2009/2010

ny i norge
praktiske opplysninger fra offentlige etater
1
 1–2–3
Hvordan bruke dette heftet?
1 2
2 hadde ansvar for redigering, tilrettelegging, utgivelse og distribusjon.
Har.du.spørsmål.om.opphold,.arbeid,.
skole, helse eller fritid i Norge?
4 5
Til.de.fl.este.tema.vil.du.fi.nne.internett-
adresse.hvor.du.kan.få.mer.utfyllende.
informasjon.om.temaet.du.lurer.på.
+ +
I.dette.heftet.fi.nner.du.informasjon.som.
skal gi deg svar på spørsmål innenfor
disse.temaene.
Der.det.er.mulig,.vil.du.også.fi.nne.
telefonnummer,.som.du.kan.ringe.for.å.få.
mer informasjon eller få direkte svar på
dine.spørsmål..
+ Velkommen som leser av Ny i Norge
3 fra offentlige etater som kan hjelpe deg
Informasjonsheftet er delt inn i syv
kapittel, for å gjøre det enkelt for deg å
fi.nne.frem.til.ønsket.informasjon.
6 •
Vi håper vi har ivaretatt ditt
informasjonsbehov..Lykke.til!
som ny i norge kan du oppleve at
det er vanskelig å finne fram til viktig
informasjon om det norske samfunnet.
i Ny i Norge er det samlet opplysninger
i din nye hverdag. du vil bli kjent med
dine rettigheter og plikter, og du vil få
praktiske råd og tips.
Ny i Norge er utarbeidet for arbeidsinnvandrere, men informasjonen
er nyttig for flere. Utenlandske ektefeller, arbeidsgivere med uten-
landske ansatte og alle som har kontakt med innvandrere, vil finne
relevant informasjon.
Ny i Norge er delt inn i følgende sju kapitler:
• Opphold
• Arbeid
• Barn og skole
Helse
• Fritid
• Nyttig informasjon
• Offentlige etater
Hvert kapittel har flere temaer slik at du lett kan finne ønsket infor-
masjon. Informasjonen er formidlet i form av korte fakta, illustrasjoner
og noen “bruksanvisninger” med bilder kalt “1-2-3”. Vil du vite mer
om noen av temaene eller hvor kan du henvende deg for å få hjelp,
bruk opp-gitt internettadresse eller telefonnummer under hvert tema.
Viktige frister og datoer finner du i en kalender på slutten av heftet.
design: drivkraft as foto: photos.com, politidirektoratet (side 26) trykk: 07 gruppen as Opplag: 5000
opplysningene i Ny i Norge er oppdatert per 1. august 2009. forbehold om trykkfeil.
Opplysningene i Ny i Norge er oppdatert per 1. august 2009. På
nettsiden www.nyinorge.no, eller på etatens hjemmesider, finner du
informasjon som fortløpende oppdateres.
Har du kommentarer eller forslag til endringer som kan være hen-
siktsmessig å ha med i neste utgave, send e-post til post@imdi.no.
Ny i Norge inneholder informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet,
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Direktoratet for arbeidstil-
synet, Direktoratet for naturforvaltning, Fellesforbundet, Forbrukerrådet,
KS, Helsedirektoratet, Husbanken, Politidirektoratet, Skattedirektoratet,
Statens vegvesen, Toll- og avgiftsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet
og Utlendingsdirektoratet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
3
IMDi vil rette en stor takk til alle bidragsytere for å ha samlet, og
gjort, viktig informasjon tilgjengelig.
Vi vil også takke referanse-gruppen bestående av Polish
Connection, IOM, NAKMI, KIM, Servicesenter for utenlandske
arbeidstakere i Oslo og advokatfirmaet Salomon-Johansen. De har
med sin gode kunnskap om målgruppens behov kommet med
nyttige innspill og kommentarer underveis.
Velkommen til Norge!
Osmund Kaldheim
Direktør, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
ISbN: 829275792-9 www.nyinorge.no
 Innhold

I dette kapittelet finner du I dette kapittelet finner du I dette kapittelet finner du I dette kapittelet får du vite hvordan I dette kapittelet finner du I dette kapittelet finner du informasjon
Opphold

Arbeid

barn & skole

Helse

fritid

nyttig informasjon
informasjon knyttet til ditt opphold informasjon om dine rettigheter og informasjon om det norske det norske helsevesenet er organisert, informasjon om fritidsaktiviteter. Du om offentlige nettjenester, offentlig
i Norge. Det er beskrevet hvilke plikter som arbeidstaker i Norge. Du skolesystemet. Du får også vite hvilke hva folketrygden er, hvilke regler som får vite om norske forhold innenfor kommunikasjon, posttjenester, telefon,
etater du må forholde deg til for å får vite hva arbeidskontrakten din bør økonomiske støtteordninger som gjelder for de ulike helsetjenestene i kultur- og fritidstilbud, frivillige lag internett og annen informasjon som er
oppfylle formelle krav til registrering inneholde, hvordan du betaler skatt finnes for deg som forelder, og hvor Norge, og hva du skal gjøre dersom du og organisasjoner, regler for jakt og nyttig for ditt opphold i Norge.
i det norske systemet. Du får også og hvordan du kan få godkjent den du kan henvende deg for å få råd og er syk og ikke kan gå på jobb. fiske og for ferdsel i norsk natur. Du får blant annet svar på:
tips om lover og regler som er utenlandske utdannelsen din. hjelp dersom det er forhold som er Du får blant annet svar på: Du får blant annet svar på:
viktig under oppholdet, f. eks. Du får blant annet svar på: vanskelige i familien din. Hva er nettbaserte offentlige
bruk av bil, trafikkregler, bank- og Du får blant annet svar på: Hvordan er helsevesenet i Norge Hvilken rolle har frivillige lag tjenester?.............................................................91
forsikringstjenester osv. Hva bør arbeidskontrakten organisert?..........................................................70 og organisasjoner i det norske Hvordan kan jeg bruke nettbaserte
Du får blant annet svar på: min inneholde?.................................................40 Hvilke økonomiske bidrag har jeg Hva er folketrygden?.....................................70 samfunnet?.........................................................80 offentlige tjenester?......................................91
Hvordan er arbeidstiden regulert?........40 rett på etter at jeg har fått barn?............58 Når er jeg medlem i folketrygden?........70 Hvordan kan jeg eller Hva er MinSide?...............................................91
Trenger jeg oppholdstillatelse?..................8 Hvordan er lønnsforhold regulert?........41 Har jeg rett på barnetrygd selv om Hvilken omsorg får jeg når mine barn bli medlem Hvordan er offentlig
Kan familien min komme til Norge Har jeg rett på ferie og feriepenger?....42 barnet mitt bor i utlandet?.........................59 jeg er gravid?.....................................................71 i et lag/en organisasjon?.............................81 kommunikasjon organisert?......................92
for å bo sammen med meg?.........................9 Kan jeg få permisjon fra jobben?...........43 Hvor skal jeg henvende meg for å Hva er fastlegeordningen?.........................72 Hva er allemannsretten?.............................83 Hva er viktig å tenke gjennom
Må jeg registrere meg Hvilke regler gjelder ved få barnehageplass til barnet mitt?.........59 Må jeg betale når jeg Hvor kan jeg fiske gratis og hvor når jeg skal kjøpe telefon- og
i folkeregisteret?..............................................12 permittering og oppsigelse?.....................44 Hvor lenge må barnet mitt oppsøker lege?.................................................72 må jeg betale for det?...................................84 internettjenester?...........................................94
4 Hva er D-nummer?.........................................12 Hvordan er skattesystemet oppholde seg i Norge for å Når bør jeg oppsøke fastlege og Hva er viktig å huske på når Må jeg betale TV-lisens?.............................94 5
Hvilke gjenstander kan jeg ta med i Norge bygd opp?...........................................48 ha rett og plikt til å gå på skole?.............62 når bør jeg oppsøke legevakten?...........72 jeg er i båt?.........................................................85 Hvilke tjenester leverer Posten?.............95
meg tollfritt ved flytting til Norge?........12 Hvor får jeg skattekort?................................48 Når begynner barnet Når får jeg behandling på sykehus?.....74 Kan jeg gå på jakt i Norge?.........................86
Hvor kan jeg finne bolig?............................13 Hvilke fordeler har jeg som mitt på skole?....................................................62 Er det gratis å bli Hva er viktig å huske på
Hvilke rettigheter har jeg medlem i en fagforening?..........................50 Er det gratis å gå på skole i Norge?.......62 innlagt på sykehus?.......................................74 når jeg går i fjellet?.........................................87
som leietaker?...................................................13 Hvordan kan jeg få godkjent den Har barnet mitt rett på skoleskyss?.......64 Hvordan kan jeg få behandling
I dette kapittelet finner du

Offentlige etater
Hvordan kan jeg få finansiering utenlandske utdannelsen min?...............51 Har jeg rett på økonomisk støtte hos fysioterapeut?..........................................75
informasjon om ansvarsområdet til
til å kjøpe bolig?...............................................16 Har jeg rett til dagpenger dersom jeg ønsker å studere i Hvilken behandling kan jeg få
de ulike offentlige etatene som du
Hvor lenge kan jeg kjøre en dersom jeg blir arbeidsledig?..................53 Norge?....................................................................65 innenfor den offentlige
må forholde deg til når du oppholder
utenlandsk registrert bil?............................18 Hvor kan jeg få tips dersom Hva kan barnevernet tannhelsetjenesten?......................................75
deg og jobber i Norge. Her finner du
Hvordan registrerer jeg jeg vil starte egen bedrift?.........................55 hjelpe meg med?.............................................66 Når må jeg ha europeisk
kontaktinformasjon til etatene slik
bilen min i Norge?...........................................20 Hvor kan jeg få hjelp dersom helsetrygdekort?..............................................76
at du kan ta kontakt dersom du har
Hvilke trafikk- og parkeringsregler jeg er utsatt for vold, overgrep Hva gjør jeg dersom jeg ikke
spørsmål....................................... 102
gjelder i Norge?................................................24 eller trusler?.......................................................67 kan jobbe pga. sykdom?..............................77
Hvordan oppretter jeg bankkonto?.......28
Hvilke forsikringer trenger jeg
under oppholdet i Norge?..........................32
Har jeg rett til tolk i møte
med offentlige etater?..................................34
Har jeg rett til norskopplæring?..............34
Hvordan er rettsystemet
i Norge bygd opp?...........................................36
 tillatelser registrering
bolig bil bank
ved innflytting

skille mellom eU/eØs/
eftA-borgere og tredje-
landsborgere ..............8
Arbeidstillatelse etter
regelverket for tredje-
landsborgere..............8
-. Fornyelse.av.
arbeidstillatelse.........8
-. Tap.av.tillatelser.
. og.utvisning.................8
bosettingstillatelse .....9
familieinnvandring
for tredjelands-
borgere .......................9
-. Hvem.kan.det.søkes.
familieinnvandring
med?................................9
-. Hvilke.familie-
medlemmer kan
. få.familie-
innvandring?...............9
-. Krav.til.forsørgelse.
og bolig.......................10
6 -. Øvrige.vilkår.og.
framgangsmåte for
å søke...........................10
folkeregistrering.... 12
-. Registrering.ved.
. fl.ytting.........................12
-. D-nummer..................12
-. Fødselsnummer......12
Personlige eiendeler
ved innflytting ....... 12
Å finne bolig .......... 13
Å leie bolig............. 13
-. Rettigheter.
som leietaker............13
-. Leiekontrakt..............14
-. Depositum.................14
-. Bostøtte.......................14
-. Oppsigelse.................15
-. Brannregler................15
Å eie bolig .............. 16
-. Førstehjemslån........16
-. Startlån.hos.
. kommunen................16
-. Grunnlån.fra.
. Husbanken................16
-. Boligtilskudd............17
-. Bolig/
villaforsikring...........17
-. Innboforsikring........17
renovasjon ............ 17
bruk av utenlandsk
førerkort ................ 18
bruk av utenlands-
registrert bil .......... 18
bilforsikring ........... 19
billån ..................... 19
trinn for trinn
ved førstegangs-
registrering............ 20
omregistrering ved
kjøp av bruktbil
i norge ................... 21
Årsavgift ................ 22
periodisk kjøretøy-
kontroll (eU-kontroll)...22
-. Om.kontrollen..........22
-. Hvem.kontrollerer.....22
Viktige datoer for
deg som har bil ...... 23
konto ..................... 28
betalingskort ......... 28
betalingstjenester ... 28
Overføring av penger
til utlandet ............. 28
1-2-3.HVORDAN.
OPPRETTE.
BANKKONTO?...........29
banklån .................. 30
-. Forbrukslån...............30
boliglån ................. 30
billån ..................... 30
Gjeld ...................... 31
-. Gjeldsordning..........31
7

Oppholds-
trafikkregler .......... 24

Parkering ............... 25
Opphold
tillatelse etter
eØs-regelverket..... 10 brudd på regel- og
lovverk................... 27
Sjekkliste for uten- -. Gebyr............................27
landske arbeidstakere -. Forenklet.forelegg...27
i norge ................... 11 -. Forelegg......................27
-. Ubetinget/
betinget fengsel.....27
-. Førerkortbeslag.......27

forsikring tolk norskopplæring lover og lovbrudd

Skadeforsikring ..... 32
bilforsikring ........... 32
-. Ansvarsforsikring......32
-. Delkasko.....................32
-. Kasko............................32
-. Rettshjelpforsikring....32
bolig/villaforsikring ...33
tolketjenester... ..... 34
norskopplæring ..... 34
Politi og kriminalitet ..35 i dette kapittelet finner du informasjon knyttet til ditt
opphold i norge. det er beskrevet hvilke etater du må
Alkohol og narkotika ..35
forholde deg til for å oppfylle formelle krav til registrering i
Konfliktrådet ......... 36 det norske systemet. du får også tips om lover og regler som
forliksrådet ........... 36 er viktig under oppholdet, f. eks. bruk av bil, trafikkregler,
bank- og forsikringstjenester osv.
domstolene ........... 36

personforsikring .... 33 fri rettshjelp .......... 37

Innboforsikring ...... 33
 Tillatelser
Skille mellom EU/EØS/EFTA-
borgere og tredjelandsborgere
Det er ulike typer vilkår og søknadspros-
edyrer for arbeids- og oppholdstillatelse
og for familieinnvandring for EU/EØS/
EFTA-borgere og for borgere av alle
andre land, såkalte tredjelandsborgere.
Tillatelser gitt etter EØS-regelverket kalles
8 9
oppholdstillatelse, men de gir adgang til
å arbeide. Tillatelser etter regelverket for
tredjelandsborgere gis som arbeids- eller
oppholdstillatelse, avhengig av formålet
med oppholdet. Borgere fra EU/EØS/
EFTA-land kan velge om de vil søke
om tillatelse etter EØS-regelverket eller
etter regelverket for tredjelandsborgere.
Søknad om tillatelse etter EØS-
regelverket er gebyrfritt.
Vær oppmerksom på at oppholds-
tillatelser gitt etter EØS- regelverket
ikke danner grunnlag for boset-
tingstillatelse. Noen tillatelser
gitt etter regelverket for tredje-
landsborgere danner grunnlag for
bosettingstillatelse.
Arbeidstillatelse etter regelverket for tredjelandsborgere
Det finnes mange typer arbeidstillatelser,
og det er ulike regler, retningslinjer og
søknadsprosedyrer som gjelder for
de ulike typene arbeidstillatelse. En
fullstendig oversikt over arbeidstil-
latelser og informasjon om de ulike
tillatelsene, vilkår og fremgangsmåte
for å søke finner du på www.udi.no.
Vi gjør oppmerksom på at kategoriene
vil endre seg når ny utlendingslov
trer i kraft 1. januar 2010. Oppdatert
informasjon finner du på www.udi.no.
Fornyelse av arbeidstillatelse
De fleste arbeidstillatelser kan fornyes.
Søknad om fornyelse skal leveres til poli-
tiet senest en måned før tillatelsen du har
løper ut. Du kan ta kontakt med politiet i
kommunen du bor i for mer informasjon.
Tap av tillatelser
og utvisning
Du kan miste tillatelsen din hvis du har gitt
myndighetene feil opplysninger. Dersom
du mister tillatelsen din, må du reise
fra Norge. Du kan bli utvist dersom du
bryter reglene i utlendingsloven eller blir
dømt for en straffbar handling. Hvis du
blir utvist, kan du ikke komme tilbake til
Norge så lenge utvisningen din gjelder.
Innreiseforbudet gjelder vanligvis også for
resten av Schengen-området.
Bosettingstillatelse
Når du har bodd sammenhengende i
Norge i tre år kan du få en permanent
oppholdstillatelse i Norge, dette kalles
bosettingstillatelse. De fleste arbeidstil-
latelser danner ikke grunnlag for boset-
tingstillatelse, men det er noen unntak.
For å få bosettingstillatelse i Norge må
du derfor ha hatt en type oppholds- eller
arbeidstillatelse som danner grunnlag
for bosettingstillatelse i disse tre årene.
Vilkårene som lå til grunn for den opprin-
nelige arbeids- eller oppholdstillatelsen
må fortsatt være oppfylt når du søker om
bosettingstillatelse. Har du først fått inn-
vilget en bosettingstillatelse, vil du imidler-
tid ikke miste denne dersom grunnlaget
for den opprinnelige tillatelsen skulle falle
bort, f. eks. at du ikke lenger er i jobb.
Du finner mer informasjon om
bosettingstillatelse på www.udi.no.
Familieinnvandring for tredjelandsborgere
Dersom du har nære familiemedlemmer
som bor i utlandet, kan de søke om å få
bo sammen med deg under oppholdet i
Norge. Dette kalles familieinnvandring.
Hvem kan det søkes
familieinnvandring med?
Det kan søkes om familie-
gjenforening med:
• Norsk statsborger.
• Nordisk statsborger.
• Utenlandsk statsborger
som har bosettingstillatelse/
rett til å bo permanent i Norge.
• Utenlandsk statsborger som har en
arbeids- eller oppholdstillatelse som
etter tre år gir rett til å bo permanent
i Norge (for eksempel personer med
asylstatus eller oppholdstillatelse av
humanitære grunner, personer som
har arbeidstillatelse som faglært osv.).
Dersom du er arbeidsinnvandrer og har en
tillatelse for en kortere periode i Norge, kan
imidlertid også din nærmeste familie søke
om å få komme hit under oppholdet.
Du finner mer informasjon om
familieinnvandring på www.udi.no.
Hvilke familiemedlemmer
kan få familieinnvandring?
Din nærmeste familie kan få innvilget
tillatelse til familieinnvandring. Også andre
familiemedlemmer kan få familieinnvan-
dring dersom nærmere bestemte vilkår
er oppfylt. Utlendingsdirektoratet (UDI)
vil også alltid vurdere om det foreligger
sterke menneskelige hensyn som tilsier
at søknaden om familieinnvandring skal
innvilges.
 Tillatelser
Familieinnvandring for tredjelandsborgere
Med den nærmeste familie menes:
• Ektefelle eller registrert partner over
18 år, når ektefellene skal bo sammen
i Norge.
• Samboer over 18 år, når paret har
bodd sammen i minst to år og vil
fortsette samlivet.
10
• Barn når begge foreldrene har eller får
lovlig opphold i Norge.
• Barn som bare har en av foreldrene
bosatt i Norge. Det er en forutsetning
at herboende forelder har forelder-
ansvaret alene, eller at den andre av
foreldrene samtykker dersom forelder-
ansvaret er delt.
I tillegg kan foreldre besøke sine barn
(uansett alder på barna) i Norge i inntil 9
måneder sammen eller hver for seg. Det
er en forutsetning at foreldrene returnerer
til hjemlandet etter tillatelsens utløp.
Krav til forsørgelse og bolig
For å få innvilget søknad om tillatelse
til familieinnvandring stilles det krav
til at personen som er bosatt i Norge
kan sikre forsørgelse og bolig for de
familiemedlemmene som søker om
familieinnvandring.
Øvrige vilkår og fram-
gangsmåte for å søke
Det vil ofte stilles ytterligere krav til vilkår
som må være oppfylt før en tillatelse kan
innvilges. Du finner mer informasjon
om familieinnvandring, vilkår og
fremgangsmåte for å søke på
www.udi.no.
Vi gjør oppmerksom på at det kan
skje endringer når ny utlendingslov
trer i kraft 1. januar 2010. Oppdatert
informasjon finner du på www.udi.no.
Sjekkliste for utenlandske arbeidstakere i Norge
Oppholdstillatelse etter
Arbeidstakere Arbeidstakere som er omfattet av Arbeidstakere som er om- Arbeidstakere som er
EØS-regelverket
EØS-regelverket fattet av overgangsreglene omfattet av regelverket
(Romania og Bulgaria) for tredjelandsborgere
For arbeidsinnvandrere som er borgere
av et EU/EØS/EFTA-land gjelder egne Oppholdstid Opphold Opphold Opphold Opphold Opphold Opphold Opphold
bestemmelser for søknad om oppholdstil- inntil inntil mer enn inntil mer enn inntil mer enn
3 mnd 6 mnd 6 mnd 6 mnd 6 mnd 6 mnd 6 mnd
latelser og fornyelse av slik tillatelse.
Enhver EU/EØS/EFTA-borger som Oppholdstillatelse/ Nei Ja* Ja Ja* Ja Ja Ja
Arbeidstillatelse
har fått oppholdstillatelse etter EØS-
11
regelverket i Norge har rett til å få sin
nærmeste familie hit.
Arbeidskontrakt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Det vil bli endringer i bestemmelser
og søknadsprosedyrer for borgere D-nummer Ja Ja Ja/uten bopel Ja Ja/uten bopel Ja Nei
av EU/EØS/EFTA-land i løpet av 2009
og når ny utlendingslov trer i kraft
Folkeregistrering/ Nei Nei Ja/ved bopel Nei Ja/ved bopel Nei Ja
1. januar 2010. Oppdatert informasjon fødselsnummer
og fremgangsmøte for å søke, vilkår
og søknadsskjema finner du på
Skattekort Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
www.udi.no.
*Dersom du er arbeidssøkende kan du oppholde deg i Norge inntil 6 måneder uten oppholdstillatelse.
 Registrering ved innflytting
Folkeregistrering
Registrering ved flytting
Alle som flytter til Norge fra utlandet eller til ut-
landet, mellom norske kommuner, eller innen
samme kommune, plikter å gi melding til
folkeregisteret innen 8 dager. Folkeregisteret
er en del av skattekontoret. Når du flytter til
Norge skal du møte opp på skattekontoret.
12
D-nummer
Skal du oppholde deg i Norge under
seks måneder, får du tildelt et D-nummer.
Dette er et identifikasjonsnummer som gis
til alle utlendinger som bor i Norge under
seks måneder. D-nummeret blir bl.a.
brukt når du skal søke om skattekort.
Fødselsnummer
Fødselsnummer tildeles i utgangspunktet
personer som fødes i Norge eller personer
som registreres som bosatt her. Fødsels-
nummer kan også tildeles norske stats-
borgere bosatt i utlandet når fødselsnummer
er nødvendig for utstedelse av norsk pass.
Du finner mer informasjon om registre-
ring ved flytting, D-nummer og fødsels-
nummer på www.taxnorway.no
Personlige eiendeler ved innflytting
Når du flytter til Norge, må du fylle ut
skjemaet erklæring for innførsel av
flyttegods (RD0030). Du bør også
lage en liste over gjenstandene du har
med deg, og skrive om disse er nye eller
brukte. En slik liste vil gjøre tollkontrollen
enklere. Du må ta kontakt med toll-
vesenet når flyttegodset ditt ankommer
Norge. Dersom du kommer før flytte-
godset, må du ta kontakt med tollvesenet
ved din innreise.
Du kan ta med deg flyttegodset toll- og
avgiftsfritt til Norge dersom visse vilkår er
oppfylt. Du må blant annet ha oppholdt
deg i utlandet sammenhengende i minst
ett år, ha eiet og brukt gjenstandene i ut-
landet. Det er videre et vilkår at du fortsatt
skal bruke dem i Norge. Det er spesielle
regler som gjelder for å ta med fritidsbåter
til Norge. Ta kontakt med tollvesenet for
nærmere informasjon om disse reglene.
Noen varer må du betale toll og
avgifter for å ta med inn i Norge,
andre kreves det spesiell tillatelse for.
Dette gjelder:
• Yrkesutstyr
• Motorkjøretøy
• Nye gjenstander
• Matvarer
• Alkohol- og tobakksvarer
• Våpen
• Planter
• Dyr
• Radio- og fjernsynsmateriell
Du finner mer informasjon om toll-
og avgiftsregler for innførsel av flytte-
gods til Norge på www.toll.no. Du
finner informasjon på flere språk ved
å velge ”languages” i menyen øverst
til høyre.
Bolig
Å finne bolig
Leieboliger annonseres ofte i lokalavisa.
Det finnes også flere nettsteder hvor du
kan finne boliger til utleie.
En del eiendomsmeglere tilbyr leieboliger.
Det finnes også rene utleiemeglere. Husk
at du må inngå selve leieavtalen direkte
med utleier – meglerne har ikke ansvar for
selve boligen.
En del kommuner kan også bistå med
å skaffe leieboliger, men kommunale
utleieboliger er som regel forbeholdt de
som ikke greier å skaffe seg bolig på
egenhånd.
Kjøp og salg av boliger foregår som regel
gjennom eiendomsmegler. Meglerne an-
nonserer boliger for salg i lokalavisa og på
ulike nettsteder.
Å leie bolig
Leieboliger krever ikke egenkapital med
unntak for depositum. Mangler du penger
til depositum, bør du kontakte kom-
munen din. Noen kommuner kan tilby
lån til depositum, mens andre kan stille
garanti som en del utleiere aksepterer
som et alternativ til depositum. Dersom
kommunen ikke tilbyr lån til depositum,
kan depositumslån i privat bank være et
alternativ.
Rettigheter som leietaker
Dine viktigste rettigheter som leietaker
fremkommer i leieavtalen og i husleie-
loven. Husleieloven inneholder et forbud
mot diskriminering i husleieforhold.
Partene (utleier og leietaker) står fritt
til å avtale størrelsen på husleien ved
inngåelse av avtalen. Når leieavtalen er
inngått, kan imidlertid ikke leien endres
med mer enn konsumprisindeksen de
første tre årene. Indeksregulering kan
tidligst skje etter ett år.
Leietaker plikter ikke å betale husleie for
mer enn en måned på forskudd. Husleien
skal være et bestemt beløp. I tillegg kan
man avtale at betaling av strøm etter
forbruk kommer i tillegg. Det samme
gjelder for vann- og avløpsavgifter når
dette utmåles etter forbruk. Andre tillegg
13
er ikke tillatt.
Leietaker har rett til å la nærmeste familie
flytte inn i boligen. Det er forbudt for
utleier å låse seg inn i boligen uten leie-
takers samtykke.
Husleieloven er ikke til hinder for at
nedslitte boliger leies ut, men en bygning
som ikke er godkjent for beboelse, eller
som er helsefarlige, kan ikke leies ut. Gir
utleier feil opplysninger om en bolig, vil
det være et kontraktsbrudd (mangel).
Skader, feil eller andre forhold på boligen
som leietaker kjente til før kontrakten ble
underskrevet, regnes ikke som mangel.
Dersom det er mangler på boligen, er
utleier forpliktet til å utbedre manglene slik
at boligen er etter avtale. Dersom utleier
 Bolig
ikke utbedrer manglene, kan leietaker
kreve avslag i leien eller holde tilbake
husleie. Hvis manglene er vesentlige,
kan leietaker heve avtalen. Kontakt alltid
utleier først dersom du mener noe er galt.
Leiekontrakt
14
Det skal alltid inngås en skriftlig leiekon-
trakt mellom utleier og leietaker. Avtalen
bør inneholde: partenes navn og adresse,
hvilket husrom som leies ut og husleiens
størrelse. Dersom utleier krever deposi-
tum, må også det fremkomme i kontrak-
ten. Oppsigelsestiden må komme fram i
avtalen, hvis ikke er den tre måneder.
Gå gjennom boligen når avtalen inngås,
og beskriv hvordan boligen er i kontrak-
ten. Lag liste over møbler og andre ting
som er i boligen og beskriv dets tilstand.
Det kan være lurt å benytte en standard-
kontrakt som utgangspunkt.
Du finner en standardkontrakt på
www.forbrukerportalen.no.
Å leie bolig
Depositum
Depositum er et pengebeløp som leietaker
stiller som sikkerhet for skyldig husleie.
Depositumet kan ikke være større enn
seks ganger månedlig husleie. Beløpet
skal settes på en egen bankkonto (de-
poneres), og verken leietaker eller utleier
kan disponere over beløpet på egen hånd
i leieperioden. Krever utleier at leier skal
betale inn depositum på utleiers egen
konto, eller at leier skal betale depositumet
kontant, kan leier alltid nekte det. Eventuelt
gebyr til banken for opprettelse av deposi-
tumskonto skal betales av utleier.
Når leieforholdet er avsluttet, gir som
regel utleier skriftlig samtykke til at leietak-
er kan få utbetalt depositumet fra banken.
Skjer ikke det, må leietaker skriftlig kreve
at banken utbetaler depositumet. Banken
skal da varsle utleieren skriftlig om kravet,
og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt
til leieren hvis utleieren ikke innen fem
uker etter at varselet ble mottatt reiser
søksmål.
Bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtte-
ordning for de som er vanskeligstilte
på boligmarkedet. Bostøtte skal hjelpe
personer med lave inntekter og høye
boutgifter til å skaffe seg bolig eller
bli boende i boligen de allerede har.
Ordningen blir betalt av staten og admi-
nistreres av Husbanken og kommunene.
Alle som har dårlig økonomi, har ikke
automatisk rett på bostøtte. Dersom
søker oppfyller alle vilkårene for ordnin-
gen, vil bostøtte kunne gis. Søknadsfrist
for å søke om bostøtte er den 14. i hver
måned. Ved positivt vedtak på søknaden
er utbetaling den 10. i måneden etter.
Søknad sendes til bostøttekontoret i
kommunen du bor i, eller elektronisk
på internettadressen www.altinn.no.
For mer informasjon, ta kontakt med
bostøttekontoret i din kommune.
Å leie bolig
Oppsigelse
Det skilles mellom tidsbestemte (”uopp-
sigelige”) og tidsubestemte (”oppsigelige”)
leieavtaler.
En tidsbestemt leieavtale opphører uten
oppsigelse på et bestemt tidspunkt. Av
hensyn til leietaker kan ikke tidsbestemte
leieavtaler inngås for kortere tid enn tre år.
Som leietaker er du derfor aldri bundet av
en tidsbestemt avtale som er kortere enn
tre år. En tidsbestemt avtale kan likevel
sies opp med mindre noe annet er avtalt.
En tidsubestemt avtale er gjeldende til
den blir sagt opp av en av partene. Er
det ikke avtalt noen oppsigelsesfrist i leie-
kontrakten, er oppsigelsesfristen tre
måneder. Leietaker kan si opp uten noen
bestemt begrunnelse. Oppsigelsen bør
være skriftlig. Utleier kan si opp leietaker
hvis utleier har en saklig begrunnelse.
Utleiers oppsigelse skal være skriftlig.
Leietaker kan protestere mot utleiers opp-
sigelse, og oppsigelsen faller da bort hvis
ikke utleier bringer saken inn for forliksrå-
det/HTU (Husleietvistutvalget for Oslo og
15
Akershus).
Brannregler
Alle boliger i Norge skal ha røykvarsler og
manuelt slokkeutstyr. Dette er huseiers
ansvar. Sjekk at dette er tilstede i boligen
før du inngår leieavtale. Sjekk batteriet
i brannvarsleren og at brannslokkings-
apparat er godkjent og testet. Sjekk
rømningsveiene fra soverom og
gjør deg kjent med hvordan du kan
komme deg ut i tilfelle det oppstår
brann.
 Bolig
16
Skal du kjøpe bolig, må du skaffe finan-
sieringsbevis fra en bank før du begynner
å se på bolig. Du kan søke startlån hos
kommunen dersom du mangler egen-
kapital eller har problemer med å få finan-
siert boligen gjennom private banker.
Kjøpesummen på boligen fastsettes
oftest gjennom budgiving. Husk at avtale
inngås i det selger aksepterer budet ditt.
Legg derfor aldri inn bud før du er sikker
på at du kan finansiere boligkjøpet.
De fleste banker tilbyr boliglån til kjøp av
hus eller leilighet. Boliglånet skal tilbake-
betales over lang tid, oftest mellom 20
og 30 år. Ta kontakt med banken for
å finne ut hvor mye du kan få låne og
hvilket rentenivå banken kan gi deg. Ta
Å eie bolig
med selvangivelse og lønnslipp til banken
for å vise hvilket inntekstnivå du har. På
www.finansportalen.no kan du sjekke
hvilke banker som tilbyr lavest rente.
Førstehjemslån
Personer som ikke har bolig i Norge, vil
kunne søke om førstehjemslån i banken,
dvs. med samme rentesats for hele
lånebeløpet inntil 100 prosent finansier-
ing. Dersom banken ikke vil låne deg
100 prosent av lånebeløpet, er det mulig
å søke kommunen om startlån.
Startlån hos kommunen
Personer som har problemer med å få
lån fra banken til å kjøpe egen bolig, eller
som trenger hjelp til å bli boende i den
boligen de har nå, kan søke om startlån.
Lånet kan gis som topp- eller fullfinan-
siering ved kjøp og utbedring av bolig,
til refinansiering for å kunne bli boende i
boligen og toppfinansiering ved bygging
av ny bolig. Retningslinjer og praksis for
å gi startlån kan variere fra kommune
til kommune. Det er opp til den enkelte
kommune å vurdere om en person får
lån, og eventuelt hvor stort lånet blir.
Søknad sendes til kommunen som
forvalter ordningen. Ta kontakt med
kommunen din for mer informasjon
om hvordan ordningen er organisert
i kommunen du bor i.
Grunnlån fra Husbanken
Grunnlån fra Husbanken kan gis til bygging
av ny bolig, eller til utbedring og tilpasning
av eksisterende bolig. Boligen må oppfylle
visse kriterier knyttet til universell utforming
(tilgjengelighet) og energi/miljø. Har boligen
tilfredsstillende kvaliteter, kan Husbanken
gi lån på inntil 80 % av kostnadene eller
salgsprisen som Husbanken godkjenner.
Søknad sendes til Husbanken som for-
valter ordningen. Du finner mer infor-
masjon om grunnlån og søknadsskje-
ma for å søke på www.husbanken.no.
Å eie bolig
Boligtilskudd
Bare de aller mest vanskeligstilte på
boligmarkedet kan få boligtilskudd. Det
legges vekt på at husstanden er i en
økonomisk vanskelig situasjon av varig
karakter, eller at husstanden har behov
for spesialtilpasning av boligen. En kan
få tilskudd til kjøp av bolig, utbedring/
tilpasning av egen bolig og refinansiering
av lån for å kunne bli boende i boligen.
Søknad om boligtilskudd sendes
kommunen som forvalter ordningen.
Ta kontakt med kommunen din for
mer informasjon.
Bolig/villaforsikring
Som leietaker kan du vurdere innbofor-
sikring dersom du har mye verdifullt innbo
i boligen. Eier du boligen må du i tillegg
forsikre bygningen (bolig/villaforsikring).
Du kan også tegne en kombinert innbo-
og husforsikring.
Eier du bolig i et sameie eller borettslag,
er bygningen som regel forsikret gjennom
sameiet/borettslaget. Da trenger du bare
tegne innboforsikring. Sjekk dette med
sameiet eller borettslaget. Se også side 33.
Innboforsikring
For å forsikre tingene i leiligheten/
huset ditt, trenger du innboforsikring.
Forsikringen dekker skader på ting ved
brann, vannskader, innbrudd etc. Det er
forsikringsvilkårene som bestemmer hva
forsikringen dekker. Forsikringsvilkårene
kan variere. Man trenger innboforsikring
selv om man bare leier bolig. Se også
side 33.
Informasjon om forsikringsvilkår kan
du finne på www.finansportalen.no.
Renovasjon
Renovasjonsordningene vil variere fra
kommune til kommune, så du må
undersøke nærmere hvordan det er i
kommunen du bor i.
Mange kommuner har kildesortering, slik
at man sorterer avfall som for eksempel
17
papir og mat i egne beholdere. Avfall som
ikke kan sorteres er restavfall og legges
i en egen beholder. Beholderne har ulike
tømmedager – sjekk dette med renova-
sjonsselskapet i kommunen din.
Ikke alt avfall kan kastes i avfallsbehol-
derne der du bor. Glass, metall og farlig
avfall er eksempler på avfall som bringes
til kommunens avfallsstasjoner. Elektronisk
avfall (EE-avfall) kan leveres hos butikker
som selger slike produkter.
 bil
bruk av
utenlandsk førerkort
Førerkort fra EØS/EU land kan brukes i
Norge.
Førerkort fra land utenfor EØS/EU, kan
kun brukes i 12 måneder. Hvis du ønsker
å bosette deg i Norge, må du bytte inn
førerkortet ditt innen disse 12 månedene.
18
Det er to typer for innbytte av førerkort:
- du må gjennomføre og bestå en praktisk
førerprøve.
- du må gjennomgå obligatorisk opp-
læring ved en trafikkskole og deretter
bestå både teoretisk og praktisk
førerprøve.
Hvilke krav som gjelder, er avhengig av
hvilket land du kommer fra. Ta kontakt
med Statens vegvesen for nærmere
opplysninger om innbytte av førerkort.
bruk av utenlandsregistrert bil
Hovedregelen er at et utenlandsregis-
trert motorkjøretøy bare kan brukes av
en person som har fast oppholdssted
utenfor Norge. Hvis du er folkeregistrert
bosatt i en kommune i Norge, kan du
ikke kjøre en utenlandsk registrert bil i
Norge. Dersom du søker om å få kjøre en
utenlandsk registrert bil, kan tollvesenet gi
deg tillatelse til kortvarig bruk. Har du som
er bosatt i Norge besøk fra utlandet, vil du
kunne kjøre bilen til den som er på besøk
dersom eier/berettiget person er med i
bilen, men du kan ikke låne den.
Hvis du er midlertidig bosatt i Norge kan
du kjøre med utenlandsregistrert bil i et
år. Før utløpet av denne perioden kan du
søke tollmyndighetene om tillatelse til å
kjøre bilen i ytterligere et år.
bilforsikring
Viktige En bilforsikring kan være sammen- kasko
skjema
satt av flere enkeltforsikringer. Kasko er en forsikring som i tillegg
1. Utenla
ndsre til delkasko også omfatter skade på
– kjøretilla gistrert motorvo
telse, (R gn ansvarsforsikring egen bil ved kollisjon, utforkjøring etc.
D 0036)
2. Utenla Ansvarsforsikring er en forsikring som Vær oppmerksom på at det kan være
ndsre
– kjøretilla gistrert firmabil alle bileiere må kjøpe (tegne), dvs. at det
telse, (R begrensninger i forsikringsdekningen for
D-0048)
ikke er valgfritt å ha denne forsikringen. tilleggsutstyr (for eksempel skiboks, dyrt
19
Forsikringen dekker alle skader bilen kan stereoanlegg m.m.).
påføre andre mennesker og ting. billån
rettsHjelpsforsikring
delkasko Rettshjelpsforsikring er knyttet til alle De fleste finansieringsinstitusjoner vil
Du finner mer informasjon om reglene Delkasko dekker brann, tyveri og hærverk bilforsikringer. Øvre grense på utbetaling kunne gi billån til en noe høyere rente-
for innførsel og midlertidig bruk i forbindelse med tyveri og glasskader. I ligger på ca. kr 80 000. sats enn ved boliglån og med bilen som
av utenlandsregistrert motorvogn tillegg dekker den også det samme som sikkerhet. For å få lån vil det ofte kreves
i Norge på www.toll.no. Du finner ansvarsforsikringen dekker. Denne for- Mer informasjon om forsikringsvilkår at 35 prosent av kjøpesummen betales
informasjon på flere språk ved å sikringen benyttes helst på bruktbil som og pris for bilforsikring kan du finne kontant. Ønsker du billån? Ta kontakt
velge ”languages” i menyen øverst er over 10 år. på www.finansportalen.no. med banken din.
til høyre. Her finnes også aktuelle
søknadsskjema.
 Husk ved om
registrering:
1. Salgsmeld
ing

2. Vognkort

3. Forsikring

4. Avgifter

5. Legitimasjon
bil 6. EU-kontroll

trinn for trinn ved

trinn for trinn ved førstegangsregistrering
Førstegangsregistrering
av bruktimportert kjøret Trinn for trinn ved
øy
førstegangsregistrering:
1. Innfortolling
trinn 1: innfortolling
2. Godkjenning
Utenlandske kjøretøy som skal registreres i
Norge, skal tollklareres umiddelbart etter
3. Engangsavgift
innreise til landet. Kontakt nærmeste toll-
20
4. Registrering sted for mer informasjon. Ring 03012 for
informasjon om ditt nærmeste tollsted.
trinn 2: godkjenning
For at du skal få kjøretøyet ditt registrert i
Norge, må det først godkjennes av Statens
Dette er en sjekkliste for deg som skal ta vegvesen. Dette kan du gjøre ved å vise
med kjøretøy til Norge for førstegangs- dokumentasjon på at kjøretøyet er EU-
registrering. Det gjelder ikke i tilfeller hvor godkjent. Alternativt kan du vise dokumen-
man har midlertidig opphold og kan kjøre tasjon på at kjøretøyet oppfyller tekniske
avgiftsfritt i Norge. krav som blir stilt til kjøretøy i Norge.
NB! Når et kjøretøy har vært registrert i et
annet land, skal alle deler av det uten-
landske vognkortet leveres inn.
Kontakt Statens vegvesen på
tlf: 06650 for å bestille time til
godkjenning av kjøretøyet ditt.
Kontakt Statens vegvesen for nærmere in-
formasjon om tekniske krav til ditt kjøretøy.
• Region sør, tlf.: 815 48 000
• Region vest, tlf.: 815 44 010
• Region midt, tlf.: 815 44 040
• Region øst, tlf.: 815 22 000
• Region nord, tlf.: 06640
trinn 3: engangsavgift
Før du registrerer bilen din i Norge, må du
betale en engangsavgift for kjøretøy hos
tollvesenet (visse kjøretøygrupper må ikke
betale engangsavgift).
Du finner mer informasjon om
engangsavgift på www.toll.no.
trinn 4: registrering
Før du tar i bruk kjøretøyet ditt, må det
registreres hos en av Statens vegvesens
trafikkstasjoner.
førstegangsregistrering
Dette må du ha med deg til
trafikkstasjonen for å få kjøretøyet
ditt registrert:
1. Skjemaet: blankett nr. NA-0221
(Melding til avgiftberegning og reg-
istrering). Dette skjemaet skal være
stemplet av tollvesenet eller godkjent
speditør, og underskrevet av eieren
av kjøretøyet eller person med gyldig
fullmakt.
2. Gyldig legitimasjon. Navn, norsk fød-
selsnummer eller D-nummer og foto
må fremkomme av legitimasjonen.
3. Dokumentasjon på at du har inngått
avtale med forsikringsselskap om
ansvarsforsikring. Dette er en for-
sikring som alle bileiere i Norge må
kjøpe, det er ikke frivillig. Forsikringen
dekker alle skader bilen kan påføre
andre mennesker og ting.
Også tilhengere er, med visse unntak,
registreringspliktige på samme måte som
motorvogner.
Omregistrering ved kjøp av bruktbil i Norge
Når et kjøretøy skifter eier, skal eierskiftet
meldes til Statens vegvesen. Kun person-
er med norsk fødselsnummer, D-nummer
eller norsk organisasjonsnummer kan få
kjøretøyet omregistrert i Norge.
Husk ved omregistrering:
1. salgsmelding
Melding om eierskifte (salgsmelding) skal
leveres eller sendes til Statens vegvesen
senest tre dager etter eierskiftet. Både
den tidligere eier og den nye eier, og
eventuelle medeiere, skal skrive under på
samme salgsmelding. Det er den tidligere
eieren som har ansvaret for at salgs-
meldingen blir levert til Statens vegvesen.
2. vognkort
Vognkort består av to deler. Del 2 skal
leveres inn ved eierskifte. Del 1 er et
dokument som skal følge bilen. Del 2 skal
oppbevares separat fra kjøretøyet.
Ved omregistrering får kjøper et midler-
tidig vognkort. Dette skal kjøper oppbev-
are frem til det nye vognkortet blir tilsendt
per post. OBS! Det er ikke tillatt å kjøre i
utlandet med midlertidig vognkort.
3. forsikring
Det må være inngått avtale med for-
sikringsselskap om ansvarsforsikring.
21
4. avgifter
Etter at trafikkstasjonen har mottatt salgs-
meldingen, vil den nye eieren få tilsendt
en giro for betaling av omregistrerings-
avgift. For å få omregistrert kjøretøyet,
må både eventuell skyldig årsavgift og
omregistreringsavgift være betalt.
5. legitimasjon
For å få omregistrert kjøretøyet ditt, må
du vise frem gyldig legitimasjon hos
Statens vegvesen.
6. eu-KOnTrOLL
(Periodisk kjøretøykontroll)
Før omregistrering må kjøretøyet ha vært
framstilt til periodisk kjøretøykontroll,
dersom dette er påkrevd.

Du finner mer informasjon om førstegangsregistrering av kjøretøy på www.toll.no og www.vegvesen.no. Du finner mer informasjon om omregistrering av kjøretøy på www.vegvesen.no.
 Viktige datoer for deg som har bil

1. januar
31. desember - grunnlag for årsavgiftkrav for eier av registrert kjøretøy
Bil - frist for innlevering av kjennemerke
for å unngå krav om årsavgift
- nye satser årsavgift
- nye satser omregistreringsavgift

1. november
Årsavgift Periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) - piggdekk kan tas på
i resten av landet

I Norge må du betale et visst beløp i året
for å kjøre bil, dette kalles årsavgift. Den
som står registrert i motorvognregisteret
som eier av et kjøretøy per 1. januar, er
ansvarlig for å betale årsavgift til toll-
vesenet. Du må også betale årsavgift for
kjøretøy som er avskiltet etter 1. januar,
22
og som ikke er levert til vraking innen
20. mars.
Dersom du ikke betaler årsavgiften, vil den
bli krevd inn av Statens innkrevingssentral.
Det som oftest skjer da, er at avgiften blir
trukket fra lønnen din. Selger du kjøretøyet
ditt i perioden 1. januar til 20. mars, må
du sørge for at årsavgiften blir betalt for
kjøretøyet. Tidligere og ny eier er begge
ansvarlig for at avgiften blir betalt.
Norge har ingen forpliktelse til å utføre
“EU-kontroll” på utenlandske kjøretøy
som oppholder seg i Norge, men som
ikke er registrert her. Det er landet hvor
kjøretøyet er hjemmehørende (registrert)
som har ansvaret for at kontrollplikten er
oppfylt.
For kjøretøy som er registrert i Norge
gjelder følgende:
Om kontrollen
Biler med tillatt totalvekt 3500 kg eller
mindre skal kontrolleres første gang i det
fjerde kalenderåret etter 1. gangs registre-
ring. Deretter skal kjøretøyet kontrolleres
hvert annet år. Biler og tilhengere med
tillatt totalvekt over 3500 kg, alle biler som
er registrert for 10 personer eller flere,
samt drosjer og ambulanser, skal kontrol-
leres første gang i det andre kalenderåret
etter 1. gangs registrering. Deretter skal
kjøretøyet kontrolleres hvert år.
Hvem kontrollerer
Kontrollen kan foretas hos godkjente
kontrollorganer. Bilverksteder og NAF
testestasjoner er godkjent som kontroll-
organer. Du må selv avtale tid for kontrol-
20. mars
len. Sjekk når bilen din skal inn til 16. oktober - forfall årsavgift
- piggdekk kan tas - frist for vraking for
kontroll på www.vegvesen.no. Her kan på i Nord-Norge
å unngå årsavgift 23
du også se når bilen sist ble godkjent,
det kan være nyttig å vite dersom du skal
kjøpe bruktbil.
Det er lurt å være tidlig ute med å bestille
time for å kontrollere kjøretøyet ditt, slik at
du er sikker på at det blir godkjent innen
utgangen av kontrollmåneden.
Statens vegvesen tilbyr inntil videre perio-
disk kjøretøykontroll. Tilbudet er imidlertid
meget begrenset. For mer informasjon,
kontakt Statens vegvesen sitt kon-
taktsenter på tlf: 06650. Sommerdekk
15. august
- frist for påsetting - frist Nord-Norge: 1. mai
av kontrollmerker - frist resten av landet:
1. mandag etter påske

1. juli 30. juni

- 1/2 årsavgift - frist for vraking for å få
refundert 1/2 årsavgift
 bil

trafikkregler Parkering

N
De – No
dsfkjh
kjbfsd bdfkj t Eur rge
sdfhs kjfbxn bdfkb ope V
Vog
sdfjhs dbfhs dshjsfsdkjb iske nko
dkjbf df dbf
dfsh ksdbsdjfh dsfkjh
dfb fksdb
sdfbs dfsh fsd fsd- øko rt de
sdlfhs fsdjh fsdkjb df sdlfhsfsdjh
dsfkjh nom l1
sdfhs fsdkjfbdfkj
1 Det df sdfjhs
dbfhs bxn bdfkb
df kjbfsd bdfkj iske
Euro
Eur fs-
df sdjfh dbf dshjs fs sdfhs kjfbxn bdfkb
sdfbs dfb sdfjhs dbfhs dshjsfsdkjb
sam
peisk
df dkjbf df dbf dfb fksdb arb
e ksdbsdjfh sdfbs dfsh
dfsh fsd- eid
sdlfhs fsdjh fsdkjb
dsfkjh df
sdlfhsfsdjh dsfkjh e
2 Det sdfhs fsdkjfbdfkj
df sdfjhs df kjbfsd bdfkj
dbfhs bxn bdfkb

min.
Multi df sdjfh dbf dshjs fs- sdfhs kjfbxn bdfkb

min.
maxi sdfbs dfb sdfjhs dbfhs dshjsfsdkjb
FØR mer
mere df dkjbf df sdjfhdbf sdfbs dfb fksdb
ERK nde dfsh ksdb dfsh fsd-
ORT 3 Retti sama sdlfhs fsdjh fsdkjb
dsfkjh df
sdfhs fsdkjfbdfkj
sdlfhsfsdjh
1 rbei
rbeid df sdfjhs df
sdmnbfjsb ghet d dbfhs bxn bdfkb
2 xXxXx dfjhbsdfk df sdjfh dbf dshjs fs-
xXxXx XxxXx
NOR er for
nnbsdf
3 GEdeg som sdfbs dfb
df
4a xXxXx XxxXx 3 Omr
sdkfjbs
sdkfjhbsd dfk jbsdf
sjåfø
xXxXx XxxXx egist fk r
4b sdfkj bsdkfbsk
rering jbs df
5 xXxX XxxXx dfjbksdf
sdkfjbsdf / skifte
xXxxX hb,md av
xXxX
7 xXxxX x sdfkjb
sdfhbsdfk
eiger
xXxX
xXxxX x sdkfjb sdfkjbsdfjhvsdfnjb
jn bdkhjf
x sdifh bsdfm d

20 meter
sdfhjk

5 meter
sdfkbjhsd
sdkj bsd
kfj hbsdfka
hbdf
s dkfjbsdf
sdfkb
hjsd kfb
h sdfsdf

avstand avstand

24 Under.kjøring.skal.fører.ha. Det.er.påbudt.å.bruke.bilbelte,. Det er ikke lov å snakke i Det.er.påbudt.å.kjøre.med. 25

også.i.baksetet..Barn.må.sikres.
med seg førerkort, vognkort,
varseltrekant.og.refl.eksvest. på egen måte i bag, i egen
barnestol.eller.på.pute.i.forhold.
til.barnets.alder.og.størrelse.
håndholdt mobiltelefon
mens.du.kjører.
lys.hele.døgnet.
Det.er.forbudt.å.parkere.på.taxi-.og. Det.er.forbudt.å.parkere.på.vei.merket.
Det.er.forbudt.å.parkere.nærmere.enn.
bussholdeplass.og.20.meter.fra.disse. som motorvei eller på forkjørsvei med
fem meter fra veikryss, gangfelt og
togovergang. i.begge.retninger. fartsgrense.høyere.en.50.km/t.

ellers må du følge lokale bestemmelser og oppsatte trafikkskilt som regulerer parkering.

Dekkene.skal.ha.godt.mønster:.sommerdekk.minimum.1,6.mm.og. Dersom veien ikke er skiltet Promillegrensen for å kjøre bil

vinterdekk.minimum.3.mm..Piggdekk.kan.benyttes.i.perioden. med fartsgrense, er øvre i.Norge.er.0,2..Ikke.kjør.bil.når.
1..november.og.fram.til.og.med.mandagen.etter.2..påskedag.. fartsgrense.80.km/t.utenfor. du.har.drukket.alkohol.
I.fylkene.Nordland,.Troms.og.Finnmark.kan.piggdekk.nyttes.i. tettbebygde.områder.
perioden.15..oktober.og.frem.til.1..mai..Piggdekk.kan.også.benyttes.
utenom.disse.datoene.dersom.føreforholdene.gjør.det.nødvendig.. Innenfor tettbebygde områder
I.enkelte.storbyer.må.det.betales.et.gebyr.for.å.kjøre.med.piggdekk. uten.skiltet.fartsgrense.er.øvre.
fartsgrense.50.km/t.
 bil

brudd på regel- og lovverk Ved

trafikkulyk
ke
I Norge er det et svært strengt regelverk slipper politianmeldelse. Eksempel: kjørt • Ved innbla
nding i trafi
for vegtrafikk. Det er høy kontrollaktivitet noe for fort, kjørt mot enveiskjøring etc. skal fører st kkulykke
anse og hj
sikre skades elpe, samt
både av politikontroller og automatisk Giro må betales innen 3 uker. tedet.
fartskontroll. Det legges spesiell vekt på • Personer so
m er involv
fartskontroller, ruskontroller (både alkohol forelegg trafikkulykke ert i
, har plikt til
opplyse om å
og andre rusmidler), adferd i trafikken og For grovere lovbrudd ilegges føreren en sine navn,
og bilnumm ad resser
bruk av verneutstyr, som bilbelte, barne- bot og blir politianmeldt. Eksempel: kjørt er.
26 27
• Ved dødsfal
sete etc. Overtredelse av vegtrafikkloven, mye over fartsgrensen, kjørt på rødt lys, l eller alvorli
skade, skal g person-
for eksempel dersom du kjører for fort farlig forbikjøring, kjøretøyet er trafikkfarlig politiet vars
le s på
nødnummer
eller kjører i ruspåvirket tilstand, kan føre 112. Kjøre
etc. Ved en eventuell domfellelse, mottar innblandet tøy
i slike ulykke
til strenge reaksjoner som høye bøter, vedkommende resultatet og giro i posten. flyttes med r må bare
politiets sa
mtykke.
tap av førerrett og i alvorlige tilfeller
fengselsstraff. ubetinget/betinget fengsel
For særdeles grove lovbrudd. Eksempel:
Feilhandlinger og lovbrudd i trafikken kjørt med promille, skadet andre på
straffes på ulike måter: grunn av for høy fart etc. Blir dømt av
rettsapparatet og får i tillegg en bot.
gebyr
Kan ilegges hvis du har glemt å bruke førerkortbeslag
bilbelte, snakket i mobiltelefon uten Politiet kan inndra førekortet dersom
handsfree, feilparkert etc. Giro må betales kjøringen har vært uforsvarlig eller
innen 3 uker. ved svært grove lovbrudd. Eksempel:
promillekjøring, høy fart, påkjørsel,
forenklet forelegg trafikkulykke.
I de tilfeller der fører innrømmer å ha gjort
feilen eller lovbruddet på stedet. Personen

bank
konto
For å få opprettet en bankkonto, må man
underskrive en kontoavtale og vise god-
kjent legitimasjon (pass) når man møter
opp i banken. Det finnes forskjellige typer
konti, bl.a. typer spare- eller kapitalkonti
med variabel rente avhengig av hvor stort
beløp som står på kontoen.
28
I Norge har alle rett til å opprette
innskuddskonto i banken og å benytte
bankenes betalingssystem. For personer
som mottar lønn, vil det som regel være
nødvendig å opprette en lønns- /bruks-
konto som lønnen kan settes inn på.
betalingskort
Vanlige betalingskort (debetkort) er knyt-
tet til lønns-/brukskonto. Bruken av kortet
vil ikke kunne overstige innestående
beløp på kontoen. Det kan avtales med
banken at det skal knyttes en begrenset
kreditt til betalingskortet. Kunder med
tilstrekkelig sikkerhet vil også bli tilbudt
kredittkort, dvs. betalingskort som ikke
er knyttet til konto og der kunden gis en
forhåndskreditt ved at bruken av kortet
belastes i etterhånd. Dette er som et lån
hos banken. De fleste banker har ca. 45
dager gratis kreditt. Det vil si at du slip-
per å betale renter på det du har lånt på
kredittkortet dersom du betaler tilbake
hele beløpet innen 45 dager. Dersom du
ikke betaler tilbake hele beløpet innen ca.
45 dager, begynner det å løpe renter for
det som er utestående på kredittkortet.
Renten på kredittkortlån er ofte høye, og
er en dyrere låneform enn mange andre
lånetyper. Sett deg derfor inn i hvilke vilkår
som gjelder for ditt kredittkort før du tar
det i bruk.
1–2–3 + bank +
betalingstjenester Hvordan opprette bankkonto?
Bankene tilbyr sine kunder å benytte
nettbank ved betaling av regninger
og overføring av beløp til andre konti.
Alternativt kan kundene velge å inngå
avtale om bruk av brev- eller telegiro,
eller regninger kan betales kontant.
Bruk av nettbank er det billigste betal-
29
ingsalternativet, i tillegg til at tjenesten
normalt er tilgjengelig hele døgnet.
For.å.åpne.en.konto.i.banken,.må.du. I.banken.må.du.underskrive.kontoavtalen. Etter.besøket.i.banken.vil.du.motta.
Overføring av penger ha med deg pass, passfoto og bankkort.og.PIN-kode.separat.i.posten.
til utlandet dokumentasjon.på.at.du.har.
D-nummer.eller.fødselsnummer.
Overføring av penger til utlandet kan skje
gjennom banker, (bl.a. ved nettbank),
ved bruk av pengeoverføringsselskaper,
ved hjelp av internettaktører, samt via for
eksempel Posten. De forskjellige bankene
og selskapene tilbyr overføringstjenester
til ulike land, og pris og effektivitet varierer.
Det billigste er ofte å bruke nettbank til å
overføre penger til utlandet.
 Bank
Banklån
Ved alle typer lån krever bankene enten
at det stilles en eller annen form for
sikkerhet eller at den som søker lån har
betalingsevne, dvs. inntekt. De fleste
lån vil ha flytende rente, dvs. at den
følger markedets utvikling. Det kan også
avtales fast rente for å sikre kundens
30
økonomiske forutsigbarhet fremover.
Fast rente er som oftest dyrere enn
flytende rente i lengden, og anbefales i
hovedsak dersom husstanden ikke kan
tåle en renteøkning. Ved alle lån vil det bli
foretatt en kredittvurdering.
Forbrukslån
Mange finansinstitusjoner tilbyr forbruks-
lån ved kjøp av tjenester og varer. Slike lån
er som regel kortsiktige og med høy rente.
Forbrukslån vil normalt være dyre lån.
Boliglån
De fleste banker tilbyr boliglån til kjøp av
hus eller leilighet. Boliglånet skal tilbake-
betales over lang tid, oftest mellom 20
og 30 år. For personer som ikke har bolig
i Norge, er det mulig å søke om første-
hjemslån dvs. med samme rentesats
for hele lånebeløpet inntil 100 prosent
finansiering. Ta kontakt med banken for
å finne ut hvor mye du kan få låne og
hvilket rentenivå banken kan gi deg. Ta
med selvangivelse og lønnslipp til banken
for å vise hvilket inntekstnivå du har.
På www.finansportalen.no kan du
sjekke hvilke banker som tilbyr
lavest rente.
Billån
De fleste finansieringsinstitusjoner vil
kunne gi billån til en noe høyere rente-
sats enn ved boliglån og med bilen som
sikkerhet. For å få lån vil det ofte kreves
at 35 prosent av kjøpesummen betales
kontant. Ønsker du billån? Ta kontakt
med banken din.
Dersom betaling av regninger for kjøp av
varer eller tjenester, eller avdrag på lån,
ikke skjer innen avtalt frist, vil kravet bli
sendt til inkasso for innkrevning. Inkasso
fører til økte renter og andre kostnader,
og vil til sist kunne føre til realisering eller
tvangssalg av for eksempel bolig, bil etc.
Det er derfor viktig å kontakte kreditor eller
långiver så tidlig som mulig når betalings-
problemer oppstår for å forsøke å inngå
en realistisk tilbakebetalingsplan. Dersom
den økonomiske situasjonen er svært
vanskelig, kan det inngås en avtale om
gjeldsordning.
Gjeld
Gjeldsordning Det er namsmannen som admini-
Gjeldsordning skal gi personer med alvor- strerer denne ordningen. I følgende
lige gjeldsproblemer en mulighet til å få kommuner fungerer namsfogden som
kontroll over økonomien sin. En avtale om namsmann: Oslo, Bergen, Stavanger,
gjeldsordning kan for eksempel gå ut på Trondheim, Fredrikstad, Skedsmo,
at en som skylder penger får utsettelse Asker, Bærum, Tønsberg, Nøtterøy,
av betaling av hele eller deler av gjelden, Kristiansand, Sandnes, Tromsø og
31
at dem personen skylder penger helt eller Karlsøy. I resten av landet er det lens-
delvis gir avkall på renter eller omkost- mannen eller det lokale politiet som
ninger, eller at gjelden skal falle helt eller fungerer som namsmann.
delvis bort.
Det mest vanlige er at personen som
skylder penger i løpet av fem år skal
betale så mye han kan av gjelden sin.
I denne perioden må den som skylder
penger avsette den del av nettoinntek-
ten (inntekt etter skatt) som overstiger
de utgifter personen har til å bo og til å
forsørge seg selv og familien sin. Beløpet
som er til overs hver måned skal fordeles
på dem personen skylder penger. Etter
denne femårsperioden er en som hoved-
regel gjeldsfri.
 Forsikring

Skadeforsikring Bilforsikring Bolig/villaforsikring Personforsikring

Skadeforsikring er et samlebegrep for
forsikringer av ting. Boligforsikring,
bilforsikring, innboforsikring, båtforsikring
og husdyrforsikring er eksempler på
tingforsikring. Prisen på forsikringene er
avhengig av hvor mye forsikringen dekker.
Noen forsikringer dekker mer enn andre,
32
og er da ofte dyrere.
En bilforsikring kan være sammen-
satt av flere enkeltforsikringer.
Ansvarsforsikring
Ansvarsforsikring er en forsikring som
alle bileiere må kjøpe (tegne), dvs. at det
ikke er valgfritt å ha denne forsikringen.
Forsikringen dekker alle skader bilen kan
påføre andre mennesker og ting.
Delkasko
Delkasko dekker brann, tyveri, hærverk
i forbindelse med tyveri og glasskader. I
tillegg dekker den også det samme som
ansvarsforsikringen dekker. Denne for-
sikringen benyttes helst på bruktbil som
er over 10 år.
Kasko
Kasko er en forsikring som i tillegg til
delkasko også omfatter skade på egen bil
ved kollisjon, utforkjøring etc. Vær opp-
merksom på at det kan være begrensnin-
ger i forsikringsdekningen for tilleggsutstyr
(for eksempel skiboks, dyrt stereoanlegg
m.m.).
Rettshjelpsforsikring
Rettshjelpsforsikring er knyttet til alle
bilforsikringer. Øvre grense på utbetaling
ligger på ca. kr 80 000.
Mer informasjon om forsikringsvilkår
og pris for bilforsikring kan du finne
på www.finansportalen.no
Bolig/villaforsikring dekker skader på
huset ditt som ikke er resultat av slitasje
eller manglende vedlikehold. Den dekker
også vannskader og skader som opp-
står på grunn av brann. Forsikringen
dekker også som regel det erstatnings-
ansvar du kan pådra deg for skade
på annen person eller andres ting
(ansvarsforsikring).
Boligforsikring tilbys i mange varianter og
til ulike priser. Det er forsikringsvilkårene
som bestemmer hva forsikringen dekker.
Dersom du ikke eier eget hus eller lei-
lighet, trenger du ikke boligforsikring.
Se også side 17.
Det finnes ulike former for personfor-
sikring. Du kan kjøpe personforsikring for
død, uførhet, kritisk sykdom, eller bare en
av delene.
Forsikring som gir erstatning ved dødsfall
på grunn av sykdom eller ulykke kalles
33
livsforsikring. Dersom man ønsker å sikre
seg økonomisk ved uførhet eller kritisk Innboforsikring
sykdom, kan man kjøpe egne eller kom-
binerte forsikringer for dette. Ved tegning For å forsikre tingene i leiligheten/
av slike forsikringer må man fylle ut et huset ditt, trenger du innboforsikring.
helseerklæringsskjema. Forsikringen dekker skader på ting ved
brann, vannskader, innbrudd etc. Også
Er ingen andre avhengige av inntek- ved innboforsikring er det forsikrings-
ten din, vil det vanligvis være nok med vilkårene som bestemmer hva forsikrin-
forsikring ved uførhet. For samboere er gen dekker. Man trenger innboforsikring
personforsikring ofte en bedre løsning selv om man bare leier bolig. Se også
enn gjeldsforsikring (gjeldsforsikring slet- side 17.
ter gjeld ved død).

www.finansportalen.no er en informasjonstjeneste hvor forbrukerne kan finne opplysninger og sammenlikningstjenester

om bank-, spare- og forsikringsprodukter.
 Tolk
Tolketjenester
Dersom du ikke forstår norsk kan det
være nødvendig å bruke tolk for at du
skal kunne forklare hva saken gjelder og
få den informasjonen du trenger i møte
med det offentlige. Den offentlig ansatte
har ansvar for å innhente tilstrekkelig
informasjon fra klientene/brukerne av
34
tjenesten til å kunne fatte vedtak i en sak.
Offentlig ansatte har også plikt til å gi
nødvendig informasjon om tjenesten og
om de vedtakene som gjøres.
Det er myndighetene som har ansvar for
å bestille og betale for tolketjenesten. Si
derfor ifra til den instansen du skal ha
møte med dersom du trenger tolk. Det
kan ta lang tid å bestille tolk, så dersom
det er mulig bør du gi beskjed om at du
trenger tolk i god tid før konsultasjonen.
Oppgi nøyaktig hvilket språk det skal
tolkes på. Dersom du ikke kan møte til
avtalt tid når det er bestilt tolk, er det
viktig at du gir beskjed om dette slik at
tolketjenesten kan avbestilles.
Tolken har absolutt taushetsplikt. Dette
betyr at tolken ikke kan videreformidle
noen av de opplysningene tolken får
kjennskap til i forbindelse med tolke-
oppdraget.
Norskopplæring
Norskopplæring
Dersom du har opphold etter EØS-
regelverket eller er nordisk statsborger,
har du ikke plikt til å gjennomføre norsk-
opplæring. Dersom du ønsker å delta på
norskopplæring, må du betale selv.
Dersom du er arbeidsinnvandrer fra et
land utenfor EU/EØS, har du plikt til å
gjennomføre 300 timer norskopplæring.
Opplæringen er ikke gratis, dvs. at du
må betale for den selv. Formålet med
ordningen er å sikre at alle som kan få
varig opphold i Norge, har grunnleggende
kunnskaper i norsk og om det norske
samfunnslivet.
Plikten til opplæring gjelder personer
mellom 16 og 55 år. Personer mellom
55 og 67 år kan delta på undervisning
dersom de ønsker, men har ikke plikt til
å gjennomføre opplæringen.
For mer informasjon om norsk-
opplæring, kontakt servicekontoret
i kommunen du bor i.
Lover og lovbrudd
Politi og kriminalitet
Norge har et statlig politi med ca. 12.000
ansatte fordelt på 27 politidistrikter. Hvert
politidistrikt har flere politistasjoner og
lensmannskontor. Det betyr at politiet er
til stede i alle lokalsamfunn i hele landet.
Politiet skal drive forebyggende arbeid for
å hindre lovbrudd og passe på at det er
ro og orden. Politiet skal også beskytte
folk som bor i Norge og etterforske
lovbrudd.
Den viktigste oppgaven til politiet er å
forebygge straffbare handlinger. Politiet
samarbeider med andre offentlige
myndigheter som barnevern, skoler og
helsetjenester for å forhindre at barn,
unge og andre begår straffbare handlin-
ger. Politiet er særlig opptatt av å forhindre
vold, både den volden som skjer på of-
fentlig sted og vold i hjemmet. På disse
områdene har Norge en streng lovgiv-
ning, noe som blant annet gjør at det ikke
er tillatt å gå med kniv på offentlig sted.
Loven i Norge er særlig streng når det
gjelder vold mot kvinner og barn.
Norge har et nært samarbeid med politiet
i andre europeiske land som gjør at det
lett kan innhentes opplysninger om
borgere fra andre land hvis de er inn-
blandet i kriminalitet i Norge.
Politiet har som oppgave å yte hjelp og
veilede alle som oppholder seg i landet,
enten de er fast bosatt eller er på besøk.
Alkohol og narkotika
Norge har en streng alkohol- og narko-
tikalovgivning i forhold til mange andre
land i Europa. Det betyr for eksempel at
det ikke er tillatt å drikke alkohol på of-
fentlig sted, som på gaten og i parker, og
at det ikke er tillatt å kjøre bil når du har
drukket selv små mengder med alkohol.
35
Det kan reageres med strenge straffer for
å være i besittelse av selv små mengder
med narkotika. Khat, hasj og marihuana,
som kan være lovlig i andre land, regnes
som narkotika i Norge.
 Lover og lovbrudd
Konfliktrådet
Konfliktrådet er en meglertjeneste som er
gratis og som har som mål å løse kon-
flikter mellom privatpersoner eller mellom
person og samfunn. Det finnes konflikt-
råd i alle kommuner i Norge. Du kan ta
kontakt med ditt konfliktråd for hjelp
og veiledning.
36
Forliksrådet
Dersom en sak ikke blir løst i konflikt-
rådet, kan det tas videre til forliksrådet.
Forliksrådet er også en meklingsinstans,
men har begrenset domsmyndighet i
sivile saker. Rådet behandler bare sivile
saker, ikke straffesaker. En sivil sak
kan for eksempel være familietvister,
nabotvister, økonomiske tvister etc. Alle
sivile saker skal som hovedregel starte
i forliksrådet. Alle kommuner i Norge
har et forliksråd.
Domstolene
Domstolene utøver den dømmende
myndighet i Norge. I tillegg har dom-
stolene en kontrollfunksjon overfor de
øvrige statsmaktene (storting og regjer-
ing). Domstolene prøver også om lover
er innenfor de grenser som Grunnloven
setter, og de prøver lovligheten av vedtak
i forvaltningen.
Tingretten er den første instansen i
rettssystemet i Norge. Tingretten be-
handler straffesaker og sivile saker som
ikke behandles i forliksrådet. Avgjørelser
som blir fattet i tingretten kan klages inn
for lagmannsretten, som er den andre
instansen i rettssystemet.
Høyesterett er landets øverste domstol.
Du kan anke dommer som er avsagt på
lavere nivå i rettsystemet (tingrett og lag-
mannsrett) til høyesterett. Det er imidlertid
ikke alle saker som blir behandlet her selv
om de blir anket til høyesterett. Før en
sak kommer opp i høyesterett, må det
gjennom høyesteretts ankeutvalg, som
bestemmer hvilke saker som skal opp.
Avgjørelser som blir tatt i høyesterett er
endelig, og kan ikke ankes videre.
Fri rettshjelp
Rettshjelp følger ofte med ulike typer
forsikringer og medlemskap i ulike
organisasjoner, deriblant fagforeninger.
Enkelte vil også kunne få dekket sine ut-
gifter til rettshjelp gjennom den offentlige
rettshjelpsordningen.
Fri rettshjelp er et tilbud som er oppret-
tet av det offentlige for å hjelpe personer
som har dårlig økonomi med å få nød-
vendig juridisk hjelp. Tilbudet går ut på at
staten, helt eller delvis, dekker utgifter og
omkostninger i forbindelse med advokat-
bistand, i og utenfor rettergang. Formålet
er å hindre rettstap fordi en ikke har råd til
advokat.
Alle personer som har dårlig økonomi får
imidlertid ikke fri rettshjelp, dette gjelder
bare i visse typer saker som blir sett på
som spesielt viktige for folks velferd.
Dette blir vurdert i hver enkelt sak. Det er
strenge vilkår for å få innvilget søknad om
fri rettshjelp, blant annet er det strenge
37
krav til inntekts- og formuegrenser. Fra
1. januar 2009 er inntektsgrensen for
å kunne få fri rettshjelp kr 246 000 for
enslige og kr 369 000 for ektefeller/
samboere.
Du finner mer informasjon om fri
rettshjelp på www.fri-rettshjelp.no.

Arbeidsforhold
Arbeidskontrakt ..... 40
Arbeidstid .............. 40
lønn ....................... 41
Id-kort i
byggebransjen ....... 42
ferie og
feriepenger ............ 42
permisjon .............. 43
egenmelding/
sykmelding ............ 44
38
sykepenger ............ 44
Permittering .......... 44
oppsigelse ............. 45
Avskjed .................. 45
Arbeidsledighet
Arbeidsledig?
Vurder disse
alternativene! ........ 52
dagpenger ............. 53
Å søke jobb ............ 54
rettigheter for
eØS-borgere
ved flytting ............ 54
Arbeidsmiljø
helse, miljø og
sikkerhet (hMS) ..... 46
personforsikring .... 46
Arbeidsulykke ........ 47
yrkesskade ............. 47
nedsatt
arbeidsevne ........... 47
Uføreytelser........... 47
Alderspensjon
Alderspensjon ....... 54
skatt
skattesystemet ..... 48
skattekort .............. 48
lønnsslipp ............. 49
selvangivelse ........ 49
Skatteoppgjør ........ 49
plikt til å betale
skatt i norge .......... 49
entreprenørskap
Å starte egen
bedrift ................... 55
fagforening
fagforeninger
og fagforbund ........ 50
-. Tariff.avtaler...............50
-. Medlemskap.............50
Godkjenning av
høyere utdanning
Godkjenning av
høyere utdanning.... 51
Hvem trenger
autorisasjon eller
godkjenning? ......... 51
39
Arbeid
i dette kapittelet finner du informasjon om dine
rettigheter og plikter som arbeidstaker i norge. du får
vite hva arbeidskontrakten din bør inneholde, hvordan
du betaler skatt og hvordan du kan få godkjent den
utenlandske utdannelsen din.
 Arbeidsforhold
Arbeidskontrakt
Alle har rett til en skriftlig arbeidskontrakt,
uansett lengde på arbeidsforholdet, eller
størrelsen på stillingen. Arbeidsavtalen
beskriver arbeidstakers og arbeidsgivers
rettigheter og plikter, og skal alltid inne-
holde opplysninger om: Hvem som har
inngått avtalen, arbeidsplassen, beskriv-
40
else av arbeidet eller stillingen, tidspunk-
tet for arbeidsforholdets begynnelse,
forventet varighet hvis arbeidet er midler-
tidig, rett til ferie og feriepenger, prøvetid
hvis dette er avtalt, oppsigelsesfrister,
lønn, lengde og plassering av arbeids-
tiden, pauser og eventuelle tariffavtaler
som regulerer arbeidsforholdet.
Du finner mer informasjon
om arbeidskontrakt på
www.arbeidstilsynet.no
Arbeidstid
Den alminnelige arbeidstiden skal i
utgangspunktet være maks ni timer i
løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av
syv dager. Jobber du ulike turnuser, er
den ukentlige arbeidstiden regulert til 38
timer eller 36 timer i løpet av syv dager,
avhengig av hvilken turnusordning du har.
Det er tillatt å avtale en annen fordeling
av arbeidstiden enn dette, og det kalles
gjennomsnittsberegning av arbeids-
tiden. Dette krever en skriftlig avtale, og
forutsetningen er at arbeidstiden i gjen-
nomsnitt holder seg innenfor grensene
for alminnelig arbeidstid. Hviletiden skal i
utgangspunktet være 11 timer i løpet av
24 timer og 35 timer i løpet av syv dager,
og den ukentlige fritiden skal som hoved-
regel legges til en søndag eller helligdag.
Arbeidstakere har krav på en pause hvis
den daglige arbeidstiden er over fem og
en halv time, og pausene skal til sammen
være på en halv time hvis den daglige
arbeidstiden er mer enn åtte timer.
Arbeid ut over alminnelig arbeidstid skal
bare forekomme hvis det er et særlig og
tidsbegrenset behov for det, og da skal
arbeidet godtgjøres med et overtidstillegg
på minst 40 prosent av vanlig timelønn.
Nattarbeid og søndagsarbeid er kun tillatt
hvis arbeidets art gjør det nødvendig.
Du finner mer informasjon
om arbeidstid på
www.arbeidstilsynet.no
Lønn
Lønn er som hovedregel ikke lovregulert
i Norge. Det betyr at det ikke finnes noen
generell minstelønn, og det er derfor
svært viktig å ha en klar og tydelig skriftlig
avtale på lønn. Mange virksomheter
har inngått tariffavtaler, som er avtaler
om lønn og andre rettigheter mellom en
arbeidsgiverforening og en arbeidstaker-
forening. For å få rettigheter etter en tariff-
avtale må du være organisert. Innenfor
bygg- og anleggsbransjen og skips- og
verftsindustrien har man imidlertid en reg-
ulering av lønnen med minstelønnssatser.
Hvis du ikke får den lønnen du skal ha,
så må du sende et skriftlig kravbrev til ar-
beidsgiver rekommandert. Gi en kort frist
på for eksempel en uke og skriv at saken
vil bli forfulgt hvis lønnen ikke utbetales.
Videre fremgangsmåte avhenger av hva
årsaken til lønnsuteblivelsen er. Hvis
arbeidsgiver ikke kan betale fordi han har
betalingsproblemer, er konkursbegjæring
neste skritt. Hvis arbeidsgiver ikke vil
betale, er forliksrådet rette instans å
henvende seg til. Arbeidstilsynet kan gi
41
nærmere opplysninger om veien å gå i
slike tilfeller.
Du finner mer informasjon om
lønn på www.arbeidstilsynet.no
 Arbeidsforhold
ID-kort i byggebransjen
Alle som utfører arbeid på bygg- og
anleggsplasser i Norge må ha et spesielt
identitetskort, det gjelder både norske og
utenlandske arbeidstakere på hel- eller
deltid, kortvarig eller langvarig oppdrag og
selvstendig næringsdrivende. Hensikten
med denne ordningen er å identifisere
42
hvem arbeidstakeren er og virksomheten
de jobber for. Det er virksomhetens
ansvar å sørge for at de ansatte har slike
ID-kort, og det er kun en virksomhet som
utsteder disse identitetskortene.
ID-kort fås på www.byggekort.no
Med bygg- og anleggsvirksomhet menes
for eksempel oppføring av bygninger,
innrednings- og installasjonsarbeid,
montering og demontering av prefab-
rikkerte elementer, riving, ombygging og
istandsetting, sanering og vedlikehold og
grunnarbeid. Det er ikke krav til identitets-
kort når det utføres bygg- eller anleggs-
virksomhet på faste permanente virksom-
heter, slik som i skipsverft eller fabrikker.
Du finner mer informasjon om ID-kort
på www.arbeidstilsynet.no
Ferie og feriepenger
Alle arbeidstakere som starter i en jobb
før 30. oktober har krav på 25 virke-
dager ferie innen utgangen av ferieåret
(som følger kalenderåret), uansett om
de har krav på feriepenger eller ikke. De
som starter i en jobb etter 30. oktober
har krav på seks virkedager ferie. Det er
seks virkedager i en vanlig uke og det vil i
praksis si at 25 virkedager utgjør fire uker
og en dag ferie i løpet av ferieåret. Tre av
disse ukene kan arbeidstakeren kreve å
få sammenhengende i hovedferieperi-
oden som går fra 1. juni til 30. september.
Resten av ferien kan du kreve å få ta
samlet. Feriefastsettelsen skal diskuteres
på forhånd, men det er arbeidsgiver som
bestemmer når du får ferie innenfor de
lovregulerte rammene. Ferie som ikke
avvikles blir overført til neste ferieår, med
mindre det skyldes sykdom eller foreldre-
permisjon. Får man ikke avviklet ferie
Ferie og feriepenger
innen utgangen av ferieåret og dette skyl-
des sykdom, så kan arbeidstaker kreve å
få overført to uker ferie (12 arbeidsdager)
til neste år. Ferie som i denne forbind-
else ikke kreves overført innen utløpet av
ferieåret, går tapt.
Feriepenger opptjenes året før utbeta-
lingen (ferieåret). Det skal utbetales 10,2
prosent av lønnen som var utbetalt i opp-
tjeningsåret i feriepenger. Du kan kreve å
få feriepengene utbetalt en uke før ferien
avvikles eller i sluttoppgjøret, hvis du slut-
ter i virksomheten.
Du finner mer informasjon om ferie, feriepenger og permisjon på www.arbeidstilsynet.no
Permisjon
Arbeidstaker har krav på permisjon i
forbindelse med svangerskap, omsorg i
forbindelse med fødsel, fødsel og forel-
drepermisjon. Rettighetene til permisjon
i forbindelse med det å få barn, gjør at
foreldrene til sammen har rett til å få fri fra
jobben fram til barnet er tre år. Det første
året med lønn.
Arbeidstaker har rett til å få fri den tiden
hun trenger for å amme sitt barn. Det
er ikke regulert rett til fri med lønn eller
annen ytelse i forbindelse med denne
permisjonen.
Arbeidstaker har krav på fri hvis barnet
eller barnepasser er syk. Retten beg-
renser seg til og med det kalenderåret
barnet fyller 12 år og gjelder 10 dager
hvert år, eller 15 dager hvert år hvis man
har omsorg for mer enn to barn. Hvis
barnet har en kronisk sykdom eller funk-
sjonshemming, har arbeidstaker utvidede
rettigheter. Arbeidsmiljøloven regulerer
rettigheter til å få fri fra jobben, rettigheter
rundt stønader i forbindelse med slike
permisjoner er regulert i folketrygdloven.
Ta kontakt med NAV for nærmere opplys-
ninger om slike stønader.
43
Arbeidstaker har krav på ulønnet utdan-
ningspermisjon i inntil tre år, hvis arbeids-
takeren har vært i arbeidslivet i minst tre
år, og ansatt hos samme arbeidsgiver de
siste to år. For å ha rett til denne per-
misjonen må utdanningen være en del
av et organisert utdanningstilbud, men
den trenger ikke å være relatert til den
stillingen arbeidstaker har. Denne per-
misjonen kan likevel ikke kreves hvis den
er til hinder for arbeidsgivers forsvarlige
planlegging av driften i virksomheten.
Arbeidstaker har også rett til permisjon
ved pleie av nære pårørende i livets slutt-
fase, ved militærtjeneste og ved utførelse
av offentlige verv.
 Arbeidsforhold
Egenmelding/sykmelding
Som arbeidstaker har du rett til egen-
melding, dvs. selv å melde fra til arbeids-
giveren om arbeidsuførhet på grunn av
sykdom uten å legge frem legeerklæring.
Hovedregelen er at retten til egenmelding
kan brukes i opptil tre kalenderdager om
gangen. Deretter må du levere sykmelding
44
fra lege. Du kan bruke egenmelding fire
ganger i løpet av en 12-måneders periode.
For å ha rett til å bruke egenmelding må
du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst
to måneder. Egenmeldingsreglene kan
variere. For å avklare egenmeldingsreg-
lene der du arbeider, ta kontakt med
arbeidsgiveren din. Er du syk utover de
dagene du kan levere egenmelding for
fravær fra jobben, må du kontakte lege
for å få sykmelding. Dersom legen mener
at sykmelding er nødvendig, skriver
legen ut en sykmelding til deg for den
perioden legen mener det er nødvendig.
Legen skal også vurdere om du trenger full
sykmelding (100%) eller om du kan arbeide
For mer informasjon se www.nav.no, ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor
eller ring NAVs automatiske servicetelefon 810 33 810.
noe og trenger gradert sykmelding. For ek-
sempel kan du få 50% sykmelding samtidig
som du utfører ditt vanlige arbeid 50% av
tiden. Arbeidsgiveren din skal tilrettelegge
arbeidet hvis det er nødvendig, og følge
deg opp mens du er sykmeldt. Da kan det
være aktuelt med aktiv sykmelding eller
andre virkemidler fra NAV.
Sykepenger
Hvis du mister inntekt på grunn av
sykdom, kan du ha rett til sykepenger.
Det er et vilkår at du har vært ansatt
i minst fire uker før du blir sykmeldt.
Sykepenger ytes i maksimum 52
uker. Sykdommen må dokumenteres
med egenmelding eller erklæring fra
lege. Du har rett til sykepenger fra
første sykefraværsdag. De første 16
dagene er det arbeidsgiveren din som
betaler sykepengene, deretter overtar
folketrygden.
Permittering
Arbeidsgiver kan helt eller delvis mi-
dlertidig fritas fra lønnsplikten, og
arbeidstakeren kan midlertidig fritas fra
arbeidsplikten, ved permittering. Saklige
grunner for permittering kan for eksempel
være ordremangel, fulle lager, ulykker
eller lignende. Permittering skal varsles
skriftlig 14 dager før den iverksettes, og
arbeidstakeren skal ha vanlig lønn under
varslingsperioden. Etter varslingsperioden
kommer det en lønnspliktperiode for ar-
beidsgiver, for tiden er den på fem dager
eller 15 dager hvis arbeidstaker permitteres
mindre enn 40 prosent. Den maksimale
grensen for hvor lenge arbeidstaker
kan permitteres er for tiden 52 uker.
Lønnspliktdagene og maksimaltiden for
permittering kan variere. For oppdaterte
opplysninger, ta kontakt med NAV.
Hvis arbeidsgiver sier opp arbeidstaker
som er permittert, vil permitteringen
øyeblikkelig opphøre. Arbeidsgiver har
lønnsplikt i avtalt eller lovpålagt opp-
sigelsestid. Permittert arbeidstaker kan
derimot si opp med 14 dagers opp-
sigelsestid hvis lønnspliktdagene er over.
Oppsigelse
Arbeidsgiver kan si opp en arbeidstaker
hvis han har en saklig grunn til det. Den
saklige grunnen må være knyttet til enten
arbeidstaker eller arbeidsgivers/virksom-
hetens forhold. Eksempel på arbeidstak-
ers forhold kan være alvorlige brudd på
arbeidsavtalen. Eksempel på arbeids-
giver/virksomhetens forhold kan være
nødvendig nedbemanning og omstilling.
Oppsigelse skal være skriftlig enten den
kommer fra arbeidsgiver eller arbeidstaker.
Oppsigelse fra arbeidsgiver skal gis
skriftlig, og skal enten leveres personlig
eller sendes rekommandert i posten.
Arbeidstaker kan be om en skriftlig beg-
runnelse for oppsigelsen hvis han ønsker
det. Oppsigelsen skal inneholde opplys-
ninger om arbeidstakerens rett til å
Du finner mer informasjon om permittering, oppsigelse og avskjed på www.arbeidstilsynet.no
Avskjed
kreve forhandling, retten til å reise
søksmål og retten til å stå i stillingen hvis
det kreves forhandling. Hvis du ønsker
forhandling om en oppsigelse, så må
dette kreves innen 14 dager etter mot-
takelse av oppsigelsen. I slike tilfeller bør
du søke bistand fra advokat eller fag-
45
forening, og det er domstolene i Norge
som avgjør slike saker.
Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeids-
Hvis noe annet ikke er avtalt, er opp- taker på dagen hvis arbeidstakeren har
sigelsestiden en måned, og den regnes gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller
fra den første dag i måneden etter annet vesentlig mislighold av arbeids-
oppsigelse. Loven inneholder dessuten avtalen. Arbeidstaker har ikke rett til å bli
ufravikelige regler om oppsigelsesfrister i stillingen under behandlingen av tvisten,
fra 14 dager til 6 måneder, avhengig av med mindre retten bestemmer dette ved
arbeidstakerens ansettelsestid og alder. kjennelse.
Ellers gjelder de samme reglene som
ved vanlig oppsigelse.
 Arbeidsmiljø
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Arbeidsgiver har ansvar for:
• at arbeidstaker har personlig verne-
utstyr når det er nødvendig. Før du
settes til arbeid skal det foretas en
risikovurdering av arbeidet, og verne-
utstyr, sikkerhetsinstrukser, opp-
læring, og organisering av arbeidet
46
skal tilpasses deretter.
• at arbeidstakeren har et fullt forsvar-
lig arbeidsmiljø, noe som innebærer
at du ikke skal få noen fysiske og
psykiske skader eller sykdommer
som følge av arbeidet.
• å på en systematisk måte følge med
at arbeidet i virksomheten er sikkert
og forsvarlig. Det vil si at arbeidsgiver
med jevne mellomrom skal vurdere
om det er risiko forbundet med
arbeidet, lage en plan på hvordan en
slik risiko skal unngås og iverksette
tiltak deretter.
Arbeidstaker har ansvar for:
• å følge de instrukser og sikkerhets-
regler som er nedfelt i virksomheten
og lovverket.
• å bruke personlig verneutstyr der det
er nødvendig.
• å si i fra til ledelsen eller verne-
ombudet dersom man ser noe i
arbeidsmiljøet som er en risiko for
liv og helse.
• å ikke være ruspåvirket på jobb.
Alle virksomheter skal ha et verneom-
bud, som er en ansatt med en særlig
rolle i å overvåke og ivareta arbeidsmiljøet
i virksomheten. Verneombudet skal
delta aktivt i virksomhetens arbeid med
sikkerhet, og er den personen du skal
kontakte hvis sikkerheten ikke er ivaretatt
i virksomheten.
Du finner mer informasjon
om verneombud på
www.arbeidstilsynet.no
Personforsikring
Det finnes ulike former for personfor-
sikring. Du kan kjøpe personforsikring for
død, uførhet, kritisk sykdom, eller bare en
av delene.
Forsikring som gir erstatning ved dødsfall
på grunn av sykdom eller ulykke kalles
livsforsikring. Dersom man ønsker å sikre
seg økonomisk ved uførhet eller kritisk
sykdom, kan man kjøpe egne eller kom-
binerte forsikringer for dette. Ved tegning
av slike forsikringer må man fylle ut et
helseerklæringsskjema.
Er ingen andre avhengige av inntekten
din, vil det vanligvis være nok med
forsikring ved uførhet. For samboere er
personforsikring ofte en bedre løsning
enn gjeldsforsikring (gjeldsforsikring
sletter gjeld ved død).
Arbeidsulykke
Arbeidsgiver har en plikt til så hurtig
som mulig å varsle Arbeidstilsynet hvis
det skjer en dødsulykke eller en ulykke
med alvorlig personskade. Eksempler
på alvorlig skade kan være: hodeskader,
skjelettskader, indre skader, tap av
kroppsdel, forgiftning, forfrysning, for-
brenning, etseskader, bevissthetstap og
skader som krever sykehusbehandling.
Arbeidsgiver har også plikt til å melde inn
skader og sykdommer til NAV som kan gi
rett til yrkeskadedekning.
Det stilles krav til opptjening av rettigheter ved nedsatt arbeidsevne og uføreytelser i Norge. For mer informasjon se
www.nav.no, ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller ring NAVs automatiske servicetelefon 810 33 810.
Yrkesskade
Med yrkesskade menes personskade,
sykdom eller dødsfall som er følge av
en arbeidsulykke. Sykdom kan også
godkjennes som yrkessykdom, hvis
den skyldes skadelig påvirkning fra
arbeidsmiljøet.
Arbeidsgiver har plikt til å melde fra til ditt
lokale NAV-kontor om yrkesskade eller
yrkessykdom. Du må selv sørge for at
arbeidsgiver får vite om skaden. Du kan
selv melde skaden hvis arbeidsgiver ikke
oppfyller meldeplikten.
Nedsatt arbeidsevne
Hvis du ikke kan jobbe så mye som før
på grunn av helseplager, eller hvis helse-
plagene fører til reduserte muligheter til å
velge yrke eller arbeidsplass, kan du ha
rett på spesielle tjenester og tiltak fra NAV
for å komme tilbake i arbeidslivet.
47
Uføreytelser
Hvis du har mistet minst halvparten av
inntekten, eller arbeidsevnen din på grunn
av varig sykdom, skade eller lyte, kan du
ha rett på en uføreytelse. Det må være
godtgjort at behandling eller attføring ikke
kan bedre inntektsevnen. Uføreytelsen
kan være varig eller tidsbegrenset. Det
er NAV som bestemmer om du fyller
vilkårene for uføreytelser.
 Skatt
Skattesystemet
Det norske skattesystemet er basert på at
alle skal betale skatt etter evne og motta
ytelser når de trenger det. I Norge har det
offentlige store oppgaver som kommer
befolkningen til gode, blant annet et
helsevesen der alle får behandling, rett
til skolegang og stor innsats på flere
48
andre områder. Skatten vi betaler, brukes
til å finansiere offentlige oppgaver som
helsetjenester, drift av sykehus, utdanning
og samferdsel. I tillegg til å dekke felles-
skapets utgifter, skal skattene bidra til
økonomisk utjevning mellom borgerne.
Man skiller mellom direkte og indirekte
skatter. De direkte skattene er inntekts-
skatt, det vil si skatt som vi betaler av
penger vi tjener på arbeid, næringsvirk-
somhet, renter på bankinnskudd, formue-
skatt og så videre.
Ulike avgifter er indirekte skatter. Avgifter
brukes blant annet som virkemiddel
for å redusere bruken av helse- og
miljøskadelige produkter. Mange
avgifter er også knyttet til forbruk.
Merverdiavgiften (mva) er et eksempel
på det. Det er en skatt vi betaler når vi
kjøper varer og tjenester. Det betyr at
en del av det vi betaler for varen betales
videre til staten. Skatter og avgifter utgjør
størstedelen av statens, kommunenes og
fylkeskommunenes inntekter.
Du må oppgi all formue og alle inntekter
i selvangivelsen, selv om noe kan være
fritatt for norsk beskatning etter skatte-
avtale mellom Norge og det landet du
kommer fra. Dette er viktig fordi det kan
være grunnlaget for hvilke ytelser du
senere kan ha krav på fra det offentlige.
Skattekort
Alle som arbeider i Norge må ha skatte-
kort. Skattekortet skal du levere til din
arbeidsgiver. Skattekortet viser hvor
mye skatt arbeidsgiveren skal trekke
før han betaler ut lønn til deg. Du får
skattekort fra et lokalt skattekontor
dersom du har norsk arbeidsgiver, og
fra Sentralskattekontoret for utenlands-
saker dersom du har utenlandsk arbeids-
giver. Vær klar over at skattekort fra
Sentralskattekontoret for utenlandssaker
blir sendt til arbeidsgiveren din, og at
arbeidsgiveren skal gi del to av skatte-
kortet videre til deg. Dersom du har norsk
arbeidsgiver, vil skattekortet bli sendt
til din hjemmeadresse. Du skal da selv
levere skattekortet til arbeidsgiveren din.
Lønnsslipp
Hver gang du får lønn, skal du ha
en lønnsslipp fra arbeidsgiveren.
Lønnsslippen skal vise lønn og hvor
mye som eventuelt er trukket i skatt.
Lønnsslippen er også en kvittering
for betalt skatt. Ta derfor vare på
lønnsslippen.
Selvangivelse
Alle som har skattepliktig inntekt eller
skattepliktig formue skal levere selvangi-
velse. Dette gjelder uansett om du er fullt
eller begrenset skattepliktig til Norge.
Selvangivelsen skal gi Skatteetaten en
samlet oversikt over din inntekt, formue
og fradrag slik at det kan beregnes riktig
skatt. Husk at du selv er ansvarlig for å
gi Skatteetaten korrekte opplysninger
om dette.
Du finner mer informasjon om skattesystemet på www.taxnorway.no
Skatteoppg jør
Når skattekontoret har behandlet selv-
angivelsen din, får du et skatteoppgjør.
Det inneholder opplysninger om hvilken
inntekt det er beregnet skatt av, hvor mye
din arbeidsgiver har trukket i skatt, og om
du har betalt for mye eller for lite skatt.
Skatteoppgjøret kommer enten i juni eller
i oktober året etter inntektsåret.
Har du betalt for lite skatt, må du betale
restbeløpet innen den fristen som er
oppgitt på innbetalingskortet som følger
med skatteoppgjøret. Har du betalt for
mye skatt, vil du få det utbetalt.
Plikt til å betale skatt i Norge
Personer som etter norske regler er
bosatt i Norge er skattepliktige for alle
sine inntekter og all sin formue. Man blir
bosatt i Norge dersom man oppholder
seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet
av 12 måneder, eller mer enn 270 dager
i løpet av en periode på 36 måneder.
49
Personer som ikke oppholder seg lenge
nok til å bli ansett som bosatt i Norge
etter norske skatteregler, er likevel skatte-
pliktige for blant annet lønnsinntekt og
inntekt fra virksomhet i Norge.
Plikten til å betale skatt til Norge kan være
begrenset av skatteavtale mellom Norge
og ditt hjemland. Det er likevel verdt å
merke seg at dersom du arbeider i Norge
for norsk arbeidsgiver eller er utleid til
en norsk arbeidsgiver, så vil lønnen alltid
være skattepliktig i Norge.
 Fagforening
En fagforening er en sammenslutning
av arbeidstakere innenfor en eller flere
bedrifter. Fagforeninger i en bedrift kalles
som regel for en klubb. Fagforeningen
tar vare på interessene til medlemmene.
De viktigste oppgavene til fagforeningen
er å kjempe for bedre lønns- og arbeids-
50
vilkår for medlemmene. Det finnes også
fagforeninger som favner litt videre, og
omfatter flere klubber i et geografisk
område.
De fleste fagforeninger er knyttet til et fag-
forbund. Fagforbund er som regel lands-
omfattende organisasjoner bygd opp av
lokale fagforeninger. De fleste fagforbund
er tilsluttet en hovedsammenslutning.
I Norge er det fire hovedsammenslutninger.
Landsorganisasjonen (LO) er i dag
Norges største hovedsammenslutning
med rundt 860.000 medlemmer
fordelt på 21 fagforbund. Du finner
mer informasjon om LO på www.lo.no.
Fellesforbundet er medlem av LO og er
Fagforeninger og fagforbund
det største fagforbundet i privat sektor i
Norge med omlag 160.000 medlemmer.
Andre hovedsammenslutninger er:
• Akademikerne,
www.akademikerne.no
• Yrkesorganisasjonens Sentralforbund
(YS), www.ys.no
• UNIO, www.unio.no
Tariffavtaler
I Norge har fagforeningene langt større
innflytelse enn i mange andre land.
Fagforeningene inngår landsomfattende
tariffavtaler med arbeidsgiverne. En tariff-
avtale er en avtale mellom en arbeids-
giverforening og en arbeidstakerforening
(fagforening) om lønns- og arbeidsvilkår.
Lønns- og arbeidsvilkår er som regel
bedre på arbeidsplasser som er bundet
av tariffavtaler enn i de fleste selskaper
som ikke er bundet av tariffavtaler. Hvor
mye lønn og andre goder du får, er
avhengig av hva som står i tariffavtalene.
Nivået kan variere fra bransje til bransje.
Medlemskap
For å være medlem i en fagforening,
betaler du en viss sum i året, dette kalles
kontingent. Kontingenten kan være noen
prosent av brutto lønn (f. eks. 1,5 prosent
som hos Fellesforbundet) eller en bestemt
sum. I tillegg kan den lokale avdelingen/
fagforeningen ta en egen administrasjons-
kontingent. Du kan bli medlem av en fag-
forening uansett nasjonalitet, og uansett
hvor selskapet du arbeider for er registrert.
Hvis du får problemer på arbeidsplassen
vil fagforeningens tillitsvalgte kunne hjelpe
deg. Eksempler på problemer kan være
en tvist med arbeidsgiver, manglende
utbetaling av lønn eller feriepenger, en
usaklig oppsigelse eller yrkesskade. Flere
fagforeninger tilbyr forsikringsordninger
som en del av medlemskapet.
Godkjenning av høyere utdanning
Godkjenning av
Hvem trenger autorisasjon eller godkjenning?
høyere utdanning
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
(NOKUT), gir en generell godkjenning
Yrke Autorisasjons-/ Mer informasjon
(nivå og omfang) av høyere utdanning fra godkjenningsorgan
utlandet. Dvs. at NOKUT kan gi uttelling
i studiepoeng og eventuelt gi generell
godkjenning som er likestilt med norsk Statens Autorisasjons-
Helsepersonell kontor for Helse- www.safh.no
høgskolekandidat, bachelorgrad, master- personell (SAFH)
51
grad eller Ph.D. NOKUT gir imidlertid
ikke faglig godkjenning av utdanningen. Revisor,
regnskapsfører, Kredittilsynet www.kredittilsynet.no
Norske universiteter og høgskoler avgjør eiendomsmegler,
søknader om godkjenning av utdanning inkassobevillingshaver
som er faglig likestilt med utdanning som
de selv tilbyr. NOKUT godkjenner heller Veterinærer og Mattilsynet www.mattilsynet.no
ikke fagutdanning som ikke er definert fiskehelsebiologer
som høyere utdanning i hjemlandet, og
gir ikke autorisasjon til regulerte yrker. Tilsynsrådet for
Advokat advokatvirksomhet www.tilsynet.no
Du finner mer informasjon om
godkjenning av høyere utdanning,
Sjøfart Sjøfartsdirektoratet www.sjofartsdir.no
om krav til dokumentasjon og om
godkjenningsprosessen på
www.nokut.no. Flyger, flytekniker Luftfartstilsynet www.luftfartstilsynet.no
 Arbeidsledig? Vurder disse alternativene!
Arbeidsledighet
For å ha rett til dagpenger, må du som
hovedregel ha fått arbeidstiden din
redusert med minst 50 prosent. Du må
Returnere til opprinnelsesland Dra til et annet land for å søke jobb oppfylle de generelle vilkårene for rett til
dagpenger i Norge og være villig til å ta
alle typer arbeid. Som hovedregel må du
bo eller oppholde deg her i landet.
52
For å få dagpenger, må du først registrere
deg som arbeidssøker på www.nav.no
Arbeidsledig
eller ved NAV-kontoret der du bor. Når du
har gjort det, fyller du ut kravskjemaet om
dagpenger. Du har ikke rett til dagpenger
dersom du er skoleelev eller student.
Du kan ha krav på dagpenger dersom du
blir permittert. Er du grensearbeider, kan
du oppholde deg i bostedslandet mens
du mottar dagpenger under permittering
Registrere seg som arbeidsledig hos NAV Omskolering fra Norge.
Søke jobb
Dagpenger
Dagpengerettigheter opptjent i et annet
EØS-land kan overføres til Norge ved
hjelp av attest E-301 fra det tidligere
arbeidslandet. Det er en forutsetning at
vilkårene for overføring av rettigheter er
oppfylt. Ett av vilkårene er at man har
arbeidet i fulltidsstilling i Norge i minst åtte
uker. Arbeidet må være påbegynt innen
12 uker etter ankomst til Norge, og være
utført i løpet av en 12-ukers periode.
På visse vilkår kan du beholde norske
dagpenger i inntil tre måneder mens du
søker arbeid i et annet EØS-land. Du må
da fremme skriftlig krav om attest E-303,
som gir deg rett til å oppholde deg i et
annet land som arbeidssøker mens du
mottar dagpenger fra Norge.
Skal du søke arbeid i Norge med
dagpenger fra et annet EØS-land, må
du ha med deg attest E-303 fra det
landet du mottar dagpenger fra. Du
må registrere deg som arbeidssøker så
snart du kommer til Norge og følge de
norske reglene for å være tilmeldt NAV
53
som arbeidssøker, dvs. at du må levere
meldekortet personlig hver 14. dag på ditt
lokale NAV-kontor.
For borgere fra Bulgaria og Romania
gjelder fortsatt overgangsregler, dvs.
visse begrensninger i forhold til den frie
bevegelighet og rettigheter til dagpenger.
For mer informasjon se www.nav.no,
ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor
eller ring NAVs automatiske service-
telefon 810 33 810.
 Arbeidsledighet
Å søke jobb
På www.nav.no finner du Norges største
database over ledige jobber. Når du reg-
istrerer deg som bruker av tjenestene for
arbeidssøkere på www.nav.no, vil du få
din egen side. Her kan du legge inn per-
manent søk etter ledige stillinger og legge
ut din egen CV. Du kan også bli varslet på
54
e-post når det kommer aktuelle jobber.
Som registrert bruker kan du også motta
henvendelser fra arbeidsgivere.
På www.nav.no kan du laste ned
brosjyren ”Jobbe og bo i Norge”.
Denne finnes på engelsk, tysk og
polsk.
Brosjyren inneholder nyttig informasjon
om hvordan du søker jobb i Norge, og
hvordan du skriver en CV.
Hos ditt lokale NAV-kontor kan du
benytte PC til å søke ledige stillinger og
sende søknader. Du kan også få infor-
masjon om ledige stillinger hos NAVs
Servicesenter på telefon 800 33 166.
For mer informasjon se www.nav.no,
ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor
eller ring NAVs automatiske service-
telefon 810 33 810.
Rettigheter for
EØS-borgere ved flytting
EØS-reglene legger til rette for at du be-
holder opptjente rettigheter hvis du flytter
mellom land i EØS-området.
For mer informasjon se www.nav.no,
ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor
eller ring NAVs automatiske service-
telefon 810 33 810.
Alderspensjon
Alderspensjon
For å få alderspensjon fra folketrygden
må du ha fylt 67 år. I tillegg må du ha
bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16
år, og fortsatt være medlem av folke-
trygden. Hvis du har arbeidet i andre
EØS-land, kan vilkåret om minste botid i
Norge fravikes. Hvis du flytter til et EØS-
land, får du med deg alderspensjonen
fra folketrygden.
For rett til full pensjon fra Norge kreves
40 års opptjening.
For mer informasjon se www.nav.no,
ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor
eller ring NAVs automatiske service-
telefon 810 33 810.
Entreprenørskap
Å starte egen bedrift
Har du en foretningsidé og ønsker å
starte din egen bedrift? På nettstedet
www.spor-oss.no, finner du enkle svar
på de vanligste spørsmålene om hvilke
regler som gjelder for å starte og drive din
egen bedrift.
På www.spor-oss.no finner du infor-
masjon om hva du bør tenke over før du
starter en bedrift, og svar på de vanligste
spørsmålene knyttet til registrering av
bedriften. Du finner også svar på en
rekke spørsmål knyttet til det å drive din
egen bedrift, blant annet om dokumen-
tasjonskrav, skatter og avgifter og krav
til arbeidsforhold dersom du skal ansette
andre.
På nettstedet vil du få hjelp til å finne
skjemaer og informasjon om når du er
pliktig til å sende inn opplysninger om
bedriften til myndighetene. Du vil også
finne henvisning til lovdata og til andre
relevante nettsteder.
55
Dersom du ikke finner svar på
spørsmålene dine, kan du sende dine
egne spørsmål til redaksjonen til
www.spor-oss.no. De vil svare deg på
e-post innen kort tid.

barn
svangerskaps-
penger ................... 58
56
foreldrepenger ...... 58
engangsstønad....... 58
barnetrygd ............. 59
Kontantstøtte ........ 59
barnehage.............. 59
barnehage og hjelp til barn
skolesystemet
skolesystemet og familie
barnehage og grunnskolen .......... 62 barnevernet ........... 66
skolesystemet ....... 60
Skolefritids- familievern ............ 66 57
barn & skole
gode råd til ordning (sfo) ......... 62
foreldre.................. 61 mekling .................. 67
Samarbeid
skole-hjem ............. 63 krisesenter ............ 67
Videregående
skole ...................... 63
skoleskyss ............. 64
mottakskoler og
mottaksklasser ...... 64
høyere utdanning ... 64
-. Samordna.opptak.....64
lånekassen ............ 65
-. Hvem.har.rett.
til støtte?....................65
-. Hvilken.støtte. i dette kapittelet finner du informasjon om det norske
kan jeg få?..................65 skolesystemet. du får også vite hvilke økonomiske
-. Hvordan.kan.jeg.
søke?.............................65 støtteordninger som finnes for deg som forelder, og
hvor du kan henvende deg for å få råd og hjelp dersom
det er forhold som er vanskelige i familien din.
 Barn
Svangerskapspenger
Hvis du er gravid og det er forhold på
arbeidsplassen som medfører risiko for
skader på fosteret, kan du ha rett på
svangerskapspenger. Du må ha vært
i arbeid i minst fire uker for å ha rett til
svangerskapspenger. Det er et krav at
det ikke er mulig med omplassering
58
eller tilrettelegging til annet arbeid på
arbeidsplassen.
Dette gjelder for eksempel:
• arbeid med kjemiske stoffer
• fysisk slitsomt arbeid
• arbeid med stressbelastning
• psykososiale forhold
For mer informasjon se www.nav.no, ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller ring NAVs automatiske servicetelefon 810 33 810.
Foreldrepenger
Foreldrepenger skal sikre inntekt for forel-
dre i forbindelse med fødsel og adopsjon.
Du kan få foreldrepenger hvis du har hatt
arbeidsinntekt i minst seks av de 10 siste
månedene før stønadsperioden tar til.
Tidligere arbeidsforhold i EØS-land kan
regnes med.
Du kan velge mellom å ta ut 100 prosent
foreldrepenger i 46 uker, eller 80 prosent
foreldrepenger i 56 uker. Tre uker før
fødselen og seks uker etter er forbeholdt
mor. 10 uker er forbeholdt far (fedre-
kvoten). Resten av stønadsukene kan
foreldrene fritt fordele seg imellom.
Engangsstønad
En kvinne som ikke har rett til foreldre-
penger, kan ha rett til engangsstønad.
Dette er et beløp som betales ut i forbin-
delse med fødsel eller adopsjon. Denne
utbetalingen skjer bare en gang.
Barnetrygd
Barnetrygden skal bidra til å dekke
utgifter i forbindelse med det å ha barn.
Barnetrygd gis fra måneden etter at
barnet ble født, eller fra måneden etter
at du og barnet kom til Norge. Dersom
barnet fødes i Norge etter at du er blitt
registrert i folkeregisteret, blir barnetrygden
som hovedregel innvilget automatisk.
Barnetrygd gis til og med måneden før
barnet fyller 18 år. Dersom du er alene om
omsorgen, kan du på visse vilkår få barne-
trygd for ett barn mer enn du faktisk har.
Dersom du er statsborger i et EØS-land
og arbeider i Norge mens familien din bor
i hjemlandet, kan du ha rett til barnetrygd
etter spesielle regler.
For beløp og mer informasjon se
www.nav.no, eller ta kontakt med
ditt lokale NAV-kontor.
Kontantstøtte
Kontantstøtte gis for barn mellom 1 og
3 år. Vilkåret for å få kontantstøtte er at
barnet ikke har heltidsplass i barnehage
med offentlig driftstilskudd. Kontantstøtte
gis maksimalt i 23 måneder.
Dersom du er statsborger i et EØS-land
og arbeider i Norge mens familien din bor
i hjemlandet, kan du ha rett til kontant-
støtte etter spesielle regler.
For mer informasjon se www.nav.no,
ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor
eller ring NAVs automatiske service-
telefon 810 33 810.
Barnehage
Det er kommunen som har ansvaret for
barnehagene i Norge. Det finnes både
private og kommunale barnehagetilbud
som retter seg mot barn i alderen 1-5
år. Søknad om barnehageplass skrives
på et eget skjema som du kan få i den
aktuelle barnehagen eller hos kommunen.
59
Kostnader og opptaksregler kan variere
fra barnehage til barnehage. Opptak skjer
hovedsakelig en gang i året.
For mer informasjon om barnehage,
kontakt kommunen du bor i.
 barnehage og skolesystemet

grUnnnskolen
barneHage barneskole UNGdOMSSKOle VIdereGÅeNde SKOle

60 61

1.–.5.ÅR 6.–.12.ÅR 13.–.15.ÅR 16.ÅR.++

Frivillig.tilbud Rett/Plikt Rett/Plikt Rett,.ikke.plikt Gode råd til
Egenbetaling Gratis Gratis Gratis Barnehage foreldre
1. Følg barn
et inn i barneh
2. Spør gjer agen og slå av
ne om å få væ en prat med
re med en da de som jobber
3. Fortell hv g i barnehagen. der.
Barn fra 1-5 år kan gå i barnehage. Barnehage er et frivillig tilbud is det skjer no
4. Husk klæ e spesielt i fa
r til all slags væ m ilie n.
sfo hvor barnet kan være mens foreldrene er på jobb. En må betale for 5. Bli kjent m r og matpakk
(Skolefritidsordning) ed andre fore e.
at barnet skal være i barnehage. Barn fra 6-15 år, går i grunnskolen. ldre.
6.–.9.ÅR
Grunnskolen er delt opp i barneskole (6-12 år) og ungdomsskole Grunnskolen
(13-15 år). Alle barn i Norge har rett og plikt til å gå på grunnskole. 1. Gi beskje
d til skolen hv
2. Hjelp barn is det skjer no
Frivillig.tilbud Grunnskolen er gratis. Barn fra 6-9 år, kan gå i Skolefritidsordning a med å kom e som påvirker
me presis på barnets liv og
Egenbetaling (SFO) før og etter skoletid. Dette er et frivillig tilbud som foreldre må 3. Barna må
delta i all unde skolen. Følg de helse.
rvisning uans m hvis nødven
4. Delta på et t vær, husk pa dig.
betale en egenandel for. Alle som har fullført grunnskole har rett til tre fellesmøter og ssende klær.
5. Bli kjent i arrangemente
års videregående opplæring. Videregående opplæring er frivillig. nabolaget. r på skolen.
Også videregående skole er gratis i Norge.
Barna er veld
ig mye ute i na
De må kle se turen, både i
g godt, og d barnehagen
e får lov til å og på skolen
klatre og løp .
e.
 skolesystemet
grunnskolen
Alle barn i Norge skal gå på skole i 10 år.
De første 10 årene av norsk skolegang
kalles grunnskole. Elevene starter på
skolen i august måned det kalenderåret
de fyller seks år. Alle barn som oppholder
seg mer enn tre måneder i Norge har rett
og plikt til å gå på skole. Dersom barnet
62
ikke har vært tre måneder i Norge, men
det er sannsynlig at barnet skal oppholde
seg mer enn tre måneder i landet, har
barnet rett til å gå på skole. All offentlig
grunnskoleopplæring er gratis.
Dersom du har barn i grunnskole-
alder, må du kontakte nærmeste
grunnskole eller kommunen din for
å melde barnet inn på skolen.
Grunnskolen er delt inn i to hovedtrinn.
De syv første årene av grunnskole (1.-7.
trinn) kalles barneskole, og de tre neste
årene (8.-10. trinn) kalles ungdomsskole.
Elever i grunnskolen som har et annet
morsmål enn norsk og samisk, har
rett til særskilt norskopplæring. Denne
retten gjelder helt til eleven kan så godt
norsk at han/hun klarer å følge ordinær
undervisning.
Elever som ikke har, eller ikke kan få,
tilfredsstillende utbytte av den ordinære
opplæringen har rett til spesialunder-
visning. Dette gjelder uavhengig av
årsaken til behovet.
Skolefritidsordning (SfO)
Alle kommuner skal ha et tilbud om skole-
fritidsordning før og etter skoletid for 1.–4.
årstrinn, og for barn med særskilte behov
på 1.-7. årstrinn. Det vil si at barna kan
være på skolen før og etter at skoleda-
gen er over mens foreldrene er på jobb.
Skolefritidsordningen skal legge til rette
for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med
utgangspunkt i barnas alder, funksjons-
nivå og interesser. Barn med funksjons-
hemminger skal gis gode utviklingskår i
skolefritidsordningen.
Kommunen kan kreve utgiftene til
skolefritidsordningen dekket gjennom at
forel-drene betaler. Hvor mye det koster
varierer fra kommune til kommune.
Kontakt kommunen du bor i for å finne
ut hvor mye det koster og hva åpnings-
tidene i skolefritidsordningen er.
Samarbeid skole-hjem
Det er viktig at skolen og foreldre sam-
arbeider om barnets læring. I Norge
er det derfor en tettere dialog mellom
foreldre og skole enn i mange andre land.
Hvert år er det normalt to møter mellom
lærene og foreldrene i en klasse, dette
kalles foreldremøte. Kontaktlærer/skolen
inviterer også hver enkelt elevs foreldre til
en samtale to ganger i året, dette kalles
foreldresamtale. På en foreldresamtale
forteller læreren om hvordan det går med
barnet på skolen, og foreldre blir spurt
om hvordan de mener barnets utvikling
er. Skolen forventer at foreldrene
kommer på foreldremøter og forel-
dresamtaler på skolen. Foreldre vil få
innkalling på forhånd til slike møter.
Hvis du har behov for tolk, ta kontakt
med læreren i forkant av møte.
Videregående skole
Ungdom som har fullført grunnskolen
eller tilsvarende, har rett til tre års
videregående opplæring. Tre års videre-
gående opplæring kan føre til studie-
kompetanse, yrkeskompetanse eller
kompetanse på lavere nivå. Alle har rett
til å komme inn på ett av tre alternative
utdanningsprogram som de har søkt på,
og til to års videre opplæring som bygger
på utdanningsprogrammet. For å komme
inn på universitet og høgskole må en ha
studiekompetanse. Yrkeskompetanse
gir ikke rett til opptak ved universitet eller
høgskole. Elever som tar yrkesfaglig
utdanning, kan skaffe seg studiekomp-
etanse ved å ta et påbyggingskurs som
gir generell studiekompetanse.
Videregående opplæring skal være gratis,
men elevene kan måtte dekke utgiftene til
nødvendig utstyr.
Elever i videregående opplæring som har
et annet morsmål enn norsk og samisk,
63
har rett til særskilt norskopplæring.
Denne retten gjelder helt til eleven kan så
godt norsk at han klarer å følge ordinær
undervisning.
Elever som ikke har, eller ikke kan få,
tilfredsstillende utbytte av den ordinære
opplæringen, har rett til spesialundervisn-
ing. Dette gjelder uavhengig av årsaken
til behovet. Elever som har rett til spesial-
undervisning, kan ha rett til videregående
opplæring i inntil to år ekstra. Det samme
vil kunne gjelde elever med rett til særskilt
norskopplæring.
 Skolesystemet

Skoleskyss Høyere utdanning Lånekassen

Elever i grunnskolen og videregående
skole har rett til gratis skoleskyss dersom
skoleveien er av en viss lengde; over
• 2 km for elever på 1. årstrinn
• 4 km for elever på 2.- 10. årstrinn
• 6 km for elever i videregående skole
64
I grunnskolen (1.-10. trinn) har elevene
rett til skyss uansett hvor lang skole-
veien er dersom den er særlig farlig
eller vanskelig.
Mottakskoler og mottaksklasser
Alle barn i grunnskolealder har rett til å
gå på sin nærskole. I noen kommuner
gis nyankomne innvandrerbarn tilbud om
egne mottaksskoler/-klasser.
Norge har sju universiteter, 27 høg-
skoler og fem vitenskapelige høg-
skoler under statlig eierskap. I tillegg
har Norge også en rekke private høyere
utdanningsinstitusjoner.
I Norge må studenter betale en
mindre semesteravgift hvert semester.
Semesteravgiften betales til den student-
samskipnad utdanningsinstitusjonene
er knyttet til. Formålet med avgiften er å
dekke utgifter som knytter seg til stu-
dentenes velferdsbehov ved det enkelte
lærestedet. Hva semesteravgiften er, vari-
erer noe mellom de ulike studiestedene,
men overstiger sjelden 500 norske kroner.
Samordna opptak
Samordna opptak koordinerer opptaket
til universiteter og høgskoler i Norge.
Oversikt over de 1229 studiene du
kan søke på, finner du på
www.samordnaopptak.no. Her kan
du lete etter studier ved å sette inn egne
søkeord, velge utdanningsområde,
lærested og/eller fagområde.
Dersom du har utdannelse fra hjemlan-
det ditt, kan du få informasjon om hvilke
utenlandske utdanninger som gir generell
studiekompetanse i GSU-lista på
www.nokut.no.
Du kan også få utdanningen din vur-
dert av Samordna opptak. De vurderer
utenlandsk utdanning i forhold til generell
studiekompetanse, og eventuelt spesielle
opptakskrav.
Statens lånekasse for utdanning
(Lånekassen), er en statlig etat som
gir økonomisk støtte til utdanning.
Støtten blir gitt i form av stipend og lån.
Stipendet er penger du får, mens lånet
må du betale tilbake.
Hvem har rett til støtte?
Hvis du er utenlandsk statsborger kan du
ha rett til støtte fra Lånekassen dersom
du har asyl eller oppholdstillatelse av
humanitære årsaker, er gift med en
norsk statsborger eller har kommet til
Norge gjennom familiegjenforening. Du
kan også ha rett til støtte dersom du har
hatt sammenhengende fulltidsarbeid i
Norge i minst 24 måneder før oppstart
av utdanningen og har betalt skatt til
Norge i denne perioden, eller har bestått
tre års utdanning i Norge uten støtte fra
Lånekassen.
Er du fra et EØS- eller EFTA-land, har
du rett til støtte dersom du har status
som arbeidstaker i Norge, og det er
faglig sammenheng mellom arbeidet ditt i
Norge og den utdanningen du søker om
støtte til. Familiemedlemmer til EØS- eller
EFTA-arbeidstakere kan også ha rett til
støtte fra Lånekassen.
Du finner mer informasjon på
www.lanekassen.no/statsborgerskap
Før du kan søke, må du ha:
• Oppholdstillatelse/arbeidstillatelse
(gjelder ikke nordisk statsborgere)
• Norsk personnummer
• Skoleplass
• Konto i norsk bank
Hvilken støtte kan jeg få?
Støtte fra Lånekassen er stipend og lån
som skal dekke utgiftene til å studere i
Norge. Stipendet er penger du får, lånet
må du betale tilbake. Hvor mye støtte
(stipend og lån) er avhengig av hvilken
utdanning du tar og hvor du tar den.
Støtten kan også være avhengig av din
egen og/eller dine foreldres inntekt og
formue. Det er bare lov å tjene opp til
en viss sum når du mottar stipend fra
Lånekassen. Dersom du har høy inntekt,
trygdeytelser eller formue, kan stipendet
ditt bli gjort om til lån igjen. Har du barn
som har oppholdstillatelse og bor i Norge
sammen med deg, kan du få stipend til å
forsørge barn.
65
På www.lanekassen.no kan du bruke
støttekalkulator for å se hvor mye lån
du kan få.
Hvordan kan jeg søke?
Søknaden leveres på nett ved bruk av
MinID på www.norge.no/minid
Krav til dokumentasjon ved
søknaden, størrelse på støtte
og søknadsfrister finner du på
www.lanekassen.no/statsborgerskap.
 Hjelp til barn og familie
Barnevernet
Barnevernet i Norge skal bistå foreldre
til å gi en best mulig oppvekst for barna
deres. Barneverntjenesten støtter og
hjelper barn og familier på en rekke måter.
Eksempler her kan være rådgivning til
foreldre slik at de kan ta bedre vare på
barna sine, formidling av besøkshjem
66
for barn og annen avlastning. Over
40.000 barn i Norge får hvert år hjelp av
barneverntjenesten.
Barnevernet skal også hjelpe barn som er
i vanskelige situasjoner. Barnevernet vur-
derer i hver sak om barnet trenger hjelp.
Hjelp fra barnevernet er altså ikke en rett
alle har. I Norge er loven slik at barne-
vernet kan gripe inn dersom de mener at
barnet ikke har det bra i hjemmet. I noen
få tilfeller, for eksempel hvor barns helse
og sikkerhet ikke er ivaretatt, må barne-
vernet flytte barnet ut av hjemmet, som
regel til en ny familie eller barneverns-
institusjon. Dersom foreldre er uenig i
at barn tas ut av hjemmet, har de rett til
advokat på statens regning. Saken skal
da avgjøres av et organ som er uavhengig
av barneverntjenesten (Fylkesnemnda for
barnevern).
Barnevernet finnes i alle kommuner
i Norge. Du finner mer informasjon
om barnevernet på din kommunes
nettsider og på www.bufetat.no.
Familievern
Familievernet skal hjelpe alle som trenger
å prate om vanskelige forhold og konf-
likter i familien. De fleste som oppsøker
et familievernkontor kommer for å få
rådgivning om hverdagsproblemer. Du
kan selv ta kontakt med ditt nærmeste
familievernkontor, du trenger ikke hen-
visning fra lege. Samtalene er gratis, og
kontorene har tilgang på tolketjeneste.
Familievernet bistår med samtaler og
rådgivning i alle livets faser. Eksempler
her kan være par som ønsker å jobbe
med forholdet, når det er problemer
mellom barn og foreldre, når det er kon-
flikter mellom ulike familiekulturer, ved
tvangsekteskap, ved fare for eller utført
omskjæring, ved vold i hjemmet etc. Alle
fylker i Norge har et eller flere familie-
vernkontor. Kontorene er organisert under
Barne-, ungdoms- og familieetaten, og
du kan finne ditt nærmeste kontor på
www.bufetat.no.
Mekling
Familievernkontorene utfører også mek-
ling ved separasjon og samlivsbrudd. Alle
ektepar med felles barn under 16 år, må
gå til mekling når paret skal separeres.
Samboende foreldre som oppløser forhol-
det, skal også gå til mekling. Dette er
lovpålagt i Norge. Formålet med mekling
er å hjelpe familier når de lager avtaler
om foreldreansvar og barnas situasjon.
Familievernkontorene tilbyr også ulike
kurs og grupper om aktuelle familie- og
samlivstemaer, slik som samlivskurs,
kurs for par som er førstegangsforeldre
og kurs for foreldre til barn med nedsatt
funksjonsevne.
Krisesenter
Krisesenter er et sted hvor du kan
henvende deg dersom du er utsatt for
vold, eller du kjenner noen som er det.
Krisesentrene gir råd og veiledning til
personer som er utsatt for vold, overgrep,
trusler, tvangsekteskap, menneskehandel
etc. Både du og barna dine kan bo der
67
dersom dere har behov for beskyttelse
og bistand. Det finnes krisesenter i alle
fylker, og de aller fleste har åpent hele
døgnet. De som tar kontakt, er sikret full
anonymitet. De fleste sentrene har tilgang
på tolketjeneste.
Oversikt og telefonnummer til
krisesentrene finner du på:
www.krisesenter.com
www.norskkrisesenterforbund.no
Mer informasjon om krisesentrene
finner du på www.bufdir.no. Her
finner du også brosjyrer om krise-
sentrene på en rekke ulike språk.
 sykdom når du
helsetjenester

Helse
er arbeidstaker

medlemsskap i egenmelding.......... 77
folketrygden .......... 70
sykmelding ............ 77
Om helsetjenester....70
sykepenger ............ 77
egenandel/frikort ... 71

svangerskaps-
omsorg................... 71
-. Fødsel...........................71
68 69
fastlege ................. 72

legevakt ................ 72

fastlege, legevakt
eller akutt hjelp? ... 72

1-2-3.HVA.SKJER.PÅ.
ET.LEGEBESØK?........73

Sykehus ................. 74

medisiner/apotek .....74

forebyggende
helsetjenester ....... 74

fysioterapi ............. 75

tannhelsehjelp ...... 75 i dette kapittelet får du vite hvordan det norske

europeisk helsevesenet er organisert, hva folketrygden
helsetrygdekort ..... 76 er, hvilke regler som g jelder for de ulike
helsetjenestene i norge, og hva du skal g jøre
dersom du er syk og ikke kan gå på jobb.
 Helsetjenester
Medlemskap i folketrygden
I Norge kalles den offentlige sosialfor-
sikringen for folketrygden. For å ha rett
til ytelser etter Folketrygdloven, er det
et vilkår at du er medlem i folketrygden.
Dette gjelder:
• alle ytelser fra NAV
• ytelser ved helsetjenester (behan-
70
dling hos lege, psykolog og utgifter
til legemidler ved varig sykdom)
Som hovedregel er alle som er bosatt
i Norge medlem i folketrygden. Hvis
du arbeider lovlig i Norge blir du som
hovedregel medlem i den norske folke-
trygden fra første arbeidsdag. Dette skjer
automatisk.
Som arbeidstaker skal du betale trygde-
avgift på 7,8 prosent av brutto lønn.
Avgiften trekkes sammen med skatten.
Enkelte arbeidstakere kan være unntatt
fra norsk trygd da de hører innunder
trygdelovgivning i det landet de kommer
fra. Dette dokumenteres ved blankett
E 101 fra trygdemyndighetene i landet
du er medlem.
Hvis du har spørsmål om medlem-
skap i folketrygden, ta kontakt med
NAV-kontoret der du bor.
Om helsetjenester
Kommunene skal sørge for nødvendig
helsetjeneste for alle som bor i kom-
munen – også for innvandrere, flyktninger
og asylsøkere. Kommunene skal organ-
isere allmennlegetjeneste, som fastlege-
ordningen, legevakt, fysioterapitjeneste,
helsestasjons- og skolehelsetjeneste,
hjemmesykepleie, jordmortjeneste og
sykehjem eller boform for heldøgns pleie
og omsorg.
Fylkeskommunen skal sørge for at
tannhelsetjenester, herunder spesialist-
tjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for
alle som bor eller midlertidig oppholder
seg i fylket.
Om helsetjenester
De regionale helseforetakene skal sørge
for at personer med fast bopel eller opp-
holdssted i helseregionen har tilgang til
spesialisthelsetjenester på sykehus og
hos spesialister.
De kommunale helsetjenestene finan-
sieres av staten gjennom trygdeordninger,
ved kommunale midler og ved egenan-
deler fra pasienter. Helsehjelp i spesialist-
tjenesten finansieres av staten gjennom
bevilgninger til helseforetakene, trygdefin-
ansiering og egenandeler fra pasienter.
All helsehjelp til barn opp til 12 år er
gratis, dvs. uten egenandel.
Egenandel/frikort
Som medlem i folketrygden betaler man
bare en bestemt del av utgiftene ved hel-
setjenester fra det offentlige. Dette kalles
for egenandel. Dette gjelder blant annet
for legebehandling, ved kjøp av medisiner
på blå resept, fysioterapi, psykolog og
reise til undersøkelse og behandling.
Dersom du har betalt egenandeler opp
til et visst beløp, kan du få frikort. Da
slipper du å betale egenandel resten
av kalenderåret. Det finnes to typer
frikort. Beløpene for frikort blir fastsatt
av Stortinget hvert år. Behandleren eller
tjenesteyteren kan gi opplysninger om re-
glene for egenandel og føre egenandelen
inn i et egenandelskort. Egenandelskortet
brukes som dokumentasjon ved NAV
lokalt for å søke om frikort.
Svangerskapsomsorg
Den gravide skal gå til svangerskapskon-
troll på helsestasjon eller hos fastlege.
Helsestasjonen tilbyr svangerskapskon-
troll hos jordmor. Du kan kombinere
svangerskapskontroll hos helsestasjon
og fastlege. I ca. uke 17-19 av svanger-
skapet tilbys gratis ultralydkontroll ved
71
fødeinstitusjon. Svangerskapskontroll
er fritatt for egenandel.
Fødsel
Fødsel foregår som regel på den fødein-
stitusjonen den gravide er henvist til. Det
er gratis å ligge på sykehus i forbindelse
med en fødsel. Vanligvis skrives mor og
barn ut fra sykehuset etter to til fire døgn.
 1–2–3 + + +
helsetjenester
Hva skjer på et legebesøk?

fastlege fastlege, legevakt eller akutt hjelp?

Alle som er folkeregistrert bosatt i en
norsk kommune har rett til en fast lege
som de kan gå til. Dette kalles fastlege-
ordningen. Fastlegen kan søke om å
få pasienter innlagt på sykehus, skrive
ut medisiner og har rett til å sykmelde
pasienter. Fastlegen henviser til fysio-
72
terapeut og legespesialister ved behov.
Du må betale en egenandel når du opp-
søker fastlege, med mindre du har frikort.
1 2 3
Arbeidsinnvandrere som ikke er folkereg-
istrert bosatt i en norsk kommune, har
ikke rett på fastlege. Men alle som har
behov for øyeblikkelig helsehjelp (når liv
eller helse er i fare) får dette uavhengig
om de er folkeregistrert i Norge.
fastlege:.Gå.til.fastlegen.ved.generelle.helse- 73
Les mer om fastlegeordningen på plager.eller.for.å.få.henvisninger.til.spesialister.
Er.du.syk.og.trenger.å.besøke.lege? Ring.fastlegen.din.for.å.avtale.time..Kom. Legen.undersøker.deg.
www.nav.no/fastlege. til.avtalt.tid,.helst.fem.minutter.før.

Alle personer med fødselsnummer legevakt

(personnummer), samt asylsøkere, har i 4 5 FOLKET
RYGDA
T FOR
INGSKOR EG
KVITTER LAR I NOR
EIGENDE
Kr
6
prinsippet samme rettigheter til fastlege Legevakten er bemannet med sykepleiere Utgiftst
ak

Gjeld for
år
20

nummer
Fødsels

som nordmenn. Dersom pasienten ikke og leger. De skal ta i mot pasienter som Namn
tonumme
r som
Bankkon ast ved utbetalin
skal bruk
g

eigendel
besøkjer
ar når du krev eit
g
ring for /psykolo e
til kvitte om lege godkjend
brukast ek. Sjølv stig dei

kan norsk eller engelsk, har pasienten rett har behov for øyeblikkelig hjelp. Det vil
Kortet skal olog og apot beløp som over

legevakt: Skal ta i mot pasienter som har behov lege, psyk p, kan ikkje
høgare
eigendel
belø
ane, førast på
kortet.

ar ved reise sjesjåfør)

ids- og

ere for
eige
taten kvitte
velferdse avtale med
ått
r skal Arbe som har inng ndel ved reise
re

ndel
Eigendel tør (dro òg kvitt isisjo n». Eige av
spor kan port-rekv ikkje omfatta
for. Tran helseforetak, ienttrans

for.øyeblikkelig.hjelp..Det.vil.si.behandling.av.
val er
regionalt har gyldig «Pasfritt sjukehus

til å få tolk. Gi beskjed noen dager før du si behandling av sykdom og skade som
du
dersom i samband med ninga.
ved reise a. eige ndelsord
ning smål om
frikortord på spør
lt svarer e kortet.
NAV loka av dett RTET!

sykdom.og.skade.som.ikke.kan.vente.til.neste.dag.
baksida PÅ KO
Sjå òg E
DT VAR
TA GO

har avtale med legen, dersom du trenger ikke kan vente til neste dag. Man kan
tolk. Helsepersonellet har ansvar for å også søke rådgivning via telefonhenven-
skaffe tolk hvis det er nødvendig. delse hos legevakten.

Dersom.du.trenger.medisiner.for.å.bli. Betal.egenandel.hos.legen,.og.registrer. Gå.til.et.apotek.for.å.kjøpe.medisiner..

frisk,.skriver.legen.ut.en.resept.til.deg. egenandelen.på.egenandelskortet. På.apoteket.viser.du.resepten.og.fører.
egenandelen.på.egenandelskortet.

Akutt - ring 113:.ved.livstruende.og.akutte.

skader.
 Helsetjenester
Sykehus
Pasienter får behandling på syke-
hus etter henvisning fra fastlege
eller legevakt. Behandlingen kan gis
poliklinisk, det vil si at pasienten får hjelp
uten å legges inn på sykehuset. Dersom
legen mener at tilstanden til pasienten
krever innleggelse, blir pasienten lagt inn
74
på sykehuset. Innleggelse på sykehus er
gratis når du er medlem av folketrygden.
Ved poliklinisk behandling og under-
søkelse må du betale en egenandel.
Medisiner/apotek
I Norge selges medisiner på apotek.
Noen medisiner kan du kjøpe fritt,
men de fleste medisiner får du bare
kjøpe dersom du har resept fra lege.
Noen få medisiner kan du kjøpe i vanlige
butikker. Trenger du livsviktige medisiner
for langvarig sykdom, vil myndighetene
betale det meste av prisen. Da betaler du
bare en liten del av det medisinen koster,
og legen din skriver medisinen ut på en
”blå resept”.
Forebyggende helsetjenster
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
tilbyr helsekontroller, vaksinering, foreldre-
veiledning og helseopplysning til barn og
unge i alderen 0-20 år og deres foresatte.
Helsestasjon for ungdom gir blant annet
tilbud om prevensjonsveiledning. Alle
barn og unge har rett til helsekontroll,
og helsestasjonstjenestene er gratis.
Foreldre plikter å medvirke til at barna
deltar i helsekontroller.
Fysioterapi
Fysioterapeuten behandler pasienter
med sykdom eller plager i muskler og
skjelett. Det er legen din som henviser
deg til fysioterapeut. Enkelte sykdom-
mer er det gratis å få behandling for
etter rekvisisjon fra lege, men ved en del
plager må pasienten betale egenandel.
Dersom du velger å gå til behandling hos
en fysioterapeut som ikke har en drifts-
avtale med en kommune, må du selv
dekke hele behandlingen. Fysioterapeuter
med videreutdanning i manuellterapi kan
behandle og sykmelde pasienter uten
rekvisisjon fra lege.
Tannhelsehjelp
I Norge har barn opp til 18 år rett til gratis
tannbehandling i den offentlige tannhelse-
tjenesten. Ungdom i alderen 19-20 år
har rett til å få deler av tannbehandlingen
dekket. Personer med psykisk utviklings-
hemming, og personer som har bodd
på sykehjem eller hatt hjemmesykepleie
75
sammenhengende i minst 3. mnd.,
har også rett til gratis tannbehandling.
Voksne personer over 20 år må i all
hovedsak selv betale for tannhelse-
tjenester. For visse sykdommer og
tilstander ytes det imidlertid stønad etter
Folketrygdloven også for personer over
20 år. I heftet ”Folketrygdens stønad til
dekning av utgifter til tannbehandling” kan
du lese om hvor mye av behandlingen
folketrygden dekker, og hvilke sykdom-
mer og tilstander dette gjelder. Det forut-
settes medlemskap i folketrygden.
 Helsetjenester
Europeisk helsetrygdekort
Europeisk helsetrygdkort gir rett til helse-
tjenester når du oppholder deg midler-
tidig i et annet EØS-land eller Sveits. For
å ha rett på europeisk helsetrygdkort,
er det et primærvilkår at du er medlem
av norsk folketrygd, og i tillegg er enten
norsk statsborger eller statsborger i et
76
annet EØS-land eller Sveits. Europeisk
helsetrygdkort er et plastkort på størrelse
med et vanlig bankkort. Er du medlem av
folketrygden, og oppholder deg midler-
tidig i et annet EØS-land eller Sveits, bør
du ha med deg Europeisk helsetrygdkort.
Ordningen omfatter også familiemedlem-
mer, det vil si ektefelle og barn under 25 år.
Disse vil ha rett til europeisk helsetrygd-
kort uavhengig av statsborgerskap og
uavhengig av medlemskap i folketrygden.
Hvert familiemedlem må ha sitt eget euro-
peisk helsetrygdkort. Helsetrygdkortet har
en varighet på tre år, men forutsetter at
vilkårene for tildeling av helsetrygdekortet
fremdeles er til stede. Innehaver av kortet
har plikt til å melde ifra om endringer som
kan få betydning for retten til å bruke
kortet.
Europeisk helsetrygdkort
kan bestilles på Internett på
www.helfo.no.
Sykdom når du er arbeidstaker
Egenmelding
Som arbeidstaker har du rett til egen-
melding, dvs. selv å melde fra til arbeids-
giveren om arbeidsuførhet på grunn av
sykdom uten å legge frem legeerklæring.
Hovedregelen er at retten til egenmelding
kan brukes i opptil tre kalenderdager om
gangen. Deretter må du levere sykmeld-
ing fra lege. Du kan bruke egenmelding
fire ganger i løpet av en 12-måneders
periode.
For å ha rett til å bruke egenmelding, må
du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst
to måneder.
Egenmeldingsreglene kan variere. For å
avklare egenmeldingsreglene der du arbei-
der, ta kontakt med arbeidsgiveren din.
For mer informasjon se www.nav.no, ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller ring NAVs automatiske servicetelefon 810 33 810.
Sykmelding
Er du syk utover de dagene du kan levere
egenmelding for fravær fra jobben, må
du kontakte lege for å få sykmelding.
Dersom legen mener at sykmelding er
nødvendig, skriver legen ut en sykmelding
til deg for den perioden legen mener det
er nødvendig.
Legen skal også vurdere om du trenger
full sykmelding (100%) eller om du
kan arbeide noe og trenger gradert
sykmelding. For eksempel kan du få
50% sykmelding samtidig som du
utfører ditt vanlige arbeid 50% av tiden.
Arbeidsgiveren din skal tilrettelegge
arbeidet hvis det er nødvendig, og følge
deg opp mens du er sykmeldt. Da kan
det være aktuelt med aktiv sykmelding
eller andre virkemidler fra NAV.
Sykepenger
Hvis du mister inntekt på grunn av
sykdom, kan du ha rett til sykepenger.
Det er et vilkår at du har vært ansatt
i minst fire uker før du blir sykmeldt.
Sykepenger ytes i maksimum 52
uker. Sykdommen må dokumenteres
med egenmelding eller erklæring fra
77
lege. Du har rett til sykepenger fra
første sykefraværsdag. De første 16
dagene er det arbeidsgiveren din som
betaler sykepengene, deretter overtar
folketrygden.
 frivillige lag og
organisasjoner
lokale fritidstilbud allemannsretten fiske jakt
fritid
frivillige lag og lokale fritidstilbud...82 allemannsretten .... 83 fiske ...................... 84 jakt ........................ 86
organisasjoner ....... 80 -. Musikk-.og. -. Fiskeravgift................84 -. Jegerprøve.................86
78 -. Dugnadsarbeid........80 . kulturskoler...............82 79
-. Lokale.idrettslag.....82 båtvettreglene....... 85 fjellvettreglene ..... 87
1-2-3.HVORDAN.BLI. -. Kultur............................82
MEDLEM.I.ET.LAG/EN.
ORGANISASJON.I.DIN.
KOMMUNE?...............81

i dette kapittelet finner du informasjon om

fritidsaktiviteter. du får vite om norske forhold
innenfor kultur- og fritidstilbud, frivillige lag
og organisasjoner, regler for jakt og fiske og for
ferdsel i norsk natur.

frivillige lag og organisasjoner
frivillige lag og organisasjoner
Det finnes over 115.000 organisasjoner
i Norge. Over 84 % av befolkningen er
medlem i en eller flere organisasjoner.
Det er mange ulike typer organisasjoner
i Norge, alt fra menigheter, speider-
lag, korps, idrettslag og humanitære
organisasjoner.
80
Alle kan bli medlem i et lag eller en
organisasjon i Norge. I de fleste
organisasjoner må man betale en
medlemsavgift.
Frivillighet Norge er en paraplyorganisa-
sjon der over 200 frivillige organisasjoner
er medlem.
På nettsiden www.frivillighetnorge.no
finner du mer informasjon om frivil-
lige lag og organisasjoner.
1–2–3 + +
Hvordan bli medlem i et lag/en organisasjon i din kommune?
1 2 3
Du kan også ta kontakt med kulturetaten
....fotballag, håndballag, speider,
ishockeylag, musikkskoler, korps,
basketballag, friidrettsklubber,
orientering, fritidsklubber....
i kommunen din dersom du ønsker mer
informasjon om frivillige lag og organisa-
sjoner, eller dersom du ønsker å bli
medlem i et lag eller en organisasjon i
nærområdet ditt.
81
dugnadsarbeid
Ta.kontakt.med.kulturetaten.i. Få.kontaktinformasjon.om.lag/ Finn.ut.hvor.og.når.aktiviteten.foregår.
Frivillig arbeid er grunnpilaren i de aller kommunen.din.for.å.få.oversikt. organisasjoner.som.du/barnet.ditt.
fleste organisasjonene i Norge. Nesten to over.lag.og.organisasjoner. ønsker.å.bli.medlem.i.
tredeler av alt arbeid som utføres i frivillige
organisasjoner, er ubetalt. Over halvparten
av den voksne befolkningen deltar i frivillig 4 5 6
arbeid i løpet av et år, noe som er rekord-
høyt i internasjonal sammenheng.
Mange lag og organisasjoner finansierer
noe av driften ved hjelp av loddsalg, salg
av pølser og kaker på arrangementer osv.
Som medlem må du være forberedt på å
delta i dette arbeidet.
Kom/ta med deg barnet ditt der Snakk.med.lederen/treneren. Betal.medlemskontingent.(giro.som.
aktiviteten.foregår. kommer.i.posten).
 lokale fritidstilbud
Fritidstilbudet i kommunene består av
organiserte, mer eller mindre profesjonelle
aktiviteter, underholdningstilbud, trenings-
muligheter, foreninger, kurs, restauranter
og sosiale møteplasser.
Det finnes folkebibliotek i hver kommune.
82
Åpningstider og tjenestetilbud varierer fra
kommune til kommune. For mer detaljert
informasjon om bibliotektilbudet, ta kon-
takt med kulturetaten i din kommune.
Mange norske kommuner legger særlig
vekt på tilbud til barn og unge for å gi
dem et godt oppvekstmiljø. Kommuner
støtter ofte tiltak som skolefritidsordning-
er, fritidsklubber, idrettslag, kulturskoler
og foreninger for de yngste.
muSIKK- OG KuLTurSKOLer
Kulturskolene tilbyr barn undervisn-
ing i dans, musikk, teater og kunst.
Kulturskolene er som regel kommunale,
men kan også være et samarbeid mellom
to kommuner eller flere. Kommunene
betaler ofte deler av kostnadene for aktivi-
lokale fritidstilbud
teter i kulturskolen, men foreldre må også
betale en egenandel. Hvor mye det koster
varierer fra kommune til kommune.
Ønsker du å vite mer om dette,
ta kontakt med kulturetaten i den
kommunen du bor i, eller besøke
kommunens nettsider.
På www.kulturskolen.no finner du en
oversikt over kommunale musikk- og
kulturskoler i Norge.
lokale idrettslag
Den organiserte idretten er svært godt
rotfestet i Norge. Mange barn og unge
er medlem i idrettslag. Rundt 12.500
lokale idrettslag er medlem av norsk
idretts paraplyorganisasjon, Norges
Idrettsforbund og Olympiske og paral-
ympiske komité, som er landets største
barne- og ungdomsorganisasjon.
Idrettslagene i Norge er åpne for alle.
Aktivitetene foregår på barnas premisser
og alle barn inkluderes i miljøet uavhen-
gig av ambisjoner og behov. Målet er at
barna skal trives og ha det gøy sammen
med venner. Foreldre må betale en
egenandel for at barna deres skal være
medlem i et idrettslag.
Ønsker du å vite mer om hvilke
lokale idrettslag som finnes i din
kommune, ta kontakt med kultur-
etaten i kommunen.
kultur
De fleste kommuner har også et variert
kulturtilbud til voksne. Det kan være
teater, foredrag, debatter, kino etc.
Tilbudet varierer fra kommune til kom-
mune. Mange kommuner utarbeider en
”kulturkalender” for en bestemt tids-
periode, som kan være tre eller seks
måneder.
Ønsker du å vite mer om kulturtilbud
i din kommune, ta kontakt med
kulturetaten i kommunen.
allemannsretten
allemannsretten
I Norge har alle rett til å besøke naturen
i skog og fjell og ved sjø og kyst, uavhen-
gig av hvem som eier grunnen. Dette
kalles allemannsretten, og er en viktig
forutsetning for friluftslivet i Norge. En
skiller imidlertid mellom ”utmark” og
”innmark”. Eksempel på utmark er
strender, svaberg, vann, myr, hei, skog
og fjell. Eksempel på innmark er hustomt
og gårdsplasser knyttet til boliger og
fritidshus, all dyrket jord, åker, eng og
lignende områder. Du kan fritt oppholde
deg på steder som regnes som utmark,
men på steder som regnes som innmark
er det strengere regler.
I tillegg til at allemannsretten gjør at du
kan gå og oppholde deg i den frie natu-
ren, gir den deg også rett til å plukke
for eksempel bær, sopp og blomster på
steder som blir regnet som utmark. Det
er også lov å slå opp telt i naturen. Du
må da være minst 150 meter borte fra
nærmeste hus eller hytte. Hvis du ønsker
å bli mer enn to netter på ett sted, må
du spørre grunneier om tillatelse. I fjellet
83
eller i andre øde områder som regnes
som utmark, kan du slå opp telt uten
tillatelse. Du må imidlertid alltid behandle
naturen med respekt og varsomhet, og
du skal alltid ta hensyn til eier og andre
folk i nærheten. Med unntak for fiske
etter saltvannsfisk og jakt på jaktbare
arter på sjøen, er jakt og fiske ikke en
allemannsrett.

fiske
fiske
Sportsfiske i saltvann er en del av
allemannsretten og er gratis. Fiske i
vassdrag og ferskvann er ikke gratis.
Fiskerettighetene i elver og innsjøer til-
hører grunneier og du kan bare fiske med
hans tillatelse, f eks. ved at du kjøper et
fiskekort. Fiskekort kan kjøpes i nærheten
84
av fiskeplassen, hos grunneier, sportsfor-
retninger, turistkontor, campingplasser
osv. For barn under 16 år er det imidlertid
gratis å fiske etter innlandsfisk i perioden
1. januar til 20. august, men for fiske etter
laks, sjøørret og sjørøye må også de løse
fiskekort. Fiskekortet gir ofte de opplys-
ningene man trenger om hvor og når du
kan fiske. Vanligvis kan man velge mellom
døgn-, to-dagers, uke- eller sesongkort.
båtvettreglene
forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk ig jennom hvordan du bør
forholde deg: behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.
fiskeravgift
Alle som har fylt 16 år og skal fiske etter
1 2 3 4
laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag, eller
fiske etter disse arter med faststående
redskap i sjøen, skal i tillegg til å kjøpe
fiskekort betale fiskeravgift.
85
Du kan betale fiskeravgift på
www.inatur.no/fiskeravgift. Du kan
teNK SIKKerhet: tA Med NØdVeNdIG UtStYr: resPekter VÆr fØlG SjØVeISreGleNe:
også betale fiskeravgift på Posten Kunnskap.og.planlegging. Utstyret.må.holdes.i.orden.og. OG fArVANN: Bestemmelsene.om.vikeplikt,.
eller via nettbanken din. I løpet av reduserer.risikoen.og.øker. være.lett.tilgjengelig. Båten.må.bare.benyttes. hastighet og lanterneføring
trivselen. under.egnede.forhold. må.overholdes.
våren 2009 vil det også være mulig
å betale via SMS på mobiltelefonen.
5 6 7
0,8
brUK redNINGSVeSt VÆr UthVIlt OG edrU: VIS heNSYN:
eller flYteplAGG: Promillegrensen er 0,8 Sikkerhet, miljø og trivsel
Det.er.påbudt.med.godkjent. når.du.fører.båt. er.et.felles.ansvar.
fl.yteutstyr.til.alle.om.bord.

Jakt
Jakt
I Norge er det bare noen få arter det er
lov til å jakte på. Det er spesielle tider på
året det er tillatt å jakte på disse artene.
Du må derfor sjekke når dette er for den
arten du vil jakte på. Du finner jakttider
på www.dirnat.no. Dersom du skal
jakte andre plasser enn på fjorden og
86
havet, må du ha tillatelse fra grunn-
eier for å jakte.
Det er ikke lov å jakte i Norge hvis du ikke
har bestått en jegerprøve først. Dersom
du har bestått jegerprøven, må du regis-
trere deg i Jegerregisteret i Norge. Bare
jegere som er registrert i Jegerregisteret
og har betalt jegeravgift for gjeldende år,
har lov å jakte det året.
Jegerprøve
Jegere fra andre land som har kurs
og eksamen som tilsvarer den norske
jegerprøven, kan få norsk jegeravgiftskort
og bli registrert i Jegerregisteret. For
å bli registrert i Jegerregisteret må du
sende ditt utenlandske jegeravgiftskort
eller lignende til Jegerregisteret med
opplysninger om navn, fødselsdato og
postadresse. Dette må være oversatt til
norsk. Hvis du oppfyller vilkårene for å
drive tilsvarende jakt i Norge som i ditt
hjemland, så trenger du ikke avlegge
skyteprøve ved storviltjakt på nytt.
Fjellvettreglene
Værforholdene i fjellet endrer seg raskt og det er viktig å være forberedt
på uvær. Uansett om du har lite erfaring med friluftsliv eller er en dreven
fjellvandrer er det lurt å ha fjellvettreglene i bakhodet underveis.
MÅL
1 2 3 4
START
87
Legg ikke ut på langtur uten Meld fra hvor du går. Vis respekt for været og Lytt til erfarne fjellfolk.
trening. værmeldingen.
5 6 7 8
Vær rustet mot uvær og kulde Gå aldri alene. Vend i tide. Det er ingen skam Spar på kreftene og grav deg
selv på korte turer. Ta alltid å snu. inn i snøen om nødvendig.
med ryggsekk og det utstyret
som fjellet krever. Bruk kart og
kompass.

fakta om norge
fakta ...................... 90
-. Offi ..sielt.navn............90
-. Hovedstad..................90
88 -. Innbyggertall............90
-. Areal..............................90
-. Nasjonaldag..............90
-. Valuta...........................90
-. Statsform....................90
-. Valg................................90
-. Religion.......................90
-. Geografi.sk.
organisering..............90
-. Offi ..sielt/
. Offi ..sielle.språk........90
-. Klima.............................90
Nettbaserte
offentlige tjenester
www.norge.no ....... 91
minside .................. 91
Offentlig
kommunikasjon
lokaltrafikk ............ 92
langtransport ........ 93
-. Tog.................................93
-. Ekspressbuss............93
-. Fly...................................93
Nyttig informasjon
telefon/
internett/tV........... 94
-. Kjøp.av.
mobiltelefon.............94
-. Inngåelse.av.
. abonnements-
avtale............................94
-. Kringkastings-
avgiften.......................94
Post ........................ 95
Prisnivå .................. 95
Nødnummer ........... 95
begrepsforklaringer
Opphold ................. 96
Arbeid .................... 97
89
barn og skole ......... 98
Helse...................... 99
Nyttig informasjon
nyttige linker
Her kan du låne
PC ........................100
nyttige linker .......100
i dette kapittelet finner du informasjon
om offentlige nettjenester, offentlig
kommunikasjon, posttjenester, telefon,
internett og annen informasjon som er
nyttig for ditt opphold i norge.

Fakta om Norge
Fakta
Offisielt navn: Kongeriket Norge
Hovedstad: Oslo
Innbyggertall: 4 737 200 (2008)
Areal (km²): 385 199
Nasjonaldag: 17. mai (grunnlovsdag)
Valuta: Norske kroner (1 kr = 100 øre)
90
Statsform
Konstitusjonelt monarki med en parla-
mentarisk styreform. Det norske parla-
mentet kalles Stortinget. Stortinget har
169 medlemmer. Norge er ikke medlem
av Den europeiske Union (EU), men av
Det europeiske økonomiske samarbeidet
(EØS).
Valg
I Norge er det to ulike valg.
1. Stortingsvalg – avholdes hvert fjerde år.
Alle personer som fyller 18 år i valg-
året og har norsk statsborgerskap,
har stemmerett ved Stortingsvalg.
2. Kommunestyre- og fylkestingvalg
(kalles også lokalvalg) – avholdes
hvert fjerde år.
Du har stemmerett ved kommune-
styre- og fylkestingvalg dersom
• Du fyller 18 år valgåret og har norsk
statsborgerskap.
• Du er statsborger fra et land utenfor
Norden og har vært registrert i folke-
registeret som bosatt i Norge de tre
siste årene før valgdagen.
• Du er statsborger i et annet nordisk
land og er blitt folkeregistrert som
bosatt i Norge senest 30. juni i
valgåret.
Det er to år mellom stortings- og
lokalvalg.
Religion
Protestantisk kristendom (statskirke med
kongen som kirkens overhode).
geografisk organisering
Sentralstat som består av 19 fylker
som igjen er inndelt i 430 kommuner.
Den største kommunen er Oslo. Norge
har to særstatusområder, Svalbard og
Jan Mayen.
«JEG»
e, eg,
Nettbaserte offentlige tjenester
je, jeg
æ, æg
i æi, ai
ei æ(g)
Offisielt/offisielle språk
Norsk (bokmål og nynorsk). Samisk er
likestilt med norsk i noen kommuner i
fylkene Troms og Finnmark. I Norge har
dialekt en høyere status enn i mange
andre land. Det finnes ikke et normert
talemål, og de fleste bruker dialekt i
både privat og offentlig sammenheng.
Bruken av ens egen dialekt er akseptert
både på fjernsyn, på radio og i politikken.
Dialektene i Norge varierer når det gjelder
uttale, grammatikk og ordforråd, men er
stort sett innbyrdes forståelige.
Klima
Klimaet ved kysten av Norge er preget
av nærheten til havet, noe som gir milde
vintre og relativt kjølige somre. I innlandet
er temperaturen mer direkte påvirket av
sol, og her får men derfor varme somre
og kalde vintre. Kilde: Meteorologisk institutt
www.norge.no
På www.norge.no finner du en oversikt
over offentlige tjenester i Norge, og hvem
som har ansvar for de ulike tjenestene.
Nettsiden er en veiviser som skal gjøre
det lettere å finne fram til offentlig infor-
masjon, og sikre at du som bruker får
en enkel tilgang til utførelse av offentlige
tjenester.
Ved å taste inn postnummeret til kom-
munen du bor i, kan du finne ut hvilke
offentlige etater som finnes i ditt nærom-
råde, hvilket ansvarsområde de har, og
hvordan du kan komme i kontakt med
disse etatene. På bakgrunn av dette
søket vil du også finne lenke til din kom-
munes hjemmeside.
MinSide
MinSide er et offentlig servicekontor på MinSide benytter en felles offentlig
Internett. MinSide skal bidra til å gjøre innloggingsløsning, som kalles MinID.
offentlige tjenester mer tilgjengelige, her Innlogging til MinSide via MinID,
er det derfor mulig å få tilgang til flere krever fødselsnummer, PIN-koder fra
offentlige tjenester på ett sted. Skatteetaten og et passord du lager selv.
Dersom du er registrert bosatt i Norge,
MinSide gir deg: får du tilsendt PIN-koder fra Skatteetaten
91
• en felles inngang til elektroniske i første halvdel av desember. Når du
tjenester fra det offentlige først er logget inn på MinSide, kan du gå
• mulighet til å sende inn søknader, videre til andre offentlige nettsteder uten
skjema og registreringer ny innlogging.
• oversikt over informasjon som er
registrert om deg i ulike offentlige
registre
På MinSide kan du blant annet:
• endre navn og adresse i
folkeregisteret
• sende søknad om skattekort
• melde flytting
• finne navn og kontaktinformasjon til
fastlegen din
• bytte fastlege
• bestille helsetrygdkort
• se statusen din som arbeidssøker
hos NAV
 Offentlig kommunikasjon
Norge har et godt utbygget system for
offentlig kommunikasjon og et stort rute-
nett for buss, ferger, tog og fly. Det finnes
en rekke ulike transportbedrifter i Norge.
Noen har spesialisert seg på lokaltrafikk,
mens andre driver med langtransport.
92
På kortere avstander innad i et fylke kan
du reise med tog, buss, T-bane, trikk og
ferge – alt avhengig av det lokale tilbudet
hvor du befinner deg. www.177.no er
en felles nettportal for ruteopplysning i
hele Norge. Her kan du henvende deg
for å finne ut når buss, ferge eller andre
transportmidler går. Man kan også ringe
på tlf: 177.
På www.trafikanten.no finner du
informasjon om all tog/T-bane/buss/
trikktrafikk innen fylkene Akershus,
Buskerud, Hedmark, Oppland,
Oslo, Vestfold, Telemark og Østfold.
Tjenesten er tilgjengelig på norsk,
engelsk og tysk.
lokaltrafikk
I Oslo er det også et velutbygget buss,
trikk og T-bane-nett drevet av Ruter.
På tog, trikk, buss og T-bane lønner det
seg å kjøpe billett på forhånd ettersom
det koster mer å kjøpe billett om bord.
Billetter til T-bane, tog, båt og buss
i Stor-Oslo kan kjøpes i kiosker som
bl.a Narvesen, MIX og Deli de Luca, fra
billettautomater og/eller egne betjente
skranker på stasjonene. Det finnes en
rekke ulike billettyper; enkeltbilletter,
dagskort, 7-dagerskort, klippekort og
månedskort. Mer informasjon om
billettsystemer og priser finner du på
www.ruter.no
Informasjon om billettsystemer og
priser for transportmidler utenfor
Oslo finner du på www.177.no
Vær oppmerksom på at du selv er
ansvarlig for at du har gyldig og/eller
stemplet billett for hele reisen når du
reiser med offentlige transportmidler i
Norge. Uten gyldig billett ved billettkontroll
på tog, t-bane eller buss må du betale
et gebyr på kr 750,- som er fastsatt av
Samferdselsdepartementet. Forsøk på
forfalskning av billetter er straffbart,
forfalskningsgebyret er på kr 1 500,-.
Ugyldige billetter inndras.
langtransport
Skal du forflytte deg over lengre avstand- fly
er mellom fylker kan tog, ekspressbuss Informasjon om flyavganger,
og fly være gode alternativer. billettpriser og billettbestilling:
www.norwegian.no
tog www.wideroe.no
For ruteopplysning, bestilling av tog- www.sasbraathens.no
billetter eller informasjon om togtrafikk
93
og eventuelle avvik i togtrafikken, kan du
få opplysninger på norsk og engelsk på
www.nsb.no.
ekspressbuss
Norway Bussekspress og Time-
ekspressen er de største busselskapene
som driver med langtransport innad i
Norge. Priser, billetter og mer
informasjon finner du på
www.nor-way.no eller
www.timekspressen.no
www.rutebok.no gir også god
informasjon over trafikktilbudet
på norsk, tysk og engelsk.
 Nyttig informasjon
kjøp av mobiltelefon
Før du kjøper mobiltelefon, bør du gjøre
deg opp en mening om hva som er viktig
for deg. Velg telefon ut fra det. Sjekk også
hvordan telefonen har kommet ut i test.
De fleste telefoner som selges, er sub-
sidiert av teleselskapene. Det vil si at du
94
ved kjøpet bindes opp mot en teletilbyder
og et spesielt abonnement. Se nedenfor
for informasjon om inngåelse av abon-
nementsavtale. I butikken blir du gjerne
tilbudt såkalt ”trygghetsforsikring”, som
skal dekke uhell om telefonen blir ødelagt
eller får en skade uforskyldt. Sjekk hva
forsikringen dekker. Kanskje er du aller-
ede dekket gjennom andre forsikringer.
Mer informasjon om reglene
for kjøp av varer finner du på
www.forbrukerportalen.no (norsk).
inngåelse av
abonnementsavtale
Når du skal inngå avtale om mobiltele-
foni, fasttelefoni eller bredbånd
(Internett), bør du gjøre noen enkle
telefon/internett/tV
undersøkelser på forhånd. Blant annet
sjekke priser, abonnementsvilkår og
hvilke tilbydere som finnes.
På www.telepriser.no (norsk) finner
du oversikt over tilbydere, forbruker-
informasjon og andre nyttige tips.
www.telepriser.no sammenlikner også
priser for telefoni og bredbånd (Internett),
basert på ditt forbruk. Det er spesielt
viktig å sette seg godt inn i avtalevilkårene
før man inngår en avtale. Blant annet
vil vilkår om bindingstid og oppsigelse
være relevant for deg som kjøper. Sjekk
også hva totalprisen blir for det aktuelle
abonnementet.
På www.bredbandsporten.no (norsk)
finner du nyttig informasjon om bred-
bånd (Internett).
På www.nettvett.no (norsk) finner du
informasjon, råd og veiledning om
sikker bruk av Internett.
kringkastingsavgiften
Kringkastingsavgiften, ofte kalt TV-
lisensen, er en offentlig avgift som alle som
har et TV-apparat er pliktig til å betale.
Plikten til å betale kringkastingsavgift er
uavhengig av hvilket TV-apparat du har,
og hvilke TV-kanaler du velger å se på.
For 2009 har Stortinget fastsatt
TV-lisensen til kroner 2 334,96.
TV-lisensen er fordelt på to
terminer per år:
• Lisenstermin 1 gjelder for perioden
1. januar til 30. juni,
med forfallsdato 31. januar.
• Lisenstermin 2 gjelder for perioden
1. juli til 31. desember,
med forfallsdato 31. juli.
Post Nødnummer
HUSK
Posten Norge AS har ansvar for post-
• Merk po
gangen i Norge. Posttjenester og stkassen
din med
grunnleggende banktjenester skal være • fullt navn
Brev fra
offentlige
tilgjengelig i alle kommuner i Norge. i Norge k etater
ommer ik
Postkontorer organiseres forskjellig fra som reko ke
mmande brann og større ulykker: 110
Åpne alle rt post.
sted til sted, enten som et postkontor brevene.
De kan
• Sørg for å varsle andre i huset.
innehold
e viktig in
eller som Post i Butikk. • Å legge formasjo • Varsle brannvesenet på 110.
inn nødn n 95
på din m ummern • Prøv å slokke brannen, men risiker
obil e
Blant tjenestene som leveres av ikke liv og helse.
Posten er: • Orienter brannvesenet når de
• Salg av konvolutter. kommer, gi beskjed hvis det er noen
• Salg av frimerker til brev, som ikke har kommet seg ut.
postkort og småpakker.
• Sending av rekommandert brev. politi og redningssentral: 112
• Sending av brev, postkort og pakker. For informasjon om åpningstider, Ved kriminelle handlinger der det er fare
• Sending av internasjonal svarkupong ditt nærmeste postkontor og om for liv, bevisforspillelse eller andre henven-
eller forhåndsbetaling av svarporto. tjenestene til Posten Norge AS, delser som ikke kan vente, ring Politiets
• Sending av verdibrev. se www.posten.no. nødtelefon på 112.
• Henting av pakker og
rekommandert brev. AmBuLAnSe - meDISInSK
• Henting av bestilte billetter til Prisnivå nødtelefon: 113
kulturelle arrangement. • Tilkall hjelp på 113.
Norge har et av Europas høyeste prisnivå • Sikre skadestedet og de skadede.
Åpningstidene for Posten varierer fra sted for varer og tjenester til personlig forbruk. • Gi livreddende førstehjelp.
til sted. De stedene hvor det er Post i I 2008 lå prisnivået på 39 prosent over
Butikk, har Posten de samme åpnings- gjennomsnittet i EU.
tider som butikken.
 Begrepsforklaring
EU-land – EUs medlemsland: Belgia,
Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,
Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros,
Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta,
Nederland, Polen, Portugal, Romania,
Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia,
Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og
96
Østerrike.
EØS-land – alle EUs medlemsland og
Norge, Liechtenstein og Island.
EFTA-land – Norge, Liechtenstein,
Island, Sveits.
Tredjeland – land utenfor EU/EØS/
EFTA-området.
Arbeidstillatelse – gir tillatelse til å jobbe
i Norge.
Oppholdstillatelse – gir tillatelse til å
oppholde seg i Norge utover 3 måneder,
for EU/EØS/EFTA-borgere gir slik tillatelse
også rett til å arbeide.
Opphold
Bosettingstillatelse – gir tillatelse til
fast opphold i Norge, ikke alle typer
oppholdstillatelser danner grunnlag for
bosettingstillatelse.
D-nummer – Dette er et identifikasjons-
nummer som gis til alle utlendinger
som bor i Norge under seks måneder.
D-nummeret blir bl.a. brukt når du skal
søke om skattekort.
Fødselsnummer – fødselsnummer tilde-
les i utgangspunktet personer som fødes
i Norge eller personer som registreres
som bosatt her. Fødselsnummer kan
også tildeles norske statsborgere bosatt i
utlandet når fødselsnummer er nødvendig
for utstedelse av norsk pass.
Depositum – et pengebeløp som
leietaker stiller som sikkerhet for skyldig
husleie.
Salgsmelding – er en melding om
eierskifte ved kjøp av bil, som skal sendes
Statens vegvesen. Salgsmeldingen skal
sendes eller leveres senest innen tre
dager etter eierskiftet. Den tidligere eier er
ansvarlig for at melding om eierskifte blir
innlevert. Begge parter, både den tidligere
eier og den nye eier, og eventuelle
medeiere, skal skrive under på samme
salgsmelding.
Vognkort – et dokument som inneholder
informasjon om kjøretøyet og dets eier.
Del 1 (teknisk del) inneholder de samme
opplysningene som del 2, men har i
tillegg en del tekniske opplysninger om
kjøretøyet. Denne delen skal være med i
kjøretøyet under kjøring.
Del 2 (eierdelen) inneholder hovedsakelig
opplysninger knyttet til kjøretøyets og
eierens identitet. I tillegg inneholder denne
delen melding om eierskifte (salgsmeld-
ing). Denne delen bør oppbevares på et
sikkert sted atskilt fra kjøretøyet.
Opphold
Årsavgift – en avgift som må betales
for alle avgiftspliktige kjøretøyer som er
registrert ved årsskiftet. Det er registrert
eier ved årsskiftet som er ansvarlig for at
avgift for kommende år blir betalt.
Gjeldsordning – skal gi personer med
alvorlige gjeldsproblemer en mulighet
til å få kontroll over økonomien sin. En
avtale om gjeldsordning kan for eksem-
pel gå ut på at en som skylder penger
får utsatt betalingen av hele eller deler av
gjelden, at personen som skylder penger
helt eller delvis gir avkall på renter eller
omkostninger, eller at gjelden helt eller
delvis faller bort.
Arbeid
Arbeidskontrakt – beskriver arbeidstak-
ers og arbeidsgivers rettigheter og plikter.
Arbeidskontrakten skal alltid inneholde
opplysninger om: Hvem som har inngått
avtalen, arbeidsplassen, beskrivelse av
arbeidet eller stillingen, tidspunktet for
arbeidsforholdets begynnelse, forventet
varighet hvis arbeidet er midlertidig, rett
til ferie og feriepenger, prøvetid hvis dette
er avtalt, oppsigelsesfrister, lønn, lengde
og plassering av arbeidstiden, pauser
og eventuelle tariffavtaler som regulerer
arbeidsforholdet.
Tariffavtale – en avtale mellom en
arbeidsgiverforening og en arbeidstak-
erforening (fagforening) om lønns- og
arbeidsvilkår. Lønns- og arbeidsvilkår er
som regel bedre på arbeidsplasser som
er bundet av tariffavtaler enn i de fleste
selskaper som ikke er bundet av tariff-
avtaler. Hvor mye lønn og andre goder
du får, er avhengig av hva som står i
tariffavtalene. Nivået kan variere fra
bransje til bransje.
Permittering – en midlertidig ordning der
arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og ar-
beidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt.
Hel permittering fritar arbeidstaker helt for
arbeidsplikt. Delvis permittering betyr at
arbeidstaker arbeider deler av sin stillings-
prosent og er permittert resten. For rett til
97
dagpenger fra NAV må arbeidstaker være
permittert minst 50 %.
HMS – forkortelse for helse, miljø og
sikkerhet. HMS er en fellesbetegnelse
for det alt arbeid som har med helse,
miljø og sikkerhet på en arbeidsplass.
Betegnelsen blir ofte brukt i forbindelse
med arbeid som blir gjort for å bedre
arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, men
omfatter også brannsikkerhet, samt redu-
sering av skader på det ytre miljøet.
 Begrepsforklaring
Arbeid
Sosial dumping – situasjon på arbeids-
plassen når utenlandske arbeidstakere
som utfører arbeid i Norge får vesentlig
dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn
norske arbeidstakere. Begrepet er ikke
begrenset til spørsmål om lavere lønn
for samme type arbeid. Det er også
98
sosial dumping dersom utenlandske
arbeidstakere gis vesentlig dårligere
arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i
form av belastende arbeidstidsordninger,
manglende sikkerhetsopplæring, dårlig
ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet
under utførelsen av arbeidet m.m.
Skattekort – viser hvor mye skatt
arbeidsgiver skal trekke før han betaler ut
lønn til deg. Alle som arbeider i Norge må
ha skattekort, og du må levere skatte-
kortet til arbeidsgiveren din.
Selvangivelse – gir en samlet oversikt
over din inntekt, formue og fradrag slik
at Skatteetaten kan beregne riktig skatt
for deg. Alle som har skattepliktig inntekt
eller skattepliktig formue skal levere
selvangivelse.
Skatteoppgjør – inneholder opplys-
ninger om hvilke inntekt det er beregnet
skatt av, hvor mye arbeidsgiver har
trukket i skatt, og om du har betalt for
mye eller for lite skatt. Du får skatte-
oppgjøret når skattekontoret har
behandlet selvangivelsen din.
NOKUT – forkortelse for Nasjonalt organ
for kvalitet i utdanningen. NOKUT gir en
generell godkjenning (nivå og omfang) av
høyere utdanning fra utlandet.
Dagpenger – ytelser fra folketrygden
ved arbeidsledighet. For å ha rett til
dagpenger må du som hovedregel ha
fått arbeidstiden din redusert med minst
50 prosent. Du må oppfylle de generelle
vilkårene for rett til dagpenger i Norge og
være villig til å ta alle typer arbeid. Som
hovedregel må du bo eller oppholde deg
her i landet.
Barn og skole
SFO – forkortelse for Skolefritidsordning.
Omsorgs- og fritidstilbud for barn i 1.–4.
klassetrinn i grunnskolen som har behov
for opphold ved skolen utover ordinær
undervisningstid (for eksempel fordi
begge foreldrene arbeider lenger enn
barnet har undervisning på skolen og
ikke kan hente barnet på før etter endt
arbeidsdag).
Lånekassen – en statlig etat som gir
økonomisk støtte til utdanning.
Folketrygden – den offentlige sosial-
forsikringen i Norge. Medlemskapet gir
deg rett til ytelser etter Folketrygdeloven.
Dette gjelder alle ytelser fra NAV og
ytelser ved helsetjenester (behandling hos
lege, psykolog og utgifter til legemidler
ved varig sykdom). Som hovedregel
er alle som er bosatt i Norge medlem
i folketrygden. Hvis du arbeider lovlig i
Norge blir du som hovedregel medlem
i den norske folketrygden fra første
arbeidsdag, dette skjer automatisk. Som
arbeidstaker skal du betale trygdeavgift
på 7,8 prosent av brutto lønn. Avgiften
trekkes sammen med skatten.
Fastlege – alle som er folkeregistrert
bosatt i en norsk kommune har rett til en
fast lege. Dette kalles fastlegeordningen.
Fastlegen kan søke om å få pasienter
innlagt på sykehus, skrive ut medisiner
og har rett til å sykmelde pasienter.
Fastlegen henviser til fysioterapeut og
legespesialister ved behov. Du må betale
en egenandel når du oppsøker fastlege,
med mindre du har frikort.
Helse
Egenandel – en bestemt del av utgiftene
ved helsetjenester fra det offentlige. Dette
gjelder blant annet for legebehandling,
ved kjøp av medisiner på blå resept,
fysioterapi, psykolog og reise til under-
søkelse og behandling.
Frikort – dersom du har betalt egenandel
opp til et visst beløp, kan du få frikort.
Da slipper du å betale egenandel resten
av kalenderåret. Det finnes to typer
frikort. Beløpene for frikort blir fastsatt
av Stortinget hvert år. Behandleren eller
tjenesteyteren kan gi opplysninger om re-
glene for egenandel og føre egenandelen
inn i et egenandelskort. Egenandelskortet
brukes som dokumentasjon ved NAV
lokalt for å søke om frikort.
Legevakt – Legevakten tar imot
pasienter som har behov for øyeblikkelig
hjelp. Det vil si behandling av sykdom og
skade som ikke kan vente til neste dag.
Legevakten er bemannet med sykepleiere
og leger. Man kan også søke rådgivning
via telefonhenvendelse hos legevakten.
99
Europeisk helsetrygdekort – gir rett
til helsetjenester når du oppholder deg
midlertidig i et annet EØS-land eller
Sveits. For å ha rett på europeisk helse-
trygdkort, er det et primærvilkår at du er
medlem av den norske folketrygden, og
i tillegg er enten norsk statsborger eller
statsborger i et annet EØS-land eller
Sveits.
 Her kan du låne pC
www.nav.no – rettigheter for EØS- Helse www.nor-way.no – busselskap,
borgere ved flytting, egenmelding, www.nav.no – medlemskap i informasjon om bussavganger,

1 2 3 sykmelding, sykepenger, arbeidsulykke, folketrygden, fastlege billettbestilling

yrkesskade, nedsatt arbeidsevne,
uføreytelser, jobbsøking, dagpenger, www.nav.no/helsetjenester – www.timekspressen.no – busselskap,
alderspensjon helsetjenester informasjon om bussavganger,
billettbestilling
www.lo.no www.helfo.no – europeisk
www.akademikerne.no helsetrygdekort, * helsetjenester www.norwegian.no – informasjon om
www.ys.no (*fra 2010) flyavganger, billettpriser, billettbestilling
www.unio.no
www.fellesforbundet.no fritid www.sas.no – informasjon om
Bibliotek NAV-kontor Internettkafé.(her.må.du.betale)
– fagforeninger og fagforbund www.frivillighetnorge.no – frivillige flyavganger, billettpriser, billettbestilling
lag og organisasjoner
www.nokut.no – godkjenning av www.wideroe.no – informasjon om
høyere utdanning www.kulturskolen.no – musikk- flyavganger, billettpriser, billettbestilling
og kulturskoler
nyttige linker www.spor-oss.no – entreprenørskap www.telepriser.no – oversikt
100 www.inatur.no/fiskeravgift – fiskeravgift over telefoni/internett tilbydere, 101

barn og skole forbrukerinformasjon,

Her finner du en oversikt over nyttige linker i hvert kapittel. du får også vite hvilke www.nav.no – svangerskapspenger, www.dirnat.no – jakt, jakttider
tema du kan finne mer informasjon om på de forskjellige linkene. foreldrepenger, engangsstønad, www.bredbandsporten.no –
barnetrygd, kontantstøtte nyttig informasjon informasjon om bredbånd (internett)
www.norge.no – oversikt over
oppHold www.forbrukerportalen.no – www.fri-rettshjelp.no – fri rettshjelp www.samordnaopptak.no – offentlige tjenester i Norge www.nettvett.no – informasjon, råd og
www.udi.no – oppholdstillatelse, leiekontrakt, kjøp av varer høyere utdanning veiledning om sikker bruk av internett
arbeidstillatelse, bosettingstillatelse, www.altinn.no – bostøtte www.minside.no – offentlig
familieinnvandring www.husbanken.no – grunnlån www.lanekassen.no/statsborgerskap servicekontor på nett www.posten.no – posttjenester,
arbeid økonomisk støtte til utdanning åpningstider for postkontor, sporing av
www.taxnorway.no – folke- www.finansportalen.no – www.arbeidstilsynet.no – arbeids- www.177.no – ruteopplysning i Norge pakker og brev
registrering, D-nummer, fødsels- boligforsikring, bilforsikring, kontrakt, arbeidstid, lønn, ID-kort i www.bufetat.no – barnevernet,
nummer, skattesystemet, skattekort, personforsikring, innboforsikring, byggebransjen, ferie og feriepenger, familievern, mekling www.trafikanten.no – tog/T-bane/ www.hallonorden.org – informasjons-
selvangivelse, skatteoppgjør, plikt til å bankkonto, banklån permittering, oppsigelse, usaklig busstrafikk innen fylkene Akershus, tjeneste for nordiske borgere som skal
betale skatt i Norge oppsigelse, avkjed, HMS (helse, miljø og www.krisesenter.com Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, flytte, arbeide eller studere i et av de
www.vegvesen.no – sikkerhet), permisjon, arbeidsulykke www.norskkrisesenterforbund.no Vestfold, Telemark og Østfold nordiske landene.
www.toll.no – personlige eiendeler førstegangsregistrering av bil, – krisesenter
ved innflytting, bruk av utenlands- omregistrering ved kjøp av bruktbil, www.byggekort.no – ID-kort i www.nsb.no – informasjon om
registrert bil årsavgift, periodisk kjøretøykontroll byggebransjen togtrafikk, ruteopplysning, billettbestilling
 Offentlige etater

102 103
Offentlige etater

Utlendings- Politidirektoratet....107 Helse-

direktoratet .........104 direktoratet .........110
Arbeidstilsynet ....108
skatteetaten ........105 direktorat for
Arbeids- og velferds- naturforvaltning ... 111
tollvesenet ..........105 direktoratet (naV)...108
integrerings-
forbrukerrådet ....106 Utdannings- og mangfolds-
direktoratet .........109 direktoratet .........111
husbanken ...........106
barne-, ungdoms-
statens vegvesen ...107 og familieetaten ... 110

i dette kapittelet finner du informasjon om ansvarsområdet

til de ulike offentlige etatene som du må forholde deg
til når du oppholder deg og jobber i norge. Her finner du
kontaktinformasjon til etatene slik at du kan ta kontakt
dersom du har spørsmål.
 Offentlige etater
Norsk utlendingsforvaltning består av
flere aktører som arbeider sammen.
Utlendingsdirektoratet (UDI) er det sent-
rale og utøvende forvaltningsorganet på
innvandrings- og flyktningfeltet i Norge.
Direktoratet er underlagt Arbeids- og
inkluderingsdepartementet. UDI skal på
104
den ene siden legge til rette for lovlig
og ønsket innvandring, herunder ved å
sikre beskyttelse til flyktninger, og på den
annen side bidra til å hindre ulovlig og
uønsket innvandring. UDI har også en
rolle som sentralt fagorgan på innvan-
drings- og flyktningfeltet, og skal bidra til
å utvikle regjeringens innvandrings- og
flyktningpolitikk. Klager på UDIs vedtak
behandles av Utlendingsnemda (UNE),
som er et politisk uavhengig organ.
UDIs hovedoppgave er å behandle
søknader om ulike oppholds- og arbeids-
tillatelser i Norge. For å kunne behandle
enkeltsaker på en god og effektiv måte,
samarbeider UDI med politiet og
utenriksstasjonene.
Utlendingsdirektoratet
Slik kan du kontakte UDI:
Opplysningstjenesten
Telefon 23 35 16 00 eller e-post
ots@udi.no. Her får du informasjon om
hvordan du skal søke, om saksbehan-
dlingstider og om saken din er ferdig
behandlet. Hvis du sender UDI en e-post,
vil du få svar i løpet av tre arbeidsdager.
UDIs Servicesenter
Her kan du møte personlig og blant
annet få svar på hvordan du skal søke,
saksbehandlingstider og om saken din
er ferdig behandlet. Besøksadressen
er: Hausmannsgate 21, 0182 Oslo.
Åpningstidene er 09.00 – 14.30,
Sommertid: (15. mai – 14. september)
09.00 – 14.00.
Arbeidsgiverservice
Telefon 23 35 15 33 eller e-post
arbeidsgiverservice@udi.no. Dette er
en servicetelefon for arbeidsgivere som
har spørsmål i forbindelse med søknad
om tillatelser på grunnlag av arbeid.
Servicesenter for utenlandske
arbeidstakere.
Politiet, Utlendingsdirektoratet,
Skatteetaten og Arbeidstilsynet har
etablert et felles servicesenter for
utenlandske arbeidstakere i Norge. Her
får du hjelp til å komme deg i arbeid så
raskt som mulig. Senteret hjelper EU/
EØS borgere, andre lands borgere som
søker arbeidstillatelse som faglært, samt
familiemedlemmene til disse to gruppene.
Servicesenteret er et landsdekkende
besøkssenter hvor det kreves per-
sonlig oppmøte. Besøksadressen er:
Schweigaards gate 17, Oslo. Se også
www.sua.no for mer informasjon.
Mer informasjon om UDI, ulike typer
tillatelser og hvordan man søker om
tillatelse, finner du på www.udi.no.
Skatteetaten
Skatteetaten er en etat underlagt
Finansdepartementet. Etaten omfatter
Skattedirektoratet inklusiv Skatteetatens
IT-og servicepartner, 5 skatteregioner og
3 sentralskattekontorer. I alt har organisa-
sjonen ca. 6000 ansatte over hele landet.
Noen av hovedoppgavene til Skatteetaten
er å skrive ut skattekort, forskuddsskatt,
kontrollere selvangivelsene, i tillegg har
etaten ansvaret for folkeregisteret. Videre
fastsetter og kontrollerer etaten folke-
trygdavgifter og merverdiavgift, krever inn
merverdiavgift og en rekke andre avgifter
og gebyrer for staten, og fastsetter og
krever inn arveavgift.
Skatteetatens hovedmål er:
• Skattene skal fastsettes
riktig og til rett tid
• Skattene skal betales til rett tid
• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet
• Brukerne skal få god service
Du finner mer informasjon om
Skatteetaten på www.skatteetaten.no
og www.taxnorway.no eller ved
å ringe 800 80 000.
Tollvesenet
Tollvesenets oppgave er å verne samfun-
net mot ulovlig inn- og utførsel av varer
gjennom effektiv kontroll. Tollvesenet
krever også inn toll og avgifter på
vegne av staten. Etaten er underlagt
Finansdepartementet og er organisert
i et sentralt direktorat med seks under-
105
liggende tollregioner.
Du finner mer informasjon om
tollvesenet på www.toll.no. Her kan
du finne ut hva du må huske på ved
inn- og utreise fra Norge. Du finner
også brosjyrer, skjemaer og blanket-
ter. Har du spørsmål kan du kontakte
tollvesenets informasjonssenter på
telefon 03012.
 Offentlige etater
Forbrukerrådet
Forbrukerrådet er en interesseorganisa-
sjon for alle forbrukere av varer og
tjenester i Norge. Forbrukerrådet driver
påvirkningsarbeid og forsøker å dyktig-
gjøre forbrukere gjennom informasjon, råd
og veiledning. I tillegg gir rådet bistand til
enkeltforbrukere.
106
Alle tjenestene er innrettet som ”hjelp
til selvhjelp”. Det betyr at du selv, via
Forbrukerrådets hjelpemidler, skal kunne
finne en løsning på saken. Dersom saken
ikke løser seg etter kontakt med selger,
har du mulighet til å sende saken inn til
ditt regionale Forbrukerråd, som vil kunne
behandle klagen.
Forbrukerrådet behandler klagesaker
på disse områdene:
• Kjøpsloven
(f.eks. kjøp mellom privatpersoner)
• Forbrukerkjøpsloven
(f.eks. kjøp fra butikk)
• Håndverkertjenesteloven
(f.eks. bruk av rørlegger i hjemmet)
• Angrerettloven (f.eks. angre kjøp
foretatt over Internett/telefon)
På områder utover disse, kan
Forbrukerrådet bare gi generelle råd
og veiledning.
Mer informasjon om Forbrukerrådet
finner du på www.forbrukerportalen.no
eller ved å ringe 23 400 500.
Husbanken
Husbanken er en pådriver i gjennom-
føringen av regjeringen sin boligpoli-
tikk, og bistår kommunene i arbeidet
med bostedsløse og andre som har
vanskeligheter med å komme inn på
boligmarkedet. Husbanken har låne– og
støtteordninger for personer som har
problemer med å etablere seg i egen
bolig, eller som har behov for bistand
for å kunne bli boende i boligen.
Mer informasjon finner du på
www.husbanken.no eller ved å
ringe 815 33 370.
Statens vegvesen
Statens vegvesen er en fagetat
under Samferdselsdepartementet.
Hovedoppgavene til Statens vegvesen er
å utvikle og ta vare på et sikkert, miljø-
riktig og effektivt transportsystem.
Statens vegvesen har ansvar for planleg-
ging, bygging, drift og vedlikehold av riks-
og fylkesvegnettet og tilsyn med kjøretøy
og trafikanter. Etaten utarbeider bestem-
melser og retningslinjer for vegutforming,
vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy.
Etaten har også ansvar for ferjetilbud på
riks- og fylkesveger.
På www.vegvesen.no finner du
adresse og åpningstidene til de
forskjellige trafikkstasjonene.
Politidirektoratet
Politidirektoratet er underlagt Justis- og
politidepartementet. Hovedoppgaven
til Politidirektoratet er faglig ledelse,
styring og utvikling av norsk politi,
innenfor de rammer departementet gir.
Politidirektoratet har ansvar for ledelse,
styring, oppfølging og utvikling av de 27
politidistriktene og politiets særorgan
med til sammen ca 12 000 ansatte.
I tillegg har Politidirektoratet en sentral
rolle i arbeidet mot internasjonal- og
organisert kriminalitet.
Oppgavene til Politidirektoratet fordeler
seg på:
• samordning av politidistriktenes og
særorganenes mål, planer og arbeid
• støtte- og tilsynsoppgaver
• beredskap
• behandling av klagesaker
Hvert av de 27 politidistriktene ledes av
en politimester som har ansvaret for alle
polititjenester. Hvert politidistrikt har egen
administrasjon og felles operasjons-
sentral. Operasjonssentralen tar imot alle
oppdragsmeldinger om ulykker, nøds-
situasjoner, andre farlige situasjoner og når
107
det ellers er behov for øyeblikkelig hjelp.
Dersom du har behov å komme i kon-
takt med politiet, ring 02800.
Du finner mer informasjon om politiet
og Politidirektoratet og deres opp-
gaver på www.politi.no.
 Offentlige etater
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt
Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virk-
somhetene følger arbeidsmiljølovens krav.
Utlendingsloven og allmenngjøringsloven
gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i
forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår
108
for utenlandske arbeidstakere.
Arbeidstilsynet har også oppgaver i
forhold til enkelte andre lover, hvorav
ferieloven og deler av tobakkskadeloven
er de viktigste, og etaten har tilsyn med
elevers og studenters læringsmiljø ved
fagskoler, universitet og høgskoler.
Arbeidstilsynet består av en overordnet
enhet, Direktoratet for arbeidstilsynet, og
7 regioner med underliggende tilsynskon-
tor spredd over hele landet. Direktoratet
er lokalisert i Trondheim. Det overordnede
mål for Arbeidstilsynets virksomhet er et
fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med
trygge tilsettingsforhold og meningsfylt
arbeid for den enkelte.
Du finner mer informasjon om Arbeids-
tilsynet på www.arbeidstilsynet.no eller
ved å ringe 815 48 222.
Arbeids- og
velferdsdirektoratet (NAV)
Arbeids- og velferdsdirektoratet er under-
lagt Arbeids- og inkluderingsdepartemen-
tet. Direktoratet arbeider med oppgaver
innen hele NAVs politikkområde, og har
også støttefunksjoner som skal bistå NAV
på landsbasis.
NAV skal bidra til at flere kommer ut i
arbeid eller annen meningsfylt aktivitet.
Gjennom ordninger som dagpenger ved
arbeidsledighet, barnetrygd, kontant-
støtte, sykepenger og pensjoner gir NAV
økonomisk trygghet for den enkelte.
Det er NAV-kontor i alle norske kom-
muner. I de største byene er det NAV-
kontor i alle bydeler. NAV-kontoret er et
samarbeid mellom den statlige arbeids-
og velferdsetaten og kommunenes
sosialtjeneste.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
På www.nav.no finner du informasjon
om ledige stillinger, samt alle ytelser
og tjenester i NAV. Her finner du
søknadsskjema, oversikt over satser og
utbetalingsdatoer, samt informasjon om
hva slags dokumentasjon du må legge
ved når du søker ytelser fra NAV.
Du kan også få informasjon om NAVs
ytelser og tjenester på NAVs automa-
tiske servicetelefon på 810 33 810.
Både www.nav.no og den automa-
tiske servicetelefonen har informa-
sjon på engelsk og polsk.
Når du søker stønad fra NAV, er det viktig
at du gir korrekte opplysninger. Dersom
du gir mangelfulle eller uriktige opplys-
ninger, kan du miste retten til stønad og
NAV kan kreve pengene tilbake. Du kan
også bli politianmeldt. NAV kontrollerer ut-
betaling av stønader og samarbeider med
andre etater for å avdekke feilutbetalinger
og misbruk.
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsdirektoratet er under-
lagt Kunnskapsdepartementet.
Utdanningsdirektoratet har ansvar for
grunnskole- og videregående opplæring
i Norge. Utdanningsdirektoratet har et
overordnet ansvar for å sikre at alle barn
og unge får oppfylt sine rettigheter til
109
en likeverdig opplæring av høy kvalitet.
Utdanningsdirektoratets hovedoppgaver
er å fremme kvalitetsutvikling, kvalitets-
vurdering, analyse og dokumentasjon i
grunnopplæringen, utføre forvaltnings-
oppgaver knyttet til grunnopplæringen,
samt lede tilsynet med grunnopplæringen
fra nasjonalt nivå.
Les mer om Utdanningsdirektoratet
på www.udir.no.
 Offentlige etater
Barne-, ungdoms- og
familieetaten
Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er et forvaltningsorgan under
Barne- og likestillingsdepartementet.
Bufetat jobber for vekst og utvikling for
barn, unge og familier.
Bufetat har blant annet oppgaver på
110
områdene:
• Barnevern
• Enslige mindreårige asylsøkere
• Familievern
• Foreldreveiledning
• Krise- og incestsenter
• Adopsjon
• Ungdomsinformasjon
Du finner mer informasjon om Barne-,
ungdoms- og familieetaten og deres
oppgaver på www.bufetat.no.
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet er et fagdirektorat
som er underlagt Helse- og omsorgs-
departementet og Barne- og likestillings-
departementet. Helsedirektoratet jobber
for å styrke hele befolkningens sosiale
trygghet og helse.
Direktoratet har blant annet ansvar for:
• Overvåke og gi råd om folkehelse,
levekår og utviklingen i helse- og
omsorgstjenesten.
• Sikre at politikken som er vedtatt
på helse- og omsorgsområde
blir iverksatt.
Det er kommunene som har ansvar for
å sørge for nødvendige helsetjenester
for alle som bor i kommunen – også for
innvandrere.
Fylkeskommunen skal sørge for at
tannhelsetjenester, herunder spesialist-
tjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for
alle som bor eller midlertidig oppholder
seg i fylket.
De regionale helseforetakene skal sørge
for at personer med fast bopel eller
oppholdssted i helseregionen tilbys
spesialhelsetjenester.
Du finner mer informasjon om
Helsedirektoratet og deres oppgaver
på www.helsedirektoratet.no.
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for naturforvaltning er en
av fem miljøinstitusjoner underlagt
Miljøverndepartementet. Direktoratet
har det faglige ansvaret for forvaltning
av natur i Norge. Direktorat for natur-
forvaltning er det utøvende og rådgivende
organ for bevaring av biologisk mangfold,
etablering og forvaltning av vernede
områder, friluftsliv og bærekraftig bruk av
naturens ressurser. Direktoratet arbeider
for å beskytte det biologiske mangfoldet,
for å sikre langsiktig planlegging og for
å beskytte landområder, vann og andre
naturressurser.
Du finner mer informasjon om
Direktoratet for naturforvaltning
www.dirnat.no eller ved å ringe
73 58 05 00.
Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDi) skal være et kompetansesenter og
en pådriver for integrering og mangfold
i Norge. Direktoratet samarbeider med
innvandrerorganisasjoner og innvandrer-
grupper, kommuner, statlige etater og
privat sektor.
111
Direktoratet er underlagt Arbeids- og
inkluderingsdepartementet (AID), og skal
iverksette integrerings- og mangfolds-
politikken på AIDs ansvarsområde - som
bosetting av flyktninger, oppfølging av
introduksjonsloven og forvaltning av
viktige økonomiske virkemidler innenfor
integrerings- og mangfoldsarbeidet.
IMDi har kontorer i Narvik, Trondheim,
Bergen, Kristiansand, Gjøvik og Oslo.
Du finner mer informasjon om
IMDi på www.imdi.no eller ved
å ringe 24 16 88 00.
 Tema indeks
OPPHOLD.......................................... 6
Opphold
Opphold
Tillatelser..........................................8
Skille mellom EU/EØS/EFTA-
borgere og tredjelandsborgere............... 8
Arbeidstillatelse etter regelverket
for tredjelandsborgere................................. 8
Bosettingstillatelse........................................ 9
Familieinnvandring for
tredjelandsborgere........................................ 9
Oppholdstillatelse etter
EØS-regelverket............................................ 10
Sjekkliste for utenlandske
arbeidstakere i Norge................................ 11
Registrering ved innflytting........... 12
Folkeregistrering.......................................... 12
Personlige eiendeler ved innflytting.12
Bolig............................................... 13
Å finne bolig................................................... 13
Å leie bolig...................................................... 13
112 Å eie bolig....................................................... 16
Renovasjon..................................................... 17
Bil................................................... 18
Bruk av utenlandsk førerkort................. 18
Bruk av utenlandsregistrert bil............. 18
Bilforsikring.................................................... 19
Billån.................................................................. 19
Trinn for trinn ved
førstegangsregistrering............................ 20
Omregistrering ved kjøp av
bruktbil i Norge............................................. 21
Årsavgift........................................................... 22
Periodisk kjøretøykontroll
(EU-kontroll)................................................... 22
Viktige datoer for deg som har bil...... 23
Trafikkregler.................................................... 24
Parkering.......................................................... 25
Brudd på regel- og lovverk..................... 27
Bank................................................ 28
Arbeid
Konto.................................................................. 28
Betalingskort.................................................. 28
Betalingstjenester....................................... 28
Overføring av penger til utlandet....... 28
1-2-3 Hvordan opprette
bankkonto?..................................................... 29
Banklån............................................................. 30
Boliglån............................................................. 30
Billån.................................................................. 30
Gjeld................................................................... 31
Forsikring....................................... 32
Skadeforsikring............................................. 32
Bilforsikring.................................................... 32
Bolig/villa forsikring................................... 33
Personforsikring........................................... 33
Innboforsikring............................................. 33
Tolk................................................. 34
Tolketjenester................................................ 34
Norskopplæring.............................. 34
Lover og lovbrudd........................... 35
Politi og kriminalitet................................... 35
Alkohol og narkotika.................................. 35
Konfliktrådet.................................................. 36
Forliksrådet..................................................... 36
Domstolene.................................................... 36
Fri rettshjelp................................................... 37
ARBEID........................................... 38
barn & skole
Arbeidsforhold............................... 40
Arbeidskontrakt............................................ 40
Arbeidstid........................................................ 40
Lønn.................................................................... 41
ID-kort i byggebransjen............................ 42
Ferie og feriepenger................................... 42
Permisjon......................................................... 43
Egenmelding/sykmelding....................... 44
Sykepenger..................................................... 44
Permittering.................................................... 44
Oppsigelse...................................................... 45
Avskjed.............................................................. 45
Arbeidsmiljø................................... 46
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)........... 46
Personforsikring........................................... 46
Arbeidsulykke................................................ 47
Yrkesskade...................................................... 47
Nedsatt arbeidsevne.................................. 47
Uføreytelser.................................................... 47
Skatt............................................... 48
Skattesystemet ............................................ 48
Skattekort........................................................ 48
Lønnsslipp....................................................... 49
Selvangivelse................................................. 49
Skatteoppgjør................................................ 49
Plikt til å betale skatt i Norge................ 49
Fagforening.................................... 50
Fagforeninger og fagforbund................ 50
Godkjenning av høyere utdanning.....51
Hvem trenger autorisasjon
eller godkjenning?...................................... 51
Arbeidsledighet.............................. 52
Arbeidsledig? Vurder disse
alternativene!................................................ 52
Dagpenger....................................................... 53
Å søke jobb . .................................................. 54
Rettigheter for EØS-borgere
ved flytting...................................................... 54
Alderspensjon................................. 54
Entreprenørskap............................. 55
Å starte egen bedrift.................................. 55
BARN OG SKOLE.............................. 56
Helse
Barn................................................ 58
Svangerskapspenger.................................. 58
Foreldrepenger............................................. 58
Engangsstønad.............................................. 58
Barnetrygd....................................................... 59
Kontantstøtte................................................. 59
Barnehage....................................................... 59
Barnehage og skolesystemet.......... 60
Gode råd til foreldre.................................. 61
Skolesystemet................................ 62
Grunnskolen................................................... 62
Skolefritidsordning (SFO)........................ 62
Samarbeid skole-hjem.............................. 63
Videregående skole.................................... 63
Skoleskyss....................................................... 64
Mottakskoler og mottaksklasser.......... 64
Høyere utdanning........................................ 64
Lånekassen..................................................... 65
Hjelp til barn og familie.................. 66
Barnevernet.................................................... 66
Familievern..................................................... 66
Mekling............................................................. 67
Krisesenter...................................................... 67
fritid
HELSE............................................. 68
nyttig informasjon
Helsetjenester................................ 70
Medlemsskap i folketrygden................. 70
Om helsetjenester...................................... 70
Egenandel/frikort........................................ 71
Svangerskapsomsorg................................. 71
Fastlege............................................................. 72
Legevakt........................................................... 72
Fastlege, legevakt eller akutt hjelp?.......72
1-2-3 Hva skjer på et legebesøk?....... 73
Sykehus............................................................ 74
Medisiner/apotek........................................ 74
Forebyggende helsetjenester............... 74
Fysioterapi...................................................... 75
Tannhelsehjelp.............................................. 75
Europeisk helsetrygdekort...................... 76
Sykdom når du er arbeidstaker....... 77
Egenmelding.................................................. 77
Sykemelding................................................... 77
Sykepenger..................................................... 77
FRITID............................................ 78
offentlige etater
Frivillige lag og organisasjoner...... 80
1-2-3 Hvordan bli medlem i et lag/
en organisasjon i din kommune?.............81
Lokale fritidstilbud......................... 82
Allemannsretten............................. 83
Fiske............................................... 84
Båtvettreglene......................................................85
Jakt................................................. 86
Fjellvettreglene....................................................87
NYTTIG INFORMASJON.................... 88
Fakta om Norge............................... 90
Nettbaserte offentlige tjenester..... 91
www.norge.no................................................ 91
MinSide............................................................. 91
Offentlig kommunikasjon............... 92
Lokaltrafikk..................................................... 92
Langtransport................................................ 93
Nyttig informasjon.......................... 94
Telefon/internett/TV.................................. 94
Post..................................................................... 95
Prisnivå............................................................. 95
Nødnummer................................................... 95
Begrepsforklaringer....................... 96
Opphold........................................................... 96
Arbeid................................................................ 97
Barn og skole................................................. 98
Helse.................................................................. 99 113
Nyttige linker................................ 100
Her kan du låne PC.................................. 100
OFFENTLIGE ETATER.......................102
Utlendingsdirektoratet.......................... 104
Skatteetaten................................................ 105
Tollvesenet................................................... 105
Forbrukerrådet........................................... 106
Husbanken................................................... 106
Statens vegvesen...................................... 107
Politidirektoratet....................................... 107
Arbeidstilsynet........................................... 108
Arbeids- og velferds-
direktoratet (NAV)..................................... 108
Utdanningsdirektoratet......................... 109
Barne-, ungdoms-
og familieetaten........................................ 110
Helsedirektoratet............................................110
Direktorat for naturforvaltning.......... 111
Integrerings- og mangfolds-
direktoratet.................................................. 111
 Alfabetisk indeks

1-2-3 Hvordan bli medlem i et lag/
en organisasjon i din kommune?........ 81
1-2-3 Hvordan
opprette bankkonto?................................. 29
1-2-3 Hva skjer på et legebesøk?....... 73
A Brudd på regel- og lovverk..................... 27
Alderspensjon............................................... 54
Alkohol og narkotika.................................. 35
Allemannsretten........................................... 83
Arbeid, innledning....................................... 38
Arbeids- og velferds-
direktoratet (NAV)..................................... 108
Arbeidsforhold.............................................. 40
Arbeidskontrakt............................................ 40
Arbeidsledig? Vurder disse
alternativene!................................................ 52
Arbeidsledighet............................................ 52
Arbeidsmiljø................................................... 46
Arbeidstid........................................................ 40
114 Arbeidstillatelse etter regel-
Bilforsikring.................................................... 19
Bilforsikring.................................................... 32
Billån.................................................................. 30
Bolig.................................................................... 13
Bolig/villa forsikring................................... 33
Boliglån............................................................. 30
Bosettingstillatelse........................................ 9
Bruk av utenlandsk førerkort................. 18
Bruk av utenlandsregistrert bil............. 18
Båtvettreglene............................................... 85
D Helse, innledning......................................... 68
Dagpenger....................................................... 53
Direktorat for naturforvaltning.......... 111
Domstolene.................................................... 36
E Husbanken................................................... 106
Egenandel/frikort........................................ 71
Egenmelding.................................................. 77
Fritid, innledning.......................................... 78
Frivillige lag og organisasjoner............ 80
Fysioterapi...................................................... 75
G Lånekassen..................................................... 65
Gjeld................................................................... 31
Gode råd til foreldre.................................. 61
Godkjenning av høyere utdanning..... 51
Grunnskolen................................................... 62
H MinSide............................................................. 91
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)........... 46
Helsedirektoratet........................................ 110
Helsetjenester............................................... 70
Her kan du låne PC ................................. 100
Hjelp til barn og familie........................... 66
Hvem trenger autorisasjon
eller godkjenning?...................................... 51
Lokale fritidstilbud..................................... 82
Lokaltrafikk..................................................... 92
Lover og lovbrudd....................................... 35
Lønn.................................................................... 41
Lønnsslipp....................................................... 49
M Uføreytelser.................................................... 47
Medisiner/apotek........................................ 74
Medlemsskap i folketrygden................. 70
Mekling............................................................. 67
Mottakskoler og mottaksklasser.......... 64
N S
Nedsatt arbeidsevne.................................. 47
Nettbaserte offentlige tjenester.......... 91
Norskopplæring............................................ 34
Nyttig informasjon, innledning............. 88
Nyttig informasjon...................................... 94
Personlige eiendeler
ved innflytting............................................... 12
Plikt til å betale skatt i Norge................ 49
Politi og kriminalitet................................... 35
Politidirektoratet....................................... 107
Post..................................................................... 95
Prisnivå............................................................. 95
R Utdanningsdirektoratet......................... 109
Registrering ved innflytting.................... 12
Renovasjon..................................................... 17
Rettigheter for EØS-borgere
ved flytting...................................................... 54
Samarbeid skole-hjem.............................. 63
Selvangivelse................................................. 49
Sjekkliste for utenlandske
arbeidstakere i Norge................................ 11
Skadeforsikring............................................. 32
Tolketjenester................................................ 34
Tollvesenet................................................... 105
Trafikkregler.................................................... 24
Trinn for trinn ved
førstegangsregistrering............................ 20
U
Utlendingsdirektoratet.......................... 104
V
Videregående skole.................................... 63
Viktige datoer for deg som har bil...... 23
W
www.norge.no................................................ 91
115

verket for tredjelandsborgere.................. 8
Arbeidstilsynet........................................... 108
Arbeidsulykke................................................ 47
Avskjed.............................................................. 45
B F
Bank.................................................................... 28
Banklån............................................................. 30
Barn..................................................................... 58
Barn og skole, innledning........................ 56
Barne-, ungdoms- og
familieetaten............................................... 110
Barnehage....................................................... 59
Barnehage og skolesystemet................ 60
Barnetrygd....................................................... 59
Barnevernet.................................................... 66
Begrepsforklaringer.................................... 96
Begrepsforklaringer – Arbeid................ 97
Begrepsforklaringer – Barn og skole......98
Begrepsforklaringer – Helse................... 99
Begrepsforklaringer – Opphold............ 96
Betalingskort.................................................. 28
Betalingstjenester....................................... 28
Bil......................................................................... 18
Egenmelding/sykmelding....................... 44
Engangsstønad.............................................. 58
Entreprenørskap........................................... 55
Europeisk helsetrygdekort...................... 76
Fagforening..................................................... 50
Fagforeninger og fagforbund................ 50
Fakta om Norge............................................. 90
Familieinnvandring for
tredjelandsborgere........................................ 9
Familievern..................................................... 66
Fastlege............................................................. 72
Fastlege, legevakt eller akutt hjelp?.......72
Ferie og feriepenger................................... 42
Fiske................................................................... 84
Fjellvettreglene............................................ 87
Folkeregistrering.......................................... 12
Forbrukerrådet........................................... 106
Forebyggende helsetjenester............... 74
Foreldrepenger............................................. 58
Forliksrådet..................................................... 36
Forsikring......................................................... 32
Fri rettshjelp................................................... 37
115
Høyere utdanning........................................ 64 Nyttige linker.............................................. 100 Skatt.................................................................... 48 Y
Nødnummer................................................... 95 Skatteetaten................................................ 105 Yrkesskade...................................................... 47
Skattekort........................................................ 48
I Skatteoppgjør................................................ 49
ID-kort i byggebransjen............................ 42 O Skattesystemet ............................................ 48 Å
Innboforsikring............................................. 33 Offentlige etater, innledning.............. 102 Skille mellom EU/EØS/EFTA- Å eie bolig....................................................... 16
Integrerings- og mangfolds- Offentlig kommunikasjon........................ 92 borgere og tredjelandsborgere............... 8 Å finne bolig................................................... 13
direktoratet.................................................. 111 Om helsetjenester...................................... 70 Skolefritidsordning (SFO)........................ 62 Å leie bolig...................................................... 13
Omregistrering ved kjøp Skoleskyss....................................................... 64 Å starte egen bedrift.................................. 55
av bruktbil i Norge...................................... 21 Skolesystemet............................................... 62 Å søke jobb . .................................................. 54
J Opphold, innledning..................................... 6 Statens vegvesen...................................... 107 Årsavgift........................................................... 22
Jakt...................................................................... 86 Oppholdstillatelse etter Svangerskapsomsorg................................. 71
EØS-regelverket............................................ 10 Svangerskapspenger.................................. 58
Oppsigelse...................................................... 45 Sykdom når du er arbeidstaker............ 77
K Overføring av penger Sykehus............................................................ 74
Kalender........................................................ 116 til utlandet...........................................................28 Sykmelding..................................................... 77
Konfliktrådet.................................................. 36 Sykepenger..................................................... 44
Kontantstøtte................................................. 59 P Sykepenger..................................................... 77
Konto.................................................................. 28 Parkering.......................................................... 25
Krisesenter...................................................... 67 Periodisk kjøretøykontroll
(EU-kontroll)................................................... 22 T
Permisjon......................................................... 43 Tannhelsehjelp.............................................. 75
L Permittering.................................................... 44 Telefon/internett/TV.................................. 94
Langtransport................................................ 93 Personforsikring........................................... 33 Tillatelser............................................................ 8
Legevakt........................................................... 72 Personforsikring........................................... 46 Tolk...................................................................... 34
 September 2009 Oktober 2009 November 2009 desember 2009 januar 2010 februar 2010

man man man man man man 1

tirs 1 tirs tirs tirs 1 tirs tirs 2
ons 2 ons ons ons 2 ons ons 3
tors 3 tors 1 tors tors 3 tors tors 4
Nye satser
fre 4 fre 2 fre fre 4 fre 1 1. nyttårsdag årsavgift fre 5
lør 5 lør 3 lør lør 5 lør 2 lør 6 Samefolkets dag

søn 6 søn 4 søn 1Piggdekk på i resten av landet søn 6 søn 3 søn 7

man 7 man 5 man 2 man 7 man 4 man 8
tirs 8 tirs 6 tirs 3 tirs 8 tirs 5 tirs 9
ons 9 ons 7 ons 4 ons 9 ons 6 ons 10
tors 10 tors 8 tors 5 tors 10 tors 7 tors 11
fre 11 fre 9 fre 6 fre 11 fre 8 fre 12
lør 12 lør 10 lør 7 lør 12 lør 9 lør 13
søn 13 søn 11 søn 8 søn 13 søn 10 søn 14
man 14 Stortingsvalg/Sametingsvalg man 12 man 9 man 14 man 11 man 15
tirs 15 tirs 13 tirs 10 tirs 15 tirs 12 tirs 16
ons 16 ons 14 ons 11 ons 16 ons 13 ons 17
tors 17 tors 15 tors 12 tors 17 tors 14 tors 18
fre 18 fre 16 Piggdekk på i Nord-Norge fre 13 fre 18 fre 15 fre 19
lør 19 lør 17 lør 14 lør 19 lør 16 lør 20
søn 20 søn 18 søn 15 søn 20 søn 17 søn 21 H.M. Kong Harald Vs fødselsdag

man 21 man 19 man 16 man 21 man 18 man 22

tirs 22 tirs 20 tirs 17 tirs 22 tirs 19 tirs 23
ons 23 ons 21 ons 18 ons 23 ons 20 ons 24
tors tors 22 tors 19 tors 24 tors H.K.H Prinsesse Ingrid tors 25
24 Julaften 21 Alexandras fødselsdag
fre 25 fre 23 fre 20 fre 25 1. juledag fre 22 fre 26
lør 26 lør 24 lør 21 lør 26 2. juledag lør 23 lør 27
søn 27 søn 25 søn 22 søn 27 søn 24 søn 28
man 28 man 26 man 23 man 28 man 25 man

tirs 29 tirs 27 tirs 24 tirs 29 tirs 26 tirs

ons 30 ons 28 ons 25 ons 30 ons 27 ons

tors tors 29 tors 26 tors 31 Nyttårsaften tors 28 tors

fre fre 30 fre 27 fre Frist for innlevering av kjenne- fre 29 fre
merke for å unngå krav om årsavgift
lør lør 31 lør 28 lør lør 30 lør
søn søn søn 29 søn søn 31 Forfall TV-lisens termin 1 (1. jan – 30. juni) søn

man man man 30 man man man

tirs tirs tirs tirs tirs tirs

 mars 2010 april 2010 mai 2010 juni 2010 juli 2010 august 2010

man 1 man man man man man

tirs 2 tirs tirs tirs 1 tirs tirs

ons 3 ons ons ons 2 ons ons

tors 4 tors 1 Skjærtorsdag tors tors 3 tors 1 1/2 års avgift tors
fre 5 fre 2 Langfredag fre fre 4 fre 2 fre
Sommer-
lør 6 lør 3 Påskeaften lør 1 Off. høytidsdag dekk på lør 5 lør 3 lør
søn 7 søn 4 1. påskedag søn 2 søn 6 søn 4 H.M. Dronning Sonjas fødselsdag søn 1

man 8 man 5 2. påskedag man 3 man 7 Unionsoppløsningen 1905 man 5 man 2

tirs 9 tirs 6 tirs 4 tirs 8 tirs 6 tirs 3

ons 10 ons 7 ons 5 ons 9 ons 7 ons 4

tors 11 tors 8 tors 6 tors 10 tors 8 tors 5

fre 12 fre 9 fre 7 fre 11 fre 9 fre 6

lør 13 lør 10 lør 8 Frigjøringsdag 1945 lør 12 lør 10 lør 7

søn 14 søn 11 søn 9 søn 13 søn 11 søn 8

man 15 man 12 Sommerdekk på man 10 man 14 man 12 man 9

(utenom Nord-Norge)
tirs 16 tirs 13 tirs 11 tirs 15 tirs 13 tirs 10

ons 17 ons 14 ons 12 ons 16 ons 14 ons 11

tors 18 tors 15 tors 13 Kristi Himmelfartsdag tors 17 tors 15 tors 12

fre 19 fre 16 fre 14 fre 18 fre 16 fre 13

lør 20 Forfall årsavgift, frist for vraking lør 17 lør 15 lør 19 lør 17 lør 14

søn 21 søn 18 søn 16 søn 20 søn 18 søn 15

man 22 man 19 man 17 Grunnlovsdagen man 21 man 19 man 16

23 20 18 22 H.K.H Kronprins 17
tirs tirs tirs tirs tirs 20 Haakon Magnus’ fødselsdag tirs

ons 24 ons 21 ons 19 ons 23 ons 21 ons 18

tors 25 tors 22 tors 20 tors 24 tors 22 tors 19 H.K.H Kronprinsesse

Mette-Marits fødselsdag
fre 26 fre 23 fre 21 fre 25 fre 23 fre 20

lør 27 lør 24 lør 22 lør 26 lør 24 lør 21

søn 28 Palmesøndag søn 25 søn 23 1. pinsedag søn 27 søn 25 søn 22

man 29 man 26 man 24 2. pinsedag man 28 man 26 man 23

tirs 30 tirs 27 tirs 25 tirs 29 tirs 27 tirs 24

ons 31 ons 28 ons 26 ons 30 Frist for vraking for ons 28 ons 25
å unngå 1/2 års avgift
tors tors 29 tors 27 tors tors 29 Olsokdagen tors 26

fre fre 30 Frist for levering av selvangivelsen fre 28 fre fre 30 fre 27

lør lør lør 29 lør lør 31 Forfall TV-lisens termin 2 (1. juli – 31. des) lør 28

søn søn søn 30 søn søn søn 29

man man man 31 man man man 30

tirs tirs tirs tirs tirs tirs 31

ny i norge
er du ny i Norge? har du utenlandske ansatte?
har du kolleger, venner eller andre du vil informere om norske forhold?
Ny i Norge inneholder praktiske opplysninger fra offentlige etater som kan være nyttige for deg.

• Hvor må jeg registrere meg som ny i norge?

• Hvor lenge kan jeg kjøre med utenlandsregistrert bil i norge?
• Hvor får jeg norskopplæring, og hva koster det?
• Hva bør arbeidskontrakten min inneholde?
• når har barn rett og plikt til å gå på skole?
• Hva er fastlege?
• Hva gjør jeg hvis jeg blir syk?

Ny i Norge gir deg svar på disse, og mange flere spørsmål.

Ny i Norge er utarbeidet av:

www.nyinorge.no