Eksamensforberedende prve

Matematikk 2P-Y for allmenn pbygging

Oslo kommune

25. mars 2014
fra kl. til kl.

Prvetid 5 timer totalt.
Del 1 skal leveres inn senest etter 2 timer.

Hjelpemidler Del 1: bare skrivesaker og linjal
Del 2: alle hjelpemidler som ikke tillater kommunikasjon
(notater, regelark, gamle oppgaver, kalkulator, datamaskin
osv.)

Framgangsmte Husk alltid vise mellomregning. Du m ogs drfte og
kommentere resultater der du blir bedt om det.
Oppgaver fra Del 2 kan inneholde mye tekst, men er ikke
ndvendigvis vanskelige regne ut. Sett deg godt inn i teksten
fr du begynner utfre beregninger.
G videre hvis du ikke vet hvordan en deloppgave skal lses.


GeoGebra
og Excel
P Del 2 kan du gjerne bruke Excel og/eller GeoGebra. Excel
egner seg godt til lse statistikkoppgaver, mens GeoGebra
kan brukes til tegne grafer og svare p sprsml knyttet til
disse.

Excel: Husk ta med bde tall og formler som du brukte i
utregningen. Bruk CTRL+J for skifte mellom tall og formler.
GeoGebra: Husk aksetitler og forklaringer.


Vurdering Del 1 veier omtrent 40 % poengmessig.
Del 2 veier omtrent 60 % poengmessig.
Srg for fre inn ryddig og oversiktlig.
Helhetsinntrykket er viktig.



DEL 1


Oppgave 1

I en gruppe med 40 personer har 15 hyt blodtrykk, 25 har hyt kolesterolniv og 10 personer
har ingen av disse diagnosene.

(a) Hvor mange i denne gruppen har bde hyt blodtrykk og hyt kolesterolniv?


En person blir valgt tilfeldig fra denne gruppen.
Hvor stor er sannsynligheten for at denne personen

(b) har hyt blodtrykk?
(c) har nyaktig en av de to diagnosene?
(d) har bde hyt blodtrykk og hyt kolesterolniv?
(e) har hyt kolesterolniv, gitt at personen har hyt blodtrykk?




Oppgave 2

I et land blir papir, glass, aluminium, jern, og andre stoffer resirkulert. I fjor ble til sammen 500
millioner tonn sppel resirkulert. Av de 500 millioner tonn var det 170 millioner tonn papir, 90
millioner tonn aluminium, 60 millioner tonn glass, og 50 millioner tonn av andre stoffer.

(a) Hvor mange tonn jern ble de resirkulert i fjor?
(b) Lag et sylediagram som viser fordelingen av resirkulert papir, glass, aluminium, jern, og
andre stoffer.
(c) Hvor mange prosent av det resirkulerte sppelet var glass?



Oppgave 3

Regn ut:

(a) 5

(b)

(c)

Oppgave 4

Nedenfor til venstre ser du fire sm oppgaver knyttet til prosent. Til hyre ser vi fem
regnestykker.

Sett sammen oppgavene med riktige regnestykker. Du skal alts finne ut hvilke oppgaver som
kan lses ved hjelp av hvilke regnestykker. Legg merke at noen av regnestykkene (A)-(E) kan bli
brukt flere ganger, eller ikke i det hele tatt.

Du skal ikke forklare hvordan du tenker. Det er nok at du setter sammen oppgavene med riktige
regnestykker, for eksempel:
1 lses ved hjelp av A
2 lses ved hjelp av B


































(1) Lars setter inn 5000 kr p en
sparekonto. Renta er 5 % per r.
Hvor mye har han p kontoen etter
fem r hvis pengene str urrt i
banken?
(2) Nina lnte 5000 kr 5. mars.
Renta er 5 % per mned. Hvor mye
skylder Nina 5. mai? (Hun betaler
ikke noe av lnet tilbake i denne
perioden.)

(3) Aksjer til et selskap koster
5000 kr per stykk. Du kjper fem
aksjer, og selger dem etter ett r.
Hvor stort belp fr du hvis
verdistigningen dette ret er 5 %?

(4) Fem kamerater vinner 5000
kr i Lotto og deler pengene likt
mellom seg. Benedicte setter sine
penger p en sparekonto. Renta er
5 % per r. Hvor mye fr hun i
renter det frste ret?

(A) 5000 1,05 1,05
(B) 5000 5 0,05
(C) 5 5000 1,05
(D) 5000 1,05

(E) 5000 1,05 5
Oppgave 5













(a) Hvilken av de linere grafene ovenfor har minst positivt stigningstall? Vis beregninger.

(b) Hva er y-koordinaten til Graf 1 nr x = 20?

(c) Hvordan vil en liner graf forandre seg hvis stigningstallet bytter fortegn?






Graf 1 Graf 2
Graf 3 Graf 4 Graf 3
DEL 2


Oppgave 6

Fr jul hadde tre butikker salg p ntter.

Butikk A solgte en pose ntter p 600 g for 120 kr.
Butikk B selger vanligvis en pose ntter p 800 g for 210 kr, men ga 20 % rabatt fr Jul.
Butikk C satte ned prisen p ntteposen med 17 %, slik at 1 kg ntter ble 40 kr billigere.

I hvilken av de tre butikkene var nttene billigst?
(Husk: 1 kg = 1000 g)




Oppgave 7

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er verdien av alt som blir produsert i et land i lpet av et r.
Tabellen nedenfor viser BNP for 2012, samt folketallet til noen utvalgte land. Legg merke at BNP
oppgis som tall p standardform.

Land BNP i amerikanske dollar Folketallet

Kamerun 2,53 10

20 400 000
Kina 8,22 10

1 360 000 000

Norge 5,00 10

5 100 000
Portugal 2,12 10

10 600 000
Russland 2,03 10

144 000 000

Sverige 5,23 10

9 600 000
Sr-Afrika 3,84 10

53 000 000
Tyrkia 7,88 10

75 600 000
Ukraina 1,76 10

45 500 000
USA 1,62 10

317 000 000

(a) Hvilket land har strst, og hvilket land har minst BNP?

(b) Hvor mange ganger strre er BNP i USA enn BNP i Ukraina?

(c) Hvilket land har strst BNP per innbygger?

(d) Framstill dataene i tabellen ved hjelp av et punktdiagram.


Oppgave 8

Det er utviklet et dataprogram som skal hjelpe elever med forst matematikk. Programmet ble
testet p en skole. Testen foregikk p flgende mte: To klasser p samme klassetrinn og med
nesten de samme karakterene i matematikk, fikk opplring i et r. A- klassen brukte vanlige
lremidler, mens B-klassen brukte det nye dataprogrammet i tillegg. Etterp sammenliknet man
standpunktkarakterene fra begge klassene.

Standpunktkarakterene for A-klassen
2 3 3 2 5 1 4 2 3 4
3 3 1 1 5 6 2 4 2 3
2 4 3 5 2 5 4 2

Standpunktkarakterene for B-klassen
3 2 4 1 1 4 1 5 2 3
4 2 5 4 5 1 2 6 4 4
3 3 6 4 3


(a) Presenter resultatene for A- og B-klassen i to frekvenstabeller. Regn ut de relative
frekvensene.
(b) Regn ut de gjennomsnittlige standpunktkarakterene for begge klassene.
(c) Regn ut standardavvik for begge klassene.

(d) Drft om dataprogrammet hjelper elevene med forst matematikk. Argumenter ved hjelp
av dine svar fra (b) og (c).


Vi vil sette et tall p dataprogrammets virkning. Vi kan bestemme effekten E til
dataprogrammet ved hjelp av flgende formel:

der B er den gjennomsnittlige standpunktkarakteren for B-klassen, A er den gjennomsnittlige
standpunktkarakteren for A-klassen, og S er standardavviket til alle standpunktkarakterene til
sammen (i begge klassene).

(e) Regn ut effekten E til dataprogrammet.

(f) Hva tror du er hensikten med dele gjennomsnittsdifferansen p standardavvik? Forklar
med ord.




Til lreren: Oppgavene 9A og 9B er svrt like, men oppgaven 9A forutsetter bruk av et digitalt
hjelpemiddel. Oppgaven 9B skal lses i sin helhet p papir. Velg p forhnd den varianten som
passer best for elevene dine. Gjr om oppgavenummer til 9, og slett den andre varianten samt
denne boksen.

Oppgave 9A

Som en flge av befolkningsvekst m stadig mer sppel fjernes eller resirkuleres. Planleggere
kan bruke data fra tidligere r til forutsi framtidige mengder med sppel. Ved hjelp av
prognosene kan myndighetene sette i verk tiltak for ta hnd om sppelmengden. Tabellen
nedenfor viser avfallsmengden som ble produsert per r i Norge i perioden 2009 til 2013.


r Fast avfall (i tusen
tonn)

2009 19 358
2010 19 484
2011 20 293
2012 21 499
2013 23 561


(a) Hvor mye avfall ble produsert i gjennomsnitt per r i denne perioden?

(b) Bruk et digitalt hjelpemiddel til lage en liner modell. (Hint: En modell skal best av bde
en graf og et funksjonsuttrykk).

(c) Bruk et digitalt hjelpemiddel til lage en eksponentiell funksjon som passer best med tallene
i tabellen. Tegn grafen, og bestem funksjonsuttrykket.

(d) Hvilken av de to modellene du har laget, passer best til punktene i tabellen?

(e) Bruk begge funksjonene fra a) og b) til forutsi antall tonn avfall i 2014 og 2020.

(f) Hvor mange prosent har avfallsmengden kt fra 2009 til 2013 iflge
1) den linere modellen?
2) den eksponentielle modellen?
Hvilken av de to modellene gir best beskrivelse av virkeligheten?











Oppgave 10

Et basketballag nsker kvalifisere seg til et mesterskap. Frst m de spille fem kamper i en
kvalifiseringsrunde. For kvalifisere seg m de vinne i minst fire av disse fem kampene.
Sannsynligheten for vinne en enkelt kamp er alltid 40 %.

(a) Hvor stor er sannsynligheten for vinne fire kamper p rad, men tape den siste kampen?

(b) Hvor stor er sannsynligheten for at laget kvalifiserer seg?




Oppgave 11

Lina bor i Huttiheita. I 2010 arvet hun bestefars gamle bil. 1. januar 2012 begynte hun arbeide i
Oslo. Hver mandag morgen kjrer hun 30 km fra Huttiheita til Oslo. Hun tilbringer hele
arbeidsuken i Oslo. Hun kjrer tilbake til Huttiheita p fredag ettermiddag.

Hun bruker ikke bilen sin til annet enn kjre til og fra Oslo. Etter 20 uker viser kilometerteller
200 000 km.

Finn et utrykk for den linere funksjonen som viser kilometerstanden som en funksjon av antall
uker i 2012.



OPPGAVE 1
Hyt blodtrykk Ikke hyt blodtrykk SUM
Hyt kolesterolniv 10 15 25
Ikke hyt
kolesterolniv
5 10 15
SUM 15 25 40

(a) P(hyt blodtrykk) =15 / 40 =37,5 %
(b) P(nyaktig en av diagnosene) =20 / 40 =50 %
(c) P(begge diagnosene) =10 / 40 =25 %
(d) P(hyt KN hvis hyt BT) =10 / 25 =40 %

OPPGAVE 2
(a) 500 170 90 60 =180 millioner tonn jern
(b)








(c) 60 / 500 =12 %

OPPGAVE 3
(a) 5
-1
=1 / 5
(b) 2
2
4
2
=2
6
=64
(c) ab

0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
Glass Aluminium Jern Papir
m
i
l
l
i
o
n
e
r

t
o
n
n
OPPGAVE 4
1D
2A
3E
4B

OPPGAVE 5
(a) Graf 1 har stigningstallet lik 2
Graf 2 har stigningstallet lik -1
Graf 3 har stigningstallet lik 1
Graf 4 har stigningstallet lik 3
Graf 3 har lavest positivt stigningstall

(b) 44
(c) Grafen vil endre sin retning (fra g oppover vil den g nedover, eller omvendt), men helningen
vil fortsatt vre like stor. Skjringspunktet med y-aksen forandres heller ikke.
DEL 2

Oppgave 6
Butikk A: 120 kr / 600 g =0,2 kr/g
Butikk B: 210 kr 0,8 = 168 kr
168 kr / 800 g =0,21 kr/g
Butikk C: 40 kr / 0,17 =235,29 kr
235,3 kr 40 kr =195,29 kr
195,29 kr / 1000 g =0,195 kr
I butikken C var nttene billigst.

Oppgave 7
a) Russland har strst BNP (2 030 000 000 000 $). Kamerun har minst BNP (25 300 000 000 $).
b)
2,0310
12
1,7610
11
=1,15 10 =11,5 ganger strre
c)


Norge har strst BNP per innbygger, nesten 100 000 $ per person.
d)








El even t r enger i kke set t e navn p punkt ene. Aksenavn er i mi dl er t i d
pkr evd.



Oppgave 8
a) A-klassen
Karakter Frekvens Relativ frekvens
1 3 3 / 28 0,107 = 10,7 %
2 8 28,6 %
3 7 25 %
4 5 17,9 %
5 4 14,3 %
6 1 3,6 %
=28 =100,1 %

B-klassen
Karakter Frekvens Relativ frekvens
1 4 4 / 25 =0,16 =16 %
2 4 16 %
3 5 20 %
4 7 28 %
5 3 12 %
6 2 8 %
=25 =100 %

0
20000000
40000000
60000000
80000000
100000000
120000000
140000000
160000000
0,00E+00 1,00E+12 2,00E+12 3,00E+12
F
o
l
k
e
t
a
l
l
e
t
BNP i $
Russland
Tyrkia
Sr-Afrika
Ukraina
Kamerun
Sverige
Norge Portugal
b) Gjennomsnittet i A-klassen er 3,07. Gjennomsnittet i B-klassen er 3,28.
c) Standardavviket for A-klassen er 1,33. Standardavviket for B-klassen er 1,48.

d) I klassen som benyttet seg av dataprogrammet, er gjennomsnittet noe hyere. Samtidig er
spredningen (standardavviket) ogs hyere der. Det kan tyde p at de flinke elevene drar fordel av
programmet, mens de mindre flinke elevene forstr mindre. Men gjennomsnittet ker, alts
fordelene veier tyngre enn ulempene.
e) Standardavviket for begge klassene er S =1,411.
E =
3,283,071
1,411
=0,15
f) Jo strre standardavviket er, jo mindre effekten er. Dette gir mening, fordi stor spredning tyder p
stor usikkerhet, eller p at effekten ikke gjelder alle elevene.

Oppgave 9
a) 20839 tusen tonn per r

b)










Avfallsvekst kan beskrives med den linere funksjonen y =1042,1x +18754,8,
der x str for antall r etter 2009, og y str for mengde fast avfall i tusen tonn.
Dersom eleven gjr denne oppgaven for hnd (9B) blir disse tallene og grafen mindre nyaktige.



c)










Avfallsvekst kan beskrives med en eksponentielle funksjonen y =18837,27 1,05
x
,
der x str for antall r etter 2009, og y str for mengde fast avfall i tusen tonn.
I 9B ville uttrykket vre y =19358 1,05
x
.

d) Et mulig svar: Begge modellene passer ganske godt til alle punktene. Begge modellene
undervurderer imidlertid mengde avfall i 2009 og 2013, og overvurderer den i de mellomliggende
rene.
Dersom oppgaven gjres for hnd (9B) vil ikke eleven ha nyaktige grafer. Kandidaten kan imidlertid
sammenlikne linere modeller og eksponentielle modeller generelt (fortelle kort om deres fordeler og
ulemper, knytte det til denne konkrete situasjonen), eventuelt lage en verditabell som setter
modellenes forutsigelser opp mot de virkelige tallene. Poengsett etter skjnn.

e) I 2014 (x =5) iflge den linere modellen: 23965,3 tusen tonn
I 2020 (x =11) iflge den linere modellen: 30217,9 tusen tonn
I 2014 (x =5) iflge den eksponentielle modellen: 24041,7 tusen tonn
I 2020 (x =11) iflge den eksponentielle modellen: 32218,1 tusen tonn

For 9B vil tallene vre annerledes:
I 2014 (x =5) iflge den linere modellen: ca. 24000 tusen tonn
I 2020 (x =11) iflge den linere modellen: ca. 30000 tusen tonn
I 2014 (x =5) iflge den eksponentielle modellen: 24706,3 tusen tonn
I 2020 (x =11) iflge den eksponentielle modellen: 33108,7 tusen tonn

f)
2009 2013 Prosentendring
Den linere modellen 18754,8 22923,2 Opp med 22,2 %
Den eksponentielle modellen 18837,3 22896,8 Opp med 21,5 %
Virkeligheten 19358 23561 Opp med 21,7 %

Ser vi bare p prosentendringen fra 2009 til 2013, er det den eksponentielle modellen som stemmer
best med virkeligheten.

For 9B vil den frste raden vre mindre nyaktig, og den andre raden vil vise andre tall.
2009 2013 Prosentendring
Den linere modellen ca. 19000 ca. 23000 Opp med ca. 21 %
Den eksponentielle modellen 19358 23530 Opp med 21,6 %
Virkeligheten 19358 23561 Opp med 21,7 %
Sannsynligvis blir det fortsatt den eksponentielle modellen som vil stemme best med virkeligheten.

Oppgave 10
a) 0,4 0,4 0,4 0,4 0,6 = 0,015 = 1,5 %
b) 1,5 % 5 =7,5 %(fordi laget kan vinne hvilke som helst fire kamper av de fem)
Men i tillegg kan de jo vinne alle de fem kampene: 0,4
5
=0,010 =1,0 %
Sannsynligheten for kvalifisere seg blir 7,5 %+1,0 %=8,5 %

Oppgave 11
Hver uke kjrer hun 2 30 km =60 km
Etter 20 uker kjrte hun 20 60 km = 1200 km
Kilometertelleren hadde da vist i starten 200 000 km 1200 km =198 800 km
Det linere uttrykket blir: y =198800 +60x
der y er kilometerstanden, og x er antall uker i 2012.