Professional Documents
Culture Documents
Sacris Erudiri - Volume 23 - 1978-1979 PDF
Sacris Erudiri - Volume 23 - 1978-1979 PDF
Sacris Erudiri - Volume 23 - 1978-1979 PDF
XXIII
1978-1979
04510230200
SACRIS ERUDIRI
JAARBOEK VOOR GODSDIENSTWETENSCHAPPEN
Redactie en Administratie :
St. Pietersabdij Steenbrugge
Baron Ruzettelaan 435, 8320 Brugge 4, Belgie.
Postrekening: Brussel 000/0133319/41
Bankrelatie: Bank van Roeselare en Westvlaanderen.
Medeuitgever :
Martinus Nijhoff, Lange Voorhout, 9-11, 's-Gravenhage,
Nederland.
Abonnementsprijs: 900 BF
XXIII1978-1979
nisme nous ont ete transmis mutiles et par line voie indi-
recte . Les dialogues entre Ie martyr chretien et Ie juge,
-qui pourraient presenter un inter~t tout particulier pour
montrer a quel point un non-chretien pouvait comprendre un
chretien qui parlait de sa foi, sont souvent d'une authentici-
te douteuse, m~me certains actes de l'epoque la plus reculee.
Cela n'emp~che pas que les temoignages des actes les plus
anciens demontrent la presence d 'line certaine barriere lin-
guistique in religiosis 6.
quelconque
10 G. J. M. BARTELINK (6)
II taut exclure l'hypothese, avancee par Sherwin White 11
que, au cas oil les prisonniers auraient parle latin ou que leurs
informations auraient ete traduites correctement en latin, il
s'agirait ici deja du sellSplus recent de sacramentum(sacre-
ment I>,rite sacramentel), comme nous Ie trouvons dans les
textes latins chretiens depuisTertullien.
Les recherchesde Bonhoffer et d'autres ont demontre de-
finitivement que Ie stoicien Epictete n'a nullement subi
l'influence du christianisme 12. II en est autrement de Lucien
de Samosate,qui, peu apres Ie milieu du second siecle, con-
sacre quelques observations interessantes aux activites des
chretiens. Mais dans quelle mesure cet essayiste souvent
superficiel etait-il vraiment au courant de la doctrine et des
idees chretiennes? Les reponses a cette question varient
considerablement. II y a environ un siecle, Zahn crut pouvoir
prouver que Lucien s'etait occupe intensivement du Nouveau
Testament et de quelquesautres ecrits chretiens 13; il voit par
exemple des paralleles dans Soloec.6 et Mt. 8,2 (Also hat
Lucian unseren Matthaus gelesen), dans Philops. 11 et Mc.
2,11, dans Peregr. 6 et Jean 14,18.
11
12 G. J. M. BARTELINK (8)
ywv. KaTu T-t}V ntO'TtV avTov TWV X(!tO'TtaVWv AiYBt Tixva eXBtv.
23 A comparer l'emploi de flBTcIVOtadans Mart. Pol. 11 et de flBTavo-
Biv dans Mart. Apollonii 4 (ed. Ruiz Bueno, p. 364).
14 J. M. BARTELINK (10)
G.
(11) LE VOCABULAIRE PALEO-CHRETIEN 15
nack l'a fait. observer deja 26. Plusieurs textes donnent des
indications precises. De la defense de Clement d' Alexan-
drie contre l'ironie paienne concernant Ie terme ntO'1:',on
peut conclure que Ie monde grec paien eprouvait des dif-
ficultes a croire et a accepter quelque chose exclusivement
sur la foi d'autrui 27. Probablement on peut ajouter a cette
liste de denominations des chretiens connues, dans des mi-
lieux plus larges, Ie terme tertium genus; ici encore une cer-
taine ironie ne semble pas exclue 28.
Peu apres Ie milieu du quatrieme siecle, l'eve-qued' Alexan-
drie, Athanase, ecrivait que me-me les paiens appelaient
l'ascete Antoine homme de Dieu 29. Comme il note ex-
pressementque taus l'appelaient ainsi, il est evident qu' Atha-
nase se rend compte que cette qualification employee par des
non-chretiens doit provoquer l'etonnement.
Un autre exemple caracteristique d'un terme chretien
largement repandu dans des milieux non-chretiens de l' Afrique
du Nord verB la fin du quatrieme siecle, est Ie mot natalis,
designation du jour de la mort d'un martyr. Augustin nous
dit que me-meceux qui n'appartenaient pas a Eglise, se ser-
vaient egalement de ce terme chretien 30.
31 Origene cependant dit avec mepris, que Celse ne semble pas avoir
lu les evangiles: Contra Cels. 1,62 evayyeAt"oi~ A6yot~, ov~ ov/)'
a'PeY'PW"8'Pat0 K8AO'O~fPat'PeTat. D'autre part il est vrai qu'il n'y a
point d'indice que Celse rot lu des ecrits des Apologistes chretiens;
voir sur cette question Q. CATAUDELLA,Celso e gli apologeti cristiani,
Nuovo Didaskaleion 1 (1947), p. 28-34.
32 Origene reproche me-mea Celse: 6J~l(}o~ avTi[>eO'Tt'Penl TO ye-
Aot6TeeO'Pp,eTafPea1;,et'P
TI1 yeyeap,p,8'Pa.
(13) LE VOCABULAIRE PALEO-CHRETIEN 17
2
18 G. J. M. BARTELINK (14)
G.
(19) LE VOCABULAIRE PALEO-CHRETIEN 23
24
(21) LE VOCABULAIRE PALEO-CHRETIEN 25
by
J. MIZZI
(BirchircaraIMalta)
3
34 MIZZI (2)
J.
(3) COD. SANGALL. 60 35
gall 60 vi vg
In.
1,29 uidlt a aUf b e f q rl videt
+ ECCE [post dei] a -ecce
aUf b c ff2 I rl
--+
31 ET [post israheI] e -et vi vg
--EGO UENI b ueni ego vi vg
32 SICUT b rl, UT e quasi
36 diXit aUf b e f ff2 q dicit
38 interprAetatuR (in- interpretatum
terpre-b c q) b c e j q rl
et 0' eeP,1JV8V8Ta1.118.
209
40 audier(Unt) 6 c e audierant vi vg
41 QUI [post simonem] et vi vg
rl
ILLiaberl ei
interprAetatuR q est interpretatum vi vg
42 adduCit rl adduxit
intuENs b rl intuitus
-eum iesus gall 60 + eum iesus [post autem]
-eum [tantum] rl vi vg
ioNA c, ioNAe q lwv- iohanna
a A B3 X r f), et al.
43 PROFICISCI b f j q
r
diXit f q r1 dicit
ILLiabeq ei
44 + EX [ante ciuitate) -ex
b
+ de a e ff2 1 q cum
gr. 8"
45 diXit q dicit (aitj) vi vg
ILLi a bj q r1 ei
+ QUI EST [post -qui est vi vg
ioseph) ff2 j
46 ILLiabeq ei [prim.]
Alt b e dicit vi vg
ILLiabejq ei [sec.]
47 uidENS a aUfb ff2 j 1 uidit
r1: t(}wv ~* 124
+ AUTEM [ante ie- -autem
sus)a aUfb ff2j 1 r1,
-iesus autem e
-et a e ff2 j 1r1 + et [post se]
diXit a aUf b f ff 1 dicit
q r1
+ HOMO uir [post -homo uir
ecce) gall 60
+ HOMO ue... r1, +
uere HOMO j
48 Alt a b e r1 dicit
ILLiabeqr ei [prim.]
-eiffl + ei [sec.]
ANTEquam b q r1 priusquam
ARB ORE ficl e q ficu
gall 60, ..t\RBORE
fi... r1,ficl ARB ORE
1,ARBORE ficulnea
(ficus ff) b ff
49 + ILLI [post ait) r1,
+ ei q cum gr.
r ~ min.
J.
(5) COD. SANGALL. 60 37
uidERI(M) b r uidi
51 eiS c ff2 r gall 60, el
illiS a e
7 AIT b dicit
ILLis a b e q eis
8 AIT a b e (r) dicit
ILLis a b e (rl) eis
ADtuUerunt gall 60, tulerunt
Attule- a b f q (r1)
9 factUm a aur b e f ff2 factam
jlqr1
NEscebat gall 60, non sciebat
NEsciebat a b (rl)
+ UNDE ESSET -unde esset
[post sciebant] aur
bcefjqr1,
+ UNDE factum
ESSET a fr I
+ ET UIDENTES -et uidentes factum
FACTUM [post a-
quam sec.] a b r1
uocaUlt b e f r1 uocat
10 diXit b I q (rl) dicit
'" UINUM BONUM bonum uinum
e q r1
usqueMODO a b q usqueadhuc
r1
11 HONOREM suUm gloriam suam
b r1
12 multOs diEs a b ff2 I multis diebus
qr
13 IN proXIMO b (j) q prope
r1, proXIMum e
,...,IHS HIERuSOL- hierosolymaiesus
iMIS gall 60, '" IE-
SUS (in b]) HIERO-
SOLYMIS (-lyma
])bjr1
15 feciT a b e ff2 j I q : cum f~ciss~t
BnO~TJO'ev..."a~ N*
-quasi I cum codd. + quasi [post fecisset)
plur. gr.
J.
(7) COD. SANGALL. 60 39
+ ET [post funicu-
lis] a b e ff2 j 1 q
+ EORUM [post -eorum
mensas] a b 1 q rl
Euertit a b 1 q ri subuertit
16 Eis e 1 q his
,...,UENDENTIBUS qui columbas uendebant
COLUMBAS a b (rl)
TOLLIte a b q (rl) auferte
+ ET [post hinc] a b -et
e ff2 1 q rl, + "at
AUX et codd. min.
plur.
17 ,...,SUNT AUTEM rl, uero stint
,...,est AUTEM b
18 quOD b rl quia
19 ,...,HOC TEMPLUM templum hoc
abcfrl
triDUO a aUFb rl tribus diebus
RESUScitabo a (ri) excitabo
20 ,...,HOC TEMPLUM templum hoc
(a) b rl
-tug + tu [post et sec.
+ IN b e f ff2 j 1 q ri tribus diebus
cum gr. iv, triDUO b
eqri
RESUScitabis (a), excitabis
RESUScitas b (rl)
22 reMEMORati a aUf recordati
bff2jlqrl
PRAEdixit gall 60,
PRAEdixerat (ri)
+ ILLIS [ante ie- -illis
sus] ri
23 + IN [post esset] b e -in
ff2 j rl cum gr. iv
in DIE SOLLEMp- in pascha in die festo
NIs PASCHAE gall
60, DIE SOLLEM-
NI PASCHAE (rl),
40 J. MIZZI (8)
15 Eo r1 ipso
17 -in mundum e + in mundum[postsuum]
18 iudicaBItur b d 1 q rl iudicatur
creDIT [ante in no- credidit
mine] r rr q
19 + HUNC [ante mun- -bUllC
dum] aurrrr Iq
POTIUS (Pu- gall magis
60) a b rr j q
luMEN b (j) q lucem
-OPERA EORUM eorum mala opera
(illorum a) MALA a
q
20 luMEN [prim.] b e lucem
(j) q
luMEN [sec.]b e j r1 lucem
+ QUi (QUoniam -quoniam mala stint vi
rl) MALA SUNT og
[post eius] r1: lIT/,
nO"1J(!U eaTt" L 13.33
et al. plur.
21 luMEN b e U) q rl lucem
-OPERA (-rae b 1) eius opera
EIUS aUF b d e r
rr j 1 q r1 cum gr.
LU 33.69
22 PROFECTUS EST uenit
(- est gall 60) b j
(rl)
23 -et a b e q + et [prim
+ MULTI [post ad- -multi
ueniebant] aUFj (rl)
24 -IOHANNES (-is in carceremiohannes
gall 60) IN CAR-
CEREM aUF
25 factUM q facta
26 -tu (a) 1 rl + tu [post cui]
(11) COD. SANGALL. 60 43
In.
I, 30 -ego aUf c e q fl + ego [ante dixi] a b r rr
vg
31 nesciebam aur c f q ignorabam a b e r, non
vg sciebam fr
32 mansit a aUf Cf ff2 vg manentem b e q r
33 nesciebam aUf C f vg ignorabam a b e q r, non
sciebam ff2
34 filius dei aUf c r q r1 --dei electus b, electus
vg dei e fr m. 1, filius electus
dei ff2 m. 2, electus filius
dei a
37 -eius a aUf C f 1 vg + eius [post discipuli] b e
ff2 r1, + sui q
38 dicit c f I vg dixit aur b e ff2 j q r1, ait a
habitas aur c f j vg manes (-is b) a b e ff2 I q r1
39 dicit a aur c efff21 vg ait b j r1, dixit q
eis a aur c e f ff2 vg illis b j q r1, ei I
-iesus a b c ef j q + iesus [post eis] aur ff2 I
vg r1
40 fuerant aur c e f I q erant a ff2, stint b (j) r1
vg
43 -autem c vg + autem [post crastinum]
aur b e f ff2 I q
50 -cum esses b c e f j + cum esses [post te] (a)
qrvg aur ff2 I
maius c vg maiora vI
his aur c vg horum vI
tunc a e ff2j I q
44 MIZZI (12)
J.
(13) COD. SANGALL. 60 45
In.
I, 29 uidit DEH8JKMa-
QRTVW gat a aUfb
efqfl
+ ecce [post dei] -ecce
BCDEEpmgH8Ma-
OQRSTWZ* gat a
aUfb c ff2 I fl
30 qui RW gat quia
31 + et [post israhel] E e -et
, ego ueni G b: ueni ego
, era, /jJ.t5ovC* 157
etc.
32 sicut QR gat b fl, ut quasi
Ee
33 babtizabit gall 60, baptizat
baptizabit Epmg
34 -etW + et [ad init.]
36 dixit DMaQRW aUf dicit
befff2q
38 dicitur interpraeta- dicitur interpretatum
tur R*
40 audier(unt) RS c e audierant
42 -eum iesus gall 60 + eumiesus[post autem]
-eum[tantum] ER
rl
iona CIJKMaTVZc: iohanna
lrova ABa X r 6., bar
iona G aUf
47 + homo uir [post -homo uir
ecce] gall. 60, uir
[locouere]DEEpmgR
gat, homo ue... fl
48 arbore fici QR(uici) e
q
50 fico DRZ ficu
51 eis CDEpmgQRST c ei
ff2 fl, illis a e
46 MIZZI (14)
J.
(15) SANGALL. 60 47
deserto
-quia
COD.
48 MIZZI (16)
21 eius opera
+ et [prim.
-multi
in carcerem iohannes
26 - + tu [postcui]
ueniunt
J.
(17) COD. SANGALL. 60 49
III,
50 MIZZI (18)
gall 60 vg
In.
I, 29 iohannis (semper) iohannes
DEEplOR gat
30 dixit dixi
31 babtizans (et In. baptizans
III, 23) DfiEp
32 peribuit CTZ perhibuit
discendentem (et descendentem
v. 33) DEEpGR gat
33 babtizare gall 60, baptizare
babtitzare D
babtizabit gall 60, baptizat
babtizabit Epmg
34 peribui TcZ perhibui
35 + uidit [post altera -uidit
die] cr. In. I, 29
38 queritis DGR quaeritis
J.
(19) COD. SANGALL. 60
51
52 MIZZI (20)
J.
COD. SANGALL. 60 53
1 farissaeis pharisaeis
nicodimus (et vv. 4 et nicodemus
9) DKOglR
2 + in testimonium in testimonium
[post uenit] cr. In.
I, 7
5 -introire + introire [post potest]
15 periat R pereat
17 haec [ad init.] non
19 putius gall 60, po- magis
tillS a b ff2j q
20 homines omnis
quia qui
-lit + ut [postlucero]
opera eorum operaeius
22 -eius + eius[post discipuli]
iudiea gall 60, iu- iudaeam
diam R
babtizabat ~EpRS baptizabat
23 ea non aenon
quae gall 60, que R* aquae
babtizabantur Ep baptizabantur
25 questio BeDEpGW quaestio
iudeis DEpRW gat iudaeis
26 erant Y* frat
babtizat EpR baptizat
J.
(23) COD. SANGALL. 60 55
9 H. J. VOGELS,
Op.cit., pp. 45-46.
56 MIZZI (24)
J.
(25) COD. SANGALL. 60 57
Scribal errors
andrae (andreae)Ep* gat; derius [te sup. lin.] (deterius) R;
erat (erant) R*, mineris (mireris) R; nummulariorum (num-
mularios) R ; sciebat (sciebant) R.
We think that no further dissection of the text is needed
and that summing up the results of our inquiry, we may safely
conclude that gall 60 exhibits a fundamentally Old-Latin
version akin to the European group of MSS. and particular-
ly to band p. It has a sprinkling of characteristic variants and
peculiar scribal errors and, as was to be expected, shows tra-
ces of the influence of the Irish Vulgate.
1,29
30
31
32
58 MIZZI (26)
/ / p. 8 sicut columbam decaelo &mansit sup eum33&Ego
nesciebam eum sed quimisit me babtizare inaqua
ille mihi dixitsup quem uideris spIil sicut columba
discendentem &manentem sup eum hie est quibabti
zabit inspu sco : MEgo nidi. &testimonium peribui quia
hie estfilius di, ; 35Alteradie uidit iohannis iterum
stabat &exdi scipulis eius duo, 36&respiciens ihm
ambulantem dixit, ecce agnus di, 37 &audierunt eum
duo discipuli loquentem &secuti Bunt ibm, 33conner
SUBautem ihs &uidens eossequentesdicit eis,
quid queritis quidixerunt ei rabbi quod dicit
interpraetatur magister ubi habitas 39 dicit eis
uenite etuidete, uenerunt & uiderunt ubi ma
ner& &apud eum manserunt deillo
Hora autem erat quassi decima, ~ erat autem andreas
frater
simonis petri unus exduobus quiaudier
abiohanne &secuti fuerant eum, 41inuenit hicpri
mum fratrem suum simonem qui dicit illi inue
nimus misiam quod interpraetaturxps, 42 &ad
ducit eum ad ihm. intuens autem dixit, tues simon
filius iona tu uocaberis cefas quod interprae
tatur petrus, 43incrastinum uoluit proficisci in
J.
(27) COD. SANGALL. 60 59
J.
(29) COD. SANGALL. 60 61
J.
Les homelies XV et XVI
d' Asterius d' Amasee
par
C. DATEMA
(Amsterdam)
8 PG 59, 517.
5
66 DATEMA (4)
C.
(5) ASTERIUS D' AMASEE 67
Fragmentsd'homeliesperdues.
U EHRHARD,
o.c., I, p. 184-188.
12 J. SICKENBERGER,Die Lukaskatenen des Niketas van Herakleia
(TV 7, 4), Leipzig 1902,p. 75.
68 DATEMA (6)
Postscriptum grammatical.
13 SICKENBERGER,O.C.,p. 31-40.
14 SICKENBERGER,
o.c., p. 42-44.
C.
ASTERIUS D' AMASEE 69
(7)
1-2 Luc. 15,11-32 19-20 Luc. 15,3-6 20-23 Luc. 15,7-9 25-
27 Luc. 15,11-12
1-2 optMa om. I : Tfj UVetaufj Toii dawTov. Toii pauaetov 'AaTeetov entauo-
nov ' Apaata, opt).ta BE, Toii (I) 15voVtOV, TOV, naed TCPAovu~ 7)"yovvBE, TOV
uawTov. ev).Y1jaov naTee D 5-6 awTijeO, : naTeO, D 6 neOatBpe-
vat D 7 OVTOtOt rpaetaaiot post Te add. I Tfj om. D avToii
om. D 8 uueQ om. D 9 pa).).ov D 11 uduetv1j D 12
(Jeo, om. D no).).?)vD 13 d(JeeanevTov, "aTB).tneV : drpijuev d(Jeea-
nevTov, D 16 TO evnaee1jatal1Tov
ante uaTapt;a, add. D avTr]v
Bretz: avTfj I : om. D
70 C. DATEMA (8)
n(!oayet'V el~ lpro~. 3. Kal TOVTO (}talpe(!o'VTw~ enat'Vei 0
30 O'OlpO~ }:;OAO,uW'V, n(!oot,uto'V Tij~ na(!ot,utaxij~ PtPAoV TavTT}'V
T'I}'V l'V'Vota'V notT}O'a,ue'Vo~. rVOOVCXl O"o<p{cxv Kcxl TrcxI5E{CXV
KCXt VOt;O"CXl i\6yovS <ppoV1']O"EOOS,
5E~CXO"eCX{TE O"Tpo<pas i\6yoov.
4. "](}w,ue'V (}s xal 1j,uei~ (}eO'nOTtxij~ na(!apoAij~ O'xono'V,
AvO'a'VTe~ (}ta Tro'V nOtxtAw~ E(!,uT}'Vevo'VTw'V T'I}'V ,uaXT}'V, w~
35 xal J:OAO,uW'V Tro'V yv'Vatxro'V T'I}'V a,ulptO'P'tlTT}O't'V Tro'V ,ueTa-
134 Matth. 6,9 135-136 Luc. 15,15 142 lob. 10,12 155 Luc.
15,17
153 TOtOVTOV Photo Nic. 154 q1E(!OVaa Photo Nic. "at 1j15vvovaa
p,ev n(!6a"at(!a, "o).a~ovaa 15at15ta .lntOVp,Ei 15"O(!EaOijvat Tij, dp,a(!Tla, 0
l).EEtv6" "at OV15vvaTat).apEiv ,,6(!ov .ov15 yd(! p,EVEt1j 1j15ov1j,
d)')" ap,a ylv-
ETat "at dnoylvETat "at "Eva, Ev(!la"ETat naMv 0 1J.vO(!wno,post exovaa add.
Nic. 155 a vocibus l).Owv "a).w, rursus incipit I "a).w, -
e).Ocbv
om. D 157 Tfj om. D T1}Vante 15t6(!Owatv
add. D
74 C. DATEMA
O'XrJp.a't'p.8V Op.O).OYOVO'
't'-I]VenO"t'flOlprJV,'t'oi~ 1588flYO~ 't'a 't'wv
a"a't'ayvwO"t'wveflyaCov't'a,op.otw~ Cwv't'e~ 't'oi~ 't'ov ptov "a()a-
flOV lxovO' "al nav't'rj avent).rjn't'ov, xatflov't'e~, yavflwv't'e~,
fJl5vna()ovv't'e~, o~l5ep.t{;1aX()rjl5ov "a't'al5"aCov't'e~ eav't'ov~, a).-
195 ).a 't'1P ovop.a't' p.oVCP 't'OV p.e't'avoovv't'O~ afl"ovp.evo. 5. 'H 158
naflapo).-I] aiJ't'rj "avovtCe 't'ov ptov rjp.wv l5e"vvO'a w~ o~ l5ei
't'ov e~).eovp.evov O~158a't'ev8~ p).enetv el~ o~flavov~, a).).a 't'1P
eflV()fltWV't't p).ep.p.a't't 't'O 't"'I~ V'VX"l~ p.rjVVetV anaflflrjO'taO"t'ov "al
't'OV 't'e).WVrjV e"eivov Crj).OVV, 't'OVIIp.a 't'1PlpafltO'atcp "a't'a).apov-
200 't'a 't'ov 't'onov 't"'I~ nflO'evx"l~' nflo~ Y"lv 158oflwv't'a "al evl p.ovcp
"eXflrjp.evov ).oycp. '0 6e6s, iA<1a6TlTi IlOt T4> allapTooA4>.
9, 1. Me't'a 158 't'OV't'O8fla nw~ ev 't'1P nflOO'wncp 't'OV na't'flO~ 't'OV
()eov I5taYflalpet 't'-I]V aya()o't'rj't'a .O~ yafl p.eve paflVp.rjVt~ en-
O"t'fleIpOV't'O~a~'t'ov 't'OV natl5o~, O~158anoO"t'flelpet el~ 't'a ontO'w
205 't'-I]V "elpa).-I]V 1] ano,,).tvet 't'-I]V O'vv't'vxtav -'t'ov't'o 15-1]'t'O 't'WV
OflyCOp.evwv e~atfle't'OV -, a).).a ()eaO'ap.evo~ eflXOp.eVOv nfloO'-
vnav't'(i, O~ nflaW~ pal5tCwv O~158 O'xo).atO't'eflOV, a).).a 't'flexwV
lva ()<i't"t'OV ano).aPn 't'OV n).avrj()ev't'a. 2. Kal O'vp.pa).wv o~
(!'a()vp.w~ aO'naCe't'at, a).).a 't'1P a~xev 't'O nflOO'WnOV ent()el~
210 "al 8)'o~ 8)'cp nefltxv()el~ l5aV't).8~ entl!flei 't'O l5a"flvov, &J~ nov
nenotrj"eV ev Aly.5n't'cp "al ' IwO'-I]1p 't'OV Bevtap.lv ()eaO'ap.evo~.
j tl5wO't 158"allpt).rjp.a, 't"'I~ "a't'a).).ay"l~ 't'O O'vp.po).ov. 3. ' E).ee-
220 O'v,ulpo(!av. Tav-ra t5i nav-ra oilX wr; t5r}y1],uaev -r{[> "Otv{[>
avey(!alp1], aAA' l"aO'-ror; A6yor; ye,uet ,uvO'-rr}(!a"e,,(!v,u,uev1]r;
aAA1]YO(!tar;.na(!afJoA1} ya(! eO'-rtV,Wr; iO'-re .nar; t5i na(!afJOAt-
"or; A6yor; e~ llAAwv -rwv Ipatvo,uevwv n(!Or; l-re(!a ,uvO'-raywyei
, ,
-ra voot!,ueva.
225 10, 1. .E~EVEYKCXVTES TT)V O"TOATJV TT)V'TTpOOT1)V. Tt fJovAe-ra
-rov-rl -ro aivty,ua ; "/o',uev 8-rt nar; <5-rov AOV-r(!OV -rvyxavwv -rfjr;
naAyyeVeO'tar;
1 " eVUtJe-ra
~I xa(!tV
," avw 0ev "at' anoo'-rtA
, - "at-
11fJ e -r0)
-,
'JItO',uO)
fJ '11 ,-, 0 I " 2 '7' ,
"at ne(!t aAAe-rat -ro -r1]r;alp a(!o'tar; ,ua-rtov. ..L otJ-rov
t5i oif-rwr; eX'JI-ror;enett5av elr; -rO'JIfJ6(!fJo(!0'JI"a-raneo'n -rfjr;
, I 'I- 11 -, 1" 0 I 'P~,.I.
230 a,ua(!-rar;, X(!n \,e nuAtV -rOt! -rov n1]Aov e""a at(!o'JI-ror;. .L:-neu,/
C.
(15) ASTERIUSD'AMASEE 77
, "1 " T?' " \, 0t; R1.l
250 YVWf.t1]t; e/leyxov exe. na1:O e xa f.txeov aV1: 1: naeep/lU-
n1:e1:O f.t8eOt;, il15e f.t1] 15vaxeealv8V, aAAa 1p8eeV yevvalwt; xal
1:ijt; OAlY1]t; C1]f.tlat; 1:0V a15eAIpOV neo1:f.tliv. 2. Nvvl 158 1:fj
aAAO1:elc;x IpAo1:f.tlC;X paeVve1:a, lip' oEt; av1:0t; OV158V C1]f.tov1:a,
xal 15aee1]yvv1:a, lip' oEt; 0 yvf.tVOt; lve15vO1] xal 0 Mf.tW1:1:WV
255 11:ealp1] xal 0 (OXOt; 8'1'>eeV 8a1:lav. Kal1:av1:a 0 a15eAIpOt;'
rj yae neoaO1]x1] 1:0V Y8VOVt; 15nAaO'aCe 1:0 ilyxA1]f.ta. 3. Toov-
1:0Vt; lych xa1:evo1]O'a xal 1:0Vt; leya1:at; 1:0V af.tneAWVOt; naea
Ma1:(Jalq> .xaxei yae lne151] oE 1:ijt; 8v15exa1:1]t; leya1:a iO'wt;
11:f.t1]O1]O'av 1:fj 1:0V oExo15eano1:ov IpAo1:f.tlC;X 1:oit; and 1:ijt; 1:el-
260 1:1]t; Weat; af.tneAoveyoVO'v, oE f.t8V ayavax1:o,;v1:et; 15aee1]yvvv-
1:a xal f.tvea O'xe1:AaCovO'v, 0 158xveOt; 1:0V af.tneAWVOt; nea{j-
1:1]1:O'f.tOV xal 15xao1:a1:rJ av1:AoylC;X 1:WV paO'xavwv xaOan1:e1:al
A8YWV' 4. .E1:aiee, EE f.t8V lAa1:1:w aov 1:0V O'Vf.tIpWV1]O8V1:a
f.tO'Oov, f.t8f.tIpOV xal ayavax1:e' EE 158 xalo aot; novot; ovx
265 (xaenot;, 1:l Avnfj, EE1jA81]O'a 1:0V Pea15vvav1:a; , Ef.tot; 0 nAov-
280 QOTe Se () vias crov aUTOS () KaTacpayoov crov TOV [3iov ~eTa 1TOp-
vwv llA6ev, efJvcras a\iTi:iJ, Ip1]O'l, TOV ~OcrXOVTOV crlTeVTov. 2. 'A-~
79
ASTERIUS
80 C. DATEMA (18)
21 'A ' ,., \, \ "1R '
,. (J.LO'TOV
TOLVVVOVTO~"aL n(J.WTOVn(J.o~ 8VAUp8Lav YVW,uf}~
"at 1p6,sov 080'; TO'; TavTf}V O'VV8XW~ ava"Lv8'iv na(J.' eavTo'i~
T?]V BvvoLav, O'TLnOL1},uaTa ,u8V 1},u8'i~ "at 't.i[>a enl"f}(J.a, 080~ <58
0 Tij~ 1},u8Te(J.a~'t.wij~ <5f},uLOV(J.YO~
"at a(J.LO'TO~ol"ov6,u0~, TO';-
30 TO "aTO(J.Oo'i n(J.o naVTWVl} 8fJX?] "at n(J.o~ T?]V BVVOLavl},ua~ Tij~
aAf}O8la~ X8L(J.aywY8'i. 2. OfJ" llv ya(J. TL~ 8v~aLTo OfJ<58
ofJ(J.av608v
alT1}0'8L8 Ta O'v,ulpe(J.ovTa,,u1] TavTf}V n(J.6T8(J.oVent Tij~ <5Lavola~
nAf}(J.olpo(J.lav Aa,swv, O'TL086~ eO'TL0 Tij~ l"8Tf}(J.la~ en1}"oo~ "at
<5vvaTo~ na(J.aO'X8'iv a alT8'iTaL "at "V(J.LO~TWV "aO' l},ua~ anav-
35 TWV "V,s8(J.VWV "at <5LOL"WVn(J.o~ 8fJ"Af}(J.lav TOV ,slov l},u'iv.
3. Kat nOAAa"L~ TOV dnaVTa X(J.6vov ano(J.(J.aOV,u0';VT8~"at O(J.a-
, \ \ \ 0Il}.Q \. .Q, \,
O'VV,u8VOL "at n(J.o~ TO avvav8~ "at av80'nOTOV Tf}V YVW,uf}V
'1 \.", .J. ".Q\ \
anuYOVT8~ "at anoVOta~ nAf}(J.OV,u8VOtT'IV 'IjlVXf}V, 8n8tvaV TOV
vaov TO'; 080'; 08aO'w,u80a "at <5LaTij~ Oea~ e"8lvf}~ Tij~ 8fJXij~
40 vno,uVf}O'OW,u8V, Tfj "Al0'8t TWV yovaTwv "at 1} 'IjlVX1] O'vy"a-
" \., 'R \ ..( \. z,' l}
Ta"AtV8Tat n(J.o~ 8VAap8taV "at f} TI5W~ Ta aVT8s-0VO'ta v(J.aO'v-
vo,uev'1] "at e",saAAovO'a Tij~ ,uV1},uf}~ TOV "V(J.tOV d,ua Ti[> a(J.~a-
O'Oat Tij~ 8fJXij~ ytVWO"'8t T1]V eavTij~ <5ovA8lav "at w~ 08(J.a-
natva 8fJT8A1]~ oiJTW~ vnonlnT8t Ti[> eaVTij~ <580'n6Tn. 4. Kat
45 nAf}(J.wO8'iO'a O(J.1}VWV
"at o<5v(J.,uWV,
81 ,u8V O'vV81.<56Tt
nAf},u,u8Af}-
,uaTWV ,u8,u6AVTat, alT8'i TOV lAaO',uOV "at T?]V alp8o'tV TWV
<58o',uWV.81 <58"aOa(J.8v8t TWV eY"Af},uaTwv, l"8T8v8t "at n(J.oo'-
"VV8'i vn8(J. 't.wij~ aTa(J.axov, vn8(J. nOAtT8la~ a"tv<5vvov "at
8fJO'TaOo,;~, vn8(J. 8fJOf}vla~ TWV avay"alwv, TWV O'o'a Tfj evOa<58
50 <5taywyfj X(J.f}Y8'i T1]V o'vO'TaO'tv. 5. Kat "aTa IpVo'tV otJO'a 1} 'IjlV-
6
82 C. DATEMA (20)
100 Mt"f!oV yaf! EV naf!ef!YC> nf!o~ E"Eivov 6f!ii1:E, O'1:t <5ovAO~ EO'1:t "al
<5ov).o~ Xf!Elat~ O,u0<50VAWV Vn1]f!E1:WV. 1I01:6 ,u6V yaf!, lva
'I1]O'ov~ 0 1:0V MwvO'ew~ <5ta<5oXo~ EnE~eAO17 El~ 1:eAO~ 1:fi 1:0V
no).e,uov E~1],uEf!lc.x "al 1:~V vl"1]v 1:EAEtO1:ef!av Ef!yaO'1]1:at,
lO'1:1] 0 1jAto~, lva ,u~ <5vv17 1:axew~, aAAa 1:fi O'1:aO'Et ,ua"f!VV17
105 '
1:0V Xf!VOV.
, ,~
.t:.nt
'.i'
uE 1:0tJ
-' E'"..E"tOV
' '1'
avaAtJE1:at "at
.-
naV1:axov
ro~ ol"e1:1]~ nf!o~ ",v liv "A1]Ofi ,uEOaf!,uoCE1:at Xf!Elav. 3. El
, 1: I I 2 "" l' l '1 'ii .i ,. I
aV1:E~OVO'tO~ 1::001:t, ,u'l Aa,u1Jl17 .E EAEtJvEf!~ uEO'nO1:Eta~ vnaf!XEt,
v1},ua'l'o~ 'l'aV'l'1}v aO'"eiv' [O"l't yae 'l't "at nea'l"l'etv "at ,u1)
nolotJV'l'a "aACO~ acpavlCetv 'l'OV novov, w~ l" 'l'COVneo"et,uvwv
neoO'wnwv e415tov lO"l't O'vvtl5eiv. TfJ aV'l'fJ yue O'novl5fJ Xe1}-
O'a,uevot "at 0 cpaetO'aio~ "at 0 'l'eAWV1}~e1~ 'l'Oieeov naeeyevov'l'o,
135 ov ,ue'l'u 'l'tJ~ o,uola~ 15'i YVW,u1}~ ev~a,uevot neo~ liAAO "at liAAO
'l'tJ~ l".oaO'ew~ acpl"ov'l'o 'l').o~. 2. '0 ,u'iv yue lO"l'1} yaVetCOV w~
150tJAO~avOal51}~, ov" l"Atnaecov 'l'OV l5eO'no'l'1}v ovl5'i lnt"Uvwv
'l'fJ 'l'anetvo'l'1}'l't 'l'tJ~ yvw,u1}~ 'l'1)v 'l'otJ OeotJ l~ovO'lav, ov C1}'l'cOV
a,u1) elxev, aAA' anaetO,uov,uevo~ a "a'l'WeOwO'ev, ov naea"aAcOv
140 lva lAe1}OfJ, aAAu no,unevwv lva lnatveOfJ. EV)(CXp1crTOO
0"01, <>
6eos, QT1 OVK ellli OOO"Trepoj AOI1TOi TOOY&V6PW1T(i)V,ap1Tayes,
FRAGMENTS
A. El~ TOll ~OVAOll TOV l"aTOllTaeXOV 0'11{) "VeO~ lOseansvus
1. 'ElITaVOa 1I0VOSTs{O'Owua" Ot P,BlI ~OVAO svnsOw~ "at
a~OAW~ vn1jesTsill Toi~ ~sO'nOTa~ .Ot ~B ~sO'nOTa cpAa1l0eW-
nw~ "at ijp,Bew~, "at w~ {)p,OcpVAO~
"al a~sAcpoi~ Toi~ ol"BTa~
5 neOUBlIa. 2. '0 avTo~ yae n1jAO~ ap,cpoill "al ij avT1] TOV
,.[ { \ \ , \ 11 \ \ ' 0 \ \
nAuUTOV Xs e, "a Ta aVTa l;;eya TS cpvu"a "a na 1} "a TO
TfJ~ "aTau"sVfJ~ O'XfJp,a "al ij p,oeCP1]OSWeSiTa. 3. LJ' a. neoufJ-
"S", slp,1/ T~ aAAo~ "'11 p,1j~e lIOp,O~ Osio~, p'1j~' p,cpVTO~neo~
TO O'VYYSllB~ASO~ "al ay&n1j, a~sAcp"W~ avToi~ "al naTe"W~
10 neOUcpBeSuOa.4. Kal Toi~ laTeoi~ ~B naea{lIsulI cpAa1l0ewn{a~
nosiTa.
5. "OT }:;"vO1jll, CP1ju{, OUTTOll TS T1]lI .EAA1jll{~a p,aOOllTa sl~oll,
sl~ p,sea,,{wll ijA,,{all aeT naeSAOOllTa .slTa TOV WlI1jUap,ElIOV
~sO'noTov p,aO1/p,aulI iASVOSe{o~ aVTOll i"~S~W"OTO~, TOUOVTOll
15 in~ovlIa TOVTO~ "al ysllBuOa "aTa nOAAa TWlIp,aO1jp,aTWlI
nSe~B~Oll, w~ "al nae' "EAA1jU "at naea 'Pwp,a{oi~ Aap,neOll
ysllBuOa "al nSepO1jTOll, ins~1] "alllop,wlI wcpO1j ~~aO"'aAo~.
'0 ~' wlI1jO'ap,sllo~ }:;vf10~ "'11, ' AlIToxsla~ nOA{T1j~ "al yeap,p,a-
1 Luc. 7,1-10
A.
Photo Nic. (VI) 2 evTavOa -l5ovJ.Ot : lJTt ev Tcjj naeoVTt J.oYClJvnoOsutv
TOV l5ovJ.ov J.afJwv sl~ naealvsutv l5ovJ.wv ~all5sunoTwV TO nJ.sia-rov Tij~ unotJ-
~ij~ anoTslvst, TOV~ pev VOtJOSTWv Photo 3 0' l5e I5sunOTat: TOV~ l5e
Photo 4 Toi~ ol~hat~ om. Photo 8 Pr} Tt~ dJ.J.o~: pr}TS dJ.J.o Nic.
9 exeijv ante al5s).lpt~w~ add. Photo 10 noesvsuOat Nic. 19 ysv-
iuOat l5e ~al paO1]Tt'Jv EatJTOv Ip1]Utv 6 IptJ.aeBTO~ O{jTO~'Aa-rieto~ TOV aeytJew-
Vr}TOtJ TOVTOtJI~vOotJ .nov l5e ~taTelfJovTo~ 7j Tlvo~ paOr}paTo~ ov J.iyst post
~tl5du~aJ.o~ add. Photo
A.
88 C. DATEMA (26)
B. Ell; TOV ' Ia8t(!ov xal T1'JV atl"o(!(!oovO"av
extpO(!aV, n(!O Tijl; naO"Ta15ol; 8ll; TatpOV .ai5T1] -rijl; n(!00"615o'l' -rcp
, Ia8t(!q> n(!6tpaO"tl;.
1 Luc. 8,40-56
B.
Photo Nic. (VI) 1 alfloQQovaav Photo 10 BTCOV -avTo om. Photo
12 B"qloQd~Nic. 12-13 ailT?) -nQ6q1aat~ om. Photo 16 TCPawflaTt,
I 18 /j"ovae -"vQtO~ : 0 ~6 "vQt,o~ TCOVaqlwvwv /j"ovae T'Ii~ yvvat,"o~
Aoyt,aflCOvPhoto 20 aiflaTo~ -av).?)(}el~ om. Photo 23 (}avflaTovQ-
yla~ Photo 24 qlt).o~o'f.ta Photo 29-30 a"enT6flevo~ Photo V
B.
(27) ASTERIUS D'AMASEE 89
ear;
'"
eyw O'Ot
bo"w, ocpet),etr; ,uOt 1:1}Vayanrjv .el b' anta1:eir; "at 8,uotov O'ol
"o,utt:etr; e,us tptAOV av(}ewnov, "at oiJ1:W 1:0 ayanii" xeewO'Teir;
"aTa TO" ,,6,uov.
2. ' AbeAcpOVr; "a),ov,ue" e"etvovr;, ot e~ evor; lcpvO'av O'nee,uaTor;
10
"at
I -
,utar;
6 O t'.ilue
yaO'1:e r;.
, ""
TO" av1:ov exo"1:er; notrj1:rjv
"
"at
,
,utav
,urj1:eea T1}V yijv alp' 'fir; btenAaO'(}rj,ue", "al tpv'x'ijr; a~tw,ua naea-
l' ' ,s '.il '1'!! () ' "
nArjO'tO", evO'e star; ue "at nOAt1:etar; ti"a eO',uv, "at TrjV
e),ntba TOV ,ueAAo"TOr; T1}V avT1j", nwr; OV naO'rjr; abs),cp61:rjTOr;
"at avyye"etar; eO',usv a),),1j),w" eyyt$TeeOt; 3. "OTav av(}ewno"
15 ibnr;, aavTo" oet;ir; ev e"et"qJ. iJei o-ov "al 1:a e"et"ov (}eweOVv1:a
na(}rj, ),t,u6", bttpav, YV,uv6TrjTa, T1}V a),),rjv lvbeta" "at Tar; v6a-
ovr; "al 1:0Vr; aA),OVr; ne'eaa,uovr; wr; ol"eia na(}rj "al av,ucpoear;
ol"Teteet". 110),Aovr; "y"w,uev ent ,us" TWV )'6ywv o,uo),oy1jO'a,,-
Tar; neo"tvbv"et$etv, enl bs Tijr; netear; tpevaa,ue"ovr; T1}V evvota".
20 4.'0 ,us" O'W1:1}e1},uwv oiJTwr; 1}yanrjO'e 1:0 ibto" notrj,ua, ovx wr;
., '11' -~-' . 6 .~ .i' '~1 , l'
eav1:ov, aAA 'vaee eavT ". rj,ut" ue TO tiAa1:TOV ey"eAeveTat,
40 T?)Va-6T?)V
lvvotav lql1].
8. Ei1] 1:5'av 0 "aTapalvwv ' Al:5a,u, 0 ano"v),t6,uEVO~ Tij~ ,ua"a-
(!la~ E"elv1]~ "al v'lJ'1]),ij~ I:5taywyij~ el~ TOV ,Ba(!aO(!ov "al xa-
,ualC1]AOV TOVTOV,Blov. Tl~ 0 iE(!EV~; Tl~ 0 AEVtT1]~; Ei1]O'av 1:5'liv
"aTa OEw(!lav MwiiO'ij~ "al ' Iwavv1]~, u,uqlW Toi~ na(!anETaO',ua-
D. El~ 1:011Zaxxai01l
"E
l .1:e(}o~ _0:" 0 l' II' -.O:'T'
O'V1:0~ e<11:t1l 0 1:vlp/lO~ na(}a 1:011 ex ye1le1:1}~, O'v .twa1l-
111}~flefl1l1} 1:a t.
2. 'A).).a 1:0V1:W1I flB1I a).t~. "O1:t ~B 0 1:VIp).o~ 0i'i1:0~ l,1:e(}o~ na(}a
5 ~01l ex ye1le1:fj~, ~fj).01l flB1I xal {j1:e(}w(}e1l, fla).t<11:a ~B e1l1:ev(}e1l .
,
av1:0<1Xl::ut01l,
L.Q
ov
'1
/I
6 yot~
'11'"
a/l/l e(}yot~
,
exnatueV01l1:a
.Q'
1:0V~
I
fla
()
1}1:a~
'
5
.a<1a
-I n
1:"'11 a).'Ij(}eta1l.
'.Q'
fle1l autxta xax01l
I
xat
"
flt<10V~
Oft: O.Ql
as-t01l, 0 Ul:: 1:e/lw1I1}~ a1lv-
l' ,
60 B1:7I:1/
Photo (codd.) Nic. 63 ~al post VOC10V
add. Photo V EiJTZ": Ii" v
D.
D.
(31) ASTERlUS D' AMASEE 93
yon
MUTZENBECHER
(Hamburg)
A.
96 A. MUTZENBECHER (2)
7
98 A. MUTZENBECHER (4)
27Cf. n. 26.
28ct. n. 26 und retract. 2, 13 und 2, 32.
(9) AUGUSTINS QUAEST. XVII IN MATTH. 103
Matthaus und eins zu Lukas 29. Handelt es sich bei qMt. urn
ein im Laufe der Oberlieferung yon qevg.losgelostesFragment,
so konnte Augustin es in den Retractationes gar nicht be-
sprochen haben. Ware qMt. aber ein selbstandigesWerk, so
fehlt ejn eigenesihm gewidmetes Kapitel.
Priifen wir die drei Moglichkeiten, so spricht die Oberliefe-
rung im Anschluss an qevg.ohne Titel und ohne Namen des
Autors dagegen, dass qMt. ein selbstandigesWerk ist 30. Zu
einem solchen war es ja auch erst in der Ausgabe yon Amor-
bach geworden, nachdem man auf das Fehlen einer Erwah-
filing in den Retractationes aufmerksam gewordenwar. Aus-
serdem ware es einmalig, wenn Augustin eins seiner Werke,
ob yon ihm selbst oder yon seinen Schiilern herausgegeben,
dort iibergangen hatte; denn yon den 13 ausserqMt. nicht
besprochenenWerken konnen 12 den yon Augustin dort nicht
behandelten Genera der Sermonesund Episteln zugerechnet
werden 31,und das 13. ist De V I I I quaestionibusveteris testa-
mentz, dessenEchtheit auch aus diesemGrunde zu bezweifeln
ist 32.
Ein Fragment aber, das die Frage der mangelndenBezeu-
gung durch Augustin so gliicklich losen wiirde, kann qMt.
kaum sein. Abgesehendayon dasses merkwtirdig ware, wenn
ein einmal ausgefallenes Fragment schon bald 33wieder zu
qevg. zuriickgefunden haben sollte, gibt es auch andere Be-
denken. Man wiisste nicht, an welcher Stelle yon qevg.die
Quaestionesyon qMt. ausgefallensein konnten. Gewiss nicht
am Anfang desWerkes yor dem Prolog und den yon Augustin
als authentisch bezeugten Capitula 34. Gehorte qMt. aber an
den Anfang des ersten Matthaus gewidmeten Buches yon
29retract. 2, 12.
30Nicht dagegenzu sprechen braucht der geringe Umfang; ver-
gleiche z. B. Ad Orosium contra Priscillianistas et Origenistasgleicher
Lange, das Augustin als opusculumbezeichnet; cr. retract. 2, 44, 1.
31Als Sermoneskonnen angesehenwerdenadv. Iud., contin., discipl.,
lid. invis., pat., serm. ad Caesar.,symb., urb. exc. und util. ieiun.;
als Episteln bon. viduit., perl. iust. und un. eccl.
32cr. n. 13.
33Die altesten Handschriften, in denen qMt. auf qevg.folgt, stam-
men aus dem 9. Jahrhundert.
34cr. das Ende des Prologs yon qevg.und retract. 2, 12, 1.
104 A. MUTZENBECHER (10)
qevg.,der einzigen iiberhaupt in Betracht kommenden Stelle,
so iiberschnitten sich die bier und dort behandeltenBereiche
weitgehend: qMt. enthalt 16 Quaestiones zu Matth. 2, 16-
13, 57 35,wahrend die ersten 15 Quaestionesyon qevg.Stellen
aus Matth. 11, 27-14, 25 behandeln. Ordnete man qMt. bier
ein, so ware die Ordnung der Quaestionesdes ersten Buches
yon qevg.,die his Quaestio 38 einschliesslichgenau dem Eyan-
gelium folgen, schon am Anfang erheblich gestort 38. Ware
man aber auch bereit, das noch in Kauf zu nehmen, so er-
gabe sich doch der einmalige Fall, den Augustin bei seiner
genauen Beschreibung des Werkes nicht erwahnt, dass ein
Zitat, namlich Matth. 13, 25-30, zweimal behandelt worden
ware, noch dazu erst in grosster Ausfiihrlichkeit in qMt. 11
(11 +12) 37und danach in aller Kiirze in qevg.1, 1038.
Kann qMt. demnach auch kein Fragment sein, so bleibt
nur iibrig, die 16 (17) Quaestionesyon qMt. der 1Jberlieferung
nach als einen Anhang yon qevg.anzusehen. Scheint dieses
einigermassengesichert, so bleibt doch zu fragen, wie sich
Augustins Schweigen dariiber in dem Abschnitt iiber qevg.
der Retractationeserklart. Ehe wir tins aber dieser Frage zu-
35cr. n. 4.
36 Dem Verlauf des Evangeliums entsprechendie Quaestionesyon
qMt. und dell ersten Buch yon qeug.folgendermassen :
Anzahl der Matth.
Zitate Kap., Vers qMt. qeug.,I. 1
zu 9 aus 2, 16-11,25 1-9
2 11,27-12, 1 1-2
1 12,1-8 10
7 12, 20-13,8 3-9
1 13,15 13 (14)
1 13, 25-30 11 (11 + 12) 10
2 13,31-33 11-12
1 13,34 14 (15)
1 13,44 13
2 13, 45-52 12 (13).15 (16)
1 13, 54 14
1 13,55-57 16 (17,1)
33 14, 25-26, 75 15-38.42. 39.
41.40.43.47.
46. 44-45.
37 4 Kolumnen in PL 35.
33 7 Zeilen in PL 35.
(11) AUGUSTINS QUAEST. XVII IN MATTH. 105
39 Cf. n. 23.
40 Bei Morin (cf. n. 26) heisst es: il est difficile, impossible mP-me,
de meconnattre dans ces pages la touched' Augustin.
41 qevg.1,3.
42 qMt. 6.
43 qMt. 11 (11+12), 1. -CYPR. epist. 54, 3. -Darauf, dass auch
Origenes in dem verlorenen Teil seines Matthaus-Kommentares das
Feld als die Kirche und das Unkraut als die schlechten Christen ge-
deutet hat, lasst seine Auslegung von Matth. 13, 38 in dem erhaltenen
Teil schliessen: CtCa'/!ta 't'cl I"X(J1]ecl<56Yl"a't'a..."a't'cl <58't'ov't'o ay-eo'
"at <>,,60'1"0' na, AeYOt't'oII'/! "at 0111"6'/!0'/!1} l.""A1]O'{a 't'ov (Jeov
(comm. in Matth. 10, 2; Griech. Christl. Schrittst. 40, p. 2, 22-25).
106 MUTZENBECHER (12)
A.
(13) AUGUSTINS QUAEST. XVII IN MATTH. 107
49 CC 36.
50 CC 38.
51 Cf. serm. 137, 15: In nomine Christi plebs dei estis, plebs catho-
lica estis, membra Christi estis.
52 PL 35, 1354/1355.
63 CC 39.
54 Die Demut Christi ist auch in qevg. ein in der Exegese hiiufig
wiederkehrendes Thema, so in 1, 35 ; 1, 42 ; 2, 4 ; 2, 23; 2, 32 ; 2, 33
(PL 35, 1345 unten) ; 2, 38 (PL 35, 1352 oben) ; 2, 46 und 2, 47.
108 A. MUTZENBECHER (14)
sahen, als die Bosen oder die schlechten Christen gedeutet 64,
einmal nur als Haretiker 65und zweimal sowohl als Bose wie
auch als Haretiker, und zwar die einen innerhalb, die anderen
ausserhalb der Kirche 66. Von dieser doppelten Auslegung
haftet trotz der Entscheidung fUr die Haretiker auch ungerer
Quaestio etwas an, siebe 3 tiber die schlechten Christen und
yor allem 5, wo ausdrticklich auf die beides umfassende
Deutung yerwiesen wird 67. Daher rtihrt auch die enge Be-
ziehung zu den beiden Sermones, in welchen Augustin das
ganze Gleichnis ausgelegthat 68,obwohl das Unkraut dort nur
die schlechten Christen bedeutet. Hier wie dort fallt das
Schwergewicht der Exegese auf das zweite yon den Mauri-
nern hervorgehobene Zitat, die Ernte als Endzeit ; es wird in
demselben Sinne ohne Bezug auf die Donatisten ausgelegt,
woftir der Matthaus-Kommentar des Hieronymus als Quelle
benutzt worden ist 69. Das erste yon den Maurinern behandel-
te Zitat yom Acker als Welt spielt in diesemZusammenhang
eine untergeordnete Rolle. Die Auslegung des Gleichnisses
richtet sich nicht nach aussengegendie Donatisten, sondern
gegen die Strengen innerhalb der eigenenKirche, wenn auch
mit dem Unterschied, dass die Guten in den Sermonesdazu
aufgefordert werden, das Unkraut der schlechten Christen zu
dulden, in der Quaestio aber das der Haretiker.
Quaestio 12 (13) zu Matth. 13,45-46: das Gleichnis yon der
Perle hat Augustin als ganzes sonst nicht ausgelegt. Doch
ftihrt er es an, wenn er yon dem einen Gebot der Liebe
64ct. mor. 1, 34, 76; epist. 53, 6; serm. 73, 1; in psalm. 128, 8 ;
138, 27 ; serm.5, 3 ; 5, 8.
65Psalm. c. Don. 185.
66 bapt. 1, 14,21 (Bose und Schismatiker, namlich dieDonatisten);
retract. 2, 28, wo die Deutung Unkraut als Haretiker ailS der verlore-
nen Schrift Contra Donatistam nescio quemdahingehendverbessert
wird, dass das Unkraut a u c h die Haretiker bedeute, es also Un-
kraut innerhalb und ausserhalb der Kirche gebe.
67 Quamquamin hac parabola dominus, sicut in flus expositione
conclusit, non quaedamsed omnia scandala(d. h. die Haretiker) et
eos qui taciunt iniquitatem (d.h. die schlechtenChristen) zizaniorum
nomine signiticasseintellegitur (cf. Matth. 13,41).
66Serm. Cai2, 5 und serm.73.
69HIER. in Matth. 2,1. 979-996.
111
112 A. MUTZENBECHER (18)
spricht 7. Das ist auch eine der drei Deutungen der Perle in
ungerer Quaestio. Diese hate ich bei keinem anderen frlih-
christlichen Autor gefunden.
Quaestio 13 (14) zu Matth. 13, 15: Dieses Wort liter das
Schliessen der Augen, damit sie nicht sehen, hat Augustin
sonst nirgends zitiert. Doch ist die Auslegung des bier zur
ExegeseherangezogenenWortes Joh. 12, 39-40 im Johannes-
Kommentar 71 mit ungerer Quaestio zu yergleichen. Mit
Quaestio 76 aus De diversis quaestionibusLXXXI I I besteht
eine auffallige lJbereinstimmung in der Art, wie der Wider-
spruch zwischenBibelworten behandelt und gelost wird. Dort
wird der Widerspruch zwischen dem Wort des Paulus, dass
der Mensch durch den Glauben ohne Werke gerechtfertigt
wlirde (Rom. 3, 28), und dem Wort des Jakobus, dass der
Glaube ohne Werke mlissig sei (Jac. 2, 20), dadurch gelost,
dass dem Wort Werke zwei yerschiedene Bedeutungen bei-
gelegt werden: Paulus hate yon Werken, die dem Glauben
yorausgehen, gesprochen,Jakobus jedoch yon Werken, wel-
che dem Glauben folgen. In ahnlicher Weise werden in un-
serer Quaestio scheinbare Widersprliche zwischen Bibel-
worten liter das Verhaltnis yon Glauben und Erkennen dar-
gelegt. In 4 werden sie zusammengefasstdurch die Gegen-
iiberstellung des Jesaias-Wortes Nisi credideritis, non in-
tellegetis (Is. 7, 9) und des Wortes yon Johannes Propterea
non poterant credere,quia excaecavitocuios forum (Joh. 12,
39s), dessenletzte Harne durch die Worte quia non intellege-
bani, weil sie nicht yerstehen, erlautert wird. Der Wider-
spruch wird dadurch gelost, dass die Bedeutung des Wortes
intellegere nuanciert wird. Bei Johannes, bei welchem das
Verstehen Vorbedingung des Glaubens ist, beziehe sich das
Verstehen auf Worte, die sich in menschlicher Sprache aus-
drlicken lassen, bei Jesaias hingegen, bei welchem das Ver-
stehen dem Glauben folgt, auf Dinge, welche die menschliche
Sprache nicht benennenkonne 78.
A.
(21) AUGUSTINS QUAEST. XVII IN MATTH. 115
82in psalm. 3, 9, 34. -Herr Dr. Frede war so freundlich, mir auf
eine diesbezuglicheAnfrage eine eingehendeAntwort zu schickenund
(25) AUGUSTINS QUAEST. XVII IN MATTH, 119
121
122 MUTZENBECHER (28)
D-2000 Hamburg 52
Ouellental 65
A.
yon
W. WEISMANN
(Marge tshiichhe im lb. WUrzburg}
Vor mehr als 120 Jahren hat Angelo Mai im 1. Band seiner
Patrum nova bibliotheca zwei Sermonessancti Augustini de
natale sancti Genesi herausgegeben1. Die handschriftliche
Basis ist fur ihn der codex Vaticanus latinus 3835 2, der zweite
Band eines Lectionariums, das der langobardische Priester
Agimundus zu Beginn des 8. Jh. fur die romische Basilika
SS. Philippi et Jacobi 3 zusammenstellte4. N ach G. Morins
Ansicht ist die handschriftliche Zuweisung der beiden Pre-
digten an Augustin nicht berechtigt; die erste Predigt sei ein
sermo incolor, in quo nihil Augustini reperias, die zweite
W.
(3) SERMONES DE NATALI S. GENESI 125
W.
(5) SERMONES DE NATALI S. GENESI 127
I
INCIPIT SERMO DE NATALE SANCTI GENESI
1,15/16
128 WEISMANN (6)
W.
(7) SERMONES DE NATALI S. GENESI 129
12 temptationes C 14 illecebr~ c.
Explicit om.C.
22 Man vgl. vorlaufig Act. SS. Aug. V (1741), S. 119-121, und BHL
3315-3326. Edition von BHL 3320 durch den Veri. im Mittellateini-
schen Jb 12 (1976) S. 22-43.
23S. oben A. 1.
24 Nach BHL 3306; CC 101 A, S. 651-654, Z. 23 f. 48-56. 66 f.
70-73.76-78.
25VgI. Act. SS. Aug. V (1741), S. 123-136, und BHL 3304-3310.
26BHL 3306; ed. S. CAVALLIN, in Eranos 43 (1945), S. 165-168;
abgedruckt in CC 101 A, S. 651-654.
27 Edition durch S. CAVALLIN, in Eranos 43 (1945), S. 160-164.
S. Cavallin vertritt die Ansicht, dass die Passio zu Unrecht Paulinus
von Nola zugeschrieben wird. Le style de Passio, avec son melange
de rhetorique enfIee et de narration naive, me semble indiquer Ie 66
siecle .(S. 173). Der eben erwiihnte Sermo sei Ie modele que l'auteur
de Passio a eu BOllSleg yeux .(S. 170).
28 Passio ed. CAVALLIN 4, 2.5.
W.
(9) SERMONES DE NATALI S. GENESI 131.
** *
134 auf S.167 ; ediert durch J. PEREZDEURBEL-A. G. RUIZ-ZORRILLA,
Monumenta Hispaniae Sacra. Serie liturgica Bd. 3, Madrid 1955,
S. 735-738). Das nur durch die Worte Si quis vult bezeichnete Evan-
gelium fur den Genesius-Tag im Missale ad usum Ecclesiae Westomo-
nasteriense (ed. J. W. LEGG [Henry-Bradshaw-Society, Bd. 5], London
1893, Sp. 925) konnte ebenfalls Mt. 16, 24-28 sein. Diese Schriftle-
sung spricht auch gegen eine Bestimmung unseres Sermo fur den
Tag des Genesius mimus, da fur ihn nach der mailandischen Liturgie
die Lesung yon Mt. 17, 1-9 vorgesehen ist.
4.8Aus spaterer Zeit ist mir nur noch ein Offizium aus der italieni-
schen Diozese Novara (abgedruckt in Bd. 23 yon Delle antichitci Pi-
cene, ed. G. COLUCCI,Fermo 1795, S. 340 ff) bekannt, in dem fur die
2. Nokturn als 4. und 5. Lectio die gekurzte Passio Genesii notarii
(BHL 3304) und als 6. Lectio die sogn. Miracula Genesii (BHL 3307)
vorgesehen sind. In der 3. Nokturn wird dann Mt. 10, 23 ff als
Evangelium verlesen.
49 ed. Th. KLAUSER, Das romische Capitulare evangeliorum (Litur-
giegeschichtliche Quellen und Forschungen, 28), Munster i. W. 1935,
S. 131-172, bes. 131 A. 1 und 161; vgl. auch W. H. FRERE, Studies in
Early Roman Liturgy, Bd. 1, Oxford 1930, S. 73. -Die handschrift-
lichen Zeugen fur dieses Capitulare stammen nach Th. Klauser, S.
136-139, aus Marchiennes (Ende des 8. Jh.), Corbie (9./10. Jh.), aus
dem nordlichen Frankenreich (9./10 Jh.); der Zuricher Textzeuge
kann nicht lokalisiert werden.
50 VgI. Th. KLAUSER,passim.
138 W. WEISMANN (16)
II
INCIPIT SERMO DE NATALE SANCTI GENESI
36/37 2 Cor. 7,
W.
(19) SERMONES DE NATALI S. GENESI 141
** *
Diese von tins rekonstruierte und auf den ersten Blick nicht
gleich erkennbare Bestimmung der beiden Sermonesffir den
Gedenktag des Genesiusnotarius kann nicht ohne weiteres
auch ffir jenes Homiliarum vorausgesetzt werden, das die
Vorlage des Agimundus was. Sieber ist jedoch, dass der Kom-
pilator jenes Homiliariums beide Predigten nur mit einem der
beiden Heiligen des Namens Genesiusin Verbindung brachte,
denn er bietet auch bei anderen Festtagen mehrere Predig-
ten 58. 1st es Genesiusnotarius aus ArIes, dann ist die Auf-
nahme der fUr seinendiesnatalis bestimmten Predigten in das
Lectionarium des Agimundus und das Homiliarium von
Monte Cassino ein wichtiges Zeugnis fUr seine Verehrung in
Italien. Eine Gleichsetzung unseresGenesiusmit dem Schau-
spieler-Heiligen durch den Kompilator des Homiliarium kann
freilich nicht vollig ausgeschlossenwerden, womit noch ein-
mal die Problematik einer Unterscheidung des Kultes von
gleichnamigen Heiligen an aufeinanderfolgenden bzw. glei-
chen Tagen des Kalenders deutlich zu Tage tritt.
yon
P. Dr. Artur Paul LANG,S.V.D.
(Divine Word Seminary, Nagoya, Japan)
1 Unter Orationen reihen wir die Collecta ,die. Oratio snper obla-
ta t, die Postcommunio und die Oratio super populum t ein.
2 Vgl. P.Artur Paul LANG SVD, Leo der Grosseund die Texte desAltge-
lasianums mil Berucksichtigung des Sacramentarium Leonianum und
des Sacramentarium Gregorianum, Steyler Verlagsbuchhandlung 1957 ;
siebe die Zusammenstellung in den Obersichtstabellen, S. 492-501.
-P. A. LANG, Leo der Grosseund die Dreifaltigkeitspriifation: Sarris
Erudiri IX 1957, S. 124 ff. -P. A. LANG, Ankliinge an liturgische
Texte in Epiphaniesermonen Leos des Grossen: Sacris Erudiri X 1958,
S. 47ff.
144 A. P. LANG (2)
Oration 3handelt, an die sich Anklange in einer Predigt Leos
auf die Fastenzeit finden.
Es ist dies die folgende Oration:
a Deus, cui omne cor patet, et omnis voluntas loquitur, et quem
nullum latet secretum:
b purifica per infusionem Sancti Spiritus cogitationes cordis nos-
tri;
c ut te perfecte diligere, et digne laudare mereamur.
Per Dominum ...in unitate eiusdem Spiritus Sancti.
Missale Romanum Pianum: Missa ad postulandam gratiam
Spiritus Sancti
Missale Romanum Pauli VI Papae: MissaeVotivae de Spiri-
tu SanctoB
Sacramentarium Fuldense: Missa ad postulandam Spiritus
Sancti gratiam, Nr. 1790.
Sacramentarium Rossianum, 286, 1; quem om; perfecte te
Vetus missale romanum monasticum lateranense,309
Missel de la Curie, 231v
Missale Romanum der Jahre 1474, 1570, 16044
Urn nun diese Oration rnit Papst Leo in Verbindung bringen
zu konnen, halten wir die folgende Reihenfolge ein :
Mit Hille einer genauen Inhaltsangabe zu Serrno 43 und
einer Gegentiberstellung yon Serrno- und Orationstext wird
gezeigt, dass die Oration einigen Teilen dieses Serrno ent-
spricht (Sermo 43, Inhaltsangabeund Textvergleichung). Eine
Wort- und Sachkonkordanzwird tins ferner zeigen, dasses sich
in der Oration urn Gedanken- und Sprachgut handelt, das
auch Leo kennt. Oberdies solI cine Untersuchung ihres Stiles
und Rhythmus errnitteln, ob wir es bier rnit leoninischer
Eigenart zu tun haben. Aus der gegenseitigenEntsprechung
yon Serrno und Oration dtirfte sich auch cine zeitliche Ein-
3 Der Kiirze wegen wahlen wir den Ausdruck Heilig Geist Ora-
tion) und meinen damit eine Oration, in welcher der Heilige Geist,
ausser in der Conclusio , auch im Gebetstext eigens erwahnt wird.
4 Angaben betreffs der Handschriften und altereD Ausgaben der
Missalien nach P. BRUYLANTSO.S.B., Les oraison du Missel Romain,
Texte et Histoire II. Orationum textus et usus juxta fontes, Louvain
1952, Nr. 206.
(3) HEILIG GEIST ORATION 145
10
146 A. P. LANG (4)
151
152 A. P. LANG (10)
unsere Oration tilt, dass die Reinigung des Herzens durch die
Wirksamkeit des Heiligen Geistesgeschieht. Eines ist jedoch
yon Bedeutung. Das Fasten, das diese Reinigung bewirkt,
wird wiederholt als eine besondere G n a den gab e des
Heiligen Geistes an seine Kirche bezeichnet.
11. Ipse enim SPIRITUS veritatis tacit domum gloriae suae
luminis sui nitore fulgere ...De qua ope atque doctrina
etiam ieiuniorum nobis atque elemosinarum est conlata
pur gat i 0 ) (75, 5-403 C ; CXXXVIII A, 470).
12. ...ut ieiunium quod ex apostolica traditione subsequitur
celebremus, quia et hoc inter magna SANCTI SPIRITUS
dona numerandum est I) (76, 9-411 B; CXXXVIII A,
485).
Nach der Lesart p: sancta observantia celebremus ...
inter maxima)
13. manifestissime patet inter cetera Dei munera, ieiuniorum
quoque gratiam, quae hodiernam festivitatem indivisa sub-
sequitur, tunc fuisse donataml) (79, 1-419 A; CXXXVIII
A, 498).
Diese Texte beziehensich auf das Fasten nach dem Pfingst-
fest. Fur das Quatemberfasten allgemein gilt:
14. Huius observantiae utilitas, dilectissimi, in ecclesiasticis
praecipue est constituta ieiuniis, quae ex doctrina SANCTI
SPIRITUS ita per totius anni circulum distributa glint,
28.
(15) HEILIG GEIST ORATION 157
10W. H. HALLIWELL, The Style of Pope St. Leo the Great, Washington
1939, passim.
11 VgI. Th. STEEGER,Die Klauseltechnik Leos des Grossen in seinen
Sermonen, Hassfurt 1908, S. 15.
12 Ebenda, S. 21 ; S. 28.
158 P. LANG (16)
A.
(17) HEILIG GEIST ORATION 159
11
161
162 A. P. LANG (20)
26 Das Datum Juli 447 fur die Abfassung des 15. Briefes dart, wie
VOLLMANNa.a.O., S. 83 zeigt, als gesichert gelten.
27 VOLLMANN, a.a.O, S. 142.
26O. BARDENHEwER,Geschichteder altkirchlichen Literatur, 3. Band,
Darmstadt 1962, S. 415. -Den Text siebe oben S. 158, Anm. 15.
29 Die chronologische Seite macht uns VOLLMANN zum Vorwurf:
Der entscheidende Einwand gegen LANG aber scheint mir der chro-
nologische zu sein. Zwei Weihnachtssermonen haben nach LANG den
Priszillianismus im Auge, von denen der eine aus inneren Grunden
ins Jahr 446 gesetzt werden muss. Nun hat Leo nach allgemeiner
Annahme seiDen Brief an Turibius im Juli 447 geschrieben. Wir
haben also zu glauben, dass Leo schon vor Weihnachten 446 von
der priszillianistischen Gefahr unterrichtet war, sich mit ihr lebhaft
beschiiftigle und dennoch erst fast ein dreiviertel Jahr spiiter seine
Anweisungen nach Spanien schickte a.a.O., S.83. -Wie wir oben
in Anmerkung 24 bemerkten, bedurfen die Anspielungen auf die Pris-
zillianisten jetzt nach der Neuausgabe der Sermonen Leos durch
CHAVASSEeiner neuen Oberprufung. Aus der obigen Aufstellung
zu schliessen, siehl aber eines fest, dass manche Hinweise Leos nor
die Priszillianisten, speziell deren Sternfatalismus bezielen konnten.
Siebe oben Seite 158 fl.
164 A. P. LANG (22)
80.
166 P. LANG (24)
A.
(25) HEILIG GEIST ORATION 167
ZUSAMMENFASSUNG
1m 3. Kapitel des SerIno 43, den Leo der Grosse auf die
vierzigtiigige Fastenzeit gehalten hat, linden sich auffallende
Ankliinge an die Heilig Geist Oration: Deus cui omne cor
patel .,. et digne laudare mereamurI). Dies berechtigt tins,
weiter nachzuforschen, ob sich auch sonst noch Parallelen zu
ihr in Sermo 43 vorfinden, und ebenso, ob sic iiberhaupt
leoninisches Gedankengut in sich schliesst.
Eine Gegeniiberstellungvon Sermo und Oration zeigt, dass
in beiden yom Heiligen Geist die Rede ist, dass beiden Er-
neuerung und Reinigung ein Hauptanliegen ist, urn so wiirdig
Gott dienen (Oratio), bzw. urn so ein wiirdiges Pascha feiern
zu konnen (Sermo). Der Zentralpunkt der Gegeniiberstellung
ist das gemeinsame Bekenntnis zur Allwissenheit Gottes,
niiherhin zu seiner Kardiognosis, wovon das 3. Kapitel des
Sermo handelt.
Der SerIno enthiilt cine Stellungnahme Leos zum Sternfa-
talismus. Wahrscheinlich sind damit die Irrlehren der Pris-
zillianisten gemeint.
Die Wort- und Sachkonkordanzgeht weiter auf die Ge-
dankengiinge der Oration ein. Wenngleich auch Leo die
Heiligung dem Heiligen Geist zuschreibt, so weist er doch
nie direkt ihm die Reinigung der Herzen zu. Dennoch ist die
Reinigung unserer Seelenein beliebtes Thema der Sermonen
auf die Fastenzeit, ja sogar auf die Quatemberfasten. Ferner
ist das Fasten als solchescines der Gnadengeschenke,die tins
der Heilige Geist ausgeteilt hat. Das wiirdige Gotteslob, das
in der Oration erbeten wird, ist auch das Thema in anderen
Sermonen Leos. So zuniichst die wiirdige Feier der litur-
gischenGeheimnisse,dann das Gotteslob in sich, zu dem schon
in beredten Worten der neugewiihlte Bischof yon Rom die
Seinen auffordert.
Stil und Klauselrhythmus der Oration tragen leoninisches
Gepriige.
Unter der Voraussetzung ihres leoninischen Ursprungs
liisst sich an Hand des SerIno43 auch ein ungefiihrer Zeitpunkt
fiir die Abfassung unserer Oration bestimmen. Es stehentins
dazu iiussereund innere Kriterien zur Verfiigung. Das iiussere
A. P. LANG (26)
168
(27) HEILIG GEIST ORATION 169
SUMMARIUM
Shingen Shingakuin
'lO Yagumo-cho, Showa-ku
Nagoya, Japan 466
La Vie
.
source majeure
, .
ecnt pseudo-athanasien
par
J. NORET
(Bruxelles)
2 C'est par erreur que M. Geerard a cru pouvoir signaler des mss de
ce texte (Glavis Patrum Graecorum, t. 2, Turnhout, 1974, p. 56, nO
2288). II s'agit chaque fois de mss du Syntagma ad monachos (BHG
1445s), texte qui, dans la meme Glavis, porte Ie nO2264.
8 Les Vies BHG 752 et 753 de S. Hilarion ne different substantieIle-
ment que pour leurs quatre premiers paragraphes et pour one partie
du cinquieme; dans la suite, elles ne different guere que par des
variantes millimes, comme deux manuscrits d'un meme texte qui
n'aurait pas 6t6 transmis avec beaucoup de soin. Les passages com-
mons au petit trait6 pseudo-athanasien et a la Vie de S. Hilarion se
lisent dans 13,partie de la Vie ou les recensions BHG 752 et BHG 753
sont pratiquement les memes.
4 Ed. A. PAPADOPOULOS-KERAMEUS, .A'JIUAeXTa.IefloO'oAv,uTx?j,
L'TaxvoAoy{a" t. 5 (Saint-Petersbourg, 1898), p. 1048-ll.
5 P.G. 28, 1424 c 5-14.
(3) VIE DE S. HILARION ET PS.-ATHANASE
6 Ces editions enregistrent des lors toutes leg fautes prop res a la
copie qu'elles suivent.
7 Curieusement, dans la L1tc5aO'xa),{a,cette section est suivie des
mots xal "'0. B;fJ~'
8 On arrive ainsi a la fin de la L1tc5aO'xa),{a,qui se termine par leg
quelques mots Twv O'wv ,uaO1'}"'rov Y8vot"'0ij,ua~ ev"'aYfJvat,XetO'"'8
.I1'}O'ov,xal "'rovdy{wv O'ovayaOrov Wr;o),avetv,vvv xal el~ "'ov~a"'e),ev-
, ,- -" .,
"'1'}"'ov~
atwva~ "'wvaWJvwv.a,u1'}v.
173
174 NORET (4)
J.
(5) VIE DE S. HILARION ET PS.-ATHANASE 175
J.
Contribution a l' etude de 1a
tradition grecque des
Histoires Mytho1ogiques
du Ps.-N onnus
par
J. DECLERCK
(Gent)
12
178 J. DECLERCK (2)
J.
(5) PS.-NONNUS 181
J.
(9) PS.-NONNUS 185
186
J.
(11) PS.-NONNtJS 187
41 I. SAJDAK,o.C.,p. 25.
42F. LEFHERZ,o.c., p. 124.
190
The Date of Gregory the Great's
Commentaries on the Canticle
by
P. MEYVAERT
(Cambridge,Mass.)
13
194 P. MEYVAERT (4)
23 Ep. IX.13 (M.G.H. Ep. II, p. 50), of October 598 : Vultis vero
ut quaedam vobis de Sampsoni factis allegorice disserantur : sed tanta
me corporis debilitas accedit, ut, si qua subire valuerint, exercere
animus non adsurgat &. Gregory is here saying that he is not equal to
the work of dictatio, namely to producing the written treatise which
Venantius had asked for.
24 See the opening words of the first Gospel homily in Book II
Multis vobis lectionibus ...per dictatum loqui consuevi; sed quia
lassescente stomacho ea quae dictavero legere ipse non possum, quos-
dam vestrum minus lib enter audientes intueor. Inde nunc a meme-
tipso exigere contra morem yolo ut inter sacra missarum solemnia
lectionem sancti evangelii non dictando, sed colloquendo edisseram &
(PL 76, col. 1169D). See also the beginning of the second homily in
Book II : Fractus longa molestia stomachus diu me charitati vestrae
de lectionis evangelicae expositione loqui prohibuit. Vox namque ipsa
a clamoris virtute succumbit, et quia a multis audiri non valeo, loqui,
fateor, inter multos erubesco &(col. 1174D). A further allusion to the
difficulties of preaching, in summer time, comes in homily 14 of Book
II ; Aestivum tempus quod corpori meo valde contrarium est loqui
me de expositione evangelii longa mora interveniente prohibuit &
(col. 1246B).
25 In his letter (Ep. IX.147) to Secundinus the solitary (inclusus),
of May 599, Gregory writes: Transmissi autem duos omeliarum co-
dices quas dixi in ecclesia dum adhuc loqui praevalerem &. -There
is a problem here as to whether Gregory is referring to his homilies
on the Gospels or to his homilies on Ezechiel, both of which were
contained in two Books. Since only the homilies of Book lIon the
Gospels were delivered coram populo &-the homilies of Book I
being dictations read by a notarius to the people -it would seem
more logical to interpret the statement in the letter to Secundinus as
referring to the homilies on Ezechiel, all of which were delivered
202 P. MEYVAERT (12)
coram populo &. This, in turn, raises the problem of the date of the
homilies on Ezechiel. In his prologue to this work Gregory states:
post annos octo petentibus fratribus notariorum schedas requirere
studui easque ...emendavi & (CCL 142, p. 3). The introduction to the
first homily of Book II speaks of Agilulf as about to lay siege to Rome.
Since this event is commonly dated to 593 A.D. it has been concluded
that Gregory's work of correction and the publication of the homilies
must have occurred in about 601-602 A.D. -this explains the position
of the prologue letter, Ep. XII.16a, in the M.G.H. edition of the
Registrum. But if this dating is correct the allusion in Ep. IX.147,
of May 599, to Secundinus, cannot be to the homilies on Ezechiel t
Without entering here into all the problems concerning the homilies
on Ezechiel I would only like to make two points: (1) the precise date
of Agilulf's march on Rome is not really certain -as the M.G.H.
editors are themselves prepared to concede (see especially vol. II,
the long note 1 on p. 319 : ...de tempore huius obsidionis dubitari
potest et utrum primae epistulae indictionis XII ante obsidionem an
post earn scriptae sunt &); (2) it should be noted that the allusion to
Agilulf comes at the beginning of Book II of the homilies on Ezechiel
(Book I has twelve homilies and Book II has ten). It is quite possible
that the homilies of Book I were delivered over a considerable period
of time -witness the allusions in the Gospel homilies cited above
in note 24. Thus the homilies on the early chapters of Ezechiel might
date from the years 591-592. This modifies our interpretation of Ep.
IX.147 to Secundinus -eight years prior to 599 brings us to 591-592.
-A more difficult problem is that of determining the kind of audience
to which the homilies on Ezechiel were delivered. Gregory's use of
coram populo & would seem to imply a lay audience. There is no
hint however that the discourses were given at a liturgical function like
the mass. Perhaps they were given in an open church to a predomi-
nantly monastic audience -outside of any liturgical celebration -
and with the understanding that any pious lay people, zealous about
the word of God, could attend. These homilies thus could be roughly
contemporary with the Gospel homilies of Gregory.
13) GREGORY THE GREAT'S COMMENTARIES 203
26 Ep. XI.56a (M.G.H. Ep. II, p. 333, lines 11-12) : Sed quia tua
fratemitas monasteril regulis erudita seorsum vivere non debet a
clericis suis ...& This is the Libellus Responsionum on whose transmis-
sion and authenticity I am preparing a separate monograph.
27 See, for example, Ep. 111.50(M.G.H. Ep. I, p. 206) : Fratres mei
qui mecum familiariter vivunt &; Ep. V.53a (ibid. p. 355) cum me
fratres ad alia pertrahunt &; Ep. IX.147 (ibid. Ep. II, p. 143) : Nos
enim qui vitam cum pluribus ducimus ...vos autem [Secundinus] qui
solitariam vitam ducitis &; Ep. IX.228 (ibid. p. 222): Hanc me,
fateor, quae per vos acta sunt saepe convenientibus filils meis dicere,
saepe cum eis pariter mirari delectat... &; Ep. XIII,44 (ibid. p. 406) :
quadam die dum inter me atque familiares meos ...sermo fuisset
exortus &.
28 In the acts of the Roman synod of 5 July, 595, over which Gre-
gory presided, we read: Verecundum mos torporem indiscretionis
involvit, ut huius sedis pontificibus ad secreta cubiculi servitia laici
pueri ac saeculares obsequantur et, cum pastoris vita esse discipulis
semper deb eat in exemplo, plerumque clerici, qualis in secreto sit vita
sui pontificis, nesciunt, quam tamen, ut dictum est, saeculares pueri
sciunt. De qua re praesenti decreto constituo, ut quidam ex clericis
vel etiam ex monachis 'electi ministerio cubiculi pontificalis obse-
quantur... &(Ep. V.57a, M.G.H. Ep. II, p. 363).
29 We catch a glimpse of the presence of these monks, for example,
in Ep. XI.15, of October 600 : dum ante hos annos ex laico ad religio-
sum migrassem officium, disposueram in cellulam super me solitarius
habitare ...Quadam autem die, dum inter alios ad obsequia domini
mei [i.e. Gregory] fuissem ingressus, subito atque inopinato, introire
in monasterio atque onera abbatis debuissem suscipere praecepistis
[the document is quoting Probus addressing Gregory], statimque sur-
gentes ...ad monasterium iam cum monachis ambulare coactus sum &
(M.G.H. Ep. II, p. 276). Since Gregory resided at the Lateran the
group of monks he lived closest to and presumably had most contact
with was that of the Lateran monastery. We knew from Gregory's
Dialogues (preface of Book II) that Valentinian, a disciple of St.
204 P. MEYVAERT (14)
P.
V.97
(17) GREGORY THE GREAT'S COMMENTARIES 207
14
210 P. MEYVAERT (20)
was still a deacon, M.G.H. Ep. II, p. 451). A leisurely dictatio, when
he was not under the pressure of satisfying a listening audience,
provided Gregory with the most satisfactory circumstances for de-
veloping his expositions.
46 The following references are to the lines in the CCL 144 edition
of the commentary: Ioquentes de corpore...) (1.42); quod ge-
neraliter de cuncta ecclesia diximus, nunc specialiter de unaquaeque
anima sentiamus ~ (1. 305); sicut prius diximus... ~ (1. 321) ; quia
...diximus, adhuc eundem sensum... subtilius exequamur ~ (1. 348) ;
dicamus huic ecclesiae ...~ (1. 416) ; vinum sicut et superius dixi-
mus... ~ (1. 566) ; diximus de synagoga, diximus de gentilitate, dica-
mus modo generaliter de tota ...ecclesia ~ (1. 729); haec quae dix-
imus de hereticis magistris possumus de catholicis non bene agenti-
bus dicere... ~ (1. 802); caute debet omnis auditor ...considerare ~
(1. 815). The last reference to auditor, rather than lector, is signifi-
cant.
(23) GREGORY THE GREAT~S COMMENTARIES 213
fore have come between 599 and 604, the year of Gregory's
own death 49.
By a careful look at both the external evidence for the
movements of Claudius and the internal evidence provided
by the commentaries themselves, it is thus possible to con-
clude that the text of the discourseson the Canticle was taken
down sub oculis during Claudius's long stay in Rome from
595 to 598, and not revised later. The surviving text of the
commentary on I Kings, however, represents a later piece of
work. Gregory's discourseson I Kings also took place during
Claudius's long stay in Rome, but they were given an inter-
mediate written form by Claudius, working either from the
notes of notaries or from memory, after he returned to Ra-
venna 5. Later, after 599, Claudius brought his dictatio to
Postscript
par
A. DE VOGUE
(La Pierre-qui-vire)
A.
(5) TRITHEME, MACAIRE ET JEAN BICLAR 221
***
L'identification de Macaire avec Jean de Biclar perd
ainsi, avec Tritheme, son principal appui. Quant aux indices
secondairesreunis par A. C. Vega, nous pouvons les negliger
ici, tant ils sont, de son propre aveu, fragiles et tenus 18. La
par
A. CHAVASSE
(Strasbourg)
15
226 A. CHAVASSE (2)
et dresserd'abord un tableau complet et autant que possible
parlant. On y vella deja comment les divergencesse repartis-
sent et il suffira d'attirer tout de suite l'attention sur leurs
differentes manieres de se produire 2.
Ai I SP Ch p D M B2
Eg
~I~
- 11
7 I om
10 f t) i i
8 om
9 b om om
10 b om om
c om om
d om om
e + + + + +
f om om
15 b om om
c +1 om om
om om
21 om om
30 b
38 + + +
42 b om om
43 b om om
50 b i i -
51
881 +
74 b om om
75 b ( ) om
77 b ( ) om
c ( ) om
79 b ( ) om
clm 17194 (en realite, Pars hiemalis), la confusion portant sur les
pieces et sur les folios indiques. En particulier, partout oil il ecrit
<Imanca Del clm 4547&, il faut comprendre <IDel clm 17194.. En
principe du moins, car dansIe fait tout est a contrf)lerminutieusement.
Hosp n'ayant pas repere les morceaux de texte qui subsistententre
les folios disparus. Limitons-nous a un exemple. Pages 378 et 215
de son analyse, il donne comme manquantesles pieces Al l, 5 et 6.
Or. a la piece All, 4 b, appartient Ie folio 42 ; a la piece 5, les folios
43 et 44 ; a la piece 6, Ie folio 45 r et les neuf premiereslignes du folio
45 v. -De plus, entre All, 75, et Al l, 83, Ie temoignage du clm
17194est inutilisable, car on n'a pas Ie moyen de distinguer entre ce
qui manque par lacune materielle et ce qui pouvait etre omission
reelle.
228 A. CHAVASSE (4)
Al II I Eg
~I~ p Tr E B1
20
t t
72 om om
76 om om
77 om om
78 om om
83
i t t
SP St-Pierre G 105
Eg Phillipps 1676
Eg 1 Glm 7953
Gl Glermont 1512
Gh Bourges 44
P Parisinus 3783
D Glm 18092
M Glm 17194
B2 Glm 4564
Tr Troyes 853
E Glm 14368
B1 Glm 4547
PREMIERE PARTIE
L'ORGANISATION DU TEMPS DE
PREPARATION A LA PAQUE.
PREMIERE SECTION
LES
A.
(7) LE SERMONNAIRE VATICAN 231
A.
(9) LE SERMONNAIRE VATICAN 233
19Le secondtitre a ete mallu par Hosp ; il n'a pas compris com-
ment Ie copiste a pare au manque de place. -Par contre, CI et P,
ne comprennent plus Ie sens de cette organisation. Le singulier Ie
prouve deja: Sermos. Leonis de ieiunio (Cl); Incipit sermos. papae
Leonis de dominica passione(CI et P). Bien plus, P abolit les distinc-
tions, quand il ecrit en tete de Al I, 57, Item unde supra. Feria 1111
de eademieiunio. Et pourtant, la premiere seriede dix-sept piecesest
sauvegardeepar CI et P; la seconde,par P. Mais dans CI, la deu-
xieme est amputee de quatre pieces (de la septieme a la dixieme) :
sur Ie sensde ce phenomene,voir intra, note 24.
(11) LE SERMONNAIRE VATICAN 235
D M B2
Eg; SP ; P; [CI]
Initium Qd 61 51 51. 1 D I
D 1 Dom. ante Qd 57 62 52 52 2 2
2 58 63 53 53 33
D I 1 De initio Qd 59 ' 54
2 60 64 4 4
3 61 65 55 5 5
2 1 De ieunio 62 De ieiunio 66 56 16
3 2 63 67 57 2 7
4 3 64 68 58 3 D II
5 4 65 69 59 4 2
6 5 66 70 60 5 3
7 6 67 71 61 64
D II 7 68 72 62 75
2 8 69 73 63 8 6
3 9 70 74 64 9 7
4 10 71 75 65 10 D III
5 11 72 76 66 11 2
6 12 73 77 67 12 3
7 13 74 78 68 13 4
D III 14 75 79 69 14 5
2 15 76 80 70 15 6
3 16 77 81 71 16 7
4 17 Isidorus 78 Isidorus 82 72 17 D IV
5 1 De passionelorus
6
7
2
3
79
80
81
De passione 83
84
85
73
74
1 2
23 -.
D IV
2
4
5
82
83
86
87 -.
75 34
3 6 84 88 76 45
4 7 85 89 77 56-.
5 8 86 90
6 9 87 91 -.
7 10 88 92 78 67
DV
2
3
11
12
13
89
90
91
93
94
95
-.
79
80
7DV
82
4 14 92 96 81 93
5 15 93 97 82 104
6 16 94 98 83 11 5
7 17 Isi< 95ab Isidorus 99/100 84/85 126
~
(13) LE SERMONNAIRE VATICAN 237
A.
(15) LE SERMONNAIRE VATICAN 239
DEUXIEME SECTION
16
242 A. CHAVASSE (18)
des six temoins). Or, cet Ordo definit avec precision les
limites temporellesentre lesquelles est repartie, a l'Office, la
lecture des livres de I' Ancien Testament dans Ie Temps qui
precede Paques.
La lecture de la GenesecommenceIe dimanche qui precede
Ie premier dimanche de Care-me,et la lecture du Livre des
Juges se termine le huitieme jour avant Paques(Ie cinquie-
me samedi), tandis que les lectures pour la Grande semaine
(Isale et Lamentations) commencent sept jours avant Pa-
ques (Ie VIe dimanche de Care-me).
Ordo XIV (650-700) I Ordo XIII A (700-750)
1. Legitur autem omnis Scrip- 1a. In primis in Septuage-
tura sancti canonis ab initio sima ponunt eptaticum,
anni usque ad fiDem, in ec-
ciesia sancti Petri, hoc ordl-
De.2a.
Tempore veris, hoc est 7 D
VII diebus ante initium qua- 6 2
dragesimae, 5 3
4 4
3 5
2 6
1 7
Qd
15 lb. usque in quinto decimo
D v 14 die ante pascha.
2 13
3 12 2a. In quinto decimo die
.4 11 ante pascha ponunt Hiere-
5 10 miam,
6 9
usque ad octavam die 8 7 8
ante pasca...3.
et septem dies ante 7 D VI
pascha 6 2 6
5 3 5
4 4 4
3 5 3
2 6 2
1 7 1
Pq 2b. usque in pascha.
2b.
244 A. CHAVASSE (20)
TROISIEME SECTION
DEUXIEME PARTIE
A.
(25) LE SERMONNAIRE VATICAN 249
8 Supra, note 1.
.R. LE Roux, A ux origines deI' office festif, dans Etudes gregoriennes,
IV (1961), specialement les pages 125-126 et 128, que nous resumons.
(27) LE SERMONNAIRE VATICAN 251
2.
254 A. CHAVASSE (30)
9 Dans CI, une Iacune entre les folios 35v et 36r, nons prive de son
temoignage explicite. Les lectures bibliques All, 34-36, n'y figu-
raient certainement pas: elles manquent partout ailleurs dans ce
temoin. La piece All, 38, n'y figurait pas non plus, car il faut loger
sur Ie folio manquant, outre la fin de All, 33, et Ie debut de All, 39,
Ia piece All, 37,toute entiere.
10App. 135 est la juxtaposition factice de deux morceauxindepen-
dants : Maxime, s. XIII a extr. et Ie fragment lnterea..., texte africain
deja utilise par Cesairedans Ie sermon194( 2 et 3 a). Cette jonction
remonte a Cesaire(collections W, nO4 ; G, nO13 ; Gal, nO35). -Con-
sacre aux Mages, Ie fragment lnterea vent completer. Ie texte de
Maxime, dans lequel il est seulementquestion du bapteme du Christ.
On notera que, dans Ie corpus homiletique de Maxime (ed. CC 23),
(31) LE SERMONNAIRE VATICAN 255
aucun des sept sermons pour l'Epiphanie ne parle des Mages. Or,
placerIe bapt@medu Christ a l'Epiphanie et y trouver un motif pour
baptiser ce jour-la, ne pouvait qu'offusquer ceux qui restaient at-
taches a la mise en garde que contenait a ce sujet la lettre XVI du
pape Leon, specialementson chapitre 6.
11 Verification faite sur I'Homeliaire de Fleury (GREGOIRE,op. cit.,
p. 121), l'homeliaire 1 de la Newberry Library de Chicago (Sacris-
Erudiri, 7 (1955)283-4),Ie TornoXXVI de la Vallicelliana (fol. 94v-
99V),les codicesXIV, I, et XVI, XLT,de la Bihliotheque Laurentienne
de Florence,les Vaticani 3828 et 4951,etc...
11Dans SP et P, ici comme a la S.1int-Etienne,juxtaposition des
trois lectures bibliques en t@tedes cinq lectures augustiniennest. -
Dans l'homeliaire derive, Montpellier, Med. H 240, Al I, 38, est
renvoye, sans titre, apresAl 1,41 et 42. Indice subsistant de l'anti-
que addition de cette piece dans Ie Sermonnaire? Ce n'est pas im-
possible, sans plus t
256 CHAVASSE (32)
A.
(33) LE SERMONNAIRE VATICAN 257
TROISIEME PARTIE
17
258 A. CHAVASSE (34)
260
(37) LE SERMONNAIRE VATICAN 261
5 Nous avons admis que chaque piece constitue une Ie~on et une
seule. C'est pourquoi Iesvariations d'un temoin Ii I'autre (additions et
omissions) portent toujours sur des pieces entieres. Cette fa~on de
voir est confirmee par Ie contraste que font avec ce vieux systemeles
annotations marginales, d'une main parfois bien plus recente, qui
viennent repartir autrement Ie materiel inchange du Sermonnaire.
Low, par exemple,a fort bien presenteces changements,de deuxieme
ou de troisieme main, dans Ie codex C 105 de Saint-Pierre (Ii piu
antico sermonariodi San Pietro in Vaticano,dans Rivista di archeoio-
gia cristiana, 19, 1942,p. 158-160).-Autre exemple,plus ancien,les
262 A. CHAVASSE (38)
significatif, et en me-metemps il en resulte qu'il demeure
ambigu jusqu'a un certain point.
QUATRIEME PARTIE
*
* *
* **
Quand Alain rec;ut de Fulcoad, son abbe (t 757 ou 759),
l'ordre de copier Ie Sermonnaire IS, il etait reclus in Molilla
268
(45) LE SERMONNAIRE VATICAN
* **
Telle est la situation des deux candidats en presence. D'un
cote, Alain, qui recopie, c'est evident, un Sermonnaire qui
est romain de bout en bout, et vatican par ses particu-
larites. II y aurait adjoint une fete de saint Martin, alors que
Ie culte du saint a Farfa, au VIIIe et au Ixe siecle, se limitait
Ii un simple oratoire rupestre, Ii une basilichetta, comme
l'ecrit Schuster (p. 17).
De l'autre cote, un monastere vatican, place sousIe vocable
de saint Martin, qui, avant cette fin du VIle siecle Ii laquelle
tout dans Ie Sermonnaire nous renvoie, est tellement lie Ii la
Grande Basilique que son abbe est choisi pour porter en terre
anglaise les usages de cette eglise.
Entre les deux candidats, une hesitation est-elle encore
raisonnable?
CINQUIEME PARTIE
269
270 A. CHAVASSE (46)
271
272 CHAVASSE (48)
4bis Bien noter que All, 85, omet les chapitres 25; 30, 1 c et 2 ;
41; 44, 4 et 5; 45 a 48. -En outre, pour obtenir un texte de sermon
suffisamment continu ( 1), All, 85, a regulierement elimine les premiers
mots qui, dans la source, servent a introduire chacun des chapitres.
A.
(49) LE SERMONNAIRE VATICAN 273
Ait propheticus
...
admissum. .., I ...1. '14.
28-72
Les emprunts a Maxime de Turin.
Apres les sermons augustiniens (authentiques ou non) et
apres les reuvres du pape Leon, Maxime de Turin (t apres
465) est l'auteur auquel Ie Sermonnaire emprunte Ie plus.
Pour que l'inventaire repose sur line base concrete reelle I),
celIe a partir de laquelle les prelevements du Sermonnaire
ont pu etre effectues, nous l'avons etabli a partir de l'edi-
tion du volume 23 du CC (basee sur les plus anciens temoins
du corpus Maxime ), en nous aidant aussi des indications
de Dom Gregoire (op. cit.) et de M. Etaix (analyse publiee de
la collection Gal). Apres avoir porte sur fiches Ie detail des
18
76-84
69-75
274 A. CHAVASSE (50)
A.
(53) LE SERMONNAIRE VATICAN 277
16 PL 76, 1085BC.
280 A. CHAVASSE (56)
7. Remaniements en chaine .
Dans un sermonnaire a usageliturgique, il est normal que
les exigences de la celebration commandent Ie choix et Ie
regroupement des pieces. Mais par derriere et en dessousdes
precedents, d'autres enchainements sont reperables, qui sont
d'ordre plutot litteraire. Utilisation systematique d'un re-
cueil anterieur; remaniements textuels de meme nature, af-
fectant des pieces qu'ils rapprochent; repartition unifiante
des morceaux issus du partage d'une meme piece anterieure,
etc..., autant de faCtnset d'autres encore d'amener des cor-
relations qui n'ont parfois plus lien de liturgique. II en taut
s. 145 Al I, 2 a
1-3. Audituri estis hodie, fra- Audistis, fratres, quemadmo-
tres quemadmodum nobisbea- dum nobis beatus evangelista
tug evangelista generationis hodie generationisChristi re-
Christi retulit sacramentum. tulerit sacramentum. Christi
Christi, inquit, generatio sic generatio,inquit, sic erat.
erat.
+
App. 128 (remanie)
Cum esset...proferamus,
Al I, 2 b
Audiat in presentidilectio ves-
tra, fratres karissimi,quemad-
modumEsaiasprophetadeDo-
mino nostro Iesu Christio ad-
nuntiavit decens: Ecce virgo
in utero concipiet et
dicente Domino ...10-
seph, inquit, fili David, noli
timere ...de Spiritu sancto est.
23 Supra, p. 273.
3-39.
39-45.
(59) LE SERMONNAIRE VATICAN 283
QUELQUES CONCLUSIONS
A.
(63) LE SERMONNAIRE VATICAN 287
(PROL. S)
Hebd. ante Qd. PARS HIEMALIS
+7; +8; +10 e; +30 b ; -38
I
Prol. A (744-757)
Prol. B (761-770)
10 i Prol. C (770-800)
I
LECT.
-10 e
-30 b
+ 38
I-'
Eg D
(796-799) (VII12) seizeomissions propres
LECT.
- r "-l
52. Faustini B2 M
(Ene-e,868) (810-830) (1 ertiers IXe)
I
52. Fausti
SP c.n
e (C 105, fin xe) (X~) I
LECT.
Ch P elm 18091
(Xle) (milieu XIo) (XIe)
Eg 1
(fin XII")
~
288 A. CHAVASSE (64)
PARS AESTIVA
SP
I
.-76-78
V
(Vat. 3836)
(debut VIII").
VIII 72 t 74
--
-76-78 I
Eg Tr B 1
(796-799) (VIII-IX) (VIII-IX)
E
IX (IX
Cl
X SP (x2)
no 1 a 11 -76-78 '
Eg 1
XII (fin XII")
(65) LE SERMONNAIRE VATICAN 289
POST SCRIPTUM
19
VI
von
Klaus GAMBERund Sieghild REHLE
(Regensburg)
38.
292 K; GAMBER -S. REHLE
(2)
L J
(AD COMPLENDUM). Suscipe qs dne preces nostras pro
anima ramuli tui ill. ut si que in eo macule de terrenis contagiis
adheserunt remissionis tue misericor-) [13r] die deleantur.
per dnm (= F 2503)
3. IN NATALE DOMINI
AD TITUM (fit 3, 4-7): Karissime. apparuit benignitas et
humanitas ...heredes simus secundum spem uit(e eterne) in
xpo d(no no). (CoP 7)
SECUNDUM LUCAM (Lc 2, 15-20): (Pastores loquebantur ad
inuicem. Transeamususque bethlehem et uideamus hoc
uer)bum quod factum est quod dns ...sicut dictum est ad
illos 5, (CoP 8)
4. IN THEOPHANIA DOMINI
LECTIO ESAIE PROPHETE (Is 60, 1-6): Surge illuminare
hierusalem quia uenit lumen tuum ...congregati sunt uenerunt
tibi (et laudem dno annuntians). (CoP 29)
BENEDICTIO DOMUS
Benedic dns ( I) ds omps locum istum ut sit nobis in eo sanitas
sanctitas et castitas uirtus uictoria et sanctimonia et humilitas
et bonitas mansuetudo et lenitas et oboedientia deo patri et
filio et spiritu sancto et sit semperbenedictio super hunc locum
et super omneshabitantes in eo. per (= F 2809)
8. AD OMNIA
Benedicdne creaturamistam ut sit remediumsalutaregeneri
humano presta per inuocationemtui nominis ut quicumque
exea sumpseritcorporissanitatemet animaetutelampercipiat.
per (= F 2796)
7.
K.
(5) FRAGMENTA LITURGICA VI 295
3. DOMINICA IN SEPTUAGESIMALEC.
(1 Cor 9, 24-10, 4): Fratres. Nescitis quod hi qui in
stadio currunt ...(petra autem erat xps). (CoP 63)
39.
296 GAMBER -S. REHLE (6)
(FERIA II)
EV. (Mt 25,31-46) : (In illo tempore. Dixit ihs discipulis suis.
Cum uenerit filius hominis ...) [2r] quando autem te uidimus
hospitem ...iusti autem in uitam eternam. (CoP 84)
FERIA IllI
LEC. (Is 1, 16-19): Haec dicit dns ds. Lauamini mundi estote
...bona terre commedetis. Dicit dns omps. (CoP 137)
EV. (Lc 7, 11-16): [2v] Factum est deinceps ibat ihs in ciuitatem
que uocatur naym ...quia ds uisitauit plebem suam. (CoP 139)
DOMINICA IN PALMAS
LEC. (Phil 2,5-11): Fratres. Hoc enim sentite in uobis quod
et in xpo ihu ...quia dns ihs xps in gloria est dei patris. (CoP
160)
EV. (Mt 21, 1-9): (In illo tempore.) 3 Cum adpropinquaret 4ihs
hierosolimis ...Tunc misit duos discipulos dicens eis 5
(... benedictus qui uenit in nomine dni). (CoP-)
3 ausradiert.
4 Vulgata: adpropinquasset.
I) Variante: uenisset.
6 Zu den folgenden Formeln vgl. M. J. METZGER, Zwei karolin-
gische Pontifikalien uom Oberrhein, Freiburg 1914, 44*ff.
4.
5.
6.
7.
K.
(7) FRAGMENTA LITURGICA VI 297
8.
298 GAMBER -S. REHLE (8)
K.
(9) FRAGMENTA LITURGICA VI 299
Sangallense (= S) 4 zeigen5. Die Donnerstagsmessen der
Quadragesima entsprechen jedoch genau den Formularen
in H.
1. <FERIA III!>
i J
(AD COMMUNIONEM). [lr] Tui dne perceptionesacramenti
et nostris mundemuroccultiset ab hostium liberemurinsidiis.
per (= H 41,4)
SUPER POPULUM. Mentes nostras qs dne lumine tuae
claritatis inlustra ut uidere possimusque agendasunt et qu~
recta sunt agereualeamus.per (= H 41,5)
FERIA V
Deuotionem populi tui dne benignus intende ut qui per absti-
nentiam maceramur in corpore per fructum born operis
reficiamur in mente. per (= H 42,1)
SECRETA. Sacrificia due promptius ista nos saluent quae
medicinalibus sunt instituta ieiuniis. per (= H 42,2)
AD COMMUNIONEM. Tuorum nos due largitate donorum et
temporalibus attolle presidiis et renoua sempiternis. per
(= H 42,3)
SUPER POPULUM. Da qs due populis christianis quod 8
profitentur agnoscere et celeste munus diligere quod frequen-
tanto per (= H 42,4)
AD APOSTOLOS
Esto dne propitius plebi tuae et quam tibi facis essedeuotam
benignorefouemiseratusauxilio. per (= H 43,1)
SECRETA. Suscipeqs dne nostris oblata seruitiis et tua
propitius donasanctifica.per (= H 43,2)
2.
3.
K. GAMBER -S. REHLE (10)
300
(11) FRAGMENTA LITURGICA VI 301
Lucke
Loch im Pergament.
10.
K.
(13) FRAGMENTA LITURGICA VI 303
20
306 GAMBER -S. REHLE (16)
OR(ATIO) IN REFECTORIO
amps et misericors ds. qui famulos tUGSin hac domo alis re-
fectione carnali. cibum et potum te benedicentecum gratia-
rum actione percipiant et hinc et in aeternum per te semper
salui essemereantur. per I = Deshusses1475)
4. OR(ATIO) IN CELLARIO
amps et misericors ds qui ubique. pr;senset maiestatem tuam
suppliciter deprecamur. ut huic promptuario gra-[lv]tia tua
adessedignetur. quae cuncta aduersa ab eo repellat. et abun-
dantiam benedictionis tuae largiter infundat. per (=Deshusses
1476)
5. OR(ATIO) IN COQUINA
Ds aeterneante cuius conspectumassistuntangeli. et cuius
nutu reguntur uniuersa. qui etiam necessariishumane fragili-
tatis tua pietate consulerenon desinis.te humiliter imploramus.
ut habitaculum istius officin~ ilIa benedictione perfundas. qua
per manus helisei prophet~ in olla heremitica gustus amari~si-
mos dulcorasti. et semper hie tu~ benedictionis copia redunj j
dante laudes tibi referant serui tui. qui das ~scam omni carni
2.
3.
K.
(17) FRAGMENTA LITURGICA VI 307
6. OR(ATIO) IN LARDARIO
amps et misericors ds qui necessitatem humani generis cle-
menter preuidens ad minucula tempora (1) contulisti humiliter
imploramus ut benedicere digneris hoc lardarium famulorum
tuorum ut quod hie tua misericordia pie contulit. nostro merito
non depereat. per dmn firm ihm xpm (= Deshusses 1485)
8. BENEDICTIO SALIS
Inmensam clementiam tuam omps aeterne ds humiliter implo-
ramus. ut hanc creaturam salis quam in usum / / generis hu-
mani tribuisti. benedicere. et sanctificare tua pietate digneris.
ut sit omnibus sumentibus salusmentis et corporis. et quicqui( 1)
eo tactum uel respersum fuerit: careat omni inmunditia.
omnique inpugnatione spiritalis nequitit;'. per dnm nrm qui
tecum uiuit (= Deshusses1452)
9. EXORCISMUSAQUAE
Exorcizo te creatura aquliJ.in nomine dei patris omnipotentis.
et in nomine ihu xpi filii eius dni nostri. et in uirtute spiritus
sancti. ut fias aqua exorcizata ad effugandam omnem potesta-
tem inimici. et ipsum inimicum eradicare et explantare cum
4 Hier beginnt ein anderer Schreiber. Die Schrift ist etwas kleiner;
es wird braune, fur Rubriken und Initiale rote Tinte verwendet.
7.
308 GAMBER -S. REHLE (18)
angelis suis apostaticis. per uirtutem eiusdem dni nri ihu xpi
qui uiuit et regnat cum cleo patre in unitate eiusdem spiritus
sancti (deus)5. per omnia (= Deshusses1453)
K.
(19) FRAGMENTA LITURGICA VI 309
ORATIO IN PISTRINO
Exaudi nos dne sancte pater omps aeterne ds. ut si qua sunt
aduersa [3v] si qua contraria in hac domo ramuli tui. ill. auctori-
tate maiestatis tul;' pellantur. per / / (= Deshusses1458)
13.
310 K. GAMBER-S. REHLE (20)
18. ALIA
Ds qui discipulorumtuorum pedibusabluenspia affectu. eis
exempla.prebensmandatumdedisticoncedepropiciusut obse-
quium mandatorumtuorum obtentu. de tuo sine fine letemur
aspectu.per (= PRG II, 79)
OFFERTORIUM. Ueniensuir splendidissimus ad constanti-
num regemnocte excitauit eumdicens: aspicein celumet uide
signumcrucis domini per quod accipiesuirtutem et fortitudi-
nem.uiso autemsignarex fecit similitudinemcrucis et glorifi-
cauit deum.alleluia.
t. Protegedomine plebemtuam per signumsanctecrucis ab
omnibusinsidiis inimicorum omnium ut tibi gratam exhibeat
et acceptabiletibi fiat sacrificium nostrum. alleluia (= Ba
487) 6
311
312 GAMBER-S. REHLE (22)
K.
(23) FRAGMENTA LITURGICA VI 313
K.
(27) FRAGMENTA LITURGICA VI 317
COMMENDATIOANIMAE
Migrante in tuo (nomine de hac instabili et tam incerta uita
illam sempiternam uitam ac laetitiam in caelestibus presta.
saluator 1.)
1 A. FRANZ, Dus Rituale von S1. Florian aus dem 12. Jh., Freiburg
.Br. 1904,91.
2.
(29) FRAGMENTA LITURGICA VI 319
21
2.
321
322 K. GAMBER -S. REHLE (32)
3. ADNUNCIATIO SANCTAEMARIAE
4. IN SEPTUAGESIMA.AD SANCTUM
LAURENTruM
Preces populi tui qs dne clementer exaudi. ut qui iuste pro
pecatis( I) nostris affligimur. pro tui nominis gloria miseri-
corditer liberemur. per (= H 32,1)
SECRETA. Muneribus nostris qs dne precibusque susceptis.
et celestibus nos munda mysteriis et cle-[p.6] menter exaudi.
per (= H 32,2)
AD COMPLENDUM. Fideles tui ds per tua dona firmentur. ut
eademet percipiendo requirant. et querendo sine fine perficiant.
per (= 32,3)
FERIA V
Da qs dne fidelibus tuis ieiuniis paschalibus conuenienter ap-
tari. ut suscepta solemniter castigatio corporalis. cunctis ad
fructum proficiat animarum. per (= F 373) 8
SECRETA. Sacrificiis presentibus doe qs intende placatus ut et
deuotioni nostrae proficient et saluti. per (= H 36,2)
AD COMPLENDUM. Celestis doni benedictione percepta.
supplices te ds omnipotens deprecamur. ut hoc idem nobis et
sacramenti causa sit et saluti. per (= H 36,3)
SUPER POPULUM. Parce dne parce populo tuo ut dignis
flagellationibus castigatus. in tua miseratione respiret. per
(= H 36,4)
FERIA VI
Inchoata ieiunia qs dne benigno fauore prosequere.ut obseruan-
tiam quam corporaliter exhibemus. mentibus etiam sinceris
exercere ualeamus. per (= H 37,1)
SECRETA. Sacrificium dne obseruantie paschalis of-(ferimus.
presta qs. ut tibi et mentes nostras reddat acceptas. et con-
tinentie promptioris nobis tribuat facultatem. per) (= H 37,2)
8.
9.
K.
(35) FRAGMENTA LITURGICA VI 325
L 'J
(SUPER POPULUM. Succurre qs dne populo supplicanti. et
opem tuam tribue benignus infirmis. ut sincera tibi mente
deuoti) [p.9] et presentis uite remediis gaudeant et future. per
(= F 607) 9
L J
(SECRETA. Ipse tibi qs dne sancte pater omnipotens ds sacri-
ficium nostrum reddat ac-)[p.11]ceptum. qui discipulis suis
(in sui com)memoratione hoc fieri hod(ierna tra)ditione mons-
trauit. ihs dns (= H 77,2)
Communicantes et diem sacr(atissimum) celebrantes. quo dns
nr ihs (xps pro no)bis est traditus. Sed et mem(oriam (=
H 77,3)
Hanc igitur oblationem seruitut(is nostrae sed) et cunct~ fa-
mili~ tu~. quam tib(i offeri)mus ob diem in qua dns nr (ihs
xps) tradidit discipulis corpori(s et san)guinis sui mysteria
celebran(da. qs) dne (= H 77,4)
Qui pridie quam pro nostra om(nium) salute pateretur. hoc est
hod(ie. ac)cepit panem in sanctas ac uenerab(iles ma)nus suas
(= H 77,4)
Ds a quo et iudas reatus sui (ut supra) (= F 678) 11
Ds qui peccati ueteris h(ere)ditariam mortem. in qua post(erita)-
tis genus omne successerat(xpi) tui dni nri passione soluisti
(dona [po12] ut con)formes eidem facti sicut ima(ginem te)rreni
natione necessitati por(tauim)us. Ita imaginem celestis gra(tie
sanctifi)catione portemus. xpi dni nri (filii tu)i. Qui tecum
(= F 679)
K.
(37) FRAGMENTA LITURGICA VI 327
Audi israhel.
Ds qui nobis per prophetarum ora precepisti temporalia relin-
quere atque ad aeterna festinare. da famulis tuis ut qu~ a te
iussa cognouimus. implere c~lesti inspiratione ualeamus. per
(= H 110,2)
Sicut ceruus.
Concedeqs omnipotens ds. ut qui solemnitatem doni spiritus
sancti colimus. c~lestibus desideriis accensi. fontem uit~ sitia-
mug. per d. in unitate ejusdem(= H 110,5)
MISSA( I). Omnipotens sempiterne ds. qui paschalesacramen-
tum quinquaginta dierum uoluisti mysterio contineri. pr~sta ut
gentium facta dispersio confusione linguarum. ad unam con-
fessionem tui nominis. c~lesti munere congregetur. per (= H
110,6)
SECRETA( I). Ds qui nos ad celebrandampresentemfestiuita-
tern utriusque testamenti paginis in-[p. 15]struis. da nobis in-
tellegere misericordiam tuam. ut ex perceptione presentium
munerum. firma sit expectatio futurorum. per (= V 437)
ALIA. Ds incommutabilis uirtus. et lumen ~ternum. respice
propitius ad totius ~cclesiaemirabile sacramentum. et da fa-
mulls tuis. ut hoc quod deuote agimus. etiam rectitudine uite
teneamus. per (cf. V 432)
ALIA. Ds qui sacramento festiuitatis hodiern~. uniuersam
ecclesia(m)tuam in omni gente et natione sanctificas. in totam
mundi latitudinem spiritus tui dona diffunde. per. in unitate
ejusdem (= H 110,7)
SECRETA( I). Annuae misericors ds. ut qui diuina pr~cepta
uiolando a paradysi felicitate decidimus ad aetern~ beatitudinis
redeamus accessum. per tuorum custodiam mandatorum. per
(= H 110,8)
AD COMPLENDUM( I). Da nobis qs due per gratiam spiritus
sancti. nouam till paraclyti spiritalis obseruanti~ disciplinam.
ut mentes nostr~ sacro purificante ieiunio. [po 16] cun(c)tis red-
dantur eius muneribus aptiores. per dum. in unitate ejusdem
(= H 110,9)18
K.
(41) FRAGMENTA LITURGICA VI 331
K.
(45) FRAGMENTA LITURGICA VI 335
22
44.
338 GAMBER -S. REHLE (48)
Ds in te sperantiumfortitudo. adestosupplicationibusnostris.
et quia sinete nihil potestmortalisinfirmitas. praestaauxilium
19 In der Vorlage stand vermutlich: Ebdomada II post pent.
wie in den Gelasiana, mixta ; daher die falsche Zal1l.
K.
(49) FRAGMENTA LITURGICA VI 339
54.
K.
(51) FRAGMENTA LI1'URGICA VI 341
2. PRO INI(MICIS)
Deus pacis caritatisque amator et custos. da o(mnibus) inimi-
cis nostris pacem caritatemque ueram. cu(ncto)rumque eis
remissionem tribue peccatorum (nos)que ab eorum insidiis
potenter eripe. Per (= F 1984)
SECRETA. Oblatis qs doe pIacare muneribus. et nos ab inim(i-
cis oris) clementer eripe. eisque indulgentiam tribue delic(to-
rum. Per) (= F 1985)
AD COMPLENDUM. Hec nos communio doe exuat a delictis.
et ab inimicorum defendat insidiis. Per (= F 1989)
CONTRA (OB)LOQUENTES
Conspirantes dne contra tue plenitudinis firmamentum. dex-
ter~ (tue) uirtute prosterne. ut iustitie non dom(inetur) iniquitas.
sed subdatur semperfalsitas ueritati. (Per) (= F 1979)
(SECRETA.) Oblatio dne tuis aspectibus immolanda qs ut ab
omnibus uitiis potenter absoluat. et a cun(ctis) defendat inimi-
cis. Per (= F 1981)
AD COMPLENDUM. [18v] (Qs d)ne ds nr ut quos diuina tri-
buis participatio(ne) gaudere. humanis non sinas subiacere
periculis. Per (= V 1512)
3.
(55) FRAGMENTA LIT1JRGICA VI 345
6. (PRO PERSECUTIONEMPATIENTIBUS)
7. PRO AMICO
Justus es due.
Totum officium cum epistola et euangelio. quere retro pro antis-
tite.
COLLECTA. Exaudi qs omps ds preces nostras quas in con-
spectu pietatis tu~ effundere presumimus suppliciter depre-
cantes. ut famulum tuum in tua misericordia confidentem
benedicas. et omnia eius peccata dimittas. tuaque eum protec-
tione conserues.ut possit tibi dignus fieri. et ad eternam beatitu-
dinem ualeat peruenire. Per (= F 2244)
SECRETA. Suscipe clementissime pater hostiam placationis
et laudis. quam ego indignus et peccator ramulus tuus tibi
offerre presumo ob honorem et gloriam nominis till et pro
346 K. GAMBER -S. REHLE (56)
door
A. VAN BERKUM m.b.
( Vaals)
sis (t 687) (comp. c. 700) (BHL 2019; CPL 1379), ed. AASS, Mart.
III, p. 117-124; B. COLGRAVE, o.c., p. 61-140.
Kalendervan Sint Willibrord (Kalendarium van Echternach)(comp.
703-730)(CPL 2037), ed. H. A. WILSON,The Calendarof St. Willi-
brord, from MS Paris. Lat.. 10837. A Facsimile with Transscription,
Introduction and Notes, Londen, 1918.
A.
(5) WILLIBRORD EN WILFRIED 351
** *
23
354 A. VAN BERKUM (8)
A.
(11) WILLIBRORD EU WILFRIED 357
mont) (t 653) (comp. s. [VII d ?-] VIII B) (BHL 7322), c. 4-6, ed.
J. MABILLON -Th. RUINART, Acta Sanctorum O.S.B. in saeculorum
classes distributa et notis illustrata, saec. II, Parijs, 1669, p. 417-419 ;
B. KRUSCH,in MGH, scr. mer., IV, p. 222-223.
23 In een oorkonde, opgesteld voor dit klooster tussen 778 en 810
(ed. J. MABILLON, AnnalesO.S.B. occidentalium monachorum patriar-
chae,2, Parijs, 1704, nr 19 [po 699] ; SCHOEPFLIN,Alsatia diplomatica,
1, Mannheim, 1772, nr 75 [po61]; W. REEVES,in Proceedingsot the Royal
Irish Academy, 6, 1853-1857, p. 457), en ondertekend door Diet minder
daD 7 monnik-bisschoppen, schenkt abt Beatus 8 oratoria, welke hem
toebehoren, met alles wat hij verworven heeft (I), aan bet klooster
Honau en aan de pauperes et peregrinos gentis Scottorum t. Hoewel
dit stuk Diet uitdrukkelijk zegt welke Regel(s) men op dat moment in
Honau volgt, mochte man t, aldus H. FRANK, Die Klosterbischote des
Frankenreiches (Beitrage zur Geschichtedes allen Monchtums und des
Benediktinerordens, 17), Munster, 1932, p. 30, vermuten dass wir
bier rein irisch-kirchenrechtliche Verhiiltnisse vor uns haben, jelleD
vom romischen Standpunkt aus gesehen ordo inusitatus t von Hi,
wo nicht ein Monchbischof seinem Abt, der nur Priester ist, unter-
stellt war, sondern eine Reihe solcher Monchbischofe. Die Urkunde
stellt ein Testament des Abtes Beatus dar, es trill uns in fur eine Art
irischer parochia t entgegen, die in einer Anzahl von Kirchen und
deren Bezitz besteht t. Voor de (kennelijk Ierse) nameD van de onder-
tekenaars zie W. STOKES,Supplement to Thesaurus Palaeohibernicus,
Halle 1910, p. 76 v.v.
(13) WILLIBRORD EN WILFRIED 359
360
(15) WILLIBRORD EN WILFRIED 361
A.
(17) WILLIBRORD EN WILFRIED 363
ook, dat de nieuwe abt zich nog luttele jaren tevoren van-
wege de Scottorum traditiones uit Ripon had teruggetrok-
ken, was Eata toch niet ZQ ({uncompromising of hij liet
Cuthbert, zijn oude lotgenoot in de affaire Ripon, naar
Lindisfarne komen om er als prior de broeders o.a. vertrouwd
te maken met de Regel van Sint Benedictus. Vrijwel zeker
was bet Eata's bedoeling dat deze Regel de bestaande wet-
geving en gebruiken niet verving, doch kompleteerde 89.
Cuthberts ({constitutio vitae regularis, quam, aldus zijn
anonieme biograaf, ({usque hodie (d. w.z. circa 700) cum re-
gula Benedicti observamus 40,zal dan ook een ({Mischregel
zijn geweest. In ieder geval hebben we met deze passageuit
de vita anonyma zwart op wit dat er in Lindisfarne fond 700
nog geen sprake van een puur-Benediktijnse observantie is.
({Die Regula Benedictina als eigene Regel (van Lindisfarne)
und gar als die einzige zu erklaren, dazu besteht gar kein
Anlass, aldus Zimmermann over de bewuste jaren 41.
Na Cuthberts dood in 687 is bet bestuur over Lindisfarne
eenjaar lang door Wilfried waargenomen42. Mogelijk heeft de
altijd ondernemendevoorvechter van de Romeinserichting de
gelegenheidte baat genomenom de Regel van Sint Benedictus
de ereplaats of misschienzelfs bet monopolie in de monastieke
367
368 A. VAN BERKUM (22)
24
370 A. VAN BERKUM (24)
A.
(27) WILLIBRORD EN WILFRIED 373
376
(31) WILLIBRORD EN WILFRIED 377
A.
(33) WILLIBRORD EN WILFRIED
379
380 A. VAN BERKUM (34)
hem niet in dezelfde brief waarin hij zulks deed aldus zijn
hoogachting te betuigen voor bet Iers-Columbaansevroom-
heidsideaal en zijn vertegenwoordigers: Immo confidenter
profiteor plurimos ex eis sanctos ac Deo dignos extitisse, ex
quibus est Adamnan, abbas et sacerdosColumbiensiumegre-
gillS, qui cum ...nostrum quoque monasterium videre voluis-
set, miramque in moribus ac verbis prudentiam, humilitatem,
religionem ostenderet, dixi illi inter alia: Obsecro, sancte
frater, qui ad coronam te vitae, quae terminum nesciat,
tendere credis, quid contrario tuae fidei habitu terminatam
in capite coronae imaginem portas? ... 83. Ook in zijn eigen
leven vertoont Willibrords oude leermeester verschillende
trekken, ontleend aan de Iers-Columbaanse vroomheid, of
er minstens aan verwant. Zo lezen wij van hem dat hij, af-
gezien van de getijden in bet koor, dagelijks maar liefst twee
maal bet volledig psalterium placht te bidden, op bet eind
van zijn leven, toen hij, al pelgrimerend, op weg was naar de
graven der Apostelen, zelfs drie maal (waarvan dan eenmaal
ter vervanging van bet koorgebed)84. Deze prestatie, die een
duidelijk stempel op zijn leven heeft gedrukt, doet sterk den-
ken aan bet numquam satis van de Ieren en bun volgelin-
gen.
Verwantschap met bet Iers-Columbaanse vroomheidside-
aal zien wij ook in zijn liefde voor de ~peregrinatio ,kort voor
zijn dood door hem aan de dag gelegd. Toen hij, door ouder-
dom verzwakt, zich niet meer kapabel achtte de beide kloos-
ters Wearmouth en J arrow (met bun 600 bewonersI) te be-
sturen, deed hij afstand van zijn taak als abt, et patriam
propter Dominum spontaneo mutavit exsilio 85,of, zoals
de anonieme biograaf zich elders uitvoeriger uitdrukt: ab-
iectis saecularium rerum curis, festinans ab ipsa quoque cog-
nata sibi Anglorum gente peregrinari in terns quo liberior
25
386 A. VAN BERKUM (40)
In een voetnoot verwijst de auteur dan nag naar Beda's Kerk-
geschiedenis,waar deze spreekt over bet bezoek van Wilfried
aan de Friese missie in 704. Poncelet sloat zich in deze (en
op aIle andere punten) aan bij Hauck 94,zodat de hipotese
allengs aan prestige won en door vrijwel aIle latere schrijvers
met meer of minder stelligheid verdedigd werd 95. AIleen
Levison en Post bleven er kennelijk liever buiten en stelden
zich tevreden met de motieven, aangevoerd door Alkewijn.
Zij onthielden zich, evenals Plummer, zeer bewust van in-
stemming met bet algemeen aanvaarde standpunt, dat bet
vertrek van Willibrord in verband stand met de verbanning
van Wilfried in hetzelfde jaar en pas na die verbanning
plaatsvond 98. Hun terughoudendheid is te verklaren uit
bet feit dat noch Alkewijn, noch Eddius, noch enige andere,
OilSbekende bran uit de vroege middeleeuwen van een der-
gelijk verband gewag maakt of bizonderheden geeft die dui-
delijk daarop wijzen. Integendeel zelfs, zoals uit de bier vol-
gende beschouwing moge blijken.
387
388 A. VAN BERKUM (42)
Dit betekent dat hij najaar 677 of voorjaar 678 naar Ier-
land is vertrokken, want in de loop van die maanden moet hij
20 zijn geworden 103,zodat we in de pas blijven met bet us-
que ad vicesimum aetatis suae annum van de Vita Willi-
brordi 104.Men zou hiertegen kunnen inbrengen dat we van
een vrij summiere en schematischebiografie als dezeVita niet
teveel precisie en exakte gegevens mogen verwachten. Des
te gereder haast zijn wij geneigd de vrij spaarzamekonkrete
data en jaartallen die de auteur vermeldt als betrouwbare
informatie te beschouwen, hem door de monniken van Ech-
ternach ter hand gesteld, zodat de schrijver -wien bet niet
aan bekwaamheid, maar evenmin aan bezighedenschortte -
zijn werk vlot tot een goed einde heeft kunnen brengen 105.
Wilfried van zijn kant moet op zijn vroegst in bet voorjaar
van 678 Northumbrie verlaten hebben, qui est annus im-
perii regis Ecgfridi VIII, ...quo etiam anno pulsus est idem
antistes (i.e. Wilfried) a sede sui episcopatus ... 106.Hoewel
Beda in bet IV de hoek van zijn Kerkgeschiedenis, hoofd-
naris in zijn 33ste jaar, dug toeD hij 32 was, bet missievuur in zich
ontbranden en ging hij scheep naar Friesland. Uit Willibrords eigen-
handige aantekening in bet Kalendarium van Echternach (als noot 79,ed.
H. A. WILSON, p.13) weten we dat dit geschiedde in bet jaar 690.
Op zijn vroegst in de loop van (het najaar van) 690 :zal hij daD 33
zijn geworden, daar men gewoonlijk in bet voorjaar of in de zomer
grote) zeereizen ondernam, en op zijn laatst in bet voorjaar van
691, omdat hij aDders in zijn 34ste jaar zou zijn weggevaren. Cfr C.
PLUMMER, Venerabilis Baedae opera historica, 2, Oxford, 1896, p.
XIX en 288 ; A. PONCELET,Commentarius praevius in Vilas S. Willi-
brordi, in AASS, Nov. III, p. 426; W. LEVISON, in MGH, scr. mer.,
VII, p. 117-118; C. WAMPACH,Sankt Willibrord... (als noot 7), p. 159,
349-350.
103In zijn Chronological Table , Venerabilis Baedae opera histo-
rica, 2, Oxford, 1896, p. VIII-XXXV, schrijft C. PLUMMER daD ook
zonder meer (p. XXXIV) : c. 677 Wilbrord goes to Ireland .
104Alkewijn, Vita Willibrordi, c. 4, ed. A. PONCELET,p. 439;
W. LEVISON,p. 118-119.
105Behalve de data, in noot 102 genoemd, geeft de auteur oak de
precieze sterfdag van Willibrord.
106Beda, Historia ecclesiastica, lib. IV, c. 12, ed. A. HOLDER, p.
185; C. PLUMMER, 1, p. 228-229.
390 A. VAN BERKUM (44)
niet toen hij daar tot twee maal toe aIle kans voor kreeg :
in 681, toen de bisschop van York, dank zij de vrijgevigheid
van koning Etelwalch, een klooster in Selseystichtte ten be-
hoeve van zijn verstrooide broeders, ubi suos homines qui
exules vagabantur accipere possetI), zoals Beda zich uit-
drukt ll4, en evenmin in 686, toen Wilfried te York en Ripon
in zijn rechten werd 4ersteld en naar Northumbrie terug kon
keren ll5. Ook de reeds vermelde brief van Aldhelm -ver-
ondersteld al dat deze in 681 en niet na 691 is geschreven,
en Willibrord er in Ierland kennis van heeft kunnen nemen -
heeft de vrijwillige banneling niet van zijn geliefde peregri-
natio, welke hem meer dierbaar was dan zijn vroegere bis-
schop, kunnen afbrengen (cfr p. 388).
Op grond van de voorgaande overwegingen menen wij
voldoende te hebben aangetoond dat de (hypo)tese van bet
oorzakelijk verband tussen Willibrords vertrek naar Ierland
en de afzetting van Wilfried als bisschip van York in 678
historisch gezien niet houdbaar is en bestempeld moet worden
als een vinding van moderne kerkhistorici welke door bet
beschikbare bronnenmateriaal weersproken wordt. Uitgaan-
de van een jaartal (678) en gedreven door de neiging Willi-
brord meer in overeenstemmingte brengen met bet beeld dat
men zich van hem gevormd had, heeft men bet getuigenisvan
de bronnen willen aanvullen, maar in feite die bronnen niet
voldoende aan bet woord laten komen. Evenals Plummer,
Levison en Post zijn wij tevreden met de motivering zoals die
door Alkewijn gegeven wordt in caput 4 van zijn Vita Willi-
brordi, en wijzen een samenhang tussen Willibrords vertrek
naar Ierland en Wilfrieds afzetting als bisschopvan de hand.
Deze motivering impliceert dat de toekomstige aartsbis-
schop van de Friezen Wilfrieds afwijzende houding ten op-
zichte van de Iers-Keltische Kerk bepaald niet heeft gedeeld,
maar juist positief tegenover deze vorm van kristendom ge-
staan heeft en er graag in de leer gegaanis.
A.
(51) WILLIBRORD EN WILFRIED
397
398 A. VAN BERKUM (52)
** *
Als slot van OilSonderzoek behandelen wij de periode van
690 tot 704. Nadat Wilfried in bet laatstgenoemdejaar een
bezoek gebracht had aan de Friese missie, is hij vijf jaar later
in Engeland overleden.
De eerste vraag die wij OilS dan stellen is de eventuele
ontmoeting van Willibrord en Wilfried in 690. De vraag hangt
uiteraard samen met een andere, welke route namelijk de ge-
A.
(55) WILLIBRORD EN WILFRIED 401
26
402 A. VAN BERKUM (56)
werkers ter plaatse heeft gelaten om voort te zetten wat hijzelf was
begonnen. Vermoedelijk zijn allen kort voor 700 met hem terug-
gekeerd naar Fontenelle, tesamen met een aantal, door hem van de
offerdood geredde en gedoopte Friese kinderen. Op grond van de
verhalen die sinds bet begin der vIIIste eeuw in Fontenelle de ronde
deden en daar in de loop der jaren in omvang en schilderachtigheid
\varen toegenomen, me de steunend op enkele (slordig verwerkte)
archiefstukken van bet klooster heeft de karolingische hagiograaf
circa 800 zijn vita in elkaar gezet. Ondanks de (in onze ogen)
grove onvolkomenheden van zijn werk, moeten hagiograaf en monni-
ken van Fontenelle loch in grote lijnen nog geweten hebben wat Wulf-
ram onder bet volk der Friezen aan missiewerk had verricht. We
sluiten ons dan ook aan bij de mening van LEGRIS e.a., die krachtig
voor de historische \vaarde van de vita opgekomen zijn, zij bet uiter-
aard niet zonder de nodige reserves. Zie, behalve A. LEGRIS, Les
vies interpolees des Saints de Fontenelle, in Analecta Bollandiana, 17,
1898, p. 265-306, 287-295 (Vitae S. Vulframni), passim, ook W.
MOLL, Kerkgeschiedenis ...(als noot 95), p. 127-133, en los. GHES-
QUIERUS, Commentarius praevius in Vitam Wulframni Senonensis
episcopi, in Acta SS. Belgii selecta, VI, Tongerlo, 1794, p. 485-520.
187G. H. VERBIST, Saint Willibrord. Apl3tre ...(als noot 5), p. 78 ;
10., A. l'aube ...(als noot 5), p. 70. -C. W AMPACH,Sankt Willibrord ...
(als noot 7), p. 216. -C. A. H. MooNEN, Eddius ...(als noot 61), po
341-342.
406 A. VAN BERKUM (60)
A.
(65) WILLIBRORD EN WILFRIED 411
A.
(67) WILLIBRORD EN WILFRIED 413
In 705 was hij weer terug in Engeland, waar hij enige jaren
later stierf.
** *
In dezebijdrage hopen wij aannemelijk gemaakt te hebben,
dat de stelling van Flaskamp, Was Papst Gregor der Grosse
zwei Menschenaltervorher den Inselreichenist gewesen,das ist
nunmehr Bischof Wilfrith dell benachbarten Festlande ge-
worden 153,op zijn zachtst gezegdschromelijk overdreven is,
dat ook Wampach en Lampen Wilfrieds invloed sterk hebben
overschat, dat Verbist en Moonen tenslotte een beeld van de
verhouding tussen abt en leerling hebben opgehangendat met
wetenschappelijke geschiedbeoefeningweinig meer te maken
heeft.
Door de invloed van Willibrords eersteoverste te reduceren
tot historisch gerechtvaardigde proporties kan de weg vrij-
komen voor een visie op de aartsbisschop van de Friezen,
waarin de ware omvang van andere,we denken bier vooral aan
Iers-Columbaanse, invloeden op bet leven en beleid van de
monnik-missionaris beter zou kunnen worden vastgesteld, zo-
dat bet algehelebeeld de geschiedkundigewerkelijkheid meer
nabij komt. Gezien bet schaarseen vage bronnenmateriaal
zullen we er wel nooit in slagenons eenvoorstelling van Sint
Willibrord te vormen welke tegelijkertijd scherp-omlijnd en
historisch-onaanvechtbaaris. Maar dit betekent niet dat bet
beeld door geduldig onderzoek er niet beduidend in scherpte
en werkelijkheidsgehalte op vooruit kan gaan. Een verge-
lijking tussen de huidige stand van bet onderzoeken de vaak
vreemdsoortige opvattingen, een goede honderd j aar geleden
nog gehuldigd door mannen als Pieter Alberdingk Thijm,
Johann Ebrard en zelfs Willem Moll, toont voldoende aan dat
er met strak volgehouden en kritisch speurwerk wel jets te
A.
(69) WILLIBRORD EN WILFRIED 415
27
418 McCULLOH (2)
Martyrology, the author's method of dealing with his sour-
ces, and the relationship of this method to that used in his
other writings.
J.
(3) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 419
causeit was the first notice in Bede, but he also employed the
text of MH which provided additional information. He then
added the historical portion of the notice from other sources14.
At this point he would normally have returned to the text
of Bede to add the notice for Speusippus, but instead he -
or his copyist -went back to MH and copied the Sulpitius
notice, relegating Speusippus et al. to the end of the entry.
The last casein which Hrabanus' text presentsa notice inter-
polated into the block of Bede materials occurs on 21 July.
In this entry a notice for Praxedis appears betweenBede's no-
tices for Daniel and Symphorosa, but Hrabanus may have
inserted the material on Praxedis after completing his original
text 15.
In general the daily entries in Hrabanus' Martyrology are
the product of a simple, mechanical stringing together of no-
tices drawn from various sources. It is this process which
created the sort of entries in which Bede is followed by Cambr.,
which is followed by MH, and so on. Likewise, an under-
standing of the general pattern allows us to see how the
necessity of moving from one source to another could have
resulted in variations from the normal scheme. In looking
over a large number of Hrabanus' entries one receives the
impression that the author's personal contribution to this
aspect of his work consisted of determining in advance which
portions of the various sourcesshould be included and which
should be omitted. The actual writing was probably left to
a scribe who sat surrounded by books, copying from each one
in turn according to the instructions he had received. This
method of composition could easily account for both the
standardized quality of the entries and the occasionalvaria-
J.
(9) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 425
20For exceptions see the notices for Marcellus (16 Jan.; Mart.
hist., p. 85),Lucas (18 Oct. ; p. 97), Marcellinus (26Apr. ; pp.l03f) and
the notices from MH (pp. 110f.).
21These characteristics do appear in the notices for Iuliana (16
Feb. ; Mart. hist., p. 77), Triphonia (18 Oct. ; p. 80), Marcellinus and
Petrus (2 Jun. ; p. 82), Marcus (25 Apr. ; p. 86) and perhapsthe short
historical notices (pp. 107f).
22Mart. hist., p. 118.
426 McCULLOH (10)
J.
(11) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 427
J.
(13) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 429
36 Other similar notices are those for Germanus,27 May, II. 270f;
and Victorinus, 24 Jul., II. 271t.
37E.g. Genouefa,3 Jan. ; Lucianus, 4 Jan. ; Blasius, 3 Feb. ; Boni-
fatius, 2 Jun. ; Marina, 18 Jun.; Arelefus, 1 Jul.; Christophorus,25
Jul. ; Euortius, 7 Sep. ; Protus and Hyacinthus, 11 Sep. (addition to
Bede). On two occasions Hrabanus composed notices containing
neither verbal borrowings nor much specific information, although he
had source texts at his disposal: Marianus and Iacobus, 6 May;
Domninus,9 Oct. Onthe availability of the texts, seeJ. M. McCulloh,
The 'Passio Mauri Afri' and Hrabanus Maurus' Martyrology ,Ana-
tecta Bollandiana, XCI (1973),405,407.
J.
(15) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 431
J.
(17) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 433
28
434 McCULLOH (18)
J.
(19) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 435
the general and the specific, but they also relegate the more
detailed narration to a subordinate role. The addition of
these words implies that the individual torments are of less
significance than the totality of the saint's sufferings 5.
This verbal subordination of the specific to the general in
the caseof tortures intensifies an impression created by Hra-
banus' summary and introductory statements as a group. He
seemsto have believed that a broad assertion of the saint's
holy qualities was at least as effective as the citation of
detailed evidence, and perhaps more so. The conclusion that
these statements were intended to have a function above and
beyond simple abbreviation is difficult to avoid. They convey
to the audiencethat the sanctity of the subject was not limited
to individual manifestations but that it was an all-pervading
quality of his life and passion.
Hrabanus' summary and introductory comments seemde-
signed for effect as well as brevity, but there are other state-
ments whose sole and obvious purpose is emphasis. Before
considering these, however, it is instructive to look again
at Bede's work. Bede normally began his notices for martyrs
with a brief statement of the saint's name and the place
and time of martyrdom. He then proceededimmediately to a
description of the tortures which culminate in the martyr's
death. The effect is powerful. Stripped of unnecessaryver-
biage Bede's notices pull the reader along from torment to
torment inexorably toward the death, the climax of the
martyr's earthly existence.
Hrabanus' notices do not possessthe same dramatic focus.
His verbatim copying often lengthens his text, and his gen-
J.
(21) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 437
J.
(23) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 439
441
442 J. McCULLOH (26)
referencesto the saint's translation (XII Kat. Iul. and XII Kat. Aug.)
are errors based on the Verona date of XII Kal. lun., seeL. Delisle,
Memoire sur d'anciens sacramenta ires (Paris, 1886), p. 196, and G.
Philippart, La f~te de S. Zenonde Verone Ie 8 decembre,&Analecta
Bollandiana, XCII (1974),347f.
79Fausta and Euilasius: Hrabanus copied Bede's notice for the
samesaints on 20 Sep. Pantaleon: Cod.Turic. dateshis passionon 28
Jul. Venantius: Hrabanus transcribed a brief notice from MH on
11 Oct. His notice for Lucianus of Beauvais (4 Jan~) also departs
from the traditional date (8 Jan.), but nothing indicates that Hraba-
nus would have been aware of the fact.
80H. Delehaye,AASS, Nou. II, 2, pp. XVIIf.
81Benedictus: Bede21 Mar., MH 11 Jul. ; Cyriacus: Bede 16Mar.,
MH 8 Aug.; Ferreolus and Ferrutio: Bede 16 Jun., MH 5 Sep.;
Germanus: Bede 31 Jul., MH 1 Oct.; Thecla: Bede 23 Sep., MH
22 Feb. and 20 Dec. It should be noted that in some of these cases
MH has a notice correspondingto Bede's date as well.
448 J. McCULLOH (32)
29
450 McCULLOH (34)
J.
(35) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY
451
452 J. McCULLOH (36)
93 Delehaye, Les passions des martyrs, 2nd edn, pp. 171-182, 221,
describes the standard contents of Passiones.
(39) HRABANUS MAURUS' MARTYROLOGY 455
III.
EVALUATION
456 J. McCULLOH (40)
by
Katherine O'BRIEN O'KEEFFE
(Texas A &: M University)
30
466 KATHERINE O'BRIEN O'KEEFFE (4)
471
472 KATHERINE O'BRIEN O'KEEFFE (10)
cuin places his emphasis on man's reason, and the vast gulf
it creates between himself and the animals. Bede comments
on the same passage,but emphasizesinstead Eve's creation
from Adam's rib, and briefly explores it as a sign of Christ's
relationship to the Church (pp. 56-57, II. 1776-1805). The
very different aims and techniques of Bede and Alcuin are
highlighted in their divergent treatments of the age of Enoch,
Gen. v, 23. Bede notes that Enoch was rewarded for having
led so obedient a life and contrasts his behavior to that of
Lamech. Since both of these men lived in the seventh genera-
tion after Adam, Bede is able to use number symbolism to
explore the text: ita Enoch, in septima generationetransla-
tus de mundo, ueram demonstret requiem electorum, quam
post huius uitae labores qui sex aetatibus transeunt sine fine
percipiunt (p. 96, II. 848-51). Here Bede is using one of his
favorite themes, and he moves from the symbolic meaning
of Enoch in his generation, to the symbolism of his age, three
hundred and sixty-five years. Alcuin choosesa more business-
like approach and simply reports that Enoch's preservation
from death was merely to show man what things would have
beenlike had Adam not sinned: Inter. 17. Quare Enoch tan-
to tempore servabatur a morte (Gen. v, 23)? -Resp. Ut
ostenderetur quid omnes homines potuissent, si non peccas-
sent (PL, 100, 519). While Bede allows himself the pleasure
of a close exploration of the meaning of the verse, Alcuin li-
mits himself to a brief reason for Enoch's translation.
Perhaps the widest difference of approach is illustrated by
their commentaries on Abimelech. In Inter. 194, Alcuin cites
Augustine's Quaestionesin Heptateuchum to explain how
Abimelech did not die although God said You will die:
Cur non [mox] Abimelech mortuus est, dum dixit ei Deus:
Ecce tu morieris -Resp. Utique Deus praedixit, quod
sine dubio futurum fuisset, si in hac admonitione, a peccato
abstinendo, non caveretur (PL, 100, 543). His solution is
straigtforward -God was predicting what would have hap-
pened had Abimelech not obeyed him and violated Sara.
Bede's answeris quite different, for he concentratesinstead on
the character of Abimelech. He postulates that Abimelech
must have know cultum uerae religionis et nosseet cum suis
omnibus sedulus exercuisse (p. 233, II. 1389-90). He moves
(13) BEDE AND ALCUIN 475
ApPENDIX
[79]
BEDE AND ALCUIN 483
TEXTES EDITES
par
R. B. C. HUYGENS
(Leiden)
2 L. C., p. 243-393.
3 H. Stein, Bibliographie generaIe des carlulaires franr;ais, Paris,
1907, p. 556, no. 4074.
4 Voir, a ce propos, Monumenla Vizeliacensia, p XXXII.
R.
(3) VIZELIACENSIA II 487
Manuscrit: F, f.160-160v.
Edition: Bandini, col. 129-130.
cr. Pissier,p. 43. -Saxer, p. 90. MonumentaVizeliacensia,
cart. 6,23-25(note, p. 267).
Abbaye
1
(5) VIZELIACENSIA II 489
7/13 Voir la notice precedant Ie texte latin. 16/18 II s'agit des eglises
Saint-Germain de Fontenay-pres-Vezelayet Saint-Leger-Vauban(Yonne, ar.
Avallon, c. Quarre-les-Tombes).
490 R. B. C. HUYGENS (6)
Aoftt 852
7/9 (13/14) Dornecy (Nievre, ar. et c. Clamecy)est situe sur I'Yonne (voir
ligne 14) dont I'Armance est un petit affluent qui s'y jette un peu en aval du
village. Les mots in alia Dorneciacone renvoient donc pas a deux Dornecy
(Pissier,p. 42, n. 4), dont Ie secondresterait forcementintrouvable.
492 R. B. C. HUYGENS (8)
9/11 (et 32/33) Voir charte no. 14. 13 Aiverti] Voir ci-dessous,ligne 40.
-Villerit] Vu la proximite, au nord, de Dornecy,il sembleprobablequ'il s'agit
de Villiers-sur-Yonne. 13/14 cr. lignes 7-9 (note). 23 Cirsiaco]Cezy,dept.
de l'Yonne, ar. Auxerre, c. Joigny. 28 totum usque...exquirendum] cr.
charte no. 3, 20-21. 32/33 Voir ci-dessus,lignes 9-11.
(9) VIZELIACENSIA II 493
44 Baldricis sic F
f.
(13) VIZELIACENSIA II 497
Fontenay(-pres-Vezelay),
mai (c. 852)
Berillus vend au cornie Girart et a Berthe, son epouse,en
toute propriete, les biens qu'il possede,dans. I' Avallonnais,
dans Ie fisc de Fontenay. II lui cede une maison et tout ce
qu'il possedeau Tremblay, et six parcellesde terre au Tremblay
commea Pouilly, Ie tout au prix de douzesous. Les contre-
venants, mds par une inspiration diabolique, qu'ils soient Ie
vendeur lui-meme, ses heritiers ou autres, loin de parvenir a
leur fin, s'exposenta une amendede dix livres d'or, payable au
fisc precite.
Manuscrit: F, f. 162v-163.
Editions: Bandini, col. 132.-Pissier, p. 41 (entre 840 et 875).
cr. Louis, p. 48. Avec ce savant,je penseque la date estIi rap-
procherde celIede la charte no. 2.
3 imaginarie] e cedille F
32
498 R. B. C. HUYGENS (14)
15 fundo absque alicuius retinacula. Dato itaque et accep-
to precio quod convenit adinvicem, duodecim videlicet
solidorum, ad plenum valente, habeatis ea omnia sana et
integra, nullo contradicente a presenti die et deinceps
ad proprium arbitrium et liberam voluntatem faciendi
20 ex eis quecumquevolueritis. Siquis autem diabolico exa-
gitatus instinctu, tam ego quam aliquis ex heredibus meis
seu quislibet alius, contra huius venditionis cartulam
venire presumpserit, frustratus ab hoc quod repetit fis-
co prelibato decem libras auri persolvat.
25 Actum Fontanas villa publice.
Signum Berilli qui bane eandem venditionem feci et
firm are rogavi. Signum Ermenrici. Signum Ragenardi.
Signum Alberici. Signum Eldeberti. Signum Erfredi.
Signum Gamberti. Signum Ermengaudi.
30 Datum in mense Maio regnante Karolo rege.
Septembre 826
Novembre827
Errnengaudus vend au cornie Girari, son pre sis a Fonienay
{-pres- Vezelay), au prix de cinq sous. Ce pre est coniigu a la
ierre que Ie cornie possede deja sur place.
Manuscrit: F, f.163v.
Editions: Bandini, col. 133.-Pissier, p. 40-41.
cr. Louis, p. 36.
La date de novembre828,reprisea Pissierpar Louis, est erronee.
3{4 Sancti Stephani]cr. charte no. 5, 5-6. 11 Amici] cr. charte no. 5,13.
14/15 Ludovici imoeratorislLouis Ie Pieux.
07) VIZELIACENSIA II 501
10/11 cr. charte no. 8,2-3, et Monumenta Vizeliacensia, cart. 57,21 (p. 363).
13 Viriniacensi...Viriniaco]Vergigny (Vargigny), lieu detruit entre Asquins et
Blannay, au nord de Vezelay.cr. charte no. 8, 6.
502 R. B. C. HUYGENS (18)
22/23 et 25 via publica] Cf. charte no. 8, 8. 24/25 Les vocables de Saint-
Pierre (cf. charte no. 8, 10), Saint-Martin et Saint-Amatre repondent it. ceux de
trois eglises auxerroises (voir charte no. 5, 5-6, note). Pour Saint-Martin, voir
aussi charte no. 1,37. 25 via publica] Voir lignes 22-23, note.
(19) VIZELIACENSIA II 503
2/3 cr. charte no. 7, 10-11. r. Eudo abba et Arbertus (= Aripertus) pre-
positus] Voir Monumenta Vizeliacensia,cart. 6, 23-25(p. 267). 6 cr. charte
no. 7, 13. 8 via publica]cr. charte no. 7, 22-23 et 25. 10 Sancti Petri]cr.
charte no. 7, 24. 15 Karlo regi] CharlesIe Simple.
504 R. B. C. HUYGENS (20)
Manuscrit: F, f. 165-166.
Edition: G. Tessier, Recueil des actesde Charles II Ie Chauveroi
de France, II, Paris, 1952, p. 181-184(no. 309).
(21) VIZELIACENSIA II 505
10
11
Compiegne,
15 decembre877
Le roi Louis (II Ie Begue),a la requeted' Eudes,abbede Veze-
lay, confirme les privileges accordespar son perf, l'empereur
Charles(Ie Chauve),et par Ie pape Jean (VIII), prend l'abbaye
sous la protection royale et lui confere l'immunite, les con-
trevenantss'exposanta une amendede 600 sous, payable moitie
au fisc et moitie a l'eglise.
Manuscrit: F, f.167-168.
Edition: Bandini, col. 136-137.
Ct. Pissier, p. 43. -Louis, p. 136.-Saxer, p. 192, n. 27.
cr. charte 12,7 et suiv. et 52-53,
R.
(23) VIZELIACENSIA II 507
12
(f. 168) [I]n nomine domini dei eterni et Salvatoris nostri Iesu
Christi. Karlomannus gratia dei rex. Notum essevolu-
mils omnium sancte dei aecclesiaenostrorumque fide-
lium sollertiae quia venerabilis vir et nobis dilectus Eudo
5 venerabilis abbas Virzelliacensis monasterii, ad nostram
accedenscelsitudinem coram frequentia procerum prima-
tumque nostrorum, detulit nobis auctorabile preceptum
sibi a dive memoriae patre nostro Hludovico gloriosis-
simo rege collatum, scilicet ex cenobio prefati monasterii
10 cum universis appenditiis, poscensut eundem locum cum
omni integritate sub tuicione nostrae immunitatis et re-
* Dans Ie Recueil (p. 433), Ie texte porte anno IV, mais avec la
note: legendum anno V. Le 4 fevrier de la quatrieme annee aurait
donne 883.
** Ce double compte est d'ailleurs annonce dans Ie Monilum,
p. 417 : Initium regni Carlomanni in quibusdam eius Diplomatibus
desumendum est a morte Ludovici Balbi patris eius, quae contigit
die octavo Aprilis (sic, voir plus haul) anni 879: in aliis ab ineunte
eodem anno I), etc.
509
510 R. B. C. HUYGENS (26)
13
Manuscrit: F, f.169-170.
Edition: R.-H. Bautier, Recueil des actesd' Eudes roi de France
(888-898), Paris, 1967, p. 41-45 (no. 10).
(29) VIZELIACENSIA II 513
14
33
514 B. C. HUYGENS (30)
15
R.
(31) VIZELIACENSIA II 515
16
17
18
19
(c. 1117)
Lettre du pape Pascal II a I'abbe Renaud de Vezelay,tou-
chant les vexations que Ie comte Guillaume II de Neversfait
subir a I' abbaye.
Manuscrit: F, f.176-176v.
Edition: MonumentaVizeliacensia,
1976,p. 299-300(notice sur
cart. 17).
(35) VIZELIACENSIA II 519
I. De ortu eiusglorioso
II. De puericiae eius maturitate
III. De conversione eius
1111.De promotione eius in prioratum
V. Quomodo levatus est in abbatem
VI. De lorica eius ad carnem
VII. De lectione et oratione eius
VIII. De misericordiis eius
VIllI. De elemosiniseius
X. De fide eius
XI. De Salvatoris in Cluniacensi capitulo apparitione
XII. De Stephano papa per eum a presentia maligni spiri-
tus liberato
XIII. Quod in Cluniacensichoro cum cithara venerit Christus
XlIII. De fratre qui se aegrum finxit ne eum videret
XV. De duobus solidis sine licentia datis
XVI. De leproso per vestem eius curato
XVII. De paralitico Parisius sanato
XVIII. De decem solidis in auro decies recompensatis
XVIIII. De litteris ad apostolos missis
XX. Quod ab ipsis apostolis de novae basilicae fundatione
commonitus sit
XXI. De nuntio ab eis misso et a paralisi sanato
XXII. De ipsa spectabili fabrica et de renovatione Cluniaci
et de ampliatione tam in numero fratrum quam in pos-
sessionibus
XXIII. Quod quaedam cenobia religione reformavit et mul-
ta fundavit
XXIIII. De Marciniacensis cenobii fundatione
XXV. Quod fratrem per prophetiae spiritum ab osculo re-
pudiarit
xxvI. De paupere debili quem Christi pauperem non esse
in spiritu reprehendit
XXVII. Quod novitium quendam nomine Maingodum de co-
gitatione sua prevenerit
9 hoc agam ss.m2P 10 sapientum PV, sapientium p2D. Cr. 203. 13 Ex-
plicit prologus. Incipit Vita eiusdem (eiusdem om. P2) pp2V Explicit pro-
logus. Incipit Vita sancti Hugonis Cluniacensis abbatis, cuing festivitas est
quarto Kal. Maii (sic: lire III Kal. Mali, Ie 29 avril) D 22 sacra sancto sic
codd. 24 pro mentis p2
1r./29 ch. 1 = vers 5-18; Gilon, p. 576, 6 -577, 8. 15 Ct. Gilon, p. 576,
7-8: Pater eius Dalmatius, vir consularis. 18 hac de qua agimus]Ct. 157.
22 et ecce]Ct. vers69. 27/28 Ct. Gilon,p. 577,6: in tanti speculasacramenti.
524 R. B. C. HUYGENS (40)
86 sepe numero sic codd. 95 Eleymon p2 100 dicam? Qua .103 ope-
raretur.) D 102 vel eo ignorante om. p2 108 Sic V
1'*3 Quod...152 crederetur habet sed delevit p2 144 relatione p2 154 di-
vinae om. p2
177 cr. Daniel, 3, 51 : quasi ex uno ore. 186/196 ch. 16 = vers 117-118.
187 Hunaldo] Le futur abbe de Moissac, voir Gallia christiana, I, 162-163.
188 suo monacho] cr. 297 et 351-352. 197/215 ch. 17 = vers 119-120; Gilon,
p. 593, 14 -594, 7. Le miracle est egalement raconte dans I' Exordium magnum
(s. XII/XIII), Pod.B. Griesser, Exordium magnum Cisterciense sive Narratio de
initio Cisterciensis Ordinis, Rome, 1961, p. 57-58 (ch. IX). L'auteur tenalt Ie
recit venerabilis viri Wilhelmi, quondam subprioris Sanctae GenovefaeParisius,
postea vero (1175) abbatis Paracliti (au Danemark)...certa relatione. 200/
208 cr. Gilon, p. 593, 28-31 : planetam beati Petri Antiochia gestatam sus-
34
530 R. B. C. HUYGENS (46)
202 (cr. 208) Robertus D 203 clientum e clientium corr, pl. cr, 10,
206 ilia antiphona = illius verbis antiphonae. 208 (cr, 202) Roberte D
216 Galliae] urbem add, pI
~ cr. 2 Cor. 1, 18: Fidelis auiem deus. 226 cr. 2 Cor. 9, 7: hilarem...
datoremdiligit deus. 227 cr. Virgile, Aen. 7, 368 (et Ovide, Fasti, 2, 708 et
Her. 14,43.53): iussaparentis. 237/251 ch.19 = ven 123-124. 244/245cr.
2 Esdr. 9, 27: secundummiseraiionesiuas mulias. 252/271 ch. 20 = ven
125; Gilon, p. 605, 29 -606, 8. 252 Balma] Baume-les-Messieurs:Gallia
christiana, XV, 173-176(I'abbe Gunzo n'y figure pas).
532 R. B. C. HUYGENS (48)
256 sibi ipsos apostolos assistere D 258 beatus videlicet p2 263 am-
pliorem ut abbas (om. ipse) edificet D 281 solum] unum D
288 Germani...et) beaU V 289 vir iste (cr. 287.291) D 300 peragrarem
pp2 et pro V, peragrem D et eras. V
286/308 ch. 23 = verB 129-130. cr. Gilon, p. 609, 5-13: Preterea congre-
gationes per sanctum Hugonem abusibus voluntariis liberatas, sterilis laboris
lribulos excolentes quis referret? At quidem multas syllea voragine submersas
regularibus institutis proinde sustentavit, nomina quarum memorie non oc-
currunt. Cellas quam plures ex integra conslruxit, abbatiarum ad ins tar, numero
et merito salis celebres. Hec egoprecelsa narrarem humili sermone,sed deus tanta
sub eo perficere dignatus est, que nulla palest lingua luculenter explanare. 286
Marcialis] Saint-Martial de Limoges: Gallia christiana, II, 553-555. 287 E-
gidii] Saint-Gilles de Ntmes: Gallia christiana, VI, 480-482. 288 Germani
Autisiodorensis] Saint-Germain d'Auxerre: Gallia christiana, XII, 361-369.
cr. Monumenta Vizeliacensia, p. 17-18 (Cherest, p. 33-35). -Austremonii]
Saint-Austremoine d'Issoire: Gallia christiana, II, 357. 290 Vizeliacensem
aecclesiam] cr. Monumenta Vizeliacensia, p. 16-18 (Cherest, p. 32-36). 291/292
Sancti Iohannis Evangelistae] Saint-Jean-l'Evangeliste (Montierneuf) de Poi-
tiers: Gallia christiana, II, 1263-1264. 293 Bertini] Saint-Bertin (a Saint-
Orner) : Gallia christiana, III, 484-485. 295 Karitatis] La Charite-sur-Loire :
Gallia christiana, XII, 403-404. 296 cr. Luc, 2, 52 : apud deum et homines.
297 monachum suum] cr. 188 et 351-352 ; Monumenta Vizeliacensia, Annales,
an 1088 (p. 223). 298 Martini...de Campis] Saint-Martin-des-Champs: Gallia
christiana, VII, 515-517.
534 R. B. C. HUYGENS (50)
309{31~ ch. 24 = vers 131-134; Gilon, p. 586, 4 -587, 5. 309 cr. Gilon,
p. 586,5 : in patrimonio suo. 310{311 Marciniacense...cenobium] Marcigny:
Gallia christiana, IV, 486-487. 315{328 ch. 25 = vers 135-138; Gilon,p. 589,
30 -590, 14. 315{316cr. Apoc. 19, 10: spiritus prophetiae. 320 Karitatls]
Ct. 295. 329/337 ch. 26 = vers 139-140.
(51) VIZELIACENSIA II 535
336 eum om. D 336/337 nunquam eum D 345/346 post visionem del.
est per visionem ei D 358 pia patri p2 359/360 vir...sancto in marg. P
360 una ebdomada D
364 cr. 1 Rois, 21, 13 : defluebantque sativae eius in barbam. 367/368 cr.
Gilon, p. 592, 5-7: precepit ut fractura silentii, que per unum contigerat, alio-
rum septem dierum silentio sarciretur. 370/382 ch. 29 = vers 161-162.
372 Lambertus] A ne pas confondre avec Lambert, chanoine de Saint-Orner et
auteur du $ Liber Floridus. (c. 1120). 373 cr. 44. 383/393 ch. 30 = vers
163-164; Gilon, p. 595, 5-24. 387/389 cr. Gilon, p. 595, 14-16 : ...dicens: $ In
nomine Iesu Christi et ex parte patris qui me hut destinavit, precipio tibi, pas-
SiD, ut sinus mihi implere obedientiam iniunctam.
(53) VIZELIACENSIA II 537
~26 cr. Virgile, Aen. 9, 251: pullum lacrimis atque ora rigabat. 430/
"6 ch.34 = vers 171-172; Gilon,p. 603,10-31. 430/431 Berardus...dominus
castri Rehoterii] Riottiers, hameau dans la commune de Jassans(Ain, ar.
Bourg-en-Bresse,c. Trevoux). cr. Bruel, Recueil des charlesde l'abbaye de
Cluny, V, 1894, p. 176-178,no. 3821(1103-1104). 431/432cr. Gilon, p. 603,
11 : Cavariacinostri loci; Bruel, l.c. (voir la note precedente),I, 1876,p. 608,
no. 653 (943-993)...exrebusnostris quaesunt sitae in pago Lucdunense, hoc est
villam quae vocatur Cavariacuscum ecclesiaquae est dicata in honore sancti
Iohannis...Cavariacusest l'actuel Chaveyriat (Ain, ar. Bourg-en-Bresse, c. ChA.-
tillon-sur-Chalaronne). ~35 Cf. 1 Tim. 3, 6: in superbiamelatus. "0 Luse-
sium] Luyseis,localite depuislongtempsdetruite et anc. fief de BA.gelAin, ar.
Bourg-en-Bresse,ch. -l.c.], commune de Neuville-sur-Renon. (E. Philipon,
Dictionnaire topographiquedu Departementde l' Ain, Paris, 1911, p. 236).
443/444 Cf. Gilon,p. 603,29 : pix diei crastinereservatum.
(55) VIZELIACENSIA II 539
476 Remis] En octobre 1049. 479{480 cr. Gilon, p. 583, 33-34: CarD,
inquit, voluit, spiritus repugnavit. 491{505 ch. 38 pas mis en verso
491 Heinrici] Henri IV. 506/513 ch. 39 pas mis en verso
(57) VIZELIACENSIA II 541
508 Sutriam) Anno 1083, Iul. 4, Henricus IV Sutrii erat &(MGH, SS, XV,
p. 941, note). 511 Brixano episcopo) Udalric II de Brixen. 514/533 ch.
40 = vers 185-190; Gilon, p. 607, 24 -608, 6. 534/541 ch. 41 pas mis en verso
542 R. B. C. HUYGENS (58)
595 cr. 565, 584. 596 supra] Lignes 563 et suiv. 607 cr. 4 Rois, 2, 12
(= 13, 14): currus Israel et auriga eius. 611{614 ch. 46 = vers 217-218.
(61) VIZELIACENSIA II 545
35
546 B. C. HUYGENS (62)
R.
(63) VIZELIACENSIA II 547
107{116 = ch. 15. 110 cr. Ovide, Met. 4, 108: una duos (...nox perdet
amantes). 117/118 = ch. 16. 119{120 = ch. 17. 121{122 = ch. 18.
123{124 = ch. 19. 125 = ch. 20. 126 = ch. 21. 127{128 = ch. 22.
129{130 = ch. 23. 131{134 = ch. 24.
(65) VIZELIACENSIA II 549
169/170 = ch. 31. 171/172 = ch. 34. 173/176 = ch. 35. 177/
184 = ch. 36. 182 cr. 91. 185/190 = ch. 40. 191/196 = ch. 42.
197/200 = ch. 43. 201/208 = ch. 44.
(67) VIZELIACENSIA II 551
Explicit V
La petite piece mesure ca. 20,5 sur 15,5 em. Ayant ete
pliee en quatre, Ie milieu en est marque par un troll occasionne
par l'usure. Sur Ie dos, line main (de la premiere moitie) du
XIVe siecle a note: Societas Flaviniaci; actuellement, leg
fragments manuscrits (et autres) trouves par Fr. Sylvestre
se trouvent toujours SOliSla bonne garde des Franciscains de
V ezelay.
La lettre date de 1250. L 'abbe Jean 4et toute la communau-
te de Flavigny font savoir qu'ils viennent d'etablir un pacte
de confraternite avec l'abbe (Hugues II, 1245-1252)de Ve-
zelay, pacte destine a etre observe a perpetuite et qui se rap-
porte surtout aux suffrages pour leg defunts 5. Lorsque l'abbe
de Vezelay viendra a Flavigny, il y sera re<;uavec respect,
aura Ie droit de tenir chapitre et Ie pouvoir de corriger ce
qui lui semblera susceptible de l'etre, de promouvoir a son
gre legfre-resn'ayant que leg ordres mineurs, de pardonneravec
misericorde a ceux qui se seraient soustraits a l'autorite de
leur abbe, et de prendre toute autre mesure, comme s'il etait
dans sa propre abbaye. Les moines de Vezelay qui viennent
a Flavigny y seront re<;us non comme des etrangers mais
comme membres de la communaute. Comme la distance qui
separe leg deux abbayes 6 rend malaisee la transmission d'un
faire-part chaque fois que meurt un des moines, il a ete decide
que ceux de Vezelay marts dans Ie courant de l'annee ecoulee
recevront l'absoute au chapitre de Flavigny Ie premier lJ.lndi
du careme, qu'il sera celebre line messe solennelle a leur in-
tention et pendant leg trente jours suivants un service de
trentaine, et que (certain jour) il sera fait pour eux line me-
4 La Gailia christiana, IV, 462, no. 46, ne connatt que deux dates
tomb ant sons son abbatiat, savoir 1242 et 1246. A son successeur,
Nicolas (II), est assigneela date de 1247,Iqu'il taut done avancer
d'au moins trois aus.
5 Ct. BERLIERE,Les fraternitt's, l.c., p. 11,n. 2. -Malgre les lacunes
Ie sens general du texte n'est pas douteux, m~me si quelquesdetails
nons echappent. Au bout de la ligne 2, senile mot monasteriisemble
~tre endommage(Ie mot est egalementecrit en toutes lettres dans les
lignes 1 et 5) : dans l'apparat critique, Ie nombre, tres approximatit,
des lettres perdues (pourvues ou non de signes d'abreviation) a ete
calcule a partir de la longueur estimee des lignes.
6 De nos jours, en passant de Vezelay par Avallon et Semur-en-
Auxois, la distance par la route est d'environ 75 km.
554 R. B. C. HUYGENS (70)
INDEX
Les renvois sont faits aux pages et aux lignes des textes latins et/ou
aux notes sur ceslignes.
R.
comte
(73) VIZELIACENSIA II 557
36
Onomasticon
ABULESZ,P. 97 ANAXARCHOS182 I BASILIUS CAESARIEN-
ACCA 466, 479 ANDRIEU, M. 242 SS., SIB175 S., 184, 466
ACHILLESTATIUS 31 248, 251 S., 408 BASILIUS SELEUCIENSIS
ADAMNANUS352, 364 ANGENENDT,A. 351 s. 178,190
ADO VIENNENSIS423 ANTONIUSMAGNUS15 BATHILDIS REGINA 352,
AELFRIC 465 ApOLLONIUS TYANIEN- 355
AELIUS LAMPRIDIUS 25 SIB 7 BATIFFOL, P. 186
26 ApULEUS 1vlADAURENSIS I BEATUS ABBAS 358
R. B. C. HUYGENS,
VizeliacensiaII . .485-555
A: Le Cartulaire de Florence . .485-518
B: Vies de saint Hugues de Cluny par l'abbe Renaud de Vezela:y. 519-551
C: Acte de confraternite .552-555
B. HAUREAU
lnitia Operum Scriptorum Latinorum
Medii potissimum Aevi
ex codicibus manuscriptis
et libris impressis.
8 vol. ca. 4.600p. -BF 25.000.
SINT PIETERSABDIJ, STEENBRUGGE
Instrumenta Patristica
II. A. HOSTE, Bibliotheca Aelrediana. A Survey of the Manuscripts, Editions and Studies
concerning Saint Aelred of Rievaulx. 1962. 206 p. BF 150.
III. T. VAN BAVEL, Repertoire bibliographique de S. Augustin 1950-1960. 1963. XXII-
992 p. religaturn BF 860.
IV. B. LAMBERT, Bibliotheca Hieronymiana manuscripta. La tradition manuscrite des
reuvres de saint-Jerdme.
TOM. I, A & B: Epistulae. 1969. xxlI-xIv-1114 p. BF 1950.
TOM. II: Opera scripturistica. Homiliae seu Tractatus. Opuscula. 1969. Ix-519 p.
BF 900.
TOM. III, A & B: Spuria, Vitae, Varia, Laudes, Versus de S. Hleronymo, Ora-
tiones, Meditationes, Versiones opusculorum S. Hieronymi. 1970. VIII-XIV-790 p.
BF 1430.
TOM. IV, A & B: Opuscula necnon excerpta nondum ldentificata, Imagines, Pic-
turae, Addenda et corrigenda, Indices. 1972. x-278-vm-357 p. BF 1400.
v. F. COMBALUZIER,Sacramentaires de Bergame et d' Ariberto. Tables des matieres et
des formules. 1962. 114 p. BF 120.
VI. M. CAPPUYNS,Lexique de la Regula Magistri. 1964. 210 p. BF 200.
VII A-B. J.-M. CLEMENT, Lexique des anciennes regles monastiques latines. 1978. XVIII-
1336 p. BF 2400.
VIII. H. CROUZEL,Bibliographie critique d'Origene. 1971. 686 p. BF 1350.
IX. P.-P. VERBRAKEN, Etudes sur les sermons authentiques de saint Augustin. 1976.
268 p. BF 900.
X-XI. Corona gratiarum. Miscellanea patristica, historica et liturgica Eligio Dekkers
O.S.B. XII lustra complenti oblata. 1975. xv-376-404 p. BF 1500.
M. GEERARD
Clavis Patrum Graecorum
Vol. II: Ab Athanasio ad Chrysostomum
1974. xxll-685 p. -br. BF 2750; reI. BF 3000.