Marxisme

SGO4000
Hst 2007
Ann Cecilie Bergene

No thinker in the nineteenth century has

had so direct, deliberate and powerful an
influence upon mankind as Karl Marx
Berlin sitert i Blunt og Wills 2000:42

Cutting ourselves off from Marx is to cut

off our investigative noses to satisfy the
superficial face of contemporary
intellectual fashion
Harvey 2000:12

Marxisme
Bred tradisjon med mange forgreninger,
tendenser, skoler og prosjekter:

Marx selv beveget seg fra vre mest opptatt av

filosofi til forske p historie, politikk og konomi
Klassiske marxister: Marx, Engels, Lenin,
Luxemburg, Trotskij m.fl.
Vestlig tradisjon: Gramsci, Althusser, Lukacs,
Lefebvre, Horkheimer, Adorno (de to siste
Frankfurterskolen) m.fl.
Nymarxister: Amin, Baran m.fl.

Har hatt stor innflytelse p utviklingen av

samfunnsgeografi, selv om marxismen ikke
ble introdusert i faget fr p 1970-tallet

Arven fra Hegel

Dialektikk - prosess
Idealister: den materielle verden er bare
en representasjon av den ndelige
utviklingen. Historien er en kamp om
ideer. Weltgeist
Marx snudde dette p hodet: ideene er
representasjoner av den materielle
utviklingen. Historien er en kamp om
materielle goder. Historisk materialisme

Modernisme
Evolusjonisme: samfunnet er som en
organisme i evolusjon for realisere sitt
iboende potensiale
Stadier: Utvikling skjer gjennom stadier
(som er mer eller mindre universelle)
Fremskritt: Hvert nytt stadium er
fremskritt i forhold til det foregende
Teleologi: Det finnes et endeml (telos), en
end of history i marxismen: sosialisme

Samfunnsnytte
Ingen verdinytralitet
Ikke beskrive, men forklare
Blaut: konvensjonell vestlig vitenskap er s tett
knyttet sammen med imperialisme at den kan
bare beskrive og legitimere og ikke forklare
eller kontrollere
I geografien: moderniseringsteori og
diffusjonisme: Europa skaper historien, resten
av verden er tradisjonell europeiske
nyvinninger vil med tiden spre seg utover
Viktige temaer i geografien ble: fattigdom,
diskriminering, ulikhet, underutvikling

Politisk epistemologi
Teori og virkelighet er gjensidig pvirkende
Siktemlet med vitenskap er dermed ikke
bare forst verden, men endre den
Ta standpunktet til de undertrykte og tale
deres sak
Strukturene i virkeligheten er ikke
observerbare, men kan tilnrmes gjennom
abstrahering

konomi/Politikk
Skillet mellom konomi og politikk spiller en
viktig rolle under kapitalismen da utbytting
kan bli fremstilt som rent konomisk
Arbeid blir frigjort fra fydalistiske bnd, og
arbeiderne inngr en konomisk avtale med
kapitalistene om salg av arbeidskraft
Bruk av politisk makt blir dermed holdt utenfor
siden relasjonen fremstr som et bytte av
varer: arbeidskraft mot lnn. Arbeiderne er
ndt til selge arbeidskraften for tjene
midlene som m til for overleve de trenger
ikke tvinges til dette

Forholdet mellom eierne av produksjonsmidlene

og arbeiderne reduseres til a relationship of sale
and purchase, a purely financial relationship. In
consequence the process of exploitation is
stripped of every patriarchal, political or even
religious cloak. It remains true, of course, that
the relations of production themselves create a
new relation of supremacy and subordination
(and this also has a political expression)
Marx 1867:1027

Historie
Klasse har en sentral rolle i det
marxistiske historiesynet - klassekamp
er drivkraft for endring (dialektikk)
Selv om produksjon er ndvendig for
menneskelig eksistens vil mten denne
aktiviteten organiseres p variere
Produksjonsrelasjonene under
kapitalismen er dermed verken
universelle eller naturlige, men m
forsts historisk

Konsekvenser av
proletarisering
Frigjring: proletariseringen medfrte at binding
og stavnsbnd forsvant fri til selge sin
arbeidskraft
Gjensidig avhengighet mellom kapitalister og
arbeidere:
Kapitalister avhenger av arbeidere som vare
(arbeidskraft) i produksjonsprosessen
Arbeiderne avhenger av kapitalistene for overlevelse

S lenge det er overskudd p arbeidskraft er ikke

kapitalistene avhengige av at hver enkelt
arbeider overlever (jf. slaver eller husdyr)
Nr folk er frarvet produksjonsmidlene inngr
det i avtalen at produktet av lnnet arbeid er
kapitalistens eiendom

I been out here a year, an wages is goin

right on down. Fella cant feed his famly on
his work now, an its gettin worse all the
time. It aint gonna do no good to set aroun
an starve. I don know what to do. If a fella
owns a team of horses, he dont raise no hell
if he got to feedem when they aint workin.
But if a fella got men workin for him, he jus
dont give a damn. Horses is a hell of a lot
more worth than men

John Steinbeck: The Grapes of Wrath

Basis og overbygning
(base/structure superstructure)

Basis:
Produksjonsprosesser
Klassestruktur

Overbygning:

Ideologi/verdensbilde
Bevissthet/selvforstelse
Politikk
Kultur

Forhold basis og
overbygning
Dialektikk gjensidig pvirkning
Men:
Engels: i siste instans determinerer basis
overbygningen
Luxemburg s nesten bort fra overbygning i
prediksjonen av revolusjon
Andre, som Gramsci og Lukacs, legger mer vekt
p overbygningen

Historisk materialisme: konomisk utvikling

legger grunnlaget for politisk, sosial og
kulturell endring

mans ideas, views and conceptions,

in one word, mans consciousness,
changes with every change in the
conditions of his material
existence

Marx og Engels 1848

Produksjonsmter
Det koordinerte samspillet mellom:
Eierskap av produksjonsmidlene
Appropriering av merverdi
Grad av arbeidsdeling
Utviklingsniv av produktivkreftene
Historisk bl.a.: asiatisk, slave, fydal,
kapitalistisk, sosialistisk

Sosiale formasjoner
Konkrete manifestasjoner/mter produsere
p
Kan innebre en
artikulasjon/sammensveising av flere
produksjonsmter
pner for et mangfold av menneskelig praksis
Kan bare beskrives empirisk
Utviklingsgeografi

Produktivkrefter
Ved kombinere disse kan kapitalisten produsere produkter
eller tjenester som kan selges for profitt:

Arbeid
Instrumenter
(bygninger,
maskiner,
redskap)
Innsatsfaktorer
(rvarer)

Produksjonsmidler

Produksjonsrelasjoner
Utgangspunktet for
produksjonsrelasjoner er eierskapet
til produksjonsmidlene
Disse relasjonene eksisterer mellom
alle mennesker gjennom sosial
produksjon, bytte og fordeling av
materiell velstand

Klasse
I produksjonsprosessen skapes
klasserelasjoner
I produksjonen foredler mennesket naturen,
men de gjr det i samarbeid med hverandre
Dette organiseres gjennom en
arbeidsdeling, og de bytter etterp frukten
av deres arbeid
Alle samfunn til n har vrt klassesamfunn:
frie og slaver, patrisere og plebeiere, herre
og livegen, kapitalist og arbeider osv.

Kapital
Kapital er ikke bare rikdom, men
rikdom i en spesifikk historisk utviklet
form: det er rikdom som tiltar i
sirkulasjonsprosessen
Videre er rikdom og velstand
relasjonelle begreper man er
rik/velstende i forhold til andre.
Kapital er dermed ogs en sosial
relasjon, og ikke bare en samling ting

Kapital penger
Kapital er en maktrelasjon
Kapital er ikke det samme som penger.
Forskjellen ligger i sirkulasjonsprosessen:

Penger som tilegnes for og brukes til kjpe noe

er bare penger, og fasiliterer varebytte
Penger som tilegnes for og brukes til kjpe noe
for s selge det igjen med hyere verdi er
kapital. Penger er dermed bare kapital hvis de blir
brukt til kjpe noe hvis bruk medfrer en kning
i varens verdi, en kning som blir realisert ved salg
i form av profitt. Pengene blir bare brukt for
forkes (akkumuleres)

Kapitalister: de som eier produksjonsmidlene

som sin private eiendom og lever av profitt

Konstant og variabel kapital

Variabel kapital (investert i kilden til
verdi arbeidskraft)
Konstant kapital (produksjonsmidler
kan ikke produsere merverdi)
Forholdet dem imellom bestemmer
profittraten

Verdi
En vare er et produkt av menneskelig arbeid som legges ut
for salg p markedet
Varens nytte utgjr dens bruksverdi (use-value)
I tillegg er den ogs en ting som kan bli byttet mot en
annen ting og antar da en bytteverdi (exchange-value).
Bytteverdien er forholdet mellom hvor mange bruksverdier
av n type kan bli byttet for et antall bruksverdier av en
annen type
En vares verdi kan fres tilbake til den arbeidskraften som
gikk med til produsere den. Bare arbeidskraft kan skape
verdi
Merverdi: Den ekstra verdien arbeideren tilfrer varen som
overgr lnnen. Nr bytteverdien overgr verdien
realiseres merverdien og kapitalisten sitter igjen med en
profitt

Proletariatet
Proletarisering: det frarve folk
produksjonsmidlene og derved gjre dem
avhengige av lnnet arbeid
Arbeiderklassen blir ansett som
hovedaktrer for endring p grunn av
arbeidernes posisjon i hjertet av det
kapitalistiske system:
Deres erfaringer med utbytting frer til
incentiver til kollektiv organisering
Posisjonen og kapitalistenes avhengighet gir
arbeiderne mulighet til paralysere hele
systemet

The proletariat is that class in

society which lives entirely from the
sale of its labour power and does not
draw profit from any kind of capital;
whose weal and woe, whose life and
death, whose sole existence depends
on the demand for labour
Engels 1847

Imperialisme
Kapitalismen er avhengig av
geografisk ekspansjon p grunn av:
Overakkumulasjon (Harvey 1982/2003)
Underkonsum (Luxemburg 1913)

Imperialisme frer til introduksjon

av nye produkter, nye markeder og
nye arbeidere

Marxisme i
samfunnsgeografi
Radikal geografi midten av 1960-tallet (radikale
bevegelser). Antipode
David Harvey: Limits to Capital historiskgeografisk materialisme
Kapitalismen skaper bde sosiale og geografiske ulikheter
Kapitalismens geografi - spatial fix

Neil Smith: Utvikling i n region er p bekostning

av en annens
Lefebvre: The Production of Space
sammenhengen mellom samfunn og rom
Motstand og geografisk niv (bl.a. Cox, Herod,
Smith, Swyngedouw)

Rom som
produksjonsmiddel
Space as a whole enters into the modernized
mode of capitalist production: it is utilized to
produce surplus value. The gournd, the
underground, the air, and even light enter into
both the productive forces and their products.
The urban fabric, with its multiple networks of
communication and exchange, is part of the
means of production. The city and its various
installations (ports, tube trains, etc.) are part of
capital
Lefebvre sitert i Wills 2000:77

Kritikk
Pseudo-vitenskap (Popper) kan ikke
testes
Grand theory - totalforstelse
Determinisme - lovmessigheter
Reduksjonisme (konomisk reduksjonisme
alt kan forsts som et resultat av den
indre logikken i produksjonsprosessen)
Essensialisme felles kjerne
Caged actor mye fokus p hva
strukturene hindrer aktrene i gjre

Relevans i dag og svar p

tiltale
Reguleringsteori
Kritisk realisme
Det finnes fortsatt undertrykte, fattige,
arbeidere og ulikhet er kende
Globalisering forutsett og analysert i The
Communist Manifesto
Nedbygging av velferdsstat rendyrking
av kapitalismen
Stadig flere sektorer blir innlemmet i det
kapitalistiske systemet

kt relevans?
In the early 1970s it was hard to find the
direct relevance of Volume 1 of Capital to
the political issues that dominated the day
[] It described capitalism in its raw,
unmodified, and most barbaric nineteenthcentury state. The situation today is
radically different. The text teems with
ideas as to how to explain our current state
Harvey 2000:6-7