Stein p stein

ELISABETH ELLINGSEN KIRSTI MAC DONALD

Norsk og
samfannskunnskap
for voksne
innvandrere

CAPPELEN

Forord
Stein p stein er et lreverk for voksne som lrer
norsk. Det passer for kursdeltakere som har gjennomgtt begynnerboka P vei eller en annen begynneropplring i norsk. Verket er en grundig revisjon av
Stein p stein fra 2000. Denne utgaven er tilrettelagt
for undervisning p Spor 2 og Spor 3 etter den nye
Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere, niv 3.
Mlet med lreverket er utvide kursdeltakernes
kjennskap til norsk sprk og norske samfunnsforhold.
Ved hjelp av varierte tekster og mange ulike oppgaver
skal kursdeltakerne arbeide med temaer som gir dem
bedre kunnskaper om det norske samfunnet og strre
sprklig sikkerhet.
Tekstboka inneholder bde faktaorienterte og mer
fortellende tekster. Det er ogs tatt med smakebiter
av skjnnlitteratur som passer til emnene som tas
opp. Tekstboka inneholder i tillegg forslag til
diskusjoner og samtaler.
Bak i tekstboka er det ei ordliste til hvert kapittel.
Der kan man finne byningen av ordene og
forklaringer p norsk. Til sist er det ei alfabetisk
ordliste med en henvisning til hvor forklaringen str.
Mange av tekstene i tekstboka er spilt inn p en
elev-cd. Den ligger bakerst i arbeidsboka.
Til tekstboka er det laget separate ordlister p
engelsk, russisk, persisk og arabisk.

aktivitetsoppgaver, i tillegg til mange uttalevelser

og lyttevelser som er spilt inn p lrerens cd-er.
Lrerens cd-er inneholder uttalevelser, strukturvelser og lytteprver av ulike slag. Tekstene til oppgavene str i arbeidsboka. Tekstene til lyttevelsene
finnes i lrerens bok.
Lrerens bok er et viktig supplement for lreren.
Her finnes det blant annet diverse forslag til ekstraoppgaver som fritt kan kopieres og brukes etter behov.
Her str ogs tekstene til lyttevelsene p lrercd-ene og svarene til mange av oppgavene i
arbeidsboka.
Til lreverket hrer det ogs et Stein p steinnettsted med varierte og selvinstruerende interaktive
velser. Her finner man ulike oppgavetyper til hvert
kapittel. Det er gratis tilgang til nettstedet, og det
lanseres hsten 2005. Adressen til nettstedet er:
www.steinpastein.cappelen.no
Takk til fagkonsulentene Torill Storvestre og Inger
Mrch som har bidratt med gode ideer og verdifulle
kommentarer til revisjonen.

Elisabeth Ellingsen

Kirsti Mac Donald

Arbeidsboka flger tekstboka og ver inn vokabular

og strukturer fra tekstene. Arbeidsboka inneholder
enkle grammatiske forklaringer og oppgaver som
ver inn reglene. Arbeidsboka inneholder ogs ulike

Innhold
NIV 3
Side

Kapittel

Emner

1 Hva driver du med?

Personlige forhold, arbeidserfaring,

framtidsplaner

10

Familie og hverdagsliv

Familiestruktur fr og n, kjnnsroller,
barneoppdragelse

19

Bolig og konomi

Kjp og salg av bolig, forbruksutgifter, bomilj

27

4 Mat og helse

Helse, kosthold, mattradisjoner

39

Massemedier og informasjon

Massemedier, nyhetsformidling

49

Skole og utdanning

Fag, verdier, institusjoner, voksenopplring

59

7 Ut i arbeid

Ske jobb, arbeidsmuligheter, likestilling p

arbeidsplassen

68

8 Norge i gamle dager

Land og by, klasseforskjeller, arbeid, flytting

76

9 Utvandring og innvandring

Utvandring og innvandring, befolkningsgrupper

10

96

11 Noen glimt fra Norges historie

Norge fr og n, konomiske og politiske

forhold

108

12 Nringsliv og arbeid i dag

Fra sekundr- til tertirnringer, oljevirksomhet,

arbeidsliv i dag

116

13 Velferdsstaten

Velferdsstat, trygdeordninger, helsevesen

123

14

Menneskerettigheter, tros- og ytringsfrihet,

likestilling

134
146
151

Ordliste til kapitlene

Ordliste, alfabetisk
Illustrasjonsliste

Det var en gang - om eventyr og

folketro

Eventyr, eventyrfigurer, overtro

87

Om menneskerettigheter og likeverd

Niv 3

1 Hva driver du med?

Sonia, 32 r
Spor 1
- Hva gjr du n, Sonia?
- Jeg er hjemmevrende. Vi har to barn som skal
begynne p skolen n, og da vil jeg gjerne vre hjemme og passe
p dem. Jeg synes det er viktig at de har noen komme hjem til
nr de er ferdige p skolen.
- Har du jobbet utenfor hjemmet fr?
- Jeg jobbet litt i en barnehage fr jeg giftet meg, og fr jeg kom hit
til landet.
- Har du lyst til ta utdanning eller g ut i jobb senere?
- Jeg vet ikke. Kanskje. Jeg liker jobbe hjemme. Men nr barna blir
strre, fr jeg kanskje lyst til komme ut litt. Jeg kan f en vaskejobb
p kjpesenteret n, hvis jeg vil. Men jeg foretrekker vre hjemme
i noen r til.

Jan, 45 r
Spor 2
- Hva driver du med, Jan?
- Jeg har vrt arbeidsledig i noen mneder, men i
neste uke begynner jeg som sjfr i et stort firma. Det gleder jeg
meg til.
- Hva slags jobber har du hatt fr?
- Fr jeg kom hit til landet, jobbet jeg som ingenir.
- Har du hatt jobb her i landet?
- Ja, jeg har hatt forskjellige jobber. Frst jobbet jeg p et
fiskemottak, senere p et lager.
- Hva slags jobb vil du helst ha?
- Jeg hper at jeg fr godkjent ingenirutdanningen min. Men
forelpig er jeg fornyd med vre sjfr. Det er en ganske
selvstendig jobb - den gir frihet. Lnna er heller ikke s verst.

Ella, 21 r
Spor 3
- Hva gjr du, Ella?
- Jeg gr p norskkurs, og s jobber jeg i butikk tre
kvelder i uka. Jeg har tenkt begynne studere her, men frst m
jeg lre mer norsk.
- Hva har du tenkt studere?
- Hjemme studerte jeg matematikk og kjemi. N har jeg lyst til
studere oljeteknologi. Jeg nsker meg en jobb i oljeindustrien. Det
er drmmejobben.
- Hvorfor det?
- Det virker spennende. Jeg kan f jobb i mange land, og jeg tror jeg
kan tjene ganske bra i en slik jobb.
- Lykke til!
- Takk!

Ella jobber i butikk tre kvelder i uka.

Amir, 31 r
Spor 4
- Hvor jobber du, Amir?
- Jeg er pleieassistent p et alders- og sykehjem.
- Liker du det?
- Ja, det gjr jeg. Det er en hard jobb, med mange tunge lft. Men
jeg synes det er veldig interessant. Det er spennende snakke med
de gamle. De er s glade nr jeg har tid til prate med dem, og de
forteller mye om hvordan samfunnet var fr i tida. Noen av dem
hjelper meg med norsken ogs.
- Jobber du full tid?
- Nei, forelpig er det deltid, men de trenger ofte vikarer. Derfor fr
jeg mange ekstravakter i helgene.
- Kommer du til fortsette med denne jobben?
- Ja, men bare til jeg har lrt mer norsk. Jeg var ferdig med legeutdanningen min fr jeg kom hit.
- Kan du ikke arbeide som lege her?
- Jo da, men jeg m ta noen kurs frst, og p de kursene krever de
veldig gode norskkunnskaper. Heldigvis lrer jeg mye medisinsk
sprk av kollegaene p sykehjemmet.

Amir jobber p aldershjem.

7

Linn, 27 r
Spor
- Hva slags planer har du, Linn?
- Drmmen min er starte et spisested. Jeg har jobbet
p mange restauranter og kafeer, s jeg har lang erfaring.
- Hvorfor vil du starte for deg selv?
- Jeg har lyst p nye utfordringer. Jeg har mange gode ideer som jeg
gjerne vil prve gjre noe med. Og det er morsommere jobbe
for seg selv enn for andre.
- Hva slags spisested har du tenkt deg?
- Jeg har tenkt meg et typisk lunsjsted. Folk her i byen gr mer og
mer ut p kaf i lunsjpausen, og jeg vil gi dem noe nytt.
- Hva da?
- Jeg vil spesialisere meg p teservering. Tenk deg: Te fra mange
kanter av verden - og s smrbrd og kaker som passer til.
- Det virker spennende.
- Ja, jeg hper jeg klarer det. Jeg gr p AMO-kurs n for lre hva
jeg m gjre hvis jeg vil starte for meg selv.
- Det er vel ikke lett?
- Nei, det ser noks komplisert ut. Det er s mange lover og regler
man m kjenne til. Men jeg skal klare det! Jeg har bare meg selv
tenke p, s jeg kan jobbe hardt.
- Lykke til!
- Takk skal du ha.
Nyttige ord
Lnn/a er penger man fr nr man jobber.
jobbe full tid eller ha heltidsjobb vil si arbeide 100 %.
arbeide deltid betyr arbeide mindre enn 100 %.
A vre hjemmevrende vil si arbeide hjemme hos seg selv
med stelle hus og passe barn.
Arbeidsledig eller arbeidsls er man nr man ikke fr jobb selv
om man prver f det.

En
r jobber i stedet for en annen person, for eksempel mens
hun eller han er syk.
AMO-kurs, arbeidsmarkedsopplringskurs, arrangeres av Aetat
for kvalifisere deltakerne til arbeid. Kursene er gratis og er pne
for alle som er over
r og uten arbeid.
Aetat hjelper folk finne arbeid og arrangerer kurs for bedre
kvalifikasjonene til dem som sker arbeid.
starte for seg selv er lage en bedrift eller et firma som man
eier selv.

Sprsml til innholdet

Sonia
Hva gjr Sonia?
Hvorfor nsker hun vre hjemme?
3 Hva slags jobb har hun hatt fr?
4 Nr var det?
Har hun lyst til g ut i jobb senere?
Jan
Hvor lenge har Jan vrt arbeidsledig?
Hva slags jobb har han ftt?
3 Hva jobbet han med fr han kom til Norge?
4 Hva slags jobber har han hatt her i landet?
Hvor vil han helst jobbe?
Hva liker han ved vre sjfr?
Linn
Hva drmmer Linn om gjre?
Hvorfor vil hun det?
3 Hva gjr hun n?

1 - Hva driver du med?

Familie og hverdagsliv

Frokost p kjkkenet

10

Mandag morgen
Det er mandag morgen i
snnen Jakob og samboeren
frokost p kjkkenet.
Turid:

r
a
.

. Der bor Turid sammen med

a er halv sju, og Turid lager

God morgen, Jakob. Er du oppe allerede?

Jakob (gjesper): Har du sett fotballdrakten min?

Turid:

Den ligger p badet. Jeg m vaske den.

Jakob:

A, nei! Jeg har fotballkamp i ettermiddag.

Turid:

Da vasker jeg den etter kampen.

Jakob:

Pappa ringte i gr. Han kommer og ser p kampen i

dag.

Turid:

S fint. Jeg har dessverre ikke tid, for jeg m jobbe

overtid.

Jakob:

Skal Knut lage middag?

Turid:

Ja. Han kommer tidlig hjem.

Har du forresten snakket med bestefar? Jeg tror han
vil ha litt hjelp av deg.

Jakob:

Ja. Jeg drar hjem til ham etter skolen p onsdag. Jeg
skal hjelpe ham med den nye mobiltelefonen.

Turid:

Har han kjpt mobiltelefon? Det har han ikke fortalt.

Jakob:

Han vil lre bruke den frst. Det er ganske smart,

synes jeg. N kan vi sende SMS til hverandre.

Turid:

SMS? Hm - han vil heller ha besk, tror jeg.

Bestefar er nok litt ensom av og til.
Men n m jeg dra. Matpakken din ligger i kjleskapet.

Ensomhet
Telefonen ringer.
- Er det hos Olsen?
- Nei, det er hos Nilsen.
- Unnskyld, da m jeg ha ringt feil
- Er De sikker p det?

 


Hva forteller diktet av Gunnar

Lunde om ensomhet?


Bestefar forteller

Lambertseter 1957, malt av

Arne Stenseng.

Jeg heter
r
, og jeg er far til Turid og
Jan og bestefar til Jakob. Jeg er
r og enkemann.
Kona mi, Borghild, dde for ni r siden, og
jeg savner henne veldig.
Jeg vokste opp i ei lita bygd i Trndelag,
men der var det ikke noe arbeid f. Derfor
o og fikk jobb p
s
dro jeg til
bryggeri. Jeg var sjfr og kjrte l og
mineralvann til butikkene i byen. P
s
traff jeg Borghild. Hun jobbet i kantina og
var ogs innflytter i hovedstaden.
2 giftet vi oss. Det var ikke lett
finne et sted bo, s det frste ret bodde
vi p ett rom i en gammel bygrd i sentrum.
P
t var det stor mangel p
boliger i byene. Derfor bygde de bolig
blokker i utkanten av byene. Disse omrdene
kalte man for drabantbyer. Den frste
, og
drabantbyen var Lambertseter i
dit flyttet Borghild og jeg i
. i var
svrt fornyde. Leiligheten var lys og stor
med eget kjkken og bad. Dessuten var det
fint p Lambertseter, med grnne plener og
god plass mellom blokkene. En kamerat
som bodde i sentrum, mente at nr vi
bodde s bra, trengte vi ikke g utenfor
dra. Bare tenk ha varmt og kaldt vann!
g sentralvarme!
Da Borghild ble gravid, sluttet hun i jobben p
. Det var
vanlig p den tida. Man giftet seg, fikk barn, og s var det kvinnens
oppgave vre hjemme og skape et godt hjem. Barnehager eksisterte
nesten ikke. m morgenen gikk jeg til bussholdeplassen sammen med
de andre fedrene. i skulle p jobb i sentrum. Kvinnene og barna ble
hjemme.
i fikk to barn frst ei jente, Turid, og s en gutt, Jan. Borghild tok
seg av barna og prvde organisere hverdagen best mulig. Jeg var

glad for at hun var hjemme. Det var fint komme hjem til god mat og
en ryddig leilighet. Dessuten var Borghild flink med ungene. De var
alltid hflige og satte pris p det de fikk. Ungene n til dags er for
bortskjemte. De har ikke lrt takke for det de fr, og de reiser seg
ikke for gamle p bussen.
Jeg bor fremdeles p Lambertseter. Jan
har flyttet til Stavanger, men Turid bor her i
byen. Det er jeg glad for. Hun besker meg
ofte og hjelper meg nr jeg trenger det. For
noen r siden ble Turid skilt, og det var ei
tung tid for oss alle. Jeg prvde trste
henne, men hun var svrt ulykkelig. I dag
gr det bedre. N bor Turid sammen med
snnen sin, Jakob, og en ny, hyggelig mann
som heter Knut. Det er forresten ikke sant
at alle unger er bortskjemte. Jeg er glad i og
stolt av barnebarnet mitt. Han er en hjelpsom
gutt, og p onsdag skal han lre meg alt om
mobiltelefoner og tekstmeldinger. Det blir
en ny erfaring!

Fortell hverandre fra barndommen.

Hadde dere mange ssken?
Hvem passet dere om dagen?
Gikk noen av dere i barnehage?
Vokste dere opp i en by eller p landet?
Mtte dere hjelpe til hjemme?
Einar Storlien er 78 r og bor i egen leilighet. Det gjr mange
eldre i Norge. Omtrent 10 % bor p aldershjem eller sykehjem.
Hvordan er situasjonen i ditt hjemland?
Bor de eldre alene, p aldershjem eller sammen med familien?
Bor de sammen med snnens familie eller datteras familie?

Far viser stolt fram familiens frste

vaskemaskin.

Hva br barna lre?

Et utvalg p 112 norske foreldre har fortalt hva de mener er
viktigst lre barna, og hva de legger vekt p i barneoppdragelsen.
Slik ble resultatet:
fle ansvar

Hvordan synes dere at barn

skal vre?
Hvilke egenskaper er viktigst?
Hva er ikke s viktig?
Hvem har ansvaret for at
barna fr en god oppdragelse?
?
Er det foreldrene?
?
Hva br barn i
rsalderen f lov til gjre
alene? Hva br de ikke gjre
alene?


    

vre selvstendig
vre veloppdragen
vre tolerant
ha fantasi
vre lydig
vre sparsommelig
ha en religis tro
arbeide hardt

0

100%

Tobias er viktigst

e  800 barn opplevde at foreldrene skilte seg

i 2003, viser tall fra Statistisk sentralbyr. Nesten 60 %

av parene som skilte seg, hadde felles barn. Det er
vondt for barnet nr foreldrene velger g fra
hverandre, men smerten kan bli mindre dersom de
voksne greier samarbeide. Det er Tine (29) og Anders
(32) et godt eksempel p. I stedet for krangle prver
de samarbeide best mulig om snnen Tobias (7).
Det er tre r siden Anders og Tine
bestemte seg for skille lag, etter
ha vrt kjrester i tte r og gift i to
av dem. N er begge etablert p
nytt, og Tobias har ftt to stessken:
Sondre (11) - snnen til pappas
samboer, -og Katrine (8) - dattera til
mammas samboer.
Det har gtt veldig bra, sier
Anders. - Barna gr godt overens
bde med hverandre og med
steforeldrene. Selvflgelig er det litt
krangling og sjalusi, men det er det
vel hos de fleste ssken? Vi som er

foreldre, nsker ikke gjre forskjell

p barna, og det tror jeg er rsaken
til det gode forholdet.

- Den frste tiden etter bruddet var

tff, innrmmer Anders. - Men selv
om vi var sinte p hverandre, ville vi
ikke starte noen krig. Vi ville at
Tobias bor hos Tine til daglig, men
Tobias skulle ha et like godt forhold
er hos Anders annenhver helg og i
til oss begge. For f til det mtte vi
mange av feriene.
begge svelge noen kameler og
konsentrere oss om samarbeide.
Det er klart at jeg savner ham nr Nr foreldrene krangler og er bitre
jeg bare ser ham annenhver helg.
p hverandre, er det barna som lider
Men heldigvis er Tine raus med
mest. Det var ogs viktig forklare
feriene. I r skal jeg for eksempel ha Tobias at mamma og pappa var like
ham bde i hstferien og i juleferien. glade i ham, selv om vi ikke var
kjrester lenger.
P den mten er jeg heldig, sier
Anders.

(Fra Pluss Tid/Lilleborg, 2004)

Sprsml til Tobias er viktigst

Hvem bor barna sammen med nr

mor og far blir skilt?
84%

1 N r ble T i ne og Anders skilt?

2 H v e m er Sondre?
3 Tobias og Sondre krangler ikke s mye, sier Anders.
Hva er grunnen til det?
4 Hvor bor Tobias?
5 Anders sier at det var viktig svelge noen kameler
Hva mener han med det?

* Begge betyr at barnet bor

like mye hos mor og far.
0

20

40

60

(Fra Statistisk sentralbyr, 2002)

80

100%

s tid

#!$ Det var i

Det var en kveld i mai. De satt p en ben! i "

s tid. Det var vr i hjertene deres.

Jeg har aldri kjent det p denne mten fr, hvisket han. Jeg vet at
det hres banalt ut, men slik er det bare.
Jeg tr ikke fortelle hva jeg fler for deg, sa hun fort og rdmet. Hvis
jeg fortalte det, ville det bare bli delagt. Det fins ikke ord for det.
Han kysset henne forsiktig p kinnet.
Ikke gjr det. Du vet jo hva jeg har sagt.
Jeg vil vre hos deg i natt. Han snudde seg bort.

N m du ikke bli slik igjen. Du vet at jeg m vre hjemme klokka ti.
Hvorfor kan du ikke la det vre slik det er, hvorfor kan vi ikke fortsette
like hverandre slik som vi gjr n?
Like hverandre? Er det det du gjr, liker meg! Slik som man liker en
film eller et klesplagg! Like hverandre!
Kjreste, jeg elsker deg, det vet du. Men det er jo bare det at det
ikke gr.
Det er jo bare det. Hvorfor m det vre slik? Hvorfor kan ikke vi f
elske hverandre helt og fullt? Hvorfor bare ikke vi? Alle andre fr jo det.
Folk ligger som pakket sild langs hele landet vrt! Hvorfor skal akkurat
jeg, som endelig har funnet den store kjrligheten, jeg som bare har
deg i hele verden, hvorfor skal akkurat jeg ikke f?
Hun lo av hans iver, resignert og litt trtt.
Kjreste, du vet hvordan det er. M du delegge denne korte stunden
med snakke om det der? Er det det eneste som betyr noe for deg?
Sjasminene duftet. Han skammet seg.
Unnskyld. Han strk kinnet hennes. Det er vidunderlig vre
sammen med deg, bare vre i nrheten av deg. Men av og til er alt
s vanskelig.
Nattergalen sang. Det var en romantisk kveld.
Men en ting m du love meg i alle fall. Lov meg at det aldri blir noen
annen enn jeg. Lov det!
Jeg lover. Hvordan kan det bli noen annen? Jeg har jo ventet p deg i
hele mitt liv.
Si at det aldri har vrt noen annen heller. Si det!
Det har aldri vrt noen annen.
Si i det minste at du nsker at jeg var hos deg i natt.
Hun svelget.
Kjreste, jeg nsker det. Men n m vi g. Du vet for et brk det blir
hvis vi kommer hjem etter ti.
De reiste seg. Han la armen omkring henne.
Vi er egentlig ganske barnslige, hva?
Jeg vet' ikke om det er s barnslig elske...
Han s ned i bakken og sa stille:
Du, egentlig tror jeg at den fineste kjrligheten er den som aldri kan
oppfylles. Vi er nok ganske lykkelige likevel.
De smilte til hverandre. Det var i sjasminenes tid. Klokka var kvart p ti.
Hand i hand gikk de ut av parken og bort mot gamlehjemmet.

%&'()*+,t fra -./0 1 .230455627 869: WfW)

Hva handler novellen om?

Hvor gamle tror dere
personene er?
Hvor gamle trodde dere de
var i frste del av novellen?
Hva forteller novellen oss
om livet og kjrligheten?

Fakta
Skilsmisser 1960-2003. Prosent

d og
s ekteskap er ganske typisk for 1950rene. Da besto modellfamilien av mann i jobb,
50%
hjemmevrende kone og to barn. Man giftet seg tidlig,
og f skilte seg. 28 000 giftet seg i 1950, men det var
40%
bare 2000 som skilte seg. Siden den gang har bildet av
familien forandret seg:
30%
I dag er som regel bde mann og kone i jobb utenfor
hjemmet, slik som Turid og Knut. Mange par bor
20%
sammen uten vre gift. De er samboere. Cirka en halv
million, de fleste mellom 20 og 30 r, er samboere i dag.
10%
Mange fr ogs barn mens de er samboere, men mellom
30 og 50 % gifter seg fr barnet er ett r.
0%
To personer av samme kjnn kan ogs gifte seg.
1960 '65
95 '2000 '03
De inngr partnerskap. I 2003 ble det inngtt 116
partnerskap mellom to menn og 88 mellom to kvinner. Et homofilt eller lesbisk par kan ikke gifte seg i
kirken, og de har forelpig ikke lov til adoptere barn. Diagrammet til venstre viser at mange flere
skiller seg i dag enn for 30-40 r siden.
Einar er enkemann og bor alene. I dag bor 25 % av alle menn (bde etniske nordmenn og
innvandrere) og 51 % av alle kvinner over 67 r alene.

;<=> ?@?AB CDE

I
FG H GFJI Munch

3 Bolig og konomi
Spor 9

Det har vi da ikke rad til!

Kre og Grete sitter ved kjkkenbordet.
Grete prver lese avisen, men Kre har
tydeligvis noe han vil diskutere.
Kre:

Du Grete. N synes jeg vi skal kjpe

ny bil.

Grete: Ny bil? Er du gal. Det har vi da ikke

rd til.
Kre: Jo da. Det er bare et sprsml om planlegge litt bedre. Jeg
orker ikke den gamle bilen lenger. N er den p verksted
igjen, og det er tredje gang i r.
Grete: Snakker du om planlegge? Har du sett alle regningene som
ligger i skapet?
Kre:

Hvis du tar telefonregningen, kan jeg betale strmregningen.

Jeg tror jeg har nok penger p kontoen. Noen av de andre
regningene synes jeg er litt undvendige. Vi trenger for
eksempel ikke abonnere p to aviser.

Grete: Jo, det gjr vi. Jeg har lyst til flge med i det som skjer.
Dessuten er det viktig for ungene. De har bruk for aviser nr
de skal gjre lekser.
Kre:

Hr n her. Jeg har snakket med banken, og de kan gi oss et

ekstra ln. Hvis vi sparer litt ekstra, gr dette fint.

Grete: Og hvor har du tenkt spare? P matbudsjettet, kanskje? Da

m vi spise fiskeboller hver dag! Dessuten trenger vi pusse
opp i leiligheten. Badet vrt ser forferdelig ut.

3-

g og konomi

Kre:

Nei, n er du vanskelig. Badet kan vi pusse opp senere.

Grete: Da hper jeg at du reparerer kranen. Den drypper, og vasken

lekker. Det er vann p gulvet.
Kre:

Kan vi ikke diskutere dette p en rolig mte? Det koster faktisk

ganske mye ha en gammel bil som hele tida m p verksted.

Grete: Kanskje vi ikke trenger bil? Det er bare fem minutter til
nrmeste bussholdeplass.
Kre:

Hva? Det er det dummeste jeg har hrt! Uten bil vil jeg bruke
mye over en time til jobben. Og hvem skal bre maten hjem
fra butikken?

Grete: Jeg er redd for ta opp et nytt ln n. Tenk om renta gr opp!

Kre: Ikke se s mrkt p alt, Grete.
Grete: Jeg ser ikke mrkt p alt. Jeg prver bare vre realistisk.
Noen m jo vre det ogs i denne familien.

Nyttige ord
n er en pengesum som du fr av bank eller privatperson, men
som du m betale tilbake senere.
e er det du m betale tilbake i tillegg til lnet.
Eksempel: Du lner 150 000. Renta er 6 % per r.
Du m betale 150 000 6 = 9000 kroner i renter det frste ret.
100
Svrt mange har n eller flere kontoer i banken. Du
setter inn penger pK kontoen, og du tar ut LMNO MPQ PR kontoen.
Hvis du er i arbeid, trenger du en STNNUVWNXWY Arbeidsgiveren
setter inn lnna di p lnnskontoen.

P jakt etter bolig

Spor 10

Simon er p jakt etter et sted bo. Han leser boligannonser i avisen,

men det meste er for dyrt. A leie en leilighet med ett eller to rom
koster mellom 4000 og 7000 kroner i mneden. Det er mye penger,
synes han. Dessuten vet han ikke om han vil leie bolig flere ganger.
Han er lei av flytte fra et sted til et annet, pakke ut, sette ting p
plass og betale for noe som ikke er hans. Kanskje skulle han prve
kjpe en leilighet? Han leser avisen en gang til og setter ring rundt
noen av annonsene. I helga vil han g p visning.
Simon finner ikke noe han er fornyd med, men han fortsetter
lete. Han ringer ogs til banken for hre hvor mye han kan f i ln.
Banken vil vite hvor mye han tjener, og hvor mye han har i
egenkapital. Simon har spart litt, men banken sier likevel at Simon m
finne en kausjonist. Heldigvis har Simon ei sster som kan hjelpe
ham. To mneder senere ser han en interessant annonse i avisen:

s leilighet med
g
55 kvm i 3. et. m/heis. Sentralt og barnevennlig.
Kort avst. til off. transport og butikker.
Leil. er oppusset m/flislagt bad.
Prisant. kr 1 400 000,-.
Husl. kr 2649,Fellesgj.: kr 69 612
Visning i Olavs vei 8, tors. 23.9. kl. 19-21 og
snd. 27.9. kl. 13-15

Z[\][^_ `a\]bcd

Simon finner fram papir, penn og kalkulator. Kan han greie de mnedlige
utgiftene? Han setter opp et budsjett og skriver ned hva han betaler
for mat, telefon, strm og andre ting i mneden. Hvis han skal kjpe
leilighet, trenger han kanskje en boligforsikring. Eller er det nok med
en innboforsikring? Han fr"ringe forsikringsselskapet og sprre.
Dagen etter gr han p visning. Leiligheten ser bra ut, men han
liker ikke den rde fargen p veggen. Han fr male p nytt. Flere
andre personer gr rundt og titter. De pner skapdrene p kjkkenet

og trekker ut alle skuffene. Simon blir litt flau. Det bor jo folk i
leiligheten enn.

ef ghijhjk

Hvordan ser din drmmebolig ut?

Har noen av dere vrt p
boligjakt? Fortell hverandre
hva dere opplevde.
Leie eller eie? Hva er
fordelene ved leie en bolig?
Hva er fordelene ved
eie en bolig?

Eiendomsmegleren str ute i gangen, og Simon spr henne litt om

boligblokka. Er det fellesvaskeri der? Er taket tett? Er det trt i
kjelleren? Megleren mener at alt er i orden, og hun forteller at blokka
nettopp har ftt nytt tak. Derfor er det en fellesgjeld, og den betaler
beboerne tilbake gjennom husleia. Simon bestemmer seg for legge
inn bud dagen etter. Han vet at mange andre er p boligjakt og lurer
p hvor mye han skal by. Er det lurt begynne med et bud som er
mye lavere enn 1 400 000, eller br han legge inn et ganske hyt bud
med en gang? Han fr tenke p det til i morgen.
Sprsml til P jakt etter bolig
1 Hva koster det leie en bolig?
2 Simon har ikke s lyst til leie flere ganger. Hvorfor ikke?
3 Hvor lenge leter han etter ny leilighet?

4 Hva m han ordne fr han kan kjpe noe?

5 Hvem kan garantere for lnet hans?
6 Til slutt finner han en leilighet som han liker. Hvor stor er den?
Hvor ligger den? Hva finner man i nrheten? Hva koster den?
7 Hvorfor har boligblokka en fellesgjeld?

Nyttige ord
Et budsjett lager du nr du setter opp hvor store inntekter og utgifter du har i en periode.
d er de pengene du har lnt, og som du m betale tilbake etter en tid.
Nr du lner penger, fr du en bestemt tid til betale lnet tilbake p. Denne tida kaller vi avdragstid
I denne perioden betaler du tilbake en fast sum, et avdrag hvert r.
l er de pengene du har spart selv.
n
Du

t er en person som kan garantere for lnet ditt.

r

visning nr du ser p en bolig som er til salgs.

d er den gjelda borettslaget eller sameiet har. I boligannonsene str det hvor mye hver beboer
m betale av denne gjelda. Beboerne betaler gjennom husleia.
En

g er en konomisk avtale med et forsikringsselskap eller en bank.

Du betaler en bestemt sum hvert r til

Nr du kjper en bolig, br du ha en
forsikringsselskapet. Hvis det blir brann eller andre deleggelser i boligen, m forsikringsselskapet
betale for reparasjonene. Hvis du kjper leilighet i en blokk, er det som regel en kollektiv
boligforsikring for hele blokka.
I tillegg til boligforsikring trenger du en
bker og fritidsutstyr mot brann og tyveri.

Den forsikrer blant annet mbler, klr,

legge inn et bud betyr at du leverer inn et skriftlig bud til megleren der du forteller hvor mye du vil
betale for boligen. Du m ogs fortelle hva slags lneavtale du har med banken- Budet ditt er bindende.
Det vil si at du m kjpe boligen dersom eieren aksepterer budet ditt.

pent kjkken? Ikke tale om!

Boligkjpere med ikke-vestlig bakgrunn bryr seg
ikke om pne designleiligheter. De har ofte stor
familie, og drmmeboligen har derfor mange rom
og separat kjkken.
Etter flere mneder p boligjakt har Faiza og Anwar
Khalid funnet drmmehuset.
Med separat kjkken.
- Kjkkenet m vre stort
og separat, sier Anwar, som
stort sett overlater matlagingen til kona.
- Stua derimot, er mitt sted,
smiler han fornyd, og viser
oss en 42 tommers plasmaTV som henger p veggen.
- Kulturen vr er litt annerledes enn den norske.
Kjkkenet er en egen verden
for damene. Her liker kona

vre for seg selv og lage

mat. Dette er stedet hvor hun
og venninner diskuterer mat,
sier Anwar.
Og hvordan vi skal gjre
mannen i huset glad, erter
Faiza.
Anwar forklarer pakistaneres motstand mot
pne kjkkenlsninger:
Vi bruker mye krydder i
maten, det kan lukte litt,
og den lukten vil vi ikke ha
inn i stua, sier han.
(Fra Aftenposten, 19.10.04)

Hrek den hardbalne av Chris Browne

Spor 11
Je vil

en

Jeg vil bygge meg en grd

med en hage utenfor.
Eng og ker m der vre,
lam og sauer bak et gjerde,
og s bygger jeg til sist
rdmalt hus med trapp og kvist.
Fjset skal st like ved.
Der skal vre plass til tre
brune kuer som jeg steller
alle morgener og kvelder.
Og i stallen str en hest
som jeg liker aller best.
Gjess og.hns og gris er bra.
Og et stabbur vil jeg ha.
Der skal st i lange rekker
fulle tnner, tunge sekker.
Og s trenger jeg en pus
som kan fange stabbur-mus.
Tett ved sjen vil jeg bo.
Og om kvelden vil jeg ro
ut og se til garn og ruse
for skaffe mat til huset.
Og s ror jeg hjem til mor,
for hun bor jo der jeg bor.

lmnopq rsopqtuv

Fakta

g forbruksutgift per husholdning 2001-2003

Klr og skoty 5,3%

Diagrammet til hyre viser hva

folk bruker pengene p. Mest
penger gr til betale for bolig
og varme i boligen. Folk bruker
ogs mye penger p transport til
og fra jobb. Nesten halvparten
av det man bruker, gr til bolig
og transport.

Mbler og
husholdningsartikler 7%

Bolig, lys og brensel

{|x}z

wwxyz

Matvarer og alkoholfrie
drikkevarer

Kultur og fritid

w{x|z

Hva betyr andre varer og

tjenester? Det er alle de ekstra
tingene vi bruker p oss selv og
familien, som g p restaurant,
reise p ferie, kjpe presanger,
smykker og kosmetikk.

w~x|z

Andre varer og
tjenester

(Kilde: Aftenposten, 17.11.04)

Folk bruker mindre og mindre

penger p mat. I 1907 gikk 60 %
av utgiftene til matvarer. N gr
bare 11,5 % til mat.

 har et stort energiforbruk

lunsjpausen

Spor 12

Finn: N m jeg slanke meg!

Ove: ? Har kona begynt klage?
Finn: Litt, og s var jeg hos legen i gr.
Ove: Drlige nyheter?
Finn: Jeg veier for mye, og blodtrykket er
for hyt.
Ove: Da br du kanskje spise litt salat til
lunsj?
Finn: Jeg har ikke tenkt bli vegetarianer.
Jeg er ikke noen kanin!
Ove: Nei, men litt grnnsaker skader ikke.
Du br i det minste kutte ut colaen.
Vet du at det er over 50 sukkerbiter i
ei slik flaske?
Finn: N tuller du! Men hva gjr du for
holde deg i form? Gr du p helsestudio?

md jeg slanke meg!

Ove: Nei, men jeg gr en tur hver dag etter jobben.

Finn: Hjelper det?

Hva spiser dere til frokost og

lunsj? Tar dere med matpakke
hjemmefra, eller kjper dere
mat i lunsjpausen? Spiser dere
varm eller kald mat?

Ove: Absolutt. En time hver dag hjelper godt. Kan du ikke bli med
meg? Vi bor jo ikke s langt fra hverandre.
Finn: Kanskje det. Da blir i alle fall kona fornyd.

En journalist intervjuet en stor gruppe mennesker og spurte:

a
ha en god helse.
synes du er viktigst i livet ditt? De fleste svarte:
De fleste tenker p helsa, men ikke alle lever like sunt. Vi spiser for
mye usunn mat, og vi mosjonerer for lite. p m deg opp av sofaen,
sier legene. Altfor mange kjrer bil, tar heissen i stedet for g i
trapper, sitter foran datamaskinen p jobben og foran tv-en om
kvelden. Tidligere beveget folk seg mye mer. De hadde ikke bil og
mtte g nr de skulle noen steder. Mange hadde ogs hardt fysisk
arbeid. Vi er den frste generasjonen som sitter stille store deler av
dagen, bde p jobb og hjemme.

k aktivitet er viktig for unng sykdommer som diabetes eller

sukkersyke. Mange unge mennesker fr diabetes, og dette er alvorlig.
Dersom man har hyt blodsukker over lang tid, ker risikoen for f
hjerneslag, hjerteinfarkt og andre sykdommer. Det viser seg at
risikoen er litt strre hos kvinner enn hos menn. Bruk beina, sier
legene. En 30 minutters tur hver dag er en god begynnelse.
Vi m ogs bli flinkere til spise sunn mat, slik som frukt,
grnnsaker og fisk. Alle vet ogs at sukker er usunt, bde fordi man
kan legge p seg, utvikle diabetes og delegge tennene. Likevel gr
sukkerforbruket opp. For 200 r siden spiste hver nordmann bare to
kilo sukker i gjennomsnitt i ret. I dag er gjennomsnittet over 40 kilo.
En-av grunnene til dette er at det er mye sukker i matvarene vi kjper,
ogs i matvarer for barn. I en del av frokostblandingene som barn
starter dagen med, er det opptil 30-40 prosent sukker. Ingen br spise
mer enn 60 gram sukker per dag, sier legene. I tabellen nedenfor kan
du se hvor mye sukker det er i noen matvarer.
t sukker i noen

r og drikker

t glass brus
t glass saft
t beger d yoghurt
y til ei skive brd
n 50 s e

Hva liker du gjre for holde

deg i form? G p tur? Jogge?
Sykle? Gr du p helsestudio?
Liker du svmme? Fortell
hverandre.

l til
1
2
3
4
5
6

I5g

g
0 g
I3g

22 g

5g

opp av sofaen!

Hvorfor var mange i bedre form tidligere?

P hvilke mter kan sykdommen diabetes vre farlig?
Hva kan vi gjre for komme i bedre form?
Hvorfor er sukker usunt?
Hvor mye sukker spiser vi i gjennomsnitt i ret?
Hvor mye sukker kan det vre i en pakke med frokostblanding?

P Srvik ungdomsskole er det fisk p menyen. Niendeklassingene

Hkon, Fatima og yvind str p skolekjkkenet og lager sei i karri.
Fisk er kjedelig, sier Hkon. Han vil heller ha taco, biff og
pastaretter til middag. Fatima er ikke enig. Jeg liker fisk veldig
godt, sier hun. Faren min lager ofte fisk med tomat og pasta, og det
er kjempegodt. yvind vet ikke helt hva han mener. Han er glad i
hamburger og pizza, men han synes at middagen i dag lukter godt.
Dessuten har lrer Anne-Kristin snakket mye om at fisk er sunt.
Spiser du fisk, blir du frisk, sier han og hermer etter henne.
Lreren smiler og forteller at skolen har vrt flink til pvirke
elevene. Her p skolen har vi brukt mye tid p fortelle hvor viktig
det er spise fisk. Fisk gir oss blant annet D-vitaminer, og i et land
med s lite sollys som Norge har, kan vi lett f for lite av disse
vitaminene. Nr vi begynner fortelle hva som kan skje med kroppen
da, blir elevene mer interessert.
Middagen er ferdig, og det lukter veldig godt. Oppskriften har
lreren skrevet p tavla.

 du lyst p litt fisk?

Se p oppskriften. Vet dere

hva ss, ts og dl betyr?
Har dere en god oppskrift
som dere kan dele med
andre i gruppa?
Hkon nsker seg tacos og
pastaretter. Mange matretter
fra andre land er n blitt
vanlige p norske middagsbord.
Se p ordene ved siden av.
Hvilke kjenner dere? Vet
dere hvor de kommer fra?

e mangler vitamin D
n lager vitamin D nr huden
fr sol. Om sommeren er det som
regel nok hvis man er ute og fr
dagslys p ansikt og hender hver
dag. Om vinteren br alle ta tran
eller drikke Ekstra Lett lettmelk (i
grnn kartong), som er tilsatt Dvitamin. Dessuten er det viktig
spise fisk, srlig fet fisk, slik som
makrell, laks, rret og sild.
For lite vitamin D kan fre til en
sykdom som heter rakitt (hos barn)
eller osteomalasi (hos voksne).

Osteomalasi betyr bltt bein.

Skjelettet tler mindre, og man fr
lettere bruddskader. Rakitt gjr
barna hjulbeinte. Det kommer av at
beina ikke er sterke nok til holde
barnet oppe, og de blir byd ut til
siden.
En stor helseunderskelse i Oslo
2000-2001 viser at mange
innvandrere har alvorlig mangel p
vitamin D. Underskelsen viser
ogs at kvinner har strre mangel
enn menn.

I jula spiser nordmenn tradisjonell julemat. Julemiddagen 24.

desember er den mest tradisjonelle av alle middager i lpet av
ret. Da ligger det ofte ribbe med
plser eller pinnekjtt p tallerkenen. Etterp er det dessert
og julekaker. Selv om noen bytter
ut julerettene med vegetarmat,
vil de fleste ha den maten de
husker fra sin egen barndom.
Dette er julemat for nordmenn:
Svineribbe:
Pinnekjtt:
Medisterplser:
Kalkun:
Lutefisk:
Torsk:

2003)

(Fra Folkehelseinstituttet, 2004)

63%
26%
16%
7%
3,8%
1,5 %

r g

Man kan bli syk av for lite sol og lys. Mange er ogs trttere om
vinteren enn om sommeren. Amerikanske psykologer har snakket med
600 menn og kvinner. De fant ut at personene var mye mer irriterte
og deprimerte om vinteren enn om sommeren. Det er alts normalt
vre sur og lei i mrketida!
Det beste er likevel smile litt i hverdagen. En professor i medisin
fra Trondheim sier at humor er viktig for helsa. En god latter kan
forlenge livet, sier han. Nr du ler, gir du hjertet en fantastisk
mosjon. Du blir heller ikke s stresset som en person uten humor kan
bli. N vet vi det! Neste gang det regner i to uker uten pause, br vi
sette oss ned og le til sola kommer tilbake igjen.

Pvirker vret deg?

Hvilken rstid liker du best?
Hvilken liker du drligst?
Hva slags vr og temperatur
synes du er helt perfekt?

En god latter forlenger livet.

 t og grnnsaker er sunt, og noen er s heldige at de kan dyrke

grnnsaker eller har et epletre i hagen. I boka Super forteller
Erlend Loe hvordan det gikk med epletreet i hagen til besteforeldrene.

Super

Blomstrende epletre av Nikolai

Astrup

I kveld tenker jeg p n

r noen uker siden fortalte han

en historie t er en historie o en god verden

Mine besteforeldre bor i et gult trehus so de bygde for lenge siden

e har en stor hage so de alltid har brukt e tid r og

trr og busker betyr en hel del for e kan alle navnene og vet

e snakker ofte

r ting
skal s og r d skal vannes og



o r og gir r bort til venner og k har det vrt

s lenge jeg kan huske

a de bygde huset, t n r et t i hagen g

Spor 14

har aldri sett dette treet. Det var borte da jeg ble fdt.
Men jeg har hrt o det

a treet hadde vokst i ganske e , begynte det e r

det Mange r lagde saft og syltety av

t var et godt
Men s skjedde det noe

t hadde
vrt en god r og e var store og fine e skulle

straks

Men en n var treet delagt e tykke grener l bakken Min

r fortalte at det s stygt ut t ko ikke til vokse r det
igjen t ko til d



Min r gikk inn og fortalte det srgelige t til n

skiftet til noe finere og gikk

r tok han av seg arbeidsklrne,

nedover veien, forbi n og ned til yrkesskolen
r snakket han d rektor
t ble tatt affre, og etter noe tid e tre unge gutter seg

og ting var t litt ut av kontroll

e hadde vrt slang

e hadde veldig g

t var en guttestrek Ingen
stor ting, n alvorlig nok g e n

r og rektor
var t av at rett skulle vre rett

t nytt e kostet 150 kroner den tiden t ble avtalt at guttene

skulle betale treet tilbake
e skulle betale 50 kroner hver

Min r fortalte at det var e r den gangen

e skulle betale en ukentlig , resten av hsten og utover

, helt til alt var tilbakebetalt og de var blitt skuls

Min r hadde selv t den skolen og han visste godt at guttene

hadde lite rutte e bodde skolen, noen av de langt

a og e deres hadde allerede gravd t i e for
sende de skole e e ta e til t fra sine egne
t betydde antakelig at alle de e og

gutteaktige aktivitetene e begrenses betraktelig e kunne t

nok e noe so helst, ikke g kino, ikke e o

jentene, t ingenting
r lrdag ko guttene slukret
dren til e besteforeldre
og

betalte e sa veldig lite k bare ut e sine og e

ned i den store neven til n n nikket alvorlig og bekreftet



dermed at alt gikk riktig for seg. g slik fortsatte det
 t ble vinter og 


  t hagen  nytt og yrkesskolen skulle snart ha ferie

I i 

e skulle reise hje og holde 
a de ko for siste gang,


hadde de kledd seg i fine klr
 t var litt hytidelig for  
e ringte






 dren og  n   r bd de inn
 n hadde kokt kaffe og laget
vafler
 e ble servert og de betalte det siste avdraget og tok e
  
i  

besteforeldre
n var ute av verden

 


e var lettet
e lyste  og for frste gang snakket de litt  d


 e besteforeldre
e fortalte o skolen ogo
  
e fortalte
 n var betalt
e var
hvor de ko fra
Ansiktene deres var glade

renset og kunne endelig heve hodene

 r hvert reiste guttene seg for  
t ble tatt farvel og de gikk
t dren
 
 r seg

a reiste  n 

t litt, sa han, det var en ting til

  
Min  r gikk over gulvet
n gikk bort til det
g guttene
 t og  t det
n stakk  n langt inn og
store
  r gikk han bort til guttene og ga en
hentet tre konvolutter


konvolutt til hver av  


e forsto ikke helt
e kikket  hverandre
  t de
e begynte   e nedover kinnene deres

konvoluttene og

 r hadde gitt de e tilbake

Min 



 
  
Min 
r fortalte at han hele tiden hadde tenkt gi   e tilbake

t handlet ikke o , sa han

!g tenker  guttene
I dag er de store
 t over   i 

e  ha  t en flelse av at verden var god
At ting hang  
At
betydde noe

!noe
g lurer  hva de gjr 
Antakelig har de selv  
r og hager d
"#$"%&' &(
 r er en kjernekar

Min 
!g lurer  o jeg er en kjernekar

!g lurer  o det overhodet fins kjernekarer i n generasjon

)*+a Erlend Loe: ,-./0 Super. 12234
Erlend Loe

Sprsml til
1

56789 :;<=>

a slags forhold hadde besteforeldrene til hagen sin

a
e med epletreet
m hadde
t dette
4
r
e de det
n straff fikk de
a
e mormora siste gangen de kom
e var lettet, str det. Hvorfor var de det?
8 Fortelleren sier at morfaren er en kjernekar. Hva mener han med
det, tror du? Er du enig?

Et

Spor 1

?@ABC : D @ r d E ikke ftt deg pc enn?

Stein:

Nei, hvorfor det? Jeg klarer meg godt uten.

Randi: Jeg er helt avhengig av datamaskinen og av Internett.

Stein:

Hva bruker du den til?

Randi: Jeg skriver e-post og betaler regninger. Dessuten finner jeg

informasjon om alt som skjer.
Stein:

Jeg foretrekker skrive gammeldagse brev p papir. Og jeg

synes jeg fr vite det jeg trenger p andre mter.

Randi: M e n p nettet kommer det nyheter hele tida. Og jeg kan sl

opp p nettsidene til de fleste store avisene i verden. P den
mten fr jeg mye mer informasjon.
Stein:

Stein foretrekker skrive brev p

papir.

D e t er jo mest drlige nyheter likevel, og jeg synes jeg fr me

enn nok av dem i aviser og p tv.

Randi: Jeg kan til og med hre musikk og se film p pc-en min.
D e t er veldig praktisk.
Stein:

N e i takk! D e t hres ikke noe koselig ut. N r jeg hrer musikk

eller ser p film, vil jeg sitte godt i sofaen og ikke sitte og
stirre p en liten datamaskin. Jeg klarer meg godt uten.

Randi: D e t sprs hvor lenge det er mulig. Snart foregr det meste pi
nettet.

Snakk sammen om forholdet til

mediene. r eksempel:

Massemedier
Internett har ftt en sentral plass i folks daglige liv, og mange bruker
mye tid foran pc-en. Voksne og barn bruker nettet bde til
underholdning og til hente informasjon. Dessuten bruker vi nettet
til kommunisere med andre.
Likevel har de tradisjonelle mediene aviser, radio og tv fremdeles
stor plass. De fleste familier abonnerer p minst en avis og kjper
gjerne en lssalgsavis i tillegg. Ofte leser vi bde lokale aviser og
aviser som kommer ut i et strre omrde eller over hele landet. I
gjennomsnitt leser nordmenn to aviser om dagen.
Staten gir konomisk sttte til avisene. Tanken er at det er bra for
demokratiet ha mange aviser. P den mten kan ulike meninger
komme fram.

a slags programmer ser

dere p tv?
Hva slags programmer er
dere ikke interessert i?
Hvilke kanaler ser dere p?
Er kanalene ulike?
Er det noe dere savner p
tv?
Bruker dere Internett? Hva
bruker dere det til?
Liker dere reklame p tv?

Tv er kanskje det dominerende mediet i samfunnet. Over to og en

halv time bruker folk her i landet i gjennomsnitt foran tv-skjermen hver
dag.
e ser p tv for slappe av, og underholdningsprogrammer
og filmer er populre. Men nyhetene er ogs viktige. Nyhetssendingene
er blant de programmene som har flest seere. For mange begynner tvkvelden med Dagsrevyen og slutter med en nyhetssending rundt midnatt.

FGH lurer p hvorfor reality-tv er s populrt!

Noen av de strste avisene, opplag i 2004

IJ KILMNLOs JPOQ R
SPQTUPNL t
VWXLOYZ[ XLO, \Z MQ L n
SPQLOs ]^ M_OQ[U_v
_NLON e
Bergens `

h
ijk 000

1 33 000
733 000

lkk 000

252 000

m
n
17 000
o
13 000

Adresseavisen

aXPbPOQLr Aftenblad
SPQ[Pb_[Ln

23 000

Bergensavisen

123 000

SMP \\LOs ` _NLON e

c^NML UPON[bLOOLn
dZ \LM_eLs Blad
afOO\gM[ YZ[XLn

120 000

11 000
113 000
102 000

Hvilke aviser kjenner dere?

Hvor kommer de ut?
Hvilke aviser er de vanligste
der dere bor?
qrssts det noen lokalaviser?

Fakta
Man kan
e p aviser. Da betaler man for eksempel for et
halvt r av gangen og fr avisen hjem i postkassa. VG og Dagbladet
er de strste
Dem kjper man i butikker og kiosker.
(Norsk rikskringkasting) har to tv-kanaler og flere radiokanaler.
Vi betaler
til NRK for ha tv. Det er Stortinget som bestemmer
hvor mye vi skal betale. I 2005 var det 1968,80 kroner, og dette mu
alle som har tv, betale. P NRK skal det ikke vre
T
er privat og har inntekter av reklame, men det er regler for
hvor mye og hva slags reklame de kan sende.

1
2
3
4
5
6

Hvilke massemedier har vi?

Hvor mange aviser leser folk i gjennomsnitt?
Hva vil det si abonnere p en avis?
Hva er en lssalgsavis?
Hvorfor sttter staten avisene konomisk?
Hvem m betale lisens?

Nyheter og informasjon
Nr vi ser p tv, hrer p radio, leser i avisene og flger med p
Internett, har vi mulighet til skaffe oss informasjon om viktige
sprsml. Vi kan hre og lese hva eksperter og politikere mener om
temaer som skolepolitikk, helsesprsml, religion, kultur og
konomisk politikk. Tv-kanalene har mange debattprogrammer der
de tar opp aktuelle temaer. Engasjerte mennesker kommer sammen i
studio og diskuterer, og seerne fr hre ulike meninger og
synspunkter. Det kan vre informativt og nyttig. Men det er ikke
alltid mediene legger mest vekt p informasjon. I radio- og tv-debatter
er det ofte ikke tid til argumentere rolig fr noen avbryter. Det skal
vre temperatur i debatten, og deltakerne skal helst vre flinke til
sette saken p spissen. Debattprogrammene blir derfor ofte til en slags
underholdningsprogrammer, de ogs.

Politisk debatt p tv. Fra venstre:

Trond Giske (Ap), Lars Sponheim (V),
Siv Jensen (FrP), Aslaug Marie
Haga (Sp), Erna Solberg (H).

Hvor fr dere nyheter fra?

Fr dere god informasfon fra
landet dere kommer fra?
Hva er mediene mest opptatt
av n?
Fortell hverandre om mediene
i landene dere kommer fra.

Dramatikk er viktig i medieverdenen. Nyhetene forteller mye om

kriger, konflikter og katastrofer. Mediene sender sine journalister og
fotografer til steder der det skjer noe. Vi fr ikke hre mye om
normale forhold der journalistene kommer. Dermed kan vi f et noks
ensidig og ofte negativt bilde av hvordan folk lever andre steder i
verden. Og mange land hrer vi aldri noe om i det hele tatt - fr en
krig eller katastrofe lokker journalistene dit.

v Europa hrte vi tidligere lite om

mange av landene i Srst-Asia. Den
store flodblgekatastrofen i slutten av
2004 endret dette. Da fylte nyheter
fra dette omrdet alle medier over
hele verden i noen uker. Bildet er fra
Khao Lak, Thailand.

t
Massemediene har stor innflytelse p vrt daglige liv. Det vi hrer og
leser i mediene, er med p bestemme hva vi snakker om, og hva vi er
opptatt av. Mediene tar ogs opp saker der de mener at myndighetene
eller andre gjr feil. Ofte viser det seg at saker blir lst lettere nr
mediene setter skelys p dem. Her er et eksempel p en sak der en
avis prver pvirke myndighetene:

Regelverk p ville veier

Det skulle vre undvendig, men
det er kanskje ndvendig si det:
Det er ikke forbudt bruke hodet
og hjertet.
I helgen kunne VG fortelle den
opprrende historien om en russisk
enke og hennes to snner. Utlendingsdirektoratet vil kaste dem ut av
Norge. Hvorfor? Jo, kvinnens mann,
som var fisker, mistet livet p havet
bare tre mneder etter at de hadde
giftet seg.
Og reglene sier klart at utlendinger
som mister sin norske ektefelle, m
ha vrt gift i minst ett r for f
arbeids- og oppholdstillatelse. Derfor
fikk enken og hennes to snner

beskjeden: De mtte ut av landet!

Da tar man ikke hensyn til at hun
har jobb og bolig og str p egne
ben. Snnene gr p skolen, og
kommunen er meget fornyd med
at det er kommet flere elever i
skolen.
Den russiske enken far full sttte i
lokalmiljet og har bedt om ny
behandling av saken. I Utlendingsdirektoratet sier de at reglene er
helt klare, men de skal ta saken
opp igjen p nyret.
Vi stoler p at fornuften vil seire,
og gjentar: Det er ikke forbudt
bruke hodet og hjertet!

(Fra

Fjra som ble til fem hns

wx yz{{| 21.12.04)
Spor 16

}i hne satt og ~t seg og t ei fjr

r , jo ~e blir jeg

- r falt den, sa hun - o r jeg ~

n e det t so en ~, for hun var en r hne

sovnet hun
}n av de andre hnene hvisket i t til hna so satt ved siden av
henne

e fjrene av seg for bli

- e du det t er ei hne so vil ~

~ s jeg var hanen, ville jeg forakte henne

 e hadde gode rer i

satt det en hel
r hnsehuset
, og de hrte hvert ord so nabohnene sa
den
e fr rene faller av, sa - e dere det
- Man skal hre

hnene so r alle fjrene av seg og lar hanen se
t er en av
fortelle det til nabouglene, sa hun, og s fly hun av
det g
g uglene satt der og tutet - r dere hrt det, har dere hrt det t

er ei hne so har t alle fjrene av seg for hanens skyld n
fryser i hjel, hvis hun da ikke allerede er dd
e naboens d hrte alt - kurret de

, svarte ugla - g har nesten sett det selv t er en

- naboens
e historie fortelle, n det er helt sant

- i tror det, vi tror det, sa duene g de fortalte det videre - t er ei

ja, noen sier at det er to, so har t av seg alle fjrene for
hne,

n kan forkjle seg og

vekke hanens interesse t er farlige saker,
d av feber, og de er dde begge to
n nesteso hrtedet, var en hane n fly gjerdet og

galte - n n t er tre hner so er dde av ulykkelig

kjrlighet til en hane e t alle fjrene av seg t er en fl

fortelle den videre

historie g

g slik fly historien videre fra hnsehus til hnsehus l slutt ko den
tilbake til hnsehuset der den egentlig hadde startet

- t er fe hns so t alle fjrene av seg for vise hve av

de so var blitt tynnest av kjrlighetssorg til hanen hakket de

hverandre til blods og falt dde ned alle

g hna so hadde t den ene fjren, kjente naturligvis ikke sin egen

historie igjen, og hun syntes det var en fryktelig historie - g forakter

g skal gjre t til at denne

disse hnene, sa hun - t er en

r i avisen og r over hele landet t har hnene fortjent

historien
g historien ko i avisen, og den ble trykt, og det er helt sant
i lita fjr kan bli til fe hns
r . s eventyr Det er ganske

r u best

e
g liker best naturfag og matte. Det er veldig viktige fag for meg,
for jeg har tenkt bli lege. Da m jeg ha gode resultater i de fagene.
Men jeg liker ogs godt musikk og sprk. g diskusjonstimene er
morsomme.
s
Musikk er det beste faget
g
e gy nr vi
gymnastikk kan
spiller fotball. Jeg vil bli
musiker eller fotballspiller, s da
trenger jeg ikke matematikk og snt.
k er ogs kult, iallfall noen
ganger. Jeg liker synge p engelsk.

Maria
g s er det fint med kunst og hndverk.
Jeg liker best friminuttene
Jeg liker tegne, og
n sier at jeg har gode evner i tegning og
n ganger er prosjektarbeid bra. Da kan vi sitte sammen
maling.
med andre og diskutere, ikke bare hre p
n som snakker og
snakker.

Hva likte dere best p

skolen
Hvilke fag hadde dere
Hvilke fag var de viktigste

Mario
Jeg liker sprk og litteratur. har vi
engelsk og fransk p skolen, og jeg vil
gjerne
e flere sprk. Jeg er ogs
interessert i samfunnsfag. Jeg vet ikke
hva jeg vil bli, men jeg tror jeg helst
vil arbeide med sprk. g jeg vil
gjerne reise til andre land.

l i ha

g synes at den norske skolen er altfor slapp.

gjre akkurat hva de vil

Spor 1
e kan jo

N overdriver du! De lrer arbeide selvstendig, og det er

viktig. Det nytter ikke med gammeldags pugging i vre dager.
Martin: Litt mer pugging kan det godt vre. Jeg vil at barna mine skal
lre s mye som mulig. Da m lreren bestemme. N har de
ikke noen respekt for lrerne. Elevene bruker til og med
fornavn p lreren!
Anita:

Lrerne synes kanskje at det ikke skal vre for mye avstand
mellom lrer og elev. Samarbeid og trygghet er viktig.

Martin:, Samarbeid og samarbeid! De kaster bort s mye tid! Jeg tror

at mange elever vil ha mer disiplin. Det er s mye brk i klassen
at det er vanskelig lre noe som helst.
Anita:

Synes du ikke at selvstendighet og samarbeid er viktig? Jeg tror

man lrer mye av arbeide sammen og diskutere med hverandre.

Martin: Men hvis man skal lre matematikk og sprk, nytter det ikke
diskutere med hverandre. Da m lreren hjelpe elevene, og
elevene m f ro til arbeide ordentlig med fagene. Dessuten
m de f karakterer mye tidligere.
Anita:

Det er jeg helt uenig i. Karakterer vil bare fre til mer press
for elevene.

Martin: Hvis de ikke fr karakterer, trenger de jo ikke arbeide s mye

p skolen. Det er viktig vite hvordan det gr. Hvis de fr
drlige karakterer, skjnner elevene at de m begynne arbeide
mer. Dessuten er det sunt med konkurranse.
Anita:

Hvem er du mest enig med?

Hva br skolen legge vekt
p?

Jeg tror at karakterer delegger. Det er viktig at barna kan

g sammen p skolen uten at de fr hre at noen er bedre
enn andre.

Feilen med skolen er at lrerne

spr elevene om det som lrerne
allerede vet svaret p. I en god
skole burde barna sprre om
det de gjerne vil vite svaret p.
(Mosse pedagog, 2000)

a er en

skole

Hva skal skolen gjre for barna vre? Barna gr p skolen for lre
noe som kan vre nyttig senere i livet. Men det er kanskje ikke s klart
hva dette noe er. Noen tenker at barna skal lre bestemte fakta.
Andre er mer opptatt av at barna skal lre samarbeid og toleranse.

Spr og fortell om skolen i

andre land dere kjenner.
Diskuter hva som er bra og hva
som ikke er s bra.
Her er noen sprsml dere kan
bruke:
Hvor gamle er barna nr de
begynner p skolen?
Hvor mange r gr de p
skolen?
Hvordan er lrerne?
Er det streng disiplin?
Nr fr elevene karakterer?
Hvor lang er skoledagen?
Fr elevene mat p skolen?
Bruker elevene skoleuniform?
Hva legger man vekt p i
undervisningen?
Fr barn med ulike evner
ulik undervisning?
M man betale skolepenger?

Det er ogs viktig at barna lrer skaffe seg kunnskaper selv. Verden
forandrer seg fort, og elevene m bruke aviser, bker, tv og Internett
for flge med. Da er det veldig viktig at de lrer seg vre kritiske
og tenke selvstendig. Vi lever i et informasjonssamfunn, og elevene
fr store mengder informasjon som de skal lre seg vurdere.
Mlet for norsk skolepolitikk er at alle skal ha like gode sjanser til
f utdanning. Elever med ulike evner og ulik bakgrunn skal bli vant til
samarbeide med hverandre. De aller fleste her i landet gr p
offentlige skoler. Etter hvert har vi ftt en del private skoler, men det
er mindre enn 2 % av elevene i grunnskolen og videregende skole
som gr p private skoler. De private skolene fr sttte av staten, men
foreldrene m ogs betale noe. De offentlige skolene er gratis.
Noen nsker strre forskjeller i skolen. De mener at det er bedre
for de svakeste elevene konsentrere seg om praktisk utdanning. N
er det mye teori. P den andre siden lrer kanskje de flinkeste ikke

nok, slik som skolen er n. I en del andre land satser man mer p ta
vare p elever med spesielle evner. N mener noen at vi m tenke slik
her i landet ogs.
Mange mener imidlertid at det er viktig ta vare p likhetstanken i
norsk skole. Det er best at alle barn arbeider og leker sammen, mener
de. Alle kan lre noe av hverandre.
a
Fr barna begynner p skolen, kan de g i
Den er
frivillig, men de fleste barn gr i barnehagen. Det offentlige sttter
barnehagene, men foreldrene m ogs betale.
n varer i ti r. Elevene gr sju r i barneskolen og tre
r i ungdomsskolen. De begynner p skolen det ret de fyller seks
r og gr der til de er 15-16 r gamle. Elevene fr karakterer fra
8. klasse. Det er gratis g i grunnskolen.
Grunnskolen er obligatorisk. Det vil si at elevene har plikt til
g ti r p skolen.

Stor aktivitet i barnehagen

Videregende skole bygger p grunnskolen og varer vanligvis i

tre r, men noen gr i fire r. Videregende skole er delt opp i ulike
studieretninger. 12 av studieretningene er yrkesfaglige og gir
utdanning i praktiske fag. Etter eksamen p yrkesfaglig studieretning
har elevene en fagutdanning og begynner vanligvis arbeide.
Omtrent 47 % av elevene velger en av de yrkesfaglige studieretningene.
Tre av retningene er studieforberedende og har mer teori. Etter
eksamen er det ganske vanlig fortsette utdanningen p hyskole
eller universitetet. Nesten halvparten av elevene velger allmenne og
konomiske/administrative fag.
Videregende skole er frivillig, men de aller fleste begynner p
videregende skole. Det er gratis flge undervisningen, men man
m kjpe lrebkene selv.

yrkesfaglig studieretning
elevene et yrke.

l
e er det grunnlaget man m
ha for komme inn p universitet eller hyskole. Den
vanligste mten f studiekompetanse p er ta eksamen
fra de studieforberedende retningene i videregende skole.
n ogs yrkesfaglige studieretninger kan gi studiekompetanse hvis man tar et ekstra r. Voksne kan dessuten f
studiekompetanse uten videregende skole, for eksempel
ved ta separate eksamener i noen fag. I spesielle tilfeller
kan ogs arbeidserfaring
e nok til gi studiekompetanse.

Hgskolen i Oslo kan man studere til bioingenir.

r
e

Yrkesfaglige:
Byggfag
Elektrofag
e fag
Helse- og sosialfag
Hotell- og
g
- og prosessfag
Tekniske byggfag
Trearbeidsfag
k
Formgivingsfag
Salg og service
r og kommunikasjon
Studieforberedende:
Idrettsfag
a
e og konomiske
administrative fag

Det er aldri for sent!

Staten nsker legge til rette for at ogs voksne skal f mer utdannelse.
Samfunnet forandrer seg raskt, og p arbeidsplassene m man stadig
lre noe nytt for flge med i utviklingen.
Voksne som trenger grunnskoleopplring, har rett til gratis undervisning. De som er fdt fr 1978 og ikke har tatt videregende skole,
har rett til gratis videregende opplring. I 2003 var omtrent 8 % av
elevene i videregende opplring over 25 r.
Det er ogs mulig for voksne ta hyere utdannelse p universiteter
og hyskoler. Utdannelsen der er i de fleste tilfellene gratis, og noen
kan f ln i Statens lnekasse. Voksne innvandrere og flyktninger kan
f opplring i norsk og samfunnskunnskap i sin egen kommune.
Mange foretrekker ta utdannelsen sin p skoler som er lagt til rette
for voksne. Vox er et nasjonalt voksenopplringsinstitutt der bde nordmenn og innvandrere kan f utdannelse. Ogs arbeidskontorene
har kurs for hjelpe folk komme i arbeid. I tillegg er det mange
private organisasjoner som arrangerer kurs av ulike slag for voksne.
De som kommer hit til landet med en utdannelse fra andre land,
kan f vurdert utdannelsen sin her i landet. Det er ulike kontorer som
har ansvar for godkjenning av ulike typer utdannelse. Det kan vre
lurt kontakte Aetat eller Vox for f informasjon og veiledning.
P neste side finner du ogs noen adresser som kan vre nyttige.

Har dere lyst til ta mer

utdanning? Hvorfor? Hvorfor
ikke?

for voksne

a
d
g
t
For f godkjenning av utenlandsk utdanning under
s
universitetsniv kontakter man
fylket der man bor.
Snakk om erfaringer med a fa
godkjenning av utdanning fra
andre land.

r i det

T (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har ansvar

for generell godkjenning av hyere utdanning, det vil si utdanning
p universitets- og hyskoleniv.
Helsepersonell m f autorisasjon fra
autorisasjonskontor for helsepersonell).

(Statens

For f generell studiekompetanse kan man kontakte

For ske studieplass kontakter man det aktuelle lrestedet eller

Her kan man finne mer informasjon og lenker videre:

www.vox.no
www.nokut.no
www.safh.no
www.samordnaopptak.no
www.norge.no
www.lanekassen.no
www.utdanning.no
www.aetat.no

Informasjonsteknologien har frt

til at 20 000 studenter n tar utdanning p nettet. En av dem er
Tania Myklebust i lesund. Det er
400 kilometer til nrmeste universitet i Bergen, men n kan hun sitte
hjemme i stua og studere kjemi.
- Jeg kan ikke komme p en
eneste ulempe ved studere p
denne mten, sier hun. Det er
veldig inspirerende. Jeg kan selv

sa

e studenter

bestemme nr jeg vil studere og

flge forelesninger. Det gjr jeg
ved koble meg til en hvilken
som helst pc.
Tania er lrer og studerer som
regel i helgen. Hun savner ikke
studentmiljet.
Vi har et diskusjonsforum p
nettet. Der kan vi diskutere med
andre studenter og med
foreleserne.
(Fra Aftenposten, 21.10.04)

Sprsml til innholdet

1
2
3
4
5
6

Hvor bor Tania?

Hvor studerer hun?
N r studerer hun?
Hvordan liker hun studere p den mten?
Hvordan fr hun kontakt med de andre studentene?
Hva slags jobb har hun?

a
e utdanning er utdanning p universitets- og hyskoleniv.
Det er seks universiteter i Norge. De ligger i Oslo, Bergen,
Trondheim, Troms, Stavanger og As. Universitetene gir ulike
eksamener, eller grader; bachelor etter tre r og master etter
fem.
Det finnes ogs mange statlige, regionale hyskoler som gir hyere
utdanning etter videregende skole. Noen av dem har undervisning
innenfor spesielle fagomrder, andre underviser i mange ulike fag p
samme mte som universitetene. Disse skolene finnes over hele
landet og er gratis p samme mte som universitetene.
Det finnes ogs mange private hyskoler. Der m studentene
betale ganske mye for en studieplass.
s
e for utdanning kan gi ln og stipend til
d er penger som man ikke
skolegang og hyere utdanning.
behver betale tilbake hvis man fullfrer utdanningen. Lnet m
man betale tilbake senere, men man betaler ikke renter p lnene
mens man holder p med utdanningen. Utenlandske borgere har
rett til ln og stipend hvis de har asyl eller opphold p humanitrt
grunnlag. Ogs en del utlendinger som er kommet hit til landet av
andre grunner, kan f ln og stipend. For eksempel kan en som er
gift her i landet, eller har hatt jobb her en bestemt tid, f rett til
studieln.

En jobbannonse
n har

Spor 18

alltid hatt lyst til bli bilmekaniker. H a n liker bruke

verkty og arbeide med hendene. Da han begynte p videregende
skole, valgte han yrkesfaglig studieretning. Frst gikk han ett r p
grunnkurs, mekaniske fag og ett r p videregende kurs 1, bilmekanikerlinje. Etterp fikk han plass som lrling p et verksted, og
der har han vrt i to r. N har han tatt fagprven og kan endelig
kalle seg for bilmekaniker!
P verkstedet har Marvin ftt tilbud om en deltidsjobb. H a n vil
helst jobbe full tid, og derfor sker han p andre jobber ogs. H a n
ser etter jobb bde p nettet og i avisene. I en av avisene finner han
en interessant annonse:

Se p jobbannonsen. Er det
noen ord og uttrykk dere ikke
forstr? Spr hverandre og
lreren og bruk ordbok.

Borg Auto AS har 23 ansatte. Til vrt verksted sker

vi bilmekaniker med fagbrev.
Vi kan tilby:
Muligheter for faglig utvikling
God lnn
Hyggelige arbeidsforhold
Dine kvalifikasjoner:
Du har fagbrev
Du har st-p-humr og er serviceinnstilt
Du er ansvarsbevisst og kan arbeide selvstendig
Kort om stillingen:
Tiltredelse:
Omgende
Lnn:
Etter avtale
Type stilling: Fast
Omfang:
Heltid
Sknadsfrist: 28. juni
Har du sprsml om stillingen? Kontakt Erik A.
Srensen eller Knut Veholt, tlf. 47 60 23 80.
Send skriftlig sknad med CV, attester og referanser
til:
Borg Auto AS
Strandgaten 77
5000 Bergen

a skal st i
Marvin lurer p om han skal ringe til Borg Auto fr han skriver
sknaden. Han vil gjerne vite mer om arbeidsoppgavene og hva slags
biler verkstedet tar imot. Han spr kjresten sin, Hedda. Hun virker
alltid s sikker og voksen. Hedda mener at det er en god id ringe.
Da viser han at han er interessert i jobben.
Marvin vet at han trenger n eller flere referanser. Han spr sjefen
sin, og heldigvis sier sjefen ja. Da Marvin gikk p skolen, hadde han
deltidsjobb i matbutikk. Han satt i kassa og lrte litt om kundeservice.
Det vil han nevne i sknaden. Men hva skal han skrive om seg selv?
Han er en stille, rolig gutt som fler at det er mye han ikke kan.
Hedda hjelper ham igjen. Hun skriver en liten lapp og legger p
bordet.

Marvin leser lappen og smiler. Han skjnner at han m skryte litt av

seg selv. Han skriver sknaden og legger ved kopi av jobbattester og
vitneml .fra skolen. N fr vi krysse fingrene, sier han til Hedda og
gr ut for poste brevet.

s skna
Bergen 24.06.05
n Sande
Nordgaten 4
5000
n
g
o S
Strandgaten
5000
n
i

d
stilling som
r
g viser til annonse i
s
e 14.06.05 og hyggelig
samtale med verkstedsjef Knut Veholt 15.06.05. g sker
herved den ledige stillingen som bilmekaniker.
g er fdt i 1983 og har fagbrev som bilmekaniker, lette
kjrety. De siste to rene har jeg arbeidet som lrling hos
Lund Bil AS her i Bergen. Mens jeg gikk p skolen, hadde jeg
deltidsjobb i kassa p BRA MAT i Laksevg.
Jeg er positiv og serviceinnstilt og liker at det er mye gjre.
Jeg er ogs nysgjerrig og vil gjerne lre noe nytt. Derfor
synes jeg det er veldig spennende jobbe med biler og
motorer. Her skjer det store forandringer hele tiden.
Jeg vil gjerne jobbe hos dere og hper p positivt svar.
Vennlig hilsen

Marvin Sande
Vedlegg: CV, to attester og vitneml

e ord
n er eksamen etter
yrkesfaglig studieretning. Den
kan du ta nr du har vrt
lrling i to r. Nr du har
besttt fagprven, fr du
yrkeskompetanse med

Marvin Sande
Nordgaten 4
5000
n
. priv. 4 42 16 40
. mobil 90 26 55 51
.
Personalia

t 15.10.83.
.
2005
2002-2003
2001-2002

2003-2005

2001-2003

, lette kjrety
VKl, bilmekanikerlinje, Hegg
videregende skole
Grunnkurs mekaniske fag,
Hegg videregende skole
Bilmekanikerlrling, Lund Bil
A/S
Deltidsansatt, BRA MAT,
Laksevg

Aktiv i SKG fotballklubb 1997-2002

t
r

Daglig leder Bjrn Ster, Lund Bil A/S

Tlf. jobb: 47 22 00 73
Tlf. privat: 47 84 64 00
Butikksjef Finn Brten, BRA MAT
Tlf. jobb: 47 34 00 01
Tlf. mobil: 96 75 80 12

betyr livslp {Curriculum

vitae p latin). CV-en er en
kort oversikt over utdanningen
din og praksis.
e er en person som
kjenner deg godt og kan
fortelle om deg. Det kan vre
en sjef, kollega eller lrer, men
ikke familien din. Du m alltid
sprre om han/hun vil vre
referanse frst.
t er et papir fra
arbeidsgiveren din. Attesten
forteller hvor lenge du har
jobbet, hva du har gjort og
hvordan du har fungert i
jobben.
l er et papir fra skolen
som viser hvilke fag du har tatt
og hvilke karakterer du har
ftt.

e lett

f jobb uten fagbrev

a har e s utdanning n r tre

s s bilverksted for f fagbrev so

Kojo

Kojo a vet ikke lenger hvor

mange jobber han har skt p. Men
det er mange.
De fleste bedriftene svarer ikke
engang. Andre sier at de ikke har
noe ledig, selv om de nettopp har
hatt annonse i avisen. N vurderer
jeg g til folkeregisteret og skifte
navn, sier han.
Da Kojo kom til Norge i 1990,
hadde han fagbrev som bilmekaniker fra hjemlandet Ghana.
- Da jeg kom til Norge, fikk jeg
beskjed om at fagbrevet ikke var
gyldig. Etter ett r p folkehgskole
og ettrig norskkurs begynte Kojo
p grunnkurs mekaniske fag p
rsta videregende skole. Etter
VK1 bilmekaniker var planen f
plass som lrling p et verksted.

Det var umulig, og Kojo tok derfor

VK2. Han var ferdig i 1997.
Jeg trenger noen mneder p et
bilverksted for f lov til g opp
til fagprven. Mlet er begynne p
teknisk fagskole, men jeg kommer
ikke inn uten fagprve. Min strste
drm er srarte eget firma. Det kan
jeg heller ikke, sier Kojo.
Flere steder har han ftt beskjed om
at han ikke fr jobb fordi han ikke
har fagbrev. Det samme svaret har
han ftt p verksteder som sker
etter hjelpearbeidere. I dag jobber
han som rengjringsassistent. N
vurderer han ta drosjelappen for
begynne som drosjesjfr. Da vil
han tjene bedre.

(Fra Dagbladet, 05.12.04)

l
Har dere positive eller negative
erfaringer fra arbeidslivet her i
landet? Har dere venner eller
familie med ulike erfaringer?

1
2
3
4
5

til



   
 f  


Hvilken utdanning har Kojo Mahama fra hjemlandet?

Hvilken utdanning har han fra Norge?
Hva nsker han gjre her i Norge?
Hvilke problemer har han mtt?
Hva gjr han i dag?

Det skal vre likestilling i arbeidslivet.

Normalt skal alle jobber vre pne for alle
som er kvalifisert. En arbeidsgiver har ikke
lov til si at han nsker en kvinne eller en
mann til en bestemt jobb. Han kan heller
ikke si at en arbeidstaker for eksempel m
vre nordmann. Arbeidsgiveren kan ikke
sprre en kvinne om hun er gravid, og ingen
har plikt til fortelle om sykdom, religion
eller andre personlige ting.
I jobber der det er f menn, for eksempel i
barnehager, er det likevel mulig prioritere
en mann. P samme mte kan man prioritere
en kvinne p et omrde der det jobber f
kvinner.
Fia 1978 har vi hatt en likestillingslov og et
likestillingsombud som skal srge for at man
flger denne loven. Noen kvinner har for
eksempel ftt beskjed om at de ikke kan bruke
hodeplagg (hijab) p jobben. De har klaget til
Likestillingsombudet, og ombudet mener at
et slikt forbud kan vre diskriminerende. I
2004 mtte et stort hotell i Oslo forandre
uniformsreglene, slik at kvinner kunne bruke
hodeplagg p jobben.



e ord
n
r tilbyr arbeid til andre. Arbeidsgiveren kan vre
en person som eier en butikk eller en fabrikk, eller det kan vre
et firma eller en organisasjon.
n
r er ansatt for arbeide hos en arbeidsgiver.

Line       

 !"
brannkonstabel.

 Synes dere at det er

diskriminerende forby
religise hodeplagg p
jobben?
Kan det vre arbeidsplasser
der spesielle klr kan vre
et problem?
Se p bildet av den unge
mannen til hyre. Hva gjr
han, tror dere? Hvor bor
han? Ville dere ha ansatt
ham?

$%%
# & du ha ansatt denne '())&)*

11

a
j
n
Stortinget har vedtatt mange lover som angr forhold i
-./012/34 5 367.8
arbeidslivet. +,
er en sentral lov. Her str det
blant annet:
d
Normal arbeidstid er 37,5 timer i uka. Da er lunsjpausen ikke
inkludert. Hvis du m arbeide mer enn normal arbeidstid, skal
du ha overtidsbetaling. Overtidsbetaling skal vre minst 40 % i
tillegg til vanlig lnn. Mange arbeidstakere har en avtale der de
fr fri i stedet for ekstra betaling. De avspaserer. Hvis de for
eksempel har arbeidet overtid i 4 timer, har de rett til fri i 4 timer
senere. Hvis de vil avspasere en hel dag, m de avtale
dette med arbeidsgiveren i god tid frst.
Sykefravr/fri fra jobben
Du har rett til vre borte fra jobben hvis du
eller barna dine er syke, men du m melde fra
til arbeidsgiveren. Dersom sykdommen varer
mer enn tre dager, m du ha legeattest.
Trenger du vre borte av andre grunner,
. /4
m du ske om9 ,2 1 68: Du kan ske om
permisjon hvis du for eksempel skal flytte eller feire en religis
festdag. Det er arbeidsgiveren som bestemmer om du fr fri.
Arbeidsavtale
Arbeidsmiljloven forteller ogs at du og arbeidsgiveren skal skrive en arbeidsavtale.
I avtalen skal det vre opplysninger om arbeidet ditt, nr du begynte, hvor lenge du skal
jobbe der (hvis du ikke har fast jobb), om lnn og arbeidstid, og om ferie og feriepenger.
I loven str det ogs at du har rett til opplring i en ny jobb. I noen jobber har du en
prvetid - ofte tre mneder - der arbeidsgiveren kan vurdere om du passer i jobben.
Dersom du har prvetid, skal dette st i arbeidsavtalen.
Fagforening
Alle arbeidstakere har rett til organisere seg i en fagforening. Du kan lese mer om
fagforeningene p side 110.

Norge i gamle dager

t a u

e og bestefaren sitter foran tv-en og spiser

:

, hadde dere

r liten

Spor 19

a da du var liten

: Nei, og ikke tv heller.

:

Hva gjorde dere da

: Vi hrte p radio, og s lekte vi mye ute i gata.
Det var ikke s mange biler den gangen.

Silje:

Var det ikke litt kjedelig?

Bestefar ser p Silje og smiler:

Nei, det var ikke kjedelig, men det var ei mye roligere tid.
Folk hadde tid til stoppe og prate sammen, og til stikke
innom p en kopp kaffe om kvelden. Alle har det s travelt

;<=
gjorde du da du var liten,
>?@A?B CDE

i dag.
Silje

Det samme sier oldemor, enda hun hadde fem barn og

verken vaskemaskin eller ferdigmat i fryseren. r ikke det
litt - litt ulogisk?
, og kanskje er jeg romantisk nr jeg snakker om
barndommen. Men det er slik jeg husker den.

Silje:

g har lyst til snakke mer med oldemor om dette.

Bestefar: Gjr det, men da br du ha god tid.

snakke om gamle dager.

r elsker

Vi fr stadig nye maskiner som

skal hjelpe oss i hverdagen.
Likevel opplever mange at de
fr drligere og drligere tid.
Hva kan grunnene vre til det?

Mange levde hele livet sittF G

samme sted. Telemarksjenter av
Erik Werenskiold. 1883.

Hvis vi sammenlikner det norske samfunnet i dag med samfunnet for

cirka 150 r siden, er det mange og store forskjeller. I 1850 var folke
tallet i Norge 1,4 millioner. v disse bodde 1,2 millioner p landet.
Folk p landet hadde husdyr og dyrket jorda. Ved siden av jobbet de i
skogen eller med fiske.
Kvinnene hadde mye gjre. De laget klr og mat til hele familien.
Dessuten passet de p barna og hjalp syke og gamle. Det var ogs
kvinnene som hadde ansvar for dyrene, s arbeidsdagen kunne bli lang.
Det var lang vei mellom bygdene, og mange levde hele livet sitt p
samme sted. Der ble de fdt, der giftet de seg og der dde de. Kirka
hadde en sentral plass i bygda. P sndagene gikk folk til kirka for
hre p presten og for mte hverandre. P vei til kirka stoppet folk
en stund, pratet sammen og spurte om siste nytt.

Der traff ogs ungdommen hverandre. Utenfor kirka kunne de snakke

sammen og se litt ekstra p den de var forelsket i. De s hverandre ogs
i brylluper og p dans. Vanligvis likk de unge lov til gifte seg med den
de var glad i, men foreldrene la ofte et sterkt press p barna. Helst ville
de ha en svigersnn eller svigerdatter som eide hus og jord.
P grden bodde ofte mange generasjoner sammen. Nr ei jente
giftet seg med en bondesnn, var det vanlig at hun flyttet til grden
hans og bodde sammen med svigerforeldrene. Det var derfor viktig
ha et godt forhold til dem, spesielt til svigermora. Den unge kona
skulle lre alt om grden av svigermora. Som regel gikk det bra, men
noen unge koner flte seg som en hushjelp i huset. De flte seg ikke
velkommen i det hele tatt.
De som ikke hadde egen jord, mtte arbeide hos andre, enten som
grdsarbeidere eller som husmenn. En husmann leide litt jord hos en
bonde, ofte p den drligste plassen i bygda. Der bygde han hus og
ryddet jorda slik at det var mulig dyrke noe der. P stlandet mtte
husmannen og familien arbeide for
bonden fra tidlig om morgenen til
sju eller tte om kvelden. Etter den
tid kunne de dyrke sin egen jord,
men det ble ofte sene kvelder.
Husmennene fikk ei lita lnn, men
den gikk med til betale leie for
jorda. P Vestlandet og i NordNorge kunne de ogs f inntekter
ved fiske, s der var forholdene litt
bedre.
Husmennene fikk bare leie jorda,
ikke kjpe den, og plassen de bodde
p, kunne ikke g i arv til barna.
Da bndene fikk bedre maskiner,
trengte de ikke s mange arbeidsfolk.
Mange husmenn mtte derfor flytte
fra plassen. De som ikke fant annet
arbeid p landet, flyttet inn til
byene og prvde f arbeid der.

e ord
er bruke eller dyrke
jorda for leve av den.
r jorda nr man
Man
produserer for eksempel korn,
poteter eller gress.
Fr man kan dyrke noe, m
e jorda Da tar man
man
bort store steiner og trr og
gjr jorda klar til dyrking.
r kaller vi dyr som sau,
gris, ku og hest.

Byene var sm for 150 r siden, men etter hvert kom det flere fabrikker
og nye arbeidsplasser. De som ikke hadde arbeid eller egen jord p
landet, flyttet inn til byene. Der hpet de f arbeid p fabrikker, i
butikker, p kontorer eller som hushjelp.
Det var hardt jobbe p fabrikkene. Arbeidstida var lang. Arbeiderne
begynte klokka fem eller seks om morgenen, og de arbeidet til klokka
sju om kvelden. Ofte arbeidet bde mannen og kona p fabrikken, og i
mange familier mtte barna ogs jobbe. Lnna var s lav at det var
vanskelig klare seg.
De som eide fabrikkene, bodde i store hus og leiligheter langt unna
brket og ryken fra fabrikkene. I Oslo bodde mange av dem p

vestkanten, i omrdene vest for Akerselva. Arbeiderne bodde ofte p

stkanten, i nrheten av fabrikkene.
P vestkanten bodde ogs de som hadde gode jobber, som
advokater, leger og rike kjpmenn. I disse familiene arbeidet som
regel ikke kvinnene utenfor hjemmet. De skulle sitte hjemme og
brodere, spille piano og lese. Nesten alle hadde hushjelp. Hushjelpen
laget mat, vasket huset og passet barna. Mange av de rike kvinnene
syntes dette var et kjedelig liv, men det var ikke lett forandre p det.
Kvinnens plass var i hjemmet, og bare der. Det var svrt f kvinner
blant de velstende som brt dette mnsteret. De som gjorde det, ble
for eksempel lrere eller kunstnere.

N
IJ MMN
H KL OPPQRPS TU av Erik
a
Werenskiold. VWXY Z[\]^^][ _`^ ]\b

Sprsml til I byen

1
2
3
4

e flyttet til byen. Hva slags arbeid kunne de f?

Hvor lang var arbeidsdagen p fabrikken?

Hvordan var lnna der?
Oslo var det et skille mellom st og vest. Hvem bodde p st
kanten, og hvem bodde p vestkanten?
5 Hva gjorde kvinnene i rike familier?

Spor 20

o historier fra e dager

n n forteller hvordan det var vre ung og fattig i Kristiania

o het den gang for hundre r siden

g ble t i a hadde jeg t sju r skolen d

siden av skolen e jeg arbeide full dag fabrikken, og det var

hardt Mange fattige r e sende guttene sine arbeid s

de gikk skolen n begynte klokka i sto klokka fe

og gikk til arbeidet fabrikken n r fr e g vi til

skolen, n klokka elleve var vi tilbake fabrikken igjen t var verst

for de ungene so e arbeide o natta fabrikken e var helt

utslitt og sovnet d en gang de ko skolen n ganger snorket

de s hyt at den stakkars lreren e e

hi ikl min opjqg

Barnearbeid c defg jc
rsttuvwuvr z{|}~vuu

xy

n l e fra vestkanten i o forteller fra n sin

rundt

e i , eller Kristiania, so byen

ti
g er
n d far, r og to brdre i en

het den gang r bodde jeg

s , bad, kjkken

stor leilighet n hadde seks ro

og

t var lite og l bak kjkkenet n , eller ,

klokken seks o
, kokte
so vi sa, bodde der n sto

vann, laget frokost, vasket klr og gulv n hadde aldri en hel fridag,
den tiden
det var ikke vanlig

Mor satt i dagligstuen og leste n satt alltid i sofaen ved vinduet

a kunne hun
g se ut av vinduet og ned gaten g tror hun

n hun sa aldri noe

kjedet seg
e ganger,

e to brdre l var det jeg so e

g yngre enn

e r far og hent en e til din

, ja, da e jeg gjre det t var ingen likestilling den gang

sndagene hadde vi nesten alltid gjester til onkler, tanter,

r til kjkkenet n dagen e

fettere og kusiner a hjal ogs
l riskre d rd
vi ofte oksestek og en god dessert, for

Frokost i en borgerlig familie i

Kristiania

Fortell hverandre om et land

dere kjenner godt.
Bor de fleste i byer eller p
landet
Har dere bodd i dette landet
Fortell om stedet dere
kommer fra. Har det skjedd
store forandringer der i t
av de siste 50-100 rene

P norskkurs
Maryam:
Usman:

Spor 21

, du er s flink i norsk! Hvordan klarer du det?

Kona mi hjelper meg. Hun har gtt p skolen her i landet
og kan mye norsk.

Maryam: Du er heldig som kan f hjelp. Hvor lenge har du vrt her
n?
Usman:

Snart ett r. Jeg hper at jeg kan lre nok norsk til at jeg
kan begynne arbeide til neste r. Hvor lenge har du bodd
her?

Maryam: Nesten to r. Frst bodde jeg litt over et r p asylmottak

med barna mine. S flyttet vi hit. N har vi bodd her i tte
mneder. Men jeg lrte ikke mye norsk fr jeg kom p
dette kurset.
Usman:

Trives du?

Maryam: Jeg er veldig glad for vre i trygghet. Barna mine har det
godt og trives p skolen. Men jeg synes ikke det er s lett
finne seg til rette. Det er s mye som er annerledes enn
hjemme.
Usman:

Lengter du hjem?

Maryam: N er situasjonen hjemme s vanskelig at det er umulig for

meg bo der. Men hvis det blir fred, vil jeg helst reise
tilbake. Hva med deg? Lengter du hjem?
Usman:

Ja, jeg lengter ofte etter familie og venner. Men kona mi

har stor familie her, og jeg har ftt noen nye venner.
Sndag var jeg til og med p skitur! Jeg klarte holde meg
p beina.

Maryam: Jeg er glad hvis jeg klarer uttale skitur!

ni

Vi er vant til tro at Norge hadde en homogen befolkning fr den

moderne innvandringen begynte. Men det er ikke helt riktig. Det har
lenge vrt ulike folkegrupper her i landet.
Fortell om innbyggerne i
andre land dere kjenner.
Er det mange nasjonaliteter
som bor der?
Minoritetsgrupper?
Hvordan er integreringen
av dem som kommer fra
andre steder?

Samene har status som urbefolkning

her i landet. Det er et

deres sprk og deres tradisjoner.

Samene har bodd i den nordlige delen av landet i minst to tusen r.

Tidligere prvde myndighetene undertrykke det samiske sprket og
den tradisjonelle kulturen. Politikernes ml var at samene skulle bli
vanlige nordmenn. Men dette har endret seg, og n fr samene sttte
til bevare sin egen kultur.
I mange hundre r har det kommet innvandrere til Norge for arbeide.
I 1920 var 2,8 % av befolkningen innvandrere. Den gangen kom de
fleste fra nabolandene og fra en del andre land i Vest-Europa. I lpet
av de siste 3 0-40 rene har imidlertid forholdene forandret seg ganske
mye. N bor det innvandrere fra 200 ulike land i Norge. I 2004 var
det omtrent 349 000 innbyggere med innvandrerbakgrunn. Dette
tallet inkluderer omtrent 60 000 barn og unge som er fdt her i
landet av to utenlandske foreldre.

Befolkningstall, 200
Innbyggere i Norge: 4 600 000
Innvandrerbefolkning 349 000.
289 000 er 1. generasjonsinnvandrere.
60 000 er fdt her i landet av to
utenlandske foreldre.

e fra en

17 2
21 0

e

a
n
d

a








 

t 100 000 har

flyktningbakgrunn.

 



46
av innvandrerne har ftt norsk
statsborgerskap.

a 13 271
0

7
7

Tyskland

a


 


Marokko


Afghanistan


 

India
Irak

Iran

'

 


10 325

i
a

10 515

Thailand

2
275

5 

 "#
!

Det kommer likevel mange innvandrere til Norge. Borgere fra ESlandene (se side 82) kan f oppholds- og arbeidstillatelse hvis de har

5 71
11  2
1 13

Brasil


&

Innvandringen til Norge kte kraftig omkring 1960. Da hadde landet

en god konomisk periode, og det var behov for flere arbeidstakere.
Til begynne med kom det flest innvandrere fra vestlige land. Fra
1970 kte antallet innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det
kom spesielt mange fra Pakistan. Men etter hvert kte arbeidsledigheten, og behovet for arbeidskraft ble mindre. Det var ogs vanskelig
finne bolig til alle som kom. I 1975 fikk vi derfor innvandringsstopp.
Da kom det nye regler for arbeidsinnvandring, og det ble vanskeligere
komme hit for jobbe, spesielt for ufaglrte.

$%
!

1
7

11
1
7


Oslo har flest innvandrere, i alt

114 000.
21,8 % av befolkningen i Oslo har sin
bakgrunn fra andre land.

januar

 



1 15



tilbud om arbeid. I tillegg kan ulike spesialister f arbeid dersom det

er behov for dem her i landet. En spesialist er en person som har en
spesiell fagutdanning.

Diskuter rsakene til at folk

flytter fra et land til et annet.
Vet dere grunnen til at det
er kommet mange innvandrere fra noen av landene i
tabellen p forrige side?

Det er behov for unge innvandrere

()

+,-./01 +2-/-34
*
*

Mange politikere og konomer mener at Norge trenger strre

arbeidsinnvandring i framtida for f nok folk til alle jobber. Det er
mange gamle her i landet, og det blir flere og flere pensjonister. Da
kan det bli for f unge til gjre alle jobbene.
I de siste rene har antall asylskere kt. Det er store uroligheter i
mange deler av verden, og mange m flykte fra forflgelse, vold og
krig. Dermed ker tallet p mennesker som trenger beskyttelse. Noen
kommer hit p egen hnd og sker politisk asyl. Hvis myndighetene
godtar sknaden og gir politisk asyl, fr asylskeren status som
flyktning. Noen flyktninger kommer ogs via FN.

a
Forhold som kan gi oppholdstillatelse her i landet n:
t
Personer som flykter fra konfliktomrder, kan f politisk
asyl eller opphold p humanitrt grunnlag. Det vil si at det
er sterke menneskelige, individuelle grunner til at de fr
opphold.
j
g
Ektefelle til innvandrere som allerede har opphold, og barn
under 18 r, kan f opphold, slik at familien kan bo sammen.
d
For borgere fra ES-omrdet (se neste side) er det enkelt
f arbeids- og oppholdstillatelse. Arbeidsskere fra land
utenfor ES-omrdet kan f arbeids- og oppholdstillatelse
hvis de har kvalifikasjoner som Norge har behov for, og
dersom de har tilbud om jobb. Det er ogs mulig f opphold
til kortvarig arbeid som au pair eller praktikant, eller som
sesongarbeider.
g
Utenlandske borgere kan f opphold for gjennomfre spesielle
studier i Norge.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har laget faktaark p mange sprk
med mer informasjon om ulike typer oppholdstillatelse. (Se
www.udi.no (tillatelser - faktaark).

5 678

6::7; <=> 5 6;?7 @ 6; A B<CD7;7E

ES-omrdet 2004

82

Sprsml
1 Hvem er samene?
2 Hvor kom de fleste innvandrerne fra tidlig p 1900-tallet?
3 P hvilken mte forandret innvandringen seg p slutten av 1900tallet?
4 Hvor mange innvandrere var det i Norge i 2004?
5 Hvorfor kom det mange hit til landet p 1960-tallet?
6 Hvorfor fikk vi innvandringsstopp i 1975?
7 Hvem fr oppholdstillatelse i Norge n?

Utvandring fra Norge

I siste halvdel av 1800-tallet begynte en stor utvandring fra Europa.
Det var mangel p arbeid i mange land, og det var vanskelig klare
seg. Omtrent 52 millioner europeere emigrerte i perioden 1846-1932.
De fleste dro til USA. Der var det muligheter til tjene godt og f et
bedre liv, og det lokket mange til forlate hjembygda.
Fra Norge utvandret det nesten
850 000 mennesker i denne perioden.
I lpet av de ti rene mellom 1900
og 1910 utvandret 8 % av befolkningen! Noen hadde religise og
politiske grunner til dra, men de
fleste flyttet av konomiske grunner.
Hjemme kunne det vre vanskelig
f arbeid, og de hrte om de store
mulighetene og den store friheten de
kunne finne i USA. Det var ikke alltid
s lett. Mange hadde det hardt i
begynnelsen og lengtet hjem. Men
etter hvert klarte de fleste seg bra.
Ofte slo nordmenn seg ned i grupper
p samme sted og holdt sammen og
hjalp hverandre. De bygde egne
skoler og kirker og holdt seg mest

MMHNO P Q R
G HIJ
KLK
K

Emigrantskipet F
TU V WX YZ[
til S

for seg selv. Til begynne med giftet de seg helst med andre nordmenn.
M e n de unge ble litt etter litt mer amerikanske enn norske, og i dag
er nordmennene for det meste helt integrert i det amerikanske samfunnet. N o e n holder p sin norske tilknytning og feirer 17. mai med
norske flagg og norsk musikk og mat. D e t norske sprket har overlevd
lenge, men n er det ganske f av utvandrerfamiliene som snakker norsk.
Av dem som dro fra N o r g e til Amerika, var det omtrent en fjerdedel
som flyttet tilbake til N o r g e igjen. Mange av dem hadde god konomi
og brakte ogs med seg nye tanker og ideer til hjemstedet.

Klimaflyktninger.
det siste har vi ftt en ny type utflytting fra Norge. Mange tusen pensjonister har
flyttet fra landet. De har sltt seg ned i land med et varmere klima. De fleste har
flyttet til Spania. Noen bor der fast, andre bor i Norge om sommeren og i sydligere
omrder i vinterhalvret. Det er godt komme bort fra kalde, mrke vinterdager og
glatte veier og fortauer. I et varmere klima opplever mange at de bde fr bedre
helse og et mer aktivt sosialt liv.
\

r om
t

e emigrant

Ole Edvart Rlvaag var en av mange nordmenn som emigrerte til

a p slutten av 1800-tallet. Han har skrevet romaner om norske
emigranter og om hvordan livet ble for dem og familiene deres.
I romanen Peder Seier fra 1927 forteller han om en ung norsk gutt
som er fdt og oppvokst i Amerika. Han har mange venner utenfor
det norske miljet, og synes engelsk er mye lettere bde lese og
skrive enn norsk. Mora hans, Beret Holm, er ikke glad for dette. Hun
er redd for at gutten skal glemme norsk sprk og kultur, og hun
misliker den frie moralen i det amerikanske samfunnet.
En kveld hrer hun at snnen leser hyt fra ei engelsk skolebok.
Han leser med hy, glad stemme og vil at alle skal hre p. Nr han er
ferdig, ber hun ham om lese litt fra en norsk avis for henne.
r

r
^_`

de_

Hva er ] a b c e han tregt f

i
i
h^
^k
m n^n^
s n denne fortellingen for j , jeg fikk s vondt i l
g
fa
odp
qa sa han og tidde f
g
i
i s
r
t
g u kan n
gjre b c bs for j r ] ufa
^ ^
s
v ] r betenkte seg en lang stund w hele skikkelsen satt bx cc og treg f
i
oz^e
n ^
lesef
t andre ord hakket han i stykker og
y ] xug begynte han
_^
^
k ei_
stavet, eller han sa det galt { b jj n var full av uvilje og
, - det
ps
^k
n_
hrtes ut soj noen b u cu e jf
i
i
se
^
Beret hrte c dette en stund f | grec hun haj i j n og rystet haj
}i
^ k
leser du b ~u~~ xu fa
g

o e^

^e`

r du hva jeg bu a
^ ^
v ] r gned seg i ynene f
^
_s
t
^
g
g leser a b jj t han hikstende f
r
od
_t e
_ _
t
es n
zt
a tok sinnet henne, x]b jt soj et b jb l f
n b c g og slo
s _
haj under ret, grec haj i skuldrene og ristet haj av all j ~ , klc
^n
det ene ret og holdt det, j s hun slo det andre f
i

sn
^`
de_
d _^
lese ~ b~ a b c e hun hest og c b t tungt f
g ul du n
g

(Fra Ole Edvart Rlvaag: Peder Seier. (Sprket er modernisert.))

Amerikabrev

Boka Pakkis fra 1986 er skrevet av en ung, pakistansk gutt, Khalid

Hussain. Han kom til Norge sammen med foreldrene da han var
tenring. I boka mter vi en pakistansk ungdom, Sajjad, som stadig har
konflikter med foreldrene sine. Han gr p norsk skole, og i fritida liker
han vre sammen med norske venner. Faren er redd for at snnen
skal fjerne seg fra pakistansk kultur og religion og snakker til ham:
Pakkis

- r du
e faren kaldt og rolig

- , jeg er d begynte f r i halsen

- hvilken e er du r du dra i n

for be - eller e en gang iblant

- , svarte d kort

-
r ikke det

- , jeg har vel ikke tid

- r du ikke tid t er ikke noe svar Kan du forresten be,

eller har du t det hre Begynn fra starten

d begynte be hyt I det tredje verset begynte han f

n s ikke blid ut

- s du det er vanskelig lre bnnen utenat e

, s kunne du
e en hvilken so helst
dette vrt i

g gata n hadde kunnet dette til og

- , n dette er ikke
, det er

- a r du d det n ble ordentlig irritert

v o
- Tenk litt
t ditt u er ikke

du kler deg so de og begynner
e deg so ,

, f det
r du aldri til bli so
u er

inn i hodet ditt

(Fra Khalid Hussain: Pakkis)

Sprsml til tekstene

1 Hvilke likheter finner dere mellom Peder og Sajjad?
2 Hvilke likheter ser dere mellom foreldrene deres?

10 Det var en gang - om eventyr og folketro

e

Eventyrene er sm fortellinger om dyr mennesker og overnaturlige

vesener som bor ute i naturen. Historiene er gamle, og de ble fortalt
fra generasjon til generasjon i mange hundre r fr de ble skrevet ned.
Vi vet ikke hvem som frst diktet disse historiene, og vi vet ikke hvor i
verden de kommer fra. Ei av de eldste eventyrbkene vi kjenner, er ei

Trollene



slott.

indisk bok som heter

Den er cirka 1800 r gammel. Her
i landet ble eventyrene samlet og skrevet ned for cirka 150 r siden.
De fleste ble skrevet ned av Peter Christen Asbjrnsen og Jrgen Moe.
Dette eventyret m vre norsk, tenkte snnen til Jrgen Moe da
han hrte p ei gammel kone som fortalte eventyr. Det m vre like
norsk som fjellene omkring her. Han ble veldig forbauset da han fant
det samme eventyret i
Mange har en flelse av at
eventyrene er nasjonale, og de fleste land har sine eventyrhelter som
folk kjenner til, og som er hovedperson i flere historier. Likevel kan vi
si at eventyrene er internasjonale, for vi finner veldig like historier i
forskjellige land. De har de samme motivene og et fast mnster eller
skjema. P den mten var det lettere for folk huske dem og fortelle,
dem videre i gamle dager.
Eventyrene har alts et fast mnster. Det betyr blant annet at de ofte
begynner og slutter p en bestemt mte. Norske eventyr begynner
gjerne med: Det var en gang ... Mange slutter med S levde de
lykkelige alle sine dager eller Snipp snapp snute, s var eventyret ute.
Det er mange gjentakelser i eventyr, og tallet tre er viktig. Ofte
mter vi tre brdre som drar ut i verden. De nsker alle vinne
prinsessa og halve kongeriket, men det er bare den tredje og yngste av
dem som greier det. Han m lse flere oppgaver underveis, som oftest
tre, og den siste oppgaven er den vanskeligste.
Personene i eventyrene har bare n eller noen f egenskaper. Noen
er snille, andre er slemme, noen er vakre, andre er stygge. Helten er
ofte ung og fattig, men modig og nysgjerrig. I norske eventyr heter

han som regel Askeladden. Alle ler av ham fordi han er fattig og
skitten, men det bryr han seg ikke om. Jeg vil prve, jeg ogs,
tenker han og drar av sted. Noen ganger vinner han fordi han hjelper
dyr og mennesker og fr hjelp tilbake. Andre ganger viser han at han
kan tenke fort og finne de riktige svarene.

il

Trollet som, grunner p hvor

gammelt det er. Theodor Kittelsen.

t
I eventyrene mter vi ofte overnaturlige
vesener, slik som troll. Trollene er
kjempestore, sterke og stygge. De er s
store at jorda rister nr de gr. Hvis de
blir sinte, kan de kaste digre trr
gjennom lufta. Noen troll har bare ett
hode, mens andre har tre, seks eller ni
hoder. Ingen vet hvor gamle de er. Noen
er s gamle at det vokser gress p hodet
deres.
Trollene bor inne i fjellet eller i mrke
skoger. De er rike og har massevis av gull
og slv. De er store og sterke, men de er
samtidig ganske dumme. Derfor kan
menneskene vinne over dem. De kan for
eksempel lure trollene til komme ut av
fjellet nr sola skinner. Trollene tler
nemlig ikke solskinn. Da blir de til stein
og kan aldri rre seg igjen. Rundt
omkring i Norge har vi fjell og store
steiner som likner p troll og trollkvinner.

Huldra er en annen figur

fra folketroen. Hun er ei
ung, vakker jente med
langt, lyst hr. Man treffer
henne p fjellet eller inne i
skogen. Ofte passer hun p
kuene sine, og de er ekstra
flotte dyr. Det er lett bli
forelsket i huldra, for hun
er s vakker, s vakker, og
hun ser ut som et
menneske p alle mter.
Den eneste forskjellen er
at hun har en lang hale,
akkurat som kua.
Mange historier
forteller om unge, ugifte
menn som blir forelsket i huldra. Noen ganger blir de med henne inn
i berget, der hun bor sammen med huldrefamilien sin. Familien er rik
og har hester, kuer og sauer. Det er godt bo inne i berget, for der er
det nok av mat og fine klr. Likevel er det farlig bli der for lenge.
Da kan gutten ikke komme ut igjen og m bo der hele livet. Han blir
heter det i historiene. Dessuten er huldra god og snill bare
hvis gutten er snill mot henne. Hvis han blir slem eller ikke vil ha
henne lenger, kan hun forandre seg til ei stygg kjerring.
I noen av huldrehistoriene gr det bra mellom gutten og huldra. De
gifter seg og lever lykkelig sammen som to vanlige mennesker. Som
regel blir huldra akseptert av de andre i bygda, og historiene forteller
ogs at huldra mister halen sin nr hun gifter seg i kirka.

Sprsml til kapitlet

1 Hvem har laget eventyrene?
2 Hva er
?
3 Hva betyr det at eventyrene er internasjonale?
4 Hvilke faste mnstre finner man i eventyr?

5
6

Hvem er Askeladden?
Hvordan ser trollene ut?
Hvor bor de?
8 Hva skjer nr sola skinner p dem?
Hva er forskjellen p ei hulder og ei vanlig jente?
10 Hva betyr det bli bergtatt?
11 Hva kan skje dersom huldra gifter seg i ei kirke?
Fortell om eventyrskikkelser
fra andre land.

Er du
Tror du for
eksempel at noen tall er
lykketall, mens andre tall kan
bringe ulykke? Se p
tegningene. Hva tror dere de
forteller om lykke og ulykke?
Fortell om ting som folk i
ditt hjemland har ment betyr
lykke eller ulykke.

gamle dager var det mange

som trodde p hulder og
troll. De kunne fortelle om
spennende mter ute i
naturen, og noen mente ogs
at de hadde blitt tatt med
inn i fjellet.
Ogs i dag er det mange
som tror at det finnes mer
enn det vi alle kan se og
oppleve. Noen forteller for
eksempel at de har sett
romskip eller folk fra andre
planeter.
r dere til noen slike
historier? Har dere opplevd
noe som dere ikke kan
forklare ved hjelp av
fornuften? Tror dere at det
finnes liv p andre planeter?

r
De to eventyrene nedenfor er ganske ulike, men begge forteller en del
om det vre menneske. Det norske eventyret forteller om en ung gutt
som reiser ut i en farlig verden og mter mange problemer. Heldigvis
gir han ikke opp, og til slutt kan han reise hjem med gull og slv i
bagasjen. Helten har blitt voksen. I det etiopiske eventyret leser vi om
gode og drlige egenskaper og hvordan de kjemper mot hverandre.
Det er en kamp vi alle kjenner igjen fra vrt eget liv.
Spor 23

Askeladde

m kappt med trollet

Det var en gang en bonde som hadde tre snner. Han var gammel og


fattig, men snnene hans ville ikke gjre noe p

 Til
n
hrte det en stor skog, og n ville faren at guttene skulle hogge i

skogen   den  n kunne han f betalt litt av gjelda si 



t dro den eldste ut for hogge  a han hadde hogd en liten




stund, ko  det et stort, flt troll bort til    s du hogger i  n

skog,
r jeg deg,  sa trollet  a gutten hrte det, kastet han ksa


og l hje  s fort han kunne 
n ble sint og sa at trollene aldri

  t  da han var ung 
hadde


 e dag dro den andre snnen av sted, n det gikk ikke bedre

d   a han hadde hogd en liten stund, ko  trollet   s du


  


hogger i  n skog,
r jeg
  n
t nesten ikke se



trollet 
n kastet ksa og
g av sted akkurat so broren, bare

enda fortere  a han ko   , ble faren sint, og sa at trollene aldri
 t  da han var ung 
hadde
n tredje dagen ville Askeladden av sted 

 a c/u! sa de to eldste, du kan vel ikke klare det, du som aldri
har vrt utenfor stuedra!
Askeladden svarte ikke, men ba om f litt mat med seg. Han fikk
en fersk, hvit ost som han puttet i skinnsekken, og dro av sted. Da
han hadde hogd en stund, kom trollet. Hvis du hogger i min skog,
dreper jeg deg, ropte trollet.
Men gutten ble ikke redd. Han lp bort til sekken og hentet den
hvite osten. S klemte han den s hardt at det rant av den.
Hvis du ikke tier stille, skal jeg klemme deg akkurat slik som jeg
klemmer vannet ut av denne hvite steinen, skrek han til trollet.
Nei, kjre deg, ikke gjr det, ba trollet. Jeg skal hjelpe deg
hogge.

Trollet var flink til  hogge, s det ble

e ved den dagen "
(
+
%
#a kvelden $ , sa trollet & '  kan du bli )d )g * ) , det er
,-. ).e til )g enn til /)0 "1
23
)/, og da de ko hje til trollet, skulle han tenne
, gutten ble
)5
6
)
)
4 n
,s gutten skulle g etter vann til grten " Men det sto to
jernbtter der so var s store og tunge at gutten ikke kunne lfte

789

:
2
#a sa gutten & '#566e er nesten for 6 " )g 0r etter hele brnnen
;<=>
?
(
2
@
' )5, kjre deg, 1 sa trollet " ' )g kan ikke 56 e brnnen 5," #u
)56) ,, og s 0r jeg etter A3 ,,"1
kan tenne i 4
#a trollet ko tilbake )d vann, kokte de ei
)d grt "
stor gryte
B5
' A s du vil, 1 sa gutten, '$3n vi 6456e o
>
DEE
C
?
#)t ville trollet, for her var han sikker 4 
vinne F
G
 satte de seg ned og begynte  6 456) " Men
gutten tok skinnsekken foran seg uten at trollet
)r i den enn han 6 456@e selv"
s det, og ste
#a sekken var full, tok han kniven sin og stakk
hull 4 den slik at grten rant ut " Trollet s 4
*3 , )n sa ikke noe "
(
@@
H )r en stund la trollet fra seg skjea" ' )5,
).I1 sa han "
n orker jeg ikke
2
6
56)
'#u  4 I1 sa gutten " ' )g er ikke
@ )
3J
)
* A t ,," #u kan bare gjre slik so jeg
30) ," #a kan du 6 456e s
og skjre hull 4
!e du A 5J"1
K
@L
@
' )n gjr det ikke veldig A% ,/ 1 6 4M. e
trollet "
N
' , ikke noe  snakke % I1 svarte gutten "
G
 gjorde trollet so gutten sa, )n du kan
vel tenke deg hvordan det gikk " Trollet dde
)d en gang " O M@@)n tok )d seg alt det
+) (
" 
gullet og slvet han fant, og gikk glad *
kunne faren f betalt tilbake gjelda si "

QRSTU W XYZ S[
P
V V

\]^ _`ab`c bd eaab fb`g hi j`_kkbjlm

ppqrsqtu
Theodor no

Sannheten og Lgnen
Spor 24

z|
vn gang for lenge siden var wxyy { {n og }~y{n en reise x{n
{d Ilden og xyy{| veien ~||e de en dyreflokk so de alle hadde

{t rettferdige var dele

lyst e diskuterte dette og fant ut at det

|{n fikk alle like {

flokken i fire deler og ta en del hver den
~y{n var g og ville gjerne ha {
Men }

{ r gikk han bort til xyy{t og hvisket {g

x
advare deg Ilden har tenkt ta dyrene dine n vil

brenne gresset og trrne langs elva der du bor,

{
og jage bort dyreflokken g synes du skal slokke
{d en gang, slik at vi kan dele flokken zxy
Ilden

~y{y x
n
xyy{t var du nok til hre }
zx

kastet seg over Ilden og slokket

z|
w gikk }~y{n til wxyy { {y we hva xyy{t
{
x
har gjort n har
t Ilden og tatt dyrene hans i
x{
{d slike so zx i br ta
br ikke vre
n
{ {|
~

alle dyrene og e
~y{
z{|{
xyy
w
n trodde }
n og var enig, og

x{n jaget de hele flokken fjellet {yt

|
{ e xyy{t og l etter, {n han kunne
~ {
||e bli igjen nede
ikke e r bakken og

sletta
|
a de y e {n av fjellet, snudde }~y{n seg
z
t wxyy {|{n og |{ lurte jeg deg, din
{g dyrene dine og bli tjeneren y, ellers
tosk i
{
u har nok lurt { sa
knuser jeg
z{|{y {
xyy
x
, n tjeneren din blir jeg
w

xy
w begynte de , og de sloss i
e dager Ingen ville gi seg, og
e y{n og be ha | {e en vinner
til slutt ble de enige o

y {n ko {d stor fart fjellsidene og hrte det de hadde si

y{y
|x {
x
{
{
I denne
n er det ingen vinner eller sa
e to
{e t hverandre vn gang vil wxyyz{|{n vinne, en annen
skal alltid
~y{y, og da wxyyz{|{n reise seg og {e videre wxyyz{|{n
gang }
~y{
alltid xe seg, slik
skal s
t}
n til verdens ende, og han
x{
at han ikke blir knust en gang for

z{|{
~y{ x {
xyy
g den dag i dag er w
n og }
ni
d hverandre

(Etiopisk

Sprsml til Sannheten og Lgnen

1
2
3
4
5
6
7
8

Hva gjorde Sannheten, Lgnen, Ilden og Vannet med dyreflokken?

Var alle enig i dette?
Hvorfor slokket Vannet Ilden?
Hvor lp Sannheten og Lgnen med dyrene?
Hvorfor kom ikke Vannet etter?
Hvorfor begynte
n og Sannheten slss?
Hva skulle Vinden gjre?
Hva kan man lre av dette eventyret?

En god lgn kan g fra Bagdad

til Konstantinopel mens
sannheten leter etter sandalene
sine.
(arabisk ordtak)

Er det tillatt lyve hvis lgnen

skaper glede?
Er det tillatt tie hvis
sannheten skaper sorg og
sinne?

11 Noen glimt fra Norges historie

For
Vikingene
hadde ikke
horn
hjelmen.

n r

e
Omrder med dansk, svensk og
norsk bosetning:

Spor 25

Vikingtida kaller vi perioden fra litt fr 800 til omtrent 1050 etter
Kristus. Vikingene var innbyggere i de nordiske landene Danmark,
Sverige og Norge. De hadde lette, raske skip som de brukte til
frakte varer bde langs Europas kyster og langs de russiske elvene.
Skipene var ogs gode nok til seile over pent hav.

Spor 26

m kan

Hvem kan seile foruten vind

kan ro uten
kan skilles fra vennen sin

uten felle

g kan seile foruten vind

g kan ro uten

Men ei skilles fra vennen n

uten felle

- uten

ei - ikke
(Folkevise)

n vikingene drev ikke bare med

kjpe og selge varer.
r kjent er de
nok p grunn av sin brutalitet. e dro
til mange land i Europa, der de
t
og stjal bde i kirker og klostre. e drepte folk som kom i veien for
dem, og de tok fanger som de kunne selge som slaver.
n vikingene
kom ogs i kontakt med andre folk og kulturer. e brakte med seg
bde varer og kunnskaper hjem. utlandet fikk de ogs kontakt med
den kristne religionen. o av kongene som var blitt kristne i utlandet,
n og Olav den hellige. e bestemte seg for at
var Olav
e skulle bli et kristent land, og de tvang befolkningen til ta
imot den e religionen.
t var ikke bare religise grunner til dette.
den gamle religionen hadde lokale stormenn
e makt, og den
makten nsket kongene svekke.
Etter hvert ble den norske kirken en del av den
e
kirken under paven i
, men
e av den gamle troen levde likevel
videre. Feiringen av jul og pske og andre kristne seremonier ble
blandet sammen med de gamle religise skikkene, og slik overlevde en
del gamle tradisjoner.

Vikingene hadde lette, elegante skip.

Skipene hadde hye master og brede
seil og en kraftig kjl.

Sprsml

Tryggvason var flink i all slags

sport.
mennene ror.

Spor 27

i77i ,

1
2
3
4
5
6

Nr levde vikingene?
Hvor levde de?
Hva brukte de skipene sine til?
Hva er vikingene mest kjent for?
Hva skjedde med Olav Tryggvason og Olav den hellige?
Hvilken fordel var det for kongene at Norge ble et kristent land?

n
v

n til v n var konge et sted p , n han ble t

n fra e so e faren, ville ogs e den
av folk so tok

, slik at han ikke skulle bli konge etter faren sin

nyfdte

Mora til
, Astrid, visste at de ville e snnen hennes, s hun

e d den lille gutten n klarte e til e uten at

fiendene fikk tak i henne og gutten, og der bodde de i et r

Astrid hadde en bror so het n arbeidet hos

en russisk konge, kong

n fant ut at det

ville vre tryggest for henne og
v dra til
n reiste n
broren hennes i

d noen n over sjen fra e til

Men veien ble de overfalt av

e tok alle varene og

vikinger

e de hadde d seg, og

e noen av v og
a ko bort fra hverandre, og
de ble senere solgt so slaver

d so slave
v ko til
hos en rik bonde, og der fikk
han det ganske bra

n dag ko onkelen til , ,

torget s han en t gutt so

til

han syntes det var noe kjent n snakket til ha og fikk vite at

gutten het
v Tryggvason og var snn til Astrid a skjnte d at

n so eide
, og
gutten var hans egen nev d gikk til
e ha fri tok han gutten d seg til kong r i

a var v blitt ni r n vokste hos kongen og

fikk etter hvert en hy stilling i hren hans n var, iflge tradisjonen,

, stor og sterk og dyktig i all slags idrett

Andre n hos kongen ble sjalu fordi en d ung n fikk en

s hy stilling og var s r hos kongen e begynte baksnakke

v og sa at han kunne bli farlig for kongen e sa ogs at

v var

v t at
bedre venner d dronningen enn han burde vre

kongen ble uvennlig og kjlig, og han skjnte det var tide dra

derfra a var han blitt 1 r 

, Irland og
 n fikk d seg et eget ski og dro vikingferd til  
  
 

 n sloss og t og stjal, og etter hvert t han seg

 
store
n fikk ogs hre o n og ble

 

interessert i denne troen Mens han var i  

, ble han a han

senere ko tilbake til  e og ble konge der, hadde han d seg noen




n i landet
engelske r og begynte innfre

v Tryggvason var konge i  e fra 5 til 1000

Union med

k (1380-1814)

P slutten av 1300-tallet fikk Danmark og Norge felles konge. Det var

starten p en union som varte i over 400 r, helt til 1814. Norge
hadde liten makt i unionen. Kongene var alltid danske, og de fleste
bestemmelsene ble tatt i Kbenhavn. Under unionen med Danmark
forsvant det norske skriftsprket. De fleste nordmenn snakket fremdeles sin egen norske dialekt. Men de som kunne skrive, skrev p dansk.
Da unionen ble opplst i 1814,
hpet mange at Norge skulle bli et
fritt land. 112 sentrale menn i det
norske samfunnet samlet seg p
Eidsvoll ved Mjsa. De satte i gang
arbeidet med lage en egen
konstitusjon for landet. Den 17.
mai var den ferdig, og Norge fikk
sin egen konstitusjon, Grunnloven.
Grunnloven bygde p den franske
og den amerikanske konstitusjonen
og var meget demokratisk i forhold
til det som var vanlig p den tida.
Men Norge ble ikke selvstendig i
1814 likevel. I stedet kom landet
inn i en ny union, denne gangen
med Sverige.

 

       


"

   !      #
*+
nasjonaldag$ % &'((' &) '(,

Union med

P begynnelsen av 1800-tallet var

det krig i Europa. D a n m a r k - N o r g e
stttet Frankrike og keiseren der,
Napoleon. Sverige stttet derimot
Napoleons motstandere; Russland,
Preussen og England. Napoleon tapte
krigen, og D a n m a r k - N o r g e hadde
alts valgt feil side. Etter krigen
samlet de andre stormaktene seg i
Kiel i Nord-Tyskland til en
konferanse. D e r ble det blant annet
bestemt at Sverige skulle overta
N o r g e fra Danmark. D e t skjedde i
1814. Etter en kort krig med Sverige
1 aksepterte N o r g e den nye unionen.

-./01.2343 //378 -3 37 9:;<34=>=3

56
G CD
@A @CD A
av ? B E E BFE FB EH

CKK DA D L K@ M D
L D D
MCK M D
Kongen IJB F F J F EFBN F IJ IJB FOF F
P QRSTU VRW XYZ [Y\\YZ ]^RP Z^_ ZY\U YZ`R\YRTa [^RYZ
symbolsk
for Stortinget under trontalen.

I unionen med Sverige hadde Norge ganske stor selvstendighet.

Landet fikk beholde Grunnloven og fikk ogs beholde sin egen
nasjonalforsamling, Stortinget. Det norske folket bestemte ved valg
hvem som skulle sitte p Stortinget. Iflge Grunnloven skulle
makten deles mellom tre parter: 1: Stortinget, 2: Kongen (og
regjeringen) og 3: Domstolene. Stortinget skulle velges av folket, og
det laget lovene. Kongen eller hans regjering skulle srge for den
praktiske politikken. Domstolene skulle dmme. I 1884 bestemte
Stortinget at det skulle bcdef parlamentarisme i Norge. Da kunne
flertallet p Stortinget kaste en regjering hvis de ville, og en ny
regjering skulle ogs godkjennes av Stortinget. P den mten kte
Stortingets makt, og kongen mistet mye av sin makt. Unionen
mellom Sverige og Norge varte til 1905. Da ble Norge et
selvstendig land igjen og fikk sin egen konge.

De fleste som kunne skrive, skrev dansk ogs mens Norge var i
union med Sverige. Men det var mange som begynte arbeide for
at Norge skulle f sitt eget skriftsprk. Norsk og dansk er noks
like sprk, og noen begynte skrive norsk p den mten at de puttet
ord og former fra de norske dialektene inn i det danske skriftsprket.
Denne utviklingen fortsatte, og vi fikk etter hvert et eget norsk
i lm
skriftsprk som var ulikt dansk. Det sprket kaller vi n gh jk
En annen mte f et norsk skriftsprk p var lage et skriftsprk
m
ut fra dialektene som nordmenn snakket. Det gjorde nbod p oqer
Han dro rundt i landet og skrev ned hvordan folk snakket. Da han
hadde samlet inn mange dialekter, systematiserte han sprket. Det
sprket han laget, kaller vi n nynorsk. P den mten har vi ftt to
norske skriftsprk som er noks like.

Norge i krig
i 1940
tu
I dag s r flaggstangen naken
wx yz{{
blant v s s grnnende trr |
tw~
~ttz
Men }
i denne
n
vet vi hva frihet er|
|||

etter a,

tyskerne

Matk

I 1939 brt den andre verdenskrigen ut. Da hadde det vrt fred her
i landet siden 1814.
n 9. april 1940 angrep tyskerne, og i lpet av
n
kort tid ble Norge erobret. Kongen og regjeringen flyktet til
for fortsette motstanden derfra.
andre nordmenn flyktet til
utlandet, og noen av dem gikk aktivt inn i krigen fra andre land.
Norges viktigste bidrag under krigen var skip. Da krigen startet,
hadde Norge en stor handelsflte. Alle disse skipene ble n
organisert av den norske regjeringen i London, og de fraktet
ndvendige varer til de landene som var i kamp mot
.
Halvparten av skipene ble delagt av tyske bomber og torpedoer,
og omtrent
0 sjfolk ble drept.
Hjemme i Norge var det ikke s
mye militr motstand. Det var
imidlertid en del sabotasje
aksjoner, og det foregikk mye
illegalt arbeid for hjelpe folk
flykte og for spre informasjon
som ikke var sensurert av
. Mange av dem som
motarbeidet
, ble
arrestert. I alt var det omtrent
0 000 politiske fanger i lpet av
krigen. Mange ble sendt til fange
leirer i
.
t dem som
dde der, var 0 norske jder.
e 5 norske jder overlevde
fangeleirene. Alt i alt dde
omtrent 0 000 nordmenn som
flge av krigen.

Etter krigen ble omtrent 50 000 nord

menn funnet skyldig i landssvik. De
fleste ble dmt fordi de hadde vrt
medlemmer av det nasjonalsosialistiske
partiet Nasjonal Samling. 25 personer
ble henrettet p grunn av alvorlige
krigsforbrytelser. Mange fikk fengsels
straff eller bter, men etter hvert ble
straffene mildere, og etter 3 r ble det
gitt amnesti til dem som var dmt.

1944 brente de tyske soldatene ned mesteparten

av bebyggelsen i Finnmark. De nsket gjre det
vanskeligere for de sovjetiske soldatene som kjempet
for frigjre omrdet. Bildet er fra Gamvik.

a
r krigen nsket
e vre nytralt i stormaktspolitikken.
k
hpet at
kunne sikre freden. Men det tok ikke lang tid fr norske
politikere valgte samarbeide med de vestlige landene.
e tok
imot
p fra
, og i 1949 ble landet medlem av
F
e
e nasjoner United
s
Arbeidet med denne organisasjonen startet allerede under den andre
verdenskrigen. Det ble planlagt en internasjonal organisasjon som skulle
arbeide for sikre freden i verden etter at krigen var slutt.
,
Sovjetunionen, Storbritannia og
A laget planene, og i 1945 ble
dannet.
e har vrt medlem siden starten i 1945 og har vrt
svrt engasjert i
s arbeid.
h
Treat
O ble opprettet som en forsvarsorganisasjon i 1949. Landene
som var med, var Belgia, Canada, Danmark,
,
,
,
,
,
,
, Storbritannia og
.
Senere er Hellas, Tyrkia, Tyskland og Spania kommet med. har
ogs
O avtaler med mange av landene i det stlige
, og
, Tsjekkia og
n ble medlemmer i 1999.

FN-flagg

NATO-flagg

Norge i

Valgplakat

e d

Etter krigen skulle landet bygges opp igjen. Det var stor boligmangel
og lite av de fleste varer. Men optimismen var stor. Det hadde vrt
godt samhold mellom de fleste nordmenn under krigen, og dette gode
samholdet fortsatte etterp. De frste
mnedene etter krigen var regjeringen
sammensatt av folk fra alle de politiske
partiene. Partiene laget felles program som
landet skulle styres etter. Klasseforskjellene
var blitt mindre, og i arbeidslivet var
arbeidere og arbeidsgivere enige om
t
unng alle konflikter som streik og lockout.
Samarbeid og solidaritet var viktig.
Staten hadde en sentral rolle og regulerte
konomi og forbruk strengt, og i lpet av f
r var landet kommet p fote.
Arene etter krigen var en periode med
mye aktivitet og utvikling. Industriproduksjonen kte, og det gjorde ogs eksporten.
Norges handelsflte var blitt kraftig redusert
under krigen. Etter krigen ble den bygd
opp igjen, og Norge hadde snart en av de
strste handelsfltene i verden.
Arbeidsledigheten ble borte, og fattigdommen ble kraftig redusert. De fleste
innbyggerne fikk en bedre livssituasjon. Du
har lest i kapittel 2 hvordan drabantbyene
vokste opp p 1950-tallet, og en stadig
strre del av befolkningen fikk egen bolig
med bde vaskemaskin og kjleskap.
konomien i landet var relativt god p
1950- og 1960-tallet, og det var fremdeles
stor enighet om at staten skulle ha en sentral
rolle. Det ble innfrt mange reformer som skulle skape et bedre liv for
alle. Arbeidstida ble kortere, og ferierte lengre. I 1967 ble det innfrt en

(se mer side 118) som skulle sikre alle borgerne et trygt liv.

P 1970- og 1980-tallet forandret forholdene seg. Det gikk drligere

for industrien og skipsfarten, og arbeidslsheten kte igjen. Norge
fikk likevel mindre problemer enn mange andre land. Grunnen til det
var at det ble funnet olje utenfor norskekysten (se side 108). Velferdsstaten fortsatte derfor vokse en stund til. I 1973 ble for eksempel
pensjonsalderen satt ned fra 70 til 67 r.
Men etter hvert har det skjedd endringer i det norske samfunnet.
Staten regulerer ikke lenger konomien i like stor grad, og markedskonomien har ftt mer plass. Det er blitt flere rike mennesker, men
ogs flere som faller utenfor. Forskjellene mellom de rikeste og fattigste
har kt igjen i de siste rene, og denne utviklingen ser forelpig ut til
fortsette.

blir svekket.

er det

beholde lokale sykehus.

e or
n union er en sammenslutning mellom to eller flere land.
Landene i en union kan ha mer eller mindre selvstendighet.
n er den loven som sier hvilke prinsipper landet skal
styres etter.
t vil si at man kan bestemme selv og ikke er
avhengig av andre.
Et
system, eller et
er et system der folk
har mye makt og innflytelse. Gjennom valg bestemmer folk hvem
som skal styre.

eller

e er et system der flertallet i nasjonalforsamlingen,

bestemmer hvem som skal danne regjering.

n
g gir lover og er valgt av befolkningen i
landet. I Norge har nasjonalforsamlingen ftt navnet
n har ansvar for den praktiske politikken. Den ledes av
en
Her i landet bestemmer flertallet p Stortinget
hvem som skal danne regjering.
e eller nasjonalsosialisme var en ideologi og en politikk som
. Man mente at den germanske
vokste fram i Tyskland i
rasen sto over andre raser, og det var viktig holde rasen ren og
hindre oppblanding med andre raser.
g ble jder, sigynere og
homofile utsatt for overgrep.
n var antidemokratisk, og
makten var samlet hos lederen - freren.
n
t er en stat der de offentlige myndighetene har
ansvar for at innbyggerne fr det de trenger.
i er et konomisk system der varer og priser
reguleres av tilbud og ettersprsel.

Sprsml til
1
2
3
4
5
6
7

Hvordan var situasjonen her i landet like etter krigen?

Hvem regjerte i landet?
Hvilken rolle spilte staten i etterkrigstida?
Hvordan var situasjonen p arbeidsmarkedet?
Hvilke endringer skjedde i mange menneskers daglige liv?
Hva endret seg p 1970- og 1980-tallet?
Hva har skjedd i de siste rene?

private rikdommen ker, og mange nordmenn bygger kostbare og

luksurise hytter.

12 Nringsliv og arbeid i dag

Spor 28

Statfjord A-plattformen

t store

midten av 1960-tallet begynte Norge

lete etter olje i Nordsjen. Landet hadde
verken konomi eller nok erfaring til
gjre dette alene. Derfor ble utenlandske
oljeselskaper bedt om delta. I begynnelsen
s det ganske mrkt ut. I lpet av fire r
boret selskapene over 3 0 dype hull uten
finne noe. Til slutt ga alle opp, unntatt det
amerikanske selskapet Phillips Petroleum.
De ville bore et siste hull fr de ogs
t
pakket sammen. Hsten 1969 hendte det!
Midt i Nordsjen, p et omrde som n
heter Ekofisk, traff de p et oljefelt. Det
store oljeeventyret kunne begynne.
Norge nsket fra frste stund f kontroll
over oljevirksomheten. Staten opprettet et
eget oljeselskap, Statoil, og i tillegg kjpte
staten aksjer i andre selskaper, som Norsk
Hydro og Saga Petroleum. Regjeringen
bestemte ogs at utenlandske selskaper
mtte ske om tillatelse eller konsesjon fra
staten fr de kunne lete etter olje i norsk
omrde.
I dag er det bare Saudi-Arabia som
eksporterer mer olje enn Norge gjr.
Oljeeksporten utgjr over l/3 av all eksport
til utlandet og betyr mye for norsk konomi. I 2004 var
oljeinntektene p mer enn 200 milliarder kroner.
I 1995 bestemte Stortinget seg for opprette et oljefond. I dette
fondet blir en del av oljeinntektene plassert, og fondet vokser for
hvert r. Pengene vil man bruke i framtida nr det ikke lenger er s
mye olje og gass i havet, og inntektene derfor blir mindre.

r
Intervjuer:

g Pedersen, du arbeider p en oljeplattform i

Nordsjen. Arbeider det mange kvinner der?
Nei, det gjr det ikke, men jeg tror at det vil
forandre seg i framtida. Dette er en veldig
hyggelig arbeidsplass.

Intervjuer

r du deg ikke litt isolert nr du er s langt ute

i havet?
Absolutt ikke. En oljeplattform er nesten som en
liten landsby, med boliger, sykehus, brannstasjon,
kino, helsestudio og kantine. Den eneste forskjellen
er at man tar helikopter til jobben i stedet for
buss.

Intervjuer

Hva gjr du p plattformen?

g er tekniker og skal srge for at det elektroniske utstyret
er i orden. Dette utstyret er
t avansert, og mye av tida
gr med til service og til kontrollere at det ikke er feil
noen steder.

Intervjuer: Er det en sikker arbeidsplass?

Det har skjedd ulykker, dessverre, men alle er opptatt av
sikkerheten. Dette er sprsml som fagforeningen min
ogs bruker mye tid p.
Intervjuer: Hvordan er arbeidstida?
P plattformen er det full aktivitet hele dgnet. Vi jobber
12-timers skift. Nr jeg har fri, overtar andre.
Intervjuer: Er ikke det hardt? Hvor lenge kan du arbeide p denne
mten?

g jobber i to uker, har tre

uker fri, jobber i to uker og
har deretter fire uker fri.
Dette fungerer veldig bra.
g har mann og tre barn p
land, og jeg synes jeg fr vre
mye sammen med dem.
e ser barna sine fr de
gr p jobben om morgenen
og litt om kvelden. Nr jeg t
har fri, kan jeg vre sammen
med dem hele tida. Dessuten
tjener jeg bra, og det er ingen
ulempe.

er
uenighet om det

bygges gasskraftverk i

med




a o

fagforeninger

e arbeidstakere har rett til organisere seg. Det betyr at

arbeidsgiveren ikke kan nekte ansatte organisere seg. De fleste er
medlem av en fagforening.
m medlem m man betale en fast


sum, en 


 hvert r.
m fagforeningene kan de ansatte arbeide for forbedre sin
egen arbeidsplass og sine arbeidsforhold.
e
forhandler med arbeidsgiverorganisasjonene om lnnsniv og
andre forhold som angr arbeidet og arbeidsplassen. Dersom det
blir konflikter p arbeidsplassen, kan fagforeningen gi rd og sttte
til medlemmene.
De fleste fagforeningene er del av strre organisasjoner, slik som:
- Landsorganisasjonen
s Sentralforbund
F - Akademikernes fellesorganisasjon
e

Fisk er, etter olje og gass, den viktigste

eksportnringen i Norge. Fra gammelt av
har landet eksportert trrfisk. I dag ekspor
terer man mye laks fra oppdrettsanlegg. Et
oppdrettsanlegg er et stort basseng i havet
der man plasserer smfisk. Her blir fisken
matet og passet p slik at den kan vokse.
Mesteparten av laksen havner i andre
europeiske land, men ogs
,
A og
Hongkong kjper mye laks.

Nr det gjelder antall arbeidsplasser, er turismen blitt viktigere og

viktigere. Dette gjelder ogs for Nord-Norge, der fisket har vrt den
tradisjonelle nringsveien. Hver tiende arbeidsplass i
Nordland, Troms og Finnmark er n innenfor reise
livet, og det er flere enn innenfor fiskerinringen.
Turistene kommer for oppleve naturen, men mange
vil ogs ha litt spenning. Det kan de f ved bli med
p fjellklatring og hvalsafari. Om vinteren kommer
turistene for se p nordlyset. P mange smsteder
langs kysten har folk skaffet seg jobb ved pusse opp
eller bygge nye rorbuer der turistene kan overnatte. Ei
rorbu er et lite hus som str helt nede ved sjen. Andre
tjener penger ved ta med grupper p fisketur eller
ved starte opp en
.

Trrfisk er en av landets eldste

eksportvarer.

de flest folk i dag

I dag har mange arbeidsplasser i industrien blitt borte. Her er et
eksempel:


Akers   

I
0 arbeidet Kre Olsen sammen med nesten 2000 andre p
Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Verkstedet var et av de strste i
Oslo, og der hadde de bygd skip siden 1860. P 1970-tallet fikk
imidlertid verkstedet problemer. Skip ble bygd mange andre steder
i verden, og konkurransen var spesielt stor fra st-Europa og Asia.
I 1982 ble verkstedet stengt for godt. I dag handler folk klr eller
spiser god mat p samme sted. Verkstedet har blitt et stort
kjpesenter som heter Aker Brygge, et sted
med 60 butikker, 40 restauranter, banker og
mange kontorer.
Eksempelet fra Kre Olsens arbeidsplass
illustrerer hvordan samfunnet har forandret
seg de siste 50 rene. Mange industriarbeidere
har mistet jobben fordi det er vanskelig
konkurrere med andre land. Lnningene er
hye i Norge, derfor er det billigere
produsere skip eller klr og sko andre steder.
I 1970 jobbet hver fjerde arbeidstaker i
industrien, i dag jobber bare hver ttende der.
I dag jobber de fleste i det man kaller
" # # # # '#
#
! $ % ! & ! $ $()*$+ ), slik som butikker,
banker, hoteller, skoler og sykehus. Denne
utviklingen finner vi i alle moderne
industriland. Folk har ftt bedre rd og kan
kjpe mer, reise mer, bo p hoteller eller g p
skole lenger enn de gjorde fr. Samtidig har
industrien og nringslivet behov for folk som
kan hjelpe dem med den nye teknologien og
med salg av nye produkter. Stadig flere
arbeider derfor som konsulenter, forskere eller
innenfor reklame og markedsfring.

Sprsml til Hvor arbeider det flest folk i dag?

1
2
3
4
5
6
7
8
9

Hvor arbeidet Kre Olsen?

Hva gjorde han der?
Hva skjedde i 1982?
Hvorfor skjedde dette?
Hvilke arbeidsplasser finner man p Aker Brygge i dag?
Hvorfor har industrien problemer her i landet?
Hvor mange jobber i industrien i dag?
Hvor jobber det flest folk i dag?
Hva er grunnen til denne utviklingen?

egen business
Alya Yasmeen Mohammad hper at hun
og ektemannen (til venstre) kan leve av
restauranten etter hvert.
har Alya Yasmeen Mohammad startet
en indisk restaurant og fr hjelp av
ektemannen Elias Mohammad.
Forelpig gr det ikke s bra. Vi
m nok markedsfre oss bedre, men
det koster penger. N kan det vre
mye folk n kveld, men ingen
gjester den neste. Da blir det
vanskelig planlegge, sier Alya.

Innvandrere liker vre sin egen

sjef. I 2003 ble det etablert 39 000
nye bedrifter her i landet, og hver
tiende ble startet av n eller flere
innvandrere. De nye bedriftene er
ganske sm. Over 90 % har frre
enn fem ansatte. De fleste har
startet opp innenfor varehandel,
utleie av eiendom og i hotell- og

restaurantbransjen.
Noen innvandrere starter for seg
selv fordi de er arbeidsledige. Andre
fler at de fr et bedre liv nr de kan
styre sin egen hverdag. For mange
blir jobben en livsstil, sier forsker
Lars stby i Statistisk sentralbyr.
Det betyr ikke at det er lett
drive en egen bedrift. P Nesodden

I dag kan hun ikke leve av

restauranten, men hun har heldigvis
en jobb ved siden av. Derfor har
hun og mannen bestemt seg for
prve en stund til. Vi har n laget
en indisk pub ved siden av
restauranten, og vi planlegger
henge opp en tv, slik at det blir
mulig se fotball her. Kanskje kan
puben trekke flere folk hit.
(Fra Dagens Nringsliv, 20.12.04)

Fakta
n i
e 1875-2001
For bare hundre r siden levde fremdeles de
fleste av fiske, dyrke jorda og jobbe i skogen.
Jordbruk, skogbruk og fiske kaller vi

- ./01.21./234.5

Industrien vokste imidlertid sterkt i denne

perioden. Landet begynte utnytte energien
fra vannkraften. Mange store fosser ble bygd
ut, slik at fabrikkene kunne f elektrisk strm.
Energien var billig, og folk fikk jobb i bedrifter
som laget nye produkter av for eksempel
mineraler og fisk. Slike nringer kaller vi
6789:;<=:<=>:?7=@ Fram til begynnelsen av
t jobbet det stadig flere i
, men s begynte tilbakegangen.
>< < >

I dag arbeider de fleste i A7=A =: = :?7:7@ Det

er nringer som produserer tjenester, derfor
< >
kaller vi dem ogs tjenesteytende : = :?7=@
Sykepleiere, kelnere, advokater og offiserer i
forsvaret er eksempler p folk som produserer
tjenester.

BCD ECFGC HI JFF HKLCMNCK M FCKIMOCP KQCK

RSSRT UV RWRXURY URWZR W[T\W]RT^

_`aabcb `fgb hif g jj cklajf bc m nn g ajfopq

de
d d
d
d d

m skal

Spor 29

r
elev i
e
e
Det burde
e gratis skolebker i videregende, slik som det er p
ungdomsskolen. Politikerne burde bruke mer penger p ungdom. N
har de stengt ungdomsklubben her p stedet, og vi unge har ikke noe
sted vre. Er det rart at det blir mye brk og hrverk blant de unge?
g Andersen
t
g er glad for trygden og vil ikke klage.
Men jeg kan ikke forst at det er ndvendig
ke egenandelen p medisiner. Hvis jeg
m betale mer for medisinen min, m jeg
spare inn p maten. Nr jeg ser hva yngre
mennesker kan bruke p seg selv, virker det
ikke riktig at vi gamle skal spinke og spare
hele tiden.
l
lrer
Her hvor jeg bor, blir det verre og verre. Det gr ut over bde barn og
gamle. Skolen trenger oppussing, og elevene m f nye bker.
Svmmehallen er stengt. Og for de gamle er det ventelister for f
sykehjemsplass og hjemmehjelp. Samtidig blir en del mennesker rikere
og rikere. Det har aldri vrt s mange fine biler og bter her i byen
som det er n. Hvorfor i all verden kan ikke de rike betale mer skatt!
r
t
Skattenivet er altfor hyt her i landet. Man
mister lysten til jobbe ekstra nr halvparten
trekkes i skatt. I tillegg betaler vi skyhye
avgifter p bil og mat. Staten bruker altfor
mye penger p trygd til folk som egentlig
kan arbeide. Nr folk blir vant til f trygd,
blir de passive. Og det m bli lettere skape
sin egen arbeidsplass. N er det s vanskelig
starte en liten bedrift at mange gir opp.

t for alle
Velferdsstaten har som ml at alle innbyggerne skal ha konomisk og
sosial trygghet. Det betyr at man skal vre sikker p f det man
trenger, nr man av ulike grunner ikke selv har inntekt. Det er ogs et
ml at alle skal f de samme mulighetene til utdanning og til
helsetjenester, uansett hvor man bor eller hvor mye man tjener.
Her i landet er folketrygden et viktig fundament i velferdsstaten.
Folketrygden fungerer som en obligatorisk og kollektiv forsikring og
er avhengig av innbetalinger fra innbyggerne. Alle som har inntekt,
betaler en del av det de tjener til trygden. Disse pengene trekkes
automatisk fra lnna. Folketrygden betaler s ut penger til syke,
arbeidsledige, pensjonister, ufre, foreldre som har sm barn, og andre
som har rett til sttte.
I de fleste land som har et offentlig velferdssystem, diskuteres
finansieringen. Hvis store deler av befolkningen fr offentlig sttte,
trenger staten mye penger. Dersom for eksempel arbeidsledigheten er
stor, blir det store utbetalinger til de arbeidsledige. Nr det er mange
pensjonister, men f unge som er i arbeid, kan det bli store
utbetalinger i forhold til inntektene. Ofte er politikerne redde for
ke skattene, og dermed kan det bli vanskelig for staten f inn nok
penger til alle utbetalingene. Vi hrer rett som det er om kt
fattigdom i kommunene og vanskeligheter med finansiere skoler og
helsestell.
I mange land er det derfor diskusjoner om hvor mye staten skal ha
ansvar for, og hvor mye folk skal betale selv. Her i landet satser
regjeringen p arbeidslinja. Man nsker redusere tida som folk
mottar sykelnn og trygder, og heller f dem tilbake i arbeid.
Hovedtrekkene i velferdssystemet vil nok overleve lenge enn, men en
del endringer i trygder og sttteordninger vil vi f i framtida.

Fakta
n sttteordninger
r kan man f hvis man mister den jobben man har.
Sknaden om dagpenger m leveres p arbeidskontoret.
t
er avhengig av hva man har tjent fr, og hvor mange man
forsrger. Den som skal f dagpenger, m vre reell arbeidssker
og villig til ta den jobben man fr tilbud om. Man m ogs vre
villig til flytte til et sted der man kan f jobb.

Staten er hva den er, fordi

borgerne er hva de er. Om
staten skal bli bedre, er derfor
avhengig av oss.
(Platon 427-347 f.Kr.)

Fra enhver etter evne til enhver

etter behov.
(Karl Marx 1818-1883)

r fr en arbeidstaker i stedet for lnn nr han er syk.

For f rett til sykepenger m man ha vrt ansatt i minst fire
uker. I 2004 kom det nye regler for sykemelding, der det legges
vekt p at den syke, arbeidsgiveren og legen skal samarbeide om
finne lsninger som gjr at den syke raskt kommer i arbeid,
eventuelt p deltid.
n fr man fra man fyller 6 r, dersom man ikke har
annen avtale. Strrelsen p pensjonen er avhengig av hvor lenge
man har arbeidet, og hvor mye man har tjent. Dersom man ikke
har hatt inntekt, eller har hatt en noks liten inntekt, fr man
yz
rstuvwx wtu t{ For f full minstepensjon m man ha bodd 40 r i
landet. Dette gjr at mange innvandrere fr redusert
minstepensjon.
n er for personer mellom 18 og 6 r som p grunn
av sykdom eller skade ikke har mulighet til arbeide. Fr man fr
ufrepensjon, skal man f hjelp til attfring eller omskolering. Det
vil si at arbeidskontoret (Aetat) skal hjelpe til med skaffe
arbeidstrening i en jobb som passer bedre eller tilby opplring i
en annen type jobb.

Man skal ikke sy puter under

armene p folk.

Enhver er sin egen lykkes

smed.
(ordtak)

e hjelpe ni som ikke

trenger det, enn ikke hjelpe
den ene som trenger det.
(sosialistisk manifest)

Hva betyr disse sitatene og

ordtakene?
Hvilket liker dere best?
Drligst?

Barn og foreldre
En viktig sttte til barnefamilier er fdselspermisjon. N r mora er i
arbeid, har foreldrene rett til permisjon i 52 uker med 80 % lnn,
eller 42 uker med full lnn. Av disse ukene er fire reservert for faren
og ni for mora. Resten kan de fordele slik de selv vil. I praksis viser
det seg at mange fedre tar sine fire ukers permisjon, men det er svrt
f som tar mer enn det. I de fleste tilfellene er det mora som tar
mesteparten av permisjonen og blir hjemme og passer barnet.
N mener noen, bde kvinner og menn, at det er p tide at
foreldrene deler likt, eller iallfall at faren fr en strre andel. P den
mten blir det bedre likestilling i familien. D e t er ogs bra for faren
og barnet f et nrt forhold helt fra begynnelsen.
Andre mener at det er best at kvinnen tar s mye permisjon som
mulig. H u n trenger ro etter fdselen og br ikke g ut i arbeidslivet s
tidlig. Dessuten er det kvinnen som ammer barnet, og det er best for
barnet hvis det fr morsmelk s lenge som mulig.

|}~  }~

N r barnet er 1 r, kan foreldrene ske om barnehageplass.

Barnehager drives av kommunene eller private. De stttes av staten,
men foreldrene m betale en del selv ogs. Foreldre som ikke har
barna i offentlig barnehage, kan i stedet f kontantsttte til barnet er
3 r gammelt. Dette er imidlertid en ordning politikerne er svrt
uenige om, s den kan falle bort etter hvert.

Flere tar pappaperm

Det har vist seg ha en positiv
effekt reservere deler av fdselspermisjonen for far. N er det
77 % av fedrene som er hjemme
i tre til fire uker. 15 % tar ut
mer enn de reserverte 4 ukene.
Men fremdeles er det 15 % som
ikke tar pappapermisjon i det
hele tatt. Da mister familien fire
uker av permisjonstida.

Sett opp argumenter for at mennene skal ta ut mer permisjon, og

argumenter for at kvinnene br f mesteparten.
Hvordan ville du selv nske fordele permisjonen i din
familie?
Nr synes dere barna br begynne i barnehage?
Hvilke fordeler ser dere ved at barn gr i barnehage? Ser
dere noen ulemper?

e
Helse er et viktig omrde for en velferdsstat,
og konomien skal ikke hindre noen i f
gode helsetjenester. Staten har ansvar for at
alle skal f den hjelpen de trenger nr de blir
syke. Derfor er det gratis ligge p sykehus,
og man fr behandling og medisin der uten
betale noe.
Men helsetjenesten er en stor post p budsjettet, og pasientene m betale en del selv for
helsetjenester utenfor sykehuset. Nr man ikke
ligger p sykehus, m man betale en egenandel
ved legeunderskelser og legekontroller. Man
m ogs betale selv for medisiner. Men hvis
man er kronisk syk og ndt til bruke dyre
medisiner, kan legen skrive ut bl resept.
Da fr man kjpt medisinene mye billigere,
og staten betaler resten av det de koster.
Det er ikke alle som er helt fornyd med den offentlige helsetjenesten.
Det kan for eksempel vre ventetid p en del operasjoner og behandlinger. Derfor har det vokst fram et ganske stort privat tilbud innenfor
helsesektoren der folk kan velge betale selv for behandlingen.
Nr det gjelder tannhelse, er det meste privat. Barn og ungdom skal
ha fri tannlegebehandling i kommunen. Bare hvis de trenger spesialistbehandling, for eksempel tannregulering, m foreldrene betale. Voksne
betaler alt selv nr de gr til tannlegen.

Hvilke omrder br stat og

kommune ha ansvar for?
Hva kan vi like gjerne betale
selv?

Spor 30

Dele p

n bonde var vei hje fra

t d eselet og

hesten sin
n hadde ikke

noe bre , n
ryggen til eselet hadde
bonden lastet alle varene han


hadde
t

r en stund var eselet s

trtt, s trtt
r ba det

hesten o ta noe av lasten

Men hesten var for fin til

gjre slikt arbeid og sa nei

t slet seg videre, n til

slutt orket det ikke t

falt over ende og dde t

landeveien Bonden sukket

og begynte laste alle varene

over hesten Til slutt la han

n av
det dde eselet

alt hjal det ikke

noe nekte k gikk det til at

hesten likevel ble lastedyr

- g skulle visst ha tatt n

del fr, sukket den

(Etter

Sprsml
1
2
3
4
5
6

Hvem bar alle varene som bonden hadde kjpt?

Hvor hadde han kjpt varene?
Hva ville eselet at hesten skulle gjre?
Hvorfor ville ikke hesten gjre det?
Hvordan gikk det med eselet?
Hva gjorde bonden da
Hvordan reagerte hesten p det?

Demonstrasjon mot
krigen i

t
t eller talefrihet betyr at man har rett til uttrykke sine
meninger bde i skrift og tale. Meningene kan gjelde politikk, religion,
moral og alle andre forhold. Denne ytringsfriheten finnes i de fleste
demokratiske land. Grunnloven sier at det er forbudt med sensur og
annen meningskontroll her i landet. Hovedtanken er at det skal vre
mulig komme med kritikk av politikere og det politiske styret uten
risikere straff.
Ytringsfriheten str sterkt, men den kan komme i konflikt med
andre lover og andre rettigheter som mennesker har. Vanlige
mennesker har for eksempel rett til ha privatlivet sitt i fred, og man
har rett til slippe diskriminering p grunn av kjnn og rase.

I mediene finnes det en form for selvsensur.

arbeider med etiske sprsml og har laget regler for hvordan mediene
skal ta hensyn til folk de omtaler.

- o e dem ikke er en regel

pressefolk skal ta hensyn til.

Jeg er uenig i dine meninger,

men jeg vil inntil dden forsvare
din rett til hevde dem.

t
n luthers

Den norske kirke er

protestantisk eller evangeliskluthersk. Dette navnet kommer
fra den tyske munken Martin
Luther. Han levde i Tyskland
p 1500-tallet og kjempet for
forandringer i den katolske
kirken. Luther mente at den
religise troen skulle vre et
personlig forhold mellom
mennesker og Gud. Det var
n som skulle
e
autoriteten, ikke paven i Roma.
I Danmark var det stor
interesse for Luthers tanker, og
kongen bestemte at den nye
n skulle innfres i Norge
ogs.

FNs menneskerettighetskonvensjon fra 194 sier at alle skal ha

til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til

skifte

Det str i den norske Grunnloven at Den norske kirke er en evangeliskluthersk kirke, og denne kirken har en srstilling som Norges
statskirke. Men Grunnloven sier ogs at det skal vre religionsfrihet
her i landet. Alle innbyggere skal ha lov til praktisere sin egen
religion. Ogs andre trossamfunn fr konomisk sttte fra staten i
forhold til hvor mange medlemmer de har. Det er til sammen omtrent
en kvart million medlemmer i andre trossamfunn her i landet.
I skolen og barnehagen markeres kristne hytider som jul og pske,
men det skal ikke vre noen religis pvirkning der. Elevene skal lre
om ulike religioner, etikk og filosofi. De skal f kjennskap til
menneskerettighetene, og undervisningen skal legge vekt p respekt
for ulike livssyn.
Det er foreldrene som bestemmer over, barna sine i religise
sprsml. De kan for eksempel sende dem til spesielle private skoler
der det legges mer vekt p religion enn i den vanlige norske skolen.
Fra de blir femten r, har ogs barn trosfrihet. Da kan de selv
bestemme om de vil melde seg inn i - eller ut av - et trossamfunn.

a
Tros og
. januar
85,
av befolkningen i Norg ermedlemavdennorskestatskirken.
Omtrent 8,7 % ermedlemav andre registrerte tros og
livssynssamfunn. Her ermedlemstallene i noen avdem:
Islamske trossamfunn
HumanEtisk Forbund
Den romerskkatolske kirken
Pinsemenigheter
Buddhisme
Den ortodokse kirken

Sikh
Hinduistiske trossamfunn

77 857
69610
46 308
45 875
9 898
4 827
3 110
3009

r
Ofte kanulike rettigheterkollidere med hverandre. Her ernoen
eksempler til diskusjon:
En avis offentliggjr bilde, bosted og navn p en mann som er
dmt for en forbrytelse. Hva med hans rett til personvern? Og
hva med rettighetene til barna hans?
En nynazistisk gruppe vil ha en demonstrasjon. De kritiserer
innvandringen til Norge, og hevder at utlendinger er rsaken til
mange av problemene i samfunnet. Skal de f lov til bruke
ytringsfriheten sin selv om mange innvandrere kan fle seg sret?
Et foreldrepar er veldig religise. I deres religion er det ikke
tillatt med blodoverfring. Barnet deres blir sykt og kommer til
d hvis det ikke fr blodoverfring. Skal barnets rett til liv g
foran foreldrenes religion?
En arbeidsledig mann kan f jobb p et supermarked. Der selger
de bde svinekjtt og l. Han mener at det bryter med reglene i
religionen hans selge dette. Br han ta jobben?

til reell

Like rettigheter gir ikke nd

vendigvis like muligheter, sier
likestillingsdirektr Long Litt

. Som
r for
stillingssenteret ser hun at
arbeidet med likestilling ikke er
ferdig, selvom lovgivningen er
kommet
t langther i landet.
Deungetarlikestillingsom
en
, sier hun. De vet at
de kan bli statsminister eller
biskop ellerjordmor uavhengig av
.
n nr vi ser p realitetene, er det norske arbeidsmarkedet klart kjnnsdelt.
e
gutter og jenter velger mannsyrker
og kvinneyrker p en veldig
tradisjonell mte. Dette nsker
likestillingsdirektren gjre noe
med.





d tvang

 !e snakker om at det

erviktig for integreringen at

personer med innvandrer
bakgrunn fr like muligheter til
delta i samfunnet. Da er sprket
viktig. Derfor har regjeringen
innfrt et introduksjonsprogram
med norskopplring og samfunnskunnskap. Det innfres en rett
og en plikt til gjennomfre
minimum 300 timers undervisning. Den som ikke gjennomfrer kurset, kan ikke vente f
permanent oppholdstillatelse eller
statsborgerskap.



 
  
  

  



Et annet omrde hun vil arbeide

med, er likestillingen av inn
vandrere. Ogs p dette omrdet
er den reelle situasjonen ofte
mindre bra enn det kan se ut til
p papiret, mener hun. S selv

Likestillingsdirektr

 

om Norge p mange mter er

kommet langt i likestillings
arbeidet, kan vi ikke lene oss
tilbake og
e fornyd med
situasjonen i dag. i m hele
tiden fortsette arbeide for reell
likestilling mellom alle
innbyggerne.

a Aftenposten,2.12.04

Dette er et utmerket tiltak, og

jeg gr ut fra at det store flertallet
innvandrere nsker flge et slikt
kurs og helst mye mer enn 300
timer. Men er det lurt gjre det
til en plikt? Motivasjon er viktig
for lre et sprk.
e
frivillighet og tilbud er bedre enn
plikt

"#

Og hva med arbeidsinn

vandrere De har ikke rett til
gratis undervisning, slikinn
vandrere med flyktningbakgrunn
har. Erikkeintegreringlikeviktig
for denne gruppa a dem f
samme rettigheter til gratis
norskkurs som andre

Fortellinnholdet avavisartiklenetilhverandre og diskuterinnholdet.

(Leserbrev)

Fakta
Fra

g for

l
Ingen m utsettes for vilkrlig innblanding i privatliv, familie, hjem
og korrespondanse, eller for angrep p re og anseelse. Enhver har
rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
l 16
e menn ogkvinnerharretttil gifte seg og stifte familie uten
noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De
har krav p like rettigheter nr de inngr ekteskap, i ekteskapet og
hvis ekteskapet opplses.
l
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne
rett omfatter frihet til skifte religion eller tro, og frihet til enten
alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, gi uttrykk
for sin religion eller tro gjennom undervisning, utvelse, tilbedelse
og ritualer.
l 19
Enhver har rett til menings ogytringsfrihet. Denne rett omfatter
frihettil hevde meninger uten innblanding, og til ske, motta
og meddele opplysninger og ideer gjennom alle medier og uten
hensyn til landegrenser.
l
1. Enhver har rett til ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom
fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal vre grunnlaget for offentlig myndighet.
Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom (...) valg med
allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning (...).
l
. Enhver har rett til utdanning. Skolegangen skal vre fri, i det
minste p de elementre og grunnleggende trinn. Elementrundervisning skal vre obligatorisk. Alle skal ha adgang til
yrkesopplring, og det skal vre lik adgang for alle til hyere
utdanning p grunnlag av kvalifikasjoner.

Rett og galt
Hva som er rett og galt, varierer fra tid til tid og fra sted til sted. Men
de fleste har en klar flelse av hva som er riktig, og hva som er galt.
Dette er viktig nr man skal leve i samfunn med andre, og det er ogs
viktig for selvrespekten.
n kaller vi
gjerne denne indre flelsen for
rett og galt. Hva er det som
skaper samvittigheten? Er det
redsel for autoritetene? Er
samvittigheten medfdt,
kommer den fra Gud, eller er
det samfunnet omkring oss
som former samvittigheten?
Psykologer tror at det som
former samvittigheten, er
forbildene vi har fra foreldre
og andre voksne nr vi vokser
opp. Vi blir frst og fremst
pvirket av det de voksne gjr,
ikke av de reglene de gir.
Psykologene advarer mot en
altfor autoritr oppdragelse.
Barn trenger trygghet,
kjrlighet og gode forbilder,
ikke straff og utestenging fra
familien. En trygg og god
oppvekst med mye kjrlighet og respekt gir best sjanser til at barn
utvikler seg til sunne individer med respekt bde for andre og for
seg selv.
Noen ganger ser vi eksempler p at menneskers samvittighet gr p
tvers av lovene i et land. De fler sterkt at det riktige er gjre noe
annet enn det som regnes som riktig i det miljet de lever i.
I teksten fra Et dukkehjem p sidene 131-133 ser vi at Nora flger
sin samvittighet selv om hun bryter bde juridiske lover og
konvensjonene i sitt milj.

Nevn eksempler p at det

finnes ulike lover og regler
forskjellige steder.
Kjenner dere eksempler p
folk som har fulgt sin
samvittighet og gtt imot
lover og regler for gjre
noe som de ser p som
viktigere?

Det er deprimerende leve i en

tid da det er lettere sprenge et
atom enn en fordom.
Albert Einstein

Skaper vi menneskeverd, skaper

vi fred.

&'()*+, -(./0

Fred kan bare oppns ved

forstelse.
Albert Einstein

Det sanne demokrati er det som

tillater hvert individ yte sitt
beste.
Louis

1*23/4(

n o Et dukkehjem
er den mestkjente norske dikteren. Han
Henrik Ibsen
taropp sentralemoralske sprsml i stykkene sine, og i flere skuespill
var han opptatt av kvinnenes stilling. Best kjent er nok E
som kom ut i 1879.
Skuespillet handler om Nora, som er gift med Torvald Helmer og
har barn med ham. En gang skrev Nora falskt (hun undertegnet med
sin fars navn) for f et ln. Pengene brukte hun for redde Torvalds
liv. Han var syk og mtte reise bort for bli frisk. Dette visste ikke
Torvald noe om. Men n fr han vite det, og han blir rasende. Torvald
er en svrt konvensjonell mann og opptatt av hva folk mener om ham. i
Han er redd for en skandale som kan delegge hele karrieren hans.
Men da det blir klart at ingen andre kommer til f vite om Noras
falske underskrift, blir han lettet og glad. N kan de leve som fr,
mener han.
Nora skjnner at det ikke er mulig. Hun har i hemmelighet
arbeidet og spart penger for betale lnet og vrt stolt av det.
Torvalds reaksjon viser henne at han ikke respekterer henne og ser p
henne som et selvstendig menneske. N nsker hun flge sin egen
samvittighet og gjre det hun selv fler er riktig.
Torvald mener at en kvinne framfor alt m tenke p sin mann og
sine barn. - Du er frst og fremst hustru og mor, sier han. Det
tror jeg ikke lenger p, svarer Nora, Jeg tror at jeg er frst og
fremst et menneske ... Stykket slutter med at Nora gr fra mannen
og barna. Her kommer vi inn i scenen der Nora prver f Torvald til
forst hvordan hun tenker:

: ;<==>?@ >ABB

Henrik

56789

Spor 31

HIJHr ikke KEFLMNr hvorfor hun en gang skrev

over at G
CDEFa er skuffet
N
N
N
O
I P GQn tenker bare RN seg selv og sin egen karriereP
falskt for f et
SMMHr dette ser hun RN JQOOHn sin og HTMHLTQ RHt i et nytt IULPV
DEFQW XYZ[ \] ^_`^^ Za sin). Klokken er ennN ikke sN JQObH P cHMt deg
JU N
LQJJHn EJP (Hun setter
her, Torvaldd vi to har e snakke
seg ved den ene siden av bordet).
HI
J
HF
G W DEFa - hva er dette here fHMMe stivnede uttrykk -

m
m h
s
lmnt deg nedo pmt blir
langt o q g har r e t snakke r d deg ro

yz{|y{||
{y~
y
{{
m
x}
x
p
(setter seg ved wx
u gjr r g
n
hij
hi tr deg ikkeo
engstelig, g o g jeg
m
g , dethiern nakkurat deto pu hintmr rmg ikkeo g jeg har heller
aldri
t t deg - fr i kveldo g , dumnnskal ikke avbryte rm o
pt hva jeg siero - p e er et oppgjr, Torvaldo
pu skalmmbare hre

mv
mi
u r k u a r r du|{|
jvvm m, slik sor vi
ghijk (etter en kort

r ikke n ting t

sitter her
mv
mi

uhijr k u a skulle det vre nn i jvvm

g k i har nt vrt gift i t e t o jr det deg ikke inn at det er
frste gang vi to, du og jeg, r n og kone, snakker alvorlig

umvhijrmik qj,nnalvorlig
- hva vil det si
j
vv
g k I t e r e tr - ja lenger, - like fra vi frst ble kjent, har vi
to aldri snakket et alvorlig ord o r alvorlige ting o
mv
mi
u r k lv e jeg da idelig og alltidm innvie deg i m srimr sor du
likevel ikke kunne hjelpe r g t bre
m s imio qmg sier vi har aldri sittet i
ikke or r
ghijk qmg snakker
j m
h
alvor rr n for t prve t rre til bunns i noe o

hij
mv
mi
uhijr k Men
kjreste g , hva ville da det ha vrt for deg
g k pmr er vih vedmsakeno pu harialdri hintnt rm o - pmt er vet
urett r t r , Torvaldo t av pappa og siden av deg o
umvrmik uj Av mm
oss to - av oss to sor har elsket deg hyere enn alle
mi
andre r

ghijk (rister p  xz{|hihpmie har aldri elsket rmmo pmie har bare syntes
t vre forelsket
at det var r
ir o
hij, hva errt dette
for ord
umvhijrmik Men,
g
m
g k qj, det er nt tm, Torvaldo pa jeg
var rre hos pappa, st
mmi, og st hadde jeg de jrre
fortalte han r g alle sine r
m

mi
r
og hvis jeg hadde
andre, st skjulte jeg det for det
j
m
ville han ikke ha likt o u n kalte r g sitt dukkebarn, og han
m
m
m

lekte r d r g sor jeg lekte r d r e dukkero lt kor jeg i

til deg
mvrmik huset
i
uhij
u~ay|yy{|
er det for uttrykk du bruker or t t ekteskap
qmg rmmi, st gikk jeg fra pappas hender over i
g k x
j
dine o pu innrettet alle ting etter din r , og st fikk jeg
j

j
rre r k sor du eller jeg lot bare hr jeg vet ikke riktig -
jeg tror det var begge deler snart det ene og snart det andre o
nt ser pt det, st synes jeg at jeg har levd her sor et
gtr jeg mm
e - bare fra tmn og i rmo qmg har levd
fattig r
ghij
k
umvrmik
ghijk

verden. en oppsetting i

av gjre kunster for deg, Torvald Men du ville jo ha det slik

u og pappa har gjort stor synd
t
e er skyld i at
det ikke er blitt noe av
,s
g og
g du er
r du ikke vrt
lykkelig her
, det har jeg aldri vrt g trodde det
n jeg har aldri
vrt det
Ikke - ikke lykkelig
bare lystig g du har alltid vrt s snill
t
Men
t hje har aldri vrt annet enn en lekestue
r har jeg
vrt din dukkehustru, likso jeg
e var pappas
e dukker g
dukkebarn g barna, de har igjen vrt
syntes det var fornyelig r du tok og lekte
d
,
akkurat so de syntes det var fornyelig r jeg tok og lekte
d
t har vrt
t ekteskap, Torvald

Sprsml
1 Hva mener Nora nr hun sier at hun og mannen aldri har snakket
alvorlig sammen?
2 Hvordan beskriver hun seg selv?
3 Hvordan beskriver hun mannen sin og faren sin?
4 Hvordan reagerer Helmer p det hun sier?

Ordliste 1
Denne ordlista er delt inn i kapitler, og ordene str i samme rekkeflge som de gjr i teksten. Substantiv er markert med
endelsen i bestemt form: vare/n. Verb er markert ved endelsen i preteritum: vare (-te). Uregelmessige former er skrevet fullt
ut: ta (tok - har tatt).
Ved noen f ord str det henvisning til et sidetall. Da er det aktuelle ordet forklart grundigere der.

, som begynner p side 146, er en alfabetisk ordliste der man kan finne ut hvoret ord er forklart. Etter ordene str
.
en henvisning, for eksempel 9 (3). Det vil si at man finner ordet i kapittel 9, tekst 3 i
r
l
a
r d med
pleieassistent/en: ikke faglrt hjelp p sykehjem
a
aldershjem/met: institusjon for eldre som ikke kan bo hjemme

vre hjemmevrende: arbeide i sitt eget hus

passe p: se etter, ha ansvar for
det er viktig: det betyr mye
vre ferdig: slutte
utenfor hjemmet: ute i samfunnet
utdanning/en: opplring, skolegang, studium
ha lyst til: nske, ville
foretrekke (-trakk - har -trukket)
noen r til: noen flere r

Jan

drive (drev - drevet) med: gjre, holde p med, arbeide med

arbeidsledig: uten arbeid
firma/et: bedrift, forretning
glede seg til: se fram til
hva slags: hvilken type
forskjellig: ulik, variert
fiskemottak/et: sted der man tar imot fisk fra fiskere
lager/et: depot, sted der man har varer
godkjenne (-te): akseptere, godta
forelpig: til n, hittil
fornyd: glad, tilfreds
selvstendig: fri, uavhengig
lnn/a el. en: betaling for jobb

jeg har tenkt: jeg planlegger, jeg skal

nske seg: ville gjerne ha
drmmejobb/en: favorittjobb, jobben man helst vil ha
spennende: veldig interessant, fascinerende
tjene (-te): f penger for jobb

lft/et: det bre, det lfte

prate (-et): snakke
samfunn/et: land, nasjon, stat
full tid: se side 8
deltid: se side 8
vikar: se side 9
ekstravakt: jobb i tillegg til den vanlige
kreve (-de): forlange, si at man skal ha noe
heldigvis: til alt hell, (jeg er glad for det)
kollega/en: en man jobber sammen med

plan/en: id, tanke for framtida

erfaring/en: praksis, velse
utfordring/en: noe vanskelig som man nsker klare
id/en: tanke
typisk: spesielt, karakteristisk
kant/en: del, part
smrbrd/et: brdskive med plegg
passe til: vre godt sammen med
virke (-et): se ut, hres ut
starte (-et): begynne, sette i gang
lov/en: regel, ofte bestemt av Stortinget
kjenne til: vite om, forst

(1) n

eo

samboer/en: partner som man bor sammen med uten vre gift
fotballdrakt/a el. en: klr man bruker nr man spiller fotball
kamp/en: konkurranse
jobbe overtid: jobbe mer enn normal arbeidstid

forresten: apropos, mens vi snakker om det

smart: lurt, intelligent




t  e  

SMS: tekstmelding
ensom: alene
avogtil: noen ganger
   a el. en: matman pakker inn og spiser til lunsj

) Bestefarforteller
   : mann somhar mistetkona si

savne  : lengte etter, tenke mye p

 : samlingavhus p landet


  : fabrikkder de lager  l og mineralvann

 
treffe  har  :    , bli kjent med
  a el. en: kafeteria p en arbeidsplass
    : en som ikke er  t p det stedet hun eller han
bor p
mangel p noe: nr det ikke er nok, nr det er for lite av noe


  : hus, leilighet



    a el. en: hus med mange leiligheter

  : periferi
 : et omrde med gress
trenge (-te): ha behov for
vre gravid: vente barn
skape (-te): lage
eksistere (-te): finnes
ta (tok - har tatt) seg av: passe p, se etter


 : jobb, arbeid
   : ukedag unntatt  g
bestmulig: s godt som mulig, p den beste mten
ryddig: som er i orden, uten rot
sette (satte - har satt) pris p: vre fornyd med, vre glad for
n til dags: n for tida, i dag
bortskjemt: nr man ikke setter pris p noe, nr man er vant
til f alt man vil ha
trste (-et): gi trst og snakke med noen som er lei seg

2 (3) Tobias er viktigst

nrmere: her: nesten
oppleve (-de): erfare
felles: noe man har sammen
g fra hverandre: skille seg


    : noe som   r vondt
dersom: hvis
samarbeide (-et): arbeide sammen
i stedet for: til erstatning for
krangle (-et): diskutere, vre uenig
skille lag: g fra hverandre
etablere (-te) seg: her: f ny familie

stessken: ssken som ikke har samme biologiske mor eller far
g godt overens: like hverandre godt
rsak/en: grunn
forhold/et: relasjon, forbindelse
til daglig: vanligvis, (nesten) hver dag
annenhver helg: hver annen helg, hver 14. dag
raus: gavmild, snill
brudd/et: det bryte eller g fra hverandre
tff: her: vanskelig
innrmme (-te): erkjenne
konsentrere (-te) seg: samle tankene sine om noe bestemt
bitter: sint
lide (led - har lidd): ha det vondt

2 (4)  sjasminenes ti
park/en: omrde med trr og blomster i byen
sjasmin/en: navn p et lite tre eller busk
hviske (-et): snakke lavt
banal: enkel, naiv
jeg tr ikke: jeg vger ikke, jeg har ikke mot til
rdme (-et): bli rd i ansiktet
klesplagg: et "stykke" klr; eks.: genser og skjorte er to
klesplagg
helt og fullt: fullstendig, komplett
sild/a: navn p en liten fisk
iver/en: entusiasme, begeistring, intensitet
resignert: trtt, desillusjonert
dufte (-et): lukte godt
skamme (-et) seg: bli flau, forst at man har gjort noe galt
vidunderlig: herlig, fantastisk, veldig bra
nattergal/en: fugl som synger om natta
love (-et): garantere, gi lfte, forsikre
svelge (-et): gjre en bevegelse i halsen for fre ned mat eller
drikke
bakke/n: mark, grunn
oppfylle (-te): bli til virkelighet

o konomi

&

#
" t har $i a ikke % d '() *
tydeligvis: veldig klart, man ser det godt
gal: ikke riktig, ikke klok
ha rd til: ha penger til
planlegge (-la - har -lagt): legge planer, tenke
orke (-et): klare, greie, holde ut
verksted/et: sted der man reparerer biler
regning/en: papir som viser hva vi m betale
 !

strm/men + elektrisitet
0
abonnere ,-./ p en avis + bestille en avis som kommer hjem til
deg i postkassen
1 3
0
flge , 2 4.e - har fulgt med + 567 e orientert, vite hva som skjer
0
spare ,-./ + ikke bruke, legge til side
829:; /..</.
+ beregning, plan over hvor mye penger man skal bruke
0
pusse ,-/. opp + sette i stand, reparere, male
forferdelig + fryktelig, veldig stygg
0
= 1> =
0
dryppe ,-/. + 56: e , / : . vann som faller ned som drper
0
=
3?=
:
lekke , k el. -/.<-./ + 56 e som kommer ut av en liten pning
eller et hull
faktisk + virkelig, sant si
ta opp ln + lne penger
B
7 /@./< a el. en + se side A
se mrkt p noe + 567 e pessimistisk
E
3 CD) P F GHt etter bolig
567 e p jakt etter + lete etter, prve finne
0
0
leie ,-9/ + betale for bruke noe en annen eier ,I/7 + bolig
0
:?
sette , .. e - har satt ring rundt + markere, merke av
K
5J: @J@4</@ + se side A
3/..
3/..0
+ se etter, prve finne
lete , e - har
/ 4/@=?LJ . ?3 </@ + se side AK
=?2:; M@ :.</@
K
J
+ se side A
8 ? 3=M @4 </@
+ liten veranda p veggen av et hus
M 0
oppusset + ,?v pusse LL N bolig som er malt, reparert,
modernisert
1 =
flislagt + dekket med fliser , J7 ?@./ r av stein, plast eller
0
keramikk
prisantydning + kalkulasjon eller forslag om hva noe koster
1/33/:4; /39<
K
a el. en + se side A
O / 4 3 /7 </@ + person som er mellommann ved kjp og salg
= ?3=23 ?. M </@
7 + liten regnemaskin
0
greie ,-9/ + klare
1
2. 4J .</@ + summen man m betale , O M.:?. t inntekt0
1M : = @4</@
K
7 J 7J
+ se side A
8M
J @@ </. + mbler og andre ting inne i huset
p nytt + en gang til
0
titte ,-/. + se
flau + skamfull
1/33/: ?:=/ </.
5
7J + rom med vaskemaskiner som alle i huset kan
bruke
tett + som ikke har hull eller pning
3
I2: /J/< a el. en + det man betaler for leiligheten hver mned
8 / 8M / </@
7 + person som bor i huset
3
0
K
legge , a - har lagt inn bud + se side A

P P
STU
t kjkkenV WHHe tale om X
C Q R
pent kjkken + kjkken uten vegg mot stua
ikke tale om + ikke i det hele tatt, ikke aktuelt
ikke-vestlig bakgrunn + som ikke kommer fra et vestlig land
0
bry ,-99/ seg om + 567 e interessert i
separat + eget, atskilt
3M
3 0
overlate ,- t - har - ?.. + gi over til, la noen andre gjre
M
OO
.
/<@ + 2,615 Y m
0
henge ,I?@ g har I /@ 4 . : 567 e plassert IZ[ t p veggen
erte (-et): terge, si noe om en annen p en humoristisk mte
O M . : . ? @ 9 </@ + det ikke like, sette seg imot, motarbeide
P \ T _ abb
bEc
C Q ] g ^l `
e meg en
d
4d 7 9 </@ + landeiendom med hus
/@ 4< a el. en + mark med gress og blomster
d =/ 7 </@ + jord der man dyrker korn eller grnnsaker
til sist + til slutt
= :.</@
5J
+ her + loftsrom
1; :</.
Z + bygning for husdyr
like ved + ved siden av, like i @ 67I /./ n
:.?33</@ + rom eller bygning for hester
0
gjess + flertall av gs ,/n fugl
88
: . ? 2 7 </. + hus til ha mat i
==
7/ /< a el. en + rad, linje
. Z @@/< a el. en + beholder til ha mat i
:/==</@ + stor pose
L2: </@ + katt
tett ved + like ved
4? 7 @</. + fiskeredskap
72:/< a el. en + fiskeredskap

t og helse

\ e
gUh S ghT
n
C Q Wf
F G
0
slanke ,-/. seg + g ned i vekt, bli tynnere
0
klage ,-/. + si at man ikke er fornyd
0
9
veie ,- / for mye + 567 e for tung
5/ 4 /. ?7J ? @/ 7</@ + person som ikke spiser kjtt og fisk
M
= ? @ @</@
0
J
+ dyr av harefamilien ,: m er glad i gulrtter

skader ikke + her + er ikke galt, er bra

i det minste + som et minimum
0
kutte ,-/. ut + slutte med
i
i
tuller 92j+ tyser du. Det mener du ikke.
M39
0
holde ,I t - har holdt seg i form + 567 e i god fysisk tilstand
\
l
T lSS
a^ sofaen X
CDQ k m m g
; M 2 @? 3 :.</@
7 J
+ person som arbeider og skriver i en avis
0
intervjue ,-/. + sprre, stille sprsml til

mosjonere (-te): trene

nopqros
: elevator
ovw
bevege tu seg: xyx e seg, g
z osox{q| }sros : alle som lever omtrent samtidig
unng (-gikk - har -gtt): ikke ha, ikke f, slippe unna
alvorlig: farlig
ke (-te): bli strre
risiko/en: fare
legge (la - har lagt) p seg: g opp i vekt, bli tykkere
utvikle (et): lage, danne
delegge (-la - har -lagt): skade, spolere
forbruk/et: konsum, bruk av
gjennomsnitt/et: middeltall (gjennomsnittet av 8 og 12 er 10)
tilsette (tilsatte - har tilsatt): blande i eller med
beger/et: her: liten beholder av plast

4 (3) ~ fisk

meny/en; p menyen: til middag

sei/en: fiskesort
dessuten: i tillegg
herme (-et): etterlikne, si det samme som en annen har sagt fr
pvirke (-et): influere, ha innflytelse p
filet/en: stykke av fisk (eller kjtt) uten bein
blande (-et): mikse, rre sammen
vende (-te): snu
surre (-et): steke ved svak varme
r: ikke kokt

  e mangler
n
som regel: ofte, vanligvis, normalt
tran/en: olje fra fisk
fre til: resultere i
skjelett/et: bein, kropp uten kjtt og blod
tle (-te): greie, klare
bruddskade/n: skade p kroppen fordi man brekker noe
hjulbeint: bein som er byd litt ut til siden
det kommer av: det er fordi, bakgrunnen til det er
underskelse/en: vitenskapelig arbeid
vise (-te): si, fortelle, demonstrere
alvorlig: her: stor

r og helse
finne (fant - har funnet) ut: finne svar
irritert: sur, opphisset, ikke glad
deprimert: trist, i svrt drlig humr
mrketid/a el. en: vinteren - nr det er lite lys
humor/en: sans for det komiske, det morsomme
latter/en: det le
forlenge (-et): gjre lengre

mosjon/en: trim, trening

vre stresset: fle at man har drlig tid og ikke fr gjort det
man skal

Fra
r
busk/en: plante, lite tre
plante (-et): sette blomster og trr i jorda
srgelig: trist
budskap/et: informasjon
skifte (-et) klr: ta p seg andre klr
ta affre: reagere, gjre noe
melde (-te): si ifra, rapportere
vre p slang: stjele frukt fra trr
komme ut av kontroll: miste kontroll over en situasjon
samvittighet/en: flelse av hva som er rett og galt
guttestrek/en: pfunn, ikke alvorlig handling
opptatt av: interessert i, nske
avtale (-te): bli enig om
vre skuls: vre kvitt skyld og gjeld, opprette balanse
lite rutte med: lite penger bruke
grave (-de) dypt i lommene: bruke alle de pengene man har
pengekrevende: som koster mye
begrense (-et): redusere
betraktelig: veldig mye
knapt nok: bare s vidt, nesten ikke
spandere (-te): kjpe noe for gi til en annen
sluk(k)ret: skamfull, flau
neve/n: hnd
bekrefte (-et): stadfeste, vre et vitne som kan fortelle at noe er
riktig
holde sommer: ha sommerferie
hytidelig: alvorlig, formell, seris
ute av verden: slutt, forbi, ferdig
vre lettet: vre glad, fle seg fri
lyse opp: her: se glad ut
renset: ren
heve (-et): lfte, reise opp
kjernekar/en: veldig grei og kjekk kar
overhodet: i det hele tatt

l 5

5 ) ~
klare seg: greie seg, ikke ha problemer
er avhengig: m ha
skje (-dde): hende, finne sted

gammeldags: umoderne, slik det var fr

: opplysninger, fakta

: informasjon om det som skjer n

sl (slo - har sltt) opp: her: sjekke, finne
til og med: ogs
hres - ut: virke
stirre (-et): se (stivt), glane
Det sprs: Det er usikkert
foreg (-gikk, har -gtt): skje

) Massemedier
underholdning/en: moro, ikke alvor
kommunisere (-te): ha kontakt
tradisjonell: vanlig, gammel
fremdeles: enn, fortsatt, ogs n
lssalgsavis/a el. en: se side 43
i tillegg: ekstra, som supplement
lokal: som hrer til et bestemt sted
omrde/t: plass, region
sttte/n: (her: konomisk) hjelp
demokrati/et: folkestyre, se side 106
mening/en: synspunkt, tanke
dominerende: viktigst, strst, sentral
tv-skjerm/en: tv-bilde, tv-vindu
slappe av: hvile, ikke arbeide

ensidig: ikke variert, som legger vekt p bare en side

negativ: drlig
lokke (-et): friste, f noen til komme

s makt
innflytelse/n: pvirkning
vre med p: hjelpe, gjre sin del
myndighet/en: de som styrer, staten
det viser seg: vi ser
lse (-te) en sak: f et godt resultat
sette skelys p: analysere, fokusere
ndvendig: veldig viktig (man m gjre det)
vre p ville veier: gjre noe galt
miste livet: d
ektefelle/n: mann eller kone
tillatelse/n: godkjenning, aksept
opphold/et: det vre et bestemt sted
ta hensyn til: tenke p, bry seg om
st p egne ben: klare seg selv
p nyret: i begynnelsen av neste r
stole p: vre sikker p
fornuft/en: klokskap, det tenke riktig
seire (-et): vinne
gjenta (-tok - har -tatt): si en gang til

r og informasjon
(3)
mulighet/en: sjanse, (det vi kan gjre)
skaffe seg: f, f tak i
variert: forskjellig, ulik
ekspert/en: spesialist, en som vet mye om noe
tema/et: emne, det man snakker om
religion/en: tro p en gud
debatt/en: diskusjon, samtale
ta opp: presentere, snakke om, behandle
aktuell: som er interessant n
engasjert: ivrig, interessert
seer/en: en som ser p tv
synspunkt/et: mening
informativ: som gir god informasjon
nyttig: som man kan lre noe av, bra, verdifull
legge (la - har lagt) vekt p: si at noe er viktig
argumentere (-te): diskutere, forklare
avbryte (avbrt - har avbrutt): stanse, stoppe
deltaker/en: den som er med
sette saken p spissen: overdrive, lage gode poenger
en slags: en type, en form for
forhold/et: situasjon
dermed: p den mten

Fjra som ble til fem hns

plukke (-et) seg: ordne fjrene
spk/en: vits, moro, noe man sier for vre morsom
munter: glad, i godt humr
sovne (-et): falle i svn, begynne sove
forakte (-et): se ned p, kritisere
fly (fly - har flyet): bevege seg i lufta, bruke vingene
fryse (frs - har frosset) i hjel: bli s kald at man dr
forkjle seg: bli forkjlet
fl: fryktelig, stygg
egentlig: fra begynnelsen, frst
til blods: slik at man blr
fryktelig: skrekkelig, stygg, uhyggelig
skam/men: uten re, noe man br bli flau over
gjre sitt til: hjelpe til med
fortjene (-te): f det som er riktig

e og

a liker u best

naturfag: fag som biologi, fysikk, kjemi

kult: (ungdomssprk) morsomt
friminutt/et: pause

kunst og hndverk: fag der man er kreativ / lager ting

evne/n: talent, muligheter
prosjektarbeid/et: elevene samarbeider om et emne og lager en
rapport

) a slags skole l i ha
slapp: doven, ikke energisk
overdrive (-drev - har -drevet): bruke for sterke ord
nytte (-et): hjelpe, vre nok
pugging/en: det lre utenat
i vre dager: n for tida
De har ikke respekt for lreren: Lreren har ikke autoritet
avstand/en: distanse
samarbeid/et: det arbeide sammen
kaste bort tid: ikke bruke tida til noe nyttig
disiplin/en: orden, system

: hy lyd, uro
ordentlig: skikkelig, nye, solid
skjnne (-te): forst

a er en god skole
klart: tydelig
toleranse/n: det akseptere andre
vurdere (-te): se om det er bra, underske
ml/et: det man vil komme fram til
bakgrunn/en: familie, der man kommer fra
bli vant til: lre seg, f vanen
offentlig: statlig (ikke privat)
etter hvert: litt etter litt, n
sttte/n: penger, konomisk hjelp
de svakeste elevene: de som har mest problemer med lre
satse p: bruke ressurser p
ta vare p: passe p, gi muligheter
imidlertid: likevel, men

t er aldri for sent

legge (la - har lagt) til rette: gjre det lett
utdannelse/n: utdanning, opplring
raskt: fort, hurtig, kvikt
stadig: hele tida
flge med: vre oppdatert
i de fleste tilfellene: som oftest, nesten alltid
ha ansvar for: vre den som m gjre noe
godkjenning/en: aksept, det akseptere/godta
lur: smart, best
veiledning/en: rd, hjelp



t
r
sa
e studenter
komme p: tenke, huske

ulempe/n: negativt forhold, drlig side

vre inspirerende: gi lyst og energi
koble (-et): knytte, binde
foreleser/en: lrer

t i arbeid

n jobbannonse
verkty/et: (hnd)redskap
lrling/en: person som lrer et hndverk mens han er ute i
praksis
fagprve/n: se side 63
nettet: Internett
ansatt: person som jobber i en bedrift
fagbrev/et: se side 63
tilby (-bd - har -budt): gi
utvikling/en: vekst, prosess
kvalifikasjon/en: utdanning, kunnskap, det man kan
st-p-humr: lyst og vilje til gjre en god jobb
serviceinnstilt: villig til gi god service
ansvarsbevisst: som fler et ansvar, en forpliktelse
tiltredelse/n: tidspunktet for nr man skal begynne i ny jobb
omgende: med en gang, straks
omfang/et: strrelse, her: mengden av tid man jobber
CV: se 63
attest/en: se 63
referanse/n: se 63

a skal st i sknaden
sknad/en: det ske skriftlig
lure (-te) p: ikke sikker p, tenke p
kasse/a el. en: her: stedet der man betaler for varene i butikken
nevne (-te): fortelle
lapp/en: stykke papir
oppmerksom: som legger merke til, er interessert
skryte (skrt - har skrytt): rose, si positive ting
vise (-te) til: referere til
krysse fingrene: uttrykke hp eller nske om at det skal g bra
herved: med dette

(3) e lett jobb uten fagbre

mangle (-et): ikke ha, vre uten
vurdere(-te): tenke alvorlig p
skifte navn: bytte navn, velge et annet navn
gyldig: valid, som gjelder
drosjelappen: frerkort for kjre drosje


gi
t
(4)

likestilling/en: det ha samme rett og status

vre kvalifisert: ha riktig kompetanse og kunnskap

arbeidsgiver/en: se side 6

arbeidstaker/en: se side 6
vre gravid: vente barn
prioritere (-te): sette noe foran noe annet, foretrekke
omrde/t: bransje, del
srge (-et) for: passe p, ha ansvar for, ordne med
forbud/et: (av forby): noe som ikke er lov, som er forbudt
uniform/en: spesielle klr som brukes av folk i samme jobb

Kapittel 8 Norge i gamle dager

8 (1) Hvordan var det da du var liten?
stikke (stakk - har stukket) innom: komme p kort besk
ha det travelt: ha mye gjre
enda: selv om
ferdigmat/en: (middags)mat som er ferdig til bruk
ulogisk: inkonsekvent, ikke fornuftig
romantisk: sentimental
8 (2) Livet p landet
sammenlikne (-et): se p likheter og forskjeller
husdyr/et: dyr p en grd, som sau, gris, ku og hest
dyrke (-et) jorda: se side 71
prest/en: teolog eller annen person som leder gudstjenesten i
kirka
siste nytt: de siste nyhetene; det som akkurat har skjedd
legge (la - har lagt) et press p: prve overtale, overbevise
noen i en sak
ha et godt forhold til noen: ha det fint sammen med noen
hushjelp/en: person som er ansatt for gjre husarbeid
plass/en: sted
rydde (-et) jorda: se side 71
g i arv: overfre til neste generasjon
8 (3) I byen
fabrikk/en: industribygning
klare (-te) seg: tjene nok
brodere (-te): sy mnster p duker eller puter
bryte (brt - har brutt) et mnster: gjre noe annet enn de
fleste gjr
8 (4) To historier fra gamle dager
utslitt: veldig trett
snorke (-et): lage lyder nr man sover
pikevrelse/t: hybel til hushjelpen
entr/en: gang
dagligstue/a el. en: hverdagsstue, oppholdsrom

kjede (-et) seg: vre lei, ha for lite gjre

kommandere (-te): si at noen skal gjre noe
gjest/en: noen som er p besk

Kapittel 9 Utvandring og innvandring

9 (1) P norskkurs
du er heldig: du har flaks, det er bra for deg
asylmottak/et: sted der asylskere bor
trives (trivdes - har trivdes): like vre et sted
trygghet/en: sikkerhet, utenfor fare
finne (fant - har funnet) seg til rette: fle seg hjemme, finne sin
plass
annerledes: ulikt, p en annen mte
lengte hjem: savne familie og hjemsted
fred/en: rolige forhold, ikke krig
lengte etter: savne
holde (holdt - har holdt) seg p beina: ikke falle
9 (2) Befolkningen i Norge
vre vant til: pleie, gjre noe ofte
homogen: lik
befolkning/en: menneskene i et land
undertrykke (-et): trykke ned, holde nede
endre seg: forandre seg, bli annerledes
bevare (-te): ta vare p, passe p
innvandrer/en: immigrant, en som kommer til et nytt land
naboland/et: land som ligger ved siden av
en del: noen
i lpet av: i
inkludere (-te): omfatte, medregne
omtrent: cirka
urbefolkning/en: opprinnelig, frste befolkning
9 (3) Nyere innvandring
kraftig: mye
omkring: rundt, cirka
periode/n: tid
behov/et: det man trenger, det man m ha
til begynne med: i begynnelsen, frst
antall/et: tall
ufaglrt: som ikke har en spesiell fagutdannelse
borger/en: innbygger
ha tilbud om arbeid: noen vil gi arbeid til en
pensjonist/en: en som har sluttet arbeide pga. hy alder
asyl/et: beskyttelse (fra politisk forflgelse), fristed
urolighet/en: krig, opprr, ikke fred
flykte (-et): rmme, komme unna
i

forflgelse/n: det flge etter noen for ta dem

brutalitet, mishandling

vern, hjelp til holde negative ting borte

p egen hnd selv, alene
stilling, posisjon
via gjennom, ved hjelp av
9 (4) Utvandring fra Norge

siste halvdel av : rene 18501900

emigrere (-te): utvandre, dra fra et land
forlate (forlot - forlatt): dra bort fra


sl o - har sltt seg ned etablere seg, bo
holde seg for seg selv ikke blande seg med andre
litt etter litt etter hvert, gradvis
for det meste stort sett, i de fleste tilfellene
integrert tilpasset, blandet godt inn i
holde p ikke gi opp, fortsette med
   kontakt, forbindelse


overleve fortsette leve, ikke d


9  ) Pede Seie
treg langsom, sein

tie ikke snakke

spass s mye
betenke seg tenke seg om
endelig til slutt


hakke dele opp


stave
bokstavere, si en og en bokstav
 motstand, ikke ha lyst


seigpine plage over lang tid


gni    e -  bevege hnda fram og tilbake


stamme
stoppe opp og gjenta lyder nr man snakker

plutselig, kraftig vind


klype
p - har
 klemme hardt med fingrene
hes med uklar stemme, tett i halsen


 )
s


tilhenger av islam
f klump i halsen bli tett, f problemer med snakke

islamsk gudshus
blid glad, i godt humr
utenat uten se i boka

Kapittel 10 Det var en

eventyr og folketro

g - om

10 (1) Eventyrene
 spennende fortelling som ikke er sann
   
historie
 
tradisjonell tro p ulike vesener, folkelig religion
overnaturlig magisk, mystisk
skikkelse, figur


dikte lage historier, fantasere


samle bringe sammen

modig hovedperson i fortelling
  
den viktigste personen i historien
internasjonal som angr flere land

tema, sujett


oppbygning, struktur
 norm, mnster
videre framover, til den neste



v gjenta nr noe skjer eller blir sagt flere ganger


lse
finne svar p, klare
underveis p veien, i lpet av reisen
 karaktertrekk, karakteristika
modig ikke redd, tapper
nysgjerrig interessert, nske vite mer


bry seg om synes at noe er viktig, legge vekt p
10(2) Trollet
diger veldig stor
massevis veldig mye


lure narre
nemlig faktisk


rre seg bevege seg


likne p se ut som,  e lik
10(3) Huldra
se ut som  e lik, ha samme utseende

ulikhet

hr som henger bak hos dyr

fjell
  
kone, kvinne
akseptert godtatt


miste bli borte, tape
10 (4) To eventyr




gi   har gitt opp kapitulere, ikke orke mer


det man har med seg p reisen,   


kjempe
slss



""#

10  ) 
n !
t ! d trollet
hre (-te) til: tilhre, vre en del av
hogge (hogg/hogde - har hogd) trr: kutte, felle trr med ks
flt: stygt, skremmende
drepe (-te): ta livet av
vge (-et): trre, ha mot til
skremme (-te): gjre redd
av sted: av grde, bort
klemme (-te): presse hardt sammen
skrike (skrek - har skreket): rope hyt
ved/en: tre som man brenner i ovnen/peisen
tenne (-te): f noe til brenne
grt/en: matrett som er laget av gryn og melk eller vann
btte/a el. en: rund beholder til hente vann i
lfte (-et): ta opp, heve
brnn/en: hull som man har laget i jorda for samle vann i
spise om kapp: konkurrere om spise mest eller fortest
se (-te): fylle, ta opp i
ikke noe snakke om: ikke noe srlig
$
 )

'%(
&
n

10
Sannheten o
lgn/en: noe som ikke er sant
ild/en: flamme
flokk/en: gruppe
rettferdig: som er riktig ut fra lov eller moral
grdig: gjerrig, grisk, nr man ikke vil dele med andre
jage (-et) bort: skremme bort, drive vekk
slette/a: flat mark, flatt omrde
tosk/en: dumming, idiot
tjener/en: en som hjelper og oppvarter en annen person
knuse (-te): delegge, sl i stykker
slss (sloss - har slss): kjempe mot hverandre, sl hverandre
gi (ga(v) - har gitt) seg: holde opp, kapitulere
utpeke (-te): velge, kre
vinner/en: en som vinner
taper/en: en som taper, lider nederlag
til verdens ende: til siste dag

l 11
e
*

n
+

11 (1) For )
n r
n
rask: kvikk, fort
frakte (-et): transportere, ta noe fra et sted til et annet
vare/n: produkt, ting vi kjper og selger
brutalitet/en: vold, rhet, villskap
dra (dro(g) - har dradd): reise

plyndre (-et): stjele, ta, rane

stjele (stjal - har stjlet): ta uten tillatelse, rane
kloster/et: bolig for munker eller nonner
komme i veien for: hindre, prve stoppe
fange/n: person som er tatt, ufri person
slave/n: ufri person som m arbeide for en annen
bringe (brakte - har brakt): ta med seg, frakte
i utlandet: i andre land enn Norge
kristen: som tilhrer religionen kristendommen
hellig: guddommelig
tvinge (tvang - har tvunget): presse, gjennomfre med makt
makt/en: autoritet, det kunne bestemme
svekke (-et): gjre mindre, redusere
pave/n: verste leder for den romersk-katolske kirken
feiring/en: fest, celebrering
seremoni/en: viktig handling, ritual
religis: som tilhrer en religion
,
skikk/en: tradisjon, vane
./%%0

11 (2) Olav n
: som nettopp er blitt 345 t
7488
e (-te): flykte, dra bort
fiende/n: uvenn, motstander
f (fikk - har ftt) tak i: fange, finne
trygg: sikker, ikke farlig
handel/en: det kjpe og selge
handelsmenn: folk som driver kjp og salg
overfalle (-falt - har -falt): angripe, ta
rikdom/men: penger, verdifulle saker
torg/et: (markeds)plass
f vite: f informasjon om
stilling/en: posisjon, plass
iflge tradisjonen: slik det blir fortalt
dyktig: svrt flink
sjalu: misunnelig, (de nsket seg det han hadde)
fremmed: ukjent, fra et annet sted
baksnakke (-et): snakke negativt om en som ikke hrer det
kjlig: ganske kald
p tide: riktig tid
ferd/en: reise
kristendom/men: religion der troen p Jesus 97:;6< s er sentral
67=>?1
: religion
bli 54@6 : g over til kristendommen
innfre (-te): introdusere, importere, ta i bruk

123456

(

.

11 (3) Union ! d A ! k
union/en: sammenslutning av land
vare (-te): fortsette i tid

forsvinne (forsvant - har forsvunnet): bli borte

dialekt/en: lokalt sprk i en del av et land
opplse (-te): avslutte, skille fra hverandre
sette i gang: starte
konstitusjon/en: statsordning, grunnlov
grunnlov/en B se side 106
demokratisk: som gir makt til folk
i forhold til: sammenliknet med
i stedet: derimot, som alternativ
D

11 (4) Union C d Sverige

: statsoverhode
HLMLL
e (-et): hjelpe, vre enig med
motstander/en: en som er imot, antagonist
tape (-te): motsatt av vinne
samle seg: komme sammen
konferanse/n: mte, samling
overta (-tok - har -tatt): gjre noe som enn annen har gjort fr
beholde (beholdt - har beholdt) fortsette ha
valg/et: nr folk stemmer over hvem som skal styre
Stortinget: se side 106
regjering/en: se side 106
domstol/en: institusjon som dmmer, som avgjr om lovene er
fulgt
dmme (-te): gi straff nr lover ikke er fulgt
parlamentarisme/n: se side 106
flertall/et: majoritet, de fleste
EFGHFIJFK

QRS

e i krig
11 N ) P
bryte ut (brt - har brutt): starte
siden: fra
angripe (angrep - har angrepet): invadere, attakkere, ta
motstand/en: protest, kamp mot noe, opposisjon
bidrag/et: hjelp, sttte, medvirkning
TUKVFWHXWYLFJK
: mange skip som frakter varer
organisere (-te): ordne
kamp/en: konflikt der to parter slss mot hverandre
halvpart/en: 50 %
bombe/a el. en: beholder med eksplosiver, slippes normalt fra
fly
torpedo/en: undervannsbombe med motor
militr: med soldater/hr/tropper
sabotasjeaksjon/en: planlagt deleggelse
illegal: ulovlig, forbudt, undergrunnsspre (-dde): dele ut
sensurere (-te): kontrollere
KUZGHLJFK
HLMLLF KUZGH[F
: person som
r
, se side 106
bli arrestert: bli tatt avpolitiet

i alt: tilsammen, samlet

: en som sitteri fengsel
XFK\HFWJFL
: bygning der politiet holder fanger
XUK\FWFGIJFK HLFVJ][IYV
:
e der man holdt fanger
^ MVFJK
: en som tilhrer mosaisk religion
bli funnet skyldig: Domstolen finner ut at man har gjort noe galt
landssvik/et: det hjelpe landets fiender
henrette (-et): drepe en som er dmt til dden
straff/en: reaksjon fra domstolen
bot/en (bter): pengestraff
mild: forsiktig, ikke hard
amnesti/et: fritak for straff
legge noe bak seg: bli ferdig med, glemme
XUK\FJK

QRS

11 N ) P
e i nyere tid
optimisme/n: det tro at alt vil g bra
samhold/et: enighet, solidaritet
sammensatt: konstruert, kombinert
parti/et: politisk gruppe/organisasjon
klasseforskjell/en: ulikhet mellom sosiale grupper
solidaritet/en: fellesskap, man hjalp hverandre
regulere (-te): ordne, bestemme
p fote: i balanse, restituert
aktivitet/en: det at det skjer mye
utvikling/en: vekst, det at det gr framover
fattigdom/men: en situasjon der man har lite
kraftig: veldig, mye
sikre (-et): garantere, gjre trygg
skipsfart/en: transport p sjen
velferdsstat/en: se side 106
endring/en: forandring
falle utenfor: ikke klare seg

l 12

v og
Q`a DDbDcdeRD

12 (1) Det store

t
midten av 60-tallet: omtrent 1965
L]
LULLh
I
: ij e med, ta del i
delta fg khar g
[MIE
se
tut: sevanskeligel. hplst ut
bore (-et): lage hull
hende (-te): skje
felt/et: omrde, sted
stund/en, fra frste stund: fra frste yeblikk
virksomhet/en: aktivitet, arbeid
opprette (-et): grunnlegge, sette i gang, etablere
aksje/n: del av kapital i et selskap
konsesjon/en: tillatelse fra myndighetene
eksportere (-te): selge til utlandet

d i dag

utgjre (-gjorde - har -gjort): vre, danne

fond/et: kapital (som ikke skal brukes)
plassere (-te): sette
lmn

pqpnrps

ul pvnwpxqp

12 (2) k g o
,t
r
isolert: alene, stengt ute fra resten av verden
i orden: ok, ikke delagt
avansert: komplisert, hyt utviklet
tida gr med til: man bruker tida til
sikker: trygg
fagforening/a el. en: se side 110
jobbe (-et) skift: arbeid som foregr kontinuerlig. Nr n
slutter, overtar en annen
12 (3) Fisk og turisme
turisme/n: alt som har med turister og turisttrafikk gjre
nring/en: yrke, levevei
basseng/et: avgrenset omrde, fylt med vann
havne (-et): ende, komme til
nr det gjelder: med hensyn til, nr vi snakker om
gjelde (gjaldt - har gjeldt): dreie seg om, vre situasjonen for
nringsvei/en: levevei
spenning/en: noe som er spennende
fjellklatring/en: det klatre, g opp i fjell
hval/en: stort pattedyr som lever i havet
safari/en: ekspedisjon for se p el. drive jakt p ville dyr
nordlys/et: sterkt lys p himmelen om natta i nord
rorbu/a: lite hus for fiskere
vnwpxqp

upr

r det y t yt k i dagz
12 (4) Hvor
mekanisk: som gjelder maskiner
mekanisk verksted: bedrift der man lager ting (ofte skip)
for godt: for alltid
handle (-et): kjpe
illustrere (-te): forklare, vise
tjenesteytende: servicekonsulent/en: rdgiver
forsker/en: vitenskapsmann
markedsfring/en: salgsarbeid der man forteller om varer og
tjenester for f folk til kjpe
|

w~rxspr

s
12 { ) Satser p} egen
satse (-et) p: g inn for noe, tro p noe
etablere (-te): grunnlegge, opprette, skape
bransje/n: gren, del av virksomhet
styre (-te): fre, ha kontroll over
livsstil/en: mte leve p
drive (drev - har drevet): vre leder for, holde i gang

bedrift/en: firma
markedsfre(-te): gjre reklame for, selge
leve (-de) av: f nok inntekter fra
trekke (trakk - har trukket) folk: gjre at folk har lyst til
komme

Kapittel 13

n
wpvup
z

13 (1) Hvem skal

stenge (-te): lukke
hrverk/et: deleggelse
trygd/a el. -en: offentlig forsikring, pengeutbetaling
egenandel/en: del av prisen som man m betale selv
spinke og spare: vre veldig forsiktig med bruke penger
g ut over: ramme, skade, vre drlig
oppussing/en (av pusse opp): reparere, fikse, male osv.
samtidig: p samme tid

skatt/en: del av inntekten som vi betaler til det offentlige

avgift/en: betaling, gebyr til det offentlige
13(2) Trygghet ytr alle
uansett: uten hensyn til
trekke (trakk - har trukket) fra: ta bort
ufr: handikappet, funksjonshemmet
ha rett til: ha lovlig krav (man skal f det)
i forhold til: sammenliknet med
rett som det er: ofte
hovedtrekk/et: viktigste punkt
vn

npuqn

13(3) k n og yt
e
permisjon/en: fri fra jobben for en periode
fdsel/en: det at et barn blir fdt
reservere (-te): gjelde bare for noen
fordele (-te): dele
mesteparten: det meste, strstedelen
iallfall: i det minste
amme (-et): gi barn brystmelk

13 (4) e tar pappaper

effekt: virkning, resultat
ikke i det hele tatt: absolutt ikke noe

13
g helsetjeneste
hindre (-et): stanse, holde borte fra
post/en: punkt, del, avdeling
kronisk: som varer lenge
vre ndt til: mtte
den enkelte: hver person

13 ) Dele p byrdene
byrde/n: noe som er tungt bre
laste (-et): plassere, legge
slite (slet - har slitt): streve, arbeide hardt
falle over ende: falle sammen
sukke (-et): lage en klagende lyd
nekte (-et): si nei, protestere
slik gikk det til: p den mten hendte det

trossamfunn/et: gruppe med felles religion

markere (-te): merke, feire

: innflytelse, press

n eller et: viten, kunnskap, informasjon

: mte se p mennesket p
melde seg inn: bli medlem
14 (3)

og likeverd
det gi lover
: noe naturlig

a el. en: den som hjelper til ved en fdsel

uavhengig: ubundet, fri

: virkelighet
reell: virkelig
lene seg tilbake: slappe av

: det bli inkludert i noe
: press, det man blir tvunget til gjre

: noe man m gjre

gjennomfre (-te): gjre ferdig
permanent: fast
utmerket: veldig bra
tiltak/et: prosjekt, initiativ, noe man starter
g ut fra: regne med, vre sikker p
flge (fulgte - har fulgt): delta i
motivasjon/en: drivkraft, lyst
frivillig: fordi man har lyst
:

Kapittel 14 Om menneskerettigheter
og likeverd

t
14 (1)
ytringsfrihet/en: rett til si det man mener
uttrykke (-te): si, skrive, komme med
skrift/en: det man skriver
tale/n: det man sier
sensur/en: offentlig kontroll av bker osv.
styre/t: ledelse, administrasjon
risikere (-te): bli utsatt for risiko/fare
straff/en: reaksjon fra domstolen r el. fengsel

: rett
ha noe i fred: ha noe forsegselv, e beskyttet
slippe p har : ikke bli utsatt for
diskriminering/en: ulik behandling
kjnn/et: mann eller kvinne
rase/n: menneskegruppe med felles genetiske trekk
etisk: moralsk
ta hensyn til: vise respekt/omtanke
omtale (-te): snakke/skrive om
mektig: sterk
: redskap til kamp, for eksempel pistol
misbruke (-te): bruke p en drlig mte

t
14(2)
konvensjon/en: traktat, noe stater er blitt enig om
samvittighet/en: flelse av hva som er rett og galt
omfatte (-et): inkludere, gjelde ogs for
skifte (-et): bytte, endre
tro/en: religion
evangelisk-luthersk: som bygger p Bibelen (evangeliene) og
Martin Luthers lre
srstilling/en: spesiell posisjon
statskirke: kirke som betales og administreres av staten
praktisere (-te): utve, drive med
medlem/met: person som er med i noe
en kvart: 1/4

14 (4) t og galt
variere (-te): vre ulikt
selvrespekt/en: se positivt p seg selv
indre: p innsiden
redsel/en: det vre redd, frykt
autoritet/en: de som har makt
forme (-et): danne, skape
forbilde/t: ideal, noe vi beundrer / ser opp til
advare (-te): gjre oppmerksom p en fare, si at noe kan ha
uheldige konsekvenser
autoritr: streng, hard
utestenging/en: eksklusjon, det holde utenfor
g p tvers: vre helt annerledes enn
konvensjon/en: vane, skikk

n og Et
m
14 ) Henrik
dikter/en: en som skriver litteratur
stykke/t: litteratur for teater, drama
skuespill/et: litteratur for teater, drama
falsk: ikke ekte
skrive falskt: skrive en annens navn

145

innvie deg i: fortelle deg om

: uro, angst
komme til bunns i: forst helt ordentlig
ve urett: behandle drlig
skjule (-te): gjemme, ikke vise
uforstyrret: helt rolig
innrette (-et): ordne, planlegge
late (lot - har latt) som: simulere, spille
fra hnden og i munnen mer vanlig: fra hnd til munn ha
veldig lite, vre fattig
gjre kunster: opptre
gjre synd: gjre noe galt
urimelig: urettferdig, ufornuftig
lystig: glad, livlig, i godt humr
liksom: p samme mte
fornyelig: morsomt

konvensjonell: bundet av tradisjoner

skandale/n: pinlig situasjon, skam
karriere/n: avansement, suksess i arbeidslivet
lettet: fri fra noe tungt eller vanskelig
framfor alt: frst og fremst, aller mest
frst og fremst: mer enn alt annet
skuffet: trist, lei seg, litt bitter
i et nytt lys: p en ny mte
stivnet uttrykk: stiv og ubevegelig i ansiktet

: utseende
engstelig: redd, nervs, bekymret

: viktig kamp
pfallende: merkelig, rart
falle en inn: begynne tenke p
samfulle: hele
idelig og alltid: bestandig

e2

Denne ordlista er en alfabetisk oversikt over mange av ordene og uttrykkene i teksten. Tallene viser til (p side
134-146) der ordene er forklart. Det frste tallet henviser til kapittel. Tallet i parentes viser til tekst innenfor kapittelet.
A
abonnere p en avis
(1)

advare 1 )

affre ta affre )
akseptert 10 )
aksje 12 (1)

aktivitet 11 )
aktuell 5 (3)
aldershjem 1 (4)

alt ialt 11

alvorlig4 og4
amme13 3

amnesti 11

angripe11

annenhverhelg2

annerledes9

ansatt7

ansvarfor6

ansvarsbevisst7

antall9
arbeidsgiver, seside65

arbeidsledig1
arbeidstaker se side 65

argumentere5

arrestere 11

arv g i arv8

asyl9

asylmottak9

attest7

autoritet 14

r 14

avogtil2

avsted 10

avansert12

avbryte5

avgift 13

avhengig5

avstand 6

avtale4

bagasje 10

bakgrunn3 og6

bakke2

baksnakke11

balkong3

banal2

basseng12

beboer3

bedrift 12

befolkning9

beger4

begrense4
begynne til begynne

med9

beholde 11

behov9

bekrefte 4

bekymring 14

berg 10

beskyttelse9

bestmulig2

betenkeseg9

betraktelig4

bevare9

bevegeseg4

bidrag11

bitter2

blande4

blid9

bolig2

boligblokk2

bombe 11

bore 12

borger9

bortskjemt2

bot11

bransje 12

bringe11

brodere8

brudd2

bruddskade 4

brutalitet11

brysegom 3 og

10

bryggeri2

bryte et r 8

bryteut 11

n 10

brk 6

bud leggeinnbud 3

budsjett3

budskap4

busk4

bygd2

byrde 13

e

, se side 63

dager; i vre dager 6

daglig tildaglig2

dagligstue8
dags n til dags 2 (2)
debatt 5 (3)

del endel9

delta 12

deltaker5
deltid: seside 8
demokrati, seside 106

demokratisk11

denenkelte 13

deprimert4

dermed5

dersom2

dessuten4

det s 5

dialekt 11 (3)

diger 10 )
dikte 10 (1)
dikter 14 (5

disiplin 6

diskriminering

dominerende 5

domstol 11

dra 11

drepe 11

drepe 10

drive 12

drivemed 1

drosjelappen 7

dryppe3

b 1

dufte2

dyktig11
dyrkejorda, seside 71

e 11

e 11
E

effekt 13
egen p egen hnd 9
(3)
egenandel 13 (1)
egenkapital, se side 2 3
egenskap 10(1)
egentlig 5 (5)
eksistere 2 (2)
ekspert 5 (3)
eksportere 12 (1)
ekstravakt 1 (4)
ektefelle 5 (4)
emigrere 9 (4)
enda 8 (1)
endelig 9 (5)
endre seg 9 (2)
endring 11 (6)
eng 3 (4)
engasjert 5 (3)
engstelig 14 (5)
enkelte; den enkelte 13
(5)
enkemann 2 (2)
ensidig 5 (3)
ensom 2 (1)

entr 8 (4)
erfaring 1 (5)
erte 3 (3)
etablere 12 (5)
etablere seg 2 (3)
etisk 14 (1)
etter hvert 6 (3)
evangelisk-luthersk 14
(2)
eventyr 10 (1)
evne 6 (1)
F
fabrikk 8 (3)
fagbrev, se side 63
fagforening, se side 110
fagprve, se side 63
faktisk 3 (1)
falle en inn 14 (5)
falle over ende 13 (6)
falle utenfor 11 (6)
falsk 14 (5)
fange 11 (1) og 11 (5)
fangeleir 11 (5)
fattigdom 11 (6)
feiring 11 (1)
felles 2 (3)
fellesgjeld, se side 23
fellesvaskeri 3 (2)
felt 12 (1)
fengsel 11 (5)
ferd 11 (2)
ferdig 1 (1)
ferdigmat 8(1)
fiende 11 (2)
filet 4 (3)
finne seg til rette 9 (1)
finne ut 4 (5)
firma 1 (2)
fjs 3 (4)
fiskemottak 1 (2)
fjellklatring 12 (3)
flau 3 (2)
flertall 11 (4)
flislagt 3 (2)
flokk 10 (6)
fly 5 (5)
flykte 9 (3)

folketro 10 (1)
fond 12 (1)
for det meste 9 (4)
for godt 12 (4)
forakte 5 (5)
forbilde 14 (4)
forbruk 4 (2)
forbud 7 (4)
fordele 13 (3)
foreg 5 (1)
foreleser 6 (5)
forelpig 1 (2)
foretrekke 1 (1)
forferdelig 3 (1)
forflgelse 9 (3)
forhold 2 (3) og 5 (3)
forhold; ha et godt
forhold 8 (2)
forhold; i forhold til 11
(3) og 13 (2)
forkjle seg 5 (5)
forlate 9 (4)
forlenge 4 (5)
form; holde seg i form 4
(1)
forme 14 (4)
fornuft 5 (4)
fornyd 1 (2) og 3 (2)
forresten 2 (1)
forsikring 3 (2)
forsker 12 (4)
forskjell 10 (3)
forskjellig 1 (2)
forsvinne 11 (3)
fortelling 10 (1)
fortjene 5 (5)
fotballdrakt 2(1)
frakte 11 (1)
framfor alt 14 (5)
fred 9 (1)
fred; ha noe i fred 14 (1)
fremdeles 5 (2)
fremmed 11 (2)
friminutt 6 (1)
frivillig 14 (3)
fryktelig 5 (5)
fryse i hjel 5 (5)
full tid: se side 8

fl 5 (5)
fdsel 13 (3
flge (undervisning) 14
(3)
flge med 3 (1)
fre til 4 (4) og 6 (5)
frst og fremst 14 (5)
f tak i 11 (2)
f vite 11 (2)

gal 3 (1)
gammeldags 5 (1)
gang; sette i gang 11 (3)
garn 3 (4)
generasjon 4 (2)
gi opp 10 (4)
gi seg 10 (6)
gjelde 12 (3)
gjelde; nr det gjelder
12 (3)
gjennomfre 14 (3)
gjennomsnitt 4 (2)
gjenta 5 (4)
gjentakelse 10 (1)
gjess 3(4)
gjest 8 (4)
gjre sitt 5 (5)
glede seg til 1 (2)
gni 9 (5)
godkjenne 1 (2)
godkjenning 6 (4)
grave dypt i lommene 4
(6)
gravid 7 (4)
greie 3 (2)
grunnlov; se side 106
grt 10 (5)
grdig 10 (6)
guttestrek 4 (6)
gyldig 7 (3)
g fra hverandre 2 (3)
g godt overens 2 (3)
g p tvers 14 (4)
g ut fra 14 (3)
g ut over 13 (1)
grd 3(4)

H
ha lyst til 1 (1)
ha rett til 13 (2)
ha rd til 3 (1)
hale 10 (3)
halvdel 9 (4)
halvpart 11 (5)
handel 11 (2)
handelsflte 11 (5)
handelsmenn 11 (2)
handle 12 (4)
havne 12 (3)
heis 4 (2)
heldig 9 (1)
heldigvis 1 (4)
helg; annenhver helg 2
(3)
hellig 11 (1)
helt 10 (1)
helt og fullt 2 (4)
hende 12 (1)
henge 3 (3)
henrette 11 (5)
hensyn; ta hensyn til 5
(4) og 14 (1)
herme 4 (3)
herved 7 (2)
hes 9 (5)
heve 4 (6)
hindre 13 (5)
hjel; i hjel 5 (5)
hjemmevrende (1)
hjulbeint 4 (4)
hogge trr 10 (5)
holde p (ikke gi opp) 9
(4)
holde seg for seg selv 9
(4)
holde seg i form 4 (1)
holde seg p beina 9 (1)
holde sommer 4 (6)
homogen 9 (2)
hovedperson 10 (1)
hovedtrekk 13 (2)
humor 4 (5)
husdyr 8 (2)
hushjelp 8 (2)
husleie 3 (2)




hva slags 1

hval12


hverdag2

hviske2
 

k 13



etil 10


sut 5

  

g4



ialt 11

idetheletatt 13

i detminste4


i etnyttlys 14

iforholdtil 11
og 13







i
tav9

istedet 11

i stedetfor2


itillegg5
iallfall 13 3


id 1



e tradisjonen 11

ikketaleom3
ikkevestligbakgrunn 3




ild 10

illegal 11

illustrere 12

imidlertid6

indre 14

informasjon 5


informativ5


inkludere9


innbo3

innflytelse 5


innflytter2



e 11

innrette 14


e2


innvandrer9

inspirerende 6

integrering 14

integrert9

internasjonal 10


intervjue 4

irritert4


isolert 12

iver2






jagebort 10
jakt p jakt etter 3 (2)
jobbe skift 12 (2)
jordmor 14 (3)
journalist 4 (2)
jde 11 (5)
K
kalkulator 3 (2)
kamp 2 ( l ) o g l l (5)
kanin 4(1)
kant/en 1 (5)
kantine 2 (2)
kapp; spise om kapp 10
(5)
karriere 14 (5)
kasse 7 (2)
kaste bort tid 6 (2)
kausjonist, se side 23
keiser 11 (4)
kjede seg 8 (4)
kjempe 10 (4)
kjenne til 1 (5)
kjennskap 14 (2)
kjernekar 4 (6)
kjerring 10 (3)
kjkken; pent kjkken
3(3)
kjlig 11 (2)
kjnn 14 (1)
klage 4(1)
klare seg 5 (1) og 8 (3)
klart 6 (3)
klasseforskjell 11 (6)
klemme 10 (5)
klesplagg 2 (4)
kloster 11 (1)
klype 9 (5)
knapt nok 4 (6)
knuse 10 (6)
koble 6 (5)
kollega 1 (4)
kommandere 8 (4)
komme p 6 (5)
komme til bunns i 14 (5)

komme av 4 (4)
kommunisere 5 (2)
konferanse 11 (4)
konsentrere seg 2 (3)
konsentrere seg om 6 (3)
konsesjon 12 (1)
konstitusjon 11 (3)
konsulent 12 (4)
konto: se side 20
kontroll 4 (6)
konvensjon (traktat) 14
(2)
konvensjon (vane) 14 (4)
konvensjonell 14 (5)
kraftig 9 (3)
krangle 2 (3)
kreve 1 (4)
kristen 11 (1)
kristendom 11 (2)
kronisk 13 (5)
krysse fingrene 7 (2)
kult 6 (1)
kunst og hndverk 6 (1)
kutte ut 4 (1)
kvalifikasjon 7 (1)
kvart; en kvart 14 (2)
kvist 3 (4)


lager 1 (2)
landssvik 11 (5)
lapp 7 (2)
laste 13 (6)
late som 14 (5)
latter 4 (5)
legge inn bud, se side 2 3
legge noe bak seg 11 (5)
legge p seg 4 (2)
legge til rette 6 (4)
legge vekt p 5 (3)
leie 3 (2)
lekke 3 (1)
lene seg tilbake 14 (3)
lengte etter 9 (1)
lengte hjem 9 (1)
lete 3 (2)
lettet 14 (5)
lettet; vre lettet 4 (6)

leve av 12 (5)
lide 2 (3)
likestilling 7 (4)
likne p 10 (2)
liksom 14 (5)
lite rutte med 4 (6)
litt etter litt 9 (4)
livsstil 12 (5)
livssyn 14 (2)
lokal 5 (2)
lokke 5 (3)
lov 1 (5)
love 2 (4)
lovgivning 14 (3)
lure 10 (2)
lure p 7 (2)
lur 6 (4)
lys; i et nytt lys 14 (5)
lyse opp 4 (6)
lyst; ha lyst til 1 (1)
lystig 14 (5)
lrling 7 (1)
lft 1 (4)
lfte (verb) 10 (5)
lgn 10 (6)
lnn 1 (2)
lpet; i lpet av 9 (2)
lse 5 (4)
lssalgsavis: se side 43
ln 3 (1)


makt 11 (1)
mangel p 2 (2)
mangle 7 (3)
markedsfre 12 (5)
markedsfring 12 (4)
markere 14 (2)
massevis 10 (2)
matpakke 2(1)
medlem 14 (2)
megler 3 (2)
mekanisk 12 (4)
mektig 14 (1)
melde 4 (6)
melde seg inn 14 (2)
mening 5 (2)
meny 4 (3)

meste; for det meste 9

(4)
mesteparten 13 (3
midten av 60-tallet 12
(1)
mild 11 (5)
militr 11 (5)
minste; i det minste 4
(1)
misbruke 14 (1)
miste 10 (3)
miste livet 5 (4)
modig 10 (1)
mosjonere 4 (2)
mosjon 4 (5)
mosk 9 (6)
motiv 10 (1)
motivasjon 14 (3)
motstand 3 (3) og 11 (5)
motstander 11 (4)
mulighet 5 (3)
munter 5 (5)
muslim 9 (6)
myndighet 5 (4)
mnster 10 (1)
mnster 8 (3)
mrketid 4 (5)
mrkt; se mrkt p noe
3(1)
ml 6 (3)


naboland 9 (2)
nattergal 2 (4)
naturfag 6 (1)
nazist; se side 106,
negativ 5 (3)
nekte 13 (6)
nemlig 10 (2)
nettet 7 (1)
neve 4(6)
nevne 7 (2)
nordlys 12 (3)
nyfdt 11 (2)
nyhet 5 (1)
nysgjerrig 10 (1)
nytt; p nytt 3 (2)
nytte 6 (2)

nyttig 5 (3)
nyret 5 (4)
nring 12 (3)
nringsvei 12 (3)
nrmere (om antall) 2
(3)
'(
ndt  !" e #$% ttil13 &
+(
#$% )#%* g5 &
,
n til dags 2 & )
(
N miler du - 4 &.
/
0(

offentlig6 &
(
omfang 7 &.
,(
omfatte 14 &
omgende 7 (1)
0
omkring 9 & )
,(
+(
omrde 5 & og7 &
+ (
omtale . & .
,(
omtrent9 &
+(
oppfylle 2 &
,(
oppgave2 &
4
'(
1223
$ r 14 &
+(
opphold5 &
, 0(
oppleve &
0(
1225
$6 e 11 &
,(
oppmerksom 7 &
(
opprette 12 & .
7(
opptattav4 &
,(
oppusset3 &
(
oppussing13 & .
7(
optimisme 11 &
,(
orden iorden 12 &
,(
ordentlig6 &
'(
organisere 11 &
(
orke3 &.
7(
overende 13 &
,(
overdrive6 &
overens g godt
overens 2 (3)
,
overfalle 11 & )
overhodet 4 (6)
overlate 3 (3)
+(
overleve9 &
(
overnaturlig 10 &.
+(
overta 11 &
(
overtid2 & .

0(

+(
&

park2
parlamentarisme:se
side 106
7(
parti11 &
passep 1 (1)
passe til 1 (5)
pave 11 (1)
pengekrevende 4 (6)
0
pensjonist 9 & )
0(
periode9 &
0(
permanent 14 &
permisjon 13 &3
+(
2
!" 5
*9)
) 6 e8 &
'(
plan1 &
(
planlegge3 &.
7(
plante4 &
,(
plass8 &
(
plassere 12 &.
+(
pleieassistent1 &
,(
plen2 &
0(
plikt 14 &
(
plyndre 11 &.
'(
post13 &
,(
praktisere 14 &
+(
prate1 &
press  legge etpressp
:&

,(
,(

prest8 &
+(
prioritere7 &
prisantydning3

,(
&
(
2"1 4
"=
6 )9;< )*%>) t 6 & .
,(
pugging6 &
0 +(
pus &
0 (
pusse opp & .

p egen hnd 9 (3)

p fote 11 (6)
,(
p nytt 3 &
,(
p tide 11 &
pfallende 14 (5)
0
pvirke 4 & )
,(
pvirkning 14 &
?

rase 14 & .
(
rask11 & .
+(
raskt6 &
0(
raus2 &

realitet 14 &
+(
redsel 14 &
0(
reell 14 &
referanse, seside63
+(
regel  somregel4 &
regjering: se side 106
0 (
regning & .
7(
regulere 11 &
+(
rekke3 &
0(
religion5 &
(
" 5 3
) * *$ s 11 &.
7(
renset4 &
rente,seside20
0(
reservere 13 &
+(
resignert2 &
,(
respekt6 &
,(
rettsomdeter 13 &
,(
rett haretttil 13 &
rette  finne segtilrette
@

(
&.

rette  leggetilrette6
+(
&

7(

rettferdig 10 &
(
rettighet 14 &.
,(
rikdom 11 &
(
risikere 14 &.
,(
risiko4 &
(
romantisk8 & .
0(
rorbu 12 &
+(
ruse3 &
rutte  lite rutte med 4
(6)
rydde jorda, se side 71
,
ryddig 2 & )
,
rdme (4)
,
rmme 11 & )
,
rre seg 10 & )
r 4 (3)
rd ha rd til 3 (1)
A

sabotasjeaksjon 11 (5)
safari 12 (3)
,(
samarbeid 6 &
0(
samarbeide2 &
, (
samboer & .
+(
samfunn 1 &
7(
samhold 11 &

samle 10 &.
+(
samleseg11 &
,(
sammenlikne8 &
7(
sammensatt 11 &
(
samtidig13 &.
7(
samvittighet4 & og 14
,(
&

satsep 6 (3) og 12 (5)

,
savne 2 & )
se mrkt p noe 3 (1)
se mrkt ut 12 (1)
se ut som 10 (3)
seer 5 (3)
sei 4 (3)
'(
seigpine9 &
+(
seire5 &
0 +(
sekk &
B
0(
5
53
6)
$ e 14 &
+(
selvrespekt 14 &
,(
selvstendig1 &
(
sensur 14 &.
'(
sensurere 11 &
0(
separat3 &
(
seremoni 11 & .
(
"
5
6) *C)*##6;* t7 &.
,(
sette2 &
0(
setteigang11 &
sette sakenp spissen 5
(3)
siden 11 (5)
,
sikker 12 & )
sikre 11 (6)
sild 2 (4)
+(
sist tilsist3 &
,(
sistenytt8 &
,(
sjalu 11 &
+(
sjasmin2 &
(
skaderikke 4 & .
0(
skaffeseg5 &
'(
skam5 &
+(
skammeseg2 &
'(
skandale 14 &
,(
skape2 &
(
skatt 13 &.
skiftjobbe skift 12
+ ,(
skifte . &
7(
skifte 95! r4 &
0(
skiftenavn 7 &

,(
&

0(

skillelag2 &
(
skikk11 &.
7(
skipsfart 11 &
(
skje 5 & .
+(
skjelett 4 &
(
skjema 10 & .
'(
skjule 14 &
4
,(
69 $## e 6 &
'(
skremme 10 &
(
skrift 14 & .
D '(
skrike . &
'(
skrivefalskt 14 &
,(
skryte7 &
'(
skuespill 14 &
'(
skuffet 14 &
7(
skuls  !" eskuls4 &
'(
skyldig11 &
,(
slags:hvaslags1 &
0(
slags enslags5 &
slang  !" ep slang 4
(6)
slanke seg 4 (1)
,
slapp 6 & )
,(
slappe av 5 &
(
slave 11 & .
(
7(
slette &6E=6; F 10 &
(
slippe 14 &.
7(
slite 13 &
(
7(
5E
"
6 9&9 $ ) t4 &
sl 5 (1)
sl seg ned 9 (4)
slss 10 (6)
,
smart & .)
smerte 2 (3)
SMS 2 (1)
smrbrd 1 (5)
+(
snorke8 &
7(
solidaritet11 &
+(
somregel4 &
'(
sovne5 &
7(
spandere4 &
(
spare3 &.
0(
spennende 1 &
0(
spenning12 &
(
spinkeogspare 13 &.
spissen  sette sakenp
spissen 5 (3)
spre 11 (5)

spk 5 (5)
sprs: det sprs 5 (1)
stabbur 3(4)
stadig 6 (4)
stall 3(4)
HI
stamme9 G
HI
starte1 G
JI
statskirke 14 G
KI
status9 G
HI
stave9 G
KI
stedet Listedet11 G
KI
stedet L istedetfor2 G
I
stenge 13 GM
KI
NOPNQNRP
n2 G
I
stikkeinnom8 G M
JI
stilling11 G
I
stirre5 G M
HI
stivnetuttrykk 14 G
I
stjele 11 G M
stolep 5 (4)
stormstt 9 (5)
Stortinget: se side 106
straff 11 (5)
stresset 4 (5)
strm 3 (1)
stund 12 (1)
stykke drama 14 (5)
styre/et 14 (1)
styre (-te) 12 (5)
sttte 5 (2)
sttte (en) 6 (3)
sttte (-et) 11 (4)
st p egne ben 5 (4)
st-p-humr 7 (1)
sukke 13 (6)
surre 4 (3)
svak; de svakeste
elevene 6 (3)
svekke 11 (1)
svelge 2 (4)
synspunkt 5 (3)
srstilling 14 (2)
skelys 5 (4)
sknad 7 2)
srge for 7 (4)
srgelig 4 (6)
spass 9 (5)

T
ta 2 (2)
ta affre 4 (6)
ta hensyn til 14 (1)
ta opp 5 (3)
ta vare p 6 (3)
tak; f tak i 11 (2)
tale 14 (1)
tale; ikke tale om 3 (3)
tape 11 (4)
taper 10 (6)
tatt; i det hele tatt 13
(4)
tema 5 (3)
tenke; jeg har tenkt 1
(3)
tenne 10 (5)
tett 3 (2)
tett ved 3 (4)
tida gr med til 12 (2)
tide; p tide 11 (2)
tie 9 (5)
til daglig 2 (3)
til og med 5 (1)
til verdens ende 10 (6)
til begynne med 9 (3)
tilbud 9 (3)
tilby 7 (1)
tilfelle; i de fleste
tilfellene 6 (4)
tilknytning 9 (4)
tillatelse 5 (4)
tillegg; i tillegg 9 (3) og
12 (1)
tilsette 4 (2)
tiltak 14 (3)
tiltredelse 7 (1)
titte 3 (2)
tjene 1 (3)
tjener 10 (6)
tjenesteytende 12 (4)
toleranse 6 (3)
tomme 3 (3)
torg 11 (2)
torpedo 11 (5)
tosk 10 (6)
tradisjon 11 (2)
tradisjonell 5 (2)

tran 4 (4)
travelt; ha det travelt 8
(1)
treffe 2 (2)
treg 9 (5)
trekke folk 12 (5)
trekke fra 13 (2)
trenge 2 (2)
trives 9 (1)
tro 14 (2)
tro/en 11 (2)
trossamfunn 14 (2)
trygd 13 (1)
trygg 11 (2)
trygghet 9 (1)
trste 2 (2)
tulle; N tuller du! 4 (1)
turisme 12 (3)
tvang 14 (3)
tvers; p tvers 14 (4)
tvinge 11 (1)
tv-skjerm/en 5 (2)
tydeligvis 3 (1)
typisk 1 (5)
tff 2 (3)
tnne 3(4)
tr; jeg tr ikke 2 (4)
tle 4 (4)
U
uansett 13 (2)
uavhengig 14 (3)
ufaglrt 9 (3)
uforstyrret 14 (5)
ufr 13 (2)
ulempe 6 (5)
ulogisk 8 (1)
underholdning 5 (2)
underskelse 4 (4)
undertrykke 9 (2)
underveis 10 (1)
uniform 7 (4)
union 11 (3)
unng 4 (2)
urbefolkning 9 (2)
urett 14 (5)
urimelig: 14 (5)
urolighet 9 (3)

utdanning 1 (1)
utdannelse 6 (4)
ute av verden 4 (6)
utenat 9 (6)
utenfor hjemmet 1 (1)
utenfor; falle utenfor 11
(6)
utestenging 14 (4)
utfordring 1 (5)
utgift 3 (2)
utgjre 12 (1)
utkant 2 (2)
utlandet 11 (1)
utmerket 14 (3)
utpeke 10 (6)
utslitt 8 (4)
uttrykk 14 (5)
uttrykke 14 (1)
utvikle 4 (2)
utvikling 11 (6)
uvilje 9 (5)

viktig 1 (1)
viktig 4 (2)
ville veier; vre p ville
veier 5 (4)
vinner 10 (6)
virke 1 (5)
virksomhet 12 (1)
vise 4 (4)
vise til 7 (2)
vise; det viser seg 5 (4)
visning: se side 2 3
vite; f vite 11 (2)
vold 9 (3)
vurdere 6 (3) og 7 (3)
vre med p 5 (4)
vre ndt til 13 (5)
vge 10 (5)
vpen 14 (1)

valg 11 (4)
vant; bli vant til 6 (3)
vant; vre vant til 9 (2)
vare (-te) 11 (3)
vare/n 11 (1)
variere 14 (4)
variert S (3)
ved 10 (5)
ved; like ved, tett ved 3
(4)
vegetarianer 4 (1)
veie for mye 4 (1)
veien; komme i veien
for 11 (1)
veiledning 6 (4)
vekt; legge vekt p 5 (3)
velferdsstat: se side 106
vende 4 (3)
verksted 3 (1)
verkty 7 (1)
vesen 10 (1)
via 9 (3)
videre 10 (1)
vidunderlig 2 (4)
vikar: se side 9

delegge 4 (2)
ke 4 (2)
nske seg 1 (3)
se 10 (S)

ytringsfrihet 14 (1)

ker 3 (4)
pent kjkken 3 (3)
r; noen r til 1 (1)
rsak 2 (3)

n
stein er et lreverk for voksne som lrer norsk.
\
Verket er en grundig revisjon av W XYZ[ p stein fra 2000.
Lreverket bestr n av:
Tekstbok
Arbeidsbok med lytte-cd
Ordlister
Stein p stein-nettsted med varierte og selvinstruerende
interaktive oppgaver
Lrerens bok med ekstra oppgaver, ekstra tekster,
undervisningsopplegg, fasit til arbeidsboka og tekster til
lyttevelsene.
Lrerens cd-er med uttale-, struktur- og lyttevelser.
Denne nye utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor 2 og
Spor 3 etter den nye Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere, niv Bl.
Mlet med lreverket er utvide kursdeltakernes kjennskap til
norsk sprk og norske samfunnsforhold. Ved hjelp av varierte
tekster og mange ulike oppgaver skal kursdeltakerne arbeide
med temaer som gir dem bedre kunnskaper om det norske
samfunnet og strre sprklig sikkerhet.
\

Forfatterne har ogs utgitt lreverkene P ] YZ og Her^ berget.

\
_\
berget passer for kursdeltakere
] YZ er et begynnerverk. Her ^
som har lrt en del norsk, for eksempel ved ha gjennomgtt
\
Stein ^ stem. Forfatterne underviser ved Institutt for lingvistiske
fag ved Universitetet i Oslo.