DEN

STORE FAMILIEN
TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24)
Hellig historie
Kjernepresentasjon
Om materiellet
Plassering: hyllene med hellig historie
Elementer: rkenboks eller -sekk, Guds-folk-figurer, eske med steiner, klosser,
bltt garn
Underlag: Ikke noe underlag
BAKGRUNN
Med den fortellingen fortsetter vi lete etter Guds flyktige nrvr. Gud var til stede i
skapelsen, dr han velsignet alt det skapte. Noa vandret med gud og ble ledet av Guds
nrvr til bygge den livreddende arken. Og deretter?
Folkene rundt Abraham og Sara trodde at det var mange guder innebygget i naturen. Det vil
si at det mtte vre guder her eller der. Abraham og hans familie trodde at Gud var
overalt, men var det virkelig sant? Hvis de kom til et ukjent sted eller opplevde noe helt nytt,
ville Gud vre der? Dette visste de ikke med sikkerhet, men de stolte p Guds lfter, og
erfarte at de holdt.

DETTE GJR DU

G og hent rkensekken til sirkelen..

4
5

8
9

DETTE SIER DU

Legg godt merke til hvor jeg gr, slik at dere

alltid vet hvor dere skal finne
rkensekken.
G tilbake og hent brettet med folkene, .og denne fortellingen
elvene, steinene, og det som skal
markere byene Ur og Haran. Sett deg
og begynn nr alle er klar.
Begynn brette ut rkensekken /
Dette er rkensekken. Det er s mye stort
marker omrisset med fingeren.
og viktig som gr for seg i rkenen, s vi m
kjenne til hvordan det er der.
Gjr ferdig kantene p sekken / ta av
lokket p boksen.
Mens du sier dette, glatter du ut og
rkenen er et farlig sted. Den forandrer seg
forandrer form p sanden for vise det hele tiden, s det er vanskelig vite hvor du
mystiske med rkenen og det som
er. Det er lite vann, og hvis du ikke finner
finner sted der.
nok vann, kan du d av trst. Det vokser
nesten ingen ting der heller, s det er lite
spise. Om dagen er det varmt, og sola
brenner huden din. Om natta er det kaldt.
Nr det blser, stikker sanden deg. Folk m
kle seg godt for beskytte seg bde mot sol
og sand. rkenen er farlig. Folk gr ikke dit
hvis de ikke er ndt.
Plasser garnet og de to treklossene i Etter den store flommen spredte folk seg i
sanden. Ur er p venstre side lengst fra alle retninger for fylle jorda med liv igjen.
deg, og Haran er nrmest deg. Fra
Ofte samlet de seg ved elver. Der bodde de i
barnas synsvinkel er Haran toppen av sm landsbyer som ble til store byer med
en halvmnebue som dannes av elva tiden. En av de eldste og fineste byene het
Eufrat.
Ur.
Berr klossen for Ur lengst fra deg i
I Ur trodde folk at det var mange guder. Det
rkenen.
var mneguden, og solguden og guder for
vann og land. Det var en gud for hvert tre,
hver stein og hver blomst. Verden var full av
guder. Men det var en familie som lurte p
om Gud selv var helt og fullt til stede alle
steder. De var ikke sikre, men det var slik de
tenkte.
Sett Abram og Sarai i sanden ved Ur. Abram og Sarai hrte til den familien.
Ta deg tid nr du flytter figurene. Legg
merke til hvordan de etterlater
fotavtrykk i sanden. Dette viser reisen
de gjorde.

Da tiden kom for dem til flytte til et nytt

sted, kunne de ikke vite sikkert om Gud ville
vre der. S de undret seg p hvordan det
ville bli p det nye stedet.

10

Flytt figurene langs elva mot byen

Haran.

11

12

Flytt Abram litt vekk fra Haran,

nrmere barna nr du forteller om
hvordan Gud talte til Abram.

13

14

Legg en hnd p hver side av Abram

for vise at bde Gud og Abram kom
nr hverandre.
Flytt n Abram og Sarai mot hyre, i
retning Kanaan. Nr veien snur
srover, skal du stanse p to steder og
bygge alter. Deretter skal du fortsette
helt til enden av rkenen (lengst vekk
fra deg), til Hebron, som ble det
endelige hjemmet til Abram og Sarai.
La hyre hndflate nrme seg Abram
for vise Guds nrhet.
Bruk noen sm steiner til bygge et
alter.

15
La hyre hndflate nrme seg Abram
for vise Guds nrhet.

16

Bygg et alter av noen sm steiner her

ogs.
Sett fra deg Abram og Sarai her, p
hyre side og lengst vekk fra deg.

De dro mot Haran med sauene og eslene

sine. Det var ogs gamle folk og barn i
flget. Om nettene sov de i teltene sine, og
om dagen gikk de langs den store elva
Eufrat. Den viste vei og srget for vann til
bde dyr og mennesker.
Det tok lang tid. Endelig mtte de folk som
kom ut fra Haran. Da skjnte de at reisen
mtte nrme seg slutten. Og s var de der.
Noen ganger gikk Abram ut mot kanten av
rkenen og speidet ut over sanden og opp
mot himmelen. Da kom Gud s nr Abram,
og Abram kom s nr Gud at han forsto hva
Gud ville at han skulle gjre. Gud ville at
Abram og Sarai skulle flytte til enda et nytt
sted.
Abram og Sarai gjorde som Gud hadde sagt.
De dro inn i rkenen vest for Haran og gikk i
retning Kanaan. De hadde med seg alle
sauene og teltene og mange hjelpere.
Snnen til Abrams bror var ogs med. Han
het Lot. Denne gangen var det ingen elv
som kunne vise dem veien og gi dem vann
drikke.
Etter en lang stund kom de til et sted som
het Sikem. Abram gikk opp p en bakke og
ba til Gud, og Gud var der.
Da bygde Abram et alter der for Herren, som
hadde vist seg for ham. S dro de videre.
Det neste stedet de kom til, het Betel. Like
ved Betel ba Abram til Gud igjen, og Gud var
der ogs. Abram markerte ogs dette stedet
ved bygge et alter. Gud var ikke bare her
eller der. Gud var helt og fullt til stede over
alt.
S fortsatte de til Hebron, og der fikk de
hjemmet sitt, ved Mamres eikelund.



17

18

Flytt Abram et lite stykke ut fra Hebron. En kveld tok Gud Abram med ut, og ba ham
se opp mot himmelen og telle stjernene. Gud
Legg en hnd p hver side av Abram kom s nr Abram, og Abram kom s nr
for vise at bde Gud og Abram kom Gud, at han skjnte hva Gud sa: Du skal bli
nr hverandre.
far til en stor familie, og Sarai skal vre
moren. Det skal bli like mange medlemmer i
den familien som det er stjerner p
himmelen og sandkorn p stranden.
Abram lo. Bde han og Sarai var svrt
gamle, og det Gud lovet, virket helt umulig.
Gud sa at han ville gi dem nye navn: Abram
skulle fra n av hete Abraham, og Sarai
skulle hete Sara.
Du trenger ikke vise disse fremmede En dag kom det tre fremmede ut av rkenen.
med noen figurer. La dem vre i
Abraham satt ved teltet sitt. Han inviterte
fantasien.
dem inn, og Sara laget en deig av tre ml
mel. Det er veldig mye. Hun ga dem brd og
kjtt spise og melk og vann drikke, slik
skikken var. Mennene sa til Abraham at han
og Sara skulle f en snn, og Abraham lo.
Sara sto ved siden av teltet og hrte hva de
sa. Hun lo ogs. De var rett og slett for
gamle
De tre fremmede gikk videre. Vet du hva
som hendte? Abraham og Sara fikk en snn.
Da mtte de le igjen, og s ga de barnet
navnet Isak. Det betd latter p deres
sprk.

19

20

21

22

23

Lft Sara opp og hold henne

respektfullt i din pne hnd.
Legg andre hnden over Sara og
begrav henne i sanden. Hold hnden
velsignende over gravstedet.
G med fingrene i lufta, like over
sanden, tilbake mot Haran, den veien
som Abram opprinnelig kom.
Sett figuren av Rebekka i sanden, litt itl
hyre for Haran. Stedet er Nakors by i
Mesopotamia (1. Mos. 24,10).

Fr Rebekka tilbake til der hvor

Abraham og Isak venter. Flytt Isak i
mte med henne og de to tilbake til
Abraham. Ingen hast! Dette er et
mektig yeblikk.
Begrav Abraham nr Sara ved
holde ham i din pne hnd og snu den
for gjemme ham mens du rrer
stedet hvor han blir begravd.

24

Lft opp en hndfull sand og la den

langsomt risle ut.

25

Sitt et yeblikk og reflekter over

historien, og begynn s med
undringssprsmlene.

Da gutten hadde vokst til, dde gamle Sara.

Hun ble begravet i en grotte nr Mamres
eikelund.
Abraham savnet Sara, men det var en viktig
ting han mtte f gjort.
Han sendte den mest plitelige tjeneren sin
tilbake til landet han kom fra, for finne en
kone til Isak.
Abrahams tjener stanset ved en brnn om
kvelden. Der ga Rebekka ham vann
drikke, og hun hjalp ham gi dyrene hans
vann. Hun var bde modig og vennlig.
Rebekka inviterte ham hjem, og han fortalte
familien hennes om Abraham og Sara og om
den Store Familien. Rebekka fikk lyst til bli
en del av den Store Familien, s hun ble
med tilbake gjennom rkenen, forbi Sikem
og Betel mot Hebron.
Isak s dem komme, og gikk ut for mte
dem. S giftet Isak og Rebekka seg.

Abraham var n svrt gammel og mett av

dager. Han dde og ble begravet hos Sara i
hulen ved trrne.
S fikk Isak og Rebekka barn, og barna
deres fikk barn. Slik fortsatte det i tusen r
og tusen r igjen, helt til bestemdrene og
bestefedrene dine (deres) fikk barn. Og s
fikk din mor og far (deres mdre og fedre)
barn.
N er du (dere) blitt en del av den store
slekten som har blitt like mange som
stjernene p himmelen og sandkornene p
stranden (i rkenen).
N er jeg spent p hvilken del av denne
fortellingen du liker best.
Jeg lurer p hvilken del som er viktigst.
Jeg undrer meg p hvor du er i fortellingen,
eller hvilken del av denne fortellingen som
handler om deg.
Jeg lurer p om det er noe av fortellingen vi
kan ta vekk, og likevel ha alt vi trenger.

26

Nr undringen er avsluttet, pakker du N er jeg spent p hva for et arbeid dere har
alt materiellet vekk, og inviterer barna lyst til finne fram i dag.
til finne fram arbeidet sitt.