Språk Som Sementerer

You might also like

Download as pdf or txt
Download as pdf or txt
You are on page 1of 1

KLASSEKAMPEN

KOMMENTAR
debatt@klassekampen.no

Mandag 7. mai 2012

KRONIKK &DEBATT

En impulsiv handling m nye planlegges

HAUK

DAGENS SUKK

Sprkkritikk kan vre til le av, men p sitt beste er den frigjrende.

Sprk som sementerer


Kristoffer Jul-Larsen

P TEPPET
Tigging
Hyres landsmte vedtok denne helgen forby tigging. Det er ingen tvil om at tigging er et stort problem mange steder. N m vi jobbe ekstra for gi alternativer til de som tigger, sier Erna Solberg til Dagbladet. Teppet-redaksjonen advarer mot at stemmetigging ogs har blitt et stort problem, spesielt blant partier p hyresida.

FEMINIST, JAVISST
Feminismen har et komplisert, om ikke
anstrengt, forhold til sprket. Om vi definerer sprket vidt, og innlemmer bilder, filmer, musikk og andre kulturelle uttrykk i den sprklige sfren, s blir det tydelig at sprket er den arenaen som moderne feminisme oftest retter oppmerksomheten sin mot nr det er noe den vil peke p som galt, skjevt eller urettferdig. Ideen som ligger til grunn for en slik sprkkritisk tilnrming er at sprket bidrar til forme verden. Det er derfor ikke et uskyldig redskap vi kun bruker for uttrykke visse ideer eller flelser som oppstr i vrt indre, eller for beskrive hvordan verden ser ut, det forholder seg tvert imot slik at mten vi bruker sprket p, bidrar til skape disse ideene og flelsene, og at det til og med spiller en svrt viktig rolle i bestemme hvordan verden ser ut for oss. Dette er en variant av et sprksyn som ble svrt populrt i lpet av siste halvdel av det 20. rhundret, og det fikk stor innflytelse over en rekke fagfelt, blant annet den fremvoksende feministiske tenkningen.

Fabians stang

Et 90 meter hyt trn p Tjuvholmen i Oslo skal srge for at tilreisende og fastboStang ut ende skal f panoramautsikt over hovedstaden. I en navnekonkurranse mtte Fabians stang se seg sltt av Tjuvtitten. I flge Aftenposten.no skal ordfrer Fabian Stang ha vrt noe skuffet over vinnernavnet.

KJNNSDISKRIMINERENDE: Feminister reagerer p at rappere som 50 Cent (bildet) strr om seg ordet bitch. FOTO: HENNING KAISER, AFP/SCANPIX
bondevett! I feminismens sprkkritiske forstelsesramme ses denne oppfordringen imidlertid som uttrykk for en mer grunnleggende holdning som muliggjr at kvinner blir voldtatt i det hele tatt, en holdning som skaper grenser for hva kvinner kan tillate seg gjre, hvor de kan tillate seg g, ogs videre. Nonsense tar begge utgangspunkt i lignende irritasjon over at s mange peker p sprk og sosial praksis nr alt fra sosiale forhold til biologi til mer hard science skal forklares. Det er ogs slende at begge de to forfatterparene, om enn p forskjellige mter, mente at en slik overdreven interesse for sprklige forklaringer hindret en bedre og mer rettferdig politisk praksis. Det frer for langt her skulle formulere et fullgodt svar til kritikerne av feminismens sprkkritikk det er bde mulig og ndvendig i stedet vil jeg peke p den posisjonen jeg anser som den mest fruktbare for en videre feministisk kamp, modellen henter jeg i min forstelse av kjrlighetsforholdet mellom mennesker.

Politiets pubtips

Samtidig har feminismen alltid viet

sprket og dets virkning stor oppmerksomhet. Mary Wollstonecrafts A Vindication of the Rights of Woman (1792), en tekst som la et viktig grunnlag for det som skulle bli feminisme, kan nettopp sies vre sprkkritisk idet hun retter oppmerksomheten mot den kjnnede forstelsen av det vi i dag kjenner som menneskerettigheter, men som i hennes samtid ble prvende formulert som the rights of man. I teksten tok hun et hardt oppgjr med samtidens forstelse av kvinner som mer flsomme enn menn og at de derfor ikke kunne anerkjennes som rasjonelle vesener i samme grad. Wollstonecraft viser hvordan slike ideer fr en dobbel virkning: for det frste ved legitimere en urettferdig forskjellsbehandling av de to kjnnene; for det andre ved pvirke kvinners egen selvforstelse, slik at den som vil vre en ekte kvinne m g inn i en s flsom og irrasjonell rolle som mulig. Feminismens interesse for beskrivelser og sprk kommer kanskje klarest til uttrykk i debatten omkring overfallsvoldtekter der mange som str utenfor de harde kjerner av erklrte feminister reagerer med undring p at noen lar seg provosere av at kvinner blir bedt om vre forsiktige. Det er da bare sunt

Denne sprkkritikken meningsmotstandere ville kanskje kalle det patruljere

Sprket er ikke et uskyldig redskap


som meningspoliti ble tatt ganske perfekt p kornet av det satiriske nettstedet 5080.no som kommenterte feministers forhold til hip hop med en fiktiv nyhetssak: Fett-redaksjonen til 50 Cent: Forstr at du vil drepe Game, men m du kalle ham bitch? (50 Cent og Game er rappere som hadde en stor beef for noen r siden.) Det var flere tilsynelatende intelligente lesere som ikke fikk med seg det satiriske forbeholdet. Men det er ikke kun satiriske nyheter som gjr narr av den forrangen feminister gir sprket. De to beslektede oppgjrene med human- og samfunnsvitenskapelig teoretisering, Harald Eia og Ole Martin Ihles Hjernevask, og Alan Sokal og Jean Bricmonts Fashionable

Alle som har levd med et annet men-

neske vet at ordene vi deler med hverandre, former relasjonen vr. Kjrlighet er handle og samtale. Samtidig ligger det alltid noe utenfor ordene som danner grunnlaget for selve forholdet. Uten dette ukjente, som vi ikke fanger i sprket, finnes ikke kjrligheten. Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat i nordisk litteratur, NTNU, redaksjonsmedlem i Fett, nygift
kristoffer.jul@gmail.com

Oslopolitiets aktivitet p det sosiale nettstedet Twitter blir stadig mer folkelig. I helgen kom de med flgende advarsel: Tom Waits lpet pgr, pub til pub lp p Grnland, kan medfre enkelte trafikale problemer, lange Uten k ker utenfor serveringsstedene. Vi takker og synes det er flott at politiet tar p seg oppgaven lede trste osloboere til et kfritt tappetrn.

Terrorforsker

Norsk utenrikspolitisk institutt, p folkemunne kalt Nupi, har utlyst en stilling som terrorforsker. Etter de siste ukers synsing og spekulering i og rundt Oslo tinghus spr vi fem millioner skere.
teppet@klassekampen.no

Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Bodil Stenseth, Asta Beate Hland og Wencke Mhleisen skriver i Klassekampen mandager.

You might also like