KLASSEKAMPEN

KOMMENTAR
debatt@klassekampen.no

Mandag 2. juli 2012

KRONIKK &DEBATT

Den som drikker for glemme, har glemt hvorfor han drikker
DAGENS SUKK

Hvordan ser kjnnskampen ut fremover?

P slagmarkene
Kristoffer Jul-Larsen

P TEPPET
Stttehjul
Oberst Torger Gillebo forklarer i Dagbladet hva Norge egentlig driver med i Afghanistan: Vi kan sammenlikne vr innsats med det lre noen sykle. I begynnelsen hadde vi en fast hnd p styret. N har vi holdt mer forsiktig p bagasjebrettet. Vi er n i en situasjon der afghanerne ikke kan bli bedre fr vi slipper taket helt og de fr prve seg p egenhnd. Sykling i Afghanistan. Er afghanerne riktig snille, vil de ogs f et klapp p kinnet.

FEMINIST, JAVISST
Kjnnenes nye uttrykk i hverdagslivet og
vre endrede tilnrminger til hvordan kjnn best forsts, frer til nye grensedragninger og konfliktlinjer i kampen mellom menn og kvinner. Feminismens tidligere enfrontskrig for kvinners frihet, mot patriarkatets undertrykkende institusjoner, lover og strukturer, har utviklet seg til bli en kompleks strid hvor det ikke lenger er penbart hvem som representerer kvinners interesser, eller hva disse interessene er i det hele tatt. Som et liberalt prosjekt har feminismen bestandig kjempet for bryte ned de mentale kategoriene vi plasserer kvinner og menn i, for slik frigjre mennesket s det kan leve mer i trd med sitt autentiske selv (hva n det er for en strrelse). Som politisk bevegelse har feminismen imidlertid samtidig vrt et organisatorisk og ideologisk verkty i kvinners interessekamp, innrettet for tilkjempe seg ikke bare rettigheter, men ogs ressurser og makt. Ettersom samfunnet vrt utvikler seg i det mange av oss anser for vre en stadig mer progressiv retning i alle fall hva gjelder kjnnspolitikk, selv om det ikke gjelder den konomiske politikken ser det ut til at disse to perspektivene, som litt fordummende kan samles under overskriftene likestilling og kvinnekamp kommer oftere i konflikt med hverandre.

Lange linjer

TILBAKESKRITT? Motstand mot fars kte deltakelse finnes ikke bare blant konservative tradisjonalister. Ogs feminister som har kjempet for oppvurdering av det kvinnelige arbeidet, reagerer p at kvinner fratas rettigheter de har tilkjempet seg gjennom fdselspermisjon, skriver Kristoffer Jul-Larsen. ILLUSTRASJONSFOTO: FREDRIK SANDBERG, SCANPIX
en mer nyansert forstelse av alle kjnnsuttrykk, frer gjennom institusjonaliseringen av dette arbeidet til det andre feminister igjen oppfatter som menns tilraning av ressurser de slett ikke fortjener. tradisjonalistene som protesterer. Ogs feminister som lenge har kjempet for en oppvurdering av det tradisjonelt kvinnelige arbeidet som s lenge har gtt ulnnet, reagerer p at kvinner fratas de rettigheter de har tilkjempet seg gjennom fdselspermisjonen, en ordning som har belnnet det kvinnelige.

I iveren etter skyte ned Snorre Valens republikanske sprell, anfrer VGs lederskribent at Norge har vrt kongedmme i mer enn tusen r. Og vi som har gtt rundt og trodd at dette ble avgjort ved folkeavstemning s seint som i 1905.

Lav list

Et annet og mer eksplosivt problemfelt

er sprsmlet om omsorg for barn, der srlig diskusjonen omkring farspermisjon har skapt et nytt kjnnspolitisk terreng det kan vre vanskelig

Samtidig foregr det n en annen

Et eksempel kan vre Asta Beate

Hlands kommentarer i denne spalten, hvor hun som representant for Ottar flere ganger har sett kritisk p de offentlige bevilgningene til Reform ressurssenter for menn. Reform er et typisk resultat av den endringen som har funnet sted i vr tilnrming til kjnn. Det er ikke lenger kun kvinnen som m fortolkes og forsts, ogs mannen m underlegges et annet blikk, som setter ham i relasjon til kulturelle og konomiske forhold, om vi skal forst hvorfor han er som han er og hvordan han forstr seg selv. Slik er senteret en naturlig del av den nye kjnnsvirkeligheten. Hland har imidlertid pekt p at Reform har mottatt svrt mye sttte sammenlignet med andre, rent feministiske organisasjoner, og hun er dessuten mer enn kritisk til en del av senterets aktivitet. Ottar har for eksempel ikke noe nske om forst horekundens beveggrunner. Det mange feminister har kjempet for,

Mens far er p vei inn p stellerommet, sitter mor igjen med foreldreretten etter skilsmisser
navigere i. Farspermisjonen er et likestillingstiltak p to mter: den bidrar til styrke kvinners posisjon i arbeidslivet, og den styrker menns posisjon som omsorgspersoner. Stort sett har motstanden mot fars kte tilstedevrelse i barnets frste r blitt mlbret av dem som anser denne utviklingen for stride mot naturens orden. Et slikt syn hevdes av Laila Fresjar Foldvik fra morsrolleorganisasjon Tid for barn i Bergens Tidende 26. juni. Foldvik forsker fremvise hvor ville veier vi er p ved sette saken p spissen: hvorfor ikke la far overta hele permisjonen og omsorgen? Trygt plassert p en progressiv venstreside, kan det oppleves enkelt blse av slike retoriske manvrer, men det er ikke bare de mest konservative

omsorgsdebatt, som p et vis relaterer seg til den om foreldrepermisjon. For mens far er p vei inn p stellerommet er det stadig slik at i barnefordelingssaker etter skilsmisser sitter mor igjen med foreldreretten i den store andelen av sakene. Noe entydig tall p forholdet finnes ikke, men underskelser viser at 83 prosent av barna har adresse hos mor etter skilsmisser. Dette kan vanskelig forsvares nr samfunnet ellers argumenterer hardt for at ogs menn br og vil ha godt av yte sin skjerv som omsorgspersoner. Hva er det feministiske standpunktet i denne situasjonen? Nr samfunnets ressurser fortsatt er grovt skeivfordelt i menns favr, kan kvinner likevel gi avkall p den naturlige frsteretten til barna? Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, og redaksjonsmedlem i Fett
kristoffer.jul@gmail.com

Avisa Varden rapporterer fra EM i friidrett: Den britiske hydehopperen Robbie Grabarz gikk til topps foran litaueren Raivydas Stanys etter at begge hadde hoppet over 2,31 meter. Michal Hanany fra Frankrike sikret bronsen med et lavere hopp p tre centimeter. En behver penbart ikke vre spesielt spretten for kapre en medalje i hydesprang under det pgende mesterskapet, bemerker Jordnr? en observant leser.

Vintage-tweet

Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Bodil Stenseth, Asta Beate Hland og Wencke Mhleisen skriver i Klassekampen mandager.

Iflge livescience.com skal alle tweets som ble skrevet mellom kl. 20.00 fredag og 03.00 lrdag med tagen #ChasingUFOs sendes ut i rommet 15. august som svar p et signal man mottok i 1977. Bedre sent enn aldri.