10

Lrdag 21. januar 2012

BOKMAGASINET

KLASSEKAMPEN

Politikk: Geir Hjorthol fanger ikke Solstad helt.

P tvers av makten
SAKPROSA
Geir Hjorthol Tilbaketrekninga. Litteraturens politikk i Dag Solstads forfattarskap
Samlaget 2011, 364 sider

eir Hjorthols bok Tilbaketrekninga om de tre bkene Arild Asnes, 1970, Forsk p beskrive det ugjennomtrengelige og Professor Andersens natt av Dag Solstad er vurdert til vre god nok som doktorgrad ved NTNU. Det fles meningslst skulle vurdere om den er god eller ei. Mitt ego er enn ikke strre enn universitetsinstitusjonen. Jeg stiller meg snarere sprsmlet: Er jeg enig? Erik Bjerck Hagen gir i sin anmeldelse av boka (Morgenbladet 25.11.) uttrykk for uenighet. Han aksepterer ikke Hjorthols prosjekt: et forsk p avdekke det politiske i Solstads litteratur som tilfeller av en diskurs p tvers eller ved siden av maktens tale, en formulering Hjorthol henter fra en annen radikal, men ikke penlyst tendensdiktende forfatter, yvind Rimbereid. Dette finner Hjorthol i det han kaller Solstads tilbaketrekning: en tendens hos Solstads helter til ville vekk fra en posisjon innenfor den hegemoniske liberale ideologien, og nrme seg grensene for hva som er mulig innenfor en verden hvor alt er tillatt. Det er et nske om komme unna den friheten den intellektuelle er tildelt, som, om den tas i bruk i forsk p gjre opprr, bare bidrar til bekrefte den samme liberale ideologien. Bjerck Hagen aksepterer ikke at begrepet politikk skal peke i retning av en slik tilbaketrekning.

av en ideologi de finner uutholdelig, samtidig som alle mulige utveier synes stengt.

Hjorthols utlegninger er ikke

Men Bjerck Hagen misforstr

Hjorthols ambisjoner og teoretiske utgangspunkt. Flere ganger siteres filosofen Jacques Rancire p at forholdet mellom politikk og litteratur aldri er gitt, men at

litteratur og politikk alltid blander seg i hverandre. Dermed er Bjerck Hagens pstand om at Hjorthol forsker finne innbegrepet av politisk handling i litteraturen urimelig. For det andre er Hjorthols utlegning av denne tilbaketrekningens politiske relevans langt mer overbevisende enn Bjerck Hagens enkle avvisning med en henvisning til at det politisk interessante i litteraturen befinner seg et sted mellom flate tendensromaner og vrangvillige tilbaketrekningsromaner. Hjorthols rancirske poeng er nettopp at politikken spiller en rolle i hele spekteret av romaner. Hjorthol finner Solstads politiske tenkning uttrykt hos andre, srlig Slavoj iek, som er opptatt av hvordan subjektet m innordnes et ideologisk system for i det hele tatt kunne etableres som subjekt. Hjorthol setter denne tanken i sammenheng med Solstads helters paradoksale motstand mot befinne seg p innsiden

Prislfte p pensum!

egentlig overraskende, de synes vre noe en har lest fr. Men det har ikke blitt sagt fr, annet enn av Dag Solstad i hans bker. Hjorthols pstander er s vidt jeg kan se riktige (uten at det skulle utelukke andre lesninger). Problemet er at lesningene ikke presenteres veldig overbevisende. Bjerck Hagen mener Hjorthol ikke bedriver analyse, men heller parafraserer Solstads tekster fram til han stadfester hva som egentlig sies i teksten. Dette er en riktig beskrivelse av store deler av boken, men gjelder ikke de til tider ganske klarsynte narratologiske analysene, srlig av fortellerinstansen i Arild Asnes og Forsk p beskrive , som synliggjr hvordan formmessige sprsml pvirker verkenes politiske innhold (disse bidrar til forklare hvorfor Bjerck Hagen tar feil nr han i Vagant #3/2011 hevder at Arild Asnes ikke holder ml lengre). Men i store deler av boka skjer det for ofte, slik bde Bjerck Hagen og Trygve Riiser Gundersen i Dagbladet peker p, at Solstads tekster presenteres som levende bilder til Rancire og ieks teoretisering. Det er dobbelt problematisk: En fr ikke tak p det i litteraturen som sier noe annet, og en skulle nske flere teoretiske poenger var diskutert nrmere. Jeg er ingen kjenner av iek, men har lest nok av Rancire til vite at viktige deler av Rancires politikkforstelse er utelatt her. Det betyr ikke at Hjorthols bruk av Rancire er drlig, men at den m utfylles. Det forholder seg med andre ord slik det vanligvis gjr i den fortlpende samtalen om bker i kulturen, der vi skaper mening, verdi og sannhet.
bokmagasinet@klassekampen.no

FRAM I LYSET: Torgrim Titlestad trekker fram dronning Gunnhild, kna Illustrasjon av Christian Krohg.

Vitalt: Serien om sagakongene slip

Kristoffer Jul-Larsen

KJP N! BETAL OM ER 3 MNED

Skrivekurs Skrivekurs!
Nettbasert kurs: - Oppstart 21. februar - kr. 2295,Helgekurs i Oslo: - 17. 18. mars - kr. 1950,www.eratu.no

Frodig litte
aga Bok og Spartacus Forlag har startet et fruktbart samarbeid der flere historikere er blitt invitert til skrive om vre konger, fra Harald Hrfagre til Sigurd Jorsalfare. Jeg har hatt gleden av lese tre av verkene i serien: Torgrim Titlestads Eirik Blodks, ystein Mortens Magnus den gode og Bjrn Bandliens Olav Kyrre. Verkene har et enhetlig preg i design og strrelse (160225 sider). De er skrevet i et lett og effektivt sprk og har ved begynnelsen av hvert bind en kort tekst om serien, der det blir redegjort for premissene biografene har arbeidet under. Forfatterne har skrevet slik at lesere uten store kunnskaper om norsk middelalderhistorie vil ha glede av stoffet. Men ogs den erfarne leser vil merke seg at fakta man vanligvis ikke ser i historiebker, er tatt med. For komme nrmere sagakongene har forfatterne trukket fram srlig britiske og skandinaviske kilder nr empirien er mangelfull eller ikke-eksisterende. Tidligere har man nesten utelukkende stttet seg p materiale fra Island og Norge. Fagerskinna, Morkinskinna og Kringla Heimsins (ogs kjent som Snorres kongesaga) er frodig og god

Vr t prislfte:

pensum billig ere, kutter vi Varsle oss prisen. vinn gaveko rt kr 1000,_

nner du