sasine e elektricitet te cilen e kane bashkerisht teprica e nje lloji te grimcav
e elementare ( protoneveose elektroneve ).-Levizja progressive e elektroneve te lira paraqet dukurine e rrymes elektrike ose thjeshte rrymen elektrike.-Intensitet I rrymes elektrike pershkruhet me sasine e elektricitetit qe kalon neper nje vend te caktuar te -ha pesires Brenda njekohe te caktruar dhe llogaritet me shprehjen i=q/t (A).Ligji I Kulonit thote:1.Eshte ne perpjestim te drejte me ngarkesat e trupthave,2.Eshte ne perpje stim te zhdrejte me katrorin e largesise te trupave ,3.Vepron ne drejtim te bush tit qe I bashkon (qendrat e trupthave ,4.Eshte terheqese kur ngarkesat e truptha ve jane me emra te kundert,ndersa debuese kur ngarkesat jane te nje emri.-Ngarke sat te cilat jane te perqendruara ne nje pike dhe permasat e tyre ne krahasim me largesine jane te paperfillshme quhenngarkesa punktuale(pikesore) .-Veprimin e disa ngarkesave punktuale ne nje ngarkese te vetme e quajme parim te superponimit. -Gjendja fizike e hapesires rreth ngarkesave elektrike e cila eshte e afte te ve proje me forca elektrike ne cilendo ngarkese qe futet nekete hapesire quhet fushe elektrike. -Nese fusha elektrike ne nje vend te hapesires mbi ngarkesen Q vepron me forcen F madhesia E=F/Q paraqet forcen e vperimit mbinjesine e ngarkeses elektrike quhe t intensiteti I fushes elektrike.-Forca elektrostatike ajo e Kulonit ka drejtimin dhe kahun e vektorit E kur ngarkesa eshte pozitive ,Q>0,ndersa kahun e kundert kurngarkesa eshte negative Q<0.-Lakorja e cila orientohet ne kahun e vektorit te fushes , dhe pa I vizatuar vektoret e tjere quhet vije e fushes elektrike.-Kur vijat e fushes elektrike jane paralele,ndersa intensiteti I saj eshte I njejte n e qdo pike , athere fusha e ketille quhet fushehomogjene.-LIGJI I GAUSIT : Fluksi I vektorit te intensitetit te fushes elektrike,qe deperton neper nje si perfaqe te mbyllur S ,eshte I barabarte mesasine e ngarkesave elektrike qe ndodh en Brenda kesaj siperafaqe pjestuar me permitivitetin (E0). Shperndarja vellimore e ngarkeses : Nese shperndarja e ngarkeses elektrike eshte e njejtrajtshme seciles njesi te ve llimit Iperket sasia e njejte e elektricitetit quhet dendesi vellimore dhe sheno het =Q/V. Shperndarja siperfaqesore e ngarkeses : Nese shperndarja e ngarkeses elektrike eshte e njejtrajtshme seciles njesi te si perfaqes Iperket sasia e njejte e elektricitetit quhet dendesi siperfaqesore e n garkeses dhe shenohet : =Q/S. -Shperndarja linjore e ngarkeses : Ngarkesa elektrike e telit eshte e shperndare neper mbeshtjellsin e tij.Nje tel I tille eshtekuazilinjor.Ngarkesa elektrike mund te jete e shperndare njetrajtes isht neper gajtesine e telit nese ngarkesa qe I pergjigjet njesise segjatesise Q , llogaritet nepermjet heresit te ngarkeses , Q dhe gjatesise se telit L . Q =Q/L. -Tensioni elektrik : Paraqet punen qe behet nen veprimin e forcave te fushes per te zhvendosur ngarke sen njesi ndermjet dy pikavete fushes.Integrali I siperm eshte I pavarur nga rru ga e integrimit , dmth varet vetem nga pikat e skajshme A dhe B pra:-Fusha elekt rostatike perveq qe mund te pershkruhet me vektorin e intensiteti te fushes elek trike ajo mund te pershkruhet edhe menje madhesi skalare qe quhet petencial elek trik.Potenciali I nje pike A t e fushes perkufizohet si madhesi e punes qe hargj ohet per tezhvendosur ngarkesen njesi,nga pika A e fushes deri te nje pike R(ref erente) me potencial zero qe zakonisht mirret pika ne infinit.-Ndryshimi i poten cialit ndermjet pikave eshte I barabarte me tensionin e fushes elektrike ndermje t tyre.-Siperfaqet dhe vijat ekuipotenciale: Vijat e fushes ,paraprakisht jane p erkufizuar si vija te paramenduara ne te cilat vektori I fushes nesecilen pike t e tyre eshte tangjente. Siperfaqet, pikat e te cialve jane ne potencial te njejt e quhen siperfaqe ekuipotenciale.Dipoli elektrik
: Nje system I perbere nga dy ngarkesa elektrike pikesore te barabarta , por me
emra te kundert, dhe qe gjenden nenje largesi te vogel d, quhet dipole elektrik. Prodhimi I ngarkeses dhe ketij vektori quhet moment elektrik I dipolit p=Q*d. -TRUPAT PERQUES NE FUSHEN ELEKTROSTATIKE : Trupi perques eshte I elektrizuar nese ka ne teprice nje lloj te grimcaveeleme ntare ne krahasim me llojin tjeter.Te gjitha ngarkesat elementare veprojne njera mbi tjetren me forca te Kulonit dhe si rezultat Iketyre veprimeve arrihet shper ndarja e tille e ngarkesave neper trup e cila garanton qe ato te jene ne qetesi. Kjo gjendje e ngarkesavete trupit karakterizohet si baraspeshe elektrostatike, e cila vlene nen kushte te caktuara qe quhen kushtet e baraspesheselektrostatike ,qe formulohen si vijon:Ne brendesine e trupave perques te elektrizuar apo jo , kur ekziston fusha elektrike jashte trupit perques,ne rastin e baraspesheselektr ostatike ,intensiteti I fushes elektrostatike eshte I barbarte me zero.Ne rastin e baraspeshes elektrostatike,kur ekziston fusha elektrostatike jashte trupit pe rques, ne pikat e siperfaqes se tij, vektori Iintesitetit te fushes elektrike es hte normal mbi rrafshet tangjenciale.Ne elektrostatike vektori E eshte normal ne siperfaqen e trupave perques.Kjo do te thote se siperfaqet e trupave perques ja nesiperfaqe ekuipotenciale. Induksioni elektromagnetik : Nese trupi perques , para se te vihet ne fushen e jashtme elektrostatike, nuk ka qene I elektrizuarngarkesat e ndara te tij pozitive dhe negative, te cilat shpe rndahen ne siperfaqe jane te barabarta per nga vlerat e tyreabsolute.Dukuria e n darjes se ngarkesave te lira te trupit perques nen veprimin e fushes se jashtme elektrostatike quhet induksionelektrostatik ndersa ngarkesat e ndara quhen ngark esa te induktuara.Brenda tij fusha e tij eshte e barabarte me zero. Gjeneratori elektrik: Gjeneratoret elektrik jane pajisje ne te cilet paraqiten forca te jashtme te cil at veprojne ne ngarkesat elektrikeme tendence qe ato me emer te kundert te ndahe n , qe eshte veprim I kundert me ate te forcave te fushes elektrike, te cilat te ntojneqe ngarkerkesat e emrave te kundert ti bashkojne.Aftesia e gjeneratorit pe r ndarjen e ngarkesave mund te dallohet me punen eforcave te jashtme gjate ndarj es se njesise se ngarkeses.Kjo konsiderohet si madhesi karakteristike e gjenerat orit dhe konsiderohetforce elektrolevizore e gjeneratorit (FEL) -Forca elektrolevizore eshte madhesi skalare me kahe qe perputhet me kahun e fus hes se jashtme ,pra nga poli negative kah aipozitiv.-Polarizimi I dielektrikut : Fusha e polarizon dielektrikun.Me ane te polarizimit behet orientimi I dipoleve ,ne drejtim te vektorit tefushes.Kapaciteti elektrik : Aftesia e trupit perques qe te grumbulloje ngarkesa elektrike , duke e rritur me ate rast potencialin e tij ,shprehet me nje madhesi karakteristike qe quhet kap acitet elektrik I trupit.Per nje trup te vetmuar, kapaciteti I tij percaktohet m eshprehjen :C=Q/VKapaciteti elektrik nuk varet nga madhesite elektrike Q dhe V , por vetem nga madhesite gjeomterike te trupit dhe ngapermitiviteti.Sistemi I per bere nga dy trupa perques, ten dare ndermjet veti me dielektrik, dhe te cilet ja ne te ngarkuar me sasi tenjejte te elektricitetit por me shenje te kundert quhet kondensator.Ne kete rast trupat perques quhen pllaka, elektroda apo armature.C= Q/U Kondensatori I rrafshet: Kondesatori I rrafshet perbehet nga dy pllaka paralele te rrafsheta te cilat jane te larguara per nje largesi tecaktuar d dhe ndermjet ekziston dielektriku. -Kondensatori cilindrik: Kondensatori I ketille perbehet nga dy cilindra koaksile, dhe le te kene rrezet R1 dhe R2 ndersa le te kenegjatesi L.Fusha elektrike ekziston vetem ndermjet cil indrave(elektrodave) me intensitet: -Kondensatori sferik : Ne vazhdim le te percaktohet shprehja e kondensatorit sferik, dy elektrodat e te cilit jane sfera me rreze R1dhe R2.