Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 02/2010 kr.

79

O M I S K E
Ø K O N
!
I K A S o n t i n ent

M
Et k

AF R f attig­

O
t a v
prege krig er

BO
dom og ed å
i ferd m .
g
reise se

ISSN 1891-2230
SØR-AFRIKA NEDRUSTING PROFILEN
02
VM i fotball Avtale mellom Avhopperen
og flyktninger USA og Russland fra Iran
7 090023 291007
ANNONSE

Utdanningsforbundet
Norsk Sykepleierforbund
Forskerforbundet
Politiets Fellesforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
UHF
Presteforeningen
Diakonforbundet
Skatterevisorenes Forening

Internasjonalt arbeid og solidaritet

Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale
arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske
spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige
arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene
Unio er medlem av.
Globaliseringen har stor innflytelse på Unios
kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser
utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig
å integrere det internasjonale perspektivet bedre i
det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på
forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og
koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene
vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union
Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet
overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og
utvikling (OECD).
Unio er medlem i den norske ILO-komiteen,
deltar på International Labour Organizations
(ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske
arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en
rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende
arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial
dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent
Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe
fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området.
Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILO-
konvensjoner er omfattende og krever kompetanse på
stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for
å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios
medlemsforbund.

Unios internasjonale organisasjoner, særlig The Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.

International Trade Union Confederaion (ITUC), legger
relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid.
Medlemskap i de internasjonale organisasjonene
forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for
innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må
bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn
av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med
utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid.

Unio vil arbeid for

• at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø
• å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser
• at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid
• å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene
• å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)
Innhold 0210
PERSPEKTIV – ET utenriksMAGASIN FRA fLYKTNINGHJELPen

06 KRONIKK
John Karlsrud, Randi Solhjell
og Benjamin de Carvalho ved
Norsk Utenrikspolitisk Insti-
tutt (NUPI) mener at vi står
ved et veiskille i norsk freds-
innsats.

32 nedrustning
Russland og USA har underteg-
net en ny nedrustningsavtale,
men ingen av supermaktene
vil gi fra seg atomvåpnenes av-
skrekkende makt.

36 profilen:
avhopperen
Den iranske konsulen i Oslo,
Mohammad Reza Heydari,
fikk nok av sin egen regjerings
maktarroganse. Til slutt hop-
pet han av.

40 AFGHANISTAN
NATO og Norge har denne vå-
ren innledet en ny offensiv for
å nedkjempe Taliban. De stør-
ste tapene er det de sivile som
må bære.

48 HOMOHETS
Homohatet vokser i Afrika.
Stadig flere afrikanske homo-
file tvinges i skjul av frykt for
Foto: Scanpix

vold, trakassering og strenge-

re lovgivning.

60 PALESTINA
Våren 1948 ble hundretusener
av palestinere fordrevet fra
10 afrika
For første gang skal afrikanerne være vertskap for VM i fotball. Afrika er også
sine hjem. «Al Nakba» minnes kommet på banen økonomisk, og mange spår at de neste ti årene skal bli
årlig den 15. mai. Afrikas tiår.

Perspektiv
NR. 02.2010 3
Leder Perspektiv er et utenriks-
magasin fra Flykninghjelpen.
Flyktninghjelpen ble stiftet i
1946 og er i dag Norges største
humanitære organisasjon med
2600 ansatte i over 20 land.
Utgiver

Afrika, et nytt Asia

Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs Plass
0130 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
Ansvarlig redaktør
Erik Giercksky
Redaktør
n Afrika har opplevd en uventet sterk n Når mange afrikanske land nå vender Roald Høvring
vekst de siste fem årene. Midt i verdens seg østover for å finne handelspartne- roald.hovring@nrc.no
finanskrise har landene sør for Sahara re, reagerer vi med avsky og frykt. Vi er Redaksjonssjef
skapt en boom i produksjon, forbruk og redde for at andre skal utbytte Afrika, slik Erik Tresse
eksport. Et kontinent som ofte oppleves Vesten har gjort det i generasjoner. Men
Redaksjon
som revet i stykker av krig, vold, AIDS og akkurat nå er det i hovedsak handelen Eirik Christophersen
matmangel har likevel klart å skape mer med Kina og India som skaper vekst. For Richard Skretteberg
verdier enn de har forbrukt. Flere afri- mange land er dette naturlig nok viktigere Siri Elverland
kanske land som kun nylig har klart å av- enn bistand. Harriet Rudd
slutte væpnede konflikter troner i dag på Olaf Gunnar Alteren
toppen av verdensbankens statistikker på n På sikt må også Afrika klare å løse egne Rolf A. Vestvik
økning av bruttonasjonalproduktet. Det problemer som væpnede konflikter, epi- Distribusjonsansvarlig:
kunne ikke passet bedre enn å krone det- demier og dårlig styresett. Likevel er det Naweed Ahmed
te med å være vertskap for fotball VM. viktig å merke seg at tilsvarende utfor- naweed.ahmed@nrc.no
Det er også store uløste problemer, som dringer hadde de asiatiske vekstlokomoti-
Annonsesalg
krig og humanitære kriser, korrupsjon og vene Kina og India i mange tiår - og opple-
MediaTeam
vanstyre, sult og epidemier og en sterk ver dette tildels fremdeles.
Tlf. 22 09 69 19
befolkningsvekst. I tillegg kan klimaend-
ringer føre til matmangel og migrasjon, n Nå bor det en over en milliard mennes- Design
og den store befolkningsveksten fører ker i Afrika. Kontinentets økonomi har Teft Design as
også til at den økonomiske veksten ikke vokst fortere enn verdensøkonomien fem Trykk
er stor nok til å redusere fattigdommen. år på rad. Hvis man klarer å avslutte de Gamlebyen Grafiske
store konfliktene i Sudan, DR Kongo og
Opplag
n Heller ikke alle land får ta del i veksten. på Afrikas Horn vil denne veksten øke be-
20 000
Fremdeles er det land som Sør-Afrika og traktelig.
de store råvareproduserende landene Coverfoto
som står for veksten, og dårlig styresett n Fotball VM er i så måte et godt bilde Daniel Sannum Lauten (ill. Teft)
fører i mange tilfeller til en skjev fordeling på et kontinent som ønsker å komme på For spørsmål om Flyktning-
av rikdommen. banen. hjelpens arbeid, kontakt
Afrika sliter også med et dårlig rykte kommunikasjonssjef Rolf A.
som både bistandsarbeidere og media Vestvik rolf.vestvik@nrc.no
har vært med på å skape. Forestillingen Perspektiv er trykket på G-
om Afrika som et hjelpeløst kontinent, ■ ■  Det kunne ikke Print, som står på listen over
som er avhengig av våre smarte hoder og miljømerket papir og er EMAS-
gode hjerter for å overleve, er fortsatt do- passet bedre enn   godkjent. Det benyttes natur-
gass i produksjonen, og oppla-
minerende. Viljen til å yte bistand er stor,
men å se på afrikanerne som likeverdige
å krone dette med gene fraktes i container på tog.
Trykkeriet er Svanemerket.
handelspartnere sitter langt inne. Nye
handelsavtaler står øverst på de fleste
å være vertskap for
afrikanske lands agendaer. fotball VM.

4 Perspektiv
NR. 02.2010
LOS&CO / GETTY IMAGES
www.nrcfadder.no
Kronikk
Når Norge nå trekker ut sine fredsstyrker fra Tsjad,
står vi ved et veiskille i norsk fredsinnsats.
Norge svikter FN
Norske FN-styrker er nå i ferd med å trek-
ke seg ut av Tsjad etter knapt ett år. Bidra-
get har på mange måter vært en suksess,
men blir nå dessverre trukket ut for tidlig.
Debatten rundt Tsjad har vært med på
å sette Norges FN-deltagelse på agendaen.
Det er på tide at Norges uttalte politikk
og praksis blir grundigere gjennomgått.
Norsk deltagelse i FNs fredsoperasjoner
kan ikke skje på ad hoc-basis, men må for-
ankres i en grundig refleksjon rundt FN
og det internasjonale samfunns ansvar
for å skape fred i verden, og Norges rolle
og engasjement som fredsnasjon.
Stolte tradisjoner
Norge har ikke hatt en styrke på bakken i
FN-operasjoner siden Bosnia for femten
år siden. Frem til da var Norge en viktig
bidragsyter med styrker både i Kongo på
60-tallet, Libanon på 80-tallet og det tidli-
gere Jugoslavia til slutten av 90-tallet. Det
er anslått at over 40.000 nordmenn har
deltatt i FN-ledede fredsoperasjoner. Si-
den slutten av 90-tallet har Norge først og
fremst hatt militærdeltagelse i NATO-lede-
de operasjoner.
Vår deltagelse i FN-operasjoner har
vært en sentral del i å forme vår nasjonale
bevissthet. Ingen vil benekte at det nor-
ske folks syn på konfliktene i Midtøsten
ble betydelig endret etter vår deltagelse i
Libanon. Det er altså ikke bare en delta-
kelse som øker kompetansen til militære
styrker og sivile observatører, men også
erfaring som former og nyanserer vårt
syn på verden og vår utenrikspolitikk.
Hvor mange nordmenn visste hvor Tsjad
lå før Norge engasjerte seg i MINURCAT?
Norsk støtte til FN har vært preget av
6 Perspektiv
NR. 02.2010
kontinuitet og langsiktighet. Men siden
Bosnia har vi hatt få soldater på bakken.
Norge er en stormakt i form av finansi-
elle bidrag til FN, men vi glimter med
vårt fravær i felten. Dette har skapt et gap
mellom ord og handling, som på sikt kan
svekke vår evne til å komme med trover-
dige innspill på hvordan fredsbevarende
operasjoner skal drives. Paradoksalt nok
har Norge samtidig blitt mer engasjert i
hvordan fredsbevarende operasjoner bør
drives. Men engasjementet følges ikke
av handlinger, da fredsbevarende opera-
sjoner i praksis har blitt utkontraktert til
afrikanske og asiatiske tropper.
Viktig bidrag
Norges engasjement i Tsjad har vært vik-
tig. Vi kom på banen igjen og vårt bidrag
hadde en viktig signaleffekt i forhold til
andre vestlige land – vi var det eneste vest-
lige landet som gikk inn i FN-styrken som
tok over for EU. Det viste at Norges bidrag
handler om mer enn penger og retorikk.
Ingen vet hvilke militære utfordrin-
ger Norge og det internasjonale samfunn
vil møte i fremtiden, men de færreste vil
nok påstå at «coalitions of the willing» –
som ble fremmet under George W. Bush
– tilhører fremtiden. Å la våre erfaringer i
Afghanistan bli rettesnor for vårt interna-
sjonale engasjement kan fort medføre at
norske styrker ikke lenger innehar nød-
vendig kompetanse for å delta i andre ty-
per operasjoner enn de NATO leder.
President Obama har også signalisert at
USA skal tilbake til fredsbevarende opera-
sjoner. Dette viser at regjeringen med So-
ria Moria erklæringen og oppdraget i Tsjad
har vært ett steg foran. Norge står nå over-
Kronikken er skrevet av John Karlsrud, Randi
Solhjell og Benjamin de Carvalho, forskere
ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
for et prinsipielt veivalg. Man kan velge å
la vårt knappe år i Tsjad bli et lite blaff eller
starte en ny æra hvor handling følger ord
og Norge leder an i vestlige lands bidrag i
FNs fredsbevarende operasjoner.
Glimrer med fravær
For det er ikke bare Norge som har glimtet
med sitt fravær i FN-operasjoner i det siste.
De færreste vestlige land har deltatt med
tropper av betydning. Man så en stund tegn
til at dette kunne endre seg, da FN-opera-
sjonen i Tsjad overtok etter EUs operasjon,
og flere vestlige land ble værende under FN
kommando. De byttet sine nasjonale hode-
plagg med blå hjelmer og bereter. MINUR-
CAT var derfor lenge en anomali i Afrika,
der irske og polske tropper patruljerte for å
sikre Darfur-flyktningenes sikkerhet.
Flere vestlige land så på Tsjad som en
velkommen mulighet for å tjenestegjøre
under FN kommando igjen. I stedet for
de dårlig trente og utstyrte soldatene som
vanligvis tjenestegjør under FN komman-
do, så man i Tsjad velutstyrte FN soldater
fra land som i likhet med Norge de siste
årene har prioritert NATO fremfor FN.
Men etter at Norge bestemte seg for at
ett år under FN kommando var nok til å
holde Soria Moria-løftet, har de andre vest-
lige landene også startet tilbaketrekning.
Vestlige land ønsker ikke å ha troppene
sine engasjert langt utenfor egne grenser
uten garantier om tilfredsstillende syke-
husfasiliteter. I så måte er det ikke bare
oss selv og vårt selvbilde som fredsnasjon
regjeringen svikter ved å trekke seg ut av
Tsjad, men også sine vestlige allierte som
for første gang på lenge øynet muligheten
til å bidra til FNs fredsarbeid i Afrika. n
Perspektiv
NR. 02.2010 7
 Brennpunkt 4

2
3 1
1 Thailand: Tusenvis av Rødskjorter gjør opprør.

2 Kirgisistan: Voldelige opprør mot president Bakijev.

3 India: Maoistgeriljaen med angrep mot regjeringens styrker.

4 Russland: President Medvedev erklærer krig mot terror.

thailand
maktkamp
12. mars innledet tusenvis av Rød-
skjørter demonstrasjoner i Bangkok
med krav om at statsminister Abhi-
sit Vejjajiva går av og utlyser nyvalg.
Spenningen har økt i intensitet etter
de såkalte Gulskjortene, har tatt til
gatene for å demonstrere sin støtte
for regjeringen. Mer enn hundre men-
nesker er drept og over tusen skadd
så langt.
Thaksin ble styrtet i et kupp i 2006
og lever i eksil. Han ble i 2008 dømt in
absentia for korrupsjon.

Foto: Scanpix
Flere naboland har advart sine
borgere mot å reise til Bangkok.

KIRGISISTAN
kupp
Situasjonen er fortsatt svært
spent i Kirgisistan etter at presi-
dent Kurmanbek Bakijev måtte
flykte fra hovedstaden Bisjkek
etter et voldelig opprør 7. april.
83 mennesker ble drept og over
1600 såret. Opposisjonen har
nedsatt en midlertidig over-
gangsregjering og har varslet
folkeavstemning om grunnlovs-
endringer og nyvalg.
Kirgisistans president Kur-
manbek Bakijev, som selv kom
til makten ved et kupp i 2005,
oppholder seg i Hviterusslands
hovedstad Minsk. Han har nå
insistert på at han er villig til å
gå av, dersom han får visse sik-
kerhetsgarantier.
Foto: Scanpix

Det er fortsatt sammenstøt

mellom motstandere og tilhen-
gere av den avsatte presidenten.

8 Perspektiv
NR. 02.2010
714
mennesker ble henrettet i 18 land i løpet av fjoråret.
7 land
Regner man med antallet henrettelser i Kina er tallet trolig stoppet bruk
av dødsstraff
mer enn det dobbelte. På grunn av usikre tall er ikke Kina i 2009
med i statistikken. Kilde: Amnesty International

Henrettet i 2009 Henrettet i 2009 Henrettet i 2009 Henrettet i 2009 Henrettet i 2009
KINA iran irak saudi-arabia usa

? Det finnes
ingen sikre
tall for Kina. 388 120 69 52
india
MAOIST-KAMP
Slektninger til en indisk soldat på vei
til en kremasjonssermoni i utkanten av
Allahabad i begynnelsen av april. Mao-
ist geriljaen har rettet en rekke angrep
mot regjeringens sikkerhetsstyrker
denne våren og minst 75 regjerings-
soldater skal være drept i delstaten
Chhattisgarh, som er et av maoistenes
kjerneområder.
Den indiske regjeringen innledet i
fjor høst en militær offensiv for å knu-
se maoistopprøret som har spredt seg
til flere områder.
Maoistgeriljaen, som kaller seg for
Naxalittene, utgjør om lag 10 000
trente soldater og om lag 100 000 som
kan mobiliseres på kort varsel.

Foto: Scanpix
russland
KRIG MOT TERROR
Russlands president Dimitrij Medvedev erklærte krig
mot de som står bak de mange terrorangrepene i lan-
det. 29. mars ble 40 mennesker drept og mer enn
85 skadd etter at to kvinnelige selvmordsbombere
sprengte seg selv på undergrunnsbanen i Moskva.
I følge den russiske avisen Kommersant har et-
terforskere utpekt 17 år gamle Dzhennet Abdurakh-
manova som en av selvmordsbomberne. Hun skal
i følge avisen være enken etter den dagestanske
Foto: Scanpix

opprørslederen Umalat Magomedov, som ble drept

av russiske styrker på nyttårsaften. På bildet pose-
rer hun sammen med sin mann.

Perspektiv
NR. 02.2010 9
■  tema  Tiden er inne for Afrika

Tiden er inne for

Afrika
Når fotball-VM sparkes i gang i Sør-Afrika 11. juni, er
tiden endelig inne for afrikanerne til å være vertskap
og ikke kun tjenere.

Afrika opplever en økonomisk boom.Mange håper

og tror at de ti neste årene skal bli Afrikas tiår.

PERSPEKTIV har tatt pulsen på VM-arrangøren like før avspark.

12 Afrika reiser seg – økonomisk BOOM!

De siste ti årene har Afrika opplevd en eventyrlig økonomisk
vekst. Mange spår at de kommende ti år kan bli Afrikas tiår, men
det er flere hinder på veien.

16 Sør-Afrika: Drømmen om Afrikas «Europa»

Mange fattige eller forfulgte afrikanere drømmer om Europa,
men det finnes også de som søker nødhavn og en bedre framtid
i Afrikas eget «Europa» – Sør-Afrika.

22 11 Stars – VMs ukjente stjerner

De lever i skjul, jobber hardt, forsørger familien og har sitt
eget fotballag. Flyktningene og immigrantene i Masiphumelele
Township i Cape Town er VMs ukjente stjerner.

26 MADAME MADRASS
Afrika syder av initiativ og oppfinnsomhet. Det gir grobunn for
nye virksomheter i fattige DR Kongo.

10 Perspektiv
NR. 02.2010
KLARE: «Ke nako» betyr tiden er inne og er blitt er
blitt et slagord for afrikanerne, som for første gang
skal arrangere fotball VM på sitt eget kontinent.
Perspektiv
NR. 02.2010 11
■  tema  Tiden er inne for Afrika

Mange spår at 2010-tallet skal bli Afrikas tiår. Kontinentet

opplever nå sin andre økonomiske boom siden 70-tallet.

Afrika reiser seg

Tekst: Roald Høvring

På 70- og 80-tallet var det Vesten som
gjennom lån og bistand skulle løfte Afrika
ut av fattigdommen. Kald krig, naive vest-
lige politikere, afrikansk vanstyre og en
feilslått økonomisk politikk satte imidler-
tid en effektiv stopper for forsøket. I dag
er det Kina som har satt fart i en ny øko-
nomisk boom for Afrika.
Skal Afrika klare å reise seg denne gan-
gen, slik India og Kina har gjort det de
to siste ti-årene? Det er tegn som tyder
på at flere afrikanske land denne gangen
skal klare å bygge opp en mer allsidig og
bærekraftig økonomi, men flere hinder
må forseres på veien.
Det nye Asia
I løpet av de siste ti årene har en rekke
afrikanske land sør for Sahara opplevd en
eventyrlig økonomisk vekst, økte investe-
ringer, mer demokrati, voksende middel-
klasse og bruk av ny teknologi. I 2007
og 2008 hadde flere land i det sørlige
Afrika, Kenya, Tanzania og
Uganda en vekst i bruttona-
sjonalproduktet på linje
med de to asiatiske gi-
gantene India og Kina.
Det er de store råva-
reprodusentene av olje
og mineraler som har
stått for brorparten
av veksten. Angola hadde i fjor en øko-
nomisk vekst på 9,8 prosent. Kun olje­
staten Qatar hadde en høyere vekst. I
2007 stod Sør-Afrika og Nigeria alene
for over halvparten av bruttonasjonal-
produktet på hele kontinentet, men an-
dre land kommer nå etter. Rwanda tjener
gode penger på turisme og Malawi har
effektivisert jordbruket og kan vise til
rekordeksport av kaffe, te, tobakk og suk-
ker. Landet hadde i fjor en økonomisk
vekst på 8,3 prosent. Dette er den fjerde
største økonomiske veksten i verden.
Afrikas tiår
Finanskrisen rammet også land på det afri-
kanske kontinentet, men i mindre grad enn
det mange fryktet. Mens investeringene
sank med om lag 20 prosent på verdensba-
sis i 2008, økte de utenlandske investerin-
gene i Afrika med 16 prosent, til nær 365
milliarder norske kroner. Ifølge OECD er
det aldri blitt investert så mye i Afrika tidli-
gere. Og direktør Robert Zoellick i Verdens-
banken har ikke tatt tilbake sine ord om at
dette er «Afrikas tiår for utvikling».
Ifølge Det internasjonale pengefondet
(IMF) hadde de afrikanske landene sør
for Sahara en gjennomsnittlig vekst på
om lag to prosent i fjor. De foregående
årene hadde landene i regionen hatt en
gjennomsnittlig vekst på i snitt 5 til 7
prosent. IMF regner med at veksten for
de samme landene vil bli 4,5 prosent i år
og tilsvarende for 2011. Dette er den ster-
keste veksten utenfor Asia og større enn i
land som Brasil, Russland, Mexico og an-
dre land i Øst-Europa.
Presidenten i Den afrikanske ut-
viklingsbanken (AfDB), Donald Kaberu-

12 Perspektiv
NR. 02.2010
ka, er enda mer optimistisk. Han spår en
gjennomsnittlig vekst på 7 prosent i 2011.
Under et besøk i Kenya i mars gikk sje-
fen for IMF, Dominique Strauss-Kahn, ut
og nærmest friskmeldte Afrika:
– Over hele det afrikanske kontinentet
kan vi se tegn til nytt liv. Handelen kommer
i gang, eksportinntektene går opp, bank-
kredittene utvides og den økonomiske
virksomheten griper om seg. Kort sagt tror
jeg vi kan si at Afrika er tilbake på banen.
Enorme ressurser
Afrika utgjør en femtedel av jordens land­
areal og en tredel av verdens mineralre-
server. Jakten på Afrikas olje er allerede
godt i gang. Ifølge British Petroleum sitter
Afrika på ni prosent av verdens oljere-
server. I antall fat tilsvarer dette over 100
milliarder fat. I tillegg befinner
åtte prosent av verdens gass seg
under afrikansk jord og hav.
Afrika leverer nå mer olje til USA
enn Midtøsten. For øyeblikket kommer
20 prosent av den totale amerikanske
oljeimporten fra Afrika, og det er forven-
tet at kontinentet skal bidra med minst 25
- 30 prosent av forbruket i 2015. Om lag
30 prosent av Kinas oljeimport kommer
i dag fra afrikanske land. Oljen er blitt en
dominerende del av den politiske og øko-
nomiske virkeligheten i land som Nige-
ria, Angola, Republikken Kongo, Gabon,
Ekvatorial-Guinea, Kamerun og Tsjad.
Stor profitt
Nå ser det ut til at flere enn kineserne har
fått øynene opp for fordelaktige investerin-
ger i Afrika og utsiktene til profitt er gode.
Ifølge den kjente britiske Oxford-pro-
fessoren Paul Collier, forfatteren av bo-
ken The Bottom Billion, ga invester-
ingene til 954 offentlige selskaper i
perioden 2000 til 2007 en gjennomsnit-
tlig avkastning på 11 prosent.
Avkastningen var 65 prosent
større enn tilsvarende investeringer
i asiatiske land og i Sør-Amerika. En
avgjørende faktor var billig arbeidskraft.
Kineserne kommer
Ironisk sett er det ikke kapitalistiske vest-
lige land som driver fram Afrikas nye øko-
nomiske boom. I dag er det Folkerepu-
blikken Kina og India som investerer mest
i Afrika. I enkelte afrikanske hovedsteder
er det mer vanlig å treffe på en kineser
enn en europeer. På markedsplassene er
det billige kinesiske produkter som domi-
nerer.
Kineserne er på desperat jakt etter
råvarer og de har ingen begrensninger.
Krig, korrupte regimer og menneskeret-
tighetsbrudd står ikke i veien for milliard-
kontrakter og investeringer.
Den totale handelen mellom Kina og
Afrika hadde i 2008 en verdi på 106,8
milliarder dollar, en tidobling på åtte år.
Og Kina har nå passert USA som Afrikas
viktigste handelspartner.
Tigerbalsam
Kineserne har lært av egne erfarin-
ger. På slutten av 1970-tallet takket
de ja til 10 milliarder dollar i lån
fra naboen Japan. Den gang var
det japanerne som var på despe-
rat jakt etter råvarer. Dette var
markedslån som ble brukt til ny
Perspektiv
NR. 02.2010 13
■  tema  Tiden er inne for Afrika
infrastruktur og ny teknologi, men tilba- afrikanernes muligheter, men hun viser
kebetalingen skjedde i form av store leve- også til eksempler hvor Kina er langt mer
ranser av kull og olje. sjenerøs enn demokratiske kapitalister
Nå tar kineserne i bruk samme medisin fra Vesten. Vi ser også at afrikanske land i
for å lindre sin egen verk etter viktige langt større grad stiller krav som tilgode-
råvarer, samtidig får råvarerike afrikan- ser egne interesser.
ske land nyte godt av den samme me- President Joseph Kabila i Den de-
disinen. Siden 2004 har Kina investert mokratiske republikken Kongo har
nær 14 milliarder dollar på det afrikanske således inngått en avtale om gruvedrift
kontinentet. med kineserne. Avtalen, som er verd
Det krigsherjede Angola har nytt godt tre milliarder dollar, sikrer regjerin-
av lån til å utvikle oljeindustrien og infra- gen i Kongo 32 prosent av utbytte. Dette
struktur. I dag høster Angola fruktene og overstiger langt de 7 til 25 prosentene
har den nest største økonomiske veksten som har vært vanlig ved kontrakter med
i verden. Landets årlige oljeinntekter vestlige selskaper.
overstiger den samlede årlige bistanden
til Afrika. Økonomiske soner
Kineserne er også i ferd med å etablere
Good and bad guys egne økonomiske soner på det afrikan-
Professor i utviklingsstudier og forfatter ske kontinentet i Nigeria, Egypt, Etio-
av boken The Dragon’s Gift: The Real Story pia, Mauritius, Zambia og Algerie. Dette
of Kina in Africa, Deborah Brautigam, me- skjer etter samme vellykkede modell som
ner det er liten grunn for afrikanerne å Kina anvendte på hjemmebane i 1980 og
frykte Kina. 1990-årene. Kineserne står for både de-
Hun mener at det er riktig at kineserne sign, rådgiving, bygging og delvis finansi-
i mange tilfeller har satt betingelser om ering av de nye sonene.
bruk av kinesiske selskaper og en viss an- Deborah Brautigam mener at
del arbeidere. Noe som reduserer disse økonomiske sonene kan bli av
REELL OG FORVENTET ÅRLIG PROSENTVIS Afrika sør for sahara
VEKST I BRUTTONASJONALPRODUKT RESTEN AV VERDEN
Kilder: Verdensbanken og IMF
8 det og servicenæringen de siste fire årene
7 stått for to tredeler av Afrikas bruttonas-
6 jonalprodukt. En sterkt økende middelk-
5 lasse utgjør i dag om lag 300 millioner av
4
3
2
1 Om 30 år vil om lag halvparten av alle af-
0 rikanere bo i byer.
-1
-2
-3
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
10 PÅ TOPP Land Vekst
Blant de 10 landene i verden som forventer den 1. Qatar 16,4%
sterkeste veksten i 2010 finner vi fire land fra Afrika: 2. Botswana 14,4%
3. Aserbajdsjan 12,3%
4. Republikken Kongo 11,9%
Botswana Republikken
Kongo 5. Angola 9,3%
14,4% 11,9% 6. Øst Timor 7,87%
7. Liberia 7,53%
8. Kina 7,5%
Angola Liberia 9. Afghanistan 7,0%
9,3% 7,53% 10. Uzbekistan
Kilde: IMF
7,00%
14 Perspektiv
NR. 02.2010
avgjørende betydning for utviklingen av
flere fattige afrikanske stater.
Gevinsten for kineserne består i kortere
avstand til råvarer, flytting av egen foru-
rensende industri, billigere arbeidskraft,
større nærhet til ulike markeder og viktig
stimulering av en stadig mer ekspansiv
kinesisk økonomi. For afrikanerne betyr
det jobbmuligheter, ny teknologi og in-
frastruktur. Slik Brautigam ser det, er
dette en gylden mulighet for de afrikanske
statene til å bli en del av den globale øko-
nomien. Alternativet er å forbli en råvare-
leverandør for resten av verden.
Voksende middelklasse
En voksende middelklasse har vært med
på å skape et stort privat marked i Afrika.
Ifølge Verdensbanken bor hver tredje afri-
kaner i et land som de ti siste årene har
hatt en årlig økonomisk vekst på mer enn
fire prosent.
Når det gjelder inntekten per innbyg-
ger, er afrikanerne i dag rikere enn in-
dere og en rekke afrikanske stater har
høyere brutto nasjonalinntekt per inn-
bygger enn Kina. Det overraskende er at
en stor del av den økonomiske veksten
ikke er drevet fram av salg av råvarer som
olje og diamanter alene, men av et vok-
sende privat marked.
Ifølge den indisk-amerikanske utvikling-
seksperten Vijay Majahan har privatmarke-
en total befolkning på én milliard.
I dag bor kun en tredel av Afrikas be-
folkning i byer, men disse står for 80
prosent av den totale verdiskapingen.
Optimisme
Også den jevne afrikaner merker at hver-
dagen er blitt bedre. En undersøkelse The
New York Times gjorde i samarbeid med
Pew Global Attitudes Project i 2007 viste
at mer enn halvparten av afrikanere me-
ner at de var i en bedre situasjon enn for
fem år siden.
I følge Verdensbanken er antallet fat-
tige, de som tjener mindre enn 1,25 USD
dagen gått ned fra 58 prosent i 1996 til 50
prosent i 2005.
Daglig leder i Statens investeringsfond
for utviklingsland (Norfund), Kjell Ro-
land, bekrefter optimismen.
 – Det har skjedd enorme endringer i
mange afrikanske land de siste årene,
særlig sør for Sahara. Nå investeres det
ikke kun i olje, gruver og fem stjernes
hoteller i hovedstedene. Vi ser en rekke
private investeringer på ulike felt. Afrika
sliter imidlertid med et dårlig rykte, men
nå bør også norske selskaper våkne opp,
sier Roland, og legger til at utenlandske
investeringer er langt viktigere enn bi-
stand for å skape utvikling i Afrika.
Demokrati og teknologi
Det er en rekke faktorer som har bidratt
til den økonomiske veksten de siste ti åre-
ne: mer demokrati, færre kriger mellom
land, bedre infrastruktur og bruk av ny
teknologi har vært avgjørende. Samtidig
har det skjedd en viss holdningsendring
fra å se på afrikanske land som bistands-
mottakere til handelspartnere.
Ifølge Freedom House, en USA-basert
demokrati og menneskerettighetsorgan-
isasjon, regnes 9 av 48 land sør for Sa-
hara som frie demokratier. 23 land har
et begrenset demokratisk styresett og 16
land er udemokratiske. Mens det i 1974
kun ble avholdt tre parlamentsvalg på
hele det afrikanske kontinentet, ble det i
2005 avholdt 40 slike valg.
Bedre infrastruktur og bruk av ny
teknologi har også satt fart i den økono-
miske veksten. Landene sør for Sahara har
gjennomgått en teknologisk revolusjon. På
mindre enn ti år er mobildekningen økt til
over 60 prosent i disse landene. I urbane
strøk er dekningen på over 90 prosent.
Fredligere Afrika
Færre kriger og væpnede konflikter har
også gitt større muligheter for økono-
misk vekst og økt levestandard. Samtidig
bidrar økt levestandard til å dempe kon-
fliktnivået og opprettholde fred.
På slutten av 90-tallet pågikk det 10
kriger i Afrika. De fleste av disse, for eks-
empel i Angola, Sierra Leone og Liberia,
er i dag avsluttet. I 2007 ble det kun reg-
istrert én krig, i Somalia. Slutten på den
kalde krigen og et større internasjonalt
engasjement for fred og utvikling har bi-
dratt til en positiv utvikling. FN og Den
afrikanske union (AU) har blitt stadig vik-
tigere aktører for å dempe konflikter og
sikre fred.
Likevel pågår det alvorlige væpenede
konflikter, som i Somalia, Sudan og DR
Kongo. Dessuten er det en rekke ul-
mende konflikter som kan blusse opp,
ETIopia – PÅ VEI OPP
En kinesisk bygningsarbeider ansatt i det statlige kinesiske selskapet China State Con-
struction Engineering Corporation (CSCEC) på byggeplassen i sentrum av den etiopiske ho-
vedstaden Addis Abeba, der kineserne bygger det nye hovedkvarteret til Den afrikanske uni-
on (AU). Etiopia har en av de raskest voksende økonomiene i Afrika og har hatt en årlig vekst
på over ti prosent de siste fem årene før finanskrisen rammet i 2008. Kina, India og Tyskland,
Nederland, Tyrkia, Storbritannia, Italia og USA, arabiske land og en stor andel etiopiere fra di-
asporaen investerer enorme beløp i landet. En raskt økende middelklasse gir også økte mar-
kedsmuligheter. Etiopia er en levende, dynamisk byggeplass som roper etter investeringer.
Også Norge og norske selskaper har fått øynene opp for Etiopia. Norske selskaper som;
Norconsult, Kværner og National Industri (ABB) satser stort på vannkraft. Norge samarbeider
også med Kina. I tillegg er norske Yara tungt inne på kunsgjødselproduksjon. Mindre norske
selskaper importerer honning, roser, kaffe og gull.  Foto: Scanpix
som i Nigeria, Guinea-Bissau, Nigeria og Afrika og de store råvareproduserende
Elfenbenskysten. landene som står for veksten. Av Afrikas
200 største selskaper var det i 2008 kun
Problemer i kø ett som var registrert hjemmehørende
Framgangen gjelder imidlertid ikke alle utenfor Sør-Afrika. Dårlig styresett fører
land og fremdeles er det store uløste pro- også til en skjev fordeling av rikdommen i
blemer, som krig og humanitære kriser, mange afrikanske land.
korrupsjon og vanstyre, sult og epidemier,
sterk befolkningsvekst, migrasjon og flykt- Utvikling eller utbytting
ningstrømmer. I tillegg kan klimaendrin- Høye matvarepriser har ført til at land
ger føre til matmangel og migrasjon. som Kina, Saudi-Arabia og andre rike land
Økonomiene i mange afrikanske land er kjøper eller leier store jordbruksområder
også i utgangspunktet små, derfor utgjør i afrikanske land.
heller ikke den prosentvise veksten all Mange spør seg om dette er utvikling
verden. Den store befolkningsveksten før- eller utbytting. Tilhengerne mener dette
er også til at den økonomiske veksten ikke skaper utvikling og tilfører fattige jord-
er stor nok til å redusere fattigdommen. bruksland sårt tiltrengt kapital for in-
I 2050 vil befolkningen utgjøre 1,5 mil- vesteringer i jordbruket. Motstanderne
liarder og i 2100 to milliarder mennesker. hevder fattige bønder blir presset ut av
Da er vil hvert fjerde menneske på jor- jorden de har dyrket gjennom genera­
den være en afrikaner. Afrika har også sjoner.
den yngste befolkningen. Halvparten er Den første globaliseringen førte til
under 18 år. Resultatet av fortsatt økono- kolonisering av Afrika. Mange stiller
misk vekt kan imidlertid dempe veksten spørsmål ved om dagens økonomiske
i folketallet. globalisering vil skape vekst og utvikling i
Alle land har heller ikke fått tatt del i Afrika eller om det er snakk om en ny ko-
veksten. Fremdeles er det land som Sør- lonialsiering og utbytting. n
Perspektiv
NR. 02.2010 15
■  tema  Tiden er inne for Afrika

Drømmen om «A
I sommer er Sør-Afrika
vertskap for fotball-VM.
Samtidig er landet vert-
skap for millioner av fly-
ktninger og immigranter.
tefkst: Roald Høvring Foto: Wayne Conradi

Mange fattige eller forfulgte afrikanere

drømmer om Europa. Vi har alle hørt
historiene om og sett tv-bildene av unge
menn som risikerer livet i skrøpelige far-
koster for å nå strendene i Spania eller
Italia. Eller familier som legger livet sitt
i hendene på menneskesmuglere på vei
nordover - til Europa.

Drar sørover
Det finnes imidlertid andre og lignende
historier, som de fleste av oss ikke har
hørt om: historiene om de som drar sør-
over for å oppfylle den samme drømmen.
De søker nødhavn og en bedre framtid i
Afrikas eget «Europa» – Sør-Afrika.
Det er familier på flukt fra krigens reds-
ler i DR Kongo eller Somalia. Det er po-
litiske flyktninger fra Etiopia. Og det er
ikke minst de mange som har flyktet fra
sult og økonomisk ruin i nabolandet Zim-
babwe.
Sør-Afrika kan tilby det aller meste:
liberale flyktninglover, tak over hodet,
arbeid, foretningsmuligheter og helse­
tjenester. Men på samme måte som lan-
dene i Europa, sliter Sør-Afrika med å ta
seg av alle som kommer. Økt fattigdom og
rekordhøy arbeidsledighet gjør ikke opp-
gaven lettere.

Verdensrekord i asylsøkere
Ifølge sørafrikanske myndigheter ble det
registrert mer enn 207 200 asylsøkere i
2008. Dette gjør Sør-Afrika til det landet
som tar imot flest asylsøkere i verden. Ved
inngangen til 2009 var det 227 000 asyl-
søknader som ventet på å bli behandlet.
De fleste var fra Zimbabwe (122 600), AFRIKAS EUROPA: I afrikansk målestokk er Sør-Afrika det «nærmeste» man kommer et europeisk land. Og på

16 Perspektiv
NR. 02.2010
Afrikas Europa»

mange områder skiller ikke Sør-Afrika seg særlig fra mange europeiske land.  Foto: Gideon Mendel/Corbis

Perspektiv
NR. 02.2010 17
■  tema  Tiden er inne for Afrika
Sør-Afrika
Folketall:
48,8 millioner
Areal: 1 219 912 km2
Internt fordrevene:
ingen sikre tall
Flyktninger i
Sør-Afrika: 43 546
Flyktninger fra
Sør-Afrika: 453
Asylsøkere fra Sør-
Afrika
til Norge i 2008: 3
Kilde: Flyktningregnskapet 2009
Malawi (18 160) og Etiopia, (11 350) i til-
legg til flyktninger fra andre afrikanske
land og fra Bangladesh, Kina, India og Pa-
kistan.
Men myndighetene har så langt vært
svært restriktive med å gi asyl. I under-
kant av én prosent får innvilget søknaden
sin. I følge tall fra FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR) er det i dag regis-
trert 43 500 flyktninger i landet.
Immigranter i hopetal
– Det er ingen i dag som med sikkerhet
kan si hvor mange flyktninger og immi-
granter som ankommer Sør-Afrika årlig,
eller hvor mange som befinner seg i lan-
det i dag, sier Braam Hanekom i organisa-
sjonen PASSOP (People Against Suffering,
Supression, Oppression and Poverty) i
Cape Town. De siste tre årene har han
jobbet som aktivist på heltid for å styrke
rettighetene og beskyttelsen til de som
kommer.
I følge Hanekom er det en umulig opp-
gave for myndighetene å skaffe seg full
oversikt. – Vi vet at om lag en tredel av
befolkningen eller om lag tre millioner
mennesker har forlatt Zimbabwe. De al-
18 Perspektiv
NR. 02.2010
Feltarbeid: Sørafrikaneren Braam Hanekom og Stine Hjartland fra Sandefjord i PASSOP i samtale
med Charles og andre flyktninger og immigranter i Masipumele Township i Cape Town.
ler fleste har tatt seg over grensen, enten
lovlig eller ulovlig, til Sør-Afrika. Dersom
jeg skal anslå det totale antallet immi-
granter, vil det være mellom fire og seks
millioner, sier han.
Stine Hjartland fra Sandefjord jobber
som frivillig i PASSOP ved siden av studi-
ene i internasjonal politikk ved universi-
tetet i Cape Town.
– Det viktigste vi gjør er å nå fram til så
mange som mulig med informasjon. De
fleste kjenner ikke rettighetene sine eller
hvor de kan søke asyl, sier hun.
Hjartland mener at det sier noe om
leveforholdene i Zimbabwe når sunne
friske mennesker velger å komme til Sør-
Afrika for å jobbe og leve under svært
vanskelige forhold.
Samhold
– Det er utrolig å se hvordan folk tar vare
på hverandre. Somalierne er ekstremt
flinke til å støtte hverandre. De er driftige
folk og driver mange av småbutikkene i
fattigkvarterene, forteller Hanekom.
Han tar oss med til Charles, som er sty-
remedlem for velferdsklubben som im-
migrantene fra Zimbabwe har etablert i
Masiphumelele Township i Cape Town.
Charles forteller at de prøver å støtte
hverandre både moralsk og økonomisk.
– Vi er alle her for å jobbe og sende
penger hjem til familien i Zimbabwe. Vi
ønsker å overleve og leve, men alle øn-
sker å bli gravlagt på hjemstedet, der de
kommer fra. Da sørger foreningen for at
vi har penger til å betale for hjemtran-
sport av liket, sier Charles og viser oss
regnskapsboken til foreningen.
Her gå det fram hvor mye hver av med-
lemmene har betalt i forbindelse med
hjemsendelse av hvert enkelt lik.
Passiv FN
– UNHCR beskjeftiger seg kun med de som
har flyktningstatus og det er kun et fåtall.
Det er helt klart at mange flere av de som
kommer fra Zimbabwe burde vært gitt
status som flyktninger, mener Hanekom.
Han peker på flere ting som hindrer
dette: – Myndighetene har ikke kapasitet
til å håndtere situasjonen, det er mangel
på informasjon og det er stor frykt for å
bli sendt tilbake.
I følge Hanekom ble mellom 150 000
og 300 000 zimbabwere sendt tilbake til
n n Det er utrolig
å se hvordan folk
tar vare på hveran-
dre. Somalierne er
ekstremt flinke til
å støtte hverandre.
De er driftige folk og
driver mange ­
av småbutikkene i
fattigkvarterene.
Braam Hanekom i organisasjonen PASSOP
hjemlandet i perioden 2005-2008.
– Heldigvis har myndighetene gått bort
fra denne strategien, sier Hanekom,
som er født i Sør-Afrika, men vokste opp
i Zimbabwe. Den kjente sørafrikanske
menneskerettighetsaktivisten Michael
Laspley er Hanekoms fadder. Laspley
mistet begge armene og et øye i 1990, da
apartheidregimets spesialstyrker sendte
han en brevbombe.
– Forholdene i Zimbabwe er umennes-
kelige. De siste ti årene er forventet leve-
alder sunket fra 66 år til 34 år. Folk sulter
i hjel. Jeg kan ikke forstå at det å flykte fra
sultedøden ikke skal kvalifisere til flykt-
ningstatus, sier Hanekom oppgitt.
Han er også oppgitt over den lange saks-
behandlingstiden i asylsaker.
– Det kan gå inntil seks år fra en søknad
leveres til saken avgjøres, sier Braam.
Kamp om asyl
De fleste kommer ikke engang så langt at
de får levert en asylsøknad. Det er mangel
på kontorer hvor asylsøkere kan henvende
seg. De er heller ikke lette å finne fram til,
køene er lange og korrupsjonen florerer.
Utenfor asylkontoret i bydelen Mait-
62 DREPT: Sørafrikanere angriper utlendinger og stjeler det de kommer over i en brakkeby utenfor
Johannesburg i mai 2008. 62 mennesker ble drept i lignende angrep samme måned.  Foto: Scanpix.
land i Cape Town treffer jeg Mondi (25)
og Lafta (26). De måtte overnatte på for-
tauet sist natt for å komme langt nok
fram i køen da portene åpnet.
– Vi har holdt sammen siden skoledage-
ne og gjør det fortsatt. Da Mondi fortalte
at han ville forlate Zimbabwe, bestemte
jeg meg for å slå følge. Vi krysset grensen
i ly av nattemørket og satte oss på bussen
til Cape Town. Det var i 2004 og vi har
bodd og arbeidet her uten papirer siden
da, forteller Lafta.
Bak seg har de flere hundre asylsøke-
re fra ulike afrikanske land. – Mange av
disse vil nok ikke klare å få levert søkna-
den sin i dag. De må nok belage seg på å
komme igjen en annen dag. Jeg håper at
vi klarer å få levert asylsøknaden i dag.
Da har vi i alle fall et papir som viser at vi
oppholder oss lovlig i landet og risikerer
ikke å bli sendt tilbake. Det betyr også at
jeg vil få over kona og de to barna våre,
som fortsatt er i Zimbabwe, sier Mondi.
Svak innsats
Legal Resources Centre (LRC) i Cape
Town får daglig henvendelser fra asylsø-
kere som trenger informasjon eller retts-
lig bistand. De fleste kommer fra Zimbab-
we, DR Kongo eller Somalia.
– De mangler informasjon om prosedy-
rer og rettigheter. De sliter med å nå fram
i systemet og utsettes i tillegg for kor-
rupte tjenestemenn, sier advokat William
Kerfoot ved LRC.
Han tror ikke myndighetene før nå i
det aller siste har begynt å ta inn over seg
alvoret i situasjonen.
– Rammeverket for en anstendig og
godt flyktningpolitikk er til stede, men
myndighetene svikter i gjennomførin-
gen. Det er for eksempel stor mangel på
fagfolk, og ikke minst tolker. Asylinter-
vjuer foregår ofte uten godkjent tolk og
folk er redde for å klage, sier han.
I følge Kerfoot er det største problemet
myndighetenes manglende respekt for
flyktninger og immigranter.
– Press utenfra og Sør-Afrikas ønske om
å være en del av verden har imidlertid ført
til en viss bedring. Og forholdene i Cape
Town er mye bedre enn i Johannesburg og
andre steder i landet, understreker han.
Han er heller ikke særlig imponert over
innsatsen til UNHCR.
– De er knapt synlige og opptrer meget
Perspektiv
NR. 02.2010 19
■  tema  Tiden er inne for Afrika
forsiktig i forhold til myndighetene. Nå må
det også sies at organisasjonen har svært
små budsjetter. Når det gjelder folk fra
Zimbabwe, burde samtlige fått innvilget
asyl. Det ville i det minste gitt dem retten til
arbeid og mulighet til et mer anstendig liv,
sier han.
«Dra hjem»
Sør-Afrika har opplevd ulike bølger av im-
migrasjon fra naboland og andre afrikan-
ske land. Borgerkrigen i Mosambik førte
til at flere hundre tusen slo seg ned i Sør-
Afrika på 80-tallet. De langvarige krigene
på Afrikas Horn og i DR Kongo driver fort-
satt folk på flukt sørover. Mange har endt
opp i Sør-Afrika. Få har fått status som
flyktninger og integrasjonen i samfunnet
har vært konfliktfull.
Kerfoot mener at myndighetene må ta
sin del av skylden for at fremmedfrykten
har fått gode vekstvilkår i Sør-Afrika. – Vi
kan lett forstå sørafrikanere som er red-
de for jobbene sine, men myndighetene
burde ha sett faresignalene tidligere og
demmet opp for frykten, sier Kerfoot.
Sør-Afrika har opplevd flere tilløp til
masseangrep på immigranter og utlen-
dinger. Allerede i 1995 brøt det ut opp-
tøyer i fattigkvarteret Alexandra uten-
for Johannesburg. «Buyelekhaya» («Dra
hjem»), som opprøret ble kalt, bestod i
at væpnede gjenger anholdt utlendinger
og brakte dem til politistasjonen og krev-
de at de ble sendt ut av landet. Dengang
klarte myndighetene å stoppe voldshand-
lingene før det gikk for langt.
Ber til høyere makter: Ekteparet Uredi fra DR Kongo håper at et Guds mirakel skal få dem bort fra
flyktningleiren i bakgrunnen og i sikkerhet til Norge. 
20 Perspektiv
NR. 02.2010
Opptøyer
I mai 2008 brøt det på ny ut opptøyer i
Alexandra. Immigranter fra Mosambik,
Malawi og Zimbabwe ble angrepet. Opp-
tøyene spredde seg raskt til de større by-
ene, som Durban og Cape Town. Butikker
og hus ble plyndret og brent. 62 mennes-
ker ble drept og flere hundre skadd, før
politiet etter noen uker klarte å slå ned
opptøyene. 45 000 mennesker måtte
flykte. Mange ble plassert i egne leirer un-
der politibeskyttelse. Senere har det vært
flere tilløp til uro og en rekke grove an-
grep på utlendinger.
En av de som fikk føle lokalbefolknin-
gens vrede i 2008 er flyktningfamilien
Uredi fra Øst-Kivu i DR Kongo.
– Vi bodde i Milarton i et nabolag med
mange utlendinger. Så en dag gikk lokale
unge menn til angrep på oss. De satte hu-
sene i brann og jaget oss bort. Jeg så med
egne øyne at en nabo ble drept. Vi mistet
alt vi eide, men jeg er glad at vi i hele tatt
er i livet, forteller Jacqueline.
Et liv bak piggtråd
I dag holder Jacqueline, mannen Mike og
de fem barna til i Blue Waters. Dette er en
leir myndighetene satte opp for å beskytte
flyktningene i maidagene for to år siden.
Leiren ligger på Cape-halvøyen like sør for
byen, med stranden like ved. I helgene er
dette et populært utfartssted for badegjes-
ter. Leiren innenfor piggtrådgjerdet står i
grell kontrast til de vakre omgivelsene.
De samme teltene, som UNHCR satte
opp for to år siden, står der fortsatt. Regn
og vind har satt sine spor. Beboerne har
etter beste evne forsøkt å tette hull og
revner med plast og papp. Her bor det
et par hundretalls mennesker. De fleste
fra Somalia og DR Kongo. Familiene bor i
grupper inndelt etter nasjonalitet.
Forbudt kjærlighet
Mike var opprinnelig muslim, men har
konvertert til kristendommen. Det var
forbuden kjærlighet som drev familien
på flukt.
– Da Jacqueline og jeg ville gifte oss, sa
familien nei. Jacqueline er tutsi og kristen.
Jeg var hutu og muslim. Men vi trosset fa-
milien og giftet oss i 1994. Familien viste
ingen nåde og vi måtte flykte for å redde
livet. Til slutt endte vi opp her i Sør-Afrika,
etter å ha bodd et par år i Tanzania. Også
mine tre brødre som støttet meg måtte
flykte. En av dem er her i Cape Town, for-
teller Mike og understreker at kjærlighe-
ten er sterkere enn familiebånd, samtidig
som han sender kona et ømt blikk.
Det kjærlige paret har fem barn mel-
lom 2 og 15 år.
– Barna lider. De går ikke på skolen len-
ger. De er redd for å bli angrepet om de for-
later leiren. Selv går jeg kun utenfor gjer-
det når jeg skal selge trekull, forteller Mike,
og viser oss et hull i bakken bak teltet hvor
han brenner trevirke og lager kull.
Gud, Norge og europa
– Nå er vi overlatt til oss selv. Her er ingen
hjelp å få – verken fra myndigheter, FN el-
ler andre. Nå setter vi vår lit til Gud, sier
Mike og peker på en rønne av sammen-
rasket plast og papp som ligger et stein-
kast unna familiens telt.
– Dette er kapellet vårt. Her går vi to
ganger dagen for å be. Vi ber til Gud om
at han skal ta oss bort herfra. Noen gan-
ger tenker jeg at det hadde vært bedre
om vi hadde druknet oss i havet. Men tro-
en på Gud holder liv i et lite håp om at et
under skal skje, sier Mike.
Mike beskriver mirakelet: Vi kan ikke
dra tilbake til hjemlandet. Der vil fami-
lien drepe oss. Vi kan ikke bli her, hvor
folk vil drepe oss. Gud eller FN må finne
et nytt land til oss.
På spørsmålet om hvilket land dette skal
være svarer han: – Denne gangen må vi dra
til det virkelige Europa. Vi vil gjerne til Nor-
ge. Jeg har en venn i Norge. Han forteller at
folk der er menneskelige og at de respekte-
rer andre. Jeg ber om at Gud tar oss med dit,
sier han og speider ut over horisonten. n
MINNESTUND: Herbert og Patience Mukesto holder minnet om datteren i live. De har også to barn som bor med bestemoren i hjemlandet Zimbabwe.
Vredens druer
Melissa Mukestso ble ett år og 40 dager gammel. Foreldrene
brukte alle sparepengene på å gi henne en verdig begravelse.
tefkst: Roald Høvring  Foto: Wayne Conradi
– Pengene rakk akkurat til kiste, blomster
og et enkelt trekors, forteller moren Pati-
ance og lar tårene renne ned over kinnet.
Melissas liv kunne vært reddet om om-
stendighetene hadde vært annerledes.
Mannen Herbert reiste i forveien fra Zim-
babwe til Sør-Afrika i desember 2008 for
å ordne med jobb og hus. Året etter kom
kona Patiance sammen med datteren Me-
lissa. Men i mai samme våren ble Melissa
syk. Hun var feilernært og svak etter å ha
levd sitt første år på en sparsom diett i
hjemlandet.
Nedprioritert
– Vi ringte ambulansen en fredag ettermid-
dag, fordi vi fryktet at hun ville dø. Svaret
vi fikk var at sykehuset ikke tok imot pa-
sienter fra Zimbabwe i helgene, og at vi
måtte vente til mandag. I løpet av helgen
døde Melissa, forteller moren og ser ned.
På den enkle gravplassen finner vi man-
ge barnegraver. De fleste med navn som er
vanlige i Zimbabwe. Et par kilometer len-
ger ned i dalen ligger Stoveland Township.
En brakkeby der kun svarte og fargede bor.
De fleste jobber som drueplukker på de
mange vingårdene i dalen, som kun er 1,5
timers kjøretur nordover fra Cape Town.
Jaget av mobben
Det var her i Stoveland Patiance og man-
nen Herbert bodde fram til 27. november
i fjor. Da ble de jaget bort av sørafrikanske
naboer, som anklaget dem for å stjele job-
bene deres.
– De var rasende og plyndret og brente
alle husene som tilhørte arbeiderne fra
Zimbabwe. Vi mistet det lille vi hadde,
men reddet livet, forteller Herbert.
Sammen med de andre som ble kjepp-
jaget fra Stoveland ble ekteparet plas-
sert på en rygby-stadion i landsbyen De
Doorns lenger ned i dalen. Her sover de
trygt bak høye piggtrådgjerder.
– De to første nettene sov vi under åpen
himmel. Den tredje dagen kom UNHCR
og dumpet noen telt. Teltene ble satt opp
av brannvesenet, som også sørget for toa-
letter og vann, forteller Herbert.
Sesongarbeider
– Vi jobber fortsatt side om side med våre
sørafrikanske naboer, som for noen må-
neder siden ville drepe oss. Vi forsøker å
skjøtte arbeidet vårt så godt vi kan. Når
sesongen er over, blir vi nødt til å vende
tilbake til søppelplassen for å finne mat,
sier Herbert, som frykter at stemningen
blant arbeidsledige sørafrikanere lett kan
snu seg igjen.
– Planen var å bli og legge seg opp noe
mer penger, slik at vi kunne dra hjem og
starte opp med egen virksomhet, et verk-
sted eller en butikk. Men etter det som har
skjedd vet jeg ikke om vi holder ut livet her
lenger. I mai er druesesongen over og jeg
regner med at mange av oss drar tilbake,
avslutter han. n
Perspektiv
NR. 02.2010 21
De lever i skjul, jobber hardt, forsørger familien og
har sitt eget fotballag. De er VMs ukjente stjerner.

– VMs ukjente stjerner ry S h u

p ika i Musha
t e g a n da

11 STARS
He n
28
A lder : Målvakt
:
S p iller : Dida
1
G if t Mag
F o r b ilde o ba
A lder : 2
1
S p iller :
H
F o r b ilde øyrebekk
: C. Rona
ldo 2

Tekst: Roald Høvring Foto: Wayne Conradie

Forran fra venstre: Gift Magoba, Taruvinga Mabhusa, Wayne Khanye, John Maku, Honour Rice, Obert Konzo, Wilfred Machakaire og Symon Kachulu
Bak fra venstre: Costa (asssistenttrener), Appiah Lyson, Lloyd Moyo, Henry Shupikai Mushateganda, Chipo Khumbula, Edmore, Abramham Kapisi og
Rajah Omali.

22 Perspektiv
NR. 02.2010

Obert Konzo Abraham Kapisi Symon Kachulu Ll oy d M oyo
Alder: 21 Alder: 24
Spiller: Midtstopper
Forbilde: Eto’o 3 Spiller: Midtstopper
Forbilde: Rooney
Mer enn tre millioner Zimbabwere har
forlatt hjemlandet de ti siste årene. De al-
ler fleste har søkt tilflukt eller lykken i Sør-
Afrikas byer. Hvorfor dro de? Hvordan
lever de? Hva drømmer de om? I Masip-
humelele, en liten township i Cape Town,
møter jeg 11 Stars, et fotballag som består
av asylsøkere og ulovlige immigranter.
Det er fredagskveld, men ennå én time
til solen går ned. Unge menn henger rundt
butikker hvor det selges øl og annen drik-
ke. Musikken durer i vei. Inne i en frisør-
salong får en ung kvinne nye krøller. En
mor haster forbi med en bærepose i den
ene hånden og en femåring i den andre.
Det er tid for familie, fest og fotball.
«Vi skal lykkes»
Ved parkeringsplassen utenfor skolen står
Rajab Omali og venter på oss.
– Velkommen til Masiphumelele. Jeg er
Rajab Omali – treneren, sier han. – Vi skal
spille kamp i morgen. Treningen er allere-
de i full gang. Det gjelder å samle troppen
og pusse på en del detaljer. Men vi har all-
tid tid til å møte pressen, sier han med et
smil, og vi aner en undertone av ironi.
Rajab forteller at Masiphumelee betyr
«Vi skal lykkes!» på det lokale Xhosa-språ-
ket. Dette er også blitt mottoet for de 11
stjernene og deres supporterer. Brakke-
byen Masiphumelele, huser om lag 30
000 innbyggere. De fleste sørafrikanere,
men også et ukjent antall flyktninger og
immigranter fra Somalia og Zimbabwe og
andre naboland.
Banen har nok sett bedre dager. Inne
i en støvsky skimter jeg en ball. Rajab
blåser i fløyta. Sikten klarner og et titals
unge menn tusler mot sidelinjen.
– Vi har fått besøk av norske journalis-
ter. Ta en pause, men hold dere i nærhe-
ten, beordrer treneren.
■  tema  Tiden er inne for Afrika
Alder: 31
4 Spiller: Midtstopper
Forbilde: Ronaldinho
– Vi spillerne på 11 Stars lever på sett og
vis under jorda. Vi er her ulovlig. Ingen av
oss har dokumenter som gir oss lovlig opp-
hold. Vi jobber ulovlig og vi har heller ikke
anledning til å registrere laget og spille of-
fisielle kamper, forklarer Honour Rice (24).
Han er kaptein på laget og var med på å
starte klubben for fire år siden.
Proffdrømmer og familieliv
– Ved siden av familien er fotballen det
viktigste for oss. Når vi ikke jobber eller er
sammen med familien, spiller vi fotball el-
ler ser fotball på tv, forteller Honour.
Premier League er populær i Sør-Afrika,
som ellers i verden. Den private tv-kanalen
Super Sport sender alle kampene direkte.
- Vi pleier å møtes for å se kampene hos
en kamerat som har tv. Da går det livlig for
seg. De fleste er Chelsea-supportere. Drog-
ba er mitt store forbilde, men jeg har nok
ikke det samme talentet. Drømmen er like-
vel å bli proff, innrømmer Honour.
– Fotballen betyr enormt mye for oss,
sier treneren Rajab. Selv om spillerne sli-
ter med hardt fysisk arbeid fra morgen
til kveld, gleder de seg til hver eneste tre-
ning. Det er imponerende å se hvilken
disiplin de framviser, sier han, og minner
om at det er mange unge menn i Masip-
n n Drogba er mitt
store forbilde, men
jeg har nok ikke det
samme talentet.
Drømmen er likevel
å bli proff.
Honour Rice (24)
Alder : 25
5 Sp iller : Midtb
Fo rb ilde : Kaka
ane
6
humelele som misbruker alkohol og an-
dre rusmidler. – Hos oss er det kroken på
døra om du setter alkoholen foran laget.
11 Stars har ikke plass for slikt, fastslår
treneren og viser til at laget har et navn å
leve opp til, også utenfor banen.
Brødre i samme båt
I den andre enden av banen spiller en an-
nen gjeng fotball. De er nysgjerrige på oss
nykommerne og hva som skjer. Og snart
står de midt blant oss.
– Nei, vi tilhører ikke 11 Stars. Vi er søra-
frikanere og spiller på et sørafrikansk lag,
men vi trener ofte sammen og spiller også
kamper mot hverandre, sier Simphiwe
Tembani (32), som kom hit fra Port Elisa-
beth for seks år siden for å finne arbeid.
Han har bare godord å si om naboene
sine fra Zimbabwe.
– De er våre brødre. Vi holder sammen.
Her er alle i samme båt. Sammen forsøker
vi å gjøre det beste ut av situasjonen, sier
Tembani og får bekreftende nikk tilbake
fra sine landsmenn.
Hjemmekos på 293 x 253 cm
Appiah Lyson (28) spiller spiss og er en av
toppscorerne på laget. Han vil gjerne invi-
tere oss hjem, slik at vi kan hilse på kona
Loice (26) og sønnen Perfect (5). De holder
til i ytterkanten av brakkebyen. I denne de-
len bor det mange familier fra Zimbabwe.
Her finnes ingen gateskilt eller husnum-
mer. Man må være kjent for å finne fram.
Huset skiller seg ikke ut fra de andre hu-
sene i nabolaget: Veggene består av umalte
plankebord og taket er av bølgeblikk.
– Welcome, sier Loice og strekker fram
den høyre armen, som hviler på den ven-
stre. Hilser du på denne måten, betyr det
at man er velkommen som gjest i huset.
Huset består kun av ett rom. De eneste
Perspektiv
NR. 02.2010 23
■  tema  Tiden er inne for Afrika

Honour
R ic e
Chipo Khumbula Wayne Khanye A lder : Appiah Lyson
24
Alder: 25 Alder: 18 S p iller Alder: 28
:
F o r b ilde Angrep
Spiller: Midtbane
Forbilde: Ronaldinho 7 Spiller: Midtbane
Forbilde: Drogba 8 : Drogb
a 9 Spiller: Angrep
Forbilde: Gerrard 10
møblene er en hvit jernseng, en meter å skaffe meg en jobb på en byggeplass, Appiah tjener om lag 100 rand dagen.
lang trekrakk langs veggen og en mindre men jeg levde hele tiden i frykt for å bli Det utgjør om lag 75 norske kroner. Halv-
krakk, som fungerer som kjøkkenbenk. Det sendt tilbake, sier Appiah, som fremdeles parten bruker familien på mat. Resten
er ikke plass til flere møbler. Det meste av arbeider og lever uten dokumenter som går med til husleie, strøm og dagligvarer.
familiens eiendeler henger på veggene, for viser at han har lovlig opphold i landet.
eksempel Appiahs tråsykkel. Det andre er – Her er mange arbeidsgivere som vil ha Fremmedfrykt
stablet under senga. Selv ikke interiørde- billig arbeidskraft. Vi jobber ofte seks da- Men ikke alle er like glad for strømmen av
signerne hos IKEA kunne gjort det bedre. ger i uka, og gjerne fram til klokken syv immigranter og flyktninger. Arbeidsledig-
Møbleringen og organiseringen er nøye om kvelden – uten overtidsbetaling. Vi får heten i Sør-Afrika er i følge myndighetene
gjennomtenkt og preget av stor omhu og kun betalt for de timene vi jobber. Er jeg på 34 prosent. Fattige sørafrikanere kon-
verdighet. Jeg kommenterer dette. syk, får jeg heller ikke betalt. Her har vi in- kurrerer om de samme jobbene som Ap-
– Ja, alt er nøye gjennomtenkt for å gen rettigheter. Noen arbeidsgivere krever piah og hans landsmenn. I mars 2008 brøt
kunne skape et hjem på 293 x 253 cm, også at vi viser fram gyldige papirer. Da er det ut opptøyer. Frustrasjonen og agressjo-
sier Loice stolt og ler. Hun peker på ma- jeg og mange andre utelukket. nen ble rettet mot alle utlendinger.
drassene i senga. Når vi skal sove legger
vi den øverste madrassen på gulvet, slik
at Perfect får sin egen seng.

Et ulovlig liv
Det er to år siden Appiah forlot hjemlan-
det for å skape en framtid for seg og den
lille familien.
– Vi giftet oss i 2003. Jeg hadde en god
jobb som snekker og sveiser i en gullgru-
ve, mens kona jobbet som skredder. Fram
til 2006 levde vi et normalt liv. Da tok re-
gjeringen over det private gruveselskapet
jeg var ansatt i, og det gikk ikke lang tid
før gruven ble nedlagt og alle mistet job-
ben, forteller han.
De siste ti årene har en av tre innbyg-
gere i Zimbabwe forlatt hjemlandet som
følge av økonomisk ruin og politisk kaos.
Som så mange andre landsmenn snek
Appiah seg over grensen til nabolandet i
ly av nattemørket. Målet var å skaffe seg
jobb, et sted å bo og få kona og sønnen
over så fort muligheten var der.
– Det var ingen lett avgjørelse å ta. Jeg
hadde truffet naboer og andre som var
kommet tilbake fra Sør-Afrika med pen-
ger og som fortalte at det var arbeid å fin- INNSATS: Fotballbanen har sett bedre dager, men innsatsen er det ikke noe å utsette på.
ne. Etter noen måneder hadde jeg klart

24 Perspektiv
NR. 02.2010
 u sa
Wilfred Machakaire John Maku ga mabh Taruvinga mabhusa
Tar u v in
Alder: 28 Alder: 27 4 e Alder: 27
Spiller: Angrep
Forbilde: Rooney 11 Spiller: Midtstopper reserve
Forbilde: Gerrard
A lder : 2 idtbane reserv
: M
S p iller : Ronaldin
F o r b ilde
h o
Spiller: Trener
Forbilde: Mourinho

– Mange ble banket opp og frastjålet
det de hadde. Selv måtte jeg flykte opp i
fjellene utenfor byen sammen med 20-
30 andre landsmenn. Etter to dager ble
vi tatt hånd om av politiet og plassert i
en leir. Etter vel én uke hadde stemnin-
gen roet seg ned og vi kunne flytte til-
bake.
Appiah forteller at han fremdeles lever
i frykt for at det samme kan gjenta seg.
– Sørafrikanerne som er vokst opp i Ma-
siphumelele ser nok på oss som en trus-
sel og det hender vi får slengt ukvemsord
etter oss, forteller han.
Tro på framtiden
Likevel hentet han kona og sønnen til
Cape Town for vel ett år siden.
– Vi har funnet oss til rette her. Vi er lyk-
kelige og vi har ingen planer om å dra til-
bake med det første, fastslår Loice og stry-
ker lille Perfect over de mørke krøllene.
– Noen sier at forholdene har bedret
seg i Zimbabwe. Det har vi ingen tro på.
Vi må tenke på sønnen vår. Vi må sikre
han en god oppvekst og en framtid. Det
kan vi ikke i Zimbabwe i dag, sier Appiah
og slår ut med armene.
Neste dag spiller Appiah kamp. Den
gule og grønne klubbdrakten ligger
nystrøket og klar i en eske under senga.
– Loice og Perfct skal være tilskuere. Søn-
nen vår er gal etter fotball og han er flink
til å sparke allerede. Jeg håper at han får
bedre muligheter enn meg til å utvikle ta-
lentet sitt, sier faren stolt.
Etter kampen skal familien til kirken.
– Ja, vi setter vår lit til gud. Vi går i kir-
ken hver lørdag. Vi ber om at forholde-
ne i hjemlandet skal bli bedre og at fa-
milien vår der skal få det bra. Og vi ber
om at vi skal få en framtid i Sør-Afrika,
sier Loice. n

DRØMMER: Honour Rice ønsker å kunne leve av fotballen. OPTIMISTER: Appiah og kona Loice mener de er heldige som har fatt muligheten til å
Spill i Premier League er den store drømmen. skape seg et liv i Sør-Afrika og er optimister med tanke framtiden.

Perspektiv
NR. 02.2010 25
■  tema  Tiden er inne for Afrika
Madrassfabrikken Maison Mbiza i Goma er
beviset på det mange trodde var umulig: Midt
i det krigsherjede Øst-Kongo starter to lokale
gründere en fabrikk finansiert med lokal kapital
og med et lokalt marked i sikte.
Madame
Madrass
Tekst: Øystein Mikalsen Foto: Otto von Münchow
Ser vi bort fra små-handelen med dag-
ligvarer handler business i områder som
Nord Kivu, øst i Den demokratiske repu-
blikken Kongo, oftest om utvinning av en
eller annen naturressurs, eller om hotell-
og restaurantdrift med hjelpearbeidere
som kunder. Maison Mbiza er et av svært
få unntak som bekrefter regelen.
Selvgjort er velgjort
– Vi kunne jo ikke sitte med hendene i fan-
get og akseptere at ugandiske madrass­
fabrikker hadde monopol på markedet
her i Kongo, sier Cesarine Ntakwindja og
setter seg tungt på en stabel egenprodu-
serte skumgummimadrasser.
Cesarine og ektemannen Rwamo Chiri-
minami slo seg opp på handel med ymse
husgeråd til en stadig voksende kunde-
krets i Nord Kivu. Ingen ting var produ-
sert lokalt, og svært lite av det de solgte
kom fra Kongo. De to kremmerne snak-
ket stadig oftere om hvor dumt det var
at det aller meste av inntektene skulle
forsvinne ut av landet. Det var riktignok
mange produkt som krevde maskiner og
kompetanse de bare kunne drømme om,
men madrasser måtte det da gå an lage!
Nysgjerrighet, virketrang og ønsket om
å tjene mer penger skulle vise seg å være
26 Perspektiv
NR. 02.2010
en god kombinasjon. Skumplast er nem-
lig både enkelt og billig å produsere.
– Hemmeligheten er selve blandingen.
Har man bare de rette komponentene og
mikser dem på riktig måte gir resten seg
selv, forteller sjefskjemiker Justin Munda.
Han ble madrassprodusent etter at fa-
brikkeierne troppet opp på universitetet
i Goma på jakt etter en ung og lovende
kjemiker. Justin var den beste studenten
og dermed var saken klar. Den unge man-
nen ble sendt til India for å studere skum-
plastmakeri på nært hold og returnerte til
Nord Kivu med nyervervet kunnskap og
en splitter ny blandemaskin i bagasjen.
– Jeg måtte prøve og feile litt med blan-
dingen, til jeg fant en miks som gav akkurat
riktig mykhet. Men nå mener jeg vi har fun-
net ut av det, sier Justin.
– Det kan du skrive opp, kvitterer
gründer-fruen.
– Mottoet vårt er «god nok for en kon-
ges søvn», og det er ingen overdrivelse.
Selv får jeg nesten ikke blund på øynene
når jeg sover på andre slags madrasser.
MADAME MADRASS: Cesarine
Tunge investeringer Ntakwindja og ektemannen
Rwamo Chiriminami har startet
Det er lørdag formiddag, men direktør
madrassfabrikken Maison Mbiza
Guillaume Matolea sitter bøyd over doku- i Goma uten et eneste øre med
mentene sine. Det er mye å gjøre og ingen utenlandsk kapital.
Perspektiv
NR. 02.2010 27
■  tema  Tiden er inne for Afrika
KJEMIKEREN: Sjefskjemiker Justin Munda forklarer at prinsippene for
skumplastproduksjon er temmelig enkle – når blandingsformelen først
er funnet.
tegn til at det blir anledning til å slakke av
på tempoet med det første.
– Jeg er jurist og kan ingen ting om
selve produksjonen, innrømmer Mato-
lea. Han kan bare lede bedrifter. Alle kje-
mikaliene som brukes i produksjonen må
importeres og betales for i dollar. Der-
med gjelder det å være våken og handle
når valutakursen er gunstig.
– Det er synd, men ikke et eneste gram
av det vi bruker i madrassene våre kom-
mer fra Kongo, sier direktøren. Den enes-
te lokale råvaren er vannet vi bruker når
vi blander. Det henter vi fra Kivu-sjøen, og
som du ser er det ikke tomt riktig ennå,
smiler han. Ideelt sett burde en del av inn-
satsmidlene også kunne lages lokalt, men
dit er det fortsatt et stykke igjen.
Fabrikken ligger ved vannet noen kilo-
meter vest for selve Goma by.
Billigst
2,360,170 dollar har hele anlegget kostet,
og ikke en eneste dollar stammer fra uten-
landske investorer eller hjelpeorganisasjo-
nenes investeringskåte mikrokredittpro-
grammer. Dette er kongolesisk industri
startet med kongolsesisk kapital, for å tje-
ne penger på et kongolesisk marked.
–Vi ligger godt under de ugandiske ma-
drassene i pris, forteller Matolea. Mens
de importerte madrassene går for 27 dol-
lar stykket klarer Maison Mbiza å selge
dem for 22,5 per stykk. I fjor omsatte be-
driften for en halv million, noe som betyr
at det ble solgt over 22 000 madrasser.
28 Perspektiv
NR. 02.2010
TRAVLE DAGER: Direktør Guillaume Matolea har nok å henge fingrene i.
Flammenes rov
Inne bak fabrikkens høye murer er det
hektisk byggeaktivitet. Arbeidet med kon-
torbygget er stilt i bero inntil videre, for i
januar skjedde det som absolutt ikke skul-
le skje: En uforsiktig sveiser jobbet litt for
nær en stabel madrasser og dermed var
helvete løs. Brannen spredde seg raskt,
og i løpet av timer var både lager og pro-
duksjonshallen totalskadd.
–Det verste av alt var at vi ikke hadde
forsikringen på plass, sier direktøren og
ser seg rundt i lokalene som fortsatt bæ-
rer preg av brannen.
Kjemiker Justin Munda og ingeniør Ka-
henga Dieudonne har hatt travle dager i
det siste. Eierne er nemlig fast bestemt
på å få fabrikken opp igjen raskest mulig.
En ny blandemaskin er anskaffet, slik at
produksjonen kan gå parallelt med gjen-
oppbyggingen.
–Vi kjører selvsagt med redusert kapasi-
tet, men jeg er fornøyd med at vi klarer å
holde hjulene i gang, sier sjefsingeniøren.
En del av de 30 produksjonsarbeiderne
er for tiden permitterte, men alle, og flere
til trengs når gjenoppbyggingen er ferdig.
Markedet for madrasser fra Maison Mbiza
er nemlig større enn noen hadde våget å
håpe på, og direktør Guillaume Matolea be-
gynner så smått å tenke på eksport.
–Akkurat nå hadde det selvsagt vært
supert med frisk kapital slik at vi raskest
mulig kan komme tilbake for fullt, men
på den annen side er det godt å vite at alt
innenfor disse gjerdene eies av samme
mann, og at han til og med er kongoleser
med visjoner for landet sitt, sier Matolea.
Veien videre
–Ja, mannen min og jeg er veldig opptatt
av den lokale forankringen, bekrefter
Cesarine Ntakwindja. Ektemannen hen-
nes er ute på forretningsreise, men hun
føler like mye eierskap til fabrikken som
han. Pengene som har gjort dette mulig
har de tross alt tjent sammen og planene
om å bli industrieiere la de i fellesskap.
–Som alle forretningsfolk er motivet
vårt selvsagt å tjene penger, men ikke for
en hver pris, bedyrer hun. Hvis det kun
var profitten som drev dem hadde de
neppe satset som de har gjort.
–Vi har tjent pengene våre lokalt og følte
at det ville være mer tilfredsstillende å fort-
sette på den måten. Dessuten gjør vi lokal-
samfunnet en tjeneste. Folk er så fattige at
prisdifferansen mellom våre madrasser og
de importerte kommer godt med.
–Vi har forresten ikke tenkt å holde oss
bare til madrasser, sier den unge kjemike-
ren når sjefen stanser for å trekke pusten.
–Vi sysler også med tanken på å lage
såpe. Både vaskepulver, oppvask- og
håndsåpe. Det handler jo bare om å blan-
de de rette komponentene og sørge for å
gjøre det så kostnadseffektivt at marke-
det vil ha produktene. Så lenge formlene
er klare trengs det jo ikke annen kunn-
skap enn å kunne fylle riktige mengder
av de forskjellige stoffene opp i en blan-
der, sier sjefskjemiker Justin Munda. n
DR Kongo/Goma
Fotballdrømmer
Tekst: Øystein Mikalsen Foto: Otto von Münchow
Thienry forsøker å spille seg fri, og nekter å sentre, selv om
minst tre av lagkameratene står bedre plassert foran mål. Det
ender som det må for gutten med den grønne Kaká-trøya og de
nakne, støvete føttene.
Thienry kan fortelle at han spiller fotball hver eneste etter-
middag og målet er klart: En proffkontrakt i Spania, akkurat
som den ekte Kaká.
–Hvem er verdens tre beste fotballspillere, spør vi retorisk og
forventer å finne den brasilianske ballkunstneren øverst på lista.
–Mputu, svarer gutten uten å nøle.
–Trésor Mputu Mabi fra Kongo er verdens beste fotballspiller.
De andre guttene klapper i hendene og er hjertens enig. Ingen
er bedre en spissen for TP Mazembe i Kinshasa.
–Hvorfor er fotball så gøy?
–Fordi alle har samme sjanse til å bli god. Kjører du racerbil
må du ha en god bil og masse penger, men på fotballbanen er
alle like. Her er det bare talent som avgjør, smiler den grønn-
kledde og minner ubeskjedent om hvem som scoret seiersmålet.
De svette guttene synes det er moro at det kommende ver-
densmesterskapet skal holdes på afrikansk jord.
–Hva synes dere om at VM skal holdes på deres eget konti-
nent?
–Det er skikkelig kult, for fotball i Afrika er helt spesielt. For
det første synes jeg vi har mange veldig gode spillere. Dessuten
er fotballen en vei ut av fattigdommen for mange av oss. Bare
vent, en dag skal guttene her på løkka løpe rundt med trøyer
med mitt navn på, sier Kaká-kopien og nikker kort til pressen.
Intervjuet er over - for denne gang. ■
Perspektiv
NR. 02.2010 29
■  verden i dag

n n  Mitt største ønske, så lenge jeg er en

forkjemper, er å bringe Israel inn i EU.
SILVIO BERLUSCONI, I talias statsminister, under en formell velkomsttale i Jerusalem 1. januar i år.
FOTO: Wikimedia/
Ricardo Stuckert/PR

Afghanistan

Good Afghan
News
Det er langt mellom de gode ny-
hetene fra Afghanistan, men nå
finnes et eget nettsted med fokus
på det positive som skjer i landet.

Goodafghannews.com møter deg med et

smileansikt under en turban og slagordet
«Afghanske nyheter som gjør deg glad.»
Hovedformålet med siden er å dekke sa-
ker som viser at det går fremover i Afgha-
nistan. Her finnes saker om bygging
av skoler og helseinstitusjoner, utvik-
lingen av infrastruktur og fremgang når
det gjelder kvinner og jenters situasjon.
Afghanske idrettslandslag dekkes også
hyppig, særlig det nasjonale cricket laget
følges tett.
Bak nettstedet står, Abdullah Qazi, en ek-
sil afghaner bosatt i USA. Til den engelske
avisen Daily Telegraph forteller han at in-
teressen for siden har vært stor. - Riktignok
trykker vestlige medier enkelte positive
nyheter fra Afghanistan, men de drukner
helt i de tre, fire andre negative oppslagene
i samme avis. Det er nok av dårlige nyhe-
ter fra Afganistan. Derfor lar Good Afghan
News de dårlige nyhetene fare, forklarer
Qasi til avisen.
SPORT: Afghanske idrett dekkes hyppig på www.goodafgannews.com , særlig det nasjonale cricket la-
get følges tett.  Foto: Scanpix.

Ghana
Oljeinntekter til folk flest
Regjeringen i Ghana lover
full åpenhet om inntekter og
investeringer i landets olje-
produksjon, og vil i løpet av
våren slutte seg til det inter-
nasjonale initiativet Extracti-
ve Industries Transparency
Initiative (EITI). Funnene har
ført til debatt om hvordan
oljeindustrien skal styres og
fordeling av oljeinntektene.
Ghanesiske myndigheter vil
unngå å havne i samme situa-
sjon som nabolandet Nigeria,
hvor store oljeinntekter har
ført til væpnet konflikt, kor-
rupsjon, store miljøødeleg-
gelser og fattigdom.
klima
Rekordvarm 2010
Ifølge USAs romfartsbyrå
(NASA) var 2009 det nest var-
meste året på jorda siden 1880.
Også 2010 kommer sannsyn-
ligvis til å bli rekordvarmt. År-
saken er at vi er inne i en El
Niño periode. Da stiger varmt
vann opp til overflaten utenfor
vestkysten av Sør-Amerika og
temperaturen på jorden stiger.
Slike perioder varer i rundt ett
år. El Niño kan derimot ikke
forklare den langvarige tempe-
raturøkningen. De siste 30 åre-
ne har temperatur steget kraf-
tig, og de fleste klimaforskere
mener det skyldes menneske-
skapte miljøendringer.

30 Perspektiv
NR. 02.2010
26 800
afghanere søkte asyl FLEST ASYLSØKERE FRA:

i 2009. Dette er en
økning på 45 prosent
45% Afghanistan 26 800
IRAK 24 000
flere
fra året før. afghanere Somalia 22 600

Kilde: FNs høykommissær for søkte asyl RUSSLAND 20 400

flyktninger (UNHCR) i 2009 Kina 10 100

FN

Urbane
flyktninger
Tall fra FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR) viser at
halvparten av verdens fordrevne
nå bor i byer.

Der smelter de ofte sammen med den fat-

tige bybefolkningen i slumområder og
forsteder. Disse flyktningene er derfor
mindre synlige enn flyktninger som opp-
holder seg i leire eller mindre landsby-
samfunn. Dermed blir det vanskeligere å
gi dem beskyttelse og hjelp. UNHCR foku-
serer nå i økende grad på å finne ut mer
om denne flyktninggruppen, og utvikle
strategier for å hjelpe dem.
Urbaniseringen av flyktningbefolknin-
gen er særlig fremtredene i den fattige de-
len av verden. De slår seg ofte ned i store
byer med dårlig boligstandard og lite ut-
viklet helse- og utdanningstilbud. Kabul
har siden 2001 fått tre ganger så mange
innbyggere. Mange er flyktninger som har
vendt tilbake fra Pakistan og Iran, eller
har flyktet fra landsbygda i Afghanistan.
Bogota i Colombia huser rundt en halv
million internt fordrevne fra borgerkri-
gen i landet og i Khartoum i Sudan bor
det rundt 1, 75 millioner flyktninger og in-
URBANE: Halvparten av verdens flyktninger og internt fordrevne bor nå i byer og urbane strøk, som ternt fordrevne.
denne familien i Pasto i Colombia.  Foto: Truls Brekke.

sudan
Aksepterer valget
Partiet til Sudans president
Omar al-Bashir og den tidligere
opprørsbevegelsen, SPLM, er
enige om å akseptere resultatet
fra valget i forrige uke.
De tidligere rivalene har lo-
vet å ikke bestride resultatet
når det foreligger.
Delresultater som ble lagt
fram like etter valget tydet på
at president Omar Hass al-Ba-
shirs Nasjonale kongressparti
hadde vunnet en klar seier.
USA, Storbritannia og Nor-
ge har hevdet at valgavviklin-
gen ikke kan betegnes som
tilfredsstillende ut fra en in-
ternasjonal målestokk.
gaza
Ødelagte varer over grensen
I april slapp Israel for første
gang på tre år inn andre varer
enn nødhjelp til Gaza. 10 las-
tebiler med klær og sko fikk
slippe inn. Nødhjelpsforsy-
ninger med sko og klær har
tidligere fått passere, men
dette var første gang private
importører fikk inn varer.
Varene har ligget på lager
i Israel i tre år, og butikkeier-
ne på Gaza som eier varene
rapporterte at halvparten av
varene var blitt ødelagt. Bu-
tikkeierne har betalt lagerleie
i Israel, og ble også skattelagt
av myndighetene på Gaza da
varene fikk slippe inn.

Perspektiv
NR. 02.2010 31
■  nedrustning
Hele verden feirer at USA og Russland vil redusere antall strategiske
atomvåpen. Men champagnekorkene har smelt for tidlig.
Ny START - ord
uten handling
TEKST: Grete Gaulin
De var fire avdankede statsmenn, og de
hadde en grandios visjon. Men appel-
len til verden om å fjerne alle atomvåpen
hadde også en pragmatisk touch, eller en-
dog en kynisk:
Den kalde krigen var over. Doktrinen
om mutually assured destruction hadde
tjent sin historiske hensikt og var dessuten
ubrukelig i en multipolar verden. Ja; verre
enn det. Ved ikke å gå i teten og ruste ned,
risikerte USA konfrontasjoner med en hel
bøling av fiendtlige stater som enten had-
de eller var i ferd med å skaffe seg atom-
våpen. På toppen av all elendighet, fantes
det et globalt Terrorism Incorporated der
ute som siklet etter atomvåpen, som dran-
kere sikler etter rødsprit, i en verden der
begge deler er altfor lett tilgjengelig.
Kort sagt mente Henry Kissinger, Sam
Nunn, George P. Shultz og William J. Per-
ry* at USA måtte plukke opp lederstaven
så fort som mulig. Amerikanerne hadde
hatt sin tid under atomsoppens beskyt-
tende paraply, men måtte nå sørge for at
ikke disse våpnene ble rettet mot dem.
Nå kan de herrer glede seg over en New
START som bringer antall atomstridsho-
der betraktelig nedover. President Barack
Obama har ivrig omfavnet tanken om en
atomfri verden, og har fått med seg rus-
serne på en avtale om strategiske våpen
og sine egne landsmenn på en Nuclear
Posture Review som krymper atomvåpe-
nets rolle i det amerikanske forsvaret.
32 Perspektiv
NR. 02.2010
Så er vi kanskje endelig på vei mot en ikkespredningsavtalen i det vesent-
verifiserbar og betydelig nedrustning? lige har blitt ignorert. ABM-avta-
len har landet rett og slett truk-
INTET SJUMILSsteg ket seg fra unilateralt, mens
Både ja og nei. New START er viktig fordi START altså er nyforhand-
det fortsatt er sånn at 90 prosent av ver- let med et tak på 1550
dens anslagsvis 20 000 atomstridshoder atomstridshoder.
befinner seg i USA eller Russland. Men Det er et høyere
den nye avtalen er ikke det sjumilssteget antall enn eksper-
mot allmenn nedrustning som den globa- tene hadde reg-
le jubelen skulle tilsi. Ei heller er det slik net med. Men
at presidentens nye atomvåpenstrategi det er ikke det
skiller seg vesentlig fra den USA har hatt viktigste. Av
siden Dwight D. Eisenhower lanserte dok- langt større
trinen om at atomvåpen ikke måtte bru- betydning
kes i krig, men fungere som trussel om er det at
massiv gjengjeldelse. russerne
Faktisk er USA fortsatt en del av pro- allerede
blemet, og ikke en del av løsningen. En har vars-
sveip innom fire ulike nedrustningsavta- let at de
ler forklarer hvorfor. forbe-
Den første er ikkespredningsavtalen holder
fra 1970, med formål å hindre spredning seg ret-
av atomvåpen utover de fem landene i ten til
FNs Sikkerhetsråd. å skrote
Den andre er ABM-avtalen fra 1972, avta-
som begrenset partenes mulighet til å ut- len der-
plassere antirakettsystemer. som USA
Den tredje er START I fra 1991, som re- utplasse-
duserte antall kjernefysiske stridshoder. rer et ra-
Den fjerde er prøvesprengningsavtalen kettskjold de
fra 1996, som setter forbud mot kjernefy- ikke liker.
siske sprengninger. Det er nemlig
Den siste har USA aldri ratifisert, mens ikke slik at president Barack Obama har
lagt rakettskjoldet på is. Tvert imot har gerte mot en trussel som ikke eksisterte.
han klart det kunststykke å planlegge et Og det var denne kritikken den nye pre-
skjold som både kommer ti år tidligere,
sidenten tok høyde for da han la om ra-
er mer fleksibelt og dessuten vil bli større kettskjoldet.
samtidig som han får honnør for sin vilje Det nye skjoldet vil være operativt al-
til å skrote et omstridt anlegg. lerede fra neste år. Det vil basere seg på
Så la oss se litt nærmere på dette ra- SM-3 avskjæringsraketter som allerede
kettskjoldet som har så mye sprengstoff i finnes, og være rettet mot en trussel som
seg. På hvilken måte skil- allerede eksisterer: iranske kort- og mel-
ler det seg fra det hans lomdistanseraketter. Fra 2015 vil så disse
forgjenger planla? avskjæringsrakettene bli utplassert på
President George det europeiske kontinentet,
W. Bush ville utplas- blant annet i Romania. Pa-
sere ti bakkeba- rallelt med denne planen vil
serte avskjæ- amerikanerne forske på og
ringsra- teste ut ny teknologi slik at ra-
ketter kettskjoldet også kan avskjære
langtrekkende missiler – nøyaktig
det Bush junior la opp til.
KRANGLER ALLEREDE
Det er denne andre generasjonen av-
skjæringsraketter som russerne fryk-
ter. Forsvarsminister Robert Gates
har ettertrykkelig slått fast at planene
om et rakettskjold på kontinentet vil fort-
sette, ikke bare i det sentrale Europa men
i i andre Nato-land også.
Som han skrev i New York Times i sep-
Polen og
en av- tember i fjor: «Det nye systemet vil være
ansert langt mer effektivt hvis en fiende skulle
radar i avfyre mange kort- og mellomdistansera-
Tsjek- ketter samtidig. Og vi vil stadig utvikle
kia. Det dette slik at det får kapasitet til også å av-
var et skjære langtrekkende missiler som ICBM.»
system Alt dette ligger og gjærer i forholdet
bereg- mellom Russland og USA, selv etter den
net på å noe pompøse signeringen av New START.
destruere I skrivende stund er de to partene allere-
opp mot de uenige om hvorvidt ordlyden i avtalen
fem langt- har relevans for et framtidig rakettskjold,
rekkende mis- noe Moskva svarer ja på og USA nei. Det
siler utstyrt kommer på toppen av sterke reaksjoner
med kjernefysis- i Russland da det nylig ble kjent at Ro-
ke stridshoder av- mania skulle huse noen av de planlagte
fyrt fra et eller an- avskjæringsrakettene – stikk i strid med
net land i Midtøsten amerikanske løfter om at slike raket-
– i praksis Iran. ter ikke skal utplasseres i Øst-Europa og
Men det var en hake ved i strid med underhånden avtaler om at
denne planen: teknologien russerne skal underrettes om endringer.
fantes ikke. Det var derfor klart Og så er det jo verdt å merke seg at
at et slikt rakettskjold ikke kunne Moskva allerede har lagt én nedrust-
puttes på plass før tidligst i 2017. Det ningsavtale død, som en følge av ameri-
var dessuten skreddersydd for å hånd- kanske rakettforsvarsplaner. I 2002 trakk
tere en trussel som ikke fantes; nemlig landet seg fra oppfølgeren til START I,
langtrekkende atomraketter som Iran nemlig START II, som blant annet elimi-
ennå ikke hadde skaffet seg. nerte raketter med multiple stridshoder.
Det fikk kritikere til å ironisere over at USA hadde ensidig trukket seg fra ABM,
USA forberedte et forsvar som ikke fun- og russerne erklærte at de ikke lenger
Dette er avtalene:
NPT-avtalen - Nuclear Non-Proliferation
Treaty:
Avtalen ble åpnet for signering i 1968, og har
som formål å begrense spredningen av atom-
våpen utover de fem landene i sikkerhetsrådet
som allerede har, eller hadde, slike våpen (USA,
Kina, Storbritannia, Frankrike og Russland). I
dag har både India, Israel og Pakistan atomvå-
pen, mens Nord-Korea har prøvesprengt og Iran
blir anklaget for å utvikle slike våpen.
Israel, India og Pakistan var aldri blant signatur-
statene til ikkespredningsavtalen, og var der-
med ikke pålagt å følge den. Nord-Korea ratifi-
serte avtalen i 1985, men trakk seg ut i 2003
da USA anklaget nordkoreanerne for å drive et
illegalt atomvåpenprogram. Iran både underteg-
net og ratifiserte ikkespredningsavtalen. Hvis
landet er inne i en prosess der sluttmålet er
atomvåpen, er dette et brudd på de restriksjo-
nene landet har forpliktet seg i henhold til.
Ikkespredningsavtalen er helt spesifikk i sin un-
derstreking av staters rett til å utvikle kjernefy-
sisk teknologi i fredelig henseende. Det er den-
ne retten iranerne viser til når de nekter å bøye
seg for internasjonale krav om et moratorium
eller endog stans i anrikingsprogrammet.
Ikkespredningsavtalen skal ha sin neste perio-
diske revidering i mai i år.
ABM-avtalen - Anti-Ballistic Missile Treaty:
Avtalen ble forhandlet fram mellom USA og
Sovjetunionen, og ble signert i 1972. Den be-
grenset partenes mulighet til å utplassere anti-
rakettsystemer. USA trakk seg ut i 2002.
INF-avtalen – Intermediate-Range Nuclear
Forces Treaty:
Avtalen ble forhandlet fram mellom USA og
Sovjetunionen. Trådte i kraft i 1987. Regulerer
mellom- og kortdistanseraketter.
CFE-avtalen - Conventional Armed Forces in
Europe Treaty:
Avtalen ble forhandlet mellom Warszawa-pak-
ten og Nato-landene i 1990. La rammen for de
konvensjonelle styrkene i Europa. Russland har i
praksis trukket seg fra avtalen idet de ikke lenger
gir informasjon om styrkeforflytninger. Moskva vil
ha de baltiske landene inn i ordningen.
Prøvesprengningsavtalen – Nuclear Test-
Ban Treaty:
Avtalen ble åpnet for signering i 1996, og set-
ter forbud mot alle kjernefysiske sprengninger.
Den ble underskrevet av president Bill Clinton,
men er ikke ratifisert av USA.
START I - Strategic Arms Reduction Treaty I:
Avtalen ble forhandlet fram mellom USA og Sov-
jetunionen, og ble signert i 1991. Begrenser an-
tall kjernefysiske stridshoder. Utløp i desember i
fjor, men er nå nyforhandlet til New START.
START II - Strategic Arms Reduction Treaty II:
En oppfølger til START I som skulle begrense
antall kjernefysiske stridshoder ytterligere. Ra-
tifisert av USA i 1996 og av Russland i 2000.
Russerne trakk seg ut i 2002, som en følge av
at USA hadde skrotet ABM-avtalen.
New START:
Setter antall utplasserte atomstridshoder til
1550, antall utskytningsramper til 800 og an-
tall ubåtraketter/interkontinentale missiler til
700. Undertegnet i april i år.
Perspektiv
NR. 02.2010 33
■  tema  Afrika kommer på banen

følte seg bundet av den nye og mer om-

fattende START II.
Dermed forble START I den viktige av-
talen, siden den allerede var ratifisert
av begge land. Og det var denne avtalen
som utløp i fjor høst, og som nå er nyfor-
handlet.
Men START er ikke lenger navet som
dagens nedrustningsregime dreier rundt.
Det er ABM som har den statusen. Så
lenge USA forbeholder seg retten til et ra-
kettforsvar, vil enhver avtale om nedrust-
ning være sårbar for et kraftig; NJET.
Det var akkurat det som skjedde i 1986,
da de to statslederne Ronald Reagan og
Mikhail Gorbatsjov møttes til felles dyst
mot atomvåpen i Reykjavik. Men den
amerikanske presidenten insisterte på
sitt Strategic Defense Initiative, og samta-
lene brøt sammen.

NPT PÅ SOTTESENG
Tanken om rakettskjold er altså ikke ny.
Amerikanerne hevder at de trenger slike
skjold for å kontre nye trusler, og at ABM
er ubrukelig i en verden som ganske riktig
er langt farligere enn før.
Det skyldes det andre problembarnet LONDON: Sovjetunionen og USA undertegner ikke-sprednings-avtalen om atomvåpen i London 5.
mars 1970.  Foto: Scanpix.
i det globale nedrustningsregimet, nem-
lig ikkespredningsavtalen. Det var nem-
lig ikke bare sånn at NPT skulle begrense
atomvåpnene til de fem landene som al-
lerede hadde dem. Den satte også som
premiss at eksisterende atomvåpenmak-
ter skulle bygge ned sine arsenaler.

n n Antall kjerne­
fysiske stridshoder
nådde femti tusen
under den kalde kri­
gen, og er i dag nede
i om lag 20.000
På mange måter har supermaktene
gjort akkurat det. Antall kjernefysiske
stridshoder nådde femti tusen under den
kalde krigen, og er i dag nede i om lag
20 000. De fleste av disse befinner seg på
lager, mens bare 2600 er utplassert på
den russiske siden og 2100 på den ame-
rikanske.
Disse tallene gjør overhodet ikke inn-
trykk på et Kina med sine 180 strids- PRAHA: Russlands president Medvedev og USAs president Obama signerer nedrustningsavtalen
hoder, eller på India og Pakistan, som ”New START Treaty” i Praha 8. april 2010.  Foto: Scanpix.

34 Perspektiv
NR. 02.2010
hver har 70-80 stridshoder. Og de gjør
enda mindre inntrykk på Iran, som ikke
har atomvåpen i det hele tatt, men som
åpenbart forsøker å skaffe seg dem.
Og så har jo ikke skepsisen blitt min-
dre heller av at Wall Street Journal nylig
kunne melde at New START har innført
kreativ bokføring ved å telle ett våpen pr.
bombefly mens et slikt fly i realiteten kan
føre både fem, ti eller femten bomber og
krysserraketter.
Verden utenfor Moskva og Washington
ser kort sagt USA gjennom briller som
liksom fjerner den lysende glorien rundt
president Barack Obama. De bruser med
de nukleære fjærene, og de gjør det i
strid med ikkespredningsavtalen.
Siden NPT ble åpnet for signering i
1968, har verden fått dobbelt så mange
atomvåpenmakter og vil snart ha enda
flere. Det skjer både fordi framvoksende
land er lei av at USA dikterer hva de skal
gjøre, og fordi stater på frenetisk jakt et-
ter mer energi vil skaffe seg kunnskap og
tilgang til det som kalles full nuclear-fuel
cycle.
I løpet av tre tiår har land som aldri un-
dertegnet ikkespredningsavtalen – som
India, Pakistan og Israel – både skaffet
seg atomvåpen og fått amerikanernes
stilltiende eller åpne støtte til å gjøre det.
India har dessuten fått en avtale med
USA om overføring av sivil atomtekno-
logi, til tross for at landet ikke har under-
tegnet NPT og at dette vil frigjøre indisk
kapasitet til å lage atomvåpen.
Derimot har fiender av USA som fak-
tisk undertegnet NPT i sin tid – Iran og
Nord-Korea – blitt møtt med sanksjoner
og trusler om militære angrep, i Irans til-
felle før det er påvist at de har gjort noe
galt.
IKKE IMPONERT
Det er lite trolig at disse landene vil bli
mer imponert over amerikanernes nye
atomvåpenstrategi enn de er over New
START. Det henger sammen med at USA
prøver å framstille ørsmå endringer i bru-
ken av atomvåpen som et svært paradig-
meskifte i amerikansk forsvarsstrategi.
Men, som tidligere medlem av National
Security Council Peter D. Feaver skriver
i New York Times: «Hvis man setter seg
rolig ned og studerer den faktiske ordly-
den, blir det fort klart at endringene ver-
ken er så epokegjørende som Det Hvite
Hus vil ha oss til å tro, eller så farlige som
kritikerne vil ha oss til å frykte.»
n n Det er nesten
vanskelig å få øye på
akkurat hvilke land
USA lover aldri skal
bli angrepet av deres
atomvåpen.
Nøkkelsetningen i Nuclear Posture Re-
view er at USA ikke vil bruke, eller true
med å bruke, atomvåpen mot stater som
ikke har slike våpen, som har underteg-
net ikkespredningsavtalen og som opp-
fyller forpliktelsene i denne avtalen. Men
da gjenstår fortsatt alle stater som har
egne atomvåpen, ikke-statlige aktører
som Al Qaida og land de oppholder seg i,
alle stater som ikke har undertegnet ikke-
spredningsavtalen, og alle stater som har
undertegnet den men som ikke oppfyller
forpliktelsene i avtalen.
Det er nesten vanskelig å få øye på ak-
kurat hvilke land USA lover aldri skal bli
angrepet av deres atomvåpen. Og for å
gjøre det hele enda mer diffust, så har
presidenten laget et smutthull som fjer-
ner garantien mot atomvåpenangrep for
de (ikke-eksisterende) statene den om-
fatter.
«The Nuclear Posture Review er ne-
gasjonen av ideen om en unilateral
atomvåpennedrustning,» skriver vise-
presidenten i Carnegie Endowment for
International Peace, George Perkovich.
«Og det samme er økte bevilgninger til
atomvåpenforskning.»
Det betyr at viktige stater uten atomvå-
pen ikke vil være fristet av en logikk som
kombinerer skrittvis nedrustning med en
skrittvis styrking av ikkespredningsavta-
len. Og nylig kunne amerikansk etterret-
ning melde at de hadde observert tegn
på at Pakistan er i gang med nye atomvå-
penprogrammer.
Kort sagt er verden der ute i ferd med å
ruste opp, ikke ned. Skal denne livsfarli-
ge spiralen stoppes, er man helt avhengig
av at Russland og USA går i bresjen for
nye initiativer som bringer antall strids-
hoder i de to kaldkrigsmaktene ned mot,
eller endog under, ett tusen.
Det er med andre ord helt vesentlig at
Moskva henger med en stund til. Neste
etappe bør derfor være å møte russerne i
deres behov for å endre avtalen om kon-
vensjonelle våpen i Europa, og få flere
stater inn i INF som eliminerte amerikan-
ske og sovjetiske mellomdistanseraketter.
Det er i hvert fall hva William J. Perry
og George P. Shultz tar til orde for. Mens
tidligere leder for IAEA ,Hans Blix, slår
fast at nye skritt ikke vil være mulig der-
som ikke partene begynner å samarbeide
om et rakettskjold.
Scenarioet er derfor ikke rosenrødt.
President Barack Obama har ikke med
seg verden på sin visjonære tanke om en
atomvåpenfri verden. Han har bare kan-
skje med seg Russland, hvis dumaen god-
kjenner New START, og det ikke blir mer
krøll over rakettskjoldet.
Og han har bare sitt eget land med seg
dersom Senatet ratifiserer New START
med 67 stemmer – noe som fordrer et re-
publikansk knefall for en president de så
langt ikke har lagt brett på å hjelpe.
Det er dette rommet presidenten ma-
nøvrerer i, samtidig som han ruster lan-
det mot nye trusler.
Og det gjør alle andre også. n
*Henry Kissinger var utenriksminister
under Richard Nixon og Gerald Ford. Wil-
liam J. Perry var forsvarsminister fra 1994-
1997. George P. Shultz var utenriksminister
fra 1982 til 1989. Sam Nunn var senator fra
1972 til 1997.
Obamas fem punkter
Redusere betydningen av atomvåpen i det
amerikanske forsvaret:
Status: Delvis iverksatt via Nuclear Posture Re-
view, dog med få reelle endringer.
En ny Start-avtale:
Status: Forhandlet med russerne, og underteg-
net 8. april. Avtalen kapper ikke antall strids-
hoder så mye som verden hadde håpet; ned til
1550 i stedet for ett tusen.
Amerikansk ratifisering av prøvespreng-
ningsavtalen.
Status: Ikke gjennomført. Republikanerne er
imot.
FMCT – Fissile Material Cut-off Treaty; et FN-
forbud mot framstilling av våpengradert
spaltbart materiale:
Status: Vil komme opp under møtet om ikke-
spredningsavtalen i mai. Både India og Pakistan
er imot.
Sikring av spaltbart materiale:
Status: En avtale kom i stand under møtet i april.
I løpet av fire år skal dette materialet sikres.
Perspektiv
NR. 02.2010 35
■  Profilen  Mohammad Reza Heydari
Tidligere konsul Mohammad Reza Heydari (43) talte
det iranske regimet midt i mot. Det gjorde han ikke ustraffet.
Avhopperen
Tekst: Bente Bakken  Foto: Fredrik Naumann/FELIX FEATURES
27. desember 2009: Mohammad Reza Heydari, den iranske kon-
sulen i Oslo, følger spent med på siste nytt fra Teheran og Ta-
briz. Landsmennene hans er fortsatt ute i gatene og demonstre-
rer mot det de mener var juks under presidentvalget i juni. De
krever reform og demokrati. Denne dagen blir åtte mennesker
drept og tusenvis mishandlet og arrestert av opprørspolitiet og
den paramilitære gruppen Baseej.
Helt siden sommerens valg og demonstrasjoner har Heydari
vært ubekvem med å representere det iranske regimet. Nå or-
ker han ikke mer. Han sier opp stillingen sin i protest etter tjue
år i utenrikstjenesten.
Trues på livet
Påskeroen har senket seg over hovedstaden og den ellers så
travle Theatercafeen. Et par ulastelig antrukne servitører retter
på en serviett her og der, noen få gjester prater diskret. Ingen
tar notis av den cordfløyelkledte mannen borte ved karnappvin-
duet.
I følge Heydari er det ikke slik at han har spasert ubemerket
rundt i Oslos gater etter avhoppingen. Én ting er at mange kom-
mer bort og ønsker ham lykke til, en annen at det iranske regi-
met har folk som holder øye med ham, hva han gjør og hvem
han treffer.
– Jeg er ikke den eneste diplomaten som har hoppet av for å
gi sin støtte til det iranske folkets frihetskamp. Det samme har
skjedd ved andre konsulater og ambassader, spesielt i Asia. Det-
te er et prestisjenederlag for regimet. De jobber intenst i kulis-
sene for å hindre at flere følger i våre fotspor, forteller Heydari
lavmælt via tolken Saki Rahman fra Norsk-iransk støttekomité.
Prestestyret sprer blant annet historier om at Heydari angrer
på beslutningen sin, at han har det fælt og gjerne vil reise tilba-
ke til Iran hvis han får tillatelse til det.
– Dessuten vil de kaste meg og min familie ut av leiligheten
vår. Den ligger like i nærheten av ambassaden, og det passer
ikke for regimet at kollegaer og bekjente kan se at vi fortsatt bor
standsmessig. De har lagt utrolig mye press både på husverten
og norske myndigheter for å få det til, sier han.
36 Perspektiv
NR. 02.2010
Leiekontrakten er registrert på den iranske ambassaden,
men det er hele tiden Heydari som har betalt husleien, opplyser
han.
Eks-konsulen og familien har også mottatt alvorlige trusler.
Saki Rahman, som har vært Heydaris kontaktperson siden av-
hoppingen, forteller at en persisk TV-kanal i USA sendte et in-
tervju med en iransk eks-etterretningsagent en stund etter at
Heydari sa opp.
– Agenten hevdet at etterretningstjenesten ville sende en
gruppe bestående av to arabere, to afghanere og en iraner for
å kidnappe eller drepe barna til Heydari – for på den måten å
tvinge ham tilbake til Iran. Nyheten nådde også iranske media.
Norsk politi er informert og har fulgt nøye med på situasjonen,
forklarer Rahman.
Vanskelig avgjørelse
Heydari vokste opp i den gamle bydelen Ray i Teheran sammen
med fire brødre og fem søstre. Faren arbeidet som baker. Utdan-
ning stod i høysetet hos familien, og Heydari var målbevisst i sine
studievalg etter grunnskolen.
– Jeg tok en bachelorgrad i diplomatrett, etterpå ble det stu-
dier i internasjonal politikk ved Universitetet i Iran. Så gikk jeg
inn i utenrikstjenesten.
De første årene arbeidet Heydari ved Utenriksdepartemen-
tet, før han tjenestegjorde som konsul til Georgia, Tyskland og
Norge.
– Var det vanskelig å representere det iranske regimet også
før valgopptøyene?
Heydari rister bestemt på hodet.
– Nei, egentlig ikke. Jeg har hele tiden fokusert på at jeg var
en representant for det iranske folket, at jeg talte deres sak like
mye som regimets.
Med beina såpass dypt plantet i statsadministrasjonen, ble
ikke beslutningen om å hoppe av tatt over natten og uten disku-
sjoner frem og tilbake med kollegaer og venner. Heydari snak-
ket selvfølgelig også med kona og sønnene.
– De var allerede veldig lei seg og oppbrakte over situasjonen
 n n  Den som er redd
kan dø hundrevis av
ganger på grunn av
konstant frykt. Den
som ikke er redd, kan
bare dø én gang.

MÅTTE SI OPP: – Det handlet om å vise støtte til det iranske folket, og å vise verdenssamfunnet at det finnes mennesker i det offentlige Iran som tenker
annerledes enn regimet, sier Mohammad Reza Heydari.

Perspektiv
NR. 02.2010 37
■  Profilen  Mohammad Reza Heydari

MOHAMMAD REZA HEYDARI

■■ Tidligere konsul ved den iranske
ambassaden i Oslo.
■■ Sa opp jobben sin i desember
2009 i protest mot regimet.
■■ Ble sammen med familien innvil-
get politisk asyl i Norge i februar.
■■ Har tjue års erfaring fra uten-
rikstjenesten, og blant annet vært
stasjonert i Georgia og Tyskland.
■■ Utdannet innen diplomatrett og
internasjonal politikk.
■■ Er gift og har to barn.

MØTE: Mahammad Reza Heydari møtte tidligere president Seyed UFORMELL LIVVAKT: Svogeren Hossein er alltid med når Heydari beveger
Mohammad Khatami en gang på 90-tallet.  Foto: Privat seg utenfor leiligheten.

i Iran, og sa at det ville være bedre for oss alle i lengden om jeg
tok et tydelig standpunkt mot regimet – selv om de visste at det
kom til å gjøre livet vårt vanskelig, sier han og fortsetter:
– Det handlet om å vise støtte til det iranske folket, og å vise
verdenssamfunnet at det finnes mennesker i det offentlige Iran
som tenker annerledes enn regimet. Jeg ble stadig mer styrket i
denne overbevisningen etter hvert som pro-
testbevegelsen samlet seg med Mir-Hossein
Mousavi Khameneh i spissen.
n n  Det passer
ikke for regimet
OM FREMTIDEN
– Hva som skal til for å skape endring i Iran? at kollegaer og
Heydari lener seg tilbake i stolen, rynker
brynene tankefullt og vender seg så til tol-
bekjente kan se
ken:
– Det viktigste er at verdenssamfunnet be-
at vi fortsatt bor
– Vi hadde en reformbevegelse for tretti år siden også, men
den kom på avveie fordi man ikke visste nok om hvordan et de-
mokrati skal fungere. Iran har dessverre måttet betale dyrt for
dette... Men i dag ser vi heldigvis hvordan et av kravene fra fol-
ket er at Iran etterlever FNs menneskerettighetskonvensjon.
Heydari er oppmuntret av at iranere fortsatt demonstrerer
mot president Ahmadinejad og regimet – at
motstanden ikke minsker etter hvert som ti-
den går.
– Det er umulig å si når ting vil endre seg,
men det går i riktig retning. Jeg tror på en
fremtid hvor myndighetene må bøye seg og
styre på en måte som setter folkets interes-
ser i første rekke. Kanskje må det en gene-
ralstreik til for å skape fortgang i prosessen?

holder fokus på menneskerettighetsbrud- standsmessig. MANGEL PÅ STØTTE

dene som skjer i Iran. Jeg er for sanksjoner,
men de bør ikke ramme sivilbefolkningen, slik også Mousavi og
nobelprisvinner Shirin Ebadi har påpekt. Dette kan løses ved å
nekte visum til medlemmer av det iranske regimet, stenge iran-
ske banker og kontorer i utlandet eller stanse import av varer fra
selskaper som tilhører medlemmer av Revolusjonsgarden.
Neste punkt på lista er å gjøre Irans befolkning bedre kjent
med plikter og rettigheter i et demokratisk samfunn.
I februar ble Heydari og familien innvilget
politisk asyl i Norge. Tiden etterpå har vært vanskelig. Den for-
henværende konsulen snakker ikke norsk og har begrenset mu-
lighet for å finne nytt arbeid. Det samme gjelder kona, mens de
to sønnene Javad (17) og Amin (14) er opptatt med skolegang.
Familien har betalt husleie, regninger og daglige utgifter med
egne, oppsparte midler som nå er i ferd med å ta slutt.
Heydari innrømmer at han er skuffet over myndighetene.

38 Perspektiv
NR. 02.2010
teheran: Beskyldningene om valgfusk utløste massive demonstrasjoner
verden over mot det sittende regimet i Teheran.  Foto: Scanpix.
– Norge er et land med uttalt fokus på menneskerettigheter.
Jeg trodde at de ville tatt tydelig standpunkt for dette gjennom
å støtte meg etter avhoppingen, men jeg føler ikke at det har
skjedd. Dermed har de heller ikke tatt standpunkt for det iran-
ske folk, sier han.
Familien er på jakt etter ny bolig, men har spesielle behov til
beliggenhet og utforming på grunn av sik-
kerhetssituasjonen deres. Heydari ønsker
også å bli i Oslo eller omegn, av hensyn til
n n  Det er
sønnenes skoletilknytning. umulig å si når
– Direktoratet for integrering og mangfold
(IMDi) tilbød dem en liten leilighet utenfor ting vil endre seg,
Gardermoen et sted. Jeg var med dem og
tok den i øyesyn, men helt ærlig: Der kunne
men det går i   med ham – angrer han ikke. Han planlegger
noen ha skutt dem og det ville gått et par da-
ger før politiet i Oslo fikk vite det, sier Saki
riktig retning.
Rahman, som på egne vegne er opprørt
over Heydaris vanskelige situasjon.
– Han er en tidligere toppdiplomat som har hoppet av fra et
omstridt og farlig regime. Jeg skulle ønske at myndighetene tok
det på alvor. Det samme gjelder den økonomiske situasjonen til
familien, som begynner å bli veldig vanskelig.
Bistått av Rahman, skrev Heydari i april et brev til utenriksmi-
nister Jonas Gahr Støre, med kopi til statsminister Jens Stolten-
berg, Politiet, Justisdepartementet, UDI og Imdi. Han ber om
Oslo: Også i Oslo var det demonstrasjoner mot det sittende regimets
håndtering av valget og protestene i etterkant.
at myndighetene ivaretar hans og familiens sikkerhet, samt at
man ikke gir etter for press fra Iran om å gjøre livssituasjonen
hans vanskeligere.
– Se hvordan Mullah Krekars rettigheter ivaretas. Mens Mo-
hammad Reza Heydari, som tok et valg ikke bare for Iran, men
for menneskerettighetens sak – han må klare seg helt på egen-
hånd. Det går ikke an, mener Rahman.
OPTIMIST
Selv om Heydari har mistet arbeid, inntekt,
kollegaer og venner – som fremdeles er an-
satt ved ambassaden og ikke får ha kontakt
å skrive bok om sine erfaringer i utenrikstje-
nesten og fortsette sitt arbeid for demokrati
og menneskerettigheter i Iran. Tanken er å
etablere en bedrift som kan yte konsulent-
tjenester i Midtøsten innenfor områdene kul-
tur, religion, menneskerettigheter og dialog.
– Er du redd for hva fremtiden bringer?
Heydari lyser opp i et forsiktig smil og henvender seg ivrig på
farsi til tolken:
– Det finnes et ordtak som sier at «Den som er redd kan dø
hundrevis av ganger på grunn av konstant frykt. Den som ikke
er redd, kan bare dø én gang.» n
Perspektiv
NR. 02.2010 39
■  AFGHANISTAN
NATO og Norge har denne våren innledet en ny offensiv for å nedkjempe
Taliban på slagmarken. De største tapene er det de sivile som må bære.
Fra vondt til verre
i Afghanistan
Tekst: Bente Bakken
I dag er om lag en kvart million afghanere
på flukt i eget land. Vårens militære offen-
siv fordriver enda flere og gjør det vanske-
ligere for hjelpeorganisasjonene å nå fram
med hjelp. Områdene hvor hjelpeorgani-
sasjonene kan operere krymper stadig inn.
Flyktninghjelpen advarer
Flyktninghjelpen og andre humanitære
aktører advarer mot at et svakt regjerings-
apparat, og en dårlig sikkerhetssituasjon,
kombinert med nye militære offensiver i
tiden fremover, fører til et økende behov
for humanitær hjelp samtidig som det for-
blir vanskelig for hjelpeorganisasjoner å
AFGHANISTAN komme til.
– Før de internasjonale styrkene trek-
FOLKETALL: ker seg ut, vil det bli nye, store militære
28,2 mill.
offensiver som vil føre til en forverring av
FORVENTET LEVEALDER: den humanitære situasjonen. Det er alt-
42,9 år
for lite fokus på at det er et stort behov
AREAL:
647 500 km2 for humanitær hjelp i mange områder i
Afghanistan, i tillegg til de generelle beho-
FLYKTNINGER FRA
AFGHANISTAN: vene for utvikling. Barn sulter og kvinner
2 831 951 dør i barsel. Hundretusener av mennes-
INTERNT FORDREVNE: ker er på flukt i eget land og nærmere tre
Minst 240 000 millioner flyktninger i naboland tør ikke
ASYLSØKERE: komme hjem, fordi det er så vanskelig å
26 800 afghanere søkte politisk finne et trygt sted å bo, arbeid og nok mat,
asyl i fjor. Det er en økning på 45
prosent. sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson
DREPT:
i Flyktninghjelpen.
Over 2 400 sivile ble drept I 2009.
Minst 1 050 av disse var barn og Begrenset hjelp
unge under 18 år. Mens Flyktninghjelpen for få år siden
40 Perspektiv
NR. 02.2010
kunne jobbe i 60 prosent av landet, kan
organisasjonen med nærmere 400 ansat-
te i Afghanistan i dag bare gi humanitær
hjelp i om lag 30 prosent av landet.
– Sikkerhetssituasjonen har gått i en ned-
adgående spiral de siste årene. Derfor er
vi kritiske til illusjoner om at den kan bli
bedre innen de internasjonale styrkene
trekker seg ut, så lenge det ikke kommer
i stand reelle politiske forhandlinger med
alle relevante aktører. Vi må forberede oss
på hvordan vi som en uavhengig interna-
sjonal aktør skal fortsette arbeidet etter at
Vesten takker for seg, sier Rasmusson.
Store humanitære behov
Rasmusson påpeker at det er en kontinu-
erlig utfordring for internasjonale hjel-
peorganisasjoner å få aksept av lokalbe-
folkningen, ettersom rollene til de ulike
internasjonale aktørene er blandet og man
lett kan bli oppfattet som en støttespiller til
militære og politiske aktører. Ifølge Flykt-
ninghjelpen er det problematisk at FNs hu-
manitære gren i Afghanistan ikke har klart
å innta en mer uavhengig posisjon.
– Sivilbefolkningen i dette krigsherje-
de landet får ikke den hjelpen de trenger
og som de har rett til, fordi det interna-
sjonale samfunnet ikke bryr seg nok om
folks humanitære behov, men setter egne
politiske interesser foran. FN har bedt
om over 2,2 milliarder kroner i humani-
tær støtte for 2010. Det er 30 prosent mer
PÅ FLUKT: Krigshandlinger driver stadig sivile på flukt i Afghanistan. Omlag en kvart million er på flukt i eget land.
 Foto: AlertNet.org/REUTERS/Fabrizio Bensch
enn året før. Så langt har nesten ingenting
kommet inn, mens for eksempel det ame-
rikanske forsvaret svømmer i dollar de
bruker på «hearts and minds»- kampan-
jer. Norge bruker dobbelt så mye penger
på sin militære innsats i forhold til den si-
vile, sier Rasmussen.
Farlig rolleblanding
Arne Strand, seniorforsker ved Christian
Michelsens Institutt, deler Flyktninghjel-
pens bekymring, og mener at opptrap-
pingen av den internasjonale militære
innsatsen vil øke konfliktnivået, og at
sammenblandingen av militært og sivilt/
humanitært arbeid vil tilta i omfang i og
med at internasjonale styrker vil utføre
mer bistandsarbeid og bistandsaktører i
større grad vil la seg styre politisk.
Strand viser også til at svært lite av bi-
standen går til utviklingsformål: - Av bi-
standen som er registrert til Afghanistan,
går 59 prosent til oppbygging og drift av
sikkerhetssektoren, politi og domstoler,
mens bare fem prosent går til landsbyut-
vikling og jordbruk. Og det er på sikker-
hetssiden at det meste er forverret, po-
engterer Strand.
Kortsiktig fokus
Kristian Berg Harpviken, direktør ved In-
stitutt for fredsforskning (PRIO), tror at
vi vil få et halvt til ett år med eskalert mi-
litær innsats og opptrapping av det sivile
arbeidet, spesielt i konfliktområdene.
– Dessverre er dette en type innsats som
rettes mot kortsiktige gevinster – blant an-
net på grunn av det kommende parla-
mentsvalget i Storbritannia og mellomval-
get i USA, sier han og legger til:
– Kanskje høres det ut som en omfatten-
de innsats, men det stemmer ikke. Aktø-
rene bruker ikke bistand for å skape utvik-
ling, men for å fremme sikkerhet. I praksis
betyr det at de går inn i områder hvor det
er vanskelig å drive bistand og premierer
sivile som samarbeider. Den slags bistand
koster mye, og det skaper omfattende kor-
rupsjon. Ingen klarer å drive bistand i Ta-
liban-områder uten at Taliban får sin del
av kaka. Jeg tror da heller ikke at president
Obama er så optimistisk med tanke på suk-
sess. Men etter denne nye innsatsen kan
man i alle fall si at man har forsøkt alt. n
ISAF
■■ ISAF (International Security Assistance
Force) ble opprettet 6. desember 2001 etter et
vedtak i FNs sikkerhetsråd og er i dag under NA-
TO-kommando. ISAF er i Afghanistan etter an-
modning fra afghanske myndigheter.
■■ Til sammen deltar 44 nasjoner med om lag
89 480 soldater. Norge har om lag 600 soldater
i Afghanistan. De norske soldatenes hovedopp-
gave er å bidra til å stabilisere området. Dette
skal oppnås ved å bekjempe narkotika, lære opp
afghanske hær- og politistyrker og avvæpne
uønskede grupper.
■■ Flere land har økt sine styrkebidrag dette
året. Samtidig har flere land varslet at de vil trek-
ke ut sine soldater allerede fra neste år.
Perspektiv
NR. 02.2010 41
■  SYkkel-bjørn

20. juni i fjor satte Bjørn Heidenstrøm seg på sykkelen

i Oslo med kurs for Sør-Afrika og VM i fotball. Målet
var å skape oppmerksomhet for verdens flyktninger.

Oslo – Cape Town

Tekst: Roald Høvring

Prosjektet har han kalt «The Shirt»: Han
samler fotballtrøyer fra ulike steder langs
reiseruten. Vel framme skal trøyene sys
sammen til et stort flagg og bli
verdens største fot-
balldrakt. Et
symbol på fot-
ballens sam-
lende kraft. En
kraft som ifølge
Heidenstrøm ska-
per: identitet, til-
hørighet, håp og
glede.
13 punkteringer
Den første punkterin-
gen kom etter to mil,
midt oppe i Ekebergbak-
ken. 13 punkteringer etter
er han i skrivende stund
på vei gjennom Tanzania.
– Nå har jeg samlet over 500 fotballdrak-
ter. Den kuleste er vel landslagsdrakten til
Buthan, sier Bjørn Heidenstrøm på telefon
fra Tanzania.
Han ramser opp en rekke trofeer han
har samlet:
■■ Iron Maidon besetningen signerte alle en
West Ham-trøye.
■■ Elten John ble meget begeistret og signerte
sin egen Watford-trøye.
■■ Hele laget til både Manchester, Liverpool og
Roma har signert lagenes trøyer
Og slik kan han fortsette å ramse opp: FI-
FA-president Sepp Blatter, Michel Platini…
Villhunder
Han kan også fortelle om ubehagelige og
skremmende episoder: - Både i Hellas
og Tyrkia ble jeg angrepet av villhunder.
Men jeg fant ut at det beste var å gå av
sykkelen – da ble de usikre og ga seg, for-
teller han.
– Men den farligste opplevelsen var vel
da jeg måtte krysse grensen mellom Etio-
pia og Kenya på toppen av en lastebil. Det
var flom og umulig å ta seg fram på syk-
kel og vanskelig selv med bil. Turen, som
skulle ta ti timer, tok 34 timer. Jeg strevde
med å holde meg våken og ved en anled-
ning holdt jeg på å ramle av bilen i fart, da
vi kjørte under et tre. Greinene røsket tak
i meg og jeg bråvåknet, men klarte heldig-
vis å holde meg fast.
Alene – ikke ensom
Men det vanskeligste er det å være alene,
forteller han. – Reisekassen min er svært
slunken. Hver dag er en kamp for å finne
en rimelig seng og et skikkelig måltid, sier
Heidenstrøm, som har samboeren Mari-
anne i Oslo. Hun er også presseansvarlig
og oppdaterer nettsider.
– Men ensom er jeg aldri. Jeg møter fan-
tastiske mennesker på veien. Alt fra øldrik-
kende pubgjester i England til somaliske
flyktninger i Kenya. Jeg har lært mye og har
fått utrolig mye hjelp og støtte underveis.
Fotballfelleskap
Heidenstrøm, som har sin fotballtilhørig-
het i Vålerenga, mener at fotballen er uni-
versell og et unikt redskap for å få kontakt
med andre mennesker.
– De fleste kjenner verdensstjernene.
Og fotball kan man spille hvor som helst.
I slummen i Karthoum og i flyktning-
leirene i Kenya. Alle kjenner navnet på
verdensstjerner som Wayne Roony, Ro-
naldo, Drogba og Eto’o. Men i Afrika har
jeg merket at begeistringen er sterkest for
de afrikanske stjernene. Det har vel noe
med at de lettere identifiserer seg med
disse og kan drømme om et liv i berøm-
melse og rikdom, sier han.
70 millioner
Heidenstrøm mister ikke må-
let av synet: Å skape oppmerk-
somhet for verdens flyktninger.
– Så langt har jeg via aviser,
radio og TV nådd fram til om lag
70 millioner mennesker i 26 land
med budskapet mitt, og jeg har
passert 7 millioner treff på hjemme-
siden min nå. Det er ikke verst, inn-
rømmer han. – Her får jeg formidlet
viktige historier; som da jeg nylig besøk-
te verdens største flyktningleir nordøst
i Kenya. I Dadaab-området bor det over
270 000 flyktninger fra Somalia og hver
måned kommer det om lag 5000 nye.
Her jobber blant annet Flyktninghjelpen
og det er ikke vanskelig å bli populær,
når man kan fortelle at man kommer fra
Norge.
Følg med på Heidenstrøms sykkeltur
her: www.theshirt2010.net n

42 Perspektiv
NR. 02.2010
 finland
sverige

NORGE
Estland Russland
skottland Lativa
danmark
wales Litauen
irland england nederland
tyskland
belgia

frankrike sveits

italia

spania
tyrkia

gibraltar

egypt

sudan

etiopia

Kenya

tanzania

zambia malawi

botswana

sør-afrika

Perspektiv
NR. 02.2010 43
■  norske utfordringer

Hvilke er de største utenrikspolitiske utfordringene Norge vil

stå overfor de neste 20 årene? Jan Egeland har spurt fem tidligere
utenriksministre – og den nåværende – om dette.

norge i verden
Hvor kan uten­ Til og med Sverige
rikstjenesten gjøre ­­begynner å føle seg
en forskjell? mindre.
Bjørn tore godal THORVALD STOLTENBERG

Globalisering Vi kan spille

skaper en form en positiv rolle
for utrygghet og i forholdet til
frykt. Russland.
knut vollebæk THORBJØRN JAGLAND

Verden er mer Jeg frykter en vesentlig

komplisert og hendelse med masse­
mer av makten ødeleggelsesvåpen og
samler seg i Asia. kjernevåpen.
JAN PETERSEN JONAS GAHR STØRE

De siste 20 årene har Norge vokst fra å intervju med fem tidligere norske uten- norske
være et lite land i Sovjetunionens skygge riksministere, samt dagens utenriksmi- utenriksministre
til stå for 1,8 prosent av aksjeporteføljen nister, Jonas Gahr Støre. Her redegjør de 1987-89: Thorvald Stoltenberg (Ap)
i Europa. I samme periode har vi gjen- for hvilke utenrikspolitiske utfordringer 1989–90: Kjell Magne Bondevik (KrF)
nomlevd murens fall og 9/11. Mens noen Norge vil stå overfor de neste 20 årene. 1990–93: Thorvald Stoltenberg (Ap)
utenrikspolitiske utfordringer har ligget Intervjuet er gjort av Jan Egeland, di- 1993–94: Johan Jørgen Holst (Ap)
fast over de siste 20 årene, har andre en- rektør ved Norsk Utenrikspolitisk Insti- 1994–97: Bjørn Tore Godal (Ap)
dret seg vesentlig. tutt (NUPI) og tidligere spesialrådgiver 1997–2000: Knut Vollebæk (KrF)
2000–01: Torbjørn Jagland (Ap)
Perspektiv trykker her utdrag av et for FNs generalsekretær. n
2001–05: Jan Petersen (H)
2005-: Jonas Gahr Støre (Ap)
Johan Jørgen Holst gikk bort i januar
Hele intervjuet ble originalt trykket i tidsskriftet Internasjonal Politikk, nr. 1-2010, 1994. Kjell Magne Bondevik hadde ikke
årgang 68, side 89-114. Intervjuet gjengis med tillatelse fra Universitetsforlaget. anledning til å stille til intervjuet.

44 Perspektiv
NR. 02.2010
JONAS GAHR STØRE
Hans viktigste utfordringer som utenriks­minister:
Nordområdene, klimaendringer som påvirker
utenrikspolitikken, norske tropper i krig, ikke-­
medlemskap i EU, ansvaret ved å være en
økonomisk og politisk overskuddsnasjon.
- Jeg tror den største utfordringen for oss er nærområ-
dene. Det er ikke nødvendig å gå inn i det med et veldig
pessimistisk syn. Utfordringene i forhold til Russland gir
også store muligheter. Vi må definere Russland som en
del av svaret, ikke bare som en del av problemet. Jeg er
ikke så urolig for at nord blir assosiert med Russland. Vi
ser nå en så stor interesse fra Kina, Sør-Korea, EU, USA
og andre fordi dette handler om strategiske interesser.
Når det gjelder Norden, ser jeg både hvordan Norge og
Danmark har jobbet godt rundt et polardiplomati, og hvor-
dan Norge, Sverige og Finland har jobbet godt over et
nordkalottdiplomati, og hvordan vi har vært i stand til å ut-
vikle de mest innovative regionale samarbeidsordningene
i Europa, Arktis, Barents og Østersjøen.

Overraskelsene kommer til å komme, det vet vi. Vi kan

i våre planleggingshoder tenke på hva det er som er
konstanter og hvor det kan komme av klare brudd. En
konstant vil være den teknologiske, økonomiske og fi-
nansielle globaliseringen og effektene av den. For et
utadvendt land som oss, med store finansielle ressur-
ser, er det en stor utfordring som krever sitt av utenriks­
politikken. Selv om vi ikke forvalter pengene direkte, så
er det en del av fotavtrykket vårt. Jeg er også opptatt av
klima og hvordan det kommer til fundamentalt å påvirke
en del livsbetingelser. Vi er bare ved starten av de
store folkevandringenes tidsalder, og det er
sannsynlig at folk vil flykte og bevege seg
som en konsekvens av klima.

Avslutningsvis ønsker jeg å ta opp et

skikkelig mørkt kapittel. Jeg frykter en
vesentlig hendelse med masseødeleg-
gelsesvåpen og kjernevåpen. Vi var en
hel generasjon som droppet det temaet
etter at den kalde krigen var over. Nå har vi
på mange måter gjennom Iran bråvåknet til
at dette er et relevant tema. Vi må fokusere
på spredning, nedrustning av eksisterende
arsenaler og på å sikre ordninger for sivilt
bruk. For vi kommer til å ha massivt økt behov
for sivil kjernekraft til elektrisitetsproduksjon.
Der er det en stor agenda som kommer til å ligge
foran oss og som kan gå aldeles feil, men som ikke
behøver å gå aldeles feil.
Jeg mener den regionen vi lever i har et gullodd i de
neste 25 årene. Vi er en økonomisk, politisk og sosial
overskuddsnasjon. For meg er det en tung forpliktelse
i forhold til hva vi må bidra til og hvordan vi skal føre vår
utenrikspolitikk. Det ikke er noen tvil om at det stadig blir
mer krevende å ha den posisjonen vi har. Dette gjelder OVERSKUDDSNASJON: Utenriks-
minister Jonas Gahr Støre mener
både i et migrasjonsperspektiv, et ressursforvaltnings- Norge er en økonomisk, politisk
perspektiv og et risikoperspektiv som for eksempel i for- og sosial overskudds­nasjon, og at
hold til kjernevåpen. dette forplikter. Foto: Scanpix

Perspektiv
NR. 02.2010 45
■  norske utfordringer

THORVALD STOLTENBERG
Hans viktigste utfordringer som utenriksminister: Sovjet­
unionens sammenbrudd, murens fall og nye øst-vest-forhold.
– Sterkere nordisk samarbeid. Jeg tror at den situasjonen som er be-
skrevet her gjør at land som ellers til en viss grad har gitt hverandre
opp, innser behovet av et nærmere samarbeid. Det er fascinerende
at nåværende utenriksministere i Norden satte i gang Norden-sam-
arbeidet inspirert av forsvarssjefene. Jeg er ikke vant til at forsvars-
sjefer tenker sånn. Jeg tror derfor vi vil se et tettere samarbeid i
Norden på mange områder ut fra behovet som oppstår når aktører
som Kina blir viktigere og viktigere. Med dagens enorme utfordrin-
ger begynner til og med Sverige å føle seg mindre […]
Jeg går ikke rundt og er redd for angrep fra Russland; jeg sy-
nes vi mestrer å være nabo til en stormakt godt. Men jeg er redd
for at hvis vi ikke makter å ha oversikt over våre nærområder,
som blir større og større, så vil det om 25 år bli akseptert inter-
nasjonalt at nordområdene er russisk interesseområde. Derfor
er det så viktig at vi makter, i nordisk samarbeid, å ha oversikt
over havområdene og over de nye skipsledene. Det er potensi-
elt den største faren vi står overfor.
Da russerne begynte å fly etter amerikanerne rundt Island, pro-
testerte Islands utenriksminister overfor den russiske ambassadøren
i Reykjavik og sa at vi vet at dere ikke gjør noe galt, men vi liker det
ikke. Da svarteThorvald
FROKOSTMØTE: den russiske ambassadøren
Stoltenberg at sine
ble kjent for dettefrokostmøter.
måtte Island ven-
Her
med sintil.
ne seg russiske kollega
Der ligger detAleksandr Bessmertnykh
som for meg i 1991.
er den største  Foto:Scanpix
trusselen på sikt.

KNUT VOLLEBÆK BJØRN TORE

Hans viktigste utfordringer som GODAL
utenriksminister: Kosovo, EU, Hans viktigste utfordringer som
Nordområdene og konflikten med utenriksminister: Murens fall og
Island over Smutthullet. Norges rolle i de endrede øst-vest
– Om spørsmålet er hvilke utfor- relasjonene, Norges rolle som
dringer man står overfor om 20 år, megler på Balkan og Midt-Østen
så skal man ha profetiske gaver og og i Guatemala.
det skal man passe seg for. Selv i
KrF er vi dårlige med profetiene. – På 50-tallet var det Hallvard Lan-
Jeg tror at man vil stå overfor en an- RESSURSKONFLIKTER: ge som holdt utenrikspolitiske RENDYRKE: Bjørn Tore
nen type konflikt, nemlig ressurs- Knut Vollebæk frykter redegjørelser på NRK en eller to Godal vil rendyrke utenriks-
ressurskonflikter. ganger i året. Da var det som skulle politikken.
konflikter i mye større grad enn
det vi har hatt til nå. Disse vil bli veldig utfordrende. Jeg tror at sies om utenrikspolitikk det året sagt, og etter det var det taust.
globaliseringen vil føre til nærmere samarbeid mange steder i Vi har gradvis gått over i en situasjon hvor vi i utenrikstjenesten
verden og kanskje også globalt, ikke bare i Norden. Jeg tror sam- må tenke nøyere igjennom hva vi kan gjøre som er spesielt for
tidig med det at vi vil se en sterkere mottendens i form av økt UD, og hva det er ved Norges internasjonale forbindelser som
nasjonalisering eller nasjonalisme. Det ser vi allerede i dagens andre tar seg av.
Europa. Globalisering skaper en form for utrygghet og frykt, og Alle departementer med respekt for seg selv har internasjo-
folk vender seg innover i sine lokalmiljøer, det være seg etniske nale medarbeidere og avdelinger. Næringslivet er bredt ute. Vi
eller nasjonale grupper. Dette tror jeg er store utfordringer som har mange utenriksstasjoner. Hvordan kan vi rendyrke det som
vi ikke ser i dag, og kanskje ikke heller har et apparat til å takle er utenrikspolitikkens og utenrikstjenestens styrke? Hvor kan
på en adekvat måte. utenrikstjenesten gjøre en forskjell? For å sitere den sittende
utenriksministeren i en annen sammenheng. Dét er utfordrin-
gen for norsk utenrikspolitikk og norsk utenrikstjeneste.

46 Perspektiv
NR. 02.2010
THORBJØRN JAGLAND
Hans viktigste utfordringer som utenriksminister: 9/11 og
vurderingene rundt om Norge skulle involvere seg i Afghanis-
tan og Irak.
- Jeg tror og håper at det nordiske elementet skal bli sterkere,
ikke minst med tanke på å styrke de globale institusjonene, som
er en dimensjon vi alle har vært enige om i Norden. Det andre er
at jeg tror vi har en stor utfordring – ikke en trussel – hva gjelder
Russland. Vi vet ikke hvordan Russland vil utvikle seg økono-
misk eller politisk, men vi vet at det kommer til å utvikle seg og
at vi som naboland har en jobb å gjøre i Europa i forhold til Russ-
land. Vi kan spille en positiv rolle i forhold til Russland. Jeg tror
også i likhet med Knut Vollebæk at energipolitikken vil spille en
større og større rolle i europeisk politikk og i den globale politik-
ken. Det er nettopp her jeg peker på samarbeidet med Russland.
Russland, energipolitikken og koblingen til det nordiske tror jeg
blir veldig viktige for oss.

VENNSKAP: Thorbjørn Jagland møtte PLO-leder Yasir Arafat i Oslo i 1994.

 Foto: Scanpix.

JAN PETERSEN
Hans viktigste utfordringer som utenriksminister: Afghanis-
tan, Irak og tsunamien.
– Det er jo egentlig en halsbrekkende gjerning å prøve å speku-
lere 20 år fremover, når vi tenker på hva som har skjedd av helt
uventede begivenheter de siste 20 årene. Det eneste vi kan være
sikker på, er at vi ikke har sett den siste uventede fundamentale
utviklingen ennå. Det betyr at det kan være klokt å holde orden
på våre ståsteder og hvor vi hører hjemme. Det dreier seg både
om i Europa og over Atlanteren. Verden er også mer kompli-
sert, og mer av makten går derfor til den andre siden av kloden,
til Asia. Det betyr selvfølgelig at vi betyr mindre. Så er spørs-
målet hvorvidt vi i Norge tør å ta denne forandringen innover
oss. Forstår vi at vi er nødt til å koble oss på større enheter enn
det vi har gjort tidligere? Jeg tror ikke nødvendigvis at Europa-
debatten vil endre seg i et 10–15 års perspektiv, men jeg er ikke
eldre enn at jeg tror at jeg helt på slutten kommer til å se en
endring i Norges holdning til Europa. Før eller siden kommer
det til å tvinge seg frem. For vi er små.

SRI LANKA: Jan Petersen og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

besøkte Sri Lanka fire uker etter tsunamikatastrofen i desember 2005.
 Foto: Scanpix.

Perspektiv
NR. 02.2010 47
■  Homohets i afrika
Først insisterte man på at de ikke fantes. Nå vokser homohatet i
Afrika. Stadig flere afrikanske homofile tvinges i skjul av frykt for
vold, trakassering og strengere lovgivning.
Tro, kjærlighet
og dødsstraff
tekst: Agnete Moland Klevstrand
– Jeg ble kastet ut fra universitetet. Etter at
jeg ble slått og tvunget av bussen jeg satt
i, tør jeg ikke lenger brukte offentlig trans-
port. Og hvis jeg går utendørs blir jeg
skjelt ut og truet på livet.
Det forteller Kasha Jacqueline, leder for
homoorganisasjonen Freedom and Roam
Uganda. Hun sto fram som lesbisk i 2003,
og jobber nå fulltid med seksuelle minori-
teters rettigheter. Tidligere kunne hun be-
vege seg fritt utendørs. Etter å ha opptrådt
i media på vegne av homofile må hun nå
jobbe hjemmefra, av sikkerhetshensyn.
Hverdagen for homofile i Uganda har blitt
langt vanskeligere de siste årene.
Og verre kan det bli. Det ugandiske par-
lamentet skal nå behandle et lovforslag
som innebærer dødsstraff for homoseksu-
elle handlinger. På grunn av sin status som
offentlig lesbisk, vil Jaqueline kunne pågri-
pes umiddelbart hvis forslaget blir vedtatt.
FLERE LAND
Men ugandiske homofile er ikke alene
om å oppleve en kraftig økning i forføl-
gelser og overgrep. I disse dager starter
rettssaken i Malawi mot homofile Steven
Monjeza og Tiwonge Chimbalanga, siktet
for å ha forlovet seg. I februar ble fem ke-
48 Perspektiv
NR. 02.2010
n n  Bruk av homo­
fobi har vært et   lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
voksende fenomen
over hele kontinentet,
siden Robert   tian Michelsens Institutt.
Mugabe i Zimbabwe
på 1990-tallet opp­
daget vinningen.
Scott long Human Rights Watch
nyanere overfalt av en oppildnet mobb og
senere arrestert, mistenkt for å planlegge
homo-bryllup. I Rwanda ble nylig et for-
slag om å kriminalisere homofile handlin-
ger fremsatt og avvist, mens Burundi inn-
førte fengselsstraff for homofile i 2009.
– Dette handler om synlighet. Homofili
har alltid eksistert i Afrika, men tidligere
har man latt være å identifisere det som
en identitet og legning. De siste ti årene
har homofile gått fra å være et fortiet ikke-
tema, til å bli veldig synlige. Og motstan-
den øker tilsvarende, sier Marna Eide, in-
ternasjonal rådgiver i landsforeningen for
(LLH).
– Her ser vi at religiøse og politiske le-
dere spiller på en homofobi som ligger i
befolkningen, sier Siri Gloppen, leder av
menneskerettighetskomiteen ved Chris-
– Disse lederne fremstiller homofili som
noe «uafrikansk». Derfor har det en dob-
bel effekt når land som USA og Sverige
kritiserer lovforslaget om dødsstraff: Det
legger et visst press på bistandsavhengige
land, samtidig som det bygger opp under
forestillingen om at dette er en konflikt
mellom «vestlige» og «afrikanske» verdier.
TVINGES TIL Å FLYKTE
Scott Long, leder for rettighetsprogram-
met for lesbiske, homofile, bifile og trans-
personer i Human Rights Watch, mener
den homofobe trenden er et utslag av po-
litisk opportunisme:
– Bruk av homofobi har vært et voksen-
de fenomen over hele kontinentet, siden
Robert Mugabe i Zimbabwe på 1990-tallet
oppdaget vinningen.
– Kan homokampen som pågår nå sam-
FORBUDT KJÆRLIGHET: Steven Monjeza and Tiwonge Chimbalanga fremstilles for retten i byen Blantyre i Malawi 4. januar i år. Foto: Scanpix.

menlignes med tidligere homokamp i
vestlige land?
– Ikke nødvendigvis. Det er ikke slik at
Uganda ligger «tjue år bak» USA eller Vest-
Europa. Heller at homobevegelsen i Uganda
har andre utfordringer. Faktisk har de vel-
lykkede kampene for homofiles rettigheter
i Europa og andre steder, også skapt mot-
stand mot homofile i Afrika. Globalisering
av rettigheter og globalisering av homofobi
har, paradoksalt nok, gått hånd i hånd.
– Hva kan du si om fremtiden til homo-
file i disse landene?
– Mange afrikanske homofile har alle-
rede blitt tvunget til å flykte fra Afrika, på
grunn av vold og trusler om straff. På den
annen side ser vi også at deler av sivilsam-
funnet i Uganda og Kenya, inkludert hete-
rofile, har begynt å støtte opp om homofi-
les rettigheter, sier Long.
Det tror Marna Eide i LLH er avgjørende
for de afrikanske homofile:
– Uten støtte fra andre sivile menneske-
rettighetsorganisasjoner, er de homofile
sjanseløse i denne kampen. Her må nor-
ske bistandsorganisasjoner bidra ved å be-
visstgjøre sine lokale samarbeidspartnere
i disse landene, sier hun, og fortsetter:
– Etter hvert som homofili kommer på
dagsorden i flere land, kommer vi til å se
flere konflikter fremover. Og etter hvert vil
samfunnet endres, tror jeg. Ingen har no-
ensinne vunnet rettigheter uten å kjempe
for det.
HÅPER PÅ EN FREMTID
I Uganda er lesbiske Jacqueline frustrert,
men optimistisk:
– Det er en stor påkjenning å jobbe iso-
lert og under press. Samtidig er det opp-
muntrende å se at arbeidet vårt har hatt
en effekt: Uten vår aktivisme og åpenhet
ville man fortsatt benektet vår eksistens,
nå debatteres vi overalt. Og på den posi-
tive siden fører lovforslaget til enda mer
oppmerksomhet rundt vår kamp, og vi får
flere støttespillere.
– Hvor er du om fem år?
– Hvis jeg ikke er død, begynner Jacque-
line.
– Så er jeg fortsatt leder eller rådgiver i
organisasjonen. Mange har forlatt Ugan-
da, mange planlegger å gjøre det. Men jeg
blir her. Det er her jeg er født og oppvokst,
og jeg plager ingen; det eneste jeg gjør er
å være sammen med en annen voksen
kvinne. Men hvis loven blir vedtatt, blir
jeg et offer.
FAKTA
■■ Homofili er kriminalisert i 80
land i verden.
■■ 38 av Afrikas 53 land forbyr
homofili.
■■ Sju land har dødsstraff for ho-
mofili; Iran, Saudi-Arabia, Sudan,
Jemen, Mauritania, De forente ara-
biske emirater og deler av Nigeria.
■■ Tradisjonelt har ekteskap av
samme kjønn blitt praktisert i flere
afrikanske stammer. Enkelte stam-
mer i Uganda, Tanzania og Kenya
gjør det fortsatt.
■■ Forbudet mot homofili ble inn-
ført av England i kolonitiden. I Fran-
ske kolonier ble det ikke forbud
mot homofili.
■■ Sør-Afrika har som eneste land
i Afrika i dag lovbestemmelser mot
diskriminering av homofile.
les kronikk
på neste side

Perspektiv
NR. 02.2010 49
■  Homohets i afrika
Kronikk
Et ugandisk lovforslag forbyr homoseksualitet.
Nå brukes forslaget for alt det er verdt i valgkampen.
Homohets som PR-stunt
Neste år går folk i Uganda til valg og mo-
biliseringer er allerede i full gang. Regje-
ringspartiet har gjennom de seneste val-
gene stadig mistet velgere, og nå har et
partimedlem lagt frem et anti-homosek-
suelt lovforslag. Til tross for at lovforlsla-
get er fremmet av et enkelt partimed-
lem gjennom en «Private Members Bill»
er det mange som mistenker at forslaget
egentlig kommer fra høyrekrefter i par-
tiet. Kan de siste måneders homodebatt
være en flørt med dypt religiøse ugandere
for å vinne velgere til neste års president-
valg?
Risikerer fengsel
Homoseksualitet gir idag 14 års fengsel,
en arv fra landets lange tid som britisk
koloni, men ingen har i de senere år blitt
straffet. Mange ugandesere fordømmer
imidlertidig homoseksualitet, grunnen til
denne holdning har utgått fra kirken. En
gruppe biskoper dannet nylig en «Coali-
tion against Homosexuals», og en prest
viste frem en homoseksuell pornofilm i
forsamlingen for å avskrekke medlemme-
ne. Den innenlandske mediadebatten re-
flekterer folkemeningen, blant annet har
en avis offentligjort navnene til folk som
mistenkes for å være homoseksuelle. En
annen avis ga tips om hvordan man skulle
kunne identifisere en homofil person på
gaten. Generelt degraderes homoseksuel-
le i den pågående debatten til «bum-dril-
lers» og «batmans».
Den almenne opinionen påvirker også
den politiske opposisjonen som ikke
mobiliserer nevnverdig mot forslaget av
frykt for å miste velgere. Nasjonale men-
50 Perspektiv
NR. 02.2010
Maja Janmyr er doktorand i
folkerett ved Juridisk fakultet,
Universitetet i Bergen
neskerettighetsorganisasjoner har dog
protestert høylytt og med støtte fra inter-
nasjonale aktører. Konservative ugandere
hevder at disse har som mål å spre homo-
seksualitet og at Vesten burde holde sin
moralske pekefinger borte fra debatten.
På samme tid ryktes det at enkelte ameri-
kanske evangelister, som er kjent for sin
motstand mot homoseksualitet, har bi-
dratt til å fremme lovforslaget.
I strid med folkeretten
En godkjenning av forslaget ville være i
strid med landets folkerettslige forpliktel-
ser, og følgelig ønsker forslagstillerne at
Uganda skal avvise den lange rekken av
menneskerettigheter som forslaget står
i motstrid til. Loven foreslår til og med
at den skal gjelde for forbrytelser begått
utenfor Uganda, og man vil kunne be om
utlevering av ugandiske medborgere i
andre land. Det er vanskelig å se at noe
vestlig land vil akseptere dette. Loven vil
sannsynligvis også bli utfordret i Ugandas
grunnlovsdomstol, da den strider mot
grunnloven på flere punkter, blant annet
retten til liv.
I Uganda har ingen sivil domstol dømt
noen til døden siden 1999. Enkelte hev-
der følgelig at, til tross for loven, er det
usannsynlig at domstolene vil praktiseres
dødsstraff igjen. En innføring av lovfestet
dødsstraff vil imidlertid ha en usedvan-
lig sterk symbolkraft. Myndighetene vil,
på grunn av lovforslagets uklare formu-
leringer, få et utvidet spillerom til både å
slå ned på mistenkte homoseksuelle med
vold, og samtidig stenge regjeringskri-
tiske institusjoner med henvisning til at
de har spredt homoseksuell propaganda.
Lignende tiltak har blitt gjennomført et-
ter en vagt formulert terroristlovgivning
i 2002.
PR-stunt
President Museveni har tidligere åpent
gitt støtte til lovforslaget. Det er imidler-
tid klart at innføringen av en slik lov ville
probematisere landets utenrikspolitikk;
internasjonal bistand utgjorde for et par
år siden halvparten av statsbudsjettet,
og donorene har alle vært dypt kritiske
til forslaget. Til og med kjente, interna-
sjonale, religiøse ledere som Desmond
Tutu har vært åpent negativ til forslaget.
På grunn av dette har Museveni snudd og
sier nå at han kommer til å nedlegge veto
mot at loven trer i kraft.
Regjeringspartiet har, uansett om forsla-
get går igjennom eller ikke, satt seg selv i
en vinn-vinn situasjon før presidentvalget
i 2011. Det er nå åpenbart for statsmakten
hvilken støtte et forbud mot homosek-
sualitet har i befolkningen. Følgelig vil re-
gjeringens nåværende strategi mot homo-
seksuelle, med ulovlige arrestasjoner og
tortur, oppnå ytterligere aksept i befolk-
ningen. I tillegg leder debatten oppmerk-
somheten bort fra mange av de spørsmål
som man hadde forventet skulle bli kjer-
nespørsmål i valgkampen. Regjeringspar-
tiet kommer til å surfe på denne bølgen
av oppmerksomhet så lenge som mulig,
og skyve mer ubehagelig spørsmål foran
seg. Visst er det et skikkelig PR-stunt! n
Oversatt fra svensk av Nils Andreas Sivertsen
 fredsfotografen  ■

Linda Næsfeldt jobber som frilansfotograf for ulike magasiner og organisasjoner. Hun har vunnet en
rekke priser i konkurransen Årets Bilde. Linda var fotografen bak utstillingen «For en neve dollar» ved
Nobels fredssenter i 2006/07 i forbindelse med fredsprisutdelingen.

Tulcea, Romania 2005

«europas fattige hjørne»
Med gamle redskaper og minimal lønn sliter tusenvis av landar-
beidere på de endeløse jordene i Romanias fattigste hjørne, øst
i landet.
Seaca Valea er en av disse mennene. Sammen med et titals
andre familier har han, kona og de tre barna tatt bolig i en tom
lagerbygning.
Sur lukt slår mot meg fra kalde og skitne rom i det tomme be-
tongbygget. I et hjørne ligger høygravide Sascut (31) sammen med
sønnene Vasile (3) og Dinu (4). De sover tungt på sitt eneste møbel:
En madrass med skitne tepper. Veslejenta Ionela på snart to år er
det noen andre i bokollektivet som passer på, mens moren hviler.
Vesle Vasile har et hode som vokser mer enn kroppen. Han
har mørke ringer under øynene. Han er syk, men ingen vet hva
som feiler ham. Det er for dyrt å gå til lege. Han sover med ull-
luen godt trukket ned over ørene.
Faren Seaca kommer ikke hjem før sola går ned. Han tjener
omlag to kroner dagen. Det betyr at barna slipper å gå sultne til
sengs. ■

Perspektiv
NR. 02.2010 51
■  NORGE I VERDEN 

n n  Kinesiske myndigheter er tross alt voksne

mennesker som må tåle å høre annet enn ros …

FOTO: Bård Gudim

 tter at taiwanske myndigheter spanderte gratistur på FrP-leder Siv Jensen, uttalte hun
E
til partiavisen Fremskritt i januar at Norge bør etablere diplomatiske forbindelser med den
selvproklamerte øystaten.

klasevåpen

Forbud mot
klasevåpen
Klassevåpenkonvensjonen,
som ble fremforhandlet etter
norsk initiativ, trer i kraft
1. august 2010.
Konvensjonen forplikter landene som
har undertegnet avtalen til ikke å pro-
dusere eller bruke klasevåpen. Landene
forplikter seg også til å bidra til oppryd-
ning i land rammet av slike våpen og
hjelpe ofrene.
Avtalen ble undertegnet i Oslo i 2008.
I april 2010 hadde 104 land sluttet seg til
konvensjonen. En del store våpenprodu-
senter, som Russland, USA, Kina og Isra-
el, har ikke signert avtalen og er dermed
ikke bundet av den.
Klasevåpen består av en beholder som
kan skytes ut fra bakken eller luften. Når
våpenet skytes ut spres mange små bom-
ber over et stort område. Mange av bom-
bene blir liggende udetonert, og ram-
mer derfor sivile. Rundt en tredjedel av
de som har blitt rammet av klasevåpen
er barn. Klasevåpen har blitt brukt i om-
kringt 30 land, blant annet på Balkan, i
Afghanistan, Irak og i Sudan. KLASEBOMBER: Rasha Zayoun (16) får hjelp av moren Fatima til å ta på fotprotesen etter at en klase-
bombe ødela den venstre foten i 2007.  Foto: Alertnet/REUTERS/Jamal Saidi

FNs menneskerettighetsråd Krigsforbrytelser

Bedre beskyttelse for aktivister
I mars i år fikk Norge gjennom-
slag i FNs menneskerettighets-
råd for å styrke beskyttelsen av
menneskerettighetsaktivister.
Vedtaket uttrykker bekymring
for overgrep mot menneske-
rettighetsaktivister, og ber
også verdens regjeringer aner-
kjenne aktivistenes viktige
rolle i arbeidet for fred
og menneskerettigheter. I til-
legg må statene utarbeide
konkrete beskyttelsestiltak.
Personer og organisasjoner
som omfattes er demokrati-
aktivister, journalister, for-
fattere, fagforeningsledere,
advokater og personer som
kjemper for homofile og les-
biskes rettigheter, religionsfri-
het og religiøse minoriteters
rettigheter. Norge ble valgt inn
i rådet i mai 2009 og er valgt
for tre år.
Norge dømmer krigsforbryter
Borgarting lagmannrett har
dømt en norskbosnier til feng-
sel for krigsforbrytelser. Den
43 år gamle mannen ble dømt
til fire og et halvt års fengsel
for overgrep mot serbiske fan-
ger i fangeleiren Dretelj sør
i Bosnia i 1992. Saken er den
første hvor norske domstoler
har avsagt en krigsforbryter-
dom siden rettsoppgjøret et-
ter andre verdenskrig.
Det pågår en rekke saker
mot mistenkte krigsforbryte-
re fra det tidligere Jugoslavia
for nasjonale domstoler på
Balkan, og ved FNs krigsfor-
bryterdomstol for det tidli-
gere Jugoslavia. I januar i år
bestemte Høyesterett at en
etnisk serber med asyl i Nor-
ge kunne utleveres til Kosovo
etter mistanke om krigsfor-
brytelser.

52 Perspektiv
NR. 04.2009
6000
NORSK VÅPENEKSPORT KRIGSPROFITT
Den rødgrønne regjer­ingen
har gitt 6000 våpenlisenser i
perioden 2006 og 2009. Dette er
50% De ti siste årene har
norske selskaper, som
Nammo og Kongsberg-
flere våpen­
50 prosent flere enn Bondevik lisenser gruppen, eksportert
II-regjeringen ga i fireårs­ krigsmateriell for mer
siste fire år
perioden 2002 – 2006. enn 17 milliarder kroner.
Kilde: Ny Tid

Asylsøkere

SOMALIA: Norske myndigheter vil returnere asylsøkere fra Sør-Somalia. Bildet er fra Mogadishu, hvor
700 000 har flyktet fra siden februar i år. 
Flere tvangs­
utsendelser
I april 2010 inngikk norske og
afghanske myndigheter en avta-
le om retur av avviste asylsøkere
fra Norge. Avtalen er et ledd i re-
gjeringens plan for å øke antallet
tvangsutsendelser.
I 2009 ble 3 300 asylsøkere tvangsutsendt
fra Norge, en økning på 44 prosent fra
2008. Ifølge justisminister Knut Storberget
skal antallet øke i 2010. Antallet asylsøkere
som kommer til Norge har sunket kraftig
de første tre månedene av 2010. Ifølge re-
gjeringen er økningen i antall tvangsutsen-
delser en viktig årsak til nedgangen.
Norge tvangsutsender nå personer til
land preget av krig og konflikt, og i strid
med FNs anbefalinger. Det gjelder for ek-
sempel deler av Irak, Sør-Somalia.
Konstituert generalsekretær i Norsk Or-
ganisasjon for Asylsøkere (NOAS) Sylo Ta-
raku, sier til Perspektiv at det er uforsvar-
lig av norsk myndigheter å se bort fra FNs
anbefalinger om hvilke områder folk trygt
kan returneres til. NOAS er svært kritisk til
å returnere folk til Mogadishu og Sør-So-
malia. Retur dit er ikke trygt, sier Taraku.
Foto: Alertnet/REUTERS/Ismail Taxta

Atomsikkerhet
Atomsikkerhet i u-land
Norge har bevilget 20 millio-
ner kroner ekstra til Det inter-
nasjonale atomenergibyrået
(IAEA). Stadig flere utviklings-
land tar nå i bruk kjernekraft,
og pengene fra Norge skal
bidra til at dette skjer under
trygge forhold. Pengene ble
overrakt på en atomsikker-
hetskonferanse mot kjernefy-
sisk terrorisme i april i år.
Norge bidrar allerede til
bedre atomsikkerhet i blant
annet Kasakhstan og Russ-
land. I Kasakhstan gir Norge
midler til bedre grensekon-
troll. Kasakhstan er ifølge re-
gjeringen det landet i verden
hvor det avdekkes flest tilfel-
ler av smugling av kjernefy-
sisk materiale. I Nord-vest
Russland bidrar Norge til
opprydding av atomspreng-
stoff og uran.
Vest-Sahara
Norsk selskap stopper import
Det norske selskapet GC Ri-
eber bestemte seg i april for å
stoppe innkjøp av fiskeolje fra
Marokko og Vest-Sahara etter
at deres største fiskeoljekunde
Ewos ikke ville fornye avta-
len om kjøp av fiskeolje. Ewos
produserer fiskefôr til norsk
laksenæring og er en del av
det delvis statseide selskapet
Cermaq.
Nå har også styreformann og
NHO-president Paul-Chr. Rieber
fått et skattekrav i millionklas-
sen fra staten for å ha oppgitt at
fiskeoljen gikk til helsekost og
ikke til fiskefôr.
Vest-Sahara er okkupert av
Marokko og norske myndighe-
ter fraråder handel som kan
legitimere okkupasjonen. En
rekke organisasjoner har pres-
set på næringen og regjeringen
for å stoppe handelen.

Perspektiv
NR. 04.2009 53
 DUELLEN
Ketil Solvik-Olsen i FrP duellerer
med Snorre Valen i SV.
Foto: Bård Gudim
Ja. Norsk olje og gass reduserer behovet for
kull, så vår produksjon gjør CO2-utslippene
lavere enn det ellers ville vært. Det internasjo-
nale atomenergibyrået (IEA) anslår i sitt klima­
scenario økt globalt forbruk av gass og olje for å
ha rom for kutt i kullforbruket, og de kalkulerer
med økt gassproduksjon fra Norge. På lang sikt
må fornybar energi dekke en større del av ener-
gibehovet, men på kort og mellomlang sikt er
olje og gass sentral i verdens energiforsyning.
Ja. Økonomisk vekst er tett knyttet opp til god
energiforsyning. Bill Gates sa nylig at verdens
fattige trenger billig energi for å komme ut av
sin fattigdom. Redusert tilgang til olje vil øke
oljeprisen. For de fattige er kull alternativet.
Stans i norske oljeinvesteringer medfører ikke
automatisk økte investeringer i fornybar ener-
gi, slik enkelte tror. Investeringer skjer der det
er kommersielt interessant. For de fleste for-
nybare energiteknologier kreves det subsidier,
som fattige land ikke råd til å satse på.
Ja. Kjernekraft gir store energivolum på svært
små arealer. 80 prosent av verdens energibe-
hov dekkes av fossil energi. IEA anslår at ver-
dens energibehov vil øke 19,5 prosent i deres
klimascenario. Dette behovet kan ikke dekkes
av fornybar energi alene på mange tiår, og are-
altilgang er en viktig begrensning. Kjernekraft
har utviklet seg mye siden 1950-tallet, og våre
naboland har tatt lange skritt i riktig retning
både innen sikkerhets- og avfallsproblematik-
ken. Norge bør bidra med vår kompetanse.
54 Perspektiv
NR. 02.2010
Norsk OLJEPRODUKSJON
Foto: SV
Bidrar norsk Norsk oljeproduksjon bidrar så klart til å øke
oljeproduksjon til klimaendringene. En fersk rapport fra Riksre-
å øke eller visjonen slår dessuten fast at utslippene per
redusere klima- produserte enhet på norsk sokkel har økt de
endringene? siste ti åra. Olje- og gassvirksomheten utgjør
en svært stor andel av norske klimagassut-
slipp, og her må det reduseres om vi skal nå
våre klimamål. IEA har beregnet at også norsk
gassproduksjon må ned innen 2030 om vi skal
klare klimamålsetningene om å hindre mer
enn to graders global oppvarming.
Vil kutt i norsk Nei. Men tvert i mot bør vi reise debatten om
oljeproduksjon hvorvidt Norge har retten til å utvinne all oljen
gi økt oljepris og vi har. Om alle oljeland gjør det, bruker vi for
dermed hemme mye fossilt brennstoff til at klimamålene kan
utviklingen i nås. Det er fattige land som rammes hardest
fattige land? av klimaendringer, og en politikk fra Norges
side som står fast på at vi stadig skal øke vår
oljeproduksjon vil føre til at andre og fattigere
land ikke får tilgang til sin rettmessige del av
karbonrikdommen. Å øke utvinningstempoet
på norsk sokkel er usolidarisk.
Bør atomkraft Nei, det bør vi unngå. Det er stor risiko knyt-
være en alternativ tet til atomkraft, og teknologien produserer
energikilde i avfall som det er svært vanskelig å håndtere.
framtiden? Det er en uklok politikk å lage energi på en
måte som båndlegger hundrevis av genera-
sjoner framover. En ytterligere spredning av
atomteknologi i verden vil sannsynligvis også
gjøre nedrustnings- og ikkespredningsarbeid
vanskeligere.
Replikk
Mens flyktningene fra Vest-Sahara lever på matrasjoner fra FN, plyndres landet
for ressurser både på land og i hav. Også nordmenn deltar på røvertoktene.
Nordmenn på røvertokt
I mars: NRK avslører at NHO-presiden-
ten Paul-Chr. Rieber og hans selskap GC
Rieber Oils importerer fiskeolje fra Vest-
Sahara. Samtidig bekrefter Sjøvikgruppen
i et intervju i Sunnmørsposten 30. mars
at de vil fortsette å bygge opp sin fiskeri-
virksomhet i Vest-Sahara. I fjor høst: Be-
drifter som Statens Pensjonsfond Utland
(Oljefondet) har investert nordmenns
pensjonskroner i, importerte i 2008 fos-
fat fra okkupert Vest-Sahara til en verdi av
over 4,5 milliarder kroner. (Se Perspek-
tiv nr. 3- 2009). Gang på gang fastholder
UD at de fraråder all næringsvirksomhet
i okkupert Vest-Sahara. I april stanser GC
Rieber import av fiskeolje. Begrunnelsen
er imidlertid ikke at handelen er grovt
uetisk, men at de har mistet kunder. Kun-
dene har tydeligvis forstått noe som GC
Rieber selv ikke har.
At enkelte aktører i næringslivet får syn-
kende moral i takt med stigende fortjenes-
temuligheter, er ikke noe nytt. Ei heller at
tafatte politikere går svært forsiktig i dø-
rene når nære alliertes interesser står på
spill. Saharawiene har bittert fått erfare at
uten mektige venner hjelper det lite å ha
retten på sin side. Mens halvparten av den
opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara
sitter i fire isolerte flyktningleire i nabolan-
det Algerie og bønnfaller om at deres ret-
tigheter skal respekteres, har USA og gam-
le kolonimakter som Frankrike og Spania i
årevis valgt å se en annen vei.
Helt siden Marokko, i strid med FNs re-
solusjoner, rykket inn i det tynt befolkede
ørkenlandet i 1975, har det internasjonale
RICHARD SKRETTEBERG
samfunnet vært ute av stand til å presse
gjennom en løsning i tråd med det opp-
rinnelige FN-sporet. Kravet fra sahara-
wiene er like klart som det er enkelt: De
krever en folkeavstemning som også skal
inneholde mulighet for å kunne velge selv-
stendighet. Siden FN har definert Vest-Sa-
hara som et avkoloniseringsspørsmål og
Den internasjonale domstolen i Haag har
forkastet ­Marokkos påståtte «historiske
krav» på den tidligere spanske kolonien,
n n 
tafatte politikere
går svært forsiktig i
dørene når nære
alliertes interesser
står på spill
er ikke dette et radikalt, men et selvfølge-
lig krav. Men som flere andre afrikanske
land, er også Vest-Sahara «rammet av»
rike naturressurser. Fosfat, svært store fis-
keforekomster og nære økonomiske bånd
til Marokko gjør at for eksempel franske
og spanske politikere legger FN-resolusjo-
ner og Folkeretten til side, mens de sparer
menneskerettighetsvokabularet til dertil
mer egnede områder.
Kurt Mosgaard , tidligere sjef for de militæ-
re styrkene i FNs operasjon i Vest-Sahara,
mener det er på høy tid at FN setter ned
foten og blir klarere i sin tale. Han uttaler
er seniorrådgiver
i Flyktninghjelpen.
til Perspektiv at Sikkerhetsrådet bør be FNs
medlemsland om tvangstiltak for å skape
fred. Dette gjøres når man ser at forsøk på
fredlig konfliktløsning ikke fører frem, og
situasjonen er en trussel mot internasjonal
fred og sikkerhet. Mange runder med FN-
ledede samtaler mellom Marokko og Vest-
Saharas frigjøringsbevegelse, Polisario, har
funnet sted, men Marokko har hele tiden
klart å trenere forsøkene på å finne en løs-
ning. Ikke en gang da saharawiene godtok
at marokkanske bosettere, som i strid med
Folkeretten har blitt overført til okkupert
område, skulle få delta i valg, ville Marok-
ko akseptere en folkeavstemning. De av-
viser ethvert valg der ordet uavhengighet
står på noen av stemmesedlene.
Det haster for saharawiene å få en løsning
på konflikten. Mange frykter at situasjonen
blir så vanskelig at det internasjonale sam-
funn vil foreslå å gjenbosette flyktningene
i tredjeland. I så fall vil Marokko få fjer-
net det største hinderet for at omverden
til slutt skal akseptere deres kontroll over
området. Menneskerettighetsaktivisten
Brahim Dahane sultestreiker i skrivende
stund sammen med andre fanger i militær-
fengselet i Salé i Marokko. De er tiltalt for
landsforræderi etter å ha besøkt flyktning-
leirene. De krever rettferdige retterganger,
bedrede forhold i fengslene, samt slutt på
tortur og overgrep.
Og mens nordmenn tjener store penger
på næringsrik fisk utenfor kysten av okku-
pert territorium, bærer all mat flyktninge-
ne spiser logoen til en internasjonal hjelpe-
organisasjon. n
Perspektiv
NR. 02.2010 55
■  Asylsøkere i europa
Flere land i Europa klarer ikke å ivareta sine forpliktelser om å gi husly
til lovlige asylsøkere mens de får saken sin behandlet. En mer rettferdig
byrdefordeling medlemsstatene imellom vil bli tema på den politiske
agendaen til EU denne våren.
Kald ventetid for
asylsøkere i Europa
Tekst: Birgit Vartdal
15 hvite telt, av den typen en ser i TV-
reportasjer fra land sønderrevne av krig
eller naturkatastrofer, strekker seg mot
skyskraperne i hjertet av EU-hovedsta-
den, Brussel. Ved åpningen står et hun-
dretalls mennesker og hutrer lett. Menn
med fasthet i blikket, barn som leker eller
som trilles i barnevogn, eldre som trenger
en støttende hånd for å holde seg opp-
reist, mødre som gjemmer ansiktet og ser
ned. For disse menneskene er alt bedre
enn nok en natt på jernbanestasjonen, i
parken eller hos bekjente hvor gjestfrihe-
ten er strukket til det ytterste. Da får de
heller tåle å bli eksponert i all sin despe-
rasjon, som brikker i de belgiske humani-
tære organisasjonenes politiske spill, for
å få myndighetene til å åpne flere mot-
taksplasser. De gjør likevel så godt de kan
for å unngå kameralinsene til fotografene
som har møtt opp.
1000 på gata
Bare afghanske Mehran Dehghan (16) stil-
ler opp til intervju. Sammen med forel-
drene og den seks år yngre broren, har
han tatt toget fra Antwerpen i håp om å få
tak over hodet for natten. At teltene man-
56 Perspektiv
NR. 02.2010
gler oppvarming, skremmer dem ikke. De
er spent på om de kommer gjennom nål-
øyet, for leiren kan bare ta i mot rundt 50
av de mest sårbare av de 1 000 asylsøker-
ne som er satt på gata i Belgia.
Den omtalte flyktningleiren sto kun
oppe i noen vinterdager før belgiske poli-
tikere begynte å reagere. Men i følge Syl-
vie de Terschueren, politisk rådgiver hos
Ciré, en organisasjon som kjemper for
flyktningers rettigheter, er myndighetene
fremdeles for defensive og arbeidet går
for seint.
– De sier de vil øke kapasiteten i asyl-
mottakene med 5000 plasser, men bud-
sjettet rekker bare til 3000, mener hun.
Flere til Norden
I følge de siste tallene fra FNs høykommis-
sær for flyktninger (UNHCR) ble det i fjor
innlevert 377 160 asylsøknader i de indus-
trialeserte landene. Dette er på nivå med
året før. De fleste asylsøkerne kommer fra
land herjet av krig og konflikt, som Afgha-
nistan (26 800), Irak (24 000) og Somalia
(22 600).
– Forestillingen om at det flommer
asylsøkere inn i de rike landene viser seg
å være en myte, uttalte høykommissæ-
ren for flyktninger, Antonio Guterres, da
statistikken ble offentliggjort. Ser man
nærmere på tallmaterialet, er utviklin-
gen imidlertid ikke så entydig. For mens
landene i Sør-Europa opplevde et fall
i tallet på asylsøkere på 33 prosent, så
man i de nordiske landene en økning
på 13 prosent. Til Norge kom det 17 230
asylsøkere i fjor, 19 prosent flere enn i
2008. Belgia tok imot nesten like mange
asylsøkere som Norge, men økningen
der var på hele 40 prosent, noe som sat-
te mottaksapparatet under et voldsomt
press.
Bryter loven
Belgia er ikke det eneste EU-landet som
ikke klarer å ivareta sine forpliktelser om
å gi husly til lovlige asylsøkere mens de
får saken sin behandlet. Frankrike, sær-
lig regionen Paris og Ile-de France, har
denne vinteren hatt tilsvarende proble-
mer. I følge det europeiske flyktningrådet
(ECRE), er boligsituasjonen bekymrings-
full også på Kypros og i Italia, på Malta og
i Hellas. Noen land, mangler også kapa-
sitet til å vurdere migrantenes bakgrunn
KALDT MØTE: Politikerne i Europaparlamentet i Brussel har ikke klart å sikre de mange asylsøkerne en varm velkomst. I 2009 søkte 17 186 personer asyl i
Belgia. Dette tilsvarer en økning på 40 prosent. 
for å komme til Europa. Det har i følge
kritikerne medført at mange som flykter
fra krig og forfølgelse ikke får sin sak prø-
vet i henhold til asyllovgivningen.
For å møte disse utfordringene, har
Europakommisjonen lagt fram en rekke
forslag som skal harmonisere praksis på
asylfeltet og sikre en bedre byrde- og an-
svarsfordeling EU-landene imellom. Må-
let er at en asylsøker skal kunne forvente
samme behandling uavhengig av hvilket
land som behandler saken. Slik er det
ikke i dag, noe en FN-studie nylig viste.
Et felles støttekontor på Malta, European
Asylum Support Office (EASO) vil komme
på plass i løpet av året.
Norge vil samarbeide
På et møte med ulike organisasjoner og
journalister i Brussel i mars, avslørte jus-
tisminister Knut Storberget (Ap) at han øn-
sker å legge den norske asylpolitikken enda
nærmere EUs regelverk. Norge er idag i
ferd med å inngå et tettere formelt samar-
beid med EU.
– Det er feil å tro at Norge som et lite
land kan stå alene i Europa på asylfeltet,
sier Storberget.
Foto: Scanpix.
Initiativet fra Norge blir ønsket velkom- Antall asylsøkere
men både av UNHCR og ECRE. Håpet er 2009 2008 2007
at Norges deltakelse kan bidra til at EU i Norge: 17 230 14 430 6 530
framtiden tar bedre vare på asylsøkerne Totalt: 377 160 377 130 334 460
som kommer. Kilde: UNHCR
Generalsekretær i ECRE, Bjarte Vand-
vik, sier til Perspektiv at det er avgjøren-
de for asylsøkernes framtid hvordan Eu- 400 000
ropa tar imot dem.
– Jo bedre asylsøkerne har det mens
2009 2008
de venter på at søknadene behandles, jo 300 000
bedre vil de klare seg senere. Asylsøkere 2007
bærer gjerne på ferske traumatiske opp-
levelser. Jo flere juridiske og praktiske 200 000
hindringer de møter på, i vanskeligere
blir det for dem. Uten fast adresse, rak-
ner gjerne alt annet også. Mange grup- 100 000
per ender på denne måten opp i hjelpe-
løshet forteller Bjarte Vandvik.
I Belgia tar hjemløse Mehran Dehghan
en dag av gangen selv om familien har Norge Totalt
fått avslag på asylsøknaden med begrun-
nelse i Dublin-regelverket og ordre om å
forlate landet.
– Tilbake til Hellas reiser vi uansett ikke innvilget asyl
frivillig, da bor vi heller på gata i Belgia, 2009 2008
sier han. n Norge: 4 480 3 050
Kilde: UDI
Perspektiv
NR. 02.2010 57
Slugger’n
Det ble ganske stille på den ekstreme høyresiden i USA
under president George W. Bush. Nå har denne gruppen
sinte amerikanere livnet kraftig til igjen.
Forenklingens felle
Jeg tilhører gruppen som er meget skeptisk til Sa-
rah Palin; den tidligere Alaska-guvernøren som
var visepresidentkandidat for republikanerne un-
der siste presidentvalg. Min skepsis bygger først
og fremst på hennes evne til å forenkle vanskelige
spørsmål og framelske fordommer og ekstreme
holdninger. Palin bruker, etter min mening, ikke
ytringsfriheten til å sette i gang diskusjoner som
gjør folk klokere. Hun bruker forenklingens kraft i
sin retorikk til å manipulere uopplyste mennesker,
sinte mennesker og ikke minst engstelige mennes-
ker. Det handler først og fremst om å bekrefte for-
dommer. Det er farlig i et land som nå sliter med
økt arbeidsledighet, store strukturelle og økono-
miske problemer og en tapende tyngde på vekt-
skåla for supermakter.
Framelsker ekstremisme
Palin er blitt den Obama-kritiske Tea-Party-beve-
gelsens fremste ledestjerne, og populære høyreori-
enterte radio- og tv-verter er mer aktive enn noen
gang. Sammen bereder de, kanskje uten å tenke
så langt, grunnen for mer ekstremisme i USA. Og
hjemlig terrorisme er ikke noe nytt i «the land of
the free».
Et stikkord er Oklahoma City 19. april 1995. En
bombe går av utenfor en føderal bygning og dre-
per 168 mennesker, hvorav 19 barn. Mannen bak
bomben er Timothy McVeigh; en sint, ung, hvit
mann med tilknytning til ekstreme høyrekrefter
og militsgrupperinger. Gud, våpen og kamp mot
sentralmakta i Washington er stikkord. Hos Mc-
Veigh fant etterforskere boka «The Turner Diari-
es», skrevet av rasistorganisasjonen National Alli-
ances leder William L. Pierce under pseudonymet
Andrew McDonald. Boka blir betegnet som en
kokebok for vold og terror. Den forteller den gru-
oppvekkende historien om hvordan man kvitter
seg med jøder og alle ikke-hvite i USA. Grunnhold-
ningen er den samme som alle amerikanske ek-
58 Perspektiv
NR. 01.2010
02.2010
ANNE THURMANN-NIELSEN var
Dagbladets mangeårige
korrespondent i USA.
stremister har: At politikerne i Washington skal ta
fra dem friheten, våpnene og Gud. «Jeg elsker mitt
■ ■ 
land, men frykter min regjering». Forenklingens
Guds krigere
kraft, hvor vi
Nylig ble en gruppe ekstremister arrestert i USA. De enn støter på
kaller seg Hutaree, som skal bety noe sånt som Guds den, gjør oss
krigere, og de anser USAs myndigheter som forsva-
rere av antikrist. Planene deres var voldelige og stra- dessverre ikke
tegien var voldelig opprør langt utenfor egne rekker. klokere.
En liten gruppe tullinger, vil vel de fleste av oss
si. Det samme tenkte jeg, da jeg som Dagbladets
USA-korrespondent dro inn i West Virginias skoger i
2000 for å møte mannen bak «The Turner Diaries».
Atomfysikeren og ekstremisten Pierce hadde for-
skanset seg langt fra folk i noe han mente var arisk
arkitektur. Nordiske runer var viktige dekorasjoner.
Og en ung tilhenger kunne fortelle meg at hun drev
med en sunn, hvit hobby som kalles rosemaling.
Kamp om sjeler
«Vi trenger tenkerne på innsiden og opprørerne på
utsiden. Vi hjelper de rasende på utsiden inn», sa
Pierce til meg. «Jeg vil få dem til å forstå hvorfor de
er sinte og gi dem retning og mål for raseriet. Jeg
vil politisere og radikalisere dem. Jeg vil inn i hjer-
nen til folk», sa mannen som skrev «The Turner
Diaries» som kiosklitteratur. Og boka solgte over
300 000 eksemplarer.
Pierce døde av kreft i 2002, men kampen om
sjelene blir det nok aldri slutt på. Det handler ikke
bare om oppblomstringen av ekstremister i USA.
Det handler om sjelefangere på alle kontinenter.
Osama bin Ladens «tenkere» vil også inn i hjernen
til folk. Forenklingens kraft, hvor vi enn støter på
den, gjør oss dessverre ikke klokere. n
■  Etterspillet  Jugoslavia
30 år siden Jugoslavias
president Josip Broz Titi
døde: Jugoslavias president
hilser på Kirsten Svineng i
Oslo i 1965. Under 2. ver-
denskrig fikk hun tilnavnet
«Mamma Karasjok», fordi
hun hjalp mishandlede ser-
biske krigsfanger i konsen-
trasjonsleiren i Karasjok.
BAKGRUNN: Tito døde i Ljubljana 4. mai
1980 og ble begravet i «Blomstenes hus», et
mausoleum i Beograd. Da Tito døde, star-
tet spekulasjonene om hans etterfølgere
ville være i stand til å holde den jugosla-
viske føderasjon samlet. Etniske konflikter
økte i årene etter, som til slutt kulminerte i
Jugoslavia-krigene ett tiår senere.
ETTERSPILLET: Jugoslavia-krigene var en
serie med voldelige konflikter i det tid-
ligere Jugoslavia mellom 1991 og 2001.
De omfattet to perioder med påfølgende
kriger som påvirket alle de seks tidligere
republikkene i Jugoslavia: Serbia, Monte-
negro, Kroatia, Slovenia, Bosnia-Herce-
govina og Makedonia samt den serbiske
provinsen Kosovo, som erklærte seg som
uavhengig stat den 17. februar 2008.
Kosovo ble like etter anerkjent som su-
veren stat av blant andre Norge, Frankri-
ke, Storbritannia, og USA. Serbia og lan-
dets støttespiller Russland, har derimot
gjort det klart at de «aldri» vil anerkjenne
Kosovos uavhengighet. Russlands veto-
rett i Sikkerhetsrådet gjør at Kosovo ikke
er medlem av FN.
Krigene på Balkan var også de blodig-
ste i Europa siden 2. verdenskrig og re-
sulterte i totalt 300 000 døde (estimert)
og millioner av flyktninger. De var også
de første konfliktene siden 2. verdenskrig
som ble formelt omtalt som folkemord,
og mange av de involverte partene har
blitt anklaget for krigsforbrytelser.

Kilde: Wikipedia
Perspektiv
NR.
NR. 02.2010
01.2010 59
■  Palestina
Våren 1948 ble hundretusener av palestinere
fordrevet fra sine hjem. For Mustapha Al Jamal
er minnet om «Al Nakba» en garanti for at han
og hans etterkommere en dag skal vende hjem.
Minnet om
Al Nakba
Tekst: Mohammed Omer
14. april erklærer israelerne uavhengig-
het fra britene og oppretter staten Israel.
Dette blir også starten på den arabisk-isra-
elske krigen. Hundretusener av palestine-
re fordrives fra sine hjem og hundrevis av
landsbyer jevnes med jorden. 15. mai, de
siste 62 årene, har palestinerne minnet det
som skjedde under Al Nakba – katastrofen.
Bombet i 2008
– Jeg overlevde Al Nakba som elleveåring.
Nå opplever jeg det igjen, sier Al-Jamal.
Snart halvannet år etter det israelske
militærangrepet «Operation Cast Lead»,
venter 78-åringen fremdeles på at hjem-
met hans i flyktningeleiren Rafah sør i
Gaza skal gjenoppbygges.
Huset ble totalskadd da israelske, ame-
rikanskproduserte F16-fly avfyrte tre ra-
ketter mot hjemmet til en angivelig Ha-
mas-aktivist i nabolaget.
Yibna var én av 675 byer og landsbyer
som ble ødelagt av jødiske okkupasjons-
styrker i mai 1948, og senere gjenreist
som israelske bosettinger med nye, isra-
elske navn i den nye staten Israel.
– Britiske krigsfly slapp raketter over
Yibna, og de jødiske Haganah-styrkene
angrep lokale sivile fra tre retninger. Det
fantes bare én fluktrute, erindrer han.
60 Perspektiv
NR. 02.2010
Bombet i 1948
På et esel kom han, moren og brødrene
seg til Rafah. Faren trodde det kun var
snakk om dager før de kunne dra hjem
igjen. Men teltet de bodde i ble gradvis til
en «zinko», en hytte med tak av lettmetall.
Her bodde familien fremdeles da det isra-
elske angrepet startet i romjulen 2008.
Etter Al Nakba ble det iverksatt umid-
delbart nødhjelpsarbeid i de palestinske
flyktningeleirene. United Nations Relief
and Works Agency for Palestine Refugees
in the Near East (UNRWA) ble opprettet.
Av UNRWA fikk Al Jamal og de andre pa-
lestinske flyktningene et registrerings- og
rasjoneringskort, som blant annet gav
adgang for barna hans til UNRWA-drevne
skoler. Siden har han og millioner av pa-
lestinere levd med status som statsløse
flyktninger. Hva betyr begrepet «flykt-
ning» for ham?
Rettferdigheten vil seire
– Al Nakba, og katastrofen, smerten, li-
delsen og uretten da Storbritannia støttet
Israel i okkupasjonen og fordrivelsen av
oss, sier han.
– Men vi har også håp og tro på at jo
lengre vi er flyktninger, dess nærmere
kommer vi tiden da våre barn og barne-
MINNES: Palestinere minnes 60-årsdagen for Al Nakba i flykt
barn vil få muligheten til å returnere i
rettferdighetens navn.
Al-Jamal fremhever viktigheten og nød-
vendigheten av UNRWAs arbeid.
- Når det er iskaldt er de der med mat,
tepper og klær, sier han, men minnes
hvordan familien var selvforynte på går-
den, før de ble fordrevet i 1948. De levde
godt på melkekyr og jordbruk.
– Hadde vi et valg, sier han, fremdeles
lavt.
– Så ville vi heller levd fredelig og selv-
forsynt på vårt eget land, enn å være av-
hengig av UNRWA og andre.
Holder liv i minnene
Med noen få børster, sakser og et lite speil
driver Al-Jamal en liten barbersalong. De
fleste av de gamle kundene hans har gått
 NØDRASJONER: Al Jamal (78) har fremdeles
rasjoneringskortet han fikk utstedt av FN i 1948.
 Foto: Mohammed Omerr.

De palestin-
ske områdene
Folketall:
4,1 millioner
Areal: 6220 km2
Flyktninger fra Det
palestinske områ-
det: 5 011 806
Internt fordrevne:
116 000
Kilde: Flyktningregn­
skapet 2009

ningleiren Kalandia mellom Jerusalem og Ramallah. Alle palestinske kjenner historien om det som skjedde våren 1948.  Foto: Scanpix.

bort. Men med stor verdighet og stolthet,
åpner den gamle palestineren salongen
sin hver eneste morgen. Med brillene på
nesen, klar til å lese avisen Al-Ayyam og
slå av en prat om livet og siste nytt med
andre menn i alle aldre.
– De kommer ikke bare for en hårklipp,
men også for de intellektuelle samtaler
over en kaffekopp, og for å gjenskape
minnene om de vakre dagene da vi var
frie, forteller han.
Hva ville han sagt om han fikk taletid
på en pressekonferanse med USAs uten-
riksminister Hillary Clinton?
– Hvorfor gir dere Israel krigsfly og ra-
ketter for å bombe hjemmet mitt og fami-
lien min? Hva har vi gjort for å fortjene
dette, og hvordan kan dere hjelpe Israel
med å gjøre oss hjemløse i vårt eget land?
Vis meg hva jeg har gjort meg skyldig i,
sier Al-Jamal.
Nasjonen er inne i oss
– Alle folk har en nasjon å leve i, men vi
som er palestinske flyktninger er de enes-
te hvis nasjon må leve inni oss.
Stille grunner han over et langt liv som
flyktning. Forteller lavmælt om håpet om
at barna, eller i det minste barnebarna
hans og deres barn, en dag skal få retur-
nere til familiens hus i Yibna, det opprin-
nelige, arabiske navnet på landsbyen han
kommer fra. Israelerne kaller den Yavne.
Den gamle koppernøkkelen til huset har
han fremdeles. En dag skal han gi dette
symbolet på håp, identitet og verdighet
videre til de 52 barnebarna. For palestin-
ske barn er de eldres åstedsberetninger
viktige kilder til historien om palestiner-
nes skjebne og deres egen familiehistorie.
– Yibna er alltid i mitt hjerte og tanker,
sier Al-Jamal. Dette er nøkkelen til håpet
om å vende tilbake dit. n
Al Nakba
« Katastrofen» er den arabiske benevnelsen på
fordrivelsen av palestinerne i 1948. Grunnleg-
gelsen av staten Israel regnes som begynnelsen
på Nakba, og 15. mai er derfor en viktig minne-
dag i den palestinske kalenderen. Palestinske
kilder anslår at 900 000 ble fordrevet i 1948.
Palestinerne er blant verdens hurtigst voksende
befolkninger, og tallet på registrerte palestin-
ske flyktninger og deres etterkommere har økt
til mer enn fem millioner i 2010. Mange av disse
bor i flyktningleirer.

Perspektiv
NR. 02.2010 61
 52
20 spørsmål IRAN
En tredel (52) av verdens fengslede
journalister befinner seg i Iran. På de neste
plassene finner vi Kina (24) og Cuba (22).

Kilde:
Committee to Protect Journalists (CPJ )

afrika:Hvilket land er Afrikas mest folkerike?  Foto: Alertnet

afrika
1.  Hvor mange land finnes det i Afrika? MANDELA: Nelsons Mandelas første tale etter at han ble løslatt fra fengsel
2.  Hvilket land er Afrikas mest folkerike? i 1990. Foto: George Hallet
3.  Når starter VM i fotball i Sør-Afrika?
4.  Hvor er N’Djamena hovedstad? UTSTILLING
5.  Hvilket afrikansk land ble tidligere kalt Gullkysten?
Mot og motstand
Geografi
6.  Hva heter hovedstaden i Madagaskar? Med Dronning Sonja til stede, og private sammenhenger, sju
7.  Hva heter verdens minste land? åpner utenriksminister Jonas korte dokumentarfilmer og Za-
8.  Hvor er Bisjkek hovedstad? Gahr Støre 8. mai en utsilling piros karikaturtegninger og po-
9.  Hvor stor er Gazastripen?
10.  Hva heter palestinernes administrative hovedstad? om Nelson Mandela, FW de- litisk kampanjemateriale.
Klerk, Desmond Tutu og Albert Mot og motstand viser tids-
Historie Luthuli på Nobels Fredssenter. ånden under og etter apar-
11.  Hvilket år startet den israelsk-arabiske krigen? Gjennom foto, filmer og theidregimet. Men også hvor-
12.  Når ble det første demokratiske valget avholdt i Sør-Afrika?
13.  Når ble Den afrikanske unionen (AU) dannet? kunst som aldri er vist i Norge, dan kunstnere fortsetter å
14.  Hva het forløperen til AU? får vi innblikk i både freds- engasjere seg i utviklingen av
15.  Hvem er leder for AU i dag? prisvinnernes og kunstnernes Sør-Afrika. Utstillingen tar de
kamp for menneskerettigheter besøkende fra begynnelsen av
KRIG OG FRED
16.  Hvor mange soldater har Norge i Afghanistan? og et fredelig samfunn. 1900-tallet frem til i dag.
17.  Når ble nedrustningsavtalen START 1 undertegnet? Apartheidregimet, mot- Publikum får blant annet
18.  Hvem ble tildelt Nobels fredspris i 1990? standskamp og veien mot regn- oppleve African Guernica av
19.  Når pågikk Koreakrigen? buenasjonen skildres gjennom Dumeli Feni, Song of the pick
20. Hva var Norges bidrag i Koreakrigen?
en rekke kunstverk. Du får se av Gerard Sekoto og The Next
unike fotografier fra politiske Generation av Marlene Dumas.

BOK
«Krisekaravanen»
Linda Polmans bok Krisekara-
1953. 20. Et norsk militærsykehus behandlet 90 000 pasienter. vanen med undertittelen «Hu-
nens tidligere president Mikhail Gorbatsjov. 19. Fra 25. juni 1950 til 27. juli manitær hjelp i katastrofeom-
råder» er kommet på norsk.
Humanitært 16. 512 17. I 1991 mellom USA og Sovjetunionen. 18. Sovjetunio-
15. Libyas leder Muammar al-Gaddafi, siden februar 2009.
afrikansk enhet (OAU), dannet i 1963. Boken tar for seg humanitær
Historie 11. I 1948. 12. 27. april 1994. 13. 9. juli 2002. 14. Organisasjonen for hjelp som storindustri. Aldri
størrelse med Molde kommune. 10. Ramallah
Geografi 6. Antananarivo 7. Monaco 8. I Kirgisistan. 9. 360 km2 eller på har det vært så mange hjelpe-
Republikken Tsjad. 5. Ghana (uavhengig fra 1957). organisasjoner som i dag. Or-
ganisasjonene slåss om posi-
afrika 1. 54 2. Nigeria med om lag 129 millioner. 3. 11. juni til 11. juli. 4. I
sjonene for å hente inn så store
andeler som mulig. Spørsmå-
lene hun stiller er: Hvorfor blir
noen land ustoppelig hjulpet,
mens andre må nøye seg med
restene? Hvorfor blir resulta-
tene ofte så ynkelige? Hvorfor
blir hjelpeorganisasjoner sjel-
dent gått etter i sømmene?

62 Perspektiv
NR. 02.2010
 KULTUR OG MEDIA  ■

n n  Le Monde diplomatique er en institusjon

i den internasjonale pressefloraen.
BJØRGULF BRAANEN, ansvarlig redaktør i Klassekampen, etter at det ble klart at hans avis
igjen skal distribuere det populære franske bilaget til dagsavisen Le Monde.

BOKTIPSET

«Den merkelige
hendelsen med
hunden den natten»
Forfatter: Mark Haddon,
Utgivelsessår: 2004,
Forlag: Pax
SERBIA: Serbere i Beograd demonstrerer mot at albanere i Kosovo har
satt i brann serbiskortodokse kirker. - Jeg liker bøker
 Foto: AlertNet.org/REUTERS/ Marko Djurica
som gir meg ny
TORSTEIN STIEGLER SEIM innsikt i hvor-

Balkanlabyrinter
Jugoslavia går i oppløsning. Midt
i sentrum for dramatikken er en
norsk lektor. Med bånd han ikke
kunne bryte ble han værende i ste-
det for å flykte tilbake til Norge.
Torstein Stiegler Seim jobbet som lektor
ved Universitetet i Beograd, da Jugoslavia
gikk i oppløsning. Han bor fortsatt i Beo-
grad og er nå aktuell med boken «Balkan-
labyrinter». Boken beskriver situasjonen
som utviklet seg, fra mobiliseringen og
krigen mellom gamle naboer, til NATOs
bombing. Elleve år etter forsøker Stiegler
Seim å samle noen tråder.
– I dag snakes det om integrasjon, NA-
TO-medlemskap og EU. Det er kanskje
mulig å se alt med litt avstand? Prøve å
nøste noen tråder, komme med noen ana-
lyser. Arbeide med det som har skjedd
dan mennesker
som er anner-
ledes tenker og
handler. Jeg vil
uten å la seg lede av for mange ideologier. Tove Romsaas Wang, derfor anbefale
I hvert fall er boka tenkt slik. Som en åpen nyansatt generalse- «Den merkelige
kretær i Redd Barna
tekst, spørrende mer enn definerende, er denne utgavens hendelsen med
sier Seim. boktipser. hunden den nat-
Boken skildrer tolv mennesker som ten» av Mark
hver på sin måte prøver å overleve i en Haddon. Boken er meget innsiktsfull og
nasjon, som plutselig ble til fem land. overraskende, sier Romsaas Wang.
– Jeg hadde et knippe fortellinger som Den handler om en gutt med asper-
vevde seg inn i hverandre og som sam- ger syndrom. Denne tilstanden medfø-
let utgjorde en slags helhet, et bilde kan rer at han gjør ting annerledes enn hva
man kanskje si. de fleste av oss ville gjort. En dag fin-
I et litterært, nesten poetisk språk ner han en hund som er drept. Han be-
knytter Seim sammen deres historier i en stemmer seg for, i ren Sherlock Holmes
bok som kretser rundt viktige spørsmål. stil, å løse mysteriet.
Hva skjer når et land plutselig blir borte? – Jeg mener det er en lærerik bok,
«Balkanlabyrinter» er et dokument over som gir nytt perspektiv på mennesker
Europas nære historie. Slik den ble opp- som gjør ting på sin måte. Det som for
levd av de som var til stede. oss kan virke rart, er helt normalt for
han. Du får en vekker av boken. Det er
Boken er utgitt på Cappelen Damm Forlag forskjellige måter å tenke og handle på.

Perspektiv
NR. 02.2010 63
SKRÅBLIKK
MED KOMIKER DAG SØRÅS
Mot nødutgangen
Presset på NATO for å finne en såkalt exit strategy
fra Afghanistan blir stadig sterkere, og det er fas-
cinerende å se krampetrekningene til en stormakt
som sakte men sikkert innser at de har startet en
krig som ikke kan vinnes.
Det var enkelt for USA å angripe Afghanistan i oktober 2001,
spesielt når Bush administrasjonen kunne overse bagateller som
internasjonal lov, men det å komme seg ut med selvrespekten
i behold er visstnok ingen enkel sak. NATOs involvering i kon-
flikten har gjort lite for å dempe overbevisningen om at rå mili-
tærmakt kan løse alle problemer, en påstand som forøvrig er på
samme intellektuelle nivå som den katolske kirkes raljeringer
om at kondomer ikke hjelper mot aids. Men vi lever dessverre i
en verden hvor denne typen tanketomme absurditeter behand-
les med stor respekt. NATO står i en brennende kino og ser nød-
utgangen, men de er mest opptatt av å komme seg ut med æren
i behold. Holder det ikke å komme seg ut med livet i behold?
Like lite overbevisende er vestens påståtte bekymring for at en
tilbaketrekning skal føre til borgerkrig i Afghanistan. Det er som
om afghanske liv plutselig vil stige i verdi om de blir overlatt til
seg selv. Malalai Joya, den utrolig modige afghanske politikeren
og menneskerettighetsforkjemperen, har uttalt at hennes land
trenger en invasjon av skoler, veier, og humanitær støtte. Å fort-
sette med droneangrep og nattraid er som å helle mer bensin på
et bål som allerede brenner ute av kontroll.
Diskusjonene om en exit strategy går hånd i hånd med propa-
gandalinjen om «å vinne afghanernes hearts and minds». Sist-
nevnte begrep oppsummerer forøvrig den imperialistiske tan-
kegangen: Vi skal overtale dem om at våre mål også er i deres
interesse. Dette er også et viktig aspekt ved NATOs krokodille-
tårer over sivile tap: Tragedien er ikke døde sivile, men konse-
kvensene det kan få for oss.
NATOs evige dilemma er at de vil bringe afghanerne demokrati,
uansett hva et flertall av det afghanske folk
måtte mene. Thomas Friedman i The New
York Times har ved gjentatte anledninger
sammenlignet USAs endeløse forsøk på
å hjelpe Afghanistan med et arbeidsledig
par som adopterer et handikappet barn.
Resonnementet ser ut til å være at USA er så
overfokusert på å hjelpe andre at de totalt
overser sitt eget velvære. Selv Goebbels
ville rødmet. n
Komiker DAG SØRÅS har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver.
64 Perspektiv
NR. 02.2010
URIX FOR DUMMIES
– saker du lurer på, men ikke tør spørre om
ANC (African National Congress) var drivkraften bak mot-
standen mot raseskillestyret i Sør-Afrika med Nelson Man-
dela i spissen. I dag er ANC det største politiske partiet i Sør-
Afrika og har hatt makten i landet siden apartheidregimet
ble avskaffet i 1994.
Giverlandsgruppen for palestinerne har som for-
mål å hjelpe palestinerne med å etablere en bærekraftig og
demokratisk stat. Norge har siden 1994 hatt rollen som le-
der for giverlandsgruppen.
Ikkespredningsavtalen er en internasjonal avtale om
ikke å spre atomvåpen i verden. Avtalen, som trådte i kraft
i 1970, forbyr stater som har atomvåpen å overføre disse til
land som ikke har atomvåpen fra før, og forbyr stater uten
atomvåpen å motta eller framstille slike våpen. Israel, India,
Pakistan og Nord-Korea har ikke undertegnet avtalen.
Marshallhjelpen var et amerikansk hjelpeprogram for
Europa, som ble opprettet etter Den andre verdenskrig for
å bygge opp kontinentet etter krigens herjinger. USAs uten-
riksminister, George C. Marshall, var den som tok initiativet
til programmet, som ble tilbudt alle europeiske land. Også
Sovjetunionen fikk tilbud om å ta imot hjelp, men takket
nei, og nektet også alle andre østeuropeiske land å delta. I
Vest-Europa var det bare Spania som takket nei.
OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa)
består av 56 medlemsland fra Europa, Sentral-Asia og Nord-
Amerika. OSSE arbeider for å forhindre at konflikter opp-
står, megler i eksisterende konflikter og bistår med gjen-
oppbygging etter at en konflikt er avsluttet.
Rødskjortene i Thailand er tilhengere av tidligere stats-
minister Thaksin Shinawatra, som ble styrtet i et kupp i
2006. Rødskjortene har særlig oppslutning i de fattige om-
rådene på landsbygda i nord og nordøst i Thailand, og har
gjennomført en rekke demonstrasjoner for at den styrtede
presidenten skal komme tilbake til makten.
Svalbardtraktaten ble inngått i 1920 mellom USA,
Storbritannia, Danmark, Frankrike, Japan, Nederland, Sve-
rige og Norge. Senere har også Sovjetunionen og en rekke
andre land sluttet seg til. Traktaten fastslår at Norge har su-
verenitet over øygruppen, men at borgere av alle stater som
har undertegnet traktaten har lik rett til å drive næringsvirk-
somhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann.
Tekst: Eirik Christophersen
Stemmen utenfra
En kule i hjertet stoppet Neda fra å demonstrere,
men ekkoet fra hennes rop om frihet har ikke stilnet.
Et rop om frihet
Solen hadde fått asfalten til å koke i Teherans ga-
ter denne sommerkvelden 20. juni i fjor. Det kokte
også blant demonstrantene som de siste dagene
hadde vist sin vrede mot president Mahmoud Ah-
madinejads valgfusk. Neda Agha-Soltan og hennes
sanglærer hadde nettopp parkert bilen i en sidega-
te for å slutte seg til demonstrantene.
Så lød et enkelt skudd og Neda segnet om på
asfalten. Kulen hadde truffet midt i hjertet. «Den
brenner meg», rakk hun å si, før hun segnet om,
død. Scenen var blitt fanget inn av et videokame-
ra og snart gikk bildene av den drepte 26-åringen
verden rundt. I løpet av natten var hun blitt et
icon i kampen mot prestestyret.
Ordet Neda betyr «stemme» eller «rop» på farsi. Et
Google-søk på Neda Agha-Soltan gir over 686 000
treff. I dag er hun blitt et symbol på iranske kvin-
ners kamp for et fritt Iran.
Tusenvis av unge iranere drømmer om å slippe
unna et liv i lenker. De lengter desperate etter fri-
het. Kvinnene bærer en dobbel byrde. I tillegg til å
være politisk undertrykket er de også diskriminert
på grunn av sitt kjønn.
Som ung, iransk kvinne, oppvokst i Vesten er det
ingen ting som gjør meg mer provosert enn under-
trykkingen av kvinner i Iran. I følge iransk lov har
ikke kvinner i Iran i dag rett til abort, skilsmisse eller
barneomsorg i tilfelle skilmisse. I forbindelse med
dødsfall får en mann dobbelt så stor arv som det
kvinnen får. Kvinner som er utro i Iran blir steinet til
døde. Ved universitetene er en del studieretninger
forbudt for kvinner, som for eksempel det å bli dom-
mer. Bare menn kan blir dommere. Den iranske re-
gjeringen har bestått av menn inntil i fjor, da to kvin-
ner for første gang fikk adgang til regjeringen.
I forbindelse med en rettsak tilsvarer to kvinnelige
vitner ett mannlig vitne. Med andre ord betyr det
at kvinnene er mindre verdt. Dette skjer i et land
som en gang var navlen til verdens sivilisasjon. Jeg
reagerer med sinne og jeg blir trist.
Nassim Afzali 
Esfandiari er født
i Iran. Hun arbeider
som lege i Stavanger.
Ting vi kvinner tar som en selvfølge her i Vesten
er uhørt i Iran. Derfor lever mange kvinner i Iran ■ ■ 
et dobbeltliv; i offentligheten må kvinnene spille
rollen som en lydig islamsk kvinne, men bak luk-
Etter 31
kede dører lever de et «vestlig» liv. Her nyter de al-
kohol, spiller amerikansk popmusikk, sminker seg
år har
og går i «utfordrende klær». folk flest
Det er et paradoks at høyt utdannede iranske
kvinner ikke får arbeid de er kvalifisert for. En fått nok
venninne av meg på 25 år fullførte sin femårige
universitetsutdannelse i biokjemi for to år siden.
av preste­
Hun er fremdeles arbeidsledig. Hun sier at grun-
nen til at hun ikke får jobb skyldes kvinnesynet i
styret og
landet: Kvinner skal først og fremst bruke sin tid tålmodig­
og sine ressurser på familien.
heten er i
Selv har jeg ikke vært tilbake i hjemlandet siden
jeg forlot Iran som ettåring. Jeg har således ingen ferd med å
minner fra hjemlandet. Men jeg føler med mine
medsøstre i Iran. For meg framstår redselshistori-
ta slutt.
ene nesten som et eventyr eller som å plutselig våk-
ne fra et mareritt. For kvinner i Iran derimot er ikke
dette en vond drøm, det er livets harde hverdag.
Men etter 31 år har folk flest fått nok av preste-
styret og tålmodigheten er i ferd med å ta slutt.
Det er kun et tidsspørsmål før regimet i Teheran
faller. Spørsmålet er hvor mye lidelse det klarer å
påføre befolkningen før så skjer. Hvor mange må
bøte med livet?
Måtte Nedas stemme nå ut til alle verdens folk.
Måtte hennes stemme nå inn i hjertene til de som
har makt. Måtte hennes liv ikke være forgjeves.
Måtte hennes ønske bli oppfylt: et fritt Iran for
både kvinner og menn. n
Perspektiv
NR. 02.2010 65
 abonner på
Perspektiv kommer ut med fire nummer i året, og er et rendyrket
utenriksmagasin. Målet er å bedre informasjonen i det norske samfunnet
om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammen-
henger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. Nå har du
sjansen til å få det rett hjem i postkassen for kun 299,- i året.
Er du fadder i Flyktninghjelpen får du bladet i posten automatisk.

ET UTENRIKSMAGASIN FRA
FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-

Krigen mot
taliban

KUn
Krigen i afghanistan har satt

HOPE?
siKKerheten i PaKistan På sPill.
nå traPPes KonfliKten oPP.
Generalsekretær
Vi vil gjøre en forskjell Ban Ki-moon ville
reformere FN.
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere – Men det nye led-
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres erskapet har ikke
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. innfridd de store
forventningene,
Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
sier Raymond

299,-
– FN TRENGER EN OBAMA
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
Johansen.
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2009 KR. 79

hva samfunnet trenger.

ISSN 1891-2230
TEMA PROFILEN AKTUELT
På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer
tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
Narkotika som Åsne Seierstad Sri Lanka
både på kort og lang sikt. drivkraft i krig – Historien mellom tiger
og konflikt skrives nå og løve

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget ISSN 1891-2230
land Profilen fotorePortasje
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no Nord-Korea Thorvald Hellas
– mer enn Stoltenberg – et tøft møte
raketter – fredskrigeren med Europa

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 kr. 79

T
IEN MO
VE
FRED I åreT
ILLUSTRASJON: Arild Sæther

ISSN 1891-2230
NYHET PROFILEN FOTOREPORTASJEN

Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor

kritiseres – fredsrabulist – muligheter
i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV
NR. 03.2009 3
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79
Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as

ISSN 1891-2230

Dette er konfliktene verdens

Send en e-post til

ledere vil stri med de neste årene.

NORGES
SKYGGESIDE
Norge liker å framstå som en

perspektiv@nrc.no
fredsnasjon og best på bistand.
Nå kaster våpenindustri, olje-
eksport og uetisk handel mørke
skygger, og vårt gode selvbilde
er i ferd med å rakne.

ISSN 1891-2230
KLIMA PROFILEN AKTUELT

Hva skjer etter Afghanistans Skjebneår

København? ansikt i Norge for Irak

Flyktninghjelpen har over 2600 egne ansatte i nær 20 land, i noen av verdens
verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle
om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den
politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.
 Jentesoldater i Uganda  tema  ■

Landsorganisasjonen
i Norge støtter
Flyktninghjelpens arbeid

MiniCruise Oslo – Frederikshavn

All Inclusive cruise

med Stena Saga mellom
Oslo – Frederikshavn!

DIN RABATT,
UANSETT UTREISEDAG
500,-
Full pris fra 1 114,-*
Havutsikt og hygge Comfort Class Plus lugar
Inkluderer båtreise t/r i Comfort Class
eller Comfort Class Plus lugar, 3-retters
Arne Brimi meny på utreisen og frokost
neste dag.

Om bord frister shoppingrunder, velvære-

behandlinger, underholdning og gode
måltider.

Gøy på vannet!
Cruise opp
*Prisene vil variere avh. av utreisedag, men din rabatt er konstant!)
Arne Brimi Brimi-meny
!
hverdagen

Reiseperiode t.o.m. 17. juni 2010. Gjelder ikke i våre Barnas Båt perioder.
Bestilles på www.stenaline.no/saga710 eller ring oss på telefon 02010.

Perspektiv
NR. 01.2009 67
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår

virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer

tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no