saxelmZRvanelo Seiqmna da daibeWda samoqalaqo integraciisa

da erovnebaTSorisi urTierTobebis centris (CCIIR) proeqtis

`araqarTulenovani skolebis mxardaWera multilingvuri ganaT-
lebis reformis procesSi” farglebSi. proeqti xorcieldeba
saqarTvelos gaeros asociaciis (UNAG) da evraziis TanamSromlo-
bis fondis (EPF) programis "erovnuli integracia da tolerantoba
saqarTveloSi" farglebSi SeerTebuli Statebis saerTaSoriso gan-
viTarebis (USAID) saagentos dafinansebiT.

The book was developed and printed as part of the project “Supporting
non-Georgian Schools in Multilingual Educational Reform” implemented by the
Centre for Civil Integration and Inter-Ethnic Relations (CCIIR). The project is
implemented in the framework of the United Nations Association of Georgia
(UNAG) and Eurasia Partnership Foundation (EPF) program “Integration and
Tolerance Program in Georgia”. The program is funded by United Stated Agency
for International Development (USAID).
 interkulturuli ganaTlebis praqtikuli
saxelmZRvanelo maswavleblebisTvis

avtorebi:
Salva tabataZe
maia inasariZe
qeTevan CaCxiani
Wabuki qiria

redaqtorebi:
kaxa gabunia
qeTevan goCitaSvili

ISBN:

wigni gamosacemad momazada

`samoqalaqo integraciisa da erovnebaTSo-
risi
urTierTobis centrma~

`saimedo~
Tbilisi
2010

2
 s a r C e v i
Sesavali
Tavi pirveli: interkulturuli ganaTlebis Teoriuli sakiTxebi . 6
interkulturuli / multikulturuli ganaTlebis arsi . . . . . . . . . . 7
kultura da misi gavlena swavla-swavlebis procesze . . . . . . . . . . . 9
kultura da swavla-swavlebis procesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
mravalferovnebis dadebiTi mxareebi swavlebis procesSi . . . . . . . . 18
interkulturuli ganaTleba saqarTveloSi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
interkulturuli mgrZnobelobis ganviTarebis etapebi . . . . . . . . . . 25
interkulturuli swavlebis midgomebi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Tavi meore:
interkulturuli ganaTlebis zogadi meTodebi da strategiebi . . 61
Sesavali. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
TanamSromlobiTi swavla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
efeqturi jgufuri muSaobis strategiebis mTavari elementebi . . . . . 66
jgufebis optimaluri zomis SerCeva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
intervenciis efeqturi strategiebi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
socialuri unar-Cvevebis ganviTareba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
jgufuri muSaobis formebi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
wyvilebSi muSaoba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
STAD (moswavleTa gunduri miRwevebis jgufebi) . . . . . . . . . . . . . . . 72
Jigsaw II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
saklaso diskusia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
interkulturuli swavlebis praqtikuli magaliTebi . . . . . . . . . . . . 83
proeqti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
mowveuli stumari . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
kuTxeebi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
TanatolTa swavleba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
roluri TamaSi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
daskvna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Tavi mesame: interkulturuli ganaTleba da praqtika . . . . . . . . . . 109
Sesavali . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110
eTnikurad mravalferovan klasSi swavlebis strategiebi . . . . . . . . 111
ena da swavlis stili . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
bilingvuri ganaTlebis programebi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125
religiuri pluralizmi sekularul klasSi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
socialuri klasisa da mdgomareobis gavlena
swavla-swavlebis procesze . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
terminTa ganmarteba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164

3
Sesavali

interkulturuli ganaTleba umniSvnelovanesia 21-e saukuneSi.

interkulturuli mgrZnobeloba ar aris adamianuri cxovrebis
`bunebrivi~ procesi. interkulturuli sensitiuroba ar gaxlavT
adamianis ganviTarebis istoriuli procesebis ganuyofeli nawili.
kulturaTaSoris kontaqts istoriul WrilSi Tan sdevda sisxlis-
Rvra, represiebi, eTnikuri wmenda da genocidi... interkulturuli
ganaTleba gaxlavT instrumenti, romlis meSveobiTac SesaZlebelia
Seicvalos adamianTa kulturaTaSorisi urTierTobebis zemoT xse-
nebuli uaryofiTi `bunebrivi~ qmedebani.
globalizaciis procesebis kvaldakval, agreTve saqarT-
veloSi arsebuli mravalferovnebis gaTvaliswinebiT, mniSvnelovani
gaxda skolebisa da maswavlebelTa momzadeba, raTa maT SeZlon
moswavleTa aRzrda multikulturul garemoSi sacxovreblad. wi-
namdebare saxelmZRvanelo swored am mizans emsaxureba.
maswavleblebisTvis mniSvnelovania ara mxolod zogadi xasi-
aTis Teoriuli codna interkulturuli ganaTlebis Sesaxeb, ara-
med mTlianad sakuTari midgomebis transformacia, rac Teoriuli
da praqtikuli masalis SejerebiT aris SesaZlebeli. Sesabamisad,
saxelmZRvanelo moicavs rogorc Teoriul, aseve praqtikul
nawilebs. saxelmZRvanelos pirveli Tavi eZRvneba interkulturuli
ganaTlebis gaazrebas, kulturis gavlenis aRqmas swavla-swavlebis
procesSi, interkulturuli mgrZnobelobis ganviTarebis modelebsa
da mis asaxvas saswavlo procesSi. saxelmZRvanelos meore Tavi eT-
moba zogadi xasiaTis interkulturuli swavlebis praqtikaSi gamo-
yenebul strategiebs da am strategiebis Sesabamis sagakveTilo ma-
galiTebs. mesame TavSi warmodgenilia sxvadasxva mimarTulebiT
SemTxvevebi, maswavleblis mier am SemTxvevaSi moqmedebis ma-
galiTebi da am magaliTebis analizi sxvadasxva saklaso kon-

4
teqstSi. es konteqstebi moicavs religiur, eTnikur, lingvistur,
socialur mravalferovnebas da kritikuli incidentebi ganxilu-
lia religiis, enis, eTnikuri warmomavlobisa Tu socialur
jgufebTan mimarTebiT. saxelmZRvanelos meoTxe nawili eTmoba
saqarTvelos araqarTulenovani skolebis multilingvuri ganaT-
lebis sapilote programebSi monawile maswavlebelTa gamocdile-
bas interkulturuli ganaTlebis konteqstSi da moyvanilia maT
mier saklaso oTaxSi ganxorcielebuli aqtivobebis magaliTebi,
roca maT transformaciuli midgomebis gamoyenebiT warmarTes
kulturulad adekvaturi saswavlo procesi.

5
 pirveli Tavi

interkulturuli ganaTlebis Teoriuli

sakiTxebi

interkulturuli / multikulturuli
ganaTlebis arsi

kultura da misi gavlena swavla-swavlebis procesze

mravalferovnebis dadebiTi mxareebi swavlebis procesSi

interkulturuli ganaTleba saqarTveloSi

interkulturuli mgrZnobelobis ganviTarebis etapebi

interkulturuli swavlebis midgomebi

6
pirveli Tavi
interkulturuli ganaTlebis Teoriuli sakiTxebi
______________________________________________

interkulturuli / multikulturuli ganaTlebis arsi

sainteresoa, ra aris interkulturuli ganaTleba sazogadod.

multikulturuli ganaTleba ar aris mxolod gansxvavebuli
adamianebisadmi tolerantuli damokidebuleba an, magaliTad,
azerbaijanuli kulturis dReebi saqarTveloSi... imisaTvis, rom
gavigoT, Tu ra aris multikulturuli ganaTleba, unda CavwvdeT
multikulturuli ganaTlebis miznebs, mis arss.
Tuki ganaTlebis specialistebs SevekiTxebiT, ra aris
multikulturuli ganaTleba, umetesoba gipasuxebT, rom es aris
saswavlo gegmis axali da mravalferovani masaliT gamdidreba,
sxvadasxva strategiisa da pedagogiuri meTodis ganxilva,
romlebic pasuxoben umciresobebis moTxovnebs. ganaTlebis
specialistebis meore nawilis pasuxi, SesaZlebelia, ufro zogadi
iyos da Seexos arasamarTlian da diskriminaciul saganmanaTleblo
sistemas da multikulturuli ganaTlebis rolic am
diskriminaciuli sistemis reformirebas ukavSirdebodes.
miuxedavad multikulturuli ganaTlebis Taobaze
gansxvavebuli Tvalsazrisebisa, multikulturuli ganaTlebis
cnobili mecnierebi (benqsi, nieto, sliteri, granti) TiTqmis
Tanxmdebian multikulturuli ganaTlebis ganmartebaze.
multikulturuli ganaTlebis umTavresi mizani ar aris, rom
mxolod xeli Seuwyos adamianur urTierTobebs, sxvadasxva
kulturuli warmomavlobis moswavleebsa da studentebs daexmaros
TanacxovrebaSi an xeli Seuwyos umciresobebis warmomadgenel
moswavleebs mSobliuri enisa da kulturis SenarCunebaSi. Ees

7
SesaZlebelia iyos multikulturuli ganaTlebis Sedegebi, magram
ara misi mizani. multikulturuli ganaTlebis mTavari mizania, rom
xeli Seuwyos sakuTari potencialidan gamomdinare, yvela
moswavlis ganaTlebasa da akademiur miRwevebs.
interkulturuli ganaTlebis mizans, sazogadod, warmoadgens
rogorc umravlesobis, aseve umciresobebis mozardTa warmatebuli
integracia Tanamedrove polieTnikur sazogadoebaSi da
interkulturuli pirovnebis Camoyalibeba, romelic adekvaturi
iqneba polikulturuli garemos pirobebSi. interkulturuli
aRzrda mowodebulia, Camouyalibos Semswavlelebs msoflxedva da
qceva, romelic daemyareba humanurobis, pasuxismgeblobis,
solidarobis, urTierTgagebis, demokratiisa da tolerantobis
principebs.
interkulturul ganaTlebas moepoveba ori gamoxatuli
maxasiaTebeli: 1) es aris ganaTleba, romelic aRiarebs, pativs
scems da iRebs adamianuri cxovrebis yvela sferoSi
mravalferovnebis arsebobas, rogorc normas; 2) es aris ganaTleba,
romelic xels uwyobs Tanasworobasa da adamianis uflebebs,
ewinaaRmdegeba usamarTlo diskriminacias da xels uwyobs iseTi
Rirebulebebis ganviTarebas, romlebzec SesaZlebeli iqneba
Tanasworobis cxovrebis wesis ageba.
aRsaniSnavia, rom, gansakuTrebiT evropuli ganaTlebis
samecniero literaturaSi, mniSvnelovani gansxvavebaa terminebs
`interkulturul ganaTlebasa~ da `multikulturul ganaTlebas~
Soris. erT-erTi yvelaze martivi da mkafio gamijvna am or termins
Soris ekuTvnis kamileris (1992), romelic aRniSnavs, rom
`multikulturuli~ aris aRweriTi termini, romelic ubralod
afiqsirebs pluralizmis arsebobas da sxvadasxva kulturis
matarebeli xalxis faqtobriv Tanacxovrebas, xolo termini
`interkulturuli~ asaxavs arsebul interaqcias gansxvavebuli
kulturis mqone xalxs Soris.

8
 winamdebare saxelmZRvaneloSi multikulturuli da
interkulturuli ganaTleba erTi da imave mniSvnelobiT iqneba
warmodgenili, rac gulisxmobs swavlisa da swavlebis
procesisadmi arsebul midgomas, romelic efuZneba demokratiul
Rirebulebebsa da faseulobebs da mxars uWers kulturul
pluralizms kulturulad mravalferovan sazogadoebebSi. es
midgoma efuZneba mosazrebas, rom ganaTlebis mTavari daniSnulebaa,
xeli Seuwyos yvela moswavlis potencialidan gamomdinare
inteleqtualur, socialur da pirovnul ganviTarebas.
multikulturuli ganaTleba moicavs oTx urTierTdamokidebul
postulats:
(a) es aris moZraoba Tanasworobis misaRwevad;
(b) es aris moZraoba kurikulumis transformaciisTvis;
(g) es aris procesi individis interkulturuli kompetenciis
gasazrdelad;
(d) es aris brZola winare gansjisa da diskriminaciis wi-
naaRmdeg.

kultura da misi gavlena swavla-swavlebis procesze

mniSvnelovania, rom Tavad termini kultura da masTan da-

kavSirebuli swavla-swavlebis Tematikis ganxilva iwvevs debatebs,
rameTu am termins yvela Taviseburad aRiqvams da maTi msjelobac
aqedan gamomdinareobs. Sesabamisad, mniSvnelovnad migvaCnia,
SevexoT kulturisa da swavlis procesis sakiTxebs.
kulturas swavlobs araerTi samecniero disciplina, kerZod,
anTropologia, sociologia, ganaTlebis mecnierebebi, fsiqologia,
biznes-ekonomika da samxedro mecnierebebic ki. Tuki yvela am samec-
niero dargs gadavxedavT, termin `kulturis~ asobiT gansxvavebuli
ganmarteba Segvxvdeba, Tumca, ra Tqma unda, yvela es ganmarteba ar

9
aris adekvaturi swavla-swavlebis procesisa da kulturis dasa-
kavSireblad. Tumca, yvela am ganmartebas aqvs erTi saerTo, rom
`kultura aris adamianis mier Seqmnili garemo~. kultura ga-
moxatavs adamianis fiqrebs, ideebs, interaqciis maxasiaTeblebs.
kuni aRniSnavs, rom `kultura aris socialuri qmedebebis,
rwmenis, xelovnebis, institutebis mTlianoba, romelsac aqvs
transmisiuri xasiaTi, Seqmnilia adamianTa garkveuli jgufis
Sromisa da fiqris Sedegad~. kulturis mTavari Semadgeneli ele-
mentebi aris geografiuli mdebareoba, eTnikuri kuTvnileba, ena,
religia da istoria.
termin kulturasTan dakavSirebulia araerTi sxva terminic,
romlebic gvxvdeba yoveldRiuri komunikaciis dros, magaliTad,
subkultura, mikrokultura, eTnikuri jgufebi, umciresobebi, mul-
tikulturuli ganaTleba da sxva. terminebis gasaazreblad da gan-
martebisTvis SegiZliaT isargebloT saxelmZRvanelos boloSi
arsebuli ganmartebiTi leqsikoniT.
rogorc zemoT aRvniSneT, termin `kulturis~ araerTi gan-
marteba arsebobs, romelTac saerTo maxasiaTeblebi aqvT. Aterminis
analizisas ZiriTadad sami mniSvnelovani saerTo maxasiaTebeli ik-
veTeba:
1) kultura adamianis mier aris Seqmnili;
2) kultura aris gaziarebuli adamianTa jgufis mier;
3) kultura aris rogorc obieqturi, agreTve subieqturi.
ganvixiloT cal-calke es saerTo maxasiaTeblebi, raTa
ufro Rrmad CavwvdeT kulturis arss.

1) kultura Seqmnilia adamianTa mier

cxovelebisgan gansxvavebiT, adamianebi ar arian biologiurad

daprogramebulebi, rom maT avtomaturad ician, rogor unda SeZlon
garemos utilizacia, sakvebisa da TavSesafris mopoveba da a.S. anu
adamianebs ar SeuZliaT gadarCnen sxva adamianebis gareSe, romle-

10
bic zrunaven maTze da aswavlian maT. Sesabamisad, adamianebma unda
miagnon efeqtur gzebs rogorc erTmaneTTan, aseve garemosTan in-
teraqciisTvis. adamianebma unda iswavlon, rogor SeiZinon codna,
maT Soris cxovrebis wesebis Sesaxeb, rac maT miscems gadarCenis
saSualebas. swored am codnas (warmoqmnils ojaxSi, samezobloSi,
literaturaSi, xelovnebaSi, klasSi...) da am codnis arss ewodeba
kultura.
kultura, Cveulebriv, aris adamianis fizikuri Tu gonebrivi
zemoqmedebis Sedegad Seqmnili materia, anu yvelaferi is, rac
bunebrivad ar xdeba cxovrebaSi. magaliTad, zRvaze an okeaneSi arc
wyali da arc horizonti ar aris kultura, aramed aris bunebrivi
mdgomareoba, Tumca, Tu rogor aris mowyobili am zRvis sanapiro _
es ukve kulturis nawilia da am kulturisaTvis damaxasiaTebeli
niSnebiT xdeba sanapiros mowyoba. magaliTad, amerikis SeerTebul
StatebSi, maiamiSi, sanapiroze aSenebulia uamravi sastumro, gasar-
Tobi kompleqsebi, saseirno bilikebi da marinadebi. msgavsi tipis
sanapiro sxva kulturis mqone xalxis mier, SesaZlebelia, Seracx-
uliyo wminda adgilad, sadac adamianis Careva arsebul bunebriv
garemoSi minimaluri iqneboda.
amerikis SeerTebuli StatebSi arsebuli maiamis sanapiro mi-
uTiTebs amerikeli xalxis codnaze, damokidebulebasa da Rire-
bulebebze bunebrivi garemos mimarT, Tumca msgavsi damokidebuleba
ar iyo amerikis Seqmnis pirvel wlebSi da maSin miiCneoda, rom ada-
miani bunebis ganuyofeli nawilia da vinaidan adamiani cxovrobs
bunebis SigniT da ara gareT, adamiani ar unda Caerios arsebul
bunebriv garemoSi.
es magaliTi miuTiTebs, rom sxvadasxva sociokulturuli
jgufi aRiqvams samyaros sxvadasxvanairad, amasTanave, xazs usvams,
rom kulturuli rwmenebi da damokidebulebebi erTi da imave so-
ciokulturuli jgufis SigniT droTa ganmavlobaSi SeiZleba da
unda Seicvalos.

11
2) kultura aris gaziarebuli adamianTa garkveuli jgufis mier

kultura yalibdeba adamianTa socialuri urTierTobebis

Sedegad. kulturuli ideebi da gaazreba yalibdeba, roca gark-
veuli jgufi iziarebs erTmaneTis codnas, damokidebulebebs, Rire-
bulebebsa da rwmenas. ufro metic: adamianTa es jgufi ayalibebs
RirebulebaTa ierarqias: Tu romeli Rirebuleba ufro Zvirfasia
maTTvis, Tumca, droTa ganmavlobaSi RirebulebaTa es ierarqiac
SesaZlebelia Seicvalos. aRsaniSnavia, rom gaziarebuli kultu-
ruli identoba gadaecema erTi Taobidan Semdgom Taobas.

3) kultura aris rogorc obieqturi, aseve subieqturi

kultura Sedgeba ori komponentisagan: (a) obieqturi elemen-

tebi da (b) subieqturi elementebi (triandisi, 1972). obieqturi
kulturis komponentebi moicavs jgufisaTvis damaxasiaTebel vi-
zualurad da materialurad xelSesaxeb elementebs, magaliTad,
enas, romelzec laparakoben, tradiciebsa da ritualebs, romelTac
icaven, tansacmels, romelsac atareben, saWmels, romelsac miirT-
meven da a.S. yvela es elementi advilad SesamCnevia da am elemente-
bis aRmoCena Tanabradaa SesaZlebeli yvelasaTvis. swored
obieqturi kulturis elementebi igulisxmeba xSirad, rodesac
saubaria kulturul gansxvavebebze. subieqturi kulturis kompo-
nentebi aris vizualurad da materialurad SeumCneveli kulturis
aspeqtebi, kerZod, damokidebulebebi, Rirebulebebi, qcevis wesebi da
normebi, swavlis stili, socialuri rolebis ierarqia da a.S.
subieqturi da obieqturi kulturis analizisas kulturas
xSirad adareben aisbergs. aisbergis mxolod 10%-is danaxvaa
SesaZlebeli wylis zedapirze, xolo 90 % damalulia wylis qveS
da, Sesabamisad, es 90% warmoadgens safrTxes kapitnisTvis, ro-
melic marTavs gems. aisbergis msgavsad, kulturis yvelaze Sinaar-
sobrivi (da potenciurad safrTxis Semcveli) nawili aris Seum-
Cneveli da Znelad aRsaqmeli, anu warmoadgens subieqtur kultu-
ras. swored kulturis subieqturi aspeqtebia, romlebic war-

12
moqmnian interkulturul gaugebrobebs da razec unda moxdes fo-
kusireba multikulturuli Tu interkulturuli ganaTlebis dros.

kultura da swavla-swavlebis procesi

adamianebi individualurad axdenen sakuTari Tavis kultu-

rul identifikacias. dadgenilia kulturuli identobis Tormeti
wyaro, romlebic gavlenas axdenen swavla-swavlebis procesze (ix.
sqema).
kuSneri, makklilandi, safordi, 2006, gv. 70

13
 am Tormet wyaros, rasakvirvelia, moepoveba gadakveTis wer-
tilebi. arsebiTia, rom individis kulturuli identoba (Rirebule-
bebi, rwmena, codna, unarebi, damokidebulebebi) yalibdeba am Tor-
meti wyaros mimarTebiT arsebuli gamocdilebiT. am gamocdilebis
SeZena ki xdeba individis urTierTobiT socializaciis iseT agen-
tebTan, rogoricaa ojaxi, eklesia, samuSao adgili, skola, medi-
asaSualebebi da a.S. (ix. sqema). swored socializaciis am agentebis
meSveobiT iZens individi kulturul codnas.

kuSneri, makklilandi, safordi, 2006, gv. 76

14
kulturuli codnis dagroveba: socializaciis agentebi

rogorc ukve aRvniSneT, kulturuli identobis formireba

xdeba socializaciis procesis Sedegad _ socializaciis agentebis
meSveobiT. zemoT moyvanil sqemaSi naTlad Cans, Tu rogor xdeba
kulturuli codnis filtracia socializaciis sxvadasxva agentis
meSveobiT, individis gamocdilebis Sesabamisad. miuxedavad imisa,
rom kulturuli identobis wyaroebi (ena, religia, eTnikuri warmo-
mavloba) aris universaluri wyaroebi da damaxasiaTebeli nebis-
mieri kulturisTvis, socializaciis agentebi (ojaxi, skola, ekle-
sia, media), romelTa meSveobiTac individs gadaecema kulturuli
wyaro, mkveTrad gansxvavdeba erTmaneTisgan sxvadasxva kulturaSi.
Sesabamisad, sxvadasxva sazogadoebaSi individebs uviTardebaT
gansxvavebuli msoflmxedveloba.
aRniSnuli msjelobisas albaT mniSvnelovania, ganvsazRvroT,
ras niSnavs socializacia da ra etapebs moicavs igi. socializacia
aris procesi, romlis meSveobiTac individi eufleba ama Tu im
konkretuli jgufisaTvis misaReb normebs. es normebi SeiZleba moi-
cavdes enis dauflebas, socialuri rolebis codnas da am rolebis
Sesabamis qmedebas, fizikuri da socialuri garemos aspeqtebis
specifikur aRqmas da gaazrebas. socializaciis procesi ki sam
etapad iyofa:
1) pirveladi socializacia, romelic gulisxmobs patara bavS-
vebis aRzrdas ojaxis an nebismier momvlelis mier;
2) meoradi socializacia, romelic moicavs procesSi iseTi
agentebis CarTvas, rogoricaa skola, samezoblo, TanatolTa
wre, televizia, eklesia da a. S.
3) zrdasrulTa socializacia, romelic gulisxmobs zrdas-
ruli adamianis axal socialur rolebTan Tu situaciasTan
adaptacias, risTvisac is ar momzadebula dawyebiTi da Su-

15
 aleduri socializaciis procesis dros. aseTi tipis so-
cializacias ganekuTvneba, magaliTad, qorwineba, mSobloba,
sacxovreblad sxva qveyanaSi gadasvla, axal samuSaoze
gadasvla da a.S.

socializaciis procesis limitebi

aRsaniSnavia, rom socializaciis process gaaCnia sakuTari

limitebi. am limitebs Soris gamoyofen sam mniSvnelovan SezRud-
vas, romelTa codnac Zalian mniSvnelovania pedagogTaTvis:
1) socializaciis procesi SezRudulia bavSvis fizikuri da
biologiuri organizmis TaviseburebebiT. magaliTad, yvela
axalSobili advilad eufleba enas, Tumca enis daufleba
problemaa smenadaqveiTebulisTvis. individs Tu ar gaaCnia
musikaluri smena, musikis meSveobiT socializaciis pirobeb-
Sic ki da mudmivad musikaSi mecadineobiT, is verafriT ver
gaxdeba operis momRerali;
2) socializaciis procesi aris dausrulebeli procesi da is
arasdros ar mTavrdeba, anu adamiani mTeli cxovrebis gan-
mavlobaSi imyofeba socializaciis procesSi. Sesabamisad, Tu
bavSvis socializacia moxda da is daeufla garkveul cod-
nas, Tvisebebs Tu maxasiaTeblebs (ena, situaciis Sesabamisi
qmedeba, socialuri rolis gaazreba) es imas ar niSnavs, rom
is veRar SeiZens sxva damatebiT codnas, Tvisebebs da max-
asiaTeblebs;
3) individebi ar arian pasiuri mimRebi socializaciis procesis,
isini aqtiurad zemoqmedeben TviTon am procesze. individi
iRebs an ar iRebs arsebul normas, interpretacias ukeTebs
arsebul normas, qmnis axal normebs sxvadasxva situaciidan
gamomdinare. A

16
 socializaciis samive es limiti resursia pedagogis xelSi,
Tumca, rogorc diui aRniSnavs, yvelaze efeqturia swavla maSin,
rodesac igi iwyeba im codnidan, rac bavSvs ukve gaaCnia. Sesa-
bamisad, maswavleblisTvis mniSvnelovania icodes ara mxolod
kulturuli socializaciis zogadi aspeqtebi, aramed unda icnob-
des TiToeuli moswavlis kulturul maxasiaTeblebs, romelTa
farglebSic xdeboda maTi socializacia.
K
kulturuli sxvaobebis gaazreba

kulturuli codnis dagrovebis procesis ufro kargad aR-

saqmelad gTavazobT sqemas, sadac Sejamebulia es procesi da kidev
erTxel aris xazi gasmuli am procesis kompleqsurobaze, gansa-
kuTrebiT multikulturul sazogadoebebSi.
kuSneri, makklilandi, safordi, 2006, gv. 85

17
 rogorc sqemebidan Cans, kulturuli wyaroebi socializaciis
sxvadasxva agentebis meSveobiT ayalibeben individis kulturul
identobas. mniSvnelovania, maswavleblebs axsovdeT, rom kultu-
ruli identoba mkveTrad gansxvavebulia rogorc sxvadasxva kul-
turis urTierTmimarTebiT, agreTve erTi da imave kulturis Signi-
Tac. Aam kulturulma gansxvavebebma SeiZleba warmoSvas garkveuli
gaugebroba an konfliqti skolasa Tu klasSi swavlebis procesSi.
am saxelmZRvanelos daniSnulebaa, zogadi warmodgena SegiqmnaT in-
terkulturul ganaTlebis Sesaxeb, romelic xels Seuwyobs, erTi
mxriv, gaugebrobebis aRmofxvras da acilebas da, meore mxriv,
SesaZlebels gaxdis, rom kulturuli sxvaobebi klasSi pedagogma
gamoiyenos, rogorc pozitivi da resursi ufro efeqturi saswavlo
garemos Sesaqmnelad. am saxelmZRvanelos mizania, maswavleblebma
daiwyon garkveuli sakiTxebis axleburad gaazreba da analizi da,
Sesabamisad, gaxdnen yvela moswavlis maswavlebeli da ara mxolod
im moswavleTa maswavleblebi, romlebic ufro axlos dganan maT
kulturul identobasTan.

mravalferovnebis dadebiTi mxareebi swavlebis procesSi

mravalferovneba saswavlo procesis efeqturad marTvis re-

surss warmoadgens da, dRevandeli realobis gaTvaliswinebiT,
xels uwyobs multikulturul sazogadoebaSi cxovrebisTvis
momzadebuli moqalaqis Camoyalibebas. aRsaniSnavia, rom Zvelad
maswavlebelTa momzadebis programebSi mravalferovneba negatiur
konteqstSi aRiqmeboda. iTvleboda, rom mravalferovneba erTgvari
problemaa. midgomas, rom gansxvavebuli kulturuli jgufis
moswavleebs aqvT gansxvavebuli gamocdileba da xedva, rac sa-
sargebloa dominanti kulturuli jgufis moswavleebisTvisac, ar

18
hqonda farTo mxardaWera. Tumca globalizaciis procesma da saWi-
roebam, rom moswavleebi unda moemzadon pluralistur da mraval-
ferovan msoflioSi sacxovreblad, radikalurad Secvala mraval-
ferovnebisadmi damokidebuleba da naTlad gamokveTa interkultu-
ruli ganaTlebis aucilebloba.
mravalferovnebis saganmanaTleblo paradigma xazs usvams, rom
mravalferovneba sasargebloa, rogorc umravlesobis, aseve umci-
resobis kulturuli jgufis moswavleTaTvis. mravalferovneba `am-
didrebs~ saswavlo garemos. swored es mosazrebaa yvelaze mkafio
argumenti interkulturuli ganaTlebis mxardasaWerad. mraval-
ferovan garemoSi interkulturuli ganaTlebis elementebis gamo-
yenebiT moswavles uviTardeba:
a) mravalmxrivi xedva;
b) konfliqtis Tavidan aridebis unari;
g) saerTo Rirebulebebis mimarT pativiscema. G
es mosazreba dadasturebulia araerTi saganmanaTleblo
eqspertisa da mecnieris kvlevebiT. mecnierebi mravalferovnebis
dadebiT mxareebs ZiriTadad or kategoriad yofen:
1) saswavlo (akademiuri) Sedegebi;
2) demokratiuli Sedegebi.
dResdReobiT yvela Tanxmdeba saswavlo garemoSi
mravalferovnebis dadebiT mxareebsa da interkulturuli
ganaTlebis saWiroebaze. Tumca swavlebis procesSi mTavari
problema mravalferovnebis efeqturad marTva da interkulturuli
ganaTlebis strategiebis sworad gamoyenebaa, rac sakmaod rTulad
gadasaWrel amocanas warmoadgens, radgan, gadaulaxav gamowvevad
rCeba sakiTxis kompleqsuroba, romelsac kulturuli sxvaobebis
simravle ganapirobebs.

19
interkulturuli ganaTleba saqarTveloSi

interkulturuli ganaTlebis aspeqtebs mniSvnelovani adgili

uWiravs saqarTvelos ganaTlebis sistemis politikis dokumentebSi,
radgan mravalferovani saxelmwifosTvis, globalizaciis
pirobebSi, mniSvnelovania mravalmxrivi xedvis, tolerantul da
multikulturul sazogadoebaSi, cxovrebisTvis momzadebuli
moqalaqis Camoyalibeba. saqarTvelos kanonis `zogadi ganaTlebis
Sesaxeb~ meoTxe muxliT gansazRvrulia: `zogadsaganmanaTleblo
dawesebulebebSi swavlebis enaa qarTuli, xolo afxazeTis
avtonomiur respublikaSi — qarTuli an afxazuri.~ imave muxlis
mesame punqtis mixedviT, `saqarTvelos moqalaqeebs, romelTaTvisac
qarTuli ena mSobliuri ar aris, ufleba aqvT miiRon sruli
zogadi ganaTleba maT mSobliur enaze, erovnuli saswavlo gegmis
Sesabamisad, kanonmdeblobiT dadgenili wesiT~.
zogadsaganmanaTleblo dawesebulebaSi savaldebuloa
saxelmwifo enis swavleba, xolo afxazeTis avtonomiur
respublikaSi — orive saxelmwifo enisa. saqarTvelos
saerTaSoriso xelSekrulebebiTa da SeTanxmebebiT
gaTvaliswinebul SemTxvevebSi SesaZlebelia,
zogadsaganmanaTleblo dawesebulebaSi swavleba ganxorcieldes
ucxour enaze. am zogadsaganmanaTleblo dawesebulebebSi
savaldebuloa saxelmwifo enis swavleba, xolo afxazeTis
avtonomiur respublikaSi — orive saxelmwifo enisa.
zogadi ganaTlebis kanoni icavs yvela moswavles yovelgvari
Zaladobisagan da aZlevs mSobliur enaze gamoxatvis Tavisuflebas.
kerZod, kanonis me-13 muxlis me-2 punqtSi aRniSnulia: `dauSvebelia
sajaro skolaSi saswavlo procesis religiuri indoqtrinaciis,
prozelitizmis an iZulebiTi asimilaciis miznebisaTvis gamoyeneba.~
es norma ar zRudavs sajaro skolaSi saxelmwifo dResaswaulebisa

20
da istoriuli TariRebis aRniSvnas, agreTve iseTi RonisZiebis
Catarebas, romlebic mimarTulia erovnuli da zogadsakacobrio
Rirebulebebis damkvidrebisaken. imave muxlis me-6 punqtSi ki
aRniSnulia: `skola valdebulia daicvas da xeli Seuwyos
moswavleebs, mSoblebsa da maswavleblebs Soris Semwynareblobisa
da urTierTpativiscemis damkvidrebas, ganurCevlad maTi
socialuri, eTnikuri, religiuri, enobrivi da msoflmxedvelobrivi
kuTvnilebisa.~ me-7 punqtis Sesabamisad ki, `skola Tanasworobis
safuZvelze icavs umciresobebis wevrebis individualur da
koleqtiur uflebas, Tavisuflad isargeblon mSobliuri eniT,
SeinarCunon da gamoxaton TavianTi kulturuli kuTvnileba~.
ganaTlebis Sesaxeb kanonis me-18 muxlis pirveli punqtiT
garantirebulia moswavlis, mSoblis da maswavleblis rwmenis,
aRmsareblobisa da sindisis Tavisufleba. aRniSnuli muxlis meore
punqtis Sesabamisad, `dauSvebelia, moswavles, mSobels da
maswavlebels daekisroT iseTi valdebulebis Sesruleba, romelic
Zireulad ewinaaRmdegeba maT rwmenas, aRmsareblobas an sindiss~.
interkulturuli ganaTlebis aspeqtebi asaxulia 2004 wlis
18 oqtombers damtkicebul ganaTlebis erovnuli miznebis
dokumentSi, kerZod: `z) komunikacia individebTan da jgufebTan:
saskolo ganaTlebam unda uzrunvelyos rom sazogadoebis momaval
wevrebs ganuviTaros zogadi sakomunikacio unarebi, saorganizacio
da jgufuri muSaobis Cvevebi, maT Soris imaT, visTvisac
saxelmwifo ena mSobliuri ar aris~ T) iyos kanonmorCili,
toleranti moqalaqe: dRevandel dinamikur, eTnikurad da
kulturulad mravalferovan samyaroSi sazogadoebis
funqcionirebisTvis gansakuTrebul mniSvnelobas iZens
urTierTpativiscemis, urTierTgagebisa da urTierTSemecnebis
Cvevebi. skolam unda gamoumuSaos mozards adamianis uflebebis
dacvisa da pirovnebis pativiscemis unari, romelsac igi gamoiyenebs
sakuTari da sxvisi TviTmyofadobis SesanarCuneblad. mozards unda

21
SeeZlos adamianis arsebiTi uflebebis Sesaxeb miRebuli Teoriuli
codnis ganxorcieleba da am principebiT cxovreba~.
moswavlis mier interkulturuli kompetenciebis ganviTareba
asaxulia sazogadoebrivi mecnierebebis, ucxo enisa da mSobliuri
enis saswavlo gegmebSi, magaliTad, sazogadoebrivi mecnierebebis
saswavlo gegmebis amocanad toleranti, adamianis Rirsebebis da
uflebebis mqone moqalaqis Camoyalibebaa dasaxuli, amasTanave,
kulturul da religiur aspeqtebs mniSvnelovani yuradReba eTmoba
sazogadoebrivi mecnierebebis saswavlo sagnebSi: `sazogadoebis
swavlebam moswavles unda daanaxos adamianis gamocdilebis
mravalferovneba uZvelesi droidan dRemde da agreTve Tavisi
qveynis miRwevebi kacobriobis monapovarTa fonze. moswavles unda
miewodos informacia rogorc saqarTvelos, aseve msoflios
politikur, socialur, kulturul, religiur da eTnikur
mravalferovnebaze. am informaciaze dayrdnobiT man unda SeZlos
gaaanalizos warsulisa da Tanamedroveobis umniSvnelovanesi
istoriuli Tu geografiuli movlenebi da sxvadasxva epoqebisa da
sazogadoebebis ganviTarebis msgavseba gansxvavebebi”, ufro metic,
`istoriuli procesis sxvadasxva kuTxiT (politikuri, socialuri,
ekonomikuri, kulturuli, religiuri) danaxva; istoriuli
movlenisa da/an pirovnebis moRvaweobis, gansxvavebuli
interpretaciebis arsebobis mizezebis axsna, gansxvavebuli,
interpretaciebis Sedareba da Sefaseba~; samoqalaqo ganaTlebis
sagnis saswavlo gegmaSi aRniSnulia _ `ganuviTaros mniSvnelovani
samoqalaqo unar-Cvevebi: sakuTari poziciis Camoyalibeba da dacva,
sakuTari saqcielis kritikulad Sefaseba, gansxvavebuli azris,
erovnebis, sarwmunoebisa da kulturis mqone adamianebis
pativiscema~.
mravalferovnebisa da interkulturuli ganaTlebis moTxov-
nebi wayenebuli aqvT saskolo saxelmZRvaneloebis gamomcemlebs,
kerZod, 2009 wlis 30 martis erovnuli saswavlo gegmebisa da Se-
fasebis centris direqtoris #072 brZanebis Sesabamisad, romelic

22
gansazRvravs grifirebis wess, TandarTul intruqciaSi sax-
elmZRvaneloebis Sefasebis kriteriumebis Taobaze miTiTebulia:
`d) saxelmZRvanelos Sinaarsi iTvaliswinebs saqarTvelos moswav-
leTa mravalferovnebas rasis, kanis feris, enis, sqesis, religiis,
politikuri da sxva Sexedulebebis, erovnuli, eTnikuri da so-
cialuri kuTvnilebis, warmoSobis, qonebrivi da wodebrivi mdgo-
mareobis da sacxovrebeli adgilis mixedviT. e) saxelmZRvanelo
uwyobs xels arastereotipuli, mravalmxrivi azrovnebisa da
Sexedulebebis ganviTarebas moswavleebSi.
interkulturuli swavlebis moTxovna asaxulia 2008 wlis 21
noembers gamocemul maswavlebelTa profesiuli standartSi `mas-
wavlebeli icnobs inkluziuri ganaTlebis, aseve multikulturul
da multilingvur midgomebsa da principebs da iyenebs mas sakuTari
praqtikis dagegmvasa da ganxorcielebaSi”, ufro detalurad in-
terkulturuli aspeqtebi agreTve asaxulia maswavleblis sagno-
briv standartebSi, kerZod qarTuli, rogorc meore enis, sa-
zogadoebrivi mecnierebebis da ucxo enis maswavleblebis stan-
dartebSi.
interkulturuli ganaTlebis politikis nawilia saqarT-
velos mTavrobis mier 2009 wlis 8 maiss damtkicebuli `Semwynare-
blobisa da samoqalaqo integraciis erovnul koncefcia da samo-
qmedo gegma~. umciresobaTa integraciisken mimarTuli kidev erTi
nabiji iyo 2009 wels ganaTlebis da mecnierebis saministros mier
SemuSavebuli `multilingvuri ganaTlebis koncefcia da samoqmedo
gegma”, romlis safuZvelze 2009 wlis 31 marts damtkicda `multi-
lingvuri ganaTlebis programa~, romlis farglebSic 40 araqarTu-
lenovani skola moaxdens bilingvuri ganaTlebis programis pi-
lotirebas.
saqarTvelo gawevrebulia sxvadasxva saerTaSoriso organi-
zaciaSi, romelTaTvisac interkulturuli ganaTleba mniSvnelovan
faqtors warmoadgens da saqarTvelo, rogorc wevri saxelmwifo,
uerTdeba am organizaciebis mier miRebul gadawyvetilebebs. Aam

23
mxriv gansakuTrebiT gamoirCeva evropis sabWo, romelmac bolo
wlebSi miiRo 4 fundamenturi dokumenti, romlebic gansazRvraven
evrosabWos wevr-qveynebSi interkulturuli ganaTlebis politikas.
kerZod, ganaTlebis ministrTa mudmivmoqmedi komisiis 21-e sesiis
bolo deklaracia (aTeni, 2003 wlis 10-12 noemberi). aRniSnuli dek-
laracia uSualod interkulturul ganaTlebas exeba. agreTve vro-
clavis deklaracia (2004 wlis 9-10 dekemberi) da saxelmwifos da
mTavrobis meTaurTa mesame samitze miRebuli samoqmedo gegma (var-
Sava, 2005 wlis 16-17 maisi) da 2005 wlis 4 oqtombris evropis sab-
Wos saparlameto asambleis #1720 rekomendacia religiisa da ga-
naTlebis Sesaxeb.
aTenis deklaraciis Tanaxmad, mniSvnelovania, evropis sabWom
`a) xelaxla daiwyos interkulturuli ganaTlebis sferoSi kon-
ceptualuri kvleva; b) xeli Seuwyos urTierTndobis Camoyalibe-
bas... adamianis uflebaTa da mravalferovnebis mimarT pativiscemis
gaRvivebas. g) gaataros RonisZiebebi swavlebis meTodebisa da sas-
wavlo saSualebebis sferoSi; e) SeimuSavos komunikaciasa da
urTierTgagebaze gamiznuli programebi, gansakuTrebiT enobrivi
swavlebis gziT. v) daexmaros wevr saxelmwifoebs ganaTlebis
politikaSi interkulturuli elementis SetanaSi; i) SeimuSavos
xarisxis uzrunvelyofis meqanizmebi demokratiuli da interkul-
turuli principebis gaTvaliswinebiT; l) gaaZlieros interkultu-
ruli ganaTleba da mravalferovnebis marTva amgvari wvrTniT.... r)
daexmaros wevr saxelmwifoebs imis gacnobierebaSi, rom kultu-
rul, eTnikur Tu religiur mravalferovnebasTan dakavSirebuli
problemebis mogvareba mxolod skolebisTvis ki ar aris saWir-
boroto sakiTxi, aramed mTlianad sazogadoebisTvis~.
2005 wlis 4 oqtombris evropis sabWos saparlameto ansam-
bleis #1720 rekomendacia religiisa da ganaTlebis Sesaxeb agreTve
konkretul rekomedaciebs uwevs ministrTa komitets interkultu-
ruli ganaTlebis dasanergad evropis maStabiT saganmanaTleblo
sistemebSi.

24
 Tuki arsebul viTarebas da deklarirebul politikas
gadavxedavT, saqarTveloSi warmodgenilia mravalferovani sas-
wavlo garemo da interkulturuli ganaTlebis aspeqtebi asaxulia
ganaTlebis sferoSi saxelmwifo politikis yvela mniSvnelovan
dokumentSi.

interkulturuli kompetenciis ganviTarebis etapebi

arsebobs interkulturuli kompetenciebis ganviTarebis sta-

diebis sxvadasxva modeli. ganvixilavT mxolod erT models, ro-
melic yvelaze ufro efeqturia saswavlo gegmaSi asaxvisa da Se-
fasebis TvalsazrisiT: `benetis interkulturuli mgrZnobelobis
ganviTarebis modeli~.
aRsaniSnavia, rom benetis modeli yvelaze ufro miRebuli da
farTod gavrcelebuli modelia ganaTlebis mecnierebebSi. aR-
niSnuli ganpirobebulia Semdegi garemoebebiT:
a) is ganmartavs interkulturul mgrZnobelobas `ganvi-
Tarebis~ modelidan gamomdinare, romelic moicavs pro-
gresirebad unars adamianisas, raTa moaxdinos cnobiere-
baSi kulturuli sxvaobebis akumulireba;
b) interkulturuli mgrZnobeloba ganxilulia socialuri
konstruqtivizmis konteqstSi, rac niSnavs rom kultu-
ruli sxvaobebi ar aris statikuri procesi;
g) interkulturuli sensitiurobis ganviTareba ganxilu-
lia `subieqturi~ da ara `obieqturi~ kulturis kon-
teqstSi. `subieqturi~ kultura aRniSnavs sxva ada-
mianebTan interaqciis Sedegad pirovnebis mier SeZenili
da naswavli Rirebulebebis, rwmenisa da qcevebis erTo-
bliobas. `obieqturi~ kultura ki gamoxatavs `Rirebule-

25
 bebisa da qcevebis erTobliobas, romelic ukve formire-
bulia garkveuli saxiT.
d) ganviTarebis sxva modelebisgan gansxvavebiT, asaxulia
interkulturuli kompetencia;
e) sxva modelebi fokusirebulia eTnikuri identobis for-
mirebaze da ignorirebulia ganviTarebis etapobrioba.
beneti Tavis modelSi gamoyofs interkulturuli mgrZnobe-
lobis ganviTarebis eqvs safexurs, romlebic dayofilia or fazad:
I. eTnocentruli faza (1. sxvaobaTa uaryofa; 2. sxvaobaTagan
Tavdacva; 3. sxvaobaTa minimizacia) da eTnorelatiuri faza: (4.
sxvaobaTa mimRebloba; 5. sxvaobaTa adaptacia; 6. sxvaobaTa integra-
cia).
1) sxvaobaTa uaryofa aris safexuri, rodesac individs
ar gaaCnia unari, SeamCnios kulturuli sxvaobebi. am
dros individi ignorirebas ukeTebs arsebul mraval-
ferovan realobas da, rogorc beneti aRniSnavs, mas ax-
asiaTebs `suleluri SekiTxvebis sindromi”, romelic
efuZneba stereotipebs. Aam safexurze myofi indi-
vidisTvis damaxasiaTebelia Semdegi gamoTqmebi da mo-
sazrebebi: `isini aq daibadnen da cxovroben amitom
unda moiqcnen rogorc qarTvelebi”, ` Cemi gamocdile-
bidan gamomdinare me SemiZlia viyo warmatebuli nebis-
mier qveyanaSi da nebismieri kulturis pirobebSi,
yovelgvari damatebiTi Zalisxmevis gareSe”, `me ara-
sodes ganvicdi kulturul Soks”, `biznesi biznesia
msoflios nebismier kuTxeSi”,
2) sxvaobaTagan Tavdacva warmoadgens Semdgom safexurs
interkulturuli sensitiurobis ganviTarebis modelSi.
Aam etapze xdeba kulturuli sxvaobebis aRiareba,
Tumca, amasTanave, gansxvavebuli kulturis Sefaseba

26
 xdeba mxolod negatiur konteqstSi. aRniSnuli safex-
urisaTvis damaxasiaTebeli Semdegi da msgavsi Sinaar-
sis frazebi: `genetikurad maT ar aqvT unari, Cawvdnen
amis arss”, `Cven gamovigoneT es sagani da mxolod Cven
SegviZlia uzrunvelvyoT misi Semdgomi funqcionireba~,
`es dawesebuleba Seiqmna Cveni Rirebulebebis garSemo
da, Sesabamisad, mxolod Cveni mosazrebaa
mniSvnelovani”, `Cven gvaqvs qarTuli skolebi da maT
unda imuSaon efeqturad qarTvelebisTvis, sxvebma rac
undaT, is qnan”, `azielebi ar arian Tavdajerebulebi,
Sesabamisad, isini ver iqnebian liderebi~.
3) sxvaobaTa minimizacia aris eTnocentruli fazis bolo
safexuri. Ainterkulturuli sensitiurobis am etapze
myofi pirovneba axdens kulturuli sxvaobebis zed-
apirul aRiarebas, Tumca, amave dros, aRiqvams yvela
individs, rogorc arsebiTad msgavss. aRsaniSnavia, rom
es etapi aris yvelaze xSiri maswavleblebis in-
terkulturuli mgrZnobelobis gazomvisas da, amave
dros, aris yvelaze rTuli safexuri Semdgom safex-
urze gadasasvlelad. Aam safexurze yvelaze naTeli
maxasiaTebeli fraza gaxlavT: `kargi adamiania, magram
araqarTvelia”, `me momwons is yvela Tavisi TvisebiT,
magram, samwuxarod, ar aris qarTveli~. am safexurisT-
vis damaxasiaTebelia agreTve Semdegi da msgavsi Si-
naarsis frazebi: `maTi Cveulebebi TiTqos gansxvavebu-
lia, Tumca, Tu kargad daakvirdebiT, maTac Cvennairi
Cveulebebi aqvT”, `Cemi intuiciis wyalobiT amovicnob
xalxs; mniSvneloba ar aqvs, romel kulturas
ekuTvnis”,

27
4) sxvaobaTa mimRebloba gaxlavT eTnorelatiuri fazis
pirveli safexuri. eTnorelatiuri fazis dros
zogadad icleba midgoma da imis aRqma xdeba, rom
`kulturuli sxvaobebi ar aris saxifaTo~. sxvaobebis
mimReblobis safexuri gulisxmobs sxvaobis, rogorc
Rirebulebis, pativiscemas da interess kulturuli
sxvaobebis mimarT. magaliTad, am etapze pedagogi acno-
bierebs sxvadasxva eTnikuri jgufis warmomadgeneli
moswavlis mSoblis CarTulobis xarisxs swavlebis
procesSi da am kulturuli aspeqtebis gaTvaliswine-
biT muSaobs rogorc MmSobelTan, aseve moswavlesTan.
am safexurze myofi individisTvis damaxasiaTebeli
frazebia: `arc kargi da arc cudi, ubralod -
gansxvavebuli”, `me mudmivad vcdilob Seviswavlo sxva
xalxis kultura, rac gamiadvilebs am kulturis mqone
xalxTan urTierTobas”, `rac ufro meti kultura vici,
miT ufro meti SedarebiTi analizis unari maqvs”,
`zogjer vibnevi xolme, radganac vici, rom sxvadasxva
kulturaSi RirebulebaTa sistema aris gansxvavebuli
da minda vaRiaro es Rirebulebebi, Tumca mainc yov-
elTvis Cemi kulturis ZiriTadi Rirebulebebidan ga-
momdinare vmoqmedeb~.
5) sxvaobaTa adaptacia gaxlavT eTnorelatiuri fazis
meore safexuri, romelic gulisxmobs unaris ganvi-
Tarebas, romelsac SeuZlia gaarRvios kulturuli
CarCoebi da individs ukve SeuZlia kulturaTaSorisi
efeqturi komunikacia. Aam safexurisTvis damaxasiaTe-
belia Semdegi frazebi: `raTa realurad davexmaro
moswavles, rom SeZlos kargad swavla, me unda
Sevcvalo mTlianad Cemi midgoma”, `me vici, rom

28
 moswavleebma iSromes gulmodgined, raTa ahyolodnen
Cems stils, magram radgan maT es ver SeZles, me unda
gadavdga maTken nabiji da movaxdino Cemi stilis maTT-
vis ufro misaRebi stiliT adaptireba”, `me gansxvave-
buli urTierToba maqvs Cemi moswavleebis mSoblebTan
imisda mixedviT, Tu romel eTnikur an religiur
jgufs ekuTvnian da ra kulturuli Rirebulebebi da
faseulobebi gaaCniaT~.
6) sxvaobaTa integracia interkulturuli sensitiurobis
ganviTarebis bolo stadiaa, romlis miRweva Zalian
rTulia da rac Zalian iSviaTad gvxvdeba realobaSi.
Aam safexurze individs SeuZlia Tanabrad da
efeqturad imoqmedos ori, SesaZloa, sruliad
gansxvavebuli kulturis farglebSi. Aam safexurisaT-
vis yvelaze metad damaxasiaTebeli frazebi da ga-
moTqmebia: `yvelgan saxlia, Tuki Sen ici, rogor
icxovro im garemoSi”, `me vgrZnob Tavs yvelaze kargad,
roca vaSeneb xidebs or sxvadasxva kulturas Soris,
romlebsac me piradad Zalian kargad vicnob”, `rogori
situaciac ar unda iyos, me SemiZlia davinaxo da ga-
vaanalizo is sxvadasxva kulturuli perspeqtividan
gamomdinare~.
aRsaniSnavia, rom benetis modelis asaxva saswavlo procesSi
aris yvelaze mosaxerxebeli, rameTu igi efuZneba blumis kognituri
ganviTarebis taqsonomias martividan rTulisaken da, Sesabamisad,
SesaZlebels xdis interkulturuli kompetenciis ganviTarebis Se-
fasebas. Sesabamisad, saswavlo gegmis yvelaze martivma donem unda
asaxos, sul mcire, sxvaobebis minimizaciis unaris ganviTareba
moswavleebSi. xolo am mimarTulebiT yvelaze metad Sorsmimavalma
saswavlo gegmam SeiZleba moicvas moswavlis mier sxvadasxva soci-

29
okulturul konteqstSi sxvaobebis Sesaxeb sakuTari azrebis re-
organizeba, Sefaseba da Sesabamisi qmedeba.
radgan blumis kognituri ganviTarebis taqsonomia vaxseneT,
albaT sainteresoa aRniSnuli taqsonomiis ganxilvac da in-
terkulturuli sensitiurobis ganviTarebis konkretuli magaliTis
Cveneba blumis taqsonomiis gaTvaliswinebiT.
benJamen blumma SeimuSava saazrovno (kognituri) unarebis
ganviTarebis taqsonomia specialurad ganaTlebis sistemisaTvis.
blumis mixedviT, azrovnebis an Semecnebis unari eqvs doned
SeiZleba daiyos: codna, gageba, gamoyeneba, analizi, sinTezi da Se-
faseba. codna, gageba da gamoyeneba aris azrovnebis dabali don-
eebi, xolo analizi, sinTezi da Sefaseba – maRali doneebi.

შეფასება

სინთეზი

ანალიზი

გამოყენება

გაგება

ცოდნა

30
codna – I done:
faqtebis, movlenebis, meTodebis, procesebis, xerxebis damaxsovreba
da codna

moswavles  dakvirveba da informaciis gaxseneba,

SeuZlia: damaxsovreba
 TariRebis, movlenebis adgilebis codna
 ZiriTadi ideebis codna
 sagnis Sinaarsis codna

kiTxvebis  ra moxda ..... Semdeg?

magaliTebi  ramdeni? ramdenjer?
 vin?
 SegiZliaT daasaxeloT?
 aRwereT ra moxda
 vin esaubra?
 SegiZliaT axsnaT ratom?
 ras niSnavs?
 romelia swori / araswori?

zmnebi: CamoTvla, gansazRvra, aRwera, gamoyofa, Cveneba, Segroveba,

Seswavla, daxarisxeba, damaxsovreba, dakavSireba, gameoreba,
citireba, da a.S.

aqtivobebis magaliTebi: CamoTvaleT mTavari movlenebi; SeqmeniT

mTavari movlenebis qronologia; gaakeTeT im informaciis
CamonaTvali, romlis damaxsovrebac SegiZliaT; CamoTvaleT
nawarmoebis personaJebi, gaakeTeT sqema, romelic aCvenebs da a.S.

31
gageba – II done:
moswavles esmis Seswavlili masalis mniSvneloba da SeuZlia misi
gamoyeneba, Tumca ar SeuZlia misi sxva masalasTan dakavSireba an
misi farTo WrilSi xedva.
moswavles  informaciis gageba
SeuZlia:  faqtebis interpretireba da Sedareba
 faqtebis da ideebis organizeba da
SerCeva
 mosalodneli Sedegebis / ganviTarebis
prognozireba
 sakuTari sityvebiT aRwera

kiTxvebis  moyeviT...
magaliTebi  gadmoeciT Tqveni sityvebiT ...
 SegiZliaT mokle monaxazis gakeTeba?
 ra moxdeba Semdeg?
 ra aris mTavari idea / arsi?
 vin aris mTavari personaJi?
 SegiZliaT ganasxvavoT?
 ra gansxavebaa ... Soris?
 SegiZliaT Tqveni mosazrebis Sesaxeb
moiyvanoT magaliTi?
 SegiZliaT gansazRvroT?

zmnebi: Sejameba, aRwera, interpretireba, Sedareba, prognozireba,

gansxvaveba, ganxilva, danawileba, klasificireba, ganmarteba,
miTiTeba, perefrazireba, sakuTari sityvebiT gadmocema,
gadaTargmna, SerCeva, gansazRvra, a.S.
aqtivobebis magaliTebi: daasuraTeT romelime movlena;
CamoayalibeT nawarmoebis mTavari idea; SeimuSaveT da SeasruleT
scenari nawarmoebis mixedviT; moyeviT moTxroba Tqveni sityvebiT;
SeajameT nawarmoebSi ganviTarebuli movlenebi da a.S.

32
gamoyeneba – III done:
abstraqciebis (mag: principebis, Teoriebis, ideebis) praqtikaSi
gamoyeneba
moswavles SeuZlia:  informaciis, faqtebis, wesebis,
principebis gamoyeneba
 meTodebis, cnebebis, Teoriebis
sxvadasxva situaciebSi gamoyeneba
 problemebis gadaWra savaldebulo
unarebisa da codnis gamoyenebiT

kiTxvebis  ra aris .... magaliTi?

magaliTebi  rogor ukavSirdeba aRniSnuli ...?
 ramdenad mniSvnelovania ?
 iciT Tu ara sxva SemTxveva, rodesac...?
 SeiZleboda Tu ara aRniSnuli
momxdariyo...?
 SegiZliaT Tu ara daajgufoT ...
maxasiaTeblebis mixedviT?
 ra faqtorebs SecvlidiT, Tu...?
 SeiZleba Tu ara am meTodis gamoyeneba
mocemul situaciaSi?
 rogor SekiTxvebs dasvamdiT, Tu...?
 aRniSnuli informaciis gamoyenebiT,
rogor instruqciebs SeimuSavebdiT?
 Rirebulia Tu ara es informacia, im
SemTxvevaSi, Tu..?

zmnebi: gamoyeneba, angariSi, dasruleba, daxasiaTeba, Cveneba,

amoxsna, Secvla, modificireba, eqsperimentis Catareba, amorCeva,
dagegmva, klasificireba, interpretireba, SemuSaveba da a.S.
aqtivobebis magaliTebi: SeqmeniT modeli, romelic aCvenebs
aRniSnuli principis praqtikaSi gamoyenebas; SeqmeniT
mniSvnelovani movlenebis amsaxveli sqema; SeqmeniT fotosuraTebis
koleqcia, romelic gamoxatavs Tqvens damokidebulebas mocemuli
sakiTxisadmi; SeqmeniT fazli (gamosacnobi TamaSi), romlisTvisac
gamoiyenebT mocemul sakiTxSi Tqvens codnas; dawereT moTxroba,
statia; SemoseT Tojina mis erovnul tansacmelSi da a.S.

33
analizi – IV done:
mTliani sagnis calke nawilebis, mxareebis da Tvisebebis gamoyofa
da maT Soris kavSiris danaxva.
moswavles  erTi mTlianobis calkeul komponentebad
daSla
SeuZlia:
 mTlianobis / mocemulobis struqturis
gansazRvra
 msgavsebebis aRmoCena
 calkeuli komponentebis / nawilebis
organizeba
 dafaruli azris / mniSvnelobis mixvedra
da amocnoba
 procesebis kanonzomierebebis gamovlena
 mizezebsa da Sedegebs Soris kavSiris
damyareba
 ZiriTadi tendenciebis gamovlena

kiTxvebis  ra nawilebisgan Sedgeba ...?

magaliTebi  ra ZiriTadi maxasiaTeblebi gaaCnia ...?
 gaakeTeT aRniSnuli sagnebis
klasifikacia ... mixedviT
 CamoTvaleT garemoebebi, romelic
daadasturebs Tqvens mosazrebas
 ra movlenebi SeiZleba momxdariyo...?
 Tu ... moxdeboda, rogor ganviTardeboda
movlenebi? rogori iqneboda dasasruli?
 ra msgavsebaa ... Soris?
 raSi mdgomareobs nawarmoebis dafaruli
arsi? ras gulisxmobda mwerali, rodesac
...?
 ra SesaZlo Sedegebi SeiZleba hqonoda
aRniSnul movlenas?
 ram gamoiwvia .... cvlilebebi?
 SegiZliaT SeadaroT ... prezentaciaSi
aRweril ...?
 kidev ra problemebs gamoyofdiT?
 SegiZliaT ganasxvavoT ....?
 ra amoZravebda (ra iyo motivi) ... dros?
 romeli iyo TamaSis gadamwyveti momenti?

zmnebi: gaanalizeba, gamoyofa, axsna, ganmarteba, dakavSireba,

klasificireba, dayofa, Sedareba, SerCeva, Sefaseba, daangariSeba,

34
gamoTvla, kategorizacia, kritika, Semowmeba, Seswavla,
eqsperimentis Catareba da a.S.
aqtivobebis magaliTebi: SeimuSaveT kiTxvari, romlis saSualebiTac
SeZlebT informaciis Segrovebas; SeqmeniT masalis reklama,
SeiswavleT sakiTxi siRmiseulad Tqveni mosazrebis dasabuTebis
mizniT; SeqmeniT sqema, sadac asaxuli iqneba mniSvnelovani
movlenebis Tanmimdevroba; SeqmeniT „ojaxis xe“ sadac aCvenebT
miTiTebul adamianebs Soris naTesaur kavSirs; dawereT Seswavlili
personaJis avtobiografia; ganixileT xelovnebis nimuSi
gamoyenebuli ferebisa da teqsturis WrilSi da a.S.

sinTezi – V done:
axali mTlianobis / erTeulis Seqmna calke mocemuli elementebis
(nawilebis, Tvisebebis) gaerTianebis saSualebiT.
moswavles  misTvis cnobili ideebis / codnis
SeuZlia: gamoyenebiT axali erTeulis Seqmna
 mocemuli faqtebis / informaciis
ganzogadeba
 sxvadasxva sferoSi miRebuli codnis
dakavSireba
 prognozireba, daskvnebis gakeTeba

kiTxvebis  ra prognozs gaakeTebdiT .... ?

magaliTebi  ra damatebiTi ideebi gagaCniaT ...
dakavSirebiT?
 rogor SeqmniT axal ...?
 ra moxdeba ... kombinaciis SemTxvevaSi?
 problemis mogvarebis ra gzebs
SemogvTavazebT?
 SegiZliaT SeqmnaT axali ...?
 xedavT Tu ara ... mogvarebis gzas?
 Tqven rogor moiqceodiT mocemul
situaciaSi?
 ra moxdeboda, Tu ...?
 SegiZliaT SeimuSavoT SeTavazebis
werili, romelic ...

35
zmnebi: kombinacia, integrireba, modificireba, Secvla / gadawyoba,
Canacvleba, dagegmva, Seqmna, gamogoneba, formulireba, ganzogadeba,
Segroveba, ganviTareba, marTva, organizeba, SeTavazeba, awyoba da
a.S.
aqtivobebis magaliTebi: gamoigoneT mowyobiloba, romelic
Seasrulebs mocemul funqcias; SeqmeniT Senobis proeqti mocemuli
daniSnulebisaTvis; moifiqreT saxeli da SeimuSaveT gegma
miTiTebuli marketinguli kompaniisTvis; aRwereT Tqveni
damokidebuleba ... mimarTebiT; SeqmeniT leqsi, moTxroba, piesa ...
Sesaxeb; SeqmeniT wignis / Jurnalis Tavfurceli da a.S.

Sefaseba – VI done:
masalis, meTodebis, ideebis Sesaxeb msjeloba da daskvnebis
gamotana
moswavles  Sedareba da gamoyofa
SeuZlia:  Teoriis mniSvnelobis / Rirebulebis
Sefaseba
 arCevanis gakeTeba racionaluri da
argumentirebuli gadawyvetilebis
safuZvelze
 Sexedulebebis, msjelobis,
gadawyvetilebebis Camoyalibeba
kiTxvebis  eTanxmebiT?
magaliTebi  ras fiqrobT ... Sesaxeb?
 ra aris yvelaze mniSvnelovani ...?
 ganalageT mocemuli ...
prioritetulobis mixedviT
 rogor miiRebT gadawyvetilebas ...
Sesaxeb?
 ra kriteriumebs gamoiyenebT ...
Sesafaseblad?
 arsebobs Tu ara problemis
mogvarebis ufro efeqturi saSualeba?
 SegiZliaT daasabuToT Tqveni
pozicia?
 Tqveni SefasebiT ... aris pozitiuri Tu

36
 negatiuri?
 rogor moagvarebdiT...?
 ra cvlilebebs SemogvTavazebdiT ...?
 ramdenad efeqturia ... ?
 ra reaqcia geqnebodaT, Tu ...?

zmnebi: Sefaseba, gadawyvetilebis miReba, Semowmeba, gazomva,

rekomendaciis SemuSaveba, darwmuneba, SerCeva, gansja, axsna,
daskvnis gakeTeba, Sedareba, Sejameba, Sefaseba, msjeloba,
dasabuTeba, prognozireba da a.S.
aqtivobebis magaliTebi: SeimuSaveT ... ganxilvisaTvis saWiro
kriteriumebis CamonaTvali; gamoyaviT prioritetebi; CaatareT
debatebi TqvenTvis saintereso sakiTxis Sesaxeb; daarwmuneT sxvebi
...; SeimuSaveT 5 wesi, romelic Tqveni azriT mniSvnelovania da a.S.B

blumis kognituri ganviTarebis taqsonomiis konteqstSi in-

terkulturuli mgrZnobelobis ganviTareba, martivi magaliTisaT-
vis, ase SeiZleba gamoiyurebodes:
1. ცოდნა • ობიექტების, ფაქტების, თარიღების, ტერმინების, წესების,
პრინციპების, პროცესების ცოდნა;
• არსებული კლასიფიკაციებისა და კატეგორიების ცოდნა

მაგალითად, საქართველოს ეთნიკური, რელიგიური და

ლინგვისტური შემადგენლობის ცოდნა.
2. გაგება • საკუთარი სიტყვებით გადმოცემის უნარი (ფაქტები,
წესები...);
• ტექსტიდან ძირითადი აზრის გამოტანა;
• ინფორმაციის ერთი ფორმიდან მეორეზე გადატანა;

მაგალითად, საქართველოს ეთნიკური, რელიგიური და

ლინგვისტური შემადგენლობის მარტივი კატეგორიზაციით
(მრავალრიცხოვანი და მცირე ეთნიკური/ რელიგიური
/ლინგვისტური ჯგუფები) ცხრილის ან სქემის შედგენა.
3. გამოყენება • მიღებული ინფორმაციის გამოყენება პრაქტიკაში;
• ნიმუშისა და პრინციპების მიხედვით დავალებისა და
სამუშაოს შესრულების უნარი;
• არსებული კანონზომიერების გავრცელების ფარგლების
განსაზღვრა

37
 მაგალითად, საქართველოს ეთნიკური, რელიგიური და
ლინგვისტური შემადგენლობის საქართველოს რუქაზე გადმოტანა
და ასახვა ან ეთნიკური, რელიგიური, ლინგვისტური რუქის
შედგენა.

4. ანალიზი • მოვლენის, შინაარსის, დაფარული აზრის აღმოჩენა და

ახსნა;
• პროცესთა შორის კანონზომიერების გამოვლენა;
• მოვლენებს შორის მიზეზ – შედეგობრივი კავშირების
დადგენა;

მაგალითად, აზერბაიჯანული და სომხური კულტურის გავლენის

გამოვლენა თბილისური კულტურის ჩამოყალიბების პროცესში.
5. სინთეზი • ცალკე მოცემული ელემენტების გაერთიანება;
• ახალი პროდუქტის შექმნა;
• პრობლემების გადაჭრის ალტერნატიული გზების
ჩამოყალიბება;

მაგალითად, სომხური, აზერბაიჯანული/თურქული, ოსური,

აფხაზური, რუსული, ინგლისური, ფრანგული ენის ელემენტების
გამოვლენა თანამედროვე ქართულ ენაში და `ნასესხები სიტყვების
ლექსიკონის~ შექმნა.
6. შეფასება • საკუთარი პოზიციის არგუმენტირებული დასაბუთება;
• გარკვეულ კრიტერიუმებსა და სტანდარტებზე დაყრდნობით
დასკვნების გაკეთება;
• მოსაზრებების, თეორიების, ღირებულებების დასაბუთება;

მაგალითად, სხვადასხვა რელიგიური თუ ფილოსოფიური

მსოფლმხედველობიდან გამომდინარე, აბო თბილელის
მოღვაწეობის წარმოჩენა და დასაბუთება.

aqve gTavazobT sam magaliTs, warmodgenils kritikuli

SemTxvevebis saxiT, raTa SeafasoT da gaanalizoT am SemTxvevebSi
moqmedi maswavleblebis interkulturuli mgrZnobelobis etapebi.

38
 Kkritikuli SemTxvevebi

SemTxveva 1. qarTuli enis `misioneri~ pedagogi

me meSvide caze var. SemiZlia xmamaRla ganvacxado, rom var

bednieri, rameTu gavatare weliwad-naxevari qvemo qarTlis
araqarTulenovan skolaSi qarTuli enis maswavleblad. qarTul
enas vaswavlidi rogorc skolis moswavleebs, aseve maT mSoblebs
da amave skolis maswavleblebs. aRniSnuli weliwad-naxevari
dauviwyari gamocdileba iyo CemTvis. Tumca me marto maswavlebeli
ar viyavi, am soflis TemTan erTad vawyobdi sxvadasxva kulturul
RonisZiebebs, vagrovebdi moxaliseebs radgan Tems TviTonve
moegvarebina adgilobrivi problemebi, vcdilobdi enis swavlebis
garda maqsimalurad Semewyo xeli maTTvis raTa ziarebuliyvnen
qarTul kulturas.
weliwad-naxevris ganmavlobaSi vcxovrobdi azerbaijanul
ojaxSi, ris Sedegadac mTlianad Seviswavle da gaviTavise maTi
yofa, aRsaniSnavia, rom maTac moaxdines TavianTi yofis adaptireba
qarTul kulturasTan da cdilobdnen TavianT yoveldRiur
cxovrebaSi qarTuli kulturisTvis damaxasiaTebeli niSnebi
daemkvidrebinaT.
weliwad-naxevris Semdgom damTavrda Cveni programa da
samuSaod gadmovedi Tbilisis qarTul sajaro skolaSi
maswavleblad. me imdenad aRfrTovanebuli var miRebuli
gamocdilebiT, rom maqsimalurad vcdilob, es gamocdileba
garkveulwilad miiRon Cemma moswavleebmac. am bolo dros
organizeba gavukeTe Cemi amJamindeli skolisa da yofili skolis
moswavleebs Soris gacvliT programas. erTi Tvis win Cavatare
aRniSnul or skolas Soris inteleqtualuri TamaSi qarTul da
azerbaijanul kulturaTa Sesaxeb codnis Taobaze. AamJamad vgegmav
axlandeli da yofili skolis moswavleebisaTvis kulturul-

39
saganmanaTleblo banakis organizebas, sadac mTavari aqcenti
gakeTdeba qarTulisa da azerbaijanuli enisa da kulturis
Seswavlaze moswavleebis mier. Kkidev araerTi saintereso
RonisZieba maqvs dagegmili, Tumca mTavari problema isev da isev
finansebia, skolis finansebiT yvela Canafiqris ganxorcieleba ver
xerxdeba, Tumca, albaT, mTavari survilia da TandaTanobiT
Sevasxam frTebs Cems Canafiqrebs.
rac mTavaria, me TvalnaTliv davinaxe, Tu ramdenad
mniSvnelovania, Sexedo sakiTxebs sxvadasxva perspeqtivis
gaTvaliswinebiT. Cemi Camosvlis Semdeg TbilisSi megobrebi xSirad
ver migeben, meubnebian, rom sxvanairi gavxdi, ar ainteresebT Cemi
naambobi azerbaijanuli kulturis, tradiciebisa Tu Cveulebebis
Sesaxeb.

albaT ar aris imaze metad mniSvnelovani araferi

maswavleblisTvis, vidre is, rom SeZlos, moswavles ganuviTaros
mravalmxrivi xedvisa da sakiTxebis sxvadasxva perspeqtiviT aRqmis
unari. Tbilisis skolaSi Cemi moRvaweobis mTavari mizanic swored

40
es aris. vcdilob rom moswavleebma gaaanalizon konkretuli
nawarmoebebi Tu gmirTa qmedeba ara mxolod qarTuli kulturisa
Tu religiis, aramed gansxvavebuli kulturis perspeqtividan,
imsjelon mravalferovnebis sakiTxebze da a.S. xSirad amis miRweva
Znelia, Tumca me viqnebi bednieri, Tu SevZleb moswavleebSi am
unaris ganviTarebas, Tu SevZleb garkveuli xidebis gadebas
saqarTveloSi mcxovreb sxvadasxva eTnikur Tu religiur jgufebs
Soris.

SekiTxvebi am SemTxvevis analizisTvis:

1) Tqveni azriT, benetis interkulturuli mgrZnobelobis
ganviTarebis romel safexurzea es `misioneri~ maswavlebeli?
2) ra rCevebs miscemdiT misioner maswavlebels, raTa SeZlos
sakuTar moswavleebSi interkulturuli mgrZnobelobis
ganviTareba da sakuTar gamocdilebaze dayrdnobiT maTTvis
mravalmxrivi xedvebis Camoyalibeba?

SemTxveva 2. marneulis qarTulenovani skolis qarTuli enis

maswavlebeli

simarTle giTxraT, ukve daviRale, aRar SemiZlia amdeni, ukve

yoveldRe tardeba Sexvedrebi, Tu rogor SevuwyoT xeli eTnikuri
umciresobebis moswavleebs swavlebis procesSi. marTalia, maTi
ricxvi Cven skolaSi am bolo wlebSi mkveTrad gaizarda, magram
maTze amdenma yuradRebam ukve damRala, umjobesia damanebon Tavi,
rom vakeTo Cemi saqme da vaswavlo moswavleebs. nervebi meSleba,
roca mTxoven, davrCe skolis Semdeg da daveswro seminars
interkulturuli ganaTlebis Sesaxeb. es kursebi arafers maZlevs
imaze mets, rac ukve vici... 25 welia am raionSi vaswavli da
gamocdileba maqvs ukve sakmaod da aRar mWirdeba am axalgazrdebis
mier swavleba mravalferovnebis, rogorc resursis, gamoyenebis

41
Sesaxeb saswavlo procesSi.
me vfiqrob, rom kultura arafer SuaSia, aq saqme mxolod
TviTon moswavlesa da mSobelSia, mniSvneloba ar aqvs moswavlis
kulturul warmomavlobas... me vfiqrob, rom moswavleebi
daaxloebiT erTnairebi arian, aris maT Soris raRac sxvaoba,
zogierTi iTvisebs sagans ufro advilad, zogierTi _ ufro Znelad,
zogierTi Zlieria esTetikur sagnebSi, zogic sabunebismetyvelo da
zogic sazogadoebrivSi, magram ZiriTadad yvela moswavle mainc
erTnairia. me minda, rom TiToeuli maTgani iyos warmatebuli da,
Sesabamisad, maT yvelas vaswavlo Tanabrad. moswavlisaTvis
mTavaria, hqondes stabiluri ojaxi da mas warmateba
garantirebuli eqneba skolaSi. Aam bolo dros imata ganqorwinebis
ricxvma, anu ojaxi gaxda arastabiluri da aq aris mTavari
problema da ara moswavlis kulturaSi da maswavleblis mier am
kulturuli maxasiaTeblis gauTvaliswineblobaSi. swored
ojaxebSi unda veZioT moswavlis warumateblobis mizezebi.

SekiTxvebi am SemTxvevis analizisTvis:

1) Tqveni azriT, benetis interkulturuli

mgrZnobelobis ganviTarebis romel safexurzea es
maswavlebeli?
2) ra rCevebs miscemdiT am maswavlebels, raTa
SeZlos sakuTari interkulturuli mgrZnobelobis
ganviTareba?

SemTxveva 3.

araqarTulenovani moswavles aqvs dabali enobrivi

kompetencia sxva moswavleebTan SedarebiT, rameTu igi swavlobs
qarTul skolaSi, sadac moswavleebisTvis qarTuli ena
mSobliuria. maswavlebeli, dabali enobrivi kompetenciis gamo,

42
moswavlis izolirebas axdens da ar rTavs mas saswavlo procesSi,
rasac Sesabamis axsnasac uZebnis: `Sen xom qarTulad ramdenime
sityvas Zlivs abam~.
mniSvnelovania, yvela maswavlebelma gaisigrZeganos, rom
dabali enobrivi kompetencia ar niSnavs dabali kognituri
ganviTarebis unars. dabali enobrivi kompetenciis mqone moswavle
ar niSnavs, rom ver azrovnebs da ar gaaCnia gansjis unari.
Sesabamisad, misi saswavlo procesidan izolirebis nacvlad,
pedagogma unda gamoiyenos yvela strategia da resursi misi
maqsimalurad integrirebisaTvis da misi codnis warmosaCenad.
miuxedavad dabali enobrivi kompetenciisa, moswavle SeiZleba erT-
erTi yvelaze warmatebuli gaxdes, amitom ar SeiZleba moxdes misi
daTrgunva da masSi swavlis motivaciis Cakvla.

interkulturuli swavlebis midgomebi

multikulturuli ganaTlebis cnobilma mecnierma jeims

benqsma gamoyo oTxi modeli, romelic swavlebis procesSi
multikulturuli ganaTlebis asaxvis oTx gansxvavebul midgomas
warmoaCens: 1) kontribuciuli midgoma; 2) damatebiTi midgoma; 3)
transformaciuli midgoma; 4) socialuri qmedebebis midgoma.
TiToeuli es midgoma unda iyos asaxuli saswavlo gegmebsa da
saxelmZRvaneloebSi, Tumca maqsimaluri aqcenti unda gakeTdes
transformaciuli da socialur qmedebebis midgomis etapobrivad
danergvaze.

43
 kontribuciuli midgoma

am midgomas xSirad gmirebisa da dResaswaulebis Sesaxeb

midgomasac uwodeben. midgoma warmoadgens sawyis dones saswavlo
gegmaSi multikulturuli ganaTlebis integraciisTvis. swored es
midgoma gamoiyeneba yvelaze xSirad praqtikaSi, radgan yvelaze
martivia. aRniSnuli midgomiT, saswavlo gegmaSi xdeba
umciresobaTa warmomadgeneli gmirebisa da dResaswaulebis CarTva
da am gziT umciresobebis, iseve, rogorc umravlesobis
warmomadgeneli, iRebs informacias gansxvavebuli kulturis
Sesaxeb. Aam SemTxvevaSi saswavlo gegma rCeba ucvleli ZiriTadi
struqturis, miznebisa da ZiriTadi ideebis TvalsazrisiT. Sinaarsi
icvleba mxolod ramdenime dRis an RonisZiebis damatebiT
(dominanti kulturisgan gansxvavebuli kulturis dReebi,
saiaTnovas saRamo da a.S.).

44
 rogorc ukve aRvniSneT, es midgoma aris yvelaze
popularuli misi simartivis gamo. is ar iTxovs damatebiT
cvlilebebs saswavlo gegmaSi da am gziT SesaZleblia Seiqmnas
STabeWdileba, rom mravalferovneba aris asaxuli saswavlo
procesSi. Tumca am midgomas aqvs Zalian bevri limitebi. kerZod, es
midgoma ar aZlevs saSualebas moswavleebs, dainaxon is
mniSvneloba, rac eniWebaT umciresobebs qarTuli saxelmwifos
mSeneblobaSi. gmirebis da dResaswaulebis Sesaxeb RonisZieba
mxolod danamatia saswavlo procesze da ar iZleva safuZvels rom
msjeloba gaimarTos iseT Temebze rogoricaa diskriminacia,
socialuri samarTlianoba, socialuri uTanasworoba,
eTnocentrizmi da qsenofobia, rac damaxasiaTebelia
sazogadoebisTvis da ris gaazrebac da Secvlac aris
mniSvnelovani. mxolod aRniSnuli RonisZiebebiT Semofargvlam
SeiZleba ukuSedegic gamoiRos da moswavleebSi Camoayalibos
stereotipi: `Tu Zlieri xar, SeZleb, iyo warmatebuli;
umciresobebi warumateblebi arian imitom, rom maT meti ar
SeuZliaT, Torem vinc marTla moindoma, warmatebas miaRwia~.

damatebiTi midgoma

damatebiTi midgoma warmoadgens saswavlo procesSi

multikulturuli ganaTlebis asaxvis meore dones. Aam midgomis
Sesabamisadac, saswavlo procesSi xdeba Sinaarsze garkveuli
informaciis damateba. am midgomas, kontribuciuli midgomis
msgavsad, aqvs igive SezRudvebi da ukuSedegebic. Aam midgomis erT-
erTi magaliTi SeiZleba iyos is, rom me-19 saukunis Tbilisis
gacnobisas moswavleebs miawodo informacia me-19 saukunis Tbi-

45
lisSi sxvadasxva eTnikuri warmomavlobis moqalaqeebis
Tanacxovrebaze, magram ar auxsna, Tu ra roli Seasrules
umciresobebis warmomadgenlebma Tbilisuri Tu qarTuli kulturis
formirebaSi.

transformaciuli midgoma

transformaciuli midgoma gansxvavdeba mTlianad pirveli

ori midgomisagan. is aZlevs saSualebas moswavles, dainaxos
sakiTxi sxvadasxva kulturuli perspeqtividan. transformaciuli
midgomis warmoCenisaTvis SegviZlia aviRoT ramdenime magaliTi.
kerZod, `geografiuli aRmoCenebis~ swavleba. geografiuli
aRmoCenebis swavlebisas ZiriTadad gamoiyeneba dasavluri
moZraobis pozitiuri konteqsti da Tu rogor moxda axlad

46
aRmoCenil miwebze kulturuli eqspansia da am teritoriebis
`gakultureba~. Tumca, aRniSnuli sakiTxis ganxilvisas ar xdeba
ganxilva da moswavlis informireba, Tu ra gavlena moaxdina am
moZraobam amerikel aborigen mosaxleobaze, Tu rogor gaCnda
indielTa da sxva tomebis rezervaciebi, maTi skolebi, misionerTa
saqmianoba, am mosaxleobis genocidis faqtebi, afroamerikeli
mosaxleobis monobis da datyvevebis faqtebi. transformaciuli
midgomis mixedviT, moswavles miewodeba yvela saxis informacia
geografiuli aRmoCenebis Sesaxeb, rogorc pozitiuri, aseve
negatiuri faqtorebi, rac am moZraobas axlda Tan da adgili aqvs
am movlenaTa analizs da Sefasebas moswavleebis mier.

transformaciuli midgomis magaliTad SesaZlebelia

moviyvanoT uaxlesi istoriis magaliTi - amerikelebis mier eraySi
SeWra demokratiis dasamyareblad kosovos damoukideblobisTvis
mebrZoli xalxis aRiarebis precedenti, rogorc demokratiisa da
ganviTarebisken mimarTuli politikuri nabiji. transformaciuli
midgomis Sesabamisad, moswavles miewodeba ara mxolod pozitiuri
xedvebi am politikuri aqciebis irgvliv, aramed uaryofiTi
faqtorebic. magaliTad, erayeli mosaxleobis nawilis
damokidebuleba amerikelTa moZraobis winaaRmdeg, romlebic

47
amerikelTa aqcias ganixilavdnen, rogorc agresias da
damoukidebeli saxelmwifos aneqsias da ara maTi
gaTavisuflebisken mimarTul qmedebas. analogiurad, kosovos
precedentis swavlebisas, moswavles an students miewodebaT
serbebis pozicia da xedva maTi saxelmwifos SemadgenlobaSi
Semavali erTeulis aRiarebis Sesaxeb. transformaciuli midgomisas
xdeba Tundac Zalian tabudadebuli faqtebis miwodeba, ganxilva da
analizi da moswavle absoluturad damoukidebeli xdeba sakuTari
poziciisa da Rirebulebis formirebisas. mas aqvs yvelanairi xedva
miwodebuli da igi TviTorganizebiT axdens ama Tu im movlenaze
ukve azris, poziciisa da msoflmxedvelobis formirebas.
transformaciuli midgomis mTavari gamowveva saswavlo
procesis mTlianad transformirebaa. maswavlebeli am SemTxvevaSi
axdens sakuTari poziciis transformirebasac swavlebis procesSi.
miuxedavad imisa, rom TiToeul zemoT CamoTvlil sakiTxze
maswavlebels aqvs sakuTari pozicia, saswavlo procesSi xdeba am
poziciis transformireba da ama Tu im sakiTxze moswavles
informacia miewodeba sxvadasxva kulturuli perspeqtividan
gamomdinare. transformaciuli midgomis praqtikaSi
gansaxorcieleblad mniSvnelovania maswavlebelTa mier sakuTari
codnis dekonstruqcia da sakiTxis analizi mravalmxrivi, maT
Soris sxva kulturuli perspeqtividan gamomdinare.

socialuri qmedebis midgoma

gadawyvetilebis miRebis da socialuri qmedebis midgoma aris

bolo safexuri saswavlo procesSi multikulturuli ganaTlebis
komponentebis integraciisaTvis. aRniSnuli midgoma moicavs
transformaciuli midgomis absoluturad yvela komponents, Tumca,
damatebiT, gulisxmobs moswavlis mier gadawyvetilebis miRebas da

48
mis Sesabamisad moqmedebas. magaliTad, moswavle an studenti ara
mxolod iRebs da aanalizebs informacias diskriminaciis an
socialuri usamarTlobis Sesaxeb skolaSi an sazogadoebaSi,
aramed gadadgams SesaZleblobebis farglebSi garkveul nabijebs
am diskriminaciisa da socialuri usamarTlobis aRmosafxvrelad.
miuxedavad gansxvavebuli religiuri Tu politikuri
Sexedulebebisa, moswavle aanalizebs sakiTxs sxva kulturuli
perspeqtividan da mzad aris, daicvas gansxvavebuli Sexedulebebis
mqone adamianis uflebebi. am midgomis mTavari mizania, moswavleSi
ganaviTaros fiqrisa da gadawyvetilebis miRebis unari da xeli
Seuwyos aqtiuri moqalaqis formirebas.

saqarTvelos realobaSi maswavlebelTa umravlesoba ar

iyenebs swavlebis procesSi interkulturuli mgrZnobelobis
ganviTarebisTvis aranair midgomas. xolo im maswavlebelTa didi
nawili, romelic miiCnevs, rom interkulturuli ganaTleba
asaxulia mis saswavlo gegmaSi, swored jeims benqsis mier

49
formulirebuli kontribuciuli da damatebiTi midgomebiT
Semoifargleba da uWirT sakuTari xedvebis transformireba da
transformaciuli kurikulumis Sedgena da ganxorcieleba.
mniSvnelovania, saswavlo gegmebSi moxdes transformaciuli da
socialuri qmedebebis midgomebis inkorporacia da dagegmili
maswavlebelTa treningebi maswavleblebis mier am midgomebis
ganxorcielebisken iyos mimarTuli.
saswavlo procesis transformireba moswavlis kulturuli
faqtorebis gaTvaliswinebiT Zalian mniSvnelovania. i. hiunma (2006)
gamoyo 3 tipis saswavlo procesi, rac mniSvnelovani kurikulumis
transformaciisTvis da moswavleTa kulturis Tanmxvedri
meTodikiT swavlebisTvis: (1) swavlebaze orientirebuli
kurikulumi; 2) aRmocenebuli kurikulumi; (3) SeTanxmebaze
orientirebuli kurikulumi. mokled ganvixilavT TiToeuli am
midgomis magaliTebs:

swavlebaze orientirebuli kurikulumi

swavlebaze orientirebuli kurikulumis standartuli

ganmarteba ar arsebobs (hiuni, 2006) da roca saubaria am tipis
saswavlo procesze igulisxmeba maswavleblis roli da unari
SeamCnios moswavlis ganviTarebisTvis mniSvnelovani faqtorebi da
adekvaturad imoqmedos. Jan-Jak ruso miiCnevs, rom swavlebaze
orientirebuli saswavlo procesi gulisxmobs maswavleblis pasuxs
moswavlis bunebriv zrdasa da interesebze, xolo joan pestaloci
aRniSnavs, rom swavlebis momenti mniSvnelovania, raTa
maswavlebelma SeZlos moswavlis individualuri ganviTareba, xSir
SemTxvevaSi maswavleblebi aferxeben moswavlis ganviTarebas da
swavlebis momenti gulisxmobs swored maswavleblis mier swori
midgomis SerCevas moswavlis kognituri ganviTarebisTvis (hiuni,

50
2006).
maswavleblebisTvis mniSvnelovania, kargad gaiazron
individebis kulturuli faqtorebi da swavlebaze orientirebuli
saswavlo procesi moswavleTa kulturul maxasiaTeblebTan
TanxvedraSi moaqcion. qvemoT warmogidgenT magaliTs
moswavlisaTvis qarTuli enis anbanis swavlebasTan dakavSirebiT,
sadac maswavlebelma moaxerxa swavlebaze orientirebuli midgomis
gamoyeneba. magaliTi adaptirebulia i. hiunis saxelmZRvanelodan da
relevanturia saqarTvelos konteqstTan.
`marneulis raionis qarTuli skolis maswavlebeli var. Cvens
skolaSi bolo periodSi imata azerbaijanulenovani moswavleebis
raodenobam, romlebic ver floben qarTul enas da maTTan muSaoba
rTulia. erT-erT gakveTilze aso `b~-s vswavlobdiT.
bavSvebs vaswavle, rogor
iwereba aso `b~ da amis
saswavleblad adamianis
saxelebi gamoviyene.
warmovadgine suraTebi da
moswavleebs avuxseni, rom
es iyo batoni badri,
batoni besarioni, batoni
bairami, batoni bioli da
a.S. raminma, romelic
azerbaijanulenovani
moswavlea, uceb aqcenti
klasSi patara burTebze
gaamaxvila da
azerbaijanul enaze daiwyo Tvla da qarTulad sityva burTis
warmoTqma `erTi burTi”, `ori burTi”, `sami burTi~.
Tavdapirvelad, roca davinaxe, rom moswavle Cems instruqciebs ki
ar asrulebda aramed TviTneburad gadaerTo sxva rameze,
gavRiziandi da mkacrad vuTxari: `azerbaijanulad laparaki morCa,

51
daiviwye, am gakveTilze mxolod qarTuls vswavlobT~.
Cemma reaqciam ramini monusxa da igi gaCumda da Sevatyve, rom
mowyda Tavisi fiqrebiT saswavlo process. gavaanalize, rom
swavlebis procesSi Secdoma davuSvi, gamaxsenda moswavlis
individualuri saWiroebebis gaTvaliswinebis aucilebloba da
kulturulad Tanmxvedri pedagogikis kursebi da gavaanalize, rom
SemeZlo am Teoriuli codnis praqtikaSi gamoyeneba da gavaanalize,
Tu ras gulisxmobda is Teoriuli saubrebi, romlebic im dros
meCveneboda absoluturad zedmetad da mimaCnda, rom me isedac
moswavleTa individualur saWiroebebze orientirebul da
kulturulad Sesabamis gakveTilebs vatarebdi. yovelives gaazrebis
Semdeg mivedi raminTan da vTxove, kidev erTxel daeTvala
azerbaijanulad da azerbaijanuli enis TvliT warmoeTqva sityva
burTi da daewera azerbaijanulad sityva xolo burTis pirveli
aso qarTulad daewera da sityvis danarCeni ubralod daexata da
masTan erTad mec daviwye azerbaijanuli sityvebis gameoreba.
ramini am damokidebulebam Secvala, Tavi maswavleblis rangSi
warmoidgina da gaaTkecebuli energiiT mixsnida azerbaijanulad
Tvlas da gaaskecebuli energiiT cdilobdi Seeswavla aso-bgera
`b”-s rogorc warmoTqma, agreTve wera”.
aRniSnuli magaliTi saintereso da saxasiaTo SeiZleba iyos
bevri maswavleblisTvis. hiuni aRniSnavs, rom `moswavleTa
arsobrivi ganviTarebisa da kulturulad adekvaturi pedagogikis
dasamkvidreblad maswavlebels moswavled transformireba unda
SeeZlos~ (hiuni, 2006, gv. 86). anu maswavlebelma unda moaxdinos
swavlebis procesSi moswavlis TvalTaxedviT da saWiroebebidan
gamomdinare warmarTos saswavlo procesi da ara mxolod sakuTari
TvalTaxedviT gansazRvros, ra saWiroeba aqvs am moswavles. anu
swavlebisa da swavlis momentebi unda daemTxves erTmaneTs, raTa
efeqturi swavla ganxorcieldes. amisaTvis ki mniSvnelovania,
maswavlebelma kargad icodes moswavleTa kultura da am

52
kulturidan gamomdinare _ maTi xedvebi, rwmenebi da Rirebulebebi.
Ees dinamika sqematurad Semdegnairad SeiZleba gamoixatos:

e. hiuni, 2006, gv. 86

aRmocenebuli kurikulumi

aRmocenebuli kurikulumi

sxvadasxva avtori aRmocenebuli kurikulumis sxvadasxva gan-

martebas gvTavazobs. avtorTa nawili miiCnevs, rom aRmocenebuli
kurikulumi aris mocemul konteqstSi maswavleblisa da moswavlis
interesis Sesabamisad swavla da aqtivobebi (Sireri, detore da
cipersi, 1996, ixileT hiuni, 2006). ganaTlebis eqspertTa nawili aR-
mocenebul kurikulums ganviTarebis Sesabamis saswavlo aqtivobebs
uwodebs (kasidi da lankasteri, 1993; bredekampi, 1987; bredekampi ko-
peli, 1997; jonsi da misi kolegebi (2001, jonsi da nimo, 1994;
ixileT hiuni, 2006).
aRmocenebuli kurikulumis praqtikaSi ganxorcieleba Zalian
mniSvnelovania da maswavlebels saSualebas aZlevs, gaamraval-
ferovnos swavlisa da swavlebis procesi da, amasTanave, uzrunve-
lyos moswavleTa CarTuloba saswavlo procesis dagegmvasa da
ganxorcielebaSi maTi kulturuli faqtorebis gaTvaliswinebiT.
qvemoT gTavazobT aRmocenebuli kurikulumis magaliTs, romelic

53
TvalnaTels xdis ra upiratesobebi aqvs saswavlo procesSi aRmo-
cenebuli kurikulumis midgomis gamoyenebas:
“pirveli klasis maswavlebeli var. ukve 10 welia, dawyebiT
klasebs vaswavli. yovel wels 3 martis moaxloebasTan erTad,
bavSvebs vamzadebineb saCuqars TavianTi dedebisTvis, riTac vaxden
sagnis Sinaarsisa da bavSvis interesebis integrirebas, radgan bavS-
vebi, erTi mxriv, saCuqars umzadeben dedas da, meore mxriv, ivi-
Tareben saswavlo gegmiT gansazRvrul unarebs. Sesabamisad, welsac
davgegme gakveTili, movimarage bevri wiTeli da TeTri feris
furclebi, agreTve wiTeli da Savi feris markerebi, raTa moswav-
leebma gaakeTon baraTebi dedebisTvis yvavilebiT da maT mier
gakeTebuli misaloci warweriT. moswavleebs davurige wiTeli da
TeTri furclebi, markerebi, makrateli da webo da vTxove, gaekeTe-
binaT dedisTvis yvavilebiani dedis dRis misaloci baraTi. erT-
erTma

moswavlem, nanam, ganmicxada, rom mas sakuTari naSromis Sesaqmne-

lad zurmuxtisferi furceli sWirdeboda. Tavdapirvelad avuxseni,

54
rom mas unda gaekeTebina wiTeli yvavilebiT misaloci baraTi da
unda mihyoloda Cems instruqciebs, razec misi reaqcia uaryofiTi
iyo da amitom iZulebuli gavxdi, misTvis SemTxveviT maswavleblis
ujraSi aRmoCenili zurmuxtisferi qaRaldis furclebic mimewode-
bina. yvela moswavlem Seasrula davaleba da dedebisTvis gaamzades
misaloci baraTebi da gaakeTes Sesabamisi warwerac. nanamac Seas-
rula Tavisi davaleba, oRond baraTze wiTeli yvavilis nacvlad,
zurmuxtisferi didi mZivi gaakeTa.
gakveTilebis dasrulebis Semdeg mSoblebma, ZiriTadad
dedebma, moakiTxes bavSvebs wasayvanad. yvela bavSvma sakuTar dedas
gadasca Tavisi misaloci baraTi warweriT, ramac mSoblebis sixa-
ruli gamoiwvia. analogiurad, nanamac Tavisi saCuqari gadasca
dedas, rasac dedamisis aRfrTovaneba moyva.
meore dRes moswavleebs vTxove, moeyolaT, Tu rogor
gaatares dedis dRe da aReweraT, Tu ra reaqciebi hqondaT maT
dedebs mirTmeul sasaCuqre baraTebTan dakavSirebiT. nanac mohyva
Tavis istorias, rom dedamiss Zalian gaexarda misi baraTi, radgan
Turme mas ramdenime dRis win hqonia dabadebis dRe da mamamisma
saCuqrad zurmuxtis mZivi moutana, ramac dedis aRfrTovaneba ga-
moiwvia da axlac mis mier zurmuxtisferi mZiviT gakeTebuli dedis
dRis misaloci baraTi dedamisisTvis Zalian sasiamovno aRmoCnda...
nanas monaTxrobis mere yvela moswavlem aRniSna, rom, principSi,
maTac surdaT gansxvavebuli misaloci baraTis gakeTeba da amitom
momTxoves, misaloci baraTebi kidev erTxel dagvemzadebina da
yvela moswavlem ukve sakuTari cxovrebiseuli gamocdilebidan ga-
momdinare gaakeTa misaloci baraTi da arc erT maTganze ar yo-
fila wiTeli yvavili. amasTanave, moswavleebma erTmaneTs gauziares
sakuTari emociebi, Tu ratom gaakeTes am tipis baraTebi. moswav-
leebma gadawyvites, gaekeTebinaT yvela dResaswaulze analogiuri
principiT baraTebi, xolo wlis bolos moewyoT TavianTi baraTe-
bis gamofena.

55
 molaparakebebze / SeTanxmebaze orientirebuli kurikulumi

gamocdebisa da testirebebis sistemebma gamoiwvia maswavle-

belTa midgomebis orientireba moswavleTa testirebisTvis
momzadebisken, CarCoebSi moqceuli saswavlo gegmebis Sesabamisad.
aRniSnul pirobebSi, moswavleTa interesebis gaTvaliswineba ar
xdeba, rac Tavis asaxvas hpovebs swavlis xarisxzec, radgan,
moswavlis interesebis gaTvaliswinebis gareSe, moswavlis moti-
vireba da swavlisTvis efeqturi garemos Seqmna SeuZlebeli xdeba.
molaparakebebze/SeTanxmebebze orientirebuli kurikulumis
dros moswavle da maswavleblebi Tanabaruflebian partniorebs
warmoadgenen, romlebic urTierTgamocdilebis, urTierTinterese-
bis gaTvaliswinebiT iRvwian saerTo miznis misaRwevad. SeTanxme-
baze/molaparakebze orientirebul kurikulums ramdenime gamok-
veTili maxasiaTebeli gaaCnia: (1) Zalauflebis, funqciebis da marT-
vis gadanawileba moswavlesa da maswavlebels Soris swavla-
swavlebis procesSi; (2) TanamSromlobiTi gadawyvetilebis miRebis
procesi; (3) gakveTilis Sinaarsisa da procedurebis erToblivi
dagegmva. anu, swavlebis amgvari midgomisas, saswavlo gegmiT gan-
sazRvruli sagnebis swavleba martivad codnis gadacemiT ar xdeba,
aramed esadageba moswavlis warsul codnas da gamocdilebas, maT
interesebs, yoveldRiur cxovrebiseul gamocdilebas da samyaros
Tavisebur aRqmas.
molaparakebebze/SeTanxmebebze orientirebul midgomas kriti-
kul-demokratiul midgomasac uwodeben. am midgomis mTavari prin-
cipia, rom moswavle modis gakveTilze garkveuli codniTa da ga-
mocdilebiT, romlis dakavSirebasac cdilobs saswavlo saganTan
da Tu maTi codna da saswavlo sagnis Sinaarsi relevanturia, maSin
swavlis procesi ganxorcieldeba. moswavlis arsebul codnasa da

56
gamocdilebas da saswavlo masalas Soris arsebuli disbalansis
aRmofxvris gareSe swavlis procesi garTulebulia.
kritikul-demokratiuli midgomisas moswavle aris codnis
matarebeli, codnis maZiebeli, codnis Semqmneli da codnis
Semcvleli. anu, es aris midgoma, romelic gansxvavdeba codnis
tradiciuli maswavleblidan moswavlisTvis gadacemis midgomisgan.
aRniSnuli Teoriuli nawilis efeqturad gasaazreblad gTavazobT
praqtikul magaliTs, romelic naTels xdis am midgomis gamoyenebis
mniSvnelobas.
`nikuSa abaSis erT lamaz sofelSi cxovrobda. nikuSas mama
aqtiurad iyo CarTuli Svilis aRzrdis procesSi. nikuSas kargad
axsovda mamis mier misTvis wakiTxuli iuri nagibinis moTxroba,
romelic Seexeboda zamTris muxas da patara biWs. es moTxroba Ta-
vis cxovrebas axsenebda nikuSas, radgan misi saxlidan skolamde,
romelSic is swavlobda, xuTi kilometri iyo. gzad gaSlili veli
unda gaevlo, romlis SuagulSi erTaderTi uzarmazari muxa idga,
romelic gansakuTrebulad lamazi zamTarSi iyo da mamis mier
wakiTxuli moTxrobidan gamomdinare, nikuSa mas `zamTris muxas~
eZaxda. dadga zamTari. abaSaSi didi Tovli movida. irgvliv yve-
laferi TeTrad gadaipenta. nikuSa skolaSi sistematurad ag-
vianebda. erTxelac klasSi maSin Sevida, roca nato maswavlebeli
moswavleebs arsebiT saxels uxsnida. nikuSas xSiri dagvianebiT
gabrazebulma maswavlebelma swored mas mimarTa SekiTxviT: `aba,
miTxari arsebiTi saxeli!~ nikuSas TiTqos Tvalebi erT adgilas
gauSterda, sadRac, fanjrebs miRma, iyureboda. cota xnis fiqris
Semdeg Tqva: `zamTris muxa~. `xom xedav, rogor getyoba araferi
rom ar ici. `zamTris~ ra SuaSia?!~ _ kidev ufro gabrazda maswav-
lebeli. `zamTris muxaze arsebiTi ra SeiZleba iyos,~ _ Cailaparaka
nikuSam. maswavlebelma nikuSas pasuxi mis xSir dagvianebebs
daabrala da auxsna, rom arsebiTi saxelia `muxa”, xolo `zamTris~
zedsarTavis saxeli iyo da Sesabamisad dabali qulac dauwera ni-
kuSas. aRniSnulma faqtma mZimed imoqmeda bavSvze. saxlSi misulma

57
mamas sTxova, eCvenebina iuri nagibinis moTxroba zamTris muxis
Sesaxeb da mouyva skolaSi momxdari faqti. meore dRes nikuSa da
mamamisi iuri nagibinis moTxrobis wigniT xelSi wavidnen skolaSi,
maT agreTve saxlidan skolisken mimaval gzaze arsebuli muxis
suraTebi gaayoles. suraTebi iyo zamTarsa da zafxulSic gadaRe-
buli da aSkarad SeimCneoda kontrasti muxis silamazeSi, muxa
namdvilad zamTarSi iyo aseTi lamazi. nikuSas mamam sTxova mas-
wavlebels, rom CarTuliyo saswavlo procesSi. man moswavleebs
waukiTxa iuri nagibinis moTxroba da aCvena sofelSi myofi `zam-
Tris muxac~. moswavleebi da maswavlebeli aRfrTovanebuli us-
mendnen mama-Svils da maT yvela daeTanxma, rom swored `zamTris
muxa~ SeiZleba iyos arsebiTi saxeli. nato maswavlebelma gadawy-
vita diliT, sanam skolaSi wamovidoda, nikuSas sofelSi misuliyo
da im velze moxvda, romelzec nikas `zamTris muxa~ idga. nato mas-
wavlebeli karga xans idga gaognebuli am sanaxaobiT. im dRes man
gakveTilze pirvelad daigviana... “
am moTxrobaSi maswavlebeli Tavdapirvelad iyenebs saswavlo
gegmasa da swavlebaze orientirebul midgomas, Tumca Semdgom
etapze acnobierebs, rom moswavlis gamocdileba ganapirobebs mis
codnas da es problemas ar qmnis saswavlo procesSi, aramed
piriqiT _ amdidrebs process. maswavlebelma saswavlo procesSi
CarTo mSobeli, rac agreTve mniSvnelovania da gakveTili ufro
mravalmxrivi da saintereso gaxada yvela moswavlisTvis da, amas-
Tanave, ar daTrguna nikuSa, Tumca nikuSa rom ar yofiliyo aqtiuri
moswavle, bolomde ar daecva sakuTari codna da ar hqonoda mamis
mxridan mxardaWera, SeiZleba seriozuli fsiqologiuri probleme-
bis winaSe aRmoCeniliyo. amitom mniSvnelovania saswavlo procesSi
maswavleblis mier SeTanxmebebze / molaparakebebze orientirebuli
kurikulumis ganxorcieleba.

58
 TavSi gamoyenebuli literatura:

evropis sabWo (2007). religiuri mravalferovneba da interkultu-

ruli ganaTleba, saxelmZRvanelo skolebisTvis jon qisTis
redaqtorobiT;
evropis sabWo (2008) enobrivi ganaTlebis politikis ganviTareba
evropaSi; enobrivi mravalferovnebidan _ mravalenovan ga-
naTlebamde; Tbilisi, 2008;
kavkasiis mSvidobis, demokratiisa da ganviTarebis institutis
politikis dokumenti, (2009)- ganaTlebis reforma da araqar-
Tulenovani skolebi mopovebulia veb-gverdidan
<http://cipdd.org/index.php?lang_id=ENG&sec_id=40&info_id=398> ;
saqarTvelos erovnuli saswavlo gegmebisa da Sefasebis centri,
(2009-2010), saqarTvelos erovnuli saswavlo gegma mopovebulia
veb-gverdidan <http://ganatleba.org/index.php?m=102>
saqarTvelos erovnuli saswavlo gegmebisa da Sefasebis centri,
(2009), brZaneba #072 `I, III, IV, VII, X klasebisa da ucxouri enis
saxelmZRvaneloebisaTvis grifis miniWebasTan dakavSirebul
procedurebis Sesaxeb”, mopovebulia veb-gverdidan
<http://ganatleba.org/index.php?m=124>
saqarTvelos zogadi ganaTlebis erovnuli miznebi (2004), mopove-
bulia veb-gverdidan <http://ganatleba.org/index.php?m=112>
saqarTvelos kanoni zogadi ganaTlebis Sesaxeb (2005). mopovebulia
mopovebulia 2008 wlis 25 noembers saqarTvelos parlamentis
veb-gverdidan www.parliament.ge <http://www.parliament.ge>
saqarTvelos kanoni umaRlesi ganaTlebis Sesaxeb (2004). mopovebu-
lia 2008 wlis 25 noembers saqarTvelos parlamentis veb-
gverdidan www.parliament.ge <http://www.parliament.ge>.
saqarTvelos maswavlebelTa profesiuli ganviTarebis centri
(2009), maswavleblis profesiuli standarti, mopovebulia veb-
gverdidan <http://www.tpdc.ge/index.php?page=professional-standards&hl=ge>
saqarTvelos maswavlebelTa profesiuli ganviTarebis centri
(2009), maswavleblis sagnobrivi standartebi, mopovebulia veb-
gverdidan <http://www.tpdc.ge/index.php?page=1-7-2&hl=ge>
saqarTvelos saxalxo damcvelTan arsebuli tolerantobis cen-
tris informacia saqarTveloSi arsebuli religiuri mra-

59
 valferovnebis Sesaxeb
Salva tabataZe, naTia nacvliSvili- interkulturuli ganaTleba,
maswavlebelTa profesiuli ganviTarebis centri, 2008
Bennett, M. (1993). Towards ethnorelativism: A developmental model of intercul-
tural sensitivity. In M. Paige (Ed.), Education for the intercultural experi-
ence (pp. 21-71). Yarmouth, ME: Intercultural Press.
Cushner, K,,McClelland A.,& Safford, P.(2006) Human Diversity in Education,
an integrative approach: McGrow Hill. Higher Education
Carter, R.T. & Goodwin, A.L., (1994). Racial identity and education. Review of
Research in Education. Washington, DC: AERA, 291-336.
Diversity Within Unity: Essential Principles for teaching and Learning in a Multi-
cultural Society”(by James A.Banks,Peter Cookson,Geneva Gay,Willis
D.Hawley,Jacquiline Jordan Irvine,Sonia Nieto,Janet Ward
Schofield,&Walter G.Stephan).Phi Delta Kappan,83(3),pp 196-203.
Gurin, P., Dey, E., Hurtado, S., & Gurin, G. (2002). Diversity and higher educa-
tion: Theory and impact on educational outcomes. Harvard Educational
Review, 72(3), 330-366.
Hyun, E. (2006). Teachable Moments, reconceptualizing curricula understand-
ings. New-Yourk: Peter Lang Publishing, Inc
King, P., & Magolda, M. B.(2005). A developmental model of intercultural Ma-
turity. Journal of College Student Development, 46 (6), 571-592.
Ligo, V. Evaluation as Pedagogy: Models of Theological and Pastoral Formation.
Catholic Education v. 11 no. 1 (September 2007) p. 52-66
Lorin W. Anderson, David Krathwohl, Peter W. Airas, 2001 A taxonomy for
learning, teaching, and assessing : a revision of Bloom's taxonomy of edu-
cational objectives. New York : Longman
Zuniiga, X., Williams, E., & Berger, J. (2005). Action-oriented democratic out-
comes: The impact of student involvement with campus diversity. Journal
of College Student Development. 46 (6), 660-678.

60
 Tavi meore
interkulturuli ganaTlebis zogadi meTodebi
da strategiebi

Sesavali
TanamSromlobiTi swavla
efeqturi jgufuri muSaobis strategiebis
mTavari elementebi
jgufebis optimaluri zomis SerCeva

intervenciis efeqturi strategiebi

socialuri unar-Cvevebis ganviTareba

wyvilebSi muSaoba

STAD (moswavleTa gunduri miRwevebis jgufebi)

Jigsaw II

saklaso diskusia

interkulturuli swavlebis praqtikuli magaliTebi

proeqti

mowveuli stumari

kuTxeebi

TanatolTa swavleba

roluri TamaSi

daskvna

61
Tavi meore
interkulturuli ganaTlebis zogadi meTodebi da
strategiebi
______________________________________________
Sesavali

interkulturuli ganaTlebis Teoriasa da praqtikas Soris

aucilebelia kavSiri. interkulturuli ganaTlebis Sesaxeb
mxolod Teoriuli safuZvlebis codna ara efeqturia, sanam mas-
wavlebeli praqtikaSi ar gamoiyenebs interkulturuli ganaT-
lebisaTvis saWiro xerxebs. aRsaniSnavia, rom kvlevebma aCvenes:
pedagogebs, romlebsac gavlili hqondaT multikulturuli ganaT-
lebis kursi da Tavdajerebulni iyvnen, rom advilad gaarTmevdnen
Tavs sxvadasxva kulturuli warmomavlobis moswavleebTan
urTierTobas, swavlebis procesSi SeeqmnaT seriozuli problemebi
ukve praqtikuli saqmianobisas. saxelmZRvanelos am nawilSi war-
mogidgenT zogadi xasiaTis meTodebsa da strategiebs, romlebic
efeqturia kulturulad adekvaturi saswavlo procesis warsamar-
Tavad. saxelmZRvanelos Semdgomi Tavi daeTmoba praqtikuli ma-
galiTebis ganxilvas kulturuli mravalferovnebis sxvadasxva
konteqstSi.

swavlisa da swavlebis strategiebi

dResdReobiT gacilebiT iolia, moiZio da gaecno swavlebis

sxvadasxva meTodsa da strategias. Tumca, mTavari problema aR-
niSnuli strategiebis sworad gamoyenebaa. Mmaswavlebelma unda
icodes, ratom da risTvis iyenebs ama Tu im strategiasa Tu me-

62
Tods. swori strategiis SesarCevad Semdegi faqtorebis gaTvalis-
winebaa aucilebeli:
1. ra aris Cveni saganmanaTleblo praqtikis amocanebi;
2. rogor aRviqvamT swavla-swavlebis process;
3. ra realuri saWiroebebi aqvT Cvens moswavleebs konkretul
saklaso oTaxsa da konkretul saswavlo situaciaSi;
4. yvela moswavles aqvs ufleba, gaxdes sazogadoebis srulyo-
fili wevri da maswavlebelma xeli unda Seuwyos am
uflebis realizebaSi;
5. maswavlebeli aRiarebs moswavleTa sxvadasxva SesaZleblo-
bas, qcevis wesebs, codnasa da interesebs;
6. moswavleebs unda ganuviTardeT unarebi da kompetenciebi da
ar aevsoT goneba sxvadasxva informaciiT;
7. mxedvelobaSi unda miviRoT moswavleTa rwmena da grZnobebi,
iseve, rogorc moswavleTa kognituri da inteleqtualuri
ganviTareba.
8. moswavleTaTvis xelmisawvdomi unda iyos damatebiTi sas-
wavlo resursebi.

Sexedulebebi swavlasa da swavlebaze

swavleba ar aris mxolod codnis gadacema, aramed aris

iseTi SesaZleblobis da garemos Seqmna, romelSic SesaZlebelia
codnis warmoqmna da formireba; xolo swavlisaTvis damaxasiaTe-
belia ori mniSvnelovani principi: (a) gamocdileba da (b)
TanamSromloba. es ori principi ganapirobebs iseTi garemos,
situaciisa da aqtivobebis Seqmnas, sadac maswavleblebi da
moswavleebi TanamSromloben da uziareben erTmaneTs sakuTar ga-
mocdilebas. interkulturuli midgomis qvakuTxeds warmoadgens
gamocdileba da TanamSromloba swavlisa da swavlebis procesSi.
maswavlebelma unda SearCios strategiebi, romlebic efuZneba

63
moswavleebisa da maswavleblis gamocdilebas da TanamSromlobis
principebs. E radgan TanamSromlobiTi swavleba warmoadgens
interkulturuli ganaTlebis qvakuTxeds, mokled gagacnobT
TanamSromlobiTi swavlebis strategiebs da am strategiis praqti-
kul magaliTebs.

TanamSromlobiTi swavla

TanamSromlobiTi swavla da swavleba erT-erTi yvelaze

efeqturi saswavlo meTodia. praqtika cxadyofs, rom TanamSromlo-
biTi swavla / jgufebSi muSaoba mniSvnelovnad:
• uwyobs xels moswavlis kognitur ganviTarebas;
• aumjobesebs moswavlis akademiur miRwevebs;
• aviTarebs moswavlis socialur da komunikaciis unar-Cvevebs;
• xels uwyobs TiToeuli moswavlis aqtiur CarTulobas swav-
lisa da swavlebis procesSi.
efeqturi jgufuri muSaobis strategiebis mTavari
elementebia:
პოზიტიური მოსწავლეების წარმატება დამოკიდებულია
ურთიერთდამოკიდებულება ჯგუფური მუშაობის ხარისხზე – „ერთად
ცურავენ, ან ერთად იძირებიან“.
პირისპირ ინტერაქცია  მოსწავლეები სწავლობენ საკუთარი აზრის
ჩამოყალიბებას;
 მოსწავლეებს აქვთ განსხვავებული
შეხედულებების ურთიერთგაზიარების
საშუალება;
 მოსწავლეები სწავლობენ საკითხის
მრავალმხრივი პერსპექტივიდან შეფასებას /
გაანალიზებას;
მოსწავლეები მნიშვნელოვნად იფართოებენ
თვალსაწიერს და ცოდნას მეგობრების იდეებისა
და გამოცდილების საშუალებით.
ინდივიდუალური  ჯგუფის ყველა წევრს აქვს სასწავლო პროგრამის
პასუხისმგებლობა სრულყოფილად ათვისების ინდივიდუალური
პასუხისმგებლობა (აბარებენ ინდივიდუალურ
ტესტებს, ასრულებენ საშინაო დავალებებს, და
ა.შ.)

64
  მოსწავლეები ვერ ახერხებენ მოჩვენებითი
წარმატების მიღწევას რამდენიმე წარჩინებული
მოსწავლის ხარჯზე.
ჯგუფური ჯგუფს აქვს თითოეული წევრის მიერ
პასუხისმგებლობა / გაზიარებული საერთო მიზანი.
ჯგუფური მიზნები მოსწავლეებს უვითარდებათ გუნდური
სულისკვეთება. ინდივიდუალური და
კონკურენტული სისტემის ნაცვლად კლასში იქმნება
კოოპერაციული / თანამშრომლობითი გარემო.
უკეთესი ჯგუფური შედეგის მიღწევის მიზნით
მოსწავლეები აქტიურად ეხმარებიან ერთმანეთს.

თანამშრომლობისა და მოსწავლეები ფლობენ ისეთ უნარებს, როგორიცაა:

კომუნიკაციის უნარები მოსმენა, კონსტრუქციული კამათი, უკუკავშირი
(feedback), კომპრომისი და შეთანხმების მიღწევა,
ნდობა, ურთიერთპატივისცემა, ლიდერობა,
გადაწყვეტილების მიღება, პრობლემის მოგვარება
და ა.შ.

ჯგუფური მუშაობა მოსწავლე აფასებს საკუთარი ჯგუფის მუშაობის

ეფექტურობას.
მოსწავლე აფასებს, თუ რამდენად ნაყოფიერი და
ღირებულია მისი მუშაობა ჯგუფისთვის
(კონტრიბუციის ხარისხი).

ganviTarebisa da swavlis Teoriebi aRiareben TanamSromlobiTi

swavlis mniSvnelobas:
განვითარების სოციალური ინტერაქცია იძლევა ახალი
თეორიები პერსპექტივების გაცნობის, საკუთარი
შეხედულებების გადასინჯვისა და ცოდნის
გაღრმავების საშუალებას (პიაჟე).

სოციალური ინტერაქცია არის გარედან

ინფორმაციის და ცოდნის მიღებისა და შემდეგ
მისი ინტერნალიზაციის ეფექტური მეთოდი
(ვიგოცკი).
ელაბორაციის სოციალური ინტერაქცია ეხმარება მოსწავლეს
თეორია სხვისთვის გასაგებ ენაზე ჩამოაყალიბოს საკუთარი
აზრი, დაუკავშიროს სხვებისგან მიღებულ
ინფორმაცია საკუთარ ცოდნას და გამოცდილებას.
მოტივაციის სოციალური ინტერაქცია ამაღლებს მოსწავლეების
თეორია ერთად მუშაობისა და საერთო მიზნის მიღწევის
მოტივაციას.

65
efeqturi TanamSromlobiTi swavlis / jgufuri muSaobis
strategiebi

jgufebis formirebis efeqturi meTodis SerCeva

arsebobs jgufebis formirebis sxvadasxva meTodi. TiToeul

meTods aqvs rogorc Zlieri, aseve susti mxare. amitom misi
SerCeva unda moxdes konkretuli garemoebebis gaTvaliswinebiT,
rogoricaa klasis Semadgenloba, jgufuri davalebis specifika,
saklaso oTaxis ganlageba, jgufuri davalebis SesrulebisaTvis
gankuTvnili dro, klasSi jgufuri muSaobis gamocdileba, da a.S.
დაჯგუფების ძლიერი მხარეები რისკები როდის უნდა
პრინციპი გამოვიყენოთ
მშვიდი და გადაჭარბებული მოსწავლეებს არ
მეგობრობა უკონფლიქტო ერთსულოვნება და აქვთ ჯგუფური
გარემო ჯგუფებში თანხმობა საკამათო მუშაობის
საკითხებზე გამოცდილება და
უნარები
შესაძლო
დისციპლინური პრიორიტეტულია
დარღვევები მოსწავლეებში
ჯგუფებში თვითრწმენის
ამაღლება

შესაძლებლობე ნაყოფიერი და კლასის დავალების

ბი საინტერესო დიფერენციაცია შესრულებისთვის
(ჰომოგენური) სამუშაო გარემო მოსწავლეების აუცილებელია
ჯგუფებში შესაძლებლობების ინდივიდუალური
მიხედვით მიდგომა

შერეული აზრების, საფრთხე „ძლიერი დავალების

დაჯგუფება პერსპექტივების ჯობნის სუსტს“ სპეციფიკა
(ჰეტეროგენუ მრავალფეროვნება მოითხოვს
ლი) ჯგუფებში შეხედულებების
მრავალფეროვნებას

შემთხვევითი მოსწავლეებს აქვთ ჯგუფების მოსწავლეები

შერჩევა შესაძლებლობა არასახარბიელო / გამოთქვამენ
იმუშაონ სხვადასხვა არაეფექტური უკმაყოფილებას
პარტნიორებთან და შემადგენლობა დაჯგუფების

66
 გაეცნონ მეთოდების შესახებ
განსხვავებულ
მოსაზრებებს. საჭიროა ჯგუფების
გადახალისება
მოსწავლეებისთვის
მისაღებია, როგორც
ჯგუფების
ფორმირების
დემოკრატიული
მეთოდი

გოგონები vs შესაძლებელია ზრდის გენდერულ სასურველია ისეთ

ბიჭები სოციალურად დაყოფას კულტურაში, სადაც
უფრო რომელიმე სქესს
კომფორტული იყოს შესაძლო ახასიათებს ნაკლები
მოსწავლეთა დისციპლინური აქტიურობა და
გარკვეული პრობლემები თვითრწმენა
ჯგუფისთვის

jgufebis optimaluri zomis SerCeva

TanamSromlobiTi swavlisTvis maswavlebels SeuZlia

gamoiyenos sxvadasxva zomis jgufebi. arsebobs midgoma, rom rac
ufro pataraa jgufi, miT ufro efeqturia igi. Tumca, qvemoT
mocemuli cxrili aCvenebs, rom sxvadasxva zomis jgufebs
sxvadasxva Zlieri da susti mxareebi aqvT. amitom, jgufebis
formirebis msgavsad, mniSvnelovania, rom maswavlebelma jgufis
optimaluri zoma strategiulad SearCios sxvadasxva konkretuli
garemoebisa da specifikis gaTvaliswinebiT.
დაჯგუფება ძლიერი სუსტი მხარეები როდის უნდა
მხარეები გამოვიყენოთ

ინდივიდუალური მოსწავლე მუშაობს მოსწავლე არის დავალების

ინდივიდუალურად იზოლირებული სპეციფიკა
/ დამოუკიდებლად მოითხოვს
დავალების
ინდივიდუალურად
შესრულებას

67
წყვილები მოსწავლეების გადაჭარბებული განიხილება
აქტიური ერთსულოვნება შედარებით
ჩართულობა წყვილს შორის პირადული და
ჯგუფის მუშაობის დელიკატური
პროცესში განსხვავებული საკითხები
მოსაზრებების
მშვიდი სამუშაო სიმცირე ჯგუფური
გარემო ჯგუფებში მუშაობისათვის
დისკომფორტი განკუთვნილია
არ საჭიროებს მოსწავლეებისთვ მცირე დრო
მერხების ის, რომლებსაც
გადაადგილებას ურჩევნიათ
ინდივიდუალუ
საჭიროებს მცირე რად მუშაობა
დროს
მცირე ზომის იძლევა აზრთა მოსწავლეებს საჭიროა
ჯგუფები მრავალფეროვნების ეძლევათ სოციალური
(3–4 მოსწავლე) შესაძლებლობას პასიურობის ინტერაქციის
მოსწავლეთა მცირე საშუალება გაზრდა კლასში
რაოდენობის
პირობებში საჭიროა
მოსწავლეების
არ საჭიროებს მომზადება საკლასო
მერხების დისკუსიითვის
გადაადგილებას და
საკლასო სივრცის
განსაკუთრებულ
ორგანიზებას
დიდი ზომის აზრების, საჭიროებს თემის
ჯგუფები შეხედულებების, სივრცის განხილვისთვის
(5–7 მოსწავლე) გამოცდილების ორგანიზებას საჭიროა აზრთა
მრავალფეროვნება მრავალფეროვნება
საჭიროებს
ფასილიტაციას პრიორიტეტულია
და სოციალურ გუნდური მუშაობის
უნარ–ჩვევებს უნარების
იქმნება განვითრება
ზედმეტად
აქტიური და
ზედმეტად
პასიური
მოსწავლების
რისკი

შესაძლო
დისციპლინური
დარღვევები

68
მთელი კლასი ყველას აქვს იქმნება არსებითია, რომ
ერთნაირი ზედმეტად ყველა მოსწავლემ
გამოცდილების აქტიური და მიიღოს ერთნაირი
მიღების საშუალება ზედმეტად ინფორმაცია და
პასიური გამოცდილება
მასწავლებელს მოსწავლების
შეუძლია რისკი
მონიტორინგი
გაუწიოს და ჩართულობის
დაეხმაროს კლასს შეზღუდული
დისკუსიის შესაძლებლობა
წარმართვაში (მოსწავლეთა
დიდი
რაოდენობის
გამო)

მასწავლებელი –
დისკუსიის
მთავარი
მონაწილე

intervenciis efeqturi strategiebi

jgufuri muSaobis warmateba didwilad aris damokidebuli

maswavleblis mier droul da efeqtur intervenciaze.
maswavleblis intervenciis mizania moswavleebis daxmareba
jgufuri davalebis SesrulebaSi gadaWarbebuli Carevis an xelis
SeSlis gareSe. amdenad, mniSvnelovania, rom pedagogma sworad
SearCios intervenciis dro da strategiebi.
ინტერვენციის სტრატეგიები და კითხვები
მიზანი
მოსწავლეების მოსწავლეების დავალების შინაარსზე ფოკუსირების
ფოკუსირება მიზნით, დაუსვით მათ დამხმარე კითხვები (დავალების
ჯგუფური სპეციფიკიდან გამომდინარე შეგიძლიათ მოდიფიცირება
დავალების გაუკეთოთ კითხვებს):
შინაარსზე – რის გაკეთებას ცდილობთ? რა არის თქვენი
დავალების მთავარი მიზანი?
– როგორ წარმოგიდგენიათ თქვენი ჯგუფური
დავალების საბოლოო შედეგი?
რატომ ამახვილებთ ყურადღებას აღნიშნულ
საკითხზე?

69
ჯგუფური შეახსენეთ მოსწავლეებს დავალების შესრულებისათვის
დავალების წინასწარ დარჩენილი დროის შესახებ.
განსაზღვრულ
დროში შესრულება სთხოვეთ მოსწავლეებს დააკონკრეტონ, დავალების რა
ნაწილი დარჩათ შესასრულებელი და რამდენი დრო
დასჭირდებათ მის დასასრულებლად.

სთხოვეთ მოსწავლეებს დაგეგმონ დავალების

შესრულებისათვის დარჩენილი დრო (ასევე შეგიძლიათ
მოსწავლეებს თავიდანვე დაავალოთ ჯგუფური
მუშაობის დაგეგმვა, მაგ: 10 წუთი – განხილვა, 10 წუთი
– შეჯამება, 15 წუთი – პრეზენტაციის მომზადება, და
ა.შ.).
წარმოქმნილი სთხოვეთ მოსწავლეებს საკუთარი სიტყვებით
სირთულეების ჩამოაყალიბონ ჯგუფური დავალების არსი.
აღმოფხვრა
სთხოვეთ მოსწავლეებს განმარტონ დავალების
შესრულების რომელ ეტაპზე არიან, როგორ
წარმოუდგენიათ დავალების მომდევნო ნაწილის
შესრულება, მაგ: რა არის თქვენი მუშაობის მომდევნო
ნაბიჯი? დავალების დარჩენილი ნაწილის შესრულების
რა ალტერნატიული ვარიანტები გაქვთ?

გაუწიეთ მოსწავლეებს შინაარსობრივი დახმარება,

მიაწოდეთ დამატებითი ახსნა–განმარტებები, რათა
შეძლონ წარმოქმნილი სირთულეების გადალახვა.
თანამშრომლობის / განმეორებით აუხსენით მოსწავლეებს მათი მუშაობის
გუნდურ მუშაობის ჯგუფური მიზანი.
პრობლემების მქონე
ჯგუფების შეახსენეთ ჯგუფს მათი მუშაობის მოსალოდნელი
დახმარება შედეგი და მისი შესრულებისათვის აუცილებელი
პირობები, მაგ: იმისათვის, რომ წარმატებით
შეასრულოთ დავალება, საჭიროა მჭიდროდ
ითანამშრომლოთ, გაუზიაროთ ერთმანეთს საკუთარი
შეხედულებები, და ა.შ.
გაუგებრობების / გააანალიზეთ ჯგუფში არსებული გაუგებრობების /
არასწორი არასწორი ინტერპრეტაციების მიზეზები. თუ აღნიშნული
ინტერპრეტაციების გამოწვეულია მოსწავლეების სწორხაზოვანი მსჯელობით,
კორექტირება განუმარტეთ მათ ამის შესახებ. თუ არასწორი
ინტერპრეტაცია განპირობებულია დავალების არსის
არასწორი გაგებით, განმეორებით აუხსენით იგი
მოსწავლეებს.
ჯგუფის ნამუშევრის მოსწავლეები დადებითად რეაგირებენ შექებაზე. ამიტომ
შეფასება (feedback) გარკვეული პერიოდულობით აღნიშნეთ მათი
პოზიტიური მიღწევები და ერთმანეთს დაუკავშირეთ
ჯგუფის მიერ შესრულებული სამუშაო და მათი
შემდგომი ნაბიჯები.

70
 socialuri unar–Cvevebis ganviTareba

TanamSromlobiTi swavlis da jgufuri muSaobis efeqturoba

damokidebulia moswavleebis socialur unar–Cvevebze.
SeuZlebelia, jgufma imuSaos warmatebiT, Tu misma wevrebma ar
ician mosmena, rigiTobis dacva da a.S. amdenad, mniSvnelovania,
maswavlebelma jgufuri muSaoba dagegmos ise, rom uzrunvelyos
moswavleebis socialuri unar–Cvevebis ganviTareba.
უნარ–ჩვევები სტრატეგიები
რიგითობის დაცვა კლასს მიეცით რაიმე საგანი, მაგ, ბურთი. ჯგუფებს
დისკუსიებში ჩართვა შეუძლიათ მხოლოდ მას
შემდეგ, რაც ისინი მიიღებენ ბურთს.

მიანიჭეთ თითოეულ ჯგუფს ნომერი, მაგ: 1–დან 6–

მდე. ჯგუფს უფლება აქვს ჩაერთოს დისკუსიაში
მხოლოდ მაშინ, როდესაც მასწავლებელი მათ
ნომერს გამოაცხადებს.

თითოეულ ჯგუფში შეარჩიეთ სპიკერი, რომელიც

დისკუსიის დროს დააფიქსირებს მთელი ჯგუფის
პოზიციას.

მოსმენა გამოთქმული მოსაზრების შემდეგ მოსწავლემ უნდა

შეაჯამოს თანაკლასელის მოსაზრება, და შემდეგ
განმარტოს ეთანხმება თუ არა და რატომ.

მონაწილეობა, პასუხის გამოთქმულ მოსაზრებაზე პასუხი უნდა გასცეს

გაცემა, რეკომენდაციების რიგით მესამე მოსწავლემ.
შემუშავება
სპეციალური ბარათების საშუალებით მოსწავლეებს
მიეცით ქვედავალებები, დაუნაწილეთ ფუნქციები.

ჯგუფის თითოეულ წევრს სთხოვეთ რიგ–რიგობით

გამოხატოს საკუთარი შეხედულება / რეკომენდაცია
სადისკუსიო საკითხთან დაკავშირებით.

თანამშრომლობა / ჯგუფებს მიეცით დავალება, რომელიც მოითხოვს

გუნდური მუშაობა თანამშრომლობის / გუნდური მუშაობის მაღალ
ხარისხს. მაგ: პრეზენტაციის მომზადება, სადაც
ჯგუფის თითოეული წევრი მიიღებს მონაწილეობას.

71
 ჯგუფებს მიეცით ისეთი დავალება, რომლის
წარმატებით შესრულებას შეძლებენ მხოლოდ
ერთმანეთის დახმარების საშუალებით. მაგ: ჯგუფის
წევრებს დაურიგეთ სხვადასხვა სახის ინფორმაცია.
ჯგუფს სთხოვეთ შეასრულონ დავალება
ინდივიდუალურად დარიგებული ინფორმაციის
შეჯამებისა და ანალიზის საშუალებით.

წარმატებული მუშაობის შემთხვევაში ჯგუფს

მიეცით გუნდური ჯილდო / წახალისება.
სიმულაციური თამაში / ჯგუფის წევრებს დაუნაწილეთ განსხვავებული
როლები ფუნქციები: მაგ: მკვლევარი, მონაცემების
შემგროვებელი, ინტერვიუერი. როლები შეცვალეთ
პერიოდულად.

ლიდერობა მოსწავლეებს ასწავლეთ ლიდერობის / ჯგუფის

ხელმძღვანელობის ტექნოლოგიები და რიგ–
რიგობით დანიშნეთ ჯგუფის ხელმძღვანელად.

TanamSromlobiTi swavlis / jgufuri muSaobis formebi

wyvilebSi muSaoba

wyvilebSi muSaoba TanamSromlobiTi swavlis yvelaze

martivi formaa da gulisxmobs klasis wyvilebad dayofas da
maTTvis msgavsi an gansxvavebuli davalebis micemas. wyvilebSi
muSaobis or formas ganasxvaveben:
Nnaazrevis gaziareba mewyvilis mier Semowmeba
1. მასწავლებელი წყვილს 1. მასწავლებელი წყვილებს აძლევს
განსახილველად აძლევს დავალებას, რომელსაც აქვს სწორი ან
საკითხს; არასწორი პასუხი (მაგ. მათემატიკაში);
2. წყვილი განიხილავს 2. ერთი მეწყვილე ასრულებს დავალებას;
საკითხს; 3. მეორე მეწყვილე ამოწმებს მიღებული
3. წყვილი საკუთარ პასუხის სისწორეს;
მოსაზრებებს სადისკუსიო 4. საჭიროების შემთხვევაში ორი წყვილი
საკითხის შესახებ ერთმანეთთან ადარებს პასუხებს;
უზიარებს კლასს. 5. მთელი კლასი განიხილავს დავალების
შესრულების დროს არსებულ კითხვებს
და სირთულეებს.

72
 wyvilebis dajgufeba

wyvilebis dajgufeba aris jgufuri muSaobis efeqturi meTodi,

radgan igi inarCunebs wyvilebSi muSaobis simartives da, amasTanave,
xels uwyobs SedarebiT did jgufSi muSaobis unar–Cvevebis
ganviTarebas. wyvilebis dajgufebis or formas ganasxvaveben:
ვარიანტი I ვარიანტი II
1. დააწყვილეთ მოსწავლეები; დააწყვილეთ მოსწავლეები;
1.
2. დააჯგუფეთ წყვილები (2–2 დააჯგუფეთ წყვილები (2–2
2.
წყვილი); წყვილი);
3. მოსწავლეები წყვილში 3. მოსწავლეები ინდივიდუალურად
ადარებენ პასუხებს; ასრულებენ დავალებას;
4. წყვილში განსხვავებული 4. დაჯგუფებული წყვილები ერთად
პასუხის შემთხვევაში განიხილავენ ინდივიდუალურად
მოსწავლეები დაჯგუფებულ შესრულებულ დავალებას;
წყვილებში განიხილავენ 5. მასწავლებელი იძახებს
პასუხებს. დაჯგუფებული წყვილების ერთ
წევრს;
6. წახალისების მექანიზმი:
ა) თუ გამოძახებული მოსწავლე სწორად
გასცემს პასუხს, დანარჩენ სამ
მოსწავლესთან ერთად იგი იღებს ქულას.
ბ) სწორი პასუხის შემთხვევაში ოთხივე
მოსწავლე იღებს დამატებით ქულას.

73
 STAD (moswavleTa gunduri miRwevebis jgufebi)

STAD TanamSromlobiTi swavlis erT–erTi yvelaze efeqturi

formaa. igi uzrunvelyofs moswavlis individualuri miRwevebis
gaumjobesebas gunduri muSaobis saSualebiT. STAD–is mTavari kom-
ponentebia:
• moswavleebi jgufurad Seiswavlian maswavleblis mier
axsnil sakiTxs;
• jgufuri Seswavlis dasrulebis Semdeg moswavleebi indi-
vidualurad abareben tests;
• maswavlebeli testis Sedegebs adarebs moswavlis sabazo
qulas da sxvaobis Sedegs (progresis qulas) asaxavs moswav-
lis trimestrul niSanze;
• maswavlebeli ajildoebs jgufebs testebis saSualo
jgufuri Sedegebis mixedviT.

STAD gamoiyeneba im SemTxvevaSi, rodesac maswavlebels surs

moswavleebma srulfasovnad Seiswavlon sabazo informacia,
faqtebi, cnebebi da SeZlon garkveuli unarebis ganviTareba. ma-
galiTad, mimateba–gamokleba, punqtuaciis wesebi, sxeulis or-
ganoebi da a.S.
STAD–is efeqturad warmarTvisaTvis mniSvnelovania sworad
moxdes samuSao jgufebis formireba. jgufis rekomendirebuli zo-
maa 5–6 kaciani Semadgenloba. arsebiTia, rom jgufis Semadgenloba
iyos heterogenuli akademiuri miRwevebis, sqesisa da kulturuli
kuTvnilebis gaTvaliswinebiT. am konkretul SemTxvevaSi jgufis
formireba unda iyos mTlianad maswavleblis gadawyvetileba da
moswavleebs ar unda mieceT jgufis SerCevis saSualeba Semdegi
garemoebebis gamo:

74
  akademiuri disbalansi – umetes SemTxvevaSi, maRali akademi-
uri moswrebis moswavleebi partniorebad irCeven maRali
akademiuri moswrebis mqone moswavleebs.
 genderuli da eTnikuri disbalansi – umetes SemTxvevaSi
moswavleebi amjobineben msgavsi sqesis da eTnikuri warmo-
mavlobis moswavleebTan muSaobas;
 disciplinuri darRvevebi – megobrebs jgufuri muSaobis
dros meti cduneba aqvT saubris/xmauris, uyuradRebobis, da
a.S.
moswavleebis akademiuri miRwevebis niSniT gadanawilebisaTvis
maswavlebels SeuZlia gamoiyenos wina semestris niSnebi an Caata-
ros diagnostikuri testireba.
STAD–is ganxorcielebisaTvis maswavlebelma unda SeZlos sa-
bazo da progresis qulebis sworad gamoyeneba.

sabazo qula aris moswavlis

სემესტრის საბაზო
niSani STAD–is dawyebis
ნიშანი ქულა
momentisaTvis. ufro xSirad
10 97
sabazo qulis gansazRvrisTvis 9 89
gamoiyeneben wina semestris 8 79
niSans. SesaZloa gamoyenebul 7 69
iqnes mimdinare semestris 6 58

niSani. nebismier SemTxvevaSi 5 46

sabazo qulis misaRebad unda 4 30

moxdes niSnis konvertireba

qulebSi.

75
progresis qula aris
gansxvaveba moswavlis ინდ. ტესტის პროგრესის ცვლილება
sabazo qulasa da ქულა ქულა ნიშანში
moswavlis mier
საბაზოსთან
individualurad
მიმართებაში
Sesrulebuli testis
< ან = 0 ––
qulas Soris. progresis
qulebis gamoTvlis > 1–9 10 0.5 ( მაგ. 6

meTodi SesaZloa ქულით –– 6.5)

gansxvavebuli iyos > 10–14 20 1 ( მაგ. 6 –
moswavleebis akademiuri ქულით – 7)
miRwevebis, maTi > 15 ქულით 1.5 ( მაგ. 6
motivaciis donisa da 30 –– 7.5)
ან უმაღლესი
sxva specifikis
ქულა
gaTvaliswinebiT.
cxrilSi mocemulia
progresis qulebis
gamoTvlis da aRniSnuli
qulebis niSanSi
konvertaciis erT–erTi
SesaZlo varianti.

mniSvnelovania, rom maswavlebelma winaswar dagegmos STAD–i,

rac moicavs Semdegs:
 jgufuri muSaobis sakiTxis momzadeba;
 jgufuri muSaobis mosalodneli Sedegebis gansazRvra – ra
informacias da unarebs unda flobdnen moswavleebi
jgufuri muSaobis dasrulebis Semdeg;
 samuSao kiTxvarebis momzadeba – STAD–is efeqturad
ganxorcielebisaTvis maswavlebelma jgufebs unda daurigos

76
 samuSao kiTxvari, romelSic asaxuli iqneba is ZiriTadi
sakiTxebi, romlebzec unda imuSaon jgufebma;
 testebis SemuSaveba – testebi, romlebsac moswavleebi
individualurad Caabareben, Sedgenili unda iyos samuSao
kiTxvaris mixedviT da unda moicavdes jgufuri muSaobis
dros Seswavlil yvela sakiTxs;
 sabazo da progresis qulebis gamoTvlis sistema –
maswavlebelma aRniSnuli sistema winaswar unda gaacnos
jgufebs;
 jgufuri waxalisebis formebis SemuSaveba – STAD – is
dasrulebis Semdeg, garda individualuri Sefasebisa,
maswavlebelma unda Seafasos jgufuri muSaoba. jgufebis
waxaliseba unda moxdes jgufis wevrebis testis qulebis
saSualo maCveneblis mixedviT. waxalisebis formebi SeiZleba
iyos: Tavisufali dro, serTifikatebi, Seqebis werilebi
mSoblebs, da a.S;
 jgufebis Semadgenloba – maswavlebelma winaswar unda
gansazRvros jgufebis Semadgenloba zemoT aRwerili
kriteriumebis gaTvaliswinebiT;
 jgufebis muSaobis formati, dro da adgili.
 jgufebSi muSaobis organizebulad warmarTvisaTvis
maswavlebelma unda ganaxorcielos Semdegi RonisZiebebi:
 saklaso sivrcis organizeba / merxebis gaadadgileba;
 jgufebis saxelebis SerCeva – moswavleebs SeuZliaT
TviTon SearCion jgufis saxeli;
 SerCeul jgufebSi wyvilebis (an 5–kaciani jgufis
SemTxvevaSi – wyvilis da trios) gamoyofa;
 samuSao kiTxvarebis darigeba – TiTo jgufs unda
daurigdes mxolod 2 kiTxvari, raTa moswavleebma
dainaxon erToblivad muSaobis aucilebloba;

77
 kiTxvarebze muSaoba: moswavleebi jer individualurad
muSaoben kiTxvaris sakiTxebze, romlebsac ganixilaven
jer wyvilebSi (an trioSi) da Semdeg jgufebSi. Tu
jgufi ver SeTanxmdeba swor pasuxze, maswavlebeli
exmareba maT sirTulis gadalaxvaSi;
 jgufuri muSaobis dasruleba – jgufebi erTobliv
muSaobas asruleben mxolod mas Semdeg, rac
ganixilaven da gaarkveven yvela sakiTxs;
 jgufuri muSaobis dasrulebis Semdeg moswavleebi
individualurad abareben tests;
 maswavlebeli afasebs testebs da gamoiTvlis
progresis qulebs;
 maswavlebeli ajildoebs jgufebs testebis qulebis
saSualo maCveneblis mixedviT.

78
Jigsaw II

Jigsaw II aris STAD–is msgavsi meTodi, erTi mniSvnelovani

gansxvavebiT – Jigsaw II–is gamoyenebis mizania ara sabaziso codnisa
da unarebis ganviTareba, aramed am codnis Semdgomi gaRrmaveba da
organizeba. Jigsaw II–is mTavari principia funqciebis danawileba da
eqspertiza, kerZod:
 jgufis TiToeuli wevri pasuxismgebelia jgufuri sakiTxis
erTi konkretuli qvesakiTxis Seswavlaze – ramdenime
eqsperti TiToeul jgufSi;
 „eqspertebi“ erTmaneTs uziareben miRebul codnas da
informacias, raTa jgufis TiToeuli wevri srulyofilad
flobdes informacias mTliani sakiTxis Sesaxeb.
 jgufuri muSaobis Semdeg moswavleebi abareben
individualur tests.

Jigsaw II–is gamoyenebis magaliTi:

geografiis maswavlebeli sTxovs moswavleebs daiyon
jgufebSi da Seiswavlon msoflios didi mogzaurobis istoria.
maswavlebeli gamoyofs 4 jgufs da maT mier Sesasrulebel
davalebas gansazRvravs Semdegnairad:
მოგზაურთა მოგზაურო- მოგზაურობის მოგზაურობის მოგზაურო-
ჯგუფები ბის თარიღი ადგილი მიზანი ბის
შედეგები
ესპანელები
პორტუგალიელები
ინგლისელები
ფრანგები

zemoT aRniSnulis garda, Jigsaw–sa da STAD-s Soris aris

ori mniSvnelovani gansxvaveba:

79
 Jigsaw–is SemTxvevaSi moswavleebi gamoiyeneben informacias
sxvadasxva wyaroebidan, rogoricaa, saxelmZRvaneloebi,
klasgareSe literatura, a.S. da STAD-is SemTxvevaSi
moswavleebi mTlianad eyrdnobian maswavleblis mier
miwodebul sabazo informacias.
 Jigsaw–is SemTxvevaSi adgili aqvs urTierTdamokidebulebis
gacilebiT maRal xarisxs, radgan moswavleebs Soris xdeba
funqciebis gadanawileba da erTi moswavlis mier mopovebul
informaciaze aris damokidebuli meore moswavlis warmateba.
 Jigsaw–sa da STAD-s Soris amasTanave aris bevri msgavseba,
kerZod:
 moswavleebi jgufurad Seiswavlian sakiTxebs, Tumca
individualurad abareben testebs;
 TanamSromlobiTi swavlis orive forma iyenebs
Sefasebisa da waxalisebis msgavs sistemas (sabazo da
progresis qulebi, jgufuri waxaliseba);
 orive SemTxvevaSi moqmedebs heterogenuli dajgufebis
principi;
 gansakuTrebuli mniSvneloba eniWeba samuSao
kiTxvarebs da instruqciebs.
 Jigsaw–is ganxorcieleba moicavs Semdeg etapebs:
დაგეგმვა

1. შესასწავლი საკითხის განსაზღვრა

2. შესასწავლი საკითხის დაყოფა რამდენიმე თანაბარ ქვესაკითხად
(ჯგუფში მოსწავლეების რაოდენობის მიხედვით)

3. რესურსების განსაზღვრა და მათი ხელმისაწვდომობის

უზრუნველყოფა (სახელმძღვანელოები, კლასგარეშე ლიტერატურა,
ენციკლოპედია, ინტერნეტ ვებ–გვერდები და ა.შ.)
4. ინსტრუქციების და სამუშაო კითხვარების შემუშავება
5. ჯგუფების ფორმირება ჰეტეროგენული პრინციპის გამოყენებით

80
 განხორციელება

1. კლასისთვის ჯგუფური მუშაობის წესებისა და პროცედურების

გაცნობა
2. ჯგუფის წევრებს შორის ფუნქციების გადანაწილება –
„ექსპერტების სპეციალიზაცია“
3. სამუშაო კითხვარების დარიგება და განმარტებები თუ როგორ
უნდა მოხდეს მისი გამოყენება
4. „ექპერტების“ მონიტორინგი
5. სამუშაო ჯგუფების მონიტორინგი
შეფასება

1. ინდივიდუალური ტესტების ორგანიზება (ტესტები უნდა

ფარავდეს ჯგუფური მუშაობის დროს შესწავლილ ყველა საკითხს)
2. შეფასება და პროგრესის ქულების გამოთვლა (STAD-ის მსგავსად)
3. ჯგუფების წახალისება (STAD-ის მსგავსად)

saklaso diskusia
saklaso diskusia TanamSromlobiTi swavlebis farTod
gavrcelebuli formaa. igi gulisxmobs winaswar SerCeuli Temis
irgvliv kiTxva–pasuxs da sakiTxis analizs. saklaso diskusia
gansakuTrebiT efeqturi meTodia kritikuli azrovnebis, moraluri
da komunikaciis unarebis ganviTarebisaTvis.

კრიტიკული მოსწავლეებმა იციან, რომ სადისკუსიო საკითხთან

აზროვნების დაკავშირებით არ არსებობს „სწორი და არასწორი“
განვითარება პასუხი და, შესაბამისად, ისინი თამამად გამოხატავენ
საკუთარ მოსაზრებებს. თანაკლასელების შეხედულებების
გაცნობა მათ ეხმარება საკითხის მრავალხმრივ ანალიზსა
და შეფასებაში.
მორალური მოსწავლეები ეცნობიან თანაკლასელების ღირებულებებს
განვითარება და გადასინჯავენ საკუთარ შეხედულებებს მათი
გათვალისწინებით.
კომუნიკაციის  აზრის მკაფიოდ გამოხატვა;
უნარები  მოსაზრების დასაბუთება;

81
  სხვების აზრის გათვალისწინება და
პერეფრაზირება;
 სხვების მოსაზრების დაკონკრეტება და განვრცობა;
 პასიური მოსწავლეების ჩართვა დისკუსიაში, და
ა.შ.;

saklaso diskusiis warmarTva saWiroebs mniSvnelovan dagegmvas:

დისკუსიის საკითხი უნდა იყოს მრავალმხივი და კომპლექსური,
საკითხის „დიახ ან არა“ პასუხის გარეშე.
განსაზღვრა
დისკუსიის მხოლოდ დისკუსიის საკითხის განსაზღვრა საკმარისი
მიზნის არ არის. მასწავლებელმა წინასწარ უნდა იცოდეს რა
განსაზღვრა მიზანს ემსახურება იგი და რა არის მოსალოდნელი
შედეგი. მაგალითად, დისკუსიის თემა შეიძლება იყოს
1917 წლის სოციალისტური რევოლუცია. თუმცა
სხვადასხვა კლასებში დისკუსიას შეიძლება სხვადასხვა
მიზანი ჰქონდეს:
1) რევოლუციის გამომწვევი მიზეზები –
ფაქტების განხილვა;
2) რევოლუციის შესახებ ისტორიული წყაროების
ობიექტურობა – ფაქტების შეფასება.
საბაზო მასწავლებელმა უნდა უზრუნველყოს, რომ დისკუსიის
ინფორმაცია წარმართვამდე მოსწავლეები ფლობდნენ სრულყოფილ
დისკუსიის თემის ინფორმაციას თემის შესახებ.
შესახებ
სივრცის კომუნიკაციის და ჩართულობის უზრუნველყოფის
ორგანიზება – მიზნით სასურველია მერხების ისეთი განლაგება,
მერხების რომელიც იძლევა პირისპირ კონტაქტის საშუალებას.
განლაგება
დისკუსიის წესები რადგანაც დისკუსია, თანამშრომლობითი სწავლის სხვა
და პროცედურები ფორმებთან შედარებით, რთულად მართვადია,
მნიშვნელოვანია, რომ მოსწავლეებს თავიდანვე აუხსნას
მასწავლებელმა წესები და პროცედურები.

diskusiebis efeqturobis erT–erTi mTavari riski dakavSire-

bulia maswavleblis CarTulobasTan. xSirad maswavlebeli ufro
aqtiurad aris CarTuli ganxilvaSi, vidre moswavleebi, rac ewi-
naaRmdegeba diskusiis daniSnulebas. maswavlebeli ar unda CaerTos
diskusiis Sinaarsobriv sakiTxebSi da unda Semoifarglos mxolod
fasilitaciis funqciiT, rac gulisxmobs Semdegs:

– diskusiis gaxsna da Sejameba;

82
– diskusiis fokusireba mTavar Temaze;

– moswavleebis CarTulobis uzrunvelyofa;

– mravalmxrivi analizis xelSewyoba;

– faqtobrivi da logikuri Secdomebis koreqtireba.

interkulturuli swavlebis praqtikuli magaliTebi

TanamSromlobiTi swavlis arsis, dadebiTi efeqtebisa da

strategiebis ganxilvis Semdeg, mniSvnelovania, TanamSromlobiTi
swavlisa da sxva meTodebis konkretuli magaliTebis warmodgena,
romlebic Tavis mxriv xels uwyobs interkulturuli saswavlo ga-
remos Seqmnas da kulturulad relevanturi saswavlo procesis
warmarTvas

proeqti

proeqti aris swavlebis meTodi, romlis drosac xdeba bune-

briv garemoSi garkveuli problemis mogvareba an dasaxuli miznis
miRweva individualuri moswavlis an moswavleTa jgufis mier. pro-
eqts, rogorc saswavlo aqtivobas Semdegi aucilebeli maxasiaTe-
blebi gaaCnia:

 problema gamokveTilia;

 mniSvnelovania dasaxuli miznis miRweva;

 gansazRvrulia miznis misaRwevad gasatarebeli procedurebi;

 igegmeba da xorcieldeba moswavleTa mier;

 praqtikuli xasiaTisaa, mimarTuli konkretuli amocanis

gadawyvetisken;

 proeqtis Sefaseba xdeba obieqturad.

83
 proeqtis ori tipi arsebobs: (1) individualuri da (2) jgufuri
(jgufuri proeqti SeiZleba moicavdes mTel klass an masSi
SeiZleba CarTuli iyos ramdenime moswavle, romlebic erToblivad
Seecdebian dasaxuli miznis miRwevas).

TiToeul proeqts aqvs sxvadasxva mizani da amocanebi. mizne-

bisa da amocanebis mixedviT, proeqtis Semdegi klasifikaciebi
gvxvdeba:

(a) proeqti, romlis mizania garkveuli produqtis Seqmna;

(b) proeqti, romlis mizania moswavleebis mier garkveuli unarebis

daufleba da/an ganviTareba;

(g) proeqti, romlis mizania moswavlis inteleqtualuri ganvi-

Tareba.

aqcenti keTdeba moswavleSi SemoqmedebiTi azrovnebis da prob-

lemebis gadaWris unaris ganviTarebaze.

proeqtis dadebiTi mxareebi

proeqts, rogorc saswavlo aqtivobas, aqvs Zalian bevri

pozitiuri efeqti, kerZod:
 xels uwyobs SemoqmedebiTi da konstruqciuli azrov-
nebis ganviTarebas;
 xels uwyobs individualuri gansxvavebebis arsebobas;
 xels uwyobs logikur da samecniero azrovnebas;
 xels uwyobs `swavlas keTebiT”;
 xels uwyobs moswavlis, rogorc individis zrdas;
 moswavles uviTarebs unars Seafasos obieqturad das-
rulebuli samuSao;
 moswavles uviTarebs mizandasaxulobas;

84
  moswavles uviTarebs gunduri muSaobisa da
TanamSromlobis unars;
 moswavles uviTarebs moTminebis da mosmenis unars.
proeqtis dadebiTi efeqtebis garda, gasaTvaliswinebelia, rom
proeqts, rogorc saswavlo aqtivobas, moepoveba garkveuli lim-
itebi, romelTa gaTvaliswinebac mniSvnelovania am aqtivobis gans-
axorcieleblad. kerZod:
1. proeqtis ganxorcielebisas xSirad rTulia proeqtis Temis
gansazRvra da xSirad xdeba, rom proeqts ar gaaCnia sagan-
manaTleblo Rirebuleba;
2. proeqtis ganxorcieleba moiTxovs xangrZliv dros, xolo
swavlebis procesSi maswavleblebi xSirad SezRudulebi
arian droSi;
3. proeqtis ganxorcieleba moiTxovs met resurs, anu SesaZle-
belia, maswavlebelma gamoiyenos aqtivobad proeqti, Tumca
skolaSi ar arsebobdes Sesabamisi resursi, rom moswav-
leebma SeZlon am proeqtis srulyofilad dagegmva da
ganxorcieleba;
4. proeqtis ganxorcielebisas SeiZleba moxdes sagnis Sinaar-
sis gadafarva;
5. arsebobs didi safrTxe, rom proeqtis dasruleba ver mox-
erxdes winaswar gansazRvrul droSi;
6. miuxedavad imisa, rom proeqtis erT-erTi dadebiTi efeqti
gunduri muSaobisa da TanamSromlobis unarebis ganviTare-
baa, arsebobs didi riski, rom proeqtis ganxorcielebam
ukuSedegi gamoiRos da moswavleebSi ganaviTaros individu-
alizmi, moaxdinos moswavleTa izolacia da ar moxdes
TanamSromloba, funqciebisa da pasuxismgeblobebis
gadanawileba proeqtSi CarTul moswavleebs Soris.
proeqtis gansaxorcieleblad mniSvnelovania moswavleTaTvis
im funqciis micema, rasac isini yvelaze efeqturad ganaxorciele-

85
ben. erTi proeqtis ganxorcieleba SeiZleba moiTxovdes sxvadasxva
sferoSi codnas, Sesabamisad, maswavlebelma moswavleebisTvis fun-
qciebi ise unda gadaanawilos, rom TiToeuli moswavle maqsimalu-
rad iyos CarTuli da maqsimaluri kontribucia gaakeTos proeqtis
ganxorcielebisas. P
proeqtis, rogorc saswavlo aqtivobis, SesarCevad, Semdegi au-
cilebeli faqtorebi unda arsebobdes: (1) proeqtis Temas unda
gaaCndes saganmanaTleblo Rirebuleba; (2) ar unda waiRos damate-
biTi da zedmeti dro; (3) unda iyos problematuri da am proeqtis
ganxorcieleba moswavleTaTvis unda iyos erTgvari `gamowveva~. (4)
gaTvaliswinebuli unda iyos arsebuli resursebi, ramdenad adekva-
turia proeqtis ganxorcielebisTvis. (5) sagnis swavlebisas Zalian
xSirad ar unda gamoiyenebodes es meTodi; (6) proeqti unda SeirCes
moswavleTa interesebis gaTvaliswinebiT.
proeqts, rogorc saswavlo aqtivobis, gansaxorcieleblad,
oTxi etapi gamoiyofa: (a) proeqtis miznis gansazRvra; (b) proeqtis
dagegmva; (g) proeqtis ganxorcieleba; (d) proeqtis Sefaseba.
proeqtis, rogorc saswavlo strategiis, efeqturobis dasa-
dastureblad, gTavazobT erT-erTi zrdasruli adamianis
monaTxrobidan amonarids, romelic Seexeba mis mier meoTxe klasSi
ganxorcielebul proeqts, rac saSualebas mogcemT, gaaanalizoT
proeqtis, rogorc strategiis, dagegmvisa da ganxorcielebis sa-
kiTxebi da misi efeqturoba. `maswavlebelma SemogvTavaza gang-
vexorcielebina proeqti `saberZneTi~. Cven daviyaviT ramdenime jgu-
fad da TiToeul jgufs evaleboda emuSava klasikuri saberZneTis
specifikur aspeqtebze, istoria, miTologia, yoveldRiuri cxovreba
da xelovneba da proeqtis bolos gamovlindeboda proeqtze mo-
muSave saukeTeso jgufi.. jgufis TiToeulma wevrma moiZia infor-
macia im mimarTulebiT, razec isini muSaobdnen. informaciis
moZieba xdeboda saskolo saxelmZRvaneloSi, skolis biblioTekaSi
arsebul wignebsa da internetSi. informaciis mogrovebis Semdeg
unda mogvexdina prezentacia. Cven avirCieT, ra tipis prezentacias
86
gavakeTebdiT da rogor mivawvdidiT davalebis Cvens nawils mTel
klass. jgufma, romelic saberZneTis istoriaze muSaobda, airCia
komikuri Janri; miTologiaze momuSave jgufma Teatralizebuli
warmodgena moawyo, yoveldRiur cxovrebaze momuSave jgufma -
skolis derefani namdvil qalaqad aqcia, sadac iyo bazroba,
Teatri da sxva, xolo xelovnebaze momuSave jgufma moawyo ga-
mofena, romelzec warmodgenili iyo arqiteqturuli nimuSebi,
sxvadasxva skulptura da Zegli, poeziisa da mwerlobis nawarmoe-
bebi.

maswavlebeli gvexmareboda mTeli am procesis ganmavlobaSi,

naxulobda masalebsa da resursebs, gvisworebda, Tu miiCnevda, rom
rames arasworad vakeTebdiT, gvexmareboda gangvesazRvra, vin ukeTe-
sad gaarTmevda Tavs ama Tu im saqmis Sesrulebas, Tu raime sakiTxi
wamoiWreboda jgufis SigniT, romelic kamaTs iwvevda jgufSi,
gvexmareboda situaciis garkvevaSi da am sakiTxis garSemo mxardam-
Wer da sawinaaRmdego argumentebs gvawvdida. dRe, rodesac movaxdi-
neT Cveni proeqtis prezentacia, iyo Zalian warmatebuli. Cven

87
moviwvieT mTeli skola Cveni warmodgenis sanaxavad, Cven viyaviT
namdvili berZnebi. mogvianebiT maswavlebelma wagviyvana suraTebis
gamofenaze. Ggamofenaze gamofenili naxatebi asaxavda sxvadasxva
erovnebis kulturas. maswavlebelma gvTxova, aRmogveCina is
naxatebi, romlebic saberZneTis kulturas gamoxatavda. amJamad
namdvilad aRar maxsovs, proeqtSi romeli jgufis muSaoba Sefasda
yvelaze warmatebulad da romelma jgufma gaimarjva, magram
namdvilad maxsovs yvelaferi, rac saberZneTis Sesaxeb im proeqtis
farglebSi Sevityve~.

mowveuli stumari

stumris mowveva raime konkretuli Temis swavlebisas agreTve

efeqturi gzaa swavlebis procesSi. mowveuli stumari damatebiT
interess zrdis moswavleebSi, garda amisa, moswavleebi ismenen
imisgan gansxvavebul pespeqtivebs, xedvebs da midgomebs, rasac maT
maswavlebeli awvdiT. mniSvnelovania, mowveuli stumris SerCevisas
misi kulturuli mravalferovnebac iyos gaTvaliswinebuli,
SesaZlebelia moiwvioT stumari, romelic warmatebuli iyo saqarT-
veloSi Tavis sferoSi da, amave dros, warmatebebs miaRwia saqarT-
velos farglebs gareT moRvaweobisasac, an mowveuli iyos stumari,
romelic kulturuli identobis TvalsazrisiT umciresobas war-
moadgens saqarTveloSi, Tumca es ar gamxdara dabrkoleba misTvis
sazogadoebaSi integraciisTvis. SesaZlebelia, mowveuli iyos
saerTod saqarTveloSi droebiT macxovrebeli da moswavleebs
gauziaros rogorc sakuTari mosazrebebi garkveul sakiTxebTan mi-
marTebiT, agreTve Tavisi kulturuli msoflmxedvelobidan gamom-
dinare danaxuli da aRqmuli qarTuli realoba.

88
kuTxeebi

aRniSnuli strategia saSualebas iZleva, saklaso oTaxSi ga-

moviyenoT dro da sivrce sxvadasxvanairad. saklaso oTaxSi ewyoba
ramdenime samuSao adgili. TiToeuli samuSao adgilis daniSnuleba
moswavleebSi sxvadasxva unarisa da SesaZleblobis ganviTarebaa.
moswavleebs SeuZliaT imuSaon, rogorc individualurad, agreTve
jgufebSi TiToeul am kuTxeSi. yvela moswavlem unda daikavos
erTi kuTxe raRac momentSi, ise, rom mTeli aqtivobis periodSi
TiToeul moswavles mieces saSualeba, ramdenime kuTxeSi imuSaos,
an SeiZleba strategiis ise dagegmva, rom yvela moswavles mouwios
yvela kuTxeSi muSaoba. gTavazobT erT-erTi maswavleblis
monaTxrobs, romelmac gamoiyena aRniSnuli strategia pirvelk-
laselebTan: `roca vaswavlidi pirvelklaselebs, xSirad viyenebdi
kuTxeebis strategias da erT dResac movawyve saswavlo oTaxi
kuTxeebad. kuTxeebi Semdegi principiT gavakeTe: saklaso oTaxi
davyavi saerTo aqtivobebis nawilad da ramdenime kuTxed. Ti-
Toeuli kuTxis daniSnuleba iyo moswavleebSi specifikuri unarebi
ganeviTarebina, kerZod, simboloebis gaazrebis, saubris da aRmoCe-
nis unarebi... Sesabamisad, saklaso oTaxi dayofili iyo simboluri
TamaSebis kuTxed, sakiTxav kuTxed, eqxperimentul kuTxed, kompi-
uterul kuTxed da saerTo aqtivobebisTvis dasajdom (skamebis)
kuTxed. moswavleebi gadadiodnen erTi kuTxidan meoreSi, isini Ta-
vad wyvetdnen, romeli kuTxe da rodis moenaxulebinaT. Mme Sevz-
Rude TiTo kuTxeSi moswavleebis raodenoba. moswavleebs hqondaT
sakuTari saindeqso baraTebi, romelzec maTi saxeli, suraTi da
personaluri simbolo exata. bavSvebi aTavsebdnen TavianT
saindeqso baraTebs TiToeul kuTxeSi arsebul yuTSi da roca
yuTSi ukve Caiyreboda eqvsi saindeqso baraTi, es niSnavda, rom
kuTxe mTlianad iyo dakavebuli da moswavleebs unda aerCiaT sxva
adgili. mTeli am procesis ganmavlobaSi me vakvirdebodi maT mo-

89
qmedebebs. bolo etapze yvela SevikribeT saerTo aqtivobebisTvis
dasajdom (skamebis) kuTxeSi da TiToeuli maTgani yveboda, romel
kuTxeSi iyo, ratom airCia es kuTxe, ra gaakeTa am kuTxeSi, rogor
gaakeTa, visTan erTad gaakeTa da a.S. swored am monaTxrobebis
Sedegad gavicani me Cemi moswavleebi ukeTesad. . . TandaTanobiT me
aRmovaCine, ras aniWeben isini upiratesobas, ra unari aqvT, urTier-
Tobebi daamyaron sxvebTan, rogor axdenen sxvaze gavlenas an eqce-
vian gavlenis qveS, maTi iniciativebi, maTi drois marTvis unari... am
gziT moswavleebs klasSi swavlis paralelurad mouwiaT yovel-
dRiuri cxovrebisTvis damaxasiaTebeli qmedebebis ganxorcieleba,
maT unda aerCiaT raRac, maT monawileoba unda mieRoT, isini unda
CarTuliyvnen diskusiaSi. . . me yovelTvis mainteresebda skola, ro-
melic ar iyo gansxvavebuli da mowyvetili yoveldRiuri cxovre-
bidan, radgan mimaCnia rom ganaTlebas mxolod am dros aqvs
mniSvneloba Tu misi realizeba xdeba yoveldRiur cxovre-
baSi.…xSirad vfiqrob da verafriT gamigia maswavleblebi ratom ar
iyeneben kuTxeebis strategias moswavleebTan ufro maRal klaseb-
Sic da iwyeben gakveTils Semdegi SekiTxviT `aba, raze gavCerdiT
guSin?~

kuTxeebis midgoma aqtiurad gamoiyeneba moswavleebis

monawileobiT diskusiis gasamarTadac. maswavlebeli moswavleebs
yofs or an oTx jgufad (kuTxed) da aZlevs garkveul sakiTxs, ris
garSemoc moswavleebma unda imsjelon da ikamaTon. ori kuTxis
SemTxvevaSi sakiTxis garSemo ori jgufi Seiqmneba: (1) veTanxmebi; (2)
ar veTanxmebi. moswavleTa didi raodenobis pirobebSi oTxi kuTxis
Seqmnac SeiZleba . am SemTxvevaSi sakiTxis garSemo Semdegi jgufebi
Camoyalibdeba: (1) absoluturad veTanxmebi; (2) veTanxmebi; (3) ar ve-
Tanxmebi; (4) absoluturad ar veTanxmebi.

es meTodi gamoiyeneba erToblivi swavlis dros. igi diskusiis

erT-erTi saxea da axalisebs jgufebis SemoqmedebiT paeqrobas. me-
Todi `kuTxeebi~ moswavleebs saSualebas aZlevs gamoTqvan saku-

90
Tari azri da daicvan TavianTi pozicia, amasTan yuradRebiT mous-
minon sxvebis argumentebs da gaiziaron an ar gaiziaron gansxvave-
buli mosazrebebi, Seicvalon an ar Seicvalon pozicia.Aaqve gTa-
vazobT kidev erT situacias, romelic ukavSirdeba maswavleblis
mier `kuTxeebis~ meTodis gamoyenebas skolaSi gansxvavebuli
midgomebis gasaanalizeblad:

`moswavle mogviTxrobs: „Cvens klasSi swavlobs nika, romelic

yovelTvis ucnaurad Cacmuli da yvelasagan gansxvavebuli
varcxnilobiT dadis. Tmebi `pankiviT~ aqvs aWrili. maisurebze,
romlebic acvia, gaugebari da uazro warwerebia ucxo enebze.
miuxedavad am ucnaurobisa, is Zalian ni-
Wieri da keTilSobili biWia. zogierT mas-
wavlebels rom aRizianebs misi gamorCeu-
loba, gasagebia, magram TanaklaselTa erTi
nawilic ahyva maT. klasi orad gaiyo.
nawili nikas icavs: misi uflebaa, rogorc
unda, ise Caicvamso, meore nawili ki amas
erTgvar gamowvevad iRebs da amis gamo ni-
kas zurgs ukan lanZRavs kidec. ar mesmis,
gansxvavebuloba danaSaulia?~

situaciis analizi

rogorc Cans, nika Tavisi asakisTvis damaxasiaTebeli ga-

momwvevi stiliT miuRebelia ara marto ufrosi TaobisaTvis, aramed
zogierTi Tavisi TanatolisaTvisac. Tu nikas tansacmlisa da
varcxnilobis gansxvavebuloba ar Seicavs rame araeTikurs da ar
ewinaaRmdegeba skolis SinaganawesiT dadgenil wesebs, maSin gauge-
baria maswavleblebisa da, miT umetes, Tanaklaselebis gaRizianeba.

91
isini ar utoveben nikas Tavisufali arCevanis saSualebas, rac misi
pirovnuli uflebaa. rogorc situaciidan Cans, aravin dainterese-
bula, ra aris Tanatolis gansxvavebuli Cacmulobisa da
varcxnilobis mizezi. bavSvis gamomwvevi garegnuli ieri SesaZloa
iyos protestis niSani, sakuTri individualobis xazgasma an sulac
msoflmxedvelobrivi kuTvnilebis gamoZaxili. rac ar unda iyos
amis safuZveli, nika unda miiRon iseTi, rogoric is aris.

gTavazobT gakveTilis scenars, romelic, vfiqrobT, daafiqrebs

moswavleebs iseT sakiTxze, rogoric gansxvavebulis mimReblobaa
.
gakveTilis mizani:
moswavleebi gaiazreben, rom stereotipebi xels uSlis
adamianis sworad Sefasebasa da realobis aRqmas; imsjeleben, aris
Tu ara mimarTeba adamianis garegnul iersaxesa da mis pirovnul
Rirsebebs Soris.

resursebi: formatebi, flomasterebi, sawer-kalami, furclebi.

aqtivobebi:
aqtivoba 1. maswavlebeli moswavleebs uambobs ambavs, momxdars
samarSruto taqsiSi. manqanaSi sxedan: aTleturi garegnobis
mamakaci, dakunTul tanze Semotmasnili perangiT, Suaxnis
simpaTiuri mamakaci Sarval-kostumiT, halstuxiTa da Zvirfasi
saTvaliT, axalgazrda gaxunebul da siZvelisagan gacrecil
qurTukSi, studenti biWi muxlebze gadaxeuli jinsebiT, mklavze
sviringiTa da sayuriT, uCveulod lamazi gogona gamokvarTuli
SarvliTa da Rrmad dekoltirebuli maisuriT. gogona
fanjarasTan oradgilian skamze ganTavsda. mas gverdiT miujda
respeqtabeluri garegnobis mamakaci Zvirfasi saTvaleebiT.
Tavdapirvelad mgzavrebs isini nacnobebi egonaT, radgan mamakaci
raRacas eCurCuleboda. gogona jer Tavdaxrili usmenda, Semdeg

92
wamodgoma da sxva skamze gadasvla scada, magram mamakacma mklavSi
xeli waavlo da uxeSad uTxra: `ra Zalian ipranWebi, garegnobaze
ar getyoba, ra Citic xar?~ gogonas Tvalebi cremlebiT aevso... mas
erTaderTi adamiani gamoesarCla, romelmac Tavxedi mamakaci
samarSruto taqsidan `CaabrZana~.
ambis mosmenis Semdeg moswavleebma unda amoicnon, vin
gamoesarCla gogonas da Tan daasabuTon, ratom fiqroben ase.

aqtivoba 2. maswavlebeli sTavazobs moswavleebs sadiskusio Temas:

adamianis garegnoba, misi iersaxe (Cacmuloba, varcxniloba da sxva)
warmoaCens missave bunebas.
klasi iyofa oTx jgufad. saklaso oTaxis erT kuTxeSi
ganlagdebian moswavleebi, romlebic absoluturad eTanxmebian am
mosazrebas, meoreSi _ romlebic eTanxmebian am mosazrebas, mesameSi
_ romlebicA kategoriulad ar eTanxmebian am mosazrebas, meoTxeSi
_ romlebicA ar eTanxmebian am mosazrebas. jgufebs eZlevaT 15 wT.
argumentebis Camosayalibeblad (argumentebs weren formatze),
prezentaciisaTvis _ 3 wT.
roca erTi jgufi akeTebs prezentacias, danarCenebi iniSnaven,
radgan SemdgomSi maT mouwevT kontrargumentebis mofiqreba.
kontrargumentebis mosafiqreblad jgufebs eZlevaT 10 wT.,
prezentaciisaTvis _ 3 wT.
Tu romelime jgufi Seicvlis pozicias, SeuZliaT
gadaadgildnen sxva kuTxeSi.
monawileebi afaseben diskusias qvemoT mocemuli kiTxvaris
mixedviT:

93
 diskusiis Sefasebis kiTxvari
saxelebi: _______________________________________
TariRi: ___________
sadiskusio Tema: ____________________________________
diax ara zogjer monacemebi
diskusiis procesSi yvela
monawileobda, gamoTqvamda
azrs da asabuTebda
monawileebi icavdnen
diskusiis wesebs
diskusia jgufSi Temas ar
gascilebia
jgufi konstruqciuli iyo,
akritikebda mosazrebas da
ara pirovnebas

TanatolTa swavleba

TanatolTa swavleba gaxlavT erT–erTi mniSvnelovani

strategia, romelic gamoiyeneba mravalferovan saswavlo garemoSi.
TanatolTa swavlebis efeqturoba dadasturebulia kvlevebiT, ro-
melic cxadyofs, rom es strategia zrdis moswavleTa motivaciasa
da akademiur miRwevebs. amasTanave, strategia mniSvnelovania
moswavleTa socialuri unarebis ganviTarebis TvalsazrisiTac.
kvlevebi agreTve adasturebs, rom TanatolTa swavlebis strategi-
aSi CarTul moswavleebs (moswavle–maswavlebeli da moswavle–
moswavle) aqvT ukeTesi akademiuri miRwevebi, vidre im moswavleebs,
romelTa gakveTilebzec es strategia ar gamoiyeneboda.
TanatolTa swavlebas ramdenime mniSvnelovani upiratesoba
gaaCnia:

94
 (a) is uzrunvelyofs saswavlo procesSi yvela moswavlis
CarTvas (SezRuduli SesaZleblobis moswavlis, akademiurad Camor-
Cenili moswavlis, romlebic xSirad izolirebulni arian, ling-
visturi umciresobebis moswavlis da a.S.);
(b) iZleva dadebiTi ukukavSirisTvis met dros;
(g) iZleva saSualebas maswavlebelma yuradReba gaamaxvilos
moswavleTa individualur saWiroebebze;
TanatolTa swavlebis strategia klasSi or SemTxvevaSi ga-
moiyeneba: (a) Semswavlelebs Soris inteleqtualur monacemebSi
sxvaobis SemTxvevaSi; (b) moswavleebSi urTierTTanamSromlobis da-
bali xarisxis SemTxvevaSi. maswavlebeli qmnis ori moswavlisagan
Semdgar jgufs da ayalibebs asimetriul urTierTobebs maT Soris,
erTi aswavlis, meore ki swavlobs. mniSvnelovania maswavlebelma
saWiro dro SearCios da efeqturad gamoiyenos aRniSnuli strate-
gia. TanatolTa swavlebis ganxorcieleba Semdeg aqtivobebs moi-
cavs:
● maswavlebeli amzadebs moswavleebs rogorc maswavleblis,
agreTve moswavlis rolis Sesasruleblad da acnobs sxvadasxva
strategias;
 maswavlebeli awyvilebs moswavleebs;
 maswavlebeli umzadebs moswavleebs saswavlo masalas
da moswavleebi iyeneben maswavleblis mier momzadebul
masalas;
 moswavle meore moswavles acnobs xelaxla im sakiTxs,
romelic maswavlebelma ukve axsna da iRebs meore
moswavlis ukukavSirs;
 moswavleebi cvlian rolebs garkveuli periodis Sem-
deg;
 maswavlebeli akvirdeba da monitorings uwevs yvela
wyvilSi mimdinare swavlebis process da ukukavSirs
akeTebs moswavleTa qmedebebze.

95
 TanatolTa swavleba efeqturia orive moswavlisTvis, radgan
orive moswavle iRrmavebs codnas. amasTanave, kargia, Tu am strate-
gias gancalkevebulad, mxolod erTxel ar gamoviyenebT da es
gagrZeldeba, magaliTad, mTeli trimestris ganmavlobaSi, radgan
moswavleebi erTmaneTs daexmarebian mTeli trimestris farglebSi
da Tan es ise moxdeba, rom uxerxuloba ar Seiqmnas, radgan orive
moswavle orive rols TamaSobs, garda amisa, moswavles, romelsac
sWirdeba daxmareba, ar esaWiroeba amis Txovna, is avtomaturad
iRebs am daxmarebas sxva moswavlisgan. aqve gTavazobT ramdenime
miniSnebas, romlebic gansazRvraven TanatolTa swavlebis strate-
giis efeqturad gamoyenebas:
(1) dagegmeT gakveTili ise, rom gaafarTooT
moswavleTa arsebuli codna;
(2) konkretul wyvilebSi gaakeTeT aqcenti moswav-
leTa saWiroebebze da SeecadeT maswavlebelma–
moswavlem am saWiroebebze gaakeTos aqcenti;
(3) aswavleT moswavleebs, rogor SeiZleba aswav-
lon Tanatolebs;
(4) gaakeTeT moswavle–maswavlebelTaTvis sax-
elmZRvanelo miTiTebaTa nusxa;
(5) TanatolTa swavlebis TiToeul gakveTilze Ti-
Toeuli wyvilis Sesaxeb gaakeTeT Canawerebi;
(6) maqsimalurad uzrunvelyaviT TvalsaCinoebebiT
moswavleebi, radgan moswavleebs uadvildebaT
TvalsaCinoebebis daxmarebiT masalis miwodeba
da agreTve aRqma.
gTavazobT gakveTilis magaliTs, sadac maswavlebelma gamoi-
yena TanatolTa swavlebis strategia. magaliTi moyvanilia maTe-
matikis gakveTilidan, Tumca am gakveTilze mizani iyo moswavleebis
kiTxvis unaris ganviTarebac meore enaSi, amasTanave, nawilebis
identificireba da informaciis interpretacia, radgan gakveTili
tardeboda bilingvuri programis klasSi enisa da sagnis integri-

96
rebuli swavlebis midgomiT. am magaliTis SemTxvevaSi Semswav-
lelebs Soris inteleqtualur monacemebSi sxvaobaa da maswavle-
beli mimarTavs TanatolTa swavlebis strategias da awyvilebs
maRali akademiuri da SedarebiT dabali akademiur moswrebis
moswavleebs:

baRSi dakrefili vaSlebi:

ანი ramdeni vaSli mokrifa anim baRSi?

არმენი

რამინი

მარინა

naxatze warmodgenili utoldeba 4 vaSls.

moswavle–maswavlebeli: am gakveTilze unda gavimeoroT kiTxva, ga-

vaanalizoT naxati, romlis meSveobiTac SevZlebT maTematikuri da-
valebebis gakeTebasac. Sexede naxats, ras xedav naxatze?
moswavle–moswavle: vaSlebs da daweril saxelebs.
moswavle–maswavlebeli: Zalian kargi, ra aris am naxatis saTauri?
moswavle–moswavle: baRSi dakrefili vaSlebi
moswavle–maswavlebeli: naxatis qveviT aris warwera da ganmarteba,
ra igulisxmeba am ganmartebaSi?
moswavle–moswavle: albaT, is, rom suraTze gamoxatuli 1 vaSli
utoldeba realurad 4 vaSls;
moswavle–maswavlebeli: suraTze gamoxatuli 1 vaSli Tu realu-

97
rad 4 vaSls udris, maSin suraTze gamoxatuli 2 vaSli ramden
realur vaSls utoldeba? suraTze gamoxatuli 3 vaSli ramden
realur vaSls udris?
moswavle–moswavle: suraTze gamoxatuli 2 vaSli niSnavs, rom
ramins aqvs: 2 unda gavamravloT 4–ze anu 8 vaSli, xolo 3 vaSli
niSnavs: armens aqvs 3 vaSli gamravlebuli 4–ze, anu… realurad 12
vaSli.
moswavle–maswavlebeli: saidan gamoiangariSe, rom ramins realurad
8 vaSli aqvs, xolo armens 12?
moswavle–moswavle: davTvale, I vaSlze ramins aqvs IIII realuri
vaSli, xolo II vaSlze gamouva IIII IIII vaSli, anu sul 8 vaSli.
moswavle–maswavlebeli: Seni azriT, ras unda aRniSnavdes suraTze
gamoxatuli es vaSli?
moswavle–moswavle: albaT, imas, rom anim SeWama suraTze ga-
moxatuli 1 vaSli, anu realurad 4 vaSli.

98
moswavle–maswavlebeli: da anis darCa suraTze gamoxatuli 1 vaSli
anu realurad 4 vaSli, amas gvekiTxeba amocanac?
moswavle–moswavle: ara, amocana gvekiTxeba, ramdeni mokrifa anam,
anis marTalia exla aqvs erTi vaSli naxatze anu 4 realuri vaSli,
magram aqvs kidev 1 SeWmuli vaSli naxatze, anu 4 realurad SeW-
muli vaSli. radgan amocana gvekiTxeba, ramdeni vaSli mokrifa anim,
gamodis, rom unda davTvaloT rac aqvs is vaSlebic da rac SeWama
_ is vaSlebic. aqedan gamomdinare, gamodis, rom anim dakrifa su-
raTze gamoxatuli 2 vaSli (1 mTeli da 1 SeWmuli), anu realurad 8
vaSli. anu, am amocanis pasuxia, rom anim dakrifa 8 vaSli.

magaliTis komentari
aRniSnul magaliTSi warmodgenili strategiiT moswavleeebma
SeZles:
 vaSlebiT gamoxatuli simboloebis cifrebSi gadayvana da
maTematikuri operaciebis warmoeba;
 naxatze arsebuli winadadebebis da sityvebis wakiTxva;
 naxatze warmodgenili winadadebebis, sityvebis da simboloe-
bis dakavSireba da interpretacia;
 moswavleebis saubris Sedegad moswavleTa saubris unari gan-
viTarda da leqsikuri maragi gamdidrda, rac gansakuTrebiT
mniSvnelovania bilingvur klasebSi.
aRsaniSnavia, rom warmodgenil magaliTSi moswavle–moswavle
sworad scems pasuxs moswavle–maswavleblis SekiTxvebs, Tumca,
xSiri iqneba SemTxvevebi, roca pasuxi mcdari iqneba da moswavle–
maswavlebels dasWideba Zalisxmeva, raTa cxovrebiseuli ga-
mocdilebidan da praqtikuli magaliTebiT, bavSvur, martiv da
gasageb enaze auxsnas moswavles konkretuli sakiTxi da daexmaros
mis amoxsnasa da gadaWraSi.
aqve gTavazobT erT-erTi moswavlis monaTxrobs, Tu ra Sedegi
mohyva TanatolTa swavlebis strategias: `me gamovicvale skola da

99
rusuli skolidan gadavedi erTenovan qarTul skolaSi,
Tavdapirvelad sakmaod dabneul viyavi, faqtobrivad, dakarguliviT
viyavi klasSi. verafers vigebdi, roca maswavlebeli iwyebda axsnas,
gansakuTrebiT gamiWirda maTematika, maswavlebeli gvaswavlida
gayofas, magram dafaze werda cifrebs da gayofis niSnebs iseTi
formiT, romelic absoluturad ucxo iyo CemTvis da verafers vge-
bulobdi, me gayofis swavlisas viyenebdi sxva meTods, magram raSi
iyo gansxvaveba, ver vamCnevdi da verc maswavlebeli xvdeboda, ra-
tom ver vigebdi da ras mixsnida gansxvavebulad. amitom maswavle-
belma gamoiyena TanatolTa swavlebis strategia. erT–erT Tanak-
laselTan damawyvila da mogvca gayofis erTi amocana. Tanak-
laselma Taviseburad, Zalian BbavSvurad da martivad amixsna,
rogor asrulebda gayofas. misi axsnis Semdeg CemTvis yvelaferi
naTeli gaxda da aRarasodes Semqmnia problema swavlis periodSi.
zogjer Tanatoli namdvilad ukeTesad gagebinebs; garda amisa,
zogjer TanatolTan girCevnia aRiaro, rom swavlasTan dakavSire-
biT raRac problema gaqvs da is dagexmaros am saswavlo problemis
mogvarebaSi, Tumca, ra Tqma unda, mniSvnelovania am TanatolTan
kargi da megobruli urTierToba gqondes. . . ~

roluri TamaSi
roluri TamaSi _ es aris cxovrebiseuli situaciis
imitireba romelime konkretuli problemis gasaazreblad da
gadasaWrelad. es meTodi moswavleebs aZlevs imis saSualebas, rom
maT ganiviTaron da Seamowmon sakuTari codna, unarebi da ga-
mocdileba mocemul situaciaSi moqmedi pirebis azrebisa da grZno-
bebis gaTavisebiT. am meTods SeuZlia Seasrulos moswavleebSi da-
moukidebeli azrovnebis ganviTarebisa da swavlis xelSemwyobis
roli.
roluri TamaSi moswavleebs exmareba:
• Tanagancdis ganviTarebaSi, radganac isini ganixilaven da

100
 iTaviseben sxvebis azrebs, grZnobebs da Tvalsazrisebs;
• zepiri gamoxatvisa da interpretaciis unarebis ganviTare-
baSi, radgan isini iyeneben metyvelebas imisaTvis, rom gadmo-
scen emociebi da gamoxaton reaqciebi;
• gadawyvetilebis miRebisa da problemis gadaWris unarebis
ganviTarebaSi, radganac cxovrebiseuli situaciebis ga-
TamaSebisas isini iReben unikalur gamocdilebas;
• zepirmetyvelebisa da mosmenis unarebis ganviTarebaSi.

roluri TamaSis dawyebamde

gansazRvreT roluri TamaSis wyaro. aseT wyarod yvelaze
xSirad literatura gamoiyeneba, Tumca media da moswavleTa
cxovrebiseuli gamocdilebac mdidari wyaroa roluri TamaSisaT-
vis.

roluri TamaSis dagegmvis procesi amgvaria:

• SearCieT iseTi sakiTxi an Tema, romlis Seswavlac mimdi-
nareobs da romelSic aris adamianuri problemebi. amasTan
aris iseTi rolebi, romlebSic SesaZlebeli iqneba moswav-
leebis garkveuli raodenobis CarTva;
• SearCieT koncefcia / idea / problema, romelsac Seicavs Tema
da darwmundiT, rom is sadavo da saintereso iqneba moswav-
leTaTvis;
• winaswar gansazRvreT Tvalsazrisebi, romlebic SeiZleba
iyos gamoTqmuli;
• yoveli Tvalsazrisi SeitaneT situaciaSi imgvarad, rom
monawile moqmedi pirebi Seejaxon gadasaWrel problemas;
• SearCieT situacia gaTamaSebisaTvis da rolebi moswavleTa
da maswavleblisaTvis.
magaliTad, moswavleebma SearCies situacia „X~.

101
roluri TamaSisaTvis momzadebis Semdegi safexurebia:
• scenaris Seqmna roluri TamaSisaTvis (scenarSi unda Candes
gadasaWreli problema);
• rolur TamaSSi moswavleTa valdebulebebis gansazRvra (ma-
galiTad, vin iqneba mTxrobeli, vin dasvams SekiTxvebs, vin
daxatavs da a.S.);
• rolebis ganawileba (sasurvelia, Tu baraTebze dawerili
iqneba roli da TiToeuli monawilis funqcia);
• oTaxis momzadeba (oTaxSi merxebis ganlagebis SecvliT
dawyebuli, damTavrebuli avejiTa da ganaTebiT);
• moswavleebma unda moifiqron, rogor Sevidnen Tavidan
rolSi (Tavidanve imis gamJRavneba, vin arian, sad arian da ra
xdeba);
• garkveuli daZabulobis Setana, raTa yvela dainteresdes (ma-
galiTad, urTierTsawinaaRmdego ideebi an am ideebis ga-
momxatveli personaJebi, gadasaWreli problemis aqtualoba,
situaciis idumaleba da sxva).

roluri TamaSis dros

mniSvnelovania, rom moswavleebma Tavi usafrTxod igrZnon,
rodesac isini sxvadasxva rolSi gamodian. yvela unda iyos
darwmunebuli imaSi, rom aravin dascinebs, ar gadaitanen gans-
axierebuli personaJis Tvisebebs masze. winaswar wesebis dadgena da
roluri TamaSis Semdgomi saqmianobebis codna moswavleebs daex-
mareba imaSi, rom yuradRebiT adevnon Tvali TamaSis process, mzad
iyvnen pasuxebisa da diskusiisaTvis warmodgenis Semdeg.

102
roluri TamaSis Semdeg
roluri TamaSis Sefaseba moxdeba gansjiTi diskusiis meS-
veobiT. isic dasaSvebia, rom moswavleebma sakuTari STabeWdilebebi
werilobiT gadmoscen. aseT dros SeiZleba moswavlem, romelic
pasiuri iyo roluri TamaSis dros, Zalian gaazrebulad daweros
am gamocdilebis Sesaxeb.
aRniSnuli strategia ukve farTod gavrcelebulia saswavlo
procesSi da yvela maswavlebeli iyenebs mas. Aam SemTxvevaSi mTa-
varia, sworad iyos SerCeuli am strategiis gamoyenebis dro da
adgili. mniSvnelovania agreTve rolebis sworad gadanawileba,
xSir SemTxvevaSi moswavleebi arakomfortulad da mouxerxeblad
grZnoben Tavs, Sesabamisad, mniSvnelovania moswavlis rolidan
Sesasrulebel rolze gadasvlis periodi raRac aqtivobebiT dat-
virTos pedagogma, rac ufro uSualos gaxdis moswavles da axali
rolis Sesrulebis diskomforts garkveulwilad mainc mouxsnis.
gTavazobT aseTi gardamavali tipis aqtivobebis ramdenime savar-
jiSos:

movaWreebi
moswavleebi muSaoben wyvilebSi. TiToeuli aris gamyidveli
(movaWre) sakuTari Tvisebis an maxasiaTeblis, romlis gacvlasac
cdilobs, magaliTad, iumoris grZnobis, sibrZnis, kargi garegnobis,
sinatifis, musikaluri monacemebis, fexburTelis niWis da a.S. Ti-
Toeuli movaWre cdilobs karg fasad gayidos an iyidos esa Tu is
Tviseba Tu maxasiaTebeli, cdilobs TavisTvis momgebiani garigeba
dados. aRniSnuli savarjiSo xels uwyobs moswavleTa Rirebulebe-
bisa da damokidebulebis garkvevas maswavleblis mier, rac xels
Seuwyobs maswavlebels, sworad SeurCios moswavles konkretuli
roli. savarjiSo moswavleSi aviTarebs komunikaciis unars da
amzadebs mas garkveuli rolis Sesasruleblad.

103
gadawyvetilebis swrafad miReba
wyvilebSi an jgufSi momuSave moswavleebs miecemaT rolebi
an garkveuli situaciis monaxazi. maT eZlevaT garkveuli problema
an konfliqturi situacia, romelic drois mokle, gansazRvrul pe-
riodSi unda gadaWran (erT an or wuTSi). gansazRvruli drois
gasvlis Semdeg moswavlem problemis gadaWris Taviseburi xedva
unda gaacnos mTel jgufs. problemis gadaWris gzis gacnobis Sem-
deg iwyeba diskusiebi imis Taobaze, Tu rogor mivida monawile am
gadawyvetilebamde, ratom aris es gadawyvetileba kargi, rogor mo-
qmedebda SezRuduli drois faqtori moswavleze swrafi gadawy-
vetilebis miRebisas. aRniSnuli aqtivobac xels uwyobs moswavles
rolis SesrulebisTvis moemzados, xolo maswavlebels - adekva-
turad gadaanawilos rolebi moswavleTa Soris.
gTavazobT im gakveTilis scenars, romelSic gamoyenebulia
roluri TamaSi.

gakveTilis mizani: warmosaxvisa da sametyvelo unar-Cvevebis ganvi-

Tareba. moswavleebi SeZleben mcire siuJetisagan scenaris Seqmnas
da rolebis gaTamaSebas.

gakveTilis msvleloba:

aqtivoba 1. maswavlebeli aZlevs moswavleebs wasakiTxad

teqsts, romelSic moTxrobilia ambavi axalgazrda col-qmris mog-
zaurobis Sesaxeb.
teqsti: axalgazrda col-qmari mogzaurobs gemiT. mebarguls
maTi bargi Seaqvs kaiutaSi da aTavsebs mas sabargulze, romelzec
sxva Cemodanic devs. uceb am Cemodnidan ucnauri xma Semoesmeba
col-qmars. isini SeSindnen. qmarma saswrafod miiRo gadawyvetileba,
aiRo xelSi saeWvo Cemodani, gavarda gembanze da moisrola zRvaSi.
amasobaSi kaiutaSi Semodis mamakaci, romelic TvalebiT eZebs Tavis

104
Cemodans.
aqtivoba 2. moswavleebi am teqstis mixedviT amzadeben arCeul
rolebs da azusteben detalebs. amis Semdeg amzadeben saubris
SesaZlo variants:
mebarguli: ai, Tavisufali kaiuta, mgoni, aq unda iyos Tqveni
adgili.
qmari: gmadlobT, Tu SeiZleba, es didi Cemodani ai, aq, qvemoT
moaTavseT, patara Cemodans me TviTon mivxedav. ai, aiReT (aZlevs
fuls).
mebarguli: gmadlobT. sasiamovno mgzavrobas gisurvebT.
coli: gesmis? vaime, ra xmaa es?
qmari: o, es ra Cemodania aq! aha, xmac aqedan ismis, albaT maRviZaraa.
coli: ra maRviZara, sad gagigia, maRviZaras aseTi xma rom hqondes!
qmari: ra vqnaT? albaT, kapitans unda SevatyobinoT.
coli: ra dros egaa, SeiZleba avfeTqdeT (CemodniT xelSi gamorbis
kaiutidan)! modi, droze! (oriveni miaTreven Cemodans da Ria
zRvaSi agdeben.
coli: (kmayofili): uh, Zlivs ar movaswariT!
axalgazrda kaci (Semodis da TvalebiT eZebs Cemodans): e, sad
gaqra, aq davtove (bileTze amowmebs adgils)!
meToduri komentari: SeiZleba moswavleebs mieceT davaleba,
umniSvnelod Secvalon scenari, magaliTad, axalgazrda col-qmari
ki ara, es aris ori mSiSara moxuci. maT SeuZliaT daamaton infor-
macia mgzavrebis Sesaxeb: vin arian, sad midian, ramdeni wlis arian,
rogor gamoiyurebian da a.S. amis Semdeg iZlevian saubris SesaZlo
variants.
klasis donidan gamomdinare, moswavleebs winaswar SeiZleba
mieces roluri TamaSisaTvis saWiro enobrivi konstruqciebi, ma-
galiTad, `sasiamovno mgzavrobas gisurvebT.~ `me TviTon mivxedav
bargs~ da sxva...

105
daskvna
yvela zemoT aRwerili strategia xels uwyobs komunikaciis
damyarebas saswavlo procesSi CarTul yvela pirovnebas Soris. ga-
naTleba aris yovelTvis komunikacia, interkulturuli midgoma
gulisxmobs iseTi saganmanaTleblo aqtivobebis gamoyenebas, ro-
melic xels uwyobs, erTi mxriv, swavlebis procesSi CarTuli
yvela adamians Soris azrebis gacvlas, xolo, meore mxriv, axali
codnisa da mosazrebebis formirebas yvela moswavlisa da maswav-
leblis saerTo gamocdilebidan gamomdinare. aqve gTavazobT niedas
mier SemuSavebul rekomendaciebs, romelic xels Seuwyobs maswav-
lebels klasSi jansaRi garemos SeqmnaSi da gauadvilebs efeqtur
komunikacias moswavleebTan:
• daafaseT moswavlis miRweva, rac ar unda mciredi iyos;
• arasodes misceT uaryofiTi Sefaseba moswavleebis na-
muSevars, aucileblad aRmoaCine pozitiuri momentebi naS-
romSi;
• Tuki miuTiTebT moswavles warumateblobaze, aucileblad
SesTavazeT am warumateblobis gamosworebisa da daZlevis
gzebi;
• daafaseT moswavlis nebismieri qmedeba, romelic problemis
mogvarebiskenaa mimarTuli, miuxedavad imisa, efeqturad
geCvenebaT Tu ara moswavlis mier dasaxuli problemis mog-
varebis gza;
• daafaseT moswavlis yvela mcdeloba, romelic mimarTulia
davalebis Sesrulebaze;
• daafaseT moswavleTa damoukidebeli azrovneba da Sesabamisi
damoukidebeli qmedeba;
• moswavleebTan gaaformeT qcevis wesebze SeTanxmeba da See-
cadeT, yvelam pativi sces yvelasTan SeTanxmebul saerTo we-
sebsa da normebs;
• Tu konfliqti warmoiSveba klasSi, sTxoveT moswavleTa ko-

106
 misias, rom Seiswavlon konfliqti da SemogTavazon gadaWris
gzebi;
• unda SeZloT aRiaroT Secdomebi aseTis arsebobis
SemTxvevaSi da bodiSi moixadoT moswavleebTan am Sec-
domisTvis;
• roca moswavleebi raime davalebas Seasruleben, mniSvnelova-
nia, moxdes aqtivobis, procesis da Sedegis Sefaseba, gaanal-
izdes pozitiuri da negatiuri momentebi, daiweros mosazre-
bebi Semdegi davalebis Tu aqtivobis gasaumjobeseblad;
• xSirad moiwvieT mSoblebi, moxaliseebi da profesionalebi
sakuTari gamocdilebis moswavleTaTvis gasaziareblad;
• miuZRveniT specialuri dro im adamianebze saubars, romelTa
moRvaweobam humanurobis ganviTarebas da keTildReobas Seu-
wyo xeli;
• moawyveT samecniero gamofenebi, proeqtis prezentaciebi, Sek-
rebebi da sxva aqtivobebi, rac moamzadebs yvela moswavles
aqtiuri cxovrebisTvis;
• ganaxorcielebineT moswavleebs damoukidebeli kvlevebi,
raTa xeli SeuwyoT maTSi damoukidebeli azrovnebis ganvi-
Tarebas da sakuTar TavSi rwmenis amaRlebas.

107
 TavSi gamoyenebuli literatura

Salva tabataZe, naTia nacvliSvili - interkulturuli ganaTleba,

maswavlebelTa profesiuli ganviTarebis centri, 2008
Pedagogy and practice: teaching and learning in secondary schools at www.learner.org.
Marzano, R.J., Debra, J.P., Pollock, J.E., Classroom instruction that works : research-
based strategies for increasing studen achievement. Pearson Education Inc. 2005
Kauchak, D.P., Eggen, P.D., Learning and teaching: research-based methods. Pearson
Education Inc. 2007
Socrates Comenius Publication (2002). A Practical Guide To Implement Intercul-
tural Education at Schools.
The National Council for Curriculum and Assessment of Ireland (2005). Intercul-
tural Education in the Primary Schools.
The Access Centre (2005), Using Peer Tutoring for Math

108
 Tavi mesame

interkulturuli ganaTleba da praqtika

Sesavali
eTnikurad mravalferovan klasSi swavlebis strategiebi

ena da swavlis stili

religiuri pluralizmi sekularul klasSi

socialuri klasisa da mdgomareobis gavlena

swavla-swavlebis procesze

109
Tavi mesame
interkulturuli ganaTleba da praqtika
______________________________________________

Sesavali

saxelmZRvanelos mesame TavSi warmodgenili iqneba

interkulturuli ganaTlebis praqtikuli sakiTxebi sxvadasxva
situaciisa da saganmanaTleblo SemTxvevis konteqstSi.
saxelmZRvanelos pirvel TavSi warmogidgineT Tormeti wyaro,
romelic ganapirobebs individis kulturuli identobis
Camoyalibebas: (1) rasa; (2) nacionaloba/eTnikuri warmomavloba; (3)
ena; (4) religia; (5) sqesi; (6) socialuri mdgomareoba; (7)
socialuri statusi; (8) asaki; (9) geografiuli mdebareoba; (10)
janmrTeloba; (11) SesaZlebloba/ SezRuduli SesaZlebloba; (12)
seqsualuri orientacia. Tormetive wyaro mniSvnelovania
kulturuli identobis formirebisaTvis da gavlenas axdens
swavlisa da swavlebis procesze, Tumca am saxelmZRvanelos
formatidan da miznebidan gamomdinare am TavSi ganvixilavT enis,
religiis, eTnikuri warmomavlobis, socialuri mdgomareobisa da
socialuri statusis gavlenas moswavlis ganaTlebis procesze.

110
eTnikurad mravalferovan klasSi swavlebis strategiebi

saqarTvelo mravalferovani qveyanaa rogorc eTnikuri, agreTve

religiuri da enobrivi TvalsazrisiT. aRniSnuli mravalferovneba
asaxulia saqarTvelos ganaTlebis sistemaSic. magaliTad,
saqarTveloSi 234 araqarTulenovani sajaro skola funqcionirebs,
rac sajaro skolebis saerTo raodenobis daaxloebiT 11 %-s
Seadgens (saqarTvelos ganaTlebis saministro, EMIS, 2009).
mosaxleobis eTnikuri mravalferovnebis Sesabamisad, sajaro
skolis moswavleTa Semadgenlobac mravalferovnebiT xasiaTdeba.
skolis moswavleTa eTnikuri jgufebi raodenobis mixedviT qvemoT
moyvanil sqemaSia warmodgenili:
qarTveli
50
205 azerbaijaneli
2404
72
16
1
2
8 20 somexi
4731
35 6142
28712
rusi
34556
afxazi
osi
berZeni
ebraeli
ukraineli
belorusi
qurTi
germaneli
469793 poloneli
litveli
aisori
sxva

saqarTvelos ganaTlebis da mecnierebis saministro, 2007

aRniSnuli monacemebiT, saqarTveloSi daaxloebiT 72 000

eTnikurad araqarTveli moswavlea romelTagan 67 953 moswavle anu
daaxloebiT 94 % araqarTulenovan skolebSi (sufTa an Sereul
enobrivi seqtorebSi) swavlobs:, xolo 6% qarTulenovan skolebSi
aris gadanawilebuli.

111
სწავლების ენა სკოლები შერეული ენობრივი სკოლები სუფთა ენობრივი
სექტორებით სექტორებით
სკოლების მოსწავლეების სკოლების მოსწავლეების
რაოდენობა რაოდენობა რაოდენობა რაოდენობა
აზერბაიჯანუ 124 27442 94 18462
ლი
სომხური 140 15592 124 14944
რუსული 135 24512 14 3748
ოსური 3 165 1 60
სხვა 2 242 1 37
ganaTlebisa da mecnierebis saministro, 2009 (EMIS)

eTnikuri warmomavloba udides rols TamaSobs individis

identobisa da azrovnebis formirebaSi. eTnocentruli azrovneba
farTodaa gavrcelebuli moswavleebSi da maswavleblebSi, rac
iwvevs moswavleebSi stereotipebisa da winare gansjis ganviTarebas.
ramdenime ZiriTadi faqtori ganapirobebs moswavleebSi
eTnocentrizmis ganviTarebas: (a) dakvirveba da pasiuri swavla; (b)
jgufisadmi kuTvnileba; (g) media; (d) religiuri fundamentalizmi.
eTnocentruli azrovnebis, winare gansjisa da stereotipebis
Sesamcireblad skola aris erT-erTi mniSvnelovani dawesebuleba.
skolaSi maswavleblis mier swori strategiebis SerCevis pirobebSi,
SesaZlebelia moswavleebSi interkulturuli mgrZnobelobis
ganviTareba. kvlevebi adasturebs, rom transformaciuli midgomis
gamoyeneba efeqturia moswavleebSi eTnorelatiuri azrovnebis
gansaviTareblad, stereotipebisa da winare gansjis Sesamcireblad.
eTnikurad mravalferovan klasSi maswavleblis mier gamoyenebuli
saganmanaTleblo strategiebi ZiriTada oTx kategoriad iyofa
(kuSneri da misi kolegebi, 2006): (1) moswavleebSi socialuri da
jgufTaSorisi urTierTobebis gaumjobeseba; (2) kognituri
cnobierebis kompleqsuri ganviTareba; (3) moswavleebSi sakuTari
Tavis pativiscemisa da Tavdajerebulobis ganviTarebisTvis
xelSewyoba; (4) gansxvavebuli jgufebis empaTia da gageba.
qvemoT warmogidgenT eTnikurad mravalferovan skolasa da

112
klasTan dakavSirebul kritikul situaciebs

situacia 1:
moswavle gviambobs: `me mamiT afxazi var, deda qarTveli
myavs. afxazeTTanKkonfliqtis gamo Cemi mSoblebi daSordnen. eqvsi
Tvis viyavi, roca dedam TavisianebTan wamomiyvana. mamas sxva ojaxi
hyavs. masTan, faqtobrivad, urTierToba ar maqvs. ramdenjerme
Segvexmiana, magram mere misgan zarebic Sewyda... erTxel istoriis
gakveTilze, roca maswavlebeli saqarTvelo-afxazeTis konfliqtze
saubrobda, ise `SeiWra rolSi”, rom ver damala gaRizianeba.
afxazebi umadurebad monaTla. Cveni uxerxemlo mTavrobis bralia,
amdeni ufleba rom misca afxazebso. mokled, konfliqtSi brali
mTlianad meore mxares dasdo. maswavlebeli rom laparakobda,
vigrZeni, klaselebi xSir-xSirad gadmomxedavdnen. daviZabe. erTma
metiCara gogom isic ki miTxra: me rom Sens adgilze viyo, gvars
gamovicvlidio. karga xans skolaSi siarulis survili davkarge.
rom ara Cemi ramdenime axlo Tanaklaseli Zmakaci da qarTulis
maswavlebeli, romelmac `haki aZbas~ swavlebisas sul sxva TvaliT
dagvanaxa afxazebi, maTi tradiciebi da wes-Cveulebebi, an sxva
skolaSi gadavidodi, an saerTodac aRar vivlidi...”

situaciis analizi
ukanasknel aTwleulebSi saqarTveloSi ganviTarebulma
tragikulma movlenebma mraval ojaxs dautova mZafri tkivilis
gancda. Ees tkivili irekleba bavSvebis sulzec. maTi saTuTi buneba
reagirebs yovel wvrilmanzec ki. miT umetes, roca saubaria
bavSvze, romelsac omma ojaxi daungria, faqtobrivad, umamod
datova. sruliad gaugebaria maswavleblis pozicia, romelic Tavs
axvevs moswavleebs sakuTar xedvas, movlenis calmxriv Sefasebas
da ar iTvaliswinebs imas, rom klasSi afxazi erovnebis moswavle
uzis. imis magivrad, rom man istoriuli movlenebis sxvadasxva

113
perspeqtividan Wvreta aswavlos bavSvebs, izrunos maTSi
Semwynareblobis unaris ganviTarebaze, is Tavisi mkveTrad
gamoxatuli Seurigebeli poziciiT qsenofobiis damkvidrebas
uwyobs xels. radganac gakveTilis Tema qarTul-afxazuri
konfliqti iyo, maswavlebels, upirveles yovlisa, unda
gaeTvaliswinebina is elementebi, romlebic aucilebelia
konfliqtis analizisas, kerZod:
 konfliqtis istoriisa da misi gamomwvevi mizezebis garkveva;
 konfliqtSi CarTuli yvela mxaris gansazRvra;
 konfliqtSi CarTuli yvela mxaris qmedebis motivisa da maTi
urTierTdamokidebulebebis garkveva;
 im faqtorebisa da tendenciebis gansazRvra, romlebic
safuZvlad udevs konfliqts;
 gamocdilebis swavla rogorc gamarjvebidan, ise marcxidan.
A analizis nacvlad maswavlebeli mxolod emociuri
damokidebulebis gamoxatviT dakmayofilda da klasSi Seqmna
garemo, romelmac afxazi warmoSobis biWunas ucxod da
`damnaSaved~ agrZnobina Tavi mxolod imitom, rom is afxazia.
istoriis maswavlebels SeeZlo gamoeyenebina roluri TamaSi
(magaliTad, saxalxo diplomatebis Sexvedra an konfliqtis
analizi sami poziciidan: qarTvelebis, afxazebisa da neitraluri
mxaris.) sxvis `tyavSi~ yofna moswavleebs ukeT acnobierebinebs
`mowinaaRmdegis pozicias, imas, rom marto misi pozicia ar aris
erTaderTi WeSmariteba; uviTarebs empaTiis unars.
samwuxarod, situaciaSi ar Cans, ra gaakeTa iseTi qarTulis
maswavlebelma, rom moswavles nawilobriv Seumsubuqa `ucxoobis~
gancda, daubruna skolaSi siarulis survili. Cven mxolod
SegviZlia vivaraudoT, rom man SeZlo afxazi xalxis Rirsebebis
Cveneba da im Semxebi wertilebis, saerTo Rirebulebebisa da
interesebis monaxva, romlebic saukuneebis ganmavlobaSi am ori
xalxis harmoniul Tanacxovrebas ganapirobebda.

114
 gTavazobT erTi gakveTilis scenars romelic transformaciuli
midgomis nimuSs warmoadgens. masalad gamoyenebulia TxuTmeti
wlis mozardis, 123-e sajaro skolis X klasis moswavlis elene
ramiSvilis moTxroba, romelmac gaimarjva literaturul
konkursSi `Cemi afxazeTi~.

Cemi afxazeTi

afxazeTis omis amsaxveli kadrebidan

CemTvis cremlismomgvreli da SemaZrwunebeli
iyo is, Tu rogor misdevda xalxiT savse gems ZaRli.

sami Tvis viyavi maSin, roca soxumis cxovelTa bazarSi miyides.

am dRidan CemTvis axali cxovreba daiwyo. ojaxTan Segueba, cota
ar iyos, gamiWirda. vcdilobdi, yuradReba rom moeqciaT, axali
mzrunvelebisaTvis nervebi momeSala. saxlis yovel kuTxes vsvridi,
bevrs vyefdi da saxlSi yvelafers vxravdi. ojaxis wevrebi gios
eCxubebodnen imisaTvis, rom man aiCema ZaRlis yidva. erTaderTi,
vinc Cems uSualo patrons mxars uWerda, misi mezobeli saidi iyo,
Tormeti wlis afxazi biWi. is da gio saukeTeso megobrebi iyvnen. me
xan erTTan gavrbodi, xan _ meoresTan, veTamaSebodi. yvelaze metad
zRvis napirze yofna miyvarda. saidi zRvaSi curavda, gio napirze
ijda da cdilobda. joxi rac SeiZleba Sors gadaegdo. me wyalSi
Sevvardebodi joxis mosatanad, magram saidi joxTan ufro adre
micurdeboda da iwyeboda erTi ZiZgilaoba. . . mere saidi da gio
adgilebs cvlidnen. erTi napirze rCeboda, meore zRvaSi Sedioda.
uzomod miyvarda Cemi patronica da saidic. Tumca ara, patroni ki
ara, megobari, da misi megobari... ara, Cemi megobari...

115
 dReebi gadioda. Cven erTmaneTs ufro da ufro davuaxlovdiT.
mTel dReebs erTad vatarebdiT. skolaSi rom midiodnen, guli
mwydeboda, xolo roca brundebodnen, sixarulisagan vyefdi da
adgilze veRar vCerdebodi. bevrjer damikawravs giorgi da saidi.
mikbenia kidec, magram, geficebiT, es zedmeti siyvaruliT Tu
momsvlia.
zafxulis ardadegebi daiwyo. axla ufro xSirad gavdiodiT
zRvaze. xan qviSaSi vkotrialobdiT, xanac talRebs veTamaSebodiT.
mec, giosac da saidsac uzomod gviyvarda Sokoladi, amitom
tkbilis gamo xSirad `vomobdiT~. zafxulis ardadegebi yvelaze
bednieri dro iyo CemTvis. . .
mere gio saxlidan aRar gadioda. arc TamaSis survili hqonda.
saidic arsad Canda. ezoSi gasuls CemTvis manamde ucnobi xmebi
mesmoda. raRac gruxunebda, raRac avismomaswaveblad zuzunebda
haerSi. irgvliv rkinis joxebiani kacebi darbodnen. adamianebis
kivils Cemianebis ymuili mohyveboda, Cemianebis ymuilze mec
vymuodi, Tumca ar vici, ratom. ezodan gasvlas ver vbedavdi, rom
gamego, ra aymuvlebdaT. saxlSi Sesuls gio meCxubeboda, gareT nu
gadixaro. Cemi patronebi fanjaraSi gaxedvasac ver bedavdnen.

116
saidic aRar modioda. me rafaze avZvrebodi da iqidan vxedavdi
adamianebs, romlebic sadRac garbodnen. zogierTi miwaze ecemoda
da aRar dgeboda. ramdenime adgilas cecxlis ali avarda.
RamRamobiT Cvens saxlSi mezoblebi Cumad modiodnen da sul imaze
iyo laparaki, daetovebinaT Tu ara soxumi da rogor gaeRwiaT.
Cemma ojaxmac amaze daiwyo fiqri...
almodebuli soxumidan manqanebi, gemebi sadRac midiodnen...
gaTenda is dRe, roca Cvenc unda wavsuliyaviT. Cvenc? me ase
vfiqrobdi, magram viRas axsovda ZaRli bobo. gios, ra Tqma unda,
undoda Cemi wayvana, magram gemze Tavad moxvdeboda Tu ara, aravin
icoda. mSoblebi eubnebodnen: `ra dros ZaRlia, wamodi Cqara!
ZaRli ufro usafrTxod iqneba aq, vidre Cven.~ gios da mis ojaxs
napiramde mivyevi im imediT, rom mainc ar damtovebdnen. sanapiroze
misulma yavaxanis ukan saidis cremliani Tvalebi davinaxe. gemi
daiZra. zRvaSi Sevcure. me mas vsdie iqamde, sanamdec SevZeli.
Semdeg sadRac gemis bolodan giorgis yvirili Semomesma:
`dabrundi, bobo, dabrundi. saidTan midi!~
videqi napirze da vuyurebdi im gems, romelsac gio mihyavda
Cemgan Sors, Zalian Sors, Tumca Zalian axlos, saqarTvelodan
saqarTveloSi. .
elene ramiSvili
Tbilisis 123-e sajaro skolis X klasis moswavle

gakveTilis mizani:
_ moswavleebi gaiazreben moTxrobas moqmedebis adgilisa da drois
mixedviT da gaaanalizeben masSi asaxul movlenebs;
_ imsjeleben moTxrobis gmirebis gancdebze, emociur
mdgomareobaze;
_ imsjeleben omis gamanadgurebel Sedegebze;
_ Seqmnian sxvadasxva saxis teqstebs moTxrobaSi asaxuli
problematikis konteqstSi.

117
aqtivobebi, maTi ganxorcielebisaTvis saWiro dro da organizebis
forma:
aqtivoba 1. sanam moTxrobas waikiTxaven, maswavlebeli moswavleTa
daxmarebiT qmnis asociaciur rukas, romlis centrSic moqceulia
sityva `megobroba~. Semdeg maswavlebeli svams kiTxvas: Tqveni
azriT, ram SeiZleba daarRvios WeSmariti megobroba? yvela pasuxi
(varaudis doneze) iwereba formatze. dro _ 5 wT. muSaoba mTel
klasTan.
aqtivoba 2. moswavleebs urigdebaT `aqtiuri kiTxvis sqema (e.w.
kornelis sqema)~. moswavleebi kiTxuloben moTxrobas da avseben am
sqemis pirvel svets, romelSic weren sad da rodis xdeba moqmedeba
da akeTeben pirvelad, emociur komentars. isini gamoxataven
sakuTar grZnobebsa da STabeWdilebebs. dro _ 15 wT. organizebis
forma _ individualuri.
aqtivoba 3. moswavleebi kidev erTxel gadaxedaven moTxrobas da
avseben sqemis meore svets, romelSic weren e. w. mokle kritikul
komentars. komentarebis prezentaciisas isini aanalizeben im
faqtorebs, romlebmac SeiZleba daakavSiros an daaSoros
megobrebi. aqcenti keTdeba qarTvel da afxaz biWebs Soris
arsebul megobrobaze, romelSic omamde ar igrZnoboda maTi
eTnikuri sxvadasxvaoba. maswavleblis fasilitaciiT moswavleebi
aanalizeben bavSvebis grZnobebs dacilebamde da dacilebis
Semdgom. 15 wT. organizebis forma _ jgufuri.
aqtivoba 4. maswavlebeli teqstis SejamebisTvis svams SekiTxvebs:
visi TvaliT aris danaxuli moTxrobaSi movlenebi? ram aiZula
megobrebi daSorebodnen erTmaneTs? romeli detalebi migvaniSnebs
bavSvebis emociur mdgomareobaze? romeli detalebiT mixvdiT, rom
saubaria omze? es SekiTxvebi moswavleebs exmareba gaiazron omis
gamanadgurebeli Sedegebi da adamianTa urTierTsiyvarulis
mniSvneloba. dro _ 10 wT. muSaoba mTel klasTan.

118
moswavleebs eZlevaT davaleba, romelic maTi SemoqmedebiTobisa da
kritikuli azrovnebis unaris ganviTarebas uwyobs xels (maT
SeuZliaT gaakeTon arCevani):
_ gaagrZeleT moTxroba;
_ miswereT werili afxazeTisa da saqarTvelos dRevandel
xelisuflebas;
_ dawereT mcire ese: omi da mSvidoba.
resursebi: moTxrobisa da sqemis qseroaslebi, formatebi,
flomasterebi, furclebi, sawerkalmebi.

situacia 2.

skola tyis piras

`erT qveyanaSi mTiani qedis ganapiras, tyis piras, xalxi

cxovrobda. maT istoria da religia aerTianebdaT. mezobel
qveyanaSi areuloba iyo. iq mcxovreb xalxs aiZules, daetovebinaT
sakuTari qveyana. isini iZulebiT dasaxldnen iq, sadac xalxi tyis
piras cxovrobda. gadmosaxlebuli xalxi TavianT qveyanaSi
dablobze cxovrobdnen, amitomac maT tyis piras mcxovrebma xalxma
dablobidan mosulebi daarqva. tyis xalxs dablobidan mosulebTan
cota ram hqondaT saerTo. maT erTmaneTis ena esmodaT, magram
erTmaneTis mimarT cudad iyvnen ganwyobili. zogjer am xalxTa
individualur warmomadgenlebs Soris uTanxmoeba da, periodulad,
konfliqtebic ki Rvivdeboda.
erT dRes erTma axalgazrda kacma tyis piras mSenebloba
daiwyo. miuxedavad imisa, rom tyis xalxis warmomadgeneli iyo, mas
dablobidan mosuli adamianebi moswonda da undoda maT
daxmareboda. gamoacxada, rom tyis piras skolas aSenebda,
romelSic swavlas orive xalxis warmomadgenlebi SeZlebdnen.
kacis azriT, am gziT moqiSpe xalxebs Soris mSvidoba
Camovardeboda da orive keTildReobaSi icxovrebda. male Senoba

119
mzad iyo. skolaSi swavla orive xalxis Svilebma daiwyes.
mSoblebi da maswavleblebi movlenebs Tvals daZabulebi adevnebd-
nen. Tavdapirvelad moswavleebs Soris problemebi arsebobda. isini
xSirad kamaTobdnen da Cxubobdnen kidec, magram, rogorc cnobilia,
bavSvebi erTmaneTs advilad umegobrdebian da TandaTanobiT
mdgomareoba gamosworda. maswavlebeli mkacri iyo, magram
samarTliani. igi orive xalxis warmomadgenlebs erTnairad
eqceoda. bavSvebs skolaSi orive xalxis cxovrebis wesis
pativiscemas aswavlidnen. tyis piras mdebare skolis moswavleTa
ricxvi TandaTan izrdeboda. amave dros, arsebobdnen adamianebi
romlebsac ar surdaT, rom maT Svilebs meore xalxis SvilebTan
erTad eswavlaT. isini imis momxreebi iyvnen, rom orive xalxisTvis
cal-calke skolebi gaxsniliyo. am azrisAmomxreebi gansakuTrebiT
sWarbobda maT Soris, vinc tyis piras cxovrobda. isini
cdilobdnen rom TavianTi nacnob-megobrebi daerwmunebinaT imaSi,
rom saerTo skolaSi Svilebi ar gaeSvaT. erT dilas, rodesac
moswavleebi skolaSi mividnen, maTAskola gadamwvari daxvdaT.
skolis adgilas mxolod nangrevebi iyo darCenili”.

waikiTxeT moTxroba skola tyis piras. moswavleebi daajgufeT

wyvilebad an mcire jgufebad da sTxoveT, imsjelon qvemoT
motanil sakiTxebze. sakiTxebis CamonaTvals moswavleebma SeiZleba
sakuTari sakiTxebic daamaton:
• ram SeiZleba SeuSalos xeli or xalxs Soris karg
urTierTobas?
• ramdenad advili iqneba tyeSi da dablobze mcxovreb
adamianebs Soris arsebuli gansxvavebebis daZleva?
• ra amoZravebs maswavlebels, romelsac dapirispirebuli
mxareebis Serigeba unda? ra unari unda gaaCndes mas, rom es
moaxerxos?
• vis unda sdomeboda skolis dawva da ratom?

120
 moswavleebs sTxoveT, moiyvanon argumentebi skolis aRdgenis
sasargeblod an sawinaaRmdegod. dafaze CamowereT skolis aRdgenis
momxreTa da mowinaaRmdegeTa argumentebi. romeli mxaris argu-
mentebia ufro bevri da Zlieri?
Tu warmovidgenT, rom aRdgenili skola saerTo iqneba, kidev
risi gakeTeba SeiZleba imisTvis, rac am skolaSi moswavleTa
integracias daexmareba? ra ufro Seuwyobs xels skolaSi
sxvadasxva kulturuli jgufebis integracias? moswavles unda
SeeZlos sakuTari azris dasabuTeba. es davaleba SeiZleba weriTi
saSinao davalebis saxiTac misceT.

aqtivoba 1:
unda aRdges Tu ara skola? qvemoT motanili argumentebidan
romelia skolis aRdgenis sasargeblo da romeli - sawinaaRmdego?
• moswavleebi tolerantulebi gaizrdebian da mSoblebsac
imaves aswavlian.
• saerTo skola ufro metad gaaRvivebs dapirispirebas.
• skola moexmareba adamianebs, daZlion barierebi da
crurwmenebi.
• skolis megobari mTeli cxovrebisMmegobaria, ase rom kargia,
rodesac sxvadasxva kulturis adamianebi erTad swavloben. E
• azri ara aqvs. axal skolas mainc dawvaven.
• saerTo skolam xalxebs SeiZleba sakuTari kultura
daakargvinos.
• momavali axalgazrdebisaa da maT unda iswavlon erTad
cxovreba.DA A
• moswavleebi sxva kulturis pativiscemas iswavlian.
• maswavleblebisTvis ufro advilia iseT moswavleebTan
muSaoba, romelTac saerTo kultura aqvT.

121
 • maswavlebeli Tavad swavlobs, rogor unda iyos ufro
tolerantuli gansxvavebuli kulturis mqone moswavleebis
mimarT.
• kidev ra? daamateT Tqveni mosazrebebi.

aqtivoba 2:
qvemoT motanili mosazrebebidan, Tqveni azriT, romeli ufro
gvaswavlis pativiscemas sxva kulturis mimarT? daalageT
Tanmimdevrulad.
• skolaSi sxvadasxva erovnebis maswavleblebi unda
aswavlidnen.
• moswavleebs unda utardebodeT gakveTilebi adamianis
uflebebze da tolerantobaze.
• im skolebis moswavleebma, sadac sxvadasxva erovnebis
moswavleebi swavloben, saerTo proeqtebSi unda miiRon
monawileoba.
• skolaSi unda aRiniSnebodes sxvadasxva xalxis erovnuli
dResaswaulebi da unda imarTebodes xalxuri koncertebi.
• mkacrad unda daisajos yvela is moswavle, vinc sxva kul-
turis warmomadgenels pativs ar scems an amcirebs.
• Tu erovnuli umciresobis warmomadgenels swavla uWirs, maT
gansakuTrebulad unda daexmaroT.
• kidev ra? daamateT Tqveni mosazrebebi.

aqtivoba 3:
Tqven rogor fiqrobT, unda aRdges skola Tu ara? ra
argumentebi gaqvT Tqveni mosazrebis dasasabuTeblad? Tqven TviTon
Tu iswavlidiT aseT skolaSi
(masala ”skola tyis piras” adaptirebulia britaneTis sabWos
proeqtidan “vicxovroT erTad” da mogvawoda rusudan tyemalaZem)

122
 ena da swavla-swavlebis stili

interkulturuli ganaTlebisa da enis mimarTeba

umniSvnelovanesia saqarTveloSi da mTels msoflioSi. identobis
formireba xdeba enis meSveobiT, Tumca identoba ar aris ucvleli
da statikuri. eniT xdeba warmoSobis, istoriis, kulturis
identificireba, Tumca identobis transformireba xdeba socialur
gamocdilebasTan erTad (nortoni, 2000). amasTanave, ena aris
faqtori, romliTac SesaZlebeli xdeba sxvadasxva identobis mqone
jgufebis erTmaneTisgan garCeva (heleri, 1999b). ena warmoadgens
identobis simbolos, Tumca, TavisTavad, mxolod ena ar
gansazRvravs individs. is warmoadgens erT-erT maxasiaTebels da
wyaros, riTac xdeba identobis formireba (mei, 2000). rogorc
pirvel TavSi ukve aRvniSneT, individs mravalmxrivi identoba aqvs,
romlis CamoyalibebaSic monawileobs sxvadasxva wyaro (ena,
eTnikuri warmomavloba, religia, rasa, asaki, sqesi,
adgilmdebareoba, jgufis wevroba, socialur-ekonomikuri klasi da
a.S.)
enisa da swavla-swavlebis procesTan mimarTebiT
mniSvnelovania ganvasxvavoT ori midgoma: (1) enis, rogorc sagnis
swavla-swavleba; (2) enis saganTa swavlebis enad gamoyeneba.
amerikis SeerTebul StatebSi am process xSirad Sinaarsze
dafuZnebiT meore enaze swavleba ewodeba, evropaSi sagnobrivi
Sinaarsisa da enis integrirebuli swavlis saxelwodebiTaa
gavrcelebuli.
dResdReobiT saqarTveloSi gavrcelebulia sami sxvadasxva
tipis midgoma enisa da swavla-swavlebis procesisadmi. (1)
saqarTveloSi funqcionirebs 234 araqarTulenovani skola, sadac
swavleba mimdinareobs araqarTul enaze, xolo qarTuli iswavleba,
rogorc meore ena, calke aRebuli sagnis saxiT; (2) enobrivi

123
umciresobebis warmomadgenlebs sakuTari Svilebi SehyavT
qarTulenovan skolebSi, sadac swavleba mimdinareobs mxolod
qarTulad. xSirad am moswavleebma skolaSi Sesvlis momentisTvis
saerTod ar ician qarTuli ena; (3) 2009 wlidan ganaTlebisa da
mecnierebis saministrom daiwyo bilingvuri ganaTlebis programa.
am programaSi monawileobs 40 sapilote skola, sadac swavleba
xorcieldeba or (saxelmwifo da umciresobaTa mSobliur) enaze.

mSobliuri enis ganviTareba skolaSi

enobrivi umciresobis moswavleTaTvis skola aris
mniSvnelovani socializaciis agenti, sadac am moswavleebs
SeuZliaT mSobliuri enis srulyofilad aTviseba. mSobliuri enis
Seswavla mniSvnelovania rogorc umciresobis, agreTve
umravlesobis moswavleTaTvis, Tumca umciresobis konteqsti
damatebiT safuZvels iZleva, rom skolam uzrunvelyos am
moswavleTaTvis mSobliuri enis swavleba (duCeri, 2004).
warmogidgenT UNESCO-s (gaeros ganaTlebis, mecnierebisa da
kulturis organizacia) cnobili angariSebidan (1953) citatas,
sadac xazgasmulia skolaSi mSobliuri enis swavlebis
mniSvneloba:
aqsiomaturia, rom yvelaze kargia swavlebis enad mSobliuri
enis gamoyeneba. fsiqologiuri TvalsazrisiT, mniSvnelovania,
radgan bavSvi avtomaturad iazrebs da unari aqvs, gamoxatos
sakuTari mosazrebebi, roca procesi misTvis nacnob enaze
mimdinareobs. sociologiurad mniSvnelovania, radgan
moswavle sakuTari Tavis identificirebas axdens sakuTar
TemTan. saganmanaTleblo kuTxiT, is swavlobs ufro swrafad
da kargad mSobliur enaze, vidre misTvis ucxo enaze (gv. 11).

124
bilingvuri ganaTlebis programebi

gansakuTrebuli yuradReba unda mieqces umciresobis enas

dualuri bilingvuri ganaTlebisa da mSobliuri enis SenarCunebis
programebs skolebSi. umciresobaTa enis skolaSi swavliT
moswavle iRrmavebs, erTi mxriv, ojaxSi SeZenil enobriv unarebs
da, meore mxriv, uviTardeba pozitiuri damokidebuleba mSobliuri
enis statusis mimarT, moswavleebSi TviTrwmena da TviTdajerebac
matulobs. amasTanave, moswavle eufleba saxelmwifo enas, dominant
kulturas da SesaZlebloba eZleva srulyofili integracia
moaxdinos sazogadoebaSi.
umciresobaTa enis Setana skolebSi SeiZleba moxdes rogorc
am enis, rogorc calke aRebuli sagnis, swavlebis gziT, agreTve
sxvadasxva sagnis swavlebis enad mSobliuri enis gamoyenebiT (ueSe
da skeani, 2002; meti, 1998). mSobliur enaze sxvadasxva sagnis swavla
ufro efeqturia gzaa rogorc enis aTvisebis, agreTve sagnis
saswavlo masalis Sesaswavlad (meti, 1998).
aRsaniSnavia, rom mSobliuri enis Sesaswavlad Zalian didi
mniSvneloba aqvs swavlis meTodologiasa da swavlebis
strategiebs. xSirad saswavlo procesi isea dagegmili, rom ar
iTvaliswinebs umciresobaTa moswavleebis kulturuli da enobrivi
ganviTarebis SesaZleblobebs. umciresobaTa moswavleebi ki
saWiroeben mravalferovan saswavlo garemos, sadac bikulturizmi
Tu multikulturizmi dafasebulia da klasSi xdeba mravalmxrivi
xedvis warmoCena da dafaseba (friimani, 1995,1998). TanamSromlobiTi
swavlis midgoma, romelic ukve ganvixileT saxelmZRvanelos meore
TavSi, aris erT-erTi yvelaze efeqturi strategia mravalferovan
saswavlo garemoSi gamosayeneblad, rac xels uwyobs gundur
muSaobas, urTierTdamokidebulebas, socialur interaqcias da a.S.
(holti, 1993, ovando da misi kolegebi, 2003).

125
 aRsaniSnavia, rom mSobliuri enis codna xels uwyobs meore
enis aTvisebas. sveinma da lapkinma (1991) TavianT kvlevaSi
daadgines, rom moswavleebs, romlebic flobdnen mSobliur enas,
ufro kargad hqondaT ganviTarebuli werisa da zepirmetyvelebis
unarebi meore enaSi, mSobliuri enis armcodne moswavleebTan
SedarebiT. mSobliuri enis codna xels uwyobs unarebis transfers
meore enis Seswavlisas.

qarTulenovani skolebi da umciresobaTa moswavleebi

Zalian bevri bavSvi saqarTveloSi (gansakuTrebiT Tbilissa

da qvemo qarTlSi) Sedis qarTulenovan skolaSi da swavlobs
sagnebs misTvis axal enaze. Zalian mokle periodSi am moswavleebs
moeTxovebaT meore enis aTviseba an am enaze sagnebis Seswavla.
gamocdileba aCvenebs, rom aRniSnulis miRweva ase mcire periodSi,
faqtobrivad, SeuZlebelia, rac iwvevs am moswavleebis akademiur
CamorCenas. am SemTxvevaSi mniSvneloba aRar aqvs, romel midgomas
iyenebs maswavlebeli (`transmisiurs~ Tu `aRmoCeniTi swavlisas”).
Sesabamisad, moswavleebs sWirdebaT enobrivi daxmareba,
maswavleblisa da moswavlis TanamSromlobas udidesi roli
ekisreba. am process `skeifoldingi~ ewodeba (gibonsi, 2002).
aRniSnuli midgoma momdinareobs rusi fsiqologis vigockis (1962)
Teoriidan, romelic miiCnevda, rom swavla xdeba, roca moswavlis
arsebuli codna gaRrmavdeba am moswavlis SesaZleblobis
maqsimumis farglebSi. xolo am procesSi maswavlebels eniWeba
udidesi mniSvneloba. vigockim gamijna moswavlis ganviTarebis
uaxloesi zona, romelic gulisxmobs moswavlis mier
damoukideblad codnis dauflebas da ganviTarebis potenciuri
zona, romelic gulisxmobs moswavlis codnis ganviTarebas
maswavleblis an Tanatolis daxmarebis pirobebSi. sakiTxis

126
gamartivebis magivrad, maswavlebeli mimarTavs skeifoldings, rac
aris droebiTi instrumenti, rom moswavlem gaiazros sagnis
Sinaarsi. roca maswavleblis daxmarebiT moswavle eufleba codnas,
skeifoldingi aRar aris saWiro da moswavle ukve damoukideblad
umklavdeba saswavlo davalebebs.
vilarealma (1999), augustma (2002), brinma (2002) da smitma (2003)
Camoayalibes is maxasiaTeblebi, romelic saWiroa skolebisTvis,
sadac swavloben bilingvali bavSvebi da swavla xorcieldeba
mxolod saxelmwifo enaze:
 maswavleblebi swavlebaze afuZneben moswavlis winare
codnasa da gamocdilebas;
 TanatolTa swavleba aqtiurad gamoiyeneba klasSi, raTa
enobrivi daxmareba xdebodes megobrebis saSualebiTac;
 enobrivi umciresobebis moswavleebi srulad
integrirebulni arian saskolo cxovrebaSi;
 moswavleTa lingvisturi da kulturuli mravalferovneba
dafasebulia;
 enobrivi umciresobis moswavleebis mimarT maswavleblebs
aqvT maRali molodinebi;
 saswavlo gegma dagegmilia ise, rom moswavlem SeZlos
misi aTviseba, magram amave dros misi daZleva warmoadgens
`gamowvevas~ moswavleTaTvis da uzrunvelyofs moswavlis
interesis gaRvivebas swavlis procesisadmi;
 lingvisturi kompetenciebi da sagnis konceptualuri
sakiTxebi erTmaneTSi ar aris areuli, anu, moswavlis
enobrivi kompetencia ar aris kriteriumi moswavlis
azrovnebis donis Sesafaseblad;
 enisa da sagnis aTvisebac SesaZlebelia moswavlis mier;
 ojaxis enidan dominant enaze gadasvlis procesi
sensitiuri da warmatebulia;

127
  wignierebisa da zepirmetyvelebis unarebis ganviTareba
integrirebulia swavlebis procesSi;
 azrovnebis maRali donis unarebi uviTardebaT
moswavleebs;
 Sefaseba unda iyos samarTliani da validuri, Sefaseba ar
unda xdebodes bilingvali da monolingvali moswavleebis
Sedarebis gziT.
 maswavlebeli swavlebis procesSi aqtiurad iyenebs
moswavleTa gamocdilebebs, maT Soris im gamocdilebebs,
romlebic ukavSirdeba moswavleTa ojaxsa da socialur
wres;
 enobrivi umciresobis mSoblebi arian partniorebi,
romlebic pasuxismgeblebi da Tanamonawileni arian
moswavlis mier miRweul warmatebebze;
 maswavlebelTa SerCeva xdeba Zalian faqizad,
maswavlebelTa profesiuli ganviTareba mudmivad
xorcieldeba, gansakuTrebiT umciresobaTa moswavleebis
swavlebis meTodebis mimarTulebiT;
 skola aris bavSvTa uflebebis garantori da
uzrunvelyofs moswavlis ojaxTan TanamSromlobiT
socialur servisebis xelmisawvdomobas

qvemoT warmogidgenT enis swavlebasTan da lingvisturad

mravalferovan klasis marTvasTan dakavSirebul ramdenime
situacias.

situacia 1
moswavle gviambobs: `erovnebiT somexi var. dedam qarTul
skolaSi Semiyvana, saxelmwifo enis codna aucilebeliao. saxlSi
mxolod somxurad laparakoben, amxanagebi, mezoblebis umravlesoba
somexi erovnebis arian. qarTulad saerTod ar vlaparakob, amitom

128
swavla Zalian gamiWirda. zogjer maswavleblis saubarsac ver
vigeb. qarTvel amxanagebTanac ver vurTierTob. mrcxvenia,
SecdomebiT rom vlaparakob, meSinia, ar damcinon, amitom vcdilob,
klasSi somex amxanagebTan viyo, amaze maswavlebeli gabrazda, ase
qarTuls ver iswavliTo. gagvacalkeva. jer TiToeuli Cvengani
qarTveli bavSvis gverdiT dagvsva. mere erTmaneTTan somxurad
laparaki agvikrZala. erTi suli maqvs, gakveTilebi rodis
damTavrdeba da saxlSi rodis waval. skolaSi yofna tanjvad
meqca...~

situaciis analizi
nebismier moqalaqes, ganurCevlad eTnikuri, religiuri,
enobrivi da a.S. kuTvnilebisa, unda mieces qveynis socialur-
politikur, ekonomikur da kulturul cxovrebaSi srulfasovani
integrirebis Tanabari SesaZlebloba, saxelmwifo enis
srulyofili codna ki amis garants warmoadgens. swored amitom
araqarTulenovani bavSvebis mSoblebi dainteresebulebi arian, rom
maTi Svilebi daeuflon saxelmwifo enas da ukve xSiria
SemTxvevebi, roca am enis ukeT Seswavlis mizniT isini qarTul
skolebSi SehyavT. magram, rogorc bavSvis naambobidan Cans, aman mas
seriozuli problemebi Seuqmna ara marto kognituri (igi ar
flobs swavlebis enas, ris gamoc is CamorCeba swavlaSi), aramed
socializaciisa da komunikaciis kuTxiT. problemas ramdenime
faqtori ganapirobebs, kerZod:
 garemo, romelic mas ojaxsa da skolis gareT aqvs, ar uwyobs
xels qarTuli enis SeswavlaSi;
 rogorc Cans, maswavlebels ar SeuZlia individualurad
miudges moswavleebs, romelTac enobrivi problemebi aqvT;
 maswavlebeli ar flobs enis swavlebis efeqtur meTodebs;

129
  rogorc Cans, skolaSi ar aris pirobebi saxelmwifo enis
Sesaswavlad aseTi moswavleebisaTvis: arc damatebiTi an e. w.
wreobrivi muSaobaa da arc individualuri programa.
Tu davukvirdebiT, CamoTvlilTagan samis mogvareba
SesaZlebelia skolis doneze. rogorc Cans, amis survili
pedagogsac aqvs. is cdilobs, gadaWras problema, magram ver
poulobs swor gzas, radgan saamisod kompetencia ar hyofnis.
maswavleblis gadawyvetilebiT, somxurenovani moswavle
qarTulenovanis gverdiT daesva, bavSvs aRar eqneboda Tavis
mSobliur enaze gadalaparakebis saSualeba. is imedovnebda, rom
amgvari xerxiT xelს Seუwyobda komunikacias qarTul enaze,
sabolood ki mis ukeT Seswavlas (enis aTvisebis erT-erTi yvelaze
efeqturi gzaa am enaze molaparake TanatolebTan intensiuri
urTierToba) da qarTvel da somex bavSvTa urTierToba
arasagakveTilo drosac qarTul enaze gagrZeldeboda. magram ase
ar moxda, radgan qarTuli enis arcodnis gamo erTmaneTSi mxolod
mSobliur enaze saubari maTTvis ufro mosaxerxebeli iyo da
amitom cdilobdnen sul erTad yofnas. somex moswavleebსAenis
Seswavlisas xelis SemSleli faqtorebisagan Tavis daRwevaSi
profesionali maswavlebeli unda daexmaros, romelsac SeuZlia
individualuri midgoma da flobs enis intensiuri swavlebis
meTodebs, `icnobs multikulturul da multilingvur midgomebsa
da principebs da iyenebs maT swavlebis dagegmvisa da
ganxorcielebis procesSi~ (maswavleblis profesiuli standarti (7.
3.). am konkretul SemTxvevaSi maswavlebeli aseT profesionalTa
ricxvs ar ganekuTvneba. mSobliur enaze laparakis akrZalvis
nacvlad maswavlebels iseTi saklaso da arasaklaso aqtivobebi
unda daegegma (magaliTad, speqtakli qarTulad, roluri TamaSebi,
situaciuri amocanebi da a.S.), romlebic waaxalisebda bavSvebs,
gaaumjobesebda maT qarTuls. maswavlebelma klasSi unda Seqmnas
usafrTxo garemo, sadac somex moswavleebs ar eqnebaT Secdomis

130
daSvebis SiSi. somxurenovani moswavleebis CarTvis saSualebaa
agreTve TanamSromlobiTi (kooperaciuli) swavla. mcire jgufebSi
maTi monawileoba imgvarad, rom TiToeuls Tavisi wvlili Seetana
imiT, rac exerxeba (Tundac xatviT), xels Seuwyobda komunikacias,
sakuTari saWiroebis SegrZnebas, maT TviTdamkvidrebas. sasurveli
iqneboda, qarTvel da somex moswavleebs ganexorcielebinaT
erToblivi miniproeqti: `sityvaTa salaro”, romlis mizanic
iqneboda somxursa da qarTulSi saerTo sityvebis Segroveba.
proeqts met efeqturobas SesZenda maTi mSoblebis CarTva,
romlebic daexmarebodnen Svilebs mis ganxorcielebaSi. aseve
sasurveli iqneboda, maswavlebels qarTveli da somexi mSoblebis
daaxloebis mizniT moewvia mSobelTa kreba da problema maTTan
erTad ganexila. savaraudod, orive mxare gamoTqvamda problemis
gadaWris survils, radgan amaSi isini sakuTari interesebis srul
Tanxvedras dainaxavdnen.

gTavazobT gakveTilis scenars, romelic, vfiqrobT, qarTuli

enis Seswavlis konkretul magaliTad gamoadgebaT maswavleblebs
da is SeiZleba efeqturi iyos rogorc qarTulenovani, ise
araqarTulenovani moswavleebisaTvis dawyebiT klasSi.

gakveTilis Tema: sulxan-saba orbelianis „ukan midevnebuli

lampari“ (adaptirebuli varianti).
sametyvelo funqciebi: aRwera-daxasiaTeba, logikuri kavSirebi.
enobrivi konstruqciebi: aRwera-daxasiaTeba _ uricxvi simdidris
patroni, mosamarTle da mowyale mefe, brZeni da windaxeduli.
logikuri kavSirebi _ pirobiToba (vidre cocxali var. . , nu. . ,
roca movkvdebi, maSin. . .), opozicia (kargad daiwyo, magram. . . ).
gakveTilis mizani: gaazrebuli kiTxvisa da metyvelebis unaris
ganviTareba.
gakveTilis msvlelobaSi / gakveTilis bolos moswavleebi
SeZleben:

131
 mxatvruli teqstis Cum da xmamaRla gamomsaxvelobiT kiTxvas;
 teqstis gagebasa da moqmed pirTa xasiaTebis gamokveTas;
 dialogis interpretaciasa da gadacemas msmenelebisaTvis;
 gagebisa da analizis sqemis Sevsebas igavis ZiriTad problemasa
da dedaazrze.

resursebi: teqstis qseroaslebi, gagebisa da analizis sqemis

qseroaslebi, markerebi.

aqtivobebi:

wakiTxvamde

1) maswavlebeli svams maprovocirebel kiTxvebs:

 ra aris lampari? (pasuxebis Semdeg maswavlebeli aCvenebs
moswavleebs suraTs, romelzedac lamparia gamoxatuli).
 lampari win unda waimZRvaros adamianma Tu ukan? ratom?

(meToduri komentari: sasurvelia, maswavlebelma efeqturad

gamoiyenos TvalsaCinoeba, araverbaluri xerxebi: Jestebi,
mimika, raTa araqarTulenovan moswavleebs gauadvildeT
misi saubris gageba).

uSualod kiTxvis dros

2) moswavleebi kiTxuloben igav-araks, aRniSnaven sityvebs an

frazebs, romelTa gagebac gauWirdaT.

kiTxvis Semdeg

3) kiTxvis dasrulebis Semdeg Sereul mcire jgufebSi muSaoben

ucnobi sityvebis amocnobaze. mniSvnelobis erToblivad
(SeiZleba maswavleblis daxmarebiT) dadgenis Semdeg ucxo
sityvebs weren leqsikonSi.

132
4) imis dasadgenad, Tu ramdenad kargad gaiges teqsti,
maswavlebeli svams kiTxvebs:
 waikiTxeT sityvebi, romlebiTac mwerali axasiaTebs mefes.
 ra daubara mamam Svils?
 axalgazrda mefis ra saqcieli ukvirda xalxs?
 ratom iqceoda ase axalgazrda mefe?
5) maswavlebeli aZlevs moswavleebs davalebas, kidev erTxel
gadaikiTxon teqsti da dainawilon igi rolebad (mTxrobeli,
mefe, Svili, is, vinc mefes Svilis ucnauri saqcielis Sesaxeb
uTxra). monawileebi sakuTar rolebs moniSnaven markerebiT.
6) moswavleebi msjeloben imaze, Tu rogor imetyveleben igavis
personaJebi, rogori Jestebi da mimikebi SeiZleba hqondeT.
(meToduri komentari.: moswavleebs imdenjer waakiTxeT
scenari, ramdenjerac saWiro iqneba imisaTvis, rom
darwmundnen sakuTar SesaZleblobebSi; darwmundnen imaSi,
rom SeuZliaT rolTan Segueba, morgeba da Tavisuflad
kiTxva);

7) “mkiTxvelTa Teatris~ monawileebi ikaveben adgilebs. maT

`scenaris~ nawilebi xelSi uWiravT an magidaze devs. isini irCeven
ganlagebis maTTvis sasurvel variants, oRond ise, rom ar
daaviwydeT mayurebeli da iwyeben teqstis kiTxvas.

(meToduri komentari: daexmareT moswavleebs imaSi, rom rac

SeiZleba efeqturad ganlagdnen. sasurvelia, rom mayurebelic
kargad xedavdes monawileebs da monawileebic _ erTmaneTs)

Sefaseba
8) moswavleebi winaswar Seqmnili kriteriumebis mixedviT afaseben
Tanatolebs. 10 qula skalaze umaRles niSans warmoadgens. yvela

133
grafaSi SemoxazeT qula da Tqvens gadawyvetilebas mokle
SeniSvnebi gaukeTeT.

Sedegebi qula SeniSvnebi

yvela sityva mkafiod iyo warmoTqmuli?

ganwyobileba da grZnobebi sworad iyo

gadmocemuli?

xmis toni efeqturad iyo gamoyenebuli?

SerCeuli monakveTi Sesabamisi tempiT iyo

wakiTxuli?

amyarebda TvaliT kontaqts auditoriasTan?

Jestebi Sesabamisad iyo gamoyenebuli?

punqtuacia sworad iyo

gagebuli/interprirebuli?

SeZlo auditoriis yuradRebis mipyroba da

SenarCuneba?

9) amis Semdeg, imis gasarkvevad, Tu ramdenad kargad gaiazres

igavis dedaazri moswavleebma, maT urigdebaT Sesavsebad
analizisa da gagebis sqema

Aam igavSi problema iwyeba, roca ________________

amis Semdeg _______________________________________.

mere _________________, Semdeg _____________________

Pproblema sabolood gadawyda, roca _________________.

Migavi Tavdeba _____________________________________.

am igavis mTavari azri aris is, rom _________________

________________________________________________________.

134
(meToduri komentari: sqema ivseba mcire jgufebSi. maswavlebeli
adevnebs Tvals imas, rom jgufebSi Sedges TanamSromloba da
saWiroebis SemTxvevaSi exmareba maT).

situacia 2
batoni daviTi erT-erTi skolis qarTuli enis maswavlebelia.
Uukve seqtembris Sua ricxvebia da igi emzadeba axali saswavlo
wlis dasawyebad. man, upirveles yovlisa, izruna klasis
mosawyobad. klasis mowyobisas misi mTavari mizani iyo saklaso
oTaxi moewyo moswavleTa aqtiuri muSaobisTvis da ara pasiuri
smenisTvis. man skolis direqcias sTxova iseTi wignebis Taroebis
SeZena, romelTa gadaadgileba Zalian advilad iqneboda
SesaZlebeli, individualur skamebs arCia ramdenime mrgvali magida
moZravi individualuri patara skamebiT da SeiZina araerTi
TvalsaCinoeba da saswavlo nivTi, Tumca SerCevis mTavari principi
am nivTebis advilad gadaadgilebadoba iyo. radgan baton daviTis
skola kulturuli mravalferovnebiT gamoirCeva da klasSi
sxvadasxva eTnikuri jgufis warmomadgenlebi iqnebian, batonma
daviTma iyida qarTuli, afxazuri, rusuli, inglisuri, somxuri,
azerbaijanuli da osuri anbani da gamoakra kedelze. garda amisa,
batonma daviTma gamoakra wina wlis klasis moswavleTa suraTebi,
romelic gamoxatavda moswavleTa CarTulobas sxvadasxva
aqtivobebSi, garda amisa, gamoakra enaTa xe, romelic aCvenebda
msoflios ZiriTadi enebis fesvebs.
Qbatoni daviTi wels axal klasSi Sedis. man specialurad
aarCia mravalferovani klasi, sadac 24 moswavle iqneba.
moswavleebi gansxvavdebian rogorc eTnikuri warmomavlobiT,
agreTve gansxvavebuli mSobliuri ena aqvT, maTi socialuri
mdgomareobac gansxvavebulia da, amasTanave, maTi akademiuri
moswrebac wina wlebSi Zalian gansxvavebuli iyo. saswavlo wlis

135
dawyebamde batonma daviTma kargad Seiswavla TiToeuli moswavlis
saskolo istoria. amasTanave, man aRmoaCina, rom mis klasSi
iqneboda SezRuduli SesaZleblobis mqone moswavlec. baton daviTs
kargad esmoda, rom moswavleTa gansxvavebuloba niSnavda maT
gansxvavebul swavlis stilsa da gansxvavebul interesebs.
Sesabamisad, mas unda daekmayofilebina yvela moswavlis stili da
interesi, rac aSkarad gamowveva iyo misi profesiuli
saqmianobisTvis da amitomac arCia am klasSi Sesvla.

saswavlo wlis pirveli kvira

radgan saswavlo weli axali dawyebuli iyo, batonma daviTma

pirveli ori kvira dauTmo saintereso da megobruli saswavlo
garemos Seqmnas. pirveli gakveTilis dasrulebis Semdeg man sTxova
moswavleebs, meore dRisTvis moemzadebinaT mSoblebTan erTad
sakuTari saxelebisa da gvarebis Sesaxeb istoriebi. man agreTve
sTxova moswavleebs, gaerkviaT, Tu hqondaT maTs saxelebs raime
mniSvneloba romelime enaze. `xvalindel dRes Cven daviwyebT
erTmaneTis interviuebiT, raTa gamovceT Cveni klasis Sesaxeb
gazeTi”- ganucxada man moswavleebs.
Mmeore dRes batonma daviTma daiwyo gakveTili moswavleTa
dawyvilebiT. man dawyvilebis principad moswavleTa dabadebis
dReebi aiRo, moswavle wyvildeboda im moswavlesTan, romlis
dabadebis dRec yvelaze axlos iyo mis dabadebis dResTan.
moswavleTa dawyvilebis Semdeg batonma daviTma maT gaacno
kiTxvebis CamonaTvali, romelic unda gamoeyenebinaT erTmaneTTan
intervius dros:
1. ra gqvia? ra mogwons an ar mogwons Sens saxelTan
dakavSirebiT?
2. rogor dagarqves es saxeli? vinmes sapativcemulod
dagarqves? vin dagarqva?
3. Seni ojaxis wevrebs aqvT igive saxeli?
136
 4. gyavs megobari, romelsac aqvs igive saxeli?
5. aris vinme cnobili adamiani, visac igive saxeli hqvia?
6. mogwons is adamianebi, visac Seni saxelebi hqviaT? ma-
galiTad...
7. Sens saxels aqvs raime sxva mniSvneloba?
8. Seni saxeli warmoSobilia sxva enebidan? sxva enaSi Tu
aris Seni saxeli da rogor warmoiTqmeba is? aqvs Sens
saxels raime mniSvneloba sxva enebSi?
9. ojaxSi ras geZaxian? gaqvs raime moferebiTi saxeli?
10. ra girCevnia dagiZaxoT, Seni saxeli Tu moferebiTi (kni-
nobiTi) saxeli, romelsac ojaxSi geZaxian?
moswavleebma TxuTmeti wuTi dauTmes erTmaneTTan inter-
viuebs, ris Semdegac batonma daviTma sTxova moeTxroT moswavleebs
mTeli klasisTvis is rac maT Seityves Tavisi mewyvilis Sesaxeb.
moswavleTa monaTxrobs maswavlebeli aqtiurad iniSnavda, raTa ar
gamorCenoda raime mniSvnelovani detali. bolos batonma daviTma
aiRo foto aparati, gadauRo TiToeul moswavles suraTi dafasTan
dawerili misi saxelis fonze, raTa klasis gazeTSi ganeTavsebina
es informacia.
Semdeg gakveTilze batonma daviTma sTxova gaerkviaT, Tu
ramden enaze SeeZloT klasSi myof moswavleebs saubari. aRmoCnda,
rom yvela bavSvs SeeZlo qarTulad da inglisurad saubari, Tumca
cal-calke SeeZloT kidev esaubraT afxazurad, osurad, rusulad,
somxurad, azerbaijanulad, frangulad da ukrainulad. radganac
enaTa aseTi mravalferovneba iyo warmodgenili saklaso oTaxSi,
batonma daviTma SesTavaza moswavleebs, CamoeTvalaT is sityvebi,
romlebic saerTo iyo qarTulisTvis da romelime sxva enisTvis,
romelzec klasSi romelime moswavle saubrobda. am savarjoSomac
Zalian gaaxalisa moswavleebi, aRmoaCines Zalian bevri saerTo
sityva da erT-erT moswavles gauCnda idea, `nasesxebi sityvebis
leqsikoni~ SeeqmnaT, romelzec mTeli wlis ganmavlobaSi muSaobda
mTeli klasi.

137
 momdevno gakveTili mTlianad klasis gazeTis Seqmnas daeTmo.
moswavleebi akeTebdnen klasis gazeTis dizains da akravdnen
gadaRebul suraTebs da werdnen moswavleze informaciebs masSi.
mTeli es gakveTili am aqtivobas daeTmo. Ggarda amisa, maswavle-
belma sTxova moswavleebs raime iseTi igav-araki gaexsenebinaT, ro-
melic ganTavsdeboda gazeTis SuagulSi da yvelaze metad asaxavda
sagans da klasSi arsebul situacias. moswavlebma Semdegi igav-
araki gaixsenes da Caweres gazeTis SuagulSi:

igav-araki

erT saxlშi cxovrobda kata, romelic mudam mzad iyo Tagvi

daeWira, magram verasodes axerxebda amis gakeTebas. erT dResac ga-
moekida kata Tagvs dasaWerad, is-is iyo unda daeWira, rom Tagvma
patara xvrelSi SeZroma moaswro da katas aRaraferi darCenoda,

138
garda imisa, rom damjdariyo im patara naxvretTan da dalodeboda,
Tu rodis gamoZvreboda Tagvi. ucabedad, Tagvs moesma ZaRlis xma
da ifiqra, rom Tu ZaRli iyo saxlSi, kata gaiqceoda da aRar
daiwyebda xvrelTan lodins. Sesabamisad, Tagvi gamoZvra xvrelidan
da moulodnelad Tavi amoyo katis klanWebSi. `ki magram, ZaRli sad
aris? - ikiTxa akankalebulma Tagvma. `araviTari ZaRli ar aris, es
me viyavi, ZaRlis yefis imitacia gavakeTe, rom Sen daimedebuli
xvrelidan gamomZvraliyavi”- gadaixarxara gamarjvebulma katam da
cota xnis Semdeg daamata `Cemo kargo, Tu sul mcire or enas ar
laparakob, veranair warmatebas ver miaRwev dRevandel dRes.
(Tidti, 1995, gv. 168).
SabaT-kviras batonma daviTma Caxeda moswavleTa istoriebs
Tavidan, naxa im gakveTilis Canawerebi, sadac moswavleebs hqondaT
sakuTari saxelebis Sesaxeb interviuebi, agreTve naxa im gakveTilis
Canawerebi, sadac moswavleebi sakuTari enis codnis Sesaxeb
saubrobdnen. am sam wyaroze dayrdnobiT batonma daviTma Seadgina
klasis lingvisturi repertuaris sqema.

saswavlo wlis meore kvira

meore kvira batonma daviTma moswavleTa ojaxebis da gvare-

bis istoriis gacnobas dauTmo. man daavala moswavleebs TavianT
mSoblebTan gaerkviaT TavianTi ojaxisaTvis yvelaze mniSvnelovani,
saamayo an RirsSesaniSnavi ambavi. Mmeore dRes moswavleebma
araerTi saintereso ambavi uambes erTmaneTs sakuTari ojaxebisa Tu
gvarebis Sesaxeb. Semdegi dRisTvis batonma daviTma moswavleTa
mSoblebs sTxova, rom wlis ganmavlobaSi Tu survili eqnebodaT,
mobrZanebuliyvnen da TavianTi ojaxebis an TavianTi saqmianobis
Sesaxeb moeTxroT bavSvebisTvis da yofiliyvnen mowveuli stumari.
pirvelad survili erT-erTi moswavlis babuam gamoTqva, romelic
momdevno dRes estumra baton daviTs qarTuli enis gakveTilze da

139
man uambo moswavleebs istoria sakuTari ojaxis Sesaxeb, romelic
iZulebuli iyo, 1921 wels saqarTvelos damoukideblobis dakargvis
Semdeg gadasaxlebuliyo safrangeTSi da iq gaegrZelebina
cxovreba. mowveulma stumarma gaacno bavSvebs maTi ojaxis fran-
guli cxovrebis detalebi, mouyva, rogor gaxda saqarTvelodan
devnili misi babua sorbonis universitetis profesori, Tu ras
moRvaweobdnen mamamisi da TviTon safrangeTSi da ra siZneleebTan
iyo dakavSirebuli maTi frangul sazogadoebaSi integrireba. Dde-
talurad isaubra, ratom gadawyvites 1991 wels damoukideblobis
mopovebis Semdeg saqarTveloSi mTeli ojaxiT dabruneba. Mmow-
veuli stumris monaTxrobma gansakuTrebuli STabeWdileba
moaxdina bavSvebze.

situaciis analizi
am situaciidan Cans ramdenime strategia, rac batonma daviTma
gamoiyena, rom Seeqmna jansaRi saswavlo garemo, gacnoboda
moswavleebs da moswavleebi gacnobodnen erTmaneTs da Sesabamisad
aego TiToeul moswavlesTan Semdgomi muSaoba. kerZod:
1) maswavlebelma moawyo saklaso oTaxi ise, rom SesaZle-
bloba yofiliyo saklaso oTaxSi mravali moZravi da
dinamiuri aqtivobis ganxorcieleba:
2) maswavlebelma ori kviris ganmavlobaSi misca moswav-
leebs da sakuTar Tavs saSualeba, gaecnoT erTmaneTi
saxelebis interviuebis CatarebiT, klasis gazeTis Seqm-
nis da ojaxebisa da gvarebis Sesaxeb ambebis gadmocemis
gziT. TiToeuli es aqtivoba zrdis moswavleTa Soris
erTmaneTis msgavsebis da sxvaobebis gaazrebis unars;
3) maswavlebelma Seityo sakuTari moswavleebis Sesaxeb
jer saskolo istoriis gacnobis da Semdgom klasis
lingvisturi fonis sqemis Sedgenis safuZvelze;
4) maswavlebelma CarTo saswavlo procesSi mSoblebi da
ojaxis wevrebi, erTi mxriv, rogorc moswavleTa damx-

140
 mareebi sakuTari saxelis, gvaris da istoriis
dasamuSaveblad da, meore mxriv, rogorc mowveuli
stumrebi;
5) maswavlebelma daamkvidra demokratiuli da TanamSrom-
lobiTi gamocdileba, radgan xeli Seuwyo moswavleTa
ideas, mTeli wlis ganmavlobaSi yvela moswavlis
monawileobiT Seqmniliyo `nasesxebi sityvebis
leqsikoni”;
6) maswavlebelma Seqmna enaTa xe, daiwyes muSaoba nasesxebi
sityvebis leqsikonze, riTac daamkvidra tendencia, rom
klasSi arsebuli lingvisturi mravalferovneba aris
resursi da ara Semaferxebeli faqtori qarTuli enis
swavlebis procesSi;
7) maswavlebelma yvela zemoCamoTvlili aqtivoba amave
dros gamoiyena qarTul enaSi moswavleTa kompetenciis
gasazrdelad.
rogorc xedavT, maswavlebels mouwia araerTi mniSvnelovani
strategiis gamoyeneba saswavlo wlis dasawyisSi, Tumca mas mou-
wevs iyos ufro SemoqmedebiTi da gamoiyenos uamravi strategia,
raTa sakuTari klasis lingvisturi da eTnikuri mravalferovneba
aqcios resursad swavlebis procesSi. Aam rTuli miznis misaRwevad
mniSvnelovania interkulturuli midgoma swavlebis procesSi

situacia 3
aqve SemogTavazebT dawyebiTi maswavleblis qalbatoni ele-
nes monaTxrobs, romelic exeba interkulturuli ganaTlebis
miseul interpretacias da Sesabamis saswavlo strategias. ` ar
vici, es is aris Tu ara, rasac Tqven eZaxiT interkulturul ga-
naTlebas, magram me 32 wlis muSaobis gamocdileba maqvs da
namdvilad viyeneb swor meTodebsa da midgomebs. erT konkretul
bolo situacias gavixseneb. pirvel klasSi Zalian mniSvnelovania
moswavleTaTvis asoebis da ricxvebis weris swavleba. Mme myavda
141
moswavle armeni, romelic eTnikurad somexi iyo da gamarTulad
laparakobda somxurad, magram qarTulad erT winadadebasac ver
abamda, rac Zalian maSfoTebda. erT dResac SevamCnie, rom armeni
qarTuli anbanis yvela asos sworad da gamarTulad warmoTqvamda
ara marto TanmimdevrobiT, aramed areulad SekiTxvebis dasmis
drosac. analogiurad, 1-dan 10-mde yvela cifrs sworad da gamar-
Tulad warmoTqvamda. Mme vicodi, rom
armenma icoda asoebi da ricxvebi, imitom,
rom roca vvarjiSobdiT klasSi, is
yovelTvis sworad warmoTqvamda maT,
oRond somxur enaze, magram somxuri
mas ar sWirdeba, mas qarTulad unda
SeZleboda amis gakeTeba.
amJamad man ukve icis asoebi da
cifrebi qarTulad, magram roca
Tavisi saxelis daweras vTxov,
yovelTvis uWirs asoebis dawera,
xan araswori mimarTulebiT wers,
xan imdenad maxinjad wers, rom 3 wlis bavSvis naweri gegonebaT.
mas sakmaod mouxeSavad uWiravs fanqari da kalami, ramdenadac
gamigia, misi ojaxi dabal socialur fenas miekuTvneba da albaT
ar aqvT SesaZlebloba, rom savarjiSo patara dafa SeuZinon da
saxlSi avarjiSon fanqriTa da pastiT weraSi. Sesabamisad, misi
ojaxuri mdgomareobis gamo es saswavlo nivTebi xelmiuwvdomelia
misTvis, rac gaxda misi dagvianebuli ganviTarebis mizezi. piaJes
Teoriidan me vici, ramdenad mniSvnelovania samanipulacio saSu-
alebebis gamoyeneba moswavlis ganviTarebisTvis. Sesabamisad, ga-
vaanalize, rom saWiro iyo misi Tvalisa da xelis koordinaciis
gaumjobeseba, amitom davavale Cven skolaSi praqtikaze myof stu-
dents, damoukideblad emuSava armenTan da is klasisgan damoukide-
blad swavlobda weras. dRes armens aqvs Zalian kargi naweri qar-
Tulad, rac ueWvelad Cemi swori midgomis Sedegad moxda.
142
 armenis ganviTarebis Sesaxeb qalbatoni elenes dakvirveba da
interpretacia efuZneba bavSvis ganviTarebis Sesaxeb SezRudul
codnas da mis monolingvur kulturas. piaJes Teoriis SezRudulma
codnam da arasworma interpretaciam gadaawyvetina qalbaton ele-
nes, rom armens dagvianebuli ganviTarebis niSnebi axasiaTebda. misi
azriT, imis gamo, rom armeni dabali socialuri fenis ojaxidanaa
(sinamdvileSi qalbatonma elenem ar icis realurad armenis ojaxis
mdgomareoba, mas mxolod gaugia amis Sesaxeb) is miiCnevs, rom sas-
wavlo masalebis ararsebobis gamo armens Tvalisa da xelis koor-
dinaciis unari ar gaaCnia. ufro metic, man sakuTari monolingvuri
dominanti kulturidan gamomdinare, armenis bilingvuri unarebi (is
laparakobda somxurad da eufleboda qarTuls) Seafasa, rogorc
nakli da ara rogorc resursi armenis ganviTarebisTvis. Sesa-
bamisad, qalbatonma elenem moaxdina moswavlis izolacia, rac, ra
Tqma unda, armenis fsiqologiur da inteleqtualur ganviTarebaze
uaryofiTad imoqmedebda, imisda miuxedavad, rom armenma iswavla
qarTuli asoebis lamazad wera.

143
 religiuri pluralizmi sekularul klasSi

saqarTvelos mosaxleoba araerT religias misdevs. Mmosax-

leobis umravlesoba marTlmadidebeli qristiania, Tumca farTod
aris warmodgenili sxvadasxva religiuri konfesiac. eTnikuri
qarTvelebis umravlesoba marTlmadidebelia. marTlmadideblebi
arian osebis, rusebis, berZnebis, afxazebis, asurelebisa da udiebis
umetesi nawili, aseve, garkveuli raodenoba somxebisa, romelTa
didi umravlesoba somexTa samociqulo eklesias miakuTvnebs Tavs.
rogorc qarTvelebis, ise aRniSnul eTnikur jgufTa umciresoba
kaTolike an protestantia. kaTolikuri eklesiis mrevli eTnikuri
siWreliT gamoirCeva (qarTvelebi, somxebi, asurelebi, polonelebi,
germanelebi, rusebi da sxv.). saqarTvelos mosaxleobis rogorc eT-
nikurad qarTveli (aWarlebis nawili), ise sxva eTnikuri jgufebis
(azerbaijanelebi, qistebi, lekebi, afxazebi) sagrZnobi raodenoba
islams aRiarebs. qurTebis nawili iezidia, nawili qristiani da
nawilic muslimania. saqarTvelos ebraelebi iudaizms misdeven,
germanelebi luTeranuli eklesiis wevrebi arian, Tumc kaTolikee-
bic gvxvdebian.
saqarTvelos masStabiT (afxazeTisa da samxreT oseTis ga-
moklebiT) moqmedi religiuri gaerTianebebis statistikuri ga-
mokvleva pirvelad Tavisuflebis institutis davalebiT Catarda:
2002 wlis gazafxulze religiur gaerTianebaTa xelmZRvaneli pire-
bisagan mopovebul iqna informacia wevrTa raodenobis Sesaxeb.
Sesabamisi maCveneblebis Sefardebam 2002 wels Catarebuli aRweris
Sedegad dadgenil raodenobasTan (4 452 100) aseTi suraTi aCvena:

144
@# dasaxeleba ricxvi
mosaxleobis %
1 . somxuri samociqulo eklesia 200 000 4.0
2. kaTolike 50 000 1
3. luTerani 700 0,01
4. baptisti 6000 0,1
5. ormocdaaTianeli 5000 0,1
6. duxobori 1500 0,03
7. malakani 2000 0,04
8. me-7 dRis adventisti 400 0,0
9. iehovas mowme 15 000 0,3
10. xsnis armia 800 0,02
11. axalsamociqulo eklesia 700 0,01
12. sxvadasxva dasaxelebis jgufebi maqs. 300 0,0
13. iudeveli 10 000 0,2
14. muslimani 500 000 11,2
15. iezidi 30 000 0,7
16. kriSnaiti 200 0,0
17. bahaiti 500 0,01
sul 823100
saqarTvelos saxalxo damcvelTan arsebuli tolerantobis centri

2002 wlis gazafxulze aramarTlmadideblebis saerTo ricxvi

823 100 kacs anu mosaxleobis 18,5%-s Seadgenda.
2002 wels saqarTvelos statistikis saxelmwifo departamentma
mosaxleoba religiurobis niSniT aRwera. misi Sedegebi 2004 wels
gaxda cnobili. gairkva: saqarTvelos im teritoriis mosaxleoba,
romelsac maSin centraluri xelisufleba akontrolebda, 4375535
suls iTvlida; marTlmadideblad Tavs 3666233 anu 83, 9% miiCnevda,
kaToliked _ 34727 anu 0,8%, somexTa samociqulo eklesiis wevrad _
171 139 anu 3,9%, iudevelad _ 3541 anu 0,1%, mahmadianad _ 433784 anu
9,9%, sxva religiuri rwmenis aRmsareblad _ 28631 anu 0,6%, xolo
33480 anu 0,8% arc erTi religiis mimdevari ar iyo. amrigad,
aramarTlmadideblebis saerTo raodenoba aTeistebis,
nihilistebisa da agnostikosebis CaTvliT, ukanaskneli oficialuri
monacemebis mixedviT, 705302-s Seadgens, rac mosaxleobis saerTo
raodenobis 16,1 procentia.

145
 rogorc pirvel TavSi ukve ganvixileT, saqarTvelos
kanonmdebloba da ganaTlebis politikis dokumentebi xels uwyobs
religiur mravalferovnebas da krZalavs religiur prozelitizmsa
da indoqtrinacias saqarTvelos saganmanaTleblo dawesebulebebSi.
gansxvavebuloba xSiri diskusiis sagania. gansakuTrebiT maSin,
roca saqme exeba religias da mis mimarTebas kulturasTan. im
gansakuTrebiT mgrZnobiare damokidebulebidan gamomdinare,
romelic adamianebs religiis mimarT aqvT, aucilebelia, rom
interkulturuli ganaTleba myarad daefuZnos eTikis principebs.
religiasa da ganaTlebasTan dakavSirebiT mniSvnelovania
gaimijnos ori gansxvavebuli sakiTxi: (1) religiis swavleba; (2)
sxvadasxva religiuri warmomavlobis moswavleebis saswavlo
procesSi integrireba gakveTilze mravalmxrivi xedvebisa da
transformaciuli kurikulumis ganxorcielebis gziT.
religiis swavlebasTan dakavSirebiT sxvadasxva mosazrebebi
dominirebda. arsebobda mosazrebebi, rom sekularul saxelmwifoSi
religiis, religiis istoriis an religiuri ganaTleba
aramizanSewonili iyo. miuxedavad am mosazrebisa, ganmanaTlebelTa
umravlesobam uaryo aRniSnuli midgoma, radgan religiis mTlianad
amogdeba saganmanaTleblo sistemidan pozitiur Sedegs ver
moitanda, radgan, sul mcire, moswavle moklebuli iqneboda
sazogadoebrivi cxovrebis ganmsazRvrel umniSvnelovanes
komponents, romlis gareSec am sazogadoebaSi cxovrebisTvis
srulyofilad momzadebulad ver CaiTvleboda..
meore sakiTxi, romelic mniSvnelovania saqarTvelos
konteqstSi gaxlavT gansxvavebuli religiis mqone moswavleTa
srulfasovani integrireba swavlebis procesSi da moswavleebSi
mravalmxrivi da kritikuli azrovnebis gamomuSaveba
transformaciuli midgomis meSveobiT. religia gaxlavT
kulturuli identobis formirebis mniSvnelovani wyaro.
Sesabamisad, TiToeul moswavles sakuTari rwmena da

146
Rirebulebebis sistema Tan mihyvebaT skolebSi. amdenad, skolebSi
religiuri Sexedulebebi uTuod gamovlindeba sxvadasxva formiT
(religiuri simboloebis tareba da religiisTvis damaxasiaTebeli
ritualebis Sesrulebis moTxovna da a.S.)
skolebi, upirveles yovlisa, iqiT unda iyos mimarTuli, rom
gamoiyenos interkulturuli ganaTleba yovelgvari diskriminaciis,
qsenofobiis winaaRmdeg brZolis iaraRad da gamoumuSaos mos-
wavleebs tolerantobis, sxvaobaTa mimReblobisa da Tanasworobis
principebi. maswavlebelma didi yuradReba unda miaqcios klasSi
religiuri mravalferovnebis marTvas, aRmofxvras moswavleebis
mier religiuri gansxvavebulobis abuCad agdebis faqtebi,
uzrunvelyos pozitiuri interaqcia moswavleebs Soris da
Seasrulos saqarTvelos kanonmdeblobiT gansazRvruli moTxovnebi
religiur mravalferovnebasTan dakavSirebiT.
qvemoT warmogidgenT religiurad mravalferovan skolasa da
klasTan dakavSirebul kritikul situaciebs.

situacia
moswavle gviambobs: `vswavlob erT-erTi sajaro skolis meSvide
klasSi (skolas Segnebulad ar vasaxeleb). klasis umravlesobas
qristiani bavSvebi Seadgenen. xuTi mahmadiani varT, oric -
iudevelia. Cvenma damrigebelma gadawyvita saSobao RonisZieba
moewyo. RonisZieba maswavleblis scenaris mixedviT amgvarad
mTavrdeboda: yvela moswavles xelSi anTebuli sanTlebiT locva
unda eTqva.

147
 amis Sesaxeb saxlSi vTqvi. mSoblebs Sevatyve, ar esiamovnaT.
meore dRes deda maswavlebelTan misula da sayveduri uTqvams,
ratom aZaleb bavSvebs, romlebic qristianebi ar arian, locva
Tqvano. gabrazebulma maswavlebelma gadawyvita, rom Cven am
RonisZiebaSi monawileoba ar migveRo. ar vici, sxvebma rogor,
magram me Tavi gariyulad vigrZeni. mayureblad yofnis survilic ar
mqonda. im dRes skolaSi saerTod ar mivsulvar...~

situaciis analizi:

gasagebia maswavleblis survili, yvela moswavle CarTos

RonisZiebaSi, misces sakuTari SesaZleblobebis gamovlenis
saSualeba. magram mas mxedvelobidan rCeba sxva aRmsareblobis
moswavleebis arseboba klasSi. is, rogorc Cans, ar gasaubrebia
winaswar bavSvebs, maT mSoblebs, ar auxsnia maTTvis RonisZiebis
mizani (Tu aseTi aqvs). ufro metic, roca mas mSobelma sayveduri

148
uTxra, imis magivrad, rom emsjela masTan erTad situaciidan
gamosavlis moZebnaze, man miiRo gadawyvetileba, am moswavleebs ar
mieRoT monawileoba RonisZiebaSi. maswavleblis qmedebam xeli
Seuwyo imas, rom Tanaklaselebs es bavSvebi aReqvaT rogorc maTgan
gansxvavebuli. moswavleTa gamijvniT, RonisZiebidan maTi
gamoTiSviT maswavlebeli faqtobrivad ayalibebs mcirewlovan
bavSvebSi `Tavisianisa~ da `ucxos~ gancdas, romelic
xelisSemSlel faqtorad SeiZleba iqces moswavleebSi samoqalaqo
RirebulebaTa, upirveles yovlisa, tolerantobis Camoyalibebisas.
maswavlebeli valdebulia gamoiCinos Tanabari yuradReba yvela
moswavlis mimarT, ganurCevlad maTi socialuri, eTnikuri Tu
religiuri kuTvnilebisa. aRweril situaciaSi ki, imis gamo, rom
sxva aRmsareblobis arian, bavSvebi gamoeTiSnen saerTo saklaso
RonisZiebas. es erTgvari diskriminaciaa.
maswavlebeli, SeiZleba gaucnobiereblad, magram uneburad
laxavs moswavleTa im uflebas, romelic garantirebulia
saerTaSoriso samarTliT: `monawile saxelmwifoebi pativs scemen
bavSvis uflebas azris, sindisis da sarwmunoebis Tavisuflebaze~
(bavSvTa uflebebis konvencia, muxli 14). Mmaswavlebeli aseve ar
iTvaliswinebs saqarTvelos kanonis zogadi ganaTlebis Sesaxeb
moTxovnas: `dauSvebelia moswavles, mSobelsa da maswavlebels
daekisroT iseTi valdebulebebis Sesruleba, romlebic Zireulad
ewinaaRmdegeba maT rwmenas, aRmsareblobas an sindiss, Tu es ar
laxavs sxvaTa uflebebs, an xels ar SeuSlis erovnuli saswavlo
gegmiT gaTvaliswinebuli miRwevis donis daZlevas~ (muxli 18. 2.).
cxadia, es ar niSnavs imas, rom maswavlebels uari unda eTqva
saSobao RonisZiebaze. amiT maSin sxva, marTlmadidebel moswavleTa
uflebebi Seilaxeboda. RonisZiebaze locvis rituali rom ar
Sesrulebuliyo, SesaZloa, masSi sxva konfesiebis moswavleTa
monawileobas mSoblebi ar gaeRizianebina.
zogadad, maswavlebelma Tavad unda misces moswavleebs
Semwynareblobis magaliTi. es ki misgan moiTxovs Semdegs:

149
miuxedavad imisa, rom Cven sakuTari Rirebulebebi da Sexedulebebi
gvaqvs, unda miviRoT is faqtic, rom sxvebisaTvis sxva
Rirebulebebi da principebia WeSmariti. bavSvebs Tan mohyvebaT
skolaSi TavianTi rwmena, Rirebulebebi da isini ar unda CavayenoT
iseT mdgomareobaSi, rom mouwoT uaris Tqma sakuTar identobaze
sociumSi Tavis dasamkvidreblad.
ra SeiZleba gakeTdes klasSi, sadac sxva aRmsareblobis
moswavleebi arian?
gTavazobT erTi RonisZiebis nimuSs, romelic kontribuciuli
midgomis magaliTia.
sanam RonisZieba daigegmeba, maswavlebeli klasSi atarebs TamaSs:

`ocnebis qalaqi~

TamaSis xangrZlivoba: 45 wT.

TamaSis mizani: moswavleebi gaacnobiereben gansxvavebebisa da
mravalferovnebis mniSvnelobas;
ganiviTareben jgufSi TanamSromlobisa da komunikaciis unars.
TamaSisaTvis saWiro masalebi: feradi furclebi (e.w. stikerebi),
flomasterebi / feradi fanqrebi, formatebi.

TamaSis msvleloba: maswavlebels kalaTSi / yuTSi Cayrili aqvs

feradi furclebi. Mmoswavleebi iReben am furclebs ise, rom ver
xedaven, romeli feris furceli SexvdaT. isini jgufdebian ferebis
mixedviT. TiToeul jgufs eZleva furclis Sesabamisi feris
flomasteri da davaleba: daxaton ocnebis qalaqi (am naxatisaTvis
maT unda gamoiyenon mxolod erTi feris flomasteri).
jgufebi akraven TavianT namuSevrebs kedlebze da afaseben.
msjeloben imaze, ram SeuSala xeli davalebis ukeT
SesrulebaSi (mosalodnelia, rom ukmayofileba gamoTqvan erTi
feris flomasteris gamo).

150
 amis Semdeg TiTo monawile TiTo jgufidan qmnis axal jgufs,
sadac yvela feris warmomadgeneli moxvdeba, Sesabamisad, jgufs
eqneba yvela feris flomasteri.
axal jgufebs eZlevaT davaleba, daxaton isev feradi ocnebis
qalaqi. jgufebi akraven TavianT namuSevrebs mopirdapire kedelze.
moswavleebi adareben erTfer da ferad naxatebs erTmaneTs.

TamaSis ganxilva
moswavleebs eZlevaT SekiTxvebi:
grZnobdnen Tu ara raime uxerxulobas pirveli naxatis Sesrulebis
dros? romeli naxati gamouvidaT ukeTesi da ratom?

TamaSis Sejameba: erTferovneba mosawyeni da uinteresoa. yoveli

adamiani unikaluria. TiToeuls sxvadasxva sargebeli moaqvs
sazogadoebisaTvis. dafiqrdiT, ra rols TamaSobs TiToeuli
moswavle klasis cxovrebaSi? TqvenTan erTad swavloben sxvadasxva
erovnebis, religiis, interesebis adamianebi, swored amitom Tqveni
cxovreba am mravalferovnebis fonze ufro sainteresoa iseve,
rogorc feradi ocnebis qalaqi. ufro ukeT rom gavecnoT am
mravalferovnebas, gTavazobT RonisZiebas: `silamaze
mravalferovnebaSia~.

RonisZiebis miznebi da amocanebi:

msoflios sxva religiebisa da Rirebulebebis, am religiebTan
dakavSirebuli sadResaswaulo ritualebis gacnoba.
sxvadasxva aRmsareblobis adamianebs Soris urTierTgagebis,
pativiscemisa da dialogis unaris ganviTareba.

dagegmva da aqtivobebi:
_ moswavleebi amzadeben prezentaciebs sami msoflio religiis _
qristianobis, mahmadianobisa da iudaizmis _ Sesaxeb. ganixilaven
TiToeulis Sesabamis tradiciebsa da adaT-wesebs. ecnobian

151
religiur dResaswaulebs _ qristianul Sobas, ebrauli xanukas,
mahmadianur ramadans. agroveben fotoebs, slaidebs / amzadeben
saprezentacio programas (PowerPoint).
_ pouloben msgavsebebs ZiriTad religiur postulatebs Soris.
aqcenti keTdeba siyvarulsa da gulmowyalebaze. imaze, ra aris
naTqvami iesos (mesiis) dabadebis Sesaxeb Zvel aRTqmaSi, saxarebasa
da yuranSi.
_ amzadeben SekiTxvebs prezentatorebisaTvis.
_ TiToeuli maswavlebelTan konsultaciis safuZvelze arCevs, ra
unda waikiTxos, imReros an gaakeTos saSobao saRamoze (sasurvelia
mSoblebTan dakavSireba da maTTvis TanamSromlobis SeTavazeba).
_ erToblivad qmnian saSobao saRamos scenars.
_ amzadeben scenas, qmnian dekoraciebs.
saSobao saRamo ori ganyofilebisagan Sedgeba. pirvel
ganyofilebaSi moswavleebi warmoadgenen winaswar damuSavebul
sakiTxebs da moZiebul masalas, meore ganyofileba ki ufro
SemoqmedebiTi xasiaTisaa.

saWiro resursebi: religiuri simboloebi, fotoebi da slaidebi /

kompiuteri da proeqtori, masalebi dekoraciebisaTvis.

RonisZiebis analizi
interkulturuli ganaTlebis mizania ara marto sazogadoebaSi
arsebuli gansxvavebuli msoflmxedvelobebis Sesaxeb codnis
micema, ara mxolod moswavleTa SemecnebiTi ganviTareba am kuTxiT,
aramed momzadeba cxovrebisaTvis, moqalaqeebad Camoyalibeba, raTa
srulfasovani monawileoba miiRon sazogadoebis cxovrebaSi.
amisaTvis saWiroa Semwynareblobis, gansxvavebulis mimarT
pativiscemis unarisa da sazogadoebisadmi mikuTvnebulobis
grZnobis ganviTareba. TiToeul Cvengans sakuTari Rirebulebebi da
Sexedulebebi migvaCnia WeSmaritad da upiratesad, magram unda

152
gavacnobieroT, rom sxvebisTvis sxva Rirebulebebi da
Sexedulebebia WeSmariti.
urTierTgageba da gansxvavebulis mimRebloba iwyeba mis Sesaxeb
informaciis miRebiT, masTan TanamSromlobiTa da TanamSromlobis
procesSi misi mniSvnelovnebis aRiarebiT.
moswavleTa prezentaciebma swored informaciis miwodebis misia
ikisra. msgavsebebis dadgenam Semxebi wertilebi moanaxvina
moswavleebs. es TanakveTa daaxloebis sawindari gaxda. erToblivad
saRamos scenaris Seqmnam, dekoraciebis momzadebam gaaerTiana
moswavleebi. arCevanis Tavisuflebam sakuTari SesaZleblobebis
gamovlenasa da TiToeulis mniSvnelovnebis gaazrebas Seuwyo xeli.
Seiqmna mravalferovnebiT Zlieri gundi, romelSic aravisTvis
iqneboda miuRebeli gansxvavebuli religiuri ritualis Sesruleba.
es am ritualis pativiscemaze iqneba damyarebuli. G
ganxiluli Sedegebis mixedviT gansxvaveba zemoT aRweril
situaciaSi warmodgenili RonisZiebisagan TvalsaCinoa.

153
 socialuri klasisa da socialuri statusis gavlena
swavla-swavlebis procesze

saqarTveloSi socialuri mdgomareoba sakmaod mZimea.

moswavleTa ojaxebis nawilis siRaribis zRvars qvemoTaa, rac
mniSvnelovnad aisaxeba maT swavlaze. . 2008 wlis monacemebiT,
yvelaze Raribi regionebi qvemo qarTli, aWara, mcxeTa-mTianeTi da
kaxeTia, sadac siRaribis maCvenebeli 50 procentze maRalia. am
regionebis mosaxleobis naxevarze meti oficialur saarsebo
minimumsac ver moixmars da saqarTvelos Raribi mosaxleobis 40%
swored aRniSnul regionebSi cxovrobs. maTgan gansxvavebiT,
SedarebiT dabali siRaribis donis mqone regionebia Tbilisi
(30.2%), imereTi (31.4%) da samcxe–javaxeTi (32.6%). 2008 wlisTvis
yvelaze mdidari regionis _ Tbilisis fuladi Semosavali erT
sul mosaxleze yvelaze Raribi regionebis fulad Semosavals 2.5-
jer aRemateboda. Tumca Raribi mosaxleobis yvelaze didi nawili
(20%) swored saqarTvelos dedaqalaqSi cxovrobs. saqarTveloSi
didia umuSevarTa raodenobac. 2008 wlis monacamebiT saqarTveloSi
dausaqmebelTa raodenobam 2008 wels Seadgina 297.6 aTasi adamiani.

cxrili: siRaribis donis da RaribTa ganawileba regionebis mixedviT

(oficialuri minimumis mimarT)

siRaribis done RaribTa ganawileba

regioni 2005 2008 cvlilebebi 2005 2008 cvlilebebi
1. kaxeTi 45,0 50,2 5,2 10,5 11,9 1,4
2. Tbilisi 29,8 30,2 0,4 18,8 20,1 1,3
3. Sida 40,6 47,2 6,6 7,4 7,6 0,3
qarTli
4. qvemo 66,0 52,5 -13,5 18,4 13,1 -5,3
qarTli
5. samcxe- 47,1 32,6 -14,5 5,4 3,5 -1,9
javaxeTi
6. aWara 48,1 52,5 4,4 11,2 11,9 0,7
7. guria 34,7 47,8 13,1 2,8 4,0 1,1
8.samegrelo 41,7 41,1 -0,6 9,8 10,1 0,3

154
9.imereTi 26,1 31,4 5,3 12,5 14,7 2,2
10.mcxeTa- 46,9 52,2 5,3 3,3 3,0 -0,3
mTianeTi
sul: 39,5 39,9 0,4 100 100 0
saqarTvelos regionuli ganviTarebis saxelmwifo komisia (CEGSTAR), 2009

siRaribis maCvenebeli regionis mixedviT TiTqmis Tanxvdeba,

magaliTad, regionebis mixedviT moswavleebs mier skolis mitovebis
maCveneblebs.

35%
30.71%
30%
25%
20%
15.44%
15% 12.23%11.91%
10% 8.15% 7.74% 7.07%
5% 2.72% 1.81% 1.72%
0.41% 0.09%
0%

saqarTvelos ganaTlebis da mecnierebis saministro, 2007 (EMIS)

socialuri statusi da socialur-ekonomikuri klasi

gansazRvravs xSirad moswavleTa akademiur miRwevebs. dabali
socialuri statusis mqone moswavleTa dabal akademiur moswrebas
baumarti da Siumeri (2001) ori faqtoriT xsnian: (1) ojaxis da
socialuri qselis mier swavlis stimulaciis da mxardaWeris
dabali xarisxi; (2) skolaSi arsebuli sistema, struqtura,
Rirebulebebi da saswavlo strategiebi. skolas da maswavlebels
SeuZlia socialurad dabali fenis moswavleebis dabali
akademiuri moswrebis, sul mcire, meore gamomwvevi mizezis
aRmofxvra da pirvel mizezzec met-naklebad reagireba.
dabali socialuri statusis moswavleebTan mimarTebiT erT-
erTi umniSvnelovanesia maswavlebelTa molodinebi. swored
155
maswavlebelTa dabali molodinebi gansazRvravs xSirad dabali
socialuri statusi mqone moswavleTa dabal akademiur moswrebas.
Bukanaskneli 50 wlis ganmavlobaSi araerTi kvleva Catarda,
romlebmac daadastures maswavlebelTa molodinebis gavlena
moswavleTa akademiur miRwevebze. kvlevebma aCvenes, rom
maswavlebelTa molodinebis gazrdis kvaldakval moswavleTa
akademiuri moswrebac izrdeboda (kuSneri da misi kolegebi, 2006).
maswavlebelma moswavles SeuZlia misces codna, ganuviTaros
garkveuli unarebi, magram yvelaze mniSvnelovani, rac SeiZleba
maswavlebelma moswavles misces, es aris moswavlis STagoneba, rom
mas aqvs unari da Seswevs Zala, iyos warmatebuli rogorc
akademiuri, aseve socialuri TvalsazrisiT.
qvemoT warmogidgenT moswavlis socialur statusTan da
socialur- ekonomikur mdgomareobasTan dakavSirebul ramdenime
saskolo SemTxvevas da maT analizs.
situacia
moswavle mogviTxrobs: „Cveni ojaxi mZime materialuri da
ekonomiuri pirobebis gamo ori wlis win TbilisSi gadmovida
sacxovreblad. naTesavma, romelic sazRvargareT aris ojaxiT
wasuli, samadlod Tavisi erToTaxiani bina dagviTmo. bina qalaqis
centrSi mdebareobs. Sesabamisad, im skolaSi Sevedi, romelic
saxlTan axlosaa. am skolas „elitaruls“ uwodeben (pirvelad
TbilisSi gavige aseTi skolebis arseboba). axal skolaSi
misvlisTanave Tavi uxerxulad vigrZeni Cemi siZvelisagan
gaxunebuli qurTukisa da gacveTili fexsacmelebis gamo. pirvelive
gakveTilze maswavlebelma raRac rom mkiTxa, klaselebma sicili
atexes.
rogorc Cans, Cemi kilo ar moewonaT. sofelSi saukeTeso
moswavled viTvlebodi, aq ki pasuxisac mrcxvenia, meSinia, isev ar
damcinon. veravisTan vmegobrob. aba, rogor imegobreben CemTan
isini, vinc imaSi ejibreba erTmaneTs, romels ufro „magari jipi“
hyavs, vis romeli „cnobili brendis“ (es maTi leqsikaa) tansacmeli
156
acvia. maswavlebeli dedas sul sayvedurebs, eubneba, arafers
akeTebso. vswavlob, magram pasuxis survili namdvilad ar maqvs.
netav isev sofelSi damabruna...“

situaciis analizi
is, rac moswavlis monaTxrobidan SevityveT, sxva araferia, Tu
ara socialuri diskriminacia. SeiZleba aseTi Sefaseba Zalian
mwvaved moCandes, magram Tu gavixsenebT am terminis sityvasityviT
mniSvnelobas, cxadi xdeba, rom bavSvis gaucxoebis mizezi swored
socialuri gansxvavebaa.
diskriminaciis safuZvelia rwmena, rom Cvengan gansxvavebuli
Cvenze raRaciT uaresia. `elitarul~ ubansa da `elitarul~
skolaSi moxvedrili bavSvi, romlis ojaxic qalaqSi materialurma
siduxWirem Camoiyvana, Tavs gariyulad da daCagrulad grZnobs
imitom, rom Tavisi CacmulobiTa da kiloTi Tanaklaselebis
dacinvis obieqti xdeba. socialuri gansxvaveba bavSvSi umZimes
gancdebs iwvevs: gariyulobas, daTrgunulobas, dabal
TviTSefasebas, SesaZleblobebis daqveiTebas, SiSs, Seuracxyofis
grZnobas. misi monaTxrobidan Cans, rom raionSi, sadac is
cxovrobda, saukeTeso moswavle iyo. igi miCveuli iyo pirvelobas.
axal klasSi ki, man araTu ver moipova iseTive aRiareba,

157
agrZnobines, rom is Tavisi socialuri mdgomareobis gamo sxvebze
naklebia. bavSvisaTvis swavlis erT-erTi umniSvnelovanesi motivia
garSemomyofebis aRiareba. rogorc Cans, am bavSvis emociur
mdgomareobas amis deficitic gansazRvravs. yvelaze damafiqrebeli
is aris, rom maswavleblebi klasSi ver qmnian usafrTxo garemos,
romelSic gansxvavebebi ganixileba diskriminaciis gareSe. maT ver
monaxes iseTi xerxebi, romlebic axalgadmosul moswavlesa da mis
danarCen Tanaklaselebs Soris pozitiuri urTierTobebis
Camoyalibebas Seuwyobda xels. maswavleblis profesiuli
standartis mixedviT, pedagogma `icis, rogor Camoayalibos
moswavleebs Soris pozitiuri urTierTobebi (7. 5.), rasac,
samwuxarod, ver axerxebs situaciaSi aRwerili maswavlebeli.
ra SeiZleboda gakeTebuliyo skolaSi iseTi, rom
moswavlisaTvis amgvari problemebi agvecilebina?
 maswavleblebs hmarTebdaT, ufro meti yuradReba gamoeCinaT
axalი moswavlis mimarT.
 sasurvelia, skolas axali moswavlis ucxo garemosTan
integraciisaTvis hqonoda erTgvari rituali, daxvedris
ceremoniali. rodesac klasSi axali moswavle gadmodis,
rekomendebulia, rom maswavlebelma moawyos `bavSvis miReba~,
warudginos, gaacnos igi klass, auxsnas sxvebs, rom is xdeba
erT-erTi maTgani da aqcenti gaakeTos mis Rirsebebze (miT
umetes, amis saSualeba mas hqonda, bavSvi raionis skolaSi
erT-erTi saukeTeso moswavle iyo);
 aseTi moswavlis CarTvis kargi saSualebaa TanamSromlobiTi
swavla. maswavlebels unda CaerTo is jgufur samuSaoebSi da
mieca misTvis SesaZlebloba, saukeTeso kuTxiT gamoevlina
Tavi;
 karg Sedegs moitanda misi Seqeba-waxalisebac;
 msgavs situaciebSi pedagogebma (da/an skolis fsiqologma, Tu
amis saWiroeba Seiqmneba) unda imuSaon klasis moswavleebTan

158
 tolerantobis grZnobis gasaRviveblad, auxsnan maT, rom
adamianebi bevri ramiT hgvanan da bevri ramiT gansxvavdebian
erTmaneTisagan, rom Rirseba, materialuriT ki ara, sulieri
RirebulebebiT izomeba. swored skolam unda izrunos imaze,
rom moswavleebs maTgan met-naklebad gansxvavebuli
adamianebis, gansakuTrebiT Tanatolebis miReba da
pativiscema aswavlos.
gTavazobT saswavlo proeqts, romelic, Cveni azriT, kargi
saSualeba iqneba moswavleebSi WeSmariti sulieri Rirebulebebis
Camosayalibeblad da imis xelSesawyobad, rom maT tolerantuli
damokidebuleba gamoumuSavdeT socialurad gansxvavebuli
Tanatolis mimarT.

saswavlo mizani:
moswavleebi SeZleben:
_ gaaanalizon cxovrebiseuli situaciebi da imsjelon maTSi
socialuri diskriminaciis niSnebze;
_ imsjeleben adamianis Rirsebis ganmsazRvrel faqtorebze;
_ Seafaseben da gamoxataven sakuTar damokidebulebas situaciebSi
aRwerili faqtebis mimarT.

swavlis strategiebi
moswavleebi muSaoben mcire jgufebSi oTx sxvadasxva situaciaze
da ganixilaven maT.

aqtivobebi, maTi ganxorcielebisaTvis saWiro dro da organizebis

forma:
aqtivoba 1.
TiToeuli jgufi aanalizebs situacias. afaseben
dasaxelebul pirs aTbaliani sistemiT. Tan asabuTeben, ratom
uweren ama Tu im qulas. dro _ 10 wT.

159
aqtivoba 2.
jgufebi aTamaSeben rolebSi situacias da Semdeg msjeloben,
rogor grZnobdnen Tavs ama Tu im personaJis rolSi, ras
grZnobdnen, ras fiqrobdnen. dro _ 40 wT.
aqtivoba 3.
jgufebs eZlevaT davaleba, gaixsenon realobidan situacia,
romelic maT miaCniaT socialuri diskriminaciis magaliTad. 15 wT.

aqtivoba 4.
`sinanulis wuTi~. TiToeulma unda gaixsenos sakuTari qceva,
romelsac isini Tvlian sxvisadmi upativcemulobis gamoxatulebad.

situaciebi

situacia 1.
Tina maswavlebeli martoxelaa. sakuTari bina ara aqvs.
naqiravebSi cxovrobs. xelfasi Tvidan Tvemde Zlivs hyofnis, amitom
garderobis gaaxleba uWirs da erTi da igive tansacmeli
xangrZlivad acvia. erTxel likam, romelic mdidari ojaxis Svilia,
TanaklaselebTan Tina maswavlebels Cacmulobis gamo dascina,
skamze rom jdeba, meSinia is ZvelTaZveli bolokaba ar
gadauskdeso. aman darejani gaaRiziana da likas pirdapir miaxala:
`viqtoria sekretis maisuri rom gacvia, Tavi Tina maswavlebelze
magari ggonia? Tavmoyvareoba Tu gaqvs, girCevnia, erTi-ori wigni
waikiTxo.”
SeafaseT: lika _ . . . . qula; darejani _ . . . . qula.

situacia 2.
gigas ojaxi xelmokled, magram siamtkbilobiT cxovrobs.
TxuTmeti wlis rom Sesrulda, ojaxma gaiWirva da dabadebis dRe
gadauxada. gigam Tanaklaselebi dapatiJa. bavSvebma kargad

160
moilxines. gareT rom gamovidnen, daTom ironiuli toniT
warmoTqva: `axla SegviZlia vTqvaT, boselSic gviqeifiao.”
SeafaseT: giga _ . . . qula, daTo _ . . . qula.

situacia 3.
Tornike Zalian niWieri da bejiTi biWia, Zalian kargad
swavlobs, magram imis gamo, rom materialurad uWirs, TiTqos
daTrgunulia, ar cdilobs Tavi gamoiCinos, sakuTari
SesaZleblobebi da codna bolomde gamoavlinos. erTxel istoriis
axalma maswavlebelma, romelic ar icnobda Tornikes, uxeSad
mimarTa: `ra tomarasaviT zixar gakveTilze, gamofxizldi!~ Temurma,
romelic klasis `yoCia~ fizikuri siZlierisa da gambedaobis gamo,
maswavlebels xmamaRla uTxra: `magan rom icis, netav imdeni Tqven
icodeTo~.
SeafaseT: istoriis maswavlebeli _ . . . qula, Temuri _ . . . qula.

situacia 4.
merve klasma gadawyvita eqskursiaze wasvla kaxeTSi. moswav-
leebs 20-20 lari unda SeegrovebinaT. ninos Zalian undoda gremisa
da SuamTis naxva, magram ojaxs am Tanxis gadaxdis saSualeba ar
hqonda. amitom gogonam moimizeza, avtobusiT mgzavrobas ver vitan,
cudad vxdebio da eqskursiaSi monawileobaze uari Tqva. Tea mixvda,
rac iyo uaris Tqmis mizezi, magram mis nacvlad Tanxa rom daedo,
ninos uxerxul mdgomareobaSi Caayenebda. amitom mamas sTxova, is da
nino manqaniT waeyvana kaxeTSi. avtobuss ukan gavyveTo. megobars ki
uTxra: ici, mec miWirs avtobusiT mgzavroba, amitom mamas mivyavar
Tavisi manqaniT da Senc iq Cajeqio. nino eqskursiiT Zalian kmayo-
fili darCa, Tea _ kidev ufro metad.
SeafaseT: nino _ . . . qula, Tea _ . . . qula.

161
 TavSi gamoyenebuli literatura

evropis sabWo (2007). religiuri mravalferovneba da

interkulturuli ganaTleba, saxelmZRvanelo skolebisTvis
jon qisTis redaqtorobiT.
kavkasiis mSvidobis, demokratiisa da ganviTarebis institutis
politikis dokumenti, (2009)- ganaTlebis reforma da
araqarTulenovani skolebi mopovebulia veb-gverdidan
<http://cipdd.org/index.php?lang_id=ENG&sec_id=40&info_id=398>
saqarTvelos regionuli ganviTarebis saxelmwifo komisia
(CEGSTAR) , (2009), diagnostikuri moxseneba saqarTvelos
regionaluri ganviTarebis Sesaxeb, mopovebulia veb-gverdidan
http://www.cegstar.ge/files/2253_2253_415534_Presentation.pdf
saqarTvelos saxalxo damcvelTan arsebuli tolerantobis
centris informacia saqarTveloSi arsebuli religiuri
mravalferovnebis Sesaxeb.
Salva tabataZe, naTia nacvliSvili- interkulturuli ganaTleba,
maswavlebelTa profesiuli ganviTarebis centri, 2008.
Bacer, C. (2004), Foundations of Bilingual Education and Bilingualism. Cleve-
don: Multilingual Matters.
Baumert, Jürgen, & Schümer, Gundel. (2001). Familiäre Lebensverhältnisse,
Bildungsbeteiligung und Kompetenzerwerb. In Deutsches PISA-Konsortium
(Eds.), PISA 2000. Basiskompetenzen von Schьlerinnen und Schьlern im
internationalen Vergleich (pp. 323-407). Opladen: Leske+Buldrich;
Cushner, K,,McClelland A.,& Safford, P.(2006) Human Diversity in Education,
an integrative approach: McGrow Hill. Higher Education.
Dagovitz, A., (2004), When Choice Does Not Matter: Political Liberalism, Religion and
the Faith School Debate, Journal of Philosophy of Education, Vol. 38, No. 2.

162
Gurin, P., Dey, E., Hurtado, S., & Gurin, G. (2002). Diversity and higher educa-
tion: Theory and impact on educational outcomes. Harvard Educational
Review, 72(3), 330-366.

163
 terminTa ganmarteba

anTropologiuri lingvistika – termini (gvxvdeba aseve

‘anTrolingvistika’ (anthrolinguistics)) gaCnda aSS-Si da aRniSnavs
enaTmecnierebis dargs, romelic Seiswavlis eTnolingvistikur
problematikas (ix. eTnolingvistika) gafarToebuli TvalsazrisiT.

bilingvizmi – ix. orenovneba

bilingvuri ganaTleba – ix. orenovani ganaTleba

bilingvuri ganaTlebis formebi – adreuli, saSualo da gviani.

pirveli iwyeba skolamdel asakSi, bolo - araugvianes saSualo
skolis ufros klasebSi an umaRles saswavlebelSi, saSualo ki
sadRac maT Sorisaa.

bilingvuri ganaTlebis modelebi – modelebis pirveladi

klasifikacia eyrdnoba bilingvuri ganaTlebis miznebs. a.
bilingvuri ganaTlebis susti modelebi ganixilavs bilingvizms
ara rogorc mizans, aramed rogorc gardamaval stadias
monolingvizm e1-sa da monolingvizm e2-s Soris. zogadad, aseT
modelebs uwodeben gardamavals. am jgufSi moxvedrili zogierTi
modeli (ix. qvemoT) uzrunvel-yofs dawyebiT ganaTlebas mSobliur
enaze imdenad SezRuduli odenobiT da ganapirobebs e2-ze sruli
gadasvlis pirobebs iseT adreul asakSi, rom maTi, rogorc
bilingvizmis kvalifikacia im TvalsazrisiT, rogorc zemoT iyo
gansazRvruli, SeuZlebelia. es modelebi ar pasuxoben arc
mSobelTa molodins da arc evropis sabWos standartebs. b.
sapirispirod, Zlieri modelebis mizania ori da met enovani
ganaTleba. sxva sityvebiT rom TqvaT, es modelebi ganixilavs

164
mravalenovnebas, rogorc faseul resurss da warmoadgens
instruments mis misaRwevad. isini Seesabameba im mSobelTa
molodins, romlebic iRvwian imisTvis, rom mravalenovan garemoSi
mcxovrebi maTi Svilebi flobdnen ramdenime enas;

bilingvuri programebi – SeiZleba ganvixiloT, rogorc iseTi

saganmanaTleblo programebis SemuSaveba da realizacia, romelTa
mizans warmoadgens: a) saganTa swavleba rogorc mSobliur, ise
meore an mesame enaze, b) evropis sabWos gancxadebaSi
Camoyalibebuli principebis Sesabamisad, moswavleebSi `damatebiTi~
bilingvizmis garkveuli donis ganviTareba.

diskriminacia – diskriminacia aris pirovnebis an pirovnebaTa

jgufis uflebebis SezRudva raime niSnis mixedviT (mag. religiuri,
rasobrivi, sqesobrivi, socialuri statusis da a.S.)

enobrivi (lingvisturi) mravalferovneba – sxvadasxva enobrivi

saxesxvaobebi erTsa da imave geografiul teritoriaze (ix.
multilingvuri, multilingvalizmi) an molaparakis enobriv
repertuarSi (mravalenovani, mravalenovneba, repertuari). enobrivi
saxesxvaobebis dacva da mniSvneloba gaxda evropuli
sazogadoebebis saerTo Rirebulebebi; SesaZlebelia ganxorcieldes
mravalenovani ganaTlebiT.

erTenovneba – erTkomponentiani enobrivi situacia, romelSic

funqcionirebs mxolod erTi ena Tavisi erTi an ramdenime
arsebobis formiT.

eTnolingvistika – saenaTmecniero mimdinareoba, romelic

Seiswavlis enas kulturis artefaqtebTan uSualo kavSirSi,
neohumboldtianobis amerikuli nairsaxeoba. umWidroesadaa

165
dakavSirebuli anTropologiur lingvistikasTan. igi Camoyalibda
aSS-Si XIX-XX saukuneebis mijnaze; mis saTaveebTan idgnen franc
boasi (Franz Boas), eduard sepiri (Eduard Sapir) da sxvebi.

eTnolingvisturi sicocxlisunarianoba – im sociolkulturul

faqtorTa erToblioba, romlebic gansazRvraven jgufis unars,
raTa man iarsebos rogorc gansxvavebulma koleqtiurma odenobam.
am faqtorebs miekuTvneba demografia, instituciuri mxardaWera da
statusi.

eTnolingvisturi situacia – enaTa da idiomTa ara yovelgvari

erToblioba qmnis enobriv situacias; magaliTad, aziaSi
sakomunikacio miznebisaTvis gamoiyeneba iaponuri da arabuli,
koreuli da sparsuli, vietnamuri da paSto da a. S., magram isini ar
warmodgenen erTi enobrivi situaciis komponentebs, radganac
funqciurad ar ukavSirdebian erTmaneTs da gamoiyenebian sxvadasxva
politikur-teritoriul gaerTianebaSi _ saxelmwifoSi. amgvar
movlenas adekvaturad aRniSnavs sxva termini: „eTnolingvisturi
situacia“.

eTnorelativizmi – SeZenili unari, romlis meSveobiTac

Rirebulebebsa da qmedebebs aRiqvam, rogorc kulturuls da ara
rogorc universalurs. individis piradi kultura ar aris
aRqmuli, rogorc centraluri da amosavali sxva kulturebTan
mimarTebiT realobis Sefasebis da aRweris dros.

eTnocentrizmi – aris tendencia, romlis mixedviTac individi

samyaros aRiqvams sakuTari kulturis TvalTaxedviT.
eTnocentrizmi moicavs rwmenas, rom sakuTari eTnikuri jgufi aris
yvelaze mniSvnelovani da misi kultura mTlianad an kulturis
zogierTi aspeqti aris upiratesi sxva kulturebTan mimarTebiT. Aam
ideologiis Sesabamisad, individi gansjis sxva kulturul jgufebs
sakuTari eTnikuri jgufis kulturis perspeqtividan gamomdinare.

166
identobis ena – enis saxesxvaoba, romelzec SesaZloa
laparakobdnen Tavisuflad, iSviaTad an Tundac arasdros, magram
romelic funqcionirebs rogorc mikuTvnebis dasadgeni saSualeba
(simboluri, emociuri) xalxis mocemul sazogadoebaSi an jgufSi.
am saxesxvaobis Rirebuleba xSirad xalxs xSirad umcirebs sxva
enebis Rirebulebas maT repertuarSi.

inkluziuri ganaTleba – inkluziuri ganaTleba gulisxmobs

specialuri saganmanaTleblo saWiroebis moswavleebis CarTvas
saswavlo procesSi sxva moswavleebTan erTad.

instruqciis ena – oficialuri ena (erTi an zogierT

saxelmwifoSi erTze meti) an ucxo ena, romelic gamoiyeneba,
rogorc instruqtirebis ena skolaSi. es ena yovelTvis
moswavleebis `mSobliuri ena~ SesaZloa, ar iyos; instruqtirebis
ena moicavs ganxilvis formebs (kerZod, weriT msjelobas), romelic
axalia SemswavlelTaTvis. imisTvis, raTa sakuTriv enisagan
gansxvavebuli sagnebi aswavlon, skolebi iyeneben enobriv
saxesxvaobas, romelic ZiriTadad aris oficialuri ena (enebi).
SemuSavda ganaTlebis normebi emigrantebis bavSvebisaTvis
(romelTa pirveli ena ar aris is ena, romelic gamoiyeneba
skolebSi), romelSic bavSvis mSobliuri ena saganTa swavlebis
procesSi gaiolebas uwyobs xels, Tumca zogierT ojaxs es
maspinZel qveyanaSi maTi integraciis dabrkolebad miaCnia.
miuxedavad amisa, arsebobs mravali programa, romlebSic
oficialuri ena gamoiyeneba instruqciis veqtoriT: situaciebSi,
sadac Semswavlelebi umciresobaTa enaze metyvelni arian, Tu
skolis oficialur enad maTi pirveli enaa dadgenili, maSin is
gadaSenebis gzas daadgeba, Tu sazogadoebaSi ar gamoiyeneba (es
cnobilia, rogorc subtraqtuli orenovneba), an, piriqiT, enobrivi

167
saxesxvaobis daufleba, romelic gamoiyeneba maspinZel qveyanaSi
(damatebiTi bilingvizmi), ar gamoiwvevs pirveli enis dakargvas.
instruqciis ena, SesaZloa, sxva oficialuri saxesxvaoba iyos
federalur saxelmwifoebSi an realurad ucxo saxesxvaoba. am
SemTxvevebSi orive ena xelmisawvdomia skolebisaTvis, profesiuli
da sauniversiteto ganaTlebisaTvis.

interaqtiuri sociolingvistika – Seiswavlis enis gamoyenebas

heterogenul, multikulturul aspeqtebs yvelaze xSirad
industrializebul sazogadoebebSi da gansakuTrebul yuradRebas
aqcevs imas, Tu rogor gamoiyeneben enebs erTi sazogadoebis
farglebSi moqceuli enobrivi da kulturuli jgufebi. es midgoma
ganaviTara amerikelma enaTmecnierma jon gampercma.

interkulturuli ganaTleba – ganaTleba, romelic aRiarebs da

pativs scems mravalferovnebis arsebobas adamianis cxovrebis
nebismier sferoSi, xels uwyobs Tanasworobas da Tanabari
saganmanaTleblo SesaZleblobebis Seqmnas, ewinaaRmdegeba
usamarTlo diskriminacias da ayalibebs RirebulebaTa sistemas,
romlis garSemoc Tanasworoba miiRweva.

interferencia – enaTa urTierTqmedeba orenovnebis pirobebSi,

romelic gamoixateba meore enaze saubrisas misi normidan da
sistemidan gadaxvevaSi dedaenis gavleniT. enaTmecnierebaSi es
termini Tavdapirvelad gamoiyenes praRis lingvisturi wris
warmomadgenlebma da agreTve frangma antuan meiem (Antoin Meillet).

kompetencia – kompetencia niSnavs konkretuli amocanis

SesrulebisaTvis saWiro unars. igi moicavs unarebis, codnisa da
qcevis erTobliobas. Tavdapirvelad amerikelma enaTmecnierma n.
Comskim (N. Chomsky) erTmaneTisagan gamijna kompetencia (competence),

168
rogorc molaparakis mier enis srulfasovani codna, da Sesruleba
(performance), enis gamoyeneba. 1967 wlidan d. haimzma (D. Hymes) enis
floba gulisxmobs ara marto misi gramatikisa da leqsikis codnas,
aramed sakmaod naTel warmodgenasac imis Sesaxeb, Tu romel
sametyvelo situaciaSi unda gamoviyenoT esa Tu is sityva da
gramatikuli konstruqcia; aRniSnulis safuZvelze man gamoyo
sakomunikacio anu sociolingvisturi (S. Ervin-Tripp) kompetenciis
cneba, romelic sakuTriv lingvisturi kompetenciis garda enis
socialurad da situaciurad markirebul garemoSi saTanado
gamoyenebis wesebis codnasac gulisxmobs. sakomunikacio
kompetenciis cneba faqtobrivad kompetencia-performansis
diqotomiis neitralizaciis mizniT Seiqmna.

komunikacia – komunikacia warmoadgens adamianebs Soris

verbaluri (sityvieri) da araverbaluri simboloebis saSualebiT
azrebis, grZnobebis, damokidebulebebis da ideebis
urTierTgacvlas. komunikacia momdinareobs laTinuri sityvidan
`komunikare~, rac niSnavs: `gavxadoT yvelasTvis gasagebi~.
verbaluri komunikacia gulisxmobs sityvebis saSualebiT
informaciis gadacemas. araverbaluri komunikacia (poza, mimika,
Jestikulacia, pauzebi, xmis intonacia da simaRlis cvlileba, sqema,
diagrama, sxvadasxva Srifti) ki moicavs mosaubris
damokidebulebas, romelic Tan axlavs da avsebs sityvier
informacias. araverbaluri signalebi migviTiTeben imaze, Tu
rogor unda moxdes sityvebis mniSvnelobis gageba. efeqturi
komunikaciis dros Cven unda gavigoT ara mxolod teqstis
pirdapiri Sinaarsi, aramed qveteqstic, anu isic, Tu ras
gulisxmobs mosaubre. komunikaciuri unar-Cvevebia: mosmena,
laparaki, kiTxva, wera, araverbaluri komunikacia, informaciis
gardaqmna-transformacia (smeniTi, werilobiTi da grafikuli
informaciis erTi formidan meoreSi gadatana), specialuri enis

169
floba (sxvadasxva mecnierebis enobrivi aparatis floba da
simboloebiT operireba).

kultura – kultura aris socialuri qmedebebis, rwmenis,

xelovnebis, institutebis mTlianoba, romelsac aqvs transmisiuri
xasiaTi, romelic Seqmnilia adamianTa garkveuli jgufis Sromisa
da fiqris Sedegad. kulturis mTavari Semadgeneli elementebi aris
geografiuli situacia, eTnikuri kuTvnileba, ena, religia da
istoria.

kulturuli mravalferovneba – adamianebi aviTareben sxvadasxva

strategiebs, normebs da Rirebulebebs, raTa SeZlon garkveul
jgufSi cxovreba da rogorc jgufma moaxdinon sxvadasxva
garemosTan adaptireba drosa da sivrceSi. Ees strategiebi, normebi
da Rirebulebebi gadaiqceva Cvevad da tradiciad am jgufisTvis da
moiTxovs mis Sesabamis qmedebebs am jgufis wevrebisgan da
gadaecema Semdgom Taobebs. adamianebi pativs scemen sxva adamianebis
normebs, Rirebulebes, Cvevebsa da tradiciebs da Tanacxovroben
gansxvavebuli kulturis mqone jgufTan, romelTa Cvevebi mkveTrad
gansxvavdeba maTi Cvevebisgan

kulturaTaSorisi kompetencia – codnis, unarebis,

Sexedulebebisa da qcevebis kombinacia, romelic adamians
saSualebas aZlevs, sxvadasxva doneze aRiaros, gaigos, gardaqmnas
da miiRos cxovrebis sxva mimarTulebebi da iazrovnos misi
kulturis miRma. es kompetencia aris xalxTa Soris gagebis
safuZveli.

lingva franka – (1) istoriulad Seqmnili ena, romelic TariRdeba

Sua saukuneebidan (frangulidan da sxva enebidan Seqmnili)
xmelTaSua zRvispireTis regionidan, gamoyenebuli rogorc

170
sazogadoebebis saziaro ena; (2) adre arsebuli enis saxesxvaoba,
romelic gamoiyeneba rogorc urTierTobis ena sxvadasxva
molaparakeebsa da sxva saxesxvaobebs Soris, romlebic swavloben
da iyeneben mas, rogorc saerTo enas; saSuamavlo ena, romelic
damxmare saurTierTo saSualebad gamoiyeneba gansxvavebul enebze
molaparake adamianebis mier. igi SeiZlena iyos an hibriduli
xasiaTisa da nawilobriv ganviTarebuli (magaliTad, romelime
pijini) an esa Tu is erovnuli ena, romelic ar aris mSobliuri
komunikantebisaTvis. Tavdapirvelad l. f. (Lingua Franca [frankebis
ena]) (anu sabiri [<laT. sapere ‘gageba’]) ewodeboda erT, konkretul
enas, romelic SuasaukuneebSi xmelTaSua zRvis arealSi
gamoiyeneboda savaWro urTierTobebSi.

maRali kultura – am terminis qveS xSirad igulisxmeba

kulturuli nawarmoebebis erToblioba, ZiriTadad xelovnebis
nawarmoebebi, romelsac ahyavs kultura umaRles safexurze da
xazs usvams ama Tu im kulturis maRal dones.

Mikrokultura – mikrokultura aris garkveuli socialuri

jgufisTvis damaxasiaTebeli Tvisebebis, qmedebebisa da
Rirebulebebis erToblioba, romelic warmoiSoba garkveuli
kulturis SigniT.

mravalenovani kompetencia – unari warmatebiT daeuflo da

gamoiyeno kompetenciebi sxvadasxva enebSi, codnis sxvadasxva
doneze da sxvadasxva funqciebisaTvis. mravalenovani ganaTlebis
centraluri mizani aris am kompetenciis ganviTareba.

mravalenovani ganaTleba/multilingvuri ganaTleba –

swavlebis manera, romelic aucileblad ar Semoifargleba enis
swavlebiT, romelic cdilobs gazardos yoveli individualis

171
enobrivi repertuaris Sesaxeb informirebuloba, xazi gausvas mis
faseulobas da ganavrcos es repertuari ufro naklebad an ucnobi
enebis swavlebiT. mravalenovani ganaTleba agreTve cdilobs
aamaRlos lingvisturi mravalferovnebis socialuri da
kulturuli gageba, raTa uzrunvelyos lingvisturi keTili neba da
gamoimuSaos kulturaTaSorisi kompetencia (ix. agreTve
lingvisturi kompetencia). mravalenovnebisa da mravalenovani
ganaTlebis mizani ar aris enaTa didi speqtris erTdroulad
(sxvadasxva enis Sedarebis meTodiT an, SeZlebisdagvarad, mravali
enis) swavleba. mizani gansxvavebulia - mravalenovani kompetencia
da kulturaTSorisi ganaTleba gaiazrebodes, rogorc
Tanacxovrebis gza.

mravalenovneba/multilingvizmi – aris unari, gamoiyeno enebi

komunikaciis mizniT da monawileoba miiRo kulturaTSoris
urTierTobebSi, sadac pirovneba, romelic miCneulia socialur
agentad, flobs sxvadasxva enas garkveul doneze da sxvadasxva
kulturaSi aqvs gamocdileba. Ees ar miaCniaT calke kompetenciebis
SeTavsebad an Sepirispirebad, aramed kompleqsuri an Tundac
erTiani kompetenciebis arsebobad, romlis safuZvelze
SesaZlebelia imoqmedos momxmarebelma.

multikulturuli ganaTleba – swavlisa da swavlebis

procesisadmi arsebuli midgoma, romelic efuZneba demokratiul
Rirebulebebsa da faseulobebs da mxars uWers kulturul
pluralizms kulturulad mravalferovan sazogadoebebSi. es
midgoma efuZneba mosazrebas, rom ganaTlebis mTavari daniSnulebaa,
xeli Seuwyos potencialidan gamomdinare yvela moswavlis
inteleqtualur, socialur da pirovnul ganviTarebas.
multikulturuli ganaTleba moicavs oTx urTierTdamokidebul
postulats: (a) es aris moZraoba Tanasworobis misaRwevad; (b) es

172
aris moZraoba kurikulumis transformaciisTvis; (g) es aris
procesi individis interkulturuli kompetenciis gasazrdelad; (d)
es aris brZola winare gansjisa da diskriminaciis winaaRmdeg.

multikulturuli sazogadoeba – sazogadoeba, sadac arsebobs

sxvadasxva kulturis matarebeli jgufi, romelTa Tanacxovreba
efuZneba saerTo Rirebulebebs, magaliTad, saerTo saxelmwifos,
enas, samoqalaqo movaleobebs da a.S.

oficialuri ena – mocemul saxelmwifosa Tu administraciul-

teritoriul erTeulSi gansakuTrebuli iuridiuli statusis mqone
ena, romelzec qveyndeba samarTlebrivi dokumentebi. amave
mniSvnelobiT ixmareba termini polit(ik)oleqti.

orenovani ganaTleba – ganaTlebis stili, romelic moicavs sul

mcire instruqtirebis or enas (magaliTad, erTi ena garemomcveli
geografiuli teritoriidan da ucxo ena), romelic gamoiyeneba
saswavlo masalis saswavleblad da codnis gadasacemad.

orenovneba – ori (an ramdenime) enis gamoyeneba erTi da imave

enobrivi erTobis wevrTa mier sxvadasxva sakomunikacio situaciaSi
(Tumca jer kidev leonard blumfildi (Leonard Bloomfield) masSi ori
an meti enis mSobliurisdarad flobas gulisxmobda). o. zogjer
mTels saxelmwifosTan mimarTebiT ixmareba, zogjer romelime
sazogadoebasTan mimarTebiT, zogjer ki sulac im individis mimarT,
romelic erT, or an met enas flobs. hainc klosi (Heinz Kloss)
gaxldaT pirveli, vinac mkveTrad gamijna erTmaneTisagan o. da
mravalenovneba erovnul da individualur doneebze. o. aseve
ixmareba ganzogadebuli, mravalenovnebis mniSvneobiT.

173
pirveli ena – aris akademiuri termini, romelic gamoiyeneba
zogadad mSobliuri enis aRsaniSnad. es aris enobrivi saxesxvaoba
(saxesxvaobebi), romelic SeZenilia adreul bavSvobaSi, ori-sami
wlis asakamde. am saxesxvaobas gansakuTrebuli statusi aqvs
bavSvisaTvis, ramdenadac bavSvi misiT aRmoaCens samyaros adreuli
socializaciis farglebSi: lingvisturi urTierTqmedebani sxva
molaparakeebTan aucilebelia normaluri ganviTarebisaTvis. es
aris saxesxvaoba, romelSic adamianis enobrivi niWi pirvelad
gamovlindeba bunebriv enaze. es SesaZloa saxesxvaobac iyos,
romliTac bavSvi lingvisturi `wesebis~ gacnobierebasa da
SeTvisebas iwyebs mis uSualo garemoSi da, amave dros, iZens
komunikaciuri qcevis wesebs (magaliTad, vis, rogor da rodis unda
miesalmos?). mSobliuri ena aris yoveldRiurad gamosayenebeli
termini, romelsac, amis miuxedavad, aqvs emociuri qveteqsti,
magaliTad, ojaxi da warmoSoba, romlebic xSirad ar aris
pirveladi enobrivi termini. ufro metic, is yovelTvis koreqtuli
ar aris, radgan bavSvebi pirvel enas SeiZenen ara mxolod maTi
dedebisagan, aramed maT SeuZliaT SeiZinon ramdenime ena (ori an
meti) erTdroulad mravalenovan ojaxur garemoSi. mkvidri ena da
STamomavlobis ena xSirad gamoiyeneba am mniSvnelobiT, magram maT
msgavsi asociaciebi aqvT jgufTan, romelsac miiCneven, rom
miekuTvnebian. aRniSnuli iqneba, rom enobrivi saxesxvaoba,
romelSic SesaZloa ganisazRvros ama Tu im wevris mikuTvneba
jgufisadmi, aucilebeli araa pirveli enis povniereba, aramed,
SesaZloa, es iyos mogvianebiT SeZenili saxesxvaoba.

saxelmwifo ena – enobrivi saxesxvaobaa, romelsac aqvs

konstituciiT an sxva legaluri instrumentebiT sanqcirebuli
roli saxelmwifosa da moqalaqeebs Soris sakomunikacio enis
saxiT (samTavrobo departamentebi, iuridiuli sistema, skolebi da
a. S.). es gulisxmobs, rom kerZo komunikaciebSi moqalaqeebs

174
SeuZliaT gamoiyenon nebismieri enobrivi saxesxvaoba. magram, xSir
SemTxvevaSi, oficialuri ena (enebi) aris (arian) mosaxleobis
ricxobrivad an socialurad mniSvnelovani nawilis mSobliuri ena,
Tumca, magaliTad, dasavleT evropuli qveynebis yofil koloniebSi
es roli SesaZloa iTamaSos enobrivma saxesxvaobam (rogorc wesi,
kolonizatoris ena), romelic ar aris arc erTi jgufis
mSobliuri ena. erovnul saxelmwifoebSi (miuxedavad imisa, arian
Tu ara federaluri mowyobisa), oficialuri ena SesaZloa
identurobis anu erovnul sazogadoebasTan gawevrianebis faqtori
gaxdes,. saxelmwifo ena yovelTvis ar emTxveva moqalaqeobas (Tu
inglisurad laparakobT, ar niSnavs, rom xarT avstraliis
moqalaqe; frangulad da flamandiurad molaparake belgielebi
erTi da imave saxelmwifos moqalaqeebi arian), Tundac rom
oficialuri saxesxvaobis codna zogadad iyos mosalodneli an
savaldebulo maTTvis, vinc iTxovs moqalaqeobas. amis gamo, termini
saxelmwifo ena, aris ufro emociurad datvirTuli, vidre
oficialuri ena.

semilingvizmi – orenovani individis an sametyvelo erTobis

arasrulfa-sovani (deficituri) kompetencia orive enaSi. pirvelad
es termini (halvsprеkighet) axsena Svedma filologma nils erik
hansegordma (Nils Erik Hansegеrd) Tavis radiogamosvlaSi 1962 wels.
amave cnebis aRsaniSnavad gvxvdeba aseve termini SezRuduli
orenovneba. s.-is qarTul badlad SeiZleba vixmaroT ergenovneba.

socializacia – socializacia aris procesi, romlis

meSveobiTac individi eufleba ama Tu im konkretuli jgufisaTvis
misaReb normebs. es normebi SeiZleba moicavdes enis dauflebas,
socialuri rolebis codnas da am rolebis Sesabamis qmedebas,
fizikuri da socialuri garemos aspeqtebis specifikuri aRqmas da
gaazrebas. socializaciis procesi ki sam etapad iyofa: 1)

175
pirveladi socializacia gulisxmobs patara bavSvebis aRzrdas
ojaxis an nebismieri momvlelis mier; 2) meoradi socializacia,
romelic moicavs procesSi iseTi agentebis CarTvas rogoricaa
skola, samezoblo, TanatolTa wre, televizia, eklesia da a.S. 3)
zrdasrulTa socializacia.

socialuri samarTlianoba – samarTlianoba socialur

mecnierebebSi ganimarteba, rogorc socialuri da ekonomikuri
uTanasworobis maregulirebeli principebi. Tumca, sxvadasxva
politikuri ideologiebi (liberaluri, konservvatoruli da a.S)
iSviaTad naxuloben saerTo niadags, raTa Camoyalibdes, risgan
unda Sedgebodes es maregulirebeli principebi. samarTlianoba
xSirad ganixileba sxvadasxva konteqstSi, magaliTad, Tanasworobis
konteqstSi (Tanasworoba SesaZleblobebSi da Tanasworoba
SedegSi), damsaxurebis konteqstSi, procedurebis konteqstSi,
saqonlisa da momsaxurebis individualuri danawilebis konteqstSi
da a.S. samarTlianobis yvelaze ufro farTod gavrcelebuli
ganmarteba ekuTvnis jon ravls, romelic amtkicebs, rom mwiri
resursebis (Zalaufleba, fuli, jandacvis da ganaTlebis
xelmisawvdomoba) gadanawilebis gansxvavebuli principebi
gamarTlebulia mxolod im SemTxvevaSi, Tuki is xels uwyobs
sazogadoebis yvelaze mowyvladi fenebis upiratesobas.
samarTlianoba ganaTlebaSi niSnavs iseTi pirobebis Seqmnas, sadac
yvela moswavles, miuxedavad maTi sociokulturuli kuTvnilebisa,
eqneba SesaZlebloba sakuTari potencialis gansaviTareblad.
swored interkulturuli/multikulturuli ganaTleba asaxavs
socialuri samarTlianobis principebs ganaTlebaSi.

stereotipi – adamianTa kategorizacia garkveuli iarliyiT.

socialurad konstruirebuli adamianTa kategorizacia xSirad
xdeba amaTu im jgufis martivad identificirebis safuZveli. xSir

176
SemTxvevaSi stereotips aqvs uaryofiTi datvirTva jgufis
daxasiaTebis da/an kategorizaciisas. Aam kategorizirebuli jgufis
TiToeul wevrze avtomaturad vrceldeba am jgufisaTvis
mikuTvnebuli uaryofiTi stereotipi.

subkultura – aris garkveul socio-kulturuli jgufis SigniT

warmoSobili specifikuri maxasiaTeblebis mqone mcire jgufi,
romlebic gansxvavdeba ufro didi jgufisagan, romlis farglebSic
is Caisaxa. subkultura gamoirCeva ideebiT an qmedebebiT kulturis
SigniT. magaliTad, korporaciuli kultura, romelic axasiaTebT
ama Tu im korporaciis TanamSromlebs, narkomanTa kultura anu
qcevaTa erToblioba, romelic axasiaTebT narkotikis
momxmareblebs. subkultura SeiZleba Camoyalibdes demografiuli
niSniTac, magaliTad, moxucTa kultura, zrdasrulTa kultura,
mozardTa kultura da a.S.

tolerantoba – tolerantoba aris adamianis SesaZlebloba,

aRiaros, pativi sces an gaiTvaliswinos sxva adamianis rwmena,
qceva, Rirebulebebi. tolerantuli Rirebulebebis ganviTarebis
mizania, rom moswavleebs SeeZloT araZaladobrivi gziT
gansxvavebuli kulturis, rasis, sqesisa da religiis mqone
adamianebTan efeqturi urTierTobis damyareba.

umciresoba – umciresoba arsebobs mxolod umravlesobasTan

mimarTebiT da, Sesabamisad, SeiZleba martivad ganimartos, rogorc
adamianTa jgufi, romlebic ar miekuTvnebian ama Tu im
sazogadoebaSi umravlesobas. umciresoba SeiZleba iyos
politikuri, kulturuli, eTnikuri, religiuri, lingvisturi,
sqesobrivi.

177
faruli kurikulumi – faruli kurikulumi ar aris formaluri
kurikulumis nawili, Tumca moicavs yvela faqtors, rac gavlenas
axdens swavlaze, maT Soris zogjer gauazrebeli da SemTxveviTi
faqtorebic ki.

Cveva – Cvevas uwodeben mravaljeradi gameorebiT SeZenil metad

Tu naklebad avtomatizebul moqmedebas an qcevas. moqmedebis
avtomatizeba imiT gamoi-xateba, rom Cvevis Semadgeneli moZraobebi,
motoruli impulsebi mimdinareobs cnobierebis monawileobis
gareSe an Tanamonawileobis dabali xarisxiT. Cvevas adamiani iZens
rogorc garkveuli moqmedebis dasaswavlad misi mizandasaxuli
gameorebis Sedegad, aseve maSin, roca cxovrebis garkveul
monakveTebze adamians uwevs garkveuli moqmedebebis xSiri
gameoreba. ganasxvaveben motorul da gonebriv Cvevebs: motoruls
uwodeben moZraobis Cvevas; magaliTad, velosipediT siaruls,
Rilis, Tasmebis Sekvras, curvas da a. S. gonebrivs uwodeben iseT
Cvevebs, romlebic avtomatizebul gonebriv operacias warmoadgenen
(gamravlebis tabulis zepiri codna, abzacis dacva, sasveni niSnebis
gamoyeneba, kiTxvis dros pauzebis gakeTeba da a.S.). meore mxriv,
Cvevebs ajgufeben Sinaarsis mixedviTac. gamoyofen sayofacxovrebo
(Cacma-daxurvis, dana-Canglis xmarebis a. S.), higienur (kbilebis
gaxexvis, xelebis dabanis); sportul Cvevebs (velosipedis tareba,
curva) da a. S.

winare gansja – rogorc Tavad sityvac miuTiTebs, es aris idea,

romelic warmoiSoba jer kidev gansjamde. winare gansjis
klasikuri ganmarteba ekuTvnis harvardis universitetis fsiqologs
gordon alports, romelmac 1954 wels gamosca wigni “winare
gansjis buneba”. Aalportis ganmartebiT, “winare gansja aris
antipatiuri ganwyoba, romelic efuZneba mcdar ganzogadebas. Ees

178
ganwyoba SeiZleba igrZnobodes an iyos gamoxatuli. aRniSnuli
antipatiuri ganwyoba mimarTulia garkveuli jgufis an am jgufis
romelime wevris mimarT.”

179