ARBEIDSMILJNYTT

Nr 4 Ferdig: uke 17 2012 10. rgang Stoffklipper: Hovedverneombud Brit Lindebrekke Innhold: o Mobilbruk og kreft o Skiller mellom seniorer og eldre o Fra Ukeavisen Ledelse o Endre for mye for raskt? o Farlig ledelse o Arbeidslivets siste tabu

s s s s s s

1 2 3-7 4 6 8

Klipp fra Illustrert VITENSKAP 2011 Hele ret verden rundt

Mobilbruk kan likevel gi kreft

Overraskende stempler eksperter mobiltelefonen som mulig kreftfremkallende. 22.juni Mange sperret opp ynene da Verdens helseorganisasjon, WHO, endelig la frem sin rapport om hvorvidt elektromagnetisk strling fra mobiltelefoner kan gi hjernekreft. Etter ha gransket en rekke underskelser p bde mennesker og dyr konkluderer ekspertgruppen med at man ikke kan utelukke en slik sammenheng, og at mobilen derfor m betegnes som mulig kreftfremkallende. I virkeligheten var det imidlertid verken grunn til fle seg mer lettet eller mer engstelig, for bevismaterialet var ikke spesielt tungtveiende, og et mindretall i arbeidsgruppen stemte for frita mobilen for kreftmistanke. Selv om vi konstant er omgitt av elektroniske strling i form av radioblger fra radio, TV, mikroblgeovn og Wi-Fi, er forskerne frst og fremst bekymret over strlingen fra mobiltelefoner fordi vi holder den helt inntil ret og dermed eksponerer hjernen for de energirike strlene. Hvis hjernecellene tar opp for mye energi, kan det skade cellenes DNA og proteiner, slik at man risikerer utvikle kreft. En rekke studier det siste tiret har gitt vidt forskjellige vurderinger om hvor stor kreftrisikoen er for vanlige mobilbrukere. WHOs arbeidsgruppe har basert sine konklusjoner p tre underskelser fra Frankrike, Sverige og Danmark. Den store franske Interphoneunderskelsen fra 2010 omfattet over 5000 tilfeller av kreft i hjernecellene og hjernehinnen, men fant ingen tydelig sammenheng med mobilbruk. Den danske underskelsen, som er fra 2006, tyder heller ikke p noen stor risiko, mens den svenske underskelsen fra 2011 er mer bekymringsfull: Risikoen for hjernekreft ker etter ett rs mobilbruk, mens intensiv bruk n time daglig i mer enn seks r kan tredoble risikoen. Noe av det som vanskeliggjr en klar konklusjon, er at strlingsstyrken og dermed ogs kreftrisikoen avhenger av mange faktorer. S vel antennens plassering i mobiltelefonen som avstanden til

nrmeste sendemast og mten man holder telefonen p, pvirker det elektromagnetiske feltet. Et entydig positivt budskap er imidlertid at mobilen ikke ker risikoen for kreft i andre deler av kroppen. P grunn av mobilens direkte kontakt med ret har den bl.a. vrt mistenkt for kunne forrsake svulster der, skalt akustisk nevrinom, men dette dementeres fullstendig av WHO-rapporten. FAKTA: Mobiltelefonen sender ut energirik strling som i prinsippet kan skade hjernecellenes DNA slik at de blir til kreftceller. Men WHO-papporten konkluderer med at den faktiske risikoen er liten. Minimer strlingen ved egen bruk WHOs eksperter konkluderer med at man kan minske strlingen fra mobilen med opptil 99 prosent ved flge ett av disse rdene: 1: Bruk en moderne 3G-mobiltelefon fremfor en eldre GSM-modell. 2: Ta i bruk hodesett, enten med ledning eller Bluetooth-forbindelse. Klipp fra seniorpolitikk nr 1, februar 2012

Innelsningsmekanismer
Et litt skummelt ord. Men du kan miste retten til AFP dersom du bytter jobb nr du nrmer deg pensjonsalder. For f AFP kreves det at du har vrt ansatt hos en arbeidsgiver i en viss periode fr du skal ta ut AFP. I kommunal sektor kreves det at du har vrt i offentlig sektor i minst 3 r fr uttak av pensjon. I staten kreves det bare at du har hatt en viss tilknytning til arbeidslivet etter at du fylte 50 r. I privat sektor er kravet strengere. Er du fdt etter 1955, m du jobbe i privat i minst 7 r av de siste 9 rene fr fylte 62 r for f privat AFP. Det betyr at om du nytter jobb fra det offentlig til privat sektor etter du fyller 55 r, s vil du ikke f privat AFP. Samtidig sier du fra deg retten til offentlig AFP nr du slutter i offentlig sektor, slik at du heller ikke vil f offentlig AFP. Nr det gjelder tjenestepensjon, vil du ikke risikere miste hele pensjonen om du bytter jobb, men pensjonen kan bli mye lavere enn den ellers ville blitt. I offentlig sektor kreves det i utgangspunktet 30 rs opptjeningstid for f full pensjon. Slutter du i offentlig sektor kan imidlertid dette kravet ke til inntil 40 r. Har du for eksempel 30 rs opptjeningstid nr du er 57 r, og s slutter i offentlig sektor, fr du bare 30/40-deler av full pensjon fra tjenestepensjonsordningen. I tjenestepensjonsordningene i privat sektor vil ikke kravet til opptjeningstid for full pensjon endres p denne mten om du bytter jobb fr pensjonsalder. Her risikerer du imidlertid at pensjonen du har opptjent ikke holder tritt med lnnsstigningen siden det er avkastningen p midlene, og ikke arbeidsgiver, som bestemmer hvor mye pensjonen eventuelt ker med.

Klipp fra seniorpolitikk nr 1, februar 2012 Ny forskning

Skiller mellom seniorer og eldre

Seniorene har mer gi, mer lre. Mer hente og mer endre, mener Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Jon Hippe. Men trengs det en ny innretning p offentlig regulering i rene som kommer? Og skjer det p en mte der alder er styrende, eller blir alder uvesentlig? Fafo-forskerne presenterte rapporten Fire framtidsbilder p SSPs pning av ret for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene 31. januar. Jon Hippe bruker et intervju NRKs Gry Blekestad Alms hadde med Paul McCartney p radio om morgenen 20. januar, som eksempel p hvor vanskelig det er se inn i fremtiden. Da The Beatles-Paul var 20 r mente han at det ville vre patetisk om han fortsatt var i dette gamet nr har passerte 30. I intervjuet spr Blakestad Alms: - N har du s vidt jeg vet passert 30. Hva er det som har endret seg? - Det er perspektivet, vet du. Vi trodde at 30 var veldig gammelt. N synes jeg det er fantastisk ungt, sier McCartney. Han fyller 70 r senere i r, giftet seg for tredje gang i fjor, kom nylig med ny CD og iflge reportasjen opptrer han trolig i forbindelse med feiringen av den britiske dronningens 90-rsdag neste r. Den nye livsfasen Hittil har forskerne tenkt seg livet i tre faser, men n deler de den tredje fasen i to og tydeliggjr slik: Oppvekst- og utdanningsfasen Yrkesaktiv fase Seniorfase Pensjonist og aldringsfasen - I 2030 vil hver fjerde nordmann vre senior. Det vil si at 300.00 flere enn i dag vil vre i alderen 55 til 75 r. Dette er barna til baby-boomerne, de som ble fdt i rene etter krigen. De har bedre helse og strre valgfrihet nr det gjelder ta ut pensjon helt eller delvis og jobbe helt eller delvis ved siden av, sier Jon Hippe. Trekantdrama Fafo-forskerne mener vi er kommet til en skillevei og ser for seg et lite trekantdrama, der politikk, arbeidsmarked og holdninger utgjr hvert sitt hjrne. - Politikken er avgjrende. Den setter betingelsene for den enkeltes tilpasninger gjennom ordninger og regler. Og den enkeltes og arbeidsgivers holdninger er viktig for sikre at flere jobber lenger. Men politiske holdninger filtreres gjennom arbeidsmarkedet. Et stort behov for arbeidskraft vil framskynde politiske reformer eller motsatt. Pensjonsreformen har snudd holdningene vre p hodet, sier Hippe, som mener at pensjon skaper det inntektsfundamentet mange har nsket seg.

- Det begynte p 1900-tallet og det har vrt enighet om at flere m bidra og at det skal lnne seg jobbe. Det er helt nytt at du kan pendle inn og ut av arbeidslivet. Valgte du full AFP fr, kunne du ikke angre. N str drene p gltt, og pensjonen blir en trygg inntekt i bunnen, og som gir langt strre frihet. konomien er viktig for hva du velger, men det handler ikke bare om penger. Arbeidsinnhold, familie og venner og fritid er ogs viktig for den enkelte, og n p er det mindre automatikk enn fr, sier Tove Midtsundstad. Seniorer og kjerneseniorer Forskerne regner mennesker i alderen 55 til 75 r som seniorer, men kaller dem mellom 60 og 70 for kjerneseniorene. I 2030 vil disse legge til grunn for jobbe lenger at de: Har bedre helse og lever lenger Har hyere kompetanse (selv om hver fjerde fortsatt bare vil ha grunnskole) Bor mer sentralt enn i dag Blir rikere (men vil de ta rikdommen ut i mer fritid?) - I 2030 vil lnningene vre 50 prosent hyere enn i dag, vi fr kt kjpekraft og formuen i Norge vil eies av folk over 60 r, sier Jon Hippe, som mener vi m slutte snakke om eldre. Det begrunner han med at flere planlegger jobbe lenger og at yrkesdeltakelsen vil fortsette ke. Store utfordringer - Det er tre alternativ dersom vi skal klare dekke behovet for arbeidskraft, som i 2030 er kt til 500.000. Men antall fdsler ker ikke, og de som er yngre i 2030, er allerede fdt. Kanskje innvandringen ker? Kommer det flere polakker? Tja? Det er det politikken som avgjr. Alternativ tre er det mest realistiske. Vi har litt mer hente p at kvinner kan jobbe mer enn de gjr n. Men nr det gjelder seniorene, er det mye hente, sier Tove Midtsundstad. Utgangspunktet for Norge er iflge forskerne godt. Vi blir rikere, har forutsetninger for fortsatt vekst, norske kvinner fder 2,1 barn i gjennomsnitt, og p grunn av innvandringen vil den norske befolkningen forsette ke. I tillegg er vi i gang med en pensjonsreform. Vi er omstillings- og endringsdyktige i forhold til nye utfordringer. Jon Hippe beskriver det som en god trend. To usikkerhetsmomenter Forskerne ser to usikkerhetsmomenter. Det ene er hvordan samfunnet vil utvikle seg i synet p alder, om tiden vi gr inn i blir mer eller mindre opptatt av alder. Vil vi fortsatt trenge fdselsattesten? Det andre er hvordan politikken utformes. - Et aldersfritt samfunn gir n historie, et aldersstyrt samfunn gir en annen. Politikken, samfunnets verktykasse, kan ogs utformes p forskjellige mter. Vi kan fortsette som n, og vre opptatt av felles, nasjonale og kollektive ordninger og samarbeid med partene i arbeidslivet. Eller vi kan f en situasjon der vi blir mer opptatt av stimulere til markedslsninger.

Mer desentralisering og delegering, skattelette, fjerne hindringer for ansettelsestrygghet og for eksempel fjerne arbeidsgiver avgiften for eldre ansatte, sier Tove Midtsundstad. Fire fremtidsbilder Fram til 2030 ser Midtsundstad og Hippe for seg fire mulige framtidsbilder: Mer lre: Ingen er opptatt av alder eller om du er senior, men av kompetansen din og hva du kan. Oljeformuen fungerer som et norsk kompetansefond. Alle fr et Grnt kort for helse og kompetanse, og retten til pensjon er avhengig av hvor mye du har bidratt gjennom arbeid. Mer hente: En aldersfri verden der alle deltar i markedsdynamikken. Fullt oppgjr med pensjonsreformen. Pensjonsalderen fjernes, og du fr en livskonto etter ha jobbet i rundt 43 r, og det er fleksibilitet i hvordan du tar den ut. En tredjedel av belpet kan tas ut samlet og gir et eldorado for dem med gode forutsetninger. En svenskinspirert ordning. Mer endre: Alt ble ikke s bra som vi hadde tenkt. Eldre fortsetter ikke jobbe lenger snn helt av seg selv. Pensjonsalderen er 60 r og etterp gr mange inn i en ny arbeidskarriere i et grunnleggende forskjellig arbeidsliv. Seniorene befinner seg i et mer fleksibelt og mindre regulert arbeidsmarked. De nye Flexi-seniorene blir mer attraktive for arbeidsgiverne, blant annet fordi de har pensjonen i bunnet. Mer gi: Et aldersstyrt samfunn, der holdningene til seniorene er vanskelig endre. Frre enn politikerne hpet, fortsetter lenger i arbeid. Pensjonsalderen m kes igjen. Det ligger an til tvang og tilrettelegging. Se artikkelen og mer til: http://www.seniorpolitikk.no/nyhet/forskning

Gammelt nytt:

Overvkningsverkty for deg

En ny nettportal og en faktabok gir relevante, samkjrte data og informasjon om arbeidsmiljet n og tidligere. Begge deler er lansert av Nasjonal overvning av arbeidsmilj og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljinstitutt. - En Sereptas krukke for arbeidslivsentusiaster, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. - Dette er et utgangspunkt for diskusjoner som kan fre til videre prioriterninger, sier avdelingsdirektr Steinar Aasnss i NOA. Mlet er bidra til styrke forbygging mot arbeidsrelaterte helsekader og mot utstting gjennom sykefravr og ufretrygding som flge av risikoforhold i arbeidslivet. Slik bruker du nettverktyet: Velg en indikator, for eksempel sty, p: www.stami.no/noa Les mer om temaet under Fakta og vrige faner. Aktuell indikator kan lastes ned som PowerPointpresentasjon og brukes i foredrag eller rapporter. Kilde: NOA <<<<<<<<<<ooooooWMWMWoooooo>>>>>>>>>> Klipp fra Ukeavisen Ledelse 24.06.11

Spranget fra kollega til leder

Tips nr du gr over i en lederrolle i egen organisasjon. Den danske organisasjonen Kommende Ledere lister opp mange rd til ettertanke. Her er noen av dem: 1: Vr inneforsttt med at du mtte oppgi det opprinnelige faget ditt 2: Srg for at du i lpet av frste ret fr en grunnleggende lederutdanning. 3: Vr deg bevisst din funksjon som rollemodell for medarbeiderne. 4: Vr oppmerksom p at relasjonene til dine tidligere kolleger endrer seg. 5: Bruk lederkollegene dine som nettverk og sttte 6: Bruk din nrmeste leder som sparringspartner, ha jevnlige mter. 7: G tilbake til vre medarbeider hvis du ikke trives som leder. Tipsene er hentet fra heftet Intern lederrekruttering fra kollega til leder, som er utarbeidet av Lederne, Danske Maritime, CO-Industri og ledelseskonsulent Ditte Hafslund.

Ingen regel uten unntak:

Oscar Wilde sier: En pessimist er en, som nr han har valget mellom to onder, velger begge. En ukjent sier: Det er bare de dumme som rydder geniene behersker kaos.

09.12.11

Har du en kontrollerende sjef?

Slik kan du hndtere detaljstyringen: En ansatt kan ha en detaljstyrende overordnet, mellomledere kan ha kontrollerende sjefer og sjefer kan oppleve styreledere som begynner blande seg inn i smting. Den slags detaljinnblanding kan vre irriterende, men det finnes mter mte det p. Chef.se har plukket opp noen tips fra Harvard Business Review. Les, og se om du finner noe du kan ha nytte av i din egen hverdag: Det frste rdet er: Ikke kjemp imot. Protesterer du og insisterer p mer spillerom overfor en svrt kontrollerende sjef, kan du etter sigende vre s uheldig at motreaksjonen er mer kontroll. Ikke mindre. Rd nummer to er inngi tillit. Folk som detaljstyrer synes at omgivelsene ikke lever opp til de hye kravene de har. Gjr ditt for f sjefens tillit. Lever resultater p en slik mte at sjefen ikke stresser mer enn ndvendig. Det kan ogs vre en ide tenke p hvordan du kan bidra til redusere stressnivet hos sjefen. Det tredje rdet er inng en avtale om hvordan dere skal jobbe. Lag retningslinjer. Fortell hvordan du har lyst til legge opp arbeidet, be deretter om tilbakemelding.

4: De bekymrer seg, og ser det negative i alt. Sm problemer vokser seg ut av alle proporsjoner. De mister dmmekraft og handlekraft. Les mer om Thomas DeLong og de redde lederne hos www.ledelseidag.dk

23.01.12

Endre for mye for raskt?

Tre mter spolere rets mlsetninger p. Et nytt r byr p blanke ark med fargestifter til. Vi fr nye muligheter og setter oss nye ml. P jobben og i privatlivet. Det finnes imidlertid tre feilgrep som har en tendens til spolere mloppnelsen, konstaterer Fortune-spaltist Annie Fisher i en av artiklene sine. Hun viser erfaringer gjort av Tom Connellan, forfatter av The 1% Solution: How to Make Your Next 30 Days the Best Ever. Nr han jobber som konsulent ute i bedrifter ser han ofte flgende feilgrep: 1: Folk stoler p at motivasjon er nok til komme i gang Sats heller p mange sm delml underveis. n delml underveis motiverer folk til fortsette jobben mot det store mlet. For en selger kan et delml kanskje vre ta to ekstra salgssamtaler i uken. 2: Det tenkes for stort og for bredt Iflge konsulenten hemmes endringer av at selskaper bare tenker p det store mlet, og ikke p alle de stadiene de er ndt til passere p veien. Det er imidlertid de mange sm, konkrete endringene som skaper den store endringen. 3: Utlmodighet Det tar tid f p plass nye vaner. Ta hyde for at du/dere ikke vil vre komfortable med de nye arbeidsmtene i starten, og forplikt dere til spesifikke ml for spesifikke perioder eksempelvis 30 dager. Denne sakte-men-sikkert-tilnrmingen kan til slutt gi store forbedringer. Hvis du vil oppn store resultater, start i det sm, oppsummerer Connellan.

19.12.11

Redde for ikke innfri

Fire feller ledere ofte gr i nr redselen kommer Selv ledere som tilsynelatende alltid har gjort det godt, kan bli rammet av redsel for ikke gjre det godt nok, konstaterer professor Thomas DeLong fra Harvard Business School, som kaller fenomenet for The Paradox og Excellence. I et intervju med ledelseidag.dk sier han at de er tre overordnede grunner til angst blant ambisise ledere: formlet mangler, isolasjon og mangel p mening. Nr ambisise ledere og karrieremennesker blir rammet av angst, er de imidlertid seg sjelden bevisst hva det er som skjer med dem. Istedenfor konfrontere angsten, tilpasser de seg og lar angsten styre oppfrselen. Professor Thomas DeLong snakker om fire feller lederne gr i: 1: De begraver seg i arbeid og travelhet. 2: De sammenligner seg konstant med andre, kaster seg ut i en sykelig konkurranse, men blir aldri tilfredse. De kan alltid finne andre som fr mer lnn og har strre kontor enn de har. 3: De bebreider andre, tler ikke kritikk og gir ofte andre skylden. P den mten unngr de se sine egne feil. Iflge DeLong handler over halvparten av samtalene p jobben om hvor umulige andre er. 4

09.12

Den realistiske optimist

Vr optimist uten vre naiv. Det finnes haugevis av selvhjelpsbker og foredrag om motivasjon som forteller deg at du latt kan lykkes og at dette faktisk kommer til skje. Problemet med tenke at suksess er noe som kommer rekende p ei fjl, uten at du selv m anstrenge deg, er at det er feil, skriver motivasjonspsykolog Heidi Gant Halvorsen i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. tro at suksess er noe som lett kommer til deg er iflge psykologen en oppskrift p mislykkes. Optimisme er en positiv drivkraft, men det er forskjell p tro at du vil lykkes og tro at du vil lykkes, er moralen i innlegget. Eller for si det p en annen

mte: vre en realistisk optimist er noe annet enn vre en urealistisk optimist. En realistisk optimist tror han vil lykkes, men tenker at han selv m gjre et stykke arbeid for at s skal skje. Han har en tanke om at dette krever innsats, planlegging, utholdenhet, valg av rett fremgangsmte og planer om hvordan man skal hndtere motgang. Urealistiske optimister tror p sin side at suksess er noe som vil skje dem. At universet vil belnne dem for positiv tenkning. Halvorsson nevner i innlegget sitt flere eksempler p forskning som viser at det er den realistiske optimisten som fr best resultater. Dette vre seg personer som skal ned i vekt eller studenter som er p jobbjakt.

09.02.12

Forbered ansatte p ditt fravr

Hvis du skal vre borte fra arbeidsplassen p grunn av ferie eller kurs, krever det forberedelse. Konsulent Jordan Cohen fra PA Consulting gir hos danske www.lederweb.dk rd om hvordan du ruster medarbeiderne til ditt fravr. Dette er tre av dem: Start forberedelsene i god tid Vr tydelig p hva du mener, slik at medarbeiderne forstr hensiktene dine og handler deretter. Srg ogs for at medarbeiderne kjenner de arbeidsoppgavene som str for dren. Klar kommunikasjon Velg ut en i gruppen som medarbeiderne kan henvende seg til mens du er borte, men gjr ogs de ansatte oppmerksomme p at de kan kontakte deg i kritiske situasjoner. Informer alle medarbeiderne om at du ikke kommer til jobbe mens du er borte. Tenk gjennom ulike scenarier og v p dem Fr du reiser kan det vre greit ha en gjennomgang sammen med din stedfortreder hvor dere diskuterer hva han/hun skal gjre hvis en krise oppstr. Skal han/hun ringe deg eller har han/hun mandat til ta en avgjrelse slev? En slik gjennomgang av ulike scenarier gjr det lettere for stedfortrederen kjenne igjen utfordringer. Det blir ogs lettere lse dem.

Det viste seg at arbeidsgiver og arbeidstaker pfallende ofte hadde svrt ulike oppfatninger av innholdet i den psykologiske kontrakten, herunder hvilke uformelle rettigheter og plikter de hadde i samspillet seg imellom. Det kunne handle om alt fra hvorvidt det var OK komme fem minutter for sent og hvilke nter man burde delta i til hvilke utviklingsmter man har, skriver Dagens Nyheter. Det viktigste var imidlertid ikke hav den psykologiske kontrakten inneholdt. Forskerens funn viste derimot at brutte lfter s ut til vre en av de strste kildene til mistrivsel p arbeidsplassen. - Det som gjorde folk sinte og fikk folk til mistrives, var nr de mente at den andre parten ikke holdt lftene sine, sier Kerstin Isaksson til Dagens Nyheter. Arbeidspsykologen mener at den viktigste lrdommen av studien er at man aldri skal love mer enn man kan holde. En arbeidsgiver skal vre forsiktig med selge inn bedriften som bedre enn den er i et ansettelsesintervju. En medarbeider skal vre forsiktig med skryte p seg kompetanse han ikke vet om han kan leve opp til.

21.02.12

Misfornyd med sjefene

En tredjedel av arbeidstakerne syntes sjefen ikke gjorde de riktige tingene. Fire av ti hadde sluttet i en jobb p grunn av sjefen, viser en internasjonal underskelse. DDI, et selskap som reklamerer med at de er eksperter p talent management, har gjort en underskelse blant bortimot 1300 arbeidstakere i USA, Storbritannia, Australia, Canada, Kina, Tyskland, India og Sr-st Asia for finne ut hva de mener ledere gjr riktig og galt. Og det er nok klage p, skal man tro svarene i denne underskelsen. En tredjedel syntes sjefen bare noen ganger eller aldri var effektiv (i betydning gjre de riktige tingene). 37 prosent fortalte at de sjelden eller aldri ble motivert av sjefen til yte sitt beste. Bare fire av ti svarte at sjefen aldri hadde skadet selvtilliten deres, skriver Management Issues. Blant de lederproblemene som toppet listen, var: manglende konflikthndtering, favorisering, mangel p tilbakemeldinger og manglende vilje til konsultere medarbeidere. Syv av ti fortalte at sjefen ikke holdt seg rolig og konstruktiv nr et problem skulle diskuteres, noe som sannsynligvis frer til medarbeidere har en tendens til holde problemer unna sjefen. Om utvalget av arbeidstakere som har svart p underskelsen er representativt eller ikke, sier artikkelen i Management Issues ingenting om. 5

10.02.12

Brutte lfter gir mistrivsel

I tillegg til formelle kontrakter kommer de psykologiske kontraktene. Her ligger de uformelle avtalene mellom arbeidsgiver og medarbeidere. Den svenske arbeidspsykologen og professoren Kerstin Isaksson har ledet en stor internasjonal studie hvor formlet har vrt kartlegge hav psykologiske kontrakter innebrer.

23.02.12

Ubesluttsom?
3 Tips for komme frem til en beslutning selv om du ikke har lyst til bestemme deg. Det svenske magasinet Chef har plukket opp noen beslutningstips fra Forbes. Dette er tre av dem: Bls i skulle vre smart Jo smartere du er og jo mer opptatt du er av ditt gode rykte, jo mer sannsynlig er det at ubesluttsomheten din bunner i uro for virke dum. Den redselen er undvendig. Rist den av deg. Forvirrende valgmuligheter De smarteste menneskene gjr det ofte drlig p flervalgstester hvis de overveier alle alternativ istedenfor frst svare p sprsmlet og deretter sjekke om svaret stemmer overens med ett av alternativene. Jo bedre testen er, jo strre er likheten mellom de gale og de riktige svarene, skriver Chef. Aksepter begrensninger Forsk ikke bli helt lamsltt av forarbeid og omfattende analyser. G til handling, flg opp, juster og fortsett.

Det som i starten kan oppfattes som jernvilje, kan etter hvert utvikle seg til narsissisme. En sykelig tro p egen ufeilbarlighet og betydning kombinert med mangel p respekt for andres flelser og integritet. Avsporet, det vil si tyrannisk og/eller inkompetent ledelse Dette er en type som opptrer i konflikt med bde medarbeidernes og organisasjonens interesser, og derigjennom kan gjre stor skade. Iflge Arnulf kan manglende kompetanse vre en mulig forklaring p avsporet ledelse. Lederne strekker rett og slett ikke til i forhold til ansvar, arbeidsbelastning og gjenstridige medarbeidere. Da kan det blir fristende ty til snarveier. - Udugelige ledere koster tapt motivasjon, samarbeid og kreativitet og masse tid til rette opp feil og mangler som har oppsttt, sier Arnulf hos forskning.no

01.03.12

Sosiale relasjoner, enklere endring

Sterke relasjoner gjr forandringer lettere. Sosiale relasjoner er en grunnpilar i arbeidslivet, fastslr Annika Hrenstam, professor i arbeidsvitenskap ved Gteborgs universitet og Eva Bejerot, dosent i arbeidsvitenskap ved universitetet i Stockholm. Teknologi og mten vi organiserer arbeidet p, gjr imidlertid at man kan ha kolleger spredd rundt om i geografien. Innenlands og utenlands. Man gr dessuten inn og ut av arbeidsgrupper og fr dermed hele tiden nye kolleger. jobbe fleksibelt og selvstendig, hvor enn du befinner deg, sees gjerne p som noe positivt. Arbeidstakere som ikke inngr i et tydelig arbeidsfellesskap, et kollektiv, blir imidlertid sosialt utsatt og mer flsom for negative hendelser, mener Annika Hrenstam. Hun sier til det svenske magasinet Pedsonal och Ledarskap et hvis det gr en imot p jobben, har man en tendens til legge skylden p seg selv hvis man str alene. Inngr man i et kollektivt fellesskap, har man p Sin side kt tilbyelighet til g ut fra at kravene er urimelige og er dermed tryggere p at man duger som man er. Iflge de to svenske akademikerne, er det gruppene som klarer seg best gjennom endring endringer i arbeidet de som inngr i sterke, faglige fellesskap.

27.02.12

Farlig ledelse
Ledelse kan fre oss fryktelig galt av sted, mener Jan Ketil Arnulf, frsteamanuensis ved Handelshyskolen BI. I boken Hva er ledelse skriver Jan Ketil Arnulf om ledelse p godt og vondt. Han sier i en artikkel hos forskning.no at ledelse er noe av det farligste som finnes, og han deler farene inn i tre: Ledelse som illusjon Ikke en gang ledelsesforskere er enige om en felles definisjon av begrepet. Kanskje ledelse viser seg vre en illusjon, utfordrer Arnulf, som mener at ledelse handler om samspill i strre grad enn vi ofte tror. Han viser ogs til at ledere jobber seg fram gjennom sosial pvirkning, de velges, ansettes og blir informert av andre. Arnulf har selv gjennomfrt studier der han pviser at folk flest har ureflekterte, heroiske forventninger til sine ledere. - Vi slipper gjerne inn ledere som klarer vekke illusjonen om ledelse til live. Den mrke siden av karisma Ledere med normale ambisjoner vil tilpasse visjoner og planer til virkeligheter, ogs om det er ubehagelig. Noen ledere hever seg imidlertid over virkeligheten, og reagerer med stlsette seg enda mer og bli enda mer pstelige i mtet med ubehageligheter, konstaterer Arnulf.

6 02.03.12

Bruker ikke nye it-verkty

Noen grunner til at folk lar vre ta i bruk nye itlsninger. Nye it-lsninger er p plass, for eksempel for prosjektteam som skal samarbeide virtuelt. Hvorfor er det ofte slik at noen ikke bruker samme systemene og andre bare utnytter en liten del av det? Wayne Turmel, blogger hos Management Issues, mener dette er noen av forklaringene: Folk har aldri sett hva systemet faktisk kan gjre fortelle folk noe, er ikke det samme som opplring Turmels tips er samle sm brukergrupper som fr opplring p et tidspunkt hvor de faktisk har nytte av bruke systemet. Den som underviser br p sin side vite hva brukernes oppgaver faktisk er. Hvis systemet oppleves som en ulempe, vil ikke folk bry seg lre seg nye programvare kan oppleves som mer jobb p toppen av alt man har gjre. Hvis oppgaven krever spesiell innlogging og enda et passord bildet ser helt annerledes ut enn man er vant til og lsningen ikke er intuitiv, vil folk begynne bygge barrierer. Folk opplever at nye systemer blir tredd nedover hodene p dem, uten at noen har spurt dem om hva deres behov er

Forskerne fant at helseeffektene begynte merkes ved 2,5 timer med trening i uken. Strst positiv effekt fant de blant dem som trente fire timer i uken. I sistnevnte gruppe var risikoen for drligere psykisk helse redusert til halvparten sammenlignet med dem som ikke mosjonerte i det hele tatt. 14.03.12

Nordmenn har minst mtetrang i Europa

Norske arbeidstakere har minst mtetrang i Europa. Mens vre europeiske brdre og sstre foretrekker fysiske mter, vil nordmenn heller ha kontakt p e-post og telefon, skriver Randstad i en pressemelding. Dette kommer frem i rets frste utgave av den internasjonale arbeidsmarkedsunderskelsen Randstad Work Monitor. Fire ganger i ret tar selskapet verdens nest strste aktr innen rekruttering, bemanning og HR temperaturen p det internasjonale arbeidsmarkedet. rets frste rapport tar blant annet for seg tilgjengelighet og teknologiske hjelpemidler. Underskelsen viser at norske arbeidstakere har et mye mindre behov for fysiske mter enn arbeidstakere i andre land i Europa. 57 prosent av norske arbeidstakere foretrekker fysiske mter fremfor telefonmter eller e-postutvekslinger. Hos vre naboer i Danmark og Sverige foretrekker henholdsvis 69 og 67 prosent mtes ansikt til ansikt. - Norge er et samfunn med hy tillit og vi har kanskje ikke et s sterkt behov for bruke mye tid p lre kjenne hverandre fr vi kan gjre forretninger sammen. Vi er ogs mer rett p sak i arbeidslivet enn mange andre kulturer og hflighetsfraser, gaveutvekslinger og andre sosiale mteelementer har ikke i like sterk grad som i andre land vre en del av forretningslivet, sier Camilla Grana, daglig leder i Randstad i Norge. 14.03.12

07.03.12

Mosjon for psyken

Ansatte som trente var bedre rustet mot psykiske problemer som utbrenthet og depresjon. At fysisk trening kan vre bra for det psykiske velvret, er ikke noe nytt, og en ny, stor studie fra forskere fra universitetet i Tel Aviv bekrefter da ogs dette. Forskerne har fulgt 1600 ansatte i privat og offentlig sektor, og delte medarbeiderne inn i grupper etter aktivitetsniv. En gruppe trente ikke overhodet, en annen gruppe mosjonerte minst fire timer i uken. Det viste seg at det var mest depresjon og utbrenthet i gruppen som ikke mosjonerte. Forskerne fant ogs at jo strre den fysiske aktiviteten var, jo mindre var sannsynligheten for psykiske vansker, skriver nettstedet Du och Jobbet.

Jobb med talentene du allerede har

Det viktigste for en leder br vre f sine beste medarbeidere til prestere enda bedre, men f de nest beste til nrme seg de bestes niv. Det mener Jon Ivar Johansen i konsulentselskapet Maze. - Det er ikke prestasjonen til de 20 prosent beste som avgjr om et selskap lykkes, det er prestasjonen til de 70 prosentene i midten sier han til Finansavisen. Johansen mener at ledere br konsentrere seg mer om utvikle de talentene de allerede har p lnningslistene, fremfor jakte p de aller beste studentene ved utdanningsinstitusjonene. - Forskning innen atferd konomi viser oss at det ikke er noe samsvar mellom IQ eller skoleflinkhet og hvem som presterer bra, sier han til avisen. Heller enn tro

at gode papirer automatisk gir en god medarbeider, mener han lederne br fokusere p de bestes atferd. - Oppskriften p suksess kan vre sprsmlene man stiller i en salgsprosess eller hyppigheten i kontakten med kunden. Dette har ikke noe med talent gjre, det handler om forbedre den atferden som avgjr, sier han. 7 Klipp fra HMS-magasinet nr 2/12 Redaktr Jan Tveita:

mennesker som str utenfor arbeidslivet. Dermed blir behandlingstilbudet et strste felles multiplum, ikke et minste felles multiplum, slik det burde vre. - Over 90 prosent av dem som sliter med et rusproblem i arbeidslivet, har ikke behov for bli institusjonalisert. De som er i arbeids, har et nettverk. De trenger bare en kursendring, alt det andre er p plass, understreker Skjlsvik. Frode Skjlsvik har kastet hansken. Vi er spent p om myndighetene og partene i arbeidslivet vger ta den opp.

Arbeidslivets siste tabu

Det er en vedtatt sannhet at alkoholmisbruk koster arbeidslivet rundt ti milliarder kroner pr. r. Men hva om dette tallet ikke stemmer? Hva hvis summen er minst tre ganger s hyt? Det hevder nemlig konom Frode Skjlsvik, initiativtaker og daglig leder for Grand Rehab i Hamar. Han satte seg ned for granske tallene som l p bordet, blant annet fra Akan. Resultatet han kom fram til. Er p alle mter oppsiktsvekkende: - Alkoholmisbruk koster arbeidslivet minst 32 milliarder kroner bare i sykelnn og produksjonstap, hevder Skjlsvik - De offisielle tallene pvirkes av underrapportering og feilrapportering, mener han. Det er sannsynlig at en stor del av sykefravret knyttet til alkoholmisbruk blir kamuflert av mer sosialt aksepterte diagnoser. Det er vanskelig skille mellom mentale lidelser, s som utbrenthet, angst og depresjoner, og symptomer p et for hyt alkoholforbruk. Alkoholmisbruk har en negativ innvirkning p arbeidsplassen. kt fravr og sykdom, ulykker og nedsatt produktivitet samt et urolig arbeidsmilj er vesentlige konsekvenser. Men iflge Akan er det bare ni prosent av norske bedrifter som driver forebyggende arbeid rettet mot alkoholmisbruk blant sine ansatte, og dette er vel merke p papiret. - Arbeidsgiverne br dessuten vre bekymret over at en tredel av alkoholkonsumet skjer i forbindelse med jobbrelaterte situasjoner. Dette gjr at arbeidsplassen i stor grad former vrt forhold til alkohol, sier Skjlsvik, som fortsetter: - P mange mter er alkohol det siste tabuet i vrt samfunn. Det kan se ut til at vi ikke tr aller vil snakke om alkohol og dens konsekvenser i arbeidslivet. Det berrer oss alle, og er derfor ytterst flsomt snakke om. Den manglende forbyggingen frer til at problemet bare vokser og ikke tas p alvor av noen av partene fr det er for sent. Hvis Skjlsvik beregninger stemmer hvilke konsekvenser fr dette? Skjlsvik har en egen oppskrift p hvordan samfunnet skal mte denne store utfordringen. Raskest mulig behandling nrmest mulig hjemstedet. - Det behandlingstilbudet som eksisterer for rusmisbrukere i dag, er tilpasset en liten minoritet, mener han. Hele hjelpeapparatet er basert p

Fikk sparken fordi hun jobber i lunsjen

En amerikansk kvinne ble sparket etter ti r fordi hun jobbet i lunsjpausen. 48 r gamle Sharon Smiley kom i januar 2010 som vanlig p jobb som resepsjonist og administrasjonsassistent i et Chicago-basert eiendomsselskap. Hun stemplet seg ut for lunsjpause midt p dagen, men fordi hun hadde noe arbeid som skulle fullfres, ble hun sittende ved skrivebordet. Det skulle hun ikke ha gjort. En mellomleder dukket opp og registrerte at Smiley ikke hadde forlatt pulten. Da han ba henne om forlate arbeidsstasjonen: To step from her desk, nektet hun. - Jeg tenkte: Vel, jeg er ikke sulten, s jeg gjr ferdig dette. Og nr pausen er over, kan jeg fortsette med arbeidet jeg egentlig skulle gjre, sier hun til Chicago Tribune. Direktren for selskapet mente Smileys opptreden var i konflikt med bde selskapets policy og delstatens arbeidslovgiving, og bestemte seg deretter for gi henne sparken. - Det var helt utrolig. Det var en skrekkhistorie, sier Smiley. Og ikke nok med det: Hun fikk beskjed om at hun ikke ville f arbeidsledighetsutbetalinger fordi hun hadde mistet jobben som flge av regelbrudd og konflikt med arbeidsgiveren. I ettertid har retten gitt henne medhold i at det er lov droppe pausen. (Aftenposten)

Regelhjelp i ny versjon
Regelhjelp er n lansert i en ny og forbedret utgave. Nettstedet har blitt mer brukervennlig, blant annet gjennom ny design og forbedret skerverkty. Regelhjelp.no ble opprettet for gjre det lettere for virksomheter finne fram i regelverket, og dermed lettere kunne etterleve kravene. Regelhjelp inneholder informasjon om helse, sikkerhet og milj for 58 bransjer. Ni etater str bak nettstedet med regelverk innenfor bl.a. arbeidsmilj, forurensning, mattrygghet,

industrivern, brann og eksplosjonsvern og elsikkerhet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for gjre seg kjent med alt aktuelt regelverk. P Regelhjelp kan du abonnere p nyheter for holde deg oppdatert om viktige endringer i regelverket for din bransje. Se: www.regelhjelp.no