Side 1 av 7

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE
UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM
INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK

LØSNINGSFORSLAG
EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1
Lørdag 21. mai 2011
Tid: kl. 09:00 - 13:00

OPPGAVE 1 (30%)

a) Termodynamikkens 2. lov (eller hovedsetning) for et åpent, strømmende system i det mest
generelle tilfellet er gitt som:

dScv Q j
dt
 T j
  m  s
i
i i   m
e
e  se   cv
j

Betydningen av de ulike leddene er som følger:

dS cv
Endringen pr. tid av kontrollvolumets (totale) entropi (kJ/s,K).
dt

Q j
Entropioverføring (kJ/s,K) knyttet til varmeoverføring (pr. tid) mellom
Tj
kontrollvolum og omgivelser hvor overflatetemperaturen der
varmeoverføringen skjer er Tj.

m i , m e Strømningsmengder inn (i) og ut (e) av kontrollvolumet (kg/s).

si , se Spesifikk entropi for strømmer inn og ut av kontrollvolumet (kJ/kg,K).

 cv Entropiproduksjonen (kJ/s,K) knyttet til irreversibiliteter (tap) i

kontrollvolumet.

b) Termodynamikkens 1. lov (energibalanse) for et lukket system når endring i kinetisk og

potensiell energi neglisjeres kan formuleres som følger:

dU   Q   W

Erstatter leddene med varme og arbeid ved hjelp av definisjonslikning for entropiendring,
samt likningen for termodynamisk arbeid:

Q 
dS    og  Wint.  pdV  dU  TdS  pdV (I)
 T int.
rev.
rev.

Definisjonen av entalpi gir: H  U  pV  dH  dU  pdV  Vdp (II)

Eksamen i emne TEP 4120 Termodynamikk 1

 Side 2 av 7

Summerer likningene (I) og (II) og får: dH  TdS  Vdp

Løser med hensyn på TdS leddet og dividerer med masse for å få spesifikk form:

TdS  dH  Vdp  Tds  dh  vdp Dette er den såkalte 2. TdS likning

c) Spørsmålene om eksergi kan besvares som følger:

i) “Eksergi er den maksimale mengden arbeid som kan produseres når et system bringes
til en tilstand i likevekt med sine omgivelser og at dette skjer utelukkende gjennom
reversible prosesser mellom systemet og de samme omgivelser”

ii) Termomekanisk eksergi er eksergien til et system når vi ser bort fra kjemisk og
mekanisk eksergi. Termomekanisk eksergi omfatter de to komponentene temperatur-
basert og trykk-basert eksergi, slik at svaret på oppgaven er trykk og temperatur.

iii) Analogien her er sykliske prosesser som produserer kraft fra varme ved å ha interaksjon
med 2 termiske reservoarer, ett ved høy temperatur (TH) og ett ved lav temperatur (TH):

I forhold til definisjonen av eksergi får vi en analogi dersom vi betrakter vårt system
som det varme reservoaret (med temperatur TH  T ) og omgivelsene som det kalde
reservoaret (med temperatur TC  T0 ). Det maksimale arbeidet (ref. definisjonen av
eksergi) oppnås når den sykliske prosessen er en Carnot-prosess, og for denne
idealiserte prosessen gjelder:

Wcycle QH  QC TH  TC T
 C    1 C
QH QH TH TH

 T 
Arbeidet for en Carnot-syklus blir derfor: Wcycle  QH  1  C 
 TH 

Ved å benytte denne analogien vil det maksimale arbeidet (og derfor eksergi-innholdet i
en mengde termisk energi – varme Q) som kan produseres når et system ved konstant
temperatur T har interaksjon til likevekt med omgivelsene med temperatur T0 være:

 T  T 
Ex  Q   1  0  for T  T0 eller Ex  Q   0  1 for T  T0 (ble ikke spurt om)
 T  T 

Eksamen i emne TEP 4120 Termodynamikk 1

 Side 3 av 7

d) I termodynamikken opereres det med flere virkningsgrader (termisk, energi, eksergi),

men den termodynamiske virkningsgraden benyttes for å måle et systems virkelige
(reelle) oppførsel opp mot oppførselen til et ideelt system. Dette siste er et system uten
termodynamiske tap i form av irreversibiliteter. Beklageligvis må ulike definisjoner
benyttes for kraftkrevende og kraftforbrukende prosesser:

minimum forbruk av arbeid

i) Kraftkrevende prosesser: TD 
virkelig (reelt) forbruk

Virkelig (reell) produksjon av arbeid

ii) Kraftproduserende prosesser: TD 
Maksimal produksjon av arbeid

iii) Eksempel: Dampturbin med ekspansjon fra tilstand (1) til (2), og hvor tilstand (2s)
beskriver en idealisert tilstand som oppnås ved isentropisk ekspansjon fra (1):

h1  h2
TD  is 
h1  h2s

OPPGAVE 2 (30%)

Oppgaven skiller seg fra ”standardsituasjonen”, da trykket i tilstand 1 ikke er kjent. Det er
likevel med denne som med mange andre oppgaver i termodynamikken et spørsmål om å
kombinere 1. lov (energibalanse) og 2. lov (entropibalanse). Videre er det oppgitt at arbeids-
mediet (luften) oppfører seg som ideell gass, samt at en del forenklende antakelser er gitt i
oppgaveteksten. Til slutt er det ”hintet” om at den tabellerte entropifunksjonen s 0 (T ) skal
benyttes. Antakelsen om ideell gass innebærer at entalpi kun er funksjon av temperatur, og
dette er en av nøklene til å løse oppgaven. Den andre er at trykket inngår i entropiendringen,
og dette gjør at det er mulig å regne seg tilbake til trykket i utgangstilstanden inn på turbinen.

a) Figuren nedenfor viser hvordan ekspansjonen i gassturbinen kan skje for en idealisert
(isentropisk) prosess (12s) og en reell prosess (12).

p1

h1  h2
1      h1  h2s   h1  h2
h1  h2s
p2
h2  1     h1
 h2s 

2
2s

Fra Tabell A-22 finnes entalpiverdiene som funksjon av temperatur:

h1  h(1600 K)  1757.57 kJ/kg

h2  h(830 K)  0.5   843.98  866.08   855.03 kJ/kg

Eksamen i emne TEP 4120 Termodynamikk 1

 Side 4 av 7

Innsatt i likningen over gir dette:

855.03  (1  0.85) 1757.57

h2s   695.76 kJ/kg
0.85

Interpolasjon i Tabell A-22 gir da:

695.76  691.82
T2s  680   (690  680)  680  0.3682 10  683.7 K
702.52  691.82

Trykket i tilstand 1 kan nå finnes fra trykket i tilstand 2s (trykket i tilstand 2s er selvsagt
likt trykket i tilstand 2 (som er oppgitt i oppgaveteksten). Benytter 2. TdS likning
sammen med at tilstandene 1 og 2s har samme entropiverdi:

dh v cp (T ) dp
ds   dp  dT  R
T T T p
T2s
cp (T ) p2s
s  s2s  s1  0  
T1
T
dT R ln
p1
p2s
0  s 0 (T2s )  s 0 (T1 )  R ln
p1
p2s exp  s (T2s ) / R  pr,2s
0

 
p1 exp  s 0 (T1 ) / R  pr ,1

De ”relative trykkene”, pr , er kun funksjon av temperaturen og finnes fra Tabell A-22

(merk at vi kan gjenbruke faktoren fra interpoleringen for å finne T2s ):

T1  1600 K  s10  3.52364 kJ/kgK , pr,1  791.2

T2s  683.7 K  Må interpolere:
s2s0  2.54175  0.3682  (2.55731  2.54175)  2.5475 kJ/kgK
pr,2s  25.85  0.3682  (27.29  25.85)  26.38

Finner nå trykket inn på gassturbinen:

pr,1 791.2
p1  p2s   100 kPa   2999.2 kPa  29.99 bar
pr,2s 26.38

b) Entropiproduksjonen i gassturbinen finnes fra termodynamikkens 2. lov:

dScv Q j
   m  ( s1  s2 )   cv
dt j Tj

Med stasjonære forhold og adiabatisk drift av turbinen er akkumuleringsleddet og

varmeoverføringsleddet lik null, slik at entropibalansen greit kan løses med hensyn på
spesifikk entropiproduksjon:

Eksamen i emne TEP 4120 Termodynamikk 1

 Side 5 av 7

 cv p2
 s2  s1  s 0 (T2 )  s 0 (T1 )  R  ln
m p1
T2  830 K  s 0 (T2 )  0.5  (2.74504  2.77170)  2.7584 kJ/kgK
 cv 8.314 1
 2.7584  3.52364   ln
m 28.97 29.99
 cv
 2.7584  3.52364  0.9760  0.21 kJ/kgK
m

c) Det spesifikke arbeidet finnes fra entalpiverdiene inn og ut av gassturbinen:

W
 (h1  h2 )  1757.57  855.03  902.54 kJ/kg
m

OPPGAVE 3 (40%)

Den kanskje viktigste observasjonen i forbindelse med denne oppgaven er å forstå at for Otto
prosess så dreier det seg om et lukket system.

a) Otto-prosessen er skissert i et pv og Ts diagram i figuren nedenfor.

Qin Wout

Qout
Win

b) Med Air-Standard analyse for en Otto prosess menes følgende antakelser:

 Arbeidsmediet er luft og oppfører seg som ideell gass.

 Forbrenningsprosessen er erstattet av en varmetilførsel.
 Ingen innsuging eller utblåsing av brensel og eksos.
 Alle delprosessene er internt reversible. Ettersom kompresjons- og ekspansjonstrinnene
også er adiabatiske, blir disse trinnene isentropiske.

c) Ettersom trinn 1-2 øker trykket (og dermed temperaturen), samt at trinn 2-3 tilfører varme
ved konstant volum (altså øker også her både trykk og temperatur), vil både høyeste trykk og
høyeste temperatur være i tilstand 3.

Regner oss gjennom syklusen ved å starte med tilstand 1 hvor trykk og temperatur er kjent.

Eksamen i emne TEP 4120 Termodynamikk 1

 Side 6 av 7
Tilstand 1: T1  17C  290 K , p1  100 kPa =1 bar . Med luft som ideell gass kan Tabell
A-22 benyttes (for ideell gass er indre energi kun en temperaturfunksjon).
Merk at vi har et lukket system, derfor benyttes indre energi og ikke entalpi.

Finner ved avlesing i Tabell A-22: u1  206.91 kJ/kg , vr1  676.1

Tilstand 2: Benytter kompresjonsforholdet (8) til å finne ”relativt volum” i tilstand 2.

Denne kan benyttes ettersom prosessen 1 – 2 er isentropisk kompresjon:

vr2 v2 1 vr1 676.1

   vr2    84.51
vr1 v1 r r 8

Finner nå ved lineær interpolasjon i Tabell A-22 følgende verdier:

 84.51  85.34 
T2  650      660  650   650  0.24058 10  652.4 K
 81.89  85.34 
u2  473.25  0.24058   481.01  473.25   475.12 kJ/kg

Tilstand 3: I prosess 2-3 tilføres varme ved konstant volum, og 1. lov for lukket system gir:

Q
 U  m  u  Q  W  u  u3  u2  0
m
Q
u3  u2   475.12  800  1275.12 kJ/kg
m

Finner nå ved lineær interpolasjon i Tabell A-22 følgende verdier:

 1275.12  1260.99 
T3  1560     1580  1560 
 1279.65  1260.99 
 1560  0.757235  20  1575.1 K
vr3  6.301  0.757235  (6.046  6.301)  6.108

Trykkene finnes ved å benytte ideell gass tilstandslikning:

p2 v2 p1v1 T   v 
  p2  p1   2    1 
T2 T1  T1   v2 
 652.4 
p2  100 kPa     8  1799.7 kPa  18.0 bar
 290 

Deretter finnes det høyeste trykket i syklusen (tilstand 3):

p3v3 p2 v2 T  v 
  p3  p2   3    2 
T3 T2  T2   v3 
 1575.1 
p3  1799.7 kPa    1  4345.2 kPa  43.45 bar
 652.4 

Eksamen i emne TEP 4120 Termodynamikk 1

 Side 7 av 7

Tilstand 4: For å besvare spørsmål om netto produsert arbeid og termisk virkningsgrad må

vi også finne indre energi i tilstand 4. Nok en gang løses dette ved å benytte
”relativt volum” ettersom ekspansjonen 3  4 er isentropisk:

vr4 v4
 r  vr4  vr3  r  6.108  8  48.864
vr3 v3

Finner nå ved lineær interpolasjon i Tabell A-22 følgende verdier:

 48.864  49.86 
T4  790      800  790   790  0.55955110  795.6 K
 48.08  49.86 
u4  584.21  0.559551  592.30  584.21  588.74 kJ/kg

d) Varmetilførsel i trinn 2  3 er oppgitt i oppgaveteksten (og allerede benyttet til å finne indre
energi i tilstand 3) til 800 kJ/kg. Å beregne arbeid for lukkede systemer som en forenklet
Otto-prosess (sylinder/stempel arrangement) innebærer integrasjon av pdv . Dette krever at
man kjenner hvordan trykket endrer seg med volumet. Denne informasjonen er ikke
tilgjengelig i denne oppgaven, derfor må arbeidet finnes ved å se på varmetilførsel og
varmefjerning. Termodynamikkens 1. lov for lukkede systemer som gjennomgår en syklisk
prosess er som følger:

U cycle  Qcycle  Wcycle  0  Wcycle  Qcycle

Ettersom trinnene 1  2 og 3  4 er isentropiske, altså reversible og adiabatiske, vil netto

arbeid og netto varme i syklusen kunne beregnes som følger: Wnet  Qnet  Q23  Q41

På spesifikk basis får vi dermed:

 Wnet   Q23   Q41 

     800   u4  u1 
 m   m   m 
 Wnet 
   800   588.74  206.91  418.17 kJ/kg
 m 

Bakgrunnen for den enkle sammenhengen mellom varmen som frigjøres i trinn 4  1 og
endring i indre energi er at arbeidsleddet faller bort på grunn av konstant volum.

Termisk virkningsgrad kan nå beregnes (merk at denne måler netto arbeid produsert mot
tilført energi i form av varme):

 Wnet  418.17
     0.5227  52.3%
 Qin  800

Skien, 16.05.2011
Truls Gundersen (s)

Eksamen i emne TEP 4120 Termodynamikk 1