Helseutvalgets strategiplan

for bedre homohelse 20102015

Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

Helseutvalget for bedre homohelse er en organisasjonen som driver helsefremmende og forebyggende arbeid overfor kvinner som har sex med kvinner (ksk) og menn som har sex med menn (msm). Organisasjonen er ogs kompetansesenter i homohelse. Helseutvalget har helt siden 1983 hatt en nkkelrolle i det hivforebyggende arbeidet overfor menn som sex med menn. I lpet av sin 27 r lange historie har Helseutvalget utviklet seg fra vre en ren hivforebyggende organisasjon til vre et bredt anlagt helseforebyggende tiltak som har kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn som sine mlgrupper. Hivpositive menn som har sex med menn er en prioritert gruppe i Helseutvalgets arbeid. Organisasjonen har et lavterskeltilbud for lesbiske/bile/homole som har behov for samtale eller veiledning. Helseutvalget tilbyr ogs spesialdesignede gruppeseminarer for mlgruppen og har en rekke nettbaserte intervensjoner. Helseutvalget er en viktig kunnskapsleverandr til helsevesenet, politikkutformere, helsebyrkrater og de homopolitiske interesseorganisasjonene i Norge. Organisasjonen utvikler og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, samt avholder kurs og konferanser for det helsefaglige og politiske praksisfeltet.

GAY AND LESBIAN HEALTH NORWAY

Besksadr.: Skippergt. 23, 6. etg. Pb. 1004 Sentrum 0104 Oslo Sentralbord +47 23 35 72 00 Telefaks: +47 23 35 72 01 post@helseutvalget.no

helseutvalget.no besafebesexy.no hvaskjern.no youchat.no gaykids.no

Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

side 3

Helseutvalgets plattform: Overordnede ml og visjoner

Denne strategiplanen skal stake ut kursen for Helseutvalgets helsefremmende og forebyggende innsats frem til 2015. Den beskriver idgrunnlaget for Helseutvalgets virksomhet, samt de metoder som iflge Helseutvalgets vedtekter skal vre retningsgivende for organisasjonens arbeid de neste fem rene. Helseutvalgets visjon er arbeide helsefremmende og helse-forebyggende ved gjre ksk og msm bedre i stand til hndtere egne liv. Det overordnede ml er ke mestringskompetansen og mestringsselvtilliten i mlgruppen for p den mten pvirke levekrene. Et slikt fokus p beskyttende grep er i trd med en grunnsetning om at helse ikke m forsts som et fravr av sykdom, men som en pgende prosess hvorved et individ gjerne i samarbeid med andre forsker gjre livet forutsigelig, forstelig, meningsfullt og dermed hndterbart til tross for det stress og de livspkjenninger som alltid vil vre en del av et menneskes liv: srlig hvis man tilhrer en befolkningsminoritet.
UAVHENGIG: KLART SKILLE MELLOM HELSEFOREBYGGING OG POLITISK VIRKSOMHET Som forebyggingsorganisasjon er Helseutvalget ogs opptatt av at det m stilles strre krav til faglighet og kvalitetssikring av det forebyggende arbeidet overfor ksk og msm. Altfor mange tiltak per i dag er tros- eller intensjonsbaserte i betydningen at de bygger p en antakelse om at tiltakene har virkning eller effekt. Dokumentasjon, kvalitetssikring og tiltaksforskning har ikke like god grobunn. Helseutvalget er opptatt av at alle vre tiltak skal vre forsknings-/databaserte og kunne vise til en dokumentert effekt. De siste tre rene har det blitt arbeidet systematisk med kvalitetssikre Helseutvalgets helsefremmende prosjekter samt vre ansatte og frivilliges evne til arbeide likemannsbasert og helseforebyggende. Helseutvalget skal vre faglig bidragsyter overfor interesseorganisasjoner som LLH, Skeiv ungdom og norske politiske myndigheter, men arbeidet skal alltid vre styrt av helseforebyggende interesser, og ikke av ideologiske interesser. LEDENDE: FAGLIG KOMPETANSE OG FORANKRING Alle Helseutvalgets utspill og helseforebyggende tiltak m vre i overensstemmelse med de rd som til enhver tid kan helsefaglig begrunnes. Alle tiltak skal vre forankret i forskningsbasert kunnskap av hy kvalitet gjerne fra nasjonale helse- og levekrsunderskelser. Helseutvalget er et ledende kompetansesenter i homohelse og skal arbeide aktivt for generere forskningsbasert kunnskap om sammekjnnsseksuelles livssituasjon og helse enten p egenhnd eller i samarbeid med andre samarbeidspartnere innen forebygging og forskning. I perioden 2010 til 2015 er Helseutvalget involvert i to strre nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter som omhandler menn som har sex med menn. En viktig prioritering er initiere et tilsvarende forskningsprosjekt blant kvinner som har sex med kvinner.

Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

side 5

LIKEMANNSPRINSIPPET: FRIVILLIGHET Helseutvalget har bde heterole og homole ansatte. Forskning antyder at holdnings- og atferdspvirkning er effektivt i pen dialog mellom likeverdige parter. Derfor er Helseutvalgets helseforebyggende virksomhet miljbasert (community based) og likemannsprinsippet (peer-education) et viktig utgangspunkt for arbeidet med ke mestringsselvtillit og mestringskompetansen blant kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn. Dette bidrar til gi arbeidet og personene legitimitet i mlgruppen og gir grunnlag for best mulig kommunikasjon mellom partene. Frivillige deltar p mange niver av Helseutvalgets virksomhet, fra styrende organer til prosjektarbeid. For sikre strst mulig bredde i det helseforebyggende arbeidet, legges det vekt p engasjere frivillige med ulik alder, kjnn, kompetanse, erfaringsbakgrunn og hiv-status. Alle Helseutvalgets frivillige m gjennomg en obligatorisk modell for skolering. Mlet er systematisere og kvalitetssikre tilbudet slik at alle som henvender seg til oss, skal bli mtt og ivaretatt p en profesjonell og tilfredsstillende mte. Dette innbefatter skolering av frivillige, etablering av gode rutiner i alt fra mottak til dokumentasjon og evaluering og profesjonell veiledning. Frivilligskoleringen er bygget p tre moduler, og Helseutvalget har i forbindelse med utviklingen av disse modulene utarbeidet en felthndbok med fakta, helseinformasjon og relevant kunnskap om hvordan arbeide helseforebyggende i en likemannsbasert frivillighetsorganisasjon. Frivillighetsskoleringen avsluttes med et VIVAT helgekurs (kompetanse om frstehjelp ved selvmordsfare). MLGRUPPER OG VIKTIGE ARENAER FOR DET HELSEFOREBYGGENDE ARBEIDET Helseutvalget arbeider helseforebyggende og helsefremmende overfor alle kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn. Organisasjonen har tradisjon for arbeide p viktige arenaer hvor kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn mtes. Utesteder, saunaer, cruisingomrder, mteplasser for organiserte lesbiske og homole som LLH og Skeiv ungdom er eksempler p slike arenaer. Forskning dokumenterer imidlertid at svrt mange kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn lever sine sammekjnnselskende liv p god avstand fra det lesbiske og homole som minoritetsstatus og minoritetsfellesskap og nsker ikke ha kontakt med vre seg de homole miljene eller den organiserte homobevegelsen. Dette er strategiske mlgrupper for Helseutvalget. Nasjonale levekrsdata fra Danmark viser at de este kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn, ikke forstr seg selv som lesbiske og homole, og de este har ogs erfaringer med heteroseksualitet. Data fra de samme underskelsene dokumenterer at en avklart seksuell orientering og et samsvar mellom seksuell orientering og seksuell atferd er en beskyttende faktor nr det gjelder usikker sex, rus og psykiske helseproblemer. Kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn og som har miljtilhrighet, har en forskjellig helse- og levekrsprol enn kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn og som lever p avstand av det lesbisk/homole som minoritetsfellesskap. Helseutvalgets helseforebyggende strategi skal favne alle og skal alltid ta hensyn til at de este kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn, ikke tilhrer de organiserte miljene og ikke benner seg p arenaer for lesbiske kvinner og homole menn.

ETISKE RETNINGSLINJER TAUSHETSPLIKT OG ATFERDSMAL Alle ansatte og frivillige i Helseutvalget har undertegnet en taushets- og atferdserklring. De som arbeider i Helseutvalget som ansatte og som frivillige, har stor innytelse og makt. Det er derfor viktig at alle deltakere p Helseutvalgets arrangementer blir mtt med den samme verdighet og respekt uansett livsform eller hvilken livssituasjon de benner seg i. Det er nulltoleranse for bruk av narkotiske stoffer blant ansatte i Helseutvalget for bedre homohelse. Ansatte har ikke anledning til ha sex med eller innlede forhold til gruppeledere, frivillige eller brukere av Helseutvalgets tjenester. Ogs for frivillige er det nulltoleranse for innlede forhold til deltakere p grupper, seminarer m.m. P alle seminarer i regi av Helseutvalget skal det alltid vises mtehold nr det gjelder bruk alkohol. SAMARBEID OG SAMARBEIDSPARTNERE Helseutvalgets forebyggende arbeid er ikke lenger politisk styrt. I 2008 vedtok Helseutvalgets styre foreta en organisasjonsgjennomgang med sikte p styrke kvaliteten p organisasjonens helsefremmende og forebyggende arbeide. Det var styret i Helseutvalget som initierte prosessen, men omorganiseringen har skjedd i samrd med Skeiv ungdom og LLH (Landsforeningen for lesbiske, homole, bile og transpersoner). Alle berrte parter, inkludert myndighetene, har hatt mulighet til komme med innspill under omorganiseringen. For Helseutvalgets del betyr omorganiseringen en profesjonalisering, styrking og tydeliggjring av organisasjonens helsefaglige og helseforebyggende prol. Lsrivelsen fra interesseorganisasjonen LLH tydeliggjr Helseutvalgets prol som en moderne og profesjonell organisasjon, hvis helsefremmende og forebyggende arbeid er fundamentert i erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Som et kompetansesenter i homohelse er Helseutvalget en bidragsyter overfor grupperinger, interesseorganisasjoner og srlig sm lokallag for lhbt-gruppen som ikke har ressurser til arbeide helse- eller hivforebyggende for mlgruppen. I mange r har Helseutvalget samarbeidet meget godt med LLH- og Skeiv Ungdom-lag rundt om i landet (Rogalandsog Hordalandsregionen, Skeiv Ungdom Oslo/Akershus og Jafnadr er noen gode eksempler p dette) ved arrangement av grupper, kurs, workshops, seminarer og n ogs strre fagkonferanser. Helseutvalget kan i denne sammenheng tilby et antall spesialdesignede og evaluerte intervensjonstiltak. En stor andel av deltakerne p vre tiltak rundt om i Norge har en eller annen tilknytting til LLH. En annen viktig samarbeidspartner for Helseutvalget er Ungdomstelefonen. Telefonvakter fra Ungdomstelefonen blir skolert og arbeider som frivillige i Youchatprosjektet. Ungdom med organisasjonstilknytting vil ogs fra og med 2010 skoleres som frivillige for arbeide rusforebyggende i eget milj i prosjektet Livsstil og Homoliv.

Thor Albert, Walter og Reint p jobb for Helseutvalget under Skeive dager.

Konkrete mlsettinger for 2010 til 2015

Ml 1: Grunnbevilgning
Forutsigbarhet omkring konomiske ressurser er ndvendig for kunne drive gode prosjekter med hy standard. I regjeringens handlingsplan 20092012 under tiltak 54 skal man vurdere Helseutvalgets nansiering. Helseutvalget har per 2010 ingen grunnbevilgning. Virksomheten er nansiert ved hjelp av rlige prosjektmidler i all hovedsak fra Helsedirektoratets avdeling for grupperettet folkehelsearbeid. En rlig prosjektbasert nansieringsordning er uheldig da den er forbundet med stor usikkerhet. Et hovedproblem er at tilsagn p hiv- og rusforebyggende sknader besvares om lag i mai/juni samme r som sknaden gjelder. Det innebrer konkret at Helseutvalget drives p kreditt og forskudd det frste halvret med pflgende likviditetsproblemer. Konsekvensen er at Helseutvalgets virksomhet nrmest str p vent vinter og vr, og at alle ressurskrevende tiltak og intervensjoner m avvikles under et altfor hektisk hstsemester. Det er sledes en overordnet mlsetting for Helseutvalget f p plass grunnbevilgning for driften innen 2012.
Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015 side 9

Ml 2: Etablere lavterskeltilbud for kvinner som har sex med kvinner gynekologisk mottak

Data fra de nasjonale levekrsunderskelsene antyder at sosial ulikhet etter seksuell orientering varierer med kjnn og at kvinner som har sex med kvinner er en srlig srbar gruppering. Dette gjelder psykisk helse, usikker sex og srlig rusproblematikk. Resultater fra Danmark og srlig Sverige underbygger resultatene fra nordamerikanske og europeiske underskelser, som antyder at kvinner som har sex med kvinner kan vre srbare for majoritetssamfunnets marginaliseringskrefter enn menn som har sex med menn. Nyere internasjonal levekrs- og helseforskning antyder ogs at lesbiske og bile kvinner er en srlig srbar gruppe nr det gjelder seksuelt overfrbare infeksjoner, abort og unskede svangerskap. Tilsvarende data nnes dessverre ikke fra Norge, men en pilot fra Sverige og en liten norsk miljunderskelse samsvarer med funn og resultater fra USA og Storbritannia som viser at kvinner som har sex med kvinner, er overrepresentert p seksuelt overfrbare infeksjoner og abortstatistikken. Kvinner utgjr i dag en tredjedel av de som deltar p Helseutvalgets seminar- og gruppeaktiviteter. Disse deltar p russeminar som er nansiert av rusforebyggende midler. Sett p bakgrunn av at kvinner som har sex med kvinner, har vel s store helseutfordringer som menn som har sex med menn, er det et ml p sikt at halvparten Helseutvalgets virksomhet skal vre rettet mot kvinner. I perioden 2010 til 2015 vil Helseutvalget ha som konkret ml gjennomfre den frste strre norske internettunderskelsen for kvinner som har sex med kvinner for dokumentere risikosex, sexvaner, forekomster av seksuelt overfrbare infeksjoner, seksuelle helsetjenester etc. Data fra denne internettunderskelsen vil blant annet ligge til grunn for utformingen av en pilot i form av et gynekologisk lavterskeltilbud for kvinner. I de siste rene har det i utlandet blitt etablert egne gynekologiske mottak for kvinner som har sex med kvinner der helsepersonellet i samarbeid med likemannsbaserte
side 10 Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

helseforebyggende organisasjoner som Helseutvalget, har utformet tilbud som er sensitivt for denne mlgruppens srskilte behov og problemstillinger. I Sverige har et slikt tilbud vrt tilgjengelig siden 1999. Der er den gynekologiske avdeling ved Sdersykehuset i Stockholm blitt gjort ansvarlig for ivareta svenske lesbiske og bile kvinner og deres seksualhelse. I tillegg kommer Mama Mia-klinikken som primrt er opptatt av reproduktiv helse. Til denne klinikken kan kvinner som har sex med kvinner bestille time p et bestemt telefonnummer. De trenger da ikke selv fortelle om sin seksuelle orientering da helsepersonellet pga. nummerkoden er kjent med denne. Det lesbiske mottaket i Stockholm garanterer at de skal vre sensitive for lesbiske kvinners srskilte helsebehov og deres status som srbar gruppe. Helseutvalget nsker bidra til at det ogs i Norge etableres et gynekologisk lavterskeltilbud for lesbiske kvinner. Vi nsker derfor ha etablert et lavterskeltilbud for kvinner som har sex med kvinner i samarbeid med Ullevl sykehus eller Lille Grensen legesenter per 2015. I 2011/2012 vil det bli gjennomfrt sexvaneunderskelse og en pilot. Formlet med piloten er at Helseutvalget i dialog med helsepersonell skal problematisere ndvendige kunnskapskrav samt krav til logistikk som m stilles til et gynekologisk mottak som skal arbeide med seksuell helse, unskede svangerskap samt seksuelt overfrbare infeksjoner blant kvinner som har sex med kvinner. Helseutvalget vil utarbeide en kunnskapsrapport om erfaringer fra gynekologiske lavterskeltilbud for lesbiske som er gjennomfrt i Sverige, Storbritannia og USA/Canada. Piloten vil ogs fokusere p logistikklsninger som kan vre med p senke terskelen for at kvinner som har sex med kvinner, tar en regelmessig seksuell helsesjekk. Hvilken utforming br et tilbud eller mottak ha for rekruttere lesbiske eller bile kvinner som ellers ikke nner det relevant eller rent ut for ubehagelig g til gynekolog? Det er slike og liknende sprsml Helseutvalgets pilot nsker besvare.

Ml 3: Forebygge hiv/aids og seksuelt overfrbare infeksjoner

Helseutvalget er og skal i perioden 2010 til 2015 fremdeles vre den ledende hivforebyggende aktren blant msm i Norge. Organisasjonen skal ha et srlig ansvar for arbeide helseforebyggende blant hivpositive msm. Msm og antakeligvis ksk er ogs overrepresentert nr det gjelder seksuelt overfrbare infeksjoner. Helseutvalget skal i strategiplanperioden ogs arbeide aktivt for f testaktiviteten opp nr det gjelder seksuelt overfrbare infeksjoner. Det er et overordnet ml for organisasjonen f myndighetene til bruke mer ressurser p hivforebygging, slik at antallet smittetilfeller blant msm gr ned, noe som igjen sparer samfunnet for store utgifter til hivbehandling. Antall nydiagnostiserte hivpositive i Norge har i lpet av den siste tirsperioden doblet seg fra om lag 150 tilfeller rlig p slutten av 1990-tallet til nrmere 300 tilfeller per r i 2009. Dette skyldes i all hovedsak en kning i antall hivpositive innvandrere som kommer til Norge, og en kning i hivsmitte blant msm i Norge de siste ti rene. Det er ikke pvist kning av hiv som er overfrt heteroseksuelt blant personer fdt i Norge. Blant injiserende stoffmisbrukere har antall diagnostiserte holdt seg p et stabilt lavt niv. Blant ungdom pvises det fortsatt svrt lite hivsmitte. Det er lite sannsynlig med strre endringer i den epidemiologiske situasjonen de nrmeste rene. Smittemnstre og forebyggingsutfordringene vil i stor grad forbli de samme som tidligere. Det vil si at hovedinnsatsen ogs framover m rettes inn mot de gruppene som er spesielt utsatt for bli smittet; menn som har sex med menn og enkelte grupper av innvandrere. Menn som har sex med menn er den gruppen som er utsatt for strst risiko for hivsmitte i Norge, og har i forhold til heteroseksuelt praktiserende menn 70 ganger s hy prevalens av hivinfeksjon. I Oslo har det nrmest vrt en utbruddslignende situasjon i denne gruppen siden 2004, og det sees n ogs kning i hivsmitte blant menn som smittes homoseksuelt i andre deler av landet og p utenlandsreise. Den nasjonale hivstrategien 20092014 er at Norge ved utlpet av strategiperioden er et samfunn som aksepterer og mestrer hiv p en mte som bde begrenser nysmitte og gir personer som lever med hiv gode betingelser for inkludering i alle livsfaser. Siktemlet er todelt, med ett fokus p forebygging av nysmitte, og ett annet p levekr for personer som lever med hiv. HOVEDML: I Nysmitte med hiv skal reduseres srlig i grupper med hy srbarhet for hiv. II Alle som lever med hiv skal sikres god behandling og oppflging uansett alder, kjnn, seksuell orientering og/eller praksis, bosted, etnisk bakgrunn og egen konomi. DELML: 1 ke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen. 2 Redusere stigma og diskriminering knyttet til hiv. 3 Redusere nysmitte srlig blant srbare grupper. 4 Redusere mrketall tidlig avdekking av hivinfeksjon; test, utredning, diagnostikk, tilpasset rdgivning. 5 Fjerne barrierer for tilgang til medisinsk behandling og helhetlige behandlingstilbud basert p god samhandling mellom aktrene i helsetjenester. 6 Sikre hivpositive deltagelse i arbeidslivet. 7 Viderefre internasjonalt samarbeid og innsats og flge opp internasjonale forpliktelser i arbeidet med hiv og aids. 8 Bidra til styrke forskning om forebygging og behandling av hiv, og monitorering og evaluering av forekomst, risikofaktorer og effekter av tiltak. Helseutvalgets virksomhet faller inn under begge hovedmlene og de este delmlene for den nasjonale hivstrategien (20092014). Helseutvalget vil ikke alene kunne redusere nysmitte av hiv. Organisasjonen er likevel avhengig av f adekvat nansiering slik at man nr mange i mlgruppen. Fortsetter fravret av satsningen p msm fra norske helsemyndighetene, slik vi har sett p 2000-tallet, vil hovedmlet i den nasjonale strategien ikke vre gjennomfrbart i planperioden. Et hivtilfelle koster den norske stat 3,6 mill. pr. pasient (beregninger utfrt av British HIV Association BHIVA, Storbritannia) med 80100 diagnostiserte msm hvert r utgjr dette bare for vr mlgruppe kostnader p kr 288360 millioner hvert r i fremtidige rlige kostnader for det norske samfunnet. Til sammenlikning settes det av rlig kr 18 millioner til forebygging av hiv og seksuelt overfrbare infeksjoner hvor Helseutvalget mottar om lag 23 % av de totale midlene (4,2 mill. kroner i 2009). Med tanke p at msm str for 60 % av all nysmitten hvert r, m et av vre ml fremover vre f til en kt satsning p msmgruppen ved f kt den totale forebyggingspotten samt vre egne tildelinger til dette formlet. Det betyr i praksis at Helseutvalget rlig mottar et belp om lag tilsvarende samfunnets besparelse ved hindre ett hivtillfelle hvert r. Det er en overordnet mlsetting at Helseutvalget i perioden 2010 til 2015 skal f norske helsepolitikere og helsebyrkrater til se de menneskelige og konomiske gevinster ved investere i hivforebyggende tiltak blant srlig srbare grupper som menn som har sex med menn. Et tydeligere fokus p helsefremmende tiltak blant hivpositive menn som har sex med menn, vil ogs utvilsomt ha menneskelige og konomiske gevinster og virke besparende p de betydelige utgiftene til behandling som per i dag brukes p denne mlgruppen.

Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

side 13

Ml 4: kt synlighet og tilstedevrelse i miljer og arenaer for ksk og msm

Helseutvalget har siden 2007 arbeidet med etablere en utelivspatrulje som skal arbeide oppskende p utelivsarenaen for kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn hovedsakelig i Oslo. Etter at internett og chattekanaler har blitt et effektivt og strategisk sted for rekruttering og oppskende arbeid blant kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn, resulterte dette i at Helseutvalget ble noe mindre synlige p utelivsarenaen. Den nye utelivspatruljen som ble prvet ut hsten 2007, var ment som en korreksjon til denne tendensen. Per 2010 har Helseutvalget skolert en rekke frivillige for ke omfanget i det oppskende arbeidet. Helseutvalget skal i perioden 2010 til 2015 vre synlig og ofte til stede, med gjenkjennbare jakker og t-skjorter, p homole treffsteder som puber, kafeer, nattklubber i tillegg til grsonearenaer som saunaer, crusingomrder og SLM (sm- og fetisj-klubb). Utelivspatruljens raid skal best i spre slikkelapper, kondomer, infopakker samt foreta sikrere sex-samtaler og tilby livsstilstesten BeSafeBeSexy. En annen viktig oppgave til de frivillige i utelivspatruljen i perioden 2010 til 2015, vil vre distribuere plakater og informasjonsmateriell til forskjellige
side 14 Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

lokallag av LLH og Skeiv Ungdom rundt om i Norge. I Trondheim er et slikt frivillighetstiltak allerede etablert. Helseutvalget setter seg som ml levere ut 15 000 kondom-, slikkelapp- og infopakker/ raidpakker per r frem til 2015. I tillegg kommer de 300 000 til 400 000 slikkelappene og kondomene som Helseutvalget distribuerer per r gjennom sin ordinre distribusjon. HOVEDFORMLENE MED DEN KTE SYNLIGHET: ke bevisstheten om risiko og beskyttende atferd. Tilstedevrelse og kontinuerlig opplysningsvirksomhet p viktige arenaer for lesbiske, bile og homole ke bevisstheten blant lesbiske, homole og bile om miljbasert og strukturell srbarhet generelt og sammenhenger mellom rus, psykisk helse og hiv/seksuelt overfrbare infeksjoner spesielt. Holde arenaene oppdatert med brosjyremateriell, plakater, samt kondomer og glid, etc. Bist saunaene med kunnskap ovenfor sine gjester med sikrere sex-informasjon, tilbud om sylis-testing m.m.

Ml 5: Etablere et miljbasert lavterskeltilbud for msm

En hovedutfordring i det hivforebyggende arbeidet er ke testaktiviteten blant menn som har sex med menn. En sexvaneunderskelse Helseutvalget har gjennomfrt i samarbeid med Folkehelseinstituttet, dokumenterer at n av tre har aldri tatt en hivtest, n av tre svarer at de har tatt en test for mer enn ett r siden. I de siste rene har det i utlandet blitt gjort forsk p designe likemannsbaserte hivtest-tilbud med det forml rekruttere segmenter av msm som av ulike grunner ikke nsker benytte seg av det alminnelige helsevesenets konvensjonelle hivtest-tilbud. Slike likemannsbaserte hivtest-tilbud er blitt muliggjort av den nye generasjonen hurtigtester som ikke krever at det benyttes skolert helsepersonell. Et eksempel p en slik vellykket likemanns- og miljbasert hivtest ble utfrt som en pilot i London i 2008. Den er ogs gjennomfrt med stor suksess av Helseutvalgets ssterorganisasjon i Danmark. Begge disse prosjektene ble og blir kvalitetssikret av helsepersonell, men utfrt i lokalene til en hivforebyggende organisasjon la Helseutvalget. I Storbritannia var alle testerne frivillige, i Danmark var testerne en blanding av frivillige og sykepleiere og leger. De frivillige testerne hadde lang fartstid i hivforebyggende arbeid og var ogs grundig skolert i risikofaktorer og beskyttende faktorer mht. usikker sex. I forkant og i etterkant av hurtigtesten ble det gjennomfrt en samtale hvor klientene ble gitt tilbakemelding p sin evne til risikovurdering og evne til praktisere sikrere sex. De frivillige fungerte som veivisere for de som testet negativt, til tross for risikoatferd, til ulike intervensjonstilbud av hivforebyggende karakter. De som testet hivpositivt, ble sendt til det samarbeidende legesenteret til for ta en bekreftende konvensjonell test.

Denne piloten dokumenterer at et likemannsbasert hurtigtesttilbud ikke konkurrerer med, men supplerer konvensjonelle tilbud som Olaaklinikken og Brynsenglegene ved at det rekrutterer menn som har sex med menn som ikke benytter seg av testtilbud av konvensjonell lege-design. I Danmark svarte majoriteten av de mer enn 500 homole og bile som testet seg at de benyttet seg av hurtigtest-tilbudet ikke fordi det var en hurtigtest, men fordi det var likemanns- og miljbasert. I Storbritannia er det faktum at mer enn 20 prosent av klientene aldri fr hadde tatt en hivtest en indikator p denne pilotens suksess. Mer enn fem prosent hadde ikke tatt en test de siste fem rene. De som benyttet seg av tilbudet, begrunnet sine valg med pningstider (kveldstid) ved hurtigtesten og ved at tilbudet var milj- og likemannsbasert (skrekk for hvite frakker eller mistro til ekspertisen). I 2009 har tilbudet i London blitt utvidet med testing p ytterligere tre miljbaserte arenaer for menn som har sex med menn. Om lag tre prosent eller mer testet positivt, og siden denne gruppen hiv-positive ikke fr har testet seg, er dette faktisk et effektivt tiltak for redusere mrketallene. Det viktigste funnet er imidlertid at denne type test tilrettelegger for intervenerende likemannsbaserte samtaler omkring sikrere sex med fokus p gjre livssituasjonen hndterlig gjennom gjre den begripelig og forstelig. Det danske tilbudet vil ogs utvides til ere danske byer i 2010 og 2011. Helseutvalget nsker etablere et slikt lavterskeltilbud i samarbeid med for eksempel Lille Grensen legesenter per 2015. Dette lavterskeltilbudet m frst testes gjennom en pilot. Denne skal gjennomfres og evalueres i perioden 2010 til 2014. Den danske og britiske modellen skal ligge til grunn for utformingen av Helseutvalgets modell.
Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015 side 17

Ml 6: Skolere og etablere en fast stab av frivillige p 100 lesbiske, homole og bile

Faglig og metodisk er Helseutvalgets arbeid kjennetegnet av at alle vre tiltak er utarbeidet i samarbeid med og kvalitetssikret av ansatte med betydelig helsefaglig kompetanse. Siden Helseutvalgets forebyggende arbeid foregr p arenaer som krever bde spisskompetanse og kontaktnettverk, er vr virksomhet imidlertid ogs likemannsbasert. Frivillige deltar i store deler av Helseutvalgets virksomhet, fra styrende organer til prosjektarbeid. For sikre strst mulig bredde i arbeidet legges det vekt p engasjere frivillige med ulik alder, kjnn, erfaringsbakgrunn og hivstatus. Hivpositive frivillige er en viktig ressurs i Helseutvalgets arbeid. De frivillige deltar i planlegging, gjennomfring av tiltak, som Youchattere, gruppeledere for Livsstil og Homoliv og som deltakere i Utelivspatruljen. Organisasjonen har de siste rene arbeidet systematisk med skolere frivillige med henblikk p ke volumet i frivillighetsarbeidet. Det er Helseutvalgets ml etablere en fast stab av 100 skolerte frivillige innen 2015.

Ml 7: Forskning/evaluering
For kunne utvikle gode helseforebyggende strategier er det ndvendig med forskningsbasert kunnskap om homohelse. Helseutvalget er et ledende kompetansesenter i homohelse og skal arbeide aktivt for generere forskningsbasert kunnskap om sammekjnnsseksuelles livssituasjon og helse enten p egenhnd eller i samarbeid med andre samarbeidspartnere innen forebygging og forskning. Frem til 2015 er Helseutvalget involvert i to strre forskningsprosjekter i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet. Helseutvalget skal i perioden 2010 til 2015 ha gjennomfrt den frste norske sexvaneunderskelsen for kvinner som har sex med kvinner. DELML: Forskningsprosjekter (Gaysir-studie/EMIS-studie): produsere 45 vitenskapelige artikler til tidsskrifter med peer review Videreutvikle evalueringsverkty Stipendiatstilling Formidle kunnskap om lesbisk og homol helseproblematikk i homopressen samt i media generelt. Arrangere kunnskapskonferanser for helseforskere og helsepraksisfeltet minimum annethvert r.

side 18

Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

Frivillige p modul 2 med seniorrdgiver Bera Ulstein Moseng

Ml 8: Konsolidere og videreutvikle Helseutvalgets rusforebyggende tiltak

Levekrsdata fra Sverige, Danmark og Norge viser at lesbisk, homole og bile er overrepresenterte mht. vre plaget av ulike former for rusrelaterte vansker srlig kvinner som har sex med kvinner og hivpositive menn som har sex med menn, peker seg ut som srbare grupper. Helseutvalget har arbeidet rusforebyggende blant kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn siden 2003. Gjennom chatte med ungdom p internett, samtale med lesbiske og homole p byen og rekruttere til seminarer nsker Helseutvalget f deltakerne til fokusere p egne rusvaner, men ogs alkohol og ruskulturen i de lesbiske/homole miljene generelt. Mlet er tydeliggjre generelle, men ogs sregne risikofaktorer for p denne mten forebygge rusmiddelproblemer og redusere forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader.

To prosjektvinnere er strategiske i Helseutvalgets arbeid med gi kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn, rushndteringskompetanse fr de utvikler et rusproblem. Begge prosjektene setter fokus p de unge. Utelivspatruljen er til stede p arenaer for kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn og gjennomfrer livsstilstester og intervensjonssamtaler om sikrere sex og rus. Helseutvalgets YouChat er en egen oppskende ungdomspatrulje p internett. Fra og med 2009 har Helseutvalget gjort YouChatten til et fast tilbud. n ung ansatt og et nettverk p om lag ti unge frivillige (18 til 30 r) har drevet chatten hver mandag fra kl. 18 til 21. Fokus er p samtaler om rus, penhet, arena og identitet. Antallet chattesamtaler er nrmere fordoblet fra 2009 til 2010. Det er Helseutvalgets mlsetting gjennom rekruttering og skolering av dyktige frivillige, samt aktiv bruk av sosiale medier ke volumet av rusforebyggende arbeid p strategiske arenaer for kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn i perioden 2010 til 2015.
Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015 side 21

Ml 9: Etablere rykeavvenningskurs for lesbiske og homole

Nasjonale levekrsdata fra Sverige og USA (referanser) viser at kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn, er overrepresentert p rykestatistikken. Amerikanske levekrsdata fra 2009 antyder at ryking muligens er den strste helseutfordringen i den sammekjnnsseksuelle minoritetsbefolkningen. Mlgruppen er ikke bare overrepresentert nr det gjelder ryking, denne risikoatferden preger lhbpopulasjonen som helhet og varierer ubetydelig med kjnn, alder eller hivstatus. Ryking regnes som en srlig risikofaktor blant menn som har sex med menn og som lever med hiv. Helseutvalgets ssterorganisasjoner i Storbritannia (Terence Higgins Trust) og USA (Fenway Institute) arbeider n rykeforebyggende blant kvinner og menn som har sex med personer av samme kjnn.
side 22 Helseutvalgets strategiplan for bedre homohelse 20102015

GAY AND LESBIAN HEALTH NORWAY

Besksadr.: Skippergt. 23, 6. etg. Pb. 1004 Sentrum 0104 Oslo Sentralbord +47 23 35 72 00 Telefaks: +47 23 35 72 01 post@helseutvalget.no

helseutvalget.no besafebesexy.no hvaskjern.no youchat.no gaykids.no