forbruk

Personlig Endring:
Mennesker forbruker mer en nødvendig, og spesilet vi i den vestlige verden er godt vant til
en lukseriøs livsstil. Vi har et shopping innstinkt uten like og blir tiltrukket av salg. Dette er
butikkene fullt klar over og vil utnytte dette for alt det er verdt. Derfor oppstår dager som
Black Friday. Noe nordmennene ikke er klar over er at denne fredagen i november skaper
overforbruk og masseproduksjon. Det blir produsert et dusin varer som de naive
nordmennene kjøper selv om de ikke trenger produktet. Problemet med overproduksjon er
at fabrikkene har massive utslipp av klimagasser som bidrar til en menneskeskapt
drivhuseffekt. I tillegg til disse store utslippene ved fabrikkene, skal varene fraktes og
pakkes. I følge naturvernforbundet fører en Levis olabukse til at det blir sluppet ut 33,4 kilo
CO2. Disse tallene viser at vær enklet person kan bidra til et bedre miljø ved små tiltak. Tenk
hvis alle hadde benyttet seg av gjennbruk, og kjøpt ting brukt.
Vi mener derfor at personlig endring er løsningen til en bærekraftig fremtid.

Politikk styring:
Det høres fint og fornuftig ut, men å stole på disse storforbrukerne høres ikke ut som den
sikreste løsningen. Vi vil alle leve på den letteste måten, som ofte er en lite miljøvennlig
levemåte. Det er noen som faktisk setter miljøet foran å ha en lettvint levestil, men det er
dessverre ikke mange nok som er villige til det. Det hadde vært flott dersom alle satte
miljøet høyest, men det er dessverre ikke sånn, så jeg tror det er de med høyere makt, som
politikere, som virkelig kan gjøre endringer. Politikerne kan stille krav til kjeder at de skal ha
en tett oppfølgning av at produksjonsstedene gjennomfører produksjonen på en
miljøvennlig og bærekraftig måte. Ifølge FN innebærer en bærekraftig produksjon å minske
ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. Politikere kan også
tilrettelegge for egenproduksjon av produkter som er mulige å produsere her, sånn at vi
slipper å frakte varer fra andre siden av jorda fordi det produseres der. Dette er noen
eksempler på hva politikerene kan gjøre.

Grønn Teknologi
Jeg er enig i det Hanne sier om at det er svært få som er villige til å sette miljøet høyest. Ta
for eksempel fly. I følge Forskning.no (2018) vil de færreste nordmenn slutte å fly til tross for
utslippene, og at selv om man øker flyavgiftene vil det faktisk være en god del som er villige
til å betale. Dermed er det el-fly luftfarten vil satse på fremover (Lorentzen, 2018), med
tanke på at de fleste nordmenn ikke vil stoppe å fly. Og en annen artikkel fra Forskning.no
(2018) forteller om fremtidige fly som ikke vil kreve noen forbrenning, men som drives av
ionevind.

Selvfølgelig kan hver enkelt gjøre små endringer for å bedre miljøet, som å kjøpe mindre
klær og å redusere forbruket, men det er de store faktorene som forårsaker mest utslipp. I
følge SSB (2018) sto Norge får et utslipp på 52,4 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2017, hvor
det var selve utvinningen av olje og gass som slapp ut mest (14,7 millioner tonn CO 2
ekvivalenter), etterfulgt av byggsektoren (12,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter). Da er
løsningen å ta i bruk grønn teknologi, som vil redusere klimagassutslippene
(Miljødirektoratet, 2018). Et tiltak er å bygge plusshus (omfatter alle typer bygg som blant
annet sykehus, barnehager og boliger), som er null- eller nesten nullutslippsbygg som drives
av energien fra solcellepaneler (Tekna konferansen).

Kilder:
Dæhlen, M. (17. Juli 2018). “Nordmenn vil ikke slutte å fly, selv om vi vet det skader
miljøet”. Forskning.no: https://forskning.no/luftfart-transport/nordmenn-vil-ikke-slutte-a-
fly-selv-om-vi-vet-det-skader-miljoet/1190622
Kjørstad, E. (28. November 2018). “Dette flyet flyr uten noen bevegelige deler”.
Forskning.no: https://forskning.no/luftfart/dette-flyet-flyr-uten-noen-bevegelige-
deler/1263119
Miljødirektoratet. (3. Januar 2018). “Klimagassutslipp fra transport”.
http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/utslipp-av-klimagasser-fra-
transport/
Lorentzen, M. (18. Juni 2018). “Widerøe tror på elfly innen 10 år”. E24:
https://e24.no/naeringsliv/luftfart/norges-foerste-elfly-tur-wideroee-tror-paa-elfly-innen-
10-aar/24373476
SSB. (15. August 2018). “Utslipp til luft”. https://www.ssb.no/klimagassn/

Personlig Endring
I følge FNs klimapanel er klimaendringene en av de største utfordringene verden står
ovenfor i dag. De sier også at vi må halvere globale utslipp innen 2030. Statsbudsjettet
legger opp til utslippskutt på 13,5 prosent innen 2030 (bistandsaktuelt, 2018). Det er derfor
viktig at vi nordmenn viser politikerne at vi er villige til å gjøre endringer, slik at de kan
hjelpe oss. For jeg er enig med deg Hanne, for å nå store endringer er vi avhengige av at
politikerne hører på folket og setter i gang nødvendige tiltak. For å få flere til å bli
vegetarianere, er vi avhengige av at det er gode vegetar alternativer. For å få folk til å bruke
kollektivtransport i stedet for bil, er vi avhengige av at det er et godt kollektivt tilbud. Men
folket må vise at de er engasjerte, og da er det viktig å starte med seg selv og tenke over
sine egne utslipp.
Jeg er også klar over at det er få som er villige til å sette miljøet høyest. Derfor tror jeg at det
er nødvendig å informere folket om at hvis vi ikke endrer livsstil nå, vil det bli for sent og
deres etterkommere kommer til å vokse opp i en ødelagt verden. Professor emeritus, John
Broome, i moralfilosofi ved universitetet i Oxford, som ledet en arbeidsgruppe under FNs
klimapanel, peker på at vi alle har et personlig ansvar for å redusere egne klimagassutslipp
ut fra det enkle moralske prinsipp om ikke å skade andre (besteforeldreaksjonen, 2016). De
rikeste i verden er de med de største utslippene, mens verdens fattigste som ofte er de
første til å måtte betale prisen i form av flom og tørke.
Ser man på tallene vil man også se at små handlinger som å spise et mindre måltid
bestående av storfe, også vil bidra. Å kutte 150 g storfekjøtt i uka innebærer CO2-kutt på 72
kg/person/år, som tilsvarer utslippene til 436 km med bil (dagbladet, 2016). Vi er avhengige
av å gjøre endringer nå, og har ikke tid til å vente på blant annet utvikling av el-fly.
Sammenlignet med el-bil krever det ikke noe energi med en personlig endring. Siden
produksjon av el-biler, bidrar til større CO2-utslipp enn fossilbiler (tu, 2015).
Jeg velger derfor å stole på at folket er villige til å gjøre enkle endringer. Vi må starte et sted,
samtidig som vi prøver å overbevise politikerne.

Kilder:
• Skarrud, H. (2018). Hva slags verden skal barna våre bo i, Erna? Bistandsaktuelt:
https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2018/utsyn-hva-slags-verden-skal-
barna-vare-bo-i/
• Besteforeldreaksjonen. (2016). Det personlige ansvar.
https://www.besteforeldreaksjonen.no/2016/01/det-personlige-ansvar/
• Nakkim, K. (2016). Takket være NRK vet du nå hvor mye CO2 du kutter når du dropper
kjøtt en gang i uka. Dagbladet:
https://www.dagbladet.no/kultur/takket-vaere-nrk-vet-du-na-hvor-mye-co2-du-kutter-nar-
du-dropper-kjott-en-gang-i-uka/62763116
•Valle, M. (2015). Så mye renere er egentlig en elbil enn en fossilbil. Tu:
https://www.tu.no/artikler/sa-mye-renere-er-egentlig-en-elbil-enn-en-fossilbil/276185

Grønn Teknologi
Hvordan grønn teknologi kan løse klimaproblemene (GigaFactory)
Eirik, Linu, Frede & Rasmus
Vi har valgt grønn teknologi som vårt tema fordi vi tenker det er den mest rasjonelle
løsningen på klimaproblemet vi står ovenfor i dag. Ved å satse mer på fornybar energi og
andre former for grønn teknologi kan vi redusere klimautslippene drastisk uten å måtte gjør
store endringer i vårt dagligdagsliv. Det er mange ulike produkter i utvikling og allerede ute
på markedet, men et teknologisk fremskritt som ser ut til å ha spesielt stort potensiale er
den såkalte “Gigafactory” Tesla holder på å bygge. De er utvikling av en batteri-fabrikk som
kan produsere store mengder batterier svert effektivt. I følge Elon Musk, tidligere CEO for
Tesla og SpaceX, vil 100 såkalte “Gigafactories” kunne produsere nok energi gjennom
solcellepanel og lagre det i batterier, for at hele verden skal kunne ha grønn fornybar energi.
Evig energi. Som Musk enkelt sa,“The sun doesn’t shine all the time, so you’ve got to store it
in a battery”. Fabrikken er I operativ, og har sysselsatt hittil 3000 arbeidere på full tid.
Byggingen startet i januar og har til dags dato blitt ferdig med tre av 21 totale «blokker»
(eller ca. 14%). Hittil har tesla kun produsert standard litium-ion batterier, men skal være
åpne for å bytte ut disse med mer effektive som vil pushe effektiviteten videre opp. Vi har
stor tro på at Tesla i samarbeid med andre private firmaer og stater kan utbygge den
nødvendige kvoten fabrikker for å subsidiere kloden med fornybar energi. Vi har også stor
tro på at denne teknologien kan brukes i mindre skalaer, for å skaffe billig grønn energi til de
områdene som lever uten strøm i dag.
Kilder:
https://en.wikipedia.org/wiki/Gigafactory_1
Hanley, S. (2016, oktober 31). It’ll take 100 Tesla Gigafactories to transition the world to
sustainable energy, says Musk. Hentet fra Telsarati: https://www.teslarati.com/100-tesla-
gigafactories-world-sustainable-energy/
Gohd, C. (2018, mars 05). 100 Tesla Gigafactories could power the entire world with
sustainable energy. Hentet fra World Economic forum:
https://www.weforum.org/agenda/2018/03/100-tesla-gigafactories-could-power-the-
entire-world-with-sustainable-energy/

Uland
Når det kommer til de fattige delene av verden, er det ikke slik at de må kjøpe en dyr bil for
å få energi til lys og slikt. Det blir plassert en rekke solcellepaneler i de fattige strøkene,
dette gjør det mulig for beboere å oppbevare mat kjølig, få lys og en rekke andre goder som
kommer med så lenge man har elektrisitet.

Grønn teknologi for en bærekraftig utvikling

Av: Ayesha, Vilhelm, Julie og Iver
Vi mener grønn teknologi er det første skrittet for en ny og bærekraftig verden. «Uten
forandringer nå kan verdens energiforbruk bli doblet innen 2030.» (Davies, 2016). Det
handler om å ta handlinger nå, og med riktig vedlikehold kan grønn energi vare tiår. I tillegg
mener vi at grønn teknologi vil bidra med å bygge nye muligheter, og åpne for en helt ny og
grønn verden for meneskeheten. Eksempler på noen av konsekvensene som følge av
klimaendringer er blant annet; forurenset og skitten luft, sur nedbør, økt temperatur, og
mer ekstrem vær.

Vi har valgt å fokusere på solenergi fordi “solenergi er et godt alternativ for å erstatte fossilt
brensel som en stor energikilde” (Gogreenn, i.d). Solenergien utfører nye muligheter fordi
energien i seg selv er gratis, sola skinner alltid slik at tilførselen av energien alltid vil være til
stede, solenergi er tilgjengelig overalt og medfører ikke forurensing, og til slutt fordi det er
enkelt å vedlikeholde konstruksjonene, som altså er solcellepaneler. I følge Forskning.no er
riktignok slik at jorda får mer energi av å ta opp sollys i én time, enn jordas samlede
energiforbruk på ett år (Totland, 2007). Men for at dette skal være mulig må
solcellepanelene effektiviseres. Dette skjer gjennom nanoteknologi, som gjør det mulig å
bygge nye materialer atom for atom slik at de får nye egenskaper (NTNU, i.d). Dette vil
forbedre solcellepanelene slik at de nye skal ta opp mye mer av sollyset og i tillegg lagre det
slik at man får muligheten til å omdanne lyset til energi. De nye solcellepanelene kalles
“Photovoltaisk cells”, som altså er noe som produserer volt når det mottar lys, som er
grunnen til at det blir praktisk mulig å omdanne lyset til elektrisitet som vi kan utnytte
(Seeker, 2016). I tillegg vil det bli mulig i fremtiden å ta i bruk solceller i vinduer fordi det
skal utvikles paneler som er 70% gjennomsiktige, slik at husstander skal få energien sin fra
sollyset (UnderstandingNano.com, i.d).

Kilder:
NTNU. (i.d). “Hva er nanoteknologi?”. https://www.ntnu.no/nano/nanoteknologi
Seeker. (27. 06.2016). “Can Nanotechnology Turn Windows Into Solar Panels?”.
https://www.youtube.com/watch?v=4jLc2G4jdEg
Totland, K. (9.12.2007). “Nanoteknologi- Fremtidens verktøy”.
https://forskning.no/alternativ-energi-energi-nanoteknologi/2008/02/nanoteknologi-
fremtidens-verktoy
UnderstandingNano.com. (i.d). “Nanotechnology in nanocells”.
http://www.understandingnano.com/solarcells.html.
http://www.go-green.ae/greenstory_view.php?storyid=1044

Til seinab
Du sier produksjonen av solcellepanel kommer til å ta lengre tid enn nødvendig? Hva er
nødvendig? Her legger jeg kun merke til at du estimerer både at solcellepanel er vanskelige
og tidskrevende å montere og til hvilken grad kloden vår tåler denne ventetiden. Jeg ser
også at du kommenterer effektiviteten av solcellepanel, og jeg antar du vurderer det opp
mot areal? Her er det viktig å gi kilde på den informasjonen du benytter deg av og ikke kun
komme med egne antagelser.
For det første så tar faktisk ikke solcellepanel veldig lang tid å montere. Sempersolaris gir en
ramme mellom en og tre måneder for installasjon av solcelle panel (Sempersolaris, 2018).
og som Ayesha skriver er det andre selskaper som baserer seg på enda mindre tidsperioder.
Det at du sier solvarme ikke er konsentrert nok for energi-subsidiering til en hel by er også
feil. Jorda opptar nok energi i form av varme fra solen til å kunne forsyne hele
verdensbefolkningens energibehov for et år på kun en time (Christian H. Haraldsen Frank
Lynum 2007). den samme artikkelen skriver at ved å utbre kun 5% av saharaørkenen med
solcellepanel ville vi i 2007 kunne erstatte all petroleumsindustri med fornybar solenergi.
Merk deg at dette eventuelt ville vært landareal som nå er ubeboelig og som ikke brukes til
landbruk.
Du sier lagring av solenergi er «dyrt og komplisert». Det at der er «komplisert» er så og si
irrelevant fordi nesten all ny avansert teknologi vil virke komplisert for et utrent øye. Det er
likevel ikke helt feil at det er dyrt med lagring av energi men det er nødvendig enten det er
solenergi eller petroleums energi. Det antas at det i 2020 skal bli billigere å drive fornybar
energi enn fossilt brennstoff (England R 2018), noe som vil drive private organisasjoner mot
bærekraftig energiproduksjon og utnyttelse. Dette er fordi de både får støtte fra
myndigheter og fordi det er lettere å markedsføre med grønnhet.
Til slutt antyder du at vi kan bytte ut solenergi (eller satsing på solenergi) med personlige
hverdagsendringer. Dette er ikke tilfelle. Kildesortering er en handling med ubetydelig
miljøeffekt (TU 2015) og nordmenn slutter ikke å fly til tross for at vi vet hvilken betydning
det har for miljøet (Dæhlen, M 2018). dette er grunner for at jeg setter min tillit ved grønn
teknologi. Jeg tror at vår beste sjanse på å redde denne kloden er gjennom effektiviserende,
automatiserende, og klimanøytraliserende teknologi. Dette vil være for eksempel syntetiske
kjøttprodukter, elektriske transportmidler og fornybar energi (vind, vann, sol & jordvarme
etc.). Vi trenger midler til å føre oss frem i tid, ikke tilbake.
Kilder:
https://www.sempersolaris.com/how-long-to-install-solar-panels-for-your-home/
https://www.aftenposten.no/norge/i/1ORgQ/Solen-gir-oss-all-energi-vi-trenger?spid_rel=2
https://www.engadget.com/2018/01/23/renewable-energy-may-be-cheaper-than-fossil-
fuels-by-2020/
https://www.engadget.com/2018/01/23/renewable-energy-may-be-cheaper-than-fossil-
fuels-by-2020/
https://forskning.no/luftfart-transport/nordmenn-vil-ikke-slutte-a-fly-selv-om-vi-vet-det-
skader-miljoet/1190622

Kjøtt
Ja, kjøttforbruket står for store mengder av verdens klimautslipp, men ifølge FN er ikke
norske forbrukere interessert i å gjøre noe med sitt eget forbruk. Dette er ikke bare
kjøttforbruk, men i stor grad alle typer forbruk. Plastforbruk, klesforbruk, co2forbruk. Ifølge
dagsavisa, rb.no, så MÅ hver og en endre levestil drastisk, og det har jeg ikke troen på at
kommer til å skje, i hvert fall ikke med det første. Som dere skrev så skyver mange ansvaret
over til myndighetene, og Forskning.no sier at nemlig myndighetene har hovedansvaret for
klima- og miljøproblemene. Både folk flest og forskning er enige i at det er myndighetene
som virkelig burde og kan gjøre endringer, og ikke enkeltmenneske.
Enkeltmennesker kan selvfølgelig være med på å bidra, men de vil nok ikke redde verden.
Enkeltmennesker kan påvirke politikerne til å gjøre endringer. Hvis vi for eksempel skal kutte
ut forbruket av kjøtt, mener jeg det er større sjanse at det skjer hvis politikerne setter krav
til det eller krever forbud mot så stor produksjon av kjøtt, enn å stole på at enkeltmenneske
kutter det ut av egen vilje.
kilder:
https://www.rb.no/nyheter/miljo/klima/forsker-advarer-hver-og-en-ma-endre-livsstil-
drastisk/s/5-43-361672 NTB (22. september 2016)
https://forskning.no/2015/06/forbrukerne-mener-andre-skal-redde-miljoet Jakobsen, S, E.
(11. Juni 2015)

jeg er enig i at det å redusere kjøttforbruket ikke er lett. folk er vandt til å spise kjøtt og som
du sier er det få nordmen som er interessert i å kutte ned på kjøtt. jeg sier ikke at dette er
den enste løsningen men det er en av de bedre. når det kommer til for eksempel teknologi
er det fult mulig å forsette med å utforske teknologi for å forbedre miljøet mens vi jobber
for å kutte ned på kjøtt. fordi teknologi er en prosess som tar lang tid og som er vanskelig å
gjemmomfløre må vi gjøre noe i mellomtiden og satse på andre løsninger i tillegg.

Personlig endring¨
Vi valgte oppgaven personlig endring fordi vi ville være med på å gjøre en forskjell , disse
endringene vi har valgt å gjøre er det mye snakk om i media. Dette er små endinger som er
enkle å gjennomføre og som utgjør en stor forskjell.
Kjøttindustrien er en viktig årsak til klimaendring. Kilder viser til at ku er noe av det mest
forurensende i verden og at de slipper ut metangass når de raper. Norske kuer gir ut 4,3
tonn CO2 på et år. Kjøttindustrien er en av hovedårsakene til at regnskog forsvinner, hvert 5
sekund forsvinner det regnskog tilsvarende størrelsen av en fotballbane.
Folk føler at de har lite personlig kontroll over klimaendringene, derfor legger mange
ansvaret over på myndighetene. Men ved å gjøre små personlige endringer som å kutte ned
på kjøtt reduserer vi klimautslippene drastisk.
Hvis alle nordmennene kutter kjøtt en dag i uka tilsvarer det å fjerne 200 000 biler fra
veiene. Hvis alle gjør en innsatts for å hjelpe miljøet og kutte ned på CO2 utslippet deres kan
vi sammen redde verden.

Teknologi
Personlig endring er ikke løsningen på våre klimaendringer av flere grunner. Det er vanskelig
å få folk til å endre innarbeidede vaner. Særlig når de ikke har noe personlig å tjene på det.
Det at vi i Norge skal spise kjøtt en gang mindre i uka vil globalt sett ha liten effekt, med
tanke på at Norges gårder og kjøttindustri har noen av de laveste utslippene i hele verden
(Dagbladet, 2018). For å støtte mitt argument forteller Laila Aass, forsker ved Norges miljø-
og biovitenskapelige universitet at moderat inntak av norsk storfekjøtt vil gi ubetydelig
global klimabelastning fra hver enkelt (Dagbladet, 2018). For å oppsummere er tanken god,
men effekten liten.
Riktignok er metanutslipp fortsatt et problem. Det er ikke bare kjøttproduksjonen som
vekker oppsikt angående metanutslipp men også andre industrier. Dagens olje og
gassindustri har i det siste opplevd mye snakk for ukjente mengder med metanutslipp
gjennom lekkasjer (The New York Times, 2018). Det er vanskelig å komme fram til en direkte
løsning på problemet når vi har kun estimater om effekten og mengden av metan i
atmosfæren. Vi trenger nye verktøy som kan gi oss mer kunnskap angående metanutslipp.
Ny teknologi som har vist stort potensial er «MethaneSAT». Satellittens formål er å
redegjøre all menneskeskapt metanutslipp på jorda 24 timer i døgnet. Dette vil gi oss en
større forståelse over hvor mye som slippes ut og effekten av det. Satellitten skal mate
analyser og data til firmaer, stater og andre organisasjoner som skal hjelpe til å forme
strategier for å kutte ned metanutslippet. I følge presidenten av Enviromental Defense
Fund, Fred Krupp er kutting av metanutslipp fra den globale olje og gass- industrien den
enkleste og raskeste metoden for å sette bremser på klimaendringene akkurat nå (EDF.org,
2018).
Kilder:
https://www.dagbladet.no/kultur/norsk-kjott-gir-lave-utslipp/70127514
https://www.nytimes.com/2018/06/21/climate/methane-leaks.html
https://www.edf.org/media/edf-announces-satellite-mission-locate-and-measure-methane-
emissions
https://en.wikipedia.org/wiki/Fred_Krupp

Personlig endring

Prøver du å si at siden det finnes større og mer omfattende endringer,

skal det hindre oss fra å gjøre de små endringene vi kan?
Ved å tenke sånn kommer vi ingen vei. Global oppvarming er et problem
som krever en løsning nå. Vi har ikke tid til å sitte stille mens vi venter på
at forskere skal utvikle grønn teknologi. Personlig endring som å kutte
ned på kjøttforbruket, spesielt storfe, er positivt for både helsa og miljøet.
En slik endring har alle mulighet til å gjennomføre så lenge vi må. Forsker
Torvald Tangeland sa til NTB at “hver og en må endre livsstil drastisk. Det
vil gå utover den personlige friheten, vi ikke kan kjøre eller spise så mye
vi vil, hva vi vil, når vi vil" (Side3, 2016).
Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 53,3 kg kjøtt i året, og
gjennomsnittlig 41,1 kg rødt kjøtt i året altså 113 gram om dagen
(animalia, 2017). Å kutte 100 g storfekjøtt innebærer CO2-kutt på 48
kg/person/år som tilsvarer utslippene til 291 km med bil (dagbladet,
2016). Når flere gjør dette blir tallene større. Altså ved å kutte ut kjøtt,
eller i det minste ha en vegetariansk dag i uka, kan man spare jorda fra
store utslipp, hvis flere gjør disse livsstilsendringene.
Selv om man kutter ut kjøttet finnes det andre proteinkilder som for
eksempel bønner og nøtter. Disse produktene er mer vennlig for jorda.
Vi har ikke tid til å vente på en teknologisk løsning vi ikke vet når
kommer. I mellomtiden kan vi i det minste gjøre det vi kan for å stoppe
den globale oppvarmingen.

Kilder:
• Animala. (2017). “Kjøttforbruk”. Hentet fra
https://www.animalia.no/no/samfunn/kjott-og-helse/sa-mye-kjott-spiser-
vi/
• Nakkim, K. (2016). “Takket være NRK vet du nå hvor mye CO2 du
kutter når du dropper kjøtt en gang i uka”. Hentet fra dagbladet:
https://www.dagbladet.no/kultur/takket-vaere-nrk-vet-du-na-hvor-mye-
co2-du-kutter-nar-du-dropper-kjott-en-gang-i-uka/62763116
• Side3. (2016). “Forsker: – Hver og en må endre livsstil drastisk”. Hentet
fra:
https://www.side3.no/forsker--hver-og-en-ma-endre-livsstil-drastisk-
4380946