HEI AMUND BJORSNES

SØK

SISTE UTGAVE AKTUELT IDEER KULTUR BØKER PÅFYLL PORTALEN Få et pling når viktige saker
publiseres! Velg hva du vil ha:
Samfunn og politikk
Meninger og debatt
Kultur og bøker
Forskning og akademia
Gi meg alt!

Deaktiver

F OR S KNI NG 00:00 - 24. mai 2019

– Et angrep på forskernes troverdighet

Tvilsomme insinuasjoner. Udokumenterte påstander. Feil i
saksbehandlingen. Forskningsrådet får hard kritikk for hvordan de
behandler forskerne som avslørte de falske dødehavsrullene.

Bibelhistoriske ruller: Her er et ekte tekstfragment fra dødehavsrullene. Det er stilt ut i mørket i Shrine of
the Book ved Israel Museum i Jerusalem. De fleste dødehavsrullene er samlet der. Ingen tviler på at disse
er ekte. Norske forskere har imidlertid avslørt at mange av fragmentene som selges for store summer på
det private markedet, er forfalskninger.

«Dette er en skandale, jeg må tillate meg å si det», sier Årstein Justnes, professor
og prodekan ved Universitetet i Agder.

Anders Firing Lunde
Journalist
! afl@morgenbladet.no
– Saken har svekket tilliten min til Forskningsrådet.
Avslaget. I januar i !or trodde Justnes at bare detaljer gjenstod før han fikk 12,5
millioner fra Forskningsrådet til et storstilt prosjekt.

Søknaden hans ble kalt «banebrytende» og «uten svake punkter» av den

Christian Belgaux
sakkyndige komiteen som vurderte den.
Fotograf og journalist
! cb@morgenbladet.no
" @belgaux I tolvte time, samme uke som han skulle samle de andre forskerne for å sette i
gang prosjektet, kom en ny beskjed.

Søknaden var avslått. Forskningsrådet var sterkt kritiske til etikken i prosjektet.

De berømte rullene. Justnes var del av et forskningsmiljø som hadde fått

oppmerksomhet over hele verden da han sendte søknaden til Forskningsrådet i
mai 2017.

En norskledet forskergruppe hadde avslørt at flere av de såkalte dødehavsrullene

var falske.

Dødehavsrullene regnes som det viktigste arkeologiske tekstfunnet i forrige

århundre, ifølge Store norske leksikon. Beduiner fant flesteparten av rullene i
huler i Judeaørkenen ved Dødehavet i 1940- og 50-årene. Noen lå i leirkrukker
inni hulene, de fleste lå gjemt under jord og skitt fra flaggermus og rotter.
Tekstene på skinn og papyrus var en sensasjon. De ga ny kunnskap om Bibelen. I
rullene er det funnet rester av alle bøkene i Det gamle testamentet. De eldste ble
laget 250 år før vår tid, mens de nyeste dateres til år 90. Dødehavsrullene viser
hvordan viktige tekster så ut før de ble redigert inn i Bibelen, og er de tidligste
kildene vi har til bøkene i Det gamle testamentet.

Da Årstein Justnes var med på å avsløre forfalskningene, hadde han publisert

vitenskapelige artikler om rullene i flere år. Han er utdannet teolog, men skrev
doktorgradsavhandling om tre manuskripter fra dødehavsrullene.

Men avsløringen, som også var en sensasjon i forskningsverdenen, satte i gang en

selvransakelse hos Justnes.

– De siste årene er jeg blitt mer og mer bevisst på hvor problematisk hele
økosystemet rundt dødehavsrullene og lignende, gamle manuskriptsamlinger er.
Ofte er det relativt tette forbindelser mellom antikvitetshandlere, samlere og
forskere, sier han.

– Jeg er blitt mye mer kritisk til forskerens rolle i det hele.

LES OGSÅ: Forskningsrådets styre avgjør saken

Samlerobjekter. De fleste rullene finnes i dag hos Israel Museum i Jerusalem.

Ingen mistenker at disse er falske. Men det sirkulerer også dødehavsruller på det
private markedet. Siden 2002 har det dukket opp stadig nye fragmenter, altså biter
av tekstene, med stadig nye budskap – og med stadig større prislapp. Noen er blitt
solgt for flere millioner kroner. Rullene har lenge vært ettertraktede
samlerobjekter. En nordmann eier mange av dem.

Martin Schøyen er en kontroversiell samler. I 2004 avslørte NRK Brennpunkt at

den norske millionæren hadde kjøpt buddhistiske tekster som ble anklaget for å
være smuglergods og tyvegods. Kjente forskere i Norge hadde samarbeidet med
Schøyen for å undersøke tekstene vitenskapelig. Brennpunkt-dokumentaren
vekket harde debatter. Forskere ble kritisert for å gjøre Schøyens samling stueren.

Ga forskernes funn samlingen økt prestisje og verdi?

Flere av dødehavsrullfragmentene som Justnes og de andre forskerne har avslørt

som forfalskninger, tilhører Martin Schøyens samling.

Ukritiske aktører. I dag vil Justnes rydde opp i samrøret. Et av målene med
prosjektet han søkte penger til, var bevisstgjøring. Justnes opplever at mange
private samlere bryr seg lite om dokumentasjon på hvor kulturminner kommer fra
og hvem som har eid dem tidligere. På fagspråket kalles slik dokumentasjon
«proveniens». Ifølge Justnes er private samlere ofte også tilbakeholdne med å dele
slik informasjon med forskere. Heller ikke tekstforskere har brydd seg særlig om
proveniens, sier Justnes: Tekstenes budskap og tilgangen til nytt materiale har
vært det viktigste.

– Holdningen har nok heller vært: «Det er godt at noen fikk berget disse fra
antikvitetsmarkedet, så vi kan få forsket på dem og publisert dem», sier Justnes.

Denne ukritiske holdningen har slått kraftig tilbake på dødehavsrullforskningen.

De siste årene er flere nye forfalskninger blitt dokumentert. Men siden mange av
disse manuskriptene allerede er undersøkt av forskere og publisert vitenskapelig,
finnes de nå i databaser og bøker og leses av studenter.

– Det er selvsagt også en stor skandale, sier Justnes.

– Denne forurensningen av datasettet nødvendiggjør et prosjekt som vårt.

Nye metoder. Hele denne forhistorien var bakteppet for søknaden han sendte
som prosjektleder til Forskningsrådet i 2017. Med The Lying Pen of Scribes, som
prosjektet heter, ville han fortsette ryddejobben. Justnes var ikke alene om
prosjektet. Universitetet i Agder forpliktet seg også til å støtte det med 12,5
millioner kroner hvis Forskningsrådet ga tilsagn. En annen primus motor var
Torleif Elgvin, tekstforsker og professor i bibelfag og jødiske studier. Elgvin ledet
forskergruppen som publiserte de første funnene om forfalskningene.

De to nordmennene samlet verdensledende forskere fra forskjellige felt for å

dokumentere at rullene var falske. Blant annet rekrutterte de en fysiker, en
ekspert på radioaktiv keramikk, bildeeksperter og en papyruskonservator.
Metodene de utarbeidet, var nye. Et av målene med prosjektet de søkte penger til,
var å videreutvikle disse metodene. Det kunne gjøre dokumentasjon av falske
manuskripter enklere i fremtiden.

I søknaden sto det at samlinger og det private markedet «flommer over» av

forfalskninger og fragmenter uten proveniens, og at det derfor er et «akutt behov»
for å stoppe denne «trusselen» mot forskernes kunnskapsgrunnlag.

Forskerne ville også undersøke hvorvidt samlere, akademikere og medier har

bidratt til at forfalskninger lages og omsettes i det hele tatt.

Har hypen rundt rullene skapt etterspørselen som gjør det mulig å selge de stadig
nye forfalskningene dyrt?

– Så vidt jeg vet er vi det første manuskriptforskningsprosjektet som faktisk

problematiserer forholdet mellom antikvitetsmarkedet og akademia, sier Justnes.

«Kvaliteten til prosjektet er utmerket og banebrytende i sin natur, uten

signifikante svakheter», konkluderte den sakkyndige komiteen som vurderte
prosjektet for Forskningsrådet.

De la til: «Prosjektet har potensial til å utvikle et internasjonalt ledende

forskningsmiljø.»

Så kom den nye vurderingen. Denne gang fra fagkomiteen til Forskningsrådets
administrasjon.

Savnet etikken. «Betydelige forskningsetiske forhold er uavklarte i den aktuelle

søknaden», stod det i notatet som Forskningsrådet sendte til Justnes og
Universitetet i Agder.
 Noen dager senere kom det formelle avslaget.

Morgenbladet har fått innsyn i disse dokumentene.

Forskningsrådet opplevde at prosjektet ville ivareta «rike kjøperes interesser».

Målet med prosjektet var, ifølge Forskningsrådet, å «hjelpe markedet som
muliggjør kjøp og salg av illegale gjenstander, til å fungere bedre».

I notatet skrev Forskningsrådet at søknaden manglet en

Forskningsrådet brukte «grunnleggende betraktning» om hvorvidt prosjektet

en del formuleringer kunne bidra til «utvikling av kulturminnekriminalitet og

illegal handel med antikviteter».
som var svært uheldige.
JAN FRIDTHJOF BERNT Justnes og de andre forskerne planla blant annet å
undersøke tekster fra samlingen til Martin Schøyen og
fra en samling som heter The Green Collection. Forskningsrådet kommenterte at
begge disse samlingene «tidligere er avslørt som kjøpere av tekstfragmenter som
er ulovlig ervervet». Og, videre, at samlingene er basert i Storbritannia og USA, to
land som ifølge Forskningsrådet er «kjent for manglende oppfølging av
internasjonal kulturminnekriminalitet».

Forskningsrådet savnet refleksjoner fra forskerne om forholdet til Israel.

Prosjektet ville undersøke «manuskripter som angivelig skal stamme fra
Judeaørkenen». I notatet står det at Judeaørkenen «er et område hvor Israel har
okkupert store områder i Palestina». Det står videre at Israel «fungerer som et
transittland for salg av kulturminner som er framskaffet illegalt», og at landet
«bevisst har valgt å boikotte Unescos arbeid for å forhindre
kulturminnekriminalitet».

Forskningsrådet konkluderte med at det er «betimelig å stille spørsmål ved om

prosjektet […] er i samsvar med de internasjonale forpliktelsene som Norge har».

«Spesielt». – Det var spesielt å lese at dette nærmest var et prosjekt som la opp til
å være antikvitetshandlernes nyttige idioter, sier Årstein Justnes, prosjektleder for
søknaden.

Han klaget på avslaget. I klagebrevet avviste Justnes at det fantes noe mål i
prosjektbeskrivelsen om å «bistå et kommersielt samlermarked». Han skrev
videre at forskerne ikke skulle være de private samlernes «partnere», men forske
på materiale fra samlinger som «allerede er publisert, allerede har forurenset
datasettet, og som allerede er etablert som forfalskninger».

Forskningsrådet hadde begått saksbehandlingsfeil, argumenterte Justnes, som

mente at de ikke hadde mandat til å avslå søknaden på dette grunnlaget.

– Forskningen vår har bidratt til å ødelegge markedet for dødehavsruller – vi kan
ta æren for dette, sier Justnes.

– Temaet er imidlertid kontroversielt, så jeg er selvsagt glad for at Forskningsrådet

bryr seg om de etiske utfordringene i materialet, men dette avslaget fremstår som
en plutselig ny praksis fra dem. Jeg føler at de retter baker for smed – og i
realiteten overprøver den sakkyndige komiteen.

«Angrep på forskerne». – Forskningsrådets vedtak er et angrep på forskernes

troverdighet og integritet, sier Jan Fridthjof Bernt.

Han leder Forskningsrådets klageutvalg og er professor emeritus i

forvaltningsrett. Klageutvalget er et uavhengig organ, over Forskningsrådet, som
behandler klager på avslåtte søknader.
Siden Forskningsrådet ikke ga medhold til klagen fra
Justnes, ble den i tråd med normal prosedyre sendt til Det verste for meg, er at
klageutvalget. denne prosessen har
Der fikk forskerne full støtte. pågått i to år.
ÅRSTEIN JUSTNES
I klageutvalgets konklusjon sto det at flere av
vurderingene som Forskningsrådet gjorde, «er av
insinuerende karakter» og at de «til dels trekker søkers motiver og vitenskapelige
engasjement i tvil».

Ifølge utvalget er det «svært alvorlig at slike påstander fremsettes i

Forskningsrådets navn, uten at dette samtidig blir tilstrekkelig forklart og
underbygd». Utvalget mente at mange av påstandene fra Forskningsrådet «i seg
selv er etisk problematiske».

– Forskningsrådet brukte en del formuleringer som var svært uheldige. De kunne

gi inntrykk av at forskerne hadde betenkelige forbindelser med miljøer som var i
en etisk gråsone. Det er veldig viktig at slike udokumenterte påstander fra
Forskningsrådet ikke blir stående, sier Bernt.

– Det grunnleggende spørsmålet i denne saken er hvor langt og på hvilket

grunnlag Forskningsrådet kan begrunne et avslag på en søknad, uten at det er
hjemlet i utlysningsteksten eller regelverket.

«Utenfor rammen». Klageutvalget opphevet avslaget fra Forskningsrådet.

At Forskningsrådets administrasjon diskuterer etikk når de vurderer et prosjekt,

er i utgangspunktet legitimt, ifølge klageutvalgets leder Jan Fridthjof Bernt. Hvis
administrasjonen påviser klar svikt, kan dette danne grunnlag for å avslå
søknaden. Det unormale med denne saken, fortsetter Bernt, er at Forskningsrådet
ikke kunne påvise etisk svikt i prosjektet. I stedet begrunnet de avslaget med
«manglende refleksjon» fra søkeren om slike problemer.

– Forskningsrådet har åpenbart vært redd for at denne typen arbeid med gamle
skrifter vil kunne misbrukes av personer som opererer i gråsoner i omsetningen av
slike dokumenter, sier Bernt.

– Dette kan avgjort være et problem, men det kan ikke legges på den enkelte søker
å løse dette uten at Forskningsrådet angir hvordan. Det er tale om et vanskelig
forskningspolitisk dilemma som ikke Forskningsrådets administrasjon kan ta fatt i
og løse på frihånd i sin saksbehandling. Det er ikke rom for denne type
vurderinger i saksbehandlingen. Dette er å gå utenfor rammen for hva man kan
legge vekt på.

«Surrealistisk». Siden klageutvalget opphevet avslaget fra Forskningsrådet, måtte

søknaden vurderes på nytt.

Også i andre runde ble den avslått av Forskningsrådet.

Det var «surrealistisk» å lese den nye tilbakemeldingen, ifølge Årstein Justnes,
prosjektleder for søknaden.

– Forskningsrådet hadde tatt bort det som klageutvalget fant insinuerende. Ellers
var det mer eller mindre likt som i det opprinnelige avslaget, sier Justnes.

– Vi fikk ikke følelsen av at svaret vårt ble tatt seriøst.

Justnes skrev derfor en ny klage på avslaget.

– Det verste for meg, er at denne prosessen har pågått i to år, sier professoren og
prodekanen.

– Uthalingen av tid oppleves som en sabotasje – selv om det ikke er det – men det
er vanskelig og utmattende å forholde seg til.

Enestående sak. I mars opphevet klageutvalget avslaget fra Forskningsrådet for

andre gang.

– Det er ganske enestående at vi har opphevet vedtak to ganger i samme sak, sier
Jan Fridthjof Bernt, leder for klageutvalget.

– Denne saken er nok ganske unik i Forskningsrådets historie. Den er prinsipielt

og praktisk viktig.

I klageutvalgets andre vurdering står det at

Forskningsrådet burde «insistert på å få en
FORSKNINGSRÅDET
prinsipputtalelse fra den fremste norske
forskningsetiske kompetansen på området»: Nesh
Forskningsrådet er en statlig
(Den nasjonale forskningsetiske komité for organisasjon som skal «fremme
samfunnsvitenskap og humaniora). forskning og innovasjon med høy
kvalitet og relevans».
Nesh kunne vurdert «hvilke etiske krav som kan eller I 2018 utbetalte Forskningsrådet
bør stilles til prosjekter av den type det her er tale 9,8 milliarder kroner til dette
formålet.
om», mente utvalget. Ifølge utvalgsleder Bernt er det
Både forskere, næringslivet og det
ikke er opp til Forskningsrådets administrasjon å offentlige kan søke om penger.
vurdere hvordan metodene som prosjektet ville I 2018 fikk Forskningsrådet vel
utvikle, kunne brukes på sikt. 4300 søknader. 17 ble behandlet i
klageutvalget. 5 fikk medhold.
– Forskningsrådet er ikke et politisk organ. Vedtektene til Forskningsrådet er
Forskningsrådet skal ikke ha sin egen selvstendige nedfelt i en forskrift.

politikk om hva som er ønskelig eller ikke ønskelig

forskning, sier Bernt.

– Viser ikke forhistorien til forskerne at de har vært naive tidligere?

– Det er klart at det åpenbart har vært en del forfalskninger, at man ikke har vært
obs på hvor dyktige forfalskerne kan være, og at det derfor trengs mer presise
redskaper for å skille det falske fra det ekte. Det er en diskusjon frem og tilbake
om disse redskapene vil være bra eller dårlig for markedet. Vår grunnholdning er
imidlertid at det er vanskelig å se at det er etisk problematisk å finne frem til
faktiske objektive forhold om hvorvidt dokumenter er ekte eller ikke.

I utvalgets begrunnelse for å oppheve avslaget for andre gang, står det at det er
«vesentlige svakheter ved saksbehandlingen».

Og videre: «Med det uheldige forløpet saksbehandlingen har fått, og den høye
temperatur dette har generert, vil Klageutvalget sterkt anbefale at det videre
ansvar for saken overlates til en annen saksbehandler og at vedtak i saken treffes
av en ny fagkomité/porteføljestyre».

– I teorien kan det være uendelig mange runder, sier Bernt.

– Hvis dette skulle skjære seg fullstendig, må Forskningsrådets styre eller

departement avklare dette ved forskriftsbestemmelse om hvordan man skal
forholde seg til bredere forskningsetiske problemstillinger ved
søknadsbehandlingen.

Vond erfaring. De fleste som søker penger fra Forskningsrådet får avslag. Dette er
Årstein Justnes vant til. Som prodekan ved Universitetet i Agder pleier han å
oppfordre og oppmuntre forskere til å søke på nytt – også når det har gått dårlig.
 – Jeg har i alle år tatt avslagene derfra til etterretning og tenkt at det kanskje går
bedre neste gang. Jeg har hatt hundre prosent tillit til at systemet fungerer, og talt
vel om Forskningsrådet. Men denne prosessen har vært vanskelig for meg – også
som prodekan. Saken har svekket tilliten min til Forskningsrådet.

Takk for at du har kjøpt Morgenbladet. Du har tilgang til alle artikler tilbake til 1993. For å dykke videre inn i
Morgenbladet, bruk menyen i toppen eller lenkene under denne artikkelen.

DØDEHAVSRULLENE FORSKNING ISRAEL

Annonse

Mest lest Siste

Det er alltid noko Det er sånn et Den store Ut med Spåkula, Klimaschizofrenien
gale med genuint folkelig zambiske klimaendringer. lærutgaven
lesbesexen, skriv kongehus ser ut, romanen Det er en 2019
Kristin Fridtun. skriver Aksel klimakrise
Kielland. 24.05.19 24.05.19 24.05.19
22.05.19 18.05.19 21.05.19

KULTUR / MUSIKK

Under lupen
Kanskje burde Martin Rane Bauck kast
 Kanskje burde Martin Rane Bauck kast
forstørrelsesglasset sitt opp i luften.

vi har nå latt en annen avdeling

behandle klagen for å sikre at den
ses på med nye øyne.

KULTUR / KUNST KULTUR / AKTUELT KULTUR / ANMELDELSER

– Vi sier at vi driver med byinnvikling, Forskningsrådets styre avgjør saken Tolvskillingsporno

ikke byutvikling. «Vi kan ikke kommentere utspill i Nazister med øyelapp! Wagner på
Hva skal egentlig skje når Oslos første media», er Forskningsrådets svar på speed! Selvsagt er Rammstein harry. Og
kunstbiennale åpner denne helgen? kritikken. det lever de godt med.

KULTUR / ANMELDELSER KULTUR / FILM KULTUR / KOMMENTAR

En gud går til grunne Y-blokka er i ferd med å bli

En ny dag truer Diego Maradona: Et eventyrlig klimaks et monument over
Under årets Cannes-festival sto nye som ender i skam, raseri, fedme og populismen, skriver Gaute
generasjoner opp mot gamle. fortvilelse. Brochmann.
KULTUR / PODKAST KULTUR / KOMMENTAR

Det er sånn et genuint

#232 Eurovisionen for Europa folkelig kongehus ser ut,
Spår Melodi Grand Prix Europas fremtid? skriver Aksel Kielland.

KULTUR / ANMELDELSER KULTUR / KORPS KULTUR / KORPS

Se meg se deg Kronisk norsk musikk En sousafonist blåser ut

I Fadlabi åpner Fadlabi like mye den Hvorfor spiller vi egentlig amerikansk – Den svære tuten treffer av og til
besøkendes som sin egen historie. militærmusikk på nasjonaldagen? mennesker langs gata.

KULTUR / ANMELDELSER KULTUR / KORTKRITIKK KULTUR / KORTKRITIKK

Et surrealistisk og
Folkemuseet i husan Prest er best fantastisk kaos
På Bygdøy kan du besøke Finnmark slik Imponerende karakterstudie, pakket Tuca & Bertie må være noe av det beste
det ble gjenoppbygget etter andre inn i et årsforbruk av misantropiske populærkulturen har å by på akkurat
verdenskrig. morsomheter. nå.
 KULTUR / ANMELDELSER KULTUR / HØR NÅ HER KULTUR / KOMMENTAR

El-sparkesykler kan være

Ett sekund inn i fremtiden det største siden
Venezia-biennalen gjør trengsel til en
Musikken i et vindu mobiltelefonen, skriver
dyd. Oslo uten korps er et sjelløst sted. Gaute Brochmann.

Nyhetsbrev
Sentralbord Skriv inn din e-postadresse for å motta

Kundeservice: 23 33 91 80 Kronikker- og debattinnlegg Adresse Morgenbladets nyhetsbrev hver fredag.

sendes til:
E-post: abo@morgenbladet.no Morgenbladet as E-post
Sentralbord: 21 00 63 00 debatt@morgenbladet.no Christian Krohgs gate 16
kronikk@morgenbladet.no 0186 Oslo ABONNER

OM MORGENBLADET KONTAKT OSS VARSLE PERSONVERN COOKIES VILKÅR ANNONSER ABONNEMENT LØSSALG E-AVIS PODCAST ANSATTE MIN SIDE " #

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Copyright: Morgenbladet. Ansvarlig redaktør og adm. direktør Anna B. Jenssen.

Laget med Ramsalt Media