Suggestopedi en metode for raskere og mer

gledesfylt lring

v/ trainer i suggestopedi Lisa Hartmark


Innledning

Dr. Georgi Lozanov er en kjent professor fra Sofia i Bulgaria. I 1978 tok han sin doktorgrad
med en avhandling der han la grunnlaget for suggestopedi. Denne opplringsmetoden
benyttes i dag i mange land, ikke minst i sprkopplringen. Dr. Georgi Lozanov bodde
mange r i Wien i sterrike etter kommunismens fall , men dde i Bulgaria i 2012. Han har
mtt mye motgang pga. det kommunistiske styresettet i Bulgaria, blant annet hadde han
husarrest i cirka ti r. Dette er grunnen til at s mange mennesker ikke kjenner til hans arbeid
og hans navn er koplet til ulike ting som "superlring", "relaxation" og annet som han tok
sterkt avstand fra. Hans arbeid er basert p forskning gjennom mange r og p et faglig
samarbeid med operasangeren og musikkpedagogen dr. Evelyna Gateva.

Bakgrunn

Prof. Georgi Lozanovs bakgrunn er Ph.d. i medisin fra Universitetet i Sofia. I tillegg har
hanspesialistutdannelse i psykiatri, nevrologi og hjernefysiologi. Han har godkjent praksis i
psykoterapi med spesialomrde brain resources, og han har arbeidet i flere r ved Bulgaria
Academy of Science, Institute of Brain Resources. Lozanov har ogs studert pedagogikk og
psykologi ved Universitetet i Sofia.

I 20 r var han direktr ved Research institutt of Suggestology i Bulgaria. Han har ogs vrt
direktr ved Research senter for Suggestology and Personal development ved Universitetet i
Sofia, vrt direktr ved Research Institute of Learning i Wien og ledet suggestopedi-
avdelingen ved The Pedagogical Institute of the Ministery of Education i Wien. Lozanov har i
mange r arbeidet med hjerneforskning og utfrt mange vitenskapelige underskelser om
menneskets evne til raskere lring.

Noen erfaringer fra andre land

I mange land er det startet arbeid inspirert av hans metode. For eksempel har flere
universiteter i Moskva gitt sprkopplring ved bruk av suggestopedi. Det finnes skoler,
institutter og personer som arbeider etter Lozanovs prinsipper bl.a. i Bulgaria, Russland,
sterrike, Canada, USA, Japan, Australia, Frankrike, Polen, England, Spania, Kuwait,
Brasil, Mexico, Sr-Afrika, Nederland, Italia, Sverige, Danmark, Norge, Finland, Tsjekkia,
Estland, Litauen, Hellas og Ungarn. I Wales har myndighetene startet opplring av lrere
for bruke suggestopedi i opplring i walisisk for voksne.

I mange land foregr n en debatt om det finnes andre metoder for lring av fremmedsprk.
Det blir stilt sprsml om den tradisjonelle metoden er den beste eller om det finnes andre
metoder i lring av fremmedsprk som kan gi bedre resultater p kort og lang sikt. Lozanov
mter n stor interesse for sin lringsmetode fra mange land. Det eksisterer en liste p
internett over 34 personer som har skrevet Ph.d.-avhandlinger om emner innen suggestopedi.



Litt om faglig arbeid

Dr.. Lozanov begynte studere medisin. Bare 35 r gammel begynte han lre opp
psykiatere i Sofia. Han hadde et eget institutt og skrev en lrebok i 1963 sammen med flere
andre psykiatere.
Gradvis begynte hans interesse for hjerneforskning komme. Han ble interessert i
hjernens muligheter til ke lringsevnen. Han begynte forske nrmere p hva som
kunne f mennesker til lre raskere og bedre og se nrmere p hvilke pedagogiske grep
man m gjre for kunne utvide hjernens lringspotensial.

Georgi Lozanov har forsket i mange r og ut fra en teori om at vi bruker bare en liten del av
vr hjerne i opplring. Han har ut fra denne forskningen utformet en ny metode som bygger
p at vi alle kan lre raskere og bedre om vi skaper mer optimale lringsbetingelser og
bruker et strre spekter av vre sanser i lringen. Han sier at vi m bruke hele hjernen i
lring, ikke bare en del av den for at vi skal oppn bedre kunnskaper og f mer selvtillit i
lringsprosessen. Han er opptatt av helhet - deler, deler - helhet. Med dette mener han at alle
sprkelementene kommer fra helheten og gr tilbake til helheten.

Nr barn lrer et sprk, blir de utsatt for store mengder informasjon som lagres i hjernen. Mor
og far snakker og synger for barnet og barnet fr store mengder passiv kunnskap. Det tar lang
tid fr barnet kan bruke sprket aktivt, men lringsstoffet blir lagret i underbevisstheten i
hjernen. Nr tiden er moden, kan barnet hente ut deler av sprket og aktivt bruke noen ord og
til slutt snakker barnet grammatisk korrekt sitt eget morsml.

Det er den samme prosessen som vil vre nyttig for voksnes lring. Ved bruk av alle
sansene, passiv lring og optimalt lringsmilj, vil hjernen raskere kunne lagre informasjon
som forblir i langtidsminnet. Hvis vi derimot bare vektlegger ensidig bruk av aktiv lring og
pugging p fagkunnskaper, blir hjernen sliten og klarer ikke lagre all informasjon over tid.
Bde hyre og venstre hjernehalvdel m aktiviseres for lre optimalt. Lrens rolle er
skape forventinger om at det er mulig.

Det er mange prosesser som forgr i vr hjerne, og Lozanov har utarbeidet en strukturert
pedagogisk modell som gjr at man motiveres i sin egen lringsprosess. Dette krever god
opplring og kunnskaper hos lrere om hvordan man metodisk br arbeide for f strst
lringseffekt.

Lozanovmetoden

Lozanovmetoden har ulike navn. Lozanov selv kaller metoden Suggestopedia, men den har
ingenting med suggesjon gjre. Det handler mer om forventninger eller tilby noe. To
suggest is understood and applied in the sense of to Offer, to propose (Lozanov,
Salzburg 1990) Mange hevder hans navn p metoden ikke er godt nok illustrerende for hva
metoden innebrer. I USA blir metoden som er basert p Lozanovs ideer, kalt accelerated
learning. Her finnes det imidlertid mange misforstelser om hva metoden innebrer og
Lozanov sttter ikke alt som gjres i USA.

I England kalles metoden ofte SALT. I begge land foregr det rlig store konferanser der flere
hundre lrere og pedagoger mtes for utveksle erfaringer. Det finnes ca 958 websider hvis
man bruker skerordet suggestopedia i Alta Vista, men mye av det som str omtalt p disse
sidene har lite gjre med Lozanovs metodikk. Dette har sammenheng at det er f som har
ftt opplring av professor Lozanov selv.
Vi velger bruke begrepet Lozanovmetoden i Norge forelpig, til innholdet og metoden
er blitt mer kjent.


Litt om teorien i Lozanovs metode

Det er 7 basiselementer som str spesielt sentralt i hans arbeid og som danner grunnlaget for
hans teorier om raskere lring:

* Lreren m vre glad i sitt arbeid
* Lrerens forventninger om resultater
* Fem ganger strre undervisningsmateriell
* Global - partial, partial - global (helhet - deler, deler - helhet)
* Det gylne snitt
* Frihet
* Bruk av klassisk kunst og estetikk

Lreren m vre glad i sitt arbeid

Dr. Lozanov er ikke alene om vektlegge viktigheten av dette aspektet i pedagogisk arbeid.
Det er et velkjent fenomen, men likevel br det understrekes. Han bruker ofte ordet "love"'
men dette ordet m ikke misforsts. Det handler om bruken av ordet som betyr "glad i" p
norsk.

Nr mennesker er glad i noen, vil de snakke p en spesiell mte, vise omsorg og ikke
overkjre noen. Suggestopedi handler om kunne kommunisere slik at mottakeren fler seg
verdifull. En mor eller far som er glad i sitt barn gjr det beste de kan for at barnet skal f det
bra. P samme mte vil en lrer som er glad i sitt arbeid gjre sitt beste for at deltakerne skal
lre. Det psykologiske aspektet mener Lozanov er en viktig del av lringen.

Lrerens forventninger om resultater

For alle mennesker i en lringssituasjon ligger mange pedagogiske utfordringer. Lozanov har
skilt ut en vesentlig utfordring som handler om lrerens forventinger til at deltakeren skal
lykkes. En liten historie fra virkeligheten p bussen i Norge kan illustrere dette. En ung gutt
med fiolin stod p bussen og snakket med en kamerat. Kameraten spurte hvordan det gikk
med spillingen. Gutten med fiolinen svarte at han var s fornyd med lreren fordi lreren
forventet at gutten skulle lykkes. Gutten sa at han aldri hadde hatt en slik god lrer tidligere
og at han skulle nske at lreren p skolen var likedan. Dette lille eksempelet forteller en
viktig ting. Gutten ble inspirert og trivdes s godt fordi lreren forventet resultater av han.
Dette igjen ga gutten motivasjon til arbeide med musikken. Alle mennesker som skal yte
noe, har behov for vite at noen tror p dem. Vi ser dette viktige psykologiske aspektet
spesielt tydelig i idretten.

I skolen er ikke lrernes forventninger ikke alltid like tydelige. I noen tilfeller kan ogs
lreren mangle forventinger til at deltakerne skal lre noe. Vi viser til en delrapport i et 4-rig
forskningsprosjekt; " Norskopplring for voksne innvandrere 1998-2001" (tidl. Norsk
voksenpedagogiske. forskningsinstitutt) hvor en gruppe lrere ble intervjuet blant annet om
sin lrerrolle i undervisningen av minoritetssprklige voksne.

Intervjuene med lrerne vitner om at lrerne gjennomgende har en positiv oppfatning av
egen kompetanse for undervise i norsk. De har stor tillitt til egen dyktighet, hovedsakelig
bygd p en positiv oppfatning av egen norskfaglig kompetanse. Til tross for dette har ikke
lrerne hye forventninger til at deltakerne vil utvikle gode ferdigheter i norsk. Enda klarere
kommer dette fram at de har lave forventninger til at deltakerne skal bli skal bli integrert i det
norske samfunnet og til at norskopplringen vil kunne bidra noe vesentlig til en slik
integrering ". ("Et liv i to verdener", Sidsel Skaalvik, 2001)

Vi kan ikke trekke slutninger om at denne oppfatningen gjelder lrere som underviser
minoritetssprklige. Manglende forventninger gjelder denne gruppen lrere som ble
intervjuet i dette forskningsprosjektet. Det illustrerer bare et eksempel p at det ogs finnes
manglende forventinger til deltakere blant noen lrere innenfor undervisning av
minoritetssprklige voksne.

Dr. Lozanov har grepet tak i dette psykologiske aspektet som gjelder forventinger om
resultater. Han stiller ofte sprsmlet: Hvordan skal vi lykkes med gode resultater hvis vi ikke
tror p at vi kan klare oppn det? Dette er en sentral problemstilling innen idretten, men all
lring mener dr. Lozanov m ha denne psykologiske mekanismen i sitt arbeid. I Lozanovs
arbeid er selve metoden slik at lrerne blir overbevist om at deltakeren vil lre. De har tro p
metodikken og dermed gir dette tro p at deltakerne vil lykkes. Det er mange studier i verden
som omhandler denne problemstillingen og den mest kjente studien er kalt Hawthorn effekten
i USA (Roethlisberger F.I. og W.I. Dickson, 1939) kjent ogs som Pygamlion-in-the-
classroom effect (Rosenthal R. og L. Jacobsen, 1968).

Denne effekten har ogs blitt beskrevet av andre og er mest kjent som placebo effekten.
Den er for det meste relatert til det fenomenet at mange lrere oppnr gode resultater hvis de
tror at de har veldig flinke deltakere mens de i realiteten har lite flinke deltakere og vise versa.
Those children from whom their teachers were led to expect greater intellectual gains
showed greater intellectual gains than did the children for whom teachers were given no
special expectations." (Rosenthal, pp. l 66, 167)

I suggestopedi blir imidlertid deltakerne testet fr kursstart slik at lreren skal vite hvilke
kunnskaper deltakerne har i det nye sprket deltakerne skal lre. Lreren sitter inne med all
informasjon om sine deltakere. Forskjellen i forhold til studiene som det refereres til er at
suggestopedi er en metode som har som ml at deltakerne vil oppn gode resultater og f en
bedre motivasjon og selvflelse i lringssituasjonen. Dette tror lreren er mulig og vil
arbeide for n dette mlet.

Fem ganger strre undervisningsmateriell

I suggestopedi-desuggestiv pedagogikk er undervisningsmateriellet minst 5 ganger strre enn
i vanlig tradisjonell undervisning. Hvis materiellet er lite, vil det bare bekrefte menneskets
begrensninger for lre og selve lringen vil bli forsinket. Dette er en av de store
forskjellene i forhold til tradisjonelle metoder. Dr. Lozanov vektlegger betydningen av passiv
lring som viktig for at det i det hele tatt skal finne sted en aktiv lring. Han sier at vi er
omgitt av passiv kunnskap hver dag, men ofte registrerer vi det ikke annet enn i
underbevisstheten. Vi teller for eksempel ikke trappene i huset vrt, men vi vet eksakt hvor
mange trapper vi lper opp og ned hver dag. Vi teller heller ikke knappene p en kollegas
jakke nr vi sitter p et mte, men vi lagrer informasjonen passivt i underbevisstheten. Vi
samler mye informasjon som ikke er viktig for oss, men som likevel blir lagret i
underbevisstheten og som vi ofte mter igjen i vre drmmer. Denne passive kunnskapen har
vi tidligere visst har vrt vesentlig for lre barn snakke. Lozanov sier at det er vesentlig
for kunne tilegne seg aktiv kunnskap at den er basert p passiv kunnskap. Det er ogs
lettere lre noe vi har sett og hrt tidligere i lringsprosessen.

Dr. Lozanov mener at det finnes muligheter hos alle mennesker til ke sin lringskapasitet'.
Det er ikke bare ekstra begavede mennesker som kan n langt i livet. Vi har alle muligheten,
men vi m vite hvordan vi skal g fram for utnytte denne innebygde muligheten vi alle har
for lre mer enn vi tror er mulig. Det er mange som setter begrensinger for oss. Det
opplever vi ikke minst i skolesammenheng. "If a child succeeds in overcoming the established
norms, we say that "this is a genius". But in fact we do not realize that "we are all genial". If
applied correctly, suggestopedia establishes communication at the level of our individual
"geniality". (Lozanov 2004)
Tekstene i tradisjonell sprkopplring er ofte korte, og det er viktig pugge alt aktivt. Dette
er med p hindre hjernens muligheter, mener Dr. Lozanov. Hjernen blir sliten av lre p
en monoton mte. Den trenger variasjon der alle sanser blir tatt i bruk. Det er en slik helhetlig
og strukturert metode som gjr at det blir morsomt lre. "Fatigue is not caused by the scope
of the material but by the manner of its presentation". (Lozanov 2001)

Bruk av ulike virkemidler som passiv lring, utvalgt musikk, pedagogiske sanger,
pedagogiske spill, aktiviteter, estetikk, rollespill, osv. er med p skape variasjoner og gjr at
hjernen er mottakelig for strre lringsmengde enn nr den skal forholde seg til pugging av et
lrestoff. Vi lrer mer nr vi er avslappet og trives enn nr det er angst og stress i
lringssituasjonen. Nr kunst, musikk, pedagogiske sanger og andre aktiviteter er s sterkt
integrert i metoden, s blir ogs den kulturelle skolepakken" en realitet. Sprkopplring
handler om noe mer enn bare kunne snakke et nytt sprk. Det handler ogs om bli kjent
med det landet og de kunstneriske uttrykk og kulturelle kodene som srpreger det landet hvor
sprket snakkes. Det viktigste blir ikke kunne gjenta det som lreren forventer fra lreboka,
men at deltakeren str overfor et strre valg av mulige uttrykksformer i sin kommunikasjon.


Global-partial, partial -global (helhet-deler, deler-helhet)

Et viktig prinsipp i suggestopedi er at alt henger sammen. Du lrer helheten gjennom deler og
dette gir deg forstelsen og kunnskapen om helheten. Nr det gjelder barn som skal lre
lese, s lrer de ikke bokstavene isolert. De lrer meningsfulle ord som er koplet til et bilde.
Den frste bokstaven i ordet er "gjemt" som en liten puslespillbrikke i tegningen. Det er ved
hjelp av ulike spill og pedagogiske sanger de lrer lese. Lozanov er opptatt av at lringen
skal vre meningsfull. Tekstene i lrebkene for voksne for eksempel br vre s
interessante at de kan leses en lrdagskveld. For barn skal tekstene inneholde overraskelser og
uventede opplevelser for det gjr at de husker bedre. Nedenfor ser du en elefant. Hvis du bare
lrer om delene til elefanten gir det deg lite mening om hvorfor de ulike delene er ndvendig
for elefantens liv og virke. Kunnskap skal henge sammen, og dette er ogs viktig i
sprkopplring.








De suggestopediske lrebkene inneholder derfor interessante dialoger, kunst som
understtter teksten og pedagogiske sanger som har som forml lre blant annet
grammatiske strukturer.

Det meste av det de skal lre blir allerede presentert i det frste kapitlet (800 nye ord og en
stor del av det grammatiske verktyet). Dette gjres bevisst fordi man er pen og full av
1relyst i det "frste mte". P samme tid gis deltakerne masse variasjoner i ord og uttrykk
som de kan benytte. De fler seg ikke begrenset til bare bruke noen f ord og utrykk nr de
skal uttrykke seg p et fremmed sprk. De har en frihet til velge ord, uttrykk, setninger og
grammatiske former ut fra et strre materiale. De blir ikke stresset av skulle huske den
bestemte setningen lreren nsker deltakerne skal lre i den mer tradisjonelle
sprkopplringen. I de neste kapitlene i en suggestopedisk lrebok er antall nye ord og
grammatiske strukturer mindre s det er lettere lre.



Teksten er ogs skrevet p en spesiell mte slik at det er lettere lese. Viktige ord og uttrykk
blir uthevet. Mange av ordene og utrykkene har i tillegg en dobbel betydning. Musikken og de
pedagogiske sangene skal understreke semantiske, fonetiske ord og grammatiske strukturer.

Deltakerne fr tekstene oversatt i begynnelsen slik at de kan forst innholdet i det som skal
lres, men denne oversettelsen brukes bare de frste dagene og blir tatt bort etter hvert som
deltakeren forstr mer. Dette er i trd med moderne sprkinnlringsprinsipper der man nsker
at deltakeren raskere skal begynne tenke p det sprket de lrer.
Hver leksjon blir gjennomarbeidet med ulike aktiviteter og opplegg slik at det er umulig
ikke lre stoffet. Det er motiverende og gir deltakeren tro p at man kan lre. Deltakerne fr
hele tiden anledning til bruke sprket p ulike mter og dette gir den enkelte
mestringsflelse og stor grad lrelyst. Metoden gir energi til bde deltaker og lrer. Den er
helsefremmende, og det noe mange har opplevd som en positiv bieffekt av suggestopedi. De
opplever at lring er gledesfylt og de fr selvtillit som igjen gir mestringsstrategier.


Det gylne snitt

Universet er preget av harmoni som br vre en viktig del av suggestopedien. Harmoni
inspirerer harmoni og overkommer det psykiske kaoset som ofte finnes i den tradisjonelle
undervisningsmten. Harmoni er ndvendig i prosessen nr man skal undervise et stort
undervisningsmateriell innenfor en tidsperiode.


Frihet

Hvor det er kjrlighet, er det ogs frihet. Frihet gjr at lreren tar en del valg og elevene kan
velge om de tar del i de ulike aktivitetene som spill, sanger osv. som ikke er i harmoni med
deres nsker.


Bruk av klassisk kunst og estetikk

Klassisk kunst og estetikk er en del av virkemidlene som gjr at vi tar i bruk perifer
persepsjon uten at vi er klar over dette. Denne perifere persepsjonen er et stimuli som brukes
bevisst i metoden. Det henger blant annet fine grammatiske plakater p veggene. Plakater som
deltakerne vil ha glede av som sttte til kunne snakke i den frste fasen.


Metodens kjennetegn
Metoden kjennetegnes ved at lreren har den overbevisning at det i den enkelte elev ligger
uante muligheter til lre. Lozanov sier at vi bruker i dag i den tradisjonelle opplringen
bare en liten del av de muligheter som hjernen har for lre. Lreren vet ogs at en elev
(barn eller voksen) tidligere har mottatt en rekke signaler om at vedkommende ikke har s lett
for lre, og at de m overvinne og motbevise dette bildet av seg selv. Georgi Lozanov
hevder b1.a. at vi utsettes daglig for en rekke inntrykk med suggererende virkning. Mye av
denne pvirkningen er dessverre av negativ art. Vi fr hre at vi ikke er s flinke, ikke makter,
gjr dumme ting osv. Han sier at det ogs finnes mange skjulte lreplaner i skolen og noen av
dem signaliserer at du er litt dum. Dette frer ofte til en konkurranse om vre best, som
gjr at mange igjen fler seg som tapere i systemet og fr en svakere selvtillit enn de burde ha
etter sine forutsetninger. I norskopplringen for voksne innvandrere betyr det at deltakere ofte
m bytte gruppe fordi de ikke klarer flge nivet i gruppen. I tillegg legger den vestlige
tenkning s stor vekt p den intellektuelle utviklingen at andre deler av menneskets evner og
muligheter ofte ikke blir tatt i bruk. Dette hemmer hjernens evne til lre enn ke hjernens
lringskapasitet.

Metoden er tilnrmet en integrert metode for lring som ivaretar bde evnen til lre raskere
og den psykologiske flelsen av mestring og glede i lring. Det er variasjon i bruk av ulike
sanser og virkemidler som har betydning for hjernens evne til lre.

Det er behov for ta hensyn til menneskers ulike flelser og psykologiske situasjon i lring
og prof. Lozanov sier flgende: We look at things the same - yet we see things differently.
These differently built images are not only with regard to different individuals but with
respect to the different personalities inside us. At one time in a certain state we see, feel and
think one thing; at another time in a different state with no external changes another.
(Lozanov 1990)

Hvis vi her bruker undervisningen av innvandrerbarn og voksne som eksempel, vil spesielt
mange flyktninger kjenne seg igjen i denne beskrivelsen til prof. Lozanov. Det er mange som
har en traumatisk bakgrunn i en fluktsituasjon og / eller dype savn etter nre
familiemedlemmer og venner fra hjemlandet. Mange har slitt med bde motivasjon for lring
og konsentrasjonsvansker. Undervisningen i norsk har aldri hatt som ml at den ogs skal
fungere p det mentale plan og gi deltakerne psykisk sttte. Det har vrt brukt tradisjonell
undervisning som ikke har reflektert noe over deltakernes ulike psykiske situasjon. Det er
behov for utvikle en metode som ikke bare fr deltakerne til lre raskere, men som har
som bieffekt at den styrker den psykologiske siden og gir oppmuntring og glede i
sprklringen.

Lozanov sier selv om metoden: In general this aims are to accelerate the learning process by
several times, and to make the assimilation of new material easier, less stressful, deeper, more
creative, and of longer duration.

Det er mange rsaker til at metoden frer til en raskere lring. Bruk av alle sanser og
variasjon i aktiviteter gjr at hjernen ikke blir utmattet. Deltakerne fr en energi som gir
mestringsflelse og selvtillit. En av hovedrsakene til at metoden frer til raskere lring, er at
elevenes hjerne og sinn fungerer p en integrert mte ved at bde hyre og venstre
hjernehalvdel blir stimulert. Det handler om lre med hele hjernen.

Innlring av nye ord p et nytt sprk er i alminnelighet forbundet med litt kt aktivitet i den
venstre hjernehalvdelen, mens lytte til musikk og visualisere et bilde er forbundet med kt
aktivitet i den hyre hjernehalvdelen. Offentlige skoler i sin alminnelighet har en tendens til
legge vekten p det verbale eller den venstre hjernehalvdelen til forsmmelse av aktiviteter
som stimulerer den hyre hjernehalvdelen. Forskning i lring hvor mer enn ett omrde av
hjernen engasjeres, viser at bde lringshastigheten og erindringen kan ke dramatisk.
(Clycomb, 1978)

Metoden er ikke komplisert, og mange lrere som opplever metoden, spr seg selv hvorfor
man ikke har arbeidet slik tidligere. Selv om den ikke er komplisert, betyr det likevel at det
m vre opplring i metodikken for f gode resultater. Det er en del som er annerledes i
forhold til tradisjonell opplring. Det kreves ogs god forberedelse, planlegging og tilgang til
ulike virkemidler.

Undervisningen er delt opp i 4 faser:

1: Introduction
2: Concert session (active and passive)
3: Elaboration
4: Production



Veldig kort fortalt er innholdet i fasene flgende:
Lrerens rolle i introduksjonen ( fase 1) er involvere elevene i essensen i det stoffet som
skal lres. I tillegg til trekke elevene med og engasjere dem i samtalen, er det hengt opp
postere som viser det som dagens program gr ut p. I fase to skal elevene ha en aktiv kt der
de leser teksten med lreren og en passiv kt der de lyter til lreren som leser teksten med
musikk. Fase tre er aktivitetsfasen, der spill, sanger og aktiviteter er det dominerende. I
undervisning av barn brukes mye dukketeater og lekedyr. Her involveres alle i aktivitetene og
det er motiverende opplegg som er strukturert og tjener en hensikt. Fase 4 er den fasen hvor
elevene selv skal snakke uten bli korrigert, da de skal oppleve aksept for sine kunnskaper.

Alle elevene skal testes fr man starter undervisningen, og de skal testes etter kurset for se
at de faktisk lrer. Lozanov har utarbeidet tester som er veldig forskjellige fra vanlige tester
og deltakerne opplever se sin egen framgang'.

Det er utvidet bruk av praktiske velser og kreativitet, men dette er satt inn i en plan og er
ikke en del av fritidsaktiviteter. Det er ogs bruk av musikk, sang, kunst, spennende
lremateriell m.m. Erfaringene viser at det er selve metoden som skaper et bedre
lringspotensial og mestringsstrategier og ikke den enkelte lrer. Dette gir hp for framtiden,
da metoden er mulig lre for de lrere som nsker dette. Metoden ble evaluert for mange r
siden av UNESCO som anbefalte at den ble tatt i bruk og at det ble gitt opplring i
metodikken.

UNESCO har anbefalt metoden

Dr. Lozanovs arbeid er basert p forskning og resultatene ble s gode at de har vekket oppsikt
internasjonalt.

We tested and proved the results of thousands of adult students in the field of foreign
language studies trained in our method and tested respectively as well as several thousand
children from the primary schools, namely, for 4 weeks 3hours daily, starting from a zero
level, the student, learn in a pleasant atmosphere and without homework to read and speak
approximately 2 500 words in a creative way within the frame of the basic grammar of the
language. The children in the first grade till the end of the school year absorb successfully and
on highly creative level the material for the second grade and partly for the third grade
according to the program of the Ministry of education in a pleasant atmosphere without
homework, having classes 5 days a week. The results were confirmed by the supervising
group at the Ministry of Education as well as by the international expert group of UNESCO".
(Lozanov 2004)

11. desember 1978 organiserte UNESCO et stort internasjonalt ekspertpanel med spesialister
som skulle studere Lozanovs arbeid nrmere i forhold til opplring av ulike aldersgrupper,
og deretter presentere sine konklusjoner.

Her er noen av deres anbefalinger:

l. There is consensus that Suggestopedia is generally superior teaching method for many
subjects and for many types of students, compared with traditional methods.

We have arrived consensus following a study of the research literature, listening to the
testimony of international experts, observing films portraying Suggestopedia instruction and
visiting classes in which Suggestopedia is practiced. The films were prepared and the
classroom visitations were impressive.


2. Standards should be set up for the training, certification and maintaining of standards of
suggestopedic training.

3. Different categories of competency of teachers should be reflect increasing levels of
teaching performance in certification.

4. Suggestopedic teacher training should be stated as soon as possible.

5. An international association for Suggestology and Suggestopedia should be set up that
is affiliated with UNESCO and should have assistance and guidance of dr. Lozanov
for training, research, coordination and publication of results.

Vi kan i dag stille sprsml om hvorfor disse anbefalingene ikke ble fulgt opp. En viktig
rsak er trolig at professor Lozanov ble nektet utreise fra Bulgaria i 10 r. Dette har
vanskeliggjort hans arbeid og spesielt hindret han i samarbeidet med vestlige forskere og
pedagogiske institusjoner. I dag, med et utvidet EU, er det igjen viktig ta opp tema
sprkopplring og muligheten for lre bedre og raskere enn tilfellet er pr. dags dato. Det er
mange som n nsker ta opp igjen UNESCOs anbefalinger bde innenfor eget land og i
prosjekter sammen med flere land.

Avslutning

Det har etter hvert blitt en del lrere i Norge som har ftt stiftet bekjentskap med
suggestopedi som metode. Evalueringen av disse kursene viser en stor begeistring for
metoden. 97,36 % av 7 6 lrere sier at elevene deres ville ha glede av metoden. I tillegg
nsker majoriteten av lrerne lre mer om metoden. Samtlige lrere sier at de opplevde en
kreativ og systematisk metode og at den ga lringsglede og motivasjon. Vi tror at
sprkopplringen generelt har behov for kompetanseutvikling og at mangfold av metoder br
inn i opplringen av innvandrere da innvandrerbefolkningen er s mangfoldig.

Jeg vil avslutte med sitere Eiliv Grue som tidligere arbeidet i Pedlex. Han var for mange r
siden p besk p Lozanovs institutt i Bulgaria. Han skrev et par artikler i Hjem og skole
hvor han skrev blant annet; I lpet av en uke fulgte jeg arbeidet ved instituttet p kloss hold.
Jeg diskuterte med ledelse og forskere, fikk adgang til det som var tilgjengelig av
forskningsresultater p engelsk og fikk flge undervisningen i voksengrupper og til dels i
vanlig grunnskole. Jeg var forbauset. Det jeg trodde var komplisert, virket s enkelt men
uhyre profesjonelt! Skal jeg sette navn p det jeg s, var det topp milj og topp pedagogikk.
Det var finslipt og variert metodikk som ble anvendt, samtidig som det ble lagt meget stor
vekt p trygt og godt lringsmilj. (Hjem og Skole nr. l-2,1989)


Lisa Hartmark,
prosjektleder " Metodeutvikling i norskopplringen for voksne innvandrere"
Oslo 10.03.08 revidert 14.10.2014


















































11