• • • • • •

~
20 I VE'RD'EN Torsdag 25. februar 2010

Sultestreiket seg til døde
• På Cuba er den politiske fangen Orlan-
do Zapata Tamayo død etter en 85 dager
lang sultestreik. 42-åringen døde på et
sykehus i hovedstaden Havana tirsdag,
ifølge menneskerettighetsgruppen Cuban
Nigerias president hjem til vakuum
• Uannonsert og i ly av mørket er den nigerianske presi-
denten Umaru Yar'Adua kommet tilbake til hjemlandet
etter et tre måneder langt sykeopphold i Saudi-Arabia.
Det er imidlertid tvilsomt om og når han kan gjenoppta
embetet. Dermed går Nigeria inn i en usikker politisk
Kvinner ned i USAs ubåter
• Pentagon gir grønt lys til amerikanske kvinner som vil
tjenestegjøre om bord på ubåter. Forsvarsminister
Robert Gates sendte tirsdag et brev til Kongressen der
politikerne ble orientert om forsvarsdepartementets be-
slutning.lnitiativet til lovendringen kommer fra marinen,

•• Human Rights Commission.

Zapata sultestreiket i protest mot det
han mente var svært dårlige soningsfor-
hold i cubanske fengsler. Han hadde vært
fengslet siden 2003 og var blant annet
dømt for motstand mot kommunist-
regimet på Cuba. Amnesty International
kalte Zapata en av Cubas 58 samvittighets-
fanger.
(NTB/Reuters/AFP)
fremtid.
I Yar'Aduas fravær oppsto det et maktvakuum i Afrikas
mest folkerike land. Nasjonen var på randen aven konsti-
tusjonell krise idet visepresident Goodluck Jonathan ble
utpekt som fungerende president for to uker siden, stikk i
strid med grunnloven.
Som president har Jonathan skiftet ut statsråder og til-
budt amnesti for opprørerne i det oljerike Niger-deltaet.
Nå er Jonathans presidentkarriere over, ifølge Yar'Aduas
tilhengere. (NTB/Reuters/AFP)
og Gates støtter det, ifølge pressetalsmann i Pentagon,
Geoff Morrell.
Kvinner utgjør cirka 15 prosent av den amerikanske ma-
rinen, men har til nå ikke kunnet tjenestegjøre på ubåter.
Et av argumentene mot regelendringen er frykten for
såkalt «hot bunking» - at flere besetningsmedlemmer
deler seng under oppdrag. Men nå skal ubåtene ominn-
redes slik at kvinner og menn får adskilte soveplasser,
melder BBC. Kongressen må i løpet aven måned
godkjenne forslaget. (NTB/Reuters:

Skoler oftere terrormål

Il Afghanistan, Irak og Colombia er blant de verste
Skoler bombes, elever
terroriseres og lærere
drepes. I minst 32 land
i verden er utdannings-
institusjoner angrepet
de siste tre årene.
INGRID BREKKE
Angrepene mot jenteskoIer i M-
••
ghanistan er vel kjent, men dette
er langt fra den eneste situasjo-
nen der skoleelever blir ofre for
kamphandlinger eller terror. I
UNESCOs ferske rapport «Edu-
cation under attack», Utdannel-
seunderangrep,dokumenter~
det at bruken av vold og trusler
mot skoler og universiteter ver-
+ den over bare blir mer utbredt.
Siden den første rapport om
emnet kom i 2007, har tilstanden
forverret seg betraktelig i Paki-
stan, Mghanistan, India og Thai-
land.
• I Pakistan ble 356 skoler ødelagt
eller skadet av kampen mellom
hæren og Taliban.
• I India ble nesten 300 skoler
angrepet av maoistopprørere
mellom 2006 og 2009.
• IThailand er 119 lærere blitt
drept av opprørere de siste tre
årene. Itillegg kommer flere
drap på andre skoleansatte
og elever/studenter.
Mørketall. - Vi er spesielt
opptatt av at angrep på studenter
og universiteter er direkte an-
grep på demokratiet, sier Runar
Myrnes Balto, leder i Studente-
Flere
eksempler
127 utdanningsinstitusjoner
ble ødelagt eller skadet
under konflikten i Georgia
i august 2008.
Over 300 barnehager, skoler
og universiteter ble skadet da
Israel angrep Gaza ved års-
skiftet 2008-2009.
I Irak er 71 akademikere
og 37 studenter drept
i henrettelser eller av
målrettede bomber mellom
2007 og 2009.
.ø,tmp. fakta
oversikten over overgrepene mot
studenter. De regnes som poli-
tisk opposisjon, og er en fritta-
lende gruppe som blant annet
påtaler menneskerettighets-
brudd. Resultatet er at de sees
som en trussel både av de para-
militære styrkene og av myndig-
hetene, sier·Balto.
Ulike motiver . Situasjonen i
de 32 landene som omfattes av
rapporten, er naturlig nok svært
ulik. Derfor er det også vanskelig
å si noe generelt om motivene
bak volden. I enkelte land sees
skoler som myndighetenes for-
lengede arm, og angripes der-
med av opposisjonelle styrker,
andre steder er det staten som
ser utdanningsinstitusjonen
som en trussel.
Andre motiver kan være hevn,
kidnappinger for å skaffe seg
barnesoldater eller hindre forsk-

,•
nes og akademikern~ interna-
sjonale hjelpefond (SAIH).
o Han er skremt av den dramat-
iske økningen i denne typen
vold, og forteller at SAIHs samar-
beidsorganisasjoner i Zimbabwe
og Colombia rapporterer om sto-
re mørketall.
- UNESCO mangler tall til å
gjøre en veldig god analyse, så
man trenger altså bedre syste-
mer, sier han. Det konkluderer
også UNESCO selv med.
Balto bruker eksempel fra C0-
lombia, et av landene som kom-
mer dårligst ut i rapporten: Bare
et enkelt universitet mottok over
300 dødstrusler fra paramilitære
styrker. 17 studenter ble drept, og
30 lærere fra alle utdannings-
trinn.
- Studentorganisasjonen der
har brukt mye krefter på å holde
ning på sensitive områder.
Rapporten påpeker også muli-
ge mottiltak: For eksempel er
mange skoler blitt gjenåpnet i
Mghanistan, og det viser seg at
enkle grep er nok. Hvis de som
driver skolen samarbeider tett
med lokalsamfunnet, kaller sko-
len «madrasa» i stedet for skole,
og lar en lokalansatt lærer kon-
trollere at det ikke foregår noe
antiislamsk der, minsket angre-
pene fra Taliban betraktelig.
Forfatter av rapporten, Bren-
dan O'Malley, påpeker at det
trengs mer informasjon.
- Hittil er det forsket veldig lite
på hvorfor væpnede grupper ser
skoler og skoleelever som legiti-
me mål, eller hvorfor så mange
regjeringer forfølger akademike-
re ved landets egne universiteter. Pakistanske studenter ligger på et lokalt sykehus etter at skolen deres ble rammet aven bomb
ingrid.brekke@aftenposten.no i begynnelsen av februar. FOTO: AJUM NA~