KAPITTEL 1

Mannen p stranden

Cecilia Gaathe hadde aldri sett et ddt menneske.

Ikke fr n.
De hadde ikke villet la henne se moren da hun
dde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet
henne i fjresteinene ved lodden. Hun hadde hrt
ham fortelle til de andre p pensjonatet at det ikke var
noe pent syn. At lene hadde vrt p henne.
Mannen foran henne n l p magen med hodet
begravd i sanden. Drivtang og sjgress hadde viklet
seg fast i ham. Fttene l fremdeles i vannet, som om
han hadde krabbet i land og segnet om p stranden.
Synet fikk pulsen hennes til banke i halsen slik at
hun fikk problemer med puste. Kroppen begynte
skjelve, som om noen ristet i henne. Hun kunne kjenne
det i bde armer og bein, og til og med i munnen.
5

Hun tok et par skritt tilbake, lukket ynene og

vendte ansiktet bort.
Er han dd? var det noen som spurte bak henne.
Hun snudde seg rundt. Det sto en gutt der. Han
var brun i huden, hadde et par repropper i den ene
hnden og holdt den andre til pannen for skygge for
det sterke morgenlyset. Hun kunne ikke se ynene
hans ordentlig, men han var litt hyere enn henne, og
kanskje tretten r.
Hun svelget dypt og trakk pusten.
Hva ser det ut som? sa hun.
Stemmen var ust, og ordene kom ikke ut like kjekt
som hun hadde tenkt.
Gutten tok noen skritt fram og ble stende ved
siden av henne. Han skakket p hodet og fikk Cecilia
til snu seg mot den dde mannen igjen. Han l med
armene ut til sidene. Det ene jakkeermet var sklidd
opp slik at en tatovert gle kom til syne.
Sorry, sa gutten og surret sammen ledningen
med reproppene. Det var et dumt sprsml.
Han tok en iPhone opp av lomma p shortsen.
Har du sagt fra til noen? spurte han.
Cecilia ristet p hodet.
I stedet for ringe noen lftet gutten telefonen
og tok et bilde. S gikk han et par skritt fram og tok
et til.
6

Skal du ikke begynte Cecilia.

Jo, jo, sa gutten og begynte taste p telefonen.
Hvem ringer du til?
Moren min, forklarte han mens han fant fram et
nummer. Hun er sjef oppe p pensjonatet, la han til
med et nikk innover mot land.
Plutselig forsto Cecilia hvem den fremmede
gutten var, og knep munnen hardt igjen. Det var
moren hennes som hadde hatt jobben som daglig
leder. Etter at hun dde i fjor, hadde faren forskt
drive pensjonatet alene. Det hadde gtt greit utover
hsten og gjennom vinteren nr det ikke var s mange
gjester, men fr sommeren hadde han vrt ndt til
ansette noen til ta seg av alt det som moren vanligvis
hadde gjort.
Gutten het Leo. Moren hans het Rebekka. Leo og
Rebekka Bast. De skulle komme i dag og skulle bo i
den private delen av pensjonatet.
Cecilia hrte Leo fortelle i telefonen om den dde
mannen. Stemmen hans virket helt st og rolig. S la
han p uten si noe mer.
Blgene rullet rolig inn p den hvite stranden og
gled sakte ut igjen. De trakk i buksebeina til mannen
som l helt urrlig.
Cecilia forskte la vre se p ham. Hun lot
blikket gli langs svabergene som strakte seg rundslipte
7

og glatte ut p hver side av bukta. Noen mker fly i

dorske, vide sirkler. Lenger ute var en fiskebt p vei
mot land. Kvelden og natten hadde vrt stormfull,
men n l havet s stille at klippene og fjellblokkene
ute ved fyret speilte seg i sjen.
Hun hadde egentlig bestemt seg for ikke snakke
med den nye gutten eller moren hans som kom for
ta over ansvaret p pensjonatet. Den dde mannen
hadde forandret p alt.
Hva tror du det er som har skjedd? spurte hun.
Leo trakk p skuldrene. Den mrke og viltre luggen
hans vippet fram og tilbake.
Han m ha druknet, sa han. Det er folk som har
druknet her ute fr.
Cecilia svarte ikke. Hun visste s altfor godt at han
hadde rett.
Men hvordan havnet han her? skyndte hun seg
sprre fr Leo fikk sagt noe mer. Hvem er han? Og
hvor kommer han fra?
Leo satte ynene i henne. De var klare og grnne,
kunne hun se n. Med noe brunt som sprang ut som
tynne trder fra de sm pupillene.
Hvordan skal jeg vite det? spurte han.
Faren til Cecilia var den frste som kom ned p
stranden. Han hadde lpt og pustet tungt. Det tykke,
8

gr hret hadde falt ned i pannen. Han dro fingrene

gjennom det og rettet p brillene. Navneskiltet p
brystet hans var blitt stende skjevt. Alan W. Gaathe,
direktr.
Bak faren kom en dame i knelangt skjrt, stram
genser og med kortklippet, lyseblondt hr. De hye
hlene p skoene gjorde at hun ikke hadde kommet
like raskt til.
Faren ble stende og gni seg i nakken. Moren til
Leo stilte seg foran dem og ble stende og se p liket
en stund fr hun snudde seg mot dem.
Dere fr g vekk herfra, sa hun og holdt armene
ut fra kroppen for gjre det vanskelig se forbi
henne.
Faren til Cecilia var enig.
G og hent et laken p lintyrommet, sa han til
Cecilia. Etterp kan dere sette dere der oppe, foreslo
han og pekte p jordvollen ovenfor stranden.
Det var jeg som fant ham, prvde Cecilia
protestere.
Faren la armen rundt henne.
Jeg vet det, sa han. Men vi kan ikke la ham ligge
snn.
Hun nikket og la p sprang.
En halvtime senere var stranden full av folk.
Jordvollen faren hadde sendt dem tilbake til, ga dem
9

god utsikt. Sola glitret i vannet, og Cecilia mtte myse

med ynene for ikke bli blendet.
En politibil hadde kjrt helt ut p den sommergrnne gressletta ovenfor sandstranden, og to
uniformerte politimenn sto p hver sin side av det
hvite lakenet som Cecilia hadde hentet. En av dem
snakket med en journalist som hadde et kamera
hengende over skulderen. Flere av gjestene p
hotellet hadde ogs kommet ned og sto i sm
grupper. Vaktmesteren og kona hans var der ogs,
det samme gjaldt Edgar fra kjkkenet. Christian
Lasson som bodde i Strandhuset, var kommet i den
flekkete malerkjortelen sin. Gamle-Tim sto litt p
avstand og stttet seg til stokken med begge hender
mens han betraktet det som foregikk.
Cecilia reiste seg. Une og faren kom gende langs
stranden og bort til de andre. Une holdt bndet med
Egon tett inntil seg. Hunden ga fra seg et par korte
bjeff og fikk alle sammen til snu seg.
Hva skal du? spurte Leo.
Ned til Une.
Leo reiste seg og gikk etter henne.
Une var tolv r. Hun hadde fregner og brunt, krllete hr, og hadde en yngre og en eldre bror. De hadde
bodd i Skutebukta bestandig. Huset deres l ovenfor
moloen p stsiden av bukta.
10

Faren til Une var fisker. Han het Widar og hadde p

seg en solid regnjakke, hyhalset genser, oljebukse og
store gummistvler.
Btvraket ligger p utsiden av Steinholmen, sa
han til de som sto der, og pekte mot den lille ya utenfor bukta. Han kunne klart seg dersom han hadde
hatt p seg redningsvest. Den ligger igjen der ute
sammen med vrakrestene.
Den ene politimannen gikk bort til ham.
Han m ha gtt rett p land i mrket og uvret
i natt, fortsatte faren til Une. Gudene vet hva han
skulle.
Cecilia kikket ut mot Steinholmen. En ulykke,
tenkte hun. Det hadde skjedd en ulykke. Likevel var
det noe hun ikke fikk til stemme. Fotsporene. N var
de trkket ned av alle de nysgjerrige, men de hadde
vrt der. Fotspor i sanden av noen som hadde vrt
ved den dde mannen fr henne.