5.2.

2008D:\Und\ark6\2008\arc
gis-innføring-2.fm

Bruk av ArcGIS
Alf Ivar Oterholm

Innføring i bruk av det geografiske informasjonssystemet

ArcGIS. Med ArcGIS kan vi se på kartdata, presentere og skrive
ut kart. Vi kan foreta seleksjon av de datatypene vi ønsker å
bruke, ta utsnitt fra et større område, overføre kartdata til andre
formater for bruk i DAK eller grafiske dataprogram.

1.0 Introduksjon

ArcGIS er dataprogrammer som sammen med geo-

grafiske data utgjør et komplett geografisk informa-
sjonssystem, et GIS. ArcGIS er laget i USA av
firmaet ESRI, Redlands, California. Systemet består av flere moduler,
og innen hver finnes flere nivåer, der det laveste nivået kalles
ArcView, det midterste ArcEdit og det mest avanserte og komplekse
nivået kalles ArcInfo. Det finnes også mange Extensions (tilleggsmo-
duler). ESRIs heimesider finnes her:
http://www.esri.com/index.html
Under disse finnes også masse sider med råd og veiledninger om bruk
av programmene. Se f. eks.: http://support.esri.com/

En mer generell kilde til hjelp i GIS-spørsmål kan være:

http://lists.directionsmag.com/discussion/

ArcGIS består som nevnt av flere moduler. ArcCatalog er en modul

som likner litt på Windows Explorer. Med AC kan vi finne, se på,
dokumentere og organisere geografiske data (kartdata). Den viktigste
modulen er ArcMap. Med den kan vi arbeide med de geografiske
dataene i form av kart og tabeller. ArcToolbox inneholder mange
verktøy for å gjøre forskjellige operasjoner med dataene.

Det finnes også norskutviklete moduler og tilleggsprogram-

mer. Et slikt er SOSI-Shape, som kan brukes til å overføre
kartdata på SOSI-format til shape-format, som er et av Arc-
GIS’ egendefinerte formater. Med dette programmet kan vi

1 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

også overføre den andre vegen, og lage SOSI-filer fra vårt prosjekt i
ArcGIS. Alle GIS- og DAK-programmer som skal brukes i Norge må
kunne forholde seg til det norske SOSI-formatet.

1.1 Hvor finnes kartdata?

1.1.1 Spesielle avtaler med oppdragsgiver

Dersom du trenger digitale kartdata for et prosjekt i en kommune, kan
det være fornuftig å få dataene direkte fra kommunens tekniske etat.
NTNU har skaffet kartdata for store deler av Norge, til bruk i under-
visning og forskning. Dette gjelder imidlertid data for oversiktskart:
N50 (kommunevise data tilhørende topografisk kart 1:50000) og
N250 (data tilhørende fylkeskart 1:250000). Slike data er bare nyttige
for oversiktsformål innenfor planlegging. For Trondheim kommune
finnes også detaljerte data tilhørende det kommunale tekniske kartet.

Disse dataene kan lastes ned fra \\progdist.ntnu.no\campus\Digitale-

Kartdata.

For Trondheim finnes det både data fra topografiske kart og fullsten-
dige data fra det kommunale kartverket også tilgjengelig på student-
serveren “Torget”. Se:

Her ligger de mest detaljerte dataene under trondh2005 og under

trondh2008. Trondh2008 har desverre ikke høyder for bygningslinjer.
(Kommunalt teknisk kart / FKB-data)

Vær oppmerksom på at digitale kartdata er kostbare. Dataene er dess-

uten pålagt bruksrestriksjoner. Universitetet har kun tillatelse til å
bruke kartdataene i undervisnings og forskningssammenheng. Det er
strengt forbudt å gi data videre til kommersiell bruk.

1.1.2 GeoNorge
Kunnskapsdepartementet har i 2007 blitt med i “Geovekstsamarbei-
det”. det betyr at skoler og universiteter har fått rett til å bruke digitale

Bruk av ArcGIS 2 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

kartdata fritt, etter behov. Oversikt over digitale kartdata finnes her:
http://www.geonorge.no/Portal/ptk Dette er en inngang til en
mengde digitale temadata og kartgrunnlag.

Imidlertid er det for tiden kun noen få personer på Universitetet som

har rettigheter til å laste ned digitale kartdata. Ved behov, kontakt
meg.

1.1.3 NGU
Norges geologiske undersøkelser lager ulike geologiske kart. De har
innført som policy å tilby egne data fritt til alle. Gå til NGUs inter-
nettside http://www.ngu.no/
I venstre kolonne finnes et Norgeskart under overskriften Geologiske
kart på nett. Klikk på kartet og du får tilgang til ulike innganger, også
en inngang til Arealis. Legg merke til at alle kart kan lastes ned som
bilder. Det kan i mange tilfeller være godt nok for formålet, men det
er jo ikke egentlige kartdata med egenskaper.

1.1.4 Kartbilder og kartutskrifter fra internett

Også mange kommuner har internettjenester for å finne kart og skrive
ut utsnitt på papir. Se f. eks. for Trondheim: http://webhotel.gis-
line.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx. Herfra kan du
skrive ut gode kartutsnitt i små formater, og også finne plansituasjon
og flybilder.

Bruk av ArcGIS 3 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

Det finnes også flere andre portaler for henting av kartbilder på inter-
nett. Prøv disse mulighetene:
http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html
http://www.finn.no/ (Velg kartsøk)

1.1.5 Flybilder
Se denne lenken for å se på og evt. laste ned ortofoto for steder i
Norge:

http://www.norgeibilder.no/

Det har vært mulig å laste ned data herfra ved å registrere seg som
bruker.

2.0 Hvordan få en SOSI-fil inn i prosjektet?

Dersom vi har fått ei SOSI-fil med kommunale kartdata, må den ofte

oversettes til et annet format, som GIS-programmet kan forstå. Etter
hvert vil denne funksjonaliteten bygges inn i programmene, slik at de
kan lese SOSI direkte, også når vi bruker utenlandske GIS. Til bruk i
ArcGIS (og Idrisi) kan vi gjøre slik beskrevet her.

2.1 Overføring fra SOSI til Shape

• Start programmet SOSI-Shape
• Ta ei eller flere SOSI-filer Inn i programmet
• Trykk på Undersøk for at programmet skal lese gjennom fila for å
finne ut hva den inneholder.
• Vi får på Ut-sida lista opp de datatyper som finnes i SOSI-fila, så
som flater, linjer, punkt og tekst. Dersom vi vil se nærmere hva som
skjuler seg bak disse, klikk på + tegnet foran datatypen. Det viser
seg at det f. eks. finnes mange forskjellige linjetyper. Hver type har
sin temakode og sitt navn. (Merk at når vi snakker om f. eks. lin-
jetyper, så dreier det seg ikke om grafiske linjetyper, men om
lineære elementer i den virkelige verden, så som veger, grenser
eller husvegger. Men disse kan selvsagt symboliseres på ulike
grafiske måter på et kart, seinere i prosessen.)
• Det finnes et valg mellom 2D og 3D shapefil. Forskjellen på disse
er at hvis vi velger 3D kan vi få med alle høyder på linjer som lig-
ger på skrå i terrenget, som altså har mer enn ett høydetall for linja.
Det fordrer at det programmet som skal bruke shapefila mestrer
dette. Det går fint for ArcGIS, men f. eks. ikke for Idrisi. Idrisi vil
bruke bare det første høydetallet for linja, og altså legge den inn
flatt i terrenget i den høyden, noe som vil bli feil.

Bruk av ArcGIS 4 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

• Vi kan eventuelt foreta et utvalg av de datatyper vi ønsker å over-

føre til Shape-fil ved å fjerne markeringer for det vi ikke ønsker
skal bli med. (Det kan være lurt å notere temakodene som du er
interessert i.)

• Så klikker vi på Ut-ikonet og passer på at filene vi skal lagre

havner på riktig sted, og gir et passelig navn, helst et kort navn.
(Lagre dataene på din egen katalog, kanskje et annet sted enn der
du henter de ifra.)
• Trykk Konverter, og prosessen starter. (Hvis du har valgt flere
SOSI-filer som inngående data, f. eks. flere kartblad, vil disse bli
slått sammen i utgående data.)
• Når prosessen er ferdig kommer det et tone-signal. Det har også
blitt laga ei log-fil, som du kan åpne og lese om hva som har skjedd
i prosessen. Du får f. eks. oversikt over alle temakoder og mengden
av de ulike geografiske elementene. Dersom du ikke skal bruke
SOSI-Shape til flere filer, kan du Avslutte programmet.
• Bruk Windows Explorer og se hvilke filer som har blitt laget. Du
ser at hver datatype har fått en bokstav i navnet som viser typen. P
for punkt, l for linjer og f for flater. Hver Shape-fil består også av
flere enkeltfiler, minst tre. Disse har betegnelser som shp for den
egentlige shapefila, shx for ei tilhørende indeksfil og dbf for ei til-
hørende attributtfil (egenskapsdatabase). Det er helt essensielt at

Bruk av ArcGIS 5 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

disse filene alltid må finnes samlet. Vær derfor forsiktig hvis du

skal flytte eller kopiere shapefiler.

2.2 SOSI-koder
Som vist på figuren for SOSI-Shape programmet, kan vi se forklarin-
ger på de koder for flater, linjer og punkt etc. som finnes i dataene. Vi
kan altså ta inn ei SOSI-fil i dette programmet for å få en forklaring
på temakodene i vårt kart. Men dette gjelder bare de kodene som lig-
ger i datafeltene FTEMA, LTEMA og PTEMA.
For en fullstendig forklaring på SOSI-systemet og SOSI-kodene se:
http://www.statkart.no/standard/sosi/html/sosi.htm
Se f. eks. under Del 2, objektkatalogen. Velger du Bygg, kommer du
til databeskrivelse for bygninger. Gå et stykke nedover i dokumentet
og du finner f. eks. 5.5 BYGGTYP_NBR bygningTypeNye
Dette viser en kodeliste under dette spesielle datafeltet for bygnings-
typer.

Velger du i stedet DMK, kommer du til datalister for digitale

markslagsdata, altså skogsboniteter, jordkvalitet, arealtilstand etc.

En litt enklere inngang til temakodene for punkt, linjer og flater i digi-
tale kart finnes i excelfila SosiTemaKoder.xls. (Bør ligge sammen med
kartdataene.)

Kjennskap til temakoder er selvsagt helt essensielt for å kunne utnytte

digitale kartdata på en produktiv måte.

3.0 ArcCatalog brukes for å få oversikt

Start ArcCatalog ved å velge Start, Programs, ArcGIS, Arc-

Catalog. I det venstre panelet kan du se de tilgjengelige ser-
verne og katalogene etc. Klikk på vanlig måte for å finne fram
til dataene.

Det kan være lurt å knytte seg opp mot den katalogen dataene ligger
på, en gang for alle. Det er også nødvendig for at ArcMap skal finne
dataene, hvis dataene ligger på en annen server enn maskina vi arbei-
der på. Det gjøres slik: Velg ikonet Connect To Folder og naviger til
katalogen som kartdataene ligger på. Du vil få en linje med et ikon for
denne tilknyttingen, og kan lettere nå dataene neste gang.

Bruk av ArcGIS 6 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

Klikk eventuelt på + tegnet foran

mappen som dataene ligger i, og du
vil se de ulike mapper som hvert kart-
tema består av. I eksempelet finner du
de shapefilene som ble laga, nemlig
hvikf (flater), hvikl (linjer) og hvikp
(punkt). Legg merke til at disse tre
typene shapefiler vises med ulike iko-
ner.

3.1 Hva er geografiske data?

Hvis det f. eks. klikkes på hvikf, blir den markert. I høyre panel vil du
få fram et ikon, eller et lite kartbilde, en såkalt thumbnail. Hvis du
klikker på fliken Preview, får du fram et bilde av hele fila, alle flate-
tema i Hommelvik. Du kan evt. zoome inn på kartet. Hvis du ikke
fikk fram en thumbnail, men bare et ikon, kan du lage en thumbnail,
mens du har framme en Preview. Klikk på ikonet Create Thumbnail.
Ved å velge Preview Table, i stedet for Preview Geography, får du
innsyn i egenskapsdatabasen til fila.

Hvis du klikker på fliken Metadata, får du forskjellige opplysninger

om dataene. Hvis du under Metadata klikker på Spatial, får du opp-
lysninger om koordinatsystemet. Hvis du klikker på Attributes, får
du oversikt over de mange datafelt i databasen som inneholder opp-
lysninger om hvikf.

Bruk av ArcGIS 7 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

ArcCatalog brukes for å få en rask oversikt over dataene, hva filene

heter og hvor de er, hvordan kartbildet ser ut, og hva som er innholdet
i egenskapsdataene. Noen verktøy for å behandle dataene finnes også
i AC.

Dersom shapefila ikke har angitt hvilket koordinatsystem som gjelder.

vises Metadata Spatial f. eks. slik som i figueren over. Dataene er
koordinatfesta, koordinattallene er vanligvis i meter, men programmet
vet ikke noe om hvor dette er i verden eller hvilken kartprojeksjon
som er brukt.

Dataene kan brukes slik, men hvis de skal koples sammen riktig med
andre datakilder, må nærmere opplysninger være gitt. Dersom ulike
filer er i ulike koordinatsystemer og det er informasjon om systemet i
filene, kan ArcGIS automatisk legge disse riktig over hverandre. Den
første fila som tas inn i et nytt prosjekt bestemmer hvilket koordinat-
system som blir brukt. Nedenfor er vist et eksempel på Metadata Spa-
tial for ei fil som har angitt fulle opplysninger om koordinatsystemet.

Bruk av ArcGIS 8 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

3.2 Å angi riktig koordinatsystem

Dersom vi har ei shapefil som ikke har angitt hvilket koordinatsystem
den er i, kan vi bruke ArcToolbox til å ordne det. ArcToolbox startes
f. eks. med å klikke på et ikon i ArcCatalog.

Under Data Management Tools finner vi Projections and Trans-

formations og under der finner vi Define Projection. Dobbeltklikk
på den. Under Input Dataset or Feature Class, velg fila som du
ønsker å behandle. Filnavnet vil komme inn i vinduet.

Under Coordinate System må du sette inn det riktige, hvis det ikke
allerede finnes der. Klikk på boksen til høyre og få opp vinduet Spa-
tial Reference Properties. Klikk Select a Predefined Coordinate
System, og velg Projected Coordinate Systems og klikk Add. Der-
som du vet at fila skal være i det koordinatsystemet som Økonomisk
kartverk tradisjonelt har, velger du National Grids, Add og velger
Norway, Add. Finn fram til NGO 1948 Norway Zone 3, Add (forut-
satt at kartet er i sone 3 som bl. a. gjelder Trondheim eller Stjørdal
etc.).

Hvis derimot du vet at fila er basert på UTM-koordinater (slik topo-

grafiske kart er), velger du derimot Utm (under Projected Coordinate
Systems), og deretter Wgs 1984 (forutsatt nyere utm-data), og finner

Bruk av ArcGIS 9 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

fram til WGS 1984 UTM Zone32N.prj. (Forutsatt at du er i Sør

Norge.)

Når riktig system er satt inn i vinduet Spatial Reference Properties,

klikker du Apply og OK. I Define Projection vinduet klikker du OK,
og prosessen starter. Du ser i vinduet at maskina arbeider og du får
resultatet beskrevet.

4.0 ArcMap er hovedinngangen til kartdataene

Start ArcMap fra ikon i AC eller på liknende måte som du startet AC.
Du kan svare OK på å starte med et tomt kart.

Bruk av ArcGIS 10 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

Ta inn data i ArcMap ved å bruke ikonet Add Data, eller ved ganske
enkelt å velge ei shapefil i AC og dra den over til kartpanelet i AM.
Vertøyet Tools i ArcMap gir deg muligheter for å zoome, panorere,
velge ut og få informasjon om kartet. Nederst i vinduet ser du koordi-
nattall for der du befinner deg med cursoren. Dersom du ser Unknown
som enhet for koordinatene, må du gå til View nedtrekksmeny og
klikke på Data Frame Properties. Under General finner du Map og
Display Units. Endre begge disse til Meters. Da vil du kunne operere
med målestokk på kartet. (Dersom den første datafila du tar inn i pro-
sjektet har angitt koordinatsystemet i metadata, vil også enheter være
satt riktig automatisk.)

For å kunne se kartet i en bestemt målestokk på skjermen skriver du

inn tallet eller velger forutbestemte målestokker i vinduet for måle-
stokk øverst.

I det nederste venstre hjørnet av kartet finnes to ikoner: det ene er en

liten globus som styrer Data View, og det andre et lite ark som styrer
Layout View. Vi arbeider vanligvis med Data View når vi arbeider

Bruk av ArcGIS 11 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

med et kart på skjermen, men når vi skal lage et kart beregnet på

utskrift, bruker vi Layout View.

Jeg kan ikke unngå å nevne egenskapsdata, når vi arbeider med GIS.
Ved å høyreklikke på navnet hvikl i det venstre panelet, og deretter
klikke på Open Attribute Table, fås egenskapstabellen for linjete-
maet opp. En del av egenskapstabellen som følger kartdataene er vist
nedenfor. Kartdata kan selvsagt blant annet velges ut på basis av sine
egenskapsverdier. Lukk tabellen igjen.

Når du har valgt ut data til kartet ditt er det lurt å lagre ArcMap pro-
sjektet. Velg File, Save As og lagre på ditt eget område, med et for-
nuftig navn. Neste gang du vil starte ArcGIS kan du åpne prosjektet
og få alle dataene på plass automatisk, selv om de ligger på helt andre
steder enn på ditt eget lagringssted.

4.1 Liten introduksjon av symbolisering og seleksjon

Vi ønsker å se forskjell på ulike linjer i kartet. La bare det linjelaget
som vi skal arbeide med være synlig, ved å fjerne markeringen av de
andre lagene. Høyreklikk på lagnavnet, og klikk på Layer Proper-
ties. I vinduet, velg fliken Symbology. Normalt er alle linjer synlige
som en og samme strektype.

Velg i stedet at du vil se ulike Categories, og deretter Unique values.

Under Value fields velg LTEMA, og klikk på Add all values. Du får
da lista opp alle ulike linjetema som finnes i fila og symbolisert dem
med tilfeldige farger. (Husker du hva temakodene betyr?) Klikk OK.
Du ser resultatet i kartet.

Bruk av ArcGIS 12 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

Du kan nå f. eks. bruke Identify ikonet (i) og peke på ei linje. Du ser

hvilken temakode den har. Hvis du peker på et bygg, får du kanskje
temakode 5001? Lukk Identify vinduet.

Vi ønsker å velge ut all linjer som definerer bygninger. En måte å

gjøre det på er å velge nedtrekksmenyen Selection, og velge Select
by attributes. Påse at riktig Layer blir valgt, og dobbeltklikk på
LTEMA. Hvis du klikker på Get Unique Values, ser du alle valgbare
temakoder. Klikk eller skriv inn slik at utvalgssetningen blir riktig. Et
eksempel er vist nedenfor.

Hvis du skal supplere en seleksjon med flere data, endre Method til
Add to current selection, så blir begge utvalgene med.

Det finnes flere andre måter å få fram utvalg av data på.

4.1.1 Bevare utvalg som egne lag

Når du har foretatt et utvalg, f. eks. valgt alle bygninger, kan du lagre
utvalget som et lag i prosjektet. Høyreklikk på laget utvalget kommer

Bruk av ArcGIS 13 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

fra, velg Selection og Create Layer from Selected Features. Du vil

få et lag som kan slås på og av etter behov. Ved å høyreklikke på laget
og velge Properties og deretter General, kan du endre navnet på
laget til noe som er beskrivende for innholdet. Du kan dessuten bruke
Symbologi for å endre klassifisering, symbol og fargebruk.

4.1.2 Eksportere data til ny Shapefil

Når utvalget ditt er riktig, kan du lagre det som ei ny shapefil. Høyre-
klikk på lagnavnet og velg Data, deretter Export data. Pass på at du
klikker deg fram til riktig lagringsområde (ditt eget område), og klikk
OK. Fila blir laga og du får spørsmål om den skal presenteres på
skjermen. Svar ja.

Du kan nå f. eks. gå til Selection og velge Clear selected features,

for å fjerne markeringene. Hvis du også slår av laget du kopierte fra,
ser du bare linjene du la inn i den nye shapefila.

Bruk av ArcGIS 14 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

5.0 Bruk av ferdigdefinerte LYR filer

Det finnes ferdigdefinerte layer-filer, uten kartinnhold, (LYR-filer),

der de ulike temakoder er gitt en standardisert symbolisering og far-
gebruk. Dersom man ønsker å lage fine og standardiserte kartpresen-
tasjoner, er det vegen å gå.

Ta inn i prosjektet en eller flere lyr-filer. Disse filene ligger på “Tor-

get”:
FKB flater.lyr
FKB linjer.lyr
FKB punkter.lyr

(Det er muligens lurt å ta inn en shapefil med riktig koordinatsystem

først, siden lyr-filene ikke har et definert koordinatsystem.)

Når en lyr-fil er tatt inn i ArcMAP viser den små, røde utropstegn,
som tegn på at den ikke vet hvor datafila for vedkommende tema er.
Klikk på et utropstegn du har data for, og angi datafila. Da forsvinner
utropstegnet og vedkommende tema blir riktig symbolisert på kartet.

Fortsett slik for de temaene som du har.

6.0 Velge ut kartdata fra et større område

Hvis du vil klippe ut data for en del av kartet, kan det gjøres på for-
skjellige måter. Det er mulig å klippe eksakt for et område, eller velge
ut data slik at områdeavgrensingen blir mer upresis. Velges f. eks.
bygninger er kanskje den siste måten bra nok, men velges f. eks. kote-

Bruk av ArcGIS 15 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

linjer eller vassdrag kan lange linjer som stikker utenfor det ønskete
området bli med, hvis ikke linjene klippes.

Bruk Selection, Set selectable layers, for å begrense seleksjonsmu-

lighetene til det laget du ønsker. Bruk vertøyet Select Features under
Tools for å velge f. eks. bygninger for et område. De bygningslinjene
som velges blir markert med tykk, lyseblå strek. Deretter høyreklik-
ker du på laget du har valg fra, og velger Data, Export Data. Følg
beskrivelsen som gitt ovenfor.

6.1 Klippe ut data for et bestemt område

Dersom du vil klippe ut data for et eksakt definert område må du først
definere dette området. I ArcCatalog må du først markere din
arbeidskatalog der du vil ha dataene, deretter går du opp til File, New,
og klikker på Shapefile. Under dialogboksen Create New Shapefile
skriver du inn det nye navnet, f. eks. utsnitt, og Feature Type Poly-
gon. Klikk Edit for å kunne angi riktig koordinatsystem. Deretter
enten Select for å velge fra det systemet du vet du skal bruke, eller
Import fra ei eksisterende fil med det riktige systemet angitt. Deretter
kan du klikke OK, og har fått definert en ny, tom, shapefile som kan
inneholde flater.

Dra denne fila inn til kartet i ArcMap. For å kunne tegne et omriss må
vi aktivisere editoren i ArcMap. Velg View, Toolbars, Editor (hvis
den ikke allerede er aktivisert). Under Editor dialogboksen velg Edi-
tor, Start Editing. Velg riktig folder der fila utsnitt ligger, kontroller
at den ligger der, og klikk OK. Bekreft med å klikke på Start Editing i
neste vindu. På Editor dialogvindu skal det nå stå utsnitt under Target
og Create New Feature under Task. Bruk den lille blyanten og tegn et
utsnitt som du ønsker på kartet. Når du har kommet så langt rundt et
polygon at du bare mangler den siste siden, dobbeltklikker du, og
polygonet blir automatisk dannet. Deretter går du til Editor og velger
Stop Editing, og svarer ja på at du vil lagre.

For å klippe ut f.eks. linjer innenfor dette utsnittet startes ArcTool-

box. Det kan gjøres i AM eller i AC. Under Analysis Tools finner du
Extract og under den finner du Clip. Dobbeltklikk på Clip. Finn fram
til riktig fil for Input Features, f. eks. hvikl.shp. Fullstendig sti til
denne fila blir fylt inn når du klikker Add. Velg likedan riktig fil fra
eget område, der du har lagt utsnitt.shp, som Clip Features. Til slutt
passer du på å velge riktig katalog og gi inn riktig navn for den nye
kotefila du skal lage, under Output Feature Class. Under Cluster
Tolerance kan du la det stå åpent. Klikk OK og prosessen starter. Når
den er ferdig kan du lukke Clip-vinduet. Dersom du har brukt AM
skal du få den klipte kotefila automatisk inn i kartet.

Bruk av ArcGIS 16 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

6.2 Hvordan velge ut høydekurver med ønsket ekvidistanse?

Ekvidistansen for høydekurvene i digitale kart varierer avhengig av
hvor kartet kommer fra. I noen sentrale strøk kan det gjerne være 0,5
meter mellom kotene, mens andre steder kan det være større ekvidis-
tanse. Av og til er det ønskelig å vise færre koter på et kart, for at kar-
tet skal bli bedre lesbart, eller for at man ønsker bestemte koter, f. eks.
2-meters, som grunnlag for å lage en fysisk modell.

Vi kan selvsagt bruke Tools, Select features for å peke ut alle koter vi
ønsker, for deretter å lagre dem i en ny shapefil. Men det vil være
svært arbeidskrevende for et større område. Det vil være lurere å
bruke egenskapsdatabasen og velge alle koter som er 2-meters koter.
Hvordan kan det gjøres?

Hvis vi bruker Select by Attributes og gir inn en utvalgssetning slik:

SELECT * FROM hoydel WHERE: “hoyder” = 2
vil vi få valgt ut alle linjer med høyde 2 meter. Men vi må gjenta

Bruk av ArcGIS 17 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

utvalget for alle høyder vi ønsker, så det blir også arbeidskrevende. Vi

ønsker derfor å legge inn et nytt datafelt i egenskapsdatabasen som
forteller om ei linje i kartet tilhører kategorien 2-meters koter.

I norske data kan høydeinformasjonen ligge i ulike datafelt. I illustra-

sjonseksempelet her, fra Hommelvik, ligger det høydedata i feltet
KOORDH, men også i feltet HOEYDE. Høyder for kotelinjer ligger i
HOEYDE. Høyreklikk på laget, velg Open Attribute Table og kon-
troller dataene. Vanligvis, men ikke alltid, er kotehøyder gitt i runde
tall, mens andre høyder oftest har desimaltall. Den enkleste kontrollen
er å bruke Tools, Identify og peke på ei kotelinje for å se hvor data-
ene ligger. Vi ser i eksempelet også at koter har sitt eget LTEMA, og
alle koter kan selvsagt velges ut fra kartet ut fra den opplysningen.
(Legg også merke til at for temaet 3211, bekk, er høyde gitt noen gan-
ger som KOORDH og andre ganger som HOEYDE.)

Vi ønsker å lage et nytt egenskapsfelt i attributt-tabellen. Velg

Options nede til høyre i tabellen, deretter Add Field. Kall datafeltet f.
eks. 2m_kote. Aksepter de andre valgene som de er.

Bruk av ArcGIS 18 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

Se i databasen, helt til høyre, der finner du det nye datafeltet. Plasser
musa i overskriften til feltet og høyreklikk. Velg Calculate Values.
Svar Yes på den advarselen du får.

Bruk av ArcGIS 19 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

Klikk eller skriv inn uttrykket [HOEYDE] MOD 2. Dette vil si at det
som skal fylles ut nedover i det nye datafeltet 2m_kote er “resten” i en
divisjon av høydetallet dividert med 2. Dersom et tall dividert med 2
gir en rest, er det ikke ei 2-meters kote. Dersom resten er 0, kan det
være ei 2-meters kote, og er det definitivt, hvis linja er ei kote.

Tilsvarende datafelt og beregninger kan gjøres hvis vi ønsker å finne

hva som f. eks. er 5-meters koter. Hvis koter er gitt i desimaltall blir
definisjonen av datafeltet og beregningen litt annerledes, men kan
også da gjennomføres. Merk at du ikke finner operatoren MOD blant
det som kan velges på skjermen. Det kan av og til være slik at data-
programmer inneholder mer en det som er “lagt åpent i dagen”.

Endelig kan vi velge ut fra kartet alle kotelinjer som tilhører 2-meters
ekvidistansen. I Hommelvikeksempelet kan vi gjøre det ved å bruke
Select by Attributes og kriteriene LTEMA=2001 og 2m_kote=0. For å
få med forsenkningskurvene må vi gjenta prosessen med kriteriene
LTEMA=2003 og 2m_kote=0, men denne gangen bruke Method:
Add to current selection.

Bruk av ArcGIS 20 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

7.0 Overføre kartdata til DXF eller DWG

Dersom du ønsker å bruke kartdata i AutoCad eller et annet DAK-

system etc. kan det være ønskelig å bruke DXF eller DWG som over-
føringsformat. Dersom alle egenskaper i Shape-fila skal overføres kan
det bli et omfattende prosjekt. Nedenfor er beskrevet to enklere vari-
anter.

7.1 Overføre geografiske elementer til DXF uten egenskaper

I ArcCatalog gå til View, Toolbars for å aktivisere ArcView 8x
Tools. Du vil få en ny nedtrekksmeny Conversion Tools. Velg Sha-
pefile to DXF, og du får opp et lite dialogvindu. Velg riktig Input
Shapefile, angi at du vil ha f. eks. 2 desimaler, og skriv inn riktig navn
på den DXF-fila du vil lage. (Bruk samme navn som shp-fila.)

Hvis du ser på DXF-fila i ArcGIS ser du at den består av flere ele-

menter, men det er vel Polyline som inneholder det viktige. Men
poenget med fila er altså å bruke den i AutoCad el. l.

7.2 Overføre geografiske elementer og viktige egenskaper til

DXF eller DWG
Det er mulig å få med høydedata fra shapefila med metoden beskrevet
i forrige punkt, hvis shapefila er av typen 3D og det legges inn et nytt
datafelt som kalles Elevation, av typen Double og med Precision f.
eks. 10 og Scale 2. Se nærmere beskrivelse nedenfor. Men bedre er
den følgende metoden:
For at denne metoden skal brukes må du arbeide i nivået ArcInfo. Det
framgår i øverste, venstre hjørne av skjermen i ArcGIS. Dersom du
ikke er i ArcInfo, må du gå ut av programmet, starte Desktop Admi-
nistrator under ArcGIS, og velge nivået ArcInfo.
Dersom egenskaper som temakode og koordinathøyde skal følge med
over til DAK-systemet, må det foreligge egenskapsfelt i datatabellen
som DAK-systemet (Autocad) aksepterer. I stedet for et felt
KOORDH eller HOEYDE må det være et felt Elevation, der høydeda-
taene er lagra. I stedet for et felt LTEMA kan et felt Layer brukes.

Vi ønsker derfor å lage nye felt i egenskapstabellen, slik beskrevet tid-

ligere. Velg Options nede til høyre i tabellen, deretter Add Field.
Kall et datafelt Layer, la det bli av type Text og lengde 8. Lag et annet

Bruk av ArcGIS 21 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

nytt datafelt med navn Elevation, type Double, Precision 100 og Scale
2.

Plasser musa i overskriften til feltet og høyreklikk. Velg Calculate

Values. Klikk slik at uttrykket blir Elevation = KOORDH, henholds-
vis Layer = LTEMA. Da vil innholdet bli kopiert over fra disse felt-
tene til de nye vi har laga. Lukk tabellen når dette er gjort.

For å utføre selve dataoverføringen, start Arc Toolbox (ikon). Velg

Conversion Tools, CAD Tools, Export to CAD. Flere shapefiler kan
eventuelt slås sammen til en DXF- eller DWG-fil.

Se på resultatet, evt. i ArcMap. Nå skal du ha egenskapene for tema-

koder og høydeverdier i tegningsfila.

Det finnes også uavhengig programvare som kan overføre fra Shape
til DXF. Et slikt produkt kan finnes her: http://www.guthcad.com/
arcv2cad.htm. Det kan overføre de egenskaper som er ønskelig å få
med, altså både høyde, temakoder og andre. Det ser ut til å virke fint.
Programmet koster litt, men man kan laste ned en prøveversjon som
kan brukes noen ganger gratis.

Bruk av ArcGIS 22 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

8.0 Eksportere kart til grafiske format

Før du eksporterer et kart over til et grafisk format må du selvsagt

aktivisere de tema du ønsker og presentere de med de streker og far-
ger etc. du vil.

I ArcMap skifter du over til Layout view. Høyreklikk inne i kanten

av arket, men utenfor selve kartvinduet. Velg Page and Print Setup,
der du blant annet kan velge arkstørrelse og arkretning. Selve kartut-
snittet på arket kan endres som du vil, og målestokken kan bestemmes
eksakt. Du kan selvsagt ha andre elementer på arket, som tegnforkla-
ring, tekst, nordpil o.s.v. Hvordan innholdet i kartet skal presenteres
fører det for langt å gå inn på i detalj her, men kikk på mulighetene
hvis du høyreklikker på temanavnet i tegnforklaringspanelet, klikker
på Layer Properties og deretter velger Symbology.

I ArcGIS er det flere muligheter for å eksportere til et grafisk format.

Nedenfor er gjengitt beskrivelser fra programmets hjelpesider. Kan-
skje vil formatene EMF, AI, PDF eller TIFF være de mest aktuelle å
bruke?

8.1 Forklaring av noen filformater

EMF (Windows Enhanced Metafile)

EMF files are native Windows graphics files that can contain a mixture of vector
and raster data. They are useful for embedding in Windows documents because they
can be resized without loss of quality.

EPS (Encapsulated PostScript)

EPS files use the PostScript page description language to describe vector and raster
objects. PostScript is the publishing industry standard for high-end graphics files,
cartography, and printing. EPS files can be edited in many drawing applications or
placed as a graphic in most page layout applications.

AI (Adobe Illustrator)

AI files are an excellent format for post-processing in Adobe Illustrator as well as

an interchange format for publishing. The ArcMap AI format preserves most layers
from the ArcMap table of contents: annotation, labels, and data frame graphic text
are exported to a layer called "Graphics", map surround elements and graphic text
elements are exported to a layer called "Extras" and raster data is exported to
another layer called "Extras." All other data layers retain the same layer name as in
ArcMap.

PDF (Portable Document Format)

PDF files are designed to be consistently viewable and printable across different
platforms. They are commonly used for distributing documents on the Web and are
becoming a standard interchange format for high-end printing. ArcMap PDFs are
editable in many graphics applications.

SVG (Scalable Vector Graphics)

Bruk av ArcGIS 23 av 25
 Institutt for byforming og planlegging, NTNU

SVG is an XML-based file format that has been specifically designed for viewing
on the Web. SVG can contain both vector and raster information. This is a good
choice for displaying maps on a Web page because it is rescalable and more easily
edited than raster files. SVG has been gaining in popularity since the World Wide
Web Consortium (W3C) selected it as their standard vector Web format. Some Web
browsers may require a plug-in to view SVG files, older browsers may not be able
to view SVG files at all.

BMP (Microsoft Bitmap)

BMP files are simple, native Windows raster images. BMPs can store pixel data at
several bit depths and can be compressed. They do not scale as well as vector files
and may appear blocky or jagged when increased in size.

JPEG (Joint Photographic Experts Group)

JPEG files are compressed image files. They support 24-bit color and are a good
choice for use on the Web because they provide control over output quality and size
and can be more compact than many other file types.

PNG (Portable Network Graphics)

PNG is a raster format designed for use on the Web. It supports 24-bit color and is
compressed. PNG files also have the ability to define a transparent color. This
allows part of the image to display as transparent in a Web browser, allowing back-
grounds, images, or colors to show through. This format is gaining popularity in the
Web design community.

TIFF (Tagged Image File Format)

TIFF files are the most versatile raster format. TIFFs can store pixel data at several
bit depths and can be compressed with any of a selection of compression tech-
niques. They are the best choice for importing into image editing applications
across operating systems.

GIF (Graphics Interchange Format)

GIF files are a standard raster format for use on the Web. GIFs cannot contain more
than 256 colors (8 bits per pixel), which makes them smaller than other file formats.
They are a good choice for maps that contain a limited number of colors, but may
not display raster data correctly due to the color limitation. GIF files also have the
ability to define a transparent color. This allows part of the image to display as
transparent in a Web browser, allowing backgrounds, images, or colors to show
through.

8.2 Eksempel
Skal du f. eks. lage ei PDF-fil fra en layout i ArcGIS, går du til File,
Export Map og passer på hvor fila blir lagret og hvilket navn du gir
den i vinduet Export Map. Dersom du klikker på Options, får du
mulighet til å styre oppløsning og kvalitet og andre parametre, slik at
fila passer til den bruken du har tenkt. For et stort kart kan det passe
bra å bruke 200dpi som oppløsning.

Bruk av ArcGIS 24 av 25
Institutt for byforming og planlegging, NTNU

Bruk av ArcGIS 25 av 25