Professional Documents
Culture Documents
Norveska Gramatika PDF
Norveska Gramatika PDF
1.
Aa
/a/
16.
Pp
/pe/
2.
Bb
/be/
17.
/ku/
3.
Cc
/se/
18.
Rr
/er/
4.
Dd
/de/
19.
Ss
/es/
5.
Ee
/e/
20.
Tt
/te/
6.
Ff
/ef/
21.
Uu
/u/
7.
Gg
/ge/
22.
Vv
/ve/
8.
Hh
/ho/
23.
Ww
/dobelt ve/
9.
Ii
/i/
24.
/eks/
10.
Jj
/jod/
25.
/i/
11,
Kk
/ko/
26.
Zz
/set/
12.
Ll
/el/
27.
/e/
13.
Mm
/em/
28.
//
14.
Nn
/en/
29.
/o/
15.
Oo
/u/
GRUNNTALL
en / ett
OSNOVNI BROJEVI
jedan
1.
ORDENSTALL
frste (fste)
REDNI BROJEVI
prvi, prva, prvo
to (tu:)
dva
2.
andre (andre)
drugi
tre
tri
3.
tredje
trei
fire
etiri
4.
fjerde (fjare)
etvrti
fem
pet
5.
femte
peti
seks
est
6.
sjette (ete)
esti
sju (u)
sedam
7.
sjuende (uene)
sedmi
tte (ote)
osam
8.
ttende (otene)
osmi
ni
devet
9.
niende (niene)
deveti
10
ti
deset
10.
tiende (tiene)
deseti
11
elleve (el:ve)
jedanaest
11.
ellevte (elevte)
jedanaesti
12
tolv (tol)
dvanaest
12.
tolvte (tolte)
dvanaesti
13
tretten (tretn)
trinaest
13.
trettende (tretene)
trinaesti
14
fjorten (fjurtn)
etrnaest
14.
fjortende (fjurtene)
etrnaesti
15
femten
petnaest
15.
femtende (femtene)
petnaesti
16
seksten (seistn)
esnaest
16.
sekstende (seistene)
esnaesti
17
svtten (sitn)
sedamnaest
17.
syttende (sitene)
sedamnaesti
18
atten (atn)
osamnaest
18.
attende (atene)
osamnaesti
19
nitten
devetnaet
19.
nittende (nitene)
devetnaesti
20
tjue
dvadeset
20.
tjuende (tjuene)
dvadeseti
21
tjueen (tjueen)
dvadesetjedan
21.
tjuefrste (tjuefte)
dvadesetprvi
22
tjueto
dvadesetdva
22.
tjueandre
dvadesetdrugi
30
tretti
trideset
30.
trettiende (tretiene)
trideseti
40
frti
etrdeset
100.
hundrede
stoti
50
femti
pedeset
1.000.
tusende
hiljaditi
60
seksti
ezdeset
1.000.000.
millionte
milioniti
70
sytti
sedamdeset
200
to hundre
dvesta
80
tti
osamdeset
1.000
ett tusen
jedna hiljada
90
nitti
devedeset
2.000
to tusen
dve hiljade
1
100
ett hundre
sto
1.000.000
ett million
jedan milion
5 + 5 = 10 Fem og fem er ti
Promena imenica
Opte pravilo:
Entall (Jednina)
Form (Oblik)
Flertall (Mnoina)
Ubestemt (Neodreeni)
Bestemt (Odreeni)
Ubestemt (Neodreeni)
Bestemt (Odreeni)
Maskulinum
(Muki rod)
en gutt
deak
gutten
deak
gutter
deaci
guttene
deaci
Femininum
(enski rod)
ei/enjente
devojica
jenta/jenten
devojica
jenter
devojice
jentene
devojice
Nytrum
(Srednji rod)
(Jednoslone menice)
et bilde
et barn
dete
bildet
barnet
dete
bilder
barn
deca
bildene
barnene
deca
- mora/moren
- faren
- broren
- sstera/ssteren
- dattera/datteren
- tanna/tannen
- natta/natten
- hnda/hnden
- stranda/stranden
- stanga/stangen
- boka/boken
- fota/foten
- rota/roten
- mannen
- kua/kuen
- gsa/gsen
- treet
- kneet
- teat(e)ret
- sommeren
- mdre
- fedre
- brdre
- sstre
- dtre
- tenner
- netter
- hender
- strender
- stenger
- bker
- ftter
- rtter
- menn
- r
- gjess
- trr
- knr
- klaer
- teatre
- somrer
- mdrene
- fedrene
- brdrene
- sstrene
- dtrene
- tennene
- nettene
- hendene
- strendene
- stengene
- bkene
- fttene
- rttene
- mennene
- rne
- gjessene
- trrne
- knrne
- klrne
- teatrene
- somrene
2
en nkkel (klju)
en sykkel (bicikla)
- nkkelen
- sykkelen
- nkler
- sykler
- nklene
- syklene
ODREENOST/NEODREENOST IMENICA
Uz sledee rei imenica se koristi u neodreenom obliku:
1. HVER / HVERT (svaki): Hver dag, hvert
2. HVILKEN / HVILKET / HVTLKE (koji): Hvilken dag? Hvilket r? Hvilke dager?
3. NOEN (neki, nekoliko): Noen dager
4. NOE (neto): Noe vann
5. INGEN (nijedan): Ingen dag, ingen dager
6. IKKE NOE (nijedan, nikakav): Ikke noe hus
7. MANGE (mnogo): Mange dager
8. MYE (mnogo - nebrojivo): mat
9. FLERE (vie): Flere dager
10. MER (vie - nebrojivo): Mer mat
11. LITT (malo): Litt mat
12. F / NOEN F (mali broj / nekoliko): (Noen) f elever
13. Iza brojeva: To dager, tusen kroner
14. NESTE / FRSTE / SISTE / SAMME (sledei / prvi / poslednji / isti): Neste dag, frste dag, siste mned, samme time
15. FORRIGE (proli): Forrige uke
16. Iza prisvojnih prideva: Min stol, mitt bord, mine bilder
17. Iza genitiva na -s: Pers stol, ges barn
Uz sledee rei imenica se koristi u odreenom obliku:
1. ) Kada uz gore pomenute rei (u primerima od 1 do 10) stoji predlog AV u znaenju "od": Mange av eplene, noen av
eplene, to av barna, hvilken av filmene, ingen av husene...
2. DEN / DET / DE (taj, onaj): Den stolen, det bordet, de husene
3. DENNE / DETTE / DISSE (ovaj): Denne stolen, dette bordet, disse husene
4. Ispred prisvojnih prideva: Stolen min, bordet mitt, klrne mine
5. U genitivu sa predlogom: Stolen til Per, barna til ge, prisen p kjolen, blomstene i skogen
6. HELE (ceo, itav): Hele dagen, hele ret
7. ALL / ALT (sav- koliina): All maten, alt brdet
8. ALLE (svi - broj): Alle drene stenges klokka 8. Alle drene i huset er stengt.
PERSONLIGE PRONOMEN
(Line zamenice)
Entail (Jednina)
Flertall (Mnoina)
Jeg
(ja)
vi
(mi)
Du/De
(ti/Vi)
Dere
(vi)
(on)
(ona)
De
(oni)
Subjekt form
Jeg
Objekt form
Meg (meni)
Subjekt form
Vi
Objekt form
Oss (nama)
Du
Deg (tebi)
Dere
Dere (vama)
Han
Ham (njemu)
De
Dem (njima)
Hun
Henne(njoj)
Det
Det (onom)
REFLEKSIVE PRONOMEN
(Povratne zamenice)
Entall (Jednina)
Meg
Flertall (Mnoina)
(mene)
Oss
3
Deg
(tebe)
Dere
Seg
(sebe)
Seg
Flertall (Mnoina)
m.
f.
n.
1. moj
min
mi
mitt
mine
2. tvoj
din
di
ditt
dine
vrt
vre
3. njegov
hans
njen
hennes
1. na
vr
vr
2. va
deres
3. njihov
deres
PPEKENDE PRONOMEN
(Pokazne zamenice)
Entall (Jednina)
m. / f.
Flertall (Mnoina)
n.
m. f. n.
Den
(onaj, ona / taj, ta)
Det
(ono, to)
De
(one, oni, ona / te, ti, ta)
Denne
(ovaj, ova)
Dette
(ovo)
Disse
(ove, ovi, ova)
UBESTEMTE PRONOMEN
(Neodreene zamenice)
MAN / EN se koristi kada se izraava neto opte, to vai za sve:
Nr man/en er arbeidsls, br man/en g p arbeidskontoret. = Kada je ovek bez posla, treba da ide u biro za zapoljavanje.
Zamenica EN moe imati i oblik genitiva:
Til og med ens beste venner kan skuffe en. = ak i najbolji prijatelji mogu da razoaraju.
Kao neodreena zamenica moe se upotrebiti i zamenica 2. lica iednine ili 3. lica mnoine:
Alle m ha visum for komme inn i USA.= Svi moraju da imaju vizu da bi uli u SAD.
Nr du kommer til passkontrollen, ser de om du har visum i passet ditt.= Kada doe na pasoku kontrolu, gleda se da li ima vizu
u pasou.
NEGATIVT ADJEKTIV & PRONOMEN (Odrini pridev / zamenica)
Ingen / ikke noe (m/f i entall og m/f/n i flertall) = (adj.) = Nijedan, nikakav; (pron.) niko
Jeg ser ingen/ikke noen buss. Det er ingen/ikke noen veske p bordet. Det star ingen/ikke noen gutter pa gata. Ingen har kommet.
Ikke noe (n. i entall) = (adj.) nijedan, nikakav; (pron.) nita (=ingenting)
Jeg ser ikke noe hus der. Han forstar ikke noe/ingenting.
Svi oblici su upotrebljeni kao pridevi kada stoje ispred imenice, a kao zamenice kada stoje samostalno.!!! Ukoliko se predikat sastoji
od vie rei, tj. pomonog i glavnog glagola (skal reise, har truffet, hadde truffet) ili glagola sa partikulom (hilse p, se etter), drugi
deo predikata stoji izmeu ikke i noen/noe, a oblik ingen se ne moe koristiti.
Hun har ikke truffet noen av slektningene.
Hun hilste ikke p noen av slektningene.
BYNING AV ADJEKTIVER
(Promena prideva)
Entall (Jednina)
Flertall (Mnoina)
m. (maskulinum, hankjn)
en stor
store
f. (femininum, hunkjn)
ei stor
store
Rod
et stort
n. (nytrum, intetkjn)
* Pridevi koji imaju izvesne nepravilnosti u promeni:
store
* Izuzeci:
* Izuzeci:
* Izuzeci:
Flertall (Mnoina)
Ubestemt (Neodreeni)
Bestemt (Odreeni)
sm (mali) sm (male) sm
(mala)
pene kopper
lepe olje
GRADBYNING AV ADJEKTIVER
(Komparacija prideva)
Pridev
pen
(lep)
Komparativ
penere
(lepi)
* Izuzeci:
Superlativ
penest
(najlepi)
- magrest
- simplest
- modnest
- vanskeligere
- nyttigere
- vanskeligst
- nyttigst
- morsommere
- morsomst
stor (veliki)
ung (mlad)
tung (teak)
- strre (vei)
- yngre (mlai)
- tyngre (tei)
- strst (najvei)
- yngst (najmlai)
- tyngst (najtei)
=>
bedre (bolji)
=>
best (najbolji)
ille/vond/ond (lo)
=>
verre (gori)
=>
verst (najgori)
gammel (star)
=>
eldre (stariji)
=>
eldst (najstariji)
lang (dugaak)
=>
lengre (dui)
=>
lengst (najdui)
liten (mali)
=>
mindre (manji)
=>
minst (najmanji)
f (mali broj)
=>
=>
mange (mnogo)
=>
flere (vie)
=>
mye (mnogo)
=>
mer (vie)
=>
(blizak, blizu)
=>
nrmere (blii)
=>
nrmest (najblii)
ADJEKTIVER:
(Pridevi): ALL (sav) og HEL (ceo)
ALL (sav, sva) - se koristi uz nebroiive imenice i odnosi se na koliinu (gradivne + zbirne imenice): all maten = sva hrana
ALT (svo) - moe da se upotrebi i kao pridev: alt brdet = sav hleb; i kao zamenica ALLTING:Han forstr alt. Han forstr
allting.
ALLE (svi) - pridev koji se koristi za mnoinu i uz brojive imenice i odnosi se na broj: Alle elevene er i klassen
Pridev alle moe da se koristi i kao zamenica:
Alle mennesker kan lese. = Svi ljudi mogu da itaju. Alle kan lese. = Svi mogu da itaju.
* Pridev alle se koristi u neodreenom obliku ukoliko se govori o neemu uopteno:
All mat smaker ikke like godt. - Sva hrana nema jednako dobar ukus. Alle drer stenges kl. 8. - Sva vrata se zatvaraju u 8 sati.
* Pridev alle se koristi u odreenom obliku ukoliko se govori o neemu konkretnom:
All maten som var p bordet er spist. - Sva hrana koja je bila na stolu je pojedena. Alle dorene i huset er stengt. - Sva vrata u kui
su zatvorena.
HEL (ceo, cela) i HELT (celo) - pridev koji se odnosi na celinu neega to je izraeno imenicom uz koju stoji:
en hel dag - jedan ceo dan; en helt r - jedna cela godina
HELE (celi) - pridev koji se koristi za mnoinu i za odreeni vid prideva, a stoji uz odreeni oblik imenice:
hele dagen - celog dana; hele ret - cele godine
* Takoe moe da se koristi i kao predloka konstrukcija:
I hele dag - celog (itavog) dana; Ili I hele r - cele godine
PRETERITUM
(Prolo svreno vreme)
- koristi se za radnju koja se dogodila u prolosti i nema nikakve veze sa sadanjim trenutkom. esto u reenici stoje i prilozi koji
oznaavaju kada se radnja dogodila: i gr, for 2 r siden, i fjor, i forrige uke, da ...
Regelmessige verb / Svake verb (Pravilni glagoli / Slabi glagoli):
Klasa
Infinitiv
Nastavak
Preterit
a snakke
- et / -a
snakket/snakka
II
a kjpe
-te
kjpte
III
a leve
-de
levde
IV
a bo
-dde
Pripadnost klasi odreuje glasovna struktura infinitivne osnove glagola:
I klasa: kratak samoglasnik + udvojeni suglasnik
II klasa: dug samoglasnik + bezvuni suglasnik (p, t, k, f, s)
III klasa: dug samoglasnik + zvuni suglasnik (b, d, g, v) ili diftong (ei)
IV klasa: naglaeni samoglasnik (obino jedini u jednoslonoj rei)
Od ovog pravila ima, meutim, izuzetaka.
bodde
PERFEKTUM
(Prolo vreme)
- koristi se za radnju koja je poela u prolosti, trajala neko izvesno vreme i zavrila se u trenutku govora, ili e se i dalje nastaviti.
Gradi se od prezenta pomonog glagola a ha (har) i participa perfekta glagola koji se menja.
Regelmessige verb / Svake verb (Pravilni glagoli / Slabi glagoli):
Klasa
Infinitivna osnova
Nastavak
Perfekat
I
snakk-
- et / -a
har snakket/snakka
II
kjp-
-t
har kjopt
8
III
lev-
-d
har levd
IV
bo-
-dd
har bodd
Primeri (Eksempler):
Jeg har lrt norsk i 4 mneder. - Ja uim norveki 4 meseca. Vi har bodd i Beograd i 12 ar. Vi bor her na.- Mi ivimo u Beogradu
12 godina. Mi ivimo ovde i sada. Jeg har spist, s jeg er ikke sulten na. Jeg spiste klokka 5.- Jela sam, tako da nisam gladna sada.
Jela sam u 5 sati.
PLUSKVAMPERFEKTUM
(Davno prolo vreme)
- koristi se za radnju koja se desila u prolosti, pre neke druge prole radnje (izraene preteritom).
Gradi se od preterita glagola ha (hadde) i participa perfekta glagola koji se menja. Davno prolo vreme se koristi i u
slaganju vremena u kondicionalnim reenicama.
Infinitiv
Perfektum
Pluskvamperfektum
spise
vsere
har spist
har vrt
hadde spist
hadde vrt
Etter at vi hadde spist, gikk vi pa kino.= Nakon to smo jeli, otili smo u bioskop.Da Eivind kom til biblioteket, hadde Zahir vaert
der i en time.= Kada je Ejvin doao u biblioteku, Zahir je bio tamo ve jedan sat.
!!! Ako su subjekti isti u dve zavisne reenice (kao u ovom sluaju) moemo skratiti i rei:
Etter at vi hadde spist, gikk vi pa kino. = Nakon to smo jeli, otili smo u bioskop. Etter ha spist, gikk vi pa kino. = Nakon
jela, otili smo u bioskop.
Primeri:
- Etter at hun hadde lest avisen, sovnet hun.
= Nakon to (Poto) je proitala novine, zaspala je.
- Etter at hun hadde sluttet p skolen, fikk hun en bra jobb.
- Etter at han hadde ligget p sykehuset i en uke, ble han helt frisk.
- Etter at jeg hadde sittet p ventevrelse i tre timer, gikk jeg hjem.
- Etter at hun hadde overtatt morens bedrift, tjente hun veldig godt.
- Etter at vi hadde betalt kontingenten, kunne vi begynne pa kurset.
MODALE HJELPEVERB
(Modalni pomoni glagoli)
9
Infinitiv
Prevod
Futur
Preterit
skulle
trebati
skal
skulle
ville
hteti, eleti
vil
ville
kunne
moi
kan
kunne
mte
morati
mtte
burde
trebati
br
burde
Modalni glagoli su grupa glagola sa posebnom primenom i specifinom upotrebom. To su uglavnom nepotpuni glagoli, tj. oni trae
dopunu nekim drugim glagolom.
"Jeg vil komme i morgen." betyr ikke det samme som "Jeg m komme i morgen".
* Osnovna znaenja:
1. skulle
a) Odluka, plan (Bestemmelse, plan)
Skal du ha ferie snart? Ja, jeg skal p bilferie i Sverige. Han skal begvnne jobbe i morgen.
b) Naredba, pravilo (Pabud, regler)
Alle skal levere oppgaven innen fredag.
Du skal ikke lyve! (Ne bi trebao da lae!)
Det skal ikke serveres alkohol til ungdom. (Alkohol se nee sluiti omladini.)
c) Obeanje, uveravanje (Lofte, forsikring)
Jeg skal hjelpe deg. (Ja u ti pomoi.)
Dette skal du ikke angre p. (Zbog ovoga ne bi trebao da se kaje.)
d) Ponuda u pitanjima (I sporsmal med et tilbud)
Skal du ha melk i teen? Skal det vre noe a spise?
2. ville
a) elja (nske)
Jeg vil ikke flvtte. (Neu da se selim.) Hva vil du ha spise? ( ta eli da jede?)
b) Pretpostavka (Antakelse om framtida)
Det vil ta tid. (Zato e trebati vremena.)
Utdanning vil bli veldig viktig i framtida. (Obrazovanje e biti veoma vano u budunosti.)
c) Hipoteza (Hvpotetisk)
Hva ville du gjre i min situasjon? (ta bi ti uradio u mojoj situaciji?)
3. kunne
a) Sposobnost, kapacitet, znanje (Evne, kapasitet, kunnskap)
Kan du ga p ski? (Zna li da skija?)
Hun kan ikke svare. (Ona ne moe / ne zna da odgovori.)
b) Mogunost, dozvola (Mulighet, tillatelse)
Kan du vente litt her? (Moe li da saeka malo ovde?) Jeg kan ringe senere. (Mogu da pozovem kasnije.) Du kan lane svkkelen
min. Kan jeg ta denne?
c) Pretpostavka, verovatnoa (Antakelse, sannsvnlighet)
De kan vre syke. (Mogue je da su bolesni.) Hun kan ha misforstatt.
4. a mtte
a) Obaveza, nunost (Plikt, nodvendighet)
Vi ma hjelpe ham. (Moramo da mu pomognemo.) Hun sa at de ikke mtte kaste stein.
b) Direktna naredba (Direkte pabud)
Dere m ikke g. (Ne smete ii.)
Du m g ut! (Mora da izae napolje!)
) Pretpostavka, verovatnoa (Antakelse, sannsvnlighet)
Hun m vre syk siden hun ikke er her. (Mora da je bolesna obzirom da nije ovde.)
5. a burde
a) Savet, preporuka (Rad, anbefaling)
Du br ikke gjre det. (Ne bi trebalo da radi to.)
Du br lese litt mer. (Trebalo bi da ui malo vie.)
10
Natid (Sadanjost)
i dag (danas)
i morges (jutros)
i kveld (veeras)
i natt (ove noi)
i vinter (ove zime)
* Primeri:
Det var kaldt i vinter. Det vil bli kaldt i vinter. I fjor vinter var det kaldt. Til vinteren skal jeg ga p ski. Om vinteren gr jeg p ski.
-Bilo je hladno ove zime. Bie hladno ove zime. Bilo je hladno prole zime. Sledee zime ii u na skijanje. Svake zime (Zimi) idem
na skijanje.
PREPOSISJONER (Predlozi)
AV
Uz oznaku koliine: Glasset vr fullt av melk. Han spiste en dal av kaken.
Pripadnost: Jeg har et bilde av min mor. Dette er en kusine av meg.
Uzrok: Han grt av glede da han fikk hre det.
Kvalitet/materijal: Han hadde en genser av ull.
BAK
"Iza": rrne stod bak huset.
BLANT
Izmeu vie osoba ili predmeta: Han sitter blant vennene.
ETTER
"Posle, nakon": Etter middag gikk vi en tur. Jeg skal ringe etter klokka to.
Prema modelu/emi: Han sang etter noter. De levde etter loven.
FOR
Izraava nameru: Hun gikk til butikken for kjpe mat. Jeg leser dette for 1r om preposisjone.
Neto to e trajati izvesno vreme: N har vi mat nok for en uke. For tiden er han opptatt.
Razlog, uzrok: Han stoppet for rdt lys. Han ble tatt for promillekjring. Hadde det ikke vrt for deg, hadde jeg gitt opp.
"to se tie": Dette er vanskelig for meg. Er teen st nok for deg?
Izraava vrednost/cenu: Jeg kjpte det for femti kroner.
FOR... SIDEN
- Izraava odreeni trenutak u prolosti: Jeg reiste til Norge for 2 maneder siden.
FORAN
- "Ispred": Bilen stod foran huset.
FRA
11
- Izraava polazite (u mestu i vremenu): Jeg skal snart reise fra Norge. Fra 1. januar stiger prisene igjen.
- Poreklo: Han er fra Italia. Mange norske ord kommer fra engelsk.
FR
- "Pre": Hun kom hjem fr meg. Du skal drikke vann for maten.
HOS
- "Kod": Han bodde hos foreldrene sine. De var p besk hos oss i forrige uke.
I
- "U/na" (uz imena zemalia, oblasti, optina. gradova, sela, ulica): Oslo er hovedstaden i Norge. Jeg bor i tredje etasje i Kirkeveien.
- "U/unutar": Han sitter i leiligheten. Han gr i skogen. Han trives som fisken i vannet.
- U vremenskim izrazima (i dag/i kveld/i gar/i fior): Han tjener 100.000 kroner i ret (hvert r). Det var kaldt i vinter.
MED
- "Zaiedno sa/sa": Han vr pa tur med sine venner.
- Vlasnitvo ili neto to se trenutno nosi: Han stod og ventet med kofferten i hnden.
- Sredstvo: De reiste med fly til Spania. Han skriver med penn.
- Nain: Hun snakket norsk med en fremmed aksent. I ferien tar vi det med ro.
MELLOM
- "Izmeu" (dva predmeta/osobe): Grensen mellom Sverige og Norge er lett passere.
OM
- "o'': Jeg vet ingenting om det.
- Uz vremenske izraze znai "svaki": Om morgenen spiser jeg frokost. Det blir tidlig mrkt om kvelden om vinteren.
- "Kroz/za"(uz futur i prezent): Du kan komme tilbake om en time. Om to mneder skal jeg reise hjem.
OVER
- "Iznad": Flyet fly over havet. Vi har dette arbeidet hengende over oss.
- "Preko": Det var over 100 mennesker til stede. Det var over 30 grader i skyggen.
P
- "U/na" (uz nazive manjih mesta. gradova, ostrva i uz odreene imenice): De bor p Hamar. Han bodde p rager. Trikken
stanser p Majorstua. Jeg traff ham p gata.
- Uz imenice koie oznaavaiu deo neke celine: Han klappet meg pa kinnet. Hun banket p dra. Vinduene p huset var ganske sm.
P forsiden av huset var det en veranda.
- "Na povrini neega": Boka ligger p bordet. Huset er bygget p fjellet.
- U nekim izrazima koji oznaavaju kretanje ka nekom mestu: De gikk p skolen/Universitetet. Hun gikk p kino. Han gikk p
postkontoret/ apoteket/ biblioteket (men i banken/ i teater).
- Vreme koie ie potrebno da se neto uradi: Du kan 1r norsk p ett r. Du kan ikke gjre alt p en dag.
- Uz navoenje koliine, svote ili uzrasta: Han fikk en fisk p fem kilo. Du kan skrive sjekken p 500 kroner. De har en gutt p fem
r.
SIDEN
- Od neke odreene take u prolosti do sada: Vi har ikke sett hverandre siden hun giftet seg. De har bodd i Oslo siden juli.
- Uz "Det er/var..." da bi se ukazalo na neki odredeni momenat u prolosti: Det er tre dager siden hun kom. Det er over 100 r siden
Ibsen levde.
TIL
- Kretanie ka neemu/nekome "ka/do": De reiste til Norge. Jeg skal til tanten min i morgen. Vi kom fram til en vakker, liten by.
- Pripadnost/vlasnitvo: Det er mannen til sosteren min. Hvor er brillene til Anne?
- Da oznai kome/emu je radnja upuena: Han snakket til oss. Hun skrev et brev til alle vennene sine. Det var som a snakke til
veggen.
- Da oznai unapred odreeno vreme u budunosti: Hun kommer til hosten. De kan vente til i morgen.
- "Uz/sa": I dag skal vi ha fisk til middag. Jeg liker a drikke vin til maten.
UNDER
- "Ispod": Katten satt under bordet. Eplene la under treet.
- "Manie od": Genseren kostet under 100 kroner.
- "Tokom/za vreme": Under middagen snakket de om vret.
UTEN
- "Bez": De kom uten barna. De kjpte en leilighet uten balkong.
- "A da ne": De gikk fra bordet uten takke for maten. De bodde sammen uten vre gift.
12
VED
- "U blizini/uz/kod": De bor ved kysten. De satt ved bordet og snakket.
- Uz navoenje imena koja identifikuiu osobu ili mesto: En mann ved navnet Borg vil snakke med deg. Vi beskte en by ved navnet
Fulda.
- "Oko": Jeg skal reise ved femtiden/midnatt.
SOM HELST (Izrazi koji izraavaju mogunost)
Uz upitne rei moe se dodati izraz som helst da bi se izrazila mogunost ili doputenje za vrenje neke radnje, esto uz glagol
kunne: Nar som helst - kad god, bilo kad Hva som helst - bilo ta, ma ta Hvilken som helst - koji god, ma koji Hvem som helst - ma
ko, bilo ko Hvor som helst - bilo gde, ma gde
HVA FOR EI/EN / ET / NOEN ...? (KOJI...?)
Umesto upitne zamenice hvilken/hvilket/hvilke (koji?) moe se upotrebiti u istom znaenju konstrukcija hvafor ei/en /et/noen:
Hva for ei lue er din? - (Hvilken?) Hva for en spark kan jeg lne?- (Hvilken?) Hva for et jord kan vi st p ski?- (Hvilket?) Hva for
noen ski kan vi bruke? - (Hvilke?)
MANGE & MYE
(Mnogo)
Uz brojive imenice:
Kari kjper mange epler. - Kari kupuje mnpgo jabuka. Pitanje: Hvor mange epler ...?Odgovor: Tre (epler).
Kari kjper noen epler. - Kari kupuje nekoliko jabuka.
Uz nebrojive imenice (gradivne i zbirne):
Ola kjoper mye kjtt. - Ula kupuje mnogo mesa. Pitanje: Hvor mye kjtt...?Odgovor: Tre kilo (kjott).
Jensen tar mye vann. - Jensen uzima mnogo vode. Pitanje: Hvor mye vann...?Odgovor: Tre liter (vann).
sne drikker mye te. - Osne pije mnogo aja. Pitanje: Hvor mye te...?Odgovor: To kopper (te).
U ovom sluaju moramo odgovoriti: 3 litre vode, 3 ae vode, 2 olje aja itd., a ne samo 3 vode ili 2 aja.
Ola kjper litt fisk. - Ula kupuje malo ribe.
ORDSTILLING (Red rei)
U konstrukciji rei frst... s (prvo/najpre.....zatim, potom) obavezna je inverzija:
Frst spiser han, s begynner han arbeide. - Prvo jede, zatim poinje da radi. Frst jobber hun. s gr hun p kino. - Prvo radi,
potom ide u bioskop.
KONJUNKSJONER (Veznici)
ENTEN - ELLER (ili - ili) Du kan ta enten eple eller r. - Moe uzeti ili jabuke ili kruke.
VERKEN - ELLER (niti - niti, ni - ni) Han liker verken epler eller rr. - On ne voli ni jabuke ni kruke.
BDE - OG (i - i) Bdde Per og Kari har kommet. - / Per i Kari su dosli.
BEGGE TO / BEGGE DELER (oboje, oba, obe)
1) Begge to se koristi kada je re o osobama, ili kada je rec o dvema konkretnim brojivim stvarima: Bde Per og Kari har kommet.
= Begge to har kommet. - Oboje su doli. Trenger du den rde eller den grnne blyanten? Jeg trenger begge to.
2) Begge deler se koristi kada se govori uopteno o izboru izmeu dve stvari: Liker du epler eller rer? - Begge deler.
Trenger du ny jakke eller bukser i r? - Begge deler.
EN AV DELENE (jedno od to dvoje) Vil du spille bde volleyball og handball? - Nei, bare en av delene.
INGEN / IKKE NOEN AV DELENE (nijedno od ta dva) Vi fant verken markjordbr eller multer. = Vi fant ingen av delene. = Vi
fant ikke noen av delene.
BRUK AV UBESTEMT ARTIKKEL (Upotreba neodreenog lana)
Kada se neka imenica uvodi prvi put obino se koristi neodreeni lan ispred nje: Jeg ringte til en snekker. - Telefonirala sam
nekom stolaru.
Ali kada je predikat glagol vre, a imenica oznaava osobu (npr: nacionalnost, religiju ili zanimanje), ne koristi se neodreeni lan:
Han er japaner. Hun er katolikk. Hun er pensjonist.
Ako imenica iza tog glagola pripisuje odreena (dobra ili loa) svojstva osobi na koju se odnosi, mora da se upotrebi neodreeni
lan: Hun er en engel! - Ona je pravi aneo! Han er en idiot! - On je takav idiot!
Ukoliko ispred imenice stoji pridev, koristie se neodreeni lan ako imenica kvalifikuje na neki nain tu osobu, a izostae
neodreeni lan ako je pridev samo klasifikuje:
Hun er en god snekker. - Ona je jedan dobar stolar.
Hun er pensjonert snekker. - Ona je penzionisan stolar.
Nekada upotreba lana moe da odredi znaenje prideva:
Han er norsk kaptein. - On je norveki kapetan. (klasifikuje)
Han er en norsk kaptein. - On je jedan norveki kapetan. (kvalifikuje/opisuje)
AVLEDNING
(Izvoenje)
Izvoenje ili derivacija je postupak graenja novih vrsta rei od iste osnove putem dodavanja odreenih nastavaka ili afiksa koji se
13
mogu podeliti na: prefikse (koji se dodaju na poetku rei) i sufikse (koji se dodaju na kraju rei).
Imenice se mogu izvoditi iz glagola dodavanjem nastavka -ning ili -ing:
a forurense
forurensning (en)
a samle
samling (ei/en)
Pridevi se takoe mogu izvoditi iz glagola dodavanjem nastavaka -lig ili -bar.
spise
spiselig
lese
lesbar
Dodavanjem prefiksa -u na pridev, znaenje prideva postaje suprotno!
bleket
ubleket
ren / rein
uren / urein
Sufiksima -fri i -ls izvode se pridevi od imenica: -fri (pozitivno znaenje: osloboen neeg negativnog)
eksosfri, fosfatfri -ls (negativno znaenje: bez neeg to bi bilo dobro imati)
husls, arbeidsls
HELSETNINGER (Glavne / nezavisne reenice)
Glavna reenica mora da sadri najmanje subjekat i glagol i moe da stoji samostalno: Hun gr.
Prilozi (ikke, aldri, alltid, nok, vel, visst....) dolaze IZA glagola ili IZMEU pomonog i glavnog glagola.
* Primeri:
Han sykler til Blindern hver dag. Han kirer ikke bil. Hun studerer norsk. Hun har ikke bodd s lenge i Norge. Jeg vil ikke spise
lunsj i kantina. Jeg gr ikke.
LEDDSETNINGER
(Zavisne reenice)
Zavisna reenica ne moe da stoji samostalno, jer je ona deo druge, glavne reenice: Da hun kom, gikk jeg.
Poinje veznicima:
DA (kada, onda); NR (kada); AT (da); OM (da li); HVIS (ako); SOM (kao,koji); FORDI (zato to); DERFOR (zbog toga,
stoga); SIDEN (poto); ETTERSOM (budui da); SLIK AT (takoda); SELV OM (iako)...
* Primeri:
Jeg vet at han kommer. - Znam da on dolazi. Jag skal g nr han har kommet. Jeg kjenner den mannen som kommer.
Negativni prilog IKKE u zavisnoj reenici stoji ISPRED glagola u linom glagolskom obliku (prezentu ili preteritu).
* Primeri:
Jeg forstr ikke, fordi du ikke forklarer det godt.= Ne razumem, zato to nisi to dobro objasnio. Jeg kommer alltid nr de ikke er
der.
= Ja doem uvek kada oni nisu tamo.Jeg skal ikke komme, fordi du ikke har invitert meg.= Ne u doi, jer me nisi pozvao.
Kada je zavisna reenica na poetku, a glavna na kraju, onda je obavezna INVERZIJA glagola u glavnoj reenici.
* Primeri:
Hvis du kommer til Beograd, skal vi g til Skadarlija. Vi skal g til Skadarlija, hvis du kommer til Beograd.Uobiajen red rei je
kada je zavisna reenica na kraju, odnosno posle glavne.Vi bruker regnfrakk nr det regner. Nr det regner, bruker vi regnfrakk.
Fordi det var sent, gikk alle hjem. Alle gikk hjem, fordi det var sent.De ble skuffet da de s leiligheten. Da de s leiligheten, ble de
skuffet.
PLASSERING IKKE (Poloaj IKKE)
Leddsetning (Zavisna reenica)
IZA glagola
IZMEU pomonog i glavnog glagola
1. Veznici zavisne reenice: fordi (zato to); siden, ettersom (poto, budui da ...):
- Han kommer ikke fordi det regnet.
- Siden det regner, kommer han ikke.
- Ettersom det er sa pent vr i dag, kan vi spise p verandaen.
2. Veznik naporedne reenice: for (jer):
- Han kunne ikke komme for han hadde ikke tid.
3. Predlozi ili predloki izrazi: av, med, for (zbog); pa grunn av (zbog); for ... skyld
(zbog, radi):
- Han avslo tilbudet av rent personlige grunner.
- Med det vret blir vi heller hjemme.
- Han kommer til a ha problemer for det han har sagt.
- Han kom ikke p grunn av vret.
- De kom bare for barnas skyld.
4. Imenica + predlog:
- rsaken til forsinkelsen er kulda.
- Grunnen til at vi kom for sent er de glatte veiene.
5. Glagolski izrazi: vre forrsaket av (biti); (det) skyldes (uzrokje); ha med ........ gjre (biti u vezi sa):
- Problemene vre er forrsaket av drlige sprkkunnskaper.
- Problemene vre skyldes darlige sprkkunnskaper.
- At jeg er konstant trtt, har gjre med at jeg har problemer med a sovne / har svnproblemer.
PRESENTERING OG UTBRYTNING
(Uvoenje nove informacije i isticanje nekog dela reenice)
* Upotreba zamenice DET!!!
1) Det moe biti zamenica koja upuuje na neku imenicu srednjeg roda u jednini:
De beskte et fiskevr. Det l i en liten poll.
2) Det se koristi u bezlinim reenicama koje govore o vremenskim prilikama:
Det regner. Det snr.
3) Det se koristi u reenicama u kojima se uvodi neki novi, nepoznati ili neodreeni subjekat, (obavezno u neodreenom obliku) i
tada je DET na. poetku reenice, a pravi subjekat sledi iza glagola. Ova konstrukcija se u norvekom zove PRESENTERING tj.
uvoenje nove informacije:
Det var senger i rrbua. Det l en rd bt p stranda.
4) Det se koristi u konstrukciji koja se zove UTBRYTNING tj. isticanje nekog dela reenice:
Det + er / var + deo koji se istie + som + nastavak
Vi fikk torsk. Det var torsk (som) vi fikk. (Istie se subjekat!)
* Primeri:
Helga vil g p fjelltur.
Det er Helga som vil g p fjelltur. (Istie se subjekat i som mora da stoji!!!)
Han beskte Nusfjord.
Det var Nusfjord han besokte. (Istie se prilog za mesto, tako da som ne ide!!!)
* Sledea konstrukcija se koristi u upitnim reenicama:
Hva spiser du? Hva er det du spiser?
Hvor reiste han? Hvor var det han reiste?
BETINGELSESSETNINGER
(Kondicionalne reenice)
Veznici: hvis, om (ako) i dersom (ukoliko) uvode kondicionalnu reenicu: Hvis det ikke regner, visner blomstene. Hvis blomstene
visner, blir Kari lei seg.
Veznik se moe izostaviti, ali tada je obavezna inverzija: Regner det ikke, visner blomstene. Visner blomstene, blir Kari lei seg.
Postoji nekoliko tipova kondicionalnih reenica, prema stepenu ostvarivosti radnje izraene u njima, to se vidi i u upotrebi
glagolskih vremena u zavisnoj i glavnoj reenici:
l.tip
Present
Present/Futur
Hvis det regner,
gr vi ikke ut. / skal vi ikke g ut.
Ako pada kia,
ne idemo / neemo ii napolje.
2.tip
Preterit
1. kondicional (ville/skulle + infinitiv)
Hvis det regnet,
ville vi ikke g ut.
Kada bi padala kia,
ne bismo ili napolje.
3. tip
Pluskvamperfekat
2. kondicional (ville/skulle + (ha) + particip perfekta)
Hvis det hadde regnet, ville vi ikke (ha) gtt ut.
Da je padala kia,
ne bismo izali napolje.
15
PASSIV (Pasiv)
U veini reenica, subjekat je onaj ko vri glagolsku radnju, npr: En lastebil (subj.) hentet sppelsekkene (obj.).
U pasivnim reenicama je na mestu vrioca radnje obiekat reenice, a pravi subjekat je na mestu objekta uveden predlogom av:
Sppelsekkene (obj.) ble hentet av en lastebil (subj.).
Pasiv se u norvekom jeziku gradi na 2 naina:
1) Dodavanjem nastavka -s na oblik glagola: a hentes
2) Uvoenjem pomonog glagola a bli vaere ispred participa perfekta glagola:
bli hentet
Infinitiv: Presens: Preteritum: Perfektum:
S-passiv
spises Maten spises.
Passiv med bli/vre
a bli/vre spist
Maten blir spist.
Maten ble spist.
Maten har blitt spist. Maten er blitt spist. Maten er spist.
Pluskvamperfektum:
Maten hadde blitt spist. Maten var blitt spist. Maten var spist.
Futurum:
1. kondisjonalis:
Maten skal spises. Maten vil spises.
Maten skulle spises. Maten ville spises.
Maten skal bli spist. Maten vil bli spist.
Maten skulle bli spist. Maten ville bli spist.
S-pasiv se koristi obino iza modalnog glagola skal:
N skal huset males. (Sada e ofarbati kuu.)
* Ovaj oblik pasiva se esto sree u pravilnicima, receptima, uputstvima za upotrebu i svuda gde se eli izraziti neko opte pravilo
bez pominjanja subjekta:
Frokost serveres kl. 7.00. (Doruak se servira u 7.00.) Gronnsakene kokes i 12 minutter. (Povre se kuva 12 minuta.)
Pasiv sa bli/vaere nema znaenje optevaeeg pravila i uz njega se moe pojaviti i pasivni subjekat radnje uveden predlogom av:
Bilen ble reparert av en dyktig mekaniker. (Automobil je popravio jedan sposoban automehaniar.) = En dvktig mekaniker reparerte
bilen.
Alle blir informert av lreren. (Nastavnik obavetava sve.) = Lreren informerer alle.
=>
Preterit
16
Preterit
=>
Pluskvamperfekat
Perfekat
=>
Pluskvamperfekat
Futur
=>
Prvi kondicional
INFINITIV
PERFEKTUM
be
binde
bite
bli
brekke
brenne *
bringe
bryte
by
bre
ber
binder
biter
blir
brekker
brenner
bringer
bryter
byr
brer
bad
bandt
bet
ble
brakk
brant
brakte
brt
bd
bar
har bedt
har bundet
har bitt
har blitt
har brukket
har brent
har brakt
har brutt
har budt
har bret
dra
ii, vui
drar
drog
har dratt
drikke
drive
ete
falle
finne
fly
piti
voziti
jesti
pasti
pronai
leteti
drikker
driver
eter
faller
finner
flyr
drakk
drev
t
falt
fant
fly
har drukket
har drevet
har ett
har falt
har funnet
har flyet
17
flyte
forby
foresla
forlate
forsta
forsvinne
fortelle
fryse
flge
f
ploviti
zabraniti
predloiti
otii
razumeti, shvatiti
nestati
priati, ispriati
zalediti
pratiti
dobiti
flvter
forbyr
foreslr
forlater
forstr
forsvinner
forteller
fryser
flger
fr
flt
forbd
foreslo
forlot
forstod
forsvant
fortalte
frs
fulgte
fikk
har flytt
har forbudt
har foresltt
har forlatt
har forsttt
har forsvunnet
har fortalt
har frosset
har fulgt
har ftt
gi
gjelde
gjre
gli
gripe
grte
g
ha
henge *
hete
hjelpe
dati
prijaviti se
raditi, initi
kliziti
hvatati, uhvatiti
plakati
ii, hodati
imati
visiti
zvati se
pomoi
gir
gjelder
gjr
glir
griper
grter
gr
har
henger
heter
hjelper
gav
gjaldt
gjorde
gled
grep
grt
gikk
hadde
hang
het
hjalp
har gitt
har gjeldt
har gjort
har glidd
har grepet
har grtt
har gtt
har hatt
har hengt
har hett
har hjulpet
holde
drati
holder
holdt
har holdt
klype *
tipati
klyper
klp
har klpet
knekke
komme
lomiti
doi, dolaziti
puziti
knekker
kommer
knakk
kom
krp
har knekket
har kommet
har krpet
kunne
umeti, znati
kan
kunne
har kunnet
la
pustiti, dopustiti
lar
lot
har latt
late
le
legge
lide
ligge
praviti se
smejati-se
poloiti, staviti
patiti
leati
later
ler
legger
lider
ligger
lot
lo
la
led
l
har latt
har ledd
harlagt
har lidd
har ligget
lyde *
lyve
lpe
zvuati, uti se
lagati
trati
lyder
lyver
lper
ld
ly
lp
har lydt
har lyet
har lpet/lpt
mtte
nyte
morati, trebati
uivati
m
nyter
mtte
nt
har mttet
har nytt
rekke *
renne *
ri
rive
se
stii
trati
jahati
kidati, strugati
puiti
videti
rekker
renner
rir
river
ser
rakk
rant
red
rev
rk
s
har rukket
har rent
har ridd
har revet
har raket
har sett
selge
sette *
si
sitte
skjaere
skli
skrike
skrive
skulle
skyte
prodavati
staviti, postaviti
rei
sedeti
sei
klizati se
vikati
pisati
trebati
pucati
selger
setter
sier
sitter
skjaerer
sklir
skriker
skriver
skal
skyter
solgte
satte
sa
satt
skar
skled
skrek
skrev
skulle
skjt
har solgt
har satt
har sagt
har sittet
har skret
har sklidd
har skreket
har skrevet
har skullet
har skutt
18
skyve
slenge *
slippe
slite
sla
smelle *
smore
sove
sprekke
gurati
baciti, klatiti se
izbei, pustiti
muiti se, troiti
udarati, lupati
lupati, odjeknuti
mazati
spavati
pucati, prsnuti
skyver
slenger
slipper
sliter
slar
smeller
smorer
sover
sprekker
skjv
slang
slapp
slet
slo
smalt
smurte
sov
sprakk
har skjvet
har slengt
har sluppet
har slitt
har sltt
har smelt
har smurt
har sovet
har sprukket
springe
trati
springer
sprang
har sprunget
sporre
stige
stikke
stjele
stryke
sta
svi
svike
synge
synke
ta
tigge
tore
treffe
trekke
tvinge
pitati
penjati se
ubosti, gurnuti
krasti
peglati, gladiti
stajati
ubosti
izdati, izneveriti
pevati
tonuti
uzeti
prositi
smeti
sresti
vui, povlaiti
siliti, prisiliti
sper
stiger
stikker
stjeler
stryker
star
svir
sviker
synger
synker
tar
tigger
tr
treffer
trekker
tvinger
spurte
steg
stakk
stjl
strk
stod
sved
svek
sang
sank
tok
tagg
torde
traff
trakk
tvang
har spurt
har steget
har stukket
har stjlet
har strket
har sttt
har svidd
har sveket
har sunget
har sunket
har tatt
har tigget
har tort
har truffet
har trukket
har tvunget
velge
birati, izabrati
velger
valgte
har valgt
vil
vinner
vet
er
ville
vant
visste
var
har villet
har vunnet
har visst
har vrt
ville
hteti, eleti
vinne
pobediti
vite
znati
vre
biti
* - mora da ima objekat!
19