"Ytringsansvar"

Er et ord som er blitt mye brukt i det siste, men hva betyr det egentlig?

Narve Strand, Ph.D.

Ytringsfrihet

Ytringsfriheten har lang fartstid i Europa og er lett forst. Selv grekerne i antikken
mente at alle borgere har lik rett til uttale seg i det offentlige rom (isegoria). Dette
inkluderte muligheten til snakke "rett fra levra" (parrhesia) og drive gjn med
bde medborgere og guder. Ytringsfriheten var ogs viktig i opplysningstiden i dens
oppgjr med autoritr religion og statsmakt. Alle som har lest en Aristofanes,
Demosthenes eller en Diderot vet hvor langt man kunne g. Ytringsfriheten er helt
avgjrende for sannhetssken og meningsdannelse i et pent samfunn. Den er
derfor av grunnleggende etisk betydning.

Ytringsansvar

Ytringsfriheten er ikke uforenlig med ytringsansvar som sdann heller. Kritikk av

andres meninger br vre saklig og begrunnet. Satire og karikering br ha
hovedfokus p meningsmotstanderens holdninger, oppfatninger eller handlinger. Det
er ballen som skal tas, ikke mannen, og man m vre villig til forsvare sine
ytringer. Godta at andre svarer med samme mynt. Ingen meninger er hellige.

Nytale

Men det er nok ikke dette Aksel Braanen Sterri, Usman Rana, Odin Lysaker & co har
i tankene nr de snakker om ytringsansvar. Her sammensauses ytringsfrihet med
"anstendighet," "dannelse," og "et strre antatt gode." Man gjr seg dermed skyldig i
begrepsforvirring. For hvem har vel hrt om "hflig satire"? "rbar kritikk"?
"Rettighetskonsekvenser"? Det hele blir parodisk nr man skal ha det til at
ytringsansvar,

"varsomt" forsttt,

er vrt eneste

vern

mot hatytringer og

"ytringsfrihetsfundamentalisme." Som om vre pent kritisk gjr deg trangsynt eller

uforstandig. rlighet er det samme som hat! Med dette avslrer Smmelighetens
riddere at de ser p ytringsfriheten som en trussel og har et nske om temme den
og opphye seg selv til overdommere i den offentlige debatt.

Autoritetstro

Den autoritre har alltid sett p frihet som noe uvettig, libertinsk, "selvmotsigende."
Siden folk flest iflge han eller henne er dumme og egoistiske, trenger de faste
rammer forholde seg til. Ytre autoriteter m til for oppdra og holde borgerne i
sjakk. Overlatt til seg selv ender jo frihet bare i uansvarlighet, utsvevelseufrihet!
Den autoritre har en nedlatende holdning til demokrati og sine medmennesker

generelt. Man m for all del sikre at de "rette" meningene rr og at kun de

anstendige, "kloke" stemmene hres. Snn skapes fred og fordragelighet. Den
autoritre setter sosial kontroll hyere en reell meningsutveksling og sannhetssken
med andre ord. For han eller henne er den frie, aktive gjennomsnittsborgeren en
farlig illusjon.

Dialogens grenser

Vi er ikke vre meninger. At man kritiserer eller latterliggjr noens meninger betyr
ikke ndvendigvis at man forakter personen. Kritikk og latterliggjring av andre
menneskers meninger er derfor ikke, som enkelte har insinuert, et steg unna gasse
dem ihjel og slenge dem i ovnene. Verden er ikke svart-hvitt: Valget mellom
nestekjrlighet og hat, autoritetstro og uansvarlighet er et falskt valg. Man m gjerne
pent kritisere ytringsfriheten. Argumentere for at kritikk og latterliggjring av
religise og andre standpunkt br begrenses p "rasjonelt," "moralsk" eller "ndelig"
grunnlag. Det er rlig og redelig og, igjen, i samsvar med ytringsfriheten. Det betyr
ikke at vi m tolerere absolutt alt som sagt og at dialogen i et demokrati er grensels.
Den amerikanske filosofen Burton Dreben ble en gang spurt: "Men hva sier vi til en
Hitler eller en terrorist, for eksempel?" "Vi sier ikke noe," svarte han: "Vi skyter'n."