403

ad-

anslag

Tilleggsliste
Bokml nynorsk
Lista inneheld eit utval av bokmlsord som i regelen ikkje blir brukte i nynorsk, eller
har ei anna form, med opplysning om tilsvarande nynorske ord og former. Lista m
haldast saman med orda i sjlve nynorsklista. Sj elles rettleiinga om ordtilfang og
ordvalet i nynorsk og om bruken av lista her p side 24.
ad- og at- t- (t.d. tvare, tferd,
tskild)
-ad (frem-, inn- osv.) -etter, -over
(t.d. frametter, framover)
adgang tilgjenge; hve (til)
adlyde lystre, lyde
advare tvare
advarsel tvaring
aften kveld; aftan (jul-)
aktelse vrdnad, age
aktpgivende ppasseleg,
merksam, omtenksam
aktsom aktsam, varsam
aktsomhet aktsemd, varsemd; vise
a. vere aktsam
albue olboge
allehnde (subst.) allehande
allehnde (adj.) allslags
allerede alt, allereie
allesteds allstad, alle stader
allikevel likevel
allmennheten allmenta, lmenta
alminnelighet, i a. til vanleg, i
regelen; i sin a. i det store og
heile; el. alminnelegheit
anbringe setje, leggje, plassere
anbud tilbod, anbod
anbyder tilbydar, tilbodsgivar
andel del, lut, part
andelslag partslag
andragende sknad, oppmoding,
krav
anelse aning, tokke
anerkjenne godkjenne, rose,
pskjne el. ~
anerkjennelse ros, lovord;
godkjenning el. anerkjenning
anfre fre, leie; fre fram,
nemne; bokfre, notere
anfrer frar, leiar

anfrsel leiing, kommando;

merknad, notat
anfrselstegn hermeteikn,
gsauge, sitatteikn
angel ongul, fiskekrok
angi oppgi el. gi opp, nemne;
(snik)melde; el. ~
angivelig etter det som er opplyst,
sagt
angjeldende den som det (saka)
gjeld, vedkomande
ang gjelde, kome (ein) ved el. ~
angende om, med omsyn til
anhang tillegg, vedheng, tilfying
anholde setje fast, arrestere
ankel okle
anklage klage, skulde
anklage klage, skulding
anklagede den tiltalte
ankomme kome, kome fram (toget
kjem)
ankomst framkomst ved
ankomsten nr (d) han kjem
(kom)
anledning hve, grunn; i a. av i
hve, p grunn av; el. ~
anlegge byggje, grunnleggje
anliggende sak
anlp, to anlp av rutebt i uka
rutebten gr innom, stoppar to
gonger i veka; el. ~
anlpe g innom, stoppe, stogge
anmelde melde
anmeldelse melding
anmelder meldar, bokmeldar
anmerke merkje, gjere merknad
om, opplyse
anmerkning merknad
anmode be, oppmode
anmodning bn, oppmoding

annamme ta imot; a. tmmer ~

annen (som rekkjetal) andre
(andre hgda, andre klasse); i
sms. stundom annan (-dag,
-stad)
annenhnds andrehands
annensteds, annetsteds annanstad
annerledes annleis
anrette stelle til, gjere, valde
anrikning oppriking
anrop tilrop, pkalling, oppkall
anrope rope til el. p, pkalle el.
kalle p, kalle opp
ansatt tilsett
anse rekne for, sj p som
ansett (mann) akta, vrd, gjv
anseelse vrdnad; uten persons a.
utan omsyn til personen, utan
skil(nad)
anselig vrdeleg; heller stor,
monaleg
ansette tilsetje; rekne til,
verdsetje, setje til
ansettelse tilsetjing; verdsetjing
anskaffe skaffe (seg), kjpe (seg),
r seg
anskaffelse nyskaffing, innkjp el.
anskaffing
anskuelig skodeleg, klar, tydeleg
anskueliggjre gjere klart el.
tydeleg
anskuelse meining, syn,
oppfatning
anskuelsesundervisning
skodingsundervisning;
bruksundervisning;
kunnskapspraktisering
anslag (lst a.) overslag, laus
vurdering el. ~

anslagsvis
anslagsvis rundt rekna, rekna til
el. ~
ansl (a. tonen) velje, gi; ansl til
rekne til, vurdere til; el. ~
anspenne spenne (s. kreftene);
lytte anspent lyde, lytte spent
anstendighet smd el.
anstendigheit
anstrenge (seg) streve hardt, gjere
sitt beste, ryne (seg) el.
anstrengje (seg)
anstrengelse strev, slit, mde
anstrengende tryttande, slitsam
el. anstrengjande; vre a. leite
p
anstt, ta a. av bli stytt av; vekke
a. vekkje forarging, forarge,
verke stytande; el. anstyt
ansvarsbevisst ansvarsmedviten
el. ~
anta godta, godkjenne; ta opp;
meine, tru el. ~
antakelig truleg, venteleg,
rimelegvis el. antakeleg
antakelse meining, tru
antall tal (talet p elevar i
klassen); mengd
antegne skrive opp, gjere
merknad om
antenne tenne, setje fyr p
antrukken, antrukket, pent a. pent
kledd
antyde nemne, ymte om el. ~
antydning ymt, veikt vink;
byrjing; el. ~ (-a)
anvende bruke, nytte el. ~
anvendelig nyttig, brukande,
tenleg el. anvendeleg
anvendt anvend, a. forskning
anvend forsking, bruksforsking
anvise, a. belpet tilvise summen;
vise
anvisning tilvising; rettleiing
arilds (tid) aralds (tid)
arne re, gruve
arrig arg, sinna, hissig
aske oske; Askeladden
Oskeladden
at- og ad- tatferd tferd, framferd
atkomst tkomst, tilkomst, veg
fram til (vegen dit (hit) er tung,
lett, vanskeleg)

404
atskille skilje (t)
atspredelse tidtryte,
underhaldning
atstadig roleg, sindig, st
attr (subst.) tr, lengt, hug
attr (v.) tr etter
avbikt, gjre a. be om orsaking,
tilgiving
avbrudd avbrot
avbryte bryte av, avbryte
avbrytelse avbrot, avbryting
avfatte forfatte, skrive
avgjrelse avgjerd
avg a. ved dden dy, g bort
avhengighet binding, tilknyting,
hang
avhold avhald, frhald
avholde halde (h. mte); a. seg fra
halde seg fr
avholdt avhalden, omtykt, (godt)
likt
avlevere levere (fr seg)
avsindig vitlaus, galen
avskjedige gi avskil, seie opp
avskrekke skremme (s. bort, s.
fr), verke (av)skremmande
avspeile spegle av, avspegle
avsperre sperre av (bygda er
avsperra, avstengd)
avstedkomme valde, vere rsak til
avstemning rysting, avstemming
avta minke, ta av; vinden avtar
vinden spaknar
avveie (av)vege, tilmte
avvenne venje av (med)
avvike vike av (fr)
avvikelse avvik
bagatellmessig uviktig, uvesentleg
el. ~
barmhjertig medynksam,
miskunnsam, hjelpsam
barmhjertighet medynk, miskunn
bearbeide arbeide (vidare) med
el. p; gjennomarbeide; arbeide
(jorda); pverke
bebodd, ya er ikke b. det bur
ingen p ya
beboer bebuar; husets b. den som
bur i huset
beboelig til bu i
bebreide laste, klandre el. ~
bebreidelse lastord, klander el.
bebreiding

begavet
bebude varsle (om)
bebygge byggje (p)
bebyggelse busetnad; tettb.
tettgrend
bebyrde bry, plage, lesse p
bedekke dekkje (til); pare (seg)
med, bedekkje
bedekning dekning; bedekning,
paring
bedervet (ut)skjemd el. bederva
bedrift dd; bragd; verksemd,
bedrift
bedrve gjere (ein) sorg, vondt,
lei seg
bedrvet sorgfull, sturen el.
bedrva
bedrvelig srgjeleg, trist,
ynkeleg el. bedrveleg
bedrvelse sorg, harm, sut
bedugget pussa, p han
bedyre sl fast, seie for visst el. ~
bedmmelse (om)dmming,
vurdering, dom
bedvelse bedving
bedre dre
bedrende drande, yndig
befare synfare
befaring synfaring
befatning, ha b. med, befatte (seg
med) ha noko med, gi seg av
med
beferdet, b. vei veg med (stor)
ferdsle, ferdsleveg
befeste grunnfeste; forsterke
befestning festningsverk
befinne (seg) vere, opphalde (seg)
befippelse forfjamsing, forvirring
beflitte (seg p) leggje vinn p,
gjere seg umak for el. med
befolke folke, busetje, bu i
(tettfolka omrde)
befolkning folk, innbyggjarar,
folkesetnad el. ~; byens b.
byfolket, folket i byen, jf. g
fiskarfolket, jordbruksfolket
befordre skysse, fre
befordring frsle, fring,
transport
befri gjere fri, frie
befrielse frigjering
begavelse givnad, evner el. ~
begavet gverik, evnerik

begi
begi halde opp med, slutte; begi
seg gi seg, leggje (i veg)
begivenhet (stor)hending
begjr tr, attr el. ~
begjre tr etter; attr; be om,
krevje
begjring oppmoding, bn, krav
begjrlig grdig (etter), grisk,
hken
begrave gravleggje; grave ned
begravelse gravferd, jordferd
begredelig grteleg; trist
begrense avgrense
begrensning avgrensing
begrep omgrep, tanke; etter mine
b. etter mitt skjn
begripelse skjn, forsting, vit;
over all b. over all forstand
begrunne grunngi, motivere
begrunnelse grunngiving
begunstige vise gunst, hjelpe,
favorisere; fremje
begunstigelse (ekstra) gunst,
hjelp, favorisering
begynnelse byrjing, opptak,
begynning; i begynnelsen i
frstninga, i opphavet
beg gjere (seg skuldig i)
behendig hendig, smidig, hag;
slu, smart
behjelpelig, vre b. med hjelpe
(til) med; el. behjelpeleg
behold behald; i (god) b. trygg og
uskadd; ha sine ord i b. ha
dekning for; ha i b. ha igjen, til
overs
beholde behalde; ha, f ha (du
kan ha boka)
beholdning behaldning; forrd,
lager (varelager), (kassa)sum
behve trenge (til), ha bruk for el.
~
beile bele, fri til
bekjempe kjempe mot, halde nede
bekjenne vedkjenne seg (si tru),
tilst, vedg
bekjennelse vedkjenning (tru-);
tilsting
bekjent (adj.) kjent; som b. som
alle veit
bekjent (subst.) kjenning
bekjentgjre kunngjere
bekjentskap kjennskap; kjenning

405
beklage seie seg el. vere lei for;
klage over el. ~
beklagelig lei, srgjeleg el.
beklageleg
bekle kle, dekkje; b. et embete ha
eit embete
bekledning kledning, klede
bekomme f (tak i); vel b. vel
unnt; til pass
bekostning kostnad
bekranse kranse, leggje krans p
bekrefte stadfeste, sanne el. ~
bekreftelse stadfesting
bekvem tenleg, lagleg, lettvint,
makeleg
bekvemme (seg til) f seg til
bekvemmelighetsflagg
fordelsflagg, framandflagg,
srrettsflagg
bekymre (seg for) ottast for, syte
for, bry seg om el. ~
bekymring otte, sut el. ~
belage (seg) (fre)bu seg (p) el.
~
beleilig lagleg, hveleg
beleire omlgre, kringsetje
belemre bry, plage, tyngje
belest som har lese mykje, lrd
beleven finsleg, hfleg og sikker
(i si framferd)
beliggende, vre b. liggje (byen
ligg ved fjorden)
beliggenhet plassering, lgje;
huset har en vakker b. huset ligg
vakkert (til); underske husets
b. finne ut kor(leis) huset ligg
belyse lyse p, kaste lys over,
klargjere el. ~
belysning lys; opplysning;
lysstraum el. ~
belre lre, dosere, ta i skule
belnne lne, pskjne
belnning ln, pskjning
belpe (seg til) utgjere, bli
bemektige (seg) eigne til seg, f
tak i
bemerke merke; seie, uttale, gjere
(den) merknad
bemerkning merknad, ytring
bemyndige gi fullmakt
bemyndigelse fullmakt
benekte nekte (for)
benevne nemne, kalle
benevning nemning

bese
benklr bukse
benytte bruke, nytte
bende nde (v.), gi nde el. ~
bendning nde(giving)
beordre gi ordre (til el. om),
kommandere; frabeordre
frordre
beplante plante til, tilplante
beplantning planting; plantning
(tilplanta stykke)
beramme fastsetje tid for, tillyse
berammelse tidsetjing, tillysing
berede frebu, bu seg p
beredskap (forsvars-) vernebuing
el. ~; i hyeste b. fullt
vernebudd, i alarmtilstand
beredt ferdig (til), budd (Ver
budd!)
beredvillig villig
beregne rekne ut, rekne med,
berekne; beregnet p tenkt til,
mynta p
beregning utrekning; vurdering,
berekning
bereist som har reist mykje,
vidfaren
beretning melding, utgreiing,
forteljing, skildring
berette melde, fortelje
berettige gi rett til; berettiget krav
rettkome krav
berettigelse rett; uten b.
grunnlaus
berike (seg) gjere seg rik (p)
beriktige rette (p)
bero, la saken b. la saka kvile,
liggje; b. p kvile p, kome av,
det heile kjem av ei mistyding
berolige roe, tryste
beruse ruse, gjere drukken
beruset rusa, drukken
bermme rose, lovprise
bermmelig namnkunnig
bermmelse gjetord, lovord
bermt namngjeten, framstande
el. ~
berre rre ved; kome inn p;
tangere
berve rve, ta fr (ein noko)
besatt forgjord, besett; oppteken;
stillingene er b. det er tilsett folk
i stillingane
bese sj p; b. seg sj seg om

besegle
besegle forsegle; avgjere
beseire sigre over, vinne over
besetning pynt; mannskap,
troppar; buskap; el. ~
besette hrsetje (eit land); ta
(frsteplassen)
besettelse hrsetjing,
okkupasjon; forgjering
besiktige synfare, syne;
kontrollere
besiktigelse ettersyn, synfaring
besindig sindig, roleg, omtenkt
besindighet omtanke, ro
besinne (seg) sanse seg, roe seg,
tenkje seg om, kome p andre
(betre) tankar
besitte eige, r over, sitje inne
med
besittelse eige, rdvald, rdvelde;
i min b. i mi eige, som eg rr
over, som eg har; i flt. ogs
koloniar
beskadige skade, gjere skade p
beskaffen, vre slik b. ha den
natur, vere sleis laga, skikka
beskatning skattlegging; utnytting
(for sterk u. av torskemengda)
beskatte skattleggje; utnytte
beskikke ordne (sitt hus); tilsetje
beskjeden smlten, kravlaus,
blygsam el. ~
beskjeftige sysselsetje
beskjeftigelse arbeid, yrke,
sysselsetjing
beskjre skjere, skjere ned p
beskrive skildre; teikne, danne;
forklare; el. ~
beskrivelse skildring, beskriving,
framstilling, forklaring
beskylde skulde, klage (for)
beskyldning skulding
beskytte verne, dekkje el. ~
beskyttelse vern, dekning el. ~
beslaglegge kverrsetje, konfiskere
el. beslagleggje
beslektet skyld, i slekt
beslutning vedtak, avgjerd
beslutte vedta, avgjere; b. seg til
r seg til
besluttsom rdsnar, resolutt
besnre forlokke, dre
besparelse innsparing
bestanddel (enkelt)del, delemne

406
bestandig alltid, sttt, stadig,
varig el. ~
bestemmelse avgjerd, vedtak,
bestemming; lovb. lovfresegn
bestige stige opp p, klatre, klive
opp p
bestikke mute, kjpe el. ~
bestikkelse mute, muting,
smurning el. bestikking
bestille tinge (t. varer, plass) el.
~; gjere, utfre
bestilling tinging el. ~
bestillingsmann tenestemann
bestjele stele fr
bestrebe (seg p) streve (etter el.
for), leggje vinn p
bestride nekte; b. utgiftene betale,
greie u.
bestyre styre, st i brodden (for)
bestyrer styrar
bestvning (av plante) mjling,
stving el. bestving
besvare svare p
besvarelse (av oppgaven) svar
(p oppgva)
besvime uvite, svime av
besvimelse uviting, uvit, svime
besvr strev, bry
besvrlig slitsam, strevsam,
vanskeleg
besynderlig merkeleg, rar,
underleg el. besynderleg
besrge ordne, greie (med)
bet beit
beta hugta
betagende gripande, fengslande,
hugtakande
betakke (seg for) avsl med takk,
be seg fri for el. ~
betalbar som kan betalast
(summen kan betalast i dollar)
betatt fengsla, gripen
betegne vere uttrykk for; vise,
tyde (tyde el. vere eit avgjort
framsteg); b. som lgn stemple
som lgn
betegnelse nemning, namn
betenke tenkje (nye) over; b. seg
tvike, eve seg, tenkje seg om
betenkelig tvilsam, lite rdeleg
betenkelighet, ha b-er ha
innvendingar, eve seg

bevegelig
betenkning ettertanke, tviking,
eving; (skriftleg) utgreiing,
frsegn
betenkningstid omtenkingstid,
omrdingstid, omrmingstid
betinge (seg) avtale, sikre seg,
halde seg unna; gi grunnlag
for, krevje
betingelse vilkr, fresetnad
betinget dom vilkrsdom
betjene passe, stelle (maskinen);
b. et legedistrikt styre; b. seg av
nytte, bruke, gjere bruk av; el.
betene
betle tigge
betleri tigging
betone leggje trykk el. vekt p el.
~; -betont -prega (kjensleprega)
betrakte sj p, halde for, rekne
for el. ~
betraktelig monaleg, ein god del
el betrakteleg
betraktning vurdering; synsmte;
ta i b. rekne med, ta omsyn til;
el. ~
betrekk trekk, overtrekk
betro overlate (til); b. seg til tru
seg til
betrodd mann tiltrudd, som ein
har tillit til
betrodd stilling ansvarsfull
stilling
betroelse, komme med en b. seie,
fortelje i truml
betryggelse trygd, sikring; det er
en b. vite det er (kjennest)
trygt vite
betuttet forfjamsa, handfallen el.
betutta
bety tyde, ha seie, vere av
verd(i), innebere el. ~
betydelig monaleg, ikkje liten el.
betydeleg; b. statsmann
dugande, stor statsmann
betydning tyding; verdi; el. ~ (-a);
stor b. mykje seie, av stor
verdi, svrt viktig
betydningsfull viktig, som har
mykje seie el. ~
bevege rre, setje i rrsle el. ~
beveget rrt, klkt el. bevega; b.
til f til, overtelje til
bevegelig rrleg (alle rrlege
delar) el. bevegeleg

bevegelse
bevegelse rrsle (mlrrsla,
ungdomsrrsla); det vere rrt,
klkt, klkking; el. ~
beveggrunn motiv, grunn
bevendt, vre drlig b. vere smtt
stell, st drleg til, vere lite av;
el. ~
beverte traktere el. ~
bevertning traktering;
serveringsstad
bevilge lyve
bevilgning lyving (penge-)
bevilling lyve (skjenkje-) el. ~
bevirke f i stand, fre til, gjere
bevisst medviten el. ~
bevissthet medvit
bevisstls medvitslaus, uvita, i
uvit el. bevisstlaus
bevitne vitne (om)
bevitnelse vitning, vitneml; til b.
til vitne
bevokte vakte (p), halde vakt
over
bevoktning vakt, vakthald
bevre bivre, dirre
bevpne vpne
bere heidre, re, gjere re p
bidra yte (til), hjelpe (til),
medverke (til), skyte (til), vere
med (p) el. bidra(ge)
bidrag tilskot, hjelp el. ~
bifall fagning, samtykke
bifalle samtykkje, seie seg samd i
bilag vedlegg
bilegge semje, jamne (ut), forlike
billedhogger bilethoggar
billedkunst biletkunst
billedlig biletleg
billige godkjenne
billighetserstatning
velferdsvederlag, velferdsyting,
velgjerdsyting
billighetshensyn rimeleg(e)
omsyn
bisetning undersetning,
leddsetning
bistand hjelp, stnad el. ~
bitterhet beiskleik, agg, trege el.
bitterheit
bivne vere til stades (ved)
bjelle bjlle
blikk(enslager) blekk(slagar)
blikkstille blikstille
blott berre

407
bluferdig blyg
bluferdighet blygsel, blygsle
blussel blygsle, blygsel
blyghet blygskap, blygsel
blr, kaste b. i ynene p fre bak
lyset, blffe
bo bu (konkurs-, arve-)
bo bu (bu i byen, bu heime)
-boer -buar (leige-)
bohave innbu
bokholderi bokfring
bold djerv, tapper
bolig bustad; hus
bopel bustad
borettslag burettslag, bustadlag
bosatt busett
bosetning busetjing, busetnad
brekke bryte el. ~
brekning bryting; oppkast,
brekking
brist brest; lyte, feil
briste breste, rivne, sprekke
brudd brot
brudden (b. brk) broten
bruksanvisning bruksrettleiing
bryderi bry el. ~
brde synd, (synde)skuld
bud bod
budbrer bodberar
budskap bodskap
budstikke bodstikke
bue boge
bugne bogne (av overflod)
byfogd byfut
byrdefull tung, vanskeleg el. ~
bytte (v.) byte, skifte
bre bere
brer berar
bnnfalle trygle, be
inntrengjande, naudbe el.
bn(n)falle
byle byel
byning bying, bygning
deilig vedunderleg, herleg, fin
deltakelse deltaking; medkjensle
derp deretter
derved p den(ne) mten, med
det, dermed
desslike liknande
desto di, dess el. ~; ikke d. mindre
trass i det, likevel
die, gi el. f d. gi el. f bryst
die suge, f el. gi bryst

enfoldighet
dikterisk diktarleg, diktar(diktartalent)
diktning dikting
dog likevel
drabelig veldig, svr, gasta
dreining dreiing; sving, byg
drftelse drfting
dry dryg
drye dryge
dulme dyve, lindre
dumhet toskeskap, dumskap,
dumheit
dvask dorsk, slapp el. ~
dvele stanse (ved), stogge (ved)
el. ~
dybde dypt, djupn
dyktighet dugleik el. dyktigheit
dynn dy, gjrme, sle
dyp (adj. og s.) djup
dypfryse djupfryse
dypsindig djuptenkt, djupsindig
dyrebeskyttelse dyrevern
ddelighet ddstal, dying el.
ddelegheit
ddelighetsprosent
dyingsprosent, ddsprosent el.
ddelegheitsprosent
ddning dauding
dlgsml dulsml
dye tole, lide
ebbe fjre (s. og v.); e. ut bli
borte, ta slutt el. ~
edderkopp kongro, vevkjerring,
kingel el. ~
ederdun rdun
egen eigen; srskild
egennavn srnamn
egensindig einvis, strid,
sjlvrdig
egenvekt srvekt, tettleik
egn strk, bygd
eiendel eignelut, eigedel
eiendommelig srmerkt, rar,
underleg
elendighet elende
ellevill styrlaus, vill
elskov elskhug
endelikt endelykt, dd
endelse ending
endog til og med; jamvel,
end(til)
enevoldshersker einvaldsherskar
enfoldig einfaldig
enfoldighet einfelde

engstelig
engstelig ottefull, redd el.
engsteleg
engstelse otte, angst
engstes ottast, vere redd
enhet einskap; eining
enhetlig einsarta; einskapa;
einskapleg
enhver kvar (og) ein; alle
enighet semje, forlik el. einigheit;
komme til e. bli samde (om)
enkelhet einfelde; (einskild)del,
detalj; el. enkelheit
enskjnt end om, jamvel om
ensom einsam
ensomhet einsemd
ensteds el. etsteds ein (eller
annan) stad
enstemmig samrystes
erindre hugse, minnast
erindring minne
erkjennelse kunnskap, erkjenning,
sannkjenning; vedging
erverv leveveg,
nring(sverksemd), yrke el. ~
erverve skaffe seg, f el. ~
ervervelse (ny)vinning, tileigning,
noko ein har skaffa seg,
nyskaffing
ervervsdyktig arbeidsfr, yrkesfr
el. ~
ervervsln kjpsln el. ~
etsteds el. ensteds ein (eller
annan) stad
etterskudd etterskot
evighet ve, velengd
evinnelig evig, veleg, ustanseleg
el. evinneleg
fagmessig fagleg, fagvoren el. ~
falskhet falskleik, fals, svik
falskneri forfalsking el. ~
fasthet fastleik
fastholde halde fast (p)
fattet roleg, budd (p) el. fatta
fedme feitleik, overvekt
feighet feigskap, reddhug
feilaktig rang, feil, ukorrekt el. ~
feiltakelse mistak
ferdighet dugleik, ving, tame,
(oppvd) evne el. ferdigheit
festligheter fest(ar), festing
finflelse finkjensle
finhet finleik

408
fintflende finkjensleg,
fintflande
fjr fjr
flintskallet fleinskalla
fogderi futedmme
fogd fut
-foldig -faldig (ein-, tvi-)
foran fre, framfor
foranderlig skiftande,
(om)skifteleg
foranledige gi grunn til, gi styten
til, valde
foranledning tilfre, opphav,
grunn
foranstalte stelle til, f i stand
foranstaltning tiltak
forargelse forarging
forbannelse forbanning
forbause (for)undre el. ~
forbauselse (for)undring,
forbausing
forbehold atterhald
forbeholden reservert,
atterhaldsam
forberede frebu
forbilde frebilete
forbindelse samanheng,
samband; sambinding
forbindtlig venleg, imtekomande
forbindtlighet, uten f. utan
binde el. forplikte seg
forbitrelse forbitring, harme
forbrytelse brotsverk, brot
forbud forbod
fordekt duld, lyndomsfull el. ~
fordektig mistenkjeleg, skummel
el. ~
fordragelighet tolsemd el.
fordragelegheit
fordyelse (mat)melting,
fordying el. ~; drlig f. drleg
mage
fore- fre- (-gripe, -bels, -sett; sj
orda nedanfor)
forebygge frebyggje, hindre,
avverje
foregripe fregripe (f.
hendingsgangen)
foreg g fre (for) seg, hende,
freg; g fre (med eit godt
eksempel)
foregende frre, tidlegare
forehavende frehav(ande), tiltak

forhenvrende
forekomme hende, finnast el.
frekom(m)e; synast, tykkjast, ta
seg (slik) ut
forekommende elskverdig,
hjelpsam
forekomst frekomst
forelegg frelegg
forelegge leggje fram for
foreligge liggje fre
forelpig frebels; for det frste,
til s lenge el. ~
forene sameine el. foreine
forening foreining, lag
foresatt fresett
foresl gjere framlegg (om), r
til, fresl el. ~
foresprre sprje
foresprsel frespurnad,
sprsml
forestille presentere; frestelle;
syne, vise; f. seg tenkje seg
forestilling framsyning (teater-);
tanke, frestelling
forest st fre, styre; vere i
kjmda, i vente
foresveve svive for (ein)
foreta gjere, setje i verk el. freta
foretagende, foretak tiltak, fretak
foreteelse ovring, fenomen,
hending
foretrede audiens, mottaking
foretrekke like betre (enn), heller
vilje, fretrekkje
forevise vise fram, syne fram
forfatning tilstand, riksskipnad,
grunnlov el. ~
forfeilet mislykka el. forfeila
forfengelighet ffengd el.
forfengelegheit
forferdelse redsle; samanbrot,
undergang
forfyning rdgjerd, tiltak,
rdvelde
forgjeldet gjeld- el. skuldbunden
el. forgjelda
forgjengelighet forgjengelegdom
forgjeves ffengt, nyttelaust el. ~
forglemmegei forglymmegei,
minneblom
forgodtbefinnende godtykke
forgrunn framgrunn
forhenvrende (som) har vore
(lektor h.v.), tidlegare

forherlige
forherlige herleggjere, lovprise,
skryte opp i skyene
forholde (seg) stelle (seg); hve;
ha seg, henge saman
forholdsmessig som svarar til,
hveleg el. ~
forholdsregel rdgjerd (ta r.),
tiltak (gjere t.) el. ~
forhye hgje, auke, setje opp
forhyning hgd, haug, rygg, kul,
plattform, pall el. forhgning
forhnd frehand
forhpentlig(vis) vonleg el.
forhpentleg(vis)
forhpning von, hp el. ~
forjette love (Det lova landet)
forjettende lovnadsrik
forjettelse lovnad
forkjlelse forkjling, krimsykje
forkullet forkola
forkynnelse forkynning
forlangende krav
forlatelse forlating, tilgiving
forlede lokke, narre (til)
forleden, f. dag for nokre dagar
sidan, nyleg, her om dagen
forlegen opprdd, blyg, brydd
el. ~
forlegenhet knipe, vanske;
blygskap el forlegenheit
forlengelse (for)lenging
forlengs framlengs
forloren fortapt, forkom(m)en,
uekte, falsk el. ~
forlovelse forloving, truloving
forlyde seiast, lydast, g ord,
rykte om
forlydende rykte; etter sikkert f.
det blir sagt for visst, ordet gr
for visst at
forlp gang, tilgang; etter et rs f.
etter at eit r var gtt
forlpe g; f. seg forrenne seg
formentlig venteleg
forminske minske, minke p
formode tru, tenkje, vente
formodentlig truleg, venteleg
formodning tru, von; mot f. mot
det ein skulle vente seg, uventa
formuende velhalden, velstande
fornemme oppfatte, merke; ryne
fornemmelse kjensle, inntrykk
fornden naudsynt, ndvendig

409
forndenhet torv, tarvende, det
ein treng
fornyd (for)ngd, glad
fornye glede, moroe
fornyelse glede, moro el. ~; god
f. ha det morosamt!, ha det
hyggeleg! el. ~
forpleining pass, stell; kost,
kosthald; el. forpleiing
forpliktelse plikt, skyldnad el.
forplikting
forrest fremst, lengst framme
forrige frre (f. veka)
forsakelse forsaking
forsamle (seg) samle (seg), kome
saman
forseelse misferd
forsendelse sending
forsete framsete
forsikre seie for visst el. ~; trygde
(t. mot brann) el. ~
forsikring lovnad el. ~; trygding
el. ~
forsikringsselskap trygdelag el. ~
forsiktighet varsemd el.
forsiktigheit
forsinkelse (for)seinking
forskjell skilnad el. ~
forskrekke skremme, stkkje el. ~
forskrekkelig fl, skremmeleg,
forferdeleg el. forskrekkeleg
forskrekkelse stkk, skrekk
forslagen lur, ful
forsluken grdig
forsmedelig skammeleg (eit s.
nederlag) el. forsmedeleg
forsmekte vansmekte
forsnakkelse forsnakking
forsoffen fordrukken
forsommer fresommar
forspill forspel
forstavelse forstaving, frestaving
forstemthet misstemning
forstille seg skape seg, hykle el. ~
forstumme tagne, bli still el. ~
forstelse forsting
forstelsesfull skjnsam
forske freiste, prve el. forskje
forsrgelse forsyting, forsrging
fortapelse fortaping
fortegnelse liste, register
fortersket sliten, forgnla
fortgang, f f. i skunde p, setje
fart i el. f f. i

forvandle
fortie teie med, dlje
fortjenstfull rosverdig
fortlpende andfares,
samanhangande el. fortlpande
fortredelig lei, ergerleg
fortreffelig framifr, svrt god el.
fortreffeleg
fortrekke kome seg bort
fortrinn fremon el. ~; ha, gi
fortrinnet g, setje framom
fortrinnlig framifr, ypparleg
fortrinnsrett frerett el. ~
fortrinnsvis (i) srleg (grad),
helst el. ~
fortrolig fortruleg, tillitsfull; vre
f. med kjenne godt til, vere vel
inne i
fortrste (seg) tryste seg til, vge
seg til
fortsette halde fram, g vidare el.
fortsetje
fortsettelse framhald el. fortsetjing
fortsettelsesfortelling
framhaldsforteljing
fortvilelse fortviling
forulempe plage, vere lei mot
el. ~
forulykke kome bort, omkome
el. ~
forunne unne el. ~
forurense (for)ureine, sulke, sle
til, forsple
forurensning (for)ureining,
tilsling, tilsulking, forspling
forurette krenkje, gjere urett mot
el. ~
forurolige gjere uroleg, plage
forut fre(t); forut (mots.
atterut), framme
forutinntatt (mot, for) vere uvillig
el. velvillig p frehand
forutse vente, sj i frevegen,
fresj
forutseende framsynt, omtenksam
forutsetning fresetnad, vilkr
forutsette g ut fr, ha til
fresetnad, byggje p, fresetje
forutsi sp, slutte el. rekne seg til
p frehand, freseie
forutsigbar freseieleg
forvandle omlage, omskape el. ~

forvente
forvente vente
forventning venting, spenning el.
forvent(n)ing; over f. meir
(betre) enn venta (enn vona)
forvise vise bort, deportere el. ~
forvisse (seg) gjere (seg) viss
(om), overtyde seg (om) el. ~
forvissning visse, forvissing
forvorpen forderva, frekk
forynge yngje opp att, foryngje
foryngelse oppattynging,
forynging
forre gi (i gve) el. ~; f
forrende f som gve
forke auke
forkelse auke
forve gjere
for vrig elles
forrsake valde, vere rsak til
el. ~
frabe (seg) be seg fri for
fradragsberettiget (f. utgift) som
kan dragast fr
framfre fre fram, syne
framg g fram
frarde r ifr
frasagn frsegn, gjetord
fratre dra seg tilbake, slutte
fredsommelig fredsam, godmodig
fregne frekne
fregnet freknete
frekkhet skamlyse el. frekkheit
frem- sj g under framfremdeles framleis, enno
fremmed framand, fremmend
fremragende framifr
fremskritt framsteg, framskritt
fremstille framstille, fre fram,
lage, produsere
frihet fridom
friste freiste, prve
fristelse freisting
fritte (ut) frette, frege, sprje ut
frokost frukost
fruktbarhet frvleik, grderikdom
el. fruktbarheit
fruktesls nyttelaus
fryktinngytende flsleg
frsen frosen; redd, skjelven
frde frode
fuktighet rme, fukt, vte
fullbefaren fullfr, fullfaren (vere
full kar)

410
fullkommenhet fullkomenskap,
fullnad
fure (subst.) fr (plog-)
fure (v.) fre
fle kjenne; merke; ta p el. ~
flelig kjenneleg, fleleg
flelse kjensle (-laus, -sak),
kjenning, fling el. ~
fler flar (ha ein f. ute)
fling kjenning (f k. av) el.~
flsom (kjensle)var; nepen, fin,
flsam
fr sau
fret sauete, fjollete, tpeleg
gal galen; rang
gange gonge, multiplisere
gave gve
gavmild gjevmild, raust
gavmildhet gjevmilde, raustleik
geberde fakte el. ~
gebet omrde el. ~
gebrekkelig skrpeleg, falleferdig
el. gebrekkeleg
geil brunstig
geleide flgje, leie, fre
gemen vanleg, simpel; tarveleg
gespenst skrmt, spkjelse
gisp hikst el. ~
gispe hikste, ta etter anden el. ~
gjemme gyme
gjemsel gymsle(spel), gymeleik
gjenfortelling attforteljing
gjengi gi att
gjengivelse attgiving
gjengjeldelse straff, hemn
gjenkalle kalle fram att (i minnet)
gjenlse atterlyse
gjenmle motmle (ta til m.)
el. ~
gjenskinn atterskin, gjenskin
gjenspeile atterspegle
gjentakelse oppatt-tak el. gjentak
gjenvei beinveg, snarveg
gjenvordighet vanske, trbbel
gjerrighet gjerrigskap
gjestfrihet gjestmilde,
gjestfridom, gjestevenskap
gjetning gissing el. gjetting
glipp glepp, mistak
glippe gleppe
gnist gneiste
godhet godleik, godhug,
hjartevarme el. godheit
gold steril, skrinn, trr el. ~

hendelse
gre (hret) greie, kjemme
gresse beite
gresselig fl, forferdeleg
grusom hjartelaus, flsleg, r,
fl
grusomhet hardferd, fl
framferd; hjartelyse
grnn grn
grdighet hkne, grdigskap,
grdigheit
grtkvalt grtkjvd
gudfryktighet gudsfrykt
gudsdyrkelse gudsdyrking
gyldighet gildskap, gyldigheit; ha
g. gjelde, vere gyldig
halsstarrig stivnakka el. ~
hartkorn, sl i h. setje likt med, ta
under eitt, skjere over in kam
hastighet snggleik, fart el.
hastigheit
havn hamn
hedendom heidenskap
hedensk heiden(sk)
heder heider
hedre heidre
hederlig heiderleg
hedning heidning
heftelse hefte
heftig hard, br, hissig, brsint
el. ~
heftighet ofse, brsinne, brlynde
el. heftigheit
helbred helse
helbrede lkje, gjere frisk
helbredelse lking, lkjedom;
(av) helbredshensyn (av)
helseomsyn
helhet heilskap
helhetlig heilskapleg
hellig heilag
helligbrde heilagbrot
helligdom heilagdom
helning hall(ing)
hemmelighet lyndom el.
hemmelegheit
hemmeligholde lyne, dlje,
halde lynt
hemsko bremse el. ~
hen bort, av (kvar skal du av)
el. ~
henblikk, med h. p med tanke
p, ut fr
hendelse hending

henhold
henhold, i h. til etter; i samhve
med
henholde (seg til) halde seg til,
st seg til
henholdsvis i same flgd,
hvesvis, respektive
henimot bortimot
henlegge leggje bort
henrette avrette
henrettelse avretting
henrykt storglad, oppgldd
henseende, i s h. i s mte, p
dette punkt; i alle h. p alle
mtar, p alle vis
hensikt freml, tanke, meining
el. ~; ha til h. streve etter,
arbeide for; med hensikt med
vilje
hensiktsmessig fremlstenleg,
nyttig el. ~
henstand utsetjing, frist; p h. p
kreditt, p borg
henstille (til) oppmode, be
henstilling oppmoding, bn
hensyn omsyn
hensynsfull omsynsfull, taktfull
hensynsls omsynslaus, hard,
brutal
hentyde (til) ymte om, sikte til
hentydning ymt, hint
henvende (seg) vende (seg)
henvendelse (ofte) brev, skriv;
telefonisk h. telefon(oppringing); h. (skjer) til ein
skal vende seg til el. vend Dykk
til
henvise (til) vise (til)
herkomst tt, opphav
herlighet herlegdom
herved med dette, hermed
hes hs
heseblesende andpusten, forkava
el. heseblesande
heshet hse, hsleik
hevelse trte, kul; oppsing,
gang (i brdet), heving; el. ~
hevngjerrig hemnhuga el. -lysten,
hemngjerrig
hevngjerrighet hemnhug
higen lengt, tr
hilse helse
hilsen helsing
hinsides, hinsidig i eit anna liv,
p den andre sida av grava

411
hinsides bortanom (all fornuft),
bort i hr og heim
hist, h. og her her og der el. ~
hjem heim
hjemmel heimel
hjemmelsmann heimelsmann
hjemstavnsrett heimstadrett
hjernerystelse hjerneristing,
heileskaking, hjerneskaking
hjerteress hjarteress
hjulpen hjelpt, hjelpen
hode hovud
hodekulls hovudstups
hold (p alle h.) hald
holdbar som held seg, str seg;
varig el. haldbar
holdbarhet, vare med lang h. som
str seg, held seg lenge; el.
haldbarheit
holdbarhetsmerking datomerking,
bruksfristmerking el.
haldbarheitsmerking
holde halde
holden halden (vel-)
holdent, helt og h. heilt og fullt, i
eitt og alt
hoved- hovud- (-sak, -stad)
hukommelse minne, hugs
hul hol
hulke hikste(grte) el. ~
hurtig snar, sngg el. ~
hva kva; det (som)
hvem kven
hverandre kvarandre, einannan
hvete(brd) kveite(brd)
hvilken kva, kva for ei(n), kva for
nokre
hvitting kviting
hvitveis kvitveis, (kvit)symre
hvor kor (k. stor); kor el. kvar
(om stad); der (huset der han
bur)
hvordan, hvorledes korleis
hvorfor kvifor, korfor
hybelleilighet hybelhusvre,
hybelleilegheit
hyklersk hyklande, tilgjord,
pteken el. ~
hyppighet frekvens el. hyppigheit
hyrde hyrding, gjetar
hflighet hvisk el. hfleg
framferd, god folkeskikk,
hjelpsemd el. hflegheit

innvner
hyhet, Deres kongelige H. Herre
konge, Hge el. Hgvrde
kronprins(esse)
hylig i hg grad, srs
hyne lyfte, heve, hgje
hyst svrt, srs (s. rimeleg)
hystbydende hgstbydande
hyttravende hgflygd, svulstig
el. hgttravande
hyvann(e) flod, hgvatn
hplshet vonlyse, hplyse
i aften i kveld
iaktta leggje merke til, sj p,
passe p; flgje
iakttakelse tging
iflge etter, iflgje
i hvert fall i alle fall, i alle hve
ikke desto mindre likevel, like
fullt
ild eld
ildebrann brann, lauseld
ile skunde seg el. ~
ilegge pleggje, dmme til
i like mte (takk i l. m.) takk (du)
det same, takk like eins el. ~
i lpet av under, i el. ~
imidlertid likevel (ofte: men, han
ble imidlertid syk men han vart
sjuk)
i morges i dag tidleg
imteg leggje imot, seie imot
el. ~
innad innetter
innberette rapportere, melde fr
innby by el. be inn
innbydelse innbyding, innbeding
innest (for) st inne (for);
garantere
innflytelse makt, innverknad,
noko seie el. ~
innledning innleiing
innredning innreiing
innrmmelse vedging,
innrmming
innsigelse protest, innvending,
motsegn
innskytelse hugskot
innstilling tilrding el. ~
inntreffe hende, kome (p) el. ~
innvilge g med p, samtykkje (i),
godkjenne, lyve el. ~
innvirkning innverknad
innvner ibuar, innbyggjar

innynde
innynde (seg) gjere seg likt, kome
seg inn (med)
intet ingenting, ikkje noko, inkje
intetsigende inkjeseiande
irettesette snakke til, tale til rette,
irettesetje
irettesettelse irettesetjing,
tilsnakk, refs(ing)
isteden(for) i staden (for)
i vrig for resten, elles
iynefallende audsynt, berrsynt
jevn jamn
jevn- jam- (-fring, -sides)
jo desto di di, dess dess
el. ~
jo jo di di, dess dess el. ~
julegave julegve
jrtegn jartegn
kaffe kaffi
kallelse kall
kilde kjelde (kjelde for
opplysninga)
kjede (seg) keie (seg); gjere (ein)
lei (og kei) el. ~
kjedelig keisam, lei el. kjedeleg
kjedeligheter lei situasjon, leie
hendingar
kjedsommelig keisam
kjedsom(melig)het keisemd
kjempemessig kjempestor, ovstor
kjennelse orskurd, (retts)avgjerd
kjerne (smr) kinne (subst. og v.)
kjrlighet kjrleik
kjdelig lekamleg, kroppsleg
kjlne kolne el. ~
klarhet klarleik
klebe klistre, kleime, lime
klebrig kleimen, klistrete, seig
klippe(-blokk) knaus, berg(-stykke), fjell(-blokk) el. ~ (-a)
klr klede
knapphet skort, mangel
knepen knipen, snau
knuge knue, klemme
knytte (subst.) knyte
knytte (v.) knyte
kobbel koppel; flokk, gjeng
koble kople
kostbarhet dyr(verdig) ting el.
kostbarheit
kramme klemme, knue
krets krins (val-, skule-) el. ~
kretse krinse el. ~

412
kretslp krinslp el. ~
kreve krevje
kristenhet kristenheim el. -verd,
den kristne verda
kuldskjr kuldskjerr, kulsen
kull(gruve) kol(gruve)
kullkaste kollkaste
kun berre
kunstnerisk kunstnarleg,
kunstnarisk
kveg (stor)fe, krter el. ~
kvelning kjving, kveling
kveste skade, sre el. ~
kvestelse skade, sr
kyndig kunnig
kyndighet sakkunnskap; dugleik
kthet kjte, ktleik
landflyktighet landsforvising;
eksil el. landflyktigheit
langtrukken langdregen el. -dryg
lav lg (lgland, lgtrykk,
lglnn)
lede (subst.) uhug
lede (v.) leie, fre, styre
ledelse leiing, styring
leder leiar
ledighet (arbeids-) arbeidslyse
ledning leidning (vass-)
ledsage flgje, g el. vere (i lag)
med
ledtog, i l. med i samband el.
samrd med
legeme lekam, kropp
leie(boer) leige(buar)
leilending leiglending
leilighet hve; husvre, hus
(toroms husvre) el. leilegheit
lekke leke
lemleste skamfare el. ~
lesbarhet lesevanskegrad el.
lesbarheit
lesning lesnad, lesing
less, lest (som) lst (som)
lettelse lette
letthet, med l. lett, utan vanske
lettsindighet lettlynde, lettsinn
levnet(slp) liv(slp)
levning leivning
lidelse liding
liflig ljuv(leg), herleg
lignelse likning
ligning likning
likedan likeins, p same mte; lik

meddelsom
likegyldighet likesle el.
likegyldigheit
likeledes sameleis
likelydende einslydande
likesidet jamsida, likesida
likhet likskap
lille litle, vesle
livredning livberging el. ~
livsalig sl, salig, herleg
livsforsikring livstrygding el. ~
livsforsikringsselskap
livstrygdelag el. ~
lodd lagnad, lut; det falt i min l.
det fall p meg
lodden loden
lovkyndig lovkunnig
lovkyndighet lovkunne
lovmessig lovleg, regelbunden
el. ~
lue (flamme) loge
luvart el. lovart lovart, vindside
lydhr, vre l. hyre p, vere
interessert i, vere lydhyr
lydighet lydnad
lykksalig sl, lykkeleg, herleg,
strlande
lytter lydar, lyttar
lyve lyge, ljuge
lfte lovnad el. ~
lnndom lyndom
lnnkammer lynderom
lnnlig lynleg
lp laup el. ~, pipe (brse-), far
(elve-)
lpe springe
lper laupar, lpar, rennar (ski-,
skeise-)
lrdag laurdag
lslate sleppe laus el. fri
lsre lausyre
lyer moro, leven
male (med farge) mle
man (pron.) ein, dei, vi
mangfoldig mangfaldig
mangfoldiggjre mangfalde
mangfoldighet mangfelde
marg merg (i bein)
marked marknad
medbestemmelsesrett medrderett
meddele melde (fr), fortelje; gi
meddelelse melding, frsegn,
kunngjering
meddelsom open, pratsam

medflelse
medflelse medkjensle el. ~
medflende medkjensleg,
medflande
medfre fre med seg el. ~
medlidende medynksam
medlidenhet medynk, medkjensle
medmenneskelighet samkjensle,
nestekjrleik, sympati
mellomvrende vedskifte,
hopehav, mellomvre
menig meinig
menighet kyrkjelyd, trussamfunn
el. meinigheit
menighetsrd soknerd
menigmann meinigmann; folk
flest
-messig sj ordlista under -messig
mester meister
mestre meistre
middelalderen mellomalderen
middelmdig medels, middels,
mteleg, middelmtig
midlertidig mellombels el. ~
mildhet mildskap, milde
minnelighet, i m. med godvilje,
med det gode
minnelse pminning
misbillige mislike, kritisere
misdeder ugjerningsmann,
illgjerningsmann
misfornyd mis(for)ngd
misforstelse mistyding,
misforsting
mislighold(else) misleghald
mistenksomhet mistru
misunnelse misunning
modenhet modnad, mognad
mon tro skal tru
morsom morosam
morsomhet vittig replikk, spk,
vits
motsette (seg) setje seg imot
motsi seie imot
motstrebende uvillig, traud,
motstrevande
motta ta (i)mot
mottakelse mottaking, mottak
muligens kanskje, kan hende
mulm mrke el. ~; i nattens m. og
mrke i svarte natta
munterhet moro, lystig stemning
el. munterheit
muntlig munnleg

413
myndighet makt, mynde;
styresmakt el. myndigheit;
ptalemyndighet ptalemakt;
nrmeste politimyndighet
nrmaste politikammer;
myndighetsalder myndigalder,
rderettsalder
mye(full) mde(full)
mysommelig mdesam, slitsam
mke (v.) mke, skuffe
narraktighet narreskap el.
narraktigheit
nederdrektig sjofel, skarveleg
nederst nedst
nedrig simpel, lk el. ~
negl nagl
nem nm; lett(vint)
nennsom varsam, sknsam,
nennsam
nese nase, ns
nesebor nasebore
neshorn nashorn
nestekjrlighet nestekjrleik
nevne nemne
nidkjr streng, ihuga el. ~
nidkjrhet ihuge, nidkjrheit
norskhet norskdom
nummen nomen
nyfikenhet nyfikne, forvitenskap
nysgjerrig nyfiken, forviten el. ~
nysgjerrighet nyfikne,
forvitenskap el. nysgjerrigheit
nytelse nyting
nrhet nrleik
ndsaget nydd
ndt (til) nydd (til)
ndtrft naudturft
ndtrftig bergeleg, knipen,
sparsam, snau
ndvendighet naudsyn, tvingande
grunn el. ndvendigheit
ndvendighetsartikkel
daglegvare, ndvendig
forbruksvare
nyaktighet grannsemd,
nyaktigheit
nysom nysam, smngd,
kravlaus, smlten
offentliggjre kunngjere, lyse
(ut), offentleggjere
offentlighet allmente, lmente el.
offentlegheit
offentlighetsloven offentleglova

oppriktig
ombud(smann) ombod(smann)
omegn omland
omgivelser omgivnad
omkostning kostnad
omkrets omkrins el. ~
om kull i koll
omstendighet omstende, (til)hve,
tilstand
omtenksomhet omtanke
omvendelse omvending
ond vond
ondartet vondkyndt, lei, farleg,
vondarta
onde vonde, plage
ondsinnet vondkyndt, vondsinna
ondskapsfull full av vondskap,
vond(-kyndt, -sinna)
oppbrakt oppst, arg, sint
oppbringe (et skip) (stanse og)
halde tilbake
oppbud oppbod (jf. med bruke
(el. setje inn) alle sine krefter)
oppbyggelse oppbygging;
samling
oppdra oppsede, lre opp el. ~
oppdragelse oppseding,
oppdraging
oppebre ta imot, f
oppfinnsom oppfinnsam,
phittug, phitten
oppfinnsomhet oppfinnsemd
oppgave oppgve
oppgi gi opp
opphisselse oppsing, opphissing
oppholde halde oppe; hefte,
seinke; o. seg halde til, vere el.
opphalde seg
opphr slutt, opphyr
opphre slutte, ta slutt
opphye (opp)hgje
opplse lyse opp
oppmerksomhet tgaum,
(opp)merksemd; hjelpsemd;
vrdnad; takk for o-en takk for
helsinga, gva, blomane osv.
oppofre ofre, ofre seg
oppofrende oppofrande;
sjlvglymande
opprettholde halde oppe, halde
ved lag
oppriktig rleg, sannferdig; ekte
el. ~; o. talt sant seie, rleg
talt

oppriktighet
oppriktighet rlegdom el.
oppriktigheit
opprinne renne opp; dagen
opprant dagen rann, dagen kom
opprinnelig opphavleg
opprinnelse opphav
opprmt kipen, i godlag, fjg el. ~
oppsetsig trassig
oppsetsighet trass
oppstandelse oppstode;
forvirring, leven el. ~
oppta ta opp
opptre tre, stige fram, syne seg,
fare t, spele (p teater, i ei
rolle) el. ~
opptreden tferd; framsyning,
spel
opptredende, de o. dei som er
(var) med
opptrinn hending, tilburd, scene
el. ~
opptuktelse opptukting
oppvigle hisse, se opp
ordenstall rekkjetal
ordsprk ordtak, ordtke el. ~
oven i kjpet attp(til)
overanstrenge forryne el.
overanstrengje
overbevise overtyde el. ~
overbevisning overtyding
overbringe bere fram
overbrenhet tol, tolsemd
overenskomst avtale, semje el.
overeinskomst
overensstemmelse samsvar
overensstemmende med i samsvar
med
overhode overhovud
overhodet i det heile
overhyhet overhgd
overilet brfus, forhasta
overkomme kome over, greie
overlegning drfting, rdsling,
planlegging
overmte overlag, ovleg el. ~
overordentlig uvanleg, omfram,
overlag
overrekke rette, gi, bere fram,
overrekkje
oversette omsetje
oversettelse omsetjing
oversetter omsetjar
overskridelse overskriding

414
overskudd overskot
overskuelig oversynleg,
overskodeleg
oversvmmelse flaum,
overflyming
overtalelse overtaling, overteljing
overtre bryte, gjere mot
overtredelse brot (b. p
fresegnene)
overveie tenkje etter el. over
overveielse ettertanke, drfting
overveiende strst, mest; den o.
del strsteparten, mesteparten
overveldende overveldande,
imponerande
overvinne vinne over el. p, el. ~
overvinnelse overvinning
overvre vere til stades (ved, p
o.l.)
ovn omn
personlighet personlegdom
pike jente; taus, hushjelp
pille (p) plukke, pirke (p)
pinnsvin piggsvin
pinsel pinsle
pjalt fille el. ~
platthet platt uttrykk el. plattheit
pleie (ha for vane) pla, bruke el. ~
plett flekk, lyte el. ~
prale skryte, kyte el. ~
pruste frse
prvelse plage, pkjenning el. ~
pberope seg vise til, st seg til
pg g for seg
ppekende pronomen
(p)peikande pronomen
pta seg ta p seg
ptalemyndighet ptalemakt
ptaleunnlatelse ptaleavkall el.
ptaleunnlating; f p. sleppe
ptale
radmager skinnmager el. ~
rake, hva raker det deg kva skil
det deg
rastlshet rastlyse
rave rage, svage, sjangle el. ~
reddsom fl, skremmeleg
rede ferdig, budd, klar
redegjre (for) gjere greie (for),
greie ut (om)
redegjrelse utgreiing
redelig reieleg, rleg

rtten
redelighet rlegdom
reder reiar
rederi reiarlag
redskap reiskap
refselse refs(ing)
regelmessig regelbunden, -fast,
-rett el. ~
regnskap rekneskap
renhet reinleik
rense reinse
renseri reinseri
renske reinske
renslighet reinsemd el.
reinslegheit
rettelse retting
rettferdighet rettferd
rettighet rett (jf. frsegna om
menneskerettane)
rettledning rettleiing
rettmessig rettkomen el. ~
rettsindig rettvis, rettenkt el. ~
rettskaffen bra, heiderleg,
rettenkjande el. ~
ridning riding
rikholdig rik(haldig)
riktighet, medfre r. vere rett, el.
riktigheit
riktignok rett nok
ringeakt vanvrdnad
ringeakte vanvrde
risengryn risgryn
rokke (fisk) skate el. ~
romslighet vidsyn el. romslegheit
rosse (vind-) rse
runge ljome el. ~
ryktes sprjast, frettast, kome ut
ryste riste, skake
rystelse risting, skaking
(hjerneristing, heileskaking)
rystende (opp)skakande
rd raud (Raudekrossen)
rdme (subst.) rde, raude
rdme (v.) rodne, raudne, bli
raud
rdighet rderett, rdvelde el.
rdigheit
rdlshet rdlyse
rdslagning rdlegging, rdsling
rdvillhet rdville
rke (toppml) rke
rte rte
rtne rotne
rtten rten (-skap)

sagn
sagn segn (folke-, fr-, til-)
sakesls saklaus, uskuldig
sakkyndig sakkunnig
sakkyndighet sakkunne,
sakkunnskap
saklighet sakleg framferd el.
saklegheit
saktmodighet spaklynde, saktmod
salg sal
salgslag salslag
salighet sle
salvelse fynd, ettertrykk el. ~
samflelse samkjensle
samhold samhald
samhrighet samanhyring,
samhyr
samme same
sammen saman
sammensvergelse samansverjing
sammesteds p same staden
samt og dessutan
samtlige alle (saman)
samvittighet samvit
samvittighetsfull samvitsfull
sangstemme songryst el.
-stemme
sanndru sann, sannordig,
sannferdig
sannhet sanning
sannsynlighet von, sannsyn
(sannsynsrekning); etter all s.
etter alt dmme
satt (s. alder) i mogen alder, ikkje
heilt ung
savn sakn, saknad
savne sakne
seddel setel
sedelighet sedskap
seer sjar (fjern-)
segne sige (saman), stupe, falle i
hop el. ~
segneferdig falleferdig el. ~; s. av
utmattelse stuptrytt
seier siger
seiersgang sigersgang
seighet seigleik
seil segl (-duk)
seilas segling, sigling el. seglas
seire sigre
selskapelighet selskapsliv,
selskapeleg omgang
selsom underleg
selvangivelse sjlvmelding,
skattemelding

415
selvantennelse sjlvtenning
selvbeherskelse sjlvtyming,
sjlvbehersking
selvbestemmelsesrett
sjlvrderett
selvbetjening sjlvbetening
selvbetjent sjlvbetent
selvbevisst sjlvbyrg,
sjlvmedviten el. sjlvbevisst
selvbevissthet sjlvbyrgskap,
sjlvmedvit
selvflge sjlvflgje, sjlvsagd
ting
selvflgelig sjlvsagt
selvflgelighet sjlvflgje; noko
sjlvsagt komme med s-er
banale pstandar, seie
sjlvsagde ting
selvisk sjlvkjr, egoistisk
selv om end om, jamvel om,
sjlv om
selvoppholdelse sjlvopphald
selvstendighet sjlvstende
sendrektig sein(voren), seinfr
sendrektighet sommel, somling
severdig sjverdig
severdighet noko som er verdt
sj; sjeldsynt ting; (turist)attraksjon el. sjverdigheit
si seie
siden sidan
sidensvans silkestjert, silkesvans
el. ~
sigende, etter s. etter det dei seier,
det hyrest ut for
sikkerhet trygd, tryggleik,
trygging, visse (seie med v.) el.
sikkerheit
sikkerhetsnl sikringsnl,
sikkerheitsnl
Sikkerhetsrdet Tryggingsrdet
siktede (den) skuldgitte, sikta
siktelse sikting, skuldgiving
simpelthen beint fram, endefram,
rett og slett
sindighet ro, omtanke el.
sindigheit
sinke (v.) seinke
sinnsbevegelse hugrrsle, affekt,
sinnsrrsle
sjelden sjeldsynt, sjeldan
sjeldenhet sjeldsynt ting, sjeldsyn
el. sjeldanheit
sjenerthet blygskap

skyldbevisst
skadefro skadeglad
skadesls skadelaus
skapelse skaping
skarlagensfeber skarlaksfeber
skattefogd skattefut
skikkelse skapnad, skap el. ~
skill (hr-) skil
skille (subst.) skil, skilje
skille (v.) skilje
skilpadde skjelpadde
skinne (subst.) skjene (jernbane-)
skinne (v.) skine (sola skin)
skinnsyk svartsjuk
skinnsyke svartsjuke
skipbrudd skipbrot, forlis
skipbrudden skipbroten
skipsreder skipsreiar
skjebne lagnad el. ~
skjebnesvanger lagnadstung el. ~
skjele skjegle
skjell skil (rett og skil)
skjellig (grunn) skilleg, rimeleg
(grunn)
skjelne skilje, skile
skjels skils (r og alder)
skjelyd skjeglygd
skjendighet skamlyse
skjensel skam, vanre
skjre (v.) skjere
skjre (fugl) skjor
skjrmyssel smstrid
skjdehund fanghund
skjdesls skytelaus, slurvete,
likesl
skjdeslshet skytelyse
skjnn vakker, ven, fin el. ~
skjnnhet venleik el. skjnnheit
skjnt end (om), jamvel om,
trass i, sjlv om
skjt skyt; (frakke)flak,
(segl)skaut
skjte skyte
skrall skrell, ljom el. ~
skralle skrelle el. ~
skrekkslagen (av)skremd, livredd
skritte stege (s. i veg) el. ~
skrpelighet veikskap, vesaldom
skudd skot
skue (subst.) syn; sj (fe-)
skue (v.) skode, sj
skuespill(er) skodespel(ar)
skuffelse vonbrot el. ~
skussml skotsml
skyldbevisst skuldmedviten el. ~

skyldes
skyldes kome av; det s. ham det er
han som er skuld i, det er han
takke
skyldighet skyldnad, plikt
skyll skl (regn-)
skynde skunde
skyndsom skundsam, sngg,
hastig
skytshelgen vernehelgen
sknsomhet sknsemd
skr hakk, skar
skte (subst.) skte
skte (v.) skte, hamle
sladderaktig sladrevoren
slapphet slappleik, slakkleik el.
slappheit
slepen slipt, glatt
slibrig sleip, grisete, lummer
slibrighet grisesnakk, lummer vits
slokke slkkje
slukkret slutyra, slukyra,
skamfull
slummer blund
slvhet slvleik
smaklshet smaklyse
smededikt spottedikt
smutte smette
smutthull smotthol
smre smrje
smreri smrjing, smrje
snegl (snile) snigel
snegle (seg) snigle (seg)
snekker snikkar
snekre snikre
snes sneis
snesevis sneisevis
sno (seg) snu (seg) (det er kar
som veit snu seg) el. ~
sogn sokn (sokneprest, soknerd)
sogne (til) sokne (til)
solverv solkverv, solsnu
sorglshet sorglyse
sovevrelse soverom
sparsom(melig) sparsam, nysam
sparsommelighet sparsemd
speil spegel
spenstighet spenst
spill spel
spille spele
spillfekteri humbug
spillopper skyarstrek(ar), prette
el. speloppar
spilloppmaker skyar(fant) el.
speloppmakar

416
spise (v.) ete, f (seg) mat
spisebord matbord
spisesal matsal
spisekart matkart, meny el. ~
spiseskje matskei, suppeskei
spisestue matstove
splittelse klyving, (t)skiljing
sporenstreks beinast, beint el. ~
spre spreie
spredning spreiing
sprekhet sprekleik
spurv sporv
spydighet spit, spitord el.
spydigheit
sprre sprje
stabelavlpning sjsetjing
stadighet, til s. sttt og stadig, el.
stadigheit
stahet staskap el. staheit
stakket stokkut (ei s. tid), stutt
stakkndet kortpusten, andpusten
standhaftig st, uthaldande el. ~
standsmessig standshveleg el. ~
stang stong (stongfiske,
slukstong)
starr storr(gras)
stavelse staving
stavn stamn
stavnsbnd stavnsband
stavre stabbe, stauke
sted stad; finne s. hende, g fre
seg, vere (opninga er kl. 12)
stedegen stadeigen, stadbunden,
p staden
stedfortreder vikar, avlysar
stedig sta, strid
stedighet staskap, stridlynde
stedlig stadleg, lokal (jf. politiet
p staden)
stedsnavn stadnamn
stedt, ille stedt ille stadd, ille ute
steil bratt; stiv, ubyeleg el. ~
steile reise seg p to, stegle;
stkke, skvette
stekke klippe (vengene)
stenderforsamling standsting
stenk skvett; snev, islett el. ~
stenke skvette, dynke el. ~
stevn stamn
stevne (v.) stemne
stevne (subst.) stemne
stevnemte stemnemte
stevning stemning
stirre stire

sdme
stivhet stivleik
stjele stele
stolthet byrgskap el. stoltheit
storhet stordom
strebe streve (etter), tr (etter)
streber strevar
strede strete, sund
stridighet strid, stridlynde
stritte strete (imot)
stundesls stundlaus, rastlaus
stymper tufs, stakkar el. ~
styrbar styrande el. ~
styrelse lagnad
str stare
strblind starblind
stpe stype
stperi styperi
stpning styping, stypnad
strrelse storleik el. ~
stt styt
stte styte
sthei stk, oppstyr el. ~
sult svolt
sulte svelte
sulten svolten
sultestreik sveltestreik
sunnhet helse el. sunnheit
svakelig veik(helsa)
svakhet veikskap el. svakheit
svekkelse veiking, svekking
svennebrev sveinebrev
svenneprve sveineprve
sverge sverje
svette (subst. og v.) sveitte
svimmelhet svimring, rske el.
svimmelheit
svulme svelle, bolne el. ~
svm, legge p s. p sum, p
symjing
svmme symje, svemje
svmmedyktig symjefr; han er s.
han kan symje
svp sveip, reiv
svpe (v.) sveipe
svpe (subst.) svepe
syke sykje, sjuke
sykne sjukne
syndsforlatelse syndeforlating
synke skke, sige; g ned
srdeleshet, i s. srleg, frst og
fremst, spesielt; el. srdelesheit
sregenhet eigenart, srpreg,
srmerke el. sreigneheit
sdme ste, stleik

sm
sm saum; sauming
smmelighet smd
snderknust hugbroten, nedfor,
knust
snder og sammen i knas
sndre, sre syndre, sre
svnlshet svevn- el. svnlyse
sdan slik, svoren; sleis
sgar endtil, attptil
sle (subst. og v.) sole
srbarhet utsett stilling el.
srbarheit
srhet sr kjensle el. srheit
takknemlig takksam el.
takknemleg
takknemlighet takksemd, el.
takknemlegheit
takksigelse takkseiing
taktlshet taktlyse
tang (knipe-) tong
tankelshet tankelyse
taus tagal el. ~
taushet togn el. tausheit
taushetslfte teielovnad el.
tausheitslfte
taushetsplikt teieplikt el.
tausheitsplikt
tegn teikn, merke
tegne teikne
tenksomhet tenksemd
tetthet tettleik
tideverv tidsskifte, epoke
tidende tidend
tidevann tidvatn
tidsmessig tidhveleg el. ~
tie teie
tiende tiend, avgift
tilbakeholdenhet blygskap; vise t.
halde seg tilbake, attende
tilbehr tilhyrsle, tilhyr el.
tilbehyr; alt t. alt som hyrer
til
tilbyelighet (til)hug, tendens el.
tilbyelegheit
tildragelse hending, tilburd
tilegne seg eigne til seg el.
tileigne seg
tilfeldighet slump, tilfelle
tilfredshet velnye el. tilfredsheit
tilfye leggje til, fye til el. ~
tilfyelse tillegg, tilskrift,
tilfying
tilgjengelighet lagleg tilkomst el.
tilgjengelegheit

417
tilgjorthet tilgjersle
tilhold tilhald
tilholdssted tilhaldsstad
tilhrighet tilhyring, tilhyr
til hnde til handa, til hande
tilintetgjre gjere til inkjes, tyne
tilkjenne tildmme el. ~
tillatelse lov, lyve, tillating
tillikemed til liks med
tilnrmelsesvis p det nrmaste,
bort imot, tilnrmingsvis; ikke
t. ikkje nme nr, langt ifr
tilsagn lovnad, tilsegn
tilsi tilseie; krevje, gjere
ndvendig, tale for
tilsidesette ikkje ta omsyn til,
skuve til sides, oversj
tilsikte sikte til, ta sikte p
tilskuer tilskodar
tilskynde stre til, telje til, skunde
til
tilskyndelse tilstring, tilskuv,
tilskunding
tilsnikelse tilsniking
til stede til stades
tilstedevrelse nrvr
tilta auke, vekse
tiltakende aukande, veksande
tiltredelse tiltreding; tilslutning;
ved hans t. d han tok over,
byrja (i stillinga)
tiltrekke dra, trekkje til seg
til tross for trass i
tiltykning tiltjukning
til veie til vegar
tilvirkning tilverking, tilverknad
tilvrelse tilvre
tirsdag tysdag
tjene tene
toe vaske (v. sine hender)
toneangivende tonegivande el.
toneangivande
torden tore (-brak, -smell, -vr)
tordne tor(n)e
trakt trekt (sil-)
trakte trekkje, trekte el. ~
trang trong
travelhet annsemd el. travelheit
tre i kraft ta til gjelde
treenig treeinig
treenighet treeining
trefning samanstyt, (sm)strid
el. ~
trefoldighet treeining

ubarmhjertig
treghet tregleik
trehodet trehovda
trell trl
trelle trle
tretthet tryttleik
treven tverr, treg, uvillig, seig
trine tre, tr, stige, g
trofasthet truskap
trolshet trulyse
trosartikkel tru(dom)sartikkel
trosbekjennelse truvedkjenning
troskyldighet truskyld, godtru
tross trass i
trossamfunn tru(dom)ssamfunn
troverdighet truverde
trygghet tryggleik
tvare tvore
tve- tvi- (-sprang, -tydig)
tvekamp holmgang, tvikamp
tverrhet tverrskap
tydelighet klarleik el. tydelegheit
tykkelse tjukkleik, tjukn
tyngde tyngd
tyv tjuv
tyveri tjuving, tjuveri
trrhet trrleik
tyle (v.) tyme, tygle
tyle (subst.) taum, tygel
tylesls agelaus, ustyrleg
tlmodighet tolmod
tlsomhet tolsemd
tpelighet toskeskap, dumskap el.
tpelegheit; si t-er seie dumme
ting
uaktet trass i, end
uaktsom aktlaus, glaus
uaktsomhet aktlyse, glyse
uanfektet roleg, upverkeleg el.
uanfekta
uanselig usjleg
uansett utan omsyn (til), same kva
el. ~
uanstendighet usmd el.
uanstendigheit
uantakelig som ikkje kan
godtakast, som ein ikkje kan g
med p
uatskillelig uskiljande
uavbrutt ubroten, utan stans,
stadig, ustanseleg
uavhengighet sjlvstende, fridom
ubarmhjertig hardhjarta,
miskunnlaus

ubeboelig
ubeboelig som ein ikkje kan bu i,
(huset er) ikkje til bu i
ubebygd ubygd
ubefolket folketom
ubegripelig uskjneleg el.
ubegripeleg
ubehersket styrlaus, opphissa,
hissig el. ubeherska
ubekvem ulagleg, uhveleg
uberrt urrt; uskuldig
ubesindig tankelaus
ubeskrivelig useieleg,
ubeskriveleg
ubestridd uomstridd, uimotsagd
ubestridelig umotseiande,
uomtvisteleg
ubetenksom tankelaus, framfus
ubetinget absolutt, avgjort;
vilkrslaus
ubetydelig liten, ring, uviktig el.
ubetydeleg
ubevisst umedviten el. ~
ubevpnet uvpna
ublu ublyg
ubluferdig ublyg, skamlaus
uendelighet endelyse
uenighet usemje
uforbederlig hplaus, umogleg
uforberedt ubudd
uforbindtlig ikkje bindande
uforenlig usemjande
uforholdsmessig etter mten for
(stor, liten osv.), uhveleg el. ~
uforrettet ugjord, uforretta
uforutsigelig uventa, ufreseieleg
ugjenkallelig endeleg, ubrigdeleg,
definitiv el. ugjenkalleleg
uglese sj skeivt til, mislike,
uglesj
uholdbar som ikkje held seg el.
str seg, uvarig el. uhaldbar
uhumskhet uhumske
uinnskrenket uavgrensa,
ubunden, einveldig,
uinnskrenka
uke veke
ukentlig for (i) veka (avisa kjem
tre gonger i veka), kvar veke
ulegelig ulkjande, ulkjeleg
uleilige bry, umake
uleilighet bry (vere til b.)
ulikhet ulikskap
ulydighet ulydnad
ulykksalig usl, elendig el. ~

418
underbevisst undermedviten el. ~
underbevissthet undermedvit el.
underbevisstheit
underdanighet undergivnad el.
underdanigheit
underholdningsbidrag
underhaldstilskot el. -bidrag
underhnden under hand,
fortruleg, lynleg
understtte st, hjelpe
understttelse stnad, hjelp
underske rkje etter, granske,
underskje; ransake
underskelse etterrking,
gransking, undersking;
ransaking (hus-)
undertegne skrive under,
underteikne
undertiden stundom, iblant, av og
til
undertrykkelse (under)kuing,
trlking, tvang, undertrykking
underveis p veg(en); i kjmda,
undervegs
unndra (seg) dra seg unna el. fr,
fri seg fr el. ~
unnfallen; unnfallende
ettergivande, vikande, veik el.
unnfallen, unnfallande
unnfallenhet ettergiving; vise u.
syne seg el. vere ettergivande
unngjelde bte, lide (for) el. ~
unnlate la vere, forsmme el. ~
unnseelse blygskap, blygsel
unnsetning hjelp, berging el. ~
unnsette hjelpe, berge
unnta ta unna, sj bort fr
unnvike rmme, vike unna
uoppdragen useda, uskikkeleg,
uhfleg, udanna, uoppdregen
uoppfordret ubedd, uspurd,
uoppfordra
uopprettelig uboteleg,
uoppretteleg
uoverensstemmelse usemje; skort
p samsvar
uoverveid tankelaus, skytelaus
uredelig urleg, uheiderleg,
upliteleg
uredelighet urlegdom
uroligheter uro, oppstyr,
samanstytar
usannhet usanning
uselvstendighet usjlvstende

uttvre
usigelig useieleg, useiande
usikkerhet uvisse, utryggleik el.
usikkerheit
ustadighet vingling, omskifting el.
ustadigheit
usthet uste, ustleik
utad ut, utetter, p utsida
utakknemlig utakksam
utakknemlighet utakksemd
utbryte rope ut, setje i
utbytte (subst.) vinning, vinst,
fangst, gagn, utbyte
utebli ikkje mte fram el. opp,
ikkje bli av
utelukke stengje ute fr,
ekskludere; sj bort fr, hindre
utelukkende berre, eine og leine
el. utelukkande
uteske by ut, utfordre
utferdige ferde ut, skrive ut
utfrelse utfring, fullfring
utgave utgve
utgi gi ut
utgrunne grunde ut, finne ut
utgyte la stryme, gi avlp for;
opne (sitt hjarte)
utholde halde ut; greie, orke
utholdenhet uthald, trott, seigleik
utidighet utidigskap
utilbyelig uhuga, utilbyeleg
utilstedelig utillateleg
utmerke (seg) merkje (seg) ut
utmerket utmerkt, framifr
utrede greie ut (saka)
utredning utgreiing
utredsel utreisle, avgift
utrygghet uvisse, utryggleik
utsagn utsegn
utsatt utsett; vrhard (v-e stader)
utseende utsjnad
utsettelse utsetjing, utdryging
utskeielse utskeiing
utskipe skipe ut, fre ut
utskudd utskot, skrap
utstede ferde ut, sende ut
utstrekning vidd, storleik el. ~; i
stor u. i stor mon; i den u. i den
mon, i den grad
utsvevelse rangel, turing, ulivnad
utsvevende forrangla, sedlaus,
som lever vilt el. utsvevande
uttalelse utsegn, frsegn, uttale
uttvre tvre ut

utvanne
utvanne vatne ut
utvelge velje ut
utvende iverksetjande, utvande
utnde ande ut, andast
uunnvrlig umissande, som ein
ikkje kan vere forutan,
uunnverleg
uutholdelig utoleleg, utolande,
ikkje til halde ut
uvegerlig uvilkrleg; heilt visst,
ndvendigvis el. uvegerleg
uvisshet uvisse
uvitenhet fkunne; sveve i u. vere
heilt ukjend med
urlighet urlegdom
vaktsomhet vaktsemd
valg val
valgbar valfr, veljande el. valbar
valgbarhet valfrleik el.
valbarheit
vankelmodig vinglete, ustadig
vannkopper vasskoppar
vanskelighet vanske
vanskjebne vanlagnad
vanskjtte vanstelle, forsmme el.
~
varetakelse varetaking, omsut
varighet varigheit; av lang v.
langvarig, langvarande
varsomhet varsemd
vedbli halde ved; halde fram
vedblivende vedhaldande, stadig
vederheftig solid, grundig;
pliteleg; ekte, tilforlateleg el. ~
vederkvege styrkje, glede,
hugsvale
vederstyggelig stygg, fl,
motbydeleg, vederstyggeleg
vedholdende vedhaldande,
vedvarande, stadig
vedlegge leggje ved
vedrre kome ved, gjelde el. ~
vedvare halde ved, vare ved
veilede rettleie
veiledning rettleiing
vekkelse vekking (ndeleg v.)
velbefinnende velvre
velbehag hugnad
velberdd, med v. hu med vitende
og vilje; heilhuga
veldedig godgjerande,
velgjerande
veldedighet velgjerd, godgjerd

419
velge velje
velgjrenhet velgjerd, godgjerd
velhavende; velholden velhalden,
velhavande
veloppdragen velseda, hfleg,
danna, veloppdregen
velsignelse (vel)signing
veltalenhet talegver, ordhegd;
talekunst
velynder velunnar, (mektig)
hjelpesmann
vemmelse vemjing
vennlighet vensemd, blidskap el.
venlegheit; vre av den v. vere
s venleg
vennskapelighet, i all v. i all
venskap, p ein venskapeleg
mte; el. venskapelegheit
verdenshistorie verdshistorie
verdensmester verdsmeister
verdiforringelse verdimink
verdige vrde
verdighet vrdnad, verdigheit;
stand og stilling
verge verje
vever kvikk, livleg el. ~
viderverdighet leiskap, plage
vielse vigsel, vigsle
viktighet, vre av v. av vekt,
verdi, ha (mykje, lite) seie; el.
viktigheit
vilkrlighet godtykke; vilkrleg
handling el. framferd; el.
vilkrlegheit
villelse ville, rske
villen, vilden (i v. sky) villan (i
villan sky)
villfarelse villfaring
villighet viljugskap, hjelpsemd el.
villigheit
villighetserklring viljesutsegn
vindu vindauge, glas
vinge veng, vengje
virke (v.) verke
virkelighet ryndom, rynd (i
rynda) el. verkelegheit
virkelighetssans ryndomssans el.
verkelegheitssans
virkning verknad
virksom verksam
virksomhet verksemd; arbeid
virvel(vind) kvervel(vind)
virvle kvervle
visshet visse (f v. for, i vissa om)

ytterlighet
vitebegjrlig vitehuga, forviten
vitebegjrlighet vitehug, vitelyst,
forvitenskap
viten kunnskap
vitenskap(elig) vitskap(leg)
vittighet skjemt, vits el. vittigheit
vokse vekse
voksen vaksen
vokte vakte, passe, akte
voldgift skilsdom
voldsdd valdsferd
voldsom hardhendt, ofsen,
ofseleg, veldig
voldsomhet ofse; v-er valdshandlingar, brutal framferd
vorden, i sin v. i byrjinga, i
kjmda, i kominga
vordende, min v. hustru kona mi
skal bli
vranten sur, gretten
vred vreid, sint
vrede vreide, harme, sinne
vrist rist (fot-), handled, uvled
vr (saubukk) vr
vr(-melding) vr(-melding,
-varsel, -hard)
vre (v.) vere (er, var, vore)
vre (lukte) vre
vrelse rom (sove-, barne-)
vr s god ver s god
vget vga (ein v. vits), dristig
vke vake
vken vaken
vkne vakne
vnde (seg) anke (seg), ynke (seg)
ydmyk audmjuk
ydmyke audmjuke
ydmykelse audmjuking
ydmykende audmjukande
ydmykhet audmjukskap
yndest ynde, godhug
ypperlig ypparleg, framifr,
storveges
ytelse yting, prestasjon
ytterligere ytterlegare; vidare, i
tillegg; end meir
ytterlighet ytste grense, toleransegrense el. ytterlegheit; g
fra den ene y. til den andre g
fr den eine ytterkanten til den
andre; fr eitt standpunkt til det
motsette

rbdig
rbdig vrdsam el. ~
rbdighet vrdnad, vrdsemd
rbdigst vrdsamt
rekrenkelse rekrenking
rgjerrighet resjuke, regir,
rehug el. rgjerrigheit
rlighet rlegdom
de (adj.) aud, yden
de (is-) ydemark, audn, yde
de (v.) yde
deland (stor)ydar
dsel yd(sle)sam, slsen
dselhet ydsling, (penge)slsing
dslig audsleg, trist
dt audt, yde (audt og daudt)
k yk, gamp
ke auke
kenavn utnamn, klengjenamn
kning auke, auking
mfintlig mtolig, flsam, hrsr,
nrtakande el. mfintleg
mfintlighet nrtaking,
kjenslevarleik, flsemd el.
mfintlegheit
mhet godhug, mheit; . i foten
(vere) sr i foten; kjenne . for
ha varme kjensler for
nskverdig nskjeleg el. ~

420
renslyd, ikke f . ikkje bli
hyrd
rkesls gjerandslaus, unyttig,
yrkeslaus
rret aure
se (subst. og v.) ause
sten Austen, Austerlanda, Det
nre austen, Det fjerne austen,
Midtaustlanda, Midtausten
sterrike Austerrike
stersjen Austersjen
stlandet Austlandet
stlending austlending
velse ving
verst vst
vrig, det, de -e det, dei andre,
resten; for . for resten, elles
vrighet styringsverk,
styresmakter el. vrigheit
-yd (bl-) -ygd (bl-)
ye auge
yeblikk augneblink; et yeblikk!
vil De (du) vente litt (el. vent
litt!)
yeblikkelig straks; . hjelp
sngg hjelp; hjelp straks
yelege augelege
yensynlig tydeleg(vis)
yesyn augesyn (ta i augesyn)

stedsbefaring
yne ygne, f auge p
nde (subst.) ande, pust
nde (v.) ande, puste
ndedrett andedrag, pust;
ndedrettsbesvr pustevanskar
ndelig ndeleg
ndels andpusten, andsloppen;
. stillhet fullstendig ro,
trykkjande stille
ndsforlatt ndlaus; triviell,
uinteressant
pen open; beintfram, rleg
pne (v.) opne
penbare openberre
penbaring openberring
penhet open framferd, rlegdom
el. openheit
penhjertig framtalande,
fritalande, open, rleg el.
openhjartig
rhundre hundrer
rtier tir (dei siste tira)
rtusen tusenr
rvken rvak(en), vak(t)sam
rvkenhet vaktsemd, aktsemd
sgrdsrei oskorei
sted(sbefaring) stad(gransking), synfaring p staden