på flukt TEMA

Et temahefte fra Flyktninghjelpen, nr. 3/2008

Barn på flukt

Med rett til

en barndom

Elisabeth Rasmusson
Generalsekretær
Flyktninghjelpen
innhold
Om heftet: Gi 20 millioner
barndommen tilbake 2
Bakgrunn: Tallenes tale 3
Barns behov:
Det store tapet 5
REDAKTØR: Richard Skretteberg REDAKSJON: Mi Christiansen, Eirik Christophersen, Eldrid Kvamen Midttun, Tonje Merete Viken, Stener Vogt
BIDRAGS­YTERE: Mi Christiansen, Mikal Hem, Merete Lindstad, Richard Skretteberg, Henrik Steen, Tonje Merete Viken ADRESSE: Flytkninghjelpen.
Postboks 6758, St. Olavs plass, 0130 Oslo DESIGN & LAYOUT: Cox FORSIDE: Internt fordrevne barn forsøker å ta seg hjem etter at landsbyen deres
10 km nordøst for Paoua i Den sentral­afrikanske republikk ble angrepet av væpnede grupper i januar 2006. Foto: UNHCR/H.Caux FOTO BAKSIDE:
Jesús Abad, jabadc@epm.net.co TRYKK: Gamlebyen Grafiske OPPLAG: 3000 ISBN: 978-82-7411-189-3.
Gi 20 millioner barndommen tilbake
Ifølge FNs høykommissær for
flyktninger er rundt 20 millioner
barn under 18 år drevet på flukt.
Dette representerer åpenbart en
enorm utfordring for det inter­
nasjonale samfunn. Barn er sår-
bare – barn på flukt er en ekstra
sårbar gruppe. Det handler om
mennesker i starten på livet. De
har evner som kan utvikles posi-
tivt eller skusles bort av det sam-
funn som omgir dem. Det er
­derfor både et politisk og moralsk
nederlag at millioner av barn blir
splittet fra sine familier, jaget fra
sine hjem, overfalt og voldtatt
uten at det internasjo­nale sam-
funnet klarer å gripe inn i større
grad enn det de gjør i dag.
Barn på flukt har et spesielt krav
på oppmerksomhet, beskyttelse
og tilgang til humanitær assistan-
se. For barn og familier på flukt
på grunn av forfølgelse, krigs-
handlinger og brudd på men­
neskerettighetene er behovet
for beskyttelse det aller viktigste
å få dekket. Når verden faller
sammen, er det fundamentalt
viktig at barn så langt det er
mulig kan føle seg trygge og
­ivaretatt, selv i en situasjon
med krig og flukt.
Hjelp og beskyttelse:
Flyktninghjelpen
gjør en forskjell 10
Det internasjonale
samfunnet:
Nok papir – mer handling 13
Som dette nummer av På Flukt
Tema påpeker, er gode intensjoner
ikke nok. Det er handling som må
til og det raskt. Det inter­nasjonale
samfunnet har for­pliktet seg til å
hjelpe barn på flukt gjennom FN-
konvensjoner og medlemskap i de
forskjellige FN-organene som har
ansvaret for flyktninger, barn og
nødhjelp. Likevel rammes sivil­
befolkningen hardere enn noen
gang.
Hele 90 prosent av dagens krigs­
ofre er sivile. Fra å være fraværen-
de på slagmarken har de sivile blitt
en viktig del av den. Og dessverre
er bevisste angrep og overgrep
mot barn hverdagen i mange av
­verdens konflikter. Men barn er
ikke bare målskive, men også i
økende grad tvunget til å gjen-
nomføre voldsaksjoner. Det å bli
rekruttert som barnesoldat er et
av de verste overgrep barn i dag
utsettes for.
De fleste barn på flukt har nok
med å overleve. Hverdagen er for
mange fylt av redsel, overgrep og
ydmykelse. De er redde fordi de
frykter at de som fordrev dem
skal finne dem igjen, at foreldre
eller familie ikke skal finne dem
Georgia: Usikker
framtid for barn på flukt 14
Rettigheter:
På barnas premisser 15
Barn på flukt>Bakgrunn
Tallenes tale
– og de roper om beskyttelse.
Verden har blitt uforståelig og
Maktvakumet etter den kalde krigen førte mange steder til fremveksten av nye
fiendtlig for barna. Historien om konflikter. Trenden ble en stadig økning i antallet interne konflikter som i langt
ossetiske barn som fortvilet ropte
«hvor er Gud?» ble i sommer en større grad enn tidligere rammet sivilbefolkningen. Samtidig ble overgrep mot
gjenganger i internasjonal presse. sivilbefolkningen oftere brukt som et bevisst politisk våpen som resulterte i nye
Vårt svar på dette ropet om hjelp flyktningstrømmer og fluktmønstre.
er direkte og konkret humanitær
bistand. I kraft av sitt mandat Det som har kjennetegnet situasjonen fra det skremmer. Ved inngangen til 2008 levde 42 som ikke registreres. Noen steder telles bare
tar Flyktninghjelpen ansvar for tidligere Jugoslavia og Rwanda på 1990-tallet millioner mennesker på flukt. 26 millioner familier under ett, ikke antall barn. I en
­voksne og barn på flukt. I Nord- og frem til Darfur i dag er masseflukt hvor mennesker er på flukt i eget land og omfattes flyktningleir i grenseområdet mellom Thai-
Uganda deler vi ut mat til hele folkegrupper fordrives. I denne krig­­ ikke av de internasjonale ­mekanismene som land og Burma ble det først etter lang tid
hundre­tusener av barn hver føringen er barn ikke bare tilfeldige ofre, gir flyktninger spesifikk beskyttelse. Demo- oppdaget at 2500 barn i leirene ikke var
­eneste dag. I DR Kongo driver men ofte målgruppe for vold og overgrep. grafiske opplysninger om den kjønns- og registrert. I enkelte land kan det i lange
vi flyktningleirer med fokus på Dette illustreres av at 90 prosent av de som aldersmessige sammen­setningen i flyktning- ­perioder være total mangel på statistikk
å be­skytte jenter som har vært drepes i krig i dag er sivile, mot fem prosent befolkningen er i vari­erende grad tilgjenge- over flyktninger eller internt fordrevne.
utsatt for grove seksuelle over- under første verdenskrig. lig. Det er imidlertid vanlig å anslå at barna I tillegg peker pilene i negativ retning.
grep. I Afghani­stan driver vi Barn i krig og på flukt er spesielt sårbare. utgjør rundt halv­parten av verdens flyktnin- Antall flyktninger økte i løpet av 2007, og
­skoler der jenter får utdannelse De er mer utsatte for sykdommer enn voks- ger og internt ­fordrevne. FNs høykommissær antallet internt fordrevne er nå det høyeste
og dermed en ny start på livet. ne. Underernæring, mangel på medisiner og for flyktninger (UNHCR) rapporterer i siden begynnelsen av 1990-tallet.
helsepersonell og dårlig hygiene i overfylte «Global Trends 2007» at ut fra tilgjengelig
I tillegg gjør vi et aktivt tals- flyktningleire fører til høy barnedødelighet. statistisk materiale, utgjør barn under 18 år Hele barndommen på flukt En fluktsitua-
mannsarbeid der vi samarbeider Under krig går samfunnsstrukturen i opp­ 44 prosent av verdens flyktninger. En av ti er sjon kan vare uker, måneder eller år. De
med FN og andre internasjonale løsning, og barn mister den tryggheten som under fem år gamle. Totalt er det altså 20 ­fleste flyktninger befinner seg i det vi kaller
nettverk. Flyktninghjelpen er ligger i lokalsamfunn, skole og familie- millioner barn som er drevet på flukt av krig ved­varende flyktningsituasjoner. Slike situa-
utålmodige; vi ser behovene hver nettverk; barn får ikke lov til å være barn. og konflikt. sjoner kjennetegnes ved at de ofte har vart i
dag gjennom vår tilstedeværelse Mange havner imidlertid utenfor statistik- ti år eller mer og med liten utsikt til løsning
i felt. Men vi vet at uten samar-
beid på tvers av land og kulturer
Røde tall og mørketall Tallenes tale kene. Hvert år fødes hundre tusener av barn i nær framtid. Utsiktene til hjemvending ››
vil det ikke være mulig å gi barn
i krisesituasjoner og på flukt den
beskyttelsen og omsorgen de
trenger og har krav på.
Flyktninghjelpens
ti anbefalinger: 18
Foto: Sujeewa da Silva
På Flukt TEMA Barn på flukt 3
 Barn på flukt>Bakgrunn
Foto: UNHCR/J. Wreford

Fakta om
barn på flukt
■■ Overslag fra UNHCR viser at så
mange som 20 millioner barn kan
være drevet på flukt av ulike ­årsaker.
■■ 44 prosent av verdens flyktninger
og internt fordrevne er under 18 år.
En av ti er under fem år gamle.
■■ I det sentrale Afrika er 57 prosent
av alle flyktninger under 18 år.
■■ Unge mellom 12 og 24 år utgjør
35 prosent av alle flyktninger.
■■ Krig og konflikt er den vanligste
år­saken til at barn er på flukt. Nær
60 prosent av alle land som har hatt
borgerkrig opplever nye utbrudd av
krig.
■■ Mellom 2,5 og 5 prosent av alle barn
Definisjoner på flukt trenger hjelp til å finne til­
Med uttrykket «barn på flukt»/«flyktning­barn» mener vi personer fra 0-18 år som enten bake til sine foreldre.
er på flukt i henhold til Flyktningkonvensjonen – hvis de er utenfor sitt eget land – eller ■■ 126 millioner barn er tvangsrekrut­
som internt fordrevne i henhold til FNs retningslinjer for Internt Fordrevne – hvis de tert til slaveri, tvangs­arbeid eller
befinner seg i sitt eget land. væpnet kamp.
■■ 1,2 millioner barn er ofre for mennes­
De som flykter, forlater eiendommer og eiendeler, familie og venner. Det er en avgjørelse barna ikke er med på å ta, men som får store konsekvenser for dem.
Flyktning1 «…på grunn av at han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, kehandel hvert eneste år. Menneske­ Foto: Flyktninghjelpen/Siri Elverland

Det store tapet

religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk handel er en milliardindustri.
oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, ■■ 40 millioner barn blir ikke registrert
på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse; eller som er ved fødselen. De har derfor ingen offi­
statsløs og på grunn av slike begivenheter befinner seg utenfor det land hvor han har sin siell status og er følgelig ikke «spor­
vanlige bopel, og som er ute av stand til eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til, å bare».
vende tilbake dit.» ■■ Det finnes i dag mellom 200 000 og
250 000 barnesoldater.
Rundt halvparten av mennesker på flukt er under 18 år gamle.
Internt Fordrevet2 Internt fordrevne er personer som har blitt tvunget til å flykte fra sine ■■ Barn er særlig utsatt for landminer. Hvorfor de flykter og hva slags forhold de flykter til varierer.
hjem og bosteder på grunn av – eller for å unngå følgene av – væpnede konflikter, situa­ Hvert år blir 10 000 barn skadet
sjoner med generell voldsutøvelse eller menneskerettighetsbrudd samt naturkatastrofer, eller drept av landminer. Barn i 87 Det de har til felles er at de har mistet nesten alt.
som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. Blir også kalt internflykt­ land lever i permanent fare for å bli
ninger, men internt fordrevne er den korrekte betegnelsen. hardt skadet eller drept av anslagsvis Noen barn flykter fra krig og katastrofer og som annen og tredje generasjons flyktninger i barn på flukt og familiegjenforeninger i en
60 millioner landminer. kan ende opp i store flyktningleirer med etablerte leirer som palestinere i Jordan, Syria rekke land. Barn har rett til generell beskyt­
■■ 72 millioner barn i verden får ikke ti­tusenvis av andre flyktninger i samme situa- og Libanon, eller bhutanere i Nepal. Vi ser telse i henhold til menneskerettighetene, men
eller lokal integrering kan være stengt, og Skånes ikke Samtidig som antallet flykt­ skolegang. Halvparten av disse lever sjon. Andre kan oppleve at politisk aktive for- imidlertid at andelen av verdens flyktninger de har også rett til spesifikk beskyttelse fordi
det internasjonale samfunn sitter på gjerdet ninger og internt fordrevne er på vei opp, i land rammet av krig og konflikt. eldrene forlater landet i stillhet, ofte ved bruk som søker beskyttelse og levebrød i byer er de er barn. Samtidig møter også barn andre
i forhold til å tilby gjenbosetting. For barn vet vi at antallet konflikter går ned. Ifølge ■■ Av asylsøkere til vestlige land var det av menneskesmuglere, og ender opp i fjerne økende. Ved inngangen til 2008 anslo utfordringer enn de voksne fordi de i så stor
og ungdom har dette fått fatale konsekven- det årlige konfliktbarometeret fra Institutt i 2007 91 000 barn under 18 år. deler av verden. I noen tilfeller kan foreldre UNHCR at halvparten av verdens flyktninger grad er prisgitt omverdenen. De står overfor
ser. UNHCR har anslått at den gjennom- for internasjonal konfliktforskning i Heidel- Majoriteten av barn på flukt er ute som frykter overgrep, sende barna alene av holder til i urbane områder. farer som vil forsterkes dramatisk dersom de
snittlige tiden i eksil økte fra ni år i 1993 til berg var det 31 kriger eller alvorlige kon­ av stand til å forlate flyktningleir­ene, gårde til noe de håper er en tryggere til­ Barn på flukt er altså ikke en homogen blir skilt fra foreldrene.
17 år i 2004. Det afrikanske kontinentet er flikter i verden i 2007, mot 35 året før. De og barn er således underrepresenterte værelse. gruppe. Men de har alle en fellesnevner i
vert for flest slike konflikter; blant annet enkelte konfliktene har blitt råere, og stadig på asylsøkerstatistikkene. form av et sett med grunnleggende behov. – I Fysiske behov Selve flukten kan medføre
har mange flyktningbarn fra Vest-Sahara flere av ofrene er sivile. Barna blir ikke Sammensatt gruppe Internt fordrevne barn motsetning til voksne er barn under utvikling store fysiske anstrengelser for barna over lang
aldri sett sitt egentlige hjemland. Men andre ­skånet. Tvert imot blir de tvangsrekruttert i Colombia ender gjerne opp i slummen i en hele tiden. Denne utviklingen stopper opp tid med lite mat og vann. På grunn av under-
1
steder i verden setter land som Palestina og som soldater, utsatt for tortur, seksuelle Flyktningkonvensjonen, 28 juli 1951 http://www. av de store byene etter at foreldrene er jaget hvis ikke grunnleggende fysiske, sosiale og ernæring blir barna også mer mottagelige for
unhcr.org/protect/PROTECTION/3b66c2aa10.pdf
Bhutan sitt preg på statistikken over ved­ overgrep og lemlestelser av miner. Barn på fra gård og grunn av væpnede grupper. Mens utdanningsmessige behov møtes. Derfor er sykdommer, og de er de første som dør. Barn
2
varende konflikter. Ingen er mer glemt enn flukt er en stor gruppe, men deres rettig­ FNs Retningslinjer for Internt Fordrevne (E/ noen vokser opp i en leir etter å ha blitt født barn i en særstilling, sier rådgiver Stener Vogt som har opparbeidet seg et immunforsvar i
CN.4/1998/53/Add.2) 11 februar 1998 http://
barn i neglisjerte konflikter. heter blir likevel ignorert. ■ i veikanten under masseflukt et sted på det i Flyktninghjelpens beredskapsavdeling. Vogt ett miljø blir mer utsatt for infeksjoner under
daccessdds.un.org/doc/UNDOC/GEN/
G98/104/93/PDF/G9810493.pdf?OpenElement afrikanske kontinentet, tilbringer andre livet har blant annet arbeidet med registrering av flukt til et annet miljø. Dårlige sanitærforhold ››
4 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 5
 Barn på flukt>Barns behov
Foto: UNHCR/H.Caux
Over: Barn klarer de utfordringene flyktningtilværelsen byr på langt bedre når de ikke blir atskilt
fra foreldrene sine.
Til høyre: Barn på flukt opplever at de på mange måter blir voksne for tidlig, samtidig som de
mister muligheten til en fullverdig utvikling som individer.
›› spiller også en stor rolle i forhold til smitte-
bærende sykdommer og infeksjonsfare. For
jenter blir personlig hygiene ekstra pro­
blematisk.
En annen trussel mot barns fysiske sikker-
het er uforutsigbarheten i fluktsituasjonen.
– Barna kommer tett innpå mennesker
de ikke kjenner og opplever situasjoner og
­fenomener de ikke har kunnskap om, sier
Vogt. Der de til slutt kommer må de også ofte
tilpasse seg et nytt miljø, et ukjent språk og
skikker og religiøs praksis som er annerledes
enn der de kom fra.
Sårbare for vold og diskriminering Mange
steder, det være seg i leirer eller i urbane
strøk, er barn som lever som flyktninger eller
fordrevne sårbare for vold og diskriminering.
I 1996 offentliggjorde Graca Machel rappor-
ten « Promotion and protection of the rights
of children: Impact of armed conflict on
­children» på oppdrag fra FNs generalfor­
samling. I rapporten ble det uttrykt bekym-
ring for videreføringen av gamle splittelser
6 På Flukt TEMA Barn på flukt
Foto: UNHCR/B. Heger
og maktkamper innenfor leirsystemet, sam­
tidig som de tradisjonelle nettverkene bryter
sammen. Vold, rusmisbruk, familiekrangel og
seksuelle overgrep kan utgjøre store proble-
mer i leirer som ideelt sett burde være trygge
havner for flyktninger og fordrevne. Sterkt
traumatiserte foreldre, spesielt fedre, tyr ofte
til rusmisbruk og får en lavere terskel for å
utøve vold.
I de tilfellene der hele familien faktisk har
klart å holde sammen og ender opp i en leir
opplever mange at kjønnsrollene endrer seg.
Menn mister status som forsørgere. Hjelpe­
organisasjonene deler ut maten til mødrene
for å være sikre på at barna får det de skal ha.
Et annet trekk er at barnas forhold til forel-
drene ofte endrer seg når mor og far ikke len-
ger kan gi samme trygghet som før. Dette ska-
per frykt og forvirring hos barn, sier Vogt. I
eksil der det ofte blir viktig å beherske et nytt
språk, vil barn vanligvis tilegne seg dette for-
tere enn foreldrene. Dette kan også forstyrre
rollemønstret i familien ved at foreldrene blir
avhengig av barna.
Boformene for barn som lever som internt
fordrevne eller flyktninger i urbane strøk
varierer. Noen bor med søsken eller alene,
andre bor i leide leiligheter sammen med sin
familie, mens andre igjen bor i ulike former
for kollektiver. Flyktningbarn i de sørafri­
kanske byene Johannesburg og Cape Town
forteller om økende fremmedfrykt i landet,
noe som også går ut over barna. Mange av
dem har enten sett eller selv vært utsatt for
ran, skyting, knivstikking, innbrudd og vold-
tekt. Mistenkeliggjøring og vold er også dag-
ligdags for de internt fordrevne i de colombi-
anske storbyene.
Overgrep i det skjulte Barn på flukt er mer
eksponert for seksuell utnyttelse og seksu­
alisert vold. Seksuelle overgrep skjer ofte i
det skjulte og underrapportering på dette
om­rådet er et stort problem. En av grunnene
til at barn har problemer med å fremme
­rettighetene sine er at de ofte er avhengig av
hjelp til dette fra en voksen som kanskje selv
er overgriperen. Overgrep skjer i mange ulike
situasjoner, for eksempel i forbindelse med
leting etter brensel utenfor leiren eller på vei
til og fra skole eller latrine. Man kan også bli
presset til å utføre seksuelle handlinger som
gjenytelse for mat eller hjelp. – Dessverre er
det også slik at barn risikerer å bli utsatt for
seksuelle overgrep av lærerne på skolen, sier
Eldrid Kvamen Midttun, rådgiver i utdanning
og menneskerettigheter i Flyktninghjelpen.
Hun har 20 års erfaring som rådgiver for
­skoletiltak i land med flyktningbefolkninger.
–Lærere kan for eksempel true med gi eleven
dårlig karakter eller nekte vedkommende
eksamen dersom eleven ikke vil utføre
­seksuelle tjenester.
I tillegg til de psykiske påkjenningene
seksu­elt motivert vold eller press medfører,
har seksuelle overgrep helsemessige konse-
kvenser, som økt utbredelse av hiv. Problemer
knyttet til ulike typer kjønnssykdommer blir
for­sterket for jenter som har mindre mulig-
heter til personlig hygiene.
I en fluktsituasjon blir jenter også ofte gift
tidligere. En konsekvens av dette er et stort
antall svært unge mødre. Jenter som blir gra-
vide som følge av seksuelle overgrep risikerer
å bli tvangsgiftet, i noen tilfeller mot medgift.
Tvangsarbeid Ifølge UNICEFs «Annual
Report 2007» er 126 millioner barn verden
over tvangsrekruttert til ulike former for
­slaveri og tvangsarbeid, trafficking eller
­væpnet kamp. Barn på flukt løper en ekstra
stor risiko for å bli utsatt for denne type
­kriminalitet.
Flyktningbarn i tidlig skolealder står i fare
for å bli rekruttert til tvangsarbeid. – De har
nok ferdigheter til å være nyttige, men ikke
nok ferdigheter til å stille spørsmål, sier
Vogt. Barn er «gode handelsvarer» når de
har grunnleggende ferdigheter til å lese for
eksempel skilt, handlelapper, manualer eller
lignende.
I flyktningleirene for burmesiske flyktnin-
ger i Thailand blir en stor andel av guttene
satt i arbeid. Mange av dem tilbringer også
deler av året i Burma for å slåss. Jentene leies
ut til rike familier som hushjelper. Det finnes
Barn i krig>Bakgrunn
også eksempler på at jentene blir solgt som
sexarbeidere og havner på barer og bordeller
i Bangkok. I Afrika ser vi at jentene blir satt til
mange typer arbeidsoppgaver, mens guttene
ofte skjermes for arbeid.
I enkelte tilfeller går barna fra asken til
ilden når de utfører inntektsbringende arbeid
utenfor hjemmet.
– Mennesker på flukt som oppholder seg
i større byer kan ha problemer med å skaffe
en inntekt som er tilstrekkelig til å forsørge
familien. Barna kan i perioder bli sendt ut
for å tigge på gatene sammen med foreldre-
løse gatebarn, sier Kvamen Midttun. Mange
av disse er utsatt for overgrep, vold eller rus-
misbruk og kan bli rekruttert til kriminelle
miljøer.
Tvunget til å slåss Barn risikerer også å bli
tvangsrekruttert til ulike væpnede militser,
og man anslår at det i dag finnes mellom
200 000 og 250 000 barnesoldater. Barna
utfører alle typer oppgaver fra å være kokker,
bærere og budbringere til å delta direkte i ››
På Flukt TEMA Barn på flukt 7
 Barn på flukt>Barns behov
Foto: UNHCR/E. Compte Verdaguer
God leirdrift omfatter å øke de voksnes kompetanse til
selv å ta styringen.
›› krigshandlinger. Under krigen i Sierra Leone
ble barn fra åtte år og oppover kidnappet,
hjernevasket og tvunget til å utføre bestialske
handlinger – som å drepe sine egne slekt­
ninger, noe som gjorde det umulig for barna
å vende hjem igjen senere. Svært ofte var
­ungene dopet.
Jenter som blir rekruttert blir svært ofte
utsatt for seksuelle overgrep. I noen tilfeller
blir de spesifikt rekruttert for å være kom-
mandantenes «koner».
– Det finnes imidlertid også eksempler på
at jenter verver seg «frivillig» i områder der
jenter generelt undertrykkes, slik at deltagelse
i en væpnet gruppe kan framstå som en måte
å komme seg fram i livet på, sier Vogt. Som
eksempel nevner han jenter fra Nepal, Tsjad
og Sudan, som i enkelte tilfeller kan velge å
verve seg for egen beskyttelse. De føler seg
rett og slett tryggere mot overgrep hvis de
har våpen i hånden.
Foreldre gir av og til fra seg barn til
­væpnede grupper for å sikre dem mat, og at
de selv får en munn mindre å mette. I noen
tilfeller opplever de unge selv at deres eneste
utvei er å la seg verve. Ett eksempel er krigen
i Sierra Leone, også omtalt som «ungdoms-
opprøret» fordi myndighetene sviktet de unge
med hensyn til skolegang og arbeid. Opprørs-
gruppene, så vel som myndighetene, benyttet
seg av deres frustrasjoner og fikk villige
­ol­dater.
8 På Flukt TEMA Barn på flukt
Vogt peker på militarisering av flyktning­
leirene som en stor utfordring, noe som kan
øke faren for at barn blir rekruttert til væpnet
kamp.
– Bistandsarbeidere tror gjerne at de kan
«styre» flyktningleirene, men det er et feil-
grep, sier Vogt. Han understreker betydnin-
gen av å støtte demokratiske prosesser blant
flyktningene selv, og slik forebygge at militære
aktører får kontroll i leirene.
Mister sin framtid – For barn som flykter
blir overgangen fra barndom til voksenliv for-
styrret, sier Kvamen Midttun. – De må takle
traumatiske hendelser og ta ansvar for egen
og gjerne småsøsknenes overlevelse og sikker-
het lenge før de er rede til det. Dette gjør at de
får færre muligheter til å tilegne seg ferdig­
heter, kompetanse og sosiale nettverk.
Barn på flukt mister ofte muligheten – og
retten – til skole. I noen tilfeller kan flukten
også føre til tap av statsborgerskap. Barn av
flyktninger som blir født i eksil vil også ofte
falle mellom to stoler i forhold til statsborger-
skap. Mange steder er for eksempel tilgang til
skolegang begrenset til egne borgere eller det
kan fordre at man har gyldige identitets­
papirer. Mange internt fordrevne mangler
identi­tetspapirer. Det får igjen konsekvenser
for mulighet til utdannelse. Hvis du for
eksempel blir født i Nepal – der man ikke
har fødsels­registrering – kan du likevel gå på
skole fordi samfunnet er strukturert på en
måte som gjør at alle vet hvem du er. Hvis du
er i eksil, må du inn i et mer formelt system.
I verden i dag får 72 millioner barn aldri
begynt på skole. Halvparten av disse befinner
seg i land med krig og konflikt. Barn på flukt
risikerer å få en grunnutdanning som enten
har store hull eller som gir små eller ingen
muligheter til arbeid senere i livet. Samtidig
kan utdannelsen være irrelevant i hjemlandet.
Ett eksempel er burundiere som flyktet til
Tanzania, der de snakker engelsk og swahili.
Etter mange år i eksil returnerer nå disse
flyktningene tilbake til hjemlandet. For barna
er det første gang de oppholder seg i Burundi.
Der må de delta på språkkurs for å lære seg
fransk og kirundi – en nødvendighet for å
kunne delta fullt ut i samfunnet i landet de
har vendt tilbake til.
Fattigdom er også et hinder – barna har
ikke skikkelige klær og skjemmes for å gå på
skolen, eller familien har rett og slett ikke
penger til skoleuniform. Barn på flukt mister
dessuten muligheten til å etablere sosiale nett-
Barn på flukt>Barns behov
verk gjennom kontakt med naboer og andre ligger hos de voksne som til enhver tid omgir Flyktningleirer må planlegges og drives på heter som de voksne har omfatter også dem.
voksne nøkkelpersoner. Selv om man får økt dem. Barns rettigheter er også ofte avhengig en slik måte at det er mulig å gjenoppbygge Disse rettighetene er barna avhengige av at
kontaktflate er det ikke sikkert man treffer av voksenpersoner for å bli realisert. sosiale strukturer ved at man bistår og opp- de ­voksne implementerer for dem. Barn
de samme menneskene flere ganger, noe som I undersøkelsen «Through the eyes of a fordrer folk til selv å ta styringen. Dette inne- ­trenger mat, klær og husly. Videre trenger
gjør det vanskelig å yte og motta tjenester. child: refugee children speak about violence», bærer blant annet opplæring av lærere, infor- de å be­skyttes mot overgrep og tvangsre-
Barn mister også mulighet til å skaffe seg en undersøkelse foretatt av UNHCR blant masjonsutveksling og koordinering mellom kruttering. Dette kan de voksne gi dem. Ved
­ferdigheter gjennom å påta seg mindre opp- flyktninger i det sørlige Afrika i årene 2005 til de voksne i barnas nettverk. Målet er å øke de hjelp av utdannelse og kompetente voksen-
gaver for voksne yrkesaktive i bytte mot 2007, ga barn i flere flyktningleirer spesifikt voksnes kompetanse til å forstå og håndtere personer kan barna ikke minst utvikle de
­senere opplæring. Dette er ellers en viktig uttrykk for et ønske om større tilgang til barnas særegne utfordringer. Barn som har ferdighetene som skal til for å sørge for seg
mekanisme i overgangen til voksenverdenen voksne som kan ta vare på dem og lytte til opplevd overgrep kan for eksempel reagere selv når de trer inn i de voksnes rekker og
der man skaffer seg egen inntekt og kan deres behov. Mer spesifikt ønsket barna at med innesluttethet eller aggresjon, uten at de skal gi sitt eget bi­drag til generasjonen som
brødfø seg selv. voksne flyktninger skulle spille en mer sentral voksne rundt dem klarer å se sammenhengen følger etter dem. ■
rolle i institusjoner som skoler, klinikker og mellom overgrepene barn har vært utsatt for
Familier splittes Faren for å komme bort som tolker ved politistasjonene. og adferdsproblemene de legger for dagen.
Kilder: Graca Machel, «Impact of armed conflict on
fra foreldrene er stor, særlig under evaku­ – Selv om de sosiale nettverkene brytes opp, – Gjennom samtaler får foreldre og lærere children» (1996), Redd barna og Flyktningerådet,
ering. Erfaringer fra masseflukt som følge er det også slik at barn på flukt får større kon- en forståelse av hva slags reaksjoner som er «Barn på flukt fra krig» (1998), UNICEF, «Report of
the Special Representative of the Secretary-General
av konflikter er at hvert tredje barn mister taktflate og nye muligheter til relasjoner, sier naturlige. Dermed kan de også takle pro­ for Children and Armed Conflict: Machel Review»
­kontakt med sine foreldre en eller flere ­ganger Vogt. Dette har to sider. Økt kontaktflate blemene på en helt annen måte, sier Vogt. (2007), Flyktninghjelpen, UNHCR, «Through the eyes
of a child: refugee children speak of violence»
i løpet av tiden på flukt. Dette traumatisere medfører økt fare for at barn eksponeres for (2007), UNICEF, «Annual Report 2007» (2008),
både foreldre og barn, og blir en ekstra byrde folk som vil dem vondt. Men de møter også På lik linje Barn på flukt er ingen sær­ «Flyktningregnskapet 2008», Redd barna, «Rewrite
the future: Education for children in conflict-affected
på allerede overbelastede skuldre. To tredeler folk som vil dem godt, og de kan for eksempel gruppe. De utgjør nærmest halvparten av countries» (2008).
av disse blir i løpet av kort tid funnet av for­ få økte kunnskaper om de rettighetene de har. den ­totale flyktningbefolkningen. Alle rettig-
eldrene. Mange blir også gjenforent ved hjelp
av informasjon og støtte fra lokalbefolknin-
Foto: Siri Elverland/Flyktninghjelpen
gen, eller det vi kaller jungeltrommer. Vi sitter
likevel igjen med flere hundre tusen barn som
har behov for hjelp til å finne sine foreldre,
sier Vogt.
Barns kontakt med foreldre er et bånd
som ikke kan erstattes. Spedbarn som blir
skilt fra foreldrenes omsorg står i stor fare
for å dø, selv om de får nok mat. Foreldrene
er ikke de eneste barna risikerer å miste. I
fluktsituasjoner blir også ofte storfamilien
splittet. Besteforeldrene er ofte for gamle
og syke til å makte flukten. Deres betydning
for barna er ofte langt større enn i et kjerne­
familiebasert samfunn. Når de er borte
­forsvinner en viktig stabiliserende faktor
i barnas liv.
I andre tilfeller flykter foreldrene, mens
barna blir igjen med besteforeldrene. Barn
som mister sine foreldre søker seg til andre
voksne. Dette øker faren for at de blir ofre
for menneskehandel eller rekruttert til
­væpnede grupper.
– På den annen side vet vi at barn tåler
ganske mye så lenge de er sammen med for-
eldrene, sier Vogt. – For eksempel har under-
søkelser vist at barn som ble igjen på de
­britiske øyene under «blitzen» under andre
verdenskrig, klarte seg bedre enn de som ble
evakuert.
De voksnes rolle Nøkkelen til å sikre barns
velferd på best mulig måte i en fluktsituasjon Barn trenger mat, klær og husly. Bare de voksne kan sikre at disse rettighetene ivaretas.
På Flukt TEMA Barn på flukt 9
Barn på flukt>Hjelp og beskyttelse
Flyktninghjelpen gjør
en forskjell
Matte og medisiner, menneskerettigheter og mat. Flyktninghjelpens innsats
for barn på flukt skal dekke både deres fysiske og psykiske behov.
Underernæring, feilernæring og mangel på
rent vann og medisinsk hjelp er en trussel
mot helsa til både barn og voksne på flukt.
Men barn er spesielt utsatte. Uten det
immunforsvaret som voksne har opparbei-
det seg, er barn og unge i større grad utsatt
for infeksjoner, sykdom og død.
For å beskytte barna mot fysiske lidelser
og sykdommer, bidrar Flyktninghjelpen med
distribusjon av mat og nødhjelp til flyktnin-
ger og internt fordrevne. Mange steder gjør
vi dette i samarbeid med Verdens matvare-
program, World Food Programme (WFP).
Husly, tilgang til rent vann og sanitære
anlegg er også viktig for å sikre barnas helse.
Flyktninghjelpens arbeid omfatter derfor
bygging av midlertidig husly, brønner og
toaletter.
Skjulte behov Under krig og flukt utsettes
barn for store psykiske påkjenninger. Mange
plages av angst, sorg og skyldfølelse, søvn-
vansker og psykosomatiske lidelser i lang tid
etter skremmende opplevelser. Slike lidelser
kan vare livet ut hvis de ikke blir behandlet.
Humanitære organisasjoner blir i blant
kritisert for å være for ensidig opptatt av
barns fysiske helse på bekostning av den
mentale. I krisesituasjoner er det lett å la seg
overvelde av de mest åpenbare og synlige
behovene som tak over hodet, klær, mat og
medisinsk hjelp.
Flyktninghjelpen mener at alle nødhjelps-
programmer for barn og ungdom bør vekt-
legge både humanitær bistand og beskyttelse.
På hvilken måte, vil variere fra flyktning-
gruppe til flyktninggruppe og fra kultur til
kultur. Kjennskap til barnas kulturbakgrunn,
sosiale nettverk og hvordan deres lokalsam-
10 På Flukt TEMA Barn på flukt
funn takler vanskelige situasjoner er nød­
vendige forutsetninger for å hjelpe på en best
mulig måte. Gode resultater oppnås best ved
å mobilisere det eksisterende sosiale velferds-
systemet i barnas nærmiljø, flyktninggruppe
eller lokalsamfunn.
Flyktninghjelpens innsats for barn som
kan ha psykiske problemer skjer først og
fremst ved satsing på skolegang for alle barn
på flukt. Gjennom opplæring og bevisst­
gjøring av lærere og foreldre får voksne inn-
sikt i hvordan barn kan reagere på psykiske
belastninger – for eksempel hvordan aggre-
sjon, depresjon og uoppmerksomhet kan
skyldes overgrep barnet har vært utsatt for,
vært vitne til eller blitt tvunget til å utføre.
I Pakistan, Indonesia og Sri Lanka har over
1200 lærere fått slik opplæring.
Bevisstgjøring om barnas situasjon gjør de
voksne bedre i stand til å takle barn og unge
med negativ og provoserende oppførsel. For
traumatiserte barn med destruktiv oppførsel
minsker risikoen for å bli straffet og utstøtt
av voksne; de innesluttede barna kan føle seg
tryggere og bli i stand til å åpne seg igjen.
Lærere er en særskilt målgruppe i arbeidet
med å bevisstgjøre voksne. Alle som går
gjennom kursprogrammet for lærere, får
kunnskap om hvordan de skal kunne opp­
dage at barn og unge har psykiske problemer
og trenger individuell behandling som
­skolen ikke kan gi. De får også innføring
i hvordan barns traumer kan takles.
Skolen som ankerfeste I en kaotisk,
s­ kremmende og utrygg flyktningtilværelse
har ­skolegang stor betydning for barn og
unge. Skolen er viktig også for de voksne.
Mange opplever at det er først når en skole
Barn på flukt>Hjelp og beskyttelse
Foto: Flyktninghjelpen/Ahmad Shahzad
er blitt etablert i et flyktningsamfunn eller i
en flyktningleir, at tilværelsen får et element
av normalitet.
Hvorvidt skolen er en ryddet plass i
­skyggen av et stort tre, under en oppspent
plastpresenning eller i en ordentlig bygning,
er ikke avgjørende. Det viktigste er innholdet
i undervisningen og at både barna og deres
foreldre har et ankerfeste i tilværelsen, der
det legges grunnlag for en framtid bedre enn
den de lever midt i.
På skolen får elevene også mulighet til å
bearbeide traumatiske opplevelser. I tillegg
er aktiviseringen og fellesskapet på skolen
viktig for å hindre at barna rekrutteres til
væpnede styrker eller havner i prostitusjon,
Kunnskap om kulturbakgrunn og sosiale nettverk er avgjørende for å hjelpe flyktninger til å hjelpe seg selv på en best mulig måte.
narkotikamisbruk eller kriminalitet.
Utdanning er et av Flyktninghjelpens
kjerne­områder, og i arbeidet for barna er ­ rdinære skoler og at ungdom kan få et
o Tradisjonen med høytlesning i kor kan være er det offentlige skoletilbudet svært dårlig.
skolegang den viktigste satsingen. I likhet grunnlag for videre skolegang eller betalt greitt for å lære seg gangetabellen. Men det er Det gjelder også i land der flyktninger og
med FNs høykommissær for flyktninger arbeid. Alle aldersgruppene får undervisning lite formålstjenlig når elevene for eksempel fordrevne vender tilbake til sine hjemsteder.
(UNHCR), mener vi at tilgang til utdanning i vanlige skolefag; ungdomsgruppen også i skal trenes til å løse konflikter på en fredelig I verste fall eksisterer det ingen skoler i det
bør ha like høy prioritet i krisesituasjoner yrkesfag. I tillegg kommer helsefag med blant måte. Her trengs en dialog mellom lærer og hele tatt.
som mat, husly og medisinsk hjelp. annet informasjon om hiv og aids, og opp­ elever, der de kan diskutere seg frem til en For å sikre flere barn og unge en fullverdig
Arbeidet med utdanning omfatter bygging læring i konflikthåndtering, miljø og felles forståelse. grunnutdanning, har Flyktninghjelpen enga-
av skoler, kursing og opplæring av lærere, og ­menneskerettigheter. Sport og kultur er For å sikre et best mulig læringsmiljø og sjert seg i undervisningsprogrammer som
ulike typer undervisningsprogrammer til- også på timeplanen. faglig utbytte, kurser Flyktninghjelpen lokale går over flere år. I Sudan samarbeider flere
passet barn og unge, særlig de i alderen 10 til De yngste, de opp til 13-14 år, får intensi- lærere i såkalt interaktiv barnevennlig meto- bistandsorganisasjoner om et skoletilbud
18 år. Målgruppen er barn på flukt som har vert undervisning i grupper på maksimum dikk. Det vil si en pedagogikk som aktiviserer hvor barna gjennomfører åtte års utdanning
falt ut av skolen eller aldri fått begynt, og de 30 elever. I løpet av 8 til 12 måneder lærer de elevene mer enn det lærerne ofte er vant til. på fire år. I andre land har barna gått gjen-
som er blitt for gamle til å gjennomføre fleste å regne, skrive og lese godt nok til at de Gjennom en barnevennlig metodikk ivaretas nom seksårig grunnskole på tre år. Nærmere
­vanlig skole. Også fastboende barn og unge kan begynne i tredje klasse på vanlig skole. barnas behov for trygghet og omsorg i skole- 100 000 barn har deltatt i denne type under-
i lokalsamfunnet der flyktningene eller flykt- Noen av fagene i Flyktninghjelpens utd­ situasjonen, slik at elevene blir inspirert til å visning i regi av Flyktninghjelpen de siste
ningleiren holder til, inviteres til skolen anningsprogrammer er nye og ukjente lære og forstå uten å frykte straff hvis de gjør årene.
­dersom de ikke har noen annen skole å gå til. ­sammenliknet med pensumet i den vanlige feil. Flyktninghjelpen kurser også lokale og
skolen. Det gjelder for eksempel fag som har nasjonale kursledere, som i sin tur kurser Skole for alle Sult og fattigdom kan føre
Skreddersydd skoletilbud Flyktninghjelp­ med etikk og helse å gjøre. Slike fag krever lærere og følger dem opp for å gi støtte til at foreldre kvier seg for å sende barna til
ens utdanningsprogrammer er laget slik at også annerledes undervisningsmetoder enn underveis. skolen. Selv om Flyktninghjelpens skole­tilbud
barna så fort som mulig kan fortsette i det som kan være vanlig i offentlig skole. I enkelte land med store flyktninggrupper er gratis, er det ikke gitt at barna får komme ››
På Flukt TEMA Barn på flukt 11
 Barn på flukt>Hjelp og beskyttelse
Foto: Flyktninghjelpen/Astrid Sehl
Matkrise og fattigdom bidrar til at foreldrene holder barna hjemme fra skolen i kortere eller lengre perioder. For å motvirke dette satser
Flyktninghjelpen på skolemat.
›› påbarnaskolen. Sett fra foreldrenes ståsted, kan
være til nytte med å passe småsøsken
eller hente vann og ved.
For å senke terskelen og gjøre skolen
attraktiv, omfatter Flyktninghjelpens skole­
tilbud i mange tilfeller et gratis måltid mat
om dagen. Ifølge erfaringer fra Verdens mat-
varefond (WFP) har tilbud om skolemat ført
til en tredobling av frammøtet i noen tilfeller.
Spesielt jenter risikerer at foreldrene holder
dem hjemme fra skolen. Ofte skyldes det at
de voksne er knyttet til tradisjoner og skikker
der gutter og jenter skal omgås minst mulig.
Foreldrene kan også være bekymret for at
mannlige lærere skal utsette jentene for
­seksuelle tilnærmelser og overgrep.
Kvinnelige lærere er viktig for å få foreldre-
ne til å slippe jentene til skolen. Når Flykt-
ninghjelpen rekrutterer og kurser lærere,
­satses det spesielt på å få med kvinnene. I
Flyktninghjelpens skoletilbud for tenåringer
anbefales to lærere i klassen, en kvinne og en
mann. Det er nyttig ikke bare med tanke på
at foreldrene da lettere lar jentene få gå på
skolen, men også fordi elevene da får under-
visning selv om en av lærerne skulle være syk.
Glemte ungdommer Ungdom i flyktning­leirer
har lenge vært en glemt gruppe uten spesielle
tilbud. Årsaken er at de lett faller mellom
to stoler. De er verken voksne eller barn. Er
de heldige, får de bli med småsøsknene på
12 På Flukt TEMA Barn på flukt
skolen. Når det skjer, blir klassene overfylte
og utbyttet for den enkelte eleven svært dårlig.
Spesielt ungdom med krigsopplevelser er
utsatte. For dem gjelder det å bli trukket inn
i en eller annen form for konstruktive og
framtidsrettede aktiviteter. Overlates ung-
dommene til seg selv uten voksne som setter
grenser og er rollemodeller, kan krigsopp­
levelsene sette spor som gjør de unge til en
fare for seg selv og for andre.
Utfordringer for hode, hjerte og hender.
Det er stikkord for Flyktninghjelpens sær­
skilte undervisingsopplegg «Youth Edu­cation
Pack» (YEP) for unge flyktninger og fordrev-
ne. YEP er en nyskapning i flyktningarbeidet
og blir nå brukt i mange land etter oppstart­
en i Sierra Leone i 2003.
YEPs målgruppe er flyktninger, internt for-
drevne og hjemvendte mellom 14 og 18 år
med ingen eller liten formell utdanning. Også
lokale ungdommer i en vanskelig situasjon og
demobiliserte barnesoldater er med. Dette er
med på å redusere muligheten for konflikt og
øke respekten mellom de ulike gruppene.
Utdanningsprogrammet går over ett år og
inneholder tre hovedelementer: Grunnleg-
gende språk og regneferdigheter, praktisk
yrkesopplæring, og fag som menneskerettig-
heter, fred og forsoning. Ambisjonen er å
gjøre de unge trygge på seg selv og i stand til
å ta aktiv del i gjenoppbyggingen av sitt eget
samfunn.
Snekker, baker, jordmorassistent, meka­
niker eller murer. De praktiske fagene
­spenner over et bredt felt og varierer fra sted
til sted. Hva ungdommene kan velge blant,
avhenger av hva lokalsamfunnet ønsker og
har bruk for av håndverkere. På den måten
vil de unge være rimelig sikre på at de kan gå
ut i betalt arbeid etter skoleåret, slik hen­
sikten er.
YEP er et fulltidsstudium som stiller store
krav til elevene. For at også unge jenter med
barn skal kunne delta, får de barnevakt på
skolen mens undervisningen pågår. Alle elev-
ene får også et varmt måltid midt på dagen.
Barn trenger voksne Flyktninghjelpen har
de siste årene blitt stadig mer engasjert i drift
av flyktningleirer. Et gjennomgående trekk i
denne måten å drive leirer på, er at beboerne
engasjeres til å definere behovene, finne pro-
blemene og bli enige om gode løsninger. I
stedet for å sitte og vente på at bistandsorga-
nisasjonene skal bestemme og ordne opp i ett
og alt, må flyktningene selv bli med og avgjø-
re hvor veier, vann og latriner skal være. Akti-
viseringen er avgjørende for å unngå passivi-
sering fordi det kan svekke de voksnes selv-
bilde og tro på framtiden. Skal barn kunne
hjelpes, er det nødvendig å ­styrke de voksnes
evne og mulighet til å være gode omsorgsper-
soner. ■
«Krig bryter alle barns rettigheter – retten til et liv, retten til å
være sammen med familien, retten til helse, retten til personlig
utvikling og retten til beskyttelse.»
Nok papir – mer handling
Verdenssamfunnet er enige på papiret om å beskytte barn på flukt.
Virkeligheten er ikke like oppløftende. Flyktninghjelpen etterlyser større
politisk vilje og mot for å oppnå resultater i praksis.
I 2007 kom en evaluering av utviklingen
de første ti årene etter Graca Machels FN-
rapport, «The Impact of armed conflict on
children» (1996) . Konklusjonen er at situa-
sjonen er blitt bedre på enkelte områder,
men det er et stort gap mellom diskusjon­
ene i FNs korridorer og på internasjonale
konferanser, og virkeligheten i de kon­
fliktrammede områdene.
Ny spesialrepresentant Flere av de kon-
krete forslagene i Machels rapport er faktisk
fulgt opp. Blant tiltakene var opprettelsen
av en stilling som FNs Generalsekretærs
spesialrepresentant for barn og konflikt­
situasjoner. Representanten fikk pålegg om
å rapportere årlig til Sikkerhetsrådet gjen-
nom Generalsekretæren. Dette har gitt en
mulighet til å øke fokuset på barns situa-
sjon. Imidlertid ble tiltaket utvannet fra
starten av. Blant annet møtte forsøket på
«shaming and blaming», dvs å navngi
­regimer som ikke ivaretok de utsatte barna,
stor motstand og ble sett på som innbland­
ing i indre anliggender. Dette er nok ett
eksempel på hvor lett problemer oppstår
når ­allmenne prinsipper skal konkretiseres.
Selv barn ofres på det politiske alter.
Spesifikke ansvarsområder Det inter­
nasjonale samfunnet har forpliktet seg til å
hjelpe barn på flukt gjennom FN-konven-
sjoner og medlemskap i de forskjellige FN-
organene som har ansvaret for flyktninger,
barn og nødhjelp. FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR) har som primæropp-
gave å beskytte flyktninger etter forespørsel
fra FNs medlemsland eller FN selv.
Barn på flukt>Det internasjonale samfunnet
UNHCR skal også hjelpe regjeringer å finne
permanente løsninger for flyktninger.
De siste årene har UNHCR fått eksplisitt
ansvar for å gi beskyttelse og humanitær
bistand til internt fordrevne, en gruppe
som aldri har hatt en egen FN-organisasjon.
Rundt halvparten av målgruppen til
UNHCR er barn. Andre FN organer som
FNs barnefond (UNICEF), Verdens mat­
vareprogram (WFP) og Verdens helseorga-
nisasjon (WHO) jobber også blant annet
med humanitær assistanse til barn på flukt.
Manglende koordinering og uklar
ansvarsfordeling har imidlertid vært et
­vedvarende problem. For å bedre situa­
sjonen satte Jan Egeland i 2005 i gang FNs
Humani­tære Reform-prosess for å øke
effektiviteten i humanitær bistand. Målet er
å få de internasjonale humanitære aktørene
til å være mer forutsigbare og bedre koordi-
nert for å bedre kvaliteten av hjelpearbeidet.
Arbeidet skal også komme barn på flukt til
gode, ved at hjelpen når flere og kommer
raskere fram. Flyktninghjelpen støtter
denne prosessen, men erfaringer viser at
det fortsatt er et stykke igjen å gå når det
gjelder konkrete resultater i felt. Det tar tid
å få de ulike aktørene til å samarbeide. Det
er nå lettere å skaffe hurtig finansiering
ved at donorer har samlet sine tilskudd i
en pott, men fortsatt bør det arbeides for å
gjøre finansieringsmekanismene raskere.
Samarbeid med ikke-statlige organisa-
sjoner FN samarbeider med en rekke ikke-
statlige organisasjoner (NGOer). Blant
annet har UNHCR et standby-avtale med
Flyktninghjelpen, for å sikre rask hjelp til
­– Graca Machel
flyktninger i krisetilfeller. Watchlist on
­children and armed conflict (Watchlist)
er et global nettverk av humanitære og
menneskerettighetsorganisajoner, som ble
dannet i 2001 som et ledd i å forbedre over-
våking og rapportering av overgrep mot
barn i krig og konflikt. Her sitter Flyktning-
hjelpen i styringsgruppen. Watchlist opere-
rer innenfor rammeverket til barnekonven-
sjonen, og arbeider for å stoppe overgrep
mot barn i væpnet konflikt og garantere
at de får oppfylt sine rettigheter.
Et annet internasjonalt anerkjent tiltak
på utdanningsfronten er INEE- The Inter-
Agency Network for Education in Emer-
gencies, ledet av en styringsgruppe som
består av UNESCO, UNICEF, UNHCR,
­Verdensbanken og fem store Internasjonale
frivillige organisasjoner, blant dem Flykt-
ninghjelpen. Nettverket har utviklet mini-
mumsstandarder som skal sikre både til-
gang og kvalitet på utdanning for barn på
flukt og andre barn som er rammet av krig.
Ikke bra nok Situasjonen har altså bedret
seg, men spriket mellom barns behov og
det faktiske tilbudet er fortsatt for stort. Til
tross for at relevant informasjon foreligger,
resolusjonene er mange og rundbordskon-
feransene enda flere, strander det hele ofte
på manglende oppfølging. Den sørgelige
sannheten at det daglig er millioner av barn
på flukt som ikke blir mette, ikke får tilgang
til utdanning, og dør på grunn av mang­
lende helsetjenester. Ord må omsettes i
handling, og barna må stå i fokus. ■
På Flukt TEMA Barn på flukt 13
 Barn på flukt>Georgia Barn på flukt>Rettigheter
Foto: Sujeeva da Silva

På barnas premisser
Som utgangspunkt gjelder menneskerettighetene alle mennesker – inkludert barn.
Bestemmelser knyttet til flyktninger og internt fordrevne vil også gjelde for barn
som er drevet på flukt. Bestemmelser om barn er tilleggsbestemmelser som skal
ivareta barns spesielle behov. De er ikke ment som erstatning for andre rettigheter.
Basert på innholdet i Barnekonvensjonen

Foto: Sujeeva da Silva

og på politiske uttalelser burde barn, verden
over ha noe av den beste beskyttelsen man
skulle kunne tenke seg. Man hører et nesten
unisont kor av politikere og FN organisa-
sjoner som sier at «barn må komme i første
rekke» og «barn skal prioriteres». Virkelig-
heten ser imidlertid dramatisk annerledes
ut.
Vi har valgt å sette fokuset på noen av de
grunnleggende rettighetene som burde være
en selvfølge for alle barn. I virkeligheten
Tegning og matematikk er yndlingsfagene til Tamuna (8). Hun savner skolen, men har funnet noen fargeblyanter og tegneark i barnehagen der hun begås grove overtramp på daglig basis.
og familien har søkt tilflukt.
Brudd på barns rettigheter kan:

Usikker framtid for barn på flukt

I en barnehage i Gori sitter Tamuna (8) og tegner
sammen med lillebror Giorgi (5). Så sent som i som-
mer sprang hun rundt på gården hjemme sammen
med lekekameratene sine. Nå er hun et barn på flukt.
I løpet av noen uker i august flyktet nesten
160 000 mennesker fra krigshandlingene
i Georgia. De aller fleste, rundt 130 000
­mennesker, ble drevet på flukt internt i
Georgia og utbryterrepublikken Sør-Osse-
tia. Blant dem er både etniske georgiere og
ossetere. Samtidig flyktet 30 000 etniske
ossetere fra Sør-Ossetia over grensen til
Russland i nord.
Noen dager etter at krigshandlingene
­mellom georgiske og russiske militære ­styrker
og sørossetisk milits startet, ble landsbyen til
Tamuna og familien hennes bombet. Bare de
gamle ble igjen da den lille familien flyktet
sammen med en strøm av mennesker til
hovedstaden Tbilisi, hvor de søkte tilflukt på
såkalte kollektivsentre; offentlige bygninger
som skoler og barnehager.
14 På Flukt TEMA Barn på flukt
landsbyen for å se hvordan det sto til på
gården og om det var noe jeg kunne få
gjort, men så sviktet motet, sier han stille.
De modne ferskenene på frukttrærne
­hjemme blir ikke høstet inn i år.
«Hjemme» er faktisk ikke mer enn to-tre
mil unna, men det er likevel små utsikter til
Da russiske styrker trakk seg ut av byen at familien noen gang kan vende tilbake til
Gori, dro familien hit og fant husly i en utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Om huset
barnehage sammen med 152 andre internt deres fortsatt står vet de ikke, men fra dem
fordrevne. Her bor de nå tett i tett med som ble igjen i landsbyen hører familien at
familier på flukt fra Sør-Ossetia og ødeleggelsene er store etter bombeangrep
om­rådene rundt. Gori er ikke hjemme, og plyndringer.
men det er nærmere enn storbyen Tbilisi. – Selv om det skulle bli mulig for oss å reise
– Jeg savner lekekameratene mine og tilbake til Sør-Ossetia, er det jo ikke sikkert vi
­skolen i landsbyen, forteller Tamuna. På har noe hus å komme hjem til, sier mor.
­gården hadde hun og lillebror Giorgi alt de Sammenlignet med mange andre barn
trengte, men de rakk bare å ta med seg det på flukt er Tamuna likevel heldig. Hun har
aller meste nødvendige da de dro. Krigen ikke mistet familien sin i flukten, men har
kom så uventet og flukten måtte skje så fort. fortsatt mor, far og lillebror å dele hverda-
Far fortviler over høstens avling som går gen med. Men livet slik hun kjenner det blir
tapt. Frustrasjonen over å sitte handlings- nok aldri det samme. Trolig må Tamuna og
lammet er ikke til å bære for mannen som familien på fire starte livet på nytt et annet
er vant til å jobbe fra morgen til kveld. sted, med det lille de fikk pakket med seg da
– Jeg ville egentlig prøve å dra tilbake til de flyktet. ■
■■ være en av hovedårsakene til at barn og
barnefamilier blir drevet på flukt. Ofte
inngår slike overgrep som ledd i en
bevisst politikk for å drive forskjellige
grupper vekk fra hjemmene sine
■■ være en følge av at barn blir ekstra utsatt
for overgrep i en fluktsituasjon. I en
fluktsituasjon mister man mye av det
sosiale nettverket, man mister kanskje
foreldrene sine, i tillegg til at man skal
forholde seg til mange nye og potensielt
farlige situasjoner.
Disse overgrepene inngår som del av virke-
ligheten for 20 millioner barn på flukt.
Det mest kjente rettighetsverktøyet i inter-
nasjonal sammenheng er Barnekonven­
sjonen av 20 november 1989. Barnekonven­
sjonen gjelder fra fødselen og til barnet har
fylt 18 år. Imidlertid er det viktig å huske
på at barn ikke bare eksisterer som en egen
kategori. De er også rettighetsholdere i for-
hold til andre menneskerettighetskonven-
sjoner, inkludert Flyktningkonvensjonen og
Retningslinjene for Internt Fordrevne Per-
soner. Ingen av disse har noen nedre alders-
grense. Tvert imot forbyr Retningslinjene
eksplisitt diskriminering basert på alder i
tillegg til at barn har krav på ekstra fokus
Som de mest sårbare burde barn ha den sterkeste beskyttelsen av alle. Slik er realitetene ikke.
(prinsipp 4). Utfordringene er å skulle
omsette disse bestemmelsene i praksis på en
måte som er tilpasset barns behov og virke-
lighetsoppfatning.
Barn som flyktninger Et «Flyktningbarn»
er et barn som befinner seg utenfor sitt
hjemland fordi det er alvorlig grunn til å
anta at han eller hun vil bli forfulgt på
grunn av rase, kjønn, politisk tilhørighet,
nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial
gruppe. Her vil selve begrepet «forfølgelse»
måtte forstås på barnets premisser.
Årsaken til en flukt vil ikke alltid være
åpenbar for et barn. Det betyr ikke at barn
ikke kan ha selvstendige grunner for å bli
vurdert som flyktning. Barnet kan bli utsatt
for represalier og bør i så fall vur­deres ut fra
en form for «tillagt» politisk oppfatning. Jo
yngre barnet er, jo vanske­ligere kan det være
for barnet å forstå og sette ord på faren ved
en eventuell retur. Man bør her være bevisst
på at det kan være tilfeller hvor en objektiv
vurdering av situasjonen vil kunne tilsi at
flyktningstatus bør gis, uavhengig av hva
barnet selv gir uttrykk for.
Etter de siste års fokus på kjønnsbasert
forfølgelse og vurderingen av kvinner som
«sosial gruppe» er det naturlig å trekke en
parallell til barn. Vi vet for eksempel at
unge kvinner er utsatte for ­trafficking og
seksuell utnytting. Man kan spørre seg om
de er sårbare fordi de er kvinner, eller fordi
de er unge. I mange av Flyktninghjelpens
programland ser vi at de som er utsatt for
denne typen utnyttelse er sårbare på grunn
av lav alder, og ikke nødvendigvis på grunn
av sitt kjønn.
Forfølgelsesbegrepet vil også måtte til­
passes og leses på en måte som reflekterer
barns sårbarhet. For eksempel vil ren negli-
sjering i større grad kunne anses som et
alvorlig overgrep når det er snakk om et
barn, i motsetning til en voksen som ellers ››
På Flukt TEMA Barn på flukt 15
 Barn på flukt>Rettigheter
›› vilselv.kunne være i stand til å ta vare på seg
Dette vil være mer relevant jo yngre
barnet er.
Prinsipp 13 i FNs retningslinjer for internt
fordrevne forbyr rekruttering av internt for-
drevne til væpnet kamp, inkludert barn. I til-
legg kommer mer generelle bestemmelser i
Barnekonvensjonen artikkel 38 eller i Statut-
tene til den internasjonale straffe­domstolen
(Artikkel 8). Frykten for å bli tvangsrekrut-
tert til å ta del i væpnede konflikter er en av
grunnene til at barn flykter, enten alene eller
sammen med ­familien. Alternativt sender
foreldrene barna til det de oppfatter som
trygge områder.
Flyktningbarnas rettigheter Her må det
igjen påpekes at barn har alle de rettigheter
som ellers tilfaller flyktninger etter Flykt-
ningkonvensjonen. Det å bli anerkjent som
flyktning etter Flyktningkonvensjonen vil
kunne gi ekstra rettigheter ut over det som
følger av generelle menneskerettigheter. Her
vil det være relevant at barnet blir ansett
som en flyktning på egne premisser.
Selv om barn selv ikke forstår
hvorfor de er på flukt, betyr
ikke det at de ikke har selv-
stendige grunner for å bli
­vurdert som flyktninger.
16 På Flukt TEMA Barn på flukt
Artikkel 22 i Flyktningkonvensjonen gjelder
tilgangen til offentlig utdannelse. Konven-
sjonen sier at flyktninger på grunnskolenivå
skal ha samme rettigheter som landets egne
borgere. Videre utdannelse er imidlertid
begrenset til det som blir gitt til andre
utlendinger i samme situasjon. Dette gjelder
spesielt i forhold til tilgangen til studier,
godkjennelse av utenlandske grader og
diplomer, og i forhold til skolepenger og
stipender. Artikkelen skal bare gjelde offent-
lig betalt utdannelse og stipender og er en
videreføring av artikkel 26(1) i Menneske­
rettighetser­klæringen. I tillegg har man
artikkel 28 i Barnekonvensjonen om rett
til utdannelse.
Bestemmelsen i Flyktningkonvensjonen
gjelder både for flyktninger og barn av
flyktninger, med mindre barna skulle ha
bedre rettigheter på selvstendig grunnlag.
Dette er også en av bestemmelsene som
ikke er avhengig av lovlig opphold. Den må
tolkes til å gjelde asylsøkere i de situasjon­
ene der man har en fungerende status­
vurdering.
Retten til utdannelse er også knesatt i
­ rinsipp 23 for internt fordrevne personer.
p
Bestemmelsen slår fast at retten gjelder alle
barn, men at det er behov for ekstra fokus på
internt fordrevne. Internt fordrevne personer,
inkludert barna, mangler ofte identitetspapi-
rer. De kan ha mistet dem, aldri har hatt det,
eller myndighetene har ikke villet gi dem det.
Identitetspapirer er igjen ofte nøkkelen for å
kunne løse ut en rekke sosiale og materielle
goder som skolegang.
Forholdet mellom barn og voksne Selv om
barn er rettighetsholdere som selvstendige
individer, er de i mange tilfeller avhengig av
voksne for å sikre seg tilgang til disse rettig-
hetene. Denne avhengigheten blir naturlig
nok større jo yngre barnet er. Små barn vil
ikke engang ha noe bevisst forhold til at de
har rettigheter. I et rettighetsperspektiv betyr
dette at barns relasjoner til voksne er
av­gjørende for å kunne gi disse rettighetene
innhold. De nærmeste voksenpersonene er
naturlig nok foreldre, men også andre
­voksenpersoner kan være ­viktige, enten som
substitutt for foreldrene eller også for å
fremme barnas rettigheter overfor foreldre-
ne. I mange situasjoner vil lærere og skole-
verket spille en viktig rolle i å fremme barns
rettigheter.
I en situasjon der familien er fordrevet,
vil for­eldrenes manglende kontroll med
om­givelsene kunne føre til svekket myndig-
het over barnet. Spesielt der flukten fører
familiene til andre land og andre kulturer
vil spørsmål som religiøs oppdragelse, medi­
sinske forhold og skolegang kunne bli spen-
ningsmomenter. Barn blir også ofte utsatt
for et krysspress i asylsituasjonen der deres
versjoner av asylhistorien vil bli satt opp mot
foreldrenes. Foreldrene har ofte hatt gode
grunner til å skåne barna fra hele historien
om årsaken til flukten.
For mange barn vil også en eventuell til­
bakevending kunne by på problemer, og
deres ønsker, valg og rettigheter bør tas med
i betraktningen. Her vil spesielt artikkel 12 i
Barnekonvensjonen være relevant. Dersom
oppholdet har vart over en lengre periode og
spesielt også hvis barna var små ved
Rettigheter og realiteter1
De stater som er del i denne Barne­
konvensjonen….
….erkjenner at barn bør vokse opp i et
familiemiljø, i en atmosfære av glede,
­kjærlighet og forståelse for å sikre full og
harmonisk utvikling av deres personlighet,
….mener at barn fullt ut bør forberedes til
å leve sitt eget liv i samfunnet, og oppdras
i pakt med idealene fastslått i De forente
nasjoners pakt og særlig i en ånd av fred,
verdighet, toleranse, frihet, likhet og soli­
daritet...
Det er 20 milioner barn på flukt i verden
i dag.
1. Alle barn har en iboende rett til livet
Ca 53 000 barn blir drept årlig
2. Barn skal ikke utsettes for fysisk eller
psykisk vold, skade eller misbruk, van­
skjøtsel eller forsømmelig behandling,
­mishandling eller utnytting, herunder
­seksuelt misbruk…
Barn på flukt>Rettigheter
ankomst, vil en tilbakevending fort bli opp-
fattet som en «ny» flytting.
Barnekonvensjonen har en egen bestem-
melse som gjelder flyktningbarn, enten de
kommer alene eller sammen med foreldrene
(Artikkel 22). Det ble diskutert i forbindelse
med forhandlingene av konvensjonen om
behovet for et eget fokus på flyktningbarn i
stor grad ville være overflødig dersom alle de
andre rettighetene ble implementert. Imidler-
tid innså man at flyktningbarn har noen
­spesielle behov som ikke er relatert til gene-
relle menneskerettigheter. Dette er spesielle
hensyn knyttet til en eventuell asylsaks­
behandling
Barn – nødhjelp – leir I en leirsituasjon vil
de mest sentrale rettighetene for barn være
sikkerhet mot overgrep, i tillegg til ­retten til
mat, husly og skolegang. Det er også et poeng
at fysisk avstraffelse er i strid med barns
rettig­heter. Dette bør følges opp både av de
som administrerer leirene og de som under-
viser i skolen.
Flyktninghjelpen anbefaler i forbindelse
Bare 2,4 prosent av verdens barn har den
samme lovbeskyttelse mot vold som voksne
Mer enn 100 millioner jenter og kvinner i
verden har gjennomgått kjønnslemlestelse
3. Barnet skal ikke atskilles fra sine for­
eldre mot sin vilje, unntatt når dette er
­nødvendig av hensyn til barnets beste.
Ca 500 000 barn er borte fra sine foreldre
som følge av væpnede konflikter og flykt­
ningsituasjoner, enten ved at foreldrene er
drept eller at familien har kommet fra
­hverandre
4. Barnet har rett til utdanning. Staten skal
gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obli­
gatorisk og gjøre ulike former for videre­
gående utdanning tilgjengelig for alle barn,
og sette i verk tiltak for å redusere tallet
på de som ikke fullfører skolegangen.
72 millioner barn får aldri begynne på
skole. Halvparten av disse befinner seg
i land med krig og konflikt
med sin rolle som leirkoordinator at man
oppretter barne- og ungdomskomiteer for
å høre barns syn på ting som angår dem.
Spørsmålet er hvem som juridisk sett skal
kunne handle og beslutte på vegne av enslige
barn i de situasjonene der man ikke har noe
fungerende statlig apparat som kan håndtere
dette. Eksempler kan være beslutninger om
å vende tilbake, å skulle reise ut som over­
føringsflyktning eller lignende.
Behovet for bærekraftige løsninger Barns
behov for bærekraftige løsninger kan ofte
komme på kant med voksnes, spesielt
i de tilfellene der barnet var veldig ungt da
flukten fant sted. Barn vil ofte ha bygget opp
og knyttet bånd til det stedet man har slått
seg ned og vil ha færre gode grunner til å
flytte «hjem» enn foreldrene eller andre voks-
ne omsorgspersoner har. Selv om Flyktning-
konvensjonen her legger opp til midlertidig-
het i form av beskyttelse, fremmer den også
tanken på naturalisering og lokal integrasjon.
Artikkel 12 i barnekonvensjonen tilsier at
man i slike situasjoner lytter til barnet. ■
5. Barnet har rett til å bli beskyttet mot
økonomisk utnytting i arbeid, og mot å
utføre arbeid som kan svekke utdannings-
eller utviklingsmulighetene.
Anslagsvis en kvart milliard barn under 14
år, både i og utenfor skolen arbeider for å
hjelpe familien, ofte under farlige og uhold­
bare forhold.
6. Staten har plikt til å gjennomføre nasjo­
nale og internasjonale tiltak for å hindre
kidnapping, bortføring eller salg av barn til
ethvert formål og i enhver form.
Det er beregnet at 1,2 millioner barn hvert
år blir handlet med rundt om i verden
7. Staten skal sette i verk tiltak for å
­hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar
direkte del i krigføring. (Et tillegg i 2000
hevet denne aldersgrensen til 18 år.)
Man anslår at det finnes ca
200 000–250 000 barnesoldater
På Flukt TEMA Barn på flukt 17
Barn på flukt>Rettigheter

“But what matters most to us are results. Children don’t

just want resolutions. Children want solutions. We don’t I høst har du sjansen til å gi barn
want to hear any more good intentions; we want to see på flukt noe å smile for.
more actions.”
15 år gamle Millicent Orondo fra Kenya.

1
Basert på Redd Barnas gjengivelse av sentrale rettigheter i Barnekonvensjonen og informasjon fra hjemmesidene til Redd Barna,
FN-sambandet, Verdens Helseorganisasjon og ILO (International Labour Organization.)

Flyktninghjelpens ti anbefalinger:
1) Barn på flukt må bli et prioritert områ­
de i norsk bistand og utviklingspolitikk,
på lik linje med kvinner og menneskeret­
tigheter. Det må settes et spesielt fokus
på barn på flukt og avsettes nok
­ressurser til å sikre deres rettigheter.
2) For at tusenårsmålet om utdannelse for
alle skal nås innen 2015, er det behov
for 18 millioner nye lærere. Utdanning
av lærere er avgjørende for å få barn
til å begynne på skolen og bli i skolen.
Utdanning i krisesituasjoner er under­
finansiert sammenlignet med andre
­sektorer. Myndig­heter, donorer, frivillige
organisasjoner og lærerorganisasjoner
må sam­arbeide for å møte denne
ut­fordringen. Norske myndigheter må gå
foran og avsette en milliard til utdan­
ning for barn i krisesituasjoner i 2009.
3) Vi oppfordrer norske myndigheter til i
større grad å gi barn flyktningstatus enn
opphold på humanitært grunnlag. Barn
er også rettighetshavere.
4) Barn på flukt risikerer å bli utnyttet
gjennom tvangsrekruttering til væpnede
grupper, trafficking eller slaveri. For å
bekjempe dette problemet må alle land
inkorporere forbud mot slike handlinger
i sin nasjonale lovgivning. I tillegg er
det viktig at det internasjonale sam­
funnet har en proaktiv holdning til dette
problemet ettersom mange av disse
barna ikke har omsorgspersoner.
5) Alle land skal ha et barneombud. Der
det ikke er mulig, må FN påta seg denne
rollen.
6) UNHCR, FNs organisasjon for flyktnin­
ger, må sikre at barn på flukt står øverst
på agendaen når internasjonale midler
fordeles og prosjektaktiviteter iverk­
settes.
7) Land som enda ikke har ratifisert
­Barnekonvensjonen må gjøre dette.
Nasjonale myndigheter bør gjennomgå
lovgivningen for å sikre at den er i
tråd med internasjonale standarder for
be­skyttelse av barn. De nasjonale lov­
verkene må inkludere mekanismer som
særlig beskytter barn som er internt
­fordrevne eller på flukt.
8) Konsekvenser av klimaendringene, som
for eksempel flere og verre naturkata­
strofer, rammer sårbare grupper som
barn ­hardest. For å møte barn og frem­
tidige generasjoners behov og rettig­
heter, må klimatilpasning og utslipps­
reduksjon ­prioriteres av myndigheter
og næringsliv. Barn må få opplæring i
­klimatilpasning og katastrofehåndtering,
og deres interesser må bli ivaretatt i
­forhandlinger og prosesser vedrørende
klima og miljø.
Se TV2s ARTISTGALLA
9) Matvarekrisen rammer spesielt barna
hardt. Underernæring i flyktningleirene Lørdag 29.11 kl. 19:30
må overvåkes, og det må settes inn
­ressurser for å distribuere ulike former
for kosttilskudd til barn for at de skal
kunne overleve og utvikle seg normalt.
Det må også investeres i ytterligere i
skolematprogrammer for å sikre til­
gangen til både mat og utdanning. Støtt vårt arbeid. Hjelp verdens flyktningbarn. Gå inn på www.flyktninghjelpen.no
10) Dugnad for barn på flukt. Barn på flukt
er en uhyre sårbar gruppe som er totalt
prisgitt de voksnes velvilje. Offentlige
institusjoner, næringsliv og privatper­
soner kan alle bidra økonomisk for å
skaffe til veie de ressursene som kreves
for å sikre barn på flukt deres mest
grunnleggende rettigheter til mat, klær,
tak over hodet og en tilstrekkelig utdan­
nelse. Flyktninghjelpen ønsker en dug­ Interessante nettsider:
nad for barn på flukt der myndighetene
bidrar gjennom statsbudsjettet, og www.unhcr.org
bedrift­er og enkeltpersoner støtter
­humanitære organisasjoner som arbeider
www.unicef.org
med disse spørsmålene. www.reddbarna.no

18 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 19

 www.flyktninghjelpen.no
20 På Flukt TEMA Barn på flukt