ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR.

79

NORGES
SKYGGESIDE
Norge liker å framstå som en
fredsnasjon og best på bistand.
Nå kaster våpenindustri, olje-
eksport og uetisk handel mørke
skygger, og vårt gode selvbilde
er i ferd med å rakne.

ISSN 1891-2230
KLIMA PROFILEN AKTUELT

Hva skjer etter Afghanistans Skjebneår

København? ansikt i Norge for Irak
ANNONSE

Utdanningsforbundet
Norsk Sykepleierforbund
Forskerforbundet
Politiets Fellesforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
UHF
Presteforeningen
Diakonforbundet
Skatterevisorenes Forening

Internasjonalt arbeid og solidaritet

Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale
arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske
spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige
arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene
Unio er medlem av.
Globaliseringen har stor innflytelse på Unios
kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser
utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig
å integrere det internasjonale perspektivet bedre i
det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på
forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og
koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene
vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union
Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet
overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og
utvikling (OECD).
Unio er medlem i den norske ILO-komiteen,
deltar på International Labour Organizations
(ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske
arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en
rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende
arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial
dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent
Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe
fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området.
Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILO-
konvensjoner er omfattende og krever kompetanse på
stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for
å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios
medlemsforbund.

Unios internasjonale organisasjoner, særlig The Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.

International Trade Union Confederaion (ITUC), legger
relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid.
Medlemskap i de internasjonale organisasjonene
forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for
innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må
bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn
av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med
utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid.

Unio vil arbeid for

• at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø
• å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser
• at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid
• å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene
• å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)
Innhold 0110
PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

06 KRONIKK
Statssekretær Gry Larsen i UD
vil øke innsatsen mot seksuali-
sert vold. Hun viser til at dette
er blitt et omfattende sam-
funnsproblem i mange land.

10 NORGES ANSIKTER
Norge er i ferd med å miste sin
etiske nisje og skiller seg ikke
lenger nevneverdig fra andre
rike land som utnytter planeten
til egen fordel.

18 KLIMA
I et intervjuet med Perspektiv
forteller statsråd Jonas Gahr
Støre om hvilke globale kli-
mautfordringer vi står overfor
og Norges rolle i kampen mot
klimaendringer.

30 SØR-SUDAN
Perspektiv har truffet fire fa-
milier som har vendt hjem et-
ter mange år på flukt.

38 PROFILEN:
MANIZHA BAKHTARI
Afghanistans ambassadør til
Norge har kastet burkaen. Fi-
rebarnsmoren er Afghanis-
FOTO: IRIN/Phuong Tran

tans yngste og eneste kvinne-

lige ambassadør.

46 IRAK
2010 blir et skjebneår for
Irak. Syv år etter invasjonen
skal et splittet folk legge stri-
dighetene til side og samle seg
44 HAITI
Haiti var før det katastrofale jordskjelvet inntraff et av verdens fattigste land.
om felles politiske ledere. Med internasjonal hjelp skal landet nå reise seg fra ruinene.

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 3
Leder
Moralsk stormakt?
n «Norge er menneskehetens rikeste land
noensinne» kunne Erik Solheim erklære
under Haiti-dugnaden i januar. Derfor
er det ikke vanskelig for regjeringen å gi
200 millioner kroner over bordet til jord-
skjelvofrene i Haiti. Det er heller ikke noe
problem for nordmenn å bla opp noen
hundrelapper når nødskrikene når oss.
Å trå til når det trengs er noe vi har tradi-
sjon for – selv om nøden er langt fra våre
nærområder. Historisk har vi stolte tradi-
sjoner for å hjelpe mennesker i nød, ar-
ven etter Nansen lever i beste velgående.
n Den økte velstanden vi nordmenn har
opplevd de siste to generasjonene har gitt
oss muligheten til å dele noe av denne
rikdommen. Som et lite land i verden har
vi sett viktigheten av å ha internasjonale
lover og forordninger som kan beskytte
de små og styrke det globale fellesska-
pet. Norge støtter således helhjertet opp
om FNs arbeid – i alt fra nødhjelp, fattig-
domsbekjempelse, fredsarbeid til økono-
misk og sosial utvikling.
Internasjonalt har vi gjennom dette
skaffet oss et godt ry. Denne tilliten har
også gjort oss i stand til å bygge bro mel-
lom land og folk som er i konflikt og i en-
kelte tilfeller opptre som fredsmegler.
Fram til nå har mange sett på Norge som
et land uten onde hensikter eller en egen
skjult agenda. Dette har også preget vårt
selvbilde og i festtaler omtales Norge ofte
som en humanitær stormakt.
n Etter hvert som oljeformuen vår øker,
og vi er blitt en økonomisk stormakt, stø-
ter vi på nye utfordringer. Humanitære
og etiske idealer må vike plassen for øko-
nomiske interesser.
Nå ser vi at Norge er i ferd med å miste
4 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
Perspektiv er et utenriks-
magasin fra Flykninghjelpen.
Flyktninghjelpen ble stiftet i
1946 og er i dag Norges største
humanitære organisasjon med
2600 ansatte i over 20 land.
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs Plass
0130 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
Ansvarlig redaktør
Erik Giercksky
sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger Redaktør
nevneverdig fra andre rike land som ut- Roald Høvring
nytter planeten til egen fordel. Det gode roald.hovring@nrc.no
norske selvbildet er blitt en utfordring for Redaksjonssjef
norske politikere. Erik Tresse
Derfor er det viktig at organisasjoner
Redaksjon
som Forum for utvikling og miljø gir be- Eirik Christophersen
skjed når norsk utenrikspolitikk og nor- Richard Skretteberg
ske bedrifter er på kollisjonskurs med Siri Elverland
våre idealer. Når våpeneksporten blir Harriet Rudd
større enn fredsinnsatsen, når klimatilta- Astrid Sehl
kene blir marginale i forhold til den enor- Rolf A. Vestvik
me oljeeksporten og når Oljefondet, som Distribusjonsansvarlig:
skal sikre oss en trygg og god alderdom, Naweed Ahmed
brukes på en slik måte at den ødeleggers naweed.ahmed@nrc.no
andres liv, helse og framtid – ja, da er det
Annonsesalg
på sin plass å si ifra.
MediaTeam
Tlf. 22 09 69 19
n Vi skal selvfølgelig berømme regjerin-
gen på flere områder og vi vil ikke så tvil Design
om regjeringens vilje til å ta ansvar utover Teft Design as
oss selv, men vi må ikke vike unna en kri- Trykk
tisk debatt om norsk utenrikspolitikk og Gamlebyen Grafiske
våre egne idealer. Norge har ressursene
Opplag
og mulighetene til å være en sterk mo-
20 000
ralsk og etisk pådriver internasjonalt,
men det krever tydelig politisk vilje. Coverfoto
Daniel Sannum Lauten (ill. Teft)
For spørsmål om Flyktning-
hjelpens arbeid, kontakt
kommunikasjonssjef Rolf A.
Vestvik rolf.vestvik@nrc.no
■ ■  Historisk har Perspektiv er trykket på G-
Print, som står på listen over
vi stolte tradisjoner miljømerket papir og er EMAS-
godkjent. Det benyttes natur-
for å hjelpe mennes- gass i produksjonen, og oppla-
gene fraktes i container på tog.
ker i nød, arven etter Trykkeriet er Svanemerket.
Nansen lever i beste
velgående.
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår

virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer

tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
Kronikk
Seksualisert vold er blitt en del av moderne krigføring.
Vi kan ikke stilltiende akseptere at dette skjer. Derfor
styrker vi nå den norske innsatsen.
Krigens nye ansikt
Voldtekter har til alle tider vært et utbredt
fenomen i væpnede konflikter. De siste par
tiårene har vi vært vitne til en ny trend,
hvor seksualisert vold i stadig økende grad
utøves bevisst for å ramme hele samfunn.
Ingen steder viser den nye krigens an-
sikt seg mer brutalt enn øst i DR Kongo.
Hundretusener av jenter og kvinner, og i
økende grad menn, er ofre for seksuali-
sert vold. Det rapporteres om hele lands-
byer der alle kvinnene er voldtatt. Leger
forteller om kvinner som har fullstendig
ødelagte underliv etter vold påført med
macheter, geværer og trestokker. Jenter
fra åtte-ni års alderen bortføres av milit-
ser og holdes som sexslaver.
GROTESKE OVERGREP
Voldtatte kvinner i Kongo opplever i til-
legg ofte å bli utstøtt fra familien og lo-
kalsamfunn. Skam og stigma knyttet til
det å være voldtatt er stor. Det er grotes-
ke overgrep ofrene for seksualisert vold
opplever. Derfor er det viktig at vi støtter
ofrene, men i tillegg må ha ta et større
perspektiv på seksualisert vold. For hun-
dretusener av voldtektsofre betyr øde-
lagte familier og lokalsamfunn, og mange
steder tvinges store befolkningsgrupper
på flukt. Den seksuelle volden er blitt et
omfattende og alvorlig samfunnspro-
blem i Kongo. Den påvirker stabiliteten i
hele regionen, og mulighetene for fred og
forsoning fortsetter å svekkes etter hvert
som nye tusener voldtas.
Med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 fra
2000 ble grunnlaget lagt for en markant
styrking av det internasjonale rammever-
ket knyttet til kvinner, fred og sikkerhet.
I løpet av de siste par årene er flere bane-
6 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
GRY LARSEN er statssekretær i
Utenriksdepartementet
brytende resolusjoner vedtatt. Sikkerhets-
rådsresolusjon 1820, som kom for litt over
ett år siden, slår blant annet fast at seksua-
lisert vold i konflikt skal behandles på lik
linje med andre trusler mot internasjonal
fred og sikkerhet. Denne resolusjonen var
et stort gjennombrudd, som også Norge
lenge har arbeidet for. Resolusjon 1820
som ble fulgt opp av resolusjon 1888 i FNs
sikkerhetsråd i fjor, går enda lenger i hvor-
dan verdenssamfunnet skal møte utfor-
dringene knyttet til seksualisert vold.
I løpet av de to siste årene kan man der-
for si at det internasjonale rammeverket
og normene er blitt styrket betraktelig,
men så vet vi alle: Sterke resolusjoner ved-
tatt i FNS sikkerhetsråd er bra, men vi er
ikke i mål før disse implementeres og fører
til konkrete resultater på bakken i ramme-
de land. For å endre situasjonen på bak-
ken er det mange områder det må jobbes
med samtidig. Det finnes dessverre ikke
ett tiltak som vil stoppe den seksualiserte
volden i Kongo. Vi må både arbeide kort-
siktig og langsiktig på samme tid.
HJELP OG STRAFFEFORFØLGELSE
I tillegg trengs både mer kunnskap,
forskning, samarbeid og tiltak. Vi skal
fortsette å styrke den medisinske og psy-
kologiske bistanden og rehabiliteringen
av ofrene, og vi skal videreføre våre
bidrag for å styrke FN-operasjonen
MONUCs kompetanse og bevissthet om
seksualisert vold. Det er også viktig å
støtte en samlet internasjonal innsats.
Sammen med svenske og afrikanske
observatører deltar norske observatører
nå – gjennom arbeid i felt – i å kartlegge
overgrep og gi råd til de som er rammet
av, eller skal etterforske og håndtere, sek-
suelle overgrep. Jeg tror dette arbeidet er
veldig viktig. For en sentral del av innsat-
sen mot seksualisert vold må være å bidra
til at overgriperne straffes. Det kan ikke
være straffefrihet for seksualisert vold.
Derfor ser vi nå også på hvordan norsk
politi- og rettsekspertise kan bidra i arbei-
det for å styrke det kongolesiske politiet
og rettsapparatet i arbeidet mot seksuali-
sert vold. Her vil vi blant annet trekke på
liknende erfaringer fra Liberia. Vi vil også
kunne benytte en helt ny ressursgruppe
Politidirektoratet har trent opp til kortere
og lengre oppdrag i utenlandsoperasjo-
ner, blant annet for dette formålet.
INTERNASJONAL INNSATS
Vi har gjort mye, men vil gjøre mer – både
når det gjelder å sikre internasjonal inn-
sats og fokus, og gjennom støtte til tiltak
som bedrer situasjonen på bakken. Det
er flere som nå gjør det samme, blant an-
net USA. Hillary Clinton har engasjert seg
kraftig i dette spørsmålet, og Norge og
USA styrker nå samarbeidet mot seksua-
lisert vold. Jeg har akkurat vært i Wash-
ington og møtt teamet hennes som jobber
med dette spørsmålet, og vi ser på hvor-
dan vi sammen kan styrke den politiske
ansvarliggjøringen i regionen og bidra til
en effektiv innsats mot straffefrihet.
Vårt mål er at seksualisert vold ikke blir
sett på som en uunngåelig konsekvens av
væpnet konflikt. De hundretusener barn,
kvinner og menn som har – og fortsetter
med å være ofre for seksualisert vold tren-
ger vårt engasjement. Det har vært stille alt
for lenge. Vi skal bidra til at det handles. n
KRONIKK  ■

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 7
 Brennpunkt 1
3 4
1 Afghanistan: Tallet på drepte øker dramatisk 2

2 Nigeria: Politisk uro skaper kamper mellom etniske grupper

3 Haiti: Ytterliggere kaos som følge av jordskjelvet

4 Jemen: Store spenninger og kampen mot Al Quaida trappes opp

AFGHANISTAN
TAPSTALLENE ØKER
Tallet på drepte sivile og militære
økte dramatisk i fjor. 520 allierte sol-
dater ble drept. Dette er 225 flere
enn året før. De sivile tapene er langt
større. 2412 sivile mistet livet i 2009.
Veibomben som i januar drepte den
norske soldaten Claes Joackim Olsson
minner om at kampen for å sikre seg
kontroll og stabilisere Afghanistan
blir stadig vanskeligere. Det er rundt
115 000 allierte soldater i Afghanis-
tan, og ytterligere 30 – 50 000 solda-
ter skal settes inn i løpet av året. Nå

FOTO: Scanpix
snakkes det stadig høyere om freds-
forhanlinger med Taliban.

NIGERIA
ETNISK URO
I midten av januar brøt det ut
kamper mellom muslimer og
kristne ved byen Jos, på gren-
sen mellom det muslimsk do-
minerte Nord-Nigeria og det
kristne sør. Bakgrunnen for
konflikten skal likevel være
politisk. Ifølge BBC ble minst
300 mennesker drep, hus ble
brent og flere tusen mennes-
ker måtte flykte fra sine hjem.
Etter at en nigerianer for-
søkte å sprenge et amerikansk
fly i desember 2009, sa USAs
utenriksminister Hillary Clin-
ton at dårlig lederskap og om-
fattende korrupsjon bidrar til
å radikalisere Nigerias unge.
Den politiske uroen har også
FOTO: Scanpix

økt, fordi presidenten er alvor-

lig syk og det er tvil om hvem
som skal overta.

8 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
520
drepte soldater fra USA og NATO i Afghanistan i 2009
Dette er rekordmange og en dramatisk økning siden
året før da 295 soldater mister livet. De sivile tapene er
76%
FLERE DREPTE
derimot langt større: i fjor mistet 2412 sivile afghanere SOLDATER FRA
2008 TIL 2009
livet som følge av krigshandlinger.  KILDE: iCasualties

DREPT I 2006: DREPT I 2006: DREPT I 2007: DREPT I 2008: DREPT I 2009:

131 191 232 295 520

HAITI
I KATASTROFE
Jordskjelvet 12. janaur har kastet
landet inn i ytterligere kaos. Rundt
200 000 mennesker omkom og 1,5
millioner mennesker ble hjemløse. På
grunn av katastrofens omfang tok det
tid før hjelpen nådde frem. I dagene
etter skjelvet brøt det ut opprør og
plyndring i flere byer. Både fredsbeva-
rende styrker fra FN og amerikanske
soldater bidrar nå til å skape ro og or-
den. Hjelpearbeidet fungerer bedre og
FN skal sette i gang et storstilt arbeid
for å gjenoppbygge landet. Gjennom
FNs utviklingsprogram UNDP skal 200
000 haitiere mobiliseres.

FOTO: Alertnet.org/ © Eduardo Munoz / Reuters

JEMEN
PÅ RANDEN AV SAMMENBRUDD
Al Quaida har fått godt fotfeste i Jemen. Mannen
som forsøkte å sprenge et amerikansk passasjerfly
i julen hadde fått opplæring her og amerikanske et-
terretningsfolk og spesialstyrker er, i følge Washing-
ton Post, på plass i landet for å bidra til å bekjempe
terrornettverket.
Nord i Jemen pågår en væpnet konflikt mellom
opprørere og regjeringshæren. Disse opprørerne
FOTO: Scanpix

har flere ganger krysset over grensen til Saudi Ara-

bia, i sør kjemper regjeringsstyrker mot separa-
tister.

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 9
■  TEMA  Norges skyggeside

NORGES TO
n Best på bistand
n Humanitær stormakt
n Skaper fred og forsoning
n Tar imot flyktninger
n Bekjemper fattigdom
n For rettferdig handel
n For nedrustning
n Mot klasebomber og håndvåpen
n Bekjemper sykdom og epedemier
n Støtter FN og små og fattige land

10 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
ANSIKTER
n Stor forurenser
n Stor våpeneksportør
n Selger våpen til diktaturer
n Driver business med diktatorer
n Oljefondet investerer i uetiske selskaper
n Norske selvskaper uten samfunnsansvar

Norges ansikt utad har de siste to generasjonene vært preget av gavmildhet,

sjenerøsitet, fred, rettferdighet, omsorg for fattige og globalt ansvar. I jakten
på rikdom og makt er det et annerledes og mørkere ansikt som kommer stadig
tydeligere fram. Norge er i ferd med å miste sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger
nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel. Det gode
norske selvbildet er blitt en utfordring for norske politikere.
TEKST: Roald Høvring

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 11
■  TEMA  Norges skyggeside
Blant norske myndigheter og vanlige
nordmenn synes det å være en utbredt
oppfatning at Norge er et lite, men innfly-
telsesrikt land som ofte setter internasjo-
nale standarder for etisk adferd og som
gjør mye godt i verden.
Stemmer dette bildet? Nei, svarer den
britiske forskeren og historikeren Mark
Curtis. Han har tidligere analysert både
britiske og amerikanske utenrikspolitis-
ke interesser. På oppdrag fra Forum for
Utvikling og Miljø lanserte han nylig rap-
porten Doublethink: The The Two Faces
of Norway’s Foreign and Development
Policy. Han mener at resultatene i rap-
porten bør uroe nordmenn og han spør
seg: – Hvor etisk er egentlig Norges uten-
riks- og utviklingspolitikk i praksis, sam-
menlignet med andre land og med sta-
tens erklærte politikk?
SELVBILDET BLEKNER
– Norge har vist genuint og viktig etisk le-
derskap på enkelte områder, noe landets
statsråder gjerne understreker og som
blir lagt merke til ute. Men listen over ue-
tisk norsk politikk er lang og voksende.
Norges uetiske fremferd er særlig knyt-
tet til promotering av bedrifters interes-
ser som regjeringen ikke stagger eller vrir
mot mer etisk retning. I dette henseende
skiller ikke lenger Norge seg nevneverdig
fra andre rike land som utnytter planeten
til egen fordel, mener Curtis.
Han trekker fram flere områder som rok-
ker kraftig ved det norske selvbildet: Både
investeringene til Statens pensjonsfond ut-
land (Oljefondet), olje- og miljøpolitikken
og norsk våpeneksport blir holdt fram som
eksempler på områder hvor Norge ikke
lenger skiller seg positivt ut.
KRISPROFITØREN NORGE
Norsk våpenindustri vokser eksplosivt.
n n Nammo er en meget seriøs
aktør som forholder seg til de
lover og regler som myndighetene
fastsetter.
KONSERNDIREKTØR EDGAR FOSSHEIM i Nammo AS
12 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
Til tross for strengere eksportrestriksjo-
ner enn en rekke andre land, blir norske
våpen fortsatt brukt av NATO-allierte i of-
fensive operasjoner i oversjøiske områ-
der, og norsk militært utstyr eksporteres
fortsatt til enkelte land som bryter men-
neskerettighetene.
Curtis peker på at norsk våpeneksport
er nær firedoblet de siste ti årene. I fjor ut-
gjorde den årlige eksporten av norsk mili-
tært utstyr, våpen og ammunisjon 3,1 mil-
liarder kroner, i følge Norwatch.
Eksporten av norsk krigsmateriell skjøt
virkelig fart etter 11. september 2001. I føl-
ge Norwatch økte den norske den norske
våpeneksporten til USA med 132 prosent
i 2003. Dette var året da USA invaderte
Irak. Norske våpen ble brukt i det folke-
rettstridige angrepet på Irak og er siden
blitt brukt under hele okkupasjonen. Om-
fattende mengder norsk krigsmateriell
brukes i dag på slagmarken i Afghanistan.
GIGANTINDUSTRI
Tar man innbyggertallet i betraktning
er Norge blant verdens største våpen-
eksportører, med om lag 80 norske sel-
skaper involvert. Den norske våpenin-
dustrien sysselsetter i dag om lag 7000
ansatte. De to største er Kongsberg Grup-
pen og Nammo, som står for mer enn
halvparten av den norske våpenekspor-
ten. Den norske staten har aksjemajorite-
ten i Kongsberg Gruppen og eier samtidig
50 prosent av aksjene i Nammo, som har
fabrikker på Raufoss, i Sverige, Finland
og USA.
– Norge innehar i dag en nøkkelrolle
i den globale våpenindustrien. Dersom
vi kun ser på eksport av ammunisjon til
håndvåpen ligger Norge på 6. plass i ver-
den, sier forsker Nicholas Marsh ved PRIO.
De pågående forhandlingene mellom
den norske regjeringen og den amerikan-
ske flyprodusenten Lockheed Martin drei-
er seg i stor grad om å sikre norske næ-
ringsinteresser. Norge planlegger å kjøpe
kampfly av typen F-35 til en samlet verdi
av 50 milliarder kroner. Nå forhandles det
om et industriprogram som kan sikre nor-
ske våpenprodusenter kontrakter til en
verdi av minst 20 milliarder kroner.
STRID OM SLUTTBRUKERERKLÆRING
Det er i dag politisk strid om den norske
eksportkontrollen er god nok og tilfreds-
stiller våre etiske krav: Norge krever kun
sluttbrukererklæring for eksport av våpen
til ikke-allierte land. Norge krever i dag
ingen sluttbrukererklæring fra Nato- og
andre allierte land. Eksport av krigsma-
teriell til disse landene er bygd på tillit og
mangeårig praksis.
Alexander Harang, som leder Norges
Fredslags våpenhandelgruppe, mener
imidlertid at den norske regjeringen ikke
har gode nok garantier for hvor norske
våpen blir brukt.
– Norske våpen eksporteres i dag i all
hovedsak til NATO-land og andre nordis-
ke land, men Norge har ingen garanti for
at disse landene ikke selger norske våpen
videre til tredjeland. Våre NATO-allierte
har en annen praksis enn oss. Mens Nor-
ge ikke eksporterer våpen til stater som
Israel, Colombia og Pakistan, eksporterer
nære allierte som USA, Spania og Storbri-
tannia store mengder våpen til nettopp
disse statene, sier Harang.
BRUTTE LØFTER OG TOMME ORD
Harang i Norges Fredslag viser til at våre
NATO-allierte USA, Tyskland og Italia
praktiserer en mye strenger sluttbruker-
kontroll. Han er skuffet over regjeringens
arbeid så langt:
– I Soria Moria II-erklæringen lovet re-
gjeringen blant annet å arbeide for krav

om sluttbrukererklæringer også fra alli-
erte land samt å jobbe for at dette blir en
norm innad i NATO. I tillegg lovet den å
gjennomgå regleverket for merking av vå-
penammunisjon, for å hinder at den kom
på avveier og blir brukt av illegale aktører,
men så langt synes ingenting vedrørende
den norske eksportpraksisen å ha endret
seg siden Soria Moria II, sier Harang.
Statsekretær Gry Larsen i UD sier at re-
gjeringen nå arbeider med å finne gode
og gjennomførbare løsninger for å nå
målene i Soria-Moria II-erklæringen.
– Det er ikke slik som man av og til får
inntrykk av i den offentlige debatten at
det i dag ikke stilles krav. Vi krever allere-
de i dag alltid sluttbrukerdokumentasjon
fra alle land, også NATO land. Altså do-
kumentasjon som godtgjør hvem som er
sluttbrukeren av materiellet, sier Larsen
Harang kan ikke se at regjeringen har
kommet noe videre.
– Sluttbrukerdokumentasjon er langt
fra en sikker garanti mot videresalg av
krigsmateriell, poengterer han.
FLAGGER UT
Curtis er forundret over at norske myn-
digheter, som eier over halvparten av
norsk krigsindustri gjennom Kongsberg
Gruppen og Nammo, bidrar til en praksis
som Norge offisielt er imot: - Den norske
eksportkontrollen regulerer kun eksport
av de våpen som er produsert i Norge.
Når disse bedriftene etablerer seg i andre
land unndrar de seg norsk eksportkon-
troll. Nammo Gruppens oppkjøp av Tal-
ley Defense Systems i USA, i dag Nammo
Talley, er et eksempel på dette.
Han får støtte fra Harang: – Når Nammos
fabrikker i USA eksporterer våpen til Israel
er dette underlagt amerikansk eksportkon-
troll og ikke norsk. Dermed ser vi det pa-
radoksale at et norsk selskap som Nammo
n n Det er stor sannsynlighet
for at våpen fra den norske
våpenprodusenten, Nammo Tally,
vil bli eller blir brukt i Israels
krigføring i Gaza.
NICHOLAS MARSH, forsker ved PRIO.
kan eksportere våpen til en mottaker som
Norge ikke ville gitt lisens til, sier Harang.
Harang mener regjeringen burde brukt
sitt eierskap i selskaper som Nammo til å
sikre at salg av militært utstyr og våpenam-
munisjon skjer etter strenge norske regler,
uansett hvilket land fabrikkene ligger i.
FØLGER REGLENE
Statssekretær Rikke Lind i Nærings- og
handelsdepartementet viser til at Nammo
Tally er underlagt amerikanske regler og
lover og minner om at den norske staten
kun eier halvparten av selskapet.
– Eksport av våpen og militært materi-
ell er gjenstand for nasjonale lovverk og
praktisering. Norskeide bedrifter i USA
er underlagt og må følge lover og regler i
USA på samme måte som utenlandske be-
drifter i Norge må følge norsk lov. Nammo
eies 50-50 prosent av den norske stat og
det finske selskapet Patria Oyj, hvor den
finske stat har aksjemajoriteten. Dersom
spesielle norske krav og forutsetninger
skal legges til grunn for Nammos virksom-
het i andre land, må dette også avklares
med den andre eieren, Patria. I dette til-
felle den finske stat, forklarer Lind.
Konserndirektør Edgar Fossheim i Nam-
mo AS avviser påstand om at selskapet
omgår norsk eksportkontroll: - Nammo
er en meget seriøs aktør som forholder
seg til de lover og regler som myndighe-
tene fastsetter. Vi respekterer selvfølgelig
at Norges Fredslag ser med kritiske øyne
på vår virksomhet, men vi er ikke enig i at
denne holdningen alene skal være grunn
god nok til å påstå at Nammo omgår norsk
eksportkontroll. Vi følger eksportkontroll-
regimet i Norge og i alle andre land hvor
Nammo opererer, sier Fossheim.
NORSKE VÅPEN MOT GAZA
Nicholas Marsh ved PRIO tror det er stor
sannsynlighet for at våpen fra Nammo
Tally vil bli eller blir brukt i Israels krigfø-
ring i Gaza.
8. september 2009 offentliggjorde
USAs forsvarsdepartement en forespørsel
fra Israel om å levere 28 000 M72A7 LAW
raketter fra Nammo Tally. Dette er raket-
ter som i stor grad brukes i krigføring i
urbane strøk. I slutten av desember 2008
gikk Israel til angrep på Gaza, en krig som
Norge i stor grad fordømte og kritiserte.
– Så det er ikke et hypotetisk problem
at norsk krigsmateriell produsert i utlan-
det havner hos stater Norge i utgangs-
punktet ikke ønsker å eksportere våpen
til, sier Marsh. Han er spent på om fore-
spørselen ble imøtekommet og om raket-
tene ble levert. Nammo Tally opplyser
ikke om hvor og til hvem de selger våpen
og ammunisjon til.
Journalist og forfatter Erling Borgen
har tidligere dokumentert hvordan den
norske bedriften Dyno Nobel på Hurum
i en årrekke leverte drivstoffet til de så-
kalte Hellfire-rakettene, som blant annet
Israel har brukt mot sivile i Gaza.
RUSTER OPP DIKTATURER
Den norske eksportkontrollen er ikke
strengere enn at den tillater eksport av
militært utstyr, unntatt hele våpensys-
tem, til en lang rekke land som bryter
menneskerettighetene som; Saudi-Ara-
bia, Oman, De forente arabiske emirater,
Egypt, Kuwait, Jordan, Thailand, Singapo-
re og Kina/Macau.
– Det finnes i dag ingen begrensninger
mot salg av norsk militært utstyr, unntatt
våpenammunisjon, til de mange arabiske
diktaturene. I dag er eksempelvis Saudi-
Arabia den fjerde største mottakeren av
norsk krigsmateriell og har mottatt den-
ne typen militært utstyr siden tidlig på
90-tallet, opplyser Harang.
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 13
■  TEMA  Norges skyggeside
Han er forundret over at den norske
regjeringen ikke bruker sitt eierskap i
Kongsbergs Gruppen mer aktivt for å
stoppe eksport av krigsmateriell til land
som Saudi-Arabia.
UD avviser at det dreier seg om krigsma-
teriell: – Norge eksporterer ikke krigsmate-
riell – altså våpen og ammunisjon – til Saudi
Arabia. Kun såkalt B-materiell, eksempel-
vis deler til sambandsutstyr, sier Larsen.
BEVISST TILSLØRING
Tidligere medlem at Den utvidede uten-
riks og forsvarskomiteen på Stortinget,
Bjørn Jacobsen fra SV, mener at politiker-
nes mangel på kunnskap rundt norsk vå-
peneksport nærmest er total. Han etter-
lyser mer kunnskap, mer åpenhet og mer
kontroll.
– Jeg følte mer meg aldri komfortabel
da jeg som politiker skulle vurdere norsk
våpeneksport. Hadde politikerne hatt
større kunnskap på dette feltet, ville vi
hatt en annen politikk, sier han.
SV-politikeren mener våpeneksport
fremdeles er et tabubelagt tema i Norge.
- Når jeg har tatt opp at vi må få større
åpenhet rundt norsk våpenindustri, er
jeg blitt møtt med taushet. Dette er et vel-
dig sensitivt tema som i svært liten grad
blir diskutert, sier Jacobsen og legger til:
– Norge ønsker å framstå som en freds-
nasjon, derfor dekker man over hva som
skjer innenfor våpenindustrien. I praksis
legger politikken rundt norsk våpenek-
sport opp til at man systematisk ødeleg-
ger for norsk utviklingspolitikk.
LÆR AV SVENSKENE
Jacobsen foreslår at Norge adopterer den
svenske modellen. – Vi bør gjøre som sven-
skene og etablere et eget kontrollråd, som
fortløpende kan ha kontroll med eksport-
lisensene, sier Jacobsen. – Dagens ordning
med at Stortinget godkjenner eksportlisen-
sene i etterkant er jo helt meningsløs.
Han mener at det haster med å få på
plass et effektivt kontrollregime. Den tek-
nologiske utviklingen går raskt, noe sær-
lig Norge bidrar til. Det blir stadig van-
skeligere å spore hva som er “norske”
våpen. Derfor øker også faren for at nor-
ske våpen vil bli brukt i strid med våre
etiske retningslinjer.
Jacobsen mener imidlertid at regjerin-
gen skal ha ros for arbeidet med å forby
klasevåpen og forsøket på å regulere global
våpenhandel gjennom internasjonale avta-
ler, som den såkalte Arms Trade Treaty.
14 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
OLJERIKDOM TIL BESVÆR
Den norske rikdommen skaper også pro-
blemer. Når oljepengene skal investeres
møter Norge på store etiske utfordringer.
Det er ikke like lett å skille mellom hvilke
selskaper som driver etisk forsvarlig og de
som løper fra sitt samfunnsansvar.
I følge Curtis anser den norske regje-
ringen seg for å være en ansvarlig inves-
tor og hevder at Oljefondet er etisk. Olje-
fondet har investert Norges oljeinntekter
i om lag 8 000 selskaper i nær 50 land.
Fondet skal ha ros for at det har utviklet
etiske kriterier og ekskludert en rekke
nn
Norske selska­
pers erfaringer
er verdifulle for
oljeproduser­
ende land, med
deres erfa­
ringer kan de
bidra positivt i
de landene de
opererer, også
hva gjelder
godt styresett.
STATSSEKRETÆR GRY LARSEN i UD
selskaper, særlig våpen- og tobakkspro-
dusenter, men i praksis er den etiske
standarden ganske lav.
Statssekretær Gry Larsen i UD viser til at
Oljefondet etter beste evne forsøker luke
ut de selskapene som ikke lever opp til en
høy nok etisk standard og viser til at det
er etablert både etiske retningslinjer og et
eget etikkråd for fondets virksomhet.
– Da etiske retningslinjer for Oljefondet
ble etablert hadde Norge et valg mellom å
si at etikk er så vanskelig at det bryr vi oss
ikke om, eller å forsøke å finne en måte å
gå investeringene kritisk etter i sømmene.
Vi valgte det siste gjennom en mekanis-
me, som gjør at vi kan trekke oss ut når vi
er inne i selskaper som åpenbart er i strid
med våre etiske verdier, poengterer Larsen.
ETTERLYSER SAMSVAR MELLOM LIV OG LÆRE
- Til tross for at Oljefondet har etiske kri-
terier og har ekskludert noen selskaper
fra sin portefølje, investerer fondet fort-
satt i en rekke selskaper som bryter men-
neskerettighetene og skader miljøet. I
tillegg investerer fondet flere hundre mil-
lioner kroner i skatteparadiser. Oljefon-
det er således ikke nevneverdig mer etisk
enn en rekke andre investeringsfond, un-
derstreker Curtis, som etterlyser et større
samsvar mellom liv og lære.
Statssekretær Hilde Singsaas i Finans-
departementet mener på sin side at det er
samsvar mellom liv og lære og at regjerin-
gen har tatt opp kampen mot skattepara-
disene.
– Norge har i en årrekke jobbet syste-
matisk mot atskatteparadiser kan legge
til rette for skatteunndragelse, hvitvas-
king og andre former for økonomisk kri-
minalitet. Hovedproblemet med skatte-
paradiser er mangelen på innsyn i de
landene det gjelder, ikke hvilke selskaper
som er etablert der. Arbeidet må derfor
i første rekke rettes mot disse landenes
myndigheter, sier Singsaas.
VERSTINGLISTE
– Norge investerer i en rekke gruve- og ol-
jeselskaper som lenge er blitt anklaget for
menneskerettighetsbrudd, og dusinvis av
selskaper anklaget for medvirkning til Is-
raels okkupasjon av palestinske områder.
Oversikten over selskaper kan minne mer
om en samling av verstinger, mener Curtis.
De politiske ungdomspartiene AUF, SU,
Senterungdommen og RU samt Fellesut-
valget for Palestina sier seg enig i deler av
kritikken fra Curtis:
 – Finansdepartementet skal ha ros for
at Oljefondet, i tråd med sine etiske ret-
ningslinjer, i fjor trakk seg ut av det isra-
elske selskapet Elbit Company, som stod
for byggingen av den ulovlige muren Is-
rael har satt opp for å utestenge deler av
den palestinske befolkningen. Men en
god del arbeid gjenstår før man har ryd-
det skikkelig opp, sier AUF-leder Martin
Henriksen, og viser til de to selskapene
Africa Israel Group og Housing and Con-
struction Holding CO, som begge er in-
volvert i bygging av ulovlige israelske bo-
settinger på okkupert område.
NORGE – EN KLIMAVERSTING
Mark Curtis peker også på Norges dilem-
ma som oljenasjon: som en av verdens
største oljeprodusenter er vi også en av
de som bidrar mest til klimaendringer.
Samtidig ønsker Norge å fremstå som best
i klassen på klima. Curtis levner heller
ikke norsk oljeindustri stor ære.
– Norge er viden kjent for miljøengasje-
mentet, men også dette bildet må utfor-
dres. Norge bidrar i økende grad til global
oppvarming gjennom store CO2-utslipp,
især fra olje- og gassproduksjonen. Målt
per innbygger er Norge den sjuende stør-
ste forurenseren av 30 rike land i OECD.
Regjeringen vil bruke opptil tre milliarder
i året på å bekjempe avskoging i verden.
Dette er mye penger, men en dråpe i ha-
vet sammenlignet med Norges bidrag til
klimaproblemet, påpeker Curtis.
Utenriksdepartementet erkjenner at
det finnes dilemmaer, men avviser at
Norge opptrer uetisk. - Norge, som stor
produsent av olje og gass, har et ansvar
for å arbeide for tekniske løsninger for å
kutte utslippene ytterligere, noe vi også
gjør. Husk at i store deler av verden blir
gass ansett som et miljøvennlig alternativ
til kull. Men det at man har etiske dilem-
maer er ikke det samme som å si at uten-
rikspolitikken er uetisk, sier Larsen.
SKITTENT JUBILEUM
Oljeindustrien og oljelobbyen presser nå
på for høyere olje- og gassproduksjon, og
argumenterer med at utslippene per pro-
duserte enhet er lavere enn i andre olje-
og gassproduserende land.
– Denne argumentasjonen er en avled-
ningsmanøver. Utslippene fra utvinning
utgjør bare to små prosent av de totale
utslippene fra norsk olje og gass. De reste-
rende 98 prosentene kommer når oljen og
gassen forbrennes. Ingen land kommer til
PRESIDENT ILHAM ALIYEV i Aserbajdsjan
nn
Oljerikdom
hjelper autori­
tære regimer
med å holde
seg ved mak­
ten og hindrer
demo­kratisk
utvikling.
FORSKER HEIDI KJÆRNET ved NUPI
å la være å ta ut sine fossile ressurser, selv
om Norge har marginalt lavere utslipp per
produserte enhet, hevder Arild Hermstad,
leder i Framtiden i våre hender.
Lille julaften for førti år siden ble den
første oljen funnet på norskekysten.
Hermstad mener at det ikke er grunn til
å feire det han betegner som et skittent
jubileum.
– Det betyr at vi kan markere førti skit-
ne år med olje og gass. Vi har bidratt til
utslipp av klimagasser tilsvarende utslip-
pene fra 53 milliarder biler i ett år.
Framtiden i våre hender krever at ut-
vinningstempoet på de brønnene som er
åpnet må trappes betydelig ned. Det er
nødvendig for å kutte utslippene av kli-
magasser hjemme med 40 prosent innen
2020. - Siden vi har blitt rike ved å varme
opp atmosfæren, har vi et moralsk an-
svar for å bidra til et globalt skifte bort fra
fossil og skitten energi, og over til forny-
bar og ren energi, avslutter Hermstad.
SMØRER DIKTATURER
Norges oljeindustri bidrar i stort monn til
Norges velstand, men er stadig mer aktiv
i land som bryter menneskerettighetene.
Den norske regjeringen eier 67 prosent av
aksjene i Statoil, som opererer i om lag 40
land. Flere av disse er blant verdens mest
korrupte og fattige land; Angola, Aserba-
jdsjan, Algerie, Iran, Irak, Nigeria, Kina og
Egypt. I tillegg vurderer Statoil potensi-
elle foretningsmuligheter i Turkmenistan,
som i dag regnes for å ha et av verdens
mest undertrykkende regimer.
– Statoil har vært i Angola i 17 år. Mens
landets elite har plyndret Angolas rike
oljeressurser, lever mer enn to av tre an-
golanere i fattigdom. Statoil og regjerin-
gen har ledet an internasjonalt for større
åpenhet i verdens oljeindustri, men har
så langt bare lyktes delvis, mener Curtis.
Han er heller ikke imponert over Statoils
engasjement i Aserbajdsjan, som han be-
skriver som et rendyrket diktatur.
Statssekretær Gry larsen i UD mener
norske bedrifter gjennom sitt engasje-
ment kan spille en positiv rolle.
– Norske selskapers erfaringer er ver-
difulle for oljeproduserende land, med
deres erfaringer kan de bidra positivt i
de landene de opererer, også hva gjelder
godt styresett. Norge tar opp og påtaler
menneskerettighetsbrudd der hvor det er
påkrevd, understreker Larsen.
BIDRAR TIL UNDERTRYKKING
Forsker Heidi Kjærnet ved Norsk Uten-
rikspolitisk Institutt (NUPI) tegner et an-
net bilde av situasjonen: - Oljeinntekter
bidrar ikke til demokratisk utvikling og
kan forlenge autoritære regimers levetid,
sier Kjærnet, som sammen med kollega-
ene Indra Øverland og Andrea Kendall-
Taylor nettopp har gitt ut bok om emnet.
– Oljerikdom hjelper autoritære regimer
med å holde seg ved makten og hindrer
demokratisk utvikling, konkluderer hun.
Forskerne har sammen med kolleger i
andre land tatt for seg Aserbajdsjan, Ka-
sakhstan og Turkmenistan for å finne ut
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 15
■  TEMA  Norges skyggeside
mer om hvilken rolle massive oljeinntek-
ter spiller for styringen av disse landene.
Regjeringene i disse tre landene får
dermed mulighet til å befeste sin makt
gjennom oljeinntektene, forklarer Indra
Øverland, som er fungerende leder for Av-
deling for Russland og Eurasia ved NUPI.
– Regjeringene kan bruke «petrodollar»
til å kjøpe seg støtte, minske skattetryk-
ket, bestikke opposisjonspolitikere og
avpolitisere samfunnet. Dermed blir be-
folkningens evne til å arbeide for demo-
kratiske reformer svekket, sier han.
Kjærnet gir et eksempel fra Aserbajd-
sjan, hvor mange spør seg hvorfor 600
000 internflyktninger ikke gjør opprør,
siden de lider og er satt utenfor samfun-
net som følge av konflikten med Armenia.
En del av grunnen til at det ikke opp-
står uroligheter, er at myndighetene ved
hjelp av oljepengene bygger midlertidige
leirer og gir dem sosiale goder og gratis
utdanning, ifølge Kjærnet.
– Slik bidrar myndighetenes politikk
til å hindre opprør ved å «kjøpe» støtte,
men uten å løse problemet, sier hun.
PROFITT OG BISTAND
Curtis er heller ikke synlig imponert over
det norske bistandsprosjektet Olje for ut-
vikling, som ligger inn under Norad. – Et
budsjett på 250 millioner kroner over fem
år (2006 – 2010) er ikke akkurat noen stor-
satsing. Mange ser også på dette utviklings-
programmet som en dårlig skjult døråpner
for norsk oljeindustri, sier Curtis.
Han stiller også spørsmål om hvorvidt
det er etisk forsvarlig at norske statsolje-
selskapet nå sloss om oljekontraktene i
Irak, som mange mener fortsatt er under
okkupasjon, og som ikke har tilstrekke-
lig demokratisk styring eller lovverk som
kan sikre irakernes interesser.
Det Norske Oljeselskap (DNO) er blant
blant selskapene som har etablere seg i
Irak. Selskapet opererer i det selvstyrte
kurdiske området i nord. I fjor ble selska-
pet anklaget for korrupsjon, da det solgte
aksjer til den kurdiske oljeministeren.
Oslo Børs betegnet transaksjonen som
innsidehandel og suspenderte selskapet
midlertidig fra børsen.
Seniorforsker og Irak-ekspert Henrik
Thune mener at selskapets allianse med
kurdiske myndigheter er kontroversiell
og ikke til fordel for landets framtid.
– DNOs opptreden i Irak har vært med på
å øke konfliktnivået i landet og selskapet
er med på å undergrave Norges anseelse i
16 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
Irak, sier Thune. Han mener imidlertid at
kontraktene som Statoil nylig har inngått
med sentralmyndighetene er uproblema-
tiske og nødvendige for Irak, og at de er un-
der betydelig irakisk nasjonal kontroll.
NORSKE SELSKAPER MÅ REGULERES
Det er ikke bare norsk våpen- og oljein-
dustri som har svin på skogen. - Mange
norske selskaper, inkludert statseide, er
involvert i menneskerettighetsbrudd i ut-
landet, men regjeringen har ikke lyktes i å
NORSK VÅPENEKSPORT
Norsk våpeneksport er mer enn
femdoblet de siste 10 årene.
2009 3,1 milliarder
2008 3 milliarder
2007 2,1 milliarder
2006 1,8 milliarder
2005 1,6 milliarder
2004 996 mill.
2003 1,9 milliarder
2002 1,4 milliarder
2001 646 millioner
2000  442 millioner
KILDE: SSB/Norwatch  (Alle beløp i NOK)
tydeliggjøre eller etablere juridisk binden-
de ordninger som stiller disse bedriftene
til ansvar. Mens FN oppfordrer til sterkere
global styring, belager regjeringen seg på
at bedrifter frivillig vil ta det nødvendige
samfunnsansvar, hevder Curtis.
Han stiller seg svært kritisk til regjerin-
gens oppfordringer til selvregulering og
moralsk opprustning fra storselskapenes
side, samt appellen til de frivillige organi-
sasjonene om å presse storindustrien.
NAIV PRAKSIS
– Dette er en praksis som har vært ført i fle-
re tiår, men resultatene har vært svært ma-
gre. Den norske regjeringen må legge av
seg denne naiviteten og heller bruke mu-
ligheten til å pålegge selskapene bindende
forpliktelser. Over hele verden er det ek-
sempler på at selskaper som på papiret tar
sosialt ansvar og har fine formuleringer
om sin etiske standard, ofte er ansvarlige
for de verste overgrep mot arbeidskraft,
lokalsamfunn eller miljø. Erfaringen viser
at disse selskapene ikke må bli overlatt til å
regulere seg selv, understreker Curtis.
Curtis etterlyser en klarere linje fra Nor-
ge og foreslår at regjeringen for eksempel
etablere bindende retningslinjer for nor-
ske selskapers samfunnsansvar og at Nor-
ge oppretter en ombudsmannsordning for
å overvåke og rådgi norske selskaper.
UD og Larsen viser til at regjeringen
har skrevet Stortingsmelding nr. 10 om
bedrifters samfunnsansvar. – Her gir vi
tydelig uttrykk for forventninger til nor-
ske selskaper innenfor samfunnsansvar.
Vi fremhever spesielt betydningen av at
norske selskaper respekterer menneske-
rettighetene, sier Larsen, og opplyser om
at regjeringen arbeider for internasjonale
kjøreregler knyttet til dette.
ETTERLYSER STORE IDEER
Curtis konkluderer med at norske statsrå-
der er fundamentalt mer åpne, og at sta-
ten er langt mer transparent enn de fleste
andre land. Men de står overfor en rekke
dilemmaer og unngår vanskelige politiske
valg.
– Mange norske politikere synes å mene
at de kan ha en stor oljeindustri og sam-
tidig lede kampen mot klimaendringene,
at de kan arbeide i korrupte, undertryk-
kende regimer og fortsatt bli sett på som
forkjempere for menneskerettigheter, at de
kan fremme norsk næringslivs interesser i
verdensøkonomien i samme grad som an-
dre stater, men sees på som pionerer innen
samfunnsansvar, og at de kan snakke om å
fordele rikdom globalt mens pensjonsfon-
det fortsetter å investere i skatteparadiser.
Curtis hevder at Norge samlet sett har
mistet sin etiske nisje: - Under den kalde
krigen på 1960- og 1970-tallet utmerket
Norge seg med sin fredssøkende holdning
mellom supermaktene. Med den nyliberale
økonomiske globaliseringsbølgen på 1980-
og 1990-tallet utmerket også Norge seg
med den vellykkede norske modellen der
staten spilte en sentral rolle. Dagens norske
politikere har imidlertid ikke lyktes i å utvi-
kle en stor idé de vil dele med verden. De
står nå foran tøffe avgjørelser og må tenke
nye store tanker dersom de ønsker å frem-
me genuint etisk politikk, mener han. n

JOHAN GALTUNG: fredsforsker
– Å opptre uetisk og la være
å utfordre USA er noe sam-
funnstoppene i Norge tje-
ner på og kritikken i rap-
porten er gammelt nytt.
MOHAMMED OMER: palestinsk journalist
– Det er helt uhørt at Norge
skal gi humanitær hjelp
med den ene hånden og så
forsyne Israel med våpen
med den andre.
Både ris og ros
Norge får kritikk for å ha et skjult ansikt i uten-
riks- og bistandspolitikken, men Norge har flere
ansikter og kritikerne roser den norske regjer-
ingen på en rekke områder.
Daglig leder Elin Enge i Forum for utvik-
ling og miljø mener mener det ikke er
uoverkommelig for Norge og regjeringen
å leve opp til sitt eget selvbilde, men at
det trengs politisk vilje.
FORTJENER OGSÅ ROS
- Bør man ikke gi den norske regjeringen
kreditt for at Norge; er den største bidrags-
yteren til FN i forhold til folketallet; gir én
prosent av BNI i bistand, initierer freds-
samtaler og bidrar til fredsavtaler, støtter
opp om stabilisering og utvikling av skjøre
stater som har vært herjet av krig eller bor-
gerkrig. Står det virkelig så ille til?
– Man kan berømme regjeringen på
flere områder, noe også Curtis gjør i sin
rapport. Regjeringserklæringen peker
imidlertid på at Norge er et av verdens
beste land å bo i, at vi derfor skal ta an-
svar utover oss selv, og at det er i norsk
interesse å bidra til en mer rettferdig ver-
den. Vår oppgave er å peke på de områ-
dene der det ikke er samsvar mellom ord
og handling – der norsk politikk bidrar til
det motsatte, svarer Elin Enge.
ETTERLYSER DEBATT OG VISJONER
– Du er ikke redd for ikke å bli tatt alvor-
lig når kritikken er så til de grader ensidig
negativ?
– Rapporten ser som sagt flere posi-
tive sider ved norsk politikk, men kon-
sentrer seg mest om betente saker som
politikerne sjelden ønsker å diskutere.
Vi regner med at regjeringen ønsker å
ta på alvor en kritisk debatt om norske
utenrikspolitiske interesser, slik at den
kan leve opp til egne idealer. Norge har
ressursene og mulighetene til å spille en
ledende rolle som en moralsk og etisk
stormakt. Det handler om politisk vilje,
gjentar Enge.
SAVNER LØSNINGER
Hun understreker at ForUM er opptatt av
å finne løsninger, ikke kritisere bare for å
kritisere. Elin Enge viser til tidligere utta-
lelser fra Jonas Gahr Støre om at regjerin-
gen ikke kan «bestemme hvor en alliert
bruker sine våpen».
– Allerede i regjeringserklæringen fra
Soria Moria II forpliktet han seg til å «inn-
føre sluttbrukererklæring fra alle land».
På oppdrag fra løsningsorienterte orga-
nisasjoner skisserer forskere nå hvordan
dette kan gjøres. Vi vil fortsette å skape
debatt om dilemmaene og foreslå realis-
tiske løsninger på dette og andre områ-
der.
– Også vi etterlyser denne regjeringens
store visjoner. Norge er et lite land, men
kan likevel være en moralsk stormakt.
Vi har vist vei tidligere, og kan gjøre det
igjen, mener Enge.
Hun peker på at vi trenger politikere
som tør å ta viktige og riktige veivalg i dis-
se spørsmålene. – Norge må sette etikk og
langsiktige egeninteresser over profitt og
kortsiktig egeninteresse, avslutter Enge. n

OLJEFONDET – ÅRETS ETIKKVERSTING

EERIK LUNDEBY: CSR-ansvarlig i NHO
- Kritikken hviler på urea-
listiske forventninger om
hva som kan oppnås gjen-
nom lovgivning og tilsyn
her hjemme.
For syvende gang har Framtiden i våre hender kåret Årets etikkversting. For 2009 er det Olje-
fondet v/Norges Bank som har utmerket seg som etikkversting. Yara og Oljeindustriens lands-
forening (OLF) får også en plass på den lite gloriøse pallen. Oljefondet får tittelen på bakgrunn
av en helt fraværende klimaprofil på investeringene sine. Leder Arild Hermstad i Framtiden i
våre hender mener at Oljefondet medvirker til å undergrave klimatiltak og klimaavtaler.
– De 2500 milliarder kronene som står i oljefondet har vi tjent på å slippe ut klimagasser,
men vi bruker ingenting av denne formuen på å løse klimakrisen. Tvert imot har vi gjort oss
enda mer avhengig av klimautslipp, sier Hermstad.
Han viser til at fire av de fem største enkeltpostene i aksjeporteføljen er oljeselskaper. Ingen
selskaper er i dag utestengt fra porteføljen på grunn av sin klimaprofil. Verdens største selska-
per, målt i utslipp er med og verdens fossilverstinger som blant annet kull- og oljeindustri og
bilprodusenter er også med i porteføljen.

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 17
■  INTERVJU  Jonas Gahr Støre

Mennesker på flukt fra klimaendringer ble ikke nevnt da klimatoppmøtet i

København fikk sin stutte tresiders konklusjon. Utenriksminister Jonas Gahr
Støre vil jobbe videre for å sikre deres skjebne under omkampen i Mexico.

Vil kjempe for

klimafordrevne
TEKST: Marianne Alfsen

– I København-prosessen var vi opptatt av
å skrive inn nasjonale klimatilpasnings-
tiltak som ivaretar behovene til folk på
flukt, sier Støre til Perspektiv.
Vi møter ham på kontoret i utenriksde-
partementet i et bunnfrosset januar-Oslo.
Avisene har fått kaldere ting å skrive om
enn global oppvarming. Men på uten-
riksministerens kontor er klima fortsatt
hett. For om noen knappe måneder, 29.
november, åpner dørene til neste klima-
toppmøte i Mexico – og en ny sjanse til å
spikre en bindende klimaavtale.
Københavnmøtet endte med brustne
forventninger og uløste utfordringer.
Blant dem skjebnen til de millioner av
mennesker som allerede har flyktet eller
vil måtte flykte når klimaendringene   sjon, langt utover vår egen asyl- og flykt-
raserer deres livsgrunnlag og hjem.
Men verken Norge eller andre   nesker skaper ustabilitet og humanitær
pådrivere lyktes i å sikre klimafordrevne
en plass i avtaledokumentet. Det betyr
imidlertid ikke at de mislyktes helt. En
anerkjennelse av flukt som en følge av
klimaendringer var med i avtalen nesten
helt til slutt, og Flyktninghjelpens obser-
vatører melder om politisk vilje blant   ninghjelpen og FN. Ingen vet hvor mange
deltakerlandene.
SENTRAL UTFORDRING
– Vi må bygge videre på viljen, sier Støre,
som i høst plasserte migrasjon og flukt
blant Norges tre største utenrikspolitiske
utfordringer i årene som kommer.
– Migrasjon og flukt er en av vår tids
store fenomener. Alle blir berørt, også
Norge. Vi må ta inn over oss at dette ikke
er en liten konjunkturtopp, men et sam-
funnsproblem vi må leve med og en sen-
tral utfordring i årene som kommer, sier
Støre, og understreker at migrasjon og
flukt har en klar utenrikspolitisk dimen-
ningpolitikk: Store forflytninger av men-
nød i allerede sårbare land. Og alt tyder
på at for de fleste som flykter i årene som
kommer, vil effektene av klimaendrin-
ger være en medvirkende årsak. I 2008
flyktet 20 millioner fra klimarelaterte na-
turkatastrofer, ifølge en rapport fra Flykt-
som flyktet fra gradvise kriser, som tørke,
erosjon og vannmangel. Til sammenlig-
ning flyktet 4,6 nye millioner fra krig og
konflikt i løpet av 2008. De aller fleste
flykter internt, i eget land. De har rett på
beskyttelse under internasjonale regler
og nasjonal lovgivning. Men flere og flere
må krysse en grense for å finne trygghet:
– En rekke ordninger, som Flyktning-
konvensjonen, kan vise seg å være man-
gelfulle i å møte disse utfordringene, sier
Støre.
Utenriksministeren understreker at
den største belastningen med klimafor-
drevne som krysser grenser vil tilfalle
nabolandene. Ikke Europa, ikke Norge,
men fattige land i Asia, Afrika og Latin-
Amerika.
VIL IKKE ROKKE KONVENSJONEN
Støre er enig med Flyktninghjelpen i at
svaret ikke er å revidere Flyktningkonven-
sjonen fra 1951:

18 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
UTENRIKSMINISTER JONAS GAHR STØRE: Ser seg tilbake og må konstatere at Københavnkonferansen kun var et lite skritt på veien i retning av å demme
opp for klimaendringene. 
– Det vil være å rokke ved noe som det
har vært hardt nok å bli enige om. Da kan
vi ende med å få svekket vern, ikke styr-
ket, sier Støre, og antyder nye internasjo-
nale instrumenter, bilaterale avtaler og
å styrke vertslandenes ansvar som veier
å gå.
Han er ikke enig i Flyktninghjelpens
krav om at Norge eksplisitt må innlemme
beskyttelse av klimafordrevne i utlen-
dingsloven, slik Sverige har gjort.
– Så vidt vi vet har Sverige aldri brukt
den forordningen i håndteringen av slike
saker. I Norge har vi som statspraksis å gi
beskyttelse til klimafordrevne, selv om
det ikke er nedfelt i utlendingsloven.
– Bevissthet om praksis er vel så viktig
som hvilke bestemmelser vi har. En be-
stemmelse kan åpne for en praksis, eller
den kan hindre en praksis. Vi har ingen
bestemmelser som hindrer oss å gi klima-
fordrevne beskyttelse.
– Svaret ligger ikke i åpne kanaler for
folk til å reise til Norge. Dette er ikke folk
på flukt på grunn av politiske eller andre
årsaker. De opplever at naturgrunnlaget
blir rokket. De fleste som kommer til Nor-
ge vil både ønske seg og bør hjelpes til å
reise tilbake og gjenoppta sitt liv og virke,
sier Støre, og understreker at dette ikke
er et tema Norge kan diskutere alene. Det
må løses i internasjonale fora.
– Jeg tror hovedutfordringen vil bestå
i å bistå land i sør til bedre forebygging,
bedre beredskap og bedre intern oppføl-
ging, fortsetter Støre.
HUMANITÆR BELASTNING
Uavhengig av hva man får nedfelt om
beskyttelse av flyktninger og internt for-
drevne i avtaler, vil enorme, humanitære
behov måtte dekkes. Tak over hodet. Mat.
Vann. Helsehjelp.
– Vi må ruste opp de internasjonale,
humanitære systemene, støtte dem som
kan bistå klimafordrevne, sier Støre.
Men i det siste bistandsbudsjettet er in-
genting øremerket klimafordrevne.
– Jeg kan love fullt engasjement fra Nor-
ge i prosessen mot Mexico. Det handler
Foto: Scanpix
om å få tatt Københavnavtalen de vik-
tige skrittene videre. Vi vil fortsette vårt
arbeid og engasjement ovenfor FN og
andre for at fluktdimensjonen i klime-
endringene blir tatt opp, forhandlet og
diskutert. Og, som Flyktninghjelpen har
påpekt, vi trenger mer kunnskap og fors-
kning om klimaflukt. Det vil Norge jobbe
for å frembringe. n
VET FOR LITE
Ingen vet hvor mange som kommer til å flykte
på grunn av klimaendringene i fremtiden. An-
slagene spenner fra 200 millioner til en hel
milliard. Rapporten «Monitoring Disaster Dis-
placement in the Context of Climate Change»
fra Flyktninghjelpen og FN gir imidlertid en
solid indikasjon på omfanget av flukt som føl-
ge av klimarelaterte naturkatastrofer. I 2008
ble rundt 20 millioner fordrevet av flom, storm
og annet ekstremvær. Til tross for at vi vet for
lite om klimaendringer og flukt, vet vi at
omfanget er – og kommer til å bli – enormt.
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 19
■  KLIMA  Københavnavtalen

 i fikk til noe, men alternativet var

V
fiasko og sammenbrudd. Det ville
ha vært ødeleggende for det videre
arbeidet. Nå er vi kommet et lite skritt
på vei, men mange gjenstår.
STATSMINISTER JENS STOLTENBERG
 eksten som
T
foreligger er
 i har kommet
V
i gang. ikke perfekt.
GORDON BROWN, NICHOLAS SARKOZY, president i Frankrike
statsminister i Storbritannia

Toppmøtet i København leverte ikke det verden trenger

– en bindende klimaavtale. Men det flyttet oss ett skritt i riktig retning.

Stor ståhei for et

Kommentar
MARIANNE ALFSEN, frijournalist
Det ble en avtale, men bare mellom en
håndfull land, blant andre USA, Kina,
India, Brasil og Sør-Afrika. Den er dessu-
ten ikke juridisk bindende og setter in-
gen konkrete utslippsmål. Resten av par-
tene tar bare det knapt tre siders lange
dokumentet «til etterretning». Dermed
reiste de som ønsket seg et skritt mot en
klimaløsning med syvmilsstøvler skuffet
hjem fra København i desember.
MEN DET ER LYSPUNKTER for dem som er
glade for ethvert museskritt: For det før-
ste har et knippe store land, som USA og
Kina, uttrykt et sterkt, felles ønske om
å kutte utslipp. Det har aldri skjedd før.
Verken USA eller Kina påtok seg noen for-
pliktelser i Kyoto-avtalen om utslippsre-
duksjoner frem mot 2012. Sjefen for FNs
klimasekretariat, Yvo de Boer, understre-
ket på en pressekonferanse 20. januar at
klimasaken befestet sin posisjon i det po-
litiske toppsjiktet, der den hører hjemme.
Klimatoppmøtet i København blir av
noen også sett på som et endelig punk-
tum for klimaskeptikerne. Verden enes
nå om at klimaet er i menneskeskapt
endring og at noe må gjøres. Skeptikerne
er skjøvet ut i periferien og det er politisk
handlingsvilje.
Hva står det så i Københavnavtalen –
The Copenhagen Accord? Avtalen aner-
kjenner at økningen i verdens middel-
temperatur ikke må overstige to grader
i forhold til førindustrielt nivå – noe som
var et viktig mål i København.
POSITIVT ER DET også at industrilandene
lover å bidra med 30 milliarder dollar de

20 PERSPEKTIV
NR. 01.2010

 i har kommet
V tilbudt 30 sølvdaler for
langt, men vi har
enda lengre å gå.
BARACK OBAMA, USAs president
 øbenhavn er et åsted
K  elv om den juridiske
i kveld, med skyldige
menn og kvinner på
flukt mot flyplassen.
JOHN SAUVEN, Greenpeace UK
museskritt
neste tre årene til klimatilpasningstiltak
i utviklingsland, og minst 100 milliarder
dollar årlig innen 2020. Det vil blant an-
net få betydning for hvordan land i Asia,
Latin-Amerika og Afrika vil stå rustet til å
ta imot klimafordrevne fra sine naboer.
Avtalen sier imidlertid ingenting om hvor
pengene skal komme fra eller hvem som
skal ha ansvaret for å betale. FNs general-
sekretær, Ban Ki-moon kaller avtalen en
«vesentlig start». Men han er også klar på
én ting: Den neste avtalen må være juri-
disk bindende. Vertsskap for neste klima-
toppmøte er Mexico – i desember 2010. n
 et ser ut til at vi blir
D
å forråde vårt folk og
vår fremtid.
IAN FRY, Tuvalus hovedforhandler
S
avtalen uteble, er jeg
ikke enig med dem
som hevder at dette
møtet har vært en katastrofe.
YVO DE BOER, sjef for FNs klimasekretariat
KLIMAKALENDER 2010
Conference of the Parties (COP) er det år-
lige møtet mellom de 194 partene i FNs kli-
makonvensjon. Københavnmøtet var det 15.
i rekken (COP15). I desember 2010 møtes
partene igjen i Mexico (COP16). Siden par-
tene ikke kom frem til en juridisk bindende
avtale i København, ble det besluttet å fort-
sette forhandlingene på alle områder. Det blir
derfor hektisk aktivitet i mange fora i 2010 –
for å skape et nytt, solid forhandlingsgrunnlag
i Mexico. Målet er en avtale som kan ta over
når Kyoto-protokollens første periode opphø-
rer i 2012.
HER ER NOEN VIKTIGE BEGIVENHETER:
31. JANUAR: Var fristen for de fem partene
i The Copenhagen Accord til å melde inn
sine frivillige utslippsmål.
31. JANUAR: Opprinnelig frist for partene
i The Copenhagen Accord til å melde inn
Forhandlingene under sine frivillige utslippsmål. Men fristen viser
seg å være «tøyelig».
toppmøtet i København
produserte ikke den 31. MAI TIL 11. JUNI: Årets så langt eneste
planlagte offisielle forhandlingsmøte i Bonn,
ferdige klimakaken, men men flere er forventet i løpet av året.
ga landene de riktige HVERT KVARTAL: De fire viktigste utviklings-
landene – Kina, India, Brazil og Sør-Afrika
ingrediensene slik at kaken (den såkalte Basic-gruppen) møtes.
kan bli ferdigbakt i 2010. LØPENDE: Det forventes at også andre grup-
per av land vil møtes til uformelle samtaler.
YVE DE BOER, sjef for FNs klimasekretariat Blant annet er det sannsynlig at USA vide-
refører sine samtaler med de 18 største ut-
slippslandene.
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 21
■  FOTODOKUMENTAR  Miss Landmine

Miss Landmine ble i fjor avholdt i Kambodsja. 18 år gamle Dos Sopheap stakk av
med seieren. Avstemningen måtte foregå via nettet, da myndighetene innførte
forbud mot konkurransen og utstilling av bildene. Nå utstilles bildene i Norge.

Frk. Landm
– MED ETT BEN I GLAMOURENS VERDEN
TEKST: Roald Høvring FOTO: Gorm K. Gaare

Da kunstneren og regissøren Morten
Traavik (38) besøkte Angola i 2003 ble
han utsatt for motstridende inntrykk. Det
ene var krigens ødeleggelser. Det andre
var livsgleden og folks evne til å gjøre det
beste ut av hverdag og fest. Dette var kun
ett år etter at den 27 år lange borgerkri-
gen var slutt. Om lag én halv million men-
nesker var drept. Etter krigen har land-
miner fortsatt å drepe og lemleste sivile.
MISS BAKGATE 2003
-–Manglende veier og minefare gjorde det
vanskelig å reise rundt som turist i landet.
Nærheten til krigen var åpenbar og kule-
hullene var fortsatt synlige på husfasadene.
På nyttårsaften spurte en gjeng ungdom-
mer i gata om jeg ville sitte i juryen for by-
delens årlige missekonkurranse. De kalte
konkurransen «Miss Bakgate 2003». Gata,
som var pyntet med fargede lyspærer, fun-
gerte som catwalk. Rundt satt familie og
naboer og heiet. Deltakerne var lokale ung-
dommer mellom 8 og 15 år. Kontrasten til
norske holdninger til missekonkurransen
var stor. Her var det kun ukomplisert gle-
de, fred og fordragelighet. Ingen skamfølel-
se eller moralske innsigelser, slik man blir
møtt med i norske middelklassemiljøer,
hvor jeg har vokst opp, forteller Traavik.
– Som regissør og teatermann får jeg
oftest idéene mine utenfor det etablerte
kunstmiljøet. Det skjedde også her. Da
jeg kom hjem koblet jeg misser og miner.
Motivasjonen var å kunne bidra til noe
positivt: Både skape oppmerksomhet om
hvilke grusomme våpen miner er samt
sette spørsmålstegn ved den offerrollen
disse menneskene automatisk tildeles i
omverdenens øyne.
MISS LANDMINE ANGOLA 2008
Så begynte arbeidet med å utvikle idéen.
Kontakter måtte knyttes og penger skaffes.
– Det var ikke noe problem med å finne
mineofre som ville stille opp. I Angola var
alle positive til prosjektet. Myndighete-
ne stilte til og med opp med pengestøtte.
Motforestillingene kom fra de internasjo-
nale bistandsorganisasjonene og selvut-
nenmte feminister. Men med støtte fra
det norske utenriksdepartementet, Norsk
Kulturråd og EU var det mulig å ta fatt på
iscenesettelsen av prosjektet for alvor.

22 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
mine
MISS
BATTAMBANG
NAVN: Dos Sopheap
ALDER: 18
HJEMBY:
Damnak Lourng Village
SIVIL STATUS: Enslig
BARN: 0
JOBB: Student
AMBISJON:
NGO accountant
FAVORITTFARGE: Rød

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 23
■  FOTODOKUMENTAR  Miss Landmine
OVERREKKELSE: Morten Traavik overrekker Dos Sopheap førstepremien, en spesialprotese i titan.
 Foto: René Solari
Traavik fikk med seg fotograf Gorm K. Gaa-
re. Missekonkurransen ble gjennomført og
utstillingen har siden 2008 vært vist i hele
Norden, samt Polen, England, Tyskland,
Angola. Mediedekningen har vært massiv.
MISS LANDMINE CAMBODJA 2009
Traavik ønsket å videreføre prosjektet
og bestemte seg for å gjennomføre «Miss
Kambodja 2009».
– Parallellen mellom Angola og Kambod-
sja er klar. Riktignok hadde ikke Kambod-
sja den samme tradisjonen med misse-
konkurranser, men jeg ble møtt med den
samme åpenheten som i Angola. Motstan-
derne var de samme som sist: internasjo-
nale bistandsorganisasjoner og de samme
gamle feministene, forklarer han.
Men alt skulle ikke gå like lett som sist.
– Deltakerne var påmeldt til konkurran-
sen. Utstillingen var klar og prosjektet
hadde fått myndighetenes velsignelse.
Så, noen dager før utstillingen skulle
åpne i hovedstaden Phnom Penh i august
i fjor, satte myndighetene foten ned. Le-
24 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
deren for en australsk bistandsorganisa-
sjon hadde klart å overbevise sosialmi-
nisteren om at utstillingen burde forbys i
Kambodsja. Dette var den samme minis-
teren, som gjennom nesten to år, hadde
støttet prosjektet og gitt alle fullmakter.
– Vi ble tvunget til å forlate landet og
avlyse utstillingen. Vi var imidlertid klare
på at prosjektet skulle leve videre. Mis-
sekonkurransen ble gjennomført via
nettet og vi hadde en parallell avstem- MISS BANTEY
MEANCHEY
ming blant exil-kambodsjanere i Norge.
NAVN: Keo Saman
Forbudet i Kambodsja bidro kun til ek-
stra publisitet. En vinner ble kåret og i ALDER: 40
desember i fjor var jeg i Kambodsja for i HJEMBY:
all hemmelighet å overrekke prisen, som Tek Thla Village
var en spesiallaget kvalitetsprotese, av- SIVIL STATUS: Gift
slutter Traavik.
BARN: 3
Miss Landmine Kambodsja 2009 har i
Norge allerede vært vist i Forsvarsmuseet JOBB: Bonde
på Akershus festning i Oslo og i Trond- AMBISJON:
heim. Drive lite foretak
8. mars, på selveste kvinnedagen, åp-
FAVORITTFARGE: Rød
ner utstillingen i Stockholm. Den skal
også vises under festspillene Bergen. n
MISS KANDAL
NAVN: Sat Sooun
ALDER: 36
HJEMBY:
Au Slat Village
SIVIL STATUS: Enke
BARN: 0
JOBB: Fabrikkarbeider
AMBISJON:
Drive lite foretak
FAVORITTFARGE: Rød

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 25
■  FOTODOKUMENTAR  Miss Landmine

MISS PHNOM PENH MISS PREAH

NAVN: Song Kosal SIHANOUK
NAVN:
ALDER: 24 Sas Srey Mom
HJEMBY: ALDER: 36
Sangkat Tuol Tumpong
HJEMBY: Thlok
SIVIL STATUS: Enslig Donsor Village
BARN: 0 SIVIL STATUS: Gift
JOBB: Student BARN: 4
AMBISJON: JOBB: Kakeselger
Kjempe for funksjons- hjemme
hemmedes rettigheter
AMBISJON: Starte
FAVORITTFARGE: Rød mindre foretak
FAVORITTFARGE:
Hvit

MISS TAKEO
NAVN: Thou Chorn
ALDER: 32
HJEMBY:
Tourl Pongror village
SIVIL STATUS: Enslig
BARN: 0
JOBB:
Kakeselger hjemme
AMBISJON: Jobb
FAVORITTFARGE: Rød
MISS
KOMPONG SPEU
NAVN: Ten Touch
ALDER: 37
HJEMBY:
Srea Morn village
SIVIL STATUS: Enke
BARN: 2
JOBB: NGO secretary
AMBISJON:
NGO accountant
FAVORITTFARGE: Gul

26 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
Folkestad & Co 08

Helt Opplagt® på jobben

Lunsj
Fra 5 - 150
personer.
Fra ca kr 20,- per
Tid er penger, pers/dag.
la oss servere lunsjen
til ditt spiserom hver dag før kl. 11.00

Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis!

Ring 0 23 46
■  VERDEN I DAG

n n  Obama har vist at han verken kan eller vil

bruke USAs muskler til å presse på for å få til en
løsning. Midtøsten er gått fra vondt til verre.

FOTO: UiO
HILDE HENRIKSEN WAAGE, professor ved Universitet i Oslo,
kommenterer Obamas ettårige presidentperiode i Aftenposten

IRAN

Forbyr
kontakt
I januar forbød iranske myndig-
heter befolkningen å ha kontakt
med 60 ulike organisasjoner.

Blant de forbudte organisasjonene er Hu-

man Rights Watch, Freedom House, BCC
og Yale universitetet.
Myndighetene begrunner forbudet
med at organisasjonene er involvert i
en «myk krig» for å styrte den islamske
regjeringen. Befolkningen ble samtidig
oppfordret til å unngå kontakt med uten-
landske ambassader, og utlendinger ge-
nerelt.
Det har vært vedvarende uro i Iran et-
ter at den sittende presidenten vant val-
get i juni 2009.
Som et ledd i forsøket på å kvele oppo-
sisjonen har også en rekke journalister
blitt arrestert de siste månedene. I følge
Reportere uten grenser blir journaliste-
ne nektet kontakt med advokat, mange
holdes på hemmelig sted og i isolat over
lange perioder.
Det gis heller ingen begrunnelse for ar-
restasjonene. Journalister utsettes også
for voldelige angrep og trusler. Iran var et
av landene som flest journalister flyktet
fra i fjor. I SKJUL: Skal iranere ha kontakt med noen fra de 60 navngitte organisasjonene, må det skje i all
hemmelighet.  Foto: Alertnet.org/REUTERS/Morteza Nikoubazl

AFGHANISTAN
Verre for sivilbefolkningen
I 2009 ble 2 412 sivilpersoner
drept i krigen i Afghanistan.
Det var en økning på 14 prosent
sammenlignet med året før. I
følge FN ble et stort flertall av
de sivile drept av Taliban eller
andre opprørsgrupper.
Den forverrede sikkerhetssitua-
sjonen bidrar også til at færre
flyktninger vender tilbake til
Afghanistan fra Pakistan. FNs
tall viser at antallet returer har
sunket fra 1,8 millioner i 2002
til 48 000 i 2009. I tillegg til
sikkerhetssituasjonen er det
manglende jobbmuligheter og
dårlig helse- og skoletilbud som
hindrer tilbakevending.
ISRAEL
Mur mot immigranter
Israel skal bygge to murer på
grensen mot Egypt. I følge is-
raelske myndigheter skal mu-
ren både hindre afrikanske
immigranter og terrorister å
komme inn i Israel.
Israel hevder at mellom 100
og 200 immigranter ulovlig
krysser grensen fra Egypt inn
i Israel ukentlig. Den israelske
statsministeren Benjamin Ne-
tanyahu sa i forbindelse med
kunngjøringen at murene skal
sikre Israels jødiske og demo-
kratiske natur.
Det vil ta omtrent to år og
1,5 milliarder kroner å bygge
muren.

28 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
4 645
SIVILE IRAKERE BLE DREPT I 2009: 4645
2009. DET ER EN NEDGANG 50% 2008: 9217
PÅ OM LAG 50% FRA 2008, DA NED FRA
TALLET VAR 9217. TALLET ER 2008 2007: 24521
TIL 2009
DET LAVESTE SIDEN 2003. 2006: 27 696
KILDE: Iraq Body Count (IBC) 2005: 14 838

SRI LANKA

Bitter
valgkamp
Den sittende presidenten Ma-
hinda Rajapaksa vant valget på
Sri Lanka den 26. januar med klar
margin.

Valget var det første etter at de tamilske

tigrene ble nedkjempet i mai 2009. Valget
stod reelt sett mellom to kandidater, Raja-
paksa, og general Sarath Foneska. De to er
tidligere allierte og det er liten ideologisk
forskjell mellom dem. Begge tilhører den
singalesiske majoriteten og begge vil ha
æren for at tamiltigrene ble slått.
Valgkampen var bitter og voldsom.
Ifølge BBC ble minst fire personer drept
og hundrevis såret. På valgdagen var det
eksplosjoner både i tamilske områder og
i områder hvor striden mellom kandida-
tene var svært sterkt. Valgdeltakelsen var
på 70 prosent, men i tamilske områder
var oppmøtet bare 30 prosent.
Sri Lanka står overfor store utfordrin-
ger. Over 400 000 tamiler er internt for-
drevet. Det er omfattende behov for gjen-
oppbygging etter borgerkrigen og det er
ikke funnet noen politisk løsning på ta-
milspørsmålet. Myndighetene blir også
kritisert for omfattende korrupsjon og
GJERDET INN: Tusenvis av tamiler er fortsatt tvunget til å bo i områder som kontrolleres av hæren. manglende pressefrihet.
 Foto: Alertnet.org/REUTERS

SUDAN BURKINA FASO

Truet av krig
Økende vold mot sivilbefolk-
ningen og manglende utvikling
gjør at den fem år gamle freds-
avtalen mellom Nord- og Sør-
Sudan er i fare, skriver organi-
sasjonen Oxfam International
i rapporten «Rescuing Peace
in Sudan». I 2009 ble omtrent
2 500 mennesker drept og
350 000 måtte flykte fra sine
hjem i Sør-Sudan. Volden skyl-
des flere forhold; økte spen-
ninger mellom Nord- og Sør,
stammer som sloss om knappe
vann-, land- og beiteressurser
og angrep fra opprørsgruppen
Lord Resistance Army, som
operer fra baser i DR Kongo.
Høy svangerskapsdødelighet
Hvert år dør 2000 kvinner
i Bukina Faso i forbindelse
med svangerskap og fødsel,
skriver Amnesty Internatio-
nal i en ny rapport. Døds-
fallene skyldes kvinners
manglende muligheter til å
bestemme når og hvor mange
barn de skal få, tenårings-
fødsler, kjønnslemlestelse og
manglende tilgang til helse-
tjenester, samt korrupsjon og
diskriminerende holdninger
i helsevesenet. Amnesty In-
ternational har nå startet en
kampanjekaravane gjennom
Bukino Faso for å styrke kvin-
ners rettigheter.

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 29
■  SØR-SUDAN  Fredstid

Da freden kom til Sør-Sudan etter mer enn 20 år

med borgerkrig valgte mange av de internt fordrevne
å reise tilbake. Perspektiv møtte noen av dem.

HJEMME IGJEN
TEKST: Øystein Mikalsen
FOTO: Therese Will

TILBAKE: Bak fra venstre: Atony Garang (20),

Ajok (5 mnd.), Alek Mukuei, Aluet Deng, Abuk
Maioien (30). Foran: Dining (12) og Adhel (10).

30 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
Den andre borgerkrigen i Sudan varte fra
1983 og frem til 2005. På disse 22 årene
ble over fire millioner mennesker drevet
på flukt og over to millioner mennesker
mistet livet. Det er fem år siden fredsav-
talen (CPA) ble undertegnet og siden da
har 2,2 millioner internt fordrevne og
mer enn 300 000 flyktninger vendt hjem.
Perspektiv møtte tre familier og en
enke som har vendt hjem til Sør-Sudan.
De forteller om hvordan livet har vært,
hvordan det er og hvordan det
forhåpentlig vil bli.
Over hele Sør-Sudan finner vi slike
samfunn der flyktninger og internt
fordrevne setter opp hyttene sine og
forsøker å skape seg et liv. Folketallet i
Sør-Sudan er høyere enn noen gang og
det er flere munner som skal mettes og
flere hender som skal ha arbeid enn det
engang var. n

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 31
■  SØR-SUDDAN  Fredstid

n n Jeg sanker ved

for å tjene penger,
men av og til legger
vi oss sultne.
ATONY GARANG (20)

– Setter vår lit til gud

Familien til Atony Garang kom hjem til
Aweil i april i fjor etter 17 år som intern-
flyktninger nord i Sudan. Atony og man-
nen – som ikke var hjemme da vi kom
på besøk – og deres fem måneder gamle
baby, deler hytte med tre voksne og to an-
dre barn. Fjerne slektninger som har felles
skjebne og er tvunget til å søke felles trøst.

ATONY VAR BARE TRE ÅR gammel da forel-

drene tok henne med bort fra det krigs-
herjede Sør-Sudan. Så snart hun var gam-
mel nok til å gjøre nytte for seg ble hun
med moren, som tok vaskejobber hos
rike familier. Det var hardt arbeid og lite
lønn. Dag ut og dag inn.
–  Jeg husker hvordan mor holdt motet
oppe med å snakke om hvor fint det hadde
vært hjemme i Aweil, og hvor godt det skul-
le bli den dagen vi kunne komme hjem og
sette bena på sørsudanesisk jord, forteller
Atony og bysser lille Ajok i armene sine.
– Min mor kom aldri hjem igjen, men
holdt drømmen levende til hun selv døde.

ATONYS FAR BLE DREPT i krigen. Nå er det

Atony og mannen hennes som skal danne
ryggraden i en ny familie. Det er nå det
begynner, og de vet godt at de ikke kan
stole på andre enn seg selv.
– Hvordan er livet ditt nå?
– Jeg sanker ved for å tjene penger, ARBEIDER: – Det er bedre å være her enn å jobbe for rike arabere, sier Atony Garang (20).
men av og til legger vi oss sultne, svarer
20-åringen. Det korte svaret blir hengen-
de i lufta noen sekunder før hun selv tar
opp tråden og fortsetter: vanskelig den også, men jeg vet at alt vi er alt jeg har, så vil tiden vise hvordan
– Jeg synes likevel det er bedre å være jobber for å skaffe oss et liv her i Aweil. det går.
her enn å jobbe for rike arabere. Jeg hus- Her vi hører hjemme. – Og din verste frykt?
ker godt hvordan neglene våre løsnet – Hva er håpet ditt for fremtiden da? – Det er å ikke kunne gi mat og tak over
av det sterke såpevannet vi brukte da vi – Jeg har ikke noe håp, jeg har bare sko- hodet til barna mine. Og så er jeg selvsagt
vasket for dem. Vedsankingen er tung og gen der jeg kan finne ved. Skogen og Gud redd for at det skal bli krig igjen. n

32 PERSPEKTIV
NR. 01.2010

– Ny krig truer
Det skulle ta 21 år fra Marko Garang flyktet
til Khartoum til han kunne vende hjem.
– Jeg husker hvordan kampene raste
akkurat her vi nå bor. Det som før hadde
vært et rolig område ble forvandlet til et
inferno av skyting og eksplosjoner, bren-
nende hytter og blødende mennesker.
Jeg bare løp og løp o g løp for å komme
meg bort og etter måneder på flukt kom
jeg omsider til Khartoum, sier han og
gnir skjegget med en knoklete neve.
MARKO GARANG LEVDE i utkanten av
Sudans hovedstad der byen
slutter og Sahara begynner.
Hver dag var en kamp
for tilværelsen,
en kamp om å klare å skaffe seg nok mat.
– Jeg visste at det ville bli hardt å vende
tilbake, men hadde ingen anelse om hvor
hardt det skulle bli, sier 52-åringen. Han
og Acheeng giftet seg da hun var 13. Ikke
lenge etter fikk de sitt første barn. De had-
de tre barn da de flyttet hjem. Nå har de
fem. Marko har en stor bekymring i livet
og det er hvordan han skal klare å skaffe
mat til barna sine. Skolegang behø-
ver de ikke engang å tenke på. Fem
barn og to voksne er avhengi-
ge av den lille inntekten han
klarer å skaffe ved å skjæ-
re påler som han sel-
ger til byggeplas-
sene inne i byen.
Jentesoldater i Uganda  TEMA  ■
– DET HENDER RETT SOM DET ER at vi må gå
til sengs uten mat i magen. Jeg orker ikke
engang tenke på hva som skjer hvis jeg av
en eller annen grunn ikke klarer å jobbe.
– Hvordan vil du beskrive livet ditt?
– Beskrive det er enkelt nok. Jeg trenger
bare to ord: VELDIG og VANSKELIG.
– Hva er håpet ditt for fremtiden da?
– Jeg har ikke håp. Hvordan skulle jeg
kunne ha noe håp? Jeg tenkte en gang
at landet mitt kunne gjøre noe for meg,
men jeg har nesten sluttet å tenke. Det
går ikke an å tenke seg til mer mat.
– Hva er det du frykter?
– Jeg frykter sult og jeg frykter krig.
Vet ikke hva som er verst. Begge
deler dreper. n
HARDT LIV: Bak fra venstre:
Abok (8), Acheeng Djong
(21) og Akon (6 måneder).
Foran fra venstre: Akoi (4)
og Ngong (4) Marko Garang
(52) med Akon (3) på fanget.
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 33
■  SØR-SUDAN  Fredstid

– Vi hjelper hverandre

Gabriel Deng ser smilende på sin gravide n n Alle har
kone. Ekteparet og de fire barna deres
deler hytta si med de to søstrene hans.
problemer
Det er mange mennesker på liten plass,
men Gabriel vet at han har større hytte
med å skaffe
enn mange av de andre i landsbyen, så seg mat, men
det er ingen grunn til å klage.
– Jeg har tro på fremtiden, sier han. alle hjelper til
Gabriel er rektor på den lokale skolen
og mener at barna hans er heldige som
å bygge den
har sluppet å oppleve krigen. Det er bar-
na som skal bygge landet, Gabriel skal
nye skolen.
bare hjelpe dem i gang med litt kunn- GABRIEL DENG (32)
skap på veien.
Selv var han internflyktning i 19 år, fra
1986 til 2005.

– MIN FAR VAR SOLDAT og ble drept i krigen

og jeg og min mor og de to søstrene mine
flyktet ned til Equatoria på grensen til
Kenya. Der fikk jeg skolegang og der klarte
mor å brødfø oss. Da freden kom i 2005
dro jeg hjem hit, fast bestemt på å bruke
utdannelsen min til alles beste, forteller fi-
rebarnsfaren. Behovet for mennesker som
kunne drive skolene var skrikende og det
tok ikke lang tid før Gabriel var blitt rek-
tor. Han levde alene i Aweil i tre år før han
sendte bud på de andre. Det var fredelig
og trygt og han hadde til og med fått seg
en flott rektorjobb. Riktignok på en skole
som holdt til i noen skur, men likevel.
– Jeg er imponert over folk som bor her.
De har problemer med å skaffe seg mat,
men alle hjelper til å bygge den nye skolen.

– PÅ MANGE MÅTER ER LIVET tøffere nå enn

da vi var flyktninger. Vår familie har det
ikke så verst, men det er mange som ten-
ker med lengsel tilbake til da de var flykt-
ninger og hadde mat på bordet og sko-
legang til barna. Nå er mange så fattige
at de ikke har råd til å sende ungene på
skolen. Men likevel er det en optimisme
blant folk, en visshet om at det ikke går
an å ønske seg tilbake til et tidligere liv.
Nå er tiden kommet for å bygge seg et liv.
Her!
– Hva slags håp har du for fremtiden?
– Det samme håpet som de fleste an-
dre her.
– Og det er?
– At freden skal vare og at vi har råd til
mat og skolegang.
– Og ditt verste mareritt?
– At vi ikke får verken fred, mat eller ut- GODT LIV, TROSS ALT: Bak fra venstre: Gabriel Deng (32), Theresa Akon (22), Adel Wol (17) og
danning til barna våre. n Abuk Wol (16). Foran fra venstre: Bona (7), Asonta (7 ) og Bukita (3). Helt fremst: Mary Adeng (4).

34 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
– Vi frykter sulten
Abuk sitter med hendene slapt i fanget og
ser tomt ut i lufta. To dager uten mat set-
ter sine spor. Den enslige kvinnen vet ikke
hvor gammel hun er, men en nabokone
mener hun må være rundt de 30.
– Jeg er så slapp at jeg knapt orker å hol-
de øyene åpne, men vet at jeg må komme
meg på markedet for å se om det går an å
få seg en liten jobb. Får jeg ikke litt arbeid
kan jeg ikke kjøpe meg noe mat, og uten
mat klarer jeg ikke å jobbe.
ABUK ORKER IKKE tenke tanken fullt ut.
Hun vet bare at hun lever på kanten av
stupet. Hytta hennes er ikke annet enn
noen stråmatter satt på høykant med
enda en stråmatte over som tak. I regn-
tiden kunne hun like godt ha sovet ute,
for det glisne flettverket er på ingen måte
i stand til å holde vannet ute.
– Jeg kom tilbake fra Khartoum for to år
siden, etter 12 år som internt fordrevet.
– Jeg flyktet herfra da soldatene kom.
Det siste jeg så var mannen min som seg-
net om, gjennomboret av kuler. Jeg måtte
ENKEN: Abuk Aguer
styrte av gårde for å berge livet. I Kharto-
um hadde jeg ymse vaskejobber og tjente
i det minste nok til mat, men jeg visste jo
at jeg ikke skulle bli der oppe blant ara-
berne. Jeg skulle hjem igjen og bygge meg
en fremtid. Dette er det eneste jeg har
drevet det til på to år, sier hun og peker
på sivmattene hun har som hjem.
SUDAN
ABUK HAR SATT SEKS BARN til verden. I dag FOLKETALL: 39,4 millioner
er det bare et av dem som lever. Men dat- FLYKTNINGER FRA SUDAN:
teren som i dag er 12 får bo hos en tante 418 980
som har litt mer å rutte med.
INTERNT FORDREVNE:
– Hva slags håp har du for fremtiden? 4,9 millioner
– Håp? Jeg har ikke noe håp lenger.
FREDSAVTALE:
Hvordan kan jeg håpe på noe, jeg Undertegnet i 2005.
som har mistet fem barn og man- Parlamentsvalg i år.
nen min? Folkeavstemning i 2011
– Og hva frykter du? om Sør og Nord skal slås
sammen til en stat.
– Sulten. Jeg frykter at jeg
kommer til å sulte i hjel. n Kilde:
Flyktningregskapet 2009
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 35
■  NORGE I VERDEN 

n n  Vi ser på dette som et feigt angrep, utført

FOTO: Erik Drabløs/ Forsvaret

av usle kryp som ikke har andre midler å ty til
enn dette. Men vi skal komme sterkt tilbake. 
OBERSTLØYTENANT RUNDE SOLBERG etter at den norske soldaten Claes Joachim Olsson ble drept av en veibombe

i Afghanistan 25. januar. Gjengitt i Aftenposten 28. januar.

SOMALIA

Kirkens Nødhjelp
rehabiliterer pirater
Kirkens Nødhjelp (KN) skal drive
forebygging mot piratvirksom-
het og rehabilitering av tidligere
pirater i Somalia.
Prosjektet er et samarbeid med Norges
Rederiforbund og Den Norske Krigsforsik-
ring for Skip (DNK). De skal bidra med til
sammen 6,8 millioner kroner til KN-
prosjekter over en periode på tre år.
KN har jobbet i Somalia i over 15 år. – Vi
følte at piratvirksomheten fikk mye opp-
merksomhet i forhold til alle utfordrin-
gene som er på land i Somalia, forteller
Benedikte Pedersen, KNs programkoor-
dinator for Somalia. – Derfor tok vi kon-
takt med Rederiforbundet og DNK.
– De så også at hvis piratvirksomheten
skal redusere må man gjøre noe med for-
holdene på land, sier Pedersen.
KN skal både forebygge rekruttering
til piratvirksomheten og rehabilitere pi-
rater. – Vi er også i ferd med å etablere
kontakt med miljøer i Norge som har røt-
ter i Puntland. Vi tror deres kulturkom-
petanse og nettverk kan bidra til å gjøre
prosjektet mer bærekraftig over tid, sier FÅR HJELP: Kirkens Nødhjelp skal forebygge at den lutfattige kystbefolkningen i Somalia fristes til
Pedersen. lønnsom piratvirksomhet.  Foto: Alertnet.org/ REUTERS/Ismail Taxta

CUBA
Fisk i bytte med musikk
For første gang på om lag 50 år
skal Cuba få norsk klippfisk. I
følge Aftenposten skal musiker
og teaterfestivalsjef Ola Rok-
kones, fra Tromsø, i samar-
beid med Eksportutvalget for
fisk (EFF) eksportere klippfisk
til Cuba mot å få salsarytmer
tilbake. Rokkones planlegger
et større klippfisk- arrange-
ment på Cuba i år. Nest år hå-
per samarbeidspartnerne på å
få over et orkester fra Cuba til
Norge. EFF har tro på at Cuba
kan bli et godt klippfiskmar-
ked. Cubas to naboland,
Jamaica og Den Dominikanske
Republikk har kjøpt økende
mengder klippfisk fra Norge
de siste årene. Matvanene
her og på Cuba er nokså like,
ifølge EFF. I 2009 eksporterte
Norge klippfisk for 1,1 miliar-
der kroner til 40 ulike land.
ISRAEL-PALESTINA
– Israel annekterer Øst-Jerusalem
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre fordømte, under sitt be-
søk i Israel og på Vestbredden
i januar, de israelske bosettin-
gene i Øst-Jerusalem. – Norge
anerkjenner ikke den israelske
annekteringen av det pales-
tinske Øst-Jersulalem, sa han
til TV2.
De israelske bosettingene er
i strid med folkeretten og pa-
lestinerne har krevd full stans
i byggingen av nye bosettinger
for å gjenoppta fredsforhand-
lingene med Israel. I slutten
av 2009 kunngjorde Israel at
de ville fryse antall bosettin-
ger på Vestbredden i ti måne-
der. Byggingen i Øst-Jerusalem
fikk fortsette som før. I følge
den israelske avisen Haaretz
er det totalt om lag 500 000
israelske nybyggere, 190 000
av dem bor i Øst-Jerusalem.

36 PERSPEKTIV
NR. 04.2009
# 3
OSLO ER ER PÅ TREDJEPLASS OVER VERDENS VERDENS DYRESTE BYER:
DYRESTE BYER Å BO I FOR UTLENDINGER. OSLO LUANDA ANGOLA
ANGOLAS HOVEDSTAD LUANDA ER KÅRET TIL
VERDENS DYRESTE BY MENS TOKYO KOMMER
PÅ PLASSEN ETTER. STAVANGER LIGGER SOM
6
PLASSER OPP 
TOKYO JAPAN
OSLO NORGE
KØBENHAVN DANMARK
NUMMER SEKS PÅ LISTEN. FRA I FJOR YOKOHAMA JAPAN
KILDE: ECA INTERNATIONAL 2009 STAVANGER NORGE

SUDAN

Norsk-Sudansk
avtale
Da miljø- og utenriksminister
Erik Solheim besøkte Sudan i
januar undertegnet Norge og
Sør-Sudan en avtale om strate-
gisk partnerskap.
Avtalen innebærer at Norge skal bidra
med kunnskap og ekspertise for å hjelpe
landet med gjenoppbyggingen etter bor-
gerkrigen. – Avtalen er en politisk avtale,
ikke et løfte om økt bistand. Norge skal
blant annet hjelpe Sør-Sudan med kunn-
skap og ekspertise innen økonomisk utvik-
ling og godt styresett. Vi vil videreføre og
bygge ut det arbeidet Norge er gode på i
Sudan, for eksempel innen olje og forvalt-
ning av naturressurser. sier Ragnhild H.
Simonstad, informasjonsrådgiver i Uten-
riksdepartementet. Norge vil gi rundt 620
millioner kroner i bistand til Sudan i 2010.
Solheim hadde samtaler med myndig-
hetene både i Nord- og Sør-Sudan under
besøket. I følge Utenriksdepartemen-
tet var hensikten med reisen å under-
streke Nord- og Sør-Sudans ansvar for å
følge opp fredsavtalen, bekrefte Norges
FREDSMEGLER: Erik Solheim fikk overrakt en geit på sitt besøk i det krigstruede Sudan. rolle og engasjement i landet, samt drøfte
 Foto: Ragnhild H. Simenstad, UD gjenoppbygging av Sør-Sudan.

OLJEFONDET
Nei til tobakk
Den 19.januar annonserte Fi-
nansdepartementet at Olje-
fondet har solgt seg ut av 17 to-
bakksproduserende selskaper.
Salget kommer fordi fondets
etikkråd har innført en ny regel
som utestenger tobakksprodu-
serende selskaper. Flere sel-
skaper kan derfor bli utestengt
i fremtiden, hvis Etikkrådet
definerer dem som tobakks-
produserende. Utelukkelse av
tobakksprodusenter fra Olje-
fondet har vært diskutert i flere
omganger. – Gjennom WHOs
tobakkskonvensjon og inn-
strammingen av den norske
røykeloven har det skjedd en
utvikling. Vi har tatt inn over
oss denne utviklingen og an-
ser at tiden er moden for å ute-
lukke tobakksproduksjon fra
fondet, melder finansminister
Sigbjørn Johnsen.
AFGHANISTAN
Bistand som våpen
Flyktninghjelpen og Care har
laget rapporten «Quick Impact
– Quik Collapse – The Dangers
of Militarized Aid in Afghanis-
tan». Rapporten tar for seg
farene ved å militarisere bi-
standsarbeidet i Afghanistan.
– Vi advarer mot at sivile afg-
hanere risikerer å bli utsatt for
angrep, fordi de internasjonale
militære styrkene bruker hu-
manitær bistand som en del av
sin strategi for å vinne militær
og politisk makt sier Elisabeth
Rasmusson, generalsekretær
i Flyktninghjelpen. Det man-
glende skille mellom militær
og humanitær bistand fører
også til at hjelpearbeidere blir
mål i den væpnede kampen.
Organisasjonene krever at det
internasjonale samfunnet snur
trenden med at bistanden sta-
dig blir mer militarisert.

PERSPEKTIV
NR. 04.2009 37
■  PROFILEN  Manizha Bakhtari

TJENER KARZAI: Afghanistans ambassadør til Norden har ofte lange dager på kontoret i tjeneste for president Hamid Karzai

38 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
Hun er overklassekvinne,
forfatter og journalist,
Manizha Bakhtari (37), den
nye ambassadøren til Norden
og verdens eneste kvinnelige
afghanske ambassadør.

Aldri
mer
burkha
TEKST OG FOTO: Astrid Sehl

– Du vet, det var jo bare kvinner i min familie, foruten min far.
Søstrene mine og jeg merket lite til kvinnediskriminering da vi
vokste opp. Moren min er godt utdannet og min far er en leden-
de intellektuell. Vi var annerledes enn de fleste andre familier,
sier Manizha Bakhtari.
Hun tar en slurk av teen. Det er stille på den afghanske am-
bassaden i Oslo, et steinkast unna slottet og Utenriksdeparte-
mentet. Hennes 13 kolleger har gått hjem for dagen. Nok en
hektisk dag på jobb er i ferd med å ta slutt for firebarnsmoren,
som i sin første utenrikspost ikke bare dekker Norge, men også
Sverige, Danmark, Finland og Island.
Denne dagen begynte brutalt. Manizha våknet til meldingen
på BBC om at selvmordsbombere hadde gått til angrep flere
steder i hjembyen Kabul. Hun hev seg på telefonen. Heldigvis!
Mann, familie og venner var trygge.

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 39
■  PROFILEN  Manizha Bakhtari

MANIZHA BAKHTARI
■■ Afghanistan ambassadør
til Norden med base i Oslo
■■ Afghanistans yngste og eneste
kvinnelige ambassadør
■■ Jobbet som stabssjef i utenriks-
departementet og foreleser i jour-
nalistikk ved Universitetet i Kabul
■■ Forfatter av bøker om
journalistikk, satirisk litteratur
og en feministisk novellesamling
■■ Er gift og har fire barn
■■ Snakker dari, pashtu, engelsk
og grunnleggende urdu

MANIZHA BAKHTARI: Afghanistans ambasadør eneste kvinnelige ambassadør. SAMLER AFGHANERE: Ambassadør Manizha Bakhtari tar imot afghanske grupper og en


– Vi på ambassaden har vært preget av
dette i hele dag. Tankene går til de som ble n n  Moren min
rammet. Det er så fryktelig at dette kan skje.
Vi må få denne krigen til å ta slutt, sier am-
er godt utdannet
bassadøren. og min far er en
PÅ HØYE HÆLER ledende intellek-
Hun er midt oppe i forberedelsene til en in-
ternasjonal konferanse om Afghanistan. De tuell. Vi var   ser og en innsvinget jakke. Det sorte, tykke
nordiske departementene og andre lands
ambassader kontakter henne ustanselig for
annerledes enn
informasjon. Hvordan kan de bruke denne
konferansen til å bidra til å snu den negative
de fleste andre
utviklingen i det fattige, voldtatte landet med familier.
så svak regjering? Livet som ambassadør for
et land i krig byr på kraftigere kost enn snit-
ter og kanapeer.
– Det har vært så utrolig mye å gjøre siden jeg kom i oktober.
Jeg har ikke rukket å få en eneste norsk venn, men jeg skal job-
be med å skape meg et nettverk, sier Manizha.
Hun tiltrekker seg ekstra oppmerksomhet på grunn av sitt kjønn.
– Nordmenn blir ofte forbauset når de mø-
ter meg. De kommenterer at det finnes vel
ikke så mange kvinner som meg i Afghanis-
tan, som er opptatt av likestilling og men-
neskerettigheter og som gjør karriere. Der
tar de feil, sier hun bestemt, samtidig som
hun smiler varmt.
Ambassadøren er ikledd smale sorte buk-
håret henger løst på skuldrene. De lange, lak-
kerte neglene og høyhelte skoene hadde ikke
fått unnslippe Talibans vrede, om tiden had-
de vært 90-tallet og landet hett Afghanistan.
Men imot henne fra et stort bilde på veggen,
smiler nå president Hamid Karzai.
DEN TUNGE TALIBANTIDEN
– Du vet, vi hadde jo ingen burkhaer i huset da Taliban kom til
makten i Kabul. Så var det en dag DA datteren min ble syk og vi
måtte ta henne til legen. Jeg måtte TA en rundspørring i nabolaget
for å få låne en burkha slik at jeg kunne vise meg offentlig. Det var

40 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
keltpersoner på sitt kontor for å diskutere situasjonen i hjemlandet.
Foto: Flyktninghjelpen/Max Bjørnson Lotternes
nesten ingen som hadde det da, så i begynnel-
sen delte vi på en to, tre burkhaer som gikk på n n  Jeg ser på
rundgang i gaten, sier Manizha.
Fra hun trakk burkhaen over hodet for før-
fred som likeverd.
ste gang, ble tilværelsen et fengsel.
– Jeg snublet og falt, jeg kunne jo ikke se
Et forhold som
stort gjennom det smale gitteret. I butikken er gjensidig og
måtte jeg holde varene helt opp til øynene for
å kunne skjelne hva jeg skulle kjøpe, sier hun, like nytt for begge
og demonstrerer med hendene og et skjevt
smil.
parter. Ikke et
MEDIEREVOLUSJON
kompromiss, men
– På den tiden var jeg ferdigutdannet journalist overskridelse.
og jeg synes det var helt forferdelig å bli avskå-
ret fra alt sosialt liv. Bare å gå hjemme med bar-
na var ikke en fremtid for meg. Jeg følte meg som et dyr, ikke som
et menneske, hver gang jeg måtte trekke på meg burkhaen for å gå
ut. Det ga meg alltid en dårlig følelse å se alle de andre kvinnene
gå rundt i burkha. Mest av alt begynte jeg å bli bekymret for at dø-
trene mine ikke skulle få seg utdanning, sier hun.
HOS KONGEN: Verdens første kvinnelige afghanske ambassadør ble tatt
behørig imot av Kong Harald.  Foto: Scanpix
Ganske snart dro den velstående fami-
lien til Pakistan. Etter syv år, da 9/11 var
blitt historie og Taliban styrtet, vendte de
hjem. Fortsatt bor det nærmere to millio-
ner afghanske flyktninger i Pakistan, mens
over fem millioner har vendt hjem.
– Det var faktisk Taliban som gjorde at
jeg fikk øynene opp for all urettferdighe-
ten i det afghanske samfunnet. Da jeg kom
tilbake, begynte jeg å lese om menneske-
rettigheter og likestilling. Det har formet
mine følelser, min kunnskap og mitt arbeid
siden, sier Manizha.
Fra å være foreleser i journalistikk, re-
daktør for et magasin og ha skrevet to bø-
ker om presseetikk, begynte Manizha å en-
gasjere seg i menneskerettighetsarbeid. Hun tok seg jobb i The
Cooperation Center for Afghanistan (CCA) og reiste rundt for å
foredra og ha workshops om menneskerettigheter og spesielt
kvinners vilkår.
Samtidig fortsatte hun å forelese i journalistikk ved Universitetet
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 41
■  PROFILEN  Manizha Bakhtari
i Kabul. Den afghanske medieverdenen har gjennomgått en revo-
lusjon de siste årene. Antall tv-tårn på toppen av det karakteristis-
ke fjellet som omkranser Kabul er blitt mangedoblet bare på få år.
Til sammen er det nå over 700 medier i landet, ifølge ambassadø-
ren.
– Selv om vi nå har veldig mange aviser, tv- og radiokanaler,
som også er kritiske til regjeringen, gjenstår det en hel del når
det gjelder kvalitet på journalistikken. Forholdet til fakta kan
være ganske så lemfeldig, sier hun.
Ambassadøren er heller ikke spesielt begeistret over hvordan
norske og internasjonale medier dekker situasjonen i hjemlandet.
– Både som afghaner og som journalist er jeg veldig skuffet
over den internasjonale mediedekningen.
Afghanistan er så mye mer enn det ensar-
tede krigsbildet som kommer frem. ETt ek-
sempel er kvinnenes situasjon. Ja visst, er
n n  Både som
det mye elendighet. Men det er også mange afghaner og som
fantastisk sterke kvinner i Afghanistan i vik-
tige posisjoner, som leger, parlamentarike- journalist er jeg
re og så videre. Deres stemmer trenger å bli
hørt, sier hun engasjert. veldig skuffet over
Selv har hun nesten ikke blitt oppringt av
medier etter at hun tiltrådte. Norske medier
den internasjon-
synes å foretrekke norske kommentatorer
uten å spe på med de som kjenner landet fra
ale mediedeknin-
innsiden. gen. Afghanistan
– Det er bare å ringe, smiler Manizha.
er så mye mer
KOMPLISERT KRIG
Hvordan en regjering som huser krigsher-
enn det ensartede
rer og narkobaroner skal kunne finne felles,
stabile politiske løsninger, er ett av mange
krigsbildet som
spørsmål som norske journalister kunne stil- kommer frem.
le henne.
– Det er viktig for regjeringen å ha krigs-
herrene på sin side, slik at de ikke kommer i opposisjon med
støtte fra sine folk. Realiteten for Afghanistans regjering er å
måtte inngå kompromisser. Det er mer enn nok å ha Taliban
som vår store fiende, sier ambassadøren.
Hun legger ikke skjul på at Afghanistan går massive utfordrin-
ger i møte, der også det internasjonale samfunnet spiller en vik-
tig rolle.
– Det er mange faktorer som spiller inn i denne krigen. Ter-
rorisme, narkotika og korrupsjon er ikke bare nasjonale pro-
blemer for Afghanistan. Det er også regionale og internasjonale
problemer som krever ditto løsninger, først og fremst politiske
42 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
løsninger. Uten støtten fra det internasjonale samfunnet vil vi
ikke lykkes, understreker hun.
– Mangel på sikkerhet er blant de aller største utfordringene vi
står overfor. Vi trenger mer innsats for å skape stabilitet. Derfor
er det positivt at Obama sender 30 000 flere soldater og at øv-
rige NATO-land vil stille med 7000 soldater til. Selv om regjerin-
gen flere ganger har forsøkt å forhandle med Taliban, nekter de
fortsatt å akseptere og forholde seg til grunnloven. Vi har nå la-
get et nytt rammeverk for forhandlinger der vi strekker oss len-
ger enn noensinne og tilrettelegger for både arbeidsmuligheter
og tilgang til land. Så får vi se om det fører frem, sier ambassadø-
ren, og legger til:
– Det er viktig for meg å formidle at Tali-
bans verdier ikke er Afghanistans verdier.
Folk som støtter dem, blir truet og har ikke
noe valg. Du vet, vi må huske at Afghanistan
er et ungt demokrati. Veien foran oss er lang.
Samtidig har det skjedd mye positivt siden
Talibans fall. Det går mange flere på skole og
universitet nå enn før. Nærmere en tredjedel
av parlamentsmedlemmene er kvinner.
SAVNER KABUL
Hjemme i ambassadeboligen er det stille når
Manizha låser seg inn denne mørke vinter-
kvelden. Huset i åsen med utsikt over Oslo
sentrum er nakent. Inventaret er fortsatt
ikke helt på plass, men bildene av ambassa-
døren sammen med sin far har kommet opp.
Mest av alt ser Manizha frem til at mannen
skal komme. Ungene på ni, 14 og 15 år er al-
lerede på plass, mens eldstedatteren på 17
studerer i USA.
– Foreløpig har det ikke vært så lett for
barna å finne seg til rette her i Oslo, men de
trives på skolen så det skal nok gå bra. Ettersom utdannings-
systemet i Afghanistan er så dårlig, er jeg glad for at alle barna
mine får utdanning i utlandet. Jeg håper de vil tilbake til Afgha-
nistan for å jobbe for sitt eget folk, sier Manizha.
Selv savner hun Kabul hver dag og ser frem til dagen der hun
skal komme hjem igjen fra sin første utenrikspost. Noe langt liv
i utlendighet har hun ikke sett for seg.
–  Jeg er født i krig og oppvokst i krig. Krig er en del av afgha-
neres liv. Selv om jeg har vært redd så mange ganger, vil frykten
aldri true meg til å forlate landet mitt for godt. Det er i Afghanis-
tan jeg hører hjemme. n
 FREDSFOTOGRAFEN  ■
KEN OPPRANN er utdannet ved Academy of Art i San Francisco. Siden 1995 har han jobbet som frilanser på
oppdrag for aviser, magasiner og organisasjoner både i inn og utland. Opprann har vunnet en rekke priser for
sine bilder. Bl.a Årets Bilde 2001 og Fujifilm Euro Press 2002. Hans arbeid har vært utstilt i Norge, Frankrike,
Kambodsja, Bangladesh, Sør Afrika og USA. Opprann har en rekke bokutgivelser bak seg og er for tiden
aktuell med boken «Tro» som viser bilder fra de fem store verdens-religionene.

TRIPOLI, LIBANON 8. AUGUST 2007

«KJÆRLIGHETSBARNET»
En drøy uke før våpenhvilen mellom Hizbollah og Israel, kom
Mustafa til verden i havnebyen Tripoli i det nordlige Libanon.
Nybakt pappa Omar Malass ønsker sin minutter gamle sønn vel-
kommen til verden med ordene:
– Allahu akbar, Allahu akbar. La ilaha illa Allah wa Muham-
mad rasul Allah.
Kvelden før hadde journalist Hanne Eide Andersen og jeg be-
søkt Omar og Noah hjemme i åssiden over Tripoli. Langt der
nede funklet lysene fra havnebyen. Over oss på terrassen hørtes
summingen fra de israelske dronene. Ekteparet, som selv hadde
vokst opp i Libanon i stadige kriger, snakket om avmaktfølelsen
over at deres førstefødte ikke skulle få se dagens lys i fredstid.
– Jeg håper Noah ikke må til sykehuset i løpet av natten, sa
Omar.
Flyvebladene som ble sluppet fra israelske fly, levnet ingen
tvil om risikoen ved å ferdes ute etter mørkets frembrudd.
Dagen etter ringer telefonen. Omar har kjørt Noah til sykehu-
set. Fødselen er snart i gang. Å kunne være tilstede når et nytt
liv begynner, samtidig som voksne mennesker gjør hva de kan
for å drepe hverandre sør i landet blir en sterk opplevelse for
oss alle. Ikke et øye i sykehuskorridoren er tørt, når lyden av
barnegråt høres inne fra fødestuen.
– Det var som å holde hele verden i hendene, sier Omar om
opplevelsen av å bli far for første gang.
Fra sengen følger en rørt og stolt mamma Noha med på deres
første møte.
– Vi vil oppdra ham til å fremme fred og kjærlighet på tvers av
kulturer og religioner, sier de to. ■

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 43
■  HAITI Jordskjelvet
REISER SEG FRA RUINENE
JORDSKJELVET
■■ 12. januar klokken 16.53 lokal
tid rystes Haiti av et jordskjelv med
styrke 7 på Richters skala.
■■ Det første skjelvet etterfølges
av flere kraftige etterskjelv opp mot
5,9 på Richters skala.
■■ Ifølge USAs geologiske under­
søkelse har skjelvet episenter 15
kilometer sørvest for hovedstaden
Port-au-Prince.
■■ I de første nyhetsmeldingene
etter skjelvet er skadeomfanget
uklart. Det blir rapportert om at et
sykehus har kollapset og at bygnin­
ger har rast sammen.
■■ Øyenvitner forteller at himmelen
var grå av alt støvet.
44 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
FOTO: Alernet.org/ Carlos Barria / Reuters
n n Jeg tror vi kommer til å se betydelig
ødeleggelser og mange døde
Aundersøkelser
NALYTIKER DAN BLACKMAN ved USAs geologiske
til The Guardian den 12. januar
ØDELEGGELSENE
n n Oppgavene er enorme på alle
■■ Etter hvert som det ble lyst
morgenen 13. januar blir det klart at
kanter, det er en historisk utfordring
skadeomfanget er enormt. FNS TALSKVINNE ELISABETH BYRS til BBC
■■ Presidentpalasset, parlaments­
bygningen og katedraleni
hovedstaden Port-au-Prince
har store skader. Flere
regjeringsmedlemmer dør i skjelvet.
■■ FNs hovedkvarter på Haiti
har rast sammen. Nesten 200
FOTO: Alernet.org/ Carlos Barria / Reuters
FN-personell blir drept.
■■ Det oppstår raskt mat- og
vannmangel. Mange har ikke tak
over hodet.
■■ Uker etter skjelvet er skadene
kartlagt: Døde: 200 000, skadde:
300 000 og ødelagte hus: 250 000.

FOTO: Alernet.org/ Carlos Garcia Rawlins
n n Våre logistiske og operasjonelle
eksperter sier at dette er en av de
vanskeligste, om ikke den vanskeligste
oppgaven vi noen gang har stått overfor
JOSETTE SHEERAN Sjefen for FNs matvareprogram
n n Jeg er redd for at haitiske
myndigheter nå blir overkjørt. De har jo
et stort handikap, blant annet fordi flere
ministre er drept i jordskjelvet. Derfor
er det viktig at man nå ikke neglisjerer
regjeringen, men inkluderer og rådslår
med haitierne
Sfredsforskning
ENIORFORSKER WENCHE HAUGE, ved Instituttet for
(PRIO) til Ny tid.
FOTO: Alernet.org/ Shannon Stapleton
HJELPEN
■■ Den 14. januar begynner hjelpe­
sendinger og nødhjelpspersonell å
nå frem til haitierne.
■■ Amerikanerne tar ledelsen i
nødhjelpsarbeidet og overtar kon­
trollen over flyplassen.
■■ Koordineringen av nødhjelps­
arbeidet blir ekstra vanskelig fordi
mange sentrale myndighetsperso­
ner på Haiti er drept og FN har lidd
store tap.
■■ Omfanget av katastrofen blir
stadig klarere. Mange av de overle­
vende etter skjelvet dør av skader
de ikke får behandling for.
■■ Den16. januar rapporteres det
om plyndring og opptøyer i Port-au-
Prance.
GJENOPPBYGGINGEN
■■ Den 23. januar kunngjør hai­
tiske myndigheter at arbeidet med
å lete etter overlevende i ruinene
avsluttes.
■■ Gjenoppbyggingen av Haiti vil ta
lang tid: Ødeleggelsene er enorme
og landet er det fattigste på den
vestlige halvkule. Før skjelvet levde
om lag 80 prosent av befolkningen
på under to dollar om dagen og lan­
det har stor utenlandsgjeld.
■■ Fra mange hold uttrykkes det
bekymring for at amerikanerne skal
bruke katastrofen til å få et sterkere
militært, økonomisk og politisk fot­
feste i Haiti.
■■ 26. januar sier Haitis president
Jean-Max Bellerie at Haiti er i stand
til å lede gjennoppbyggingsarbei­
det selv.
■■ FN er i ferd med å sette i gang
et storstilt arbeid for å gjenoppbyg­
ge landet. Gjennom FNs utviklings­
program UNDP skal 200 000
haitiere mobiliseres.
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 45
■  IRAK Våpen eller politikk?

n n  Obama
risikerer at det i
løpet av sommeren
kommer en
rådgiver inn på
kontoret og sier
at pilene peker
nedover i Irak og
at USA bør vurdere
å sette inn 40 000
nye styrker.
HENRIK THUNE, seniorforsker ved NUPI.

DRIVER RISIKOSPORT I IRAK: President Obama ønsker å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak, men tar lite grep om den politiske prosessen. 

Skjebneår
IRAK
FOLKETALL: 29.5 millioner

AREAL: 437 072 km2

HOVEDSTAD: Bagdad
FLYKTNINGER FRA IRAK:1,8 mill.
INTERNT FORDREVNE: 2,8 mill.
KILDER: Flyktningeregnskapet 2009
for Irak
Det går bedre i Irak enn noen skulle trodd for to år
siden. Likevel kan Irak vise seg å bli Obamas største
politiske mareritt, frykter Irak-ekspert Henrik Thune.
TEKST: Harriet Rudd

46 PERSPEKTIV
NR. 01.2010

2010 kan bli avgjørende for om det er vå-
pen eller politikk som skal styre utviklin-
gen i Irak. I mars skal det etter planen hol-
des parlamentsvalg.
For irakerne er det avgjørende at myn-
dighetene i landet klarer å skape varig
ro, slik at gjenoppbyggingen kan komme
ordentlig i gang. Vann- og sanitærsys-
temene er mangelfulle et flere tiår uten
vedlikehold og ødeleggelsene etter inva-
sjonen i 2003. Mye står og faller på for-
handlingene som kommer til å foregå et-
ter valget.
NEDFROSNE KONFLIKTER
Tapstallene fra Irak viser at sikkerhets-
situasjonen har blitt vesentlig bedre de
siste årene.
– For to år siden utspant en av verdens
Foto: Scanpix
mest blodige borgerkriger seg i Irak, sier
seniorforsker Thune ved Norsk Utenriks-
politisk Institutt (NUPI).
– Flere tusen sivile ble drept hver må-
ned. Mot slutten av 2009 var drepte sivile
nede i 100 per måned. Tallet kommer til
å stige igjen, men det har stabilisert seg
på et klart lavere nivå. Desember 2009
var også den første måneden siden inva-
sjonen uten amerikanske militære tap.
Det bekymringsfulle er at denne be-
dringen ikke skyldes at konfliktene er
løst, man har bare «frosset» dem ned.
– For å komme seg ut av den militæ-
re krisen tilbød amerikanerne irakiske
opprørere beskyttelse og kontroll over
egne områder, mot at de la ned våpne-
ne. Dette var en viktig del av den såkalte
«surge»-strategien i 2007.
IRAKS HISTORIE
1534: Irak blir del av det osman-
ske riket.
1920: Irak blir britisk mandatområde
etter at det osmanske riket faller
sammen.
1932: Irak blir et uavhengig monarki
1958: Monarkiet avsatt gjennom mi-
litærkupp. Irak blir republikk
1963: Baathpartiet tar makten ved
militærkupp
1979: Saddam Hussein blir presi-
dent
1980: Iran-Irak krigen (til 1988)
1990: Den første Gulfkrigen: Irak
innvandrer Kuwait. En koalisjons-
styrke, under ledelse av USA, frigjør
Kuwait og går inn i det sørlige Irak.
Styrken trekker seg ut av Irak et-
ter kort tid.
1991: Det irakiske regimet slår ned
et sjiaopprør i sør og et kurdisk
opprør i nord.
FN innfører økonomiske sanksjoner
mot Irak.
1996: Olje for mat: Stor nød i Irak på
grunn av de økonomiske sanksjo-
nene fører til at Irak får selge olje
mot å kjøpe mat og annet livsnød-
vendig utstyr.
1998: Strid om FNs våpeninspek-
tør skal ha tilgang til presidentens
områder og palasser. USA og Stor-
britannia gjennomfører Operasjon
ørken rev – en fire dagers luftkrig
hvor de bomber mål i og rundt Bag-
dad.
2002: USAs president George Bush
og den britiske statsministeren Tony
Blair hevder at Irak har masseøde-
leggelsesvåpen.
2003: USA og Storbritannia invade-
rer Irak. FNs sikkerhetsråd godtar
en USA-ledet administrasjon og
hever de økonomiske sanksjonene
mot landet. Baathpartiet oppløses.
2003: Irak opplever økende sekte-
risk vold, særlig etter februar 2006.
2005: Irak gjennomfører sitt første
nasjonale valg.
2009: Provinsvalg i Irak. Statsminis-
ter Malikis parti vinner valget.
President Obama kunngjør at de
fleste amerikanske styrkene skal ut
av Irak innen utgangen av august
2010 og full tilbaketrekning innen
slutten av 2011. Amerikanske trop-
per trekker seg ut av urbane områ-
der og overlater ansvaret for sikker-
heten til irakerne.
KILDE: BBC/Henrik Thune
«Krigsdansen. Historien om Sad-
dams fall»
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 47
■  IRAK Våpen eller politikk?
GRUPPER UTESTENGES
Ir1ak har siden 2005 vært styrt av sjiaer
og kurdere. I den pågående valgkampen
er det fire politiske grupperinger som av-
speiler de store konfliktlinjene. De styren-
de sjiaene har delt seg i to partier. Dawa
er nasjonalt orientert og ledes av dagens
statsminister, Nouri al-Maliki. Det andre
sjiapartiet, Iraqi National Alliance (INA),
er mer vendt mot Iran. Kurderne har sitt
eget parti, Den kurdiske alliansen. En
nydannelse er den såkalte «Irak- listen»,
som hovedsakelig består av sunnier og
tidligere Baath-partimedlemmer.
– Den er viktig, fordi den gir grupper
som har stått utenfor politikken siden
2003 en mulighet til å komme tilbake,
sier Thune.
De grupperingene som skaper uro i
Irak nå, er ifølge Thune de som står frivil-
lig eller ufrivillig på sidelinjen. Noen av
disse gruppene hadde håpet på økt del-
tagelse etter at Obama kom til makten,
men finner seg fortsatt utenfor de poli-
tiske prosessene. Nå frykter de at et vel-
lykket valg vil gi dem enda mindre innfly-
telse over utviklingen.
– Irak har nå en lov som utestenger tid-
ligere Baath-partimedlemmer, som satt
ganske langt ned i systemet, fra politiske
verv. Samtidig var jo svært mange irake-
re koblet til partiet uten at de nødvendig-
vis støttet Saddam Hussein, sier han.
I begynnelsen av januar truet Irak-listen
med å trekke seg fra valget, fordi Maliki
ikke vil gi flere tidligere Baath-partimed-
lemmer mulighet til å stille og 13. januar
vedtok valgkommisjonen i Irak å utesten-
ge 500 kandidater fra valget, de fleste sun-
nier og tidligere Baath-partimedlemmer.
DEMOKRATI ELLER VÅPENMAKT
Demokratiseringen har på mange måter
gått på bekostning av forsoningsprosessen,
mener Henrik Thune. Vesten har presset
på for å få på plass demokratiske institu-
sjoner. Paradoksalt nok gjør det at mange
spørsmål knyttet til forsoning blir til en
kamp mellom ulike politiske grupperinger.
– Det Irak trenger er å bygge en bro
mellom de politiske partiene og bruke
det til å bygge en bro mellom opprørs-
gruppene. Her er amerikanerne overras-
kende passive sier Thune. – Irak er ikke
tilstrekkelig stabilt til å klare dette alene.
De trenger en stor aktør som hjelper pro-
sessene fremover. Til dette kan de ikke
bruke nabolandene, fordi de er en del av
konflikten.
48 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
BRUTALT: Bombeattentater, politiske drap, vold og frykt er bakteppet for det forestående valget i Irak.
 Foto: Alertnet.org/ REUTERS/Fabrizio Bensch
– Obama risikerer at det i løpet av som-
meren kommer en rådgiver inn på konto-
ret og sier at pilene peker nedover i Irak
og at USA bør vurdere å sette inn 40 000
nye styrker.
– Valget i mars kommer langt på vei til
å være demokratisk. Hovedproblemet er
likevel at de politiske partiene bare ligger
som et tynt ferniss over militser og mili-
tære grupper. Og disse holdes bare nede
så lenge det er en
slags enighet mel-
lom de politiske
fraksjonene, for-
klarer Thune.
KAMPEN OM OLJEN
Oljen står sentralt
i både den indre
og den ytre striden
IRAK-EKSPERT: Henrik om Irak. Landet
Thune, tidligere senior-
har verdens største
forsker ved NUPI.
kjente oljereser-
ver, og er dermed av enorm geopolitisk
betydning.
– Irakere har omtrent samme syn på ol-
jerikdommen som nordmenn, sier Thu-
ne. Alle er enige om at oljen er nasjonal,
og at man ikke skal selge seg for billig.
Irakerne forsøker også å legge til rette for
at utenlandske oljeselskaper skal kunne
operere. Generell mistillit mot amerika-
nerne og frykt for mer iransk innblan-
ding fører til at mange nye land som Kina
og India får slippe til på oljefeltene. På
sikt kan det føre til at voksende stormak-
ter får seg en ny maktbase i Midtøsten.
Et samlet syn på oljepolitikken kan på
sikt føre til mer samling i Irak, men fore-
løpig er spørsmålet mer splittende enn
samlende. I tillegg er Irak verdens tredje
mest korrupte land, og mange ser seg
mer tjent med å skaffe seg posisjoner og
ressurser enn å bidra til gode politiske
løsninger. Hvis man derimot fikk kontroll
over sikkerheten og korrupsjonen, ville
Irak gå en lys økonomisk situasjon i møte.
HUMANITÆRE UTFORDRINGER
Flyktninghjelpen la i september 2009
fram en rapport om den humanitære si-
tuasjonen i Irak.
Rapporten som er utarbeidet i samar-
beid med FNs kontor for koordinering
av nødhjelp (OCHA), konkluderer med
at situasjonen for folk flest fortsatt er kri-
tisk når det gjelder en rekke humanitære
behov.
– De humanitære behovene i Irak har
hopet seg opp over flere tiår, sier ge-
neralsekretær Elisabeth Rasmusson i
Flyktninghjelpen. Det internasjonale
hjelpearbeidet har vært vanskelig siden
FN-hovedkvarteret i Bagdad ble bombet i
august 2003. Etter angrepet trakk FN og
de fleste internasjonale hjelpeorganisa-
sjonene seg ut av landet. Noen har forsøkt
å drive arbeidet videre utenfra, gjennom
lokale partnere. Flyktninghjelpen vurde-
rer nå å starte et landprogram inne i Irak.
– Til tross for at sikkerheten i Irak har
blitt relativt bedre siden 2006/2007, er det-
te fortsatt den største utfordringen for in-
ternasjonale organisasjoner som vil jobbe
inne i Irak. Den begrenser både organisa-
sjonenes tilgang til folk som trenger hjelp,
og sivilbefolkningens tilgang til humanitær
hjelp, offentlige tjenester og tilbakeven-
ding. Nasjonalt ansatte og samarbeid med
lokale organisasjoner er en forutsetning
for å få tilgang og nå fram der behovene er
størst, konkluderer Rasmusson. n
Replikk
6. mars skal irakerne velge sine politiske ledere. Spørsmålet er om
gamle fiender klarer å legge stridighetene til side og løse problemene
med politiske virkemidler.
Klar for demokrati?
Demokratiet bidrar som regel til samling, enhet,
stabilitet og fred. Valget i Irak for vel ett år siden,
det første etter okupasjonen, bekreftet og rotfestet
den etniske og sekteriske konflikten som i lang tid
har splittet folket i Irak; sekterisk mellom shiaer og
sunnier og etnisk mellom kurdere, arabere, turk-
menere og resten av minoritetene. Innvasjonen
av Irak kastet landet inn i fullstendig kaos: Iransk-
støttede militser og kurdere herjet. Okkupasjons-
motstanderne delte seg mellom millioner av flykt-
ninger og motstandsbevegelsen, der Al-Qaida og
levninger av Ba´ath-partiet ikke sparte på kreftene.
Enhver part mente at geværet var den avgjørende
dommer, og ingen dialog fant sted.
DÅRLIGE NABOER
Samtidig er et demokratisk Irak
uønsket av nabolandene. Iran og Syria er ikke sær-
lig glad i et eventuelt demokratisk Irak. Heller ikke
Saudi-Arabia. Mye av konfliktene skyldes at
irakiske grupper kjempet på vegne av nabolan-
dene, som ikke vil ha et stabilt Irak. Nabolandene
har vært med på å nære opp under konflikter. Iran
støttet sine tilhengere og Syria og Saudi-Arabia
gjorde det samme. Slik oppfattet irakerne konflik-
tene i 2005 og 2006.
Jeg handler grønnsaker hos Ali Haydar, en
iraker som jobber i en butikk på Grønland. Han er
fra Sør-Irak, religiøs shia-muslim, og var begeis-
tret for okkupasjonen i 2003, fordi den styrtet Sad-
dam. Ved det første valget var han tilhenger av al-
Hakims parti, Det høyeste islamske råd, som ble
opprettet i Iran for å bekjempe Saddam under den
åtte år lange Irak-Iran-krigen som tok slutt i 1988. I
2005 mente han at shia-muslimer måtte styre Irak
og drepe sunnimuslimer som ville delta i den de-
mokratiske prosessen, «de må ikke få styre Irak
lenger. De har styrt Irak i årevis, og nå er det shia-
muslimenes tur.»
FRUSTRASJONEN ER ERSTATTET AV HÅP
I dag har Ali
Hayder skiftet mening. Nylig spurte han meg meg
WALID AL-KUBAISI er forfatter og
statsstipendiat. Han kommer
opprinnelig frå Irak, men har bodd
i Oslo de x siste årene.
om hvilket parti som vil skape fred og skaffe folk sta-
bilitet og brød. Jeg jublet! Endelig. Folk lar ikke len-
■ ■ 
ger frustrasjonene ta overhånd. De har fått nytt håp. Folk lar
Den sekteriske uenigheten har stort sett forsvun-
net blant folk i Irak. Al-Mahdi-hæren som hørte til
ikke lenger
Muqtada al-Sadr er blitt redusert til en liten gruppe frustra-
uten særlig kontroll og makt. Folk har modifisert sjonene ta
sine voldsomme følelser om hevn og makt.
Jeg snakket nylig med Ahmad al-Dilemi på tele- overhånd.
fon fra Ramadi. Det er byen som ligger i sunni- De har fått
triangelet vest for Bagdad. Al-Qaida herjet tidligere
i dette området. Ahmad var motstander av makt-
nytt håp.
haverne som hadde tatt fra ham jobben, kun fordi
han var sunni. Sønnen hans hadde havnet på
lønningslisten til Al-Qaida. Han forsørget hele
familien inntil han ble drept av amerikanske solda-
ter. Men nå er Ahmad optimist og vil stemme ved
valget for første gang. Han har innsett at volden
ikke løser landets problemer eller skaffer han ny
jobb og han er redd for å miste enda en sønn.
USA HAR NØKKELEN TIL FRED
USA sitter i dag med
nøkkelen til Iraks framtid. Konflikten og
ustabiliteten vil fortsette, dersom USA ikke klarer
å innlemme grupper som tidligere har markert seg
som motstandere av okkupasjonen. Demokrati
uten realistisk toleranse vil ikke føre fram i det nå-
værende Irak. President Obama har en plan. Han
vil ikke trekke soldatene ut av landet før han har
sikret et demokrati som kan fungere på sikt. Men
utfordringene Obama møter er de samme som
irakere møter: Kan de politiske partiene som fikk
mulighet til å delta i den demokratiske prosessen,
oppføre seg ansvarlig og respektere demokratiske
spilleregler? n
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 49
■  URUGUAY Ny president
1. mars innsettes José Mujica som ny president i Uruguay.
Perspektiv møtte den tidligere geriljalederen i hovedstaden Montevideo.
Geriljalederen
som vant folket
TEKST: Erik R. Selmer
José Mujicas avløser dermed Tabaré
Vázquez som har styrt landet de fem siste
årene. Mujica tilhører sentrum-venstre
alliansen Den brede front (Frente Amplio),
som kom styrket ut av valget i desember.
Sosialisten Vázquez har ført en pragma-
tisk politikk siden han kom til makten i
2005. I hans presidentperiode har landet
hatt et økonomisk oppsving med blant
annet 200 000 nye arbeidsplasser og økt
velstand. Nå lover Mujica kontinuitet,
kamp mot sosiale ulikheter og den sam-
URUGUAY me kompromissviljen som sin forgjenger.
FOLKETALL: 3,3 millioner
SER TIL NORGE
SPRÅK: Spansk Mujica var med å starte bygeriljaen
Tupamaros på 1960-tallet. Han ble senere
AREAL: 176 215 km² tatt til fange og satt 13 år i fengsel under
Uruguays siste militærdiktatur fra 1973 til
HOVEDSTAD: Montevideo
1985. Nå kjemper han med poltiske virke-
midler og vender blikket mot Brasil og de
STYREFORM:
Republikk nordiske land.
– Norden har et system vi vil studere,
RELIGION: Katolikker 77 %, sier «Pepe», som han kalles på folkemun-
protestanter 3 %, jøder ne. Han har vært i Sverige og Danmark, og
2 % og andre 18 % sier han vet at Norge er like bra, om ikke
enda bedre akkurat nå. I skrift og tale trek-
GRENSER TIL:
Argentina og Brasil ker han ofte fram de nordiske sosialdemo-
kratier som eksempler på en samfunnsut-
ØKONOMI: BNP per vikling Uruguay kan lære av. Størrelsen på
innbygger: 5310 USD de nordiske land er også sammenlignbar
(2006) med dette landet øst for elva Uruguay.
50 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
– Norge er et land vi skal reise til, sier
han. Samboer Lucía Topolansky nikker
bekreftende. Også hun har 13 års politisk
fangenskap bak seg. I dag er hun sena-
tor og Uruguays mest populære kvinne-
lige politiker. Siden hun er den senato-
ren som fikk flest personlige stemmer
ved valget på ny nasjonalforsamling i fjor
høst, er det til henne Mujica skal avgi sin
ed som president 1. mars.
FEIL Å GLEMME
Mange uruguayanere endte som politiske
flyktninger i nordiske land; flertallet av
dem i Sverige. En av dem var den tidligere
militære lederen for Tupamaros, Henry
Engler.
– Det ville være en stor feil å miste kon-
takten og glemme de land der vi var poli-
tiske flyktninger, sier Henry Engler til Per-
spektiv.
Hans historie er historien om revolusjon,
død, galskap og vitenskap. Fra 1970 var han
leder for Tupamaros’ militære operasjoner
og deltok i de fleste store aksjonene til by-
geriljaen. I dag pendler han mellom Sverige
og Uruguay.
Bygeriljaen Tupamaros ble kjent verden
over da den tok FBI-agenten, «sikkerhets-
eksperten» Dan Mitrione, til fange og hen-
rettet ham. Den avgjørelsen var Engler med
på å ta, med organisasjonen i ryggen.
VINNEREN: José Mujica og samboer Lycía Topolansky feirer valgseieren sammen med jublende tilhengere i hovedstaden Montevideo.  Foto: Scanpix

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 51
■  URUGUAY Ny president

Filmen om denne aksjonen, «Gisle-

ne er vårt våpen» («État de siège») av
gresk-franske Costa Gavras, bidro sterkt
til Tupamaros’ ry. Men da den gikk ver-
den rundt på kinolerretene, satt Engler
fengslet sammen de åtte andre lederne
i organisasjonen. En av dem var Mujica.
«Gisselgruppen» ble de kalt, og hæren
truet med å skyte dem dersom Tupama-
ros foretok aksjoner som truet diktatu-
rets sikkerhet.
13 år ble Engler sittende i fengsel, 11 av
dem under umenneskelige forhold . Hele
tiden torturert fysisk og psykisk. Isolerin-
gen, den totale mangelen på informasjon
og ytre stimuli gjorde ham dypt psyko-
tisk.
I 1985 slapp Engler ut, og i 1986 reiste
han til Sverige. Der tok han, 42 år gam-
mel, opp igjen medisinstudiene han som
18-åring hadde påbegynt i Montevideo,
to år før han ble medlem av Tupamaros.
I dag er han en internasjonalt kjent medi-
siner og er blitt nominert til Nobelprisen
i medisin for sin Alzheimer-forskning.

ET SVEITS I SØR
Uruguay ble en gang kalt Sør-Amerikas
Sveits. Sosialdemokratisk var betegnelsen
som oftest ble brukt. Skilsmisse ble tillatt
i 1907. Menn fikk full stemmerett i 1914,
kvinner stemte for første gang i 1932.
Åttetimersdagen ble innført i 1915. Lan-
det hadde full pressefrihet og en avansert
sosiallovgivning.
Lese- og skriveferdigheten var skyhøy
til dette kontinentet å være. Uruguay var
det landet Fidel Castro oftest brukte som
eksempel på et latinamerikansk land som
aldri ville erfare en væpnet revolusjon et-
ter cubansk modell.
– Vi sto på en balkong og skuet mot Eu-
ropa med ryggen mot resten av kontinen-
tet, som en uruguayaner beskriver det.
Så kom forfallet, den økonomiske
tilbakegangen, og der som i mange andre
latinamerikanske land, år med militær-
diktatur, tortur, sensur og undertrykking.
De militære valset ned Sør-Amerikas mest
respekterte demokrati og knuste landet
som selve modellen på en liberal stat.
Arbeiderklassen måtte bære byrdene av
den økonomiske tilbakegangen. Krigsrett
ble skjebnen for dem som krevde lønns-
økninger.
Motstanden måtte komme. Tupamaros
ble ett svar. Politiske kidnappinger, bank-
ran, tyveri og utdeling av mat til fattige i
reneste Robin Hood-stil.
SEIERHERREN: Den tidligere geriljaleden, José Mujica, betegner det som har skjedd i hjemlandet som en slags revou

Men også drap og væpnede sammen-
støt med hæren. Det var mange døde på
begge sider.
SAMME KAMP – ANDRE MIDLER
Det er lenge siden våpnene stilnet og ble
erstattet av valgurner.
– Det er like fullt den samme kampen
vi fører i dag, men med andre midler.
Kampen har bare tatt andre former og vi
har de samme intensjoner i dag som den
gang: Vi vil forandre samfunnet til et mer
solidarisk og mer rettferdig samfunn, sier
Engler.
– Var det riktig å ty til væpnet kamp den
gangen?
– Ja, det synes jeg absolutt. Jeg hadde
gjort det samme i dag om situasjonen
tilsa det, sier den gamle geriljalederen.
Emilio Carli, tidligere medlem av
Tupamaros og i mange år uruguayansk
flyktning i Norge, er enig med Engler:
– Mange ting ble gjort feil og kan
kritiseres, men ikke den væpnede kam-
pen. Under den tids omstendigheter var
det ikke andre alternativ. Men væpnet
kamp var ikke nok. Andre og legale mid-
ler måtte også tas i bruk. Valgseieren nå
viser at det ikke var en strategi som
spilte helt fallitt. Det må ha vært noe der
som folket belønner i dag, i tillegg til da-
gens nye strategi.
■ ■ 
I det store og hele, 
så spiser og sover man
bedre der reformer ble
gjennomført.
JOSÉ MUJICA
For MPP (Mujicas parti innen fronten)
er i dag det største venstrepartiet i hele
Latin-Amerika, sier Carli, som er tilbake i
Montevideo for å se sine tidligere kamp-
feller rykke inn i de nybygde president-
kontorene på Plaza Independencia.

usjon. Nå har han byttet ut geværet med valgseddelen.
Foto: Scanpix
«DET NYE VENSTRE»
Men hvor skal vi plassere Uruguay i det
som ofte benevnes som «det nye latina-
merikanske venstre»?
Henry Engler mener, som så mange an-
dre, at det ligger veldig nær Brasil og pre-
sident Lulas ideer, og at det er der den
nærmeste modellen ligger, men jeg tror
Uruguay kommer til å få et eget stempel,
og at det kommer til å bli bedre enn Bra-
sil. Det synet deles av Oswaldo Mendez,
nestkommanderende i sekretariatet til
MPPs gruppe i Kongressen, også han med
mange år på baken som flyktning i Sverige.
– Uruguay står nærmest Lula, kanskje
litt mer til venstre. Reformer er lettere
her fordi Uruguay er et lite land. Brasil er
et kontinent, og mer sammensatt.
Mendez ser også til Skandinavia, som
han tror Uruguay vil komme til å ligne.
Der vil Uruguay også ha en del å lære, ikke
minst hvordan statsapparatet skal admi-
nistreres. Dessuten kan norsk miljøforvalt-
ning være noe å se nærmere på. Engler på
OPTIMIST: Den tidligere geriljalederen, Henry
Engler, synger gamle revolusjonære sanger.
 Foto: Erik R. Selmer
MØTET: Perspektivs journalist Erik R. Selmer
møtte den kommende presidenten, José Mujica,
i Montevideo.
sin side mener Norge vil kunne bistå Uru-
guay på det vitenskapelige og sosiale om-
rådet. Reformisme eller revolusjon er fort-
satt en diskusjon blant dem som var unge
for 30 eller 40 år siden sier Mujica i boka
Coloquios, som kom ut i høst.
Men revolusjonene «gikk stort sett
til helvete og det er ikke engang asken
igjen», sier den kommende presidenten,
som fortsatt har en kule i ryggen som det
ikke har vært mulig å ta ut.
– Med reformene ble det ikke skapt noe
ualminnelig land. Men i dag, i det store
og hele, så spiser og sover man bedre der
reformer ble gjennomført. For oss som
omfavnet den revolusjonære tro, er det
ikke særlig behagelig å si dette, men det
er en diskusjon vi har med Lula. Lula sier
jo, jo, men det er 50 millioner som lever
mye bedre. Er dette en revolusjon? Jo,
i handling er det det. For den som ikke
spiste, så er det sikkert og visst en revolu-
sjon. Alt dette er forestillingen vi har av
revolusjon, forklarer Mujica. n
URUGUAYS HISTORIE
1828:
■■ Selvstendighet fra Spania.
1828-1903:
■■ Herjet av borgerkrig mellom de
to største politiske partiene, Co-
lorados (De røde) og Blancos (De
hvite).
1903–1915:
■■ Under José Battle y Ordóñez
ble grunnlaget lagt for et moderne,
demokratisk samfunn, og for Latin-
Amerikas første velferdsstat.
1917:
■■ Stat og kirke skilles og døds-
straff avskaffes. Høyere utdanning
åpnes for kvinner i 1921.
1950-TALLET:
■■ Eksportinntektene minker
og velferdsstaten bryter gradvis
sammen. Inflasjon og levekostnader
øker med 100 prosent.
1960-TALLET:
■■ Politisk og sosial kamp møtes
med økende undertrykkelse og
vold og tortur fra politiet. Tupama-
ros (også kjent som Den nasjonale
frigjøringsbevegelsen) vokser fram.
Tupamaros begynte med å rane
banker og andre selskaper tidlig i
1960-årene, for så å dele ut det de
hadde stjålet (mat og penger) til de
fattige i Montevideo. På slutten av
1960-årene ble den engasjert i po-
litiske bortføringer og attentater.
1970-TALLET:
■■ De militære overtar kampen mot
geriljaen. Kampen er blodig krig med
massearrestasjoner og forsvinninger.
1971:
■■ Etter ett år er alle de sentrale le-
derne fengslet og bevegelsen nær-
mest knust.
1973:
■■ De militære tar makten gjennom
et kupp, men lar president Juan
María Bordaberry sitte til 1975.
Dette førte til ytterligere under-
trykking av befolkningen, fagbeve-
gelsen og politiske venstrepartier.
Militærdiktaturet varer til 1984. På
det meste var det flere enn 20 000
politiske fanger. De siste politiske
fangene ble satt fri i 1985. Ved det
første frie valget i 1984 var valgdel-
takelsen over 87 prosent.
1985:
■■ Tupamaros kom tilbake i det of-
fentlige rom som et legitimt politisk
parti etter at demokratiet ble gjen-
ninnført i 1985. Det er reorganisert
blant annet i massepartiet MPP
(Bevegelsen for folkelig deltakel-
se). Det er det største partiet i re-
gjeringskoalisjonen Frente Amplio
(Den brede fronten).
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 53
■  INDIANER-MASSAKREN
Da maskinkanonene og geværilden stilnet
en iskald vinterdag ved Wounded Knee i Sør
Dakota, var snøen farget rød.
120 SIDEN
ÅR
WOUNDED
KNEE
TEKST: Richard Skretteberg 
146 massakrerte sioux-indianere; kvin-
ner, barn og menn lå i forvridde stillinger.
Konflikten mellom urfolk, kolonitropper
og senere amerikanske soldater, som had-
de pågått siden 1600-tallet, endte i katas-
trofe. All motstand fra den opprinnelige
befolkningen var slått ned.
De første møtene mellom indianere
og kolonister var relativt fredelige, men
54 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
DREPT:
Indianerhøvdingen
Big Foot ble tatt av
dage ved Wounded
Knee i 1890.
de hvite pels- og lykkejegernes sykdom-
mer la hurtig tidligere indianske områder
sørøst i Canada og det østlige USA nesten
øde. Dette var et forvarsel om at vi ikke
sto foran et lykkelig møte mellom folk på
likefot. I sørvest hadde de spanske con-
quistadorene allerede i 1540 nådd nava-
joenes land. To år senere var området
plyndret og forlatt. Det eneste positive
UTSLETTET: 29. desember 1890 omringet 365 mann fra det
sjonen og nektet å gi fra seg riflen sin. Kavaleriet åpnet ild og
med spanjolenes ankomst var introduk-
sjonen av hesten, som kom til å spille en
viktig rolle i indianernes liv.
INVASJON, MOTSTANDSKAMP OG FOLKEMORD
Hvor mange indianere som bodde i Nord-
Amerika før de hvite kom vet ingen nøyak-
tig. Tallene varierer fra 1,8 til 12 millioner.
Det vi vet er at i tiden etter nedslaktingen
syv ende kavaleri leiren til 146 sioux-indianere som skulle avvæpnes og eskorteres til et reservat i Nabraska. Black Coyote, en gammel og døv sioux, misforstod situa-
massakren var  et faktum. I løpet av noen minutter lå alle de 146 sioux-indianerne døde på bakken. Mange var kvinner og barn.  Foto: Wikipedia

ved Wounded Knee sank tallet helt ned til
237 000. I sin storhetstid bestod urbefolk-
ningen av rundt 2000 stammer og utgjor-
de et mangfold av nasjoner. En del var je-
gere og fangstfolk, men flertallet livnærte
seg av jordbruk.
De fleste indianerstammene var små og
de tilhørte svært forskjellige kulturer og
språkgrupper. Det fantes større forbund
som Irokeser-forbundet og Sioux-forbun-
det, men ulikheten var så stor at det aldri
ble en samlet indiansk motstandskamp.
Tvert imot var det ofte konflikter mellom
ulike stammer, for eksempel bofaste in-
dianere og nomader, der de mest kjente
blant de sistnevnte var apachene. I kon-
frontasjonen med de hvite kjempet de uli-
ke stammene til fots og på hesteryggen,
i fjellene, i skogene og på prærien mot
invasjonen. Inntrengerne kunne neppe
kalles immigranter – en imigrant tilpasser
seg omgivelsene – den hvite mann gjorde
ikke det. Da engelske bosettere tidlig på
1600-tallet ankom kontinentet, som
senere skulle bli De forente stater, var det
allerede andre europeere der. Ved siden
av spanjolene i sørvest drev franskmen-

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 55
■  INDIANER-MASSAKREN

nene en svært innbringende pelshandel

langs kysten av det nåværende Canada.
Det var ikke så mange glassperler som
skulle til før de hadde sikret seg en bunt
med pelsverk. Sakte, men sikkert sikret
franskmennene sine interesser i Canada,
mens engelskmennene opprettet kolonier
lenger sør på Atlanterhavskysten.

PONTIAC UTFORDRET BRITENE

Pontiac var høvding for Ottawa- PONTIAC (1720-1769):
indianerne og ledet et opprør mot bri- Ottawahøvding.
tene fra 1763–1766. Med sine 300 krigere
kjempet han mot britenes okkupasjon av
områdene rundt De store sjøer. De belei-
ret Fort Detroit og fikk forsterkninger fra
andre stammer. Pontiac hadde et vennlig
forhold til franskmennene som var mest
opptatt av handel og ellers lot indianer-
ne stort sett være i fred. Franskmennene,
som selv nettopp hadde lidd militært
nederlag mot britene, så med forbløf- BLACK HAWK (1767-1838):
felse på at Pontiac erklærte «hellig krig» Ledet flere stammer i
og nedkjempet britiske avdelinger. Fortet kamper mot hæren.
klarte de imidlertid aldri å innta.
Forhandlinger ble innledet, men situa-
sjonen forble spent og rivalisering tvang
Pontiac på flukt fra Ottawa til
Illinois. Pontiac ydmyket britene som
måtte myke opp sin hårdhendte politikk
overfor indianerne. Hans militære suk-
sess viste også nybyggerne at britene ikke
var uovervinnelige, noe som fikk betyd-
ning senere under uavhengighetskrigen. GERONIMO (1829-1909):
20. april i 1769 ble Pontiac drept av en in- Apachehøvding.
dianer fra en annen stamme som hadde
blitt bestukket med en tønne rom. WOUNDED KNEE: Det som skjedde langs elven ved Wounded Knee 29. desember 1890 er i ettertid blitt omtalt som
Strømmen av bosettere trengte stadig i massegraver. Kavaleriet mistet 25 av sine mann. Disse falt trolig fra kuler avfyrt av medsoldater i Det syvende
indianerne tilbake til øde og fjerntliggen-
de områder. Bosetterne dyrket tobakk
for eksport og mais, som blant annet ble
brukt til føde for slavene som etter hvert Da Black Hawk kom tilbake fra vinter- forhandle. Men i stedet for samtaler be-
kom fra Afrika for å gjøre grovarbeidet jakten i 1832 oppdaget han at de hvite ordret Lincolns overordnede full utryd-
med å bygge opp den nye verden. hadde overtatt landsbyen Saukenauk ved deleseskrig der kvinner og barn var lov-
munningen av Rock River, hvor indianer- lig bytte. Sult drev indianerne til å spise
BLACK HAWK OG ABRAHAM LINCOLN ne hadde levd godt av jordbruk og fiske. trebark og med fire dusin krigere og 500
Sult, sykdommer og innsnevring av india- Matmangel og overgrep gjorde at india- barn og kvinner måtte Black Hawk krysse
nernes områder førte til sammenstøt i sta- nerne måtte flykte vestover. I 1832 kom Mississippieleven. 2. august 1832 massa-
dig flere områder utover på 1800-tallet. det likevel til gjentatte sammenstøt. Hæ- krerte soldater på kanonbåter de
Høvdingen Black Hawk ledet stammene ren og lokal milits utstyrt med gratis whis- desperate flyktningene. Indianere som
sauk, fox og kickapoo i kamper mot den ky og ammunisjon ble satt inn mot Black ikke kunne svømme og som skjulte seg på
amerikanske hæren og lokal milits i Illi- Hawk og hans menn. De hvite bosetterne stranden, kvalte sine skrikende barn for
nois og Michigan på 1830-tallet. De ameri- hadde fått gjennomslag for sin spesielle at de ikke skulle bli oppdaget. Indianere
kanske myndighetenes krav på deres land definisjon av problemet: De påstod de var nedgravd i skjul i sanden med bare nese-
stred mot indianernes holdning om at in- truet av terrorister og inntrengere. borene over, ble spiddet med bajonetter.
gen eide jorda. Avtalebrudd fra de hvites Kaptein Abraham Lincoln, senere Til sammen ble over 300 indianere
side og splittelse indianere i mellom åp- navngjeten amerikansk president, ledet drept, mens syv soldater mistet livet.
net for inntog av hvite bosettere i tradisjo- 1400 frivillige mot Black Hawk. Indianer- Black Hawk ble tatt til fange og indianerne
nelt indianske områder. ne slo tilbake militsen og sa seg villig til å ble fjernet fra Missisipi. Black Hawk døde i

56 PERSPEKTIV
NR. 01.2010

Wounded Knee
There was no hope on earth, and
God seemed to have forgotten us.
Some said they saw the Son of God;
others did not see Him.
president, men endte sine dager sammen
med nesten 300 soldater ved Little Big-
horn. Det ydmykende nedelaget gjorde
at en storstilt jakt på indianerne ble satt i
gang og siouxene levde konstant på flukt
i årene som fulgte, helt frem til massa-
kren ved Wounded Knee.

If He had come, He would do some LEGENDEN GERONIMO

great things as He had done before.
We doubted it because we had seen
neither Him nor His works. The
people did not know; they did not
care. They snatched at the hope.
They screamed like crazy men to
Him for mercy.
They caught at the promise they
heard He had made. The white
men were frightened and called for
soldiers. We had begged for life, and
the white men thought we wanted
theirs. We heard that soldiers were
coming. We did not fear. We hoped
that we could tell them our troubles
and get help.
A white man said the
soldiers meant to kill us.
We did not believe it, but
some were frightened
and ran away to the
badlands.
RED CLOUD
et slag. I realiteten var det en massakre. Alle de 146 massakrerte sioux-inianerne, mange kvinner og barn, ble lagt
kavaleri. Såkalt «friendly fire».  Foto: Wikipedia.
Ingen av indianernes ledere er mer myte-
omspunnet enn den legendariske apache-
lederen Geronimo. Han ble tillagt
magiske evner og kunne se inn i fremti-
den. Hele hans familie ble massakrert av
meksikanske soldater i 1858 og dette for-
andret hans liv. Han kjempet både mot
den meksikanske hæren og den økende
strømmen av hvite bosettere. På 1870-tal-
let opprettet amerikanske myndigheter
reservater for apachene sør i Arizona. Ge-
ronimo klarte på mirakuløst vis gjentatte
ganger å rømme fra amerikanske solda-
ter, og flere begynte å tro på hans magiske
evner. Hæren sendte til slutt 5000 solda-
ter for å fange Geronimo og hans 30–40
krigere. Fullstendig utmattet måtte de
overgi seg 4. september 1886.
I 400 år ble alle midler tatt i bruk for
å fordrive og utrydde den opprinnelige
befolkningen i Nord-Amerika og alle de
opprinnelige indianernasjonene ble til
slutt utryddet. Bevisst utsulting av sivil-
befolkningen, landerobringer, fordrivel-
ser og massakrer er det mange eksempler
på. I kjølvannet fulgte overgrep og rasis-
me. På 1700-tallet ble til og med kopper-
befengte ulltepper delt ut til indianere
– ett av de første eksempler på bakterio-
logisk krigføring som vi kjenner.

1838 og like etter ble graven hans plyndret.
Hans fars gravplass ligger i dag mellom det
16. og 17. hullet på golfbanen i Saukenauk.
Kaptein Abraham Lincoln fikk 200 hektar
av indianernes jord og 250 dollar. Samme
året Black Hawk døde ble 13 000 Chero-
kee-indianere tvangsflyttet fra Georgia
til Oklahoma. 4000 av dem døde under-
veis. Formålet var det samme. Indianer-
nes jord ble overtatt og loddet ut til hvite
bosettere. Men i tillegg hadde det blitt
funnet gull i området. Dette ble avgjøren-
de da Kongressen i 1830 vedtok «Indian
Removal Act» og tvangsflyttingen ble der-
for foretatt med loven (de hvites) i hånd.
DEN SISTE MOTSTAND
I 1862 gikk flere stammer av sioux-indiane-
re til opprør i det sørvestlige Minnesota,
etter gjentatte avtalebrudd fra amerikan-
ske myndigheters side. Siouxene hadde
verken fått mat eller utstyr de hadde blitt
lovet etter å ha gitt fra seg store landom-
råder. I denne konflikten ble et stort an-
tall hvite bosettere drept, kildene varierer
mellom 400–800. Indianerne ble utvist
fra staten Minnesota, tusenvis ble tvangs-
flyttet til reservater og 38 ble hengt.
14 år senere skulle indianerne få sin
hevn. I slaget ved Little Bighorn i 1876 le-
det Sitting Bull og Crazy Horse hundre-
vis av sioux- og cheyennekrigere, mange
var mellom 13 og 18 år gamle, i kampe-
ne mot det amerikanske 7. kavaleri ledet
av oberstløyntnant George Armstrong
Custer. Han hadde ambisjoner om å bli
WOUNDED KNEE
I årene etter at all motstand var oppgitt,
ble indianerne holdt innesperret i reser-
vater under hærens kontroll. Det var en
krenket og ydmyket befolkning. Det ver-
ste var at de var frarøvet jorda. Det var
den som gjenspeilet deres identitet, tra-
disjoner, levesett og bånd til fortiden. I
den første tiden søkte flere stammer etter
svar i egen kultur og religion, et fenomen
vi også ser i dagens internasjonale kon-
fliktområder. Dødsdans-dyrkelsen var en
slags visjonskult som gav løfter om at sio-
uxene ville få tilbake både sin gamle leve-
måte og bøffelflokkene som da var nesten
utryddet. Man var sikker på at forfedrene
ville komme tilbake og at de hvite inn-
trengerne ville bli fordrevet. Oppildnet
av denne troen brøt flere grupper ut av

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 57
■  INDIANER-MASSAKREN

reservatene, og det var en av disse grup-

pene, ledet av Big Foot, som ble innhen-
tet av hæren og slaktet ned ved Wounded
Knee-elva i 1890. Kort tid etter denne hen-
delsen fikk også dødsdans-dyrkelsen en
knekk.
Det var ikke til å unngå at indianernes
egne tradisjoner skulle bli fortrengt av en
aggressiv kultur med helt andre verdinor-
mer. Sakte, men sikkert, ble flere og flere
fristet til å eie noe, jakte etter penger og
å tilegne seg en individualistisk livsstil.
Dette var i utgangspunktet helt fremmede
tanker for mennesker som var opplært til
å tjene fellesskapet, familien og stammen,
og ikke tenke på personlige fordeler.

EN KULTUR GÅR TIL GRUNNE

Høvding Seattle’s brev til den amerikan-
ske presidenten midt på 1850-tallet, der
han retorisk spør: «Hvem eier glitteret i
vannet?» viser i en setning gapet mellom
den hvite manns og indianernes tenke-
måte.
Utdanningen i reservatene ble gjort til
et effektivt våpen for å frata indianerne
deres identitet og å gjøre dem til konsu-
menter slik at de kunne være nyttige for
det markedsliberalistiske systemet. In-
dianerne hadde levd av naturen og kastet
svært sjelden noe som helst. Bøffelen gav
for eksempel siouxene alt; Mat, husly og
bruksgjenstander. Kjøttet, som ikke ble
spist ferskt, ble tørket eller røkt, huden
ble brukt til teltduk, kjoler, tepper, mo-
kasiner og til og med båter. Herdet skinn
ble skjold og pilspisser, senene ble tråd,
magesekken kokekar og urinblæren ble
brukt til å bære vann. Ribbeina ble bun-
det sammen til sleder og andre bein ble
brukt til kniver og verktøy. «Løp og kjøp»
var en virkelighet de egentlig foraktet,
men ble tvunget til å akseptere.
Lenge ble indianerbarna tatt fra forel-
drene, ofte med makt, og sendt til inter-
natskoler der de ble nektet å snakke sitt
eget språk. Forvirringen kunne bli stor når
religionslæreren fortalte om at Jesus jaget
pengefolket ut av tempelet, mens det
hvite samfunnet for øvrig heiet dem inn.
For indianerne hadde samsvar mellom liv
og lære alltid hatt stor beydning. Helt frem
til 1950-tallet kunne man finne følgende
slagord på enkelte av reservatskolene:
«Tradisjon er fremskrittets fiende».
ET LIV I RESERVATER
Tar vi med inuittene i Alaska består ur-
befolkningen i Nord-Amerika i dag av 3,9
URBEFOLKNINGER RAMMES OGSÅ I DAG
Urfolk rammes fremdeles av fordrivelse og overgrep på grunn av konflikter og storsamfunnets
politikk. Mayaindianernes kamp for sine rettigheter i Guatemala ble godt kjent på 1990-tallet.
Men problemt eksisterer også andre steder. I dag er urfolk noen av de mest utsatte gruppene i
den colombianske konflikten. Flyktninghjelpen støtter Kogi-indianerne i Sierra Nevada de San-
ta Maria i Colombia med å ta vare på sitt språk og sin kultur. På bildet ser vi Flyktninghjelpens
generalsekretær Elisabeth Rasmusson sammen med en av Kogi-indianer i et av Flyktninghjele-
pens utdanningsprosjekter. 
 Foto: Erik Giercksky
millioner mennesker, mange av disse er REKORDERSTATNING
barn fra blandede ekteskap. 30 prosent
av indianerne lever under fattigdoms- ■■ I desember 2009 ble det oppnådd
et forlik som sikrer 300 000 indianere
grensen – tre ganger mer enn for gjen- 1,4 milliarder dollar i erstatning.
nomsnittsbefolkningen. 12 prosent av
dødsårsakene i reservatene er relatert til ■■ Saken mot myndighetene var reist
alkoholmisbruk og under ti prosent fullfø- av Elouise Cobell, tidligere økonomisjef
for Blackfoot-stammen i Montana.
rer skolegangen. Sårene sitter fremdeles
dypt i den indianske sjelen. n ■■ Indianerne fikk gjennomslag for at
myndighetene har unnlatt å betale ut
milliardbeløp fra fond som ble opprettet
for å sørge for at inntektene fra utleie
av indianernes landområder kom de
KILDER: «Bury My Heart at Wounde Knee» (Ster- rette eierne til gode.
ling Innovation), «Nord-Amerikas indianere»
(Fredhøis forlag), «Verden og vi» (J.W. Cappelens ■■ Dette er den største erstatningen
forlag AS), www.cnn.com, Native American Is- som noen gang er oppnådd i en sak
sues, reist av indianere mot den amerikan-
www.helptheindians.com, www.home.no/egils- ske staten.
hjorne4/Indianerstammer.htm,
www.hartford-hwp.com/archives/41/index.html,
Viasat History, BBC, Klassekampen, Dagbladet,
Aftenposten

58 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
Slugger’n
Det var den lange marsjen heim. Eit folk som ikkje var til å stoppe.
Dei hadde fått nok av å vere flyktningar.
Greina som måtte ned
Krigen i El Salvador var ikkje slutt, frå himmelen
regna det framleis ei og anna bombe, maskingevæ-
ra var ennå alt for mange og husa var i ruinar. Like-
vel trassa flyktningane militærmakta og drog heim.
Eg var med på den lange marsjen for litt over
tjue år sidan. Saman med Haakon Børde og eit TV-
team følgde vi med på den strabasiøse turen heim.
Endestasjonen for dei fleste var i Chalatenango. Eg
kjente mange av dei godt, eit par år før hadde eg
hatt jobb for Flyktninghjelpen i Mellom-Amerika.
Det vart ein gripande dokumentar og vi let oss for-
undre over at dette krigstrøytte folket kunne vise
så mye glede og optimisme ved gjensynet av bom-
bekrater og øydelagt jord.
Da fredsavtalen kom på plass eit par år seinare
vart det mediastille rundt El Salvador. Med unntak
av skrekkhistoriene om vald og kriminalitet, vart
landet overlate til seg sjølv. Berre små helsingar
nådde meg frå mine gamle venner. Eg kjente meg
uviss på korleis det hadde gått med optimismen
og gjenoppbygginga.
TJUE ÅR ETTER
 greina på treet, den som peikte mot kyrkja, heng-
Det skulle gå tjue år før eg reiste for å spore opp
mine gamle kjenningar. Eg ante uråd da eg sist
haust kom til hovedstaden San Salvador med vill
våpenbruk og gjennomsnittleg tretten drap om
dagen. Kan folket ha klart å skape seg nye liv i eit
slikt valdskaos, undra eg.
Nokre timar seinare var eg tilbake i fjellbygde-
ne i Chalatenango - og ingen våpen i sikte. Berre
macheter som alltid, i flittig arbeid på åkrane.
Klapping av tortillas i fellesskap på eit torg. Uventa
fredfylt etter tre timars kjøretur frå drapsbyen.
Ei bestemor puslar rundt kyllingar og barnebarn.
Den minste babyen ligg med ei tåteflase i ei hen-
gekøy under myggnettingen.
SAMTALE MED ABUELITA
Eg kjenner kvinna igjen. Det er Abuelita. Den gon-
gen var ho ei ung mor med tre gjenlevande barn.
SIGRUN SLAPGARD er utenriksreporter,
dokumentarskaper og forfatter. Hun
har for tiden permisjon fra NRK for å
skrive bok fra Latin-Amerika.
Vi snakkar om det som skjedde den gongen: Først
desperat flukt frå krig, seinare ei dristig heimrei-
■ ■ 
se til utbomba landsbyar, reisa eg var med på for Kan folket ha
tjue år sidan. Vi høyrde bombenedslaga i fjella klart å skape
like ved. Undervegs måtte flyktningane søke inn
i ei kyrkje da hæren rykka inn. Vi «internaciona-
seg nye liv i
les» vart verande, filma og fekk smugla mat til dei eit slikt
mange hundre inne i kyrkja. «Den niande dagen
slapp vi ut,» hugsar Abuelita, «vi kom hit, til over-
valdskaos,
grodde ruinar. Her stod berre trappa igjen av den undra eg.
vesle kyrkja vår.»
– KVA SKJEDDE MED TREET?

Nå er landsbyen utan mange synlege arr. Kyrkja
har kome opp igjen med nye, kvite murveggar, dei
har skaffa seg skole og helsestasjon. Her er nymåla
hus og velstelte småbruk. Litt mindre skygge enn
før er det rett nok over plazaen. Det gamle tuntreet
sprikar maltraktert mot himmelen og ser framleis
krigsskadd ut. «Kva skjedde med treet?» spør eg.
Abuelita får som skygge over augene: «Frå dette
treet hengte dei to av mine barn.» Frå den største
te den lokale militærkommandanten «fiendar av
folket». Dottera vart hengt berre femten år gam-
mal. Og mange andre, barn som vaksne, fekk sam-
me lagnad. «Greina måtte ned for at vi skulle klare
å bu her på nytt,» forklarer Abuelita.
I ein stor minneseremoni for dei drepne, vart
derfor greina høgtidleg saga ned. Nå heng ei min-
neplate på trestammen og stumpen peiker mot
himmelen. I denne salvadoranske fjellbygda har
folket tatt dagleglivet sitt tilbake – men greina måt-
te ned. n
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 59
■  ETTERSPILLET  Biafra-krigen
40 år siden Biafra-krigen
sluttet: Året er 1969. Tusen-
vis av flyktninger har samlet
seg i en leir i Biafra-regionen
sørøst i Nigeria for å få utdelt
mat. Fjernsynet var blitt
vanlig og bildene med de av-
magrede barna rystet norske
TV-seere. Mobiliseringen av
leger verden over førte til
opprettelsen av Leger Uten
Grenser.
60 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
BAKGRUNN: Biafra-krigen, også kjent som
den nigerianske borgerkrigen, som utspilte
seg mellom 6. juli 1967 til 31. januar 1970
var en politisk konflikt utløst av en utbry-
terprovins i det sydøstlige hjørnet av Nige-
ria, som erklærte uavhengighet som Repu-
blic of Biafra. Krigen ble beryktet for den
sultkatastrofen som oppstod i enkelte av
de krigsrammede områdene, og påstander
om folkemord. Mellom én og to millioner
mennesker ble drept i kamphandlingene.
ETTERSPILLET: Organisasjonen Leger Uten
Grenser ble etablert i 1971 i etterspillet etter
krigen, av Bernard Kouchner og andre fran-
ske leger som hadde arbeidet i det beleire-
de Biafra. Organisasjonen er i store deler av
verden kjent under sitt franske navn, Méde-
cins Sans Frontières, eller ganske enkelt som
MSF, men blant annet i Skandinavia og USA
brukes vanligvis direkte oversettelser.
Leger Uten Grenser ledes sentralt av et
internasjonalt styre i Genève, og er videre
delt opp i 20 nasjonale seksjoner. Hvert
år rekrutteres rundt 3000 leger, sykeplei-
ere, jordmødre og organisatorer for delta-
gelse i de forskjellige internasjonale pro-
sjektene, men en fast stab på rundt 1000
personer arbeider fulltid med rekrutte-
ringsarbeid, finansiering og PR.
 
KILDE: Wikipedia
 DUELLEN
NORSK VÅPENHANDEL

Statssekretær Gry Larsen i

UD duellerer med Alexander
Harang i Norges Fredslag.
Foto: Sjøwall

I Soria Moria II sier vi at vårt mål er å innføre
sluttbrukererklæring fra alle land og arbeide
for at dette blir norm i NATO. Vi har nå akkurat
startet dette arbeidet, blant annet ved at uten-
riksministeren har tatt opp spørsmålet med
NATOS generalsekretær. Når det er sagt krever
Norge alltid sluttbrukerdokumentasjon fra alle
land vi selger krigsmateriell til, også fra NATO-
land.
Bør Norge kreve Ja. Å kreve dette vil heller ikke nødvendigvis
sluttbrukererklæ- forsure forholdet til våre nære allierte, eller
ring på eksport gjøre oss til noe annerledesland i alliansen.
av krigsmateriell NATO-landene utøver i dag forskjellige former
til NATO-allierte, for sluttbrukerkontroll ved våpeneksport, og
slik man gjør over- Norge bør ta mål av seg til å imøtekomme de
for andre land? strengeste standarder på området. I dag er det
USA som utøver alliansens desidert strengeste
regelverk på feltet.

Utenlandske selskaper er underlagt lovene i det Bør regjeringen Selvsagt - det er i den norske stats interesse at
landet de virker, på samme måte som selskaper bruke sitt eier- norsk eksportkontrollregelverk følges. At sta-
i Norge er underlagt norsk lov. Norge kan ikke skap mer aktivt i ten dermed ikke bruker sitt eierskap i selskap
bestemme hvordan andre lands våpeneksport- våpenprodusenten som Nammo for å sikre at så skjer, er ufattelig.
lover skal se ut, like lite som andre land kan Nammo for å sikre
bestemme hvordan norsk lov skal se ut. Men vi at også selskapets
kan jobbe for internasjonale retningslinjer, noe fabrikker i utlan-
vi også gjør. det driver eksport
etter samme type
regler som norsk
eksportkontroll
foreskriver?

Norge selger ikke krigsmateriell til Saudi Ara-
bia, kun såkalt B-materiell, eksempelvis deler
til sambandsutstyr, etc.
Bør Norge bruke Helt klart. Saudi Arabia er et diktatur som bry-
sitt eierskap i ter menneskerettighetene i stor skala, og er
Kongsbergs Grup- blant de aller verst tenkelige mottakerne av
pen, hvor regjeri- norsk krigsmateriell. At de allikevel har fått
ongen har aksje- importerte Kongsberg-produsert krigsmate-
majoriteten, for å riell gjennom hele 1990- og 2000- tallet er rett
stoppe eksport av og slett en skandale. All norsk krigsmateriel-
krigsmateriell til leksport til Saudi Arabia skjer i dag via dette
land som Saudi- statseide selskapet. Om staten hadde drevet
Arabia? aktivt eierskap i praksis i Kongsberg, og fulgt
enkel logikk i denne saken i forhold til den øv-
rige menneskerettighetspolitikk staten utøver,
kunne man ha avviklet hele eksporten til dette
diktaturet, som altså er verdens fjerde største
mottaker av norsk krigsmateriell.

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 61
 150
20 SPØRSMÅL
er antallet bloggere og internett-
dissidenter, som i følge Reportere
uten grenser, ble arrester for å ha
uttrykt sin mening på nettet i 2009.

GEOGRAFI Hvilke land grenser Afghanistan til?  Foto: Flyktninghjelpen

NORSK I VERDEN
1.  Hvor stor er den norske sivile bistanden til Afghanistan?
2.  Hva heter egentlig det såkalte Oljefondet?
3.  Hva heter Norads bistandsprogram innen oljesektoren?
4.  Hva er Lockheed Martin?
5.  Er Norge nr. 1, 6 eller 10 blant verdens eksportører av
ammunisjon til håndvåpen? AVVISENDE: Nei til dialog med despoter, sier initiativtakerne til
diktatorprisen.  Foto: Roald Høvring
GEOGRAFI
6.  Hva heter hovedstaden i Uruguay? NY PRIS
7.  Hvilke land grenser Afghanistan til?
8.  Hva er navnet på øya som består av landene Haiti og Ayatolla Khamenei årets diktator
Den dominikanske republikk?
9.  Hvilke land grenser Kambodsja mot? 9. desember kårer norske og Iran i fjor, fengslingen av op-
10.  Hva er folketallet i Irak? internasjonale studenter Årets posisjonelle studenter og
Diktator i en kreativ prisutde- fordi Iran har dømt over 150
HISTORIE
11.  Hvilket år invaderte USA Irak? ling på Universitetsplassen i mindreårige til døden.
12.  Hva heter bygeriljaen som vokste fram i Uruguay på 1960-tallet? Oslo. Årets diktatorpris går til Det er første gang prisen
13.  Når fikk menn full stemmerett i Uruguay? verdens verste nålevende de- deles ut og initiativet kommer
14.  Når ble massakren ved Wounded Knee utført – også kalt slaget spot, for fremragende innsats fra forskerne Nina Witoszek
ved Wounded Knee?
15.  Høvdingen for Ottawa-indianerne har fått et bilmerke oppkalt i folkemord, tortur og generell og Mahmood Amiry-Moghad-
etter seg. Hvilket? undertrykkelse. dam ved UiO. De to forskerne
Prisen gikk til Irans øverste sier at det skal være en mot-
HUMANITÆRT leder ayatolla Ali Khamenei. vekt mot at det har blitt mo-
16.  Hvor mange er flyktninger fra Irak?
17.  Hvor mange er internt fordrevet i Irak? Han fikk prisen for sin rolle derne å gå i dialog med dikta-
18.  Hvor mange sivile ble drept i krigen i Afghanistan i 2009? under det omstridte valget i torer og tyranner.
19.  Hvilket afrikansk land mottar mest bistand fra Norge?
20. Hvor mange internasjonale fredsoperasjoner pågikk i 2009?
FILM
«The Norwegian Solution»
Regissør Emil Trier og Union rollen som fredsmekler med
Film har laget film fra våpen- å være våpenprodusent?
fabrikken Nammo i Raufoss. Som første filmteam har de
– Filmen er ikke en tradisjo- fått lov å filme produksjon og
HUMANITÆRT 16. 1, 8 millioner 17. 2,8 millioner 18. 2 412 19. Sudan 20. 60
15. Pontiac
HISTORIE 11. I 2003 12. Tupamaros 13. I 1914 14. 29. desember 1890 nell dokumentarfilm, men testing på våpenfabrikken.
10. 29,5 millioner lar problemstillingene kom- Trier og Henriksen snakker
Tadsjikistan og Kina. 8. Hispaniola 9. Thailand, Laos og Vietnam
GEOGRAFI 6. Montevideo 7. Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, me frem underveis, sier pro- med ledelse, ingeniører og
3. Olje for utvikling 4. Amerikansk flyprodusent 5. Nr. 6 dusent Henrik J. Henriksen. teknikere om hva de mener
Hvordan balanserer Norge om produktene de lager.
KLIMA 1. Omlag 750 millioner kroner årlig 2. Statens pensjonsfond utland

62 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
 KULTUR OG MEDIA  ■

n n  Vi trenger kulturen mer enn noen sinne.

Den er et kompass som kan si oss hvor vi går.
DEN FRANSK-LIBANISISKE FORFATTEREN AMIN MAALOUF til Aftenposten 18. januar i år. Han
er aktuell med boka «VERDEN I UBALANSE» på PAX FORLAG.

BOKTIPSET

«Koestler»
Forfatter: Michael Scammell,
Utgivelsessår: 2009,
Forlag: Random House

DR KONGO: 20 000 FN-soldater forsøker å sikre freden i Kongo. Umiddelbart

 Foto: Alertnet.org/ © STR New / Reuters kommer jeg på
min egen bok
MATS BERDAL HAR SKREVET BOK OM FREDSARBEID «Sannhetens
kår», sier Chris-

Bygge fred etter krig CHRISTIAN BORCH

I fjor var 200 000 styrker invol-
vert i 60 ulike internasjonale
fredsoperasjoner. Hvorvidt man
lykkes i dette arbeidet er usikkert.
Professor Mats Berdal ved King’s College
i London har skrevet boken «Building
Peace After War». Her tar han for seg mu-
ligheter og begrensinger i fredsarbeidet.
Han har studert en rekke krigsherjede
land og forsøkene på å skape varig fred.
– Noen har vært mer vellykkede enn
andre. Skal man lykkes må man forsøke å
forstå de ulike strukturene i samfunnet.
Det kreves også at man klarer å skape sik-
kerhet og stabilitet, etablerer et styresett
som har legitimitet i befolkningen og at
man klarer å ivareta folks grunnleggende
behov, sier Berdal, som er norsk og for ti-
den også underviser ved Forsvarets høg-
skole i Oslo.
– Hva skiller suksess fra fiasko?
– Her gjelder det å være realistisk med
hensyn til hva man har av tilgjengelige res-
surser. Vi ser også at stormakters interesser
kan komme i veien eller at det internasjo-
nale samfunnet har vanskelig for å enes.
Han trekker fram Sierra Leone som et
vellykket eksempel. – Man må være vil-
lig til å lytte til folk på grasrota og imøte-
komme deres behov. Somaliland er et an-
net område hvor man har lyktes ved å ta
hensyn til lokale forhold, mener Berdal,
men legger til at sentrale og internasjona-
le forhold selvsagt er avgjørende.
 oka er utgitt på International Institute
B ne turbulente tiden i Europas historie
for Strategic Studies
tian Borch da
Perspektiv rin-
ger for å be om
utenriksjournalist i
NRK og ny program- et boktips. Så
leder for Urix er denne kommer han
utgavens boktipser. på at han er for
beskjeden til å anbefale sitt eget verk.
– Jeg anbefaler heller biografien om
Alfred Koestler. Han var en tysk-un-
garsk-jødisk forfatter og journalist, født
i Budapest i 1905. Tittelen på boken er
«Koestler – The Literary and Political
Odessey of a Twentieth-Century Scep-
tic» og jeg tror dette er en av de beste
bøkene jeg har lest. Koestler var krigs-
reporter på republikansks side under
den spanske borgerkrigen. Han opp-
levde Russland etter revolusjonen og
fascismen i Tyskland. En stund var han
kommunist, men så tok han et vold-
somt oppgjør med det. Boken gjør den-
så levende, avslutter Borch.

PERSPEKTIV
NR. 01.2010 63
SKRÅBLIKK
MED KOMIKER DAG SØRÅS
Det er ikke
selvbildet det står på
Jesus definerte hykleren som den som holder andre
til en høyere standard enn man holder seg selv. Men
hva med den som holder seg selv til en lavere stan-
dard enn man holder seg selv?
FÅ TING oppsummerer norsk schizofreni på verdensscenen be-
dre enn vårt forestående kjøp av kampfly fra det amerikanske
selskapet Lockheed Martin, en av verdens største våpenprodu-
senter og krigsprofitører. Prislappen på drapsmaskinene har jeg
for lengst mistet oversikten over, men det komikkrelaterte med
saken er at Lockheed Martin også er ekskludert fra oljefondet –
av etiske grunner! De produserer nemlig komponentene til kla-
sebomber, og slikt vil ikke norske myndigheter assosieres med.
PÅ EN MÅTE. Blod på hendene er åpenbart et relativt begrep, og om
du synes det høres selvmotsigende ut at man investerer i et sel-
skap som man samtidig boikotter, så er det verdt å huske at Kjell
Magne Bondevik involverte Norge i tre kriger før han åpnet et sen-
ter for fred og menneskerettigheter. Om ikke annet beviser det at
norske politikere har en god, om enn noe mørk sans for humor.
Mark Curtis rapport «Doublethink» burde vært spikeren i
kista på det gode norske selvbildet vis-à-vis resten av verden.
Heldigvis har vi også en disiplinert tabloidpresse i dette landet,
som vet å ikke gjøre noen stor sak ut av store saker. Dagbladet
var for eksempel raskt ute med et kritisk blikk for å finne se-
mantiske feil i Erling Borgens bok «Fredsnasjonens hemmelig-
heter», men unnlot elegant å ta opp noen av de viktige temaene
hans bok adresserer.
DET ER et systematisk gap mellom retorikk og virkelighet i norsk
utenrikspolitikk, og det er nesten noe betryggende i å lese hvor-
dan Norge i bunn og grunn er som alle andre stater på verdens-
scenen: en institusjon hvor egeninteresser overstyrer moral. Så
vi forhandler kanskje fred i Midtøsten, men vi
solgte også våpen til Israel som ble brukt til
å slakte sivile på Gaza. Og vi kan fordøm-
me iranske menneskerettighetsbrudd,
men tie når det kommer til enda verre
statsovergrep i Saudi-Arabia. Og nå har
Statoil sikret seg oljekontrakt i Irak også.
Som seg hør og bør. Bare tenk på alle de ira-
kiske oljeselskapene som opererer i Nord-
sjøen. Jesus var inne på noe. n
KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver.
64 PERSPEKTIV
NR. 01.2010
URIX FOR DUMMIES
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
BRIC-LANDENE er en samlebetegnelse på Brasil, Russland,
India og Kina. Fellesnevneren for disse landene er at de er
store framvoksende økonomier. Betegnelsen ble benyttet før-
ste gang i 2001 av investeringsbanken Goldman Sachs.
DET KURDISKE SELVSTYREOMRÅDET i Nord-Irak utgjør
om lag to tredeler av de kurdiske områdene i Irak og har opp-
nådd stor grad av indre selvstyre. Enkelte krefter jobber for
en selvstendig kurdisk stat, men det vil neppe skje i oversku-
elig framtid. Det er også store kurdiske befolkningsgrupper i
Iran, Tyrkia og Syria samt et mindre antall i Armenia og Aser-
bajdsjan.
FATHA er en palestinsk frigjøringsorganisasjon og den domi-
nerende aktøren i den palestinske sammenslutningen PLO.
Yassir Arrafat ledet Fatha fram til sin død i 2004. Han ble et-
terfulgt av Farouk Kaddoumi. Fatha var lenge det største po-
litiske partiet i de palestinske selvstyreområdene, men tapte
i 2006 for det mer ytterliggående Hamas. Frontene mellom
Fatah og Hamas har vært steile, og forsøk på megling i regi av
arabiske naboland har så langt ikke ført fram.
HISPANIOLA er den nest største øya i Karibia (etter Cuba) og
den mest folkerike i hele Amerika. Øya består av landene Hai-
ti og Den dominikanske republikk.
MONUC er FNs fredsbevarende styrke i Den demokratiske
republikken Kongo. MONUC har vært i landet siden 1999, og
ble etablert for å overvåke fredsprosessen etter det som har
blitt kalt Afrikas verdenskrig. Det har imidlertid vært mange
tilbakeslag i fredsprosessen og nye konflikter har til stadighet
blusset opp. MONUC består av vel 20 000 soldater, noe som
har vist seg å være altfor få i et land på størrelse med hele
Vest-Europa.
START-AVTALEN er atomnedrustningsavtalen som ble frem-
forhandlet mellom USA og Sovjetunionen og undertegnet i
1991. Avtalen løp formelt ut i desember 2009, men er gyldig
inntil en ny avtale er på plass. USA og Russland forhandler nå
om de siste detaljene i en ny nedrustningsavtale som skal er-
statte Start-avtalen.
ZWAHILI er et bantu-språk som snakkes i store deler av Øst-
Afrika og forstås av ca 50 millioner mennesker. Zwahili er
morsmålet til Zwahili-folket som lever på østkysten av Af-
rika, fra sør i Somalia til nord i Mosambik. I tillegg er språket
viktig for kommunikasjon på tvers av landegrenser og stam-
mespråk. Swahili har et stort innslag av arabiske ord, og er
også påvirket av engelsk og portugisisk.
TEKST: Eirik Christophersen
Stemmen utenfra
Over 120 stats- og regjeringsledere fra hele verden er samlet i København.
Klimatoppmøtet er i krise. Byråkratene har ikke noe avtaleutkast lederne
kan forhandle om. Viljen til å handle er i ferd med å smuldre bort.
Tårer for klima
Verdens ledere trenger en påminnelse om hvorfor
de er i København. Jeg befinner meg i et sommer-
hus på Sjælland sammen med åtte aktivister fra
Greenpeace. Stemningen er fokusert og anspent.
Det siste døgnet har vi diskutert hvordan vi skal
komme tett på statslederne. Vi har bestemt oss for
å prøve å komme inn på gallamiddag på Christi-
ansborg slott. Middagen er en av de få gangene
statslederne vil være samlet under toppmøtet. Vi
har diskutert politiets sikkerhetsforanstaltninger
og vår egen sikkerhet.
Noen timer senere, i en leid Mercedes, tenker
jeg på at vi, i et muntert øyeblikk, ble enige om å
bruke nummer 007 som bilskilt. Vi kjører i korte-
sje - tre biler med radioforbindelse. «Våre» biler
er identiske med de politiets etterretningstjeneste
bruker til å transportere statslederne i. Det er in-
gen som sier noe særlig, vi sitter alle i egne tanker.
PÅ VEI TIL SLOTTET
Jeg tenker på klimatoppmøtet, på familien og på
aksjonen. Det er kaldt, over min røde gallakjole
har jeg en fleecegenser. I forsetet har de begynt å
diskutere om det er EU eller USA som er den stør-
ste bremseklossen for en klimaavtale. Vi nærmer
oss Christiansborg. Det er politi overalt, helikoptre
henger i luften og vi kan skimte snikskyttere på ta-
kene. Over radioen hører jeg at det er 200 meter til
politiets første kontrollpost. Min spanske kollega
Juantxo, for anledningen statsleder, trykker hån-
den min og gir meg en klem. «Om 10 minutter er
det over», sier jeg.
Vi kjører mot neste kontrollpost, vi har tent blå-
lysene på taket. Hjertet er i halsen. Det er mørkt
og vi kjører rolig mot inngangen. Vi er en del av en
lang rekke - politi og statsledere på rekke og rad,
og midt imellom dem, tre biler fra Greenpeace.
Vi har merket vår bil med ’Planetary emergency -
Greenpeace authorised’. Jeg tør nesten ikke se ut
av vinduet, tenker bare på hvordan jeg skal nå den
røde løperen.
NORA CHRISTIANSEN
(34) er Development
Manager i Green-
peace International.
AKSJONEN ■ ■ 
Plutselig befinner vi oss inne i slottets bakgård. Bi-
lene stopper. Døren blir åpnet. En dame fra hoffet Etter nesten
neier dypt og håndhilser på meg. «Welcome», sier
hun. Jeg går oppover den røde løperen. «Bare 20 fire timer
meter», tenker jeg, «20 meter så er vi inne i hjertet
av Christiansborg». Dørene åpner seg og jeg rekker
banker
så vidt å se tv-kameraer før jeg hører min kollega
rope: «We are Greenpeace, we are here to remind
dommeren
the world leaders that it’s time to act». med ham-
Jeg tar frem banneret jeg har under sjalet – fol-
der det ut, og holder det så høyt jeg kan. Sekunder meren.
etter ligger jeg på gulvet med hendene «stripset».
«Varetekts-
FANGE
23,5 time senere: Forhørsretten i København. Vi
fengsling til
får mulighet til å si noe. Jeg forklarer at Green- 7. januar»
peace, sammen med mennesker over hele verden
i månedsvis har drevet kampanjer for å få verdens
ledere til København. Målet har vært en rettferdig,
bindende og ambisiøs klimaavtale. «Ærede dom-
mer,» sier jeg, «klimatoppmøtet er i krise. Over
300 000 mennesker dør allerede hvert år som di-
rekte følge av klimaforandringene. Vi står overfor
den største trusselen mot menneskeheten i vår
tid.» Jeg ber dommeren se vår handling i dette per-
spektivet og lover at jeg vil stille opp i en rettssak.
Etter nesten fire timer banker dommeren med
hammeren. «Varetektsfengsling til 7. januar», sier
han. Dørene blir åpnet. Jeg ser mannen min og
kollegaer fra Greenpeace på tilhørerplassene. Tå-
rene triller mens vi blir ført ut og kjørt til Vestre
fengsel.
PERSPEKTIV
NR. 01.2010 65
 abonner på
Perspektiv kommer ut med fire nummer i året, og er et rendyrket
utenriksmagasin. Målet er å bedre informasjonen i det norske samfunnet
om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammen-
henger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. Nå har du
sjansen til å få det rett hjem i postkassen for kun 299,- i året.
Er du fadder i Flyktninghjelpen får du bladet i posten automatisk.

ET UTENRIKSMAGASIN FRA
FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-

KUn
299,-
Krigen mot
taliban
Krigen i afghanistan har satt

HOPE?
siKKerheten i PaKistan På sPill.
nå traPPes KonfliKten oPP.
Generalsekretær
Vi vil gjøre en forskjell Ban Ki-moon ville
reformere FN.
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere – Men det nye led-
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres erskapet har ikke
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. innfridd de store
forventningene,
Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
sier Raymond
– FN TRENGER EN OBAMA
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
Johansen.
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2009 KR. 79

hva samfunnet trenger.

TEMA PROFILEN AKTUELT

I åreT
ISSN 1891-2230
På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer
tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
Narkotika som Åsne Seierstad Sri Lanka
både på kort og lang sikt. drivkraft i krig – Historien mellom tiger
og konflikt skrives nå og løve

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget ISSN 1891-2230
land Profilen fotorePortasje
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no Nord-Korea Thorvald Hellas
– mer enn Stoltenberg – et tøft møte
raketter – fredskrigeren med Europa

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 kr. 79

MOT
VEIEN
FRED
ILLUSTRASJON: Arild Sæther

ISSN 1891-2230
NYHET PROFILEN FOTOREPORTASJEN
Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor

Send en e-post til

kritiseres – fredsrabulist – muligheter
i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV
NR. 03.2009 3

perspektiv@nrc.no
Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as

ISSN 1891-2230

Dette er konfliktene verdens

ledere vil stri med de neste årene.

Flyktninghjelpen har over 2600 egne ansatte i nær 20 land, i noen av verdens
verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle
om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den
politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.
 Jentesoldater i Uganda  TEMA  ■

Vi støtter Flyktninghjelpen

Norges speiderforbund
www.speiding.no

MOLDE SHIPPING

Landsorganisasjonen GAMLEBYEN
i Norge støtter GRAFISKE

Flyktninghjelpens arbeid

PERSPEKTIV
NR. 01.2009 67
 stolt partner

DnB NOR – en solid støttespiller for

idrett, kultur og humanitære organisasjoner

www.dnbnor.no / Telefon person 04800 / bedrift 07700