ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2009 KR.

79

N M OT
VE IE
F R E D
ILLUSTRASJON: Arild Sæther

ISSN 1891-2230
NYHET PROFILEN FOTOREPORTASJEN

Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor

kritiseres – fredsrabulist – muligheter
i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV
NR. 03.2009 3
 LOS&CO / GETTY IMAGES
www.nrcfadder.no

NRC Fadderannonse PERSPEKTIV helside.indd 1 16-06-09 13:14:03

LOS&CO / GETTY IMAGES

Innhold 0309
PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

06 KRONIKK
Utviklingsminister Erik
Solheim ønsker å bistå tidli-
gere fattige land som nå har
funnet olje, slik at oljen skal
bli en velsignelse og ikke en
forbannelse.

10 JAKTEN P• AFRIKAS OLJE

Knappe reserver og høyere
priser har fått stadig flere
land til å kaste seg inn i
kampen om Afrikas olje.

20 ¯ ST-TIMOR
Det er ti år siden folket på
Øst-Timor proklamerte egen stat
gjennom en folkeavstemning.
Hverdagen i dag er preget av
både fattigdom og håp.

30 JEMEN
Et hundretalls desperate
somaliere blir hver uke
smuglet over Adenbukta.
Perspektiv har møtt noen av
de som har overlevd ferden.

40 PROFILEN:
JOHAN GALTUNG
50 år etter at han etablerte
PRIO (Institutt for fredsfors-
kning) i Oslo tar fredsrabu-
listen et oppgjør med norsk
fredsmegling, som han be-
FOTO: Scanpix

skriver som amatørmessig.

48 VEST-SAHARA
Perspektiv avslører at det
norske Oljefondet har inves-
tert i utenlandske selskaper
som ulovlig handler med fos-
for fra det okkuperte landet.
10 MIDT¯ STEN
Store forventninger knytter seg til det nye veikartet for fred som USAs president Barack
Obama er i ferd med å tegne. Perspektiv har sett på hva kartet må innholde for at det
skal lede palestinere og israelere inn på en fredelig vei.

PERSPEKTIV
NR. 03.2009 3

:14:03
Leder Perspektiv er et utenriks-
magasin fra Flykninghjelpen.
Flyktninghjelpen ble stiftet i
1946 og er i dag Norges største
humanitære organisasjon med
2600 ansatte i over 20 land.
Utgiver
Flyktninghjelpen

Hvem eier
Postboks 6758 St. Olavs Plass
0130 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
Ansvarlig redaktør
Erik Giercksky
Redaktør

kartene?
Roald Høvring
roald.hovring@nrc.no
Redaksjonssjef
Erik Tresse
Redaksjon
Eirik Christophersen
Richard Skretteberg
Siri Elverland
Elisabeth Norheim
n Drømmen om et eget hjemland er like fra okkuperte Vest-Sahara. Dette er i strid Astrid Sehle
viktig for både palestinere og israelere. med både folkeretten og tidligere FN-ved- Rolf A. Vestvik
Landet dagens generasjoner har arvet, er tak, og den ulovlige og uetiske virksom-
Distribusjonsansvarlig:
tegnet inn i kartet av tidligere generasjo- heten bidrar direkte til å finansiere og le-
Naweed Ahmed
ner. Ingen ønsker å gi opp kravene, men gitimere den marokkanske okkupasjonen
naweed.ahmed@nrc.no
alle vil også tegne sin egen fremtid. av Vest-Sahara.
Mange setter nå sin lit til at USAs nye Paradokset er at verdien av den år- Annonsesalg
president, Barack Obama, skal bidra til lige norske bistanden til de mange som Solfrid Granaas
å oppfylle disse drømmene og tegne et har måttet flykte på grunn av konflikten Tlf.nr. 22 60 46 51
nytt veikart for fred i Midtøsten. Skal han i Vest-Sahara er på nær 12 millioner kro- Mob: 918 34 449
komme fram til fred må minst to ting ner. Det tilsvarer verdien av det fosforet
Design
oppfylles: Han må tørre å vise muskler de åtte Oljefond-selskapene tar ut hver
Teft Design as
og stille reelle krav til Israel. Samtidig må dag.
han få Hamas til å forplikte seg til en fre- Fremtidens kart skal brukes av nybyg- Trykk
delig løsning. FN har endelig kommet på gere, immigranter og nye generasjoner Gamlebyen Grafiske
banen og fordømt de mange overgrepene som vokser opp. Hvem som skal tegne Opplag
under kampene tidligere i år. dem er stridens kjerne. n 20 000
Konflikten i Midtøsten er ikke unik. De
fleste av dagens konflikter handler om
hvem som skal tegne kartet.
nn Forsideillustrasjon
Arild Sæther
Vest-Sahara er et annet eksempel på Ifølge Norwatch er For spørsmål om Flyktning-
hvordan ny befolkningsvekst og målret-
tet immigrasjon inn i okkuperte områder det ikke første gan- hjelpens arbeid, kontakt
kommunikasjonssjef Rolf A.
endrer demografien. Motivasjonen her er
kontroll på ressursene.
gen Oljefondet er Vestvik rolf.vestvik@nrc.no

n PERSPEKTIV avdekker i denne utga-

innblandet i ulovlig
ven at det norske Oljefondet har investert og uetisk virksomhet
milliarder av kroner i utenlandske selska-
per som driver ulovlig handel med fosfat i Vest-Sahara.
4 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
Folkestad & Co 08

Helt Opplagt® på jobben

Lunsj
Fra 5 - 150
personer.
Fra ca kr 20,- per
Tid er penger, pers/dag.
la oss servere lunsjen
til ditt spiserom hver dag før kl. 11.00

Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis!

Ring 0 23 46
Kronikk
Så langt har Afrikas olje vært en velsignelse for internasjonale
oljeselskaper og korrupte afrikanske ledere. For folk flest er oljen
blitt en forbannelse. Dette ønsker Norge å endre.
Afrikas sorte gull
Ute i Guinea-bukta på Afrikas vestkyst,
krysser Ekvator-linja Greenwich-meridi-
anen. For kartografer er dette verdens
sentrum. De siste par tiårene har områ-
det i økende grad også blitt et realpolitisk
sentrum.
George W. Bush hadde som målset-
ting å redusere avhengigheten av olje fra
Midt-Østen med 75 prosent innen 2025.
Kina har på drøyt 20 år gått fra å være
Asias største nettoeksportør av olje til å
bli verdens nest største importør. Kina
henter nærmere 30 prosent av denne ol-
jen i Afrika.
I sin jakt på nye reserver retter de sto-
re oljekonsumentene blikket mot Afrika
og noen av de skjøreste statsdannelsene
vi kjenner. Store oljefunn kan bidra til å
svekke disse ytterligere, og på flere må-
ter. Undersøkelser viser at i stater uten
naturressurser er sjansen for at det skal
oppstå borgerkrig i en gitt femårsperiode
0,5 prosent. For stater med rike forekom-
ster av olje og mineraler er det en 23 pro-
sent sjanse.
BONGOS MODELL
Men selv om man skulle unngå væpnet
konflikt, er det på ingen måte gitt at olje-
inntekter vil bli en velsignelse. Tidligere
i år døde Gabons president Omar Bongo.
Gabon var relativt fredelig under Bongos
drøyt 40 år lange styre. Enorme verdier
er pumpet opp fra grunnen, men like fullt
oppsummerer journalisten John Ghazvi-
nian Gabon på følgende måte: «Bongos
spektakulære misbruk av Gabons olje-
inntekter har gitt landet lite mer enn en
håndfull rustende fabrikker, et tut-tut-tog
6 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
Utviklingsminister ERIK SOLHEIM er ansvarlig
for norsk bistand til Afrika. Han er
også ansvarlig for Norges miljøpolitikk.
til fire milliarder dollar og en massiv uten-
landsgjeld». Gabon er dessverre ikke noe
enestående eksempel.
Stadig flere afrikanske land finner olje.
Det gjelder land langs Guinea-bukta, men
også land som Sudan, Tsjad og Ugan-
da har betydelige reserver. Hva vil dette
bety for disse landenes utvikling?
I oljebaserte økonomier kommer myn-
dighetene raskt under press for å distri-
buere inntektene. Da velges ofte minste
motstands vei, eller som Bongo selv for-
talte: «Jeg redistribuerer nesten alle de
inntekter jeg er satt til å administrere.
Lærerne har ingen penger eller biler?
Jeg betaler. Demonstranter? Jeg betaler.
Kvinnedagen? Jeg betaler».
CHAMPAGNE FEST
«Renteniststat» er gjerne et begrep som
brukes om denne typen samfunn. I stedet
for å understøtte tradisjonell nærings-
virksomhet som landbruk og industri,
oppretter man stadig flere offentlige stil-
linger. Bare i årene mellom 1975 og 1980
falt landbruksproduksjonen i Nigeria med
over 50 prosent.
Et annet forhold er at befolkningen blir
mindre opptatt av misbruk og korrup-
sjon enn i stater der inntektene er hentet
gjennom skattelegging av borgerne. Og
lederne blir gjerne mindre responsive i
forhold til borgernes krav og ønsker. Det
er ofte en klar bevegelse i retning av au-
toritære styresett og paramilitær makt-
bruk.
Ofte makter heller ikke økonomiene
å absorbere de nye inntektene på en
fornuftig måte. De plasseres på konti
i utlandet, tilgjengelige for en politisk
elite til egne personlige formål eller vå-
penkjøp. I renteniststaten utvikles en
kortsiktig «ta-hva-du-kan-mentalitet»
som det kan ta generasjoner å komme
bort fra. I Gabon manifesterte dette seg
på høyden av oljeboomen blant annet i
form av verdens høyeste per capita kon-
sum av champagne.
Norge er et av få land som har klart å
omsette oljeressursene til sosial velstand
og økonomisk utvikling. Gjennom pro-
grammet Olje for Utvikling (OfU) søker vi
å bidra til en mer fornuftig forvaltning av
oljeressurser i fattige land. Lykkes vi, vil
det kunne bety langt mer for utviklingen
i disse landene enn tradisjonell bistand.
DEN NORSKE MODELLEN
Tilbudet fra OfU er rettet mot å bygge
opp lokal kompetanse på områder, som
styrking av institusjoner, støtte til lovgiv-
ning, miljøforvaltning, finansforvaltning
og godt styresett. Hovedmålet er å gjøre
samarbeidslandene i stand til å forvalte
sine ressurser basert på deres egne prio-
riteringer. En god forvaltningspolitikk vil
bidra til at landene bedre blir i stand til å
bekjempe fattigdom og gjøre seg mindre
avhengige av bistand.
Utgangspunktet for norsk petroleums-
virksomhet er at ressursene tilhører be-
folkningen. Det er en tilnærming vi sterkt
understreker i vår dialog med partnerland
innenfor OfU. Alt for ofte har Afrikas sorte
gull snarere underminert enn støttet opp
om arbeidet for utvikling og velstand. OfU
er vårt bidrag til å gi oljerikdommen tilba-
ke til de rettmessige eierne. n
PERSPEKTIV
NR. 03.2009 7
 Brennpunkt 4
2
1 3
1 Sør Sudan: 2000 drepte hittil i år i etniske konflikter
2 Afghanistan: Valget 20. august utløste ny voldsbølge
3 Irak: Sikkerhetssituasjonen forverret
4 Nord-Kaukasus: Blodbad på politistasjonen i Nazra.

AFGHANISTAN
VALGET UTLØSTE
NY VOLDSBØLGE
Valget 20. august førte til økt vold, spe-
sielt i de sørlige og østlige delene av
landet. Taliban klarte også å gjennom-
føre flere angrep i og rundt hovedsta-
den Kabul. De militære kampene i sør
og øst er på sitt sterkeste siden 2001.
Antallet drepte utenlandske soldater
var rekordhøyt i august 2009, og an-
tallet drepte afghanske sivile i 2009
har økt sammenlignet med 2008. Det
amerikanske forsvaret sier nå at krigen
mot Taliban ikke har bedret livet til det
afghanske folket.

FOTO: Scanpix
IRAK
FLERE
BOMBEANGREP
En selvmordsbomber kjørte
en lastebil full av eksplosiver
inn i den kurdiske landsbyen
Wardek 10. september. Både
den irakiske utenriksministe-
ren og det amerikanske mili-
tæret sier at sikkerhet er blitt
dårligere etter at amerikanske
styrker startet tilbaketrekkin-
gen fra urbane områder 30.
juni i år. Angrepene har økt
i antall og det har vært bom-
beangrep mot sentrale, godt
bevoktede områder i Bagdad.
Troen på at irakiske myndig-
FOTO: Scanpix

heter er rustet til å overta an-

svaret for sikkerheten i landet
er svekket.

8 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
2390
mennesker ble henrettet i 2008
I 2008 var det minst 2390 henrettelser i 25 land.
I fjor ble det også avsagt 8864 dødsdommer i 52
91%
¯ KNING I ANT.
land, i følge Amnesty International, som også HENRETTELSER
P• ETT • R
understreker at det er store mørketall.

VERSTING 1: VERSTING 2: VERSTING 3: VERSTING 4:

KINA IRAN SAUDI-ARABIA USA

1718 346 102 37

NORD-KAUKASUS
REGION I KRISE
En lastebil full av sprengstoff skapte et
blodbad da den kjørte inn i politista-
sjonen i hovedstaden Nazran i den rus-
siske republikken Ingusjetia 17 august.
20 politifolk ble drept, og rundt 120
ble såret i bombeangrepet.
De siste månedene har det vært en
rekke attentater og selvmordsangrep
på sivile, menneskerettighetsaktivis-
ter, journalister, politifolk og politikere
i Tsjetsjenia og naborepublikkene Da-
gestan og Ingusjetia. 22. juni ble Ingu-
sjetias president Junus-Bek Jevkurov
alvorlig skadd i et selvmordsangrep.

FOTO: Scanpix

S¯ R-SUDAN
2000 DREPT
I følge FN er 2000 mennesker drept og 250 000 dre-
vet på flukt hittil i år som følge av etniske konflikter.
Stammekonflikter og kvegtyveri er vanlig i regionen
under tørketiden, men volden har økt og mange kvin-
ner og barn er blant de drepte. Det spekuleres i om
opptrappingen skyldes det forestående valget i Sudan
i april 2010. Valget er et viktig ledd i fredsprosessen
som satte en stopper for borgerkrigen mellom Nord
FOTO: Scanpix

og SørsSudan i 2005. Sør-Sudan fikk da innvilget en

stor grad av autonomi. Valget i 2010 skal etter planen
følges av en folkeavstemning om full løsrivelse i 2011.

PERSPEKTIV
NR. 03.2009 9
■ TEMA Afrikas olje

JAKTEN P• AFRIKA

10 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
KAS SVARTE GULL Mens oljebrønnene er
i ferd med å tømmes
på de fleste kontinent,
pågår en beinhard
kamp om å sikre seg
de siste reservene.
TEKST: Roald Høvring

Økt forbruk over hele kloden, økte oljepri-

ser på verdensmarkedet og behov for nye
forsyningsområder har fått verdens øko-
nomiske stormakter og oljeselskaper til å
innlede en brutal kamp i jakten på Afrikas
svarte gull, der alle midler er tillatt.
Verdens befolkning forbruker stadig
mer olje. I vesten, og særlig USA, øker
energiforbruket og oljekonsumet kraftig
år for år. I dag forbruker USA og Europa
omlag halvparten av verdens olje. I følge
Det internasjonale energibyrået (EIA)
kommer Kina til å gå forbi USA og være
verdens største forbruker av olje i 2015.
Til sammenligning bruker hele Afrikas be-
folkning kun 3,5 prosent av verdens olje.
I 2006 økte prisene på verdensmar-
kedet for olje dramatisk. For første gang
ble oljen solgt for over 70 dollar fatet.
Prisstigningen skyldes først og fremt økt
etterspørsel, men også uroligheter på
grunn av internasjonale konflikter, som
Vestens spente forhold til Iran.

KNAPPE RESERVER
– Man vet ikke med sikkerhet hvor mye olje
som finnes. Ny framtidig teknologi kan
muliggjøre uttak av olje, som i dag ikke er
tilgjengelig. Man vet heller ikke hvor mye
olje vi vil forbruke de kommende årene.
Det vi vet er at til tross for høye oljepri-
ser og investeringer, har vi ikke kunnet
ekspandere oljeproduksjonen. Alle vet
imidlertid at før eller senere tar oljen slutt,
enten det er om 10, 20 eller 30 år. fastslår
historiker og forfatter Helge Ryggvik. Han
FOTO: Scanpix

arbeider i dag som forsker ved TIK-sente-

ret ved Universitetet i Oslo. Han gav i høst
ut boken Til siste dråpe, der han tar for seg

PERSPEKTIV
NR. 03.2009 11
■ TEMA Afrikas olje
ulike sider ved oljens politiske økonomi.
Ifølge Ryggvik finnes trolig de største olje-
reservene i Iran, Irak og Saudi-Arabia. Dette
er også et svært ustabilt politisk område.
– Midtøsten-regionen er i dag sentrum
for mange av verdens store geopolitiske
konflikter. Når kyniske geopolitiske stra-
teger kan forutsette at det også vil gjelde
langt inn i framtiden, skyldes det ikke
først og fremst Palestina-konflikten, men
oljen, understreker Ryggvik.
Han mener at vi ennå vet lite om i hvil-
ken grad alternative energikilder vil kom-
pensere for bortfallet av oljen, men vi kan
med stor sikkerhet anta at kampen om ver-
dens resterende oljereserver vil bli hard.
– Den som i en slik situasjon eier de mest
lukrative oljefeltene, vil sitte i en unik po-
sisjon til å ta ut store mengder grunnren-
te. Men i en verden på desperat jakt etter
de siste dråper, vil det samtidig stilles sta-
dig flere spørsmål om med hvilken rett de
sitter på en slik unik ressurs. Dermed vil
kampen om reservene ikke bare bli mer
og mer politisk, den kan også – som vi så
ved inngangen til 2000-tallet – bli mer og
mer militær, advarer Ryggvik.
AFRIKA LOKKER
I følge British Petroleum sitter Afrika på
ni prosent av verdens oljereserver. I antall
fat tilsvarer dette over 100 milliarder fat.
I tillegg befinner åtte prosent av verdens
gass seg under afrikansk jord og hav.
Afrika leverer nå mer olje til USA enn
Midtøsten. For øyeblikket kommer 20
prosent av den totale amerikanske olje-
importen fra Afrika, og det er forventet
at kontinentet skal bidra med minst 25 -
30 prosent av forbruket i 2015. Om lag 30
prosent av Kinas oljeimport kommer i dag
fra afrikanske land. Oljen er blitt en domi-
nerende del av den politiske virkeligheten
i land som Nigeria, Angola, Kongo, Gabon,
Ekvatorial-Guinea, Kamerun og Tsjad.
USA har for alvor tatt opp konkurransen
med Kina for å få et mer solid fotfeste på
det afrikanske kontinentet. I juli besøkte
president Obama Ghana, som føyer seg inn
i rekken av nye afrikanske land hvor man
har funnet drivverdige oljeforekomster.
Det var trolig ikke tilfeldig at det nettopp
var to av de mest oljerike landene i Afrika,
Angola og Nigeira, USAs utenriksminister
Hillary Clinton hadde øverst på sin liste da
hun besøkte kontinentet i august.
USA VISER MUSKLER
Afrika har blitt en betydelig viktigere fak-
12 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
tor i USAs sikkerhetspolitiske og militære
vurderinger. Allerede i 2002 erklærte
Bush-administrasjonen at tilgang til den
afrikanske oljen heretter vil bli definert
som en strategisk nasjonal interesse for
USA. Da Barack Obama overtok som presi-
dent tok han også over en helt ny militær
kommando for Afrika: Africa Command,
eller Africom, som består av både militært
og sivilt personell. Kommandoen skal lede
de amerikanske aktiviteten i Afrika.
Africom har ansvaret for en rekke mi-
litære samarbeidsprosjekter; amerikan-
ske luftangrep på Somalia, etablering av
en ny amerikansk militærbase i Djibouti,
kraftig opptrapping av den amerikan-
ske marinen i den oljerike Guinea-bukta.
Bush-regjeringen økte også våpensalget
og militær trening av afrikanske allierte.
Ifølge Daniel Volman, som er direktør
ved African Security Research Project i
Washington DC, er etableringen av Africom
det siste leddet i militariseringen av den
amerikanske utenrikspolitikken generelt og
av den amerikanske humanitære hjelpen
og utviklingshjelpen spesielt. Denne utvik-
lingen gjenspeiler det faktum at USA nå er
avhengig av militære styrker for å beskytte
den frie flyten av olje, ikke bare i Midtøsten,
men også fra nesten overalt ellers i verden. OLJEKRIGEN: MEND-opprørere feirer nok et angrep på en oljeinstalas
Bush-regjeringen forhandlet også fram
avtaler som gir adgang til lokale militær-
baser i flere afrikanske stater, inkludert
Algerie, Gabon, Kenya, Mali, Marokko, peker Sigurd Jorde. Han var tidligere infor-
Tunisia, Namibia, Sao Tome, Senegal, masjonsansvarlig i Fellesrådet for Afrika
Uganda og Zambia. og deltok i organisasjonens kampanje for
Helge Ryggvik mener at viljen til bruk en bedre forvaltning av Afrikas olje. Han
av militærmakt for å sikre seg olje alltid var også redaktør for «Oljespill – jakten på
har vært til stede. Afrikas svarte gull», Fellesrådets årbok for
2007, og arbeider i dag i Utviklingsfondet.
NYTT Ç KAPPL¯ P OM AFRIKAÈ I tillegg er bytteforholdet endret og
At gamle og nye stormakter kaster seg ut i styrket i afrikanernes favør. Spørsmålet
kampen om naturressurser og geopolitis- er hvor vidt de afrikanske lederne repre-
ke posisjoner blir ofte kalt det nye «kapp- senterer befolkningen i de landene de er
løpet om Afrika». Men dagens kappløp satt til å lede og om deres forhandlingsev-
skiller seg fra det opprinnelige kappløpet ne er på høyde med situasjonen.
om Afrika, som kulminerte med Berlin-
konferansen i 1884, da de europeiske VELSIGNELSE ELLER FORBANNELSE?
stormaktene satte seg ned ved forhand- Høye internasjonale oljepriser og et håp
lingsbordet med passer og linjal og delte om egen olje har satt fart i myndigheter
Afrika-kartet mellom seg. over hele det afrikanske kontinentet. Al-
– I dag er Afrika selv representert ved gerie, Libya, Angola, Ekvatorial-Guinea
forhandlingsbordet internasjonalt og de og Kongo-Brazzaville har åpnet kranene
har skaffet seg en bedre forhandlingsposi- og økt eksporten. Samtidig har nye land
sjon. Afrikanerne sitter på en ressurs som kastet seg inn i eventyret. Nyhetsbildet er
det er stor knapphet på og som har en høy preget av positive oppslag om nye prøve-
pris på det internasjonale markedet. Det boringer, oljefunn og investeringer. Ana-
dreier seg ikke om kaffe eller kakao, som lyserer man situasjonen, ser man også at
Vestens innbyggere kan klare seg uten, på- eventyret har et klart negativt preg.

en oljeinstalasjon i Nigerdeltaet. Foto: Scanpix
– Korrupsjon, konflikt, autoritært sty-
resett, uendelige gap mellom rike og fat-
tige og miljøskader er noen av probleme-
ne som går igjen i land etter land. Det er
ikke usannsynlig at oljesektoren så langt
har bidratt med flere problemer enn go-
der i Afrika, sier Jorde.
Jorde bruker begrepet «ressursforban-
nelsen» for å skildre situasjonen i land
som ikke har klart å nyttiggjøre seg inn-
tektene fra naturrikdommene.
– Det dreier seg om den største penge-
strømmen inn i Afrika gjennom histori-
en, påpeker han. Oljeproduksjonen har
«smørt» en lang rekke konflikter og holdt
afrikanske diktatorer ved makten. Til gjen-
gjeld trenger de heller ikke levere noe til
folket, så lenge de lever av olje i stedet for
skatt. Oljen har de siste tiårene også bidratt
til økt konfliktnivå, både i Sudan, Nigeria
og en rekke andre land, framholder Jorde.
Han legger til at de store summene
som oljeindustrien skaper også kan ha en
negativ effekt på resten av økonomien i
et land, fordi myndighetene underinves-
terer i annen industri.
M¯ TE: USAs utenriksminister Hillary Clinton besøkte i sommer sin Nigerianske kollega Ojo Maduekwe.
■ ■ Det var trolig ikke tilfeldig at det
nettopp var to av de mest oljerike landene
i Afrika, Angola og Nigeira, USAs utenriks-
minister Hillary Clinton hadde øverst på sin
liste da hun besøkte kontinentet i august.
NIGERIAS FORBANNELSE
Nigeria er Afrikas nest største oljeekspor-
tør. Nigerdeltaet er kjerneområdet for pro-
duksjonen. Her finner vi også de store in-
ternasjonale oljeselskapene som: Exxon
Mobil (USA), Chevron (USA), Royal Dutch
Shell (Nederland), Agip (Italia) og Total
(Frankrike) samt det nigerianske statssel-
skapet NNPC. I tillegg kommer StatoilHy-
dro som opererer offshore.
Men etter nesten 50 år med oljeproduk-
sjon i Nigerdeltaet, har regionen aldri fått
sin del av rikdommen. Til gjengjeld har be-
folkningen fått føle «ressursforbannelsen»
på kroppen. Oljeproduksjonen har ført til
en voldsom nedbryting av miljøet. Store
deler av det opprinnelige livsgrunnlaget,
som var fiske og jordbruk, er ødelagt. Til
tross for at oljeproduksjonen i sør står for
70 prosent av landets inntekter, lever folk i
ytterste fattigdom og befolkningen er poli-
tisk marginalisert.
Verken regjeringen eller de internasjona-
le oljeselskapene har gjort det som skal til
for å beskytte miljøet, slik det er beskrevet i
landets grunnlov. Alle krav og protester om
endring har enten blitt oversett av myndig-
hetene eller blitt brutalt slått ned. Resulta-
tet har vært økte spenninger og konflikter.
FULL Ç OLJEKRIGÈ
– Delstatsmyndighetene i de ni delstatene
i Nigerdeltaet får sin del av de økte olje-
inntektene, men svært lite av pengene går
til velferd, infrastruktur eller arbeidsplas-
ser i regionen, forteller Jorde, som besøk-
te området i 2005.
Konflikten tok en ny dramatisk vending
i 2006, da en av de mange militsgruppene,
Movement for the Emanicipation of the Ni-
ger Delta (MEND) erklærte full «oljekrig»
mot alle oljeselskaper og oljearbeidere i
området. I dag er det om lag 100 rivalise-
rende gjenger som konkurrer om makt
og penger. De livnærer seg ved å stjele og
smugle olje, pengeutpressing, bankran
og kidnapping av oljearbeidere. Gjengene
brukes også i den politiske maktkampen.
Sommeren 2008 tilbød Storbritannias
statsminister Gordon Brown militær tre-
ning og assistanse for å stanse angrepene
på oljenæringen.
PERSPEKTIV
NR. 03.2009 13
■ TEMA Afrikas olje
HALVERTE INNTEKTER
I sommer var sikkerhetssituasjonen så ille
at oljeselskapene ble tvunget til å halvere
produksjonen fra 1,6 millioner fat om da-
gen til 800 000. Regjeringen har hatt som
mål at produksjonen skal opp i fire millio-
ner fat om dagen i 2010. I følge Sentral-
banken i Nigeria har volden, som inklude-
rer kidnapping, sprengning av oljelrør og
oljefelt, så langt kostet staten over én mil-
liard dollar i tapte inntekter.
Tapet i statens oljeinntekter er enorme
og regjeringen er desperat for å finne en
løsning. I juli kom myndighetene i landet
med et tilbud om amnesti for å få bukt
med volden og innledet samtidig freds-
forhanlinger med MEND, som erklær-
te en 60-dagers våpenhvile. Hittil har et
hundretalls bandemedlemmer benyt-
tet seg av amnestiet. 15. september utløp
MENDs våpenhvilen. Fredsforhandlin-
gene hadde ikke ført fram og MEND lovet
at oljeindustrien på nytt ville bli utsatt for
«voldsomme angrep». I en uttalelse fra
MEND het det at «Det pågående amnesti-
programmet fra regjeringen i Nigeria ser
ut til å skape et skille mellom folk som
fortsatt ønsker å kjempe for frihet, og folk
som bare har deltatt for pengenes skyld».
KORRUPSJON
Oljerikdommen til tross, politisk ustabili-
tet, vanstyre og korrupsjon har preget Ni-
geria de siste tiårene. Landet klarer ikke
engang å forsyne sin egen befolkning med
energi eller bensin. Til tross for landet
store oljeinntekter øker fattigdommen
og i følge UNICEF lider hvert tredje barn
av underernæring. Nigeria var en storek-
sportør av jordbruksprodukter før det ble
gjort oljefunn utenfor kysten på 1970-tal-
let. I dag er landet blitt en av verdens stør-
ste importører av matvarer.
– Tross landets skrikende behov for å be-
holde en større del av oljeinntektene selv
er det ikke alltid pengene som er proble-
met, men fordelingen, understreker Jorde.
Han viser til at Statoil, i følge Dagens
Næringsliv, betalte en halv milliard kro-
ner i signaturbonus til Nigeria i 2006, Ni-
gerias antikorrupsjonskommisjon fastslo
i 2005 at 2400 milliarder kroner ble stjå-
let eller misbrukt av korrupte ledere fra
1960 fram til 1999.
Ç SHELL IS THE STATEÈ
«Shell is the Nigerian State – the Nigerian
state is (a) shell» ble en treffende beskri-
14 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
■ ■ Kontroller oljen
og du kontrollerer
nasjoner; kontroller
mat og du kontrollerer
folk.
HENRY KISSINGER, tidligere utenriksminister i USA
velse på den posisjonen et mektig oljesel-
skap klarte å sikre seg i Nigeria, samtidig
som mange mente at den nigerianske
staten var et tomt skall. Det gjensidige av-
hengighetsforholdet mellom landets kor-
rupte ledelse og oljeselskapet ble en svø-
pe for folket.
Nå har imidlertid Shell gått med på å
bøte på noe av de overgrepene som ble
begått. 8. juni, etter 14 års kamp, gikk
Shell med på et forlik om å betale 15,5
millioner dollar i kompensasjon til de et-
terlatt etter Ken Saro-Wiwa og de åtte an-
dre menneskerettighets- og miljøforkjem-
perne som ble henrettet i Nigeria i 1995.
Shell kom ikke med noen innrømmelser i
saken og beskrev forliket som en «huma-
nitær gest».
– Oljeindustrien kan ikke lenger for-
bli selvregulerende. Amnesty har tatt til
orde for at nigerianske myndigheter må
sikre menneskerettigheter og miljø. De
må iverksette strenge preventive virke-
midler og reguleringer som må følges
opp av effektiv håndheving og sanksjo-
ner, sier John Peder Egenes, generalse-
kretær i Amnesty International Norge.
Egenes mener at norske myndigheter
gjennom sitt bistandsprosjekt Olje for ut-
vikling (Ofu) må legge press på, og legge
til rette for, at nigerianske myndigheter
får et lovverk og reguleringssystem som
faktisk holder olje- og gassindustrien an-
svarlig og forhindrer utbytting og ødeleg-
gelse av Nigerdeltaet.
NORSK BISTAND OG BUSINESS
Norske selskaper og den norske staten
tjener store beløp på Afrikas olje. I 2005
utgjorde de norske oljeinntektene fra An-
gola like mye som den totale norske bi-
standen til Afrika.
Den norske regjeringen har gjennom
bistandstiltaket Ofu tatt på seg oppga-
ven med å bistå fattige utviklingsland til
å utvikle en bærekraftig oljeproduksjon.
Samtidig har den samme regjeringen
som mål å legge best mulig til rette for
norske næringslivsinteresser i utlandet.
Dette gjelder i særlig grad interessene til
StatoilHydro, hvor staten er deleier.
I Angola vil Ofu bruke 27 millioner kro-
ner mellom 2008 og 2011. Samtidig vil
StatoilHydro sitte igjen med om lag 28
milliarder kroner etter skatt gjennom sin
årelange virksomhet i det samme landet.
BUKKEN OG HAVRESEKKEN
Utviklingsminister Erik Solheim er ikke
redd for at dette vil framstå som billig av-
lat. – Jeg synes ikke det er noe problem at
StatoilHydro tjener penger så lenge de opp-
trer på en skikkelig måte i landene de er
inne i. Olje for Utvikling styrer uansett pro-
grammene våre uavhengig av hvor norske
næringslivsinteresser er inne. Det er ingen
sammenheng mellom hvor mye penger
Olje for Utvikling bruker og hva norske sel-
skaper tjener i det samme landet.
– Det er helt klart at vi har noe å lære
bort, og vi har penger. Det mangler heller
ikke på gode intensjoner, men regjerin-
gen blander rollene. I enkelte tilfeller vil
det også være motstridende interesser,
og for mottakerlandet vil det i enkelte til-
feller være vanskelig å vite når det er bi-
standsinteressene som ivaretas og når det
er næringsinteressene. Dette minner litt
om «bukken og havresekken», poengterer
Ryggvik, og advarer mot at virksomheten
ekspanderer for raskt, slik at tyngdepunk-
tet i økonomien forskyves i negativ retning,
med alle skadevirkningene det vil medføre.
MANGLER INTERNASJONALE AVTALER
Siden 2002 har Publish What You Pay
(PWYP) klart å organisere og mobilisere
omlag 300 sivilsamfunnsorganisasjoner
fra mer enn 70 land i arbeidet for åpenhet
og ansvarlighet i utvinningsindustrien.
Etter påvirkning og press fra blant an-
net PWYP tok britiske myndigheter i
2002 initiativet til å danne Extractive In-
dustries Transparency Initiativ (EITI).
Det er en frivillig og trinnvis åpenhets-
prosess om betaling og mottak av inntek-
ter fra utvinningsindustrien som samler
myndigheter, selskapene som opererer i
landet og sivilsamfunnsaktører som kan
overvåke prosessen.
– PWYP i Norge har arbeidet for å få
Norge, som det første OECD-landet, til
å implementere EITI. Norge har også
hjemlet i lov hvilke betalinger som skal
GHANA: Ghanesiske fiskere er ANGOLA: En kvinne i Angolas hovedstad Luanda forsøker å livnære
usikre på om landets oljeeventyr vil seg på en av byens søppelfyllinger. Landet er Afrikas største oljepro-
ødelegge næringsgrunnlaget deres. dusent. Rikdommen er samlet hos en liten overklasse, mens største-
Foto: Scanpix delen av befolkningen lever i stor fattigdom. Foto: Scanpix

GABON: Gabons avdøde diktator, Omar Bongo, brukte oljeinn-

tektene til å holde seg ved makten. Det brøt ut store opptøyer
flere steder i Gabon etter valget i september, da sønnen Ali
Bongo utrøpte seg til valgets vinner. Foto: Scanpix

PERSPEKTIV
NR. 03.2009 15
■ TEMA Afrikas olje

OLJE FOR
UTVIKLING
■ Den norske regjeringen har
gjennom bistandstiltaket Olje for
utvikling tatt på seg oppgaven
med å bistå fattige utviklingsland
med å utvikle en bærekraftig ol-
jeproduksjon. Samtidig har den
samme regjeringen som mål å leg-
ge best mulig til rette for norske
næringslivsinteresser i utlandet.
Dette gjelder i særlig grad interes-
sene til StatoilHydro, hvor staten
er deleier.

■ Bistandstiltaket ligger under

Norad og ble opprettet i 2005.
Det har i dag et budsjett på en
kvart milliard norske kroner. Totalt
omfatter bistanden 25 land, de al-
ler fleste i Afrika. Angola, Ghana,
Madagaskar, Mosambik, Nigeria,
Sudan og Uganda er alle hoved-
samarbeidsland. StatoilHydro ope-
rerer i dag i tre av disse landene:
Angola, Mosambik og Nigeria.

ANGREP: I små grupper med raske båter klarer opprørerne å gjennomføre kidnappinger av oljearbeidere
og angrep på oljeinnstalasjoner. Foto: Scanpix

oppgis. Det er viktig fordi vi ønsker at
flere OECD-land, og selskapenes hjem-
land skal implementer EITI, sier Mona F.
Thowsen, koordinator for PWYP i Norge.
Hun mener at norske myndigheter må
arbeide for en bedre internasjonal lovgiv-
ning på kontraktsåpenhet blant alle långi-
vere, banker og finansinstitusjoner. Dette
må også gjelde Det internasjonale penge-
fondet (IMF) og Verdensbanken.
Hun minner om at Norge i mai i år fikk
gjennomslag for sitt kandidatur i FNs
menneskerettighetsråd. – Norge har med
dette påtatt seg en forpliktelse om å ar-
beide for menneskerettigheter og ytrings-
frihet. Da er det rart hvis det forholder
seg slik at Ofu fraviker tidligere krav om
respekt for menneskerettigheter. Norge
må innta en mye klarere og tøffere linje.
REFSER NORSK OLJEBISTAND I SUDAN
Norge og Ofu blir kraftig kritisert i den siste
rapporten til Global Witness. Organisasjo-
nen mener at Norge i verste fall undergra-
ver freden i Sudan. Rapporten «Fuelling
mistrust, the need for transparency in
Sudans’s oil industry» peker på at Norge
gjør for lite for å sikre at Sudan utvikler god
styring av oljeressursene. Norge må sørge
for strengere retningslinjer for bistands-
programmet. Det er nødvendig for å hin-
dre at misbruk av midler forsterker konflik-
ter og fører til mer korrupsjon i landet.
Et av problemene er at det er uklart
hvilke betingelser som er knyttet til de
24 millioner kroner Norge har gitt Sudan
gjennom Ofu. – Hvis det ikke er klart hvil-
ke målbare forbedringer for godt styre-
sett og menneskerettigheter som Ofu for-
venter av Sudan, så er det umulig å vite
om landet når målene, sier Mike Davis,
leder for Global Witness.
Davis mener at pengene og den teknis-
ke assistansen som Norge gir Sudan, er et
unikt kort på hånden for å påvirke i riktig
retning. Organisasjonen foreslår at en uav-
hengig tredjepart må overvåke produksjon
og salg av olje og gass i Sudan. Global Wit-
ness mener responsen organisasjonen har
fått fra norske myndigheter ikke besvarer
spørsmålene om den norske oljebistanden
på en tilfredsstillende måte.
GHANA - EN PR¯ VESTEIN
Til tross for vekslende militærregimer
og sosial ustabilitet framstår Ghana i dag
som et av Afrikas mest vellykkede land,
der regjeringen utgår fra folket. Kan Gha-
na bli unntaket som bekrefter regelen?
– Ghana har et relativt stabilt demokra-
tisk system og mange folk med noe ut-
danning. Ghaneserne er veldig opptatt av
at olje- og gassproduksjon skal føre til at
lokalt næringsliv blomster og skaper ar-
beidsplasser. Det finnes også et aktivt sivil-
samfunn i landet, som kommer til å kreve
åpenhet og informasjon om det som skjer
i sektoren. Det er mange gode krefter og
mye politisk vilje og kunnskap som Norge
kan støtte. Hittil har mye dreid seg om å
gi assistanse å utforme en god og helhetlig
strategi for sektoren, forteller Solheim.
Thowsen tror at Norge kanskje har en
viss mulighet til å gi i alle fall et lite bidrag
til en bærekraftig utvikling i Ghana – un-
der gitte forutsetninger.
– I små, nye oljeproduserende land er
sjansen for å påvirke størst, men da må
man ta med flere viktige aktører. I Ghana
har Ofu forholdt seg til sentrale myndig-
heter. Etter det siste valget i landet er
store deler av administrasjonen byttet ut.
Dette kan slå negativt ut både på lovgiv-
ningsprosessen og det grunnlaget som
ble lagt for samarbeidet. I verste fall kan
det føre til en reversering av arbeidet, i
beste fall en forsinkelse. Det er akkurat
derfor det er så viktig å ha et informert
og kritisk sivilsamfunn som overvåker
prosessen og som fungerer som et kri-
tisk korrektiv og vaktbikkje, poengterer
Thowsen.
Det er ingen tvil om at Afrikas utfordrin-

16 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
 KILDER:
■ Til siste dråpe,
Helge Ryggvik
(2009)
■ Oljespill, Felles-
rådet for Afrika, år-
bok 2007
■ Kappløp om
makt og ressurser,
Fellesrådet for Af-
rika, årbok 2008
■ BBC
■ Financial Times
■ Norwach
■ Publish What
You Pay Norge
■ Global Witness
■ StatoilHydro
■ Olje for utvikling
■ Wikipedia

VAKTHOLD: En sikkerhetsvakt vokter en oljeinstallasjon. Foto: Scanpix

ger er enorme. Den akselererende urbani-
seringen har ført til at 250 millioner men-
nesker lever i slumområder, to tredeler av
verdens HIV/AIDS-tilfeller finnes i Afrika,
mindre enn en firedel av befolkningen i
Afrika sør for Sahara har tilgang på elektri-
sitet og jordbruksproduksjonen er bare en
tredel av den i Asia.
Til tross for dette er det positive trekk.
Afrika har de siste femten årene opplevd
en sterk økonomisk vekst, antallet demo-
kratier har økt, og antallet kriger og kon-
flikter har gått ned. Afrika er fremdeles
avhengig av bistand og landene betaler nå
mer i avdrag på lån enn den samlede bi-
standen. Langt fra å være i en tradisjonell
offerrolle, handler de afrikanske landene
mer samlet i internasjonal sammenheng.
Afrika tar også i økende grad ansvar
for den regionale sikkerheten. Afrikanske
land og regionale institusjoner går nå ak-
tivt inn i fredsskapende arbeid og tar selv
ansvar for å løse konflikter på kontinentet.
I følge Nicky Oppenheimer, leder av
det sørafrikanske gruveselskapet De
Beers Group, er det flere grunner til den
positive utviklingen. Han viser til at siden
slutten på apartheid i Sør-Afrika i 1994,
har landets handel med resten av Afrika
femdoblet seg. Det er nå på mer enn syv
milliarder amerikanske dollar.
KINESERNE KOMMER
Oppenheimer viser også til at Afrika er
blitt bedre integrert i økonomiske globa-
liseringsprosesser, og han mener Kinas
inntreden er positiv og trolig det viktigste
som har skjedd Afrika siden den kalde kri-
gen.
Den 11. januar i fjor signerte Kina en
avtale verd 61 millioner dollar med Den
afrikanske union, AU, om å bygge et kon-
feransesenter ved organisasjonens ho-
vedkvarter i Addis Abeba. Beløpet er ikke
oppsiktsvekkende, men kontrakten sym-
boliserer hvilken posisjon Kina har opp-
arbeidet seg i Afrika.
Kina har lovet en dobling av bistanden
til Afrika mellom 2006 og 2009. Afrikan-
ske naturressurser er interessante for ki-
nesiske selskaper, og avtaler om bistand
og lån gjøres ofte sammen med avtaler
om tilgang til ressurser. Kinesiske lån gis
også «uten politiske betingelser», noe
som gjør dem populære blant afrikan-
ske ledere, men som kritiseres av tradi-
sjonelle kreditorer som Verdensbanken.
En hovedutfordring med kinesiske lån er
mangelen på åpenhet i kontraktsproses-
sene.
Ç HAPPY ENDINGÈ
Kina er kommet for å bli, og spørsmålet
er hvordan afrikanske land selv skal ta
kontrollen over sine egne ressurser og sin
egen utviklingsprosess.
– Det er for enkelt å konkludere med
at det pågår en nykolonialisering for å få
tak i Afrikas olje. Men den konkurransen
som finnes mellom amerikanske, euro-
peiske og kinesiske oljeselskaper på kon-
tinentet, har likevel noe av den samme
effekten: Råvarene strømmer ut av Afrika
– afrikanerne sitter igjen med regningen,
konkluderer Jorde.
Han tegner et dystert bilde, men un-
derstreker at framtida ikke trenger å bli
dyster, man er villig til å løfte blikket og
tenke nytt.
– Afrika har en svært verdifull ressurs
i olje, men måten den brukes på i dag er
ikke bærekraftig, verken økonomisk eller
i forhold til miljøet, understreker han.
Jorde mener at afrikanske land i stedet
må satse på miljøvennlig energi og tekno-
logi og frikoble seg fra behovet for olje.
Olje som energiform skaper klimapro-
blemer, men vil være svært verdifull i all
framtid som råstoff til lokal industripro-
duksjon til plast og andre oljeprodukter.
– Hvis afrikanerne nekter å fortsette
kappløpet om oljen, kan de presse ver-
den til en miljøvennlig og bærekraftig
framtid. ■

PERSPEKTIV
NR. 03.2009 17
■ INTERVJU Torbjørn Jagland
Europa er og bør være et viktig forbilde for andre deler av
verden, mener Torbjørn Jagland, men han vil gjerne rydde
litt i det europeiske hus.
Jaglands
europeiske hus
TEKST: Harriet Rudd FOTO: Roald Høvring
Torbjørn Jagland har alltid ment mye om Europa som politisk
prosjekt, men det er kanskje hans sterke engasjement for EU
som har stått mest i fokus.
Ð HVORFOR VILL DU BLI GENERALSEKRET® R I EUROPAR• DET, JAGLAND?
– Europarådet har spilt en viktig rolle i utviklingen av det Europa
vi ser i dag og som bør står som forbilde for andre deler av ver-
den. På 50 år ble Europa forandret fra et kontinent preget av
krig til et kontinent preget av samarbeid og velstand. Asia for ek-
sempel, står overfor mange av de samme utfordringene som Eu-
ropa gjorde før opprettelsen av EU. Europarådet la også grunn-
laget for at EU kunne utvide og lage felles regler og standarder
for hele kontinentet. Så har, i tillegg, EU sørget for at politikk og
økonomi har blitt vevd inn i hverandre. Disse prosessene har
gått hånd i hånd. Jeg vil bidra til å reformere Europarådet, slik at
det kan fortsette å spille en viktig rolle.
Ð HVA B¯ R V® RE EUROPAR• DES ROLLE?
– I dag er det både konkurranse og uklar arbeidsdeling mellom
EU, OSSE og Europarådet. EU har for eksempel opprettet sitt
eget menneskerettighetsbyrå i Wien. Det kan hende EU tren-
ger et byrå for å koordinere politikken internt , men EU bør
bli del av menneskerettighetskonvensjonen og underlegge seg
menneskerettighetsdomstolen. Det er sløsing med ressurser
18 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
og lager rot i systemene, når EU bygger opp sin egen kompe-
tanse på dette området. Det viktigste er at Europarådet i frem-
tiden konsentrerer seg om de oppgavene bare Europarådet
kan gjøre.
Ð HVILKE OMR• DER ER DET?
– Fordi Europarådet omfatter hele kontinentet har de en spe-
siell rolle å spille i forhold til demokrati og menneskerettighe-
ter. Menneskehandel, barns rettigheter, likestilling, vold i nære
relasjoner og minoritetsrettigheter bør være kjerneområdene.
Europarådet bør også spille en viktig rolle for å få til multikultu-
rell dialog.
Ð HVA ER DET ST¯ RSTE UTFORDRINGEN EUROPA ST• R OVERFOR P•
MENNESKERETTIGHETSOMR• DET?
– Vi ser at det er vanskelig å skulle inkludere så mange land
som mulig, uten å undergrave standardene for demokrati og
menneskerettigheter. Det skal ikke være som i FNs menneske-
rettighets kommisjon, hvor Libya kan sitte og sjonglere. Med-
lemskap skal forplikte. For eksempel mener jeg det ville vært
galt å la Hviterussland få fullt medlemskap i Europarådet nå,
samtidig som det også er viktig å knytte landet til de europeis-
ke institusjonene.
– Vi ser også omfattende og grove brudd på menneskerettig-
BIDRAGSYTER: Jagland vil bidra til at Europa blir et forbilde for andre deler av verden
hetene blant Europarådets medlemmer. Dette gjelder særlig
Russland. Men menneskerettighetssituasjonen i Russland vil-
le vært mye verre uten Europarådet. Europarådet bør imid-
lertid legge mer ressurser i å hjelpe medlemslandene, ikke
bare overvåke situasjonen. For eksempel kommer det vel-
dig mange saker til menneskerettighetsdomstolen fra Russ-
land. En av grunnene er det dårlige rettsystemet i landet, og
her kunne Europarådet gjort mer for å bistå i utviklingen av
rettsstaten.
Ð DE EUROPEISKE LANDENE OG EU HAR OGS• F• TT KRITIKK FOR
HVORDAN DE TAR MOT OG BEHANDLER FLYKTNINGER? HVORDAN
B¯ R EUROPAR• DET STILLE SEG TIL DET?
– Debatten er preget av presset mot grensene. Det er ikke så
lett for et land som Italia. Samtidig må vi sørge for at vi ikke
får Guantanamo-tilstander: at folk kan kastes ut eller fengsles
uten mulighet til å forsvare seg.
Ð HELT TIL SLUTT JAGLAND: DU ER OGS• NY LEDER FOR KOMITEEN SOM
DELER UT NOBELS FREDSPRIS. B¯ R DEN OGS• REFORMERES?
– Jeg synes at Nobelkomiteen de siste årene har gjort en god
jobb med å holde prisen aktuell. Hvis prisen skal overleve må
man hele tiden følge med på hva som er freds- og konfliktska-
pende i dag og gi prisen i tråd med det. ■
EUROPAR• DET
■ Europarådet ble grunnlagt i 1949 av ti stater, blant annet Norge.
■ I dag har Europarådet 47 medlemsland. I tillegg har Hviterussland søkt
om medlemskap. Rådet har sete i Strasbourg i Frankrike.
■ Europarådet er ikke en del av EU-systemet
■ Europarådets viktigste oppgave er å sikre demokrati og menneskeret-
tigheter i medlemslandene.
■ Beslutninger tas i Ministerkommisjonen som består av medlemslande-
nes utenriksministre eller deres representanter. I tillegg har Europarådet en
parlamentarikerforsamling bestående av representanter fra de nasjonale
parlamentene, en kongress av lokale og regionale myndigheter og et se-
kretariat.
■ Alle medlemslandene i Europarådet har undertegnet Den Europeiske
Menneskerettighetskonvensjonen. Landene er dermed forpliktet til å sikre
grunnleggende menneskerettigheter for alle mennesker som faller inn un-
der deres myndighetsområde, uavhengig av kjønn, rase, nasjonalitet eller
etnisk opprinnelse.
■ Medlemslandene er også underlagt Den Europeiske Menneskerettig-
hetsdomstolen. Domstolen behandler saker fra enkeltpersoner og stater
som omhandler rettigheter fastlagt i Den Europeiske Menneskerettighets-
konvensjonen. Avgjørelsene er bindende for landene og Ministerkommisjo-
nen kan vedta sanksjoner overfor land som ikke handler i tråd med dom-
stolens beslutninger.
■ I 1999 ble den Europeiske Menneskerettighetskommissæren oppret-
tet. Kommissæren er en uavhengig institusjon innenfor Europarådet og er
det viktigste verktøyet rådet har for å overvåke og fremme respekten for
menneskerettighetene i medlemslandene.
PERSPEKTIV
NR. 03.2009 19
■ FOTODOKUMENTAR Aust-Timor

OPPVEKST I VALD
Ti år har gått sidan Indonesia sin brutale
okkupasjon av Aust-Timor tok slutt. I Surik Mas,
ein bydel i hovudstaden Dili, kan ungane igjen
leike i gata, gå på skule og hjelpe foreldra når
dei gjenreiser husa sine. Men tiåret i fridom har
bore preg av vald og herjingar som har truga
håpet om ei betre framtid i Aust-Timor.
FOTO: Kim Nygård TEKST: Noralv Pedersen

20 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
PERSPEKTIV
NR. 03.2009 21
■ FOTODOKUMENTAR Aust-Timor

KVILER UT: Etter ein strevsam føremiddag kan Vitoria da Conceicão Lelo kvile ut i heimen til tante
Silvina og onkel Nelson. Vitoria bur i ein fjellandsby, men er på besøk i Surik Mas saman med mor
Tarelina da Silva Pacheco. Medan Tarelina er i gravferd til ein slektning i Dili, må den to år gamle dot-
tera vere att i huset. Vitoria er redd utan mora og har gråte i fleire timar, før ho omsider sovna utmatta.

DILI, 20. NOVEMBER 2008:

Vesle Gilson da Costa fekk beskjed om å
MALAYSIA leike til middagen var klar. Eg såg at han
INDONESIA gløtta opp på mora då ho sa det, før han
senka blikket att, mot bilen han bar i hen-
AUST-TIMOR dene. Det gjekk heilt fint å vente når han
hadde ein ny leikebil. Gilson steig røynd
AUSTRALIA og med berre føter mellom skiten embal-
lasje, opprivne plastflasker og skarpe,
sundbrotne mursteinar. Tumleplassen
AUST-TIMOR
til femåringen var ei svartsvidd hustuft.
FOLKETAL:
1,1 mill. innbyggjarar Han og dei andre ungane i bydelen Surik
Mas kunne igjen leike trygt etter herjin-
HOVUDSTAD: Dili
gane i 1999 og 2006. Gilson var for liten
FATTIGE: I 2007 var halvparten av til å vere med dei eldre gutane og jentene
innbyggjarane under fattigdoms- som sprang ute i den gruslagde gata. Dei
grensa.
var ferdige på skulen og i full gang med å
ARBEIDSL¯ YSE: leike krig, slik dei pleidde å gjere om et-
60 prosent (estimat)
termiddagane. Ein av dei – Ruda de Ara-
FORVENTA LEVEALDER: 60 år. ujo – hylskreik og tviheldt på ein plastpis-
RELIGION: 98 prosent reknar seg tol. Han hadde fått ein kakk i hovudet.
som katolikkar. Parallelt praktiserer Kampen var uhyggjeleg. Det var noko
mange tradisjonell gudstru. med den målretta og brutale måten dei
SPR• K: Austtimoresarane snakkar angreip kvarandre på: slag mot hals og
kring 15 lokale språk, men dei fles- tinning og spark mot mage og skritt. Un-
te kan nytte og forstå Aust-Timor gane hadde sett dei valdelege finessane
sitt kontaktspråk (lingua franca):
med eigne auge. Det var berre to år sidan
tetun.
Halvparten av innbyggjarane over tenåringsbandar herja omsynslaust i
15 år kan verken lese eller skrive. Surik Mas. Sjølv om ungdomsgjengane Gilson da Costa har fått beskjed om å leike til midd

22 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
ke til middagen er klar. Det går heilt fint å vente når ein har ny gul skjorte og ny leikebil.

PERSPEKTIV
NR. 03.2009 23
■ FOTODOKUMENTAR Aust-Timor
P• BAR BAKKE: Elevane i Surik Mas har nok ein time på betongen. Pultane på barneskulen i bydelen
blei stolne av dei mange gjengane som var på plyndretokt under valdsbølgja i 2006.
VAKTHALD: Hyppige patruljeringar og eit stort oppbod av utanlandsk militærpoliti har gjort gatene i Dili
tryggare enn på fleire år.
såg ut til å vere tøymde for ei stund, fanst
det framleis flust med inspirasjonskjel-
der. Kvar kveld kunne ungane plukke
opp nye knep frå dei piratkopierte valds-
filmane som sirkulerte mellom foreldra
i nabolaget, og som var populær under-
haldning – utan nedre aldersgrense.
Gilson da Costa stod oppslukt i por-
ten og såg på dei unge krigarane ute i
gata då mora ropte han inn til middag.
Minstemann hadde augo festa på Ruda
24 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
de Araujo. Åtteåringen hadde tydeleg-
vis kome seg att, for no hadde han lagt ei
jente i bakken. Han trykte hovudet hen-
nar ned i grusen. Jenta byrja å grine, men
Ruda viste ikkje nåde. Fyrst då han såg ei
tynn raud stripe renne frå nasen hennar,
løyste han på nakkegrepet. Gilson ville ha
med seg heile det blodige opptrinnet, før
han pilte heim. Inne i ruinen låg leikebi-
len att, under to armeringsjern som stakk
ut av den smadra husveggen. ■
AUST-TIMOR
OKKUPASJON 1975-1999
1975: Indonesia okkuperer Aust-
Timor, i løynd velsigna av USA.
FN godkjenner aldri invasjonen
FOLKEMORD: Inntil 183 000 aust-
timoresarar – ein tredel av den
opphavlege folkesetnaden –
døyr på grunn av det indonesis-
ke nærveret. Indonesia står bak
massakrar, forsvinningar, tortur,
valdtekter, mishandling og hun-
gersnaud.
1991: Santa Cruz-massakren i
Dili. 271 austtimoresiske ung-
dommar blir myrda av indonesis-
ke soldatar. Vendepunkt i frigje-
ringskampen.
1996: Biskop Carlos Filipe Xi-
menes Belo og politikar José
Ramos-Horta mottek Nobels
fredspris.
1999: President B. J. Habibie i In-
donesia opnar for eit sjølvstendig
Aust-Timor dersom austtimore-
sarane seier nei til utvida auto-
nomi i ei folkerøysting.
VALDEN I 1999
30. AUGUST 1999: Historisk fol-
kerøysting: 79 prosent av aust-
timoresarane røystar for sjølv-
stende.
SEPTEMBER 1999: I løpet av tre
veker drep pro-indonesisk milits
og indonesiske troppar mellom
1200 og 1500 austtimoresarar,
driv to tredelar av folkesetnaden
på flukt og øydelegg 75 prosent
av all infrastruktur. Ein australs-
kleidd fleirnasjonal forsvarsstyr-
ke bidreg til å gjenskape stabili-
tet på øya.
OKTOBER 1999-MAI 2002: FN sty-
rer Aust-Timor som ei protekto-
rat, under leiing av den brasili-
anske diplomaten Sergio Vieira
de Mello.
20. MAI 2002: Aust-Timor blir ein
sjølvstendig nasjon.
STATSKRISA I 2006
APRIL OG MAI 2006: Ein sterkt
politisert konflikt mellom hær og
politi. Minst 37 menneske blir
drepne under statskrisa som driv
150 000 menneske på flukt.
JUNI 2006: Den norske spesi-
alutsendingen Gunnar Stålsett
vitjar Aust-Timor for fyrste gong.
Statsminister Mai Alkatiri går av
etter sterkt press. José Ramos-
Horta blir ny statsminister.
AUGUST 2006: FN opprettar Uni-
ted Nations Integrated Mission
in East Timor (Unmit) som ein
reaksjon på statskrisa.
Replikk
I august feiret Øst-Timor 10 år med selvstendighet. Under løsrivelsen ble tusenvis
av østtimoresere drept og torturert av paramilitære grupper. Stolthet, blandet
med uenighet om hva som bør skje med overgriperne, preget 10-års jubileet.
Sol og stormskyer
Den 30.august 2009 feiret Øst Timor tiårsdagen for
folkeavstemningen som gav landet sin selvstendig-
het. Hovedmarkeringen var preget av militær- og
politiparader. Om kvelden arrangerte regjeringen
folkefest. 25-30 000 mennesker, flest unge, deltok
med stor begeistring. En rød tråd i markeringene
var stolthet over nasjonsbyggingen de siste ti år.
FOLKEAVSTEMNING UNDER TRUSSEL FRA PARAMILIT® RE
Det er god grunn til å feire folkeavstemningen i
1999. Indonesia hadde etter trykk fra det interna-
sjonale samfunn gått med på en avstemning om
fortsatt indonesisk styre eller selvstendighet.
FN gjennomførte folkeavstemningen på rekord-
tid. Paramilitære grupper som i hovedsak besto
av østtimoresere, men som var instruert og be-
væpnet av Indonesia, forsøkte å skremme folk til å
stemme mot selvstendighet. Med livet som innsats
gikk folket til stemmelokalene. Gamle og syke ble
båret milevis for å få gitt sin stemme. En gammel
kvinne som ble erklært død kvelden før folkeav-
stemningen, våknet til live mens naboer og slekt-
ninger var samlet for å ta farvel med henne: «Bær
meg til stemmelokalet så jeg får stemt før jeg dør!»
Da valgresultatet forelå, viste det seg at 78,5 pro-
sent hadde stemt for selvstendighet.
AMNESTI ELLER SANNHET OG RETT
Valgresultatet utløste den største voldsbølgen i lan-
dets historie. I løpet av de første dagene i septem-
ber ble flere tusen mennesker torturert, voldtatt og
drept. Ordren kom fra høyeste militært hold i Indo-
nesia. Over 70 prosent av bygningene i landet ble
rasert og all infrastruktur ble ødelagt, før Indone-
sia, måtte trekke seg tilbake. Feiringen av 10 års ju-
bileet går parallelt med markeringer av massakrer
som fant sted.
President Horta som er en respektert leder fra
frigjøringskampen, provoserte derfor mange da
han i sin jubileumstale polemiserte mot dem som
krever en forsoningsprosess bygget på sannhet og
Tidligere biskop GUNNAR ST• LSETT har siden
2006 vært Norges spesialutsending til Øst-
Timor. Han var medlem av Nobelkomiteen
da Fredsprisen i 1996 ble gitt til biskop Belo
og Jose Ramos Horta.
rett. Han forlangte også at FNs «Serious Crimes
Investigation Unit» måtte oppløses. Den katolske
■■
kirke og mange organisasjoner i det sivile samfunn,
sier på sin side at bare sannhet og rett kan gi grunn-
Det er en
lag for varig forsoning. Det er en sterk understrøm sterk un-
av kritikk mot landets ledere som følger en parole
om bare å glemme og se framover. FN avviser også derstrøm
amnesti for forbrytelser mot menneskeheten.
av kritikk
INDONESIA KREVER PARAMILIT® R UTLEVERT
Den politiske temperaturen under feiringen steg yt-
mot lan-
terligere da den indonesiske utenriksministeren, på
vei for å gjeste jubileet, krevde at en av de mest be-
dets ledere
ryktede paramilitære lederne fra 1999 måtte utleve- som følger
res øyeblikkelig. Seremonien foran presidentpalas-
set måtte utsettes en time mens myndighetene lette en parole
etter en løsning. Den paramilitære lederen, som
hadde blitt fengslet noen uker før, ble overlevert til
om bare
den indonesiske ambassaden i Dili. Samtidig ble tre
studenter arrestert fordi de protesterte mot regje-
å glemme
ringens amnestipolitikk. FN har protestert, og det og se fram-
er ventet at Sikkerhetsrådet vil bli formelt innfor-
mert. Tre dager etter jubileet ble det dannet en ny over.
folkeaksjon «for ofre og ofrenes familier, martyrene
fra frigjøringskampen 1974-1999».
Samtidig foregår det forsoningsprosesser på
mange nivå, deriblant en som jeg leder, for å få
parlamentet til å ta stilling til omfattende rappor-
ter som dekker tiden fra 1974 til l999. Dette vil
være et troverdig signal om at myndighetene tar
folkets krav på alvor og at Øst Timor vil være en
rettsstat i det internasjonale samfunn.
Tiårs markeringen i sol fra skyfri himmel bidro
ikke til å svekke stormskyene på den politiske ho-
risont.
PERSPEKTIV
NR. 03.2009 25
■ VERDEN I DAG

■ ■ Jeg er far til 14 barn, har en rekke

barnebarn, setter menneskeverdet høyt og
har hele mitt livet kjempet for det som er rett.

FOTO: Scanpix
KRIGSFORBRYTER TILTALTE CHARLES TAYLOR i sin forsvarstale i den FN-støttede Spesialdomstolen for
Sierra Leone i Haag.

AFRIKA

Norge gir
nødhjelp til
sultrammede
i Afrika
Nå er Afrikas Horn er på nytt
rammet av sult og tørke. Norge
gir nå 50 millioner kroner i nød-
hjelp til befolkningen øst i Afrika.
Pengene går til FN, Røde Kors og
andre frivillige organisasjoner
for å bøte på det umiddelbare
behovet.

– Det er nødvendig med sterkere fokus

på politiske løsninger i denne regionen.
40 prosent av verdens matvarehjelp går
til Afrikas Horn. Vi må få fortgang i tiltak
som kan styrke matsikkerheten i denne
folkerike regionen, sier utenriksminister
Jonas Gahr Støre.

ETIOPIA
Flere millioner etiopiere står i fare for å
bli rammet av hungersnød etter en lang-
varig tørkeperiode.
Antall mennesker som har behov for
akutte matforsyninger har steget fra 4,9
millioner i januar i år til 6,2 millioner
mennesker i juni. Ytterligere 7,5 millio-
ner mennesker får hjelp gjennom for-
skjellige programmer, der de får mat i
bytte mot arbeid på offentlige prosjek-
ter, skriver den britiske avisen The Inde-
pendent.
I fjor mottok i alt 12 millioner etiopi-
ere matforsyninger, et tall som i år al-
lerede er passert. Flere hjelpeorganisa-
sjoner frykter at forholdene vil forverre
seg, blant annet fordi avlingene ser ut til
å slå feil.
– Vi er ekstremt bekymret. Nå er det
viktig at vi ikke snur ryggen til disse men-
N¯ D: Den krigstrøtte og tørkerammede befolkningen i Somalia vil være en av gruppene som vil nyte
godt av norsk matvarehjelp:
neskene, sier sjefen for det britiske utvik-
lingsdepartementets kontor i Etiopia, Ho-
ward Taylor.
NORGE GIR
Norge er et av landene som har respon-
dert. En delegasjon fra Utenriksdeparte-
mentet ledet av ekspedisjonssjef Geir O.
Pedersen har vurdert de humanitære be-
hovene i regionen.
– Nødhjelp alene er ikke nok. Tidligere
kunne Kenya selge mat til nabolandene.
Foto: Reuters/Omar Feisel/Alertnet
Nå er de avhengige av matvarebistand.
Det skjer blant annet på grunn av konflik-
ter, klimaendringer og et ineffektivt land-
bruk, sier miljø- og utviklingsminister
Erik Solheim.
Norge er en av de største giverne til
Afrikas Horn, særlig av nødhjelp. Til
sammen gir vi 200 millioner kroner i
humanitær bistand til Kenya, Somalia,
Eritrea og Etiopia i år. I tillegg er Norge
verdens fjerde største giver til FNs nød-
hjelpsfond, som også bidrar i regionen.

26 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
ANTALL SELVMORD P• VERDENSBASIS
RETTELSE

1 000 000
Redaksjonen beklager at vi
hadde en feil kreditering på
OPP foto fra Afghanistan i sist
nummer. Det er fotograf
60 % P• Anders Nilsen som har tatt
HVER DAG TAR 3 000 MENNESKER LIVET SITT P• VERDENSBASIS. 50 • R
P• 50 •R HAR SELVMORDSRATEN ¯KT MED 60 PROSENT. bildene på side 15, 16, og 17
KILDE: VERDENS HELSEORGANISASJON, WHO i siste nummer av Perspektiv.

FN

FN vil ha ny
verdensvaluta
FNs generalsekretær Ban Ki-Moon
utfordrer dollaren.

– Dollarens rolle i internasjonal handel bør

reduseres ved å etablere en ny verdensva-
luta som vil beskytte fremvoksende øko-
nomier fra finansiell spekulasjon, ifølge
en ny UNCTAD-rapport.
UNCTAD mener FN selv bør ta initiativ
til, og stå bak, den nye verdensvalutaen.
– FN-land bør komme til enighet om
opprettelsen av en ny global sentralbank
som kan trykke pengene og holde kontrol-
len over valutaen og rentenivået til alle
medlemslandene, sier forsker og forfatter
av rapporten Heiner Flassbeck i UNCTAD,
som har hovedkvarter i Geneve, Sveits.
Han mener en global sentralbank vil
gjøre økonomien mer stabil for den tred-
je verden og fremvoksende økonomier.
– Det er en mye større sjanse for å opp-
nå stabilitet i verdensøkonomien, ikke
minst når det gjelder pengepolitikk og
rentenivå, hvis vi har en politikk som alle
er enige om, sier han.
Ifølge Flassbeck er den viktigste lær-
dommen fra finanskrisen at vi ikke kan
overlate til markedet å bestemme prisene
VERDENS¯ KONOMI: FNs generalsekretær, Ban Ki-Moon, ønsker å innføre en ny verdensvaluta for på gjeld, valutaer og finansinstrumenter.
å beskytte framvoksende økonomier mot finansiell spekulasjon. Foto: Scanpix

AFRIKA
Nekter å samarbeide med ICC
Den Afrikanske Unionen (AU)
har vedtatt at medlemsland-
ene ikke skal samarbeide med
den Internasjonale straffedom-
stolen i Haag (ICC) for å få ar-
restert president Al-Bashir i Su-
dan. ICC utstedte arrestordre
på Al-Bashir i mars for krigs-
forbrytelser i Dafur. Arrestor-
dren satte nytt fokus på at ICC
til nå bare har reist tiltale mot
afrikanere. Mer enn 130 orga-
nisasjoner og menneskerettig-
hetsgrupper over hele Afrika
har tatt avstand fra AUs beslut-
ning, og bedt de afrikanske sta-
tene som er tilsluttet ICC om å
samarbeide med domstolen.
FINANSKRISEN
G 192
På FNs konferanse om finans-
krisen og dens konsekvenser
for utvikling i juni, møttes for
første gang alle medlemme-
ne i FN (G 192) for å diskutere
krisen. Presidenten for FNs
generalforsamling oppsum-
merte at konferansen var
viktig for å demokratisere
debatten. Slike diskusjoner
har til nå vært forbeholdt de
rike landene gjennom G8 el-
ler G20. Konferansen synlig-
gjorde uenighet mellom ut-
viklingslandene, som ønsker
at FN skal får en større rolle i
den globale økonomiske or-
den.

PERSPEKTIV
NR. 03.2009 27
■ NANSENPRISEN Ted Kennedy

Årets Nansenpris går til nylig avdøde Ted Kennedy. Kennedy får
prisen for sitt livslange arbeid for å beskytte og gi håp til flyktninger.

Nansenprisen
til Ted Kennedy
Nansenprisen ble opprettet i 1954 og gis til enkeltpersoner eller or-
ganisasjoner som har gjort en ekstraordinær innsats for mennes-
ker på flukt. Prisen deles ut av FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR). Årets prisvinner er senator Edward Kennedy som døde
25.august i år. Kennedy regnes som en av USAs mest betydnings-
fulle politikere og han satt nesten 50 år i det amerikanske senatet.
FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres sier til
Perspektiv at Kennedy får prisen fordi «han gjennom sine nes-
ten 50 år i det amerikanske senatet kjempet for lover som sik-
ret bedre behandling av flyktninger og asylsøkere og reduserte
diskrimineringen av dem. Hans arbeid har hjulpet millioner av
enkeltmennesker tvunget på flukt fra forfølgelse og vold over
hele verden.»

PRISEN SKAL OPPMUNTRE TIL BEDRE BEHANDLING AV FLYKTNINGER

I den offisielle begrunnelsen fra Nansen-komiteen heter det at
«I USA og resten av verden gjorde senator Kennedy mer for å be-
skytte flyktninger og gi dem håp for fremtiden enn noen annen
enkeltstående politiker.»
Guterres sier videre at prisen er viktig for UNHCR, fordi den
gir en unik mulighet til å anerkjenne og belønne personer som
gjør en formidabel innsats. «Mange ildsjeler gjør store person-
lige offer for å hjelpe flyktninger. Deres innsats står som et ek-
sempel for andre. Målet er å gi oppmerksomhet til flyktningers
livssituasjon og oppmuntre land til å gjøre sitt ytterste for å gi
flyktninger beskyttelse og hjelp til å skape seg et nytt liv.»
4 NORSKE PRISVINNERE
På listen over tidligere vinnere av Nansenprisen finner vi også
fire nordmenn. Den kanskje mest kjente i dag er kaptein Arne
F. Rinnan. Rinnan, mannskapet på MV Tampa og rederiet Wilh.
Wilhelmsen fikk prisen i 2002 for å ha reddet 438 flyktninger fra
en fiskebåt i havsnød på det Indiske Hav. Til tross for at Austra-
NANSENVINNER: 77 år gamle Ted Kennedy rakk ikke selv å motta Nansen-
prisen. Han døde 25. august etter lengre tids sykdom.
lia var nærmeste havn, nektet australske myndigheter å ta i mot
flyktningene. Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet og
er fremdeles sentral i debatten rundt båtflyktninger.
I 2002 skrev Nansenkomiteen i sin begrunnelse at prisvinner-
ne viste stort personlig mot og engasjement, og trosset faren for
store økonomiske tap for å hjelpe flyktningene. Kaptein Rinnan
er i dag pensjonert. – Vi ble veldig overrasket da vi fikk prisen
for vi visste ikke at det var slike kriteriene som lå til grunn for
tildelingen. Kanskje var det en litt spesiell tildeling også, sier
han. – Det opplevdes som en stor anerkjennelse å få prisen, og
slik tror jeg mannskapet og Wilhelmsen også følte det. ■

28 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
 JAHN OTTO JOHANSEN var i mange år korrespondent for
NRK. Han har også vært sjefredaktør i Dagbladet. Han
har utgitt en rekke bøker og er fremdeles en svært
aktiv skribent og debattant.
ETTERORD
Ted Kennedy – handling, ikke bare ord
Politikere og andre offentlige personer har
ofte lett for å komme med store, blomstren-
de ord, men det kan skorte på handling. Det
blir med uforpliktende løfter.
Vår store landsmann Fridtjof Nansen
kunne holde taler som fengslet et helt folk,
av og til en hel verden. Men han var først og
fremst en «doer», Han var en handlingens
mann som ikke vek tilbake for å yte hjalp
der det trengtes mest, og han tok personlig
ansvar og ofte tunge belastninger ute i mar-
ken. Hans hjelpeinnsats i Ukraina og Arme-
nia vil bli husket til alle tider. Hver gang jeg
besøker disse landene, møter jeg mennes-
ker som snakker varmt om Fridtjof Nansen.
NANSENPRISEN
Derfor har en pris oppkalt etter Fridtjof
Nansen og som utdeles i hans ånd - Nan-
senprisen - en meget høy status interna-
sjonalt. De snart 50 ganger Nansenprisen
er blitt utdelt, er den blitt lagt merke til. Jeg
har hørt mottakere av prisen omtale den
på linje med Nobels Fredspris.
Den nylig avdøde senator Edward (Ted)
Kennedy er en person som i høyeste grad
oppfyller de krav som må stilles til en Nan-
senpris-vinner. Han var en som ikke nøyde
seg med store ord, men i handling tok seg av
dem som mest trengte hjelp, både i USA og
ellers i verden.
Ted Kennedy var også et menneske som
reiste seg igjen etter å ha spilt moralsk fa-
litt. Hans alkoholmisbruk ga ham i ameri-
kansk presse tilnavnet «Ted Kennedy on the
Rocks», og i Late Night Shows på TV ble han
latterliggjort som en bortskjemt rikmanns-
sønn kjent for «clutching a bottle and didd-
ling a blonde» («som grep hardt i flaska og
knullet en blondine»). Hans rivaler og mot-
standere både i og utenfor det demokratiske
partiet argumenterte med at man nå hadde
«én Kennedy for mye»; man trengte ikke fle-
re Kennedyer i Washington D.C.
Etter at begge brødrene ble myrdet - pre-
sident John F. Kennedy og justisminister Ro-
bert Kennedy - hadde yngstemann Ted am-
bisjoner om å bli USA’s president, men de
ble for alltid forspilt med Chappaquiddick-
ulykken da han i beruset tilstand kjørte i en
kanal og stakk av uten å melde fra om den
druknede passasjer Mary Jo Kopechne. Ted
godtok en betinget fengselsdom. Selv om
dette satte ettertrykkelig punktum for Teds
presidentambisjoner, var Nixon så redd for
ham at han lot ham overvåke for å finne noe
kompromitterende.
HUMANISTISK BUEMERKE
Det er deretter historien om den egentlige
Ted Kennedy begynner, mannen som post
portem har gjort seg fortjent til Nansenpri-
sen. Han var lenger i Senatet enn noen an-
nen i vår tid; den nest lengste senatorperio-
de i historien. Og det var i den egenskap han
satte sitt humanistiske bumerke på ameri-
kansk og internasjonal politikk.
Ted Kennedy kunne holde glitrende ta-
ler; han kunne rive med seg store forsam-
linger med sin retorikk. Men det var i hand-
ling, ikke ord at han hjalp de lidende og
trengende. Over 300 slike lover stod Ted
Kennedy og hans stab bak, og han fikk det
til ved å kompromisse og påvirke sine se-
natskolleger.
Jeg vil nevne den nye immigrasjonsloven,
loven om cancerforskning og AIDS Care, lo-
ven om hjelp til de mentalt og fysisk handi-
kappede, lover om borgerrettigheter og mot
diskriminering på arbeidsplassen, lover mot
rasisme og ikke minst No Child Left Behind-
programmet som har gjort mer for å side-
stille hvite og fargede barn enn noe annet i
amerikansk historie.
Ted Kennedy utrettet i praksis mer i ame-
rikansk politikk enn sine to myrdede brø-
dre. Hans store drøm, som president Bar-
rack Obama forsøker å realisere mot en
reaksjonær, ondartet motstand, var et helse-
system som kom alle borgere til gode, uan-
sett sosial og økonomisk status.
Mange av disse lover og tiltak var i Frid-
tjof Nansens ånd. Derfor er Ted Kennedy en
særdeles verdig Nansenpris-vinner. ■
NANSENPRISEN
■ Opprettet i 1954 etter initiati-
vet fra FNs daværende flyktning-
kommissær Gerrit J. van Heuven
Goedhart.
■ Van Heuven Goedhart håpet at
prisen ville øke kunnskapen om ver-
dens flyktninger og gjøre det lettere
å hente inn økonomisk støtte fra
verdenssamfunnet til flyktningarbei-
det. UNHCR ble opprettet i 1951
for å løse flyktningsituasjonen etter
2.verdenskrig. Byrået skulle etter
planen eksistere i tre år og deretter
legges ned. Det viste seg imidlertid
rask at flyktningsituasjonen ikke lot
seg løse så raskt. I tillegg dukket det
opp nye flyktningsituasjoner og UN-
HCR stod på midten av 1950-tallet
ovenfor store, nye flyktningproble-
mer som krevde fornyet innsats fra
verdenssamfunnet.
■ Van Heuven Goedhart var en
stor beundrer av Fridjof Nansens og
ønsket derfor å oppkalle prisen et-
ter ham. Nansen var også verdens
første høykommissær for flyktnin-
ger. Denne stillingen ble opprettet
spesielt for ham av Folkeforbundet
(forløperen til FN) i 1921.
■ Prisvinneren får en medalje og
rundt seks millioner kroner. Den
norske og sveitsiske regjeringen
gir halvparten av prispengene hver.
Pengene skal brukes til prosjek-
ter for beskyttelse og hjelp til flykt-
ninger.
NORSKE PRISVINNERE
Fire ganger har en nordmann
fått Nansenprisen:
■ Kong Olav fikk prisen i 1961 for
sitt lederskap i Norges arbeid for å
finne løsninger på flyktningproble-
mer. Prisen var også en anerkjen-
nelse av den norske regjeringen og
det norske folks vedvarende støtte
til flyktninger.
■ I 1976 fikk misjonæren Olav
Hodne prisen for sitt mangeårige
arbeid for flyktninger på grensen
mellom Pakistan og dagens Ban-
gladesh.
■ I 1982 fikk daværende kron-
prinsesse Sonja prisen for å ha
satt fokus på flyktningers situa-
sjon i Norge og for sine besøk til
flyktningleirer i kriserammende
områder. Prisen var også en an-
erkjennelse av arbeidet til Norsk
Flyktninghjelp.
■ I 2001 reddet kaptein Arne F.
Rinnan og mannskapet hans på
containerskipet Tampa 438 båt-
flyktninger på det indiske hav.
PERSPEKTIV
NR. 03.2009 29
■  tett på  Somaliske båtflyktninger

FareFull Ferd
Hver uke går hundrevis av desperate flyktninger fra Somalia
om bord i overfylte og skrøpelige båter for å bli smuglet over
Adenbukta. Bare i fjor mistet 1000 mennesker livet.
TeksT: Richard Skretteberg FoTo: Espen Rasmussen

F
orslått og med beina bundet
sammen blir Khadra kastet over
bord. Sekunder senere høres et
plask og vannet rundt henne farges
rødt. Den unge jenta som Khadra forsøkte å
redde ligger knivdrept to meter fra henne.
De 130 passasjerene på den overfylte
smuglerbåten er lamslåtte og livredde,
men voldtekten av en 14 år gammel jenta
i alles påsyn og Khadras kamp for å red-
de henne får redselen til å vike. Det bry-
ter ut opprør på båten og smuglerne blir
tvunget til å fiske Khadra om bord igjen.
Kort tid etter, midt ute på havet mellom
det nordlige Somalia og Aden, blir alle
passasjerene tatt om bord i et fransk skip
og fraktet i sikkerhet til Jemen.
– Følelsen av endelig å være trygg og
ikke lenger være i hendene på rusede
smuglere var ubeskrivelig, sier Khadra.
Gleden ble enda større da hun etter noen
dager ble gjenforent med sin lille sønn og
datteren til broren. Khadra ser på meg
med intense øyne før hun sier:

30 PersPektiv
NR. 03.2009
 – Jeg ville så inderlig at iallfall noen av
oss skulle overleve. Derfor spurte jeg flykt-
ninger i en annen båt om å ta med barna.
Khadra stryker sønnen kjærlig på kin-
net før hun fortsetter:
– Tre av brødrene mine ble drept i
kamphandlinger i Mogadishu. Da jeg mis-
tet mannen min på samme måte, hadde
jeg ikke annet valg enn å flykte.
Nesten uten penger og med to barn i
armene tok hun seg frem til havnebyen
Bossaso i Puntland, som er et selvstyrt
område i det nordlige Somalia. Der møt-
te hun en venn av familien som betalte
smuglerne 60 dollar per person.
– Da jeg ankom Jemen var jeg syk og
hadde store hodeskader etter å ha blitt
slått og sparket på båten. Men gjensynet
med barna gjorde meg frisk, sier Khadra.
Hun heter egentlig ikke Khadra, men
hennes identitet bør ikke komme uved-
kommende for øre. Smuglernettverkene
består nemlig av mye mer enn fulle båtfø-
rere. Det er en velorganisert og fullsten-
PersPektiv
NR. 03.2009 31
■  tett på  Somaliske båtflyktninger

mellomsTasjon: Mottakssenteret i Ahwar er det før-

ste stedet båtflyktningene fraktes til. Her er de i to til tre
dager før de overføres til en flyktningleir eller overlates
til seg selv.

ankomsT: 38 båtflyktninger fra Somalia har akkurat landet på stranden i Jemen. Mange er Til FoTs: Mange av flyktningene velger å gå den flere
utslitt etter den lange og farefulle ferden over Adenbukten. dager lange veien fra kysten til Aden heller enn å bli i
flyktningleirene.

dig skruppelløs storindustri med mektige bak- dollar for overfarten, avhengig av båtens kva-
saudi arabia menn som ikke ønsker oppmerksomhet rundt litet og reisetid. De siste månedene er det for
etiopia
Jemen sin virksomhet. første gang registrert flere kvinner enn menn
somalia blant flyktningene.
Én av 50 dør
I fjor krysset 50 000 båtflyktninger Adenbuk- kamphandlinger og Tørke
ta. De dro fra nabolandet Djibouti eller Bos- Det er kamphandlingene i og utenfor Mogadis-
saso. Minst tusen mennesker mistet livet under hu, den ekstremt vanskelige sikkerhetssituasjo-
somalia overfarten. I år ligger tallene an til å bli enda nen og tørke som er bakgrunnen for at stadig
FolkeTall: 9 millioner
høyere. flere setter livet på spill for å komme seg ut av
areal: 637 657 km – De åtte første månedene i år ankom 36 000 Somalia. Bare siden januar i år har det samlede
FlykTninger Fra nye båtflyktninger Jemen. På under én uke i antallet flyktninger fra Somalia steget med 40
somalia i 2008: august ankom 17 båter med til sammen 835 prosent ifølge FN. Ett av fem barn lider av akutt
557 602 båtflyktninger Jemen. Vi regner med at antallet feilernæring. Kamphandlingene sprer seg også
inTern Fordrevne: båtflyktninger vil øke enda mer nå når vi går i økende grad til områder der de mest trengen-
1 300 000 inn i høysesongen, sier Leila Nassif, som leder de befinner seg.
FlykTninger i soma- kontoret til FNs Høykommissær for flyktninger I tillegg til krigen er det åpenbart at også kli-
lia Fra andre land: i Aden. maendringene i stadig større grad påvirker
1 842 Det er i september og oktober det kommer fluktmønstrene og somaliernes muligheter til
Frivillige Tilbake- flest. Da er været bra og sjøen stille. Mange er å løse problemer lokalt. I Hargeisa, hovedsta-
vendinger Til soma- desperate. De har mistet nær familie, har for- den i Somaliland, forteller lokalbefolkningen
lia i 2008: 1 320 latt alt og ønsker å bruke sine siste penger på å om langvarig og ekstrem tørke. Før var regelen
asylsøkere Fra ta seg ut av Somalia. Smuglerne utnytter kynisk at man fikk tørke hvert tiende år, men de siste
somalia Til norge denne maktposisjon til fulle. Det er store pen- ti årene har man bare hatt to normale år. Dette
i 2008: 1 293 ger å tjene. Hver person betaler mellom 50-150 fører til at kampen om beiteområder hardner

32 PersPektiv
NR. 03.2009
FasT: Disse tre somaliske flyktningbarna tilbringer 6-7 timer bundet fast til madrassen hver dag mens moren er på jobb

til og man har mindre å dele. Dyr dør og folk

må reise inn til byene for å overleve.
– I løpet av en uke mistet en tidligere velstå-
ende familie 224 av 400 dyr. Utmagrede dyr
blir fort syke, noe som igjen kan føre til masse-
død. Mange gir opp og reiser til byen, forteller
Xariir Adam, som er landsbyleder i Toon uten-

FOTO: Richard Skretteberg/Flyktninghjelpen.

for Hargeisa.
Tidligere dro mange mennesker fra område-
ne i sør og det sentrale Somalia til slektninger
i Somaliland for å søke beskyttelse og hjelp.
Slektningene har nå svært lite å dele. Folk på
flukt må dra andre steder og da er Jemen et al-
ternativ. Kystområdene utenfor Somaliland
er imidlertid strengt bevoktet og skal folk på
flukt komme i kontakt med smuglernettver-
kene er alternativet nabolandet Djibouti eller
Puntland.

jemen enesTe alTernaTiv ■ ■ Jeg ville så inderlig at iallfall noen

I Jemen får somaliere automatisk status som
flyktninger, mens etiopiske flyktninger ofte blir
av oss skulle overleve. Derfor spurte jeg
arrestert og sendt hjem. Som et av verdens
fattigste land er det ikke mye Jemen har å tilby
flyktninger i en annen båt om å ta
de nyankomne. De fleste ender opp i leirer eller med barna.
PersPektiv
NR. 03.2009 33
■  tett på  Somaliske båtflyktninger
■ ■ Mange av oss har bodd her i årevis. Vi er glade
for å være i live, men her har vi ingen framtid.
i de fattigste områdene i byene. I flyktninglei-
ren Kharaz, et par timers biltur utenfor Aden,
treffer jeg flyktninger som nettopp har blitt
plukket opp på stranden. Utmattet ligger de på
utslitte madrasser i provisoriske telt. De er like-
vel blant de heldige; minst én av 50 mister livet
under overfarten.
– Ofte finner vi døde mennesker i sjøen, sier
Mohammed Abdulh Morshed i Jemens Røde
halvmåne.
– Vi har et lokalt nettverk av folk langs kysten
utstyrt med mobiltelefoner som melder fra når
de observerer flyktninger ute på sjøen eller på
strendene, fortsetter han.
Røde halvmåne har i tillegg både ambulanse
og andre kjøretøy stående i konstant beredskap.
Han forteller at flyktningene er fullstendig utmat-
tet og ofte mishandlet. Mange er blitt kastet over
bord langt fra stranden av frykt for at båtene skal
bli oppdaget. Ofte frakter nemlig smuglerbåtene
både narkotika og våpen, i tillegg til flyktninger.
saudi-arabia er drømmen
Etter å ha blitt registrert får flyktningene tilbud
om å bli i leiren, men mange ser på Jemen som
et transittland og ønsker nesten umiddelbart
å dra videre, enten inn til de store byene eller
aller helst til Saudi-Arabia. Noen av smuglerne
tilbyr «pakker», der flyktningene gjennom kon-
takter etter ankomst sluses ulovlig inn i Saudi
Arabia. Spesielt for etiopiere, som risikerer
rask utsendelse fra Jemen, er dette fristende.
Men nesten ingen får lovlig opphold i Saudi-
Arabia og faren for å bli sendt hjem er stor.
Andre vil ikke ta noen sjanser. Det finnes folk
som har vært i Kharaz i 18 år.
FNs høykommissær startet gjenbosettings-
programmer i 2005, men kriteriene er svært
strenge og bare mellom 400-500 får tilbud om
dette hvert år. Gjenbosetting i stor skala auto-
matisk ville ha ført til at enda flere ville være
villig til å sette livet på spill i små båter over
Adenbukta. Men samtidig fører denne politik-
ken til at problemene stiger i Jemen og gnisnin-
34 PersPektiv
NR. 03.2009
abdiaziz mohamed ahmad (23)
gene mellom flyktningene og lokalbefolkningen
øker. FNs høykommissær for flyktninger har
derfor utvidet sine hjelpeprogrammer til også å
gjelde lokalbefolkningen.
i live uTen FremTid
23 år gamle Abdiaziz Mohamed Ahmad, for-
mann i flyktningenes ungdomsklubb i Kharaz,
forteller at mange jenter slutter på skolen og
heller tar seg arbeid som hushjelper. Arbeid for
menn er nesten håpløst å finne i nærområdet.
Byene og Saudi-Arabia er alternativene. Abdia-
ziz forteller også om de mørke sidene mange
jenter opplever som hushjelper.
– Seksuelle overgrep er utbredt og mange
gravide unge jenter velger å ta sine liv fremfor
å påføre familien skam. Det hjelper ikke om fa-
milien viser forståelse og behandler sine egne
døtre bra. Disse jentene blir automatisk utstøtt
fra resten av lokalsamfunnet, sier Abdiaziz.
I bydelen Basateen i Aden bor 16 000 soma-
liske flyktninger tett i tett. Det er 45 varme-
grader selv om det er sent på ettermiddagen.
Mennene sitter i klynger og tygger khat, mens
kvinnene tar seg av barna. Jeg setter meg ned
og kommer i prat med en gruppe ungdommer.
– Vi guttene sover hver natt på gata, mens jen-
tene har fått et par madrasser å dele i et ned-
slitt hus. Mange av oss har bodd her i årevis. Vi
er glade for å være i live, men her har vi ingen
framtid. Vi risikerte livet under overfarten. Vi
satt tett i tett og måtte gjøre vårt fornødne der vi
satt, forteller Ahmed, som håper han kan klare å
ta seg videre til Saudi-Arabia, eller helst Europa.
Historier er påfallende like. Kombinasjonen av
krigshandlinger, en håpløs humanitær situasjon
og tørke er årsakene til at de flyktet. På båtene
var de overlatt til smuglernes forgodbefinnende.
Flere hadde opplevd at medpassasjerer var blitt
drept og kastet over bord. Etter å ha blitt truet
på livet i Somalia og satt livet på spill under fluk-
ten sitter de nå igjen uten fremtidshåp. Bitterhe-
ten er stor. Kanskje Saudi-Arabia, med fare for
hjemsendelse til Somalia, blir det neste. ■ FlykTningleiren kharaz: I fjor ankom 50 00