på flukt TEMA

Et temahefte fra Flyktninghjelpen, nr. 1/2008 Bhutan

Lykkeland for
de utvalgte ›› 2

Lykkeland for de utvalgte
Dette nummeret av På Flukt Tema
er starten på en serie med hefter
der Flyktninghjelpen setter lys på
neglisjerte konflikter. Som ekspert
på internasjonalt arbeid for men-
nesker på flukt, har Flyktninghjel-
Richard Skretteberg
pen et spesielt ansvar for å bringe
langvarige, neglisjerte konflikter
Redaktør
opp på den humanitære og poli-
tiske dagsorden. Humanitær inn-
sats og talsmannsarbeid må ikke
bli overstyrt av politiske agendaer
som favoriserer høyt profilerte
­kriser på bekostning av lidelser
som finner sted langt fra medienes
og politikernes søkelys.
Bhutan, et lite, isolert konge­
dømme mellom gigantene Kina
og India, har mørke skygger
­hengende over sin nyere historie.
Til tross for omfattende overgrep
mot egen befolkning har landet
stort sett unngått å bli kritisert i
internasjonale medier. Tvert om
har medie­ne i stor grad dyrket
­bildet av et lite, eksotisk lykkeland
blant Himalayas majestetiske fjell.
Vi står ovenfor en taus tragedie i
et medieskapt Shangri-La.
Problemene startet for alvor på
1980-tallet da Bhutans elite
­definerte den nepalskspråklige
minori­teten som en politisk og
innhold
Om heftet: Lykkeland Regionen: Presset
for de utvalgte 2 mellom giganter 8
Bhutan: Hver sjette ­ På flukt: Frustrasjonen
innbygger på flukt 3 rår i flyktningleirene 9
Befolkningen:
Et multietnisk samfunn 6
Redaktør: Richard Skretteberg Redaksjon: Ronny Hansen, Vikram Odedra Kollmanskog, Eli Wærum Rognerud Adresse: Flyktning-
hjelpen, Postboks 6758, St. Olavs plass, 0130 Oslo Design & Layout: Cox Forside: En gruppe bhutanske flyktninger forsøkte i mai 2007
å marsjere fra leirene i Nepal til Bhutan. Ved den indiske grenseposten Mechi River Bridge ble de stanset av indiske styrker som skjøt mot
­folkemengden. foto: Scanpix/AFP/Diptendu Dutta Trykk: Gamlebyen Grafiske Opplag: 3000
kulturell trussel. Nye lover og en
politikk i samsvar med kongens
befaling om «én nasjon, ett folk»
befestet den buddhistiske elitens
makt, verdier og identitet. Polari-
seringen i samfunnet økte drama-
tisk fordi staten så tydelig repre-
senterte én etnisk gruppe i et
multi­etnisk samfunn. Uten tilgang
til demokratiske kanaler for å
kunne påvirke egen situasjon, økte
frykten blant minoritetene. Frede-
lige demonstrasjoner ble slått ned
med hard hånd. Innen 1993 hadde
en sjettedel av befolkningen forlatt
landet på grunn av trusler, arresta-
sjoner, tortur, konfiskering av
eiendom – overgrep som spesielt
var rettet mot den nepalskspråk-
lige minoriteten.
Siden 1993 har skjebnen til flykt-
ningene vært gjenstand for bilate-
rale forhandlinger mellom den
bhutanske regjeringen og regjer­
ingen i Nepal. Det hele har vært
resultatløst – ikke én flyktning
har fått vende hjem.
Det synes åpenbart at Bhutan
bevisst har spilt på å trekke for-
handlingene ut i tid. Frustrasjonen
blant flyktningene stiger, og
donortrettheten er økende. For­
slaget om frivillig gjenbosetting av
Det internasjonale
­samfunnet:
Parkert på sidelinjen 12
Bhutan i dag:
Demokratisering,
men ikke for alle 14
Bhutan>Bakgrunn
flyktninger til tredjeland er posi-
Hver sjette
innbygger på flukt
tivt – spesielt for de mest sårbare
gruppene. Men Flyktninghjelpen
mener at det internasjonale sam-
funnet også må forsvare flyktnin-
genes rett til å vende hjem i sam-
arbeid med FNs høykommissær
for flyktninger, og at de må få til-
Bhutan ligger i Himalaya mellom Tibet og India og var lenge et isolert, men
bake sitt bhutanske statsborger- ­samtidig multikulturelt og relativt harmonisk samfunn. Landet var et møtepunkt
skap. FNs høykommissær for
menneskerettigheter bør også få for hinduer og buddhister, og folk med ulik språklig og kulturell bakgrunn. På
adgang til å overvåke menneske-
rettighetssituasjonen i landet, slik
åttitallet begynte imidlertid dette bildet av et harmonisk Shangri-La å sprekke.
at nye overgrep kan hindres. Som
Bhutans nærmeste allierte og øko- Den mest innflytelsesrike etniske gruppen er Ngalong- eliten så med skepsis på lhotsam- skrive nasjonalspråket dzongkha. Mange
nomiske og militære støttespiller ngalong, som kongen tilhører. En gruppe paenes muligheter for økt makt, og begynte lhotsampaer var imidlertid analfabeter. Dess-
har India et stort ansvar for å få til med nepalsk opphav, kjent som lhotshampa, etter hvert å se dem som en trussel. De satte uten var dzongkha et fremmed språk for
en løsning for de bhutanske flykt- utgjør en stor hinduistisk minoritet konsen- derfor i gang en rekke tiltak som hadde lik- dem. I 1985 ble statsborgerskapsloven skjer-
ningene i samsvar med internasjo- trert i den sørlige delen av landet. Lhotsam- hetstrekk med etnisk rensing. pet ytterligere. Man måtte nå kunne doku-
nale standarder. Men det største paene begynte å innvandre til Bhutan alle­rede mentere at man hadde betalt jordbruksskatt
ansvaret for å løse flyktningpro- rundt 1850. Tidligere fikk denne gruppen Statsborgerskapsloven skjerpes og var registrert i 1958, året for den første
blemet har Bhutan selv. Flyktnin- nepalskspråklig undervisning på skolene i sør Statsborgerskapsloven av 1977 innførte flere nasjonalitetsloven. Dessuten måtte man ikke
gene må bli hørt i landets første og hadde muligheten til en karriere i byrå- restriktive kriterier for å bli bhutansk stats- ha jobbet mot eller snakket negativt om
reelle parlamentsvalg, som skal kratiet. Mange ble bhutanske statsborgere. borger. Man måtte blant annet kunne lese og ­kongen, landet eller folket. For å kunne iverk-
avholdes våren 2008. Å åpne for
valg kan vanskelig ses på som en
reell demokratisering dersom én
etnisk gruppe ekskluderes fra hele
valgprosessen. En politikk som
››
viser at Bhutan vil være en del av
løsningen på flyktningproblemet,
vil i det lange løp tjene landets
egne interesser. Det finnes intet
Shangri-La uten menneskerettig-
heter.
Foto: Scanpix/REUTERS/Desmond Boylan
Veien videre: Bhutans
politikk skaper ­statsløse
flyktninger 16
Flyktninghjelpens ­
anbefalinger 18
På Flukt TEMA Bhutan 3
 Bhutan>Bakgrunn Bhutan>Bakgrunn

Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen

sette loven av 1985, organiserte den bhutan-
ske regjeringen en folketelling i 1988. Tellin-
gen ble bare gjennomført i distriktene i sør,
hvor de fleste lhotsampaene bodde. Formålet
med tellingen var derfor tilsynelatende ikke
å produsere statistikk om befolkningen som
helhet, men å identifisere innbyggere som
ikke var bhutanske statsborgere,. Da det ble
klart hvor strenge og urimelige kravene om
dokumentasjon var, ble mange urolige. I et
nærmest papirløst samfunn som Bhutan,
hvor halvparten er analfabeter, var disse
­kravene umulige å imøtekomme for mange.
Basert på dokumentasjonen hver enkelt
kunne legge frem, ble alle lhotsampaene
­fordelt på syv forskjellige kategorier:
■ Genuine bhutanere
■ Tilbakevendte migranter, det vil si personer
som har forlatt Bhutan og kommet tilbake
senere
■ Personer som ikke var tilstede under
­folketellingen
■ Utenlandske kvinner gift med en bhutansk
mann, og deres barn
■ Utenlandske menn gift med en bhutansk
kvinne, og deres barn
■ Lovlig adopterte barn
■ Ikke-statsborgere
Myndighetene konkluderte med at folketel-
lingen fra 1988 påviste mange ulovlige immi-
granter i Bhutan. Bare innbyggere som kunne
Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen
legge frem en kvittering for betalt jordbruks-
katt fra 1958, ble definert som F1, genuine
bhutanere. Mange av de såkalt illegale nepal-
ske immigrantene kunne dokumentere at
de hadde levd i Bhutan i over tjue år. Noen
kunne til og med vise at de hadde bodd i
Bhutan i 1957 og i 1959, men dette hjalp ikke
så lenge de ikke hadde en kvittering for betalt
jordbrukskatt fra 1958. Nasjonalitetsloven fra
1958 sier nemlig at en bhutaner som forlater
jorda og bosetter seg i utlandet, mister sitt
statsborgerskap. Dette ble aldri endret i de
senere lovene om statsborgerskap. Lhotsham-
paer som kunne bevise at de hadde bodd i
Bhutan i 1957 og 1959, men ikke hadde
dokumentasjon for 1958, ble dermed definert
som tilbakevendte migranter (F2). Statsbor-
gerskapspapirer som folk hadde fått før 1988
var ikke gyldige lenger. I mange tilfeller ble
papirene dessuten konfiskert av statsansatte
som gjennomførte tellingen.
«Én nasjon, ett folk» Nasjonalitetslovene
var imidlertid ikke den eneste politikken fra
den bhutanske regjeringens side som direkte
diskriminerte lhotsampaene. I 1987 intro-
duserte myndighetene en ny femårsplan,
hvor ett av hovedmålene med planen var å
bevare og fremme den «nasjonale identite-
ten». I ­planen står det at å bevare og styrke
én bestemt nasjonal identitet er avgjørende
for å skape stabilitet og sikkerhet. Dette
behovet for en tydelig nasjonal identitet
IRAN
Paro Dzong, Bhutan. Buddhismen
og dens ritualer dominerer politikk
og kultur i Bhutan.
kom senere til uttrykk gjennom slagordet
«én nasjon, ett folk». Som del av denne
­politikken utstedte kongen i 1989 et dekret
PAKISTAN
Motstanden vokser i sør Mot slutten av
1980- og begynnelsen av 1990-tallet var folk
imidlertid så hardt presset at reaksjonene før
NEPAL Thimphu
CHINA
BHUTAN
INDIA
BURMA
Fakta om Bhutan:
■ Areal: 47.000 km² LAOS
■ Innbyggere: 635 000 (folketelling fra 20053)
■ Flyktninger: ca. 108.000 i leirer i Nepal, 10 000 til 15 000
utenfor leirene. Mellom 15 000 og 30 000 i India.
■ Hovedstad: Thimphu
■ Geografi: Himalayakjeden i nord, fjellandskap i midtlandet
og tropisk lavland i det sørlige beltet
■ Styresett: monarki siden 1907. Kong Jigme Khesar
THAILA
­Namgyal Wangchuck overtok tronen i 2006 som verdens
yngste statsoverhode.
■ Økonomi: i hovedsak jordbruk, turisme og vannkraft
K
■ Språk: 24 språk i bruk4. Viktigste språk er dzongkha
(nasjonalspråk), nepali, sharchopkha, bumthangkha
■ Lese og skrivekyndighet: 54 eller 60 % (ifølge henholdsvis
UNICEF Bhutan og bhutanske myndigheter)
■ Hovedreligioner: buddhisme og hinduisme
■S  tørste etniske grupper: ngalong, sharchop og lhotshampa
■M  yntenhet: ngultrum (en ngultrum er lik en indisk rupee)
flere måneder uten rettergang. ­Tortur var Flyktningstrøm Mange fra den nepalsk-
utbredt, og de fleste ble løslatt bare på beting­ språklige minoriteten besluttet derfor å flykte
else av at de underskrev et dokument der de fra landet. Før de krysset grensen, ble de

for å fremme den såkalte bhutanske eti­
ketten, nasjonaldrakten og nasjonalspråket
­dzongkha. (Se for øvrig kapittelet om Et
multi­etnisk samfunn.)
Disse lovene ble utformet i et absolutt
monarki hvor det fantes få demokratiske
kanaler for å kritisere makten. Endringene
hadde bare ett mål, å styrke det myndig­
hetene oppfattet som nasjonens identitet,
i praksis identiteten til den styrende eliten.
Forståelig nok økte frustrasjonen blant
minoritetene, som bare måtte innrette seg
etter de stadig nye lovene. Ifølge myndig­
hetene konsulterte kongen befolkningen før
dekretet om den nasjonale identiteten ble
satt i verk. Det er imidlertid vanskelig å vite
hva denne konsultasjonen innebar: Bhutan
var og er fremdeles et hierarkisk samfunn.
Folk vegrer seg for å kritisere overordnede
En gruppe eldre bhutanske flyktninger samles daglig til bønn og sang i flyktningleiren åpent, og det ville ha vært så å si umulig å
Sanischare i Nepal. opponere mot kongen.
eller siden måtte komme. Enhetspolitikken
skapte etter hvert mye motstand, særlig i sør.
Folketellingen, statsborgerskapslovene, «én
nasjon, ett folk”-politikken og den generelle
nedvurderingen av den etnisk nepalske
befolkningen gjorde at lhotsampaene begynte
å føle seg trakassert og diskriminert. En
lhotshampa som var medlem av Det konge-
lige rådgivende organ tok til slutt dette spørs-
målet opp med kongen. Det er rådets opp­
gave å gi råd til kongen, men vedkommende
ble fengslet etter en anklage om oppvigleri.
Han ble senere benådet av kongen, og flyktet
da til Nepal. Her ble han en prominent leder
av eksilbevegelsen.
Motstanden økte gradvis, og i 1990 hadde
opposisjonen vokst kraftig, både i og utenfor
Bhutan. Demonstrasjoner ble organisert i Sør-
Bhutan, hver gang med flere tusen deltakere.
Disse forløp stort sett i fredelige former, men
mange lhotsampaer ble arrestert og fengslet i
lovet å forlate landet umiddelbart.
Politiet slo hardt ned på protestene, og
myndighetene innførte flere nye regler for
å holde befolkningen under kontroll. Den
­viktigste regelen var at det nå ble nødvendig
for alle bhutanere å ha en politierklæring kalt
No Objection Certificate (NOC). Uten dette
sertifikatet kunne folk ikke sende barna sine
på skole, få medisinsk hjelp, reisedokumenter,
stipend eller jobb som statsansatt, eller få
betalt for salg av jordbruksproduktene sine.
Det var ikke mulig å få sertifikatet om man
hadde tatt del i demonstrasjonene, eller om
man hadde slektninger som var involvert i
politiske aktiviteter mot kongen, eller hadde
forlatt landet. Alle slektninger av politiske
demonstranter og flyktninger ble dermed
nektet helt grunnleggende og nødvendige
­tjenester. Dette gjorde det stadig vanskeligere
for mange lhotsampaer å leve videre i
­Bhutan.
tvunget til å underskrive en erklæring om at
de forlot landet frivillig. Enkelte ble tvunget
til å stille smilende til fotografering ved
­grensekontrollen for å underbygge dette.
Når flyktningene kom til India, sørget indiske
­sikkerhetsstyrker for at de ble transportert
videre til Nepal. I september 1991 ba den
nepalske regjeringen FNs Høykommissær for
Flyktninger (UNHCR) om hjelp. UNHCR
tok da offisielt over ansvaret for flyktning­
leirene i Sørøst-Nepal. I årene fremover
­vokste antallet flyktninger i leirene til cirka
108 000.1 Ifølge det nepalske Røde Kors er det
i tillegg 10 000 til 15 000 bhutanske lhotsam-
pa-flyktninger utenfor leirene. Det antas at
det også bor mellom 15 000 og 30 000 bhu-
tanske flyktninger i India.2 Lhotshampaer
som valgte å bli i Bhutan, blir fremdeles
­diskriminert. Myndighetene gjør livet deres
så vanskelig at det er mulig de til slutt ikke
vil ha noe annet valg enn å flykte. ■

4 På Flukt TEMA Bhutan På Flukt TEMA Bhutan 5

 Bhutan>Befolkning
Et multietnisk samfunn
Med tre store etniske grupper og 24 språk er Bhutan et multietnisk land. Ifølge
myndighetene er mangfoldet en trussel mot harmoni og nasjonal sikkerhet.
Folketellingen fra 2005 fastslo at Bhutan har
en befolkning på 635 000. Dette tallet er
betraktelig lavere enn tidligere, da anslagene
var på opp mot en million. Bhutans innbyg-
gere kan inndeles i tre store etniske grupper.
Til sammen snakkes det 24 ulike språk5 i
­landet. ­Ngalong, som kongen og mellom 15
og 20 prosent av befolkningen tilhører, er
buddhister som opprinnelig kom fra Tibet
og bosatte seg i fjellene i den vestlige delen av
Bhutan. Omkring 1850 begynte hinduer fra
Nepal å migrere til Sør-Bhutan. Disse var
hovedsakelig skogsarbeidere, som bosatte seg
i lavlandet. Der gjorde de store skogsområder
om til jordbruksareal. Etter hvert hadde noen
av dem råd til å skaffe seg jord selv. I Bhutan
blir de referert til som lhotsampaer, eller folk
fra den sørlige grensen.
Fra og med 1961 rekrutterte Bhutan indis-
ke og nepalske arbeidere for å gjennomføre
den første femårsplanen. På slutten av åttital-
let bodde det cirka 200 000 nepalere i ­landet.6
Begrenser mangfoldet Ifølge den bhutanske
kongen og myndighetene er kulturelt mang-
fold positivt i store land, men i et lite land
som Bhutan er det en trussel mot harmoni
Foto: Scanpix/REUTERS/Desmond Boylan
Allerede omkring 1850 begynte nepalskspråklige hinduer fra Nepal å migrere til Sør-Bhutan.
6 På Flukt TEMA Bhutan
og nasjonal sikkerhet. I Bhutan blir det i dag
ofte bare snakket om to grupper: drukpa –
buddhistene i nord – og lhotshampa i sør.
Distinksjonen blir brukt selv om drukpa bok-
stavelig talt betyr «folk fra Bhutan». En av
grunnene til at man deler opp befolkningen
i bare to grupper, er at myndighetene liker å
presentere befolkningen fra det nordlige
­Bhutan som tilhørende én kultur. Forskjel­
lene mellom gruppene som bor i nord blir på
denne måten benektet. På samme måte som
innføringen av «én nasjon, ett folk» – poli­
tikken har som mål å fremme den nasjonale
identiteten, er det også klart at forfremmelsen
av Driglam namzha- etiketten (se boks),
nasjonaldrakten og språket dzongkha samti-
dig har som mål å begrense det kul­turelle
mang­foldet.
Siden 1989 er det påbudt å gå i nasjonal-
drakt i og rundt regjeringsbygg, skoler og
klostre, men også på offentlige steder under
arbeidsdagen. Nasjonaldrakten (Gho for
menn og Kira for kvinner) er basert på
Drukpa- tradisjoner, men ble likevel obliga-
torisk for alle bhutanesere. Kleskoden ble
håndhevet mye strengere i sør, noe som ga
lhotsampaene følelsen av at politikken var
Bhutan>Befolkning
rettet mot dem, siden de var den eneste store
etniske gruppen som ikke var vant til å bruke
denne drakten.
Nepali fungerte i stor grad som et lingua
franca, et hjelpespråk, i Bhutan, og brukes
av mange flere enn lhotsampaene. Sharchop,
den store buddhistiske minoriteten i øst,
bruk­er ofte nepali i kontakt med ngalong,
fordi disse gruppene snakker svært ulike
språk. De kan ikke forstå hverandre dersom
de snakker sine morsmål, og brukte derfor
nepali til å kommunisere seg i mellom. Siden
1990 blir det imidlertid ikke lenger undervist
i nepali på skolene i Sør-Bhutan. Det har blitt
obliga­torisk å snakke dzongkha til offisielle
formål.
Den buddhistiske retningen som ngalonge-
ne tilhører, Drukpa kagyu, dominerer i Vest-
Bhutan. Sharchop-minoriteten i øst ­tilhører
en annen retning (nyingma), men enhetspoli-
tikken har lagt press på dem om å konvertere.
Alt i alt påvirker «én nasjon, ett folk»-
­politikken nesten alle aspekter av livet. Når
man setter den sammen med statsborger-
skapslovene, den tvungne assimileringen og
diskrimineringen, kan man si at tiltakene
har klare likheter med etnisk rensing. ■
Oppførsel og
­etikette på bhutansk
Driglam namzha står helt sentralt i
drukpasamfunnet (ngalong og sharchop).
Det stammer fra det 17. århundre og er
basert på buddhistiske tradisjoner.
Begrepet blir ofte oversatt med bhutansk
etikette, men det er faktisk mye mer enn
det. Det er et sett regler som definerer
hvordan man skal opp­føre seg. I daglig­
livet handler det for mange bhutanere
om å vise respekt. Driglam namzha sier
hvordan man skal utføre visse (religiøse) Bhutan er en religiøs,
seremonier, men regulerer også alt fra språklig og etnisk smelte-
hvordan man skal gå, sitte, spise og gå digel, men myndighetene
kledd, til hvordan man skal oppføre seg tviholder på «Én nasjon,
når det er overordnede til stede. ett folk»- politikken.
Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen
Perspektiv>Regionen Overgrep>Flukt

Frustrasjonen rår

Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen

Presset i flyktningleirene
mellom 108.000 bhutanske flyktninger lever i leirene i Nepal.
40.000 er barn som aldri har opplevd noe annet. Ikke
nok. Han bestemte seg for å flykte til India og
forlot huset, jorden og oksene. Han måtte gå

giganter
én flyktning har reist hjem.
– Jeg hadde tjent myndighetene lojalt, og jeg
var aldri involvert i demonstrasjoner, men
Bhutanske myndigheter jeg var en lhotshampa. Derfor sitter jeg her.
Flyktningen Hari forteller sin historie fra
hevder landets nasjonale leiren Timai, der han bor. Det er begynnelsen
identitet er truet, men av november, men 30 grader i Sør-Nepal.
Den gamle mannen ser skrøpelig ut, der han
gjemmer seg bak stor- sitter barføtt på en tynn striematte på golvet.
Men når han begynner å fortelle om da han
makten India når flykt- ble fordrevet fra Bhutan, avslører kropps­
ningspørsmålet blir brakt
Veiprosjekt utenfor Thimphu. Mens flyktningene nektes å vende hjem importerer Bhutan
språk­et med én gang hvor sint og opprørt
på banen. ­titusener av indiske arbeidere for å jobbe på store infrastrukturprosjekter.
han er. De andre mennene roer ham forsiktig
ned og ber ham fortsette sin historie. Hari
­forteller om da han flyktet fra Bhutan på
begynnelsen av nittitalet. Som pensjonert
­soldat ble han plutselig truet av den samme
regjerningen som han hadde tjent lojalt i 35
år. Han var ikke involvert i demonstrasjon­
ene, men å være en lhotshampa var grunn
nok til diskriminering og trakassering. Da
han ble vitne til at en annen lhotshampa ble
slått i hjel av bhutanske soldater, fikk han
til grensen midt på natten sammen med kona
og fire sønner, og fikk ikke med seg mer enn
dokumentasjonen på statsborgerskapet sitt
og eiendommen sin i Bhutan.
På flukt Da Hari kom til den indiske gren-
sen, ble han møtt av indiske sikkerhetsstyrker
som satte ham på en buss til Nepal. Helt
begynnelsen av nittitallet fantes det ennå
ingen flyktningleirer i Nepal. De bodde
­derfor i jungelen, hvor de improviserte den
første flyktning­leiren, som senere skulle bli
kjent som Timai. De prøvde å organisere til-
værelsen så godt de kunne under svært tøffe
kår. Hver dag ankom nye grupper med flykt- ››

Foto: Scanpix/REUTERS/Desmond Boylan

Bhutan er en liten bufferstat mellom Kina
og India. Myndighetene hevder at den
­bhutanske kulturarven er truet, og viser
blant annet til måten kineserne er i ferd
med å ødelegge Tibets kulturarv. Et annet
eksemp­el som trekkes frem, er Sikkims
skjebne. Sikkim ble en indisk stat i 1975
etter et valg hvor den stort sett nepalske
immigrantbefolkningen bestemte skjebnen
til kongedømmet. Bhutan fryktet at noe
­liknende kunne skje i deres land også. De
ble dermed svært oppptatt av å verne om
landets «egenart» – i praksis ­elitens egenart.
Ironisk nok er India i dag garantist for den
politikken bhutanske myndigheter driver
overfor minoritets­befolkningen og flykt­
ningene.
India er garantist Bhutan har alltid hatt
et spesielt forhold til India. Dette ser man
for eksempel tydelig i den indisk-bhutanske
traktaten fra 1949 som blant annet sa at
den indiske regjerningen skulle styre Bhu-
tans utenrikspolitikk. Etter Kinas invasjon
av Tibet ble dette båndet bare sterkere.
India spilte en aktiv rolle for å styrke denne
alliansen gjennom å betale hele den første
bhutanske femårsplanen. India sørget vide-
re for at Bhutan ble medlem av FN i 1971
– en politisk beslutning som markerte at
India helt klart anerkjente landet som en
suveren stat. I den nye Vennskapstraktaten,
som ble signert i februar 2007, ble avtalen
omkring Bhutans utenrikspolitikk slettet,
igjen en klar bekreftelse på Bhutans suve­
renitet.
Helt siden de første lhotsampaene forlot
Bhutan på begynnelsen av nittitalet, har
India insistert på at flyktningkrisen var en
bilateral sak som det var opp til Bhutan og
Nepal å løse. Indias vegring mot å utfordre
den bhutanske kongen har flere årsaker.
Det blir sagt7 at en viktig årsak til Indias
politikk er landets økonomiske interesser
i bhutansk vannkraft. India kjøper også
godvilje fra Thimphu for å sikre støtte til
sin egen kamp mot de indiske separatistene.
Spesielt gjelder dette United Liberation
Front of Assam og National Democratic
Front of Bodoland, som har brukt den
sørbhutanske jungelen som base.
Protestmarsjer stoppet I praksis har India
imidlertid ikke vært den nøytrale naboen
­landet hevder å være. Når lhotsampaene flykt­
et til India, fikk de ikke lov til å bli. Sikker­
hetsstyrker satte dem i stedet på busser og
­lastebiler til den nepalske grensen. Senere, da
en gruppe lhotsampaer organiserte to protest-
marsjer fra flyktningleirene til Bhutan, ble de
stoppet idet de skulle krysse den nepalske
grensen. Den andre gangen, i 2007, ble de i til-
legg beskutt (se forsidebilde). En måned etter
denne hendelsen definerte India imidler­tid
for første gang flyktningkrisen som et interna-
sjonalt istedenfor som et bilateralt problem.8
Indias utenriksminister viste tydelig forsiktig-
het ved samtidig å tilføye at repatrieringen av
100.000 mennesker til et land med litt over
600.000 innbyggere ville skape en demo­
grafisk ubalanse.9 India forblir derfor den
­viktigste garantist for Bhutan og dets regime.
Nepalske og bhutanske organisasjoner i
eksil tror ikke på en bilateral løsning på pro-
blemet. De har jobbet for å utøve internasjo-
nalt press på den nepalske regjeringen og for
at donorer skal trekke sin støtte til Bhutan
hvis ikke en løsning blir funnet. ■ Etter 17 år i flyktningleirer står frustrasjonen skrevet i flyktningenes ansikter. Fra Timai flyktningleir, Nepal.

8 På Flukt TEMA Bhutan På Flukt TEMA Bhutan 9

Overgrep>Flukt
ninger, og det var stor mangel på mat og
vann, og elendige sanitære forhold. Mange
flyktninger ble syke og døde. Da FNs Høy-
kommisær for Flyktninger (UNHCR) tok
over ansvaret for flyktningene, forbedret de
Timai og bygget seks nye leirer. Samtlige ­leirer
består nå av lange rekker av bambushytter.
Antallet flyktninger varierer fra cirka 9000 i
den minste leiren til 22 000 i den ­største.
Mange av flyktningene har bodd i mer enn 15
år i disse leirene. Cirka 40 000 av dem er barn
som aldri har opplevd noe annet enn livet
som flyktning. Nepalske myndigheter tillater
ikke at leirene blir bygget ut enda mer, noe
som har ført til trengsel i de eksisterende
­leirene. I 2007 bodde 108 000 flyktninger i de
syv leirene i den sørøstlige delen av Nepal.
Ny leir – samme skjebne I flyktningleiren
Sanischare, en times biltur fra grensebyen
Biratnagar i det sørøstlige Nepal, treffer vi
65 år gamle Lakshmi. Her bor hun sammen
med mannen og fem barn. Situasjonen i
­leiren er svært spent, og flyktningene er
splittet i to grupper – de som ønsker å si ja
til tilbudet om å bli gjenbosatt i USA, og de
Dagligliv i Timai flyktningleir, Nepal.
10 På Flukt TEMA Bhutan
som vil hjem til Bhutan. – I Bhutan fikk
vi valget mellom å forlate landet eller bli
værende i fengsel. Nå står valget mellom
fortsatt leirliv eller USA. Hvorfor kan jeg
ikke bare få lov til å dra hjem? spør Laksh-
mi med forundring i blikket. Hennes rett til
å vende hjem er soleklar, men verden styres
som kjent ikke nødvendigvis ut fra humani-
tære prinsipper, spesielt ikke i neglisjerte
konflikter. Skal rettighetene på papiret bli
virkelighet, må du ha sterke politiske ­venner.
De bhutanske flyktningene har ingen.
Til tross for sine dramatiske opplevelser
inne i Bhutan i tiden før flukten, ønsker
Lakshmi å vende hjem.
– Jeg er gammel. Hvordan kan jeg
begynne å lære et helt annet liv og et helt
annet språk, spør hun. – Jeg vil hjem, men i
trygghet. Noen utenfra må være der å gi oss
beskyttelse, og jeg vil ha tilbake huset mitt,
fortsetter hun.
Forfulgt og torturert Da mannen ble
arrestert i 1991/92, stengte myndighetene
butikken hun hadde, og konfiskerte diverse
eiendeler. – De forsøkte å presse meg til å
Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen
flykte, men jeg nektet så lenge mannen min
satt fengslet, sier hun. Da hun forsøkte å
besøke mannen, ble hun slått av soldatene.
Senere ble hun fortalt at mannen ble tortu-
rert og lå uten klær på et steingulv i en iso-
lert celle. Det gikk elleve dager før han fikk
mat. Da det endelig skjedde, kom soldater
inn med en skål suppe som de veltet på
­gulvet. Deretter tvang de mannen til å slikke
opp. Da han endelig ble løslatt, ble barna
fraktet i bil direkte til grensen mot India,
mens Lakshmi og mannen brukte hele
­natten på å gå samme distansen. Alle eien-
delene ble igjen, og Lakshmi måtte selge
sine siste smykker for å finansiere tran­
INDIA
INDIA
sporten videre til Nepal.
Alle i Lakshmis familie ble tvunget på
flukt etter å ha bodd i Bhutan i generasjo-
ner. Hun føler seg ydmyket og bitter over at
ingen har blitt holdt ansvarlig for alle over-
grepene både hun og de andre rundt henne
i flyktningleiren har blitt utsatt for. Siden
mannen er et torturoffer, har de blitt inn- Manglende rettigheter Nepal har ikke
kalt til intervju for gjenbosetting, men både underskrevet internasjonal lovgivning som
hun og mannen er redde for det ukjente – beskytter flyktninger. Verken Nepal eller India
egentlig vil de bare hjem. har heller noen nasjonal flyktning­lovgivning.
De bhutanske flyktningene ­mangler dermed
Foto: Scanpix/REUTERS/Desmond Boylan
juridisk beskyttelse og er nektet flere rettig­
heter. Bevegelsesfriheten er begrenset. Om de
vil forlate leirene for mer enn én dag, må de
søke om tillatelse først. Det er i tillegg ikke
lov for flyktningene å tjene penger, verken
innenfor eller utenfor leirene. Siden flyktnin-
gene i liten grad skiller seg ut fra den lokale
befolkningen, ­jobber noen likevel som lærere,
tømrere, fabrikksarbeidere eller lignende.
Ettersom dette er ulovlig, risikerer de å miste
jobben. Dette setter flyktningene i en situa-
sjon hvor de er nesten fullstendig avhengige
av støtten fra det internasjonale samfunnet.
Støtten fra de internasjonale organisasjonene
i ­leirene gjør at flyktningene overlever. Men
det er ikke noe verdig liv.
Uten fremtid – Hvorfor gå på skole? Vi
kommer til å være arbeidsledige uansett,
sier noen ungdommer. Selv om nesten alle
barna i leirene går på skole, gjør få jobb­
muligheter etterpå det vanskelig for mange
ungdommer å se meningen med utdan-
ning. De fleste av disse ungdommene er
født og oppvokst i flyktningleirene, og
mange føler at de ikke har noen fremtid.
Kombinasjonen av slik håpløshet, fristelsen
til å tjene penger illegalt utenfor leirene,
og myndighetenes restriksjoner fører til at
mange av de eldre elevene slutter på skolen.
Prem er helsearbeider i en av leirene.
Han står ansikt til ansikt med flyktningenes
­frustrasjon og mangel på fremtidstro hver
dag. – Se deg rundt, sier han, – og du vil legge
merke til alle flyktningene som sliter med
psykiske problemer. De har ikke noe privatliv,
og siden folk ikke har lov å jobbe, har de
ingenting annet å gjøre enn å sove og gruble.
Og når de grubler, bekymrer de seg.
Mindre hjelp Gjennom årene har den inter-
nasjonale støtten til flyktningleirene avtatt, og
de internasjonale organisasjonene som jobber
i leirene, har vært nødt å kutte i tjenestene.
Bare de mest sårbare flyktningene får frem-
deles utdelt plast for å reparere taket i skur­
ene sine annethvert år. I 2002 ble utdelingen
av klær stoppet, og i 2005 stanset UNHCR
tilførsel av parafin til matlaging. I stedet får
de kullbriketter, noe som fører til at de
­trenger ved i tillegg. Dette skaper konflikter
med lokalbefolkningen, som samler inn ved
fra de samme skogsområdene rundt leirene.
Det er også opplagt at slike kutt leder til
spenninger mellom flyktningene og bistands-
organisasjonene. Den gradvise forverringen
av forholdene i leirene bidrar dessuten til økt
frustrasjon og vold.
Til tross for dette blir de bhutanske flykt-
ningene likevel ofte beskrevet som ’modell-
flyktninger’. Tatt i betraktning antallet flykt-
ninger, lengden på oppholdet, mangelen på
utsikter til en varig løsning og det faktum at
Overgrep>Flukt
Thimphu
NEPAL
NEPAL
Thimphu
BHUTAN
BHUTAN
Damak
INDIA
INDIA
Kartet viser de syv flyktningleirene i Nepal
(røde telt). Leirene rommer ca. 108.000 flykt-
ninger fra Bhutan.
Skolegang er obligatorisk i
flyktningleirene i Nepal og
engelsk er undervisningsspråk.
de i ti år har levd midt i den væpnede
­konflikten i Nepal, har det vært bemerkelses-
verdig få problemer. Noen hevder at deres
eksemplariske oppførsel kan være en av
grunnene til at de har fått liten internasjonal
oppmerksomhet.
Ikke én har vendt hjem Til nå har ikke en
eneste flyktning kunnet reise tilbake til Bhu-
tan, og lite har skjedd siden Bhutan og Nepal
i 1993 holdt de første bilaterale samtalene for
å løse flyktningkrisen. I 2001 begynte verifi-
kasjonsprosessen som hadde blitt forhandlet
frem åtte år tidligere. Alle flyktningene i en av
de minste leirene ble intervjuet. Da represen-
tanter for bhutanske myndigheter kom til­
bake i 2003 og offentliggjorde resultatet, ble
de møtt med steinkasting. Kun 2,4 prosent av
flyktningene i leiren hadde blitt definert som
genuine bhutanere. All repatriering og planer
for videre verifikasjon ble etter dette utsatt på
ubestemt tid. Ifølge de fleste observatører er
dette en del av en bevisst uthalingstaktikk fra
de bhutanske myndighetenes side. I mellom-
tiden har fattige bhutanere fra Øst-Bhutan
med lite eller ingen jord fått tilbud fra myn-
dighetene i Thimphu om å flytte sørover og
bosette seg på jorden til lhotsampaene som
har forlatt landet. Folk fra militæret, politiet
og deres familier har fordelt de mest verdi­
fulle lhotsampa-eiendommene mellom seg
og bor nå i de største husene i nærheten av
hovedveiene. Dette gjør det enda vanskeligere
for flyktninger å vende tilbake til sine hjem. ■
På Flukt TEMA Bhutan 11
FN>Politisk tilsidesatt FN>Politisk tilsidesatt

Det internasjonale samfunn parkert på sidelinjen

Både FN og en liten ­gruppe

Foto: UNHCR/J. Pagonis

Foto: UNHCR/ B. Rauniar

av land, hvor Norge er
med, har engasjert seg i den
bhutanske flyktningkrisen.
Men internasjonale appel-
ler og forslag til løsninger
har møtt liten forståelse hos
bhutanske myndigheter.
Et av UNHCRs hovedmål er å søke varige
løsninger. I diskusjonene mellom regjer­
ingene i Bhutan og Nepal er imidlertid
organisasjonen, sammen med andre inter-
nasjonale aktører, blitt satt fullstendig på
sidelinjen. I et forsøk å løse krisen har
Nepal flere ganger bedt om at FN må
komme inn som en tredje part. Bhutan har
imidlertid alltid motsatt seg det. UNHCR
har derfor bare jobbet med de humanitære
og ikke med de politiske aspektene av
denne saken.

Kjernegruppen I november 2005 organiser-

te Australia, Canada, Danmark, Nederland,
New Zealand, Norge og USA seg i en såkalt
kjernegruppe som blant annet skulle arbei-
de med de bhutanske flyktningene i Nepal.
Europakommisjonen deltar som observatør.
Målet til denne gruppen er å finne varige
løsninger på den bhutanske flyktningkrisen.
Kjernegruppen oppfordrer de bhutanske og
nepalske regjeringene til å samarbeide med
UNHCR. Den bhutanske regjeringen er Bhutanske kvinner deltar i et mikrokreditt-program, som gir dem lån for å starte små forretninger. Utdeling av matvarer i regi av Verdens Matvareprogram (WFP).
blitt bedt om å bekrefte vilkårene for til­ Timai flyktningleir, Øst-Nepal. Goldhap flyktningleir, Nepal.
bakevending som ble laget i 2003. Gruppen
ønsker også Bhutans forsikring om at situa- både den humanitære og den politiske siden gjennom samarbeid ­mellom det bhutanske l­øsning på flyktningkrisen. Appeller til den for at de endelig vil kunne forlate leirene, nale samfunnet var imidlertid avhengig
sjonen i landet ikke vil skape videre flykt- av den bhutanske flyktningkrisen. Norge har energidepartementet og Norges Vassdrags- bhutanske regjeringen om større fleksibili- og foreldre er naturligvis ivrige etter å gi av aksept fra den nepalske regjeringen, og
ningstrømmer. Medlemmene i kjernegrup- akseptert en liten gruppe flyktninger for og Energidirektorat. I 2006 mottok Bhutan tet har blitt satt frem av Kjernegruppen, barna sine en bedre fremtid. Noen av flykt- da grønt lys ble gitt i november 2007 startet
pen er også villige til å bistå med tilbake- ­gjenbosetting. I 1996 ble ­Bhutan offisielt et totalt 8,5 millioner kroner i bistand fra men ingen konkrete skritt har blitt tatt for ninglederne kritiserer imidlertid utviklin- UNHCR og noen av mottakerlandenes
vendingen, og en liten gruppe spesielt bistandssamarbeidsland, men mistet denne Norge. Det norske utenriksdepartementet å understreke dette. gen. Løsningen håndterer kun de humani- regjeringer en storstilt informasjons­kam­
­sårbare flyktninger er allerede akseptert statusen i 2001, da Norge ­kuttet ned på antall har ved noen anledninger diskutert de bhu- tære behovene til flyktningene, mens de panje blant flyktningene. Gjenbo­settingen
for gjenbosetting i tredjeland. samarbeidsland. Imidler­tid signerte de to tanske flyktningene med både de bhutanske Gjenbosetting På slutten av 2006 annon- opprinnelige grunnene for den bhutanske forventes å komme i gang tidlig i 2008,
­landene andre ­samarbeidsavtaler mellom og nepalske regjeringene. Men selv om serte USA og flere andre land at de var vil- flyktningkrisen er politiske. I praksis gjør mens tilbakevending fremdeles ikke er en
Norges posisjon Som medlem i kjerne- 2001 og 2004. Blant annet vil den bhutanske donorer har bidratt med betydelig bistand, lige til å akseptere til sammen minst 85 000 gjenbosettingen at Bhutans styresmakter mulighet for de bhutanske flykt­ningene. ■
gruppen ønsker Norge å skape endring i energisek­toren, både i forhold til styring og har få, om noen, vært villige til å bruke bhutanske flyktninger. Dette skapte både slipper unna med å ha fordrevet cirka en
den fastlåste situasjonen gjennom å ta opp planlegging av vannressurser, bli styrket dette for å presse Bhutan til å finne en håp og spenning i leirene. Mange er glade sjettedel av befolkningen. Det internasjo­

12 På Flukt TEMA Bhutan På Flukt TEMA Bhutan 13

Bhutan>i dag
Demokratisering,
men ikke for alle
I løpet av de siste årene har den bhutanske kongen
begynt en gradvis demokratiseringsprosess, men store
folkegrupper holdes utenfor.
Menneskerettighetssituasjonen og demo-
kratiseringsprosessen i det tidligere isolerte
og autokratiske monarkiet er i dag i ferd
med å utvikle seg i positiv retning. Et viktig
element i denne prosessen vil være at landet
i 2008 får sin første grunnlov. Det har også
skjedd merkbare økonomiske og politiske
endringer de siste 50 årene. Leilendingssys-
temet har blitt avskaffet, man har utviklet et
utdanningssystem, og landet har åpnet for
turisme, selv om kritikere av regimet fort-
satt nektes visum. Bhutan er fremdeles rela-
tivt isolert. TV og internett ble først tillatt i
1999, og TV-kanaler som anses å ha en dår-
lig innflytelse på ungdommen, er fremdeles
forbudt.
Grunnlov og valg
I 1988 ga kongen nasjonalforsamlingen
makt til å avsette ham ved et mistillits­
forslag med to tredjedels flertall, og i 2001
­initierte han drøftingen av den første
­bhutanske grunnloven. Den nye grunnloven
åpner for at det første demokratiske parla-
mentsvalget avholdes i 2008. Befolkningen
har tidligere valgt bare en tredjedel av
­landets nasjonalforsamling, mens de andre
14 På Flukt TEMA Bhutan
Bhutan>i dag
Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen
Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen
Den nye generasjonen bhutanesere vil for­
håpentligvis leve i et mer demokratisk samfunn.
På markedet i Thimphu møtes det tradisjo­nelle
og det moderne.
medlemmer er munker og folk utpekt av er fortsatt ikke løst. I den siste folketellin- 82 000 mennesker som ikke vil motta et
Foto: Flyktninghjelpen/Ronny Hansen
Risdyrking i Paro
kongen. Det første utkastet til grunnloven, gen, som ble gjennomført i 2005, ble ingen statsborgerskapskort, og dermed ikke få lov
distrikt, Bhutan.
som ble publisert i mars 2005, tillater blant av flyktningene talt med fordi de på det til å stemme. Det finnes ingen nøyaktige
annet politiske partier for første gang, og tidspunktet allerede hadde forlatt landet. tall, men det er svært sannsynlig at mange
anerkjenner pressefrihet og religionsfrihet Dermed får ikke flyktningene lov til å av dem tilhører folkegruppen lhotshampa.
som fundamentale rettigheter. Selv om ­stemme i 2008. Fra Sør-Bhutan har det kommet mange
dette er tydelige steg i retning av demokrati, National Front for Democracy Bhutan, rapport­er om at kun lhotsampaer som har
er en rekke andre viktige temaer ikke inklu- en koalisjon av bhutanske politiske partier blitt klassifisert som F1 (genuine bhutanske
dert i grunnloven. Det tydeligste eksempelet i eksil, har levert et alternativt utkast til statsborgere) og F4 (utenlandske kvinner
er at utkastet, i tråd med «én nasjon, ett grunnloven til kongen. Gruppen ønsker å gift med en bhutansk mann, og deres barn)
folk» – politikken, er taust i forhold til det ha en konstruktiv holdning til demokrati­ får et statsborgerskapskort. De som er
kulturelle mangfoldet i landet. Grunnloven seringsprosessen i Bhutan og har derfor klassifi­sert i de andre kategoriene, får som
nevner bare nasjonalspråket dzongkha, ­formet en egen komité som skal drøfte den regel heller ikke et No Objection Certificate.
mens de andre 23 språkene i Bhutan10 ikke nye grunnloven. De har også organisert en Mange bhutanforskere mener at man
er nevnt med et ord. Videre er det bare rekke diskusjoner og konsultasjoner om ikke kan utelukke at grunnloven skaper en
­personer med formell universitetsutdan­ temaet. Resultatet er svært likt den offisielle snøballeffekt i forhold til demokratisering.
nelse som kan stille til nasjonale valg, noe versjonen, men avviker på noen områder, Ved at det innføres politiske partier, vil
som selvsagt utelukker svært mange inn- spesielt i artikkel seks, som omhandler mange flere borgere nå få mulighet til å
byggere fra å delta. statsborgerskap. Det er imidlertid tvilsomt sette sitt preg på politikken. Gjennom kon-
om denne artikkelen, som gjentar kravene kurranse mellom de ulike partiene vil folk i
Politiske partier fra statsborgerskapsloven av 1985, vil tillegg lære om sine rettigheter og hvordan
Variasjonen i forhold til politiske partier endres. de er omfattet av grunnloven. Dette vil
er også begrenset. Flertallspartiet vil forme nemlig landets valgkommisjon – basert på av ­blant annet de bhutanske flyktningene. på­virke lhotsampaene i Bhutan og dem
regjeringen, mens det nest største partiet heller vage grunner – at et tredje parti ikke Det er også viktig å legge merke til at Uten statsborgerskapskort som har blitt tvunget å leve i eksil opptil
vil utgjøre opposisjonen. Per i dag ser det ut får lov å delta i valget. Samtidig har landets ingen av de eksisterende politiske partiene i I folketellingen fra 2005 ble 13 prosent av 17 år. Mange ­lhotsampaer frykter at det
som om bare to politiske partier vil delta i to registrerte partier tette bånd til konge­ eksil er registrert slik at de kan delta i valget Bhutans befolkning definert som ikke-stats- vil bli ­vanskelig for dem å fortsette å bo i
valget i 2008. I november 2007 bestemte familien, noe som har blitt sterkt kritisert i 2008, og de flyktningrelaterte problemene borgere.11 Denne gruppen består av cirka Bhutan. ■
På Flukt TEMA Bhutan 15
 Bhutan>Veien videre
Foto: Scanpix/REUTERS/Desmond Boylan
Et glimt av håp i flyktningleirene.
Bhutans politikk skaper statsløse flyktninger
Med «Én nasjon, ett folk»-politikken blir de bhu­
tanske flyktningene statsløse. Bhutan bryter bryter
med dette grunnleggende menneskerettigheter og
internasjonale konvensjoner.
En statsløs person er en person uten stats-
borgerskap, slik det defineres i nasjonale
lover. Dette er svært problematisk. Juridisk
sett eksisterer ofte ikke personen, ettersom
nasjonalitet eller statsborgerskap er det juri-
diske båndet mellom staten og individet.
Dette juridiske båndet gir individet rettig-
heter og ansvar. Det finnes også mennesker
som er de facto statsløse fordi de ikke kan
bevise sin nasjonalitet. Av den grunn har
de derfor ikke de samme rettighetene som
andre vanligvis har, som for eksempel rett
16 På Flukt TEMA Bhutan
til pass eller retten til å vende hjem etter å
ha levd som flyktninger. Statsborgerskap
gis normalt gjennom registrert fødsel på et
territorium, slektskap med en annen stats-
borger eller såkalt naturalisering gjennom
ekteskap eller langtidsopphold. Det er
imidler­tid variasjoner mellom de enkelte
landenes lovgivning på dette området, ­Ifølge
UNHCRs tidsskrift «Refugees» fra 2007,
som har en spesiell rapport om sta­ts­løse12,
finnes det offisielt 5,8 millioner statsløse
mennesker i verden i dag. UNHCR antar at
det i virkeligheten er nærmere 15 millioner.
En flyktning er ikke nødvendigvis stats-
løs, og en statsløs er ikke nødvendigvis en
flyktning, men av og til overlapper pro-
blemstillingene for disse gruppene. Noen
flyktninger mister statsborgerskapet sitt
som straff fordi de flykter, eller som del av
en forfølgelse – som i det bhutanske tilfel-
let. Alle lhotsampa-flyktninger, som ikke er
definert som genuine bhutanske statsborge-
re, er statsløse. Verifikasjonsprosessen som
ble gjennomført av et offisielt nepalsk og
bhutansk team i 2001–2003 i en av flykt-
ningleirene, førte til at 97,6 prosent av leir-
befolkningen ble definert som statsløse. I
tillegg er det mange av lhotsampaene som
fremdeles bor i Bhutan, som ikke har
­mottatt et statsborgerskapskort etter folke-
tellingen i 2005.
Retten til statsborgerskap Det finnes
flere juridiske traktater og deklarasjoner
som er relevante i de statsløses situasjon.
Retten til statsborgerskap er nedfelt i artik-
kel 15 i FNs menneskerettighetserklæring
fra 1948 (menneskerettighetserklæringen),
men spørsmålene om hvilken stat som bør
gi statsborgerskap og under hvilke omsten-
digheter, forble uløste. Siden den gang har
flere juridisk bindende og spesifikke trak­
tater blitt utviklet, blant annet FNs Konven-
sjon om statsløse personers status av 1954
og FNs Konvensjon om begrensning av
statsløshet. Et problem med konvensjonene
er imidlertid at få land har ratifisert dem.
Bhutan har for eksempel ikke ratifisert
disse.
Likevel finnes det konvensjoner som er
relevante for statløshet, og som flere land
Livet i leirene er hardt, også for barna.
har ratifisert. Bhutan har ratifisert kun to
internasjonale konvensjoner: Den ene er
FNs Barnekonvensjonen av 1989, som inne-
holder forpliktelser som skal forebygge
statsløshet. Ifølge artikkel 7 skal stater syste-
matisk registrere barn ved fødselen og gi
statsborgerskap, noe Bhutan ikke har gjort.
FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon av
1979, som forbyr diskriminering av kvinner
når det gjelder å gi eller få nasjonalitet, er
den andre konvensjonen landet har ratifi-
sert. Det bhutanske skillet mellom F4
(Utenlandske kvinner gift med bhutanske
menn, og deres barn) og F5 (Utenlandske
menn gift med bhutanske kvinner, og deres
barn) er dermed i strid med dette forbudet.
Flere andre traktater, som FN- konvensjo-
nen om sivile og politiske rettigheter (SP),
inneholder også bestemmelser som skal for-
Bhutan>Veien videre
Foto: Scanpix/REUTERS/Desmond Boylan
hindre at man vilkårlig nektes eller fratas
statsborgerskap. I og med at Bhutan har
underskrevet og ratifisert få traktater, er det
viktig å minne om at grunnleggende prin-
sipper og visse rettigheter som regnes som
sedvanerett likevel gjelder – uavhengig av
om man har tilsluttet seg traktater eller
ikke.
Det er en menneskerett å få forlate landet
sitt og vende tilbake. Retten til å reise ut og
returnere er garantert på flere ulike måter,
blant annet i SP artikkel 12 og menneske-
rettighetserklæringen artikkel 13. Dette står
i sterk kontrast til den bhutanske statsbor-
gerskapsloven fra 1958 som sier at en bhu-
taner som forlater sin jord og bosetter seg i
utlandet, mister sitt statsborgerskap. Ifølge
denne loven kan nesten alle flyktninger bli
fratatt sitt bhutanske statsborgerskap. ››
På Flukt TEMA Bhutan 17
Bhutan>Veien videre
Diskriminerende tiltak «Én nasjon, ett folk»
– politikken, tvangsassimileringen og andre
diskriminerende tiltak er i strid med FNs
Rasediskrimineringskonvensjon av 1965.
Bhutan har underskrevet, men ikke ratifisert
denne. Lhotshampaer i Bhutan blir fremde-
les diskriminert. Mye av diskrimineringen er
knyttet til No Objection Certificate (NOC).
Mens alle bhutanere må søke om en NOC
hvert år, har lhotsampaer vanligvis store
vansker i denne prosessen. De får for eksem-
pel ikke en NOC dersom de har slektninger
som har flyktet fra landet. Lhotshampaer i
Bhutan gjemmer derfor alle bevis på at de
har slektninger i flyktningleirene. De fjerner
bilder av barn og familie, ringer aldri slekt-
ninger i Nepal og legger på telefonen når
slektningene tar kontakt selv.
Hjemvending Av de tre varige løsningene på
flyktningsituasjoner er det bred internasjo-
nal enighet om at frivillig repatriering er
den beste løsningen. Bhutan nekter imidler-
Flyktninghjelpens anbefalinger:
Bhutan må:
■ Stanse all etnisk diskriminering og ta de
nødvendige skritt for å hindre ytterligere
fordrivelse.
■ A  vskaffe No Objection Certificates (NOC).
Alle bhutanske borgere må få nye stats­
borgerskapskort, og alle voksne bhutanere
må få registrere seg som velgere for
­valget i 2008.
■ Respektere alle bhutanske flyktningers
rett til å vende tilbake, rett til bolig, land
og eiendomskompensasjon. Bhutan bør
invitere FNs Høykommissær for flyktnin­
ger (UNHCR) til å etablere seg i landet
for å bidra med støtte til repatriering og
reintegrering.
■ I nvitere FNs Høykommissær for
­menneskerettigheter (OHCHR) til å
­eta­blere seg i Bhutan for å overvåke og
beskytte alle innbyggernes menneske­
rettigheter.
 
18 På Flukt TEMA Bhutan
tid flyktningene å vende tilbake. Ikke engang
flyktningene som verifikasjonsteamet i 2003
klassifiserte som genuine bhutanske stats-
borgere, har fått lov til å reise tilbake til
Bhutan. Forøvrig anses det kun som trygt
for flyktninger å reise tilbake dersom deres
hjemland kan garantere fysisk, rettslig og
materiell sikkerhet, slik at internasjonal
beskyttelse ikke er nødvendig lenger. Ser
man på livsvilkårene for lhotsampaene som
fremdeles bor i Bhutan, er det tydelig at
dette ikke er tilfellet i dag. Flyktninger må
i tillegg ha muligheten til å reise tilbake til
hjemmene sine og få kompensasjon for det
de har mistet. Dette gjelder også dersom de
har blitt tvunget til å underskrive et doku-
ment som sier at de har mottatt kompensa-
sjon da de forlot Bhutan.
Lokal integrering En annen varig løsning er
lokal integrering av de bhutanske flyktning­
ene i Nepal. Dette innebærer at flyktningene
gis de samme rettighetene som andre inn-
Nepal må:
■ Bedre den fysiske sikkerheten i flykt­
ningleirene for å sikre flyktningenes
ytringsfrihet og frihet til å foreta
egne valg uten press og trakassering.
■ Respektere flyktningenes bevegelses­
frihet og gi dem arbeidstillatelse.
■ Vise større fleksibilitet ved å tillate
gjenbosetting for de flyktningene som
allerede er valgt ut av et gjenbo­
settingsland.
■ Bidra til varige løsninger, inkludert ved
å tillate lokal integrering av bhutanske
flyktninger.
Regjeringene i Bhutan, Nepal og India må:
■ R
 atifisere Flyktningkonvensjonen av
1951og tilleggsprotokollen av 1967
og utarbeide en egen nasjonal asyllov­
givning.
■ R
 atifisere Konvensjonen om statsløse per­
sonersstatus av 1954 og Konvensjonenom
begrensning av statsløshet av 1961.
byggere, og at de, så langt det er mulig,
gis statsborgerskap. Siden den nepalske
regjeringen mener at ansvaret for å løse
flyktningkrisen ligger hos den bhutanske
regjeringen, har Nepal så langt ikke tatt
noen steg i retning av lokal integrering.
Mange flyktningbarn er født i Nepal, og det
har vært flere ekteskap mellom flyktninger
og nepalere. Ingen er imidlertid blitt gitt
nepalsk statsborgerskap, til tross for de
­allerede nevnte bestemmelsene i FNs Barne-
konvensjon og FNs Kvinnediskriminerings-
konvensjon.
Gjenbosetting Den tredje varige løsningen
er gjenbosetting. En gruppe vestlige land har
tilbudt de bhutanske flyktningene denne
muligheten. Tilbudet har imidlertid også
skapt spenninger i leirene. Det er avgjørende
at gjenbosetting er frivillig. Det er også
­viktig å minne om at retten til å vende til­
bake, repatriering, fortsatt står åpen, selv
etter gjenbosetting i tredjeland. ■
UNHCR, landene i Kjernegruppen, Venner av
Bhutan og det internasjonale sam­funnet må:
■ Fortsette med å gi humanitær hjelp til
flyktningene.
■ Gi klar, uavhengig, detaljert og oppdatert
informasjon om alle varige løsninger.
■ Samarbeide med nepalske myndigheter
for å sikre flyktningenes sikkerhet i
­leirene.
■ Oppfordre Bhutan til å akseptere retur
av bhutanske flyktninger under inter­
nasjonal overvåking og respektere deres
rett til bolig, jord og eiendoms­
kompensasjon.
■ Gjøre det klart overfor bhutanske
­myndigheter at ytterligere fordrivelse av
etniske nepalere ville være uaksep­tabelt.
■ Oppfordre Bhutan til umiddelbart å ­stanse
sin diskriminering av etnisk ­nepalske
statsborgere.
■ Understreke overfor Bhutan og alle ­parter
at gjenbosetting er frivillig og på ingen
måte utelukker retten til å returnere.
FLYKTNINGREGNSKAPET
– et unikt oppslagsverk for alle som jobber
med flyktninger og asylspørsmål
t Komplett statistikk over verdens flyktninger og internt fordrevne
t Aktuelle tematiske artikler og analyse av globale og
regionale trender
t Bakgrunnsartikler om 83 land
t Oversikt over begreper, konvensjoner og regelverk
t 200 illustrerte sider med foto, kart og grafikk
Bestill Flyktningregnskapet 2007 på www.flyktninghjelpen.no
Sluttnoter
1
Folketelling i flyktningleirene, nepalske myndigheter og UNHCR, 2007.
2
Shaikh, Farzana (2004) ‘Nepal: Early Warning Analysis,’ tilgjengelig fra www.unhcr.org/publ/RSDCOI/4186626c4.pdf
[lest 11. desember 2007]
3
Fact Sheet, Office of the Census Commissioner, Royal Government of Bhutan: http://bhutan-switzerland.org/pdf/Fact_sheet.pdf
4
Ethnologue.com, SIL International; Bhutan: ww.ethnologue.com/show_country.asp?name=BT
5
Ethnologue.com, SIL International; Bhutan: ww.ethnologue.com/show_country.asp?name=BT
6
Lee, Tang Lay (1998) ‘Refugees from Bhutan: Nationality, Statelessness and the Right to Return. International Journal of Refugee
Law, 10: 118–155.
7
Argumentene blir fint oppsummert av Himali Dixit, en nepalsk journalist som regelmessig publiserer i tidsskriftet Himal Southasian
og den ukentlige avisen Nepali Times; og David B. Thronson, forfatter av Cultural Cleansing in Bhutan, publisert av den nepalske
menneskerettighetsorganisasjonen INHURED International.
8
‘Bhutanese refugees an int’l issue: India’ i Kathmandu Post, 11. juni 2007
9
‘Bhutanese refugees an int’l issue: India’ i Kathmandu Post, 11. juni 2007
10
‘Ethnologue.com, SIL International; Bhutan: www.ethnologue.com/show_country.asp?name=BT
11
‘Translation of the Resolutions of the 85th Session of the National Assembly of Bhutan (June 15 – July 7, 2006)’, tilgjengelig fra
www.nab.gov.bt/resolution.htm [lest 12. desember 2007]
12
Refugees Magazine Issue 147, September 2007: The Excluded: The strange hidden world of the stateless
www.unhcr.org/publ/PUBL/46d2e8dc2.pdf
Interessante nettsider:
www.apfanews.com
www.bhutaneserefugees.com
www.kuenselonline.com
På Flukt TEMA Bhutan 19
 www.flyktninghjelpen.no
20 På Flukt TEMA Bhutan