hr. Det var
bare en han ikke fant, og det var den aller minste i klokkekassa. N var ulven s
mett og s svnig, at den gikk og la seg til sove i graset under det store treet.
Om litt kom geitemor hjem. Hun fikk se at dra stod p vid vegg og lp inn! Bord,
stoler, krakker, kopper og kar var revet over ende og alt l hulter til bulter! Hun
lette allesteds etter barna sine, men hun kunne ikke finne dem. Hun ropte p hver
eneste en, men de svarte ikke. Men da hun ropte navnet p den minste, hrte hun
en liten, svak stemme, som sa: Kjre mamma mi, jeg er her i klokkekassa.
Geitemora fikk ungen ut, og den fortalte hva som hadde hendt. Ulven t dem opp
168
05EurekaApril2
pr
H
Gu
me
rie
en
N
sta
Te
ne
M
sig
hv
bli
Det sa
ha det
Jeg
Nei,
Nei,
hun ha
Skip
Fr
Jada
bord i
Like v
og tilb
Skip
Haren
nesten
Fr
Jaha
Da tok
Borten
og ett
beund
Snn
kikket
Skip
Jeg
25.03.07 13:34
Side 169
alle sammen, sa det minste geitebarnet. Stakkars geitemamma, dere kan tro at hun
grt over de stakkars barna sine. Hun og den vesle geitekillingen gikk ut, og da
fikk de se ulven ligge under det store treet og sove, og den snorket s bladene
skalv.
Geitemor stod og stirret p ulven. Da s hun at det var noe som rrte seg inne i
magen p den. Kanskje det er de stakkars barna mine, kanskje de er levende enn,
tenkte geitemor.
Hun hentet saks og nl og trd, og s klippet hun opp hele magen til ulven. Med
det samme hun hadde gjort et klipp, s stakk hodet p et av geitebarna ut. Og da
hun hadde klippet et stykke til, s kom de ut, den ene etter den andre, til de stod
der levende alle seks. Ulven hadde vrt s grdig at den hadde slukt dem uten
tygge! N ble det glede; geitekillingene hoppet og danset rundt geitemor.
G bort og finn noen svre kampesteiner, s skal vi fylle dem i magen p ulven,
sa geitemor. Geitebarna slepte og dro p noen svre steiner, og geitemora puttet
dem inn i magen p ulven. S sydde hun igjen magen. Ulven merket ingen ting,
den rrte seg ikke en gang.
Da den endelig hadde sovet ut, reiste den seg opp. Den var fryktelig trst; det var
fordi den hadde alle steinene i magen. S ville den g bort til brnnen og drikke.
Da den begynte g, skramlet og ramlet det s rart i magen.
Hva er det som skramler og ramler?
Jeg trodde det var geitebein,
men det er visst kampestein! sa ulven.
Og s byde den seg over brnnkanten. De tunge steinene dro ulven med seg, og
s gikk den pladask i brnnen. Der druknet ulven og var dd. Geitemor og alle de
syv geitekillingene tok i ring og danset av glede.
Ulven er dd! Ulven er dd! ropte de.
Brdrene Grimm
En frskolelrer forteller: Jeg fortalte historien til sju 3-4-ringer. Etterp

lekte vi historien. Jeg mtte frst vre ulven. Jeg ble etter hvert en forteller,
som ogs kunne vre med i historien. Jeg var ofte geitemora.
Barna fordelte selv rollene, etter hva de nsket vre. Hvis det ble for skummelt,
s gikk de ut av fiksjonen og sa at de ikke var med, men etter hvert var de med
igjen. Vi lekte dette flere ganger, og til slutt trengte jeg ikke vre forteller, men
jeg mtte vre til stede, slik at de flte at jeg var med og passet p. Barna syntes
at det var veldig morsomt og spurte ofte i ettertid om vi kunne leke historien.
169
25.03.07 13:34
Side 170
ulv er en populr rolle: De nsket ogs leke andre eventyr som hadde en
vre
ulv med i historien. Slike som Rdhette og De tre sm grisene. Jeg var enten
Rdhette eller ulven, alt etter hva barna nsket. De lekte det litt som en fange-lek,
spesielt De tre sm grisene, forteller frskolelreren.
De tre sm grisene og ulven

Det var en gang tre sm griser. Den ene het Gisse, den andre het Gosse, og den
tredje het Gusse. En dag l Gisse ute i sola og varmet seg. Han hadde funnet et
sted der det var sle etter regnet. Gisse likte s godt rulle seg i sle. Han rullet
seg rundt og sprellet med beina, for Gisse var en leken liten gris. Da kjente han at
han kldde p ryggen. Han prvde kl seg sjl, men han fikk det ikke til. Da
ropte han p bror sin, han Gosse gris.
Gosse kom, og Gosse satte seg med ryggen mot Gisse. S skubbet de mot hverandre.
Godt! sa de. Det beste de visste var sitte i sla og gnugge mot hverandre og
vre late. De lukket ynene, og s sovnet de.
Da kom storebror Gusse forbi. Han stod en stund og s p de to brdrene sine som
satt og sov i sla. S rusket han i dem og vekket dem og sa:
Opp, opp, doven kropp!
Hvorfor vekket du oss, Gusse? spurte de. Vi ville sove litt.
Er dere sultne? spurte Gusse. Da kjente de at de var veldig sultne.
Jeg har kokt en hel btte med skrellinger, sa Gusse. Vil dere ete middag med meg?
Det ville de to late grisene.
Du er snill du, Gusse, sa de.
Og s fulgte de med Gusse der han bodde ute i en gammel grisehage.
Det var kommet en ulv der i skogen. Denne dagen lusket ulven omkring p jakt
etter mat, og den kom like i nrheten av grisehagen.
Det lukter gris! sa ulven til seg selv. Gris lukter godt! Gris smaker godt!
Ulven slikket seg om munnen og smattet med tunga. Det m vre noen feite
griser her i nrheten, sa den til seg selv. Jeg skal nok finne dem!
De tre grisene t skrellinger og ble gode og mette. De klappet seg p magene og
rapte. N ville de sove middag. De la seg p bakken. Puh, sa de og pustet ut og
sovnet. Da kom ei krke flaksende og vekket dem.
Kra! Kra! skrek krka. Sulten ulv i skogen! De tre grisene satte seg opp. De var
sinte fordi hun vekket dem.
Hva skriker du for, krke? spurte de. Da fortalte krka at ulven lette etter dem.
Dere m i hus! skrek krka. De tre grisene s p hverandre.
Hus? Vi har ikke hus, sa de.
Da husket Gusse hva grisemora hadde sagt da de flyttet hjemmefra. N m dere
170
05EurekaApril2
bygge
Men d
bra, fo
Men k
Kra!
Da la
Nff
Men G
Det
Jo, s
Han ru
de me
Den su
Her
spurte
Kra!
Den f
lete.
Ferd
Den a
for da
kvist p
Ferd
Den si
bar de
hus. H
Gusse
Da Gi
leke. D
Gus
seg et
Vi h
Gisse
Gosse
Ferd
og Go
Kra!
Nff
Der sa
rundt,
25.03.07 13:34
Side 171
bygge hus, sa grisemor den gangen. Alle griser m ha hus. Grisehus.

Men det hadde de ikke brydd seg om. Det hadde de glemt. De bodde ute og hadde det
bra, for det var sommer og varmt i vret.
Men krka flakset med vingene.
Kra! Kra! Bygg hus! skrek krka, og s fly den sin vei.
Da la Gisse og Gosse seg ned igjen.
Nff, nff, n vil vi sove, sa de.
Men Gusse sa: N m vi bygge hus. Vi m finne stein!
Det haster ikke, sa Gisse og Gusse.
Jo, sa Gusse. Det haster. Kom s bygger vi hus!
Han rusket i brdrene sine og fikk dem opp. Ja, ja, s fr vi det da, sa de. Og s fulgte
de med Gusse bror for finne noe de kunne bruke nr de skulle bygge hus.
Den sultne ulven lusket rundt i skogen. Den snuste ut i lufta, og s lo den.
Her lukter det gris, sa ulven. Den s seg omkring. Ei krke kom flygende, og ulven
spurte om den hadde sett en gris eller to.
Kra! Kra! Der er gris! skrek krka og viste feil vei. Ulven forsvant og krka skrattet.
Den frste som bygde seg hus, var Gisse. Han fant noen str. Og det var fint, for s slapp han
lete. Og s var det s lett bygge hus av str. Str p str, str p str. Det var s lett, s lett.
Ferdig, sa Gisse. S la han seg i huset for hvile og sove litt.
Den andre som bygde hus, var Gosse. Han lette litt og fant noen kvister. Det var bra,
for da slapp han lete mer. Og s gikk det greitt bygge hus av kvist. Kvist p kvist,
kvist p kvist. Det var s greit, s greit.
Ferdig, sa Gosse. S la han seg i huset for hvile og sove litt.
Den siste som bygde seg hus var Gusse. Han lette lenge fr han fant stein til mur. Han
bar de tunge steinene, en etter en, til stedet der han ville ha huset sitt. S bygde han
hus. Han la stein p stein, stein p stein. Det var s tungt, s tungt.
Gusse pustet og peste og sa: Det er ikke lett bygge hus.
Da Gisse og Gosse vknet, gikk de til Gusse og sa: Det var lett bygge hus. N vil vi
leke. De rullet seg i sla og lo og ropte:
Gusse, kom og lek! Men Gusse svarte at han hadde ikke tid, for han mtte bygge
seg et hus.
Vi har tid, sa brdrene. Vi vil leke.
Gisse lekte at han var ulven som jaget Gosse og fanget ham og t ham opp. S ville
Gosse vre ulv og ete opp Gisse. Men Gusse la stein p stein p stein.
Ferdig! ropte Gusse. Han viste fram huset sitt. Huset mitt er fint! sa han. Men Gisse
og Gosse mente de hadde hus som var like fine. Da kom krka flygende.
Kra! Kra! Inn i hus! skrek krka.
Nff! Nff! Inn i hus, gryntet grisene, og s sprang de inn i husene sine.
Der satt Gisse og Gosse og Gusse i hvert sitt hus og ventet p ulven. Ulven lusket
rundt, og s kom den til huset der Gisse satt og ventet. Ulven smg seg rundt huset av
171
25.03.07 13:34
Side 172
str og snakket med seg selv.

Feit og deilig gissestek, sa ulven og slikket seg om munnen. Den banket p dra.
G din vei! skrek Gisse. Ingen ulv kommer inn.
Jo da, sa ulven. N kommer jeg inn. Jeg blser veggene ned!
Og ulven trakk pusten dypt og blste mot huset til Gisse. Det ble et hull i veggen!
Gisse gris skrek og gjemte seg i en krok. Ulven lo.
Jeg blste et hull i huset, sa den. N skal jeg blse huset vekk!
S trakk den pusten dypt og blste. Den blste alt den orket. Puhhhhhhh!
Og strene byde seg og knakk, og hele huset til Gisse gris raste sammen.
N kommer jeg og tar deg, Gisse! sa ulven. Den slikket seg om munnen og tok
et steg over haugen med str .
Men akkurat der var det et str som ikke var knekt, og stret strakte seg mot
ulvenesa og kilte den. Da ns ulven! Den ns en gang og en gang til og enda en
gang. Den ns s trene rant, og s mtte den gni seg i ynene. Og da ulven s seg
om p haugen, s var Gisse gris forsvunnet. Gisse hadde sprunget s fort han
kunne, like til huset til Gosse.
Ulven blste vekk huset mitt, sa Gisse.
Den kan ikke blse vekk mitt, sa Gosse. Kom inn til meg. S satt de sammen i
huset til Gosse og ventet p ulven. Da ulven kom til Gosses hus, var den sinna.
Den var sinna fordi Gisse slapp unna. Men s tenkte den at Gosse var strre og
fetere enn Gisse. Og kanskje var Gisse der ogs. Og da blir det mye mat, tenkte
ulven og slikket seg rundt munnen.
N blser jeg huset ditt vekk! sa ulven. S trakk den pusten og blste alt den
orket, puh! Den blste enda en gang og enda en gang og enda en; sterkere og
sterkere. Det knakte i kvistene.
De knekker! hvisket Gosse. Vi m ut av huset fr de knekker. S var det s heldig at
ulven hadde blst et hull tvers gjennom huset! Og mens ulven trakk pusten for tredje
gang, s listet de to grisene seg ut p baksida av huset.
Det var bra, for den tredje gangen ulven blste, s greide ikke kvistene st imot.
De knakk. Hele huset til Gosse knakk sammen.
Ulven slikket seg om munnen og sa: N kommer jeg, smgrisene mine! Jeg skal
ete dere! Men de to sm grisene var ikke der. Gisse og Gosse sprang rett til huset
til Gusse og banket p dra.
Ulven blste vekk huset mitt, sa Gisse.
Den blste vekk mitt ogs, sa Gosse.
Den skal ikke blse vekk mitt, sa Gusse. Kom inn til meg.
Du er snill du, Gusse, sa de, og s kom de inn i huset. Og der satt de sammen og
ventet p ulven.
Da ulven s at Gisse og Gosse var borte, ble den s sinna at den hylte. Men s
kom den til tenke p at Gusse var den strste og feiteste lille grisen. Og kanskje
172
05EurekaApril2
alle sa
grt ov
fikk d
skalv.
Geitem
magen
tenkte
Hun h
det sam
hun ha
der lev
tygge!
G b
sa geit
dem in
den r
Da de
fordi d
Da de
Hva e
Jeg tro
men d
Og s
s gik
syv ge
Ulve
En
lek
so
Ba
s
igj
jeg
at
25.03.07 13:34
Side 173
de andre to ogs sitter i huset og venter p meg, tenkte ulven. Da ble den i godt
humr igjen, og den skyndte seg av sted gjennom skogen. Ulven snuste i lufta og
sa: Her lukter det gris!
Den gikk etter lukta, og snn fant den huset til Gusse. Ulven listet seg fram til
dra og gryntet som en gris.
Nff! Nff! sa ulven. Det er Gisse som kommer og vil inn.
Han er her alt, sa Gusse. Ja, ja, s vet jeg det, tenkte ulven. Den gryntet og sa:
Nff! Nff! Det er Gosse som vil inn.
Han er her, han ogs, sa Gusse. Ja, ja, s vet jeg det, tenkte ulven. Han slikket
seg rundt munnen.
N blser jeg huset ditt vekk, sa ulven.
Bare prv! sa Gusse.
Og ulven trakk pusten s dypt den kunne og blste. Den blste og blste og blste.
Men huset rikket seg ikke. Da skjnte ulven at det ikke nyttet blse ned et hus av
murstein. S ville den prve seg med litt lureri. Den gjorde stemmen sin s st og
mild.
Jeg vet om en nepeker, sa den. Vil dere vre med meg dit?
Nei, det vil vi ikke! sa Gisse.
Du skal g din vei! sa Gosse.
Du skal aldri komme tilbake! sa Gusse. Da skjnte ulven at det ikke nyttet lure
dem heller. S ville han true dem og gjre dem redde: Jeg kommer igjen, sa han,
og s gikk han sin vei.
Vi er ikke redde, sa de tre grisene. Men det hrte ikke ulven. Da de tre sm
grisene kikket ut av dra, var den borte. N var vi heldige, sa Gisse.
N hadde vi flaks, sa Gosse.
Nei, sa Gusse. Vi ble reddet fordi jeg bygde et hus av murstein.
Det er sant, sa Gisse. Og n m vi bygge oss hus av stein, sa Gosse.
Da skal jeg hjelpe dere, sa Gusse. Og det gjorde han. De hjalp hverandre alle tre,
og de bygde to hus av stein.
Da kom krka flygende: Sulten ulv i skogen! Inn i hus! skrek krka. De tre grisene
sprang inn i hvert sitt hus, og ulven greide ikke f tak i dem. Til slutt ble den s lei
at den ikke orket prve p det heller. Og s fikk grisene vre i fred.
Fritt fortalt etter et engelsk eventyr
En voksen presenterer historien som et bordteater. Grisene str ved hvert sitt
hus, som bare er noen str og kvister og steiner. Publikum aksepterer at resten
av husene er usynlige. De ser hvordan ulven puffer vekk strene og kvistene,
men den greier ikke flytte steinene.
173
25.03.07 13:34
Side 174
Hvis barnehagen er s heldig ha fire lekne voksne som vil vre med i en
teaterlek, s kan de gi publikum en spennende opplevelse med en liten
forestilling:
Scenen er golvet i det strste rommet i barnehagen. Publikum sitter rundt i en ring,
og handlingen foregr inne i ringen. Ogs i denne leken m publikum forestille seg
det som ikke er der; de m se at grisene bygger hytta ferdig, selv om den ene
bare har noen f str som markerer hytta og bygger videre med ingen ting.
Det samme gjr den andre grisen med kvister og den tredje med steiner. Nr
den ene tunge steinen er lagt ned, bygger Gusse videre. Han puster og peser og
viser hvor tunge de usynlige byggsteinene er. Det har barna som regel ingen
problemer med akseptere.
Det er kanskje ikke plass til tre spillerom (grisehus) i samme rom i barnehagen. Da kan vi lage en liten endring i handlingsgangen, slik at grisene
bygger hus p samme sted etter tur. Forestillingen kan gjerne foreg ute i
barnehagens nrmilj, der vi har god plass.
For markere dyra, gir vi grisene hver sin hette med griserer og gjerne en
grisesnute. Ulven fr en pelslue og kanskje en gr frakk eller et teppe over
skulderen.
Handlingsgang:
1. De tre grisene presenterer seg i samtale og lek. Gusse husker at de skulle
bygge seg hus og fr de andre med seg. (Vi trenger ikke krka, men har vi en
dokkefrer med en sokkis, s blir det et spennende innslag nr hun kommer
inn og forteller om ulven.)
2. Gisse kommer inn med noen str som han legger p golvet. Han bygger ferdig og setter seg inne i huset. Ulven kommer luskende. Den dramatiske spenningen bygges opp mens han lister seg rundt huset, der Gisse sitter sammenkrpet. Ulven blser strene vekk og hopper inn, men Gisse redder seg ut for
n snubler ulven og faller. Men han reiser seg opp igjen. Han snakker om hvor
mye feitere Gosse er, fr han halter bort (ut av ringen).
3. Gosse kommer inn med noen kvister. Han starter byggingen. Da han er
ferdig, kommer Gisse springende og ber om f komme inn i huset. Der sitter
de tett sammen og venter og trster hverandre. Det er ingenting vre redd
for!
Ulven kommer luskende og blser huset ned, men han snubler fr han fr tak i
grisene. Han reiser seg igjen. N skal jeg ta den strste og feiteste, sier ulven
til publikum fr han forsvinner.
174
05EurekaApril2
4.
me
lek
De
ulv
mi
Ul
vir
(H
Da
Ul
De tr
Det va
Bukke
bodde
kostes
Frst g
HVE
, d
bukke
N
ne
Bukke
LA G
Straks
tripp t
HVE
, d
feit, sa
N
ne
mye s
LA G
TRIPP
s bru
HVE
25.03.07 13:34
Side 175
4. Gusse kommer med en tung stein som han setter ned. S bygger han videre
med usynlige steiner. Da kommer de andre to og vil leke. Mens Gusse bygger,
leker de andre to. Ferdig, sier Gosse og setter seg i huset (bakom steinen).
De andre to fr komme inn, og der sitter de tett sammen og venter. De hrer
ulven ule (fr den kommer), og Gusse m trste. Den kan ikke blse ned huset
mitt, sier han.
Ulven kommer og puster det han orker. Men steinene rikker seg ikke (verken den
virkelige eller de usynlige). Ulven m gi seg; han er sur og sint nr han forsvinner.
(Har vi krka med, kan den komme fram og terge ulven i denne scenen.)
Da ulven er borte, tar de tre grisene hverandre i hendene og danser av glede.
Ulven er borte! Ulven er borte! Og s er det tid for applaus!
De tre Bukkene Bruse

Det var en gang tre bukker som skulle til seters for gjre seg feite, og alle tre het
Bukkene Bruse. S var der ei bru over ei elv, som de skulle forbi, og under den
bodde det et stort, flt troll med yne som tinntallerkener og nese s lang som et
kosteskaft.
Frst gikk den minste Bukken Bruse og skulle over brua.
HVEM ER DET SOM TRIPPER P MI BRU? ropte trollet.
, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters og gjre meg feit! sa
bukken; han var s fin i mlet.
N KOMMER JEG OG TAR DEG! ropte trollet.
nei, ta ikke meg, for jeg er s liten. Vent litt s kommer den mellomste
Bukken Bruse; han er mye strre!
LA G! sa trollet.
Straks etter kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over elva. Tripp trapp,
tripp trapp, sa det i brua.
HVEM ER DET SOM TRIPPER P MI BRU? ropte trollet.
, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjre seg riktig
feit, sa den mellomste Bukke Bruse. Han var ikke s fin i mlet.
N KOMMER JEG OG TAR DEG! ropte trollet.
nei, ta ikke meg, men vent litt, s kommer den store Bukken Bruse, og han er
mye strre!
LA G DA! sa trollet. Straks etter kom den store Bukken Bruse.
TRIPP TRAPP! TRIPP TRAPP! TRIPP TRAPP! sa det i brua. Bukken var s tung
s brua knakte og brakte under den.
HVEM ER DET SOM TRAMPER P MI BRU? skrek trollet.
175
25.03.07 13:34
Side 176
Det er den store Bukken Bruse, sa bukken. Den var s grov i mlet.
N KOMMER JEG OG TAR DEG! skrek trollet.
Ja bare kom! Jeg har to spyd, og med dem skal jeg stikke ut ynene dine! Jeg
har to store kampesteiner, og med dem skal jeg knuse marg og bein! sa bukken.
I det samme fr den p trollet! Bukken stakk ut ynene p trollet og slo sund marg
og bein, og stanget trollet ut i fossen. S gikk han til seters. Der ble bukkene s
feite, s feite, at de nesten ikke orket g hjem igjen, og er ikke fettet gtt av dem,
s er de der enn.
Og snipp, snapp, snute! Her er det eventyret ute!
Det finnes vel ikke en eneste barnehage der ikke eventyret har blitt fortalt og
lekt. Nr barna har hrt det tusen ganger, synes noen at nok er nok. En seksring fikk presentert eventyret frste skoledagen, og gav uttrykk for sterk skuffelse. Han var ferdig med de tre bukkene. Vi tar det likevel med her, fordi det
gir s mange muligheter til variert lek, bde ute og inne. Dette eventyret leker
barna gjerne p eget initiativ og styring, nr forholdene er lagt til rette for det.
Brua over elva arrangerer vi lett med bord og stoler inne og stokk og stein ute.
Horna lager vi av papp og fester p en ring rundt hodet. I sandkassa eller hvor
som helst ute, lager vi elva og brua og finner ei trerot eller en stein til troll og
05EurekaApril2
de and
humr
sa: He
Den g
dra o
Nff
Han
Nff!
Han
seg ru
N b
Bare
Og ulv
Men h
murste
mild.
Jeg v
Nei,
Du s
Du sk
dem h
og s g
Vi e
grisen
N h
Nei,
Det
Da s
og de
Da ko
sprang
at den

Elva er et skjerf og brua er et vedtre. Trollet er en treknoll med ye. Den minste bukken er en plastfigur,
den mellomste er en stein med bomull p og med piperensere til horn. Den strste bukken av keramikk
har mistet horna, den fr to nye av plastilina fr bordteateret kan begynne.
176
En
hu
av
me
25.03.07 13:34
Side 177
tre kongler med horn av piperensere til bukker.

Eventyret inviterer ikke til improvisasjon utover teksten, bare en gang har jeg
opplevd en hissig diskusjon mellom den strste bukken og trollet. Barna lrer
seg fort de f nkkelreplikkene, og eventyret egner seg godt til en liten
forestilling av de eldste og kanskje en voksen, for de minste i barnehagen.
Lille Rdhette
Der var en gang en flink liten pike, som alltid gjorde hva hennes mor bad henne
om. Alle holdt meget av den lille piken; men isr holdt hennes bestemor av
henne. Hun ga henne en gang en nydelig liten hette av rd silke, og fra den tid av
kalte alle henne Lille Rdhette. Hennes mor bodde i en landsby; mens hennes
bestemor bodde ganske alene i et lite hus som l langt inne i en stor skog, et langt
stykke vei fra landsbyen.
En gang ble bestemoren syk. Da sa Rdhettes mor til sin datter: Lille Rdhette, ta
denne kaken og ei flaske vin og g til bestemor med det; hun er syk og ligger til
sengs. Men vr forsiktig, s du ikke faller og slr flasken i stykker, og tal ikke
med noen p veien gjennom skogen.
Rdhette la kaken og flasken i en liten kurv og gikk. Ikke fr var hun kommet inn
i skogen, fr hun s en stor ulv, som stod p veien like foran henne.
God morgen, lille Rdhette, sa ulven.
God morgen, sa Rdhette.
Hvor skal du hen? spurte ulven.
Jeg skal til bestemor med denne kurven, sa Rdhette.
Hva er det du har i kurven?
Det er kake og vin til bestemor; hun er syk og ligger til sengs.
Hvor bor hun? spurte ulven.
Hun bor langt inne i skogen. Hennes hus str under tre store bjerketrr. Du har
visst vrt der fr, sa Rdhette.
Ja, sa ulven. Jeg vet godt hvor huset ligger; jeg har ofte vrt der. Og av sted lp
den til bestemors hus. Ulven kom til huset lenge fr Rdhette, og den banket p
dren.
Hvem der? spurte bestemoren.
Da sa ulven: Lukk dren opp for meg, kjre bestemor! Det er lille Rdhette som
banker, og jeg har vin og kake med til deg fra mor. Og da bestemoren trodde hva
ulven sa, stod hun opp av sengen og lukket dren opp. Da styrtet ulven inn og
slukte henne i samme yeblikk. Deretter tok den p seg hennes kappe, la seg i
sengen og trakk gardinet for.
Da Rdhette endelig kom til huset, fant hun dren pen, og da hun kom inn, sa
177
25.03.07 13:34
Side 178
hun: God morgen, kjre bestemor. Men hun fikk ikke noe svar. Da gikk hun bort
til sengen, og etter at hun hadde trukket gardinene fra, s hun bestemoren. Men
hvor besynderlig hun s ut.
Bestemor, sa Rdhette, hvorfor har du s lange rer?
Det er for at jeg bedre skal hre hva du sier, var svaret.
Men kjre bestemor, hvorfor er dine yne s store?
Det er for at jeg bedre skal se deg.
Men s store hender du har!
Det er for at jeg s meget bedre kan gripe fatt i deg.
Men bestemor, hvorfor er din munn og dine tenner s store?
Det er for at jeg bedre skal kunne ete deg! Og i det samme sprang ulven opp av
senga, grep lille Rdhette og t henne opp. Stakkars lille Rdhette.
Slik slutter det gamle eventyret i en lesebok fra 1860. P denne tida kom den
frste litteraturen beregnet for barn. Det meste kom i oppdragelsens yemed:
snn gr det med den som er ulydig mot mor og far! Den tida er heldigvis
forbi da skremsel var en anerkjent pedagogisk metode. N vil vi ikke la
Rdhette bli slukt uten nde og redning. Derfor forteller vi at det gikk godt til
slutt. Det finnes flere versjoner av avslutningen. I de fleste er jegeren
redningsmannen, som i denne avslutningen av eventyret:
Akkurat da kom en jeger forbi s nr stua at han hrte ulven snorke. Den snorket
s hyt at jegeren stoppet og tenkte seg om. Det kan ikke vre bestemor som
snorker s hyt, tenkte jegeren. Han gikk inn for se etter, og da s han ulven som
l i senga og sov.
Er det du, din stygging, sa jegeren og ville skyte ulven. Men s tenkte han at
ulven kanskje hadde slukt bestemor og Rdhette, og da tok han kniven sin og
spratt opp magen til ulven. Og der kom Rdhette ut:
, s mrkt det var i ulvemagen! sa Rdhette.
Og s kom bestemor; det var s vidt hun pustet.
N sprang Rdhette og hentet noen store steiner som de puttet i magen til ulven.
Bestemor sydde igjen, og s gjemte de seg. Da ulven vknet, var den veldig trst,
og den slepte seg av sted til elva for drikke. Men ulvemagen var tung av stein,
og da ulven byde seg over vannet, ble den for tung, og s datt den i elva og
druknet.
De voksne m vurdere om eventyret egner seg til fortelling i barnegruppa. De

fleste barn opplever det med en frydefull gru, fordi de skiller mellom fantasi
og virkelighet. En femring gjenfortalte eventyret: Og s slukte han henne,
shllllupp! Med en lang slurpelyd og smatting formidlet hun hvor godt ulve-
178
05EurekaApril2
ma
N
un
m
n
en
vil
de
Vi
dra
be
If
so
og
Og
he
sty
Gullh
Det va
og det
uten lo
somm
langt,
Der s
gikk h
ikke G
snn r
henne
Bjrne
ingen
varm g
Det va
liten b
sulten
bollen
S sm
p gr
25.03.07 13:34
Side 179
maten smakte, og ogs hvor morsomt det var fortelle om ulven.

Nr vi er klar over at eventyr ikke er p ordentlig, s kan trollkjerringa ha hodet
under armen. En voksen fortalte hvor flt hun syntes det var hre at Smrbukk
mtte sitte gjemt under trauet, for der var det sikkert kaldt! Historien kom litt for
nr virkeligheten! En historie om vesle pus som blir borte gjr strre inntrykk
enn nr heksa blir stengt inne i steikeovnen, som i Hans og Grete. Det eventyret
ville jeg vre forsiktig med fortelle, fordi barna blir forlatt av foreldrene. Da er
det srlig viktig kjenne tilhrerne og vite hva de tler.
Vi skal alltid vurdere vrt publikum, om de er trygge nok til tle eventyras
dramatiske hendelser. For de fleste vil eventyret om Rdhette vre en
befriende opplevelse, fordi det ender godt. Det onde blir borte.
I fortellerstunden sitter vi i ring og gjenforteller eventyret, litt etter tur. Og den
som forteller har en liten ting i handa, for eksempel Rdhettes blomsterbukett,
og den sendes videre til neste forteller.
Og s vil kanskje noen leke eventyret p egen hnd. Bukkene Bruse og Rdhette er populre eventyr dramatisere; de blir ofte valgt av barna nr de
styrer leken p egen hnd.
Gullhr og de tre bjrnene

Det var en gang en liten pike som het Gullhr. Hun var ikke like snill bestandig,
og det hendte hun glemte det far og mor hadde sagt. En dag lp hun ut i skogen
uten lov. Der plukket hun frst en stor bukett marianklebnd, s lp hun etter
sommerfugler. Til slutt lp hun fra det ene stedet til det andre, og s kom hun
langt, langt inn i skogen.
Der s hun med ett en liten stue. Hun kikket inn, men det var ingen hjemme. Da
gikk hun rett inn og s seg rundt. I den stua bodde tre bjrner, men det kunne jo
ikke Gullhr vite. Det var en veldig stor bjrn som het pappa Ruff, for han hadde
snn ragget pels, og den store kona hans som het mamma Tuff, fordi pelsen
hennes var s myk, og den vesle ungen deres som het Tusse.
Bjrnene var gtt ut en tur fr middag. Da Gullhr kom stikkende inn, var det
ingen i stua, men det duftet s godt, og p bordet stod det tre boller med rykende
varm grt.
Det var en veldig stor bolle til pappa Ruff, en stor bolle til mamma Tuff og en
liten bolle til vesle Tusse. I hver bolle stod en treskje. Gullhr merket at hun var
sulten, og hun syntes det s godt ut. Frst smakte hun p grten i den veldig store
bollen, men den var for varm.
S smakte hun p grten i den store bollen, men den var for kald. S smakte hun
p grten i den lille bollen til vesle Tusse, og den var akkurat passe, s den spiste
179
25.03.07 13:34
Side 180
hun opp.
N merket hun at hun var trett ogs. Hun satte seg i den veldig store stolen til
pappa Ruff, men den var for hard. S satte hun seg i den store stolen til mamma
Tuff, men den var for blt. S satte hun seg i den lille stolen til vesle Tusse og da
gikk stolen i stykker.
Da sprang Gullhr inn i soverommet. Der stod tre senger. Da kjente Gullhr at hun
var veldig, veldig trtt. Frst la hun seg i den store senga til pappa Ruff, men den
var for hard. S la hun seg i den store senga til mamma Tuff, men den var for
myk. Da la hun seg i den lille senga til vesle Tusse, og den var akkurat passe. Der
ble hun liggende, og der sovnet hun.
Det varte ikke lenge fr bjrnene var trette og sultne og kom hjem for spise
middag. Da s de at noen hadde vrt i stua.
Pappa Ruff sa med sint stemme: HVEM HAR SMAKT P GRTEN MIN?
Og mamma Tuff ropte med hy stemme: HVEM HAR SMAKT P GRTEN
MIN?
Men da vesle Tusse s den bitte lille tomme bollen sin, ropte han med tynn
stemme:
HVEM HAR SPIST OPP ALL GRTEN MIN?
Da s pappa Ruff at noen hadde sittet i stolen hans, og s brlte han med den
grove stemmen: HVEM HAR SITTET I STOLEN MIN?
Og mamma Tuff skjente: HVEM HAR SITTET I STOLEN MIN?
Men vesle Tusse skrek med den fine stemmen: HVEM HAR SITTET I STOLEN
MIN OG GJORT DEN HELT I STYKKER?
Bjrnene kikket under bord og stoler og benker, men de kunne ikke finne noen. S
gikk de inn p soverommet.
Da ble pappa Ruff helt rasende og ropte: HVEM HAR LIGGET I SENGA MI?
Og mamma Tuff skjente: HVEM HAR LIGGET I SENGA MI OG KRLLET
TEPPET?
Og vesle Tusse hoppet opp p en skammel og skulle krabbe til sengs,
men s ropte han med den tynne stemmen: HVEM HAR LIGGET I SENGA MI
OG LIGGER DER ENN?
Da vknet Gullhr og hoppet ut av senga. Hun sprang over gulvet, hoppet ut av
vinduet, og lp og lp og lp helt til hun var hjemme.
Der fikk hun skjenn fordi hun hadde gtt ut i skogen uten lov. Hun glemte aldri
hvor redd hun var for bjrnene, og etter den dagen gikk hun aldri inn i fremmede
hus uten at noen frst hadde bedt henne komme.
Engelsk folkeeventyr
180
05EurekaApril2
tre
Ev
op
seg
for
Lille
Der va
om. A
henne
kalte a
bestem
stykke
En gan
denne
sengs.
med n
Rdhe
i skog
God
God
Hvo
Jeg s
Hva
Det
Hvo
Hun
visst v
Ja, s
den til
dren.
Hve
Da sa
banke
ulven
slukte
sengen
Da R
25.03.07 13:34
Side 181
Historien egner seg godt til bordteater der vi viser hva som hendte i bjrnestua. Bamsene og tingene er i ulike strrelser. Gullhr er ei vanlig dokke. Den
voksne forteller historien mens hun flytter figurene.
Historien egner seg ogs til et lite teater med fire voksne i rollene. Kanskje
noen av de strste barna vil vre bjrner. Scenen er bjrnestua med sengene
(tepper p golvet); tre boller p golvet foran publikum, en stor og en mindre
stol og en liten krakk (av papp!) Publikum sitter bakerst i stua.
En voksen i rollen som Gullhr forteller hvordan hun er kommet fram til stua i
skogen. Hun lurer p hvem som bor i huset, men hun tror aldeles ikke p det
publikum kan fortelle. (Men hun later ikke som hun ikke hrer hva de sier!)
Pannekaka
Det var en gang ei kone som hadde sju sultne unger, og dem stekte hun pannekaker til. Pannekaka l i panna og este seg tykk og fin. Ungene stod omkring, og
gamlefar satt og s p.
, la meg f litt pannekake, mor, jeg er s sulten, sa den ene ungen.
, kjre deg, sa den andre.
, kjre, vene deg, sa den tredje.
, kjre, vene, snille deg, sa den fjerde.
, kjre, vakre, vene, snille deg, sa den femte.
, kjre, vakre, vene, gode, snille deg, sa den sjette.
, kjre, vakre, vene, gode, snille, ste deg, sa den sjuende.
Og alle sammen s bad de om pannekake, for de var s sultne og s snille.
Ja, kjre barna mine, vent n til den vender seg, sa mora. Da skal dere f
pannekake alle sammen. Se bare s tykk og tilfreds den ligger der.
Da pannekaka hrte dette, ble den redd. Den rrte p seg og ville ut av panna, men
den falt bare ned p andre siden. Men da ble den litt fastere. Og plutselig spratt
pannekaka ut p golvet og trillet som et hjul ut gjennom dra og av sted bortetter
veien.
Hei du! ropte mora. Hun sprang etter med panna i den ene handa og sleiva i den
andre, s fort hun kunne. Og etter henne kom ungene, og gamlefar kom hinkende
til slutt.
Hei, vil du vente! Knip den! Ta den! Hei, du! skrek de i munnen p hverandre,
og de ville ta den p spranget og fange den igjen. Men pannekaka trillet og trillet,
og s var den s langt unna at de ikke kunne se den, for pannekaka kunne trille
fortere enn noen av de andre kunne springe.
Da pannekaka hadde trillet en stund, mtte den en mann.
181
25.03.07 13:34
Side 182
God dag, pannekake, sa mannen.

God dag, mann brann, sa pannekaka.
Trill ikke s fort da, pannekake, men vent litt, s jeg fr ete deg, sa mannen.
Nei, nr jeg har gtt fra kone, krone, gamlefar og sju skrikerunger, s kan jeg vel g
fra deg ogs, mann brann, sa pannekaka og trillet videre. S mtte den ei hne.
God dag pannekake, sa hna.
God dag, hne pne, sa pannekaka.
Kjre mi pannekake, trill ikke s fort, vent litt og la meg f ete deg, sa hna.
Nei, nr jeg har gtt fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger og mann brann,
s kan jeg vel g fra deg ogs, hne pne, sa pannekaka og trillet som et hjul
bortover veien. S mtte den en hane.
God dag, pannekake, sa hanen. God dag, hane pane, sa pannekaka.
Kjre mi pannekake, trill ikke s fort da, men vent litt og la meg f ete deg, sa
hanen.
Nei, nr jeg har gtt fra kone krone, gamlefar og sju skrikerunger, mann brann
og hne pne, s kan jeg vel g fra deg ogs, hane pane, sa pannekaka, og ga seg
til trille og trille det forteste den bare orket. Da den hadde trillet en lang stund,
s mtte den ei and.
God dag, pannekake, sa anda.
God dag, ande vande, sa pannekaka.
Kjre mi pannekake, trill ikke s fort, vent litt og la meg f ete deg, sa anda.
Nr jeg har gtt fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, fra mann brann,
hne pne og hane pane, s kan jeg vel g fra deg, ande vande, sa pannekaka og
tok til trille og trille det forteste den orket.
Da den hadde trillet en lang, lang stund, s mtte den ei gs.
God dag, pannekake, sa gsa.
God dag, gse vse, sa pannekaka.
Kjre mi pannekake, trill ikke s fort, vent litt og la meg f ete deg, sa gsa.
hne pne og hane pane, og fra ande vande, s kan jeg vel g fra deg ogs, gse
vse, sa pannekaka og trillet av sted igjen.
Da den hadde trillet en lang, lang stund, s mtte den en gasse.
God dag, pannekake, sa gassen.
God dag, gasse vasse, sa pannekaka.
Kjre mi pannekake, trill ikke s fort, vent litt og la meg f ete deg, sa gassen.
hne pne, hane pane, ande vande og fra gse vse, s kan jeg vel g fra deg ogs,
gasse vasse, sa pannekaka og tok til trille og trille, det forteste den orket.
Da den hadde trillet en lang stund, s mtte den en gris.
God dag, pannekake, sa grisen.
182
05EurekaApril2
God
Nei,
skogen
vre n
bekk.
komm
Sett
s.
Nff
lenger
De
ge
lan
La
pa
run
F
av
som
Ma
ka
kyk
og
lys
Te
ko
ska
m
ho
hu
De
kje
vo
Pa
pr
seg
25.03.07 13:34
Side 183
God dag, gylte grisesylte, sa pannekaka, og la seg til trille det forteste den orket.
Nei, vent litt, sa grisen Du trenger ikke brfly slik. Vi to kan da sl flge over
skogen; det skal ikke vre riktig trygt der, sa han. Det syntes pannekaka det kunne
vre noe i, og s gjorde den det. Men da de hadde gtt en stund, kom de til en
bekk. Grisen flt p flesket, det var ingen sak for den; men pannekaka kunne ikke
komme over.
Sett deg p trynet mitt, sa grisen, s skal jeg frakte deg over. Pannekaka gjorde
s.
Nff-koff! sa grisen og tok pannekaka i n jafs, og da pannekaka ikke kom
lenger, er ikke regla lenger heller.
Asbjrnsen og Moe
De voksne (og kanskje noen av de strste barna) lager et lite teater for avdelingen i barnehagen. Publikum sitter p en madrass midt i rommet. Scenen er
landeveien; den er markert med litt grnt stoff.
Landeveien gr rundt hele rommet. Publikum m snu seg etter hvert som
pannekaka ruller videre. Jakten p pannekaka foregr rundt publikum, en
runde er nok, da gir dyra opp og forsvinner ut av scenen.
Fr grisen kommer, legger vi et bltt stoff et sted p landeveien; det er elva. En
av de voksne har to roller; hun er mora og pannekaka (en rund gul pappskive
som kan rulles rundt).
Mannen er gammel, han har stokk og kanskje en hatt. Hna har kam (rd
kartong, festet med strikk) og sier klokk, klokk. Hanen har ogs kam; han sier
kykeliky. Gsa har nebb; hun sier gakk, gakk. (Vi trenger ikke ha med alle dyra
og slyfer for eksempel gassen. Flere aktrer kan ha to roller). Grisen har et
lyserdt tryne (laget av del av eggkartong).
Teateret begynner med fortelling i rolle. Mora, med forkle og stekepanne,
kommer fram og forteller hva som hendte en dag hun stekte pannekake. N
skal publikum f se hvordan det gikk med pannekaka da den forsvant, sier
mora og gr. Utenfor scenen tar hun av seg forkleet. (Hvis hun har noe gult
hodeplagg, er det ekstra fint). Hun bytter stekepanna med den gule skiva, som
hun kan snurre rundt (eller henge rundt halsen).
Den gamle mannen kommer langs veien; han forteller at han er sulten og n
kjenner han en snn deilig duft. Hva kan det vre? (Hvis mannen spilles av en
voksen, tar hun tid til en prat med publikum.)
Pannekaka kommer, og vi fr hre nkkelreplikkene fra eventyret. Mannen
prver f tak i pannekaka. Han slr med stokken, men s blir han trtt og gir
seg og gr ut. Pannekaka puster ut og fortsetter. Hun mter de andre dyra etter
183
25.03.07 13:34
Side 184
tur og redder seg. Til slutt slr hun flge med grisen, og de kommer til elva.
Vil hun sette seg p trynet til grisen? (Vi m vente litt mens hun tenker seg
om). Men s setter hun seg. N eter jeg deg! sier han og griper henne og S
slukte jeg pannekaka sier grisen til publikum.
Det populre eventyret med sin regleform og enkle replikker har vrt teater
nr barnehagene hadde avslutningsfest for foreldre og ssken. En barnehage
brukte lekekomfyren som kulisse da barna dramatiserte eventyret. Oskar (5 r)
forteller: Frst s synget vi eventyrvisa, det frste verset. S hadde vi en
lekekomfyr. Kari var kona, og s hadde vi fire skrikerunger. Hanna var pannekaka. Det var to. De byttet vre pannekake, og s hadde de gule jakker. S
falt pannekaka ned bak komfyren, og s lp hele familien etter. S var jeg den
gamle mannen og gikk med stokk. Og s kom Stina og var hne, og s kom jeg
igjen; da var jeg hane, for Nicolai ville helst vre skrikerunge. De voksne sa
nr vi skulle komme, og alle foreldrene kom, og s var det en som spilte flyte.
De store vde nr de sm var ute. Det var litt kjedelig ve, men det var
veldig kjempespennende nr de voksne kom, forteller Oskar. S det var strevet
verdt; det var tydelig at han og de andre aktrene, og sikkert ogs publikum,
hadde hatt en fin opplevelse.
Reven som gjeter

Det var en gang ei kone som skulle ut og leie seg en gjeter. S mtte hun en bjrn.
Hvor skal du hen? spurte bjrnen.
, jeg skal ut og leie meg en gjeter, svarte kona.
Vil du ikke ha meg til gjeter? spurte bjrnen.
Ja, bare du kan lokke s, sa kona.
H i! sa bjrnen.
Nei, deg vil jeg ikke ha, sa kona da hun hrte det, og s gikk hun sin vei.
Da hun hadde gtt et stykke, mtte hun en ulv.
Hvor skal du hen? spurte ulven.
, jeg skal ut og leie meg en gjeter, svarte kona.
Vil du ha meg til gjeter? spurte ulven.
Ja, kan du lokke s, svarte kona.
Uh-hu! sa ulven.
Nei, deg vil jeg ikke ha, sa kona.
Da hun hadde gtt et stykke til, s mtte hun en rev.
Hvor skal du hen? sa reven.
184
05EurekaApril2
Hi
stu
vo
Hi
no
(te
sto
En
sk
pu
Pann
Det va
kaker
gamle
, la
, k
, k
, k
, k
, k
, k
Og all
Ja, k
panne
Da pa
den fa
panne
veien.
Hei
andre,
til slut
Hei,
og de
og s v
fortere
Da pa
25.03.07 13:34
Side 185
, jeg skal ut og leie meg gjeter, sa kona.

Vil du ikke ha meg til gjeter? spurte reven.
Ja, bare du kan lokke s, sa kona.
Dill-dall-holom! sa reven, s grant og fint.
Ja, deg vil jeg ha til gjeter, sa kona, og s satte hun reven til gjete buskapen sin.
Den frste dagen reven gjette, t han opp alle geitene. Den andre dagen gjorde han
ende p alle sauene hennes, og den tredje dagen t han opp alle kuene. Da han s
kom hjem om kvelden, spurte kona hvor han hadde gjort av buskapen hennes.
Skallen er i a og kroppen i holtet, sa reven.
Kona stod nettopp og kjernet, men hun syntes at hun mtte se etter, og mens hun
var borte, smatt reven ned i kjerna og t opp flten.
Da kona kom hjem igjen og fikk se det, ble hun s sint at hun tok det vesle
fltegrannet som var igjen og slo etter reven, s han fikk en skvett p enden av
halen. Og det er derfor reven har hvit haletipp.
Norsk folkeeventyr
To voksne har et lite teater, der publikum er med og lager dyrelyder. Scenen er
en haug i utmarka; den lager vi av en stabel stoler med et stort stykke naturfarget stoff eller teppe over.
Kona kommer fram bakom haugen, og dyra kan enten komme fram eller
dukke opp (s vi bare ser hodet) og forsvinne bak haugen. Handlingsgangen
flger eventyret:
Kona kommer fram og klager over at kyrne blir s umulige nr de str inne p
bsen. Hun forteller at de m st der inne, for hun har ingen gjeter. Men n har
hun gtt ut for skaffe seg en.
Bjrnen dukker opp bakom haugen. Han spr hvor hun skal hen. Kona svarer
at hun skal ut og leie seg en gjeter. Bjrnen spr om hun ikke kan ha ham til
gjeter. Kona svarer at det kan hun, hvis han kan lokke. Bjrnen lokker: H-i!
Kona sier at ham vil hun ikke ha til gjeter. Bjrnen brummer og gr sin vei.
Kona ser seg om.
Ulven dukker opp bakom haugen. Dialogen gjentas. Ulven lokker: Uh-hu!
Kona vil ikke ha ulven, og ulven forsvinner. Kona rusler rundt omkring og ser
seg om.
Reven dukker opp. Dialogen gjentas. Reven lokker: Dill-dall-holom! Kona
sier at ham vil hun ha til gjeter! Hun ber reven bli med hjem til fjset. Kona
gr og blir borte bakom haugen. Reven dukker opp igjen. Den ser p publikum
og ler. Den lokker igjen, Dill-dall-holom og forsvinner.
(Noen dager senere.)
185
25.03.07 13:34
Side 186
Kona kommer fram foran haugen med en bolle med litt flte. Hun forteller
om gjeteren sin og sier: Den frste dagen tok reven med seg geitene ut p
beite, og de mekret s glade fordi de kom ut.
Kona spr om publikum kan mekre som geiter? Publikum mekrer. Kona sier:
Ja, akkurat snn ld det. Men siden har jeg ikke sett noe til dem! Kona
forteller at den andre dagen tok reven med seg alle sauene, og at de breket s
glade da de gikk p beite. Kan publikum breke som sauer? Publikum breker,
og kona sier at snn ld det. Kona forteller at siden har hun ikke sett noe til
dem.
Tredje dagen tok reven med seg kyrne, og da hrte hun at de rautet s glade
fordi de skulle ut p beite. Kan publikum raute som kyr? Publikum rauter, og
kona sier at snn var det. Men siden har hun ikke sett noe til dem. N venter
hun reven heim til kvelds. Reven kommer framom haugen. (Hvis vi bruker ei
teaterdokke, dukker den fram oppe p haugen.) Kona vender seg mot reven og
spr hvor han har gjort av buskapen hennes.
Reven svarer: Skallen er i a og kroppen i holtet! Kona gjentar dette og tenker
Haugen er en stabel stoler, dekket av ty. Kona trenger bare et sjal, og den mette reven har ei brun jakke
med pute p magen. (Han har ftt altfor lange rer sydd p skyggelua!)
186
05EurekaApril2
seg
Da
ko
Ko
og
rop
Re
Ko
hv
Kram
Det va
farger,
hatter
med s
nok, d
En dag
kramk
Luer
luene,
Da ko
komm
la den
Nei,
Nei,
Kramk
og gik
P hje
satt gj
ned ve
Sin eg
Da kom
p hod
var bo
apekat
Kramk
Og all
mine!
25.03.07 13:34
Side 187
seg om. Hun sier at hun vil g og se etter. Hun setter fra seg bollen p haugen.
Da kona er gtt, smetter reven bort til bollen og slikker i seg flten. Kona
kommer tilbake. Hun er eitrende sinna, og reven trekker seg litt unna.
Kona anklager reven for ha ett opp hele buskapen! Hun river til seg bollen
og oppdager at han har drukket opp flten ogs! Det er bare en skvett igjen,
roper kona. Reven vender seg om og kona slr flteskvetten etter revehalen.
Reven forsvinner bakom haugen.
Kona snur seg til publikum og avslutter eventyret: Derfor er det at reven har
hvit haletipp!
Kramkaren og apekattene
Det var en gang en mann som dro omkring og solgte luer. Det var luer i alle
farger, rde og gule og bl og grnne og brune luer. Det var hatter uten brem og
hatter med brem, og det var hatter uten pynt og hatter med pynt. Det var hatter
med slr og med bnd og med fjr. Han sydde dem selv, og nr han hadde mange
nok, dro han til byen for selge dem.
En dag fylte han sekken med luer i alle farger. S gikk han i vei til byen. Da
kramkaren var framme, stilte han seg opp p torget.
Luer til salgs! ropte han. Folk stimlet sammen rundt kramkaren. De prvde
luene, og mange ville kjpe.
Da kom borgermesteren. Alle hilste og trakk seg til siden, s borgermesteren fikk
komme fram til kramkaren. Borgermesteren betraktet luene. Han prvde en, men
la den fra seg. Han prvde en til, men la den fra seg.
Nei, sa borgermesteren. Ikke i dag! Han satte sin egen hatt p hodet og gikk.
Nei, sa folk. Ikke i dag! De satte sine egne luer og hatter p hodet og gikk.
Kramkaren skjnte at det ikke ble noe salg den dagen. Han samlet luene sammen
og gikk.
P hjemveien kom kramkaren gjennom en skog. Det bodde apekatter der, men de
satt gjemt bakom trrne. Kramkaren var trett og ville hvile seg, s han satte seg
ned ved et tre. Luene l i sekken, og sekken satte han fra seg ved siden av treet.
Sin egen lue hadde han p hodet. Han lente seg tilbake mot stammen og sovnet.
Da kom apekattene fram fra skjulestedene sine. De trakk luene ut av sekken og tok dem
p hodet. Noen hadde flere; den ene opp den andre. Kramkaren vknet og s at luene
var borte. Hvem hadde tatt dem? Hvor var tjuven? Han s seg omkring og oppdaget
apekattene. De satt rundt omkring mellom trrne med luene p hodet.
Kramkaren strakte fram handa og bad s pent: Vr s snill gi meg luene mine!
Og alle apekattene strakte fram handa og smilte og sa: Vr s snill gi meg luene
mine! Da strakte kramkaren begge hendene sine mot apekattene og smilte og bad
187
25.03.07 13:34
Side 188
s pent.
La meg f luene mine! sa han.
Alle apekattene strakte hendene mot kramkaren og smilte og bad. Men luene fikk
han ikke. Da pekte han p lua si og sa at han ville ha luene tilbake. Han var streng
og bestemt. Og alle apekattene pekte p luene og var strenge og bestemte. Men
luene fikk han ikke.
Da hyttet han med den ene neven, og alle apekattene hyttet med den ene neven.
Da hyttet han med den andre neven, og apekattene hyttet med den andre neven.
Da hyttet han med begge nevene og ropte at han ville ha luene. Og apekattene
hyttet med den ene neven og med den andre neven, og ropte at de ville ha luene.
Da trampet kramkaren med den ene foten, og apekattene trampet med den ene
foten. S trampet kramkaren med den andre foten, og apekattene trampet med den
andre foten. Da trampet han med begge fttene og skrek at han ville ha luene. Da
trampet apekattene med begge fttene og skrek at de ville ha luene.
Kramkaren skjnte at det ikke nyttet verken lokke eller true. Han tenkte seg om.
Og s fikk kramkaren en id! Han tok sin egen lue av hodet og la den opp i
sekken. Da tok alle apekattene luene av seg og la dem opp i sekken!
Snn fikk kramkaren luene tilbake. Han smilte fornyd og bukket og takket. Og
alle apekattene smilte og bukket og takket!
Fritt fortalt etter The Peddler and the Caps av Geraldine Siks
Historien om kramkaren og apekattene er en av de beste nr det gjelder

dramatisere. Vi gjenskaper hendelsen i skogen der kramkaren mter apekattene. Frste gangen er en voksen i rolle som kramkar, og en annen voksen er
med blant apekattene. Er det mange deltagere, kan noen vre trr som apekattene gjemmer seg bak, og s bytter vi p rollene neste gang.
I stedet for fortelle frste del av historien, kan vi presentere den i en teaterlek
som barna (5-6 ringene) deltar i uten vite hva som skal skje. Sammen med
en voksen er de folk som handler p torget. Vi bestemmer hvor torget er.
Leken begynner med at alle gr rundt og forteller hverandre om hva de har
kjpt. De viser hverandre gjenstanden (som er usynlig, s de m fortelle hvordan den ser ut!) Plutselig blir de avbrutt av rop: Luer til salgs! En voksen i
rolle som kramkaren kommer inn p torget. Han tmmer sekken. Kom og
prv, sier han. Alle prver luene hans. S blir de avbrutt: En voksen i rolle
som borgermester kommer stigende. Der kommer borgermesteren, sier en av
folket (den voksne) og hilser rbdig. Borgermesteren studerer luene, men s
rister han p hodet: Ikke i dag, sier han og gr sin vei. En av borgerne (den
voksne) hermer borgermesterens replikk og gr etter ham.
188
05EurekaApril2
, je
Vil d
Ja, b
Dill Ja, d
Den f
ende p
kom h
Skal
Kona
var bo
Da ko
fltegr
halen.
To
en
ge
Ko
du
fl
Ko
b
hu
Bj
at
gje
Ko
Ko
Ul
Ko
seg
Re
sie
g
og
(N
25.03.07 13:34
Side 189
Gi meg luene mine, ber kramkaren. De minste apekattene legger lydig luene p plass. Da m kramkaren
takke pent, men han vil ha alle luene. Og de strste, som husker handlingen og tar poenget, de holder p
sine, og s kan leken g videre, og bde sm og store hermer kramkaren!
Apekattene fryder seg nr kramkaren blir sinna! Her har trrne glemt seg bort og blitt til apekatter.
De vil ogs herme kramkaren!
189
25.03.07 13:34
Side 190
Kanskje noen flger etter den voksne ut av torget, men det er nok mer trolig
at barna, som ikke har hrt hele historien, fortsetter kjpe luer, til kramkaren avslutter handelen. Slik kan den frste delen av historien presenteres
gjennom en lek som deltagerne ikke kjenner fortsettelsen p.
N setter alle seg i ring rundt kramkaren, og s fr de hre hvordan det gikk
videre i historien. De som ikke kjpte lue, men gjorde som borgermesteren, fr
hre at det var snn det var i historien. (Kramkaren var ikke s heldig som
denne dagen i barnehagen!)
De var akkurat som apekattene, sa en deltager om folket som hadde hermet
borgermesteren. N forteller kramkaren hva han opplevde p hjemveien;
resten av historien fortelles i jeg-form.
Og s kan vi leke kramkar og apekatter!
Mannen og kona og den knirkete grinda

Det var en gang en mann og ei kone som bodde i et hus ute p landet. Huset l p toppen
av en bakke, og rundt huset var det et gjerde og ei grind. Inne i huset bodde det ogs en
hund og en katt og en fugl i bur. Noen dager kom vinden feiende inn over bakketoppen.
Snn! (Fortelleren blser, og tilhrerne hermer!) Nr vinden var sterk, begynte den gamle
grinda knirke. Snn! Da ble den lille fuglen urolig; den flakset rundt i buret sitt og pep.
Snn!
Katten, som l og dovnet seg i ovnskroken, hoppet fram p golvet og mjauet. Snn!
Da reiste hunden seg opp fra teppet sitt og ristet p seg og gjdde. Snn! Det ble et veldig
leven i stua.
Hver dag etter middag satte mannen seg i godstolen sin for lese avisa. Men s ble han
trtt og hodet duppet. Avisa gled ut av hendene hans, og s sovnet han. Da snorket
mannen. Snn!
Ute blste det veldig Snn! S begynte grinda knirke. Snn! Og fuglen pep. Snn! Og
katten mjauet. Snn! Og hunden gjdde. Snn!
Da vknet mannen og fr opp av godstolen.
Hva er det for leven? ropte han.
Kona kom inn i stua. Hun hadde med seg ei oljekanne.
Vknet du? spurte hun.
Det var bra, for da kan du smre grinda s den ikke knirker.
Jeg vknet ikke, for jeg sov ikke, sa mannen. Han tok oljekanna og stakk den i lomma.
Men han gikk ikke ut. Han satte han seg til rette i godstolen.
Jeg skal bare lese avisa frst, sa mannen. Han pnet avisa og begynte lese, men snart
gled yelokkene igjen.
Mannen sovnet og snorket. Snn! Da kom det et kraftig vindkast. Snn! N varte det ikke
190
05EurekaApril2
lenge f
Snn!
manne
Hva
Vkn
Jeg v
Gi m
Jeg s
Han to
gled ig
I det sa
oljekan
pnet k
grinda
N kom
ikke.
Den lil
stua. In
kona o
Ko
pu
Et
hv
vi
To
ma
sel
N
gr
H
ma
S
N
ta
lur
25.03.07 13:34
Side 191
lenge fr grinda begynte knirke. Snn! Og den lille fuglen flakset rundt i buret og pep.
Snn! Og katten hoppet fram og mjauet. Snn! Og hunden reiste seg og gjdde. Snn! Og
mannen vknet av middagsluren.
Hva er det for leven? ropte han. Kona kom inn i stua.
Vknet du? spurte hun.
Jeg vknet ikke, for jeg sov ikke, sa mannen.
Gi meg oljekanna, sa hun. Jeg kan smre grinda like godt som du.
Jeg skal smre grinda sjl, sa mannen. Jeg skal bare lese avisa frst.
Han tok opp avisa og begynte lese. Men han var s trtt og han gjespet og yelokkene
gled igjen, og s sovnet han enda en gang. Snn!
I det samme kom kona inn i stua. Hun listet seg fram til mannen og lirket den lille
oljekanna ut av lomma hans. S skyndte hun seg ut av huset og sprang rett til gjerdet. Der
pnet kona oljekanna og sprutet olje p hengslene, skvish skvasj, og snart var den gamle
grinda smurt.
N kom vinden over bakketoppen og blste rett mot grinda. Snn! Men grinda knirket
ikke.
Den lille fuglen pep ikke, katten mjauet ikke og hunden gjdde ikke. Det var helt stilt i
stua. Ingen vekket mannen som sov og snorket. Snn! Og det var historien om mannen og
kona og grinda.
Fritt fortalt etter Mannen som aldri sov middag
av Jean Lee Latham
Kona eller mannen, eller begge to, forteller historien i jeg-form og inviterer
publikum til vre med og lage lydene.
Et alternativ er dele publikum i grupper som grind, hund, katt og fugl. Nr
hver gruppe gir lyd etter tur og fortsetter til alle er med i stheien, da skjnner
vi at det var umulig sove!
To voksne har roller som mannen og kona. Nr teaterleken starter, sitter
mannen i godstolen med avisa. Kona styrer leken ved snakke hyt med seg
selv og i dialog med mannen.
N blser det veldig ute, klager hun nr mannen har sovnet. N knirker
grinda. Osv.
Hydepunktet kommer nr kona skal lirke oljekanna ut av lomma uten at
mannen vkner.
S skynder hun seg ut og kommer tilbake like etter. Jobben er gjort, sier kona.
N har mannen sovet lenge nok. Kanskje blir han vekket av kona og m ut og
ta oppvasken? Kanskje m han koke kaffe ogs? S fr kona seg en middagslur?
191
25.03.07 13:34
Side 192
05EurekaApril2
En frskolelrer forteller: Denne historien har jeg lekt med 57- ringer og
med 79- ringer. Jeg hadde samme opplegg for begge gruppene. Jeg fortalte
frst historien med lyder til. S dannet barna smgrupper og var grinder; de
prvde ut bevegelse og knirking.
Etterp ble alle delt i grupper etter hva de ville vre: mann og kone, dyr og
grinda/vinden. Barna lekte seg i de ulike gruppene. De laget scene og spilte
med lyd og bevegelse. Deretter spilte vi hele historien, der jeg var forteller, og
de gjorde lydene og bevegelsene som de selv hadde laget.
Senere ville barna bytte og vre noen av de andre rollene. Det var helt greitt
og vi spilte fortellingen flere ganger.
Den lille lyserde rosenknoppen

Det var en gang en liten lyserd rosenknopp som bodde i et lite mrkt hus dypt
nede under jorda. En dag satt hun der alene, og det var helt stille. Plutselig hrte
hun noen sm lyder. Det ld tapp, tapp, tapp, p dra.
Hvem er det? spurte hun.
Det er Regnet, og jeg vil gjerne inn, sa en mild og trist liten stemme.
Nei, du kan ikke komme inn, sa rosenknoppen.
Da ble det stilt, men etter en stund hrte hun et annet lite tapp, tapp p vinduet.
Hvem er det? spurte hun. Det var den samme milde stemmen som svarte:
Det er Regnet. Fr jeg komme inn?
Nei, du kan ikke komme inn, sa rosenknoppen. Da ble det stilt igjen. Det var
lenge stilt. Men s kom det en raslende, hviskende lyd rundt om vinduet: Rasle,
hviske, hviske.
Hvem er det? spurte rosenknoppen.
Det er Solskinnet, sa en liten mild og glad stemme. Jeg vil gjerne komme inn.
Ne-ei, sa rosenknoppen. Du kan ikke komme inn. Og s satt hun der s stille
igjen.
Men like etterp hrte hun den samme ste raslingen ved nkkelhullet.
Hvem er det? spurte hun.
Det er Solskinnet, sa en glad liten stemme. Og jeg vil s gjerne komme inn.
Nei, nei, sa den lille lyserde rosenknoppen. Du kan ikke komme inn. S satt
hun der alene igjen, og det var helt stille.
Men s kom lydene igjen. Hun hrte tapp, tapp, tapp og rasle, hviske, rasle
oppover og nedover vindsruten og p dra og rundt nkkelhullet.
Hvem er det? spurte rosenkoppen.
Det er Regnet og Sola, Regnet og Sola, sa de to stemmene sammen.
192
Gi meg
takke p
sine, og
Apekatt
De vil o
25.03.07 13:34
Side 193
Vi vil s gjerne komme inn. Vi vil inn! Vi vil inn!

, kjre dere, sa rosenknoppen. Hvis dere er her begge to, s tror jeg at jeg kan
slippe dere inn.
S pnet hun dra p gltt og slapp dem inn. Og den ene tok henne i den ene
handa og den andre tok henne i den andre handa, og s sprang de oppover og oppover, rett opp og helt opp til toppen. Da sa de: Stikk hodet ditt opp!
S stakk den lille rosenknoppen hodet opp av jorda og s at hun var midt inne i en
nydelig hage. Og hun var den vakreste lille lyserde rosen i hele hagen!
Sara Cone Bryant
Den voksne har samlet flere ulike instrumenter. Hvilke lyder passer til regnet?
Hvordan kan vi lage den? Hvordan lyder det nr solstrlene kommer? Og hvilken lyd har den lille rosenknoppen? Den voksne forteller, og barna setter farge
p historien med lyd og musikk.
Ei lita gruppe av de strste barna framfrer historien ved mime til fortelling:
Den lille rosenknoppen (med lyserd hatt og krage av kreppapir) sitter og
sover under jorda. Hun er halvveis dekket av et brunt teppe. Rundt henne
ligger grnt stoff med papirblomster.
Ei lita gruppe barn er kledd med gule hatter og krager, de holder hverandre i hendene, for de er solstrler. Ei anna lita gruppe er kledd med gr hatter og krager og
holder hverandre i hendene; de er regnet. En voksen er forteller og styrer handlingen. Figurene mimer og lar fortelleren snakke for seg, eller de sier replikkene selv.
Ei musikkgruppe setter lyd til bevegelsene med ulike instrumenter.
Da snen fikk farge

Da Gud Fader skapte verden og delte ut fargene, var det sommer og ingen tenkte
p snen. S ble graset grnt, rosene rde og himmelen bl. Kornet ble gult, ekornet brunt, og alle var glade. Men da ret snudde, kom snen, og han var fargels
og nesten ikke til f ye p. Da gikk snen til Gud Fader.
Er det meningen at jeg skal g usett gjennom verden? spurte snen.
Nei, slik var det ikke tenkt. Men n var alle fargene gitt bort. Snen fikk g ut i
verden og hre om noen var godhjertet nok til dele fargen sin. Snen vandret og
vinden bar den. Det ble hst, og snen kom til rosen.
Vil du dele farge med en som ingen har og som ingen kan se? spurte snen.
Kalde sn, kom ikke nr meg, sa rosen og stakk tornene fram. Aldri fr du farge
av meg, du som biter meg bde i blad og knopp, sa den. Snen mtte g, fattig
193
25.03.07 13:34
Side 194
som den kom.

S gikk snen til kornet som stod og skinte, gult og fagert.
Gule korn, vil du dele farge med en som ingen har og som ingen kan se? spurte
snen.
Vi er ikke gulere enn vi trenger vre, sa kornaksene. Du som biter oss i
toppene nr det lir p, du skal ikke f noe farge av oss, sa de. S mtte snen g
videre. Om litt fikk den se noen gilde, bl plommer i et tre.
Bl plommer, vil dere dele farge med en som ingen har og som ingen kan se?
spurte snen. Men da plommene hrte det var snen som kom, ble de redde og
gjemte seg bak bladene p treet. Snen skjnte at han fikk nok ikke farge der
heller.
Og snen vandret videre. Han spurte stein og gras, trr og skyer, folk og dyr. Men alle
var redde for snen, som var s kald og full av frost. Ingen ville dele med ham. Til
slutt hadde han spurt alle ting i verden. Bare en liten, hvit blomst var igjen.
Du er den siste jeg kan sprre, sa snen. Men det er vel ikke vente at du vil
dele farge med en som er s kald og bister? Den vesle blomsten svarte ikke som
de andre.
Vil du ta til takke med vre hvit, fr det alltid bli en rd, sa blomsten. Det ville
vre ille om ikke en eneste Guds skapning hadde hjerte til dele med deg, sa den.
Slik gikk det til at snen fikk den reineste og lyseste fargen i verden. Snen sa til
blomsten: Til takk skal du f vokse frst opp av alle blomster om vren. Jeg skal
ikke gjre deg noe, om du s vokser rett opp gjennom meg.
Og folk ble glade i denne blomsten, som kommer aller frst om vren. De kaller
den snklokke. Men den som ser nye etter, finner ofte en grnn flekk i tuppen av
de hvite klokkene. Det er fordi blomsten har gitt bort litt av den hvite fargen sin.
Dan Lindholm
Denne historien inviterer ogs til lyd og musikk. Vi velger instrumenter til
blomst og br og til snen, og lager et musikkeventyr, der vi forteller historien
bare ved lyd.
De tre sommerfuglene
Det var en gang tre sommerfugler, en hvit, en rd og en gul. De lekte i solskinnet;
de danset fra blomst til blomst og ble ikke trette, for det var s morsomt.
Men s kom regnet og gjorde dem vte. Da fly de til tulipanen og sa: Lille
tulipan, lukk opp blomsten din for oss, s vi kan fly inn og f ly for regnet.
194
05EurekaApril2
Tulipa
jeg ikk
hvite b
S fl
s vte
selv, m
Da sa
heller
hveran
Men s
andre.
trket
ble kv
Et
Sk
av
ov
sk
F
lag
blo
blo
Hv
tet
set
his
Til
ha
ste
En
g
sk
sp
25.03.07 13:34
Side 195
Tulipanen svarte: For den gule og den rde vil jeg nok lukke opp, men den hvite liker
jeg ikke. Da sa de begge, bde den rde og den gule: Nei, nr du ikke vil ta imot vr
hvite bror, s vil vi heller ikke komme til deg. Men regnet strmmet ned. Mer og mer.
S fly de til liljen og sa: Gode lilje, lukk opp blomsten din for oss, s vi ikke blir
s vte. Men liljen svarte: Den hvite skal jeg nok ta imot; den ser slik ut som jeg
selv, men de andre liker jeg ikke.
Da sa den hvite sommerfuglen: Nei, nr du ikke vil ta imot mine brdre, vil jeg
heller ikke komme til deg. Vi vil heller bli vte alle sammen, enn forlate
hverandre. Og s fly de videre.
Men sola bak skyene hadde hrt hvor mye de sm sommerfuglene holdt av hverandre. Derfor jagde den regnet bort. N skinte den klart som fr, og solvarmen
trket vingene p de tre sommerfuglene. Og s danset de igjen, og de lekte til det
ble kvelden. Da fly de hjem sammen og sov.
Ukjent forfatter
Et skyggespill kan gi barna en fantastisk opplevelse av lys, farger og former.

Skjermen er et laken som henger stramt i en drpning. Nederste del dekkes
av et teppe, s hyt oppe at aktrene kan st p kne uten at hodene kommer
over kanten. Det br ikke vre mer enn to-tre pinnefrere samtidig bakom
skjermen.
Frst m vi arbeide med forming: En voksen og ei gruppe av de strste barna
lager blomster av silkepapir. Hvis vi har en overhead-maskin, kan barna klippe
blomsterhodene av farget silkepapir og legge dem nederst p platen. Det blir en
blomstereng. (Tulipanene og sommerfuglene m vises over blomsterenga.)
Hvis barnehagen ikke har overhead, kan blomsterhodene festes rett p lakenet,
tett, s fargene kommer fram. De voksne lager sommerfugler og tulipaner som
settes p pinner. Det er krevende fre flere figurer p en gang; derfor lar vi
historien handle om to sommerfugler.
Til skyggeteateret lager vi et lite hrespill, der den voksne forteller og barna
har replikkene. Fr fortellingen starter er det musikk p bndet; det skaper
stemning og forventning.
En voksen og et av barna (eller kanskje to voksne) frer figurene mens bndet
gr. (Nr vi har skjermen i drpningen, er det ikke plass til flere enn to bakom
skjermen). En voksen hjelper slukker lyset, og hun slr p og av kassettspilleren.
195
25.03.07 13:34
Side 196
Hvorfor flaggermusa flyr om natta

For lenge, lenge siden, like etter at jorda ble til, ble det aldri mrkt eller kaldt. Om
dagen skinte sola og ga varme til alle som levde p jorda. Om kvelden og natta
lyste mnen sterkt, snn at det nesten var like lyst og varmt som om dagen.
S en dag ble ei flaggermus spurt om den kunne bringe en mystisk kurv til mnen.
I kurven var mrket, men det visste ikke flaggermusa. Hun ville gjerne fly med
kurven til mnen. Men flaggermusa fikk streng beskjed om at hun ikke mtte pne
kurven.
Flaggermusa tok kurven p ryggen og fly av grde. Frst mtte hun fly gjennom
en stor skog. Kurven var veldig tung, og etter en stund ble flaggermusa s sliten at
hun mtte hvile seg. Hun var sulten ogs, s hun satte kurven fra seg og fly for
finne litt mat. Etterp ville hun sove litt fr hun tok fatt p den lange veien til
mnen.
Da kom det noen andre dyr forbi. De s kurven som var forlatt langs veien de
gikk.
Jeg lurer p om det er noe vi kan spise i den kurven, sa en av dem.
La oss pne og se, sa en annen. Akkurat i det dyra lettet p lokket for se, kom
flaggermusa tilbake. Men da var det for seint. Mrket slapp ut av kurven!
Helt siden den gangen har flaggermusa hvilt om dagen, slik at den er uthvilt og
klar til fly om natta. Da ser du den fly urolig og flakkende omkring i mrket. Det
er fordi den prver fange mrket og putte det tilbake i kurven, slik at den kan
fullfre oppdraget og bringe det til mnen.
Eventyr fra Sierra Leone
Hvilke dyr var s nysgjerrige at de mtte pne kurven? Barna har sikkert
forslag til mange flere enn to. De velger hvilke dyr de vil vre, og s leker vi
fortellingen: Den voksne forteller, og dyra handler. Hydepunktet blir
yeblikket da dyra letter p lokket og det blir mrkt! (En kort stund fr den
voksne slr p lyset igjen!)
196
05EurekaApril2
Vi v
, k
slippe
S pn
handa
over, r
S stak
nydeli
De
Hv
ke
p
Ei
De
so
lig
Ei
de
ho
ge
Ei
Da sn
Da Gu
p sn
net bru
og nes
Er d
Nei, sl
verden
vinden
Vil d
Kald
av me
25.03.07 13:34
Side 197
Historien om Oseo
Oseo var en indianergutt som bodde i en landsby like ved en stor skog. Han bodde i
et telt som kalles wigwam. Oseo var en nysgjerrig og kvikk gutt som likte g p
oppdagelser. Derfor opplevde han s mye; mer enn alle de andre barna i landsbyen.
En dag satt han i teltet sitt og spikket p et stykke tre. Han satt og kjedet seg. Jeg
m finne p noe. Noe spennende, tenkte han. S fikk han en id. Han ville g ut i
skogen og finne en ny sti. Da han hadde bestemt det, spratt han opp og kledde p
seg jakka med de hemmelige lommene. S krp han stille og fort ut av teltet,
klatret over gjerdet og snek seg inn i skogen.
Oseo hadde lrt en regel: Hver gang han hrte en lyd, mtte han stoppe, se seg
omkring og lytte. Det var en viktig regel, for nr han hrte en lyd, s kunne det
vre noe farlig. Det gikk mange stier gjennom skogen. N valgte Oseo en sti han
aldri hadde fulgt fr. Han vandret nedover stien og plystret for seg selv, mens han
lurte p hvor stien frte hen.
Plutselig hrte han en hy, skingrende lyd, et skrik. Han stoppet og lyttet og s
seg omkring. Men det var bare den magiske hoola-fuglen som fly sin vei over
tretoppene, og Oseo vandret videre. Stien ble trang og enda trangere og enda
trangere, og Oseo var ikke s trygg lenger. Han kjente at han ble litt redd. Han slo
gras og kvister til side, hush, hush, og kom seg fram. Han tok lange steg over
trestokkene som l p stien og rtnet, han klatret over svre steiner og hoppet
over groper fulle av vann. Og da stien ble borte under det svre ormegraset, da
mtte han ta lommekniven sin og kutte seg vei, kisj-kasj.
Endelig kom han fram til ei slette i skogen og satte seg ned under et digert tre for hvile. Da oppdaget han en liten fugl som l p bakken ved foten av treet. Den m ha falt ut
av reiret sitt, tenkte Oseo. Han lftet den forsiktig opp og strakte seg s langt han kunne,
han sto p t og strakte seg, og snn greide han legge fuglen tilbake i reiret.
Akkurat da han skulle g videre, tittet fuglemora ned fra reiret og sa: Ikke g,
Oseo, jeg har en overraskelse til deg. Du har vrt s snill. Oseo rakte opp handa;
han var nysgjerrig p hva han skulle f. Han ble litt skuffet da han s at fuglemor
bare la en liten trket bnne i handa hans. Men fuglemor sa: Ta godt vare p den,
for den er magisk.
Oseo puttet bnna ned i en av de hemmelige lommene sine og vandret videre. Han
fulgte stien, og han mtte hoppe over noen dype grfter. Plutselig hrte han en
merkelig raslende lyd og stoppet. Han lyttet og s seg omkring, men det var bare
en klapperslange, som gled videre inn under bladene og kvistene p bakken. Den
plaget ikke Oseo. Han vandret videre og kom til elvebredden. Der ble han stende
og lure p hvordan han skulle komme over elva. Da oppdaget han et ekorn som
satt og grt like ved elvebredden. Oseo spurte ekornet hva som var s leit, og
197
25.03.07 13:34
Side 198
ekornet svarte at det gjerne ville over elva.

Men jeg kan ikke svmme, sa ekornet.
Da sa Oseo: Jeg kan ta deg med over elva. Du kan sitte p hodet mitt. Han lftet
ekornet forsiktig og satte det opp p hodet sitt. S begynte han vasse ut i vannet.
Det var veldig kaldt. Vannet steg oppover bena hans, frst over fttene, s opp over
leggen, helt opp til knrne og s opp til magen, og s kunne han ikke kjenne bunnen
under fttene. Han mtte svmme, og det klarte han. Han kom over til den andre sida
av elva og der vasset han i land. N lftet Oseo ekornet forsiktig ned fra hodet og satte
det ned p bakken. S vred han vannet ut av klrne sine og hoppet opp og ned for bli
varm igjen. Ekornet forsvant, men det kom fort tilbake.
Du har vrt s god mot meg, sa ekornet til Oseo. N vil jeg gi deg en gave.
Oseo strakte ut handa, og ekornet gav han ei eikentt. Da ble Oseo skuffet, men
ekornet sa: Det er ei magisk ntt, Oseo. Du skal ta godt vare p den og ha den med
deg. Og en dag kan den kanskje hjelpe deg. Oseo sa farvel og klatret opp fra elvebredden og over et gjerde og ut p ei stor slette.
Han sprang omkring p grasbakken og var s glad og lett p fttene da han hrte
en lyd som en tung pust: Hhhhaaa, hhhhaaa, hhhhaaa, ld det. Oseo stoppet og
lyttet og s seg omkring, og der kom en diger kjempe rett mot ham.
Hhhhhaahhhhh! peste kjempen. Oseo la p sprang, men kjempen kom nrmere
og nrmere. N skal jeg ete deg, brlte kjempen. Jeg skal ha deg til middag i
kveld!
S kastet han et garn over Oseo og fanget ham. Oseo strevde for komme seg ls,
men kjempen trakk garnet tettere og tettere rundt ham. Oseo slet s godt han
kunne, men garnet satt s tett rundt ham, og til slutt kunne han ikke rre seg.
Stakkars tapre Oseo!
Kjempen byde seg mot fangen sin og sa at den ville hente ei gryte. S trampet
den av sted. Oseo satt fast i nettet og tenkte p at han aldri fikk se landsbyen sin
igjen. Det var en trist tanke, og Oseo begynte grte.
Men s husket han presangen fra fuglen! Han strevde med f handa si fri fra
nettet s han kunne f bnna ut av den hemmelige lomma. Han greide det! N la
han bnna p tunga og lukket ynene og nsket veldig, veldig sterkt. Da hendte
det noe; han ble mindre og mindre! Han ble s liten at han kunne klatre ut av et
hull i nettet!
Oseo sprang alt han orket mot elva! Han hrte at kjempen kom trampende etter
ham. Graset var som en svr skog omkring ham, og han skar seg p beina mens
han banet seg en vei gjennom det. De sm steinene p bakken var n digre blokker
som han mtte klatre over. Men han kom seg fram til gjerdet, og han la seg p
magen og lte seg under og rullet i vei ned til elva. Der stod han og visste at n var
han altfor liten til komme over. Og kjempen kom nrmere og nrmere. Hva
skulle han gjre?
198
05EurekaApril2
, jo!
nsket
strre
fort ha
Han to
og sky
kjemp
ham. A
han fr
over o
Ah, su
indian
S fan
alt han
at noe
Vi
ne
(kl
kv
sto
gro
elv
elv
fla
oss
Kong
Det va
rekker
han gi
klhod
har de
Men d
den ge
25.03.07 13:34
Side 199
, jo! Ntta! Han fikk den ut av den hemmelige lomma og la den p tunga og
nsket veldig, veldig hardt! Og sikkert og visst; han vokste! Han ble strre og
strre helt til han var like stor som fr. Da kastet han seg ut i vannet og svmte s
fort han kunne, fram til den andre sida.
Han tok seg ikke tid til trke seg; han sprang i vei langs stien. Han kom til sletta
og skyndte seg over den, og s kom han til det vanskelige stedet der han mtte
kjempe seg gjennom de rtne grenene og bladene og kvistene som l i veien for
ham. Alt mulig l der og stengte for ham, men han gav ikke opp. Og til slutt var
han fri og kunne lpe langs stien helt fram til leiren. Han kom til gjerdet og klatret
over og sprang til teltet, og s var han inne!
Ah, sukket Oseo. Han var s lettet, og han sukket av glede. Han tok av seg
indianerjakka og mokasinene, og han satte seg p golvet med bena i kryss.
S fant han fram trebiten og kniven sin og begynte spikke, mens han tenkte p
alt han hadde opplevd. Og hvis noen kom forbi teltet hans, ville de nok aldri tenkt
at noe hadde hendt ham.
Indiansk legende fra Nord Amerika
Vi sitter i ring og gr p oppdagelsesreise i rolle som Oseo: Vi gr med hendene som i bjrnejakta. Den voksne leder turen fram og tilbake: Vi gr p stien
(klapper med hendene mot lrene), hilser p hoola-fuglen (vinker), skyver vekk
kvistene (hendene til den ene og den andre siden, hush, hush), tar lange steg over
stokkene (lfter den ene armen og lfter den andre armen), hopper over vanngropene (lfter begge hendene), mter klapperslangen og skvetter, vasser over
elva (lfter litt p den ene og den andre handa, skvish, skvash), klatrer oppover
elvebredden (slr med nevene mot brystet), springer bortover bakken (slr handflatene fort mot lrene) og stopper og blir fanget (vi slr armene om oss), sliter
oss fri (vrir kroppen), blir fri (slr armene ut)! S gr veien i full fart tilbake!
Kongen og klhodene
Det var en gang en konge som var s glad i kl. Bak kongeslottet l en ker med
rekker av store fine klhoder. Hver dag gikk kongen til klkeren med hagekanna;
han gikk fra plante til plante og vannet klen. Og hver dag tok han med seg et
klhode, for han ville spise litt kl til frokost og middag og kvelds. Det er godt jeg
har denne klkeren, sa kongen.
Men det bodde ei heks der i landet. Heksa hette Sutraputra. Hun hadde ei geit. Og
den geita var s grdig p mat og srlig p kl.
199
25.03.07 13:34
Side 200
Du fr dra til kongens hage og ete s mye du vil! sa heksa til geita si. Og geita
sprang til kongens hage og stanget opp porten og bykset rett ut klkeren. Den
raste rundt mellom klhodene og rev i dem med horna og t seg mett. Hver kveld
kom geita til klkeren, og hver morgen fant kongen klhoder som geita hadde
gnagd p og delagt.
Kongen og kongens vakt prvde fange geita, men det greidde de ikke. S jagde
de den ut av hagen, men geita kom igjen og igjen. Den raste rundt i keren mellom
klhodene og tok en bit her og en bit der. Jeg m bli kvitt den geita, sa kongen til
seg selv. Han grublet over det, og en dag fant han p rd. Han dro til torget for
kjpe ls til porten. P torget var det mange lser, men kongen syntes de var alt for
dyre.
Jeg kjper bare et nkkelhull, sa han til kona som solgte lser. Det er bedre enn
ingenting. Torgkona s p kongen og ristet p hodet.
Du konge, sa kona. Du kan ikke bare ha et nkkelhull. Du m ha en nkkel
sette i nkkelhullet.
Nei, sa kongen. Jeg behver ikke noen nkkel. Jeg behver bare et nkkelhull.
S han kjpte bare et nkkelhull og gikk hjem til slottet. Der satte han
nkkelhullet fast p hageporten. N kommer ikke geita seg inn i hagen, tenkte
kongen. Men tror du geita kom seg inn?
Ja visst! Geita stoppet ved porten og s p lsen med nkkelhullet. Det var ingen
nkkel der; porten var ikke lst. Da stanget geita til porten s den gikk opp p vidt
gap! Og trollgeita kom seg inn i hagen og t kl som fr.
Jeg m bli kvitt den geita, tenkte kongen. Han grublet lenge p det. Og s en dag fikk
kongen en ny id. Han ville sette en hund til vakt foran porten. Den skulle gj og
skremme geita vekk.
Det var mange slags hunder til salgs p torget. Det var svre hunder med hoggtenner
i kjeften. Nr de gjdde og flekket tenner, ble folk s skremt at de rmte vekk. N
kunne kongen g til torget og kjpe seg en hund. Men hunder kostet mange penger, og
det ville ikke kongen bruke.
Han ville snekre seg en hund av tre. Det blir like bra, tenkte han. Og s er det billig, sa han. S snekret kongen en hund. Han arbeidet til langt p kveld i snekkerverkstedet, og en dag var hunden ferdig. Det var en svr hund, og den s fryktelig
farlig ut. Kongen satte hunden ved porten til vakt. N skal du vre flink og skremme geita, sa han. S gikk han sin vei og lot hunden st vakt.
Og hunden stod foran porten; den var stille og stum. Om kvelden kom geita til
porten. Tror du den ble skremt? Neida. Geita stanset foran porten og s p hunden
av tre. Den gjdde ikke. Da stanga geita til hunden s den datt over ende. S
sprang geita inn i hagen og rett ut i klkeren. Og der t den kl som fr.
Jeg m bli kvitt den geita, tenkte kongen. Han grublet lenge p det. Og en dag fikk
han en ny id. Hver dag klokka tolv fyrte kongens soldater av et skudd fra
200
05EurekaApril2
Histo
Oseo v
et telt
oppda
En dag
m fin
skoge
seg jak
klatret
Oseo h
omkri
vre n
aldri h
lurte p
Plutse
seg om
tretop
trange
gras o
trestok
over g
mtte
Endeli
le. Da
av reir
han sto
Akkur
Oseo,
han va
bare la
for de
Oseo p
fulgte
merke
en kla
plaget
og lur
satt og
25.03.07 13:34
Side 201
kongens kanon. Da ld det et veldig drnn over hele landet. Ja, det smalt s hyt
at alle folk skvatt opp av forskrekkelse, enda de visste at det bare var kongens
kanon. Jeg skal skremme geita med et skudd! tenkte kongen.
Neste dag gikk han til slottsmuren med en diger pose under armen. Han stilte seg
like ved kanonen og pnet posen. Nr skuddet kom, ville kongen fylle posen med
et BANG! Han holdt posen vid pen og ventet p skuddet. Presis klokka 12 fyrte
soldatene av kanonen.
BANG! Der smalt skuddet! Kongen klemte posen hardt igjen og surret pningen
fast. N hadde han kanonskuddet i posen, og posen var helt lukket. Kongen skyndte seg ned til slottsporten i hagen. Der la han posen med kanonskuddet.
Utp kvelden kom geita. Da den s posen, ble geita nysgjerrig. Den begynte
underske posen. Den pirket borti den med hornene og puffet p den, og s stakk
den et hull i posen.
BANG! Kanonskuddet smalt rett mot geita s den styrtet av grde i panikk, uten se
seg tilbake. Den ble s skremt at den aldri vget nrme seg slottet. Slik gikk det til at
trollgeita aldri kom tilbake til kongens hage. Kongen ruslet rundt i keren i slottshagen
og vannet klhoder. Og har han ikke noe annet gjre, s gjr han det enn.
Folkeeventyr fra Estland
To av de voksne formidler historien ved fortelling og rolle og samhandling. Scenen

er klkeren. Hvis barna vil, kan de selv vre med og lage den. De fr for eksempel
grnne luer og setter seg p golvet. (Hvis ingen vil vre kl, legger vi luene i
rekker.) Porten lager vi av utstyr vi har for handa. To stoler kan vre porten.
Vi trenger et skjulested for kongen og geita, (hvis de ikke kan g ut og inn av
ei dr). Geita har hette med horn, og s mekrer den. Kongen har krone og kappe. (Heksa kan vre med hvis vi har tre voksne. Da jager hun geita ut i
keren!)
Forestillingen starter med at kongen kommer ruslende med en kanne; han (liksom) vanner hvert eneste klhode. (Det liker de godt.) Han forteller om heksa
som har ei geit og om hva geita gjr i klkeren. Kongen gr.
Geita kommer farende inn gjennom porten og rundt i keren og ut igjen.
Kongen kommer tilbake og forteller hvordan han prvde lse porten med et
nkkelhull. (Det er lettere fortelle om enn vise!) Det gikk ikke s bra, og n
har han ftt en ny og enda bedre id for bli kvitt geita: Han vil sette en hund
foran porten. Bare vent skal dere se, sier kongen og forsvinner ut etter hunden.
Det er en lekehund. Kongen gir seg god tid til fortelle hvorfor han sydde
(eller snekret) hunden. Han setter den ved porten og gr.
Nr kongen er borte, kommer geita og stopper foran hunden; den nrmer seg
201
25.03.07 13:35
Side 202
05EurekaApril2
Mann
Vi br nok unng ta bilder under forestillingen! Noen av publikum blir alltid distrahert og opptatt av
fotografen.
langsomt og spenningen stiger. S sparker den vekk hunden og kommer seg

inn i keren igjen. Kongen kommer og jager hunden. (Hvis vi har en ekstra
aktr, en voksen eller et av de store barna, kan den vre vakt og jage geita de
to gangene den er i keren). Begge forsvinner ut.
Kongen kommer inn igjen. Han sparker den dumme hunden og tar den under
armen. Han forteller om sin nye id. N skal dere se! sier han og gr ut med
hunden. Han kommer straks inn igjen med posen. Den er stor. (En svr
ballong er inni). Kongen legger posen foran porten og gr. Geita kommer; n
gir den seg god tid til studere posen, og forventningen stiger blant publikum!
S smeller det. (Ingen ser at den voksne stikker hull med nl). Geita blir
skikkelig skremt, og den raser ut. Det er hydepunktet i forestillingen og
publikum jubler!
Til slutt kommer kongen inn og forteller at geita aldri kom tilbake.
202
Det va
lita stu
han sa
vaske
Jeg
Vi h
eneste
Du f
og gei
i lands
ham. H
Du s
Det
frakke
Veien
Men d
Han k
lita jen
Far
Ja, s
litt fr
Man
skoles
kona s
traff h
Det
Ja, h
Hun
han sa
alt ty
Kon
Tja,
husdy
Ja, s
Hm,
og tor
rabbin
25.03.07 13:35
Side 203
Mannen og kona som bodde s trangt

Det var en gang en fattig mann og kona hans; de bodde s trangt. De hadde bare ei
lita stue, og der mtte de spise og sove og arbeide. Mannen var lappeskomaker;
han satt i stua og lappet stvler. Kona tok imot vask for folk, og hun mtte bde
vaske og stryke i stua.
Jeg orker ikke bo s trangt, klaget hun. Det gr ikke an bo s trangt!
Vi har ikke rd til f oss strre hus, sa mannen. Men kona klaget likevel. Hver
eneste kveld klaget hun over den trange stua.
Du fr slutte klage og si hva vi skal gjre! sa mannen. Kona gikk ut og gav kua
og geita mat. Da hun kom inn, satte hun seg ned og tenkte. Det bodde en rabbiner
i landsbyen, og kona visste at han var en klok mann. Mange hadde ftt gode rd av
ham. Han kan si hva vi skal gjre, tenkte kona.
Du skal g til rabbineren og be ham om et godt rd, sa kona til mannen.
Det var bra at du endelig kunne tenke ut noe, svarte mannen. Han tok p seg
frakken og gikk til rabbineren.
Veien var lang og vret var varmt, og mannen hadde lyst til snu og g hjem igjen.
Men da han snudde, s han at kona stod og s etter ham. Da gikk han videre.
Han kom fram til rabbinerens hus og stod der en stund, fr han banket p dra. Ei
lita jente pnet.
Far min er ikke hjemme, sa jenta. Da skyndte mannen seg hjem igjen.
Ja, s fr du g dit i morgen, sa kona. Og dagen etter mtte han i vei. Han ventet
litt fr han banket p rabbinerens dr. Da var det kona som pnet.
Mannen min er i skolestua, sa hun. Lappeskomakeren hadde ikke lyst til g til
skolestua. Han snudde og gikk tilbake. Da han nesten var kommet hjem, s han at
kona sto og ventet. Da hadde han ikke annet gjre enn g til skolestua. Der
traff han rabbineren.
Det var kona mi som ville at jeg skulle snakke med deg, sa mannen.
Ja, hva ville hun da? spurte den kloke mannen.
Hun synes vi bor s trangt, sa mannen. Han fortalte hvor trangt det ble i stua nr
han satt der med lappesakene og alle stvlene og kona stod med strykebrettet og
alt tyet.
Kona mi klager og klager, sa han. Kan du gi oss et godt rd ?
Tja, det var ille, sa rabbineren. Han s ut over skogen og markene. Har du noen
husdyr?
Ja, svarte lappeskomakeren. Vi har fem hner, ei ku og ei geit.
Hm, jas, sa rabbineren. Han ble stende lenge uten si noe. Mannen stod stille
og torde nesten ikke puste, s redd var han for forstyrre ham. Endelig s
rabbineren p ham. Du fr gjre som jeg sier, sa han. S fr vi se hvordan det gr.
203
25.03.07 13:35
Side 204
Lover du meg at du skal gjre det jeg ber deg om uten sprre om noe? Ja,
mannen lovte gjre akkurat det rabbineren ba ham om.
G hjem og ta de fem hnene og slipp dem inn i stua og kom tilbake i morgen,
sa rabbineren.
Men det er trangt hjemme hos oss. Det var jo derfor jeg kom, sa mannen.
Du lovet gjre som jeg sa, sa rabbineren. Vil du det?
Ja, jeg fr vel gjre det da, sa mannen. Han sa adj og gikk hjemover.
Da han kom tilbake til kona, fortalte han hva rabbineren hadde sagt. Kona slo
hendene sammen og sa: Jeg forstr det ikke, men vi m gjre som han sier. S
gikk hun og hentet de fem hnene. N skulle de ogs f bo i stua.
Neste dag traff mannen rabbineren p veien til skolestua.
Hvordan gr det med dere? spurte rabbineren.
Det er s skrekkelig, s skrekkelig, sa mannen. Det er hner og hnsemkk over
alt!
Det var ille, sa rabbineren. Han tenkte seg om. Du fr g hjem og ta kua inn i
stua. S kan du komme tilbake i morgen.
Men det er trangt hjemme hos oss, sa mannen.
Jeg vet det, sa rabbineren. Men du har jo lovet gjre som jeg sier.
Ja, ja, sa mannen. Han gikk hjem og fortalte kona hva rabbineren hadde sagt.
Jeg skjnner det ikke, sa kona. Men rabbineren er en klok mann. Vi m gjre
som han sier. S gikk hun ut og hentet kua og bandt den fast til sengestolpen.
Tidlig neste morgen vknet lappeskomakeren. M, sa kua og slikket mannen i
ret. Mannen skyndte seg opp og melket en skvett i kruset sitt, fr han sprang av
sted til rabbinerns hus. Han mtte vente lenge fr rabbineren kom ut.
Det var en deilig varm morgen, men den stakkars mannen merket ikke solskinnet og
varmen. Da rabbineren endelig kom, hadde han pipa i handa og han smilte mot sola.
Du er tidlig ute, sa han. Hvordan gr det med deg?
Det er ikke til holde ut, sa mannen. Kona mtte klatre opp i senga i gr, for kua
l i veien.
Hm, det var ille, sa rabbineren. Du fr g hjem og ta inn geita. Og fr mannen
rakk protestere, hadde rabbineren gtt inn og lukket dra. Da mannen kom hjem
stod kona og ventet spent.
Hva sa rabbineren? spurte hun. Mannen sukket og sa at n skulle geita inn i stua.
Jeg forstr ingen ting, sa kona. Men den kloke mannen m vel vite hva han sier.
Hun gikk ut og hentet geita. Det var trangt fr, men n var det enda mye trangere i
stua. Kua l ved sengestolpen, geita la seg foran grua og hnene var over alt.
Hnene fly mellom bordet og senga, opp mot takbjelken og borti vannbtta.
Hnsemkk og kukaker var det over alt, og geita brekte og brekte hele dagen. Det
luktet stramt og vondt i den vesle stua.
Tidlig, tidlig neste morgen var lappeskomakeren hos rabbineren. N ventet han
204
05EurekaApril2
konge
at alle
kanon
Neste
like ve
et BA
soldat
BANG
fast. N
te seg
Utp k
unders
den et
BANG
seg tilb
trollge
og van
To
er
gr
rek
Vi
ei
pe
k
Fo
so
so
Ge
Ko
n
ha
for
De
(el
N
25.03.07 13:35
Side 205
ikke utenfor; han gikk rett inn i rabbinerens stue og sa:

Det ikke til holde ut hjemme!
Det var ille, sa rabbineren. Han tenkte seg om og sa: Du fr g hjem og slippe ut
alle dyra.
Det gjr jeg, sa lappeskomakeren. Han skyndte seg hjem og ropte til kona si, at
n skulle dyra ut av stua. Ei stund etter kom lappeskomakeren tilbake til rabbinerens hus. Denne gangen var kona med. Rabbineren var enn ikke ferdig med
frokosten, og de satte seg p trammen og ventet til den kloke mannen kom ut.
nei, nei, for en klok mann du er, sa kona. Hun var s blid at det var en fryd
se p henne.
Ja, n har vi det deilig kan du tro, sa mannen. Du har reddet oss.
Vi har aldri hatt s god plass som n, sa kona.
Vi har aldri hatt det s godt, sa mannen.
Tusen, tusen takk skal du ha, sa bde mannen og kona.
Og s gikk de hjem til den lille stua si.
Jdisk eventyr
To voksne i roller som mann og kone leker med ei barnegruppe i roller som
hns, ku og geit(er).
Sammen med barna deler vi lekerommet i to: den trange stua og fjset. Dyra
bor i fjset; de lager lter og bevegelser s vi skjnner hvem de er (og kanskje
har de ftt nebb, haler og horn). I stua er det to stoler og en haug med sko og
stvler p golvet og en haug med klr p den andre siden. (Det lner vi fra
garderoben.) Mannen reparerer sko og kona brster klr, for eksempel. Kona
og mannen snakker sammen, s dyra vet hva som skjer. Nr mannen skal hente
rabbineren, stopper han i dra og roper: Rabbiner! En tredje voksen medhjelper har rolle som klok mann (for eksempel med briller og en tykk bok i
handa). De snakker sammen i drpningen, fr rabbineren gr igjen. (Det er
en liten rolle, han kommer og gr.) Dyra fr raute og kakle og sl med vingene
og mekre til kona sier at n er vi trtte og n m vi sove!
Da kommer det kritiske yeblikket; kanskje flger aktrene historiens gang,
og kanskje har de sin egen agenda. Hvis aktrene har lyst, kan vi kanskje leke
historien en gang til og invitere et lite publikum.
205
SOLVEIG GAARDER er
utdannet lrer og dramapedagog. Hun har i mange
r arbeidet som hgskolelektor ved Hgskolen i
Troms, avdeling for lrerutdanning, der hun underviste i drama.
I 2003 fikk forfatteren hgskolens undervisningspris.
Som pensjonist bruker hun
sin erfaring med fortelling
og barneteater til besk i
barnehagene.
Solveig gaarder
Historier
i barnehagen
denne boka presenterer 64 historier fra flere land. de er
beregnet p barn fra 26 r. Tanken bak boka er at den
skal bidra til en god fortellerstund i barnehagen, hos
dagmamma eller hjemme i sofakroken.
Barn i frskolealder vil gjerne leke handlingen i
historien de hrer, og boka har mange forslag til ulike
former for lek og teater.
det er stas nr de voksne er med i leken, og ekstra stor
stas nr de har en liten forestilling i barnehagen.
Kanskje kan forslagene inspirere til det?
Historiene kan ogs vre aktuelle i smskolen og p
SFo.
EUREKA DIVERSE 1/2007

iSBN: 978-82-7389-109-9
EUREKA FORLAG

Fortellinger For Små Barn

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Fortellinger For Små Barn

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Solveig gaarder

Historier om dele og gi bort

Spr herr Bjrn av Marjorie Flack

Historier om vre seg selv

Historier om hekser og troll

Da trollungene gikk til kjempefjellet

Historier om litt av hvert

Det var en gang ei bitte lita kone

Snn gjr apekatter!

Lek med figurer

Kalle kanin er laget av en strikket strmpe. Hodet

Hunden er en sokkis. Vi stikker armen inn i en

Ordene teater og forestilling gir assosiasjoner om flere skuespillere p en scene, men i en

Hna som skulle legge egg

S gikk de alle fire. Ugla gikk frst. S gikk hanen og gsa.

liten barnegruppe sitter i en ring p golvet. Midt i ringen ligger et gulbrunt

Den vesle hna og hvetekornet

Og s skar hun kornet.

Da vesle kattepus falt i melkebtta

 Denne historien kan vi dramatisere ved bruk av stemmelyd. Vi fr hjelp av

publikum: Hva sier katta?

Bukken som ikke ville ut av klkeren

voksne har lagt et grnt og brunt tystykke p bordet. Grnne kuler av

Kanskje klarer barnegruppa holde seg innenfor rammen av historien.

Da mtte lva smile.

Barna fr i oppgave varsle nr jegeren vender tilbake. Musa arbeider

 Fr vi leker gjennom handlingen i historien, kan vi utforske rollene:

pose penger. Den skatten skal vi rve, sa de til hverandre.

s vidt rverne greidde rive seg ls.

Dokkene som ville danse

Hvorfor bartrrne er grnne om vinteren

Jeg er vant til reie og skure og feie,

, du er en ordentlig surrebukk, og det har du vrt bestandig! sa kjerringa og

 Historien innbyr til bruk av teaterdokke i formidlingen, for eksempel ved et

Ingen i hele landet, sa tjeneren. Det var han sikker p.

Buster, Marie og katta

Se, der er den, Buster, sa hun. Men Buster lukket ynene.

Smjenta kikket i kurven hans. Hun klappet den svarte pusen.

(Publikum har nok en mening om det, og de fr anledning til si alt de har si

Hvorfor frosken og slangen ikke leker sammen

Hvor i all verden har du lrt det? spurte hun.

Skal vi leke? spr Froskeungen.

Historier om dele og gi bort

lager et vinterlandskap i en pappeske eller p en isoporplate p bordet og

Spr herr Bjrn

Jaha, sa David. Da gr vi opp i sen og spr herr Bjrn.

Fru Malladys fdselsdag

Historier om vre seg selv

Den lille musungen som ville vre katt

Men katta ville ikke vre snill.

Jeg lekte med katta, sa musungen.

Jeg skal aldri mer vaske meg fr jeg eter, sa katta.

Den lille andungen som ville snakke pent

Tvi-vitt, tvi-vitt! sang den gule fuglen.

Her svmmer andungen nedover elva.

Kaninen som ville flytte hjemmefra

Men hanen spankulerte alene rundt i hnsegrden. Den hadde en rd kam p

Uh-hu! sa fru Ugle. Uh-hu, hvem er du? Da s hun smfroskene. Hei

S steller Sommer til blbrturer.

som meg, sa fireringen, da den voksne fortalte om oksen som ville

i Bamsestua barnehage liker f historiene fortalt som bordteater. Den

Men barna i Bamsestua mente det var juks!

Elva er ikke dyp, sa kalven. N gr jeg over elva. Det er kult.

Denne historien kan vi dramatisere ved bruk av stemmelyd. Vi fr hjelp av

Fr vi leker gjennom handlingen i historien, kan vi utforske rollene:

Historien innbyr til bruk av teaterdokke i formidlingen, for eksempel ved et

Vi er harer som hopper hyt og langt, og kanskje har vi en konkurranse

De minste har bordteater: En eske er hnsehuset. Stigen lager vi av fyrstikker.

To voksne og en liten flokk tre-fireringer leker historien. Frst m

Og s forteller vi resten av historien. Hele historien egner seg godt til

De voksne m vurdere om eventyret egner seg til fortelling i barnegruppa. De