Grammatikk for

elever

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Personlige pronomen
Entall
1. person
2. person
3. person

Kjnn

Flertall
1. person
2. person
3. person

Kjnn

Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn

Subjekt
jeg
du
han
hun
det

Objekt
meg
deg
han/ham
henne
det

Subjekt
vi
dere
de

Objekt
oss
dere
dem

Flertall
Ubestemt
gutter
jenter
hus
bilder
sykehus

Bestemt
guttene
jentene
husene
bildene
sykehusene

Substantiv
Entall
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn

Ubestemt
en gutt
ei jente
et hus
et bilde
et sykehus

Bestemt
gutten
jenta
huset
bildet
sykehuset

Unntak:
Noen ord byer vi p en annen mte enn det regelen sier. Her er noen eksempler:
Entall
Ubestemt
en ting
en sko
et barn

Bestemt
tingen
skoen
barnet

Flertall
Ubestemt
ting
sko
barn

Bestemt
tingene
skoene
barna

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Substantiv som slutter p -er, -el og -en fr en annen byning i flertall:

Entall
Ubestemt
en vinter
en sykkel
en finger

Bestemt
vinteren
sykkelen
fingeren

Flertall
Ubestemt
vintre(r)
sykler
fingre(r)

Bestemt
vintrene
syklene
fingrene

Yrker og en del andre ord som slutter p -er fr en annen byning i flertall:
Entall
Ubestemt
en baker
en genser
en lrer
en afrikaner

Bestemt
bakeren
genseren
lreren
afrikaneren

Flertall
Ubestemt
bakere
gensere
lrere
afrikanere

Bestemt
bakerne
genserne
lrerne
afrikanerne

Flertall
Ubestemt
bnder
ftter
tenner
bker

Bestemt
bndene
fttene
tennene
bkene

Vokalforandring:
En del substantiv fr en annen vokal i flertall:
Entall
Ubestemt
en bonde
en fot
ei tann
ei bok

Bestemt
bonden
foten
tanna
boka

En del substantiv forandrer vokal og fr i tillegg uregelmessig bying i flertall:

Entall
Ubestemt
en mann
en bror
en far
ei mor
ei datter
ei t
et kne

Bestemt
mannen
broren
faren
mora
dattera
ta
kneet

Flertall
Ubestemt
menn
brdre
fedre
mdre
dtre
tr
knr

Bestemt
mennene
brdrene
fedrene
mdrene
dtrene
trne
knrne

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Adjektiv
Adjektiv byes i kjnn og tall ut fra substantivet de str til, og de har ubestemt og
bestemt form:
Ubestemt form
Entall
Flertall

Hankjnn
en rd genser
mange rde gensere

Hunkjnn
ei rd jakke
mange rde jakker

Intetkjnn
et rdt belte
mange rde belter

Bestemt form
Entall
Flertall

Hankjnn
den rde genseren
de rde genserne

Hunkjnn
den rde jakka
de rde jakkene

Intetkjnn
det rde slipset
de rde beltene

Adjektiv som slutter p er, el , en byes slik:

Ubestemt form
Entall
Flertall

Hankjnn
en vakker mann
mange vakre menn

Hunkjnn
ei vakker jente
mange vakre jenter

Intetkjnn
et vakkert fjell
mange vakre fjell

Bestemt form
Entall
Flertall

Hankjnn
den vakre mannen
de vakre mennene

Hunkjnn
den vakre jenta
de vakre jentene

Intetkjnn
det vakre fjellet
de vakre fjellene

Adjektiv blir gradbyd. De som slutter p -ig i positiv, fr bare -st i superlativ:
Positiv
fin
billig

Komparativ
finere
billigere

Superlativ
finest
billigst

Noen adjektiv fr en annen vokal i komparativ og superlativ og trekkes sammen:

Positiv
f
lang
stor
tung
ung
mye
vond/ille

Komparativ
frre
lengre
strre
tyngre
yngre
mer
vrre

Superlativ
frrest
lengst
strst
tyngst
yngst
mest
verst

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Noen adjektiv fr en helt annen form i komparativ og superlativ:

Positiv
god
gammel
liten
mange

Komparativ
bedre
eldre
mindre
flere

Superlativ
best
eldst
minst
flest

Verb
Sterke og svake verb
Vi deler verbene inn i svake og sterke verb. De som har en endelse i preteritum, kaller
vi svake verb.
Svake verb
Vi deler de svake verbene i fire grupper etter hvilken endelse de har i preteritum:
Gruppe 1 (-et)
Gruppe 2 (-te)
Gruppe 3 (-de)
Gruppe 4 (-dde)

Infinitiv
vente
kjpe
leve
bo

Presens
venter
kjper
lever
bor

Preteritum
ventet
kjpte
levde
bodde

Perfektum
har ventet
har kjpt
har levd
har bodd

Sterke verb
Sterke verb har ikke endelse i preteritum. Her er noen av de vanligste:
Infinitiv
drikke
finne
f
gi
g
komme
ligge
sitte
se
ta
vre

Presens
drikker
finner
fr
gir
gr
kommer
ligger
sitter
ser
tar
er

Preteritum
drakk
fant
fikk
ga
gikk
kom
l
satt
s
tok
var

Perfektum
har drukket
har funnet
har ftt
har gitt
har gtt
har kommet
har ligget
har sittet
har sett
har tatt
har vrt

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Modale hjelpeverb
Infinitiv
burde
skulle
ville
kunne
mtte

Presens
br
skal
vil
kan
m

Preteritum
burde
skulle
ville
kunne
mtte

Perfektum
har burdet
har skullet
har villet
har kunnet
har mttet

Eiendomsord
Noen eiendomsord blir byd:
Hankjnn
min
din
hans
hennes
sin
vr
deres
deres

Hunkjnn
mi
di
hans
hennes
si
vr
deres
deres

Intetkjnn
mitt
ditt
hans
hennes
sitt
vrt
deres
deres

Flertall
mine
dine
hans
hennes
sine
vre
deres
deres

Plassering av eiendomsord
Mest vanlig p norsk er at eiendomsordet kommer etter substantivet:
Etterstilt (mest brukt)
Det er leiligheten min.
Det er bokhylla mi.
Det er huset mitt.
Det er stolene mine.
Det er bilen din.
Det er sekken hans.
Det er katten hennes.
Det er huset vrt.
Det er bilen deres.
Det er katten deres.

Foranstilt
Det er min leilighet.
Det er mi bokhylle.
Det er mitt hus.
Det er mine stoler.
Det er din bil.
Det er hans sekk.
Det er hennes katt.
Det er vrt hus.
Det er deres bil.
Det er deres katt.

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Sprreord
Hvilken er det eneste sprreordet som blir byd.
Hankjnn
hvilken familie

Hunkjnn
hvilken jente

Intetkjnn
hvilket barn

Flertall
hvilke bker

Konjunksjoner og subjunksjoner
Konjunksjoner binder sammen helsetninger: og, for, eller, men, s
Subjunksjoner innleder leddsetninger: da, nr, mens, fr, fordi, dersom, hvis, selv om,
at, som

Ordstilling
Ordstilling i helsetninger
Forfelt
Han
Enn

Verb 1
har
har

Subjekt
han

Adverb
ikke
ikke

Verb 2
kjpt
kjpt

Objekt
mat
mat

Adverbial
enn

Verb 1
har
hadde
vinner

Verb 2
kjpt
vrt

Objekt
mat

Adverbial
enn
i Paris
i Lotto

Ordstilling i leddsetninger
Subjunksjon
at
fordi
hvis

Subjekt
han
hun
jeg

Adverb
ikke
aldri

10 mill.

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Substantiv
Yrker uten artikkel
Nr vi snakker om hvilken jobb noen har, snakker vi om personen som del av en
gruppe, og da bruker vi ikke artikkel.

Bestemt/ubestemt
Formelle regler:
Nr eiendomsordene er foranstilt, er substantivet i ubestemt form: mine foreldre. Det
samme gjelder etter genitivs-s: Annes foreldre, etter mengdeord: mye, mange, noen,
ingen, hver: Jeg har mange bker, og etter tallord: Jeg har fire barn.
Nr eiendomsordene er etterstilt, er substantivet i bestemt form: foreldrene mine
Det samme gjelder konstruksjonen foreldrene til Anne, eller foran andre
preposisjonsuttrykk som toppen av bakken, taket p huset osv.

Kontekstuelle regler
Vi bruker ubestemt form frste gangen noe blir introdusert:
Jeg s en gammel mann i hagen.
Nr vi nevner noe generelt, det vil si at vi ikke tenker p spesielle eksemplar:
Hun liker arbeide med barn. Men: Jeg m hente barna (underforsttt: egne barn)
Nr verbet og substantivet er knyttet nrt sammen: Vi skal kjpe ny bil
Han spiller gitar. (Her er ogs ubestemt artikkel utelatt).
Substantiv har bestemt form nr substantivet alt er introdusert: Det satt et par p
benken. Mannen s trtt ut, nr substantivet som blir nevnt, er del av noe som er
introdusert tidligere: Vi har ftt en ny katt. Pelsen er s myk, nr noe er kjent ut fra
det fellesskapet vi lever i: Jeg tar bilen til jobben i dag og nr noe er del av en helhet,
vanligvis uttrykt ved av: Fem av elevene strk til eksamen.

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Adverb
Mange adjektiv kan ogs fungere som adverb og si noe om verbet i setningen. De fr
da intetkjnnsformen til adjektivet:
Hun er en god danser. Hun danser godt.
Epler er sunt ( spise).
Inn inne, ut ute, opp oppe, ned nede, hjem hjemme
Vi bruker ut, inn, opp, ned og hjem sammen med bevegelsesverb som komme og g
og ute, inne, oppe, nede og hjemme sammen med vre og stillingsverb som st,
sitte hvor det ikke er bevegelse fra et sted til et annet.
Lenge/ langt
Lenge er adverb. Vi bruker lenge om tid: 45 minutter - det er ikke lenge. Vi snakket
lenge sammen. 5 minutter det er ikke lenge.
Lang er adjektiv. Vi bruker lang(t) om avstand: Har du lang vei til skolen? 1 km - det er
ikke langt. Men: hvor lang tid tar det?
Setningsadverb
Setningsadverb (adverbialet) skiller seg fra tids- og stedsadverb ved at det str midt
i setningen og modifiserer den. Vi kan ha flere setningsadverb i setningen, men ikke,
alltid og aldri kommer da oftest sist av setningsadverbene

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Adjektiv
Mye eller mange
Mange brukes med ord som har flertall og mye brukes sammen utellelige ord.
Eks: Mange brdskiver, mye mat.
Adjektiv som slutter p er, el og en
Regelen med sammentrekning foran e gjelder adjektiv p er, -el og -en:
Vakker, vakkert, vakre
Ekkel ekkelt ekle
Naken nakent - nakne
Adjektiv som substantiv
Mange adjektiv brukes som substantiv ved at vi beholder adjektivet uten
substantivet person(er) eller menneske(r) etter p, srlig i bestemt form flertall Det er
da viktig huske at adjektivene beholder sin byningsmte:
ung de unge
gammel de gamle
eldre de eldre
fattig de fattige
rik de rike
narkoman de narkomane
syk de syke
flest de fleste
Noen adjektiv er opprinnelig verb:
ansette ansatt de ansatte
Mange slike adjektiv avledet av verb har en forstavelse:
gifte seg gift de nygifte
De som er avledet av sterke verb, byes p en spesiell mte:
omkomme omkommet de omkomne

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Begge to begge deler

Spiste du eplet eller pra? Begge to/ ingen av dem (konkret/bestemt)
Snakket du med Lise eller Marit? Begge to. (konkret/bestemt)
Spiste du frukt eller grnnsaker? Begge deler/ ingen av delene (generelt/ubestemt)
Kan du fransk eller tysk? Begge deler/ ingen av delene (generelt/ubestemt)

Eiendomsord
Sin, si, sitt, sine
Det refleksive eiendomsordet sin/si/sitt/sine viser til subjektet i samme setning, og
m byes i samsvar med substantivet det str til
Per liker sykkelen sin. (Per eier sykkelen.)
Per liker lua si. (Per eier lua.)
Per liker rommet sitt. (Per bor i dette rommet.)
Per liker vennene sine. (Per har disse vennene)

Pronomen
Objektpronomen
Subjektpronomen

Objektpronomen

Jeg meg
Du deg
Han han
Hun henne
Vi oss
Dere dere
De dem

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Pekeord
Den denne
Den, det og de og denne, dette, disse er pekeord. De frste bruker vi nr noe er langt
borte, de andre nr noe er nrme.
Er dette her din bok? Nei, den der borte er min.

Verb
Infinitiv/presens, s-verb
Etter hjelpeverb fr vi infinitiv: Kan du hjelpe meg? Kan jeg f..? Jeg vil prve.

Tidsuttrykk for framtid

Hvor lenge er det til neste ferie? Nr har vi neste ferie? Vi har juleferie om tre uker.
Lreren: Nr skal vi ha friminutt?
Nr skal vi g hjem?

Elevene: Om 20 minutter.
Elevene: Om fire timer.

Nr vi synes noe er lenge til sier vi: ikke fr om

Lreren: Nr skal vi ha friminutt?
Nr skal vi g hjem?

Elevene: Ikke fr om 20 minutter.

Elevene: Ikke fr om fire timer.

Tidsuttrykk for fortid: for siden

Preteritum bruker vi ved bestemte tidspunkt i fortid: lrdag kveld, i gr, klokka sju
osv. Sammen med tidsuttrykket for siden bruker vi alltid preteritum.
Imperativ lages enkelt ved fjerne infinitiv e fra stammen av verbet, hvis en slik
finnes. G! Kom hit!

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Refleksive verb
Refleksive verb er verb som m ha tilknyttet seg et refleksivt objektpronomen.
En del verb kan vre bde refleksive og ikke-refleksive:
Hun vasker seg (selv).
Mange verb har en valgfri refleksiv form med bare en liten betydningsforskjell:
Jeg vil kjpe (meg) en ny kjole.
Andre verb fr en ny betydning i refleksiv form.
komme - komme seg (bli bedre). klare klare seg (overleve)
gifte seg er alltid refleksivt p norsk.

Passiv
Passiv bruker vi nr vi er mer interessert hva noen gjorde eller hva som skjedde (og
evt. nr), enn hvem som gjorde det:
Han ble pkjrt. Drene lukkes. Skolen ble bygget i 1951.
Vi har to former for passiv: S-passiv og bli-passiv
Passiv med s brukes bare i presens eller med hjelpeverb og mye i regler, oppskrifter
og pbud.
Porten lses hver kveld. Rommet m ryddes fr dere gr. Risen kokes i 12 minutter.
Bli-passiv kan brukes i alle tider. Vi skifter tid ved endre hjelpeverbet, mens
hovedverbet str i partisippform (samme form som verbet har i perfektum).
Flyplassen blir stengt i morgen.
Flyplassen ble stengt i gr.
Flyplassen har blitt stengt/ Flyplassen er stengt.
Flyplassen hadde blitt stengt/ Flyplassen var stengt.
Har blitt i passiv kan erstattes med er, mens hadde blitt erstattes med var.

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Presens partisipp
Presens partisipp lager vi ved sette -ende p stammen av verbet:
luske: lusk+ende= luskende

Sammen med bevegelsesverb som g, lpe, komme kan vi bruke presens partisipp
for beskrive hvordan noen beveger seg:
Reven kom luskende. Hna kom trippende. Barna kom lpende.

I tillegg kan man gjre noe samtidig som man gr:

Eleven kom syngende, skrikende, grtende, leende inn dra.
En annen bruk av presens partisipp har vi sammen med verbet bli + noen
stillingsverb (vre, sitte, ligge, st, bo)

Dette uttrykker fortsette med.

Vi ble sittende og prate. De ble stende og vente. Han ble liggende lese.
Vi ble boende der.
Legg merke til at hvis vi har to verb, fr vi presens partisipp + og + infinitiv.

S-verb er verb som slutter p -s i alle tider. Ikke alle disse uttrykker passiv.
Noen av verbene, som synes, trives og lykkes har ikke noen verbform uten -s. Noen
har en gjensidig (resiprok) betydning at to personer gjr noe med hverandre, slik
som mtes, treffes, ses (sees), slss og skilles.
Flere av disse verbene brukes mest med hjelpeverb og i presens.
Vi skal mtes etterp.
Trives tar ikke objekt:
Jeg trives i klassen/her. Jeg trives med trene der. Sprsml: Hvordan trives du?

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Hypotetiske setninger
Hypotetiske setninger kan lages p flere mter og i sterkere eller midlere form.
Hva ville du gjre hvis du vant 1000 kroner?
Bruken av preteritum gjr sprsmlet hypotetisk: det er noks usannsynlig.
Hvis vi bruker presens er et en viss mulighet:
Hva vil du gjre hvis du vinner 1000 kroner?
Hvis vi bruker kondisjonalis (ville +(ha+) partisipp) og preteritum perfektum
utelukker vi muligheten helt:
Hva ville du ha gjort hvis du hadde vunnet 1000 kroner?

Preteritum perfektum
Preteritum perfektum (tidligere kalt: pluskvamperfektum) kan vi bruke nr noe skjer
fr noe annet i fortid.
Da han hadde gtt et stykke, fant han et skrin.
Da han kom tilbake hadde han med seg noen myrsniper som han hadde skutt.
Preteritum perfektum brukes mest i setninger med da og etter at.
Frst trente jeg, og s spiste jeg.
Da/Etter at jeg hadde trent, spiste jeg.
Skal og kommer til
Vi bruker hjelpeverbet skal mest om handlinger noen har planlagt i framtiden og som
en kan kontrollere.
Mor og far skal skilles.
Vi bruker kommer til om handlinger som vi ikke kan kontrollere, slik som helsen
eller flelsene vre, og om en utvikling vi ser.
Hvis du ikke kler p deg skikkelig, kommer du til bli syk.
Hvis du ikke gjr leksene dine, kommer lreren til bli skuffet.
Temperaturen kommer til stige.
Arbeidsledigheten kommer til ke.

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Preposisjoner
Noen regler
Til - om retning og nr noe tilhrer noen.
Jeg skal til butikken.
Det er sstera til Ibrahim (=Ibrahims sster)
P nr det er vi snakker om et sted, eller nr noe er en del av noe:
Vi sitter p benken.
eller nr noe er en del av noe:
Hodet p katten, toppen p fjellet.

I - nr noe er inni noe:

Den ligger i veska.
Kongen i landet

For ved hensikt (med infinitiv)

Hun dro til byen for kjpe klr
- nr noe representerer noe
Et program for de som er interessert i matlaging

Av brukes nr substantiv er laget av verb

Lederen av laget ( lede)
Forfatteren av boka ( forfatte)

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Setningstyper
Indirekte tale
1. at/om/sprreord

Vi bruker at ved utsagn og om ved sprsml uten sprreord

Hun spurte om han trente hver dag.

Han sa at han ikke trente s ofte.
Hun spurte hvor hy han var.

2. pronomen

I direkte tale brukes du/jeg vi/dere i intervjuet. I indirekte tale m pronomenene

gjres om til 3. person

Hvor hy er du?
Hun spurte hvor hy han var.

3. tidsforskyvning

Nr vi refererer noe i indirekte tale str som oftest utsagnsverbet i preteritum. Da

m resten av setningen ogs komme i preteritum:

Hun spurte: Trener du hver dag?

Hun spurte om han trente hver dag.

Ofte vil hovedverbet vre et hjelpeverb:

Hun spurte: Skal du trene?

Hun spurte om han skulle trene.

Elevene m lre seg hvordan vi byer vi hjelpeverbene:

mtte m mtte har mttet

skulle skal skulle har skullet
ville vil ville har villet
kunne kan kunne har kunnet

GRAMMATIKK FOR ELEVER

4. ordstilling

Nr vi bruker indirekte tale gr vi over fra helsetninger til leddsetninger. Da m vi

passe p ordstillingen. Det viktigste er at adverbialet kommer fr verbet (SAV)

Han sa: Jeg trener ikke.

Han sa at han ikke trente.

Jo Jo
Vi bruker jo jo sammen med komparativ.
Hvis jeg leser mye, blir jeg flink.
Jo mer jeg leser, jo flinkere blir jeg.
Den frste jo-setningen har leddsetnings ordstilling: subjektet kommer fr verbet.
Den andre har helsetnings ordstilling: subjektet kommer etter verbet.
Det samme gjelder nr vi har et objekt i setningen:
Hvis jeg fr mye penger, kan jeg kjpe mange cd-er.
Jo flere penger jeg fr, jo flere cd-er kan jeg kjpe.
Utbryting
For understreke noe bruker vi utbryting. Vi kan bryte ut alle leddene i setningen
unntatt hovedverbet. Hvis leddet som utbrytes er subjekt, m vi sette inn som.
Den lille bukken Bruse skal til seters.
Det er den lille bukken Bruse som skal til seters.
Er det den lille bukken Bruse som skal til seters?
Utbryting av sprreord
Det er svrt vanlig bryte ut sprreord.
Hvis sprreordet er subjekt, m vi bruke som.
Hvem tramper? Hvem er det som tramper?

GRAMMATIKK FOR ELEVER

Presentering
Nr vi skal fortelle om noe nytt, begynner vi ofte setningen med et forelpig subjekt:
Det sitter en mann p benken.
Denne nye informasjonen str i ubestemt form dersom det er substantiv: Det gr
noen jenter bortover veien.
Selv om slike setninger begynner med et adverbial, setter vi det p subjektsplassen:
P benken sitter det en mann. Bortover veien gr det noen jenter.
Det egentlige subjektet kommer alts senere i setningen.
Presentering kan ikke brukes med alle typer verb, men frst og fremst med stillingsog bevegelsesverb, og ikke med transitive verb (som tar objekt).