Professional Documents
Culture Documents
Integral Kokeboken PDF
Integral Kokeboken PDF
Kokeboken
4
2 4 6 8
Z ∞ 2
√
sin(πx ) 2− 2
dx =
0 sinh2(πx) 4
Z
1
+ log(log x) dx = x log(log x) + C
log x
Z ∞ √
cos(x2) + sin(x2) dx = 2π
−∞
Z ∞ X∞
xs−1 1
dx = Γ(s) = Γ(s)ζ(s)
0 ex − 1 n=1
ns
Z 2π
(1 + sin x)1+cos x
log dx = 0
0 1 + cos x
i
Del I 1
1.1 Brøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
1.2 Trigonometriske funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
1.3 Oppgavesammling I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
1.3.1 Integral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
1.3.2 Integral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
1.3.3 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Del II 11
2.1 Introduksjon II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.2 Bevis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
2.2.1 Den antideriverte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
2.2.2 Delvis integrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
2.2.3 Substitusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
2.3 Symmetri og nyttige sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . 18
2.4 Periodiske funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
2.5 Diverse substitusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
2.5.1 Weierstrass substitusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
2.5.2 Euler substitusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
2.6 Brøker og kvadratrøtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
2.6.1 Brøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
2.6.2 Kvadratrøtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
2.7 Delvis integrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
2.7.1 Delvis kanselering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
2.7.2 Eksponentialfunksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
2.7.3 Tabell og reduksjonsformler . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
2.8 Trigonometrske funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
2.9 Logaritmiske funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
2.10 Ulike tips og knep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
2.10.1 Rekursjoner og funksjonsfølger . . . . . . . . . . . . . . . 80
2.10.2 Nyttig funksjonallikning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
2.10.3 Integral par . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
2.11 Oppgavesammling II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
2.11.1 Integral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
2.11.2 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
Del IV 201
A.1 Konvergens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203
B.1 analysens fundamentaltheorem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
C.1 Konvergens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215
C.2 Funksjonalanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223
C.3 Bohr-Mullerup Theoremet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226
Del V 229
5.1 Kortsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230
5.30 Langsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238
I
2 1 Brøk I
1.1 BRØK
Tidligere har du møtt oppgaver som ber deg om å trekke sammen eller for-
enkle brøk-uttrykk
1−x x 1−x x−1 x x+1 3x − 1
+ = + = 2
1+x x−1 1+x x−1 x−1 x+1 x −1
Hva om vi ønsker å gå andre veien? Altså å dele eller spalte brøken? Som ett
eksempel kan du se om du klarer å vise at
2 1 1
= −
x2 −1 x−1 x+1
uten å trekke sammen høyresiden. 1 Det finnes mange måter å trekke sammen
brøker på og for en enda grunndigere gjennomgang kan kalkulus anbefales eller
En ser ikke noen umidelbar smart substitusjon så en naturlig vei er delbrøksoppspalting.
Det finnes mange måter, men for eksempel
1 1 + x2 − x2 1 x
2
= = −
x(1 + x ) x(1 + x2 ) x 1 + x2
Integrasjonen blir nå enklere. For å bestemme integralet av siste del, bruker vi
substitusjon
Z Z
1 x 1 2x dx 1
I= − 2
dx = log x − 2
= log x − log(1 + x2 ) + C
x 1+x 2 1+x 2
1 Somliten førsteklasse tass på gymnaset var jeg dypt interessert i temaet og holdt på i flere uker
med å dele brøker og lage regler. Det var først det påfølgende året at skolen begynte med teorien.
I 1 Brøk 3
Dette uttrykket er rett. Men vi velgere å gjøre noen små algebraiske omskriv-
ninger ved hjelp av logaritmereglene log a + log b = log ab. Grunnen til dette vil
snart bli klar2
x2
Z
1 1 1 1
dx = log = log 1 − +C
x(1 + x2 ) 2 1 + x2 2 1 + x2
x2 (x2 +1)−1
Hvor det blant annet ble brukt at log x = 21 log x2 og 1+x2 = 1+x2 =
1
1 − 1+x 2 . Ved å sette inn grensene våre får vi endelig
Z ∞ ∞
1 1 1
dx = log 1 −
1 x(1 + x2 ) 2 1 + x2 1
1 1 1 1
= lim log 1 − − log 1 −
2 x→∞ 1 + x2 2 1+1
Siden 1/x → 0 når x → ∞ så vil 1/(1 + x2 ) → 0 når x → ∞. Altså går første del
mot log 1 = 0.
Z ∞
1 1 1 1 1
I= 2)
dx = log(1 − 0) − log = log 2
1 x(1 + x 2 2 2 2
2 Prøv å fortsette å beregne integralene uten disse algebraiske krumspringene. Hva skjer?
4 2 Trigonometriske funksjoner I
Bevis. Vi beviser første del av proposisjonen mens siste del overlates til leser,
se oppgave. Derivasjonen av arctan x kan vises ved implisitt derivasjon. La
y = arctan x, da er tan y = x. Derivasjon gir
d d
tan y = x
dx dx
d dy
(tan y) =1
dy dx
dy
1 + (tan y)2 =1
dx
dy 1
=
dx 1 + (tan y)2
d 1
arctan x =
dx 1 + x2
d d dy
I andre linje ble kjerneregelen benyttet, altså at = . I siste linje kan
dx dy dx
vi benytte oss av at y = arctan x og tan y = x for å få det ønskede resultatet.
Derivasjonen av tan x kan for eksempel føres
dy dy sin x (sin x)0 · cos x − sin x · (cos x)0 (sin x)2 (cos x)2
tan x = = = +
dx dx cos x (cos x)2 (cos x)2 (cos x)2
Som viser at (tan x)0 = 1 + (tan x)2 , siden sin x/ cos x = tan x per definisjon.
Ved å integrere (arctan x)0 = 1/(1 + x2 ) fra null til t fås
Z t Z t it
dx h
= (arctan x)0 dx = arctan x = arctan t
0 1 + x2 0 0
Som følger fra at siden tan 0 = 0 så er arctan 0 = 0. Alternativt kunne vi integrert
uttryket via substitusjonen x = tan y. Da blir
d
= (tan y)0 ⇒ dx = 1 + tan2 (y) dy = (1 + x2 ) dy
dx
I 2 Trigonometriske funksjoner 5
Dette fullfører første del av beviset. Siste delen av beviset overlates til leser, se
oppgave 4.
Korollar 1.2.1.
Z 1 Z ∞
1 1 π
2
dx = 2
dx =
0 1+x 1+x 4
Z ∞ Z1 ∞
1 1 π
2 dx = dx =
−∞ 1 + x2 0 1 + x2 2
Andre overgang følger fra likning (1.1). Verdien av arctan 1 vet vi, siden tan π/4 =
1 så er arctan 1 = π/4.
Oppgaver
1. a) Bevis siste halvdel av proposisjon (1.2.1), altså likning (1.2).
1.3 O P P G AV E S A M M L I N G I
1.3.1 INTEGRAL
1.3.2 INTEGRAL
x2 + 3x π/3
Z
1
Z Z
1. dx 17. sin(x) dx2 32. ln √ dx
x2 π/6
x
Z Z
2
e
33. sin(2x)esin(x) dx
Z Z
2. sin(x) dx π
18. dx dx
1 −x2 Z
Z 1
x 1
3. dx
Z ln 2 34. x ln dx
x2 + 1 x
0 19. x ln(x + 1) dx Z
0
2x ex dx
Z
x 35.
4. dx Z
xex
x+1 20. dx
(x + 1)2
Z
x+1
Z 3
1 36. dx
5. dx Z x
1−x 1
−3 21. √ dx Z
1
1+ x 37. √ √ dx
√
Z
x (1 + x )
6. 4 − x dx Z
ln x
22. √ dx Z loge (a)2 √
x 38. e x
dx
Z 1/2
50 1
7. (2x − 1) dx Z π x2
sin(1/x)e
0 x2
Z
23. √ dx
x! 39. dx
√ π
x2
Z
−1
8. n
x dx
x−1
Z Z
24. √ dx 40. x
√ dx
Z
1 x2 + 2x + 7 1− x2 + 1 − x2
9. dx √
x ln x Z
1+e x Z e−1
25. √ x dx ln 1 + x2 x dx
41.
e +x
Z
1
10. sin x cos x dx
ex + 1 x2
Z Z
√ 26. dx 42. dx
Z e−1 ex − 1 x2 + 4x + 8
ln 1 + x2 x dx
11. Z
1 π/4 1
43.
Z
sin 2x dx
Z 27. dx x ln(x)n
x 0 sin x
12. dx Z ∞
ex Z 2 44. x3 e−x dx
x + 2x + 2
Z 28. dx 0
13. sin x cos x dx x−1 Z
x
Z 1
45. ex+e dx
2
Z en 29. e−y dx Z
14. ln x dx n ∈ R 0
46. ln(x)3 dx
1
Z 4
Z x+1 m
30. dx
Z
x
15. x · a dx −3/4 (x + 2)4 47. (m − x)(x − n) dx
n
Z Z Z
π
p
16. log10 (x) dx 31. x3 1 − x2 dx 48. √ dx
e2 − 16
I 3.3 Oppgaver 7
Z √ Z 1
x −2 1 Z
49. dx 57. √ dx 65. xn ln x dx
x−4 3
x +x 0
Z Z
sin(2x) 1 Z
1
50. dx 58. dx 66. √ dx
sin x x ln x − x 2x ln x
π/3n π
x2 sin(x)
Z Z
Z 1
51. tan(nx) dx 59. dx
0 0 π−2 67. xn ln x dx
Z 0
4a √ √
Z q
52. dx 60.
Z
x + x dx log5 (x)
x2 − a2 68. dx
Z log25 (x)
2 2
Z
53. esin(x) ecos(x) dx 61. 2ln x dx x2 − x
Z
69. dx
2 x2 − 2x + 1
eln(x +1)
Z 5
2−4
Z
54. dx 62. dx ∞
ex/2
Z
x+1 x4 − x2
2 70. dx
Z π/2 −∞ 1 + ex
1
Z
55. dx 63. cos(sin(x)) cos x dx Z
π/6 tan x 1
ln(x2 )
71. ln x 2 dx
x2 + 1
Z Z
2
e3(x+ln 3) dx
56. dx 64. x+x Z 5
x(x2 + 3) x −x+1
72. dx
x3 + 1
1.3.3 O P P G AV E R
1. Vis at integralet
Z a+2π
K= sin x + 1 dx ,
a
5. Vis at
Z ϕ
22 x2 − 1 e2x dx = e2ϕ − e2ψ
ψ
13. Ved å se på integralet mellom f (x) = sin x og g(x) = cos x kan vi få et
området som likner på en bart (se 345). Bestem arealet av barten.
√
14. Målet med denne oppgaven er å bevise hva som er størst av log 2 og 1/ 2 .
Og de er nærmere enn hva enn skulle tro ved første øyenkast.
I 3.3 Oppgaver 9
a) Vis at ulikheten
√ 2
1+ 2 1
√ 2 >
t+1+ 2 1 + t
der x > 0. Bevis ulikheten, Her kan det være fordelaktig å studere fi-
gur (1.1).
1/x
x
a √
ab b
√
c) Bestem hva som er størst av log 2 og 1/ 2 . En står fritt til å benytte
tidligere oppgaver.
Denne siden er med hensikt blank, for å gi leser en pustepause og for å la
forfatter slåss mot dinosaurer.
II
12 1 Introduksjon II II
2.1 INTRODUKSJON II
I denne delen vil vi hovedsaklig dykke dypere ned i tidligere besøkte temaer,
men også lære noen nye eksotiske teknikker for å beregne spesielt hårete integral.
Det som forventes av leseren på dette tidspunktet er en grundig forståelse for
de elementære integrasjonsteknikkene som ble gjennomgått i del I. For å kunne
løse mange av integralene som kommer videre må disse elementære teknikkene
sitte helt ut til fingerspissene.
Hvor i forrige del fleste integralene kunne bli løst via et steg − En smart
substitusjon, en delbrøkoppspalting, en frekk faktorisering osv − vil vi se frem-
mover at integralene krever flere steg for å bli løst. Mange av løsningene vil
virke merkelige og noen vil virke som de er tatt rett ut av det blå. Men husk at
bak hvert skritt som fører mot en løsning ligger et stort maskineri.
Ofte er grunnen til at vi bruker en så merkelig substitusjon eller delvis inte-
grasjon enkel. Det fungerer. Fremmgangsmåten blir en blanding av å ha sett
liknende problem før, og prøve en rekke velkjente triks og knep. Og det er også
målet med denne delen; og lære bort alle disse merkelige substitusjonene og
metodene for å beregne integral, slik at du selv kan anvende dem. For etter å
ha sett det samme smarte trikset nok ganger, blir det ikke lengre et triks men en
nyttig teknikk du selv kan bruke.
Et nøkkelkonsept i denne delen er å se studere når en kan gjøre følgende
omskrivning
Z Z Z
f (x) dx = g(x) dx − a f (x) dx .
S D S
Metoden for å komme fra venstre side til høyre side av likningen er ikke spesielt
viktig. Det kan være en lur substitusjon, en brutal delvis integrasjon eller noe
helt annet. Poenget er at likningen ovenfor kan løses med hensyn på integralet
over S 1 , en beregner altså integralet indirekte. I mange tilfeller vil dette og
være eneste metoden som fungerer da det eksisterer funksjoner som ikke har
elementære antideriverte2 . I denne delen blir også andre måter å løse integra-
ler inderekte på studert, alt fra å anvende symmetri, til smart bruk av delvis
integrasjon.
2.2 BEVIS
I denne delen skal vi se nærmere på noen geometriske bevis for både delvis
integrasjon, og hvorfor den antideriverte gir oss arealet under en funksjon. Til-
sutt bevises også substitusjon mer formelt. Det formelle beviset for analysens
fundamentaltheorem spares til appendixet, da det er noe langt. For den ivrige
leser se theorem (B.1.1).
Vi venter som sagt med et formelt bevis for FTC, men i korte trekk kan det
formelle beviset kokes ned til følgende fire linjer
n
X
F (b) − F (a) = [F (xk ) − F (xk−1 )] Teleskoperende sum (2.1)
k=1
Xn
= F 0 (x∗k )[xk − xk−1 ] Middel verdi theoremet (2.2)
k=1
Xn
= F 0 (x∗k )∆xk Riemann sum (2.3)
k=1
Z b
≈ F 0 (x) dx (2.4)
a
Ut i fra figur (2.1) så vil det blå området alltid ligge mellom det grønne rektan-
gelet og det oransje. Dette kan beskrives ved følgende ulikhet
y
f (h + b)
f (b)
A(b)
x
a b b+h
A(b + h) − A(b)
f (b) ≤ ≤ f (h + b) . (2.5)
h
Videre lar en h → 0. Visuelt kan en se på dette som at vi gjør det blå området
mindre og mindre. Helt tilsvarende som når en utledet formelen for den deriver-
te.
A(b + h) − A(b)
lim f (b) ≤ lim ≤ lim f (h + b) .
h→0 h→0 h h→0
Dette begynner å se pent ut. Det midterste leddet kan en kjenne igjen som
definisjonen av den deriverte
f (x + h) − f (x)
f 0 (x) = lim .
h→0 h
Første leddet blir f (b), og siste leddet blir f (b). Da har en altså skvist A0 (x)
Dette medfører at A(x) er en antiderivert til f (x)! Siden A0 (x) = f (x), så betyr
det at A(x) = F (x) hvor F 0 (x) = f (x). Funksjonen A kan dermed skrives som
A(b) = F (b) + C ,
hvor C er en eller annen konstant lemma (2.2.1). V ønsker nå å bestemme denne
ukjente konstanten. Merk at per definisjon så er A(a) = 0, slik at
0 = F (a) + C ⇒ C = −F (a) .
II 2.2 Delvis integrasjon 15
Merk at beviset tar utgangspunkt i at f (x) er stigende på intervalet, hadde funk-
sjonen vært konstant kunne en brukt akkuratt samme argument. Hadde funk-
sjonen i stedet vært synkende ville eneste forskjell vært at ulikhetstegnene i
likning (2.5) vært snudd.
2.2.2 D E LV I S INTEGRASJON
(uv)0 = u0 v + uv 0
I denne delen skal vi se på en mer visuell måte å utlede formelen ovenfor på,
uten bruk av derivasjon. Forhåpentligvis vil denne metoden være mer intuitiv, i
tillegg til å være en alternativ fremgangsmåte.
Beviset tar utgangspunkt i figur (2.2) og ideèn er å uttrykke arealet av det
grå området på to ulike måter. På den ene siden kan arealet under u(v), fra A
til bli beskrevet ved følgende integral
Z v2
∆ABB 0 A0 = u dv
v1
Tilsvarende så kan også arealet begrenset av punktene ABB 0 A0 bli beskrevet
av den inverse funksjonen v(u) langs u-aksen som
Z u2
∆CBB 0 C 0 = v du
u1
∆OABC = u1 v1 og ∆OA0 B 0 C 0 = u2 v2
16 2 Bevis II
v u(v)
0
C B0
u2
u1
C
B
O A A0 u
v1 v2
som ikke er noe annet en den kjente formelen for delvis integrasjon med leddene
stokket om. Noen vil kanskje stusse på grensene ovenfor, men husk at både u
og v begge er funksjoner av en underliggende variabel si x. Spesifikt så er
u(x1 ) = u1 , v(x1 ) = v1 og u(x2 ) = v2 , v(x2 ) = v2 . Så likning (2.6) kan skrives
Z x=x2 h ix=x2 Z x=x2
u dv = uv − v du . (2.7)
x=x1 x=x1 x=x1
som er akkuratt formen for delvis integrasjon med grenser. Merk at beviset tok
utgangspunkt i at funksjonen u(v) var en-til-en eller bijektiv.
Dette er ikke noe nødvendig krav, som vi så når vi utledet formelen tidligere.
Uten for mye bevis så kan beviset ovenfor utvides til kurver som ikke er en-til-
en, så lenge u og v er funksjoner kun avhengig av en underliggende variabel.
Integralene vil fortsatt kunne beregnes, men nå vil noen av områdene være
negative.
II 2.3 Substitusjon 17
2.2.3 SUBSTITUSJON
I starten når en lærer substitusjon vil en ofte missbruke notasjonen. Vi skriver
du
gjerne u = f (x) ⇒ = f 0 (x) ⇒ du = f 0 (x) dx. Men hva skjer egentlig i
dx
den siste overgangen? Vi arbeider jo tross alt med differensialer og ikke brøker.
Husk på at substitusjon egentlig bare er kjerneregelen baklengs. Akkuratt
som delvis integrasjon essensielt er produktregelen baklengs. Essensen av kjerne-
regelen er
dy dy du
= ,
dx du dx
Grunnen til at vi foretrekker Leibniz notasjonen og skriver deriverte som forhold
er at notasjonen er veldig hintende (suggestive). Ofte når ting ser ut som de
kanselerer så gjør de virkelig det. Ofte oppfører disse differensialene seg som
brøker for eksempel dy/ dx = 1/ dx/dy. Men å rettferdigjøre at en kan behandle
differensialer som brøker er en egen gren innenfor matematikk som kalles for
infinitesmal kalkulus.
La du/ dx = u0 (x), substitusjon kan da skrives direkte som
Z Z Z Z
du
g(u(x))u0 (x)dx = g(u(x)) dx = g(u) du = g(t) dt
dx
Hvor det er den andre overgangen om må rettferdigjøres. Det som ser ut som
en kanselering av dx i andre overgang er direkte knyttet til kjerneregelen. Nota-
sjonen er med andre ord valgt for å understreke kanseleringen.
Theorem 2.2.2. La I = [a, b] ⊂ R være et intervall og la u(x) være en til en
funksjon samt kontinuerlig deriverbar. Anta at g er kontinuerlig på I, da er
Z b Z u(b)
g(u(x))u0 (x) dx = g(t) dt .
a u(a)
Dette må selvsagt holde for alle x. Dersom det bare holder for x ∈ C hvor
C = [a, b] er et endelig interval, så sier en at f er henholdsvis odde eller like
over C
Definisjon 2.3.2. En funksjon f kalles for en likefunksjon eller jevnfunksjon
dersom funksjonen er symmetrisk omkring origo.
f (x) = f (−x)
f (x) = −f (−x)
y y
x x
E+E = E E·E = L
E/E = L E/E ∗ = O
E · E∗ = O O◦O = O
E◦L = L L◦E = L
Fra figur (2.3) virker det som arealet av en likefunksjon er likt på høyre og
venstre side av origo. Tilsvarende for en oddefunksjon, bare at områdene nå har
motsatt fortegn.
Dette stemmer faktisk, men før vi viser det la oss ta et litt annet eksempel
med hensyn på symmetri.
Eksempel 2.3.1. Se på funksjonen
f (x) = x
Det ønskes å vises at arealet under f (x) og f (a − x) grafisk. Altså
Z a Z a
f (x) dx = f (a − x) dx
0 0
Ved å se på figur figur(2.4) så er det rimelig åpenbart at området under funksjo-
nene er like. Arealet under x fra 0 til a er en trekant med grunnlinje a og høyde
a dermed så er
Z a
a2
x dx =
0 2
Tilsvarende for a − x er dette og en trekant med grunnlinje a og høyde a så
Z a
a2
x dx =
0 2
20 3 Symmetri og nyttige sammenhenger II
Bevis. Igjen kan dette visualiserer med at f blir rotert omkring linjen x = (a +
b)/2 og det er derfor logisk at arealet er uforandret. Begynner med å se på
venstre side av likheten
Z b
f (x) dx
a
Dette følger fra korollar (2.3.1) siden første første funksjon er like og andre
funksjon er odde. Ved å integrere likning (2.10) fra −a til a fås da
Z a Z a
f (x) dx = f (x) + f (−x) dx ,
−a 0
som ønsket. Alternativt kan en og dele integralet på midten og benytte substitu-
sjonen x 7→ −y i integralet fra −a til 0.
Proposisjon 2.3.3. La f være en integrerbar funksjon på intervalet [0, 2a], hvor
a ∈ R er en positiv konstant. Da holder
Z 2a Z a Z a
f (x) dx = f (x) dx + f (2a − x) dx
0 0 0
1 4
p p
log(9 − x)
Z
log(3 + x)
J= p p +p p dx
2 2 log(9 − x) + log(x + 3) log(x + 3) + log(9 − x)
Dermed forenkler integranden dramatisk og en står igjen med
1 4 log(9 − x) + log(x + 3) 1 4
Z p p
(4 − 2)
Z
J= p p dx = 1 dx = =1
2 2 log(9 − x) + log(x + 3) 2 2 2
Merk at teknikken som ble brukt her kan enkelt generaliseres til følgende to
korollar
Korollar 2.3.3. La f (x) være en vilkrålig funksjon på (a, b) da er
Z b
f (x) b−a
dx = ,
a f (a + b − x) + f (x) 2
gitt at a og b er to reelle konstanter og at integralet konvergerer.
For å sikre seg konvergens holder det at f (a + b − x) + f (x) 6= 0 på intervalet.
Beviset er i seg selv enkelt, og en kan bruke nøyaktig samme fremgangsmåte
som i eksempelet ovenfor. I seg selv er korollaret enkelt å vise, men i praksis er
det vanskeligere å bruke. For eksempel så er
Z 1 Z 1
x3 + x + 1 x3 + x + 1 1
2
dx = 3 3
dx = .
0 4 − 3x + 3x 0 [(x − 1) + (x − 1) + 1] + x + x + 1 2
Men å se denne overgangen krever at en har en liten algebra-trollmann i magen.
Som regel er det enklere å tippe at denne teknikken fungerer og se om theo-
rem (2.3.1) kan benyttes. På enkle integrander kan korollaret brukes til å løse
integraler ved inspeksjon.
Lemma 2.3.1.
Z b Z b
1
f (x) dx = f (x) + f (a + b − x) dx (2.12)
a 2 a
Z c
= f (x) + f (a + b − x) dx (2.13)
a
Z b
= f (x) + f (a + b − x) dx (2.14)
c
Bevis. Første likning faller rett ut fra (2.3.1), siden integralet over f (x) og f (a +
b − x) er like store. For å se neste overgang kan en snitte integralet i to
Z b Z c Z b
f (x) dx = f (x) dx + f (x) dx , (2.15)
a a c
= f (x) + f (a + b − x) dx .
a
Der det ble benyttet at sin2 x − cos2 x = cos 2x, og enhetsformelen cos2 x +
sin2 x = 1. Dette er et integral som dukker mye opp både i fysikk og flervariabel
analyse, men hva med integralet av cos2 (x), kan vi bruke resultatet på noen
måte? Ved å se på figur (2.5) så er cos2 x og sin2 x samme funksjon, bare at
cosinus er forskjøvet med en halv periode altså
π
sin − x = cos x
2
Der virker da logisk at arealet under sinus og cosinus er det samme, gitt at en
integrerer over en hel periode. Dette viste du vel allerede fra før, men ved å sette
inn i proposisjon (2.3.1) fås direkte at
Z π/2 Z π/2 Z π/2
2 2
sin(x) dx = sin(π/2 − x) dx = cos(x)2 dx
0 0 0
y
1
x
π/2 π 3π/2 2π
Figur 2.5: Her er cos x den stipplede funksjonen, og sin x er den heltrukne.
1 y
x
0 π π 3π 2π
2 2
Stilig! Teknikken fungerer ikke bare på alle intervall, men alle multipler av π/2.
Z nπ/2 Z nπ/2 Z nπ/2
1 nπ
sin(x)2 = cos(x)2 = 1 dx =
0 0 2 0 4
Men dette er kanskje kjent fra før? La oss angripe problemet på en mer grafisk
måte. Ved å se nærmere på intervalet 0 til π. Legg merke til symmetrien fra x = 0
til x = π/2 i figur (2.6). Funksjonen f (x) = sin(x)2 deler kvadratet avgrenset av
y = 0, y = 1 og x = 0, x = π/2 i nøyaktig to på figuren. Slik at arealet under f
er nøyaktig halvparten av arealet til kvadratet. Altså
Z π/2
1 π π
sin2 x dx = =
0 2 2 4
Dette er helt tilsvarende som å bestemme arealet av en trekant, den er nøyaktig
halvparten av kvadratet.
For å få samme resultat som før kan en dele opp integralet i n kvadrat hver
med areal π/2, og nøyaktig det samme argumentet kan og benyttes på cos(x)2 .
Hittil har det bare vært håndvifting, hvordan kan en være sikker på at frem-
gangsmåten er rett? Svaret finner vi i følgende theorem
Theorem 2.3.1. Anta f er kontinuerlig på [a, b] og at f (x) + f (a + b − x) er
konstant for alle x ∈ [a, b] da er
Z b
a+b b−a
f (x) = (b − a)f = f (a) + f (b)
a 2 2
II 3 Symmetri og nyttige sammenhenger 25
Bevis. Beviset her tilegnes Roger Nelsen [? , s39-41], og er mildt sagt pent. Merk
at teoremet kan vises utelukkende ved å betrakte figur(2.7). Men litt algebratre-
y
f (a) + f (b)
f (a)
a+b
f (x)
f 2
f (b)
x
a (a + b)/2 b
ning har aldri skadet noen. For å beregne integralet benyttes lemma (2.3.1) og
likning (2.13) Da er
Z b Z c
b+a
f (x) dx = f (x) + f (a + b − x) dx = −a K
a a 2
Siden f (x)+f (a+b−x) = K, hvor K er en konstant. For å bestemme konstanten
kan hvilken som helst x ∈ [a, b] benyttes. Velges x = a eller x = b fås
K = f (a) + f (b)
Derimot om en velger f (x) = c fås
a+b
K = 2f
2
Integralet kan dermed skrives som
Z b
a+b b−a
f (x) = (b − a)f = f (a) + f (b)
a 2 2
som var det som skulle vises.
En ser at om f (x) = sin2 x eller f (x) = cos2 x så er f (x) + f (π/2 − x) = 1
konstant så
Z π/2 Z π/2
π/2 − 0 π
sin2 x dx = cos2 x dx =
f (0) + f (π/2) =
0 0 2 4
som stemmer med tidligere resultater. La oss ta et noe vanskeligere eksempel
avslutningsvis
26 3 Symmetri og nyttige sammenhenger II
Dette er en av de vanskeligste oppgavene som har vært gitt på en Putnam eksa-
men3 . Ved å tegne funksjonen får en noe som likner på figur (2.8). Allerde nå
y
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0 x
0 π/4 π/2
√
2
Figur 2.8: Grafen til funksjonen 1/ tan(x) .
For å være sikre på dette sjekkes det at f (x) − f (a + b − x) er konstant. Nå er
sin(π/2 − x) cos x
tan(π/2 − x) = = = 1/ tan(x)
cos(π/2 − x) sin x
slik at
√
2
1 1 tan(x)
f (x) + f (π/2 − a) = √ + √ · √
1 + tan(x) 2 1 + 1/ tan(x) 2 tan(x) 2
√
1 tan(x) 2
= √ + √
1 + tan(x) 2 1 + tan(x) 2
3 Putnamer en den mest prestisjefylte matematikkonkuransen for studenter i USA og Kanada. Kon-
kurransen består av 12 spørsmål, med maks poengsum 120. Oppgaven som er vist her klarte bare
23 av 2043 deltakare å få 3 eller mer poeng på
II 3 Symmetri og nyttige sammenhenger 27
Dermed så er f (x) + f (a + b − x) konstant for alle x ∈ [0, π/2]. Arealet under
f (x) er dermed nøyaktig halvparten av kvadratet med høyde 1 og bredde π/2.
Fra theorem (2.3.1) har en altså at
Z π/2
dx π/2 − 0 π
√ = f (0) + lim f (x) = .
0 1 + tan(x) 2 2 x→π/2 4
Der f (0) = 1 og den siste grensen blir 0, siden tan(x) går mot uendelig når
x → π/2 dermed vil 1/ tan x → 0.
Ved å se på figur(2.9) ser det ut som at integralet fyller opp nøyaktig halvparten
av det stiplede området. Så antakelsen om at arealet er
y
1.5
0.5
0 x
0 π/4 π/2
√
Figur 2.9: Den røde kurven viser funksjonen f (x) = 1 + cos2 x .
√
π f (0) + f (π/2) π 1+ 2
à = =
2 4
virker ikke urimelig. Dessverre så er
p p
g(x) = f (x) + f (π − x) = 1 + cos2 x + 1 + sin2 x
28 3 Symmetri og nyttige sammenhenger II
ikke konstant på intervallet. Ved å se på den deriverte kan en se at funksjonen
√
duver sakte
√ i intervalet, eksempelvis så er g(0) = g(π/2) = 1 + 2 , mens
g(π/4) = 6 . Så f (x) − f (π − x) er akk så nære å være konstant, men det
hjelper dessverre ingenting. Ved direkte utregning så er faktisk
Z π/2 p √
2
π 1+ 2
1 + cos x dx ≈ 1.9100 > ≈ 1.8961
0 4
Så selv om det ser ut som funksjonen har pen symmetri, må en teste om f (x) +
f (a+b−x) er konstant. Problemet
√ i denne oppgaven er at 1+cos2 (x) tilfredstiller
f (x) = f (a + b − x), mens x ikke gjør det. En konvolusjon av en symmetrisk
og ikke symmetrisk funksjon er dessverre ikke symmetrisk.
Oppgaver
1. La α være en reell konstant, og f (x) en kontinuerlig funksjon. Hvilke
egenskaper må f ha for at
Z α Z α
f (x) dx
x
= f (x) dx
−α 1 + β 0
2. Vis at
2π
(1 + sin x)1+cos x
Z
log dx = 0 ,
0 1 + cos x
Z 2p p
4. x2 − x + 1 − x2 − 3x + 3 dx
0
5. Følgende transformasjon
Z π
π π
Z
xR(sin x, cos2 x) dx = R(sin x, cos2 x) dx
0 2 0
a) Vis at integralet
Z π/2 p
1 + cos2 x dx
0
(b − a)3
0 ≤ Error ≤ M
2n2
Hvor M er den største verdien |f 00 (ξ)| har på intervallet.
b) Bestem hvor mange interval n som trengs for å være helt sikker på
at
Z π/2 p √
π(1 + 2 )
1 + cos2 x dx >
0 4
30 4 Periodiske funksjoner II
f (x + T ) = f (x)
holder for alle x, så kalles f for periodisk. En sier også at f har en periode på T .
Altså dersom funksjonen gjentar seg selv, ved jevne interval så er funksjonen
periodisk. Noen ganger kalles periodiske funksjoner også for sykliske funksjoner.
merk at periodiske funksjoner ikke trenger å oppføre seg like pent som sin x eller
cos x. Fra definisjonen ovenfor følger det at 1 har periode π. Siden f (x) = 1, så
er f (x + π) = 1 for alle x.
Faktisk så har konstante funksjoner, alle perioder4 .
Dette er rett frem med å beregne F (x + p) og G(x + p), men merk at p ikke
trenger å være den minste perioden funksjonen har.
Eksempel 2.4.2. Definer f (x) = cos x − i sin x og g(x) = cos x + i sin x, da har
igjen både f og g en minste periode på 2π. Merk at
2T x
T a T +a
Figur 2.11: Illustrasjon av likning (2.17). Området fra a til a + T , er like stort
som arealet over en periode − altså fra T til 2T .
Ved å heller sette b = a får vi samme resultat, og integralene må derfor være like.
Men det er enklere å bevise siste likning om en først har vist de to foregående.
Her bevises bare (2.17) og (2.18) mens siste likning overlates som en øvelse til
leser.
5 Herer i2 = −1 den såkalte imaginære enheten. Å innføre denne vil kanskje noe se på som juks.
Droppes derimot i blir G(x) = cos 2x som både har periode 2π og π.
32 4 Periodiske funksjoner II
Bevis. Det er noe enklere å vise at begge integralene er likt integralet over 0 til
T . Uten tap av generalitet la c ≡ a ≡ b, da er
Z c+T Z T Z T +c
f (x) dx = f (x) dx + f (x) dx
c c T
Z T Zc Z T
= f (x) dx + f (x + T ) dx = f (x) dx
c 0 0
ved å bruke likning (2.17) og (2.18). Setter enn n = m inn i (2.19) får en
Z b Z b+nT
= f (x) dx = f (x) dx (2.21)
a a+nT
hvor n selvsagt kan være negativ. Igjen gir dette mening siden om en integrerer
over (2T, 3T ) eller (T, 2T ) spiller ingen rolle da funksjonen er periodisk, en står
altså fritt til å skifte integralet slik det passer seg.
I stedet for å ta en rekke små eksempler, sammler vi alt i et magnum opus
eksempel nedfor. Merk en del av teorien fra avsnitt (2.3) vil og bli brukt
II 4 Periodiske funksjoner 33
Eksempel 2.4.3.
Z 53π/4
dx 7π
=
25π/4 (1 + 2sin x ) (1 + 2cos x ) 4
y
1
0.8
0.6
0.4
0.2
x
k k + 2π k + 4π k + 6π k + 7π
Hvr n, m, k ∈ N.
6 Notasjonen her betyr at n er odde. Dette kan og skrives som n ∈ {2u − 1 : u ∈ N}, denne
notasjonen tar dog opp noe mer plass. Tilsvarende for 2Z ± 1, merk disse mengdene er identiske.
36 4 Periodiske funksjoner II
Spesielt så er
Z K Z K
f (sin x) dx = f (cos x) dx .
0 0
Bevis. Å vise likheten for K = π/2 er trivielt. Ved å bruke den kjære substitusjo-
nen y 7→ π/2 − x så er
Z π/2 Z 0
R(sin x, cos x) dx = − R cos(π/2 − y), sin(π/2 − y) dy
0 π/2
Z π/2
= R(cos x, sin x) dx ,
0
som ønsket. La oss nå studere tilfellet K = 2π som er hakket mer spennende.
Ved å først bruke den samme substitusjonen y 7→ π/2 − x så er
Z 2π Z −3π/2
R(sin x, cos x) dx = − R sin(π/2 − x), sin(π/2 − y) dy .
0 π/2
Integralet kan forenkles ved å snu grensene og benytte som før at sin(π/2 − y) =
cos y og cos(π/2 − y) = cos y. Neste steg blir å dele integralet ved x = 0.
Z 0 Z π/2
R(cos y, sin y) dy + R(cos y, sin y) dy
−3π/2 0
Som var det som skulle vises. Nøyaktig samme bevis som ovenfor kan bru-
kes på f (sin x), noe enklere er bare se at R(cos x, sin x) = f (cos x) om R ikke
inneholder noen sinus ledd.
så fremt en integrerer over en kvart, eller hel periode. Lemmaet her kan brukes
til å vise et noe mer generelt resultat
II 4 Periodiske funksjoner 37
der første og siste overgang følger fra likning (2.18) og andre overgnag følger
fra lemma (2.4.1). Tilsvarende for tilfellet når k = 4n + 1 så er
Z 2nπ+π/2 Z 2π Z π/2
R(cos x, sin x) dx = n R(cos x, sin x) dx + R(cos x, sin x) dx ,
0 0 0
hvor likning (2.18) ble brukt. En har vist symmetrien til begge integralene på
høyresiden i lemma (2.4.1). Ved å bruke dette har en dermed
Z 2nπ+π/2 Z 2π Z π/2
R(cos x, sin x) dx = n R(sin x, cos x) dx + R(sin x, cos x) dx
0 0 0
Z 2nπ+π/2
= R(sin x, cos x) dx ,
0
Lemmaet holder under svakere betingelser, men for å gjøre beviset enklere
holder dette for oss
Bevis. La oss først se på integralet over g(x), dette kan skrives som
Z x Z T !
1
g(t) = x g(x) dx + h(x) = xA + h(x) .
0 T 0
g(x) = A + h0 (x) ,
Målet er nå å vise at det siste integralet går mot null, når n går mot ∞. Ved å
bruke delvis integrasjon kan integralet skrives som
Z b b Z b
0 f (x)h(nx) 1
f (x)h (nx) dx = − f 0 (x)h(nx) dx .
a n a n a
Oppgaver
7.
9. Vis at
Z b+nT Z b Z T
f (x) dx = f (x) dx + (n − m) f (x) dx
a+mT a 0
11. Tidligere har en sett på periodiske funksjoner, og i denne oppgaven ser en
nærmere på spesialtilfellet der integranden i tillegg er odde eller like.
La f (x) være en likefunksjon, og la g(x) være odde. Både f og g har peri-
ode T = 2L, hvor L er en naturlig konstant. I oppgaven skal integralene
Z x Z x
G(x) = f (t) dt og F (x) = g(t) dt ,
0 0
studeres nærmere8 .
c) Vis at F også har periode 2L, hvilke betingelser kreves for at G også
skal ha periode 2L?
8 Merk at egenskapene vi viser her minner svært om egenskapene til sin x, og cos x og blant elemen-
tære funksjoner er disse de eneste periodisk, odde og like funksjonene.
Tillater en derimot delte funksjonsuttrykk, finnes det mange flere eksempler, disse mye brukt innen
signalbehandling og fourier-analyse.
40 5 Diverse substitusjoner II
og formelt sett er dette en avbildning fra et område X til et område Y via funk-
sjonen x 7→ g(t). Hva dette i praksis vil si er at vi går fra et koordinatsystem x,y
til et nytt koordinatsystem x0 ,y 0 og det eneste som er konstant mellom systemene
er at arealet under f (t) ∈ (a, b) og f (g(t)) ∈ (ϕ, ψ) er like store.
Vi begynner med å se på noen få q
eksempler på nyttige susbtitusjoner. Innehol-
p
der integralet (x − a)(b − x eller x−a 2
b−x så kan substitusjonen x 7→ a cos θ +
b sin2 θ
Eksempel 2.5.1.
Z b
dx
I= p =π
a (x − a)(b − x)
Vi benytter den anbefalte substitusjonen x 7→ a cos2 θ + b sin2 θ. Da er
(x − a)(b − x) = a(cos2 θ − 1) + b sin2 θ b(1 − sin2 θ) − a cos2 θ
som ønsket. Noen√ tillegskommentarer: For x ∈ [0, π/2] så er cos x og sin x
positive slik at sin2 θ cos2 θ = | cos x|| sin x| = cos x sin x. Vi kan og se raskt
på konvergens, eneste farememomenter er x = a og x = b. Integralet oppfører
R1 √
seg som 0 dx/ x nære disse punktene og konvergerer dermed. En har fra
taylorutvikling at
Z Z
dx
p ∼ (x − a)−1/2 (b − a)−1/2 dx = 2(x − a)1/2 (b − a)−1/2
(x − a)(b − x)
som er konvergent. Helt tilsvarende omkring x = b.
II 5 Diverse substitusjoner 41
Som er umulig siden funksjonen er strengt positivt. Dette skjer fordi substitusjo-
nen 1/t ikke er deriverbar i origo10 . Rett svar er selvsagt
Z 2
dx h x i2 1 hπ π i π
I= 2
= arctan = − − =
−2 4 + x 2 −2 2 4 4 4
En annen som kan komme er når en bruker den iverse substitusjonen x = ψ(t)
og x = φ(t) tar flere verdier11 .
9 En monoton funksjon er en funksjon som er avtagende eller synkende på ett gitt området.
10 Dette er jo selvsagt ikke helt rett. Problemet ligget i at vi må dele opp intervallet vårt ved origo
før vi kan derivere. Dette handler om at x 7→ 1/x mapper [−2, 2] til (−∞, −1/2] ∪ [1/2, ∞) og
ikke [−1/2, 1/2] som en kanskje skulle trodd i utgangspunktet.
11 Innen kompleks analyse klaller vi slike funksjoner gjerne for branch cuts.
42 5 Diverse substitusjoner II
Eksempel 2.5.3.
Z 3
I= (x − 2)2 dx
0
Åpenbart feil, da integranden er positiv på hele området. For å få det korrekte
svaret er det nødvending å dele integralet i to deler
Z 2 Z 3
I= (x − 2)2 dx + (x − 2)2 dx
0 2
√ √
Så kan vi la x 7→ 2 − t i første integrealet og x 7→ 2 + t i det andre. Dette gir
1 4√
Z 2 Z 0 Z
dt 8
I1 = (x − 2)2 =
. − t √ = t dt =
0 4 2 t 2 0 3
Z 3 Z 1 Z 1√
dt 1 1
I2 = (x − 2)2 =
. t √ = t dt =
2 0 2 t 2 0 3
hvordan må da t = g(x) velges? Følgende propsisjon gir oss heldigvis svaret
12 Enalternativ synsvinkel er en lineær transformasjon mellom to topologiske rom.
13 Formelt kalles et slikt materialet med konstant volum for inkompressibelt. Når det gjelder gasser,
kalles en prosses med konstant volum for en isokor prosess.
II 5 Diverse substitusjoner 43
y cos x y0 1−t2 2
2 2 1+t2 1+t2
1.5 1.5
1 1
0.5 0.5
0 x 0 x0
0 0.5 1 1.5 2 0 0.5 1 1.5 2
(a) Funksjon med areal 1. (b) Funksjon med areal 1.
Rβ
Theorem 2.5.2. Integralet α f (t) dt kan bli transformert til et annet integral
med grenser ϕ og ψ via den lineære transformasjonen
β−α αψ − βϕ
T (x) 7→ x+ (2.31)
ψ−ϕ ψ−ϕ
Beviset overlates til leser. Det er ikke vanskeligere enn å anta at x(t) =
Ax + B. Kravene om at x(α) = ψ, x(β) = ϕ bestemmer konstantene A og B.
Fra dette følger
Korollar 2.5.1.
Z b Z 1
f (x) dx = (b − a) f (b − a)t + a dt (2.33)
a
Z0 ∞
a + bx dt
= (b − a) f (2.34)
0 1 + x (1 + t)2
for alle a, b ∈ R.
a b
U
U (V −1 )
V 0 1 V −1
ϕ ψ
går vi altså fra (a, b) til (ψ, ϕ). Å vise at U (V −1 ) er samme transformasjon som i
likning (2.31) overlates til leser.
Som vist ovenfor er ikke avbildninger unike, det finnes mange veier en kan
ta fra X til Y - I tabell (2.2) er et utvalg transformasjoner fra X til Y vist. Her
blir notasjonen (a, b) for å betgne området en integrerer over.
X Y t = g(x)
b+a 2x
(a, b) (−1, 1) − +
b−a b−a
(0, a) (0, 1) x/a
(0, 1) (a, b) a + (b − a)x
(0, 1) (−∞, ∞) (1 − 2x)/4(x2 − x)
(−1, 1) (−∞, ∞) x/(1 − x2 )
(0, ∞) (a, b) (a − x)b/(b − x)
(1, ∞) (0, 1) 1/x
(0, ∞) (−1, 1) (x − 1)/(x + 1)
(0, ∞) (−1, 1) π arctan(x)/4 − 1
(0, ∞) (0, 1) x/(1 + x)
(0, ∞) (0, 1) tanh x
(0, ∞) (1, 0) 1/(1 + x2 )
(0, ∞) (1, 0) exp(−x)
(−∞, ∞) (−∞, ∞) x + 1/x
1 (b − a)(b + a − 2x)
T (x) = (2.35)
4 x2 − (a + b)x + ab
En funksjon slik at
T
X −→ Y
Hvor X = (a, b) og Y = R.
II 5 Diverse substitusjoner 45
Dette overlates til leser å vise, men det holder å sjekke at at x → a fører til
at T → −∞, x → b fører til at T → ∞, og at T er kontinuerlig på (a, b).
For å utlede resultatet kan en for eksempel mappe (a, b) på (−1, 1) og deretter
(−1, 1) på R. Det eksisterer heldigvis enklere transformasjoner fra et åpent
interval til den reelle tallinjen om en tillater seg bruk av hyperbolske funksjoner.
Å finne en slik transformasjon er gitt i oppgaveteksten under.
Merk avbildningene ovenfor kan både snus (0, 1) = −(1, 0) og deles opp
(0, ∞) = (0, 1) ∩ (1, ∞). Dette vil komme til nytte i følgende omskrivning
Proposisjon 2.5.2.
Z ∞ Z 1
1 S
g(x) dx = S g(Sx) + 2 g dx (2.36)
0 0 x x
Oppgaver
12. Benytt integralet fra eksempel (2.5.1) til å vise at
Z b
dt π
J= p = √ .
a t (t − a)(b − t) ab
hvor a, b, c, d ∈ R.
46 5 Diverse substitusjoner II
b−a a+b x
U (x) = x+ og V (x) =
2 2 1 − x2
I denne delen skal vi se nærmere på en substitusjon kjent som weierstrass sub-
stitusjon14 . Teknikken er oppkalt etter den tyske matematikeren Karl Weierstrass
(1815-1897) og består i å sette
x
t 7→ tan .
2
Meningen med substiusjonen er å transformere trigonometriske integral over til
rasjonale funksjoner. Men for å gjøre dette trengs uttrykk for både dx, sin x og
cos x
x
via substitusjonen t = tan 2 . Hvor R er en rasjonal funksjon, ϕ = tan(a/2),
2t
ψ = tan(b/2) og tan(x) = 1−t 2 .
Bevis. Dett beviset tar utgangpunkt i figur (2.15), hvor sidene ble valgt på en
C
√
1 + t2
t
x/2
A B
1
Figur 2.15: Figur med t = tan(x/2).
slik måte at t = tan(x/2). Dessverre får en bare uttrykk for sin(x/2) og cos(x/2)
fra figuren
x 1 x t
cos = √ og sin = √ (2.39)
2 1 + t2 2 1 + t2
Ved å sette inn A = B = x/2 i likning (2.40) kan cos x skrives som
2 2
x x 1 t 1 − t2
cos(x) = cos2 − sin2 = √ − √ = .
2 2 1+t 2 1+t 2 1 + t2
Tilsvarende så kan sin x skrives som
x x
t 1 2t
sin x = 2 sin cos =2 √ √ = ,
2 2 1+t 2 1+t 2 1 + t2
ved å sette inn A = B = x/2 i likning (2.41). For å bestemme dt deriveres
t = tan(x/2) med kvotientregelen
1 cos2 (x/2) + sin2 (x/2) 1
dt = dx = (1 + t2 ) dx
2 cos2 (x/2) 2
Dette gir som ønsket at dx = 2 dt/(1+t2 ), hvor enhetsformelen og likning (2.39)
ble benyttet i siste overgang. Til slutt har en
sin x 2t . 1 − t2 2t
tan x = = =
cos x 1 + t2 1 + t2 1 − t2
og dette fullfører beviset.
Eksempel 2.5.4. Vis at
Z
dx
= log |tan x + csc x| + C
cos x
Standardtrikset her er å få en åpenbaring og deretter se at en kan gange med
sec x + tan x
sec x + tan x
forså å benytte seg av substitusjonen u = sec x + tan x. Dette er dog svart magi
og overlates til leser. Her vises heller frem Weierstrass i sin prakt
1 + t2 (1 + t) − (t − 1)
Z Z Z
dx 2
= dt = dt
cos x 1 − t2 1 + t2 (1 + t)(1 − t)
For å bestemme integralet kan en nå dele opp integralet relativt enkelt
Z Z
dx 1 1 1+t
+ C = log 1 + tan(x/2) + C
= − dt = log
cos x 1+t t−1 1−t 1 − tan(x/2)
Men dette likner ikke helt på det som skulle vises. Heldigvis hjelper det å ha en
liten algebratrollmann i magen. Legg merke til at
1+t 1+t 1+t 2t 1 + t2
= · = 2
+
1−t 1−t 1+t 1−t 1 − t2
Ved å sette inn har en altså at
1 + t2
Z
dx 2t
= log |tan x + sec x| + C
= log 2
+
cos x 1−t 1 − t2
som var det som skulle vises. I siste overgang ble det ikke brukt mer enn theo-
rem (2.5.3).
II 5.1 Weierstrass substitusjon 49
Eksempel 2.5.5. Som et siste eksempel skal vi se på det bestemte integralet
Z 2π
dx 2π
= √
0 2 + cos x 3
Merk at det ikke fungerer og bruke Weierstrass substitusjonen med en gang.
Siden tan(0) = 0 og tan(2π/2) = 0. Grunnen er at for at tan(x/2) skal være
unikt definert, må en begrense intervalet til x ∈ (−π, π]. Problemet unngås dog
ved å dele integralet inn i perioder eller benytte korollar (2.4.1).
Z 2π Z π Z 2π Z π
dx dx dx dx
= + =
0 2 + cos x 0 2 + cos x π 2 + cos x −π 2 + cos x
Her ble substitusjonen t 7→ 2π−x ble benyttet på siste integralet. Dette forandrer
grensene (π, 2π) → (−π, 0). Ved nå og benytte seg av Weierstrass, fås
Z 2π Z ∞ −1 Z ∞
dx 1 − t2 2 dt 2 dt
= 2+ 2 2
= 2
0 2 + cos x −∞ 1+t 1+t −∞ 3 + t
√
Siste integralet kan bli løst via substitusjonen t 7→ 3 u. Så
Z 2π Z ∞
dx 2 du 2π
= √ 2
= √
0 2 + cos x 3 −∞ 1 + u 3
Siste integralet er bare den deriverte av arctan u.
Hittil har integralene våre vært relativt hyggelige og pene, og i slike tilfeller
er Weierstrass svært nyttig. Beklagigvis bryter metoden helt sammen for de aller
fleste kompliserte integrander.
−3
1 − t2 1 + 2t2 + t4
Z Z Z Z
3 dx 2 dt
sec x dx = = = 2 dt
cos3 x 1 + t2 1 + t2 (1 − t)3 (1 + t)3
Integralet kan videre bli løst via delbrøksoppspalting, men denne blir lang. Kon-
klusjonen blir at Weiestrass-substitusjon blir en siste utvei for å beregne trigono-
metriske integral. Den omskriver trigonometriske funksjoner til rasjonale, men
uttrykkene en ender opp med kan være like vanskelig eller vanskeligere å inte-
grere. Som vi skal se senere kan det være enklere å beregne slike integral i det
komplekse planet.
Oppgaver
1. La oss se på to klassiske integral som kan løses rimelig enkelt via Weier-
strass. Vis at
Z 2π
dθ 2π
= √ (2.42)
0 a + b sin θ a − b2
2
Z π/2 r
dθ 2 a−b
= √ arctan (2.43)
0 a + b sin θ 2
a −b 2 a+b
hvor |a| ≥ |b| er reelle konstanter. Vis spesielt at
Z π/2 Z 2π
dθ dθ
6 =
0 2 + sin θ 0 2 + sin θ
50 5 Diverse substitusjoner II
Studiet av rasjonalle funksjoner med radikale nevnere har vært studert lenge
Z
A(x)
p dx
B(x)
og har gitt oppspring til elliptiske kurver, elliptiske integraler, differensial geome-
tri og mer. Håpet er at om A og B er ’pene’ nok så kan integraler skrives på
formen P (x)/Q(x) hvor P og Q er polynomer. Studiet av disse integralene
er ferdig i den forstand at alle slike integral kan bli løst ved hjelp av samme
oppskrift.
En måte å gjøre denne omformingen på er å bruke hyperbolske eller inverse
trigonometriske substitusjoner. En annen måte er å benytte seg av en rekke
substitusjoner kalt euler-substitusjonene. I nyere tid har disse knepene mistet
mye av sin popularitet av uviss grunn.
Eksempel 2.5.6.
Z
dx p
√ = log x + x2 + a , a∈R
2
x +a
Dette er et standard integral, men det er likevell nyttig å arbeide seg gjennom.
Vi bruker substitusjonen
p
z 7→ x + x2 + a (2.44)
Dette medfører at √ dx = dz
. Med å sette inn kan altså integralet skrives
x2 +a z
Z Z
dx dz p
I= √ = = log |z| = log x + x2 + a + C
x2 + a z
Abels substitusjon
En annen måte å kvitte seg med rottegnet i integralet er å benytte seg av Abel’s
substitusjon. Den virker på integraler på følgende former
Z Z
dx dx
√ , √
2 m 2
(ax + bx + c) ax + bx + c m
(x + p) kx2 + l
2
Eksempel 2.5.8.
Z
dx
I= √
(x2 + 2) x2 + 1
√ √
La som i teksten t = ( x2 + t )0 = √ x
x2 +1
. Slik at t x2 + 1 = x. Deriverer vi
begge sider med hensyn x fås
dt p 2 p 0
x +1 +t x2 + 1 = 1
dx
dt p 2
Siste er jo bare hvordan vi definerte t. Så vi har x + 1 + t2 = 1. Ved å
dx
trekke fra t2 på begge sider og dele kan uttrykket skrives som
dx dt
√ =
x2 + 1 1 − t2
t2 2−t2
Tilslutt kan x2 + 2 uttrykkes på følgende måte x2 = 1−t2 ⇒ x2 + 2 = 1−t2 .
Innsatt kan integralet skrives som
√
1 − t2 dt
Z Z Z
1 dx 1 dt 2 t
2
√ = 2 2
= = arctanh √
x + 2 x2 + 1 2−t 1−t 2 1 − t2 /2 2 2
1 1+x
Her kan en igjen benytte at arctanh x = 2 log 1−x . Så
√ √
2x2 + 2 + x
Z
dx 1 2 +t 1
√ = √ log √ = √ log √ +C
2 2
(x + 2) x + 1 2 2 2 −t 2 2 2x2 + 2 − x
II 6.1 Brøker 53
2.6 B R Ø K E R O G K V A D R AT R Ø T T E R
I denne delen skal vi se nærmere på noen spesielle teknikker for å beregne
brøker, kvadratrøtter, og kombinasjoner av disse. Tidligere har en sett på en
rekke generelle substitusjoner, mens her blir noen substitusjoner som er spesielt
effektive på kvadratrøtter og brøker nevt.
√ Merk at de kvadratrøttene som stort
sett nevnes i denne delen er på formen ax2 + bx + c , med rasjonelle konstan-
ter.
2.6.1 BRØKER
Hvor vi brukte . Vi kan skrive svaret en del penere ved å bruke definisjonen sett inn refferanse til
arctanh x = 12 log 1−x
1+x
. Siden standard arctanh inte-
√ √ √ √ gral
1 + 1/ 3 3 +1 3 +1 ( 3 + 1)2 √
log √ = log √ √ = log = log(2 + 3 )
1 − 1/ 3 3 −1 3 +1 2
Ofte er det mulig å uttrykke integralet som en rasjonell funksjon hvor teller
og nevner er lineære, ax+b ax+b
cx+d . I disse tilfellene er følgende susbstitusjon t = cx+c
eller t2 = ax+b
cx+c nyttig for å elliminere rottegnet.
Eksempel 2.6.2.
Z
dx
I= √
(1 − x) 1 − x2
Først må vi skrive om integralet slik at vi får frem det rasjonale uttrykket vårt
Z Z Z
dx dx dx
I= √ = q = q
(1 − x) 1 − x 2 1+x 1+x
(1 − x) 1−x (1 − x)2 (1 − x)2 1−x
1+x t2 −1
Ved å la t2 7→ 1−x så får vi at x = t2 +1 . Derivasjon gir oss at
4t
dx = dt
(1 + t2 )2
2
Mens 1 − x = 1+t2 . Dette er alt vi trenger. Innsetning gir nå
2
1 + t2
Z Z Z
dx 4t dt
I= q = 2 2
= dt = t + C
1+x
(1 − x)2 1−x 2 (1 + t ) t
Altså er
Z r
dx 1+x
√ = +C
(1 − x) 1 − x2 1−x
Eksempel 2.6.3.
Z p
I= (x + 1) 2x2 + 3x + 1
d
x+1=a (2x2 + 3x + 1) + β = a(4x + 3) + β
dx
Dette gir α = 1/4 og β = 1/4 via innsetning eller falkeblikk. Integralet kan altså
skrives som
Z
1 1 p 2
I= (4x + 3) + 2x + 3x + 1 dx
4 4
Z
1 2 2 2/3 1 p 2
= · (2x + 3x + 1) + 2x + 3x + 1 dx
4 3 4
II 6.1 Brøker 55
p R√
Siden f 0 (x) f (x) dx = v dv = 23 f (x)3/2 + C. Dermed blir uttrykket noe
R
enklere og integrere og vi kan fokusere på siste delen. Fokuset i denne delen er
på selve omskrivningen og ikke løsningen av det siste itnegralet. I korte trekk
brukes z 7→ 4x + 3 slik at
Z p Z √ p √ Z q
2 2
J= 2
2x + 3x + 1 dx = 2
z − 1 dx = cosh2 y − 1 sinh y dy
16 16
Hvor vi benyttet oss av substitusjonen
p 7→ cosh y i siste overgang. Siden
z √
cosh2 x − sinh2 x = 1 så er cosh2 x − 1 = sin2 x . Altså fås
cosh(2y) − 1
Z Z
2 1 1
J = sinh y = dy = sinh y cosh y − y
2 2 2
Eksempel 2.6.4.
Z
x+3
I= √ dx
4x2
+ 4x − 3
Igjen så leter vi etter å skrive om teller, ved å finne den deriverte av 4x2 + 4x − 3.
Legg merke til at 4x2 + 4x − 3 = (2x + 1)2 − 4. Så
d
(2x + 1)2 − 4 + β = 4α(2x + 1) + β
x+3=α
dx
Dette gir α = 1/8 og β = 5/2. Altså kan vi skrive
1 5
(8x + 4) + (4x2 + 4x − 3)0 dx (2x + 1)0 dx
Z Z Z
8 2 1 5
√ dx = √ +
4x2 + 4x − 3 8 4x2 + 4x − 3 4 (2x + 1)2 − 4
Z Z
1 du 5 dy
= √ + p
4 2 u 4 y2 − 4
R √ √
Det første integralet er et standard integral dx/2 x = x + C og det siste
integralet kan bli løst ved en valgfri euler-substitusjon.
56 6 Brøker og kvadratrøtter II
2.6.2 K V A D R AT R Ø T T E R
Vi har sett mange eksempler på integraler med kvadratrøtter tidligere. Her
kan en bruke euler-substitusjoner, hyperbolske eller trigonometriske substitusjo-
ner også videre. Her ser vi på noen få mindre kjente teknikker for å forenkle
integraler med kvadratrøtter i seg.
Eksempel 2.6.5.
Z
dx
I= √ √
x2 + 1 − x2 − 1
Her kan vi begynne å bruke våre magiske trigononometriske identiteter. Men
det er langt enklere å gange med den konjugerte
√ √ √ √
1 1 a+ b a+ b
√ √ = √ √ √ √ =
a− b a− b a+ b a−b
og dette integralet vil bli studert nærmere senere15 , fremgangsmåten blir å bru-
ke delvis integrasjon samt integralet av sec(x) som har blitt studert tidligere,
eksempel (2.5.4). Alternativt gir delvis integrasjon
x2
Z p p Z
J= 2 2
x + 1 dx = x · x + 1 − √ dx
x2 + 1
R 2 R√
Herfra legger vi merke til at x√x+1−1 x2 + 1 dx − √x21+1 dx. Hvor
R
2 +1
dx =
det første integralet kjenner vi igjen som J. Altså er
Z p Z
p 1
J= 2 2
x + 1 dx = x · x + 1 − J − √ dx
x2 + 1
Z
p dx
2J = x x2 + 1 + √
x2 + 1
1 p 1
J = x x2 + 1 + arcsinh x + C
2 2
Hvor det siste integralet har
R √blitt behandlet i seksjon 4 om hyperbolske integraler
og funksjoner. Integralet x2 − 1 dx kan løses tilsvarende og overlates til leser.
15 Se eksempel (2.8.1) fra avsnitt (2.8) om trigonometriske integraler.
II 6.2 Kvadratrøtter 57
√
hvor vi benyttet oss av eksempel (2.5.6) og euler-substitusjonen z 7→ 2
√ x+ x + a .
Merk at integralet kunne blitt løst like elegant ved bruk av x 7→ 2 sinh t. Det
siste integralet samt generaliseringer overlates til leser.
Lemma 2.6.1.
1 ∞ 1 + xn−2
Z Z ∞ Z ∞ n−2
dx x
n
dx = n
= dx (2.48)
2 0 1+x 0 1+x 0 1 + xn
merk først at fra lemma (2.6.1) så er de to første like og vi har sammenhengen
∞ ∞ ∞
x2 dx 1 + x2
Z Z Z
dx 1
I= = = dx
0 1 + x4 0 1+x 4 2 0 1 + x4
en annen nyttig ting å notere seg er at ved å dele på siste integralet på x2 så er
∞ ∞
1 + 1/x2 1 + 1/x2
Z Z
1 1
I= dx = dx
2 0 x2 + 1/x2 2 0 (x − x−1 )2 + 2
Korollar 2.6.1.
∞
xn−1 + x3n−1
Z
1 π
dx = √
0 1 + x4n n 2 2
for alle n ∈ R+ .
Oppgaver
Z ∞ Z ∞
dx x
1. Bestem integralene og dx .
0 1 + x3 0 1 + x3
Z
dx
2. a) Bestem integralet √
+ 1) x2 + 2 (x2
b) Integralet ovenfor kan generaliseres til
√
a − 1x
Z
dx 1
Ia = √ = √ arctan √ +C.
2 2
(x + 1) x + a a−1 x2 + a
∞
2 + x2
Z
3. a) Bestem integralet uten bruk av (2.50).
0 1 + x4
b) Bevis at likning (2.48) følger fra
Z ∞
a + bxn−2 a + b ∞ 1 + xn−2
Z
dx = dx ,
0 1 + xn 2 0 1 + xn
Bevis så det motsatte altså at likningen over (2.6.1) følger fra likning (2.48).
?? 15
60 7 Delvis integrasjon II
2.7 D E LV I S I N T E G R A S J O N
I denne delen skal vi igjen besøke delvis integrasjon
Z Z
uv 0 = uv − u0 v ,
med tilhørende smarte knep og metoder. Som oppfriskning tas et lite eksempel
som vil komme til nytte senere
Proposisjon 2.7.1.
eαx
Z
eαx sin βx dx = 2
α sin βx − β cos βx + C
α + β2
eαx
Z
eαx cos βx dx = 2
β sin βx + α cos βx + C
α + β2
Bevis. Resultatet ovenfor kan vises noe enklere ved hjelp av kompleks analyse.
Men dette blir først sett på litt senere. Tar først for oss første integral, og kaller
det for I. En delvis integrasjon gir da
Z αx
1 e
I = eαx sin βx = eαx sin βx − β cos βx dx
α α
Der u = sin βx og v = eαx /α. Ved å bruke delvis integrasjon atter en gang blir
nå integralet
β eαx
Z
1 β
I = eαx sin βx − cos βx + eαx sin βx dx
α α α α
Legg merke til at en ender opp med det originalet integralet I på høyre side av
likningen. Ved å skrive ut og forenkle
1 αx β β2
I= e sin βx − 2 eαx cos βx − 2 I
α α α
Ved å gange begge sider med α2 og legge til β 2 I på begge sider fås
eαx
Z
eαx sin βx dx = 2
α sin βx − β cos βx + C
α + β2
helt tilsvarende regning kan benyttes for å vise det andre integralet. Å gjenns-
kjenne integralet på høyre side er et velkjent indianertriks, og kommer ofte til
nytte.
II 7.1 Delvis kanselering 61
2.7.1 D E LV I S KANSELERING
Anta at en skal integrere en funksjon som på kan deles opp til f = g + h.
Tanken er nå å bruke delvis integrasjon på h slik at integralet av g blir kanselert.
Z Z Z
g+h= g+ r− g =r
Det spiller selvsagt ingen rolle om det er g eller h som blir utsatt for den delvise
integrasjonen. Eneste forutsetningen at h kan skrives som et produkt av to
funksjoner u og v 0 , på en slik måte at g = u0 v. Dette blir forhåpentligvis klarere
i det neste eksempelet
Eksempel 2.7.1. La oss se på det ubestemte integralet av funksjonen
2
f (x) = (1 + 2x2 )ex
Integralet består av summen av to funksjoner hvor det ikke er mulig å integrere
noen av delene alene. Leser oppfordres til å prøve delvis integrasjon, ulike
substitusjoner eller andre metoder. Resultatet vil dessverre være nedslående,
ingen av metodene biter på integralet. Løsningen blir heldigvis å dele integralet
Z Z
2 x2 2 2
J = (1 + 2x )e dx = 2x2 ex + ex dx ,
Hvilken delvis integrasjon som fungerer er noe som kommer med erfaring. La
oss se på et noe vanskeligere eksempel
Lemma 2.7.1.
x2 − y 2
Z
y
2 2 2
dy = 2 (2.53)
(x + y ) x + y2
Bevis. La oss begynne å dele integralet opp i to deler
Z 2
x + y 2 − 2y 2 −2y 2
Z Z
1
I= dy = dy + dy
(x2 + y 2 )2 x2 + y 2 (x2 + y 2 )2
Z Z
1 d 1
= 2 2
dy + y · dy
x +y dy x + y 2
2
En kan nå rimelig enkelt benytte seg av delvis integrasjon på siste leddet. Her
er u = y og v = 1/(x2 + y 2 ).
Z Z
1 y 1 y
I= dy + − dy = 2 + C.
x2 + y 2 x2 + y 2 x2 + y 2 x + y2
For å se omskrivningen av integralet kan en se at
Z
2x 1
dx = − 2 +C
(x2 + a2 )2 x + a2
62 7 Delvis integrasjon II
−2y
Z Z
d 1 1
2 2 2
dy = 2 2
dy = 2
(x + y ) dy x + y x + y2
Kanseleringen var ikke strengt talt nødvendig, siden 1/(x2 + y 2 ) ikke er spesielt
vanskelig å integrere, men poenget er at den delvise kanseleringen gjorde bereg-
ningene noe enklere. Å bruke denne teknikken er aldri eneste utvei, teknikken
er helt tilsvarende som å bruke produktregelen og kjerneregelen baklengs. Som
eksempel kunne en løst oppgavene ovenfor på følgende måte
2 2 2 2
f (x) = (1 + 2x2 )ex = x0 ex + x(ex )0 = (xex )0
d d
2 2 (x2 + y 2 ) y−y (x2 + y 2 )
x −y dy dy d y
= = .
(x2 + y 2 )2 (x2 + y 2 )2 dy x2 + y 2
Har man ikke langt mosegrodd skjegg kan disse tingene være vanskelig å legge
merke til. Det er derfor delvis kanselering i mange tilfeller er vell så nyttig.
Oppgaver
Z
1. I = ex sin x + ex cos x dx
√
Z ∞
2
2. Gitt at17 π = e−x dx beregn følgende integral18
−∞
Z ∞
2
x2 e−x dx .
−∞
xex
Z
4. I = dx
(1 + x)2
Z
2 1
5. I = log(log x) + − dx
log x (log x)2
17 Integraletbetegnes ofte som det gaussiske integralet og vil bli vist på ulike måter i Del III.
2
18 Integraletbetegnes ofte som forventingsverdien til den gaussiske funksjonen e−x og et hint for å
løse det er selvsagt delvis integrasjon. Men nok fotnoter nå.
II 7.2 Eksponentialfunksjonen 63
2.7.2 EKSPONENTIALFUNKSJONEN
Anta at du er blitt tatt til fange av en ond verdensleder og får ikke dra hjem
før du har bestemt følgende integral
Z
(x4 − 6x2 + 8x − 3)ex dx (2.54)
Legg merke til at polynomet på venstre og høyre side er av lik grad. Dette gjør
det rimelig å gjøre følgende antakelse
Bevis. La oss starte med funksjonen f (x) = q(x)ex , hvor p er et vilkårlig polynom.
Derivasjon gir oss da at
Der p(x) = q(x) + q 0 (x). Legg merke til at p og q begge er polynomer av samme
grad. Ved å integrere p(x) har en nå at
Z Z
p(x)ex dx = f 0 (x) dx = q(x)ex + C
Eksempel 2.7.2.
Z
I= (x2 − 1)ex dx
= ax2 + [b + 2a]x + [b + c] ex
Ved nå og anta at høyre og venstre side er like må alle koeffisientene være like.
Dette gir følgende likninger
1=a
0 = b + 2a
−1 = b + c
Første likning gir at a = 1. Neste likning gir at b = −2a = −2, og siste likning
gir at c = −b − 1 = 1. Dermed så er
Z
(x2 − 1)ex dx = (x2 − 2x + 1)ex = (x − 1)2 ex + C
Oppgaver
Z
1. ex (x4 − 6x2 + 8x − 3) dx
Z
2. eax+b (x2 − 1) dx
2.7.3 TA B E L L OG REDUKSJONSFORMLER
I forrige del ble det sett på ulike måter å slippe å gjennomføre delvis integra-
sjon på. Eksempelvis takket være at ex men hva med integraler på formen
Z π
(x3 − 1) cos x dx (2.56)
0
Her kan en ikke lengre anta hva svaret skal bli da cos x og sin x deriverte har en
periode på fire og ikke en. Det en står igjen med er altså vanlig delvis integrasjon.
Metoden vi skal bruke her ble visstnok først tatt i bruk på 1960 tallet [? ] og
er ikke spesielt kjent. Noe av grunnen nok at metoden ikke revolusjonerer delvis
integrasjon; men heller automatiserer arbeidet.
La oss integrere funksjonen f g, og lar f (k) betegne den k’te deriverte og g(k)
betegne den k’te integrerte. Ved å bruke delvis integrasjon får en da
Z Z
f g = f g1 − f 1 g1
Z
= f g1 − f 1 g2 + f 1 g2
= ···
= f g1 − f 1 g2 + f 2 g3 − · · · + (−1)k+1 f k gk+1 + · · ·
Dersom det eksister en n slik at f n = 0 eller gn = 0 stopper prossesen etter
n-delvise integrasjoner. Vi illustrerer dette med et eksempel.
Eksempel 2.7.3. Vi tar utgangspunkt i likning (2.56) og ønsker først å beregne
det ubestemte integralet
Z
(x3 − 1) cos x dx
u v
x3 − 1 & cos x
3x2 & sin x
6x & − cos x
6 & − sin x
0 cos x
Dersom vi videre trenger å bruke delvis tre eller flere ganger kommer vi alltid
til å skrive opp de deriverte som i tabellen ovenfor. Denne teknikken kan og
brukes til å utlede taylorrekka til ulike funksjoner. Under viser vi dette for ex .
Eksempel 2.7.4. Vi studererer følgende funksjon
Z x
I= et dt
0
x
På den ene siden vet vi at integralet er likt I = [et ]0 = ex − 1, siden et per
definisjon er sin egen derivert. Men vi kan og bruke delvis integrasjon for å
bestemme uttrykket la v = 1 og u = et , da får vi tabell (2.4) Via sammenlikning
u v
t
e & 1
et & t
et & t2 /2
et & t3 /6
et t4 /24
Rx
og å bruke at 0
tn dx = xn /(n + 1), så har vi
Z x
I= et dt
0 x
x t 1 2 t 1 3 t 1 4 t
e − 1 = te − t e + t e − t e + ···
2 6 24
0
1 1 1
= ex x − x2 + x3 − x4 + · · ·
2 6 24
Deler vi begge sider på ex , eller ganger med e−x får vi
1 2 1 3 1 4
1 − e−x = x− x + x − x + ···
2 6 24
1 1 3 1 4
e−x = 1 − x + x2 − x + x + ···
2 6 24
som gir oss rekkeutviklingen for e−x , ved å sette inn u = −x, får en tilsvarende
utviklingen for ex .
II 7.3 Tabell og reduksjonsformler 67
x3
Z
K= dx
(1 + x)5
x3 (u − 1)3
Z 3
u − 3u2 + 3u − 1
Z Z
K= 5
dx = 5
du = du
(1 + x) u u5
−1 + 4u − 6u2 + 4u3 1 (2x + 1)(2x2 + 2x + 1)
= 4
=−
u 4 (x + 1)4
u v
x3 & (1 + x)−5
3x2 & − 14 (1 + x)−4
6x &
1
12 (1 + x)−3
6 &
1
− 24 (1 + x)−2
0 1
− 24 (1 + x)−1
1 x3 3 x2 6 x 6 1
K=− − − −
4 (1 + x)4 12 (1 + x)3 24 (1 + x)2 24 1 + x
" 2 3 #
1 1 x x x
=− 1+ + + (2.57)
4 1+x 1+x 1+x 1+x
19 Legg
Pn xn+1 − 1
merke til at k=0
= . Dette medfører at vi kan skrive uttrykket i parentesen som
x−1
2 3 3 k 3+1
x x x x x
X
1+ + + = = (1 + x) 1 −
1+x 1+x 1+x 1+x 1+x
k=0
(2.58)
Ved å sette inn likning (2.58) inn i (2.57) får vi som ønsket likning (2.59).
68 7 Delvis integrasjon II
Eksempel 2.7.6.
xn
Z
I= dx
(1 + x)n+2
Vi vil beregne integralet ved akkuratt samme fremmgangsmåte som før. Merk at
senere vil vi se på andre måter å beregne dette og liknende integral.
Legg merke til at vi bare har et endelig antall ledd (n + 1, faktisk) siden tilslutt
så vil xn deriveres til null. Integralet kan dermed skrives som
" 1 2 n #
1 1 x x x
I=− 1+ + + ··· +
(n + 1) (1 + x) 1+x 1+x 1+x
Som faktisk ble ganske pent. Siden utttrykket inneholder en geometrisk rekke,
kan vi forenkle summen til
" n+1 #
xn
Z
1 x
I= dx = −1
(1 + x)n+2 n+1 1+x
Fungerer intet av det ovenfor, må en nok krype til korset og benytte seg av den
universelle Weierstrass substitusjonen fra avsnitt (2.5.1). La oss se på unntaket
som bekrefter regelen
Eksempel 2.8.1. En har tidligere prøvd å beregne følgende integral
Z
dx
cos3 x
ved å bruke weiestrass, dette leder dog til en meget urovekkende delbrøksoppspalting.
Et alternativ er å benytte delvis integrasjon med u = sec x ⇒ du = sec x tan x dx,
og v 0 = sec2 x dx ⇒ v = tan x.
Z Z
sec2 x dx = sec x tan x − sec x tan2 dx
Z Z
= sec x tan x + sec x dx − sec3 x dx
Hvor det i siste overgang ble brukt at tan2 x = sec2 x−1. Ved å legge til integralet
av sec3 x på begge sider så er
Z Z
3
2 sec x dx = sec x tan x + sec x dx
Det siste integralet har blitt beregnet i eksempel (2.5.4) og dermed så er
Z
1 1
sec3 dx = sec x tan x + log |tan x + csc x| + C
2 2
som var det som skulle vises.
20 Deler av denne introduksjonen er basert på http://planetmath.org/
IntegrationOfRationalFunctionOfSineAndCosine
70 8 Trigonometrske funksjoner II
Dette var langt enklere enn å integrere den rasjonale funksjonen som oppstår
ved å bruke weiestrass-substisjonen. La oss se på to integraler til som kan løses
ved ulike metoder
Herfra tas et par nyttige egenskaper til trigonometriske funksjoner
Proposisjon 2.8.1.
Z π
π π
Z
xR(sin x, cos2 x) dx = R(sin x, cos2 x) dx ,
0 2 0
Et elementært bevis er vist i oppgave (5), og det anbefales på det sterkeste å
prøve å vise denne identiteten. Under gis det kort og søtt bevis som ikke er like
intuitivt
Bevis. Det første vi kan legge merke til er at det holder å vise identiteten for
f (sin x) siden
Et liknende integral er
Hvor sumpformelen cos(a − b) = cos a cos b + sin a sin b ble benyttet med a =
arccos(p/ p2 − q 2 ) = arccos p/α. Integralet kan nå skrives om som følger
Z 2π Z 2π−a
f α cos(x − a) dx = f (α cos x) dx
0 −a
Z π Z 0 Z 2π−a
= g(x) dx + g(x) dx + g(x) dx
0 −a π
Hvor en enten bruker at cos x har en periode på 2π, eller subsitusjonen x = u−2π
på første integralet. Dette har en og sett før, for eksempel i likning (2.21). Ved å
bruke dette har en nå at
Z 2π Z π Z 2π
f α cos(x − a) dx = f (α cos x) dx + f (α cos x) dx
0 0 π
Z 2π Z π
= f (α cos x) dx = 2 f (α cos x) dx
0 0
p
hvor igjen forkortelsen α = p2 + q 2 ble brukt for å spare plass.
Det er flere måte å se den siste overgangen på, den har for eksempel blitt
studert i detalj i oppgave (8). Dette fullfører beviset.
Nå tas en artig trigonometrisk identitet som vil bli mye brukt fremmover.
Lemma 2.8.1.
1 π
arctan x + arctan =
x 2
Bevis. En måte å vise at f (x) = π/2 er å se at den deriverte er null.
d 1 1 1 1 1
f (x) = + · − = − .
dx 1 + x2 1 + (1/x)2 x2 1 + x2 1 + x2
Dermed så må f være lik en konstant så lenge x 6= 0. Dette kan en se for
eksempel ved å integrere f 0 (x) = 0. For å bestemme denne konstanten så er
f (1) = 2 arctan(1). Siden tan(π/4) = 1 så er arctan 1 = π/4 da arctan y er
inversen av tan y. Dermed så er f (x) = f (1) = π/2, siden f (x) er konstant.
Alternativt kan og identiteten og vises ved å betrakte følgende figur
C tan γ = x/1 ⇒ γ = arctan x
1
α tan α = 1/x ⇒ α = arctan
x
x π
α+γ+ =π
2
π
γ α+γ =
2
A B 1 π
1 arctan x + arctan =
x 2
som er et søtt lite bevis.
72 8 Trigonometrske funksjoner II
Korollar 2.8.1. La a, b ∈ R da er
a+b
arctan hvis ab < 1
1 − ab
arctan a + arctan b = a+b
arctan +π hvis ab > 1
1 − ab
π/2 ellers
Bevis. Siden beviset er så kort inkluderes det her. Beviset har og vært gitt på
sett inn refferanse i eksamen på videregående . Tilfellet ab = 1 har allerede blitt drøftet i lem-
fotnote. ma (2.8.1). Sider ab = 1 impliserer a = 1/b, så er arctan 1/b + arctan b = π/2.
Fra trigonometrien har vi
a+b
tan(arctan a + arctan b) = ,
1 − ab
og beviset fullføres ved å ta arctan på begge sider av likningen. Anta at ab > 1,
da vil alltid a1 · 1b < 1. Ved å bruke lemma (2.8.1) to ganger har vi
1 1
arctan a + arctan b = π − arctan + arctan
a b
a+b a+b
= π − arctan = arctan +π
ab − 1 1 − ab
Proposisjon 2.8.3.
Z π Z π/2
log(sin x) dx = 2 log(sin x) dx = −π log 2
0 0
Lemma 2.8.2.
Z π/2 Z π/2
log(sin 2x) dx = log(sin x) dx
0 0
II 8 Trigonometrske funksjoner 73
Bevis. Dette lemmaet følger direkte fra likning (2.23) i proposisjon (2.4.2), se
oppgave (7) for et bevis. Vi viser likevell resultatet uten bruk av proposisjonen.
Via substitusjonen u 7→ 2x så er
Z π/2 Z π
1
log(sin 2x) dx = log(sin u) du
0 2 0
Høyresiden av likniningen kan nå skrives om via proposisjon (2.4.5) ved å sette
m = 0, n = 1 og f (x) = log(x) i likning (2.30). Da er
Z π/2 Z π/2 ! Z
π/2
1
log(sin 2x) dx = 2 log(sin x) dx = log(sin x) dx
0 2 0 0
som ønsket. Alternativt kan en og snitte det integralet på midten, og bruke
substitusjonen u 7→ π − x. Da kan integralet skrives som
Z π Z π/2 Z π
log(sin u) du = f (u) du + f (u) du
0 0 π/2
Z π/2 Z π/2 Z π/2
= f (u) du + f (π − u) du = 2 f (u) du .
0 0 0
Siste integralet beregnes relativt enkelt og ved å benytte lemma (2.8.2) så er
Z π/2 Z π/2
π
2 log(sin x) dx = log(sin x) dx − log(2) dx
0 0 2
74 8 Trigonometrske funksjoner II
Beviset fullføres ved å trekke fra det opprinnelige integralet på begge sider. For
å vise den siste likheten kan en skrive
Z π Z π/2 Z π/2
log(sin x) dx = 2 log(sin 2u) du = 2 log(sin x) dx = −π log 2
0 0 0
Der det ble brukt at sin x ∼ x når x → 0. Anta nå at α 6= 0, vi kan da fritt benytte
substitusjonen22 u sin α 7→ x + cos α og du sin α = dx. Dette gir
Z 1 Z 1 1
sin(α) du 1 du 1 x + cos α
2 2 = = arctan
2
0 u sin α + sin α sin α 0 1 + u2 sin α sin α 0
Der det ble benyttet i andre overgang at sin2 α + cos2 α = 1. Siste overgang kan
en se fra halv-vinkel formlene for sinus og cosinus sin α = 2 sin(α/2) cos(α/2)
og 1 + cos(α) = 2 cos2 (α/2). Integralet forenkles dermed til
Z 1
dx 1 α α
= arctan tan =
0 x2 + 2x cos α + 1 sin α 2 2 sin α
som ønsket.
Oppgaver
Z π
1. Bestem integralet I = x cos2 x sin x dx
0
3. Vis at
1
√
1 − x2
Z
π
J= dx =
0 1 − x2 (sin α)2 4 cos2 α/2
der løsningen var relativt enkel. Benytt delvis integrasjon og sett u = log x og
v = P (x), der P 0 (x) = p(x). I denne delen blir studiet av integraler på formen
Z b
R(x) log dx
a
begynt på. Her er R(x) er en rasjonal funksjon på formen P (x)/Q(x) med P og
Q som polynomer. La oss først ta et lite hjelperesultat
Lemma 2.9.1.
Z ∞
log x
dx = 0
0 1 + x2
Via substitusjonen x 7→ 1/u. Så dx = −1/u2 du. Ved å dele integralet i to fås nå
Z ∞ Z 1 Z ∞
log x log x log x
dx = dx + dx
0 1 + x2 0 1 + x2 1 1 + x2
Z 1 Z 1
log x log 1/x
= dx + dx = 0
0 1 + x2 0 1 + x2
I andre overgang ble likning (2.60) ble benyttet og log 1/x = − log x.
Proposisjon 2.9.1.
Z ∞
log ax π
dx = log(ab) (2.61)
0 x2 + b2 2b
Fra lemma (2.9.1) er det siste integralet null, mens det første er likt
log ab ∞ dw
Z
log ab h i π
2
= · arctan(∞) − arctan(0) = log(ab)
b 0 1+w b 2b
Merk den fine kanseleringen som skjer med logaritmen i telleren. Det gjen-
nstående integralet kan beregnes via delbrøksoppspalting
1 1 (b + x) − (x + a) 1 1 1
= = −
(x + b)(x + a) b − a (x + b)(x + a) b−a x+a x+b
(2.64)
Eksempel 2.9.2. La oss se på et litt annet integral med en enda rarere substitu-
sjon.
Z 2
log(1 + x)
dx
0 x2 − x + 1
Det er mulig å stange hodet mott dette integralet helt til en ser den magiske
substiusjonen som løser alt. Vi begynner med å anta at en substitusjon på formen
K
x 7→ −1 +
u+1
vil fungere. Dette vil forenkle logaritmen i nevneren siden
K
log (1 + x) = log 1 − 1 + = log K − log(u + 1)
u+1
Disse to integralene er begge eksempler på integral som kan bli løst via den
samme substitusjonen. La oss generalisere dette, men først et lite lemma
Ac2 + Cd2 − AK
P (x) = Ax2 + x+C,
dc
hvor d 6= 0. Dersom c = 0 så tilfredstilles funksjonallikningen kun dersom P kan
skrives på formen
A 2
P (x) = x + Cx + A , (2.65)
ab
Hvor A og C velges fritt, og a, b 6= 0.
Å vise dette overlates som en oppgave til leser. Fremgangsmåten blir å sette
inn et generelt polynom i likningen, og se at høyre side vil ikke være et polynom
om ikke graden er to. Dette fører til følgende generalisering
AK − Ac2 − Cd2
B= , (2.66)
dc
med K = (ad + c)(db + c). Da holder følgende likhet
Z b Z b
log(dx + c) 1 log K
dx = dx
a P (x) 2 a P (x)
I avsnitt (2.7.3) ble delvis integrasjon gjort enklere ved å skrive om integralet
som en funksjonsfølge. I denne delen skal vi se nærmere på slike følger, og
hvordan de kan løeses direkte uten bruk av delvis integrasjon.
Eksempel 2.10.1.
Z π
In = cos nx dx = 0 , n ∈ Z/{0} (2.67)
0
Dette eksempelet overlates til leser. Men viser en svært enkel rekursjon In =
In−1 .
Proposisjon 2.10.1.
2 2 2(−1)n
π/2 2 − + − · · · + dersom n = 2m
Z
sin nx
3 5 2n + 1
In = dx = π ,
0 sin x
dersom n = 2m − 1
2
gitt at m ∈ N.
Bevis. Vi begynner med den trigonometriske identiten
som vises ved å bruke dobbel-vinkel identitene. Ved å dele likheten på sin x fås
sin(m + 2)x sin mx
− = 2 cos(m + 1)x .
sin x sin x
Vi må herfra anta at x 6= 0 slik at vi unngår å dele på null. Tilfellet hvor m = 0
betraktes derfor for seg selv senere. Ved å integrere begge sider av likheten fås
Z π/2 Z π/2 Z π/2
sin(m + 2)x sin mx
dx − dx = 2 2 cos(m + 1)x dx , (2.68)
0 sin x 0 sin x 0
som ønsket. La nå m være like i likning (2.69), da er m på formen 2n, n ∈ N
2 π 2
I2n+2 − I2n = sin (2n + 1) = (−1)n .
2n + 1 2 2n + 1
For å vise siste overgang kan en for eksempel bruke dobbel-vinkel identitene
π π π
sin (2n + 1) = sin πn cos + cos πn sin = cos πn = (−1)n
2 2 2
Rekursjonen sier altså at hver gang vi minker potensen med 2, så legger vi til en
faktor 2(−1)n /(2n + 1)
2(−1)n
I2n = + I2n−2
2n + 1
2(−1)n 2(−1)n−2
= + + I2n−4
2n + 1 2(2n − 2) + 1
n−1
2(−1)n 2(−1)1 X (−1)n
= + ··· + + I0 = 2
2n + 1 2+1 2n + 1
k=0
herfra kan vi bruke et resultat som vi lar det være opp til leser å bekrefte
Z π/2
0 dersom m ∈ Z\{0}
cos 2mx =
0 π/2 dersom m = 0
Rπ
siden som var det vi ønsket å vise. Siste overgang følger fra at 0
cos nx dx =
1
n [sin πn − 0] = 0 for alle n ∈ N. Nå har vi vist at
In+1 + In−1
In = ⇒ 2In = In+1 + In−1 ⇒ In − In−1 = In+1 − In
2
Dette beskriver en aritmetrisk progresjon, da differansen mellom to påfølgende
ledd er konstant. Vi har altså In = I0 + (n − 0)d = nd, hvor d er differansen
mellom to påfølgende ledd og I0 = 0. Differansen mellom to påføglende ledd er
Z π
1 − cos x
d = I1 − I0 = I1 = dx = π
0 1 − cos x
hvor k, n, m ∈ Z. Men dette ser bare mer rotete ut. Fra resultatene ovenfor kan
det være fristende å spørre seg om
Z π k
sin mx
`k (m) =
0 sin x
har en pen lukket form, eller en lukket form i det hele tatt. Vi legger merke til
at integralet er null når potensen er odde og integranden jevn
`1,3,5,··· ,k (2m) = 0 ,
er utenfor denne bokens hensik,t for et bevis se [5] . Her betegner bxc gulvfunk- http://math.stackexchange.com/
sjonen (floor function) som vi vil få et gjennsyn med i del III. Kort fortalt rundet we-simplify-int-0-pi-
denne funksjonen ethvert tall ned til det nærmeste heltallet b3.7c = 3, b0.5c = 0 left-frac-sin-nx-sin-x-
også videre. rightmdx
84 10 Ulike tips og knep II
Bevis. Velger å vise likning (2.76) og (2.77), hvor de to første likningene blir
overlatt til leser. Merk at alle likningene vises på samme måte ved å benytte
lemma (2.10.2). Ved å bruke lemmaet med f (x) = 1/(xb + 1) fås
Z ∞ Z 1
xb
R(x) 1 1
dx = R(x) + · dx
0 xb + 1 0 xb + 1 (1/x)b + 1 xb
Z 1
xb
1
= R(x) + dx
0 xb + 1 1 + xb
1 ∞
Z 1 Z
= R(x) dx = R(x) dx .
0 2 0
Beviset for siste likning gjøres nesten tilsvarende igjen ved bruk av lemma (2.10.2)
nå med f (x) = arctan x.
Z ∞ Z 1
1
R(x) arctan x dx = R(x) arctan x + arctan dx
0 0 x
π 1 π ∞
Z Z
= R(x) dx = R(x) dx .
2 0 4 0
Der likning (2.74) og arctan x + arctan 1/x = π/2 ble benyttet fra ??.
Korollar 2.10.1. Dersom R(x) tilfredstiller R(x) = R(1/x)/x2 så tilfredstiller
også r(x) = (log x)2 R(x) funksjonallikningen. Spesielt så er
Z ∞
(log x)2n−1 R(x) dx = 0 .
0
R∞
For alle n ∈ N, gitt at 0
R(x) dx konvergerer.
Bevis. Siden (log 1/x)2 = (− log x)2 = (log x)2 følger det direkte at
2
1 1 1 1 1
r = log R = (log x)2 R(x) = r(x)
x x2 x x x2
Vi
R ∞bruker induksjon for å vise siste del av korollaret. Grunntilfellet n = 1,
0
R(x) log x dx = 0 følger fra likning (2.75). Vi antar så at det stemmer for
Z ∞
(log x)2k−1 R(x) dx = 0 .
0
Altså at det eksisterer en eller annen funksjon som tilfredstiller R(x) = R(1/x)/x2
slik at integralet ovenfor er null. Vi ønsker å vise at dette medfører at det stem-
mer for 2(k + 1) − 1 = 2k + 1. Ved å skrive om har vi
Z ∞ Z ∞
(log x)2k+1 R(x) dx = (log x)2k−1 (log x)2 R(x) dx
0
Z0 ∞
= (log x)2k−1 r(x) dx
0
Fra første del av korollaret så er r(x) = (log x)2 R(x) en rasjonell funksjon som
tilfredstiller r(1/x)/x2 og resten følger ved induksjon.
86 10 Ulike tips og knep II
I andre overgang ble likning (2.76) ble benyttet og R(x) = 1/(1+x2 ) tilfredstiller
selvsagt R(1/x)/x2 = R(x).
1 1 x 1 1
R(x) ≡ ≡1+ 2 ≡ ≡ 2 ≡
x x (1 + x2 )2 x +x+1 1 + x2
Spørsmålet blir da, hvordan en kan finne flere funksjoner som tifredstiller liknin-
gen? En kan for eksempel legge merke til at
h(x) + h(1/x)
R(x) = ,
x
tilfredstiller likningen hvor h er en rasjonell funksjon. Tilsvarende så funger
g h(x) + h(1/x)
R(x) =
x
også hvor igjen g og h er rasjonelle funksjoner. En annen måte å konstruere slike
polynom på er å studere indeksene til polynomene, ved å skrive ut
x2 x2
=
(1 + x2 )2 x4 + 2x2 + 1
Her er koeffisientene til telleren (1), mens i nevneren så er koeffisientene (1, 2, 1).
Altså er indeksene det samme om de leses fra høyre eller venstre. En definisjon
av polynom med denne egenskapen er følgende
p(x) = xk p(1/x)
p(x)
R(x) =
q(x)
Da tilfredstiller R funksjonallikningen
1 1
R = R(x)
x x2
for alle x.
x4 + 3x3 + 3x2 + x
R(x) =
πx7 − x4 − x3 + π
tilfredstiller likningen.
Oppgaver
2. Vis at
Z ∞ Z 1 Z ∞
dx dx 3 dx
=3 =
−1 1 + x2 0 1+x 2 2 0 1 + x2
∞
xa − xb
Z
dx
3. Bestem integralet a b
, hvor a, b ∈ R
0 (1 + x )(1 + x ) 1 + x2
4. Vis at
∞ ∞ ∞
1 + x2 (x log x)2 (log x)2
Z Z Z
I= (log x)2 dx = 2 dx = 2 dx
0 1 + x4 0 1 + x4 0 1 + x4
88 10 Ulike tips og knep II
2.10.3 INTEGRAL PA R
som hver for seg er vanskelig å beregne. Målet blir nå å konstruere et likningsett
av to uavhengige lineærkombinasjoner av J og L
på en slik måte at likningsettet er enklere å løse enn J og K hver for seg.
som en har sett før, kan delvis kanselering være gull verdt. Dette gis en sjangse
og en beregner J + K
Z
J + K = cos log x + sin log x dx
Det brukes nå delvis integrasjon på sin log x med u = sin log x og v 0 = 1, så
v = x og u0 = 1/x · cos log x. Innsatt fås da
Z Z
cos log x
cos log x dx + x sin log x − x · dx = sin log x + C
x
ved samme fremmgangsmåte som før benyttes delvis integrasjon på cos log x.
Hvor u = cos log x, u0 = −(1/x) sin log x og v 0 = 1, v = x.
− sin log x
Z Z
− sin log x dx + x cos log x − x · dx = cos log x + C
x
Herfra kan en enten benytte delvis integrasjon på gammlemåten på hvert inte-
gral. En kan benytte teknikken med integral-par på J og K. Ellers kan en og
skrive om J og K til kompleks form. Merk at alle disse metodene krever noe
mer innsats enn metoden ovenfor
Dessverre finnes det ikke mange integraler denne metoden er nyttig for, og
derfor ender den opp som mer et stillig triks enn en nyttig teknikk.
Oppgaver
1. Bestem integralene
Z Z
I+ = sin2 x dx og I− = cos2 x dx
2. Bestem integralet
Z
sin x
I= dx
cos x + sin x
3. Bestem integralet
3ex + 5 sin x + 10 cos x
Z
I= dx
ex + 4 sin x + 3 cos x
.
90 11 Oppgavesammling II II
2.11 O P P G AV E S A M M L I N G I I
2.11.1 INTEGRAL
Z Z
1 dx x2 (log x − 1)
Z
1. √ dx 15. 29. dx
x − x2 x7 − x x4 − (log x)4
Z π
cos x − sin x
Z
2. dx 16. x cos4 (x) dx Z ∞
cos x + sin x 0
ln(2x)
30. dx
Z ∞ 2 0 x2 + 9
Z π ln x
dx 17. dx
3. x
0 1 + sin x 1
Z 4
dx
Z √ 31.
(x + 2)2 4 + 2x
Z
x+1 18. dx
0
4. dx (x + 7)5
x7/2 ∞
(x − 1) dx
Z
Z
−1
Z 4
dx 32. √
5. dx 19. 0 2x − 1 log(2x − 1)
x3 + x7 0 1 + esin x
Z eπ π/2 √ e
log x − 1
Z Z
6. sin(log x) dx 20. 1 + cos x dx 33. dx
0 0 1 x2 − (log x)2
4a3
Z
1 + x4
Z
∞
7. 2x 3x
Z
dx 21.
x4 − a4 1 + x6 34. dx
Z 1 9x− 4x
1 Z 2
dx
8. x
ln x · e + ex dx 22. √ Z 5
x 2 x +x
0 x + x − 2x + 2 35. dx
Z π/2 Z 1 2014 x8 + 1
sin x x
9. dx 23. dx
0 cos x + sin x −1 1 + e
x Z ∞
x2
36. 2 dx
Z
x
Z π
0 (x2 − a2 ) + x2
10. dx 24. sin x sin 2x sin 3x dx
1 + cos x 0 Z ∞
√ 4x5 − 1
37.
Z
dx Z 4 7
x dx dx
11. p √ dx 25. √ √ 0 (x + x + 1)2
5
x+x x 3
7
7−x + 7x
Z ∞ Z ∞
dx Z ∞ r
12. dx x x−1
p √ 26. 38. − dx
1 x −1 + n x −∞ x 2 + 2x + 10 1 x + 1 x+1
Z
sinh x + cosh x Z π/2
13. dx dx Z √
cosh x − sinh x 27.
0 a cos2 x + b sin2 x39. tan x dx
Z p √
x + x2 + 1 Z r
x+1
14. √ dx 28. π
x sin x arctan ex
Z
x2 + 1 dx 40. dx
x3 1 + cos2 x
−π
II 11.2 Oppgaver 91
π/2 Z 2π
sin x
Z
1 1
41. + dx 48.
0 log tan x 1 − tan x π ex − sin x − cos x
Z log 2 √ 2x
e − 2 + e−2x Z π
8x3 cos4 x · sin2 x
42. dx 49. dx
0 ex + e−x π 2 − 3πx + 3x2
0
Z π/2
43. sin2(sin x) + cos2(cos x) dx Z 1
1 − x2
0 50. √ dx
Z π/2 √ 3/7 x3 2x4 − 2x2 + 1
44. csc x − sin x dx Z ∞
0 y dy
51.
√ √ (1 + y 2 ) (y 4 + y 2 + 1)
Z
0
45. 2 sin x + x cos x dx
Z √log 3
Z √ √ x sin x2 dx
x2 + 1 − x2 − 1 52. √
46. √ dx log 2 sin x2 + sin(log 6 − x2 )
x4 − 1
Z 1
π/4
x7 − 3x5 + 7x3 − x + 1
p
3
p
7
Z
47. 1 − x7 − 1 − x3 dx 53. dx
0
−π/4 cos2 x
2.11.2 O P P G AV E R
1. Vis at integralene
1 1 1 1
x2 − y 2 x2 − y 2
Z Z Z Z
I1 = dy dx og I2 = dx dy
0 0 (x2 + y 2 )2 0 0 (x2 + y 2 )2
er ulike.
c) Det påfølgende integralet blir ofte trukket frem for å vise nytten til
kompleks analyse. Men som vi skal se kan det og beregnes mer elementært.
Bestem
Z ∞
log x
I1 = dx (2.80)
0 (1 + x2 )2
Hvor en kan få bruk for en eller flere tidligere deloppgaver.
3. Beregn dobbeltintegralet
√
Z Z x+ x2 +a2
dt
K= dx ,
1 t
hvor a ∈ R. Og vis at løsningen kan skrives som
x p
K = x · arcsinh + x log a − x2 + a2 + C ,
a
bla ved å bruke definisjonen sinh = [exp(−x) + exp(x)] /2.
4. Drøft integralet
Z π
sin θ dθ
√ ,
0 r2 + R2 − 2Rr cos θ
for tilfellene når r > R > 0 og R > r > 0.
log(1 + xα ) ≤ αx , x ≥ 0, α ≥ 1
7.
II 11.2 Oppgaver 93
b) Vis at
√ !
1 + x4+ 15
log √
Z ∞ 1 + x2+ 5
√
q
√
dx π
= 2+ 6 3− 5
0 1 + x2 log x 4
10. Vis at
π π
cos2 x dx sin2 x dx
Z Z
=
0 1 ± cos x sin x 0 1 ± cos x sin x
ϑ(x)
O a x b
15. Vis at
Z 2π
dx
α, β > 0
0 (1 + αsin x ) (1 + β cos x )
16.
a) Vis at
Z 1 4 Z 1 Z 1
x +1 2 dx
6
= Ax + Bx + C dx 2
,
0 x +1 0 0 Ax + Bx + C
a
Vis at I = 2 , når det oppgis at f er en likefunksjon, g er en oddefunksjon
og gjennomsnittsverdien av f og g på [0, 8] er 1.
−1
der f betegner inversen til f .
R π/2 √
0
(sin x) 2 +1 dx
20. Bestem R π/2 √
0
(sin x) 2 −1 dx
Z b
2x dx
21. Vis at p er uavhengig av a og b. Hvor a, b ∈ R.
a (x2 − a2 )(b2 − x2 )
1
x4 (1 − x)4 22
Z
22. Bruk følgende integral 2
dx til å vise at > π. Vis så at
0 1+x 7
22 1 22 1
− <π< −
7 630 7 1260
ved å for eksempel benytte seg av at 1 < 1 + x2 < 2 når x ∈ (0, 1).
susen
4/3
2x2 + x + 1
Z
26. Vi lar D = dx. Vis at eD kan skrives på formen m2
3/4 x3+ x2 + x + 1
hvor m ∈ Q
Hvor
Z ∞ Z ∞ 2
E(x) = xf (x) dx og Var(x) = x − E(x) f (x) dx .
−∞ −∞
Hvor n, m ∈ N.
34. Dette blir et av de ytters få ubestemt integralene som studeres i denne
delen. La
rq
√ √
q
f (x) = x + 2 2x − 4 + x − 2 2x − 4
Z 4 Z
og bestem integralene f (x) dx og f (x) dx.
2
35.
98 11 Oppgavesammling II II
π/2 √
Z a b
38. Integralet sin(2x)3 cos(3x)2 dx kan skrives som . Bestem ab + ba + 1
π/6 b
1 √ Z 3
2+ 1−y
Z
42. Vis at J = √(1 − y) dy = 2 (y − 2)3 log y dy
0 2− 1−y 1
Z Z Z x
2 8t
43. Bestem integralet eA 4xe2x dx dx, der A = 2
dt
0 4t + 1
∞
x29
Z
14!
44. Vis at 17 dx = .
0 (5x2 + 49) 2· 492 · 515 · 16!
45. La oss ta enda en liten digresjon til numerisk integrasjon. For å beregne
et integral kan en dele opp intervalet i n deler og konstruere et trapes på
hver del. Dette gir følgende formel
n−1
h X
T (n) = f (a) + f (b) + h f (xk )
2
k=1
f (x) + f (a + b − x) ,
Dette fungerer ikke bare for trapesmetoden, men enhver metode som bru-
ker lik steglengde for hele intervalet. Eksempelvis midtpunktmetoden,
Riemansummer, Simpsons metode og også høyrer ordens metoder. Der-
imot fungerer det ikke for Romberg integrasjon, eller Gauss-kvadraturer.
46. Anta at en har en beholder som er fyllt med en liten mengde vann. Vi
øker så temperaturen i beholderen. Målet er studere hvordan det molare
metningstrykket (heretter kalt damptrykket) varierer som en funksjon av
100 11 Oppgavesammling II II
en rekke kjente parameter. For å gjøre dette lager en en enkel model ved
hjelp av Clausius-Clapeyron’s ligning
dp ∆S
=
dt ∆V
Denne beskriver hvor raskt damptrykket forandrer seg, altså dp/ dt Her er
∆S forandring i entropien27 og gitt som ∆S = nŁf /t hvor Łf er smelte-
varme (når vann går over til damp), n er antall mol og T er temperaturen.
Videre så er ∆V forandringen i volumet og gitt som ∆V = Vg − Ve . Hvor
Vg er gassvolumet og Ve er væskevolumet. Tilnærmelsen ∆V h Vg kan
benyttes da det antas en har mye mer gass enn væske. Gassen antas å
følge ideel gasslov pV = nRT , hvor n er mol, R er gasskonstanten og T er
temperaturen.
d Lf
log p = 2
dT T R
Det å anta at smeltetemperaturen Lf
ikke avhengig av tempereturen er gans-
ke tåpelig. I stedet så er det rimelig å
anta at Lf avtar lineært med temperatu-
ren for lave temperaturer. 280 K < T <
440 K.
Lf (T ) = α − βT .
p(t) = K · T −µ exp{−Z/T }
ΩeΩ = 1 .
1 + Ωn
Ωn+1 =
1 + eΩn
x2 + f ef = 1 , f > −1 .
Hint: Det kan lønne seg å benytte delvis integrasjon for å oppnå x2 for
deretter å bruke substitusjon.
49. I denne oppgaven skal en så vidt være innom kvantefysikk. Merk at ingen
forkunnskaper utover integrasjon er nødvendig. Oppgaven dreier seg i
praksis om Carbon-14 datering, men som sagt fokuserer en her på det
matematiske. Når et C14 atom henfaller, (brytes ned) skiller det ut blant
annet ut en α partikkel, (alfa-stråling). Denne α partikkelen har da et
potensial
2Ze2
V (r) =
4π0 r
Radien til partikkelen er gitt som r1 , mens strålingen fra partikkelen når
til til radien r2 r1 , Energien til partikkelen en da være
2Ze2
E = V (r2 ) =
4π0 r2
og tilslutt så er hvor mye stråling som blir avgitt fra partikkelen gitt som
2 r2
Z q
T ∼
= exp − 2m V (r) − E dr
} r1
102 11 Oppgavesammling II II
2√
Z 1 r
∼ 1
log T = − 2mE r2 − 1 dx
} r2 /r1 x
3.2 V I K T I G E K O N S TA N T E R
I denne seksjonen blir et knippe viktige konstanter tatt opp. Det er viktig å
huske på at det å oppgi svaret som ζ(3) eller Γ(1/4) ikke er noe forskjellig fra et
svar som π eller e. Forskjellen kommer i hva en legger i et elementært uttrykk.
Herfra blir et par konstanter nevnt, som forfatter mener er elementære.
3.2.1 EULER–MASCHERONI K O N S TA N T E N
γ = 0.577 215 664 901 532 860 606 512 090 082 402 431 042 159 335 939 92
Definisjon 3.2.1. Euler’s konstant ble først introdusert av Leonard Euler (1707 −
1783) i 1734 som
1 1 1
γ := lim 1 + + + ... + − log(n) (3.1)
n→∞ 2 3 n
Grunnen til at konstanten ofte omtales som Euler–Mascheroni er at selv om
det var Euler som først studerte grensen var det Lorenzo Mascheroni (1750 −
1800) som fra 1790 skrev flere utdypende papir om konstanten, og dermed
grunnlaget for videre studier.
Nøyaktig når notasjonen γ, ble kom i bruk er uvist, men det som er sikkert
er at navnet er valgt grunnet konstantens nære relasjon til Gammafunksjonen
∞ h
1 Y z −z/n i
= zeγz 1+ e (3.2)
Γ(z) n=1
n
hvor beviset kommer vi tilbake til senere. Formelen gir oss og med en gang
relasjonen Γ0 (1) = ψ0 (1) = −γ.
Det er fortsatt ukjent om γ er et algebraisk eller trancendentalt. Faktisk vet
en ikke engang om γ er irrasjonelt, selv om det er sterke antakelser om det.
Foruten om å være nært tilknyttet gammafunksjonen spiller og funksjonen en
viktig rolle innen Analyse (Bessel funksjoner, eksponensial-integral, summer,
osv), og dukker og hyppig opp i Tallteori.
Det er liten tvil om at selv om konstanten ikke er like kjent som π eller e så
er den en av de aller viktigste matematiske konstantene vi har i dag.
Integral-representasjoner av gamma
Z ∞ Z ∞
2
−x
γ=− e log x dx = −4 xe−x log x dx
0 0
Z 1 Z 1
1
=− log log dx = Hx dx
0 x 0
Z ∞ Z 1
1 1 1 1
= x−1
− x
dx = + dx
0 e xe 0 log x 1 − x
Z ∞
1 1 −x
= − e dx ∀ k > 0
0 x 1 + xk
Eksempel 3.2.1.
Z 1 Z ∞
1
γ=− log log dx = − e−x log x dx
0 x 0
Bevis. For å bevise følgende trengs definisjonen av Γ(x) som dessverre kommer
først senere og er gitt som
Z ∞
Γ(x) = tx−1 e−t dt
0
Å vise at Γ0 (1) = −γ kan gjøres ved å studere se på logartimen av likning (3.2),
også derivere. Men for øyeblikket overlates dette til leser. Vi har altså
Z 1 Z ∞
1
γ = −Γ0 (1) = − log log dx = ex log x dx
0 x 0
3.2.2 C ATA L A N ’ S K O N S TA N T
G = 0.915 965 594 177 219 015 054 603 514 932 384 110 774
1 1 1 1
G := − 2 + 2 − 2 + ···
12 3 5 7
ved å bruke at
Z ∞
log x
=0
0 x2 + 1
Dette så vi ved å legge merke til at arealet fra 0 til 1 var like stort som fra 1 til
∞. Noe merkelig var at verdien av disse integralene aldri ble vist! Fra tabellen
over ser vi at integralene er lik G, og dette viser vi nå med rekkeutvikling.
Bevis.
3.2.3 GLAISHER–KINKELIN K O N S TA N T E N
108 3 Spesialfunksjoner III
3.3 SPESIALFUNKSJONER
3.3.1 G U LV O G TA K - F U N K S J O N E N E
Eksempel 3.3.1.
I forhold til integrasjon er gulv og tak-funksjonene ofte brukt som en enkel
måte å bytte mellom integraler og summer. Som et trivielt eksempel har en
Z n n Z k+1 n
X X n(n + 1)
dxe dx = k dx = k=
0 k 2
k=0 k=0
og spesielt så er
Z 1
1
dt = 1 − γ (3.9)
0 t
for x = 1.
Bevis. Korollaret følger direkte. Å vise dette overlates derfor til leser. For å vise
proposisjonen setter vi y 7→ 1/t og ρ = b1/xc.
Z x Z ∞ ∞ Z k+1 Z ρ
1 {y} X x−k y − (ρ − 1)
dt = 2
dy =
2
dy + dy
0 t 1/x y k x 1/x y2
k=ρ
(3.10)
Bevis. Dette beviset tillegnes Olivier Oloa og kan leses i sin opprinnelige form
her. Som før er første steg å skrive om integralet til en sum
Z 1 ∞ Z 1/k
1 dx X dx
f = f ({1/x})
0 x 1 − x 1 −x
k=1 1/(1+k)
∞ Z k+1
X du
= f {u}
u(u − 1)
k=1 k
∞ Z k+1
X du
= f (u − k)
u(u − 1)
k=1 k
∞
X 1 Z
dv
= f (v)
(v + k)(v + k − 1)
k=1 0
Z 1 ∞
X 1
= f (v) dv
0 (v + k)(v + k − 1)
k=1
Z 1
dv
= f (v)
0 v
Hvor bytte av summasjonstegnet og integraltegnet følger fra dominererende
konverges theoremet. La v ∈ (0, 1), og la N → ∞, en har da
N N
X f (v) X 1 1 f (v) f (v)
= f (v) − = −
(v + k)(v + k − 1) v+k−1 v+k v v+N
k=1 k=1
Korollar 3.3.2.
s
1
{1/x}
Z
n dx
=π
0 1 − {1/x} 1 − x
Bevis. Dette integralet følger fra ?? med a = 1 eller proposisjon (3.3.4) med
n = 2.
3.3.2 GAMMAFUNKSJONEN
I denne delen skal vi se nærmere på Γ-funksjonen og noen av dens egenska-
per. For et historisk perspektiv anbefalles artikkelen [? ] på det sterkeste, og
for en mer utfyllende introduksjon anbefales [? ] – denne delen er hovedsaklig
basert på disse kildene.
Det finnes mange funksjoner innen matematikk som bare er definert for hele
tall1 . Eksempelvis så kan summmen av de n første naturlige tallene skrives som
n
X
T : N 7→ N T (n) = = 1 + 2 + · · · + (n − 1) + n
k=1
ved hjelp av enkel algebra kan summen skrives på lukket form som
n(n + 1)
T (n) = (3.11)
2
Nå er formelen bare gyldig for naturlige tall. Men likevel gir formelen en mulig
definisjon av hva det vil si og legge sammen de 5 21 første naturlige tallene. En
naturlig fortsettelse til det å legge sammen de n første tallene, vil være å gange
sammen de n første tallene
n
Y
T : N 7→ N T (n) = k = 1 · 2 · · · (n − 1) · n = n!
k=1
Det ble lenge lett etter et lukket uttrykk for produktet slik som likning (3.11) gir
en naturlig utvidelse for addisjon av de naturlige tallene. Motivasjonen er altså
å gi mening til n! når n ikke er et heltall.
Leonard Euler viste heldigvis at det var mulig å konstruere en slik funksjon
som følger
Definisjon 3.3.3. La s = σ + it, hvor σ, t ∈ R. Vi definerer Γ-funksjonen for
σ > 0 som
Z ∞
Γ(s) := ts−1 e−t dt
0
Dette integralet betegnes også noen ganger som Eulers første integral, eller
det Euleriske integralet (The Eulerian integral). Å vise at denne funksjonen kon-
vergerer dersom σ > 0 er vist i lemma (C.1.4) i Appendix C. Et sterkere resultat
er å vise at Γ-funksjonen er analytisk for σ > 0, dette er og vist i appendiks C (se
lemma 34.15) i For nå begrenser vi oss til å vise at denne funksjonen virkelig er
en utvidelse av fakultetsfunksjonen. Vi ønsker altså å vise at
1 Slike funksjoner kalles gjerne for aritmetiske- eller tallteoretiske-funksjoner.
112 3 Spesialfunksjoner III
Hvor et vokser raskere enn tx ∀, x > 0 slik at tx e−t → 0 når t → ∞. Ved å anta
at n ∈ N fås
eller
" ∞
#−1
Y z −z/m
f (x) = eg(z) · z 1+ e
n=1
m
Hvor i siste definisjon så er g alle funksjoner som tilfedstiller g(z + 1) − g(z) =
γ + 2kπi k ∈ Z. Som en artig kuriositet fås gammafunksjonen ved å velge den
enkleste funksjonen g som g(z) = γz. Enda mer tåpelige eksempler inneholder
eksempelvis
1/x 0<x≤1
1 1<x≤2
G(x) = x − 1 2 <x≤3
(x − 1)(x − 2) 3 < x≤4
..
.
Så hvorfor velges utvidelsen av fakultetfunksjonen til å være akkuratt lik defi-
nisjon (3.3.3)? Svaret på spørsmålet får en kanskje fra at gammafunksjonen
er logaritmisk konveks. At en funksjon er konveks betyr dette at funksjonen er
synkende for alle verdier. Eventuelt dra et linjestykke mellom to vilkårlige punkt
på funksjonen, da vil alle punkt på linjestykket ligge over funksjonen. Dette kan
formelt skrives som
III 3.2 Gammafunksjonen 113
1
x
−3 −2 −1 1 2 3 4
−1
Figur 3.1: x2 er konveks da alle punkter på den rød linjen ligger over funksjonen.
1
Lemma 3.3.1. (Hölder’s ulikhet). La p,q være to positive reelle tall slik at p + 1q =
1 . Da for alle integrerbare funksjoner f, g : [a, b] → R, så har vi
Z !1/p !1/q
b Z b Z b
p q
f (x)g(x) dx ≤ |f | dx |g| dx
a a a
Et bevis for ulikheten finnes i [? , thm. 3.5] eller [? , Lem. 4.4], men theore-
met holder og under mer generelle forutsetninger2 . For flere slike integralulik-
heter anbefales [? , p. 206-211].
2 Vi
har kf gk1 ≤ kf kp kgkq , hvor 1/p + 1/q = 1 se [? ] eller igjen [? , thm. 3.8] for et bevis. Her
betegner kgkp normen til g i Lp vektorromet.
114 3 Spesialfunksjoner III
1 1
Bevis. La p ∈ (1, ∞) og p + q = 1. Herfra ser vi på
Z ∞
x y
Γ + = t(x/p+y/q−1) e−t dt
p q 0
Z ∞
1 1
= tx/p ty/q t−1/p t−1/q e−t/p e−t/q dt siden + =1
p q
Z0
1/p 1/q
≤ tx−1 e−t ty−1 e−t dt
Z ∞ 1/p Z ∞ 1/p
x−1 −t y−1 −t
≤ t e dt t e dt
0 0
= Γ(x)1/p Γ(y)1/q .
for enhver x, y ∈ (0, ∞). At log Γ(x) er konveks følger dermed direkte fra defini-
sjon (3.3.4).
Hva dette i praksis vil si for Γ-funksjonen er at vi kan etablere en rekke
ulikheter, og egenskaper til gammafunksjonen da den oppfører seg relativt sett
pent. Kanskje det viktigste egenskapen er at gammafunksjonen er den eneste
funksjonen som har disse egenskapene. Altså
Theorem 3.3.2. (Bohr–Mollerup) Gitt en funksjon f : (0, ∞) → (0, ∞) som
tilfredstiller
1) f (1) = 1
2) f (x + 1) = xf (x)
3) log f er konveks.
Da følger det at f (x) = Γ(x) ∀ x ∈ (0, ∞).
Vi har allerede vist at Γ(s) tilfredstiller kravene ovenfor, men å vise at envher
funksjon som tilfredstiller kravene er identisk lik Γ krever mer spissfindighet. Be-
viset er relativt elementært men noe langt, og bevises derfor heller i avsnitt (C.3).
Igjennom beviset viser en at Γ-funksjonen kan skrives på følgende form
Proposisjon 3.3.7. La s = it + σ, da er
n! · ns
Γ(s) = lim (3.13)
n→∞ s(s + 1) · · · (s + n)
forutsatt at σ > 0
Denne proposisjonen er definert for alle s 6= 0, −1, −2, . . ., og er identisk lik
Γ(s), når σ > 0. Siden funksjonen er definert i det negative planet beskriver vi
likning (3.13) som en anlytisk utvidelse av Γ(s). Senere skal vi se at likning (3.13)
III 3.2 Gammafunksjonen 115
Som er vist på side (223). Selv uten bevis virker lemmaet intuitivt siden vi har
e−x = limx→∞ (1 − x/n)n .
= ···
1
n(n − 1) · · · 1
Z
= ns u(s−1)+n du
s(s + 1) · · · (s − 1 + n) 0
n!
= ns
s(s + 1) · · · (s + n)
∞
1 Y z z
:= zeγz 1− exp − (3.14)
Γ(z) n=1
n n
for alle z ∈ C forutenom z ∈ −N.( Altså polene −1, −2, . . . til gammafunksjonen.)
Som kan bevises formelt via Weierstrass faktoriserings teorem ellers kan en anta at
sin πz kan skrives som et produkt av alle sine nullpunkter, ved å gange sammen
røttene på en smart måte fås teoremet. For nå tar vi det for gitt at likning (3.15)
stemmer, og ønsker heller å vise følgende teorem.
Theorem 3.3.4. (Euler’s refleksjons formel) For alle s ∈ (0, 1), så holder identei-
teten
π
Γ(s)Γ(1 − s) = (3.16)
sin(πs)
Bevis. Ved å ta utgangspunkt i likning (3.13) så har vi likning (3.14) så har vi at
Γ(1 − z)Γ(z) = −zΓ(−z)Γ(z) og
n! n!
Γ(s)Γ(−s) = lim ns n−s
n→∞ s(s + 1) · · · (s + n) −s(−s + 1) · · · (−s + n)
1 π
= lim Qn s
s
=−
n→∞ −s2 1− n sin πs
k=1 1 + n
Her ble likning (3.14) brukt i siste overgang. Beviset fullføres nå ved å gange
med −s på begge sider og bruke −sΓ(−s) = Γ(1 − s). Som følger direkte fra
proposisjon (3.3.5).
III 3.2 Gammafunksjonen 117
Lemma 3.3.3.
Z ∞ √
1 2
Γ = e−u du = π
2 −∞
Vi skal senere se på et enklere bevis for denne identiten ved bruk av beta-
funksjonen, men inntil da blir beviset noe tungt
Bevis. Teknikken blir å bruke et nyttig uttrykk for Γ(2s), vi kan skrive
n!ns n!ns/2
Γ(s)Γ(s + 1/2)
= lim
Γ(2s) n→∞ s(s + 1) · · · (s + n) (s + 12 ) · · · (s + 1
2 + n)
2s(2s + 1) · · · (2s + 2n)
×
(2n)!(2n)2s
(n!)2 n1/2 22n+1
1
= lim
2s n→∞ (2n)!(s + n + 21 )
(n!)2 22n+1
1
= lim
2s n→∞ (2n)!n1/2 (1 + ns + 2n 1
)
2 2n+1
1 (n!) 2
= lim
2s n→∞ (2n)!n1/2
For å vise identiteten må vi altså bestemme den siste grensen. For enkelhetens-
skyld defineres
(n!)2 22n+1
C = lim
n→∞ (2n)!n1/2
118 3 Spesialfunksjoner III
Uttrykket må holde for alle s, det må eksempelvis holde for s = 1/2. Innsetning
gir da
Til slutt regner vi ut to siste integral herfra blir resten av resultatene knyttet
til gammafunksjonen tatt i oppgavedelen. Vi ønsker å vise følgende
n!
lim √ n
n = 1
n→∞ 2πn e
så er
n n √
n! ∼ 2πn
e
for store n.
√
Stirrlings approximasjon eller formel, kan og skrives som, log(n!) ∼ 2πn +
n log n − n . Resultatet kan selvsagt generaliseres for gammafunksjonen. Et for-
enklet bevis for overnevnte finnes i oppgavesammlingen under. Vi velger heller
å prøve å vise følgende
Proposisjon 3.3.9.
Z 1 √
log Γ(x) = log 2π
0
For å se det siste integralet kan substitusjonen y 7→ πx bli brukt så da fås
Z 1 Z π
1
log sin(πx) dx = log(sin y) dy
0 π 0
som er et standard integral som har blitt beregnet før, se proposisjon (2.8.3).
Ved sammenlikning har en nå at
Z 1 Z 1
log Γ(x)Γ(1 − x) dx = log Γ(x)Γ(1 − x)
0 0
Z 1
2 log Γ(x) dx = log π + log(2)
0
Z 1 √
log Γ(x) dx = log 2π
0
Oppgaver
Z ∞
x
1. Vis at Γ(n) = e−e +nx
dx , hvor n ∈ N.
−∞
3. I denne oppgaven er ikke integrasjon i fokus. Men heller det å bli mer
stø i å bruke Γ(x) funksjonen. Uansett er det sterkt anbefalt å prøve
seg på følgende oppgaver. Vi tar atter en gang og dypper fingrene ned
Å derivere høyresiden kan være noe keitete, det anbefales derfor å bruke
en luddig substitusjon for deretter å benytte seg av
Z h(t)
∂ d d
f (x) dx = f (h(t)) h(t) − f (g(t)) g(t) (3.19)
∂t g(t) dx dx
3 Merkdenne metoden bare er derivering under integraltegnet i forkledning. Denne metoden skal
granskes nærmere senere.
III 3.3 Betafunksjonen 121
Likning (3.20) betegnes ofte som Raabes formel [? ]. Bevis Raabes formel uten
bruk av derivasjon.
3.3.3 B E TA F U N K S J O N E N
Integralet som vi studerte i forrige seksjon er også kjent som Euler’s andre
integral og i denne seksjonen skal vi se nærmere på Euler’s første integral, kanskje
bedre kjent som betafunksjonen og er definert som følger
Definisjon 3.3.5. For alle x, y > 0 så defineres
Z 1
B(x, y) = tx−1 (1 − t)y−1 dt (3.21)
0
Beviset for likning (3.22) overlates til leser se oppgave (3), da igjen gir
det god trening i både bevisføring, algebra, og å komfortabel med beta og Γ-
funksjonens egenskaper. Senere skal vi bevise relasjonen både med laplace-
transformasjoner og kompleks analyse. Men for nå velger vi heller å vise lik-
ning (3.23) og (3.24).
Bevis. Tar utganspunkt i definisjonen
Z 1
B(a, b) = ta−1 (1 − t)b−1 dt (3.25)
0
122 3 Spesialfunksjoner III
1 ∞ 1 + xn−2
Z Z ∞ Z ∞ n−2
dx x π/n
dx = = dx = (3.27)
2 0 1 + xn 0 1 + x n
0 1 + x n sin π/n
Beviset uttelates, men følger direkte fra likning (3.23) og lemma (2.6.1). En
svak generalisering av likning (3.26) er følgende
∞
b2 + uα−1 b2 a2(1−α)/β
Z
π
du = a2(−1+1/β) + (3.28)
0 a2 + uβ β sin(π/β) sin(πα/β)
hvor η = α/β, men dette overlates til leser. Dette resultatet gir blant annet
∞
1 + uα−1
Z
π 1 1
du = + (3.29)
0 1 + uβ β sin(π/β) (sin πη)
ved å sette a = b = 1 i (3.28). Leser kan selv sjekke at likning (3.29) reduseres
til (3.27) i tillfellet hvor α − 1 = β − 1. Integraler på denne formen har blitt
studert i forrige seksjon, og vil igjen bli studert i delen med kompleks analyse.
Oppgaver
ved å kun bruke likning (3.26). Unngå altså å bruke lemma (2.6.1).
∞
enx
Z
2. Bestem følgende integral dx når n ∈ [0, 1].
−∞ 1 + ex
Γ(x)Γ(y)
B(x, y) :=
Γ(x + y)
B(x, y)Γ(x + y)
φ(x) := .
Γ(y)
1) φ(1) = 1
2) φ(x + 1) = x · φ(x)
124 3 Spesialfunksjoner III
√
1
Γ(z)Γ z + = 21−2z z Γ(2z) .
2
Vis først at
1
B(a, a) = 21−2a B a,
2
dersom n ∈ N.
Vis at integralene er like og bestem verdien til til Wn for odde og like n.
Du kan fritt benytte deg av Legendre’s form fra forrige oppgave.
III 3.4 Digamma-funksjonen 125
3.3.4 DIGAMMA-FUNKSJONEN
I denne delen skal vi se nærmere på digammafunksjonen (psi)
Definisjon 3.3.6. Digammafunksjonen er definert som følger
Γ0 (z) d
ψ(z) = = log Γ(z)
Γ(z) dz
Bevis. Resultatet ligner veldig på Eulers refleksjonsformel. Så en naturlig start
er å derivere formelen, vi har da
d d π
Γ(x)Γ(1 − x) =
dx dx sin(πx)
1 cos(πz)
Γ0 (x)Γ(1 − x) − Γ(x)Γ0 (1 − x) = −π 2
sin(πz) sin(πz)
1
ψ(z)Γ(z)Γ(1 − z) − Γ(z)ψ(1 − z)Γ(1 − z) = −π 2 cot(πz)
sin(πz)
π
Γ(z)Γ(1 − z) ψ(1 − z) − ψ(z) = π cot(πz)
sin(πz)
ψ(1 − z) − ψ(z) = π cot(πz)
som var det vi ønsket å vise. Her ble det brukt at Γ0 (x) = ψ(x)Γ(x), Eulers
refleksjonsformel, og noen velkjente trigonometriske identiter.
Enda en viktig identitet er følgende
1
ψ(1 + z) − ψ(z) = (3.32)
z
Bevis. Vi starter med følgende likning
Γ(1 + z)
= z. (3.33)
Γ(z)
Dette følger selvsagt direkte fra at per definisjon så er Γ(z + 1) = zΓ(z). Deriva-
sjon av begge sider gir
Γ(1 + z)
ψ(1 + z) − ψ(z) = 1
Γ(z)
og beviset fullføres ved å bruke likning (3.33) også dele begge sider på z. Her
ble det ikke brukt noe mer enn kvotientregelen og definisjonen av digammafunk-
sjonen.
Vi tar et raskt lite eksempel for å vise hvor kraftig disse enkle relasjonene kan
være
126 3 Spesialfunksjoner III
og vi er ferdige.
Under blir noen av detaljene i beviset gjennomgått
2
1 √ 2
1 1 1 1 π
Γ Γ 1+ = Γ = π = ,
2 2 2 2 2 2
Bevis. Snur vi oppmerksomheten vår mot likning (3.14) og tar logaritmen får vi
∞
!
1 γz
Y z z
log = log ze 1− exp −
Γ(z) n=1
n n
∞ ∞
1 X z X nzo
log = log exp{γz} + log z + log 1 + − log exp
Γ(z) n=1
n n=1
n
Brukes nå at log 1/A = − log A og begge sider ganges med −1 kan vi skrive
uttrykket på en enkel deriverbar form
∞ h
!
d d X z z i
(log Γ(z)) = −γ · z − log z + − log 1 +
dx dz n=1
n n
∞
Γ0 (z)
1 X 1 1
= ψ(z) = −γ − + −
Γ(z) z n=1
n 1+z
Overgangen fra sum til logaritme kan virke noe underlig, vi ser på produktet
an /bn og tar logaritmen
∞
!
Y an a1 · a2 . . .
K = log = log
b
n=1 n
b1 · b2 · . . .
= (log a1 + log a2 + . . .) − (log b1 + log b2 + . . .)
∞ ∞
! !
X X
= log an − log bn
n=1 n=1
hvor tilsvarende utregning kan bli brukt på produktet i likning (3.2).
Fra denne likningen kan vi enkelt finne et par konkrete verdier for digamma-
funksjonen.
ψ(1) = Γ0 (1) = −γ
1
ψ = −γ − 2 log 2
2
1 π 3
ψ = −γ − √ − log 3
3 2 3 2
1 π
ψ = −γ − − 3 log 2
4 2
Disse kan utledes ved å studere likning (3.34) nøyere. Første verdi faller direkte
ut da
∞
X 1 1
ψ(1) = −γ − 1 + − = −γ
n=1
n n + 1
128 3 Spesialfunksjoner III
Oppgaver
1. Vis følgende
∂
log B(x, y) = ψ(x) − ψ(x + y)
∂x
2. Vis følgende
1
ψ = −2 log 2 − γ
2
og bruk resultatet til å beregne integralet
Z 1 √
t −1
I= √ dt .
0 t (1 − t)
3. Bestemm integralet
Z 1
I(m) = ψ(x) sin 2λπx dx
0
3.3.5 P O LY G A M M A - F U N K S J O N E N
Denne seksjonen blir noe kort, da polygamma-funksjonen ikke er like nyttig
som digamma funksjonen. Funksjonen er defiert som følger
dm dm+1
ψm (z) = ψ(x) = log Γ(z) .
dz m dz m+1
altså er ψ0 (z) = ψ(z) fra forrige seksjon. De fleste identitetene som holdt for
digammafunksjonen holder og for polygammafunksjonen, eksempelvis
m!
ψm (z + 1) − ψm (z) = (−1)m
z m−1
som kan vises via induksjon da ψ(z + 1) − ψ(z) = 1/x, som vi har vist før.For
trigammafunksjonen ψ1 får vi eksempelvis
1
ψ1 (z + 1) − ψ1 (z) = −
z2
Videre så gjelder fortsatt refleksjonsformelen slik at
dm
(−1)m ψm (1 − z) − ψm (z) = π cot(πz)
dz m
hvor vi får igjen eksempelvis har at for ψ1 så er
2
π
ψ1 (1 − z) + ψ1 (z) =
sin(πz)
Dersom vi ser bort i fra ψ(x) så kan vi for alle m > 0 skrive polygammafunksjo-
nen som følgende sum
∞
X 1
ψm (z) = (−1)m+1 m! · = (−1)m+1 m! · ζ(m + 1, z)
(z + k)m+1
k=0
3.3.6 RIEMANN Z E TA F U N K S J O N E N
Bernoulli tallene Jacob Bernoulli (1654 − 1705) var opptatt med å bestemme
en formel for
Sk (n) = 1k + 2k + · · · + (n − 1)k
n(n − 1)
S2 (n) =
2
som kjent fra før. Utrolig nok fant bernoulli ut at
k
1 X k+1
Sk (n) = Bj nk+1−j .
1 + k j=0 j
der Bj står for det j’te Bernoulli tallet. Tallene kan bli beskrevet rekursivt som
k
X k+1
Bj = 0 , k ≥ 1
j=0
j
n 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Bn 1 − 12 1
6 0 1
− 30 0 1
42 0 1
− 30 0 5
66 0 691
2730
3.3.7 HURWITZ Z E TA F U N C T I O N
3.3.8 P O LY L O G A R I T M E N
Som vi har sett tidligere så er Rieman-zet funksjonen svært viktig innen
matematikk. I denne delen studerer vi en lignende funksjon. Polylogaritmen er
også kjent som Jonquière’s function og betegnes som Lis (z), hvor s er graden.
Li2 (z) betegnes som dilogaritmen, Li3 (z) som trilogaritmen usw. Per definisjon
så er
Definisjon 3.3.8. Polylogaritmen er definert som følger
∞
X zk z2 z3
Li( z) = = z + +
ks 2s 3s
k=1
π2
Li2 (1) = ζ(2) =
6
132 3 Spesialfunksjoner III
som vi kommer mer tilbake til senere. Legg merke til at for n = 1 så har en
X zk
Li1 (z) = = − log(1 − z)
k
k
som vi gjennkjente som maclaurinrekken til log(1 − z) mer generelt så har vi
følgende theorem.
∂
z Lin+1 (z) = Lin (z)
∂z
som er en nyttig identitet.
3.3.9 DILOGARITMEN
Av alle polylogaritmene er nok kanskje Li2 (z) den mest nyttige, noen ganger
er funksjonen og kjent som Spence’s funksjon etter den skotske matematikkeren
William Guthrie Spence (1846–1926), som gjorde en systematisk studie av funk-
sjonen på begynnelsen av 1900-tallet. Vi tar utgangspunkt i følgende definisjon
for dilogarithmen
Den første identiteten vi skal vise er tillegn Abel, og refferes noen ganger
som Pentagon Identiteten.
log(1 − x) log(1 − y) = Li2 (u) + Li2 (v) − Li2 (uv) − Li2 (x) − Li2 (y) (3.35)
som ofte reffereres til som pentagon identiteten. Ved hjelp av Abels theorem og
vanlig derivasjon kan en vise at dilogaritmen tilfredstiller en rekke funksjonallik-
ninger
π2
Li2 (z) + Li2 (1 − z) = − log z log(1 − z) (Refleksjonsformelen) (3.37)
6
π2
1 1
Li2 (z) + Li2 =− − log2 (−z) (Inversjonsformelen) (3.38)
z 6 2
z 1
Li2 (−z) + Li2 = − log2 (z + 1) (Landen’s Identitet) (3.39)
1+z 2
1
Li2 (z) + Li2 (−z) = Li2 (z 2 ) (Kvadrat identiteten) (3.40)
2
der det ble benyttet at Li2 (1) = ζ(2) = π 2 /6, dette viser Eulers refleksjonsformel.
Bevis. Ønsker så å vise Inversjonsformelen. Ved å derivere Li2 (−1/z) fås
!
log 1 + z1
d 1 1 log(1 + z) − log z
Li2 − = 2 − =
dz z z −1/z z
134 3 Spesialfunksjoner III
2A − 3B = log2 α
π2
A + B = − 2 log2 α
6
1
A + C = B
2
løser en dette settet for A, B, C fås
√
π2
5 −1
A = Li2 = − log2 α
2 10
√
π2
3− 5
B = Li2 = − log2 α
2 15
√
π2
1− 5 1
C = Li2 =− + log2 α
2 15 2
log(1 − x) log(1 − y) = Li2 (u) + Li2 (v) − Li2 (uv) − Li2 (x) − Li2 (y)
3.3.10 DILOGARITMEN
136 3 Spesialfunksjoner III
√
Z 1 Z
dx 1 Γ(1/4)Γ(1/2)
y −3/4 (1 − y)−1/2 dy =
K −1 = =√
0 1 − x 4 4 4Γ(3/4)
√
herfra så er Γ(1/4)Γ(3/4) = π 2 , √ ved å bruke eulers-refleksjonsformel med
a = 1/4. Tilsvarende så er Γ(1/2) = π og dette fullfører beviset.
III 3.11 Elliptiske Integral 137
Vi kan vise et par tilsvarende former for de elliptiske integralene, men først
trengs følgende lemma.
Lemma 3.3.4. La f være en funksjon med odde periode a. Da er
Z ∞ Z a/2
f (x) π πx
dx = f (x) cot dx (3.44)
0 x a 0 a
Bevis. Vi begynner beviset med å dele integralet inn i perioder på a altså
Z ∞ Z a Z 2a Z 3a
= + + +···
0 0 a 2a
Der substitusjonen x 7→ u − a/2 ble brukt i siste overgang. Ved litt smart algebra-
magi så har vi at summen kan skrives som
∞ ∞ ∞
X 1 1 X 1 X 1
− = +
x + ka (k + 1)a − x x + ka x − ka
k=0 k=0 k=1
∞
X 1
=
x + ka
k=−∞
∞
1
X 1
=
a k + x/a
k=−∞
π πx
= cot (3.46)
a a
Der det ble benyttet at
N ∞
X 1 1 X 2x
π · cot(πx) = lim = + 2 − n2
N →∞ x+n x n=1
x
n=−N
Ved nå å sette likning (3.46) inn i likning (3.45) og sette konstantleddet utenfor
fås
Z ∞ Z ∞
π a/2
Z
f (x) π πx πx
dx = f (x) cot dx = f (x) cot dx
0 x 0 a a a 0 a
som var det som skulle vises.
138 3 Spesialfunksjoner III
og spesielt så er
Z ∞ Z π/2
f (x)
sin x dx = f (x) dx
0 x 0
Bevis. Ved å benytte oss av lemma (3.3.4) på funksjonen f (x) = sin(πx/a) som
er odde med periode 2a. Videre så gir halv-vinkel formlene våre
x sin x
tan =
2 1 + cosx
Nå siden cos(πx/a) er en odde funksjon omkring a/4 så er integralet null.
der substitusjonen
√ x 7→ sin y fullfører beviset. La oss løse F2 (b) noe liknende, ved
å la k∗ = 1 − k 2 , da er k 2 +k∗2 . Videre så er 1−k 2 sin2 t = 1−(1−k∗2 ) sin2 t =
k ∗2 +k 2 cos2 t. Siden 1 − sin2 x = cos2 x fra pytagoras. Nå er
Z π/2 Z π/2
sin t dt 1 dx 1 k
F2 (b) = √ = √ = arcsinh
0 b ∗2 +k 2 cos2 t k 0 k ∗2 +x2 k k∗
III 3.11 Elliptiske Integral 139
Der substitusjonen
t ble brukt, også x 7→ k ∗ y. Per definisjon så er
√x = k sin
arcsinh = log 1 + 1 + u2 , via litt algebra så er nå 1 + k 2 /k∗2 = 1/b∗2 slik at
3.4 TRANSFORMASJONER
En integral transformasjon kan bli sett på som en type operator som virker
på en funksjon f . Transformasjonen eller avbildningen skrives gjerne som
Z b
F (x) = K(x, t)f (t) dt
a
Noen ganger skrives også Lf (s) for å vise at vi tar laplace transformasjonen
av funksjonen f . Ellers brukes og den tosidide laplace-transormasjonen
Z ∞
L 2 F (t) = e−st F (t) dt
−∞
5 Kjærtbarn har mange navn. Alternative navn er en lineær transformasjon, lineær mapping, lineær
funksjon osv.
III 4.1 Laplace transformasjonen 141
Den inverse L -transformasjonen betegnes som L −1 (f (t) eller Lf−1 (s), og kan
skrives som et kontur-integral
Z γ+iT
1
f (t) = L−1 {F }(t) = L−1
s {F (s)}(t) = lim est F (s) ds ,
2πi T →∞ γ−iT
men det er ofte langt enklere å bruke tabell (3.1) til å bestemme inversene.
Proposisjon 3.4.1. Transformasjonen L er en lineær transformasjon
Bevis.
R Dette følger fra at selve integralet danner en lineær-transformasjon K(f ) =
f , men dette glemmer vi for nå. Direkte innsetning gir
Z ∞
L αf (t) + βg(t) = (αf (t) + βg(t))e−st f (t) dt
0
Z ∞ Z ∞
= αf (t)e−st dt + βg(t)e−st dt
0 0
Z ∞ Z ∞
−st
=α f (t)e dt + β g(t)e−st dt
0 0
= αL f (t) +βL f (t)
som ønsket.
Vi har allerede sett på laplace-transformasjonen av F (t, x) = ts−1 , da dette
nesten er Γ-funksjonen. En rekke slike integral er vist i tabell (3.1). merk at
tdomenet sdomenet
af (t) + bf (t) aF (s) + bG(s)
tf (t) −F 0 (s)
tn f (t) (−1)n F (n) (s)
f 0 (t) sF (s) − f (0)
f 00 (t) s2 F (s) − sf
P(0) − f 0 (0)
n
f (n) n
sR F (s) − k=1 sk−1 f (n−k) (0)
∞
f (t)/t s
F (σ) dσ
Rt
0
f (τ ) dτ F (s)/s
1 s
f (a)t |a| F a
eat f (t) F (s − a)
F (t − a)H(t − a) e−as f (s)
Proposisjon 3.4.2.
Z ∞
f (t)
G(s) = L = F (σ) dσ
t s
Hvor laplace transformasjonen av sin x ble tatt fra tabell (3.1) mens utledningen
finnes i lemma (3.8.2) og proposisjon (2.7.1). Altså har vi
Z ∞ ∞
1 ∞
Z
sin ω 1 1
= ds = arctan s =π
−∞ ω 2 0 s2 + 12 2 0
Bevis. Vi kaller integralet for I og beregner i stedet først L (I), for så å ta den
inversee L -transformasjonen. Dette gir
Z ∞ Z ∞Z ∞
cos(xt) −sx
L f (s) = f (x)e −sx
dx = e dt dx
0 0 0 1 + t2
Det neste steget blir å bytte om grensene. At integralet fortsatt tar samme verdi
følger fra fubinis sats siden absoluttverdien av integralet konvergerer6
Z ∞ Z ∞ Z ∞
1 −sx 1 s
= 2
cos(xt)e dx dt = 2 s2 + t2
dt
0 1 + t 0 0 1 + t
Bruker vi delbrøksoppspalting på den gjennstående integranden fås
Z ∞
s 1 1 s π 1 π 1
= 2 2 2
− 2
dt = 2
−1 = .
1−s 0 s +t 1+t 1−s 2 s 2 1+s
Konvolusjon
Konvolusjon er en måte å definere en relasjon mellom to funksjoner på. Akkuratt
som en definerer addisjon og subtraksjon danner en operasjon på de reelle
tallene. For integraler og spesielt laplace-transformasjoner er følgende definisjon
viktig
Definisjon 3.4.5. La f (t) og g(t) være to funksjoner av t. Vi definerer operasjo-
nen (f ∗ g)(t) som følger
Z ∞
f ∗g = f (t − τ )g(τ ) dτ
−∞
som ønkset. For å vise den andre likheten tar en invers L -transformasjon av
likningen over. Dette fullfører beviset.
Tanken er nå at i stedet for å beregne integralet f ∗ g kan en i stedet beregne
den inverse L -transformasjonen av produktet av F og G
Z t
f (t − τ )g(τ ) dτ = L −1 {F (s)G(s)}
0
som nesten er definisjonen av beta-integralet. På den ene siden så er L (tx ∗ty ) =
L (tx )L (ty ), slik at
x! · y!
L (tx ∗ ty ) = L (tx )L (ty ) =
sx+y+2
Fra konvolusjons-theoremet har vi da at
Z t
tx+y+1
x! · y!
s (t − s) ds = L
x y −1
= x! · y! (3.47)
0 sx+y+2 (x + y + 1)!
hvor det ble brukt at L −1 Γ(a + 1)/sa+1 = ta igjen fra tabell. Ved å sette inn
3.4.2 FOURIER-TRANSFORMASJON
Parseval og Plancherel
Theorem 3.4.1. (Parseval’s identitet) La f og g være kvadratisk integrerbare
funksjoner f, g ∈ L2 slik at indreproduktet er definert. Da holder
Z ∞ Z ∞
hf, gi = f (x)g(x) dx = fˆ(x)ĝ(x) dx = hfˆ, ĝi
−∞ −∞
Som før kommer vi enten til å skrive Mf (s) eller ϕ(s) dersom det er inn-
lysende hvilken funksjon vi tar transformasjonen av. Som et grunleggende og
viktig eksempel innen tallteori så er M-transformasjonen av f (x) = e−x lik
Γ-funksjonenen. Mellin-transformasjonen er faktisk en Fourier-transformasjon,
som kan vises ved en substitusjon. Merk at bruksområdene til Fouerier og Mellin-
transformasjonene er noe forskjellig.
Proposisjon 3.4.5. Gitt at f er en kontinuerlig funksjon på (0, ∞), at f (t) ≤
Ct−α for α ∈ R når t → 0, og at f (t) går mot null raskere enn enhver potens av t
når t → ∞. Så holder følgende
1) Mellin-transformasjonen av f konvergerer absolutt for Re(s) > α og definerer
en holomorf funksjon i det halvplanet.
2) La s = σ + iT , hvor σ > α og la
gσ (t) = e−2πσt f e−2πt
√
Benyttes nå substitusjonen x = t + t2 + ab fås
Z ∞
dt
= r
−∞ 2
2 t2 + a+b 2 (t2 + ab)
Z ∞
dt
=
√
r
0 2
t2 + a+b
2 t2 + ( ab )2
Settes likning (3.48) inn i likning (3.49) og løser med hensyn på K fås
π a
K(k) = √ .
2 Agm(a, a 1 − k 2 )
3.4.5 C A U C H Y - S C H L Ö M I L C H TRANSFORMASJONEN
√ √
Substitusjonen y 7→ a x − b /x gir så
Z ∞ r
1 −y 2 1 π
K= √ e dy =
2 a −∞ 2 2
og dette fullfører beviset da
Z ∞ √ 1 π −2√ab
r
exp −ax2 − bx−2 dx = Ke−2 ab =
e .
0 2 a
Teknikken om blir brukt her ble utvidet av O.Schlömilch til følgende theorem.
Theorem 3.4.3. (Cauchy-Schlömilch) Gitt a, b > 0 og f en kontinuerlig funksjon
da er
Z ∞
1 ∞
Z
2
f (ax − b/x) dx = f (y 2 ) dy , (3.51)
0 a 0
gitt at integralene i likning (3.51) konvergerer.
Bevis. Benytt substitusjonen t 7→ b/(ax) så
Z ∞ Z ∞
2
b 2
dt
I := f (ax − b/x) dx = f (at − b/t)
0 a 0 t2
Ved å ta gjennomsnittet av disse to integralene fås
1 ∞ 1 ∞
Z Z
b 2
= a + 2 f (at − b/t) dt = f (y 2 ) dy
a 0 t a 0
Der substitusjonen y 7→ at − b/t ble brukt i siste overgang. Dette fullfører
beviset.
Denne relativt enkle transformasjonen kan løse langt vanskeligere integral
enn hva dagens symbolske kalkulatorer klarer. Her sammenlikner vi med Maple
14.
Eksempel 3.4.6.
Z ∞
1 1
exp −(x − b/x)2n = Γ
−∞ n 2n
n
Bevis. Tar utgangspunkt i likning (3.51) med f (x) = e−x slik at
Z ∞ Z ∞
2n
2n
e−y dy
exp −(x − b/x) dx =
−∞ −∞
Z ∞
1
= e−t t1/(2n)−1 dt
n 0
1 1
= Γ
n 2n
2
der substitusjonen t 7→ y 2n ble brukt i andre overgang. At e−x er symmetrisk
omkring origo, og definisjonen av gammafunksjonen ble benyttet til å fullføre
beviset.
III 4.5 Cauchy-Schlömilch transformasjonen 151
1 ∞ 1 ∞
Z Z
f [x − s(x)]2 dx = − f [s(t) − t]2 s0 (t) dt
I=
a 0 a 0
Lemma 3.4.2.
Z ∞ ∞
x2
Z
1
f dx = f dx
0 x + 2ax2 + 1
4
0 x2 + 2(a + 1)
Vi er endelig klar til å gyve løs på problemet innledningsvis, nå med barsk
og bram.
Da er I1 = I2 = I3 = I4 og verdien er
2−(1+λ)
1
I(a, b; c) = B λ, (3.53)
(1 + a)λ 2
der λ = r − 1/2.
III 4.6 Diverse transformasjoner 153
Et par flere eksempler fås ved å derivere med hensyn på variablene i lik-
ning (3.51). Eksempelvis ved å sette a = 1/2 og derivere med hensyn på r
fås
Z ∞ r
x2
r
dx π Γ(λ)
4 − x2 + 1 2
= ·
0 x x 4 Γ(r)
Z ∞ 2
r 2
r
x x dx π Γ(λ)
4 − x2 + 1
log 4 − x2 + 1 2
= · ψ(λ) − ψ(r)
0 x x x 4 Γ(r)
(3.54)
Eksempel 3.4.9. I dette eksempelet setter vi inn tre verdier for r i likning (3.54).
r=1
Z ∞ √
x2
x 1 1
log = 2π Γ ψ( ) − ψ(1)
0 (x4 − x2 + 1)3/2 x4 − x2 + 1 2 2
= −π log 2
154 4 Transformasjoner III
√
Hvor det ble benyttet at ψ(1) = −γ, ψ(1/2) = −γ − 2 log 2 og Γ(1/2) = π .
Via tilsvarende regning fås
Z ∞ 3/4
π Γ 41
x2
r
x 1 1
4 − x2 + 1
log 4 − x2 + 1
=− 3
ψ 1− −ψ
0 x x 4 Γ 4 4 4
r
1 π 2 1
=− Γ
2 2 4
hvor c er a dersom x < f (a) og b dersom x > f (b). Et minimum må altså skjer
i for f (a) ≤ x ≤ f (b). Fra middelverdi setningen (B.1.1) så eksisterer det en
x = f (ξ) hvor ξ ∈ [a, b]. Så
Z b Z ξ Z b
|f (t) − f (ξ)| dt = f (ξ) − f (t) dt + f (t) − f (ξ) dξ
a a ξ
Legg merke til at f (ξ) er konstant og kan beregnes. Ved å snu grensene i siste
integral får en da
Z b Z ξ
= 2ξ − (a + b) f (ξ) + f (t) dt − f (t) dt (3.55)
ξ a
Siden vi har antatt at f er deriverbar så kan vi trygt derivere likning (3.55).
Z b
d
|f (t) − f (ξ)| dt = 2ξ − (a + b) f 0 (ξ) = 0
dξ a
Nå siden f er strengt økende på intervalet medfører dette at f 0 (ξ) > 0 for alle
ξ ∈ [a, b]. Så den deriverte er null når ξ = (a + b)/2. Den dobbelderiverte er
negativ ved x = ξ slik at ξ virkelig er et minimum.
La oss nå vise at ξ virkelig er et unikt minimum. Siden ingenting forandres
ved å legge til en konstant til f , eller skalere intervalet skalerer vi slik at a = −a
og f (0) = 0. Da er
Z b Z b Z ζ
|f (t) − f (ζ)| dt − |f (t) − f (ξ)| dt = 2 ζf (ζ) − ξf (ξ) − 2 f (t) dt.
−b −b ξ
3.5.1 G U LV O G TA K - F U N K S J O N E R
3.6 D E R I VA S J O N U N D E R I N T E G R A LT E G N E T
One thing I never did learn was contour integration. I had learned
to do integrals by various methods shown in a book that my high
school physics teacher Mr. Bader had given me. That book also
showed how to differentiate parameters under the integral sign—it’s
a certain operation. It turns out that’s not taught very much in the
universities; they don’t emphasize it.
But I caught on how to use that method, and I used that one damn
tool again and again. So because I was self-taught using that book,
I had peculiar methods of doing integrals. The result was, when
guys at MIT or Princeton had trouble doing a certain integral, it
was because they couldn’t do it with the standard methods they had
learned in school. If it was contour integration, they would have
found it; if it was a simple series expansion, they would have found
it. Then I come along and try differentiating under the integral sign,
and often it worked. So I got a great reputation for doing integrals,
only because my box of tools was different from everybody else’s,
and they had tried all their tools on it before giving the problem to
me. (Feynman [? , s47-48])
Metoden som Mr. Feynman i denne passasjen refferer til går ofte under nav-
net derivasjon under integraltegnet, derivasjon med hensyn til en parameter, eller
til og med Feynman integrasjon. Uansett hvordan en ønsker å navngi metoden,
så ligger appelen og skjønnheten i at metoden kan bli benyttet til å beregne
tilsynelatende umulige integral, uten bruk av mer enn elementær kalkulus9 .
Vi skal studere hvilke situasjoner følgende likhet (som vi inderlig ønsker skal
være sann) holder
Z Z
d ∂
f (x, y) dy = f (x, y) dy . (3.56)
dx Y Y ∂x
2) For nesten alle ω ∈ Ω, så eksisterer den deriverte ∂f (x, ω)/∂x for enhver
x ∈ X.
Dette teoremet gis oss og grunnlaget for ikke bare å deriverre under inte-
graltegnet når området er Y er endelig, men og for Y = (0, ∞) gitt at kravene
ovenfor holder.
For leserens trygghet holder heldigvis de to første kravene for nesten alle
integraler. Om funksjonen er kontinuerlig eller glatt, eksisterer den deriverte for
alle verdier. Om funksjonen konvergerer absolutt er den Lebesgue integrerbar,
eller om funksjonen er Riemann integrerbar på et endelig intervall. Det som
stort sett må sjekkes er at både integranden, og dens deriverte er bundet på
intervalet. For enkelhetens skyld gis og følgende teorem som konkretiserer dette
Teoremet noe svakere (Det gjelder ikke for Lebesgue-integral), men holder
for de funksjonene som blir studert her. Men nå har det vært fryktelig mye snakk,
vi slår til med barsk og bram for å vise hvor nyttig denne teknikken kan være
III 6 Derivasjon under integraltegnet 159
Integralet har ingen kjent antiderivert, og vi må derfor ty til andre metoder. Den
vante leser vil kanskje legge merke til enten at integralet kan skrives som et
dobbeltintegral, eller at det er et frullani integral i forkledning (u 7→ log x). Men
dette sparer vi til en senere annledning. Vi trenger noe å derivere med hensyn
på, og innfører paramteren a > 0 som følger
Z 1 a
x −1
I(a) = dx
0 log x
Her vil selvsagt I(2) gi oss integralet vi er ute etter. Derivasjon med hensyn på a
gir
Z 1 a Z 1 Z 1
d x −1 ∂ xa − 1 1
I 0 (a) = dx = dx = xa dx =
da 0 log x 0 ∂a log x 0 1 + a
Integrasjon gir oss at
I(a) = log(1 + a) + C
Men ved derivasjon fås I 0 (a) = cos(ax) som ikke konvergerer! La oss heller se
på følgende metode
160 6 Derivasjon under integraltegnet III
Hvor det siste integralet har blitt løst flere ganger før. Enten skriv om integralet
til kompleks form, eller benytt delvis integrasjon to ganger. Integrasjon gir nå
I(b) = C − arctan(b)
Igjen gjennstår det å beregne konstanten C. Dersom vi lar b → ∞ så vil I(b) → 0
og arctan b → π/2. Som medfører at
π
I(b) = − arctan(b)
2
Ved å la b = 0 får vi vårt originale integral, slik at
Z ∞
sin x
= 2 · I(0) = π
−∞ x
Der I(1) gir oss vårt opprinnelige integral. Mellomregningene overlates til leser
og i neste seksjon vil integralet beregnes ved å skrive ut taylorrekka til tan x.
Vi snur derimot oppmerksomheten vår mot et moteksempel. I påfølgende
eksempel viser det seg at høyre og venstre side i likning (3.56) ikke nødvendigvis
er like.
Eksempel 3.6.2. For alle x, t ∈ R, så definerer vi følgende funksjon
(
xt3
(x2 +t2 )2
hvis x = 0 eller t 6= 0,
f (x, y) :=
0 hvis x = 0 og t = 0.
La videre
Z 1
F (t) := f (x, t) dx .
0
III 6 Derivasjon under integraltegnet 161
På den andre siden så er f (0, t) = 0 ∀t, slik at ∂f (0, t)/∂x = 0. Når x 6= 0 så blir
den deriverte
2
∂ x2 + t2 (3xt2 ) − xt3 · 4t x2 + t2 xt2 3x2 − t2
f (x, t) = 4 = 3
∂t (x2 + t2 ) (x2 + t2 )
Kombineres resultatet får vi altså at
xt2 (3x2 −t2 )
(
∂ hvis x 6= 0
f (x, t) = (x2 +t2 )3 (3.58)
∂t 0 hvis x=0
Som motbevis til likning (3.56) benyttes heller den tilsvarende definisjonen vist
i likning (3.57) hvor vi ser på a = 0. Da er
Z 1 Z 1
xt3 0 1
lim = F (0) = og lim f (x, t) = 0
t→0 0 (x2 + t2 )2 2 0 t→0
Funksjonen er nå enkel å bestemme den antideriverte med hensyn på t, da fås
Z 1 2 2 Z 1 −(1+y2 )t2 /2
0 ∂ 2e−(1+y )t /2 d e
A (t) = − 2
dy = −2 dy
0 ∂t 1 + y dt 0 1 + y2
For nå definerer vi integralet som en ny funksjon så
Z 1 −(1+y2 )t2 /2
e
B(t) := dy
0 1 + y2
Slik at vi har likningen A0 (t) = −2B 0 (t) ∀ t > 0. Integrerer vi begge sider ser vi
at det finnes en konstant C slik at
Ved å benytte oss av likning (3.57). Herfra ser vi at høyresiden går mot π/2 da
e−ax → 0 når x → ∞ ∀a > 0. Slik at
Z ∞ r
−x2 /2 π
e dx = ,
0 2
da integralet må være positivt.
Det finnes mange flere integral som kan løses ved hjelp av derivasjon under
integraltegnet men disse blir plassert som oppgaver for leser, både her og på
slutten av dokumentet.
1. Bruk integralet
Z ∞
F (t) := e−tx dx
0
til å vise at
Z ∞
n! = xn e−x dx
0
hvor n ∈ N.
III 6 Derivasjon under integraltegnet 163
2. Bestem og integralet
∞
xa − xb
Z
F (t) := dx
0 log x
3. Vis at
Z ∞
1 π
J(a, b) := 2 dx = √
0 a cos2 x + b sin x 2 ab
og bruk dette til å beregne
Z ∞
1
I := 2 dx
0 a cos2 x + b sin2 x
hvor |α| =
6 1 og α ∈ R.
1
log(1 − z)
Z
dz .
0 z
Dette har blitt beregnet før som − Li2 (1). La oss nå heller skrive ut taylorrekka
til logaritmen slik at vi får
∞ ∞
!
1 1 1X
log(1 − z) zn zn
Z Z Z
1 X
dz = − dz = − dz
0 z 0 z n=1
n 0 n=0 n+1
Som vi ser hadde det vært veldig behagelig å kunne nå bytte rekkefølge på
summasjonen og integrasjonen. Følgende teorem gir oss en grunn når vi kan
gjøre dette
Z ∞
bX ∞ Z
X b
fn (x) dx = fn (x) dx
a n=1 n=1 a
1 ∞ Z 1 ∞
log(1 − z) zn π2
Z X X 1
dz = − dz = − 2
=−
0 z n=0 0
n+1 n=1
n 6
Ved å sammenligne med verdien vi fikk tidligere for Li2 (1) kan vi anta at bytte
var lovlig. For å være sikker ser vi at xn /n + 1 er positiv for alle verdier, og vi
kan puste lettet ut.
Z 1
log 1 + e−ax dx
I :=
0
hvor a > 0. Vi ser herfra på taylorrekka til log(1 + x) som konvergerer for |x| < 1.
III 7 Uendelige rekker 165
Heldigvis så er e−ax < 1 på x ∈ [0, 1] når a > 0. Direkte får vi da
Z ∞
log 1 + e−ax dx
I=
0
∞
∞X
(−1)n+1 −n·ax
Z
= e dx
0 n=1
n
∞ ∞
(−1)n+1 e−n·ax
X
= − dx
n=0
n na 0
∞
1 X (−1)n−1
= (0 − 1) dx
a n=1 n2
1 1 1
= 1 − 2 + 2 + ...
a 2 3
2
π
=
12a
Eksempel 3.7.2.
1
π2
Z
I := log(1 − z) log z dz = 2 −
0 6
Bevis. Skriver ut taylorrekka til log(1 − z) slik at integralet kan skrives som
∞
Z 1 !
X zn
I= log z dz
0 n=1
n
∞ Z 1
X 1
= z n · log z dz
n=1
n 0
∞
( 1 Z 1 )
X 1 z n+1 log z zn
= − dz
n=1
n z+1 0 0 n+1
∞
X 1 1
= ·
n=1
n (n + 1)2
∞ ∞
! !
X 1 1 1 X 1
= − − − 2
+
n=1
n n+1 (0 + 1) n=0
(n + 1)2
π2
= 1 + 1 − ζ(2) = 2 −
6
Her ble det brukt i andre overgang at taylorrekka til log(1 − z) er analytisk på
(0, 1) og i siste mellomregning ble det benyttet at første sum er en teleskoperende
rekke slik at
1 1 1 1 1 1 1
S = 1− + − + ... + − + −
2 2 3 k−1 k k k+1
1
=1−
k+1
slik at når k → ∞ så vil S → 1. I siste sum brukte en at S(1) = −a0 + S(1).
166 7 Uendelige rekker III
I gjennom denne delen har vi gjentatte ganger benyttet oss av Basel pro-
blemet, mer eller mindre bevisst. Problemet går ut på å bestemme følgende
sum
∞
X 1 1 1 1
= lim 1 + + + . . . +
n=1
n2 n→∞ 4 9 n2
men det blir først i neste seksjon at vi viser en måte å bestemme summen på.
Her nøyer vi med å avslutte med et lemma som vil hjelpe oss senere.
Lemma 3.7.1.
∞ ∞
X 1 4 X 1
2
=
n=1
n 3 n=0 (2n + 1)2
Bevis. Vi begynner å kalle summen for S og deler den i odde og like ledd
∞ ∞ ∞
X 1 X 1 X 1
S := 2
= 2
+
n=1
n n=1
(2n) n=0
(2n + 1)2
Oppgaver
Z ∞
6. Bestem integralet cos log x dx .
0
III 8 Dobbel Integraler 167
Her kan gjerne X og Y eksempelvis være relle interval X = [0, 1]. Men
theoremet holder og for mye mer abstrakte rom. Dette theoremet er langt mer
abstrakt enn hva vi trenger, og et bevis kan finnes i [? , s. 163]. Essensen er at
vi ikke kan bytte om integralgrensene når det passer oss. Et enkelt eksempel på
dette vist under
Eksempel 3.8.1. La oss først se på følgende funksjon
x2 − y 2
f (x, y) =
(x2 + y 2 )2
og integralet over enhetskuben S = [0, 1] × [0, 1]. Ved å regne ut absoluttverdien
av funksjonen fås
Z 1Z 1 Z 1 Z y Z 1
y 2 − x2 x2 − y 2
|f (x, y)| dx dy = 2 2 2
dx + 2 2 2
dx dy
0 0 0 0 (x + y ) y (x + y )
Z 1
1 1 1
= + − 2 dy
0 2y 2y y +1
Z 1 Z 1
1 1
= dy − 2
dy.
0 y 0 1+y
ha ulike verdier.
Som en apèrtiff på det som kommer senere, tar vi atter en kikk på det klas-
siske Gaussiske integralet
Z ∞
1 2
√ e−x dx = 1 ,
π −∞
Som er essensiel innen blant annet sannsynlighetsregning. Fra før har vi allerede
vist integralet ved hjelp av gamma og betafunksjonen. Den klassiske utledningen
er derimot ved dobbeltingralet og vist i det påfølgende eksempelet
Variabelnavnet har ingenting å si når vi integrer, så vi lar heller y være integra-
sjonsvariabelen i siste integral og får
Z ∞ Z ∞ Z ∞ Z ∞
−x2 −y 2 2 2
2
I = e dx e dy = e−x e−y dx dy
−∞ −∞ −∞ −∞
Merk her ble integrasjonsrekkefølgen byttet, og i følge Fubinis sats er dette ikke
lov om ikke absoluttverdien av integralet konvergerer. Videre regning gir
Z ∞
2
+y 2 )
I = 2
e−(x dx dy .
−∞
0 ∀ µ ∈ R så
Z ∞ Z ∞
−x2 2
I= e dx = e−x dx
−∞ −∞
Z −1 Z 1 Z ∞
2
−x −x2 2
= e dx + e dx + e−x dx
−∞ −1 1
Z −1 Z 1 Z ∞
2 2
≤ −x · e−x dx + e0 dx + x · e−x dx
−∞ −1 1
= 2 + e−1
Og siden 2 + e−1 < ∞ så konvergerer integralet absolutt. Her ble det bla brukt
at funksjonen er symmetrisk og synkende.
I videre utledninger vil det stort sett ikke bli vist at integralet konvergerer
absolutt. Da det antas fremmover at integralene konvergerer absolutt om ikke
annet blir sagt. Men det er noe å ha i tankende, og uten tvil en god øvelse å vise
at integralet konvergerer absolutt.
Eksempel 3.8.3. En alternativ måte å beregne integralet på er å studere følgende
integral
ZZ
x exp −x2 (y 2 + 1) d(x, y)
J=
S
Bevis. Theoremet gjelder under svakere betingelser, men gitt de ovenfor kan et
artig dobbeltintegral benyttes. Vi definerer
ZZ
Y = −f 0 (xy) dx dy
D
der D = (x, y) ∈ R2 : x ≥ 0 , a ≤ y ≤ b . Vi beregener integralet begge veier.
På den ene siden så er
Z b Z ∞ Z b 0
0 f (xy)
Y = −f (xy) dx dy = dy
a 0 a y ∞
Z b
f (0) − ` b
= dy = f (0) − ` log
a y a
III 8 Dobbel Integraler 171
Flere steder blir teoremet gitt med at ` = 0, men det er ikke vanskelig å finne
eksempler på hvor f (0) = 0 og ` 6= 0.
Eksempel 3.8.4.
Z ∞
arctan(px) − arctan(qx) π q π p
= 0− log = log
0 x 2 p 2 q
Nå har vi tatt for oss Fubini og Frullani integral, så da er det passende at vi
tar for oss Fresnel integralene avslutningsvis.
Dette kan bevises ved hjelp av eksempelvis kompleks analyse, men her brukes
selvsagt dobbeltintegralet. Men for å vise dette trengs et par lemma først:
Lemma 3.8.1.
Z ∞
1 1 2
√ = √ e−tx dx
t π −∞
√ √
Bevis. Bruk substitusjonen u = t x ⇒ dx = du/ t , da fås direkte
Z ∞ Z ∞
1 −tx2 1 2 1
√ e dx = √ e−u du = √
π −∞ πt −∞ t
√
Der det ble benyttet at verdien av det gaussiske integralet over R er π som ble
vist i eksempel (3.8.2) og eksempel (3.8.3).
Lemma 3.8.2.
Z ∞ ∞
x2
Z
2 1 2
e−tx sin t dt = og e−tx cos t dt =
0 1 + x4 0 1 + x4
e−αt
Z
I = e−αt sin βt dt = − 2
α sin βt + β cos βt
α + β2
e−αt
Z
J = e−αt cos βt dt =
2 2
β sin βt − α cos βt
α +β
172 8 Dobbel Integraler III
Resutatet kan vises ved å skrive om på kompleks form eller via delvis integrasjon.
Med innsatte grenser fås10
Z ∞
β
I= e−αt sin βt dt = 2 (3.61)
α + β2
Z0 ∞
α
J= e−αt cos βt dx = 2 (3.62)
0 α + β2
Bevis. En mer generell form er vist før i likning (3.26), men vi gjennomgår
likevell beviset i korte trekk. Ved å bruke substitusjonen x 7→ 1 + uβ ⇒ u =
(x − 1)1/β kan integralet skrives som
Z ∞ Z ∞
1 1 1
I= n
du = (x − 1)(1/n)−1 dx
0 1+u β 1 x
2
Via substitusjonen t = x omskrives integralene til
Z ∞ Z ∞
sin t cos t
F1 = √ dt , F2 = √ dt
0 t 0 t
Benyttes nå lemma (3.8.1) fås dobbeltintegralene
Z ∞Z ∞ Z ∞Z ∞
2 2 2 2
F1 = √ e−tx sin t dx dt , F2 = √ e−tx cos t dx dt
π 0 0 π 0 0
10 Disse likningene beskriver altså laplace-transformasjonen av sin βt og cos βt.
III 8 Dobbel Integraler 173
For å se dette kan vi enten bruke lemma (2.6.1) med n = 4 eller legge merke til
at
Z ∞ 2 Z 0 Z 1 2
(1/u)2 − 1
x −1 du u −1
dx = − = − du
1 1 + x4 1 1 + (1/u)
4 u2 0 1+u
4
Som lovet i forrige del tar vi avslutningsvis og ser på følgende problem.
gjennom forholdsvis lange utregninger som kan være noe vanskelig å henge med
på. Vi fokuserer heller på et bevis som kom senere av J.D Harper.
det innerste integralet kan løses via substitusjonen y = x−1 tan u som gir
Z ∞ 1 Z ∞ ∞
arctan2 x π2
arctan(xy) arctan x
J= dx = = =
0 1 + x2 0 0 1 + x2 2 0 8
Bruker vi nå fubinis sats og regner ut integralet ved motsatte grenser fås
Z ∞Z 1
x
J= 2 ) (1 + x2 y 2 )
dx dy
0 0 (1 + x
Det innerste integralet kan løses via delbrøkoppspalting som gir gir
2y 2 x
x 1 2x
= −
(1 + x2 ) (1 + x2 y 2 ) 2 (y 2 − 1) 1 + x2 y 2 1 + x2
1 d 2 2
d 2
= log 1 + x y − log 1 + x
2 (y 2 − 1) dx dx
Der y ble betraktet som en konstant. Setter vi inn og forenkler, skrives integralet
om til
Z ∞ ∞ Z 1
1 + x2 y 2
1 log y
J= 2
log 2
dy = 2
dy
0 2 (y − 1) 1+x 0 0 y −1
Hvor det ble benyttet at når x → ∞ så vil log (x−2 +y 2 )/(x−1 +1) → log(y 2 /1) =
Oppgaver
7. Beregn følgende integral
∞
p + qe−ax
Z
1
I= log dx
0 x p + qe−bx
hvor p, q ∈ R.
III 8 Dobbel Integraler 175
hvor p, q ∈ R.
9. Vis at
∞ ∞
e2x − ex e−x − e−2x
Z Z
dx = dx
0 x(ex + 1)(e2x + 1) 0 x
og bestem integralet.
176 9 Kompleks Integrasjon III
La oss først ta to små lemma som vil hjelpe oss å regne ut de ulike typene
integral
hvor kurven ble parametrisert via γ(t), og M er den maksimale teoretiske verdi-
en f (γ) kan ha. I andre overgang ble det brukt direkte at |a · b| ≤ |a| |b|
i
CD −R R x
CR
x
−R CR R
CD ∗
i
(a) Illustrasjonen av konturen i det øvre (b) Illustrasjonen av konturen i det ned-
halvplanet re halvplanet
Figur 3.2
11 Dersomet maksimum eksisterer så vil supremum og maksimum være like. Derimot så er det noen
ganger maksimum ikke eksisterer, men det likevell er ønskelig√å prate om en minste teoretisk
øvre grense. Et klassisk eksempel er mengden S = {0 < r < 2 , r = Q}, her finnes ikke noe
maksimum siden en alltid kan finne et litt større
√ √ rasjonellt tall 1.4, 1.41, 1.414, . . . Følgen går mot
2 , men aldri helt kommer dit så sup S = 2 .
178 9 Kompleks Integrasjon III
Rasjonale funksjoner
Theorem 3.9.1. La P (x) og Q(x) være polynomer slik at deg(Q) ≥ deg(P ) + 2
da er
Z ∞ m
P (x) X P (x)
dx = 2πi Res , zk
−∞ Q(x) k=1
Q(x)
Bevis. Her gis en kort skisse av et bevis for theoremet. Beviset deles inn i tre
deler. (1) vi viser at integralet konverger. (2) Vi lager en kontur i det komplekse
planet, og viser at ’bue’-integralet er null. (3) For å avslutte beviset brukes
residue theoremet.
(1) For det første har ikke Q(x) noen nullpunkter på den reelle aksen, slik
at P (x)/Q(x) er definert på hele R. Vi ser først på om integralet konvergerer
absolutt, for dette impliserer konvergens. For store verdier av x, så domineres
polynomene av deres første ledd, så
Z ∞
C|x|n−2
Z
P (x)
Q(x) ≤ dx
−∞ D|x|n
og siden integralet på høyre side konvergerer, konvergerer også integralet vårt.
For å være helt formelle burde vi ha delt opp integralet i to, og vist at integralet
over (0, ∞) og (−∞, 0) konvergerer hver for seg.
(2) Vi integrerer funksjonen langs konturen vist i figur neger, for så å la R → ∞.
Da er integralet
Z Z Z
P (x) P (x) P (x)
= +
C Q(x) R Q(x) C1 Q(x)
Målet er nå å vise at integralet i det komplekse planet, som følger kurven Γ er
null. Ved å bruke M L-ulikheten så er
C|z|n−2
Z
P (x) P (x) C
≤ πR sup ≤ πR n
≤ πR
C1 Q(x) z∈Γ Q(x) D|z| DR2
hvor zn er polene i det nedre halvplanet. En kan altså fritt velge det halvplanet
som har færrest eller penest singulariter. Merk og at det ikke er nødvendig at
P og Q er polynomer, men at det holder at P er analytisk i det halvplanet en
studerer.
Eksempel 3.9.1. I dette eksempelet skal vi beregne følgende integral
Z ∞ 2
x +2
dx
0 x4 + 1
ved hjelp av kompleks analyse. Integralet er et spesialtilfellet av ??, men brukes
her for å vise frem kompleks integrasjon. Siden teller er av grad 4, mens nevner
er av grad 2, medfører at integralet konvergerer. Videre så er integralet symetrisk
omkring x aksen, eller like så
Z ∞ 2
1 ∞ x2 + 2
Z
x +2
dx = dx (3.63)
0 x4 + 1 2 −∞ x4 + 1
Ved å dele likning (3.64) på 2, og så benytte seg av likning (3.63) har en at
Z ∞ 2
x +2 P (x) P (x)
dx = πi Res , z0 + Res , z1
0 x4 + 1 Q(x) Q(x)
1 1 1 1
= πi + + +
4z0 2z03 4z1 2z13
Merk at nå kan en utnytte symmetrien til enhetsrøttene en har at z13 = z0 og at
z03 = z1 . Dette gir at
Z ∞ 2
x +2 1 1 1 1 3π 1 1
dx = πi + + + = i +
0 x4 + 1 4z0 2z1 4z1 2z0 4 z1 z0
Ved å skrive om røttene til deres real og kompleks del ved hjelp av av eulers
formel eiω = cos ω + i sin ω fås
Z ∞ 2
x +2 3π 1 i 1 i 3π
4+1
dx = i √ − √ + − √ − √ = √
0 x 4 2 2 2 2 2 2
som var det som skulle vises. For å gå detaljene litt i sømmene så har en at
z13 = ei9π/4 = e−2πi ei9π/4 = eπ/4 = z0
i
CD
x
−R CR R
Figur 3.3: Sløyfen C = CR ∩ CD , hvor polene til 1/(1 + x10 ) i det øvre halvplan
er markert.
Som følger fra at n er like. Integralet langs CR blir som før null da graden av nev-
ner er 2 eller høyre, mens graden til teller alltid er konstant 1. Theorem (3.9.1)
gir da at
m
1 ∞ dx
Z
X 1
In = dx = πi Res , zk (3.65)
2 0 1 + xn 1 + xn
k=1
hvor vi betrakter residyene til funksjonen i det øvre halvplanet. Først må vi se
hvor xn + 1 = 0, og dette blir bare enhetsrøttene
n
zk = eiπ(2k+1)/n , 0≤k≤ −1
2
For å regne ut en residye kan vi igjen bruke ?? fra ?? slik at
1 1
Res(zk ) = lim = − eiπ(2k+1)/n
z→zk (1 + z n )0 n
hvor minustegnet kommer av at vi betrakter residyene i det øvre halvplanet. Nå
har vi at
m n/2−1
eiπ(2k+1)/n
X 1 X
Res , zk = −
1 + xn n
k=1 k=0
n/2−1
" n/2 #
eiπ/n X i2π/n k eiπ/n ei2π/n −1
=− e =−
n
k=0
n ei2π/n − 1
hvor den siste overgangen følger fra den geometriske rekken. Ved å nå forenkle
algebraen kan en skrive summen av residyene som
m
X eiπ/n 2 1 2i 1 1/n
Res (zk ) = i2π/n
= · iπ/n −iπ/n
= .
k=1
n e −1 in e −e i sin(π/n)
hvor bare (z + z −1 )/2i = (eiz + e−iz )/2i sin z ble brukt. Ved å sette inn dette i
likning (3.65) får en nå
Z ∞ m
dx X 1 π/n
n
= πi Res n
, zk = . (3.66)
−∞ 1 + x 1 + x sin(π/n)
k=1
Et helt likt argument holder for en kontur i det nedre halvplanet dersom a < 0.
Dette er på mange måter en utvidet utgave av jordans originale lemma siden da
er α = π.
Bevis. Vi begynner med å bruke substitusjonen z = Reiθ = R(cos θ + i sin θ), da
Sett inn ref til linjeinte- blir grensene 0 til α.
gral Z Z α
g Reiθ eiaR(cos θ+i sin θ) iReiθ dθ
f (z) dz =
CR 0
Z α
g Reiθ eaR(i cos θ−sin θ) ieiθ dθ .
=R
0
Vi kan nå ta
R absoluttverdien
R av integralet og bruke den kontinuerlige trekant-
ulikheten f ≤ |f |
Z Z α Z π
g Reiθ e−aR sin θ dθ ≤ RMR e−aR sin θ dθ . (3.67)
f (z) dz ≤R
CR 0 0
iz
Hvor det ble brukt blant annet at |e | = | cos z + i sin z| = | cos z| = 1. Siden
integralet er positivt så betrakter vi heller området fra 0 til π. Vi innførte og
MR = sup g Reiθ
θ∈[0,π]
hvor vi i siste overgang brukte symmetrien av sin θ = sin(π − θ). Dette kan vises
ved å dele intervalet i to eller bruke likning (2.30) fra proposisjon (2.4.5) med
m = 0, n = 1 og f (x) = exp(−aRx). Funksjonen sin θ er konkav på intervalet
θ ∈ [0, π/2]. Altså at funksjonen ligger over den rette linja mellom endepunktene
2 π
θ ≤ sin θ , 0≤θ≤ (3.68)
π 2
dette overlates til leser å vise, men kan sees intiutivt fra figur 8. Ved å bruke
1 y
sin θ
2θ/π
θ
0 π/2
gitt at Q(x) ikke har noen singulariter på den reelle aksen.
Her er a ∈ R/{0} er en reell konstant ulik null og z1 , . . . , zm er singularitene
til P (x)/Q(x) i det øvre halvplanet dersom a > 0 og det nedre halvplanet dersom
a < 0.
184 9 Kompleks Integrasjon III
hvor vi som før benyttet at P/Q ∼ 1/R2 når R → ∞. For at vi skal få samme form
som i likning (3.69) må integralet langs sirkelbuen gå mot null når R → ∞12 .
Velger vi en halvsirkel i det øvre planet så vil y → ∞ når R → ∞. For her er y
den største y-verdien til halvsirkelen.
Dersom a < 0, så vil e−ay gå mot uendelig. Vi må altså velge det nedre
halvplanet når a < 0, slik at y → −∞ når R → ∞.
Eksempel 3.9.3. Et av de mest klassiske integralene på denne formen er
Z ∞
cos x
−∞ 1 + x2
Dette integralet kan skrives som
Z ∞ Z ∞
eiz
cos x
2
dx = Re 2
dz ,
−∞ 1 + x −∞ 1 + z
ved å bruke eulers formel eiω = cos ω + i sin ω. Målet vil nå være å beregne
integralet på høyresiden og så ta realdelen av hva det nå enn er vi får som svar.
Siden a > 0, så ser vi på singularitene til funksjonen i det øvre halvplanet.
z1 = i , z0 = −i ,
her er det bare z1 som ligger i øvre halvplan, så residyen blir
iz
eiz
e 1 −1
Res 2
, i = lim = e .
1+z z→i 2z 2i
12 Det er ikke alltid dette er tilfellet og slike integral vil bli diskutert senere.
III 9.1 Typer integraler 185
I det øvre halvplanet går integralet over CD mot null, mens høyresiden er gitt
som 2πi Res(i). Ved å løse likningen får en altså
∞
eix eiz
Z Z
π
dx = 2πi Res(i) + lim dx = .
−∞ 1 + x2 R→∞ CD 1 + x2 e
Trigonometriske integral
I denne delen skal vi igjen studere integraler på formen
Z 2π
R(cos x, sin x) dz
0
Det neste steget er å bestemme hvor residuene til f (z) befinner seg. Vi ignorerer
altså faktoren i/2 frem til slutten. Konturen C er altså med klokken omkring
enhetssirkelen som vist i figur (3.5). Singularitene til funksjonen er
vokser synker
x
synker vokser
Figur 3.5
√ √
z0 = 0 , z1 = −2 + 3 , og z2 = −2 − 3
Her er det bare z1 og z3 , som ligger i enhetsdisken, og begge er enkle poler.
Residyen til z0 blir
d 2 (z 2 − 1)(2 + 3z + 6z 2 + z 3 )
Res(0, f ) = lim z f (z) = lim = −4
z→0 dz z→0 (1 + 4z + z 2 )2
For litt pene notasjonen skriver vi ω = z2 , den første singulariteten kan regnes
ut som
h(z) (ω 2 − 1)2 √
Res(f, ω) = lim 0 = 2
= −2 3
z→ω g (z) 2ω(1 + 6ω + 2ω )
III 9.1 Typer integraler 187
(z 2 − 1)2 /z 2 1 (ω − 1/ω)2 √
Res(ω, f ) = lim 2 0
= = −2 3
z→ω [1 + 4z + z ] 2 2+ω
Fresnell Integralene
Z ∞ Z ∞
r
π
sin(x2 ) dx = cos(x2 ) dx =
−∞ −∞ 2
Legg merke til at vi ikke uten videre kan bruke substitusjonen −z 2 = ix2 , siden
dette ødelegger grensene helt13 .
Integralet har ingen singulariter i det komplekse planet, slik at vi ikke kan
bruke den vante halvsirkelen til å beregne integralet. Et annet problem er at
2
f (z) = eiz vokser mot uendelig når Im(f ) > 0 og Re(f ) < 0, se figur 8. Dette
medfører at dersom vi bruker den vante halvsirkelen vil linjeintegralet gå mot
2
uendelig. Vi må altså integrere eix over en kvadrant hvor den synker for at
linjeintegralet skal konvergere. Valget blir derfor mellom I og III kvadrant. For
enkelhetensskyld velges I, men akkuratt samme bevis holder og for III kvadrant.
Forskjellene er at i III kvadrant må en holde tungen litt benere i munnen med
tanke på fortegn. Dersom vi velger å integrere over hele første kvadrant
π
C = {x : 0 ≤ x ≤ R} ∩ {z : z = Reiθ , 0 ≤ θ ≤ } ∩ {y : 0 ≤ y ≤ R} (3.70)
2
13 Se for eksempel http://math.stackexchange.com/questions/163946/
are-complex-substitutions-legal-in-integration
√ for en diskusjon av problemet. Ved å la
ix2 7→ −z 2 får en z = ± −i x, slik at en ender opp med å arbeide med to substitusjoner √på en
gang.√ Spesielt ligger problemet i at dette blir et vei integral i det komplekse planet fra ± −i ∞
til ∓ −i ∞ som er vanskeligere å tolke enn vårt opprinnelige integral!
188 9 Kompleks Integrasjon III
C3 C2
C1
2
Figur 3.6: Viser hvor funksjonen eix vokser og minker.
som er nyttig og interessant i seg selv, men ikke hjelper oss beregne verdien av
integralene. Vi må altså velge en mindre kontur. Ved å prøve å heller bruke
halvparten av første kvadrant
C = {x : 0 ≤ x ≤ R}
| {z }
C1
π (3.71)
∩ { z : z = Reiθ , 0 ≤ θ ≤ } ∩ { z : z = reiπ/4 , 0 ≤ r ≤ R }
4} | {z }
C3
| {z
C2
så vil en klare å beregne integralet. Konturen C er vist nå i figur (3.7). Fremm-
C3 C2
C1
Figur 3.7: Viser konturen C = C1 ∩ C2 ∩ C3 fra likning (3.71), og polene til eiz
på området.
gangsmåten blir som før at vi bruker at linjeintegralet over en lukket sløyfe i det
komplekse planet er lik singularitetene
I m
ix2 2
X
e dx = 2π Res(eix , zk ) = 0
C k=0
C2) Dette integralet følger en kvartsirkel og det vil være behagelig om dette
integralet går mot null når R → ∞. La oss prøve å bruke ML-ulikheten direkte
Z
≤ Rπ sup eiR exp(i2θ) ≤ Rπ sup
iz 2 2
e−R sin 2θ
e dz
γ2
4 θ∈[0,π/4] 4 θ∈[0,π/4]
hvor det ble brukt at z 2 = (Reiθ )2 = R2 ei2+θ , og Eulers formel. For θ ∈ [0, π/4]
2
så er sin 2θ en strengt voksende funksjon. Altså synker e−R sin 2θ for θ ∈ [0, 4]
og den største verdien utrykket kan få er altså når θ = 0. Dette gir
Z
iz 2
Rπ −R2 sin 2·0 Rπ
e dz ≤ e ≤
γ2 4 4
som sier oss fint lite. Dersom vi i stedet hadde studert intervalet15 (0, π/4) så
2
ville integralet asymptotisk gått som Re−R , som åpenbart går mot null. Det
er altså bare såvidt ML-ulikehen ikke klarer å vise dette. Vi trenger altså en
skarpere ulikhet enn hva ML-ulikheten kan gi oss. La oss heller bruke samme
teknikk som i beviset til Jordans lemma. Via trekant-ulikheten har vi
Z Z Z π/4
iz 2 iz2 2
e−R sin 2θ dθ
e dz ≤ e |dz| ≤ R (3.73)
C2 C2 0
hvor atter en gang har parametrisert integralet ved å bruke z = Reiθ , så z 2 =
R2 ei2θ = R2 (cos 2θ + i sin 2θ). Ganger en må med i, og tar absoluttverdien fås
uttrykket ovenfor. Tanken er nå igjen å bruke at sin 2θ er konkav. Ved å sette inn
θ = 2x i likning (3.68) får en
2 π 4 π
2x ≤ sin 2x , 0 ≤ 2x ≤ ⇒ x ≤ sin 2x , 0 ≤ x ≤
π 2 π 4
bruker vi dette i likning (3.73) får en nå
Z Z π/4
iz 2 2 π −R2
π
e−R (4x/π) dx ≤ R ·
e dz ≤ R
2
1 − e ≤
C2 0 4R 4R
som heldigvis går mot null når R → ∞. Dette er et eksempel på hvor ML-
ulikheten ikke fungerer, men integralet likevell konvergerer mot null.
15 Menvi kan ikke studere åpne interval! Dette medfører at sløyfen vår ikke hadde vært sammen-
hengene og Cauchy’s integralformel ville ikke vært gyldig.
190 9 Kompleks Integrasjon III
2
hvor det siste uttrykket selvsagt gjeennskjennes som e−t . Ved å sette inn 25 26
og 27 inn i 47 har vi
Z R
1 + i t0 −t2
I Z
ix2 ix2
e dx + e dx − √ e dt = 0
0 C2 2 0
som vi har sett flere ganger før. Konturen som vi integrerer omkring er paralle-
logrammet DR med sider ± 12 ± (1 + i)R som er vist i figur (3.8).
En skisse av beviset er som følger, integralet over hele konturen kan bestem-
mes fra Cauchy’s residue theorem, den eneste polen er z = 0 slik at
i−1
I
f (z) dz = 2πi · Res [f (z), z = 0] = eiπ/4 = √ (3.75)
∂DR 2
III 9.1 Typer integraler 191
y γ1
γ4
x
−3 −2 −1 1 2 3
γ2
−1
γ3
Det kan videre vises at når R → ∞ så vil integralene langs γ2 og γ4 gå mot null.
Ved å bruke dette kombinert med likning (3.75) får en
i−1
Z Z
√ = f (z) dz + f (z) dz
2 γ1 γ3
Integralet langs γ1 kan parametrises ved z = 1/2(1 + i)R med −R < t < R
R 2 R 2
eπi(z−1/2) e−2πt
Z Z Z
f (z) dz = dz = (1 + i) dt
γ1 −R 1 − e−2πiz −R 1 + e−2πi(1+i)t
og tilsvarende kan γ3 parametrises ved z = −1/2(1 + i)R for −R < t < R slik at
−R 2 R 2
eπi(z−1/2) e−2πi(1+i)t e−2πt
Z Z Z
f (z) dz = dz = (1 + i) dt
γ3 R 1 − e−2πiz −R 1 + e−2πi(1+i)t
som medfører at
Z ∞
2 1
e−2πt dt = √
−∞ 2
Poisson Kernel
En svært viktig funksjon innen kompleks analyse er poisson kernel, også noen
ganger kjent som poisson kjernen og er en integral transformasjon på lik linje
med laplace eller fourier-transformasjonene.
Lemma 3.9.3. Poisson kernel funksjonen er definert
∞
1 − r2 1 + reiθ
X
|n| inθ
Pr (θ) = r e = = Re , r ∈ [0, 1)
n=−∞
1 − 2r cos θ + r2 1 − reiθ
Bevis. 1) Legg merke til at integralet ikke er akkuratt det samme som poisson
transformasjonen. Det første vi gjør er å enten å bruke substitusjonen ϑ → ϕ − ϑ
eller å se at
∂ ∂
=−
∂ϕ ∂ϑ
slik at integralet er uavhengig av ϕ. Videre la oss dele på R og innføre konstanten
ρ = r/R
Z 2π
1 R2 − r 2
PR,r = dϑ
2π 0 R − 2Rr cos ϑ + r2
2
1 − (r/R)2 1 − ρ2
=
12 − 2(r/R) cos ϑ + (r/R)2 (1 − ρeiϑ )(1 − ρe−iϑ )
1 ρe−iθ
= +
1 − ρeiϑ 1 − ρe−iϑ
∞
X
= ρ |n| einϑ
n=−∞
∞
X
=1+2 ρn cos(nϑ)
n=1
III 9.1 Typer integraler 193
tanken er nå at når vi integrerer over 0 ≤ ϑ ≤ 2π så vi alle integralene gå mot
null. Siden vi har fra at eksempel (2.10.1) at
Z π
cos nx dx = 0 , n ∈ Z/{0}
0
2) La oss og løse integralet på en litt annen måte, vi kan gjøre følgende om-
skrivning
2π 2π
R2 − r 2 R2 − r 2
Z Z
1 1 dx
PR,r = 2 2
dϑ = 2
2π 0 R − 2Rr cos ϑ + r R + r2 0 2π 1 − a cos x
Hvor x = ϑ og a = 2rR/(r2 + R2 ). Siste integralet har vi løst i Del II, men la oss
nå løse det via kompleks integrasjon. Da er
I
1 dx 1 dz/zi 1 1
= =
2π 1 − a cos x 2π 1 − a(z + z −1 )/2 πi z=1 a + 2z + az 2
Logaritmer
Nøkkel konturer
194 10 Oppgavesammling III III
3.10 O P P G AV E S A M M L I N G I I I
3.10.1 INTEGRAL
1/2
Z ∞ 1
log(1/x) log(1 − x)
Z
log(x) log(1 − x) 3.
Z
1. dx dx 5. dx
0 x(1 − x) 0 (1 + x2 )2 0 1+x
Z ∞
Z ∞ 1
2.
2
1 − e−1/x dx 4. LambertW dx
0 x2
0
3.10.2 O P P G AV E R
hvor v > u.
3. (Tom Apostol - 10.23) Definer
Z ∞
sin xy
F (y) := dx ∀ y > 0.
0 x (x2 + 1)
a) Vis at lim In = 0
n→∞
b) Bestem In+1 + In
P∞ (−1)k
c) Bestem følgende sum k=0 k+1
5. Beregn integralet
Z π
γ sin x dx
arctan
0 1 − γ cos x sin x
a) Vis at
1
(1 + x)2m−1 (1 − x)2n−1
Z
I= dx = 2m+n−2 B(m, n)
−1 (1 + x2 )m+n
hvor m, n > 0.
I(t) = A sin(t + B)
hvor |b| ≤ 1.
12. (Putnam 2008−B2) Merk, oppgaven er ikke helt den samme. La F0 (x) =
log x. For n ≥ 0, defineres
Z x
Fn+1 = Fn (t) dt
0
x2 + x = 1
sinh(A) og cosh(A) ,
√
og skriv de så enkelt som mulig. Hint: ψ + ϕ = ϕ · ψ, ϕ − ψ = 5 .
14. (Putnam 2005−A5) Det integralet som kanskje har høstet mest oppmerk-
somhet gjennom Putnam’s historie er følgende er følgende
Z 1
log(1 + x)
I= dx
0 1 + x2
15. I denne oppgaven skal vi se hvordan Euler kan ha kommet frem til an-
takelsen om at betafunksjonen var relatert til gammafunksjonen. Se på
følgende integral
Z 1
1 π
I= √ dx =
0 1 − x 2 2
Bruk integralet til å vise hvorfor det kan være rimelig å anta at betafunk-
sjonen kan skrives som
Z 1
Γ(x)Γ(y)
B(x, y) = tx−1 (1 − t)y−1 dt = .
0 Γ(x + y)
16. I forrige oppgave viste vi en måte å komme frem til å komme frem an-
takelsen om sammenhengen mellom betafunksjonen og gammafunksjo-
nen. Denne sammenhengen ble vist i theorem (3.3.6) ved hjelp av Bohr-
mullerup theoremet. Siden den gang har vi (forhåpentligvis) lært mange
flere teknikker. Disse kan benyttes til å bevise sammenhengen og vi stude-
rer nærmere to av disse.
198 10 Oppgavesammling III III
2 2 2 2 2
dx = 2 2
√ dx
0 0 a + x 2a + x + y 0 a +x 2a2 + x2
og bruk dette til å endelig vise at
Z 1 √ 2
2a2
arctan 2a2 + x2 1 1
2 2
√ dx = π arctan √ − arctan .
0 a +x 2a2 + x2 2a2 + 1 a
Hvor a som før er en reell konstant.
a) Vis at
Z ∞ Z ∞
2
sinc (x) dx = sinc(x) dx .
0 0
III 10.2 Oppgaver 199
a) Uttrykk integralene
∞ ∞
sin4 x sin4 x
Z Z
dx og dx
0 x2 0 x4
R π/2
a) Vis først at Wn = 0 cosn dx, og deretter at høyre og venstre side av
likheten tilfredstiller differensiallikningen
nWn = (n − 1)Wn−2
for alle n ≥ 2.
√ n n
n! ∼ C n , der C ∈ R+ (3.79)
e
Videre I denne oppgaven blir det sett nærmere på den moment-genererende
funksjonen til f . Den er gitt som
Z ∞
Mf (p) = exp f (x)dx
−∞
Og vis videre at
0 00
lim Mf (p) = E(x) og lim Mf (p) = Var(x)
t→0 t→0
d) Vis at integralet
Z ∞
I(t) := αf (x, t) dx (3.80)
−∞
tilfredstiller funksjonallikningen
t−1
I(t) = I(t − 1)
2
dersom t er et partall. Hva skjer dersom t er odde? Bestem integralet
I(t) og finn α slik at I(t) blir en sannsynlighetsfordeling. Eksisterer det
t-verdier slik at det er umulig for I å være en sannsynlighetsfordeling?
IV
Denne siden er med hensikt blank, for å gi leser en pustepause og for å la
forfatter slåss mot dinosaurer.
I 203
Tillegg A
A.1 KONVERGENS
Når vi studerer integraler er spørsmålet om integralet har en verdi, minst like
viktig som selve svaret. Hva er konvergens og hva menes med at integralet har
en verdi?
Definisjon A.1.1. Et uegentlig integral er et integral som skrives på formen
Z b Z b
lim f (x) dx , lim f (x) dx ,
b→∞ a a→−∞ a
Hvor grenseverdiene f (x) enten er udefinert, eller går mot ±∞. En sum av
uegentlige integral, er også uegentlig.
Definisjon A.1.2. Et integral kalles konvergent, dersom det kan skrives som en
endelig verdi. Alle integral som ikke er konvergent, kalles divergente.
Eksempel A.1.1. For motivasjon studeres følgende integral
Z 2
dx
0 x −1
vi velger å ignorere diskusjonen omkring integralet konverger eller ikke1 og
regner blindt ut integralet.
Z 2 i2
dx h
= log |x − 1| = log |−1| + log |1| = 0
0 x−1 0
Dette virker noe rart om en studerer grafen til funksjonen vist i figur 8. Da
funksjonen klart blåser opp nære x = 1.
Så funksjonen ovenfor konvergerer, men vi vil gjerne skille mellom ulike ty-
per konvergens. Vi har for eksempel Rieman-integrerbare funksjoner, Lebesgue-
Integrerbare funksjoner osv. Funksjonen ovenfor konvergerer om en betrakter
prinsipial verdien av integralet, men divergerer ellers. Om vi sier at en funksjon
er integrerbar, vil betydningen alltid være at funksjonen er Rieman-integrerbar.
1 Siden vi ikke engang har diskutert hva konvergens er engang!
204 1 Konvergens I
konvergere. Teknikken er altså å bryte opp integralet i interval (a, b) hvor kun
en av grenseverdiene limx→a f (x) eller limx→b f (x) ikke eksisterer. I tilleg til at
f (x) er øvre begrenset på [a, b].
Hvorfor vi velger å definere konvergens på denne måten gir mer mening når
vi studerer begrepet uendelig nærmere. Uendelig er ikke noe tall, men noe vi
reiser mot og aldri helt når. For å slippe hodeverk bør gjerne hastigheten på hvor
raskt vi reiser ikke ha noe å si, siden vi uansett aldri kommer helt frem.
Eksempel A.1.2. La oss betrakte om følgende integral
Z ∞
2x dx
2
−∞ 1 + x
Derimot om vi lar funksjonen vokse ’dobbelt’ så raskt mot uendelig fås
Z 2a
2x dx h i2a
= lim log 1 + x2
lim 2
= 2 log 2 .
a→∞ −a 1 + x a→∞ −a
P-integral
Z ∞
dx
Proposisjon A.1.1. Integralet divergerer for alle relle eller komplekse p
0 xp
mens
Z 1 Z ∞
dx dx
p
, p < 1 og , p>1
0 x 1 xp
konvergerer.
Bevis. Dersom p < 1 så er
Z 1 1
dx 1 p−1 1 1
lim 1 − c1−p =
p
= x =
0 x 1−p 0 1 − p x→0 1−p
I 1 Konvergens 205
og likeledes så er
Z ∞ Z c
dx dx 1
lim 1 − c1−p = ∞
= lim =
1 xp c→∞ 1 x p 1−p c→∞
og likeledes så er
Z ∞ Z c
dx dx 1 1
lim 1 − c1−p =
p
= lim p
=
1 x c→∞ 1 x 1 − p c→∞ 1 − p
Siden (0, 1) konvergerer for p < 1 og (1, ∞) konvergerer for p > 1, så kan ikke
(0, ∞) = (0, 1) ∪ (1, ∞) konvergere når p < 1 eller p > 1. Da gjennstår det bare
å teste tilfellet hvor p = 1.
Z ∞ Z 1 Z ∞
dx dx dx
= + = lim (− log x) + lim log x = ∞
0 x 0 x 1 x x→0 x→∞
0 ≤ f (x) ≤ g(x)
konvergerer så konvergerer integralet over f (x). Dersom integralet over g(x) diver-
gerer så divergerer integralet over f (x).
Eksempel A.1.3. La oss se om følgende integral konvergerer
Z ∞
(sin x)2
dx
0 x2
(sin x)2 1
≤ √
x2 x
206 1 Konvergens I
ved å gange med x2 , på begge sider så har en at (sin x)2 ≤ x3/2 . Dette stemmer
siden sin x ≤ x ≤ x3/2 , for x ≥ 0 som en for eksempel kan se fra taylorrekken til
sin x. Dermed konvergerer integralet fra sammenlikningstesten og vi har
Z ∞ Z 1 Z ∞
(sin x)2 1 1
0≤ 2
dx ≤ √ + =3
0 x 0 x 0 x2
som er en fin tilnærming.
En kunne fint ha fått enda strammere grenser ved å se på taylorrekken til
(sin x)2 /x2 , men det er helt uviktig. Legg merke til at metoden ovenfor ikke kan
brukes for å vise at (sin x)/x konvergerer, selv om integralene har samme verdi.
Proposisjon A.1.3. (Grensesammenliknings Testen)
La f og g enten være to strengt positive eller strengt negative funksjoner på [a, b]
og la funksjonene være udefinert i punktet a. Dersom g(x) ∼ f (x) når x ∼ a så
konvergerer
Z b Z b
f (x) dx hvis og bare hvis g(x) dx konvergerer.
a a
Dirichlet integralet
Lemma A.1.1. La f være definert som følger2
sin x
f (x) = dersom x 6= 0 ,
x
0 ellers
2 Det
R∞
er i utgangspunktet ingen grunn til å definere f slik, da integralet (sin x)/x dx er Riemann-
0
integrerbart. Derimot er fordelen ved å definere f slik at funksjonen blir kontinuerlig, deriverbar.
I 1 Konvergens 207
Z ∞
da konvergerer integralet f (x) dx, men ikke absolutt.
−∞
Bevis. Først kan en legge merke til at integralet er symmetrisk omkring origo
f (−x) = f (x), slik at det holder å betrakte (0, ∞).
Første del av bevisetRvil gå ut på å vise at funksjonen ikke konvergerer abso-
∞
lutt, og deretter vise at 0 f (x) dx, konvergerer. Vi betrakter først integralet av
funksjonen over et endelig interval
Z N
f (x) dx ,
0
La nå N ∈ N, da er
Z 2πN N −1 Z 2π(n+1)
sin x X sin x
dx =
x dx
x
0 n=0 2πn
N −1 Z 2π(n+1)
X 1
≥ |sin x| dx
n=0
2π(n + 1) 2πn
N −1 Z 2π
X 1
= |sin x| dx
n=0
2π(n + 1) 0
N −1
2 X 1
=
π n=0 n + 1
Fresnell integralene
Lemma A.1.2.
Z x Z x
sin t2 dt , C(x) = cos t2 dt konvergerer ∀x ∈ R.
Integralene S(x) =
0 0
Lemma A.1.3.
Z ∞ Z ∞
sin x2 dx og cos x2 konvergerer.
Integralene
−∞ −∞
vanskelig. For sin(x2 ) har funksjonen et en topp over x-aksen, også en bunn
under x-aksen. Arealet av disse toppene og bunnene blir mindre og mindre når
x → ∞. Dette er ikke tilfellet for sin x som oscillerere med samme hastighet
hele tiden. Fra den alternerende rekketesten konvergerer altså integralet over
sin(x2 ), men ikke sin x.
Vi kommer kun til å bevise lemma (C.1.3) siden dette også beviser lem-
ma (C.1.2). Selv om det er rett frem å vise at S(x) og C(x) konvergerer siden
en integrerer en begrenset funksjon over et endelig interval.
Bevis. Funksjonene er symmetrisk omkring origo, så holder det å betrakte inte-
gralene over (0, ∞). Her vil vi bare vise at integralet over sin(x2 ) konvergerer,
men et nøyaktig likt bevis kan føres for cos(x2 ). Alternativt kan en vise først at
integralene er like store, slik at det holder å vise at ett av integralene konvergerer.
Z ∞ Z 1 Z ∞
sin x2 dx = sin x2 dx + sin x2 dx
0 0 1
Funksjonen er integrerbar på intervalet [0, 1], den blåser ikke opp og har ingen
singulariterer. Vi må altså vise at integralet
Z N
sin x2 dx ,
lim
N →∞ 1
√ √
konvergerer. Ved å bruk substitusjonen t = x2 , så x = t og 2 t dx = dt får en
N N2 N2
cos N 2
Z Z Z
2 sin t cos 1 1 cos t
sin x2 dx = √ dt = − √ + − dt
1 1 2 t 2 N 2 4 1 t3/2
Γ-funksjonen
Z ∞
Lemma A.1.4. tx−1 e−t dt konvergerer for alle x ∈ (0, ∞)
0
I 1 Konvergens 209
og det neste steget er å vise at de uegentlige integralene på høyre side konverge-
rer. Fremmgangsmåten blir å finne en funksjon f (t) slik at 0 ≤ tx−1 e−t ≤ f (t),
og vise at integralet over f (t) er konvergerer.
For det første integralet så er e−t ≤ 1 for t ≥ 0, slik at
Z 1 Z 1 x 0
cx
x−1 −t x−1 t 1
0≤ t e dt ≤ lim t dt = lim = lim − .
0 c→0 c c→0 x c c→0 x x
Dersom x > 0, så vil ax → 0 når a → 0+ , så integralet konvergerer mot 1/x.
R1
Dette viser at integralet over 0 tx−1 e−t dt konvergerer.
For det neste integralet vil vi bruke at limt→∞ tr e−t/2 = 0 for alle r ∈ R.
Altså for x > 0 eksisterer det en kx ∈ R slik at 0 ≤ tx e−t/2 ≤ 1 for t ≥ kx . Vi
holder x konstant og deler integralet ved kx
Z ∞ Z kx Z ∞
x−1 −t x−1 −t
t e dt = t e dt + tx−1 e−t dt .
1 1 kx
Det første integralet på høyre side er over et endelig interval og har ingen singu-
lariter på intervalet, altså konvergerer integralet. For det neste har vi at t ≥ kx
slik at tx−1 e−t = (tx−1 e−t/2 )e−t/2 ≤ e−t/2 , så
Z ∞ Z ∞
tx−1 e−t dt ≤ e−t/2 dt = lim 2e−kx /2 − e−c/2 = 2e−kx /2 .
kx kx c→∞
Merk at uansett hva kx er såR konvergerer integralet. Dette viser at det andre
∞
integralet er konvergent, så 1 tx−1 e−t dt konvergerer. Dette fullfører beviset.
Betaintegralet
Z 1
Lemma A.1.5. tx−1 (1 − t)y−1 dt konvergerer for alle x, y ∈ (0, ∞)
0
Bevis. Slik som beviset for konvergens av gammaintegralet deles integralet opp
Z 1 Z 1/2 Z 1
x−1 y−1 x−1 y−1
t (1 − t) dt = t (1 − t) dt + tx−1 (1 − t)y−1 dt .
0 0 1/2
Nå, dersom y > 0 så vil (1 − a)y → 0 når a → 1− , så det første integralet
R1
konvergerer dersom y > 0. Dermed så konvergerer 0 tx−1 (1 − t)y−1 dt for alle
x, y > 0 som var det som skulle vises.
A.1.1 KONVERGENSRADIUS
A.1.2 P R I N S I PA L VERDI
Tillegg B
B.1 A N A LY S E N S F U N D A M E N TA L T H E O R E M .
Bevis. Siden funksjonen er kontinuerlig på et lukket interval, så er den også
Rieman-integrerbar på [a, b]. Det følger også fra at f er kontinuerlig på et lukket
interval at funksjonen har et minimum og et maksimum
f (M ) = max f (x)
x∈[a,b]
er da kontinuerlig på [a, b], deriverbar på (a, b) og g 0 (x) = f (x) for alle x ∈ (a, b).
Her betegner integralet som vanlig arealet under funksjonen f (x) fra a til x.
Bevis. Siden f er kontinuerlig og øvre begrenset så er også F kontinuerlig og
øvre begrenset. La oss ta den deriverte av F , da har vi fra definisjon
d g(x + h) − g(x)
g(x) = lim (B.2)
dx h→0 h
Vi kan skrive om teller som følger
Z x+h Z x+h Z x+h
g(x + h) − g(x) = f (t) dt − f (t) dt = f (t) dt
a a x
Siden vi har at
Z x Z x+h Z x+h
f (t) dt + f (t) dt = f (t) dt
a x x
For å fullføre beviset må vi bestemme k, for husk at k er avhengig av hva x er.
Fra definjsjonen så er x ≤ k ≤ x + h, slik at når h → 0 så vil k → x. Oppsumert
så er altså
1 x+h
Z
d
g(x) = lim f (t) dt = f (x) (B.3)
dx h→0 h x
Mekr at korollaret krever kontinuetet på hele intervalet og ikke bare stykkevis
kontinuitet. Vi viser først et kort bevis for theoremet, for deretter å vise det
sterkere resulatet ved hjelp av middelverdi setningen.
fra theorem (B.1.1), så vet vi at G også er en antiderivert av f . Dermed så må
F og G høyst avike med en eller annen konstant c. G(x) = F (x) + c for alle
x ∈ [a, b]. Ved å la x = a så har vi
Z a
F (a) + c = G(a) = f (t) dt = 0
a
som medfører at c = −F (a). Altså så er G(x) = F (x) − F (a) eller med andre
ord
Z b
f (t) dt = F (b) − F (a)
a
som ønsket.
f (b) − f (a)
f 0 (c) =
b−a
Igjen uttelates beviset som bygger på Rolles sats. Men det kan finnes i de
fleste innføringsbøker til Kalkulus. Deriblant [? , thm. 5.10].
Bevis. Dette er et bevis som baserer seg på Riemann summer. Siden f er stykke-
vis kontinuerlig på et endelig interval så er f Rieman-integrerbar. La F være den
214 1 analysens fundamentaltheorem. II
Vi antar videre at f er kontinuerlig på (xi−1 , xn−1 ) hvor i går fra 1 til n. Siden
vi har definert x0 = a og xn = b har vi
hvor det overlates til leser å skrive ut høyresiden og sammenlikne. Fra middel-
verdi setningen (B.1.3) har vi nå at
hvor xi−1 < ci < xi . Dette er lov siden f er kontinuerlig på (xi−1 , xn−1 ). Ved
innsetning i har vi nå
n
X n
X
F (b) − F (a) = F 0 (ci )(xi − xi−1 ) = f (ci )∆xi
i=1 i=1
siden F (x) = f (x) for alle x ∈ (a, b). Dette kan bli sett på som et Riemann-
sum hvor ∆xi beskriver lengden av partisjonene og f (ci ) er høyden. Ved å la
k∆xi k → 0 fås
n
X Z b
F (b) − F (a) = lim f (ci )∆xi = f (x) dx
k∆xi k→0 a
i=1
som var det som skulle vises. Den siste summen er hvordan vi opprinnelig
definerte arealet av en funksjon. Altså som summen av rektangler hvor bredden
går mot null.
III 215
Tillegg C
C.1 KONVERGENS
Når vi studerer integraler er spørsmålet om integralet har en verdi, minst like
viktig som selve svaret. Hva er konvergens og hva menes med at integralet har
en verdi?
Definisjon C.1.1. Et uegentlig integral er et integral som skrives på formen
Z b Z b
lim f (x) dx , lim f (x) dx ,
b→∞ a a→−∞ a
Hvor grenseverdiene f (x) enten er udefinert, eller går mot ±∞. En sum av
uegentlige integral, er også uegentlig.
Definisjon C.1.2. Et integral kalles konvergent, dersom det kan skrives som en
endelig verdi. Alle integral som ikke er konvergent, kalles divergente.
Eksempel C.1.1. For motivasjon studeres følgende integral
Z 2
dx
0 x −1
vi velger å ignorere diskusjonen omkring integralet konverger eller ikke1 og
regner blindt ut integralet.
Z 2 i2
dx h
= log |x − 1| = log |−1| + log |1| = 0
0 x−1 0
Dette virker noe rart om en studerer grafen til funksjonen vist i figur 8. Da
funksjonen klart blåser opp nære x = 1.
Så funksjonen ovenfor konvergerer, men vi vil gjerne skille mellom ulike ty-
per konvergens. Vi har for eksempel Rieman-integrerbare funksjoner, Lebesgue-
Integrerbare funksjoner osv. Funksjonen ovenfor konvergerer om en betrakter
prinsipial verdien av integralet, men divergerer ellers. Om vi sier at en funksjon
er integrerbar, vil betydningen alltid være at funksjonen er Rieman-integrerbar.
1 Siden vi ikke engang har diskutert hva konvergens er engang!
216 1 Konvergens III
konvergere. Teknikken er altså å bryte opp integralet i interval (a, b) hvor kun
en av grenseverdiene limx→a f (x) eller limx→b f (x) ikke eksisterer. I tilleg til at
f (x) er øvre begrenset på [a, b].
Hvorfor vi velger å definere konvergens på denne måten gir mer mening når
vi studerer begrepet uendelig nærmere. Uendelig er ikke noe tall, men noe vi
reiser mot og aldri helt når. For å slippe hodeverk bør gjerne hastigheten på hvor
raskt vi reiser ikke ha noe å si, siden vi uansett aldri kommer helt frem.
Eksempel C.1.2. La oss betrakte om følgende integral
Z ∞
2x dx
2
−∞ 1 + x
Derimot om vi lar funksjonen vokse ’dobbelt’ så raskt mot uendelig fås
Z 2a
2x dx h i2a
= lim log 1 + x2
lim 2
= 2 log 2 .
a→∞ −a 1 + x a→∞ −a
P-integral
Z ∞
dx
Proposisjon C.1.1. Integralet divergerer for alle relle eller komplekse p
0 xp
mens
Z 1 Z ∞
dx dx
p
, p < 1 og , p>1
0 x 1 xp
konvergerer.
Bevis. Dersom p < 1 så er
Z 1 1
dx 1 p−1 1 1
lim 1 − c1−p =
p
= x =
0 x 1−p 0 1 − p x→0 1−p
III 1 Konvergens 217
og likeledes så er
Z ∞ Z c
dx dx 1
lim 1 − c1−p = ∞
= lim =
1 xp c→∞ 1 x p 1−p c→∞
og likeledes så er
Z ∞ Z c
dx dx 1 1
lim 1 − c1−p =
p
= lim p
=
1 x c→∞ 1 x 1 − p c→∞ 1 − p
Siden (0, 1) konvergerer for p < 1 og (1, ∞) konvergerer for p > 1, så kan ikke
(0, ∞) = (0, 1) ∪ (1, ∞) konvergere når p < 1 eller p > 1. Da gjennstår det bare
å teste tilfellet hvor p = 1.
Z ∞ Z 1 Z ∞
dx dx dx
= + = lim (− log x) + lim log x = ∞
0 x 0 x 1 x x→0 x→∞
0 ≤ f (x) ≤ g(x)
konvergerer så konvergerer integralet over f (x). Dersom integralet over g(x) diver-
gerer så divergerer integralet over f (x).
Eksempel C.1.3. La oss se om følgende integral konvergerer
Z ∞
(sin x)2
dx
0 x2
(sin x)2 1
≤ √
x2 x
218 1 Konvergens III
ved å gange med x2 , på begge sider så har en at (sin x)2 ≤ x3/2 . Dette stemmer
siden sin x ≤ x ≤ x3/2 , for x ≥ 0 som en for eksempel kan se fra taylorrekken til
sin x. Dermed konvergerer integralet fra sammenlikningstesten og vi har
Z ∞ Z 1 Z ∞
(sin x)2 1 1
0≤ 2
dx ≤ √ + =3
0 x 0 x 0 x2
som er en fin tilnærming.
En kunne fint ha fått enda strammere grenser ved å se på taylorrekken til
(sin x)2 /x2 , men det er helt uviktig. Legg merke til at metoden ovenfor ikke kan
brukes for å vise at (sin x)/x konvergerer, selv om integralene har samme verdi.
Proposisjon C.1.3. (Grensesammenliknings Testen)
La f og g enten være to strengt positive eller strengt negative funksjoner på [a, b]
og la funksjonene være udefinert i punktet a. Dersom g(x) ∼ f (x) når x ∼ a så
konvergerer
Z b Z b
f (x) dx hvis og bare hvis g(x) dx konvergerer.
a a
Dirichlet integralet
Lemma C.1.1. La f være definert som følger2
sin x
f (x) = dersom x 6= 0 ,
x
0 ellers
2 Det
R∞
er i utgangspunktet ingen grunn til å definere f slik, da integralet (sin x)/x dx er Riemann-
0
integrerbart. Derimot er fordelen ved å definere f slik at funksjonen blir kontinuerlig, deriverbar.
III 1 Konvergens 219
Z ∞
da konvergerer integralet f (x) dx, men ikke absolutt.
−∞
Bevis. Først kan en legge merke til at integralet er symmetrisk omkring origo
f (−x) = f (x), slik at det holder å betrakte (0, ∞).
Første del av bevisetRvil gå ut på å vise at funksjonen ikke konvergerer abso-
∞
lutt, og deretter vise at 0 f (x) dx, konvergerer. Vi betrakter først integralet av
funksjonen over et endelig interval
Z N
f (x) dx ,
0
La nå N ∈ N, da er
Z 2πN N −1 Z 2π(n+1)
sin x X sin x
dx =
x dx
x
0 n=0 2πn
N −1 Z 2π(n+1)
X 1
≥ |sin x| dx
n=0
2π(n + 1) 2πn
N −1 Z 2π
X 1
= |sin x| dx
n=0
2π(n + 1) 0
N −1
2 X 1
=
π n=0 n + 1
Fresnell integralene
Lemma C.1.2.
Z x Z x
sin t2 dt , C(x) = cos t2 dt konvergerer ∀x ∈ R.
Integralene S(x) =
0 0
Lemma C.1.3.
Z ∞ Z ∞
sin x2 dx og cos x2 konvergerer.
Integralene
−∞ −∞
vanskelig. For sin(x2 ) har funksjonen et en topp over x-aksen, også en bunn
under x-aksen. Arealet av disse toppene og bunnene blir mindre og mindre når
x → ∞. Dette er ikke tilfellet for sin x som oscillerere med samme hastighet
hele tiden. Fra den alternerende rekketesten konvergerer altså integralet over
sin(x2 ), men ikke sin x.
Vi kommer kun til å bevise lemma (C.1.3) siden dette også beviser lem-
ma (C.1.2). Selv om det er rett frem å vise at S(x) og C(x) konvergerer siden
en integrerer en begrenset funksjon over et endelig interval.
Bevis. Funksjonene er symmetrisk omkring origo, så holder det å betrakte inte-
gralene over (0, ∞). Her vil vi bare vise at integralet over sin(x2 ) konvergerer,
men et nøyaktig likt bevis kan føres for cos(x2 ). Alternativt kan en vise først at
integralene er like store, slik at det holder å vise at ett av integralene konvergerer.
Z ∞ Z 1 Z ∞
sin x2 dx = sin x2 dx + sin x2 dx
0 0 1
Funksjonen er integrerbar på intervalet [0, 1], den blåser ikke opp og har ingen
singulariterer. Vi må altså vise at integralet
Z N
sin x2 dx ,
lim
N →∞ 1
√ √
konvergerer. Ved å bruk substitusjonen t = x2 , så x = t og 2 t dx = dt får en
N N2 N2
cos N 2
Z Z Z
2 sin t cos 1 1 cos t
sin x2 dx = √ dt = − √ + − dt
1 1 2 t 2 N 2 4 1 t3/2
Γ-funksjonen
Z ∞
Lemma C.1.4. tx−1 e−t dt konvergerer for alle x ∈ (0, ∞)
0
III 1 Konvergens 221
og det neste steget er å vise at de uegentlige integralene på høyre side konverge-
rer. Fremmgangsmåten blir å finne en funksjon f (t) slik at 0 ≤ tx−1 e−t ≤ f (t),
og vise at integralet over f (t) er konvergerer.
For det første integralet så er e−t ≤ 1 for t ≥ 0, slik at
Z 1 Z 1 x 0
cx
x−1 −t x−1 t 1
0≤ t e dt ≤ lim t dt = lim = lim − .
0 c→0 c c→0 x c c→0 x x
Dersom x > 0, så vil ax → 0 når a → 0+ , så integralet konvergerer mot 1/x.
R1
Dette viser at integralet over 0 tx−1 e−t dt konvergerer.
For det neste integralet vil vi bruke at limt→∞ tr e−t/2 = 0 for alle r ∈ R.
Altså for x > 0 eksisterer det en kx ∈ R slik at 0 ≤ tx e−t/2 ≤ 1 for t ≥ kx . Vi
holder x konstant og deler integralet ved kx
Z ∞ Z kx Z ∞
x−1 −t x−1 −t
t e dt = t e dt + tx−1 e−t dt .
1 1 kx
Det første integralet på høyre side er over et endelig interval og har ingen singu-
lariter på intervalet, altså konvergerer integralet. For det neste har vi at t ≥ kx
slik at tx−1 e−t = (tx−1 e−t/2 )e−t/2 ≤ e−t/2 , så
Z ∞ Z ∞
tx−1 e−t dt ≤ e−t/2 dt = lim 2e−kx /2 − e−c/2 = 2e−kx /2 .
kx kx c→∞
Merk at uansett hva kx er såR konvergerer integralet. Dette viser at det andre
∞
integralet er konvergent, så 1 tx−1 e−t dt konvergerer. Dette fullfører beviset.
Betaintegralet
Z 1
Lemma C.1.5. tx−1 (1 − t)y−1 dt konvergerer for alle x, y ∈ (0, ∞)
0
Bevis. Slik som beviset for konvergens av gammaintegralet deles integralet opp
Z 1 Z 1/2 Z 1
x−1 y−1 x−1 y−1
t (1 − t) dt = t (1 − t) dt + tx−1 (1 − t)y−1 dt .
0 0 1/2
Nå, dersom y > 0 så vil (1 − a)y → 0 når a → 1− , så det første integralet
R1
konvergerer dersom y > 0. Dermed så konvergerer 0 tx−1 (1 − t)y−1 dt for alle
x, y > 0 som var det som skulle vises.
C.1.1 KONVERGENSRADIUS
C.1.2 P R I N S I PA L VERDI
C.2 F U N K S J O N A L A N A LY S E
Lemma C.2.1. Anta fn er en funksjonsfølge definert på en åpen delmengde D
av C. Dersom fn konvergerer uniformt på ethvert kompakt (lukket og begrenset)
undermengde av D til grensefunksjonen f , da er f analytisk på D. Videre så er
sekvensen av deriverte fn0 konvergerer også uniformt mot f 0 på enhver komptakt
undermengde av D.
Lemma C.2.2. (Derivasjon under integraltegnet) La D være en åpen mengde
og la γ være en kontur av endelig lengde L(γ). Anta ϕ : {γ} × D → C er en
kontinuerlig funksjon, og definer g : D → C ved
Z
g(z) = ϕ(w, z) dw
γ
og ser at siste leddet går mot null når n vokser. Det virker rimelig at første ledd
og går mot null siden første ledd blir mindre og mindre. Tanken er nå at vi
ønsker å vise at
n
t
0 ≤ e−t − 1 − ≤ n−1 t2 e−t . (C.2)
n
224 2 Funksjonalanalyse III
Dersom denne ulikheten stemmer så kan likning (C.1) skrives som
Z n
Γ(s) − fn (s) ≤ 1 1
e−t tσ+1 dt < Γ(σ + 2)
n 0 n
som følger fra ulikheten ovenfor. Dette uttrykket går mot null når n → ∞ siden
Γ(σ + 2) er endelig. Altså konvergerer fn (s) uniformt mot Γ(s) som ønsket.
For å vise likning (C.2) tar vi utgangspunkt i at for 0 ≤ y ≤ 1 så har vi
1 + y ≤ ey ≤ (1 − y)−1 . For store n kan vi sette y = t/n, slik at
n −n
t −t t
1− ≤e ≤ 1−
n n
Det neste steget blir å bruke at dersom 0 ≤ a ≤ 1 så er (1 − a)n ≥ 1 − na, gitt at
na < 1. Lar vi a = t2 /n2 så har vi for store n
n
t2 t2
1− 1− 2 ≤
n n
Funksjonen e−t/2 tσ−1 er øvre begrenset av, som vi kan se ved å derivere og se
på ekstrema. Merk at ekstrema ikke befinner seg i noen av endepunktene. Dette
medfører at vi kan skrive
Z ∞
−t/2 σ−1
|fn − f | ≤ max e t e−t/2 dt ≤ 2C(σ)e−n/2
n
Hvor vi ikke bryr oss om hva C er, bare at den avhengier av σ og ikke n. Slik at
når n → ∞ så vil |fn − f | = 0, som er selve definisjonen på uniform konvergens.
Dette holder bare for n ≥ 1, og vi ønsker å vise at funksjonen er analytisk for
σ ∈ (0, ∞). Vi definerer følgende funksjon
Z ∞
fn (s) = e−t ts−1 dt
1/n
Vi må nå vise at uttrykket ovenfor går mot null. Gitt ε >
0 så kan vi alltid velge
0 ≤ δ ≤ 1 slik at (m−a − n−a ) /c ≤ når m−1 − n−1 ≤ δ. Altså tilfredstiller
fn Cauchys betingelse for uniform konvergens på en kompakt undermengde av
det positive halvplanet σ > 0. Fra lemma (C.2.1) følger det at Γ-funksjonen er
analytisk for σ > 0.
226 3 Bohr-Mullerup Theoremet III
s−t
f (t) ≤ f (s) + f (s) − f (u) (C.5)
u−s
Ved å dele på s − t kan likning (C.4) skrives på formen
Bevis. Vi vet allerede at Γ(s) tilfredstiller punkt (1) til (3), og det gjennstår å
vise at f (x) er unikt definert utifra disse restriksjonene. I tillegg er det fra (2)
nok å se på tilfellet hvor x ∈ (0, 1).
Vi innfører funksjonen ϕ = log f . Punkt (1) sier at ϕ(1) = 0, punkt (2) gir at
ϕ(n + 1 + x) − ϕ(n + 1)
ϕ(n + 1) − ϕ(n) ≤
x
Tilsvarende ved å sette inn s = n + 1, t = n + 1 + x og u = n + 2 i likning (C.6)
gir
ϕ(n + 1 + x) − ϕ(n + 1)
≤ ϕ(n + 2) − ϕ(n + 1)
x
Likning (C.8) sier nå at ϕ(n + 1) − ϕ(n) = log n, og i tillegg ved å bruke (2) har
vi ϕ(n + 2) − ϕ(n + 1) = log(n + 1). Vi kan kombinere ulikehetene til
ϕ(n + 1 + x) − ϕ(n + 1)
log n ≤ ≤ log(n + 1) (C.9)
x
Ved å bruke ??, n + 1 ganger på ϕ(n + 1 + x) så får vi
n!nx
1
0 ≤ ϕ(x) − log ≤ x log 1 +
x(x + 1) · · · (x + n) n
228 3 Bohr-Mullerup Theoremet III
n!nx
ϕ(x) = lim log (C.10)
n→∞ x(x + 1) · · · (x + n)
siden log(1 + 1/n) → log 1 = 0. Ved å ta exp på begge sider av likning (C.10) fås
n!nx
f (x) = lim
n→∞ x(x + 1) · · · (x + n)
siden eϕ(x) = f (x). Dette viser at funksjonen f har en unik representasjon, det
eksisterer altså bare en funksjon som tilfredstiller punkt (1) til (3). Siden vi
vet at Γ-funksjonen også tilfredstiller punkene, må f (x) = Γ(x). Dette fullfører
beviset.
V
230 1 Kortsvar V
5.1 K O R T S VA R
1.3.3
1.2
1. 2π
2. π/2
1. π/3
3.
log 2 a 6= 0
I=
0 ellers
2. π/3
4.
1.3.2 hello
log 2 a 6= 0
I=
0 ellers
1. x + 3 ln |x| + C
5.
6. log 5
√
27. 2
7. log 5
8. π 2
√ √
49. 2 x − 4 ln x + 2 + C
9. 6
10. 6
70. π
11. π/2
13. log 5
x3 √
72. − log |x + 1| 14. log 2 > 1/ 2
3
V 8.1 Oppgaver 231
2.3
2. 0
3. 1/2
4. 0
6. π
2.4
8.
9. π/2
10. −1 + 2 log 2
11. π/2
2.5
π
12.
2cd
2
13. log
π
π
15. 2a
2.5.1 2.8
1.
1. π/3
2.6.2
2.
2π
1. √
3 3 π
4. cos a
2
x
2. arctan √
x2 +2
5. π 2 /4
3π
3. √
2 2
2.10.2
2.7.1
2
1. log
1. ex sin x + C π
√
2. π /2
2
2. log
π
3. c = 3, k = 2
2 3. 0
4. log
π
2
2
5. log 4. log
π π
2.7.2 2.10.3
1. (x − 1)4 ex + C
1. 4I± = sin 2x + 2x
2. (x − 1)4 ex + C
2. 4I± = sin 2x + 2x
3. (x − 1)4 ex + C
2.11.1 18. 2
19. π
1. arcsin(2x − 1) + C
20. 2
2. ln (cos x + sin x) + C
1
21. arctan x + arctan(x3 )
3. 2 2
1 π 1
6. e 25.
2 2
26. 2
x−a
7. ln − 1 arctan( x ) + C
x+a a a π
27. √
2 ab
8. ln x · ex + C
r
1 √ √
9. π/4 28. −2 1 + + 2 log x + 1 + x
x
10. π/4
1 x − log x 1 x
29. log + arctan
q
√ 4 x + log x 2 log x
11. 4 1 + x
1
30. π ln(6)
12. nπ 6
1 2x 31. 1/2
13. e +C
2
2
q 32.
2 log2 (2)
p
14. 2 x + x2 + 1 + C
1 e−1
1 1 33. log
15. log 1 − 6 + C 2 e+1
6 x
log 5
3π 2 34.
16. 2 log(2/3)
16
π
17. 2 36.
2
1 (x + 2)3 (x + 22) x
18. +C 37. −
300 (x + 7)4 x5 + x + 1
234 1 Kortsvar V
38. 2 log 2 − 1
π
39. √
2 ab
π 3
40.
2
V 14.2 Oppgaver 235
2.11.1 2.11.2
1. I1 = π/4
41. π/4 I2 = −π/4
2. I1 = π/4
42. log(5/4)C I2 = −π/4
p
3. arcsinh(x) = log x + x2 + 1
43. π
5. I1 = π/4
√ I2 = −π/4
45. 2x sin x + C
6.
√ !
x2 − 1 + x 7. I(α) = απ/4
46. log √ +C
x2 + 1 + x
8. β = a2 /5
2ab
cos θ =
47. 0 25
1
9. t = π + πn n ∈ N
2
48. 1
√
10. π/ 3
49. π 2 /4 π
11. √
4 2
50. 42 /32 1
12. t = π + πn n ∈ N
2
π 13. π
51. √
3 6
14. −1 + 2 log 2
p 15. −1 + 2 log 2
52. 1/2 log 3/2
16. A = B = 1, C = 0, π/3
53. 2 √
17. 2
18. 2
236 1 Kortsvar V
2
19. 47 4
41.
3
√
20. 2 − 2
26 15
42. − log 3
3 2
21. I = π/2
2
43. xe2∗x
22. I = positiv = 22/7 − π
5
44. hint: u = x2 , 49 u=t
π
23.
4φ 45. π
2 46. π
4
24. √
3 47. a = 3, b = 4 så ab + ba = 12
π2
2n 3.3.2
29.
22n+1 n
3. arcsin(2x − 1) + C
30. π/4
aρ − bρ
4. Γ(1 − ρ)
ρ
31. π/4
√
5. C = log 2π .
32. Hint: La integralene få samme
grenser. 3.3.3
33. π/n
1.
√ sin π/n
34. a = 3, b = 4 så ab + ba = 12
2. π/ sin πn
x(x − 2)
35. I = , a = 0, b = 16/9
2 3.3.4
37. 2 3.3.9
√
38. a = 3, b = 4 så ab + ba = 12 1.
39. 2 2.
3.6 3.10.2
1. arcsin(2x − 1) + C 1. π/2
2. arcsin(2x − 1) + C 2π
2. √ − 1
3 3
1 1 1 π
3. + √
2 a b 2 ab 3. π/2
4. arcsin(2x − 1) + C 4. π/2
5. arcsin(2x − 1) + C
5. π arctanh γ
3.7 6. π arctanh γ
2 10. π arcsin b
7. log
π
n
π(−1)n
∂ ∂ 1
11. + √
2 n! ∂α ∂β ab
8. log
π
2
12. π/2
9. log
π √
13. −2 ± 5
π √ 3
3. 17. log 2π +
4 4
4. ζ(3) 18. π/2
1 π2 √ 3
5. log2 (2) − 19. log 2π +
2 12 4
20. π/2
238 30 Langsvar V
5.30 L A N G S VA R
1.2
2. Det logiske her blir å benytte proposisjon (2.8.1) siden uttrykket er på
formen xR(sin x, cos2 x). Dermed så er
Z π
π π
Z
I= x(cos x)2 sin x dx = (cos x)2 sin x dx .
0 2 0
Det neste steget blir å bruke substitusjonen u 7→ cos x med du = − sin x. Videre
så blir grensene u = cos 0 = 1, u = cos π = −1.
−1 1 1
x3
Z Z
π 2 2
= −u dx = π x dx = π ,
2 1 0 3 0
1.3.2 hello
1. Vi legger merke til at vi kan dele opp integralet i to, som vist under
Z 2 Z 2
x + 3x x 3x
2
dx = 2
+ 2 dx
x x x
Z 2 Z
x 3x
= dx + dx
x2 x2
The first integral kan forkortes til 1, mens i det andre kan vi sette konstantleddet
utenfor, og faktorisere ut en x i teller og nevner.
Z Z
1
= 1 dx + 3 dx
x
= x + 3 ln |x| + C
70. Dette integralet kan se noe vanskelig ut, men løses relativt greit ved
substitusjon. Vi kan for eksempel velge u 7→ ex eller t 7→ ex/2 . Dersom vi bruker
V 3.3 Oppgaver 239
y = x + 2π y
y = sin x
x = sin y
D
x
første substitusjon får vi at du == ex dx = u dx. Videre så blir ex/2 = (ex )1/2 =
√
u.
Z ∞ Z ∞ √ Z ∞
ex/2 u du du
x
dx = = √
−∞ 1 + e 0 1 + u u 0 u (1 + u)
som ikke virker spesielt mye enklere å integrere. La oss heller prøve den andre
substitusjonen. Da er dt = 12 ex/2 dx = 2t dx, og ex = (ex/2 )2 = t2
Z ∞ Z ∞ Z ∞
ex/2 t 2 dt du
x
dx = = 2 =π
−∞ 1 + e 0 1 + t2 t 0 1+t
Mye enklere. Siden t = ex så vil t → ∞ når x → ∞ og t → 0 når x → −∞ siden
1
t = lim ex = lim e−x = lim =0
x→−∞ x→∞ x→∞ ex
I aller siste overgang ble integralet av arctan funksjonen brukt, se.
1.3.3
2.
I første delvise integrasjon ble u = x2 − 1 brukt og v = e2x /2. For å gjøre ting
litt enklere skrives integralet om til
Z
22 (x2 − 1)e2x dx = 2x2 − 2x − 1 e2x + C = 2 · x(x − 1) − 1 e2x + C
= 2 · 1 − 1 e2ϕ − 2 · 1 − 1 e2ψ
= e2ϕ − e2ψ
Dette virker logisk for når vi deriverer er polynom ganget med en eksponensial-
funksjon, har polynomet i svaret like høy grad. [xex ]0 = [1ex + xex] = [1 + x]ex
for eksempel. Da derivasjon og integrasjon er motsatte opperasjoner bør dette
holde her og. Derivasjon gir
som før.
6. 5
Dermed så blir f (e) + f (1/e) = (log e)2 /2 = 1/2. Som ønsket.
V 30 Langsvar 241
Siden cos π = −1 og cos 0 = 1. Det enkleste en kan gjøre for å beregne det siste
integralet er delvis integrasjon. Vi har
Z Z
2r 2r 2 du 1 1
2 dr = u =− =−
2
(1 + r ) 1 2r u 1 + r2
r 2r
u = og v0 = 2
2 (1 + r2 )
1 1
u0 = og v =−
2 1 + r2
kan integralet skrives som
∞ ∞ ∞
−r
Z Z
2r r 1 dr
I = 4π 2 · dr = 4π − 4π −
0 (1 + r2 ) 2 2 (1 + r2 ) 0 0 2 1 + r2
der det siste integralet er den deriverte av arctan r. Oppsumert så er altså
2π π ∞ ∞
r2
Z Z Z Z
dr
dφ sin θ dθ 2 dr = 2π = π2
0 0 0 (1 + r2 ) 0 1 + r2
9. 7
10. 8
13.
14.
242 30 Langsvar V
2.3
Merk at integralet blåser opp når x = π og x = 3π/2 slik at det er naturlig å dele
inn integralet som følger.
Z 2π Z π/2 Z π Z 3π/2 Z 2π
f (x) dx = f (x) dx + f (x) dx + f (x) dx + f (x) dx
0
|0 {z } | π/2 {z } | π
{z } |
3π/2
{z }
I II III IV
Løsning a) Alle integralene kan mappes til intervalet (0, π/2), deretter fra
symmetri er integralet null.
I = −1 + 2 log 2
II + IV = −2 log 2
III = 1
Løsning c) En viser at
Z 2π Z 2π
(1 + cos x) log(1 + sin x) dx = log(1 + cos x) dx
0 0
De to første leddene kanselerer hverande, som kan bli sett siden ved å bruke
z 7→ π/2 på en av de, slik at
Z π/2 Z π/2
II + III + IV = − log(1 + cos y) sin y dy = − log(1 + sin y) cos y dy
0 0
Igjen via enten z 7→ π/2 − y eller siden integralvet over f (x) er likt integralet
over f (π − x) (proposisjon (2.3.1)). Ved å legge dette sammen med
Z π/2
II = (1 + cos x) log(1 + sin x) − log(1 + cos x) dx
0
Siden vårt originale integral var delt opp i I til IV. For å se at integralet er null
kan en igjen benytte seg av enten z 7→ π/2 − y eller proposisjon (2.3.1).
Z π/2 Z 0 Z π/2
log(1 + sin x) = − log(1 + sin(π/2 − z)) dz = log(1 + cos z) dz .
0 π/2 0
som ønsket.
Målet blir nå å vise at (1 + cos x) log(1 + sin x) = log(1 + cos x). Kall integralene
for henholdsvis A og B. Ved å bruke substitusjonen x 7→ π − y kan første del av
integralet skrives som
Z 2π
A= (1 + cos x) log(1 + sin x) dx
0
Z π
= (1 − cos y) log(1 + sin y) dy
−π
Z 2π
= (1 − cos x) log(1 + sin x) dy
0
244 30 Langsvar V
Dermed så er
Z 2π Z 2π
(1 + cos x) log(1 + sin − log(1 + cos x) dx = A − B dx = 0
0 0
siden A = B 1.
Ved å sette inn likning (5.2) og (5.3) i (5.1) får en som ønsket at
Z ∞ Z 1 Z 1
dx dx dx
=2 + (5.4)
−1 1 + x2 0 1 + x2 0 1 + y2
Hvor igjen likning (5.2) ble benyttet i siste overgang. Ved å gange likheten
ovenfor med 3/2 så er
Z ∞ Z 1 Z ∞
3 dx dx dx
=3 =
2 0 1 + x2 0 1 + x2 −1 1 + x2
som var det som skulle vises. I siste overgang ble (5.4) brukt.
Der det ble brukt at sin(π − x) = sin x og at cos2 (π − x) = (− cos x)2 = cos2 x.
Nå er
Z π Z π Z π
xR(sin x, cos2 x) dx = πR(sin x, cos2 x) dx − xR(sin x, cos2 x) dx
0 0 0
Der det ikke ble gjort annet enn å dele likning (5.5) i to. Ved å legge til det
opprinnelige integralet på begge sider får en
Z π Z π
2
2 xR(sin x, cos x) dx = π R(sin x, cos2 x) dx
0 0
Beviset fullføres nå ved å dele likningen på 2. Det samme gjelder ikkefor
R(cos x, sin2 x) siden ved å bruke π − x får en R cos(x − π), sin2 (π − x) =
2
R − cos x, sin x . Minustegnet ødelegger dessverre for bruken av denne teknik-
ken.
2.4
7.
a) Å vise dette er rett frem
Z T Z nT Z T
1
f (nx) dx = f (u) du = f (x) dx
0 n 0 0
Siden sin(π − u) = sin π cos u − cos π sin u = 0 − (−1) sin u = sin u. For å være
pinlig nøyaktig. Dette medfører
Z π Z π/2 Z π Z π/2
f (sin y) dy = f (sin y) dy + f (sin y) dy = 2 f (sin y) dy
0 0 π/2 0
c) Denne oppgaven vises på samme måte som likning (2.18). Merk at vi ikke
kan benytte oss av a), siden sin x har periode 2π og ikke π/2. Derimot så er
Z π/2 Z nπ/2
1
f (sin nx) = f (sin x)
0 n 0
ved å bruke u 7→ xn. Siden n ∈ Z/{0} er et heltall kan integralet deles inn i
perioder, slik at
π/2 n Z n Z
1 X kπ/2 1 X π/2
Z
kπ
f (sin nx) = f (sin x) = f sin −y
0 n (k−1)π/2 n 0 2
k=1 k=1
Siden f (x) = f (−x) så er f (− sin x) = f (sin x) og f (− cos x) = f (cos x). Vi kan
se at integralene over sin x og cos x er like
Z π/2 Z π/2
f (sin y) dy = f (cos y) dy (5.6)
0 0
Ra Ra
ved enten å bruke y 7→ π/2 − w, 0 f (x) dx = 0 f (a − x) eller lemma (2.4.1).
Ved å sette inn dette kan integralet skrives som
Z nπ/2 Z π/2 Z π/2
f (sin x) = f (sin y) dy + f (sin y) dy
0 0 0
Z π/2 Z π/2
+ f (sin y) dy + f (sin y) dy + · · ·
0 0
Z π/2
=n f (sin y) dy
0
som ønsket. Beviset fullføres ved å dele begge siden på n. Litt mer formelt så er
alle tall heltall 0, 1, 2 eller 3 tall unna 4 gangen. Slik at alle heltall kan skrives
V 30 Langsvar 247
kπ
Ved å summere over f sin 2 −y får en da
n
X kπ X X
f sin −y = f (− sin y) + f (cos y)
2
k=1 1≤4m≤n 1≤4m+1≤n
X X (5.8)
+ f (sin y) + f (− cos y)
1≤4m+2≤n 1≤4m+3≤n
X Z π/2 X Z π/2
+ f (sin y) dy + f (cos y) dy
1≤4m+2≤n 0 1≤4m+3≤n 0
X X X X Z π/2
= + + + f (sin y) dy
1≤4m≤n 1≤4m+1≤n 1≤4m+2≤n 1≤4m+3≤n 0
R π/2
som var det som skulle vises. Beviset for 0 f (cos x) dx føres akkuratt på
samme måte. Her vil en dele opp argumentet som
cos y ,
k = 4m
kπ kπ kπ
sin y , k = 4m + 1
cos − y = cos cos y + sin sin y =
2 2 2
− cos y , k = 4m + 2
− sin y , k = 4m + 3
Hvor likning (2.19) fra theorem (2.4.1) ble brukt i andre overgang. Bruker vi
nå likning (5.10) fås
Z π/2 Z rπ/2
dθ k 2π 1 dy
= ·√ + .
0 2 + sin(4k + r)θ 4k + r 3 4k + r 0 2 + sin y
Siden vi har k like integral. La nå først n = 4k + 0,r = 0 da forsvinner siste
integral slik at
Z π/2
dθ k 2π π
= · √ +0= √
0 2 + sin 4kθ 4k + 0 3 2 3
√
Som aldri er likt π/3 3 . Dersom n = 4k + 1, så er
Z π/2 " Z π/2 #
dθ 1 2kπ dy 3k + 1 π
= √ + = √
0 2 + sin(4k + 1)θ 4k + 1 3 0 2 + sin y 2k +1 3 3
√
Igjen se (5.9). Som bare er likt π/3 3 hvis k = 0. Om n = 4k + 2, så er
Z π/2 Z π
dθ k 2π 1 dy
= ·√ +
0 2 + sin(4k + 2)θ 4k + 2 3 4k + 2 0 2 + sin y
k 2π 2 π 3k + 1 π
= √ + √ = √ ,
4k + 2 3 4k + 2 3 3 2k + 1 3 3
√ R π/2
Som bare er likt π/3 3 dersom k = 0. Siste overgang følger fra med 0 f (sin x) dx =
1
Rπ
2 0 f (sin x) dx. For eksempel (2.30) fra proposisjon (2.4.5) med n = 1, m = 0.
Tilslutt om n = 4k + 3 så er
Z π/2
dθ k 2π 1 4π 6k + 4 π
= √ + √ = √ ,
0 2 + sin(4k + 3)θ 4k + 3 3 4k + 3 3 3 4k + 3 3 3
V 30 Langsvar 249
9. Merk at
Z b+nT Z b+(n−m)T Z b+(n−m)T
f (x) dx = f (u + mT ) du = f (x) dx
a+mT a a
og dette fullfører beviset. I andre overgang ble likning (2.17) brukt, og i siste
(2.18).
Dette har blitt vist i en tidligere oppgave, se oppgave (2). Nå gjennstår bare det
første integralet som kan beregnes relativt smertefritt. Siden integralet over f (x)
og f (a + b − x) er like store så er
Z 3π/2
1
I= f (x) + f (5π/2 − x) dx
2 π
Z 3π/2
1
= log(1 + sin x) cos x + log(1 + cos x) sin x dx
2 π
250 30 Langsvar V
Det første integralet kan løses ved å bruke u 7→ sin x og det andre leddet kan
løses ved å bruke u 7→ cos x så
Z −1 Z 0 Z −1
1
I= log(1 + u) du − log(1 + u) du = log(1 + u) = 1
2 0 −1 0
11.
ble brukt i første overgang med substitusjonen t 7→ x − 2L. På samme måte kan
F (2L) beregnes
Z L Z 2L
F (2L) = g(t) dt + g(t) dt
0 L
Z L Z −L
= g(t) dt − g(t + 2L) dt
0 0
= F (L) − F (−L)
=0
G(2nL) = 2nG(L)
F (2nL) = 0
Merk at her kunne en også benyttet lemma (2.3.1) direkte med likning (2.13).
Dette gir
Z L Z L
G(2L) = f (x) + f (2L − x) dx = f (x) + f (x) dx = 2G(L)
0 0
Z L Z L
F (2L) = g(x) + g(2L − x) dx = g(x) − g(x) dx = 0
0 0
c) For at en funksjon skal være periodisk kreves det at F (x + 2L) = F (x), ved
å sette inn verdier så er
Z x+2L Z x Z 2L
F (x + 2L) = g(t) dt = g(t) dt + g(t) dt = F (x) + F (2L).
0 0 0
Som selvsagt er periodisk siden F (2L) = 0, og andre overgang kan vises ved å be-
nytte (2.19). For at G(x) skal være periodisk følger en samme fremmgangsmåte
Z x+2L Z x Z 2L
G(x + 2L) = f (t) dt = f (t) dt + f (t) dt = G(x) + 2G(L).
0 0 0
Igjen se (2.19). Altså trengs kravet om at G(L) = 0 for at G skal være periodisk.
2.5
Her brukte vi at b−1 < a−1 , og snudde grensene. Herfra innfører vi α = 1/b og
β = 1/a slik at
Z β
1 dx π
J= √ p = √
ab α (x − α−1 )(β −1 − x) ab
Ved å benytte seg av den logiske substitusjonen y 7→ t2 på venstre side fås
Z a2
1 dy
g(y) . (5.11)
2 1 y
Hvor dy = 2t dt ⇒ dt/t = dy/2y. Der siste likhet fås ved å dele på t2 = y. Dette
integralet kan nå deles opp på en smart måte
Z a Z a2
1 dy 1 dy
g(y) + g(y) , (5.12)
2 1 y 2 a y
og det siste integralet på høyre side kan nå skrives om via y 7→ a2 /t.
Z a2 Z a
dy dt
g(y) = g(t) . (5.13)
a y 1 t
Hvor dy = −a2 /t2 dx så − dy/y = dx/t. Likning (5.14) skrives da om til
Z a Z a
1 dy 1 dt
g(y) + g(t) (5.14)
2 1 y 2 1 t
Den første substitusjonen ble x = ey benyttet, i det andre integralet ble x = e−y
brukt. I aller siste overgang ble x = 2 sinh y slik at dx = 2 cosh y dy, og det
fullfører beviset.
15.
Løsning 2
Z ∞
dx
I := 2
0 a2+ (x − 1/x)
∞
1 + 1/x2 + 1 − 1/x2
Z
1
= 2 dx
2 0 a2 + (x − 1/x)
∞
1 + 1/x2 1 ∞ 1 − 1/x2
Z Z
1
= 2 dx + dx
2 0 a2 + (x − 1/x) 2 0 a2 + (x − 1/x)2
| {z } | {z }
A B
For det første integralet benyttes substitusjonen u = x−1/x så du = (1+1/x2 ) dx.
Da er
Z ∞ Z ∞
1 + 1/x2 du h1 u i∞ π
A= 2 dx = 2 2
=2 arctan =
0 a 2 + (x − 1/x)
−∞ a + u u a 0 a
16.
2.5.1
√
Via y a2 − b2 7→ at + b. Det siste integralet kjenner vi igjen som arctan y, så
Z π/2 1
dθ 2 at + b
= √ arctan √ (5.16)
0 a + sin θ a2 − b2 a 2 − b2 0
2 a+b b
= √ arctan √ − arctan √
a2 − b2 a2 − 1 a2 − 1
V 9.2 Oppgaver 255
x−y
Det neste steget er å bruke arctan x − arctan y = arctan 1+xy . For å forenkle
√
regningen 2 2
√ noe ser vi først på x − y/(1 + xy) med x = (a + 1)/ a − b og
2
y = b/ a − b 2
. r
a a+1 a a−b a−b a−b
√ 1+ 2 = √ · = √ =
2
a −b 2 a −1 2
a −b 2 a 2
a −1 a+b
Siden (a + b)/(a2 − b2 ) = 1/(a − 1) forenkles nevner til a/(a − b). Ved å bruke
x−y
forrige likning og arctan x − arctan y = arctan 1+xy på likning (5.16) får vi nå
π/2 1
Z Z r
dθ 2a dt 2 a+b
= = √ arctan
0 a + sin θ 0 (at + b)2 + a2 − b2 a − b2
2 a−b
x−y
som var det som skulle vises. Overgangen arctan x − arctan y = arctan 1+xy
q
a+b
er gyldig, siden xy = a−b > 1 når |a| > |b|. Tilfellet hvor a = b må drøftes
for seg selv, og har blitt gjort tidligere. Bruker vi igjen likning (5.15) så kan det
neste integralet skrives som
Z 2π Z ∞ Z ∞ √
dθ 2a dt a2 − b2 dt
= 2 2 2
= 2 2 2
0 a + b sin θ −∞ (at + b) + a − b −∞ (a − b )(1 + y )
√
Igjen via y a2 − 1 7→ at + 1. Nå forandres ikke grensene og vi får
Z 2π Z ∞
dθ 2 dy 2π
= √ 2
= √
0 a + b sin θ 2
a −b 2
−∞ 1 + y a − b2
2
2.6.2
1. Det logiske her blir å benytte lemma (2.6.1) med n = 3 fra dette følger det at
integralene er like, og at
Z ∞ Z ∞
1 ∞ 1+x
Z
dx x
= dx = dx
0 1 + x3 0 1 + x3 2 0 1 + x3
1 ∞ 1+x 1 ∞
Z Z Z ∞
dx 2 dx
dx = =
2 0 1 + x3 2 0 x2 − x − 1 0 (2x − 1)2 + 3
√
Ved å nå bruke substitusjonen 2x − 1 = 3 tan y kan integralet forenkles til
1 ∞ 1+x
Z π/2
sec2 y dy
Z
1 1 π π
dx = √ = √ +
2 0 1 + x3 3 −π/6 1 + (tan y)2 3 2 6
Siden sec2 y = 1 + tan2 y som har blitt vist før. Oppsumert har en altså
Z ∞ Z ∞
dx x 2π
3
= 3
dx = √
0 1 + x 0 1 + x 3 3
256 30 Langsvar V
som
R ∞ var det som skulle vises. Denne måten er noe raskere enn å beregne
dx
0 1+x3 direkte.
siden 1 + 1/2 = (1 + 2/2). Siste overgang følger direkte fra lemma (2.6.1) siden
∞ ∞
1 + x4−2
Z Z
1 dx
dx =
2 0 1 + x4 0 1 + x4
Verdien av siste integralet følger fra likning (2.51) i eksempel (2.6.7). Vi får da
∞ ∞
2 + x2 1 + x2
Z Z
3 3π
4
dx = 4
dx = √
0 1+x 2 0 1+x 2 2
som var det som skulle bestemmes. En kunne og ha delt inn integralet i
∞ ∞ ∞ ∞
2 + x2 x2
Z Z Z Z
2 dx dx
dx = dx + =3
0 1 + x4 0 1 + x4 0 1 + x4 0 1 + x4
For deretter å ha brukt likning (2.52), uten at det ville ha gjort utregningen mer
spennende eller kortere. b) Proposisjonen sier at
∞ ∞
a + bxn−2 1 + xn−2
Z Z
a+b
n
dx = dx , (5.17)
0 1+x 2 0 1 + xn
Dette viser at lemma (2.6.1) følger fra proposisjonen. For å bevise det mot-
satte tilfellet, altså at proposisjonen følger fra lemmaet tar vi utgangspunkt i
venstresiden av likning (5.17).
∞ ∞ ∞
a + bxn−2 xn−2
Z Z Z
dx
dx = a dx + b dx
0 1 + xn 0 1 + xn 0 1 + xn
2.7.1
1. Dette er et svært enkelt eksempel hvor delvis integrasjon kommer til nytte.
Z
I = ex sin x + ex cos x dx
Z Z
= e sin x − e cos x dx + ex cos x dx
x x
= ex sin x + C
Hvor den den delvise integrasjonen ble utført på ex sin x. Med v 0 = ex , v 0 = ex
og u = sin x, u = cos x. Helt tilsvarende kunne en og brukt delvis integrasjon på
ex cos x, men nå måtte en ha valgt u = ex , u0 = ex og v 0 = cos x, v = sin x.
Z
I = ex sin x + ex cos x dx
Z Z
x x x
= e sin x dx + e sin x − e sin x dx
= ex sin x + C
2. Dette problemet er hakket mer utfordrende enn forrige problem. Rett frem
2
delvis integrasjon vil ikke fungere her. Vi kan ikke velge v 0 = e−x siden en da
−x2 0
ikke klarer å finne v. En mulighet er da å velge u = e og v = x2 . Dette gir
da
Z 3 ∞ Z
2 −x2 x −x2 2 4 −x2
x e dx = e − x e dx
R 3 −∞ R 3
Hvor forkortelsen (−∞, ∞) = R ble benyttet. For det første konvergerer ikke
uttrykket i klammene, og for det andre er ikke det siste integralet noe enklere.
2
Det må altså finnes en annet valg for u og v. Trikset blir nå å velge v 0 = xe−x ,
2
v = −e−x /2, og u = x, u0 = 1. Dette gir det mye enklere resultatet
Z 0 h x Z √
−x2 −x2
i 1 −x2 π
I= x −e /2 dx = − e + e dx =
R 2 R 2 R 2
Hvor det oppgitte integralet ble brukt i siste overgang. For å vise grenseverdien
2
kan en se at e−x går mye raskere mot null enn x går mot uendelig. Alternativt
l’hôpital
x −x2 1 x 1 1
lim e = lim 2 = lim =0
x→±∞ 2 2 x→±∞ e x 4 x→±∞ xex2
som blir litt meste laget å bruke mot en så søt og liten grenseverdi.
258 30 Langsvar V
med valgene c = 3 og k = 2.
2.7.2
Ved å sammelikne koeffisienter på samme måte som før fås liknignssystemet.
1=a
0 = 4a + b
−6 = 3b + c
8 = 2c + d
−3 = e + d
Nest øverste øverste likning gir b = −4a = −4, neste gir c = 12 − 6 = 6. Så får
en fra neste at d = 8 − 2c = −4, og tilslutt så er e = 4 − 3 = 1. Oppsumert så
har en altså at
Z
(x4 − 6x2 + 8x − 3)e−x dx = (x4 − 4x3 + 6x2 − 4x + 1)ex + C
= (x − 1)4 ex + C
Der siste likhet kan ses fra binomialformelen, og eventuelt Pascals trekant. Merk
at selv større polynom løses relativt raskt. Delvis integrasjon hadde her blitt
langt mer kronglete.
2.8
1. Det logiske her blir å benytte proposisjon (2.8.1) siden uttrykket er på formen
xR(sin x, cos2 x). Dermed så er
Z π
π π
Z
I= x(cos x)2 sin x dx = (cos x)2 sin x dx .
0 2 0
Det neste steget blir å bruke substitusjonen u 7→ cos x med du = − sin x. Videre
så blir grensene u = cos 0 = 1, u = cos π = −1.
−1 1 1
x3
Z Z
π
= −u2 dx = π x2 dx = π ,
2 1 0 3 0
Hvor det ble ble brukt at dx = − dy/y 2 ⇒ dx/x = − dy/y. Ved å dele opp
integralet ved x = 1 og benytte seg av forrige resultat kan integralet skrives som
Z 1
arctan x + arctan 1/x
f xn + x−n dx (5.19)
0 x
Beviset fullføres nå ved å benytte seg av ??. Merk at en kunne ha fått lik-
ning (5.19) direkte ved å ha brukt proposisjon (2.5.2), med S = 1.
1 1 1 − a2 + (a2 u2 − a2 u2 )
=
(1 + u2 )(1 − a2 u2 ) 1 − a2 (1 + u2 )(1 + a2 u2 )
1 (1 + u2 a2 ) − a2 (1 + u2 )
=
1 − a2 (1 + u2 )(1 + a2 u2 )
a2
1 1
= −
1 − a2 1 + u2 1 + a2 u2
Begge disse integralene kan forenkles ved å dele dem opp i (0, 1) ∩ (1, ∞)
Z 1 Z ∞ Z 1
arctan x dx arctan x dx arctan x + arctan(1/x) dx
2 ± 2x sin a + 1
+ 2 ± 2x sin a + 1
=
0 x 1 x 0 x2 ± 2x sin a + 1
262 30 Langsvar V
hvor substitusjonen ble brukt x 7→ 1/y i den siste overgangen. Herfra brukes
(??) med arctan x + arctan 1/x = π/2 slik at
π 1
Z Z
arctan xdx 1 1
2 − 2x sin a + 1
= 2 − 2x sin a + 1
− 2 dx
R x 2 0 x x + 2x sin a + 1
Resten er nå er elementær algebra. Merk at x2 ±2x sin a+1 = (x±sin a)2 +cos2 a
dermed så er
Z 1 Z 1
dx dx
J= 2 ± 2x sin a + 1
= 2 + cos2 a
0 x 0 (x ± sin a)
Ved å sette u cos a 7→ x ± sin a og holde fortegne bent i munnen forenkles
integralet til
1 −1 sin a −1 sin a ± 1 1 π a
J =± tan − tan = ±
cos a cos a cos a cos a 4 2
Via enten sumformelen for arctangens eller diverse trigonometriske identiteter.
Settes alt sammen får en at
Z
arctan xdx π 1 π a 1 π a π a
2 − 2x sin a + 1
= + − − =
R x 2 cos a 4 2 cos a 4 2 2 cos a
som var det som skulle beregnes.
2.10.2
2
1. log
π
2
2. log
π
2.10.3
2.11.1
1 − u2
2 1 1
x − x = (u + 1) (u + 1) − 1 =
2 2 4
Om denne løsningen virker noe rar, hjelper det å fullføre kvadratet i teller. Da
ser en at
2
1 1 1 1
− x2 − x + + = − x−
4 4 4 2
−1 1 + x4 − x4
Z Z Z Z
x dx dx
I= =− dx = −
x + x7
3 x3 (1 + x4 ) 1 + x4 x3
ble benyttet. På den andre siden så er Dette oppnås ved å benytte seg av at
i2 = −1 og å gange med den konjugerte.
Z
1 i − 1 iu u
Im eu eiu du = Im · e e
i+1 i−1
1
= Im (1 − i) (cos u + i sin u)eu
2
h i
1 i 1h
= Im sin u + cos u eu + i · sin u − cos u eu
2 2
1h i
= sin u − cos u eu
2
Ved å sammenlikne de reelle delene i stedet ville en fått integralet av eu cos u.
En får nå at integralet kan skrives som
Z π Z π h
1 i π 1
eu sin u du = Im eu eiu du = sin u − cos u eu = eπ
−∞ −∞ 2 −∞ 2
som vist før.
9. Det er flere måter å angripe dette integralet på. Det letteste er nok å bruke
korollar (2.3.3) med f (x) = sin x, a = 0 og b = π/2. Da får en direkte
Z π/2 Z π/2
sin x sin x π/2 π
dx = dx = = ,
0 cos x + sin x 0 sin(π/2 − x) + sin x 2 4
Som ønsket. Integralet kan og beregnes ved å bruke theorem (2.3.1) siden
g(x) + g(π/2 − x) er konstant. Helt elementært kan en og ta utgangspunkt i
Z a Z a
f (x) dx = f (a − x) dx .
0 0
14.
Det er flere måter å angripe denne sauen i fåreklær.
266 30 Langsvar V
Moralen er ikke vær redd for å benytte vågale substitusjoner. For kompletthet så
går en derivasjonen av u nærmere i sømmene. Ved bruk av kjerneregelen så er
0 0
g(x)1/2 = 1/2g(x)1/2−1 · g 0 (x) = 12 √g (x) så
g(x)
d p
d
q
1 x + x2 + 1 2x
1 1 + 2√x2 +1
dxp
p
x + x2 + 1 = √ = p √
dx 2 x + x2 + 1 2 x + x2 + 1
√
x+ 2
√ x +1
p √
1 x2 +1 x + x2 + 1
= p √ · p √
2 x + x2 + 1 x + x2 + 1
√ p √
1 x + x2 + 1 x + x2 + 1
= √ √
2 x2 + 1 x + x2 + 1
p √
1 x + x2 + 1
= √
2 x2 + 1
Som var det en ønsket å vise.
15. Integralet kan bli løst på flere ulike metoder, den antakeligvis mest krea-
tive metoden er vist under.
Z Z
dx dx
I= =
x 1 − x16
7
x −x 7
1 du 6 6
u=1− 6 , = 7 ⇒ du = 7 dx
Zx dx x Z x
1 1 6 1 1 1
I= · 7 dx = du = log |u| + C
6 1 − x16 x 6 u 6
1 1
I= log 1 − 6 + C
6 x
16. Den slaviske metoden blir å først bestemme integralet av cos4 (x) for
deretter å bruke delvis integrasjon.
Heldigvis kan integralet vårt skrives på denne formen siden cos4 (x) = (cos2 (x))2 .
Dermed så er
Z π
π π
Z Z π/2
I= x cos4 (x) dx = cos4 (x) dx = π cos4 (x) dx
0 2 0 0
Hvor en kan se siste overgang enten fra symmetri, eller ved å dele integralet ved
π/2. Det finnes uttallige måter å beregne det siste integralet på. Det raskeste er
nok å gjennskjenne det som et av Wallis’ integral
Z π/2
4 π 2n
cos (x) dx =
0 22n+1 n
som gir oss svaret direkte. Vi velger dog å vise integralet på et mer elementært
vis. Via symmetri eller substitusjonen x 7→ π/2 − x har vi
Z π/2 Z π/2
cos4 (x) dx = sin4 (x) dx
0 0
268 30 Langsvar V
π π π π π π
Z Z Z
I= cos4 (x) + sin4 (x) dx = 3 + cos(4x) dx = 3 dx
2 0 6 0 6 0
som var det som skulle vises. Vi går så mellomregningene litt nærmere i sømmene.
For å se den trigonometriske omskrivningen har vi
2 2
1 + cos 2x 1 − cos 2x
cos4 (x) + sin4 (x) = +
2 2
1 1 1 1 1 + cos 4x 3 + cos 4x
= + cos2 (2x) = + =
2 2 2 2 2 4
Å se at det siste integralet er null kan enten sees ved direkte regning eller sym-
metri. Vi velger dog (som vanlig) en litt annen vri. La f (x) = cos(x) eller
f (x) = sin x da er
Z 2πn
f (x) dx = 0 , n∈N
0
siden vi integrerer over hele perioder. Ved å bruke substitusjonen x = 2n så har
vi
Z π
f (2nu) du = 0
0
1 log x 1
u = log(x)2 , v 0 = , u0 = 2 , v=−
x2 x x
Dette gir seg at
Z 2 Z
log x 1 log x
dx = − log(x)2 + 2 dx
x x x2
Den siste likheten kommer fra gammafunksjonen, som er definert som følger. La
nå z være et positivt heltall, da er
Z ∞
e−t tz dt = z!
0
18.
Z 2 Z 2
(x + 2) 1 x+2
I = 5 dx = dx
(x + 7) (x + 7)3 x+7
x+2 du 5
La nå u = , =
x+7 dx (x + 7)2
Z 2
1 x+2 1 5
= dx
5 x+7 x + 7 (x + 7)2
1 5
Nå trenger en å uttrykke x+7 via u, Legg merke til at 1 − u = x+7 , slik at
1−u
Z
1
= u2 · du
5 5
1 1 3 1
= u − u4 + C
25 3 4
1 1 3
= u [4 − 3u] + C
25 12
3
1 x+2 x+2
= 4−3 +C
300 x + 7 x+7
3
1 x+2 22 + x
= +C
300 x + 7 x+7
2
1 (x + 2)3 (22 + x)
Z
(x + 2)
5 dx = +C
(x + 7) 300 (x + 7)4
270 30 Langsvar V
Den vanskeligste overgangen er nok den første, den er vist i større detalj under.
Vi har
som var det en ønsket å vise. Den neste tingen som kan virke uklart er hvorfor
en fjerner absoluttegnet og dette er enkelt og greit fordi cos(x/2) > 0 når x ∈
0
[0, π/2]. Videre i utregningen blir
√ det kun brukt kjente ting som at (sin x) =
cos x, sin(0) = 0, sin(π/4) = 1/ 2 osv.
24.
V 14.1 Oppgaver 271
Nå var en svært nøye i utledningen vår her. Men det er nok å si at dersom I = −I
så er I = 0.
Dette hinter kraftig til at substitusjonen γ = x/ log x vil virke. Da får en fra
kvotientregelen
x log x − 1
γ= ⇒ dγ = dx
log x log2 x
γ2
Z
= dγ
γ4 −1
Z
1 1 1 1 1
= − +
4 γ−1 γ+1 2 1 + γ2
1 γ−1 1
= log + arctan(γ) + C
4 γ+1 2
1 x − log x 1 x
= log + arctan +C
4 x + log x 2 log x
x2 1 (x2 − 1) + (x2 + 1) 1 1 1 1
= = +
x4 −1 2 (x2 − 1)(x2 + 1) 2 x2 − 1 2 x2 + 1
1 (x + 1) − (x − 1) 1 1 1 1 1 1 1 1
= + = − +
4 (x − 1)(x + 1) 2 x2 + 1 4 x−1 4 x+1 2 x2 + 1
Deler nå integralet opp fra (0, 1) til (1, ∞). I det siste integralet blir variabelskifte
z → 1/y benyttet så
Z 1 Z 1
1 log(1 + z) 1 log(1 + 1/y) dy
I= dz +
log2 (2) 0
1/2
z (1 + z) log(z) log2 (2) 0 y −1/2 (1+ 1/y)(− log(y)) y 2
V 14.1 Oppgaver 273
Ved å bytte tilbake fra dummy-variablenen y tilbake til z i det siste integralet og
forenkle integranden kan uttrykket forenkles til
1 Z 1
log z − log(1 − z)
Z
1 log(1 + z) 1
= dz + dz
log2 (2) 0 z
1/2 (1 + z) log(z) 2
log (2) 0 z 1/2 (1 + z) log(z)
Z Z 1
1 dz 1 dr π
= = =
log2 (2) z 1/2 (1 + z) log2 (2) 0 1 + r2 2 log2 (2)
37. Et forholdsvis tøft integral om en ikke ser crux’et. Legg merke til at
ved nå og bruke kvotientregelen som en har sett nøyere på før
u 0 u0 v − uv 0 uv 0 − u0 v
= = −
v v2 v2
baklengs. Kan integralet skrives som
38. Vi studerer først det ubestemte integralet og legger merke til at første del
kan enkelt integreres.
r Z r
x−1 x−1
Z
x
− dx = x − log x − dx
x+1 x+1 x+1
Hvor det ble brukt at x/(x + 1) = 1 − 1/(x + 1). Det siste integralet kan enten
løses ved å først sette u2 = (x − 1)/(x + 1) eller via delvis integrasjon
Z r r
x−1 x−1
Z
x+1
dx = (x + 1) − √ dx
x+1 x+1 (x + 1) x2 − 1
p
Hvor u = (x − 1)/(x + 1) og v = x + 1 ble √brukt. det siste integralet har blitt
regnet ut før, og første del kan forenkles til x2 − 1 , oppsumert har en
Z r
x−1 p p
dx = x2 − 1 − log x + x2 − 1
x+1
274 30 Langsvar V
Ved å bruke dette resultatet og sette inn grenesene bir det opprinnelige integralet
Z ∞ r i∞
x x−1 h p p
− dx = x − log(x + 1) − x2 − 1 + log x + x2 − 1
1 x+1 x+1 1
Å sette inn x = 1 gir ingen problemer ovenfor og blir 1 − log 2, mens tilfellet
hvor x → ∞ må behandles med større omhu. Heldigvis kan grensen deles opp
og en kan vise følgende
p p
lim x − x2 − 1 = 0 og lim − log(x + 1) + log x + x2 − 1 = log 2
x→∞ x→∞
40. Dette er et noe langt integral. Begynner med å dele opp integralet i to
deler
Z 0 Z π
x sin x arctan ex x sin x arctan ex
I= dx + dx
−π 1 + cos2 x 0 1 + cos2 x
| {z } | {z }
A B
Ved å legge sammen A og B og benytte at arctan x + arctan 1/x = π/2 kan det
opprinnelige integraler skrives som
Z π
t sin t (arctan ex + arctan 1/ex )
I= dt
0 1 + cos2 t
Z π
π t sin t
=
2 0 1 + cos2 t
Rb Rb
Husk at a f (x) dx = a f (a + b − x) dx, eksempelvis via x 7→ a + b − u. Slik at
π π t sin t π π (π − t) sin(π − t)
Z Z
I= =
2 0 1 + cos2 t 2 0 1 + cos2 (π − t)
Z π
(π − t) sin t π π π sin t
Z
π
= = dt − I
2 0 1 + cos2 t 2 0 1 + cos2 t
Dermed så er
π 1
π2 π3
Z Z π 3
π π sin t dy
I= 2
= = =
4 0 1 + cos t 4 0 1 + y2 8 2
Som var det som skulle beregnes.
2.11.1
41. Før vi begynner med løsningen minner vi på at cot x er definert som cot x =
1/ tan x. Som vil bli mye brukt fremmover, detteRfører direkte til at
R a1 = cot x tan x.
a
Ved å bruke subtitusjonen x 7→ π/2 − u eller ( 0 f (x) dx = 12 0 f (a) + f (a −
x) dx) fås
1 π/2
Z
1 1 1 1
I= + + + dx .
2 0 log tan x 1 − tan x log cot x 1 − cot x
sin(π/2−x) x
Hvor det kun ble brukt at tan(π/2 − x) = cos(π/2−x) = cos
sin x = 1/ tan x = cot x.
Tanken er nå at vi kan forenkle uttrykket ved å kombinere logaritmene
1 1 log cot x + log tan x log(cot x tan x)
+ = = =0
log tan x log cot x (log tan x)(log cot x) (log tan x)(log cot x)
siden cot x tan x = 1 og log 1 = 0. Tilsvarende for de to siste leddene får vi
1 1 2 − cot x − tan x
+ = =1
1 − tan x 1 − cot x (1 − tan x)(1 − cot x)
Siden (1 − tan x)(1 − cot x) = 2 cot x tan x + cot x − tan x = 2 − cot x − tan x.
Integralet forenkles dermed ned til
Z π/2
1 1
I= + dx
0 log tan x 1 − tan x
1 π/2
Z
1 1 1 1
= + + + dx
2 0 log tan x 1 − tan x log cot x 1 − cot x
1 π/2
Z
π
= 0 + 1 dx =
2 0 4
276 30 Langsvar V
siden ex − e−x > 0 når x > 0. Heretter kan substitusjonen u 7→ ex + e−x brukes.
Da er du = [ex − e−x ] dx og grensene blir e0 + e−0 = 2 og elog 2 − e− log 2 = 5/2.
log 2 5/2
ex − e−x
Z Z
du
dx = = log(5/2) − log(2) = log(5/4)
0 ex + e−x 2 u
som ønsket.
47. 0
ex − cos x
Z Z
sin x dx
J= x
og I = x
dx.
e − sin x − cos x e − sin x − cos x
ex − sin x − cos x
Z
J −I = − x dx = −x
e − sin x − cos x
V 14.1 Oppgaver 277
som var det som skulle bestemmes. Tilslutt noteres det at nevneren er positiv
når x > 0 slik at det ikke er noen problem med singulariter. I siste overgang ble
det benyttet at log(x2 − 1) = log(x − 1) + log(x + 1).
53. La f (x) = x7 −3x5 +7x3 −x+1. Da er f (−x) = −(x7 −3x5 +7x3 −x+1)+2,
som er det samme som at f (x) + f (−x) = 2. Interesant! For å forenkle integralet
benyttes substitusjonen nå y 7→ −x, så dx = − dy, x = ±π/4 ⇒ y = ∓π/4.
Z π/4 Z −π/4 Z π/4
f (x) f (−y) f (−x)
2
dx = − 2
dy = 2
dx
−π/4 cos x π/4 cos (−y) −π/4 cos x
278 30 Langsvar V
Som var den en ønsket å bestemme. Hvor det ble brukt at f (x) + f (−x) = 2, og
at (tan x)0 = 1/ cos2 x. Pent!
2.11.2
1. Ve
2.
Legg nå merke til at integralet over (1, ∞) kan skrives som
∞ 0 1
t2 − 1 t2 − 1 1 − t2
Z Z Z
dx
dt = =− dx
0 ((1/x)2 + 1)2 1 ((1/x)2 + 1)2 −x2 0 (1 + t2 )2
som var det som skulle vises. Her ble forkortelsene f (x, y) = (x2 −y 2 )/(x2 +y 2 )2
og f (x, 1) = f (x) innført.
∞ 0 1
x2 − y 2 (1/u)2 − y 2 u2 − y 2
Z Z Z
du
2 dx = 2 = −2 du
1 (y 2 + x2 )2 1 (y 2 + (1/u)2 )2 −u2 0 (y 2 + u2 )2
e)
V 14.2 Oppgaver 279
f) Den første likheten kan etableres ved å dele opp integralet og bruke inver-
sjonen u 7→ 1/x på siste integral. Vi har
Z ∞ Z 0 Z 1
log x log 1/u du u2
dx = 1 2 2 = − log u du
1 (1 + x2 )2 1 (1 + [ u ] ) −u
2
0 (1 + u2 )2
b) For å løse integralet som innvolverer logritmer har vi ikke så mange verktøy
tilgjengelig. Senere vil vi få flere, men så langt har vi stort sett bare delvis
integrasjon. Vi velger
1 − x2
v0 = og u = log x
(1 + x2 )2
Husker vi tilbake har en allerede regnet ut v 0 , se lemma (2.7.1) med x = 1.
x 1
v= og u0 =
1 + x2 x
Alternativt så kan vi beregne integralet som følger
1 − x2 (1/x + x)0
Z Z
1 x
dx = − dx = = 2
(1 + x2 )2 (1/x + x)2 1/x + x x +1
Via u 7→ 1/x + x siden (−1/u2 )0 = 1/u. Ved å sette inn har vi nå
Z 1 1 Z 1
1 − x2
x x dx
I= 2 )2
log x dx = 2
log x − 2
·
0 (1 + x 1 + x 0 0 1 + x x
Første del beregnes til null siden x log x → 0 når x → 0. Siste integral er
elementert
Z ∞ Z 1 Z 1
log x 1 − x2 dx π
2 )2
dx = 2 )2
log x dx = − 2
=
0 (1 + x 0 (1 + x 0 1 + x 4
som var det som skulle beregnes.
p p √ √
Hvor en benyttet seg av at x2 /a2 + 1 = x2 /a2 + a2 /a2 = x2 + a2 / a2 og
at log a−1 +log a = − log a+log a = 0 eller log a−1 +log a = log a−1 a = log 1 = 0.
Uansett, en nå skrive integralet som
Z h ix+√x2 +a2
K= log t dx
1
p p
= x log x + x2 + a2 − x2 + a2 + C
h x i p
= x arcsinh + log a − x2 + a2 + C
ax p
= x · arcsinh + x log a − x2 + a2 + C
a
som var det en ønsket å vise. Alternativt kan en benytte omskrivningen før en
beregner integralet. Da får en nesten tilsvarende
Z h ix+√x2 +a2
K= log t dx
1
Z p
= log x + x2 + a2 dx
Z x
= arcsinh + log a dx
a
som ønsket.
4. Velger å først løse det ubestemte ved å prøve den noe vågale substitusjonen
p du sin θ
u= r2 + R2 − 2Rr cos θ ⇒ = √ dθ
2Rr 2 r2 + R2 − 2Rr cos θ
5. Ve
6.
g) Uten videre så har en at
Z 1
1
log 1 = dt = 0 ,
1 t
da er
F 0 (x) = f (x)
Rimelig standard. Neste integral er ikke like bent frem her har en
Z ar Z a Z a
r 1 1 1
log a = dt = r du = r du = r log a
1 t 1 u 1 u
dt = r · ur−1 du = r · ur u−1 du
dt = r · t du/u
dt/t = r du/u
hvor t ∈ [1, ab] = t ∈ [1, a] ∪ [a, ab] og substitusjonen t 7→ au ble benyttet på siste
integralet. Da er dt = a du og ved å dele på t fås dt/t = a du/au = du/u.
h) Vi begynner med spesialtilfellet α = 1. En frekk løsning2 blir å bruke
l’hopital så
log(1 + x) 1/(1 + x)
lim = lim =1
x→0 x x→0 1
Alternativt kan vi løse oppgaven som følger. La f (x) = log(x), da er
1 1+x dt 1 x dt
Z Z Z 1 Z 1
log(1 + x) du
lim = lim = lim = lim = du = 1
x→0 x x→0 x 1 t x→0 x 0 t + 1 x→0 0 1 + xu 0
Via t 7→ xu. For α > 1 så deriveriverer vi begge sider for å se på vekstraten
d d
log(1 + xα ) ≤ (αx)
dx dx
αxα−1
≤α
1 + xα
xα−1 ≤ xα + 1
xα−1 (1 − x) ≤ 1
2 Begge metodene vist her bruker nesten sirkulær logikk. Da grensen ofte brukes til å definere den
deriverte av logaritmefunksjonen. Vi kan altså ikke bruke den deriverte til å bestemme grensen. Dog
går det fint siden vår definisjonen av logaritmen var gitt som et integral, altså følger den deriverte
direkte fra analysens fundamentalteorem. Dette er en av fordelene med integraldefinisjonen.
284 30 Langsvar V
Dersom α ≥ 1 og x > 1 så holder den siste ulikheten trivielt. Ved å ta stegene i
motsatt rekkefølge har vi vist
d d
log(1 + xα ) ≤ (αx)
dx dx
hvorpå integrasjon gir oss ulikheten vår. Konstanten bestemmes av spesialtilfellet
α = 1.
7. I utgangspunktet et heselig integral, men forenkles raskt ned til noe mer
håndterlig. La f (x) betegne integranden da er
1 + (1/x)α
1 1 1
2
f (1/x) = 2 log
x x 2 log 1/x(1 + (1/x)2 )
α
1+x 1
= − log α
2x log x(1 + x2 )
Fra proposisjon (2.5.2) eller ved å dele integralet ved x = 1 og benytte x 7→ 1/u
R∞ R1
på siste integral har vi at 0 f (t) dt = 0 f (t) + f (1/t)/t2 dt. Dermed så er
1
1 + xα 1 + xα
Z
dx
I(α) = log − log α
0 2 2x log x(1 + x2 )
Z 1 Z 1
dx α dx π
= [log xα ] = = α
0 log x(1 + x2 ) 0 1+x
2 4
1+xα 1+xα
Siden log 2xα = log 2 − log xα . Mycket pent svar!
i) Legg merke til at
1 + xa 1 + xa 1 + xb
log = log − log
1 + xb 2 2
Å se den siste algebraovergangen er noe vanskelig, men kan for eksempel føres
r
√ √ √ √ 2
15 − 3 = 15 − 3
√ 3 √ √ √ 2 √ √ √
q q q
= 15 − 2 3 15 + 3 = 18 − 6 5 = 6 3 − 5
√ √ √ √ √ √
Siden 3 15 = 3 3 5 = 3 5 . Som var det vi ønsket å vise.
V 14.2 Oppgaver 285
j) Nei, integralet konvergerer ikke. Det blåser opp ved x = 1, faktoren 1/2
(eller en annen vilkårlig konstant større enn 1) er altså helt sentral for å sikre
seg konvergens.
1 − cos 2θ 1 + cos 2θ
sin2 θ = og cos2 θ =
2 2
1 − tan2 θ
cos 2θ =
1 + tan2 θ
1 − (b/a − a/b)2 /4
=
1 + (b/a − a/b)2 /4
4 − (b/a − a/b)2
=
(b/a + a/b)2
2 2
(a2 − b2 )2 a2 b2
4b a
= 2 2
− 2 2
b a a b (a + b2 )2
2
1 h
2 2 2
i
2 2
= 4a (25 − a ) − a − (25 − a )
252
8 4 8 2
=− a + a − 1 = −8β 2 + 8β − 1
625 25
hvor vi i siste overgang innførte β = a2 /5. Tar først noen hjelperesultater før en
finner cos θ uttrykt via. En har
Til slutt så må et cos t = 0 for at uttrykkene skal være like. Dette skjer hvis og
bare hvis t kan skrives som t = πn − π2 for alle n ∈ Z. Altså må t være periodisk.
Helt tilsvarende kan en gjøre med sinus integralene. Neste likhet kan være noe
vanskeligere å se, men det finnes flere fremmgangsmåter. For eksempel så kan
vi vise at
Z π Z π
(cos x)2 (sin x)2 cos(2x)
J= − dx = 1 dx = 0
0 1 + cos x sin x 1 + cos x sin x 0 1 + 2 sin(2x)
∞ 1−t2 ∞
1 − t2
Z Z
1+t2 2 dt
J= 2t = dt
−∞ 2 + 1+t 2 1 + t2 −∞ (t2 + 1 + t)(t2 + 1)
Z ∞
1 + 2t 2t
= 2
− 2 dt = 0
−∞ 1+t+t t +1
11.
3 Ved å bruke de komplekse formene (se avsnitt (3.9.1)) kan integralet skrives som
Z 2π I I
cos u i z + z −1 dz dz z2 + 1
du = − 1
=
0
2 + sin u 4 1+ 4i
(z − z −1 ) z z z 2 + 4iz − 1
|z|=1 |z|=1
√
Polenene til integranden befinner seg ved z = 0 og z = −(2 − 3 )i, med henholdsvs residue −1
og 1. Det følger da fra residue theoremet (??) at integralet er null.
288 30 Langsvar V
Løsning 2 Ved å dele teller og nevner på x2 kan integralet skrives om til
1 1
1 − x2 1 − 1/x2
Z Z
√ dx = q √ dx
0 (1 + x2 ) 1 + x4 0 (x + 1/x) (x + 1/x)2 − ( 2 )2
1 π π π
= √ − = √ .
2 2 4 4 2
som er det samme som før.
12. Merk at det spiller ingen rolle hvordan en uttrykker vinkelen. Her velger
vi å benytte oss av arccos slik at
x
ϑ(x) = arccos
H
Altså hosliggende over hypotenusen. For å finne hyptenusen benyttes pytagoras,
men først må høyden fra x til sirkelenp beregnes. Formelen for øvre halvdel med
radius r og sentrum c er gitt som y = r2 − (x − c)2 . Slik at
s 2 2
a−b a+b p
y= − x− = −x2 + x(a + b) − ab ,
2 2
V 14.2 Oppgaver 289
Men vi holder oss som sagt til arccos, samme fremmgangsmåte funger uansett
hvordan en definerer vinkelen. For å begynne å beregne dette ’beistet’ benyttes
delvis integrasjon
p med
u = arccos(x/ (a + b)x − ab ) og v = x − ab/(a + b) som i hintet.
b b
(a + b)x − 2ab
Z h ib Z
ϑ(x) dx = v · ϑ(x) + p dx
a a a 2(a + b) (b − x)(x − a)
Fra figur så er vinkelen null når x = a og x = b. Dette medfører at første del
kollapser til null, som en og kan se via innsetning siden arccos(1) = 0. For å
beregne det gjennstående integralet brukes følgende substitusjon
2x − (a + b)
w=
b−a
p √
Så x = a → w = −1 og x = b → w = 1, og dx/ (b − x)(x − a) = dw/ 1 − w2 .
Substitusjonen mapper [a, b] til [−1, 1] og er generelt en nyttig greie. Integralet
blir dermed
Z 1 Z 1 Z 1
(b2 − a2 )w + (b − a)2 dw w dw
√ dw = A √ +B √
4(a + b) 1 − w 2 1−w 2 1 − w2
−1 −1 −1
Da integranden
√ er symmetrisk omkring origo. Dette unngår problemet med
fortegnet av 1 − w2 . Ved og sette inn får en endelig at
b 1
1 1 (b − a)2 π b−a
Z Z
1 dw
ϑ(x) dx = √ = ·
b−a a b−a 4 a+b −1 1−w 2 4 b+a
290 30 Langsvar V
Som var det som skulle vises. Omformingen av integranden kan eksempelvis
gjøres slik
(a + b)x − 2ab x ab 1
p = − p
2(a + b) (b − x)(x − a) 2 a+b (b − x)(x − a)
1 ab 1
= (b + a − w(b − a)) − p
4 a+b (1 − w2
(b + a)2 − 4ab − w(b2 − a2 )
1
= p
4(a + b) (1 − w2
(b − a)2 − w(b2 − a2 )
= p
4(a + b) (1 − w2
Ved å sette inn likning (5.26) og (5.25) inn i (5.24) kan ϑ0 (x)v uttrykes som
! p !
x(a + b) − 2ab (a + b)x − ab (a + b)x − ab
p p
2 (a + b)x − ab (a + b)x − ab (x − a)(b − x) a+b
y = arcsin x
sin y = x
V 14.2 Oppgaver 291
dx
cos y = 1 ·
dy
dy 1 1
= =
dx cos y cos(arcsin y)
1
y = arcsin x ⇒ y 0 = √
1 − x2
Tilsvarende kan det vises at
1
y = arccos x ⇒ y 0 = − √
1 − x2
følgelig så er f 0 (x) = 0. Siden den deriverte er null, betyr dette at f (x) er en
konstant. Eksempelvis så er f (0) = π/2. Dermed så er f (x) = π/2 for alle x.
Videre så er −1 ≤ cos x ≤ 1 og tilsvarende for sin x, slik at definisjonsmenden
til f er D = [−1, 1]. Integralet vårt er dermed høyde gange bredde eller J =
h · b = (π/2) · 2 = π. Noe mer formelt kan det og føres som
Z 1 Z 1
π π π
J= f (x) dx = dx = + =π
−1 −1 2 2 2
som ønsket.
14. Det enkleste blir å først se at på intervalet (0, π/2) er både sin x og cos x
strengt positive. Vi står altså fritt til å dele opp integranden.
Z π/2
I= (1 + cos x) log (1 + sin x) − log(1 + cos x) dx ,
0
I regningen ovenfor ble først symmetrien mellom sin x og cos x brukt se . Begge
integralene er like store, og vi trenger bare å beregne ett av dem. Dette kan og
sees ved å dele integralet i to og bruke substitusjonen v 7→ 1 + cos x på første
integral og w 7→ 1 + sin x på andre.
I andre overgang Rble substitusjonen u 7→ cos x brukt og i siste ble y 7→ x + 1
brukt. Sammen med log x dx = x log x − x + C. Altså har en
π/2 1
(1 + sin x)1+cos x
Z Z
log dx = log(x + 1) dx = −1 + 2 log 2
0 1 + cos x 0
16.
x4 − x2 + 1
2
6
x +1 x +1
− x6 − x4
− x4
x4 + x2
x2 + 1
− x2 − 1
0
Første integralet er trivielt, og siste kan løses ved å sette u 7→ x3 ⇒ du = 3x2 du.
Videre så blir x = 0 7→ u = 0 og x = 1 7→ u = 1 så grensene blir som før.
Z 1 Z 1 Z 1 Z 1 Z 1
dx 1 du 4 dx dx
+ = = 1 + x2 dx
0 1 + x2 3 0 u2 + 1 3 0 1 + x2 0 0 1 + x2
Der cruxet er å se andre overgang. Å beregne selve integralet blir nå enkelt siden
1 1
x4 + 1
Z Z i1
4 dx 4h 4 π π
dx = = arctan x = · =
0 x6 + 1 3 0 1 + x2 3 0 3 4 3
V 14.2 Oppgaver 293
b) Integralene er like store som følger fra lemma (2.6.1) med n = 6. Alternativt
er det like enkelt å vise via substitusjonen x 7→ 1/u.
∞ 0 ∞
x4 (1/u)4 du
Z Z Z
dx
dx = − =
0 1 + x6 ∞ 1 + (1/u)6 u2 0 1 + x6
som ønsket. Her en i siste overgang byttet tilbake til x som integrasjonsvariabel.
Legger en sammen integralene eller bruker lemma (2.6.1) har en
∞ ∞ ∞ 1
x4 1 + x4 1 + x4
Z Z Z Z
dx 1
dx = = dx = dx
0 1 + x6 0 1 + x6 2 0 1 + x6 0 1 + x6
I den siste overgangen ble likning (2.74) fra theorem (2.10.1) brukt. At inte-
granden tilfredstiller likning (2.73) kan sees ved direkte utregning
1 + (1/x)4 1 1 + x4
1 1
R 2
= 6 2
= = R(x)
x x 1 + (1/x) x 1 + x6
Dette integralet kan for eksempel løses ved Weiestrass substitusjon, settes u 7→
tan(t/2) så er
Z π Z ∞ Z ∞
dt dt 2 du 1 + u2
2
= 2 2
= du
0 1 + cos t 1+u 1 + u4
2
0 1 + 1−u1+u2
0
som kommer i fra theorem (2.5.3). Dette integralet ble studert i eksempel (2.6.7),
så
Z π Z ∞
dt 1 + u2 π
2
= 4
du = √
0 1 + cos t 0 1+u 2
Dette integralet kan løses noe mer intuitivt via substitusjonen u = tan t. Siden
tan x går mot uendelig når x → π/2 benytter en at funksjonen er like omkring
x = π/2, så
Z π Z π/2
dt 2 dt
=
0 1 + cos2 t 0 1 + cos2 t
294 30 Langsvar V
Slik at
π √
Z
sin t 1 π
lim 2
dt = √ 2= 2
x→∞ 0 1 + cos (tx) π 2
Integralene kan nå slås sammen. Siden g(x) er odde, er integralet over (−a, a)
null
Z 8 Z 8 Z 8
I= 8f (x) − 4g(x) dx = 8f (x) dx = 16 f (x) dx = 128
−8 −8 0
h iπ/2 Z π/2
J = − cos x sin(x)a + a cos2 x sin(x)a−1 dx
0 0
Z π/2
a 1 − sin2 x sin(x)a−1 dx
=
0
Z π/2 Z π/2
=a sin(x)a−1 dx − a sin(x)a+1 dx
0 0
J a 2a − a2
= =
K 2+a 4 − a2
Der teller og nevner ble ganget med 2 − a. Ved å sette inn har en altså
R π/2 √ √ √
0
(sin x) 2 +1 dx 2 2 − ( 2 )2 √
R π/2 √ = √ =2− 2
(sin x) 2 −1 dx 4 − ( 2 )2
0
x 7→ a cos2 φ + b sin2 φ ,
296 30 Langsvar V
Z π/2
2(b − a) cos φ sin φ dφ
= q
b sin2 φ − a(1 − cos2 φ) b(1 − sin2 φ) − a cos2 φ
0
Z π/2
2(b − a) cos φ sin φ dφ
= p
0 sin2 φ cos2 φ (b − a) (b − a)
Hvor det ble brukt at sin2 x + cos2 x = 1, to ganger. Legg merke til at både
sin φ og cos φ er positive på intervalet så fortegnet blr positivt når vi tar roten.
Tilsvarende er selvsagt (b − a)2 positivt siden b > a.
Integralet forenkles da dramatisk til
Z b Z π/2 Z π/2
dx 2(b − a) cos φ sin φ dφ
p = = 2 dx = π
a (x − a)(b − x) 0 (b − a) sin φ cos φ 0
som var det som skulle vises. Merk integralet kunne og vært vist ved en litt
mindre vill substitusjon. Ved å gange ut teller får en
Z b Z b
dx dx
K= p = q
2
− (x − (a + b)x + ab) 2
a a (a − b)2 /4 − x − (b + a)/2
22. Legg først merke til at integralet er positivt siden 1 + x2 > 0 når x > 0.
Videre så er teller positiv da x4 > 0. Tislutt er (1 − x)4 > 0 om enn synkende på
x ∈ [0, 1]. Vi noterer først at x4 − 1 = (x2 − 1)(x2 + 1) og skriver ut teller
x4 (1 − x)4 = x4 − 4x5 + 6x6 − 4x7 + x8
= (x6 − 4x5 + 5x4 ) + (5x6 − 4x7 + x8 ) − 4x4 + 4 − 4
= x4 (x2 − 4x + 5) + x4 · x2 (x2 − 4x + 5) − 4(x4 − 1) − 4
= x4 (x2 − 4x + 5)(1 + x2 ) − 4(x2 + 1)(x2 − 1) − 4
V 14.2 Oppgaver 297
x4 (1 − x)4 4
2
= x4 (x2 − 4x + 5) − 4(x2 − 1) −
x +1 1 + x2
1
x4 (1 − x)4
Z
I= dx
0 1 + x2
1
x4 − 4x5 + 6x6 − 4x7 + x8
Z
= dx
0 1 + x2
Z 1
4
= x6 − 4x5 + 5x4 − 4x2 + 4 − dx
0 1 + x2
1
x7 2x6 4x3
= − + x5 − + 4x − 4 arctan x
7 3 3 0
1 2 4
= − +1− +4−π
7 3 3
22
= − π.
7
22 22
I>0 ⇒ −π >0 ⇒ >π
7 7
1 1 1
x4 (1 − x)4 x4 (1 − x)4 x4 (1 − x)4
Z Z Z
dx < dx < dx
0 1 0 1 + x2 0 2
298 30 Langsvar V
For å gå den siste substitusjonen litt nærmere i sømmene. Derivasjon gir
1 dx 1 dy dx
dy = φxφ−1 dx ⇒ dy = xφ ⇒ =
φ x φ y x
Som var det som skulle vises. Nå gjennstår det bare å vise at 2 < 6I < 3 eller
1 π 2 1
< √ <
3 4 1+ 5 2
2 √ √
(1 + 5 ) < π < 1+ 5
3
√
Velger
√ først å vise ulikheten til venstre, altså at 2(1 + 5 ) < 3π. Ved å bruke at
1 + 5 = 4 sin(3π/10) fås direkte at.
√
2(1 + 5 ) = 8 sin(3π/10) < 8 sin(5π/10) = 8
Siden 8 < 3 · 3 < 3π stemmer ulikheten. For å se første ulikheten legg merke til
at sin x stiger på x ∈ (0, π/2) så er sin(3π/10) < sin(5π/10). For å vise den neste
ulikheten krever litt mer spissfindighet. La oss først benytte oss av at 22/7 > π,
som ble vist i forrige oppgave. Fra taylorutvikling så er
√ 1 x2
1+x ≈1+ x− + ···
2 8
Så lenge |x| < 1. Siden rekka konvergerer så er første ledd x/2 et overslag andre
ledd x2 /8 et underslag for den egentlige verdien osv. Dermed så er
√
r
1 1 1 1 1 15
5 +1=1+2 1+ >1+2 1+ − =3+
4 2 41 8 42 64
Da er en egentlig ferdig siden
√ 15 22
5 +1>3+ > >π
64 7
Den midterste ulikheten kan en enkelt se ved å førskt skrive om 22/7 til 3 + 1/7
. Ved å trekke fra 3 fra begge sider av ulikheten fås 15/64 > 1/7 ⇒ 105 > 64.
Via kryssmultiplikasjon. Oppsumert har en altså vist at
1 π 2 1
< √ < ,
3 4 1+ 5 2
som ønsket.
1 − x2
2 2
(1 − x ) ln − (1 + x )
1 − x2
1 + x2
Z
1 2x 2 dx
=−
2
2
exp − 2
4 (1 − x ) 1+x 1+x 1 + x2
1 − x2 1 + x2 1 − x2
Z
1 2x 2 dx
=− ln − exp − (5.27)
4 1 + x2 1 − x2 1 + x2 1 + x2 1 + x2
300 30 Langsvar V
25. Begynner med å legge merke til at området en integrerer over kan skrives
om som følger
x2 + y 2 − 4x ≤ 0 ⇒ (x − 2)2 + y 2 ≤ 22 (5.31)
Altså beskriver D en disk med sentrum i (2, 0) og radius 2. Dette kan en og se
fra å tegne x2 + y 2 − 4x = 0.
y
2
x
1 2 3 4
−1
−2
V 14.2 Oppgaver 301
√ arctan exy dy dx
0 − 4x−x2
Vi integrerer altså først langs y-aksen fra bunnen av sirkelen til toppen. Deretter
integrer vi langs x-aksen som går fra 0 til 4. Integralet kan nå deles opp i to
deler
Z 4Z 0 Z 4 Z √4x−x2
xy
√ arctan e dy dx + arctan exy dy dx
0 − 4x−x2 0 0
Altså at arctan x + arctan 1/x = π/2. Integralet beskriver nå bare arealet av en
halvsirkel med radius 2 slik at arealet blir
π · 22
ZZ
π
arctan exy dy dx = = π2
S 2 2
Som ønsket. Her ble det brukt at arealet av en halvsirkel er πr2 /2. Merk en
kunne og ha beregnet integralet direkte, med noe mer grisete regning.
√
ZZ Z 4 Z 4x−x2
π
arctan exy dy dx = dy dx
S 2 0 0
π 4p
Z
= 4 − (x − 2)2 dx
2 0
π π/2 p
Z
= 2 4 − 4 sin2 u cos u du
2 −π/2
Z π/2
=π cos2 u du = π 2
−π/2
samme som før. I andre overgang ble substitusjonen x−2 7→ 2 sin u benyttet√ med
dx = 2 cos u du. Videre så er cos2 x positiv på x ∈ (−π/2, π/2) slik at cos2 x =
cos x. Integralet over cos2 x er som før lik halve området så 1 · (π/2 + π/2)/2.
Alternativt
Z π/2 Z π/2 Z π/2 π π
2 cos2 u du = cos2 u du + sin2 u du = + =π
−π/2 −π/2 −π/2 2 2
Siden området over cos2 x og sin2 x er like store. Dette står det mer om på
slutten av avsnitt (2.3).
302 30 Langsvar V
Hvor identiteten 2 sin(A + B) = cos A sin B + cos B + sin A ble brukt. Via flere
identiter så har vi
√ π
3 cos θ − sin θ sin θ = 2 sin − θ cos θ
3
π π 1 π
= cos − 2θ − cos = − 2 sin2 θ −
3 3 2 6
Ved å bruke disse frekke omskrivingene får vi
Z π/3 √
1/2
I= ( 3 cos θ − sin θ) sin θ cos θ dθ
0
Z π/3 1/2
1
= − 2 sin2 θ cos θ dθ
0 2
Z π/6
1 1/2 π
= √ 1 − 4 sin2 θ cos θ + dθ
2 −π/6 6
31.
1 π/2 1 π
Z Z
dx dx
K(3, 1) = =
2 0 1 − 21 sin 2x 2 0 2 − sin x
Der substitusjonen u 7→ 2x ble brukt i siste overgang4 . Dette integralet kan løses
for eksempel via Weiestrass-subtitusjonen t = tan(x/2) så
1 ∞
Z ∞
1 π
Z Z
dx dy 2 dy
= 2
=
2 0 2 − sin x 2 0 y −y+1 0 (2y − 1)2 + 3
I andre overgang ble theorem (2.5.3) benyttet og litt opprydning i algebra.
Tilslutt
√ så fullføres kvadratet. Ved å benytte seg av substitusjonen 2y − 1 =
3 tan t blir så integralet
Z π/2 √
3 sec t dt 1 π π
= 2 = √ +
−π/6 3 tan t + 3 3 2 6
√
Her ble det blant annet brukt at sec x = 1 + tan2 x, arctan(1/ 3 ) = π/6 og
arctan x → π/2 når x → ∞.
Z π/2 Z π/2
sin x dx cos x dx 2π
= = √
0 sin3 x + cos3 x 0 sin3 x + cos3 x 3 3
slik at
π/2
sinm (π/2 − x) dx
Z
K(n, m) = = K ∗ (n, m)
0 sinn (π/2 − x) + cosn (π/2 − x)
c) Dette integralet kan først forenkles ved å benytte seg av proposisjon (2.3.2)
eller dette spørsmålet. Siden K(2014, 2014) er en likefunksjon. Slik at La nå for
enkehletensskyld
sin2n x
f (x) = 2n
sin x + cos2n x
4 Det
er ikke noe problem å benytte seg av Weiestrass-substitusjonen direkte, men regningen blir noe
mer grisete. Prøv selv for å se hva jeg mener.
V 14.2 Oppgaver 305
da er
π/2 π/2 π/2
f (−x) αx
Z Z Z
f (x) f (x)
dx = dx + dx = f (x) dx
−π/2 1 + αx 0 1+α x 1 + α−x αx 0
Spesielt så er
π/2
(sin x)2014
Z
dx π
x
=
−π/2 (sin x)2014 + (cos x)2014 1+α 4
(1)
na a/m
log(x − a) log(x + a)
Z Z
dx ⇔ dx
ma x2 + a2 a/n x2 + a2
(2) m m (4)
log 2a2 log 2a2 1 1
arctan n − arctan m ⇔ arctan − arctan
2a 2a m n
(3) ,
Da dette vil gjøre utregningen noe ryddigere. Begynner å vise (1). Ved å skrive
om nm = n + m + 1 fås n = (m + 1)/(m − 1). I første integral, benyttes
substitusjonen u = x/a. Så du = dx/a.
Z na Z n
log(x − a) log(ax − a) 1 n log a + log(u − 1)
Z
I1 = dx = a du = du
ma x2 + a2 2
m (ax) + a
2 a m 1 + u2
og både høyre og venstre side er nå lik π/2 fra ??. Alternativt kan en og trekkke
sammen begge sidene ved å bruke
x+y
arctan x + arctan y = arctan
1 − xy
Tanken er igjen å dele integralet og få −I2 på høyre side. Som før så er
dx dt
=− 2
a2 +t 2 a + t2
som var det som skulle vises. Dette fullfører den noe lange oppgaven. Merk at
en også kunne ha brukt theorem (2.9.1) fra begynnelsen, men dette ville kanskje
ikke gitt den samme insikten.
33. Noe problematisk oppgave om en ikke holder tungen bent i munnen. Ved
å gange med 4/4 og så fullføre kvadratet fås
1 4 4
= =
x2 + bx + c (2x + b)2 + 4c − b2 (2x + b)2 + (π/10)2
308 30 Langsvar V
Hvor det i siste overgang ble benyttet at 4c − b2 = π 2 /100. Ved å sette inn i
integralet kan en nå benytte substitusjonen u 7→ 2x + b så du = 2 dx.
Z a/2
dx
I= 2 + bx + c
−b/2 x
Z a/2
2 dx
=2 2 2
−b/2 (2x + b) + (π/10)
Z π/10
du
=2
0 u + (π/10)2
2
π/10
2 x
= arctan
π/10 π/10 0
20
= [arctan(1) − arctan(0)]
π
20 h π i
= −0 =5
π 4
Hvor det ble benyttet at
Z x
dx 1
= arctan
x2 + α 2 α α
Som er et kjent integral og kan eksempelvis vises via x = arctan u.
Siden |x| = x når x > 0 og |x| = −x når x < 0 naturligvis. Ser først på tilfellet
når x ∈ [2, 4] da er
Z r
√ √ √ √ Z q√
x−2 + 2 + 2 − x − 2 dx = 2 2 dx = 23/4 x + C1
For at funksjonen skal være kontinerlig så må konstantene være like i punktet
x = 4 så
√
√ 8 3/4 8 2 √ 4
8 2 + C1 = 2 + C2 ⇒ C2 = 2 − 5 + C1
5 5
Ved å legge sammen alt dette fås endelig
Z rq
√ √
q
I= x + 2 2x − 4 + x − 2 2x − 4 dx
√
4√2 (x√− 2)5/4
= /5 + C1 når x ≥ 4
23/4 x + 8 2 4 2 − 5 /5 + C1 når x ∈ (2, 4)
som var det en ønsket å beregne. Det bestemte integralet blir så
Z 4 rq Z 4
√ √
q
x + 2 2x − 4 + x − 2 2x − 4 dx = 23/4 x dx = 27/4
2 2
35.
√ √ √
k) Legg merke til at vi har x2 − x = x ( x )3 − 1 . Ved å bruke at a3 − 1 =
(a − 1)(a2 + a + 1) så kan vi gjøre følgende omskrivning
√ √
x +1 . 1 x +1 √ √ 3
√ √ √ = √ √ · x ( x ) − 1
x x +x+ x x2 − x x x +x+ x
√
x +1 √ √ √
= √ √ · ( x − 1) x x + x + 1
x x +x+ x
√ √ √ √
Ved å bruke at x x + x + 1 = x x + x + x forenkles nå integralet ned til
√
√ √
Z Z
x +1 . 1
√ √ √ dx = x +1 x − 1 dx
x x +x+ x x2 − x
x(x − 2)
Z
1
= x − 1 dx = x2 − x = +C
2 2
310 30 Langsvar V
Disse er heldigvis ikke vanskelige å finne. Ved å derivere likning (5.35) fås en
mulig dv, og ved å dele denne funksjonen på begge sider av likning (5.36) fås u
x2 1 1 + x2
dv = − og u = − (arctan x)2 .
1 + x2 (x − arctan x)2 x2
Det siste integralet kan igjen løses ved å sette u = arctan x og dv = 2x−3 så
Z Z
2 arctan x arctan x dx
3
dx = − 2
+
x x x (1 + x2 )
2
Z Z
arctan x dx dx
=− + −
x2 x2 1 + x2
arctan x 1
=− 2
− − arctan x + C .
x x
Delbrøksoppspaltingen kan for eksempel bli sett ved å legge til og trekke fra x2 i
teller. For å få det endelige svaret er resten bare faktorisering. La oss først skrive
om det siste integralet, ved å gange med x − arctan x i teller og nevner
x − arctan x
Z
2 arctan x arctan x 1
dx = − − − arctan x
x3 x2 x x − arctan x
arctan x2
.
2
= + (arctan x) − 1 − x arctan x (x − arctan x)
x2
(1 + x2 )(arctan x)2 1 + x arctan x
= 2
− .
x (x − arctan x) x − arctan x
Hvor konstanten ble droppet av praktiske grunner. Ved å sette dette uttrykket
for integralet inn i likning (5.37) får en endelig at
Z 2
arctan x 1 + x arctan x
dx = +C. (5.38)
x − arctan x arctan x − x
som er nesten det vi ønsket å vise. Ved å snu likning (2.81) på hodet, altså å
opphøye begge sider i −1 så er sumformlene for tangens er gitt som
1 1 + tan a tan b
= .
tan(a − b) tan a − tan b
For at høyresiden i denne likningen skal være lik høyresiden av likning (5.38) så
må vi ha at tan a = x og at tan b = arctan x. Dette gir som ønsket
Z 2
arctan x 1
dx = ,
x − arctan x tan(β − tan β)
hvor x = tan tan β eller β = arctan(arctan x).
37. Teknikken en bruker her blir selvsagt delvis integrasjon. Vi velger her
u=x v 0 = f 00 (2x)
1
u0 = 1 v = f 0 (2x)
2
Slik at en får
Z 1 0 hx i1 Z 1 1
1 0 0
x f (2x) dx = f (2x) − f 0 (2x) dx
0 2 2 0 0 2
1
1 1
= f 0 (2) − f (2x)
2 4 0
1 0 1
= f (2) − f (2) − f (0) = 2
2 4
312 30 Langsvar V
f 0 g − g0 f
d f
= = 0,
dx g g2
f 0 g − g0 f = 0 , for x = 5, 7 . (5.39)
Dette blir lagt litt i bakhodet, mens en tar fatt på selve integralet. For enkelhetens
skyld blir det videre skrevet f (x) = f og g 00 (x) = g. Først benyttes delvis
integrasjon to ganger som gir
Z 7 h i7 Z 7 h i7 Z 7
f g 00 dx = f g 0 − f 0 g 0 dx = − f 0 g − g 0 f + f 00 g dx
5 5 5 5 5
40.
√ Legg merke til at arccos(x) bare er definert for x ∈ [−1, 1] og siden en
har x , så må 0 ≤ a ≤ b ≤ 1. Da integralet vårt er positivt, og en ønsker å
maksimere I, må en la integralet vårt gå over det maksimale intervallet.
√ Altså er
a = 0 og b = 1. Vi har at sin(u)2 + cos(u)2 = 1, la nå u = arccos( x ) da har en
√ 2 √ 2
sin arccos x + cos arccos x =1
√ 2
sin arccos x =1−x
Altså er
1 1 1
√ 2
Z Z
1 1
1 − x = x − x2 =
I= sin arccos x dx =
0 0 2 0 2
V 14.2 Oppgaver 313
Hvor en i siste uttrykk benyttet seg av sin2 x+cos2 x = 1 og sin(2x) = 2 cos x sin x.
Vi ønsker altså å vise at
Z 1 Z 1
cos2 (log x) dx = 1 + sin(2 log x) dx
0 0
Som var det en ønsket å vise. Legg for ordens skyld merke til at det ikke var
nødvendig og beregne integralene for å vise likheten. For å fylle på litt mer
detaljer: I den delvise integrasjonen ble det benyttet at v 0 = 1, v = x og
d 2 2 2 1
u0 = cos (log x) = cos(log x)[− sin(log x)] = − log(2 sin x)
dx x x
og grenseverdien kan eksempelvis vises slik
h i1
L = lim x cos(log x) = 1 − lim n cos(log n)
n→0 n n→0
Siden 1 cos(log 1) = cos 0 = 1. Det er flere måter å vise den siste grensen på. En
metode er å legge merke til at limx→0 xf (x) = 0, dersom det eksisterer en K
slik at |f (x)| ≤ K. En måte å tenke på dette som er at om f ikke vokser mot
uendelig, så vil x før eller siden dra grensen mot null. I dette tilfellet er K = 1,
siden cos x oscillerer mellom −1 og 1 for alle x.
Alternativt så kan en definere L = x sin(log x) og R = x cos(log x). Da er L2 ≥ 0
og R2 ≥ 0 for alle x. Videre så er L2 + R2 = x2 , slik at når x går mot null så må
L og R og gå mot null.
44.
Løsning 1 Det fine med dette integralet er at det kan løses ved hjelp av en
serie mer eller mindre normale substitusjoner. Vi velger her å først bruke
u = x2 ⇒ du = 2x dx
Z ∞
x29
I= 17 dx
0 (5x2 + 49)
14
1 ∞ x2
Z
= 2x dx
2 0 (5x2 + 49)17
1 ∞ u14
Z
= du
2 0 (5u + 49)17
Det siste integralet har en vært borte i før, men velger å ta det igjen. Vi skriver
om
14
t14
t 1
=
(t + 1)17 t+1 (t + 1)3
V 14.2 Oppgaver 315
t 1
Vi lar y = og legger merke til at 1 − y = så
t+1 1+t
t dy 1 1
y= = ⇒ dy = dt
t+1 dt (t + 1)2 (t + 1)2
Z ∞
1 t14
= dt
2 · 5 · 49 0 (t + 1)17
15 2
y 1−y dy
z }| {
Z ∞ 14 z }| { z }| {
1 t 1 1
= dt
2· 515 · 492 0 t+1 t+1 (t + 1)2
Z 1
1
= y 14 (1 − y) dy
2· 515 · 492 0
1
1 1 15 1 16
= y − y dy
2 · 515 · 492 15 16 0
1
=
2 · 515 · 492 · 15 · 16
∞
x29
Z
14!
17 dx =
0 (5x2 + 49) 2 · 5 · 492 · 16!
15
La oss regne ut høyresiden eksplisitt. Ved å sette inn uttrykket for trapesmetoden
fås
n−1
!
h X
lim T (n) = lim f (a) + f (b) + h f (xk )
n→∞ n→∞ 2
k=1
n−1
b−a X
= lim f (xk )
n→∞ n
k=1
n−1
b−a X
= lim f (xk ) + f (xn−k )
n→∞ 2n
k=1
I siste overgang legger vi sammen siste elementet med første, nest siste med
andre osv. Virker dette ulogisk, så bare skriv ut et par ledd og sammenlign. En
har også at
a+b
f (x) + f (a + b − x) = f (a) + f (b) = 2f (5.40)
2
316 30 Langsvar V
Siden f (x) + f (a + b − x) er konstant for alle x ∈ [a, b]. Ved å sette x = a eller
x = b fås første likhet, og ved å sette x = (a + b)/2 fås andre. Målet er å bruke
dette for å forenkle summen, dette kan bli gjort ved å skrive om
b−a
xn−k = a + · (n − k)
n
b−a
=a+b− a+ k
n
= a + b − xk
n−1
b−a X
lim T (n) = lim f (xk ) + f (xn−k )
n→∞ n→∞ 2n
k=1
n−1
b−a X
= lim f (xk ) + f (a + b − xk )
n→∞ 2n
k=1
n−1
b−a X
= lim f (a) + f (b)
n→∞ 2n
k=1
n−1
b−a 1 X
= (f (a) + f (b)) lim 1
2 n→∞ n
k=1
f (a) + f (b)
= (b − a)
2
Der første del av likning (5.40) ble benyttet. Videre ble f (a) + f (b) satt utenfor
summen siden dette er en konstant. Tilslutt så ble grensen beregnet som følger
n−1
1 X 1 1 1
lim 1 = lim 1 + · · · + 1 = lim (n − 1) = lim 1 +
n→∞ n n→∞ n | {z } n→∞ n n→∞ n
k=1 n−1 ganger
Z b
f (x) dx = lim T (`) = T (1)
a `→∞
da gjennstår det bare å vise punkt 2. Merk at selv om T (n) konvergerer mot T (1)
kan det være at T (10) > T (1), T (15) < T (1) osv. For å vise det for alle k kan en
V 14.2 Oppgaver 317
Siden h = (b − a)/n så hn = b − a. Videre ble de fleste triksene fra forrige del
benyttet.
dp ∆S n · lf /T
= =
dt ∆V Vg
1 dp n · lf /T
=
p dT pVg
d n · lf /T Lf
log p = = 2
dT nRT T R
som ønsket.
b) Ved innsetning fås nå
d α − βT
log p =
dT T 2R
Z p Z T
d 1 α β
log p dT = 2
− dT
p0 dT R T0 T T
p 1 T 1 1
log =− β log +α −
p0 R T0 T T0
( β/R )
T 1 1
p = p0 exp − log · exp α −
T0 T0 T
β/R
T0 α 1 1
p(T ) = p0 exp − −
T R T T0
Slik at enten så er x = 0 eller så er x log x = 1, en ser videre på siste løsning.
1 = x log x
1/x = log x
e1/x = elog x
1 1/x
e =1
x
1
Sammenlikner en nå med definisjonen av Ω konstanten ser en at x = Ω så
1
x= = eΩ
Ω
Hvor den siste likheten ble tatt fra definisjonen av Omega, altså ΩeΩ = 1 ⇒
eΩ = 1/Ω.
som var det en ønsket å vise. I siste overgang ble igjen egenskapen at ΩeΩ = 1
benyttet, og at ab+c = ab · ac .
1+0 1
d) Første iterasjon med Ω0 = 0 gir seg Ω1 = 1+1 = 2 . Den neste iterasjonen
1+1/2
gir Ω2 = 1+e1/2
. Slik at
1 2 √
= 1+ e
Ω2 3
1 1
A= 2
+
6Ω 9Ω3
2
1 1 1 1
= +
Ω 6 9 Ω
2
√ √
2 1 1 2
≈ 1+ e + · 1+ e
3 6 9 3
√ 2 13 √
8
≈ 1+ e + e
243 4
√
1 1 3
Ω1 = (1 + log 2) og exp (Ω1 ) = exp log 2e = 2e
3 3
Setter en inn dette i det andre uttrykket en har for arealet fås
1 2Ω 1 3Ω 3Ω 1 1 1
A= e + e =e +
6 9 6 eΩ 9
1 1 1 −1/3 1
= 2e √ + = 2e (2e) +
6 3 2e 9 6 9
48.
Velger først benytte delvis integrasjon slik at integralet kan skrives som
Z b b
1 b 2 0
Z
1 2
xf (x) dx = x f (x) − x f (x) dx
a 2 a 2 a
Ved å sette inn henholdsvisx = a og x = b i likning (5.41) og løse med hensyn
på yey , kan både f (a) og f (b) bestemmes. Dette gir
1 1
f (a)ef (a) = 0 og f (b)ef (b) = log .
2 2
Slik at f (a) = 0 og f (b) = log 1/2, som kan sjekkes via innsetning. Ved å bruke
den anbefalte substitusjonen u = ef (x) så er f (x) = log u, og
du
du = f 0 (x)ef (x) dx ⇒ = f 0 (x) dx .
u
Tilslutt så kan x2 skrives som x2 = 1 − f (x)ef (x) = 1 − u log u, ved å bruke
likning (5.41). Integralet kan nå skrives som
b
1 b 2 0
Z
1 2
I= x f (x) − x f (x) dx
2 a 2 a
1 exp(f (b))
Z
1 du
= b2 f (b) − (1 − u log u)
2 2 exp(f (a)) u
1 1 h i1/2
= b2 f (b) + (u − 1) log(u) − u
2 2 1
1 1 1 1 1
=− 1 + log 2 log 2 − − log 2 − (1)
2 2 2 2 2
1 1
= − log(2) · (1 + log 2) +
4 4
Som var det som skulle vises. Her er B = 1/4 og A = −B.
som ønsket.
V 17.2 Oppgaver 321
3.3.2
For enkelhet byttes det nå tilbake til x som integrasjonsvariabel. Ved å bruke
likning (3.19) kan den deriverte med hensyn på t skrives som
Z t+1
∂ d d
log Γ(y) dy = log Γ(1 + t) (t + 1) − log Γ(t) t
∂t t dt dt
Ved nå og anvende xΓ(x) = Γ(x + 1) kan den deriverte forenkles til
Z t+1
∂
log Γ(y) dy = log Γ(t + 1)/Γ(t) = log t
∂t t
Tilsvarende ved å derivere høyresiden fås
Z t
∂ ∂ h i
log x dx = t log t − 1 = log t
∂t 0 ∂t
Siden de deriverte er like må f og g avike med høyst en konstant. Anta at f og
g aviker med mer en enn konstant så f kan skrives som f (x) = g(x) + h(x) hvor
h0 (x) 6= 0. Derivasjon gir at f 0 (x) = g 0 (x) + h0 (x), som er en motsigelse siden
f 0 (x) = g 0 (x), dermed så må h0 (x) = 0 og h = C.
For å bestemme konstanten kan vi se på grensetilfellet når t → 0. Da er
Z 1 Z t
lim log Γ(x + t) dx = C + lim log x dx
t→0 0 t→0 0
Integralet på høyre side går mot null, og på venstre side står en igjen med det
klassiske√log Γ(x) integralet som ble vist i proposisjon (3.3.9). Dermed så er
C = log 2π og
Z 1 √ Z t
log Γ(x + t) dx = log 2π + log x dx
0 0
som ønsket.
La oss nå ta utgangspunkt i Raabes formel, en liten omskrivning gir
Z u+1 √
log Γ(x) dx = u log u − u + log 2π (5.42)
u
som er formen som vil bli vist her. Ved å dele opp integralet kan det skrives som
Z u+1 Z u+1 Z u
log Γ(x) dx = log Γ(x) dx − log Γ(x) dx
u 0 0
Z 1 Z u+1 Z u
= log Γ(x) dx + log Γ(x) dx − log Γ(x) dx
0 1 0
√ Z u Z u
= log 2π + log Γ(x + 1) dx − log Γ(x) dx.
0 0
322 30 Langsvar V
Hvor det i siste overgang ble brukt proposisjon (3.3.9) og i midterste integralet
ble substitusjonen x 7→ y + 1 brukt. Legg nå merke til at siden xΓ(x) = Γ(x + 1)
så er x = Γ(x + 1)/Γ(x). Ved innsetning så er
Z u+1 √ Z u
log Γ(x) dx = log 2π + log Γ(x + 1)/Γ(x) dx
u
√ Z0 u √
= log 2π + log x dx = u log u − u + log 2π
0
Ved nå å trekke fra logaritmen på begge sider får en som ønsket Raabes formel.
3.3.3
1. Det enkleste blir å benytte seg av substitusjonen som før. Her ble korol-
lar (3.3.3) brukt i andre overgang. i andre overgang.
Her ble Eulers refleksjonsformel theorem (3.3.4) brukt i siste overgang. Alterna-
tivt kan og substitusjonenu 7→ ex benyttes, da er
Z ∞ Z ∞
enx 1 du 1 π/(1/n) π
x
dx = 1/n
= =
−∞ 1 + e n 0 1 + u n sin πn sin πn
som før. Her ble korollar (3.3.3) brukt i andre overgang. i andre overgang.
B(x, y)Γ(x + y)
ϕ(x) :=
Γ(y)
og målet med beviset blir å vise at ϕ(x) = Γ(x), ved å benytte seg av Bohr-
mullerup teoremet. Vi går igjennom punkt for punkt 1. ϕ(1) = 1.
Her har vi fra gammafunksjonen at Γ(1 + y) = yΓ(y). For betafunksjonen fås
1 0 1
uy
Z Z
1
B(1, y) = t1−1 (1 − t)y−1 dt = uy−1 du = =
0 1 y 0 y
som ønsket. Videre så må vi vise at 2. ϕ(x + 1) = xϕ(x). Ved å ta utgangspunkt
i B(x + 1, y) og delvis integrasjon fås
Z 1
B(x + 1, y) = tx (1 − t)y−1 dt
0
Z 1 x
t
= (1 − t)x+y−1 dt
0 1 − t
x 0 Z 1
t (1 − t)y (1 − t)x+y xtx−1
= − − ·
x+y 1 0 x+y (1 − t)x+1
Z 1
x
= tx−1 (1 − t)y−1 dt
x+y 0
x
= B(x, y)
x+y
Ved innsetning ser vi nå at
Γ(x + y + 1) (x + y)Γ(x + y) x
ϕ(x + 1) = B(x + 1, y) = · B(x, y) = xϕ(x)
Γ(y) Γ(y) x+y
Vi mangler nå bare å vise at log ϕ er konveks. Ved å bruke blant annet lem-
ma (3.3.1) som før. La p ∈ (0, ∞) og velg q slik at p1 + 1q = 1. Da har vi
at
u v
Γ up + vq
u v
ϕ + = B + ,y
p q Γ(y) p q
For betafunksjonen har vi at
Z 1
u v
B + ,y = t(u/p+v/q−1 (1 − t)y−1 dx
p q 0
Z 1
u 1/p v 1/q
= t (1 − t)y−1 t (1 − t)y−1 dt
0
Z 1 1/p Z 1 1/q
u y−1 v y−1
≤ t (1 − t) dt t (1 − t) dt
0 0
= B(u, y)1/p B(v, y)1/q
3.3.4
3.3.9
1.
Bevis. Gjennom hele beviset antas det at vi deriverer med hensyn på x uten tap
av generalitet. og et identitsk bevis kan føres hvor en deriverer med hensyn på
y. Her har vi først at
1−x−y 1−x−y 1−x−y
1−u= , 1−v = , 1 − uv =
1−y 1−x (1 − x)(1 − y)
Ved å derivere polylogaritmen fås
log(1 − f )
[Li2 (f )]0 = L02 (f ) · f 0 = − · f 0 = − log(1 − f ) · log0 (f )
f
der det ble brukt at f var en kontinuerlig funksjon. Den deriverte av polyloga-
ritmen fikk vi fra analysens fundamentalteorem. Nå regner vi først ut de enkle
logaritmisk deriverte så
1 1 1 1
log0 (u) =, log0 (v) = , og log0 (u · v) = +
x 1−x x 1−x
For klarhet regner vi ut èn og èn derivert da er
∂ log(1 − x)
= Li2 (x) = −
∂x x
∂ log(y − x)
= Li2 (y) = − ·0=0
∂x y
∂ log(1 − x − y) − log(1 − y)
= Li2 (u) = − log(1 − u) log(u)x =
∂x x
∂ log(1 − x − y) − log(1 − x)
= Li2 (u) = − log(1 − u) log(u)x = −
∂x 1−x
∂
= Li2 (uv) = log(1 − uv)(log u + log v)0
∂x
1 1
= log(1 − x − y) − log(1 − x) − log(1 − y) +
x 1−x
∂ ∂ ∂ log(1 − y)
= Li2 (u) + Li2 (v) − Li2 (x) − .
∂x ∂x ∂x 1−x
V 18.1 Oppgaver 325
Addisjon gir oss nå endelig at den deriverte kan skrives som
∂
= (Li2 (u) + Li2 (v) − Li2 (uv) − Li2 (x) − Li2 (y))
∂x
log(1 − y)
=−
1−x
log(1 − x) log(1 − y) = Li2 (u) + Li2 (v) − Li2 (x) − Li2 (y) − Li2 (uv) + C ,
log2 (1) = Li2 (0) + Li2 (0) − Li2 (0 · 0) − Li2 (0) − Li2 (0) + C
2. Velger å vise først Landen’s identitet. Derivasjon med hensyn på Li2 [z/(z − 1)]
gir
z/(z−1)
log(1 − t)
Z
d z d
Li2 =− dt
dz z−1 dz 0 t
z
log 1 − z−1
=
1 = log(1 − z) + log(1 − z)
(z − 1)2 z/(z − 1) 1−z z
1. Det vi ønsker er å dele inn funksjonen i perioder på T siden f (x+T ) = f (x)
for alle x. Vi har altså
Z ∞ X∞ Z (n+1)T
Lf (s) = −st
e f (t) dt = e−st f (t) dt
0 n=0 nT
326 30 Langsvar V
3.6
3.7
V 24.1 Oppgaver 327
3.8
3.10.1
1/2 1
log(x) log(1 − x) log(1 − u) log(u)
Z Z
I := dx = du .
0 x(1 − x) 1/2 (1 − u)u
1
log(x) log(1 − x)
Z
1
I= dx .
2 0 x(1 − x)
1 1
log(1 − x) log x log(1 − x) log x
Z Z
dx = dx , (5.43)
0 x 0 1−x
Rb Rb
ved enten å bruke at a f (x) dx = a f (a + b − x) dx, eller substitusjonen
1 − x = u. Uansett vender vi tilbake til vårt opprinnelige integral, og bruker
delbrøkoppspalting fås
1 1 log(x) log(1 − x) 1 1
Z Z
1 1
I= dx = log(x) log(1 − x) + dx
2 0 x(1 − x) 2 0 x 1−x
Z 1
log(x) log(1 − x)
= dx
0 x
hvor vi benyttet oss av likning (5.43). Nå er integralet relativt simpelt å løse
Enten kan vi huske på definisjonen av dilogaritmen Li2 (z) og benytte oss av
delvis integrasjon Dette gir at
i1 Z 1 ∞
h Li2 (t) X 1
I = − log x Li2 (x) + dt = Li3 (1) = = ζ(3)
0 0 t n=1
k3
Som var det vi ønsket å finne. I den delvise integrasjonen ble v = Li2 (z) og
u = log(x) brukt videre så ble den rekursive definisjonen av polylogaritmen
benyttet og at Lin (1) = ζ(n). Alternativt kan en og løse siste integral uten bruk
328 30 Langsvar V
av dilogaritmer
1
log(x) log(1 − x)
Z
I= dx
0 x
Z 1
x2 x3
log x
=− x+ + + · · · dx
0 x 2 x
Z 1
x2
x
=− log x 1 + + + · · · dx
0 2 3
∞ Z 1
X 1
=− log(x)xn dx
n=0
n+1 0
∞
X 1 1
=− · −
n=0
n+1 (n + 1)2
∞
X 1
=
n=0
(n + 1)3
hvor vi legger merke til at I(1) er integralet vi ønsker. Derivasjon under integral-
tegnet gir
∞ 2
1 − e−ax
Z
d
I 0 (a) = dx
da 0 x2
Z ∞ 2
∂ e−ax
= dx
∂a x2
Z0 ∞
2
= e−ax dx
0
Z ∞
1 2
= √ e−y dy
a
r 0
1 π
=
2 a
Hvor i siste overgang ble det klassiske gaussiske integralet benyttet. Et bevis for
dette finnes flere steder i heftet, blant annet ??. Integrasjon gir nå at
√
I(a) = aπ + C
V 24.1 Oppgaver 329
1 − x2 (1/x + x)0
Z Z
1 x
2 2
dx = − 2
dx = = 2
(1 + x ) (1/x + x) 1/x + x x +1
Via u 7→ 1/x + x siden (−1/u2 )0 = 1/u. Siden første del er integrerbar virker det
svært fristende å benytte seg av delvis integrasjon. Dette gir
1 ∞
1 − x2 h x log x i∞
Z Z
x dx π
2 2
log x dx = − =0−
0 (1 + x ) x2 + 1 0 0 x2 + 1 x 4
Siste integralet er bare arctan x, og første leddet går mot null. Nevner går mot
null og teller er begrenset. Alternativt via L’hoptial så er
log x h ∞ i 1/x
lim ⇒ lim 0 = −x
x→0 1/x ∞ x→0 1/x2
Der [∞/∞] betyr at både teller og nevner går mot og en kan derivere. Merk at
den deriverte av teller vokser proposjonalt med log x, og teller synker proposjo-
nalt med x3 så når x → ∞ vil uttrykke gå mot null.
5. En kan legge merke til at vi kan skrive log(1 − x) om til et integral som
følger
Z −x Z x
du dm
log(1 − x) = =
0 1+u 0 m−1
Siste overgang kan sees ved å skrive ut maclaurinrekka til log(x + 1) som kon-
vergerer da x ∈ (0, 1). Siste sum har vært beregnet gjentatte ganger og er
ζ(2) = π 2 /6. Eventuelt kan en legge merke til at integralet er polylogaritmen
Li2 (1), som en og har sett og regnet på før. Legger vi sammen alt dette fås
π2 π2
− log2 (2) − I ⇒ 2I = log2 (2) −
I =A−B =−
6 6
og dette fullføret beviset da
Z 1
log(1 − x) 1 π
dx = log2 (2) −
0 1 + x 2 12
som var det som skulle beregnes.
3.10.2
X∞ Z 1
= y n (1 − y)n dy
n=1 0
Siden y ∈ [0, 1) så vil og y(1 − y) ∈ [0, 1) og en kan benytte seg av summen av
den geometriske serien.
Z 1
y(1 − y)
= dy
0 1 − y(1 − y)
Z 1
1
= dt − 1
0 1 − y(1 − y)
Z 1
1
= 2 dy − 1
0 3/4 + (y − 1/2)
Z 1/2
1
= 2 + 3/4
dy − 1
−1/2 t
2 1
= √ · 2 tan−1 √ −1
3 3
r
π 4
= −1
3 3
Hvor det ble brukt blant annet at
Z b ∞
dx 2 b X x
2 2
= arctan og xn = ∀ x ∈ [0, 1)
−b a + x a a n=1
1−x
4.
332 30 Langsvar V
som var det som skulle vises. Den første ulikheten kan for eksempel vised ved
at xn · x ≤ xn (x + 1) og ved å kryssdele får en xn /(x + 1) ≤ xn /x.
n) Elementært
1 1 1
xn+1 xn xn (x + 1)
Z Z Z
1
In+1 + In = dx + dx = dx =
0 x+1 0 x+1 0 x+1 n+1
(1+x)2
6. Tanken er å bruke en fiffig substitusjon for å vise identiten. La y 7→ 2(1+x2 )
(1−x)2 1−x2 dx
da er 1 − y = 2(1+x2 og dy = (1+x2 )2 = 2y 1/2 1+x2
1
(1 + x)2m−1 (1 − x)2n−1
Z
I= dx
−1 (1 + x2 )m+n
Z 1
1 n− 21 1 1 1 1 −1
= (2y)m− 2 · 2(1 − y) · 2
2y 2 (1 − y) 2 · dy
0 1+x 1 + x2
Z 1
= 2m+n−2 · y m−1 · (1 − y)n−1 dy
0
= 2m+n−2 · B(m, n)
V 24.2 Oppgaver 333
Videre bruker vi at f (x) = 1/ sin x − 1/x, går mot null når x → 0, slik at f (0) ∼ 0.
Funksjonen f har altså en kontinuerlig begrenset derivert på intervalet (0, π/2)
og vi kan trygt bruke delvis integrasjon
Z π/2
1 1 1
Hn = − cos(2n + 1)x + f 0 (x) cos(2n + 1)x dx
sin x x 2n + 1 0
Første del av uttrykket går mot null siden limx→0 f (x) = 0 og at cos(2n+1)π/2 =
− sin πn = 0, n ∈ N. Ved å la n → ∞ så ser en at Hn → 0, siden integralet er
begrenset. Dette medfører at In → π/2 og
Z (2n+1)π/2
sin x π
lim In = lim dx =
n→∞ n→∞ 0 x 2
334 30 Langsvar V
som var det som skulle vises. For å vise at Hn faktisk konvergerer kan vi for
eksempel se at
Z π/2
1
0
|Hn | = f (x) cos(2n + 1)x dx
2n + 1 0
Z π/2
1
≤ |f 0 (x)| |cos(2n + 1)x| dx
2n + 1 0
Z π/2
1 2
≤ 1− · 1 dx
2n + 1 0 π
π/2 − 1
≤
2n + 1
som går som O(1/n) når n → ∞.
10. Integralet kan løses på flere metoder, den enkle b’en hinter mot at deri-
vasjon under integraltegnet kan benyttes. Vi definerer
Z π/2
log(1 + b sin x)
I(b) = dx .
−π/2 sin x
Det siste integralet er langt enklere å beregne, og kan løses med å bruke weierstrass-
substitusjonen t = tan x/2. Da fås
Z ∞ Z ∞
1 2 dt 2 dt
I 0 (b) = 2 2
= 2 2
.
−∞ 1 + 2bt/(1 + t ) 1 + t −∞ (t + b) + 1 − b
√
Ved å bruke substitusjonen t + b = 1 − b2 tan y så blir integralet
Z π/2 √ Z π/2
0 1 − b2 sec2 y dt 1 π
I (b) = 2 2 = √ dy = √ .
pi/2 (1 − b )(tan y + 1) 1−b 2 1 − b2
−π/2
Neste steg blir å integrerer begge sider av likning (5.44) fra 0 til b
Z b Z b
0 π
I (b) db = √ db ,
0 0 1 − b2
og siden I(b) = 0 kan en skrive venstresiden som I(b) − I(0) = I(b). Høyresiden
blir så
Z b
π
I(b) = √ db = π arcsin b ,
0 1 − b2
V 24.2 Oppgaver 335
siden arcsin 0 = 0. Dette var det som skulle vises, men vi har nå vist integralet
for |b| < 1, siden substitusjonenene vi benyttet bare er gyldige for |b| < 1. Det
som gjenstår er å vise at resultatet stemmer i grensetilfellet b = 1, dersom b = 1
så er
En kunne og ha brukt kompleks integrasjon og proposisjon (3.9.2) til å be-
regne integralet over 1/(1 + b sin x). Siden vi integrerer over [−π/2, π/2] og ikke
(−π, π), så blir integralet halvparten av integralet over enhetssirkelen5 .
I m
1 dx dz X 2
I(b) = = πi Res , zk
2 1 + b(z − z −1 )/2i iz bz 2 + 2iz − b
k=0
|z|=1
√
Nevner har to singulariter, men bare z0 = −i + b2 − 1 /b ligger i enhetsdis-
ken.
2 iπ π
I(b) = πi Res(z0 ) = πi lim = = √
z→z0 (bz 2 + 2iz − b)0 i + bz0 1 − b2
som var det som skulle vises. Ved å skrive om likning (5.46) fås
1
In = − ∇In−1
n−1
5 Å vise at
Z π/2 Z 2π
dx 1 dx
=
−π/2
1 + sin x 2 0
1 + b sin x
overlates til leser, både for å spare plass å gi leser en meningsfyllt fritidssyssel.
336 30 Langsvar V
√
Bruker vi denne likningen n ganger med initalverdien I1 = π/(2 ab ) får en
følgende relasjon
∂ ∂ 1
I2 = −∇I1 = −2π + √
∂α ∂β ab
1
I3 = − ∇I2
2
∂2 ∂2 ∂2
2π 1
= + 2 + √
1 · 2 ∂α2 ∂αβ 2 ∂β 2 ab
2
2π ∂ ∂ 1
= + √
1 · 2 ∂α ∂β ab
1
I4 = − ∇I3
3 3
∂3 ∂3 ∂3
2π ∂ 1
=− 3
+3 2
+ +3 2
+ 3
√
1 · 2 · 3 ∂α ∂α ∂β ∂α∂β ∂β ab
3
2π ∂ ∂ 1
=− + √
1 · 2 · 3 ∂α ∂α ab
..
.
n
∂n ∂n
2π ∂ 1
In = n
+ n n−1
+ · · · + n
√
(−1)2(−3)(4) · · · ∂α ∂α ∂β ∂β ab
n
2π ∂ ∂ 1
= (−1)n + √
n! ∂α ∂β ab
for teste om dette faktisk er en løsning, kan en se om uttrykket oppfyller lik-
ning (5.46), men dette overlates til leser. En kan og uttrykke differensialopera-
torene som en sum
n X n n
n ∂ n−k
k X
∂n
∂ ∂ ∂ n
+ = =
∂α ∂β k ∂αn−k ∂β k k ∂αn−k ∂β k
k=0 k=0
uten at dette gjør regningen noe enklere. For alle praktiske hensyn er det enklere
å benytte seg av likning (5.46) for å regne ut In . Men litt algebramagi har aldri
skadet noen.
13. Legg merke til at integralet er et frullani integral og fra theorem (3.8.2)
har en at
Z ∞
f (ax) − f (bx) b
dx = f (0) log
0 x a
Dermed så kan A skrives som
Z ∞ −ϕx
− e(ψ−1)x
e 1−ψ
A= dx = log
0 x ϕ
Med f (x) = exp(−x) og f (0) = 1. Før vi setter inn kan det være lurt å forenkle
uttrykket for A. Siden x2 + x = 1 så er 1/x = x + 1. Dermed så er 1/φ = 1 + φ.
√
1−ψ ψ
A = log = log 1 + ϕ − = log (2 + ϕ − ψ) = log 2 + 5
ϕ ϕ
V 30 Langsvar 337
√
Der det ble benyttet at ψ/ϕ = ψ − 1 og at ϕ − ψ = 5 . Første likhet kommer fra
ψ + ϕ = ψϕ, ved å dele på ϕ og isolere ψ/ϕ på høyre side fås likheten. Husk at
de hyperbolske funksjonene er definert som
ex + e−x ex − e−x
sinh x = og cosh x =
2 2
Ved å legge sammen og trekke fra likningene og sette inn x = A fås følgende
likningsett
√
sinh A + cosh A = eA = 5 + 2
√
sinh A − cosh A = e−A = 5 − 2
Det er selvsagt fullt mulig å sette rett inn i de hyberbolske funksjonene, men
undertegnede er dessverre allergisk mot brøker.
Γ 21 Γ 12
π
π= =
Γ 12 + 12
sin(π/2)
Γ 21 Γ 12
Z 1
1−1/2 1−1/2
= u (1 − u) du =
Γ 12 + 12
0
Bibliografi
[] Zafar Ahmed, Knut Dale, and George Lamb. Definitely an integral: 10884.
The American Mathematical Monthly, 109(7):670–671, 2002.
[] T. Ambderberhan, M. L. Glasser, V. H. Moll M. C. Jones, R. Posey, and
D. Varela. The cauchy-schlömilch transformation. http://129.81.170.
14/˜vhm/papers_html/schlomilch-sub.pdf, 1999.
[] James Bonnar. The Gamma Function. CreateSpace Independent Publishing
Platform, 2 edition, Nov 2013.
[] J. W. Brown. An extension of integration by parts. The American Mathe-
matical Monthly, 67(4):327, 1960.
[] Philip J. Davis. Leonhard euler’s integral: A historical profile of the gamma
function. The American Mathematical Monthly, 66(10):849–869, 1959.
[] Michael A. B. Deakin. The development of the laplace transform,
1737–1937 i. euler to spitzer, 1737-1880. Archive for History of Exact
Sciences, 25(4):343–390, jan 1981.
[] Michael A. B. Deakin. The development of the laplace transform,
1737–1937 ii. poincar to doetsch, 1880–1937. Archive for History of
Exact Sciences, 26(4):351–381, 1982.
[] Richard P. Feynman. Surely You’re Joking, Mr.Feynman! WW.Norton
Company, Inc, 1985.
[] I. S. Gradshteyn and I. M. Ryzhik. Table of Integrals, Series, and Products.
Academic Press, 7 edition, 2007.
[] Victor. H. Moll. The integrals in gradshteyn and ryzhik. part 2: elementary
logarithmic integrals. Scientia, (14):7–15, 2007.
[] Roger Nelsen. Symmetry and integration. The College Mathematics Journal,
26(1):39–41, jan 1995.
[] Erin Pearse. Math 209d - lecture notes. http://www.math.cornell.edu/
˜erin/analysis/lectures.pdf, 1999.
[] J.L. Raabe. Angenäherte bestimmung der factorenfolge 1.2.3.4.5....
n=...(1+n)=...xne-xdx, wenn n eine sehr grosse zahl ist. Journal für
die reine und angewandte Mathematik, 25:146–159, 1843. URL http:
//eudml.org/doc/147170.
340 BIBLIOGRAFI V
[] Walter Rudin. Real and Complex Analysis. International Series in Pure and
Applied Mathematics. McGraw-Hill Science/Engineering/Math, 3 edition,
May 1986.
[] David Sirajuddin. Fresnel integrals. http://www.itcanbeshown.com/
integrals/Fresnel%20Integrals/fresnel_integrals.pdf, 2008.