Professional Documents
Culture Documents
Norsk Pa 123 PDF
Norsk Pa 123 PDF
Preface Innhold
Norsk po 1-2-3 is an introductory course in Norwegian for students and adult immi- TEMA (Topics) GRAMMATIKK (Grammar) UTTALE (Pronunc iation) '
grants whose native language is not Norwegian. It can be used at levels AI and A2 of the
Norwegian syllabus in Norwegian Language and Social Studies for adult immigrants. Its
progression is fast, and it is suitable fo r Track 3 participants and strong learners on Track 2. KAP ITTEL 1
Norsk pa 1-2- 3 Brettbok is the digital version of the textbook in pdf format. You can hear 21 » EN TUR TIL BVEN
a reading of the text, make your own notes, and mark and search in the text. There is Sp0rre hvordan det gar Framtid Ukedagene
more information at cdu.no. Planer skal, vii, kan, rna Tall
Ga pa kate Substantiv a-Iyd , CE-Iyd
The website: norsk123.cdu.no Dagene i uka den, det, de
Here you can find additional exercises for all the chapters , and there are more oppor- Tall
tunities for you to practise vocabulary, grammar, listening and comprehension. Answers
to the exercises in the book are also here. CHAPTER 2
A TRIP TO TOWN
Licences to use Norsk pa 1- 2-3 Lrererressurs are issued only to teachers. The teacher's Asking how people are Future forms The days of the week
resources contain additional exercises, guidance on using the material and collections Pl ans skal, vii, kan, rna Numerals
of illustrations for all the chapters . The teacher's resources also include two tests. At the cafe Inflect ion of nouns a-sounds, CE-sounds
The days of the week den, det, de
Norsk po 1-2-3 Lyd Numera ls
Recordings of material in the textbook can be streamed here. The licence allows teachers
to use listening material and tests in the teacher's resources.
KAPITTEL 3
For more comprehensive grammatical explanations and more practice material we 35 » TIL TROMS0 MED VARME KLJER
recommend the following:
• Kirsti Mac Donald and Marianne MacDonald: Exploring Norwegian Grammar Reise og transport Adjektiv, ubestemt/bestemt form i-Iyd, y-Iyd
• Kirsti Mac Donald: Norsk grammatikk Snakke i telefonen Refleksiv form av pronomen Stum h ogg
• Kirsti Mac Donald: Praktisk norsk 2 Sp0rre om temperaturen hvilken, hvilket, hvilke Intonasjon
KlCEr, st0rrelse, farge Stedsadverb
We would like to thank our consultants for the useful comments they provided.
CHAPTER 3
We wish you every success with Norsk pa 1-2-3· OFF TO TROMS0 WITH WARM CLOTHES
Travell ing and transport Adject ives, indefinite/definite fo rms Sounds: i,y
Using the telephone Reflexive pronouns Sil ent hand g
Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald
Asking how hot or co ld it is hvilken, hvilket, hvilke Intonation
Clothes, sizes and colours Adverbs of place
KAPITTEL 8
KAPITTE L 4
» MORGEN, MIDDAG OG KVElD
101 » GJ0R DET VONDT?
47
Preteritum Kort og lang 0 Presentere seg i telefonen Sammensatte substantiv Sammensatte ord
Klokka
Presens perfektum Kort og lang (!j Fortelle om sykdom og skader Parord: kort og lang vokal
Tider pa dagen
s-verb Stum d Gi beskjed til arbeidsgiver
Aktiviteter
CHAPTER 8
CHAPTER 4
MORNING, NOON AND NIGHT DOES IT HURT?
Telling the time The past tense Short and long a Introducing yourse lf on the telephone Compound nouns Compounds
The present perfect tense Short and long 0 Ta lking about illness and inju ries Pairs: long and short vowe ls
Times of day
Verbs in -s Si lent d Informing you r employer
Activities
KAPITTEL 9
KAPITTEL 5
111 » FAMILIE
63 » EN AVTAlE
Snakke om hvordan man har det Refleksive verb Uttale av 0 Forelskelse Familieord kj-lyd
Leddsetninger med om, at, nor, da Kjeerlighet og familieliv Possessiver Trykk
Deltidsjobb
synes, tro Norge og oljen Genitiv
CHAPTER 9
CHAPTER 5
A DATE FAMILY
Talking about how you are feeling Reflexive verbs Pronunciation of 0 Being in love Family words Sound : kj
Working part-time Subordinate clauses Love and family Possessives Accen t
synes, tro Norway and oil Genitive case
KAP ITTEL 10
KAPITTEL 6
121 » HVERDAG OG FEST
75 » BOLIG
Bolig og m0bler Adjektiv, komparativ og superlativ eei-lyd Matvarer, priser Kvantorer Kort og langy
Ga pa loppemarked Stedspreposisjoner Stum d Pa bes0k Intetkj0nnsform av adjektiv kj-lyden, skj-lyden
Lage et budsjett Setninger med hvis og fordi H0ytider Ordenstall Ordenstall
CHAPTER 6 CHAPTER 10
ACCOMMODATION EVERYDAY LIFE AND SPECIAL OCCASIONS
Acco mm odation an d furniture Adjectives, co m pa ra tives/superlatives Sound: CEi Groceries, prices Quantifiers Short and longy
At the flea market Prepositions of place Silent d Visiting Neuter forms of adjectives kj-sound, skj-sound
Making a budget Clauses using hvis and ford; Specia l occasions Ordinal numbers Ordinal numbers
KAPITTEL 7 KAPITTEL 11
» FRITI DSAKTIVITETER 133 » SKOlE OG UNIVERSITET
87
Aktiviteter Mer om leddsetninger u-lyd Sp0rre om veien Preteritum perfektum Navn pa fag
Maneder og arstider Som-setninger Trykk pa 2. stavelse Skole og universitet Preteritum futurum Arstall
Veer og klima Ordstilling Manedene Arstall
Heise Demonstrativer
CHAPTER 11
CHAPTER 7 GOING TO SCHOOL AND UNIVERSITY
LEISURE ACTIVITIES Asking the way The past perfect tense Names of subjects
Activities More about subord inate clauses Pronunciation of u Going to school and University The past future te nse Years/dates
Months and seasons Relative clauses Accent on the second syllable Years/dates
Weather and climate Word order The months
Health Demonstratives
6 INNHOlD
INNHOLD 7
TEMA (Topics) GRAMMATIKK (Gra mmar) UTTALE (Pronuncia tion )
KAPil fEL 12
145 » DR0MMEJOBBEN
CHAPTER 12
THE JOB OF YOUR DREAMS
Ap p lying for a job Passive Words ending in -ere and -sjan
Writi ng an appl ication Nouns with/ wi t hout article Soundng
Hilse Greeting people
Going for an interview
Fortelle om deg selv Talking about yourself
Alfabetet The alphabet
KA PITTEL 13
Stave navn Spelling names
157 » LlTT OM NORGE
UTTALE PRONUNCIATION
ORDLISTE 1
193 » ORDLISTE TI L HVERT KAPITTEL
UTTRYKK EXPRESSIONS
8 I NN H O LD
KAPITTEL 1 I Hyggelig a treffe deg! 9
T
I klassen
Lcereren : Hei, aIle sammen og velkommen!
NOEN LAND OG OFFISIELLE SPRAK VERDENSDELENE
Aile: Hei!
Land Sprak
Lcereren: Jeg heter Age, og jeg kommer fra T0nsberg.
Afg hanistan pashto, da ri Afrika
Hva heter dere?
Argen ti na spa nsk Asia
Lukas: Jeg heter Lukas og kommer fra Litauen. Brosil portugis isk Europ a
Sana: Jeg heter Sana. Dan mork dansk Osea nia
Age er lcerer. Lcereren : Hvor kommer du fra, Sana? England engelsk Nord-Amerika
Sana: Fra Damaskus i Syria. Eritrea t igri nja, arob isk S0r-Amerika
Lcereren: Hvilke sprak snakker du? Estla nd estisk Anta rktis
Hellas gresk
Sana : Unnskyld, jeg forstar ild(e. Hva betyr ~~ hvilke sprak»?
Irak orabisk, kurd isk
Lcereren: Snald(er du arabisk eller ...?
Ita li a ita li ensk
Sana: A ja, na forstar jeg. Jeg snakker arabisk og engelsk. Kina kinesisk
Lcereren: Og norsk? Latvia latvisk
Sana: Ild(e sa mye. Bare litt. Lita uen litauisk
Sana kommer fro Syria. Lili: Jeg heter Lili og kommer fra Tanzania. Pakistan urd u, engelsk
Hvilke sprak snald(er du? Po len polsk
Lcereren:
Russ land ru ss isk
Lili : Jeg snald(er swahili, fransk og engelsk. Og litt norsk.
So mali a soma li, arob isk
Jeg er gift med en nordmann, og jeg snakker litt norsk med ham. Sveri ge sve nsk
Lcereren : Det er bra. Syria aro bisk
Vanessa. : Jeg heter Vanessa, og jeg kommer fra Filippinene. Ta nzan ia swa hi li, engelsk
Lcereren: Hvilke sprak snakker du, Vanessa? Tyrkia tyrkis k
Vanessa: Jeg snal~er filippinsk og engelsk - og litt espan ... Hva heter Tyskl an d tysk
....
I pausen Hvordan staver du ... ?
Carlos: Hei, Lili. Hvordan gar det? - Hva heter du?
Lili: Bra, taldd Hvordan gar det med deg? - Carlos Diaz.
Carlos: Fint! H vor kommer du fra? - Hvo'r dan staver du det?
Li Ii: Fra Dodoma. - Unnskyld?
Carlos: Dodoma? Hvor er Dodoma? - Hvordan skriver du Carlos? Med Keller C?
Lili: Det er hovedstaden i Tanzania. - Med C: C-A-R-L-O-S.
Carlos bar po Kringsjo. Carlos: Er ikke Dar es Salaam hovedstaden i Tanzania? - Takk! Og etternavnet?
Lili: Nei, ikke na. Na heter hovedstaden Dodoma. - D-I-A-Z.
Og hva med deg? Kommer ildze du fra Argentina? - Fint. Takk skal du ha.
Carlos: 10, jeg kommer fra Santa Fe i Argentina. Hun snokker med Carlos.
Grammatikk (grammar)
Pronomen Pronouns
su BJ EKTSFORM OBJEKTSFORM SUBJECT FORM OBJECT FORM
jeg meg me
du deg you you
hun henne she her
han ham/han he him
den den it it
det det it it
vi oss we us
dere dere you you
de dem they them
Verbs Sp0rsmal uten sp0rreord begynner med verbet: Questions without question words start with the verb.
Verb
PRESENS IN FIN ITIVE PRESENT TENSE
INFINITIV
... ----- .. ---- --- . ... - - . -- ... Bor du i Bergen?
a snald<e snald<er to talk/speak talk( s) / speak( s) Forstcir du ikke norsk?
akomme kommer to come come(s)
Se side 172-173-
a hete heter to be called am/are/is called
a forsta forstar to understand understand( s)
a bety betyr to mean mean(s) Konjunksjoner star foran setningen: Conjunctions come immediately before clauses.
a ga gar to go go(es) 1 2 (verb)
a vcere er to be am, are, is ...,og kommer fra Hellas .
a gj0re gj0r to do do(es) ..., men bor jeg i Oslo .
Presens ender vanligvis pa -r. Present tense forms usually end in -r.
Uttale (pronunciation)
Setninger (sentences)
1 2 (verb) = lang trykksterk vokal (long accented vowel)
SVAR PA NEGATIVE SP0RSMAL (a nswering negative questions) I~!<:>_~j},~!?~ I~_ P~~_~~ ~~ Ji_n~?~_~ _~ io n i n q~ ~~~i?_~~! __ _
I I I
Snald<er dere ikke norsk? 10, litt. Yes Hva heter du? Hvem snakker du med? Hvor kommer du fra?
Flere oppgaver og eksempler
Bor du ikke i Bergen? 10, jeg bor i Asane i Bergen. I
Hvor bor du? Hvordan staver du det?
I
Additiona l exercises and examp les
Bor du ikke i Oslo? Nei. Jeg bor i Bergen. No
I I I
Snakker du norsk? Kommer du fra England? Forstar du tysk? norsk123.cdu.no
---------
kommer fra Marokko.
Fortell om Hong og Carmen. Lag en samtale mellom demo du?
- - - - -- ---
'tn
7 Pronomen, objektsform litt norsk forstar jeg
Na
Hei, Lukas. Hyggelig a hilse pa _ _ _ _ _ _ _ __ -----------------------------------------------------
------------
staver du det?
8 Verb
Fyll ut: gar - gjfJr - forstar - heter - snakker - kommer
11 Lag sp0rsmal
- Jeg Andreas. Jeg _ _ _ _ _ _ _ _ _ fra Hellas.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _? Tysk og italiensk.
Lukas - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _? ViboriBergen.
TEMA TOPICS
b) Sett strek til riktig svar. Sp0rre hvordan det gar Asking how people are
Fortelle hvor du skal, og hva du skal gj0re Talking about where you are going and what you
Snakker de norsk sammen? Jo, de snakker norsk. are going to do
Fortelle hva du liker, og hva du ikke liker Talking about what you like and do not like
Snald<er de ikke arabisk sammen? Ja, de snakker norsk.
Ga pakafe At the cafe
Nei, de snakker norsk. Dagene i uka The days of the week
Snakker de ikke norsk sammen?
GRAMMATIKK GRAMMAR
13 Skriv
Framtid Future forms
Fortell om deg selv. Skal, vil, kan, ma Skal, vil, kan, ma
Hva heter du? Substantiv: ubestemt og bestemt form Nouns: indefinite and definite forms
Tall Numerals
Hvor kommer du fra? Den, det, de Den, det, de
UTTRYKK EXPRESSIONS
Hvordan gar det? Ikke sa verst. How are you? Not bad.
Lykke til. Good luck.
Ha det bra. Ha det. See you. See you.
Hvor skal du? Jeg skal til ... Where are you going? To .. .
Hvor mange .. .? How many ...?
Jeg liker a ... I like ...
Jeg viI slappe avo I want to relax.
Jeg har lyst pa ... I feel like .. .
Jeg viI gjerne ha ... I'd like ...
Jeg tar det samme. I'll have the same.
God helg! Have a good weekend.
I byen
I butikken pI0ver Vanessa ni jakker. Hun pI0ver ogsa mange topper og
skj0rt. Til slutt kj0per hun ei gra jakke. Den er fin. Vanessa liker a ga i butik-
ker. Hun kj0per solbriller ogsa. Det er il<ke sol, og hun legger dem i veska.
Lukas sitter pa kafeen. Han drikker 01 og slapper avo
Vanessa: Hei, Lukas. Her er jeg.
Lukas: Endelig! Fin jakke, men hvor er solbrillene?
Vanessa : De ligger i veska. Det er ikke sol na.
Gar det bra med deg?
Lukas: Ja, men na er jeg sulten. Hva viI du ha?
Vanessa : Hva har de? -Har du en meny?
Lukas: Ja, se her. De har omeletter, rundstykker, sm0rbI0d og salater.
Jeg har lyst pa en omelett med skinke.
Vanessa: Jeg ogsa. Der kommer serviMren.
Servit0ren : Kan jeg hjelpe dere?
Vanessa: Ja, takk. Jeg viI gjerne ha en omelett med skinke.
Lukas: Jeg tar det samme.
Servit0ren: ViI dere ha noe a drikke?
Vanessa : Et glass jus, takk. Og en kopp kaffe.
Han mo rydde 09 loge mat.
Lukas er sulten, men han rna vente lenge pa Vanessa. et bord ei jente solbriiler et hus
en ta\\erken en plante sko
Hun kommer, og de bestiller omelett med sldnke.
en stol en meny en gaffel
en skai
ei bukse en hund
) Hvilken dag er det? ei T-skjorte et gloss
DAGENE I UKA en mobi\te\efon
) Hvor skal Vanessa dra? mandag en bluse ei veske et vindu
) Hva skal hun gj0re der? tirsdag en avis ei d0r
) Hva viI Lukas gj0re? onsdag ei jakke en gutt
et sjal et skilt
to rsdag et skj0rt 0rete\efoner en kopp
) Hva viI han ikke gj0re?
) Hvor mange jakker pr0ver Vanessa? fredag
leJrdag
) Hva kj0per hun?
semdag
) Hva bestiller hun po kafeen? Se po uttrykkene i rammene underog sp0r hverandre. Eksempe/:
) Hva bestiller Lukas? I"rdag + s"ndag =helg - Hvor skal du? - Jeg skal til byen.
- Hva skal du gj0re? - Jeg skal kj0pe ei veske.
) EKSTRA:
LUNSJ I NORGE
I Norge spiser vi lunsj mellom
klokka 11 og klokka I} Noen
har med seg matpakke, men
pa mange arbeidsplasser er det
kantine. Der seIger de rund-
stykker, sm0rbr0d og salater.
Noen steder seIger de ogsa
varm lunsj, som suppe, omelett
og kylling. Barna har ofte med
seg matpakke pa skolen. I mat-
pakka kan det vcere br0dskiver
med ost og skinke.
N0ytrum med en stavelse far ikke -(e)r i fiertall: Neuter nouns of one syllable do not take -(e)r in
the plural:
Vi bruker ubestemt form nar vi presenterer noe We use the indefinite form when introducing
nytt, og vi bruker bestemt form nar vi snakker om something new, and the definite form about - Hva skal du gj"re i helga? - Jeg ska Isla ppe avo
noe kjent: something we already know about:
Ny informasjon (new information) Kjent (something we already know about) SKAL, VIL, KAN OG MA
Hun kj0per ei jakke. Jakka er fin.
Vi kan bruke verbene alene eller We can use the verbs by themselves
Se side 175-177. sammen med infinitiv (uten a) : or with the infinitive (without a):
Vi lager mat.
kort (short) a: glass - vann - takk - jakke b) Hvor kommer du fra?
-----------------------------------------------
Et glass vann, takk.
Hun pr0ver ei jakke. Hva skal du gj0re?
-------------------------------------------------
rydde eller rydder? Han skal hjem og hun - ni - jakker - prrJver - i - butikken
Na rna jeg ______________________ Hun
-----------------------------------------------------------
prrJve eller prrJver? Kan jeg ______________________ denne jald<a? I butild<en
---------------------------------------------------------------
Hun mange jakker.
Se pa eksempelet:
4 Lag setninger
et vindu (8) Huset har atte vinduer
Eksempel: norsk - studerer - na - hun
KAPITTEL2 I Enturtilbyen 31
30 NORSK pA 1-2-3
7 Substantivb0yning 9 Preposisjoner
briller Hvor er - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - ?
kopper Her er - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - - -
2 Sp0rreord og pronomen
- Hei,jeg heter Pau l. _______________ heterd u7
TOPICS
hete r Maria. Jeg kom merfra Sponio.
------- - - - - - - - -
Reise og transport Travelling and transport
- Hyggelig a hilse po , Maria .
Snakke i telefonen U sing the telephone
Sp0rre om temperaturen Asking how hot or cold it is
kom mer Maria fr07 kommerfra Sponio.
-------------- ----------------
Snakke om ldcer, st0rrelse og farge Talking about clothes, sizes and colours
Paul snokke r med - - - - - - - - - - - - - - - -
GRAMMATIKK GRAMMAR
3 Verb
Adjektiv: ubestemt og bestemt form Adjectives: indefinite and definite forms
alage - Iage -lager Refleksiv form av pronomen: glede seg Reflexive pronouns
Jeg liker mat. Jeg ______ solot med skinke. Skoljeg _ _____ en solot t il deg? hvilken, hvilket, hvilke hvilken, hvilket, hvilke
Stedsadverb (hjem - hjemme) Adverbs of place
agj0re - gj0re - gj0r
Hvo skol du ___________ i kveld? Jeg har mye ___________ . Hvo ___________ du no7
UTTALE PRONUNCIATION
Ord som ender pa -ig, og nasjo- Words ending in -ig, and adjectives of
nalitetsord pa -sk, far ild<e -t i nationality ending in -sk, do not take -t
n0ytrum entall: et billig glass, et in the neuter singular: et billig glass, et
arabisk land. arabisk land.
BESTEMT FORM
Mosku linum Fem ininu m Flerto ll
Nord lys over Troms0. den store koff"erten den tyld<e jakka det varme skjerfet de hvite skjortene
Foto: Ole C. Solomonsen
Bestemt form
Grammatikk den lille byen den lille d0ra det lille bordet de sma byene
Uttale
I-LYD
Y-LYD
opp eller oppe? Skal vi ga ------------------------------- > jente Carlos treffer ___________________ pa fiyet.
> Ja, det viI vi. I ___________________ pakker han tynne og tykke klcer.
? Ja, det gj0r de. fly Nar gar ____________________ til Troms0?
? Ja, det har jeg. Hvor mange gar det til Troms0 i dag?
? Ja, det gj0r han. venn Er det til Hugo? Ja, de studerer pa
42 NORSK PA 1-2-3
KAPITTEL 3 I Til Troms0 med varme kliEr 43
10 Adjektiv. Sett inn rett form av ordene
Hugo og Carlos skal pa konsert.
ny
Ja,
nye
Er det mange _ __(new)
_ _ _ _ __ ____ studenter pa kurset?
>
Hun far bes0k. --------------------------- nye_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ord.
De lcerer mange _ _
Ja,
Er denne boka ?
- - -- ---------
?
Carlos skal til TromS0. ------------------------~---
Hvor mange - - - - - - - - - - - - - ord kan du?
Ja,
Hun villcere et sprak.
-------------
dere ?
Vi skal bes0ke demo
tykk
Ja,
Ta med deg _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ klcer.
?
De skal reise med fly. Han tok pa seg en _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ genser.
Ja, Det er kaldt. Du trenger et _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ skjerf
dyr Er skjerfet ? Nei, men skjorta er Det er ikke stort. Det er lite.
god Er br0det ? Nei, men salaten er Den er ikl<e tykk. Den er tynn.
379, - 999,-
225, - 149, - 680,-
Etd0gn
Ca. kL
et d0g n 24 timer 6-10: morgen om morge nen
en ti me 60 min utte r 10-13: formiddag om formiddagen
en halvti me 30 minutter 13-18: etterm iddag om etterm iddagen
et kvarte r 15 mi nutter 18-22: kve ld om kve lden
et minutt 60sekunde r 22-6: natt om natta
En vonlig dog
Sana forteUer:
Jeg star opp ldokka sju om morgenen. Jeg dusjer og lager frokost. Vanlig-
vis spiser jeg to skiver br0d og et kneld<ebr0d. Jeg drikker to kopper te med
melle Etter frokost leser jeg litt i norskboka, og ti over halv ni tar jeg bussen
til skolen.
Norskkurset begynner klokka kvart over ni. Pa kurset snakker vi norsk
sammen. Vi leser og skriver norsk ogsa. Vi har lunsjpause i en halv time - fra
halv tolv til tolv. Da drild<er vi kaffe eller te og spiser litt. L<£reren sier at vi skal
snald<e norsk i pausen ogsa, men noen ganger snald<er vi engelsk.
Jeg slutter pa skolen ldold<a to. Om ettermiddagen kj0per jeg mat og lager ) Hva gj0r dere en vanlig dog? Nor?
middag. Etterpa gj0r jeg lekser. Da leser og skriver jeg norsk. Om kvelden har ) Hva bruker dere mye tid po?
) Tar dere buss til norskkurset?
jeg frio Da slapper jeg av, surfer pa nettet og ser pa tv.
48 NORSK PA 1-2-3
KAPITTEL 4 I Morgen, m iddag og kveld 49
Sana : Ja, jeg liker meg godt, men jeg synes det er litt vanskelig a lcere
Hva gjorde du i helga? What did you do on the weekend
What did you do on the weekend? norsk.
Lcereren : Hva gjorde dere i helga? Sana, viI du fortelle f0rst? Ssna, first you tell
Lili: Jeg synes du har lcert veldig mye.
Sana: Fredag ettermiddag laget jeg god mat og slappet avo Om kvelden sa
Friday Sana:. Takk skal du ha. Det gar bra a snakke med deg. Det er ikl(e sa lett a
jeg en romantisk film pa tv. L0rdag jobbet jeg en stund med nett-
snakke med nordmenn, men jeg pI0ver.
oppgavene. Sa gikk jeg en tur i parken. S0ndag vasket og ryddet
jeg hjemme. Etterpa kom Vanessa pa bes0k. Lili har £lyttet til en ny leilighet, og hun har kj0pt nye gardiner. Mannen til
Vanessa : L0rdag SOy jeg til klokka ti. Etterpa var jeg i byen med no en venner. Lili heter 0yvind, og han kommer fra Bergen. Hun m0tte ham i Paris for tre
S0ndag gikk jeg i kirka ldokka elleve. Om kvelden var jeg pa bes0k at siden. Na har de bodd i Norge i to ar. Sana kom til Norge for atte maneder
hos Sana. siden. Hun liker seg godt, og hun har lcert ganske mye norsk. Men hun synes
Lukas: Jeg tok bussen til Ikea og kj0pte et nytt skap. Resten av 10rdagen det er vanskelig a snakke norsk med nordmenn.
brulcte jeg til a sette det sammen. Til slutt klarte jeg det. I gar
trente jeg.
L0rdag sto jeg opp tidlig og spiste frokost. Etterpa handlet jeg i en
r7--I I ) Hvor har dere bodd?
Lili: ~ ) Nar bodde dere der?
butikk i sentrum. I gar leste jeg i norskb0kene og gjorde oppgaver.
Sana gikk en tur i parken.
Carlos: Det gjorde jeg ogsa. Jeg gjorde norsklekser hele helga.
Vanessa: Du? Hele helga? Var du ikke en liten tur i byen?
Carlos: Jo-o, men jeg snakket iallfall norsk med folk jeg traff! > EKSTRA: BERGEN
in any case!
Bergen ligger pa Vestlandet og har ca. 280 000 innbyggere. Byen
) Hva gjorde deltakerne pa norskkurset i helga? var tidligere et viktig internasjonalt sentrum for handel med fisk,
) Hva gjorde dere i gar / i helga? og pa 1200-tallet var Bergen hovedstad i Norge. Det har vcert mange
) Les om Sana pa side 48. I gar gjorde Sana det samme. Fortell. branner i byen, men den har likevel mange fine, gamle trehus. Mest
beI0mt er Bryggen (se foto) . Byen ligger mellom fjorder og fjell, og det
kommer mange turister til Bergen, bade for a se byen og for a se den
£lotte naturen.
Hvor lenge har du bodd her?
Lili og Sana m0tes pa en kafe for a arbeide med norskoppgavene sammen.
Lili bcerer pa mange store poser.
Sana : Hei, Lili. Sa mange poser! Hvor har du vcert? Hva har du kj0pt?
Lili: Jeg har vcert pa kj0pesenteret og kj0pt gardiner.
Vi £lyttet til en ny leilighet for ei uke siden.
Sana : Sa spennende. Hvor ligger den nye leiligheten?
Lili: Pa Haugerud. F0r bodde vi pa T0yen.
Sana: Hvor lenge har du bodd her i byen?
Lili: Vi har bodd her i et ar. F0r det bodde vi et ar i Bergen.
0yvind kommer fra Bergen.
Sana : Jeg har lyst til a se Bergen. Byen ser sa fin ut pa bilder.
Hvor m0tte du ham?
Lili: Vi m0ttes i Paris for tre ar siden. Vi studerte 0konomi pa det
samme universitetet.
Lili harvcert po kj0pesenteret. For to ar siden giftet vi oss, og sa £lyttet vi til Norge.
Hvor lenge har du bodd her?
Sana: Jeg har bodd her i atte maneder.
Lili : Trives du?
Bryggen i Bergen
a) Sett strek:
13. 00 halv tre
14-35 ett
PRESENS PERFEKTUM, ORDSTILLING (present perfect, word order)
15. 15 ti over tre
(verb) (verb)
14-45 kvart pa to
Jeg har ikke v~rt i byen i dag.
I det siste har VI l~rt mange ord. 15. 10 kvart over tre
0-LYD
Sju minutter pa sju
atro
har
3 Verb i preteritum
a) Verb med -et i preteritum gj0r
«Jeg jobber pa en kafe. Der vasker og rydder jeg. Jeg slutter pa jobben klokka seks. Om heIden slapper
pr0vde
jeg avo Jeg snakker litt norsk pa jobben.»
spurte
Fortell det samme i fortid:
har drukl<et
I]or ___________________ jegpaenkare.Der ---------------------- og
har tatt
_____________________ jeg. Jeg _____________________ pa jobben ldold<a seks. Om
58 NORSK PA 1-2-3
I
KAPITTEL 4 Morgen, middag og kve ld 59
spise - - - - - - - - - - - - - - - -du - - - - - - - - - - - - - - - - lunsj?
UTTRYKK FOR TID: I, OM, FOR - SIDEN
la, jeg _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ___ lunsj for en halv time siden.
Periode:
Tidspunkt, fortid:
Tidspunkt, framtid:
gj~re leg _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ alle oppgavene. Hun har vcert her i to or.
Hun giftet seg for to or siden . De kommer om ei uke.
Hun leste i to timer.
leg ____________________________ dem i helga. De gikk for fem minutte r siden.
Vi mo go om fem minutter.
Hun ska l vcere her i ei uke.
Hvor lenge snahlcet du med dem? _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Svar med en time og riktig preposisjon.
Nar kom Sana til Norge? _____________________________ a) Hvor lenge har du v~rt i Norge? Hvor har du bodd?
b) Fortell om en vanlig dag.
Hvor lenge har Sana bodd i Norge? _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ c) Hva gjorde du i helga?
60 NORSK PA 1-2-3
KAPITTEl4 I Morgen, middag og kveld
61
REPETISJON ETTER KAPITTEL 3 OG 4
1 Vokabular
klokka halv otte.
Om _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ stor hun _ _ _ _ _ _ _ _ __
Do hun av.
--------
TEMA TOPICS
2 Adjektiv, ubestemt og bestemt form Snakke om hvordan man har det Talking about how you are feeling
Lukas har kj0pt et nytt skap. Han liker det nye skapet. Deltidsjobb Working part-time
ny
bil/ig Skapet var ganske _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
UTTALE PRONUNCIATION
3 Hva gjorde han i gar? Uttale av 0 Pronunciation of 0
«L0rdag slapper jeg av. Jeg star opp klokka halv ni. Jeg lager frokost og drikker en kopp k~ffe. ,
So tar jeg buss til byen. I byen handler jeg mot, snakker litt med venner og tor et gloss 01 pa en kafe .
Om kvelden rydder jeg, og so skriver og leser jeg litt norsk.»
UTTRYKK EXPRESSIONS
I dag er det s0nda,g. Hva gjorde han igor? Hvordan er det med deg? How are you doing?
Eksempel: L0rdag s/appet han avo Han _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Han ser tI0tt ut. He looks tired.
aha flaks to be lucky
Du skal vel fortsette ... You're going to continue, I hope.
Klart det! Of course!
Jeg vet ikke. I don't know.
en kopp til another cup
a f0le seg trist to feel sad
a stole pa no en to rely on someone
meden gang at once
4 Verb. Bruk presens perfektum og preteritum a be om unnskyldning to apologize
en gang til once more
Ja,jeg var der igor.
vcere Har du vcerti byen?
? Ja, vi i fjor.
fiytte ~ar dere
? Ja,jeg i helga .
rydde du
Lukas forteller at han har fatt jobb pa et hotell. Han jobber to netter i uka,
og han merker at han blir tr0tt. Nar det ikke er for mye a gj0re, kan han lese Han f01er seg trist. Han legger seg klokka ti.
norsk pa jobben. Sana forteller at hun ikke har jobb na. Hun synes Lukas er
heldig. Hun sp0r om de skal ta en kopp kaffe f0r norskkurset. Lukas drakk
kaffe da han sto opp, men han trenger en kopp til.
Hadde du det hyggelig i gar?
Lili: Hei, Carlos! Hadde du det hyggelig i gar?
r7--t I ) Har dere hattjobb Carlos: Ildce spesielt.
~ - her i landet eller andre steder? Li li: A, var ildce du ute med ei jente?
Carlos: Hun kom ikke.
Lili: Kom hun ildce? Sa rart! Kanskje hun var syk?
Carlos: Nei, det tror jeg ikke. Jeg har ildce fatt noen melding fra henne.
Carlos har en avtale Lili: Har du pr0vd a ringe henne?
Det er s0ndag kveld, og Carlos skal ut. Han har truffet ei hyggelig jente, Carlos: Nei, hvorfor skal jeg ringe?
Katrine, og na skal de pa kino sammen. Han skal treffe henne utenfor Hun bestemmer selv om hun viI treffe meg.
kino en ldoldca halv sju. Etterpa skal de spise pa restaurant. Han gleder seg. Lili : Kan det v<£re en misforstaelse?
Carlos: Nei, det tror jeg ikke. Avtalen var ldokka halv sju utenfor kinoen.
Jeg kom klokka kvart over sju og ventet i over en halv time. Jeg
Se po tegneserien .
) Hva gj0r Carlos? f0lte meg helt dum. Man kan ikke stole pa norske jenter!
) Hvor skal han? Lili: Et 0Yeblikk. Sa du at du kom kvart over sju?
) Hvorfor f0ler han seg trist? Carlos: Ja.
Lili: Og avtalen var halv sju?
KAPITTEL 5 I En avta le 65
64 NORSK PA 1-2-3
Carlos: Det sa jeg jo.
Grammatikk .
Lili: Da rna du ringe til henne med en gang og be om unnskyldning,
Carlos: Hva! Skaljeg be om unnskyldning? Hvorfor det? Refleksive verb (reflexive verbs)
Lili : Fordi du kom for sent! a vaske seg
Les kapittel 4 i norskboka en gang til, du! a barbere seg
a f0le seg
Lili sp0r om Carlos hadde det hyggelig dagen f0r. Han forteller at Katrine
a skynde seg
ikke kom til avtalen. Han ventet pa he nne i nesten en time, og han ble veldig
a legge seg
skuffet da hun ikke kom. Han sier at man ikke kan stole pa norske jenter. Lili
a grue seg
sier at han kom for sent til kinoen, og at han rna be om unnskyldning.
a like seg
a konsentrere seg
) Fortell hva Carlos gjorde i gar. a skille seg Han sminker seg. Han sminker hom.
) Katrines historie: Katrine forteller ei venninne om avtalen med Carlos,
og at han ikke kom . Lag samtalen.
) Carlos ringer til Katrine. Lag telefonsamtalen. Se ogsa side 39 og 178-179.
DA OG NAR (when)
-----_._-- ..... - - - ._-----... _----------- --. ----_._-- .... -
----------- --_ .. _---_ .... .. _----
_ -._._._._--._----------. -----------._----- --- ..... ------._._._------------ .. -..... _------- ---_._ ... _-------------------- ....._----
Da han fild< jobb, ble han glad. (En gang i fortid) (On one occasion in the past)
Nar jeg far jobb, blir jeg glad. (Framtid) (Future)
Nar jeg har tid, kan jeg lese. (Alltid, vanligvis) (Always, usually)
Jeg tror at fiskekaker smaker godt. I think fish cakes taste good.
(Men jeg har ikke smakt fiskekaker (But I have not yet tasted fishcakes.)
enna.)
Snakk om demo Hvordan har de det? Hvorfor har de det slik?
Jeg synes at fiskekaker smaker godt. I think fishcakes taste good.
(Jeg har spist fiskekaker.) (I have eaten fishcakes.) Hva har skjedd? Bruk fantasien.
b) Svar Nei, det tror jeg ikke eller Nei, det synes jeg ikke. 4 Refleksive verb
Blir det sol i dag? ___________________________________________________________
a) Fortell om Maria.
Ser han glad ut? _____________________________________________________________ (Maria sier: «Jeg liker meg ganske godt pa skolen. Men no en ganger ldarer jeg ikke a konsentrere meg
om skolearbeidet. Jeg gruer meg til eksamen, men jeg gleder meg til sommerferien.»)
GardettogtilTroms0? _________________________________________________________
Varoppgavenelette? ___________________________________________________________
3 Refleksive verb
Anita sier: Fortell om Anita:
Jeg rna skynde meg. Hun rna skynde __________________________ b) Hva sier de?
(De giftet seg for et ar siden. Na har de fatt seg ny leilighet, og der liker de seg godt.)
_____________ har pyntet _____________ Hun har pyntet seg.
De - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ».
Vi skal gifte oss.
De gleder seg.
5 Presens perfektum med ikke
Petter sier: Fortell om Petter: Har dere spist? Nei, vi har ild<e spist.
Jeg ______________________________ Han f0ler seg ikke bra.
Har dere drukket kaffe? Nei, vi har ild<e druld<et kaffe.
Jeg rna legge meg. Han rna - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Har dere snakket norsk i dag? Nei, vi har ild<e snakket norsk i dag.
Paula og Stein sier: Fortell om Paula og Stein: Har dere laget middag? Nei, vi har ikke laget middag.
Vi gruer oss til eksamen. De ___________________________________ Har dere gjort oppgavene? Nei, vi har ikke gjort oppgavene.
Virna - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - De rna konsentrere seg. Har dere hatt fri i dag? Nei, vi har ikke hatt fri i dag.
8 Leddsetninger
10 Leddsetninger
a) Begynn med: Hun sPfJr om ... / Hun sier at ... Lag leddsetning av ordene til venstre.
Forstar de norsk? Hun sp0r om de forstar norsk.
Hun sier at kurset begynner klokka to.
om - kommer - de Hunsp0r _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Kurset begynner ldokka to.
Kommer Carlos? Hun sp0r om Carlos kommer. nar - kommer - dere Vi kan ha en fest _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Gar det bra? Hun sp0r om det gar bra.
da -kom -hun Han bIe glad _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Har Sana fatt jobb? Hun sp0r om Sana har fatt jobb.
da - ung - var - jeg Jeg bodde i Berlin _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Jeg har spurt lcereren. Hun sier at hun har spurt lcereren.
Jeg skal fiytte. Hun sier at hun skal fiytte .
11 Leddsetninger
Hugo: Beklager, men du rna velge. Hugo: Men vi far plass til skapet. La oss unders0ke litt pa Finn.no. Der er 72 m 2 9500 Ledig fro 1. juli
Anne: Da har jeg lyst pa det st0rste skapet. Har du kontanter? det mange leiligheter tilleie.
Hugo: Nei, men jeg har kort.
Anne: Det har jeg ogsa, men pa dette loppemarkedet tror jeg vi b0r ha
kontanter. Er det en minibank i noerheten?
Hugo: Ja, ved siden av matbutikl<en nede pa senteret.
Anne: Hvem skal ga dit?
Hugo: Du gar. Jeg er stor og sterk og passer pa skapet.
Anne: Ha! Du er stor og sterk og veldig lat.
,
a Se sp0rsmal pa side 78.
ei lampe
.. -.
ei seng
. ., '-".,.
, ,
' . , ,,'
. . en benk
.' ...'
. . .... . ' . .
, III en dusj
. , . - ,
I en komfyr
18 " en sofa
en stol
IE] en vask
et WC
et bord
et ska p
et teppe
et kj01eskap
KAPITTEl6 I Bolig 77
) Se po ordene i rammen po side 77. Hvilke ting ser dere po tegningen? Grammatikk .
Hvilke andre ting kan vi ha i en leilighet (po kj0kkenet, i stua , po
soverommet, po badet)? Komparativ 09 superlativ (comparatives and superlatives)
Hva koster det 0 leie et rom eller en leilighet der du bor no? Finn annonser POSITIV (positives) KOMPARATIV (comparatives) SUPERLATIV (superlatives)
-.- - .. _--------.--.- ... _--- - - .....•. _._-------_ ....... - - --- .... - ........ _--_. -.--_. -- .. ---_ .... .
po nettet og fortel!. Hvor stor er boligen? Hvor ligger den? Hva koster den?
dyr dyrere dyrest
Hvor bor du no? Hva liker du i boligen? Hva liker du ikke?
fin finere finest
billig billigere billigst
Hva gar pengene til? De fleste adjektiv far endelsen -ere i komparativ og Most adjectives take the endings -ere in the
Hugo og Anne er samboere, men de har ikke felles 0konomi. Hugo har -est i superlativ. comparative and -est in the superlative.
studielan og en liten ekstrajobb. Likevel har han alltid darlig rad. Hva gar Adjektiv pa -ig (billig, heldig) far -st i superlativ (bil- Those ending in -ig (billig, heldig) take the ending
pengene til? Han bestemmer seg for a lage et budsjett. ligst, heldigst). -st in the superlative (billigst, heldigst) .
Utgifter
Leie ov bolig 6250 Noen adjelctiv har uregelmessig b0yning: Some adjectives have irregular comparatives and
Str0m 500 superlatives:
Mat og drikke 3500
KICEr og sko 750 POSITIV (positives) KOMPARATIV (comparatives) SUPERLATIV (superlatives)
- • • _--- _. - •••• --. - ••• _._._---------.-. • • • • • • - . _ - - - - - • • • • • • • _ - - - - - - - - - - . - . _ _ • • • __ • • • • _ - - - . - - •• - - - - - ---- --- + ••• _-- .- •••• _--- •• _---- - . . .
Vi kan bruke superlativ i bestemt form: We can use definite forms of superlatives:
det stf1rste skapet, den billigste leiligheten
> EKSTRA: LOPPEMARKED
Pa et loppemarked kan man kj0pe brukte ting, som m0bler, kla:r,
sportsutstyr, kj0kkenutstyr, b0ker og mye annet. Det er frivillige organi- Preposisjoner (prepositions)
sasjoner, ofte skolekorps eller idrettslag, som arrangerer loppemarked. HVOR ER TINGENE?
Folk kan levere ting de ikke bruker lenger, tilloppemarkedet i stedet
Skoene ligger foran skapet.
for a kaste demo Ofte kan man finne interessante gamle ting, og no en
Boka ligger under skapet.
ganger kan man gj0re et kupp.
Stolen star ved siden av skapet.
For skolekorps og idrettslag er dette en fin mate a tjene penger pa.
Fiskestanga star hak skapet.
Foreldrene til barna i korpset eller idrettslaget har ansvar for arrange-
Kapa henger i skapet.
mentet, og de jobber gratis.
Bildet henger over stolen.
Eska ligger pa toppen av skapet.
~ I ) Lag sp0rsmol til teksten . Sp0r hverandre.
FORDI
En leddsetning star ofte til slutt i A subordinate clause often comes ::z It:
setningen, men kan ogsa sta f0rst. at the end of a sentence, but it can
come at the beginning.
Uttale
JE/-LYD
2 Sammenlikn
billig
- Er dette bordet ?
------------------------
- Ja, det er ganske ______________________ . Det koster bare kr 985,-.
Det er enn det brune bordet. Kj0pte du det st0rste skapet? Nei, det minste.
--------------------------
Det er det bordet vi har her i butikken. Kj0pte du den tynneste jakka? Nei, den tykkeste.
------------------------
Kj0pte du de lengste gardinene? Nei, de korteste.
Sett inn ordene i riktig form. Kj0pte du de korteste buksene? Nei, de lengste.
god A: Hvilken sofa er _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ' synes du? _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ str0m. De gar _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ loppemarked nar de viI
B: Den r0de. Det er den sofaen jeg har sittet i. kj0pe m0bler. De kj0per et stort skap, og det far plass _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ h0yre
-------------------
A: Mener du det? Er ikke den gra sofaen enda _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ? vinduet, vinduet og kommoden.
------------- ------------
B: Nei. Den gra sofaen er noksa _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ a sitte i,
KAPITTEL 6 I Bo li g 83
82 NORSK PA 1-2-3
7 Fyll ut 10 Hvis eller om?
Hugo og Anne er ikke gift. De er _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ . De leier en toroms Bruk hvis der det er mulig.
8 Derfor eller fordi? Du rna ta pa deg en tykk genser ____________ du gar ut.
deifor:
12 Skriv
De gar pa loppemarked. Det er billig der.
a) Slik bor jeg
fordi: b) En tur pa loppemarked
deifor: c) Min drRfmmebolig!
Mori a f01er
-----------------------------------------------------------
Pa u I og Moria _______________________________________________________
TEMA TOPICS
De
---------------------------------------------------------------- UTTALE PRONUNCIATION
u-lyd Sound:u
gar - pa -Ioppemarked - vi bi/lige - m0bler - vi - kan - kj0pe Trykl< pa 2 . stavelse Accent on the second syllable
Manedene The months
Hvis
UTTRYKK EXPRESSIONS
kj0pe - det - fine - bordet - kan hvis - ikke - for - dyrt - er - det Hva driver du med? What are you doing?
Vi
Klart det! Of course!
a holde seg i form to keep in shape
heller - enn rather - than
a lure pa noe to wonder about something
4 Adjektiv a veere enig i noe to agree about something
Det kommer an pa ... It depends on ...
fin - Hvi lket bord er ,synes du? ikke sa god som not as good as
----------------------------
Takk skal du hal Bare hyggelig! Thank you. Don't mention it.
- Det Iii Ie bo rdet er ve ld i 9 ____________________________
aha rett to be right
- Jeg synes det st ore er enn det Iille. Hva er i veien med deg? What's wrong with you?
----------------------------
God bedring! Get well soon.
star Er den nye leili ghete n enn den gam le?
----------------------------
De n er ve ldi g
----------------------------- KAP ITTE L 7 I Frit idsaktiviteter 87
Sommer: Solo skinner. Det er vormt. H"st: Det reg nero Det bloser. Det er vott.
Vinter: Det snl2lr. Det er koldt. Hun koster snl2l po hom. Var: Det er sol. Det er vind. Det blir grl2lnt.
Ekspedit0ren: Et godt valg. Noe annet? > EKSTRA: F0DT M ED SKI PA BEl NA
Lukas: Jeg trenger en ny sykkelhjelm ogsa. Det er en tradisjon i Norge a ga pa ski om vinteren. En nordmanns
Ekspedit0ren : Denne typen seIger vi mye av akkurat na. Den koster 3250 dr0m om den perfekte skituren kan se slik ut:
kroner. Det er helg. Sola skinner, og himmelen er bla. Det er 2-3 minus-
Lukas: Det er dyrt for en hjelm. Hva med den der borte? grader og nysn~. Voksne og barn finner fram ski og staver og setter
Ekspedit0ren: Ja, den er billigere. Den koster bare 499. Den er bra, den ogsa, kursen mot skogen eller jjellet. De tar pa seg skiene, og i sekken har de
men selvf0lgelig ikke sa god som den andre. Det kommer an matpakke, appelsin og kakao pa termos. Etter nom kilometer tar de
pa hvor profesjonell man er. en pause pa et lunt sted og setter seg isola. Nar de har spist og slap-
Lukas: Jeg vet ikke .... Jeg far tenke litt pa det. pet av litt, fortsetter turen, og om ettermiddagen drar familien hjem
Ekspedit0ren: Ja, gj0r det. Skoene kan du betale i kassa der borte. igjen og spiser en god s~ndagsmiddag.
Lukas: Takk for det, og takk for hjelpen.
Eksped it0ren: Bare hyggelig. Men ikke alle kjenner seg igjen i dette bildet. Mange barn og unge
synes det er morsommere med slalam eller snowboard enn med lang-
Lukas viI kj0pe joggesko pa tilbud i sportsbutikken, men de har ikke riktig rennsski. Noen foretrekker a trene inne, mens andre heller viI bruke
st0rrelse. Ekspedit0ren finner riktig st0rrelse av en annen type, men de er helga til andre ting enn fysisk aktivitet. Dessuten har ldimaet forandret
mye dyrere. Lukas pr0ver de dyre skoene, og de passer akkurat. Han trenger seg, og det er ikke sa mye sn0 na som f0r. Vinteren er kortere enn f0r,
ogsa en sykkelhjelm. Ekspedit0ren anbefaler en hjelm som Lukas synes er og de som gjerne vil ga pa ski, opplever at det ofte er darlig skif0re. Ikke
for dyr. Derfor viI han tenke litt pa det. alle er lei seg for at vinteren blir kortere!
4 Demonstrativer
denne - dette - disse
5 Arstidene
2 Fyll ut
a) Sett inn preposisjon.
Om vinteren liker jeg a _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Jeg liker meg best her _ _ _ _ _ _ _ _ _ sommeren.
Jeg liker ikke sa godt a _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
- - - - - - - - - vinteren er det litt for m0rkt.
Om sommeren pleier jeg a _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Derfor har jeg tenkt a dra til S0r-Amerika vinter.
Da jeg var liten, pIe ide jeg a _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ __ _
Jeg tok eksamen h0st.
A: Hvordan er det _ _ _ _ _ _ _ _ _ deg? Du ser litt tr0tt __________ Om _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ er det sa pent her.
Da jeg var iiten, bodde jeg i Kenya (frisk - ikke - er -fordi - hun)
De TIl £lytte til Hellas __________________________________________
Vi kommer i morgen hvis vi far tid.
(nar - bUr - gamle - de)
HTIs _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -, satt de ute.
(det - kaldt - var - Selv om)
De klarte det selv om det var vanskelig.
Sebom _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Hvor stor er byen? Jeg vet ikke hvor stor byen er.
Hvorfor sier han aldri noe? Jeg vet ikke hvorfor han aldri sier noe.
Du rna si fra hvis du ikke forstar.
Hvor kommer hun fra? Jeg vet ikke hvor hun kommer fra.
HTIs _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Hvor mye koster det? Jeg vet ikke hvor mye det koster.
Er du gift?
Hunlurerpa ________________________________________________________________ 10 Som-setninger
Hvorfor viI du ild<e svare? Jeg har en venn som bor i TrO mg0
--~--~~~-------------------------------------------------
Jegharenvennsom ________________________________________________~~~--~---
(Jeg har alltid kjent ham. )
11 FyU ut
Jeg kommer fra en by som _______________________________________________________
Jeghaddeenl~rersom _______________________________________________________
Jeg0nskerenjobbsom _______________________________________________________
12 Subjunksjoner
SUBSTANTIV + SUBSTANTIV
Ordene skrives slik: This is how compounds are written:
e etter det f0rste ordet: barn + grat barnegrat (e after the first element)
natt + vakt nattevakt
6 Sammensatte ord S0rVa gen hotell er et ganske _ _ _ _ _ _ _ _ hotell, selv om det liten
Disse ordene finner du i kapitteI1-8. Hvordan skrives de? er mang e _ __ _ _ _ _ _ hote lier enn dette her i bye n. Romm ene
rundstykker og den _ _ _ _ _ _ __ koffen i hele byen! Du opp lever Lag setninger med selv om. Se pa eksempelet:
ikke en _ _ _ _ _ _ _ _ frokost andre steder. Det var glatt. Han skadet seg ikke.
Selvom det va r glatt, gkadet han geg ikke
hyggelig S0rvogen hotell er et veldig _ _ _ _ _ _ __ hotell. Det ligger
Det gjorde vondt. Han ringte ikke tillegen.
i en gate, og mange mener at det er det
-------
Selvom
hotellet i byen.
-------- ------------------------------------
Han var ikke frisk. Han dro pa jobben.
S0rvogen hotell er ogso et ve Idig _ _ _ _ _ _ __ hotell, faktisk
gammel
Selvom
det._ _ _ _ _ _ __ hotellet i byen. Hotellet hor mange
--------
m0bler. De _ _ _ _ _ _ _ _ m0blene hor stott De har ikke rad. De kj0per ny bil.
her helt siden 1890. Selvom
Hvis _______________________________________________________
GRAMMATIKK GRAMMAR
2 Sett inn riktig preposisjon
Familieord Family words
Hunlikerasla ppeav _ _ _ _ _ _ _ _ sommeren,men _ _ _ _ _ _ _ _ so mmer Posses siver Possessives
ma hun finne en jobb, for _ _ _ _ _ _ _ _ h0st begynner hun a st udere. Genitiv Genitive case
Hvorfor blir han ikke hjemme? Jeg vet ikke hvo rfor_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
, I
5 Sammensatte substantiv
En t ur po ski er en - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
I dag er samboerskap vanlig. Mange velger a bo sammen (han) Familien hans bor i Australia. Han savner familien sin.
ganske lenge f0r de eventuelt gifter seg. Skilsmisser er ogsa (hun) Dattera hennes bor i Troms0. Hun savner dattera si.
blitt vanlig. Nesten 40 % av alle gifte par gar fra hverandre. (hun) Huset hennes er hvitt. Hun liker huset sitt.
Noen flytter senere sammen med en ny kjcereste. Familiene (de) Naboene deres er snille. De snald<er med naboene sine.
kan derfor bli ganske store, med «mine bam, dine bam og
yare bam». Familielivet har altsa forandret seg, men frem- Genitiv (genitive) Se side 188.
deles bor over 70 % av bam mellom 0 og 17 ar sammen med Kollegaen til Anne heter James. Annes kollega heter James.
begge foreldrene sine. Mora til Anne heter Rita. Annes mor heter Rita. (Se side 177-178 )
1 Familietre Snakket du med bestemora di? Nei, jeq gnakket med begtefaren min
Rita er gift med Peder. De har tre barn: ei datter og to S0nner.
Snakket du med onkelen din? Nei,
Dattera heter Anne. Hun er samboer med Hugo. S0nnene heter Finn og Vidar. Vidar er singel, men -------------------------
Finn er gift med Jorunn. De har ei lita datter som heter Nora. Snakket du med broren din? Nei,
--------------------------
a) Les fortellingen over og sett inn navnene pa riktig plass i familietreet. Snakket du med dattera di? Nei,
--------------------------
«Stavanger er «min» by. Her er jeg f0dt, og her viI jeg boo Byen er ganske stor,
5 Adjektiv men ikke for stor. Jeg kjenner mange, og naboene mine er veldig hyggelige.
Les teksten «Her er jeg f0dt, og her vil jeg bo» pa side 112-113 og svar. Om 10rdagen gar jeg ofte ned til torget. Da gar jeg gjennom smale gater med
hvite, gamle trehus. Huset mitt er ogsa gammelt og hvitt. Besteforeldrene og
Hvordan er naboene til Rita? foreldrene mine bodde der f0r meg.»
Deer ___________________________________________________________________ Eksempel: Stavanger er «hennes» by. Her er ...
Hvordan er gatene i byen? Les samme historie for hverandre med andre personer, som vi og de.
b) din
9 Sin, si, sitt, sine, hennes eller hans?
Gar barna ----------- - - pa skole?
Er S0nnen - - - - - - - - - - - - - - hjemme? James er fra USA, men han bor sammen med kjceresten _ _ _ _ __ ___
Anne har to br0dre og ei lita niese. Niesa - - - - - - - heter Nora og er bare to ar. Hun er veldig
som bor i Stavanger. Mora - - - - - - - heter Rita og har ogsa veert sykepleier. GRAMMATIKK GRAMMAR
Kvantorer Quantifiers
Intetkj0nnsform av adjektiv Neuter forms of adjectives
11 Skriv Ordenstall Ordinal numbers
a) Portell
Fortell om noen i familien din eller andre du kjenner. Hvor bor de? Hvor
UTTALE PRONUNCIAT ION
gamle er de? Hva gj0r de na? Snakker du ofte med dem? Hva forteller du?
Ordenstall Ordinal numbers
b) Hva sier han? kort og lang y short and long y
Skriv og fortell hva James sier om seg selv og familien pa side 112. kj-lyd, skj-lyd sounds: kj, skj
*
Svein : Haper det smaker.
Sana : Det er veldig godt, taldc Det likner litt pa maten jeg er vant til
hjemmefra.
Svein : Vc£r sa god. Ta en porsjon til.
Sana : Tald<, men na er jeg forsynt.
Svein : Grete, tar du en porsjon til?
Grete: Nei tald<. Na er jeg mett. Jeg rna ha litt plass til desserten.
Svein : Desserten? Oi, jeg har glemt a lage dessert! Jeg var sa opptatt av
Po 17. mai er det mange sam
middagen. Beldager sa mye, Sana! bruker bunad . Tre av fem norske
kvinner hor egen bunad, ag mer
Sana : Det gar bra. Jeg er veldig mett. enn en av fem men no
Grete: Da setter vi oss i sofaen og tar en kopp kaffe. Vi kan ta litt
sjokolade til kaffen.
Sana : Tald<: for maten, Svein. Det smakte godt.
Svein : Vel bekomme! Men det var dumt med desserten. Haper du lileer > EKSTRA: J U L OG PASKE
sjokolade. De viktigste religi0se h0ytidene her i landet er jul og paske.
Jula merker man mange uker f0r julaften. Da har butildeene store
) Snakk om 0 go po bes0k i forskjellige land.
juleutstillinger, og det er fullt av folk som kj0per julegaver. I skoler
) Nor gor man po bes0k? Ma man ha invitasjon?
) Tar man med seg noe? Hva gj0r man?
og barnehager lc£rer de jules anger og lager julepynt. Mange baker ogsa
) Hva snakker man om? spesielle julekaker f0r jul. I huset henger man opp julepynt, og de
) Hva serverer man? Hvor lenge blir man? fleste har juletre i stua. Julaften, den 24 . desember, er det vanlig a feire
sammen med familien. Noen gar i kirka om ettermiddagen f0r de gar
hjem for a spise sammen med familien. Mat
og drikke er en viktig del av jula for mange.
Norges nosjonoldog Om kvelden er det tid for gayer. I noen fami-
17. mai er Norges nasjonaldag. Da feirer vi at landet fild< sin egen grunnlov i lier kommer julenissen med gavene. Andre Matbutikken pa hj0rnet
1814 .F0r dette var Norge i union med Danmark i ca. fire hundre ar. Fra 1814 steder ligger gavene under juletreet.
til 1905 var Norge i union med Sverige, men da hadde landet en stor grad av Apningstider i pasken:
Pasken kommer i mars eller april. Det er
selvstendighet. mange helligdager og mange gudstjenester i Palmes0ndag Stengt
Voksne og barn pynter seg i fine ldc£r pa nasjonaldagen. Pa sma og store Mandag Apent9-20
l0pet av pasken. Her i landet er det helligdag
steder gar folk i tog. Det st0rste barnetoget gar forbi Slottet i Oslo. Kongefami- Tirsdag Apent9-20
bade palmes0ndag, skjc£rtorsdag, langfredag,
lien star pa balkongen hele formiddagen og hilser, mens alle i toget vifter med Onsdag Apent 9-14
1. og 2. paskedag. Pa skoler og en del arbeids-
flagg og roper «Hurra»! SkjiErtorsdag Stengt
plasser er det i tillegg fri mellom palmes0n-
17- mai er ogsa en dag for lange taler og for lek og moro. Det er mange Langfredag Stengt
dag og skjc£rtorsdag, og mange har en lang
lokale arrangementer, og for barn er det en tradisjon a spise masse p0lser og is . Paskeaften Apent 9-14
paskeferie. Noen drar pa ferie , men de fleste
17- mai kaller vi gjerne for «barnas dag». 1. paskedag Stengt
er hjemme i pasken og helper pa noen fine ,
varme vardager. 2. paskedag Stengt
~ I ) Snakk om nasjonaldager og festdager i andre land .
Uttole
HEL
~~_~~NSTALL (ordinal numbers)
ei hel kake Hvem har spist hele kaka? whole
et helt br0d H vern har spist hele br0det? 5. (fe~~-e)- -6. (~jett~) - - ~ -7. (~j~~~de) -~--8.- (~~e~cle) ~ 9. -(~i-~~d~)- 11. (ellevte) 12: (~ol\lt~)-------------
- 15. (f~mtende) - 16. (sekstende) - 17. (syttende) - 18. (attende) - 19. (nittende) _ 20. (tjuende)
- 24. (tJuefjerde) - 28. (tjueattende)
Adjektiv i intetkjf1nn (adjectives in their neuter forms)
Nar vi uttrykker var generelle vurdering av noe, When we express a general opinion of something, UTTALE AV Y
kan vi bruke uttrykk med adjektivet i n0ytrum: we can use expressions with adjectives in their "'-""- •••• _--. + ••••
.... . _-_ ........ ------- -. __ .. -.--_ ..... ---.-. --_._. - - ._--
Men vi har vanlig b0yning (side 179-180) But we decline adjectives in the usual way (page SKJ-LYD
nar substantivet har bestemt form: 179-180) when the noun is in its definite form: skjc£rtorsdag - skj0nne - skinn - ski -- ~~n~k;icl -- skje
- kanskje - forskjellig - sju - tradisjon
Maten er dyr. Gr0nnsakene er gode. Eplene er ikke sa dyre. Grammatild<en er morsom.
Meieriprodukter: melk,
----~-------------------------------------
Det er dyrt - - - - - - - - mat her - - - - - - - - landet.
.,;
- Takk skal du - - - - - - - - - - - - - Jeg skal ta ________ meg en £laske yin, tenker jeg.
- Jeg har laget fiskesuppe __________ oss. Jeg er ikke vant - - - - - - - a drikke vin,
Sa fint. Jeg er veldig glad ________ fiskesuppe. men vennen min er glad Vlll.
--------
Jeg er blitt vant ________ a spise mye fisk her i byen.
5 Sett inn noe eller noen
Mm. Dette smaker veldig godt.
Jeg far bes0k av - - - - - - - venner.
- Veer ________ god. Ta en porsjon ________
Jeg rna lage - - - - - - - - rna t.
- Nei - - - - - - - -. Na - - - - - - - - jeg forsynt.
Kan du kj0pe - - - - - - - frukt?
Tusen takk - - - - - - - - maten.
Vi har bare _ _ _ _ _ _ _ epler.
--------
bekomme!
Vi har ikke - - - - - - - vin i huset.
Jeg viI ogsa se ____________ norske byer. god Disse kakene er vel dig
--------
b) Sett inn det meste eller de fleste. Det er _____________ med sjokoladekake.
Har du gjort oppgavene? Jeg har gjort _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Bl0tkake er ogsa
--------
Forsto du hva lcereren sa? Jeg skj0nte _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
dyr Ost er
vennene hans kommer fra Afrika. -------
------------
Denne svenske osten er ikke sa
Han ma jobbe _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ av helga.
Det er ________ med franske oster.
11 Skriv
9 Sett inn et substantiv som passer
a) Min 1J. mai
Det er mange _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ i butikken.
b) Fortell om nasjonaldagen i et annet land du kjenner.
Det er mye _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ her. c) Fortell om en religi0s fest i et land du kjenner.
17.05. _ _ _ _ _g.....y'--
tt_e_
nd_e_m
_a
_i_ _ __ _ 09.07. _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
03.06. 21.10.
- - - - - - - - -- ------ --------------
18.09. 15.08.
---------------- - - - - - -- - - -- - - -
TEMA TOPICS
4 Kvantorer
mye - mange - mer - flere
Jeg har s0ske n. Jeg har s0stre og bmdre enn mannen min .
------- -------
Men j eg har ikke kontakt med demo Mannen min har
------- -------
ven ner her, og han har kontakt med dem enn med famili en.
-------
133
Hvor ligger Helga Engs hus?
Vanessa har lenge hatt lyst til a studere spesialpedagogikk, og na har hun
kommet inn pa universitetet i Oslo. Den f0rste dagen pa campus visste hun
ikke helt hvor hun skulle ga for a finne instituttet, sa hun spurte en mann
hun m0tte, om veien: ) Hva studererVanessa?
Vanessa : Unnskyld, men vet du hvor Helga Engs hus er? ) Hvorfor har hun valgt dette faget?
Mannen: La meg se. Jo, ga rett fram til den store, apne plassen. Der finner ) Hva har hun lyst til 0 gj0re etter studiene?
Vanessa studerer ) Hvilke problemer hadde Jon-Arne da
du bokhandelen. Ta til venstre, og f0lg deretter veien til h0yre forbi
spesialpedagogikk. han begynte po skolen?
det store biblioteket pa venstre side. Sa krysser du Blindernveien,
) Hva har du studert? Hva har du lyst til 0 studere?
og da ligger Helga Engs hus pa h0yre side.
Vanessa: F0rst gar jeg rett fram. Sa tar jeg til venstre og etterpa til h0yre. Hun liker seg ikke so godt po forelesninger.
Og sa krysser jeg Blindernveien?
Mannen: Ja, det er ikke langt dit. Det tar bare fem-seks minutter. Skolen pO Filippinene
Vanessa: Takk for hjelpen. Vanessa tenker tilbake pa skoletida pa Filippinene. Hun begynte pa skolen da
Mannen : Bare hyggelig. hun var seks ar, og alle fild< karakterer. Pa hennes skole matte barna ha skole-
uniform. Mellom klokka 12 og 13 var det pause. Da kunne de dra hjem og
spise lunsj , og det likte hun. Etter at de hadde spist, dro de tilbake til skolen
igjen. Men hvordan gikk det med barna med lese- og skrivevansker, slik som
Hvorfor har du valgt dette faget? Jon-Arne? Hun husker at noen av vennene hennes fikk darlige karakterer og
Pa universitetet f0lger Vanessa bade forelesninger og seminarer. Pa foreles- matte ta et ar om igjen. Det var trist, for da kom de i en annen klasse, og hun
ningene sitter hun sammen med nesten hundre andre studenter i et stort mistet kontakten med demo
auditorium. Hun f0ler seg litt alene og liker seg bedre pa seminarene. Der er
det feerre studenter, og de snakker ofte sammen i sma grupper.
) Lag sp0rsmol til teksten og sp0r hverandre.
I gar satt hun ved siden av en student som het Jon-Arne. De snakket om
) Fortell om din egen skoletid.
hvorfor de hadde valgt a studere spesialpedagogikk. Nor begynte du po skolen?
Jon-Arne: Hvorfor har du valgt dette faget, Vanessa? Fikk du karakterer?
Vanessa: Jeg viI gjerne arbeide med barn som har det vanskelig, og som Hadde dere uniform?
) Var lCEreren streng?
trenger ekstra hjelp.
Hvilke fag likte du best?
Jo n-Arne: Tenker du pa barn i barnehagen, eller?
Var det noen fag du ikke likte?
Vanessa: Ja, eller i grunnskolen. Alle har rett til a ga pa skolen, men noen
Se po timeplanen under. Er den veldig annerledes enn den du hadde?
har det ikke bra der og sliter ganske mye. Og du? Hvorfor har du
valgt dette faget?
Jon-Arne: Av samme grunn som deg, faktisk. Og jeg har erfaring. Jeg vet hva
det dreier seg om.
Va nessa: Gj0r du? Timep/an for 6. trinn
Jon-Arne: Ja. Da jeg begynte pa skolen, leerte jeg ikke a lese og skrive. Jeg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
1. time KR LE samfunnsfag matte matte matte
strevde mye. Det var sa lett for de andre, og jeg ville veere like £link
2. time matte norsk eng e[sk matte norsk
som demo Men jeg fikk det ikke til. Det var t0ft, og jeg var ofte lei
3. time matte norsk naturfag sa mfu nnsfa g norsk
meg og sint. Og sa ble jo det et problem. Men da jeg hadde gatt tre
4. time naturfag matte naturfag norsk K& H
ar pa skolen, fant de ut at jeg hadde lese- og skrivevansker, eller 5. time enge[sk musikk norsk gymnastikk K& H
dysleksi, som det ogsa heter. 6. time gymnasti kk enge[sk gymn asti kk KR LE K& H
Vanessa: Kunne skolen hjelpe deg?
KRLE: kristendom, religion, livssyn og etikk
Jon-Arne: Ja, absolutt. Da de hadde funnet arsaken til problemene, fikk jeg
K&H: kunst og handverk
god hjelp. Av en spesialpedagog.
Norge har atte universiteter og mange regionale h0gskoler der man kan
studere etter videregaende skole.
Preteritum pe1foktum fortener at noe skjedde f0r The past perfect tense refers to something which ,--___11-11-.,. • r D"",,:_ _----,
noe annet i fortida. Vi bruker gjerne preteritum happened before something else in the past. We
perfektum etter subjunksjonene da og etter at. often use the past perfect after the subjunctions
Posten
da (when) and etter at (after). Park
Apotek
=
=
=
=
= =
=
=
Preteritum futurum (the past future tense) =
=
Na: Hun spRfr hvor hun skal gao Sko ...
Q)
.:.:
Tidligere: Hun spurte hvor hun skulIe gel. '"
III Rema 1000
gjerne (would like) helIer (would prefer) heIst (would like most of all)
Brilleland
Bibliotek
Uttale
ARSTALL (years/dates)
B: Vi kan ta l<ylling, men fisk er ogsa godt. Eksempel: Det var 300 stud enter pa universitetet i 1820.
-----------------------
J 1820 var det 300 stud enter pa universitetet.
Hva viI du - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ha?
A: Jeg viI ha fisk enn l<ylling, tror jeg. Det var cirka 9600 studenter i 19 60 . J 1960 .. .
Det var cirka 30 000 studenter i 197 0 . J 1970 ...
B: Ok. Da blir det fisk. Lager du maten?
Det var cirka 40700 studenter i 1975. J 1975 .. .
A: Er det ikke din tur i dag? Norge fikk sitt f0rste universitet i 18n. J 18n .. .
Det var litt mer enn 283 100 studenter i Norge i 2015. I 2015 .. .
Arbeider du mye, eller er du litt _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ? F0rst leste jeg nettavisene. Sa gild( jeg ut.
Har du fa eller
- - - - - - - - - - - - - - - - - eksamener? Etter at
Hvilket universitet er
- - - - - - - - - - - - - her i landet?
Er universitetet i Bergen _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ enn universitetet i Trondheim? De lante penger i banken. Etterpa kj0pte de en liten leilighet.
Da
Hvor ligger det _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ universitetet i Norge? ----------------------------------------
_ Nei. Det universitetet ligger i Oslo. Han bodde alene i noen ar. Han giftet seg igjen.
------------
Etter at
--------------------------------------------~
Hansaat______________________________________________________________________
TEMA
«Jeg rna hjelpe foreldrene mine.» TOPICS
S0kejobb
Hansaat _____________________________________________________________________ Applying for a job
Skrive s0knad
Writing an application
Ga pa intervju
Going for an interview
«Foreldrene mine rna ha hjelp.»
GRAMMATIKK
Hansaat _____________________________________________________________________ GRAMMAR
Passiv med bli
Passive with bli
«De kan ikke ldare seg alene.» S-passiv
Passive in -s
Substantiv med og uten artild<el
Hansaat _____________________________________________________________________ Nouns with and without articles
UTTALE
PRONUNCIATION
«Jeg viI gjerne fortsette a studere.»
Ord pa -ere og -~on
Words ending in -ere and -~on
Hansaat______________________________________________________________________ ng-Iyd
sound: ng
UTTRYKK
EXPRESSIONS
13 Skriv
a vc:ere blakk
to be broke
a ga konkurs
a) Da jeg gikk pa skolen 0 to go bankrupt
Fortell om skoletida di. For eksempel: Nar begynte barna pa skolen? a bli oppsagt
to lose your job
Var skolen gratis? Hvilke fag hadde du? Hvordan var lc:ererne? a bli innkalt til intervju
to be called in to an interview
a vc:ere motivert
to be motivated
b) Hva har du studert? Hva har du lyst til a studere?
a ha erfaring
to have experience
a bytte skjorte
to change your shirt
145
Jeg rna finne en jobb
Lukas er i darlig humor, for han har mistet deltidsjobben sin. Han snakker
med Lili, som sitter og leser nyheter pa nettet.
Du ma VCEre: Lukas skriver ogsa litt om jobben som nattevakt pa hotellet. Han forteller at
- glad i trening han jobbet alene og hadde mye ansvar. Til slutt skriver han:
- glad i ansvar
Jeg hOper abli vurdert til stillingen som instrukt0r. To gjerne kontakt po telefon 45612 345
- glad i mennesker
eller send e-post tillukas@baltakis.no.
CV og s0knad sendes til post@tkif.no. Emne: Jobbsoknad.
Vennlig hilsen
Lukas Baltakis
3 Vokabular
5 Sperrende leddsetninger
Fyll ut med tilsvarende ord.
H va heter du?
SUBSTANTIV
Fortell hva du heter
VERB
Hvor bor du?
ajobbe jobb/ en Fortell
Hveme
=r~d
=u~?~----------------------------------
treningja el. en
Fortell
a intervjue Hvaha~
r~d=
u~s=tu
~d~e~rt
~~.~--------------------------------
a motivere
Fortell
annonsejn Hvorko
=m~m
~e-r-d
~u~fr-a~?------------------------------
arbeidjet
Fortell
~~~~-----------------------
instrukt0r j en
Hva slags erfaring har du?
a erfare Fortell
~~~--~---------------------
s0knadjen Hvorfor har du s0kt pa denne jobben?
a organisere Fortell
~--~---------------------------
inspirasjonjen Fortell - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Han har utdannet seg til _______________________________________ Har de solgt bilen? Ja, den ble solgt i gar.
Har de betalt regningen? Ja, den ble betalt i gar.
Jeg har snakket med _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Har de registrert s0knaden? Ja, den ble registrert i gar.
Har de vurdert s0knaden? Ja, den ble vurdert i gar.
(en) lege
Hun viI gjerne bli _________________________________________ Har de ansatt Anne? Ja, hun ble ansatt i gar.
Har de arrangert m0tet? Ja, det ble arrangert i gar.
Mora hennes jobber ogsa som _________________________________
Har de organisert m0tet? Ja, det ble organisert i gar.
Dattera mi er gift med _______________________________________ Har de stengt restauranten? Ja, den ble stengt i gar.
Har de lagt inn CV-en pa nettet? Ja, den ble lagt inn i gar.
(en) ingeni0r
Firmaet vart trenger ___________________________________________
8 Bli-passiv
Datteramier ________________________________________________
a) Presens:
har mange muligheter.
---------------------------------------
Han rydder leiligheten. Leiligheten blir ryddet
(en) sykepleier Han vasker gulvene.
Han dr0mmer om a bli ----------------------------------------
Han pynter juletreet.
_________________________________________ jobber ofte turnus.
Han inviterer familien.
Hva slags utdanning trenger man for a bli ------------------------ ?
Han bestiller maten.
si opp Hvorfor
- -- - - - - - -- -- - - - - noen - - - - - - - - - - - - - - - - ?
sen de Nar
- - - - - - - - -- - - ---- s0knaden - ---------------
?
10 S-passiv
levere S0knaden
-------~----------
levereg pa nett.
2 Preteritum perfektum
begynne Timen _ _ _ _ _ _ _ _'_'_
h a::..:d'-'-d~e'-'-b~e~gyLn'_'_t_ _ _ _ _ _ _ _ da hun kom inn .
3 Preteritum futurum
Skal du s0ke ny jobb? gk-'--u_lI_
Han lurte po om hun _ _ _ _ _ _ e _g.::...
0k-'-e_n~YL...L_
io_'_
bb_ _ _ __
Ja ,_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Stengte de d0ra?
Hurtigruta
Den som viI se noe av den fineste naturen i Norge, kan ta en
tur med hurtigruta. «Verdens vakreste sj0reise» blir turen kalt.
Reisen gar fra Bergen og nordover langs kysten helt til Kirkenes
Landsdelene
i Finnmark. Byeri Norge
Denne batruta startet pa 1800-tallet for a frakte folk og yarer til ~~rgde er delt inn i fem landsdeler: Nard-Norge, Tmndelag, Vestlandet, S0r1andet og 0stlandet
o Sl e 170 er det et kort med fylkene i Norge. .
mange store og sma steder langs kysten. Mange av stedene hadde
ild<e vei, sa hurtigruta var deres kontakt med verden. Baten stop-
) Se pO kartene.
per 34 steder underveis, og reisen fra Bergen til Kirkenes tur-retur
) Finn ut hvor Hurtigruta gar. Hvilke byer passerer den?
tar elleve dager. Hvor har dere vcert?
Fremdeles er hurtigruta viktig for lokalbefolkningen, men i yare ) Hvordan var det der?
dager dominerer turistene. Om sommeren kan de oppleve fjorder ) Hvor har dere lyst til a dra?
og fjell i midnattssol. Om vinteren haper de a fa se nordlyset. ) Hva b0r turister se i andre land dere kjenner?
Askeladden 0
Askeladden er den yngste av tre br0dre. De to eldste, Per og ~al, tror KONJUNKSJONER (conjunctions)
Askeladden og trollet. de kan ldare alt, mens Askeladden bare sitter hjemme ved peisen ..
.. _--- --. _--- .. _---- .. - 1 2 (verb)
Theodor Kittelsen (1857-1914) I eventyrene far bY0drene vanskehge ~'---"-----'-"--"'--
-_._---- .. _.. _--._----. --.. -----+.-----.. -----~ -_ .. _--
Norge ligger langt nord, men det er
oppgaver. Noen ganger rna de vinne ild<e sa kaldt langs l<ysten.
Norge ligger langt nord, men likevel er
over et troll. Andre ganger kommer det ikke sa kaldt langs l<ysten.
De dro til Nord-Norge, for de ville se
kongen med en nesten umulig opp- midnattssola.
De ville se midnattssola, sa de dro
gave. Den som ldarer oppgaven, kan til Nord-Norge.
De ville se midnattssola, og derfor dro
gifte seg med prinsessa og fa halve de til Nord-Norge.
F0rst kom de til Bergen, og sa dro
kongeriket. Det gar alltid galt for de til Trondheim.
bY0drene, og til slutt far Askeladden
pY0ve seg. Ingen tror at han kan ldare
SUBJUNKSJONER (subjunctions)
noe som heIst, men eventyret ender • • • • • - - - • • - - - • • • • • •- - . - - - - - . . . . . . . . - - - • • - - - - . . - - - . - · · · _ - - - - - . . . _ - - . - __ . 0 ______ . . . _-. ' _ ' . . . . . . . . . ____ + • • __ • _ _ _
alltid med at han lyld<es, og han er Selvom Norge ligger langt nord, er det ild<e sa kaldt langs kysten.
helten i mange norske eventyr. De dro til Nord-Norge fordi de ville se midnattssola.
De dro til Trondheim etter at de hadde veert i Bergen.
Nissen Da de fikk se nordlyset, ble de glade.
Nissen er en gammel figur i norsk
overtro. Han er en ganske liten mann
med skjegg, gra ldeer og Y0d lue. Setningsadverb (sentence adverbs)
I gamle dager bodde han i fj0set pa
Adverbene modifiserer setningens betydning:
garden. Hvis folkene var snille m~d These adverbs modify the meaning of a whole
ham, ville han hjelpe til med arbeidet sentence:
pa garden. Hvis han ble behandlet ~ar Norge er faktisk et ganske stort land. (overraskende, men sant) (surprising but true)
lig, ble han sint, og da kunne han ,g)0re Halvparten av landet er visst fjell. (Jeg har h0rt at det er sliIe) (I have heard that this is so.)
mye skade. Helt opp tilI8oo-tallet var Halvparten av landet er jo fjell. (som kjent) (as is well known)
det vanlig pa landet a sette ut julegr0t Vi far vel se midnattssola? (jeg haper .. .) (I hope)
til nissen for a gj0re ham forn0yd. Vi far nok se midnattssola. (jeg regner med det) (I am counting on it)
I yare dager er fortellingen om nissen
blandet med den internasjonale, Y0d-
ldedde julenissen.
SETNINGER (sentences)
Disse setningsadverbene er trykklette (these sentence adverbs are not stressed) :
I
Vi far se midnattssola. Vi far vel se midnattssola?
I Si~ samme~ i grupper. Se pa bildene her og foran i kapitlet.
Vi far nok se midnattssola.
I
D1skuter hV1lke landsdeler dere tror bildene kommer fra. Hva slags natur ser dere?
Vi far visst se midnattssola.
I
Vi fikk jo se midnattssola.
2 Adjektiv
Norge er
- - - - - - - - - -_ _ og _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ . Pra Lindesnes i S0r
til Nordkapp i nord er det 1699 kilometer i luftlinje. Landet er blant
--------------------
landene i Europa nar det gjelder areal, men blant _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ nar det gjelder
kystlinje, og nesten 75 % av befolkningen bor langs kysten. 7 Sett inn riktig ord
-----------------------
etter - etter at - etterpa
4 Kvantorer
----------_______ de hadde v~rt i Bergen i ei uke, dro de videre til Trondheim.
Sett inn ordene i rammen i riktig rekkef0lge.
F0rst var de i Bergen i ei uke, og
----------------- dro de videre til Trondheim.
[~__________m_o_n_9_e_______m________m_Y__e ______lit_e_______m_Y_e_______f_a_______o_"_e________~l --------------- ei uke i Bergen dro de videre til Trondheim.
likevel - men - selv am
Det er ------------- dyrket jord i Norge, faktisk bare ca. 3 % avarealet. Det er imidlertid
V~ret var ilci<e sa bra, _________________ de likte seg godt i Bergen.
skog. Over en tredjedel av landet er delci<et av skog. Det er s~rlig ______________
--------------
-----___________ v~ret ikke var sa bra, likte de seg godt i Bergen.
gran og fum. Vi h ar _____________ lange .gorder,
LJ men det er ______________ store byer. Bare Oslo
V~ret var ilci<e sa bra. _________________ likte de seg godt i Bergen.
har over en halv million innbyggere. Landet er ikke tett befolket; det bor altsa noksa _____________
deifor -fordi -for - sa
mennesker per km 2 • Omtrent 75 % av ______________ innbyggerne i landet bor n~r kysten.
De ble litt skuffet
----------------- de ikke fikk se midnattssola.
De ble litt skuffet,
5 Preposisjoner ---------------- de fild< ikke se midnattssola.
De fikk ikke se midnattssola, de ble litt skuffet.
sommeren kommer det mange turister ______ Norge. De fieste kommer _______ -----------------
--------
De filci< ikke se midnattssola, og _________________ ble de litt skuffet.
a se naturen. De fieste viI se fJordene og fJeIlene ________ Vestlandet og _________ Nord-Norge.
Mange har lyst ________ a oppleve de lange, lyse nettene _______ nord. Ogsa _______
8 Knytt sammen setningene
vinteren kommer det turister h It
· _______ mange land. Mange kommer ________ a se nordlyset.
V~ret var ilci<e bra. De tok en battur.
Mange nordmenn h ar h ytte _______ S0rlandet, og der er de ofte ________ sommeren. selvom
Men mange drar ogsa_______ utlandet _______ a fa mer sol og varme, og ________ a se likevel
interessante steder. men
De var interessert i historie. De dro til Hellas. - Hvor er boka mi7 - Jeg har ikke sett
-------
for - Hvo rdan erdet nye kj0kkenet? ____________ er stort og fi nt.
sa
2 Pronomen 09 possessiver
deifor
-/ dog for jeg bes0k av Sonja. skal bli her i ei uke.
---------------
fordi
- Det er lenge siden j eg har sett . Hvordan har det?
-------------- --------------
- Ganske bra. Hun sovner S0nnen __________ . S0nn en ___________ jobber i Nordsj0en.
Vceret var ikke bra. De ville vcere hjemme.
for 3 Pronomen 09 possessiver
sa Tor forteller:
Fortell om ham:
10 Skriv
Tor ska I flytte, og no har ha n solgt hu set , bilen og a lie
---------- -----------
a) Hva har du sett i Norge? Hva viI du gjeme se? b0kene __________ . Men hytta _ _ _ _ _ _ er viktig for ___________
b) Hva b0r turister se i et annet land du kjenner?
so ----------- vii - - - - - - - - - - - ikke selge.
c) Fortell am en eventyrskild<else.
4 Su bsta ntiv
Sett inn ordene i riktig form.
Naboen s er kjempesto r.
10 Helsetninger
6 Adjektiv
Skriv samme setning, men begynn med ordene t il h0yre.
a} Sett inn fin i riktig form.
No harvi kj0ptet _ _ _ _ _ _ _ _ bord og noen _ _ _ _ _ _ _ _ stolertilstuavor. Kori bor i Trondheim . No
--------------------------
Tom harflyttettil Bergen. No
No er stua blitt mye
---------------- enn den va r. --------------------------
De var ikke po skolen. I gar
Vi mo kj0pe noen _______________ blomster som pa sser t il _______________ stua . ---------------------------
Jeg bodde po landet. 00 jeg var lit en,
b) Sett inn liten i riktig form .
--------------------------------
De vii ikke komme. Hvis det blir kaldt,
No horvi fott oss en
- - - - - - - - - - leilighet. ---------------------------------
De vii ikke kj0pe bilen . Selv om den er billig,
Oet er ikke mange _ _ _ _ _ _ _ _ _ Ieiligheter t il salgs no. ---------------------------------------------
Vi horkj0pt _ _ _ _ _ _ _ _ _ Ieiligheten i huset.
11 Leddsetninger
F0r bodde vi i et hu s po landet.
Gj0r om setningene po venstre side tilleddsetn inger.
Vasket du bilen igor? Nei, men jeg den senere i dog . '
---------------------- tatt - eksamen - hun - hadde hun - jabbe - ville - sam -lege
Skal vi drikke kaffe? Nei takk. Jeg kaffe.
---------------- Etter at
Jeg kaffe for en time siden. -------------------------------
--------------
Hor dere sett den nye filmen? Nei, men vi
- - - - - - - - - - - - - - - - den i kveld.
Hor du fott svor po s0knaden? Ja, jeg _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ svor i forrige uke.
blir - innkalt - til - intervju - jeg - ikke blir - skuffet - jeg
Hvis
-----------------------------------------------------------------
Minigrammatikk (Gramma r Survey)
---
172 » SETNINGER SENTENCES
KjeJnn Gender
B0yning av substantiv Inflections of nouns
B0yning Inflections
Komparativ og superlativ Comparatives and superlatives
Infinitiv Infinitive
Presens Present
Preteritum og presens perfektum Past and present perfect
Presens futurum Future
Preteritum perfektum og preteritum futurum Past perfect and past future
Modalverb Modal verbs
Passiv Passive
Demonstrativer Demonstratives
Possessiver Possessives
Kvantorer Quantifi ers
Ubestemt artikkel Indefi n ite articles
Minigrammatikk 171
170 NORSK PA 1-2-3
Kommentarer til plasseringen Comments on positions
Setninger (Sentences)
Plass 3 Her star subjektet nar det ild<e star pa Position 3 The subject is here when it is not in posi-
Setningsiedd (The parts of a sentence) plass I (a, b, e, f, h, i). tion I (a, b, e, f, h, i).
Subjekt (Subject) Jeg bor i Oslo. De nye elevene har leert mye norsk. De er £linke.
Plass 4 Her star adverbialer som ikke, aHtid, Position 4 Here we find adverbials like ikke, aHtid,
Verbal (Verb) Jeg bor i Oslo. De nye elevene har l<ert mye norsk. De er £linke.
aldri, nok,jo (d, e, f, g, i). aldri, nok,jo (d , e, f, g, i).
Objekt (Object) Jeg har ikke bil. De nye elevene har l<ert mye norsk. De liker a lese.
Plass 5 Infinitiv eller perfektum partisipp av Position 5 The infinitive ar the past participle of the
Predikativ (Predicative) Jeg viI bli l<erer. De nye elevene er flinke.
verbet star pa plass 5 (d , e, f, g, h). verb occupies position 5 (d , e, f, g, h).
Adverbial (Adverbial) Jeg bor i Oslo. Jeg har ikke bil. De snakker langsomt.
Plass 6 Dette er plassen til objekt (d, e, f, g) og Position 6 This is where we find the object (d, e, f, g)
predikativ (c) and the predicative (c).
Plass 7 Her finner vi adverbialer for tid og Position 7 This is occupied by adverbials of time and
Ordstilling i heisetninger (Word order in main clauses)
sted (b, d, f, h, i). place (b, d, f, h, i).
HOVEDM0NSTER (General patternL__________
Helsetninger har en noksa fast struktur i norsk. Sentences in Norwegian have a fairly rigid
I fortellende setninger og sp0rsmal med sp0rre- structure. In declarative sentences and questions ANDRE M0NSTRE (Other patterns)
ord star (f0rste del av) verbalet pa plass 2. I sp0rs- introduced by interrogatives, the (first part of the)
verb is in second position. In questions without 1
mal uten sp0rreord begynner vi med verbalet:
interrogatives the verb comes first: Ikke kommer ofte foran subjektet nar subjelctet er Ikke often comes before the subject when the
et substantiv eller har trykk: subject is a noun or is stressed:
Plass I Her finner vi subjekt (c, d, g), spK'rreord Position I Here we find the subject (c, d, g), interroga- Sp0rsmal uten sp0rreord kan ha samme struktur Questions without interrogatives can have the same
(a, f), adverbial (b, e), objekt (h). tive (a, f), adverbial (b, e), object (h). som fortellende helsetninger. Setningene kan structure as declarative sentences. They can be
I sp0rsmal uten sp0rreord er plassen In questions without interrogatives the uttales med et sp0rrende tonefall. Ofte viI vi legge spoken with interrogative intonation. We often add
tom (i) . position is not occupied (i). til et sp0rrende element som vel eller ikke sant: a questioning element such as vel or ikke sant:
Plass 2 Her finner vi verbalet i alle Position 2 Here, in all the examples,
eksemplene. we find the verb. Dere kommer i morgen? Dere kommer vel i morgen?
Hvis verbalet er sammensatt, star If the verb consists of more than one Dere kommer i morgen, ikke sant? Dere kommer i morgen, gj0r dere ild<e?
f0rste del av verbalet her (d, e, f, g, h) . word, the first part is here (d, e, f, g, h) .
Subjunksjoner knytter en leddsetning Subjunctions link a subordinate clause HOVEDM0NSTER (Main pattern)
til en helsetning. Vanlige subjunksjoner er to a main clause. Common subjunctions are De fleste substantiv f0lger dette m0nsteret: (Most nouns follow this pattern:)
at, om, fordi, hvis, nar, da, selv om, som. at, om, fordi , hvis, nar, da, selv om, som.
Ogsa sp0rreord som hva, hvor, hvoifor Interrogatives such as hva, hvor, hvoifor Entail (singular) Flertall (plural)
kan vc£re subjunksjon: can also function as subjunctions: Ubestemt (ind efinite) Bestemt (definite)
.- ~.--~----.._-- _.-._-----._.- ------------ ---_. "------- "------ "----- ----- ------- -- Ubestemt
-----~--- -
(indefinite)
.. Bestemt (definite)
M en bil bilen biler
Han fortalte at han ikke var frisk. ]eg spurte om han ikke var frisk. bilene
Han gikk hjem fordi han ikke var frisk. Hvis han ikke er frisk, ma han ga hjem. F ei ld()kk~ .., , 1<l0k~~!l<l()kke.Il kIokI<er ldokkene
N et vindu
leg har en kollega som ikke er frisk. Han gikk hjem da han ble syk. ---- - ------------- - - ---------. __ ._-.. -
vinduet vinduer
._-------._----------_. ------------------ -_.- -._-------- ---- ---- .. vinduene
]eg vet ikke hvorfor de ikke kommer. leg lurer pa hva hun mener.
Se ogsa side 92 . BESTEMT FORM ENTALL
DEFINITE FORM SINGULAR
Maskuline ord far endelsen -en:
SL0YFING AV SUBJUNKSJON (Omitting subjunction~) Masculine nouns take the ending -en:
mannen
mannen (= the man).
~ar~:bj·~n~sj:nen s~=~~e·~~ ·~~~jekt-i;:dd- When the subjunction som is not the subject of a I femininum far ordene endelsen -a eller -en: Feminine nouns take the endings -a or -en:
dama/damen
setningen, kan den sl0Yfes: subordinate clause, it can be omitted: dama/damen (= the woman).
Endelsen -a er vanlig i muntlig sprak i
The -a ending is common in spoken Norwegian
Han har kj0pt no en joggesko (som) han ikke liker. Hun fikk den jobben (som) hun dmmte om. dagligdagse ord med konkret betydning.
with everyday words with concrete meanings.
Endelsen -en er vanlig nar substantivene har The -en ending is common in the written form of the
Subjunksjonen at sI0yfes ofte etter verb The subjunction at is often omitted after verbs
abstrakt betydning, og i skriftlig sprak.
som si, tenke, tro, vite, synes: such as si, tenke, tro, vite, synes: language and with nouns with abstract meanings.
Naytrumsord far endelsen -et i bestemt form Neuter nouns take the ending -et in their definite
Hun sier (at) det er for dyrt. leg vet (at) det er santo leg synes (at) den er fin. entall: barnet
singular form: barnet (= the child) .
174 Minigrammatikk
Minigrammatikk 175
FLERTALL PLURAL FORM 3 Sammentrukket form i flertall 3 Contracted plural forms
Substantiv som ender pa -el, og noen som Nouns ending in -el, and some ending in -er, lose
I ubestemt form flertall er endelsen -er: In the indefinite plural form the ending is -er:
ender pa -er, mister en -e i flertall. Dobbel an -e in the plural. A double consonant becomes
biler biler (= cars).
konsonant blir forenldet. a single one.
I bestemt form flertall er endelsen -ene: In the definite plural form the ending is -ene:
4 Uregelmessig b0yning 4 Irregular inflection
bilene bilene (= the cars).
En del vanlige substantiv har uregelmessig A number of common nouns have irregular
b0yning. Denne b0yningen finner vi i ordlis- inflections. We find these in glossaries. See also
ter. Se ogsa side 114. page 114.
ANDRE M0NSTRE (Other pattern~_)
Vi bruker ubestemt form nar vi forteller We use the indefinite form when talking about
Kommentarer Comments noe nytt: something previously unknown:
1 Ingen endelse i ubestemt form flertall 1 No ending in the indefinite plural form
Neuter nouns consisting of one syllable in their Jeg har kj0pt ei jald<e.
N0ytrumsord med en stavelse i ubestemt
form entaIl far normalt ingen endelse i ube- indefinite singular form do not usually take
Vi bruker bestemt form nar vi forteller om noe We use the definite form when talking about
stemt form flertall. endings in the indefinite plural. som er kjent: something which is already known:
Barn skal ha -a i bestemt form flertall, andre Barn takes -a in its definite plural form , and other
n0ytrumsord kan fa -a. neuter nouns can take -a. Jald<a var pa salg.
Noen maskuline og feminine enstavelses- There are also some masculine and feminine
ord far heller ild<e endelse i ubestemt form nouns consisting of one syllable which do not
flertall. take endings in their indefinite plural form. GENITIV (Genitive)
Mange ord for mal og valuta har ingen The same applies to a large number of words Vi setter -s til et substantiv for a uttryld<e at det We add -s to a noun to indicate that it has or owns
endelse i ubestemt form flertall. denoting measurements and currencies. har eller eier noe. Det er ingen apostrof foran os: something. There is no apostrophe before the os:
2 -e og one i flertall 2 -e og one in the plural Toms bil Tom's car
Ord som ender pa -er og betegner perso- Words ending in -er and denoting persons take Maries familie Marie's family
ner, far -e i ubestemt form flertall og one i -e in their indefinite plural form and one in the lcerernes planer the teacher's plans
bestemt form. definite form. Norges hi storie Norway's history
Pronomen (Pronouns)
Personlige pronomen (Personal pronouns)
Personlige pronomen har en form nar de er Personal pronouns have one form when they are Adjektiv (Adjectives)
subjekt i setningen, en annen nar de er objekt the subject of a sentence, and a different form when
they are the object or have some other function: 80yning (Inflections)
eller har andre funksjoner:
person. Nar subjektet er i 3. person (hun, hun, de) , refer to the same person. When the subject is in en billig bil et billig hus billige biler
bruker vi seg som refleksivt pronomen: the third person (hun, han, de), we use seg as the en spansk bil et spansk hus spanske biler
reflexive pronoun: 1
en praktisk bil et praktisk hus praktiske biler
en moderne bil et moderne hus moderne biler
en apen bil et apent hus apne biler Komparativ er ub0yelig og f0lges The comparative is not inflected,
vanligvis av enn: and is usually followed by enn:
3 en leld<er bil et leld<ert hus lekre biler
.~rl15~J?mel~il .... ..... ...... etgarrurlelt hus ~amlebiler Bergen er starre enn Trondheim. Varen er finere enn h0sten.
en liten bil et lite hus sma biler Hvis ikke sammenlikning med enn er uttrykt, If the comparison using enn is not expressed,
4
en annen bil et annet hus andre biler viI det vanligvis v;:ere mulig a tenke seg it will usually be implied:
et slikt ledd:
Kommentarer Comments Er Trondheim st0rre enn Bergen? Nei, Bergen er starre (enn Trondheim).
1 Ingen -t i n0ytrum 1 No -t in the neuter singular Det er varmere her om sommeren (enn na).
Adjektiv som slutter pa -ig, nasjonalitetsord Adjectives ending in -ig, adjectives of nationality
som ender pa -sk, adjektiv med to eller fiere ending in -sk, adjectives of two or more syllables Superlativ i ubestemt form er ub0yelig: Superlatives in their indefinite forms are not inflected:
stavelser som ender pa -isk og ord som ender and ending in -isk, and words ending in -e, do not Denne bilen er finest. Dette huset er finest. Disse bilene er finest.
pa -e, far ikke -t i n0Ytrum. take -t in the neuter form.
2 ott i n0ytru m 2 ott in neuter adjectives Superlativ kan b0yes i bestemt form. Superlatives can be inflected in their definite forms .
Mange enstavelsesord som ender pa vokal, A number of monosyllabic words ending in
far ott i n0ytrum. Bla og gra har valgfri -e i vowels take ott in the neuter form. It is optional M/F
_... -- -
- ..
N ..... ---
-_..- ----- -_.. ------_...._--- -- - - ._-_ .. ---- - --_.._-----
Flertall
- ....... ------_.. - -- -- --- . -- ------_.. -
fiertall. for bla and gra to add -e in the plural. den fineste bilen det fineste huset de fineste bilene
3 Sammentrukket form i flertall 3 Contracted plural forms
Ord som slutter pa -en, -er og -el, mister -e-en Words ending in -en, -er og -ellose the -e- and have leg snakket med den eldste av de to guttene. De kj0pte det starste huset.
og far sammentrukket form i fiertall. Dobbel contracted forms in the plural. Double consonants Denne bilen er den fineste. Disse bilene er de fineste.
konsonant forenldes foran en ny konsonant. become single ones before a new consonant.
4 SpesieU b0yning 4 Special inflections
Liten og annen har spesiell b0yning. Liten (small) and annen (other, different) have
special inflections.
Verb (Verbs)
1nfi nitiv (Infinitive) (a) spise
Perfektum partisipp (Past participle) spist
BESTEMT FORM (Definite forms)
........ __ ..............................._... -- .........- .....• Presens (Present) spiser
Adjektiv foran et substantiv i bestemt form ender When an adjective precedes a noun with a defi- Preteritum (Pa st) spiste
pa -e og er lik fiertallsformen. Liten har en egen nite form, it ends in -e and so is the same as its
Presens perfektu m (Present perfect) har spist
bestemt form, lille, i entaIl. Vanligvis har adjek- plural form. Liten has its own definite form , lille,
Presens futurum (Future) skal spise
tivet ogsa en bestemt artikkel foran. Artild<elen in the singular. Normally in these cases the adjec-
Preteritum perfektum (Past perfect) hadde spist
b0yes i kj0nn og tall: tive is preceded by a definite article. The article is
inflected for number and gender: Preteritum futurum (Past futu re) skulle spise
M/ F N Flertall
Infinitiv (Infinitive)
bilen huset bilene
den fine bilen det fine huset de fine bilene De fieste verb ender pa -e i infinitiv: The infinitive of most verbs ends in -e:
den liUe bilen det lille huset de sma bilene a snakke, a lese, a leve
den andre bilen det andre huset de andre bilene
Noen verb f0lger m0nsteret over med -te i preteri- Some verbs follow the pattern above with -te in the
tum, men skifter vokal eller har andre forandringer. past, but change vowels or undergo other changes.
fortelle forteller fortalte har fortalt Noen verb ender pa -s i alle former. De brukes Some verbs end in -s in all their forms. They are
sette setter satte harsatt mest i presens og preteritum. used mostly in their present and past tenses:
sp0rre sp0r spurte har spurt
velge velger valgte har valgt Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
_._---------_.- .. _. ------ ----------------------------------
.... _-----------_._-- ... -------------------- ----------- -
vite vet visste har visst synes synes syntes har syntes
finnes finnes fantes har funnes
Noen verb har blandet b0Ylling: Some verbs have mixed conjugation: trives trives trivdes har trivdes
Infinitiv Presens Preteritu m Presens perfektu m ses ses sas
... ---'-' .. '-'.'-------._"......... _-_ .... _... - ..........•......... __ ... .
Noen verb kan b0Yes pa mer enn en mate: Some verbs can be conjugated in more than Skal + infinitiv uttrykker en planlagt handling: Skal + infinitive indicates a planned activity:
one way: Hun skal reise i morgen.
Han skal ta eksamen .
Infinitiv Presens Preteritum .~.:.~:~.~.: fl.~.~!~~~u_~_. ____._...
lage lager lagdejlaget har lagdjlaget Vil + infinitiv kan vi bruke om en handling som Vil + infinitive can be used for an action that
skade skader skaddejskadet harskaddjskadet ikke kan planlegges: cannot be planned:
?!.~~~____.__._........_._. .___.____ ._.?!_~.~~~._. ._... _. . . . . ._. . . _._. __.__?X~.~~/~y.~~.~t_ . . . ._. . ._.... _.._..~~.r.. ??~.~[~y~.~~_t.._. ._...____. Situasjonen viI snart bli bedre.
Det viI bli varmere.
Vil er vanligst i skrift. I muntlig sprak bruker vi Vil is most common in writing. In spoken
Sterke verb har ingen endelse i preteritum. De Irregular verbs do not take endings in the past tense. mest kommer til a+ infinitiv om handlinger som Norwegian it is more common to use kommer til a
Reste verbene endrer ogsa vokal: Most of them change vowels to form their past tense: ikke kan planlegges: + infinitive for actions which cannot be planned:
I.~!i.n iti~___._.___.... _______ ~C~~~~:' ...__.._____ ..... _.__ ._...... !.:.~~~~~~.!:r2._ . _. _. ___. _
... _.............~!~~~~.:_e~:.!~~!~.r:n Jeg kommer til a savne deg. I'll miss you.
~ ~ ~ ~~ Han kommer nok til a klare eksamen. He will probably pass his exams.
dra drar dro har dratt
finne finner fant har funnet
Preteritum perfektum og preteritum futurum (Past perfect and past future)
forsta forstar forsto har forstatt
fa far fikk har fatt Preteritum perfektum danner vi med hjelpeverbet We form the past perfect tense with the auxiliary
hadde + perfektum partisipp: hadde + the past participle of the main verb:
gl gu ga har gitt
holde holder holdt har holdt Da de hadde spist, gikk de ut.
legge seg legger seg la seg har lagt seg
ligge ligger la har ligget Preteritum futurum danner vi med et modalverb i We form the future in the past with a modal verb in
se ser preteritum + infinitiv: the past + infinitive of the main verb:
sa har sett
si sier sa har sagt De sa at de skulle ga pa kino.
sitte sitter satt har sittet Jeg trodde de ville komme hit.
sla slar slo har slatt
sta opp star opp sto opp har statt opp Se ogsa side 138 og 186.
Se side 52.
Modalverb kan ogsa v~re det eneste verbet It is also possible to construct sentences with a
i setningen: modal as the only verb: Demonstrativer (Demonstratives)
Demonstrativene b0Yes i samsvar med Demonstratives are inflected in accordance with
Jeg vil hjem! Se side 27.
substantivets kj0nn og tall. the noun's gender and number.
PASSIV MED BLI (Passive with b/i) Ncer (Nearby) denne (bilen) this (car) dette (huset) this (house) disse (biIene) these (cars)
The passive is formed with a form of Fjernere (Fu rther away) den (bilen) that (car) det (huset) that (house) de (bilene) those (cars)
Passiv dannes av en form av verbet +_ ••- ---- - - .- - •
bli + perfektum partisipp: bli + the past participle of the main verb:
Minigrammotikk 187
186 Minigrommotikk
REFLEKSIV FORM (Reflexive forms) De andre ordene f0lges av substantivet i The other quantifiers are followed by nouns in
ubestemt form: their indefinite form s:
Possessivene har en egen refleksiv form nar The possessives have their own reflexive forms
subjektet er i 3- person og «eier» objektet. Den when the subject is in the third person and owns no en venner, mange timer
refleksive formen b0yes i kj0nn og tall slik som the object. The reflexive forms are inflected for
min og din over: gender and number like min and din above : Fd, mange, lite og mye b0yes i komparativ og Fa, mange, lite and mye are inflected in the
superlativ: comparative and superlative:
M F N Flertall
bilen sin klokka si huset sitt b0kene sine Positiv (Positive) Komparativ (Comparative) Superlativ (Supe rla tive)
Han liker
bilen sin klokka si huset sitt b0kene sine fa feerre feerrest
Hun liker
bilen sin klokka si huset sitt b0kene sine mange flere flest
De liker ..
lite mindre minst
NB! Den engelske setningen «He likes his car.» NB The English sentence " He likes his car. " can !l:l),~ .... ....... ..... __ . _. l!l:~E.._..._......._._ __.. __...._..__... _....~~~.t.... _ ......_ ....._ .............. _..
har to mulige former pa norsk, avhengig av hvem be rendered in two possible ways in Norwegian,
som eier bilen: depending on who owns the car: NB! Ogsa i komparativ og superlativ skiller vi NB We also distinguish between countable and
mellom tellelig og utellelig: uncountable in the comparative and superlative:
Han liker bilen sin.
(Han eier bilen.) (He owns the car.)
Tellelig (Countable) Utel lelig (Unco untab le)
Han liker bilen hans. Vi trenger flere kopper. Vi trenger mer mat. more
(Han liker en annen manns bil.) (He likes a car belonging to another man.) ~~ fleste (elevene) lik~r. seg .h er. Vi har spi~t.opp ~e~ meste. most
All, alt, alle kan f0lges av substantiv i ubestemt All, alt and alle can be followed by a noun in its Hun er ingeni0r. Han er amerikaner. Hun er fotballspiller. Han er buddhist.
eller bestemt form: indefinite or definite form:
Nar predikativet uttrykker noens mening om When a predicative shows the speaker's opinion,
All mat er god mat! Alle studenter er kloke. (generelt)
subjektet, bruker vi artikkel: we do include an article:
All maten er god. Alle studentene er kloke. (spesifikt)
Han er en sjarm0r. Hun er et geni. Hun er en flink fotballspiller.
Minigrammatikk 189
188 Minigrammatikk
----------------.......
Nar verbet og objektet henger tett sammen, When there is a close relationship between verb
Vi bruker imidlertid pa ved de fleste 0yer: However, we use pei with most islands:
dropper vi ofte ubestemt artikkel: and object, we often omit the indefinite article:
pa Filippinene, ~a Sri .Lanka, ~a Sicilia, pa Cuba, pa Malta, pa Rhodos, pa Mallorca, pa Island
Jeg tar buss til skolen. Hun kjlner bil til jobben. Jeg har ikke tv. Unntak (ExceptIOns): 1 Japan, 1 Irland, i Indonesia, i Storbritannia, i Lofoten
Mange steder i Norge har ogsa pa: We also use pei with a large number of
places in Norway:
Adverb (Adverbs) pa Bryne, pa Geilo, pa Helgeland, pa Rjukan, pa Voss, pa S0rlandet
Adverb kan fortelle om tid og sted: Adverbs can indicate time and place:
Det gjelder ogsa navn pa mange bydeler: Pa is also used with the names of a lot of
Hun kom tidlig. Han viI ikke vc£re hjemme.
urban areas :
Noen adverb forteller om maten noe er, eller Some adverbs tell us the way something is or the pa Blindern, pa T0Yen , pa Kringsja, pa Majorstua, pa Lade, pa M0hlenpris, pa Val and
skjer, pa. Disse adverbene kan ha samme way something happens. These adverbs have the
form som adjektiv i n0ytrum: same form as adjectives in the neuter singular. Legg merke til at vi sier: Note that we say:
De snakker sa langsomt. Maten smaker godt. Han synger fint. pa Vestlandet, pa S0rlandet, pa 0stlandet, men i Nord-Norge
Stedsadverb har to parallelle former, en som Adverbs of place have two parallel forms: one which Nar det gjelder bruken av i og pei i norske steds-
As far as i and pa with Norwegian place names are
forteller om bevegelse til et sted, en som refers to movement and another which tells us that navn, rna man lc£re den i det enkelte tilfellet.
concerned, each individual usage has to be learned.
forteller at man er pa et sted: someone or something is at or in a place:
De viI ga inn. Vi viI vc£re inne. Se side 40.
Preposisjon for genitiv (Pre positio ns instead of genitives)
I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjon. Vi
Adverb kan binde sammen setninger: Adverbs can link sentences together: We often use prepositions instead of genitives. In
bruker oftest til, men ogsa andre preposisjoner
most cases we use til, but other prepositions can
Vi skal pa kino. Etterpa kommer vi hjem. kan brukes: also be used:
Pedros familie > familien til Pedro
Noen adverb modifiserer betydningen Some adverbs modify the meaning of Norges hovedstad > hovedstaden i Norge
av setningen: a whole sentence: Filippinenes president > presidenten pa Filippinene
De kan ikke komme. Hun er dessverre syk. Jeg viI gjerne komme. Se ogsa side 161.
Noen adverb kan b0yes i komparativ Some adverbs can be inflected in the comparative Uttrykk for tid (Expressions ofti me)
og superlativ: and superlative: Vi bruker i om perioder enten det er fortid, natid We use i for periods. This applies to periods in the
Maten smaker godtjbedrejbest. eller framtid:
past, present and future :
Jeg viI gjernejhellerjhelst bo i byen. Se side 138. i juni, ito uker, i 2018
190 Minigrammatikk
Minigrammatikk 191
Vi bruker for - siden om et tidspunkt i fortida:
De kom for to uker siden.
We use for - siden for a point in time in the past:
Ordliste 1 (Glossary 1)
Ordliste til kapitlene (Translation of words in all chapters)
Pa bruker vi sammen med navn pa dager, men pa We use pa with the days of the week, but it can be
kan sl0)'fes: omitted:
De kommer (pa) 10rdag. Ordliste I inneholder oversettelse til engelsk av Glossary I consists of English translations of words
ord og uttrykk som er brukt i tekstene. Ordene and phrases used in the text. These are listed in the
oppgis i den rekkef0lgen de forekommer i teksten. order in which they appear.
Ordliste 2 (fra side 216) er en alfabetisk ordliste Glossary 2 (beginning on page 216) contains
som inneholder de fleste ordene som er brukt most of the vocabulary used in the book. The words
i boh. Ordene er satt opp alfabetisk, og det er and phrases are listed in alphabetical order, with
markert hva slags b0yning ordene har. their inflections.
pausen the break Hvordan gar det? How are you.~ a fa to receive, have
Ikke sa verst Not bad , fa bes0k to have visitors
Hvordan gar det? How are you? a . I
Kommer ikke du fra Argentina? Don't you come mye a lot Sa hyggelig! How mce.
takk thank you from Argentina?
mye a gj0re a lot t~ do. hjem home
hovedstaden the capital jo yes
en eksamen exammatlOn, exam a rydde to tidy up
Hva med deg? How about you? der there
snart soon a lage mat to cook
den it
ei/en helg weekend a lage to make
i kveld this evening mat food
194
Ordliste til kapitlene
/byen
KAPITTEL 3 Til TromS0 med varme klcer
a pr0ve klcer to try on clothes etsm0rbr0d sandwich
m mne en salat salad varme klcer warm clothes
en topp top jeg har lyst pa I feel like
mange a lot of med skinke with ham Er det kaldt der?
et skj0rt skirt der there kaldt cold Ja, det gj0r jeg Yes, I do
gra grey en servit0r waiter a vcere ferdig med to have finished varm warm
fin nice Kan jeg hjelpe dere? Can I help you? a bes0ke to visit nesten almost
klcer clothes Jeg viI gjerne ha ... I'd like .. . en venn friend en varmegrad degree above zero
Det er ikke sol The sun isn't shining Jeg tar det samme I'll have the same et tog train en bade shorts swimming shorts
a legge to put noe a drikke something to drink en flybillett plane ticket a pakke klcer to pack clothes
ei/en yeske bag et glass jus a glass of juice Den koster ... kroner It costs ... kroner en koffert suitcase
a sitte to sit en kopp kaffe a cup of coffee billig cheap stor large
her here vann water a glede seg to look forward r0d red
Endelig! At last! Da blir det ... Then that's ... hvilke klcer what clothes hvit white
hvor where Jeg kommer snart I'll be right back a ta med seg to bring / take along ei/en skjorte shirt
a ligge to be Det er hyggelig It's nice der there tynn thin
Gar det bra med deg? Are you OK? a vente to wait a fryse to be cold en genser pullover, sweater
sulten hungry vente lenge to wait a long time Kommer han til a fryse? Will he be cold? to par sko two pairs of shoes
enmeny menu a bestille to order a ringe til to call svart black
en omelett omelette ei/en uke week Hallo? Hello? Yes? (when answering the phone) ei/en bukse a pair of trousers, a pair of pants
et rundstykke roll ei/en helg weekend i morgen tomorrow tykk thick
a gj0re to do et skjerf scarf
202 Ordliste til kapitlene Ord li ste til kap itlene 203
en joggesko trainer, sneaker enda mer even more
OPPGAVER
en sykkel bicycle heller rather
a sammenlikne to compare et antonym antonym, opposite
ei/en gruppe group slitsom tiring
cm (centimeter) centimetres mulig possible
a plaskregne to pour down jogging jogging
enda even ei/en kake cake
Det regner jo! But it's raining! dessuten also
a mene to mean en gutt boy
viktig important a lure pa to wonder
motsatt opposite a holde seg i form to keep in shape darlig veer bad weather
Det er surt og kaldt It's miserable and cold a veere opptatt av to be concerned with
heIst preferably ei/en helse health
a leve to live a foretrekke to prefer
a jogge to jog behagelig pleasant
KAPITTEL 7 Fritidsaktiviteter a sykle to cycle selv om even if
ei/en fritid spare time a sn0 to snow
a kaste to throw I sportsbutikken
en aktivitet activity
en sommer summer sn0 snow en ekspedit0r sales assistant a passe to fit
en h0st autumn, fall en var spring Jeg viI bare se litt f0rst I'd just like to look around perfekt perfectly
a regne to rain en vind wind a little first et valg choice
a blase to be windy ei/en arstid season rett fram straight ahead Noe annet? Anything else?
en vinter winter et veer weather til venstre on the left en hjelm helmet
a si fra to say de nne this
a
Hva liker du gjore i fritida? a finne to find en type type
a drive med to do en hjelp help aldmrat na just now
a sy to make clothes, to sew
a veere glad i to like et tilbud offer selvf0lgelig of course
ofte often
a ga pa ski to ski til h0yre on the right den andre (annen) the other one
a pleie to be in the habit of, to usually do
en st0rrelse size
Jeg pleier a trene I often exercise en svigerfar father-in-law ikke sa god som not as good as
aldri never dessverre unfortunately Det kommer an pa It depends on
a trene to exercise
sur in a bad mood utsolgt sold out hvor how
et ar year
a veere enig i to agree disse these profesjonell professional
om sommeren in summer
a kjenne to know dette this ei/en kasse checkout
a bade to go swimming
ingen no en modell model riktig right
a sole seg to sunbathe
som who et marked market en annen type a different type
a elske to love
vektl0fting weightlifting De er verd prisen They are worth the price De passer akkurat They fit perfectly
sj0 sea
baking baking en pris price a anbefale to recommend
ellers also
et teater theatre a l0pe to run
a h0re to listen
musikk music dans dancing
fotball football Dagen etter
seerlig especially
en ferie holiday, vacation et bibliotek library Hva er i veien med deg? What's wrong with you? glatt slippery
en festival festival a lane to borrow asIa seg; Jeg har slatt meg I ' ve hurt myself plutselig suddenly
a skade to injure la (a ligge) was lying
Blir du med pa konsert? en fot foot Plutselig la jeg bare der Suddenly I was just lying
a ha tid to have time Jeg har vondt i hele kroppen My whole body hurts there
en konsert concert
innom; Jeg rna innom ... I have to drop in at ... en kropp body en lege doctor
et band band
en sportsbutikl< sports shop a falle to fall bruld<et (a brekke) broken
a spille to play
a stenge to close regnveer rain et bein leg
en klubb club
Jeg ma Finne meg en jobb a lete etter to look for a arrangere kurs to arrange courses
a registrere seg to register sosiale medier social media
hum0r; a va=re i darlig hum0r mood; to be in a a bli registrert to be registered
offentlig official etmedium medium
bad mood en arbeidss0ker jobseeker
velferd welfare nok enough
en deltidsjobb part-time job CV: curriculum vitae; kort beskrivelse av
a finnes to be, to exist et tips advice
nyheter (en nyhet) news utdanning og arbeidspraksis Cv, curriculum
en oversikt overview Il&e mist motet Don't lose heart
a hende; Hva har hendt? to happen; What has vitae; a summary of jobseeker's education and
en ledig jobb vacancy a utlyse en stilling to advertise a vacancy
happened? work experience
a se trist ut to look sad et tips advice
a va=re blakk to be broke en dY0mmejobb dream job
a ga konkurs to go bankrupt et luksushotell luxury hotel
en ansatt employee a poste bilder to post photos
de ble sagt opp (a si opp) They lost their jobs ei/en l0nn pay KAPITTEL 13 Litt om Norge
a tjene penger to earn money et firma firm
Noen tall og fakta
a s0ke pa en jobb to apply for a job a annonsere to advertise
en attest a reference a passe pa to look after et faktum - flere fakta fact - facts kilometer kilometres
Nav: Arbeids- og velferdsetaten the Norwegian en selvgaende gressldipper a robot lawnmower S0r south i luftlinje as the crow flies
Labour and Welfare Administration a ga av seg selv to go by itself nord north et areal area
TROLL
en skikkelse character s0lv silver
et eventyr fairy tale a r0ve to kidnap
et troll troll ei/en prinsesse princess
ei/en hule cave sterk strong
langt inne i skogen deep in the forest farlig dangerous
rik rich a lure to trick
a eie to own a bli til stein to tum to stone
gull gold
ASKELADDEN
yngst (ung) youngest umulig impossible
eldst (gammel) oldest et kongerike kingdom
en peis fireplace Det gar galt It goes wrong
a vinne over defeat a pr0ve seg to have a try
Ordliste 2 er en alfabetisk oversikt over de fleste Glossary 2 is a list of most of the words used in
the book, in alphabetical order. Inflections are
A
ordene som er brukt i boka. B0yning av ordene
er markert slik: shown as follows: absolutt absolutely at that behandle, -et to treat
adjektiv l et adjective attest/en reference behandling/en treatment
aldmrat just auditorium, auditoriet auditorium behov/ et need
Substantiv (Nouns) aktivitet/en activity autorisasjon/en authorization bein/et leg
albue/n elbow av of, by, from beldage, -et to be sorry
ENTALL (singular) FLERTALL (plural)
aldri never avdeling/en ward Jeg beklager I'm sorry
ubestemt bestemt ubestemt bestemt
alene alone avis/ a d . -en newspaper bekymret worried
(indefinite) (definite) (indefinite) (defin ite) alkohol/en alcohol avtale/n date benk/ en bench
gutter guttene all,alt, alle all bensinstasjon/en petrol station,
Hankj0nn (masculine) guttjen en gutt gutten
alltid always B gas station
dameja d. -en eijen dame damajdamen damer damene
Hunkj0nn (feminine) anatomi/en anatomy beskjed/en message
vindujet etvindu vinduet vinduer vinduene anbefale, -te to recommend bad/et bathroom
Intetkj0nn (neuter) best (se god) best
skapjet et skapic skapet skap skapene ankel/en ankle bade, -et to go swimming besteforeldre grandparents
eller (or)
ankelbrudd/et broken anlde bak behind bestemme, bestemte to decide
("en stavelsejone syllable)
annen, annet, andre other, bake, -te to bake bestemme seg for to decide to/
different bakevarer bread and cakes on
Verb (verbs) en annen type a different type baking/ en baking bestemt; Hun sa bestemt ... She
mye annet a lot of other things band/ et band said firmly ...
Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
pa den andre siden on the other barb ere seg, -te to shave bestille, -te to order
(i nfin itive) (present) (post) (present perfect) hand bare only bes0k/ et visit
jobbe, -et jobbe jobber jobbet har jobbet annonse/n advertisement bam/et child komme pa bes0k to come
jobber jobba har jobba annonsere, -te to advertise bamebarn/et grandchild visiting
el ler (or) jobbe
ansatt; en ansatt employed; an bamegrat/ en child's crying ga pa bes0k to go visiting
lese, -te lese leser leste har lest
employee bamehage/n kindergarten bes0ke, -te to visit
leve, -de leve lever levde har levd ansvar/et responsibility bametog/et children's parade betale, -te to pay (for)
bo, odd e bo bor bodde harbodd apotek/et pharmacy be, ba, har bedt to ask bety, -dde to mean
appelsin/ en orange be om unnskyldning to bibliotek/et library
arbeid/et work apologize bilde/t picture
Adjektiv (adjectives) arbeide, -et to work bedre (se god) better billett/en ticket
Intetkj0nn Flertall arbeidsgiver/en employer bedrift/ en company, firm billig, -, -e cheap
Han-/ hunkj0n n
arbeidsplass /en workplace bedring; God bedring recovery; Get blakk:, -, -e broke
(masculi ne/fe minine) (neuter) (plura l)
arbeidss0ker/ en jobseeker well soon blande, -et to mix
pen, -t, -e pen pent pene areal/et area befolkning/en population blant annet among other things
norsk, -, -e norsk norsk norske arm/ en arm begge both bli, ble, har blitt to become
stille stille arrangement/ et event begynne, begynte to begin bli med to come along
stille, -, - stille
arrangere, -te to arrange behagelig, -, -e pleasant bli til stein to turn to stone
fri , ott, -e fri fritt frie
landsdel/en region likestilling/en equality snakke med to talk to muntlig, -, -e oral nyhet/en news oss us
lang, -t, -e long likevel nevertheless gift med married to murbygning/en brick building nysn0/en fresh snow ost/en cheese
lang, lengre, lengst likne pa, -et to be like med en gang immediately musikk/en music nyttig, -, -e useful over over, above, more than, past
Jeg far lengre vei til jobben I'll lilla, -, - purple reise med fly travel by plane mye, mer, mest a lot of n<er, -t, -e near, close ti over ni ten past nine
have a longer way to work lille; (liten) den lille leiligheten the Blir du med? Are you coming? ikke sa mye not very much n<erhet/en; i n<erheten av vicinity; over 70 % over 70 %
langrenn/et cross-country small flat medisin/en medicine mye st0rre much bigger near overraskende surprising
langs along liten, lita, lite, sma small medium, mediet, medier, m0bel/et, m0bler, m0blene piece of n<erme near, close
langt, lenger, lengst far liten, mindre, minst mediene medium mersikt/en overview
furniture na now
lenger borte farther away litt a little medlem/met member overtro/a el. -en superstition
m0blert, -, -e furnished nar when
lat, -, -e lazy lokal, -t, -e local meg me m0rk, -t, -e dark
lay, -t, -e low lue/a el. -en cap melding/a el. -en message
p
m0te, m0tte, har m0tt to meet o
Ie, 10, har ledd to laugh lun, -t, -e; et lunt sted a sheltered melk/a el. -en milk m0tes, m0ttes to meet pakke/a el. -en a package
ledig, -, -e vacant place mellom between rna (se matte) has to, have to obligatorisk, -, -e compulsory pakke, -et to pack
lege/n doctor lunsj/en lunch men but maned/en month offentlig, -, -e public par/et pair, couple
legevakt/a el. -en A&E (Accident lure, -te to trick mene, -te to mean i maneden per month offisiell, offisielt, offisielle official et gift par a married couple
and Emergency) lure pa, -te to wonder mengde/n large number mate/n way offisielle sprak official et par dager a couple of days
legg/en calf Lykke til! Good luck menneske/t person i like mate you too, likewise language(s) to par sko a pair of shoes
legge, la, har lagt to put lykkelig, -, e happy mens while matte, rna, matte to have to ofte often park/en park
legge seg to go to bed lykkes, lyktes to be sucessful meny/en menu og and pasient/en patient
legge inn en CV upload a CV lys, -t, -e light mer (se myel more N ogsa also, too passe, -et to fit
lei; v<ere lei seg to be sad lys/et a light merke, -et brand olje/n oil passe pa, -et to look after
leie, -de to rent lyst; ha lyst pa to want mest (se myel most nabo/en neighbour om if, whether, about, in passere -te to pass
leie/a el. -en rent ha lyst til a to feel like mett, -, -e fine , full natt/a el. -en night jeg vet ikke om.. . I don't know pause/n break
tilleie for rent l<ere, -te to learn m iddag/en dinner nattevakt/a el. -en night if /whether pauserom/met break room
leilighet/en flat, apartment l<erer/en teacher spise middag to have dinner receptionist om h0sten in the autumn, in pc/en PC
lek/en game 10k/en onion midnattssol/a el. -en midnight sun natur/en scenery the fall peis/en fireplace
lekse/a el. -en homework 10nn/a el. -en pay min, mitt, mine my, mine navn/et name snakke om noe/n to talk about penger money
lenge, lenger, lengst for a long time 10pe, l0p, har l0pt to run mindre, minst (se liten) smaller, ned, nede down something / someone perfekt, -, -e perfect
Han ventet lenge He waited a l0pet; i l0pet av during smallest negativ, -t, -e negative omelett/en omelette pessimistisk, -, -e pessimistic
long time l0rdag Saturday minutt/et minute nei no omtrent about plante/n plant
lengre (se lang) longer la (se ligge) was (located) , lay misforstlelse /n misunderstanding nerv0s, -t, -e nervous onkel/en uncle plass/en square, room (space), place
lenger (se lengejlangt) longer, lane, -te to borrow miste, -et to lose nest; nest lengst second longest onsdag Wednesday ha god plass to have plenty of
farther lar / et thigh mobil/en mobile/cellular (phone), neste next opera/en opera room
De bruker det ikke lenger They cell phone nesten almost opp,oppe up ha plass til to have room for
don't use it any longer M modell/en model nett/et web sta opp to get up plassering/en placing
lengst (se langjlengejlangt) longest, moria el. -en, m0dre mother nettopp just, exactly Han er oppe He's up plattform/en platform
farthest mage/n stomach morgen/en morning nisse/n goblin oppgave/n exercise pleie, -de to be in the habit of, to
lese, -te to read man one i morgen tomorrow noe some, something, any oppholdstillatelse /n residence usually do
lete, lette, har lett to look for mandag Monday moro/a el. -en fun no en some,an~somebody permit Jeg pleier a trene I often
lett, -, -e easy mange, flere, flest a lot of, many morsom, -t, -me amusing, nok enough oppleve, -de to find exercise
leve, -de to live Hvor mange? How many? enjoyable noksa quite oppsagt; bli oppsagt made plikt/en duty
levere, -te to bring mann/en, menn man mot against, towards nord north redundant; to lose one's job plutselig suddenly
ligge, la, har ligget to be (located), mannen min my husband mot/et courage nordlys/et northern lights oppskrift/en recipe porsjon/en helping
to lie marked/et market miste motet to lose heart nordmann/en, nordmenn opptatt av concerned with pose/n bag
Hvor ligger .. .? Where is ... ? masse a lot of motivasjon/en motivation Norwegian optimistisk, -, -e optimistic poste, -et to post
like, -te to like mat/en food motivert, -, -e motivated nordover northwards oransje, -, - orange praktisk, -, -e practical
like seg; Hvordan liker du deg matpakke/a el. -en packed lunch motsatt; det motsatte the opposite norsk, -, -e Norwegian ord/et word prate, -et to chat
der? How do you like it here? matvarer groceries mulig, -, -e possible norskbok/a el. -en Norwegian book Det er i orden It's OK preposisjon/en preposition
like; i like mate you too, likewise med with, to, by mulighet/en opportunity norskkurs/et Norwegian course ordstilling/en word order presentere, -te to introduce
v<ere like flink to be as clever te med melk tea with milk murnle, -et to mutter ny, -tt, -e new organisasjon/en organization