KLASSEKAMPEN

MENINGER
E-post: kronikk@klassekampen.no Maks 6000 teikn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto.

Lrdag 5. mai 2012

33

KRONIKK:

Velaug H. Slid

KRONIKK &DEBATT

velaughs@klassekampen.no Kronikk- og debattredaktr (fung.)

E-post: debatt@klassekampen.no Innlegg over 3000 teikn kan bli korta ned. Legg ved portrettfoto.

DEBATT:

Even vald
Kronikk- og debattredaktr Tollef Mjaugedal (perm.)

eveno@klassekampen.no Redaksjonssekretr

Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. Innsendaren si e-postadresse blir trykt med mindre innsendaren reserverer seg mot dette. For Klassekampen sine generelle vilkr for publisering, sj www.klassekampen.no/KK/index.php/news/home/generelle_vilkaar

DEBATT

Unge utvere er fortsatt opptatt av det autentiske. Samtidig nsker de skape en ny musikk.

Den skitne folkemusikken

Kristoffer Jul-Larsen
tradisjonen er kanskje ikke lenger nok, slik det ikke var tilstrekkelig for Grieg og Tveitt fortsette skrive innenfor sine klassiske tonesprk. Grieg og Tveitt forskte bringe folke kulturen inn i kunsten, hva kan folkekulturens representanter da hente inn for skape kunst?

KRONIKK

Om vi ser p alle de forskjellige

Det autentiske har lenge vrt et

viktig tema i snakket og skriften som har omgitt folkemusikken. Begrepet fungerte som et uomgjengelig kvalitetskriterium i sjangeren. Fortsatt str nok et slikt kriterium sterkt, om det enn ikke er helt bevisst: Hvilke tradisjoner er eldst i tradisjons omrdene? Sprsml om hvordan den aktuelle musikken hrtes ut i den tid og de omgivelser den hadde sitt opphav i, er stadig aktuelle for en musikktradisjon som har tradisjonsforvaltningen som en viktig del av sin selvforstelse. Autentisitet blir her knyttet til musikkens forankring i en historisk tilblivelse en historisk autentisitet. I Store norske leksikons oppslag om folke musikk kan vi lese: De nasjonalromantiske forestillingene om folkemusikk, med fremhevelse av eldre tradisjoner og vekt p autentisi tet, har satt sitt preg p innsam ling, forskning, formidling i massemedia og praktisk folke musikkarbeid helt opp i vr tid. De senere rene har det skjedd en viss oppmykning av dette synet, bl.a. med sterkere vektleg ging av folkemusikkens verdi som levende tradisjon der ogs nye, tidstypiske uttrykk til enhver tid finner sin plass.

Denne endringen i forholdet til det ekte betegner egentlig en forskyvning i sjangerens selv forstelse som kunstart.

Folkemusikken ble tidligere

kunstverk. Men, det var folke musikkens karakter av vre noe annet enn kunstmusikken som gjorde det mulig for Tveitt skape kunst av den.

Ideene om autentisitet har alts

blitt tilsidesatt, til fordel for en voksende interesse for musik kens tradering endringslpet. Nr jeg likevel vil hente inn igjen autentisitetsbegrepet for forst noen sider ved nyere norsk folkemusikk, og gjerne musikk som i uttrykket skiller seg fra denne opphavsfokuserte tradisjo nen, gjr jeg det med en forutset ning om at autentisitet kan bety flere ting, og med en id om at denne nye folkemusikken fortsatt kan legge stor vekt p autentisitet, men p en annen mte.

ansett for vre en type musikk som ikke tilhrer kunstmusik kens sfre. Derfor mtte Edvard Grieg opphye folkemusikkens rhet for at den skulle kunne innpasses i kunstmusikken og forsts som et estetisk uttrykk. Innenfor denne organiserin gen av kunsten mtte Knut Johannesen Dahles sltter utstyres med en form som gjorde musikken gjenkjennelig som kunst, og ikke kun folkemu sikk. Samtidig var Griegs musikk avhengig av dette andre som ikke var en del av kunstmusikkens institusjon: Lyden av det norske det som ikke var kunst, men virkelig, autentisk og som lftet Griegs musikk til de store kunstneriske hyder. En slik tendens ble tatt videre og forsterket i Geirr Tveitts Hardingtonar, som i enda sterkere grad lener seg p folkemusikkens eget uttrykk for

I dag har folkemusikken inntatt

kunstrommet p egen hnd, den trenger ikke den klassiske kompo nistens forskjnnende hnd for kunne ses og karakteriseres som kunst sidestilt med all annen kunst. Forenklet og satt p spissen kan folkemusikkens langsomme ferd inn i kunstinstitusjonene og anerkjennelse som kunst ses som en bevegelse i tre ledd: 1. Folkemusikken var en praksis som la vekt p musik kens historiske tilknytning til en hndverksmessig tradisjon. 2. Kunstmusikkens utvere har s tatt denne til seg og gjort den til kunst. 3. Det har igjen muliggjort tradisjonsutverens tilsynekomst innenfor institusjonen. Men idet en inntar kunstinsti tusjonen, blir til kunstmusikk, signerer en samtidig den samme kontrakten som har blitt signert av kunstnere fr en: En m

EKTE: Det autentiske er fremdeles viktig i folkemusikken. Men band som Valkyrien Allstars, her representert ved Ola Hilmen, viser at det autentiske for mange yngre utvere ikke ligger i komme nrmest mulig den opprinnelige musikken, men i vise til virkeligheten, skriver Kristoffer Jul-Larsen.
FOTO: RAMBLE ON MANAGEMENT

retningene blant yngre folke musikkutvere som forsker utvikle musikken sin i nye og radikale retninger, finner vi nok at det er lite som egentlig binder dem sammen. Utvere som Valkyrien Allstars, Sigrid Molde stad, Eplemya Songlag eller Nils kland og Sigbjrn Apeland har ikke veldig mange fellesnevnere. Jeg vil likevel hevde at de p sine ulike vis forsker bringe ideen om det autentiske inn i musikken, p en mte som likner andre musikksjangrer, men som samtidig understreker folke musikkens egenart. Et eksempel kan vre den videreutviklingen av rustematikken en finner hos for eksempel Valkyrien Allstars. Temaet har alltid vrt en del av tradisjonen og er det fortsatt, men deres nesten overtydelige bruk av temaet viser hvordan de forsker skitne til musikken og gjre den til noe mer enn bare musikk. P en lignende mte er det hos flere av disse musikerne en utpreget og bevisst en kan kanskje si overdrevet interesse for folkemusikkens skeive tonesprk, det en med bakgrunn i klassisk, tradisjonell kunstfor stelse vanligvis ikke kjenner igjen som skjnt, men som tilhrer det virkelige.

Dermed understreker de sin

De har interesse for det en ikke kjenner igjen som skjnt, men som tilhrer det virkelige
skape kunst. Tveitts musikk er i fremfrelsen radikalt forskjvet fra folkemusikken, spilt av et orkester i et konsertlokale som stenger omverdenen ute og garanterer musikkens status som bringe noe annet til verket enn bare den kunstneriske tradisjo nen en str innenfor, en m bringe inn i kunstrommet noe autentisk. henvise til sin tilhrighet til

tilknytning til diverse folke musikktradisjoner, samtidig som de ved lage mer eller mindre ny musikk sker skape en ny folkemusikk, en folkemusikk som ogs tilfredsstiller kunst institusjonens krav til verket om vre noe mer enn kunst. Bare ved vise frem det som ikke er kunstferdig, kan musikken lykkes som kunstverk. Autentisi teten i denne folkemusikken viser ikke lenger til historien, den viser til virkeligheten. Kristoffer Jul-Larsen, doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU
kristoffer.jul@gmail.com

Denne kronikken str p trykk i siste nummer av bladet Folkemusikk.