Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 kr.

79
Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as

ISSN 1891-2230

Dette er konfliktene verdens

ledere vil stri med de neste årene.
 Innhold 0409
PERSPEKTIV – ET uTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

06 KRONIKK
NUPI-direktør Jan Egeland
mener at det er en global
diplomatisk skandale at
våpenhandlerne fortsatt får
operere fritt.

19 BRENNPUNKT 2010
Perspektiv ser inn i det nye året
og har identifisert de ti mest
brennbare konfliktene som vil
69,- prege nyhetsbildet framover.

125,-
30 gUaNTÁNamO
Norge vil ikke gi president
Barack Obama en hjelpende
hånd med å stenge Guiantá-
namo-fengselet.

249,- 40 PROFILEN:
gRETE FaREmO
Norges nye forsvarsminister
er fryktløs når hun nå igjen
begir seg inn i toppolitikkens
nådeløse verden.

98,-
48 maOISTENE
maRSJERER I INDIa
Regjeringssoldatene i India
har innledet i storoffensiv for
å stopp Maoistgeriljaen, som
vinner stadig større terreng.

Foto: Espen Rasmussen

56 SØR-SUDaN
Matmangel og lokale konflik-
ter truer den skjøre freden i
Sør-Sudan. Det kommende
Kjøper du gaver med mening, hjelper du mennesker på flukt året blir også avgjørende for

I dag er det om lag 45 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt i verden. Kjøper
du julegaver på gavermedmening.no, bidrar du til at flere får mat, utdanning og tak
om Sør-Sudan og Nord-
Sudan velger å gå sammen i
én forent stat. Det skal avhol-
10 KLIma
Klimaendringer driver nå flere mennesker på flukt enn krig og konflikt.
over hodet. Les mer om vår nye jule-CD og andre meningsfylte gaver som geiter, høns, des valg om dette i 2011. I 2008 måtte 20 millioner mennesker flykte fra klimarelaterte katastrofer.

skolepult o.l. på gavermedmening.no.

PersPektiv
NR. 04.2009 3

Leder
– Yes, we can!
n De ti årene vi har lagt bak oss etter mil-
leniumsskiftet tilsier at verden vil aldri bli
som før. Det nye tiåret vi går inn i vil være
preget av nye og overveldende utfordrin-
ger, som vil kreve ny tenkning, ny kunn-
skap og en ny verktøykasse for verdens
ledere.
Seniorforsker og statsviter Henrik Thu-
ne advarte på kommentarplass i Aftenpos-
ten 27. oktober at vi alle nå måtte ta inn
over oss at verdensordenen er inne i en
ny fase av radikal endring: «Vi står nå ved
starten av den mest omfattende omkalfat-
ring av internasjonal orden på mange tiår.
Endringene vil være dyptgripende – og de
er uunngåelige. Og konsekvensene kan
være alt fra veldig god til ganske dyster.»
Thune ser for seg at vi i løpet av en
knapp generasjons tid mest sannsynlig vil
komme til å stå overfor et helt nytt politisk
landskap. De siste to tiårene har verden be-
funnet seg i en helt ekstraordinær tilstand.
Thune kaller dette et «unipolart øyeblikk».
Det vil si, en verden der USA, nesten uten
konkurranse, har dominert hele det globa-
le rommet - både geopolitisk, økonomisk,
militært og informasjonsteknologisk.
n Dette «unipolare øyeblikket» er nå i
ferd med å ebbe ut. USAs unike posisjon
er truet. Både India og særlig, Kina ut-
fordrer nå USA. Det geopolitiske og øko-
nomiske tyngdepunktet er i ferd med å
flyttes til Asia - fra Dubai i vest til Beijing i
øst. En ny gigantisk middelklasse på nær-
mere én milliard mennesker er i ferd med
å vokse fram. Dette vil berøre utviklingen
på alle felt av verdenspolitikken og vil for-
skyve det militære, teknologiske og ver-
denspolitiske tyngdepunktet i verden.
I dag eier Kina mesteparten av USAs
utenlandsgjeld, samtidig er Kina i ferd
med å utfordre amerikanerne på stadig
flere felt. Fredsforsker Johan Galtung
spådde allerede under den første Irak-
krigen i 1991 USAs undergang som impe-
rium – innen 2020. Det var heller ikke til-
4 PersPektiv
NR. 04.2009
feldig at president Barack Obama valgte å
prioritere Japan, Sør-Korea og Kina etter
å ha ryddet unna de mest presserende ar-
beidsoppgavene på hjemmebane.
n Endringene i verdensordnen, sammen
med; klimautfordringer; en sårbar ver-
densøkonomi; internasjonal terrorisme; en
voksende rekke uløste kriger og voldelige
konflikter som har drevet over 40 millioner
mennesker på flukt; energimangel og enor-
me utfordringer knyttet til fattigdom, mat-
sikkerhet, sykdom og epidemier gjør det
helt klart at verden vil trenge et helt annet
og effektivt internasjonalt styringssystem
en det svake FN vi har til rådighet i dag.
n President Barack Obama tente nytt
håp hos sine egne med ordene: «Yes, we
can». Han har det siste året gjentatt disse
ordene i ulike internasjonale sammen-
henger – enten det dreier seg om atom-
våpennedrustning eller kampen mot
klimaendringer og flere statsledere har
adoptert utsagnet.
Nå må også Ola Nordmann og norske
politikere gjøre disse ordene til sine. Nor-
ge, med sine økonomiske fortrinn og poli-
tiske tradisjoner, har de beste forutsetnin-
ger for å slutte opp om utrykket, men det
forutsetter også at vi er i stand til å ta inn
over oss de enorme og nye globale utfor-
dringene vi står overfor.
Godt nytt år!
n n  Det geopolitiske  Print, som står på listen over
og økonomiske tyngde-
punktet er i ferd med å  gass i produksjonen, og oppla-
flyttes til Asia - fra Dubai  Trykkeriet er Svanemerket.
i vest til Beijing i øst.
Perspektiv er et utenriks-
magasin fra Flykninghjelpen.
Flyktninghjelpen ble stiftet i
1946 og er i dag Norges største
humanitære organisasjon med
2600 ansatte i over 20 land.
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs Plass
0130 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
Ansvarlig redaktør
Erik Giercksky
Redaktør
Roald Høvring
roald.hovring@nrc.no
Redaksjonssjef
Erik Tresse
Redaksjon
Eirik Christophersen
Richard Skretteberg
Siri Elverland
Elisabeth Norheim
Astrid Sehl
Rolf A. Vestvik
Distribusjonsansvarlig:
Naweed Ahmed
naweed.ahmed@nrc.no
Annonsesalg
MediaTeam
Tlf. 22 09 69 19
Design
Teft Design as
Trykk
Gamlebyen Grafiske
Opplag
26 000
For spørsmål om Flyktning-
hjelpens arbeid, kontakt
kommunikasjonssjef Rolf A.
Vestvik rolf.vestvik@nrc.no
Perspektiv er trykket på G-
miljømerket papir og er EMAS-
godkjent. Det benyttes natur-
gene fraktes i container på tog.
ANNONSE
Utdanningsforbundet
Norsk Sykepleierforbund
Forskerforbundet
Politiets Fellesforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
UHF
Presteforeningen
Diakonforbundet
Skatterevisorenes Forening
Internasjonalt arbeid og solidaritet
Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale Unio er medlem i den norske ILO-komiteen,
arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske deltar på International Labour Organizations
(ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske
spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige
arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en
Unio er medlem av. rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende
arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial
Globaliseringen har stor innflytelse på Unios dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent
kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe
utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området.
å integrere det internasjonale perspektivet bedre i
det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILO-
forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og konvensjoner er omfattende og krever kompetanse på
stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for
koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene
vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios
Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet medlemsforbund.
overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og
utvikling (OECD).
Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.
Unios internasjonale organisasjoner, særlig The
International Trade Union Confederaion (ITUC), legger
relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid.
Medlemskap i de internasjonale organisasjonene
forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for
innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må
bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn
av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med
utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid.
Unio vil arbeid for
• at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø
• å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser
•
•
at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid
å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene
• å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)
Kronikk
Det er en global diplomatisk skandale at våpenhandlerne fortsatt får
operere fritt, årevis etter at FN erklærte at den dødelige spredningen
av konvensjonelle våpen skal reguleres.
Våpen som dreper
For det er ikke atombombene, eller bio-
logiske, kjemiske eller bakteriologiske
våpen som dreper tusener av kvinner og
barn hvert år i verdens pågående 33 væp-
nede konflikter. Vår tids «masseødeleggel-
sesvåpen» er håndvåpen og i særlig grad
militære automatvåpen som systematisk
tilbys de verst tenkelige hender på det
verst tenkelige tidspunkt. Vi kan bokstave-
lig talt følge blodsporene fra mange av de
våpnene som ble produsert for titalls år si-
den i den kalde krigens nord og som siden
har spredd død, lemlestelse og fattigdom i
land etter land i sør.
Etter mange års ubesluttsomhet ved-
tok endelig FNs Generalforsamling i 2006
å igangsette arbeidet for å få en konven-
sjon som kan regulere våpenhandelen. Si-
den den gang har det ikke skjedd noe som
helst. Våpenhandelen er like uansvarlig og i
disse tre årene har, i følge en ny rapport fra
Oxfam, nye 2, 1 millioner mennesker blitt
drept av disse våpnene. Forhandlingene
har ikke kommet i gang, samtidig som Ox-
fam kan dokumentere hvordan vesteuro-
peiske, østeuropeiske, nord- og sørameri-
kanske, israelske, arabiske, afrikanske og
asiatiske våpenprodusenter pumper, via
mellommenn, nye dødbringende våpen inn
i hendene på banditter og massemordere.
SiviLE rAmmES
Til tross for at det har vært en klar ned-
gang i antall kriger og folkemord siden
den kalde krigens avslutning, har antal-
let angrep på forsvarsløse sivile holdt seg
på totalt uakseptable nivåer. Partene i
vår tids konflikter viser en sjokkerende
mangel på respekt for de mest grunnleg-
6 PersPektiv
NR. 04.2009
JAN EGELAND er direktør ved
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
gende prinsippene i krigens folkerett. Jeg
har med egne øyne sett hvordan regje-
ringsarmeer, geriljagrupper, paramilitære
bander og terrorister i Colombia, Sudan,
Tsjad, Elfenbenskysten, Nord-Uganda,
Øst-Kongo, Irak og andre steder aldri ser
ut til å mangle våpen til å skade, drepe og
terrorisere sivilbefolkningen.
Vi har i mange regioner sett en økning
i antallet statlig støttede så vel som ikke-
statlige illegale armeer, etniske militser
og geriljagrupper. Det er lett å stifte slike
væpnede bander, fordi de så lett kan bli
forsynt med dødelige automatvåpen – ofte
de mest avanserte overskuddsvåpnene fra
den kalde krigens tid.
640 miLLioNEr håNDvåpEN
Det ble tidligere i dette tiåret anslått at det
finnes 640 millioner håndvåpen i verden.
De siste årene har våpenhandlere fra den
tredje verden uten skrupler konkurrert
med de mest krigsherrevennlige våpen-
handlerne i Øst-Europa. Bare ved en sam-
let kraftanstrengelse vil vi klare å redusere
flommen av vår generasjons masseødeleg-
gelsesvåpen. Vi må forby alle salg og over-
føringer til land, regjeringer og væpnede
grupper når det er fare for at våpnene vil
bli brukt i strid med grunnleggende huma-
nitære prinsipper og menneskerettigheter.
Vi må også minske den globale overproduk-
sjonen av konvensjonelle våpen, inkludert
vårt eget land, få større kontroll med og of-
fentlighet rundt våpensalg og etterforske og
rettsforfølge de illegale våpenhandlerne.
Den såkalte «humanitære nedrustnin-
gen» har hatt framgang i de senere år. Jeg
var med da vi i Oslo i 1997 sluttforhandlet
konvensjonen mot landminene. I fjor klar-
te norsk UD prisverdig å få enighet om et
tilsvarende forbud mot klasevåpen. Klase-
bomber er, i likhet med landminer, blinde
våpen som dreper sivile lenge etter at uro-
lighetene er over. Som sådan må de finne
sin plass i historiens søppelkasser.
FN må tA ANSvAr
Men det virkelig store problemet er og
blir den ukontrollerte flommen av hånd-
våpen. Derfor gikk en bred allianse av
frivillige organisasjoner denne høsten
sammen om å kreve at årets Generalfor-
samling i FN må vedta at forhandlingene
om en våpenhandelavtale starter tidlig
neste år og avsluttes med vedtagelse på
en internasjonal konferanse i 2012. Avta-
len må da utvetydig regulere all våpen-
handel, alle mottagere, produsenter og
mellommenn og forby alle overføringer
som kan ende i hendene på grupper som
begår menneskerettighetsbrudd.
Vi har hørt og vil høre fra våpenindus-
trien så vel som mange av eksport- og im-
portlandene at en konvensjon om våpen-
handel vil være umulig. Titalls millioner
våpen brukes lovlig av armeer, politiorga-
nisasjoner, skytterklubber og jegere over
hele verden. Mektige økonomiske og po-
litiske interesser vil slåss for fortsatt mest
mulig uregulert produksjon, salg og han-
del med våpen.
Derfor må vi som vil stanse våpnenes dø-
delige vandring mellom kriger, massakrer,
massemordere og kriminelle gjenger bela-
ge oss på en mye tøffere motstand enn den
vi opplevde da landminene og klasebom-
bene ble forbudt. Like fullt må vi lykkes. n
PersPektiv
NR. 04.2009 7
■  INTERVJU  Geir Lundestad
Direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, er forundret
over at Norge sier nei til å ta i mot fanger fra Guantánamo-basen.
– Barack Obama  
trenger hjelp
tekst oG foto: Bente Bakken
Det er hektiske dager for Geir Lundestad,
men det var han forberedt på da Nobelko-
mitéen valgte å gi årets fredspris til USAs
president Barack Obama. Direktøren ved
Nobelinstituttet ser ut til å trives i all vi-
raken. Telefonen ringer så å si uavbrutt,
e-postene hagler inn og møteboka er
nesten full. Bak det solide skrivebordet i
Drammensveien 19 ønsker Lundestad vel-
kommen med et fast håndtrykk.
Han ler: – Jeg blir nedringt av folk som
gjerne vil ha billetter til utdelingssere-
monien. Til og med noen av de argeste
kritikerne har kontaktet meg og vil være
med. Det er... ja, det er jo ganske mor-
somt.
– Et tegn på at kritikken mot tildelingen  for dialog og forhandling, tok tak i Midt-
av prisen til Obama ikke stakk så dypt?
–Kanskje, undrer han.
Gjorde mest for fred
– Har du forståelse for de mange argumen-
tene mot å gi ham prisen?
– Absolutt!
8 PersPektiv
NR. 04.2009
Lundestad lener seg ivrig fremover.
– Det har aldri vært noen prisvinner
som var helt uten motargumenter, og vi
innså at mange ville mene at det kunne
være for tidlig å gi ham prisen. Men i No-
bels testamente står det at fredsprisen
skal gå til den som i det foregående år
har gjort mest for fred og internasjonalt
samarbeid.
Han slår konkluderende ut med ar-
mene:
– Og da var det ingen tvil. Barack Oba-
ma har satt det multilaterale diplomati i
sentrum, FN spiller igjen en sentral rolle.
USA aksepterer nok en gang internasjo-
nale standarder og normer. Han går inn
østen-problematikken med én gang, og
har strukket ut ei hånd til Iran.
Lundestad snakker seg varm.
– Obama har presentert en nullvisjon
for atomvåpen, og har satt i gang for-
handlinger med Russland. Han har un-
derstreket betydningen av demokrati og
menneskerettigheter, og han har innført
en ny klimapolitikk for USA.
Guantánamo-fanGene
Blant president Barack Obamas mål er av-
vikling av Guantanámo-basen innen 22
januar 2010. Tidligere i år bekreftet uten-
riksminister Jonas Gahr Støre at Norge
ikke vil ta i mot fanger derfra.
Lundestad er forundret over det kate-
goriske avslaget.
– Regjeringen fikk fortjent kritikk for
dette. Jeg synes at det er lite sjenerøst å
si nei. Når vi har kritisert USA for denne
fangeleiren – med rette, for all del – bur-
de vi kunne bidra til avviklingen av den,
sier han og utdyper:
– Det er begrenset hva Obama kan få
til på egen hånd. Om de ambisiøse måle-
ne hans skal nås, må verdenssamfunnet
også stille opp. Det sa han for øvrig selv i
sin tale til FN.
– Hva kreves for at han blir den interna-
sjonale lederen som mange håper på?
Geir lundestad direktør for Nobelinstituttet, synes at den norske regjeringen kunne ha vært mer generøs og hjulpet USAs president Barack Obama med
å avvikle Guantánamo-basen.
Lundestad trenger ikke å tenke seg
lenge om:
– Oppslutningen hjemme i USA er al-
ler viktigst. Og den amerikanske økono-
mien. Om han får den på fote igjen, kan
mye være løst. Det ser dessuten ut til at
helsereformen går gjennom, og det vil
også være av avgjørende betydning for
å få gjennomført det politiske prosjektet
hans, sier han og legger til at utenriks-
politiske temaer også spiller en rolle.
– Om krigen i Afghanistan trappes opp
og kanskje utvides til Pakistan, bør han få
gode resultater raskt. Klimakonferansen
i København i desember kan også bli kre-
vende. Han har lagt frem nye synspunk-
ter, men mange europeere synes ikke at
han går langt nok, samtidig som en avtale
trolig blir kvestet ned i Senatet.
forholdet norGe-usa
Natos generalsekretær Anders Fogh Ras-
mussen ba nylig om flere norske soldater
til Afghanistan, men statsminister Jens
Stoltenberg forpliktet seg ikke til noe.
■■ – Hvor viktig er det for forholdet Norge-
Det er begrenset hva USA at vi opprettholder innsatsen i Afgha-
nistan?
Obama kan få til på – Det er selvfølgelig av betydning, både
for USA og Nato. Om europeerne trekker
egen hånd. Om de seg ut, eller det går helt galt i Afghanis-
tan, vil Nato i sterkere grad bevege seg
ambisiøse målene mot å bli en politisk heller enn en militær
hans skal nås, må organisasjon.
– Og relasjonen mellom Norge og USA?
verdenssamfunnet – Det overordnete forholdet mellom
våre to land har alltid vært godt, og jeg
også stille opp. tror at det vil fortsette slik. Norge har
grense mot Russland, og det er stor for-
ståelse her hjemme for betydningen av
å ha en garantist som USA i ryggen. Den
amerikanske venstresiden er superpopu-
lær, og USAs massekultur står sterkt i vårt
samfunn, sier Lundestad.
 – Til slutt: Har fredsprisen gjort det en-
klere eller vanskeligere for Obama?
– Det er det umulig å si noe om. Vi hå-
per at den vil styrke ham. ■
PersPektiv
NR. 04.2009 9
■  tema  Klima

Med bare hendene

forsøker de å
demme opp for
klimaendringene
i Bangladesh.
For hvis storm og
flom kommer
oftere og sterkere,
mister de alt.
TeksT: Marianne Alfsen og Espen Rasmussen (i Bangladesh)
FoTo: Espen Rasmussen

10 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 11
■  tema  Klima

I 2008 måtte 20
millioner menne-
sker flykte fra
klimarelaterte
katastrofer.
Til sammenligning
flyktet nye 4,6
millioner fra krig
og konflikt i 2008.

BeskyTTelse: Myndighetene i Bangladesh bygger barrierer mot havet langs kystveien til Cox Bazar – for å hindre at den vaskes til havs. kjøkken: En kvinne lager mat i ly av hytta familien har satt
opp på dikene rundt Padma Pakur.

25. mai 2009 treffer Flom etter tropestormer er et naturlig fe-
nomen i Bangladesh. I et normalår blir
orkanen Aila kysten av omlag en fjerdedel av landmassen lagt
Bangladesh. På øya Pad- midlertidig under vann. Men klimaend-
ringene har økt hyppigheten, omfanget
ma Pakur i det massive og konsekvensene.
elvedeltaet i sør, sliter Stadig oftere har folk ingenting å vende
tilbake til når stormen har lagt seg.
det kraftige regnværet – Orkanen kom midt på dagen. Vi var på
dikene i stykker. Vann- markene og arbeidet, så kvinnene klarte
ikke ta med seg annet enn barna våre. Vi
massene skyller inn rømte mot dikene som omkranser øya
over land. De river med vår, forteller Gobin Domondol (70).
Å tette dikene med nevekraft tar tid. Si-
seg hus, jordbruksland, den orkanen i mai har landsbyene daglig
rekefarmer og mennes- blitt oversvømt av tidevannet. Innbygger-
ne bor fortsatt i telt og små hytter på top-
keliv. pen av dikene – som er så smale at barna
må leke og spille fotball i vannet. Det er
salt i ferskvannet, matvareproduksjonen
har gått ned og stadig flere barn blir un-
derernært.
– Tidevannet er blitt høyere for hvert
eneste år. Nå klarer ikke dikene å holde
det tilbake lenger. Vi er redde for at vi al-
dri kan flytte hjem igjen, sier småbarns-
moren Sale Ha Begum (40).
Brorparten av arbeidsplassene er også
skylt til havs. Noen øyboere har allerede
søkt seg til en tryggere tilværelse på fast-
landet. De fleste har ingen mulighet til
det. De kan bare sitte på dikene og håpe
at vannet snart viker.
Bangladesh’ utenriksminister Dipu
Moni fortalte i høst til The Washington
Times at økt havnivå kan legge en tredel
av landet permanent under vann. Det be-
tyr at omlag 20 millioner mennesker må
finne seg et nytt sted å bo, og at innbyg-
gerne på Padma Pakur ikke engang vil ha
diker igjen å balansere livene sine på.
liTen kunnskap om «klimaFlukT»
Å forflytte seg for å unnslippe naturens lu-
nefulle råskap eller utnytte dens sesong-
avhengige muligheter, er ikke noe nytt
for menneskeheten generelt, eller folk i
Bangladesh spesielt. Det nye er omfanget.
Faktisk og potensielt.
Allerede i sin første hovedrapport fra
1990 slår FNs Klimapanel (IPCC) fast at
en av de alvorligste konsekvensene av
klimaendringer kan være migrasjon og
flukt. At mennesker i større grad enn før
må forlate sine hjem på grunn av flom,
tørke, storm og økt havnivå.
I sin fjerde og siste hovedrapport fra
2007, anslår Klimapanelet at rundt 150 ■ ■  I noen land er 
millioner mennesker på verdensbasis vil
bli «klimaflyktninger» innen 2050. klimaendringene en 
Andre anslag spenner fra 200 millio-
trussel mot livsstilen.  
ner til en hel milliard.
–Tallene er tatt ut av luften, noe de fles- I andre er de en trussel 
te anerkjenner, sier Vikram Kolmannskog
i Flyktninghjelpen. Han er juridisk råd- mot liv.
giver med klima og flukt som spesiale.
Begum khaleda Zia, statsminister i Bangladesh
–Ingen har systematisk hentet inn og Human Development Report 2007/2008
analysert flukt i relasjon til tidligere na-
turkatastrofer. Dermed har vi heller ikke
noe grunnlag for å si noe om trender el-
ler lage gode anslag om fremtiden, fort-
setter Kolmannskog.
Tallarbeidet forvanskeliges ytterligere
av at det sjelden er bare én grunn til at
folk flykter.
– Vi vet for eksempel at brudd på men-

12 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 13
■  tema  Klima
neskerettighetene og forfølgelse av poli- ner mennesker ble fordrevet av klimare- – Rapporten vår gir likevel en første in-
tisk opposisjonelle og etniske minoriteter laterte naturkatastrofer som flom, storm dikasjon på at omfanget av klimarelatert
ofte øker i kjølvannet av naturkatastrofer. og annet ekstremvær det året. flukt, både i dag og potensielt i fremtiden,
Rapporten tar ikke stilling til om katas- er enormt, understreker Kolmannskog.
sTadig Flere FlykTer trofene, og dermed flukten, skyldes fast- Rapporten gir også en metodikk for å
Kolmannskog understreker at de vaklen- slåtte endringer av klima. Men statistikken overvåke flukt etter kommende klimaka-
de tallene ikke endrer fakta på bakken: viser at antallet registrerte naturkatastrofer tastrofer – slik at datagapet kan fylles, og
Fluktproblemet er reelt og påtrengende. har doblet seg de to siste tiårene, og IPCC vi får grunnlag for å lage reelle prognoser.
I september kom en rapport som ut- slår ettertrykkelig fast at det er en link mel- – Det er et arbeid vi i Flyktninghjelpen
gjør det første skrittet mot mer kunnskap lom klimaendringer og naturkatastrofer. ønsker å fortsette med, sier Kolmannskog.
om hvem «klimaflyktningene» er, hvor de Rapporten tar bare for seg de plutseli-
lever og hvor mange de er og vil bli: Mo- ge katastrofene. Hvor mange som i 2008 klimaTilpasning
nitoring Disaster isplacement in the Con- ble fordrevet på grunn av klimaendringer Den offentlige debatten i forkant av topp-
text of Climate Change. over tid – som mer tørke, saltvannsforu- møtet i København 7. – 18. desember har
Flyktninghjelpens senter for internt renset grunnvann, erosjon eller økt hav- gitt inntrykk av at klimaendringer er noe
fordrevne (IDMC) og FNs organ for ko- nivå – er ikke undersøkt. som kan skje i fremtiden, at vi må handle
ordinering av humanitære saker (OCHA) Vi vet ikke hvilke hendelser som vil på- «før det er for sent». Fokuset har ligget på
har i rapporten tatt for seg alle naturka- virke klimamigrasjon og -flukt mest i frem- å kutte utslipp for å hindre videre klima-
tastrofene i 2008, og fastslår at 20 millio- tiden – de plutselige eller de gradvise. endringer.
I de internasjonale klimaforhandlinge-
ne er en like viktig diskusjon hvordan vi
skal forholde oss til de endringene som
allerede har skjedd eller er uunngåelige.
På toppmøtespråket heter det «klimatil-
pasning».
– Myndighetene i Bangladesh har æren
for at beskyttelse av mennesker på flukt
står på agendaen som et klimatilpas-
ningstiltak. De var blant de største pådri-
verne. Bangladesh kjenner problemet på
kroppen hvert år, forteller Kolmannskog,
og fortsetter:
– Folk har rett til å få bli der de er. Vi må
gjøre alt vi kan for å forebygge at men-
nesker må flykte. Vi må redusere klima-
gassutslipp og satse på klimatilpasnings-
tiltak som hjelper folk å bli værende –
som å bygge flere diker eller utdanne folk
til nye yrker. Samtidig er det ingen tvil
om at mange likevel må flykte.
Det er to sentrale spørsmål verden må
finne svar på om vi skal klare å «tilpasse
oss» at millioner flykter – både i eget land
og over landegrensene – på grunn av kli-
maendringer: Hvordan skal vi sikre dem
beskyttelse? Hvem skal betale for det?
Tørke i Burundi «klimaFlykTningenes» reTTigheTer
I Burundi varer tørkeperioden lengre og er hetere enn før. Og når regntiden kommer, I Norge er det blitt tegnet et bilde av «kli-
regner det tettere og heftigere. Resultatet er blant annet hyppigere tørke, flom og erosjon. maflyktninger» som velter inn over lan-
– Vi ble først fordrevet på grunn av krigen i 1993. Så måtte vi igjen reise på grunn av tørke i 2004, degrensen vår i jakt på tørr grunn under
forteller Nestor Ruberintwari. Han og familien endte til slutt som flyktninger i nabolandet Rwanda. føttene. Et trusselbilde som nærmest ble
– Men for tre måneder siden kastet myndighetene i Rwanda oss ut, forteller Nestor.
brukt for å skremme deg til å sette bilen
Nå er familien tilbake i landsbyen sin, men huset deres er ødelagt og de har ingenting å leve av.
– Vi har fått bo gratis hos noen naboer, men de lever fortsatt med konsekvensene av tørken hjemme og senke ditt karbonavtrykk på
og har ikke mat nok til oss. Nå har de bedt oss om å reise. Vi trenger hjelp til å bygge et hjem. verden. Og fokuset var på oss. Ikke dem.
Vi vil få mat fra World Food Programme i tre måneder til. Etter det vet jeg ikke hvordan vi skal – Faktum er at de aller fleste fordrives
overleve, sier Nestor.
innenfor grensene av sitt eget land, un-
(Foto: Vikram Kolmannskog/NRC) derstreker Kolmannskog.
Internt fordrevne har allerede et inter-
14 PersPektiv
NR. 04.2009
nasjonalt vern – gjennom United Nations
Guiding Principles on Internal Displa-
cement. FNs retningslinjer anerkjenner
eksplisitt at menneskeskapte naturkata-
strofer er blant hovedårsakene til at folk
fordrives internt. Men mange land etter-
lever ikke retningslinjene.
– En annen hovedutfordring er finansi-
ering, forteller Kolmannskog.
Utviklingslandene står sterkt på prin-
sippet om at forurenseren betaler. Utvi-
klingslandene må nemlig ta støyten for
80 prosent av klimaendringene, til tross
for at de bare står bak 30 prosent av kli-
magassutslippene, ifølge Verdensban-
ken – som anslår at global oppvarming
på to grader i 2050 vil koste utviklings-
landene mellom 75 og 100 milliarder
dollar i klimatipasningstiltak.
Bangladesh har allerede brukt 10 milli-
arder dollar på å takle klimakrøll de siste
30 år. I 2008 opprettet myndighetene et
eget klimafond og en fast årlig budsjett-
post for klimatilpasning. Blant planlag-
te tiltak er heving av veier, bygge hus på
påler og utvikle jordbruksprodukter som
tåler våtere klima.
45 millioner dollar er satt av i klimafon- FordreveT nomadeFolk
det, men utgiftene vil være langt større.
Bangladesh er avhengig av utenlandske Halimo Mohamed og familien var nomader i grenselandet mellom Somalia og Etiopia. Nå
donorer – til blant annet å kunne ta seg er de blitt fordrevet til i Hagreisa i Nord-Somalia – på grunn av tørke:
av de millioner av mennesker som må – Vi mistet alle dyrene våre. Vi reiste til et annet område, men det var kontrollert av en annen
klan. De presset oss til å reise videre. Vi hører til en minoritetsklan. Mannen min skilte seg fra
forlate sine hjem når naturkatastrofene
meg fordi han ikke kunne skaffe oss mat, så til slutt kom jeg til Hagreisa med mine fire barn.
rammer i tiden som kommer. Her har vi vært i to måneder nå. En kvinneorganisasjon og andre fordrevne har hjulpet oss å
bygget en hytte, og av og til gir de oss mat, forteller Halimo.
over landegrensene
(Foto: Vikram Kolmannskog/NRC)
– Selv om de fleste vil fordrives internt av
klimaendringer, vil en økende andel pres-
ses ut over sitt eget lands grenser, påpe-
ker Kolmannskog.
Igjen er Bangladesh et eksempel. Sta- Kolmannskog og Flyktninghjelpen er ikke Kolmannskog, og gir et par eksempler på
dig flere må flykte lengre, over grensen til blant dem. «god statspraksis»:
India. Dette; fordi Bangladesh er så over- – Vi er bekymret for at å utvide flykt- – Sverige returnerer ikke mennesker til
befolket (161 millioner mennesker bor på ningbegrepet i konvensjonen til syvende naturkatastroferammede områder, uav-
en tredel av Norges flate); fordi det blir og sist vil svekke det totale vernet av alle hengig av hvorfor de oppgir å ha flyktet.
stadig mindre å vende tilbake til; fordi typer flyktninger. For i dagens politiske Danmark, som ikke er spesielt flyktning-
naturfenomener som før var midlerti- klima er det liten vilje til å utvide konven- vennlig, lot lenge være å returnere spesielt
dige i økende grad blir permanente – slik sjonsbeskyttelsen. Derfor bør vi heller sårbare til Afghanistan, på grunn av tørke.
innbyggerne på øye Padma Pakur frykter bygge på eksisterende beskyttelsesmeka- Slik statspraksis og retten til liv i mennes-
den daglige tidevannsflommen er blitt. nismer og god statspraksis, mener Kol- kerettighetene, er noe av det vi kan bygge
Men India vil ikke ha dem. De er i ferd mannskog. videre på, forklarer Kolmannskog.
med å bygge en mur på grensen for å hin- På legspråk vil det si at det er mulig å Et annet utfordrende premiss for be-
dre flyktningene fra å ta seg inn i landet. utnytte det internasjonale lovverket som skyttelse av flyktninger, er tvang. Det er
De som flykter over landegrensene på allerede finnes. Med litt velvilje. lett å få forståelse for at et menneske som
grunn av klima, har et vagere vern enn – Noe av det viktigste vi må gjøre nå, får landsbyen skylt på havet av en orkan,
de internt fordrevne. Internasjonal rett er å styrke den politiske viljen til å et- tvinges til å etablere seg et nytt sted. Det
er nemlig basert på å beskytte folk fra terleve internasjonal rett, som ofte bare er en større utfordring å skape samme
forfølgelse. Derfor mener noen eksper- eksisterer på papiret. Som for eksem- forståelse for dem som fordrives av de
ter at Flyktningkonvensjonen bør endres. pel menneskerettighetene, understreker snikende klimakatastrofene.
PersPektiv
NR. 04.2009 15
■  tema  Klima

her rammeT klimakaTasTroFene i 2008

4
2

5 1
6
10 3

7
8
sisTe solnedgang over Tuvalu? de sannsynligvis blir den siste generasjonen som vokser opp i øysta- 9
ten, midt mellom Australia og Hawaii, at de må emigrere før hele landet
forsvinner i havet og de blir statsløse, flykte fra de åtte øyene deres for-
Dersom verden ikke får kontroll over klimaendringene, kan
fedre har befolket i 3000 år. De deler skjebne med 21 andre øystater i
øystaten Tuvalu i Stillehavet bli slukt av havet. I vår tid.
Stillehavet, med en samlet befolkning på syv millioner mennesker.
– Vi blir konstant oversvømt ved høyvann og flom oppstår stadig oftere. Målinger det siste tiåret viser at havet rundt øyene stiger fem millimeter
På 1980-tallet opplevde vi slikt hovedsakelig i februar og januar. Nå årlig, ifølge Tuvalus meteorologiske institutt. I et land som på det høyes-
skjer det fra november til mars. Halve året, forteller Hilia Vavae, leder for te strekker seg bare 4,5 meter over vannskorpen, er det betydelig. Dette kartet viser de 10 hardest 1 INDIa: 6 705 085 6 mYaNmaR: 800 000
Tuvalus Meteorologiske institutt, og vasser i vann til knes utenfor sam- Tuvalske myndigheter legger planer for å flytte hele befolkningen på rammede landene – og hvor
funnshuset i Lotonui. 2 KINa: 4 222 768  7 INDONeSIa: 378 980
11 000 mennesker. mange som ble fordrevet eller
Fra de er seks år gamle lærer skolebarna på Tuvalu om klimaendringene. evakuert av hovedsakelig flom 3 FILLIPPINeNe: 2 736 389 8 BRaZIL: 381 035
Men for dem er det mer enn teori. De lærer at klimaendringene betyr at (Foto: Robin Hammond/Panos/Felix Features) og storm: 4 USa: 2 014 473 9 mOZamBIQUe: 289 486
5 CUBa: 980 000 10 tHaILaND: 202 680

For hvor går grensen når bonden som
mister avling etter avling i tørke tvinges
til å flykte? Når det første barnet dør av
sult?
– Vi må vurdere å legge til rette for at
folk kan forflytte seg før de ikke lenger
har noe valg. Vi kan for eksempel åpne
for arbeidsmigrasjon fra visse utsatte om-
råder. Gi folk mulighet til å flytte kontrol-
lert, fremfor å vente til de presses til å
flykte og ender i elendighet.
FremTiden
– Ingen tror at alle disse utfordringene-
kan løses på kort sikt. Men hvis vi får
anerkjent linken mellom klimaendringer
og flukt, og beskyttelse vurderes som et
klimatilpassningstiltak, er dette et langt
skritt i riktig retning, sier Vikram Kol-
mannskog.
Et skår i gleden er at den norske Regje-
ringen, med sin Soria Moria II-erklæring,
ikke har en tilsvarende link: Der er det
full fres i klimapolitikken og full brems i
flyktningpolitikken.
I Bangladesh går livet sin vante, våte
gang. Langs verdens lengste sandstrand
øst i landet, Cox’s Bazar, går fiskerne i land
med dagens fangst. De seiler inn på de sto-
re bølgene som slår mot sanden hver dag.
– Vi ser at trær blir skyllet ut i vannet,
at jordmassene langs strendene blir bor-
te. Men fisket er fortsatt bra, sier en av
dem, Jaker Hussain (55). Enn så lenge.
Myndighetene planter trær langs den
endeløse stranden i et forsøk på å redde
veien langs kysten. De lokale fiskerne,
som de fleste mennesker i verden, vil bli
ved sin lest. De er innstilt på å lære seg å
leve med forandringene.
– Hva kan vi gjøre med det? Vi er fis-
kere. Det er vårt liv og vårt arbeid. Om
havet stiger, må vi bare legge båtene våre
nærmere land, sier Jaker.
På øya Padma Pakur lenger sør, er Sha-
hidul (22) fortvilet over tapet av sitt hjem
i landsbyen Kalmel Kafi. Men heller ikke
han gir opp håpet.
– Jeg vet ikke hvorfor dette skjer hver
eneste dag. Hvorfor stiger havet så mye?
Det eneste jeg er sikker på, er at jeg skal
flytte hjem igjen en dag, sier Shahidul.
kilder: Rapporten Monitoring Disaster Displa-
Cement in the Context of Climate Change fra
OCHA og IDMC, Rapporten Future Floods of
Refugees fra Flyktninghjelpen, Senter for klima-
forskning (Cicero), Bjerknessenteret for klima-
forskning, United Nations Framework Conven-
tion on Climate Change, Human Development
Report 2007/2008, Human Development Re-
port 2009, rapporten Klimarelaterte kostnader
for Bangladesh fra Kirkens Nødhjelp, artikler fra
Dagsavisen, Adresseavisa, yr.no og The
Washington Times.
hva er klima?
■ Klima er det gjennomsnitt-
lige været over tid.
■ Måles først og fremst i tem-
peratur og nedbør.
■ Jordens middeltemperatur er
i dag omlag 15 grader.
■ Skyer og såkalte klimagas-
ser (som metan og karbondiok-
sid) skaper en barriere i atmo-
sfæren, som isolerer jorda mot
det kalde verdensrommet.
■ Uten denne naturlige driv-
huseffekten, ville middeltempe-
raturen vært iskalde minus 19
grader.
klimaendringer?
■ Klimaendringer er avvik fra
det gjennomsnittlige været i en
lengre periode.
■ Jordens klima har endret
seg til alle tider – av naturlige
årsaker, som at solen skinner
sterkere eller at vulkanutbrudd
kjøler ned atmosfæren.
■ Den globale middeltempe-
raturen har økt med rundt 0,7
grader siden verden ble indus-
trialisert.
■ De lokale variasjonene er
store. Enkelte steder i verden
har faktisk temperaturen steget
med hele 10 grader.
■ I Norge har middeltempera-
turen økt med én grad de siste
hundre årene. Nedbørsmeng-
den har økt 20 %.
klimaskepTikerne?
■ Noen klimaskeptikerne hev-
der temperatur og havnivå på
kloden ikke øker.
■ Andre mener klimaendrin-
gene er naturlige, ikke mennes-
keskapte.
■ Ifølge Bjerknessenteret vi-
ser en undersøkelse fra USA at
over 90 % av klimaforskerne,
som jevnlig publiserer resultater,
er enig i at klimaendringene vi
ser i dag er menneskeskapte.
klimaavTaler
■ I 1992 ratifiserte 192 land –
de fleste i verden – The United
Nations Framework Convention
on Climate Change (UNFCCC).
Her forpliktet de seg til å arbeide
mot redusert global oppvarming.
■ Kyoto-avtalen, som trådde i
kraft i 1997, er et mer konkret
og bindende tillegg til UNFCCC.
■ Gjennom Kyoto-avtalen for-
plikter 37 industriland og EU
seg til å redusere sine utslipp
med 5 prosent innen 2012 – i
forhold til 1990-nivå.
■ 184 land underskrev Kyotoav-
talen. USA avstod fra å signere.
■ Kyoto-avtalen opphører i
2012. Københavnavtalen er
dens arvtager.
■ FNs klimapanel mener målet
nå må være å få tiltak som gjør at
den globale middeltemperaturen
ikke stiger mer enn ytterligere 1,3
grader – eller totalt enn 2 prosent
i forhold til førindustrielt nivå.

16 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 17
 ■  2010

1 Afghanistan
2 Pakistan
3 Irak 10
4 Israel-Palestina
4 1
5 Jemen 3 2
6 DR Kongo 7 5
7 Sudan 9
6 8
8 Somalia
9 Guinea
10 Nord-Kaukasus

Bren npunKt 2010

Siden vi gikk inn i et nytt millenium har verden blitt rystet av en
rekke internasjonale konflikter:
2001: Verden blir ikke den samme etter 11. september
2001: Jakten på Osama bin-Laden førte til invasjonen av
Afghanistan og innledet krigen mot terror.
2003: En amerikanskledet styrke invaderte Irak.
2005: Jyllandsposten trykket Muhammed-karikaturene og utlø-
ser et politisk jordskjelv verden over.
2008: Konflikten i Midtøsten toppet seg med Gaza-krigen,
Konflikten mellom Russland og Georgia tilspisser seg og fører til
åpen krig.
2009: Borgerkrigen i Sri Lanka får en blodig slutt. Taliban utfor-
drer USA og ryster den pakistanske staten.
Fra begynnelsen av 90-tallet så vi en nedgang i antallet væpnede
konflikter fram mot 2003. Siden den gang har antallet økt bety-
delig. I 2008 pågikk det 36 aktive væpnede konflikter i 26 land.
Vi går nå inn i et nytt tiår. Hvilke konflikter vil prege 2010 og
årene fremover?
Perspektiv har satt sammen et ekspertpanel av forskere for å
identifisere de mest brennbare konfliktene som vil prege ny-
hetsbildet.
sliK Blir KonFliKtBildet i 2010

Fire utenriks-
politiske eksperter
vurderer de heteste
konfliktene i 2010
Kristian Berg CeCilie Hellestveit Julie WilHelmsen morten Bøås
HarpviKen stipendiat ved Norsk forsker ved Norsk forsker ved Fagbe-
direktør for Internatio- senter for Menneske- Utenrikspolitisk vegelsens senter for
nal Peace Research rettigheter, Institutt (NUPI) forskning, utredning
Institute, Oslo (PRIO) Universitetet i Oslo og dokumentasjon
(Fafo)
Foto: Scanpix

18 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 19
 ■  2010 Afghanistan og Pakistan
aFgHanistan
KINA og paKistan
≠ Kabul sKJeBneår For aFgHanistan
AFGHANISTAN ≠ Islamabad – 2010 kan bli et skjebneår for Afghanistan,
sier direktør Kristian Berg Harpviken ved
PRIO. Vesten skjønt at krigen ikke kan vin-
nes med de virkemidlene man har brukt så
langt. Motstanden mot krigen øker i mange
PAKISTAN land og i løpet av 2010 kan vi oppleve at de
første landene trekker seg ut. Det ideelle
ville være om vi nå fikk en grundig gjen-
INDIA nomgang av situasjonen og kom frem til
et bærekraftig alternativ, men jeg tror vi i
hvert fall må gjennom en ny kriseperiode
først. Det kan også bli et skjebneår for FN i
Afghanistan, legger Harpviken til.
USAs øverstkommanderende i Afghanis-
tan, general McCrystal, vil øke antallet trop-
per og samtidig godta større tap av soldater
for å gi økt beskyttelse av sivile og styrke tilli-
ten i befolkningen. Er dette veien å gå?
– Jeg tror det kan bli veldig vanskelig å
bygge opp igjen tilliten. Og hvordan skal
man få den enkelte soldat, som er opp-
lært til å se fiender overalt, til å ta den
risikoen. Det er også tvilsomt om de lan-
dene som i dag sender soldater til Afgha-
nistan vil godta en slik strategi.
anti-terror
– Det er en økende oppfatning i Washing-
ton at Taliban ved makten i Afghanistan
ikke utgjør noen fare for USA. Det er Al
Qaida som er farlige. Det kan peke frem
mot en «counter-terrorism» fremfor en
«counter insurgency» strategi; altså at
man ikke bygger det afghanske samfun-
net, men er fornøyd med å drive anti-ter-
ror-operasjoner.
President Karzai anklages for valgfusk
og korrupsjon, og han samarbeider tett
med flere av Afghanistans gamle krigsher-
rer. Mange land legger nå press på Karzai
for å få han til å endre politikk. Kommer
han til å gjøre det?
– Nei, hans analyse var allerede før val-
get i august at NATO og Vesten vil trappe
ned og at han da må spille på sine allierte
krigsherrer.
Hva skjer hvis de utenlandske troppene
trekkes ut?
Flere soldater: Det er ikke sikkert flere solda- – Det er ikke sikkert Taliban vil overta
ter blir en vellykket strategi i Afghanistan, mener makten. De er ikke særlig populære, men
Kristian Berg Harpviken. gode til å sikre politisk innflytelse. Og det
20 PersPektiv
NR. 04.2009
er få gode alternativer. Det afghanske politi-
et oppfattes nærmest som en terrororgani-
sasjon. Det kan godt oppstå en maktkamp
mellom krefter som støtter regjeringen.
Man kan også se for seg at Taliban får poli-
tisk makt gjennom en sentral maktdelings-
avtale eller større autonomi for det sørlige
Afghanistan. Jeg tror Vesten bør satse på
lokale fredsavtaler og håpe at Taliban blir
svekket. Ingen av alternativene som ligger
på bordet går i den retning, sier Harpviken.
paKistan vaKler
I 2009 har Pakistan gjennomført to store
offensiver mot opprørere i grenseområder
mot Afghanistan, i Swatdalen og Sør-Wazi-
ristan. Det har vært en rekke selvmordsan-
grep mot sivile og militære mål i Pakistan.
Taliban står trolig bak angrepene.
– Det kan bli vanskelig å bekjempe
opprørerne helt, selv om det pakistan-
ske militære kanskje klarer å fordrive de
utenlandske krigerne som gjemmer seg
i fjellområdene. I verste fall kan vi få en
eskalerende borgerkrig hvor Taliban sva-
rer med terrorangrep i flere områder. Pa-
kistan har en svak regjering uten tydelige
alternativer. Den store oppslutningen om
hærens offensiv og de sterke anti-ameri-
kanske følelsene kan gjøre militærkupp
til et mulig scenario.
– Det er viktig å skille mellom de pakis-
tanske og afghanske opprørsgruppene,
presiserer Harviken. – Afghansk Taliban er
ikke det samme som pakistansk Taliban.
Pakistansk Taliban er heller ikke en enhet-
lig gruppe, men en paraplyorganisasjon.
Noen av gruppene står nær Al Qaida, andre
er først og fremst opptatt av å ramme den
pakistanske staten. Hæren har tradisjonelt
støttet Taliban, men det har endret seg i lø-
pet av 2009. De mange bombeangrepene
har ført til at hæren oppfatter dem som en
trussel mot staten Pakistan. Hæren har der-
imot ikke gått mot det afghanske Taliban i
Pakistan. De blir ikke angrepet direkte, til
amerikanernes store irritasjon. Det afghan-
ske Taliban har ikke ønsket at de pakistan-
ske gruppene skal starte en offensiv mot
den pakistanske staten, som de betrak- paKistan: En bilbombe sprenges på Meena Bazaar i Peshawar 28. oktober. Over 100 personer, de fleste kvinner og
ter som allierte. De har tydeligvis ikke fått barn, blir drept. Foto: Scanpix.
gjennomslag for det, avslutter Harpviken ■
PersPektiv
NR. 04.2009 21
 ■  2010 Midtøsten

midtøsten
RUSSLAND – Midtøsten har noen konflikter som opp-
lagt vil stå på dagsorden i 2010, Irak, Is-
rael-Palestina og Jemen. I tillegg lurer det
konflikter både i Iran, Libanon og Syria,
sier Cecilie Hellestveit ved Senter for men-
neskerettigheter ved universitetet i Oslo.
TYRKIA
veisKille i iraK
Etter planen skal alle amerikanskledende
SYRIA • Kirkuk
IRAN
operasjoner være avsluttet i løpet av 2010
og de amerikanske troppene trekkes ut i
IRAK ≠ Baghdad
2011. Betyr det at situasjonen i Irak er rela-
≠ Jerusalem - ISRAEL
≠ Gaza tivt god?
– Jeg frykter at Irak skal lide samme
skjebne som Afghanistan i 2002 – 2003.
Fordi situasjonen den gang var relativt ro-
EGYPT lig, ble fokus flyttet til Irak. Selv om vol-
JORDAN den nå er redusert i Irak, er de under-
liggende konfliktene fortsatt uløste, og
utviklingen kan fort snu. Det er heller ikke
fastslått at amerikanerne skal trekke seg
ut i 2011, men avtalen om det militære
samarbeidet går ut da. Det mest sannsyn-
≠ Sanaá
JEMEN lige er at avtalen reforhandles.
– Vi har i lengre tid sett at det er lagt
lokk på konflikten mellom shia-muslime-
ne og sunni-muslimene. De ulike aktørene
i Irak, men dette forholdet knaker nå i
føyningene, og kan ta en ny vending i året
som kommer.
muligHetene svinner i palestina
Valget av Barack Obama i USA vakte håp
om at fredsprosessen mellom Israel og Pa-
lestina vil komme i gang igjen, men nå ser
det ut til at hele prosessen står i stampe?
– Alle vet hvor viktig amerikansk press
er i denne prosessen. Kombinasjonen av
en fornuftig president, mange moderate
jøder i administrasjonen og en ameri-
kansk presse som begynner å rapporte-
re om palestinernes situasjon er en unik
mulighet. Noe som har bidratt i negativ
retning er imidlertid Goldstone-rappor-
ten. Initiativet var godt, men rapporten
tar opp forhold utenfor mandatet og er
for ensidig. Den var enkel for amerikan-
ske politikere å avvise – det har Repre-
sentantenes Hus gjort og stemplet pro-
sessen som useriøs, noe som gir et kraftig
signal til administrasjonen. Resultatet i
praksis er at det amerikanske presset mot
israelsk bosetningspolitikk svekkes.
– Jeg mener det er feil å overfokusere på

ETIOPIA SOMALIA med USA og Iran i spissen har ikke dir-

KonFliKtområde: Midt-Østen kommer til å være
konfliktfylt også i 2010, sier Cecilie Hellestveit.
kete samarbeidet om dette, men har spilt
i samme retning. Alle så at konflikten var
i ferd med å komme helt ut av kontroll. I
stedet har man latt blikket dreie mot den
klassiske og mer håndterbare konflikten
mellom kurdere og arabere. Denne kon-
flikten er regionalt avgrensbar og man kan
få til en forhandlet løsning. Den er også
ideell for å samle araberne i Irak.
valgBoiKott
– Sunni-muslimene boikottet valget i Irak i
2005, noe som ga kurderne en uforholds-
messig stor representasjon i parlamentet
i Bagdad. De har brukt den sterke posi-
sjonen til å utvide sine områder i nord.
Målet har vært å sikre seg viktige, men
omstridte områder som Kirkuk. Etter det
planlagte valget i januar 2010 vil kurder-
nes representasjon bli «normal» igjen, og
det vil bli klart hvor vellykket deres po-
litiske strategi har vært. Kurderne har til
nå ønsket å bruke fredelige midler, men
er nok villige til å gå hardere til verks hvis
de ikke når frem. USA har lenge vært kur-
dernes garanti for sikkerhet og selvstyre
krigsforbrytelser. Kun få episoder fra Gaza-
krigen kvalifiserer som krigsforbrytelser i
juridisk forstand. Å skulle tiltale Israel for
aggresjon er svært uklokt. Det innebærer
en anerkjennelse av Gaza som egen stat.
Israelerne oppnår da det de ønsket ved å
trekke seg ut av Gaza: Gaza må dermed
regnes som kjernen i den palestinske sta-
ten, og ikke Vestbredden med Jerusalem.
Dette er aller viktigst for israelerne. Israel
utnytter nå at alles øyne er vendt mot Gaza vestBredden: Palestinsk unggutter på Vestbredden protesterer mot Israelske angrep i Gaza. Gaza-krigen har fått stort
og har satt fart på annekteringen av Jerusa- fokus, men fredsprosessen mellom Israel og Palestina står i stampe. Foto: Scanpix.
lem. Det vil fortsette i 2010.
Vil vi se en økt splittelse på palestinsk side
og hvem er best skikket til å lede palesti-
nerne?
Det er bare en mann som kan samle pa- sted – og det palestinerne lærte av det var ler tvunget på flukt. Saudi-Arabia frykter utenforstående å få kontroll. De jemenit-
lestinerne, Barghoti, som sitter fengslet i at demokratiske valg ikke lønner seg. at opprøret skal spre seg til deres shia- tiske myndighetene klarer det heller ikke .
Israel. Han har tillitt i begge leirer. Det kan muslimske minoritet og har involvert seg – Landet har alltid vært et sentralt hjem-
høres rart ut, men jeg håper han ikke slip- Jemen sKremmer både gjennom støtte til regjeringen og ved mested for al-Qaida . Etter hvert som al-
per ut nå. Med dagens israelske regjering Hellestveit advarer mot en eskalering av å gjennomføre angrep inne i Jemen. I til- Qaida har rettet fokus mot Afrika, har
vil det aldri kunne bli reelle forhandlinger konflikten i Jemen, som fort kan utvikle seg legg er det uro lenger sør hvor blant annet Jemen blitt viktigere som transittland mel-
– og Barghoti trengs den dagen forhand- til å bli svært blodig i 2010. al-Qaida har meget sterkt fotfeste. lom Afrikas Horn og Den arabiske halv-
let fred blir en reell mulighet. Om det blir Nord i Jemen pågår det et shia-muslim- – Jemen minner om Afghanistan. Det er øya. Sammen med de kryssende interes-
valg? Tja, det kommer i alle fall ikke til å sk minoritetsopprør. Kampene mellom et stammesamfunn og den svakeste stats- sene til store aktører i området gjør dette
bli gjennomført som sist – aldri har det vel opprørerne og regjeringen har økt kraftig dannelsen i Midtøsten - helt på linje med at konflikten kan få konsekvenser langt
blitt gjennomført et mer prikkfritt valg noe det siste året, og mange sivile er drept el- Afghanistan. Det vil være helt umulig for utenfor Jemens grenser. ■

22 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 23
■  2010 Afrika
KonFliKtgJørme: Utviklingen i Afrika er todelt,
sier Morten Bøas. Noen land henger igjen i en
konfliktgjørme.
aFriKa
– Vi ser to utviklingstrekk i Afrika, sier Afri-
kakjenner Morten Bøås. – En del land utvi-
kler seg mot noe som minner om demokra-
ti og en ansvarlig økonomisk politikk. De
andre henger fast i konfliktgjørme. Det går
en konfliktakse fra Den demokratiske re-
publikken Kongo, nordover gjennom Den
sentralafrikanske republikken og Tjad, så
østover til Sudan mot Afrikas horn med So-
malia og Etiopia og Eritrea.
I følge Bøås er det tre land i konfliktak-
sen, nemlig Kongo, Sudan og Somalia
som antakelig blir de mest brennbare i
2010. I tillegg er han bekymret for utvik-
lingen i Guinea på Afrikas vestkyst.
Kongo i permanent Krise
Borgerkrigen i Kongo tok slutt i 2003, men
i det østlige Kongo opererer flere væpne-
de grupper som angriper sivile og regje-
ringshæren. I tillegg operer den ugandiske
opprørsgruppen Lord Resistence Army
(LRA) jevnlig nordøst i Kongo. FNs freds-
24 PersPektiv
NR. 04.2009
TJAD
GUINEA
≠ Conakry
SIAERRA
LEONE
LIBERIA
ELFENBENS-
KYSTEN
DSR
≠ Kinshasa
bevarende styrke, MONUC, består av
17 000 soldater, som skal beskytte sivil-
befolkningen. I november måtte MONUC
suspendere støtten til deler av regjerings-
hæren etter avsløringer om drap på sivile.
I følge Bøås er Kongo en permanent krise.
– Det kommer nok ikke noe nytt krigs-
utbrudd, men MONUC er helt feilslått og
det vil fortsette å være stor ustabilitet.
Konflikten nordøst i Kongo kan fort spre
seg til Den sentralafrikanske republik-
ken, sier han.
sudan
Etter 21 år med borgerkrig ble det inngått
fredsavtale mellom Nord- og Sør-Sudan i
2005. Landet styres nå av president Omar
al-Bashir i nord, mens Sør-Sudan ble inn-
vilget en stor grad av autonomi. Det har
også vært omfattende væpnet konflikt i
Sudans vestlige region, Darfur og Bashir
er ettersøkt av den internasjonale krigs-
forbryterdomstolen.
SUDAN ≠ Khartoum
SOMALIA
ETIOPIA
≠ Mogadishu
KONGO • Goma
I april 2010 skal det være valg i Sudan,
og i 2011 skal det være folkeavstemning
om uavhengighet for Sør-Sudan. – Sudan
står ved en veiskille, sier Bøås. Det er helt
tydelig at lederne både i nord og sør ikke
bare forbereder seg på fred, men også på
krig. Det kan forhindres, men da må det
satses fra det internasjonale samfunnet.
Hvis ikke kan bli en gedigen humanitær
katastrofe med store flyktningstrømmer.
– Det har vært en økning i kvegtyverier
og overfall mot landsbyer i Sør-Sudan.
Mange har blitt drept. Dette er uttrykk for
konflikter mellom ulike grupper i sør om
retten til land, vann og beiteområder. LRA
har også økt sine angrep på landsbyer,
drept sivile og kidnappet barn i Sør Sudan
det siste halve året. LRA har også fått økt
tilslutning fra og tatt opp i seg medlem-
mer fra ulike minoritetsgrupper i Sør-Su-
dan. Minoritetsgruppene er redde for hva
en løsrivelse fra Sudan vil innebære for
dem. I tillegg har Bashir gode forbindelser
Kongo: Hutu-opprøre, opprinnelig fra Rwanda, på flukt fra kongolesiske regjeringstropper i det østlige Kongo.
til LRA, samtidig som han anklager den
ugandiske regjeringen for å støtte Sør-Su-
dan i konflikten mellom nord og sør.
Hva kan det internasjonale samfunnet
gjøre?
– Jeg tror den eneste muligheten er å
gi Bashir en vei tilbake. En trussel om til-
tale for krigsforbrytelser kunne godt lig-
get som et ris bak speilet, men ved å of-
fentliggjøre den har de gjort situasjonen
svært vanskelig. Det kan ikke bli freds-
samtaler eller fred, uten at Bashir deltar.
somalia
Mye av det sørlige Somalia, inkludert de-
ler av hovedstaden, kontrolleres i dag av
islamistiske opprørere og det er daglige
trefninger mellom styrker fra den Afri-
kanske Union og opprørere. Formelt
ledes landet av president Sheikh Sharif
Sheikh Ahmad, en moderat islamist. Han
kontrollerer noen kvartaler i hovedstaden
Mogadishu.
– Det store spørsmålet er hva som skjer
hvis Ahmad blir kastet ut eller drept. Han
blir stadig skutt på, sier Bøås. Jeg frykter
en ny etiopisk invasjon. Så har du den
internasjonale flåten i Adenbukten, som
skal bekjempe pirater. Hvordan vil det in-
ternasjonale samfunnet reagere når de er
så tett på konflikten? Konflikten kan fort
dra inn andre land og få konsekvenser
for hele Afrikas Horn.
guinea
Etter planen skal det avholdes valg i Gui-
nea i januar 2011. Dagens militærdikta-
tor har tidligere avvist at han vil stille som
presidentkandidat, men det kan være i
ferd med å endre seg. Det var bakgrun-
nen for et stort protestmøte i hovedstaden
Conakry i slutten av oktober. I følge akti-
vister og menneskerettighetsorganisasjo-
ner ble møtene stormet av regjeringshæ-
ren. Mellom 150 og 160 ble drept og det
rapporteres om massevoldtekter inne på
Foto: Scanpix.
stadioen der protestmøtet ble holdt.
– Bildene jeg har sett fra Conakry er
svært stygge og faresignalene i Guinea
er store, sier Bøås. - Guinea grenser mot
land som vi tradisjonelt har sett som epi-
sentra for konflikt i Afrika; Liberia, Sierra
Leone og Elfenbenskysten. Utviklingen i
disse landene har vært veldig god, men
smeller det i Guinea kan det få konse-
kvenser for hele denne regionen.
norges rolle
I følge Bøås stoppet det geopolitiske spil-
let om Afrika litt opp med finanskrisen,
men er på vei tilbake. Norske selskaper
operer bedre enn mange andre, men jeg
synes de burde tørre mer. Norsk el-bran-
sje kan for eksempel si til koboltprodu-
sentene i Goma (Kongo) at de ønsker å
fortsette å kjøpe kobolt fra dem, ja til og
med mer, men at det forutsetter at de er
villig til å spille på lag med lokale kreftene
som ønsker utvikling. ■
PersPektiv
NR. 04.2009 25
■  2010 Nord-Kaukasus
nord-KauKasus
I løpet av det siste året har det blitt drept
en rekke menneskerettighetsaktivister og
opposisjonelle i Nord-Kaukasus og ukent-
lige kommer rapporter om at opprørere
angriper politifolk og regjeringsmål.
I følge Julie Wilhelmsen, forsker ved
Norsk Utenrikspolitisk Institutt, er Nord-
Kaukasus inne i en eskalerende voldsspi-
ral. – Selv om tjetsjenere alltid har sloss
mot det russiske imperiet er det ting som
tyder på at det er noe annet enn det tra-
disjonelle opprøret vi ser. For eksempel
kvinnelige selvmordsbombere. Det er et
fremmedelement i Nord-Kaukasus, hvor
kvinner alltid har levd i en krigerkultur,
men aldri tidligere deltatt i krigen. Det er
et tegn på at opprøret har blitt en sam-
mensmelting mellom det mer tradisjonel-
le opprøret og mer ihadistiske innslag.
– Ro i Tsjetsjenia har vært Putins store
prosjekt. Derfor har russisk presse ikke
dekket urolighetene i Nord-Kaukasus. Nå
har problemet likevel blitt så stort at det
må opp, sier Wilhelmsen. En russisk of-
fiser sammenlignet nylig Nord-Kaukasus
med Afghanistan: I følge generalen har
Russland omtrent samme antall tropper
i Nord-Kaukasus som NATO i Afghanistan
og troppene har lidd omtrent like store
tap som NATO. Dette er en offentlig an-
erkjennelse av at Russland kjemper en
slags krig i Nord-Kaukasus, men de tre re-
publikkene, hvor opprørerne er mest ak-
tive, er svært forskjellige.
Krig på lavBluss i tsJetsJenia
– De tsjetsjenske krigene har vært selv-
stendighetskriger. Nå har russerne i stor
grad klart å få konflikten over i en borge-
krigslignende front. President Kadyrov
er innsatt av russerne, men har fått store
fullmakter. Han driver nesten et nasjona-
listisk prosjekt. Likevel har det vært åtte
selvmordangrep siden mai 2009 og det
er daglig trefninger mellom russiske og
presidentens styrker på den ene siden og
opprørere på den andre.
– I dag sier mange opprørerne at de sloss
for et islamsk imamat i Nord-Kaukasus. Re-
krutteringsmessig handler det vel så mye
om misnøye med regimet. Kadyrov er en
svært brutal enehersker. Men Kadyrov er
skremt av islamistene og han prøver å in-
korporerer deler av deres program - for
26 PersPektiv
NR. 04.2009
RUSSLAND
NORD-KAUKASUS
eksempel har han innført skaut ved uni-
versitetet i Grozny og forbudt alkohol. For- GEORGIA
kjempere for global hellig krig har likevel AZERBAIJAN
ikke stort nedslagsfelt i Tsjetsjenia i dag.
Utenlandske krigere var populære da de TYRKIA
hjalp tsjetsjenerne å slå russerne, men et-
ter krigen ble de oppfattet som en trussel
mot tsjetsjensk språk og kultur.
IRAK IRAN
opprør i ingusJetia og dagestan
– Ingusjetere hadde i mange år en popu-
lær president, men etter skolemassakren
i Beslan i 2004 bestemte russerne at alle
presidenter skulle utpekes fra Moskva.
Den sittende presidenten ble erstattet av
en upopulær tidligere KGB-offiser. Slik
fjernet russerne en legitim kanal, som
kunne gi uttrykk for misnøye oppover i
systemet. Den islamske retorikken har
kanskje fått fotfeste blant opprørerne i
Ingusjetia, men opprøret er mye rettet
mot nød, høy arbeidsledighet og et ille-
gitimt styre. Så ille er situasjonen at pre-
sidenten i Ingusjetia har foreslått å flytte
en stor gruppe ingusjetere til naborepu-
blikkene. Det skal løse det enorme ar-
beidsledighetsproblemet, men dermed
også fjerne noe av rekrutteringsgrunnla-
get for opprørsgruppene.
stammesamFunn
– Dagestan, derimot, er et stammesam-
funn med 25 etniske grupper og lite
grunnlag for en sterk nasjonal identitet,
fortsetter Wilhelmsen. - Islamisme har
hatt stor appell siden slutten av 80-tal-
let, men det har handlet mye om hvordan
man lever sitt liv. Opprøret her handler
også om sosial misnøye og reaksjon på et
illegitimt og korrupt styre.
– Russland kan ikke oppgi disse områ-
dene og de ville heller aldri klart seg som
selvstendige stater. Derfor burde Russland
føre er mer multietnisk politikk, hvor alle
kunne føle seg hjemme. Finanskrisen har
rammet disse republikkene hardt, og det
gjør det vanskeligere. Den kan også føre
til at Russland ikke klarer å pumpe så mye
penger inn i Tsjetsjenia som de har gjort
til nå. I tillegg er det en sterk russisk nasjo-
nalistisk strømning i Russland.
Den er langt fra løst, men akkurat nå er ingusJetia: I august 2009 angrep opprørere denne politistasjonen i Nazran. Minst 24 personer ble drept og mer enn
sammenligner med aFgHanistan: Russerne
Georgia delvis ofret for å få Vestens forhold trekker paralleller mellom Nord-Kaukasus og 200 såret. Sommeren 2009 var det en rekke slike angrep i Nord-Kaukasus. Foto: Scanpix
til Russland opp på et minstemål igjen. ■ Afghanistan, forteller Julie Wilhelmsen
PersPektiv
NR. 04.2009 27
■  verden i dag

10 millioner 140
aNtall FaNGEr på VErdENSBaSIS journalister og ansatte VErStINGlIStEN

i ulike medier er drept på SomalIa: 6

4 Hittil i år
jobb i irak siden 2003. Hit- mot 11 IraK: 4
i 2008

Foto: Scanpix
til i år er fire drept i irak paKIStaN: 4
10 millioner mennesker sitter bak lås og slå verden over. og 33 på verdensbasis. SrI laNKa: 2
om lag én million av disse er barn.
KIldE: Committee to Protect Journalists FIlIppINENE: 2
KIldE: Manfred Nowak, FNs spesialrapportør på tortur

UNICEF-rapport FN

Afghanske Økt innsats

barn mest
underernært
I følge en ny UNICEF rapport er
200 millioner barn, under fem år,
veksthemmet på grunn av kronisk
underernæring. Verst stilt er barn i
Afghanistan og Yemen. Der er nes-
ten 60 prosent av barna rammet.
Skadevirkningene er verst for barn som
får for lite næring i mors liv og de første
to årene. – Barna som blir underernærte
før fylte to år, blir ofte kronisk syke resten
av livet. De vil også ha vanskelig med å ta i
mot kunnskap, og ender ofte med å bli ar-
beidskraft som er lett å utnytte, sier Kjer-
sti Fløgstad, generalsekretær i UNICEF,
Norge. Underernæring kan føre til både
undervekt og veksthemming, men vekst-
hemming kan ofte ikke rettes på selv om
barnets ernærings skulle bedre seg.
På verdensbasis er underernæring
også en medvirkende årsak til mer enn
en tredjedel av dødsfallene blant barn
under fem år. Mange underernærte barn
er så svake at de ikke overlever en vanlig
diaré. I tillegg til nok mat viser det seg at
tilførsel av vitamin A og ionisert salt re-
duserer barnedødeligheten.
mot seksuali-
sert vold
I september vedtok FNs sik-
kerhetsråd en rekke tiltak for å
styrke arbeidet mot seksualisert
vold i områder hvor det har vært
væpnet konflikt.
Resolusjonen er et ledd i FNs arbeid mot
seksualisert vold i krig. Seksualisert vold
omfatter voldtekt, tvangsprostitusjon og
påtvunget graviditet. Kartleggingen av
seksualisert vold skal styrkes i områder
der FN engasjerer seg og det åpnes for at
beskyttelse av kvinner og jenter mot sek-
sualisert vold tas inn i mandatet når FN
oppretter eller fornyer fredsbevarende
operasjoner. Sikkerhetsrådet vil også øke
andelen kvinnelige soldater og politi i FN-
styrkene og sette seksualisert på dagsor-
den når de driver fredsmegling.
I 2009 bevilget Norge 9,7 millioner kro-
ner til FNs kampanje ”Stop Rape Now”
som er en del av arbeidet for å gi kvinner
og barn bedre beskyttelse mot seksuali-
sert vold. Norge deltar også med et team i
Øst-Kongo som skal kartlegge overgrep og
gi råd til de som rammes, hjelpepersonell
UNdErErNÆrING: I Afghanistan er nær hvert tredje barn underernært, mange lider av veksthemming. rISIKErEr lIVEt: Jenter og kvinner i Darfur tvinges ut av leirene for å sanke ved. Daglig risikerer de å og til de som skal etterforske overgrep.
Foto: Astrid Sehl/Flyktninghjelpen. bli voldtatt eller drept. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen.

BarNS rEttIGhEtEr VErdENS UtFordrINGEr KrIGSForBrYtEr Fao-rapport

Barnekonvensjonen 20 år
FN Konvensjonen om barns ret-
tigheter (Barnekonvensjonen)
fylte 20 år den 20 november i
år. Det er bare USA og Soma-
lia som ikke har undertegnet.
– FNs barnekonvensjon har bi-
dratt til å endre synet på barn
fra å være objekter for voksnes
handlinger til å bli egne rettig-
hetshavere. Den har skapt for-
andring for barn i hele verden.
Konvensjonen setter barneret-
tighetene på dagsorden og bi-
drar til fokuset som kreves for å
oppnå forbedringer i barns livs-
situasjon, sier Tove Romsaas
Wang, fungerende generalse-
kretær i Redd Barna.
Farlig befolkningsvekst
Flere miljøorganisasjoner pe-
ker nå på befolkningsvekst
som et like stort problem
som klimaendringer. Robert
Engelmann i Worldwatch In-
stitute, forsker på spørsmål
rundt klimaendringer, res-
sursforringelse og befolk-
ningsvekst og har nettopp
utgitt bok om disse temaene.
Der sier han at det kommer
til å bli vanskelig å løse klima-
og miljøproblemene når ver-
dens befolkning øker med 79
millioner hvert år. Mange ste-
der er veksten et større pro-
blem enn klimaendringene,
sier han.
Biljana Plavsic løslatt
27.oktober ble Biljana Plavsic
(79) løslatt etter å ha sonet 2/3
av en dom på 11 år for krigsfor-
brytelser. Plavsic var en av tre
topplede for bosnia-serberne
under borgerkrigen i Bosnia-
Herszegovina i 1991-1995. Sam-
tidig som Plavsic ble løslatt
startet FNs krigsdomstol for det
tidligere Jugoslavia behandlin-
gen av saken mot Radokvan Ka-
radizic. Han var en av Plavsics
nærmeste allierte i krigsårene
og er blant annet anklaget for
folkemord. Perspektiv nr. 2 i år
hadde et lengre intervju med
Plavsic, mens hun fremdeles
satt fengslet i Sverige.
1 milliard sulter
2009-rapporten fra FNs or-
ganisasjon for ernæring og
landbruk om sultsituasjonen
i verden viser at det har vært
en dramatisk økning i antallet
underernærte i 2009. I følge
FAO sulter nå over 1 milliard
mennesker. Antallet har økt
hele det siste tiåret, men den
globale krisen har ført til en
kraftig forverring. At krisen
er global gjør det ekstra van-
skelig for de fattige landene:
Nasjonale tiltak hjelper lite
på økonomien. Samtidig har
det blitt vanskeligere å få økte
bistandsmidler eller lån fra
utlandet.

28 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 29
■  guantánamo
Norge har sagt nei til å ta imot fanger fra Guantánamo-
fengselet. Menneskerettighetsaktivister jobber nå iherdig
med å få regjeringen til å endre standpunkt.
Norge sier nei til
Guantánamo-fanger
tekst: Gwladys Fouché oversettelse: Nils Sivertsen
USAs president Barack Obama lovet like
etter innsettelsen at Guantánamo-fengse-
let skulle avvikles innen 22. januar 2010.
Obama-administrasjonen kjemper mot
tiden i forsøket på å stenge den beryktete
fangeleiren hvor 215 fanger fremdeles er
i forvaring, de fleste uten noen form for
tiltale. USAs president møter sterk mot-
stand i kongressen der mange senatorer,
både republikanere og demokrater, nek-
ter fangene opphold på USAs jord, selv
om de blir sendt til de sikreste fengsler.
Obama hadde håpet at europeiske land
ville komme ham til unnsetning ved å ta
imot fanger, inkludert noen av de omlag
60 mennene som ikke kan vende hjem på
grunn av faren for tortur og henrettelser.
Noen europeiske land har godkjent dette;
blant annet Italia, Belgia, Irland, Frankri-
ke og Portugal. Andre land som Østerrike,
Nederland og nå Norge, har nektet.
Nei fra Norge
Allerede i oktober gjorde utenriksminister
Jonas Gahr Støre det klart at Norge ikke
var rede til å ta imot fanger fra Guantána-
mo og viste til at dette var USAs ansvar.
Statssekretær Gry Larsen i UD bekref-
ter dette og gir følgende begrunnelse.
30 PersPektiv
NR. 04.2009
– Norge opplever PiNlig og skuffeNde
et press på asyl- – Det er både pinlig og skuffende at Norge
feltet, innvand- ikke vil hjelpe til med stengingen av Gu-
ring og arbeids- antánamo ved å gi beskyttelse til noen få
innvandring. Slik av de som skal løslates, sier John Peder
situasjonen er nå Egenæs, generalsekretær i Amnesty In-
er vårt hovedfokus ternational Norge.
gry larseN
å sørge for redu- statssekretær i UD – Disse menneskene har blitt holdt i
sert asylstrøm og – De gir ikke et goDt  fangenskap i mange år uten tiltale eller
få på plass returav- signal, når Usa ikke  dom. De har blitt utsatt for tortur og an-
taler, sier Larsen. selv er villige til  nen mishandling. Hvis amerikanerne selv
Hun trekker også å ta imot noen av  innrømmer at mennene ikke er farlige
De 60 fangene som 
fram sikkerhets- De ønsker at anDre  og kan løslates, burde Norge og andre
aspektet. – Vi vil lanD skal motta. europeiske land stille opp og tilby dem
ikke på noen måte et trygt sted, der de kan ha mulighet til å
si at disse personene – fordi vi ikke har bygge opp sine liv på nytt.
vurdert noen enkeltpersoner – utgjør en – De amerikanske myndighetene har i
sikkerhetstrussel, men vi kan heller ikke flere år prøvd å bevise at de er farlige, uten
utelukke det, medgir Larsen og tilføyer at å lykkes. Når norske myndigheter nå gene-
ansvaret ligger hos amerikanerne. raliserer og kaller dem en sikkerhetsrisiko,
– De gir ikke et godt signal, når USA bare fordi de har vært på Guantánamo,
ikke selv er villige til å ta imot noen av de bruker de akkurat den samme forhånds-
60 fangene som de ønsker at andre land dømmende og stigmatiserende retorikken
skal motta. Norge med rette har kritisert Bush-admi-
Larsen holder fortsatt døren på gløtt nistrasjonen for, poengterer Egenæs.
for Guantánamo-fangene. – Vi vil fremde-
les opprettholde kontakten med ameri- iNterNasjoNalt Press
kanerne, dersom de fortsatt ønsker å ha Inntil Norges vedtak ble offentliggjort var
kontakt med oss om dette temaet. det mange som hadde store forventninger
faNgeeskorte: Amerikansk militærpoliti eskorterer an Al-Qaida fange til cellen sin på Guantanamo 11. januar 2002. Foto: Scanpix
til at Norge vill ta imot innsatte fra Guan- ket kandidat for Norge: han er flytende i – De militære tribunalene er en kolossal
tánamo. – Norge var kjent som et land som engelsk, har videregående skole og er en sløsing med alles tid, hevder Clive Stafford
ønsket flyktninger velkommen, og vi had- erfaren metallarbeider, sier Chang. Smith, grunnleggeren av Reprieve og per-
de store håp om at de også ville gjøre det i Han har ikke gitt opp og vil nå forsøke sonlig advokat for flere innsatte på Guantá-
dette tilfellet. Dessverre skjedde ikke det. å få Norge til å skifte mening. - Vi håper namo. – Ingen klarer å bli enige om reglene
Det er veldig skuffende, sier Chris Chang sterkt at Norge vil revurdere sin holdning som skal gjelde, jeg tror ikke tribunalene
fra Reprieve, en og gi president Obama en hjelpende hånd, noen gang vil komme til å fungere.
britisk hjelpeorga- han er tross alt mottaker av årets Nobels Stafford Smith er motstander av å stenge
nisasjon som for- Fredspris. Vi vil også oppmuntre myndig- Guantánamo for tidlig. – En fare vil være at
svarer 32 Guantá- hetene til å snakke med andre europeiske innsatte kan bli tvunget til å reise til land
namo-fanger. land som nylig har mottatt tidligere fanger hvor de ikke vil være i sikkerhet, sier Staf-
I ett forsøk på å uten at dette har voldt problemer. ford Smith. Han er imidlertid overbevist
overbevise Norge om at Guantanámo snart vil forsvinne.
har Chang hatt to CHris CHaNg iNgeN retrettMuligHet – Obama har et genuint ønske om å
møter med repre- Reprieve En av de vanskeligste sakene i forbindelse stenge den og det er blitt et politisk krav.
sentanter fra UD - vi håper sterkt at  med stengingen av Han kan ikke gå tilbake på dette nå. ■
norge vil revUrDere 
i Oslo, siste gang i Guantánamo er øn-
sin holDning og gi 
september. Her la presiDent obama en  sket om å rettsforføl-
han frem noen av hjelpenDe hånD. ge de antatt skyldi-
sakene Reprieve ge. Av de anslagsvis
arbeider med, blant annet saken vedrøren- 800 personene i guaNtáNaMo
de Ali Hussein Al Shaaban, en 27 åring fra leiren har bare en
Clive stafford ■■ Sted: Område på Cuba i USAs besittelse.
Syria som har blitt holdt i forvaring i nesten håndfull blitt stilt for
sMitH ■■ Opprettet i 2001. Barack Obama har lovet å
åtte år uten tiltale. Han ble arrestert i Pa- retten de siste åre- Reprieve stenge fengselet innen 22. januar 2010.
kistan i 2001 og ble angivelig overlevert til ne. Ti fanger vil nå – De amerikanske  ■■ Antall innsatte fremdeles i leiren: 215
amerikanerne mot et økonomisk vederlag. bli stilt for retten – mynDighetene har i  ■■ Antall personer som har sittet i leiren: ca. 800
– Hvis han blir sendt tilbake til Syria vil fem i en sivil rettsak flere år prøvD å be-
vise at De er farlige,  ■■ Antall fanger som ikke kan vende tilbake til
han mest sannsynlig bli mishandlet og tor- og fem i en militær sine hjemland av frykt for forfølgelse og tortur:
Uten å lykkes.
turert. Vi mener han ville være en utmer- kommisjon. ca. 60
PersPektiv
NR. 04.2009 31
■  Fotodokumentar  Kongo

KONGO/ GOma /
muGuNGa 3,
tiRsDaG 13.
OKtOBeR Kl 12:45
Solen kaster ingen skygger nå. På et jorde
dekket med hard lavastein, er det gjort plass
til nye flyktninger. Siden soloppgang har en
håndfull kvinner samlet greiner som de nå
binder sammen. Nye hytter er i ferd med å
bygges. Dette skal bli hjem for familier som
har måttet flykte fra volds- og krigshandlin-
ger. Over én million mennesker er på flukt i
det krigsherjede landet. Om lag 3500 har fått
plass i Mugunga 3.
teKst OG FOtO: Erik Tresse

32 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 33
■  Fotodokumentar  Kongo

DR KONGO
OFisielt NavN: Den demokratiske
republikken Kongo
FOlKetall: 64,7 millioner
FRisøR: Rett på lavasteinen, skjevt og vakle-
aReal Km2: 2 345 340 vorent, ligger flyktningleirens frisørsalong som et
løfte om bedre tider.
FlyKtNiNGeR FRa KONGO: 367 966
iNteRNt FORDRevNe: 1 400 000
FlyKtNiNGeR i KONGO
FRa aNDRe laND: 155 162
asylsøKeRe FRa KONGO
til NORGe i 2008: 107
Kilde: Flyktningregnskapet 2009

KiNO: Midt i leiren er det et lite telt med en TV og

DVD spiller. Det er midt på dagen, salen er full-
satt, actionfilm fra Hong Kong står på program-
met. Ikke alle får plass, men høyttaleren utenfor
kringkaster i alle fall lyden.

OveRleve OG leve
Når reisverket er ferdig vil nybyggerne få
utdelt presenninger av FN. Den beskyt-
ter mot sol og regn. 17 000 FN-soldater
og regjeringshæren er ikke i stand til å gi
dem beskyttelse der de kommer fra. Når
de kan vende hjem vet ingen. Etter beste
evne forsøker de å overleve og leve.
Til tross for frykten og usikkerheten er
det en vilje og en evne til å gjøre dagene
så normale som mulig. Klær skal vaskes
og strykes. Hår skal klippes og stelles. Her
finner vi både kafé, kino og frisørsalong.
I Øst-Kongo lever de fleste familier med
et unaturlig dødsfall i nærmeste familie.
Mange har mistet flere familiemedlem- CaFé: På vei gjennom leiren kommer det en
mer. Drept av «menn i uniform»; som de mann ut av et telt, han slår ut et fat med
oppvaskvann, titter på oss og går inn kafeterian
sier her nede. Mange ganger er det umu-
sin igjen.
lig å identifisere hvilken væpnet gruppe
som står bak overgrepene. NystRøKet: Med et strykejern fylt av glødende kull, en symaskin og et provisorisk bord, tilbyr denne kvinnen en mulighet til verdighet for mange medflyktninger.

34 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 35
 HistORisK
■■ Siden midten av 1990-tallet har millioner
av kongolesere flyktet fra hjemmene sine for å
unngå den væpnede konflikten mellom den kon-
golesiske hæren og ulike opprørsgrupper. Kri-
gen er en av Afrikas blodigste og nærmere fem
millioner har miste livet. Krigen er også blitt kalt
«Afrikas verdenskrig». På et tidspunkt var syv na-
boland involvert i krigen.
■■ Situasjonen ble polarisert etter folkemordet
i Rwanda i 1994, da militsgrupper som var an-
svarlige for drapene på mer enn 800 000 tutsier
og liberale hutuer, trakk seg ut av Rwanda og inn
i DR Kongo. Siden har de spredt frykt blant lokal-
befolkningen gjennom terror og grove overgrep.
■■ I 2008 gikk konflikten i den østlige delen av
DR Kongo fra fredsavtale til full krig og så til-
bake til forhandlingsbordet. Men til tross for nylig
inngåtte avtaler mellom kongolesiske myndighe-
ter og opprørsgruppen National Congress for the
Defence of the People (CNDP) og mellom Kon-
go og nabolandet Rwanda, er det lite som tyder
på at man vil komme frem til en varig løsning på
konflikten i nær fremtid.
■■ Regjeringshærens fortsatte offensiv mot den
rwandiske opprørsgruppen Democratic Forces for
the Liberation of Rwanda (FDLR) i Øst-Kongo fø-
rer til at den humanitære situasjonen forblir van-
skelig og til tider desperat for sivilbefolkningen.
■■ Regionen har store naturressurser, og kon-
flikten handler først og fremst om å sikre seg
kontroll over disse. Både den kongolesiske hæ-
ren og CNDP, som består av kongolesiske tutsi-
er, har kjempet om kontroll over naturressursene.
■■ I 2008 økte tallet på nye internt fordrevne. Til
smilet: I Øst-Kongo har over 800 000 mennesker blitt
tross for fredsavtalen i januar var det, ifølge FN,
tvunget til å flykte fra hjemmene sine bare siden januar 2009.
minst 150 000 som ble drevet på flukt det før-
Over halvparten er kvinner og barn. Her er en av dem med et
ste halvåret. En opptrapping av konflikten førte til
mandelformet lurt smil.
at ytterligere 250 000 kongolesere flyktet mel-
lom august og november 2008. FN anslo i januar
2009 at rundt 1,4 millioner er internt fordrevet
i DR Kongo. To tredeler av disse befinner seg i
Nord-Kivu. Til tross for tilstedeværelsen av FNs
største fredsbevarende styrke, MONUC, utsettes
sivilbefolkningen for grove overgrep, som seksu-
alisert vold, kidnapping, tortur og drap.
Kilde: Flyktningregnskapet 2009

GOma/ muGuNGa
Goma ligger i Kivu provinsen i Den demokratiske
republikken Kongo på grensen til Rwanda. Goma
er provinshovedstaden og har hatt en kraftig be-
folkningsøkning de siste årene. Hver gang det
bryter ut krigshandlinger i regionen flykter man-
ge hit. Byen er ansett som det tryggeste stedet å
dra til. Her er det både regjeringstyrker og inter-
nasjonale hjelpeorganisasjoner. Mugunga er et
område som ligger like utenfor byen, hvor det er
flere flyktningleirer.

«muzuNGu! muzuNGu!» «Hvite mann! Hvite mann!» Alle barna

aleNemOR: Judith er 29 år og har bodd i flyktningleir siden 2005. Hun har tre sønner og en datter på ett år. Datteren som hun bærer på ryggen er født i roper det samme og kommer løpende med et nysgjerrig blikk
flyktningleiren. Hun er resultatet av en voldtekt - av menn i uniform - da hun og flere andre kvinner skulle hente ved utenfor leiren. mot fotografen.

36 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 37
■ NORGE I VERDEN

14 918
■ ■ Synes årets fredspristildeling blir pinligere og ASYLSØKERE HAR KOM-
MET TIL NORGE HITTIL I
FLEST ASYLSØKERE FRA:
AFGHANISTAN 3515
pinligere for hver dag som går. Kommer til å rødme
og fnise meg gjennom seremonien 10. desember.
ÅR (PER 31. OKTOBER).
DET ER EN ØKNING PÅ 29% ERITREA 2277

FOTO: Stortinget
SOMALIA 1632
29 PROSENT SAMMEN- ØKNING
STATSLØSE 1127
ANNETTE TRETTEBERGSTUEN Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet LIGNET MED I FJOR. FRA I FJOR
KILDE: UDI IRAK 1073

STORTINGET NANSENPRISEN 2009

Den nye Utenriks- og Kennedys enke
forsvarskommiteen mottok prisen
Høyres Ine Marie Eriksen Sørum Victoria Kennedy mottok Nan-
er tildelt vervet som leder av senprisen 2009 på vegne av sin
Utenriks- og forsvarskomiteen i avdøde mann.
det nye Stortinget.
28. oktober overrakte Flyktninghjelpens
LEDER generalsekretær Elisabeth Rasmusson og
Søreide, Ine Marie Eriksen H FNs Høykommissær for flyktninger, Mr.
FØRSTE NESTLEDER Antonio Guterres, årets Nansenpris til Ed-
Hansen, Svein Roald A ward Kennedys enke Victoria Kennedy i
Washington.
ANDRE NESTLEDER
Solhjell, Bård Vegar SV I en beveget tale takket enken for at
Nansen-komiteen ønsket å hylle Edward
MEDLEM Kennedys årelange innsats for mennes-
Ellingsen, Jan Arild FrP
ker på flukt. Edward Kennedy ble selv
MEDLEM informert om Nansen-komiteens avgjø-
Gitmark, Peter Skovholt H relse i juni, to måneder før han gikk bort
MEDLEM 25 august.
Gustavsen, Laila A - Edward var beæret over å bli tildelt pri-
MEDLEM sen. Han delte Fridtjof Nansens huma-
Hansen, Eva Kristin A nitære verdier og visjoner, sa Victoria
USKYLDIGE OFRE: Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch hevder at israelske soldater OVERREKKELSE: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tildelte i år Nansenprisen til avdøde Kennedy til et fullsatt Reagen Center i
MEDLEM skjøt og drepte 11 sivile palestinere, til tross for at de viftet med hvite flagg, under den tre uker lange senator Edward Kennedy for hans uttrettelige arbeid for flyktningers rettigheter gjennom mer enn
Høglund, Morten FrP Washington.
krigen som ble innledet i romjulen i fjor. Fire av de drepte var små barn. Foto: Scanpix 45 år. Foto: UNHCR
MEDLEM
Høybråten, Dagfinn KrF GAZA
MEDLEM
Jensen, Siv FrP Norge vurderer krigsforbrytelser INVOLVE YOURSELF
Gir verden ansiktet
ASYL
– Stopp retur til Hellas
MEDLEM
Kristiansen, Ivar H Tidligere i år anmeldte seks norske krevende å forfølge saken, når de anmeld- Årets Involve Yourself-kampanje I følge Norsk organisasjon for ter, bør ingen asylsøker sendes tilbake
MEDLEM advokater, blant dem Harald te ikke har tilknytning til Norge eller opp- skal spre seg som ild i tørt gress asylsøkere (NOAS) er den greske dit, sier Tjessem til Perspektiv. Tjessem
Myhre, Peter N. FrP Stabell, ti israelske ledere for krigs- holder seg i Norge. Statsadvokatembetet og har et mål om å nå høyt – boksta- asylpolitikken inhuman og i strid mener det er åpenbart at Hellas bryter
MEDLEM forbrytelser på Gaza. mener Norge kan, men ikke har plikt til å velig talt. med internasjonal lov. Flyktningkonvensjonen og EUs asyl-
Myrli, Sverre A De ti anmeldte er Israels tidligere statsmi- etterforske saken. – Involve Yourself gir ungdom en mulig- Asylsøkere blir holdt i overfylte og skitne lovgivning. Til tross for dette, fortsetter
nister Ehud Olmert, tidligere utenriksmi- Stabell er uenig i denne tolkningen av het til å engasjere seg gjennom en inter- fengsler eller tvunget til å leve på gata Norge, Nederland og andre europeiske
MEDLEM
Nordtun, Tore A nister Tzipi Livni, tidligere forsvarsminister Genevekonvensjonen. Han mener at Nor- aktive kampanje, sier prosjektleder for hvor mange av dem utsettes for trakasse- land å overføre asylsøkere til Hellas, fordi
Ehud Barak og syv militære sjefer. Anmel- ge har plikt til å forfølge saken, såfremt vi Involve Yourself, Caroline Reinskou. ring og vold. Noen av dem blir deportert Hellas er det første landet asylsøkere har
MEDLEM delsen ble i november henlagt av Det nor- ville hatt en slik plikt dersom de anmeld- – Innholdet skal samles og sendes til be- tilbake til Tyrkia uten at deres saker blir kommet til.
Pedersen, Helga A
ske nasjonale statsadvokatembetet. te hadde tilknytning til Norge. Saken er tydningsfulle verdensledere, og kanskje behandlet. Men Storberget ba i møte med orga-
MEDLEM – Vi er skuffet over henleggelsen, men klaget inn for Riksadvokaten som nå må også skytes ut i verdensrommet. En sym- Nå krever de, sammen med Amnesty nisasjonene om forståelse for at Norge
Vedum, Trygve Slagsvold Sp glade for at vi har fått medhold i at det ta stilling til om det skal åpnes etterfors- bolsk handling for å presentere et sanne- Norge og Norsk Folkehjelp, at justisminis- ikke kan være alene med å stoppe retu-
MEDLEM er rettslig grunnlag for å prøve saken i kning mot de ti. re bilde av situasjonen på jorden enn den ter Storberget og regjeringen tar ansvar. rer til Hellas. Dette reagere Tjessem på.
Woldseth, Karin S. FrP Norge, sier Harald Stabell. – Det nasjonale Richard Goldstone konkluderte i sep- som ble sendt ut med Voyager-sonden i – Dette er helt uakseptabel praksis, Vi kan ikke godta at mangel på en koor-
statsadvokatembetet bruker først fremst tember med at det var begått krigsforbry- 1977, sier Reinskou. sier Morten Tjessem, generalsekretær dinert håndtering av denne utfordring blir
manglende kapasitet som begrunnelse for telser og brudd på menneskerettighetene i NOAS. – Så lenge Hellas ikke respekte- brukt for å rettferdiggjøre menneskeret-
henleggelsen. De sier det er for ressurs- på begge sider under Gazakrigen. Les mer på www. involveyourself.com rer asylsøkernes grunnlegende rettighe- tighetsbrudd, sier Tessem.

38 PERSPEKTIV
NR. 04.2009
PERSPEKTIV
NR. 04.2009 39
■  Profilen  Grete Faremo

Med uanstrengt røst og et blikk av stål parerer Grete Faremo (Ap) det
ene stridstemaet etter det andre. Norges nye forsvarsminister er fryktløs
når hun nå igjen begir seg inn i toppolitikkens nådeløse verden.

Forsvarets
nye våpen
TEKsT: Astrid Sehl

En sterkt kritisert NATO-operasjon i Afghanistan, massiv kritikk
av Forsvarets operative og organisatoriske virksomhet i Norge
og den ufrivillige avskjeden fra sin forrige ministerpost: Uansett
tema er ikke Grete Faremo den som hever stemmen og agiterer
heftig med hendene. Svarene fra sosialdemokraten fra Setesdal
er like nøkterne som kroppsspråket. Selv
ikke når vi kommer inn på at hun har fått
offentliggjøringen av riksrevisjonens knu-
■ ■  Er du sam-
sende rapport i fanget andre uken i ny jobb, funnsengasjert,  tiske liv, og det til et departement som står
gir hun uttrykk for et snev av ubehag for den
enorme utfordringen hun står overfor. er du også inter-
vært bistandsminister, justisminister og olje- og energiminister.
Mange husker henne som «jernkvinnen» som justisminister, der
hun var knallhard i innvandringssaker.
Statsrådrollen tok en brå slutt da Faremo måtte gå på grunn
av den såkalte «Berge-Furre saken» i 1996. Man kan jo spørre
hvorfor Faremo lot seg friste til å forlate en
lukrativ tilværelse i det private næringslivet
for å returnere til det til tider nådeløse poli-
overfor de vanskeligste problemstillingene i
norsk utenrikspolitikk i dag.

JERNKVINNEN
essert i å bidra til  HÅKON LIE PÅ BANEN
– Merknader fra riksrevisjonen er aldri hyggeli-
ge, kommenterer Grete Faremo (54), som her-
å påvirke. Så da  – Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Poli-
tikken har vært en del av husholdet så lenge
etter må skyve Edith Piaf enda lenger inn på muligheten nå  jeg kan huske. Er du samfunnsengasjert, er
hyllen. Piaf? Ja, for Faremo elsker å sette toner du også interessert i å bidra til å påvirke. Så
til fransken og gli inn i rollen som den drikk- bød seg, sa jeg ja. da muligheten nå bød seg, sa jeg ja, forklarer
feldige damen med den uforglemmelige stem- Faremo enkelt.
men. Etter at hun ble kastet ut av rikspolitikken for 13 år siden, har – Betyr det at du ikke lenger er bitter for at du måtte gå av som 
hun blant annet vært å se på lokale scener med egen Piaf-forestil- olje- og energiminister?
ling. Innimellom toppjobber i Storebrand og Microsoft. – Det var mange som prøvde å legge det ordet i munnen på
Den politiske ringreven ser ut til å ha funnet seg godt til rette meg den gang. Men bitterhet ligger ikke for meg. Selvsagt var
der hun sitter ikledd en smart drakt i en massiv dypblå skinn- det en skuffelse, sier Faremo.
sofa på sitt nye kontor, en drøy uke etter at Stoltenberg inviterte Hun var ikke alene om å bli skuffet over å måtte gå. Hennes
henne inn i varmen og til comeback i toppolitikken. Utallige far og stortingsmann gjennom 20 år, nå avdøde Osmund Fa-
blomsteroppsatser ønsker henne velkommen fra brede hold. remo (Ap), ble dypt opprørt. Han mente datteren ble utsatt for
Denne gangen er det Forsvarsdepartementet som skal nyte «partitaktisk mishandling» og kvitterte med å skrive «Ja til DNA,
godt av Faremos politiske lederegenskaper. Tidligere har hun nei til Jagland» på stemmeseddelen under stortingsvalget i 1997. I KRIG OG FRED: Før var hun bistandsminister. Nå er Grete Faremo tilbake i statsrådstolen – i Forsvarsdepartementet. Foto: Scanpix

40 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 41
■  Profilen  Grete Faremo

GRETE FAREMO leder i Norsk Folke- ■ Samboer med

hjelp, styremedlem i skuespiller Magne
■ Ny forsvarsminister Afghanistanhjelpen, Lindholm, har datteren
fra 20. oktober Pressens Faglige Oda (21)
■ Tidligere bistands- Utvalg samt leder for ■ Født 16. juni 1955
minister (1990-1992), et utvalg nedsatt av på Byglandsfjord i
justisminister (1992- Justisdepartementet Setesdal
1996) og olje- og om internettrelaterte
energiminister (1996) overgrep mot
■ Har hatt en rekke mindreårige
verv, deriblant styre- ■ Utdannet jurist

TIL AFGHANIsTAN: Fersk forsvarsminister Grete Faremo møtte norske

soldater før de dro til Afghanistan.
Foto: Forsvarsdepartementet/Asgeir Spange Brekke

FØRsTE MINIsTERPOsT: Grete Faremo tok over som bistandsminister etter OMsTRIDT DEPARTEMENT: Grete Faremo ble utnevnt til statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet 20. oktober i år. Hun overtok for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen. DEBATT: Daværende justisminister Grete Faremo (Ap) møtte Anita
Tom Vraalsen i 1990. Foto: Norad Foto: Helge Mikalsen/Scanpix Apelthun Sæle (Krf) og Kristin Krohn Devold (H) til debatt før kommune-
styre- og fylkestingsvalget i 1995. Foto: Scanpix

De harmdirrende skribleriene førte for øvrig til at stemmen
ble forkastet. Ap-veteranen Håkon Lie ble så forarget at han al-
lierte seg med tidligere forsvarsminister Jens Christian Hauge.
Sammen oppsøkte Ap-kjempene Faremo for å oppfordre henne
til å stille som motkandidat til Thorbjørn Jagland som partifor-
mann. Det var hun ikke interessert i.
– Den gang var det et privilegium å erfare at jeg var ettertrak-
tet på det private arbeidsmarkedet, sier Faremo.
VERDENsREKORD
Ettertraktet ble hun etter hvert også i toppolitikken. I forkant av
forrige og årets statsrådskabal, var Grete Faremo et hett navn til
en rekke ministerposter. Selv kommenterer hun med et smil at
hun i en periode følte at hun hadde verdensrekord som politisk
spekulasjonsobjekt.
Da hun nå for fjerde gang ble utnevnt av Kongen til statsråd,
sa avtroppende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at
hun neppe trengte å gi noen råd til sin erfarne etterfølger.
– Kunne du likevel trenge noen råd, om for eksempel Norges mili-
tære rolle i Afghanistan?
– Jeg kunne trenge mange råd. Derfor har jeg brukt de første
dagene til å søke råd både i et stort og dyktig byråkrati og prø-
ver å bruke tiden så godt jeg kan til å skaffe meg informasjon,
sier Faremo, som medgir at det kriblet nervøst i magen da hun
nylig trådte inn i Stortinget for første gang på mange år.
To dager etter utnevnelsen, befant hun seg plutselig i disku-
sjoner om den fremtidige Afghanistan-strategien blant sine kol-
leger i NATO, under det uformelle forsvarsministermøtet i Bra-
tislava. Noen dager senere, sto hun ute i kulda i det kalde nord,
for å beskue unge menn bli ofre for et simulert veibombean-
grep i den siste øvelsen før de satte kursen mot Afghanistan.
MILLIONLØNNINGER
– Afghanistan er i en forferdelig situasjon, både sikkerhetsmes-
sig og utviklingsmessig, og utviklingen er dypt foruroligende. Ut-
fordringene for Afghanistan er ufattelig sammensatte, erkjenner
Faremo, som så snart som mulig vil reise til fjellandet med den
blodige krigshistorien for å se situasjonen med egne øyne.
– Du var aktuell som Forsvarsminister også etter valget i 2005. 
Når du nå ser tilbake, er du lettet over ikke å ha vært i Strøm-  LIVsVIKTIG ANsVAR
Erichsen sine sko i den tiden som har gått, hvor sikkerhetssitua-
sjonen i Afghanistan stadig er blitt verre?
– Jeg ønsker ikke å spekulere rundt det som skjedde den gan-
gen i 2005. Men jeg har veldig stor respekt for min forgjenger,
som har fått utrettet mye, blant annet i forhold til langtidspla-
nen for Forsvaret og innsatsen i Afghanistan, og gleder meg
over andres gode resultater. Selv har jeg hatt gode år i det priva-
te næringsliv etter at jeg gikk ut av politikken sist, sier Faremo,
som sanket lønnsposer i firemillionerklassen.
Hun sier det var «spennende» å stå ute i kulda i indre Troms
og se de unge soldatene øve på å håndtere fiendtlige angrep.
– Jeg erfarte at det var fokus på kompetanse, trening og moti-
vasjon. De som har tjenestegjort ute tidligere virker som mento-
rer for de nye som skal ut. Soldatene virket realistiske i forhold
til det de skal ut på. Jeg kunne ikke la være å bli veldig impo-
nert, sier Faremo.
– Hvordan føles det å ha ansvaret for liv og helse til dem som du 
sender til Afghanistan nå som også de nordlige områdene der Nor-
ge er, er blitt mer farlige?
– Jeg føler at ansvaret er stort, men det motiverer også. Det at
noen kan miste livet i strid, er en bekymring som jeg deler med
mine kollegaer i de involverte NATO-landene. Under forsvarsmi-
nistermøtet fikk min danske kollega rapport om at de hadde mis-
tet en soldat. Vi må jobbe for å unngå at dette skjer, sier Faremo.
– Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har gått i en nedadgåen-
de spiral siden NATOs inntog for åtte år siden. Hva må Norge og 
NATO gjøre for å kommer på rett spor?
- Det var positivt å registrere at diskusjonene blant mine kol-
leger i NATOs forsvarsministermøte handlet om behovet for en
bred tilnærming til utfordringene på bakken. Det var enighet

42 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 43
■  Profilen  Grete Faremo

Ytring
BERIT LINDEMAN er
informasjonsleder i
Den norske
Helsingforskomité.

Årets Raftopris-vinner, Malahat Nasibova, er en av de få som tar til

motmæle mot menneskerettighetsbruddene i hjemlandet Aserbadsjan.

Aserbajdsjans sorte øy
sTOR BEUNDRER: Edith Piaf er Grete Faremos musikalske favoritt. Her på BÅTLIVET: Mellom slagene slapper Grete Faremo av på hytta på Hvasser.
vei til Piaf-forestilling på Det Norske Teatret med datteren Oda i 2004. Her fra 2004. Foto: Scanpix
Den 11. september i år ble Mahammad surser som olje og gass har gitt regimene mest uinteressert i de krav om bedring
Foto: Scanpix
Gurbanov (56) tvangsinnlagt på psykia- i Russland, Kasakhstan, Turkmenistan og av menneskerettighetsforhold som frem-
trisk sykehus i den aserbajdsjanske selv- Aserbajdsjan effektiv drahjelp til å ta kon- settes mot dem derfra, ikke minst fordi
styrerepublikken Nakhitsjevan. Han ble troll over politivesen, domstoler og til å kritikken har kommet stadig sjeldnere.
innlagt etter at han hadde nektet å betale konsolidere makten i kampen mot dem Diplomatiet må passe på å balansere sin
om at det er en gjensidig avhengighet mellom den militære og har bistandsmiljøet nå forhåpninger om at du vil ta til orde for et  bestikkelser til en lokal tollstasjon og i sa- som fremdeles måtte drømme om frihet. kritikk, fordi det jo også skal forsvare in-
sivile innsatsen, sier Faremo. krystallklart skille mellom militære og humanitære oppgaver. Hva  kens anledning kommet med høylydte teressene til egne selskap og egne lands
Hun understreker at det norske fokuset er rettet mot å øke er din holdning til det? anklager om korrupsjon mot det lokale sTATOIL KVIER sEG behov for energi.
afghanernes egen kompetanse til å skape sikkerhet. – En tydelig arbeidsfordeling er det prinsipielt riktige utgangs- tollvesenet. Enten vi liker det eller ikke, er det et fak-
– Vi vil støtte opp om afghanernes egen mulighet til å ivareta punktet. Jeg ga uttrykk for dette allerede i det første møtet med Denne og flere lignende saker er doku- tum at internasjonale oljeselskaper bidrar OLJEsELsKAPENE MÅ TA ANsVAR
sin egen sikkerhet. Det krever at Norge har godt kvalifisert per- mine kolleger i NATO. Jeg registrerer med glede at det er en mentert av årets Raftoprisvinner, journa- aktivt til den inntektsskapningen som I Aserbajdsjan er det en utbredt forestil-
sonell, som kan drive mentorering og opplæring. Jeg ser mer til større åpenhet rundt disse spørsmål i andre land. Men i tillegg listen og menneskerettighetsaktivisten ling at vestlige land er hyklerske og bare
kompetanse enn antall hoder i den norske styrken, sier Faremo. til å sikre områder militært, må også Forsvaret kunne se om Malahat Nasibova. Hun er en av svært få interessert i oljen, og derfor lite villig til

LANGTIDsPLANEN
det er øyeblikksbehov som det er viktig å avhjelpe. Men grunn-
leggende og prinsipielt, så ønsker jeg disse arbeidsoppgavene
uavhengige stemmer fra denne ekskla-
ven som ligger klemt mellom Iran, Tyrkia
■■ å kritisere landets menneskerettighets-
brudd. Det er både sant og usant. Det
Hun vil ikke bruke sine første intervjuer i ny adskilt. Det er ingen grunn til å legge skjul og Armenia og hvor Stalintidens metoder Aserbajdsjan er  har tidvis kommet klar kritikk, både fra
drakt, eller skal man si uniform, til å stake ut
en ny kurs i den militære politikken.
■ ■  Musikken  på at sikkerhetssituasjonen er utfordrende,
men jeg mener likevel ikke at det er riktig å
fremdeles er i bruk.
minst like korrupt 
Europarådet, OSSE og enkeltland. Norge
er blant få land som faktisk har prøvd å
– Vi står ved den innsatsen som er budsjet- er en kjær hobby.  endre dette utgangspunktet, sier Faremo. ENEVELDIG PREsIDENT
som da Statoil eta- balansere ønsket om å forsvare våre ol-
tert og presentert, og tilpasser oss den situa- I Helsingforskomiteens siste rapport fra jeinvesteringer med tydelig kritikk av
sjonen som er der, sier hun diplomatisk. Men Piaf har lidd  IKKE UNIFORM eksklaven kaller vi den «Aserbajdsjans blerte seg i landet   regimet. Men mange land kritiserer al-
– Det er en formidabel jobb å omstille For-
svaret. Langtidsplanen legger en solid platt-
lenge nå under  Jeg ser frem til å reise til Afghanistan i løpet
av kort tid for å lære mer om forholdene og se
sorte øy». Vasif Talibov, lederen av Nak-
hitsjevans sentralkomité og eneveldig på nittitallet.
dri aserbajdsjanske menneskerettighets-
brudd, deriblant land som Storbritannia,
form og realiseringen av dens ambisjoner blir
mitt perspektiv for denne fireårs perioden. Vi
arbeidslivet og  den norske innsatsen. Jeg håper også å få inn-
blikk i den sivile innsatsen som skjer, sier hun.
hersker i regionen, har fått frie tøyler av
sin slektning, Aserbajdsjans president
Nederland og Tyskland.
Vårt håp er at vi kan få drahjelp til men-
må prøve å balansere ambisjoner versus res- mye reising. Den sivile innsatsen blir det så som så Ilham Aliyev. Ytringsfriheten blir særlig skjer til fordel for regimet. Ingenting ty- neskerettighetsarbeidet også av de store
surser på en bedre måte, utdyper hun. med. Faremo skryter ikke på seg at hun var krenket, for regimekritikk tåles ikke. For der på at det bidrar til en positiv utvikling internasjonale oljeselskapene. Vi mener
Nytt norsk militært engasjement i andre FN-styrker enn i nevneverdig interessert i matlaging, før hun fikk 15 kokebøker til øyeblikket sitter syv journalister og redak- av Aserbajdsjan at vestlige oljeselskapers selvsagt at det i første rekke er stater som
Chad, åpner hun ikke for. 50-årsdagen som fordret en innsats. Det var vært mer fristende tører i fengsel, flere av dem idømt lange forretningsetikk importeres, slik vi gjerne skal ansvarliggjøre aserbajdsjanske myn-
– Situasjonen i Chad er også krevende. Det omfanget vi har å dra frem gitaren, når hun fikk en ledig stund på privaten som fengselsstraffer etter anklager om ære- liker å tro. Aserbajdsjan er minst like kor- digheter for sine stadig grovere og uak-
i dag, med NATO-styrken i Afghanistan og FN-styrken i Chad, hun deler med skuespilleren Magne Lindholm og datteren Oda. krenkelser eller forbrytelser som de nep- rupt som da Statoil etablerte seg i landet septable menneskerettighetsbrudd. Gitt
strekker oss langt, sier Faremo. – Musikken er en kjær hobby. Men Piaf har lidd lenge nå un- pe har begått. på nittitallet. Menneskerettighetssituasjo- regimets styrke som følge av oljeinntek-
der arbeidslivet og mye reising. Ellers så blir det havkajakk i fe- Til tross for sammenbruddet av Sov- nen har blitt vesentlig verre. Norske Sta- tene er det likevel ikke helt urimelig at vi
HUMANITÆRT OG MILITÆRT sKILLE rien. Jeg innbiller meg at det må være nydelig i solrenningen, jetunionen og befolkningens sterke ønske toil uttaler seg for øvrig sjelden om dette, ber oljeselskapene om å bidra, for eksem-
Uavhengige humanitære organisasjoner har lenge kritisert sier Faremo, og legger til at hun ikke er noe A-menneske. om demokrati, er mange av republikkene og når de uttaler seg, er det for å under- pel gjennom å støtte uavhengige aviser
NATO i Afghanistan for å blande seg inn i humanitært arbeid, – I et forsøk på en litt humoristisk slutt: Hva synes mannen din  fremdeles autoritære, og utviklingen her streke at menneskerettighetene i Aserba- og menneskerettighetsarbeid lokalt og i
med konsekvens at sikkerheten for dem som mottar hjelp, og om å få en kvinne i uniform? fortsetter i negativ retning. Økonomien er jdsjan ikke er deres bord. særlige tilfeller også slutte seg eksplisitt til
hjelpearbeidere, trues. – Jeg kommer ikke til å gå i uniform, sier en alvorlig Grete imidlertid i stor grad åpnet opp. Inntek- Aserbajdsjan, som ble tatt opp som kritikken av myndighetene. Så gir de også
– Sett i lys av din bakgrunn som bistandsminister, Faremo, så  Faremo. ■ tene fra utvinningen av ikke-fornybare res- medlem av Europarådet i 2001, er nær- noe tilbake. ■

44 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 45
 fredSfotografen  ■

Slugger’n
HÅkon BØrDe
Tidligere journalist og mangeårig
korrespondent for NRK, blant
annet åtte år i Latin-Amerika.
karen Beate nØsterUD er utdannet ved Norsk Pressefotografskole. Hun har siden 1992 arbeidet i en rekke
avisredaksjoner samt den kulørte ukepressen. Nøsterud har vunnet en rekke internasjonale priser og har blitt
premiert med Årets Bilde hele åtte ganger. Hun har hatt ulike oppdrag for blant annet Redd Barna og
Olympic Aid. Hun er i dag ansatt i VG, der hun begynte som frilanser i 1994.

Vi har sett bildene av flyktningleirene: trøstesløse oppbevaringssteder

for mennesker. Dette kan være gårsdagens løsninger, dersom vi tar oss bryet med
å bygge på den kulturen og sivilisasjon som overlever mellom skuddsalvene.

Vår tids atlantis

Nils-Petter Enstad i Klassekampen skrev en gang
om ei jente som ble spurt om hvordan hun kunne
tro på en kjærlig Gud etter å ha lest mange av for-
tellingene i Det gamle testamente. «Det skjedde jo
før Gud ble kristen», svarte jenta.
Nå hjalp det jo ikke så mye at Gud ble kristen.
Hva med inkvisisjon, slavetrafikk, folkemord,
30-årskrig, 1. verdenskrig, 2. Verdenskrig, Holo-
caust og Hiroshima, Gulag, Vietnam med kjemisk
krigføring, Rwanda, Srebrenica, Guantanamo og
alle de andre statsautoriserte redslene – ofte i de-
mokratiets og kristelighetens navn? Hva med im-
perialisme og tøylesløs industrialisering i nord ba-
sert på råvarer fra sør?
Det finnes mange framstillinger av forskjellene
mellom nord og sør. I et intervju i VG for mange år
siden forklarte Erik Soler sin fantastiske hockeys-
veis: «Jeg brukte dobbelt så lang tid med føneren,
derfor fikk jeg føne først. Etter tre minutter i dusjen
stinker jeg ikke mer». (Her sitert fra Dagbladet).
Omtrent slik skal presidenten i Venezuela, Hugo
Chavez, ha ordlagt seg i en oktober-utgaven av sitt
ukentlige TV-program «Alo presidente», gjengitt
av nyhetsbyråer: «Venezuleanerne må slutte å syn-
ge i dusjen for å spare energi».
Kanskje har det like lite å gjøre med de evige
materielle forskjellene som med den globale opp-
varmingen, trass i ærgjerrige mål verdens ledere
formulerer på festmøter.
Et bilde i høst viste Maldivenes president, Moha-
med Nasheed, med sine statsråder under «regje-
ringskonferanse» på bunnen av havet, alle i dykker-
drakter, med papir og blyanter foran seg på bordet.
Budskapet var at denne øystaten går samme
skjebne i møte i Det indiske hav som Platons At-
lantis i Atlanterhavet. Atlantis er en myte. I følge
CIA bor det 396 334 mennesker på Maldivene.
Høyeste punkt i øystaten er 230 cm over havet.
en propaganDaplakat i Cienfuegos på Cuba har bil-
de av en sexy sportsbil med åpent panser som lik
■ ■ 
en grådig kjeft eter biodrivstoff laget av sukkerrør Nå hjalp det 
og mais som kunne være mat for folk. Den har tek-
sten: «Den absurde vestlige verden».
jo ikke så mye 
Heller enn å øse ut milliarder av kroner til tradi- at Gud ble 
sjonell industri under finanskrisen, kunne regjerin- kristen. 
ger i Vesten ha investert i grønn produksjon og nådd
noe av tusenårsmålene: arbeidsplasser på kort sikt,
omlegging til bærekraftig økonomi på lang sikt.
Jeffrey Immelt, administrerende direktør i Ge-
neral Electric, i den danske avis Information, her
sitert fra Klassekampen: «Utvikling av grønn tek-
nologi er blant områdene med aller største poten-
sialet, fordi grønn teknologi er den eneste som
både kan møte klimautfordringen og samtidig ska-
pe opp mot 20 millioner nye, grønne jobber».
Men kanskje vil ikke Gud – verken før han ble
kristen eller etterpå – stanse en utvikling som truer
livet på Maldivene og mange, mange andre steder
med millioner av mennesker og som samtidig opp-
rettholder materielle og sosiale forskjeller både
mellom land og mennesker. Mot en slik guddom-
melig vilje har menneskets fri vilje lite å stille opp.
ps: I en korridor på Radiumhospitalet i Oslo hen-
ger to hvite duker ved siden av hverandre, den
ene innrammet. Tekst: «Til Radiumhospitalets le-
gater v/Jan – 50 mill kroner – God jul! Hilsen Jon managUa, niCaragUa, 2003
F(redriksen red. anm.).» På duken uten ramme er «PrInSeSSen PÅ SØPPeLHaUgen»
teksten: «Mange varme tanker til alle ved Radium-
hospitalet. Herved gis 5 000,-. Beste hilsen fra på- Da jeg traff Ada Luz Maitán Hernández (10) bodde og jobbet hun og produktbeskrivelser og på gamle, nesten uleselige aviser. Det
rørende til John R. Valle». på søppeldynga La Chureca, utenfor hovedstaden Managua i Ni- var hennes bøker. Hun ble ofte mobbet av andre barn fordi hun er
caragua. 1500 mennesker hadde sitt daglige arbeid på La Chure- skitten og lukter vondt. Men hun ville ikke gi opp drømmen om et
ca, av dem var 650 barn. bedre liv.
Ada Luz fortalte at hun drømte om å komme seg vekk fra den For meg er Ada Luz en liten prinsesse og et symbol på hvor res-
stinkende søppeldynga og at hun trodde at skole kanskje kunne surssterke og livsglade mange barn er på tross av de vanskelige for-
redde henne. Derfor benyttet hun alle muligheter til å øve på å holdene de lever under. De finner håp i det andre kaster. De griper
lese. Hun samlet på kastet emballasje med innholdsfortegnelse muligheter og de har så mye å gi hvis de bare får sjansen. ■

46 PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009 47
■  INDIA  Maoister i Asia
Forbereder oFFeNsiv: Indiske paramilitære tropper på vei mot landsbyen Lalgarh i Vest-Bengal i juni. Troppene skal delta in offensiv mot den maoistiske geriljaen.
Rød stjerne
Operasjon «Green Hunt» har startet. Tu-
senvis av indiske sikkerhetsstyrker er mo-
bilisert og har i hele november angrepet
maoistkontrollerte områder i Chhattis-
garh. Det er lagt en jernring rundt områ-
over India
det og lite informasjon slipper ut. Avisen
India Today melder at et stort antall sivile
er drevet på flukt.
Fem år etter at de to største maoist-
gruppene i India slo seg sammen og dan-
net Indias kommunistiske parti – maois-
tene, CPI (Maoist), opererer geriljaen, i
følge BBC, i 223 av Indias 602 distrikter.
Maoistgeriljaen er på frammarsj i India. Antallet væpnede angrep på Etableringen av en «rød» korridor fra Bi-
har i nord og helt til enkelte kystområder
politistyrker og infrastruktur øker stadig. Men nå har myndighetene i sør har fått alarmen til å gå i New Dehli.
innledet en offensiv for å stoppe maoistenes fremgang.
NaxalitteNe
tekst: Richard Skretteberg Situasjonen har tilspisset seg ytterligere
48 PersPektiv
NR. 04.2009
etter at statsminister Manmohan Singh
fra Kongresspartiet i april 2006 uttalte at
maoistene, også kalt naxalittene, utgjør
den største trusselen mot Indias indre sik-
kerhet. Antallet geriljasoldater er umulig
å verifisere, men anslagene har steget fra
under 10 000 for fem år siden til 20 000
eller mer i dag. I tillegg kommer titusener
av politiske kadre og støttespillere. Disse
tar seg av logistikken og bereder grunnen
gjennom mobilisering og politisk arbeid
i nye områder før eventuelt væpnede ak-
sjoner finner sted.
Etter klassisk maoistisk taktikk er det
på landsbygda at CPI (Maoist) har festet
grepet. Navnet naxalitter stammer fra
området Naxalbari i Vest-Bengal der et
mye omtalt bondeopprør fant sted i 1967.
Opprøret spredte seg blant annet til Bihar
Foto: Scanpix
og Andhra Pradesh utover på 1970-tallet.
Men aksjonene var lite koordinerte og ble
utført av ulike grupper – alle med ideolo-
gisk ståsted i naxalittbevegelsen.
Voldsbruken har alltid vært utbredt på
den indiske landsbygda og mange steder
er den statlige tilstedeværelsen liten el-
ler bortimot fraværende. For millioner
av fattigbønder og jordløse landarbeide-
re er det en kamp for å overleve og sam-
funnet oppleves av mange som et daglig
overgrep. Det har først og fremst vært
disse gruppene, i stor grad bestående
av daliter (de kasteløse) og stammefolk,
maoistene har appellert til. I enkelte iso-
lerte lommer klarte de etter hvert å slå
røtter. De væpnede sammenstøtene økte
noe på 1990-tallet, men vekket fremdeles
ikke større bekymring i New Dehli. Noen
PersPektiv
NR. 04.2009 49
■  INDIA  Maoister i Asia
ganger var politistyrker innblandet, men
stort sett dreide det seg om kamphand-
linger mellom maoistgrupper og godsei-
erens private hærer. Uenighet over taktis-
ke og strategiske spørsmål og kamp over
territorier førte også til væpnede sam-
menstøt maoistgrupper i mellom.
revolusjoN på programmet
Det var myndighetenes utstrakte bruk av
terrorloven Prevention of Terrorism Act
(POTA) mot maoistkadre og sympatisø-
rer utover på 2000-tallet som beredte
grunnen for at ulike maoistgrupper slut-
tet fred seg i mellom. De to største, The
Maoist Communist Centre of India (MCC)
og People’s War Group (PWG), slo seg
sammen og dannet the Communist Party
of India- Maoist (CPI-Maoist) 14. oktober
2004. Dette skulle bli et vendepunkt i den
gamle Naxalittbevegelsens historie. I juni
2009 ble CPI (Maoist) forbudt under hen-
visning til loven Unlawful Activities Pre-
vention Act.
Partiet vektlegger «langvarig folkekrig»
der målet ikke er å erobre mest mulig land,
men å erobre makten. Dette skal skje gjen-
nom å få kontroll over landsbygda der
staten er svak og deretter gå inn i byene.
Deltakelse i valg blir avvist og all aktivitet
sentreres rundt aksjoner for å undergrave
staten og å skape revolusjon. CPI (Maoist)
avviser ethvert samarbeid med de legale
kommunistpartiene, Communist Party of
India (CPI) og CPI-marxist. Det sistnevnte
partiet har lenge sittet med makten i del-
statene Vest-Bengal, Kerala og Tripura,
men har gått kraftig tilbake ved de siste
valgene. Da bønder i Nandigram i Bengal
i 2007 protesterte mot at jorden deres ble
beslaglagt for å opprette en frihandelsso-
ne, fikk politiet hjelp av aktivister fra CPI-
marxist, som har styrt delstaten i tretti år,
til å slå ned demonstrasjonene. Fjorten
bønder ble drept og for maoistene ble det-
te sett på som nok et eksempel på hvordan
revolusjonære lar seg korrumpere av mek-
tige lobbyister i parlamentet.
milits mot maoister
Det er mulig å se et mønster i den indiske
konflikten som går igjen i andre lavinten-
sitetskonflikter der sosiale motsetninger
på landsbygda står i sentrum. Dette gjel-
der både i forhold til geriljaens taktikk og
myndighetenes mottiltak.
CPI (Maoist) skaffer seg inntekter gjen-
nom kriminelle handlinger som for ek-
sempel bankran og utpressing, såkalt
50 PersPektiv
NR. 04.2009
iNdia
Folketall:
1.2 milliarder
ForveNtet levealder:
63 år (menn), 66 år (kvinner)
religioN: Hinduer 80 %,
muslimer 13 %, kristne 2 %,
sikher 2 %, andre 3 %
språk: Hindi, engelsk og 16 ★ Bihar
andre offisielle språk ★ Jharkhand
★ Vest-Bengal
areal: 3 100 000 km2
(indisk administrerte ★ Chhattisgarh
Kashmir 100 569 km2 ★ Maharashtra ★ Orissa
er ikke tatt med)
beFolkNiNgsvekst: 2 %
★ AndraPradesh
medlemskap i iNterNasjo-
Nale orgaNisasjoNer:
FN, IAEA, WTO og ASEAN
iNterNt FordrevNe:
Minst 500 000
iNterNe væpNede
koNFlikter: I nordøst (kon-
flikt mellom lokalbefolkning,
innvandrere, myndigheter og
separatistgrupper), i Kashmir
(separatistgrupper og vold
mot hinduminoriteten i Jam-
mu og Kashmir) og maoist-
opprøret som har spredd seg
til stadig nye områder
jHarHaNd: En dame plukker opp tomater som har blitt strødd utover veien etter at fire lastebiler ble stukket i brann i staten Jharkhand i august. I følge politiet var det maoistiske
opprørere som stod bak ildspåsettelsen. Foto: Scanpix
■■ «revolusjonsskatt». Ofrene er lokale næ-
ringsdrivende og velstående bønder. For
kamp om jord og Naturressurser
Geriljaen svarer også med drap og direkte
sjon, utnyttet og fratatt eiendom, er et
klassisk utgangspunkt for en kommunis-
åpne opp økonomien ytterligere. På lands-
bygda er utgangspunktet helt annerledes.
Partiet vektlegger å vinne støtte blant fattigbøndene driver angrep på landsbyer. Stadig flere sivile tisk revolusjon». Systematisk arbeid blant Utviklingen her har vært med på å gjødsle
maoistene også en form for fagforenings- befinner seg mellom barken og veden. neglisjerte minoritetsgrupper er også en jorda hvor maoistene kan plante sine frø.
«langvarig folkekrig» arbeid gjennom å presse gjennom en Det faktum at volden øker er en åpenbar gjenganger blant de tidligere så store ma- Indias tidligere statsminister Jawaharial
der målet ikke er å minstepris på bøndenes produkter. Mot-
tiltakene fra de store jordeiernes side har
grunn til at mange flykter. Men det finnes
også flere eksempler på tvangsflytting. Ved
oistpartiene i Sørøst-Asia, og sett på som
en viktig metode for å skaffe seg baseom-
Nehru uttalte før sin død i 1964: «Jeg har
forsøkt å forstå India. Dessverre må jeg
erobre mest mulig vært å opprette private vaktstyrker.
I 2005 ble militsen Salwa Judum dan-
siden av å bekjempe geriljaen gjennom
den klassiske metoden: å tømme ut van-
råder i en tidlig fase av konflikten. tilstå at jeg aldri har klart det». Det enor-
me landet har fortsatt å overraske både
land, men å erobre net i Chhattisgarh, et av områdene der
CPI (Maoist) står sterkest og hvor sikker-
net for å fange fisken, er motivet også ofte
å skaffe seg kontroll over jord, blant annet
rød NasjoNalisme
En avgjørende faktor for kommunismens
journalister og analytikere i tiårene som
fulgte. At indiske myndigheter ser på et-
makten. Dette skal hetsstyrkenes store offensiv nå pågår. for å etablere industriprosjekter. I Chhat- fremvekst i Asia var at partiene stilte seg i terkommerne av den gamle Naxalittbeve-
Både begrunnelsen for opprettelsen, tisgarh finnes store jernmalmforekomster. spissen i kampen for nasjonal uavhengig- gelsen som Indias største sikkerhetstrus-
skje gjennom å få fremstilt som en lokal spontanreaksjon Avtalene med industriselskapene Tata het. I India i dag er det vanskeligere å peke sel i 2009, ville gitt høye odds for bare 10
kontroll over mot geriljaens virksomhet, og metode-
ne til Salwan Judum, drap på mistenkte
og Essar for å etablere gruver og stålverk
ble underskrevet i 2005, samtidig som en
på en ytre fiende som maoistene kan bruke
i sin kamp for å skape legitimitet i bredere
år siden. Noen av årsakene til at en tilsy-
nelatende utdødende ideologi igjen blom-
landsbygda der maoistsympatisører og overvåkning over
internt fordrevne som har blitt bosatt i
tvangsflyttingskampanje ble igangsatt.
CPI (Maoist) har slått røtter blant adiva-
lag av befolkningen. Imidlertid er det ut-
viklingstrekk på den indiske landsbygda,
strer, skyldes trolig raske endringer i vis-
se sektorer av det indiske samfunnet og
staten er svak. «strategiske» landsbyer, har sterke felles- siene, et fattig stammefolk, som sjelden knyttet til globalisering, som er i ferd med reorganiseringen innad i det konglomerat
trekk med virksomheten til paramilitære eller aldri har følt statlig tilstedeværelse, å utvikle en «ytre fiende». Økonomisk av bevegelser og grupper som tidligere
grupper i andre land. Amnesty Interna- annet enn gjennom korrupte tjeneste- fremgang i viktige industrisektorer har gikk under navnet Naxalittbevegelsen.
tional avslører også trakassering av for- menn. Det asiatiske senteret for mennes- gjort at India nå kan drive lobbyvirksom-
svarere av menneskerettighetene som be- kerettigheter (ACHR) skriver i en rapport het for «egne» multinasjonale selskaper, og Hvor går iNdia?
skyldes for å samarbeide med maoistene. fra 2006 at: «adivasienes fortvilte situa- her vil man finne de største pådrivere for å Til tross for langvarig konflikt og en virke-
PersPektiv
NR. 04.2009 51
■  INDIA  Maoister i Asia
lighet som berører flere mennesker enn
det bor i USA, Russland, Storbritannia og
Frankrike til sammen, har den indiske
landsbygda blitt ofret svært lite spalte-
plass i internasjonale medier. Politikere
nevner ofte utfordringene i form av en
parentes i sin iver etter å snakke om glo-
balisering og Indias nye plass som øko-
nomisk stormakt. India er mangfoldig og
komplisert, men ikke nødvendigvis så
mystisk, hvis man da ikke går spesielt inn
for å dyrke det aspektet.
India består av Bollywood-filmer, vok-
sende middelklasse, atomvåpenarsenal,
avansert it-industri, men samtidig: halv-
føydale forhold på landsbygda, ekstrem
fattigdom, slum, millioner av drepte jente-
barn og et voksende maoistopprør. Den in-
diske befolkningen lever i ulike århundrer
på samme tid. Men svaret på hvordan det
går med India, juvelen i det britiske impe-
riet og det nye utstillingsvinduet for mar-
kedsliberalismens globale gjennombrudd,
er avhengig av hvem i landet man spør.
Globaliseringens møte med et samfunn
der sosial ulikhet og undertrykkelse har
vært institusjonalisert gjennom kastesyste-
met i århundrer, må bli problematisk. Det
moderne India utgjør fremdeles bare en
flik av samfunnet, men får nesten all opp-
merksomhet i internasjonale medier. Bare
to millioner av Indias 500 millioner arbei-
dere jobber med informasjonsteknologi
innenfor it-bransjen. Det betyr at 498 mil-
lioner mennesker gjør noe annet. Men hva
og hvorfor er deres virkelighet så lite kjent?
om tuseN år
Det bor 700 millioner mennesker på den
indiske landsbygda, hvorav 80 prosent er
fattigbønder. Det finnes 300 millioner an-
alfabeter. Spørsmålet er om globaliserin-
gen er nøkkelen til å lukke det enorme ga-
pet mellom de som har mye og de som er
satt helt på sidelinjen, mellom de som har
topp utdanning og de som er analfabeter,
mellom de som dynkes i privilegier fra
fødselen av og de som fødes inn i en tilvæ-
relse der alt dreier seg om å overleve.
Etter at India i 2001 droppet sine im-
portrestriksjoner på landbruksvarer,
flommet markedet raskt over av billig
import. Selv om India også hadde frihet
til å selge sine produkter, har lite blitt ek-
sportert, da de indiske bøndene ikke har
mulighet til å møte kvalitetskravene i de
rike landene.
«Trade not aid» og behovet for et godt
investeringsklima er de internasjonale mo-
52 PersPektiv
NR. 04.2009
stateN biHar: Landsbybeboere ser på mens maoistiske geriljasoldater brenner symboler som repre-
senterer det regjerende Kongresspartiet, Sonia Ghandi, statsminister Singh og innenriksminister Chi-
dambaram.
teordene som vekker reaksjoner på den
indiske landsbygda. Det sterkt subsidierte
amerikanske jordbruket, som sysselsetter
mellom to og tre prosent av den amerikan-
ske befolkningen, bruker WTO for å presse
blant annet India til å droppe jordbruks-
subsidier for å gjøre markedet mer konkur-
ransedyktig. De indiske fattigbøndene har
ingen mulighet i dette spillet.
De jordløse, som ikke lenger finner
dagsarbeid hos de velstående bøndene,
reiser inn til slumområdene i de store by-
ene. Der ender de som ekstremt billig ar-
beidskraft. Det er som kjent mye ekstra
rikdom å hente for de som spekulerer i
stor fattigdom, eller de ender opp med
ingenting og må bo på gata.
Foto: Scanpix
Det moderne India er under anmarsj,
men utålmodigheten vokser og mange
spør hvorfor bøndene ikke blir sett eller
tatt på alvor før de ikler seg en ideologisk
drakt som skremmer.
De venstreradikale aktivistene i India er
utålmodige. Altfor mye har blitt sagt for
lenge. På det internasjonale toppmøtet om
mat i 1974 ble det konkludert med at om
ti år skulle ingen barn gå sultne til sengs. I
1996 ble målet dempet til å halvere antal-
let som sultet. Vi skriver snart 2010 og an-
tallet fattige er nå nådd 1,1 milliard i følge
Verdensbanken, hvorav 445 millioner bor i
India. På den indiske landsbygda er det lett
å forstå ironien i spørsmålet om FNs tusen-
årsmål betyr at de skal nås om tusen år. ■
marsj: Mens den langt mer kraftfulle Maoistbevegelsen i Nepal har fått stor oppmerksomhet, har
maoistene i India nærmest blitt neglisjert av internasjonale medier
Maoismens fallitt og
gjenoppstandelse
Den kalde krigen var varm i Asia. I Kina, Korea, Vietnam, Laos og Kam-
bodsja vant kommunistiske partier makten – ikke så mye på grunn av
sosiale kamper og klassekamp som på grunn av fremveksten av en «rød»
nasjonalisme skapt gjennom kampen mot ytre fiender.
Splittelsen mellom Sovjetunionen og
Kina slo ut i åpen ideologisk strid midt på
1960-tallet. Bortsett fra i Vietnam og Laos
var det maoistisk ideologi som tok fører-
setet i kommunistpartiene i Sørøst-Asia.
Det var åpenbart at det ikke lenger fantes
en enhetlig internasjonal kommunistisk
bevegelse. I Vest holdt man likevel fast på
den såkalte dominoteorien, land etter land
kunne falle i kommunismens klør, også et-
ter Vietnamkrigens slutt. Amerikanerne
hadde langt større problemer med å kom-
me over det militære nederlaget enn det
hadde vært for Frankrike tjue år tidligere.
iNterN maktkamp
Å støtte maoistpartier, var fra slutten av
1960-tallet en viktig strategi for kineserne
for å styrke landets nasjonale interesser og
å fremme maoistisk ideologi. Maoismen
ideologiske prestisje dalte imidlertid raskt
etter at Deng Xiaoping vant den interne
maktkampen i det kinesiske kommunist-
partiet og innførte såkalt sosialistisk mar-
kedsøkonomi. Det var ikke lenger viktig om
katten var hvit eller svart, bare den fanget
mus. Båndene til tidligere ideologiske brø-
dre svant hen eller ble kuttet. I stedet for
Foto: Scanpix.
kommunistisk ekspansjon ble det krig in-
ternt i det røde brorskap. Vietnam invader-
te Kambodsja, for deretter å bli angrepet av
Kina. Vesten fortsatte å støtte Røde Khmers
plass i FN i en årrekke, men da Den kalde
krigen ble avsluttet, var verden, og ikke
minst Kina, endret. Maoismen som verktøy
i et storpolitisk spill hadde gått ut på dato.
I løpet av 1980-tallet hadde partiene i mao-
istenes kjerneområder i Sørøst-Asia, med
et unntak av Filippinene, brukket ryggen.
Folkekrig
I løpet av få år begynner imidlertid ting å
skje, og tyngdepunktet blir flyttet fra Sør-
øst-Asia til Sør-Asia. I 1996 griper en utbry-
tergruppe av Nepals kommunistparti til
våpen og erklærer folkekrig mot fattigdom,
urett og diskriminering. I 2006 klarer mao-
istene å presse frem kongens avgang i Nepal
og tar en periode makten, sågar gjennom
demokratiske valg. Samtidig vokser maoist-
opprøret i India raskt og indiske myndighe-
ter setter inn drastiske mottiltak. Flere og
flere stiller spørsmål om den maoistiske ti-
geren er død eller om den bare har sovet. ■
tekst: Richard Skretteberg
maoistpartier
i sørøst-asia
burma: Burmas kommunistiske
parti (BCP) brakk ryggen i 1989
da fotsoldatene, som i hovedsak til-
hørte folkegruppen Wa, gjorde opp-
rør og partiledelsen, som i stor grad
bestod av etniske kinesere, forsvant
inn i Kina. Partiet eksisterer frem-
deles, men er lite og arbeider i dy-
peste hemmelighet.
malaYsia: I Malaysia kjempet kom-
munistpartiet (CPM) i tiår mot japa-
nere, briter og mot den malayiske
regjeringen. Medlemmene var i ho-
vedsak etnisk kinesere. Etter over
40 år i jungelen krysset de siste
geriljaavdelingene grensen til Thai-
land på slutten av 1980-tallet og
overgav seg.
tHailaNd: Det thailandske kom-
munistpartiet (CPT) var aktive mel-
lom 1942 og til 1990-tallet. Partiet
hadde på 1970-tallet baser både i
sør, nord og nordøst. CPT førte en
svært ortodoks maoistisk linje og
mistet etter hvert støtte fra studen-
ter og annen ungdom som hadde
sluttet seg til partiet. I dag tyder
mye på at partiet mer eller mindre
har gått i oppløsning.
kambodsja: Røde Khmer er ofte
fremstilt som en ultramaoistisk be-
vegelse, riktigere ville det være å
karakterisere den som ekstremt na-
sjonalistisk. Lederne tilhørte en yngre
generasjon enn de vietnamesiske
og laotiske kommunistlederne og
var sterkt påvirket av kulturrevolusjo-
nen i Kina. Likevel var det en ekstrem
form for nasjonalisme og hat mot vi-
etnameserne som var bevegelsens
ideologiske ledetråd. Røde Khmer
gikk fra tilnærmet isolasjon i 1970 til
statsmakt i løpet av fem år. Flere mil-
lioner kambodsjanere ble drept fra
maktovertakelsen i 1975 og frem
til den vietnamesiske innmarsjen i
1979. Lederen Pol Pot døde mens
hans satt i husarrest hos sine egne
i 1998.
FilippiNeNe: Kommunistpartiet på Fi-
lippinene er det eneste tradisjonelle
maoistpartiet i Sørøst-Asia som har
opprettholdt og økt sin styrke de sis-
te årene. Det ble dannet så sent som
i 1968 etter en splittelse med det
opprinnelige kommunistpartiet. Parti-
ets militære ving, New Peoples Army,
har innflytelse mange steder på den
filippinske landsbygda. Forsøk på å
innlede fredsforhandlinger mellom
regjeringen og maoistene de siste
årene har ikke ført fram.
PersPektiv
NR. 04.2009 53
■ INTERVJU Trine Skei Grande
– Det norske Oljefondet bør trekke seg ut av de bedriftene som
handler med selskaper som tar ut fosfat fra Vest-Sahara. Noe annet
vil være å bidra til å legitimere okkupasjonen.
– Oljefondet må ut av fosfathandel
TEKST: Richard Skretteberg
■ VEST-SAHARA
Oljefondet
gjødsler
okkupasjon
Det norske Oljefondet har investert milliarder av
kroner i selskaper som driver ulovlig handel med
fosfat fra det okkuperte Vest-Sahara.
TEKST: Richard Skretteberg
FAKSIMILE: PERSPEKTIV 03/2009
FOTO: Berserk
48 PERSPEKTIV
NR. 03.2009
DETTE ER SAKEN
■ Ved inngangen til 2009 hadde Sta-
tens Pensjonsfond Utland, eller Oljefon-
det som det også kalles, investert 2,44
milliarder kroner i 7 gjødselselskaper
som har avtaler om kjøp av fosfat fra ok-
kuperte Vest-Sahara, i følge Norwatch.
■ De 7 selskapene står for to trede-
ler av alle fosfatkjøp fra området, og har
langsiktige avtaler med det statlige ma-
rokkanske fosfatselskapet OCP.
■ Verdien av fosfatet som Oljefond-
selskapene kjøpte i fjor, hadde en verdi
på over 4,5 milliarder kroner, ifølge Nor-
watch. Selskapene har importert fosfat i
en årrekke
■ I 2006 solgte Oljefondet seg ut av et
selskap som lette etter olje i det samme
området.
PRESS PÅ OLJEFONDET
■ Saken har fått et stort etterspill et-
ter at Aftenposten og flere andre medier
konfronterte både tidligere finansminis-
ter Kristin Halvorsen, ansvarlig for det
norske Oljefondet og Etikkrådet. Det er
også blitt satt spørsmålstegn ved Olje-
fondets praksis og evne til å håndtere
etiske utfordringer.
■ Saken er nå til vurdering i Etikkrådet,
som har lovet å utrede saken og komme
med en anbefaling.
Kilde: Norwach
54
Statens Pensjonsfond Utland, også kalt Oljefondet, har in-
vestert i åtte utenlandske selskaper som i fjor importerte
fosfat fra det okkuperte Vest-Sahara til en verdi av over 4,5
milliarder kroner, ifølge beregninger foretatt av Norwatch.
OKKUPERT LAND
Fosfatforekomstene i Vest-Sahara gir Marokko enorme inn-
tekter og regnes av mange å være en av de viktigste årsa-
kene til at Vest-Sahara ble okkupert i 1975. Inntektene fra
fosfatsalget går direkte til marokkanske myndigheter.
Oljefondet har investert 2,44 milliarder kroner i åtte sel-
skaper som kjøper inn fosfatlaster fra et marokkansk stats-
selskap i okkupert Vest-Sahara. Selskapene skal ha langsik-
tige leveranseavtaler og de fleste har Vest-Sahara som sin
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
eneste kilde. Oljefondets investeringsobjekter står for to tre-
deler av alt fosfatkjøp fra Vest-Sahara, ifølge Norwatch.
UTPLYNDRING
– Disse selskapenes forretningsidé går ut på å omgjøre våre
dyrebare fosfatforekomster til gjødsel for internasjonalt
jordbruk. Dette er ressursene som vårt folk har planlagt å
bygge sin nasjon på. I stedet forsvinner fosfatet, mens sel-
skapene fyller opp statskassen til Marokko som stjal landet
vårt, sier Kamal Fadel, Polisarios representant i Australia.
Fadel har i lengre tid – uten hell – forsøkt å overbevise
to australske gjødselselskaper om at importen er uetisk,
og har bedt dem om å bruke andre fosfatforekomster enn
de i okkuperte Vest-Sahara. Nå kommer det fram at Olje-
PERSPEKTIV
NR. 03.2009
Det er konklusjonen til nestleder Trine
Skei Grande i Venstre, etter at Norwatch,
nyhetstjenesten til Fremtiden i våre hen-
der, og Perspektiv 5. oktober avslørte at det
norske Oljefondet har investert i sju gjød-
selsselskaper som henter fosfat fra okku-
pert Vest-Sahara.
– Det er oppsiktsvekkende, men dess-
49
verre ikke overraskende opplysninger.
Det er heller ikke første gangen at man
avdekker denne type investeringer i sel-
skaper som Oljefondet er inne i. Det som
ytterligere aktualiserer saken, er at det er
snakk om langsiktige importkontrakter
knyttet til fosfatressursene i Vest-Sahara
og ikke enkeltstående kjøp, understreker
Skei Grande.
NORGE MÅ GÅ FORAN SOM ET GODT EKSEMPEL
I følge Venstrepolitikeren gjør dette in-
vesteringen svært betenkelig, og hun er
tydelig på at oljefondet må gå foran som
et eksempel på hvilke etiske retningslinjer
som bør ligge til grunn ved investeringer
i utlandet.
– Det er enighet om at Oljefondet ikke
skal investere i selskaper som benytter
seg av barnearbeid, som er miljøsyndere
eller på annen måte bryter med grunnleg-
gende etiske prinsipper eller internasjo-
nale lover og regler. Da bør det, etter min
mening, være en selvfølge at man umid-
delbart følger opp når opplysninger som
dette kommer på bordet. Jeg er imidlertid
tilfreds med at Etikkrådet nå skal se på
saken. Skei Grande mener at avsløringe-
ne fortjener en grundig prosess samtidig
som dette er en viktig prinsippsak som
ikke bare bør vurderes rent teknisk.
OLJEFONDET MÅ TREKKE SEG UT
– Jeg legger til grunn at man oppfatter de
nærmest samstemte signalene fra det po-
litiske Norge knyttet til Vest-Sahara. Regje-
ringen har uttrykt støtte til saharawiene,
og med forbehold om at jeg bare kjenner
saken fra mediene, mener jeg det vil være
rart om man kom til en annen konklusjon
enn at Oljefondet bør trekke seg ut av disse
selskapene. Noe annet vil være å bidra til å
legitimere okkupasjonen.
Venstre har lenge vært engasjert i Vest-
Sahara, og senest i 2007 vedtok Venstres
landstyre en resolusjon knyttet til den
marokkanske okkupasjonen.
– Vest-Sahara er på mange måter en
glemt konflikt, men det betyr ikke at den
ikke er viktig. Det er den siste kolonien
som er igjen i Afrika og dagens situasjon
må betegnes som en okkupasjon, fastslår
Skei Grande.
Vi har vært pådrivere for at Norge skal
anerkjenne Vest-Sahara som selvstendig
stat; at det må legges ytterligere press
på marokkanske myndigheter i forhold
til saharawienes borgerrettigheter og at
samvittighetsfanger må settes fri, samt
at Marokkos tilslutningsavtale med EFTA
ikke kan omfatte varer som kommer fra
Vest-Sahara.
Nestlederen i Venstre har selv hatt gle-
den av å møte flere saharawier, blant an-
net studentaktivisten Rahab Amidane
som i år fikk Studentenes Fredspris.
– Hun er en modig kvinne som i tillegg
til å kjempe for et fritt Vest-Sahara, også
kjemper for menneskerettigheter, blant
annet for saharawiske studenter, sier
Grande.
MÅ KREVE MER AV FN ke arabiske demokratiske republikk
Skei Grande viser til at det har vært vanske- (SADR) og arbeide for at Vest-Sahara
lig å få gjennomslag for saharawienes sak i blir anerkjent av EU. SADR er i dag
FN, og at mange land har strittet i mot. anerkjent av et flertall av de afrikan-
– Jeg er imidlertid optimist med tanke ske statene og av mange land i La-
på at reformer i FN-systemet vil kunne bi- tin-Amerika.
dra til større effektivitet i forhold til å nå – Flere europeiske partier har ved-
vedtatte mål, og at FN som organisasjon
tatt at de vil arbeide for at Vest-Saha-
blir mer demokratisk og dermed opp- ra anerkjennes som selvstendig stat.
fattes å inneha større legitimitet. Det er Etter min mening bør også Arbeider-
tross alt konflikter som dette diplomatiet partiet komme tydelig på banen i dette
er til for å løse. spørsmålet. Det er helt avgjørende der-
Hun etterlyser også mer handling fra som man skal ta utenriksministerens
norsk side for å løfte konflikten i Vest- engasjement for saharawiene på alvor.
Sahara høyere opp på den internasjonale Jeg forventer uansett at den norske re-
politiske dagsorden. gjeringen gjør det de kan i internasjonale
– Det viktigste er et større engasjement fora for å tale saharawienes sak, avslutter
for saken, og dernest at man løfter pro- Grande. ■
blematikken i alle organer som det er
mulig å gjøre det i. Utenriksministeren
har nylig uttrykt Regjeringens støtte til
saharawiene og bistanden har økt, men
jeg synes nok de rødgrønne har vært litt
for defensive i dette spørsmålet. Derfor
vil jeg gjerne oppfordre Regjeringen til å
komme enda tydeligere på banen. Særlig
viktig er det med nye bilaterale samtaler
med FN-landene som ikke akkurat har
engasjert seg sterkest på saharawienes
side. I tillegg er det viktig å benytte den
innflytelsen Norge måtte ha i forhold til
EU og ikke minst sende tydelige signaler
til norsk næringsliv i regionen.
■ ■ Vest-Sahara er på mange
SVERIGE GÅR FORAN
sosialdemokratene i Sverige har allerede
måter en glemt konflikt, men det
vedtatt å anerkjenner Vest-Sahara. Vinner
partiet neste valg, vil Sverige, som første
betyr ikke at den ikke er viktig.
land i Europa, anerkjenne Den Saharawis- TRINE SKEI GRANDE nestleder i Venstre
PERSPEKTIV
NR. 04.2009 55
■  SUDAN
Matmangel og press på naturressursene kan øke konfliktnivået
i det skjøre Sør-Sudan. Det er fare for en ny sultkatastrofe.
Sultkatastrofe
truer Sør-Sudan
TeksT: Siri Elverland
sUdan
folkeTall: 39,4 millioner
areal: 2 505 810 km²
nord - sør: Etter 21 års borger-
krig ble fredsavtalen (CPA) mellom
Nord- og Sør-Sudan undertegnet i
2005 og en samlingsregjering dan-
net i Khartoum. I henhold til freds-
avtalen skal det holdes valg i Su-
dan i 2010 og folkeavstemning om
Sør-Sudans status i 2011.
flYkTnInger fra sUdan: 418 981
InTernT fordreVne: 4 900 000
flYkTnInger I sUdan
fra andre land: 181 605
TIlBakeVendInger: Rundt 2,4
millioner fordrevne har returnert
til Sør-Sudan siden 2005.
Kilde: Flyktningregnskapet 2009
56 PersPektiv
NR. 04.2009
Regnet har sviktet bøndene i Sør-Sudan.
Det har ikke kommet nok nedbør til å sikre
sesongens avling og matmangelen er pre-
kær for store deler av befolkningen. Kon-
flikt og fordrivelser forverrer situasjonen.
– Vi kan med sikkerhet si at faren for
en ny sultkatastrofe er tilstede, sier Jann
Krangnes, som leder Flyktninghjelpens
arbeid i Sør-Sudan.
Verdens matvareprogram (WFP) anslår
at 1,2 millioner mennesker i Sør-Sudan ikke
har sikker tilgang på nok mat. I november
begynte FN å fly inn matforsyninger, som
en siste utvei for å lindre sult i områder
uten veiforbindelse langs grensen til Etio-
pia. Sør-Sudan er sammen med andre land
på Afrikas Horn hardt rammet av tørke og
sult. Til sammen anslås det at 23 millioner
mennesker trenger matvarehjelp.
InTernasjonal InnsaTs
– Dette er bare begynnelsen, sa Hilde Fra-
fjord Johnson, nestsjef i FNs barnefond
(Unicef ), til nyhetsbyrået Reuters, da hun
besøkte delstaten Jonglei i Sør-Sudan ved
regntidens slutt i november. Unicef advarer
om at matvarekrisen kan bli mer alvorlig
for befolkningen, hvis ikke myndighetene
og det internasjonale samfunnet handler.
– I verste fall frykter vi hungersnød, sier
Frafjord Johnson, som kjenner Sudan
godt. Som norsk utviklingsminister del-
tok hun i arbeidet med fredsavtalen mel-
lom nord og sør i 2005.
Verdens matvareprogram ber nå om
akutt bistand på 246 millioner kroner for
å kjøpe nødvendige forsyninger og fly
disse ut til de nødstilte i vanskelig tilgjen-
gelige områder, hvor det ikke er mulig å
komme fram med kjøretøy. Slik kan en
sultkatastrofe forhåpentligvis unngås.
– Hvis innhøstingen slår helt feil, det
bryter ut ytterligere konflikter, eller om
hjelpen fra det internasjonale samfunnet
uteblir, kan det oppstå en ny sultkata-
strofe, sier Krangnes. - Her er det bare å
nødhjelp: En gruppe kvinner tar hånd om en hjelpesending med mat Verdens matvareprogram (WFP), har sluppet fra fly over landsbyen Pochall i
håpe at ikke alle de negative faktorene får Sør-Sudan. Foto: Peter Martell/IRIN
spillerom.
MaTMangel skaper konflIkTer
Usikre avlinger og matmangel forsterker
presset på allerede knappe naturressur-
ser. Og dette kan bidra til å intensivere met av usikker mattilgang har også det eT gleMT land? befolkningen må styrkes. For mange er
konfliktnivået i Sør-Sudan. høyeste antallet voldelige sammenstøt. Mens de akutte humanitære behovene det også vanskelig å finne arbeid og inn-
– Sviktende regn og sult kan tvinge folk Dette gjelder særlig delstatene Jonglei og øker, går Sudan inn i 2010 med økende tektsmuligheter. Flyktninghjelpen mener
som lever av fedrift til nye beiteområder, Upper Nile, nordøst i Sør-Sudan. politisk spenning foran valget i april. Folk derfor de humanitære organisasjonene
da øker risikoen for sammenstøt med ri- – Den usikre tilgangen på mat påvir- i Sør-Sudan venter fortsatt på håndfaste og det internasjonale samfunnet må følge
valiserende etniske grupper, sier guver- ker helt klart de interne konfliktene, sier gevinster av fredsavtalen i 2005. I en regi- to spor i arbeidet i Sør-Sudan. Det inter-
nøren i delstaten Upper Nile, Gutlauk Krangnes. - Kampen om områder blir vik- on som etter tiår med krig scorer dårlig på nasjonale samfunnet har ikke fulgt godt
Deng Garang, til nyhetsbyrået IRIN. tigere og grupper posisjonerer seg for å de fleste utviklingsindikatorer, er det stort nok opp.
Kamper mellom ulike stammer og etnis- sikre egen familie og stamme. behov for bygging av veier og boliger, og – Folk bør få oppleve at med fredsavta-
ke grupper, blant annet om retten til land, Både Krangnes og Frafjord Johnson på- utvikling av utdannings- og helsesektoren. len følger det også utvikling innen helse-
vann og beiteområder, driver mange fami- peker at når familier må flykte er de ikke – Det er ingen tvil om at det er et stort og utdanningssektoren og ikke minst når
lier på flukt. Bare i 2009 har 350 000 men- lenger i stand til å ta vare på avlingene gap mellom det hjelpearbeidet vi har det gjelder matsikkerhet og inntektsmu-
nesker blitt internt fordrevet i Sør-Sudan, sine. Mange har verken kunnet så eller penger og ressurser til å utføre og de be- ligheter, sier Krangnes. - Å jobbe her vi-
ifølge FNs nødhjelpsorgan, OCHA. Det an- høste, fordi de er på flukt. Slik er det en hovene vi har registrert, sier Krangnes. ser deg en nød en ikke trodde var mulig.
slås at rundt 2000 mennesker er drept i gjensidig, negativ sammenheng mellom Det er tydelig at myndighetenes ka- Ofte kan en lure på om dette er landet de
kampene. Områdene som er hardest ram- konflikt og matmangel. pasitet til å levere offentlige tjenester til fleste glemte. ■
PersPektiv
NR. 04.2009 57

Analyse
Den som fenges av undergrunnspessimismens dysterhet kan med
fordel dykke ned i den siste tids rapporter om Sudan. De profesjonelle
dommedagsprofetene har siden fredsavtalen mellom nord og sør ble inngått i
2005 spådd dens sammenbrudd.
Sudan – bære eller briste
De har ikke uten videre rett. Sør har
skapt politiske mirakler, uten at verden
har fått øye på dem. To millioner mennes-
ker har vendt tilbake etter krigen, mange
av dem har funnet sin jord okkupert av
andre. Et nitidig arbeid for å finne løsnin-
ger pågår, i et finmasket samarbeid med
FN, internasjonale jurister, høvdinger og
lokale embetsmenn.
Det siste året er 2 000 mennesker
drept i etniske sammenstøt i Sør. Det
er all grunn til bekymring, særlig fordi
det er mistanke om at Sudans hær har
brukt lokale militsgrupper. Men det på-
går samtidig et forsoningsarbeid hvor
konflikter hver uke blir unngått. Det er
altså en rekke sammenstøt som ikke fin-
ner sted.
aVgjørende Valg
I løpet av de fire årene freden har vart har
Sør og Nord bygget opp kommisjoner,
forhandlingsgrupper og samarbeidsko-
miteer. Et nettverk. Det er noen som et-
ter hvert kjenner hverandre og har laget
rutiner for hvordan vanskeligheter skal
håndteres.
Konflikten Sudan nå skal løse er valget
i april neste år. Velgerregistreringen er i
gang, men hvordan blir man informert og
registrert i et land uten veier, telefoner og
andre kommunikasjoner, og med overvel-
dende analfabetisme? Samtidig har Nord
begynt å rigge valget. De busser eget stem-
mekveg til registreringslokalene, mens
det er skrint med stasjoner i områder
hvor søringene bor. Nord vil jo helst ikke
58 PersPektiv
NR. 04.2009
ToMM krIsTIansen var i mange år NRKs
Afrika-korrespondent. Han ga i vinter ut
boka Presidentens mann etter to år som
rådgiver for Sør-Sudans president.
ha dette valget. Det kan komme til å gi
makt til presidenten i Sør, Salva Kiir. Det
kan vise seg at SPLM, partiet fra Sør, kan
komme til å få adskillige stemmer i Nord.
Dessuten vet presidenten i Nord, Omar al-
■■
Blir det flere uløste
krangler kan Sør,
ensidig, komme til
å erklære seg som
egen stat. Det vil i
så fall være en
krigserklæring.
Bashir, at han må vinne valget. Uten presi-
dentverdigheten taper han sin immunitet
og risikerer utlevering til Den internasjo-
nale krigsforbryterdomstolen i Haag.
splITTelse eller enheT
Den neste konflikten er folkeavstemnin-
gen i 2011. Sør-Sudans befolkning skal, i
henhold til fredsavtalen, ta stilling til om
landet skal deles i to og Sør bli en egen
stat, eller om Sudan skal bli en forent na-
sjon. I avtalen er begge parter pålagt å
aksjonere for det siste. De skal gjøre enhe-
ten attraktiv. Det har ikke skjedd, snarere
tvert imot. Tonen mellom Nord og Sør er
blitt mer anstrengt under den løpende de-
batten om avviklingen av valget og folke-
avstemningen.
Provokasjonene er mange. Det er strid
om tallene etter folketellingen i 2006.
Det er strid om hvor stor oppslutningen
om folkeavstemningen må være for at en
eventuell løsrivelse fra sør skal godkjen-
nes. Blir det flere uløste krangler kan Sør,
ensidig, komme til å erklære seg som
egen stat. Det vil i så fall være en krigser-
klæring.
gjensIdIg aVhengIgheT
Uansett vil en deling drive landet ut i van-
skeligheter man knapt kan ane dimen-
sjonen av. Grensene mellom Nord og Sør
er ikke lagt, og de er høyst omdiskuterte.
Og landets oljeforekomster ligger hoved-
saklig i Sør og i det konfliktfylte grense-
landet. Uansett hvor grensen tilslutt blir
trukket, kommer Nord til å miste så mye
olje at landets blir nettoimportør. Vil nord
godta at 90 prosent av landets eksport-
inntekter forsvinner? Sør kan i begeist-
ring slå ring om sine oljebrønner, men
oljeledningen går gjennom Nord, for ut-
skipningen i Rødehavet.
Vil Sudan, derfor, forgå av nye kriger?
Det er mange grunner til at så kan skje.
Men det er større grunner til at begge
parter besinner seg underveis. De er av-
hengige av hverandre. Og jeg tror begge
presidenter, Omar al Bashir og Salva Kiir,
for alt i verden vil unngå en ny storkrig.
Men jeg er redd den førstenevnte kan ha
nytte av noen småkonflikter, for å holde
kaoset ved like. ■
Ikke en gang bombeangrep får Alyaa Amer Aboud (38) til å slutte med å fore
internasjonale medier med siste nytt inne fra Irak.
TerrorMÅl nr. 13
TeksT og foTo: Astrid Sehl
- For tiden er jeg på 13. plass på listen over
journalister som terrorgrupper vil drepe.
Jeg er nesten litt fornærmet over at jeg
ikke er høyere opp på listen, jeg som er
såpass kjent, sier Alyaa Amer Aboud med
et ironisk smil.
– Den spedbygde lavmælte kvinnen
sitter i en hotellsofa i Oslo og forteller
om livet som journalist for internasjo-
nale mediebyråer i et av verdens farlig-
ste land. Lenge trodde hun og kollegene
i Al-Arabyia at truslene fra Al-Qaida mot
Bagdad-kontoret bare var trusler. Helt til
en bilbombe gikk av utenfor kontoret en
solfylt ettermiddag i oktober 2004. Åtte
av Alyaas kolleger ble drept. Selv våk-
net hun opp etter fire dager i koma på
et overfylt sykehus der kapasiteten var
sprengt og blodet bokstavelig talt fløt i
gangene. Fortsatt virker ikke venstrear-
men som den skal.
skUTT og drepT
Småbarnsmoren Alyaa kunne levd et
trygt liv i utlandet med mann og barn. Li-
kevel fortsetter hun å pendle mellom Jor-
dan og Irak for å dekke krigen.
– Det er utrolig trist å se hjemlandet mitt
i en så desperat situasjon. Nærmere tre
millioner irakere er på flukt i eget land. Jeg
føler at jeg har et ansvar for å bidra. Dessu-
ten liker jeg jobben min, medgir Alyaa.
Hun er én av svært få irakiske kvinne-
lige journalister som fortsetter å dekke
situasjonen innenfra. Flere av Alyaas tid-
ligere kolleger er blitt kidnappet, skutt
og drept.
– Én kollega ble kidnappet mens han
stod på gaten og intervjuet noen. En an-
nen ble forsøkt kidnappet da han gikk fra
en restaurant. Han ble skutt og sitter nå i
rullestol, men gir seg ikke og jobber fort-
satt som journalist, forteller Alyaa.
Selv begynte hun så smått å jobbe som
■  IRAK
journalist da hun studerte ved universite-
tet i Bagdad på begynnelsen av 90-tallet.
I dag har hun mistet oversikten over hvor
mange ganger hun har intervjuet irakiske
ledere og fulgt internasjonale toppolitike-
re som Donald Rumsfeldt, Condoleezza
Rice og Tony Blair på statsbesøk.
– Før USAs invasjon i 2003 kunne jeg
dekke alle områder av landet. Men spe-
sielt siden 2005 er situasjonen bare blitt
verre og i dag er Irak et veldig farlig sted
for journalister. Jeg er sjelden redd på
jobb, men fryktet for livet da vi ble be-
skutt ombord i et britisk Black Hawk heli-
kopter under landing i Bagdad.
TorTUrerer 10-ÅrInger I TrYggheT: Journalist Alyaa Amer Aboud kan
Alyaa er i Norge for å lansere en rapport
om humanitært arbeid i Irak, skrevet på
gå trygt langs Akersgaten i Oslo. Den friheten
har hun ikke hjemme i Irak.
oppdrag fra Flyktninghjelpen. Rappor-
ten viser at det er behov for internasjona-
le hjelpeorganisasjoner i Irak for å lindre
humanitær nød og bygge opp kapasiteten
til lokale organisasjoner, men at donorer
har begynt å miste interessen.
– Mangelen på sikkerhet går utover
folks tilgang til utdanning, helsehjelp
og så videre. Irakere blir utsatt for gru-
somme overgrep. Det er mange ting som
foregår for eksempel i irakiske fengsler
som ingen vet om. Unge gutter ned i 10 pÅ joBB:Tidligere statsminister i Irak, Ayad
års alderen blir torturert, sier Alyaa. Selv Allawi, er blant de mange irakiske topplederne
som er blitt intervjuet av Alyaa Amer Aboud.
har hun en sønn på sju. Foto: Privat
– Hver dag blir barn i Irak vitne til at
folk blir drept. De ser kvinner gråte i ga- nY Irak-rapporT
tene. Selv små barn vet hvordan de kan Det internasjonale samfunnet kan og bør gjøre
blande kjemikalier for å lage bomber. mer på bakken for å hjelpe sivilpersoner som er
rammet av krigen i Irak, ifølge en ny rapport laget
Hvordan skal disse barna kunne bli nor-
av Flyktninghjelpen. Studiet «Research to Improve
male? Irakiske ledere må snart ta inn over the Effectiveness of INGO Activities and Future
seg konsekvensene ved at en ny genera- Humanitarian Coordination in Iraq» gir strategiske
sjon vokser opp i en atmosfære av hevn. råd om hvordan humanitære organisasjoner kan
arbeide inne i landet. Studiet ble utført i samarbeid
Alyaa Amer Aboud forbereder nå dek-
med FNs organ for nødhjelpskoordinering (OCHA)
ningen av det irakiske valget som etter med støtte fra det norske utenriksdepartementet.
planen skal avholdes i januar 2010. ■ Rapporten er tilgjengelig på: flyktninghjelpen.no
PersPektiv
NR. 04.2009 59
■ ETTERSPILLET Ho Chi Minh
40 år siden Ho Chi Minhs
død: Året er 1950 og kri-
gen i Indokina herjer. Ho
Chi Min er ved fronten i
Dong-he på grensen mel-
lom Vietnam og Kina. For
mange, også i Vesten, ble
han en samlende figur og
et symbol i den internas-
jonale kommunistiske
bevegelsen.
BAKGRUNN: Ho Chi Minh, «onkel Ho», spilte
en helt avgjørende rolle i vietnamesernes
kamp mot fransk kolonialisme og senere
mot USA. Han døde 3. september i 1969.
Først seks år senere ble hans drøm om et
gjenforent Vietnam virkeliggjort.
60 PERSPEKTIV
NR. 04.2009
Ho Chi Minh var like knyttet til den vi-
etnamesiske revolusjonen som Lenin var
til den russiske og Mao til den kinesis-
ke. Han var kommunisten som ledet den
røde nasjonalismen til seier over vestlig
kolonialisme og dominans.
Ho Chi Minh ble født i 1890 og tilbrakte
mye av sin ungdomstid i Europa. Han var
blant annet med på å stifte det franske
kommunistparti, og tilbrakte en tid i Mos-
kva. De globale perspektivene stod sen-
tralt i hans tenking og han fikk en solid
internasjonal posisjon. I 1941 vendte Ho
Chi Minh hjem til Vietnam og ledet frigjø-
ringsbevegelsen Viet Minh – først mot ja-
panske styrker, senere mot franske
kolonistyrker.
ETTERSPILLET: Slaget ved Dien Bien Phu i
1954 markerte begynnelsen på slutten for
Frankrike som kolonimakt. Frøene var al-
Foto: tomas@icu.no
lerede sådd for det som senere inntraff i
Algerie og fallet til den Fjerde Republikk.
Geriljasoldater i sandaler og med forsy-
ninger lastet på sykler hadde ydmyket en
europeisk stormakt.
Vietnam ble delt ved den 17. bredde-
grad i 1954. Den kalde krigen ble raskt
varm i Indokina. Ho Chi Minh forsøkte å
være en samlende figur i den internasjo-
nale kommunistiske bevegelsen som viste
tegn til å slå sprekker ut på 1960-tallet. I
sitt politiske testamente som begynner
med: «I påvente av dagen da jeg skal møte
Marx, Lenin og våre gamle revolusjonæ-
re» oppfordret Ho til å forsere kampen for
et gjenforent Vietnam samtidig som han
beklaget splittelsen mellom Kina og Sov-
jetunionen. Historien har gitt han rett i
det første, men ikke det siste.
TEKST: Richard Skretteberg
DUELLEN
NORGES ROLLE INTERNASJONALT
Ine Marie Eriksen Sørum
(H) er ny leder av Utenriks-
og forsvarskomiteen.
Her duellerer hun mot
Arnljot Ask (Rødt).
Komitéens formelle roller handler om budsjett Hvilken rolle bør
og bevilgninger, om lovgivning – og å holde re- den norske
gjeringen ansvarlig. I enda sterkere grad enn utenriks- og
andre komitéer, har vi mulighet til å jobbe opp forsvarskomiteen
mot andre lands parlament. Komiteen skal enga- spille?
sjere og utfordre regjeringen politisk. Det betyr
å være en konstruktiv samarbeidspartner, men
også vise når man er uenig. Den utenriks- og for-
svarpolitiske utviklingen gjør det i stadig sterke
grad naturlig å se disse to områdene i sammen-
heng, og det får komiteen nå mulighet til.
«Geopolitikkens tilbakekomst»: rommet mel- Hva er de største
lom EU, Russland og det transatlantiske forhol- utenrikspolitiske
det. Det er en stor utfordring at vi har stilt oss utfordringene
utenfor EU, fordi det har konsekvenser for vår Norge står
mulighet til å påvirke vår egen samfunnsutvik- overfor i dag?
ling. Opprettholde våre posisjoner og lav spen-
ning i nordområdene. Ser vi utenfor Norge,
men på områder Norge kan spille en rolle, er
det store globale utfordringer. Konsekvensene
av klimaendringene, migrasjonsmønstre, men-
neskerettighetsbrudd, ulikheter og oppfylling
av FNs tusenårsmål.
Norske ressurser bør konsentreres der vi har in- Hvor eller hvordan
teresser å ivareta og forutsetninger for å gjøre en kan Norge gjøre
forskjell og å lykkes. Vi skal være en troverdig og en positiv forskjell
konstruktiv alliert for våre venner, bidra gjen- internasjonalt?
nom FN og NATO, være en klar og prinsipiell røst
i menneskerettighetsspørsmål og en forkjemper
for en internasjonal rettsorden – noe som også er
i vår interesse.
Utenriks- og forsvarskomiteen må åpne seg mye
mer, både overfor Stortinget og offentligheten.
Alt for mye holdes nå skjult under dekke av bl.a.
hensyn til rikets sikkerhet. Det bidrar sjølsagt
negativt at den tidligere opposisjonen, ved SV,
nå er en del av den enstemmigheten som sier at
NATO-medlemskap er en grunnpillar for norsk
sikkerhetspolitikk. Men det forundrer at komi-
teen ikke en gang kan bidra til åpen debatt om
en så alvorlig sak for landet som deltakelsen i
Afghanistan-krigen.
I en verden hvor USAs hegemoni er på hell,
er det dramatisk at Norge fortsatt er så bun-
det opp til stormakten. NATO-medlemskapet
er det største hinderet for en nyorientering.
Norge burde innta Sveriges gamle posisjon fra
1960-80, og også trekke dem ut av NATO-fav-
nen. Norges sjølstendighet er også truet av
den økonomiske politikken Norge fører, hvor
staten støtter opp om norske forretninger i ut-
landet i stedet for å bygge landet. EU-bindin-
ga gjennom EØS-avtalen må opphøre.
Norge kunne bidra med å bruke den enorme ek-
straprofitten vi har fått fra olja og gassen til å gå
foran i å avslutte den i dobbelt forstand fossile
økonomien: Fase ut egen produksjon, bruke av
oljefondet til å utvikle grønn energi og hjelpe ut-
viklingsland til å greie seg uten å forurense slik
vi har gjort. Hvorfor kan ikke Norge støtte fat-
tige Ecuadors Yassuni-prosjekt? Ellers ville det
bety noe om Norge tok klar stilling i Palestina-
konflikten. Ikke bli rost av Israel som nå under
FN-avstemningen over Goldberg-rapporten.
PERSPEKTIV
NR. 04.2009 61
 KULTUR OG MEDIA ■

20 SPØRSMÅL
774 millioner
774 millioner voksne over hele verden kan ikke lese, skrive og regne. I
■ ■ En akademisk og kulturell boikott vil bidra til å øke det
politiske presset på Israel og resultere i en bevisstgjøring som
styrker dialogen på lengre sikt, ikke forhindrer den.
tillegg nektes 75 millioner barn skolegang.
Kilde: Global Campaign for Education (GCE). FØRSTELEKTOR PEDER MARTIN LYSESTØL ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i et leserinnlegg i universitetsavisen ved NTNU.

BOKTIPSET

HISTORIE Når døde Alfred Nobel? Foto: Scanpix PUBLIKUMSYNDLINGER: Festivalens største overraskelse var nykommerne
Staff Benda Bilili fra Kongo som tok både pressen og publikum med storm.
Foto: Oslo World Music Festival
KLIMA
1 Hva er jordens middeltemperatur? MUSIKK
2 Hvor mye har den globale middeltemperaturen økt med siden
verden ble industrialisert?
3 Hvor mye har middeltemperaturen økt med i Norge de siste
Ny publikumsrekord
hundre årene?
4 Hvor mange land har underskrevet Kyoto-avtalen?
Oslo World Music Festival ble kansk hip hop, swing-elektro- «Poems from
5 Har USA undertegnet Kyoto-avtalen? en kjempesuksess med all-
sang, dansende publikum og
nika, ghetto-blues, argentinsk
tango, strupesang, fado. Oslo
PRESIDENTENS MANN: Tomm Kristiansen og hans arbeidsgiver
Salva Kiir, Sør-Sudans president. Foto: Dagbladet/Espen Røst. Guantanamo»
Forfatter: Marc Falkoff,
GEOGRAFI gode anmeldelser. World Music Festival dyrker TOMM KRISTIANSEN MED NY BOK Utgivelsessår: 2007,
6 I hvilket land ligger byen Kyoto? – Årets festival satte publi- mangfoldet med den beste

Presidentens mann
7 Hva heter hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo? Forlag: University of Iowa Press
8 Nevn tidligere navn på Den demokratiske republikken Kongo? kumsrekord med over 15 000 musikken fra Latin-Amerika,
9 Hvilket land okkuperer i dag Vest-Sahara? besøkende. Vi har fått utro- Asia og Afrika. Festivalen pre- – Jeg vil anbefale
10 Hva er folketallet i India? lig mange bra tilbakemeldin- senterer musikk fra storbyer boken Poems
ger på bookingen. Både pu- verden over der hybrider og I 2005 tok Afrikas lengste krig nes sak. Når du som blekansikt blir bedt from Guantana-
HISTORIE
11 Når døde Alfred Nobel? blikum og presse har vært så subkulturelle utrykk oppstår. slutt. Sør-Sudan fikk indre selvsty- om å være rådgiver for en afrikansk pre- mo. Boken er
12 Hvilke nordmenn er tidligere tildelt Nobels fredspris? fornøyde, stråler festivalsjef Og de blander det nye og un- re. Freden skulle sikres, økonomi- sident kan du ikke si nei. bare på 84 sider,
13 Når fikk India sin selvstendighet? Alexandra Archetti Stølen. derskogsspenstige med det en etableres og en stat bygges. – Hva var de viktigste rådene du ga? men har et inn-
14 Når løsrev Vest-Pakistan seg fra India og dannet staten Pakistan? Streetsmart flamenco, afri- etablerte og stjernespekkete. – Det viktigste rådet jeg ga ham var å hold som etser
15 Når døde Ho Chi Min? ERLING BORGEN,
De nye lederne hadde en visjon om de- bytte retorikken. Snakk fred, ikke krig. journalist, filmskaper, seg inn i sjelen
HUMANITÆRT mokrati, men hadde ingen erfaring med Vis håp, ikke håpløshet. Han fulgte rå- forfatter og samfunns- din. 17 av Guan-
16 Hva er UNHCR forkortelsen på? AFRIKA folkestyre. De skulle skape en statsadmi- dene, og jeg mener det var med på å be- debattant er denne ut- tanamos fanger
17 Hvor mange mennesker ble fordrevet som følge av ulike
klimarelaterte katastrofer i 2008? Afrika slik du aldri har sett det nistrasjon, men ingen hadde gjort det før.
Den nye regjeringen sendte bud på Afri-
dre tonen, atmosfæren samtaler, debatt
og forhandlinger ble ført i. Mediene for-
gavens boktipser. har skrevet dikt
som er blitt smuglet ut fra torturbu-
18 Hva er Professor Thorolf Raftos Minnepris?
19 Hvem ble tildelt årets Raftopris? Dokumentaren «Motherland» Filmen vil vitne om det po- ka-kjenneren Tomm Kristiansen og gjorde talte at vi sto ved stupet, vestlige diplo- rene av fangenes advokater. Diktene
20 Hvor mange mennesker sitter i dag i verdens fengsler? viser Afrikas fortid, nåtid og tensialet som kan oppnås hvis NRKs tidligere korrespondent til rådgiver mater uttrykte bare bekymringer. «Noen handler om sorg, lengsel, selvmords-
fremtid. Regissør Owen Alik Afrika snakker med en forent for president Salva Kiir. Han skulle spre må holde lyset, Salva!». Det var slik jeg sa tanker, desperasjon og fortvilelse, for-
Shahadah ønsker med denne stemme, forklarer Shahadah. presidentens budskap både lokalt og in- det. Jeg sa også at det var bedre å si klart teller Erling Borgen, som selv er aktuell
filmen å stoppe alle løgnene På samme måte som i regis- ternasjonalt, og gjøre ham til et samlende ifra at vi går ikke til krig, enn hele tiden å med boken Fredsnasjonens hemmelig-
om Afrika. sørens prisbelønte film «500 symbol. I boka Presidentens mann - Opp- si at vi er rede, om noen angriper. heter. Her tar han også for seg behand-
Aserbajdsjan.20. 10 millioner – «Motherland» skal møte years later» fra 2005 er den drag Sør-Sudan gir Kristiansen et fascine- – Blir du aldri lei av å skrive om Afrika? lingen av fangene fra Guantanamo.
forventningene fra det akade- sentrale aktøren i filmen den rende portrett av et land i støpeskjeen. – Dett er min sjuende bok om Afrika. Jeg Boka gir stemme til de stemmelø-
arbeidet for å ivareta menneskerettighetene. 19. Malahat Nasibova fra
enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har utmerket seg i
norsk FNs Flyktningkommissær. 17. Om lag 20 millioner 18. En pris som gis til miske miljøet, men det skal afrikanske stemme. Ifølge Sha- – Hva i all verden var det som fikk deg til blir aldri lei av å skrive om Afrika. Det er jo se fangene. I følge Borgen er torturen
ikke minske underholdnings- hadah er ikke det afrikanske å ta denne jobben? et helt kontinent! Spørsmålet er hva leser- og mishandlingen på Guantanamo et
HUMANITÆRT 16. United Nations High Commissioner for Refugees eller på
nærmere 200 år som britisk koloni. 14. 1947 15. 3. september 1969
13. På slaget midnatt 15. august 1947 fikk India sin selvstendighet etter verdien. Målet med historien landskapet et geografisk om- – Det var tidligere bistandsminister ne sier, men de kjøper jo bøkene mine. Jeg av de alvorligste menneskerettighets-
nordmannen Christian L. Lange prisen med svensken Karl Hjalmar Branting er å lage en tydelig og helhet- råde, men et spirituelt. Så for Hilde Fraƒord Johnson som spurte. Hun blir ikke lei, Afrika er full av drama, liden- bruddene i vår tid.
HISTORIE 11. 10. desember 1896 12. Fridtjof Nansen i 1922 og året etter delte
brukt som navn tidligere 9. Marokko – siden 1975 10. 1,2 milliarder lig debatt som er løsningso- å fange Afrika på film må man hadde konsultert med SPLM. Jeg kjente skap, hat og kjærlighet, latter og glede. – Det er ikke minst fordi det rettsløse
GEOGRAFI 6. Japan 7. Kinshasa 8. Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Zaïre er rientert og som skaper en klare å kanalisere folkesjelen. jo flere av dem fra bushen og fra eksil. Jeg stedet ble opprettet av verdens eneste
pan-afrikansk filmopplevelse. Boka kommer i 2010. hadde dessuten sympati for sør-sudaner- Boken utgis av Cappelen Damm Forlag supermakt, avslutter Borger.
KLIMA 1. 15 grader 2. 0,7 grader 3. Én grad 4. 184 land 5. Nei

62 PERSPEKTIV
NR. 04.2009
PERSPEKTIV
NR. 04.2009 63

SKRÅBLIKK
MED KOMIKER DAG SØRÅS
Å krige for fred
Konvensjonell visdom vil ha oss til å tro at
Afghanistan er «den gode krigen», og at kampen mot
Taliban er verdt å kjempe.
INVASJONEN AV IRAK var kanskje et «strategisk feilgrep» vil noen
mene, mens andre mer ærlige folk kanskje vil kalle den en «mas-
siv krigsforbrytelse». Norge presterer jo til og med å krige nord
i landet, uten engang å være med i en krig. Alt i tråd med vår
image som fredsnasjon. I følge utenriksminister Jonas Gahr Stø-
re deltar vi kun i «dramatiske kamphandlinger», noe jeg forøvrig
opplevde i drosjekøen i Oslo forrige helg, uten at jeg anser meg
selv som krigsveteran av den grunn. Faktumet at nødhjelpsor-
ganisasjoner tryglet USA om å ikke starte bombingen i oktober
2001, av frykt for at millioner av mennesker ville sulte i hjel, gjør
heller ingenting for å dempe Vestens moralske overlegenhet. Vi
skal være glade for at vi har en fri presse i vår del av verden, som
vet å ikke rapportere slikt. Det at folk ser ut til å ha hukommel-
sen til gullfisker med Alzheimers skader heller ikke.
EN AV HOVEDÅRSAKENE til at vi ikke kan trekke oss ut av Afghanis-
tan er jo nettopp dette at vi ikke har fanget eller drept Osma bin
Laden enda. Kødda! Hvem bryr seg om bin Laden og offisielle
krigsmål? Nei, vi må sikre demokrati i Afghanistan, og vi drar
ikke før jobben er gjort. Nå viser imidlertid gallupundersøkelser
at et flertall av afghanerne vil ha de internasjonale styrkene ut av
landet, men de kan ikke trekke seg ut nå. De må sikre folkestyre
først. Og det er heldigvis ikke ironisk. Jeg besøkte Afghanistan
som komiker i 2006, og selv om showene for de norske solda-
tene gikk bra, så måtte vi fraktes rundt i pansrede kjøretøy hvor
vi enn skulle. Men når jeg tenker meg om må dette ha vært fordi
afghanerne ville ha oss der.
VI ER JO SOM SAGT en nasjon fredselskere her til lands, og fredsel-
skere kan jo ikke være med i krig. Vi kan i verste tilfelle være med
i fredsopprettende operasjoner. Og vi okkuperer aldri noen, vi er
med på å bevare fred. Det er vel denne typen
selvforherligelse og benektelse av fakta som
gjorde Nobelkomitéen i stand til å gi Oba-
ma fredsprisen uten å rødme av skam. Til
deres forsvar har Obama i det minste ikke
direkte motarbeidet fred, i motsetning til
tidligere vinnere som Shimon Peres og Henry
Kissinger. Mon tro om Alfred Nobel snur seg i
graven nok en gang. ■
KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver.
64 PERSPEKTIV
NR. 04.2009
URIX FOR DUMMIES
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
48-TIMERSREGELEN er en prosedyre norske myndigheter
har innført for asylsøkere med antatt grunnløse asylsøkna-
der. Tiltaket ble innført for at asylsøkere som antas å ikke
ha et reelt beskyttelsesbehov får en raskere saksbehand-
ling, som skal være gjennomført i løpet av to døgn etter an-
komst. Målet er at de som er åpenbart grunnløse skal være
ute av landet i løpet av 72 timer. Ordningen inneholder alle
elementene i en ordinær asylbehandling.
BERLINMUREN ble bygget i 1961 av myndighetene i DDR.
Offisielt var det en antifascistisk beskyttelsesmur mot Nato-
landene i vest, men hensikten med muren var i realiteten
å hindre at østtyskere tok seg over til Vest-Berlin. Berlin-
muren falt 9. november 1989 etter store folkelige protester.
Berlinmurens fall er symbolet på kommunismens sammen-
brudd i Øst-Europa.
BRETTON WOODS-SYSTEMET ble initiert under en konfe-
ranse i Bretton Woods, USA, i juli 1944. Systemet etablerte
regler for kommersielt og finansielt samvirke mellom ver-
dens ledende industriland. Bærebjelkene i systemet var Den
internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD)
- nå en del av Verdensbanken og Det internasjonale penge-
fondet (IMF).
REPATRIERING betyr «tilbakevending» og viser til flyktnin-
ger eller internt fordrevne som flytter tilbake til området de
tidligere har flyktet fra. Det skilles mellom frivillig- og tvun-
gen repatriering.
SCHENGEN-AVTALEN innebærer en ƒerning av pass- og
grensekontroll mellom de 25 europeiske landene som har
tilsluttet seg avtalen. Storbritannia og Irland er de eneste
EU-landene som ikke har ønsket å være med. I tillegg til
EU-landene er også Norge, Island og Sveits medlemmer av
Schengen.
TALIBAN er en islamistisk bevegelse som styrte Afghanistan
fra 1996 til 2001, da den ble styrtet av den amerikansklede-
de invasjonsstyrken som en reaksjon på at Taliban-regimet
ikke ville utlevere den terrorsiktede Osama bin Laden. Etter
at Taliban mistet makten i Afghanistan har bevegelsen truk-
ket seg tilbake til grenseområdene mellom Afghanistan og
Pakistan, hvor de fortsetter kampen mot den afghanske re-
gjeringen og Nato-styrkene. Taliban har også utvidet aksjo-
nene til Pakistan.
TRYGVE LIE var FNs første generalsekretær (1946-1952).
Lie var norsk utenriksminister fram til andre verdenskrig.
Han var også medlem av eksilregjeringen i London under
krigen.
Stemmen utenfra
Mange som tidligere har vært flyktninger blir nødt til å leve med dette stempelet
livet ut. En grei inndeling for alle andre kanskje, men som regel en hemsko og
tvangstrøye for de det gjelder.
En gang flyktning, alltid flyktning?
Det var en kald høstdag og jeg var på vei inn til et
møte med en potensiell arbeidsgiver. Nervøsite-
ten fikk meg til å kaldsvette der jeg stod, men jeg
tvang meg selv til å rekke ham en lett skjelvende
hånd og si: «Jeg heter Nicole». «Er du flyktning?»
spurte han med et smil. Vanligvis ville jeg svart
humoristisk med et snev av ironi, men denne gan-
gen tok jeg meg selv i å stirre undrende på man-
nen. Overrumplet og ganske forundret som jeg
var, klarte jeg ikke å si et ord. I stedet grublet jeg
taust over spørsmålet jeg nettopp var blitt stilt. Ja,
var jeg en flyktning?
DÉJÀ VU
Etter hvert har jeg kommet til at det var en viss
følelse av déjà vu i den situasjonen jeg nettopp
hadde opplevd. Jeg måtte spørre meg selv hvorfor
jeg reagerte så sterkt på disse tingene. Selv har jeg
bidratt til å opprettholde stempelet jeg har som
flyktning og utlending – både på godt og vondt. På
vondt, fordi alle de vonde tingene jeg opplevde
følger med deg. Hver gang jeg hører ordet flykt-
ning tenker jeg tilbake på skuddene, kroppene,
blodet, sulten, desperasjonen og hatet som vokste
i meg den gangen. Jeg tenker på alt det jeg forlot,
alle mine kjære som er blitt borte fra meg – mu-
ligens for alltid og får lyst til å felle enda en tåre.
Like etter blir jeg minnet på at de for lengst har
tørket opp og at jeg på et eller annet tidspunkt
ble en skygge av den personen jeg var før det hele
startet. Jeg husker nedverdigelsen og smerten jeg
hadde innvendig da jeg mistet et hjem, en familie,
en bakgrunn - min identitet. Hører jeg ordet utlen-
ding, flyktning, svarting eller neger kan jeg ikke la
være å undres: er det virkelig alt som er igjen av
meg?. Det er som om noen stjeler min mulighet til
å leve videre som meg – et menneske, og jeg er en
maktesløs tilskuer.
NICOLE RAFIKI (19),
Student ved
utviklingsstudier,
Høgskolen i Oslo
Å SETTE I BÅS
Jeg opprettholder det stempelet på godt også, fordi
■■
det faktum at jeg overlevde alt det jeg gikk gjen- Hver gang
nom, og likevel klarte å komme meg opp igjen har
gjort meg mange opplevelser rikere. Jeg er blitt be- jeg hører or-
dre kjent med meg selv, moden og ydmyk ovenfor
livet og menneskene jeg møter. Det er denne delen det flyktning
jeg vil at folk skal se når de møter meg. Hvis denne
delen av meg skinner igjennom og får dem til å ta
tenker jeg
meg for den personen jeg er nå, har jeg ingenting tilbake på
imot å bli spurt om jeg er en flyktning.
I min ideelle verden ville vi mennesker nærmest skuddene,
vært programmert til først å legge merke til an-
dres egenskaper som: godhet, mildhet, respekt og kroppene,
indre ro. Siden det heller er slik at det ytre er det
som slår oss først og hardest, ser vi på de store øre-
blodet,
ne, den rare gangen eller hudfargen og trekker den
konklusjonen at vi har satt dem på «riktig hylle».
sulten, des-
perasjonen
VERDENSBORGER – IKKE FLYKTNING
Hadde jeg hatt muligheten til å gjøre om på det og hatet som
øyeblikket, da tankene mine begynte å rulle, ville
jeg hatt lyst til å si noe sånt som dette: Jeg er fak- vokste i meg
tisk ikke en flyktning. Jeg er en verdensboer som
prøver å finne ut hva livet vil med meg. Flyktning
den gangen.
er bare en betegnelse på en periode av livet mitt
som har bidratt til å gjøre meg til den arbeidssøke-
ren jeg var akkurat der og da. Men da ville han sik-
kert tatt meg for å være en rappkjeftet ung dame
som prøvde å være noe annet enn det hun var – en
flyktning med alt for høye tanker om seg selv.
PERSPEKTIV
NR. 04.2009 65
 Jentesoldater i Uganda tema  ■

Vi støtter flyktninghjelpen
SAGT I 2009
■ ■  Vi afrikanere er stolte over 
at en afrikaner er president 
Siktedukfabrikken AS Forfatter
i USA. Med tanke på Nobels 
fredspris synes jeg han fortjener 
Kjersti Scheen
den, men å gi ham den akkurat 
nå, synes jeg er et slags hykleri, 
en form for spyttslikking, og jeg  Molde Shipping
synes det er for tidlig.
MuAMMAr Al GAddAfI, Libyas ubestridte leder,
til Sky News 26. oktober 2009
Ullensvang
innvandrarsenter
og asylmottak
www.ullensvang.herad.no

■ ■  Ingen muslim kan stå bak  ■ ■  Jeg er ikke naiv, dette målet  ■ ■  Heil Solheim, du fortjener å bli 

et folkemord.
recep TAyyIp erdOGAn, Tyrkias statsminister, om
den internasjonale straffedomstolens arrestordre
på Sudans president Omar al-Bashir for
krigs-forbrytelser i Darfur
vil ikke nås fort, kanskje ikke i min  tiltalt for å ha hjulpet og oppmuntret 
levetid. Men vi må ignorere stemmene  til terrorisme.
som sier det ikke er mulig. Også her 
SrI lAnkAS fOrSvArSdepArTeMenT svarer på
må vi si «yes, we can». Solheims kritikk av krigføringen mot tamilene
bArAck ObAMA, på sin Europaturné i april 2009

■ ■  Slike presidenter er surrogater  ■ ■  Hvis det bare er Roosevelt og  ■ ■  Hvis alle journalister hadde fulgt  Cruise

for våre fiender og deres autoritet er 
lik null. Sheik Sharif Ahmed er en av 
dem, og han må fjernes fra makten og  Men det er ikke den verden vi lever i,  overgrepene fra vår tids kriger.
motarbeides.
OSAMA bIn lAden omtaler Somalias president i
en videotale al Qaida publiserte i mars 2009
Churchill som sitter i rommet med 
en brandy, er forhandlingene lettere. 
og det bør heller ikke være den verden 
vi lever i.
bArAck ObAMA, på sin Europaturné i april 2009
myndighetenes reiseråd, ville vi vært 
uten kunnskap om noen av de verste 
Tank og TørrlasT
eiendom
HArAld STAnGHelle Politisk redaktør i
Aftenposten kommenterer gisseltakingen av
FinansForvalTning
frilansjournalist Pål Refsdal

■ ■  Snart vil de ekstreme høyre- ■ ■  Jeg skal hilse fra en mann, som  ■ ■  Noen synger i dusjen i en halv 

kreftene forsøke å begrense Obamas  heter, som heter ... eller vent, det er en  time. Dette er for mye. Jeg har sjekket. 
styre til fire år. En Nixon, en Bush  som er solbrun. Barack Obama! Tre minutter er nok ... å legge seg ned i 
eller noen som Cheney vil ta over som  en Jacuzzi innsåpet har ikke noe med  awilhelmsen management as
ny president og grunnlaget for disse  SIlvIO berluScOnI, Italias statsminister, omtaler
på ny USAs president som solbrun
kommunismen å gjøre. Landsorganisasjonen Beddingen 8, Aker Brygge
uforsvarlige militærbasene som truer 
Postboks 1583 Vika, 0118 Oslo
den søramerikanske befolkningen vil 
bli ganske klart.
HuGO cHAvez, Venezuelas president, som et mot-
trekk mot landets energikrise i Norge støtter
Flyktningehjelpens arbeid Tlf.: 22 01 42 00 - Fax: 22 01 43 74
fIdel cASSTrO, Cubas pensjonerte enehersker,
om Barack Obamas framtidsutsikter i politikken

PersPektiv
NR. 01.2009 67
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår

virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer

tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no