Kirsti Mac Donald

\'', .
' l
\l'\
~'
\ '
fl.t(
'J
i .
.:~\:;
,.a... ........
..z': "'-"'
Qj
".._-,
..._
,;,}
~
...
l'
4,
-...\:.
--
Q\PPElEN Dj\MM
Kirsti Mac Donald
Norsk grammatikk
o
NORSK SOM ANDRESPRAK

Teori bok
(/\TJTJELEN D)\MM
CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2009

Det m ikke kopieres fra denne bok i strid med ndsverkloven og fotografi loven
eller i strid med avtaler om kopiering inngtt med KOPINOR, Interesseorgan for
rettighetshavere til ndsverk.
Kopiering i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar og
inndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.
Grafisk formgiver: Ingunn Framgrden
Sats: Ingunn Framgrden
Omslagsdesign: Ingunn Framgrden
Forlagsredaktr: Liv Veum Seljevold
Illustrasjoner:
Line Jerner: s.l4, 19, 22, 23 , 25 , 33, 38, 55 , 64, 66, 71 , 73 , 82 , 93 , 123, 129.
Robin Jensen: s. 40, 45, 46, 76, 81 , 86, l 02, 118.
Scanpix: Laurent Gillieron/EPA s. 8.
Samfoto: Tom Schandy/NN s. 18, Naumann s. 18n, Kerstin Mertens s. 24,
Ove Bergersen/NN s. 29, Erlend Haarberg/NN s. 69.
O. Vring Eftf. AS: Dagfin Werenskiold l BONO 2009 s Il .
Rep ro: RenessanseMedia AS
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 20 Il
3. utgave
5. opplag
ISBN 978-82-02-29254-6
www.norskgramrnatikk.cappelendatm11.no
www.cappelendamrn.no
Forord
Teoriboka i lreverket Norsk grammatikk. Norsk som andresprk inneholder en
systematisk oversikt over norsk grammatikk, med vekt p beskrive strukturene og
bruken av de ulike formene i et andresprksperspektiv. Forklaringer og regler er
formulert ut fra behovet til dem som ikke har norsk som morsml.
Lreverket bestr av
teoribok
arbeidsbok
www.norskgrammatikk.cappelendamm.no
-gratis nettsted med fasit til arbeidsboka og velser
Boka er beregnet p ungdom og voksne som lrer norsk som andresprk/fremmedsprk,
og p lrere som underviser i dette faget. For ha utbytte av boka m man kunne en del
norsk.
Boka er bygd opp slik at ordklassene frst gjennomges. De viktigste byningsmnstrene og formelle regler behandles, men mye av vekten ligger p hvordan de
ulike formene brukes i praksis .
I siste del av boka behandles setningsledd, setninger, og hvordan man knytter sammen
setninger til strre helheter. Det blir en del overlapping mellom de to delene. Brukerne
fr anledning til se samme fenomen fra ulik synsvinkel, og det gir mulighet til
repetisjon av vanskelig stoff.
Innholdsfortegnelsen foran i boka gir hjelp til finne hvor ulike emner er behandlet.
I tillegg er det et stikkordregister bak i boka der man kan f hjelp til finne fram til
ulike steder der et emne er behandlet. Det er ogs en del henvisninger i tekstboka til
steder der man kan finne mer om et emne.
For lrere som underviser i norsk som andresprk, vil boka kunne gi hjelp til finne
forklaringer p sprsml som dukker opp i undervisningen. De kan ogs finne eksempler
som belyser vanlige problemer i undervisningen i norsk som andresprk.
Arbeidsboka flger teoriboka og gir anledning til g grundigere inn p hvert emne.
Ved bruke arbeidsboka parallelt med teoriboka vil man f mange flere eksempler p
de ulike strukturene, og dessuten f praktisert reglene gjentatte ganger, slik at systemet
forhpentlig blir klarere.
Boka er en revisjon av Norsk grammatikk for fremmedsprklige fra 1999.
Innledning
Norsk sprkrd og Utdanningsdirektoratet utga i 2005 nye retningslinjer der de
anbefaler grammatiske termer til bruk i skoleverket. Denne terminologien er tatt i
bruk i denne boka.
For at ikke terminologien skal gi undige problemer for dem som er vant med
andre begreper, flger her en kortfattet oversikt over de sentrale grammatiske
ordene slik de er brukt i denne boka.
Ordklasser
Substantiv er navn p personer, ting og fenomener: en mann, ei kake, et vindu,
en tanke.
Pronomen er ord som str i stedet for substantiv: han, hun, det, den, de, man.
Sprrepronomen: hvem, hva, hvilken.
Adjektiv beskriver andre ord: grnn, glad, gammel, pen.
Ogs ordenstallene er adjektiv: femte, syttende.
Determinativer er ord som str som bestemmelser til andre ord og inkluderer:
Demonstrativer: det, den, de, denne, dette, disse
Possessiver: min, ditt, hennes, vrt, deres
K van to rer som inkluderer
artikler: en, ei, et
grunntallene:fem, ti, tolv
andre mengdeord som: mange, begge, alle, ingen
Verb forteller om handlinger og tilstander: g, leke, lese, bygge, bo.
Tempusformene har til dels ftt nye navn:
Formen har lest heter n presens perfektum (fr perfektum).
Formen skal lese heter n presens futurum (fr futurum).
Formen hadde lest heter n preteritum perfektum (fr pluskvamperfektum).
Formen skulle lese heter n preteritum futurum (fr fortidsfuturum el.
kondisjonalis).
Adverb forteller mer om handlinger og tilstander: n, tidlig, opp, ut, dessverre.
Sprreadverb: nr, hvorfor, hvordan.
Preposisjoner danner sammen med et etterflgende substantiv eller pronomen

preposisjons/raser: i byen, til deg, om sommeren, enn lreren, som dem.
Som og enn regnes som preposisjoner nr de str foran substantiv eller pronomen.
(Se ogs subjunksjoner under.)
Konjunksjoner binder sammen ord og setninger: og, men, for, s.
Subjunksjoner innleder leddsetninger: fordi, da, etter at, mens, hvis.
Ogs som og enn er subjunksjoner nr de innleder leddsetning.
Infinitivsmerket regnes som subjunksjon. (Se leddsetning under.)
Setningsledd
Subjekt- den som gjr det verbet forteller om:
Per lo. Vi gikk. Den gamle hesten stoppet. De unge har det vanskelig.
Verbal - forteller hva som foregr i setningen:
Per lo . De har stoppet. De skal .flytte.
Objekt - den som handlingen rammer:
Vi hjalp dem. Jeg liker naboen min. Jeg har ftt brevet som du sendte.
Indirekte objekt- den som mottar objektet:
Du sendte meg et brev. De ga lreren en blomst.
Predikativ- beskriver subjektet:
Hun er snill. Han vil bli kokk. De er noen hyggelige elever.
Adverbial - forteller mer om handlingene:
De kommer i dag. Hun jobber .flittig. De kommer med buss. De bor utenfor byen.
Setninger
Helsetning - en selvstendig setning:
Det er varmt i dag. Kommer du? Da de kom, ble jeg glad.
Leddsetning - en del av en helsetning:
Da de kom, ble jeg glad. Jeg hper at jeg fr ny jobb snart.
Infinitiv regnes ogs som leddsetning: Jeg hper f ny jobb snart.
Innholdsfortegnelse
Innledning
Kapittel l Substantiv
4
8
Kapittel 5 Verb
57
57
58
59
74
74
74
Kjnn (genus)
Byning av substantiv
Bruk av ubestemt og bestemt form
Genitiv
Egennavn
Sammensatte substantiv
8
9
14
16
17
Kapittel 2 Pronomen
23
Personlige pronomen
Ubestemt pronomen
Sprrepronomen
23
26
27
Infinitiv
Presens
Preteritum og presens perfektum
Bruk av preteritum og presens
perfektum
Presens futurum
Preteritum perfektum og preteritum
futurum
Perfektum infinitiv
Modale verb
S-verb
Passiv
Imperativ
Refleksive verb
Sammensatte verb
Kapittel 3 Adjektiv
29
l<apittel6 Partisipper
76
Byning i kjnn og tall

Byning i bestemt form
Ordens tall
Andre adjektiv for rekkeflge og
plassering
Komparativ og superlativ
Adjektiv brukt som substantiv
29
33
35
Presens partisipp
Perfektum partisipp
Partisipper brukt som adjektiv
77
77
36
37
40
Kapittel 7 Adverb
81
Tidsadverb
Mtesadverb
Stedsadverb
Modale adverb
Sprrende adverb
Nektende adverb
Gradsadverb
Framhevende adverb
Sammenbindende adverb
Gradbyning av adverb
81
81
82
83
84
85
85
87
87
88
19
l<apittel4 Determinativer
41
Ubestemt artikkel
Bestemt artikkel
Demonstrativer
Dobbel eller enkel bestemmelse?
Possessiver
Kvantorer- Grunntall
41
44
44
46
47
50
64
65
66
67
67
69
70
76
KapittelS Preposisjoner
89
Tid
Sted
Tilhrighet
Sammenlikning
Annen bruk av preposisjonene
Sammensatte preposisjonsuttrykk
89
93
96
97
98
99
Kapittel9 Konjunksjoner og subjunl<sjoner

Konjunksjoner
Subjunksjoner
102
103
Kapittel lO Setningsledd
106
Subjekt
Predikativ
Objekt
Verbal
Adverbial
106
110
113
117
127
Kapittelll Setninger
129
Helsetninger
Leddsetninger
Det-setninger
Setningsfragmenter
129
132
140
143
l<apittel12 Sammenbinding av setninger

Tillegg
Motsetning
Tidsforhold
rsaksforhold
Sammenlikninger
Tegnsetting
146
148
149
152
156
159
Stikkordregister
163
102
146
velser finner du i
arbeidsboka side
8- 18.
Substantiv er navn p personer, ting, fenomener, steder og mye annet.
Vi skiller mellom fellesnavn (appellativer) og egennavn (proprier).
Fellesnavn er generelle
betegnelser for personer, dyr,
ting, handlinger, tilstander,
egenskaper m.m.: en mann, ei
jente, et barn, en katt, ei gryte,
regn, lping, raseri, vennlighet.
Egennavn er navn p spesifikke
personer, dyr, steder, institusjoner,
bker osv. og skrives med stor
bokstav: Per, Kari, Olsen, Pus,
Bergen, India, Stortinget,
Koranen.
Fellesnavn:
ei jente og en
hund
Egennavn:
Anne og Tassen
Kjnn (genus)
Fellesnavnene kan deles i grupper etter kjnn (genus). Substantivene
har tre kjnn i norsk, han!qnn (maskulinum), hunlqnn (femininum)
og intetkjnn (nytrum). Hvilket kjnn et ord er, kan vi se av den
ubestemte artikkelen og av byningen. Vi bruker artikkelen en foran
hankjnnsord, ei foran hunkjnnsord* og et foran intetkjnnsord:
en?
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
ei?
et ?
en gutt
en mann
en skole
en plan
en sofa
ei jente
ei dame
ei lampe
ei dr
ei seng
et barn
et bord
et glass
et vindu
et system
* Hunkjnnsordene kan ha en som artikkel i stedet for ei. l dagligdagse ord

er det vanlig med ei de fleste steder i landet. l skrift og i abstrakte ord er en
ganske vanlig.
Hvilket kjnn er et ord?

Det er sjelden mulig se av selve substantivet hvilket kjnn et ord er.
Ordets kjnn m lres som en del av ordet. I noen tilfeller kan vi se
ordets kjnn av suffikset:
Hankjnn er ord som ender p:
Intetkjnn er ord med disse suffiksene:
-sjon:
-else:
-ning:
-het:
-dom:
-nad:
-skap:
-isme:
-ment:
stasjon, immigrasjon
forstelse, bekreftelse
bygning, flyktning
kjrlighet, vanskelighet
alderdom, barndom
stnad, sknad
(abstrakter) kunnskap, vitenskap
kapitalisme, humanisme
Mange personbetegnelser er ogs hankjnn:

-er:
-ing:
-ist:
-tor:
-tr:
-log:
-ent:
-ant:
lrer, tyrker, politiker

viking, srlending
nasjonalist, kapitalist
rektor, eksaminator
direktr, amatr
psykolog, filolog
assistent, student
asylant, demonstrant
(uttalt -mang) : departement

(uttalt -ment): fundament
-eri:
bakeri, tyveri, skriveri
-dmme: kongedmme, herredmme
-skap: (omfatter personer): vennskap, selskap
-gram: telegram, program
-um:
publikum, unikum
-em:
problem, system
-tek:
bibliotek, apotek
-ml:
sksml, sprsml
Hunkjnn er ord som ender p:
-inne:
-erske:
-ing:
gudinne, vertinne, venninne

husholderske, syerske, pleierske
(ord dannet av verb) regjering , trening
Spesielle hunkjnnssuffikser brukes lite n. En student, en sykepleier,

en lrer, en professor, en doktor, en maskinist betegner bde menn og
kvinner.
Byning av substantiv
Substantivene byes i flertall og i bestemt form. Det finnes noen
ulike mnstre for byningen, og noen substantiv har uregelmessig
byning. En del substantiv kan byes p mer enn en mte. I oversikten
under er de vanligste formene brukt.
10
Hovedmnster
De fleste substantiv byes etter dette mnsteret:
Entall
Flertall
Ubestemt
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
Hankjnn
en gutt
en skole
gutten
skolen
gutter
skoler
guttene
skolene
Hunkjnn
ei jente
ei dr
jenta *
dra
jenter
drer
jentene
drene
Intetkjnn
et bilde
et program
bildet
programmet**
bilder
programm er
bildene
programmene
Bestemt form
I bestemt form entall ender hankjnnsord p -(e)n.
* A-endelsen dominerer i hunkjnn i muntlig sprk de fleste steder i landet i
ord med konkret betydning. I mer formelt sprk er det ganske vanlig
bruke endelsen -en, srlig nr det gjelder ord med abstrakt innhold.
Intetkjnnsord ender p -(e)t.
**Vi skriver bare en mi slutten av et ord. Nr ordet byes, slik at det
kommer en vokal etter m-en, skriver vi imidlertid to m-er etter en kort vokal.
Flertall
I ubestemt form flertall er endelsen i de fleste ord -(e)r. I bestemt form
flertall ender de fleste ord p -(e)ne. Intetkjnnsord kan ha -a i bestemt
form flertall. Se neste punkt.
Noen ord fr sammentrukket form i flertall. Det gjelder ord p -el og
noen ord p -er. Hvis ordet har dobbelt konsonant, blir den forenklet:
en regel
en onkel
en sommer
mange regler
to onkler
to somrer
(eller: to somre, se under)
alle reglene
onklene mine
somrene
11
Ingen endelse i ubestemt form flertall

Intetlqnnsord med en stavelse har ingen endelse i ubestemt form flertall
og flger dette mnsteret:
Flertall
Entall
Ubestemt
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
et land
et glass
et hus
et barn
et bein
landet
glasset
huset
barnet
beinet
land
glass
hus
barn
bein
landene
glassene
husene
barna
beina
Barna og beina skal ha -a i bestemt form flertall. De andre intetkjnnsordene kan ende p -a i stedet for -ene: landene/landa, husene/husa.
-a er mer brukt i talesprket enn i skriftsprket.
Odins hest
Sleipne hadde
tte bein. De
tte beina gjorde
at hesten kom
seg raskt rundt i
verden.
12
Unntak:
et sted
stedet
steder
stedene
En del han- og hunkjnnsord med en stavelse fr heller ikke endelse i

ubestemt form flertall:
en ting
mange ting
en feil
fem feil
en sko
to sko
ei mus
noen mus
en lk
tre lk
en takk
tusen takk
De fleste ord for ml og valuta fr ikke endelse i flertall:
en liter
to liter
en meter
tre meter
ei mil
mange mil
en kilo
fire kilo
en dollar
ni dollar
en euro
ti euro
et dusin
to dusin
-e i ubestemt form flertall

Personbetegnelse som ender p -er, og en del andre ord p -er, fr bare
-e i ubestemt form og -ne i bestemt form:
/
Entall
Flertall
Ubestemt
Bestemt
en inder
en baker
en fotgjenger
en genser
inderen
bakeren
fotgjengeren
genseren
Ubestemt
Bestemt
indere
bakere
fotgjengere
gensere
inderne
bakerne
fotgjengerne
genserne
sstre
mnstre
teatre
foreldre
sstrene
mnstrene
teatrene
foreldrene
Noen fr sammentrukket form :

ei sster
et mnster
et teater
en forelder
sstera
mnsteret
teateret
forelderen
l<apittell Substantiv
Uregelmessig byning
Noen vanlige ord har spesiell byning:
Entall
Flertall
Ubestemt
Bestemt
ei bok
en bonde
en bror
en far
en fot
ei datter
ei hnd
et hndkle
et kne
en mann
ei mor
ei natt
ei rot
ei strand
ei tann
et tre
ei t
et ye
boka
bonden
broren
faren
foten
dattera
hnda
hndkleet
kneet
mannen
mora
natta
rota
stranda
tanna
treet
ta
yet
Ubestemt
bker
bnder
brdre
fedre
ftter
dtre
hender
hndklr
knr
menn
mdre
netter
rtter
strender
tenner
tr r
tr
yne
Bestemt
bkene
bndene
brdrene
fedrene
fttene
dtrene
hendene
hndklrne
knrne
mennene
mdrene
nettene
rttene
strendene
tennene
trrne
trne
ynene
Byningsformene som er nevnt i oversiktene over, er de mest vanlige.

Men en del av substantivene har mer enn en tillatt form. I ei ordliste
kan man finne alternative byninger.
Ord uten flertall

Noen ord har normalt ikke flertallsform. De beskriver noe som ikke
kan telles. Det gjelder stoffer og masser: sn, korn, mel, ris, melk, sand,
luft, silke.
Det gjelder ogs mange abstrakter: takknemlighet, tro, tvil, trbbel, lykke,
hell.
Ordene har bestemt fdrm etter vanlig mnster:
l
Snen kom tidlig. Jeg
~ar brukt opp melet. Melka er sur. HeUet forlot dem.

\
13
14
Kapittel 1 Substantiv
En del ord kan betegne stoff eller masse i noen sammenhenger, men
ulike typer eller eksemplarer av stoffet i andre sammenhenger:
Vi fikk masse vin . Vi fikk to viner til middagen. (=to ulike typer)
Det er mye stein i Norge. Det l to store steiner i veien.
Ord i flertall
Noen ord brukes mest i flertall, selv om de fleste av dem ogs har en
entallsform: penger, forfedre, briller, ssken, grnnsaker. Noen ganger
kan vi bruke entallsformen og flertallsformen i samme betydning:
Jeg kjpte nye bukser l ei ny bukse.
Disse brillene l denne brillen er fin( e).
Shortsen min l Shortsene mine er blitt for trang(e)!
Hvor er
brillene mine?
Bruk av ubestemt og bestemt form

Substantivene kan st i ubestemt eller bestemt form. Hvilken form som
brukes, bestemmes av ulike forhold.
Skille etter betydning

Et viktig skille mellom ubestemt og bestemt form er om tilhreren
kjenner til det vi snakker om, eller forstr hva vi henviser til ut fra
situasjonen. Bestemt form viser til noe kjent:
Hvordan smaker kaka?
Jeg er ferdig med oppgaven.
Jeg har vondt i hodet.
Han brakk beinet.
(~
(~
(~
(~
den vi har servert)

den vi skulle gjre)
selvflgelig mitt hode)
sitt eget bein)
(/.;>
?(J.Ki
rt.~
.
d k
. .
.b k
. VI. samm
H VIS
n l'kri
1 er parsetnmgene un er, an v1 Sl at Yl ru er
formene til hyre nr vi regner med at tilhreren vet hvem eller hva
substantivene henviser til:
Se ogs side
107og11 4.
Ubestemt form
Bestemt form
l dag traff jeg en amerikaner.

Jeg snakket med en konsulent.
En lrer forklarte meg det.
Vi plukket epler.
l dag traff jeg amerikaneren.

Jeg snakket med konsulenten.
Lreren forklarte meg det.
Vi plukket eplene.
Kapittel 1 Substantiv
15
Ofte kan vi velge om vi vil presentere noe som nytt eller kjent. Vi
innleder ofte ny informasjon med Det er ... eller Jeg har ... .
Ubestemt form
Bestemt form
Det er godt klima p Madeira.

Det er en fin mne i kveld.
Det gr en god film p Saga.
De har drlig konomi.
Hun har god lnn.
Klimaet p Madeira er godt.

Mnen er fin i kveld.
Filmen som gr p Saga, er god.
konomien er drlig.
Lnna er god.
'~---------------------L----------------------~
Ubestemt form kan vise ti l noe generelt som i eksemplene under til
venstre, mens bestemt form kan vise til noe spesifikt, til bestemte
eksemplarer, slik vi ser i eksemplene til hyre:
Ubestemt form
Bestemt form
Liker du fisk?
Frukt er godt.*
Grnnsaker er bra.
Han elsker bker.
Liker du fisken?
Frukten er god.
Grnnsakene er bra.
Han elsker bkene.
*Formen
godt forklares
p side 111 .
Skille etter formelle regler

Ofte er det formelle grunner til at vi m bruke bestemt eller ubestemt
form. Substantivet skal st i ubestemt form sammen med visse ord og
i bestemt form sammen med andre ord. Vi har ubestemt form etter
ubestemt artikkel, etter genitiv og etter possessiver. Ogs etter hvilken,
hver, noen, flere og (oftest) mange str substantivet i ubestemt form.
Foran possessiver, derimot, str substantivet i bestemt form. Sammen
med visse preposisjonsuttrykk str ogs et substantiv i bestemt form.
Ubestemt form
Bestemt form
en bil
min bil
Pers bil
hvilken bil
noen biler
mange biler
en av bilene
bilen min
bilen til Per
hvilken av bilene
noen av bilene
mange av bilene
Kjenner du
kona hans?
Kjenner du
hans kone?
16
Unntak, se
side 34 og 46.
l l<apittell Substantiv
Vanligvis har ogs substantivet bestemt form etter et adjektiv i bestemt

form og etter demonstrativer: den fin e bilen, denne bilen, disse bilene.
Legg merke til bruken av bestemt og ubestemt form i mlsuttrykk:
/
Vi betaler
1000 kroner
per mned.
Vi betaler
1000 kroner
i mneden.
Ubestemt form
Bestemt form
100 kroner per kilo

100 kroner per time
8 timer per dag
500 kroner per uke
40 timer per uke
100 kroner kiloen

100 kroner timen l i timen
8 timer dagen l om dagen
500 kroner uka l i uka
40 timer i uka
Genitiv
Genitiv uttrykker en form for eierskap eller tilknytning. Bde fellesnavn og
egennavn kan st i genitiv. Genitiven str foran ordet den beskriver, og
ender vanligvis p -s. Substantivet etter genitiv str alltid i ubestemt form:
Larsens hus, Marias bil, Indias hovedstad, Polens historie
USAs politikk, lrerens rolle, krigens grusomheter
Norsk skal bare ha apostrof(') i genitiv i ord som ender p s, x eller z.
Disse ordene fr ikke noen ny -s :
Tomas' familie, Sokrates' filosofi, Marx' tanker, SAS' rutenett.
Egennavn str ofte i genitiv. Fellesnavn fr oftest genitiv i bestemt form,
men alle former kan st i genitiv: en fars plikt, farens plikt, fedres plikt,
fedrenes plikt.
Bruk av genitiv
Genitiv uttrykker mange former for eierforhold og tilknytning:
Eierforhold: Karis hus, barnas leker, naboens bil
Tilhrighet: Karis planer, Syrias hovedstad, barnas sykdom, naboens
pnvatliv, moras sykdom
Del av noe: semesterets start, rets begynnelse, husets bakside
I uttrykk for ml og strrelse er genitiv mye brukt:
Tid:
tre ukers ferie, fem minutters pause, to rs utdanning
Alder:
Vekt:
Antall:
et fem rs barn, fem hundre rs historie

en ti kilos laks, en to tonns iastebil
en fire drs bil, en fem retters middag, en tre roms leilighet
Mlsleddet kan vre et sammensatt ord: en treroms leilighet,

en fem barns familie, et tomotors fly.
Ofte bruker vi en preposisjonsfrase i stedet for genitiv (se side 96) .
Men det er ikke alle genitiver som lar seg skrive om med preposisjon:
Kinas historie, kunstens rolle, medienes makt, filosofiens funksjon.
Sammensetninger og som-setninger kan ogs tilsvare genitiv:
semesterstart, en fembarnsfamilie, en halvkilospakning,
et barn som er fem r, makten som mediene har
Genitiv etter til
Vi har en del faste uttrykk med genitiv etter til: g til fots, g til topps,
g til sengs, komme til bunns i noe, sette seg til bords, dra til fjells .
Ogs noen andre preposisjonsuttrykk fr substantiv i genitiv: p Pers

vegne, for Pers skyld.
Egennavn
Egennavn (proprier) er frst og fremst navn p personer og steder. Det
er ogs navn p bker, filmer, institusjoner o.a. Egennavn har normalt
ikke artikkel og byes heller ikke. De skrives med stor bokstav: Europa,
Pakistan, Paris, Olsen, Anne, Dagbladet.
Regelrett skriving av navn med flere ord er at bare frste ord skal ha
stor bokstav. De andre ordene skrives med liten bokstav - dersom de
ikke er egennavn: De forente stater, Den tsjekkiske republikken, D e
arabiske emiratene, Den europeiske union, Et dukkehjem, Den
guddommelige komedie, Dyrene i Hakkebakkeskogen.
Mange forfattere , institusjoner o.l. velger likevel andre varianter:
Det norske Arbeiderparti, Den Norske Bank, Dagens Nringsliv, iPod,
Se og Hr, Sosialistisk Venstreparti.
Sammensetninger som angir en del av et geografisk omrde, skriver vi
med bindestrek og stor bokstav ogs i frste ledd: Nord-Korea, MidtNorge, Sr-Europa, Nord-Polen (staten Polen).
17
18
l Kapittel 1 Substantiv
Nr sammensetningene er et eget navn, skrives de i ett ord: Midtsten,

Vestlandet, Srlandet, Nordpolen (Arktis).
Srpolen
Sr-Polen
Egennavn byes ikke, men mange egennavn str i bestemt form:
Nordsjen, Middelhavet, Alpene, Atlasfjellene, Kanariyene, Hebridene,
Seychellene.
Stor bokstav:
Tomas, Norge
Liten bokstav:
nordmann,
norsk, lrdag,
desember
Nr en sammensetning med egennavn ikke lenger er et stedsnavn, skriver

vi liten bokstav: en norgesvenn, bergenspolitikken, italiaferie. Da er
ordene fellesnavn.
Navn p innbyggerne i et land eller p et sted regnes ikke som egennavn,
og de skrives med liten bokstav: en nordkoreaner, en polakk, en brite,
en vestlending.
Navn p dager og mneder er heller ikke egennavn p norsk: sndag, april.
l<apittell Substantiv
Sammensatte substantiv
Et substantiv kan f sin betydning
avgrenset eller spesifisert ved at vi
setter et annet ord foran det og lager
et sammensatt substantiv, for
eksempel:
fotball, hndball, tennisball, golfball,
badmintonball, badeball
ei bok
Sammensatt substantiv
ei bok med ord

ei bok til lese i
ei bok til bruke p skolen
ei bok for barn
ei bok for ungdom
ei bok med eventyr
ei bok med grammatikk
ei ordbok
ei lesebok
ei skolebok
ei barnebok
ei ungdomsbok
ei eventyrbok
ei grammatikkbok
Det siste ordet i et sammensatt substantiv er et substantiv. Det frste

ordet kan vre ulike typer ord, oftest:
Substantiv:
ei ordbok, ei barnebok, en ungdomsskole, en kjkkenstol,

et stuebord
Verb i infinitiv: ei lesebok, et skrivebord, en liggestol, et soverom,
et spisebord
Adjektiv:
et blbr, en storby, en godstol, varmtvann, en bestefar,
ei smjente
Adverb:
en oppgang, en innekatt, en hjemme-pc, et utested,
en bortebane
Preposisjon:
en overgang, et pskudd, en avtale, et frafall, en motstand
I de fleste tilfellene setter vi ordene direkte sammen. Dersom tre like
konsonanter stter sammen, slyfer vi den ene: ull+ lue_, ullue,
vill+ laks _, villaks . (Se ogs under.)
19
20
l l<apittell Substantiv
Noen ganger har vi ens, ene eller en bindestrek mellom ordene:
Sammenbinding med s
Nr frste ledd er et substantiv, har vi noen ganger ens mellom de to
delene av ordet. Alle ord som ender p -sjon, -het, -else, -tet, -skap, -dom,
og en del andre ord, som sport og arbeid, fr s nr de settes foran et
annet substantiv:
ei ungdomsbok, en informasjonssjef, kjrlighetsproblemer
en minoritetsfilm, en selskapskjole, et arbeidssted, et sportsblad
Nr det siste substantivet begynner p -s, fr vi to s-er: sportssko,
ungdomsskole.
Sammenbinding mede
En del enstavelsesord fr -e etter seg nr de settes foran et annet
substantiv:
ei barnebok, et juleselskap, et gutterom, en rockekonsert, lammestek,
en vennetjeneste
Bindestrek
Noen ganger setter vi bindestrek mellom ordene i stedet for skrive dem
direkte sammen. I noen tilfeller blir betydningen av sammensetningen
klarere nr man deler sammensetningen opp. Ord der tre like konsonanter
ville komme etter hverandre, kan skrives med bindestrek:
topp + prioritet ~ topp-prioritet eller topprioritet,
vill +laks ~ vill-laks eller villaks
Sammensetninger der det ene leddet er en forkortelse, kan skrives med
bindestrek:
hjemme-pc, EU-kamp, p-pille
Andre sammensetninger med bindestrek er:
en tur-retur-billett, ikke-ryker, Nord-Norge, Sr-Italia
Ord som afroamerikaner, norsksomalier blir ofte skrevet med bindestrek,
men normalisert skrivemte er uten bindestrek.
Nr vi utelater en del av et sammensatt ord fordi samme ord gjentas,

m det erstattes av bindestrek:
skole- og helsepolitikk (= skolepolitikk og helsepolitikk)
barne- og ungdomsskole (= barneskole og ungdomsskole)
barnety og -sko (= barnety og barnesko)
Flere ledd
Det kan vre mer enn to ord i en sammensetning:
et lag som representerer landet --7 et landslag
landslaget i hndball --7 hndballandslaget
hndballandslaget for jenter --7 jentehndballandslaget
Nr det frste ordet i sammensetningen selv er sammensatt, fr vi noen
ganger Inn ens:
barneklr --7 smbarnsklr
ullklr --7 bomullsklr
vinglass --7 hvitvinsglass
Byning av sammensatte substantiv

Nr det frste ordet i et sammensatt substantiv er et verb, str det i
infinitiv og byes ikke: ei skrivebok, et soverom, en gtur, ei fiskestang.
Nr det frste ordet er et adjektiv, byer vi det ikke: en storby,
et stormagasin, storfamilier. Ganske ofte str likevel adjektivet i
en byd form: varmtvann, kaldtvann, tungtvannet, ei lillesster,
en smgutt, en smby, eldreomsorg, ei bestemor.
Men adjektivet i en sammensetning forandres ikke nr substantivet
byes, slik et vanlig adjektiv gjr:
Flertall
Entall
Ubestemt
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
en stor by
en storby
den store byen

storbyen
store byer
storbyer
de store byene
storbyene
21
22
Nr et adjektiv settes sammen med et substantiv, fr det vanligvis en

mer avgrenset betydning enn adjektivet har nr det str alene.
En tysk lrer er en lrer som er tysk.
En tysklrer er en lrer som underviser i tysk.
Et bltt br er hvilket som helst br med bl farge.
Et blbr er en bestemt brtype.
Det er det siste ordet som beste1mner ordets kjnn og byningen av
ordet:
/
Flertall
Entall
Ubestemt
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
en hytteferie
ei feriehytte
hytteferien
feriehytta
hytteferier
feriehytter
hytteferie ne
feriehyttene
"
Nr et substantivs betydning avgrenses av et annet substantiv, skrives de
alltid sammen:
Sjokoladekake med sjokoladepynt
Kapittel 2 Pronomen
Kapittel 2 Pronomen
23
velser finner du i
arbeidsboka side
19-24.
Pronomen er ord som kan st i stedet for

et navn eller et annet substantiv.
Per liker Kari.

Han(= Per) besker henne
(=Kari) ofte.
Kari har kjpt bil.
Den (= bilen) er flott.
Personlige pronomen
Subjektform
Objektform
Refleksiv form
jeg
du
han
hun
den
det
meg
deg
ham/han
henne
den
det
meg
deg
seg
seg
seg
seg
vi
dere
de
oss
dere
dem
oss
dere
seg
Entall
1
2
3
3
3
3
Flertall
1
2
3
Hun og han bruker vi mest om personer. Hun bruker vi om jenter og

damer, han om gutter og menn. Noen bruker han og hun om dyrene
sine; det virker mer personlig enn den. Det hender ogs at noen omtaler
bten eller bilen sin som hun, men det er ikke standard bokml.
Om ting, fenomener og oftest ogs om dyr bruker vi den og det. Vi
bruker den nr substantivet som pronomenet str for, er hankjnn og
hunkjnn, og vi bruker det nr substantivet er intetkjnn.
De har en hund. Den heter Akki.
Hvordan er boka? Den er fin.
(en hund = hankjnn)

(ei bok= hunkjnn)
Den brukt om
personer- se
side 45.
24
Kapittel 2 Pronomen
Hvordan er huset? Det er flott.

Vi har et nytt system. Det er komplisert.
(et hus= intetkjnn)

(et system= intetkjnn)
Om steder bruker vi den eller det etter grammatisk kjnn. Byer, yer og
elver omtales med den (en by, en hovedstad, ei y, ei elv). Land og hav
omtales med det (et land, et hav):
Hva heter hovedstaden i Latvia? Den heter Riga.
Hvor ligger Madeira? Den ligger i Atlanterhavet.
Hvor ender Nilen? Den renner ut i Middelhavet.
Hvor ligger Latvia? Det ligger mellom Estland og Litauen.
Hva heter havet mellom Afrika og Europa? Det heter Middelhavet.
Mandal er en pen by. Den ligger p Srlandet.

Flertall er de - uavhengig av naturlig og grammatisk kjnn:
Hvor er barna? De er p skolen.
Hvor er koppene? De er i skapet.
~-----------------------------K_a_p_it_t_ei_2__P_ro_n_o_m
__en__I____________2_S____~
Stedsnavn i flertallsform erstattes ogs av pronomenet de:
Hvor ligger Maldivene? De ligger utenfor India.
Hvor er Atlasfjellene? De er i Nord-Afrika.
Subjektform og objektform
Subjektformen brukes nr pronomenet er subjekt i setningen. Ellers
brukes objektformen (se side 23):
Jeg elsker deg. Jeg tenker p deg hele dagen.
Han hjelper henne ofte. Han gr p besk til henne hver dag.
De kom fr oss, men etter ham. Kan du vente p dem?
Hun er eldre enn meg. Han er like gammel som deg.
Ogs etter Det er l Det var er objektformen vanlig, men subjektformen
kan brukes nr det kommer en som-setning etter:
Hvem er det? Det er bare meg.
Det var meg/jeg som gjorde det.
Hei, det er meg!
Refleksiv form
Refleksiv form bruker vi nr subjekt og objekt viser til samme person(er).
Handlingen retter seg mot subjektet selv, og det er ikke andre personer
Jeg m vaske meg. Vi gleder oss til ferien. Dere m skynde dere.
Den refleksive formen er lik objektformen i l . og 2. person, mens
3. person har en egen refleksiv form: seg.
De gleder seg til ferien. Hun prver konsentrere seg. Katten vasker seg.
Se ogs
refleksive verb
p side 74.
Hun sminker seg.
Hun sminker henne.
______2_6------~~-J,__K_a_p~it_t_el_2__P_ro_n_o_m__e"--------------~--------------~
Annen bruk av det
Det kan ogs vise tilbake til ord som er hankjnn eller hunkjnn eller
str i flertall. Ordene har da generell betydning og str i ubestemt form.
Det kan ogs vise til hele setninger eller deler av setninger:
Du trenger ei jakke.
Du trenger ski.
Vi m kjpe mye mat.
Forberedelsen er viktig.
Det blir hyggelig dra p tur.
Det fr jeg lne.

Nei, det har jeg.
Det ordner jeg.
Jeg skjnner det.
Jeg hper det!
Mer om det
p side 140.
I tillegg brukes det nr henvisningen er ubestemt:

Det blser. Det er klart at ....
Hflig form
Nr vi snakker eller skriver til en vi ikke kjenner s godt, kan vi bruke
en hfl ig form i stedet for du og deg:
3. person entall
Subjektform
Objektform
Refleksiv form
De
Dem
Dem
Kan De hjelpe meg litt? Kan jeg hjelpe Dem? Klarer De Dem bra?
Det tilsvarer: Kan du hjelpe meg litt? Kan jeg hjelpe deg? Klarer du
deg bra?
Denne formen bruker vi bare nr vi snakker til en person. Nr vi snakker
til flere, bruker vi dere p vanlig mte:
Kan dere hjelpe meg litt? Kan jeg hjelpe dere? Klarer dere dere bra?
Ubestemt pronomen
Man og en bruker vi nr vi uttaler oss generelt om mennesker uten
vise til spesielle personer. Bde man og en kan brukes som subjekt:
Man trenger litt ferie av og til. Man m ikke bare jobbe.

En kan ikke stole p avisene n for tida.
~'-----------------------------K-a~p-it_t_ei_2__P_ro_n_o~m_e_"~l____________27______
Nr pronomenet ikke er subjekt, kan vi bare bruke en:
Man skal ikke tro alt det folk sier til en.
Refleksiv form er seg:
Man burde glede seg over andres suksess. En m konsentrere seg.
Vi bruker ofte folk eller du p samme mte som manien:
Du kan ikke stole p avisene. Folk sier s mye rart.
I denne betydningen er folk flertall og brukes bare i ubestemt form:

Folk er rare.
Sprrepronomen
Hvem
Hvem bruker vi for sprre om personer. Hvem str normalt frst i et
sprsml og har ikke noe substantiv etter. Preposisjoner str vanligvis
til slutt:
Hvem er det? Hvem har du invitert?
Hvem bor du hos? Hvem snakket du med?
I mer formelt sprk kan preposisjonen komme foran, men det er alltid
riktig med preposisjonen til slutt: Med hvem avtalte du dette? Hvem
avtalte du dette med?
Nr vi spr hvem som eier noe, er det vanlig med uttrykk som:
Hvem eier denne jakka? Hvem eier denne leiligheten?
I muntlig sprk brukes hvem sin som eieform. Sin m byes i kjnn og
tall etter substantivet:
Hvem sin bil er det? Hvem si jakke er det?
Hvem sitt skjerf er det? Hvem sine bker er dette?
______2_s___________I__K_a_p-~t-te_I_2__P_ro_n_o_m_e_n______~-----------------------Hvilken
Hvilken kan vi bruke foran substantiv. Hvilken byes i kjnn og tall:
Hankjnn/hunkjnn: Hvilken lrer har du ftt? Hvilken klokke er riktig?

Intetkjnn:
Hvilket rom er ditt? Hvilket svar fikk du?
Flertall:
Hvilke elever skal fortsette? Hvilke saker er dine?
Vanligvis kommer en preposisjon til slutt i sprsmlet:
Hvilken gruppe gr du i? Hvilken by kommer de fra?
Hvilke jobber sker du p?
Men det er ogs mulig begynne med preposisjon i noen uttrykk:

I hvilken gruppe gr du? Fra hvilken by kommer de?
I noen uttrykk er foranstilt preposisjon det naturlige:

Av hvilken grunn ble det forandret? (= Hvorfor)
P hvilken mte skal vi lse dette problemet? (= Hvordan)
Hva
Hva bruker vi for sprre om ting, hendelser og situasjoner.
Preposisjoner str normalt til slutt i sprsmlet:
Hva er det? Hva gjr du? Hva skjedde? Hva er det som foregr?
Hva vil du bre dette i? Hva snakket dere om? Hva skal jeg skrive med?
I stedet for hvilken kan man i muntlig sprk bruke hva for en/ei/et/noen.
En bruker vi foran hankjnnsord, ei foran hunkjnnsord, et foran
intetkjnnsord og noen foran flertall:
Hva
Hva
Hva
Hva
for
for
for
for
en bil er din?
ei veske er di?
et rom skal vi bruke?
noen oppgaver skal vi gjre?
Nr det er snakk om hvilken type noe er, kan vi bruke hva slags:
Hva slags kurs er dette?
Hva slags oppgaver gjr dere?
Kapittel 3 Adjektiv
29
Kapittel 3 Adjektiv
Adjektivene beskriver ting og personer.
velser finner du i
arbeidsboka side
25-37.
Byning i kjnn og tall

Adjektivet byes i forhold til det substantivet eller det pronomenet som
beskrives. Vi oppgir adjektivet i den formen som brukes i hankjnn.
Hankjnns- og hunkjnnsformen er vanligvis lik, mens de fleste adjektiv
fr -ti intetkjnn og -e i flertall.
Adjektivet str foran substantivet det beskriver, eller knyttes til
substantivet ved hjelp av verb som vre eller bli:
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
en fin by
Byen er fin.
ei fin elv
Elva er fin.
et fint sted
Stedet er fint.
fine byer
Byene er fine.
30
Kapittel 3 Adjektiv
Hovedmnster
De fleste adjektiv fr-ti intetkjnn og -e i flertall:
\
Hankjnn/hun kjnn
Intetkjnn
Flertall
en pen gutt
ei stor jente
en rd kjole
ei hvit lue
ei fersk kake
en tom kopp
et pent hus
et stort barn
et rdt skjrt
et hvitt lys
et ferskt brd
et tomt glass
pene steder
store barn
rde votter
hvite vegger
ferske boller
tomme * flasker
* Vi skriver bare en -m i slutten av et ord. Nr det kommer en vokal etter,

skriver vi -mm etter en kort vokal.
Adjektiv som ender p to like konsonanter, mister den ene foran -t i

intetkjnn:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
ei tykk kpe
en tynn gutt
en trygg by
et tykt skjerf
et tynt barn
et trygt land
tykke klr
tynne sko
trygge steder
et fullt glass
et visst sted
fulle kopper
visse problemer
Unntak:
ei full gryte
en viss tid
Adjektiv som ender p -el, -en og -er fr sammentrukket form i flertall ,

og dobbelt konsonant forenkles:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
en enkel oppgave
en gammel mann
ei pen dr
en sikker ls
et enkelt svar
et gammelt hus
et pent vindu
et sikkert sted
enkle sprsml
gamle skikker
pne vinduer
sikre lser
Kapittel 3 Adjektiv
Noen adjektiv som ender p lang vokal, fr -tt i intetkjnn. Gr og bl
brukes mest uten -e i flertall:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
ei ny bok
en fri vilje
en bl kjole
et nytt sted
et fritt land
et bltt skjrt
nye vaner
frie land
bl(e) gardiner
Uten-ti intetkjnn
En del adjektiv fr ikke -ti intetkjnn.
Adjektiv som ender p suffiksene -(l)ig og -isk fr ikke -ti intetkjnn:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
en vennlig mann
ei modig jente
en praktisk benk
ei politisk krise
et vennlig smil
et modig barn
et praktisk rom
et politisk sprsml
Flertall
vennlige mennesker
modige gutter
praktiske hjelpemidler
politiske kriser
Nasjonalitetsadjektiv p -sk fr heller ikke -ti intetkjnn:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
ei polsk dame
en norsk lrer
et polsk flagg
et norsk ord
polske menn
norske bker
Ord som ender p konsonant+ t, og mange ord som ender p -d fr

heller ikke -t i intetkjnn:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
en kort stil
ei gift dame
en glad sang
en fremmed gutt
et kort svar
et gift par
et glad smil
et fremmed sprk
korte dikt
gifte menn
glade barn
fremmede mennesker
31
32
Kapittel 3 Adjektiv
Adjektiv som ender pa -s, fr ikke -ti intetkjnn:
\
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
en tilfreds latter
en gammeldags stol
et tilfreds smil
et gammeldags hus
tilfredse elever
gammeldagse klr
Ingen byning
Adjektiv som ender p -e og noen som ender p andre vokaler, endrer
seg ikke.
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
en de dal
ei moderne kpe
en spennende film
ei rutete jakke
ei rosa jakke
en ekte patriot
et de sted
et moderne hus
et spennende stykke
et rutete skjrt
et rosa skjrt
et ekte maleri
de strender
moderne klr
spennende bker
rutete sokker
rosa klr
ekte saker
Bruk av byningsformene
Adjektivene byes vanligvis p samme mte nr de str foran et
substantiv, og nr de str alene:
Hankjnn:
Hunkjnn:
Intetkjnn:
Flertall:
Se mer p
side 11 O.
Jeg
Jeg
Jeg
Jeg
laget en god middag.

laget ei god kake.
laget et godt bilde.
laget noen gode kaker.
Middagen var god.

Kaka var god.
Bildet var godt.
Kakene var gode.
I noen f tilfeller er adjektivet ubyd etter vre og bli:

De er gift. De er glad i hverandre.
I noen tilfeller str adjektivet i intetkjnn selv om subjektet ikke er
intetkjnn (se side 111):
Kaffe er godt. Plser er billig.
Intetkjnnsformen av adjektiv bruker vi ogs i generell betydning:

Har dere sett noe morsomt? Jeg er glad i stt.
Jeg burde spise mer grnt.
Jeg lqpte ei grnn lue.
Jeg liker grnt.
Byning i bestemt form

Nr adjektiv str foran et substantiv i bestemt form, fr ogs adjektivet
bestemt form. Bestemt form er den samme som i flertall og ender nesten
alltid p -e . De f adjektivene som ikke har -e i flertall, har det heller
ikke i bestemt form. Adjektiv i bestemt form har oftest adjektivets
bestemte artikkel foran. Artikkelen er den i hankjnn og hunkjnn,
det i intetkjnn og de i flertall:
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
den pene byen

den rosa kjolen
den pene stranda

den rosa lua
det pene stedet

det rosa skjrtet
de pene fjellene
de rosa sokkene
Det er viktig legge merke til at artikkelen er knyttet til adjektivet.

Nr substantivet str alene i bestemt form, bruker vi ikke artikkelen:
Substantiv i bestemt form
Med adjektiv foran
Liker du bilen?
Her er boka.
De skal selge huset.
Har du lrt ordene?
Liker du den lille bilen?

Her er den nye boka.
De skal selge det store huset.
Har du lrt de nye ordene?
Adjektivet i bestemt form med artikkel kan ogs st uten substantiv:

Liker du best den rde eller den grnne sykkelen? Den grnne.
Det er stor forskjell p de rike og de fattige.
Dersom det er andre determinativer foran adjektivet, bruker vi ikke
artikkel:
Dette fine bordet kjpte jeg p loppemarked.
Jeg fikk denne flotte boka av Lise.
Jeg liker lua mi!

Jeg liker den
grnne lua mi.
34
l<apittel 3 Adjektiv
Nr det str genitiv eller possessiv foran et adj ektiv, str adjektivet i
bestemt form uten artikkel, mens substantivet str i ubestemt form:
Karis nye bil er stjlet. Hun fikk lne lrerens gamle sykkel.
Vi hilste p hans nye kone og hennes avskyelige snn.
Hel og halv
Adjektivene hel og halv har vanligvis ikke bestemt artikkel foran
adjektiv og substantiv i bestemt form:
Ubestemt form
Bestemt form
ei hel uke
en hel mned
et helt r
hele uka
hele mneden
hele ret
ei halv flaske
en halv oppgave
et halvt program
halve flaska
halve oppgaven
halve programmet
Dersom det kommer et annet adjektiv mellom disse ordene og substantivet

i bestemt form, fr dette adjektivet bestemt form med artikkel:
De spiste hele den gode kaka. Hun har jobbet hele det siste ret.
Liten og annen
Liten og annen har spesiell byning. De har en egen hunkjnnsform nr vi
bruker artikkelen ei. Nr vi bruker artikkelen en, er formen som i hankjnn.
Hunkjnn
Hankjnn
Intetkjnn
Flertall
Ubestemt form
ei lita jente
en liten jente
en liten gutt
et lite barn
smbarn
en annen gutt
et annet barn
andre barn
den lille gutten

den andre gutten
det lille barnet

det andre barnet
de sm barna
de andre barna
ei anna jente
en annen jente
Bestemt form
den lille jenta
den andre jenta
Kapittel3 Adjektiv
Huset deres er ganske lite, men det gr bra s lenge barna er sm.
Vil du ha den store eller den lille melonen?
Jeg kan ikke komme i dag, men jeg kommer en annen dag.
Er du blitt kjent med de andre elevene p skolen n?
Annen kan ogs vre ordenstall. Se under.
Ordenstall
O. nulte
1. frste
2. andre/annen
3. tredje
3. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende
8. ttende
9. niende
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
tiende
ellevte
tolvte
trettende
fjortende
femtende
sekstende
syttende
attende
nittende
20.
21.
22.
30.
31 .
38.
40.
100.
1000.
tjuende
tjuefrste
tjue andre
trettiende
tretti frste
trettittende
frtiende
hundrede
tusende
De fleste ordenstallene er lik grunntallene pluss endelsen -(en)de.

De ordenstallene som er dannet annerledes, er markert over. Vi bruker
ordenstallene for fortelle om et nummer i en rekke, for eksempel
datoer, etasjer og klassetrinn:
De kom hit tredje mai. Hun bor i fjerde etasje.
Teksten str p andre side. N gr hun p femte trinn.
Noen ganger kan vi velge om vi vil bruke ordenstall eller grunntall.
Ordenstallene str foran substantivene, mens grunntallene i denne
sammenhengen str etter:
Se p femte side.
Se p side fem.
Vi skal sitte p sekstende rad.

Vi skal sitte p rad seksten.
Andre og annen brukes om hverandre:
De kom annen/andre juni. Hun skal ta prven for annen/andre gang.

Leiligheten ligger i annen/andre etasje.
35
36
Kapittel3 Adjektiv
Nr vi skriver ordenstall med siffer, bruker vi punktum etter:
17. mai, 19. etasje.
Datoer skriver vi vanligvis i rekkeflgen dag, mned, r:
17.05.2009
24.12.1898
(syttende mai to tusen og ni)

(tjuefjerde desember atten nittitte)
Ordenstallene byes ikke. Substantivet etter ordenstall er ofte i ubestemt

form, men det er svrt sjelden ubestemt artikkel foran . Bestemt artikkel
brukes en del, og noen ganger kan ordenstallene flges av substantiv i
bestemt form. Ofte er formene valgfrie.
De kom (den) ttende november. Ferien begynner (den) tredje august.
Han var i (den) sjuende himmel.
Det begynte regne (den) andre dagen i ferien.
Hun fikk frerkortet etter (det) tredje forsk( et) .
De mtte flykte under (den) andre verdenskrig(en).
Nr vi bruker formen annen, kan det bare vre ubestemt form etter:
De mtte flykte under annen verdenskrig.
Andre adjektiv for rekkeflge og plassering

Ord som neste, siste, forrige, samme, nedre, vre og andre ord som
forteller om rekkeflge eller plass, oppfrer seg p mange mter som
ordenstallene. I noen uttrykk er det vanligst med ubestemt form, men
ellers er det stor valgfrihet:
Vi kan gjre resten neste gang. I forrige uke var det mye gjre.
De skal begynne i samme klasse. De bor i verste etasje.
Vi fikk plass p (den) midtre rad( en).
Han gr (det) siste r( et) p videregende om igjen.
De s (den) samme film( en) mange ganger.
I (den) neste ferie(n) vil jeg bo p et bedre hotell.
l<apittel3 Adjektiv
Komparativ og superlativ
Adjektivene gradbyes i komparativ og superlativ. De fleste byes ved
hjelp av endelsene -ere og -est. Adjektiv som ender p -ig og -som fr -st
i superlativ. Adjektiv som slutter p -el, -en og -er fr sammentrukket
form og mister e-en.
Hovedmnstre
l
Komparativ
Superlativ
Eksempler
varm
sunn
varmere
sunnere
varmest
sunnest
Nr er det varmest her?

Fisk er sunnere enn kjtt.
deilig
morsom
deiligere
morsommere
deiligst
morsomst
Sommeren er deiligst.
Slutten var morsomst!
enkel
enklere
enklest
pen
sikker
pnere
sikrere
pnest
sikrest
Denne boka er enklere enn den

andre.
Du m vre litt pnere!
Det er sikrest flge reglene.
Uregelmessig byning
Mange vanlige adjektiv har uregelmessig gradbyning:
liten
stor
gammel
ung
lang
god
ille
tung
'\...
Komparativ
Superlativ
Eksempler
mindre
strre
eldre
yngre
lengre
bedre
verre
tyngre
minst
strst
eldst
yngst
lengst
best
verst
tyngst
Troms er mindre enn Oslo.

Bergen er strre enn Bod.
Hvilken by er eldst?
Hvem er yngst av dere?
Det tok lengre tid enn jeg trodde.
Hvilken vin er best?
Hva er verst, klimaet eller maten?
Hvilken koffert er tyngst?
37
38
l<apittel3 Adjel<tiv
Bruk av komparativ og superlativ

Komparativ og superlativ brukes til uttrykke sammenlikninger.
Komparativ bruker vi nesten alltid sammen med enn, eller vi kan
sette inn enn:
Det er penere her om vren (enn n).
Bergen er strre enn Trondheim.
De synes indisk mat er bedre enn norsk.
De trenger en mindre leilighet (enn de har n).
Er Tnsberg eldre enn Oslo?
Superlativ bruker vi om den hyeste graden enten vi sammenlikner to
eller flere . Vi kan ikke ha enn sammen med superlativ:
Det er penest her om vren.
Hvilken by er strst, Bergen eller Trondheim?
Hva slags mat er best, indisk eller thailandsk?
Mitt rom er minst.
Hvilken by er eldst, Tnsberg eller Stavanger?
Hva synes du er best?
Byning
Komparativ kan ikke byes, mens superlativ ofte brukes i bestemt form.
Da fr superlativen endelsen -e, og dessuten artikkel eller andre
bestemmelser foran (jf. over side 33):
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
den fineste byen

den beste maten
Pers eldste snn
det fineste stedet

det beste vannet
vrt eldste slott
de fineste stedene
de beste vinene
mine eldste venner
Nr en superlativ str etter vre eller bli, kan vi ofte velge om vi bruker
ubestemt eller bestemt form. I ubestemt form byer vi ikke superlativen:
Ubestemt:
Bestemt:
Hun er best.
Hun er den beste.
Det er best.
De er best.
Det er det beste. De er de beste.
Kapittel3 Adjektiv
Byning med mer og mest

Vi kan ogs danne komparativ og superlativ ved sette mer og mest
foran adjektivet. Slik byer vi alle adjektiv p -sk med mer enn en
stavelse og en del andre adjektiv. Partisipper kan bare gradbyes p
den mten.
sympatisk
praktisk
rotete
spennende
hatet
kjent
Komparativ
Superlativ
mer sympatisk
mer praktisk
mer rotete
mer spennende
mer hatet
mer kjent
mest sympatisk
mest praktisk
mest rotete
mest spennende
mest hatet
mest kjent
"
Selve adjektivet m da byes p vanlig mte:
Hun er mer sympatisk enn ham.
Barna er mer sympatisk~ enn foreldrene.
Snnen er den mest sympatisk~.
Noen ganger er begge byningsmtene mulige:
Vi har ratt et pnere samfunn.
Vi har ftt et mer pent samfunn.
Denne kafeen er den triveligste. Denne kafeen er den mest trivelige.
Vi kan ogs bruke mindre og minst p samme mten:
Stua er mindre rotete enn kjkkenet.
Vi hadde et mindre pent samfunn fr.
Hun er den minst sympatiske p jobben.
Spesiell bruk av komparativ og superlativ

Vi kan bruke komparativ og superlativ uten sammenlikningsbetydning
i noks faste uttrykk:
Vi spiste p en bedre restaurant. (=veldig god)
Det har skjedd en strre ulykke. (=veldig stor)
Hun er en eldre dame. (= ganske gammel, men oppfattes ofte som
yngre enn en gammel dame!)
Hun fortalte de mest utrolige historier. (= helt utrolige)
39
40
l<apittel3 Adjektiv
Adjektiv brukt som substantiv

Vi kan bruke adjektiv p samme mte som et substantiv i en setning.
Adjektivet beholder adjektivbyningen med-e i flertall og artikkel+ -e
i bestemt form:
Det er mange gamle her i landet. (= mange gamle mennesker)
Mange unge fortsetter p videregende skole. (= mange unge mennesker)
Det er stor forskjell p fattige og rike.
Er det mange arbeidslse n? Er det noen voksne her?
Det er vanskelig for de unge finne leilighet.
De fattige gjorde opprr. De rike kunne betale mer i skatt.
Intetkjnnsformen brukes nr det henvises til noe generelt:
Du gjorde det riktige. Det dumme er at vi mtte betale p forhnd.
Noen eldre er spreke.
41
Kapittel4 Determinativer
Determinativer str som bestemmelser til substantivet.
velser finner du i
arbeidsboka side
38-51 .
Ubestemt artikkel
Vi har tre ulike ubestemte artikler p norsk: en, ei og et.
En bruker vi foran substantiv i hankjnn: en mann, en bil, en by,
en maskin.
Vi kan ogs bruke en foran hunkjnnsord, srlig nr stilen er litt
formell, eller dersom ordene er abstrakte: en dame, en mor, en kning,
en kirke, en tid.
Ei bruker vi foran substantiv som er hunkjnn. Ei brukes mest i
muntlig sprk og i uformelt skriftsprk. I en del dagligdagse ord er
ei dominerende : ei jente, ei hytte, ei klokke.
Bruken av en og ei i hunkjnnsord varierer ogs fra sted til sted i
landet.
Et bruker vi foran substantiv i intetkjnn: et barn, et hus, et system,
et problem.
De ubestemte artiklene str foran et substantiv i ubestemt form entall.

Det kan komme adjektiv mellom den ubestemte artikkelen og substantivet:
en stor mann, ei ungjente, et pent hus.
En, ei og et kan flges av bestemt form flertall nr man snakker om
ett eksemplar av flere og bruker preposisjonen av: en av mennene,
ei av bkene, et av svarene.
Bruk av ubestemt artikkel

Substantivene har noen ganger artikkel, andre ganger ikke.
Utellelig
Ord som vanligvis ikke har ubestemt artikkel foran seg, er ord som
betegner stoff eller masse - alts noe som utellelig: mat, sukker, mel,
jern, bomull, sn, regn.
Se tall side 51.
Vi drakk kaffe. De dyrket korn . Landet eksporterer ris og gull.

Vi bruker olje i maten.
Noen stofford kan f artikkel hvis man ikke tenker p stoffet i sin
alminnelighet, men p en porsjon av stoffet:
De drakk kaffe.
Jeg liker fransk ost.
Skal vi ta en kaffe? (= en kopp)

Jeg kjpte en fransk ost.
Et spesielt framhevende adjektiv gjr ogs at noe utellelig kan presenteres

som et bestemt eksemplar av stoffet og dermed kan vi bruke artikkel:
Det kom regn.
De brukte olje i maten.
-7
-7
Det kom et iskaldt, surt regn.

De brukte en harsk olje i maten.
Et bestemt eksemplar?
Det er vanlig bruke artikkel nr man forteller om et bestemt individ
eller eksemplar:
Jeg kjenner en inder. (=et bestemt individ)

Jeg har ei venninne som er lrer. (=et bestemt individ)
Jeg har kjpt ei bok. (= et bestemt eksemplar)
En elektriker ordnet vaskemaskinen. (= et bestemt individ)
Vi har ogs artikkel nr vi snakker om et eller annet individ eller
eksemplar:
Vi m sprre en inder om det. (=en eller annen)
Jeg trenger ei venninne. (=et eller annet individ)
Jeg m ha ei bok til reisen. (=et eller annet eksemplar)
En elektriker kan kanskje fikse dette? (= et eller annet individ)
Formen uten artikkel er vanlig nr substantivet er del av en handling,
og nr man ikke tenker p et individuelt eksemplar av substantivet.
Substantivet har mer generell betydning. Uttalen kan ogs vre litt
forskjellig . I eksemplene til venstre uttaler vi verbet og substantivet
som en enhet, med trykket p substantivet. I spalten til hyre uttales
gjerne verbet og substantivet hver for seg. Der henviser substantivet
til konkrete, spesifikke eksemplarer:
Uten artikkel
Med artikkel
Jeg tar trikk til jobben .

De har bygd nytt hus.
Hun spiller piano.
De skal kjpe ny bil.
Han bor p hybel.
Der kommer det en trikk.

De har bygd et moderne hus.
De fant et piano p loppemarked.
De skal kjpe en gammel bil.
Han har funnet seg en hybel.
~'---------------------_L______________________/
Framhevende, spesialiserende adjektiv gjr det naturlig med artikkel.

Det samme gjr en som-setning:
De har bygd et utrolig hus. Han bor p en hybel som har eget bad.
Ofte er begge uttrykksmtene helt akseptable:
Vi har (en) katt. Han jobber p (et) kontor . Hun kjpte (en) leilighet.
Jeg trenger (en) bil.
Ubestemt form uten artikkel er vanlig i mange faste uttrykk:
Jeg er ikke i humr til dette. Jeg har inntrykk av at noe er galt.
I kapittel l O str det mer om substantiv med og uten
artikkel i de forskjellige setningsleddene.
l predikativet
Nr substantivet klassifiserer subjektet, bruker vi ikke artikkel, men

hvis substantivet gir en subjektiv vurdering av subjektet, har vi
artikkel:
Uten artikkel
Med artikkel
Hun er journalist.
Han er bestefar.
Hun vil bli oversetter.
Han er muslim.
Hun er en plage for sine omgivelser.

Han er en sjarmr.
Hun vil bli en suksess.
Han er en sttte for sine foreldre.
Hun er rallykjrer.
Hun er en fartsidiot.
43
44
Bestemt artikkel
Se side 33.
Bestemt artikkel er knyttet til adjektivet. Nr et adjektiv str foran et

substantiv i bestemt form, fr ogs adjektivet bestemt form. I tillegg
kommer oftest adjektivets bestemte artikkel. Artikkelen er den i
hankjnn og hunkjnn, det i intetkjnn og de i flertall:
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
den nye bilen
den nye kirka
det nye huset
de nye hyttene
De likte den unge treneren. Jeg traff den hyggelige dattera deres.
Vi skal pusse opp det gamle badet. Han informerte de nye elevene.
Bestemt artikkel er vanlig foran et adjektiv i superlativ:
Jeg traff den eldste snnen. De gikk opp p det hyeste fjellet.
Vi klarte de vanskeligste oppgavene.
Demonstrativer
Demonstrativene virker utpekende og framhever et substantiv. De har
ulike former nr vi peker p noe som er et stykke borte, og noe som vi
har like i nrheten. De har ofte trykk, og de byes etter substantivets
kjnn og tall:
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
Nr
Fjernere
denne bilen
denne boka
dette huset
disse oppgavene
den bilen
den boka
det huset
de oppgavene
45
Demonstrativene str foran substantivet eller alene:

Jeg er redd for den hunden (som kommer der borte).
Liker du dette bildet? Jeg liker bedre det (bildet) der borte.
Liker du den (genseren)? Nei, jeg liker bedre denne.
Disse (eplene) ser gode ut, men de ser gamle ut.
I muntlig sprk bruker vi ofte der og her i tillegg:
Den der er fin. Liker du denne her?
Demonstrativer kan ogs st foran personbetegnelser:
Den mannen er pen! Kjenner du den dama?
Men i slike tilfeller kan vi ikke slyfe substantivet. Hvis substantivet
slyfes, bruker vi personlig pronomen: Han er pen! Kjenner du henne?
Demonstrativer +som-setning
Demonstrativer flges ofte av en som-setning. Vi bruker det som en

generell henvisning:
Det som str i avisen, er feil.
Det som har skjedd, kan vi ikke gjre noe med.
Det (som) de gjorde, var ikke riktig.
Vi forstr ikke det (som) de sa.
Den + som-setning kan vise til personer:
Den som har parkert utenfor porten, m fjerne bilen yeblikkelig.
Den som ler sist, ler best. Den som sover, synder ikke.
Vi kan ogs bruke den om personer i uttrykk med
preposiSJonen av:
Den av oss som kommer frst hjem, lager middag.
Den av dere som fr best resultat, vil f tilbud om jobb.
Den vet best hvor

skoen trykker, som
har den p.
46
Mer om intetkjnnsformen
Intetkjnnsformene det og dette bruker vi ogs nr vi
peker p noe i sin alminnelighet og for introdusere
noe eller noen- uansett kjnn og tall:
Hvem er det? Det er familien min.
Hva er det? Det er en dromedar.
Dette er de oppgavene som dere leverte mandag.
Dette er barna
mine.
Dobbel eller enkel bestemmelse?

Et adjektiv som str mellom bestemt artikkel eller demonstrativ og
et substantiv, str i bestemt form. Som oftest str ogs substantivet i
bestemt form etter adjektivets bestemte artikkel og demonstrativet:
den gamle mannen, det fine huset, de gamle vinduene
dette fine bordet, denne flotte boka, disse gamle bkene
Dette er absolutt det vanligste i norsk. Noen ganger dropper vi imidlertid
bestemt form av substantivet nr vi har andre bestemmelser foran.
Det gjelder i en del navn: Det hvite hus, Den norske bank, De forente
nasjoner.
Det er ogs vanlig med ubestemt form i abstrakte uttrykk: det sterke
kjnn, den gode mor, den siste hvile, den ukjente soldat.
I skrift kan vi ofte velge. Da er formen med ubestemt substantiv mest
formell:
Den norske regjering(en), de baltiske stater/statene, den franske
revolusjonen(en), det store sprsml(et), det viktigste problem(et),
dette problem(et), disse sprsml(ene).
Se ogs
side 36.
Ved visse adjektiv for rekkeflge er ubestemt form ganske vanlig:

den frste mned( en), det neste skoler( et), det samme problem( et)
I noen f tilfeller er det en tendens til bruke formene i ulike

sammenhenger:
den lille mann (= vanlige mennesker)
det moderne maleri (= fenomenet)
den nybakte far (= fenomenet)
den lille mannen (= en bestemt mann)

det moderne maleriet (= et bestemt bilde)
den nybakte faren (= en bestemt mann)
Possessiver
Possessivene str til substantiv og viser hvem som eier substantivet,
eller hvem substantivet p annen mte er knyttet til:
Eier
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
jeg
du
han
hun
vi
dere
de
bilen
bilen
bilen
bilen
bilen
bilen
bilen
boka mi
boka di
boka hans
boka hennes
boka vr
boka deres
boka deres
huset mitt
huset ditt
huset hans
huset hennes
huset vrt
huset deres
huset deres
barna mine
barna dine
barna hans
barna hennes
barna vre
barna deres
barna deres
min
din
hans
hennes
vr
deres
deres
Hans, hennes og deres heter alltid det samme.

Min, din og vr byes i forhold til substantivet. Mi og di bruker vi til
hunkjnnsord dersom vi bruker a-formen: tanta mi, venninna di. Men
nr vi bruker -en i bestemt form, er formen den samme som i hankjnn:
tanten min, venninnen din.
Possessiver har samme form nr de str alene:
Denne boka er ikke mi! Ideen var min!
Dette huset er vrt. Er disse tingene dine?
Substantivet foran possessiver str i bestemt form:
Har du sett boka mi? Dette er mannen min. Jeg traff barna deres.
47
48
Et adjektiv foran substantivet str i bestemt form med artikkel:

Den nye boka mi.
Possessiv som tilsvarer ubestemt pronomen man, er ens :

Slike opplevelser kan delegge ens selvtillit.
Refleksiv form
3. person har en egen refleksiv form: sin. Sin byes etter substantivet
det str til:
Eier
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
Hun har glemt

Han har glemt
De har glemt
sekken sin
sekken sin
sekken sin
lua si
lua si
lua si
passet sitt
passet sitt
passet sitt
pengene sine
pengene sine
pengene sine
Vi bruker refleksiv form nr subjektet har eller eier det som vi forteller
om i objektet (eller etter en preposisjon). Subjektet og refleksiv form
m st i samme setning.
Subjekt
Ola beskte familien sin.
Ola kranglet med kona si.(= Olas kone)
Liv og Amir skal selge huset sitt. (= Livs og Amirs hus)
Maria bor hos foreldrene sine. (= Marias foreldre)
Nr ikke objektet tilhrer subjektet, har vi vanlig possessiv form:

Ola kranglet med kona hans.(= en annen manns kone)
Vi skal kjpe huset deres. (=Livs og Amirs hus)
Maria bor hos foreldrene hennes.(= en annen
jentes foreldre)
Han ser p ringen hennes.
Hun ser p ringen sin.
Leddsetningen gjelder som setning:
Maria sa
Leddsetning
Subjekt
at jeg mtte beske familien hennes.
Subjekt
Jeg tror
at Maria bor hos familien sin .
Vi kan f sin i en leddsetning med infinitiv: Jeg s Ola dra av grde i

bilen sin. Det tilsvarer: Jeg s at Ola dro av grde i bilen sin.
Refleksiv form kan ikke vre en del av subjektet:
Subjekt
Maria og familien hennes bor i Bergen.
Ola og kona hans har kranglet.
Refleksive possessiver kan ogs brukes i stedet for genitiv. Formen er
mest brukt i muntlig sprk, men brukes etter hvert mer og mer i skrift.
Sin m byes etter substantivet:
Roger si sster, Tomas sitt rom, Kari sine venninner,
regjeringen sin politikk.
Ogs det ubestemte pronomenet manien (se side 26) har refleksiv
possessiv:
Man m passe p helsa si. Man m ikke glemme sine venner.
Man m gjre sitt beste.
49
so
Foranstilte possessiver
Possessivene kan ogs st foran substantivene. Possessivene har samme
form som nr de str etter substantivet. Derimot har substantivet som
str etter possessivene, ubestemt form:
Jeg beskte min bestefar. Hun bor hos sin familie.
Vi har vre rtter i Afrika.
Nr vi snakker eller skriver dagligdags sprk, er det vanlig ha
possessiver etter substantivet slik som vi har sett p side 47. Nr vi
skriver mer formelt, str possessivene ofte foran. Det er ogs vanligere
med foranstilt possessiv i uttrykk med abstrakt betydning som vre
rtter over. Possessivene kan ogs st foran nr det har trykk:
Dette er min oppgave! Det gjelder ikke vr klasse.
Sammen med egen og hver str possessivene foran. Egen byes i kjnn
og tall:
Vi har vr egen hage. Han har sitt eget rom.
De har sine egne tanker om dette.
Barna har hver sin sykkel. Barna har hver sine venner.
Se side 34.
Nr det kommer andre adjektiv enn egen mellom possessivet og

substantivet, str adjektivet i bestemt form, selv om substantivet alts
str i ubestemt form: vrt nye hus.
Kvantorer
Grunntall
o
l
2
3
4
5
6
7
8
9
null
en/ei/ett
to
tre
fire
fem
seks
SJU
tte
m
lO ti
11
12
13
14
15
16
17
18
19
elleve
tolv
tretten
fjorten
femten
seksten
sytten
atten
nitten
20
21
22
30
40
50
60
70
80
90
tjue
tjueen
tjueto
tretti
frti
femti
seksti
sytti
tti
nitti
100
(ett) hundre
101
hundre og en
102
hundre og to
to hundre
200
221
to hundre og tjueen
1000 (ett) tusen
2000 to tusen
2222 to tusen to hundre og tjueto
l 000 000
en million
l 000 000 000 en milliard
Vi bruker flertall i substantiv som str etter tallene, unntatt en.

Ogs etter null har vi flertall: Det er null grader ute.
Tallet l byes i kjnn: en gutt, ei jente, ett barn. Intetkjnnsformen
skiller seg alts fra ubestemt artikkel ved at tallordet har to t-er. Nr
tallet har tydelig trykk, kan vi ogs markere at en er tallord ved
skrive aksent over; en. Men det skilles ikke alltid klart mellom
ubestemt artikkel og tallet l .
Dere har ett forsk. Vi fr bare prve
en gang hver.
En kan ogs byes i bestemt form: De har to snner; den ene skal
begynne p skolen.
Million og milliard fr -er i flertall, mens hundre og tusen ikke fr
flertallsendelse :
Huset kostet fem millioner kroner.
Turen kommer p fem tusen kroner.
I betydningen mange hundre/tusen mennesker bruker vi flertall:
Hundreder ble skadet og tusener mistet hjemmene sine.
Vi sier tiere foran enere:fomtitre (53), ttisju (87), nittiseks (96).
Tall mellom l 000 og 2000 kan vi si p to mter:
1200 =ett tusen to hundre eller tolv hundre
1890 = ett tusen tte hundre og nitti eller attenhundre og nitti
Husk og etter hundre:

228: to hundre og tjuette
805: tte hundre og fem
5555: fem tusen fem
hundre og femtifem
Hvis tallene er rstall, sier vi dem vanligvis slik:

1890 = atten nitti
1999 = nitten nittini
l 066 = tusen og sekstiseks
1905
2009
nitten fem, nitten null fem

to tusen og ni
Vi kan ogs si attenhundreognitti, nittenhundreogfem , men uttrykksmten over er vanligere.

Tallene fra to tusen sier vi bare med tusen :
2500 to tusen fem hundre (vi kan alts ikke si tjuefem hundre p norsk.)
7050 sju tusen og femti
12 560 tolv tusen fem hundre og seksti
51
52
Tallene fra ti tusen skriver vi med mellomrom etter tusentallet: 25 000.
Nr det gjelder tallene under ti tusen, kan vi velge om vi vil ha
mellomrom eller ikke: 3400 l 3 400. Vi skriver ikke komma eller
punktum i slike tall.
I tekst skriver vi vanligvis tallene til og med tolv med bokstaver,
mens tallene fra 13 skrives med siffer: De har fem barn, sju katter
og 13 kaniner.
I adresser str tallet etter gatenavnet: Elvegata 5, Kirkegata 34.
Priser uttaler vi vanligvis slik: 25,50 =tjuefem femti, 99,90 =nittini nitti.
Vi kan ogs si tjuefem kroner og femti re, men uttrykksmten over er
vanligere.
Gammel tellemte
Tallene har ogs noen eldre former som mange bruker fremdeles:
(7) syv, (20) tyve, (30) tredve, (40) frr
Tidligere telte vi ogs med enerne frst: (53) tre og femti, (27) syv og tyve.
Mange bruker den mten enn, og svrt mange blander de to mtene!
Andre ord for mengder

Tellelig eller utellellig?
Vi bruker ulike mengdeord nr vi snakker om ting som vi kan telle, og
nr vi snakker om ting som vi ser p som en masse, et stoff, noe utellelig.
Substantivet etter mengdeordene str i ubestemt form:
Vi har
Flertall
Utellelig
mange
flere
noen
f
venner.
frre
ikke noen
ingen
mye
mer
noe
litt
vin.
lite
mindre
ikke noe
Vi har
Jeg spiste noen brdskiver og drakk litt melk til frokost.

Jeg leser mange aviser hver dag, men lite litteratur.
Jeg kjpte noen sjokolader. Jeg spiser ganske mye sjokolade.
Litt er mer positivt enn lite. Litt betyr noe, en del, mens lite betyr
nesten ikke noe:
Jeg har lite kaffe igjen, men jeg har litt te, s jeg kan lage te til oss.
Hun kan lese litt norsk, men hun forstr lite nr folk snakker.
Vi bruker preposisjonen av for uttrykke en del av mengdene. Da fr
substantivet bestemt form:
Mange av elevene var syke. Noen av lrerne hjalp dem.
Vi drakk bare litt av vinen. Mye av maten ble delagt.
Mange, f, mye og lite byes i komparativ og superlativ:
l
mange
f
mye
lite
Komparativ
Superlativ
flere
frre
mer
mindre
flest
frrest
mest
minst
Flertall
De trenger flere oppgaver.
De har frre oppgaver enn fr.
Utellelig
De vil ha mer gjre.
De har mindre gjre.
"
Superlativ har ofte bestemt form:
De fleste elevene liker seg her. Det meste er bra her.
Jeg kjenner de fleste p skolen. Jeg forsto det meste av forklaringen.
Vi skiller ikke helt konsekvent mellom tellelig og utellelig. For eksempel

penger, mennesker og smerter er flertall og kan bestemmes av ord som
mange og noen, men vi kan ogs se p det som en utellelig mengde:
De har lite penger. Det var mye mennesker der. Han har mye smerter i dag.
53
54
Noen ganger kan vi bruke ordene litt forskjellig:

De dyrker mye grnnsaker. (= store mengder)
De dyrker mange grnnsaker. (= mange typer)
Nordmenn spiser mye poteter. (= store mengder)
Hun spiste mange poteter til middag.(= 3--4- 5 stykker, kanskje)
Mengdeordene str ofte alene uten substantiv etter, srlig nr det dreier
seg om personer:
Noen mener at ... , Mange synes at ... , Ingen liker ....
Noe og noen i sprsml og negative setninger

Over ser vi at noen str til ord i flertall, og noe til utellelige ting. Men i
sprsml og i setninger med ikke har disse ordene ogs en annen bruk.
Noen bruker vi ofte foran substantiv i entall i stedet for ubestemt artikkel
en og ei:
Jeg trenger en kopp. Ser du noen ren kopp? Jeg ser ikke noen ren kopp.
Noe kan p samme mte brukes i sprsml og negative setninger i stedet
for artikkelen et:
Jeg m ha et glass. Ser du noe rent glass? Jeg ser ikke noe rent glass.
Begge
Begge forteller at det er to av noe. Vi bruker begge foran et substantiv
nr vi snakker om to bestemte personer eller ting, og substantivet str
som oftest i bestemt form:
Begge barna er p skolen. Begge genserne er fine.
Begge kakene smaker nydelig.
Begge kan ogs st alene:
Hvilken genser vil du ha? Jeg liker begge.

Hvilken av kakene liker du best? Begge smaker nydelig.
55
Ofte fyer vi til et annet ord. Nr vi snakker om to bestemte personer

eller ting, sier vi begge to:
Kommer Kim eller Leo? De kommer begge to.
Hvilken genser vil du ha? Jeg tar begge to.
Hvilken av kakene liker du best?
Begge
Jeg liker begge to like godt.
Vi l du ha me lk ell er
sukke r i teen?
de ler, takk .
Nr vi snakker mer generelt, eller det dreier

seg om noe utellelig, bruker vi begge deler:
Vil du ha melk eller juice til frokost?
Jeg vil gjerne ha begge deler.
Snakker dere norsk eller arabisk hjemme?
Begge deler.
-:Jj
V
Ingen og ingenting
Ingen betyr ikke noen og brukes mest med flertall.
Ingen kan brukes bde med og uten substantiv etter:
Jeg mtte ingen (mennesker). Ingen (passasjerer) ble syke.
Ingenting kan brukes i stedet for ikke noe og viser til noe utellelig.
Ingenting kan ikke st til et substantiv:
Ingenting var morsomt. Jeg skjnte ingenting.
Som subjekt er ingen og ingenting vanligere enn ikke noen og ikke noe:
Ingen sa noe. Ingenting er avgjort.
Som objekt etter et enkelt verb kan begge formene brukes:

Jeg mtte ingen.
Jeg mtte ikke noen.
Jeg s ingenting.
Jeg s ikke noe.
Men vi kan ikke bruke ingen og ingenting i stedet for ikke noen og ikke
noe hvis det kommer noen ord mellom ikke og noe(n):
Jeg har ikke sett noen. Jeg snakket ikke med noen.
Hun sa at hun ikke s noe.
All, alt, alle

All og alt brukes om det som er utellelig. All brukes om hunkjnns- og
hankjnnsord:
all maten, all frukten, all melka, all oppmerksomheten
Alt brukes om intetkjnnsord:

alt let, alt smret, alt arbeidet, alt strevet
Intetkjnnsformen alt bruker vi ogs som en ubestemt henvisning:

Jeg skjnte alt. Hun hadde glemt alt. Alt er spist opp.
Alle bruker vi til ord i flertall:

alle barna, alle innbyggerne, alle potetene, alle tankene
Alle brukes mye alene, uten substantiv etter:

Alle var enige. Jeg kjenner alle her.
Det er vanligst med bestemt form av substantivet etter all, alt, alle,
slik som i eksemplene over. Men i generell betydning str substantivet
i ubestemt form:
All mat er god! Alle barn trenger omsorg.
Hver(t)
Hver str foran et hunkjnns- og hankjnnsord ord i entall, og hvert
foran intetkjnnsord. Ordene er srlig mye brukt i tidsuttrykk:
Han jobber hver dag. De kommer hit hvert r.

Hver gruppe har sin egen leder.
Kapittel 5 Verb
Kapittel 5 Verb
velser finner du i
arbeidsboka side
Verb er ord som uttrykker handlinger, hendelser og tilstander.

Verbet har ulike former.
Infinitiv:
Perfektum partisipp:
Presens partisipp:
() vaske, () lese
vasket, lest
vaskende, lesende
Verbet har to tempusformer som dannes ved en byningsendelse:

presens og preteritum. De andre tempusformene dannes med
hjelpeverb og et hovedverb i perfektum partisipp eller infinitiv.
Hjelpeverbene er vanligvis ha og skulle:
Presens
Preteritum
Jeg vasker.
Jeg vasket.
Jeg leser.
Jeg leste.
Jeg har vasket.

Presens perfektum
Preteritum perfektum Jeg hadde vasket.
Jeg har lest.

Jeg hadde lest.
Presens futurum
Preteritum futurum
Jeg skal lese.

Jeg skulle lese.
Jeg skal vaske.

Jeg skulle vaske.
57
Infinitiv
Infinitiv den formen av verbet som str i ordbker, og det er den formen
vi bruker nr vi snakker generelt om et verb og verbets betydning.
Infinitiv ender i de fleste tilfeller p en -e. Noen verb ender ogs p
andre vokaler. Mange av verbene som ender p andre vokaler, er korte:
Infinitiv: () lese, () reise, () komme, () tro, () g
Infinitiv uten kan vre en del av verbalet i en setning. Da er det et
modalt verb foran:
Vi skal reise. N m dere g. Kan du stoppe her? Vil du vente litt?
Etter mange andre verb har vi infinitiv med :
Jeg liker g. Vi pleier lage mat selv.
Han orker ikke gjre mer. Vi nsker ikke si mer.
52-73
58
____ l
Kapittel 5 Verb
De nektet svare. Hun vget ikke protestere.

En del preposisjoner kan flges av infinitiv med :
Han kom for betale. For snakke om noe annet, s ....
De dro uten si noe. De er opptatt med male huset.
Ved mte opp personlig skaffet hun seg jobb.
Ogs etter mange kombinerte uttrykk med preposisjoner har vi infinitiv
med :
Har du tid til hjelpe? Vi har behov for utvide huset.
Hun var lei av vente. Jeg er interessert i vre med.
Infinitiv knyttet til et objekt
Etter noen verb kan infinitiven knyttes til et objekt:
Etter late og be og etter sanseverbene se, hre, kjenne kan vi ha et objekt

og en infinitiv uten :
De ba ham vente. De lot ham g. Vi hrte dem komme.
Vi s dem forsvinne rundt svingen. Jeg kjente sola brenne.
Infinitiv med har vi etter en del andre verb og verb med preposisjon:
De nektet ham reise. Vi anbefaler dem prve igjen.
Jeg lovet dem hjelpe. Jeg oppfordret ham til ske.
De ba ham om vente. Hun tvang oss til tie.
Presens
Nesten alle verb fr -ri presens. R -en legges til infinitiv:
Vi spiser klokka fem. Nr drar dere?
Hvor bor de? Jeg tror de kommer.
Noen f, men vanlige, verb har en annen
form i presens:
(Se ogs s-verb, side 69.)
Infinitiv
Presens
v re
vite
gjre
sprre
si
er
vet
gjr
spr
sier
Kapittel 5 Verb
Vi bruker presens om handlinger og tilstander i ntid, og om handlinger

som gjentar seg:
Hva gjr du? Hvor bor dere? Hun studerer norsk. Vret er fint.
Det regner mye her om hsten. Jeg trener hver torsdag.
Vi bruker ogs ofte presens om framtid. Det gjelder srlig nr verbet
forteller om forandringer eller forflytninger (se side 119):
Det blir snart varmere. Undervisningen slutter i mai.
De kommer i morgen. Nr drar du?
Preteritum og presens perfektum

Preteritum dannes ved en endelse eller annen endring i selve verbet.
Presens perfektum lager vi med et hjelpeverb, oftest har.
Svake verb
De verbene som har en endelse i preteritum, kaller vi svake verb. De
kan deles inn i grupper etter endelsen i preteritum. Verbene som ender
p -et i preteritum, ender ogs p -et i presens perfektum. De verbene
som ender p -te, -de og -dde i preteritum, mister e-en i presens
perfektum. Man kan ikke se p et verb hvilken gruppe det tilhrer:
Med endelse -et
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
vaske
hente
snakke
hate
vasker
henter
snakker
hater
vasket
hentet
snakket
hatet
har vasket
har hentet
har snakket
har hatet
"Slik byes mange verb med to ulike konsonanter inne i ordet og noen
verb med -teller -d: vente, bade.
j_ _ __
59
6o
_ _ _ _ l Kapittel 5 Verb
Disse verbene kan ha -a i stedet for -et. Formen med -a er mye brukt i
talesprket og ogs i tekster med muntlig preg:
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
vaske
snakke
bade
vasker
snakker
bader
vaska
snakka
bada
har vaska
har snakka
har bada
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
kjpe
lese
spise
mte
spille
kjper
leser
spiser
mter
spiller
kjpte
leste
spiste
mtte
spilte
har kjpt
har lest
har spist
har mtt
har spilt
Med endelse -te
Slik byes mange verb med en konsonant inne i ordet, og ogs mange
med to like konsonanter: kjre, skille. Foran endelsen i preteritum og
presens perfektum blir den ene av to like konsonanter borte: drmme drmte.
Noen skifter i tillegg vokal eller har andre forandringer:
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
bringe
fortelle
fortsette
sette
sprre
velge
vite
bringer
forteller
fortsetter
setter
spr
velger
vet
brakte
fortalte
fortsatte
satte
spurte
valgte
visste
har brakt
har fortalt
har fortsatt
har satt
har spurt
har valgt
har visst
Kapittel 5 Verb
61
----
Med endelse -de

l
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
leve
bygge
lage
pleie
lever
bygger
lager
pleier
levde
bygde
lagde
pleide
har levd
har bygd
har lagd
har pleid
Slik byes mange verb med v, g eller ei i ordet: prve, greie.
Med endelse -dde

l
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
bo
bety
n
bor
betyr
nr
bodde
betydde
ndde
har bodd
har betydd
har ndd
Slik byes en del verb som ender p andre vokaler enn -e: tro, sy, sn.
Blandet byning
Noen vanlige verb har blandet byningsmnster:
l
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
ha
d
gjre
har
dr
gjr
hadde
dde
gjorde
har hatt
har ddd
har gjort
Noen verb kan ogs byes etter mer enn ett mnster, for eksempel:
\
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
lage
lage
lager
lager
laget
lagde
har laget
har lagd
skade
skade
skader
skader
skadet
skadde
har skadet
har skadd
62
Kapittel 5 Verb
----
Sterke verb
Mange verb byes uten endelse i preteritum. De kalles sterke verb.
Disse verbene m lres for seg. Ofte har de vokalforandring.
Her er de vanligste sterke verbene:
Verb med kortform i perfektum partisipp
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
be
bli
bryte
dra
falle
forlate
f
gi
grte
g
henge
holde
la
le
legge
lpe
se
si
skyte
sl
st
ta
vre
ber
blir
bryter
drar
faller
forlater
fr
gir
grter
gr
henger
holder
lar
ler
legger
lper
ser
sier
skyter
slr
str
tar
er
ba(d)
ble
brt
dro(g)
falt
forlot
fikk
ga(v)
grt
gikk
hang
holdt
lot
lo
la
lp
s
sa
skjt
slo
sto(d)
tok
var
har bedt
har blitt
har brutt
har dratt
har falt
har forlatt
har ftt
har gitt
har grtt
har gtt
har hengt
har holdt
har latt
har ledd
har lagt
har lpt
har sett
har sagt
har skutt
har sltt
har sttt
har tatt
har vrt
Sammensatte verb byes som de usammensatte:
overta- overtar- overtok- har overtatt ( ta)

pst- pstr- psto- har psttt ( st)
utgi- utgir- utgitt- har utgitt ( gi)
l ____
Kapittel 5 Verb
Verb med endelsen -et i perfektum partisipp:
/
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
binde
brekke
bre
drikke
drive
finne
forsvinne
fryse
hjelpe
komme
ligge
rekke
sitte
skrive
sove
skjre
slippe
sprekke
stjele
stryke
synge
treffe
vinne
binder
brekker
brer
drikker
driver
finner
forsvinner
fryser
hjelper
kommer
ligger
rekker
sitter
skriver
sover
skjrer
slipper
sprekker
stjeler
stryker
synger
treffer
vinner
bandt
brakk
bar
drakk
drev
fant
forsvant
frs
hjalp
kom
l
rakk
satt
skrev
sov
skar
slapp
sprakk
stjal
strk
sang
traff
vant
har bundet
har brukket
har bret
har drukket
har drevet
har funnet
har forsvunnet
har frosset
har hjulpet
har kommet
har ligget
har rukket
har sittet
har skrevet
har sovet
har skret
har sluppet
har sprukket
har stjlet
har strket
har sunget
har truffet
har vunnet
Noen av verbene har alternative byningsformer. Ei god ordbok viser

hvordan verbene kan byes. Sammensatte verb byes som usammensatte: overvinne byes som vinne, omkomme som komme osv.
Presens perfektum med vre

Vi kan alltid bruke har i presens perfektum, men noen ganger kan vi
bruke er i stedet. I aktiv gjelder det verb som uttrykker en forandring,
en overgang, en forflytning:
De er flyttet. Filmen er begynt. Det er blitt sent. Hun er kommet.
I passiv er presens perfektum med vre svrt vanlig:
Hun er blitt behandlet. Varene er blitt sendt.
Huset er malt. Maten er spist opp.
Se side 70.
Kapittel 5 Verb
----
Bruk av preteritum og presens perfektum

Hva har skjedd?
Hva har skjedd?
Jeg har
brukkd beinet.
Jeg har brukket beinet.
Nr skjedde det?
Jeg falt i slalmbakken forrige helg.
Hvordan skjedde det?
Hvor skjedde det?
Bde preteritum og presens perfektum
kan uttrykke fortid. Preteritum bruker
vi nr vi er mest opptatt av hva som
skjedde p et tidspunkt i fortida. Presens
perfektum bruker vi nr vi ikke tidfester
hendelsen til et bestemt tidspunkt i
fortida. Vi er mer opptatt av resultatet
og av virkningen som handlingen har i
ntida:
Se ogs
verbal, fortid,
side 122.
Preteritum
Presens perfektum
Han bodde her fr.

De kom klokka 5.
De spiste middag.
Ibsen skrev Et dukkehjem>> i 1879.
Han har bodd her fr. (Hun kjenner stedet.)

De har kommet. (De er her.)
De har spist middag. (De er mette.)
Ibsen har skrevet Et dukkehjem>>.
Sammen med adverbialer som tidfester en hendelse til et bestemt

tidspunkt i fortida, bruker vi vanligvis preteritum. Bestemmelsene er
ofte en preposisjonsfrase eller en leddsetning:
Han ringte for to minutter siden. I forrige uke var det varmt.
Vi kom hit i 2006. Da jeg var liten, bodde jeg p landet.
Presens perfektum kan fortelle om en tilstand som begynte i fortida og

fremdeles varer. Dersom vi nevner hvor lenge situasjonen har vart, m
vi bruke presens perfektum:
Se ogs
verbal, ntid.
Side 11 8.
De har bodd her i to r n. Hun har vrt her lenge.

Han har jobbet der siden 2007. Hun har vrt mye syk i det siste.
I denne uka har det vrt varmt.
Kapittel 5 Verb
6s
----
Presens perfektum kan ogs brukes om framtid. Det forekommer srlig

i leddsetninger med nr eller etter at og forteller om en handling som
skal bli ferdig fr en annen i framtida:
Nr jeg har gjort dette ferdig, kan vi g.
Etter at vi har lest ut denne boka, skal vi ha prve.
Preteritum kan brukes for uttrykke noe hypotetisk eller uvirkelig:
Se side 125.
Bare jeg hadde bedre tid! Hvis jeg var deg, ....
Presens futurum
Presens futurum kaller vi formen: skal/vil+ infinitiv:
Jeg skal reise i morgen. Prisene vil fortsette stige.
Bruken av skal og vil kan bestemmes av betydningen. Skal bruker vi
nr vi uttrykker en plan, en intensjon. Vi forteller om handlinger som
noen kan bestemme over. Vil bruker vi om noe vi regner med eller vet
vil skje i framtida, uten at vi kan bestemme over det:
Jeg skal flytte.
Han skal slutte i jobben.
(Det er min - eller noen andres plan.)

(Noen har bestemt det.)
Forholdene vil snart bli bedre. (Jeg regner med det.)

Klimaendringene vil fortsette. (Ingen har bestemt det,
men det regnes som sikkert.)
Bruken av skal og vil har ogs med stilen gjre. Vil kan virke noks
formelt og brukes mer i skrift enn i tale. I stedet for presens futurum
med vil bruker vi ofte alternative uttrykk som kommer til eller presens
om framtid.
Se side 119
verbal, framtid.
66
l KapittelS Verb
----
Preteritum perfektum og preteritum futurum

Preteritum perfektum er lik presens perfektum, bortsett fra at hjelpeverbet
str i preteritum:
Presens perfektum:
Preteritum perfektum:
har spist, har sett

hadde spist, hadde sett
Preteritum futurum lik presens futurum - med hjelpeverbet i preteritum:

Presens futurum:
Preteritum futurum:
skal spise, vil se

skulle spise, ville se
Vi kan bruke preteritum perfektum og preteritum futurum om hendelser

i fortida. Preteritum perfektum bruker vi om noe som er skjedd fr noe
annet i fortida:
De hadde spist da jeg kom.
Jeg inviterte henne p kino, men hun hadde allerede sett filmen.
Preteritum futurum bruker vi om noe som skal skje etter en annen
hendelse i fortida:
De skulle g da jeg kom. Han spurte om hun ville bli med p kino.
Da jeg kom til butikken, hadde de solgt den siste mobiltelefonen,

men de skulle f nye uka etter.
~----
Kapittel 5 Verb
l
----
Disse tempusformene er spesielt mye brukt i leddsetninger som gjengir

indirekte tale nr verbalet i helsetningen str i preteritum.
(Vi skal flytte .)
(Hvor skal dere dra?)
(Jeg har spist.)
(Nr spiste du?)
De fortalte at de skulle flytte.

Vi spurte hvor de skulle dra .
Han sa at han hadde spist.
Jeg spurte nr han hadde spist.
Formene brukes ogs for uttrykke modale forhold (side 125):

Det hadde vrt fint om du hadde sagt noe.
Det skulle vre mulig forandre dette.
Perfektum infinitiv
Infinitiv ha +perfektum partisipp bruker vi srlig etter noen preposisjoner.
Det m vre samme logiske subjekt for infinitiven som for verbalet:
Etter ha tatt eksamen fikk hun jobb. (= Etter at hun hadde tatt eksamen, fikk hun jobb.)
De gikk uten ha gjort noe. (=De gikk uten at de hadde gjort noe.)
Vil+ perfektum infinitiv kan brukes i framtidsuttrykk:
Til hsten vil de ha jobbet her i ti r.

Skal+ perfektum infinitiv kan gi uttrykk for et rykte, en annenhndsinformasjon:
Hun skal ha fortalt dem om planene. (Det blir sagt at hun har forta lt ... )
Han skal ha prvd lure ungdommene. (Noen sier at han har prvd . ..)
Modale verb
De modale verbene har spesiell byning:
/
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
skulle
ville
kunne
mtte
burde
skal
vil
kan
m
br
skulle
ville
kunne
mtte
burde
har skullet
har villet
har kunnet
har mttet
68
l Kapittel 5 Verb
----
Modale verb som hovedverb

Som hovedverb bruker vi skal, vil, m og br med stedsuttrykk. Skal
uttrykker en plan, vil et nske, m noe som er ndvendig og br noe
som anbefales:
Hvor skal dere i ferien? Vi skal til Portugal.
Hva vil du? Jeg vil inn litt.
N m jeg hjem.
Hunden br ut en tur.
(plan)
(nske)
(ndvendighet)
(anbefaling)
Kan bruker vi sammen med substantiv, ofte navnet p et sprk:
Hun kan spansk. De kunne ikke leksene.
(beherskelse)
Modale verb som hjelpeverb

Modalverbene er oftest hjelpeverb som flges av et hovedverb i infinitiv.
Betydningen er avhengig av tonefall og av andre ord i setningen, men
den vanligste betydningen er slik:
Jeg skal flytte.
Jeg vil flytte.
De vil klare seg fint.
Jeg kan flytte.
Du kan prve.
Han kan lese.
Jeg m flytte.
Jeg br flytte .
(Det er planen.)
(Det er et nske.)
(Jeg regner med det.)
(Det er mulig for meg.)
(Du fr lov.)
(Han har lrt det.)
(Det er ndvendig.)
(Det er best for meg.)
Vi bruker ofte modale verb i sprsml, nr vi ber andre om noe, eller

kommer med tilbud eller forslag:
Kan du hjelpe meg litt? Vil du komme hit? Skal vi ta en tur p kino?
Preteritumsformen av de modale verbene + infinitiv kan brukes om fortid:
Jeg kunne ikke komme i gr. Hun ville ikke hre p meg. De mtte g.
Men preteritumsformen kan ogs brukes uten fortidsbetydning:
Se ogs
side 125.
(Det er en mulighet for at det er sant.)

Det kunne vre sant.
Du skulle/burde ikke dra dit! (Jeg anbefaler det ikke.)
Du burde/skulle ta den jobben. (Jeg anbefaler det.)
I denne betydningen kan skulle og burde ofte brukes om hverandre.
Kapittel 5 Verb
~ --~-
S-verb
Noen verb har endelsen -s i alle former. Disse verbene brukes mest i
infinitiv, presens og preteritum, noen ogs i presens perfektum:
\
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
Betydning
synes
finnes
skyldes
lykkes
trives
skilles
se(e)s
mtes
snakkes
mailes
synes/syns
finnes/fins
skyldes
lykkes
trives/trivs
skilles
se(e)s
mtes
snakkes
mailes
syntes
fantes/fans
skyldtes
lyktes
trivdes
skiltes
s(e)s
mttes
snaktes
mailtes
har syntes
mene
eksistere
komme av
klare noe
like seg
skille seg l skille lag
se hverandre
mte hverandre
snakke med hverandre
skrive mai/ til hverandre
har lyktes
har trivdes
har skiltes
har mttes
har mailtes
Jeg synes dette er vanskelig. Finnes det isbjrn der?

Vi trivdes godt der. Ulykken skyldtes is p veien.
Jeg hper du lykkes.
Synes bruker vi til uttrykke subjektive meninger om
saker der det kan finnes ulike meninger. Vi bruker
ikke synes dersom det finnes et objektivt svar.
Skilles kan bety opplse ekteskapet, eller g fra
hverandre p andre mter. Infinitiv brukes mye i den
frste betydningen, mens preteritum brukes mest i
den andre:
De skal skilles.
De skiltes ved veikrysset.
I preteritum kan vi bruke skille seg i betydningen
opplse ekteskapet:
De skilte seg etter tjue rs ekteskap.
Ogs passiv er en vanlig uttrykksmte:
De ble skilt ifjor. Hun er skilt.
Jeg synes det er kaldt!

Jeg tror det m vre minus tjue
grader.
70
____ l
Kapittel 5 Verb
Ses, mtes, treffes, snakkes, ringes, mai/es har betydningen se hverandre,

mte hverandre, ringe hverandre osv. Disse verbene m ha subjekt i
flertall:
Vi ses i morgen! De mtes ofte. Vi snakkes nr du kommer hjem!

Verb som ender p -s kan ogs vre passiv. Se side 72.
Passiv
Passiv med bli
Vi kan danne passiv ved hjelp av hjelpeverbet bli og perfektum partisipp
av verbet. Hjelpeverbet byes i alle tempusformer:
Presens
Preteritum
Huset blir malt for tiden.

Huset ble malt i fjor.
Presens perfektum
Preteritum perfektum
Huset er blitt malt l har blitt malt.

Huset var blitt malt l hadde blitt malt.
Presens futurum
Preteritum futurum
Huset vil bli malt senere.

Huset ville bli malt hvis de fikk tid.
I presens perfektum og preteritum perfektum i passiv er det ganske

vanlig bruke vre som hjelpeverb foran blitt (er blitt malt, var blitt
malt). Det er imidlertid ogs alltid riktig bruke ha som hjelpeverb.
I presens futurum er vil det vanligste hjelpeverbet i passiv med bli.
Se ogs s-passiv under.
Passiv med vre

En vanlig form i passiv er er+ perfektum partisipp:
Huset er malt. Brevene er sendt. Vinduet er ikke reparert.
Kapittel 5 Verb
l ____
71
Som oftest er det naturlig betrakte denne formen som presens

perfektum der vi har droppet blitt. Tilsvarende form i aktiv ville
vre presens perfektum:
Presens perfektum, passiv
Presens perfektum, aktiv
Huset er (blitt) malt.

Brevene er (blitt) sendt.
Vinduet er ikke (blitt) reparert.
De har malt huset.

De har sendt brevene.
De har ikke reparertvinduet.
Tilsvarende form har vi med var i preteritum perfektum:
Preteritum perfektum, passiv
Preteritum perfektum, aktiv
Pakken var (blitt) sendt.

Alle var (blitt) oppsagt.
Filmen var (blitt) sett av mange.
De hadde sendt pakken.

De hadde sagt opp alle.
Mange hadde sett fi lmen.
Formen uten blitt kan gjre at oppmerksomheten rettes mer

mot den ntidige situasjonen, og i noen tilfeller virker ikke en
innsetting av blitt naturlig. En omgjring til perfektum aktiv
er heller ikke alltid like naturlig:
Tv-en er reparert. = Tv-en er blitt reparert.
=Noen har reparert tv-en.
Tv-en er reparert. = Tv-en er i orden.
,-
Hun er ansatt. = Hun er blitt ansatt. =Noen har ansatt henne.

Hun er ansatt. = Hun jobber her.
Han var innlagt. = Han var blitt innlagt. = Noen hadde lagt ham inn.
Han var innlagt. = Han befant seg p sykehuset.
I sammensatte verbformer kan de to hjelpeverbene gi ulik betydning:
Hun har vrt ansatt der. (Det er slutt. Hun er der ikke lenger n.)
Hun er blitt l har blitt ansatt der. (De har ansatt henne. Hun jobber der.)
Han har vrt innlagt. (tidligere)
Han er blitt l har blitt innlagt. (De har lagt ham inn. Han er der n.)
Tekanna er reparert.
72
Kapittel 5 Verb
Ved noen f verb er det ikke mulig oppfatte er+ perfektum partisipp
som annet enn presens, og var + perfektum partisipp kan ikke oppfattes
som annet enn preteritum. Da forteller vi om en tilstand som varer en
stund:
Passiv
Aktiv
vre+ perfektum partisipp

Granskogen er truet.
Hun er hatet.
Hun var godt likt.
Caruso var elsket.
Temperaturkningen truer granskogen.

De hater henne.
De likte henne.
Folk elsket Caruso.
S-passiv
Vi ogs lage passiv med -s til slutt i verbet. Den formen brukes mest i
presens og infinitiv:
Infinitiv: gjres
Presens: gjres
Noe m gjres snart.

Det gjres ikke nok for de fattige.
Mest vanlig er s-passiv i infinitiv etter de modale verbene kan, skal, m

og br:
Noe m gjres. Bilen kan ikke repareres. N skal huset males.
Denne teksten br leses godt. Det kunne ikke gjres annerledes.
De burde straffes.
S-passiv i presens brukes ofte om ordninger, regler og oppfordringer:
Frokost serveres fra klokka 7. Parkerte biler flyttes for eierens regning.
Pakken betales ved mottakelsen. Ovnen settes p 200 grader.
Presens brukes ogs om ntid, framtid og om handlinger som gjentas:
Huset males for tiden. Middag serveres i kveld klokka 19.
Veiene repareres hver vr. Alle bidrag mottas med takk.
I presens futurum bruker vi vanligvis skal foran s-passiv:
Huset skal males. Saken skal avgjres i morgen.
Kapittel 5 Verb
l ____
Ved personlige subjekter blir det ulik betydning om vi bruker vil eller
skal som hjelpeverb foran s-passiv:
Han skal legges inn. Han skal ikke opereres. (framtid)
Han vil legges inn. Han vil ikke opereres. (nske)
Bruk av passiv
Vi bruker srlig passiv nr vi ikke er s interessert i hvem som gjr
noe, men mer i den som handlingen gr utover, eller i selve situasjonen:
Aktiv
Noen maler huset.
En lege underskte Per.
Noen boikottet avisen.
De skal si opp mange.
Passiv
Huset blir malt.
Per ble underskt (av en lege).
Avisen ble boikottet.
Mange vil bli oppsagt.
Hun maler kommoden.
Kommoden blir malt.
Den som utfrer handlingen, kan nevnes i et preposisjonsuttrykk, oftest

med av, nr det er en informasjon som har interesse:
Et dukkehjem er skrevet av Henrik Ibsen.
Skrik er malt av Edvard Munch.
Hun ble arrestert (av politiet).

Loven ble vedtatt (av/i Stortinget).
73
74
Kapittel 5 Verb
-----
Imperativ
Imperativ ti lsvarer infinitiv uten -e til slutt. Nr infinitiv ikke ender p
trykklett -e, er imperativ lik infinitiv. Vi bruker imperativ til mange
slags oppfordringer og anmodninger:
Les dette stykket hjemme. Drikk opp kaffen din. Kjr forsiktig.
Hils Beate fra meg. G forsiktig. Ta det rolig. Ha det bra!
Refleksive verb
Mange verb + refleksivt pronomen danner faste uttrykk. I infinitiv
oppgis uttrykkene i 3. person med seg: glede seg, grue seg, skynde
seg, konsentrere seg, klare seg, like seg, kjede seg, more seg,
legge seg, sette seg, oppfre seg (pen t), foreta seg (noe).
I l. og 2. person er refleksivt pronomen den samme som objektformen:
Jeg klarer meg bra.

Du klarer deg bra.
Han klarer seg bra.
Hun klarer seg bra.
Vi klarer oss bra.
Dere klarer dere bra.
De klarer seg bra.
Jeg liker meg her.

Dere m konsentrere dere.
Hun gleder seg til jul.
De m skynde seg.
Vi liker oss her.
Han kjeder seg der.
De foretar seg ingenting!
Sammensatte verb
I norsk er det mange sammensatte verb. Det frste ordet i sammensetningen kan tilhre mange ordklasser: delta, databehandle, kryssjekke,
iverksette, muliggjre, sykmelde, dypfryse.
Det vanligste er at verbet er kombinert med en preposisjon eller et adverb:
oversette, avgjre, undervise, utdanne, inneholde, avtale
KapittelS Verb
j _ _ __
Noen ganger kan vi velge om vi bruker ordene sammen eller hver for
seg. Verbet og preposisjonen/adverbet kan vre nr knyttet sammen
selv om de str som to ord. Man snakker i slike tilfeller om lst
sammensatte verb. Verbet str da frst. Nr sammensetningen er ett ord,
kalles verbene fast sammensatte. Noen ganger er betydningen lik:
Fast sammensatt
De utga boka.
De nedla skolen.
Hun overtok firmaet.
Lst sammensatt
De ga ut boka.
De la ned skolen.
Hun tok over firmaet.
Noen ganger kan betydningen vre mer eller mindre ulik:
Fast sammensatt
Vinden tiltok i styrke.
De oversatte boka.
De oppdra ham strengt.
Hun avslo tilbudet.
Han ptok seg ansvaret.
Lst sammensatt
Det tok til blse.
De satte over maten.
De dro ham opp av vannet..
Hun slo av tv-en.
Han tok p seg sekken.
Partisippene kan vre fast sammensatt selv om verbet i alle andre

former er lst sammensatt:
Fast sammensatt
Historien er usammenhengende.
De var utholdende.
Hunden ble pkjrt.
Lst sammensatt
Den henger ikke sammen.
De holdt ut.
Hun kjrte p en hund.
Se ogs
side 80.
75
velser finner du i
arbeidsboka side
74-78.
Kapittel 6 Partisipper
Verbene har to partisipper: presens partisipp og perfektum partisipp.
Presens partisipp har aktiv betydning: en spisende sau er en sau som
spiser.
Perfektum partisipp har vanligvis passiv betydning: en spist sau er en
sau som noen har spist.
En skremt hund
En skremmende hund
Presens partisipp
Presens partisipp fr -(e)nde lagt til infinitiv: syngende, smilende,
irriterende, gende, leende.
Noen ganske f verb danner presens partisipp av en eldre infinitivsform:
blivende ( bli), tiltakende ( ta), livgivende ( gi).
Sammen med bli kan presens partisipp uttrykke at en tilstand fortsetter:
Bare bli sittende! Hun ble liggende til sengs i ei uke.
De ble boende der i to r. Hun ble stende og prate.
Sammen med komme kan presens partisipp fortelle om en bevegelse:
De kom gende i ro og mak.
Hun kom lpende nedover bakken.
Presens partisipp brukes mest som adjektiv og adverb, og det byes ikke:
Filmen var deprimerende. Dette er en frustrerende situasjon.
De oppfrte seg irriterende. De satt smilende og ventet.
Perfektum partisipp
Perfektum partisipp er lik presens perfektum uten hjelpeverb.
Partisippet er hovedverb i de sammensatte tempusformene:
Presens perfektum:
Preteritum perfektum:
har spist, har sett, har skrevet

hadde spist, hadde sett, hadde skrevet
Perfektum partisipp brukes dessuten i alle tempusformer av passiv:

ble spist, vil bli sett, er blitt skrevet.
I disse tilfellene byes ikke partisippene:
Entall
Flertall
Hun har kommet.

Boka ble lest.
De har kommet.
Bkene ble lest.
~'---------------L_____________/
Perfektum partisipp er ogs mye brukt som adjektiv. Nr adjektivet

str foran et substantiv, blir det byd. (Se neste punkt.)
en stekt fisk, stekte fiskekaker, et mottatt brev, de mottatte brevene
Partisipper brukt som adjektiv

Bde presens partisipp og perfektum partisipp brukes som adjektiv.
Presens partisipp byes ikke:

en skremmende film, et skremmende syn, skremmende nyheter
Presens perfektum:
har drukket
Perfektum partisipp:
drukket
Foran et substantiv i bestemt form fr vi bestemt artikkel:

den skremmende filmen, det skremmende synet,
de skremmende nyhetene
Nr perfektum partisipp str foran et substantiv, blir det byd i flertall

og i bestemt form:
et skremt barn, to skremte barn, det skremte barnet, de skremte barna
Se side 59-63.
Byningen av partisippene varierer noe, avhengig av hvilke verbgrupper

ordene hrer til.
Perfektum partisipp som ender p -teller -d

Svake verb:
fortalt, malt, lest, spist, kjpt, levd, skremt, skadd
Sterke verb:
lpt, sltt, sagt, blitt, holdt, tatt, skutt, sagt
Disse partisippene byes likt og fr lagt til en -e i flertall og i bestemt
form. De er ofte sammensatt:
Partisipp
Ubestemt form flertall
Bestemt form, entall og flertall
malt
nymalte mbler
gtt
avgtte politikere
den nymalte bilen

det nymalte huset
de nymalte mblene
de avgtte politikerne
Perfektum partisipp som ender p -et

Svake verb:
vasket, hentet, forurenset, ventet, savnet, sret
I flertall og bestemt form fr partisipper av svake verb p -et endelsen
-ete eller -ede:
/
Partisipp
savnet
vasket
to savnede/savnete personer
vaskede/vaskete vinduer
den savnede/savnete mannen

det vaskede/vaskete huset
de vaskede/vaskete vinduene
~~------L---------------------L-------------------_J,
Svake verb som ender p -et, kan ha -a i stedet for -et: vaska, henta,
forurensa, savna. Dersom man bruker den mer muntlige formen med
-a i partisippet, skjer det ingen forandringer i formen:
savna: to savna personer, den savna mannen
Sterke verb: drukket, fimnet, truffet, sprukket, kommet, skrevet
Partisipper av sterke verb p -et fr sammentrukket form med -n i

flertall og bestemt form:
Partisipp
brukket
omkommet
skrevet
to brukne bein
noen omkomne turister
mange hndskrevne beskjeder
den brukne armen

de omkomne fiskerne
det hndskrevne brevet
'-..
Oversikt over perfektum partisipp-byningen

Partisipp
Entall, bestemt form
Flertall
-ti-d (svake og sterke verb)

knust
gtt
skadd
det knuste vinduet

den avgtte lederen
den skadde hnda
to knuste glass
noen avgtte politikere
noen skadde turister
de skadde turistene
det ventede resultatet/

det ventete resultatet
ventede resultater/
ventete resultater
-a (svake verb)
venta
det venta resultatet
venta resultater
de venta resultatene
-et (sterke verb)

skrevet
den skrevne beskjeden
hndskrevne beskjeder
de hndskrevne beskjedene
-et (svake verb)

ventet
Bo
Kapittel6 Partisipper
Byningene over gjelder i hovedsak nr partisippet str foran substantivet.

Nr partisippet str etter verb som vre og bli, er det vanligst ikke
bye det p bokml:
Mblene er nymalt. Brevene er hndskrevet. Elvene er forurenset.
Perfektum partisipp er ofte fast sammensatt, ogs nr ikke verbene er det:
innkjpt, oppspist, nyvasket, maskinskrevet, pkjrt,
landskjent, hndplukket, medieomtalt
Nr partisippet er sammensatt, og det fles fjernt fra verbet, kan vi bye
det nr det str etter verbene. Men det er aldri ndvendig bye det:
Elevene er nedtrykte. Gulvene var helt nyvaskede.
Brevene var hndskrevne.
Ogs presens partisipp kan vre sammensatt p andre mter enn de
andre formene av verbet, men byes uansett ikke:
bokelskende, hasjrykende, ldrikkende, appetittvekkende,
landsdekkende, landsomfattende, frigjrende
_______________________________K
_a_p_it-te_l_7_ A
_d
_ v_e_rb__ l___________
s1______
Kapittel 7 Adverb
Adverbene fyer ekstra informasjon til hele setningen eller til et ledd i
setningen. Ofte forteller adverbene hvor, nr eller hvordan en handling
foregr. De kan deles inn etter betydningen, men flere av adverbene kan
brukes i mer enn en sammenheng. Adverbene byes ikke i kjnn og tall.
Tidsadverb
Tidsadverb tidfester en handling eller situasjon. Mange adverb forteller
nr noe skjer, hvor ofte det inntreffer eller hvor lenge det varer:
da, n, alltid, aldri, sjelden, ofte, igjen, lenge, forelpig,
fremdeles, enn, sent, tidlig, tidsnok, snart
Hun bodde i Peru tidligere. Da lrte hun spansk.
De er ikke kommet enn, men de kommer snart.
Mtesadverb
Mtesadverb sier noe om hvordan handlingen skjer:
bra, snn, slik, annerledes, ille, fort,
pent, stygt, hyt, lavt, tydelig, raskt
Hvorfor gjr du det slik? Vi gjr det annerledes.
De snakker s fort. De burde snakke langsomt og tydelig.
Ofte er mtesadverb lik intetkjnnsformen av adjektiv.
Adjektiv forteller om personer og ting. Adverbene str til
verbet og forteller om handlinger:
Adjektiv
Adverb
Han er pen.
Musikken er hy.
Han smiler pent.

De spiller hyt.
Adjektiv: De er pene.
Adverb: De synger pent.
velser finner du i
arbeidsboka side
79-87.
82
Kapittel 7 Adverb
Stedsadverb
Stedsadverb forteller hvor handlingen foregr, eller hvilken retning
den har:
De bor her. De har reist langt. Kommer du tilbake? Han er reist bort.
De fleste stedsadverb finnes i to former, en som brukes for beskrive
en handling p et sted, og en som beskriver bevegelse til et sted. Ordene
til venstre brukes sammen med verb som forteller om en tilstand.
Ordene til hyre brukes sammen med verb for bevegelse:
P stedet
Til stedet
De er ...
her
der
hjemme
ute
inne
oppe
nede
borte
framme
De kommer ...
hit
dit
hjem
ut
inn
opp
ned
bort
fram
Den klatrer opp.

Den er oppe.
Den kommer ikke ned!
En del sammensetninger med preposisjoner kan fungere som

stedsadverb:
De drar srover hver vinter. De sitter utenfor.
Kapittel 7 Adverb
Modale adverb
Modale adverb forteller ikke om selve handlingen, men viser talerens
mening, innstilling, holdning til handlingen eller hendelsen. De kan si
hvor sannsynlig man mener noe er:
Hun kommer
sikkert
antakelig
formodentlig
nok
kanskje
muligens
visst
vel
neppe
sikkert ikke
tilbake senere.
Adverbene kan fortelle om hvordan man forholder seg til innholdet i

setningen:
De skal dessverre/heldigvis flytte. De kommer forhpentlig tilbake.
Du kan gjerne bli her. Jeg vil heller g.
Det er faktisk sant! (Overraskende)
Jo og da og ogs andre adverb kan brukes til f fram talerens flelse.
Betydningen kan variere etter tonefall og andre ord i setningen.

Eksempler:
Skal du ikke betale? Jeg har jo betalt! (Irritasjon, du burde vite det.)
Du klarte det jo! (Glede, overraskelse)
Det er da klart! (Understrekende)
Du kunne da ha ventet! (Bebreidende)
Det er vel ikke sant? (Appellerende, man hper p nei til svar.)
Det er vel sant? (Appellerende, man hper p ja til svar.)
Kapittel 7 Adverb
Sprrende adverb
Sprrende adverb str vanligvis frst i et direkte sprsml:
Nr
Vi bruker nr som sprreord nr vi spr om tidspunkter bde i fortid og
framtid og om handlinger som gjentar seg:
Nr skjedde dette? Nr kommer de? Nr er det valg?
Hvorfor
Vi bruker hvorfor for sprre om grunnen til at noe har skjedd:
Hvorfor kommer du s sent? Hvorfor flyttet de fra Bergen?
Hvorfor bruker vi ogs for sprre om et forml , en hensikt:
Hvorfor vil du til Spania? Hvorfor skal du begynne p skikurs?
Hvordan
Hvordan er sprreordet for mte:
Hvordan kommer vi dit? Hvordan gr det?
Hvor
Hvor bruker vi for sprre om sted. Vi bruker hvor uten preposisjon
nr vi spr hvor noe foregr eller hvor noen skal:
Hvor bor du? Hvor skjedde dette?
Hvor skal dere flytte? Hvor drar dere p tur?
Nr vi spr hvor noe kommer fra eller har sin opprinnelse, bruker vi
preposisjonen fra:
Hvor kommer dere fra? Hvor er vinen fra?
Hvor kan ogs kombineres med andre adverb, med adjektiv og med
kvantorer:
Hvor ofte er det valg? Hvor lenge har de bodd her?
Hvor sent kommer du hjem? Hvor gamle er de? Hvor stort er huset?
ss
Kapittel 7 Adverb
Hvor dum gr det an vre? Hvor mye koster det?
Hvor mange er de? Hvor mange ganger m jeg si dette?
Nektende adverb
Nektende adverb er ikke:
Vi har ikke tid. Hun kan ikke komme.
Ogs neppe kan regnes som nektende adverb, selv om det ogs hrer
hjemme blant de modale. Aldri kan vre tidsadverb, men er ogs
nektende.
De kan neppe (= antakelig ikke) komme i dag.
De kommer aldri tidsnok.
Mens ogs brukes i positive setninger, m vi bruke heller ikke i
negative :
Tom klarte eksamen. Lise klarte ogs eksamen.
Tom klarte ikke eksamen. Lise klarte heller ikke eksamen.
Jeg har lest boka, og jeg har sett filmen ogs.
Jeg har ikke lest boka, og jeg har ikke sett filmen heller.
De nektende adverbene har innflytelse p svar og kommentarer som
flger etter. Man svarer med jo for fortelle at handlingen vil skje:
Se mer side
Ser du henne aldri? Jo, av og til.

Kommer du ikke? Jo, n kommer jeg.
Gradsadverb
Gradsadverb kan fortelle om det er lite eller mye av handlingen eller
situasjonen:
Hun gjr mye. Hun gjr litt. (= noe, en del)
Hun gjr lite. (= nesten ikke noe)
143.
86
Kapittel 7 Adverb
Gradsadverb str ofte foran et adjektiv eller foran et annet adverb:
Han er
Han er
Han er
Han er
Han er
Han er
Han snakker
Han snakker
Han snakker
Han snakker
ikke s
litt
ganske
noks
veldig
svrt
noks
veldig
altfor
helt
gammel.
gammel.
gammel.
gammel.
gammel.
gammel.
fort.
fort.
fort.
uforstelig
Han er temmelig gammel.
Gradsadverbene uttrykker at det er mer eller mindre av den egenskapen

som adjektivet eller adverbet forteller om. Helt uttrykker at noe er
komplett, absolutt.
Noen gradsadverb str foran komparativ av adjektiv eller adverb:
Han er litt flinkere enn broren.
Han er mye flinkere enn broren.
Han er enda flinkere enn broren.
Enda bruker vi bare nr begge er flinke.
Aller brukes foran superlativ:
Hun er aller flinkest. (= flinkest av alle)

Denne smaker aller best.
Framhevende adverb
Noen adverb understreker, framhever andre ord i setningen:
akkurat, nettopp, presis, nyaktig, absolutt, helt, ogs, bare
De kan st til verb, til andre adverb og til adjektiv, og de kan ogs st til
substantiv eller pronomen:
De bare snakker! De kommer helt sikkert. De ringte nettopp n.
Dette er helt galt. De kom presis klokka fem.
Akkurat den dagen ble det snstorm. Ogs vi kan gjre noe.
Sammenbindende adverb
Mange adverb bidrar til skape sammenheng i teksten og viser at det
finnes et logisk forhold mellom innhold i flere setninger.
Noen tidsadverb forteller om rekkeflge av handlinger:
frst, s, etterp, senere, siden, dernest, deretter
Frst kom de til Tyskland. Deretter flyttet de til Sverige.
Noen adverb kan uttrykke at innholdet i setning nummer to kommer
som et tillegg til innholdet i den foregende setningen:
Hun likte ikke huset s godt. Dessuten var det altfor dyrt.
Jobben virket spennende, og lnna var ogs god.
Noen adverb uttrykker et rsaksforhold mellom innholdet i setningene:
Hun ville ta hyere utdanning. Derfor mtte hun flytte fra hjembygda.
Han dro til byen. Det var nemlig ikke noen jobb f p hjemstedet.
Adverbene kan ogs uttrykke et motsetningsforhold:
Lnna var god. Likevel skte han p andre jobber.
Vinteren er litt lang, men ellers trives vi godt.
Han nsker seg mange barn. Hun foretrekker imidlertid vente.
Se ogs
kapittel12
om tekst.
~,--__s_s_~---' Kapittel 7 Adverb
Gradbyning av adverb
Noen adverb kan byes i komparativ og superlativ. Det gjelder de fleste
som tilsvarer intetkj nnsformen av adjektiv, men ogs en del andre.
Endelsene er de samme som for adjektiv :
Hun snakker hyt.

Per kom tidlig.
Han skriver morsomt.
Komparativ
Superlativ
Han snakker hyere.

Pl kom tidligere.
Hun skriver morsommere.
Jeg snakker hyest.

Espen kom tidligst.
Du skriver morsomst.
Noen av de vanligste adverbene har uregelmessig byning:
godt
mye
lite
gjerne
langt
lenge
Den smaker godt.

De vil gjerne ha fisk.
Komparativ
Superlativ
bedre
mer
mindre
heller
lenger
lenger
best
mest
minst
helst
lengst
lengst
Denne smaker bedre.

Vi vil heller ha pizza.
Hvilken smaker best?

Jeg vil helst ha kjtt.
Lenger er komparativ av bde lenge og langt:

Distanse:
Tid:
De gikk langt.
De gikk lenge.
De gikk lenger enn oss.

De gikk lenger enn oss.
Preposisjoner str foran andre ord og knytter disse ordene til resten av
setningen. Til sammen utgjr preposisjonen og ordene etter en preposisjonsfrase. Preposisjonsfrasene kan vre tidsuttrykk, stedsuttrykk og
mer abstrakte uttrykk:
Jeg jobber om kvelden. Vi kommer etter middag. De kommer til hsten.
De gikk til byen. De gikk fra byen. De gikk i byen.
Hun var skuffet over behandlingen. Dette er vanskelig for meg.
Et substantiv etter en preposisjon kan st i alle former, bde i bestemt
og ubestemt form og i entall og flertall:
De kom hit p ferie . De kom hit i ferien.
De kom hit i mange ferier. De kom hit i feriene.
Pronomen str i objektform etter preposisjoner:
De snakket til deg. De snakket om henne. Vil du bli med oss?
Mange av preposisjonene kan ogs knytte en leddsetning til resten av
setningen. Da regnes de som subjunksjoner.
Tid
l
Vi bruker i i mange tidsuttrykk, blant annet om:
Perioder - bde i ntid, fortid og framtid:
Programmet varer i fem minutter. Vi har vrt her i ei uke.
De skal bo der i mange r. Hun var mye syk i barndommen.
Mnedsnavn
Jeg er fdt i juni. Vi skal flytte i august.
rstall
Norge fikk sin grunnlov i 1814. I 1999 flyttet vi til Bergen.
velser finner du i
arbeidsboka side
88-97.
90
rhundrer
Norge fikk sin grunnlov i det 19. rhundret. (Se ogs hundretall under
p.)
Hytider
De reiser hjem i jula. I pska gr de p ski.
rstider og tider p dgnet - nr vi snakker om den tida vi er inne i n,
eller den tida som nettopp har vrt eller snart kommer. Substantivene
str i ubestemt form:
Vret har vrt deilig i sommer. I hst skal jeg trene mye.
Hvor skal du i kveld? I natt sov jeg godt.
Om
Vi bruker om nr vi forteller hvor lenge det er til noe skal skje i framtida,
og for uttrykke at handlinger gjentar seg:
Framtid
De kommer om tre dager. Vi skal flytte om et r.
Bussen gr om to minutter. Om hundre r er allting glemt.
Gjentakelse
Om sommeren drar de til sjen. Jeg liker meg ikke om vinteren.
De trener om fredagen. Jeg liker vre hjemme om kvelden.
i + ubestemt form: i sommer (denne, eller den nrmeste)

om + bestemt form : om sommeren (vanligvis, alltid)
P
Vi kan bruke p foran ord for tidspunkter:
Hundretall
Det vanlige p norsk er omtale et rhundre som hundretallet.
Perioden 1900-1999 kalles nittenhundretallet:
Norge fikk sin grunnlov p attenhundretallet.

P femtenhundretallet kom reformasjonen.
Dager
Foran navn p dager kan vi bruke p . Preposisj onen kan slyfes :
De kommer p mandag. Jeg s dem p lrdag.

Avsluttet handling
Vi bruker p nr vi forteller hvor lang tid det tar gjre noe ferdig:
Jeg klarte det p ei uke. Hun malte huset p tre dager.

Jeg skal klare dette p to timer.
Vi bruker ogs p sammen med verb i presens perfektum nr vi forteller
hvor lenge det er siden noe har skjedd:
Jeg har ikke sett dem p to uker.
Hun har ikke vrt hjemme p mange r.
Gjentakelse
I muntlig sprk bruker mange p om tidspunker som gjentas, der om
er den tradisjonelle preposisjonen:
Jeg jobber p formiddagen. Jeg pleier beske dem p sommeren.
For -siden
Vi bruker denne preposisjon nr vi forteller hvor lenge
det er siden noe skjedde i fortida. Begge delene av
preposisjonen m vre med, og tidsperioden m st
imellom. Preteritum er vanlig verbform:
De kom hit for to r siden. Jeg s ham for to minutter siden.
Til
Til kan vi bruke om framtid:
rstider
Jeg kommer hjem til sommeren.
Hun skal begynne studere til hsten.
Hytider
Jeg kommer hjem til jul.
De kom for en time siden.

De kommer om en time.
De skal vre her i en time.
91
92
Siden
Siden bruker vi med substantiv for tidspunkter. Verbalet str i presens
perfektum:
Jeg har vrt her siden 1999. Hun har bodd der siden jul.
Han har vrt syk siden sndag.
Hvis vi sier hvor lang perioden har vrt, m vi bruke i:
Jeg har vrt her i ti r. Han har vrt syk i fire dager.
Under
Under str foran substantiv som forteller om en periode med aktivitet:
De var her under hele krigen. De kjedet seg under konserten.

Han noterte flittig under forelesningen.
Sammen med ord som i seg selv uttrykker tidsperioder, bruker norsk
helst andre preposisjoner enn under:
De var her i sommer. De kjedet seg i helgen. Han leste mye i ferien.
De fikk gjort mye i lpet av uka. I lpet av helgen malte vi badet.
Ilpet av
I lpet av bruker vi ved handlinger som blir ferdige i lpet av en periode:
De malte huset i lpet av ferien. De lrte mye i lpet av kurset.
Fr, innen, etter

Fr bruker vi mest foran substantiv og pronomen, innen kan st foran
substantiv, og er srlig mye brukt med tall:
De kommer fr/innen sommeren. Kommer dere fr oss?

De skal levere mblene innen to uker. Du m vre ferdig innen tre
mneder. Vi reiser etter jul. Vi kom etter dem.
Sted
Mange preposisjoner forte ller hvor noe er plassert:
over, under, bak, foran, ved, i, p
I og p er de stedspreposisjonene som byr p strst problemer. For det
meste er det slik at i forteller om noe som er inne i, nede i, p innsiden
av noe, mens p forteller om noe som er p utsiden eller oppe p noe:
Klrne ligger i kofferten.

Kan du legge alt i skapet?
De bor i en dal.
Hun falt i vannet.
Kaia sitter p kofferten.
Vasen str p skapet.
De bor p et fjell .
Bten ligger p vannet.
Han fryser p hendene.

Han er rd p nesa.
Han har vondt i halsen.
Han har vondt i hodet.
Inne i huset:
Ute:
Lampa henger i taket

Fuglene sitter p taket.
Ellers bruker vi i foran verdensdeler, land, fylker, alle byer i utlandet

og de fleste byer i Norge: i Asia, i Spania, i Kenya, i Damaskus,
i stfold, i Paris, i Troms.
P bruker vi om yer, fjell, noen byer i Norge og mange steder i Norge:
p Madeira, p Kilimanjaro, p Hamar, p Lillehammer, p Tyen,
p Blindern, p Hylandet, p Fantoft.
Nr ya er et land, bruker vi ogs vanligvis p: p Sri Lanka,

p Filippinene, p Is land, p New Zealand, p Taiwan.
93
94
Unntak fra dette er: i Irland, i Japan, i Indonesia.

Det heter ogs i England, i Storbritannia, men p De britiske yer.
Ellers m man lre hvilken preposisjon som vanligvis brukes foran
hvilke ord. Noen ganger blir bde i og p brukt:
\
i/p
en leilighet
kjelleren
stua
banken
kafeteriaen
ei kantine
kirka
parken
en hybel
loftet
kino
kontoret
jobb
en skole
universitetet
kafe
badet
kjkkenet
barnerommet
sovevrelset
butikken
teateret
i landet (i Norge)
p landet (utenfor byen)
\...
Hos
Vi bruker hos sammen med navn p personer nr vi befinner oss i
hjemmet deres, eller p arbeidsplassen:
Hun bor hos meg. Hvem bor du hos? Barna er hos naboen.
Jeg har vrt hos legen og tannlegen i dag. Maria er hos frisren.
Nr vi skal bevege oss til disse personene, m vi bruke til, se under.
Til
Vi bruker oftest til nr vi forteller om bevegelse til et sted:
De skal dra til byen. De flyttet til utlandet.
Hun skal til legen. Du m g til politiet.
Men vi bruker ofte den samme preposisjonen for uttrykke bevegelse,
som nr vi forteller at noe er p et sted, slik som vi s over:
Vi skal i banken. Hun gikk i kirka.
De skal p kino. De drar p landet i helga.
Til flges i en del faste uttrykk av substantiv i genitiv. (Se side 17.)
Mot forteller ogs om bevegelse i en retning, men sier ikke om man er

kommet dit:
De dro mot sentrum. Fuglene trekker mot sr om hsten.
Fra
Fra forteller om opprinnelse:
De kommer fra Bosnia. Klrne hans er fra Italia.
For
For bruker vi i mange kombinasjoner som fungerer som preposisjoner:
til hyre for, nord for o.l. Se ogs neste punkt:
Banken ligger til venstre for kiosken. Sverige ligger st for Norge.
Preposisjon og stedsadverb
Preposisjoner bruker vi ofte sammen med stedsadverb:
Han gikk bort til dra. Hun kom ut av huset.
De dro ham opp av badekaret. De gikk inn i huset.
Hun gikk opp p loftet. Han gikk ned i kjelleren.
Ordene kan noen ganger settes sammen:
Skiene ligger nedi (= nede i) kjelleren.
Jeg fant denne boka opp (= oppe p) skapet.
Sammensetninger med for viser hvor noe befinner seg. Sammensetninger
med over viser en retning som noe beveger seg i:
96
De bor i huset bortenfor butikken.

Du m ha ull innenfor jakka om vinteren.
Han satt overfor henne ved bordet.
De kom bortover stien.
Hun trillet nedover trappa.
Tilhrighet
Preposisjon og flgende ord kan ogs vre en del av et annet ledd:
Bilen til Jens er p verksted. Lreren til Salim er syk.
Fargen p huset var skrikende. Guttene i klassen spiller fotball.
Til
Til er den vanligste preposisjonen for uttrykke at noen eier noe. Srlig
ved personnavn bruker vi til i uttrykk der vi ogs kan ha genitiv:
Hvem har lnt boka til Ellen? (= Ellens bok) Vi bruker bilen til Per.
Noen har delagt lekene til barna. Vi passer huset til Amir.
P
Ved egenskaper bruker vi ofte p:
Hva er prisen p en leilighet her? Husker du nummeret p huset?
Liker du fargen p genseren? Hvordan er strrelsen p jakka?
Av
Av kan vi bruke om noe som er en del av noe annet:
De satt ved kanten av sjen. Slutten av semesteret var hard.

Likte du begynnelsen av filmen?
Det er spesielt vanlig i uttrykk som forteller om mengder:
en del av elevene, en rekke av politikerne, ingen av naboene,
noen av elevene, mange av utlendingene
97
Tilknytning til et sted

Ellers bruker vi i og p p samme mte for tilhrighet som i stedsuttrykk
(se over, side 93):
Innbyggerne p Madeira snakker portugisisk. (p ei y)
Innbyggerne i Bergen snakker bergensk. (i en by)
I venterommet hos tannlegen leste de Se og Hr. (hos tannlegen)
Sammenlikning
Som
Vi bruker som for uttrykke likhet:
Lreren er like interessert som elevene. Per er like gammel som Kari.
Pronomen str i objektform:
De er like ivrige som deg. De har ventet like lenge som meg.
Vi kan ogs uttrykke at noe likner p noe annet, uten vre det:
Han snakker som en prest. Han var som en far for henne.
Hun moret seg som et barn. Hun ble hvit som et laken.
Hun svmmer som en fisk. Hun var sulten som en ulv.
Noen av de samme substantivene, men uten artikkel, kan uttrykke at
subjektet virkelig er det som str etter som: Som prest har han ikke
fri om sndagen.
Enn
Vi bruker enn nr vi uttrykker forskjell:
Miljkrisa er viktigere enn alt annet. Hun er yngre enn sine ssken.
Pronomen str i objektform:
De har bodd her lenger enn oss. Hun er flinkere enn meg.
Han har ventet lenger enn deg. Vi forstr mindre enn dem.
Det str nesten alltid et adjektiv eller adverb i komparativ foran enn.
Se predikativ,
side 112.
Noen f andre ord enn adjektiv og adverb i komparativ kan st foran enn:
De tenker annerledes enn meg. Jeg har ikke invitert andre enn dem.
Nr det kommer en setning etter som og enn, er ordene subjunksjon.
Annen bruk av preposisjonene

Med
Med kan bety sammen med:
Jeg skal p kino med Kamal. Vil du vre med meg til byen?
Med kan fortelle hva man bruker til en handling, hvilket middel man har:
De sloss med kniv. Hun skriver med penn. Hun kom med bil.
Med kan fortelle hva man har:
De gr med kniv p seg. Hun drikker te med melk.
De har en leilighet med tre rom.
Uten
Uten kan fortelle om noe man ikke har:
De gr uten lue. De drikker te uten melk. De har en leilighet uten bad.
Uten kan ogs flges av infinitiv.
De gikk uten si adj. Du blir ikke friskere uten trene.
Til
Til bruker vi foran den som mottar noe:
Hva sa du til henne? De ga blomster til lreren.
For
For forteller hvem noe gjelder for, er aktuelt for:
Preposisjoner er vanskelig for utlendinger. Uttalen er lett for meg.

Det er hyggelig for oss nr du kommer. Dette er interessant for meg.
For+ infinitiv uttrykker hensikt: De gikk til byen for handle.
Til ogfor er ogs del av mange faste uttrykk, se neste punkt.
Av
Av bruker vi for fortelle hva noe er laget av, hva det bestr av:
Oljen er laget av oliven. Disse er laget av mel og vann.
Hun lager alltid mat av naturlige rvarer.
Av kan uttrykke en rsak, opprinnelse, kilde:

Han grt av skuffelse. Hun dde av kreft.
De er av polsk opprinnelse. Hun lrte det av sin far.
Nr verbalet str i passiv, kan vi fortelle hvem som gjr handlingen:
Han ble tatt av politiet. Bildet er malt av Edvard Munch.
Sammensatte preposisjonsuttrykk
Ofte danner preposisjonene faste uttrykk sammen med verb eller adjektiv:
til
ha lyst/tid/rd/anledning til
f lov til
ha grunn til
glede seg/grue seg til
vre ndt til
vre flink til
vre for (ung) til
vre (stor) nok til
Jeg har lyst til flytte.

De fikk lov til reise alene.
De hadde grunn til klage.
Hun gledet seg til dra.
De var ndt til flykte.
Han er flink til lage mat.
Han er for syk til vre alene.
Du er gammel nok til f en jobb.
Preposisjoner
er vanskelig
for alle.
100
p
ha lyst p noe
vre sikker p
vre oppmerksom p
passe p noe(n)
lure p noe
Jeg har lyst p kaffe.

Jeg er sikker p at det er sant.
Vi er oppmerksom(me) p dette.
De m passe p barna.
Jeg lurer p om det er sant.
i
vre glad i
vre forelsket i
vre interessert i
Hun er glad i barn.

Han er forelsket i henne.
Hun er interessert i sport.
for
bestemme seg for
vre redd for
vre glad for
vre lei for
ha behov for
De bestemte seg for vente.

Han var redd for insekter.
Han var glad for brevet.
Hun var lei for at det var slutt.
Vi har behov for ferie.
av
vre opptatt av
vre lei av
vre trtt av
ta seg av noe(n)
ta av seg noe
Hun er opptatt av politikk.

Han er lei av diskutere.
De er trtte av jobbe overtid.
Noen m ta seg av barna.
Han tok av seg lua.
etter
lengte etter
ringe etter noe(n)
lete etter noe
ske etter
De lengter etter familien.

Kan du ringe etter legen?
Hun lette etter katten sin.
Han skte etter informasjon p nettet.
over
vre klar over
tenke over
ta over noe
stemme over noe
Vi er klar over problemet.

Vi m tenke over forslaget.
Hun mtte ta over ansvaret.
De ville stemme over forslaget.
Noen av adjektivene i slike faste uttrykk er ubyd:
De var lei av vinteren. De var glad i god mat.
De var klar over problemet. Vi er ikke vant til kulden.
Det samme gjelder for partisipper.
De er opptatt av politikk. Vi er ikke interessert i sport.
I noen tilfeller kan man velge:
Vi er oppmerksom(me) p problemet.
De fleste uttrykkene med vre kan ogs ha bli som verb, og uttrykkene
med ha kan ha f, men betydningen er litt forskjellig. Vre og ha forteller
om en tilstand, mens bli ogf forteller om en overgang, en forandring,
om en ny situasjon:
Hun var lei av maset.
Hun hadde lyst p mat.
Hun ble lei av maset.

Hun fikk lyst p mat.
101
Kapittel 9 Konjunksjoner og subjunksjoner
102
velser finner du i
arbeidsboka side
98-102.
Kapittel 9 Konjunksjoner og
subjunksjoner
Konjunksjoner
Konjunksjoner knytter sammen ord, setningsledd og setninger.
og
Dette er Per og Kari. De kom hit i 1999, og de bor her fremdeles .
men
Jeg vil gjerne ha kaffe, men ikke noe spise.

Vi har kjpt ny tv, men den virker ikke.
eller
Vi du ha kaffe eller te? Tar dere tog, eller flyr dere?
Nr konjunksjonene knytter sammen setninger, har vi komma etter

frste setning. Foran men bruker vi vanligvis komma bde nr den
knytter sammen setninger, og nr den knytter sammen ord.
Konjunksjonene er ofte sammensatt:
bde - og
Bde unge og gamle trives her. Hun kan bde norsk,

arabisk og fransk.
enten - eller
Vi skal enten til Spania eller til Italia i r.
verken - eller Vi skal verken til Spania eller til Italia i r.

For og s knytter sammen to helsetninger:
for
De gledet seg,for de skulle p ferie.

(rsak)
De skulle p ferie, s de gledet seg.

(flge)
Hun f ler seg ikke bra, s hun vil hjem.

Hun vil hjem, for hun fler seg ikke bra.
Subjunksjoner
Subjunksjoner knytter en leddsetning til resten av helsetningen.
atogom
Nr en fortellende setning gjres til leddsetning, bruker vi
subjunksjonen at. At kan ofte slyfes, srlig etter verb som tror,
synes, sie1~ vet:
at
Jeg forsto ikke at det var s viktig. De skrev at de skulle komme.

Jeg tror (at) det er tull. De sa (at) de skulle komme i femtida.
Et direkte sprsml uten sprreord <<Kommer dere <<Er det sant? kan
gjres om til leddsetning med subjunksjonen om:
om
De spr om vi kommer. Jeg aner ikke om det er sant.

De lurer p om det er sant.
Sprrende adverb og pronomen kan ogs fungere som subjunksjoner i

sprrende setninger, se side 135.
som
En leddsetning kan vre en del av et substantivisk ledd og knytte en
beskrivelse til dette. Som brukes som subjunksjon for knytte en
adjektivisk setning til et ledd:
Jeg har kjpt en bil som er to r gammel.

Jeg har noen venner som kommer p besk i kveld.
Som kan vi slyfe nr det ikke er subjekt i leddsetningen:

Jeg har kjpt en bil (som) jeg ikke har rd til.
Jeg har noen venner (som) jeg m hente p flyplassen.
Subjunksjoner i adverbiale leddsetninger

Mange subjunksjoner innleder leddsetninger som fungerer som
adverbial i setningen. Subjunksjonene er avhengig av om leddsetningen gir uttrykk for tidsforhold, rsaksforhold osv:
Han hadde det bra selv om han var enkemann.
Han hadde det bra fordi han var enkemann.
Han hadde det bra mens han var enkemann.
(motsetning)
(rsak)
(tid)
103
104
Kapittel 9 Konjunksjoner og subjunl<sjoner
tid: da, nr, etter at,fr, inntil, mens, idet, s lenge, straks, siden, til
Etter at det blir mrkt, vil hun ikke g ut. Jeg blir her s lenge du vil.
rsak: fordi, siden, ettersom, p grunn av at, i og med at
Siden huset var s dyrt, solgte de bilen.
Hun ville ikke ha barn i og med at hun reiste s mye.
hensikt: for at, slik at, s
De tok meg med ut for at jeg skulle lre g p ski.

De flyttet s barna skulle f kortere skolevei.
flge: slik at, s - at
Han ventet p meg slik at vi kunne ta flge.

Hun ble s sint at hun grt.
motsetning: selv om, til tross for at, enda, slqnt
Selv om det var sent, ville de ikke g.
Han fr lov til reise enda han er yngre enn meg.
betingelse: hvis, dersom, om, med mindre, bare, uten at
Vi kan g dit hvis du gjerne vil.

Hun ville ikke flytte med mindre hun fikk en bedre jobb.
sammenlikning: enn, som, som om, s - som, jo - desto,
jo - jo, dess - dess
Hun har bodd her lenger enn vi har. Dette er verre enn jeg hadde ventet.
Hun er like ivrig som du er. Jo fortere du kommer, jo bedre.
Noen av subjunksjonene kan brukes i mer enn en betydning:
Se ogs
leddsetninger
kapittel 11 og
tekst kapittel12.
De vil bo her siden de liker seg s godt. (rsak)

De har bodd her siden hun var to r. (tid)
Da vi ikke kan se ha mottatt Deres svar, vil vi ... (rsak, formelt)
Da vi hadde spist, dro vi til byen. (tid)
lnfinitivs-
En infinitiv kan knyttes til resten av setningen p tilsvarende mte som
en leddsetning med subjekt og verbal:
Hun ville ske ny jobb for at hun skulle f mer interessante oppgaver.
Hun ville ske ny jobb for f mer interessante oppgaver.
Mange verb og preposisjonsuttrykk kan knytte til seg en infinitiv p den
mten. Da fungerer infinitivsmerket som subjunksjon for infinitiven:
De planlegger flytte til et hus utenfor byen.
Hun drmmer om f seg sin egen leilighet.
105
106
velser finner du i
arbeidsboka side
103-117.
Subjekt
Norske setninger skal vanligvis ha et subjekt. Subjektet er det som gjr
eller er det verbet forteller om. Subjektet str oftest langt framme i
setningen og er ofte et substantiv eller et pronomen, men ogs andre
typer ord kan vre subjekt:
Substantiv:
Pronomen:
Demonstrativ:
Adjektiv:
Partisipper:
Leddsetning:
Infinitiv:
Skolen er ny. N kommer elevene.

Hvorfor stopper bilen?
De kommer. I dag har vi fri. Man hrer s mye.
Hvor er hun?
Dette er godt. Disse er altfor dyre.
De rike blir stadig rikere. Vr eldste skal begynne
p skolen.
De ansatte er bekymret. De fdende fr bedre
forhold.
At du kom for sent, var irriterende. Hvor man bor,
er ikke s viktig.
A g p tur er en tradisjon. A lage mat er hobbyen
hans.
Et substantiv, eller et adjektiv/partisipp som fungerer som et substantiv,

har ofte flere bestemmelser, for eksempel:
En ung mann spurte etter deg. Den nye lreren er
god.
Determinativ:
Dette huset er det fineste. Bilen vr er p verksted.
Som-setning:
Boka som du snakket om, er utsolgt. De unge som
vil, fr jobb her.
Infinitiv:
En plass trene p ville ha vrt bra.
Preposisjonsfrase: Jenta i butikken er st. Reisende med hndbagasje
gr direkte til innsjekkingen.
Adjektiv:
Kjent eller ny informasjon

Subjektet inneholder ofte kjent informasjon. Pronomen bruker vi nr
den vi henvender oss til, forstr hvem vi snakker om. Nr subjektet er
et substantiv, str det i bestemt form nr tilhreren kjenner til det vi
snakker om:
Hun er flink. De skal flytte. Nr kommer han? Han bringer varene.
Lreren er flink. Naboene skal flytte. Nr kommer faren?
Bakeren bringer varene.
Nr subjektet henviser til noe som ikke er kjent for tilhreren, str
substantivet i ubestemt form:
En lrer er syk i dag. Noen naboer skal flytte.
En baker skal levere varene. En far henter barna i bil.
Ofte foretrekker vi imidlertid andre setningskonstruksjoner nr subjektet

inneholder ny informasjon. Se under, side l 08.
Nr subjektet har generell betydning, kan substantivet st i ubestemt
form:
En lrer m ha tlmodighet. Barn trenger omsorg.
Fisk er godt. En hund er godt selskap.
Demonstrativer kan vre subjekt og vise til noe som er kjent i den
aktuelle situasjonen. Denne m st for et ord i hankjnn eller hunkjnn,
dette for et ord i intetkjnn og disse for et ord i flertall:
Denne (boka) har ligget her lenge. Dette (vinduet) kan pnes.
Disse (blomstene) er fine.
I tillegg bruker vi dette i generell betydning:

Dette smaker godt. Dette var hyggelig!
Vi bruker ogs det og dette til introdusere substantiv uansett kjnn

og tall:
Det er sherry. Dette er to av klassekameratene mine.
107
108
Mer om det som subjekt

Norske setninger skal normalt ha et subjekt, og nr vi ikke har noe
annet subjekt, bruker vi det som et innholdstomt, formelt subjekt. Det
gjelder for handlinger der det ikke er noe naturlig subjekt:
Det regner. I dag snr det. Det blser. N er det kaldt.
Det gr bra med barna. Str det bra til?
Vi bruker ogs det som subjekt nr vi ikke vet hvem eller hva som str
bak handlingen, og nr vi er mer opptatt av handlingen enn av hvem
som utfrer den:
Det banker. Det ringer. N kommer det noen. Det smalt. Det lukter godt.
Vi har ogs upersonlige uttrykk med det som subjekt og verbet i passiv:
Det gjres lite med saken. Det ble snakket mye om dette.
Presentering
Nr det egentlige subjektet inneholder ny informasjon og er et substantiv,
str det i ubestemt form. Ny informasjon plasserer vi gjerne bakover i
setningen. P den vanlige subjektplassen setter vi da det som et forelpig
subjekt. Slike setninger kan kalles presenteringer:
En bil har stanset utenfor. ~ Det har stanset en bil utenfor.
I dag kommer visst en ny elev i klassen. ~ I dag kommer det visst en
ny elev i klassen.
To nordmenn bor der. ~ Det bor to nordmenn der.
Denne konstruksjonen brukes mye med verb som komme, sitte, st,
ligge, bo. Ofte er det en stedsbestemmelse i setningen.
Utbryting
En annen mte introdusere ny informasjon p er Det er/var+ en somsetning. Denne setningstypen kan kalles en utbryting. Man tenker seg at
subjektet i en setning brytes ut og plasseres etter Det er/var:
En bil har stanset utenfor.
To nordmenn bor der.
~
~
Det er en bil som har stanset utenfor.

Det er to nordmenn som bor der.
l<apittellO Setningsledd
109
Denne mten uttrykke seg p kan ogs brukes i setninger med objekt:
En baker skal levere varene.~ Det er en baker som skal levere varene.
En far hentet barna i bil.
~ Det var far som hentet barna i bil.
Dersom man legger trykk p ordet foran som-setningen, framheves

dette spesielt, som motsetning til noe annet:
Det er de unge som vil merke det. (ikke de eldre)
(ikke en med mindre autoritet!)
Det var en lrer som sa det.
(bare noen f)
Det var ikke mange som klaget.
Infinitiv og leddsetning som subjekt
Som vi har sett p side l 06, kan ogs leddsetninger, inkludert infinitiver,
vre subjekt i en setning. Ogs i slike tilfeller er det vanlig sette inn
det som forelpig subjekt:
Hvor man bor, er ikke s viktig. ~ Det er ikke s viktig hvor man bor.
At de skal flytte, er trist.
~ Det er trist at de skal flytte.
studere realfag er interessant. ~ Det er interessant studere realfag.
trene er viktig.
~ Det er viktig trene.
Setninger uten subjekt

Setninger med verbalet i imperativ har ikke subjekt:
Husk gjre oppgaven. Vent p de andre!
Leddsetninger med verbalet i infinitiv har heller ikke subjekt:

Hun nsket flytte til byen. De hadde planlagt pusse opp huset.
Det er ganske vanlig droppe subjektet i korte beskjeder og liknende:
Kommer senere! Ringer deg i kveld! Ses i morgen?
Mer om detsetninger p
side 140.
110
Predikativ
Predikativet forteller hva eller hvordan subjektet er. Vanligvis er
predikativet et adjektiv eller et substantiv som knyttes til subjektet
ved hjelp av verbene vre eller bli.
De er arbeidsledige. Han ble syk i forrige uke.
Hun vil bli flyger . De er sjfrer.
Adjektiv som predikativ

Entall: Hun er syk.
Flertall: De er syke.
Et adjektiv som predikativ blir vanligvis byd i forhold til subjektet:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
Hun er syk.
Han er gammel.
Hun ble frisk.
Dette er syk~
Huset er gammelt.
Barnet ble friskt.
De er syke.
De er gamle.
Alle ble friske.
Predikativet kan ogs knyttes til subjektet ved hjelp av en del andre
verbale uttrykk enn vre og bli:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
Hun virker syk.

Den ser ny ut.
Han fler seg frisk.
Barnet virker sykt.

Det ser nytt ut.
Barnet fler seg friskt.
De virker syke.
De ser nye ut.
De fler seg friske.
Ubyd adjektiv
I noen spesielle tilfeller byes ikke adjektivet nr det str som predikativ.
Det gjelder for eksempel adjektivet gift. Det gjelder ogs noen faste
uttrykk med preposisjon:
Entall: Hun er gift.
Flertall: De er gift.
De er gift. De er glad i naturen. Vi var lei av skrive stil. Vi er klar

over problemet. Vi er vant til kulde. Alle ble lei seg. Vi ble kvitt dem.
Perfektum partisipp brukt som predikativ er vanligvis ubyd p bokml:
Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall
Fisken er kokt.
Byen er forurenset.
Hun er skilt.
Kjttet er kokt.
Vannet er forurenset.
Vitnet er skilt.
Potetene er kokt.
Elvene er forurenset.
De er skilt.
Nr adjektivet str i ubestemt form i superlativ, byes det ikke:

Han er best.
Per er eldst.
Dette brdet er best.

Dette huset er eldst.
Disse kakene er best.

Per og Kari er eldst.
Svrt ofte bruker vi imidlertid bestemt form av adjektivet, og da endres

artikkelen:
Han er den beste.
Per er den eldste.
Dette brdet er det beste.

Dette huset er det eldste.
Disse kakene er de beste.

Per og Kari er de eldste.
Ofte kan vi velge om vi vil bruke bestemt eller ubestemt form i superlativ.
I noen f tilfeller kan vi f betydningsskille:
Han er best i algebra. (Bedre enn i andre fag - eller best i sin gruppe.)
Han er den beste i algebra. (Best i sin gruppe.)
lntetkjnnsformen
I generelle beskrivelser, med subjektet i ubestemt form, str predikativet
i intetlqnn, selv om subjektet er hankjnn, hunkjnn eller flertall:
Vin er dyrt. Kaffe er godt. Grammatikk er morsomt.
Grnnsaker er sunt.
Intetkjnnsformen brukes ogs nr subjektet er en infinitiv eller en
annen leddsetning:
A g p kino er morsomt. A ta trikken er dyrt.

At jeg glemte det, var dumt.
111
Slike setninger kan vi skrive om med det som subjekt:

Det er dyrt med vin. Det er morsomt med grammatikk.
Det er dyrt ta trikken. Det var dumt at jeg glemte det.
Substantiv som predikativ

Predikativet inneholder gjerne nye opplysninger, og substantivet str da
i ubestemt form: Izmir er en by i Tyrkia. Madeira er ei y i Atlanterhavet.
Hvalen er et pattedyr.
Nr predikativet klassifiserer mennesker, har vi ikke artikkel:
Hun er student. Hun er muslim. Hun er fotballspiller .
Hun ble bestemor i fjor.
Noen substantiv inneholder en mer subjektiv beskrivelse av subjektet
og har en betydning som likner mer p et adjektiv. I slike tilfeller har
substantivet artikkel:
Hun er en gledesspreder. Hun er et geni. (= Hun er genial).
Hun er en sttte for alle. Han er en sjarmr. (=Han er sjarmerende).
Det samme gjelder dersom man knytter et beskrivende adjektiv til de
klassifiserende substantivene:
Hun er en flittig student. Hun er en dyktig fotballspiller.
Predikativet kan st i bestemt form. Ofte vil det da vre et tillegg som
presiserer hva vi henviser til:
Han er mannen vi ventet p! Hun er den flinkeste spilleren p laget.
Hun er sjefen (her p stedet)! Dette er lsningen (som vi har lett etter)!
Vi har ogs predikativ etter faste uttrykk med som eller til:
Som barn var han mye syk. Som utlending ser jeg annerledes p
mange ting. Som far engasjerte han seg i skolearbeidet.
Hun ble valgt til president.
Hvis vi bruker artikkel etter som, fr vi en sammenlikningsfrase:

Hun oppfrer seg som et barn. (men hun er voksen)
Hun snakker engelsk som en engelskmann. (uten vre engelskmann)
Pronomen som predikativ

Nr predikativet er et personlig pronomen, er objektformen vanligst:
Hvem er det? Det er meg.
Hvem gjorde dette? Det var henne.
Men man finner ogs subjektformen brukt, spesielt nr det kommer en
som-setning etter:
Det er vi som bor her. Det var ikke de som gjorde det.
Det var hun som ville flytte.
I setningene over er pronomenet det logiske subjektet for somsetningen. Nr pronomenet ikke er logisk subjekt for som-setningen,
br objektformen brukes:
Det er oss du m snakke med. Det var dem jeg mtte.
Det var henne jeg bodde hos.
I disse tilfellene er det imidlertid stor variasjon i talesprket ulike steder
i landet.
Objekt
Objektet er den eller det som handlingen retter seg mot. Objektet str
vanligvis etter verbet:
Jeg mtte lreren. Liker du den franske vinen?
De hadde ikke lest boka. Ser du dem?
Man kan ogs ha objekt etter verb+ adverb/preposisjon:
Jeg hilste p lreren. Hun drakk opp vinen. De har lest ut boka.
Objektet er oftest et substantiv, et pronomen eller en leddsetning, men
kan p samme mte som subjektet ogs best av andre typer ord og
ordkombinasjoner, for eksempel:
Substantiv:
Pronomen:
De liker skolen. Jeg kjenner elevene. Hvordan fikset du

bilen?
Jeg ser dem. Kan du hjelpe oss? Hvor er hun?
113
114
Demonstrativ:
Adjektiv:
Partisipper:
Leddsetning:
Infinitiv:
Jeg liker ikke dette. Disse vil jeg gjerne kjpe.

Avisen kritiserte de rike. Vi fulgte vr eldste til skolen.
Han kontaktet de ansatte. Hun hjalp den fdende.
Jeg hrte at du kom for sent. Han spr hvor du bor.
Jeg liker g p tur. Han kan ikke fordra lage mat.
Et substantiv, eller et adjektiv som fungerer som et substantiv, har ofte

flere bestemmelser, for eksempel:
Jeg traff en ung mann. De liker den nye lreren.
De vil kjpe dette huset.
Jeg leverte bilen vr p verksted.
Som-setning:
N har jeg kjpt boka som du snakket om.
Jeg kjenner noen unge som vil jobbe her.
Infinitiv:
Jeg trenger en venn reise sammen med.
Preposisjonsfrase: Han liker jenta i butikken.
De prioriterer reisende med hndbagasje.
Adjektiv:
Determinativ:
Pronomen
Nr objektet er et pronomen, str det i objektform:
Vi s dem. Jeg liker henne. De hjalp oss. De har spurt meg.
Se mer
side 25.
Pronomenet fr refleksiv form seg nr subjektet er 3. person og objektet

og subjektet er samme person:
Han slo seg. N m de legge seg. Hun kan ikke konsentrere seg.
Substantiv
Bestemt eller ubestemt form?
Substantivet str i bestemt form i objektet nr den vi snakker til, vet
hva det blir henvist til. Vi snakker om et bestemt eksemplar, noe som
kan identifiseres:
Jeg har lest ut boka. Har du sett lreren? De har spist opp maten .
Kjenner dere de andre elevene? Hvordan liker du musikken?
Nr det ikke er kjent hva objektet viser til, bruker vi ubestemt form:
Jeg skal kjpe ei bok. Vi har ftt ny lrer.
Vi traff mange hyggelige elever.
Vi bruker ogs oftest ubestemt form nr objektet har en generell
betydning:
Liker du musikk? Har vi nok mat?
Med eller uten artikkel?
Nr substantivet str i ubestemt form entall, har det noen ganger
ubestemt artikkel, andre ganger ikke. Vi har vanligvis ikke artikkel
nr objektet er et utellelig substantiv:
Han lager mat. Jeg liker klassisk musikk.
De trenger yeblikkelig hjelp. De drikker australsk vin.
Dersom man framhever det spesielle med det aktuelle tilfellet ved hjelp
av adjektiv eller en som-setning, kan ogs slike substantiv ha artikkel:
Han lager en fantastisk mat. Hun spiller en skrekkelig musikk.
De drikker en nydelig australsk vin.
De trenger en hjelp som det er vanskelig f her.
Nr det er en tett forbindelse mellom verbalet og objektet, kan
substantivet ofte vre uten artikkel i objektet, selv om substantivet
viser til noe tellelig. I slike tilfeller tenker vi ikke p et spesielt
eksemplar, men p handlingen eller tingene mer generelt:
De spiller gitar. Vi har kjpt leilighet. Hun kjrer bil til jobben.
Han tok bilde av kjresten. Hun har ftt seg hund.
Nr vi tenker mer p den enkelte tingen, bruker vi artikkel:
De kjpte en gitar. Jeg har en venn der.
Han tok et godt bilde av kjresten.
Nr vi bruker et adjektiv med trykk eller en som-setning, blir vanligvis
det enkelte eksemplaret framhevet, og vi bruker artikkel:
Hun har kjpt en kjempestor hund.
Hun har kjpt en hund som hun er glad i.
Ofte er det liten forskjell p uttrykk med og uten artikkel:
Hun har kjpt (en) hund. Jeg nsker meg (et) hus p landet.
115
116
Leddsetninger
At-setninger er vanlige som objekt. At slyfes ofte, srlig etter verb
som tro, vite, synes, mene, si:
Jeg nsket at de skulle slutte. Jeg visste (at) de kom.
Vi trodde (at) det var sant.
Ogs sprrende setninger er vanlige objekter. Vi bruker om som
subjunksjon nr setningen tilsvarer en sprresetning uten sprreord:
Jeg vet ikke om han gikk. Jeg aner ikke om det er sant.
De lurer p om du kommer.
Ellers kan sprrende pronomen og adverb innlede en sprrende
leddsetning som objekt:
Jeg vet ikke hvorfor han gikk. Jeg vet ikke nr han gikk.
Jeg vet ikke hvor han gikk.
Infinitiv
Mange verb tar infinitiv med som objekt:
Jeg pleier trimme. Han liker lage mat. Hun orker ikke flytte.
Etter late og be fr vi objekt+ infinitiv uten :
De lot oss vre i fred. Vi ba henne komme.
Ogs etter sanseverb kan vi ha samme konstruksjon. Her er imidlertid
leddsetninger med subjekt og byd verbal vanligere:
Vi s henne komme.
Vi s at hun kom.
Vi hrte dem dra.

Vi hrte at de dro.
Jeg kjente det stikke.

Jeg kjente at det stakk.
Objektspredikativ
Ved visse verb kan vi f et predikativ lagt til objektet. Predikativet
byes etter objektet.
Hun farget hret rdt. Han malte neglene grnne.
De kjente seg trtte. Hun gjorde dem arvelse. Saken gjr meg sur.
Han gjorde henne lykkelig.
Indirekte objekt
Indirekte objekt er den som blir utsatt for eller mottar objektet. Et
indirekte objekt str alltid foran objektet. Det indirekte objektet er
oftest pronomen, men substantiv brukes ogs:
Hun ga ham en klem. De sendte meg et brev. Lreren lrte oss adjektiv.
Jeg sendte familien en blomsterbukett. Hun ga barnet morsmelk.
I forbindelse med visse verb kan det indirekte objektet st foran en
infinitiv:
De nektet oss delta. Hun anbefalte meg ske.
Hun frardet elevene gjre noe.
I mange tilfeller kan indirekte objekt erstattes av en preposisjonsfrase:
De sendte et brev til meg. Jeg sendte en blomsterbukett til familien.
Preposisjonsfrasen m st etter objektet og regnes som adverbial.
Nr subjektet og det indirekte objektet er samme person, har det indirekte
objektet refleksiv form. I mange slike uttrykk er pronomenet undvendig
og kan slyfes:
Vi fant oss et hus utenfor byen. De fikk seg en forskrekkelse.
Han laget seg litt mat. Jeg m ta meg en hvil. Hun tente seg en sigarett.
Dersom pronomenet er ndvendig, bruker vi gjerne en form med selv:
Han skaffet seg selv visse fordeler. Hun sendte seg selv en pminnelse.
Verbal
Verbalet i en helsetning inneholder alltid minst et verb som str i
imperativ, presens eller preteritum:
Les dette hjemme! De leser mye. De leste mye.
117
118
l<apittel10 Setningsledd
Ofte er det et hjelpeverb som str i presens eller preteritum. Hovedverbet
str da i infinitiv eller perfektum partisipp. Infinitiv og partisipper kan
ikke vre verbal alene i en helsetning. De trenger et hjelpeverb for
danne verbal.
De skal lese mye. De har lest mye. Boka ble lest i tredje klasse.
Vi kan ogs regne med til verbalet andre ord som sammen med verbet
utgjr en enhet:
De ga opp planen. De leste ut boka. De holdt til i ei hytte.
De satte pris p (= likte) oppmerksomheten.
Vi holdt ye med (= observerte) trafikken.
Uttrykk for tid

Verbalet bidrar til tidfeste handlingen eller tilstanden som setningen
forteller om.
Ntid
Vi bruker for det meste presens om handlinger som skjer i ntida:
Han prater med noen. De spiser. De sover.
Hvordan har du det? Det regner.
Hvis vi skall egge vekt p at det er en aktuell, pgende handling, kan
vi bruke noen spesielle uttrykk:
De driver og bygger om. Hun holder p lage middag.
De sitter og venter. Vi str og ser p regnet.
Vi kan bruke bde presens og presens perfektum
om ntid, nr det dreier seg om tilstander som
har begynt i fortida og fremdeles varer. Nr
vi sier noe om hvor lenge tilstanden har
vart, bruker vi presens perfektum:
Hun venter p bussen.
Hun har ventet p bussen i noen timer.
Presens
Presens perfektum
Vi bor her.
Hun studerer norsk.
Han er syk.
Hun har hunder.
Vi har bodd her i to r.

Hun har studert norsk i et halvt r.
Han har vrt syk lenge.
Hun har hatt hunder hele sitt liv.
Vi bruker presens perfektum i denne betydningen sammen med

adverbialer som beskriver en periode som gr fram til ntida:
Situasjonen er blitt verre i dette rhundret. Jeg har bodd her fra 2006.
Det har vrt kaldt i det siste. I denne uka har jeg gjort mye.
Ogs om varige tilstander uttrykt med alltid og aldri bruker vi presens
perfektum:
Jeg liker opera.

De bor der.
Hun spiser ikke kjtt.
Han ryker ikke.
Jeg har alltid likt opera.

De har alltid bodd der.
Hun har aldri spist kjtt.
Han har aldri rykt.
Framtid
Nr vi forteller om noe vi regner med skal skje i framtida, bruker vi
ogs ofte presens. Det gjelder srlig ved verb som forteller om forandringer, bevegelser eller overganger. Det er ofte nr framtid, men det
kan ogs vre langt framover i tid:
Nr kommer du? Filmen begynner snart. Vi reiser om ei uke.
Om hundre r er allting glemt. Om tusen r bor det kanskje folk p
mnen.
Hvis vi ikke er sikre p at det vil skje, kan vi bruke modale adverb:
Det gr nok bra. Du kommer sikkert inn p det studiet.
Vi fr vel resultatet i dag.
119
120
Fr og blir bruker vi ofte om framtid, i sammenhenger der vi bruker

har og er om ntid.
Han har jobb.

Jeg har ikke tid n.
Det er kaldt.
Hun er skuffet.
Han fr ny jobb i neste mned.

Jeg fr bedre tid senere.
Jeg hper det blir varmere snart.
Hun blir skuffet nr hun hrer dette.
Kommer til er et vanlig framtidsuttrykk. Mest brukes det i muntlig

sprk, men det gr ogs bra skrive det:
Det kommer til g bra. Du kommer til trives der.

Jeg kommer til savne familien.
Skal+ infinitiv er vanlig konstruksjon for uttrykke framtid. Nr vi
bruker skal forteller vi om en plan, en intensjon:
Hun skal begynne jobbe. Hun skal bli lege. Skal du flytte?
I sommer skal vi male huset. Nr skal du begynne?
Skal som eneste verb bruker vi ofte om bevegelse mot et sted:
Vi skal p stranda i dag. Jeg skal til utlandet i ferien.

I morgen skal jeg til legen.
Ogs de andre modale verbene bruker vi mye til uttrykke framtid,
samtidig som vi sier noe om holdningen til handlingen:
Vi kan dra til byen senere.
Du m vente litt.
De vil gjerne bli med.
(mulighet)
(ndvendighet)
(vilje, nske)
Vil uten viljesbetydning bruker vi ofte i litt formelle sammenhenger for

uttrykke at noe kommer til skje i framtida. Mest frekvent er bruken
av vil nr det gjelder tilstander vi ikke kan bestemme over:
Forholdene vil endre seg over tid. Den konomiske krisen vil ramme
flere. Det vil sikkert ordne seg. Problemene vil ke.
I mer dagligdags sprk bruker vi ofte kommer til (se presens over) i
stedet for vil, for omtale framtidsutsikter som vi ikke bestemmer over.
I formelt sprk kan ogs vil brukes i flere sammenhenger, ogs om

handlinger som noen bestemmer over. Sammen med bli er det ganske
vanlig.
Det vil bli forandringer i konsernet. En del ansatte vil bli oppsagt.
Svrt ofte er mer enn en framtidsform riktig. Men tendensen er:
Vi bruker presens om forandringer, forflytninger og overganger.
Vi bruker skal + irifinitiv om planlagte handlinger.
Vi bruker kommer til + infinitiv om det som skjer uten at det ligger
en plan bak.
Presens
Skal
Kommer til
Vi begynner snart.
Det blir regn i morgen .
Jeg kommer etter jul.
Hun skal jobbe i dag.

Jeg skal bestille billetter.
Vi skal p tur n.
Du kommer til angre.

Vi kommer til f det gy.
Det kommer til g fint.
Vi bruker vil + infinitiv mest i skrift, og mest om det som skjer uten
planlegging.
Vi kan bruke presens perfektum om noe som skal skje fr noe annet
i framtida. Som oftest str presens perfektum i en leddsetning med
etter at eller nr.
Etter at jeg har hatt ferie, skal jeg begynne i ny jobb.
Nr vi har lest dette, er vi ferdige.
Fortid
Preteritum forteller om noe som skjedde i fortida. Det kan vre lenge
siden eller kort tid siden, det kan vre langvarig eller kortvarig:
Kineserne oppfant papiret. Inkaene hadde et stort rike.

Det ringte. Elevene var trtte. Nr kom dere?
Ogs presens perfektum kan brukes om handlinger som skjedde i
fortida. Vi bruker presens perfektum nr vi er opptatt av konsekvensene
av handlingen i dag. Det som skjedde, har en betydning for ntida:
Anne har sluttet jobbe.
De har flyttet herfra.
(Hun jobber ikke n.)

(De bor ikke her.)
121
122
Vi kan bruke preteritum og presens perfektum til fortelle om den
samme handlingen, men fokus er forskjellig. Vi bruker preteritum for
fortelle om selve handlingen i fortida og presens perfektum nr vi
snakker om resultatet av noe som skjedde i fortida:
Vi s den nye filmen.
(Vi forteller hva vi gjorde p et tidspunkt.)
Vi har sett den nye filmen . (Vi kan fortelle om den, vi skal ikke se
den i dag, o.l.)
(Det skjedde en ulykke.)
Jeg brakk hndleddet.
Jeg har brukket hndleddet. (Forklaring p bandasje, jeg kan ikke
skrive, o.l)
Nr vi bruker adverbialer som tidfester handlingen i fortid, bruker vi
preteritum:
Vi s filmen i gr. De flyttet for noen dager siden.
Jeg brakk armen p lrdag. De dro klokka ti.
Vi kan ogs bruke presens om noe som skjedde i fortid. Det brukes
helst for skape en levende, dramatisk fortelling. Det er srlig brukt i
muntlig fortelling, men forekommer ogs i skrift.
Preteritum perfektum og preteritum futurum bruker vi ogs i fortids uttrykk. Preteritum perfektum bruker vi om noe som skjedde fr noe
annet i fortida.
Etter at de hadde gjort oppgavene, gikk de ut.
Da jeg kom, hadde konserten allerede begynt.
Preteritum futurum bruker vi om noe som skal skje etter noe annet i
fortida:
De tok p seg gode sko, for de skulle ta en tur i skogen.
Da jeg kom, skulle konserten akkurat begynne.
Uttrykk for varighet

Hvis vi skal legge vekt p at en handling er aktuell og pgende akkurat
i det yeblikket vi forteller om, kan vi bruke noen spesielle uttrykk med
verbene st, g, sitte og ligge som en slags hjelpeverb:
Han str og prater med noen. De sitter og spiser.
De l og sov. Hun gikk og drmte.
Vi kan ogs bruke uttrykkene holde p, drive og vre i ferd med:
Han holder p bygge hus. De driver og bygger.
De holdt p planlegge sommerfesten. De var i ferd med avslutte.
Preposisjoner og adverb kan vise om handlingen er pgende eller ferdig .
Formen p et substantiv kan ogs endre seg:
Pgende handling
Avsluttet handling
Han spiste p ei stor plse.

Hun /este i ei tykk bok.
Han spiste opp ei stor plse.

Hun /este ut ei tykk bok.
De malte hus i tre uker.

De drakk l i noen timer.
De malte husm p tre uker.

De drakk opp lm p noen timer.
Hun holdt p jobbe.
Hun holdt opp jobbe.
For understreke at en handling varer lenge eller stadig gjentar seg,

kan vi gjenta verbet:
De gikk og gikk. Hun jobber og jobber.
Hun klager og maser. Han trener og trener.
Verbet pleie bruker vi for uttrykke gjentakelser:
Hun pleier klage og mase. Han pleier trene mye.
Jeg pleide beske dem.
Bli+ presens partisipp av verb som beskriver en tilstand, understreker

at situasjonen fortsetter:
Hun ble sittende. Du kan bli boende her.
De ble vrende der resten av ret.
123
124
Verbene vre og bli som hovedverb kan ofte brukes i samme forbindelser,
men betydningen er litt ulik. Vre beskriver gjerne en situasj on som
varer, mens bli forteller om noe kortvarig, om en forandring eller
overgang. Den samme fordelingen kan vi ha mellom ha ogf:
Varig tilstand
Overgang, forandring
Det er kaldt.
De har en god lrer.
Det blir kaldt.

De fr en god lrer.
Hun var glad.

De hadde hund
Han hadde feber.
Hun ble glad.

De fikk hund.
Han fikk feber.
I presens perfektum kan vre uttrykke at noe er slutt, mens bli uttrykker
at noe har startet:
Avsluttet tilstand
Pbegynt tilstand
Han har vrt syk.

Hun har vrt deprimert.
Han har vrt lrer.
Det har vrt kaldt.
Han har blitt syk.

Hun har blitt deprimert.
Han har blitt lrer.
Det har blitt kaldt.
Hun har hatt hund.

Han har hatt feber.
Hun har ftt hund.

Han har ftt feber.
Modal bruk av verbformene

Ofte bruker vi verbal i preteritum, preteritum perfektum og preteritum
futurum til uttrykke forhold som hflighet, usikkerhet, noe urealistisk
eller hypotetisk.
Hflighet
Vi bruker ofte preteritum i hoved- eller hjelpeverb nr vi vil vre
beskjedne eller hflige:
Jeg lurte p nr dere stenger i dag? Var det mulig f litt plass her?
Kunne du gjenta det? Hadde det vrt mulig f tilsendt et skjema?
Uttrykk for flelser
Vi kan bruke preteritum nr vi skal uttrykke en flelse vi har i
yeblikket:
N var du fin! Dette var godt! N hadde vi det koselig, dere!
Det var synd! (Som reaksjon nr noen har sagt noe du blir skuffet over.)
Noe uvirkelig eller usikkert

Vi bruker ofte preteritum i hoved- eller hjelpeverb nr noe er uvirkelig,
usannsynlig eller usikkert. Ofte finner vi slike former i betingelsessetninger med hvis, om eller bare:
Hvis jeg var deg, ville jeg ta eksamen. Hva ville du gjre hvis du vant
i Lotto? Hadde jeg bare visst dette, kunne jeg ha hjulpet deg.
Hun snakker som om hun var sjefen her.
nsker
Fortidsformene kan vi ogs bruke for uttrykke nsker:
Bare det ble litt varmere! Hadde jeg bare hatt en bt!
Jeg skulle nske at du var her. Jeg ville s gjerne kunne hjelpe.
Uttrykk med perfektum infinitiv etter modalverb i preteritum kan
uttrykke sterke nsker om at noe skulle ha vrt gjort annerledes:
Du burde ikke ha sagt det! Dere kunne ha hjulpet henne!
I moderne norsk er det blitt ganske vanlig slyfe ha i slike fraser:
Jeg skulle ikke (ha) gjort det. Vi kunne (ha) gjort det annerledes.
Vi har en del noks faste uttrykk med en eldre form som tilsvarer
infinitiv:
Leve kongen! Mtte det g bra! Fred vre med deg! Pokker ta deg!
Rykter
Skal + infinitiv (ofte vre) bruker vi til uttrykke at noe blir sagt, uten
at vi vet om det er riktig:
Hun skal vre rik.

Det skal vre sant.
(Folk sier at hun er rik.)

(Det blir sagt at det er sant.)
125
126
I fortid bruker vi perfektum infinitiv:

Det skal ha vrt brk der i natt. (Noen sier at det var brk der i natt.)
Hun skal ha ftt best resultat av alle. (De sier at hun fikk best resultat
av alle.)
Oppfordringer
Vi kan bruke imperativ av verbet nr vi skal oppfordre noen til gjre
noe:
Kom hit litt. Kjr forsiktig, kjre! Gjr oppgave fem.

Smak p denne. Skriv under her, er De snill.
Nr vi vil at noen skal gjre oss en tjeneste, kan imperativ virke som en
ordre. Ofte er det da hfligere bruke sprsml med modale verb som
vil og kan enn bruke imperativ:
(Snakk tydeligere!) Kan du snakke tydeligere?
Kunne du snakke tydeligere?
(Send saltet!) Vil du sende saltet? Kunne du sende saltet?
Uttrykket Vr s snill og adverb som litt gjr oppfordringen mer hflig:
Kunne du hjelpe meg litt? Hjelp meg litt, er du snill!
Vil du vre s snill hjelpe meg? Vr s snill hjelpe meg litt.
Legg merke til at Vr s snill ikke er helt fast uttrykk. Verbet vre og
adjektivet snill m byes:
Vr s snill hjelpe meg!

Kan du vre s snill hjelpe meg?
Hjelp meg litt, er du snill.
Kan du vre s snill ...

Gjr det n, (s) er du snill.
Skriv tydelig, er dere snille.
Fokusering
Valg av verbform henger ogs sammen med hva som er emnet for
omtale i en setning, hva som er i fokus . Nr verbalet str i aktiv form,
er det den som handler, som er subjekt. Dersom setningen forteller om
den eller det som utsettes for en handling, kan vi bruke passiv form av
verbet.
Aktiv
Passiv
Barna har spist opp maten.

En lege hjalp Kari.
Noen fant ei veske.
Maten er spist opp.

Kari ble hjulpet av en lege.
Ei veske ble funnet. Det ble funnet ei veske.
Adverbial
En norsk setning har ofte ett eller flere adverbialer. Adverbialene
tilfyer flere detaljer om handlingen i setningen. Det kan dreie seg
om opplysninger om tidspunktet da handlingen skjer, mten den
skjer p, hvor den skjer, hvorfor den skjer og mange andre former
for spesifisering og utfylling. Adverbial ene er oftest preposisjonsfraser eller adverb. Ogs adverbiale leddsetninger er svrt vanlige.
Preposisjonsfraser
Et adverbial kan best av en preposisjon og et substantiv: i Norge,
p lrdag, ji-a byen.
Ofte er det mer sammensatte uttrykk: til tross for varmen, i forrige uke,
av hensyn til familien:
I dag dro de til byen med bil . Om hsten liker de bade i elva.
P grunn av uvr ble vi i hytta. De ville flytte av hensyn til barna.
Adverb
Adverb kan fortelle om tid, sted eller mte:
Vi kommer snart. Ute var det kaldt. Han gikk langsomt.
Mange adverb sier noe om hele innholdet i setningen. Det gjelder en
del tidsadverb som alltid, aldri, sjelden, ofte, fremdeles:
Han har aldri likt seg der. Hun kommer sjelden p besk.
Vi har fremdeles ikke ftt svar.
Det gjelder ogs adverb som viser holdningen til den som snakker:
Jeg har dessverre ikke sett dem. Vi har heldigvis god tid.
Jeg vil gjerne lne et par ski. Han vil helst flytte .
127
128
Adverb bruker vi ogs for benekte innholdet i setningen, eller for
vise grad av usikkerhet:
Det er ikke riktig. Det er kanskje riktig.
Det er nok riktig. Det er neppe riktig.
Ofte har vi adverb og preposisjonsuttrykk etter hverandre:
De gikk tidlig ut i dag p grunn av det fine vret.
Adverbene knytter ofte setninger sammen:
Frst gikk de p kino. S gikk de p kafe.
Maten var deilig. Derfor spiste de for mye.
Maten var deilig. Likevel spiste de ikke mye.
Adverbiale leddsetninger
Et adverbial er ofte en leddsetning. Den kan si noe om tid, rsak,
betingelse osv. De adverbiale leddsetningene str sist eller frst i
helsetningen:
De kom hjem fr det ble mrkt.
Da det ble mrkt, kom de hjem.
De kom hjem fordi det ble mrkt.
Siden det ble mrkt, kom de hjem.
De kommer hjem hvis det blir mrkt. Blir det mrkt, kommer de hjem.
Substantiv
Det hender at et substantiv uten preposisjon foran kan vre adverbial og
si noe om stedet eller tida handlingen foregr p. Det kan vre adjektiv
eller determinativer foran substantivet:
De kjrte hovedveien. Vi drar lrdag.
De jobbet hele uka. Vi kommer hver dag.
Helsetninger er setninger som er selvstendige. Setningen kan vre
fortellende, sprrende eller oppfordrende. Sprresetningene er av to typer.
Dersom man spr om hele setningsinnholdet, begynner sprresetningen
med verbet. Ellers begynner sprresetningen med et sprreord som viser
hva man spr etter. Fortellende og sprrende helsetninger inneholder
alltid bde et subjekt og et verbal. En oppfordrende setning har verbalet
i imperativ og ikke noe subjekt:
Oppfordrende setning:
velser finner du i
arbeidsboka side
118-140.
Helsetninger
Fortellende setning:
Sprrende setning:
129
De kommer. l dag er det fint vr.

Kommer de? Er vret fint?
Nr kommer de? Hvordan er vret?
Kom hit! Kjr til venstre her. Vr forsiktig!
Vi kan ogs sprre ved hjelp av en fortellende setning. Da er det tonefallet

som viser at vi spr. Ofte har vi med ord som vel eller ikke sant:
Det gr bra med deg? Du kommer i morgen, ikke sant?
Du liker vel kurset? Du forstr det, ikke sant?
En sprrende setning kan gjerne uttrykke en oppfordring:
Venter du p oss? Kan du vente litt?
l<apittelll Setninger
130
Ordstilling
Ordstillingen i norsk er ganske fast. De aller fleste setningene flger et
bestemt mnster. Man deler gjeme setningen opp i tre felt, som inneholder
litt ulik informasjon.
Fortelt
subjekt/adverbial
verbal
Jeg
Om lrdagen
Jeg
Hvor
Midtfelt
subjekt adverbial
har
gr
har
har
Skal
Fortell
jeg
du
du
aldri
ofte
ikke
verbal
Slutttelt
objekt/predikativ adverbial
vrt
syk.
kjpt
tenkt
se
billett
g?
en norsk fi lm?
barna et eventyr.
p kino.
enn.
Forjettet inneholder oftest subjekt eller et adverbial som tid- eller

stedfester handlingen.
I midtfeltet str verbalet (ofte et hjelpeverb), adverbialet som forteller

noe mer om hele setningen, pluss subjektet hvis ikke det str i forfeltet.
I sluttfeltet finner vi hovedverbet (hvis verbet har to deler) og dessuten
objekter, predikativ og adverbialet som forteller om sted, tid, rsak o.a.
(Frste del av) verbalet str p 2. plass i de fleste setninger, men i
sprresetninger uten sprreord og i oppfordrende setninger str det frst.
Subjektet str vanligvis like foran eller like etter verbalet.
Imperativ+ ikke
I setninger der verbalet str i imperativ, kan setningene flge hovedmnsteret over med verbalet foran adverbialet: Kjp alltid ferske varer.
Vent ikke for mye av dem. I muntlig sprk er det likevel absolutt vanligst
sette ikke foran verbet:
"
Fortelt
subjekt/adverbial
Midtfelt
verbal
Ikke
Ikke
vent
hr
for mye av dem.

p henne!
Trykklett pronomen
Et objekt som er pronomen uten trykk, kommer i midtfeltet nr det

bare er ett verb i setningen. Dersom subjektet ogs str i midtfeltet,
str objektet etter subjektet:
Fortelt
subjekt/adverbial
Jeg
Vi
l gr
Dessverre
verbal
kjenner
ser
traff
mter
Midtfelt
subjekt/objekt
henne
dem
jeg dem
jeg ham
adverbial
ikke.
ofte.
ikke.
sjelden.
"
Kanskje
Etter kanslqe kan vi ha vanlig ordstilling:
Kanslqe kommer jeg i morgen. Kanslqe finner vi aldri ut av det.
Men det er ganske vanlig at subjektet kommer like etter kanslqe:

Kanslqe jeg kommer i morgen.
Kanskje er et adverb, og normalt skulle vi ha verbalet like etter. Men
vi kan ogs se p kanskje som en forkortet setning som det flger en
leddsetning etter. Det forklarer ordsti llingen med adverbialet foran
verbalet (se side 134):
Kanskje (= det kan skje at) vi ikke kan komme.

Kanskje vi aldri finner ut av dette.
Konjunksjoner
Konj unksjoner binder sammen setninger og har ikke innflytelse p

ordstillingen:
Konjunksjon
Og
Men
s
Fortelt
subjekt/adverbial
n
de
i dag
verbal
kommer
vil
vil
Midtfelt
subjekt adverbial
han.
vi
ikke
ikke
dra.
dra.
131
132
Ikke foran subjektet

Det hender at adverbialet i midtfeltet kommer foran subjektet. Dette er
ganske vanlig hvis subjektet er et substantiv eller har et visst trykk.
Srlig i sprsml kommer ikke gjerne like etter verbalet:
Fortelt
subjekt/adverbial
Midtfelt
adverbial subjekt
verbal
Hvorfor
kommer
Kan
Er
har
ikke
ikke
ikke
ikke
familien din?
noen
lgor
jeg
hjelpe meg?
her idag?
tid til mer.
Flere adverbialer i sluttfeltet
Nr det er mange adverbialer til slutt i setningen, er rekkeflgen

vanligvis sted, tid, mte/rsak/flge:
De holdt seg
Han gikk
Sted
Tid
rsak/hensikt o.l.
inne
til byen
i dag
i gr
p grunn av det drlige vret.

for kjpe ski.
Leddsetninger
Noen ganger kan et setningsledd selv vre en setning. En setning som
er ledd i en helsetning, kaller vi en leddsetning. En leddsetning med et
verbal i presens eller preteritum m ogs ha et subjekt. En leddsetning
med verbalet i infinitiv har ikke noe subjekt.
Jeg vet
De spurte
Hun planla
Subjekt/leddsetning
At de kommer,
Hva du sier,
A g tur her
Objekt/leddsetning
at de kommer.
hvorfor vi ikke ville komme.
vre hjemme.
er sant.
er viktig.
er fint.
Kapittel11 Setninger
Det er sant
Det er viktig
Det er fint
Egentlig subjekt/leddsetning
at de kommer.
hva du sier.
g tur her.
Jeg kommer
De gikk p kino
Adverbial/leddsetning
nr jeg er ferdig p jobben.
selv om de var trtte.
Adverbial/leddsetning
Da jeg var liten,
Hvis du ikke vil g p kino,
133
bodde jeg i Afrika.

kan vi vre hjemme.
Nr leddsetningene kommer som frste ledd i en helsetning, kommer

verbalet i helsetningen like etter, p samme mte som nr et annet ord
str frst:
Fortelt
subjekt/adverbial
verbal
(Fr
Da jeg var liten,
Selv om de var trtte,
bodde
bodde
ville
Midtfelt
subjekt adverbial
jeg
jeg
de
ikke
verbal
Sluttfelt
objekt/predikativ adverbial
vre
Legg ogs merke til ordstillingen nr uttrykk som jeg synes, jeg tror,
han sa kommer sist i helsetningen:
Jeg synes at det er spennende.
Jeg tror at hun kommer senere.
Hun sier at dette er vanskelig.
Jeg synes ikke at de br slutte n.
Jeg tror ikke dette er riktig.
Det er spennende, synes jeg.

Hun kommer senere, tror jeg.
---7 Dette er vanskelig, sier hun.
---7 De br ikke slutte n, synes jeg.
---7 Dette er ikke riktig, tror jeg.
---7
---7
I setningene til venstre over ser vi at ikke har en tendens til komme
etter synes og tror selv om det logisk hrer hjemme i leddsetningen.
i Afrika.)
i Afrika.
hjemme.
134
l<apittelll Setninger
.
'
Ordstilling i leddsetninger
Leddsetninger har en litt annen struktur enn helsetninger. De innledes
som oftest med en subjunksjon, og leddene kan ha en annen rekkeflge
i frste del av setningen. Subjektet kommer frst i leddsetningen - etter
subjunksjonen. Deretter flger adverbial og verbal.
subjunksjon
(at)
hvorfor
selv om
hvis
subjekt
Midtfelt
adverbial
de
vi
de
du
verbal
kommer.
ville
var
vil
ikke
ikke
verbal
Sluttfelt
objekt/predikativ
adverbial
komme.
trtte.
g
p kino.
"En leddsetning med verbalet i infinitiv flger samme mnster, men har
ikke noe ledd p subjektplassen.
De planla g p ldno. Hun prvde ikke le av ham.
Helsetning:
subjunksjon
subjekt
Midtfelt
adverbial
ikke
aldri
verbal
g
le
f
verbal
Sluttfelt
objekt/predikativ
se
dem
adverbial
p kino.
av ham.
igjen.
Adverbialet kan trekkes inn i den overordede setningen, selv om det

logisk hrer hjemme i leddsetningen: Han hpet aldri f se dem igjen.
Substantiviske leddsetninger
Setninger som kan vre subjekt, objekt eller del av en preposisjonsfrase i en helsetning, kalles substantiviske leddsetninger. De kan vre
fortellende eller sprrende.
Fortellende leddsetninger innledes med at. Vi kan ofte slyfe at nr

leddsetningen er objekt.
(De kommer.)
At de kommer, er viktig.
Det er viktig at de kommer.
De sa (at) de kommer.
Jeg hper (at) de kommer.

Jeg er sikker p at de kommer.
De snakket om at de skulle komme.
Fortellende leddsetninger innledes med nr vi har verbal i infinitiv:
(De kommer.)
De hper komme.
Det er viktig for dem komme.
Sprrende leddsetninger innledes med om hvis de tilsvarer et sprsml

uten sprreord.
(Kommer de?) Jeg vet ikke om de kommer.
Jeg lurer p om de kommer.
Nr det er et sprsml med et sprrende adverb eller pronomen som er
utgangspunktet for leddsetningen, er sprreordet subjunksjon:
(Nr kommer de?)
(Hvorfor kommer de ikke?)
(Hva mente de?)
(Hvem er hun sammen med?)
Jeg vet ikke nr de kommer.

Jeg lurer p hvorfor de ikke kommer.
Jeg ville vite hva de mente.
De spr hvem hun er sammen med.
Hvilken str som subjunksjon sammen med et substantiv, og byes etter

det:
Jeg lurer p hvilken dag de kommer.
Jeg vet ikke hvilket fly de tar.
De spr hvilke bker de skal bruke.
Hvem, hva og hvilken + substantiv kan vre subjekt i sprsmlet. Da
kommer det inn et ekstra som i leddsetningen:
Hvem bor her?
De lurer p hvem som bor her.
Hva har skjedd?
Jeg vet ikke hva som har skjedd.
Hvilke bker er blitt borte? De vil vite hvilke bker som er blitt borte.
135
136
Vi kan ogs :fa andre endringer enn ordstillingen i leddsetningen. Verbalet

i leddsetningen pvirkes ofte av verbalet i helsetningen. Dersom verbalet
i helsetningen str i preteritum, vil ofte verbalet i leddsetningen ogs
st i preteritum. Dersom verbalet er sammensatt, er det hjelpeverbet
som str i preteritum:
(Hvor bor de?)
(Hva har skjedd?)
(Hvor skal de bo?)
Hun visste ikke hvor de bodde.

De lurte p hva som hadde skjedd.
Han spurte hvor de skulle bo.
Nr de substantiviske leddsetningene referer direkte tale eller sprsml,

vil ogs personlige pronomen og possessiver kunne bli endret:
(Er du glad?)
(Nr skal dere dra?)
Hun spurte om jeg var glad.

De ville vite nr vi skulle dra.
I direkte tale ser man verden fra perspektivet til den som snakker. I referat
eller indirekte tale ser man situasjonen ut fra den som forteller om det:
Per:
Kari, jeg elsker deg!
Kanjeg lne bilen din?
Kari:
Per sier at han elsker meg.
Per spr om han kan lne bilen min.
En annen forteller:
Per sier at han elsker henne.
Per spr om han kan lne
bilen hennes.
Adverbiale leddsetninger
Adverbialene i en helsetning er ofte en setning med subjekt og verbal.
Bde uttrykk for tid, rsak, betingelse og motsetning har ofte leddsetningsstruktur. Vi kan dele de adverbiale leddsetningene inn etter
betydning:
Tidssetninger kan fortelle om tidspunktet for handlingen i helsetningen.
De kan uttrykke bde fortid, framtid og samtidighet:
Da lyset gikk, ble de redde. Det ble stille da de hadde dradd.
Nr du kommer, kan vi ha selskap.
Du m komme fr vi flytter.
Du m ikke forstyrre henne mens hun arbeider.
rsakssetninger forteller hva som er grunnen til at noe skjer:
De kom for sent fordi bussen ikke kom.
Siden det var varmt, ville de g og bade.
Hensiktssetninger forteller om mlet for handlingen:
Hun sluttet jobbe overtid, slik at hun skulle f mer tid til familien.
Hun skrev en huskelapp, s hun ikke skulle glemme noe.
Betingelsessetninger forteller om noe som m skje for at innholdet i
resten av helsetningen kan realiseres:
Hvis det blir kaldt, kan vi g p skyter.
Hun vil hjelpe deg dersom du spr henne.
Betingelsessetninger kan ha form som en sprresetning:
Kommer du for sent flere ganger, fr du nedsatt karakter.
(=Hvis du kommer for sent, ... )
Hadde du ventet litt til, kunne du ha sittet p med meg.
(=Hvis du hadde ventet .. .)
Motsetningssetninger uttrykker at noe er annerledes enn man kunne
vente:
Han steller huset alene selv om han er over tti r.
Til tross for at de tjente godt, hadde de problemer med betale gjelda.
Flgesetninger forteller om konsekvensen av handlinger eller hendelser:
Bussen var s sen at de ikke rakk skolen.
Forholdene var veldig vanskelige, slik at de valgte flykte.
Sammenlikningssetninger uttrykker virkelige og tenkte
sammenlikninger:
Det gikk bedre enn jeg hadde ventet. Han var like lei som jeg var.
Han s ut som om han var syk. Han var s trtt som om han skulle
ha gtt ti mil.
Sammenlikningssetninger med jo -jo, jo - desto har en helt spesiell
ordstilling:
Jo mer de klager, jo verre blir det.
Jo mer jeg leser, dess mindre skjnner jeg.
Jo fortere jeg blir ferdig med dette, desto raskere kan jeg glemme det.
137
138
Adjektiviske leddsetninger
Adjektiviske setninger er ikke et eget setningsledd, men str som del av
et annet ledd, slik som adjektiv ofte gjr. Vi bruker nesten alltid som som
subjunksjon i en adjektivisk setning. Som str i stedet for et annet ord:
Jeg traff en mann som heter Magnus.
Jeg traff en mann som jeg kjenner.
Kjenner du mannen som vi hilste p?
(Mannen heter Magnus.)

(Jeg kjenner mannen.)
(Vi hilste p mannen.)
Nr som ikke er subjekt i leddsetningen, kan vi slyfe det:

Som er subjekt:
Vi skal beske noen som ikke kjenner oss.
Som er ikke subjekt: Vi skal beske noen (som) vi ikke kjenner.
Nr som str i stedet for et ord etter preposisjon, str preposisjonen

igjen alene:
Flyet (som) de kommer med, er forsinket. (De kom med flyet.)
Mannen (som) du snakket om, mtte p sykehuset. (Du snakket om
mannen.)
Stedsbestemmelser
Vi kan nesten alltid bruke som i adjektiviske setninger, men vi kan ogs
bruke der eller hvor med stedsuttrykk:
Hotellet der vi bodde, er veldig kjent.
Byen hvor jeg vokste opp, er veldig forandret.
Med som-setning m vi ha preposisjon:
Hotellet (som) vi bodde p, er veldig kjent.
Byen (som) jeg vokste opp i, er veldig forandret.
Tidsbestemmelser
I tidsuttrykk kan vi ha da:

Det ret (da) vi flyttet hit, var vinteren ekstra kald.
Jeg glemmer aldri den dagen (da) jeg traff henne.
Omskrivinger
Nr som str for et ord i genitiv, kan man i svrt formelt sprk bruke hvis,
men i nesten alle tilfeller lager vi heller omskrivinger uten adjektivisk
setning:
Kungfutse var en filosof hvis ideer har hatt stor innflytelse p stlig
tenkning. (Heller: Filosofen Kungfutses ideer har hatt stor innflytelse
p stlig tenkning.)
Nr setningen peker tilbake p hele setningen foran, kan man i eldre
sprk se konstruksjoner som:
Universitetet ble stengt, hvilket frte til store opptyer.
N sier vi heller:
Universitetet ble stengt, noe som frte til store opptyer.
Universitetet ble stengt, og det frte til store opptyer.
Infinitiv
En infinitiv med kan ogs knyttes til et substantiv som en adjektivisk

leddsetning:
De nsket seg ei hytte dra til i sommerferien. (som de kunne dra til ... )
Hun averterte etter noen studenter dele leilighet med. (som hun
kunne dele leilighet med)
Litt mer om ordstilling i leddsetninger

Vi har sett over at leddsetningene har en litt annen struktur enn
helsetningene. Det hender likevel at helsetningsstruktur blir brukt
i leddsetninger, srlig med at ogfordi som subjunksjon:
(De sier) at i dag kan de ikke komme.
(De kommer ikke) fordi n kan de ikke f fri flere ganger.
Betingelsessetninger som begynner med verb, har struktur som en

sprrende helsetning:
Kommer hun ikke snart, (m jeg g).
Hadde dere ikke sagt fra , (ville vi ikke ha visst noe om dette).
139
140
Det er ogs ganske vanlig at ikke str sammen med subjunksjonen frst
i en leddsetning:
Hvis ikke hun klarer eksamen, .... Selv om ikke alle er enige, .. . .
Det-setninger
Presentering
I noen setninger har vi to subjekter, et skalt forelpig subjekt, det, og
egentlig, logisk subjekt. Verbet er ofte vre:
Det har vrt mange turister her i r. Er det ulv i Norge?
I vr klasse er det mange amerikanere.
Finnes det forsikringsordninger p jobben?
I slike setninger er det forelpige subjektet det ndvendig.
Vi kan ogs ha presenteringssetninger med andre verbaler som komme,
sitte, g, ligge, st og en god del andre:
Det str visst litt mat p kjkkenbordet. I kjleskapet ligger det noen
plser. Det bor noen studenter her i grden. I dag kom det noen
turister hit.
I disse tilfellene kan vi ha mer eller mindre naturlige setninger uten det:
Noen plser ligger i kjleskapet. Noen turister kom hit i dag.
Presenteringssetninger bruker vi nr vi har et egentlig subjekt i ubestemt
form. Subjektet innholder ny informasjon, og det er en tendens til
ville plassere slik informasjon bakover i setningen. Det forelpige
subjektet det str p den normale subjektplassen i setningen.
En slik presentering kan ikke brukes nr det er et objekt i setningen.
Men ved bruke verb som tillater konstruksjonen som en slags
hjelpeverb, kan man utvide bruken:
Det satt noen ungdommer i kantina og sang gamle sanger.
Det str en far og venter p barna.
Det kom ei jente og laget maten.
141
Nr verbalet str i passiv, kan presentering brukes ved mange flere verb:
/
Aktiv
Passiv
De dyrket hvete.
Noen solgte l.
Folk drakk masse vin.
~
~
Presentering
Hvete ble dyrket.

l ble solgt.
Masse vin ble drukket.
~
~
Det ble dyrket hvete.

Det ble solgt l.
Det ble drukket masse vin.
"Nr subjektet er en substantivisk leddsetning, er det vanlig sette det

lenger bak i setningen og sette inn det p subjektplassen:
---.;. Det er bra at du sier fra.
At du sier fra, er bra.
---.;. Det er kjedelig bo p landet.
bo p landet er kjedelig.
Om de kommer i dag, er usikkert. ---.;. Det er usikkert om de kommer i dag.
I setninger med predikativ kan vi Ia. en konstruksjon med preposisjonen
med:
Fisk er sunt.* ---.;. Det er sunt med fisk.
Fiskeboller er godt.* ---.;. Det er godt med fiskeboller.
Utbryting
I en utbryting fr vi inn det som nytt subjekt og en form av vre som
nytt verbal. Det leddet som str etter Det er/Det var kan ha trykk, og
blir framhevet ved hjelp av denne konstruksjonen. Resten av setningen
gr inn i en leddsetning:
Utbryting
Per kom.
l dag skallrma holde foredrag.
Har du tegnet dette?
Bor du her?
Det var Per som kom.

Det er i dag lrma skal holde foredrag.
Det er lrma som skal holde foredrag i dag.
Er det du som har tegnet dette?
Er det dette du har tegnet?
Er det du som bor her?
Er det her du bor?
*Om intetkjnnsformen
i predikativet,
se side 111 .
Hvis (den frste delen av) verbalet i setningen str i presens, bruker vi
Det er. Hvis verbalet str i preteritum, bruker vi Det var:
Han bor her.
Han har bodd her.
Han bodde her.
Han skulle bo her.
Det er han som bor her.

Det er han som har bodd har.
Det var han som bodde her.
Det var han som skulle bo her.
Nr det er subjektet som brytes ut, fr vi en leddsetning med som.

Nr det er andre ledd enn subjektet som brytes ut, har vi vanligvis
en leddsetning uten som. Nr et adverbial er brutt ut, kan vi bruke at,
men det er vanligere ha leddsetning uten subjunksjon:
Han sa det i gr.
Det var han som sa det i gr.

Det var det han sa i gr.
Det var i gr (at) han sa det.
Denne setningstypen kan vi ogs bruke uten at leddet som brytes ut, har
spesielt trykk. Da kan setningen ha samme funksjon som presentering
(se over), nemlig gjre det mulig sette et subjekt i ubestemt form
lenger bak i setningen enn den vanlige subjektplassen:
Det er noen studenter som bor her i grden.
I dag var det noen turister som kom hit.
Med utbrytingskonstruksjonen kan vi ogs presentere ny informasjon

ved verb som tar objekt:
Ei ung jente laget maten. ~ Det var ei ung jente som laget maten.
En far venter p barna. ~ Det er en far som venter p barna.
Noen ungdommer sang gamle sanger. ~ Det var noen ungdommer som
sang gamle sanger.
Denne setningstypen er svrt vanlig nr det egentlige subjektet er
noen, mange eller andre kvantorer:
Mange har problemer.
Noen synes at ....
Ingen sa noe.
Mye er bra der.
Det er mange som har problemer.

Det er noen som synes at ... .
Det var ingen som sa noe.
Det er mye som er bra der.
Det er ogs vanlig lage sprsml med sprreord p denne mten:

Utbryting
Hvem er det som kommer?

Hva er det som skjer?
Hva var det jeg sa?
Hvem var det du snakket med?
Nr er det de kommer?
Hvem kommer?
Hva skjer?
Hva sa jeg?
Hvem snakket du med?
Nr kommer de?
Setn ingsfragmenter
I noen sammenhenger kan en bruke ufullstendige setninger av ulik art.
Bde subjekt og verbal kan utelates i korte meldinger og beskjeder. Det
samme ser vi i overskrifter. Utelatelse av et verb, ofte en form av vre
eller bli, er svrt vanlig:
Nydelig vr h~r. Ringer deg i kveld!
Vanskelig for barn i indre by. Brann i den gamle bebyggelsen.
Nordmann arrestert. Forhandlingene slutt. Flygere i streik.
Statsrden for sent til viktig mte.
Mange typer utbrudd og faste uttrykk eller ordtak er ufullstendige
setninger:
S flott! For et vr! Jo flere kokker, dess mer sl.
Svar
I svar kan mange ledd utelates. Ut fra sprsmlet kan man slutte seg til
hele innholdet av svaret:
Har bussen gtt?
Nr kommer du?
Hvordan er maten der?
Tror ikke det.

Klokka fem.
Ikke s verst.
Vi har ogs spesielle svarord for svare p sprsml uten sprreord:

Er det riktig?
Er det riktig?
Er det ikke riktig?
Er det ikke riktig?
Ja (det er riktig).
Nei (det er ikke riktig).
Jo (det er riktig).
Nei (det er ikke riktig).
143
144
Kapittel 11 Setninger
Nr vi har ikke eller andre negative ord i sprsmlet, bruker vi jo i

stedet for ja:
Kommer hun ofte p besk? Ja (det gjr hun - hun kommer p besk).
Kommer hun aldri p besk? Jo (det gjr hun - hun kommer p besk).
Vi kan ogs bruke svarordene nr vi kommenterer fortellende setmnger:
Det er fint bo i byen.
Det er fint bo i byen.
Ja, veldig.
Nei, det synes ikke jeg.
Nr setningen inneholder ikke eller et annet nektende adverb, svarer vi

jo for uttrykke uenighet:
Vannet er ikke s kaldt. Jo (det synes jeg.- Jeg synes vannet er kaldt) .
De kommer neppe i dag. Jo (det tror jeg de gjr. - Jeg tror de kommer).
Vi bruker nei nr vi er enige:
Vannet er ikke s kaldt.
De kommer neppe i dag.
Nei (det er ganske bra. Jeg er enig i at

vannet ikke er kaldt).
Nei (de gjr nok ikke det. Jeg er enig i at
de antakelig ikke kommer) .
Ofte bruker vi andre smord sammen med svarordene:

Kommer du i morgen?
Du kommer vel i morgen?
Ja da.
Ja da.
Kommer du ikke i morgen?

Er du syk?
Du er vel ikke syk?
Jo da.
Nei da.
Nei da.
Man bruker ja da, jo da, nei da som beroligende, forsikrende svar. Man
gir det svaret sprreren hper p. Med et irritert tonefall kan slike svar
ogs uttrykke en viss utlmodighet eller irritasjon.
Dersom vi gir et annet svar enn det sprreren hper p, kan vi ikke
bruke da i svaret:
Kommer du ikke i morgen?
Er du syk?
Nei (jeg har dessverre ikke tid).

Ja, dessverre.
Ja vel og nei vel bruker vi for bekrefte at vi har oppfattet en beskjed.
Vi svarer med nei nr det str ikke i setningen foran:
Eksamen blir fredag den 13. mai.

Det blir ikke undervisning i morgen.
Ja vel.
Nei vel.
A ja og nei bruker vi p omtrent samme mte, ofte med uttrykk for

flelser som skuffelse eller overraskelse:
Svigermor kommer ikke p besk.
Jeg har ftt ny beskjed.
nei.
ja.
Partisippkonstruksjoner
Perfektum partisipp er svrt vanlig i overskrifter der hjelpeverbet er
utelatt:
Mann skadet av elg. Syklist truffet av trikken. Forhandlingene utsatt.
Perfektum partisipp kan ogs brukes som en slags forkortet setning:
De bodde i ei hytte, (som var) laget av gamle kasser.
Jeg bruker vanlig kjttdeig, (som er) blandet med mye krydder.
I moderne norsk er det ikke vanlig bruke presens partisipp i
setningsliknende konstruksjoner som:
Han satt p trappa, tenkende p alt og ingenting.
N er det vanligst med leddsetning:
- mens han tenkte p alt og ingenting.
145
146
velser finner du i
arbeidsboka side
141-158.
Kapittel12 Sammenbinding av setninger
Kapittel12 Sammenbinding av
setninger
Setningene i en tekst bindes sammen ved hjelp av ulike ord, og forholdet
mellom setningene kan vre av ulike art. For eksempel kan en setning
inneholde informasjon som kommer som et tillegg til det foregende, eller
den kan uttrykke et motsetningsforhold mellom innholdet i setningene.
Det kan vre et tidsforhold mellom hendelsene som beskrives, eller
det kan vre ulike typer rsaksrelasjoner.
Tillegg
Konjunksjonene og og bde - og binder sammen ord og setninger:
Per og Kari kommer. Bde Per og Kari kommer.
Han bde jobber og skriver bker.
Per jobber i hagen, og Kari maler huset.
Det er ogs mulig knytte sammen mer enn to ledd.
Bde Per og Kari og barna deres kommer.
I skrift vil vi ofte erstatte og-ene (unntatt det siste) med et komma:
De fikk undervisning bde i norsk, tysk, matte, kjemi og gymnastikk.
Samt kan brukes nr man legger til et ekstra ledd:
De har hus og hytte samt en stor seilbt.
De fikk masse god mat, samt viner som passet til.
Pluss kan ogs brukes p samme mte:
Ta med mat fra hjemlandet. Pluss noe drikke.

Det er tjue i gruppa, pluss fire stykker p venteliste.
~--
~~
..
~----~-------------~
Kapittel 12 Sammenbinding av setninger

Adverbialer som dessuten, dertil, i tillegg kan vise at vi kommer med et
tillegg:
Han har jobb om dagen, og dessuten skriver han bker om kvelden.
De serverte italiensk pizza. Dessuten fikk vi en fantastisk vin .
Hun snakker flytende arabisk og fransk. I tillegg forstr hun engelsk og
italiensk. De eier hus i byen og hytte p fjellet. Dertil kommer en leilighet
i Paris. (Skriftlig)
Ved oppramsing kan vi binde setningene sammen med disse adverbialene:
For det frste m du ... For det andre ... For det tredje ...
Jeg kan ikke bli med deg til Kina. For det frste har jeg ikke tid. For
det andre har jeg ikke rd, og for det tredje kan jeg ikke dra fra
familien min.
Ogs kan st til et ledd: Per liker seg ved sjen. Ogs Kari trives der.
Men det er svrt vanlig plassere ogs i midtfeltet (se side 130) uansett
hvilket ledd ordet str til:
Per liker seg ved sjen. Kari trives ogs der.
Per liker seg ved sjen. Han trives ogs p fjellet.
Ogs kan ogs st til slutt:
Per liker seg ved sjen. Han liker seg p fjellet ogs.
Han drikker vann.

Han liker ikke l.
Jeg drikker ogs vann.

Jeg liker heller ikke l.
Nr det er ikke i setningen, kan vi ikke bruke ogs. Vi bruker heller

ikke eller ikke heller. Ordstillingen kan variere:
Per liker seg ikke ved sjen.
Per liker seg ikke ved sjen.
Det gjr ikke Kari heller.

Det gjr heller ikke Kari.
Heller ikke Kari liker seg sjen.
Kari liker seg ikke heller ved sjen.
Kari liker seg heller ikke ved sjen.
Han liker seg heller ikke p fjellet.
Han liker seg ikke p fjellet heller.
147
148

Slike negative setninger kan bindes sammen med konjunksjonen
verken - eller:
Verken Per eller Kari liker seg ved sjen.
Per liker seg verken ved sjen eller p fjellet.
Motsetning
Konjunksjonen men knytter sammen setninger og ord:
De hadde drlig tid, men de ville ikke ta fly.
Hun liker reise, men ikke med fly.
Det var overraskende, men sant.
Flere subjunksjoner innleder leddsetninger som uttrykker en motsetning:
Selv om de hadde drlig tid, ville de ikke ta fly.
Til tross for at de hadde drlig tid, ville de ikke ta fly.
Skjnt de hadde drlig tid, ville de ikke ta fly. (Mest skriftlig)
Han liker fly, mens hun foretrekker toget.
Adverbialer som uttrykker en motsetning mellom innholdet i to

setninger, er:
De hadde drlig tid. Likevel ville de ikke ta fly.
De hadde drlig tid. De ville imidlertid ikke ta fly. (Mest skriftlig)
Enda sterkere markeres motsetningen ved disse adverbialene:
Hun har flyskrekk
Hun har flyskrekk.
Hun har flyskrekk.
Hun har flyskrekk.
Ikke desto mindre bestilte hun flybillett.

Til tross for det bestilte hun flybillett.
Trass i det bestilte hun flybillett.
Tross det bestilte hun flybillett.
Adverbialene p den ene siden -p den andre siden brukes nr to

motstridende synspunkter settes opp mot hverandre:
P den ene siden har hun lyst til reise jorda rundt. P den andre
siden har hun flyskrekk.
P den ene siden har han lyst p den nye jobben i utlandet. P den
andre siden vil han helst bli boende der de bor.
Tidsforhold
Handlinger som flger etter hverandre
Nr vi forteller at to handlinger flger etter hverandre, kan vi bruke
adverbialer for knytte sammen to helsetninger. De samme uttrykkene
kan brukes i fortid og i framtid:
Frst spiste vi.
S danset vi.
Etterp danset vi.
Etter det danset vi.
Deretter danset vi.
Frst skal vi spise.

S skal vi danse.
Etterp kan vi danse.
Etter det kan vi danse.
Deretter skal vi danse.
Leddsetninger innledes av subjunksjoner som etter at, da, fr, nr:

Da vi hadde spist, danset vi.
Etter at vi hadde spist, danset vi.
Straks vi hadde spist, begynte vi danse.
Nr verbalet i helsetningen er i preteritum (danset, begynte), har vi ofte
preteritum perfektum i leddsetningen (hadde spist i eksemplene over).
Det markerer at spisingen var ferdig fr dansingen begynte.
I framtid har vi ofte presens perfektum (har spist) i leddsetningen:
Nr vi har spist, skal vi danse.
Etter at vi har spist, kan vi danse.
Straks vi har spist, kan vi begynne danse.
Nr vi nevner den siste handlingen i leddsetningen, bruker vi
subjunksjoner somfr og innen:
Fr vi danset, spiste vi.
Dere m pusse opp leiligheten fr dere selger den.
Innen hun begynner jobbe, m hun lre mer om databehandling.
De samme ordene kan vre preposisjon i en preposisjonsfrase og
subjunksjon i en leddsetning:
Vi m lese fr eksamen.
Vi m lese fr vi skal ha eksamen.
(jr - preposisj on)

(jr- subjunksjon)
149
150

Jeg skal lre dette innen jul.
Jeg skal lre dette innen jula kommer.
Vi blir her til neste mned.
Vi blir her til vi har funnet noe annet.
Med etter er det tre muligheter. Nr det er samme logiske subjekt for
begge handlingene, kan vi bruke etter ha +perfektum partisipp:
Etter ha spist danset vi. Nr det flger en leddsetning etterp, m vi
ha etter at:
Etter at de hadde spist, ....

Etter ha spist ... .
Etter middag ... .
Etter eksamen fikk hun jobb.

Etter ha tatt eksamen fikk hun jobb.
Etter at hun hadde tatt eksamen, fikk hun jobb.
Samtidige handlinger
Vi kan bruke adverbialer som:
Hun gjorde lekser, og samtidig hrte hun p radioen.
Jeg skal ta oppvasken, s kan du slappe av imens.
Flere og flere blir millionrer. P samme tid ker fattigdommen.
Det var krig i landet. Da var nden stor.
Nr handlingene skjer p samme tid og varer en stund, kan vi bruke
leddsetninger som begynner med mens eller samtidig som:
Mens han laget mat, kikket de andre p fotballkamp p tv.

Jeg kan vaske opp mens du slapper av.
Jeg liker hre p musikk samtidig som jeg gjr lekser.
Nr handlingene er kortvarige, kan vi bruke leddsetninger innledet med
idet og i samme yeblikk som:
Idet de pnet dra, kom det et kraftig lyn.

I samme yeblikk som hun tente lampa, gikk strmmen.

Adverbialer som uttrykker omtrent det samme, er:
De satt i hagen og drakk kaffe. Plutselig brt uvret ls.
Han satte fram maten. I samme yeblikk ringte telefonen.
Han satte fram maten. I det samme ringte telefonen.
Gjentatte handlinger
Subjunksjonen nr kan innlede leddsetninger som forteller om gjentatte
handlinger eller tilstander bde i fortid, ntid og framtid:
Nr det regnet, var vi for det meste inne.
Nr jeg gjr lekser, hrer jeg p radio.
Nr det er krig, fr sivilbefolkningen problemer.
Nr dagene blir lengre, kan vi vre mer ute.
Subjunksjonene da og nr
Da jeg hadde sendt brevet, angret jeg.
Nr jeg fr barn, vil jeg jobbe litt mindre.
(en gang i fortid)

(framtid)
Nr det er pent vr, gr vi tur i parken.

Nr det var pent vr, gikk vi tur i parken.
(gjentakelse, ntid)
(gjentakelse, fortid)
Noen ord kan opptre bde som subjunksjon og adverbial. Det har
konsekvenser for ordstillingen.
De kom hjem fra Hellas. Da ble det stor fest.
(Da er adverbial og flges av verbalet.)
Det ble stor fest da de kom hjem fra Hellas.
(Da er subjunksjon og flges av subjektet.)
Fr var hun lrer. N er hun konsulent.
(Fr er adverbial og flges av verbalet.)
Fr hun ble konsulent, var hun lrer.
(Fr er subjunksjon og flges av subjektet.)
151
152
Arsaksforhold
Flge
Vi kan uttrykke at en handling er en konsekvens, en flge av en annen.
Det kan vi gjre ved hjelp av adverbialer som:
Det var tke.
Det var tke.
Det var tke.
Det var tke.
Derfor kunne ikke flyet lande.

Av den grunn kunne ikke flyet lande.
Flgelig kunne ikke flyet lande. (Skriftlig)
Som en flge av det kunne ikke flyet lande.
Vi kan binde sammen to helsetninger ved hjelp av konjunksjonen s:

Det var tke, s flyet kunne ikke lande.
Maten var sterk, s de klarte nesten ikke spise den.
Vi kan ogs bruke leddsetninger som inneholder flgen av det som sies
tidligere i helsetningen. Subjunksjoner som brukes, er slik at og s- at.
S- at m ha et ord mellom de to delene av subjunksjonen:
Det var tke, slik at flyet ikke kunne lande.
Det var s mye tke at flyet ikke kunne lande.
Maten var s sterk at de nesten ikke klarte spise den.
Vi kan ogs ha verbaler som forteller om flgen:
Den tykke tka frte til at flyet ikke kunne lande.
De glatte veiene frte til kaos i trafikken.
Den tykke tka gjorde at flyet ikke kunne lande.
rsak
Vi kan forklare rsaken til at noe (ikke) skjedde, ved hjelp av to
helsetninger bundet sammen med for.
Flyet kunne ikke lande, for det var tke.
De klarte nesten ikke spise maten, for den var s sterk.
Mange subjunksjoner innleder leddsetninger som gir uttrykk for rsak:
Flyet kunne ikke lande fordi det var tke.
Flyet kunne ikke lande ettersom det var tke. (Formelt)
Siden det var tke, kunne ikke flyet lande.

I og med at det var tke, kunne ikke flyet lande.
Flyet kunne ikke lande p grunn av at det var tke.
Siden og i og med at bruker vi mest nr vi
kjenner til rsaken. Leddsetninger med disse
subjunksjonene str ofte frst i helsetningen,
men kan ogs st sist. Leddsetninger med
fordi str oftest til slutt i helsetningen, men
kan ogs st foran.
De dro til stranda fordi det var varmt.

Siden det var s varmt, dro de til stranda.
Det var s varmt. Derfor dro de til stranda.
Da og nr er vanligvis subjunksjoner i tidssetninger, men kan ogs

uttrykke rsak:
Da vi ikke har mottatt Deres betaling, .. .. (svrt formelt)

Nr du aldri er hjemme, fr vi ikke snakket sammen. (= siden, fordi)
Preposisjonsfrasen p grunn av+ substantiv er et vanlig adverbial for

uttrykke rsak:
P grunn av tke kunne ikke flyet lande.
De kom ikke p jobb p grunn av togstreik.
Adverbet nemlig viser at setning nummer to er en forklaring p setning

nummer en:
Flyet kunne ikke lande. Det var nemlig tke.
De kom ikke p jobb. Det var nemlig togstreik.
Verb som brukes i en slik sammenheng, er komme av og skyldes:
Flyet er forsinket. Det kommer av at det er tykk tke.
Jeg klarte nesten ikke spise maten. Det kom av alt krydderet.
Flyet er forsinket. Det skyldes tykk tke.
Jeg klarte nesten ikke spise maten. Det skyldtes at den var s sterk.
Henge sammen med, ha gjre med uttrykker ogs en rsakssammenheng:
Skolen fikk gode resultater i r. Det henger sammen med de nye

opptaksreglene.
Mange sykepleiere slutter i yrket. Det har med lnnsforholdene gjre.
Eller: Det har gjre med lnnsforholdene.
153
154
Hensikt
Leddsetninger med for at og s uttrykker en hensikt, et forml:
De ville ta fly for at de skulle komme fortere fram.
De ville ta fly s de ikke skulle bruke s lang tid.
r:: ...
Hvo rfor?. ror
Nr det logiske subjektet er det samme for begge handlingene, bruker

vi vanligvis preposisjonsfrasenfor + infinitiv. Ikke kan komme
mellom for og .
De ville ta fly for komme fortere fram.
Hun ville begynne p kurs for lre spansk.
De ville ta fly for ikke bruke s lang tid.
Hun tok notater for ikke glemme det han sa.
Ellers bruker vi gjeme substantiv som formlet, hensikten, tanken, planen:
De ville ta fly. Hensikten var komme fort fram.
Hun ville ta konomisk utdannelse. Mlet var f en god jobb.
Verbaler som forteller om hensikt, er ofte i presens perfektum:
Vi har planlagt flytte. Jeg har tenkt prve.
Betingelse
Mange subjunksjoner kan innlede leddsetninger som uttrykker betingelse:
Hvis du vil komme hit, kan jeg hjelpe deg.
Vi kommer dersom det ikke blir sn.
Vi kommer s sant det ikke blir sn.
Jeg skal hjelpe deg p betingelse av at du frst prver selv.
I tilfelle jeg ikke kommer, m du ringe.
Mest skriftlig brukes disse uttrykkene:
I fall du ikke hrer mer fra dem, m du ta kontakt.
S framt de gjr sin del, klarer vi bli ferdige.
Om innleder vanligvis en sprrende leddsetning (side 135), men kan
ogs bety hvis/dersom og innlede betingelsessetninger: Om du vil, kan
jeg hjelpe deg.

Negative betingelser kan uttrykkes p samme mte med ikke i
leddsetningen. Men ikke kan ogs st sammen med subjunksjonen:
Hvis du ikke kommer, blir hun skuffet. (vanlig leddsetningsstruktur)
Hvis ikke du kommer, blir hun skuffet. (ikke foran subjektet)
Dersom ikke vi ses i morgen, m du ha god tur.
Dessuten har vi egne subjunksjoner for negative setninger; med mindre,

uten at og uten :
Vi rekker det ikke med mindre vi tar fly.
Med mindre de ber oss, kan vi ikke komme.
De kommer ikke uten at du inviterer dem.
De kommer ikke uten bli invitert.
Hvis ikke kan fungere som et adverbial p samme mte som ellers:
Jeg m ta fly. Hvis ikke kommer jeg for sent.

Jeg m ta fly. Ellers kommer jeg for sent.
Du m invitere dem. Hvis ikke kommer de ikke.
Du m invitere dem. Ellers kommer de ikke.
Bare brukes ofte i betingelsessetninger, enten sammen med hvis eller
alene . I muntlig sprk er det vanlig putte inn en ekstra s etter
leddsetningen. S har ingen betydning for ordstillingen:
Hvis du bare gjr din del, s klarer vi det.

Hvis bare du gjr din del, s klarer vi det.
Bare du gjr din del, s klarer vi det.
Leddsetningen som uttrykker en betingelse, har ofte form som et

sprsml:
Gjr du din del, s klarer vi resten.
Blir det ikke pent vr, s kommer vi ikke.
Hadde du ventet, s kunne vi ha tatt flge.
155
156
Sammenlikninger
Likhet
Nr vi uttaler at noe er likt, kan vi bruke like(- som). Det m st et
ord - vanligvis et adjektiv - mellom like og som. Legg merke til at
adjektivene m st i flertall etter like i eksemplene til hyre:
Kari er like gammel som Per.
Kari og Per er like gamle.
Den lille tv-en er like dyr som den store. Tv-ene er like dyre.
Det nye huset er like stort som det gamle. Husene er like store.
Denne jakka er like varm som den andre. Jakkene er like varme.
Vi kan sammenlikne handlinger p samme mte, med et adverbial
mellom like og som . Adverbet har imidlertid ikke noen flertallsform:
Du snakker like godt norsk som henne.
Han jobber like hardt som henne.
Dere snakker norsk like godt.

De jobber like hardt.
Samme str foran et substantiv:

Denne tv-en har samme pris som den andre.
Tv-ene har samme pris.
Den billige jakka har samme kvalitet som den dyre.
Jakkene har samme kvalitet.
Pronomen str normalt i objektform:
Han er like flink som deg. Hun er omtrent like gammel som meg.
Dersom pronomenet er subjekt i en leddsetning etter som , bruker vi
helst subjektform:
Han er like flink som du er. Hun er omtrent like gammel som jeg er.
Et substantiv med artikkel kan bety p samme mte som:
Han snakker som en katolikk. (Men han er ikke katolikk.)
(P samme mte som et barn.)
Hun grt som et barn.
Han snakker som en utlending. (Slik man venter at en utlending snakker.)
Forskjell
Hvis noe ikke er likt, bruker vi ikke s - som:
Kari er ikke s gammel som Per.
Det nye huset er ikke s stort som det gamle.
Denne jakka er ikke s varm som den andre.
Komparativ av adjektiv og adverb+ enn er en vanlig mte uttrykke
sammenlikning p:
Den grnne jakka er tykkere enn den gr. Den gr jakka er tynnere
enn den grnne. Kari er yngre enn Per. Per er eldre enn Kari.
Det nye huset er mindre enn det gamle. Det gamle huset er strre enn
det nye.
Pronomen har objektform: Han er eldre enn henne.
Du snakker bedre norsk enn meg.
Det kan ogs flge en leddsetning etter enn:
Vi hadde en bedre ferie i r enn vi hadde i fjor .
Hun er eldre enn jeg trodde.
Det ble dyrere enn jeg hadde ventet.
De snakker bedre norsk enn jeg gjr.
Komparativ + enn
Dette var bedre enn jeg trodde.
Superlativ bruker vi nr vi snakker om den som har en egenskap i

hyere grad enn alle de andre. Ofte flger det en preposisjonsfrase
etter superlativen, som viser hvilken gruppe vi har sammenliknet
innenfor:
Hun er eldst i familien. Han er flinkest i klassen.
Hun snakker best norsk av alle.
Vi bruker superlativ selv om vi bare sammenlikner to:
Per er eldre enn Kari. (komparativ + enn)
Per er eldst. (superlativ)
Det er bedre lage mat selv enn spise ute. (komparativ + enn)
Det er best lage mat selv. (superlativ)
Den indiske maten smaker bedre enn den norske. (komparativ + enn)
Den indiske maten smaker best. (superlativ)
157
158

Det samme gjelder i sprsml:
Hvem er eldst, Per eller Kari?
Hva liker du best, spise ute eller lage mat selv?
Hvilken by er strst, Trondheim eller Bergen?
Andre sammenlikningsuttrykk
Vi bruker som i mange metaforiske uttrykk:
Han svmmer som en fisk. Han ble hvit som et laken.
Han er fattig som en kirkerotte. Du er sta som et esel.
Som om bruker vi foran en leddsetning som sier hvordan noe
tilsynelatende er:
Han snakker som om han eier stedet.

Hun oppfrer seg som om hun er sjef her.
Jo -jo, jo - dess, jo - desto, dess - dess, desto - desto med komparativ
kan vi bruke for knytte sammen setninger.
Jo mer du maser, jo verre blir hun.
Dess mer jeg leser, dess mindre forstr jeg.
Ofte har vi ikke en komplett setning: Jo flere kokker dess mer sl. Jo
flere som kommer, desto bedre for oss.
Tegnsetting
Punktum(.)
Punktum er det viktigste skilletegnet i en tekst. Vi setter punktum for
markere at en fortellende helsetning er ferdig. Etter punktum kommer
det stor bokstav:
Det var en varm dag. Alle satt i skyggen og drakk kaldt l.
Vi bruker ogs punktum etter ordenstall: 17. mai, 4. etasje.
Datoer skrives med punktum etter dag og mned: 15.05.201 O.

Det er ogs vanlig med punktum ved mange forkortelser:
bl.a. (blant annet), m.m. (med mer),feks. (for eksempel),

fKr . (fr Kristus), m.a.o. (med andre ord), osv. (og s videre),
pga. (p grunn av), mht. (med hensyn til)
Ord for ml har ikke punktum ved forkortelser: kr (kroner), kg (kilo),
m (meter), l (liter)
Det er vanlig med punktum ved klokkeslett: 7.10, 8.45.
pningstid: 10.00- 14.30
Vi har ikke punktum ved tusentall: 20 000, 150 000
Sprsmlstegn (?)
Sprsmlstegn bruker vi etter direkte sprsml med eller uten sprreord.
Et svar eller en annen type ny setning etter sprsmlet begynner med
stor bokstav:
Kommer du? Ja da.
Hvor er du? Her.
Dersom sprsmlet er en replikk, kommer utsagnsverbet med liten
bokstav: Kommer du ? spurte hun. Hvor er du? ropte de.
Vi bruker ogs sprsmlstegn for indikere sprrende tonefall selv om
setningen ikke har sprresetningsstruktur:
Du kommer vel i morgen? Det gr bra, hper jeg? Du kommer i morgen?
Det gjelder ogs enkeltord som: Ok? Alt i orden?
Men vi bruker ikke sprsmlstegn etter sprrende leddsetninger. Da
markeres slutten av helsetningen med punktum:
De spr om vi kommer. Hun lurer p hvor du bor.
159
160
Komma(,)
Komma setter vi mellom to like setninger som bindes sammen av og,
men, for eller s:
To helsetninger:
Det regnet forferdelig, og ingen hadde lyst til g ut.
Det var en vanskelig eksamen, s alle elevene klaget etterp.
To leddsetninger:
De sa at de mtte g, og at de skulle komme tilbake senere.
De kjpte et hus som ser koselig ut, men som ikke er ordentlig isolert.
Dersom subjunksjonen ikke gjentas, bruker vi ikke komma:
De kjpte et hus som ligger ved sjen og ser koselig ut.
Foran men setter vi komma selv om det ikke er en hel setning etter:
Han er gammel, men sprek.
Komma setter vi etter en leddsetning:
Etter at de hadde handlet, satte de seg p en kafe.
Da jeg var liten, snakket jeg tre sprk.
Det gjelder ikke dersom leddsetningens verbal er en infinitiv:
Etter ha handlet satte de seg p en kafe.
For klare jobben mtte hun ta etterutdannelse.
Hvis et ledd er langt, og vi vil markere en tydelig pause, kan vi sette
komma, selv om leddsetningen ikke inneholder subjekt:
Etter ha handlet i timevis i overfylte butikker, satte de seg p en kafe.
Hvis vi velger bruke komma for markere en ekstra pause, kan det f
flger for ordstillingen. Normalt er flgende setninger uten komma:
Dessverre hadde vi ikke rd til dra.
Heldigvis fikk vi hjelp da alt s mrkt ut.
I USA kan jeg kjre bil.
Hvis vi vil markere pause, kommer ikke verbalet like etter adverbialet.
Vi begynner liksom setningen p nytt:
Dessverre, vi hadde ikke rd til dra.
Heldigvis, vi fikk hjelp da alt s mrkt ut.
I USA, der kan jeg kjre bil.
Nr leddsetningen kommer til slutt i helsetningen, har vi vanligvis ikke
komma:
Jeg snakket tre sprk da jeg var barn.
Det er alltid komma etter en som-setning -hvis den ikke str til slutt i
en helsetning slik at det blir punktum etter:
Den bilen (som) hun nsket seg, var altfor dyr.
Komma setter vi bde foran og etter innskudd:
Dette er, tror jeg, det verste jeg har sett.
Hun er, som du vet, gift med min bror.
Komma setter vi ogs etter tiltale, etter replikker og ofte etter svarord:
Per, kom hit! Jeg er her, svarte han.
Kommer du? Ja, det gjr jeg.
Ved oppramsing setter vi komma der vi ikke har og:
Per, Pl og Espen dro av grde.
Vi trenger ris, tomater, vin og frukt.
Komma har vi foran desimaler: 20,5 grader, kroner 75,50.
Utropstegn (!)
Utropstegn brukes for markere flelse. Utsagnet er ment som et utrop.
Setningen kan vre en imperativ, eller den kan ha form som fortellende
eller sprrende setning:
Vent! Stopp! N sitter dere stille!
Tror du meg ikke! Hadde jeg visst dette fr!
162

Det skal vre stor bokstav i en ny setning etter utropstegn, men liten
hvis det flger et utsagnsverb: Vent! ropte de. Sitt stille! tordnet lreren.
Kolon(:)
Kolon pner for det som kommer etterp. Det som kommer etter kolon,
er som oftest eksempler for illustrere det man har sagt i setningen
foran. (Se utallige eksempler her i boka.)
Ofte kommer det direkte sitat etter kolon:
Hun s p ham og sa: Det vil jeg aldri gjre!
Vi skriver stor bokstav etter kolon nr setningen eller sitatet er fullstendig.
Nr det er en oppramsing av enkeltord, bruker vi liten bokstav:
Finn fram: egg, mel, sukker og salt.
Stikkordregister
163
Stikkordregister
Denne lista er et tillegg til innholdsoversikten foran i boka. Den kan gi hjelp til
finne fram til emner som ikke nevnes i innholdsfortegnelsen, eller emner som
behandles flere steder. Her kan man ogs f hjelp til finne fram til nye termer
i grammatikken. Frste del er en alfabetisk oversikt over noen grammatiske
emner, andre del er enkeltord som ofte byr p utfordringer i norskundervisningen. Tallene viser til siden der et emne tas opp.
Grammatiske emner
Adjektiv, bestemt form 33, 34, 38, 40, 46
Adjektiv brukt som substantiv 40, 106
Bestemt artikkel 33, 44, 46
Demonstrativer 44, 46
Det-setninger l 08, 140
Eiendomspronomen, se Possessiver
Fortidsfuturum, se Preteritum futurum
Futurum, se Presens futurum
Imperativ 74, 126, 130
Infinitiv 57, 105, 109, 111, 116, 120, 139
Komparativ 37, 53, 88, 157
Kondisjonalis, se Preteritum futurum
Modale verb 67, 125
Modale adverb 83, 119, 128
Perfektum, se Presens perfektum
Perfektum infinitiv 67, 150
Perfektum partisipp 77, 78, 145
Pluskvamperfektum, se Preteritum
perfektum
Possessiver 47, 50
Presens 57, 58, 70, 118, 119
Presens futurum 57, 65, 70, 120
Presens partisipp 76, 77, 123
Presens perfektum 57, 59, 63, 64, 70, 118,
121
Preteritum 57, 59, 64, 121, 124, 136
Preteritum futurum 57, 66, 70,122, 125
Preteritum perfektum 57, 66, 70, 122, 125
Ppekende pronomen, se Demonstrativer

Refleksive pronomen 23, 25, 74, 117
Refleksive possessiver 48
Som-setninger 45, 138, 142
Sprreord 27, 84, 116, 135
Sterke verb 62
Substantiv, u/bestemt form l O, 14, 46, l 07,
108, 114
Superlativ 37, 53, 88, 111, 156
Svake verb 59
Tall; grunntall 50
Tall, ordenstall 35
Ubestemt artikkel 8, 41, 112, 115, 156
Utellelig 13, 41, 52
Varighet 122
nsker 125
Enkeltord
all, alt, alle 56
annen 34,35
av 41, 53, 73, 96, 99, 100
begge 54
bli 70, 101, 124
bde- og 102, 146
derfor 152
det23,26,44,46, 107,108,140
enn 38, 97, 137, 157
Stikkordregister
for , preposisjon 91 , 95, 99, 100, 154

for , konjunksjon l 02, 152
fordi 104, 152
f- frre 52, 53
f , verb 101 , 124
heller 83 , 88, 147
hjem/me 82
ikke 85 , 128, 139, 134, 140, 144, 147
ingen, ingenting 55
jo, adverb 83
jo, subjunksjon 137, 143, 158
jo, svarord 143
kommer til 120
kanskje 131
lenger 88
liten 34
lite, litt 52, 85
man 26, 49
mange 52
mye 52, 85, 88,
noe/n 52, 54
ogs 87, 147
om , preposisjon 90
om , subjunksjon l 03 , 135
p 90, 93 , 96,123
seg 23 , 24, 74, 117
sin 48
ska/65 , 67 , 72, 120, 125
som 97, 103 , 112, 137, 138, 156, 158
synes 69, 133
s 102, 104, 137, 152, 154
ti/17, 91 , 94, 96, 98, 99, 100, 117
vre 63, 70, 72, 101 , 124
Vr s snill! 126
Kirsti Mac Donald
Norsk grammatikk
o
NORSK SOM ANDRESPRAK

Norsk grammatikk. Norsk som andresprk gir en systematisk oversikt
over norsk grammatikk, med vekt p beskrive de grammatiske strukturene
og bruken av de ulike formene i et andresprksperspektiv. Teoriboka og
arbeidsboka er nrt knyttet sammen.
For ha utbytte av lreverket m man kunne en del norsk.
Lrere som underviser i faget, vil ogs ha nytte av lreverket.
Norsk grammatikk. Norsk som andresprk bestr av
teoribok
arbeidsbok
www.norskgrammatikk. cappelendamm.no
- gratis nettsted med fasit til arbeidsboka og velser
Boka er en revisjon av Norsk grammatikk for fremmedsprklige fra 1999.
ISBN 978-82-02-29254-6
11 11111 11111 111111 111111
9 788202 292546
(/\l'l'E"LEN Dj\MM
www.cappelendamm .no

Kirsti Mac Donald - Norsk grammatikk - norsk som andresprаk- Teoribok - 2009

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

You might also like

Kirsti Mac Donald - Norsk grammatikk - norsk som andresprаk- Teoribok - 2009

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Kirsti Mac Donald - Norsk grammatikk - norsk som andresprаk- Teoribok - 2009

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

\'', .

NORSK SOM ANDRESPRAK

CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2009

Preposisjoner danner sammen med et etterflgende substantiv eller pronomen

Byning i kjnn og tall

Kapittel9 Konjunksjoner og subjunl<sjoner

l<apittel12 Sammenbinding av setninger

* Hunkjnnsordene kan ha en som artikkel i stedet for ei. l dagligdagse ord

Hvilket kjnn er et ord?

Hankjnn er ord som ender p:

Intetkjnn er ord med disse suffiksene:

Mange personbetegnelser er ogs hankjnn:

lrer, tyrker, politiker

(uttalt -mang) : departement

gudinne, vertinne, venninne

Spesielle hunkjnnssuffikser brukes lite n. En student, en sykepleier,

Ingen endelse i ubestemt form flertall

En del han- og hunkjnnsord med en stavelse fr heller ikke endelse i

De fleste ord for ml og valuta fr ikke endelse i flertall:

-e i ubestemt form flertall

Noen fr sammentrukket form :

Byningsformene som er nevnt i oversiktene over, er de mest vanlige.

Ord uten flertall

Snen kom tidlig. Jeg

~ar brukt opp melet. Melka er sur. HeUet forlot dem.

Bruk av ubestemt og bestemt form

Skille etter betydning

den vi har servert)

l dag traff jeg en amerikaner.

l dag traff jeg amerikaneren.

Det er godt klima p Madeira.

Klimaet p Madeira er godt.

Skille etter formelle regler

Vanligvis har ogs substantivet bestemt form etter et adjektiv i bestemt

100 kroner per kilo

100 kroner kiloen

tre ukers ferie, fem minutters pause, to rs utdanning

et fem rs barn, fem hundre rs historie

Mlsleddet kan vre et sammensatt ord: en treroms leilighet,

Ogs noen andre preposisjonsuttrykk fr substantiv i genitiv: p Pers

Nr sammensetningene er et eget navn, skrives de i ett ord: Midtsten,

Nr en sammensetning med egennavn ikke lenger er et stedsnavn, skriver

ei bok med ord

Det siste ordet i et sammensatt substantiv er et substantiv. Det frste

ei ordbok, ei barnebok, en ungdomsskole, en kjkkenstol,

Noen ganger har vi ens, ene eller en bindestrek mellom ordene:

Nr vi utelater en del av et sammensatt ord fordi samme ord gjentas,

Byning av sammensatte substantiv

den store byen

Nr et adjektiv settes sammen med et substantiv, fr det vanligvis en

Pronomen er ord som kan st i stedet for

Per liker Kari.

Hun og han bruker vi mest om personer. Hun bruker vi om jenter og

(en hund = hankjnn)

Hvordan er huset? Det er flott.

(et hus= intetkjnn)

Mandal er en pen by. Den ligger p Srlandet.

Hei, det er meg!